Saksfremlegg

STAVANGER KOMMUNE Saksfremlegg

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO IMO-07/2053-80 PLN 2192 45290/08 27.10.2008

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Hundvåg bydelsutvalg 8/07 06.03.2007 Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling 191/07 21.06.2007 Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling 238/07 23.08.2007 Dissens Kommunalutvalget (AU/FSK) 3192/07 28.08.2007 Behandlet Stavanger formannskap 3192/07 30.08.2007 Dissens Kommunalstyret for byutvikling 305/07 04.10.2007 Enstemmig Eiganes og Våland bydelsutvalg 58/07 29.10.2007 Behandlet Kommunalstyret for byutvikling 136/08 08.05.2008 Dissens Hillevåg bydelsutvalg 28/08 09.06.2008 Innstilling vedtatt Tasta bydelsutvalg 32/08 17.06.2008 Behandlet Hundvåg bydelsutvalg 21/08 17.06.2008 Annet forslag vedtatt Storhaug bydelsutvalg 49/08 18.06.2008 Annet forslag vedtatt Eiganes og Våland bydelsutvalg 31/08 23.06.2008 Annet forslag vedtatt AU Funksjonshemmedes råd 47/08 17.06.2008 Annet forslag vedtatt Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger bystyre /

PLAN 2192 REGULERINGSPLAN FOR RYFAST ALTERNATIV D3 HILLEVÅG, EIGANES OG VÅLAND, HUNDVÅG BYDEL

Forslag til vedtak:

Forslag til reguleringsplan 2192 for Rv 13 Ryfylkeforbindelsen E39/Rv 13 Stavanger – Hundvåg, med plankart R201, R203, R205, R210, R211, R212, R213 alle datert 02.04.08, revidert 20.10.08 og tilhørende reguleringsbestemmelser datert 02.04.2008, revidert 20.10.08 vedtas.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2

PLAN 2192 REGULERINGSPLAN FOR RYFAST ALTERNATIV D3 HILLEVÅG, EIGANES OG VÅLAND, HUNDVÅG BYDEL

Saken krever informasjonstiltak: [X] Ja Nei

1. Hva saken gjelder Statens vegvesen region vest har utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning for Rv 13 Ryfylkeforbindelsen (Ryfast) fra E39 i Stavanger til Hundvåg. På grunn av koblingen med E39 Eiganestunnelen omfatter reguleringsplanen også denne tunnelstrekningen. Planen legges fram for endelig behandling. Plan for dagsone av E39 Eiganestunnelen, Tasta, går som egen sak.

Hensikten med prosjektet er å etablere en fast forbindelse mellom Ryfylke og Nord-Jæren, gi ny forbindelse til Hundvåg og avlaste Stavanger sentrum for gjennomgangstrafikk. Reguleringsplanen skal avklare framtidig trasévalg for Ryfast, gi grunnlag for erverv av nødvendig areal og danne grunnlag for finansieringsanalyse og -plan.

Reguleringsplanen med tilhørende konsekvensutredning (KU) er utarbeidet av Statens vegvesen region vest i samarbeid med Stavanger og Strand kommuner. Planprogrammet fastsatte at to ulike alternativer skulle utredes; kalt A3 og D3. Sommeren 2007 ble disse alternativene behandlet i Vegdirektoratet. Resultatet ble at alternativ A3 ikke kunne godkjennes på grunn av kryssutformingen i tunnel og stigningsforholdene i Hundvågtunnelen. Foreliggende reguleringsplan med KU baserer seg derfor på alternativ D3, som fastsatt i revidert planprogram.

Reguleringsplanen for E39/Rv 13 Stavanger–Solbakk omfatter følgende deler:  dagsone Schancheholen – Madlaveien (Rv 13 Ryfast og E39)  dagsone Buøy (Rv 13 Ryfast)  dagsone Hundvåg nord (Rv 13 Ryfast)  tunneler i Stavanger kommune (Rv 13 Ryfast og E39)

I gjeldende reguleringsplan, plan 2020, for E39 strekningen Schancheholen - Madlaveien inngår en miljøkulvert for Motorveien langs Mosvatnet. Denne er inkludert i den nye reguleringsplanen med en bestemmelse som forutsetter at finansieringen blir avklart. Alle plandokumenter er tilgjengelige på www.vegvesen.no/ryfast.

Ryfast skal i hovedsak finansieres ved bompenger, mens E39 Eiganestunnelen, som er en del av kyststamvegen, er forutsatt finansiert med statlige midler. Det henvises ellers til utrykt vedlegg 1 for bakgrunnsinformasjon og historikk om saken.

2. Bakgrunn for saken Arbeidet med fastlandssambandet mellom Ryfylke og Nord-Jæren har pågått i flere år. De første ideene ble lansert allerede på1970-tallet. I midten av 1980-årene ble Høgsfjorden utpekt som et aktuelt sted for gjennomføring av et pilotprosjekt for fjordkryssing med rørbru. Det ble arbeidet med denne løsningen, og konklusjonen ble at prosjektet kunne gjennomføres på en teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. I 1998 gikk fylkestinget inn for realisering av prosjektet på bestemte vilkår. Prosjektet ble imidlertid ikke prioritert fra sentralt hold.

I forbindelse med behandling av en revidert finansieringsplan for Høgsfjordprosjektet i januar 2000 ba fylkestinget om at det ble gjennomført konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser for alternative løsninger for en slik forbindelse. Konsekvensutredningen ble framlagt tidlig i 2001 (Statens vegvesen, 2001). Vurderte alternativ var ”oppgradert ferjetilbud”, Høgsfjord, Lauvås, Ryfast og Åmøy. Ryfast ble valgt ut fra best måloppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Løsningene var basert på ett-løps tunnel med 2-3 felt.

Konsekvensutredningen vurderte varianter med og uten tilknytning til Hundvåg og konkluderte med at dette gav en positiv tilleggseffekt som bør utnyttes for å redusere trafikkbelastningen på Bybrua og Stavanger sentrum. I konsekvensutredningen anbefales en tilknytning av Ryfast over Hundvåg til

Motorveien. Dette er begrunnet med ønsket om å få gjennomført Eiganestunnelen på E39. Konsekvensutredningen ble godkjent av Vegdirektoratet i februar 2002. Det ble også vedtatt en fylkesdelplan for areal- og transport i Ryfylke, hvor Ryfast ble vedtatt av Fylkestinget.

Ryfylkes fastlandsforbindelse (Ryfast) er en del av byggekloss 2 i handlingsprogrammet til Ryfylkepakken, jf Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 (Rogaland fylkeskommune, 2001). Ryfastprosjektet består av Solbakktunnelen mellom Solbakk i Strand kommune og Hundvåg i Stavanger kommune samt Hundvågtunnelen mellom Hundvåg og Stavanger sentrum. I byggekloss 2 inngår også ny vegforbindelse mellom Espedal og Frafjord og strekningsvise tiltak på Rv 13. Målet for Ryfast er å: 1. gi en fergefri forbindelse som skal erstatte fergene Stavanger – Tau og Oanes – Lauvvik. 2. gi Hundvåg en fastlandsforbindelse i tillegg til Bybrua. 3. avlaste sentrumsområdene for gjennomgangstrafikk mellom Hundvåg og E39.

3. Gjeldende planer Nasjonal Transportplan (NTP) Både E39 Eiganestunnelen og Rv 13 Hundvåg-/Solbakktunnelen er ført opp med startbevilgning i handlingsprogrammet til NTP for perioden 2006 – 2009. Da planen for dette prosjektet reguleringsmessig ikke var avklart, er midlene overført til andre prosjekter på E39. Transportetatenes forslag til NTP for perioden 2010 – 2019 ble lagt fram 17.01.2008. E39 Eiganestunnelen inngår ikke i planen innenfor planleggingsrammen. NTP 2010-2019 (St.mld.) vil foreligge vinteren 2008/2009 med vedtak i Stortinget våren 2009. Handlingsprogram for perioden 2010 – 2013 vil foreligge høsten 2009.

Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 ble vedtatt av fylkestinget 20.06.01 og godkjent av Miljøverndepartementet 14.03.02. Dette er en plan for den regionale utviklingen i Ryfylke som omfatter 9 kommuner og 34000 innbyggere. Et sentralt grep i planen er å satse på Rv 13 som hovedåren i transportsystemet for indre deler av Ryfylke. Prosjektene i planen er i hovedsak utbedringer av Rv 13. Et meget viktig element er etablering av en ferjefri forbindelse mellom Ryfylke og Stavanger.

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget 10.10.2000 og godkjent av Regjeringen 04.05.2001. Planen skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Planen har som siktemål å begrense arealforbruk, og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Retningslinjene i planen gir føringer for arealplanlegging i kommunene. Planen er under revisjon. Hovedmål i fylkesdelplanen er:  Arealene skal planlegges og utnyttes med sikte på regionale helhetsløsninger, forankret i prinsippet om en bærekraftig utvikling. Samtidig skal verdiskapningen i regionen styrkes og næringslivet sikres trygge og gode utviklingsmuligheter.  Naturressursene må forvaltes på en miljøvennlig måte slik at natur- og kulturverdier vernes. Arealplanleggingen skal brukes aktivt for å løse interessekonflikter, redusere transportbehov, begrense areal- og energiforbruk, samt redusere miljøbelastninger for å sikre gode levekår for befolkningen.

Transportplan Jæren 2005 – 2015 Transportplan Jæren legger opp til en satsing på miljøvennlig transport kombinert med nødvendig utbygging av viktige lenker i vegsystemet. Viktigste overordnede mål i planen er ”å redusere vekst i biltrafikk ved å stimulere til at større del av transportbehovet løses ved miljøvennlig kollektivtransport og økt gang- og sykkeltrafikk”. For å oppnå dette, skal det utvikles et attraktivt kollektivsystem gjennom egne bussgater, kollektivprioritering og høyere standard på stoppesteder og atkomst.

Kommuneplan for Stavanger 2006 – 2021 Kommuneplan for Stavanger kommune 2006-2021 ble godkjent av bystyret 07.03.2006. Hovedmålene for transport er oppsummert slik:

 Transporttilbudet skal være trafikksikkert og fungere for alle brukergrupper.  Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn.  Anlegg for ”myke trafikkanter” skal ha høy prioritet.  Få kontroll over veksten i biltrafikken. Satsing på kollektivtrafikk må styrkes vesentlig om konkurranseevnen i forhold til privatbiltransport skal sikres. Det må praktiseres en bevisst og restriktiv parkeringspolitikk.

Reguleringsplaner Dagsone Schancheholen-Madlaveien. I tillegg til at plan 2020 reguleringsplan for E39, Eiganestunnelen sør, godkjent 07.02.05, i all hovedsak blir erstattet av ny plan, berøres en rekke planer langs Mosvatnet, primært eldre veg- og friområdeplaner, noen få byggeområder blir justert. Følgende planer blir berørt:  Plan 489 Motorveien, Madlaveien-Hinna, stadfestet 27.02.1960  Plan 1119 Ytre Ringvei Vest, øst for Motorveien, godkjent 10.03.1986  Plan 1259 Ytre Ringvei Vest, godkjent 17.06.1991  Plan 350 Disp.plan for Arbeidsgården, stadfestet 23.09.1954  Plan 352 Reg.plan for området mellom gate 800 Fridtjof Nansens vei og gate 676, stadfestet 22.09.1956  Plan 304 Vålandsskråningen, stadfestet 19.05.1949  Plan 518 Reg.plan for nytt friluftsbad på Gamlingen, stadfestet 07.11.1968  Plan 281 Reg.plan for Tjodolvs gate, stadfestet 30.03.1942  Plan 1405 Reg.plan for Bokkaskogen, godkjent 18.09.1995  Plan 1164 for Madlaveien 24 og 26 og Tjodolvs gate 1, godkjent 28.09.87

Dagsone Buøy. På Buøy og i Hundvågkrossen blir følgende planer berørt:  Plan 330 Buøy, stadfestet 11.11.1953. Innenfor denne delen av plan 330 er det lagt ned bygge- og deleforbud som utgår 15.12.08. Om plan 2192 blir vedtatt må dette følges.  Plan 869 for en del av Kommandørveien, stadfestet 29.08.1979  Plan 1066. Reg.plan for Hundvågveien, industriområde for nordvestre del av Rosenberg Verft og Tømmerodden, godkjent 19.11.1984.  Det alternative utskipningsstedet nord i Bangarvågen berører plan 1365 reg.plan for området mellom Ulsnesveien og Bangarvågen, godkjent 17.01.1994.  For øvrig er det plan 1734 for Hundvåg sentrum godkjent 15.15.2000 som blir mest berørt både mht. omlegging av vegsystem og at byggeområder og parkareal blir beslaglagt/beskåret. Det har lenge vært ønskelig å regulere områdene innerst i Galeivågen på nytt, bl.a. for å ta vekk boligformålet fra gjeldende regulering. Dette arbeidet avventer avklaringer i Ryfastplanen.

Dagsone Hundvåg nord. Nord for Hundvåg ring skjærer planen inn i plan 1673 Lunde, godkjent 18.09.2000. Sør for ringen er arealene i all hovedsak uregulerte, men disponert til boligformål i kommuneplanen. En skravur markerer imidlertid at arealer både sør og nord for Hundvåg ring er under regulering og at arealbruken skal fastsettes i denne planprosessen.

Tunneler i Stavanger kommune. I tillegg til de planer som blir erstattet av ny plan i dagsonene, vil plan 2192 ha virkning for en rekke andre områder. Tunneltraseen vil sette restriksjoner for hva man kan gjøre i grunnen uten Statens vegvesens godkjenning. Her nevnes kun de planene med byggeområder som ligger innenfor den strengeste restriksjonssonen, dvs der sikkerhetssonen for tunnelen ligger mindre enn 5 meter under bakkenivå. Dette gjelder følgende planer:  Plan 279 Arealet Kampen- Gramstadhaugen-Byhaugen, stadfestet 30.08.1941  Plan 1527 Misjonsmarka sør, godkjent 02.09.1996  Plan 1513 Eiganes 6, godkjent 12.06.2003  Plan 2025 Vestre Platå, godkjent 23.05.2005, berøres så vidt helt i vest.  Plan 1068 Våland 1 og 2, stadfestet 15.02.1985  Plan 1139 Våland-midtre del, godkjent 24.11.1986

I tillegg berøres:  Plan 2119 Arkeologisk museum, godkjent 10.10.2006 og  Plan 1188 for tidligere Stavanger sykehus, stadfestet 08.09.1986

På Buøy og Hundvåg gjelder den strengeste restriksjonssonen følgende planer:  Plan 330 Buøy, stadfestet 11.11.1953  Plan 869 for en del av Kommandørveien, stadfestet 29.08.1979  Plan1066 Hundvågveien industriområde, stadfestet 19.11.1984  I Hundvåg sentrum berøres felt OT1 (parkeringshus) og felt BL2 (nabofeltet til sentrumsgården) i plan 1734, godkjent 18.02.2000, av denne restriksjonssonen.

I tillegg til virkningen for igangsatt reguleringsplanarbeid for Atlanteren (plan 1741), berører restriksjonssonen også eksisterende gårdsbebyggelse på gnr.5/bnr37 (Hundvågveien 125). Ut over disse planene berører også restriksjonssonen regulerte friområder og vegareal. Om plan 2192 blir vedtatt, bør disse sikringssonene trolig følges opp gjennom at disse tas direkte inn i de aktuelle planene.

4. Forhåndskunngjøring Kunngjøring av planoppstart av Ryfast ble foretatt 15. februar 2007, og sammen med kunngjøringen ble forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn i tråd med forskrift til plan- og bygningsloven § 33-5. Høringsperioden var fra 15. februar til 2. april 2007.

Det kom inn 22 merknader til planprogrammet under høringen. Merknadene inneholdt generelt opplysninger som har relevans for reguleringsarbeidet. Disse opplysningene er brukt videre ved utarbeiding av detaljerte løsninger for veganlegget, for eksempel atkomster, støytiltak og lokalveger. På bakgrunn av merknadene endret Statens vegvesen strukturen i planprogrammet noe i forhold til den utgaven som lå ute til offentlig ettersyn. Dette ble gjort for at det skulle komme klarere frem hva som er felles for delområdene. I tillegg er det gjort korrigeringer og tilføyelser i kapitlene om landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og støy.

Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger vedtok i sitt møte 21. juni 2007, sak 191/07 et planprogram basert på alternativene A3 og D3. Statens vegvesen sendte i juni inn søknad om fravik fra vegnormalene til Vegdirektoratet. Alternativ A3 ble ikke godkjent. Planprogrammet er derfor revidert slik at det omhandler kun konsekvensutredning av alternativ D3. Kommunalstyret for byutvikling delegerte behandlingen til administrasjonen som i brev av 05.12.07 fastsatte det reviderte programmet.

5. Beskrivelse av planområdet og dagens forhold Planforslaget ligger i og berører i stor grad området Stavanger sentrum og Hundvåg bydelssenter. Disse områdene har i dag tungt belastede hovedveier. Stavanger sentrum har i tillegg til sentrumsrettet trafikk også en del gjennomkjøringstrafikk. Kapasiteten er høyt utnyttet i hele hovedvegnettet. Det samme er kapasiteten i lokalvegnettet i og nærmest sentrum i Stavanger.

Ryfast består av Hundvågtunnelen og Solbakktunnelen med tilhørende dagsoner. Hundvågtunnelen og Eiganestunnlen er koplet sammen. For å kunne bygge Ryfast er man derfor avhengig av at hele eller deler av E39 Eiganestunnelen bygges. Planområdet omfatter således følgende delområder:  Del 1. Dagsone Schancheholen – Madlaveien  Del 2. Dagsone Buøy  Del 3. Dagsone Hundvåg nord  Del 4. Tunneler i Stavanger kommune  Del 5 og 6 knyttet til Solbakktunnelen og dagsone på Solbakk behandles i Strand kommune.

Del 1. Dagsone Schancheholen – Madlaveien Strekningen Schancheholen-Madlaveien er karakterisert av Vålandsskogen som strekker seg ned til

Mosvatnet i vest, avgrenses av Schancheholenkrysset i sør, Madlaveien i nord og gjennomskjæres av Motorveien og overgangen til villabebyggelsen på begge sider av Motorveien i nord.

I dag ligger Motorveien åpent til mellom Schancheholen og Madlaveien. Årsdøgnstrafikken (ÅDT) er på ca 40000. Motorveien har i dag 4 felt. Fartsgrensen er 90 km/t langs Motorveien, men går i nordlig retning ned til 50 km/t helt i nord. I sørlig retning er fartsgrensen 90 km/t helt fra Madlaveien.

Langs veiens østside er friområdet Vålandsskogen og boliger på Våland, langs vestsiden friområdene Mosvatnet og Kiellandmyrå. Se vedlagte oversikt over grøntstrukturen i området, i eget vedleggshefte, eventuelt kommuneplanens arealdel. Nedre deler av Vålandsskogen er myrlendt med hovedsakelig yngre vegetasjon. Opp mot og ovenfor Torbjørn Hornkloves gate er det en eldre, svært flott løvskog.

Motorveien har gang- og sykkelveg på begge sider. Den på østsiden inngår i hovedsykkelrutenettet for Stavanger på strekningen Forus-Stavanger sentrum. På vestsiden er turvegen rundt Mosvatnet bydelsrute mellom sentrum og Ullandhaug. På tvers av Motorveien går tre gang- og sykkelforbindelser:  Undergang i Hannasdalsgata (på hovedsykkelruten Madla-Sentrum)  Gangbro ved Gamlingen (avstand 370 m til kryssingspunktet ovenfor)  Gangbro Schancheholen (avstand 470 m til kryssingspunktet ovenfor)

Det er støyskjerm mellom veien og bebyggelsen i Tjodolvs gate, men flere boliger her er sterkt plaget av støy. Langs friområdene er det generelt ikke skjerming. Barnehagen Hjemmenes vel og lekeplassene vest for Motorveien ved Gamlingen er delvis støyskjermet. Det samme gjelder Gamlingen. Beregninger viser støy opp mot 65 dB i friområdene. Støynivået er så høyt at det i dag er vanskelig å føre en samtale på turvegen rundt Mosvatnet. På gangbruene er det enda verre.

Del 2. Dagsone Buøy Dagsonen på Buøy ligger i hovedsak tett opp mot industriområdet i vest og Hundvågveien. Området er preget av en skogkledd kolle omgitt av veger, store flateutfyllinger i sjøen og en bebyggelse bestående av næringsbebyggelse av ulik kvalitet og standard. I nord er Hundvåg sentrum i utvikling.

Hundvågveien er hovedveg for biltrafikk, kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. ÅDT er per i dag på 16000 kjt/døgn. I rushperioder oppstår det lange køer ved rundkjøringen i Hundvågkrossen.

Del 3. Dagsone Hundvåg nord På Hundvåg nord etableres en forbindelse mellom Hundvåg Ring og Rv 13. Denne skal betjene trafikk både for Hundvåg - Solbakk og for Hundvåg - Stavanger sentrum.

Planområdet ligger i et åpent, slakt skrånende jordbrukslandskap nord og vest for den verneverdige Husabøryggen med sine gamle gårdstun og fornminner. Området grenser til boligområder, skole og Hundvåg Ring. Ringvegen deler prosjektområdet i to. Arealet består av dyrket mark. Arealet som inngår i planen er avsatt til fremtidig boligbebyggelse og friområde.

Del 4. Tunneltrasè Schancheholen – Smiene og Schancheholen – Hundvåg Ingenting spesielt knyttet til dagens forhold.

6. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn hadde av to alternative løsninger for dagsonen Schancheholen – Madlaveien, med og uten kulvert ved Mosvatnet.

I planforslaget inngår ny firefelts E39 i tunnel mellom toplanskrysset ved Schancheholen og Eiganes nord og ny firefelts Rv 13 i undersjøisk tunnel mellom Eiganes sør og Buøy, tofelt til Hundvåg i Stavanger og videre fra Hundvåg i ny firefelts undersjøisk tunnel til Solbakk. Dette er kjernen i

vegsystemet hvor gjennomgangstrafikk går i tunnel, mens dagens hovedveger beholdes som lokalvegsystem. Vegsystemet er utformet med feltbalanse, ingen kjørfelt avsluttes eller starter i tunneler, dvs ingen sammenslåing eller utvidelser av felt i tunneler.

Forutsetninger Nye veger skal dimensjoneres for en forventet trafikksituasjon 20 år etter åpningsåret. Trafikkgrunnlaget består derfor av en prognose for 2035, beregnet ved hjelp av en transportmodell. Transportmodellen (TASS5) omfatter hele Jæren og noen kommuner i indre Ryfylke. Modellen beregner trafikkprognoser på grunnlag av fremtidig arealbruk, transportsystem, bilhold og bilbruk.

En vesentlig del av trafikkveksten er knyttet til prognose for endring i arealbruken, dvs. flere bosatte og arbeidsplasser. Befolkningen innen modellområdet er iht. opplysningene fra fylkeskommunen forventet å øke med ca. 100000 nye innbyggere i løpet av en periode på ca. 30 år. En stor del av veksten, ca 70000 (68 %) forventes å komme i Stavanger og Sandnes. Befolkningsveksten tilsvarer en by som er noe større enn Kristiansand, som i dag har ca. 65000 innbyggere. I samme periode forventes 90 % av arbeidsplassveksten, ca. 46000 nye arbeidsplasser, å komme i Stavanger, Sandnes og Sola kommuner.

Geometrisk utforming av veganlegget er basert på gjeldende utgave av Statens vegvesens retningslinjer. Dette inkluderer bl.a. de nyeste av retningslinjene i håndbok 021 ”Vegtunneler” med EUs krav til økt sikkerhet i vegtrafikktunneler på TERN-vegnettet. TERN er en forkortelse av ”Trans European Road Network” og gjelder alle europaveger og riksveger.

Del 1. Dagsone Schancheholen – Madlaveien Dagens E39 nordover fra Schancheholen til Madlaveien blir nedgradert til firefelts lokalveg. Strekningen bygges ned i standard og fartsgrensen reduseres. Fra Schancheholenkrysset svinges ny E39 mot øst og senkes inn mot Våland for så å gå inn i Eiganestunnelen. Portalen mot Eiganestunnelen blir liggende relativt dypt som et skår i landskapet. Arealene rundt veganlegget formes med voller som gjør at bruk av støyskjermer kan begrenses.

Figur 1 viser illustrasjon av dagsonen Schancheholen-Madlaveien.

Eiganestunnelen fortsetter til Smiene, mens Rv 13 Hundvågtunnelen grener av mot Hundvåg. E39 Eiganestunnelen utformes med to løp med to felt i hvert løp. Ved sørgående utløp kommer et mulig utluftingstårn. Av hensyn til feltbalansen blir det kun et felt i hvert løp på tunnelstrekningen mellom avkjøring til Hundvågtunnelen og påkjøring fra Madlaveien.

Eksisterende avkjøringsrampe mot Fridtjof Nansens vei opprettholdes. I tillegg anlegges en ny avkjøringsrampe som føres over tunnelportalen fram til en ny rundkjøring i Motorveien. Denne rundkjøringen tilknyttes også rampe til E39 mot syd. Dagens bru over Fridtjof Nansens gate /Ullandhaugveien beholdes uendret.

Ved Gamlingen etableres en ny rundkjøring som tilknyttes av- og påkjøringsramper til Hundvågtunnelen. Krysset og tunnelportalen vil her beslaglegge arealet som i dag benyttes til badeanlegg. Badeanlegget må derfor rives og etableres på nytt. Josephinestiftelsens tomt øst for Tjodolvs gate er aktuell og blir derfor regulert til formålet. Etter høringen er arealet for kommunalteknisk anlegg (Mosvatnet trafostasjon) er utvidet ned mot dagens motorveg. Dette for å møte et framtidig utvidelsesbehov for trafoen. Bygget fra 1909 er vist som spesialområde bevaring.

Rett sør for Madlaveien etableres en ny rundkjøring med forbindelse til Eiganestunnelen i retning nord. I forhold til høringsutkastet er overdekningen av dette tunnelløpet forlenget med ca 50 m Dagens idrettsplass på Kiellandmyra ved Madlaveien må flyttes noe som følge av dette. Det er lagt inn et belte med bredde 5 m rundt hele idrettsplassen for å få tilstrekkelig plass til sikkerhetssone. Belysning av plassen etableres tilsvarende dagens standard. Boliger som får ballbanen nærmere enn i dag vil bli tilbudt tett gjerde mot banen.

Den nedgraderte Motorveien avsluttes med tilkobling til dagens rundkjøring i Madlaveien. Dagens rundkjøring i Madlaveien må forskyves noe. Det er heller ikke forutsatt endringer i hovedtraseene for kollektivtrafikken. Dagens bussruter følger i hovedsak Madlaveien. Bussholdeplasser og bussfelt opprettholdes. Det er lagt opp til at det i fremtiden skal være mulig å kjøre bussruter på Motorveien langs Mosvatnet. Bussholdeplassen ved Kannikparken flyttes noe mot øst slik at bussene kan stoppe her før de kjører sydover mot Schancheholen.

Gang- og sykkelvegsystemet forbedres. Blant annet anlegges sykkelstamveg på strekningen mellom Schancheholen og Madlaveien. Gjennom Vålandsskogen på østsiden av Motorveien bevares i hovedsak dagens gang- og sykkelveg med en mindre omlegging mellom Våland kolonihage og fjellpåhugget ved Schancheholen. Under rundkjøringen i Madlaveien bygges planskilt kryssing for gående og syklende øst-vest og nord-sør. Nord-sør traseen er justert i forhold til høringsforslaget. Dagens to g/s-bruer ved Gamlingen og Schancheholen opprettholdes. Det bygges støyvoller/skjermer med høyde inntil 3,5 m i forhold til vegbanen rundt kryssområdene og langs den nedgraderte Motorveien. Flere boliger vil i tillegg ha behov for ytterligere skjerming, for eksempel innglassing av terrasser og fasadetiltak. Støysituasjonen blir bedre enn dagens situasjon. Anlegget krever innløsning av seks boliger i Tjodolvs gate (som i gjeldende reguleringsplan 2020) og en tomannsbolig i Hannasdalsgata.

Del 1. Alternativ forslag - kulvert ved Mosvatnet Gjeldende reguleringsplan 2020, inneholder en kulvert over Motorveien langs Mosvatnet. Kulverten binder sammen Vålandsskogen og Mosvatnet. Det foreslås å legge den nedgraderte Motorveien i 160 m lang kulvert mellom Gamlingen og Madlaveien. Den parallelle sykkelstamvegen legges også gjennom kulverten. Det fylles over kulverten og etableres et friområde med turstier og gangveger mellom Vålandsskogen og Mosvatnet. Kulverten gir god skjerming av friarealet ved og over kulverten. Kostnader for kulverten er i beregnet til ca. 93 mill. kr. Statens vegvesen mener at kulverten ikke skal være en del av prosjektet. Det nye planforslaget er vesentlig bedre i forhold til plan 2020 i det stamveien E39 legges i tunnel fra Schancheholen. Dagens motorvei blir nedgradert. Den får lavere fart og mindre trafikk.

Figur 2 viser illustrasjon av alternativt forslag med kulvert. 9

Del 2. Dagsone Buøy Det etableres en dagsone på Buøy hvor trafikk på Hundvåg får tilknytning til Hundvågtunnelen i retning til og fra Stavanger. Hundvågtunnelen kommer opp under Hundvågveien og kobler seg på eksisterende vegnett via to rundkjøringer. Den ene rundkjøringen ligger i et industriområde, mens den andre ligger langs dagens hovedveg. Videre mot Hundvågkrossen følger anlegget dagens trasé som utvides til fire felt.

Det etableres gang- og sykkelveger i området hvorav en krysning av Hundvågveien skjer med bruløsning. Kryssing i plan sør for hovedrundkjøringen i Krossen, må utgå.

Fire boliger i Hundvågveien innløses og rives for å etablere den nye atkomstvegen fra industriområdet til Hundvågveien. I tillegg berøres en næringseiendom.

Figur 3 viser illustrasjon av dagsone på Buøy, inkludert Hundvågkrossen.

Del 3. Dagsone Hundvåg nord Planen viser at tunnel fra Solbakk kommer opp på Hundvåg nord med tilknytning til Hundvåg ring. Tilknytningen gir ingen begrensninger i veivalg. Solbakktunnelen bygges med fire felt fordelt på to tunnelløp. Hundvågtunnelen bygges med tilsammen to felt fordelt på to tunnelløp. Det etableres filterfelt fra Hundvågtunnelen gjennom rundkjøringen og videre inn i Solbakktunnelen.

Dagsonen skiller Hundvågtunnelen og Solbakktunnelen i to uavhengige tunnelsystemer. Dagsonen er 250 m lang og ligger 7-13 m nedsenket i terrenget som en kombinasjon av fjellskjæringer, jordskråninger og tørrmur. Hundvåg ring legges på bru over Rv 13, lokal gårdsveg justeres og gang- og sykkelveg tilpasses rundkjøringen. Tilsvarende dagens situasjon anlegges busslommer og gang- og sykkelveg på begge sider av Hundvåg ring.

Dagens atkomstveg til området nord for Hundvåg ring ligger i traseen for Rv 13 og må derfor erstattes med ny atkomst som plasseres på vestsiden. Det etableres også en gangveg over tunnelportalen som tillates benyttet som atkomst til eiendommene på østsiden. Figur 4 viser illustrasjon av dagsone på Hundvåg nord. Skråskårne tunnelportaler ligger i flukt med jordskjæringene.

Del 4. Tunneltrasè Schancheholen – Smiene, Eiganestunnelen Traseen går under og langs vestsiden av Våland, under Eiganes i retning Smiene og dagens E39. Tunnelen starter ved toplanskrysset ved Schancheholen og går fram til tunnelmunningen nord for Byhaugen. Strekningen har en total lengde på ca. 3650 m og er utformet med to tunnelløp. Sørfra har strekningen to kjørefelt i hver retning. Etter avgreningen til Hundvågtunnelen fortsetter E39 med ett

kjørefelt i hver retning inntil rampene fra Madlaveien flettes inn slik at det igjen er to felt i hver retning.

Del 4. Tunneltrasè Schancheholen – Hundvåg, Hundvågtunnelen Traseen går midt under Hundvåg, Buøy og Engøy inn under Storhaug, Kannik, under og langs vestsiden av Våland. Tunnelen starter ved avgreningen fra Eiganestunnelen og påhugget ved Gamlingen og ender i den korte dagsonen på Hundvåg nord, total lengde ca. 5600 m. Mellom Buøy og Hundvåg nord utformes tunnelene med ett kjørefelt i hver retning for å oppfylle kravet til feltbalanse. Hundvågtunnelen er undersjøisk tunnel med krav til 50 m fjelloverdekning. Tunnelen tilfredsstiller dette kravet. Vertikal stigning er ca. 6 % som også tilfredsstiller kravet til maksimal stigning i undersjøiske tunneler.

Del 5. Tunneltrasé Hundvåg nord - Solbakk, Solabakktunnelen Solbakktunnelen starter etter den korte dagsonen på Hundvåg nord og går fram til Solbakk i Strand kommune. Strekningen utformes med to tofelts tunnelløp med bredde 8,5 m (T8,5). Lengden mellom Hundvåg nord og Solbakk er ca. 13950 m. Ut fra trafikkmengden er ett kjørefelt i hver retning kapasitetsmessig tilstrekkelig, men krav til sikkerhet i lange tunneler krever to løp. Solbakktunnelen er undersjøisk med krav til 50 m fjelloverdekning der tunnelen går under sjø. Dette kravet er ikke mulig å oppnå ved Hundvåg nord pga. dagsonens beliggenhet samtidig som kravet til maks. stigning 7 % skal overholdes. Vegdirektoratet har godkjent 8 % stigning. Det dypeste punktet i Solbakktunnelen er omtrent 290 m under havoverflaten.

Prinsipp for regulering av tunneltrasé Tunneltraseene reguleres i to nivåer. Nivå 1 omfatter reguleringsformål under bakken dvs. vegtunneler. Nivå 2 omfatter reguleringsformål på og over bakkenivå.

I nivå 1 (under bakken) reguleres selve tunnelen med formål kjøreveg. Sikringssonen reguleres med formål "annet vegareal". Sikringssonen omfatter den delen av grunnen rundt tunnelen som benyttes til tunnelsikring, dvs. bolter, injisering, utstøping etc. Denne sonen strekker seg i alle retninger 19,0 m utenfor tunneltverrsnittet.

På nivå 2, bakkenivå er det en generell sikringssone hvor tunneltraseen ligger mer enn 24 m under bakken. Når avstanden fra yttergrensen av sikringssonen og opp til bakkenivå er mindre enn 5 m, dvs. mindre enn 24 m utenfor tunneltverrsnittet, begrenses normal utnyttelse av arealet på bakkenivå. Denne korridoren defineres som særskilt restriksjonssone. I disse sonene tillates generelt ikke tiltak som medfører inngrep under bakken. Eksempler på tiltak som ikke er tillatt er graving, sprengning, boring i grunnen etc. Dette gjelder følgende områder:  Friområde sørvest for nordre tunnelmunning av Byhaugtunnelen  Boligområde Misjonsmarka  Boligområdene Eiganes og Våland ved Madlaveien og Motorveien  Vålandsskogen  Boligområde på sørøst for dagsonen på Buøy  Bydelssenter Hundvågkrossen  Avsatt boligområde Hundvåg nord  Friområde på Lunde

7. Konsekvenser av planforslaget Kapitlet tar utgangspunkt i planprogrammets konsekvensutredning og andre gjennomførte utredninger fra forslagsstiller. Direktørens vurderinger kommer i kapittel 8. Generelt vises det til konsekvensdelen av teksthefte, se vedlegg. Konsekvensutredningen skal avklare om, og eventuelt på hvilke vilkår, Ryfast kan gjennomføres. I konsekvensutredningen opereres det, i tillegg til planforslagets tunnelprosjekter, med et ”Basis” eller ”0”-alternativ med trafikkutvikling i 2015 og 2035 uten tunnelprosjektene. ”Basis”-alternativet tar generelt utgangspunkt i dagens vegnett. I vurderingene er det naturlig å ta utgangspunkt i planens uttrykte hovedmål:

1. Planen skal gi en ferjefri forbindelse som skal erstatte ferjene Stavanger – Tau og Oanes – Lauvvik. 2. Planen har som mål å gi Hundvåg en fastlandsforbindelse i tillegg til Bybrua. 3. Planen har som mål å avlaste sentrumsområdene for gjennomgangstrafikk mellom Hundvåg og E39.

Hovedmål 1 og 2 kan sies å være oppnådd ved gjennomføring av planen. Hovedmål 2 skulle bidra til å oppnå hovedmål 3. Hovedmål 3 er spesielt knyttet til å oppnå avlastning på hovedvegene mellom Hundvåg og E39, dvs Rv 509 Kannikgata og Fridtjof Nansens vei/ Hillevågstunnelen. Prosjektet synes ikke å vise noen reduksjon i trafikken på disse hovedvegene. Prosjektet synes å gi en generell reduksjon i sentrumsgatene, inkl. Løkkeveien og del av Rv 509 Madlaveien mellom nedgradert motorvei og Løkkeveien. Dette partiet på Madlaveien får imidlertid mer trafikk enn i dag. Hovedmål 3 synes ikke å være tilstrekkelig dokumentert oppnådd. Konsekvenser av planen blir gjennomgått i det videre.

Trafikk Biltrafikk: Timetrafikk i rushet er i konsekvensutredningen vist for år 2035 etter endt bompengeperiode. Her kommenteres de sannsynligvis mest belastede punktene og strekningene for nevnte år, 2035. Generelt vil det være kødannelser og forsinkelser i kryss om ettermiddagen fra Fridtjof Nansens vei i retning Ullandhaugveien og Motorveien mot Sandnes, på nedgradert motorvei i retning Motorveien mot Sandnes og fra Eiganestunnelens rampe inn på nedgradert motorvei sør for Madlaveien. I tillegg til konsekvensutredningen viser trafikkrapport fra vegvesenet belastning på ulike snitt. Hundvågtunnelen mellom Buøy og Hundvåg nord, vil i morgenrushet få stor kødannelse og stor forsinkelse i retning Stavanger og om ettermiddagen i retning Hundvåg nord. Hundvågtunnelen vil ved tilkobling til Eiganestunnelen i retning Stavanger, få kødannelser og forsinkelser i morgenrushet og tilsvarende i retning Hundvåg om ettermiddagen. Eiganestunnelen vil i Schancheholenområdet få kødannelser i retning Tasta om ettermiddagen. Tilkobling til Eiganestunnelen fra nedgradert motorvei i retning Tasta, vil få kødannelser og forsinkelser.

Forsinkelser med bil vil i 2035 være uavhengig av at Hundvåg- og Eiganestunnelen bygges. Prosjektene vil imidlertid kunne bidra til å øke eller redusere trafikken i ulike snitt. En stor del av de lokale underordnede gatene i sentrum får redusert trafikk. Dette vil bidra positivt i forhold til lokalt nærmiljø. For transportkapasiteten sin del er det imidlertid viktig også å fokusere på det overordnede vegnettet i sentrum. Nedenfor er vist beregnet trafikkmengde for ”Basis”-alternativet og prosjektet (Hundvåg- og Eiganestunnel) for ulike år og veisnitt.

Tabell 1 viser modellberegnet ÅDT (Gjennomsnittlig trafikk per døgn over året) for dagens veinett (”Basis”-alternativet) i 2001, 2015 og 2035 samt prosjektet (Hundvåg- og Eiganestunnel) i 2015 og 2035. I prosjektet er det lagt inn bompenger for år 2015 med 150 kr på Solbakktunnelen og 20 kr på Hundvågtunelen. Tallene er hentet fra TASS-beregninger gjennomført av SINTEF.

Basis Prosjektet Veisnitt 2001 2015 2035 2015 2035 Bybrua 16.100 18.500 19.600 19.100 13.600 Lagårdsveien sør for Kirkegårdsbakken 20.300 22.600 22.900 18.100 20.000 Løkkeveien nord for Kannikg. 21.000 21.700 26.700 16.000 20.600 Kannikgata øst for Løkkev. 27.000 32.700 34.600 37.300 39.200 Madlaveien øst for nedgradert motorvei 35.900 48.500 56.700 40.000 43.000 Madlaveien vest for nedgradert motorvei 19.900 22.800 25.100 22.200 24.000 E39 Auglendstunnelen 43.100 52.700 66.100 53.000 69.300 Fridtjof Nansens vei øst for E39 (mot SUS) 15.800 16.400 19.600 17.600 21.600

Det å operere med modellberegnede trafikktall for spesielt år 2035 vil være forbundet med betydelig usikkerhet. Tallene som vist i tabellen over er derfor ikke å anse som eksakte.

Kollektivtrafikk: Planen berører hovedkollektivtraseene. I punktene nedenfor tas det en gjennomgang av de sentrale kollektivtraseene i sentrum:

 Kannikgata synes ikke å få mindre trafikk som et resultat av Eiganes- og Hundvågtunnelen. Madlaveien øst for nedgradert motorvei får mindre trafikk pga Eiganestunnelen, men likevel mer trafikk enn i dag. Situasjonen for kollektivtrafikken forblir vanskelig.  Bybrua vil kunne få mer trafikk frem mot en situasjon uten bompenger på Hundvågtunnelen i 2035, hvor situasjonen blir bedre igjen. I bompengeperioden må god kollektivfremføring sikres.  Rv 509 Madlaveien og Rv 44 Lagårdsveien har generelt egne kollektivfelt som gjør det mulig å oppnå robust kollektivfremføring.  Løkkeveien vil kunne oppnå store gevinster med betydelig redusert trafikk og økt fremkommelighet for kollektivtrafikken. Dette vil i noen grad bidra til å redusere konfliktene i krysset med Kannikgata, spesielt i ettermiddagsrushet.

Det er ikke redegjort for tiltak som bedrer forholdene på hovedtraseene for kollektivtrafikken. Det er ikke lagt inn egne kollektivfelt i prosjektet eller i trafikkberegningene.

Gang- og sykkel: Prosjektet legger generelt godt tilrette for gang- og sykkeltrafikk. I dagsone Schancheholen- Madlaveien tilrettelegges en del av sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes.

Massehåndtering: Totalt skal det sprenges bort 3,7 mill. m3 fast fjell. Plan for massehåndtering synes generelt å gi en god bruk av massene. Transporten vil gi noen utfordringer. Det benyttes både veg- og sjøtransport.

Kostnader Investeringskostnader: Foreløpige beregninger av investeringskostnader er gjennomført etter Anslagsmetoden iht Statens vegvesens håndbok 217.

Tabell 2 viser investeringskostnader for prosjektet.

Strekning Investeringskostnad (2007-kr) Eiganestunnelen 1.400 mill. kr (1.300-1.700) Ryfast hvorav: 4.400 mill. kr (4.000-5.300) Hundvågtunnelen 1.500 mill. kr (1.400-1.800) Solbakktunnelen 2.900 mill. kr (2.600-3.500) Totalsum 5.800 mill. kr (5.300-7.000)

Kostnadene er vurdert til å ha en usikkerhet på -10 % til + 20 %. Usikkerhet er bl.a. knyttet til uavklarte forhold rundt geologi og markedssituasjonen.

Trafikkant- og operatørnytte: Tiltakene gir positiv nytte, spesielt knyttet til redusert reisetid og avstand med Eiganestunnelen. Det er i beregningene lagt til grunn bompenger på 150 kr i Solbakktunnelen og 20 kr på Hundvågtunnelen. Eiganestunnelen og Bybrua er i beregningene gratis. Det kommer en egen sak på prosjektfinansiering.

Beregningene viser bompengeinntekter på 3.065 mill. kr. Busselskapene vil tape noe trafikk, spesielt knyttet til etablering av Eiganestunnelen. Tiltaket vil gi bedre flyt på mye av lokalvegnettet i Stavanger.

Ulykker: Overføring av trafikk fra ferje til tunnel gir noe økning i antall ulykker. Prosjektet vil imidlertid i sum gi færre ulykker i området, regnet som Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes kommuner.

Tabell 3 viser endring i modellområdet i antall ulykker med prosjektet.

Rv 13 Ryfast og Kun E39 Kun Rv 13 Ryfast E39 Eiganestunnelen Eiganestunnelen % endring i modellområdet -5,5 % -4,6 % -0,9 %

Støy og luftforurensning: Prosjektet synes å redusere trafikkstøy i forhold til ”Basis”-alternativet. Tilsvarende synes luftforurensingen for prosjektet i form av NOx og CO2 å bli redusert, spesielt med Eiganestunnelen. Ryfast gir redusert utslipp fra ferjer, men økt utslipp fra biltrafikk. Dette er kostnadsfestet. Dagsonen på Hundvåg skal fungere som utluftingssone for Solbakktunnelen og Hundvågtunnelen. Byggegrenser mot fremtidige boliger i området skal utredes nærmere.

Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde:  Madlaveien-Schancheholen: Prosjektet vurderes landskapsmessig til å ha liten til middels negativ konsekvens for området mellom Madlaveien til Schancheholen. Søndre del av Våland og kolonihagen vurderes å bli ubetydelig berørt. Alternativforslaget med kulvert over dagens E39 vurderes å ha en negativ konsekvens for de landskapsmessige forholdene i området.  Buøy: Prosjektet vurderes generelt å ha liten til middels landskapsmessig konsekvens på Buøy, med unntak av i området fra Galeivågen og til sentrum på Hundvåg, hvor blant annet firefelts veg vil være dårlig tilpasset stedets skala. Dette er vurdert å gi middels negativ konsekvens.  Hundvåg nord: Tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for bebyggelsen umiddelbart i nærheten av veganlegget.

Nærmiljø og friluftsliv:  Madlaveien-Schancheholen: Støy må vurderes nærmere i enkeltområder for å sikre at kravene oppfylles. Det må gjøres beregninger av luftforurensning for å tilfredsstille kravene knyttet til boliger og avklare ev. behov for ventilasjonstårn ved Schancheholen. En tomannsbolig i Hannasdalsgata 7a og b, samt boliger i Tjodolvs gate vest vil bli innløst. Området vurderes sammen med skoler, barnehager og idrettsanlegg generelt til å få ubetydelig liten til liten positiv konsekvens. For idretts- og badeanlegg forutsetter dette at erstatningsanlegg innen rimelig tid.  Buøy: Fire eneboliger ved Rosenberg må innløses og rives. For gjenværende boliger nærmest veg vil den visuelle barrieren av tunnel og veg kunne øke. Prosjektet vil her gi en liten negativ konsekvens. Gang- og sykkelvegnettet vil bli forbedret. Dette vil gi en liten positiv konsekvens. Ellers vurderes konsekvensene til generelt å være ubetydelige.  Hundvåg nord: På Hundvåg vurderes prosjektet til generelt å gi liten til ingen konsekvens for området. Boligområdet vest for Husabøveien vil få noe mer trafikk rundt seg. Husabøområdet vil få en middels negativ konsekvens basert på at det her kommer fremtidig boligutbygging.

Naturmiljø:  Madlaveien-Schancheholen: Prosjektet vil berøre en del større enkelttrær i området. Prosjektet vurderes å gi liten negativ konsekvens rundt Mosvatnet og Vålandsskogen. Ved etablering av kulvert i området vurderes prosjektet å gi ubetydelig konsekvens for området.  Buøy: Lite natur i området. Prosjektet vurderes å gi en ubetydelig til liten positiv konsekvens.  Hundvåg nord: Pga planlagt utbygging får området lite gjenværende natur i området Husabøryggen – Sandvågen. På Lundsneset sør vil dyrelivet få en liten negativ konsekvens.

Kulturmiljø:  Madlaveien-Schancheholen: Prosjektet berører bebyggelsen i området. Hannasdalsgata 7a og b, samt Tjodolvs gate 11, 13, 15, 17 19 og 21 er forutsatt revet. De er også forutsatt revet i tidligere plan. En del bygg trenger støyskjerming og fasadetiltak. Prosjektet vil gi Grønlandsgata/Tjodolvs gate liten til middels negative konsekvenser. Prosjektet vil gi bebyggelse i Leiv Eiriksons gate/Hannasdalsgata/Madlaveien middels negativ konsekvens målt opp mot dagens situasjon.

 Buøy: Hundvågveien 7a, 7b, 7c, og 9 forutsettes innløst og revet. Tunnelportalen vil visuelt påvirke Skonnertveien 1 og 2 og Hundvågveien 11 og 21. Prosjektet vurderes å gi disse middels negative konsekvenser, eller ubetydelige konsekvenser.  Hundvåg nord: Det er gjort viktige arkeologiske funn i området. Ryfast gir en middels negativ konsekvens for området. For kulturmiljø på gårdstunet i Lundesvingene 3 og 5 vil prosjektet gi en liten negativ konsekvens i form av å redusere områdets stedskvalitet.

Naturressurser: Madlaveien-Schancheholen, Buøy og Hundvåg nord: Det er ingen fremtidige interesser knyttet til skogbruk, jordbruk eller geologiske ressurser.

Oppsummert: De negative konsekvensene for de ikke-prissatte temaene er små. Den samfunnsmessige analysen viser at Ryfast og Eiganestunnelen samlet sett er lønnsomme investeringer og at Eiganestunnelen bidrar med den største nytten. Den største nytten er knyttet til redusert reise- og ventetid.

8. Offentlig ettersyn Reguleringsplanen ble 1. gangsbehandlet i kommunalstyret for byutvikling på møte den 08.05.08, sak 136/08. Følgende saksprotokoll ble ført:

Behandling: Det var 10 representanter som behandlet saken.

Hilde Karlsen (Ap) fremmet følgende oversendelsesforslag: ” Til 2. gangs behandling bes det om at det utarbeides en detaljert plan for massehåndtering. Det skal flyttes mye masse og dette må sees i forhold til transport på eksisterende vegmett i anleggsperioden. Bruk av eksisterende veg i anleggsperioden kan utgjøre en risiko for skolebarn og det bes om at det også sees på avbøtende tiltak i forhold til skoleveg.”

Helge Solum Larsen (V) fremmet følgende oversendelsesforslag:

 ”Det er kritikkverdig at planprogrammet ikke er fulgt opp i sin helhet ved utarbeidelse av forslag til reguleringsplan. Før vedtak kan fattes ved 2. gangsbehandling må det framlegges forslag som reduserer tiltakets økte trafikkbelastning for Stavanger sentrum og tiltak som vesentlig forbedrer situasjonen for kollektivtransporten.

 For regulering av trase for E39 Eiganestunnelen vil endelig vedtak avhenge av at det er fremlagt forslag som ivaretar planprogram og bystyrets vedtak av 12. november 2007, for strekningen fra tunnelmunningen og nordover, slik at støyforholdene er i tråd med retningslinjene for støy T-1442, samt at tap av grønne områder vises erstattet innenfor området.”

Eilef Meland (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: ” Forslag til reguleringsplan for Ryfast, plan 2192, avvises.”

Votering: Ap’s oversendelsesforslag følger saken. V’s oversendelsesforslag følger saken. SV’s forslag til vedtak fikk 1 stemme (SV) Innstillingen ble vedtatt med 9 stemmer ( H, Ap, V, KrF og Frp)

Kommunalstyret for byutviklings flertallsvedtak: Forslag til reguleringsplan 2192 for Rv 13 Ryfylkeforbindelsen E39/Rv 13 Stavanger – Hundvåg, med plankart R201, R203, R205, R210, R211, R212, R213 og tilhørende reguleringsbestemmelser datert 02.04.2008, samt alternativ planforslag for dagsone Schancheholen – Madlaveien, med

plankart datert 14.01.2008, legges ut til offentlig ettersyn med tilleggskommentarer under ”Oppsummering og konklusjon” som må utredes frem mot annen gangs behandling.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27.1 nr. 2.

Kommentar til protokollen

Oversendelsesforslag fra Hilde Karlsen (Ap) Det er gjort et omfattende arbeid med å vurdere mengder og massetransport. I tekstheftet til reguleringsplan og konsekvensutredning, kap. 4.11, kap. 4.2.9, kap. 4.6.9 og 4.7.8 er det redegjort for mengder, mulige deponiområder og transportveger. I miljøoppfølgingsprogrammets pkt 4.2 og 4.4 er det vist til hvilke avklaringer som må gjøres i videre planfase (byggeplan) og i anleggsperioden (se figur 4). Det vises der bla. til at det må inngås et tett samarbeid med Stavanger kommune om transportruter, og at det skal gjøres en særskilt vurdering av kryssende skoleveger og gang- og sykkelveger.

En endelig og detaljert plan for massehåndtering er et omfattende arbeid som vil bli gjort som en del av videre byggeplanlegging for Ryfast, og i nært samarbeid med de berørte kommuner.

Oversendelsesforslag fra Helge Solum Larsen (V) Statens vegvesen mener at vedtatt planprogram er fulgt opp. Ryfast og Eiganestunnelen vil i betydelig grad avlaste Stavanger sentrum for trafikk, sammenlignet med 0-alternativet (situasjonen i 2035 uten Ryfast / ny E39). Trafikktallene for år 2035 viser at den generelle trafikkveksten vil være stor, uavhengig av Ryfast. For å øke kollektivandeler kan det gjennomføres en rekke overordnede tiltak som ikke er tema i reguleringsplanen for Ryfast.

o Hundvågtunnelen vil avlaste Bybrua og deler av sentrum, og vil kunne bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Den åpner for en diskusjon om å foreta en ennå sterkere prioritering av kollektivtrafikk og gående/syklende på Bybrua.

o Tilknytningen til Hundvågtunnelen ved Hundvåg nord gir mulighet for å avlaste hele eller deler av Hundvåg ring for trafikk. Uavhengig av Ryfast planlegges det tiltak for kollektivtrafikken på Hundvåg ring.

o Eiganestunnelen vil redusere trafikken i flere veger / gater og bedre forholdene for bussruter i retning fra sentrum mot Tasta.

o Ved Buøy / Hundvågkrossen utvides dagens veg fra 2 til 4 felt, blant annet for å sikre fremkommelighet for buss.

o I krysset Madlaveien / Motorveien beholdes kollektivfeltet gjennom krysset i retning fra sentrum, og i Madlaveien i retning mot sentrum. Krysskapasiteten bedres for både buss og bil grunnet mindre trafikk.

o Innenfor regulert vegareal sikrer planforslaget plass til lyssignaler og teknisk utstyr for eventuelt å kunne prioritere kollektivtrafikken.

o Introduksjon av kollektivprioriterende tiltak i Kannik ved åpning av Hundvågtunnelen

Når det gjelder strekningen fra munningen av Eiganestunnelen i nord vises til reguleringsplan 2236 for E39 Eiganes nord.

Offentlig ettersyn Reguleringsplan 2192 med konsekvensutredning for Rv. 13 Ryfylkes fastlandsforbindelse – E39/Rv.13 Stavanger – Solbakk lå ute til offentlig ettersyn i perioden 30. mai til 15. august 2008. I

denne perioden kom det inn til sammen 33 merknader. Alle merknader er referert og kommentert i vedlegg 5.

Her gjengis ingress av de viktigste merknadene:

Fylkesmannen Fylkesmannen savner utslipp av klimagasser som konsekvenstema og prioritering av kollektivtrafikken. Fylkesmannen viser til at det er en målsetting at andelen reiser med kollektivtrafikk skal øke og stiller spørsmål ved trafikkprognosen som viser sterk trafikkvekst fra Hundvåg. Det er gode grunner til å se på løsninger og tiltak som kan motvirke en uønsket vridning i retning av privatbilisme. Dette kan være fremkommelighetstiltak eller tiltak som forfordeler kollektivtrafikken, f.eks å avgrense tilkoblingspunktene på Hundvåg til et i stedet for to.

Fylkesmannen viser til T1442 og norm for ”stille områder” og mener at Statens vegvesens forslag ved Mosvatnet ikke er tilfredsstillende med hensyn til nasjonale normer og målsettinger for støy i friområder. Fylkesmannen går inn for et alternativ med kulvert over dagens veg ved Mosvatnet, da dette gjør at støynivået vil ligge nærmere den norm som anses som å gjelde for Mosvatnet (50dB).

Fylkesmannen mener at forholdene i søndre del av planområdet og sør for planområdet ikke vil være tilfredsstillende, og anbefaler omregulering av Ullandhaug skole og barnehage dersom området ikke gis en tilfredsstillende støyskjerming.

Fylkesmannen savner en klargjøring av ansvarsforhold og tiltakskrav til boliger utenfor planområdet der støyen kommer over anbefalte normer. Innløsningskriteriene for boliger klargjøres.

Rogaland fylkeskommune Uttalelsen ble behandlet av fylkesutvalget 19.08.08 som fattet følgende vedtak:

1. Rogaland fylkeskommune ser det som positivt at det nå legges fram et reguleringsplanforslag som gir løsning for vegforbindelse fra Ryfylke til Nord-Jæren, Ryfast.

2. Rogaland fylkeskommune ber om at det frem til andre gangs behandling av planforslaget vurderes hvordan planprogrammet kan tilpasses et fremtidsrettet kollektivsystem.

3. Rogaland fylkeskommune ber om at planforslaget frem til 2. gangs behandling i Stavanger kommune bearbeides med løsninger som gir prioritert fremkommelighet for kollektivtrafikken i Hundvågkrossen og på Rv. 509 også i retning Stavanger sentrum.

4. Rogaland fylkeskommune ser positivt på at reguleringsplanforslaget gir rom for etablering av sykkelstamveg innenfor planområdet. Det bes imidlertid om at løsningen for kryssing av Rv. 509 Madlaveien og E39, bearbeides videre og at alternative løsninger vurderes for å legge til rette for økt sikkerhet og skille mellom ulike trafikkantgrupper.

Samlet kommentar til fylkesmannen/fylkeskommunen: I tillegg til fastlandsforbindelse til Ryfylke tilrettelegger planen nye veger mellom Stavanger sentrum og Hundvåg/Tasta. Disse vegene bedrer biltilgjengeligheten til de respektive bydelene. Utfordringen blir å motvirke økende bilbruk internt i byen gjennom tiltak som forbedrer de miljøvennlige transportformene. Det kan være kraftig forbedring av gang- og sykkelvegnettet og prioritering av kollektivtrafikken i et stadig mer belastet vegnett.

Tiltak for kollektivtrafikken til/fra Hundvåg og i Kannik er mest aktuelle. Konkret gjelder dette tiltak ved Hundvågkrossen og i Kannik. Samtidig kan det bli nødvendig med tiltak som begrenser bilbruken internt i byområdet. Dette er tiltak som parkeringsrestriksjoner og vegprisning.

Planen inneholder støyskjerming både ved boligområder og friområder. Støyskjermingen av støyfølsom bebyggelse blir utført iht. retningslinje for støy, T1442. Støyskjermingen av friområdene er balansert opp mot landskapshensyn og hensynet til brukbarheten av arealene.

Kulvert ved Mosvatnet er regulert inn. Betongtunnelen ved Kiellandmyra er forlenget med 50 m. Disse tiltakene forbedrer støysituasjonen ytterligere og gir økt friareal. Utenfor planområdet er det flere støyutsatte områder. For disse områdene er det Forurensingslovens bestemmelser som i utgangspunktet vil avgjøre grad av tiltak (dersom det ikke skjer noen tiltak på vegnettet). Når det gjelder forholdene omkring Ullandhaug skole og barnehage, vil forholdene bli vurdert nærmere i byggefasen. En eventuell omregulering/nedlegging av disse er en kommunal oppgave som må løses i andre prosesser enn denne.

Statens vegvesen Merknaden omhandler kulvert ved Mosvatnet. Statens vegvesen mener at løsningen langs Mosvatnet er totalt sett bedre enn vedtatt plan 2020, og kan ikke forsvare å legge inn betydelige økte kostnader ved å bygge en kulvert over den nedbygde motorveien. Dersom bygging av kulverten blir foreslått som et rekkefølgekrav til plan 2192, vil Statens vegvesen fremme innsigelse. Kommentar: Bestemmelsene er justert og inneholder ikke kulvert som rekkefølgekrav. Statens vegvesen kan bygge vegen uten kulvert dersom finansiering av denne ikke blir avklart innen 2010.

Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Brannvesenet mener at det må legges inn en egen påkjøringstrasè fra Fridtjof Nansens vei og direkte inn på Eiganestunnelen. Det anbefales å dimensjonere rømningsvegene mellom tunnelene slik at det er mulig å kjøre brannbil mellom dem.

Brannvesenet forventer at samband og kommunikasjon tilfredsstiller kravene til det nye nødnettsambandet som skal benyttes i fremtiden, og ønsker også at videovervåkningsbilder signaloverføres til alarmsentral brann. Kommentar: Statens vegvesen har hatt eget møte med Brannvesenet. I byggefasen vil det bli vurdert egen atkomst for utrykningskjøretøy fra Fridtjof Nansen vei. Dersom rømningsvegene mellom tunnelene skal gjøres kjørbare, kommer det opp en diskusjon om ventilasjon og røykspreding ved brann og om praktisk utforming av kjørbare porter. I Håndboka 021, vegtunneler fra Vegdirektoratet, er ikke slike løsninger lagt til grunn.

Storhaug bydelsutvalg Bydelsutvalget forutsetter at Ryfast legger opp til et bedret kollektivtilbud i hele regionen, og ber spesielt om at det tas hensyn til kollektivavviklingen rundt Kannikgata. Bydelsutvalget er opptatt av at det ikke skal oppstå skader på bebyggelsen i forbindelse med anleggsarbeidene, og ber om registreringer / befaring både før, under og etter arbeidene. Kommentar: For kollektivavvikling viser vi til forrige kommentar. Mht til skader på bebyggelse, mener vi dette blir ivaretatt gjennom de rutinene Statens vegvesen har ved bygging av tunneler.

AU Funksjonshemmedes råd Det bes om at universell utforming må legges inn i planene med tanke på fotgjengerkryssinger og rømningsveger i tunnelene. Kommentar: Universell utforming er tilstrebet så langt dette har vært mulig. Av hensyn til eksisterende forhold og begrensinger som følge av disse, er vanskelig å klare stigningskravet 1:20 på alle rampene.

Eiganes og Våland bydelsutvalg

Det bes om at universell utforming må legges inn i planene med tanke på fotgjengerkryssinger og rømningsveger i tunnelene. Bydelsutvalget forutsetter at det vedtas kulvert ved Mosvatnet.

Det bes om at det ved etablering av et nytt Gamlingen badeanlegg må søkes en plassering som ikke vanskeliggjør driften av Stiftelsen Hiimsmoenkollektivets bokollektiv i Torbjørn Hornklovesgate 51. Kommentar: Vedr. universell utforming vises til forrige kommentar. For forhold omkring etablering av et nytt Gamlingen vises til neste kommentar.

Josephines Stiftelse er eier av Thorbjørn Hornklovesgate 51 og kommer med protester da tunnelportalen ved Gamlingen vil sterkt berøre eiendommen. Stiftelsen mener at tunnelinnslaget vil påføre eiendommen betydelige ulemper i form av støy og forurensning. Stiftelsen ønsker å videreutvikle eiendommen, men har i møte med Stavanger kommune fått beskjed om at dette ikke er mulig pga Ryfast. Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet leier Torbjørn Hornklovesgate 51 av Josephines Stiftelse for å gi et tilbud til ungdommer, bl.a med rusproblemer. Stiftelsen mener at gjennomføringen av reguleringsplanen vil føre til at tilbudet i Torbjørn Hornklovesgate må legges ned, og ser det som vanskelig å finne en ny tomt. En flytting vil kunne gå utover tilbudet. Samlet kommentar: Flytting av Gamlingen badeanlegg ble initiert av Stavanger kommune for å unngå riving av boliger i den opprinnelige traseen litt lenger nord. Statens vegvesens forutsetning for dette var at kostnadsbidraget til reetablering av Gamlingen er maksimalt tilsvarende verdien av boliger som ville blitt innløst. Statens vegvesen forutsetter at Stavanger kommune skaffer erstatningstomt, og er byggherre for nytt badeanlegg.

Nytt badeanlegg er foreslått på Josephines Stiftelsens eiendom Thorbjørn Hornklovesgate 51. Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet leier Torbjørn Hornklovesgate 51 av Josephines Stiftelse. Utbyggingsavdelingen har startet forhandlinger om innløsning av eiendommen. Det er viktig at kommunen er behjelpelig med å finne alternative lokaler for Hiimsmoenkollektivet. Framdriften av disse forhandlingene og detaljplaner for nytt badeanlegg vil være avgjørende for reetablering av badeanlegget. Utforming av anlegget vil bli avklart i bebyggelsesplan for området.

Endringer etter høringen

Dagsone Schancheholen

 160 m langt kulvert legges inn i planforslaget, samt bestemmelse om finansiering og omfang av og hensyn til vilt ved utfylling i Mostvatnet.  G/s-rampen i Kannikparken er flyttet slik at den går parallelt med Solagata øst for trerekken i parken.  Offentlig p-plass ved Gamlingen er innregulert.  Kulvert for av/påkjøring til E39 Eiganestunnelen er forlenget med 50 m  Endring og utvidelse av reguleringsformål ved Lyses trafo ved Gamlingen, fra område for offentlig bebyggelse til spesialområde kommunalteknisk anlegg. Den eldste del av bygningen reguleres for vern. Byggegrense legges inn med 25 m fra senterlinje E39 og 10 m fra eiendomsgrense / støyskjerm mot rampe til Hundvågtunnelen.  P-plass ved fotballbanen Kiellandsmyrå innreguleres for 16 plasser  Østre del av Hannasdalsgata er inkluderet i planen slik det er i plan 2020. Gaten reguleres til offentlig trafikkområde.  Sykkelstamvegen forbi rundkjøring ved Gamlingen er gjort slakere.  Det settes på maksimal stigning på viktige krysningspunkter for gang- og sykkelveger.

Buøy

 Atkomstveg /avkjørsel til Fjellbergveien er gjort litt krappere og smalere, men dimensjonert for lastebil. Anleggsbeltet langs vegen er fjernet.  Fotgjengerfelt i 4-feltsveg inn imot rundkjøring i Krossen er fjernet.  Størrelsen på teknisk bygg er økt for å ev. kunne gi plass til trafo til Rosenberg.

Hundvåg nord

 Undergang under 4-felts veg på sørsiden av ny rundkjøring i Hundvåg ring. Det er tatt inn rekkefølgebestemmelse om at det kan bygges 2 felt med kryssing i plan i en 1. etappe.

9. Oppsummering og konklusjon Rådmannen vurderer prosjektet som svært komplekst. Det er et omfattende plan- og utredningsarbeid som er gjennomført. Reguleringsplan sammen med konsekvensutredning gir en systematisk sammenstilling av fordeler og ulemper ved Ryfast og Eiganestunnelen. Når det skal gjøres en oppsummering og konklusjon er det spesielt to hensyn som må betraktes og søkes ivaretatt. Det ene er ønsket om en regional forbindelse og en tettere tilknytning til Ryfylke. Det andre er forholdet til byen Stavanger, nærmiljøet og de bytrafikkale utfordringene.

I et regionalt perspektiv i forhold til samspillet mellom Nord-Jæren og Ryfylke, synes prosjektet å gi gode løsninger med døgnforbindelse, enklere og mer forutsigbare forhold for pendlere og næringstrafikk. Dette er positivt for regionen som helhet.

I et mer lokalt perspektiv gir prosjektet utfordringer. Et viktig overordnet mål for utvikling av transportsystemet er å redusere vekst i biltrafikken ved å stimulere til at større del av transportbehovet løses ved miljøvennlig kollektivtransport og økt gang- og sykkeltrafikk. Sammenkoplingen av Ryfylkes fastlandsforbindelse med vegnettet i Stavanger øker vegkapasiteten for lokaltrafikk internt i deler av Stavanger. Dette øker tilgjengeligheten med bil.

Trafikkberegningene viser at selv med Ryfastprosjektet vil kollektivtrafikken gjennom Kannik få betydelige utfordringer. Av hensyn til byutviklingen i Stavanger vest er det viktig at kollektivtrafikken sikres mulighet for robuste løsninger i form av egne felt og konfliktfrie kryss. Eventuelle vegutvidelser til og fra sentrum vil medføre betydelig sanering av boliger og andre bygg, noe som ikke er ønskelig. Det er blitt vurdert muligheter for underjordiske forbindelser for å øke lokal transportkapasitet mellom Stavanger sentrum/Rv 44, over/under E39 og til Madlaveien og Ullandhaugveien. Konklusjonen er at Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen vil legge få nye begrensinger i forhold til å oppnå en øst-vest forbindelse til sentrum, og at de største utfordringene er knyttet til å finne aktuelle tilknytingspunkter i begge ender av forbindelsen. Eiganestunnelen vil medføre at det ikke blir mulig med forbindelse fra Kannik direkte mot Madlaveien.

Konsekvensutredningen viser at sentrumsområdet avlastes for trafikk. Dette stemmer for en stor del av vegnettet, men ikke helt for hovedtraseene for kollektivtrafikken inn og ut av sentrum. Kannikgata øst for Løkkeveien synes ikke å få mindre trafikk i forhold til ”Basis”-alternativet. Et overordnet mål om å gi kollektivtrafikken høy fremkommelighet synes ikke å bli enklere med prosjektet. Statens vegvesen har satt i gang et arbeid for å se på om det er mulig å få til effektiviseringstiltak og / eller tiltak for kollektivtrafikken i Kannik. Arbeidet har vist at det er vanskelig å få til gode tiltak som ikke samtidig påfører øvrig trafikk betydelige ulemper og omkjøring gjennom boliggater på Våland og Eiganes. I tillegg er det utfordringer i forhold til omgivelsene i området (park og trær). Det arbeides videre med prinsippskisser av mulige løsninger, som bla kan være endring av rundkjøringens utforming + signalregulering, kollektivfelt mellom Olav Vs gate og Løkkeveien, stenging av tilstøtende gater (Våland), mulig omlegging av kollektivtrafikken til andre traseer. Den voksende biltrafikken tilsier at tiltak for å prioritere kollektivtrafikken mellom Olav Vs gate og Motorveien må gjennomføres snarest. Ved åpning av Hundvågtunnelen vil Kannik bli avlastet for trafikk. Da kan anledningen benyttes til å gjennomføre ytterligere prioriteringstiltak i form av å tilrettelegge kollektivfelt/sambruksfelt innenfor dagens kjøreareal på strekningen.

Trafikken på E39 er sterkt økende og ser ut til også å øke fremover, uavhengig av Ryfast. Ved Auglendshøyden økte trafikken i perioden 2003 – 2007 med i gjennomsnitt 4 % hvert år. I 2007 var veksten over 5 % og i 2008 kan økningen bli bortimot 6 %. Bygging av Eiganestunnelen vil sementere dagens E39-trasé som stamveg gjennom regionen i lang tid. Den mest belastede strekningen i regionen, E39 mellom Fridtjof Nansens vei og SUS (Stavanger Universitetssjukehus), gjennom Sørmarktunnelen og frem til Diagonalen og Forus vil med planforslaget i 2035 få en ÅDT opp mot 70000 kjøretøy mot dagens ca 50000. Det har ikke dagens vegnett og tunneler kapasitet til. Det vil være behov for nye betydelige investeringer i tiltak for å øke kapasiteten, avlaste vegstrekningen eller overføre lokaltransport til andre og mer robuste transportmidler. Samtidig må det sies at bare ca 6 % av totaltrafikken stammer fra Ryfylke gjennom Solbakktunnelen. Det betyr at det vil være køsituasjoner på E39 uavhengig av Ryfast. Dette vil gjelde hele strekningen mellom Stavanger og Sandnes. Dette betyr voksende køer og dårligere framkommelighet på stamvegen E39. En eventuell utvidelse av E39 med flere felt vil ikke kunne løse køproblemene, da det ofte er kapasiteten i kryssene og tilstøtende vegnett som er begrensende. Det vil også svekke kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til privatbil.

Statens vegvesen kan ikke se at problemene som den økende trafikken gir kan løses gjennom utbygging av E39 og tilstøtende kryss / vegnett, eller ved å vurdere en ny E39. Aktuelle tiltak kan være:

- kollektivprioritering på E39 - generell økning i kollektivtilbudet - økt tilrettelegging for sykkel - parkeringsrestriksjoner - arealpolitikk - vegprising / rushtidsavgift - samkjøring - tilfartskontroll / mindre kapasitetstiltak i kryssene langs E39

Dagsonen mellom Schancheholen og Madlaveien vil få betydelige endringer, også positive. Gamlingen er en institusjon i byen, men har behov for renovering. En flytting trenger nødvendigvis ikke være en ulempe. Det er viktigste er at anlegget reetableres raskt slik at en unngår en langvarig situasjon uten badeanlegg i anleggsperioden for Ryfast.

Flytting og reetablering av Gamlingen vil gi en mulighet for en tiltrengt oppgradering av anlegget, samt flytting lenger vekk fra Motorveien. Dette kan bli en situasjon som både Stavanger kommune, brukere av anlegget og Statens vegvesen kan komme gunstig ut av. Det vil være et felles ansvar å få dette til fremdriftmessig, finansielt og med minst mulig ulemper for brukerne. Målet må være at avbruddet blir kortest mulig.

Statens vegvesen forutsetter at Stavanger kommune skaffer erstatningstomt, og er byggherre for nytt badeanlegg. I denne reguleringsplanen er Torbjørn Hornklovs gate 51 forutsatt som ny tomt for nytt badeanlegg. Stavanger kommune har startet forhandlinger med eieren, Josephines Stiftelse, om innløsning eiendommen. Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet er leietaker i Torbjørn Hornklovs gate 51 og må flytte til et annet sted.

Dagens motorveg er foreslått nedgradert, men er fremdeles foreslått som firefeltsveg pga. de beregnede trafikkmengder. Trafikken kan bli halvert og fartsgrensen satt ned. Dette sammen med omfattende støyskjerming vil redusere støy- og miljøulempene i bolig og friluftsområdene. En kulvert på strekningen som vedtatt i reguleringsplan 2020 kan ytterligere forbedre forholdene. Kulverten medfører en utfylling ut i Mosvatnet langs omlag 150 m av strandsonen, og med største bredde opp til 30-40 meter. Kulverten vil redusere den fysiske barrieren som Motorveien utgjør, ved at den vil knytte Mosvatnet og Vålandsskogen sammen. Kulverten ødelegger imidlertid det naturlige preget ved vannet og i skogen for øvrig slik det er i dag, og den viktige siktlinjen langs vannet vil brytes. Kostnaden for kulverten er på 93 mill. kr og vil utgjøre et tillegg. En kulvert over nedgradert

motorvei langs Mosvatnet har landskapsmessige, miljømessige og finansielle utfordringer.

Statens vegvesen ønsker ikke at kulverten skal være en del av vegprosjektet. Statens vegvesen mener at løsningen langs Mosvatnet er totalt sett bedre enn vedtatt plan 2020, og kan ikke forsvare å legge inn betydelige økte kostnader ved å bygge en kulvert over den nedbygde motorveien. Dersom bygging av kulverten blir foreslått som et rekkefølgekrav til plan 2192, vil Statens vegvesen fremme innsigelse.

Rådmannen er enig i at forholdene ved Mosvatnet blir bedre enn i dag, men det vil fremdeles være en firefeltsveg mellom Vålandsskogen og Mosvatnet som en barriere. Med kulvert vil barrierevirkningen bli mindre og friområdene sammenhengende. Det er uenighet mellom kommunen og Statens vegvesen om finansiering av kulverten. Det må avklares i egne forhandlinger. For å imøtekomme Statens vegvesen er det i reguleringsbestemmelsene tatt med at dersom finansiering av planlagt kulvert ved Mosvatnet ikke er avklart i løpet av 2010, kan det etableres en etappeløsning uten kulvert i vist vegtrasè under kulverten.

For å skjerme tilliggende områder for støy er det regulert inn støyskjerm og voll i kombinasjon med støyskjerm der det er plass til dette. Høyeste skjermingshøyde er 3,5 m over vegbanen. Tiltakene er planlagt og blir gjennomført iht. retningslinjer for støy (T-1442).

Generelt må anleggsfasen gjøres mest mulig skånsom for nærmiljøet og vegnettet. Unyttig dumping av masser i fjorden bør unngås. Det bør fokuseres på å få transporten over på sjøtransport fremfor å belaste vegnettet. En anleggsfase kan få oppstart i 2010 og ferdigstillelse i 2015.

Statens vegvesen Region vest som forslagstiller har utarbeidet reguleringsplan 2192 med konsekvensutredning etter plan og bygningslovens bestemmelser. Utredningen består av teksthefte ”Reguleringsplan med konsekvensutredning , Rv 13 Ryfylkes fastlandsforbindelse (Ryfast), E39/rv 13 Stavanger-Solbakk” og en rekke delutredninger. Rådmannen mener at det er gjennomført tilfredstillende arbeide med konsekvensutredningen. Hensynet til miljø, naturressurser og samfunn er tatt i betrakting i planarbeidet. Vilkår for gjennomføring av planen tatt inn i planen og bestemmelsene. Det er bl.a. utarbeidet Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre intensjonene om miljøkvalitet i videre planlegging og gjennomføring av tiltaket. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan vedtas.

10. Forslag til vedtak Forslag til reguleringsplan 2192 for Rv 13 Ryfylkeforbindelsen E39/Rv 13 Stavanger – Hundvåg, med plankart R201, R203, R205, R210, R211, R212, R213 alle datert 02.04.08, revidert 20.10.08 og tilhørende reguleringsbestemmelser datert 02.04.2008, revidert 20.10.08 vedtas.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2

Inger Østensjø Halvor S. Karlsen rådmann direktør

Hildegunn Hausken transportplansjef

Iqbal Mohammad saksbehandler

Vedlegg.

1. Reguleringsbestemmelser for dagsone Schancheholen-Madlaveien 2. Reguleringsbestemmelser for dagsone Buøy 3. Reguleringsbestemmelser for dagsone Hundvåg nord 4. Reguleringsbestemmelser for tunneler i Stavanger 5. Innkomne merknader ved offentlig ettersyn 6. Plankart, dagsone Schancheholen-Madlaveien, tegningsnummer R201 7. Plankart, dagsone Buøy, tegningsnummer R203 8. Plankart, dagsone Hundvåg nord, tegningsnummer R205 9. Plankart, tunneltraseer, tegningsnummer R210, R211, R212 og R 213. 10. Teksthefte reguleringsplan med konsekvensutredning, Statens vegvesen, datert april 2008 11. Illustrasjoner: landskapsplaner og fotomontasje for dagsoner

Vedlegg 10 og 11 sendes ikke til medlemmene i kommunalstyret for byutvikling. Disse vedleggene ble sendt sammen med sakspapirer til møte 08.05.08. Vedleggene er tilgjengelige på www.vegvesen.no/ryfast eller kan fås på forespørsel. Vedleggene sendes til medlemmene av bystyret.

Utrykte vedlegg. 1. Merknader ved oppstart 2. Illustrasjoner: støykart 3. Formingsveileder 4. Miljøoppfølgingsprogram 5. Trafikkrapport 6. Transportanalyser 7. Støyrapport 8. Geologisk rapport 9. Ventilasjon og luftkvalitet 10. ROS-analyse 11. Komparativ ROS-analyse

Vedlegg 1 BESTEMMELSER TIL PLAN 2192 FOR E39/RV. 13 STAVANGER – SOLBAKK DAGSONE SCHANCHEHOLEN - MADLAVEIEN

Datert: 02.04.08 Revidert: 20.10.08

§1 Formål Planen skal legge tilrette for etablering av fastlandsforbindelsen for Ryfylke (Ryfylkeforbindelsen) samt ny E39 gjennom Stavanger (Eiganestunnelen). Denne delstrekningen omfatter vegsystem med tilhørende sidearealer mellom Schancheholen og Madlaveien.

I samme reguleringsplan inngår nytt badeanlegg for ”Gamlingen” da eksisterende anlegg må fjernes som følge av gjennomføringen av veganlegget. Planen skal legge til rette for opparbeiding av et godt og funksjonelt badeanlegg tilgjengelig for alle.

Dersom finansiering av planlagt kulvert ved Mosvatnet ikke er avklart i løpet av 2010, kan det etableres en etappeløsning uten kulvert i vist vegtrasè under kulverten. I byggesaken skal det redegjøres for nødvendig støyskjerming samt justeringer av gang-/sykkel- og turveger som berøres.

§2 Rekkefølgebestemmelser Gangvegen ved Vålandsskogen og endret plassering av fotballbanen på Kiellandmyra skal etableres før arbeidet med veganlegget starter.

Før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i området ved Kiellandmyra der det er påvist forurenset masse i grunnen, skal det gjennomføres grunnundersøkelser for å avdekke omfanget av det forurensede materialet. I tillegg skal godkjent tiltaksplan i henhold til Forurensingsforskriften kap. 2 foreligge.

Tidsrommet mellom opphør i driften av dagens Gamlingen og klargjøring av tomt for nytt badeanlegg skal gjøres så kort som mulig, maks 6 måneder.

Dersom lekefunksjonen innenfor felt P1 må opphøre mer enn 3 måneder som følge av anleggsarbeidene, skal det opparbeides erstatning for dette på areal anvist av Stavanger kommune.

Beplantning av veganlegg, berørte friområder og midlertidige trafikkareal, skal opparbeides samtidig med veganlegget og være ferdigstilt senest vårsesongen etter at veganlegget er åpnet.

Støyskjermer, voller og eventuelle lokale skjermer og fasadetiltak skal være ferdigstilt før veganlegget åpnes for trafikk.

§3 Fellesbestemmelser Miljøoppfølgingsprogram og formingsveileder Miljøoppfølgingsprogram og formingsveileder, begge datert Statens vegevesen april 2008, skal legges til grunn i videre planlegging, gjennomføring og drift av veganlegget.

Universell utforming Prinsipper for universell utforming skal vektlegges i videre detaljering av veganlegget.

Luftkvalitet

I detaljplanlegging av veganlegget skal tas utgangspunkt i at nasjonale mål til luftkvalitet skal oppnås i boligområder og friområder der det er tilrettelagt for opphold, lek o.l. De nasjonale mål ble vedtatt av regjeringen i 1998 og omfatter bl.a. krav til følgende grenseverdier:

Nitrogendioksyd NO2 (timeverdi) : 150 µg/m3 (ikke mer enn 8 timer per år) Svevestøv PM10 (døgnverdi): 50 µg/m3 (ikke mer enn 7 dager per år)

Estetikk, terreng og vegetasjon Det skal iverksettes tiltak for å verne verdifull vegetasjon og naturmark under anleggsperioden. Verdifull vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Det skal foretas spesielle tiltak i forbindelse med oppfylling i rotsonen og for vern av verdifull vegetasjon under anleggsperioden. Før anleggstart skal eksisterende vegetasjon registreres og det skal tas stilling til hva som skal bevares. Planer for bevaring/fjerning av vegetasjon skal utarbeides i samarbeid med Stavanger kommune (parksjefen). Nyanlegg skal utføres slik at det best mulig er tilpasset terreng og omgivelser.

Støyskjermingstiltak Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker, rundskriv T-1442, er lagt til grunn for utarbeiding av reguleringsplanen. Tiltakene i planen er en avveining mellom landskapshensyn og estetikk og målsettingen om redusert støynivå både for bygninger med støyfølsom bruk og friområder. Innen det første året etter åpning skal det ved behov foretas kontrollmåling på 10 % av eiendommene for å vurdere effekten av støyskjermingstiltakene.

Støyskjermer og voller Støyskjermer og voller skal anlegges som vist i reguleringsplanen. I byggeplanen kan det vurderes om skjermhøyde kan reduseres ved at vollhøyde økes. Detaljert utforming av voller og støyskjermer, herunder materialvalg avklares gjennom byggesaksbehandling.

Fasadetiltak og lokale skjermer For boligeiendommer, barnehager og andre bygninger med støyfølsom bruk og som på grunn av nytt veganlegg får et utendørs støynivå på mer enn 55Lden på uteplass eller utenfor rom med støyfølsom bruk, skal gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak. Tiltakene skal sikre utendørs oppholdsplass med tilfredsstillende støynivå samt innendørs støynivå under 30 dBA. Dersom tiltak for å sikre innendørs støynivå vil være uheldig ut fra verneverdien av bygningen, kan innendørs støynivå på 35 dBA aksepteres. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandlingen dersom tiltaket er søknadspliktig.

Byggegrenser Der det ikke er vist byggegrenser på plankartet gjelder reglene i vegloven og i plan- og bygningsloven § 70 om avstand fra veg, annen bygning eller eiendomsgrense.

Gang- og sykkelveger Eksisterende gang- sykkelforbindelser som berøres av anlegget skal opprettholdes funksjonelt og om mulig forbedres med hensyn til standard og tilgjengelighet.

Frisiktsoner I området mellom frisiktlinje og kjøreveg eller gangveg (frisiktsone) skal det til enhver tid være fri sikt 0,5 meter over nivået til de tilstøtende vegene. Kommunen og Statens vegvesen kan kreve sikthindrende vegetasjon og gjenstander fjernet. Høystammete trær, trafikkskilt og lysmaster kan plasseres i frisiktsonen.

Kommunalt ledningsanlegg Tekniske planer for omlegging av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal godkjennes av Stavanger kommune før igangsetting av arbeidene.

Restriksjonssone over tunnel Innenfor felt som ligger over tunnelens sikringssone gjelder særskilte restriksjoner til arealbruk på terreng i henhold til §5.

§4 Byggeområde Offentlig byggeområde OB1 – badeanlegg Innenfor området skal det tilrettelegges opparbeiding av et godt og funksjonelt badeanlegg tilgjengelig for alle. Eksisterende bygg (Josephinestiftelsen) skal søkes bevart og inngå i anlegget. Til grunn for byggetillatelse skal det leveres bebyggelsesplan for hele området i målestokk 1:500. Planen skal vise:  detaljert plassering av nye bygg eventuelt supplert med bevaring av eksisterende bygg for Josephinestiftelsen  voksenbasseng på 12,5x25 m  barnebasseng/plaskebasseng på minimum 310 m²  varmekulper  andre tilretteleggingstiltak som kan fremme formålet med planen  terrengbearbeiding av hele planområdet Det skal også redegjøres for hvor og hvordan parkering, varelevering og servicetilkomst er løst i og utenfor planområdet. Planen skal suppleres med gode illustrasjoner som viser anlegget i sammenheng med både bystrukturen (trehusbyen) og grøntstrukturen.

BRA er på maks 1000 m² innenfor planområdet. Dersom Josephinestiftelsen skal inngå i planen kan arealet økes med 200 m². Areal under terreng skal ikke regnes med. Inntil 50% av ny bebyggelse kan ha høyde på maks kote 46,5 , for øvig skal høyden ikke overskride kote 44,5. Mot vest og nord tillates terrenget hevet til kote 41,5 ved formålsgrensen. Innenfor byggegrensene mot sør skal alle tiltak i eller på grunnen godkjennes av Statens vegvesen.

§5 Offentlige trafikkområder Saksbehandling og kontroll i byggesaker Veganlegg som er detaljert avklart i reguleringsplanen er unntatt fra saksbehandling og kontroll, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Unntaket omfatter ikke vegbruer og betongtunneler, som skal byggemeldes. Det skal ved behandlingen av byggemeldingen legges særlig vekt på estetisk tilpasning til omgivelsene.

Høyder og vertikalkurvatur Kjørevegene skal ha høyder og vertikalkurvatur som vist i reguleringsplanen. Høydene på kjørevegene kan endres med inntil 1 meter uten at det er å regne som avvik fra disse bestemmelsene.

Anleggsveger Eksisterende veger tillates nyttet til anleggsvirksomhet innen de rammer som fastsettes av vegmyndigheten, herunder betingelser knyttet til midlertidig stenging med videre.

Vegene skal etter anleggsperioden settes i stand i henhold til gjeldende standard fra Stavanger kommune og Statens vegvesen.

Annen veggrunn I byggeperioden tillates bruk av områder regulert til annen veggrunn som anleggs- og riggområder.

Innenfor felt AV1 tillates oppført ventilasjonstårn med tilhørende tekniske installasjoner. Ventilasjonstårnet kan ha en grunnflate på inntil 40 m2 og høyde på inntil 15 m. I forbindelse med gjennomføringen av veganlegget skal det utføres detaljerte utslippsberegninger for å bestemme omfang av, og behov for tiltakene. Anleggene skal søkes tilpasset omgivelsene. Detaljert utforming av tiltakene skal klarlegges gjennom byggesaksbehandling.

Ved Mosvatnet trafostasjon skal det tilrettelegges for at spesialkjøretøy (til bruk ved skifting av trafoer) skal kunne komme til feltet direkte via overordnet vegnett.

I krysset ved Schancheholen tillates det etablert egen beredskapsveg for utrykningskjøretøyer fra Fridtjof Nansens vei til E39.

Veg i tunnel For veg i tunnel gjelder tunnelvolumet under bakken og omfatter vegtunnelene med tilhørende sikringssoner. Sikringssonen har en utbredelse på 19,0 m i alle retninger fra tunnelprofilet. Med tunnel menes også nisjer og tekniske rom som tilhører veganlegget. Areal over tunnel der sikringssonen er nærmere terreng enn 5 meter, og der det derfor må utvises særlig varsomhet, er særskilt markert.

Alle type arbeider som medfører risiko for å skade sikringssonen ( tiltak etter plan- og bygningsloven § 93, sprengning, peleramming, boring i grunnen, tunneldriving, eller andre tiltak som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen) kan ikke igangsettes uten tillatelse fra Statens vegvesen.

Parkering De viste parkeringsplassene skal betjene friområdene med tilhørende funksjoner (Gamlingen, Kiellandmyra).

§6 Friområder Alle friområder (F1-F5 og P1) som berøres skal settes i stand og beplantning skal være ferdig senest vårsesongen etter at veganlegget er ferdig. Planer for etablering og istandsetting av alle friområdene skal godkjennes av Stavanger kommune (parksjefen). Tiltak som er nødvendig for vedlikehold av støyskjermer, teknisk anlegg og anlegg i grunnen tillates innenfor friområdene.

I område F4 inngår idrettsplass og areal for lek. Dagens ballbane skal reetableres med tilsvarende standard og utstyr som i dag. Eiendommer i Lars Vaages gate som etter flytting får banen nærmere boligen, skal tilbys tett gjerde i nabogrensen.

Innenfor P1 skal det både i anleggsfasen og ved reetableringen, vektlegges å sikre og eventuelt reetablere/supplere den omkransende vegetasjonen. All opparbeiding innenfor området skal tilpasses og ta hensyn til arealets historiske form.

§7 Spesialområder Område for kommunaltekniske anlegg- spesialområde bevaring Innenfor viste byggegrenser kan det etableres nødvendige bygg og anlegginstallasjoner for strømforsyningen. Alle tiltak på området skal tilpasses og underordnes den verneverdige trafobygningen.

Tilkomst for spesialtransport av trafoer, skal skje direkte fra overordnet vegnett. For øvrig som vist.

§8 Kombinerte formål Midlertidig trafikkområde Områder som er kombinert med midlertidig trafikkområde kan benyttes til anleggsområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Anleggsområdet inkluderer også midlertidige vegomlegginger. Formålet midlertidig trafikkområde opphører som dette når kommunen har fått melding om at anlegget eller del av dette er ferdigstilt, og det deretter er truffet vedtak om opphør av den midlertidige kombinasjon. Arealene skal tilbakeføres til opprinnelig eller forbedret stand.

KULTUR OG BYUTVIKLING

Hildegunn Hausken Iqbal Mohammad transportplansjef saksbehandler

Vedlegg 2 BESTEMMELSER TIL PLAN 2192 FOR E39/RV. 13 STAVANGER – SOLBAKK DAGSONE BUØY

Datert: 02.04.08 Revidert: 20.10.08

§1 Formål Planen skal legge tilrette for etablering av fastlandsforbindelsen for Ryfylke (Ryfylkeforbindelsen) samt ny E39 gjennom Stavanger (Eiganestunnelen).

Denne delstrekningen omfatter vegsystem med tilhørende sidearealer på Buøy og Hundvågkrossen.

§2 Rekkefølgebestemmelser Før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i industriområdet på Buøy der det er påvist forurenset masse i grunnen, skal det gjennomføres grunnundersøkelser for å avdekke omfanget av det forurensede materialet. I tillegg skal godkjent tiltaksplan i henhold til forurensingsforskriften kap. 2 foreligge.

Beplantning av veganlegg, berørte friområder og midlertidige trafikkareal skal opparbeides samtidig med veganlegget og være ferdigstilt senest vårsesongen etter at veganlegget er åpnet.

Støyskjermer, voller og eventuelle lokale skjermer og fasadetiltak skal være ferdigstilt før veganlegget åpnes for trafikk.

Universell utforming Prinsipper for universell utforming skal vektlegges i videre detaljering av veganlegget.

Luftkvalitet I detaljplanlegging av veganlegget skal det tas utgangspunkt i at nasjonale mål til luftkvalitet skal oppnås i boligområder og friområder der det er tilrettelagt for opphold, lek o.l. De nasjonale mål ble vedtatt av regjeringen i 1998 og omfatter bl.a. krav til følgende grenseverdier:

Nitrogendioksyd NO2 (timeverdi) : 150 µg/m3 (ikke mer enn 8 timer per år) Svevestøv PM10 (døgnverdi): 50 µg/m3 (ikke mer enn 7 dager per år)

Estetikk, terreng og vegetasjon Det skal iverksettes tiltak for å verne verdifull vegetasjon på de to kollene på øst- og vestsiden av Hundvågveien under anleggsperioden. Vegetasjonen her skal i størst mulig grad bevares. Det skal foretas spesielle tiltak i forbindelse med oppfylling i rotsonen og for vern av verdifull vegetasjon under anleggsperioden. Før anleggstart skal eksisterende vegetasjon registreres og det skal tas stilling til hva som skal bevares. Planer for bevaring/fjerning av vegetasjon skal utarbeides i samarbeid med Stavanger kommune (parksjefen). Nyanlegg skal utføres slik at det best mulig er tilpasset terreng og omgivelser.

friområder. Innen det første året etter åpning skal det ved behov foretas kontrollmåling på 10 % av eiendommene for å vurdere effekten av støyskjermingstiltakene.

Fasadetiltak og lokale skjermer For boligeiendommer, barnehager og andre bygninger med støyfølsom bruk og som på grunn av nytt veganlegg får et utendørs støynivå på mer enn 55Lden på uteplass eller utenfor rom med støyfølsom bruk, skal gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak. Tiltakene skal sikre utendørs oppholdsplass med tilfredsstillende støynivå samt innendørs støynivå under 30 dBA. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandlingen dersom tiltaket er søknadspliktig.

Byggegrenser Der det ikke er vist byggegrenser på plankartet gjelder reglene i vegloven og i plan- og bygningsloven § 70 om avstand fra veg, annen bygning eller eiendomsgrense.

Gang- og sykkelveger Eksisterende gang- sykkelforbindelser som berøres av anlegget skal opprettholdes funksjonelt og om mulig forbedres med hensyn til standard og tilgjengelighet.

Frisiktsone I området mellom frisiktlinje og kjøreveg eller gangveg (frisiktsone) skal det til enhver tid være fri sikt 0,5 meter over nivået til de tilstøtende vegene. Kommunen og Statens vegvesen kan kreve sikthindrende vegetasjon og gjenstander fjernet. Høystammede trær, trafikkskilt og lysmaster kan plasseres i frisiktsonen.

Kommunalt ledningsanlegg Tekniske planer for omlegging av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal godkjennes av Stavanger kommune før igangsetting av arbeidene.

Restriksjonssone over tunnel Innenfor felt som ligger over tunnelens sikringssone gjelder særskilte restriksjoner til arealbruk på terreng i henhold til §5.

§4 Byggeområde Byggeområde bolig – B2 For B2 gjelder følgende: %BYA maks 30% eller maks BYA 180 m2. Utforming og takform skal tilpasses eksisterende bebyggelse. Maks gesims-/mønehøyde hhv. 5,2 og 7 meter.

Område for industri og lager - I/L1, I/L2 og I/L3 Området skal benyttes til industrivirksomhet. Virksomheter som etter kommunens skjønn kan medføre vesentlige ulemper for tilgrensende boligområder, tillates ikke. Nødvendige kontorbygg og velferdsbygg tilknyttet virksomheten tillates oppført.

Bebyggelsen kan etableres innenfor tillatte byggegrenser og føres opp i maksimal gesimshøyde 8,0 m og maksimal mønehøyde 9,0 m. Bygningenes detaljutforming og plassering skal avklares med kommunen gjennom byggesaksbehandling. Dette gjelder også for lager samt høyde og utforming av gjerder.

All parkering og av-/pålessing skal skje på egen grunn. For den permanente bebyggelsen skal parkeringsdekningen minst tilsvare det som er fastsatt i parkeringsnormen for Stavanger kommune. Kommunen kan kreve at parkeringsdekning utover dette skaffes ved midlertidige variasjoner i virksomheten.

Område for kontor/industri - K/I2 Arealet kan kun benyttes som tilkomst og lagerområde for eksisterende bebyggelse inntil annet eventuelt blir bestemt i ny reguleringsplan.

§5 Offentlige trafikkområder Saksbehandling og kontroll i byggesaker Veganlegg som er detaljert avklart i reguleringsplanen med illustrasjon er unntatt fra saksbehandling og kontroll, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Unntaket omfatter ikke vegbruer og betongtunneler, som skal byggemeldes. Det skal ved behandlingen av byggemeldingen legges særlig vekt på estetisk tilpasning til omgivelsene.

Høyder og vertikalkurvatur Kjørevegene skal ha høyder og vertikalkurvatur som vist i reguleringsplanen. Høydene kan endres med inntil 1 m uten at det er å regne som avvik fra disse bestemmelsene.

Anleggsveger Eksisterende veger tillates nyttet til anleggsvirksomhet innen de rammer som fastsettes av vegmyndigheten, herunder betingelser knyttet til midlertidig stenging med videre. Vegene skal etter anleggsperioden settes i stand i henhold til gjeldende standard fra Stavanger kommune og Statens vegvesen.

Annen veggrunn I byggeperioden tillates bruk av områder regulert til annen veggrunn som anleggs- og riggområder.

Veg i tunnel For veg i tunnel gjelder tunnelvolumet under bakken og omfatter vegtunnelene med tilhørende sikringssoner. Sikringssonen har en utbredelse på 19,0 m i alle retninger fra tunnelprofilet. Med tunnel menes også nisjer og tekniske rom som tilhører veganlegget. Areal over tunnel der sikringssonen er nærmere terreng enn 5 m, og der det derfor må utvises særlig varsomhet, er særskilt markert.

Alle type arbeider som medfører risiko for å skade sikringssonen (tiltak etter plan- og bygningsloven § 93, sprengning, peleramming, boring i grunnen, tunneldriving, eller andre tiltak som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen) kan ikke igangsettes uten tillatelse fra Statens vegvesen.

§6 Friområder Friområde F 16, F17, F18 Områdene skal settes i stand og beplantning skal være ferdig senest vårsesongen etter at veganlegget er ferdig.

Planer for etablering og istandsetting av friområder skal godkjennes av Stavanger kommune (parksjefen). Tiltak som er nødvendige for vedlikehold av støyskjermer, teknisk anlegg og anlegg i grunnen tillates innenfor friområdene.

§7 Kombinerte formål Midlertidig trafikkområde Områder som er kombinert med midlertidig trafikkområde kan benyttes til anleggsområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Anleggsområdet inkluderer også midlertidige vegomlegginger. Formålet

midlertidig trafikkområde opphører som dette når kommunen har fått melding om at anlegget eller del av dette er ferdigstilt, og det deretter er truffet vedtak om opphør av den midlertidige kombinasjon.

Arealene skal tilbakeføres til opprinnelig eller forbedret stand.

KULTUR OG BYUTVIKLING

Hildegunn Hausken Iqbal Mohammad transportplansjef saksbehandler

Vedlegg 3 BESTEMMELSER TIL PLAN 2192 FOR E39/RV. 13 STAVANGER – SOLBAKK, DAGSONE HUNDVÅG NORD

Datert: 02.04.08 Revidert:20.10.08

§1 Formål Planen skal legge tilrette for etablering av fastlandsforbindelsen for Ryfylke (Ryfylkeforbindelsen) samt ny E39 gjennom Stavanger (Eiganestunnelen).

Denne delstrekningen omfatter vegsystem med tilhørende sidearealer på Hundvåg nord.

§2 Rekkefølgebestemmelser Før iverksetting av tiltak skal det foretas en arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredede kulturminnene, før-reformatoriske bosettingsspor i form av ildsteder, kokegroper, stolpehull m.m. innenfor avgrensede områder på Lunde gnr. 4 og Skeie gnr.5 i Stavanger kommune. Det skal tas kontakt med Rogaland fylkeskommune i god tid før tiltaket gjennomføres, slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes.

Område F22 skal være merket og fysisk atskilt i anleggsperioden. Dette skal skje i samarbeid med kulturseksjonen i Rogaland fylkeskommune.

Beplantning av veganlegg, berørte friområder og midlertidige trafikkareal, skal opparbeides samtidig med veganlegget og være ferdigstilt senest vårsesongen etter at veganlegget er åpnet.

Støyskjermer, voller og eventuelle lokale skjermer og fasadetiltak skal være ferdigstilt før veganlegget åpnes for trafikk.

Universell utforming Prinsipper for universell utforming skal vektlegges i videre detaljering av veganlegget.

Nitrogendioksyd NO2 (timeverdi) : 150 µg/m3 (ikke mer enn 8 timer per år) Svevestøv PM10 (døgnverdi): 50 µg/m3 (ikke mer enn 7 dager per år)

Estetikk, terreng og vegetasjon Nyanlegg skal utføres slik at det best mulig er tilpasset terreng og omgivelser, og beplantning skal være ferdig senest vårsesongen etter ferdigstillelse av veganlegget.

Fasadetiltak og lokale skjermer For boligeiendommer, barnehager og andre bygninger med støyfølsom bruk og som på grunn av nytt veganlegg får et utendørs støynivå på mer enn 55Lden på uteplass eller utenfor rom med støyfølsom bruk, skal gis tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak. Tiltakene skal sikre utendørs oppholdsplass med tilfredsstillende støynivå samt innendørs støynivå under 30 dBA. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den aktuelle grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandlingen dersom tiltaket er søknadspliktig.

Byggegrenser Der det ikke er vist byggegrenser på plankartet gjelder reglene i vegloven og i plan- og bygningsloven § 70 om avstand fra veg, annen bygning eller eiendomsgrense.

Gang- og sykkelveger Eksisterende gang- sykkelforbindelser som berøres av anlegget skal opprettholdes funksjonelt og om mulig forbedres med hensyn til standard og tilgjengelighet.

Frisiktsone I området mellom frisiktlinje og kjøreveg eller gangveg (frisiktsone) skal det til enhver tid være fri sikt 0,5 m over nivået til de tilstøtende vegene. Kommunen og Statens vegvesen kan kreve sikthindrende vegetasjon og gjenstander fjernet. Høystammete trær, trafikkskilt og lysmaster kan plasseres i frisiktsonen.

Kommunalt ledningsanlegg Tekniske planer for omlegging av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal godkjennes av Stavanger kommune før igangsetting av arbeidene.

Restriksjonssone over tunnel Innenfor felt som ligger over tunnelens sikringssone gjelder særskilte restriksjoner til arealbruk på terreng i henhold til §4.

§4 Offentlige trafikkområder Saksbehandling og kontroll i byggesaker Veganlegg som er detaljert avklart i reguleringsplanen med illustrasjon er unntatt fra saksbehandling og kontroll, jf forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Unntaket omfatter ikke vegbruer og betongtunneler, som skal byggemeldes. Det skal ved behandlingen av byggemeldingen legges særlig vekt på estetisk tilpasning til omgivelsene.

Høyder og vertikalkurvatur Kjørevegene og gang-/sykkelvegene skal ha høyder og vertikalkurvatur som vist i reguleringsplanen. Høydene for kjørevegene kan endres med inntil 1 m uten at det er å regne som avvik fra disse bestemmelsene.

Anleggsveier Eksisterende veger tillates nyttet til anleggsvirksomhet innen de rammer som fastsettes av vegmyndigheten, herunder betingelser knyttet til midlertidig stenging med videre.

Vegene skal etter anleggsperioden settes i stand i henhold til gjeldende standardkrav fra Stavanger kommune og Statens vegvesen.

Annen veggrunn I byggeperioden tillates bruk av områder regulert til annen veggrunn som anleggs- og riggområder.

Gang-/sykkelveg G/S14 Følgende eiendommer skal kjøreatkomst via gang-/sykkelveg G/S14: 5/10, 5/1057, 5/875, 5/35, 5/276 og 5/3.

Veg i tunnel For veg i tunnel gjelder tunnelvolumet under bakken og omfatter vegtunnelene med tilhørende sikringssoner. Sikringssonen har en utbredelse på 19,0 m i alle retninger fra tunnelprofilet. Med tunnel menes også nisjer og tekniske rom som tilhører veganlegget. Areal over tunnel der sikringssonen er nærmere terreng enn 5 m, og der det derfor må utvises særlig varsomhet, er særskilt markert.

Alle type arbeider som medfører risiko for å skade sikringssonen (tiltak etter plan- og bygningsloven § 93, sprengning, peleramming, boring i grunnen, tunneldriving, eller andre tiltak som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen) kan ikke igangsettes uten tillatelse fra Statens vegvesen.

Etappeløsning Det tillates at atkomstvegen mellom de 2 rundkjøringene i en første etappe kan bygges ut med 2 felt og at fotgjengere og syklister på G/S15 og G/S 16 krysser i plan.

KULTUR OG BYUTVIKLING

Hildegunn Hausken Iqbal Mohammad transportplansjef saksbehandler

Vedlegg 4 BESTEMMELSER TIL PLAN 2192 FOR E39/RV. 13 STAVANGER – SOLBAKK TUNNELER I STAVANGER KOMMUNE

Datert: 02.04.08 Sist revidert: 20.10.08.

§1 Formål Planen skal legge tilrette for etablering av fastlandsforbindelsen for Ryfylke (Ryfylkeforbindelsen) samt ny E39 gjennom Stavanger (Eiganestunnelen).

Denne delstrekningen omfatter tunnelene i Stavanger kommune.

§2 Offentlige trafikkområder Veg i tunnel For veg i tunnel gjelder tunnelvolumet under bakken og omfatter vegtunnelene med tilhørende sikringssoner. Sikringssonen har en utbredelse på 19,0 m i alle retninger fra tunnelprofilet. Med tunnel menes også nisjer og tekniske rom som tilhører veganlegget. Areal over tunnel der sikringssonen er nærmere terreng enn 5 m, og der det derfor må utvises særlig varsomhet, er særskilt markert.

Alle type arbeider som medfører risiko for å skade sikringssonen (tiltak etter plan- og bygningsloven § 93, sprengning, peleramming, boring i grunnen, tunneldriving, eller andre tiltak som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen) kan ikke igangsettes uten tillatelse fra Statens vegvesen.

KULTUR OG BYUTVIKLING

Hildegunn Hausken Iqbal Mohammad transportplansjef saksbehandler

Vedlegg 5 PLAN 2192 REGULERINGSPLAN FOR RYFAST ALTERNATIV D3 HILLEVÅG, EIGANES OG VÅLAND, HUNDVÅG BYDEL

MERKNADER VED OFFENTLIG ETTERSYN 30.05-15.08.08

Oversikt over innkomne merknader Nr. Navn Hovedpunkter 1 Rogaland fylkeskommune  Anbefaler Ryfast  Ønsker en vurdering av fremtidsrettet kollektivtilbud  Prioritering av kollektivtrafikk i Hundvågkrossen og rv 509  Forbedring av gang og sykkelkryssing ved Kiellandmyra 2 Kystverket Vest  Bruk av masseoverskudd  Fylling ved Solbakk 3 Stavangerregionen Havn IKS Ingen merknader 4 Rogaland fylkeskommune  Automatisk freda kulturminner ved Hundvåg nord 5 Brannvesenet Sør-Rogaland  Ønsker egen påkjøring til Eiganestunnelen fra Fridtjof Nansens vei for utrykningskjøretøy  Ønsker kobling mellom tunnelløpene  Fremtidsrettet nødnett  Videoovervåking 6 Hillevåg bydelsutvalg Ingen merknader 7 Tasta bydelsutvalg Ingen merknader 8 Storhaug bydelsutvalg  Ønsker å få i gang regulering av fastlandsforbindelse til Vassøy  Bedre trafikkavvikling Hundvågkrossen  Bedre kollektivtilbud i regionen  Kollektivprioritering i Kannik  Setningsskader ved tunneldrift 9 Hundvåg bydelsutvalg Ønsker allmøte før 2. gangs behandling 10 AU Funksjonshemmedes råd Universell utforming, maks stigning 1:20 11 Eiganes og Våland bydelsutvalg  Universell utforming, maks stigning 1:20  Anbefaler kulvert ved Mosvatnet  Hensyn til Stiftelsen Hiimsmoen. Bokollektiv for unge rusmisbrukere 12 Stavanger kommune  Godkjenning av planer for friområder Bymiljø og utbygging  Hensyn til vegetasjon i anleggsperioden Vei, park og idrett  Konsekvenser for fugler og dyr i anelggsperioden  Luftforurensning fra tunneler  Anbefaler kulvert  Gjerde mellom banen på Kieallandmyra og boliger  Bruk av lekeplassen i Kannik som anleggesområde  Forlengelse av kulvert over Hundvåg ring 13 Oppvekst og levekår  Støy, utslipp og trafikksikkerhet i anleggsperioden

 Anbefaler kulvert ved Mosvatnet.  Støy ved Gamlingen bad  Støy ved barnehager, skole og idrettsanlegg i Schancheholen  Trafikkforholdene i sentrum  2008 som basis år  Konsekvenser ved stenging av tunneler 14 Fylkesmannen i Rogaland  Utslipp av klimagasser  Forbedring av kollektivtilbudet  Anbefaler kulvert ved Mosvatnet  Støy utenfor planområde spesielt sør for planområdet 15 Politiet Anbefaler Ryfast 16 Statens vegvesen  Anbefaler ikke kulvert ved Mosvatnet og fremmer innsigelse dersom rekkefølgekrav om bygging av kulvert 17 Lyse Energi  Ønsker å beholde tomteregulering  Større avstand mellom tunnelen og trafoen  Plass for ny trafo på Buøy  Drivstoffpumpe for natur-/biogass ved Schancheholen  Omlegging av kabler  Kraftforsyning av tunnelene 18 Stavanger kunstforening  Ønsker undergang under Madlaveien 19 Josephines Stiftelse  Josephines Stiftelse eier av ThorbjørnHornkloves gate 51 og ønsker å beholde og videreutvikle eiendommen 20 Hiimsmoenkollektivet Flytting/nedlegging av tilbud til ungdommer med rusproblemer. 21 Schancheholen velforening  Støyskjerming av boligfeltet ved Schancheheholen  Støyskjerming av Ullandhaug skole 22 Marit K. Evjedal, Schancheholsveien 19 Støy og støv 23 Geir A. Johannessen  Svevestøv  Kulvert over E39 sør for Schancheholen  E39 i tunnel fra Sørmarka  Konsekvenser i anleggsperioden  Kapasitetsproblemer på E39 24 Unni E. Hørthe Støyskjerming av boliger, Ullandhaug skole og støy i anleggsperioden. 25 Våland kolonihage Støyskjerming, luftforurensning 26 K. Lindheim, R. Richardsen, P. Braadland  Konsekvenser av inngrep i Kiellandmyra  Ønsker lokk over armen Eiganestunnlen  Endre løsning for av- og påkjøring til Eiganestunnelen 27 Bokkaskogen Velforening  Etterlyser trafikktall for nedgradert motorvei  Konsekvenser av ny vegarm i Kiellandmyra  Ønsker lokk over rampene til Eiganestunnelen  Anbefaler kulvert ved Mosvatnet  Støyskjerming  Forurenset grunn 28 Sam.arb.utv. beboerfor. på Våland  Anbefaler kulvert ved Mostvatnet

 Gangbru ved Kiellandmyra 29 Rolf Norås Pettersen, Almeveien 6 Hull for jordvarme over Eiganestunnelen 30 Einar Auestad Støyskjerming, justering av Fjellbergveien 31 Kurt Eike Justering av Fjellbergveien 32 John Reidar Pettersen  Ønsker å stenge Hundvågveien  Støyskjerming 33 Oddmund Torjussen Forslag til annen løsning for vegsystemet på Buøy

Høringsuttalelser fra offentlige instanser

1. Rogaland fylkeskommune – fylkesutvalget Vedtak i fylkesutvalget 19.08.08

1. Rogaland fylkeskommune ser det som positivt at det nå legges fram et reguleringsplanforslag som gir løsning for vegforbindelse fra Ryfylke til Nord-Jæren, Ryfast.

2. Rogaland fylkeskommune ber om at det fram til andre gangs behandling av planforslaget vurderes hvordan planprogrammet kan tilpasses et fremtidsrettet kollektivsystem.

Kommentar Planprogrammet for reguleringsplan med konsekvensutredning har vært ute til offentlig ettersyn tidligere, og ble vedtatt av Stavanger kommune i desember 2007. Dette planprogrammet ligger til grunn for konsekvensutredingen og planforslaget.

I overordnede og langsiktige planer er det ikke lagt til grunn annet enn at Hundvåg fortsatt skal betjenes med buss, jf fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, fylkesplan for samferdsel 2004 – 2015, høringsutgave til revidert fylkesplan for samferdsel 2008 – 2019, kommuneplan for Stavanger og utkast til strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland 2008 – 2020. I et fremtidsrettet kollektivsystem kan det også inngå tiltak som begrenser bilbruken og tiltak som ytterligere stimulerer til bruk av kollektivtrafikk.

Hundvågtunnelen åpner for en diskusjon om å foreta en ennå sterkere prioritering av kollektivtrafikk og gående/syklende på Bybrua. Det kan også tenkes tiltak som i større grad styrer trafikk til Hundvåg nord, og dermed ytterligere avlaster Hundvågkrossen og Bybrua / sentrum.

I krysset Rv. 509 Madlaveien / tidl. E39 Motorveien er det vist en utforming som sikrer fremkommelighet for alle trafikkanter. Eksisterende kollektivfelt utenom krysset i retning fra sentrum og inn mot krysset i retning mot sentrum beholdes. Det er i dag relativt små forsinkelser for kollektivtrafikken gjennom selve krysset i retning fra vest. Hovedårsaken til forsinkelser er tilbakeblokkering fra Kannik, uavhengig av Ryfast. En lengre strekning må derfor ses under ett, og bør vurderes uavhengig av Ryfast.

Trafikkberegningene viser at kryssene ved Buøy / Hundvågkrossen vil ha tilfredsstillende avvikling i dimensjoneringsåret 2035. I åpningsåret vil trafikken være lavere enn i dimensjoneringsåret. Det er vist en utvidelse til 4 felt mellom rundkjøringene i dagens veg (langs Galeivågen), noe som også vil sikre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Det har vært vurdert om 2 av disse feltene kan reserveres for kollektivtrafikk. Det er korte avstander mellom kryssene og en halvering av tilgjengelig kapasitet kan gi tilbakeblokkering, noe som også vil være negativt for kollektivtrafikken.

Det er i reguleringsplanen lagt inn trasè for sykkelstamvegen fra planområdet sin avgrensing i sør ved boligområdet Schancheholen og langs ”Motorveien” fram til området Hannasdalsgata/Madlaveien. Ved Hannasdalsgata/Madlaveien vil det bli en overgang fra

transportsykling til bysykling med blanding av trafikkantgrupper. Videreføring av sykkelstamveien nordover er et eget utredningsarbeid.

Det er planlagt undergang for gående og syklende under rundkjøringen i Madlaveien. I utformingen er det lagt vekt på å regulere inn nok areal og få til best mulig stigningsforhold på armene inn til g/s-vegen. Løsninger for gående og syklende skal bearbeides/optimaliseres i byggeplanfasen, og dette kan gjøres innenfor reguleringsplanens formål.

Det har også vært vurdert å legge kryssingene i bro over, men dette medfører lange ramper, omveger og betydelige arealinngrep og er ikke vurdert som aktuelle løsninger.

2. Kystverket vest, 11.07.08 Kystverket omtaler det store masseoverskuddet i prosjektet, og anbefaler at steinmassene i størst mulig grad nyttiggjøres og ikke deponeres i sjø. Kystverket er skeptisk til etablering av fyllingsflate i sjø ved Solbakk. Det etterlyses hvilken dybde denne fyllingen vil ligge på. Det gjøres oppmerksom på at utfylling i sjø krever tillatelse etter lov om havner og farvann. Kommentar Uttalelsen fra Kystverket gjelder både reguleringsplanen for Ryfast og for Solbakk. Målet er at overskuddsmassene skal nyttiggjøres. Som en reserveløsning kan det likevel være aktuelt å planlegge en løsning med noe deponering i sjø. Dette vil bli nærmere vurdert i byggeplanleggingen, der det også må søkes om tillatelser etter annet lovverk.

3. Stavangerregionen Havn IKS, 04.06.08 Stavangerregionen Havn IKS har ingen merknader.

4. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen, 12.08.08 Kulturseksjonen ber om at det tas med i reguleringsbestemmelsen et krav om fysisk inngjerding og merking av kulturminneområdet i anleggsperioden. Kulturseksjonen finner det nødvendig å foreta prøvestikk for å avklare ev. konflikt med kulturminner ved luftesjakten på Hidl.e Kommentar Det er blitt tatt med en reguleringsbestemmelse om vern av kulturminnefeltet slik kulturseksjonen ønsker. For luftesjakten på Hilde er undersøkelser blitt bestilt.

5. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, 11.08.08 Brannvesenet mener at det må legges inn en egen påkjøringstrasè fra Fridtjof Nansens vei og direkte inn på Eiganestunnelen. Denne vil være viktig for nødetatene i forhold til utrykning, fremkommelighet og tid. Ved en ulykke inne i søndre del av tunnelen vil alternativ rute være via Åsen, noe som medfører betydelig lengre tidsforbruk.

Det anbefales å dimensjonere rømningsvegene mellom tunnelene slik at det er mulig å kjøre brannbil mellom dem. Brannvesenet forventer at samband og kommunikasjon tilfredsstiller kravene til det nye nødnettsambandet som skal benyttes i fremtiden, og ønsker også at videovervåkningsbilder signaloverføres til alarmsentral brann. Kommentar Det er blitt vurdert to alternative muligheter for å komme seg fra Fridtjofs Nansens vei til og fra Eiganestunnelen via krysset på Schancheholen uten å gjøre endringer i reguleringsplanen. Dette kan gjøres ved å etablere bommer og utvidelser, åpninger i midtdeler og ev. kjøre delvis mot trafikken på rampen. Det er sett på at det også er fysisk mulig å etablere en egen forbindelse fra rundkjøringen i Fridtjof Nansens vei direkte ned til hovedløpet for E39. Denne vil ha redusert standard med tanke på stigning og kurvatur, men vil kunne være fremkommelig for utrykningskjøretøy. Ulempen med denne er at den er krevende å vedlikeholde, gir terrenginngrep, bryter støyskjermen, medfører anleggskostnader og vurderes som noe mindre trafikksikker i den daglige situasjonen.

En annen løsning er at utrykningskjøretøyene benytter E39 påkjøringsrampe mot sør, kjører gjennom åpning i midtdeler for deretter å kjøre inn i Eiganestunnelen nordover. En slik løsning krever trafikkstyring med bl.a. bommer og skilting. Det forutsettes at atkomsten kun anvendes dersom det skjer alvorlige uhell i nordgående løp i Eiganestunnelen, og ikke ved normal utrykning. Dvs. at dette er en situasjon som sjelden vil inntreffe. For å ha en fleksibel plan foreslås det en ny reguleringsbestemmelse som sikrer at det kan etableres en utrykingsatkomst ved Schancheholen innenfor areal avsatt til annet trafikkområde. Endelig løsning vil bli bestemt i byggeplanene.

Dersom rømningsvegene mellom tunnelene skal gjøres kjørbare, kommer det opp en diskusjon om ventilasjon og røykspreding ved brann og om praktisk utforming av kjørbare porter. I Håndboka 021, vegtunneler fra Vegdirektoratet, er ikke slike løsninger lagt til grunn. I andre utbygginger hvor kjørbare rømningsveger har blitt vurdert har man ikke funnet løsninger som er vurdert å være akseptable mht røykspredning eller funnet driftsikre løsninger for portene. Det blir arbeidet videre med problemstillingen i forbindelse med byggeplan og beredskapsplan.

Det må forventes at samband og kommunikasjon tilfredsstiller kravene til det nye nødnettsambandet som skal benyttes i fremtiden. Spørsmålet om overføring av bilder til alarmsentral brann vil bli tatt opp i forbindelse med byggeplan og beredskapsplan.

6. Stavanger kommune, Hillevåg bydelsutvalg 09.06.08 Bydelsutvalget støtter innstillingen til kommunalstyre.t

7. Stavanger kommune, Tasta bydelsutvalg 17.06.08 Bydelsutvalget tar innstillingen til kommunalstyret til orientering.

8. Stavanger kommune, Storhaug bydelsutvalg 18.06.08 Bydelsutvalget forutsetter spesielt om at det tas hensyn til kollektivavviklingen rundt Kannikgata. Bydelsutvalget er opptatt av at det ikke at Ryfast legger opp til et bedret kollektivtilbud i hele regionen, og ber skal oppstå skader på bebyggelsen i forbindelse med anleggsarbeidene, og ber om registreringer / befaring både før, under og etter arbeidene.

Storhaug bydelsutvalg har mottatt en henvendelse fra Vassøy beboerforening angående fastlandsforbindelse for Vassøy. I den sammenheng vil bydelsutvalget oppfordre Stavanger kommune til å starte arbeidet med å oppgradere infrastrukturen slik at Vassøy på en god måte kan ta imot den økte mengde nye beboere som vil komme når øyen bygges ut etter den nylig vedtatte reguleringsplanen. Dette innebærer at fastlandsforbindelsen må bedres vesentlig. Det henvises til vedtak i Stavanger bystyre i denne sak.

Kommentar For kommentar ang. kollektivtrafikk henvises det til kommentarer til merknad 1. Arbeidene vil bli gjennomført med mål om å unngå skader på bygninger i anleggsperioden, og tiltak skal iverksettes. For alle bygninger der det kan være fare for skader fra rystelser og setninger skal det foretas registreringer i forbindelse med byggeplanlegging og foretas løpende oppfølging i anleggsperioden. Dette er normal prosedyre for alle anlegg som prosjekteres og utføres av Statens vegvesen.

Merknaden om oppgradering av vegnettet er sendt til Bymiljø og utbygging, Vei, park og idrett.

9. Stavanger kommune, Hundvåg bydelsutvalg 17.06.08 Bydelsutvalget vedtok at det skal arrangeres allmøte før saken kommer opp til 2. gangs behandling Kommentar Det er blitt avholdt to informasjonsmøter i utleggelsesperioden.

10. Stavanger kommune, AU Funksjonshemmedes råd 17.06.08

Det bes om at universell utforming må legges inn i planene med tanke på fotgjengerkryssinger og rømningsveger i tunnelene. Kommentar Detaljert utforming mht belegg, ledelinjer med mer vil bli avklart i byggeplan. Målet er å få til kryssinger som tilfredsstiller krav om universell utforming. I reguleringsbestemmelsene er det tatt med at prinsipper for universell utforming skal vektlegges i videre detaljering av veganlegget. Rampene er gjort så slake som mulig. Stigningskravet på 1:20 har vært vanskelig å etterkomme i av hensyn omgivelser i allerede utbygde områder. Utformingen av rømningsveger vil ta utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 021 ”Vegtunneler”.

11. Stavanger kommune, Eiganes og Våland bydelsutvalg 23.06.08 Det bes om at universell utforming må legges inn i planene med tanke på fotgjengerkryssinger og rømningsveger i tunnelene. Bydelsutvalget forutsetter at det vedtas kulverti ved Mosvatnet.

Det bes om at det ved etablering av et nytt Gamlingen badeanlegg må søkes en plassering som ikke vanskeliggjør driften av Stiftelsen Hiimsmoenkollektivets bokollektiv i Torbjørn Hornklove sgate 51. Kommentar Det henvises til kommentaren til merknad 10 angående universell utforming. Kulvert ved Mosvatnet er inkludert i revidert reguleringsplan. Parallelt med reguleringsplanarbeidet pågår det forhandlinger mellom kommunen og Josephines stiftelse for å finne en løsning for stiftelsen Hiimsmoenkollektivets bokollektiv.

12. Stavanger kommune – Vei, park og idrett, 17.08.08 Etaten gjør oppmerksom på at planer for reetablering og istandsetting av friområder skal godkjennes av vei, park og idrett. Før anleggstart må trær registreres og det må lages en plan som viser hva som skal fjernes og det som skal bevares. Felling av trær må begrenses.

Under anleggsperioden må det tas hensyn til fugl, flaggermus og vilt generelt. Anleggsarbeidene bør legges utenfor hekkesesongen, helst i vinterhalvåret. Ber om detaljert informasjon om hva slags begrensinger som sikkerhetssone over tunnelene kan ha for friområder.

Kan ikke se at det er gjennomført undersøkelser av utslipp av forurenset luft fra tunnelåpningene ved Mosvatnet og Hundvåg nord, og ber om vurdering av dette. Vei, park og idrett er uenig i vurderingene som er blitt gjort i forhold til effekten av kulverten ved Mosvatnet. De mener at kulverten har en mye mer positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv enn beskrevet i konsekvensutredningen, og mener at effekten for naturmiljø er betydelig positiv. Det vises også til forbedret støysituasjon. Å bygge kulvert vurderes som et godt avbøtende tiltak.

De mener at utfyllingen i strandsonen som er vist i reguleringsplanen må oppfattes som veiledende, og at det må fremgå av plankartet som egen signatur. Det gis innspill til utforming av en oppfylling.

Mosvatnet er det viktigste flaggermusområdet i Stavanger, og det savnes en detaljert beskrivelse av konsekvensene for dette. Det er fortatt registreringer i 2006.

Mener at det er viktig at ventilasjonstårnet ved Schancheholen tilpasses terreng og landskap, og det bør vurderes om høyden kan reduseres. Det bør undersøkes om tårnet kan bygges inn i tunnelåpningen til kulverten.

Mener at Gamlingen svømmeanlegg ikke kan reguleres til trafikkområde før det er undersøkt om området der det nye svømmeanlegget skal etableres er egnet til dette. Flytting og reetablering av Gamlingen må med som et rekkefølgekrav.

Dreiningen av fotballbanene på Kiellandmyra betyr at anlegget kommer nærmere boliger, og støytiltak må vurderes. Mener at 5 m rundt idrettsplassen i anleggsperioden er for lite dersom gang-

og sykkeltrafikk skal opprettholdes gjennom området. §6 friområder bør rettes: ”I området F4 inngår idrettsplass og lek”.

For park / lekeplass i Kannikgata er park og idrett opptatt av varighet på anleggsperioden, bevaring av trær, utforming av plassen og godkjenning av planer. I anleggsperioden må det vurderes om det er mulig å etablere en lekeplass i nærheten.

Fagsjef for vei, park og idrett er uenig i de vurderingene som er gjort i forbindelse med landskapsbildet for Hundvåg nord. De er uenige i at tiltaket er vurdert som lite til intet negativt, og mener tiltaket vil ha en klar negativ effekt på landskapsbildet.

På Hundvåg nord er det fortatt nye registreringer av naturtyper (vedlagt uttalelsen). Disse bør med som grunnlag for konsekvensutredningen.

Tunnelåpningen på Hundvåg nord vil ligge i nærheten av et område som er regionalt viktig for rådyr, og tiltaket vil medføre at det blir vanskeligere å krysse vegen og komme fra Lunde til Husabøområdet. For å hindre at rådyrstammen på Lunde blir isolert forslås å forlenge kulverten ved Lunde skole mot nord slik at det blir en bredere overgang over vegen.

Tunnelåpningen og vegene vil virke som en stor barriere for friluftsliv og naturverdier i Lundeområdet. Arealtapet er beklagelig. Ryfastprosjektet medfører begrensninger mht tilgjengelighet, utnyttelse i forbindelse med sikringssoner, støy, stedskvalitet, dyreliv og natur. Disse konsekvensene bør vurderes i konsekvensutredningen. Kommentar I forbindelse med byggeplan skal det utarbeides detaljerte planer for utforming av friområder og parker, i nært samarbeid med Stavanger kommune. Kravet er inkludert i bestemmelser. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav til vegetasjonsbehandling.

Restriksjonssonene for tunneler kan medføre at tiltak under bakken må begrenses. Graving, sprengning og boring må gis en særskilt vurdering. For normal bruk oppå bakken vil det ikke være begrensninger. Det er dermed ikke gitt at det vil bli noen begrensinger for Lunde friområde. Planene her må konkret vurderes.

De permanente inngrepene fra veganlegget i friområdene ved Mosvatnet er relativt beskjedne. Kjørebanene og støyskjermer ligger i all hovedsak innenfor dagens vegareal. Anleggsområdene er redusert til et minimum. Det vil bli tatt hensyn til dyrelivet gjennom anleggsperioden. Dette er forhold som vil/er vektlagt gjennom miljøoppfølgingsprogrammet. Miljøoppfølgingsprogrammet har krav i forhold til å ta begrense inngrep i naturtyper og så langt som mulig å ta vare på trær og vegetasjon.

Det forhold at Mosvatnet også er viktig for flaggermus er med på å underbygge de store naturverdiene i dette området. Mange av de samme forholdene for å ta hensyn til fugl vil også gjelde flaggermus, spesielt det å ta vare på gamle (hule) trær og ta vare på vegetasjon generelt.

Det er redegjort for luftforurensingssituasjonen ved tunnelene ved Mosvatnet og ved Hundvåg nord. Det er beregnet at luftkvaliteten vil være akseptabel uten særskilte tiltak. I forbindelse med byggeplanlegging vil behov, utforming og høyde av ventilasjonstårn bli fastlagt. Flere plasseringer av tårnet har vært vurdert, bla på tunnelåpningen ved Schancheholen. Den foreslåtte plasseringen er den beste totalt sett.

Kulvert ved Mosvatnet er inkludert i reguleringsplanen som fremmes for vedtak.

Deler av fotballbanen på Kiellandmyra vil komme nærmere bebyggelsen. I bestemmelsen er det stilt krav om tett gjerde mellom boliger og banen.

Det er i dag ikke registrert at det er spesielle problemer med viltpåkjørsler på Hundvåg ring. Planlagt utbygging i området vil gjøre området langt mindre attraktivt for rådyr. Ryfast vil ha en kort dagsone på Hundvåg nord, og vil dermed ikke forverre trekkmuligheter markant sett i forhold til om deler av området blir bebygd med boliger. Det anses derfor ikke at dette utløser behov for en utvidelse av kulverten ved Lunde skole. Hensynet til friluftsliv og sammenhengende grøntdrag kan tale for en forlengelse av kulverten ved Hundvåg nord mot sørøst (utenfor planområdet). Dette vil gjelde uavhengig av Ryfast. Ryfast legger ikke hindringer for en slik forlengelse.

I planen er det vist en støyskjerm mellom tunnelportalen for Solbakktunnelen og dagens kulvert over Hundvåg ring. Denne kan bidra til å styre kryssingen av vilt over dagens kulvert. Det kan vurderes om det tilsvarende skal føres et gjerde på motsatt side av Hundvåg ring, fra tunnelportalen for Hundvågtunnelen og frem til kulverten for å styre kryssingen hit.

13. Stavanger kommune, direktøren for oppvekst og levekår 01.09.08 Det etterlyses vurdering av støyforhold og utslipp i forbindelse med forflytting av masse i anleggsperioden. Sikring av gangstier, sykkelstier og skoleveg i anleggsperioden bør beskrives.

Etablering av kulvert er av betydning for å øke tilgjengeligheten til friområdet og knytte sammen Vålandsskogen og Mosvannsparken. Kulvert vil også redusere støy. Tre barnehager, en ungdomsskole og et idrettsanlegg i Schancheholen er allerede plaget av støy. Tiltak bør beskrives. Plassering av nytt utendørs badeanlegg, "Gamlingen", bør vurderes i forhold til støy og forurensing.

Dersom beregningen av trafikkmengden i sentrum ikke har tatt med konsekvensene av utbygging i Paradis, ber en om at det utarbeides en egen trafikkanalyse der de to planene sees i sammenheng. Videre bør beregningene bruke trafikkmengden i 2007 eller 2008 som basisår. Dette blant annet fordi trafikkmengden i Rennfast har økt etter at innkreving av bompenger opphørte i 2006.

Friområdet knyttet til Lunde skole desimeres. Skolens eget uteareal er under norm, og tilstøtende friområder har vært forutsatt gjort tilgjengelige for å sikre elevenes mulighet for lek og bevegelse. En ber om en bedre konsekvensbeskrivelse ved stenging av tunnelene. Kommentar I konsekvensutredningen er det redegjort for hvilke masser som skal flyttes og mulige transportveger. Retningslinje T1442 er lagt til grunn for støy i anleggsperioden. Endelige transportveger og tiltak for myke trafikkanter vil bli avklart i byggeplanleggingen i samråd med Stavanger kommune. Ved Schancheholen er det lagt inn nye støytiltak innenfor planens begrensning.

Området der nytt badeanlegg er tenkt plassert er vurdert med hensyn til støy og luftforurensing. Konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv er vurdert.

Trafikkmodellen tar høyde for en generell vekst, også i Stavanger sentrum, men det er ikke gjort egne vurderinger konkret av utbyggingen i Paradis. Det er år 2035 som er brukt i dimensjonering og konsekvensbeskrivelse, og i dette ligger en betydelig økning i trafikken fra E39 nord.

I forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen er det sett på omkjøringsruter ved stengte tunneler.

14. Fylkesmannen i Rogaland 19.09.08 Fylkesmannen viser til ”klimaforliket” og mener at det er ønskelig at konsekvensutredningen fra 2001 ble oppdatert med hensyn til globale utslipp av CO2.. Fylkesmannen mener at klimagassutslipp er viktig for beslutningen om hvordan kollektivtrafikken bør prioriteres i planen.

Fylkesmannen viser til at det er en målsetting at andelensom reiser med kollektivtrafikk skal øke og stiller spørsmål ved trafikkprognosen som viser sterk trafikkvekst fra Hundvåg. Fylkesmannen mener det er gode grunner til å se på løsninger og tiltak som kan motvirke en uønsket vridning i retning av privatbilisme. Dette kan være fremkommelighetstiltak eller tiltak som forfordeler kollektivtrafikken, f.eks å avgrense tilkoblingspunktene på Hundvåg til et i stedet for to.

Det anbefales at innløsningskriteriene for boliger klargjøres.

Fylkesmannen savner en klargjøring av ansvarsforhold og tiltakskrav til boliger utenfor planområdet der støyen kommer over anbefalte normer. Kommentar Konsekvensutredningen inneholder en vurdering av den lokale luftkvaliteten slik planprogrammet stiller krav om. En vurdering av den globale forurensningssituasjonen vil mer naturlig høre hjemme i overordnede planer der det skal tas stilling til hovedalternativer og konsepter.

Når det gjelder kollektivtrafikk vises det til kommentar til merknad 1.

Planforslaget viser at støyen langs dagens E39 mellom Schancheholen og Madlaveien vil gå ned betydelig i forhold til sammenligningsgrunnlaget, ved at trafikken og hastigheten vil gå ned og det legges inn støyskjermingstiltak.

Fra Schancheholen og sørover til plangrensen er det lagt inn støyskjermingstilak langs veg, og det gir en klar forbedring av støysituasjonen, spesielt ved SIF-anlegget. Det vil også være nødvendig med lokale tiltak på bygninger og uteplasser, og omfanget av dette vil bli endelig avklart i byggeplan. Vi har lagt til grunn at innløsning av boliger ikke blir nødvendig.

Det er forurensingsloven som vil gjelde for områdene utenfor reguleringsplanens grense. Omregulering av Ullandhaug skole og barnehage må eventuelt vedtas i egne planer

15. Politiet, 18.09.08 Politiet er ut ifra en trafikksikkerhetsvurdering opptatt av at reguleringsplanen ikke forringer nærmiljøet eller gir store lokale trafikkale utfordringer i sentrum av Stavanger. Reguleringen vil gi en regional forbindelse og tettere tilknytning til Ryfylke, som nok på sikt vil være positivt. Kommentar Merknaden tas til orientering.

16. Statens vegvesen, Region vest, 18.08.08 Merknaden omhandler kulvert ved Mosvatnet. Statens vegvesen mener at løsningen langs Mosvatnet er totalt sett bedre enn vedtatt plan 2020, og kan ikke forsvare å legge inn betydelige økte kostnader ved å bygge en kulvert over den nedbygde motorveien. Dersom bygging av kulverten blir foreslått som et rekkefølgekrav til plan 2192, vil Statens vegvesen fremme innsigelse. Kommentar Kulvert er blitt inkludert i planen. Det er tatt med bestemmelse om at dersom finansieringen ikke er avklart innen to år etter vedtatt plan kan veien bygges uten kulvert.

Høringsuttalelser fra interesseorganisasjoner, grunneiere og privatpersoner

17. Lyse Energi AS, 11.08.08 Lyse kan ikke akseptere at deler av deres tomt omreguleres fra offentlig bebyggelse til friområde.

Lyse mener at tunnelen må flyttes 3 m lenger unna transformatoren slik at atkomst til nytt teknisk bygg og ny turveg kan legges utenom deres eiendom, og slik at dagens 5 m brede kjøreport kan beholdes. Lyse foreslår å etablere en fyllestasjon for natur-/biogass i krysset ved Schancheholen. Det gjøres oppmerksom på at man kan havne i en situasjon der både eksisterende og nytt badeanlegg ved Gamlingen ikke vil få levert overskuddsvarme fra transformatoren til oppvarming.

Ved tunnelutløpet på Buøy er det en nettstasjon som berøres. Dersom Kværner trenger denne må ny nettstasjon reguleres nær eksisterende.

Lyse kommer med flere innspill til omlegging av kabler og ledninger og til kraftforsyning av tunnelene. Lyse er skeptisk til at Statens vegvesen foreslår å legge om 50 kV oljekabler lokalt ved tunnelpåhuggene ved Schancheholen og ved Gamlingen. Lyse har planer for nytt regionalnett vest for dagens E39 og mener at dette bør etableres parallelt med utbyggingen av Ryfast, og at dette gjøres i stedet for de foreslåtte omleggingene. Lyse mener at dette nettet med tilhørende koblingsanlegg og transformatorstasjon må være på plass før de nevnte 50 kV oljekabler kan utgå, og før Gamlingen badeanlegg kan utgå. Lyse mener at planlegging, prosjektering og utførelse vil ta minst 2 år. Det bes derfor om at Statens vegvesen bestiller prosjektering av omleggingen snarest mulig. Kommentar Det er blitt avholdt eget møte mellom Lyse Energi AS og kommunen. I samråd med Lyse AS omreguleres søndre del av dagens tomt til friområde. Arealet mellom nedgardert motorvei og dagens tomt tilrettelegges for utvikling av trafostasjonen.

Planen viser at bredden på dagens atkomst (ca 5 m) vil kunne beholdes. Atkomst for spesialtransport må enten skje som i dag eller ved at det etableres en egen forbindelse direkte fra Motorveien de svært få gangene dette er aktuelt. Støyskjermen må i så fall forberedes for dette. I anleggsperioden er det aktuelt at atkomsten i perioder legges på andre siden av bygningen.

Lyse har behov for at tomta er innegjerdet slik som i dag. Det er ikke ønskelig for Statens vegvesen at teknisk bygg skal ligge innegjerdet på et område Statens vegvesen ikke disponerer. Det tekniske bygget er flyttet til motsatt side av tunnelportalen, inntil støyskjermen og nær Tjodolvs gate. Det reguleres inn et 5 m belte med ”annet vegareal” langs støyskjerm.

Med bakgrunn i trafikksikkerhet kan det ikke tillates avkjørsler inne i et kryssområde på et hovedvegnett, og vi ber Lyse se etter andre alternativer for en stasjon for fylling av gass. Innspillene til gjennomføring av anlegget er verdifulle og vil bli tatt med i byggeplanleggingen.

Når det gjelder planer for nytt regionalt nett, fremdrift og ansvar må dette avklares gjennom egen avtale mellom partene. Lyse må ta ansvaret for fremdriften av dette arbeidet.

Lyse foreslår høyspent i Hundvågtunnelen (132 kV). Vegholder har ansvar for å ivareta sikkerheten til trafikkanter, nødetater, egne og eksterne personer som oppholder seg i tunnelen av en eller annen grunn. Om slik høyspenning kan tillates må avklares gjennom en risikoanalyse der de krav som Statens vegvesen setter, legges til grunn.

18. Stavanger kunstforening, Madlaveien 33, 15.08.08 Kunstforeningen mener at trafikkøkningen langs Madlaveien, manglende gangforbindelse til sentrum og manglende parkeringsplasser fører til at Madlaveien 33 er kommet i en bakevje. Mener at siden planforslaget legger vekt på en god forbindelse mellom sentrum og Mosvatnet, vil dette indirekte gjøre tilgjengeligheten til Madlaveien ennå dårligere.

På bakgrunn av dette foreslås det ny kryssing under Madlaveien, enten i fortsettelse av Leiv Eiriksons gate eller av Erling Skjalgssons gate. Kommentar Planforslaget innebærer gode, planskilte kryssinger i flere retninger i krysset ved Madlaveien.

Situasjonen for Madlaveien 33 blir ikke endret på grunn av utbygging av Ryfast / Eiganestunnelen. Spørsmål om behov for og plassering av planskilte kryssinger i Madlaveien bør ses i en større sammenheng og uavhengig av planer for Ryfast / Eiganestunnelen. I vedtatt plan 2020 er det ikke vist noen ny undergang i Madlaveien.

19. Josephines Stiftelse, Erika Nissens vei 17, 14.08.08 Josephines Stiftelse er eier av Thorbjørn Hornkloves gate 51 og påpeker at tunnelportalen ved Gamlingen vil sterkt berøre eiendommen. Stiftelsen mener at tunnelinnslaget vil påføre eiendommen betydelige ulemper i form av støy og forurensning. Stiftelsen ønsker å videreutvikle eiendommen, men har i møte med Stavanger kommune fått beskjed om at dette ikke er mulig pga Ryfast. Kommentar Byggingen av tunnelen medfører betydelige inngrep på tomta i anleggsperioden og ulemper ved dette, men bygningen kan stå. Veganlegget vil ikke gi permanente inngrep på eiendommen. Støyberegningene viser at støyen vil bli lavere enn i dag, og at luftkvaliteten er klart bedre enn kravene som er satt. Eiendommen er forslått regulert til nytt badeanlegg.

20, Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet, Thorbjørn Hornkloves gate 51, 12.08.08 Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet leier Torbjørn Hornkloves gate 51 av Josephines Stiftelse for å gi et tilbud til ungdommer, bl.a med rusproblemer. Stiftelsen mener at gjennomføringen av reguleringsplanen vil føre til at tilbudet i Torbjørn Hornklove sgate må legges ned, og ser det som vanskelig å finne en ny tomt. En flytting vil kunne gå utover tilbudet. Kommentar Den aktuelle eiendommen vil ikke bli permanent berørt av veganlegget. I samband med innløsning av eiendommen blir konsekvensene for driften Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet vurdert.

21. Schancheholen Velforening, 14.08.08 Støyskjermen langs Ullandhaugveien må forlenges til minst å erstatte eksisterende støyskjerm, og helst til rundkjøringen. Støyskjerming bør komme tidlig i anleggsperioden. Ved utformingen av tunnelmunningen må trompeteffekten minimaliseres.

Ber om støyskjerming av høy kvalitet for E39 på strekningen fra Ullandhaugveien bru til Ullandhaug skole. Støyskjerming må bygges med 25 – 30 års perspektiv. Kommentar Støyskjermen langs Ullandhaugveien er i planen vist så langt som til området som får endret støysituasjon pga ny veg. Videre langs Ullandhaugveien vil ikke ny veg påvirke støysituasjonen i negativ retning. For å få en god avslutning på støytiltaket vil det bli vurdert å forlenge støyskjermen fram til avkjøringen til Schancheholsveien, såfremt dette kan gjøres innenfor gjeldende regulering og uten grunnerverv.

Det vil bli arbeidet for at mest mulig av skjermingstiltakene langs veg kan bli gjennomført tidlig i anleggsperioden. I støyberegningene er det lagt til grunn at det er en viss ”trompeteffekt” ved tunnelmunningen. Dette bidrar lite i boligområdene. I forbindelse med byggeplanlegging skal det legges til grunn at vegger og tak i tunnelens ende må kles med absorbenter, og at portalen ikke bør være vertikal, men skråstilt.

Det er lagt inn nye støytiltak langs E39 fra Ullandhaugveien og fram til reguleringsplanens avgrensing, dvs. til fotgjengerundergangen. Disse tiltakene vil ha høy standard og gi bedre skjerming enn dagens tiltak. Ved støyberegningene er det lagt inn prognoser for trafikken i år 2035.

22. Marit Evjedal, Schancheholsveien 19, 18.06.08 Kommenterer forholdet til støy, støv og eksos og er bekymret for fremtidig situasjon. Hun mener også at det er problematisk å komme ut på Ullandhaugveien fra Schancheholsveien.

Kommentar I planen er det foreslått å sette opp støyskjerm / støyvoll både langs E39 og langs Ullandhaugveien. For å tilfredsstille kravene til innendørs støy vil fasadetiltak bli vurdert i tillegg i forbindelse med byggeplanleggingen.

Det er et mål at kravene til luftkvalitet skal oppfylles slik det er angitt i reguleringsbestemmelsene. Et tiltak for å oppnå dette vil være å ha utluftningstårn ved tunnelportalene ved Schancheholen. For å avklare behov og utforming av tårn skal det gjennomføres mer detaljerte spredningsberegninger der bla det tas hensyn til vindretninger.

Deler av trafikken som i dag går på E39 Ullandhaugveien vil bli overført til ny E39 Eiganestunnelen.

23. Geir Arild Johansen, Schancheholsveien 17, 13.08.08. Ber om svar på følgende:

. Hvilke krav som gjelder for støy og svevestøv?

. Hvorfor det ikke er mulig å forlenge kulvertløsningen sørover forbi bebyggelsen?

. Om det er vurdert å flytte utløpet fra Schancheholen til sør for Auglendshøyden?

. Hva vil Statens vegvesen gjøre for å sikre nærmiljøet mot støy i anleggsperioden?

. Motorveien har allerede i dag sprengt kapasitet. Hvilke tiltak har Statens vegvesen planlagt?

Kommentar For støyberegningene og støytiltakene er det lagt til grunn anbefalingene i dokumentet T1442 ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging” fra Miljøverndepartementet, samt byggeforskrift 1997, NS 8175, klasse C/D. T1442 gjelder også for anleggsperioden. Retningslinjene er gjort gjeldende gjennom reguleringsbestemmelser. Det vil bli arbeidet for at mest mulig av skjermingstiltakene langs veg kan bli gjennomført tidlig i anleggsperioden.

For luftforurensning er det lagt til grunn nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier. Dersom kulverten for Eiganestunnelen forlenges sørover på E39 får vi en situasjon med ramper / kryss i tunnel. Dette er av trafikksikkerhetshensyn ikke ønskelig, og det er et fravik som krever godkjennelse av Vegdirektoratet. Hovedløpet kan teoretisk forlengelse noe, men begrenses av siktkrav i forbindelse med rampene. Hovedløpet vil da bli liggende over terrengnivå og det vil bli krevende å få til god terrengtilpasning og utforming. Hvilken effekt en kortere forlengelse vil ha for totalstøyen er usikker, idet det vil være støybidrag fra rampene og brua som går over. Kostnadene ved å forlenge kulverten vil være betydelige. Statens vegvesen vil ikke foreslå en forlengelse av tunnelen.

Å la Eiganestunnelen ha utløp sør for Auglendstunnelen vil ha trafikkale og kostnadsmessige konsekvenser som ikke er vurdert nærmere som en del av Ryfast.

Trafikken på E39 er sterkt økende og ser ut til også å øke fremover, uavhengig av Ryfast. Ved Auglendshøyden økte trafikken i perioden 2003 – 2007 i gjennomsnitt med 4 % hvert år. I 2007 var veksten over 5 % og i 2008 kan økningen bli bortimot 6 %. Dette betyr at køene vokser.

24. Unni Elisabeth Hørthe, Schancheholsveien 9, 13.08.08. Ber om forbedrede støytiltak langs Ullandhaugveien. Mener at det er viktig at støyskjerming kommer på plass før veganlegget bygges. Mener at tunnelmunningen må utformes slik at den ikke gir ”trompet-effekt”.

Ved dimensjonering av støyskjerming langs E39 mellom Ullandhaug bru og Ullandhaug skole må det tas hensyn til økt støynivå pga stigning i tunnel og akselerasjon opp til tillatt hastighet 90 km/t. Kommentarer Det henvises til kommentarer til merknad 20. Stigingsforholdene er lagt til grunn ved støyberegningene. Det er forutsatt at hastigheten på E39 blir satt ned til 80 km/t.

25. Våland kolonihage, 31.07.08 Våland kolonihage mener at konsekvensutredningen ikke har gjort rede for laveste nivå som gjelder for kolonihager, og mener Stavanger kommune burde stille krav til grenseverdier for støy i kolonihager på lik linje med friområder og boligområder.

De viser til tidligere dialog med kommunen om å støyskjerme mot E39, og ber på nytt om at kommunen tar fatt i problemstillingen.

Det vises til at støyen i kolonihagen kan bli opptil 65 dBA, og at i Danmark er støykravet i kolonihager 58 dBA – tilsvarende som bolig.

Det bes om dokumentasjon på påstanden om at støyskjerm mot Våland kolonihage ikke vil ha særlig effekt, og de lurer på om det ville være lettere å støyskjerme Våland kolonihage dersom E39 ble senket.

Våland kolonihage er skeptisk til luftforurensing fra tunnelen, og at området kan bli utsatt for NO2 konsentrasjoner over 150 µg/m3. Kommentar I retningslinje T1442 fra Miljøverndepartementet er det ikke angitt krav til kolonihager. Kravene til fritidsbolig er samme som for bolig, men kolonihage er ikke godkjent som fritidsbolig.

Støyberegningene viser at det bare er for områdene nærmest E39 at bidraget fra E39 vil være dominerende i Våland kolonihage. For en betydelig del av kolonihagen vil det største støybidraget komme fra Fridtjof Nansens vei. Her medfører Ryfast ingen endringer i forhold til dagens situasjon, og støytiltak er derfor ikke påkrevd.

Det er sett på om ytterligere støytiltak langs E39 vil bedre situasjonen i kolonihagen. Det er utført beregning med en skjerm plassert langs dagens påkjøringsrampe og nordover, men denne ligger såpass langt unna kilden at effekten er liten. Det er derfor ikke valgt å legge inn skjerm her.

Når det gjelder luftforurensning sikrer reguleringsplanen muligheten for å sette opp et ventilasjonstårn, med hensikt å ivareta luftkvaliteten i området.

26. Eierne av Lars Vaages gate 13 og 15, 12.08.08 Uttalelsen gjelder forholdene ved Kiellandmyra. Det bemerkes at flyttingen av idrettsplassen vil bety at parken rundt idrettsplassen blir radert, at parkeringsplasser forsvinner, at banen kommer så nær lekeplassen at det blir konflikt, at banen kommer så nær boligene at det blir konflikt og at graving kan forstyrre grunnforholdene (blottlegging av miljøgifter og endring av grunnvannstanden).

De mener at biltrafikken kommer nærme og at støyskjermene ikke blir vakre.

Det foreslås å legge lokk over tunnelen til og fra Eiganestunnelen, eller å la opp- og nedkjøringen til Eiganestunnelen gå på hver sin side av den nedgraderte motorveien. Kommentar Flyttingen / justeringen av banen vil bety et arealinngrep. Eksisterende vegetasjon (trær) blir i mindre grad berørt. Parkeringen skjer i dag på et område regulert til friområde. Tidligere reguleringsplan viser egen parkeringsplass regulert til trafikkområde. Det er regulert p-plass ved

banen. Lekeplassen kan beholdes i hovedsak slik som den er opparbeidet i dag. Det kan være aktuelt å sette opp gjerde.

Det er forutsatt at fotballbanen vil ligge på dagens nivå, og at graving i bakken her skal være minimal. I forbindelse med graving for tunnelen er det sannsynlig at en vil komme i berøring med forurenset grunn. Reguleringsbestemmelsene sier ” før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i området ved Kiellandmyra der det er påvist forurenset masse i grunnen, skal det gjennomføres grunnundersøkelser for å avdekke omfanget av det forurensede materialet. I tillegg skal godkjent tiltaksplan i henhold til forurensingsforskriften kap. 2 foreligge.”

Støyskjerm/-voll med 3,5 m høyde vil sammen med redusert trafikk og hastighet bedre situasjonen i forhold til dagens situasjon.

Betongtunnelen til Eiganestunnelen kan teoretisk forlenges med bortimot 70 m. Dette betyr at toppen av kulverten vil bli stikkende over bakken og terrenget på begge sider må derfor heves. I planen er det nå tatt med en forlengelse med 50 m.

Det har vært sett på løsninger der adkomsten til Eiganestunnelen ble lagt på motsatt side av Motorveien. Pga grunnforholdene ville dette ha betydd at flere hus måtte rives.

27. Bokkaskogen velforening v/ Martin Lund 12.08.08 Etterlyser trafikkprognoser for strekningen Schancheholen – Madlaveien. Mener at armen til Eiganestunnelen ødelegger mye av friområdet ved Kiellandmyra idrettsplass, at det mangler parkeringsplasser og at ny fotballbane kommer helt inntil lekeplassen.

Mener at støyskjerm ikke bør utføres i glass, grunnet faren fore hærverk. Er bekymret for at fremtidig trafikkvekst vil redusere effekten av støytiltakene.

Foreslår at nedløpet til Eiganestunnelen legges i kulvert fra rundkjøringen, og at taket kan fungere som en ”tribune” for idrettsaktivitetene Mener at det må etableres en kulvert mellom Schancheholen og Madlaveien, og at den bør være lenger enn 160 m.

Uttrykker bekymring for at anleggsarbeidet skal blottlegge miljøavgifter og endre grunnvannstanden. Kommentar Det henvises til kommentarer til merknad 25.

Trafikken på strekningen mellom Schancheholen – og Madlaveien er beregnet med trafikkmodell og er illustrert i planbeskrivelsen.

Når det gjelder utførelse av støyskjermer bestemmes det endelig i byggeplanleggingen. I formingsveilederen som følger reguleringsplanen er det lagt til grunn at støyskjermer i hovedsak skal utføres i tre.

28. Samarbeidsutvalget for beboerforeningene på Våland, 13.08.08 Det meste av uttalelsen dreier seg om alternativet med kulvert over Motorveien. Beboerforeningene savner en begrunnelse for hvorfor det er valgt undergang fremfor bruer. Kommentar Kulvert ved Mosvatnet er inkludert i planforslaget. Det er valgt undergang fremfor bruer for å få til de beste stigningsforholdene for fotgjengere og syklister, og for unngå lange ramper.

29. Rolf Norås Pettersen, Almeveien 6, 12.06.08

Pettersen har bolig i Carl Sundt Hansens gate som vil ligge over Eiganestunnelen. Han gjør oppmerksom på at det er boret et 150 m dypt hull under boligen for oppvarming med jordvarme, og ber derfor om at dette blir tatt hensyn til ved valg av tunneltrasè. Kommentar Boligen vil bli liggende nokså rett over tunnelen og med mindre enn 50 m fjelloverdekning. Det vil ikke være hensiktmessig å flytte tunneltraseen grunnet borehullet. Nåværende borehulle må fjernes og ev . nytt etableres. Nøyaktig kartlegging av forholdene vil bli gjort i forbindelse med byggeplanlegging, etter normal prosedyre for Statens vegvesens utbyggingsprosjekter. Dersom Eiganestunnelen skader oppvarmingssystemet og gir grunneier et økonomisk tap, vil dette bli erstattet etter gjeldende regelverk.

30. Einar Auestad, Fjellbergveien 7a, 03.08.08 Han viser til uttalelse til plan 1734 ”gatebruksplan, miljøprioritert gjennomkjøring i Fv 435 Hundvågkrossen” der han pekte på behov for støytiltak. Han mener at støyen vil øke med 4 feltsveg ved Hundvågkrossen og ber om at planen må ta med seg støyskjerming av boliger i Fjellbergveien.

Han ber om at atkomstvegen til Fjellbergveien blir endret slik at den ikke berører hans eiendom og naboeiendommen.

Ulemper ved anleggsarbeidet må reduseres, og setninger ved sprengning av Ryfasttunnel må ivaretas.

Kommentar Støyberegningene viser at støyen fra ny 4-feltsveg vil være innenfor kravene i T1442. Atkomstvegen til Fjellbergveien er justert slik at arealforbruket blir noe mindre. Taket i Hundvågtunnelen vil gå ca 25 m under eiendommen, og det betyr at setningsproblematikken må ivaretas i anleggsperioden.

31. Kurt Eike, Fjellbergveien 5, 15.08.08 Mener at atkomstvegen til Fjellbergveien må flyttes slik at hans næringseiendom ikke blir berørt. Slik den nå er foreslått vil vegen komme nærme eiendommen og parkeringsplasser vil gå tapt. Kommentar Atkomstvegen til Fjellbergveien er justert slik at arealforbruket blir noe mindre.

32. John Reidar Pedersen, Hundvågveien 11, 11.08.08 Foreslår at Hundvågveien som i dag fører til Rosenberg bør stenges. Mener at det må støyskjermes videre i Skipsbyggergata, forbi blokkene med adresse Ankerplassen. Kommentar Reguleringsplanen ivaretar situasjonen slik den er i dag og med gjeldende planer. Reguleringsplanen er her fleksibel med tanke på fremtidige løsninger og transformasjon / byutvikling ved at det er åpnet for en 3. arm i rundkjøringen utenfor tunnelen. I et fremtidig vegsystem kan det være aktuelt at den 4. armen i rundkjøringen i Hundvågveien legges ned.

Støyskjermingstiltakene er ført så langt som det gjøres fysiske tiltak i planen. Utenfor dette området gjelder annet lovverk når det gjelder krav til støy. Det forventes dessuten at trafikken i Skipsbyggergata vil gå ned når Hundvågtunnelen er etablert.

33. Oddmund Torjussen, Hundvåg, 14.08.08 Har et forslag til nytt vegsystem som innebærer at det etableres en ny atkomst fra Hundvåg Ring vest til rundkjøringen utenfor tunnelen til Buøy. Dette betyr at det ikke vil være nødvendig å utvide dagens veg langs Galeivågen til 4 felt. Det etableres ikke forbindelse mellom rundkjøringen i Hundvågkrossen og ny veg til Hundvåg vest. Kommentar Dette er et forslag som har vært oppe til diskusjon tidligere mellom Stavanger kommune og Statens vegvesen. Forslaget har flere trafikkale og systemmessige fordeler, men kan være konfliktfylt bl.a i

forhold til Bangarvågen og eksisterende bebyggelse. En slik løsning kan være en del av et fremtidig vegsystem i området dersom man tenker seg transformasjon og byutvikling.

TRANSPORTPLANAVDELINGEN 26.10.08

Hildegunn Hausken Iqbal Mohammad transportplansjef saksbehandler