Radøy kommune
Planskildring Utgåve: 1 Dato: 20.12.2017 1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgivar: Radøy kommune Rapporttittel: Planskildring Utgåve/dato: 1/ 20.12.2017 Filnavn: Rapport.docx Oppdrag: 612172-00–Reguleringsplan reinseanlegg Manger kai Oppdragsleder: Karianne Eriksen Avdeling: Plan og analyse Fag Reguleringsplan Skrevet av: Rune F. Tuft Kvalitetskontroll: Karianne Eriksen Asplan Viak AS www.asplanviak.no
Radøy kommune Asplan Viak AS 2
FORORD
Asplan Viak har på oppdrag frå Radøy kommune utarbeidd forslag til detaljreguleringsplan for Reinseanlegg Mangersvåg kai, del av gnr. 44, bnr.14 og bnr. 23 m. fl. i Radøy kommune. Ingrid Didriksen har vert kontaktperson i Radøy kommune.
Karianne Eriksen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rune Fanastølen Tuft har vært medarbeidar med ansvar for plandokument. Plankart er utarbeidd av Morten Lexau.
Bergen, 20.12.2017
Karianne Eriksen Rune F. Tuft
Oppdragsleiar og kvalitetssikrar Ansvarleg planskildring
Radøy kommune Asplan Viak AS 3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Samandrag...... 5
2 Nøkkelopplysningar...... 6
3 Bakgrunn for planarbeidet ...... 7
3.1 Føremål med planen ...... 7
4 Planprosess og medverknad...... 8
5 Planstatus og rammevilkår ...... 9
5.1 Regionale planar ...... 9
5.2 Kommuneplanens arealdel...... 11
5.3 Kommunedelplan for Manger 2007-2019...... 12
5.4 Gjeldande reguleringsplan ...... 13
5.5 Statlege planretningslinjer/ rammer/ føringar ...... 14
5.6 EU sitt vassrammedirektiv...... 16
6 Planområdet, eksisterande forhold...... 17
6.1 Lokalitet og avgrensing ...... 17
6.2 Staden sin karakter ...... 18
6.3 Topografi, landskapstrekk ...... 19
6.4 Naturmangfald...... 21
6.5 Friluftsaktivitet og born og unge sine interesser...... 21
6.6 Kulturminneverdiar ...... 22
6.7 Veg og trafikk ...... 22
6.8 Privat og offentleg servicetilbod ...... 23
6.9 Universell tilgjenge ...... 24
6.10 Teknisk infrastruktur...... 24
6.11 Grunnforhold ...... 24
6.12 Støy...... 24
6.13 Næring...... 25
6.14 Risiko- og sårbarhet (eksisterande situasjon) ...... 25
7 Utredninger ihht. Forskrift om konsekvensutredninger...... 26
8 Skildring av planforslaget ...... 27
8.1 Innleiing...... 27
Radøy kommune Asplan Viak AS 4
8.2 Reguleringsføremål...... 27
8.3 Byggeføremål...... 27
8.4 Samferdsleanlegg ...... 28
8.5 Tilknyting til teknisk infrastruktur ...... 29
9 Verknader av planforslaget...... 30
9.1 Arealformål...... 30
9.2 Landskap og terreng ...... 30
9.3 Infrastruktur ...... 30
9.4 Næring...... 31
9.5 Folkehelse, friluftsaktivitet og born og unge sine interesser ...... 31
9.6 Risiko og sårbarhet ...... 31
9.7 Naturmangfald...... 32
9.8 Avbøtande tiltak...... 33
9.9 Juridiske og økonomiske verknader for kommunen...... 33
10 Forslagsstiller sin avsluttande kommentar...... 34
11 Innspel til oppstart...... 35
Radøy kommune Asplan Viak AS 5
1 SAMANDRAG Planområdet omfattar del av etablert industriområde og tilstøytande areal ved Mangersvåg kai i Radøy kommune. Planforslaget legg til rette for å etablere nytt reinseanlegg for avløp i Manger- området. Nytt reinseanlegg skal erstatte 3 etablerte kommunale slamavskiljarar, og vil gi høve til å rydde opp i private utslepp i området.
Nytt bygg for reinseanlegg blir etablert inn mot etablert kai og industriområde på Mangersvåg. Eit mindre tilbygg/skur er føresett rive, medan resterande bygningsmasse i planområdet ikkje blir direkte påverka av planforslaget.
Tiltakshavar er Radøy kommune, Teknisk drift. Ingrid Didriksen har vært tiltakshavar sin kontaktperson.
Grunnlag for å lokalisere reiseanlegget er gitt i Kommunedelplan for avløp for Radøy og vedtak i kommunestyret i sak 50/2016, jf. sak 20/2017. I sak 050/2016 vedtok kommunestyret i Radøy at nytt reinseanlegg for Manger skulle byggast som trykksilanlegg i området ved Manger kai. Planforslaget legg til rette for å kunne gjennomføra kommunestyret sitt vedtak. Planforslaget endrar i seg sjølv ikkje etablerte rettsforhold i området.
Radøy kommune Asplan Viak AS 6
2 NØKKELOPPLYSNINGAR
Kommune Radøy
Gards nr./bruks nr. Gnr. 44 bnr. 23 og bnr. 77
Gjeldande planstatus (regulerings- I Kommunedelplan for Manger 2007- /kommune(del)pl.) 2019 er planområdet avsett til noverande industri, hamn og mindre delar i nordaust til noverande vegareal og til framtidig gang/ sykkelveg.
Deler av planområdet er regulert i reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde plan ID 12601996000300 (industri, kai og trafikkområde).
Tiltakshavar Radøy kommune, teknisk drift
Grunneigarar (sentrale) Manger meieri, Manger fiskeindustri AS, Manger Holding AS
Plankonsulent Asplan Viak AS
Ny plans hovudformål Bygningar og anlegg - Avløpsanlegg
Planområdets areal i daa Ca 2,03 daa.
Grad av utnytting % BYA = 50%
Aktuelle problemstillingar (støy, byggehøgder, Havnivåstigning og stormflo ol.)
Ligg det føre varsel om motsegn (j/n) nei
Konsekvensutgreiingsplikt (j/n) nei
Kunngjering oppstart, dato 19.06.2017
Fullstendig planforslag mottatt, dato
Informasjonsmøte halde(j/n) nei
Radøy kommune Asplan Viak AS 7
3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
3.1 Føremål med planen Føremålet med reguleringsplanen er å leggje til rette for etablering av nytt reinseanlegg for avlaup på Mangersvåg kai i samsvar med føringar gitt i Kommunedelplan for avløp og vedtak i kommunestyret i sak 50/2016, jf. sak 20/2017. I sak 050/2016 vedtok kommunestyret i Radøy at nytt reinseanlegg for Manger skulle byggast som trykksilanlegg i området ved Manger kai.
Denne reguleringsplanen er utarbeidd for å regulera arealbruken i området i samsvar med kommunestyret sitt vedtak for å gi grunnlag for oppstart av bygging av nytt reinseanlegg.
Planen vil erstatte delar av reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde PlanID: 12601996000300 og delar av kommunedelplan for Manger PlanID: 12602007000700.
Radøy kommune Asplan Viak AS 8
4 PLANPROSESS OG MEDVERKNAD Figuren under viser ulike fasar i ein planprosess.
Figur 1 Planprosess
Plan og bygningslova har føresegner for korleis planarbeidet skal gjennomførast, og viktige omsyn er openheit, føreseielegheit og medverknad (jf. lovas føremålsparagraf, § 1-1). Det er ikkje krav om utarbeiding av planprogram og konsekvensutgreiing i dette planarbeidet. Sjå kapittel 7 for nærare omtale. Det er i planarbeidet lagt opp til medverknad i samsvar med krava i plan- og bygningsloven:
. Oppstartmøte Radøy kommune har halde oppstartmøte 15.06.2017.
. Varsel om planoppstart Varsel om oppstart vart kunngjort i avisa 26.06.2017. Høyringsinstansar og naboar vart varsla i brev dagsett 19.06.2017. Bergen Røkeri AS ble varsla ved brev 17.10.2017. Frist for å komme med merknader vart sett til 08.08.2017. Ved merknadsfristen til varsel om oppstart av planarbeid var det motteke i alt 8 merknader, alle frå høyringsinstansar, ingen frå private grunneigarar. Merknadane er referert og kommentert i kapittel 10 og ligg ved plandokumenta for handsaming i kommunen.
. Undervegsmøte Det ble halde undervegsmøte med Radøy kommune 14.11.2017
Radøy kommune Asplan Viak AS 9
5 PLANSTATUS OG RAMMEVILKÅR
5.1 Regionale planar
5.1.1 Regional planstrategi 2016-2020, Utviklingsplan for Hordaland (utkast) Regional planstrategi 2016-2020 fastset langsiktige mål for Hordaland fylke, prioriterer strategiar for dei næraste åra og kva regionale planar som skal utarbeidast, reviderast eller fortsatt gjelda dei komande fire åra.
Langsiktig mål er at Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande. Hovudmål for Hordaland er: 1) Høg sysselsetjing, 2) Eit inkluderande samfunn, 3) Ei klima- og miljøvenleg utvikling og 4) Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion.
Strategiar for å nå høg sysselsetting er bl.a. å auke nyetablering og framtidsretta verdiskaping i næringslivet. Strategiar for å nå målet om ei klima- og miljøvenleg utvikling er Redusera klimagassutslepp og anna luftforureining frå transportsektoren og energiforsyning i bygningar, Styrke samordning av areal- og transportplanlegging i Bergensområdet og Tydelegare planstyrt og meir langsiktig og balansert forvaltning av areal, natur- og kulturminneressursar.
5.1.2 Fylkesplan for Hordaland 2004 – 2008 (vil etter kvart fasast ut) Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 har verdiskapning og næringsutvikling som eit av dei fire satsingsområda. Fylkesplanen gir også viktige føringar når det gjeld transport, areal, miljø og landskap, kulturminner, kulturmiljø både som målsettingar og arealpolitiske retningslinjer.
5.1.3 Regional næringsplan for Hordaland 2013 - 2017 Plandokumentet skal medverke til at næringslivet når resultat i form av meir innovasjon, fleire arbeidsplasser og meir verdiskaping. Næringsplanen skal leggast til grunn for verksemda i regionale organ og for kommunal og statlig planlegging og aktivitet innanfor næringsfeltet.
5.1.4 Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2015 – 2020 Planen er Business Region Bergens eiger kommunars felles strategiske verktøy som skal sikre at alle kommunane har felles mål og strategiar for næringsutviklingsarbeidet, slik at regionen i størst mulig grad handlar samordna med den klare forvissing om at dette aukar sannsynet for at regionen utviklar seg i ønska retning. Denne bygger på, og er forankra i Regional Næringsplan for Hordaland.
5.1.5 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet 2017-2028 Føremålet med planarbeidet er å utvikle eit utbyggingsmønster som legg til rette for vekst i bustader og næringsareal innanfor berekraftige rammer, knytt til kollektivtransport og effektiv vegtransport, og med omsyn til langsiktig grønstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvalitetar.
Radøy kommune Asplan Viak AS 10
5.1.6 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Overordna mål er at Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som varetek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppsamfunnet. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen».
5.1.7 Klimaplan for Hordaland, 2014-2030 Planen inneheld mål om å redusere utslipp av klimagassar i Hordaland, effektivisere og redusere energibruken og tilpasse seg klimaendringane.
5.1.8 Regional plan for folkehelse 2014 - 2025 - Fleire gode levekår for alle Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar.
For å nå dette målet har planen valt å fokusere på tiltak innanfor fem viktige temaområder. Disse er valt ut på grunnlag av eksisterande kunnskap om utviklingstrekk, påverknads- faktorar og strategiar. Det første temaområdet er overordna og legg rammer for-, og er førande for satsingane under dei andre temaområda. Desse temaområda handlar om dei viktige arenaene for folk sitt kvardagsliv.
• Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming • Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad • Oppvekst og læring • Arbeid og arbeidsplassen • Aktivitet og sosial deltaking
5.1.9 Fylkesdelplan Kulturminne 1999 – 2010 (framleis retningsgivande) Det overordna målet i planen er å forvalta kulturarven i Hordaland slik at ein sikrar ei bærekraftig utvikling og vernar kulturminne og kulturmiljø som dokumentasjon av fortiden og ressurs for framtida.
Radøy kommune Asplan Viak AS 11
5.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2011-2023 (heretter omtala som KPA) ble vedtatt 29.09.2011. Arealplankartet er juridisk bindande for arealbruken i kommunen. Plankartet visar eksisterande og planlagt arealbruk i planperioden. Kartet må sjåast saman med føresegnene, og retningslinene i planskildringa.
I føresegnene til kommuneplanen § 2.1 heiter det:
«Areal sett av til bygg og anlegg etter plan- og bygningslova § 11-7 nr. 1, og samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur etter plan- og bygningslova § 11-7 nr. 2, skal inngå i reguleringsplan før tiltak som krev søknad og løyve etter plan- og bygningslova §§ 20-1 og 20-2 vert tillate, med mindre anna er sagt under det einskilde føremål».
Figur 2: Utsnitt av gjeldande kommuneplankart. Planområdet er markert med raud ring.
Arealet innanfor planområdet er i KPA avsett til noverande næringsverksemd, hamn og mindre delar i nordaust til veg. Tilgrensande areal i aust er avsett til bustader.
I føresegnene til KPA §4.10, som omhandlar vidareføring av gjeldande planer, går det i siste avsnitt fram at Kommunedelplan for Manger, med tilhøyrande føresegner framleis skal gjelde. Dette medfører at KPA sine rammer ikkje gjeld for planområdet for kloakkreinseanlegg på Mangersvåg kai.
Radøy kommune Asplan Viak AS 12
5.3 Kommunedelplan for Manger 2007-2019 Planområdet ligg innanfor kommunedelplan for Manger, plan ID 1960-2007000700 (heretter omtala som KDP). Planområdet er avsett til noverande industri, og mindre delar i nordaust til noverande vegareal og til framtidig gang/ sykkelveg.
Figur 3: Utsnitt KDP Manger 2011-2019.Planområdet er markert med raud ring.
Frå føresegnene til KDP kapittel 5, pkt. 3 om reguleringsstatus går det fram følgande:
«Godkjende reguleringsplanar og utbyggingsplanar med føresegner, innan planområdet, sjå vedlegg dagsett ______som syner desse, skal framleis gjelda (PBL § 20-6. 3 avsnitt). Ved motstrid mellom føresegner i kommunedelplanen og føresegner i tidlegare vedtekne reguleringsplanar gjeld kommunedelplanen».
Reguleringsplan for Mangersvåg industriområde skal såleis framleis gjelda.
Radøy kommune Asplan Viak AS 13
5.4 Gjeldande reguleringsplan Reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde, plan ID 1260-1996000300, omfattar deler av planområdet (industriområde, kai og trafikkområde). Planen blei utarbeida av Radøy kommune etter oppmoding frå Manger Fiskemat A/S og blei vedtatt 14.03.1996. Reguleringsføresegn §1 pkt. 2 seier at kaiområdet merka Felles kai skal vere felles for Manger meieri og Manger Fiskemat.
Den del av planområdet som er tenkt å huse det nye reinseanlegget ligg hovudsakleg utanfor planområdet til gjeldande reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde. Det nye reinseanlegget er planlagt plassert på del av gnr. 44, bnr. 23 og del av bnr. 77. Manger Fiskeindustri AS er heimelshavar av gnr. 44, bnr. 77 som er eigd av Manger Holding AS. Aktuelt kaiareal er eigd av Manger Meieri AS som også er eit dotterselskap eigd av Manger Holding AS.
Figur 4: Utsnitt frå reguleringsplan Mangersvåg Industriområde. Planområdet er markert med svart ring.
Figur under viser samanstilling av arealføremål i reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde og kommunedelplan for Manger med reguleringsplan oppå kommunedelplan. Figuren viser at arealdisponering i ulike planar ikkje er eintydig, og at plangrensa dels følger tidligare regulering og eigedomsgrenser.
Radøy kommune Asplan Viak AS 14
Figur 5: Samanstilling av ulike planer som dekker planområdet. Skravert areal viser forslag til plangrense. Illustrasjon er utarbeidd av Radøy kommune i samband med varsel om oppstart av planarbeidet.
Det er ingen andre reguleringsplaner i nærleiken av planområdet.
5.5 Statlege planretningslinjer/ rammer/ føringar
5.5.1 Statlige planretningslinjer for samordna bustad, areal- og transportplanlegging Dei statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging har som mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planlegginga skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettstader, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.
5.5.2 Rikspolitiske retningsliner for å styrke barn og unges interesser i planlegging Føremålet med dei rikspolitiske retningslinene er blant anna å synliggjere og styrke barn og unge sine interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningslova.
Relevant for dette planarbeidet er å vurdere konsekvensane for barn og unge i forhold til tiltaka i planen.
Radøy kommune Asplan Viak AS 15
5.5.3 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Føremålet med desse retningslinene er å tydeliggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbelte langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjø. Retningslinene og byggjeforbodet omfattar by- og tettstadsområde, men her skal behov for fortetting og byutvikling vektleggjast, og byggjeforbodet gjeld ikkje der anna byggjegrense er fastlagt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Nytt i retningslinene er ei sterkare geografisk differensiering, der vernet er gjort strengast i sentrale område der presset på areala er stort, og mindre strengt utanfor pressområda. Radøy kommune er definert i kategorien «kommunar med mindre arealpress».
5.5.4 Ny avløpsdel i forureiningsforskrifta I juni 2004 vedtok Miljøverndepartementet (MD) tre samleforskrifta som erstatta 50 forskrifter på områda forureining, avfall og produkt (forureiningsforskrifta). Forskrifta blei gjeldande 1.7.2004.
Ei ny forskrift som er tilpassa EU sitt avløpsdirektiv om krav til utslepp av avløpsvatn og som også omfattar krav til mindre avløpsanlegg, blei vedteke like før årsskiftet 2005/2006 og er overordna lovgrunnlag og heimel for ei rekkje forskrifter på avløpsområdet. Krava har, med enkelte unntak, vert gjeldande sidan 1.1.2007.
De nye krava er innlemma i forskrift om avgrensing av forureining (forureiningsforskrifta). Føremålet med avløpsdelen er å beskytte miljøet mot ureining frå utslepp av avløpsvatn, og ivareta brukarinteresser som kan bli påverka av avløpsutslepp. Målsetninga for arbeidet med avløpsforskrifta kan delast i tre: Fastsette statlege minstekrav til visse avløpsanlegg Meir føremålstenleg myndigheitsfordeling mellom stat og kommune Forenkle regelverket.
Det er sett standardiserte krav for reinsing og utslepp av kommunalt avløpsvatn, utifrå type resipient og storleik på utsleppet (mengde).
I tillegg har ein gått bort frå å vurdere kvart einskilde anlegg/utslepp uavhengig av nærliggjande anlegg, ein ser no heilskapleg på samla belastning frå den aktuelle tettstad/busetnad (som ofte har fleire utsleppspunkt nær kvarandre) til same resipient.
5.5.5 Nasjonale mål for vass og helse - Målsettingar under WHO/UNECE - Protokoll for vann og helse Protokollen er forankra i WHO og FN og ble fastsatt i London, 17. juni 1999. Hovudmålet med Protokoll om vann og helse er å beskytte folkehelsa og gi økt livsgrunnlag gjennom en bedra vassforvaltning, her under å beskytte vassførekomstar og førebyggje, kontrollere og redusere vassbårne sjukdomar. Partane til protokollen forpliktar seg til å sette mål på fleire områder for å ivareta dette. Mattilsynet har på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet koordinert arbeidet med å utarbeide Nasjonale mål for vann og helse, som blei vedtatt av regjeringa 22. mai 2014.
Radøy kommune Asplan Viak AS 16
5.6 EU sitt vassrammedirektiv Gjennom EØS-avtalen er Noreg forplikta til å oppfylle regelverk innanfor EU.
5.6.1 EU sitt vassrammedirektiv Direktivet er meint å danne et rammeverk for å koordinere den utstrakte fellesskapslovgjevinga som føreligg på vassområdet. Fleire direktiva er direkte relatert under vassrammedirektivet, bl.a. avløpsdirektivet. Vassrammedirektivet skal fremme ei integrert og heilskapleg vassforvaltning med utgangspunkt å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i ferskvatn og marine område ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinja. Miljømålet som skal oppnåast er såkalla ”god vass- status”. Forpliktinga for landa ligg i å fastsette miljømål for kvart nedbørfelt og å fastsette tiltaksprogram med sikte på å oppnå måla innan 2015. Arbeidet vert koordinert av Miljøverndepartementet (MD), medan Fylkesmannen er regionalt ansvarleg.
5.6.2 EU sitt avløpsdirektiv Avløpsdirektivet gjeld oppsamling, reinsing og utslepp av avløpsvatn frå tett busetnad, samt reinsing og utslipp av spillvatn frå visse industrisektorar. Storleiken på utslepp er no knytt til den mengde organisk stoff som bli slept ut og har nemninga PE (personeining). Dette til forskjell frå tidlegare då utslepp var knytt opp til den mengde forureining ein person produserer. PE er definert som den mengde organisk stoff som blir brote ned biokjemisk ved eit oksygenforbruk målt over 5 døgn (BOF5) på 60 g oksygen pr. døgn.
Direktivet set spesifikke reinsekrav til, og tidsfristar for, avløpsvatn for tett busetnad over 2.000 PE (personeining) ved utslepp til ferskvatn og elvemunningar, og 10.000 PE ved utslepp til kystfarvatn.
Radøy kommune Asplan Viak AS 17
6 PLANOMRÅDET, EKSISTERANDE FORHOLD
6.1 Lokalitet og avgrensing
6.1.1 Lokalitet Planområdet ligg ved Mangersvåg kai i Radøy kommune ca. 1 km sørvest for kommunesenteret Manger som bl.a. har butikkar, skuler, barnehage. Vegtilkomst frå Fv 410. som forbinder planområdet til Manger sentrum, til Fv 409 og til Fv 565 og vidare til andre
Manger sentrum
Fv 410, Toskavegen
Fv 410, Mangersnesvegen
Planområdet
Figur 6: Ortofoto som viser planområdet (raud sirkel). Kjelde: Asplan Viak AS deler av Radøy, til Knarvik og til Bergen.
6.1.2 Planområdet sin storleik og avgrensing
Planområdet er ca. 2 daa. Plangrensa er fastlagt av Radøy kommune, og følger dels grense for gjeldande reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde og dels grenser for arealbruk vist i Kommunedelplan for Manger 2007-2019. Der det er tenleg er eigedomsgrenser nytta som planavgrensing. Planområdet tar med seg del av Fv 410 Mangernesvegen og eit mindre sjøareal i Mangersvågen.
Radøy kommune Asplan Viak AS 18
6.1.3 Dagens arealbruk
Tilstøytande areal sør for planområdet er industriområde brukt til ulike produksjonsføremål. På delar av dette arealet er det for tida liten aktivitet etter at Manger Fiskeindustri sin produksjon ble avvikla. Det er eit anlegg for foredling av oppdrettsfisk i delar av bygningsmassen sør på Mangersvåg kai, ca. 100m frå planområdet.
Nord for planområdet ligg Manger meieri, der delar av eigedomen er regulert til kombinert føremål industri, kontor og bustad i reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde. Delar av eigedomen er uregulert, men vist som industriareal i kommunedelplanen for Manger. Aust for planområdet ligg det i dag ein uregulert einebustad. Denne eigedommen er vist som bustad i kommunedelplanen.
6.2 Staden sin karakter Området er i hovudsak prega av næringsbygg med ei stor kaiflate mot Mangersvåg.
Figur 7: Planområdet sett frå Mangersvåg kai mot nordaust. Manger meieri til venstre for bergknaus og etablert næringsbygg til høgre for bergknaus. Kjelde: google.no/maps Deler av kaien er nytta til trafikkareal, parkering og mellombels utelagring av ulike plasskrevjande varer for butikkutsal på Manger. Naturleg terreng med små bergknausar skjermar busetnad i aust for næringsområdet. Det er også ein bergknaus i sjølve planområdet mellom Manger meier og etablert næringsbygg. Mangersvågen og den opne sjøflaten pregar også området.
6.2.1 Eksisterande bygningar
Industriområdet er prega av næringsbygg av ulik alder. Bygga er av varierande storleik, høgde og utforming. Sørleg del av industriområde er enkle næringsbygg på 1-2 etasjar med flate tak, sjå figur under.
Radøy kommune Asplan Viak AS 19
Figur 8 Bilete viser bygg sør i industriområdet. Kjelde: google.no/maps
Nordleg del av industriområde er prega av eldre næringsbygg på 3-4 etasjar med saltak. Sjå figur under.
Figur 9 Bilete viser bygg nord i industriområdet. Kjelde: google.no/maps
Bustader aust for industriområdet er stort sett eldre einebustader og landbruksbygningar. Vest for industriområdet og Mangersvågen er det for det meste nyare eine- og tomannsbustader. I tillegg er det ein del naust i strandsona langs Mangersvågen.
6.3 Topografi, landskapstrekk Radøy er kjent som den grøne øya og kommunen har fått tilnamnet på grunn av det frodige, grøne natur- og kulturlandskapet som går heilt ned i sjøkanten.
Radøy kommune Asplan Viak AS 20
I Manger-området er landskapet og terrenget prega av dei kolleliknande åsane og låge fjella som er bygd opp av bergarten Mangeritt. Mangeritten ligg som del av Bergensbogane (geologiske strukturar) som opnar seg mot vest og pregar topografien. Dette ser ein ved låg strandflate i nordvest som går over til åsar lenger øst1. Radøy er karakterisert av eit relativt flatt landskap med nokre åsar og toppar sentralt og aust i kommunen2.
Figur 10 Kart som viser berggrunn. Svart sirkel markerer planområdet som delvis består av mangeritt (lilla farge). Kjelde: geo.ngu.no
Dalsøkket mot nordaust frå Mangersvågen er grave ut langs ei brotsone frå den kaledonske fjellkjedefaldinga. Ein kan sjå oppknust berg langs dette dalsøkket.
Planområdet ligg ved Mangersvågen, som er ei tydeleg våg i Mangersfjorden. Planområdet opnar seg mot Mangersfjorden i vest som går over i Hjeltefjorden. Det overordna landskapsrommet er Mangersfjorden med Øygarden og Holsnøy med Storafjellet, Veten og Eldsfjellet som horisont i vest og i sør. Morkefjellet, Nøttveitveten, Risfjellet og Storfjellet er horisont i aust, mens Kvitsteinsfjellet er horisont i søraust. Tveitåsen som horisont i nord.
I Hordaland fylkeskommunes verdivurdering er Mangersfjorden avgrensa som eige landskapsområde og klassifisert som landskapstype «breie fjordløp og fjordmøter» med følgande karakteristikk: «Bredt og åpent fjordløp ut mot Hjeltefjorden. God helhet med velholdne kulturlandskaper med veksling mellom tettsteder og jordbruksområde».
1 Helland- Hansen m. fl (2005, s. 386) Naturhistorisk vegbok. Hordaland. 2 Helland- Hansen m. fl (2005, s. 386) Naturhistorisk vegbok. Hordaland.
Radøy kommune Asplan Viak AS 21
Landskapsområdet er gitt verdiklasse 3 middels verdi i fylket3. Landskapsregionen er 20 Kystbygdene på Vestlandet, underregion 20.1 Øygarden/Karmøy.
6.4 Naturmangfald Vegetasjonsgeografisk ligg området i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (BN‐O3t). I NGU sin nasjonale berggrunnsdatabase er bergartane i området skildra som hyperstenmonzonitt til hyperstenmonzodioritt (mangeritt) og anortositt, stadvis også gabbro. Disse harde grunnfjellsbergartane er motstandsdyktig mot erosjon, og gjer dermed frå seg lite næringsstoff. Næringsfattig jordsmonn gir opphav til triviell flora, og det er lite sannsynleg med funn av sårbare og sjeldne arter.
Størstedelen av planområdet består av areal som i NiN (Natur i Noreg)–termer kan skildrast som sterkt modifiserte eller syntetiske, i hovudsak uorganiske faste substrat (inkl. bygningar) (T39-C-2). Berre ein liten del av planområdet utgjer naturleg terreng. Dette arealet består av ei bergknaus med bart fjell.
Det er ikkje gjort eigne registreringar i felt. For å skaffe forvaltningsrelevant kunnskap om naturverdiane i planområdet er det gjort søk i skriftlege kjelder og nasjonale databasar (ngu.no, naturbase.no, artskart.no). Det føreligg ingen data i Miljødirektoratet sin Naturbase og Artsdatabanken sitt Artskart innanfor planområdet (søk sist føreteken 18.12.2017).
Mangerspollen, som ligg nord for planområdet, er tidlegare registrert i Naturbase som viktig naturtype (verdi B), ID BN00001037. Lokaliteten er ein typisk poll, men grunn terskel mot sjøen utanfor. I Mangersvågen er storspove (VU) registrert like nord for planområdet. Storspove er en vadefugl i snipefamilien. I tillegg er fiskemåke (NT) registrert ved Ellingvika vest for planområdet, og på fugleskjæret sør for planområdet er svartbak, gråmåke og storskarv observert. Lenger inne i Mangerspollen er lappfiskand (VU) og dvergdykkar (VU) observert.
6.5 Friluftsaktivitet og born og unge sine interesser Planområdet er lett tilgjengeleg frå Fv410 som går fram til Mangersvåg kai. Grunna historisk bruk av området knytt til handel og næringsverksemd har området i liten grad blitt brukt til leik eller aktivitetar for born. Frå kaifronten er det mogleg å fiske med stang. Dette gjeld langs heile kaifronten, men er mest aktuelt på den sørlege delen grunna djupne i sjøen.
Deler av kaifronten blir nytta til korttids fortøying av fritidsbåtar, som er innom for å handle på Manger. Det er ingen andre fasilitetar på kaiområdet knytt opp mot bruk av fritidsbåt.
Mangersvågen inngår i friluftsområdet Manger- Skageneset som er kartlagt i Hordaland fylkeskommune sin kartlegging og verdisetting av regionalt viktige friluftsområda i Hordaland (2007). Friluftsområdet er eit utfartsområde som er gitt svært viktig verdi (A). Sjå figur under.
3 Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal. Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland Naturverkstad rapport 7-2011.
Radøy kommune Asplan Viak AS 22
Figur 11 Utsnitt av kart som viser kartfesta friluftsområder i området. Kjelde: naturbase.no
6.6 Kulturminneverdiar Det er ingen registrerte kulturminneverdiar eller SEFRAK registrerte bygg innanfor planområdet.
Dei fleste nausta (naustmiljøet) nord for planområdet langsmed Mangersvågen er registrert i SEFRAK-registeret som meldepliktige bygg. Eit bustadhus søraust for industriområdet er også registrert i SEFRAK- registeret (som anna bygg).
6.7 Veg og trafikk
6.7.1 Vegnettet Fv 410 Mangersnesvegen ligg mellom planområdet og kommunesenteret på Manger. Vegen er 5-6 meter brei og har fortau på den nordlegaste delen frå Manger sentrum til Raunholmskogen. Det er nokre kommunale samlevegar på strekket, men flest private avkøyrsler til bustadhus. Det gjer at vegen er prega av mange avkøyrsler, spesielt sør om Raunholmskogen.
Fartsgrensa er 50 km/t, men sett ned til 30 km/t med fartshumpar forbi skulen.
Trafikkmengda på Fv 410 er 1000 ÅDT mellom kommunehuset og skulen. Trafikkmengda minkar jo lenger sør i vegen ein kjem og er berekna til 50 ÅDT på Mangersvåg kai.
Radøy kommune Asplan Viak AS 23
Figur 12 Trafikktal 2016. Kjelde: Nasjonal vegdatabank. Kart utarbeid av Asplan Viak AS.
6.7.2 Kollektivtilbod Det er ikkje rutebuss eller skulebuss på strekket mellom kommunehuset og kaien.
6.7.3 Trafikktryggleik Det er ifølgje Nasjonal vegdatabank ikkje registrert politirapporterte trafikkulykker på Fv 410 dei siste 10 åra.
Trafikksikringsplanen for Radøy 2014-2020 omtalar eit nytt tiltak som gjeld ny parkering og areal for av- og påstigning ved skulen. Ut over dette er det ikkje omtalt fysiske trafikksikringstiltak på strekket.
6.8 Privat og offentleg servicetilbod Planforslaget legg ikkje opp til å regulere føremål som har trong for tilgang til privat og offentlege servicetilbod. Manger sentrum, ca. 1 km frå området har som kommunesenter godt utval av privat og offentleg servicetilbod. Blant anna butikkar, skuler, barnehage, idrettsanlegg.
Radøy kommune Asplan Viak AS 24
6.9 Universell tilgjenge Planområdet er småkupert, og omfattar både opparbeida kaiområde og trafikkareal. Tilkomst til området følger etablert vegstruktur langs Fv 410. Planforslaget legg ikkje opp til å regulere føremål som har krav til universell utforming.
6.10Teknisk infrastruktur
6.10.1 Vatn- og avlaup Det er offentleg leidningsnett for vatn og avløp med tilstrekkelig kapasitet like ved tomta som blir regulert til nytt reinseanlegg.
6.10.2 Energi Det er nettstasjon (stolpetrafo) ved Mangersnesvegen like aust for Manger Meieri. Fram mot industribygga på kaien er det luftspenn.
6.11Grunnforhold Mesteparten av planområdet er dels opparbeida kai- og trafikkareal. Ein mindre del av planområdet er naturleg terreng; bergknaus som dels er påverka av tidlegare planeringsarbeid. Bergarten i området er Mangeritt som ligg som del av Bergensbogane (geologiske strukturar). Bergarten kommer til uttrykk gjennom kolleliknande åsar og låge fjell.
6.12Støy Støysonekart for Radøy (vegvesen.no) viser at planområdet ligg utanfor støysone for vegtrafikkstøy. Det er ikkje kjend at næringsverksemd på tilstøytande område gir støyproblem for tilgrensande naboar.
Figur 13: Utsnitt av støysonekart som viser støy frå Fv 410. Planområdet er vist med raud ring. Kjelde: vegvesen.no
Radøy kommune Asplan Viak AS 25
6.13 Næring Mangersnes kai har sporadisk skipsanløp i samband med fiske og vareleveransar til næringslivet, spesielt knytt til nokre av handelsverksemdene på Manger. Ein del plasskrevjande varer blir mellombels lagra på kaiområdet. Nord for planområdet ligg tidlegare Manger meieri og Manger handelslag. Dei to bygga blir i dag nytta til ulik verksemd. Eigedomane er regulert til kombinert føremål Bustad/Forretning/Industri.
Sør for planområdet ligg Manger Fiskeindustri sine eigedomar med produksjons- og lagerrom. Etter at Manger Fiskeindustri sin produksjon ble avvikla har det vært avgrensa bruk av lokala.
Det er registret fiskeområde for bruk av passiv reiskap for fiske etter sei, lange og brosme sør for Mangersneset.
6.14Risiko- og sårbarhet (eksisterande situasjon) Det er gjennomført ROS analyse som del av planarbeidet. Den gjennomførte ROS-analysen har ikkje avdekka eksisterande risiko- og sårbarhets tilhøve i planområdet som er uakseptable. ROS-analysen er vedlagt planskildringa.
Radøy kommune Asplan Viak AS 26
7 UTREDNINGER IHHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
I referat frå oppstartmøte datert 15.06.2017 står det at det skal vurderast om tiltaket utløyser krav om konsekvensutgreiing. Frå 1. juli 2017 gjeld ny Forskrift om konsekvensutredning, datert 21.06.2017. I forskrifta sitt kapittel 2 omtales planer og aktuelle tiltak som omfattas av forskrifta. For dette planarbeidet er regelverket i forskriftas §8 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn lagt til grunn. Her står det at reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II skal konsekvensutredes dersom de kan få vesentlige virkninger etter § 10. Av vedlegg II, pkt. 11, bokstav c går det fram at «Renseanlegg for spillvann» er tiltak som skal vurderast nærare. Tiltaket innebærer at avløp rundt Mangersvågen og eksisterande avløp frå slamavskiljar ved Nesvatnet skal samlast i eit felles nytt reinseanlegg ved Mangersvågen. Som ein konsekvens vert det tilrådd at dei eksisterande 3 slamavskiljarane vert nedlagt og at avløpsvatnet vert overført til nytt reinseanlegg. (Kjelde: Kommunedelplan Hovedplan for avløp for Radøy kommune datert 01.11.2016). Det blir vurdert at planen, eller dei tiltak som den legg til rette for, i seg sjølv ikkje vil ha vesentlege verknader for miljø eller samfunn, verken grunna planen eller tiltaket sitt innhald, tiltaket sin lokalisering og påverknad på omgivnadane eller tiltaket sine eigne eigenskaper eller lokalisering, jf. § 10, 1. ledd.
Tiltaka i planen vil ikkje medføre eller komme i konflikt med følgande interesser lista opp i § 10, tredje ledd: a) verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V eller markaloven § 11, utvalgte naturtyper (naturmangfoldloven kapittel VI), prioriterte arter, vernede vassdrag, nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, objekter, områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven. b) truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk utmarksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv c) statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 eller rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 d) større omdisponering av områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet e) økt belastning i områder der fastsatte miljøkvalitetsstandarder er overskredet f) konsekvenser for befolkningens helse, for eksempel som følge av vann- eller luftforurensning g) vesentlig forurensning eller klimagassutslipp h) risiko for alvorlige ulykker som en følge av naturfarer som ras, skred eller flom.
Vurderingane er gjort etter de rammer som er gitt i §10, 4. ledd. Jf. § 11. skal ansvarlig myndighet her; Radøy kommune, gi grunna avgjerd om planen kan få vesentlege verknader for miljø eller samfunn for vurdering av planer etter § 8 første ledd bokstav a. Det blir vurdert at planarbeidet ikkje ligg innanfor planarbeid som krev konsekvensutgreiing etter Forskrift om konsekvensutredninger.
Radøy kommune Asplan Viak AS 27
8 SKILDRING AV PLANFORSLAGET
8.1 Innleiing Arealdisponering gitt i ulike planar som heilt eller delvis dekker planområdet er ikkje eintydig, jf. omtale i kapittel 5.2 – 5.4. Ved utarbeiding av dette planforslaget har føremålet vært å leggje til rette for etablering av nytt reinseanlegg for Manger- området. For Radøy kommune har det også vert viktig å sikre tilgjengeleg areal rundt reinseanlegget.
8.2 Reguleringsføremål Planforslaget legg opp til ein arealbruk som for deler av planområdet er ny, medan andre deler er i samsvar med gjeldande overordna plan eller detaljregulering.
Tabell 1 Arealtall for dei ulike reguleringsføremåla
Føremål SOSI-kode Nemning Areal
Industri 1340 BI 0,14 daa 1. Bygningar og anlegg Avløpsanlegg 1542 o_BAV 0,31 daa Bustad/Forretning/Kontor 1802 BKB 0,05 daa Køreveg 2011 o_SKV 0,06 daa 2. Samferdselsanlegg Hamn 2040 og teknisk infrastruktur o_SHA 0,70 daa Kai 2041 SK 0,68 daa 3. Grøntstruktur Grøntstruktur 3001 GV 0,09 daa Sum areal i plan 2,03 daa
8.3 Byggeføremål
8.3.1 Avløpsanlegg Planforslaget viser eit område til avløpsanlegg med tilhøyrande infrastruktur på ca. 0,31 daa. Det er lagt til grunn at arealet gir gode nok rammer for å kunne etablere eit reinseanlegg og tilhøyrande tekniske anlegg som t.d. pumpestasjon. Parkeringsareal for servicebilar skal opparbeidast innanfor tomterensa.
Grad av utnytting og byggehøgd
BYA er sett til 50% med maksimal mønehøgd for bygg og anlegg kote +12 moh. Grunna havstigning er det tilrådd at planeringsnivå ikkje bør være under kote +3.0 moh.
8.3.2 Industri og kombinerte føremål Planforslaget viser et områd for industri på ca. 0,14 daa og eit område for kombinerte føremål på ca. 0,05 daa. Desse føremåla samsvarer med gjeldande regulering for areala.
Radøy kommune Asplan Viak AS 28
8.4 Samferdsleanlegg Det vert ikkje gjort endringar på Fv 410 som følgje av tiltaket. Vegstandarden blir ikkje endra med dette planforslaget.
8.4.1 Driftsfase Det vil vere regelmessig vegtransport til anlegget i driftsfasen. Borttransportering av slamuttak vil skje kvar 14. dag via Fv 410. Det vert normalt brukt eit køyrety tilsvarande ein lastebil til dette. Ut over dette vil det vere sporadisk trafikk til anlegget i samband med service og anna. Trafikken i driftsfasen utgjer truleg til saman 1 bil i veka.
Tilkomst for lastebil for å tømme container med tørrstoff er tenkt frå kaien i front av det nye reinseanlegget.
8.4.2 Anleggsfase Det er lagt til grunn at anleggsfasen vil vare i maksimalt 6 månader. Første fase er grunnarbeid/massetransport, medan andre fase er bygging.
Deler av tomten må sprengast ut. Det er anslagsvis 300 m3 sprengstein/gravemasse som skal køyrast ut frå kaiområdet via Fv 410. Dette utgjer om lag 40 lastebillass og vil skje over ein periode på 2-3 veker. Dei 40 lassa utgjer 80 turar. Dersom utkøyringa skjer over 10 arbeidsdagar vil det gi 8 turar pr. dag (4 billass). Det er i snitt 1 tur pr. time.
I byggefasen skal det køyrast inn byggevarer/betong. Trafikkmengda som følger av dette vil truleg vere mindre enn i fasen med massetransport. Vi reknar 4 turar pr. dag. Det vil og vere noko trafikk i samband med transport av arbeidarar som kjem om morgonen og reiser om ettermiddagen.
Anslag på døgntrafikk totalt i anleggsfasen vil vere rundt 20-30 turar pr. dag. Dette talet kan samanliknast med dagens ÅDT-tala for Fv 410.
Figur 14 Anslag på døgntrafikk i anleggsfasen samanlikna med normal døgntrafikk. Kart utarbeid av Asplan Viak AS
Radøy kommune Asplan Viak AS 29
8.5 Tilknyting til teknisk infrastruktur
8.5.1 Vatn- og avløp Det er offentleg leidningsnett for vatn og avløp med tilstrekkelig kapasitet like ved tomta som blir regulert til nytt reinseanlegg.
Ved bygging av reinseanlegg vil 3 eksisterande slamavskiljarar med utslepp direkte til, eller nær Mangersvågen bli samla i eit reinseanlegg. Utslippsvatn frå reinseanlegget vil bli ført på godkjent djupne i Mangerfjorden. Ein del private utslepp vil og kunne sanerast.
8.5.2 Avfallshandtering Avfall frå anlegget blir henta med lastebil og køyrd vekk. I tillegg blir det lagt til grunn at anlegget ha eige abonnement for hushaldsavfall frå mannskapsrom.
8.5.3 Energi BKK har opplyst (på e-post) at det ligg høgspenningskabel i området dels i terreng/veg/borehull. Det kan bli behov for ny nettstasjon i området. Det kan også være ein moglegheit å forsyne frå nettstasjon i bygg som ligger på kaien (gamle Manger fiskemat). Dette må vurderast nærare ved detaljprosjektering av reinseanlegg med tilhøyrande infrastruktur.
8.5.4 Trafikkareal Vegstandarden fram til Mangersvåg kai blir ikkje endra gjennom planforslaget
Areal i front av anlegget, del av Mangersvåg kai, må være tilgjengeleg ved tømming av container i reinseanlegget.
8.5.5 Parkering Parkeringsplass til bruk i framtidig drift og vedlikehald av anlegget skal etablerast innanfor tomtegrensa for reinseanlegget. Dette er sikra gjennom føresegner.
Radøy kommune Asplan Viak AS 30
9 VERKNADER AV PLANFORSLAGET
9.1 Arealformål Planforslaget er utarbeidd i samsvar med arealbruk gitt i kommunedelplan for Manger, med unntak av at ca. 0,40 daa er endra frå Industri til Avløpsanlegg (0,31 daa) og til Grønstruktur (0,09 daa). Grøntstruktur er lagt inn for å kunne skjerme mot tilstøytande bustad kombinert føremål Bustad/Kontor/Forretning.
Det er gjort mindre endring av arealføremåla Industri og Felles kai i forhold til reguleringsplan for Mangersvåg Industriområde (PlanID: 12601996000300). Endringa blir vurdert å ikkje ha praktiske konsekvensar, og vil oppretthalde god tilkomst til reinseanlegget og tilstøytande industriområde.
Etablering av tiltak som inngår i planforslaget vil ikkje ha konsekvensar for privat og offentlig servicetilbod, utover det at delar av kaien ikkje fritt kan nyttast til utelagring av plasskrevjande varer eller anna. I anleggsperioden kan det bli nødvendig å sperre av deler av området mellombels.
9.2 Landskap og terreng Planområdet er dels opparbeida kai- og trafikkareal lokalisert opp mot eit etablert industriområde. Planforslaget endrar ikkje dette bildet. Ved sprenging i bergknaus aust i planområdet må ein vurdere fare for ras ved arbeid inn mot skjeringane. Omfanget av inngrepet vil avhenge av kva løysing som blir valt ved detaljprosjektering av anlegget.
Utviding av det planerte arealet for å få plass til nytt reinseanlegg slik som planforslaget viser vil gi nye skjeringar i bakkant, inn mot tilstøytande eigedomar. Ny skjeringar vil bli sikra mot utrasing og med gjerde på toppen. Terrengendringane blir vurdert å ha liten verknad for det overordna landskapsrommet og for landskapsområdet Mangersfjorden.
For tilstøytande eigedomar nord og aust for planområdet vil endring av terrenget i liten grad gi visuell effekt.
9.3 Infrastruktur Planforslaget vil ikkje påverke vegen FV 410, og vil ikkje medføre hinder for framtidige tiltak som mulig framføring av GS-veg til Mangersvåg kai.
Trafikkmengda på vegen er i dag lav. Trafikkauken i anleggsfasen vil være på anslagvis 30 turar i døgnet. Dette gir en trafikkauke på 3 % ved skulen og 15 % nede ved kaien, jf. fig. 14. Anslag på døgntrafikk i anleggsfasen gir ubetydeleg trafikkauke samanlikna med dagens ÅDT-tal for Fv 410. I driftsfasen for anlegget vil trafikkmengda være ubetydelig
Eksisterande vassleidningar fram til planområdet har tilstrekkeleg kapasitet til å betene reinseanlegget med tilhøyrande tiltak. Ved bygging av reinseanlegg vil fire eksisterande slamavskiljarar med utslepp direkte til, eller nært Mangersvågen bli samla i eit reinseanlegg. Utslippsvatn frå reinseanlegget vil bli ført på godkjent djupne i Mangersfjorden.
Tiltaket vil medføre at utslepp av avløpsvatn frå kloakknettet til og nær Mangersvågen vil bli redusert. Dette er i samsvar med det kommunedelplan for vatn og avløp legg opp til.
Radøy kommune Asplan Viak AS 31
BKK har opplyst at det ligg høgspenningskabel i området dels i terreng/veg/borehull. Det kan bli behov for ny nettstasjon i området. Det kan også være en mulig å forsyne frå nettstasjon i bygg som ligger på kaien (gamle Manger fiskemat). Føresegna sikrar at nettstasjon kan plasserast innanfor planområdet. El-forsyning må vurderast nærare i ved detaljprosjektering av reinseanlegg med tilhøyrande infrastruktur.
9.4 Næring Planen eller tiltaka den legg til rette for blir vurdert å ikkje ha konsekvensar for næringsverksemda knytt til området, ut over dei restriksjonar som gjeld utelagring i front av reinseanlegget, jf. omtale i 8.5.4.
Det kan bli restriksjonar på bruk av deler av kaiområdet i anleggsfasen. Planen legg ikkje opp til å varig endring av den bruken som er i dag.
Registret fiskeområde for bruk av passiv reiskap for fiske etter sei, lange og brosme sør for Mangersneset ligg utanfor planen sitt influensområde, og vil ikkje påverkas negativt av planen eller dei tiltak som den legg til rette for.
9.5 Folkehelse, friluftsaktivitet og born og unge sine interesser Det blir vurdert at tiltaket i planen ikkje har direkte verknad på folkehelsa i kommunen, men at effekten av tiltaket vil ha indirekte verknad knytt til redusert utslepp av avløp til terreng og sjø.
Planen medfører ingen endring i forhold til bruk av området til friluftsaktivitetar eller bruk og oppleving av natur på land og sjø eller barn og unge si interesser i nærområdet.
9.6 Risiko og sårbarhet Det er gjennomført ROS analyse som del av planarbeidet. Den gjennomførte ROS-analysen har ikkje avdekka at tiltak som planen legg til rette for har risiko- og sårbarhets tilhøve som er uakseptable.
Stormflo og havstigning kan gi flaum over dagens kai. Byggehøgde for nybygg må være over kote +3,0 moh jf. føresegner §4.2.
På grunn av klimaendringar er det truleg at dei kraftigaste skadestormane vil kome oftare og at gjennomsnittleg vindhastigheit vil auka, særleg i vinterhalvåret. Førebyggjande tiltak må ivaretakast i byggesak. Verksemdene må ha rutinar for utelagring.
Noko trafikkauke må påreknast i anleggsfasen. Vegen er 5-6 meter brei og har fortau berre på den nordlege delen frå Manger sentrum til Raunholmskogen. Som del av gjennomføringsplan for anlegget bør det vurderast tiltak i form av restriksjonar på storbiltransport ved start og slutt på skuledagen.
ROS-analysen er vedlagt planskildringa.
Radøy kommune Asplan Viak AS 32
9.7 Naturmangfald Det er usikkert om observasjonen av storspove indikerer at det fins hekke- og næringssøkeområde i Mangerspollen nær planområdet. Det er sannsynleg at ny bureising dei siste åra har redusert tilgjengelege område for storspova, men det ser ut til at det framleis fins små areal med aktuelle hekke- og næringssøkeområde.
Når det gjeld de andre sårbare fugleartane som er registrert i området, vil ikkje tiltaka i planen har negativ verknad (ingen hekke- eller næringssøkeområde er registrert). Eit avbøtande tiltak kan vere i størst mogleg grad å leggje verksemda knytt til anleggsarbeid utanom hekketida for storspove (mars/april-mai).
Tiltaka vil ikkje ha negativ verknad for naturtypen Mangerspollen.
9.7.1 Naturmangfaldlova Kunnskapsgrunnlaget § 8
Kjelder til kunnskap om naturmangfald er eksisterande informasjon i innsynsløysningar som naturbase.no og artskart.artsdatabanken.no. Mellom registrerte naturverdiar er funna av storspove (VU), fiskemåke (NT) og dvergdykkar (VU) dei viktigaste. Det er knytt noko usikkerheit til kunnskapsgrunnlaget på andre artsgrupper enn fugl grunna manglande eigne registreringer, men ortofoto av vegetasjonstilhøve og registrerte berggrunnstilhøve tilseier at det ikkje er særleg potensial for funn av sjeldne eller sårbare artar. Dokumentasjonen av naturtypelokalitetar og artsmangfald som føreligg i databasane frå undersøkingsområdet er vurdert å være rimeleg god.
Føre-var-prinsippet § 9
Kunnskapsgrunnlaget vurderast som tilstrekkeleg, slik at det er liten fare for at tiltaket vil medføre store og ukjende negative konsekvensar. Det blir vurdert at føre-var prinsippet kan tilleggas mindre vekt i denne saka.
Økosystemtilnærming og samla belastning § 10
Samla belastning i høve til naturmangfoldloven § 10 er summen av påverknad frå dette tiltaket og frå eksisterande påverknad og eventuelle framtidige tiltak. Det skal være særleg fokus på om tiltaket gjer at forvaltningsmåla i §§ 4 og 5 ikkje nåast. Det er vurdert at planen ikkje medfører samla økt belastning for økosystemet.
Kostnadar ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar § 11
Det er tiltakshavar som dekker kostnadar for å hindre eller avgrense skader på naturmangfaldet.
Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar § 12
I lovens § 12 er det gitt retningslinjer om at det skal veljast teknikkar, driftsmetodar og lokalisering som førar med seg det beste samfunnsmessige resultatet, der omsyn til naturmangfaldet er ein viktig faktor. Anleggsfasen bør gjennomførast så skånsamt og miljøvennleg som mogleg.
Radøy kommune Asplan Viak AS 33
9.8 Avbøtande tiltak Ved opparbeiding av byggegrop bør det ikkje gjerast større terrenginngrep enn naudsynt utifrå arealbehov til reinseanlegg med tilhøyrande installasjonar. Anleggsarbeid bør ikkje gjennomførast i hekketida for storspove (mars/april-mai).
9.9 Juridiske og økonomiske verknader for kommunen Før kommunen kan bygge reinseanlegg med tilhøyrande installasjonar må det være inngått nødvendige avtaler om erverv av grunn og/eller rettar. Det blir lagt til grunn at dette blir ein kostnad for kommunen.
Kostnader med etablering og drift av reinseanlegget blir dekka over kommunale vass- og avløpsgebyr. Det blir lagt til grunn at etableringskostnadene er tatt inn i kommunale investeringsbudsjett.
Radøy kommune Asplan Viak AS 34
10 FORSLAGSSTILLER SIN AVSLUTTANDE KOMMENTAR
Radøy kommune Asplan Viak AS 35
11 INNSPEL TIL OPPSTART MERKNADSSKJEMA - KOMMENTARER TIL MERKNADER,
PLANOPPSTART
Plannamn Detaljregulering Mangersvåg Kloakkreinseanlegg
Plan ID 12602017000600
Utarbeidet av Asplan Viak AS
Datert/Revidert 29.09.2017/Revidert 20.12.2017
Nr Avsendar Hovudpunkt i merknad / uttale Forslagsstillars kommentar
1 Fylkesmannen i 1. Viser til generelle føresetnader og forventningar til 1. ROS-analyse vil bli utarbeidd etter gjeldande regelverk Hordaland arealpolitikken og krav til ROS-analyse og akseptkriter. 2. Vurdering av konsekvensar for folkehelse blir gjort som del av 2. Konsekvensar for folkehelsa må vurderast i planarbeidet planarbeidet 3. Minner om at konsekvensar av reguleringsplanen skal 3. Vurdering etter naturmangfaldslova vil bli gjort som del av vurderast etter naturmangfaldslova. planarbeidet 4. Mangerspollen er registrert som viktig naturtype, 4. Konsekvensar av tiltaket vil bli utgreidd som del av konsekvensar for naturtypen må vurderast og takast planarbeidet. Tiltaket skal ta hand om dagens avløp frå 3 omsyn til i vidare planarbeid. Det er også registrert fleire kommunale slamavskiljarar og fleire private septiktankar. fugleartar i området som fiskemåse og lappfiskand. Gråvatn frå desse anlegga går i dag dels i etablert avlaupsleidning i Mangersvågen. Alt avlaup vil bli samla i et reinseanlegg, og gråvatn blir ført tilbake til etablert utsleppsleidning i Mangersvågen og ut i resipient. 5. Opplyser at Manger – Skageneset er et viktig 5. Dette vil bli tatt omsyn til, og omtalt i planarbeidet, jf. friluftsområde. kommentar 4.
Radøy kommune Asplan Viak AS 36
2 Fiskeridirektoratet 1. Informerer om si rolle som rådgjevande og utøvande 1. Informasjon om kystnært fiske vil bli omtalt i planrapporten. organ innan fiskeri- og havbruksforvaltninga, og kor informasjon om kystnært fiske kan finnast. 2. Det er registrert fiskeområde sør for Mangersneset. 2. Forhold knytt til registrert fiskeområde vil bli utgreidd som del av Utslepp frå reinseanlegget bør ikkje være i eller like ved planarbeidet, jf. kommentar 4 til merknad 1. det registrerte fiskeområde
3 Fiskarlaget Vest 1. Det er ikkje registrert fiskeriinteresser i 1. Tatt til orientering reguleringsområdet, men det blir vist til registrert fiskeområde ved Mangersnes (sjå over). 2. Planlagt tiltak, her under leidningar i sjø må ikkje være til 2. Tiltaket kan gi restriksjonar på bruk av kaien i anleggsfasen. hinder for fortsatt bruk av kommunal kai eller være til Eventuelle leidningar i sjø vil bli lagt slik at dei ikkje skal være til hinder for framtidig fiske. hinder for fiske og ferdsel, jf. kommentar 4 til merknad 1. 3. Ber om at forureining frå området (tiltaket?) blir avgrensa. 3. Utslepp frå reinseanlegget vil være innanfor gjeldande regelverk. Reinseanlegg vil i seg sjølv minske dagens utslepp, jf. kommentar 4 til merknad 1. 4 Kystverket 1. Kommunen har forvaltningsansvaret i planområdet. 1. Tatt til orientering 2. Tiltak i sjø må ikkje komme i konflikt med vanleg og 2. Planlagt tiltak vil ikkje komme i konflikt med vanleg og pårekneleg pårekneleg sjøtrafikk i området sjøtrafikk i området, jf. kommentar 4 til merknad 1.. 5 Bergen og omland 1. Planlagt tiltak må ikkje bli til hinder for alminnelig ferdsel til 1. Planlagt tiltak vil i liten grad være til hinder for allmenn ferdsel i Havnevesen sjøs. Vidare blir det minna om at tiltak i sjøområdet krev området, jf. kommentar 4 til merknad 1. Lovregulerte krav skal løyve frå BOH etter hamnelovens §27, første ledd. Ber om normalt ikkje takast inn i reguleringsføresegnene, innhald blir at dette blir tatt inn i reguleringsføresegnene, og at søknad vurdert saman med kommunen. sendes i god tid før tiltak. 6 Statens Vegvesen 1. Tilkomst til Mangersvåg er via Fv 410 frå Manger. Vegen er 1. Informasjonen vil bli gjort greie for i planarbeidet. skuleveg, og manglar tilbod til mjuke trafikantar. 2. Det må utarbeidast ei trafikkanalyse som seier noko om 2. Det vil bli utarbeidd ei enkel trafikkanalyse som del av forventa auka av trafikk, både i drifts- og anleggsperioden, planskildringa som omtaler dei forhold som er lista opp. kva type trafikk og kva innverknad det får på forholda på staden 7 BKK 1. Gir generell informasjon om sine anlegg nær planområdet, 1. BKK vil bli kontakta i planprosessen dersom det og korleis etablerte og eventuelt nye anlegg må ivaretakast i kjem fram forhold som tilseier at BKK sine anlegg planprosessen blir råka, eller det er nødvendig med nye installasjonar som følgje av planen. 8 Mattilsynet 1. Påpeikar at det i bygg lengst vest på kaien blir drive 1. Tatt til orientering. Heimelshavar Manger næringsverksemd med foredling av fiskerivarer, røyking av Fiskeindustri AS er varsla. Bergen Røkeri AS ble oppdrettsfisk og kvitfisk. Ber om at dei blir varsla om varsla ved brev 17.10.2017. Verksemda ligg om lag planoppstart. 130 m frå planområdet. 2. Viktig at det planlagde tiltaket med offentleg 2. Tiltaket vil gi mindre fare for forureining i høve til kloakkreinseanlegg ikkje vert til ulempe for vidare den situasjonen som er i dag, jf. kommentar 4 til næringsmiddelverksemd på Mangersvåg industriområde. merknad 1.
Radøy kommune Asplan Viak AS 37
Oppsummering:
Merknadene er mottatt frå Radøy kommune i e-post datert 28.08.2017. Det er mottatt 8 merknader til oppstart, alle frå høyringsinstansar, ingen frå private grunneigarar.
Radøy kommune Asplan Viak AS