Skuespilleren Per Aabel

VELKOMMEN TIL VÅRTUR

Vinderen Historielag ønsker velkommen til vårtur torsdag 9.juni til 150 års jubilanten Gjøvik.

Bussen kjører fra «Villsvinet» ved Slemdal skole (krysset Frognerseterveien-Stasjonsveien) kl 0930. Retur samme sted beregnet ca kl 1730.

Etter en kort kaffe- og rundstykkestopp på Lygna, starter besøket med en guidet omvisning i Gjøvik Olympiske fjellhall. Den ble bygget for ishockeykampene på Gjøvik under OL i 1994.

Så fortsetter vi med guidet omvisning på Mustads bedriftsmuseum. Mustad er verdens største fiskekrokprodusent og vi får se hvordan produksjonen foregår. Besøket avsluttes med lunsjtallerken i Kafe Kroken.

Neste besøk er på Gjøvik Glassverk. Det er over 200 år siden glassovnene ble tent og dannet grunnlag for Gjøviks bystatus. Her får vi et lite foredrag og anledning til å handle.

Avslutningsvis besøker vi Gjøvik Chocolade som ble åpnet i 1996.

Prisen for turen er kr 500,- for medlemmer og kr 550,- for ledsagere og som dekker betaling for busstur inkl. inngangspenger og lunsj.

Bindende påmelding innen 1. juni til Seyna Sønnichsen, tlf 22 14 57 83 eller 900 66 583 eller Bjørn Christophersen, tlf 938 99 474.

Hvis du likevel ikke kan delta, må du melde fra slik at en annen kan få din plass. Kontonr. 7874.05.98200.

VELKOMMEN!

Finn Holden leder

1 DEN FØRSTE 50 KM

man. Nasjonalbiblioteket kunne imidler- av Finn Holden tid hjelpe, der hadde de et eksemplar av I siste blad hadde vi to artikler om kartet med et riss av skiløypa, tegnet av den første 50 km i verden, arrangert Bjerknes selv. Denne tegningen viser i Kristiania 1888 og med klart at den første 50 km fulgte Ank- start, matstasjon og erveien uten å gå opp til Vettakollen. Nå mål ved Majorstuen. skulle dette være klart! Den ene var skrevet av Jakob Vaage med kart over skiløypa, begge hentet fra St. Hallvard 1968/1. Den andre var skrevet av en av deltakerne, Ernst Bjerknes, hentet fra hans bok «Med ski, velosiped og skissebok», med mange tegninger av forfatteren, men uten kart. En av leserne, Kaare Haug, stilte spørsmål ved Jakob Vaages kart. Han mente at 50 km løypa bare fulgte Anker veien uten å gå oppom Vetta- kollen. Dette stemmer jo også bedre med teksten til Bjerknes. Hvis løypa hadde gått oppom Forskjellen ligger i den spisse løkken Vettakollen, en bratt stigning som alle opp til Vettakollen i utsnittet på kartet vet, ville Bjerknes sikkert ha nevnt det. under. Men så var det jo kartet til Vaage da! Haug nevnte at det også fantes et kart til, løst bak i boken til Bjerknes. Det er imid lertid fjernet fra mange utgaver av boken, også fra det eksemplaret jeg hadde lånt på Deich-

2 Skuespilleren Per Aabel

av Erling Gunnarson og Harald opp til middag når Erling var kommet Ulvestad hjem fra sin tannlegepraksis i Oslo sentrum. Per Aabel var oftest «pratesyk», Per Aabel bodde på Slemdal fra han og alltid åpen og meddelsom. Han hadde var liten gutt. Slemdal var for ham den stort behov for kontakt og ville gjerne faste ankerplass i en bemerkelsesver- fortelle om sin fortid, særlig om de unge dig kunstnerkarriere som gjorde ham år og sine mange opplevelser – både kjent og elsket i hele Norge og langt den lærdom han hadde ervervet seg og videre. Rundt seg på Slemdal hadde de feiltrinn han hadde begått. Men som han mange venner, hans nærmeste var velorientert samfunnsborger var han nok kunstneren Sigrid Welhaven, men også opptatt av å lufte dagens begiven- også naboene ble hans kjære venner. heter, både på det kunstneriske, politiske En av disse naboene var Tove og Erling og samfunnsmessige plan. Følgende Gunnarson, som nærmeste nabo ble de beretning om Per Aabel er et skjønnsomt også Per Aabels og Sigrid Welhavens utvalg av hva Per Aabel gjennom årene mest fortrolige venner i mer enn 40 år. fortalte til familien Gunnarson og basert Erling Gunnarson går nå i sitt på hva han selv vektla i sine samtaler: 94’ende år, sprek og med en fabelaktig Per Aabel var født 25. april 1902 hukommelse. På oppfordring fra Vin- i Kristiania. Etter det Per Aabel selv deren Historielag har han skrevet ned har berettet, kommer slektsnavnet fra beretninger om Per Aabel og Sigrid Birkenes i Øst-Agder, fra gården Åbel. Welhaven slik de selv har fortalt dem. Det rant en liten elv gjennom gården En del av stoffet har Erling Gunnarson som het Åbøla, derav Åbel som navn også meddelt muntlig. Alle bildene er fra på gården og slektsnavnet Aabel. Per Erling Gunnarsons private samling. Be- retningen om Sigrid Welhaven kommer Barndomshjemmet. som en separat artikkel senere. Per Aabel var nesten daglig innom på besøk i deres hjem, for en prat, spille litt på pianoet med en medfølgende trude- lutt, eller kanskje bare for å sikre seg en eller flere av Toves nydelige vafler. Det hendte nok også stadig at han dukket 3 4 jeg var i Aurland hver sommer, der min far hadde vært prost mange år senere enn Ole Aabel. En dag i 1986, da Per Aabel var hjemme hos oss, og da han hørte at vi skulle bile over til Aurland, sa han at han var lei seg at han aldri hadde kommet til Aurland hvor hans oldeforeldre hadde vært i mange år. Vi tilbød ham å være med, og han slo til. Det ble en begivenhetsrik tur, også en ære å ha ham med. Gledelig å delta i hans begeistring for naturen og for historien og hans mu- lighet, der og da, til å knytte sine røtter bakover i tid helt til sine oldeforeldre. Han sørget for å lage mange akvareller fra den praktfulle Sogne-natur. Per Aabel hadde to yngre brødre, Egil og Andreas. Egil var forstmann hos Løvenskiold, og han viste også ved flere anledninger at han hadde kunstneriske Per med foreldre og lillebror Egil. evner. Han skrev flere bøker, den mest Til venstre: 15 år gammel illustrerte Per Aabel «Barnekomedier» av kjente er «Nordmarksfolk, plasser og Margrethe Munthe. Her eventyret om slekter gjennom 300 år», siste utgave «Den nysgjerrige kone». kom i 1985. Andreas var yngstemann av brødrene og som Per skuespiller, han Aabels oldefar Ole Aabel (1792 – 1863) døde allerede i 1948. Jeg kan huske ham var prost i Aurland i Sogn, hans kone fra barnetimen i radio som «Truls». var Christine Margrethe Pavels Aabel Per Aabel spilte på utrolig mange (1772-1863), begge er begravet ved strenger som skuespiller, maler og teg- Aurlandskirken. Pers bestefar Andreas ner, musikkbegavet og som danser. Han Aabel (1813 – 1901) ble lege og virket ikke bare leste eventyr, men han spilte i Førde, senere i Valdres og Toten, hans Valentin i «Eventyret» til stor suksess far Hauk Aabel (1869 – 1961) kom til på norske, svenske og finske scener, til Kristiania 1890. sammen mer enn 700 ganger! Og Per Pers foreldre var Svanhild og Hauk Aabel var i seg selv et eventyr: Aabel. Svanhild var født i Bergen, hennes I guttedagene hadde ikke den unge far var den legendariske skuespiller og Per klart for seg hva han ville bli. Hos teatersjef på Den Nationale Scene i ham trakk og fristet det med mange Bergen Bernt Johannesen. Hauk Aabel kunstgrener som dans og ballett, tegning var født i Førde i Sunnfjord. Han var en og maling – og ikke minst musikk. Som betydelig skuespiller og spilte i veldig sønn av Hauk Aabel hadde han fått med varierte roller. Min kone Tove Elise og seg mange kunstneriske gener, også fra

5 spilte Helga, og Hauk Aabel spilte Professor Thygesen. Da de en- delig nådde Vardø, der de også skulle opptre, var de forlovet. Svan- hild var da bare 18 år gammel, Hauk var 13 år eldre. De giftet seg noe senere, bodde en kort periode i Arbiensgate i Christiania før de flyttet til Slemdal. Om igjen og om igjen vektla Per Aabel at han og hans brødre vokste opp i et lykkelig og harmonisk hjem. Per Aabel hadde et eventyrlig kunstner- liv. Det begynte med dukketeater allerede da han var 5 – 6 år gammel. Han spilte de mest fan- tasifulle barnekomedier, dukketeateret var hans kjæreste leketøy og hans kunstnerlige evner utviklet seg hurtig videre. Da familien Hauk Per Aabel danser sammen med Aabel flyttet til Slem- Ruth Brüning-Sandvik i 1923. dal i 1909, etablerte de seg i Frogner- sin mor Svanhild med sin musikalitet. seterveien 18, eiendommen fikk navnet Dessuten hadde Per arvet talenter fra «Hauklia». Per begynte i første klasse Gerhard Munthe og Margrethe Munthe på Slemdal skole, i den gule bygningen som var Hauk Aabels søskenbarn, mens som ligger der fremdeles. Senere kom det på morssiden var det hans bestefar, han på Halling skole og i samme klas- den begavede skuespiller Bernt Johan- sen som kronprins Olav. De ble senere nesen, som ruvet høyt. nære og gode venner, et vennskap som Pers mor Svanhild ble fanget i ble livslangt. De hadde gymnastikk på «nettet» på en Nord-Norge-turné med Slottet sammen med noen få andre gut- «Geografi og kjærlighet» hvor hun ter. Det var ikke så strengt på skolen den 6 Per Aabel som «Den stundesløse» foran maleriet av Hauk Aabel som «Jeppe på Bierget». gang som i dag, og sammen gjorde disse for måne». Ellers malte han store bilder mange uskyldige spillopper. med motiv fra norsk litteratur, blant Skolebestyrer Halling, som kjente annet «Synnøve Solbakken» og «Hær- Aabelfamilien, skjønte at Per Aabel var mennene på Helgeland». Han malte kunstnerisk begavet, og tilbød ham å også flere bilder til sitt eget klasserom, dekorere klasserommene og den store blant annet ett der kronprinsen satt midt festsalen i Hallings skole i Oscars gate. i klasserommet sammen med de andre Per Aabel kastet seg over oppgaven med skolebarna. Til disse bildene laget han stor interesse og glupende appetitt. I det selv en enkel treramme, senere fikk han ene klasserommet tok han for seg som tilbake noen av dem. motiv eventyret «Østenfor sol og vesten- Da kong Olav 5. fylte 70 år, var

7 Etter Halling skole var Per Aabel overbevist at han skulle bli maler og tegner, og han gikk i to år på Statens Tegneskole, med dyktige lærere og, mente han selv, for ham en rik kunstnerisk utvikling. Men Per Aabel hadde likevel ikke glemt de fan- tastiske dukkene fra sitt dukketeater, og lysten til teater og spesielt dans dukket stadig opp i hans læretid. Lillebil Ibsen, som selv var ballettdanser, noen år eldre enn Per Aabel, hadde oppmuntret ham og fått ham til å prøve seg som ballettdanser, og han kunne ikke glemme henne. Han sa han var forelsket i Lillebil og hadde bildet av henne under hodeputen. De danset sammen i flere år, hans tegne- og maleferdigheter fikk en midlertidig hvile. Han fikk flott omtale av alle sine forskjellige roller som Per Aabel som Jean de France. ballettdanser, nå var det Nina Sundbyes statue utenfor Nationaltheatret viser Per Aabel i denne rollen. ingen vei tilbake. Etter bal- lettsuksessen «Carneval» Per Aabel sterkt i tvil hva han skulle gi ved Rita Kalmann, Per kongen på hans fødselsdag. Han spurte, Aabel og hele det øvrige ballettensemble og jeg foreslo for ham at han kunne gi i 1921 var det ikke lenger noen tvil om maleriet han i sin hadde malt, der kron at han ville gå videre med balletten. Det prinsen sitter midt i klasserommet på ble sogar skrevet om Per Aabel at han var Hallings skole. Og slik ble det, gaven en stor kunstner i klasse med Nijinski til Kongen, med bildet av kronprinsen og andre kjente størrelser på ballettens og klassekameratene, gjorde ifølge Per internasjonale himmel. Aabel stor lykke ved overbringelsen, Høsten 1921 var Per Aabel i Lon- klassebildet gledet kongen stort. don. Foruten å studere ballett skriver

8 på sine erfaringer fra London og Paris. I 1923 samarbeider han med ballettdanserinnen Ruth Brüning-Sandvik, og de opptrer både i London og her hjemme. Jeg lærte henne å kjenne, hun var en betydelig kunstner i sine roller. Per Aabel og Ruth Brüning-Sandvik får en- gasjement i London i 1924, men blir da nektet arbeidstillatelse av Home Office, så de måtte dra til Paris, der de også skulle ha forestillinger. Nå begynte en ny epoke i Per Aabels liv. En av de personer han møter, var minister Wedel Per Aabel sammen med sin klassekamerat fra Halling Jarlsberg, og de ble etter skole, kong Olav. hvert gode venner. Wedel han i 1922 hjem til avisen Tidens Tegn, Jarlsberg hjalp Per Aabel illustrert med elegante tegninger fra på mange måter, og Per Aabel fikk vi- ballettens verden. I London fikk han dere opplæring hos ballettmesteren ved også ballettopplæring hos den berømte Operaen i Paris, noe om førte ham inn professor Ceechetti som med sine 73 i et nytt spor i hans utvikling. Men ved år fortsatt var en aktiv ballettdanser. siden av dansen studerte han tegning og Senere på året 1922 kom Per Aabel maling ved «L´Ecole des Beaux-Arts» tilbake til Norge igjen, og kontaktet hos flere dyktige lærere. Og i Paris møter Lillebil Ibsen. Sammen startet de en han en ny spennende utfordring da han ballettskole i lokalene til Halling skole. prøvespiller for film i Beaumont Studio. Tilslutningen til ballettskolen ble stor, Men han mente selv at dette var ikke noe blant annet var Sonja Henie elev hos for ham. Det som lå dypt forankret i ham, dem, men samarbeidet med Lillebil var dansen og teatret, med en betydelig Ibsen ble ikke akkurat slik han hadde kjærlighet også til tegning, maling og tenkt seg, han måtte i hovedsak stå for musikk. oppgaven alene. Samtidig skriver han I 1927 ble Per Aabel angrepet av i avisene, 20 år gammel, lange artikler leddgikt, en tragedie for en skuespiller om «Norsk ballett og fremmed», basert og danser, med stivnede og opphovne 9 Per Aabel var en ivrig amatørmaler. hender og føtter. Han ble behandlet med «Prinsessen og spillemannen» på Na- gytjebad på Modum, og fikk også operert tionaltheatret. Per Aabel debuterte som bort mandlene, men det hjalp ham in- skuespiller og sanger i 1931 i det han genting. Men Marcello Haugen på Lille- kalte en lettsindig rolle – Det svake hammer og hans spesielle evner kunne kjønn – der han spilte mot Kirsten hjelpe ham. Med sine «røntgenøyne» Heiberg på Det Nye Teater. En spesiell så han hva slags behandling Per Aabel begivenhet var det da han i 1933 regis skulle ha, og laget en spesiell urtete serte filmen «Jeppe på Bjerget» med sin som fikk bukt med leddgiktens herjin- far Hauk Aabel i hovedrollen. ger. I hele sitt etterfølgende liv hadde Fra 1933 og i mange år drev han sam- Per Aabel stor tro på det overnaturlige, men med skuespilleren Thorleif Reiss om makter og evner utenfor mennesket Carl Johan Teatret i Oslo, og debuterte selv og naturens innebygde krefter og som sanger på plate i 1943 og samarbei- styrende hånd. det med Wenche Foss, mens han allerede I hans familie var det mange og i 1938 hadde filmdebutert sammen med dyktige skuespillere, og arv og miljø Tutta Rolf. Dette var spennende år da hadde satt sine spor hos den unge Per han utviklet seg som en enestående Aabel. Han var i 1925 sentral i Chat karakterkomiker, bl.a. i rollen som Jean Noir revyen «Ikke mas – alle får» og de France på Centralteateret. var ansvarlig for regien i Barbra Rings Høsten 1940 ble Per Aabel ansatt 10 ved Nationaltheatret, der han ble en sin virksomhet der alt han behøvde for samlende skikkelse resten av livet, selv å bli den dyktige, populære, folkekjære om han på papiret ble pensjonist i 1972. Per Aabel. Hans omfattende virksomhet og hans Min kone og jeg hadde gjennom mange roller brakte ham heder, ære, årene sett svært mange roller som Per gode kritikker, og han ble omtalt som Aabel tolket, vi var teatergale og be- en av Norges mest folkekjære og frem- geistret for hans glitrende humør og tredende skuespillere, etterspurt både spilleglede i alle hans roller. Vi glemmer ved teater, radio, senere også i fjern- aldri hans tittelrolle i «Jean de France», synet. Hans popularitet var stor, vi tenker Tartuffe i «Figaros bryllup», i «Hellig tre på hans mange Holberg-tolkninger, kongers aften», i «Gull og grønne sko- kabaretvisen «Karl Johan» og hans ger», Dr. Holm i «Karusell» og mange, opplesning av H.C. Andersens «Piken mange flere. med svovelstikkene» som fortsatt er fast Et spesielt stykke, den engelske innslag ved juletid i fjernsynet. For ikke forfatter David Storeys teaterstykke å snakke om hans mange samspill med «Hjem», husker vi spesielt godt. Vi Wenche Foss, bl.a. i deres fabelaktige hadde nettopp flyttet fra Østre Bærum rolletolkninger som hans Baron Zeta og til Frognerseterveien på Slemdal, og og hennes som Hanna Glawari i «Den til vår glede og stolthet var Per Aabel glade enke». Da han var fylt 80 år, ga han og hans foreldre våre nærmeste naboer. ut boken «Den stundesløse Per Aabel». De ble ganske raskt våre kjære ven- Det må nevnes at Per Aabel, som ner, og vi var på en særdeles hyggelig tillitsvalgt for skuespillerne ved Natio bølgelengde hele livet. Det hadde ved naltheatret, ble innkalt til Victoria Ter- teatret vært en viss dissens om dette rasse av Gestapo i 1943 og satt en kort stykket «Hjem» skulle settes opp, et tid fengslet i Møllergata 19. Dette fordi moderne sosialrealistisk skuespill. Til det hadde vært en angivelig sabotasje- vår forundring spurte Per Aabel oss om brann på Nationaltheatret. Han forlot han kunne komme til oss for å lese opp Oslo resten av krigen, det bar til Vang i en del av replikkene i stykket for å høre Valdres, først til Grindaheim hotell, se- hva vi syntes. Etter en stunds opplesning nere på gården til familien Thune. Også av den store mester mente vi at stykket dette ble rike år for Per Aabel, og han var hørtes spennende ut, at det hadde mye en arbeidsom og flittig maler. for seg og var svært engasjerende. Så vi I 1984 reiste han sammen med Riks anbefalte det på det beste, selv om hans teatrets ensemble med et eget Holberg- besøk bare var oss imellom. Stykket ble program, det var hans siste offisielle opp satt opp, det var krevende og fikk dyktige gave som skuespiller. Men teatret satte skuespillere med Per Aabel, Stein Grieg aldri noen grenser for Per Abels kunst, Halvorsen, Åse Bye, Ella Hval og Nils og scenen er ikke engang en ramme om Ole Oftebro. Og stykket ble en stor suk hans talentutfoldelse. Han var, og forble, sess, ble oppført mange ganger og med maler, musiker, danser, dikter og sanger. rosende omtale. Men han hentet ut av teatrets vesen og Kort tid etter at vi var flyttet til Slem-

11 dal, ble vi av Per Aabels mor Svanhild trolighet og et enda nærmere vennskap. invitert til lunsj sammen med et par an- Jeg vet ikke om han hadde særlig god dre naboer, og det var Per som serverte. styring på sin økonomi, men etter en Det var et svært hyggelig besøk. Men tannbehandling fikk jeg, i stedet for da Per Aabel skjønte at jeg var tannlege, betaling, et stort bilde han hadde malt, ble han litt i villrede. Han betrodde meg et rollebilde av hans Prinsen av Aragon at han ikke hadde vært til tannlege på i stykket «The Merchant of Venice» av en god stund og hadde behov for både William Shakespeare, malt etter at han undersøkelse og behandling. Og slik ble kom til Nationaltheatret i 1940. det, og jeg ble hans tannlege for resten Som fast besøkende i vårt hjem, både av hans liv, og dette medførte øket for- i hverdag og fest, var det en berikelse

12 for oss og våre barn å ha en slik nabo, bens. Særlig ille ble det etter at han var så omtenksom, vennlig og som hadde så uheldig å falle på glattisen i gaten han så mye å gi ved enhver anledning. Hans døpte om til «Sorgengaten» og havnet store omgangskrets både på Slemdal og på Diakonhjemmet med to kompliserte videre satte stor pris på Per Aabel, og han benbrudd og et lengre opphold i sengen. var ofte en kjærkommen gjest i mange Men hans gode humør og vennlighet hjem. Hans «takk for maten»-taler ble kunne ingen ta fra ham, og han gjorde sitt legendariske, han elsket både å rose opphold ved sykehuset og ethvert besøk vertinnen og fortelle gode historier – og både på sykehuset og senere hjemme hos ofte ble takketalene lange. Likevel var ham til en fornøyelse og berikelse. det et eventyr å høre når han fortalte fra Rett før jul 1999 døde Per Aabel, 97 sitt liv og teatervirksomhet. år gammel og ble bisatt fra Ris kirke 5. Per Aabel fikk mye oppmerksomhet januar 2000. Kirken var fullsatt av sør- på grunn av sin enestående, allsidige og gende som deltok i den store og vakre langvarige teater- og kunstnerinnsats på sørgehøytidelighet for en stor kunstner, høyeste nivå. Han var alle journalisters Per Aabels familie, kongefamilien, yngling, alltid fortellerivrig og aldri av- statsminister, biskop, prost, teatersjefer, visende. Alt som ble skrevet om ham, kolleger, venner og naboer. En rik epoke kan fylle mange bøker. Likevel, tross i norsk teater- og kunstnerhistorie sluttet all sin berømmelse, fortalte han oss at med Per Aabel. han ofte kunne føle seg ensom og ha søvnproblemer, å være stor og kjent kunne for ham, som det følelsesmen- neske han var, også være en psykisk belastning. Særlig «tom» kunne han føle seg etter en strålende teaterforestilling. Likevel: Per Aabel er trolig Norges mest dekorerte kunstner gjennom tidene, kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaordenen, ridder av Den franske æreslegion, Oslo Bys St. Halvardmedaljen, Oslo bys kulturpris, var æresmedlem i Norsk skuespiller- forbund og Kunstnerforeningen i Oslo og fikk Statens æreslønn fra 1972. Den utmerkelse han nok satte størst pris på, var da han av selveste kongen, Kong Olav 5., ble tildelt Storkorset av St. Olavs Orden i 1988, en utmerkelse som sjelden deles ut til andre enn statssjefer og kongelige. Han ble på sine eldre dager dårlig til

13 DE FØRSTE BOLIGBLOKKENE PÅ VINDEREN av Per Halvor Vale de første årene etter krigen var knapp het på tomter. I slutten av 1930-årene På Holenløkken, gårdsnr. 42, bruksnr. var det siste store byggefeltet innenfor 54-57), ble det i 1951/52 oppført 4 bygrensen – Sinsen – bygd ut. Omkring boligblokker, hver i tre etasjer og med 12 byen lå Aker kommune som en mur. leiligheter. Jeg har bodd her fra 1972 og Grensen mellom Oslo og Aker fulgte skal her blant annet gjennom en samtale linjen fra bunnen av Frognerkilen til med Gundersen kaste lys over disse dammene i Frognerparken, derfra til bolig-blokkene, bakgrunn, planlegging Majorstuen, så Kirkeveien, deretter på og gjennomføring. nordsiden av Bjølsen og Sandaker, så øst for Torshov, Kampen og Vålerenga, videre sør for Gamlebyen til fjorden. Knapphet på boliger Områder som Bygdøy, Holmenkollen, Det var stor boligmangel i Oslo og Grefsen, Groruddalen og Nordstrand Norge etter annen verdenskrig. I 1949/50 lå i Aker. samlet bolig-demonstrasjoner tusener på I 1948 ble sammenslåingen av Oslo tusener av mennesker utenfor Rådhuset og Aker første skritt for å løse Oslos og Stortinget. Det var fortsatt i 1948/49 boligproblemer. Men det tok tid å regu nærmere 50 000 mennesker registrert i lere de nye arealene i Oslo for utbygning. Oslo kommunes boligkø. Den offentlige Så fortsatt ved inngangen til 1950 tallet innsats var i stor grad konsentrert om var det mange mennesker som bodde gjenoppbyggingen av Nord-Norge. på liten boflate, ofte i nedslitte og gam- Oslos hovedproblem på boligfronten meldagse boliger. Blant unge mennesker som hadde planer om å gifte seg, er det flere eksempler på par som ikke holdt ut tankene på å vente enda lenger på en

I front den ene blokken. Bildet er tatt fra inngangen fra Anne Maries vei.

Foto: Maria Wiik Vale

14 leilighet – og som valgte å emigrere til På det tidspunktet A/S Holenløkken USA og Canada. forhandlet om tomta, var det Rasmus I 1949 inngikk Oslo kommune en Winderen, eier av Winderen gård, som avtale med OBOS: Boligkooperasjonen hadde eiendommen. overtok kommunens liste over hus- Det var en perfekt tomt for boliger. søkende, mot at OBOS fikk fortrinnsrett Trolig for mye av en sump for å ha høy til de eiendommer som kommunen verdi som et jordbruksareal. Idyllisk ervervet til boligformål. Da bolig beliggende ved Sognsvannsbekken rett reisingen i Oslo for alvor kom i gang etter at bekken fosser ned fra Rasmus i begynnelsen av 1950-årene, var det Winderens vei for så å flyte rolig ut i et drabantbyprinsippet som slo i gjennom landskap som flates ut og en flomstor som utbyggingsform. Dette var jo et bekk om våren og høsten finner mange radikalt brudd med det tidligere Akers veier. Tomta er godt skjermet for støy- åpne villabebyggelse. ende biltrafikk, det er kort vei til sentrum Da var det et fint alternativ at det i og turveien til Marka starter i krysset privat regi ble etablert en mindre bolig- mellom Gaustadalleen og Rasmus blokk på Vinderen i Oslo Vest. Gunder Winderens vei. Bang Gundersen, tidligere direktør i Oslo kommunes pensjonskasse, har bodd her fra husene sto ferdige og fram Festekontrakten til i dag. Han forteller: Initiativtagere til Opprinnelig festekontrakt mellom boligblokkene var De Forenede Entre- Rasmus Winderen og Holenløkken var penørerne A/S og Bjørn Svendsen og uregulert og på åremål. På den tiden var Gudbrand Askvik (personene bak De dette nokså vanlig kontraktsform. Men Forenede Entrepenører). I denne forbin- slike kontrakttyper ble problematiske delse ble A/ S Holenløkken etablert, 20. etter hvert som prisene steg uten at september 1946. Formålet med selskapet festeavgiften kunne oppreguleres. På var å feste eiendommen Holenløkken og 1980-tallet avgjorde Høyesterett i to lage planer for utbygging av tomta. dommer at festeavgiften kunne oppregu leres i tråd med endringer i pengever- dien, selv om avtalen ikke åpnet for Hvor er Holenløkken? det. Festeavgiften for A/S Holenløkken Holenløkken var opprinnelig en plass hadde da vært uendret nærmere 40 når. under Vestre Gaustad gård, mellom Etter dommen i Høyesterett ble Sognsvannsbekken i vest og Gaustad- bygslingskontrakten mellom A/S Holen- bekken i øst. Eiendommen Holenløkken løkken og Rasmus Winderen gjort om til lå sør for eneboligene langs Rasmus en regulert avtale hvor prinsippet var at Winderens vei og mellom Sognsvanns- avgiften skulle holdes på samme nivå i bekken i vest og Anne Maries vei i øst, 10 år, hvoretter den skal justeres i takt og strakk seg ned til trebroen som i dag med Konsumprisindeksen som Statistisk krysser Sognsvannbekken i dumpa av sentralbyrå beregner, kan vi lese av de Anne Maries vei. gamle papirene. 15 I bakgrunnen ser en rekkehusene langs Anne Maries vei. Bildet er tatt fra haven til en leilighet i en av blokkene. Til høyre utenfor bildet renner Sognsvanns- bekken.

Foto: Maria Wiik Vale

Fordi utbygningen tok litt større heller fortsette med arealer enn det den første planen tilsa, uendret kontrakt med A/S Holenløkken. ble bygslingsavgiften litt senere justert. I følge Gundersen gikk Holenløkken Ifølge denne reviderte avtalen skulle med på dette. Pengene som Holenløkken selskapet betale Rasmus Winderen kro- da fikk i oppgjøret med kommunen, ner 8800 de første årene. I dag er den år- benyttet selskapet til å plenlegge og lige bygslingsavgiften ca. 70 000 kroner. beplante fellesområdet rundt husene. Gundersen kan fortelle fordi beboer Men, føyer Gundersen småhumrende til x, som bodde nederst i Anne-Maries vei, da han trekker følgende logiske slutning; på eget initiativ hogg trær på fellesom- dette må bety at arvingene etter Rasmus rådet som grunneier Rasmus Winderen Winderen innkasserer bygslingsavgift ikke hadde noe imot, grep Oslo kom- fra A/S Holenløkken for et område som mune inn og eksproprierte den del av Oslo kommune i dag eier. Holenløkken som lå nærmest bekken. I dag er bekken og bekkekanten gitt status som en vernet «edellauvskog». Planene tar form Beboer x var en kjent forretningsmann i Gamle papirer forteller at initiativtagerne Oslo. For episoden ovenfor ble han ilagt planla å sette opp fire boligblokker i tre en bot på kr. 50. I nærområdet var han etasjer (gårdsnr. 42 og bruksnr. 54, 55, imidlertid like mye kjent for sine kraftige 56, 57), hver med seks leiligheter, samt salutter 17.mai morgen – og at han fra ni rekkehus langs Anne Maries vei, 42- tidlig i mai gikk med bar overkropp på 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, og et tomta si. garasjeanlegg ved inngangen fra Anne Rasmus Winderen ville ikke ta imot Maries vei til Fossefaret 42-67. Den de pengene som Oslo kommune måtte delen av bygslingsområdet som ikke ble betale for ekspropriasjonen. Han ville bebygd, skulle boerne i boligblokkene og rekkehusene disponere i fellesskap. Leilighetene i boligblokkene skulle ha 16 varierte størrelser, noen store (100 m2) leilighet i Fossefaret 2 (den gang Holen- og noen mindre (50m2). Det ble planlagt løkken 2). Da var det bare to leiligheter og senere bygd et fellesvaskeri i kjel- som ikke var solgt. leren i blokken som i dag har adresse Fossefaret 2, badstue i kjelleren i Fosse- faret 4, barnehave i kjelleren i Fossefaret Organisasjonen for å 6 og forsamlingslokale som beboerne videreføre byggherrens kunne leie i kjelleren i Fossefaret 8. intensjoner For å realisere visjonene til byggherrene Naboene langs ble det konstruert tre aksjeselskaper: A/S Rasmus Winderens vei Holenløkken, som omfatter tomtene til boligblokkene, rekkehusene i Anne Eierne av villahusene langs Blindern- Maries vei (1-17), et garasjeanlegg samt veien likte ikke å få boligblokker som et ubebygd fellesareal. A/S Holenløkken naboer. De krevde blant annet at det fra II er avgrenset til blokkene, og er under- boligblokkene ikke skulle være utsyn inn fester for blokkenes del av arealet. A/S mot villahavene, forteller Gundersen. Holenløkken III gjelder garasjebygget, Derfor er det ikke vinduer fra blokkene og er også underfester. mot nord, kun et fingert vindu med grønt Aksjonærene i A/S Holenløkken er glass som slipper inn et minimum av lys Holenløkken II samt rekkehusene. Av og som en ikke kan se ut gjennom, men en aksjekapital på kr. 100 000 har A/S som dog bryter en ellers grå murvegg. Holenløkken kr. 58 824 - og har dermed Villaeierne ville heller ikke ha et gjerde aksjemajoriteten. Selskapet skal på som stengte adgangen de hadde til veien vegne av boligblokkene og rekkehusene fra blokkene og ut mot Anne Maries forvalte bygslet område som ikke er vei. Dette gikk AS Holenløkken ikke bebygd. Dette vil i praksis si å innkreve med på. Senere er det kommet en hekk penger og betale bygslingsavgift innen langs dette gjerdet. Det foreligger avtale forfall. Stelle plenområdet og sørge mellom selskapet og naboene langs for pen og frisert gressplen, sørge for Blindernveien (nå Rasmus Winderens vedlikehold av sandkasse m.m. For- vei) at hekken skal være på nivå med valtningen innebærer også å utvikle et gjerdet. reglement for bruken av plenområdet Ferdigstillingstidspunktet for utbyg- samt å regulere/samordne beplantningen gingen var 1951/1952. Planleggingen, i havene til rekkehusene og til bolig- byggetillatelse og byggeprosessen tok blokkene slik at det fremstår helhetlig lang tid, fra 1946 til 1951/52. Dette hang og vakkert. nok sammen med den spesielle etter Aksjonærene i A/S Holenløkken II krigstiden med knapphet på råvarer, ikke er beboerne i blokkene. Disse velger minst når det gjaldt alle slags bygnings styret og hver boenhet har en stemme. materialer, med streng rasjonering. Selskapet vedtar selv sine vedtekter Gundersen fikk høre om prosjektet og husordensregler. Vedtektene slår av en kusine som den gang hadde kjøpt 17 fast at bare fysiske personer kan være verdenskrig og at formålet med badstue aksjeeiere i selskapet (ikke bedrifter ikke kunne gis prioritet. Etter hvert ble og organisasjoner). Begrunnelsen for rommet brukt til andre formål, blant an- dette har vært at det bør være stabilitet net lagerrom for styret og beboere. i bomiljøet og en bør unngå den gjen- Barnehaven i nr. 6 ble heller aldri nomtrekk som det ville blitt hvis be tatt i bruk. Det skyldes ikke mangel drifter/organisasjoner leier ut til ansatte på barn i naboområdet, tvert imot det og andre. Derfor har regelen også alltid har sjelden eller aldri vært så mange vært at bare personer som bor eller skal barn her som det var på 1950-tallet. bo i blokkene, kan bli sameier. Videre er Forklaringen er naturligvis at mødrene det regler som regulerer bruksoverlat- den gang var hjemmeværende og ikke ing av leilighetene, og aksjeeiere kan hadde behovet for – eller innså nytten ikke uten samtykke fra styret overlate for barna med – en barnehave. I dag er bruken av boligen til andre. Selskapet det ikke så mange små barn i området. har i dag en aksjekapital på kr 100.080, I stedet er barnehavelokalet blitt leid ut fordelt på 240 aksjer a kr 417, fullt inn som lagerrom til enkelte beboere for en betalt og lydende på navn. Aksjonærene billig penge (mindre enn markedspris). i Holenløkken III er de som til enhver For en del år siden ble lokalet leid ut til tid er eiere av garasjene. Selskapet skal Meierisentralen. forvalte garasjeanlegget. Forsamlingslokalet i nr. 8 ble leid ut til en konfirmasjon/barnedåp kun en gang, minnes Gundersen. Så ble det Hvordan gikk det med brukt til styremøter noen ganger. Senere fellesløsningene? har Gundersen sammen med en annen beboer leid det som et privat lagerrom. Det felles vaskeriet som opprinnelig var komplett med utstyr; vaskemaskin, innendørs tørkestativ med elektrisk Forvaltningen av oppvarming, rulle, strykemaskin m.m. Vaskeriet har vært i virksomhet hele fellesområdet tiden og fungerer fortsatt. I dag har de Det har hele tiden vært stilt krav til be- aller fleste leiligheter også installert boere, ikke minst til de som bor i første egen vaskemaskin på badet. Det er der- etasje i blokkene og som har adgang for nå få brukere tilbake, ca 7-8 (av 24 til en liten haveplass, og naturligvis til boenheter). En elektrisk tørketrommel rekkehuseierne som alle har en have. erstatter det innendørs tørkerommet. Det Tankegangen har vært at en dårlig stelt øvrige utstyr til å behandle klær – som hus/have rammer hele bofellesskapet. husmødrene i blokkene på 1950-60 tallet Dette har bidratt til et press som helt opp flittig gjorde bruk av – (rulle m.m.), er til i dag har vært en effektiv mekanisme forlengst borte. for å få alle til å gjøre sitt beste for at I følge Gundersen ble badstuen i område skal være pent. Til gjengjeld nr. 4 aldri tatt i bruk. Årsaken til dette har forvalter av havene i boligblokkene var strøm-rasjoneringen etter annen hatt det privilegium at de alene har hatt 18 bruksretten til haveflekken. I bakhand, lært, ikke minst å lage «tog» av kjelker uten at det har vært nødvendig å ta den eller av sparkstøttinger. Det ble også i bruke, har selskapet hatt et relativt gått på skøyter når bekken frøs igjen strengt og detaljert reglement. om vinteren, da var de flatere partiene Det har hendt at en beboer i bolig nærmere «bilbroen» (overgangen mel- blokkene ved salg har annonsert med lom Anne Maries vei og Ivar Aasens egen have. Da har styret i A/S Holen- vei) mer foretrukket. «Plumping» – å løkken straks grepet inn og gjort opp- få vann i fottøyet, var vanlig kost både merksom på at en slik annonse kan ikke vinter og sommer. godtas, haven tilhører selskapet, og I vårløsningen var det en populær annonseteksten måtte endres. aktivitet å lage vanndemninger i Anne Maries vei ved hjelp av all sanden kommunen hadde strødd i løpet av vinteren. Tumleplass for barna Om sommeren var det også mye På 1950- og 1960-tallet var felles aktivitet langs bekken, med bygging arealet og tilstøtende områder populære av hytter både på bakkenivå og oppe lekeplasser for barn i strøket – Holen- i trærne. Ørret kunne også fanges, den løkken, Anne Maries og (tidligere) vanligste metoden var ikke fiskestang, Blindernveien, forteller Arne Skodvin, men å rote med en stokk på den ene siden som flyttet inn i et av rekkehusene som av røttene til et tre langs bekken, og så liten gutt. Enkelte vintre kunne det på fange fisken i en hov når den pilte ut på den store plenen bli oppført hele byer av motsatt side. Der det gamle kvernhuset i snøhuler, snøborger, snøhus med egne Vinderenfossen en gang har stått, fantes tak-konstruksjoner av planker, og en det også et hult tre der man kunne gå mengde snølykter med levende lys. 10- inn i selve stammen flere meter over 15 barn kunne være i aktivitet samtidig. bakkenivå og komme ut mellom røttene (Det fantes ikke barne-TV den gangen!). helt ned ved bekken. Ballspill (særlig Aking ned Anne Maries vei var også popu

I front på bildet - fellesarealet. I bakgrunnen til venstre renner Sognsvanns elven. I bakgrunnen til høyre ser en blokkene.

Foto: Maria Wiik Vale 19 «langball») var også populært på plassen De senere år har en del beboere møtt utenfor 1. etasje av garasjebygget. til dugnad et par ganger i året. Det gjør Når kveldene ble mørkere, ble at en blir litt kjent med hverandre, men «gjemsel» en av vanligste lekene, med endrer likevel ikke det faktum at naboen utgangspunkt under en av lyktene i behandler en respektfullt, men holder garasjebygget. dem på passende avstand. Regimet for barn og ungdoms frie Noe av forklaringen på lite utviklet lek var antagelig ikke like liberalt da jeg plenkultur kan være at de som bor i og min familie bodde her på 1970-tallet, leiligheter som vender mot sør, har hatt med blant annet en gutt som spilte fotball fine, solvendte verandaer og utsyn til i Lyn. Hvorfor ikke spille fotball på den et vakkert naturlandskap. Fra min tid grønne fine plenen mellom rekkehusene øverst i Fossefaret 2 husker jeg godt det og blokkene som sjelden ble brukt til spesielle lyset som kom fra sør i februar/ noe, tenkte vi? Som sagt, så gjort, men mars måned, blomstringen i mai på det det varte aldri lenge før en beboer i et av ville morelltreet på skråningen ned mot rekkehusene kom ut og forkynte at det bekken, suset fra de andre store trærne ikke var lov å spille fotball her. Løsning i bekkefaret. I heldige øyeblikk så vi på en den gangen var å gå opp til den lille plenen både hare, rev, rådyr og påfugl. I fotballbanen som lå på Gaustadjordet Anne-Maries vei kunne en møte grevling utenfor Psykiatrisk. og i snørike vintre kom elgen helt ned til På 1990-tallet ble regimet for felles Gaustadjordet. plenen igjen mer liberalt. Nå spiller barn og ungdom i nabolaget fotball på plenen fra tidlig vår – uten at noen blander seg Biler og parkering inn – og uten at plenen forfaller. Men I garasjebygget er det 12 garasjer. I en passer på er at en ikke spiller med alt er det 33 familier som sognet til fotballsko med knotter, og heller ikke Holenløkken. I 1950-årene gav dette starter å bruke plenen om våren før den et balansert forhold mellom antall har satt seg ordentlig. garasjeplasser og behov. I dag er det ualminnelig stor knapphet på garasjer og parkeringsplasser i vårt område. Ingen plenkultur blant En ting er at det i dag ar vanlig at hver de voksne familie har en bil. En annen ting er Litt overraskende er det at det aldri har de mange arbeidsplasser i nærområ- vært noen kultur i boligblokkene for at det, Universitetet, Forskningsparken. voksne beboere skal bruke plenen. Det Sentralinstituttet, m.m. Garasjene leies er fortsatt i dag et særsyn at beboerne i dag ut til markedspris, og flere leiere setter seg ut i sola ute på plenområdet, har ikke tilknytning til Holenløkken og har med seg mat og drikke, møter andre rekkehusene i det hele tatt. beboere og at det er et sosialt liv hvor en Utenfor blokkene er det i dag streket samtaler, underholder seg og andre med opp 13 parkeringsplasser. Disse er delt leker og spill. ut til beboere på grunnlag av botid i 20 blokkene. Enkelte beboere parkerer bilen fiskeforening og et trofast medlem i Anne Maries vei og i Rasmus Winder- i gjengen som satte ørretyngel ut i ens vei. Det har vært reist forslag om å vannene i Nordmarka. Aamodt bodde anlegge parkeringsplasser på områder i 1 etasje og forvaltet en haveflekk som av grøntarealet, men hittil har ikke slike gikk ned til bekken. Det var derfor forslag vunnet fram. naturlig for han også å passe på fisken i Alle som bor i området eller som Sognsvannsbekken – og om nødvendig besøker det, må legge merke til hvor sette ut ørretyngel. Takket være Aamodt nedslitt garasje-bygningen er. Et stort var det som regel alltid ørret og liv i problem, sier Gundersen, er at garasje bekken. Småguttene i området fikk laget ikke har samlet opp penger til å fiskemuligheter. Det hendte at de fikk vedlikeholde bygningen, men har bare fisk på kroken, og i alle tilfeller ble det opprinnelig aksjekapital på kr 100 000 gode sommerminner. å tære på. Det er nå viktig at garasjeeiere En sommer traff jeg noen studenter betaler inn penger til Holenløkken III fra Universitetet for miljø og bioviten- slik at en blir i stand til å ta vare på og skap som fisket i bekken. Jeg spurte fornye bygningen, sier Gundersen. hvorfor de gjorde det, jo, de holdt på med en masteroppgave og oppgaven var å fiske i bekken gjennom sommeren for Sognsvannbekken å få data til å analysere hvor godt ørreten Fra spesielt de tre innerste boligblokkene trivdes her. De foreløpige resultater, (Fossefaret 4, 6 og 8) har en god kon- mente de, syntes å være at gjennom som- takt med Sognsvannsbekken, særlig om meren la fisken så markert på seg at det våren og etter et langvarig høstregn blir kunne ikke være tvil om at fisken hadde fossen synlig og fosseduren tydelig - til stor livskraft i bekken. stor glede for alle beboere. Aamodt, som hadde allmenne natur I forbindelse med Sognsvanns- interesser, fortalte meg at området der bekken må nevnes en beboer, tannlege Sognsvannsbekken passerer Holen- Gunnar Aamodt, som bodde i Fosse- faret 6 fra 1952 til 2007. Aamodt var et aktivt friluftsmen- neske med en ihuga fiskeinteresse. Han var i alle år medlem i Oslo Sports- og

Garasjebygget.

Foto: Maria Wiik Vale

21 løkken var en særlig flott fuglebiotop. Om våren spirte graset friskt, grønt. Han nevnte antall fuglesorter han hadde Men likevel ble det brutalt tråkket en sti observert i området, og det var et utrolig over jordet fra hjørnet Gaustadalléen/ høyt tall. Rasmus Winderens vei og skrått opp til Dessverre har det vært flere utslipp Psykiatriske og SI. av giftstoffer i Sognsvannsbekken den Om vinteren var jordet en yngleplass tiden jeg har bodd her. Et utslipp for for de helt unge i området. Her lærte de rundt 10 år siden hadde Vann- og av- å stå på ski ned bakken. Senere kunne en løpsetaten selv ansvaret for. Det skjedde prøve seg på et snøhopp midt i bakken. et arbeidsuhell da en skulle lage en Nederst på jordet mot Rasmus Winder- tunnel under Sognsvannsbekken lenger ens vei hendte det at det ble skøyteis på nord. Etaten sørget selvfølgelig for at ny ettervinteren. fisk (ørret) ble satt ut. Så var det et nytt For de voksne var det deilig etter en dødelig utslipp for vel 5 år siden. Dette lang skitur i Nordmarka i tussmørket å utslippet oppsto i samband med bygging kjøre ned Gaustadjordet og vite at nå en av en bro over det nye bekkeløpet i det ventet velfortjent dusj, mat og hvile. området det nye Rikshospitalet ligger. I Våre naboer i villaene langs Rasmus løpet av kort tid var bekken full av død Winderens fikk for noen år siden stoppet fisk som fløt med buken opp. Vann- og myndighetenes planer om en bomsta avløpsetaten kan forteller at byggherren sjon som skulle plasseres der Gaustad Rikshospitalet da ble bedt å utrede alléen ender ut i Rasmus Winderens konsekvensene av utslippet og deretter vei. Dermed ble Rasmus Winderens vei sette ut ny fisk. Kanskje var dette en noe ikke den gjennomgangsvei som våre mild straffereaksjon med tanke på å få myndigheter hadde lagt opp til (med et skjerpet oppmerksomheten og aktsom- skremmende høyt biltall), og trafikken heten når det foretas arbeid/aktiviteter gikk dramatisk ned til glede for alle som hvor en risikerer utslipp i bekken. bor i området. Så vidt jeg kan bedømme, har fiske- Villaeierne langs Rasmus Winderens bestanden aldri kommet opp til gammelt vei har også arbeidet for at det som er nivå. igjen av Gaustadjordet, skal bevares som en grønn park. Det er nå tegn på at slik vil det kunne bli. Det er allerede satt ut Kort vei til en benk for de som ønsker å hvile. Oslo Gaustadjordet kommune vil kanskje fortsette med å slå gresset på jordet. Kanskje vil det komme Fra Holenløkken tar det bare noen en huske og andre lekeapparater. Hva minutter til Oslo sentrum med det flotte med en hoppbakke om vinteren? Men trikketilbudet vi i dag har fra Blindern sterke krefter har andre planer, og det stasjon. Samtidig tar det bare 2-3 minutt er for tidlig å si hvilke interesser som til er til Gaustadjordet, som så sent som på slutt vil trekke det lengste strået. 1970-tallet ble brukt til jordbruksformål. De siste årene ble jordet brukt til høy- produksjon. 22 Elverpigen i Båntjern

Naar Mørket har sit Dække lagt Saa sagde han, hun lytted’ til Smaapiger rakte deres Haand Henover Fjeld og dale, Da han igjen fortalte; Henover Snøens Flade, Og Luna med sin Stjernepragt I Vandet hist han har sit Spil, Og Lunas blanke Sølverbaand Belyser Skov og Have, Guldfiske der sig vralte; Oplyste Busk og Dale. Da dandser der en Pigelil Han ei tillader Nogen maa I Søen sank den Arme du Paa Vetta Kollens Banker, Forsøge dem at fange, Paa Vetta Kollens Banker, Henrykkende er hendes Smil, Og dog han ofte prøver paa, Der er hun Elverkongens Brud, Mens hun Violer sanker. At lokke did ved Sange. I Krattet nu hun vanker.

De sorte Lokker flagre vild Han er saa ond, mit gode Barn, Der gaaer hun i den klare Nat, For Sommeraftenvinden; Ei Liid til ham man fæste, Og binder Brudekrandsen. Hun pynter sig og er så mild, Han lokker Alle i sit Garn, Hun danser der, hvor Fjeldet brat Ei rød, men bleg er Kinden. Som vil hans Bjergkløft gjæste. Er stolt av Stjerneglandsen; I snevid Dragt hun dandser der, Saa fører han dem til sit Hjem Saa lister hun sig stille ned, Naar Aandeverdnen runger; Midt i de høie Fjelde, Hvor før som Barn hun vandred’, Hun dandser hist – hun dandser her, At tjene sig han tvinger dem Der er saa tyst i Nattens Fred, Mens Elverpiger sjunger. Med Troldomsmagt og Vælde. Alt har sig her forandret.

Det var en Tid hun lille var, Ei nyttede den Gamles Ord, Af Hyttens Dør hun titter ind, Og smykt med Uskyldsstempel, Tit gik hun hen til Fjeldet, Derinde er saa rolig, Da vandred’ hun tit med sin Far Hvor Stien sig om Søen snoer, - Og Taarer væde hendes Kind, Om i Guds Stjernestempel: Og speiled’ sig i Vældet. Hun aner nu hans Bolig, Paa Vetta Kollens Steen de gikk; Hun hørte paa den Klokkeklang, Saa smykker hun ved Maanens Glands, Han viste hende Fjeldet – Der kom fra Kløftegrunden Den Høi, hvori han hviler; Til Løn han fik et barnligt Blikk – Og lytted, til den søde Sang, Hun offrer ham sin Brudekrands, En Drik av Kildevældet. Der lød i Ellelunden. Og bort derfra hun iler.

Dernede i den Kløft du seer, En Aftenstund, da Maanen gled Naar Fuglene sin Morgensang Hvor Vandet staaer saa stille, Henover Fjeldets Tinde, Om Fjeld og Sø istemme; Ved Granens Fod – hvor Stien snoer Hun satte Fiskersnoren ned, Naar aander Liv om Dal og Vang, Sig om den klare Kilde, For fisk af Guld at finde: Sin Sorg hun da maa glemme. Der boer en grumme gammel En, Fra Fjeldet lød en Stemme du, Hun staaer da med et henrykt Smiil, Man kalder Kollens Herre, Kom kuns herned Du Kjære; Mens hun Violer sanker, Han raader for de store Steen, Du bliver Elverkongens Brud, Da svinder bort den Pigelil Som trindt omkring os ere. Faaer Sølv og Guld at bære. Paa Vetta Kollens Banker.

Fra «Morgenbladet» 10. august 1840.

23 REFERAT FRA ÅRSMØTET 2010

24 ÅRSPROGRAM 2011

1. Utgi fire medlemsblad i året. Arbeide videre for at styret skal virke som en redaksjon for bladet. Alle artikler i bladet skal fortsatt være søkbare på vår hjemmeside. Selge gamle årganger av bladet.

2. Avholde fire medlemsmøter. Den europeiske kulturminnedagen annen søndag i september har i år som tema: «Skjulte skatter. Spor i landskapet.»

3. Fortsatt fotografere hus i bydelen som trues av nedriving.

4. Fortsatt dataregistrere bilder, tegninger, postkort osv. i bydelen. Motivere medlemmer til å låne bilder til bildedatabasen på Deichmanske bibliotek. Alle bildene i databasen er søkbare på Deichmanskes hjemmeside.

5. Forstørre flere bilder og skifte utstilling i glassmonteren på Vinderentorvet. Vi vil gi bilder til Slemdal skole.

6. Vi tar sikte på å lage et kulturminnekart over Vestre Aker Bydel, ferdig til vårt 20 års jubileum 23. mars 2012.

7. Foreta intervjuer med eldre i bydelen. Medlemmer bes om å foreslå for styret folk som kan intervjues.

8. Arbeide med å lage et jubileumsnummer av medlemsblad 2012/1 med intervjuer og artikler om utviklingen av tidligere Bydel Vinderen.

25 SYLVIA SALVESEN – forretningskvinne, kongevenn og krigshelt

Karin Berg: «Broderiet i kongens jakke» av Lajla Heyerdahl

I et tidligere nummer av bladet har jeg skrevet om Solstua der Sylvia Salvesen spilte en viktig rolle. Direk- tøren på Skimuseet, Karin Berg, har nå gitt ut bok om henne som forretnings kvinne, kongevenn og krigshelt med tittelen «Broderiet i kongens jakke». Etter bokutgivelsen ble denne jakken, kong Haakon VIIs skijakke, stjålet fra Skimuseet. Boken forteller om en kvinne som må ha vært uvanlig sterk og uredd. Sylvia Hellesen ble født 1890 i Kristiania i en velstående familie. Sitt på Solstua. Her var det tilbud for tu- pågangsmot og interesse for hånd berkuløse pasienter fra Kristianias øvre arbeid må hun ha arvet fra sin mor, Ida sosiale sjikt som kunne nyte ypperste Hellesen, som ble enke i en alder av 32 hotellstandard 400 meter over havet. år. Moren fikk ansvar for tre små barn Solstua sanatorium ble en lønnsom be samtidig som hun underviste i søm og drift for Sylvia Salvesen. Kongsseteren tekstil. var nærmeste nabo, der kong Haakon Som ganske ung møtte Sylvia sin og dronning Maud bodde om vinteren, første mann, Halvor John Schou, som og det utviklet seg et varig og godt var en ekte livsnyter. Han arvet en vennskap. Navnetrekk i gjestebøker fra betydelig formue etter sin far og farfar både Solstua og Kongsseteren forteller som grunnla Schous bryggeri og Hjula om mange sammenkomster. Væveri. I 1915 kjøpte ekteparet Schou Midten av 1920-årene ble en van- Solstua på Voksenkollen av Sam Eyde. skelig tid. Ekteskapet skrantet, og sana- Et par år senere kjøpte de Ekeberg gård toriet ble lagt ned. I denne vanskelige utenfor Drøbak. Nedgangstider og store tiden var dronning Maud en god venn og økonomiske utfordringer under første hjelper. Hun tok seg av de to barna Lille- verdenskrig gjorde sitt til at Halvor Sylvia og John som bodde mye på Bygdø ikke greide å sitte med eiendommene. Kongsgård. Ekteskapet med Halvor Men Sylvia nektet å gi opp. Hun tok Schou ble oppløst, og Sylvia slet med å opp banklån og etablerte et sanatorium få endene til å møtes. Men med verdifull 26 erfaring fra Solstua Sanatorium, startet hun syatelieret Sylvian i Akersgaten 18. Det ble ingen stor økonomisk suksess. I 1927 giftet Sylvia seg med pro fessor dr. med. Harald Astrup Salvesen, som i flere år hadde vært tilsynslege på Solstua. Han var en høyt aktet indreme- disiner innen forskning og pasient behandling, og Sylvia behøvde ikke lenger bekymre seg over økonomien. De fikk to barn sammen, Harald og Salve Christian. Dronning Maud var gudmor til begge guttene. Sylvia var en foretaksom kvinne. Hun startet et barnehjem og hadde be- stemte meninger om dameklær og deres praktiske funksjon. Strømpebånd som var kjent for å gi åreknuter, ba hun folk slutte med. Hun appellerte til kvinner om å droppe korsettet og bruke Nordmarka til kroppslig frihetsfølelse uten korsett. Sylvia Salvesen malt av broren Sylvia startet sammen med Lille-Sylvia Thorvald Hellesen ca 1910. en helt spesiell skole på Ekeberg gård i 1932. Målet var å utdanne unge piker i skulle tyskerne trekke sine styrker ut husstell, strikking, søm, fransk, kunst og av Norge. Sylvia tok sterk avstand fra litteratur. En klassisk dannelsesreise som nazibevegelsen og jødehatet som grep kombinerte ernæringsriktig kosthold om seg. Hun og hennes mann ble 23. i landlige omgivelser med mosjon og januar 1942 kalt inn til forhør på Victo- friluftsliv. Men dessverre var skolen for ria terrasse og sendt til Møllergaten 19. dyr for folk flest, og «rugekassen for Dagen etter ble de sendt til Grini. Den utvalgt overklasseungdom» ble lagt ned. tyske anklagen var at de var nære ven- Tyskland okkuperte Norge 9. april ner av kongefamilien, og de ble derfor 1940. Kongen og regjeringen flyktet tatt som gisler. Etter seks dager ble de nordover. Sylvia Salvesen befant seg løslatt, men kampen mot okkupasjonen på Ekeberg gård der den tyske majoren fortsatte. von Necker banket på døren. Han hadde På slutten av 30-tallet hadde Sylvia spanet på Sylvia i lengre tid fordi det startet en kvinneforening som ble kalt var kjent at hun hadde et nært forhold Blåklokkene. Denne foreningen med sitt til kongefamilien. Gestapo ba henne ta gode nettverk ble omdøpt til Kongens kontakt med sentrale personer i stats budbringere, en illegal virksomhet for apparatet for å overtale kong Haakon å opprette fluktruter over til Sverige. til å returnere til Oslo. Hvis så skjedde, Denne lysskye organiseringen var grun-

27 nen til at Sylvia igjen ble arrestert og Sylvia har skrevet i sin bok at sengene satt på Grini. Etter brakketilværelse på var fulle av lopper og lus, og at fangene en relativt fri avdeling ble Sylvia satt frøs og sultet. Hennes fortid med gode på enecelle. Ingen saks, neglefil eller dager på Solstua og Ekeberg gård sto i skarpe gjenstander, heller ikke blyant og sterk kontrast til ubeskrivelige lidelser, papir var tillatt. Det er her broderiet med grusom tortur, stank og sykdom. Hun kongen monogram blir skapt. Sylvia ble innskrevet som «Dr. Frau, professor Salvesen broderte på et stykke ullstoff Salvesen». Dette ble muligheten til et liv kong Haakon VIIs monogram i nasjonal som hevet seg over andre fanger. Tysk- farger og det norske flagget på en rosa erne trodde hun var en erfaren sykepleier flaggstang, høyst sannsynlig fordi det og hun fikk derfor en overordnet stilling ikke var mer hvitt garn igjen. Hvordan i leiren. Hun jobbet direkte under tyske fikk hun tak i ullstoff, nål og tråd? Det leger og sykepleiere, og hun kjente godt får vi trolig aldri svar på. til fangetransporter, gasskamre, medi- Sylvia har skrevet sin egen bok sinske eksperimenter og dødssprøyter. «Tilgi men glem ikke», der hun fortel- Hun var meget språkmektig og snakket ler at hun ble godvenn med fangevokter flytende engelsk, tysk og fransk, i tillegg Idl på enecellen. Hun stakk til Sylvia en litt polsk og russisk. Derfor kunne hun blyantsrump med beskjed om å gjemme kommunisere med de fleste i leiren. Hun den oppe i et lite rør der stikkontakten ga dem håp og tro på at de aldri måtte hadde vært. Idl var bindeleddet som for- gi opp. Samtidig mente flere i leiren at midlet nyheter utenfra. Var det Idl som hun fikk spesialbehandling når hun fikk smuglet broderisaker inn på encellen? sove i egen seng på laboratoriet. Det de Eller var det Sylvia som tok med seg det ikke visste, var at Sylvia samtidig drev sorte stoffet, nål og tråd fra systuen, der lyssky virksomhet som ble redningen for hun sammen med andre fanger var satt mange fanger i krigens sluttfase. til å reparere tyskernes klær? Hun satt Det kom en ny SS-sykepleier til syv måneder på enecelle på Grini før konsentrasjonsleiren. Gerda Schröder hun 2. juni 1943 ble sendt til Tyskland var ikke som de fleste andre SS-folk. og kvinneleiren Ravensbrück. Hun hadde en vennligere omgangsform, Konsentrasjonsleiren Ravensbrück og stemmen var rolig. På laboratoriet var den største kvinneleiren i Tyskland. ble det etter hvert utvekslet fortrolige Da Sylvia Salvesen ble fraktet dit, var samtaler mellom Gerda Schröder og hun 53 år gammel. Kvinner og barn Sylvia Salvesen. Sykepleieren ble inn fra Polen, Tyskland og Russland ble viet i Sylvias arbeid med registrering av avkledd ved ankomsten og dyttet inn i fanger i leiren. I byen Gross Kreutz, et et bad sammen med flere hundre andre par mil vest for Berlin, lå et gammelt, politiske fanger. Alt ble tatt fra dem slitent lystslott med samme navn. I kri- bortsett fra kam, tannbørste og såpe. De gens siste år ble det internert to norske fikk utdelt tynt undertøy, ingen strømper, familier her i de forfalne murbygning men tresko og utslitte stripete fange- ene. Det var høyesterettsadvokat Johan drakter som andre hadde brukt før dem. B. Hjorth og rektor ved Universitetet i

28 Oslo, Didrik Arup Seip, som hadde sittet fangenskap, skulle få legeundersøkelse, i Sachsenhausen. Plassert mot sin vilje sykehus- eller sanatorieopphold og at de midt i fiendens rike, lyktes det miljøet skulle få samme rettigheter som militære i Gross Kreutz å bygge opp et kartotek fanger. Men dette ble ikke fulgt opp av over nordmenn som satt i tyske konsen- det offentlige Norge. Sylvia Salvesen trasjonsleire. Sykepleier Schröder var fikk tildelt Kongens fortjensmedalje i av den gode sorten som greide å smugle gull, i tillegg til andre utmerkelser og brev, lister med navn og nummer på hederstegn. norske fanger i Ravensbrück, som Sylvia Ringen er sluttet. Broderiet som overleverte. forteller ulike historier – fra vennskapet Schröder hadde sympati for fangene, med kongefamilien til Sylvias innsats og hun risikerte sitt eget liv ved å hjelpe under krigen. Hun står som representant de norske fangene. Etter krigen ba Syl- for de mange handlingens kvinner som via internasjonale organisasjoner om knapt er nevnt i vår krigslitteratur. Kong hjelp til å finne søster Gerda Schröder. Haakons skijakke er permanent utstilt Hun arbeidet den gang som sykepleier i i Skimuseet i Holmenkollen og vil for Danmark, og de to møttes i København. alltid fortelle sin historie. En historie Sylvia inviterte henne senere til Norge om vennskap og en iboende kraft til å der hun ofte besøkte Ekeberg gård om forsvare sitt land, sin konge og sitt liv. somrene. Det ble et livslangt vennskap Karin Berg har skrevet en bok om en mellom de to kvinnene. sterk kvinne, som fortjener mange lesere. Sylvia vitnet i rettsaken i Hamburg 1945 mot krigsforbryterne som ledet PS. Den 10. februar 2011 ble Kong Ravensbrück. Hun fortalte sannheten Haakons skijakke stjålet fra monteren i om medisinske eksperimenter, under- Skimuseet. I museets åpningstid hadde ernæring og behandling av syke fanger. en modig og frekk tyv fjernet jakken fra Videre om hvordan mennesker ble monteren. Det ble stor oppstandelse, og brukt som forsøksdyr, slavearbeid, om politiet satte straks i gang etterforsking. tortur og gasskamre. Den internasjo Etter 14 dager ble jakken gjenfunnet på nale militære domstolen var enstemmig et renseri i Oslo. i sin dom. 11 ble dømt til døden ved henging, og de øvrige tiltalte ble dømt til mangeårig tukt hus. For å fortelle om krigens grusomheter og samtidig advare mot krig, besøkte Sylvia skoler og organisasjoner i årene etter krigen. Hun arbeidet også hardt for at fanger som kom hjem fra tysk 29 Løvetannkrigen

av Finn Holden musikkens toner, delte hæren seg i mindre avdelinger og forsvant i alle ret- I 1938 innledet Ris Vel en stor kamp mot ninger for å gå til angrep, mens vognen løvetannen. 35 gutter i alderen 10-12 langsomt kjørte opover til Vettakollen år ble organisert. De ryddet ubebygde stasjon hvor den snudde. Som rimelig løkker og større veiskråninger og ble kan være, vakte det eiendommelige kjørt rundt i lastebil utstyrt med store optog stor opmerksomhet, og i alle plakater som oppfordret til kamp mot vinduer stakk nysgjerrige ansikter frem løvetannen. Slemdal speidertropp assi bak gardinene for å se hva i all verden sterte også en ettermiddag. dette kunde være. På oppfordring fra medlemmer På tilbaketuren konstaterte vi at all ble krigen mot løvetannen intensivert hjemmeværende ungdom hadde tatt året etter. Vellet brukte kr 230,42 til opstilling på stasjonene hvor de på de krigen. Under mottoet «Vi vil oss et farverike plakatene kunde lese hva land uten løvetann» erklærte Slemdals, krigen gikk ut på, og dermed rykket Vinderens og Vettakollens Vel krig også disse ut som ekstramannskaper. I mot de gule. Krigen «skal føres med mellemtiden var de ordinære tropper i uforsonlig hensynsløshet to the bitter full gang med angrepet. Noen gikk løs end, fortalte generalissimus, cand. jur. på veiskråningene, andre samlet seg om Hans Schrøder» [feilskrift for Frantz de store jordene hvor fiendens antall var Schrøder]. så stort at det nærmest så håpløst ut. Men «Holmenkollbanen stilte på anmod sekk efter sekk blev fylt, og jorde efter ning straks en av sine åpne godsvogner jorde blev renset for plageånden. til disposisjon. Den ble utstyrt med Selv om det nok ennu finnes en plakater foran og på sidene som hisset og annen overlevende fiende igjen på villaeierne til dåd mot den argeste av slagmarken, vil hovedslagets virknin- havens fiender, og oppe i vognen blev ger nok vise seg gunstig for havene, Vinderen guttemusikkorps plasert. og nu gjelder det at eierne hver for sig Under full musikk drog så dette begynner en geriljakrig som i hvert fall eiendommeligste av alle tog opover til inntil neste år vil frata fienden lyst til å Vinderen hvor vellets sekretær, cand. jur. operere i banestrøket. Fra nu av og til Hans Schrøder, hadde den glede å finne vinteren igjen setter inn, bør det være sine tropper på plass. Troppene som litt av en skam å ha disse gule blomstene bestod av 78 gutter fra 1. og 2. Slemdal stikkende frem på sine enemerker i de speidertropp, var utstyrt med alle mulige trakter. våpen for å kunne nå det beste resultat i Da vi efter vår inspeksjon igjen kom den hensynsløse krig som forestod. til Majorstuen, var det dessverre umulig Etter å være blitt opildnet av 30 å undgå å se den helt fabelaktige mengde I årsberetningen ble Holmenkoll- løvetann i full blomst. Så vidt vi kunde banen takket for utlån av lokomotiv se, stod den på sprang for at rasen igjen og traller for musikkorpset, 110 gutter kunde innta de tapte marker. Det kunde i strøket for energisk medvirkning og kanskje herredsgartneren forhindre?» pressen for vennlig omtale og støtte.

Fra jubileumsskrift for Ris Vel 1905-2005. 31 KONG GEORGE V PÅ KRAGSTØTTEN av Torgrim Rolfsen gen av kong Haakon VII og dronning Maud finner sted. Årstallet til høyre Det blåste og snedde friskt fra østlig for navnet er utydelig og av dårligere retning da jeg en januardag i 1989 pas- kvalitet enn navnet, men det kan være serte Kragstøtten til fots. Snedrevet traff 1906 som står der! Kragstøtten litt på skrå, sneen blåste Det må ha strømmet til besøk hos vekk, men ble liggende i fordypninger i vårt nye kongepar etter 1905, for en stenen. Navn kom frem, kamera hadde annen Georg var trolig også i Kristiania jeg ikke. samme år som sin navnebror. 6. oktober Vi var to personer som så dette. Den 1906 ble kong Georg I av Hellas utnevnt andre var geologen Johannes A. Dons. til storkors av St. Olavs Orden. «Dette må vi spørre Hans Majestet om», Det er jo rimelig å anta at kongelige sa Dons. (Men det ble det ikke noe av). ved besøk i Kristiania ble tatt med opp i Noen dager senere var jeg der igjen, høyden for å bli vist «den praktfulle ut- denne gang med kritt og kamera. Foto sikt», som det het dengang. Den samme grafiet viser navnet Georg. Bokstav utsikt kunne for øvrig vårt nye kongepar tegnet bak er usikkert, men synes å beundre etter at det norske folks kron- være en W. For Wales eller Windsor? ingsgave Kongsseteren sto ferdig i 1910. Kan det dreie seg om den senere kong Var Georgene der i det hele tatt? Og George V? Han ble ved fødselen, «som hvem var det som hugget/pusset navnet barnebarn av dronning Victoria, nevnt inn i stenen? Hans Kongelige høyhet Prins George av Det andre fotografiet viser enda et Wales», ifølge Wikipedia. Først under navn på stenen, også på østsiden, høyere første verdenskrig, i 1917, tar han navnet opp og nærmere veien. Eller rettere Windsor. Konge ble han i 1910. sagt initialer. Med adskillig dårligere Støtten av veidirektør Hans H. Krag kvalitet har noen meislet inn E L (E L ble reist i 1909, to år etter hans død. Men ui). Det kan ha vært i forbindelse med stenen støtten av Krag står på, eksisterte dronning Elisabeths besøk i Oslo i 1955, allerede. Da blir spørsmålet om det var for hennes bil kjørte Voksenkollveien den senere kong George V i kraft av rundt (naboen til Røwde på den andre kronprins som var der før 1910, eller siden av Voksenkollveien fornyet hele om han var der som konge etter 1910. sitt lange gjerde, så det skulle se pent ut Høyst sannsynlig kan han ha vært til besøket). Eller kan det ganske enkelt på Kragstøtten som kronprins, for «som ha vært en ungdom som har villet skrive fyrste av Wales ble George 22. juni 1906 inn initialene til kjæresten sin? tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden». Det er samme dag som kronin-