BIRGITTASØSTRE SKUER UTOVER HAVET –FOTO [M]: ©ISTOCKPHOTO.COM [M]: –FOTO HAVET UTOVER SKUER BIRGITTASØSTRE 150 år iNorge

katolsk kirkeblad nr. 5–2007 • Utkantkatolikker, s. 8 • Liturgi uten prest? s. 10 • Om pavens Jesusbok, s. 12 s. Jesusbok, 10 s. pavens prest? •Om uten 8•Liturgi s. • Utkantkatolikker,

s. 4 s. Leder

Vi er stolte av dere!

I år kan vi feire at det er 150 år si­ Også søstrenes skoledrift har gitt I takt med verden for øvrig, har også den kvinnelig ordensliv gjenetablerte mange mennesker en særegent god søstrenes apostolat i Norge forandret seg i Norge etter reformasjonen. Jeg ballast. Min mor forteller den dag i seg. Søstrenes innsats trenger ikke uttrykker det slik at det er vi som kan dag begeistret om sitt møte med St. lenger å rettes mot helsetjenester og feire det – for dette er et jubileum det Josephsøstrene på St. Sunniva skole skoler – Kirken og Norge har andre er grunn til å markere med brask og – og særlig om uslettelige minner om behov. I dag tjenestegjør søstrene bram. Søstrenes 150 år lange tjeneste søstre som hoppet bukk i drakt og utrettelig i sjelesorg, menighetstje­ i landet har, uten at vi gjerne reflekte­ stivede slør! neste, katekese, forskning, barne- og rer over det, hatt avgjørende betyd­ ungdomsarbeid, studentarbeid, vei­ ning for våre liv som katolske kristne Ved siden av karitativt arbeid og sko­ ledning, karitativt arbeid, økumenisk i Norge i dag. ledrift, skal søstrene også ha mye av arbeid – og slik kunne vi fortsette. æren for kirkeveksten og menighets­ At det var søstrene som selv tok plantingen i Norge. Da Kirken gjen­ Det unike med søstrenes arbeid er at initiativet til og arbeidet med å feire etablerte seg i Norge i 1843, fulgte så mye skjer i det stille. Ting vi lett jubileet (se s. 4), er kanskje ikke over­ det søstre med hvor en det ble startet tar for gitt, er det søstre som skal ha raskende. Jeg kunne bare nå i ettertid menigheter. De har betjent både æren for. ’Trofasthet’ og ’pågangsmot’ så inderlig ha ønsket at det var vi prester og legfolk med sine praktiske, i både vekst- og tørketid er vel de ord som hadde tatt initiativ til å feire dem. menneskelige og åndelige gaver. som i aller størst grad kan beskrive Hvem er det vi kan takke mer enn deres virke både før og nå. søstrene for Kirkens gjenetablering i Selv om vi har fått stadig flere nor­ landet vårt, for dens vekst og daglige ske kall, er det uten sammenligning Våre søstre har gjennom tidene vært virke? Hvem har nedlagt en så enorm utenlandske søstre som har preget or­ bindeleddet mellom Kirke og sam­ innsats på det sosiale plan, på det denslivet. De må ha vært litt av noen funn. Slik har de fått være og er Kir­ sjelesørgeriske plan og i forbønn? damer, disse første søstrene som kom kens ansikt utad for utallige mennes­ Hvem er like gode ambassadører for til Norge. Å bryte opp fra eget land ker. Ansiktene har vært og er ulike, vår Kirke? og kommunitet for å gi et helsetilbud og vi er like takknemlige for dem alle i protestantiske Norge, sågar så langt – for de har båret og bærer vitnesbyrd Det var den franske kongregasjonen nord som i Hammerfest, må ha krevd om en levende tro. Vi kan vel ikke Filles du Coeur de Marie som først sin kvinne. Forhåpentligvis har de takke og hylle dem nok. Dessuten etablerte seg i 1857. Deretter kom gjennom tidene også fått oppleve den – jeg tror jeg har hele Kirken i Norge St. Josephsøstrene (1865), og 15 år takknemlighet de fortjener. i ryggen når jeg også i dette jubile­ senere St. Elisabethsøstrene. Disse to umsåret vil utbryte: etableringene revolusjonerte det ka­ Også de kontemplative nonnene har tolske nærværet i landet. St. Joseph­ bidratt og bidrar på en enestående Vi er stolte av dere! søstrene drev hele syv hospitaler. måte til Kirkens liv. Som åndelige St. Elisabethsøstrene drev seks hos­ sentrum har de veiledet og støttet pitaler, St. Franciskus Xaveriussøs­ mange – oftest i det skjulte. Ved deres KD trene syv og Carl Borromeussøstrene konstante bønn og kontemplasjon tre. Mange er de som har fått møte er de så å si Kirkens lunger. Mon tro Kirken gjennom søstrenes karitative hvor vi hadde vært uten deres bøn­ virke. ner.

BROEN - Katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» (Midt-Norge, Korrespondent Nord-Norge: Forsiden: 1950-78) og «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) Thomas Sivertsen (TS). Tlf.: 75 56 34 81 To Birgittasøstre skuer Midt-Norge-kontakt: utover havet. Utgis av: Norsk Katolsk Bisperåd. Stiftskontoret Tlf.: 73 52 77 05, Faks: 73 52 87 90 Foto: © iStockphoto.com Nr. 5. 2007 Årg. 48. ISSN 0804-9297 Oslo katolske bispedømme Tlf.: 23 21 95 03 Redaktør: Trykk: JMS Mediasystem AS Trondheim Stift Tlf.: 73 52 77 05 Kristine Dingstad (KD) Opplag: 26.550 Tromsø Stift Tlf.: 77 68 56 04 Redaksjon: Gaver til Broen fra utlandet: Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH) DnB Nor Bank ASA Faks: 23 21 95 01 Per Einar Odden (i permisjon) (PEO) Postadresse E-post: [email protected] Heidi Haugros Øyma (HHØ) 0021 Oslo WWW: www.katolsk.no/broen Gunnar Wicklund Hansen (GWH) BIC: DNBANOKKXXX Redaksjonssekretær: Grafisk utforming: IBAN: NO0416022553767 Kristina Solum (KS) Tlf.: 23 21 95 03 Peter Bjerke

GAVER TIL BROEN: BANKGIRO 1602.25.53767 Våre menigheter St. Frans menighet i Larvik

Av Åsmund Fossum

kostnader er gitt av menighetens med­ For tiden er det tre grupper som lemmer, gjennom kollekter, frivillige driver med katekese, en for kon­ bidrag, ofte større beløp fra våre ulike firmanter, en for barn som skal til grupper. Salget av den gamle e-verks­ førstekommunion og en gruppe for bygningen (kapellet) bidro også til nybegynnere. I menigheten finnes finansieringen. både en damegruppe, St. Sunniva, og en herregruppe, Juniper. Damegrup­ Like gledelig og imponerende er pa møtes hver måned til foredrag og gavene til kirkens interiør, først må hyggelig samvær. Herregruppa er det nevnes Ingunn Cecilie Lyngs vev­ dessverre vanskeligere å holde liv i. de ”Korsveibilder” og ”Oppstandel­ Tidligere var det kirkekaffe hver søn­ sen”, bak i kirken, som er gitt oss av dag etter messen, men etter flyttingen kunstneren. Triptikonet, som Ingunn til vår nye kirke, er det vanskelig å fikk i oppdrag å lage, ble betalt med arrangere kirkekaffe så lenge menig­ midler innkommet som en donasjon hetshuset ikke er på plass. Likevel til kirken. har de ulike nasjonale grupper og den nevnte damegruppa regelmessig Rammene på korsveien og opp­ holdt fast ved tradisjonen. Vinterkul­ standelsesbildet er gaver fra enkelt­ da som står for døra, setter imidlertid familier. Til slutt må nevnes mange en stopper for dette. Ved enkelte fantastiske gaver forskjellige familier anledninger har både den filippinske ga ved åpningen av kirken. Korset og den vietnamesiske gruppa laget med Kristusfiguren fra Tyskland er en til varme retter og inntektene går til slik gave, likeledes den vakre kir­ det nye menighetsbygget. 6.- 10.000 keklokken fra Polen, som bare venter kroner har gjerne vært resultatet. Fan­ Fra kirkering til menighet på å komme på plass, og videre alte­ tastisk etter vår mening i en så liten med egen kirke ret, granittsøylen som bærer taberna­ menighet. På slutten av 1980-tallet dannet en kelet og døpefonten, alt i larvikitt. En gruppe entusiaster det vi kan kalle en vakker kopi av ”Spydebergmadonna­ kirkering. Messer ble feiret i et privat en” er også gitt som gave. Korset og de hjem. Etter hvert som det ble flere, tolv apostelkorsene er laget og gitt av Fakta om St. Frans kirke flyttet man til kirkestuen i Larvik kirke. en av våre egne. Vietnameserne kom så til, og snart var Kirken er en såkalt rundkirke, en det 40-50 mennesker i denne grup­ Menighetshus bygningsform som var vanlig på pa, som var en del av menigheten i Ved siden av kirken bygges menig­ 300- og 400-tallet og som en i Nor­ Tønsberg. hetshus. Bygget er under tak, men for den finner igjen bl.a. på Bornholm. tiden er det full byggestans på grunn • Arkitekter er Marcin Boguslawski I 1991 gikk man til innkjøp av eget av problemer med den videre finan­ og Ketil Moe, Oslo. hus på Gloppeskogen, St. Frans ka­ siering. Håpet er at bygget kan gjøres • Kunstnerisk utsmykning: kryp­ pell. Endelig ble vi så i 1993 en egen tett før vinteren, dvs. at vi får vinduer tikon og korsvei. Ingunn Cecilie menighet med p. Rolf Rollefsen som og dører på plass. Lyng, Oslo. sogneprest. Lokalene ble raskt for • Alteret, søyle ved tabernakelet og små, og tanken på et eget kirkebygg Menigheten døpefont ved kirkens inngang er i vokste frem. I 1997 ble tomtekomiteen Antall medlemmer av St. Frans kirke larvikitt. opprettet, og fra Larvik kommune er noe i overkant av 300. Det er en • Grunnflaten er på 300 kvm, og fikk vi et gunstig tomtetilbud. Og så kirke i rask vekst. Det siste året har har 192 faste plasser. endelig, lørdag 7. oktober 2006, gikk kirken fått en betydelig tilvekst av • Tomta er på 15 dekar og deles drømmen i oppfyllelse. Vi hadde fått polakker. Imidlertid er det vietname­ med Sta. Klarasøstrene. vår egen kirke. serne som utgjør den største delen av • Omkostninger: 15 millioner, hvo­ medlemsmassen. De fleste av våre rav menigheten selv har finan­ Ekte giverglede ungdommer er vietnamesere. Også siert 5,5 millioner. Bonifatiuswerk Menigheten kan være stolt av seg filippinere utgjør en stor gruppe. har bidratt med en betydelig sum. selv: 5,5 millioner av kirkens totale

BROEN 5 - 2007  Søstre jubilerer

En tredagers feiring av ordens­ Per Kværne for, da han i sitt foredrag Ordenssøstrene jubilerer: søstrenes virke i Norge i nyere tid trakk linjene mellom katolsk og budd­ gikk av stabelen i Oslo i begynnelsen histisk ordensliv. av oktober. I år 2007 er det nemlig 150 år siden de første søstrene kom Så godt som alle landets søstre var 150 år tilbake til Norge etter reformasjonen. representert ved seminaret lørdag, og Foruten kallsmesse den 5. oktober, samme kveld var hovedpersonene inviterte søstrene lørdag 6. oktober til samlet til festmiddag med biskop et åpent seminar i Mariagården, Oslo, Bernt Eidsvig på Katarinahjemmet. med tema: ”Tre blikk på ordenssøstre: i Norge Lokalt, globalt og interreligiøst”. Sr. Søstrenes virke sto også sentralt Else-Britt Nilsen OP fra Katarinahjem­ under høymessen i St. Olav domkirke met ga de fremmøtte glimrende inn­ den 7. oktober. I sin preken takket sikt i det kvinnelige ordensliv i Norge biskop Eidsvig søstrene for den uunn­ de siste 150 år. Sr. Zenaida Nacpil værlige rollen de har spilt i menighe­ OP fra Mariaklosteret i Bodø kastet tene i landets nyere historie. lys over søstrenes arbeid globalt og ikke minst på det asiatiske kontinent. n Det interreligiøse perspektivet sto

 BROEN 5 - 2007 Søstre jubilerer

Sr. Zenaida Nacpil OP:

– Nå er det asiatiske søstre som besvarer utenlandske behov!

Søsterjubileet har vært en unik anledning til å få møte en samlet ”søsterflokk”. Blant dem var sr. Zenaida Nacpil OP, som holdt et av foredragene ved seminaret om ordenssøstrenes virke. Til daglig er sr. Zenaida bosatt i Bodø, hvor hun er forstande­ rinne ved Mariaklosteret. Hun ankom Norge fra Filippinene i 2005, og med seg har hun en

lang og omfattende erfaring. Den 13. august ankom sr. Lourdes Laquidanum Pamintuan OP Mariaklosteret i Bodø. Sr. Lourdes (t.h.), født 5. august 1946, er lærer og Broen fikk anledning til en spen­ rådgiver. Hun jobbet mange år ved University of the Assumption på Filippinene og med fengselsapostolat. Med dette er det tre søstre i Mariaklosteret. Foruten sr. Lourdes, er det sr. Zenaida S. Nacpil OP (i midten), som kom i 2005, og sr. Maria May Lumba Cano OP (t.v.), nende samtale med sr. Zenaida som ankom 6. desember 2006. om hennes kongregasjons nyli­ miljø her i Norge! Så snart jeg var blere seg i Bodø – særlig klimaet og ge etablering i Norge og hennes ankommet Bodø fikk jeg møte filip­ språket. Men det er vel språket som erfaringer fra klosterlivet i Asia. pinere, polakker, afrikanere … Jeg er den aller største utfordringen. I tre tenkte da at dersom de kan bo her, så måneder forsto jeg ingenting! Biskop kan også jeg finne meg til rette! Gerhard Goebel var veldig tålmodig Det er dominikanerinner fra den med meg. ”Det kommer,” sa han. engelske Stone-kongregasjonen som – Jeg ankom Norge den 11. juni 2005, Dessuten var det mye hjelp å få fra de i over 50 år virket i Mariaklosteret i sammen med en annen søster, men engelske søstrene. De både forklarte Bodø. Kongregasjonen kom til den hun hadde bare et midlertidig en­ og oversatte. nyopprettede St. Eysteins menighet i gasjement i Bodø. Så kom sr. Maria 1953 og var i over 50 år en høyt skat­ May i desember i fjor. Til slutt kom – Å lære et nytt språk er veldig interes­ tet del av byens og menighetens liv. I sr. Lourdes i august 2007. Så vi er en sant. Jeg er jo utdannet lærer, og jeg 2003 besluttet imidlertid Stone-kon­ liten kommunitet på tre filippinske liker å ta til meg kunnskap. Det åpner gregasjonen å nedlegge Mariaklos­ søstre. Antageligvis blir vi flere om sinnet og horisontene. Jeg har i flere teret, og det ble startet et omfattende kort tid. Siden jeg har forbindelser til måneder gått på språkkurs på Vok­ arbeid for å finne nye søstre som Dominican Sisters International, har senopplæringen. Etter at jeg sto på var villige til å etablere seg i Bodø. jeg nemlig sendt ut en åpen invitasjon norskkurset, fikk jeg en liten stilling Høsten 2004 kunne menigheten med til Norge, slik at andre søstre kan få som morsmålslærer i kommunen. Det glede melde at en stiftskongregasjon anledning til å komme til Bodø for en var en fin måte å få forbindelse med på Filippinene, Dominican sisters of periode. Det kan for eksempel være det større samfunnet på. Dessuten har Our Lady of Remedies, var beredt til dersom de skal ha sabbatsår. Vi har jeg også jobbet på skolefritidsordnin­ å overta ”stafettpinnen”. Etter en liten fått flere tilbakemeldinger på invita­ gen ved St. Eystein skole. Det er en overlappingsperiode med de nye søs­ sjonen, så om kort tid får vi en søster god måte å lære norsk på! Gjennom å trene, forlot sr. Anna Mary House og fra Pakistan som skal være hos oss for leke med barna hører jeg mange ting sr. Sunniva Cummings Bodø i juli år. en kortere periode. Hun har vært en­ som jeg ikke lærer på skolen. Dessu­ Derved er det sr. Zenaida og hennes gasjert i fredsarbeid og snakker urdu ten snakker barna dialekt! to medsøstre som har eneansvar for og engelsk. Det er en del pakistanere Mariaklosteret. i Bodø, og jeg vet at i hvert fall én av – Vi har også fått mye støtte fra de disse er katolikk. Vi ønsker oss på sikt mange filippinere som bor i Bodø. De en søster med bakgrunn fra Afrika, var glade for å få filippinske søstre i Fra Filippinene til Norge for det er mange afrikanere i Bodø. menigheten! Gleden er gjensidig; til Dessuten er det mange i menigheten nå føler jeg imidlertid at vi har fått Hvordan var overgangen fra Filippi­ som er fra Sri Lanka … mer enn vi har kunnet gi. nene til Norge? – Vi har fått veldig mye støtte fra me­ – Jeg liker forresten naturen i Bodø. Jeg – Fra et multikulturelt miljø i Asia, er nigheten etter at vi kom. Men selvsagt er nemlig født like ved et fjell, og jeg jeg kommet til et nytt multikulturelt er det en del utfordringer ved å eta­ liker både å fiske og å plukke bær.

BROEN 5 - 2007  Søstre jubilerer

Hvordan har det vært å ta over etter de av naturressursene og ødeleggelse – I min kongregasjon og andre kon­ engelske dominikanerinnene? av miljøet. Dette er den virkeligheten gregasjoner i Filippinene lærer vi å Kirken i Asia står overfor, og den bruke shibashi, en japansk tradisjon. – Jeg pleier å si at vi står høyt, for vi store utfordringen er hvordan man På denne måten tar vi hele krop­ står på skuldrene til søstrene som var skal besvare denne situasjonen. pen i bruk når vi ber. Dette er en av her før oss. Vi er også dominikane­ de tingene vi lærer som noviser. Vi rinner som dem, så vi fortsetter vårt – Det paradoksale ved Kirken i Asia er bruker shibashi først og fremst fordi apostolat. Vi viderefører deres arbeid, at den utgjør en relativt liten gruppe, det er en videreføring av tradisjonen deres katekese, deres bønn. Vi har samtidig som den er innflytelsesrik fra St. Dominikus. Han brukte krop­ undervisning med barn og ungdom. og har gode strukturer og organisa­ pen da han ba, akkurat som oss, og Vi driver også rosenkransgruppe. Før sjoner, noe som har gjør det mulig å han beskrev ni former for bevegelser vi ber, leser vi fra Evangeliet og sam­ gjennomføre den fornyelse Det annet som hver hadde sin betydning. I taler over det. Ofte møtes vi hjemme vatikankonsil planla. Asia leser vi først fra Evangeliene, så hos filippinere eller i filippinsk-nor­ synger vi, og etterpå mediterer vi. Til ske familier. Før var gruppene på Hvilke utfordringer står Kirken i Asia slutt setter vi på instrumentalmusikk engelsk, men i år har vi gått over til overfor? og gjør kroppsbevegelsene, gjerne norsk, slik at barn og ektemenn også ute i hagen, for det dreier seg om en kan delta. De er ikke alltid katolikker, – Vi må kunne leve i dialog og har­ kommunion med naturen til ære for men er glade for å få være med. moni med hverandre, for på grunn av Skaperen. Det er en bønn ikke bare koloniseringen er Asia i dag veldig for oss selv, men for hele skaper­ – Vi håper også at vi kan få startet splittet. Kirken ble etablert i Asia med verket som trenger helbredelse og noen kurs for hele menigheten, og vi et utenlandsk ansikt, men kan lære å omsorg. Vi lar hendene lede oss fra samarbeider med presten for å få en bli inkarnert og integrert. den ene bevegelsen til den neste. Vi evangeliseringsplan. Det hadde vært tror at energien kommer fra jorden, vi fint hvis vi hadde en voksenkatekese – Vi har mistet noen av våre kultu­ åpner oss mot verden, bøyer oss i alle som var åpen for hele menigheten, relle verdier i Asia. Særlig skyldes fire himmelretninger; det er en hyllest men først må vi lære oss bedre norsk. dette kolonisering, industrialisering til Gud og hans skaperverk. og negative effekter av globalisering. Kirken må gå inn i en tredobbel Hvordan vil du beskrive søstrenes rolle Erfaringer fra Asia dialog; med de fattige, med deres kul­ i Asia? turelle diversitet og med deres gamle Før sr. Zenaida bestemte seg for å religiøse tradisjoner. Målene må være – Jeg betrakter søstrene i Asia som takke ja til å bosette seg i Norge og interreligiøs dialog, inkulturasjon og svært profesjonelle i sitt apostolat og Bodø, ble hun nominert som leder solidaritet med de fattige. sine pastorale aktiviteter. Det politiske for dominikanerinnene i det samlede miljøet har gjort at søstrene har lært å Asia Pacific Region – som omfatter – På dette området tror jeg vi har hatt være tilstede på den veien folket har omtrent 26 000 søstre. For dem som to store kvinnelige profeter. Da tenker måttet gå og i deres kamp. I mange hørte hennes foredrag om ordens­ jeg for det første på Mor Teresa og asiatiske land har befolkningen blitt søstrenes liv i Asia, er det ikke tvil om hennes medlidenhet med de fattige. frarøvet sin frihet, ikke minst i de at dette virkelig er hennes ”område” Og for det andre på Aung San Suu landene som har fått kommunistisk – også faglig sett. ”Asia er et kontinent Kyi, som sitter i husarrest i Burma. styresett. Denne situasjonen har gjort med mange ansikter”, lød innlednin­ Kirken til folkets røst. Den oppdaget gen på foredraget dagen før intervjuet – Vi trenger også å bli en tjenende kir­ hvordan den kunne bli ett med folket, fant sted. ke. I Asia betyr dette at vi må respek­ fordi alle var i ferd med å gjennom­ tere kulturen. Vi må ikke la den dø ut. leve den samme urettferdigheten. Der Hvordan vil du karakterisere Asia? Vi må være stolte av å være asiater, og det ikke har vært mulig å ha noen samtidig være åpne for hva den vest­ institusjonell kirkelig aktivitet, har – Asia er et fargerikt samfunn. Det er lige Kirke lærer oss. Og det religiøse man funnet kreative løsninger. Dette sammensatt og multikulturelt. Ver­ livet trives i Asia. Vi må kunne være gjelder for eksempel i Vietnam, hvor densdelen rommer 85 prosent av ”tjenere”, og samtidig ”mystikere” og søstrene ble inkognito under kom­ tilhengerne av verdens største religio­ ”profeter”. munismen. De tok av seg draktene ner, og kristendommen er den fjerde og mistet alle materielle eiendommer, største religionen. – Våre urfolk har også mye å dele med men de var sammen med folket og oss. De ærer og respekterer naturen. blandet seg med det. Også i Filip­ – Asia er et stort kontinent og utgjør 30 De vet at man ikke skal ta mer enn pinene var det mange prester som prosent av verdens utstrekning. Det hva man trenger. Vi har alle noe å gi. forsvant under revolusjonen i 1986. er en ung befolkning; gjennomsnitts­ Det finnes ikke det fattige menneske De ofret livene sine med og for folket. alderen er 14-25 år. som ikke har noe å dele. Vietnam opplevde dette, og Burma er i ferd med å gjennomleve det nå. – Asiater lever i all hovedsak i fattig­ Du har fortalt at asiater i større grad Dette er realitetene i Asia, og de har dom. Viktige årsaker til dette er svin­ også bruker kroppen for å kommunise­ også preget Kirken i Asia. Hvis kirke­ del og korrupsjon, samt overforbruk re, og at dette også gjenspeiles i måten dere ber på?

 BROEN 5 - 2007 Søstre jubilerer

ledelsen er sterk og kreativ, kan den – Det er flere tegn på at Asia våkner: mindre kirke fortsette sin misjon. en søken etter ekte menneskelig utvikling er levende i asiaters hjerter. – I 1998 var det for øvrig syv burme­ Asia åpner seg og tar ansvar for sin siske kvinner i vår kongregasjon. Vi frihet. Vi tror vi har ansvar og at vi ga dem verktøy for å hjelpe dem. Når kan forandre situasjonen til det bedre. du blir en mystiker, kan du ikke la være å ta til orde for frihet og kjærlig­ Stemmer det at du ble nominert som het overfor Guds mennesker. Du blir leder for dominikanerinnene i Asia? tvunget til å ta ordet og til å risikere livet. – Ja, det er riktig, jeg ble faktisk nominert til dette flere ganger. No­ Er det noen tegn på endringer? minasjonen kom fra Dominicans Sisters International, som består av – Etter Annet Vatikankonsil har det 101 forskjellige kongregasjoner over vært et fokus på at troslivet ikke kan hele verden. Jeg hadde mellom 1998 Sr. Zenaida Nacpil OP skilles fra sitt miljø. Dette er en viktig og 2003 arbeidet med organisering utvikling i Asia; at troslivet i er i ferd av søstrene i området Asia Pacific med å bli mer asiatisk. Vi har ikke Region. Men jeg trakk nominasjonene Men jeg angrer ikke på dette, for jeg lenger så mange utenlandske misjo­ tilbake fordi jeg ville hedre vårt bånd føler at Herren har gitt meg noe å nærer. Vi har vært takknemlige for til Tromsø stift og Bodø, og til de lære og å utrette i Bodø og i stiftet! dem, men nå finnes det flere asiatiske engelske dominikanerinnene. På en ordensfolk. Faktisk er situasjonen blitt måte var det en vemodig avgjørelse, KS omvendt; nå er det asiatiske søstre for dette området var jo mitt ”fag”. som besvarer utenlandske behov!

som dels kommer fra olsokfeiringen falingens oppfordring om å gi troen og dels fra fellesmessene for de hel­ videre på alvor. Omvendelse og dåp i lige menn og kvinner, foreligger på den kristne tro skal ikke lede oss inn i www.katolsk.no. oss selv, men føre oss ut i verden, hver i henhold til sitt liv og kall, og la alle Den nye minnedagen er gjeldende al­ mennesker få høre det glade budskap, lerede fra i år. Således kunne biskop nemlig at Herren er oppstanden.” (…) Eidsvig selv feire festmesse ved det norske nasjonalalteret (Olavsalteret) ”St. Olavs omvendelse skyldtes Guds i Roma tirsdag den 16. oktober. Også inngripen i hans liv. Hva kristendom er, i flere av bispedømmets menigheter lærte han i møte med kristne enkelt­ Ny minnedag i Oslo feiret man St. Olavs omvendelse personer og den kristne sivilisasjon i katolske bispedømme denne dagen. Europa. De mange mennesker i vårt land som Gud i dag kaller til omven­ Ved å innføre en ny minnedag for delse, trenger oss og vårt vitnesbyrd om Olav den helliges omvendelse Olav den hellige, ønsker biskop Eids­ Kristus for å svare på kallet: Våre ord, vig å ”styrke Olavsarven og oppmun­ våre handlinger, vår barmhjertighet og Biskop Bernt Eidsvig av Oslo har, tre til større andakt til helgenkongen.” offervilje. De har ikke andre virkelige i samråd med Norsk Katolsk Bispe­ I sine meddelelser i oktober skriver holdepunkter når det gjelder kristen­ råd og den pavelige sendemann til han videre om St. Olav og om betyd­ dommen enn det liv kristne nordmenn Norden, erkebiskop Giovanni Tonucci, ningen av hans omvendelse: fører.” vedtatt å innføre en ny minnedag i den liturgiske kalender – nemlig Olav ”Hans martyrdød på Stiklestad i 1030 Til slutt oppfordrer biskop Eidsvig: den helliges omvendelse. Minneda­ markerte kristendommens endelige gen den 16. oktober skal feires som seier i vårt folk. Den står også som et ”La oss som Kirke stadig vende oss til fest i de kirker i bispedømmet som er synlig vitnesbyrd på Guds kraft, siden vår store forbeder i himmelen og si: Be vigslet til St. Olav, samt ved Olavsal­ det som i verdens øyne var et nederlag for oss, Hellig Olav, Norges evige konge. teret i Roma. I bispedømmets øvrige og enden for hans liv og gjerning, ble Du som kristnet folk og land, Kristi tje­ menigheter har minnedagen rang som begynnelsen på en seiersgang for den ner, kong Olav. Be for oss, Hellig Olav, valgfri. I dekretet av 27. september kristne tro i Norge.” (…) Norges evige konge.” 2007 skriver biskop Eidsvig også at dagens liturgiske farge skal være hvit. ”Olavs omvendelse var en omvendelse KD De liturgiske tekstene for minnedagen, som dypt og inderlig tok misjonsbe­

BROEN 5 - 2007  Seminar i OKB

OKBs seminar om ”utkantkatolikker”:

Dere er ikke på oppbevaring – dere er utsendt!

Seminaret samlet godt over 40 deltagere, som fikk anledning til å dele situasjonsbeskrivelser, erfaringer og ideer, og til å inspirere hverandre.

Lørdag 25. august arrangerte type grense. Disse to gruppene har pastoralrådet i Oslo katolske noe ulike utfordringer, men begge er Rapport fra to bispedømme et dagsseminar viktige. ”utkantkatolikker” med fokus på katolikker som Delegatene brukte dagen til å dele bor langt fra sine sognekirker. situasjonsbeskrivelser, erfaringer og Seminaret, som kom i stand ideer, og til å inspirere hverandre. n Savner sakramentene etter initiativ fra katolikker i Flere ga uttrykk for at seminaret var en viktig anerkjennelse fra Kirken Valdres, samlet godt over 40 sentralt av deres ofte ganske kreven­ deltagere med biskop Bernt de engasjement på sine hjemsteder. Eidsvig i spissen. Mange utfordringer gikk igjen – fra det helt konkrete, som at kollektivtil­ budet på søndager gjør det umulig å Deltagermassen var en blanding komme til messe, til det mer prin­ av prester og legfolk, og flertallet var sipielle: Hvordan finne den riktige personer som hadde ansvar for å or­ balansen mellom lokalt legfolksenga­ ganisere messer og eventuelle andre sjement og sogneprestens pastorale katolske aktiviteter på sine hjemste­ ansvar? Helge Gudheim, som innle­ Navn: Elisabeth Vetland der. Det var både personer som bor det på vegne av katolikkene i Valdres, Fra: Vanse svært langt fra kirken, og folk som utfordret bispedømmet til å starte et Sognekirke: St. Ansgar, Kristiansand representerte ganske store grupper knoppskytingsprosjekt med sikte på Avstand fra sognekirken: Ca. to timers som bor i nærheten av en sognekirke, dannelsen av nye kapelldistrikter og kjøretur men for eksempel i en annen by el­ menigheter. Han etterlyste også en ler på den andre siden av en annen revisjon og tydeliggjøring av retnings­ Da jeg sa ifra på jobb om at jeg trengte linjene for kapelldistrikter og messe­ en dag fri for å dra på seminar om steder i bispedømmet. utkantkatolikker, lo de godt. ”Er det Biskop Eidsvig tegnet og forklarte for deltagerne. noe som heter det også? Er dere ikke Biskop Eidsvig uttalte at i og med den ganske langt fra Roma alle sammen?” store vekst Kirken har opplevd de Dette viser vel at alt er et spørsmål senere årene, vil det både være mulig om ståsted – og hva du gjør der du og nødvendig med et sterkere og mer står. Og det synes jeg seminaret viste synlig nærvær utenfor byene. Avslut­ til fulle. Vi kom fra veldig forskjellige ningsvis minnet han forsamlingen virkeligheter, hadde veldig forskjel­ på Kirkens misjonerende vesen, og lige historier – og der historiene ikke understreket: var så forskjellige, hadde vi ganske så – Dere er ikke på oppbevaring – dere er ulike måter å håndtere situasjonen på. utsendt! For meg var det veldig interessant å HHØ høre de forskjellige virkelighetsbes­ krivelsene. Som utkantkatolikk er det

 BROEN 5 - 2007 Seminar i OKB

lett å føle seg annerledes hele tiden Fysisk er vi ikke noe nærmere kirken Etter at Hallingdal ble et satsningsom­ – utenfor i lokalmiljøet, og utenfor når – men vi får gjøre det beste ut av det råde, har vi blitt så heldige at sogne­ man en sjelden gang kan komme seg der hvor vi nå engang er satt! presten vår fra Hønefoss kommer til til sognekirken. Gol en lørdag i måneden for å feire Elisabeth Vetland messe. På godt føre tar kjøreturen ca. Som regel møtes man i sognekirken to timer. Fra neste år av skal vi få feire med beundring fordi man kommer messe på Gol to lørdager i måneden. den lange veien, men bortsett fra det har det vært veldig lite oppmerksom­ Det første som måtte være på plass het rundt problemstillingen. Det er ved oppstart av jevnlig messefeiring vanskelig å sette seg inn i for den som n Kan være ensomt for katolikkene i Hallingdal, var et ikke selv kjenner det på kroppen! Ak­ fast lokale. Det måtte være noenlunde kurat som vi som kjører i to timer og stabilt, samt sentralt og ganske midt i mer for å komme til messe ikke helt dalen. Lokalet sto nesten og ventet på forstår de som klager fordi de bor en oss. Gol bedehus, eid av Normisjon, mil utenfor byen og kirka ... tok i mot oss med åpne armer.

Savnet etter sakramentene er alltid Økonomi er jo ikke uvesentlig. Kollek­ stort, og mer og mer merker jeg sav­ ten fra messen går i sin helhet til drift net etter å være en del av gruppen. Sognepresten dekker av en menighet på et daglig, eller i selv reiseutgifter. alle fall et ”søndagslig” plan – ikke minst med tanke på En av de største utfordringer vi har, barna. er arbeidet for våre barn og unge. Vi Navn: Else Alvheim ønsker veldig sterkt å få til et tilbud til Min familie møter Kirken når presten Fra: Ål i Hallingdal denne gruppen, utover messefeirin­ kommer hit en gang i måneden, og i Sognekirke: St. Theresia, Hønefoss gen. Det var flott å få møte represen­ 11 år har vi også en gang i måneden Avstand fra sognekirken: Ca. to timers tanter fra Norges Unge Katolikker på kjørt til katekese i Kristiansand. kjøretur seminaret. Nå vil vi invitere noen av disse på besøk, slik at de unge kan få De få lokale katolikker er ikke mange Det kan være ensomt å være ”utkant­ impulser og informasjon. Siden janu­ nok til å utgjøre et miljø. Vi er heldige katolikk”. Bor man nær en kirke (for ar i år har vi arrangert konfirmasjons­ og har gode venner i statskirkemiljø, oss ofte Den norske kirke) og hører undervisning i forkant av messen. er med i en inspirerende bibelgruppe, kirkeklokkene kalle til gudstjeneste barna er med i flotte aktiviteter innen­ søndag formiddag, ja, så er savnet Språkproblemer, å ja, vi er mange na­ for statskirka, og vi blir alltid behand­ der – for sognekirken vår er ikke nær. sjonaliteter. Men dette kan også være let med stor respekt. Men savnet etter Kirken vet jo at vi er mange katolikker positivt – morsomme episoder sveiser det katolske er alltid der – på egne og som er bosatt langt fra sognekirken, oss bedre sammen. på barnas vegne. og jeg ble svært glad da jeg fikk høre at bispedømmet hadde tatt initiativ Jungeltelegrafen har vist seg som en Da jeg dro på seminaret, var jeg til at vi skulle få møte hverandre! Det svært effektiv måte å få ut informa­ mest opptatt av frustrasjonen – min var med forventning jeg så fram til en sjon om messene til nyinnflyttede egen og andres. Jeg fikk bekreftet at dag med rom til å utveksle erfaringer, samt gjestearbeidere på. Det er mange jo, det er mye frustrasjon og smerte knytte kontakter og til å få ny kunn­ gjestearbeidere i Hallingdal. blant folk som lever sine liv langt fra skap. sognekriken. Utover dagen ble jeg Den modellen jeg nå har beskrevet imidlertid mer positiv, på tross av de Tar man toget fra Oslo til Bergen, pas­ for hvordan katolikker i Hallingdal mange historiene vi fikk høre. Det serer Hønefoss og etter hvert kommer blir ivaretatt, lar seg naturlig nok ikke er mye å glede seg over – ikke minst til kommunene Flå, Nes, Gol, Ål og gjennomføre overalt. Slik sett er nok inspirerende var det å høre om det de Geilo, og i tillegg hopper av på Gol og vi av de heldige. Men etter å ha møtt har fått til i Valdres. Og jeg dro hjem kjører en liten time til Hemsedal, ja så så mange som er villige til å ”stå på med mer mot og glede i forhold til det har man dekket det meste av Halling­ for Kirken” her i dalen, så finnes de jeg allerede hadde tenkt på av nye dal. Felles for katolikkene i disse Hal­ nok andre steder også. prosjekter, nemlig å starte et katekese­ lingdal-kommunene er at sognekirken tilbud lokalt her jeg bor, istedenfor å er St. Theresia på Hønefoss. Per i dag Biskopens ord til avskjed ga oss nok la meg frustrere over den lange veien er det registrert ca. 34 katolske ”hal­ alle noe å tenke på: ”Dere er ikke på til Kristiansand og sognekirken. Så nå lingdøler”. oppbevaring – dere er utsendt!” er vi i full gang med tre konfirmanter, en liten håndfull som skal forberedes I november 2005 ble Hallingdal et sat­ Else Alvheim til førstekommunion og noen få barn singsområde for St. Theresia menig­ på ulike klassetrinn som mest skal het. Da stiftet vi Hallingdal katolske være sammen, lære om messen, tegne gruppe, og det var som kontaktperson n og synge. for denne gruppen at jeg deltok på seminaret.

BROEN 5 - 2007  Liturgi Liturgi uten prest?

I forbindelse med OKBs seminar om ”utkantkatolikker” (se s. 8), er det satt økt fokus på hvordan legfolk i områder langt fra sin sogne­ kirke kan bidra til Kirkens vekst og hente næring til troen der de bor. Hvordan kan legfolk initiere og opprettholde et liturgisk liv – i en situasjon der man står uten prest?

Av p. Fredrik Hansen

Det anNET Vatikankonsil (1962- uten prest til stede. Dette innebærer formell liturgi med lesninger, bønner 1965) omtalte liturgien som det høyde­ at det er noe som mangler for det fulle fra Missalet, samt utdeling av kommu­ punkt som hele Kirkens gjerning stre­ sakramentale liv for grupper som står nion fra tabernakelet. Gudstjenesten ber mot, og samtidig den kilde som all uten prest, og at det de sammen feirer vil følge deler av messens liturgi, men dens kraft springer ut av. (SC 10). Sett av liturgiske handlinger er en måte å har ingen konsekrasjon, ingen Euka­ i forhold til denne uttalelsen og den samles om troen, videreføre den, og ristisk bønn, og heller ingen preken plass Kirken alltid har gitt liturgien må sammen ledes mot messefeiringen. i streng forstand. Ofte vil den som det erkjennes at det finnes lite eller Selv om det blir noe enkelt å kalle li­ leder liturgien lese en ferdigskrevet kanskje ingenting i Kirkens liv som turgier uten prest for det som ”holder preken eller fremlegge noen tanker er så viktig og så grunnleggende som hjulene i gang”, ligger det samtidig om lesningene, men dette er ingen gudstjenestelivet. noe i det. preken. Siden en slik liturgi krever

Den katolske kirke i Norge, preget av store avstander og en spredt katolsk befolking, må nok i denne sammen­ heng stille seg følgende spørsmål: Hva med katolikker som bor langt fra kirken, eller grupper Hva med de katolikkene som bor av troende som står uten prest? langt i fra kirken, eller grupper av troende (kanskje også menigheter) som står uten prest, permanent eller til tider? Er det kun søndagsmessen Før vi går videre, er det nok til hjelp å tabernakel, eller uansett konsekrerte (som de kanskje ikke har mulighet til slå fast de ulike sakramentale liturgi­ hostier, er dette noe som primært å delta i) som utgjør dette liturgiske ene, og hvem som kan feire dem: skjer i menigheter eller kapeller hvor punkt i troen og i livet som katolikk? man av ulike grunner ikke har prest Eller finnes det liturgier som også leg­ En diakon kan døpe og ektevie, en den dagen, søndagen eller over en folk kan lede og som kan opprettholde prest kan døpe, ektevie, feire messe, kort periode. et liturgisk liv i en mindre gruppe? høre skriftemål og sykesalve, mens en biskop kan alt dette, samt ordi- Den andre kategorien er tidebønnene For det første må det understrekes at nere og ferme. – Kirkens offisielle bønn. Vatikankon­ messen er liturgienes liturgi – ingen silet sier: Tidebønnen er, ut fra den over, ingen ved siden. Messen, hvor Hva gjenstår? Hvilke liturgier kan gamle kristne tradisjon, slik innrettet Herren Jesus Kristus blir nærværende, legfolk feire sammen? at både dagen og natten i sin helhet er det fremste utrykk for Kirkens liv, helliges gjennom Guds pris. Og denne og det hele Kirken kommer fra. Derfor I grove trekk kan slik ”legliturgi” deles vidunderlige lovsang kan feires både av er søndagsmessen hjertet i menighe­ i tre: prestene, av andre som av Kirken har tens liv, og et nødvendig fokus for alle fått seg betrodd denne oppgaven og av katolikker. Har man mulighet til å gå I en særstilling står gudstjeneste uten de troende som sammen med presten til søndagsmesse, skal man det. Fordi prest med utdeling av den hellige ber bønner godkjent til dette formål bare prester og biskoper kan feire kommunion. I denne gudstjenesten (SC 84). Tidebønnene kan i sin hel­ messen, finnes det ingen ”messe uten (som ikke er messe, men av og til het bes uten prest, og har en formell prest”, og heller ingen annen liturgi meget feilaktig omtales som det), struktur som er konstruert med tanke omtales som ”messe”. Det er derfor leder en kirkelig assistent eller annen på at en grupper ber bønnen sammen. Adventsaksjonshelgen 2006 Illustrasjon:umulig ”Defekt” for en stamcelle, gruppe © iStockphoto.comå feire messe utnevnt legmann eller -kvinne en De mest aktuelle tidebønnene å bruke

10 BROEN 5 - 2007 Liturgi

som liturgi for en gruppe er laudes og tabernakel, så den er nok noe min­ å knytte all liturgisk virksomhet til me­ (morgenbønn), vesper (kveldsbønn) dre passende i denne sammenheng. nighetens øvrige liv, og i større grad og matutin (lesningsgudstjenesten). Rosenkransandakten er velkjent, og gjøre det til lokale pastorale løsninger Laudes og vesper består av: innled­ kombinerer bønner med meditasjon støttet av Kirken. Noe som virkelig ning, tre salmer fra Bibelen, en kort over de sentrale punktene i Herrens kan lede til hele Kirkens feiring av lesning med vers, i laudes: Sakarias liv, virke, død og oppstandelse. Med Herrens mysterier. lovsag; i vesper: Jomfru Marias lov­ passende Bibellesninger, salmer og sang, forbønner, Fader vår og avslut­ meditasjoner over mysteriene, vil n ningsbønn med velsignelse. Matutin rosenransandakten også kunne bli en består av innledning, tre salmer fra betydelig liturgi. Bibelen, en lengre lesning fra Bibelen med vers, en lengre lesning fra kir­ Til sist er det vel greit å understreke kefedrene eller tradisjonen med vers at et slikt ”ikke-geistlig” liturgisk liv og avslutningsbønn. En kombinasjon bør foregå i menighetens regi, og etter av laudes eller vesper og matutin vil råd og hjelp fra sogneprest. Dette er utgjøre en betydelig liturgi på omlag ikke for å undervurdere legfolkets 30 minutter med sentrale lesninger og ansvar og muligheter, men snarere for bønner knyttet til dagen og kirkeåret.

Tredje kategori omfatter ulike former for andakter. Det finnes fastlagte an­ HUSK CARITAS' HØSTAKSJON! daktsformer (bl.a. i Bønneboken) som man kan følge, eller det er mulig å sette opp egne andakter, ofte som en kombinasjon av bønner og lesninger. I rammen ved siden står et forslag til en andakt lagt opp mot søndag.

Søndagsandakt for legfolk M: Messeboken, B: Bønneboken, LH: Lov Herren

Salme (LH) Korsets tegn (M, B, LH) Syndsbekjennelse (M, B, LH) Kirkebønnen for dagen (M for den aktuelle søndag) Søndagslesningene (M for den aktuelle søndag) Stillhet/opplesning av en prests preken (dette kan sognepresten bidra med) Trosbekjennelsen (M, B, LH) Forbønner (kan skrives selv, eller hentes fra katolsk.no) Salme (LH) Fader vår (M, B, LH) Avslutningsbønnen for dagen (M for den aktuelle søndag) Velsignelse (M, B) Salme (LH)

Velkjente og mye brukte andakter som også kan brukes i slikt øyemed – selv om de er noe spesialiserte –, er Klimaendringene rammer rosenkransandakten og korsveian­ dakten. Sakramentsandakten, hvor de fattigste hardest Kristi legeme stilles ut i monstransen, Bankkonto 8200.01.93433 krever jo både en kirkelig assistent el­ Merk innbetalingen "Høstaksjonen" ler kommunionsutdeler med lov til å Se www.caritas.no for mer informasjon stille ut sakramentet, samt monstrans

BROEN 5 - 2007 11 Bak nyhetene Å oversette pavens bok Intervju med sr. Anne Bente Hadland OP

Pavens bok ”Jesus fra Nasaret” er et den grunn Kirken bygger på. Selv om ”personlig verk, uten autoritativ dok­ dette er en personlig bok og ikke har trinell karakter”. Hva vil dette si, og tyngden av et læredokument, er det hvilke konsekvenser har det? klart at det har betydning at det er paven som sier det likevel. – Paven sier i forordet at boken er ”et uttrykk for min personlige søken etter Som oversetter, hva vil du fremheve ’Herrens åsyn’”. Det er en personlig ved denne boken? bok som ikke har pavens stempel, men er i stedet et verk han som teolog – Det personlige preget. Det var dette og troende med et skarpt syn for som grep meg mest: at det er et så samtiden betrakter som essensielt å få dypt personlig verk. Man kunne Josef Ratzinger/Benedikt XVI: ut til vår tids mennesker. Han hadde merke det gjennom teksten. Da Bene­ Jesus fra Nasaret allerede skrevet fire kapitler før han dikt ble valgt til pave, hadde han al­ Avenir Forlag, 2007 ble valgt til pave. Det er jo en bok lerede en stor produksjon bak seg, og Oversatt av Anne Bente Hadland som ville ha kommet uansett om han ønsket å fortsette å skrive. Som pave hadde blitt pave eller ikke. Samtidig har han også fått en sjelden talerstol var dette et tema som virkelig lå ham til å presentere troen på Jesus Kristus på hjerte. Benedikt er jo ikke pave som Gud og menneske. Med sin bok Broens lesere vil vel neppe som bruker mediene på den måten har han kunnet få dette frem, han har ha unnlatt å legge merke til forgjengeren gjorde, men han har villet presentere denne Jesus-skikkel­ at vår pave Benedikt XVIs sett at han gjennom sitt embede har sen klart i lys av nyere tids bibelfors­ fått en helt unik talerstol. Jeg skjøn­ kning. Det er på en måte en debattbok, bok ”Jesus fra Nasaret” nylig ner at interessen for å produsere men med dypt personlig anliggende er utkommet på Avenir Forlag. denne boken ikke ble mindre av at som også er oppbyggelig. Her er det Boken er oversatt til norsk av han ble pave. Det er noe annet når en både forskeren, den intellektuelle og sr. Anne Bente Hadland, som er pave gir ut en bok, enn om en avgått vitenskapsmennesket som taler – men kardinal gjør det. Hans tidligere bøker primært er det den troende. priorinne ved Katarinahjemmet, selger jo også mer nå, enn før han ble og i det følgende gir oss innblikk valgt. – Alt Benedikt skriver og skrev før han i hvordan det kan oppleves å ble pave er solid, men jeg har aldri være pavens oversetter. Paven har satt seg fore å rydde opp lest en bok av ham som var så per­ i ”forvirring rundt Jesu sanne identitet”, sonlig som i denne. Her er han nesten hva går denne ”forvirringen” ut på? insisterende, for eksempel i forordet,

– Det dreier seg om tendensen til å lage et skille mellom troens og histori­ ens Jesus. På den ene siden reduserer Boken har et budskap som eller rasjonaliserer man bort Jesu guddom, man søker å gjøre ham til en er viktig å få ut. politisk aktivist eller en ”myk mora­ list”, som paven uttrykker det, men som han sier: ”Men hvem er interes­ sert i å korsfeste en harmløs moralist?” Han gir flere eksempler fra nyere tids teologihistorie på hvordan man har der han beskriver hvorfor han velger søkt å forklare Jesu person uten å ville å gi ut akkurat disse kapitlene nå, og gå inn på hans guddom. En del av sparer andre temaer til en eventuell forskningen er en form for bortforkla­ senere utgivelse. Det er fordi det er ring av den realitet at Jesus var Guds de kapitlene han her kommer inn på sønn, sann Gud og sant menneske. som er de viktigste for menneskenes Tror man ikke det er det for så vidt ok, tro. Hans ønske er at denne boken men da er man heller ikke kristen. skal styrke mennesker i troen, og han ser også behovet for å gi et bilde av – Snarere enn å forelegge noe opp­ Jesus som Den levende Gud. siktsvekkende nytt, trekker han frem et helt klassisk bilde av Jesus, som er

12 BROEN 5 - 2007 Bak nyhetene

Hvilket kapittel gjorde sterkest inn­ vanskelig å hevde akkurat det. Jeg hå­ trykk? per jo at den også vil bli lest av men­ nesker som kanskje ikke definerer seg – Boken er rik på perspektiver, men som kristne. For det er interessant å skulle jeg trekke ut ett kapittel spesi­ vite hvordan Benedikt tenker. Det er elt, må det være kapittelet om Berg­ kommet andre bøker av Ratzinger på prekenen, som etter min mening er norsk, og jeg håper jo at disse også får strålende. Her gjengir han blant annet en fornyet interesse nå da ”Jesus fra store deler av en dialog mellom en Nasaret” foreligger. jødisk rabbiner og Jesus. Han refere­ rer til en bok av amerikanske Jacob Det vil kanskje overraske noen at Neusner (A Rabbi Talks With Jesus), pavens bok utkommer på Avenir, et der denne troene jøden forsøker å underforlag av Luther Forlag. Tror du komme Jesus i møte og skjønne hvem dette vitner om en ny trend? han er, og hvorfor han vekket slik anstøt. Vi følger denne rabbinerens – Det faktum at Jesus slår an i kristeli­ argumentasjon og refleksjon. Vi får ge kretser i Norge, vil vel neppe over­ raske noen. Når Luther forlag har vist sin interesse, skyldes det nok også et spesifikt ønske om å få ut akkurat Benedikt har et usedvanlig dette verket. Luther forlag har jo et kvalitetsstempel i lutherske kretser, så høyt presisjonsnivå. Sr. Anne Bente Hadland under pressekonferansen i forbindelse sånn sett er det en fin ting. Jeg hadde med lanseringen av boken. ikke beklaget om det var St. Olav som ga den ut, samtidig som jeg nok tror at nedslagsfeltet til Luther er større.

– Når boken nå først kommer ut på Kan du si litt om det oversettelses­ en fremragende analyse av Jesu egne Luther Forlag, beklager jeg egent­ tekniske? ord, som også bringer klarhet i hva lig bare en ting, det er at det ikke som var så provoserende med Jesus: står Luther; Avenir er jo i realiteten – Skal man oversette fra tysk, må man At han bryter sabbatsbudene, rokker bare et pseudonym! Skjønt jeg tar jo i tillegg til PC og ordbøker, bruke øks. ved familiens posisjon som samfun­ poenget: At den ikke skal havne blant Den har jeg brukt flittig. Man skal nets hjørnesten, og i stedet snakker andaktsbøkene. være respektfull, selvfølgelig, men om troens familie, på bekostning av ikke så respektfull; alt står og faller på blodsbåndet som er så sentralt i det Tror du dette vil føre til at flere formidlingen av budskapet. Den store jødiske samfunn. Det som er provose­ protestanter vil lese boken? utfordringen her har vel vært å finne rende med måten Jesus gjør dette på, det eksakte ordet. Benedikt har et er at han setter seg i lovgiverens sted. – Ja, det tror jeg. At den da ikke vil bli usedvanlig høyt presisjonsnivå. Han Han fremstår rett og slett som Guds stående som en sær katolsk effekt. har ingen overflødige ord. Det er fine sønn eller Gud selv. Dette er jo veldig nyanser. Teksten er presis, men inn­ blasfemisk hvis han ikke er det. Det er holdsmessig mettet. Det stiller store et kapittel som kaster lys over evange­ krav, både til forståelsen, og når det liene som sådan. Det var også veldig Hvis man trenger noe som gjelder å finne tilsvarende begreper spennende og givende å oversette, på norsk. Jeg vil si det har vært en siden han fulgte disse resonnemen­ både gir næring til tanken og krevende, men lærerik oppgave. tene ned i minste detalj. til troen, er dette boken. – For meg har formidlingsoppgaven ”Jesus fra Nasaret” har vært en interna­ vært vel så viktig som oversetteropp­ sjonal bestselger: allerede to måneder gaven: Boken har et budskap som etter at den kom ut, hadde den solgt i er viktig å få ut. I ”Jesus fra Nasaret” 1,5 millioner eksemplarer. Hvordan tror argumenteres det virkelig og rasjonelt, du den vil slå an i Norge? samtidig som det hele er rotfestet i en Pluss at flere mennesker forhåpentlig dyp tro. Hvis man trenger noe som – Jeg vet ikke om den vil slå an i nå vil ønske å lese mer av Ratzinger. både gir næring til tanken og til troen, norsk offentlighet, men at det er stor er dette boken. Det er en bok det løn­ interesse for den innefor en samlet – Jeg fikk et spørsmål fra en journalist ner seg å bruke tid på å lese. kristenhet, vet jeg. som lurte på om jeg trodde pinse­ venner kunne ha utbytte av denne KS – Fra et økumenisk perspektiv er det boken. Og mitt svar er ja – nettopp på morsomt å slippe en slik bok i et land bakgrunn av de historiske retningene der katolikker er blitt beskyldt for ikke som paven diskuterer med. Mange vil å tro på Jesus. Heretter vil det jo bli føle at de får en støtte i sitt eget trosliv.

BROEN 5 - 2007 13 Personalsamling i Roma

Personalsamling for norske katolske skoler i Roma

Av Gjermund Høgh

Fra den 29. september til den 3. oktober ble det gjennomført en meget vellykket felles personalsamling for våre fire katolske skoler i Roma. Rundt 170 ansatte, skoleprester og styreledere var sammen med bisko­ pen samlet for å fremme en felles forståelse av den katolske skoles særlige oppgave. Til hjelp hadde vi sentrale ledere fra katolske skole-Eu­ Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. holder preken for ansatte ved de katolske skolene i Norge i kirken Nostra Signora di Guadalupe i ropa: Skolebiskop Donal McKeown forbindelse med felles personalsamling i Roma. (Nord-Irland), pater Carlos Diaz Ved siden sogneprest/skoleprest i Bodø, Marek Chelminiak M.S.F., Muniz (Spania), Pastor Jesper Fich og sogneprest/skoleprest i Arendal, Sigurd Markussen. (Danmark) og generalsekretær i den katolske skolekommisjonen CEEC sine elever fram til egne og selvsten­ Messe i Nostra Signora di Guadalupe, “hjemmekirken” under personalsamlingen i Roma. P. Marek Chelminiak, p. Sigurd Etienne Verhack (Belgia). dige valg. Markussen, biskop Bernt I. Eidsvig, dom Alois Brodersen og dom Lukas Lorf-Wollesen. Det ble forelest om hvordan katolske Dernest et kunnskaps- og dannelses­ skoler arbeider på ulike måter ut syn med en høyt utviklet bevissthet trykk for sin anerkjennelse av den fra det samfunn hvor de virker. En om at kunnskap er en verdi i seg selv. innsats som gjøres i og av de katolske katolsk skole i Marokko med knapt I en katolsk skole spennes der bro skolene. Nest etter menighetene er noen katolikker, verken som elever mellom tro og kultur og vitenskap. skolene i dag Kirkens viktigste apos­ eller ansatte, arbeider på en annen Skolene har en spiritualitet og et litur­ tolat i Norge. Det er et ønske både måte enn en katolsk skole i Polen gisk liv som integrerer tro og liv. at skolene kan vokse og at flere kan hvor ”alle” er engasjerte katolik­ Endelig vektlegger katolske skoler læ­ etableres. ker. En katolsk skole i Hellas uten rernes betydning som avgjørende for offentlige tilskudd er forskjellig fra elevenes utvikling, hvor vel skolerte Utover foredragene, felles messer og en katolsk skole i Irland som er fullt fagpersoner i en ekte dialog skal føre måltider, hadde deltagerne rik anled­ finansiert av staten. Katolske skoler elevene fram mot større forståelse av ning til å bli bedre kjent både med som mottar elever som blir dirigert dit sannhet. Roma og med hverandre. av staten, har andre utfordringer enn skoler hvor foreldrenes aktive valg er I sine prekener inspirerte biskop – Og alle kom godt hjem og var enige grunnlag for skoleplassen. Hvordan Eidsvig skolenes ansatte og ga ut­ om at det hadde vært en fin tur! et samfunn er preget av religion eller sekularisering, tradisjoner og finansi­ ering gir katolske skoler ulike uttrykk og muligheter. Ingen steder finnes Karl Gervin: de ideelle forutsetninger for å drive katolske skoler. Typisk katolsk, møter Klostrene ved verdens ende – Lyse, Nonneseter de katolske skolene disse ulike for­ Bergen, Hovedøya, Munkeby og Tautra utsetningene på en pragmatisk måte, men ingen steder uten også å møte Pax Forlag utfordringer.

I dette spekteret av skoler – hva går Klostrene ved verdens ende handler spesielt om da igjen som et kjennetegn i katolske middelalderens cisterciensere i norske klostre, hvor skoler? munker og nonner ofte levde under barske forhold. I flere hundre år var disse klostrene viktige faktorer i norsk kulturliv og Først og fremst et menneskesyn om samfunnsliv, men i dag er det bare ruiner igjen av middelalderens kloster­ at alle er født til frihet og verdighet. anlegg. Tre steder i landet har cistercienserne etablert seg igjen – Tinn ved En katolsk skole skal i frihet føre Rjukan, Storfjord i Lofoten, og på Tautra.

14 BROEN 5 - 2007 Katolsk studentarbeid

for å bygge opp et nytt sosialt nettverk. Katolsk For noen kan kontakten med en prest være viktig. studentarbeid Et problem vi er blitt oppmerksom på, særlig det siste året, er at mange av i Bergen utvekslingsstudentene i begynnelsen ikke var klar over at det fantes en katolsk menighet, og slett ikke at det også fantes en katolsk studentgruppe Av Dom Lukas Lorf-Wollesen Can.Reg. i Bergen.

Vi følte også at når UiB hadde opp­ muntret og invitert utenlandske I juni 2007 ble OKB og studenter til å studere i Bergen, hadde Universitetet i Bergen (UiB) eni­ universitetet et visst ansvar – ikke ge om at det skulle ansettes en bare for den akademiske fremgang, men også for deres sosiale og ånde­ katolsk studentprest. Dette kom lige velferd. som en positiv overraskelse for mange katolikker i Norge, og På grunnlag av et møte med Sigmund Dom Lukas Stefan Lorf-Wollesen. synes å være en helt ny ting. For Grønmo, UiBs rektor, ble en avtale om innføring av en katolsk studentprest har utført mye av studentarbeidet. selv om det har vært et aktivt signert av UiB og OKB. Stillingen ble Sammen med dem er jeg trygg på at katolsk studentarbeid tidligere, opprettet den 1. september 2007. vi også i fremtiden kan tjene katolske har det, så vidt jeg vet, ikke studenter i Bergen, både utenlandske blitt offisielt anerkjent og støttet og norske. Oppstart og synspunkter på økonomisk av en av de norske fremtiden akademiske institusjoner. n Semesteret ble startet i august med en presentasjon i Grieghallen av St. Paul menighets studentgruppe FIDES Grunner til å opprette en stilling som og av studentarbeid generelt, der universitetsprest studentorganisasjoner presenterte seg for nye studenter fra UiB og Høgsko­ Pavens bønneintensjoner Utenlandske katolske studenter som len i Bergen. Den 2. september ble kommer til Norge blir konfrontert det feiret en messe for studentene og 2007 med mange utfordringer. De er – kan­ den akademiske stab, som en begyn­ skje for første gang i sitt liv – adskilt nelse på det nye akademiske år. Etter November fra familie og venner, og må finne seg denne godt besøkte messen var det At de som vier seg til forskningen til rette i en helt ny situasjon. Mens kirkekaffe, som gav mulighet for å og som er virksomme innen lovgiv­ mange har få problemer med dette, møte prestene i St. Paul menighet, ning, alltid har en dyp respekt for er det andre som møter vanskelighe­ andre studenter og medlemmer av menneskelivet fra dets begynnelse til ter fordi de nå mangler sitt normale menigheten. dets naturlige slutt. sosiale nettverk. Det sentrale for studentarbeidet i At forsoningens og fredens ånd vok­ Studenter som har en bakgrunn der Bergen vil bli å være mest mulig ser på den koreanske halvøy. den katolske tro spiller en mer sentral tilgjengelige for studentene. Vi vil gi rolle i dagliglivet – eller hvor det i muligheter for samtaler, gi hjelp ved det minste blir akseptert at man er praktiske og åndelige problemer og Desember en kristen – blir ofte overrasket over feire eukaristien og be sammen. Inter­ At samfunnet tar seg av pleien av det fullstendig sekulariserte miljøet esserte studenter skal få muligheten alle de som er rammet av aids, spe­ de møter i Norge. De har ikke vært til å finne et åpent katolsk miljø. Gjen­ sielt barn og kvinner, og at Kirken forberedt på det, og noen av dem har nom formaliseringen og utvidelsen av lar dem kjenne Herrens kjærlighet. beskrevet denne erfaringen som et allerede eksisterende tilbud vil vi bli sjokk. i stand til å nå frem til flere studenter At inkarnasjonen av Guds Sønn, enn tidligere. som Kirken feirer i julen, kan hjelpe I denne situasjonen kan Kirken, og menneskene på det asiatiske konti­ særlig en katolsk studentgruppe tilby En studentprest kan arbeide effek­ nentet til å erkjenne Guds sendebud en mulighet for å møte andre katolske tivt hvis man får hjelp av andre. St. og verdens eneste Frelser i Jesus. studenter – for å snakke om sine erfa­ Paul menighet har et utmerket lag av ringer og praktisere troen sammen, og meget aktive studenter som allerede

BROEN 5 - 2007 15 Norges Unge Katolikker

Gjennom å støtte Adventsaksjo­ nen kan DU være med på å hjelpe dette prosjektet! Hvis du er ung­ dom og er med i et av NUKs lokal­ lag, vil din deltagelse i den lokale Adventsaksjonen ha stor betydning. Har du ungdommer i din familie, kan du for eksempel være med og kjøre vaffeljern og -røre til vaffelbo­ den, og mange andre småting som er til stor hjelp for aksjonen. Og alle kan selvsagt støtte adventsak­ NUKs ADVENTSAKSJON 2007: sjonen økonomisk! Ståle Wilhelmsen, Barn NUKs organisasjonskonsulent

18+-HELG 9. TIL 11. NOVEMBER PÅ og unge i krig MARIAHOLM 18+-helgen er NUK sentrale arran­ gement for unge voksne over 18 år, Sta. Birgitta Ungdomslag i Fredrikstad under Adventsaksjonen i fjor. både katolikker og andre interes­ serte. Den arrangeres to ganger Hvert år arrangerer Norges Unge hæren. De har blitt tvunget til å forlate i året, og neste gang er 9. til 11. Katolikker en solidaritetsaksjon kalt sine hjem og lever nå i slumtilværel­ november på Mariaholm. Temaet Adventsaksjonen. Adventsaksjonen ser i flyktningleire som regjeringen denne gangen er liturgi, sang og foregår i samarbeid med Caritas, Den egentlig satte opp som en midlertidig musikk. Bli med og opplev katolsk katolske kirkes bistandsorganisasjon. løsning, med løfter om at de snart fellesskap, musikk og moro. Meld Årets Adventsaksjon støtter Caritas’ skulle få kontroll over LRA. Nå, 20 år deg på nå, på www.nuk.no! fredsprosjekter i Nord-Uganda. Tema etter, har disse løftene enda ikke blitt for aksjonen er Barn og Unge i Krig. innfridd.

Millioner av barn og unge lever og Konflikten har lenge vært fastlåst, møter mange utfordringer, men håpet lider under krig og konflikter, særlig men det siste året har det skjedd en om fred lever. For at fredssamtalene i fattige land. Mange har mistet sine positiv utvikling i Nord-Uganda. 29. skal kunne fortsette, og ikke minst for nærmeste til krigens herjinger og en august ble det inngått våpenhvile at landet skal kunne gjenreises er det del har blitt tvunget til å delta i dem mellom LRA og regjeringen. Caritas helt nødvendig at bistanden fortsetter. selv. En regner med at det finnes Uganda og erkebiskop John Baptist 300 000 – 400 000 slike barnesoldater Odama har vært viktige støttespillere Ana Veronica Roman, leder for NUKs i verden i dag. På verdensbasis er i denne utviklingen. Fredssamtalene Karitative Utvalg mer enn 20 millioner barn drevet på flukt. Mange av disse vet ikke om de noensinne får vende hjem eller om de i det hele tatt har et hjem å vende hjem til. Tomás Álvarez: TOMÁS ÁLVAREZ denne boken får vi et omfattende innblikk i Teresa Iav Avilas liv og verk, vi blir kjent med hennes Årets adventsaksjonhellighet oger varme en og også videre med hennes sterke­ og mangefasetterte personlighet. føring av fjorårets aksjon. I år har Tomás Álvarez Teresa av Ávila Teresa av Avila (1515-1582) var forfatter, Karitativt Utvalg ordensgrunnleggervalgt å sette og ble også Denspesielt katolske kirkes første kvinnelige kirkelærer. Guds vagabond fokus på barn og unge i konfliktsitua­ sjoner og den virkeligheten de lever TERESA AV AVILA - Guds vagabond St. Olav Forlag i. Temaet for årets aksjon er: ”Barn og unge i krig”. I denne boken får vi et omfattende innblikk i Teresa av Ávilas liv og verk, vi blir kjent med Pengene vi samler inn går også i år til TERESA AV AVILA Caritas sine prosjekter i Nord-Uganda. Guds vagabond hennes hellighet og varme og også med hen­ Bruk av barn som soldater og sexsla­ nes sterke og mangefasetterte personlighet. ver er utbredt i Nord-Uganda, særlig i Teresa av Ávila (1515-1582) var forfatter, opprørshæren LRA (Lordsst. olav forlagResistance 2007 isbn 978-82-7024-202-3 Army) ledet av Joseph Kony. I over ST. OLAV FORLAG ordensgrunnlegger og ble også Den katolske 20 år har befolkningen levd under kirkes første kvinnelige kirkelærer. en grusom geriljakrig ledet av denne

16 BROEN 5 - 2007 Søndagsskoleseminar i OKB

Søndagsskole- seminar

Av Camilla Cselenyi, Kateketisk senter

Det kateketiske senter arrangerte lørdag 13. oktober søndagsskolesemi­ nar for menighetene i Oslo katolske bispedømme. Vi hadde to foredrags­ holdere på besøk: Ragnhild Knotten fra Norsk søndagsskoleforbund, og Sunniva Kristiansen som har jobbet med søndagsskole i St. Paul menighet i Bergen. Fra søndagsskoleseminaret lørdag 13. oktober. Ved mange menigheter har det de siste årene kommet i stand søndags­ skole, det vil si først og fremst i form lige og mentale evner ofte de beste og kommer tilbake etter prekenen, av evangelieforklaring for de små resultatene. da det naturligvis er meningen at barna under lesningene og prekenen også de skal delta under eukaristien. i messen. Dette er nytt i katolske me­ Søndagsskoleforbundet sender sine Hovedsiktemålet med søndagsskolen nigheter. Det er ofte foreldrene selv abonnenter en startpakke, som er en blir som sådan å kunne gi barna en som har tatt initiativ til dette, og også koffert med undervisningsmateriale. utlegning av messens lesning. Forar­ fungert som søndagsskolelærere. Kofferten inneholder en håndbok beidet er viktig; læreren må sitte med med ideer og tips til leker og akti­ teksten og finne god måte å forklare Det var i alt seks deltakere fra de viteter. Den innholder videre leker, hovedbudskapet i den med barns ulike menighetene på seminaret og rytmeinstrumenter, en musikk-cd, en ord og begreper. Virkemidler bør tas noen av disse hadde drevet med karaoke-dvd og et bakgrunnsteppe i bruk for å fange barnas interesse; søndagsskole før. Andre hadde ikke til bruk i undervisningsrommet. Alle drama, dukker, rekvisitter, illustrasjo­ det, men var interesserte i å finne ut abonnenter får kvartalsvis tilsendt ner, sanger, flanellograf osv. mer om det. Vi startet dagen kl. 9.30 blader og tilleggsmateriell til oppgra­ med oppmøte og registrering. Deret­ dering av kofferten. Det er vanlig at I siste del av Sunniva Kristiansens ter begynte Ragnhild Knotten med å det er søndagsskolelederen i en me­ økt fikk vi som var deltakerne sitte i presentere det materialet som Norsk nighet som er abonnent, og at denne grupper to og to og arbeide med hver søndagsskoleforbund har utarbeidet, så videreformidler og låner ut koffer­ vår lesning, for til slutt å komme opp som heter ”Sprell levende”. Det fin­ ten til de andre søndagsskolelærerne med ideer til hvordan vi ville tilret­ nes mange kreative måter å gi barn en i teamet. telagt tekstforklaringen for mindre god evangelieforklaring og formidle barn. Dette var veldig spennende; vi Kristi budskap på. Ragnhild Knotten Norsk søndagsskoleforbund er oppdaget at vi måtte tolke teksten for gav tilhørerne mange flotte tips og primært tilknyttet driften av søndags­ å finne budskapet. Samtidig måtte råd om pedagogiske grep. Når man skole i Den norske kirken, men deres vi også søke å leve oss inn i barnas arbeider med små barn er det viktig undervisningsmateriale er ikke konfe­ verden, og spørre oss selv: Hva betyr å ta utgangspunkt i deres situasjon og sjonsbundet og formidler et budskap dette i barnas liv og i deres hverdag? deres verden. Alle barn er forskjellige om Kristus som er felles for kristne. Dette kan være vanskelig å finne ut, og har ulike evner; noen er kanskje Det kan derfor være fruktbart og nyt­ men det er også et utrolig morsomt spesielt musikalske, andre er flinke tig for de katolske søndagsskolene å arbeid. med kroppen eller med språk, noen hente ideer og ta i bruk materialet fra er kunstneriske og noen er filosofiske Søndagsskoleforbundet. eller flinke med tall. Barn har derfor n forskjellige behov når det gjelder pe­ Etter en times pause med lunsj og dagogisk stimulans, og i arbeidet med hyggelig samvær var det Sunniva barn må vi derfor ta i bruk varierende Kristiansen som snakket om sine er­ virkemidler og metoder for å kunne faringer fra det å holde søndagsskole tale deres språk og vekke deres med evangelieforklaring i høymes­ interesse. Dette kalles totalformidling; sene. Den tiden man har til rådighet i barnepedagogikken gir det å ta i for evangelieforklaringen er ikke så bruk mest mulig av sanselige, kropps­ lang, for barna går ut før lesningen

BROEN 5 - 2007 17 Caritas

Miljøet, ditt ansvar

Av Peter Kristvik Risholm, Caritas Norge

De siste 30 år har vi vært vitne til en enorm befolkningsvekst og økt forbru­ keretterspørsel. Miljøet har blitt utnyt­ tet på det groveste, og er nå skjørere enn noen gang. Grådighet, likegyl­ En oversvømt vei i Soroti, 280 km nordøst for Ugandas hovedstad Kampala. Foto: REUTERS/James Akena dighet og fattigdom bidrar til miljø­ ødeleggelsen. Et ødelagt miljø ram­ mer de fattigste samfunn hardest. En Vannmangel er også en sentral utfor­ Mye av industrien flyttes fra Nord til femtedel av verdens befolkning står dring i Afrika. I dag står 200 millioner Sør. Der har ikke lokalbefolkningen for nesten 90 prosent av det totale mennesker i Afrika (25 prosent av de samme muligheter til å beskytte personlige forbruk. Forbrukerne i rike kontinentets befolkning) uten tilstrek­ seg og sine interesser som vi har i land ønsker flere og billigere produk­ kelig tilgang til rent vann. Innen 2050 Nord. Hadde vi hørt om arbeidere her ter, noe som resulterer i en reduksjon risikerer man at tallet har steget til som var tvunget til 16-timers arbeids­ av verdens ressurser. I tillegg fører 600 millioner. På verdensbasis man­ dager eller mer, ville nok de fleste det til en trend hvor avling blir dyrket gler en milliard mennesker pr. i dag reagert ganske kraftig. Reaksjoner for eksport framfor produksjon av mat grunnleggende tilgang til vann. Denne hadde også oppstått om industripro­ til lokalbefolkningen. Dette fører til at kombinasjonen av vann- og matman­ duksjon hadde forurenset drikkevan­ fattige samfunn tvinges til en degrade­ gel øker faren for konflikter betrakte­ net, eller om lokalbefolkning hadde ring av eget miljø for å overleve. lig. Klimapanelets rapport illustrerer blitt fratatt det vannet de var avhen­ at det er de fattige, svake og margina­ gige av fordi det var blitt brukt til Trusler vi står ovenfor er bl.a. klima­ liserte som rammes av klimaendringe­ brusproduksjon for salg i Vesten. forandringer, avskoging, vannmangel, ne, med svært begrensede muligheter naturkatastrofer, urban fattigdom og til selv å gjøre noe med dem. Pave Benedikt XVI har selv tatt initia­ forurensing. I slutten av september tiv til å sette miljøproblematikk ster­ presenterte FNs klimapanel en ny Vi kan ikke tillate oss å tro at klima­ kere på dagsordenen. Det er i denne rapport. Den gir et dystert bilde av endringene er noe som kan skje i sammenheng to ting som er av særlig Afrikas utsikter for fremtiden. Afrika fremtiden. De har allerede skjedd. betydning for ham. Det ene er at kli­ er den verdensdelen som vil ram­ Hvert år dør 150.000 mennesker på maforandringene først og fremst har mes hardest av klimaendringene på grunn av klimaendringer. Deres død alvorlige konsekvenser for de fattige. grunn av de tørre områdene i nord og er et direkte resultat av at vi i Vesten, Det andre er at troende kristne ikke sør på kontinentet. Dette er også de du og jeg, har brukt for mye, for lenge. bare har et ansvar for, men også en tettest befolkede områdene. Afrika er Vi konsumerer over måte. Hadde hele plikt til å ivareta skaperverket. Katolsk i tillegg den regionen som har de dår­ verdens befolkning konsumert like lære er tydelig på at den verden vi ligste forutsetningene for å tilpasse mye som vi i de rike landene, hadde lever i, og miljøet, er en gave fra Gud. seg utfordringene miljøforandringene jordas ressurser rett og slett ikke Denne gaven skal beskyttes, ivaretas bringer med seg. Som en følge av strukket til. Vi kjører for mye bil, tar og deles rettferdig. klimaendringene ventes Afrikas mat­ for mye fly, forbruker for mye indus­ produksjon halvert innen 2020. Over trivare og spiser for mye kjøtt. Alt Mange tenker kanskje på Vatikanet 95 prosent av jordbruket i Afrika dette bidrar til de enorme mengdene som tungrodd og konservativt. Men i er avhengig av nedbør og avlinger CO2 som slippes ut i atmosfæren. disse dager kan det ikke karakterise­ reduseres derfor dramatisk av små Jordtemperaturen stiger og forårsaker res som noe annet enn progressivt, i temperaturstigninger. Afrika vil innen økt ekstremvær og tørke. Vi i rike land hvert fall på dette området. Vatikanet 2080 ikke lenger ha muligheter til kan langt på vei beskytte oss mot ek­ er verdens første karbonnøytrale stat. dyrking av hvete, og innen 2100 kan streme værforhold. Vi, i rike land, kan Vi er blitt gitt et eksempel til etterføl­ avlingene totalt sett være redusert kle oss mot kulde, bygge hus og for­ gelse. Dette har blitt gjennomført ved med så mye som 90 prosent! sikre oss mot ulykker. De fattige – de installering av solcellepanel på taket fleste – har ingen eller få muligheter av Peterskirken og finansiering av til å beskytte seg mot ekstremvær. planting av skog i Ungarn. Det denne

18 BROEN 5 - 2007 Caritas

skogen tar til seg, tilsvarer Vatikanets ekstreme, og økt faren for naturkata­ fen. Gå til innkjøp av kopper og fyll CO2-utslipp. Ikke bare har prosjek­ strofer betraktelig. oppvaskmaskinen helt opp. Bytt ut tet en positiv effekt på klimaet, men First Price-kaffen med Fair trade. Bruk det har også skapt sysselsetting i et At rike land med særtrekk som stabil mindre strøm, slå av lys og varme i økonomisk vanskelig område. I Norge økonomisk vekst, høy levestandard tomme rom. Sett opp sykkelstativ ved er vindmøller, bølgekraft og billigere og høy rangering på FNs Indeks for alle kirker. Når Vatikanet monterer kollektivtransport alternativer for å menneskelig utvikling (HDI) er de solcellepanel på Peterskirken, er det redusere utslipp av CO2. minst bærekraftige landene (WWF ingenting i veien for at norske kirker 2006, Living planet report), krever en ikke skal gjøre det samme. Solcelle­ Verken miljøet eller de framtidige ge­ grunnleggende revurdering av hva vi panel på alle kirketak, takk! Dette er nerasjoner har en egen stemme. En legger i begrepet ”utvikling”. Å sette opp til deg og meg. Hvor mye bruker forsvarlig forvaltning av skaperver­ miljø på agendaen og fremme en bæ­ du bil? Har du mulighet til å sykle, gå ket er derfor vår rett og vår plikt. Vår rekraftig utvikling er helt avgjørende eller benytte deg av kollektivtransport, behovstilfredsstillelse skal ikke gå på i kampen for fattigdomsbekjempelse, parker bilen. Det er ikke noe større be­ bekostning av framtidige generasjo­ og for å forhindre økt marginalisering hov for bilbruk her enn andre steder i ners velferd. Caritas ser heller ikke og sårbarhet blant verdens fattige. På verden. Kan du se for deg en verden på miljø som et isolert tema. Det er grunn av de rike landenes historiske hvor alle skulle brukt bil slik vi gjør et gjensidig avhengighetsforhold mel­ utslipp av klimagasser og deres kapa­ her? Du kjenner konsekvensene og vet lom målene for fattigdomsreduksjon sitet til handling, bærer disse landene det er urealistisk. Har du et kjøleskap og en bærekraftig utvikling, altså en nå et særskilt ansvar for å ta miljø­ som virker, en komfyr som fungerer, utvikling som tilfredsstiller dagens problemene på alvor og virkeliggjøre en mobiltelefon som virker slik den generasjoners behov uten at det går nødvendige reformer. Det er uak­ skal, eller en PC, ikke kast den bare på bekostning av framtidige genera­ septabelt at noen land skal fortsette fordi du har lyst på en ny. Konsekven­ sjoners muligheter for å tilfredsstille å ha en materiell levestandard som sene av vårt vanvittige konsum er alt sine behov. Fattigdommen blir yt­ jordens ressurser ikke vil kunne tåle for alvorlige til at vi kan tillate oss å terligere forverret av den livstruende for hele verdens befolkning. opprettholde det. forurensningen, rovdriften på natur­ ressurser som skog og ferskvann og Hva kan vi gjøre i menighetene og n de globale klimaendringene som individuelt? Det er på høy tid å si nei har gjort værforhold mer ustabile og takk til engangskopper på kirkekaf­

Flomkatastrofe som følge av forurensning og klimaendringer.

BROEN 5 - 2007 19 Norge

Nyheter inn- ogVerden utland

Norge 6. Endringene innebærer overgang holder til i et kapell. Men dersom vi til et samfunn basert på et livssyn bærer på Gud i våre hjerter vil vi også hvor teknologi blir styrende og kunne møte ham i kapellet. seksualitet og reproduksjon skilles fra hverandre. Det ble en høytidlig og lykkelig stund Oslo katolske bispedømmes 7. Dersom endringene er ment å skulle for de tilstedeværende, som var fra høringsuttalelseVerden til ny styrke de homofiles/lesbiskes plass Spania, Filippinene, Kongo, Norge og ekteskapslov i samfunnet, bør det baseres på Kosovo. seriøs utredning og forskning. For­ Oslo katolske bispedømme leverte slaget om å omdefinere partnerskap Nils Krister Larsen, som sammen med den 14. september 2007 høringsut­ til ekteskap krever en annen type sin frue har arrangert mange kloster­ talelse til Barne- og likestillingsde­ forbindtlighet enn partnerskapslo­ turer til Roma og som driver virk­ partementet om regjeringens forslag ven la opp til og kan innebære en somheten sin fra ”Villa Humaniora”, til ny ekteskapslov. ”Lovforslaget i usaklig tilbakevirkende kraft. fortalte at gruppen deres en gang var sin nåværende form representerer på onsdagsaudiens hos paven, og da så alvorlige anslag mot samfunnets ble hilst velkommen av paven, som bærende institusjoner – ekteskapet Katolsk kapell på Tustna, spesielt nevnte ”the Catholic Parish” og familien – og mot vår sivilisasjons en liten øy på Nordmøre fra ”Tustna, Norway”. Slik var vi blitt viktigste verdier, at Oslo Katolske Bi­ registrert av Birgittaklosteret, som spedømme tar fullstendig avstand fra hadde sørget for å gi oss gode plasser. det og ber om at lovforslaget trekkes Gruppen reiste seg i lykke og forbau­ umiddelbart tilbake,” konkluderes det selse. For noen var det første gang i uttalelsen. OKBs høring kan opp­ de hørte om Tustna overhodet – og summeres med de følgende punkter det på selveste Petersplassen! Denne (sitat fra dokumentet): begivenheten ble så spesiell at den i seg selv kunne være grunn god nok til 1. Forslagene ser helt bort fra barnets å reise et lite katolsk kapell på Tustna, behov og barnets beste og kulmine­ avslutter Larsen. rer med å diskriminere barn med lesbiske foresatte ut fra besvang­ Og det er det de to har gjort, Siri Holst ringsmetode og genetisk helse. Larsen og Nils Krister Larsen, og ved 2. Det naturlige utgangspunkt for barn, pater Alexandres vakre og gjennom­ deres rett til å komme til verden tenkte seremoni ble kapellet vigslet. og vokse opp med sine biologiske – Vi ser frem til å ønske alle velkom­ foreldre, har absolutt prioritet. En­ men til messe her på Villa Humaniora, dringsforslagene innebærer at barn avslutter Siri Holst Larsen. blir sekundære i forhold til voksnes Katolikkene på Tutsna ønsker, at de blir tingliggjort og med overlegg blir avskåret fra sitt P. Alexandre fra St. Eystein kirke i Kristiansund vigsler Den hellige biologiske opphav. Birgittas kapell på Tutsna. OKB fikk ikke kjøpe bedehus i 3. En forståelse av ekteskapet som Valdres løser det både fra å være et forhold Den 4. juni 2007 fikk Tustna sitt eget mellom en mann og en kvinne og katolske kapell. Kapellet ble innviet Til tross for at de hadde lagt inn det fra deres felles reproduksjon og og vigslet av pater Alexandre Sema­ høyeste budet, fikk ikke Oslo Katolske barneoppdragelse, rammer den jangwe Polepole på anlegget som i Bispedømme (OKB) kjøpe et bedehus objektive kjernen i det ekteskapet dag kalles ”Villa Humaniora”. på Leira i Valdres. Normisjon la tidlig faktisk er og vil derfor være en – Dette skal være er stille rom. Et rom i september bedehuset ut for salg på alvorlig trussel mot dets eksistens. for tanke, bønn og meditasjon, sier Liv det åpne markedet. Etter press fra 4. Forslaget er ikke drevet frem av Siri Holst Larsen, som selv er katolikk. egne rekker valgte imidlertid Nord­ et positivt syn på ekteskapet som Og kapellet er mobilt. Flytter vi, så misjon å stoppe hele prosessen. Da institusjon, som de homofile også tar vi det med oss, eller så lar vi den hadde OKB det høyeste budet på bør få ta del i. Det er grunn til å tro, katolske menigheten i Kristiansund 1,55 millioner kroner. Huset ble solgt slik notatets egen statistikk viser, at bestemme hvor det skal stå. Det er til Livets Senter for 1,31 million. En denne retten i svært begrenset grad meningen at vi skal feire messe her anonym giver dekket differansen. Tor vil bli benyttet. minst en gang i måneden. Arne Isene i Normisjon bekrefter at 5. Vesentlig svekkelse av ekteskapet den anonyme gaven hadde direkte og familien vil ha som følge at det Pater Alexandre og blant annet fire sammenheng med at de valgte ikke å offentlige etter hvert vil gå inn og spanske misjonærer, nå bosatt i selge til katolikkene. ”Vi fant å måtte ta et primæransvar for barn, og den Kristiansund, var med på vigsling av velge en løsning som de tidligere parallelle utvikling vil være frem­ det lille kapellet som er laftet på tra­ brukerne av Leira bedehus kunne vekst av et samfunn med en stadig disjonell norsk måte. Navnet er Den leve med,” sier han til avisen Valdres. mer dominerende statsmakt. hellige Birgittas kapell. I sin preken Ifølge OKBs informasjonsleder Stian sa pateren at Gud ikke nødvendigvis Erdal fikk OKB positive signaler fra

20 BROEN 5 - 2007 Nyheter inn- og utland

Nordmisjon underveis, men dette Som i de tidligere årene ble også årets kommunalstyret for byutvikling nå snudde og andre overtok deres bud. feiring vellykket takket være stor har gitt St. Svithun et foreløpig nei. OKB fikk heller ikke anledning til frivillig innsats blant de norsktamilske Hensynet til trehusbebyggelsen er en å legge inn noe nytt bud. ”Det er katolikkene. Forberedelsene startet av grunnene. P. Rolf Bowitz, sogne­ beklagelig at vi fortsatt møter sånne allerede i januar dette året, og arran­ prest i St. Svithun menighet, forteller oppfatninger, i en tid da økumeniske gementskomiteen har allerede begynt til Stavanger Aftenblad at han er skuf­ strømninger preger forholdene mel­ å tenke på neste års arrangement. De fet over vedtaket: lom kirkesamfunnene,” sier Erdal til håper på like stor innsats fra alle som – Vi trenger dobbelt så mange sitte­ avisen Valdres. Han understreker ønsker å få til en enda finere feiring plasser som vi har i dag og vil bygge samtidig at målet fortsatt er å finne i 2008. ut dagens kirke. Det haster, men jeg et permanent lokale for katolikkene i P. Clement Inpanathan Amirthanathan føler at vi motarbeides av administra­ Valdres, der det nettopp er opprettet sjonen i kommunen. På søndagene er et eget kapelldistrikt under navnet St. det så sprengfullt her at vi har flyttet Thomas. I overkant av 90 medlemmer Messe hver søndag i søndagsskolen til lørdag. Kirken er for er tilsluttet dette. Sandefjord liten og menighetssalen er for liten. Kilde: Avisen Valdres Noen ganger må 30-40 mennesker Sandefjords katolikker har begynt vente utenfor fordi det ikke er plass med faste messer hver søndag i inne. Det er uverdig, sier Bowitz. Tamilske katolikker feiret Metodistkirken. Bowitz mener det er feil å behandle Jomfru Marias opptagelse i – Målet vårt er å danne en egen saken kun i kommunalstyret for byut­ himmelen katolsk menighet i Sandefjord, sier vikling. Kaja Løken Fevang til Sandefjords – De som sitter der, tenker bare på blad. Hun står i spissen for den valgte bebyggelsen og ser ikke på betydnin­ komiteen for katolikkene i Sandefjord. gen av menigheten og fellesskapet Denne høsten har fast tid og sted for her. Det er heller ikke deres jobb, sier messene blitt etablert, og denne søn­ han. Presten sier de har vært inne på dagen var den andre messen i rekken. tanken om å flytte. – For det første er – Men før vi kan bli en menighet, må det vanskelig åNorge få solgt. For det andre vi sørge for at grunnlaget er bære­ mener jeg at den katolske menigheten kraftig. Nå holder vi på med mange hører hjemme i Stavanger sentrum, forberedelser, som dugnader og inn­ sier Bowitz. samlinger, forklarer Fevang. – Vi har messer på filippinsk, vietna­ Norsktamilske katolikker feirer Jomfru Marias opptagelse i mesisk, tamil, polsk, spansk, italiensk, himmelen på Mariaholm. Verden Til sammen har Kirken rundt 400 engelsk og norsk, og får inn prester medlemmer i Sandefjord. Komiteen fra Oslo jevnlig. Dette er et viktig sted For tredje året på rad feiret de norsk­ har fått til en leieavtale med Metodist­ for integrering. Mange kommer til tamilske katolikkene i Oslo og omegn kirken om å leie lokalet på søndager, i Norge uten å kjenne annet enn den Jomfru Marias opptagelse i himmelen. tillegg til én ukedag. katolske menigheten,Norge legger Bowitz til. Feiringen fant sted på Mariaholm og – Vi håper å få til fast bønnestund Kilde: Stavanger Aftenblad varte fra 9. til 12. august 2007. I år tok på onsdager. Etter hvert ønsker vi å biskop Bernt Eidsvig del i feiringen, utvikle oss videre å få til for eksempel sammen med p. Anthonymuthu Cruz barnegrupper, sier Fevang. Komité­ (fra Roma) og p. Thevarajan (fra Eng­ medlem Anh Hoang synes søndags­ Verden land), til stor glede for alle norsktami­ oppmøtet så langt er bra. lene. – Jeg tror det er mellom 70 og 100 men­ nesker her. Kanskje blir det enda flere Siden oppstarten i 2005 har feiringen når de faste messene blir innarbeidet, Ny generalsuperior for hatt en sterk økning i deltakerantall. sier Anh. Misjonærene av Den hellige De to siste årene har flere katolikker Kilde: Sandefjords blad (Marit Aspaas) familie fra hele Norge kommet til Mariaholm for å ta del i feiringen, sa Mahendren Pater Edmund Jan Michalski MSF, Mariampillai, leder for Ingen utvidelse i Stavanger Roma, ble den 10. oktober 2007 under arrangementskomiteen, i sin vel­ kongregasjonen Misjonærene av Den komsttale til biskopen. Han fortalte St. Svithun menighet i Stavanger har hellige families generalkapittel, valgt videre at norsktamilene var vant til ni vokst fra tre til fire tusen på ti år. Men til kongregasjonens generalsuperior dager lange feiringer i sitt hjemland, utvide får den ikke, selv om lokalene for de kommende seks år. og at denne årlige feiringen på Maria­ er så sprengfulle at flere fremmøtte holm vekket gode minner og skapte må stå utenfor under messen. Menig­ Pater Edmund Michalski (f. 1957) har stor glede for deltakerne. Samtidig ga heten har økt fra 150 medlemmer en ti år yngre bror, p. Marek Michal­ det foreldrene en mulighet til å vise i 1967 til 4000 i år. Allerede i 1996 ski MSF, som har tjenestegjort som barna deres hvordan Jomfru Marias begynte man å planlegge en utvidelse prest i Tromsø stift siden 1998 og som opptagelse i himmelen feires på an­ av kirken. Det ser dårlig ut etter at nå er sogneprest i Tromsø. dre siden av kloden.

BROEN 5 - 2007 21 Nyheter inn- og utland

Kirken vokser mest i Afrika nyheten om den tomme graven, hvor helbredelse, som kan ha funnet sted og Asia Jesus Kristus ble lagt og sto opp igjen.” på tiårsdagen for hennes død. Den in­ Erkebiskop Chacour minnet de tro­ diske salesianerpateren V.M. Thomas Verdens katolske befolkning øker ras­ ende på at antall kristne i Det hellige hevder at Mor Teresas forbønn førte kest i Afrika og Asia, ifølge den årlige land synker, siden mange fremdeles til at en stor nyresten bare forsvant, rapporten fra misjonsnyhetsbyrået emigrerer for å unnslippe fare og en rapporterer det katolske nyhetsbyrået Fides, som drives av Kongregasjonen meget vanskelig økonomisk situasjon: UCA News. Nyrestenen forsvant på for folkenes evangelisering. Antall ”I 1948 var 60 prosent av befolkningen uforklarlig vis etter at p. Thomas feiret katolikker i verden økte med 16.6 i Betlehem kristne,” påpekte han. ”I messe og ba om Mor Teresas forbønn millioner i 2005. I Afrika økte antall dag er vi færre enn 10 prosent. I 1948 den 5. september, dagen før han skul­ katolikker med 4.65 millioner, i Asia var det over 45 000 kristne i Jerusa­ le opereres. UCA News rapporterer med 3.08 millioner og i Amerika med lem. I dag er det kun rundt 7000.” at erkebiskop Thomas Menamparam­ 6.83 millioner (Vatikanets statistikk pil av Guwahati har frigitt paterens behandler Amerika som ett konti­ Erkebiskopen oppfordret kristne medisinske dokumenter og andre nent). over hele verden til å hjelpe hans relevante papirer til nyhetsbyrået, og folk - men dog ikke ved å opponere ifølge paterens notater skal kirurgen Antall prester verden over økte svakt. mot jøder eller muslimer: ”Det har ha bekreftet at nyrestenens forsvin­ Med en økning på 520, ble totalantal­ allerede vært for mye vold i Palestina,” ning ”ikke kan forklares medisinsk.” P. let ved utgangen av år 2005 406 411 uttalte han. Thomas (56) var tilknyttet Mor Teresa prester. Denne veksten er imidlertid fra 1979 og inntil hennes død i 1997. ikke jevnt fordelt; i Afrika og Asia var Erkebiskop Chacour har et stort enga­ Kilde: CNS det en betydelig vekst (til sammen sjement for fredsarbeidet i Det hellige i underkant av 3000 flere prester), land. Han har ved tre anledninger mens man i Europa fikk 1699 færre vært kandidat til Nobels Fredspris og Erkebiskop Marini erstattes av prester. På det amerikanske kontinen­ er, som araber med israelsk statsbor­ p. Marini tet var det en nedgang på 639. Også gerskap, en velkjent forkjemper for antall prestestudenter økte i Afrika dialog og utdannelse. Han åpnet det Pave Benedikt XVI har den 1. okto­ og Asia (til sammen med over 1500), første blandede universitetet for jøder ber erstattet erkebiskop Piero Marini, mens antall seminarister gikk drastisk og palestinske studenter. I landsbyen mangeårig direktør for Kontoret for ned i Europa (443 færre) og svakt ned Ibillin i Galilea, hvor han i mange år pavelige liturgier. Erkebiskop Ma­ i Oseania (7 færre). På det amerikan­ var menighetsprest, har han dessuten rini, som har koordinert de pavelige ske kontinentet ser man en liten opp­ åpnet skolen Mar Elias, som har 4000 liturgiske feiringer siden 1987, har gang; antall seminarister økte der med elever. blitt et velkjent ansikt for millioner 210 stk. Denne økningen er imidlertid Kilde: CWN av katolikker, da seremonimesteren størst i de latinamerikanske land. alltid opptrer ved siden av paven ved Kilde: CWN hans liturgiske seremonier. Erkebis­ kop Marini går nå over i tjeneste som president for Den pavelige komité Besøk Det hellige land, trygler for internasjonale eukaristiske kon­ melkittisk prelat gresser, et arbeid han overtar etter kardinal Jozef Tomko, som går av med En melkittisk katolsk erkebiskop pensjon i en alder av 83 år. trygler kristne fra vestlige land om å besøke ”Det hellige lands levende Som erkebiksop Marinis etterfølger stener, nemlig de kristne som bor har pave Benedikt XVI utnevnt en der”, rapporterer nyhetstjenesten geistlig ved samme etternavn, nemlig Fides. I en tale i Westminster-katedra­ p. Guido Marini fra erkebispedømmet len i London minnet erkebiskop Elias Genova. P. Marini har tjenestegjort Chacour de troende på at Jesus ble som kansler og seremonimester i født i Galilea og at kristne i Det hellige erkebispedømmet Genova. land er direkte etterfølgere av ”de Kilde: CWN første kvinner og menn som hørte Det glade budskap.” Mor Teresas forbønn kan ha helbredet indisk prest. Pavens bok solgt i over to ”Mine forfedre var de første som lyttet millioner eksemplarer til Jesus og ble fascinert av hva han Indisk prest hevder å ha blitt hadde å si,” sa erkebiskop Chacour. helbredet på Mor Teresas Pave Benedikt XVIs bok ”Jesus fra ”Vi har bevart troen i over 2000 år.” forbønn Nasaret” er nå solgt i over 2 millioner Selv om vold og blodsutgytelser har eksemplarer verden over. Det første kastet en mørk skygge over Det hel­ Helligkåringsprosessen for den salige volumet av boken ble publisert på lige land, minnet erkebiskopen de Mor Teresa av Calcutta kan komme tysk, polsk og italiensk i midten av troende på at ”vi også har den glade et viktig steg videre dersom Vatika­ april i år. Den engelske utgaven kom net godkjenner en mulig mirakuløs i mai, og siden er boken oversatt til

22 BROEN 5 - 2007 Nyheter inn- og utland

utallige språk. Den norske utgaven imidlertid også innebærer et løfte Pressemelding fra Den ble gitt ut i slutten av september. til myndighetene. Han lovet å ”lede nordiske bispekonferanses Boken, som er Benedikt XVIs før­ alle presteseminarister og nonner i plenarmøte i Göteborg ste (som pave), setter fokus på hva bispedømmet på en slik måte at de Bibelen sier om Jesus, hvilke moral­ slutter seg til nasjonens konstitusjon, Fra Den nordiske bispekonferanses ske implikasjoner hans lære får og opprettholder nasjonal enhet og sosial plenarmøte i Göteborg 14. til 20. sep­ på hvilken måte lesing av Skriften stabilitet.” tember 2007: kan lede oss til et virkelig forhold til De skandinaviske biskopene Jesus (les også Broens intervju med sr. Kinesiske myndighetspersoners delta­ avsluttet sitt plenarmøte i Göteborg, Anne Bente Hadland, som har over­ gelse i en ordinasjon som er godkjent Sverige, den 20. september. Møtets satt pavens bok til norsk, s. 12). av Vatikanet oppleves av mange som hovedtema var økumenikk og liturgi. Kilde: CNS et gjennombrudd i forholdet mellom Den apostoliske administrator i Est­ Beijing og Roma. Enkelte kinesiske land, biskop Philipp Jourdan, var til katolikker fortsetter imidlertid å stille stede ved deler av konferansen. Falske bevis mot erkebiskop spørsmål ved hvorfor Vatikanet ikke De ledende lutherske biskoper i Wielgus? har offentliggjort en bekreftelse på at de nordiske land møter jevnlig sine ordinasjonen har pavelig anerkjen­ katolske kolleger for å diskutere felles Dokumentene som indikerer at en nelse. anliggender. Biskopene informerte polsk erkebiskop skal ha samarbeidet hverandre om den seneste utvikling i med landets kommunistregime, kan Som svar til denne skepsisen, annon­ sine respektive land. Religiøs utdan­ være falske, skriver avisen Nasz Dzi­ serer Vatikan-avisen L’Osservatore nelse og praksis for og blant unge ennik. Forskere ved Polens Institutt for Romano at både biskop Li Shan og mennesker mellom 15 og 30 år ble nasjonal hukommelse skal nå så tvil biskop Paul Xiao Zeijang, som ble diskutert forholdsvis utfyllende, dess­ rundt dokumentene som etter sigende ordinert den 8. september til koad­ uten også spørsmålet om interkommu­ er signert av p. Stanislaw Wielgus. jutorbiskop i Guiyang, er ”i kom­ nion og visse etiske problemstillinger. Det skal ifølge avisen være flere ting munion med paven og anerkjent av De lutherske og katolske biskoper vil som tyder på at signaturene ikke er myndighetene”. Samme avis skriver møtes igjen i 2009. autentiske. den 22. september at Den hellige stol Deltagelse i søndagsmessen er for har anerkjent nominasjonen av begge katolikker en positiv plikt, og pave I 1999 ble p. Wielgus utnevnt til biskopene, og at ordinasjonene har Benedikt oppmuntrer til en verdig biskop av Plock, og i desember 2006 pavelig godkjennelse. feiring av liturgien. Hans nylige apos­ ble han av pave Benedikt XVI utnevnt Kilder: Catholic World News / AsiaNews / China Daily toliske brev (Sacramentum caritatis) som erkebiskop av Warszawa. Påstan­ og motu proprio (Summorum ponti­ der om at han samarbeidet med det ficum) ble vurdert som inspirerende. hemmelige politi under kommunist­ Undergrunnsbiskop døde i Konferansen overlater det til den en­ regimet forårsaket skandale i Polen og forvaring kelte biskop å fortolke den generelle førte til hans avgang, like før han etter tillatelse til å feire messen etter pave planen skulle installeres som erkebis­ Undergrunnsbiskop Han Dingxiang Johannes XXIIIs missale fra 1962. kop i januar 2007. av bispedømmet Yong Nian i den På denne bakgrunn skal ett av de to Kilde: CWN kinesiske provinsen Hebei er død, pastorale brev som planlegges for det rapporterer Cardinal Kung Founda­ følgende år omhandle helligholdelse tion. Biskopen døde etter åtte år i av søndagen. Det andre vil omhandle Ny biskop av Beijing myndighetenes forvaring. I løpet av voksenkatekumenatet. ordinert – trolig med pavelig sitt liv var han fengslet ved elleve I mai 2008 arrangeres den 97. tyske anerkjennelse ulike anledninger, og han tilbragte til Katholikentag i Osnabrück. Det er sammen 35 år i fengsel, arbeidsleir tette bånd mellom Skandinavia og En fra Vatikanets side vel ansett geist­ eller husarrest. dette bispedømmet. Biskopen av lig ble den 21. september ordinert til Osnabrück, dr. Bode, har invitert biskop av Beijing, et trekk som kirke­ Biskop Han Dingxiang ble født i 1937, katolikker fra de nordiske land til å ledere mener kan bidra til å redusere og ble ordinert til prest i 1986 og til delta, og biskopene vil oppfordre de spenningen mellom den kommunis­ biskop i 1989. Da hadde han allerede troende til å gjøre dette. tiske staten og Den hellige stol. Joseph tilbragt flere år i arbeidsleir. I 1999 ble Blant andre temaer som ble tatt Li Shan ble installert til den innflytel­ han arrestert under en kirkelig retrett. opp til samtale var den pastorale om­ sesrike tjenesten i Kinas hovedstad Etter seks år i flere ulike fengsler ble sorg for romanifolket, sintiene og de i en seremoni i byens 400 år gamle han i 2005 flyttet til et hemmelig sted. reisende, bispesynoden i Roma i 2008 katedral. Deltagelsen var forbeholdt Siden da har det ikke kommet rap­ som er dedikert til ”Guds Ord i livet noen hundre prester, søstre, øvrige porter om hans helsetilstand, bortsett og Kirkens misjon”, samt det skandi­ kirkelige representanter og represen­ fra da slektninger nylig fikk sitte ved naviske bidrag til Kirkens misjon. tanter for myndighetene. Utenlandsk hans dødsleie. Myndighetene beor­ media fikk ikke være til stede. dret kremering kun få timer etter bi­ skopens død, forteller Cardinal Kung Den 42 år gamle Li avla det tradisjo­ Foundation. nelle biskoppelige løftet, som i Kina Kilde: CWN

BROEN 5 - 2007 23 Nyheter inn- og utland

Patriark Aleksej gjentar hvis og når ”vi, de kristne i Europa, til Riccardi fortsatte med å si at de øst­ sin kritikk av katolsk slutt våkner opp.” lige og vestlige tradisjonene i den ”proselyttisme” europeiske kristenhet viser vei for I sin egen tale til forsamlingen i Sibiu initiativer for å hjelpe den tredje Den russisk-ortodokse patriark sa presidenten for Europakommisjo­ verden. ”Den vestlig kristenhet har en Aleksej II har gjentatt sitt krav om nen seg enig i betydningen av den kjærlighetshistorie med den sørlige at han kun vil delta i et ”toppmøte” kristne tro. José Manuel Barroso la til verden, som trenger å bli tent på ny,” med pave Benedikt XVI dersom at representanter fra de vestlige og sa han, mens ”den østlige kristenhet katolikkene slutter å bedrive det han østlige tradisjonene av den kristne – kristenheten i Russland, som strek­ betegner som ”proselyttvirksomhet” tro måtte samarbeide for å gjenreise ker seg dypt inn i hjertet av Asia – har i de historisk sett ortodokse land. en offentlig verdsetting av religiøse sin kjærlighetshistorie med Østen og Fra Moskva hevder den ortodokse fundamenter. Han siterte et uttrykk Midtøsten.” prelaten at katolsk geistlighet og or­ som pave Johannes Paul II gjorde densfolk fremdeles har ”proselyttisme populært, og sa at det økumeniske Den ledende katolske prelaten i blant den ortodokse befolkning som arbeid kan hjelpe den kristne verden England, kardinal Cormac Murphy- hovedmålsetning,” forteller nyhets­ til å ”puste med begge lunger”. O’Connor av Westminster, ga svært byrået Interfax. Katolske kirkeledere praktiske råd til deltakerne i Sibiu- benekter sannhetsgehalten i denne Andrea Riccardi, grunnleggeren og kongressen, nemlig at ”økumenikk fremstillingen. lederen for St. Egidio-fellesskapet, handler ikke i det vesentligste om mente at kristenledere i Europa har store begivenheter, men om de små Før man kan arrangere et møte mel­ en spesiell rolle å spille på verdens­ hendelser, i hjemmene deres og i me­ lom paven og Moskva-patriarken, arenaen i det 21. århundre. ”To ganger nighetene deres og på landsbygden sier patriarken, ”må vi overvinne de i det 20. århundre,” minnet Riccardi og i byene deres.” vanskelighetene vi har møtt siden om, ”betydde krig i Europa krig i Kilde: CWN 1990-tallet.” Siden kommunistregi­ verden.” I dag, hevdet han, ”kan fred i mets kollaps har Moskva-patriarkatet Europa bringe fred til verden.” n klaget over katolske misjonærers aktiviteter i landene i det tidligere Sovjetunionen.

Katolske kirkeledere forklarer at Flere misjonærenes anliggender ikke er å omvende ortodokse troende, men Fascinerende å arbeide blant det overveldende flertall av russere som ikke er aktive i Kulturelle reiser noen Kirke. Moskva-patriarkatet hol­ der imidlertid fast ved at det russiske Våre populære turer til Birgitta­ folket er ortodoks, selv om de ikke søstrenes klosterhoteller fortsetter. deltar i kirkelige aktiviteter. På dette grunnlag benekter patriark Aleksej den katolske tanken om ”at Russland 1. - 5. desember: er et misjonsfelt for Den romersk-ka­ Nyt Roma i førjulstiden! tolske kirke.” Bli med Liv Siri Holst Larsen (kunsthistoriker) Kilde: CWN Vi bor hos Birgittasøstrene på Piazza Farnese. Daglige vandringer i kunstens Rom. Kardinal Kasper: Det sekulære Europa danser på en kruttønne NYHET!

Vatikanets øverste økumeniske tals­ 21.- 28. desember: mann sammenlignet Europas popu­ Vi feirer julen i sjarmerende LUGANO! lærholdninger med ”å danse på en Her bor vi i Birgittasøstrenes vakre klosterhotell og nyter vulkan eller på en kruttønne” i sin godt av deres gjestfrihet og glade atmosfære. tale til den tredje europeiske økume­ niske kongress i Sibiu, Romania. Godt samvær, deilige måltider og mange opplevelser.

”Hvis Europa har noen fremtid, kom­ mer vi til å trenge et felles sett med grunnleggende prinsipper,” konstater­ te kardinal Walter Kasper. Presiden­ LS Holst – NK Larsens Bureau ten for Det pavelige råd for fremme av Tlf. 71521170/64939315 kristen enhet sa at kontinentets felles, www.nklarsen.no, E-mail: [email protected] kristne kultur bare kan gjenvinnes

24 BROEN 5 - 2007 Vil du ha en bank som kjenner deg?

”Vi strekker oss ”Vi kjenner de kristne langt for å være organisasjonene gode medspillere gjennom samarbeidet for våre kunder”. ”Uansett hvor i KNIF”. ”Hos oss er raske du bor så skal du beslutninger en Svein Ole Holvik oppleve oss som Stein Bentsen del av servicen”. ass. banksjef kunderådgiver ”Personlig oppfølging din lokalbank”. Tlf. 38 17 37 94 Tlf. 38 17 37 76 er ett av våre fortrinn”. Kai Kyllingstad kunderådgiver Janne Larsen Bente Sørensen Tlf. 38 17 37 81 kunderådgiver kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 Tlf. 38 17 37 77

Mange kjenner oss som banken for kristne organisa- Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller sjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. også kan være din bank. Vi har lang erfaring med Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. oppfølging av personkunder over hele landet. Barnesiden

Apostler og evangelister Evangelistene har hvert sitt symbol. Matteus et menneske, Markus en løve, Lukas en okse og Johannes en ørn. Du kan farvelegge disse. Jesus hadde 12 disipler som var hans nærmeste venner. De ble kalt apostler. Apostel betyr ”sendebud”. De var sen­ debud for Jesus. Apostlene forkynte budskapet om Jesus og grunnla me­ nigheter. Fremdeles er det apostlene Kirken bygger på.

De som skrev ned historien om Jesu liv og virksomhet, kalles evangelister, bøkene de skrev kalles evangelier. Evangelium betyr ”godt budskap”. Det er fire evangelier: Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Finn de tolv apostlene

Om du leter blant bokstavene i dette diagrammet, vil du finne 12 apostelnavn. Sett en ring rundt hvert av dem.

M A G L B S A F T N

A J O H A N N E S K

T N M K R G D E Z Æ

T Y P E T E R F T O

I S I M O N E A H Å

A I G T L J A K O B

S J A K O B S U M L

A H M J M I Y R A G ”Følg meg,” sa Jesus til disiplene. Hjelp dem å finne veien til ham. M A T T E U S O S O

Ø Y R T U F I L I P

J U D A S T M K E R

26 BROEN 5 - 2007 Med kart & kompass

ser produksjon og lønnet arbeid og høringsinstanser, deriblant OKB. Et underkjenner omsorgsarbeid. Med raskt blikk på forslagene viser at Familiens økonomiske virkemidler brytes famili­ tendensen er den samme over hele ene ned: De gjøres avhengige av to linjen. I inkluderingssamfunnets navn inntekter og subsidiert barnehage, forsvinner opplæringens kristne ver­ situasjon mens samfunnsnytten i foreldres opp­ diforankring. Denne blir erstattet med fostring av egne barn nedvurderes og en forankring i ”ulike religioner og gjøres ulønnsom. Vi kjøper ideologien livssyn” samt menneskerettighetene. i det norske og selger barna våre til staten for mer lønnspålegg. […] Ekteskapet destabili­ Den mest adekvate økonomiske løs­ samfunnet seres via samboerskap og en skillsmis­ ningen for mange barnefamilier i dag, selovgiving som tilgodeser oppsplitting er at begge foreldrene er i fullt arbeid, mer enn enhet. Familiens status som mens barna er i barnehage på dagtid. livets arnested krenkes av lover som Dessuten er en del foreldre alene­ tillater foster- og embryodrap.” forsørgere. Og når verken barnehage eller skole lenger skal være forankret Vi kan se den nye kjønnsnøytrale i kristne verdier og ikke skal formidle ekteskapsloven som Stortinget skal det som eksplisitt er kristen tradisjon, stemme over våren 2008 som et nytt sier det seg selv at internalisering ledd i den ideologiske raseringen av av kristen livsanskuelse og moral, familien som politiske krefter i vårt og kristendommens begreper blir samfunn har arbeidet for gjennom minimal hos barn og ungdommer. Vi hele etterkrigstiden. Det behøver snakker effektivt sett om en regelrett ikke herske noen tvil om hvordan statlig avkristning av de som vokser Den katolske kirke stiller seg til så vel opp i dag. forslaget om ny ekteskapslov som de familiedestruktive sosialpolititiske og Vårt beste råd er at barna og ungdom­ økonomiske grepene som tas. mene deltar i katekesen. De aller fleste menighetene har et komplett I høringsuttalelsen til det nye lovfor­ katekesetilbud tilsvarende alle klas­ slaget som ble sendt inn til Barne- og setrinn i grunnskolen, ikke bare for likestillingsdepartementet i midten førstekommunions- og konfirmasjons­ av september, kritiserer Oslo Katol­ kandidatene. Vi vil gjerne anbefale ske Bispedømme på det aller ster­ keste både lovforslaget i seg selv og de ideologiske tendensene det er et utrykk for. OKB skriver blant annet: Vårt beste råd er at barna ”Vesentlig svekkelse av ekteskapet og familien vil ha som følge at det og ungdommene deltar i offentlige etter hvert vil gå inn og katekesen. ta et primæransvar for barn, og den parallelle utvikling vil være fremvekst av et samfunn med en stadig mer foreldre å engasjere seg i katekesen dominerende statsmakt.” Uttalelsens rundt om i menighetene. For eksem­ kjølvannet av høringsrunden hoveddel avsluttes med en kortfat­ pel er det mulig å danne foreldregrup­ for forslaget til ny ekteskapslov, tet, men megetsigende konklusjon: per som tar ansvar for å arrangere den såkalte ”felles ekteskaps­ ”Lovforslaget i sin nåværende form lunsj for barna i friminuttet. loven” som ikke skiller mellom representerer så alvorlige anslag mot likekjønnede forhold og par av samfunnets bærende institusjoner Alt tyder på at vi går en ny tid i møte, ulikt kjønn, har familiens situa­ – ekteskapet og familien – og mot vår da det private initiativet for trosopp­ Isjon i det norske samfunnet denne sivilisasjons viktigste verdier at Oslo læring og kristen inkulturasjon blir høsten kommet opp i mediedebatten. Katolske Bispedømme tar fullstendig viktigere enn noen gang. avstand fra det og ber om at lovforsla­ Maria Fongen, leder for Familiesen­ get trekkes umiddelbart tilbake.” Regjeringens høringsnotat til ny teret i Oslo Katolske Bispedømme, ekteskapslov og OKBs svar på dette har den 17. september en kronikk i I juni 2006 satte regjeringen ned et kan leses på www.katolsk.no. Maria Aftenposten under overskriften ”En utvalg som skulle utarbeide og utrede Fongens artikkel i Aftenposten den 17. samfunnsfiende?”. Hun er krass i sin forslag til nye formålsparagrafer for september 2007 kan leses på karakteristikk av den utviklingen den både barnehage samt all opplæring www.aftenposten.no/meninger/kronik­ familiepolitiske agenda har ført til: generelt. Denne sommeren avsluttet ker/article1997571.ece utvalget sitt arbeid og gav sin innstil­ ”I hele etterkrigstiden har vi vært ofre ling til Kunnskapsdepartementet, Camilla Cselenyi, for politiske føringer som tilgode­ som har utstedt notatet til de aktuelle Det kateketiske senter

BROEN 5 - 2007 27 Nyheter

Nytt om marist. Festdagen ble feiret blant hans Navn medbrødre i Dublin. P. Rory er født den 23. juli 1939 i Du­ Peter Kristvik P. Etienne Caru- blin, Irland. Han ble presteviet den 26. Risholm begynte ana har den 1. mars 1966 av erkebiskop John Charles 26. september juli 2007 tiltrådt McQuaid C.S.Sp. av Dublin. som informa­ som prest i Den sjonskonsulent katolske kirke Lørdag den 22. september avholdt i Caritas Norge. i Midt-Norge. Ridderordenen av Den Hellige Grav i Peter er 28 år, har P. Caruana er Jerusalem investitur i St. Erik domkirke lang fartstid som født den 18. i Stockholm, hvor det ble tatt opp fire Peter Kristvik Risholm aktiv i Norges november 1965 nye norske medlemmer; Gaute Haug Unge Katolikker og har dessuten i Sliema, Malta. Eriksen, Gian Luca Congeddu, Hugo arbeidet en periode som frivillig innen P. Etienne Caruana Han ble ordi­ Are Pripp og Liv Hegna. Investituren kirkelig sosialt arbeid i Argentina. Av nert til prest den ble ledet av biskop Anders Arborelius utdanning har Peter en bachelorgrad i 29. juni 1997 i Valetta, erkebispedøm­ av Stockholm, som selv er gravridder. humanistiske fag. met Malta. Til stede ved seremonien var gravrid­ Caruana studerte i perioden 1983- dere og damer fra Sverige og Norge, Fra mandag den 8. oktober til torsdag 1989 rettsvitenskap, med avsluttende som sammen utgjør et stattholderskap. den 11. oktober ble det avholdt preste­ grad dr. juris (1989). Etter avslutning av møte på Mariaholm. På programmet doktorgraden arbeidet han i to år som sto blant annet valg av presteråd, samt advokat. Fra 1991 til 1996 studerte han valg av prestenes/diakonenes repre­ teologi (Bachelor i teologi 1996). Han sentanter til OKBs pastoralråd. var kapellan fra 1997 til 2000 og sogne­ Dom Alois Brodersen Can.Reg. og p. prest fra 2000 til 2007 på Malta. Piotr Pisarek OMI var ikke på valg til P. Caruana er bosatt i Schirmersgt. 1 presterådet i år og sitter derfor over til i Trondheim. de kommende to år. Valgt for fire år ble p. Sigurd Markussen og p. Reidar Voith. Dominikanerinnene av Notre-Dame P. Rolf Bowitz og p. Arne Fjeld OP ble de Grâce avholdt 2.-9. september sitt valgt som vara. P. Irek Zielinski ble generalkapittel på Katarinahjemmet i utnevnt av biskopen. Ved konstitusjon Oslo. Kapittelet, som samler søstre fra Nyslåtte gravriddere i St. Erik domkirke i Stockholm. mandag kveld ble p. Sigurd Markus- Norge og Frankrike, gjenvalgte den 3. sen valgt til ordfører og p. Reidar Voith september sr. Else-Britt Nilsen til gene­ I Norge er det nå til sammen syv til sekretær for presterådet. ralpriorinne for fire nye år. lege (seks herrer og en dame) og en P. Heinz-Josef Catrein SS.CC., p. geistlig gravridder. Det var i 2004 at Frode Eikenes og diakon Henrik von Sr. Pauline Bürling OP ble 4. august ordenen hadde sin første investitur Achen ble valgt som representanter til 2007 under Dominikanerinnene av av ”riddere, damer og ekklesiastiske Pastoralrådet. Disse har henholdsvis p. Stone (The English Domincan Congre­ medlemmer” i Stockholm, og den Oddvar Moi, p. Arnfinn Haram OP og gation of St. Catherine of Siena, Stone) første nordmannen, Knut Arstad fra p. Carlo Le Hong Phuc som personlige sitt generalkapittel valgt til generalprio­ Oslo, ble opptatt av selveste patriarken varamenn. rinne for de kommende seks år. Hun av Jerusalem, msgr. Michel Sabbah, var knyttet til Mariaklosteret i Bodø fra som er ordenens mester. Lederen for Helgen 14.-16. 1974 til 2005, og hennes nåværende ordenens stattholderskap i Norden er september 2007 adresse er St. Dominic’s Convent, den svenske Bo Theutenberg. OKBs avholdt Norges Stone, Stafford, ST15 8EN (tlf.: 01785 generalvikar, p. Arne Marco Kirsebom Unge Katolikker 812091, e-mail: bpburling@googlemail. er prior for Norge. sitt årlige Lands­ com). Medlemmenes arbeid består i å yte møte, og det ble Dominikanerinnene av Stone forlot i økonomisk og åndelig støtte til den avholdt valg på juli i år Bodø, etter over 50 års tjeneste latinske (katolske) patriarken av Jeru­ leder og arbeids­ i byen. Da tok St. Eystein menighet salem, som hadde hovedomsorgen for utvalg. Ny leder avskjed med sr. Anna Mary House og de kristne i Det hellige land, Palestina er Tao quoc sr. Sunniva Cummings. Sr. Anna Marys og Transjordan, eller i dag: Israel, de Tao quoc Bjørn Nguyen er Nguyen. Han NUKs nye leder. nye adresse er: St. Catherine of Siena palestinske områder og kongedømmet overtar etter Convent, 155 Huntingdon Rd., Cam­ Jordan, samt Kypros. I dag finner vi Tor Anders Svensson, som har vært bridge CB3 0DH (tlf. 01223 353730, rundt 40 såkalte stattholderskap, med NUKs leder i to år. Nytt arbeidsutvalg e-mail: [email protected]). Sr. ca 22.000 medlemmer av ”Ordo Equ­ består av Maria Bjørnland, Isabel Sunnivas nye adresse er: St. Dominic’s estris Sancti Sepulcri Hierosolymitani”. Sánchez, Christian Kuran og Tor Peter Convent, Stone, Stafford, ST15 8EN (tlf. Medlemmene samler inn omkring Nguyen. Vararepresentanter er Maria 01785 812091). ti millioner dollar per år, som altså Mouland og Ana Veronica Roman. oversendes til det latinske patriarkat i P. Rory Mulligan SM feiret den 12. Jerusalem. St. Franciskus Xaverius menighet i september sitt 50-årsjubileum som Arendal har hatt valg til nytt menig­

28 BROEN 5 - 2007 Nyheter

hetsråd, og på møte den 26. septem­ leder av menighetsrådet er Aasmund ber konstituerte rådet seg slik: Vik, og nestleder er Liv Guntvedt. Randi Svartdal (ordstyrer), Felly Øvrige medlemmer er Ghebremedhin Lamson, Bozena Lisiecka, Antoine Tewolde, Nathan Christopher, Bar- Marie Saidi, Margot Bygnes og Pål bara Gronkiewicz, Marion Haave og Koren Pedersen (medlemmer). Vara Hallvard Klingenberg. Varamedlem­ = er Kari Hildegard Slaattelid Øya. Den mer er Virginia Grindrud, Nghia Vu nye menighetssekretæren, Beata Luong og Frank Ring. St. Franciskus Xaveriussøster Matych, vil også fungere som sekre­ tær for menighetsrådet. Menighetens representant i Pastoralrådet for den Agnes Zondervan kommende periode vil være Nebojsa Praljak, med Janet Skaalvik som vara. født i Amsterdam (Nederland) St. Frans menighet i Larvik har hatt den 14. november 1910 valg til nytt menighetsråd, og på døde den 21. september 2007 møte i menighetsråd den 26. august i Bergen, nær 97 år gammel. konstituerte rådet seg slik: Aasmund Fossum (leder), Georg Aker, Viet Phi Tran, Can Hoang (styremedlemmer), R.I.P Inger Th. Sannes Müller (styremed­ lem og sekretær), Vara for styremed­ UTNEVNELSER I OKB lemmer: Khanh Phi Tran, Asta Lie

Nilsen. Pastoralrådet: Inger Th. San- Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo Thomas a Kempis

enne boken tilskrives Thomas a Kempis nes Mûller. Vara: Viet Phi Tran. har med virkning fra den 1. oktoberDden flamske augustinermunken Thomas a Kempis, som ble født på begynnelsen av 1400-tallet. 2007 utnevnt nye medlemmer Nesttil etter Bibelenbi er denne­ kristne Om Kristi klassikeren den mest utbredte åndelige bok i vår kultur. Boken er kommet ut på over hundre etterfølgelse I mai ble det valgt nytt menighetsråd spedømmets Fagetisk Råd – i henholdspråk og i tre tusen opplag. KristiOm etterfølgelse “Om Kristi etterfølgelse” taler ikke i første hånd til intellektet, men til i St. Hallvard, Oslo, og det nye rådet til Beredskapsplan – prosedyrerhjertet. når kir­ Dette er en bok som er preget av visdom og dyp fromhet. Den formidler åndelig liv og en mulighet til å utvikle konstituerte seg den 30. august. Ny kelig medarbeider er mistenkt foret inderligere eller forhold til Gud og Jesus Kristus. har gjort seg skyldig i seksuelle overgrep st. olav forlag 2007 og grenseoverskridende seksuell isbnatferd 978-82-7024-203-0 : ST. OLAV FORLAG Rønnaug Aaberg Andresen (leder), Fra biskop Bernt Eidsvigs kalender Huan Nguyen (medlem). P. Erik Ruud S.M. (medlem). Utnevnelsene gjelder Thomas a Kempis: for en periode på fire år. 30.-31.10. Generalkapittel i Bergen. Om Kristi etterfølgelse 30.10. Foredrag i Katolsk Forum i Bergen. Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo har utnevnt sr. Else-Britt Nilsen St. Olav Forlag 1.11. Allehelgensdag, pontifikalmesse i OP til bispedømmets økumeniske St. Olav kl. 18.00. sekretær for en periode på fire år, 2.11. Allesjelersdag, pontifikalmesse i St. fra 1. oktober 2007. Den økumeniske Olav kl. 11.00. sekretær er ex officio leder av bispe­ Denne boken tilskrives den flam­ dømmets økumeniske kommisjon. ske augustinermunken Thomas a 2.-5.11. Liturgisynopsium på Mariaholm. Til bispedømmets økumeniske kom­ Kempis, som ble født på begynnel­ misjon for en periode på fire år, fra 1. sen av 1400-tallet. 7.11. 11.00: Messe hos St. Elisabeth­ søstrene på Nordstrand, med oktober 2007, utnevnes de følgende påfølgende middag med prester. medlemmer: P. Arne Marco Kirsebom Nest etter Bibelen er denne kristne 19.00: Besøk hos Oslo Unge SS.CC., P. Jo Neve S.M., Lars Erik klassikeren den mest utbredte Voksne. Rikheim, Helene Lund. åndelige bok i vår kultur. Boken er 8.-9.11. Møte med Caritas’ general­ kommet ut på over hundre språk sekretærer i de nordiske land. Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av og i tre tusen opplag. Oslo har fra 1. oktober 2007 utnevnt 9.11. Kallsmesse for og i Mariahuset p. Fredrik Hansen til prefekt for St. ”Om Kristi etterfølgelse” taler ikke kl. 18.00. Eystein presteseminar. Prefekten skal i første hånd til intellektet, men til 10.-27.11. Ferie. assistere rektor i den daglige drift av hjertet. presteseminaret. 2.12. Høymesse på Lillestrøm kl. 11.00, Dette er en bok preget av visdom med påfølgende kirkekaffe. n og dyp fromhet. Den formidler ån­ 5.12. Møte med KATLUSA (Katolsk- delig liv og en mulighet til å utvikle luthersk samtalegruppe). et inderligere forhold til Gud og Jesus Kristus.

BROEN 5 - 2007 29 Nyheter

IN MEMORIAM Det falt nokså naturlig at hun fortsatte medarbeider i det pastorale team. å arbeide som ungdomsassistent i I sitt ungdoms- og, senere, menig­ OKB i Oslo fra 1981-87. I perioden hetsarbeid tenkte hun i store linjer og 1987-2001 var hun menighetsassistent hadde fremtidsvisjoner for hvordan i St. Hallvard og koordinator for det en aktiv menighet kunne bli ledet. pastorale teamet. Mellom 1991 og Hun sa alltid: ”Jeg kunne godt ha 1994 tok hun en videreutdannelse i tenkt meg å være prest!” USA som åndelig veileder hos Jesuit­ tene i Boston. Hun stilte store krav til seg selv og andre, og var vel forberedt når hun Sr. Beate Grevenkamp I 2001 ble hun leder for St. Joseph preket som medlem av det pastorale retrettsenter. Hennes hovedoppgave teamet i St. Hallvard. Hennes preke­ ”Jeg har kalt deg var å lede retretter og gi åndelig ner hadde en teologisk dybde og gjen­ ved navn du er min.” veiledning, dessuten var hun med speilet hennes åndelige erfaringer og som leder for grupper i den lutherske innsikt om Gud. Hun hadde et velfun­ Jes 43,1 kirkens presteforening for ”Åndelig dert åndelig liv, var belest og fulgte veiledning og Spiritualitet”. med i utviklingen i kirke og samfunn. Født: 24. januar 1951 i Osterfeine/ På dødsleiet sa hun at Gud var nær i Damme, Tyskland Sr. Beate var kjent for sin dyktighet, all den kjærlighet hun erfarte. Død: 1. september 2007 i Oslo klokskap, viten og sindighet. Hun var realistisk, flink til å få oversikt og en Hun hadde et godt forhold til sin fami­ Sr. Beate var ganske ung da Gud kalte god organisator. Hun var kvikk og lie, sine tre brødre og storfamilien. En henne ved navn og sa: ”Du er min”. rask i sin tankegang, trakk trådene av brødrene ringte de siste ti dager, Hennes kall modnet i det stille, i bønn sammen og hadde kontroll. Dette hver kveld og sendte henne hilse­ og tro, i en bondefamilie som var førte noen ganger til irritasjon. Som ner ”over månen.” Han hadde sittet grunnfestet i en katolsk tradisjon. hun sa selv, ”det har jeg slitt med nattevakt hos henne, og visste at på et hele livet.” Tålmodighet var ikke tidspunkt om natten lyste månen inn Da hun var 27 år kom hun til St. Jo­ hennes sterke side. Hun var ansett i hennes sykerom, der hun slet med sephsøstrene og begynte sitt postulat som en god åndelig veileder, meget pusten. i 1978 i Venåsveien i Oslo. Hun avla diskret, og i første omgang heller litt sine første løfter den 15. august 1981, tilbakeholden. Følte hun seg trygg, Vi takker Sr. Beate for det fine men­ og sine evige løfter 15. august 1986 i var hun veldig kjærlig og omsorgsfull. nesket og den gode medsøsteren hun St. Josephs Kapell, Oslo. Hun hadde gode kontakter på et dypt har vært, og alt hun har klart å gjøre plan. Hennes egne medsøstre viste Sr. for Guds rike. Da hun for 1 1/2 år Sr. Beate hadde virket som organist Beate stor tillit. siden fikk kreft, viste hun sin indre i sin hjemmemenighet i flere år, og styrke i troen. Hun kjempet modig hadde utdanning som Diplom Sosial­ I flere omganger var hun provinsråd­ som så mange andre og var realistisk pedagog før hun kom til Norge. søster og er også kjent i vår kongre­ og åpen for at Guds vilje måtte skje. Hun arbeidet som ungdomsreferent gasjon fra internasjonale møter. Sr. Hun ønsket å leve, enten ”her” eller i Katholische Jugend Hamburg, og Beate har vært en stor ressurs både ”der”. Måtte hun leve i Guds kjærlig­ lærte Kirken i Norge å kjenne gjen­ for ungdomsarbeidet med ledertre­ het og fred! nom skandinaviske ledertreningskurs ningskurs og for menighetsarbeidet, for ungdommer i Hamburg/Reinbeck. særlig i St. Hallvard menighet som St. Josephsøstrene

IN MEMORIAM

Sr. Liv Due Robak OP Sr. Livs død kom uventet og stille. arbeidet hun som assistent i farens Hun hadde riktignok hatt diagnosen tannlegepraksis. Hun fortsatte med lungekreft i nærmere tre år, og var na­ sekretær- og handelsskole i Oslo i turlig nok plaget av det, men det var årene etter annen verdenskrig. Der ingen aggressiv kreftform, og hun var bodde hun på Katarinahjemmet, og fortsatt oppegående og selvhjulpen kontakten med søstrene der og patre­ da ”søster død” hentet henne, stille og ne i St. Dominikus ble avgjørende. P. barmhjertig. Ambrosius Lutz OP underviste henne for hennes opptagelse i Kirken i 1947, På sett og vis rimer det med sr. Livs året etter dro hun til Frankrike for å Sr. Liv Due Robak og p. Thoralf Norheim. natur. Hun var ikke den som markerte lære fransk, et språk hun behersket seg sterkest utad, hun arbeidet i det som sitt eget morsmål. Født: 2. januar 1926 på Notodden stille og fikk gjort uendelig meget. Død: 2. oktober 2007 i Katarina­ Hun vokste opp på Notodden, og et­ I 1951 inntrådte hun i dominikanerin­ hjemmet, Oslo, etter 54 år i kloster. ter endt examen artium på reallinjen nenes kongregasjon og begynte novi­

30 BROEN 5 - 2007 Nyheter

siatet i Chatillon nær Paris, hvor hun Hun var også medlem av salmebok­ IN MEMORIAM avla første løfter i 1953. Med unntak komiteen for ”Lov Herren – katolsk av årene 1959-61, hvor hun studerte salmebok” (St. Olav forlag 2000), og teologi i Paris, og årene 1973-76, som endelig var hun koordinator og teks­ hun tilbragte i Katarinahjemmets tansvarlig sammen med p. Per Bjørn ”klosterfilial” i Trondheim, bodde og Halvorsen OP for den fullstendig ut­ arbeidet hun på Katarinahjemmet i gaven av ”Liturgia Horarum”, tidebøn­ Oslo. Språkundervisning, teologiske nene, på norsk. De fire hovedbindene foredrag, ungdomsarbeid, sekretær kom i 1999 (advent og jul), 2000 (fast­ for biskop Gran og deretter biskop etiden), 2002 (påsketiden) og fjerde Schwenzer fra 1982-96, var noen av bind i 2006, Det alminnelige kirkeår. virkefeltene i tillegg til at hun inne­ Søster Reinhilda hadde en rekke ulike funksjoner i Det sier noe om sr. Livs trang til (Pieternella Cornelia de Jonge) klosteret, kantor, økonom, sekretær, perfeksjon at da den første utgaven hun var også priorinne en periode av Norske tidebønner kom i 1982, Født: 11. januar 1919 i Overzande på -90-tallet. Men det er uten tvil det oppdaget hun et par små feil. Hun Død: 3. september 2007 i Nijmegen liturgiske arbeidet som ble hennes tok da frem den tynneste av alle sorte største og viktigste område. Og da penner og rettet hele opplaget – 2000 ”Når jeg ser din himmel, hun i mars 2005 mottok den pavelige eksemplarer. Unødvendig å si at regn­ et verk av dine fingrer, (…) orden Pro Ecclesia et Pontifice for sin skap såvel som arkiver var i skjøn­ hva er da et menneske, innsats på liturgiens område, hadde neste orden på Katarinahjemmet i sr. siden du kommer det i hu?” dette arbeidet pågått i 40 år. Livs tid. (Salme 8)

Da Det annet vatikankonsil åpnet for Det liv hun var kalt til, livet med Gud, liturgien på morsmålet, var det duket livet i bønn, ble livet med bønn, med Søster Reinhilda ble født i januar 1919 for et oversettelses- og redaksjons­ tidebønnene i særdeleshet. Hun i Overzande, og gikk inn i St. Carl arbeid av dimensjoner. På midten av elsket dette arbeidet, hun levde med Borromeussøstrenes kongregasjon i 1960-tallet fantes det to klosterfelles­ Bibelens salmer hele tiden, og hun Maastricht den 19. november 1939. skap i Oslo hvor de fleste brødre og sa selv at ingenting hadde gitt henne Etter helt uventet å ha blitt rammet av søstre var ”innfødte” og hvor man så stor glede i hennes klosterliv som sykdom, forlot vår kjære medsøster, også hadde kompetanse innen liturgi, nettopp dette. En glede som hele Kir­ søster og tante oss, for å vende tilbake språk og musikk: St. Dominikus klos­ ken i Norge nyter godt av og vil nyte til sin himmelske Far. ter og Katarinahjemmet. godt av i år fremover. Som ung nonne ble søster Reinhilda Sr. Liv var med i denne gruppen av Sr. Liv arbeidet møysommelig, nitid sendt til Norge. I mer enn 50 år tje­ brødre og søstre som begynte over­ og målrettet, og kom nesten i mål. nestegjorde hun som sykepleier. Som settelsesarbeidet av Tidebønnene til Fortsatt arbeidet hun med utgivelsen sykepleier virket hun også i mange år norsk. Etterhvert ble hun drivkraften av tidebønnene. Hun var imidlertid for sin kongregasjons avdeling i Norge, i det hele. Hun skrev noter og tekster, blitt trettere og hadde bedt om hjelp et bidrag som kom godt med i en maste og purret, trykket notene ut av til å skrive noen brev. Det fikk hun periode da antall ordenssøstre var syn­ p. Thoralf Norheim OP, og fikk ende­ dagen før hun døde, og da fikk hun kende. Den mektige naturen i Norge lig se resultatet i 1982 med utgivel­ også vist hva som gjensto i arbeidet var en kilde til inspirasjon for hennes sen av ”Norske tidebønner” (Sankta med tidebønnene. Neste morgen fant kunstneriske begavelse. Hennes dype Katarina 1982), og, i 1985, tilleggsbin­ vi henne død i sengen. Så selv om religiøse erkjennelse ble stadig mer det ”Norske tidebønner – tilleggsbind” ”søster død” kom uventet, så var den forbundet til et kunstnerisk uttrykk. (Sankta Katarina) med musikk av p. T. på et merkelig vis forberedt likevel. Norheim OP og p. Anastasius Kulbach Måtte hun, som var så fascinert av SS.CC. Vi takker Gud for alt han har gitt oss den forbløffende rikdommen i Guds gjennom sr. Liv og er forvisset om at skaperverk, nå for alltid ha funnet sin Sr. Liv var betimelig nok i Trondheim hun nå kan delta i den evige lovsang bolig hos ham, Skaperen av alt som da man i Midt-Norge redigerte den til Guds pris. lever. midlertidige utgaven av salmesamlin­ gen ”Lov Herren” (Trondheim 1974), Søstrene på Katarinahjemmet På vegne av familien: og så ble hun redaksjonsmedlem Søster Secundine de Jonge der også. Hun var medlem av liturgi­ ”Onder de Bogen”, Maastricht kommisjonen fra 1977 som redigerte ”Messebok: Søndager og festdager” (St. På vegne av kongregasjonen: Olav forlag 1985), og hun forberedte Sr. Paulie Douven utgivelsen av ”Velsignelsesritualer” Provinsforstanderinne (St. Olav Forlag) som kom i 1990. Hun var medlem av Bønnebokkomiteen Maastricht, Onder de Bogen som arbeidet frem ”Bønnebok for Den 3. septemer, 2007 katolske kirke” (St. Olav Forlag 1990).

BROEN 5 - 2007 31 Ved flytting vennligst påfør ny adresse og returner bladet til: Akersveien 5, 0177 Oslo

Fra den liturgiske kalender: 1. november: Allehelgensdag

Festum omnium sanctorum

Ingen har mulighet for å feire festene for alle salige og hellige som kjen­ nes i Kirken – til det er de for mange. Derfor er en dag i kirkeåret satt av til å feire alle de kjente og ukjente hellige, som vi tror er i himmelen og kan gå i forbønn for oss hos Gud. Bevisst er sa­ ligprisningene fra Bergprekenen valgt som dagens evangelium. I Allehel­ genslitaniet blir de alle anropt: Først alle helliges dronning, Jomfru Maria, deretter engler, patriarker og profeter, apostler og evangelister, martyrer og bekjennere, kirkelærere, munker og eneboere, jomfruer og enker.

Helt fra den primitive Kirken har det blitt feiret en eller annen fest til ære for de hellige. Det finnes antydninger til en feiring til ære for alle martyrer i Alle helgener av Fra Angelico (1400-tallet). skriftene til Tertullian (d. 223) og Gre­ gor av Nyssa (d. 395). 23. mars 1955 i pave Pius XIIs (1939- hendene. Når det sies på slutten at de 58) dekret Cum hac nostra aetate. har kommet ”ut av den store trengsel I 835 fikk pave Gregor IV (827-44) og har vasket sine klær og gjort dem keiser Ludvig den Fromme (814-40) Ved liturgirevisjonen i 1969 overtok hvite i Lammets blod”, er dette et til å innføre martyr- og helgendagen i den nye Allehelgensmessen det meste metaforisk uttrykk for det at alle de Frankrike på 1. november, og der har fra den tradisjonelle messen, men den hellige er en frukt av påskemysteriet. den blitt siden. I Roma ble festen feiret har blitt beriket med en andre lesning med vigilie og faste fra 900-tallet. og en spesiell prefasjon. Prefasjonen Allehelgensdag heter på engelsk synger om festens mysterium på en All Saints eller All Hallows, og En nordengelsk kalender fra 800-tal­ hymnisk måte: ”I dag lar du oss feire noen av skikkene i forbindelse let rangerte festen av høyeste rang det himmelske Jerusalem, som er vår med allehelgensaften 31. oktober, (høytid), og det har den alltid vært mor og din hellige by, hvor skaren av ”hallowe’en” overlever i folkelige tradi­ siden. Åndelige forfattere ser den som våre brødre priser deg i evighet. I tro­ sjoner, men på grunn av deres tilknyt­ fullførelsen av Pinsedag og særlig av en haster vi som pilegrimer frem mot ning til ånder og spøkelser blir de av Kristi forløsende offer og oppstandelse. denne stad, og gleder oss over deres mange i dag feilaktig assosiert med Pave Urban IV (1261-64) erklærte at herlighet som er hos deg i himmelen, Allesjelersdag 2. november. Allehelgensdag også var innført for å og som du gir oss til hjelp og forbilde i gjøre opp for alle utelatelser i feirin­ vår svakhet.” Her er det klart at festen Frem til kirkeåret 2006/07 var Allehel­ gen av de ulike helgendagene i det ikke bare feirer de helligkårete helge­ gensdag i Den katolske Kirke i Norge liturgiske år. ner, men alle døde som har nådd sin en bevegelig helligdag som ble feiret oppfyllelse, og derfor også sikkert våre første søndag i november, i likhet med Dagen er en stor helligdag i katolske døde slektninger og venner. i Statskirken. Men da bestemte bisko­ land, og dagen var også helligdag i pene at dagen igjen skulle feires på sin Norge frem til 1771. Den er avmerket Første lesning (Åp 7,2-4.9-14) beskri­ riktige dag, 1. november. Dermed ble på den gamle norske Primstaven. ver disse helgenene som ”144.000, fra kronologien i forhold til Allesjelersdag Rundt 731 ble det innført en vigilie alle stammene i Israels folk” (v. 4) og også endelig gjenopprettet. før dagen og pave Sixtus IV (1471-84) som ”en skare så stor at ingen kunne innførte også en oktav (åtte dagers fei­ telle den, av alle nasjoner og stammer, (Teksten er et utdrag fra en lengre artik­ ring). Dagen sto i Missale Nidrosiense av alle folk og tungemål” (v. 9) som kel på www.katolsk.no av PEO) fra 1519 som Omnium sanctorum (Su.) står foran tronen og Lammet, ikledd Både vigilie og oktav ble avskaffet den hvite kapper og med palmegrener i n