Representantforslag 194 S

(2017–2018) fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, , Mani Hussaini, , , , Mona Fagerås og

Dokument 8:194 S (2017–2018)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene innsnevring av kunnskapsbegrepet kan skje på bekost- Martin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani ning av skolens formålsparagraf og overordet del av læ- Hussaini, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, replanen og skolens brede samfunnsmandat. Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen Tidsbruk og overstyring av lærernes yrkesutøvelse Lærernes kompetanse og erfaring er grunnmuren en må bygge på for å gjøre skolen enda bedre. Men det hjelper verken med dyktige lærere eller etter- og videre- Til Stortinget utdanning dersom lærerne tvinges til å bruke tiden sin på å rapportere om elever som sliter, i stedet for å hjelpe Bakgrunn dem. Forslagsstillerne vil ha en skole som gir lærerne mer tid til elevene, viser mer tillit til lærerne som profe- Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet sjonsutøvere og tar hensyn til skolens brede samfunns- og Sosialistisk Venstreparti viser til at man har et stort oppdrag om å utdanne hele mennesker. Forslagsstiller- ansvar for å ivareta og utvikle en inkluderende felles- ne merker seg også at det nasjonale kvalitetsvurderings- skole som gir alle barn like gode muligheter for å mestre systemet (NKVS) i dag bare måler en begrenset del av og lykkes i opplæringen og i senere arbeidsliv. En god skolens formål og samfunnsoppdrag. Derfor vil disse se skole forutsetter at dyktige lærere og andre voksenper- kritisk på dokumentasjonskravene og gjennomgå bru- soner gis tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev og til ken av prøver og tester for å sikre at de bidrar til mer og å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan lære bedre læring. på den måten de lærer best. Forslagsstillerne viser til at en av konklusjonene fra Forslagsstillerne vil vise til Innst. 447 S (2016–2017), ekspertutvalget som utredet «lærerrollen» (2016), er at jf. Dokument 8:131 S (2016–2017), der komiteens flertall lærerne er «overlesset med forventninger», og at lærerne bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk siden tusenårsskiftet i større grad enn før er blitt iverk- Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti understre- settere av politikk som kommer ovenfra. I rapporten ker at styringen av skolen ikke kan bygge på kontroll og «Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag» peker ek- mistillit, men at det må utvikles et kvalitetsvurderings- spertgruppen på at dette har skapt et skifte for lærerpro- system som fremmer elevenes læring, som bygger på til- fesjonen. Den offentlige samtalen om utdanning har lit og som øker lærernes profesjonelle handlingsrom. også skiftet karakter: Læreres arbeid, deres kompetanse Forslagsstillerne frykter at det samlede omfanget av tes- og hva de oppnår med sin innsats, omtales av mange ting, kartlegging og ulike systemer som måler kvantita- ofte ensidig og snevert. Dette er sannsynligvis en vesent- tive størrelser, ikke fanger opp alle forhold som gir kva- lig årsak til mange læreres opplevelse av manglende til- litet og læring for elevene. Det er en fare for at systemet lit mellom lærerprofesjonen og utdanningsmyndighe- gir en målforskyving bort fra skolens brede samfunns- tene nasjonalt og lokalt. Det handler både om pålegg fra mandat og faktorer som ikke enkelt kan måles. En slik sentrale og lokale skolemyndigheter som kan være i 2 Representantforslag 194 S – 2017–2018 konflikt med profesjonenes faglige vurderinger, tidsty- kommunale og private skoleeieres behov for kvalitets- ver i form av økt rapportering og testing og målforsky- vurdering. Et slikt enhetlig system skal bidra til å be- ving bort fra skolens brede samfunnsmandat til fordel grense det totale omfanget av krav og forventninger for mer kvantitative mål. som stilles til skolen, og redusere antallet rapporterings- Resultatbasert styring, hvor kvaliteten uttrykkes krav, obligatoriske tester og kartleggingsprøver. Kvali- med et fåtall kvantitative indikatorer, avspeiler dårlig tetsvurderingssystemet må fungere som pedagogisk det faktum at de læringsprosessene lærerne leder, er støtteverktøy for lærerne, i tillegg til å gi god informa- komplekse og usikre. Skolene bør selv, basert på faglige sjon om utviklinga i skolen til skoleeier, myndigheter, vurderinger, få større frihet til å velge hvilke kartleggin- skoler og lærere. Det bør vurderes om ett kvalitetsvurde- ger og prøver som skal gjennomføres i deres skole. Det ringssystem kan ivareta begge formål, eller om disse bør er en faglig oppgave, ikke en politisk oppgave, å velge skilles. faglige verktøy. Lærernes faglige vurderinger om kvalitet og egnethet for å styrke elevenes læring, skal vektes Involvering av lærere i arbeidet med nye læreplaner tungt før skolen kan pålegges å gjennomføre prøver, tes- Forslagsstillerne viser til behandlingen av Meld. St. ter og kartlegginger ut over det som er fastsatt nasjonalt. 28 (2015–2016), der et enstemmig støttet en Dette kan tydeliggjøres ved at Stortinget i større grundig nasjonal prosess i arbeidet med å fornye lære- grad avklarer i opplæringsloven hvilken kompetanse og planene og videre understreket at en slik prosess skulle beslutningsmyndighet som skal ligge hos profesjonen gjennomføres med bred involvering, jf. Innst. 19 S på skolenivå. Dette vil kunne redusere den politiske inn- (2016–2017). Forslagsstillerne vil understreke hvor vik- blandingen i avgjørelser som må aksepteres som faglige. tig det er at både elev- og studentorganisasjonene, læ- Konkret må målet være å få bukt med overdreven rap- rernes organisasjoner, skolelederne, kommunene og ar- portering og obligatoriske tester og politisk detaljsty- beidslivet ikke bare må involveres i denne prosessen, ring som pålegger skolene spesifikke faglige program og men ha reell mulighet til å påvirke og bidra til at de nye metoder som vedtas på kommunalt nivå. læreplanene blir et løft som tar norsk skole inn i fremti- den. Forslagsstillerne etterlyser en plan for hvordan det- En tillitsreform for hele skolens virksomhet te kan ivaretas. I sammenheng med den pågående fag- Skolen drives av kommuner og fylkeskommuner, fornyelsen må det tas særskilt grep for å innhente skole- samt ulike private virksomheter, men under et nasjo- nes og profesjonenes erfaringer og synspunkter med nalt, forpliktende plan- og regelverk. Det viktigste kvalitetsvurderingssystemet. utviklingsarbeidet i skolen skjer derfor på hver enkelt Lærerne er pålagt mye rapportering som fokuserer skole. Arbeidet som skjer i skolen, skal bidra til å frem- mer på styring enn innhold. Dette utnytter ikke den fag- me samarbeid med elevene og sikre deres medvirkning kompetansen som finnes i skolen, godt nok. Mange læ- og allsidige læring og forberede dem til å møte fremti- rere, skoleledere og skoleeiere opplever også at det loka- dens samfunns- og arbeidsliv som deltagende demokra- le arbeidet med læreplaner er for tidkrevende, og at det tiske medborgere. En god skole forutsetter sterke profe- i enkelte tilfeller medfører unødvendig dobbeltarbeid. sjonskollektiv, men også at skoleledere får et handlings- Det faglig samarbeidet som handler om profesjonell rom til å bygge og lede laget rundt elevene. Innenfor et tolkning og operasjonalisering av læreplanverket, bør slikt faglig fellesskap må lærere ha tid og tillit til å følge styrkes. Økt tverrfaglighet, profesjonalitet og metode- opp alle elever. For å kunne arbeide som profesjonelle ansvar innebærer at lærere må samarbeide godt med pedagoger og bruke ekspertisen de har skaffet seg gjen- hverandre. I dag er det for liten tid og mulighet for det nom en lang og grundig utdanning, må lærerne ha tillit, faglige samarbeidet, og mange opplever at denne tiden ikke bare fra ledelsen ved skolen og skolemyndighetene, tas fra læreres begrensede tid til eget for- og etterarbeid. men også fra foreldrene. Det er også sentralt at fremtidens lærerutdanning Forslagsstillerne mener at en tillitsreform må inn- må være oppdatert på skolen og skolefagenes innhold rettes mot hele skolens virksomhet og omhandle både og organisering, og videre at det er sentralt med en god lærere og skoleledere. Den må markere et tydeligere kobling mellom universitets- og høgskolesektoren og skille mellom det politiske nivået, som skal stille over- skoleverket, også når det kommer til fagfornyelsen i sko- ordnede forventninger og gi retning og mandat for sko- len. Derfor må nye læreplaner også få konsekvenser for lens virksomhet, skoleledernivået, som skal analysere, innholdet i lærerutdanningene. vurdere organisering og gjøre lokale prioriteringer, og profesjonsnivået, som skal velge innretning og metoder Tillitsledelse i skolen for planlegging og gjennomføring av undervisning, vur- Tillitsledelse forutsetter sterkere relasjoner og bed- dering og oppfølging i skolen. re dialog med de ansatte. Tillit bygges i dialog mellom Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal ledere og ansatte, men også gjennom et fungerende være så godt og gjennomarbeidet at det også kan ivareta partssamarbeid. En tillitsreform forutsetter gode ram- Representantforslag 194 S – 2017–2018 3 mevilkår for organisasjonsarbeid på skolenivå. Dette vil dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå må i hovedsak løses på kommunalt og fylkeskommunalt ni- ivareta lærernes tid til eleven og det profesjonelle vå, men klart uttrykte forventninger fra nasjonalt hold handlingsrommet. skal gi retning til arbeidet. Konkret må det være en mål- 2. Styring som speiler skolens mandat: Mål og kvali- setting å redusere unødvendig rapportering, testing og tetsindikatorer skal speile skolens brede samfunns- innføring av ulike pålagte programmer og metoder. mandat og kunnskapssyn. Kvalitetsvurderingssys- Med dette følger et tilsvarende ansvar hos lærerne for å temets hovedformål er å støtte opp under elevenes vurdere hvilke metoder og verktøy som er best egnet i læring og være et pedagogisk støtteverktøy for det pedagogiske arbeidet, og at lærerne gis gode mulig- lærerne. heter til kompetansepåfyll. 3. Medbestemmelse og tillit: Reell medbestemmelse Det er et særskilt ledelsesansvar å se til at lærere har og tillit skal prege samarbeidet mellom skoleeier, tilfredsstillende kompetanse, og at yrkesutøvelsen er i skoleledelse og lærerprofesjonen på alle nivåer. tråd med forventninger og krav som stilles til lærerrol- 4. Profesjonsfellesskap: Sterke profesjonsfellesskap len. Det forventes blant annet at lærere skal kunne an- skal være bærebjelken i skolens faglige arbeid og vende systematisert, forsknings- og erfaringsbasert utvikling. Nasjonale og lokale skolemyndigheter kunnskap. Lærere må bruke sitt faglige skjønn i mange skal legge til rette for dette arbeidet. komplekse utfordringer. Dette er situasjoner som for 5. Profesjonelt ansvar: Den profesjonelle lærer har eksempel ikke kan håndteres av ulike masseproduserte metodeansvar og gis et stort faglig handlingsrom. pedagogiske programmer. Tillitsbasert ledelse handler Dette inkluderer ansvaret for å vurdere metoder og om å anerkjenne behovet for faglig skjønn som en viktig innretning av undervisning og evaluering, basert på del av lærerprofesjonens yrkesutøvelse, og at lærerne får rammer som gjør dette mulig. beste tilgjengelige kunnskap og forskning. Forslagsstillerne vil påpeke at en tillitsreform ikke betyr at storting, regjering og lokale skolemyndigheter Forslag avstår fra å ha meninger om skoleutviklingen, ta skole- politiske initiativ eller stille tydelige forventninger til På denne bakgrunn fremmes følgende skoleeiere, skoleledelse og lærerne. Like fullt er det vik- forslag: tig å understreke skolemyndighetenes legitime rett og plikt til å utøve kontroll og sikre at de har tilstrekkelig 1. Stortinget ber regjeringen om å innføre en tillitsre- kunnskap og styringsinformasjon om skolens kvalitet form i skolen som bygger på de overordnede prin- og måloppnåelse. sippene som er omtalt i Dokument 8:194 S (2017– Når man opplever tillit, vil man som regel yte mer 2018). tilbake. Hvis mekanismene i tillitsbasert ledelse funge- 2. Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der rer, får man mer innovasjon, mindre byråkrati – og bed- partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, re opplæring for elevene. Forslagsstillerne vil skape en lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere er repre- skole der lærere og skoleledere gis mer tillit til å vurdere sentert, for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvur- hva deres elever trenger, og hvordan de skal evalueres og deringssystemet, og senest innen våren 2019 følges opp. Det gir større frihet til å konsentrere seg om fremme forslag til endringer i samsvar med prinsip- undervisning og læring. Derfor bør en avbyråkratisere pene for tillitsreformen. skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendig rapporte- ring og dokumentasjon. 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at det totale En tillitsreform hviler på profesjonenes evne og vil- omfanget av rapportering og dokumentasjonskrav je til å ta ansvar for utviklingen i skolen, basert på over- på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærer- ordnede mål og ønsker satt av Stortinget, en forsknings- nes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas. og kunnskapsbasert praksis og en grunnleggende og ut- 4. Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opp- talt tillit til lærernes og skoleledernes faglige arbeid og læringsloven for å klargjøre og styrke lærernes fag- vurderinger. Økt tillit gir også økt ansvar. lige skjønns- og beslutningsmyndighet. 5. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fagfor- Overordnede prinsipper for en tillitsreform nyelsen gjennomgå dagens eksamenssystem og se Forslagsstillerne mener følgende prinsipper bør lig- på hvordan standpunktvurdering og eksamen sam- ge til grunn for en tillitsreform: let sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om 1. Færre, men mer tydelige mål: Kvalitetsutvikling i elevenes kompetanse. skolen skal bygge på få overordnede mål, der profe- 6. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene sjonen blir inkludert i målutformingen nasjonalt og utarbeide en konkret og forpliktende plan for hvor- lokalt. Det totale omfanget av rapportering og dan profesjonsfelleskapet kan styrkes, uten at dette .Stortinget at sørgefor ansettelsesav- berregjeringen 7. 4 taler med skoleledere med taler og etterarbeid. går på bekostning av og egentid til for- læreres atnHnisnTrti vd obr ManiHussaini TorsteinTvedt Solberg Martin Henriksen ai rsa ai ntdte tadAudun Lysbakken Marit Knutsdatter Strand Marit Arnstad Mona Fagerås Hadia Hadia Tajik Mona Fagerås rektorer ikke kan inne- kan ikke rektorer 0 april 2018 10. elevresultater. holde detaljertemålkrav ogindikatorer knyttet til Representantforslag 194 S –2017–2018 RepresentantforslagS 194

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon