Nl La- Analyse Av Rore Og Nedbør- N .L.L"'-Hlnl'!.L ..1 (L!:Z'i-"L Q Felt

Rapport Lnr. 6686—2014

Nl lA- Analyse av Rore og nedbør- N .L.l"'-hlnl'!.l ..1 (l!:z'i-"l q felt

Sammendragsrapport

I samarbeid med

1. Forurensningsana/yse av Rore med nedbørfelt ;, .= 2. ROS-analyse for vannbehandlingsanleggene til Arendal og (3 SINTEF Grimstad kommuner 3. Grunnlag for revisjon av dagens beskyttelsesregime i nedbørfeltet

I ",.» Ak;, , , *f- .. 72,11. "hr (

- tfff, _ » 7 M:

.. f, . (”

.L' )'

.:; =»; ; JJ" .» -‘ -' * ”19, l .?= ä'rx ; '" n ”(,, =), .r ;;.1", .J, . . r :5 = ' ». ' . * ' ' Nldelva . '. :.," . , "i— Blor und , x ‘._ .» ) . AJ,. 3. ?. S "5 a *" — * Uf,” * .» ," , ArerTHalVapnvEfä-lf ' ,, » ? ': . ”...,, 't , j f/ r" :. «. ,3,,— r'. 'ROTevanhet a, WEI}? *x "z: . a ' ruä—V" "» -f' , »,: f»- ? ,S 7 .,. ‘1 ,. m., Ja, fv - ,» s 5“” ' *G ms‘ad Vannverk 1 ' A ,

7 «'N; ' :L » -? V“ e'” , v ' , ' ', ' ;" 1 Lml'l ua: :— -- _ ' "5125 ; . ,, f‘ .' . ..(— f VI“, '” >< , Å 1’ - ._ »? 5. ,f— .,, - )) » n ' . 3, = (. . ,, P,] Qu”: . x 1- - ,,“ ,. . ; ? —. k u"— « :] :> ;;

f1 7 Xr—, ‘. ' ' ‘x ., .] LM ,", Umm

Kartgrunnlag: NVE-At/as PP.”? NIVA Sammendrags— l samarbeid med

SINTEF rappofi

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax 47 73 54 63 87

Tittel Løpenr. Dato Analyse av Rore og nedbørfelt: 6686-2014 03.06.2014 1. Forurensningsanalyse av Rore med nedbørfelt _ . . 2. ROS-analysefor vannbehandlingsanleggenetil Prosjekt”undemr' S'der Pns Arendal og Grimstad kommuner 13160 23 3. Grunnlag for revisjon av dagens beskyttelsesregime i nedbørfeltet

Nøkkelpersonell: Fagområde Distribusjon: Dag Berge, Ingun Tryland, Torulv Tjomsland, (NIVA) Vannforsyning/ Fri Bjørnar Eikebrokk, Jon RøstumPP.”? (SINTEF) Vannforvaltning Trykket

Geografisk område NIVA Aust Agder

Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Arendal og Grimstad kommuner, koordinert gjennom Arendal kommune — Asgeir Øybekk Kommunal teknikk og geodata

Sammendrag Rore er en god vannkilde som er av samme kategori som Maridalsvannet, Oslos vannkilde: «En liten innsjø som forsyner en stor befolkning». Den må tas vare på i lys av denne erkjennelsen. Da kan regionen ha en sikker vannkilde i Iang tid framover. Kjemisk sett er vannet surt, har liten ionestyrke og forholdsvis høy farge. Man kan forvente en svak fargeøkning framover som følge av økt temperatur og nedbør. Eutrofiering er ikke noe problem. Eneste trussel er hygienisk forurensning, vesentlig fra bebyggelsen og den menneskelige aktiviteten i sydenden, og fra de relativt hyppige innstrømningene av vann fra Nidelva, hvor den hygieniske forurensningen synes å ha økt. Det er forventet at disse innstrømningene vil øke framover, og kan utgjøre et betydelig hygienisk sikkerhetsproblem, særlig for Arendalsvann— verket. Man bør utrede tiltak for å redusere disse innstrømmingene. Vannbehandlingsanleggene er robuste, de leverer sikkert vann, og driftes bra. De har imidlertid ikke kontrollutstyr på de enkelte linjer hverken i koaguleringstrinnet elleri desinfeksjonstrinnet, kun for samlestokken, og noen flyttbare målere. Det brukes høye mengder koagulant, særlig i Grimstad, og det gis høye doser UV. Her synes det å være rom for optimaliseringer. Kloranleggene brukes ikke i dag, men holdes som backup. Man bør vurdere å kjøre disse på sparebluss, slik at klorering kan settes inn på kort varsel ved f.eks. større innstrømningsepisoder fra Nidelva, eller brudd på kloakkledninger. Arendal bør legge nytt inntak på 40 m dyp. Begge vannverk bør bedre reservevannforsyningen sin, særlig Arendal. De gamle beskyttelsestiltakene (klausuleringsbestemmelser) for nedbørfeltet er gjennomgått og analysert. Man har foreslått nye beskyttelsestiltak som kan tjene som grunnlag for å vedta fornyede klausuIeringsbestemmelser. lpraksis består dette i at man har ut- videt sonen som før het «100 m beltet», og reglene der litt innskjerpet, til å omfatte det lokale nedbørfeltet til Rore. l tillegg foreslås det badeforbud i Rore. samt noen mindrejusteringer.

Fire norske emneord Fire engelske emneord

Vannforsyning fra Rorevannet Water supply from Lake Rore Nedbørfelt og kilde Catchment area and source Hygieniske barrierer i vannbehandlingen Hygienic barriers in the water treatment Beskyttelsesregime i nedbørfelt og kilde Protection measures in the catchment and

90am 01.11... Dag Beige Kar! Jan Agnes P'osjektieder Forskfirngsieder ISBN 978-82—5 716431 -O 3

1 Bakgrunn

I sin gjennomgang¢rrrl av virksomheten. I_L til ArendalO kommunes sentraladministrasjon fant Mattil— synet det nødvendig at man så nøyere på den menneskelige aktiviteten i Rores nedbørfelt, og fattet sådant vedtak 12.03. 2012: «Mattilsynet pålegger virksomheten å foreta en systematisk gjennomgang av aktivitetene i nedbørfeltet for å avdekke og vurdere potensielle farer som med rimelighet kan forventes å forekomme. Mattilsynet anser at forurensning fra aktivi— teter som boligbygging, avfallsanlegg, bading. hestesport, spredning av gjødsel, salting av vei, kjemisk forurensning, aktiviteter på isen, båtkjøring, ikke er tilstrekkelig behandlet i de Risiko og Sårbarhetsanalyser som er gjennomført tidligere. De vurderer fare for forurensning av drikkevannet som alvorlig. Frist for gjennomføring / bestilling av utredning er satt til 11.02. 2013. Vedtaket er fattet med hjemmel i drikkevannsforskriften § 14.»

Siden Rore er felles drikkevannskilde for både Arendal og Grimstad var det naturlig at man samarbeidet om utredningen, og etter anbudskonkurranse ble NIVA i samarbeid med SINTEF valgt til å gjennomføre utredningen. I korthet går denne ut på:

1. Gjennomføre en forurensningsanalyse av Rorevannet med nedbørfelt 2. Gjennomføre en ROS-analyse for vannbehandlingsanleggene tilhørende Arendal og Grimstad kommuner 3. Utarbeide grunnlag for revisjon av dagens beskyttelses—regime i innsjø og nedbørfelt

2 Konkluderende sammendrag Rore har et overflateareal på 7,8 km2 og et volum på 221 mill m3. Innsjøen forsyner 60 000 mennesker i Arendal og Grimstad kommuner. Den må betraktes på tilsvarende måte som Maridalsvannet i Oslo — «En liten inns'ø som fors ner en stor befolknin », se Figur 2.1. Innsjøen må tas vare på i Iys av denne erkjennelsen.

Areal overflate (kmz) 50 100 150 200 250 300 350 400

Mjøsa l

Randsfjorden

Tyrifjorden

Norsjø

Vannsjø

Eikeren

Farris

Rore

Maridalsvannet

Figur 2.1 Rores størrelse sammenliknet med en del andre norske drikkevannskilder. Man må opp i mot Farris sin størrelse før det er vanlig å droppe klausuleringer i nedbørfeltet.

od e td fremover. tid en holde

jorda. Vannverkene er dimensjonert for å håndtere en farge på 45 mg mg 45 på farge en håndtere å for dimensjonert er Vannverkene jorda. Pt/l, Pt/l, o sm o vil nok som noe

produksjon i nedbørfeltet, nedbørfeltet, i produksjon og og mer nedbrytning nedbrytning mer og og utvasking utvasking r esseed hmsjk i humussjikt eksisterende fra

øke svakt i fremtiden som følge av økt temperatur og og temperatur økt av følge som fremtiden i svakt øke nedbør, nedbør, o sm i øt organisk økt gir som noe

år 2000, 2000, år ie fre ign kig Mn å mdetd en md t agn a kme i å til komme kan fargen at med regne imidlertid må Man økning. ingen fargen viser

nedgang nedgang i sur nedbør. I de 13 årene som har gått siden fargen kom opp opp kom fargen siden gått har som årene 13 de I nedbør. sur å e ne iåt i nivået nye det på

mg mg Pt/l, Pt/l, se Figur 22 Mseatn v en ønne kn anylgi frlrs av forklares sannsynligvis kan økningen denne av Mesteparten 2.2.

Fargen i Rore økte kraftig kraftig økte Rore i løpet av 1990-årene fra ca. 10—15 og og 10—15 ca. fra 1990-årene av løpet i opp opp i et yt iå å 25—35 på nivå nytt ett til

farget, farget, setter vannforskriften en øvre grense for fargetall på 20 mg mg 20 på fargetall for grense øvre en vannforskriften setter Pt/l.

kdlg koognse stoffer klororganiske skadelige i vne. o a dikvne ik sa bi pfte sm mis- som oppfattet bli skal ikke drikkevannet at For vannet.

når fargen er over 20 mg mg 20 over er fargen når Pt/l, Pt/l, og og desinfeksjon med klor av vann med høy høy med vann av klor med desinfeksjon ag kn gi kan farge

handling handling anekn m ha. må vannverkene rki gee man greier praksis l ikke å eifsr vne efkit e UV med effektivt vannet desinfisere å

Vannets farge er en bestemmende og og bestemmende en er farge Vannets iesoeed fko fr vr matne vannbe— omfattende hvor for faktor dimensjonerende

2.2 Farge og og Farge 2.2 fargeutvikling

kilde.

ning ning i den sjiktede periode, periode, sjiktede den sammenliknet med f.eks. Maridalsvannet, Maridalsvannet, f.eks. med sammenliknet so drikkevanns- Oslos

nsøn å ens o å a t ikr dpan o e gd trik kemt o forurens- mot skjermet termisk godt er som dypvann sikkert et ha å for regnes må innsjøen

forhold til innsjøens vannfornyeise og og vannfornyeise innsjøens til forhold i forhold til dypvannets voium, voium, dypvannets til forhold o sm jr at gjør som noe

om vinteren drikker man opp opp man drikker vinteren om nlgvs 2 a dpant Ds dikvnstae e lite er drikkevannsuttaket Dvs. dypvannet. av % 12 anslagsvis i

Under sommerstagnasjonen drikker man opp opp man drikker sommerstagnasjonen Under ca. 18 % av det avskjermede dypvannet, dypvannet, avskjermede det av % 18 ca. og

Innsjøens nedbørfelt gir 198 mill m3 m3 mill 198 gir nedbørfelt Innsjøens vann per år, år, per vann es antaee r ae . % v dette. av % 5.5 bare er vannuttakene mens

jknne sm a hr m sommeren. om har man som sjiktningen

fremtiden, fremtiden, særlig særlig itravrt a e ivre jknne e me vkr en e direkte den enn svakere mye er sjiktningen inverse den da vinterhalvåret i

efr a dne jknnsesg bsytle a dpaninaee lr dårligere blir dypvannsinntakene av beskyttelsen sjiktningsmessige denne at medføre i

med mildere vintre uten is, is, uten vintre mildere med hyppige smelteperioder, smelteperioder, hyppige mer nedbør, nedbør, mer mer flom og og flom mer mer vind, vind, mer vil

utsatte igjen. Dette er (var) (var) er Dette igjen. utsatte det normale. Klimaendringene som man venter (og (og venter man som Klimaendringene normale. det leee ser) allerede

mai, mai, sirkulerer innsjøen igjen (vårsirkulasjonen). (vårsirkulasjonen). igjen innsjøen sirkulerer og og rkeaninaee r forurensnings— er drikkevannsinntakene

anntkn e ijn ekte mt ifre a oefaean Fa itn v pi tl midt til april av midten Fra overflatevann. av tilførsel mot beskyttet igjen er vanninntakene i

vanligvis innsjøen og og innsjøen vanligvis blir igjen termisk sjiktet (inverst denne gang) gang) denne (inverst sjiktet termisk igjen blir rm i midt til fram i arl og april,

en proe e vninaee e srae h. å n frrnnne. eetr islegges Deretter forurensninger. inn få å mht. sårbare mer vanninntakene er perioden denne

(27 rn). Høstsirkulasjonen varer normalt fra slutten av november til nyttår, nyttår, til november av slutten fra normalt varer Høstsirkulasjonen rn). (27 a 15 mnd. 1,5 ca. l

gjøre at vanninntakene kan påvirkes av overflatevann, overflatevann, av påvirkes kan vanninntakene at gjøre særlig særlig rnas eait rne inntak grunne relativt Arendals

rse sps dp a vnoptigr v overflatevann av vindoppstuinger at dypt såpass presset i edn a inje vl kunne vil innsjøen av endene

sjiktet å bli presset dypere av vind og og vind av dypere presset bli å sjiktet kaldere vær. Omkring Omkring vær. kaldere . koe e sprangsjiktet er oktober 1.

ekte mt f in ouesigr Fa lte a ags bgne temperatursprang- begynner august av slutten Fra forurensninger. inn få å mot beskyttet

november. e mdese Adln v en proe e dikvnsntkn godt drikkevannsinntakene er perioden denne av 3A—delen midterste den l

i smehlåe e Rr nrat ems sitt proe fa it v a tl lte av slutten til mai av midt fra perioden i sjiktet termisk normalt Rore er sommerhalvåret

2.1 Sitigmsie forhold Sjiktningsmessige 4 5

Farge mai 1964 - mars 2014

50 "»

= K”30 ——— — ————— E

o . * iiiii M! Hi HLW 1'1' ‘ , , ' 35.32.333333338 m.m.totommvzmmmmtnm IN [x IN l\ IN [* [& [x [* [x IN IN N

Figur 2.2 Råvannsfarge ved Arendals vannbehandlingsanlegg i Rore. Enkelt—data fra vann- verkets database. Fargen har Iagt seg på et nytt nivå etter ca. år 2000, mellom 25 -—35 mg Pt/I.

2.3 Menneskelig aktivitet i nedbørfeltet Det er forholdsvis liten menneskelig aktivitet i Rores nedbørfelt, se kart Figur 2.9. Totalt bor det ca. 1400 personer i nedbørfeltet, mens i Rores lokale nedbørfelt bor det ca. 850 personer. Det aller meste av nedbørfeltet utgjøres av skogsmark i høydenivået, 40 — 300 moh. Landbruksarealene utgjør bare 1,5 % av innsjøens nedbørfelt. Disse arealene er så små, at om man følger landbrukets egne forskrifter for dimensjonering av driften, så vil ikke innsjøens økologiske tilstand påvirkes i nevneverdig grad herfra. Storstilt husdyrhold i Rores lokale nedbørfelt, vil imidlertid kunne påvirke den hygieniske kvaliteten i innsjøen, og må unngås.

Utenom gårdsbruk er det lite andre bedrifter i nedbørfeltet, og kun 4 mindre bedrifter i det lokale nedbørfeltet. Det er bare en av disse, nemlig Grimstad Planteskole, som har noen effekt (dog kun moderat) på forurensningstilførselen til Rore.

Det har imidlertid foregått en del boligbygging i nedbørfeltet selv etter at innsjøen ble vernet til drikkevannsformål i 1971, anslagsvis 75-100 boliger. Ca. 50 av disse er bygget i Grimstads del av Rores lokale (naere) nedbørfelt. Selv om sanitæravløpene fra disse boligfeltene er koplet til det kommunale renseanlegget, utgjør de i dag en potensiell risiko for vannforsyningen. Etablering av boliger og boligfelter, utgjør en «ikke reversibel» forurens— ningsrisiko, da de i praksis ikke kan fjernes. Det bør ikke bygges mer boliger innen Rores lokale nedbørfelt.

Boligene i spredt bosetning har hovedsakelig enkle avløpsanlegg som septiktank og sprede— grøft. Flere av disse påfører tilførselsbekkene til Rore hygienisk forurensning, og anleggene bør evalueres og oppgraderes hvis de ikke er i overensstemmelser med dagens forskrifter.

aktivitet i nedbørfeltet, nedbørfeltet, i aktivitet som f.eks. Fjæreheiabekken, Fjæreheiabekken, f.eks. som og og Stoabekken, Stoabekken, un h høye ha kunne

os lt frrne md amatre. e ekn sm ke ad ne menneskelig noe hadde ikke som bekkene De tarmbakterier. med forurenset lite nokså

lmenesbekken. Dette kommer også fra avløp avløp fra også kommer Dette lmenesbekken. r srd bstig D ørg tløsee var tilførslene øvrige De bosetning. spredt fra

bekken, bekken, Terkelsbekken også jamt over forurenset med tarmbakterier, tarmbakterier, med forurenset over jamt også Terkelsbekken e ik s me som mye så ikke men

noen av gårdene/husene nedstrøms lmenestjønna. Dernest var Nordåsbekken, Nordåsbekken, var Dernest lmenestjønna. nedstrøms gårdene/husene av noen Rosholt-

oppstrøms lmenestjønna, lmenestjønna, oppstrøms og og har tett tank for avløpet, avløpet, for tank tett har så trolig trolig så omr ouesign fra forurensningen kommer

mistenkes å være direkte utslipp utslipp direkte være å mistenkes av kloakk til denne bekken. Skytebanehuset, Skytebanehuset, bekken. denne til kloakk av ligger

1000—2000 E. coli ved flere anledninger og og anledninger flere ved coli E. 1000—2000 e vr en hy frrne hl tdn Det tiden. hele forurenset høyt jevnt var den

forurensning forurensning med tarmbakterier (E. coli) coli) (E. tarmbakterier med var lmenesbekken den verste, verste, den lmenesbekken var e mn at mellom fant man der

e mr n 9 % v l vne sm ikm nsøn omravrt 03 Md esn til hensyn Med 2013. sommerhalvåret i innsjøen tilkom som vannet alt av % 90 enn mer med

elver og og elver bekker til Rore, Rore, til bekker o sm erts sul tli t a pøeo tløse sm bidrar som tilførsler prøvetok man at tilsi skulle teoretisk som noe

Samtidig Samtidig som man tok prøver av innsjøen, innsjøen, av prøver tok man som o mn gå rvr v e 3 itgt tilløps— viktigste 13 de av prøver også man tok

2.6 Forurensning Forurensning 2.6 i tilløpselver og og tilløpselver i -bekker

en sommeren. denne

ve isat Ndlaan. elr ke åant e ne a vnvree at a E coli E. man fant vannverkene av noen ved råvannet i ikke Heller Nidelvavann). tilsvarte evne

av E. coli, coli, E. av og og det var klart at disse kom fra Nidelva (tydelig (tydelig Nidelva fra kom disse at klart var det et gå e a vnes lednings- vannets at ved også sett

Rosholt bekken. [ utløpsenden, utløpsenden, [ bekken. Rosholt ved Bjorsund, Bjorsund, ved ble det imidlertid målt betydelig betydelig målt imidlertid det ble øee verdier høyere

ble det bare observert svakt forhøyede verdier, verdier, forhøyede svakt observert bare det ble e sme jlt e «åeomn» t for ut «Måkeholmene» ved gjaldt samme det

bakterier, bakterier, E. coli, coli, E. i sommerhalvåret 2013, 2013, sommerhalvåret i ev ke oefaeaee In vd Roresanden ved Inne overflatelagene. i ikke selv

t p hvdtsoe md ue å nsøn l dt tr st ik osret ke tarm— ekte observert ikke sett stort det ble innsjøen på ute midt hovedstasjonen på Ute

2013

. Dn atrooik situasjonen bakteriologiske Den 2.5 i inje sommeren innsjøen

forsyningen.

verdig verdig innvirkning. Det er ingen fare for utvikling utvikling for fare ingen er Det innvirkning. v rbesaed agr o drikkevanns— for alger problemskapende av

eller introduksjonen av karpefisken sørv for en del år siden, siden, år del en for sørv karpefisken av introduksjonen eller e u tl gøe on nevne— noen gjøre å til ut ser

ningstilsyn. Tilstanden var tilnærmet lik forventet naturtilstand. Hverken menneskelig menneskelig Hverken naturtilstand. forventet lik tilnærmet var Tilstanden ningstilsyn. aktivitet

temet etter vannforskriften, vannforskriften, etter temet og og te dt al kasfsrnsytmt i Saes forurens— Statens til klassifiseringssystemet gamle det etter

være i tilstandsklasse 1: Svært god økologiske tilstand, tilstand, økologiske god Svært 1: tilstandsklasse åe te dt y klassifiseringssys- nye det etter både

setning, setning, samt konsentrasjon av klorofyll—a og og klorofyll—a av konsentrasjon samt næringssalter, næringssalter, l inje kasfsr tl å til klassifisert innsjøen ble

med månedlig månedlig med prøvetaking prøvetaking i 21. udr ut Vurdert 2013. i fra algesamfunnets biomasse og og biomasse algesamfunnets fra artssammen—

o e dl v tenne be e frtt e udrøes a injes re vannmasser frie innsjøens av undersøkelse en foretatt det ble utredningen av del en Som

. Eutrofisituasjonen 2.4 i innsjøen

åei Norge. råderi

Ellers brukes hele nedbørfeltet til rekreasjon og og rekreasjon til nedbørfeltet hele brukes Ellers friluftsliv i normalt omfang omfang normalt o utmarksom— for

anidr v en størrelsen. denne av vannkilder

einn o ade steder andre som regionen i landet, landet, og og r frarådet er i dikvnsosrfes eldr for veiledere drikkevannsforskriftens

en viktig viktig en rkeankle r trt miktr bat e rkeanasalg myndigheter drikkevannsansvarlige de blant omdiskutert sterkt er drikkevannskilde i

turer per dag dag per turer i hht. Grimstad og og Grimstad hht. i omegn travselskap. Både bading bading Både travselskap. omegn og og et—kiiee langs heste—aktiviteter

sørøstsiden av Rorevannet benyttes til trening trening til benyttes Rorevannet av sørøstsiden av traverhester og og traverhester av til turridning, ca. ca. turridning, til 10 10 heste-

Det bades også andre steder i innsjøen, innsjøen, i steder andre også bades Det men i mnr ofn. e kmuae ee langs vegen kommunale Den omfang. mindre

bade i drikkevannskilden, drikkevannskilden, i bade men dette synes ikke å virke særlig særlig virke å ikke synes dette men epne å badeaktiviteten. på dempende

Roresanden, Roresanden, se Figur 2.5. Her står det en stor og og stor en det står Her 2.5. Figur se tydelig tydelig plakat hvor det henstilles til til henstilles det hvor plakat ke å ikke

e bds n o del god en bades Det i Rore, Rore, særlig særlig å e fn badestranden fine den på i srne a sjøen, av sørenden 6 7 bakterietall etter regnvaer, noe som trolig skyldes at faeces fra ville dyr (mus, elg, rådyr, etc.) som er avlagt langs bekken, blir vasket med når vannstanden stiger. Nidelva hadde nokså høye bakteriekonsentrasjoner (10—470 E.coli per 100 mi), og de var høyere nå enn ved undersøkelsene i 1985/86. Dette gjør at periodevis innstrømming av vann fra Nidelva nå utgjør en hygienisk trussel for vannforsyningen fra Rore, særlig for Arendals vannverk.

2.7 Innstrømning og utstrømning av Nidelva, årsaker og mulige tiltak Når vannføringen øker i Nidelva, strømmer det vann inn i Rore via Bjorsund, som imidlertid det meste av tiden fungerer som utløp fra Rore. Mellom Bjorsund og Rygene dam i Nidelva er det noen trange passasjer med terskler mellom øyene i Krokenområdet. Her stues vannet opp når vannføringen i Nidelva øker. Dette er den direkte årsaken til de forholdsvis hyppige innstrømmingene av vann til Rore fra Nidelva. Strøm og spredningssimuieringer viser at under sirkulasjonsperiodene, kan man få vann fra Nidelva inn i Arendalsvannverkets inntak, og at man kan i uheldigste fall få opptil 5-10 % så høye E. coli tall ved drikkevannsinntaket som det man finner i Nidelva. lpraksis betyr dette i dag at det i verste fall kan være fare for å få 20-50 E. coli per 100 ml i drikkevannsinntaket. Det høyeste man har målt i råvannet til Arendalsvannverket hittil, er imidlertid 9 E. coli per 100 ml. Alle de høyeste verdiene man har i råvannet har skjedd om høsten med vind fra syd, og det kan delvis skyldes at Nidelvavann som ligger innenfor Bjorsund følger med dyptgående, vind-genererte returstrømmer bort til inntaket.

gr.. . '. “1‘ _

. ""Da-")" I .. . {w‘ i ”"—"7 '. ‘3

x v l .. , \ * ' l . ' A 1 ' ' ‘

f '. "*. I , !. A* ' ' . ! l.: » — ,l‘ l .; c ' .. ' " . » 0 t ' .

... .

5‘: .:_. ° ‘

.‘ I "" . ,. ”JM .

Figur 2.3 Bjorsundet ligger i en yttersving i Nidelva. Sandbanken som er bygget opp i «pålandsodden» til Bjorsund bidrar til å sende en betydelig del (anslagsvis 1/3) av vannføringsøkning i Nidelva inn i Rore bare som følge av vannets bevegelsesenergi. Men oppstuing i trange sund i Nidelva like nedenfor Bjorsund, er nok den viktigste årsaken til innstrømning. Foto: Statens kartverk

I Reduseres tl 0 ei øe av løpet i pe 500 til 2014

renseanlegget. Ledningsnettet er inspisert og og inspisert er Ledningsnettet renseanlegget. de viktigste feilene ble rettet opp opp rettet ble feilene viktigste de i 2013. i

pumpestasjonene (inkl. kummer) kummer) (inkl. pumpestasjonene eller pumpeledningene fra pumpestasjonene og og pumpestasjonene fra pumpeledningene eller mot

upsajnn e gd Mn a hr ke ie o knrl p tløslldign til tilførselsledningene på kontroll god like ikke har man Men god. er pumpestasjonene

a ndtøsgrgt o sats uoaik e srmrd. ikree rnt selve rundt Sikkerheten strømbrudd. ved automatisk startes som nødstrømsaggregat har

mdebr o ne ke. omnn r ttr md eevpme sm r et å kfe De skifte. å lette er som reservepumper med utstyrt er Kommunen skjer. noe om umiddelbart

r estn ttr md lrssee sm ase asasaed i kommunen i ansvarshavende varsler som alarmsystemer med utstyrt dessuten er

pumpestopp pumpestopp vil vare i 12 timer på Roresanden og og Roresanden på timer 12 i vare vil 2 ie vd ade pmetso. De pumpestasjon. Naudnes ved timer 32

Pumpestasjonene er utstyrt med nødoverløp nødoverløp med utstyrt er Pumpestasjonene og og oppsamlingstank på 50 m3, m3, 50 på oppsamlingstank o ved som

Figur 2.4.

stasjoner, stasjoner, Roresanden (6501 (6501 Roresanden pe) pe) og og Naudnes (250 pe), pe), og og pumpes derfra ut av feltet, feltet, av ut derfra pumpes se

Roresanden, Roresanden, Naudnes og og Naudnes odsRsot Koke rne vd eval i t pumpe— to til selvfall ved renner Kloakken Nordås/Rosholt.

Det er en betydelig betydelig en er Det bosetning bosetning Rrs oae ebret dn øde ne a vannet, av enden søndre den i nedbørfelt lokale Rores i

Rore

. Frrnnnsae r kokalgee snr dl av del søndre i kloakkanleggene fra Forurensningsfare 2.8

pgaee si a usipn tlrdsilr rvn ifrrnnnsosrfes aarf 12. paragraf forurensningsforskriftens i kravene tilfredsstiller utslippene at slik oppgraderes

spredte avløpene langs Nidelva nedstrøms Neset/Blakstad bør uansett, uansett, bør Neset/Blakstad nedstrøms Nidelva langs avløpene spredte o e minimum, et som

framover, framover, å e vre mr rmisett e tla sm euee intønne. De innstrømningen. reduserer som tiltak med fremtidsrettet mer virker det så

(Biofilter/infiltrasjon). Det vil imidlertid være vanskelig vanskelig være imidlertid vil Det (Biofilter/infiltrasjon). ske yins vnkaie i Nidelva i vannkvalitet hygienisk sikre å

lokale nedbørfelt, nedbørfelt, lokale f.eks. tett tank for svartvann, svartvann, for tank tett f.eks. og og behandling behandling v gråvannet av i gråvannsanlegg

gelsen langs elva mellom Blakstad og og Blakstad mellom elva langs gelsen jrud i sme tnad o mn ø ha bør man som standard samme til Bjorsund i Rores

løpene fra BIakstad/Neset RA, RA, BIakstad/Neset fra løpene at pgaee vøsytmn tl e srde bebyg- spredte den til avløpssystemene oppgradere samt

euee dn yinse forurensningen hygieniske den reduserer i Ndla Dte a ofte eifkjn v av— av desinfeksjon omfatte kan Dette Nidelva.

Man kan også redusere problemet med innstrømning innstrømning med problemet redusere også kan Man v ievvn vd gøe itk som tiltak gjøre å ved Nidelvavann av

disse.

rådets behov for vannstandsvariasjon, vannstandsvariasjon, for behov rådets mv., mv., før man kan gi noe klare råd om prioritering prioritering om råd klare noe gi kan man før av

grundig grundig av teknisk konsulent, konsulent, teknisk av vr a tr esn i katekns rdkjn verneom- produksjon, kraftverkenes til hensyn tar man hvor

nsrmign tl oe Dt eye os ade tiltak andre også belyses Det Rore. til innstrømningene i rpotn Tlaee å utredes må Tiltakene rapporten.

standen oppstrøms, oppstrøms, standen men redusere oppstuingen ved vannstandsøkninger og og vannstandsøkninger ved oppstuingen redusere men dermed

bredde ut løpene noe, noe, løpene ut bredde e ik gøe e dpr. a i mn prthle normalvann— opprettholde man vil Da dypere. dem gjøre ikke men

ælged tlae e å k sueve tl la e innvign vd rkn e å ved Kroken ved innsnevringene ved elva til slukeevnen øke å er tiltaket nærliggende

e e iilri mne nr tla mn a gøe o å euee nsrmign. e mest Det innstrømningene. redusere å for gjøre kan man tiltak andre mange imidlertid er Det

(Nisser, (Nisser, Fyresvatn, Fyresvatn, Nesvatn).

dag dag betydelig betydelig som følge av oppfylling oppfylling av følge som v itretpee rfvrsaaie oppstrøms kraftverksmagasiner vinternedtappede av

strømninger fra Nidelva, Nidelva, fra strømninger som følge av snøsmelting snøsmelting av følge som i fjellet, fjellet, eps os sket allerede sikkert nokså dempes i

restfeltet for stort. Potensielle store forutsigbare innstrømninger, innstrømninger, forutsigbare store Potensielle stort. for restfeltet o fes vårflominn— f.eks. som

kraftverkene i nedbørfeltet. Til det er de store magasinene for trege, og og trege, for magasinene store de er det Til nedbørfeltet. e uregulerte det

vlot m a kn ide e ypg innstrømningene hyppige de hindre kan man om tvilsomt i særlig særlig grad ved hjelp hjelp ved grad av

vannføringsøkninger utover kraftverkets slukeevne, slukeevne, kraftverkets utover vannføringsøkninger tas ut ved tapping tapping ved ut tas v unue. e er Det bunnluker. av

sett konstant på samme nivå (så nær som mulig mulig som nær (så nivå samme på konstant sett vrøe p kote på overløpet 38,17 moh) moh) ee ie, og tiden, hele

euee nsrmign vd ede aørrne a dne amn Dn ods stort holdes Den dammen. denne av manøvreringen endre å ved innstrømningene redusere

ie optign ke kle katekdme vd yee rfsajn kn a ikke man kan kraftstasjon, Rygene ved kraftverksdammen skyldes ikke oppstuingen Siden 8 9

Brudd på pumpeledningen vil kunne gå i mange timer før det oppdages og det kan ta tid å reparere et slikt brudd. Råkloakk kan da renne til Rorevannet. Naudnes pumpeledning går langsetter Nordåsbekken, og et ledningsbrudd her vil lett følge bekken ut i Rore.

PUf‘l'lpeStasjon (* 25.930 NaUdnes , 9"} bc? 253 pic k . ' H <6 $0 ‘2" 0819 e ?— qQ. AK a M é!)

, , ‘ Ta, & u x. f) sem "geat

...m.- :.-.,4— . Tlf ren :cr- g SGaniegge!» = I - ..- I' ». ... -.z—u1 . .. .hu

Figur 2.4. Kommunale kloakkledninger (NB samleledninger - stikkledninger ikke vist) og pumpestasjoner innenfor nedbørfeltet i søndre del av Rore. Korte røde piler er selvfalls- ledninger inn mot pumpestasjonene, mens lange piler er pumpeledninger ut av feltet mot renseanlegget. Nedbørfeltgrensen er tegnet inn med rosa strek. Kartgrunnlag: NVE-Atlas.

Pumpeledningen fra Roresanden går ikke langs noen definert bekk, og det er dessuten gode infiltrasjonsforhold her, så store deler av året vil nok en lekkasje kunne pågå en del tid før det kommer ut i Rore. På telen bakke om vinteren, eller i regnværsperioder, vil brudd på pumpe— ledningen også her kunne føre betydelige mengder råkloakk til Rore. Lekkasjer på selvfalls- Iedninger og kummer vil også kunne føre til forurensning av Rore.

Ved strøm og spredningsundersøkelser ble det vist at brudd på disse pumpeledningene, f.eks ved 12 timers varighet, kunne føre til at smittefarlige konsentrasjoner kom fram til vanninntakene av langlivede parasitter (Cryptosporidium og Giardia) og virus (f.eks. norovirus). Ved svikt i vannbehandlingen kunne dette ha ført til såpass store sykdomsutbrudd at man ville henført det til vannforsyningen. Det er derfor svært viktig å holde grundig oppsyn og kontroll med disse kloakksystemene og reparere umiddelbart alle feil som måtte finnes. Man bør vurdere å installere en større oppsamlingstank ved Roresanden pumpestasjon, samt å installere vannmåler ut fra pumpestasjonen som sammenholdes med en tilsvarende måler på høybrekket mot renseanlegget, som gir alarm ved uoverensstemmelse.

Overvannet (takvann, avrenning fra veger, gårdsplasser, tette flater etc.) fra Roresanden og Naudnes går direkte til terreng (infiltreres i rike løsmasser), dvs. her er intet overvannsnett. Kun på de nye boligfeltene Nordås 1 og 2 er det overvannsledninger. Disse slippes ut i innløpsbekken til Lille Rosholttjønna, og renner derfra videre via Rosholttjønna og Rosholt— bekken til Rore. Selv om overvannsutslipp således ikke ser ut til å være noe stort problem, bør man etablere en stikkprøvemessig overvåking av overvann, og bekker/sig nedstrøms der eventuelle kloakklekkasjer fra ledningsnett og kummer kan tenkes å komme ut. Dette for å

hende samtidig, samtidig, hende er ikke stor, stor, ikke er e dn r ke ul Vrgesuvr ie a al prosesser alle at viser Varighetskurver null. ikke er den men

som vannbårent utbrudd, utbrudd, vannbårent som om vannbehandlingen svikter. Sannsynligheten for at slikt slikt at for Sannsynligheten svikter. vannbehandlingen om skal

trekkelig trekkelig høye konsentrasjoner til at det vil føre til såpass mange syke syke mange såpass til føre vil det at til konsentrasjoner høye t e vl registreres vil det at

«uhellsutlipp» direkte i vannet, vannet, i direkte «uhellsutlipp» vil smittestoffer smittestoffer vil kunne kunne komme komme inn inn i vanninntakene vanninntakene i tils- i

Hvis et barn som badet (31. august) august) (31. badet som barn et Hvis var sykt av en av disse parasittene, parasittene, disse av en av sykt var og og ad et hadde

oo Mj Holand. Maja Foto:

å aekiiee. d fet dikvnsidr v oe sørle r e frut bade. å forbudt det er størrelse Rores av drikkevannskilder fleste de I badeaktiviteten. på

2011). Det henstilles om ikke å bade i vannet, vannet, i bade å ikke om henstilles Det 2011). men det har ikke noe særlig særlig noe ikke har det men epne effekt dempende

iu 25 r bdpasn å oeadn et y i oe ble r Adrotn 09.08. Agderposten fra (bilde Rore i syd helt Roresanden på badeplassen Fra 2.5 Figur

l— l— 5 5 F : . . .— *:?u'd

o o “£‘- “£‘- . . W., W., *— *— L å å " å

256' 256' C C .

å å . ,. ,. . _ 19,; 19,; .

i . . i g g =. .. =. ,

a .

_ _ -— -— ;.'.!’ ;.'.!’ " .'.".—*. .'.".—*. "

l LÅiJFEHEa-lnu WW” WW” LÅiJFEHEa-lnu __'._n __'._n "**—" "**—" "» "» "*". , ,

. . ' »,” cz—Å'Jn' cz—Å'Jn' . -... -... '. :..—. :..—. .

“rrcnw-flmmtut“: “rrcnw-flmmtut“: , - - , ,_ ,_ '.. . ' r—Å—l

I— . Bruk Bruk . I— av av momma momma erknn erknn man man allevsu‘ allevsu‘ Il'm

l , Del Del , l y hensniles hensniles lil lil mm mm am am i 1 ?,; 1 h

"'n-el

Det 9r 9r Det laget laget Spesielle Spesielle rammaiczufmuhmn

Vannet Vannet er er drikkevann drikkevann for for Gu Gu TMNKWAssEn

ore ore KINGWATER KINGWATER KE KE ANN' ANN' I n.

Dam Dam DRIK DRIK " ‘

. ' ' .. .. '. '. l K—

aign at td et lte a august. av slutten i helt sted fant badingen

agie vrs i kne om fa tl anntkn i iklsoseidn ev om selv sirkulasjonsperioden i vanninntakene til fram komme kunne vil virus langlivet

simuleringen at smitte fra langtidslevende parasitter som Giardia og og Giardia som parasitter langtidslevende fra smitte at simuleringen Cryptosporidium, Cryptosporidium, og

v aig Dte od inje e gd trik jke i aeeidn Drmt viste Derimot badeperioden. i sjiktet termisk godt er innsjøen fordi Dette bading. av

mikrober med liknende overlevelse. overlevelse. liknende med mikrober ke i kne om fa tl anntkn sm følge som vanninntakene til fram komme kunne vil ikke

Strøm og og Strøm spredningssimulering spredningssimulering og og mtetfaaye it a trbkein . oi og coli E. tarmbakterien at viste smittestoffanalyse

badende i løpet av en fin sommerdag, sommerdag, fin en av løpet i badende e iu 2.5. Figur se

oeadn r n ouæ badeplass populær en er Roresanden i sydenden av Rore, Rore, av sydenden vr e kn æe lr hundre flere være kan det hvor

. Sitfr fa Bading fra Smittefare 2.9

o inje sm drikkevannskilde. som innsjøen for

nedbørfeltet til Rore, Rore, til nedbørfeltet a dette da i praktisk sammenheng sammenheng praktisk ersnee e «reesbl risiko» «irreversibel en representerer

.—.. .—.. 4. 4. . oppdage lekkasjer så tidlig tidlig så lekkasjer oppdage som mulig. Man bør ikke tillate mer boligbygging boligbygging mer tillate ikke bør Man mulig. som dt lokale det i 10 11 fungerer sjelden 100 % av tiden, eller for 100 % av vannmengden, de 2 hygieniske barrierene er ikke helt uavhengige, og det er eksempel at renseprosessen i nye vannbehand- Iingsanlegg er slått ut i flere dager av f.eks. lynnedslag, se senere sammendragsavsnitt om vannbehandlingsanleggene.

Vi må regne med at det blir bading også i september etter hvert som det blir varmere. Dess— uten viI befolkningen i Grimstad / Arendalområdet øke, særlig i sommerhalvåret ved til- reisende turister. Bading vil representere en økende fare fremover. Man bør derfor ikke tillate bading i Rore. Dette er i tråd med strengheten man praktiserer de fleste andre steder i landet der man har «en liten innsjø som forsyner en stor befolkning».

2.10 Smitte fra hest og husdyr Vi vurderer det som lite sannsynlig at dagens begrensede hestebruk (ridning, travtrening) i nedbørfeltet til Rore er noen fare for drikkevannskvaliteten til vannverkenes inntak fra Rore. 10 hesteturer (Figur 2.6) per dag langs den kommunale veien langs vannet er ikke noen trussel siden hestene stalies opp og oppholder seg utenfor feltet det meste av døgnet. Det er dessuten nokså sjelden at parasitter/smitte hos hest, kan overføres til mennesker.

ä” .... J 't'iw'å' ., .?" 1 fl: "« ' 71} , 3' , <: ' s

n. - ' ‘l T 1 ' . "4 ' ' n' ' Å : !- . \ ,.

) . . .\. rd "- ..v - '

I , ' 11

' . ' ' , ' DBIKKEV ANN. * . ' I'M-Mkau‘uql-u-r'; . —-———.M————-—— I ~W1'n’flv' ... .au-.n- '".9..—'la—.Iu'lal."-« ”!..—«A

‘ . mm—wmn—anv x . X— mummw . -. .. x . (. . I.,». v‘ . i - - x ‘ '— 'N. .in—d'rmwé 'n'.-. [JJ «*. .. ». ———----- ' 4- . ' .

.1 “l, . .:, ~~ !-'—I—

. 1. . ' 'N; . ., , " * V“!

- ,. ,—~wnn1—1

.....— . .. 4 "A Jr.," . ";;;

"5 ' . "” «:?—;(, . .- . .H . . '”, ' ,L' ' * *

Figur 2.6 Trening av hest på den kommunale vegen (gammel jernbanelinje) langs sørsøst— siden av Rore. Det er nokså sjelden å kunne få to hester på samme bilde, som her. Fra Grimstad Adressetidene, 09.01.2013. Foto: Martin Haugen.

Vi anbefaler at det ikke blir tillatt å oppstaiie hest innenfor det lokale nedbørfeltet til Rore, utover det antall som måtte fremgå av spesiell tillatelse i dag, per 1.6 2014. Når det gjelder andre husdyr, anbefaler vi at det ikke tillates mer enn det som er til stede i dag (per 1.6.

kontroll. kontroll. etc.), etc.), vil gi en betydelig betydelig en gi vil forringelse av vannkvaliteten og og vannkvaliteten av forringelse i dro vr kiik for kritisk være derfor vil

kepli sit dsrne a jrkoi elr el H (svikt pH feil eller jernklorid av doseringen i svikt eksempelvis i doseringspumper, doseringspumper, i drifts-

(UV-desinfeksjonen) (UV-desinfeksjonen) er avhengig avhengig er v t et tint ikr piat E sit koaguleringen, i svikt En optimalt. virker trinnet dette at av

Koa ulerin -/fi/trerin strinnet er en sentral del av vannbehandlingen og og vannbehandlingen av del sentral en er strinnet -/fi/trerin ulerin Koa e iee prosesser videre de

r Nidelva fra

i proe nr ee a dne tømr n iRr. oo Saes kartverk. Statens Foto: Rore. i inn strømmer denne av deler når perioder

Figur 2.7 Arendals vannbehandlingsanlegg vannbehandlingsanlegg Arendals 2.7 Figur e Koe kn æe tat o forurensninger for utsatt være kan Kroken ved

9 » :91

' 7

2.11.1 2.11.1 Arendal Vannbehandlingsanlegg Vannbehandlingsanlegg Arendal Rore

store.

eee an Knevnee e eventuell ved Konsekvensene vann. levere svikt/stopp svikt/stopp i vnfryign i kne vaere kunne vil vannforsyningen

i Arendal og og Arendal Grimstad er svært avhengig avhengig svært er Grimstad v t aneadigalgee ee ie kan tiden hele vannbehandlingsanleggene at av

v drift av i flere dager fordi et lynnedslag lynnedslag et fordi dager flere l u ditknrlssee/aln. Vannforsyningen driftskontrolIsystemet/tavlene. ut slo

hendelser. Et nylig nylig Et hendelser. eksempel på dette er et koaguleringsanlegg koaguleringsanlegg et er dette på eksempel i Trøndelag Trøndelag i o be at ut satt ble som

vist at selv godt drevne anlegg anlegg drevne godt selv at vist a vr ust fr rfsvrd sm øg a akutte av følge som driftsavbrudd for utsatt være kan

r ke å on v negn fne tdlg tg p brirsit Hsoin a imidlertid har Historien barrieresvikt. på tegn tydelige funnet anleggene av noen på ikke er

stabile og og stabile gode, gode, e idktrede sm e gd agn pfle viennes rv Det krav. veiledningens oppfyller margin god med som indikatorverdier med

vannbehandlings- vannbehandlings- (koagulering/filtrering) (koagulering/filtrering) og og desinfeksjonsbarrierene (UV) (UV) desinfeksjonsbarrierene rmtr som fremstår

handlingsanleggene Arendal (Rore) (Rore) Arendal handlingsanleggene og og Grimstad (Rosholt) (Rosholt) Grimstad som sikre og og sikre som out. Både robuste.

Basert på de tilgjengelige og og tilgjengelige de på Basert nsmee aa pojkproe feså bge vannbe- begge fremstår prosjektperioden i data innsamlede

vannbehandlingsanleggene

2.11 Risiko og og Risiko åbresnls av Sårbarhetsanalyse

peera fr jde vl erne husdyrholdet begrense vil gjødsel for spredeareal i tilstrekkelig tilstrekkelig rd te gjødselforskriften. etter grad

on psel rge fr udrod Lnbusraee r o så si a tilgjengelig at slik små, for er Landbruksareaiene husdyrhold. for regler spesielle noen

husdyrhold i dt oae ebrett Uefr e lkl ndøfle bhvr a ik ha ikke man behøver nedbørfeltet lokale det Utenfor nedbørfeltet. lokale det

2014), 2014), og og å e am gree Dt i s 1 sof p Grb. lentv, forby å Alternativt, Gurebo. på storfe 16 si vil Det gårdene. samme de på 12 13 anleggets drift - og dermed for vannbehandlings- og desinfeksjonsbarrierene. Siden etter— følgende UV-desinfeksjon vil påvirkes negativt av dette, vil koagulering og UV-desinfeksjon ikke representere to uavhengige barrierer. Det er viktig å ha kontroll på driften av hvert enkelt filter for å kunne sikre god og stabil barriereeffekt i koaguIerings—lfiltreringstrinnet. Svikt på et enkelt filter kan "punktere" hele den hygieniske barrieren. Arendal har i dag ikke turbidimeter på hvert enkelt filterutløp. Man har turbidimeter på samlestokken og 2 flyttbare målere i tillegg. Arendal bør derfor vurdere behovet for anskaffelse av flere turbiditetsmålere for bedre å kunne sikre og samtidig dokumentere at filtrene fungerer optimalt til enhver tid. Dersom slike turbiditetsdata skal brukes aktivt, krever dette også visse tilpasninger i driftskontrollsys— temet, samt gode drifts— og vedlikeholdsrutiner av målerne slik at disse gir korrekte verdier og at de raskt kan repareres ved svikt.

Anlegget synes å være rikelig dimensjonert og drives normalt med relativt lave filtreringe- hastigheter. Følgelig synes det å være tilgjengelig reservekapasitet på anlegget.

Driftsdata for året 2012 viser at man i Arendal anvender en konstant, fast koagulantdose - uavhengig av de sesongmessige variasjoner i råvannskvalitet. Man anvendte en dose på 2— 2.5 mg Fe/L uavhengig av variasjonene i råvannsfarge, som var mellom 22 og 38 mg Pt/L. Selv om driften etter våre vurderinger er god, anbefaler vi spesiell årvåkenhet i perioder der råvannskvaliteten er dårlig (fargetallet er høyt). Dette fordi vi i slike perioder anser den anvendte Fe—dosen å være så lav at den er svært nær minimumsdosen som kreves for å opprettholde en god rentvannskvalitet og en effektiv og stabil koaguleringsbarriere. Tilsvar— ende vil den anvendte dosen være høy i perioder med den beste råvannskvaliteten, noe som innebærer unødig kjemikaliebruk, unødig produksjon av slam og unødige driftskostnader. Vi anbefaler derfor at Arendal utfører systematiske, fuIl—skala forsøk for optimalisering av koaguleringstrinnet på anlegget. En driftsoptimalisering vil derved kunne bidra til redusert ressursbruk, økt kostnadseffektivitet og økt bærekraft i vannforsyningen. Optimaliseringstiltak vil også kunne bidra til ytterligere styrking av behandlings— og desinfeksjonsbarrierene. Sist, men ikke minst, vil slike tiltak på anlegget kunne bidra til at operatører og driftsansvarlige lærer sitt anlegg og sitt råvann enda bedre å kjenne. En slik driftskunnskap vil også være en styrke i forhold til å kunne håndtere eventuelle effekter av endringer i klima og råvanns— kvalitet på en rask og effektiv måte.

UV—desinfeks'onen. En eventuell svikt i UV—anlegget (UV-dose < 40 mJ/cmz) medfører nedstengning og stopp i vannleveransen fra vannverket (dette forutsetter selvsagt at svikten er detektert og at stengeventilen er aktivert). Ut fra de tilgjengelige data fremstår UV—anlegget som robust både mht. til kapasitet og drift. Anlegget mangler mengdemålere for hver linje/aggregat slik at en ikke har god nok kontroll på vannmengden (og derved UV—dosen) gjennom hvert enkelt aggregat. Man har tidligere ikke hatt rutiner for registrering av ventilstatus (åpen/Iukket) for hver linje/aggregat. Dette har imidlertid blitt endret i løpet av prosjektets gang, slik at det nå er lettere å ha kontroll med vannstrømmene gjennom de ulike linjene og lettere å dokumentere sikker drift innenfor rammene av godkjenningssertifikatet for den anvendte type UV—aggregat.

Arendal har ikke sikret seg med avbruddsfri strømforsyning (UPS) for å kunne håndtere kortvarige spenningsdip, men anlegget har nødstrømsaggregat som starter opp automatisk ved strømutfall. UV-anlegget kan fremvise svært gode tall for pålitelighet og stabilitet i leverte

aetadn oeadn Ft: ttn kartverk. Statens Foto: Roresanden. badestranden

skapende menneskelig menneskelig skapende aktivitet i nærområdet, nærområdet, i aktivitet som boligfelter, boligfelter, som planteskole, planteskole, e populære den

Figur 2.8 Grimstad vannbehandlingsanlegg vannbehandlingsanlegg Grimstad 2.8 Figur på Rosholt. Det er betydelig betydelig er Det Rosholt. på forurensnings-

. ”zh. .. . 1 1 ,;4. ...”.Tb. ...”.Tb. ,;4. &

‘3 ‘3 . ' = (!...—J, (!...—J, ! ......

” ‘3',“ ‘3',“ ” ' ' “'“r-zi N" N" “'“r-zi «a «a . . '

‘6 ‘6 :\ E.” "!= "!= E.” :\ ' ' =. , ' °»

...... & & u AJ AJ '

. . . ,

£ £ ' ' . .:.)

2.11.2 2.11.2 Rosholt vannbehandlingsanlegg, vannbehandlingsanlegg, Rosholt Grimstad:

UV—barrieren, UV—barrieren, at oeos/rd v areevk (eet doser (leverte barrieresvikt av forekomst/grad samt < 4 mJ/cmz). 40

IT-Ieverandøren). Ut fra slike kurver vil det være enkelt å vurdere effektivitet og og effektivitet vurdere å enkelt være det vil kurver slike fra Ut IT-Ieverandøren). tbltt i stabilitet

ie lvr U—oe o % v eet vannmengde levert av % mot UV—dose levert viser - ik % v i (o vl æe nls for enklest være vil (som tid av % ikke

ing ing v negt Dt ø d uabie smajnkre fr kepli e ditå som driftsår et eksempelvis for summasjonskurver utarbeides da bør Det anlegget. av

Dette kan bidra til å lette og og lette å til bidra kan Dette effektivisere egenkontrollen og og egenkontrollen effektivisere Mattilsynets kontroll og og kontroll Mattilsynets oppfølg-

rna opode os tl gnrr vrgesuvr iet fa prosesskontrollsystemet. fra direkte varighetskurver generere å til også oppfordres Arendal

vannforsyningen.

kan også lede til redusert energibruk, energibruk, redusert til lede også kan uten at det går på bekostning bekostning på går det at uten v ikree i sikkerheten av

neds a td p tltdvrle v t optimaliseringspotensial et av tilstedeværelse på tyde kan anvendes i U-negt Dette UV-anlegget.

oe kn efr øt anle v øsee biprodukter uønskede av dannelse økt medføre kan doser i vannet, vannet, og og e øe oe som doser høye de

høyere enn kravet (40 mJ/cmz) mJ/cmz) (40 kravet enn høyere o e satt er som i Dikvnsosrfes eldig Hy UV- Høye veiledning. Drikkevannsforskriftens

Arendal vannbehandlingsanlegg vannbehandlingsanlegg Arendal a jvt vr øe ede fr Vds —tl es langt dels til — UV-dose for verdier høye over jevnt har

søkelse/dokumentasjon av historisk og og historisk av søkelse/dokumentasjon fremtidig fremtidig vltt å strømleveransen. på kvalitet

være god. Det anbefales derfor at en vurdering vurdering en at derfor anbefales Det god. være v eoe fr P bsrs å n under- en på baseres UPS for behovet av

e oe al for tall gode de driftsstatus sns mdetd vlttnskehtn å tølvrne å strømleveransen på kvaliteten/sikkerheten imidlertid synes

UV-doser. lnstallering lnstallering UV-doser. v P vl telgr kne ir tl k pltlge a alge. t fra Ut anlegget. av pålitelighet økt til bidra kunne ytterligere vil UPS av 14 15

Koa ulerin s-/filtrerin strinnet er en sentral del av vannbehandlingen og de videre prosesser (UV-desinfeksjonen) er avhengig av at dette trinnet virker optimalt. Følgelig vil koaguleringl- filtrering og UV-desinfeksjon ikke representere to uavhengige barrierer. En svikt i doseringen av jernklorid eller feil pH (svikt i doseringspumper, driftskontroll, etc.) vil derfor være kritisk for anleggets drift — og dermed for vannbehandlings— og desinfeksjonsbarrierene. Det er viktig å ha kontroll på driften av hvert enkelt filter for å kunne sikre god og stabil barriereeffekt i koagulerings/filtreringstrinnet. Svikt på et enkelt filter kan "punktere" hele den hygieniske barrieren.

Rosholt vannbehandlingsanlegg i Grimstad har i dag ikke kontinuerlig målende turbidimeter på hvert enkelt filterutløp, bare på samlestokkene fra de 3 filterlinjer. De gode resultatene fra den generelle driften — og fra måleperioden som ble utført som en del av ROS—prosjektet — viser stabile og lave tall for utløpsturbiditet fra så vel enkeltfiltre som samlestokk. Ut fra dette kan det argumenteres for at behovet er lavt — og kost/nytteverdien høy — for installasjon av turbidimetre på utløpet fra hvert av anleggets 24 Dynasandfiltre. Kontinuerlige turbidimetre anvendes imidlertid i økende grad som et driftsverktøy for vannkvalitetskontroll og dokument— asjon av at koaguleringsprosessen og filterfunksjonen er optimal. På denne typen anlegg er det imidlertid erfaring for at barriereindikatorverdien for rest—koagulant—innhold (< 0.15 mg Fe/L) ut av Dynasandfilteret kan være vanskeligere å oppfylle enn kravet til turbiditet (< 0.2 NTU). Systematiske analyser av rest-Fe er imidlertid ikke utført som en del av ROS- prosjektet (prøver er tatt, men ennå ikke analysert). Analysene av turbiditet og andre måle— data viser at Grimstad synes å ha gode og raske rutiner for å fange opp svikt på målerel- målefeil.

Grimstad anvender nesten 3 ganger så høy koagulantdose som i Arendal, med en konstant dose over året på ca. 6 mg Fe/L (2012). Den høye doseringen kan også skyldes at man i Grimstad tilsetter mikronisert marmor, men ikke CO; i forkant av koaguleringen. For å kunne komme ned i optimalt område for koagulerings-pH under slike forhold, kreves høye koagu— Iantdoser, noe som selvsagt medfører økte slammengder og kjemikaliekostnader. Siden råvanns-pH har økt betydelig siden minimumsverdiene på 1980— og 90—tallet, vil behovet for mikronisert marmor for styring av koagulerings—pH være tilsvarende redusert. Det er ikke kjent hvorvidt dosene av mikronisert marmor er justert i senere tid, men dette kan være et virkemiddel for å kunne redusere de uvanlig høye koagulantdosene som i dag anvendes i Grimstad.

En redusert dose vil gi redusert slamproduksjon og redusert stoffbelastning på så vel filter- trinn som slambehandling (lamellsedimentering), og lede til en viss reduksjon i energifor- bruket til slampumping. Videre kan en reduksjon i koagulantdose og tilhørende stoffbelast— ning på filtrene også innebære at man kan redusere sandomsetningshastigheten og derved luftmengden som tilføres filtrene, noe som kan bidra til ytterligere redusert energiforbruk på anlegget i Grimstad.

Vi anbefaler derfor at man også i Grimstad utfører systematiske, full—skala forsøk for optimali— sering av koaguleringstrinnet på anlegget. En optimalisering av vannbehandlingen vil ikke bare være viktig av hensyn til kostnadseffektivitet, men også som et vesentlig kriterium for å sikre vannforsyningen og de nødvendige behandlingsbarrierer. Siden vannkilden som hygienisk barriere tidvis vil kunne svikte, må de påkrevde to barrierer her dekkes av vann-

fordi enkelte virustyper (Adenovirus) (Adenovirus) virustyper enkelte fordi krever mye høyere høyere mye krever UV—doser enn enn UV—doser de de o normalt som

Bruk av klor under vanlig vanlig under klor av Bruk drift medfører en styrking styrking en medfører drift v e hgeik skehtn Dette sikkerheten. hygieniske den av

eyts ke lr å ledningsnettet. på klor ikke benyttes

isk vekst på nettet, nettet, på vekst isk dannelse av lukt— lukt— av dannelse og og smaksstoffer, smaksstoffer, etc. noen land land noen fes Nederland) (f.eks. l

organisk stoff (NOM) (NOM) stoff organisk og og økt innhold av biodegraderbar NOM (BDOC) (BDOC) NOM biodegraderbar av innhold økt og og åøgne biolog— påfølgende

biprodukter som eksempelvis trihalometaner og og trihalometaner eksempelvis som biprodukter halogenerte eddiksyrer, eddiksyrer, halogenerte kiajn av oksidasjon

sitter, sitter, redusert effekt ved høy høy ved effekt redusert pH (etter korrosjonskontroll), korrosjonskontroll), (etter pH anle v desinfeksjons— av dannelse

man i dag dag i man ser i flere land har flere årsaker: Manglende evne til effektiv inaktivering inaktivering effektiv til evne Manglende årsaker: flere har land flere i ser v para— av

har i dag dag i har klorering klorering ae o e rsreønn/aku. e usrke taign v klor av utfasingen utstrakte Den reserveløsning/back—up. en som bare

Arendal og og Arendal rmtd a sm en gt br fa lr o praet eifkjntin og desinfeksjonstrinn permanent som klor fra bort gått nevnt som har Grimstad

hver tid og og tid hver slik at en eventuell oppstart av anlegget skal kunne gå raskt og og raskt gå kunne skal anlegget av oppstart eventuell en at slik enkelt.

del vannverk i Norge doserer klor på "lavbluss" "lavbluss" på klor doserer Norge i vannverk del lk t oeigssee e oeait i en til operativt er doseringssystemet at slik

klor doseres derfor ikke under normal, normal, under ikke derfor doseres klor rutinemessig rutinemessig rf a vnbhnlnsnegn. En vannbehandlingsanleggene. av drift

Kloranleggene ved Arendal og og Arendal ved Kloranleggene Grimstad driftes i dag dag i driftes Grimstad bare som en back-up/beredskap, back-up/beredskap, en som bare og

2.11.3 2.11.3 eg vnvr —bu a kloranlegg. av bruk — vannverk Begge

selvsagt uten at det går på bekostning bekostning på går det at uten selvsagt av sikkerheten i vannforsyningen. i sikkerheten av

vekstproblemer på nettet. UV—anlegget synes derfor å ha et potensial for optimalisering optimalisering for potensial et ha å derfor synes UV—anlegget nettet. på vekstproblemer —

herunder også økt biologisk nedbrytbarhet av organisk stoff (NOM), (NOM), stoff organisk av nedbrytbarhet biologisk økt også herunder o sm a g økte gi kan som noe

energiforbruk, energiforbruk, e kn gå i k rsk fr anle v øsee irdke i vannet, i biprodukter uønskede av dannelse for risiko økt gi også kan men

forskriften og og forskriften veiledningen til denne. De høye UV—dosene innebærer ikke bare et unødig unødig et bare ikke innebærer UV—dosene høye De denne. til veiledningen høyt

vr hy vrir o UV—dose for verdier høye svært — til dels langt høyere enn de krav som er satt i Drikkevanns— i satt er som krav de enn høyere langt dels til

eldign i Dikvnsosrfe. et e ba Mn nedr mdetd en over jevnt imidlertid anvender Man bra. er Dette Drikkevannsforskriften. til Veiledningen

som stabil og og stabil som effektiv. UV—dosene ligger over minstekravet (40 mJ/cmz) mJ/cmz) (40 minstekravet over ligger UV—dosene effektiv. o e agt i angitt er som

UV-desinfeksjonen ved Rosholt vannbehandlingsanlegg vannbehandlingsanlegg Rosholt ved UV-desinfeksjonen Gisa feså i måleperioden i fremstår Grimstad i

Valge kn rmie vr gd tl fr pålitelighet. for tall gode svært fremvise kan UV—anlegget

varige spenningsdip, spenningsdip, varige i tillegg tillegg i til at en har nødstrømsaggregat som starter opp opp starter som nødstrømsaggregat har en at til automatisk.

Grimstad har sikret seg seg sikret har Grimstad med avbruddsfri strømforsyning strømforsyning avbruddsfri med (UPS) (UPS) o å un hntr kort— håndtere kunne å for

mulig mulig tbee anegeåe fr vr UV—aggregat. hvert for vannmengdemåler etablere å

Valge e drmt ymtik pbge. rmtd ø vree m e e praktisk er det om vurdere bør Grimstad oppbygget. symmetrisk derimot er UV—anlegget

ikke har full kontroll på vannmengden (og (og vannmengden på kontroll full har ikke derved UV-dosen) UV-dosen) derved jno het net aggregat. enkelt hvert gjennom

mht. til kapasitet og og kapasitet til mht. rf. negt age mndmlr fr vr ij/grgt lk t en at slik linje/aggregat hver for mengdemålere mangler Anlegget drift.

ventilen aktivert). UV-anlegget på Rosholt vannbehandlingsanlegg vannbehandlingsanlegg Rosholt på UV-anlegget aktivert). ventilen rmtr o rbs både robust som fremstår

vannleveransen fra vannverket (dette forutsetter selvsagt at svikten er detektert og og detektert er svikten at selvsagt forutsetter (dette vannverket fra vannleveransen stenge-

UV-desinfeks'onen. En eventuell svikt i UV-anlegget medfører nedstengning nedstengning medfører UV-anlegget i svikt eventuell En UV-desinfeks'onen. og og stopp stopp i

kontrollen og og kontrollen Mattilsynets kontroll og og kontroll Mattilsynets oppfølging oppfølging v anlegget. av

UV—dose direkte fra prosesskontrollsystemet. Dette kan bidra til å lette og og lette å til bidra kan Dette prosesskontrollsystemet. fra direkte UV—dose fetvsr egen— effektivisere

Vi anbefaler at man også i Grimstad legger opp opp legger Grimstad i også man at anbefaler Vi i å eeee aihtkre fr ubdtt og turbiditet for varighetskurver generere å til

ikke minst for å kunne møte mulige effekter av klimaendringer og og klimaendringer av effekter mulige møte kunne å for minst ikke endringer i råvannskvalltet. i endringer

middel for å lære sitt anlegg anlegg sitt lære å for middel — og og sitt råvann — enda bedre å kjenne. Dette er viktig viktig er Dette kjenne. å bedre enda — råvann sitt kunnskap,

ytmtse piaieigfrø udr otolre ohl vl gå æe t ot virke- godt et være også vil forhold kontrollerte under optimaliseringsforsøk systematiske

behandling behandling (kontinuerlig (kontinuerlig filtrering) filtrering) og og eifkjn U) Flsaa piaieigtla med optimaliseringstiltak Fullskala (UV). desinfeksjon 16 17

anvendes (40 mJ/cmz). Også ved en svikt i de andre hygieniske barrierene (koagulering og UV-desinfeksjon) vil en klorering kunne representere en hygienisk barriere mot bakterier og virus (dog ikke mot parasitter).

Selv om det ei heller i Norge er ønskelig å benytte klor under normal drift, kan det være et alternativ å benytte klordesinfeksjon som et ekstra sikkerhetstiltak i forbindelse med uønskede hendelser som medfører økt hygienisk risiko. En slik hendelse vil for Arendal typisk være innstrømming av vann fra Nidelva. [ slike situasjoner er det økt fare for tilstede— værelse av virus i råvannet og en oppstart av klordoseringen under perioder med slik tilbake— strømning ville gi en økt sikkerhet i vannforsyningen. Slike perioder må i så fall baseres på nye varslingsrutiner: i) varsel om innstrømning fra Nidelva, og ii) varsel om klorbruk til eventuelle sårbare abonnenter som setter krav til vannkvaliteten og endringer i denne.

Vi foreslår altså at man vurderer innføring av en ny driftsrutine som krever at det ved spesi— elle hendelser (innstrømning av vann fra Nidelva til Rore av et visst omfang) skal gjennom- føres et spesielt tiltak (oppstart av klordesinfeksjon). Tiltaket vil være enkelt å implementere og tidsbegrenset. Klordesinfeksjonsutstyret finnes allerede, men en må etablere overvåkning i Bjorsundet og fastsette grenseverdier for doseringsstart og stopp, klordoser, ettersyn/kontroll av doseringssystemer, etc. I slike tilfeller vil det være en utvilsom fordel om klordoser— ingssystemet går kontinuerlig på lavbluss slik at man raskt og enkelt kan øke dosene opp til et ønsket nivå. Vi anbefaler Arendal og Grimstad å vurdere en slik løsning for ytterligere å sikre vannforsyningen i de to kommuner.

2.11.4 Begge vannbehandlingsanlegg -drift. Begge vannbehandlingsanleggene fremstår i dag som veldrevne med vannkvaliteter som oppfyller så vel drikkevannsforskriftens generelle vannkvalitetskrav som veilederens barriereindikatorverdier for koagulering og UV—desinfeksjon. For på best mulig måte å kunne møte driftsproblemene den dagen de oppstår, vil vi imidlertid anbefale at vannverkene legger stor vekt på å lære seg sitt vann og sitt vannbehandlingsanlegg enda bedre å kjenne. Vi tenker spesielt på behovet for inngående kunnskap om: i) råvannskvalitet og variasjoner i denne - i dag og i fremtiden, ii) driftsforhold og optimale driftsbetingelser i koagulerings-, filtrerings— og desinfeksjonstrinn (doser, pH—verdier, belastningsforhold), og iii) anleggenes respons på endringer i råvannskvalitet, produksjonsnivå og driftsforhold. Dette vil gjøre driftspersonalet bedre i stand til å møte fremtidige utfordringer i spørsmål som: "Hva gjør man på anlegget dersom ..... "

2.11.5 Vanninntakenes plassering Arendal vannbehandlingsanlegg har inntak på 27 rn dyp. Flere av strøm— og spredningssimu- leringene har vist at forurensning først kommer inn i Arendals inntak, også for forurensning som kommer fra syd. Dette har sammenheng med at Arendalsvannverkets inntak ligger 11 m grunnere enn Grimstads inntak (38 m). Grimstads inntak Iigger tilstrekkelig dypt, mens Aren— dal bør legge inntaket sitt ned på 40 m. Den eksisterende inntaksledningen er 40 år gammel og bør uansett dupliseres.

2.11.6 Reservevannforsyningen Vannforsyningen i Arendal og Grimstad er svært avhengig av at de ulike vannbehandlings— anleggene kan levere vann. Konsekvensene ved eventuell svikt i vannforsyningen vil kunne

innstrømning).

opprettes som en egen sikringssone med egne tiltak mot forurensning forurensning mot tiltak egne med sikringssone egen en som opprettes e. itk o å hindre å for tiltak (ev.

beltet i dagens regler. Det bør vurderes om Nidelva fra Blakstad og og Blakstad fra Nidelva om vurderes bør Det regler. dagens e tl jrud bør Bjorsund til ned

Røyne/Stemmevatn. Dette er strengeste beskyttelsessone og og beskyttelsessone strengeste er Dette Røyne/Stemmevatn. isae dt a kle 10 m 100 kaller man det tilsvarer

omfatter det lokale nedbørfeltet til Rore, Rore, til nedbørfeltet lokale det omfatter ls utløpsbukta pluss i Syndle og og Syndle tøsne av utløpsenden

ebrett oels et inn delt foreslås Nedbørfeltet i to beskyttelsessoner, beskyttelsessoner, to e iu 29 Bsytlesn 1 Beskyttelsessone 2.9. Figur se

2.12.1 2.12.1 Beskyttelsessoner

porten.

argumentasjonen som ligger bak endringene, endringene, bak ligger som argumentasjonen neae v å ee ee kapitlet hele lese å vi anbefaler i hovedrap—

rgrpotn rsnee kn osae tl yt ektesseie Fr å bedre få å For beskyttelsesregime. nytt til forslaget kun presenteres dragsrapporten inlk i innblikk

slutt er det foreslått et sett med nye beskyttelsesregler for innsjøen og og innsjøen for beskyttelsesregler nye med sett et foreslått det er slutt nedbørfelt. sammen- l

Dagens beskyttelsesregler er gjennomgått, gjennomgått, er beskyttelsesregler Dagens så gitt kommentarer/ diskusjon til disse, disse, til diskusjon kommentarer/ gitt så og og til

beskyttelsesregime

2.12 Grunnlag Grunnlag o å tred nyttloppdatert utarbeide å for

Sine.

(kiorert) (kiorert) råvann fra Rore ut på nettet isteden for å sette å for isteden nettet på ut Rore fra råvann i gang gang forsyning forsyning r nødvannskildene fra

gå v det av også faktum a Aedl kommune Arendal at i e kieiuso frtekr lvr ubehandlet levere å foretrekker krisesituasjon en

slike situasjoner vil en så god råvannskvalitet som mulig mulig som råvannskvalitet god så en vil situasjoner slike æe n tr odl Dte illustreres Dette fordel. stor en være

edle kn æe brann være kan hendelser i tavler med lang lang med tavler reparasjonstid, reparasjonstid, svikt driftskontrollsystem, driftskontrollsystem, svikt osv. l

o srmett o vl un pvre ikree a vnfryign Ade tilfeldige Andre vannforsyningen. av sikkerheten påvirke kunne vil som strømnettet som

rmvr Efke a kianrne kn gå å fetr å ne kiik nrsrku slik infrastruktur kritisk annen på effekter få også kan klimaendringer av Effekten fremover.

av vannbehandlingsanleggene selv under endrede klimaforhold, klimaforhold, endrede under selv vannbehandlingsanleggene av vil være viktig viktig være vil i årene

er god. Arbeidet med å tilstrebe og og tilstrebe å med Arbeidet god. er vrt e gd råvannskvalitet god en ivareta i Rore og og Rore otat o drift god fortsatt

at vannkilden Rore tas vare på og og på vare tas Rore vannkilden at t rfe a vnbhnlnsnegn også vannbehandlingsanleggene av driften at i fremtiden

ot rkean Soe oskesr e svikt ved konsekvenser Store drikkevann. godt i vnfryign ise a dt r kta viktig ekstra er det at tilsier vannforsyningen

ingen til begge vannverkene (såkalt "fellesfeil") "fellesfeil") (såkalt vannverkene begge til ingen vil hele regionen få problemer med å forsyne å med problemer få regionen hele vil

ide aaie tl hep Aedl Vd svikt Ved Arendal. hjelpe å til kapasitet mindre i vnkle Rr sm lr t vannforsyn— ut slår som Rore vannkilden

kan i e kieiuso lvr btdlg mndr an til vann mengder betydelige levere krisesituasjon en Grimstad, Grimstad, e Gisa har Grimstad men

handlingsanlegget. Kompliserte ledningsbrudd her vil kunne ta Iang Iang ta kunne vil her ledningsbrudd Kompliserte handlingsanlegget. i å eaee Arendal reparere. å tid

reservevannforsyning reservevannforsyning og og aged rdnas å oeidignte u fa vannbe— fra ut hovediedningsnettet på redundans manglende

æe tr. rna feså sm e sra en rmtd ln ant g manglende pga annet blant Grimstad enn sårbar mer som fremstår Arendal store. være 18 19

Rorevatn - Nedbørfelt og arealty por

G Rorevatn nemnden

I Bebygd og samferdsel Jordbruksareal Skog Snaumam MW Snøisbre F erskvann Hav Ikke kamagi

Figur 2.9 Rores totale og lokale nedbørfelt. Beskyttelsesområde 1 er Rores lokale nedbørfelt pluss utløpsbukta til Syndle og Røynevassdraget. Her er det strengere regler enn i øvre deler av nedbørfeltet (Beskyttelsesområde 2). Kartgrunnlag: www.skogoglandskap.no.

2.12.2 Forslag til nye beskyttelsesregler

1 Bruk av båt

Innenfor beskyttelsesområde 1 er det kun grunneiere (inkludert hytteeiere) som har lov til å benytte båt til nødvendig transport, dvs. transport som ikke lett kan foretas langs veg. Det er ikke lov å bruke båt til rekreasjonsøyemed, eller fritidsfiske. Det er ikke lov å bruke større motor enn 5 hk. Vannverkene kan imidlertid bruke større motor til sin vannprøvetaking, men da skal disse båtene skal være tydelig merket.

Utenfor beskyttelsesområde 1 er det ingen spesielle regler for bruk av båt.

2 Bading

Det er forbudt å bade innenfor beskyttelsessone 1. Utenfor beskyttelsesområde 1 er det ingen spesielle regler for bading.

3 Bebyggelse, avløp og bygging

Det er generelt byggeforbud innenfor beskyttelsessone 1. Eksisterende kommunale kloakk- ledningsnett og pumpestasjoner sikres med «rør i rør, alarm etc.» slik at ingen direkte utslipp til Rore er mulig. Sanitæravløp fra spredt bebyggelse koples fortrinnsvis til kommunalt led— ningsnett, eller utbedres med tett tank for svartvannet med kommunal tømming (eller tilsvarende), samt at gråvannet behandles i godkjent gråvannrenseanlegg (f.eks. biofilterl— infiltrasjon). Eksisterende hytter uten innlagt vann må ha enten gammeldags utedo, biodo uten utslipp, eller forbrenningstoalett. Bygging av hus som ikke medfører utslipp, f.eks. garasje, lagerlbod, som ikke senere kan omdisponeres til bolig, kan godkjennes i visse til— feller etter søknad. Gjenoppbygging etter brann, kan godkjennes i visse tilfelle, men må om- søkes. l feltet oppstrøms beskyttelsessone 1 (dvs. i beskyttelsessone 2), kan man tillate en moderat utbygging forutsatt at kloakken tas hånd etter gjeldende forskrifter i forurensningsforskriftens kapittel 12 (utslipp til følsomt område). Eksisterende overnattingssteder og serveringssteder i denne delen av nedbørfeltet kan fortsette sin drift i sitt nåværende omfang. Store utbygginger, etablering av hyttefelter, boligfelter, hoteller, campingplasser, industripreget husdyrhold, etc. må ikke tillates i nedbørfeltet. 21

4 Landbruksvirksomhet

4.1 Husdyrhold

Det tillates ikke husdyrhold innenfor sikringssone 1 utover det omfang som er per 01.06. 2014, dvs. 16 storfe ved Gurebo. Det tillates heller ikke å leie ut beite til besetninger utenfra, og normalt heller ikke oppstalling av hest2 som ikke bevislig benyttes til selve jordbruks- driften. l nedbørfeltet utenfor sikringssone 1 er det ingen spesielle regler for husdyrhold utover det som reguleres av landbrukets forskrifter. All gjødsellagring må skje i tette gjødsel- lagre etter gjeldende forskrifter i landbruket.

4.2 Dyrking av jord

Vanlig dyrking av jord, inkludert normal bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler, er tillatt i hele nedbørfeltet. Innen sikringssone 1 er det imidlertid ikke lov å hente inn naturgjødsel (blautgjødsel) til storstilt arealgjødsling. Unntak er bruk av tørket hønsegjødsel, moden ku— kompost, ol i gartner/planteskole sammenheng, eller ved planting i privat hage.

4.2 Hogst og skogsdrift

Vanlig hogst og skogsdrift er lov i hele nedbørfeltet. Innen sikringssone 1 må skogsbilveger bommes. og kun næringsmessig bruk av bil/traktor/motorsykkel/ATV må tillates.

5 Fiske

Kun grunneiere har lov til å drive garnfiske, og annet fiske fra båt innen sikringssone 1. Fritidsfiske med stang fra land er tillatt. Utenfor sikringssone 1 er det ikke behov for noen spesielle regler for fiske.

6 Industri og næringsvirksomhet lnnen sikringssone 1 er det ikke lov å opprette ny industri eller næringsvirksomhet utover det som eksisterer per 01.06.2014. l nedbørfeltet utenfor sikringssone 1 kan man tillate etablering av nye bedrifter som ikke medfører store utslipp. Store utbygginger, særlig av virksomhet der vannutslipp inngår i prosessen, etablering av hyttefelter, hoteller, campingplasser, industripreget husdyrhold, etc. må ikke tillates i nedbørfeltet.

7 Sport og friluftsliv

Med unntak av fiske— båtsport— og badeforbud i sikringssone 1, er det ikke noen restriksjoner på uorganisert sport og friluftsliv i nedbørfeltet. Innen sikringssone 1 er det imidlertid ikke å arrangere store stevner som tiltrekker seg mye folk. Unntak er skytebanen ved lmenestjønna der man har ordnede forhold for sanitæravløp (tett tank med bortkjøring). Trening i lysløypa ved Rosholt, samt mindre skirenn i denne, er tillatt. Større arrangementer må omsøkes kommunen og Mattilsynet. Det er ikke lov å telte i beskyttelsessone 1. Motorferdsel på isen er ikke tillatt. Utenfor sikringssone 1 er det ikke behov for noen bestemte regler.

2 Unntatt de som har spesifikk tillatelse gitt av kommunen før 1. juni 2014. 22

8 Hestesport og hundesport

Hestehold i dag er vesentlig privat og ikke knyttet til næringsvirksomhet i landbruket slik som før. Det nevnes derfor som eget punkt.

Innenfor sikringssone 1 er det ikke tillatt å stalle opp hester, eller å drive kennel med mer enn 5 hunder. Det er lov å bruke hest som framkomstmiddel på offentlig veg (godkjent kjøretøy etter vegtrafikkloven), men ikke i utmark og ned mot vannet. Dagens begrensede bruk av den kommunale veien (gamle jernbanelinja) langs sør—østsiden av Rore (ca. 10 hesteturer per dag), kan fortsette. Det samme gjelder å gå tur med hund i bånd. Både hund og hest må ikke få lov til å gå ned i selve Rore.

Det er ikke lov å anlegge rideløyper/stier i sikringssone 1, eller å arrangere organisert ride— turer, travløp, eller liknende. lsikringssone 2 er det ikke behov for noen bestemte regler for heste— og hundehold.

9 Lagring av kjemiske stoffer

Lagring av olje og kjemiske stoffer innen sikringssone 1 må gjøres slik at ikke noe renner ut om en tank/kontainer springer lekk. Store tanker må stå i tett, sementert rom med terskel- høyde høy nok til å romme hele volumet som kan frigjøres hvis en tank springer lekk. Mindre kanner med gift/plantevernmidler må også lagres innenfor tett betongterskel, slik at det ikke oppstår konsentrert utslipp ved f.eks. brann, da plastkanner lett vil smelte.

Utenfor sikringssone 1 trengs ingen ekstraordinære regler enn det som finne i gjeldende forskrifter.

10 Avfallsplasserlfyllinger

Innenfor sikringssone 1 er det ikke lov å ha noen form for utendørs søppelfyllinger / avfalls- plasser, selv om lagringen er midlertidig. Det gjelder også hensetting av gamle biler og trak- torer/skurtreskere/gravemaskiner. All slik lagring må foregå innendørs på en slik måte at det ikke kan medføre forurensning. Lagring av ikke—forurensende masser som som stein og jord/fyllmasse, kan lagres i visse tilfelle, men må omsøkes i hvert enkelt tilfelle.

Utenfor sikringssone 1 er det ikke behov for spesielle regler utover de som er regulert i gjeldende forskrifter.

11 Potensielle beskyttelsestiltak for å hindre forurensning fra Nidelva

Foreløpig er det ikke fornuftig å erverve noen spesielle rettigheter for vannverkene som kan gi pålegg til grunneiere og rettighetshavere langs Nidelva før man har utredet mulighetene for å hindre innstrømning av vann fra Nidelva.

Det som kan være aktuelt, er desinfisering av renseanleggsavløp fra Blakstad/Neset, samt oppgradering av spredte avløp i området fra Blakstad og forbi innløpet til Bjorsund med tett tank for svartvann og gråvannet behandles i godkjente gråvannsanlegg basert på biofilter og infiltrasjon. 23

Et alternativt tiltak kan være å innføre et varslingssystem for innstrømning av Nidelvavann, som kan trigge igangsetting av kloreringsanlegg ved Arendal og Grimstad vannbehandlingsanlegg. Dette må også vurderes, før man tar noen avgjørelse på dette punktet.

3 Tiltaksanalyse og prioritert tiltaksplan Gjennomgangen av innsjø, nedbørfelt, vannbehandling, beskyttelsesregler, etc. har resultert i mange forslag om ulike tiltak som kan bedre på vannkvaliteten/drikkevannssikkerheten. Disse er omtalt kun i de respektive kapitler de omhandles, og ikke sammenstilt på noen oversiktlig og sammenliknende måte. Flere av tiltakene er komplementære, f.eks. skal man satse på å gjøre tiltak for å hindre innstrømning fra Nidelva, eller skal man gjøre tiltak for å redusere den hygieniske forurensningen i Nidelva, slik at innstrømming ikke blir så stort problem? Noen tiltak er dyre, noen billige, noen er vanskelig å finne hjemmel til osv.

Man bør vurdere å gjennomføre en tiltaksanalyse for å ivareta Rore som drikkevannskilde der alle tiltakene listes opp og gis en systematisk sammenliknende analyse. Først vurderes tiltakene etter deres evne til vannkvalitetsforbedring, dernest etter kostnad inkludert også kompensasjon til rettighetshavere. På denne måten kan man rangere tiltakene etter vannkvalitetsforbedring per investert krone. Dette vil bedre grunnlaget for å gå i gang med tiltaksgjennomføring. á