PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for utvidelse av Orkanger Havn

arkitekter ingeniører 1. Planområdet Planområdet ligger øst for eksisterende havn på Orkanger, på eiendommen gnr. 1 bnr. 298. Planområdet er på ca120 dekar derav ca 18 dekar ny havn med kai. Området grenser mot eksisterende havn i vest, tomta til renseanlegget og utløpet fra Gammelosen i sør, Terna småbåthavn i øst og sjøareal i nord.

Anclåk‘rberge.r.• •

Hagg F/deiva

dalstjorden (...... * "....„. Thamshamnkaia EL,,, . > ' .> rkdalstjorden

Serndbanken 1 . }X.*• / /...... ''''''....jangbrua ,,._,_ ..___±.4..,„/--( i Nakken

r Ne,13brnte n , Smaoran Nærvikflora 1.-

Werviks$

- Fu'ruber

Skbakke

Balidalen: NLY,10Y1,e Lysthusrla

2.5 km H'estdålåni Kart planområdet

Andre arealplaner Området inngår i reguleringsplan for Orkanger havn vedtatt 17.09.1991. I denne planen er arealet vist som trafikkområde for større båter. I kommunedelplanen for Orkanger, og Gjølme vedtatt 15.12.10 er området vist som areal til bruk og vern av sjø og vassdrag.

Planens hensikt Målet med reguleringsarbeidet er å legge til rette for utvidelse av Orkanger havn med ca 15 dekar. Det er planlagt å fylle ut ca 50 x 300 meter mot øst, med ny kai i front mot sjøen. Videre er det planlagt å mudre i deler av arealene som grenser inntil havna i nord og øst. Mudringsmassen skal benyttes til utfyllingen. Utfyllingsarealet skal brukes til lagring av variert gods relatert til næring og industri på stedet. Det tillates lagerbygg tilsvarende havneområdet for øvrig, gesimshøyde inntil 10 meter og mønehøyde inntil 12 meter, f.eks. industrigods, offshore units eller containere.

2 Elaeletworrde ledma

FrerreidigKai Forslagtil nye rertraseer i fcfbindelse med utFyllingarø pye industrionlade og mudring.

0 50 100 71

r Er~rffinee

. --,„

Havneområdet Grønøra Øst

vska, I I TwankxMaring

r-eka OL,41E33a- Earouarre: rkkaka- rlakrars•rraaara Aaa mkawl aa7 saawk,

rflec _a•r.a GeoSubSea as

Viieswax

3. 3 • ,03.-1

Sat3X 3•1.0 157C .150C kl2aX ,4333e ,43C,% ,•33. ,43,11.3 5,133G, EL. UTM •Sonek3k, E 3St

Dybdekart Orkanger Havn

3 4. Om Havn IKS Trondheim Havn IKS forvalter havnevirksomheten i de 11 kommunene, , Trondheim, , Stjørdal, , , , , Inderøy, og . De ulike havnene skal utvikles for å nå målet om en samordnet, effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet som skaper forutsetninger for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport i Midt-Norge. Det er et nasjonalt mål å overføre mer gods fra veg til sjø, da sjøtransport har lave infrastrukturkostnader og relativt lave eksterne kostnader knyttet til arealbeslag, kø, støy, ulykker og personskader. Det er en transportform med potensielt lavt energiforbruk og lave klimagassutslipp per tonnkilometer.

Det er behov for et større havneanlegg i Trondheimsfjorden for å kunne øke kapasitet og attraktivitet for godstransport på sjø. I forbindelse med konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen ble det vurdert i alt 18 lokaliteter, hvorav 12 med mulighet for havn. Utredningen endte ikke opp i en løsning for tog, bil og jernbane på samme sted, og det er heller ikke valgt et nytt logistikknutepunkt for Trøndelag. Trondheim Havn arbeider derfor med å finne andre løsninger.

Trondheim Havn ønsker å utvikle havneområdet på Orkanger til en trafikkhavn for mottak og distribusjon av alle typer gods. Havna vil ha et regionalt nedslagsfelt for flere typer gods. Orkanger er et industristed med flere virksomheter som får råmateriale levert over kai og som sender ferdig vare med båt. Trondheim Havn ønsker også å videreutvikle industrihavna til fortsatt å kunne være en pålitelig støttespiller for næringslivet i Orkdal. Det vil si at havna må ha evne til å tilpasse kapasiteten på kaiareal og tilstøtende areal i takt med det lokale næringslivets behov. Det er fremmet forslag om utvidet havneareal på Orkanger som behandles i forbindelse med revisjon av kommuneplanen.

I dette fremtidsbildet vil den eksisterende havna på Grønøra øst på sikt bli rendyrket til tyngre havnevirksomhet og industrihavn. Det vil si at det her blir lagt til rette for faste skipninger til/fra mottaksanlegg, industribedrifter og videreforedlingsindustri. Det vil være behov for større arealer i bakkant av kaiområdene for utleie i kortere og lengre tidsrom, lagring i påvente av skipning og annen virksomhet i tilknytning til industrihavna. I tillegg vil økt kaikapasitet gi mulighet for å betjene flere båter samtidig, noe som er en flaskehals i dag. Grønøra øst vil med utvidelsen stå bedre rustet til å ivareta den lokal industriens utviklingsbehov.

På kort sikt ivaretar Grønøra øst også funksjoner innen godstransport og det er et akutt behov for både mer kaiareal og areal for manøvrering og lagring. Dette er søkt løst i dette planarbeidet hvor det legges til rette for utfylling og mudring. I tillegg har Trondheim Havn ervervet areal i tilknytning til Grønøra øst som kan benyttes til havnerelatert virksomhet.

5. Utredninger og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

4 I vedtatt planprogram er det listet opp flere forhold som krever nærmere utredning. De fleste utredningene er utført som egen konsulentoppdrag og rapportene følger som vedlegg til planbeskrivelsen.

Plan og bygningslovens § 4-3 krever at det ved utarbeidelse av planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. En ROS analyse er en systematisk gjennomgang av mulig uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer.

Siden flere av konsulentrapportene også har vurdert mulige konsekvenser av tiltaket, har vi valgt å utføre ROS under de enkelte utredningene der det er aktuelt/relevant.

For en nærmere gjennomgang av de ulike utredningstemaene med beskrivelse av avbøtende tiltak henvises det til vedlagte konsulentrapporter.

I tabellen under har vi listet opp de temaene som er utredet i planbeskrivelsen med en kort oppsummering av konsekvens.

Utredn ngstema Konsekvens kort PPs mert

5

Naturmiljø: -Biologisk mangfold Den samlede konsekvensgraden for biologisk mangfold anses å bli stor negativ i anleggsfasen og middels til stor negativ i driftsfasen. -Strømningsforhold Utvidelsen av industriområdet vil ha svært liten innvirkning på strømningsforholdene annet enn helt lokalt rundt fyllinga. -Havnivåstigning, Havneområdet flomutsatt og kritisk nivå vil være kote 3,4 for flomrisiko nye anlegg. -Miljøteknisk De planlagte tiltakene for Grønøra Øst vil utgjøre en grunnundersøkelse / miljømessig «vinn-vinn»-situasjon. sedimenter

Kulturmiljø: -Marine kulturminner og Potensialet for å påtreffe kulturhistorisk materiale i området er kulturmiljø lite og det vurderes dermed ikke som nødvendig å gjennomføre marinarkeologiske undersøkelser ifm. planene.

Friluftsliv Friluftslivinteressene i området vurderes ikke å bli negativt berørt av planene.

Geoteknikk Overordnet geoteknisk vurdering konkluderer med at planene er gjennomførbare. I videre prosjektering må lokalstabilitet og setninger vurderes nærmere.

Landskap og estetikk Tiltaket vurderes å innpasse seg dagens havneområde på en god måte.

Samfunnskonsekvenser: -Trafikk Trafikksituasjonen på Grønøra Øst vil kunne endre seg over tid og vil være avhengig av utviklingen på Grønøra Vest. I første omgang vil en få en økning av containeraktiviteten på Grønøra Øst og trafikksituasjonen vil dermed gjenspeile dette. På lengre sikt når containervirksomheten blir flyttet til Grønøra vest, vil trafikken i all hovedsak være relatert til industrivirksomheten som foregår på Grønøra og dermed mer intern industritrafikk. -Infrastruktur VA-ledningene som ligger på havbunnen er ikke innmålt og det første som må gjøres er å få kartlagt trasé for ledningene. Hvis ledningene kommer i konflikt med utfyllingsarealet, må de sannsynligvis legges om. -Beredskap og Det er ikke planlagt noen bruk av området som avviker ulykkesrisiko vesentlig fra dagens bruk og som vil medføre noen spesielle tiltak med hensyn til beredskap og ulykkesrisiko. Utvidet areal vil gi bedre interntransport og avhjelper et HMS-problem på området. -Støy Utvidelsen av Grønøra Øst vil få liten innvirkning på støysituasjonen i området. Dette på grunn av at den kraftigste støykilden (spoling av rør), vil være den samme før og etter utvidelsen. -Avrenning til grunn og I utgangspunktet er det ikke planlagt noen virksomhet som kan vann føre til forurensning av grunn og vann. Evt. lagring av kjemikalier, oljer og drivstoff må foretas enten på oppsamlingskar eller lekkasjesikre tanker

5.1 Naturmiljø

6 5.1.1 Biologisk mangfold: Det er kjent at det er registrert en viktig naturtype, «Bløtbunnsområder i strandsonen» verdig B (viktig) som dekker store deler av området som skal fylles ut.

ka t,t, LE,

Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold

BN00052747, Orkdal

Koneffiffile Orkeal

Cenrielebeekrivebe Ontredebeserivelsednnerst r Onroalstoraen inlocert C,erteserene .e4 neecer el CHla Ut ace- og anCelugler Begrunnelse:Sten aletsunsranntrice med ande- Gertrånled ran sa lera snå alerounnsforerernsler sern er en nel en sterre ,xJppe Foretonslen hat fåt ver5 0 tor3 det sa00040 area et emr.let et .200 000 -2 men .500 000 m2

Maturtyper

NalAnype Bletunneamne.Cer I slrandsoner UllonniAg Venli

Dolle 01 012009

And re opplysning*r

fotalereel 90 Yea

KildAr Arsid Tglel IrMetw

fine 20119 enner

Kartutsnitt

Videre er det registrert et viktig viltområde for «vade-, måke- og alkefugler med viltvekt 4, som delvis berøres av tiltaket.

ksemeeme CennS

Oteordelebestrleelse 0 tterklet Iggetletrbindtgles.ien og desten SeNeeear er Hgreanear,so,e'ace 0-trene1 en en nel et. ee nifeJe 7urmt.ennsc-irådtene etnerst licr,ert nanawlpera og G.,e1mesateme, Unget dni; rasteclass d0 tel .åt-aree~ Oge,ellnv aoet

Arter

Artsforellornst One• An FAM,Aka fmkoloffisksaflet VelolAs Anlld Tnnealle~imn StAamIln ngindrAri • ade- mere- og resleanmade Pinel4Metlest Ideyet ;on 01 31 200. arrHeøer

Andre opplysninger

TfIU 53 044

Nave Ai1 TI~ LMA

Ornitalegisk overendfra Geenesdene Elantuorcl. G 1090 og Leeraere Gernmeletea ved Ondas olao

Hans Maran Helor 2005 pers med. Inlen.01,5t..sneskIenda Kartutsnat

Multiconsult har gjennomført en konsekvensvurdering som vurderer konsekvenser for biologisk mangfold ved den planlagte utbyggingen (rapport datert 03.06.2013). Undersøkelsen er ikke

7 gjennomført som en fullstendig konsekvensutredning. Det ble utført en enkel befaring på stedet uten organismegruppespesifikke feltregistreringer, men med vurdering av eksisterende kunnskap om biologisk mangfold lokalt og regionalt.

I sin rapport har Multiconsult valgt å legges seg på en konservativ linje ved fastsetting av konsekvensgrad. Multiconsult skriver at det vil være vanskelig å forutsi de faktiske konsekvensene ettersom bunnfaunaen ikke er undersøkt spesielt innenfor tiltaksområdet. Det konkluderes med at den samlede konsekvensgraden for biologisk mangfold anses å bli stor negativ i anleggsfasen og middels til stor negativ i driftsfasen. Vurderingene er i hovedsak basert på at det skal gjennomføres inngrep i meget viktige habitater for strandsonetilknyttet trekkfugl, samt direkte reduksjon av naturtyper med A-verdi. Konsekvensgraden kan bli nedjustert hvis undersøkelser av bunnfaunaen viser at den er fattig.

I sin rapport skriver Multiconsult at influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente indirekte effekter ved utbygging. Denne sonen inkluderer områder som kan tenkes å bli berørt av partikkelspredning, støy, forurensning, endret stabilitet i bløtbunn og andre elementer anleggs- og driftsfasen kan medføre. Influensområdets utstrekning er avhengig av tema, strømningsforhold og metrologiske forhold, og vil således variere både i tid og etter hvilke verdier som vurderes.

5.1.2 Avbøtende tiltak: Multiconsult har i sin rapport listet opp en del avbøtende tiltak og tidligere angitte konsekvensgrad vil kunne nedjusteres noe ved iverksetting av disse tiltakene. På nåværende tidspunkt er det imidlertid stor usikkerhet rundt den faktiske bunnfaunaen i tiltaksområdet, samt andre lokale organismegruppers avhengighet av bunnfaunaen. Effekten av de ulike avbøtende tiltakene vil derfor være svært usikker.

Det er i rapporten pekt på en del aktuelle avbøtende tiltak som vil være aktuelle å følge opp gjennom planbestemmelser og plankart. Det vises til rapporten for utdypende gjennomgang av avbøtende tiltak.

Støy- og innsynsskjerming: Regulere tilgangen for allmennheten til slike områder.

Tidspunkt: Anleggsarbeidet bør gjennomføres i perioden fra seint i oktober til slutten av mars.

Forhindre slamspredning: Bør benyttes siltgardin rundt tiltaksområdet for å begrense partikkelspredning.

Sikring av eksisterende mudderbanke: Bygge mur for å hindre utglidning av muddermasser.

Etablering av bløtbunnsområder: Skape nye avsetnings- og sedimentasjonsområder gjennom å deponere mudringsmassene på riktige steder.

Helhetlig miljøplan for deltaet: Utarbeide en helhetlig grøntplan for deltaet som omfatter kompensasjons- og restaureringsprosjekter.

Regional plan: Det bør utarbeides en samlet plan for alle delta- og trekklokaliteter i Trondheimsfjorden.

5.1.3 Strømningsforhold

8 Multiconsult AS har gjennomført en konsekvensvurdering av hvilken påvirkning utfyllingen vil ha for strømningsforholdene utenfor Gammelosen (rapport datert 08.05.13). Hovedkonklusjonen i rapporten er at den planlagte utvidelsen av industriområdet vil ha svært liten innvirkning på strømningsforholdene annet enn helt lokalt rundt fyllinga. Mudring i Tema kan i utgangspunktet medføre noe lengre oppholdstid på vannet. Ny åpning i Tema vil derimot gi noe økt vanngjennomstrømning og sannsynligvis noe redusert problem med is på vinterstid.

5.1.4 Havnivåstigning, flomrisiko I løpet av det 21. århundre kan havnivået langs norskekysten forventes å stige med rundt 70 cm langs Sørlands- og Vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. For Orkdal er havnivåstigningen i 2100 estimert til 48 cm og100 års stormflo relativt NN1954 er 296 cm. Grunnet usikkerheter knyttet til de ulike bidragene til framtidig havstigning, kan havstigningen bli 20 cm lavere til 35 cm høyere enn verdiene gitt over. Verdier for framtidig havstigning, med usikkerheter og estimert 100 års returverdi for stormflo, er gitt for alle landets kommuner med kystlinje. (Rapport DSB 2009: Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner).

Asplan Viak har tidligere utarbeidet en overvanns-handteringsanalyse for tettstedet fra Orkanger til Fannrem (Rapport datert 13.12.2011). I denne rapporten står det følgende om flom i sjøen:

«Høy vannstand i sjøen vil opptre som en følge av solens og månens gang med springflo to ganger pr år, ved høst og vårjevndøgn. Denne verdi for sjønivået benevnes høyeste astronomiske tidevann (HAT) Dette fenomen er helt uavhengig av været. Dagens verdi for HAT er kt. 1,75 med 0-punkt NN1954. Denne verdi er hentet fra vannstand.no. Som en følge av været vil det kunne oppstå stormflo i tillegg til HAT. Det høyeste nivå opptrer når det er lavtrykk over land og pålandsvind. Det er ikke mulig å beregne noen verdi for denne hevning, men basert på en statistisk analyse av registrert sjønivå over en lang periode kan det settes opp sannsynlige verdier for gitte returperioder. For en 200 års returperiode er det for dagens situasjon angitt en verdi på kt. 2,44. Det bemerkes at høyeste registrerte sjønivå ved Orkanger er kt. 2,48. Denne registrering er fra 1971 og dette var altså en svært sjelden hendelse, så sjelden at den ikke er dimensjonerende for dagens situasjon. Prognoser utarbeidet av Bjerknessenteret mfl. viser at havets nivå vil stige i framtida. Stigningen er en sum av en rekke faktorer som delvis trekker i forskjellig retning og som varierer fra sted til sted. Det er utarbeidet tabeller for netto vannstandsstigning for alle kystkommuner i Norge. Prognosen for Orkanger viser et stormflonivå på kt. 2,77 i 2050 og kt. 3,41 i 2100. Disse tallene gjelder øvre grense for usikkerhet og stormflo med 200 års returperiode. Direktoratet for samfunnssikkerhet har utarbeidet en veiledning datert 22. aug. 2011. Denne veiledningen inneholder en rekke råd om hvordan flomskader fra høyt sjønivå skal forebygges ved tiltak og aktiviteter knyttet til forskjellige saksbehandlingsområder i kommunen. Når det gjelder kartlegging av sårbare områder anbefales utarbeidet kart som viser:

Områder som normalt oversvømmes i dag. Kt. 1,75 Områder som tidvis oversvømmes av stormflo i dag. Kt. 2,44 Områder som kan bli normalt oversvømt på grunn av havnivåstigning i 2050 og 2100. Henholdsvis kt. 2,00 og 2,58. Områder som kan bli tidvis oversvømt av stormflo og bølger i 2050 og 2100. Henholdsvis 2,77* og 3,41*.

De to siste tallene * omfatter ikke tillegg for bølgeoppskylling. Dette er et tillegg som er sterkt avhengig av lokale forhold som kystlinje og vindforhold. Ved videre bruk av disse tallene må det gjøres et lokalt tillegg for å ta vare på bølgevirkningen. For bruk i videre arbeid blir det laget et oversiktskart som viser oversvømte arealet iht. tabellen foran.

9 IEG1.1{0111LLUIINL

••••

OVERVANNAN.A,St

rIcwin

Som en ser av kartet over er havneområdet flomutsatt og kritisk nivå vil være kote 3,41 for nye anlegg.

Når det gjelder havnivåstigning er det nedgravd infrastruktur som først får de største uffordringene og det må derfor fremgå i byggesøknadene hvordan de ulike tiltakene er vurdert med hensyn til flomfare. Tegninger, kart etc. må vise kotehøyder for nye tiltak og det må beskrives hvilke tiltak som gjøres for å ivareta flomfaren. Dette kan f.eks. være tiltak som oppfylling av terreng, løfting av elektriske installasjoner over flomsonen, installering av tilbakeslagsventil, vanntette betongkonstruksjoner og nødvendig beredskap dersom det varsles stormflo.

5.1.5 Miljøteknisk grunnundersøkelse/Sedimenter GeoSubsea AS har gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser innenfor planområde. (Rapport datert 16.10.2012). I rapporten står det at mudring/utdyping av Grønøra Øst vil medføre at kobberinnholdet i den biologiske aktive sonen i sjøbunnen i disse områdene fjernes, og at kobberinnholdet i de sammenblandede massene som skal deponeres i planlagt utfylling vil være lavere enn de registrerte verdiene i topplaget i sjøbunnen. Konklusjonen i rapporten er at de planlagte tiltakene for Grønøra Øst vil utgjøre en miljømessig «vinn-vinn»-situasjon og derfor bør kunne godkjennes.

5.2 Kulturmiljø

5.2.1 Marine kulturminner og kulturmiljø NTNU Vitenskapsmuseet har i brev datert 16.10.2012 vurdert saken mht. eventuelle kulturminner under vann. De mener potensialet for å påtreffe kulturhistorisk materiale i området er lite, og at det dermed ikke er nødvendig å gjennomføre marinarkeologiske undersøkelser ifm. planene. Ber om at det inntas følgende tekst i planbestemmelsene: «Dersom det under arbeidet i

10

planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kml § 14 eller § 4, skal arbeidet straks stanses, og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående».

5.3 Friluftsliv Gammelosen (det gamle hovedløpet til ) ligger like sør for planområdet. Gammelosen og arealene rundt er i dag fint opparbeidet med bla. badestrender, tursti, rasteplasser, soltribune mm., og er i dag mye brukt i friluftslivsammenheng. Området er lett tilgjengelig for alle aldersgrupper og kan brukes året rundt.

Det har tidligere blitt gjort tiltak for sikre god nok vanngjennomstrømning til Gammelosen og det vil være svært viktig at det ikke gjøres inngrep i planområdet som påvirker vanngjennomstrømningen i negativ grad. Som tidligere omtalt er det konkludert med at den planlagte utvidelsen av industriområdet vil ha svært liten innvirkning på strømningsforholdene annet enn helt lokalt rundt fyllinga.

Friluftslivinteressene i området vurderes ikke å bli negativt berørt av planene. Utvidelsen skal skje på havneområdet, et område som er avsperret og ikke tilgjengelig for allmennheten. Bruken av området vil i all hovedsak bli som før og havneutvidelsen er vurdert å få liten innvirkning på støysituasjonen i området.

5.4 Geoteknikk Multiconsult AS har gjennomført en overordnet geoteknisk vurdering og konkludert med at planene er gjennomførbare. I videre prosjektering må lokalstabilitet og setninger vurderes nærmere (rapport datert 08.01.13)

5.5 Landskap og estetikk For å illustrere tiltaket best mulig og gi et godt beslutningsgrunnlag i plansaken er det utarbeidet visualiseringer som viser det planlagte utfyllingsarealet. Det er ikke tenkt oppført bygningsmasse på Grønøra øst på kort sikt og på illustrasjonene er det derfor vist lagring av tømmer, rør og containere. Illustrasjonene viser at tiltaket vil innpasse seg dagens havneområde på en god måte. Utvidelse av Grønøra vest er til behandling hos Orkdal kommune i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel.

11 Utvidelsesareal

Lagring av tømmer og rør

12 Lagring av tømmer og containere

5.6 Samfunnskonsekvenser

5.6.1 Trafikk Som beskrevet innledningsvis ønsker Trondheim Havn å utvikle havneområdet på Orkanger til en trafikkhavn for mottak av alle typer gods. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel er det innsendt forslag om utvidelse av havnearealet på Orkanger. På lengre sikt er tanken at den eksisterende havna på Grønøra Øst skal rendyrkes til havnevirksomhet og industrihavn for å betjene lokal industri sine utviklingsbehov. På kort sikt skal den imidlertid ivareta funksjoner innen godstransport og det er derfor behov for mer kaiareal og areal for manøvrering og lagring. I planforslaget som nå fremmes skal dette behovet dekkes opp. I tillegg har Trondheim Havn ervervet areal i bakkant av havna som skal inngå til havnerelatert virksomhet. Trafikksituasjonen på Grønøra Øst vil derfor kunne endre seg over tid og vil være avhengig av utviklingen på Grønøra Vest. I første omgang vil en få en økning av containeraktiviteten på Grønøra Øst og trafikksituasjonen vil dermed gjenspeile dette. På lengre sikt når containervirksomheten blir flyttet til Grønøra vest, vil trafikken i all hovedsak være relatert til industrivirksomheten som foregår på Grønøra og dermed mer intern industritrafikk. For øvrig skal trafikken på Havneveien forbi Gammelosen og Terna vurderes i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel.

13 5.6.2 Infrastruktu r Kommunen opplyser at VA-ledningene som ligger på havbunnen ikke er innmålt og at det første som må gjøres er å få kartlagt trasé for ledningene. Dette gjelder fjernvarmeledning, 160 vannledning og nødoverløpsledning spillvann fra Nebbmælen. Hvis ledningene kommer i konflikt med utfyllingsarealet, må de sannsynligvis legges om.

Ledningskart

5.6.3 Beredskap og ulykkesrisiko Det er ikke planlagt noen bruk av området som avviker vesentlig fra dagens bruk og som vil medføre noen spesielle tiltak med hensyn til beredskap og ulykkesrisiko. Større manøvreringsareal reduserer ulykkesrisikoen ved dagens bruk som er på kapasitetsgrensen. Som tidligere nevnt vil trafikkbildet kunne endre seg over tid ettersom det på sikt er planer om å flytte all containervirksomheten over til Grønøra Vest. Brannberedskapen må vurderes i byggesakene når det blir aktuelt å oppføre nye bygg på det nye utfyllingsarealet. Behov for evt. nye brannkummer/hydranter må avklares med brannvesenet og evt. fremføring av ledninger til dette må følges opp i VA-plan.

5.6.4 Støy Sweco Norge AS har gjennomført en støyvurdering ifm. planene om utvidelse. (Rapport datert 31.05.2013). Det er utarbeidet støysonekart som viser dagens situasjon og kart som viser støysoner ved utvidelse både på Grønøra Øst og Grønøra Vest. Konklusjonen i rapporten er at utvidelsen av Grønøra Øst vil få liten innvirkning på støysituasjonen i området. Dette på grunn av at den kraftigste støykilden (spoling av rør), vil være den samme før og etter utvidelsen. Støygrensen Lden= 50 dB er med dagens situasjon overskredet for ca 14 boliger. Utvidelsen vil føre til at støynivået øker med 1 dB og da vil 14-18 boliger bli berørt.

14 5.6.5 Avrenning til grunn og vann Planbestemmelsene stiller krav om utarbeidelse av VA-plan og denne planen må vise hvordan overflatevannet skal håndteres. I utgangspunktet er det ikke planIagt noen virksomhet som kan føre til forurensning av grunn og vann. Evt. lagring av kjemikalier, oljer og drivstoff må foretas enten på oppsamlingskar eller lekkasjesikre tanker. Evt. oljeholdig spillvann må kobles til oljeutskiller ihht. krav i «Forskrift om påslipp av oljeholdig avløpsvann til avløpsnett, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag».

6. Oppsummering Gjennomførte utredninger viser at det vil være biologisk mangfold som blir mest berørt av

15 planene og som må vies størst oppmerksomhet når planene skal realiseres. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak og følge rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen vil en kunne sikre en utbygging av området som i hensyn tar det biologiske mangfoldet på en best mulig måte.

Utbyggingen vurderes å ha stor samfunnsnytte og som nevnt innledningsvis er det et nasjonalt mål å overføre mer gods fra veg til sjø. Dette krever at det settes av arealer til dette formålet.

Som Multiconsult er inne på må Orkladeltaet sammen med andre delta- og trekklokaliteter i Trondheimsfjorden betraktes samlet. Det er behov for å øke havnekapasiteten i regionen, og en utvidelse ved Orkanger Havn reduserer behovet for havneutbygging andre steder, der konsekvensene er større.

Orkanger 19.12.2013 On AS Arkitekter og Ingeniører

Vedlegg: Konsulentrapporter

16