8. Beskrivelse av de enkelte lokalitetene

I det etterfølgende gis en kort beskrivelse av de er dataene basert på økonomisk kartverk og skjønn. områdene som nå sendes på høring. Områdene er Grunnen til at det er tatt med så detaljerte skog- ordnet i rekkefølge etter den nummerering de har i bruksopplysninger er et ønske fra flere hold om å få figur l og tabell 3. Totalarealene er beregnet for belyst hvordan vernet rammer den enkelte grunnei- hvert enkelt område. er. En gjør forøvrig oppmerksom på at i et eventuelt erstatningsoppgjør vil hvert enkelt område bli vur- Skogbruksopplysninger for områdene er plassert i dert detaljert og eventuelle takster vil bli gjennom- Vedlegg I. Disse er hovedsakelig samlet inn ved ført i samråd med grunneierne. hjelp av skogeierorganisasjonene. I en del områder

35 LOKALITET 1: Einarvannet KOMMUNE: og FYLKE: Vest- og KARTBLAD M711: 13111 Flekkefjord UTM-KOORDINATER: 32VLK620810 KARTBLAD ØK: AT 011-5-1,3 VERNEKATEGORI: **/*) AREAL: 3400 daa HØYDE OVER HAVET: 258-425 m BERØRTE EIENDOMMER: Flekkefjord kommune 127/1,3,4 128/2,3,4,5,6 129/5 130/1,2,3,5,6 Lund kommune 18/1 og 19/3

OMRÅDEBESKRIVELSE Store Stemmen og vest for Djupetjønn. Vest for Området ligger fra Einarvannet og nordover i heie- Djupetjønn er det et noe større innslag av furu. I ne vest for sørenden av Sirdalsvannet, drøyt 15 km områdene ved Store Stemmen og Djupetjønn er det nord for Flekkefjord by. Bergrunnen består dels av trolig partier med en viss kontinuitet i dødt lauvtre- båndet biotittrik gneis, amfibolitt og migmatitt og virke. Den gamle lauvskogen er svært viktig som dels øyegneis og øyegranitt. Morenedekket er gjen- leveområde for bl a lav, insekter og spetter. Fem nomgående tynt, med innslag av tykkere dekke i signalarter for gammel skog er registrert i området. sør, øst og nord. Landskapet er kupert med mange Heri inngår den rødlistede begerfingersopp. Det topper, lier, bekker og myrer. framstår som det best utviklede kjente skogområdet med høyt innslag av furu på høyere bonitet av noen SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING størrelse nær kysten i vestre del av Vest-Agder og Storparten av området er dekket av ulike utforming- søndre del av Rogaland. er av furuskog. Furuskogen er hovedsakelig eldre skog i hogstklasse IV og V. Blåbærskog er den van- Vernekategori ** (*) er vurdert av Haugset 1997. ligste vegetasjonstypen, men røsslyngskog (dels Vurderingen baserer seg på følgende: Store arealer med blokkebær) opptrer på litt tørrere og fattigere med middels og høyere bonitet, En del død ved i mark. Det er glidende overganger via blandingsskog partier, Partier med god kontinuitet i død ved, God til lauvdominert skog. Lauvinnslaget er til dels variasjon i vegetasjonstyper. betydelig, særlig i skrentene. Bjørk er det vanligste lauvtreslaget og er til dels helt dominerende. Rogn, FORMÅL osp og selje inngår spredt, men ren ospeskog finnes Formålet med fredningen er å bevare et skogområde også, bl a vest for Djupetjønn. som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et Store partier bl a med en del ospeskog er i god godt utviklet, variert og rikt skogområde med høyt vekst. I høybonitetsskogen er det en del furuer med innslag av gamle furuer på høy bonitet og partier stor dimensjon. Døde furuer finnes spredt i deler av med svært gammel og velutviklet lauvdominert området. Enkelte spredte eksemplarer av grove skog bl a med mye grov rogn, osp og bjørk og høy lauvtrær er viktige elementer i furuskogen. Området verdi for biologisk mangfold. Området er represen- har vært påvirket av skogbruket i lang tid, men i tativt for barskog og blandingsskog på høyere boni- liten grad de siste tiårene. Gamle spor etter plukk- tet i kystnære områder i vestre del av Vest-Agder og hogst kan sees mange steder. Partier med få stubber søndre del av Rogaland. finnes også. Beite er sannsynligvis fortsatt en viktig faktor som påvirker vegetasjonssammensetningen. ANDRE INTERESSER Det går skogbruksvei inn til området ved VERNEINTERESSER Einarvannet og Store Stemmen. Det er plantefelt Området er kystnært ved at det kun er vel 20 km fra med gran eller furu i nordøstenden av Einarvannet, kysten. Mye av furuskogen står på høy bonitet. nordvest for Store Stemmen, sørvest og øst for Skogen er overveiende gammel og har stor biolo- Djupetjønn. gisk verdi. Deler av den lauvdominerte skogen er svært gammel. Områdets verneverdi ligger både i Sandsmarkstølen ved Djupetjønn besto av fire støls- den gamle, til dels storvokste furuskogen og i den buer som kan være aktuelle å restaurere. Det er grove, og død ved-rike lauvskogen. Den inneholder fremmet ønske om å erstatte ei bu under Helleren mye grov rogn (til dels mosekledt), osp og bjørk og med ei tilsvarende bu like ved. I området finnes ca flekkvis en god del død ved. Dette gjelder særlig 10-15 små høy løer. De fleste bærer sterkt preg av skogen på nordvestsiden av Einarvannet, lia vest for manglende bruk og vedlikehold (bl a rundt

36 Einarvannet og ved Krossen, nordvest for Djupetjønn).

MERKNADER Et jordskifte på gnr 128 og 129 ble rettskraftig i 1997.

Grenseforslaget er etter drøftinger med grunneierne utformet ved at hele teiger er tatt med ned til Krogevannet i nordvest, og i sørvest (gnr 130/1).

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Se tabell i Vedlegg I)

37 Stéiføira °\Vc ! - Y;- '-: •

Einarvannet naturreservat

Flekkefjord kommune, Vest-Agder fylke Lund kommune, Rogaland fylke

Grense for naturreservat

Kartgrunnlag: N50 Flekkefjord Kartblad: 1311 l Målestokk: 1:50000 Rutenett: 1 rute =1x1 km

Miljøverndepartementet LOKALITET 2: Grønehaugen (Utvidelse av eksisterende naturreservat) KOMMUNE: FYLKE: Vest-Agder KARTBLAD M711: 1411 m Lyngdal UTM-KOORDINATER: 32 VLK 862 507 KARTBLAD ØK: AX 005-5-3 VERNEKATEGORI: *** AREAL: 41 daa HØYDE OVER HAVET: 60-205 moh BERØRTE EIENDOMMER: 144/2 og 136/2

OMRÅDEBESKRIVELSE ANDRE INTERESSER Området ligger nordøst for elva Møska, ca 5 km Området ligger lett tilgjengelig for skogsdrift. nord for Lyngdal sentrum. Forslaget innebærer en utvidelse mot vest ned mot elva av eksisterende MERKNADER Grønehaugen naturreservat (barlind-kristtorn). Det eksisterende reservatet er på 110 daa og ble fre- det ved kgl res 21. juni 1996. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Utvidelsesforslaget er dominert av overveiende SKOGBRUKSOPPLYSNINGER gammel furuskog på høy og super bonitet. En del (Se tabell i Vedlegg I) grove trær finnes spredt. Det er noe variasjon i mengden grove trær og dødt virke i ulike deler av skogen Det er mange grove furuer og noe gadd og læger særlig i den mest naturskogpregede delen av skogen på oversiden av stien som går innover mot hytta på Grønehaugen. Læger er registrert i flere nedbrytningsstadier. Skogen er påvirket av tidligere hogster. Stubber finnes spredt.

VERNEINTERESSER Vegetasjonen domineres av blåbær i de øvre delene, nederst mot elva kommer det også inn mye blåtopp i fuktige drag. Einer og einstape er vanlig i større partier. I tresjiktet er det spredte innslag av eik, has- sel, osp og bjørk. Noe kristtorn, barlind, gran og svartor inngår i tresjiktet enkelte plasser. Furuskogen i Utvidelsesforslaget har et meget godt potensiale med sikte på utvikling av et rikt biolo- gisk mangfold.

Vernekategori (***) er vurdert av Fylkesmannen i Vest-Agder. Vurderingen baserer seg på følgende: Mer enn halvparten av utvidelsesarealet er på høy eller super bonitet, En del død ved i partier, En del grove trær, Forsterker verneverdien av Grønehaugen naturreservat.

FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en av de største barlindforekomstene i Agder i svartor- dominert skog på fastmark, og har også kristtorn som delvis opptrer som store trær i et parti med furuskog på til dels svært høy bonitet.

39 Forslag til utvidelse av Grønehaugen naturreservat

Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke

Grense for naturreservat

Forslag til utvidelse

Kartgrunnlag: N50 Lyngdal Kartblad: 1411 III Målestokk: 1:25000 Rutenett: 1 rute = 1x1 km

Miljøverndepartementet LOKALITET 3: Torjusheia KOMMUNE: Søgne FYLKE: Vest-Agder KARTBLAD M711: 1511 III UTM-KOORDINATER: 32 VMK 276 444 KARTBLAD ØK: BH 003-5-1, BH 004-5-1 VERNEKATEGORI: **(*) AREAL: 1510 daa HØYDE OVER HAVET: 70-250 m BERØRTE EIENDOMMER: 67/1,2,4,5,6,7,9,12 71/22,26,28,52,98 72/11

OMRÅDEBESKRIVELSE storbregne er vanlig. Eik er stedvis enerådende, Torjusheia er en slak åsrygg 3 km nord for Lunde. stedvis med betydelig innslag av bjørk og osp. Bergrunnen i området består av øyegneiss og øye- Edellauvskogspartiene består først og fremst av eik, granitt. Morenedekket i området er gjennomgående lønn, ask og lind, men med innslag av selje, rogn, tynt, med innslag av tykkere lag i søndre del av hassel og alm. Osp finnes spredt i hele området. Øst området. I nord breier området seg ut i et småkupert i området er det en teig med barlindskog og mindre landskap. Området grenser mot ordinær yngre furu- partier med sumpskog med bjørk, svartor og troll- skog, eikeskog, blandingsskog og edellauvskog. hegg.

SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området er kystnært ved at det er mindre enn 10 Storparten av furuskogen på Torjusheia er gammel. km fra kysten. En betydelig del av området er under Trærne har sluttet å vokse. I to partier er vekstfor- 150 moh. Det framstår som et godt utviklet og vari- holdene særlig gode og skogen er storvokst. Mange ert skogområde med kontinuitetspreget dels stor- av furutrærne er grove med døde tørre greiner vokst furuskog. Det er seks partier med svært gam- nederst i krona. Stedvis er det en del død ved mel edellauvskog. En rødlistet soppart og en rødlis- hovedsakelig gadd. Noen av de døde trærne har tet lavart (kystkorallav) er registrert. relativt store dimensjoner. Kontinuiteten i dødt tre- Kystkorrallaven er ikke funnet lenger øst i Sør- virke av furu anslås til å være middels god. Norge. Furuskog på middels bonitet med middels god kontinuitet i dødt trevirke er sjelden i landsde- Det finnes 6 lommer med gammel eike- og alm-lin- len og er i tillegg til Torjusheia kun kjent fra deskog i flere av smådalene og lisidene. Skråstadhei i . Forekomsten av grove trær (særlig eik og lind) er til dels stor. Det finnes en del gadd og læger av ulike Vernekategori (** (*)) er vurdert av Haugset og edellauvtrær. Kontinuiteten i død ved er trolig lav. Whist 1997. Vurderingen baserer seg på følgende: Mye av ospa i området er gammel, grov og til dels Store arealer med middels og høyere bonitet, død. Noen er hule, noen har spettehull. Forekomst av mange svært gamle edellauvtrær, En Ospelægerne er til dels grove og finnes i alle ned- del død ved i partier, Partier med god kontinuitet i brytningsfaser. død ved, Høyt antall signalarter for gammel skog (18), God variasjon i vegetasjonstyper. Den gamle furuskogen i nordenden av Torjusheia og noen av edellauvskogsdalene har få hogstspor. FORMÅL Skogen ellers er noe yngre og nøkkelelementer fin- Formålet med fredningen er å bevare et skogområde nes sporadisk. som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er rikt VERNEINTERESSER og variert. Området er representativt for kystnær Det er stor variasjon i vegetasjons- og skogtyper. skog på middels til høy bonitet i Sørlandets eike- Toppene er skrinne med furu- og noe eikeskog, med skogsregion. blåbær eller røsslyng. I liene dominerer stort sett noe rikere furuskog. Dalene domineres av ulik edel- ANDRE INTERESSER lauvskog, stedvis med rikere vegetasjonstyper. På En skogbruksvei er planlagt inn til Ramsdalstjønn. selve Torjusheia vokser det hovedsakelig furuskog Første del av veien ble bygd i 1998. Den siste delen med delvis gode vekstforhold. De mest næringsrike avventer en nærmere avklaring av vernesaken. partiene er blåbærskog. På fattigere mark er det røsslyng- blokkebærskog. Furuskogen har innslag En hovedturløype delvis langs en gammel ferdsels- av eik og bjørk. I smådalene er det eike- eller alm- vei, går gjennom området fra Ramsdalstjønn til lindeskog. Vegetasjonstypene lågurt, småbregne og Lindåsvarden.

41 Det ligger ei bu i verneforslaget v/Ramsdalstjønn.

MERKNADER Grenseforslaget i sørvestre kant er utformet for å få en god arrondering og er knyttet til pågående drøf- tinger med sikte på makebytte.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Se tabell i Vedlegg I)

42 Torjusheia naturreservat

Søgne kommune, Vest-Agder fylke

Grense for naturreservat

Kartgrunnlag: N50 Søgne Kartblad: 1511 III Målestokk: 1:50000 Rutenett: 1 rute =1x1 km

Miljøverndepartementet LOKALITET 4: Svingervann KOMMUNE: Kristiansand og FYLKE: Vest-Agder KARTBLAD M711: 1511 III UTM-KOORDINATER: 32VMK 353 423 KARTBLAD ØK: BJ 003-5-1,2 VERNEKATEGORI: AREAL: 1005 daa HØYDE OVER HAVET: 26-130 m BERØRTE EIENDOMMER: Kristiansand kommune: 12/1 Songdalen kommune: 75/1, 2, 10, 12

OMRÅDEBESKRIVELSE 100 moh. Det er godt utviklet og svært variert. Tre Svingervann ligger øst for Rossevannet, mellom rødlistede sopparter er registrert. Området framstår Vågsbygd og Brennåsen. Berggrunnen i området som det best utviklede kjente skogområdet av noen består av øyegneiss og øyegranitt. Morenedekket er størrelse med utpreget kystnærhet og lavlandsbelig- gjennomgående tynt og det er mye fjell i dagen. genhet i Sørlandets eikeskogsregion. Landskapet er småkupert med mange koller store og små vann. Dalene er stedvis trange kløfter med Vernekategori (**) er vurdert av Haugset og Whist steile bergvegger. Skogområdet grenser til ordinær 1997. Vurderingen baserer seg på følgende: Store furuskog og lauvskog av ulike typer, og hogstflater. arealer med middels og høyere bonitet, Mange vegetasjonstyper, Høyt antall signalarter for gam- SKOGSTRUKTUR/PÅ VIRKNING mel skog (21), Naturskog forekommer i små partier. I enkelte av liene i de små dalene og kløftene ned mot Svingervann vokser det gammel edellauvskog. FORMÅL Skogen har til dels naturskogpreg og god spredning Formålet med fredningen er å bevare et skogområde i tresjiktet. Mange trær er mosekledte, noen er hule. som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Det finnes en del døde edellauvtrær i ulike nedbryt- Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et ningsstadier i enkelte partier. Kontinuiteten er lav til godt utviklet og rikt skogområde med sjeldent stor middels god. I lauvskogen finnes det en del gamle variasjon i vegetasjons- og skogtyper fra skrinne ospeholt med gamle grove trær og mye død ved av furukoller til frodige edellauvskogsdaler og sump- dels grove dimensjoner. Svartorsumpskogen begyn- skoger. Området er representativt for kystnær lav- ner å bli gammel, men trærne har fortsatt små landsskog på middels til høy bonitet i Sørlandets sokler. Enkelte grove eiker og noe død ved finnes eikeskogsregion. spredt rundt Svingervann. Furuskogen på kollene er gammel. Furutrærne er korte av vekst og forekom- ANDRE INTERESSER sten av død ved er lav. Verneforslaget hindrer en ønsket forlengelse av traktorvegen fra Bjorstemyra til Svingerlitjønn. VERNEINTERESSER Vegen er ment å utløse ca 500 daa skog hvorav 249 Det er stor variasjon i vegetasjons- og skogtyper. daa produktivt skogareal i hogstklasse V på gnr Blåbær- og røsslyng-blokkebærskog er typisk. 12/1 bak verneforslaget. Det ligger tre hytter i Eikeinnslaget er til dels stort. I skråninger, på flater området. Bekkene inn til Svingervann er kalket i og i daler dominerer ulike lauvskogstyper, generelt forbindelse med fiskekultivering. på bedre jordsmonn. Eikeskog med blåbær eller storfrytle er typisk. I dalbunnene er alm-lindeskog MERKNADER gjerne med frodig og urterikt feltskikt med blåveis Det foreligger en søknad om bygging av traktorveg og myske vanlig. Næringskrevende gress- og starr- forbi stemmen ved Storevann og langs sørsiden av arter finnes flere steder. Det er stor treslagsvariasjon Storevann for å utløse skogarealene mellom i lauvskogen, med vekslende mengder eik, alm, Storevann og Svingervann. Denne traktorvegtraseen lind, ask, lønn, hassel, bjørk og osp. Barlind og er et alternativ til planlagt vei som forhindres av einer finnes i mindre grad. Det finnes rene bjørke- verneforslaget ved Svingervann. Høringsinstansene bestand bl a på sumpmark. På fuktige flater vokser vil ved den lokale høringen bli bedt om å ta stilling det svartorsumpskog, til dels med innslag av troll- til de to ulike vegalternativene. hegg. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området er svært kystnært ved at det er mindre enn (Se tabell i Vedlegg I) 5 km fra kysten. Storparten av området er under

44 Svingervann naturreservat

Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke Songdalen kommune, Vest-Agder fylke

Grense for naturreservat

Kartgrunnlag: N50 Kristiansand og Songdalen Kartblad: 1511 III Målestokk: 1:50000 Rutenett: 1 rute = 1x1 km

Miljøverndepartementet LOKALITET 5: Skråstadhei-Havsåsen KOMMUNE: Kristiansand og FYLKE: Vest-Agder KARTBLAD M711: 1511 ni UTM-KOORDINATER: 32 VMK 400 520 KARTBLAD ØK: BK 005-5-1,3,4 BK 006-5-3,4 VERNEKATEGORI: *** AREAL: 9710 daa HØYDE OVER HAVET: 23-267 moh BERØRTE EIENDOMMER: Kristiansand 29/5,11 30/4,8 32/3,4,5,6,9,10,12,22,31,323 5/3,5,21 37/1,2,3,8,9,33 116/1,4,5,6,7,11,12,13,78 118/2,3,4 119/14 Vennesla: 1/24 2/1,10,41

OMRÅDEBESKRIVELSE skog bl a på sørdelen av Havsåsen og Skråstadhei-Havsåsen utgjør et sammenhengende Krogevannsdalen og flere daler med gamle grove heiområde mellom Otra og Topdalsfjorden, 3-7 km trær bl a vest av Bjorstemyr og sørøst for nord for Kristiansand sentrum. Berggrunnen består i Bjønnehola. Den storvokste, naturskogpregede furu- hovedsak av båndet biotittrik gneis, amfibolitt og skogen nord og nordvest for Skråstadvarden på migmatitt. I vestre del ved Skråstadhei består berg- middels bonitet med middels god kontinuitet i dødt grunnen av øyegneis og øyegranitt. Morenedekket i trevirke er sjelden i landsdelen, og har særlig stor området er gjennomgående tynt. Det er en del bart verdi. fjell i vestre og nordre del. Skråstadhei er relativt småkupert med daler i øst-vest retning i høydelaget Vernekategorien *** er vurdert av Fylkesmannen i 200-267 moh. Det er en god del middels og høy Vest-Agder på grunnlag av Moe 1994, Gauslaa bonitet furuskog i ulike utforminger. Havsåsen har 1996, Haugset og Whist 1997, jf også DN rapp et vekslende skogbilde med furu, eik, osp og bar- 1991-5. Vurderingen baserer seg på følgende: lind hyppig forekommende i blanding men også i Mange signalarter for gammel skog (30) og rødlis- reine bestand. Også bjørk, rogn, norsk asal, hegg, tearter (8), Relativt rike forekomster av døde trær ask, svartor, spisslønn og framfor alt lind, vokser av alle treslag i deler av området (jf Havsåsen), Mer spredt. Gran er naturlig forekommende, men ikke enn 50% middels/høy bonitet, Naturskog forekom- bestandsdannende. I området ved Buråsen mellom mer flere steder/i store delområder, Området er stort Skråstadhei og Havsåsen er eikeinnslaget stort og til og godt arrondert med mange vegetasjonstyper og dels dominerende. I noen trange daler er det inn- en del gamle lauvtrær. blanding av alm, lind, lønn og hassel i eikeskogen. FORMÅL SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Formålet med fredningen er å bevare et skogområde Det meste av furuskogen på Skråstadhei er gammel som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. og har stagnert i vekst. Rett nord for Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er en Skråstadvarden er det en storvokst naturskogpreget kystnær typelokalitet for skog innenfor Sørlandets furuskog med enkelte svært gamle trær. eikeskogsregion nær vestgrensen for sammenheng- Kontinuiteten i død furuved er anslått til å være ende naturlig granskog på Sørlandet. Området har middels god. Furuskogen på toppområdet innehol- et variert skogbilde med gammel og frodig furu- der få hogstspor, og har vært utsatt for liten påvirk- skog, overgangssoner mot edellauvskog, rene edel- ning i senere tid. lauvskogsområder og områder med innslag av naturlig gran. Det finnes en rekke spesielle fore- Skogen på Havsåsen er relativt gammel i de sentra- komster av truede og sårbare planter i området og le delene av platået. Alle treslagene forekommer i en sjelden skogtype med omtrent ren barlindskog. alle livsfaser, med unntak av riktig gamle trær. To furutrær er aldersbestemt til 185 og 195 år. ANDRE INTERESSER Det er skogbruksinteresser i deler av området. Det VERNEINTERESSER går enkelte traktorveier inn til, og delvis inn i, deler Området er svært kystnært ved at det delvis er min- av området. Det er fire hytter og en hengebro i dre enn 5 km fra kysten. En betydelig del av områ- området. det er under 200 moh. Det er store partier med spe- sielt rike skoger med kravfull og sjelden bunnvege- Forsvaret eier betydelige arealer i sørvestre delen av tasjon bl a rundt Kolsdalstjønn og Buråsdalen (vest området. Det har interesse for lett øvingsvirksomhet for Buråsen). Det er flere partier med svært gammel i deler av området.

46 Deler av området er et meget viktig regionalt og lokalt friluftsområde med et omfattende sti- og skil- øypenett.

MERKNADER Hogstfelt er unntaksvis tatt inn i verneområdet for å få en hensiktsmessig avgrensning. Deler av området var også foreslått i første fase av verneplanen for barskog men ble tatt ut på grunn arealbegrensninger.

Deler av området (Vondalen) er midlertidig fredet.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Se tabell i Vedlegg I)

47 Skrastadhei-Havsasen naturreservat

Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke Vennesla kommune, Vest-Agder fylke

Grense for naturreservat

Kartgrunnlag: N50 Kristiansand, Vennesla og Songdalen Kartblad: 1511 III Målestokk: 1:15000 Rutenett: 1 rute = 1x1 km

Miljøverndepartementet LOKALITET 6: Dikeelva KOMMUNE: FYLKE: Aust-Agder KARTBLAD M711: 1511 I UTM-KOORDINATER: MK 523 678 KARTBLAD ØK: BM 008-5-1 Flakk, BM 009-5-3 Natveit VERNEKATEGORI: #* AREAL: Ca 2350 daa HØYDE OVER HAVET: Ca 70 - 263 meter BERØRTE EIENDOMMER: 38/1,2,6, 38/3, 38/6, 39/1, 41/1,2,3

OMRADEBESKRIVELSE store gamle trær og gadd er gjennomgående lite. Av Lokaliteten ligger ca 3 km vest for Birkeland sen- den grunn er det registrert få sjeldne eller krevende trum. Området utgjøres av en elvedal som går i sør- vedlevende sopp- og lavarter, men eikeildkjuke som østlig retning. Dalsidene er bratte, men brytes opp står på rødlista ble funnet. Det finnes et stort mang- av enkelte mindre tverrgående søkk og dalsider. fold av karplanter i området. Berggrunnen består av fattige grunnfjellsbergarter av typen båndgneis/øyegneis. Jordbunnen er i FORMÅL hovedsak mark med middels og høy bonitet, med Formålet med fredningen er å bevare et skogområde unntak av de høyereliggende partiene der mye bart som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. fjell stikker opp i dagen og jordsmonnet er skrint. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området ligger Vegetasjonen varierer fra fattig røsslyngfuruskog på i en markert elvedal, og et slikt større sammenheng- de høyeste partiene til enkelte forekomster med ende barskogsområde med naturskog på god bonitet edelløvskog på de mest gunstige plassene. er uvanlig i landsdelen.

SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING ANDRE INTERESSER Store deler av området består av gammelskog i Deler av området er vanskelig tilgjengelig for hogstklasse fem. Skogen er gjennomgående ensjikta skogsdrift. Området er brukt til friluftsliv av befolk- og bærer preg av hogst i tidligere tider. ningen i kommunen. Treslagssammensetningen varierer mye avhengig av de lokale vekstbetingelsene. Området domineres av MERKNADER gran og furu, men innslaget av bjørk og osp er gjen- Ca 25 % av området eies av kommunen. nomgående stort. På spesielt gunstige steder fore- kommer også eik, lønn og hassel. Det er spor etter SKOGBRUKSOPPLYSNINGER tidligere hogster i området og Dikeelva ble langt (Se tabell i Vedlegg I) inn i dette århundre benyttet som fløtningselv. Det finnes et fåtalls gamle stier i området, men det fin- nes verken traktorveier eller skogsbilveier.

VERNEINTERESSER Dikkelva er et relativt stort område som utgjøres av en markert elvedal. Et slikt større sammenhengende barskogsområde med naturskog på god bonitet er uvanlig i landsdelen. På sikt vil området kunne utvikle seg til et svært interessant område hvis de naturlige økologiske prosessene får virke uhindret framover. Området har et stort spenn i økologiske vekstbetingelser og en rekke vegetasjonstyper er representert. Vegetasjonen varierer fra fattig røss- lyngfuruskog på de høyeste områdene til bærlyng- barblandingsskog i lisidene og blåbærgranskog ned mot elva. Det finnes også partier med rikere vegeta- sjonstyper som små- og storbregnegranskog, samt en god del lågurtvegetasjon. I tillegg forekommer det enkelte partier med edelløvskog og svartor- sumpskog. Det finnes noe død ved lokalt, men tett- heten og frekvensen av nøkkelelementer som læger,

49 Høringsforslag DIKEELVA NATURRESERVAT Birkenes kommune, Aust-Agder fylke

: Forslag til reservatgrense Kartgrunnlag :ØK-kartblad BM 008-5-1, BM 009-5-3 Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Aust-Agder mai 1999 LOKALITET 7. Rossefjellet KOMMUNE: FYLKE: Aust-Agder KARTBLAD M711: 1511 I Lillesand, 1611 IV UTM-KOORDINATER: MK 683 693 KARTBLAD ØK: BO 009-5-2 Bjørkos, BO 009-5-4 Lundesanden VERNEKATEGORI: ** AREAL: Ca 1360 daa (landareal) HØYDE OVER HAVET: 40 - 243 meter BERØRTE EIENDOMMER: 100/7, 100/9, 100/16,17, 102/4, 103/1, 104/1,5, 104/2,3, 104/4, 104/6, 104/7,8, 104/9, 104/10, 104/11,13,21

OMRÅDEBESKRIVELSE FORMÅL Lokaliteten ligger på vestsiden av vannet Syndle, ca Formålet med fredningen er å bevare et skogområde 7 km vest for Grimstad sentrum. Området består av som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. et framtredende fjellplatå i nord og en markert dal i Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området består øst. Bergrunnen består hovedsakelig av grovkornet av gammel skog med stor variasjon i skog- og vege- granitt og litt kvartsitt. I den sørlige delen av områ- tasjonstyper, alt fra skrinn furuskog til frodige edel- det finnes mye grovsteinet blokkmorene. Vel halv- løvskogen parten av området består av produktiv skog. Av dette utgjør middels eller høy bonitet ca 2/3. ANDRE INTERESSER Vegetasjonen veksler mellom blåbæreikeskog, fro- Store deler av områder er vanskelig tilgjengelig for dig alm-lindeskog og blåbærgranskog. I nord kom- skogsdrift. Området er mye brukt til friluftsliv. mer det inn en del lavproduktiv furuskog av typen røsslyng-blokkebærskog. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Se tabell i Vedlegg I) SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Lokaliteten består hovedsakelig av gammel skog som har vært lite påvirket i den senere tid. Treslagsvariasjonen er stedvis høy. I alm-lindesko- gen finnes det foruten alm og lind, varierende mengder av eik, ask, hassel, lønn, rogn, hegg, vier, gran, furu, bjørk og osp. Noen flater med ungskog av gran inngår i området.

VERNEINTERESSER Den minst påvirkede delen av området ligger i en øst-vestgående dal mellom Lundetjenn og Lundesanden. Dette området har gammel alm-linde- skog, til dels på grov ur. Treslagsvariasjonen er stor og innslag finnes av ren granskog og svartorsump- skog. Sjiktningen er jevnt god og partier har natur- skogspreg. I søkk med bedre jord overtar granskog. Stedvis finnes det en del dødt trevirke av de fleste treslagene. Kontinuiteten av død ved synes imidler- tid å være lav. De sentral delene av området har et rikt innehold av nøkkelelementer som grove trær, hule trær, enkelte styvede edelløvtrær, trær med grov sprekkebark, mosekledte trær, kløfter og berg- vegger. I sumpskogen har enkelte svartorer store sokler ved basis. Antall registerte signalarter av sopp og lav er relativt høyt, og fire sopparter står oppført på rødlista.

Den øvrige delen av området er dekket av mer ordi- nær eldre skog der nøkkelelementer og signalarter bare forekommer enkeltvis.

51 Høringsforslag ROSSEFJELLET NATURRESERVAT Grimstad kommune, Aust-Agder fylke

: Forslag til reservatgrense

Kartgrunnlag : ØK-kartblad BO 009-5-2, BO 009-5-4 Målestokk : Rutenett = 500 meter N Fylkesmannen i Aust-Agder mai 1999 fe LOKALITET 8. Jomåsknutene KOMMUNE: FYLKE: Aust-Agder KARTBLAD M711: 1612 m UTM-KOORDINATER: MK 778 991 KARTBLAD ØK: BP 015-5-2 Moripen, BP 015-5-4 Åmdalsmoen, BQ 015-5-1 Øyras, BQ 015-5-3 Matbuvatnet VERNEKATEGORI: *** AREAL: Ca 1170 daa HØYDE OVER HAVET: Ca 275 - 422 meter BERØRTE EIENDOMMER: 49/2, 50/1, 51/1, 51/2, 52/8, 52/10, 52/11, 52/13, 52/118

OMRÅDEBESKRIVELSE over en lengre periode. Innslaget av lavarter som er Jomåsknutene er et kjent landemerke i Aust-Agder. knyttet til gamle løvtrær er stort. Det store innslaget Området ligger ca 2,5 km sør for Nelaug stasjon og av død ved gjør at det er mange potensielle habita- ca 25 km i luftlinje fra Arendal og kysten. ter for insekter. Karplantefloraen er rik, med fore- Jomåsknutene består av tre store kubiske koller med komst av mange krevende arter. Området innehol- til dels bratte sider. Kollene skilles av dype tverrgå- der også ulike naturkvaliteter som skulle gi rom for ende dalsøkk. Berggrunnen består av grunnfjells- en rik fuglefauna. bergartene gabbro og metagabbro. Området domi- neres av middels bonitet i dalsøkkene, men med lav FORMÅL bonitet på toppene og en del høy bonitet på gunsti- Formålet med fredningen er å bevare et skogområde ge plasser. Vegetasjonen varierer, men domineres av som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. blåbær- og lågurtvegetasjon. Av spesielle kvaltieter kan nevnes at området har stor tetthet av nøkkelelementer som gamle trær, SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING læger, høgstubber og gadd, samt et høyt biologisk Alderen på skogen varierer, men gammelskog mangfold med mange sjeldne og trua arter. dominerer over større deler av området og det fin- nes områder med god skoglig kontinuitet. Graden ANDRE INTERESSER av sjiktning i skogen varierer, men er stedvis god. Store deler av området er vanskelig tilgjengelig for Mangfoldet og variasjonen i treslagssammenset- skogsdrift. Området blir brukt til friluftsliv. På den ningen er stor. Innslaget av grov osp er betydelig i vestlige knuten står det en sikringsradio for skog- barblandingsskogen. De fleste edelløvtrærne er bruket som trenger vedlikehold. representert og det finnes en del grove edelløvtrær i området. Gamle stubber etter plukkhogst finnes SKOGBRUKSOPPLYSNINGER spredt. Noen hogstflater av nyere dato finnes i (Se tabell i Vedlegg I) utkanten av området. På den vestligste knuten står det ei mast for skogbrukets sikringsradio. Opp mot dette anlegget går det en traktorvei som brukes i forbindelse med vedlikehold.

VERNEINTERESSER Området er forholdsvis stort, med en relativt natur- lig avgrensning. I store deler av området finnes gammel barskog, noe med naturskogspreg. I tillegg forekommer noe eldre edelløvskog. Variasjonen i vegetasjonstyper er stor, og spenner fra fattige furu- dominert røsslyngskog på toppene, til mer grando- minert blåbær-, lågurt- og noe storbregnevegetasjon i lisidene og dalsøkkene. Alm-lindeskog forekom- mer på de gunstigste stedene. Forekomster av nøk- kelelemeneter som død ved, gamle trær og gadd er stedvis høyt. En rekke truede og sjeldne sopparter er registrert i området, deriblant eggegulkjuke som kun er funnet et fåtalls ganger i Norge. Sopparten svartsonekjuke som foretrekker gammel nedbrutt barved tyder på at det har vært granskog i området

53 Høringsforslag JOMÅSKNUTENE NATURRESERVAT Froland kommune, Aust-Agder fylke

: Forslag til reservatgrense

Kartgrunnlag :ØK-kartblad BP 015-5-2, 015-5-4 BQ 015-5-1, 015-5-3 Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Aust-Agder mai 1999 N LOKALITET 9. Haugsjåknipen KOMMUNE: Froland, FYLKE: Aust-Agder KARTBLAD M711: 1612 m Nelaug UTM-KOORDINATER: MK 849 970 KARTBLAD ØK: BR 014-5-1 Skrattreidknuten, BR 015-5-3 Haugsjå VERNEKATEGORI: *** AREAL: 1310 daa HØYDE OVER HAVET: Ca 120 - 270 meter BERØRTE EIENDOMMER: 63/1 (Froland), 39/1 (Tvedestrand)

OMRÅDEBESKRIVELSE og truede arter knyttet til nøkkelelementene, deri- Lokaliteten ligger ca l km nordøst for Bøylefoss blant 16 rødlistede sopparter. En av disse sopparten () på grensa mellom Froland og er lys hårkjuke som kun er funnet fire ganger tidli- Tvedestrand kommuner. Området omfatter et åspar- gere i Norge. Det er også gjort svært interessante ti med en rekke kløfter og bratte skrenter, samt funn av rødlistede insektarter. enkelte mindre vann og myrer. Berggrunnen består av amfibolitt i den østlige delen og gabbro og meta- FORMÅL gabbro i vest. En stor andel av området har middels Formålet med fredningen er å bevare et skogområde og høy bonitet. Vegetasjonen domineres av rikere som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. vegetasjonstyper i store deler av området. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en store tetthet av nøkkelelementer som gamle trær, SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING læger, høgstubber og hule trær, samt et svært høyt Skogen er overveiende gammel og det er stor varia- biologisk mangfold med mange sjeldne og trua sjon i treslags- og alderssammensetning. Ulike tre- arter. slag veksler på å dominere, alt etter hvordan bonitet og lokalklimaet varierer. I området vokser det furu, ANDRE INTERESSER gran, barlind, osp, selje, bjørk, eik, alm, lind, lønn, Et vern er i konflikt med skogbruksinteressene, sær- ask og svartor. Generelt er skogen lite hogstpåvir- lig i randområdene. På eiendommen 63/1 har en til- ket, men det forekommer gamle stubber etter plukk- flyttet småbarnsfamilie tatt over driften. hogst over det meste av området. Enkelte steder er Overtagelsen ble foretatt før verneforslaget forelå. skogen mer intensivt drevet og området grense stort Et vern vil redusere inntektsgrunnlaget på gården. sett til mer hogstpåvikret skog. Det går ei kraftlinje En arbeider med å få istand makeskifte. gjennom området. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER VERNEINTERESSER (Se tabell i Vedlegg I) Haugsjåknipen er det minst påvirkede sammen- hengende skogområdet vi kjenner til i Agder i dag, og betraktes som særlig verneverdig i nasjonal sam- menheng. Området er et svært variert med et stort mangfold av vegetasjonstyper og en stor andel av skogen står på middels til høy bonitet. Over store deler av området dominerer rike vegetasjonstyper, enten som alm-lindeskog eller lågurtvegetasjon med gran eller eik i tresjiktet. På partier med lav bonitet er det furuskog, ofte i blanding med eik. Vegetasjonstypen her er enten blåbærskog eller røsslyng-blokkebærskog. Ellers finnes det innslag av småbregnegranskog, storbregnegranskog og svar- torsumpskog. Spesielt for området er den store tett- heten av nøkkelelementer som gamle trær, læger, høgstubber og hule trær. Det er generelt mye død ved i alle nedbrytingstader av alle treslag og konti- nuiteten i død ved er trolig god over store deler av området. Spesielt store læger finnes av alm, gran, osp og eik. Stedvis er det fuktig mosekledte berg- vegger og steinblokker. Det er funnet mange sjeldne

55 n'.;-63A .f

Høringsforslag HAUGSJÅKNIPEN NATURRESERVAT Froland og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder fylke : Forslag til reservatgrense KartgrunnlagSK-kartblad BR 014-5-1,015-5-3

Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Aust-Agder mai 1999 LOKALITET 10: Nordskogen KOMMUNE: Tvedestrand FYLKE: Aust-Agder KARTBLAD M711: 1612 n Tvedestrand UTM-KOORDENATER: NK 027 950 KARTBLAD ØK: BT 014-5-2 Borøy (Nord), BU 014-5-1 Sandøya VERNEKATEGORI: AREAL: Ca 575 daa HØYDE OVER HAVET: Ca 5 - 61 meter BERØRTE EIENDOMMER: 77'11,,306, 77/7, 77/32,310, 77/48, 77/56, 77/80, 77/106,168, 77/214, 77/216, 77/236, 77/303, 77/304, 77/305, 77/307, 77/308, 77/314, 78/1, 78/2, 78/6, 78/8,102, 78/11, 78/17, 78/20, 78/21, 78/34, 78/37, 78/59, 78/40, 78/79, 78/91, 78/111, 78/157, 78/186, 78/187, 78/188,189, 78/208, 78/209, 78/254, 78/255, 78/270, 78/284, 78/332, 78/339

OMRÅDEBESKRIVELSE styva almetrær fines også. Det er funnet en rødlistet Lokaliteten ligger i ytre kystsone (ytre skjærgård), soppart, eikenarreskål, samt noen mindre vanlig ca 7 km sørøst for Tvedestrand sentrum. Området lavarter i området. ligger på den nordvestre delen av Sandøya og utgjør ca 15 % av øyas totalareal. Området er moderat FORMÅL kupert med en del søkk og kløfter. Bergrunnen Formålet med fredningen er å bevare et skogområde består av grunnfjellsbergartene granitt og migmatitt. som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Mesteparten av området har middels bonitet, men i Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et søkk og i de lavest liggende partiene forekommer relativt urørt barskogsområde i den ytre skjærgår- høybonitet, mens kollene domineres av lavbonitets- den på Sørlandet. mark. Flere ulike vegetasjonstyper forekommer, men blåbærskog dominerer området. ANDRE INTERESSER Skogbruksinteressene i området er små, men ved- SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING hogst forekommer sparsomt. Området er et viktig Over store deler av området finnes eldre barblan- friluftsområde for befolkningen på øya. Mulig dingsskog i hogstklasse IV. Yngre skog finnes kun område for boligbygging. enkelte steder i utkantene. Barblandingsskogen domineres av gran eller furu, alt etter bonitet. MERKNADER Enkelte steder forekommer mye osp. Det finnes Sandøya er et øysamfunn med ca 250 fastboende mye einer og et fåtalls barlind, samt at bjørk, rogn, innbyggere. Dette er et livskraftig øysamfunn uten selje, eik, alm, ask, hassel, lønn, lind og svartor er veiforbindelse langs Agderkysten. representert i området. Gamle stubber etter hogst forekommer spredt, og det har sannsynligvis vært SKOGBRUKSOPPLYSNINGER en del hogst i tidligere tider. Det finnes en del (Se egen tabell) gamle steingjerder og et fåtalls stier i området som rester av et tidligere kulturlandskp. Det går flere kraftledninger gjennom området.

VERNEINTERESSER Nordskogen er et område med sammenhengende eldre relativt urørt barskog på god bonitet i den ytre skjærgården, og det finnes få, hvis noen liknende områder i denne delen av landet. Området domine- res av blåbærskog, men vegetsjonen i området spen- ner fra fattig røsslyngfuruskog på kollene via blå- bærgranskog til lågurt- og småbregneskog på høye- re boniteter. Det finnes et fåtalls rike sumpskoger der sokkeldannende svartor forekommer. Noe alm- lindeskog forekommer også på klimatisk gunstige steder. Lokalt finnes det en del død ved, men det aller meste befinner seg i yngre nedbrytingsstadier. I området finnes det et fåtall hule trær av eik og osp, samt noen høystubber av osp og gran. Noen

57 (]B&sk/»rhohne

/29 Brenthei LA

Høringsforslag NORDSKOGEN NATURRESERVAT Tvedestrand kommune, Aust-Agder fylke

: Forslag til reservatgrense

Kartgrunnlag : ØK-kartblad BT 014-5-2, BU 014-5-1 Målestokk : l : 5 000

Fylkesmannen i Aust-Agder mai 1999