Innst. S. nr. 30 (1999-2000)

Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant om økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte Dokument nr. 8:74 (1998-1999)

Til Stortinget 2. I år 2000 økes byggingen av allmennyttige utleieboli- ger med 3 000 enheter med en tilskuddssats på 50 pst.

SAM MENDRAG Denne satsingen følges opp i en periode på 5 år." Stadig flere unge og folk med vanlige inntekter tvin- ges inn i en situasjon der de verken har råd til å leie eller eie, eller tvinges til å stifte gjeld langt utover det KOMITEENS MERKNADER forsvarlige for å skaffe seg bolig. Dette gjør at myndig- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- hetene må gripe inn med aktive virkemidler som kan partiet, , Berit bedre situasjonen raskt, og hindre at stadig flere kom- Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, mer i gjeldskrise eller blir uten bolig. , og Hill- Bolig er et grunnleggende gode som ingen i Norge kan klare seg uten. Markedet vil ikke alene skaffe boli- Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, ger til folk med dårlig råd. Myndighetene må ta et langt , og Kenneth større ansvar enn det de gjør i dag for å sikre at alle, Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, uavhengig av inntekt, kan ha en bolig. Derfor må det Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar bygges langt flere billige utleieboliger, og muligheten Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, til å få lån til en nøktern bolig gjennom Husbanken må Børge Brende, Per-Kristian Foss og økes kraftig. I tillegg må staten legge ut rimelige eller Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jør- gratis boligtomter til bygging av rimelige utleieboliger gen Holte, fra Sosialistisk Venstre parti, og studentboliger. Uten en slik satsing vil forskjellene Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje mellom folk øke dramatisk og en stor utrygghet vil Johansen, og fra Tverrpolitisk Folke- komme inn i mange hjem, v a l g te , St e in a r Ba s te se n, viser til følgende svar Å bygge boliger tar tid, derfor er det viktig at dette fra finansminister 4. november 1999, arbeidet kan komme i gang så raskt som overhodet på spørsmål fra saksordfører Trond Giske 25. oktober mulig. 1999: Stortinget har i forbindelse med budsjettene vedtatt så knappe lånerammer for Husbanken, at den har opp- "Dokument nr. 8:74 (1998-99) Forslag fra Karin levd et stort press på lånerammene de siste årene. Den Andersen om økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte høye og forserte satsingen på omsorgsboliger som Jeg viser til brev fra Stortingets finanskomite datert kommunene får låne penger til har ført til at Husban- 25. oktober 1999 med vedlagt dokument nr. 8:74 ken ved utløpet av første halvår i år hadde brukt opp (1998-99) Forslag fra Karin Andersen om økte bevilg- nesten hele låneramma. Husbanken må settes i stand til ninger til boliger for unge og vanskeligstilte, til utta- å finansiere langt flere boliger enn i dag. Dette er ikke lelse. Finansdepartementet viser til følgende svar fra Kom- driftsmidler, men utlånsmidler som staten vil få gevinst munal- og regionaldepartementet: av. "Første punkt i representanten Karin Andersens Det er i dokumentet redegjort nærmere for bakgrun- forslag er også foreslått av Regjeringen i statsbud- nen for forslaget nedenfor: sjettet for 2000. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kom- munal- og regionaldepartementet framgår det at "1. For år 2000 økes Husbankens låneramme med 2 mrd. Regjeringen følger opp inneværende års satsing også neste år. Husbanken fikk en milliard kroner ekstra i kroner. utlånsmidler i 1999. For 2000 er det foreslått en 2 Innst. S. nr. 30 - 1999-2000

økning med ytterligere to milliarder kroner, slik at Utjamningsmeldinga ligger til behandling i stor- Husbankens utlånsramme nå er 11 milliarder kroner. tingskomiteen. Regjeringen har presentert en bred Vi har en stor og god boligmasse i landet, svært drøfting av bostøttens rolle i meldinga og pekt på mange bor bra og klarer seg godt i sitt boforhold. sider ved bostøtten som bør vurderes næ rmere med Men det er grupper som har problemer på boligmar- tanke på å gi den en bredere plass i den sosiale bolig- kedet, fordi de har svak økonomi, sosiale problemer politikken. Dette følger vi opp, og vi ser fram til eller har spesielle behov. Regjeringen deler det enga- stortingsbehandlingen. Bostøtte er et presist virke- sjement som Karin Andersen legger for dagen når middel i boligpolitikken som kan gjøre det mulig for det gjelder å stimulere til boligbygging og spesielt grupper med lav inntekt å skaffe seg og bo videre i en øke boligtilbudet overfor vanskeligstilte grupper. Fra god bolig med nøktern standard. For grupper med R egjeringens side la vi vekt på følgende da Kommu- usikker inntekt kan bostøtten gi en botrygghet som er nal- og regionaldepartementet la fram stortingsmel- nødvendig for å etablere seg. ding nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge I Kommunal- og regionaldepartementets budsjett- og vanskeligstilte. proposisjon understreker vi for øvrig at Regjeringen Det er de vanskeligstilte grupper som det offentlige vil følge utviklingen når det gjelder markedet for skal ta et tydelig ansvar for. Staten skal her stille opp utleieboliger nøye. Regjeringen vil vurdere bevilg- gjennom Husbanken med tilskudd og bostøtte, men ningen til boligtilskudd og tilsagnsrammen på nytt i også når det gjelder de vanskeligstilte må støtten forbindelse med revidert budsjett 2000. målrettes. I praksis er det særlig kommunene som har Det er imidlertid grunn til å tenke seg litt om med nærkontakt med og best kjennskap til de behovene hensyn til om vi ensidig skal satse på bygging av som de vanskeligstilte gruppene har. Derfor utfordret offentlige utleieboliger. Går vi ut over vårt eget lands Regjeringen kommunene til å utarbeide lokale hand- grenser finner vi at det er store variasjoner i måten lingsplaner for boligetablering for vanskeligstilte. boligmarkedet er organisert på. Det er ulike tradisjo- Dette sluttet Stortinget seg til da meldingen ble ner, disposisjonsformer og eierstrukturer. Erfarin- behandlet. Dette arbeidet er nå satt i gang i flere gene med en stor offentlig utleiesektor er dessuten kommuner. Husbanken har engasjert seg for å støtte svært blandet. Flere land som tidligere har satset opp om kommunenes arbeid med disse handlingspla- tungt på offentlige eller allmennyttige utleieboliger, nene. har i dag store problemer i forvaltningen av denne Et annet viktig forhold er at vi også av hensyn til sektoren. I enkelte land har tung offentlig satsing på de vanskeligstilte må holde oppe et rimelig høyt nivå utleie ført til betydelige problemer knyttet til segre- på boligbyggingen. En rekke kommuner har god gasjon. Vi må i vårt land finne de egnede former både boligdekning, men i visse pressområder er det bety- delige problemer. Særlig i -området ser vi at en for utleieboliger og andre disposisjonsformer. kombinasjon av befolkningstilvekst og lav boligbyg- Kommunal- og regionalministeren arbeider som ging, har presset prisene oppover. Dette er en situa- kjent med oppnevningen av et offentlig utvalg som sjon som bekymrer. Hvis kommunene ikke sikrer en skal utrede boligsituasjon og boligpolitikk - slik vanlig boligbygging av tilstrekkelig omfang, vil vi få Stortinget har bedt om. Det vil bli et viktig arbeid. en prisutvikling som særlig de gruppene som har Utvalget vil gjennomføre en bred analyse av dagens svak økonomi vil merke. Det er et klart kommunalt situasjon og de historiske prosessene som har ført ansvar å legge til rette for boligbygging gjennom å fram til denne. Utvalget skal også trekke opp ulike planlegge lokaliseringen av nye boliger, regulere perspektiver for framtidig utvikling på boligmarke- tomter, tilrettelegge infrastruktur og samarbeide med det. Sentralt for utvalgets arbeid vil være å gå gjen- utbyggere om framdriften. Gjør ikke kommunene nom sammenhengen mellom mål og virkemidler i denne jobben, blir også en sosial boligpolitikk en den eksisterende politikken. Tiltak som skal rettes svært tung oppgave. Kommunene kan eie, leie eller mot husholdninger som har problemer med å skaffe formidle boliger til de vanskelig stilte på boligmar- seg bolig på egen hånd vil spesielt behandles." kedet - men da må boligtilbudet være tilstrekkelig. Jeg vil også vise til avtalen mellom regjeringsparti- Derfor er også Regjeringens satsing på økning i byg- ene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for år 2000 ging av nøkterne boliger gjennom Husbanken et vik- der bevilgningene til bygging av utleieboliger er økt tig grep. med 50 mill. kroner. Regjeringen vil videre vurdere å Husbanken hjelper kommunene med lån til etable- endre retningslinjene for tildeling av tilskudd til byg- ring for unge i boligmarkedet. De som har lav ging av utleieboliger slik at det i for eksempel Oslo kan kredittverdighet i en ordinær bank skal kunne få eta- gis 30 pst. innenfor retningsgivende maksimale bygge- bleringslån gjennom kommunen. Høyere husbank- kostnader opp til 1 million kroner. rammer gir derfor økte muligheter til å hjelpe folk til I avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar- å etablere seg på boligmarkedet. Etableringslån kan tiet er også bevilgningene til bygging av studentboliger - i enkelte tilfeller være nok hjelp til at nyutdannede, økt med 60 mill. kroner, og tilsvarende beløp varsles lærere eller sykepleiere som Karin Andersen viser til som tilsagnsfullmakt. I regjeringens forslag til stats- - kan finansiere kjøp av en vanlig borettslagsbolig budsjett er det fra før foreslått vel 80 mill. kroner og eller annen eierbolig. Vi har registrert økt interesse samlede bevilgninger vil gi rom for bygging av for etableringslån fra kommunenes side, og det er studentboliger tilsvarende 1000 enheter." Regjeringen glad for. I Utjamningsmeldinga, Stortingsmelding nr. 50 (1998-99), har Regjeringen lagt stor vekt på utviklin- K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medlemmet fra gen av en sosial boligpolitikk. Vi har pekt på behovet Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merk- for mer målbevisst satsing for å hjelpe de bosteds- nader om boligspørsmål i Budsjett-innst. S. I (1999- løse, vi har forpliktet oss til et samarbeid særlig med 2000) avsnitt 3.26 (Innvandring, regional utvikling, storbykommunene om dette, og vi har for 2000 fore- bolig og arbeid) og 4.2 (Statsbankenes rammer) og slått en økning i boligtilskudd som skal sikre en særlig prioritering av prosjekter som hjelper de tilrår at forslaget i Dokument nr. 8:74 (1999-2000) bostedsløse. avvises. Innst. S. nr. 30 - 1999-2000 3

Komiteens medlem fra Sosialistisk eier boligen og hver krone du kan skrape sammen i all V e n s tr e p a r t i vil vise til merknader i Innst. S. nr. overskuelig framtid. 100 (1998-1999) og budsjettinnstillingen for 2000 fra D e t te m e d l e m viser til at det er regulerings- kommunalkomiteen. bestemmelsene av egnede tomter som må legge til rette Stadig flere unge og folk med vanlige inntekter tvin- for en blanding av mange typer boliger på ett areal slik ges inn i en situasjon der de verken har råd til å leie at segregering unngås. Utleieboliger i seg sjøl fører eller eie, eller tvinges til å stifte gjeld langt utover det ikke til segregering. forsvarlige for å skaffe seg bolig. Myndighetene må D e t te m e d l e m registrerer at det også kan væ re gripe inn med aktive virkemidler som kan bedre situa- behov for økt bostøtte til enkelte grupper. Økning i sjonen raskt, og hindre at stadig flere kommer i gjelds- bostøtte uten satsing på å etablere et tilstrekkelig antall krise eller blir uten bolig. allmennyttige boliger, vil kun føre til ytterligere pris- Etter at Regjeringen la fram St.meld. nr. 49 (1997- økninger i leiemarkedet og ingen varig løsning verken 1998) Om boliger for unge og vanskeligstilte og Stor- for samfunnet eller den enkelte. tinget behandlet denne, er situasjonen blitt stadig van- D e t te me dl e m viser til forslaget for 2000 om skeligere. økning i husbankramma og slutter seg til dette. Men D e tt e m e d le m vil vise til at alle andre nordiske fremdeles ligger lånerammen langt under nivået fra land har en langt sterkere satsing på boligpolitikk enn første del av 90-tallet. Store deler av denne økningen Norge, og bruker til dels flere ganger så mye både på vil også måtte gå til å finansiere bygging av omsorgs- tilskudd og bostøtte. Leiemarkedet i Norge er minimalt boliger. D e tte m e d l e m finner også grunn til å i forhold til andre europeiske land. Bare 24 pst. av minne om at dette er lånemidler staten får igjen med boligmassen er leieboliger og av disse er ca. 4 pst. sosi- rente, og at rammeøkningen ikke belaster budsjettet. ale utleieboliger; dvs. boliger som i en eller annen form Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbei- er subsidiert og tildelt etter kriterier. Gjennomsnittet i derpartiet har tatt et skritt i riktig retning med økt byg- EU var 18 pst. i 1996. (Kilde: Paul B alchin "Housing ging av studentboliger og en liten økning i tilskudds- Policy in Europe".) Vi mangler altså nesten en hel "bit" posten, men satsingen står ikke i forhold til de alvorlige av boligmassen i Norge, den biten som er viktigst for problemene mange mennesker nå har med å skaffe seg unge og de med dårlig råd. Med nok studentboliger og bolig eller til det faktum at boligbygging tar tid. mange flere billige utleieboliger slapp folk med dårlig Denne situasjonen må endres. Både stat og kom- råd å havne i bunnløs gjeld. Prisene ellers ville gå ned muner må stille til rådighet billige tomter og ta og folk ville ha et valg. ansvar for å kjøpe eller bygge rimelige boliger. Sosi- D e tt e me dl e m viser til svarbrevet fra Kommu- alistisk Venstreparti vil derfor under budsjettbehand- nal- og regionaldepartementet til finanskomiteen der lingen for 2000 fremme forslag om økte tilskudd departementet fastslår at det er helt nødvendig med et utover forlikets ramme med 750 mill. kroner. Dette høyt nivå på boligbyggingen for at presstendenser ikke gir rom for bygging eller kjøp av 3 000 utleieboliger skal presse prisene opp og med det presse svake grup- til halv pris. Dette medlem viser i denne forbindelse per ut av boligmarkedet. Det faktum at dette ikke har til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) avsnitt 3.2.6 og til skjedd i Norge de siste åra, må få som konsekvens en kommunalkomiteens etterfølgende behandling av forsert boligbygging. rammeområde 6 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999- Departementets og flertallets frykt for at en eta- 2000). blering av 3000 rimelige utleieboliger pr. år de nær- I tillegg vil det bli fremmet forslag om grunnlovs- meste åra skal føre til en for stor utleiesektor i Norge, festing av retten til bolig. må ha sin grunn i manglende kunnskap om forskjellen D e t t e m e d l e m f r e m m e r fø lgende fo rslag: på norsk leiemarked og andre lands leiemarked. Norge "Dokument nr. 8:74 (1999-2000) om forslag fra må bygge svært mange slike boliger i svært mange år, stortingsrepresentant Karin Andersen om økte bevilg- før vi når et nivå der vi kan sammenligne oss med andre land. Utleiesektoren i dag er for liten. Den må ninger til boliger for unge og vanskeligstilte - ved- økes og den allmennyttige delen av den må bygges ut legges protokollen." med offentlig medvirkning dersom boligene skal gjø- res tilgjengelige for de som trenger det mest. D e tt e m e d le m vil vise til at den norske politik- FORSLAG FRA MINDRETALL ken der alle skulle eie sin egen bolig har vært viktig og det gikk bra så lenge vi hadde regulerte priser, styrt Fo rsla g fra Sosia listisk Vens trepa rti: rente og billige lån. Kun noen, men altfor få, kommu- Dokument nr. 8:74 (1999-2000) – om forslag fra nale utleieboliger ble bygget - og mange av dem er nå stortingsrepresentant Karin Andersen om økte bevilg- solgt. Nå er den sosiale boligpolitikken nesten fjernet ninger til boliger for unge og vanskeligstilte - og markedet styrer. Samtidig øker forskjellene mellom vedlegges protokollen. folk. Nå er folk igjen prisgitt private utleiere og banken 4 Innst. S. nr. 30 - 1999-2000

KOMITEENS TILRÅDING K om i te e n viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:74 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen om økte bevilgninger til boli- ger for unge og vanskeligstilte - avvises.

Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 1999

Lars Gunnar Lie Trond Giske Siv Jensen leder ordfører sekretær