Kommuneplan for Asker 2020–2032 Samfunnsdelen

Rådmannens forslag oktober 2019 Ansvarlig redaktør Asker kommune

Design Dinamo

Foto Dinamo/Ronny Boysen (s.1, 4, 6, 25, 32, 34, 36, 38, 42, 49, 54, 63, 70, 83, 84) Svein Ivar Fors (s. 14) Asker kommune (s. 20, 22-23, 27, 45, 50, 57, 67, 69) Torbjørn Tandberg (s.40, 47) Getty Images (s. 65)

Trykk HG Media Trykket på miljøvennlig papir.

Asker kommune Postboks 353 1372 Asker

Telefon: +47 66 90 90 90 E-post: [email protected] www.asker.kommune.no

2 Innhold

En framtidsrettet og bærekraftig kommune 5 Asker mot 2032 6 Kommuneplanen 8 Medvirkning 12 Globale, nasjonale og lokale utviklingstrekk 13 Visjon og verdier 17 FNs bærekraftsmål og satsingsområder 18 Samarbeid for å nå målene 20 Bærekraftige byer og samfunn 25 Handling mot klimaendringene 32 God helse 36 God utdanning 40 Innovasjon, digitalisering og næringsutvikling 45 Medarbeidere 50 Økonomi 54 Langsiktig areal- og transportutvikling 57 Langsiktig økonomisk utvikling 65 Handlingsdel 70 Miljømessig bærekraft 71 Sosial bærekraft 78 Økonomisk bærekraft 78 Oppsummering 79

3 Utsikt fra Skaugumsåsen.

4 En framtidsrettet og bærekraftig kommune

Dette er den første kommuneplanen for kratiske ordninger og innbyggertorg i syv vår nye kommune. Kommuneplanen er av lokalsentrene i kommunen. Alle deler kommunens overordnede, helhetlige av Askersamfunnet skal med i videre styringsverktøy, og er inndelt i to: utviklingen av kommunen. samfunnsdelen som legger føringer for samfunnsutvikling og tjenester, og areal- For å sikre en trygg, robust og bærekraftig delen som fastsetter arealutviklingen, utvikling av Askersamfunnet og den vekst og vern i kommunen. Kommune kommunale virksomheten, er areal- og planens samfunnsdel har et perspektiv transportutviklingen og økonomiutviklingen fram til 2032. sett i et lengre tidsperspektiv fram mot 2040. Med en strammere samfunns FNs 17 bærekraftsmål er lagt til grunn for økonomi må kommunen prioritere sine utarbeidelse av kommuneplanen. For oppgaver. Senterutviklingen er et slikt første gang har vi fått et felles globalt prioriteringsområde, som henger tett rammeverk for arbeidet med samfunns sammen med investeringsprogrammet utviklingen på kommunenivå i Norge. for etablering av teknisk og sosial infra Gjennom politiske prosesser har vi i Asker struktur. Gjennom god styring av samfunn valgt å løfte fram seks prioriterte bære- og økonomi, sikres gode tjenester og gode kraftsmål for videreutviklingen av Asker- lokalsamfunn i hele kommunen, også inn samfunnet. De prioriterte bærekraft i framtiden. målene har igjen gitt seks satsings- områder: samarbeid for å nå målene, Visjon for den nye kommunen er ikke bærekraftige byer og samfunn, handling bestemt. Her legges det opp til egne mot klimaendringene, god helse, god medvirkningsprosesser vinteren 2020, utdanning samt innovasjon, digitalisering slik at kommunens visjon får en bred og og næringsutvikling. I tillegg vil kommu- god forankring i Askersamfunnet. nens medarbeidere og kommuneøkono- mien være sentrale satsingsområder for kommunen.

Vi legger vesentlig vekt på innbygger involvering, samarbeid med organisasjoner og næringsliv. Vi skal etablere nærdemo-

5 Asker mot 2032

6 Asker vil fra 2020 være Norges 8. største kommer en rekke store utfordringer. kommune. Kommunen ligger sentralt Demografien endres, med en vesentlig på Østlandet, midt mellom Oslo og større andel eldre, og en redusert andel Drammen, og er en del av hovedstads yrkesaktive. En økende befolkning, trafikk- regionen. Med en attraktiv og sentral vekst, utvikling av tettsteder og mer beliggenhet, et brukertilpasset tjenestetil- ekstremvær vil sette infrastrukturen under bud og en samordnet areal- og transport- press, og vil kreve betydelige investeringer planlegging vil den nye kommunen ha en i årene som kommer. Investeringstakten betydelig påvirkningskraft og være en påvirkes av kommunens økonomi og en sentral aktør i samfunnsutviklingen i forutsigbar skatteinngang er derfor viktig. regionen. Asker vil særlig samarbeide med nasjonale myndigheter, Viken fylkes- Som en sentral østlandskommune med kommune og med nabokommunene. betydelige behov for en helhetlig og sømløs infrastruktur vil Asker bidra til Kommuneplanen er det overordnede bedre samferdselsløsninger i hele region styringsdokumentet for Asker kommune, en gjennom samarbeid med regional og angår alle som bor og jobber i planmyndighet og etater som Statens kommunen. Planen skal peke ut den vegvesen, Bane nor og Ruter. Bedre langsiktige utviklingen og vise en over infrastruktur og kollektivtilbud er en for ordnet retning. utsetning for at Asker skal lykkes med ambisiøse mål innen klima, boligbygging Kommuneplanens samfunnsdel viser og etablering av nye senterstrukturer. hvordan Asker kommune skal utvikle tjenestene, legge til rette for samfunns Asker skal bidra til å nå de nasjonale utvikling og løse oppgavene best mulig. målene for reduksjon i klimagassutslipp, Planen tar stilling til langsiktige utford og vil ha en sentral rolle blant kommunene ringer, og fastsetter mål og strategier for i Norge i å integrere FNs bærekraftsmål i kommunen og er grunnlag for sektorenes alt planarbeid. Arbeidet vil intensiveres planer og virksomhet. i kommuneplanperioden gjennom en samordnet klimaklok areal- og transport- Som en kommune med nær 100 000 planlegging som gjør det lett for befolknin- innbyggere, en lang kystlinje, en rik gen å velge miljøvennlige transportformer. historie og et variert kultur- og næringsliv har Asker mye å by på. Kommunen er Kommuneplanen tilrettelegger for attrak- attraktiv for etablering av handel og tive lokalsamfunn med fellesarenaer og næringsvirksomhet så vel som for bolig, møteplasser for alle deler av befolkningen. kultur, frivillighet og friluftsliv. Kommunen Den legger opp til en mer konsentrert legger vekt på å involvere innbyggerne og utbygging rundt tettstedene, samtidig som andre interessenter i samfunnsutviklingen vern av landbruksareal, naturverdier og og åpner for bredt engasjement og del kulturmiljøer vektlegges. En klimavennlig takelse i lokalmiljøet. Disse faktorene er by- og stedsutvikling er en forutsetning for alle med på å bygge opp under kom å nå Askers klimamål. munens attraktivitet og vil bidra til fortsatt vekst i befolkningen i årene fremover. Gjennom bevisste valg og bærekraftig by- og stedsutvikling vil Asker videre Veksten i befolkningen er viktig for kom- utvikles som en mangfoldig og attraktiv munens økonomi, skatteinngang og kommune i denne kommuneplan tjenester. Kommunen møter i årene som perioden.

7 Kommuneplanen

Kommuneplanen styrer utviklingen av lokalsamfunn og kommunens virksomhet

Kommuneplanen er kommunens overord- kommuneplanen i hver valgperiode. nede styringsredskap. Kommuneplanen Kommuneplanen revideres normalt hvert gir kommunestyrets styringssignaler til 4. år. kommunens øvrige planverk. Kommuneplanen styrer både samfunns- Kommuneplanen gjelder for 12 år, utviklingen og kommunens egen tjeneste- men kommunestyret skal ta stilling til utvikling.

Figur 1 Plansystemet i Asker

Kommuneplan (inkludert langtidsanalyser) Plan- strategi Samfunnsdel Arealdel

Kommunedelplan

Temaplan

Reguleringsplan (områdeplan/detaljplan)

Handlingsprogram (samfunnsdelens handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett) Politisk behandling Administrativ behandling Virksomhetsplan

8 Figur 2 Årshjulene i Asker binder sammen plan- og styringssystemet

Temaplan

Årsrapport

Handlings Kommuneplan program Samfunnsdel 4-årshjul Inkl. handlingsel 1-årshjul og arealdel fra kommuneplanen

Virksomhets- plan

Planstrategi og planprogram

Fellesnemda for nye Asker igangsatte satsingsområdene og videre prosess med arbeidet med kommuneplanen våren kommuneplanarbeidet endelig fastsatt. 2017. Kommuneplanprosessen ble etablert som et eget prosjekt, delprosjekt Planprogrammet gir politiske styrings A/P1. Prosjektets underutvalg; FNs bære- signaler til den øvrige kommuneplan kraftsmål, strategisk samfunnsutvikling leggingen. og strategisk tjenesteutvikling avga sine rapporter i juni 2018. Disse la grunnlaget Samfunnsdelen legges fram for politisk for kommuneplanarbeidet, og definerte behandling, og videre bearbeiding i dialog de seks valgte satsingsområdene. med alle som ønsker å mene noe om utviklingen av Askersamfunnet. Prosessen I tillegg til satsingsområdene inneholder vil pågå høsten 2019 og vinteren 2020. Når samfunnsdelen en langsiktig areal- og samfunnsdelen vedtas av vårt nye kommu- transportdel samt en langsiktig økonomi- nestyre våren 2020, igangsettes arbeidet del, begge med en tidshorisont fram til med kommuneplanens arealdel. 2040. I planprogrammet for kommuneplanen som ble vedtatt av de tre kommune Prosessen og tidsaksen er vist på s. 10. styrene på forsommeren 2019, ble

9 Tabell 1 Kommuneplanprosess

2017 2018 2019 2020 Fase 1 Fase 2 Fase 3 (nye Asker)

3/17 4/17 1/18 2/18 3/18 4/18 1/19 2/19 3/19 4/19 1/20 2/20 3/20 4/20

Underprosjekter Valg 2019

• Kunnskaps grunnlaget

• FNs Bærekraftmål

• Strategi for tjenesteutvikling • Strategi for samfunnsutvikling Kommuneplan etter PBL • Planprogram for kommuneplan • Samfunnsdelen med handlingsdel • Arealdelen med bestemmelser

Føringer og rammer • Regionale planer for areal og transport • Øvrige regionale planer med føringer Lover, forskrifter, politiske vedtak og for kommuneplanarbeidet overordnede styringssignaler fra stat, fylke • Kommuneplanen fra Hurum, Røyken og kommune samt kommunens økonomi og Asker rammer inn kommuneplanen. • Planprogram til kommuneplan for Asker kommune Noen føringer har vært særlige viktige i arbeidet med kommuneplanen:

• Intensjonsavtalen som ble inngått da de tre kommunene bestemte seg for å slå seg sammen • Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging • Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging

10 Kart 1 Senterstruktur. Kartet viser vedtatt senterstruktur i de regionale planene fra Akershus og Buskerud. Dette er sammenstilt med Askers senterstruktur.

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Dikemark

Drammen

Frogn

Regionale planer Ås Bybånd Svelvik

Regionale byer

Arbeidsplassintensive område

Prioriterte lokale byer og tettsteder

MindreSande tettsteder Større tettsteder

Kommunal Vestby senterstruktur Kommunesenter

Lokalsenter

Nærsenter

11 Medvirkning a. Samarbeid for å nå målene b. Bærekraftige byer og samfunn I forarbeidet til kommuneplanens sam- c. Handling mot klimaendringene funnsdel har det vært bred involvering av d. God helse lag og foreninger, næringsliv, ungdom, e. God utdanning regionale partnere og innbyggere i perioden f. Innovasjon og digitalisering 2017-2019. Det er tatt i bruk et mangfold av metoder og arenaer for å sikre en inklude- Kommunens økonomi og den nye rende, åpen og forutsigbar prosess for kommunens medarbeidere er lagt inn berørte interessenter. Formålet har vært å i kommuneplanen som satsingsområder se fremover sammen og identifisere viktige slik at kommuneplanen blir et helhetlig tema for samfunns- og tjenesteutvikling. styringsdokument. Prosessene har gitt mye viktig innsikt og kunnskap som er tatt med i kommuneplanen. Alle satsingsområdene er tverrsektorielle. Det betyr at de gjelder for alle tjeneste De viktigste medvirkningsprosessene områder, og at vi må arbeide sammen på har omfattet: tvers av sektorer for å oppnå den utvikling • Kartlegging og analyse en vi ønsker. For hvert satsingsområde er • Dialogmøter med frivilligheten, det definert hovedmål, delmål og strategi- næringslivet, regionale myndigheter, er. Et mål beskriver en ønsket fremtidig samferdselsaktører og innbyggere tilstand, mens en strategi beskriver hvilke • Ungdomsmedvirkning fremgangsmåter, veivalg eller endringer vi • Innbyggerpanel må gjennomføre for å nå målet. Totalt • Politiske og administrative/politiske består kommuneplanen av 28 delmål. 16 utvalg i Hurum, Røyken og Asker og av delmålene bygger på FN-delmålene, i nye Asker men er tilpasset og gjort relevante for Referater og rapporter fra prosessene Asker. De øvrige 12 delmålene er egne ligger tilgjengelig på kommunens nettside Askerdelmål relatert til øvrige utfordringer koblet til denne kommuneplanen. som Askersamfunnet står overfor. For å sikre helhetlig planlegging og effektiv styring i tråd med FNs bærekraftsmål, skal Oppbygging av alle planene i Asker kommune bygges opp samfunnsdelen med en helhetlig og gjennomgående mål- struktur. Det innebærer at det skal være en Kommuneplanen har en tidsramme fram rød tråd fra de overordnede målene i til 2032. Som grunnlag for kommune kommuneplanen, til mer konkrete strategi- planen er samfunnsutviklingen analysert er og tiltak i underliggende planverk. fram til 2040. Det er gjort analyser på befolknings-, bolig- og næringsutvikling Til slutt i kommuneplanen kommer i forhold til den økonomiske utviklingen kommuneplanens handlingsdel. Her i dette tidsperspektivet. konkretiseres samfunnsdelens mål og strategier i oppfølgende politiske føringer For å møte utviklingen legges FNs bære- rettet mot de store planprosessene som kraftsmål til grunn for etablering av den følger opp kommuneplanens samfunns- nye kommunen og utarbeiding av del; kommuneplanens arealdel, sentrale kommuneplanen. For å nå målene må temaplaner, og kommunens handlings- kommunen ta grep innenfor, og på tvers program. av, de ulike fagsektorer.

12 Globale, nasjonale og lokale utviklingstrekk

Flere globale, nasjonale og lokale I vår del av verden bidrar vi til store utslipp, utviklingstrekk vil prege Asker framover. blant annet gjennom biltrafikk, flyreiser og Klimaendringene, globalisering, urbani høyt forbruk av varer. For å få fart i sering, teknologisk utvikling, og polari arbeidet med å redusere klimagassut sering av samfunnet er noen utviklings slippene er det behov for mer offensiv trekk som påvirker lokalsamfunnet. handling. Innovasjon og omstilling til et Perspektivmeldingen peker på flere viktige mer miljøvennlig samfunn gir muligheter faktorer som Asker må ta hensyn til for økt verdiskapning og nye arbeids i veivalgene framover. Norge har i dag plasser. gode forutsetninger for å møte mange av utfordringene gjennom et sundt arbeidsliv, Asker ligger i et tett befolket område i en solid økonomi og en velstand som er norsk målestokk. Med mange innbyggere jevnere fordelt enn i de fleste andre land. som daglig reiser til skole, jobb og andre gjøremål, er det et høyt transportbehov. Det vanligste framkomstmiddelet i kom- Endringer i klima, miljø munen i dag er bil. Et høyt transportbehov og biologisk mangfold utfordrer framkommeligheten, som alle- påvirker oss rede er presset i Asker og omegn. En høy andel personbiltransport medfører utfordringer med klimagassutslipp, støy, lokal Global oppvarming og tap av biologisk forurensing og potensielt dårlig livskvalitet mangfold er blant de største miljøutfor- for mange. dringene som samfunnet står overfor i dag. Konsekvensene av klimaendringene merkes allerede med mer ekstremvær, flom og tørke. Dette er klimautfordringer som samfunnet må være forberedt på. En rekke arter og naturtyper er truet av utrydning, delvis som følge av klimaendringene, men og som følge av ned bygging av arealer med viktig natur.

13 Figur 3 Prosentmessig fordeling på transportmidler i Asker. Figuren viser fordelingen på daglige reiser.

Asker, Røyken, Hurum 19 4 9 56 11 2

Asker kommune 21 4 11 49 12 2

Røyken kommune 14 3 5 69 8 1

Hurum kommune 14 2 3 72 9

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Til fots Sykkel Kollektivtransport eks. fly Bilfører Bilpassasjer Annet

Elever fra Hofstad skole klimastreiker foran Asker rådhus.

14 Økonomiske endringer å møte behovene til en sammensatt påvirker kommunens tjenester befolkning forutsettes derfor effektiv og smart bruk av samfunnets ressurser. Verdensøkonomien er i endring, noe som kan påvirke de økonomiske rammene for Norge og lokalt i Asker. Selv om norsk Demografiske endringer økonomi har et godt utgangspunkt, står påvirker kommunen landet overfor betydelige utfordringer. Omstillingen fra olje og gass til andre mer Asker har i likhet med flere kommuner miljøvennlige energiformer medfører at hatt en kraftig befolkningsvekst de siste Norge ikke i like stor grad framover kan 10-15 årene. Hovedårsaken har vært høy lene seg på inntektene fra næringen. arbeidsinnvandring til Norge. Arbeids Internasjonalt er det økende usikkerhet innvandringen har nå avtatt og folketil- knyttet til handel og finans. En robust og veksten vil bli noe lavere framover. En langsiktig kommuneøkonomi er derfor generell utvikling for Norge er at fødsel- nødvendig. Asker har i dag en høy gjelds- stallene går ned, noe som også bidrar grad og rentenivået påvirker det økono- til lavere befolkningsvekst. miske handlingsrommet. Et økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjeneste tilbudet til kommunens innbyggere. For

Figur 4 Forventet utvikling i folkemengde i Asker. Den stiplete linjen viser SSBs befolkningsframskriving.

Personer 140 000

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0 2011 2017 2031 2021 2013 2014 2015 2012 2018 2016 2019 2037 2027 2010 2023 2007 2025 2024 2035 2033 2032 2022 2034 2028 2026 2038 2036 2039 2029 2020 2030 2008 2009 2006 år

15 Lavere tillit utfordrer forskjeller i utdanningsnivå. Polarisering demokratiet i samfunnet er en trussel mot fellesskap og samhold, og bidrar til å bygge ned Globalisering og teknologisk utvikling tilliten vi har til hverandre og til demokratiet. er globale trender som gir mange Demokratiet har lavere oppslutning enn muligheter, men som også har bidratt til tidligere. I Norge er tilliten til politiske større økonomiske ulikheter mellom folk. institusjoner høy sammenlignet med Selv om de økonomiske ulikhetene er andre land, men også her er den synken- mindre i Norge enn i mange andre land, de. Samtidig ser vi at omfanget av aktivisme øker inntektsforskjellene også her. Dette og engasjement øker. Innbyggerne ønsker kan føre til utenforskap og manglende å delta mer i lokalstyret enn bare ved å følelse av tilhørighet. stemme ved valget.

Samfunnet preges av økende polarisering. Viktige årsaker til dette er økonomisk ulikhet, urbanisering, innvandring og

Figur 5 Folkemengde i Asker etter alder, 2019 og 2039

Personer

1 800

1 600

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 Alder

2019 2039

16 Visjon og verdier

Visjon Verdier

Visjon for Asker kommune skal Det er utformet fire verdier for den nye utarbeides og behandles som del av kommunen. Disse verdiene bygger på kommuneplanens samfunnsdel. I plan- bærekraftsmålene og satsingsområdene i programmet til kommuneplanens kommuneplanen. Verdiene gir klare førin- samfunnsdel slås det fast at «det skal ger for utviklingen av den nye kommunen utarbeides en felles visjon som tar ut- – og understøtter ambisjonene for utvik- gangspunkt i at vi skal leve i en kommune ling av lokalsamfunnet. med godt fungerende bygdesamfunn, en unik kystlinje med mange naturperler, De fire foreslåtte verdiene er: preget av nærhet mellom mennesker og en bærekraftig natur.» • Raus • Nær Prosessen for endelig forankring av • Modig visjon, forutsetter bred medvirkning fra • Skapende ulike interessegrupper; som innbyggere, folkevalgte, organisasjoner, næringsliv Raushet er toleranse og respekt for ulik- og medarbeidere i kommunen. Det legges het, åpenhet, inkludering og mangfold, opp til en egen prosess med involvering sjenerøsitet, anerkjennelse, oppmuntring, parallelt med offentlig ettersyn av engasjement og viljen til å delta. kommuneplanens samfunnsdel, vinter 2020. Nærhet er identitet og tilhørighet, tilstede- værelse, tilgjengelighet, korte avstander, Visjonen vil bli politisk besluttet når samskaping og involvering, samarbeid og kommunestyret vedtar kommuneplanens partnerskap. samfunnsdel, første halvår 2020. Visjonen vil bli implementert i endelig Modig er å prøve ut nye ideer, anerkjenne utgave av kommuneplanens samfunnsdel. entreprenørvirksomhet og innovasjon, gjø- re ting på andre måter, se andre løsnin- ger, være uredd, stå opp for meninger.

Skapende er nytenkning, kreativitet, prosesser, oppfinnsomhet, dynamikk, foretaksomhet, handlekraft, initiativ og dristighet.

17 FNs Bærekraftsmål og satsingsområder

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare Asker har utfordringer knyttet til alle de på behovene til mennesker som lever i tre bærekraftsdimensjonene. Klima- dag, uten å ødelegge fremtidige generasjo- endringene er alvorlige, det forventes ners muligheter til å dekke sine behov. FNs lavere økonomisk vekst, andelen yrkesak- bærekraftsmål er verdens felles arbeids- tive faller og ulikhetene i samfunnet øker. plan for å utrydde fattigdom, bekjempe Når kommunen tar beslutninger må de ulikhet og stoppe klimaendringene innen vurderes opp mot alle de tre dimensjone- 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål ne. Kommunen skal legge til rette for at og 169 delmål som skal fungere som en hele Askersamfunnet involveres i arbeidet felles global retning for land, næringsliv og med å nå målene for miljø, økonomi og sivilsamfunn. Målene inndeles i tre dimen- sosiale forhold. sjoner – økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft. FNs bærekraftsmål utgjør det overordne- Bærekraftsmålene gjelder for alle land i de rammeverket for utviklingen av Asker- verden, og regjeringen har forpliktet Norge samfunnet, og målene ligger til grunn for til å arbeide for å nå målene. kommuneplanen. Seks bærekraftsmål er valgt ut som mest vesentlige for Asker, og Gjennom «Nasjonale forventninger til disse danner utgangspunkt for satsings- regional og kommunal planlegging 2019- områdene i kommuneplanen. I tillegg er 2023» gir regjeringen tydelige føringer for flere av de andre bærekraftsmålene delvis at kommunene skal legge FNs bære- innarbeidet, som en del av de seks sat- kraftsmål til grunn for samfunns- og singsområdene. arealplanleggingen.

18 Figur 6 De tre bærekraftsdimensjonene

ØKONOMISK

SOSIAL

MILJØMESSIG

Azote Images for Stockholm Resilience Centre

Askers seks utvalgte bærekraftsmål

Med bakgrunn i de seks utvalgte bærekraftsmålene er det definert følgende satsings områder i kommuneplanen:

• Samarbeid for å nå målene • Bærekraftige byer og samfunn • Handling mot klimaendringene • God helse • God utdanning • Innovasjon, digitalisering og næringsutvikling

Denne planen har også inkludert økonomi og medarbeidere blant satsningsområdene.

19 Samarbeid for å nå målene

20 Satsingsområde: Samarbeid for å nå målene

Samfunnsaktører har alltid funnet sammen funnsutfordringer som klimaendringer, i ulike samarbeidsrelasjoner i samfunnsut demografiendringer og økt press på viklingen. Et stadig mer nettverksorientert tjenester, behov for kompetanse og samfunn, med nye teknologiske mulighe- arbeidsplasser, boligutvikling, samferdsel, ter, forutsetter mer samarbeid på tvers for og utvikling av øvrig infrastruktur. å utvikle fremtidsrettede løsninger. Gjennom å engasjere flere til samarbeid styrkes den samlede evnen til å løse For å lykkes med å følge opp bærekrafts- større samfunnsutfordringer med et lokalt målene og bygge kommunen, trenger vi perspektiv. Dette representerer muligheter en helhetlig politikk for en bærekraftig for innovasjon med sosial, økonomisk og utvikling og nye og sterke partnerskap. miljømessig bærekraft. Å skape løsninger Asker kommune skal være en pådriver for sammen utfordrer tradisjonelle arbeids- en helhetlig og samordnet samfunns- og måter, og det er derfor behov for å bygge tjenesteutvikling som bidrar til gode og ny kompetanse i kommunen og i sivil- inkluderende lokalsamfunn. Kommunen samfunnet, og modeller for ledelse og har en tydelig ambisjon om samfunns- organisering i nettverk og partnerskap. og tjenesteutvikling med høy grad av innbyggermedvirkning og samarbeid med Gjennom å utvikle virkemidler som styrker relevante aktører. aktørenes forutsetninger kan kommunen legge til rette for at det er enkelt for fri Nye samarbeid kan oppstå mellom villigheten, næringslivet og andre aktører myndigheter, næringsliv, innbyggere, lag å delta aktivt i samarbeid om å løse sam- og foreninger, sosiale entreprenører og funnsutfordringer og styrke samfunnsdel- ideelle aktører. Disse kan sammen skape takelsen. Asker kommune skal bidra til nye og bærekraftige løsninger på sam- etablering av gjensidig forpliktende

21 Samhandling.

samarbeid og partnerskap med frivillig prosesser. Det bygger tillit, som er et heten, næringslivet og andre aktører. viktig premiss for demokratiet. Lavere tillitt i samfunnet er både en lokal, nasjonal og Økende ulikhet i sosiale, kulturelle og global utfordring. Asker kommune skal økonomiske forhold er en demokratisk bidra til et levende lokaldemokrati der utfordring fordi det medfører ulikhet i innbyggerne utvikler sin kunnskap og samfunnsdeltakelse. Asker kommune deltar i beslutningsprosessene. skal tilrettelegge for inkludering og for at alle innbyggere opplever tilhørighet, blir For å legge til rette for at innbyggerne hørt og tar medansvar. Asker kommune kan leve friske og sunne liv, der de deltar har også et særskilt ansvar for å ivareta at og tar medansvar i samfunn og felleskap, utsatte grupper, som ikke i like stor grad skal Asker kommune arbeide aktivt med deltar, kommer til orde og blir ivaretatt. å fremme og styrke samarbeid om stedsutvikling og tilrettelegge for trygge, En viktig side ved samfunnsdeltakelse er inkluderende tettsteder som fremmer å delta i og kunne påvirke beslutnings aktivitet.

22 Hovedmål: Askersamfunnet har virkemidler, partnerskap og samarbeid på tvers som sikrer en bærekraftig utvikling.

Møteplass i sentrum.

23 Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Askersamfunnet har Asker kommune skal tilrettelegge for en samordnet inkluderende lokalsamfunn samfunns- og tjenesteutvikling som bidrar til bære- der innbyggerne opplever kraft og gode, inkluderende lokalsamfunn. tilhørighet og tar med Asker kommune skal tilrettelegge for at alle innbyg- ansvar, uavhengig av gere kan delta aktivt på alle samfunnsarenaer, med kulturelle, sosiale og et særlig fokus på utsatte grupper. økonomiske forhold. Asker kommune skal gjennom kunnskapsformid- ling, livslang læring og demokratiutvikling bidra til at innbyggerne er myndiggjorte og ansvarlige medborgere. Asker kommune skal gi innbyggerne relevant infor- masjon slik at de kan være seg bevisst en bære kraftig utvikling og ta valg og handle i tråd med dette. Asker kommune skal tilrettelegge for et mangfoldig kultur- og idrettstilbud og en vital frivillighet. Asker kommune skal sikre innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud av god kvalitet uavhengig av hvor de bor.

Askersamfunnet er et Asker kommune skal utvikle nærdemokratiske levende lokaldemokrati ordninger og andre former for innbyggermed- der innbyggere i alle aldre virkning, samt arenaer som mobiliserer for deltar gjennom inkluderen demokratideltakelse. de, medbestemmende og representative beslutnings Asker kommune skal sikre innbyggerne påvirk- prosesser. ningsmuligheter i saker som gjelder dem selv og lokalsamfunnet.

Frivilligheten, næringslivet, Asker kommune skal være en pådriver for etable- kommunen og andre ring av nettverk, partnerskap og samarbeidsavtaler aktører deltar i gjensidig med frivilligheten, næringslivet og andre aktører. forpliktende samarbeid for å oppnå en bærekraftig Asker kommune skal utvikle og aktivt bruke til- utvikling. skuddsordninger og andre virkemidler som gjør det enkelt for frivilligheten, næringslivet og andre aktører å delta i gjensidig forpliktende samarbeid.

Asker kommune skal arbeide målrettet med å utvikle relevant kompetanse og modeller for ledelse og organisering i nettverk.

24 Bærekraftige byer og samfunn

25 Satsingsområde: Bærekraftige byer og samfunn

Samfunnet står overfor store utfordringer reduserer vi innbyggernes behov for bil for for å sikre at byer og tettsteder er helse- å komme seg til arbeid, skole, barnehage, fremmende, bærekraftige og attraktive. fritidsaktiviteter og servicetilbud. Befolkningsveksten gir behov for nye boliger, arbeidsplasser og rekreasjons- Kommunen er avhengig av god og klima- områder. Dette fører til press på arealer vennlig infrastruktur. Infrastruktur omfatter og infrastruktur, og gir utfordringer for både sosial infrastruktur som skoler, helse og miljø. Utvikling av tettsteder har idrettsanlegg, kirker og helseinstitusjoner, betydning for innbyggernes helse, hver- og teknisk infrastruktur som veier, grønn- dag, følelse av trygghet og tilhørighet, struktur, havner, overvann- og flomtiltak, steders attraktivitet og næringsutvikling. vann- og avløpsanlegg og renovasjon. Flere av lokal- og nærsentrene i kommunen Asker skal utvikles som en flersenter mangler riktig dimensjonert infrastruktur i kommune med en definert senterstruktur. dag. Dette medfører at utviklingen stopper Asker sentrum er sentrum i kommunen. opp. Det er nødvendig med betydelige Lokalsentrene er Tofte, Sætre, Spikkestad, investeringer i årene fremover for å imøte- Røyken, Slemmestad, Heggedal, Holmen, komme de store utbyggingsbehovene. Vollen og Dikemark. I tillegg finnes en rekke nærsentre. Stedenes historie, Asker har mye biltrafikk. Veier inn til, og kvaliteter og egenart skal styre utviklingen. gjennom, sentrumsområdene er spesielt Sentrene bygges opp rundt allerede belastet. Hovedveiene i kommunen er over- eksisterende private og offentlige service- belastet og det gir dårlig fremkommelighet tilbud, og skal være gode lokale møte- for alle typer kjøretøy, også buss. Regjering plasser nært eksisterende kollektivtilbud. en har et mål om at all vekst i persontrans- Ved å utvikle rundt kollektivknutepunkter port skal løses med kollektivtransport,

26 sykkel og gange. Dagens køer og trafikkens Utvikling og byggeaktivitet fører til utfor- negative effekter knyttet til lokalmiljø, klima dringer med massehåndtering og behov og ulykker tilsier at eksisterende veikapasitet for deponier til overskuddsmassene. og kollektivtilbud må utnyttes bedre. I tillegg Kommunene må samarbeide om masse- må buss- og hurtigbåttilbudet utvikles med håndteringen på regionalt nivå ved store flere avganger og utslippsfri drift. infrastrukturprosjekter.

Stadig flere husholdninger består av kun en Kommunens arealbruk skal bidra til å til to personer. Dagens boligsammenset- sikre naturmangfoldet, kulturmiljøet og ning samsvarer ikke med denne ut viklingen. ivareta et aktivt og levende landbruk. For å sikre en god balanse må det bygges flere mindre boliger. Det er ønskelig at flere Asker er en av de kommunene i landet førstegangsetablerere og lavtlønnsgrupper med rikest biologisk mangfold. Asker har får mulighet til å etablere seg i kommunen. svært mange prioriterte arter, verne verdige naturtyper og vernede områder Asker har ca. 4000 hytter. Kommunen som må tas vare på. skal ta stilling til videreutvikling av hytte- områder og om det er ønskelig med Kommunen har en rik historie og et stort omgjøring av hytter til boliger. Omgjøring antall kulturminner og kulturmiljøer. av hytteområder til boligområder må ses Denne arven gir oss vår identitet og vårt i sammenheng med kommunens ønskede særpreg, og må forvaltes på en bære tettstedsutvikling, reiseliv, transportbehov kraftig og framtidsrettet måte. Asker og tilgang til nødvendig infrastruktur. kommune har store og verdifulle landbruksarealer med rik matjord og produktiv Asker er en attraktiv kommune å etablere skog. Asker skal forhindre videre nedbyg- nye næringer i med en sentral beliggenhet ging av jordbruksarealer og ta vare på og god tilgang til kompetent arbeidskraft. matjord i utbyggingsområder samt sikre Asker har et stort potensial for bære den langstrakte kystlinjen og de store kraftige, miljøvennlige og kunnskaps sammenhengende friluftsområdene. baserte næringer, og har gode forutset- Utvalgte skogsområder på Hurumlandet ninger for å etablere lokale arbeidsplasser vurderes inkludert i Marka. og utvikle landbruks- og reiselivsnæringen.

Asker stasjon.

27 Kart 2 Dagens transportstruktur med prioriterte vekstområder

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Drammen

Frogn

Ås

Svelvik

Transportstruktur 2020 med prioriterte

vekstområderSande Kommunesenter

Lokalsenter Vestby

Nærsenter

Busstilbud 2020

Jernbane

Prioriterte vekstområder

28 Hovedmål: Askersamfunnet har tettsteder og lokalsamfunn som er inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige, som er utviklet i god balanse mellom vekst og vern.

Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Askersamfunnet har Asker kommune skal arbeide aktivt med steds bærekraftige og utvikling, og tilrettelegge for trygge, inkluderende, sam ordnede bolig-, areal- attraktive og aktivitetsfremmende tettsteder. og transportløsninger som Asker kommune skal planlegge for et aldersvennlig tilrettelegger for smart samfunn som er tilgjengelig og inkluderende for en samfunnsutvikling. aldrende befolkning. Asker kommune skal sikre høy arealutnyttelse i tettstedene, og tilrettelegge for at boliger, arbeidsplasser, offentlig tjenesteyting, privat service og kultur- og idrettstilbud lokaliseres kollektivnært og ved knutepunktene. Asker kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet med å videreutvikle de urbane tettstedene, med vekt på å inngå langsiktig og forpliktende samarbeid med private og ideelle aktører. Asker kommune skal tilrettelegge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelig og bærekraftige transportløsninger internt i kommunen og langs de sentrale pendleraksene. Asker kommune skal tilrettelegge for bedre til gjengelighet til kollektivknutepunktene for alle trafikantgrupper, og være en pådriver for økt andel kollektivreisende.

29 Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

(forts. fra forrige side) Asker kommune skal tilrettelegge for tilfreds stillende veier, gang- og sykkeltraseer som bidrar til en økt andel syklende og gående. Asker kommune skal delta aktivt i samarbeid med nabokommuner, regionale og statlige myndigheter og organisasjoner i utvikling av nye transport- og samferdsels løsninger. Asker kommune skal tilrettelegge for et lokalt tilpasset næringsliv som bidrar til god tettsteds utvikling og arbeidsplasser i alle deler av kommunen.

Asker kommune skal bidra til å etablere gode møteplasser, sammenhengende grøntområder og et gjennomgående turveinett som tilrettelegger for friluftsliv og aktiviteter i nærmiljøet.

Alle innbyggere har tilgang Asker kommune skal prioritere vekst og utvikling i til rent drikkevann og et områder som har god og sikker teknisk infrastruk- tilfredsstillende avløpssys tur knyttet til vann og avløp. tem, og en effektiv og miljø vennlig renovasjons- og avfallshåndtering.

Asker kommune forebygger Asker kommune skal arbeide forebyggende basert og håndterer konsekvense på risiko- og sårbarhetsanalyser, og ha tilstrekkelig ne av uønskede hendelser. beredskap knyttet til sannsynlige risikoscenarier. Asker kommune skal være en pådriver i det kriminalitetsforebyggende arbeidet i regionen. Asker kommune skal sikre tidlig varsling og vei ledning om flom, tørke og andre uforutsette hendelser til innbyggere og andre samfunnsaktører.

30 Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Alle innbyggere har tilgang Asker kommune skal ta en aktiv og strategisk rolle til tilfredsstillende og trygge som eiendomsaktør for å ivareta en helhetlig boliger til en overkommelig samfunnsutvikling og boligpolitiske hensyn. pris. Asker kommune skal tilrettelegge for en variert boligsammensetning som bidrar til gode og attraktive bomiljøer og ivaretar boligsosiale hensyn. Asker kommune skal tilrettelegge for boliger av god kvalitet, med vekt på tilgjengelighet, universell ut forming og fremtidsrettede miljø- og energi løsninger.

Askersamfunnet har mini Asker kommune skal sikre reduksjon av støy og male negative konsekvenser forurensing til luft, jord og vann gjennom kart på det ytre miljøet. legging, krav, tilsyn, tilskudd og tilrettelegging.

Askersamfunnet verner om Asker kommune skal tilrettelegge for bærekraftig og sikrer naturmangfoldet, forvaltning og vern av økosystemene i havet, langs kulturmiljøer og et aktivt og kysten og på land, og stanse og reversere land levende landbruk. forringelse og tap av biologisk mangfold. Asker kommune skal bidra til forvaltning, skjøtsel og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer, samt tilrettelegge for at disse kan benyttes som positive elementer i stedsutviklingen. Asker kommune skal tilrettelegge for økt verdi skaping og nye grønne næringer innenfor jord- og skogbruk. Asker kommune skal sikre viktige jordbruks områder og kulturlandskap i landbruket, og redusere nedbygging av dyrket mark i samsvar med det nasjonale jordvernmålet.

31 Handling mot klimaendringene

32 Handling mot Satsingsområde: klimaendringene Handling mot klimaendringene

Global oppvarming truer livsgrunnlaget innenfor kommunens grenser (direkte vårt, og gir betydelig økt risiko for utslipp) fra transport. Veitrafikken er den konsekvenser både for økosystemer, største utslippskilden, der personbiler mennesker og samfunn over hele verden. utgjør hovedandelen. Utslippene fra sjøfart Å begrense temperaturøkningen på jorda (lystbåter og nyttetrafikk) er om lag like krever svært raske og omfattende store som fra tunge kjøretøy. Transport, endringer i de fleste samfunnssektorer. og spesielt veitrafikk, skaper også ut Klimautfordringene er globale, men må fordringer med kø, trafikksikkerhet, støy, løses lokalt. luftkvalitet, forurensning og mikroplast i havet. Vi må finne helhetlige løsninger for Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet alle disse utfordringene. seg til å bidra til at den globale oppvar- mingen holdes godt under to grader De indirekte utslippene av klimagasser sammenlignet med førindustriell tid, og fra innbyggere, næringsliv og kommunen helst begrense temperaturøkningen til 1,5 er flere ganger større enn de direkte. grader. Norges klimaforpliktelser er ved- Indirekte utslipp er utslipp som oppstår tatt gjennom en egen klimalov der lavut- utenfor kommunens grenser og stammer slippssamfunnet er beskrevet. fra en rekke ulike kilder, der materialer, Klimaloven har mål om at utslippene av mat, elektrisitet, flyreiser og forbruksvarer klimagasser i 2030 skal være minst 40 er de største. Asker kommune skal bidra prosent lavere enn i 1990. I 2050 må til reduksjoner av de direkte og indirekte

utslippene av CO2 være netto null. klimagassutslippene gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, planmyndighet I Asker kommune er de største eiendomsbesitter, arbeidsgiver, innkjøper utslippene av klimagasser som oppstår og tjenesteleverandør.

33 Prestegårdsallèen, Klokkarstua.

Asker har gode forutsetninger for å lede an i utviklingen for lavutslippssamfunnet. Asker har et kompetent næringsliv og ressurssterke innbyggere, der en stor andel er villige til å ta i bruk ny teknologi og endre vaner for å redusere utslippene av klimagasser. Gjennom samarbeid med innbyggere, næringslivet, organisasjoner og frivilligheten skal kommunen være en pådriver for innovative løsninger og endret adferd.

Konsekvensene av klimaendringene merkes allerede med mer ekstremvær, flom og tørke. Kommunen må være forberedt på at klimaendringer vil påvirke store deler av samfunnet. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene, og utnytter de positive konsekvensene for natur og mennesker.

34 Hovedmål: Askersamfunnet handler umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Askersamfunnet motvirker, Asker kommune skal arbeide målrettet med klima- reduserer og tilpasser seg tilpasning og samfunnssikkerhet i planleggingen, konsekvensene av klima og forebygge konsekvensene av flom, tørke, skred endringer. og ras. Asker kommune skal sørge for god overvannshånd- tering ved å gjennomføre tiltak både i eksisterende og nye utbyggingsområder og anleggsprosjekter.

Askersamfunnet er i front Asker kommune skal gjennomføre innovative og for lavutslippssamfunnet i lønnsomme energitiltak i kommunale bygg og tråd med internasjonale og anlegg, samt være en pådriver for redusert energi- nasjonale klimaforpliktelser bruk og høy andel lokal fornybar energi i Asker- og regionale ambisjoner. samfunnet. Asker kommune skal være en pådriver for miljø- vennlig forbruk og sirkulær økonomi, med fokus på gjenvinning, ombruk, redusert avfallsmengde og matsvinn. Asker kommune skal sikre grønn mobilitet i egen organisasjon, redusere transportbehovet og være pådriver for at all transport på land og sjø er basert på nullutslippsteknologi eller bærekraftig biodriv- stoff. Asker kommune skal sette tydelige miljøkrav i kommunale anskaffelser, og være en pådriver for miljøvennlige anskaffelser i næringslivet.

35 God helse

36 Satsingsområde: God helse

Asker kommune skal sørge for gode samfunnet og de fleste av kommunens og forsvarlige helsetjenester og fremme tjenesteområder for å lykkes. gode og likeverdige vilkår for en god helse utvikling. Forventede økte helse Helhetlig innsats for å dreie ressursene utgifter, endringer i befolkningssammen- i retning av mer forebyggende og helse- setning og økt sykdomsbyrde representer fremmende tiltak, er viktig for å oppnå er både lokalt, nasjonalt og globalt store god folkehelse og redusere risikoen for utfordringer for bærekraft. Kommunen sykdom. Denne innsatsen gjelder også i har et ansvar for å skape bærekraftige møte med innbyggere som har helse løsninger som møter helseutfordringene, utfordringer. Tjenestene skal være av god som motvirker sosiale helseforskjeller, kvalitet og basert på innbyggerens behov. og som fremmer god helse for alle Kommunen skal legge til rette for å skape uansett alder. gode og bærekraftige løsninger slik at den enkelte innbygger mestrer eget liv og Kommunen skal tilrettelegge for at alle opplever god livskvalitet. kan delta og leve friske og sunne liv. Mange forhold påvirker innbyggernes Utviklingen av helsetjenestene krever en helse og livskvalitet. Eksempler på dette er mer helhetlig og tverrfaglig tilnærming, tilgang til aktive nærmiljøer, inkluderende bedre samhandling på tvers av nivåer, lokalsamfunn, de fysiske omgivelsene, sektorer og med andre aktører. Nye løs- oppvekst- og skoleforhold, tilgang på ninger for bærekraftige helsetjenester skal arbeid og forhold knyttet til levevaner. God utvikles gjennom medborgerskap og helse og livskvalitet skapes på en rekke samskaping. Samarbeidet skal skje med arenaer. Det er behov for en tverrsektoriell innbyggere, næringsliv, forskningsmiljøer God helse og målrettet innsats og involvering av hele og frivillige organisasjoner.

37 Hovedmål: Askersamfunnet sikrer god helse og fremmer livskvalitet for alle, uansett alder.

Rødbyvann, Hurum.

38 Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Askersamfunnet arbeider Asker kommune skal dreie ressursinnsatsen helsefremmende og fore mot helsefremmende og forebyggende arbeid og byggende for å oppnå god aktivitet. folkehelse, motvirke uten Asker kommune skal legge til rette for at forskap og redusere risikoen innbyggerne kan leve aktive liv og bo trygt i eget for sykdom og tidlig død. hjem så lenge som mulig. Asker kommune skal tilrettelegge for informasjons- og opplæringstiltak og andre virkemidler som bidrar til at innbyggerne tar gode valg for egen helse og livskvalitet. Asker kommune skal fremme arbeidet med forebygging av rusmisbruk og behandling av rus relaterte skader. Asker kommune skal arbeide aktivt for at alle innbyggere følger vaksineprogrammet. Asker kommune skal i samarbeid med ulike aktører arbeide aktivt for å motvirke utenforskap og konsekvenser av sosiale ulikheter, og fremme tilhørighet og samfunnsdeltakelse.

Innbyggerne har tilgang til Asker kommune skal sikre et differensiert tjeneste- grunnleggende, helhetlige tilbud, helhetlige brukerforløp, god tverrfaglig og forsvarlige helsetjenester koordinering og en strategisk og fleksibel ressurs- av god kvalitet og til rett tid. forvaltning.

Innbyggere som mottar Asker kommune skal tilrettelegge for aktiv bruker- helsetjenester lever aktive medvirkning. og selvstendige liv, tar Asker kommune skal samarbeide aktivt med medansvar for egen helse ulike aktører for å mobilisere innbyggernes egne og deltar i utforming av ressurser og nettverk, og tilrettelegge for egen tjenestene ut fra den enkel mestring og samfunnsdeltakelse. tes forutsetninger og behov.

Asker kommune Asker kommune skal i samarbeid med ulike aktører samarbeider aktivt med utvikle og samordne aktiviteter og tiltak som frem- innbyggere, frivilligheten og mer god helse og livskvalitet. næringslivet for å møte fremtidens helseutfordringer.

39 God utdanning

40 Satsingsområde: God utdanning

God utdanning er viktig for den enkelte, utforske. Kulturelt mangfold og respekt for det sosiale fellesskapet og for sam for den enkeltes overbevisning ligger til funnet som helhet. grunn for arbeidet med læring og utdanning. Det å fremme den enkeltes helse, En god utdanning skal fremme barn, unge både den mentale helsen og den fysiske og voksnes kunnskapsutvikling, ferdig- helsen, er avgjørende for god læring og heter og holdninger, slik at de opplever utvikling. Det er viktig at læring og å mestre eget liv og utvikler kompetanse utdanning skjer innenfor trygge leke- til å delta i arbeidsliv, samfunn og være og læringsmiljøer med en helthetlig en del av et fellesskap med andre. Den tilnærming til innbyggernes behov. vektlegger menneskeverdet og den enkeltes identitetsutvikling i et inkluderen- God utdanning kan skje på mange ar enaer de og mangfoldig fellesskap. Utdanningen – i barnehage, skole, i voksenopplæring, skal bygge på menneskerettighetene og i kulturskolen, i idrettsklubber og på FNs barnekonvensjon og fremme demo- kulturarenaene. Sammenhengen og kratiske verdier og holdninger, slik at samspillet mellom de ulike arenaene kan barn, ungdom, foresatte og voksne under bidra til trygg, inkluderende og helsefrem- utdanning slutter opp om disse verdiene. mende utdanning, hvor den enkelte utvikler livsmestring og kompetanse for Etisk bevissthet, kritisk refleksjon og fremtiden. Læringsarenaene vil til sammen respekt for natur og miljøet vil bli stadig motvirke utenforskap, fremme tilhørighet, viktigere i morgendagens samfunn. engasjement og medborgerskap. Gjennom god utdanning får alle mulighet til å utfolde seg, de utvikler skaperglede, Det er viktig å fremme grunnleggende engasjement, nysgjerrighet og lyst til å norskopplæring, lese- og skriveopplæring,

41 Rødbysætra, Hurum.

digital læring og andre grunnleggende Gode utdanningsløp skal være varierte ferdigheter og temaer som beskrevet i og fleksible. Det innebærer at innbyggerne læreplanene for grunnskolen og ramme- opplever tilbudet som helhetlig, og til- plan for barnehager. Samtidig må kommu- passet den enkeltes behov og interesser, nen i samspill med mange aktører fremme og gir kompetanse for fremtidens s amfunn barn, unge og voksnes helhetlige kompe- og arbeidsliv. tanse, deres helse og livsmestring.

Det er viktig å fremme grunnleggende norskopplæring, lese- og skriveopplæring, digital læring og andre grunnleggende ferdigheter og temaer som beskrevet i lære planene for grunnskolen og ramme- plan for barnehager. Samtidig må kommunen i samspill med mange aktører fremme barn, unge og voksnes helhetlige kompetanse, deres helse og livsmestring.

42 Hovedmål: Askersamfunnet sikrer inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremmer mulighet for livslang læring for alle.

Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Askersamfunnet har Asker kommune skal arbeide aktivt for å sikre et inkluderende og trygge helhetlig og koordinert opplæringsløp. oppvekstmiljøer med Asker kommune skal arbeide aktivt med å tilrette- leke- og læringsarenaer legge for et godt psykososialt leke- og læringsmiljø som fremmer sosial på alle arenaer. kompetanse, mestring, tilhørighet og god helse. Asker kommune skal arbeide aktivt med fore bygging og tidlig innsats. Asker kommune skal styrke det tverrsektorielle og innovative arbeidet for å utvikle effektive tjenester til barn, unge og deres familier. Asker kommune skal sikre kvalitet og kapasitet innenfor spesialiserte tjenester til innbyggere med store og sammensatte behov for hjelpetjenester. Asker kommune skal arbeide systematisk for å sikre et godt samarbeid med foresatte, slik at de opplever seg inkludert og aktivt deltakende i omsorgen for barna og i barnas utvikling.

43 Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Alle barn har tilgang til Asker kommune skal arbeide aktivt med å utvikle barnehage av god kvalitet inkluderende og fellesskapende læringsarenaer som bidrar til trygghet, som fremmer barn og unges engasjement, utvikling og læring, og som motivasjon og læringsglede. forbereder barna til å Asker kommune skal tilrettelegge for lærings begynne i grunnskolen. arenaer som tar hensyn til den enkeltes forutsetninger og behov, og sikre helhetlige og Alle fullfører likeverdig koordinerte læringsløp. grunnskole med opplæring av god kvalitet, har høyt læringsutbytte og et godt grunnlag for å fullføre videregående opplæring.

Barn og unge utvikler Asker kommune skal tilrettelegge for at barn og relevant kompetanse for unge utvikler innovative ferdigheter med fokus på å fremtidens samfunn og fremme nysgjerrighet, utforskertrang og kreativitet. arbeidsliv, med særlig vekt Asker kommune skal være en aktiv pådriver for at på yrkesrettede fag, barn og unge får relevant kunnskap og engasjement teknologi, innovasjon og slik at de blir i stand til å delta som ansvarlige entreprenørskap. medborgere på ulike samfunnsarenaer. Asker kommune skal tilrettelegge for digital læring i barnehager og skoler, samt bidra til å utjevne ulikheter i digitale ferdigheter. Asker kommune skal samarbeide aktivt med aktører i akademia og sivilsamfunnet for å utvikle og tilegne seg ny og relevant kunnskap.

44 Innovasjon, digitalisering og næringsutvikling

45 Satsingsområde : Innovasjon, digitalisering og næringsutvikling

Innovasjon, digitalisering og nærings Asker har et variert og lønnsomt utvikling er viktige virkemidler i Asker næringsliv, og arbeidsledigheten er lav. kommunes møte med fremtidens Antallet arbeidsplasser er relativt høyt, utfordringer. Innovasjon kan defineres men det er stor pendling både inn og ut av som å skape verdier på nye måter. kommunen. Grunnen til dette er sammen- Videreutvikling av kommunes innova- satt, to forhold; Asker ikke har nok kort- sjonsevne vil være avgjørende for å øke reise arbeidsplasser eller «rett nærings- verdiskapningen og å sikre en smart og liv» der kompetansen bor. Askers bærekraftig tjeneste- og samfunnsutvikling innbygger er attraktive i et regionalt felles fremover. arbeidsmarked. Knutepunktsatsningen, med etablering av klimavennlige lokale For at kommunen skal fortsette å levere og regionale kollektivløsninger, endrer effektive tjenester av god kvalitet, må ikke dette, men det bidrar til at det blir arbeidet med systematisk tjenesteinnova- attraktivt for næringslivet å etablere seg sjon videreføres og styrkes. Organisasjo- nær kollektivknutepunktene i Asker. nens evne til å ta i bruk ny teknologi og skalere nye løsninger må styrkes i samar- Askers beliggenhet mellom store beid med andre aktører. En forutsetning næringsmiljøer, kan være en utfordring. for å lykkes, er aktivt å etablere partner- For næringslivet er det avgjørende med skap og å søke samarbeid med ulike forutsigbare rammebetingelser som nettverk lokalt, regionalt, nasjonalt og/ tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Med en eller globalt. Et annet viktig virkemiddel vil helhetlig og robust teknisk infrastruktur, være videreutvikling av mer helhetlige, spesielt innenfor transport, eiendom og brukerrettede og brukervennlige digitale bygg, og en digital infrastruktur integrert tjenester for Askersamfunnet. i den tekniske infrastrukturen, blir

46 Marit Moengen, Sindre Zeiner-Gundersen og Torkil kommunen attraktiv. Tilgang til forsknings- Støyl tester modellen for hvordan vindmøller kan faglig kompetanse gjennom samarbeid produsere strøm og med universitets- og høgskolemiljøer, hydrogen fra vindkraft sikrer teknologi- og tjenesteutvikling både i realfagslabben på Spikke i kommunen og næringslivet. Et godt stad ungdomsskole. offentlig tjenestetilbud – utdanning, velferd, kultur – og gode og trygge lokalsamfunn, bidrar til at kvalifisert arbeidskraft etablerer seg lokalt.

47 Hovedmål: Askersamfunnet har en levende innovasjonskultur, en sikker digital infrastruktur av høy kvalitet og et attraktivt, inkluderende og bærekraftig næringsliv.

Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Askersamfunnet arbeider Asker kommune skal i tjenesteutviklingen styrke målrettet med innovasjon dialogen med næringslivet og være en aktiv pådriver og digitalisering for å møte for tett samarbeid med universitets- og høgskole- fremtidens utfordringer. miljøer om forskning og kobling til aktuelle næringsklynger. Asker kommune skal tilrettelegge for at innbyggere, private og offentlige aktører har god tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Asker kommune skal i samarbeid med andre offentlige, private og frivillige aktører bruke ny teknologi og nye digitale løsninger som en aktiv del av tjenesteutviklingen. Asker kommune skal stimulere til et bredt sam arbeid for å løse samfunnsutfordringer i innovative partnerskap med ulike samfunnsaktører, nærings livet og sosiale entreprenører. Asker kommune skal arbeide målrettet med aktørene i det regionale og nasjonale virkemiddel apparatet, samt styrke organisasjonens strategiske kompetanse på EUs rammeprogrammer for å oppnå økt finansiering av innovasjonsaktiviteter.

Askersamfunnet har en Asker kommune skal være en aktiv pådriver for sikker digital infrastruktur samarbeid med relevante aktører om videreutvikling av høy kvalitet av en sikker digital infrastruktur og integrering av denne i alle de tekniske infrastrukturene.

Askersamfunnet har et Asker kommune skal tilrettelegge for nærings attraktivt og innovativt utvikling og være pådriver for etablering av et næringsliv som bidrar til konkurransedyktig næringsliv som gir attraktive arbeidsplasser og verdi arbeidsplasser. skaping.

48 Jordbruket er viktig og godt synlig på Midtbygda.

49 Medarbeidere

50 Satsingsområde: Medarbeidere

Kommunen er en kunnskapsbedrift der rekruttere og beholde arbeidskraft. Kom- medarbeidere og ledere utgjør den viktigste munen må være en attraktiv arbeidsgiver ressursen for å levere gode tjenester. som tiltrekker seg og beholder kompeten- Arbeidsmarkedet er i endring, samtidig te medarbeidere. Flere må jobbe lenger som kommunesektoren er i en periode (økt pensjoneringsalder), flere må jobbe med omstilling. Dette utfordrer kommune- mer (heltidskultur), og det er nødvendig å ne som arbeidsgiver og tjenesteleverandør. videreutvikle og oppdatere kompetansen i organisasjonen i tråd med utviklingen. For Asker kommune er det avgjørende å lykkes med å rekruttere, utvikle og behol- Lederskap handler om å forvalte lokal- de medarbeidere, jobbe systematisk for samfunnets ressurser på best mulig måte. en felles identitet og kultur, ivareta tilliten Ledelse av morgendagens kommuner til kommunen og ha evne til å digitalisere innebærer å lede i endring, omstilling og og drive innovasjon og nyskaping. utvikling. Ledere har et særlig ansvar for å legge til rette for en organisasjons- og En god arbeidsgiverpolitikk er avgjørende arbeidskultur som fremmer gode for at Asker kommune kan rekruttere og arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap beholde kvalifisert arbeidskraft, stille krav og en synlig kultur for læring, forbedring til lederskap, utvikle medarbeidernes og innovasjon. Det må legges til rette for et kompetanse og bygge en felles organisa- godt arbeidsmiljø hvor medarbeidere og sjonskultur. Intensjonsavtalen legger vekt ledere gis rom for å utvikle relasjoner og på at en god og fremtidsrettet arbeids godt medarbeiderskap. giverpolitikk utgjør et felles verdifundament for folkevalgte, medarbeidere, ledere og Kommunens rolle er i utvikling. Dagens og tillitsvalgte. Arbeidsgiverpolitikken vil også fremtidens kommuner må i større grad være et viktig strategisk virkemiddel for å enn tidligere aktivt involvere innbyggerne sikre at medarbeidere og ledere når og andre aktører som ressurser og sam- kommunens mål. arbeidspartnere, gjennom satsing på medborgerskap og samskaping. Dette Det forventes fortsatt konkurranse om stiller nye krav til kommunens med relevant arbeidskraft med rett kompetanse arbeidere og ledere, både når det gjelder og erfaring i årene som kommer. Dette vil samarbeid internt og eksternt og i organi- utfordre Asker kommunes evne til å seringen av tjenestene og arbeidet.

51 Hovedmål: Asker kommune fremmer inkludering, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Asker kommune sikrer de Asker kommune skal tilrettelegge for et godt ansattes rettigheter og partssamarbeid. fremmer et trygt og sikkert Asker kommune skal arbeide målrettet med arbeidsmiljø for alle. nærværsarbeidet og det helsefremmende og forebyggende HMS-arbeidet. Asker kommune skal arbeide målrettet for å sikre et åpent og inkluderende arbeidsmiljø og en god livsfasepolitikk som søker å ivareta ulike livsfase utfordringer.

Asker kommune har med Asker kommune skal arbeide aktivt med å tilrette- arbeidere og ledere som i legge for godt medarbeiderskap og lederskap. fellesskap utfører det unike Asker kommune skal arbeide aktivt med å utvikle samfunnsoppdraget og når en kultur for læring, og styrke medarbeidernes evne kommunens mål, og bidrar til å reflektere over egen praksis og bruke til at innbyggerne har tillit kunnskapen til å utvikle ny praksis. til kommunen. Asker kommune skal sikre at medarbeidere og ledere opptrer etisk, relasjonelt og profesjonelt forsvarlig, slik at innbyggerne har tillit til kommunen. Alle kommunens medarbeidere og ledere skal sikre en tverrfaglig tilnærming i tjenesteutøvelsen gjennom samarbeid på tvers av tjenesteområder og virksomheter.

52 Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Asker kommune er en Asker kommune skal arbeide aktivt for å sikre attraktiv arbeidsgiver med at ledere har nødvendig administrativ og faglig god organisasjonskultur kompetanse og relasjonelle ferdigheter for å utøve som legger til rette for å god ledelse. tiltrekke seg og utvikle Asker kommune skal bygge en felles organisasjons- kompetente, initiativrike kultur basert på kommunens visjon og verdier. og stolte medarbeidere og ledere. Asker kommune skal arbeide aktivt med å tiltrekke seg, beholde og utvikle medarbeidere som kommunen har behov for i dag og i fremtiden. Asker kommune skal arbeide aktivt med strategisk kompetanseledelse og systematisk og relevant kompetanseutvikling. Asker kommune skal utvikle en heltidskultur og tilrettelegge for heltidsstillinger, samt tilrettelegge arbeidsplassene for ansatte med behov for tilpasset arbeidssituasjon.

Asker kommune har Asker kommunes medarbeidere og ledere skal medarbeidere og ledere utnytte handlingsrommet og arbeide aktivt med som sammen finner smarte innovasjon og endring. måter å jobbe på, finner Asker kommune skal aktivt prøve ut nye måter løsninger på kommunens å jobbe på, ha kultur for å akseptere risiko, styre utfordringer og viser usikkerhet og lære av feil. endringsvilje. Asker kommunes medarbeidere og ledere skal søke aktivt samarbeid med relevante aktører om å utvikle tjenestene.

53 Økonomi

54 Satsingsområde: Økonomi

En robust og bærekraftig kommune høyt sammenlignet med andre økonomi er avgjørende for å kunne kommuner. Skatteinntektene er beregnet opprettholde og videreutvikle tjeneste til å ligge på ca. 135 prosent av landsgjen- tilbudet til innbyggerne. Kommuneloven nomsnittet. Asker kommune har særskilte tydeliggjør kommunenes ansvar for å utfordringer knyttet til et høyt ambisjons- ivareta egen økonomi og sikre eget nivå for investeringer og høy lånegjeld. Det handlingsrom på lang sikt. Langsiktig vil derfor være behov for å effektivisere og helhetlig økonomiplanlegging, med både tjenester og økonomi for å opprett- handlingsregler for driftsbudsjettet, holde den økonomiske bærekraften. investeringsbudsjettet og finansforvalt ningen er lovpålagt. Sammenligninger med aktuelle kommuner viser at Asker har et forholds- Asker kommune skal ha en bærekraftig vis høyt kostnadsnivå. Dette indikerer at økonomiforvaltning for å kunne opp det er rom for effektivisering og innsparing rettholde drift og tåle skiftende på tjenesteområdene. Asker kommune konjunkturer. For å opprettholde et jobber kontinuerlig med effektiv bruk av økonomisk handlingsrom skal Asker ressurser, ved å fastsette krav til kommune ha en langsiktig og helhetlig effektivisering og produktivitet i tjenestene økonomiplanlegging, med handlingsregler gjennom årlige målinger og sammen for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet ligninger basert på KOSTRA-tall. og finansforvaltningen. Asker kommune skal ha en overordnet målsetting for størrelsen på netto driftsresultat, øko nomiske buffere og netto lånegjeld. Disse handlingsreglene vedtas i kommunens økonomireglement og legger føringer for de økonomiske rammene i budsjettet.

Asker kommune har et godt økonomisk utgangspunkt. Forventet inntektsnivå ligger

55 Hovedmål: Asker er en økonomisk robust og bærekraftig kommune

Delmål: Dette skal vi oppnå Strategier: Slik skal vi gjøre det

Asker kommune har god Asker kommune skal arbeide målrettet for å opp- økonomisk bærekraft. fylle vedtatte handlingsregler for drift, investering og fondsoppbygging. Asker kommune skal utarbeide klimabudsjett og klimaregnskap som synliggjør ressursbehov, prioriteringer, ansvar og måloppnåelse for å skape et klimavennlig samfunn.

Asker kommune har god Asker kommune skal arbeide aktivt med å sikre god økonomistyring og effektiv økonomistyring i hele organisasjonen. tjenesteproduksjon. Asker kommune skal vurdere kostnadsnivået opp mot sammenlignbare kommuner og markedet, samt jobbe systematisk med økonomiske analyser som et grunnlag for effektiv tjenesteproduksjon.

56 Langsiktig areal- og transportutvikling

57 Kommuneplanen gjelder for perioden Framtidig transport- og arealplanlegging må 2020 – 2032. Det er imidlertid nødvendig omfatte hele kommunen og tilrettelegge for å se kommunens utvikling i et lengre langsiktige løsninger. Både de arealkreven- tidsløp. I dette kapittelet synliggjøres de og de besøksintensive virksomhetene må sentrale utfordringer innen areal- og plasseres riktig i forhold til tilgjengelig transportutviklingen fram mot 2040, jfr. veisystem og kollektivakser. Boligfelt må Kunnskapsgrunnlaget med langsiktige ligge der det er god tilgang til senterstruk- analyser 2020 – 2040 (vedlegg). tur, service og kollektivtransport. Løsninge- ne skal være økonomisk, sosialt og miljø- Statlig planretningslinje for samordnet messig bærekraftige. Det regionale areal-, bolig- og transportplanlegging er samarbeidet er nødvendig for å sikre de kommunenes overordnede styrings langsiktige samfunnsinteressene. dokument: Hensikten med retningslinjene er å s amordne bolig-, areal- og transport planleggingen og bidra til mer effektive Forventet vekst i Asker fram planprosesser. Retningslinjene skal bidra mot 2040 til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Utbyggings- Vi blir flere innbyggere. Asker kommunes mønster og transportsystem må framskrivninger for befolkningsveksten sam ordnes for å oppnå effektive løsning ligger noe høyere enn SSBs framskrivninger. er, og slik at transportbehovet kan Dette henger sammen med en mer detaljert begrenses og det legges til rette for kunnskap om bl.a. kommende utbyggings- klima- og miljøvennlige transportformer. prosjekter i kommunen. Kommunen forut- Utviklingen i regionen er drevet av setter en årlig befolkningsvekst i Asker på økonomisk utvikling, folks valg av bosted, 1,1 % fram mot 2040, dvs. en vekst på i arbeid og studier, samt næringslivets overkant av 1000 innbyggere i året. I 2040 lokaliseringsvalg. Offentlige myndigheter vil innbyggertallet være rundt 115.000. må legge til rette for valg som tjener både den enkelte og samfunnet, og som leder Boligutbygging til en mer bærekraftig utvikling. Befolkningsveksten forutsetter en samlet boligproduksjon på 11.000, eller 525 boli- Ansvar for utbyggingsmønster og transport- ger per år. De siste seks årene er det årlig system er delt. Stat og fylkeskommune er bygget 540 boliger i snitt i Hurum/Røyken/ transportmyndighet med ansvar for over- Asker. Det anses som mindre realistisk at ordnet samferdselssystem og kollektivtra- kommunen i årene framover skal ha en fikk. Både investeringer og drift styres av stat boligproduksjon som langt overstiger og Viken fylkeskommune. Asker kommune gjennomsnittlig produksjon tidligere. Kom- er arealmyndighet med ansvar for at framti- munen kan legge til rette for høy boligpro- dig vekst generer minst mulig behov for duksjon, men det er markedet som til sist personbiltransport. Bolig- og arbeidsplass- avgjør hvor mange boliger som bygges. vekst i områder uten kollektivtilbud har direkte innvirkning på trafikkbildet og gir Kommuneplanen legger til rette for en bolig økte køer på hovedveinettet. Asker kommu- produksjon på 500 – 550 boliger per år. ne har derfor definert en tydelig senterstruktur og prioriterte vekstområder. Dersom det er marked for en større boligproduksjon, kan det bygges langt mer enn 550 boliger årlig i årene framover. Asker har

58 Figur 7 Bolig- og husholdningssammensetning i Asker 2018

Leilighet Boliger 16 % 84 % Eneboliger, rekkehus, tomannsboliger

Husholdninger uten barn Husholdninger 58 % 42 % Husholdninger med barn 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

en robust reguleringsplanportefølje med Asker ligger i et presset boligmarked, mulighet for nærmere 800 boliger årlig. En med høye boligpriser. Gjennom en aktiv så høy boligproduksjon kan medføre kon- boligpolitikk skal kommunen tilrettelegge sekvenser for transport og for kapasiteten i for rimeligere boliger. I gamle Asker har skoler og barnehager. Kommunen har mu- det vært en målsetting at ca. 15 % av lighet for å motvirke slike konsekvenser av boligproduksjonen, inklusive kommunale en eventuell økt boligproduksjon gjennom omsorgsboliger, skal inngå i kategorien rekkefølgebestemmelser. rimelige boliger. Dette måltallet videre føres i ny kommune. Av de 38.000 boligene i kommunen er 84 % familieboliger (eneboliger, rekkehus Teknisk og sosial infrastruktur o.l.), men barnefamilier utgjør kun 42 % Kommunen er avhengig av god og klima- av husholdningene. vennlig infrastruktur. Infrastruktur omfatter bl.a. sosial infrastruktur som skoler, barne- Det er en ubalanse mellom boligsammen- hager, idrettsanlegg, kirker og helseinstitu setningen og sammensetningen av hus- sjoner, og teknisk infrastruktur som veier, holdninger. Denne ubalansen vil grønnstruktur, havner, overvann- og flomtil- forsterkes i årene som kommer, med en tak, vann- og avløpsanlegg og renovasjon. økende andel små husholdninger, bl.a. som følge av at andelen eldre øker. Det er Det er store ulikheter rundt i kommunen derfor nødvendig å bygge flere mindre i forhold til teknisk infrastruktur. Det er boliger. Det anbefales at 60 % av bolig- nødvendig å utbedre vanntilførselen flere produksjonen skal være blokkleiligheter, steder, bl.a. for å sikre reservevann. 20 % konsentrert småhusbebyggelse/ Avløpssituasjonen er blitt et reelt hinder rekkehus, og 20 % eneboliger. Dette for videre boligbygging på Spikkestad, innebærer en begrensning i enebolig og man nærmer seg kapasitetsgrensen i produksjonen, noe som bl.a. kan skje renseanleggene også andre steder. Også gjennom redusert individuell fortetting. innen vei og trafikk må det gjøres store investeringer om utbygging og videre Den store veksten i den eldre del av be- stedsutvikling skal kunne gjennomføres. folk ningen, og i små husholdninger generelt, Det er en forutsetning at private utbyggere medfører et behov for nye boformer. Det må bidrar vesentlig ved realisering av prosjek- tilrettelegges for at innbyggerne kan bli ter med utilstrekkelig teknisk infrastruktur. boende hjemme lenger. Dette krever en videreutvikling av boligtilbudet, både i for Skolekapasiteten i kommunen er i dag hold til lokalisering, utforming og boformer. god, men kapasiteten er ujevnt fordelt.

59 Ved en videre vekst må både skole- og virksomhet, samt innen varehandel og barnehagekapasitet styrkes. bygg/anlegg. Kommunen vil også legge For å utnytte eksisterende skolekapasitet vekt på å videreutvikle nye grønne nærin- mer effektivt, må skolekretsgrenser ger som landbruk og reiseliv samt sikre justeres. Det vil være behov for to nye arealer for råstoffutvinning. skoler fram mot 2030, ny Sætre barneskole og ny sentrumsskole på Høn. For å sikre attraktive og bærekraftige I tillegg vil det være behov for opprusting arbeidsplasser, vil lokaliseringen av disse og utvidelse av en rekke barnehager og følge av ABC-prinsippene; rett virksomhet barne- og ungdomsskoler i hele perioden på rett sted. Kommunen vektlegger fram mot 2040. tilrettelegging for kortreiste arbeids plasser. En større og mer sammensatt befolkning krever nye tilbud innen kultur og idrett. Det påligger kommunen et særlig ansvar å reetablere arbeidsplasser på Tofte og Med en økende andel eldre i befolkning Dikemark, to tettsteder med tunge en, vil behovet for et bedre bo- og hjørnesteinsbedrifter er nedlagt. Nærmere tjenestetilbud til disse gruppene medføre 1.400 arbeidsplasser er forsvunnet de et kontinuerlig press på kommune siste 10–15 år. økonomien. Heldøgnsplasser for eldre i form av sykehjem og omsorgsboliger må bygges. Vern

Det må sikres arealer til skole, barnehage, Asker har et svært rikt naturmangfold, idrettsanlegg, sykehjem og omsorgs attraktive natur- og friluftsområder, boliger. Slike tilbud legges til sentrum av produktive landbruksarealer og flotte tettstedene, for å redusere behovet for kulturlandskap, i form av landbruks bilkjøring og bygge oppo kollektivsystemet. områder, tradisjonsrike tettsteder og et Tettstedene skal styrkes som servicesentre frodig villateppe. Disse områdene er og møteplasser i lokalsamfunnet, slik at under press. opplevelsen av fellesskap og tilhørighet i befolkningen og på tvers av befolknings- Kommunen vil forsterke vernet av natur- grupper styrkes. og kulturverdiene.

Næring Transport og mobilitet

Kommunen har i dag 37.000 arbeids Asker er en spredtbygd kommune, med plasser, og dermed en egendekning av store avstander, og tilsvarende store arbeidsplasser på 76 %. Kommuneplanen utfordringer knyttet til trafikkavviklingen, legger til rette for en økning i egen særlig i rushtid. Disse utfordringene er dekningen av arbeidsplasser. spesielt merkbare i områdene rundt Asker sentrum og Holmen/Billingstad. Dette Det bør tilrettelegges for rundt 12.000 nye skyldes at de store trafikkårene, primært arbeidsplasser fram mot 2040. fylkesveiene Drammensveien, Røykenveien og Slemmestadveien, ledes direkte Veksten i arbeidsplasser vil i hovedsak gjennom Asker mot E18. komme innen kontor/industri, offentlig

60 Kart 3 De viktigste kollektivaksene i Asker. Aksene er definert av fylkeskommunene og Ruter.

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård Tranby

Drammen

Frogn

Ås KollektivstammeSvelvik Definert av Fylkeskommunen og Ruter

Jernbane, hurtigtog med høy frekvens

Jernbane, lokaltog

Buss,Sande 10 min. frekvens eller bedre

Buss, 30 min. frekvens eller bedre Vestby

Miljøvennlig hurtigbåt

Ekspressbuss retning Oslo

Bussforbindelse mellom Slemmestadveien og Asker sentrum

Horten 61 Asker har et svært godt jernbanetilbud Asker skal utvikles som en bærekraftig mellom Asker sentrum og Oslo. Jern kommune og baserer sin utbyggings banen skal være ryggraden i kollektiv strategi på samordnet bolig-, areal- og systemet og binde Asker kommune transportplanlegging. Da må kommunen sammen med nabokommuner og Oslo utvikles slik at behovet for transport blir regionen. Kollektivstammen består av mindre, forbedre kollektivtransport jernbane og de tunge bussrutene, se figur tilbudet, etablere gang- og sykkelveier og (kollektivstammen). Lokale bussruter og i større grad regulere bilbruken, jfr. hurtigbåten inngår som viktige supple- transportpyramiden. ment til det samlete kollektivtilbudet. Framtidig utvikling i kommunen baseres på: Kollektivsystemet vil, sammen med sykkel og gange, være det primære transport • Transportpyramiden og samordnet tilbudet nord i Asker. areal og transportplanlegging • Senterstrukturen, og skjer primært Bilen vil, sammen med matebusser, i prioriterte vekstområder. sykkel og gange, være det primære • Trafikkavviklingen i tettstedsområder transporttilbudet sør i Asker. skal primært løses gjennom effektivisering av eksisterende veinett, I forbindelse med behandling av forbedring av kollektivtilbudet og byvekstavtale for Oslo og Akershus har gang- og sykkelveinettet, og sekundært regjeringen definert avgrensning for null- gjennom økt veikapasitet og nye veifor- vekstmålet til dagens kommunegrense bindelser mellom Røyken og Asker, se figur • Forutsigbar framkommelighet langs Framtidig transportstruktur. kollektivstammen, spesielt inn mot høyfrekvent togtilbud Busstilbudet som settes inn fra 2020, legger • Stadig forbedring av det samlete opp til ekspressbusser fra Sætre, Slemme- kollektivtilbudet, basert på Ruters stad og Bødalen. Tilbudet lenger sør i kom- nettverksprinsipp munen blir litt bedre enn i dag. Hurtigbåt er • Hurtigbåten inngår i et samlet et viktig supplement til buss og skal utvikles kollektivtilbud som et miljøvennlig transportmiddel. • Stadig forbedring av sykkeltilbudet i kommunen, med prioritering av Bortsett fra E18 og E134 er det i statlige og hovedsykkelveinettet regionale veibudsjett/handlingsprogram • Parkering for sykkel i alle sentra, ved ikke avsatt midler til vesentlige utbedr inger viktige buss- og båtforbindelser og ved av det overordnede veinettet/fylkesvei offentlige bygg nettet, eller større gang- og sykkelanlegg, • Effektive og trygge gangforbindelser til i Asker. Det vil ta tiår å bygge ut holdeplasser og lokale målpunkt kapasiteten i samferdselssystemet i • Parkeringspolitikk som bidrar til kommunen. Statens vegvesen og fylkes- nullvekst i personbiltrafikken i nord kommunene er derfor tydelige på at kommunen må satse på andre virkemidler For å realisere kortsiktige og langsiktige enn bygging av nye veier. Det vil si at fremkommelighetstiltak, kreves godt samar- eksisterende samferdselsanlegg må beid og forpliktende avtaler mellom statlige, utnyttes smartere og mer effektivt. regionale og kommunale myndigheter.

62 Fotgjengere i Strøket.

Figur 8 Transportpyramiden

Miljø- Drivstoff vennlig Rammevilkår bilbruk Parkeringstiltak Regulere Fartsregulerende biltrafikk tiltak Miljøgater Tilgjengelighet til kollektivpunkter Økt andel kollek- Styrket kapasitet tivreisende og frekvens

Styrket infrastruktur Økt andel gang og sykkel Sammenhengende nett

Arealplanlegging Redusere Lokalisering transportbehover

Transportpyramiden legges til grunn for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av vei- og trafikksystemet. Basert på Statens vegvesen, TØI

63 Kart 4 Kommunens forslag til framtidig transportstruktur

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Grense for nullvekst i personbiltrafikk

Frogn

Ås

Svelvik

Sande

Framtidig transportstruktur Vestby Jernbane

Buss

Båt

Innfartsparkering

Horten 64 Langsiktig økonomisk utvikling

65 Kommunens økonomi påvirkes av Det er tre tunge kostnadsområder som vil mange forhold. Internasjonale og prege kommunen de kommende årene; nasjonale utviklingstrekk er allerede omtalt og kapitelet satsingsområde øko- • heldøgns omsorgsplasser for eldre nomi viste til viktigheten av stabil vekst i • kapasitet i skoler og barnehager skatteinngang så vel som robust og lang- • teknisk infrastruktur, primært siktig planlegging av investeringer opprusting av vann-/avløpssystemet og tjenesteproduksjon i kommunal og trafikkanlegg virksomhet. I kommuneplanperioden fram til 2032 og i årene videre mot 2040 vil de Økt omsorgsbehov ulike utviklingstrekkene bli forsterket, Prognosene frem til 2044 viser at Asker med de konsekvenser dette får for Asker kommune vil få økte utgifter på 2 mrd. samfunnet og for Asker kommune. kroner som følge av de demografiske endringene. En større andel eldre inn Flere innbyggere og endringer i byggere gir et økt behov for helse- og befolkningssammensetningen framover omsorgstjenester i tiårene framover. 1,5 av har stor betydning for tjenestebehov og de 2 mrd. kronene knytter seg til gruppen kommunens økonomi. eldre (67 år og eldre). Grafen under viser akkumulert befolkningsvekst i alders

Figur 9 Befolkningsvekst i gruppen Eldre over 80 år

Antall personer

9 000

8 000

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0 2031 2021 2019 2037 2027 2023 2025 2024 2035 2033 2032 2022 2034 2028 2026 2038 2039 2036 2029 2020 2030 2050 2040 2060

66 Elektrisk «rickshaw» på Solgården bo- og omsorgssenter.

gruppen 80 år og eldre i 20 årsperioden. sektorielle samhandlings- og planleg- Andelen 80 år og eldre vil mer enn gingsløsninger som vil bidra til utviklingen fordoble seg i perioden 2020–2040, med av et mer aldersvennlig samfunn. Bedre en økning på 110 %. Denne veksten vil helse blant eldre, nye boformer som fortsette etter 2040. tilrettelegger for at man kan bo hjemme lengre, og økt satsing på trygghetsskapen- Økningen av antall eldre tilsier et behov de teknologi og rehabilitering, er også for å bygge om lag 100 heldøgns- momenter av betydning i planlegging av omsorgs plasser hvert annet år, basert på framtidig tjenesteutvikling. Det forventes dagens dekningsgrad. Dette vil utgjøre til at dette vil gi grunnlag for en lavere sammen rundt 800 plasser fram mot dekningsgrad i løpet av de kommende 2040. Med en prislapp per plass på 20 årene. En viktig målsetting er å sikre at 4–5 mill.kr, blir det store summer. flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, Imidlertid er det også utviklingstrekk som og utsette behovet for mer ressurskreven- kan bidra til å dempe bistandsbehovet. de tjenester. Utviklingen har over flere år Aldringen av befolkningen endrer vist at de over 80 år nå bor lenger i eget samfunnet og framtvinger nye, tverr hjem og mottar tjenester der.

67 Skoler og barnehager Økonomisk planlegging Det er under bygging/ombygging, eller Langsiktig planlegging er viktig for å skaffe planlagt, åtte til ni nye skoler bl.a. i Sætre, oversikt over framtidig handlingsrom, for å Slemmestad, Asker sentrum og Holmen- gi oss bedre mulighet til å utvikle kom området. Disse vil dekke behovene inn munens tjenester i takt med endringene mot siste del av 2030-årene. Fra 2040 og i behov, befolkning og bosettingsmønster. utover vil det bli behov for mer skolekapasitet. Veksten i småbarnskullene flater noe En tydelig trend er at behovene forventes ut. Det vil fortsatt være behov for nye, og å være høyere enn inntektsveksten. Det ombygging av eksisterende, barnehager. økonomiske handlingsrommet de neste Det antas å være behov for 8-9 nye 10–15 årene vil dermed være langt mindre 6-avdelingers barnehager i perioden. enn det kommunene har hatt tidligere. Ambisiøse investeringer bidrar til at Teknisk infrastruktur kommunen får økende lånegjeld. Vann-/avløpssituasjonen er svært Finansieringen av investeringsplanene, anstrengt, med behov for bedret vann både i form av egenkapital og årlige renter tilførsel bl.a. til Slemmestad og Storsand, og avdrag, vil båndlegge en stadig større og forbedret rensekapasitet ved flere av del av kommunens årlige inntekter. tettstedene, bl.a. på Spikkestad, Røyken, Slemmestad og Sætre/Åros/Storsand. Å opprettholde kommunens økonomiske Kostnadene til økt rensekapasitet ligger på bæreevne i årene framover krever aktive nærmere 150 mill.kr. for hvert område. grep. Asker kommune skal sikre effektiv Det er stor usikkerhet rundt valg av bruk av ressurser ved å fastsette krav til løsninger og kostnader. Vann/avløp er effektivisering og produktivitet i tjenestene en brukerfinansiert tjeneste, der selvkost- gjennom årlige målinger og sammen prinsippet legges til grunn. Dersom man ligninger basert på KOSTRA-tall. skal sikre at brukergebyret holdes på et forutsigbart, felles nivå i hele kommunen, må kommunens investeringer innen dette området fordeles utover i tid. Dette inne- bærer at man må fastsette en prioritert utbyggingsrekkefølge for slike anlegg.

Dette vil også være nødvendig i forhold til veianlegg og annen infrastruktur.

68 På full fart framover!

69 Handlingsdel

70 Kommuneplanen og handlingsdelen er boligproduksjon på 500–550 boliger per bygget opp rundt de tre dimensjonene i år, og en tilrettelegging for 7–8.000 nye FNs bærekraftsmål; miljømessige bære- arbeidsplasser i kommuneplanperioden kraft, sosial bærekraft, økonomisk bære- 2020–2032. kraft. Asker har utfordringer knyttet til alle de tre bærekraftsdimensjonene. Klima- endringene er alvorlige, det forventes Miljømessig bærekraft lavere økonomisk vekst, andelen yrke saktive faller, vi får flere eldre og økende Asker kommune baserer arealutviklingen sosial ulikhet i samfunnet vil kunne føre til på samordnet bolig-, areal- og transport- redusert folkehelse og samfunnssikkerhet. utvikling. Gjennom arealdisponeringen skal transportbehovet minimeres og flere Innen hvert av kommuneplanens åtte skal bruke kollektiv, sykkel og gange for satsingsområder er det definert strategier å komme seg til jobb og fritidsaktiviteter. som viser hvordan kommunen skal jobbe Kommunen legger transportpyramiden til mot bærekraftsmålene. Bærekraftsdimen- grunn for planlegging, utbygging, drift- sjonene innlemmes og blir en del av og vedlikehold av vei- og trafikksystemet. kommunens beslutninger gjennom styring av økonomi, tjenesteutvikling, innovasjon og planarbeid.

Kommuneplanens handlingsdel inneholder en nærmere presisering og konkretisering av strategiene, basert på en antatt årlig befolkningsvekst på 1,1 %, en

71 Kart 5 Asker kommunes senterstruktur

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Drammen

Frogn

Ås

Svelvik

Sande

Vestby Senterstruktur Kommunesenter

Lokalsenter

Nærsenter

72 Senterstruktur Kommuneplanene i Hurum, Røyken og Senterstrukturen deler inn tettstedene i tre Asker forsterker transportbehovet ved at nivåer, kommunesenter, lokalsenter og det er lagt ut nye utbyggingsarealer over nærsenter. store avstander. Det er satt av arealer til anslagsvis 18.000 nye boliger i perioden Videre vekst skal primært legges i gang fram til 2027. Hvis dette skal gjennom avstand til tettstedene. Dette for å føres åpnes det for en årlig utbygging på redusere behovet for bilkjøring, og for 2000 boliger, dvs. fire ganger det behovet å styrke det enkelte tettsted som service- kommunen har i perioden. Hvis Asker senter, helsefremmende møteplass og opprettholder arealdisponeringen i de handelssted. tidligere kommuneplanene vil det kunne redusere den nye kommunens styrings- Asker er en spredtbygd kommune. Dette mulighet for å nå målene i satsings skaper et stort transportbehov som i områdene. Det kan derfor bli nødvendig vesentlig grad skjer med bil. 64% av å endre arealdisponeringen i kommune- arbeidsreisene i Asker er med personbil. planens arealdel.

Asker sentrum, kommunesenter Asker sentrum videreutvikles som kommunesenter og kommunens største tettsted og knutepunkt. Det legges særlig vekt på å utvikle Asker sentrum som en betydelig regional næringsklynge.

Lokalsentrene Tofte, Sætre, Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Dikemark, Heggedal, Vollen og Holmen skal være lokale servicesentre og møteplasser for sine deler av kommunen. Det tilrettelegges for arbeidsplasser i lokalsentrene. Lokalsentrene styrker sin identitet ved å ivareta og videreforedle stedenes særpreg, natur- og kulturkvaliteter.

Nærsentrene Det er 28 nærsentre i kommunen. Nærsentrene er servicesentre og møteplasser hvor innbyggerne i nærområdet får dekket sine daglige handels- og servicebehov.

Detaljhandel, servicevirksomheter, barnehager, skoler, helseinstitusjoner og kultur- bygg lokaliseres til senterstrukturen. Transportsystemet, med kollektivtraffikk, sykkel og gange, skal forsterke senterstrukturen.

73 Kart 6 Asker kommunes prioriterte vekstområder

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Drammen

Frogn

Ås

Svelvik

Sande

Prioriterte Vestby vekstområder

Kommunesenter

Lokalsenter

Prioriterte vekstområder

74 Prioriterte vekstområder skal prioritere gange, sykkel og kollektiv- For å ivareta målene i satsingsområdene transport for å bidra til å nå målene om et til kommunen; samarbeid for å nå klimaklokt samfunn og en god helse i målene, bærekraftige byer og samfunn, befolkningen. Asker kommune vil handling mot klimaendringene, god helse, prioritere utbygging av teknisk og sosial god utdanning, innovasjon, digitalisering infrastruktur i tilknytning til de prioriterte og næringsutvikling, medarbeidere og vekstområdene for å sikre utvikling av økonomi er det definert prioriterte vekst- helsefremmende og bærekraftige bo områder for den videre utviklingen. De miljøer. Vekst utenom de prioriterte vekst prioriterte vekstområdene ligger i direkte områder, samt individuell boligfortetting, tilknytning til, og forsterker, senterstruktur skal begrenses gjennom restriksjoner på en i Asker. Utvikling av transportsystemet sekundærbolig, og tomtestørrelse.

Prioriterte vekstområder i Asker • Asker sentrum. maks 2 km gangavstand til Asker stasjon. • Heggedal: maks 1 km gangavstand til Heggedal stasjon. • Dikemark: maks 5 minutters gange fra høyfrekvent bussholdeplass. • Holmen-Slependen: maks 5 minutters gange fra høyfrekvent bussholdeplass. • Lokale togstasjoner: maks 10 minutters gange fra Billingstad, Hvalstad, Vakås, Høn, Bondivann og Gullhella stasjoner. • Slemmestad, Røyken, Spikkestad, Sætre og Tofte: maks 1 km gangavstand til sentrumsområdet. • Åros og Sagene: konkrete utviklingsprosjekt med maks 5 minutters gange til nærsenter.

75 Kart 7 Asker kommunes framtidige næringsstruktur

Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Drammen

Frogn

Ås

Svelvik

Framtidig næringsstruktur Sande Service, privat og offentlig

Kunnskapsintensiv virksomhet Vestby Logistikk

Industri/lager

Maritim næring/reiseliv

Grønn næring/landbruk/ opplevelse

76 Næringsstruktur Asker skal tilrettelegge for næringsvekst i hele kommunen. Nye arbeidsplasser lokaliseres etter ABC-prinsippet, rett virksomhet på rett sted. Det legges vekt på etablering av nye kortreiste arbeidsplasser, og potensialet innen grønne næringer og reiseliv anses stort.

ABC-prinsippet A-områder er områder som er godt tilgjengelig med kollektiv, sykkel og til fots for mange. Bedrifter som skal lokaliseres i A-områder er kontorbedrifter som har mang e ansatte og/eller besøkende, samt besøksintensive tjenester som detaljhandel, sykehus, kommunehus.

B-områder er områder som ligger i eller i tilknytning til tettsteder og har godt tilgang til hovedveinettet. Typiske bedrifter som skal lokaliseres på B-områder er transport- bedrifter, lagerhaller, bygg- og anleggsvirksomheter.

C-områder er områder som ligger i så stor avstand fra tettstedene at det kan etableres industrivirksomheter som er støy- og støvproduserende.

Næringer knyttet til landbruk, masseforvaltning og tildels reiseliv etableres på egnet sted, uavhengig av senterstruktur og ABC-prinsipper.

Samferdsel Teknisk infrastruktur Utviklingen av kommunen baserer seg på En oppgradering av infrastrukturen, og i at E18 og E134 gjennomføres som vedtatt særdeleshet vann-/avløpssystemet, er i Nasjonal Transportplan. Asker kommune mange steder i kommunen helt nødvendig arbeider videre mot overordnede trans- for videre bolig- og næringsutbygging. portmyndigheter for et bedre tog- og Valg av tekniske løsninger og finansiering busstilbud i hele kommunen, en stor er i mange områder uavklart. Tilgang til satsing på klimavennlig hurtigbåt på god og klimavennlig infrastruktur vil være Oslofjorden, et utvidet gang-/sykkelvei avgjørende for prioritering av utbyggings- tilbud, bl.a. langs Spikkestadbanen og i områder. tilknytning til senterstrukturen, og på sikt, en utbedring av Slemmestadveien og Grønnstruktur Røykenveien. En videreutvikling av landbruket, og sikring av all matjord, implementeres i alle rele- Kommunen vil, inntil transportsystemet vante tema- og arealplaner. Naturmang- bedres, arbeide aktivt for en bedre utnyt- foldet kartlegges kontinuerlig og verne telse av dagens transportinfrastruktur og verdig flora og fauna skal tas vare på. kollektive transportløsninger. I dette ligger både stimulerende og begrensende Inngrep som berører vann og vassdrag, trafikale tiltak som f.eks. regulering av kyst og fjord negativt skal unngås og biltrafikken og en differensiert parkerings- reverseres. Det vurderes om Marka skal politikk, basert på det fastsatte nullvekst- utvides sørover på Hurumlandet. Fri- målet for personbiltrafikken. luftsmulighetene i kommunen ivaretas og utvikles, bl. gjennom etablering av helhet-

77 lige, gjennomgående turveistrukturer Det tilrettelegges for en boligbygging langs kysten gjennom bebyggelsen og ut tilpasset boligbehovet i befolkningen, både i skog og mark. i forhold til boligtyper og boligpriser.

Masseforvaltningen skal ivaretas gjennom Tidlig innsats og forebygging, samt hel egne plan- og forvaltningsprosesser. hetlige og tilpassede tjenester, er avgjørende for at innbyggerne skal få tjenester som skaper livsmestring i dag og Sosial bærekraft i framtiden. Kommunen skal arbeide for å sikre tilstrekkelig kapasitet og Tillit er sentralt i et velfungerende trygt og kompetanse, og samarbeide på tvers av bærekraftig samfunn. Tillit utvikles bl.a. tjenester og profesjoner for å gi innbyg- gjennom gode helsefremmende bomiljøer , gerne et godt og helhetlig tjenestetilbud. nærdemokratiske løsninger samt bære- Dette innebærer også en mer aktiv kraftige og helhetlige tjenester. bruker- og pårørenderolle der sam arbeidet mellom kommunen og barn, Tettstedsutviklingen skal tilrettelegge for familier og andre blir viktig. tilhørighet og gode innvendige og utvendige møteplasser for innbyggere, De demografiske endringene med frivillige og næringsliv. Innbyggertorgene, reduksjon i antall yrkesaktive pr innbygger så vel som barnehager, skoler og kultur- med bistandsbehov innebærer behov for og idrettsanlegg, blir viktige møteplasser å utvikle bærekraftige helsetjenester. i lokalsentrene. Innenfor helse- og omsorgstjenestene videreføres arbeidet med å stimulere til en Alle innbyggere skal ha gode bolig- og mer aktiv bruker- og pårørenderolle, hvor leveområder, tilrettelagt for samvær og løsninger jobbes fram sammen med livsutfoldelse på tvers av alder, økonomi brukeren og brukerens nettverk og nød- og kultur, slik at helsefremmende forhold vendig innsats innsettes tidlig for å fore- som trygghet, livsmestring og fysisk bygge økende sykdomsbyrde. Målet er at aktivitet utvikles. Det legges vekt på innbyggerne i størst mulig grad skal sambruk av kommunale formålsbygg og mestre egen livssituasjon ved å skape anlegg. gode løsninger og tiltak sammen med kommunen og relevante aktører i nær miljøet og sivilsamfunnet Kommuneplanen legger til rette for en årlig boligproduksjon på 500 – 550 Skoler og barnehager vil arbeide for å boliger, basert på følgende boligtype- skape sammenheng mellom barnehage, fordeling: skole og fritid, slik at barn og unge opp lever å ha et positivt nærmiljø hvor de selv • 60% blokkleiligheter også ønsker å delta og bidra. • 20% konsentrert småhusbebyg- gelse/rekkehus • 20% eneboliger Økonomisk bærekraft

Det tilrettelegges for at ca. 15 % av Asker kommune har ambisjon om å være boligene skal være rimelige. en effektiv, innovativ og dynamisk organisasjon med et godt økonomisk handlingsrom og et godt tjenestetilbud.

78 Målet er å levere et velferds- og tjeneste- i alt planarbeid. Arbeidet vil intensiveres tilbud som holder samme kvalitet og i perioden gjennom implementering av standard uansett hvor i den nye satsingsområdene; samarbeid for å nå kommunen du bor. målene, bærekraftige byer og samfunn, handling mot klimaendringene, god helse, god utdanning, innovasjon, digitalisering Oppsummering og næringsutvikling, medarbeidere og økonomi i alle deler av kommunen. Med bakgrunn i bærekraftmålene, og med særlig vekt på satsingsområdene bære- Kommuneplanen tilrettelegger for kraftige byer og samfunn, handling mot attraktive lokalsamfunn med fellesarenaer klimaendringene, sosial bærekraft og og møteplasser for alle deler av befolk- økonomi, vil kommunen prioritere videre ningen, den legger opp til en mer konsen- vekst og utbygging i prioriterte vekst trert utbygging rundt tettstedene, samtidig områder. Utviklingsrekkefølgen mellom som vern av landbruksareal, naturverdier tettstedene må avklares, da det ikke er og kulturmiljøer vektlegges. En klima økonomisk mulig å utvikle alle deler av vennlig by- og stedsutvikling er en forut- kommunen samtidig. Det er særlig setning for å nå Askers klimamål. investeringer i vann/avløp, skole/barnehage, og til dels samferdsel som styrer Gjennom bevisste valg og bærekraftig prioriteringene. Kommunen skal også by- og stedsutvikling vil Asker videre innarbeide et klimaregnskap i utvikles som en mangfoldig og attraktiv investeringer som vil være utslagsgivende kommune i denne kommuneplan for de prioriteringene som må gjøres. perioden.

Under følger en oversikt over rådmannens anbefalte prioritering av vekst og utvikling i de ulike lokalsentre og lokalområder, satt inn i et tidsløp fram mot 2040. Det legges til grunn en boligbygging på 500– 600 boliger per år, og en robust økono- misk styring, basert på vedtatte handlingsregler, og et stabilt, felles gebyrnivå i hele kommunen. Som det framgår av oversikten, vil tidspunkt for etablering av teknisk og sosial infrastruktur være av gjørende for når en større utbygging kan igangsettes i ulike områder. Kommunen må prioritere, både for å sikre en stabil kommuneøkonomi, og ikke minst, for å skape forutsigbarhet blant innbyggere, næringsliv, utbyggere, grunneiere, trans- portmyndigheter og sivilsamfunn forøvrig.

Asker skal bidra til å nå de nasjonale målene for reduksjon i klimagassutslipp, og vil ha en sentral rolle blant kommunene i Norge i å integrere FNs bærekraftsmål

79 Figur 10 Utvikling av områder og sentra i Asker 2020-2040

Lokal- Holmen Asker Vollen Heggedal Dikemark Slemmestad område og Nesøya sentrum

Årstall Barneskole Ungdomsskole Barneskole 2020

Barneskole Barneskole Vei/vann/ avløp Hurtigbåt Hurtigbåt

Buss SI.stad– Buss SI.stad– 2025 Buss SI.stad– Asker Asker Asker Ungdomsskole

Barneskole

Ny E18 og bussei Buss 2030 Rustadveien

Ny E18 og Barneskole Ny E18 og bussvei buss

2035

2040

Sum 2 600 3 000 350 700 550 1 400 boliger

80 Figuren viser forslag til tidsakse, rekkefølge økonomisk styring der investeringer i og prioritet i utviklingen av Askers større og infrastruktur følger vedtatte handlingsre- mindre tettsteder, lokalområder med sine gler. Tidspunkt for investering i nødvendig respektive lokalsentre og kommunesenter. teknisk og sosial infrastruktur (skoler, vann, Figuren synliggjør vekstområdene for de avløp etc.) er synliggjort i tidsaksen. Se ulike delene av kommunen fram mot 2040 vedlegg Langsiktige analyser for mer om og baserer seg på en stabil boligbygging på bakgrunnen for figuren. 500-550 boliger per år og på en robust

Røyken Spikkestad Sætre/Åros Tofte Klokkarstua

Sum boliger

500/år

Vann/avløp

Barneskole 550/år Vei/vann/ avløp

Vann/avløp 550/år

Vann/avløp Storsand 560/år

800 1 000 550 220 100 11 270

81 Bærum

Oslo

Lier

Nesodden

Oppegård

Drammen

Frogn

Ås

Svelvik

Sande Senterstruktur og lokalområder Vestby Kartet viser senterstruktur og lokalområder, og er knyttet til stor tabell som viser tidsprioritering for utbygging av ulike lokal- områder i Asker.

Kommunesenter

Lokalsenter Horten Moss

82 Pyramiden på Bakerløkka i Asker sentrum.

Vedlegg: Langsiktige analyser mot 2040 Langsiktig drifts og investeringsanalyse mot 2040 Areal og transportutviklingen i Asker mot 2040

Vedleggsoversikt Her ligger en oversikt over samtlige vedlegg, fordelt på kategorier: • Planprogram Kommuneplan Asker kommune 2020–2032 – Samfunnsdelen • Rapporter fra politiske utvalg • Kartlegginger og analyser • Dialogmøter og åpne møter • Ungdomssmedvirkning • Innbyggerpanel • Politiske utvalg og politiske møter

Alt materiale er tilgjengelig på kommunes hjemmeside www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune

83 www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune