afghanistan-bistand: Fn trenger penger: Giverglede: svært vanskelig Her går de sultne Hva er det som er 04 å kontrollere 14 til sengs i julen 30 så gøy ved å gi? Fotodokument: Den ÅRets sentralafrikanske FaGBlaD tragedie 2013 sideside 8

nr 10 – desember 2013 www.bistandsaktuelt.no FAGbLAd Om bIsTAnd OG UTVIKLInG

Rwandas

sterke 10-siders mann tema Tyve år etter folkemordet har Rwanda snudd krise og traumer til suksess og optimisme. Rwandas sterke mann Paul Kagame får mye av æren. Han har staket ut kursen. Den peker mot vekst og utvikling, men ikke mot «vestlig demokrati». tema: side 18 onnement agnum Photo Photo agnum B m ahr / n Foto: Dominic Dominic Foto: B-Posta 10.2013 Bistandsaktuelt

Mens vinterens brutale kulde griper tak i flyktninger fra Syria-konflikten, er det en mer kronisk ernæringskrise som rammer andre steder i verden. les mer på side 4 Aktuelt

Det autoritære paradoks l nnerledeslandet» Rwanda er et hovedtema i denne utgaven av Bi- eder standsaktuelt. Det er langt fra noen tilfeldighet. Fra å være lutfattig, «Akrigsherjet og traumatisert etter folkemordet i 1994, som tok livet av oppimot 1 million mennesker, har Rwanda gjennomgått en nærmest utrolig forvandling. I dag, under 20 år etter, figurerer landet i tetsjiktet i nær sagt enhver kåring eller rangering av positiv utvik- ling i Afrika: Økonomisk vekst, fattigdomsbekjempel- se, mødre- og barnehelse, utdanning, anti-korrupsjon, næringslivsvennlighet, osv. Landet har også verdensre- kord i kvinnerepresentasjon i parlamentet. Hva er det Rwanda har fått til, som andre land i Afrika ikke klarer? Mye av æren skal gis til landets nåværende president Paul Kagame, som har gitt landet et stabilt styre. Han har gitt landet en ledelse som ønsker fram- skritt for de mange heller enn privilegier for de få. I flere andre sammenhenger er Kagame blitt møtt med skepsis og kritikk internasjonalt. Selv om ingen bestri- der at han har bred nasjonal støtte, er Kagame ingen demokrat etter vestlig standard. Det skjer brudd på menneskerettigheter. Pressen har trange kår. Penger tilflyter en brutal opprørsbevegelse i DR Kongo. Men han er en leder som har en politisk vilje og en visjon for utvikling. I denne fase, snart 20 år etter fol- kemordet, vektlegger Rwandas regjering åpenbart so- siale og økonomiske menneskerettigheter sterkere enn individets sivile, politiske rettigheter. Her er det paral- leller også til Etiopia, et annet land som har framgang i arbeidet med å realisere FNs tusenårsmål. stadig flere bistandsarbeidere blir drept: Begge landene styres av regimer med autoritære trekk. Begge landene kan framvise mange gode resultater i arbeidet med fattigdomsbekjempelse. For Høyre-/ Frp-regjeringen, som har flagget individuelle politiske rettigheter høyt, må det være et paradoks at det er nett- opp land med slike styresett som for tiden oppnår best dyster reko rd i afghanistan utviklingsresultater. Det er selvsagt grunn til å være skeptisk til politiske Afghanistan er verdens desidert farligste land for ledere som fengsler opposisjonelle og hindrer pres- humanitært arbeid. Det har aldri blitt drept flere sens frie arbeid. Det er også en fare for at utvikling etter hvert vil spore av, når regimer ikke tillater kritisk hjelpe arbeidere i landet enn i 2013.a v tor aksel Bolle samfunnsdebatt. På samme måte bør man noen ganger følge Aid Worker Security Databa- franske hjelpeorganisasjonen Acted også være skeptisk til vestlige lands sterke iver etter se har det vært 79 alvorlige angrep drept i Faryab-provinsen nord i Afgha- å arrangere «elite-konkurranser» i demokrati i ulike mot hjelpearbeidere i Afghanistan nistan. Dette er provinsen hvor Norge utviklingsland hvert fjerde, femte eller sjette år. Mange så langt i 2013. Det er det høyeste hadde sikkerhetsansvaret fram til i fjor utviklingsland har gjennom årene vært styrt av skiften- Itallet siden databasen ble opprettet i høst. Norge har hatt som målsetting at de eliter som har vært mer opptatt av egne privilegier 1997. 41 hjelpearbeidere er blitt drept 20 prosent av den norske bistanden skal enn å tenke på fattigdomsbekjempelse og utvikling for i år, mot 11 i fjor. Av de 41 drepte var brukes i Faryab, og Acted er en viktig landet de styrer. Om sistnevnte er noe mer demokratisk 39 afghanske ansatte, to var interna- samarbeidspartner for Norge. De seks enn de såkalt «autoritære» kan diskuteres. sjonalt ansatte. hjelpearbeiderne ble skutt i et bakhold Opptrappingen av vold mot hjelpe- 27. november, noen kilometer utenfor arbeidere skjer i en situasjon der Na- provinshovedstaden Meymaneh. BistAndsaktuelt to-landene er i ferd med å trappe ned I et annet angrep, dagen før, ble sin militære tilstedeværelse i landet. tre afghanske hjelpearbeidere drept Etablert 1998. Det betyr samtidig at opprørsgrupper da en fjernstyrt bombe ble utløst i Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen vil kunne bevege seg friere i større Oruzgan-provinsen midt i landet. Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens deler av landet. redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. skaper frykt Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til ni drept Både de seks drepte i Faryab og de tre bladets redaktør – [email protected]. I det foreløpig siste dødelige angrepet i Oruzgan jobbet med prosjekter gjen- ble seks afghanere som var ansatt i den nom Det Nasjonale solidaritetsprogram- Bistandsaktuelt 10.2013 Aktuelt 3 Resultatmåling har blitt et ]] INNSAMLING ]] NØDHJELP mantra i norsk utviklings­ Blipp den politikk, å lytte og bygge barmhjertige gode relasjoner regnes ikke Plan Norge ville treffe nordmenn midt i hjertet med pro- som effektiv bruk av bistandsmidler. det gramleder Stian Blipp som holder et slapt afrikansk barn i armene. I stedet ble de nominert av SAIH til årets verste tror jeg er ganske ødeleggende på sikt.» innsamlingsvideo. Men den uheldige vinneren av Rusty milliarder kroner – rundt 10 prosent av norsk « Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni Radiator Award ble til slutt Canadiske Child Fund. 3bistand – ble brukt på humanitær nødhjelp i 2013.

har stor kunnskap om konteksten de jobber i.

lokalkunnskap – Det er helt nødvendig for oss å ha svært gode kunnskaper om områdene vi jobber i. Det gjelder både i Faryab og andre steder i Afghanistan. Man må kjenne til de ulike aktørene og kom- munisere med dem. Og så er det selv- følgelig viktig at det er kjent i området at man er en nøytral humanitær aktør, slik Flyktninghjelpen er, sier Vestvik – Er det aktuelt for Flyktninghjel- pen å trekke seg ut av Faryab eller av Afghanistan? – Nei, vi mener fortsatt at vi gjør godt og viktig arbeid der. Og selv om det er urolig, har vi klart å jobbe i de samme områdene over tid. Men vi føl- ger utviklingen tett, det bør alle orga- nisasjoner som jobber i Afghanistan gjøre, sier Vestvik.

– uhyre krevende Tallene fra Aid Worker Security data- base viser tydelig at det er de lokalt Det har vært ansatte afghanske hjelpearbeiderne rekordmange som bærer den tyngste børen i Afg- angrep mot hjelpe­ hanistan. Høy risiko gjør at det store organisa sjoner flertallet av internasjonalt ansatte i Afghanistan i sjelden beveger seg utenfor de store år. Bildet viser byene. 39 av de 41 drepte hjelpear- en afghansk beiderne så langt i år var afghanere. politimann som Hashim jobber for Afghanistanko- holder vakt miteen i den urolige Ghazni-provinsen i ved Røde Kors­ øst-Afghanistan. Han er selv fra Ghazni. kontoret i Jalalabad – For oss er det selve reisingen etter at det ble mellom prosjektene som er farligst, angrepet i mai i år. ulike grupper setter ofte opp veisper- Foto: REUtERS / PaRwiz ringer. Vi vet selvsagt at både ansatte / ntb ScanPix i hjelpeorganisasjoner og de som job- ber for myndighetene kan være mål stadig flere bistandsarbeidere blir drept: for opprørerne, enten for kidnapping eller for likvidering, sier han. – Er det mulig å drive effektivt ut- viklingsarbeid i en sånn situasjon? – Ja. Men det er selvfølgelig svært krevende. Vår beste beskyttelse er at dyster reko rd i afghanistan vi kjenner områdene vi jobber i svært godt og folk i området har kjent vår met (NSP) som er tilknyttet afghanske siste angrepene kan markere en ny kidnappet i Herat-provinsen. De ble organisasjon over mange år. Men si- myndigheter. Dette programmet har og hardere linje fra opprørernes side. sluppet fri etter ni dager. Flyktning- tuasjonen er uoversiktlig og trusselen prosjekter på grasrotnivå i Afghanistan. Tidligere har opprørsbevegelsen hjelpen har jobbet i «norske» Faryab er særlig stor når det kommer væp- Medarbeidere som jobber med NSP har ved flere anledninger gitt utrykk siden 2003 og har cirka 40 ansatte nede grupper utenfra inn i Ghazni, tidligere vært lite utsatt for angrep fra for at de ikke angriper det de anser der. sier Hashim. ] væpnede opprørsgrupper. som nøytrale hjelpearbeidere. I en – Vi ser selvsagt svært alvorlig på Informasjonsmedarbeider Jamil uttalelse gir organisasjonen uttrykk dette, både angrepene i Faryab og Danish i det afghanske Departemen- for at de ikke har endret holdning andre steder, sier kommunikasjons- Hjelpe arbei dere 79 tet for rehabilitering og utvikling sa til bistandsarbeid. «På steder under sjef i Flyktninghjelpen Rolv Vestvik i afghanistan etter angrepet til avisa New York Ti- vår kontroll har det ikke vært noen Rolf Vestvik, til Bistandsaktuelt. Antall angrep mes at det var mye som tydet på at hendelser», sier Taliban-talsmann Flyktninghjelpen Han mener at det økte antallet an- Antall drepte hjelpearbeiderne var mål for begge Zabiullah Mujahid i et telefoninter- grep trolig er utrykk for at situasjo- 57 angrepene. Taliban har tatt på seg vju med New York Times. Han un- nen generelt er mer ustabil i landet, 56 51 ansvaret for angrepet i Faryab. Mange derstreker at organisasjonen ikke er ikke at det er noen målrettet kam- hjelpeorganisasjoner frykter at de to ute etter «de som jobber for hjelpe- panje mot bistandsarbeidere. 41 organisasjoner som ikke arbeider for – Årsaken til ustabiliteten er først 34 utlendinger». og fremst at de utenlandske styrkene 31 Det økende antallet er i ferd med å trekke seg ut, men det 26 24 Vil ikke trekke seg ut er også uro på grunn av det kommen- angrep« mot hjelpe­ Blant norske organisasjoner er det de presidentvalget, sier Vestvik. arbeidere er trolig et Flyktninghjelpen som har størst ak- Av sikkerhetsgrunner ønsker 11 utrykk for at situasjonen tivitet i Afghanistan. Organisasjo- han ikke å kommentere angrepet i nens ansatte har også merket den Faryab i detalj, men understreker at generelt er mer ustabil økende utryggheten. I sommer ble det er uhyre viktig at hjelpeorganisa- 2009 2010 2011 2012 2013 » Kilde: Aid Worker Security Database Rolv Vestvik, Flyktninghjelpen tre lokalt ansatte, også de afghanere, sjoner som jobber i konfliktområder 10.2013 Bistandsaktuelt 4 Aktuelt Her går de sultne til sengs i julen Mens vinterens kulde griper tak i flyktninger fra Syria-konflikten, er det kronisk ernæringskrise andre steder i verden. Verdens matvareprogram står overfor hjerteskjærende valg: Matlagre for å hjelpe nødlidende er i ferd med å tømmes. av Jan speed

enne uken gikk FN ut med en gangen til maten er ofte problemet – rekordstor appell: FNs huma- spesielt når katastrofer inntreffer eller nitære organisasjoner trenger folk er drevet på flukt. Andre kriser 40 milliarder kroner til hjelpe- kommer i skyggen av de store beho- Darbeid i Syria og nabolandene til neste vene i Midtøsten. år. Men parallelt med krisen i Syria – Det er vanskelig å la være å tenke står verden også overfor mer kroniske at de enorme behovene på Filippine- problemer. Totalt er det 842 millioner ne og i Syria overskygger ropene om mennesker i verden som mangler mat. hjelp fra mindre synlige, underrappor- Milliarder av kroner blir gitt hvert terte deler av verden, sier Martin Olsen, år til matvarehjelp rundt om i verden. WFPs representant i DR Kongo. Årlig hjelper Verdens matvareprogram (WFP) 100 millioner mennesker i 70 noen blir «glemt» land. Det tilsvarer 53 prosent av all Sahel-landene er et annet område som global matvarehjelp. lett forsvinner fra givernes bevissthet. I fjor mottok og brukte WFP 24 milli- – Tross store behov har den globale arder kroner i gaver fra ulike givere, blant økonomiske nedgangen og oppmerk- annet fra Norge – men beløpet er langt somheten om Syria gjort at det er van- fra stort nok til å dekke behovet. I flere skeligere å samle inn giverpenger til kri- land må utdeling av mat og andre nød- ser som den i Sahel, sier Robert Piper i vendige varer reduseres eller kuttes helt. FNs kontor for nødhjelpskoordinering (OCHA) til Thomson Reuters Founda- kronisk krise tion. Foreløpig er nærmere 40 prosent En åttendedel av verdens befolkning får av hjelpebehovet for inneværende år ikke nok mat til å leve et sunt og aktivt udekket. I løpet av neste år er det fare liv – selv når det ikke er akutte kriser. for at 16 millioner mennesker i Sahel- Zambia, Mosambik, Tanzania, Bu- landene vil ha behov for matvarehjelp. rundi, Kongo Brazzaville og Etiopia – Allerede er det to millioner som er land der over 35 prosent av befolk- trenger umiddelbar matvarehjelp, sier ningen er underernærte. I tolv andre Piper. ] afrikanske land er omlag en fjerdedel av befolkningen i samme situasjon. I konfliktland som DR Kongo, Sør-Su- dan, Sudan, Somalia, Irak, Myanmar Mest og Afghanistan er statistikken upålite- under ernærte lig, men antagelig er situasjonen enda Land der over 35 prosent av verre i disse landene. befolkningen er underernært: Et syrisk barn Matproduksjonen i verden har økt, Zambia Kongo står i snøen i en også i mange utviklingsland. Men til- ]] ]] ]]Mosambik ]] Brazzaville flyktningleir i byen ]]Tanzania ]]Etiopia Arsal i Libanon. En hvit jul er ikke noe ]]Burundi mennesker håper på Det er vanskelig å la når de er på flukt og «være å tenke at de enorme må bo i telt. konflikt­ Foto: AFP / NtB scANPix behovene på Filippinene og i områder Syria overskygger ropene om se video ]]DR Kongo ]]Irak på nett  hjelp fra mindre synlige, under- ]]Sør-Sudan ]]Myanmar rapporterte deler av verden ]]Sudan ]]Afghanistan bistandaktuelt.no/ » Somalia multimedia Martin Olsen, WFP ]] Bistandsaktuelt 10.2013 Aktuelt 5

foto: UN Photo

etiopia kenya syria Etiopia er et av matvareprogrammets Kenya huser to store leirer for somaliske Innsatsen blant flyktninger i Syria og nabolan- største operasjoner, men mangler flyktninger, Kakuma og Dadaab. I november dene koster 240 millioner kroner i uken, ifølge penger både for hjelp til flyktninger, og desember er matrasjonene blitt kuttet WFP. Hjelpeorganisasjonene sliter med å få fram skolematprogrammet og andre med 20 prosent. WFP mangler 240 mil- matvarehjelp til de trengende inne i landet. FNs tiltak. Mens målet har vært å gi mat, lioner kroner for å dekke behovene i landet nødhjelpskoordinator, Valerie Amos, anklager kontanter eller kuponger til 237 000 i år. både regjeringen og flere av opprørsgruppene mennesker som lever med hiv, har Det som deles ut er under minimums- for å hindre hjelpearbeidet. organisasjonen bare mulighet til å kravene til næringsbehovet til folk i leirene. hjelpe 94 000. Men ettersom noen i leirene har egne økonomier så er det noen som kan supplere med mat kjøpt på markedene. Deler av nabolandet Somalia er under kontroll av al-Shabaab-opprørne. De hin- nord-korea drer hjelpeorganisasjoner fra både å kart- WFPs toårige program legge behovene og dele ut mat varehjelp i i landet utløper i juni store deler av det karrige landet. 2015, men mangler 90 prosent av pengene de trenger. De har kut- tet i mengden mat de distribuerer. Dersom de dR kongo ikke får inn mer støtte, Pengemangel gjør at Verdens matvareprogram (WFP) må kutte matvarehjelp vil både penger og til tusenvis av mennesker i Den demokratiske republikken Kongo. Organisa- maten være brukt opp innen mars neste år. For sjonen mangler 460 millioner kroner for de nærmeste seks månedene. å dele ut fulle rasjoner Matlagrene er i ferd med å tømmes. Finansieringskutt har allerede ført til neste år har organisa- at WFP har måttet halvere rasjonene til internt fordrevne i Nord-Kivu provin- sjonen behov for minst sen de siste seks månedene. I Nord- og Sør-Kivu og i Orientale-provinsen vil 600 millioner kroner. rundt 500 000 «matusikre» internt fordrevne bli påvirket av finansierings- Madagaskar, Guinea krisen. Tilbudet om daglige varme måltider til tusenvis av skolebarn er også i Malawi Bissau og Liberia man- fare. Det samme er livreddende ernæringsmessig støtte til omtrent 180 000 Landet har opplevd en stor til- gler også tilstrekkelig underernærte barn, gravide og ammende mødre over hele landet. strømning av flyktninger fra kam- støtte for øyeblikket. Ifølge WFP lider hvert tiende barn i DR Kongo av akutt underernæring, og pene i DR Kongo. WFP har gått tom 6,3 millioner mennesker trenger matvarehjelp. Det er for tiden 2,7 millioner for næringsrike matblandinger og internt fordrevne i landet. matolje, mens de har måttet halv- ere utdelingen av mais og bønner for at de skal rekke i noen uker til. 10.2013 Bistandsaktuelt 6 Aktuelt

]] SOMALIA ]] TURISME luksus-slum På Emoya Luxury Hotel and Spa i Sør-Afrika kan du oppleve slum uten sjenerende lukt og krimi- nalitet. Dette er verdens eneste slum med gulv- varme og trådløst internett. Et privat viltreservat følger også med. Etter at camping ble til glamping millioner dollar er det FNs kontor for koordinering, av nødhjelp (OCHA) melder at (glam-camping) og backpacking til flashpacking, 927Somalia trenger i assistanse i 2014 til de 3,25 millioner somalierne som lever i nød. er vel dette et naturlig tilskudd i reisekatalogen. langer ut mot «imperialist- bistand»

Bistanden er blitt for kom- plisert og for ambisiøs, Man bør konsentrere seg om det enkle og hånd- faste, som å bygge skoler, mener Kjell Roland og Øyvind Eggen. Bildet er fra en skole i Rwanda. Foto: Les stone/Corbis

til «noe som minner om postkolonial mennesker. Han langer ut mot «insti- Bistandsdebattantene Kjell Roland og Øyvind imperialisme – ironisk nok samtidig tusjonsutvikling» og «kapasitetsbyg- Eggen kritiserer vestlig bistand for å være som giverne i økende grad insisterte ging», og en stor evaluerings- og rap- på [utviklingslandenes] ‘eierskap’». portindustri der den konkrete nytten overambisiøs og nedlatende. I stedet for – Vi har drevet mye bistand på må- for fattige mennesker i beste fall er konkret bistand som virker, har vi rotet oss inn i ter som er umulig å måle resultatene lite direkte. av. Å bygge institusjoner og kultur for – Se på kampanjene mot hiv/aids institusjonsbygging og politisk påvirkning som Øyvind Eggen, å endre samfunn er vanskelig å måle. eller vaksinasjoner for barn eller sko- både er demokratisk tvilsom og lite effektiv, fagdirektør Men vi kan måle hva vi putter inn. leutbygging. Vi bør stille oss enklere i Norad Når resultatene uteblir, er det alltid og forståeligere mål. Ikke minst må mener de. av even tømte mulig å finne ut at det er institusjo- det være slik at resultatene av det vi nene i mottakerlandet det er noe galt gjør i langt større grad kommer fattige med, sa Kjell Roland til Bistandsaktu- mennesker til gode. Helseplanlegging e to utviklingsekspertene på seg stadig mer omfattende og elt da boka ble lansert. for Øst-Afrika innebærer studieturer skrev nylig boka The End of samfunnsomveltende oppgaver. Fra og møter for toppbyråkratene. Mi- Paternalism på egne vegne. å bygge skoler og grave brønner har konkret nytte sjonens sykehus Haydom i Tanzania Boka retter kraftig kritikk mot bistanden tatt på seg å endre institu- Vi bør lære av den gode bistanden, leverer helsetilbud til fattige mennes- Ddeler av det norske bistandssystemet. sjoner, styresett og kultur i mottaker- mener Norfund-direktøren – bistand ker. Dette er blitt ‘gammeldags’ hos Roland og Eggen beskriver en ut- landene. Slik har det som startet som Kjell Roland, som har enkle, oppnåelige mål, og mange av ‘utviklingsspesialistene’. Vi vikling der bistandsgiverne har tatt støtte til nylig uavhengige stater blitt direktør i Norfund som leverer konkret nytte for fattige tror tvert om det er mer nyttig enn å Bistandsaktuelt 10.2013 Aktuelt 7

etter vår gjennomgang er en ]] FREDSOPERASJONER nødt til å spørre om norge lar egne politiske interesser gå foran menneskelige behov når nødhjelpsmidlene fordeles.» Atle Fretheim, lege og tidligere styreleder i Leger Uten Grenser nordmenn har deltatt i fredsoperasjoner i FN-regi siden 1949. Det største « 60norske innsatsområdet har vært 000 i Midtøsten - særlig i Libanon.

Det er nemlig ikke sånn« at vi går inn og Vil lage «svarte­ etablerer organisasjoner over hodet på folk » Liv Tørres, generalsekretær liste» for useriøse Norsk Folkehjelp

fokuset mot vekst og jobbskaping. Men veldig ofte er det motsatt – at organisasjoner institusjonene må være på plass før næringslivet kommer, og at veksten Innsamlingskontrollen vil tidlig neste år opprette blir mer bærekraftig der det er gode institusjoner. en egen liste med organisasjoner som givere bør – Men de kritiserer også den in- holde seg unna. Listen vil offentliggjøres på Inn- stitusjonsbyggende bistanden for ikke å være vellykket? samlingskontrollens nettsider. av tor aksel Bolle – Der mener jeg de tar feil. De definerer dette såpass snevert at de ikke får med seg de eksemplene som – FORMåLET MED EN slik OBS-liste deres. Så organi- faktisk har vært gode. Der Norge har vil være å bevisstgjøre giverne til å sasjonen vil få støttet sivilsamfunn og urfolksorgani- være nøye med hvem de gir penger god anledning til sasjoner, har vi bidratt til både poli- til. Lista vil vise fram organisasjoner å svare for seg, cyendringer og regimeskifter, og til at som ikke er registrert i Innsamlings- sier Hagen. statsapparatet har blitt mer ansvarlige registeret og som vi mener det kan Styret i Inn- overfor sine egne innbyggere. Det har være grunn til å være forsiktig med å samlingskontrol- bidratt til institusjonsbygging og godt gi penger til, sier advokat Børre Ha- len har allerede styresett. Det virker som Roland og gen til Bistandsaktuelt. vedtatt at OBS- Børre Hagen. Eggen definerer institusjonsbygging lista skal of- Foto: Gunnar Zachrisen kun som teknisk stat-til-stat-bistand. Fokus på de useriøse fentliggjøres, og Hagen er daglig leder for Stiftelsen Hagen håper at den første lista kan Gamle ideer Innsamlingskontrollen som admi- kommer allerede i januar eller febru- – Er det legitimt å bidra til politiske nistrerer Innsamlingsregisteret. De ar til neste år. endringer på denne måten, eller er har i dag har 103 organisasjoner re- det en form for «postkolonial im- gistrert. For at en organisasjon skal – Mulig gapestokk perialisme», som Roland uttalte til bli med i registeret stilles det en del Siri Nodland er generalsekretær i Bistandsaktuelt? krav, blant annet må organisasjonen Norges Innsamlingsråd. Hun er i ut- – Det er da ikke det minste sus- levere inn årsregnskapet samt sine gangspunktet positiv til en slik OBS- pekt å gi slik støtte gitt at det er folk vedtekter til Innsamlingskontrollen. liste om Innsamlingskontrollen nå selv som har organisert seg og ber Problemet har lenge vært at det er planlegger. om støtte utenfra. Det er nemlig ikke helt frivillig for organisasjonene å bli – Flertallet av våre medlemmer sånn at vi går inn og etablerer organi- med i Innsamlingsregisteret. Resulta- er med i Innsamlingsregisteret, og vi sasjoner over hodet på folk. Vi støtter tet er at de seriøse organisasjonene ønsker selvfølgelig en ryddig og åpen organisasjoner som representerer in- er med, mens de useriøse organisa- bransje. Derfor er vi positive til tiltak terne folkelige interesser. I den grad sjonene ikke er med i registeret. Ved som bidrar til dette. Hvis en slik liste sivilsamfunnet nevnes av Roland å opprette en OBS-liste over organi- bidrar til å gjøre det vanskeligere for og Eggen omtales de nærmest som sasjoner som Innsamlingskontrollen de useriøse å operere, er det positivt, NGOer representerer utenlandske in- mener giverne bør holde seg unna, sier Nodland. Samtidig advarer hun teresser. Men de aller fleste store bi- håper Hagen at det blir mer fokus på mot en mulig gapestokkeffekt. standsorganisasjoner forholder seg til organisasjoner som ikke driver se- – Dette vil fungere som en form for lokale organisasjoner der folk organi- riøst. Lista vil bli lagt ut på Innsam- gapestokk, og det er jo da en fare for serer seg selv. Da blir det litt sprelsk lingskontrollens hjemmesider. at uskyldige blir hengt ut. Jeg tror det å si at det er en slags imperialisme. – Det er åpenbart at det blir ne- blir en ubetydelig utfordring for styret Mye av det Roland og Eggen fore- gativt for de organisasjonene som i Innsamlingskontrollen å finne gode slår er gammel bistand, mener Folke- havner på denne lista. Hvordan skal kriterier de kan vurdere de aktuelle prøve å planlegge helsesektoren i hele hjelpens leder. dere velge ut hvilke organisasjoner organisasjonene etter. Det er veldig regionen. Det ville ikke fungert mellom – Roland foreslår støtte til industri dere tar med? viktig at man tenker nøye gjennom Norge og Sverige, engang, sier Roland. og energi, og fremhever den kinesis- – Detaljene rundt det jobber vi hvordan dette skal gjøres. Det er også ke modellen som suksess. Kineserne fortsatt med. Men vi kommer til å uhyre viktig at organisasjonene som etterlyser sivilsamfunnet fokuserer på økonomisk vekst, og finne noen objektive kriterier, samt at eventuelt havner på lista eller står i Vi tok Eggen og Rolands utfordring ikke minst Kinas egne interesser. vi selvsagt kommer til å bruke hodet. fare for å havne der, får god anledning med til Liv Tørres. Hun er generalse- Det er ikke noe mindre imperialisme Det holder ikke at noen ringer og sier til å forklare seg. Lista bør også revi- kretær for Norsk Folkehjelp, en av de i det, enn hva Roland påstår vestlig at for eksempel Frelsesarmeen driver deres jevnlig, sier Nodland. ] store organisasjonene med institu- bistand er preget av. Det er heller tvilsom innsamling. Så vi vil vurdere sjonsutvikling og kapasitetsbyggende ikke nødvendigvis veldig moderne. organisasjoner nøye, og jeg tror ikke prosjekter i porteføljen. Tørres sier Norge støttet denne typen bistand på lista blir så lang, sier Hagen seg enig i at bistanden har blitt for 1960–70-tallet. Vi har flere skrekkek- Formålet med en paternalistisk og kompleks. Men så sempler fra den tiden på bistand som Vil få svare for seg slik« OBS-liste vil være å trekker hun pusten og tar til motmæle. slo feil. Det man lærte av det, er at Han understreker at organisasjonene – De skisserer relativt få nye for- lokalt eierskap, medbestemmelse og som står i fare for å havne på lista vil bevisstgjøre giverne til slag til bistandspolitikk i boka si. På infrastruktur er viktig, med andre ord les mer få god anledning til å svare for seg. på nett  å være nøye med hvem boklanseringen på Litteraturhuset institusjoner. Det er en grunn til at bi- – Får vi tips eller fanger opp saker de gir penger til framstilte særlig Kjell Roland det som standsbransjen begynte å bli opptatt Les hele saken i media, vil vi selvfølgelig ta kontakt » om institusjonene nærmest ville følge av institusjonsbygging og godt styre- på tinyurl.com/ med organisasjonen og be om infor- Børre Hagen, daglig leder etter av seg selv, dersom man retter sett, sier Tørres. ] oj7h89w masjon som for eksempel regnskapet Innsamlingskontrollen 10.2013 Bistandsaktuelt 8 Aktuelt usas inspektører sjekker bistanden selv: UzbekistanUzbeki s t a n ^ Dushanbe Afghanistan: TajikistanT a jiki stan Tilgjengelige områder i 2014 China -Folk på TurkmenistanT u rkmeni stan Badakhshan Mazar-E Kunduz Jowzjan Sharif  Takhar bakken er Balkh Faryab Samangan Baghlan Sar-e Pul

Panjshayr Badghis Nuristan Kapisa Parwan det eneste Bamyan Laghman Kunar

Herat   Kabul Herat Wardak Ghor Nangarhar sikre Logar Islamabad IndiaInd i a  svært vanskelig for alle, inkludert oss, – Å besøke prosjekter og programmer er den eneste måten Daykundi å besøke mange områder, sier Sopko. Paktiya å forsikre seg om at bistanden når fram, fastslår USAs spesial­ Ghazni Khost inspektør til Afghanistan, John Sopko. Norge, som yter om stoler ikke på andres rapporter IranI r a n – Norge og andre givere har ikke lag 750 millioner kroner til Afghanistan i året, har sjelden egne mulighet til å sende folk ut i felt. De stoler på at rutinene og rapportene kontrollører utenfor Kabul. Nå skal kontroll via mobiltelefon bli AfghanistanA fgh a n i s t a n PakistanP akistan fra sine samarbeidspartnere, som Farah Uruzgan vanligere. av tor aksel Bolle for eksempel det Verdensbankstyrte Paktika Afghanistan Recountruction Trust Fund (ARTF), er gode. Hvorfor er Zabul ikke det bra nok for SIGAR? SA er den desidert største – ARTF er et godt eksempel på bistandsgiveren i Afghanis- hvorfor det kan være problematisk Kandahar tan. I motsetning til Norge å stole på rapportering fra afghan-  og de fleste andre giverland, ske departementer eller «monito- Uinsi sterer amerikanerne på at deres ring agents» – kontrollører som sivilt ansatte skal kunne reise ut for å organisasjonene selv bruker. I 2011 USAs spesial- Helmand sjekke resultatene av bistanden. Men gjennomførte vi en revisjon av Kandahar inspektør for USAs spesialinspektør John Sopko ARTF og fant en rekke svakheter i Afghanistan John Nimroz frykter at store deler av Afghanis- systemene som skulle overvåke pen- Sopko mener tan snart blir utilgjengelig, også for gebruken og resultatene. Vi fant blant det vil bli svært hans folk. annet ut at fondets kontrollører ikke krevende å kon- Siden sommeren 2012 har Sopko hadde vært utenfor Kabul siden mars Trolig tilgjengelig for amerikanske inspektører i 2014: trollere bruken av vært sjef for Office of the Special In- 2009. Det var lite uavhengig kontroll, bistandspenger 21 prosent av Afghanistan. spector General for Afghanistan Re- sier Sopko. i tida framover. Kart: SIGAR construction (SIGAR). Hans jobb er Foto: Christopher GreGory å sikre at amerikanske skattepenger / the New york times ud: ikke avhengig blir forsvarlig brukt. SIGAR har rundt av nordmenn i felt India 200 medarbeidere som jobber med en tredjepart som kontrollerer, sier Norge skal i løpet av de neste fire Produced by the US Army Geospatial Center, Date: 9/25/2013 revisjon, feltbesøk og etterforskning Sopko. årene trolig bruke rundt 3 milliarder Sources: Esri, USGS, NOAA over hele Afghanistan. Bevæpnet Han fastslår at korrupsjonen i bistandskroner i Afghanistan. Samti- amerikansk militære er med under Af ghani stan er omfattende og at dig er det stadig vanskeligere å be- Han understreker samtidig at mange av feltbesøkene, og det skal den er et av de største hindrene for søke områdene der pengene brukes. det finnes alternative måter å utøve alltid være mulig å rekvirere ameri- at amerikanske bistandspenger blir Lasse Bjørn Johannessen er av- kontroll, og sier at Norge følger nøye kansk helikopterstøtte. brukt effektivt. delingsdirektør for Seksjon for Sør- med på hvordan midlene brukes. Hvert kvartal leverer SIGAR en Asia og Afghanistan. Han legger ikke – Norge har valgt partnere som omfattende rapport til den ameri- Vanskeligere og vanskeligere skjul på at tilgang til prosjektene er har lang erfaring og som har de bes- kanske kongressen. Inspektørene har SIGAR anslår at kun 21 prosent av svært vanskelig i Afghanistan og at te kontrollsystemene. For eksempel avslørt en rekke tilfeller av korrup- Afghanistan blir tilgjengelig for ame- også norsk personell i liten grad har har Afghanistan Recounstruction sjon, pengemisbruk, dårlige rutiner, rikanske inspektører i 2014. Dette mulighet til å dra på feltbesøk. Trust Fund, som er en viktig partner mangel på resultater og ren svindel til tross for at USAs inspektører har – Det er en utfordring. Men vi er for Norge, et godt system for å over- i Afghanistan. svært høy toleranse for risiko sam- ikke avhengig av at nordmenn er våke og følge opp bruken av fondets menlignet med andre giverland. ute i felt for å drive god kontroll av midler. De har et langt større apparat eneste sikre måten Sopko sendte nylig et brev til norske bistandsmidler, sier Johan- for dette enn det et land som Norge Til Bistandsaktuelt sier Sopko at han USAs utenriksminister John Kerry, nessen. er i stand til å ha på egenhånd, sier mener at «føtter på bakken» er den forsvarsminister Chuck Hagel og sje- Johannessen. klart mest effektive måten å sjekke fen for Usaid, Rajiv Shah, hvor han – Men i evalueringen av norsk bi- bruken av bistandspenger i Afgha- uttrykte stor bekymring for hvordan stand til Afghanistan trekkes det jo nistan. det skal bli mulig å sjekke resulta- fram at nettopp Afghanistan-fondet – Å besøke prosjekter og pro- tene av den amerikanske bistanden manglet gode systemer for kontroll grammer er den eneste sikre måten i tida framover. Å besøke prosjekter i 10 år og at deres kontrollører ikke å forsikre seg om at tiltak faktisk er – Helt siden jeg begynte i denne og« programmer er den var utenfor Kabul på over to år? gjennomført. Vi må snakke med mål- jobben har jeg vært bekymret for eneste sikre måten å – Det har alltid vært god utgifts- gruppene og se fysiske resultater, hvordan vi skal drive kontroll når kontroll i ARTF. Det har vært noen heller enn å stole på rapporter fra styrkene trekker seg ut. Uten støtte forsikre seg om at tiltak utfordringer knyttet til verifisering av kontraktører og organisasjoner eller fra de militære kommer det til å bli faktisk er gjennomført » aktiviteter i felt, og ARTF har derfor Bistandsaktuelt 10.2013 Aktuelt 9

UzbekistanUzbeki s t a n ^ Dushanbe

Afghanistan: TajikistanT a jiki stan Tilgjengelige områder i 2014 China TurkmenistanT u rkmeni stan

Badakhshan Mazar-E Kunduz Jowzjan Sharif  Takhar Balkh

Faryab Samangan Baghlan Sar-e Pul

Panjshayr Badghis Nuristan Kapisa Parwan Bamyan Laghman Kunar

Herat   Kabul Herat Wardak Ghor Nangarhar Logar Islamabad IndiaInd i a  Daykundi Paktiya Ghazni Khost IranI r a n

AfghanistanA fgh a n i s t a n PakistanP akistan Farah Uruzgan Paktika

Zabul

Kandahar 

Helmand Kandahar

Nimroz

Trolig tilgjengelig for amerikanske inspektører i 2014: 21 prosent av Afghanistan. Kart: SIGAR

India

Produced by the US Army Geospatial Center, Date: 9/25/2013 Sources: Esri, USGS, NOAA

etablert et system med såkalte «mo- det ikke er lett å reise, selv om det i Afghanistan som i andre bistands- kan være vanskeligere både å gjen- nitoring agents». Dette innebærer seg selv ikke kan erstatte feltbesøk, land? nomføre prosjekter og å måle resul- for eksempel at det er ansatt 50 in- sier Johannessen. – kravet om nulltoleranse for kor- tatene av bistand til et land i konflikt, geniører som jobber lokalt med over- rupsjon gjelder også norsk finansierte enn til et land som er stabilt. Her vil våkning av ARTFs programmer. Det nulltoleranse for korrupsjon tiltak i Afghanistan. Det skal også vi hele tiden måtte gjøre avveininger brukes også nå i mer utstrakt grad – Gjelder de samme krav til resulta- være mulig å måle resultatene av bi- av risiko opp mot målsettingen for mobiltelefoner for å monitorere der ter og nulltoleranse for korrupsjon i standen. Samtidig må vi innse at det bistanden. ] Forsker: - Kontroll stadig vanskeligere av tor aksel Bolle gang, samt å kontrollere og evaluere bidrar til at det blir enda vanskeligere – De som er best til å kontrollere SeNioRFoRSkeR Arne Strand ved programmer og prosjekter. Bistands- for Norge og andre givere kontrollere er jo de bistanden er ment å hjelpe. Chr. Michelsen institutt mener det arbeiderne kan bli mer utsatt for kid- hvordan bistandspengene blir brukt Blant annet ved hjelp av ny teknologi trolig vil bli enda vanskeligere å dri- nappinger og angrep, sier Strand. og hvilke resultater de gir. går det an å gi dem muligheten til å gi ve utviklingsarbeid Afghanistan i tida Han viser til at det er ikke-statlige Tross redusert tilgang tror Strand li- tilbakemelding på hvordan bistanden som kommer. organisasjoner som står for svært kevel det er mulig å utøve en viss kon- fungerer. Det er en av flere mulighe- – Sikkerhetssituasjonen vil sann- mye av den praktiske gjennomførin- troll av bistanden. Han mener blant ter til å overvåke bistandsinnsatsen synligvis bli enda mer uforutsigbar. gen av bistandsarbeidet i Afghanis- annet at vanlige afghanere, de som uten at nordmenn eller andre inter- Det vil derfor trolig bli enda vanske- tan. De sliter også med stadig min- skal ha nytte av bistanden, får mulig- nasjonal ansatte selv er ute i felt og ligere for organisasjonene å få til- dre tilgang til mange områder. Dette het til å komme med tilbakemeldinger. kontrollere, sier Strand. ] Fotodokument

10.2013 Bistandsaktuelt

10 Fotodokument

Anti Balaka-opp- rørere på vei ut av Bossangoa etter angrepene på byen i forrige uke. Bistandsaktuelt 10.2013

Fotodokument 11

den sentralafrikanske republikk der nabo dreper

Foreldrenabo forteller om barn som brennes til døde; kvinner om ektemenn bundet og skutt; barn om foreldre hakket i hjel. Den sentralafrikanske republikk er på randen av en varslet katastrofe der naboer dreper naboer. av Marcus Bleasdale/Vii (foto), den sentralafrikanske republikk og espen Røst (tekst), Oslo Fotodokument 10.2013 Bistandsaktuelt 12 Fotodokument

Anti-Balaka-soldater i en av landsbyene utenfor Bossangoa. Ifølge Human Rights Watch står den kristne motstandsgruppen bak grusomme overgrep mot sivile muslimer. Foto: Marcus Bleasdale

Fortsetter fra forrige side n rekke organisasjoner me­ i Den sentralafrikanske republikk. datoen fra slutten av mars – da Sélé­ søkt tilflukt i og rundt den katolske ner FN og det internasjonale Bare dager etter visegeneralsekretæ­ ka­opprørere tok makten og innsatte kirken etter vold og overgrep fra Sé­ samfunnet nå må bidra i rens tale lå minst 500 mennesker døde Michel Djotodia som president. Siden léka. Men det er bare den ene siden landet, der ord som «folke­ tilbake i hovedstaden Banguis gater. har den væpnede muslimske gruppen av konflikten. På den andre kanten av Emord» og «menneskelig tragedie» I lang tid har det vært fokus på «styrt» landet, der 80 prosent av be­ byen er det store leire der fordrevne har vært del av retorikken de siste overgrep fra den muslimske Séléka­ folkningen er kristne – med vold. Iføl­ muslimer har søkt tilflukt: Kristen mi­ ukene. Etter flere år uten nevne­ militsen. Men i en helt fersk rapport ge FN er 533 000 nå internt fordrevet. lits har begått hevnangrep. De har vært verdig oppmerksomhet fra det inter­ fra Human Rights Watch får kristne Leger uten grenser sier den humani­ like hensynsløse de, sier Bleasdale. nasjonale samfunnet, gikk FNs vise­ anti­Balaka opprøre også passet på­ tære situasjonen er kritisk i den tidli­ generalsekretær på talerstolen foran skrevet. I rapporten «They came to Fotografen gere franske kolonien. Human Rights Voldtatt, gang på gang Sikkerhets rådet i slutten av novem­ kill» heter det at «kristne opprørere Marcus Bleasdale Watch har advart mot etnisk rensing. Siden uavhengigheten fra Frankrike ber. Jan Eliasson beskrev en situa­ svarer på overgrep fra muslimske har dokumen- – I store deler av landet kan man i 1960, er nesten alle politiske over­ sjon som forverrer seg time for time. væpnede grupper med vold mot mus­ tert omfattende kjøre i timevis uten å se et eneste men­ ganger i Den sentralafrikanske repu­ – Menneskerettighetsbrudd øker. limske miljøer» – «etniske forbrytelser overgrep mot neske. Alle landsbyene er helt tomme. blikk skjemmet av vold. Den siste er Bruken av barnesoldater øker. Og øker». sivilbefolkningen. Dét er ikke vanlig på den afrikanske intet unntak: Séléka, en koalisjon av seksuell vold øker. Befolkningen lider landsbygda. Innbyggerne, både kristne tre opprørsgrupper som uavhengig utover vår fatteevne, sa FN­toppen. tomme landsbyer og muslimer, har flyktet, sier Marcus kjempet mot regjeringen i flere år, ble Men Leger uten grenser hevder ver­ Noen uker tidligere. I et tomt klasse­ Bleasdale til Bistandsaktuelt. dannet i 2012 fordi president Bozizé densorganisasjonen har sviktet folket rom nord i landet, viste tavlen fortsatt Han har tatt fotografiet av klas­ hadde neglisjert en lenge lovet utvik­ serommet som har stått tomt siden ling i nord, der sikkerhet og sosiale mars. I begynnelsen av desember tjenester var bortimot fraværende. reiste den anerkjente fotografen for Etter en flere måneder lang offensiv andre gang på to måneder sammen inntok Séléka hovedstaden Bangui. med Human Rights Watch­medarbei­ Men mange av Sélékas krigere er der Peter Bouckaert til landet, for å ikke fra Den sentralafrikanske repu­ dokumentere volden og den humani­ blikk. Gruppen består ifølge Human tære situasjonen. De fant nedbrente Rights Watch hovedsakelig av leie­ landsbyer, kirker og moskeer. Og en soldater fra Tsjad og Sudan samt av skremt befolkning. «frigjorte» straffedømte. De bidro til – En dag, måtte vi stoppe fordi det å innsette den tidligere Séléka­lede­ lå klær og annet i veien foran bilen. ren Michel Djotodia som president – i Da vi gikk ut av bilen hørte vi baby­ bytte mot penger. Som så mange gan­ gråt fra veikanten, og fant et forlatt ger før, skjedde en maktovertagelse spedbarn i buskaset. Etter litt kom med vold, i landet som er voldtatt skremte voksne frem ­ de hadde blitt gang på gang i jakten på kontroll over redde da de hørte bilen vår og gjemt den ulovlige gull­ og diamanthande­ seg. Da de skjønte at vi kom fra en len – en handel de færreste av landets menneskerettsorganisasjon og ikke innbyggere ser godene av. var farlige, fortalte de at de hadde Og for å gjøre scenariet komplett Den 30 år gamle Perlh-nomaden Khadidja-Aladji-Adbou så alle tre barna og ek- gått hele natten, forteller Bleasdale. uoversiktlig: Séléka er ikke lenger en temannen, samt hans andre kone og hennes fire barn, bli skutt og drept av kristen – De var på vei til byen Bossangoa, forent organisasjon. President Djoto­ anti-balaka-milits. Selv ble hun skutt i hodet, men overlevde. der mer enn 40 000 mennesker har dia forlot gruppen i september og ber Bistandsaktuelt 10.2013 Fotodokument 13

Séléka-soldater ved en kontrollpost på veien ut av Bossangoa. Gruppen er anklaget for grove overgrep og drap av sivilbefolkningen.

nå de væpnede muslimene om å legge ert. I slutten av november gikk FN så ned våpnene. Nå har Frankrike sendt langt som å advare om at den pågå- nye soldater til det konfliktherjede ende konflikten kan eskalere til et fol- landet. 1600 franske soldater skal kemord, og da Jan Eliasson talte for bidra til å gjenopprette lov og orden FNs sikkerhetsråd påpekte han at det sammen med den AU-ledede FOMAC- finnes bevis for tortur og rene hen- styrken (Multinational Force of Cen- rettelser. Han understreket at så mye tral Africa) som allerede er i landet. som én tredjedel av befolkningen er i De nye soldatene er sendt med et nytt akutt mangel av mat, rent vann, husly og sterkere FN-mandat. Men konflik- og helsetjenester. I en fersk uttalelse ten er i ferd med å tilspisse seg ytter- fra Amnesty International heter det ligere; og voldspiralen øker og øker. at «det internasjonale samfunnet må – Den største utfordringen nå er å sikre en effektiv beskyttelse av sivile» nå ut til befolkningen med nødvendig for å unngå en eskalering av volden. hjelp. Det er anslått at over 500 000 Marcus Bleasdale er akkurat kom- mennesker er internt fordrevet. Dette met hjem fra sin andre tur til landet er mennesker som i all hast har flyk- de to siste månedene. Han mener det tet fra sine hjem. De befinner seg i er første gang siden folkemordet i Den nedbrente pinsemenigheten i landsbyen Zere. I dette området er over 350 en svært sårbar situasjon og den al- Rwanda man har sett en så tydelig hjem, både kristne og muslimske, ødelagt i en serie angrep de siste månedene, lerede katastrofale tilgangen på hel- voldspiral, der naboer dreper hveran- ifølge Human Rights Watch. setjenester har blitt sterkt redusert. dre. Han forteller grusomme historier Dette kommer i tillegg til trusselen om rene nedslaktinger: fra vold og konflikt, sier Lindis Hu- – En av ni ofrene i en liten landsby rum, nødhjelpskoordinator i SAR for var 22 år gamle Gaston Sanbogai. Han Leger uten grenser. klarte ikke flykte fordi han var blind. Da Séléka-opprørerne fant ham, likvi- akutt mangel på mat derte de ham på stedet. Slike histo- Om ingenting blir gjort, kan SAR ende rier fikk vi høre fra mange som hadde i et mye større blodbad enn vi har rømt fra hjemstedet. De aller fleste sett så langt, hevder HRWs Boucka- gjemmer seg fortsatt i bushen, fordi det er så farlig å bevege seg langs vei- ene. Og de som har klart å komme seg til byer som Bossangoa lever un- I store deler av der forferdelige forhold. Både kristne landet« kan man kjøre i og muslimer. Denne konflikten har ofre på begge sider, sier Bleasdale. timevis uten å se et eneste menneske. Landsbyene er skal avvæpnes tomme. Både kristne og Etter måneder med overgrep fra Séléka, har flere av de kristne sam- Datoen for når noen sist var på skolen er skrevet på tavla; 21 mars 2013. muslimer har flyktet » funnene i nord startet en motoffen- Det var dagen før regjeringen ble kastet og landet forandret seg. Siden har Marcus Bleasdale, krigsfotograf siv. Bozizé, presidenten som ble ingen vært her. 10.2013 Bistandsaktuelt 14 Fotodokument

Internt fordrevne etter kamper mellom kristne anti-Balaka og muslimske Séléka ved den katolske kirken i Bossangoa. Ifølge FN er nå minst 533 000 mennesker internt fordrevet i Den sentralafrikanske republikk.

Fortsetter fra forrige side kan dødstallene være langt høyere ved å overbevise morderne om at hun – Snakker vi om et folkemord? avsatt i mars, organiserte selv selv- enn det den franske utenriksministe- var kristen», heter det i en rapport fra – Jeg tror vi må være forsiktige ak- forsvarsgrupper for å bekjempe kri- ren anslo, men Fabius lovet at både menneskerettsorganisasjonen. Mar- kurat nå med å bruke et slikt ord. Men minelle gjenger for noen år tilbake. I Séléka og anti-Balaka-milits nå skal cus Bleasdale påpeker voldspiralen det må ikke være noen tvil om at dette dag kjemper disse militsene, kalt anti- avvæpnes. Frivillig eller ved makt. som har pågått den siste tiden: er en farlig situasjon med etnisk rettede Balaka (Balaka betyr «machete» på Begge gruppene skal ha begått drap. Det viktigste er ikke hva vi kaller lokalspråket Sango journ.anm ) mot massive overgrep mot sivile. Séléka- Voldsspiral situasjonen; men hvordan vi unngår at Séléka-militsen. Det er disse kampe- opprørerne har i lang tid blitt pekt ut – Nå har Anti-Balaka-angrep utløst dette eskalerer ytterligere. FN må in- ne som har tatt så mange liv de siste som de verste av overgriperne. Men brutale gjengjeldelser fra Séléka tervenere, med en effektiv styrke som ukene. Men ifølge Frankrikes uten- ifølge Human Rights Watch står også mot kristne. Slik har dette nå blitt en kan stoppe drapene. Og det må skje riksminister ville tapene vært man- anti-Balaka bak grusomme overgrep: voldsspiral og en veldig følelsesladet før vi får en situasjon som i Rwanda i gedoblet om ikke Frankrike hadde «Fem soldater kom til 55 år gamle konflikt. Jeg har dekket mange kon- ´94. Om dette ikke stoppes nå, kan det sendt nye tropper mot slutten av den Tala Astitas hus grytidlig om morge- flikter i Afrika de siste femten årene, ende i en fullskala-krig mellom kristne første uka i desember: nen. De beordret hennes mann og og jeg har aldri før sett at naboer og muslimer, sier Bleasdale. – Hadde vi ikke grepet inn, ville hennes 13 år gamle sønn til å legge dreper naboer. Folk som har levd Responsen fra det internasjonale dødsfallene ha vært 5000 eller 10 000, seg på gulvet, før de hugget dem til sammen i samme landsby i genera- samfunnet har vært forsvinnende sa Laurent Fabius til tv-kanalen døde med macheter. Angriperne satte sjoner, dreper hverandre nå. Dette så liten i lang tid. Men etter massivt France3 etter den voldeligste helgen huset i brann før de kastet de to li- vi i Rwanda i 1994 og dét vil vi ikke se press fra blant andre HRW og Am- på mange måneder. Ifølge Amnesty kene inn i flammene. Astita unnslapp igjen, sier Bleasdale. nesty de siste månedene, og etter Bistandsaktuelt 10.2013 Fotodokument 15

10 år gamle Leone Remonan ble skutt under kamper mellom kristne og muslimer. Her blir hun brakt inn på FOMAC-basen i Bossangoa, men etter flere dager skadet i bushen har det gått infeksjon i skuddsåret.

Mange av de internt fordrevne gjemmer seg i bushen og mangler tilgang til det meste. Leger uten grenser sier situasjonen er kritisk.

En syk kvinne blir fraktet til sykehus fra leiren for internt fordrevne ved den katolske kirken i Bossangoa. Muslimske Séléka-soldater angrep leiren og drepte flere sivile torsdag 5. desember, ifølge Human Rights Watch.

Internt fordrevne etter kamper mellom kristne anti-Balaka og muslimske Séléka ved den katolske kirken i Bossangoa. Ifølge FN er nå minst 533 000 mennesker internt fordrevet i Den sentralafrikanske republikk.

FNs vise general sekretærs tale til uke: FNs respons har vært ynkelig; Sikkerhetsrådet har landet fått mer det er en desperat menneskelig situa- oppmerksomhet. Også fra Norge: sjon i landet nå, sier Bleasdale. Utenriksminister Børge Brende og Han mener verdenssamfunnet nå regjeringen velger nå å øke den hu- må bidra i en koordinert avvæpning på manitære bistanden til det sentralafri- begge sider av konflikten. Men forteller kanske landet, gjennom Unicef, Leger at dette arbeidet er enormt krevende uten grenser og Røde Kors. Men ver- fordi mye av de våpnene som nå bru- ken den norske eller internasjonale kes for å drepe, vanligvis brukes til å støtten er nok, hevder Bleasdale. skaffe mat. – Selv om det nå er et skarpere – HRW og andre har advart mot internasjonalt fokus, og et større denne situasjonen i månedsvis. Det er internasjonalt militært nærvær, har bra at verdenssamfunnet endelig har situasjonen bare blitt verre de siste fått opp øynene for det som skjer, det ukene. Folk er livredde. Det som må er bare så trist at dette kom så sent. til for å stoppe denne konflikten er en Det hatet som nå har bredd om seg stor internasjonalt koordinert freds- på begge sider av konflikten vil ikke bevarende nødhjelpsoperasjon. Som forsvinne over natten. Det vil vare i FOMAC har samlet inn våpen fra anti-Balaka-opprørere under nedrustnings- Leger uten grenser uttalte i forrige generasjoner. ] prosessen i Bossangoa den siste uken. 10.2013 Bistandsaktuelt 16 Reportasje: Rwanda

En dag i måneden møter alle rwandere fram til dugnad i nær- miljøet. Da stanses trafikken. Ingen slipper unna. Regjeringspartiet forteller folk hva som forventes av innsats.

En hel verden ser med beundring på Rwandas imponerende resultater i kampen mot fattigdom. Hva er hemmeligheten bak suksessen? av Gunnar Zachrisen (tekst) og espen Røst (foto), i Rwanda annerledeslandet i Øst-afrika Bistandsaktuelt 10.2013 Reportasje: Rwanda 17

annerledeslandet i Øst-afrika 10.2013 Bistandsaktuelt 18 Reportasje: Rwanda

ette landet kunne ha Da Paul Kagame og hans tutsi-domi- blitt Somalia. Men se nerte opprørsbevegelse inntok Rwan- hvor vi er nå!, utbry- das hovedstad Kigali i 1994 stanset han ter den unge kvinnen en pågående massakre. Mennesker fra -Di stolen tvers overfor oss. en folkegruppe hadde slaktet ned en Vi er i Rwandas finansdeparte- annen. I løpet av noen uker ble hele ment, og snakker med husets nest landsbyer rasert og hundretusener mektigste kvinne, departementsråd drept – menn, kvinner og barn. De al- Kampeta Sayinzoga. Den 33-år gamle ler fleste ofre var tutsier. Klubbet ned økonomen, med utdannelse fra Stor- med stokker og jernrør, stukket ned og britannia og fartstid fra Verdensban- halshugget med jungelkniver eller stei- ken, tilhører den nye generasjonen net til døde. Over 1 million mennesker unge, velutdannede ledere. De som ble drept, ifølge myndighetene. leder an i «det nye Rwanda», landet som oser av selvtillit og ligger i topp- stoppet blodbad sjiktet på de fleste kåringer av fram- Kagame var redningsmannen som skritt i Afrika. stoppet nedslaktingen av tutsi-folket. Slik oppfatter de fleste rwandere det. i tet Også de fleste hutuer var glade for at Dette er landet i Øst-Afrika der folk blodbadet stanset og at ekstremis- har bred tillit til landets institusjoner, tene som ledet landet ble kastet. inkludert politi og domstoler. Dette Opprørernes inntog og maktover- er landet der folk, i motsetning til de takelse i Kigali markerte slutten på fleste andre land i regionen, slipper det verste folkemordet i verden etter å betale bestikkelser for å få barnet 2. verdenskrig. Det kunne ha blitt be- sitt inn på skolen eller for få utført gynnelsen på et gigantisk hevnopp- en operasjon på sykehuset. Dette er gjør der en tutsi-dominert hær gikk også landet som kan vise til størst løs på landets hutuer. Krigen fortsatte økonomisk vekst i regionen og som i DR Kongo dit mange hutu-soldater er kåret til Afrikas mest næringslivs- flyktet, men for folk i Rwanda ble det vennlige og ubyråkratiske. Og det er begynnelsen på en epoke med fred, landet som ligger i tetsjiktet på de forsoning, rettsoppgjør og gradvis fleste målinger av framskritt innen gjenoppbygging av et ødelagt land. fattigdomsbekjempelse, helse og ut- Et land dominert av en mektig leder. danning. En leder med sterk politisk og militær – Hva er hemmeligheten bak kontroll over egen befolkning. Men Rwandas utviklingssuksess? også med klare ideer om hvordan Vi har akkurat stilt departements- landet skulle utvikles. råden spørsmålet. Kampeta Sayinzo- ga har gitt oss et langt og velformulert Visjon svar; om sterkt lederskap, presiden- – Hans bidrag kan ikke undervurde- tens visjoner, politisk vilje, økono- res. Presidenten har hatt en visjon for misk vekst, internasjonalt samarbeid, hvordan landet skulle utvikles. Og stø kurs og gode utviklingsstrategier. politisk vilje, til å gjennomføre sine Men hun avslutter altså med sin pun- ambisiøse mål, sier Sayinzoga. chline om Somalia. Vi spør mange i Rwanda om årsa- ken til landets framgang og om pre- somalia sidentens rolle. De vi snakker med er Den historiske parallellen til det fatti- representanter for regjeringspartiet, ge landet på Afrikas Horn er åpenbar, andre er uavhengige. Noen er offent- akkurat som kontrasten er slående. lig ansatte, andre er representanter To land som på midten av 1990-tallet for næringslivet eller frivillige orga- ble ødelagt av krig og kaos. To land nisasjoner. Noen støtter presidenten med det samme dårlige utgangspunk- lojalt, andre er kritiske til sider ved tet. To land som har endt opp i helt demokrati og menneskerettigheter. ulike situasjoner. Noen er rwandere, andre er utlen- Da Somalias diktator Siad Barre dinger som jobber i landet. Men alle forlot Mogadishu i 1991 ble det inn- svarer de omtrent det samme: Visjon, ledningen til over 20 års politisk kaos: politisk vilje, sterkt lederskap. opprørsgrupper i krig, kriminalitet, flyktningstrømmer, kidnapping og Øst-tyskland På sletten utenfor den lokale skolen i Muyangye har et par hundre mennesker samlet seg til dugnad. Oppgaven er å lage grunnmur til nye skolebygninger. terror. Et folk i daglig utrygghet og Ved parlamentsvalget i høst fikk Ka- nød. Et land uten styring, der vold har games regjeringsparti 79 prosent av – Dette kan vel ikke stemme?, spør nader om de negative sider ved det vært metoden for å skaffe seg makt stemmene. Valgdeltakelsen var på vi FN-sjefen i landet, gambiske Lamin gjennomorganiserte, fryktbaserte og penger. utrolige 98 prosent. Momodou Manneh. Han har fartstid fra overvåkingssamfunnet, men blir høf- FN-tjeneste i en rekke afrikanske land. lig avvist. Den gambiske diplomaten – Jo, det tror jeg faktisk, sier den gleder seg over å være i et afrikansk erfarne diplomaten. Han fortsetter: land som endelig er i stand til å «le- – Husker du Øst-Tyskland? vere varene»: politisk stabilitet, øko- – Ja, du tenker på Øst-Tyskland nomisk vekst og solid framgang på de Den 33-årige i tida før murens fall, et totalitært fleste av FNs utviklingsmål. økonomen Kam- samfunn med omfattende overvå- Det er de positive sider ved «et peta Sayinzoga king av egne borgere? kontrollert samfunn» Manneh ønsker er nestleder i – Nettopp. Også Rwanda har slike å snakke om. Han forteller om hvor- Rwandas finans- kjennetegn, selv om det ikke er like dan alle ledere i det rwandiske myn- departement. åpenbart. Det er et lite land, og et dighetsapparatet har «performance Hun er en av gjennomorganisert samfunn fra topp contracts», resultatbaserte kontrakter mange kvinner i til bunn, der folk passer på hveran- som de må leve opp til og svare for i år- topp-posisjoner dre. Det er også et element av frykt lige eller halvårlige medarbeidersamta- innen statsadmi- i dette. De er litt redde for å bli rap- ler med sin sjef. Hvis de ikke «leverer nistrasjonen. portert dersom de ikke stiller opp. Er varene», kan de fort miste jobben. det valg, så synes folk det er tryggest Det er et kontrollsystem fra topp å møte opp. til bunn. Nederst i et system med stat, – Og de er redde for å stemme på region, distrikt, kommune og landsby noe annet enn regjeringspartiet? finner vi til slutt en egen administra- – Slik kan det også være. tiv enhet – en rode bestående av ti husstander, m ed en egen valgt leder. Resultatkrav Hans eller hennes oppgave er å sørge Ingen skulker unna når det er fellesdugnad i nærmiljøet. President Paul Kagame Bistandsaktuelt prøver å presse ut for at hver enkelt av husstandene gjør går foran med et godt eksempel. Foto: Saul Butera av FN-sjefen noen kritiske merk- «jobben sin». Bistandsaktuelt 10.2013 Reportasje: Rwanda 19

Paul Kagame, her i rollen som sjåfør, var en av de sentrale lederne i opprørshæren på 1990-tallet. Da Rwanda Patriotic Front overtok makten i 1994 ble de hyllet som helter. Opprørerne reddet i praksis tutsi-befolkningen fra å bli utryddet. Foto:GillesPeress/MaGnuMPhoto Styrer med hevet stokk Mens Rwandas president får mye skryt i vesten for sitt lands reformer og utviklingsresultater, er det lite beundring av hans holdning til menneske­ rettigheter og demokrati. Hvem er egentlig den magre mannen som styrer Rwanda?

New York Times beskriver den En tidligere general som hadde 56­årige eks­soldaten som en hissig kommet på kant med Kagame og hardhendt leder. Avisen siterer ble utsatt for et mordforsøk. En blant annet en kilde som hevder å journalist, som forsøkte å under­ ha vært til stede på presidentkon­ søke omstendighetene rundt mord­ toret da Kagame ved en anledning forsøket, ble selv drept. skjelte ut en økonomisjef og en Også flere andre rwandiske kaptein i hæren. Deretter begynte pressefolk og kritikere av regjerin­ han personlig å slå løs på de to gen har vært utsatt for bortføringer underordnede med stokk, før han og drap. Enkelte av hendelsene har lot to vakter fortsette den fysiske skjedd i naboland. avstraffelsen. Benekter støtte trakassering Rwanda er også blitt kritisert av FN Kagames lederstil på kontoret sy­ for å ha finansiert opprørsgruppen nes også å ha smittet over på må­ M23 i nabolandet DR Kongo, en ten han styrer landet. En rapport gruppe som har begått omfattende fra Commonwealth Human Rights overgrep og tvangsrekrutterer sol­ Initiative i juli 2009 satte fokus på dater, også barn. Regjeringen i Ki­ På sletten utenfor den lokale skolen i Muyangye har et par hundre mennesker samlet seg til dugnad. Oppgaven er å lage grunnmur til nye skolebygninger. «manglende politisk frihet og tra­ gali benekter på sin side all støtte. kassering av journalister». Rappor­ Det er strenge reguleringer av dugnad mennene er utstyrt med hakker og ten oppfordret regjeringen til å gi pressens virksomhet, offentlige yt­ Noen dager tidligere har vi vært vitne spader. Andre kjører trillebår, bæ­ den politiske opposisjonen større ringer og sivilsamfunnets rolle. Re­ til et annet særegent rwandisk feno­ rer stein eller gjør andre dugnads­ rom og ytringsfrihet. Den kritiserte guleringene blir i stor grad begrun­ men: Umuganda – den månedlige oppgaver. også regjeringen for overgrep be­ net med de historiske erfaringene obligatoriske dugnaden i nærmiljøet. gått av rwandiske tropper i nabo­ fra folkemordet i 1994, der pressen Vi har avtalt med vår sjåfør og tolk at Folkemøte landet DR Kongo. spilte en rolle i å fremme et hat mot han skal møte oss klokken 8 på ho­ Etter hvert avsluttes morgenens dug­ I opptakten til presidentvalget tutsi­befolkningen. tellet. En drøy time forsinket er han nad, og folk samles i en ring rundt de i 2010 krevde FN full gransking Paul Kagame er født i sørlige på plass, men tydelig stresset over lokale lederne. Umuganda er en an­an­ av påstander om politisk moti­moti­ del av Rwanda, men måtte flykte situasjonen. ledning til å informere folket om de­de­ verte drap på opposisjonelle. med familien allerede som 2­åring,2 Årsaken blir etter hvert tydelig for res rolle i Rwandas utvikling, og det André Kagwa Rwisereka, etter en politisk omveltning der oss: Veiene er fulle av kontrollposter. er en anledning til å samle inn penger. nestleder i Democratic Green tutsiene mistet sin maktposisjon. Politiet er på plass, for å sikre at alle De som har litt til overs bidrar øko­øko­ Party, ble funnet med ho­ho­ Han vokste opp som flyktning un­un rwandere møter opp til dugnad i nomisk, de som er fattige bidrar med det skåret av. der harde kår i nabolandet Uganda. nærmiljøet. Skal man noe annet, må litt mer arbeid. På 1980­tallet1980­tallet kjempet han i Yoveri man søke på forhånd til det lokale – Tre nye skolebygninger skal på Musevenis opprørshær i Uganda. myndighetskontoret. Eller betale en plass før året er omme. Myndighetene Senere ble han med i den tutsi­do­tutsi sviende bot. vil bidra med 2 millioner rwandiske minerte Rwanda Patriotic Front, Etter hvert kommer vi oss gjen­ franc, dere i lokalsamfunnet må stille og i 1990 ble han opprørshærens nom tre politikontroller – og fram til opp med 4 millioner. I første omgang øverste leder. bydelen der dugnaden skal avholdes, er det sement som må kjøpes inn, Etter at RPF invaderte landet og uten å bli bøtelagt. På sletten utenfor forklarer den lokale ordføreren Nda­Nda­ stanset folkemordet i 1994, ble Ka­Ka den lokale skolen i Muyangye har et mage Paul Jules. game visepresident og forsvarsmi­forsvarsmi par hundre mennesker allerede vært Ordføreren har selv svingt jungel­jungel­ nister. Likevel ble han regnet som samlet i et par timer. Rwandere fra kniven og båret stein denne lørdagen. I 2010 ble Kagame landets egentlige leder. I 2003 ble alle samfunnslag. I dag har de en fel­ Akkurat som landets øvrige politiske gjenvalgt med han valgt til president, og gjen­gjen les oppgave. Å lage grunnmur til nye ledere må han ut på grasrota og jobbe 93 prosent av valgt i 2010. ] skolebygninger. De sterkeste unge en gang i måneden. stemmene. 10.2013 Bistandsaktuelt 20 Reportasje: Rwanda

Fortsetter fra forrige side Født to måneder for naboens hushjelp tidlig, 1500 gram hver. President Paul Kagame deltar selv på Tvillingdøtrene til 23 den månedlige utviklingsdugnaden. år gamle Nyiromoma – Presidenten krever at ledere Alphonsine overlever skal framstå som gode eksempler fordi distriktsyke- for folket. Å betale seg unna, er ikke huset i Byambu har lov, forklarer departementsråden i moderne utstyr og Finansdepartementet Kampeta Say- kompetent personale. inzoga oss senere. Foto: EspEn Røst Hun må også møte opp, og jobber side om side med naboens hushjelp. – Vi snakker sammen. Hun forteller meg om det som opptar henne. Dette er selve skjønnheten ved Umuganda- møtene. Du oppnår ikke det samme om folk blir informert gjennom ra- dioen. Dette skaper sterkere bånd, det er med på å knytte befolkningen sammen, sier departementsråden. «Umuganda» har lange tradisjo- ner i landet, men det var først med Kagame og Rwanda Patriotic Front at dugnaden ble lovfestet og obliga- torisk. annerledeslandet Vi merker det selv også: Annerledes­ landet Rwanda. Det er rent og pent overalt. Folk kan få kjeft om de ikke feier foran huset sitt, eller om de stil- ler på møter i skitne klær, blir vi for- klart. Noen vestlige journalister har kalt det «Afrikas Singapore». – Plastposene mine ble beslaglagt! En norsk kvinne vi møter på ho- tellet i Kigali forteller overrasket hva som skjedde da hun skulle passere grensen, på vei fra et tjenesteoppdrag i DR Kongo. For rwandere er det ikke overraskende. Forbud mot plast bæ- reposer er en selvsagt del av Paul Ka- games miljølovgivning, på linje med en rekke andre påbud og forbud. I løpet av halvannen uke kjører vi noen hundre mil i dette landet. Det er ikke bare veistandarden som er mye bedre enn i andre afrikanske land vi har besøkt. Uansett hvor vi kommer, selv langt fra hovedstaden, har mobil- telefonen dekning, både for telefoni og datatrafikk. Presidentens visjon om å knytte alle deler av landet til internett via bredbånd er i ferd med å bli satt ut i livet. 3000 kilometer med bredbånd, på kryss og tvers av det lille landet, er det endelige målet. I barneskolene, der «One laptop per child», er under utprøving, skal Rwandas barn heret- ter kunne kommunisere med andre barn over hele verden.

There may be some «people, for their own reasons and interests, who try to portray our country in a bad light, but our accomp lishments to date speak for themselves and show the truth to those who doubt our progress. Rwandans are not a people that accepts left overs; we are a people that know what fits us and we are determined to achieve it » President Paul Kagame, på egen Facebook-side 7. desember 2013 Bistandsaktuelt 10.2013 Reportasje: Rwanda 21

Ville ikke overlevd uten kuvøser På et sykehus i Nord-Rwanda ligger to tvilling- jenter. Knøttsmå og nyfødte. Foreløpig i kuvøse. Hadde de blitt født i et av Rwandas naboland, ville de trolig ikke ha overlevd. av espen Røst

a Nyiromoma Alphonsine en befolkning på 396 000 mennes- (23) fødte på den lokale ker i de grønnkledde åsene to timers helsestasjonen etter bare kjøring nord for hovedstaden Kigali. syv måneders svangerskap, Dette sykehus-systemet utgjør sam- Dble resultatet det dobbelte av hva tidig en viktig del av historien om hun hadde regnet med. Rwandas helsesuksess. Landet har – Jeg ble veldig overrasket, for de siste årene gjort enorme fram- jeg visste ikke at jeg bar på tvillin- skritt innenfor barne- og mødredø- ger, sier 23-åringen til Bistandsak- delighet. tuelt. Ifølge FN og rwandiske myndig- heter ligger landet godt an til å inn- ambulanse fri FNs tusenårsmål for helse innen Med to fortidligfødte døtre, hver på 2015. Antallet fødende under oppsyn 1,5 kilo, bar det rett i ambulansen. av jordmor og/eller på sykehus har Den fraktet henne og barna de 45 økt fra 29 prosent i 2005 til 69 pro- kilometerne til Byambu distrikts- sent i 2011. En av konsekvensene sykehus. er at både andelen mødre som dør i De fleste steder i Afrika er sjan- barsel og barnedødeligheten er mer sene til å vokse opp ganske dårlige, enn halvert siden 2005. dersom man er syv måneder gam- mel og veier halvannen kilo. Syke- Bli syk her! husene mangler ofte utstyr. Men Norsk Sykepleierforbund støtter ved distriktssykehuset nord for Rwanda Nurses & Midwives Union Rwandas hovedstad har de hele syv med organisasjonsbygging.. kuvøser til å ta seg av fortidligfødte. – Kontrasten til helsevesenet i – De er veldig bra utstyrt på dette Uganda er slående. Det er rett og sykehuset. Om de ikke hadde hatt slett imponerende. Om jeg skulle disse kuvøsene, ville kanskje ikke bli syk et sted i Afrika, er dette rett de to døtrene mine overlevd. Jeg er og slett stedet å bli det, sier spesial- veldig glad for at de tok meg hit, sier rådgiver Michael Vitols. Alphonsine. Den norske helsearbeideren me- – Det er veldig fint å ha to jenter ner Rwandas modell med lederkon- som er like gamle. Nå er jeg bare trakter og en ansvarliggjøring gjen- lykkelig, sier den nybakte tvilling- nom hele systemet, fra sykepleier til moren. embetsverk, har vært avgjørende for at folket får så gode helsetjenester. enorme framskritt At det er nulltoleranse for korrup- Distriktsykehuset i Byambu har 23 sjon trekker han også fram som helt helsesentre under seg og betjener avgjørende. ] 10.2013 Bistandsaktuelt 22 Reportasje: Rwanda

Næringsmiddelbedriften Inyange forsyner Rwanda med melk, vann og juice. Landets militære har eierinteresser i bedriften.

På markedet i Kigali gleder selgerne seg over økende kjøpekraft hos kundene. Salget av grønnsaker, Fitness factory gym åpnet i sentrum av Kigali sommeren 2013. Rwandas middelklasse vokser, og nye behov dukker opp. - Vi får stadig nye kunder og tilbyr alt fra aerobic til personlig trening, forteller Cyprieh Niyiginya (32). Foto: EspEn Røst sko og elektronikk går så det suser. Fortsetter fra forrige side av forklaringen på landets relative suksess med å skape trygghet for sine lite korrupsjon innbyggere. I Kagames Rwanda finnes Sikkerheten er også bedre. Folk be- det ikke lenger id-kort som deler folk veger seg trygt på gatene i de fleste inn etter etnisitet. deler av hovedstaden også etter mør- – Det er forståelig at landets ledere kets frambrudd. Mens folk i andre prøver å fjerne den etniske skillelin- østafrikanske land har en grunnleg- jen, men virkemidlene som tas i bruk gende mistillit til politi og rettsvesen er til tider svært hardhendte. Spørs- og ofte unnlater å anmelde forbry- målet er også om dette på lengre sikt telser, er det annerledes i Rwanda. kan virke mot sin hensikt, sier Afrika- Flere anmelder saker til politiet. eksperten Morten Bøås. Over 70 prosent av Rwandas befolk- Landet har hatt sitt rettsoppgjør ning har inntrykk av at det er svært etter folkemordet, de såkalte gacaca- lite korrupsjon i landet, og nesten 90 domstolene, og titusener er blitt dømt prosent mener at korrupsjonsnivået til fengselsstraffer. er synkende. I dag er alle rwandere, ikke hutu I hovedstaden Kigali ser vi unge eller tutsi. Ekteskap på tvers av fol- jenter praie motorsykkeltaxier for kegruppe er igjen blitt vanlig, slik å bli kjørt alene hjem fra jobben. En det var også før hutu-ekstremister obligatorisk registreringsordning for gjorde det lille landet om til et helvete taxisjåfører og motorsykkelhjelmer av frykt og terror på begynnelsen av med like registreringsnumre for sjå- 1990-tallet. før og passasjer er med på å redusere faren for overgrep. Rask vekst Rwanda er et land i rask økonomisk tillit til politiet vekst. Økende produktivitet i jord- Det langsiktige, bevisste arbeidet bruket er en del av hemmeligheten. På det statlige K-lab i Kigali får nyetablerere i IKT-bransjen gratis kontorplass og «high speed» med å bygge ned motsetninger mel- Siden 2001 har avlingene per kva- bredbånd. Alain Murora (25) og Daniel Karengera (24) er blant de utvalgte. lom hutuer og tutsier kan være noe dratkilometer mer enn doblet seg. Bistandsaktuelt 10.2013 Reportasje: Rwanda 23

Rwandas skryteliste Økonomisk vekst: I perioden 2008-2012 har Rwanda hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 8,2 prosent per år, langt høyere enn gjennomsnittet for Afrika sør for Sahara. Fattigdomsbekjempelse: I perioden 2005/06 til 2010/11 ble andelen fat- tige redusert fra om lag 57 prosent til 45 prosent. Det innebærer at om lag en million mennesker kom seg ut av fattigdom. Nedgangen var størst på landsbygda. næringsliv: Rwanda ble i 2012 kåret til «best performer» i Verdensban- kens rapport «Doing Business» for 2012, etter å ha hoppet fra 150. plass i 2008 til 45.-plass i den årlige ran- kingen av verdens mest nærings- livsvennlige land. Menneskelig utvikling: I perioden 2008 til 2011 forbedret Rwanda seg sju plasser på UNDPs indeks for menneskelig utvikling. effektiv bruk av bistand:I en undersøkelse av effektiv bruk av bistandsmidler foretatt av OECD i 2011 fikk Rwanda beste karakter; en «A». Rwanda er også utpekt til pilotland for FNs «One UN»-satsing. kvinnerepresentasjon: I 2008 ble Rwanda det første landet i verden som hadde et flertall av kvinner i nasjonalforsamlingen. 56 prosent av representantene var kvinner. Ved årets valg ble representasjonen økt ytterligere, til 64 prosent. korrupsjon: På Transparency Inter- nationals måling av befolkningens inntrykk av korrupsjonsnivå ligger Rwanda på 49. plass i verden (av 180 land), en forbedring på 40 plasser siden 2009. skole: Andelen barn i grunnskolen har økt fra 87 prosent i 2005-06 til 92 prosent i 2010-11. Andelen barn i videregående skole har i samme pe- riode økt fra 10 til 21 prosent. I 2010 ble gratis grunnskole utvidet til 9 år. Helse: Tilbudet innenfor barne- og mødrehelse er kraftig forbedret. Mødredødelighet er mer enn halvert Fitness factory gym åpnet i sentrum av Kigali sommeren 2013. Rwandas middelklasse vokser, og nye behov dukker opp. - Vi får stadig nye kunder og tilbyr alt fra aerobic til personlig trening, forteller Cyprieh Niyiginya (32). Foto: espeN røst fra 2000 til 2010. Barnedødelighet er mer enn halvert fra 2005 til 2010. Samtidig er store nye områder om- Hotell Rwanda rwandiske middelklassen et sterkt preg Kilde: FN, Transparency International gjort til dyrkbar mark. Dette har mer – Vi merker den økende konkurran- på svømmebassenget og restauranten. enn doblet inntektene per familie på sen, forteller markedsdirektør Sacha Europeiske turister på vei til gorilla- landsbygda, der flertallet av befolk- Haguma på Hotel des Mille Collines, safari må tåle at høylydt rwandisk bar- ningen bor. bedre kjent som åsted for begiven- nelatter blander seg med diskomusik- Rwanda Økende vekst og velstand kommer hetene som ledet til filmen «Hotell ken fra den lokale baren. I mens kan President: Paul Kagame (valgt med til syne både i trafikken, i butikkene Rwanda». de studere den rikholdige menyen der 93 prosent av stemmene i august og på byggeplassene. Vi merker det Her ble omlag 1200 gjester, de norsk laks er en av rettene. 2010, hans andre periode) i storbyen Kigali også, der vi kjører fleste tutsier, reddet fra hutumilitsen Sacha Haguma, Befolkning: 11 mill. på perfekte veier med automatiserte som spredte frykt utenfor hotellpor- markedsdirektør Økende kjøpekraft trafikklys som «teller ned til grønt». tene våren 1994. Det skjedde takket i «Hotell Rwanda» Vekst og økende kjøpekraft kommer språk: Engelsk og kinyarwanda Og folk venter tålmodig og i frykt være kreativitet, kontaktnett og en også til syne på det lokale markedet ( offisielle språk), samt fransk. for politiets strenge bøter. I kvelds- fast holdning fra den daværende ho- i Kigali, der rwandere fra alle sam- Religion: Katolsk (57 pst.), prote- mørket er veiskulderen markert med telldirektøren Paul Ruzesabagina. funnslag skaffer seg kvalitetsgrønnsa- stanter (26 pst.), adventister (11 titusener av små røde lys. Bilparken I dag er det langt mer fredelige be- ker og middagsmat til en billig penge. pst.), muslimer (5 pst.) er bedre enn i andre afrikanske ho- kymringer som preger ledelsen ved Vi besøker det en lørdag kveld. Det sysselsetting: Nesten 90 prosent vedsteder. Over alt er det arbeid på «Hotel Rwanda». Det fire-stjerners kryr av kunder og av salgsivrige sel- av befolkningen er helt eller delvis gang. Nye forretningsbygg, banker og hotellet er ikke lenger byens beste. gere. Men også av vakter, bærere og sysselsatt i landbruk, hvorav de hoteller skyter i været. – Et annet hotell har fem stjerner, kontrollører. fleste er kvinner. vi har fire, og stadig bygges det nye Som ellers i landet er det et hakk Fattigdomsrate: 45 prosent av hoteller. Mens vi i flere år hadde et over vanlig østafrikansk standard – befolkningen. svært godt belegg, er det nå en viss mindre stank, mindre støy, mer vel- Paul Kagames nedgang på grunn av konkurransen. ordnet, rent og ryddig. Og med et godt Matsikkerhet: 21 prosent av Men vi klarer oss fortsatt godt, fortel- utvalg av elektronikk-sjapper, innimel- husholdningene har svak mat- regjering« (…) er for tida ler Haguma. lom mat og drikke: Det kryr av småbo- sikkerhet. Afrikas ledende eksempel Overnattingsgjestene, de fleste der som selger billige tv-er, kjøkkenvif- Historie: Om lag 800 000 på afrikansk statsbygging utlendinger på forretningsreise, er ter og siste nytt i mobiltelefoner. mennesker ble drept under » hovedinntektskilden, dernest møter Både grønnsakselgerne og eieren av folkemordet i 1994. Paul Collier, verdenskjent og konferanser. I helgene, og særlig mobiltelefonkiosken rapporterer om britisk utviklingsforsker på søndager, setter også den voksende økende omsetning og gode tider. Kilder: FN, CiA World FACtbooK. 10.2013 Bistandsaktuelt 24 Reportasje: Rwanda

Happy Umutoni har vokst opp i Brüssel. Nå er hun tilbake i hjemlandet Rwanda og håper hun og ektemannen skal bygge familielivet der. Foto: EspEn Røst Happy (28) vender hjem fra europa: – Barna mine skal vokse opp i Afrika I nesten 20 år bodde hun i Europa sammen med tanten sin. Nå har hun flyttet hjem. Ek- temannen kommer etter om kort tid. De skal starte et nytt liv i Rwanda. av espen Røst

appy Umutoni (28) startet det er slik nettopp jeg skal lykkes: frisørsalong i Kigali for Sørvisnivået er fortsatt noe av det noen måneder siden. dårligste ved Rwanda – der har jeg – Begge foreldrene noe å bidra med, sier Umutoni Hmine ble drept under folkemor- Hun forteller at ektemannen, det. Da hentet tanten min meg som også opprinnelig er fra Rwan- til Brüssel. Det har vært fint å da, fortsatt bor i Europa. Men snart vokse opp der, men jeg føler meg flytter han også til Kigali, der han mer hjemme her, sier Umutoni til har fått seg jobb. Bistandsaktuelt. – Når vi er på plass, håper jeg vi Ungdommer tar seg tid til et slag biljard i en av Kigalis forsteder. Med økonomisk vekst dukker det stadig opp nye kafeer og restauranter. Hun mener Rwandas hovedstad kan få barn og starte et familieliv Kigali er totalt forvandlet siden sammen. Fortsetter fra forrige side at landet har klart å bringe om lag hun flyktet som åtteåring: – Jeg vil gjerne oppdra barna 1 million rwandere ut av fattigdom på – Dette var bushen før. Nå er mine her, og tror det blir veldig – Før solgte jeg en mobiltelefon fem år, fastslår Sebizera. alt annerledes: Kigali er blitt en fint for dem å vokse opp i Rwanda. om dagen. Nå selger jeg gjerne ti, Med god hjelp av Verdensbanken vakker, internasjonal by med god Når jeg tenker på det er det egent- forteller 23-årige Emmanuel Nshi- har landet siden 2001 gjort mye for infrastruktur. Det føles godt å være lig veldig viktig for meg at barna miyimang. å fjerne byråkratiske hindringer og tilbake, og jeg tror det er mulig å mine skal vokse opp i Afrika. forenkle dagliglivet for nærings livet, bygge et liv her, sier Umutoni. inspirasjonskilde blant dem gründerne. Mens det tidlige- Vil starte flere Tony Nsanganira, Richard Sebizera er «Øst-Afrikas re i gjennomsnitt tok 14 dager å få re- ny mentalitet Umutoni forteller at ingen andre næringslivs­ EU-sjef», generalsekretær i Det øst- gistrert et selskap, tar det i dag maksi- Det er ikke bare byen som har av vennene hennes fra Brüssel har utvikler afrikanske fellesmarkedet, en or- malt tre dager, ifølge Verdensbanken. forandret seg, også folks mentali- valgt å flytte hjem. Ennå. ganisasjon som omfatter landene Selv sier rwandere vi snakker med at tet er endret, mener den unge – Men de oppmuntrer meg og Kenya, Tanzania, Uganda, Burundi og de nå kan garantere registrering av et frisøren: sier at jeg er en tøff kvinne som Rwanda, og som har store planer om foretak innen 24 timer. – Det er nok en viss forskjell på tør å satse. å utvikle økonomisk samarbeid og in- de som har bodd her i alle år og – Er du det da? traregional handel. Han ser Rwanda ambisiøs plan oss som har bodd i utlandet. Jeg – Oh, yeah! Om det går bra i som en inspirasjonskilde for de andre Den nye næringslivssatsingen blir lagt har for eksempel ansatt kusina mi denne frisørsalongen, vil jeg starte landene i regionen, et lokomotiv for merke til internasjonalt. I 2010 ble som assistent. Hun har ikke bodd flere. Kanskje går det veldig bra. økonomisk utvikling. Rwanda kåret til «Best Performer» i i Europa, og jeg må lære henne Da kan jeg også starte salonger i – Rwanda er det mest næringslivs- Verdensbank-rapporten «Doing Busi- å være sørvisorientert. Vi jobber nabolandet Burundi. Jeg er vel- vennlig landet i hele Øst-Afrika, et land ness», etter at å ha gjort det største med å være imøtekommende for dig optimistisk på vegne av dette i rivende utvikling. Det har skjedd til framskritt i næringslivsvennlighet noe kunder; det må vi for å lykkes. Og landet. ] tross for at det er et land med begren- land har gjort noen gang. Men Rwanda sede naturressurser og samtidig med gir seg ikke der: nye, «hårete» mål er Bistandsaktuelt 10.2013 Reportasje: Rwanda 25

–Stemmer dårlig med vår demokrati- teori – Rwanda eR et land som har hatt en imponerende fram- gang. Samtidig stemmer det dår- lig med våre teorier om sammen- hengen mellom demokrati og utvikling, sier afrika-eksperten Morten Bøås, seniorforsker ved norsk utenrikspolitisk institutt.

Folkets tillit Han beskriver Rwanda som et land der befolkningen har svake individuelle rettigheter, men der den samme befolkningen har stor tillit til landets politiske ledelse og statlige institusjoner, inklu- dert landets politi. – landet legger åpenbart, i dagens situasjon, større vekt på sosiale og økonomiske rettighe- ter enn på sivile og politiske, sier Bøås.

sterke institusjoner Han mener den generelle fram- gangen, med sterke resultater innen fattigdomsbekjempelse, helse og utdanning, har kun- net skje nettopp fordi Kaga- me har satset på å bygge opp sterke institusjoner. Samtidig har landet fått store bistands- overføringer fra Storbritannia, USa, Verdensbanken og Fn. nor- ge gir ikke stat-til-stat-bistand til landet.

anti-korrupsjon – Presidenten har hatt politisk vilje, klare ideer og har vist le- derskap, noe som har falt i god jord hos bistandsgiverne. Bi- standsstøtten har blant annet gitt offentlige ansatte lønninger det er mulig å leve av. det virker positivt inn på folks holdninger og muligheten til å lykkes med et effektivt anti-korrupsjonsarbeid, sier Bøås. Han mener det er et tankekors at flere av landene som leverer Ungdommer tar seg tid til et slag biljard i en av Kigalis forsteder. Med økonomisk vekst dukker det stadig opp nye kafeer og restauranter. best på sosiale og økonomiske rettigheter og Fns tusenårsmål på gang. det forteller tony nsanga- – Presidenten selv inspirerer oss. Samtidig er målet for landet å fortsette er de vi i vesten synes er dårligst nira, «chief operation officer» i det Vi finner oss til rette innenfor hans å redusere avhengigheten av bistands- på de individuelle menneskeret- statlige næringslivsorganet Rwanda visjon. Men et land er ikke én mann giverne. I dag finansierer bistandsgi- tighetene. etiopia er et annet ek- development Board, et gigantbygg i alene, det er viktig at vi bygger gode verne 40 prosent av statsbudsjettet. sempel. ] glass og betong som troner mektig på institusjoner som kan bære visjonen Verdensbanken, Fn, USa og Storbri- en av Kigalis mange åser. videre, sier nsanganira. tannia er de største bistandsgiverne. – Vi har i flere år hatt en økonomisk Fn-sjef lamin M. Manneh er opti- vekst rundt 7-8 prosent, men er fort- twitter-presidenten mist på Rwandas vegne, og gleder seg satt et utviklingsland. Innen 2020 er Kagame, selv en ivrig teknologi-en- FN-sjef Lamin over at landet er ett av de afrikanske målet å gjøre Rwanda til et mellom- tusiast, er opptatt av at næringslivet Momodou landene som når alle sine tusenårs- inntektsland. da må vi ha en årlig skal være moderne og innovativt. Manneh liker mål innen 2015. vekst på 11,5 prosent de neste årene. Han er ofte på twitter og facebook Rwandas sterke – enhver som er blitt kjent med Han forteller at primærjordbru- der han skriver om sine politiske mål, kontrollsystem. den besluttsomheten som preger kets andel av verdiskapningen, etter for eksempel at investorene skal opp- dette landet vil ha tiltro til at Rwanda planen, skal reduseres fra 35 til 25 fatte Rwanda som trygt, kompetent, vil nå sine mål, fastslår han. prosent. ny produksjonsvekst og nye ukorrupt og ubyråkratisk. et sted der – Og kritikken av menneske­ arbeidsplasser skal skapes innenfor utlendinger og eks ilrwandere kan in- rettigheter og demokrati? industri og tjenesteproduksjon som vestere sine penger, med mulighet for – Mye av denne kritikken er finans, logistikk og turisme, men også god inntjening. overdrevet. deler av det internasjo- – Rwanda legger åpenbart større i form av et mer avansert og diversifi- Omstillingen av næringslivet og nale samfunnet forstår ikke hvordan vekt på sosiale og økonomiske sert jordbruk. innsatsen for å skape nye arbeids- les mer Rwanda må sees i lys av folkemordet rettigheter enn på sivile og Presidentens rolle blir hele tiden plasser blir også trukket fram som på nett  i 1994. det er ennå en del mangler hva politiske, sier Morten Bøås, trukket fram. det er hans politiske plan den viktigste nøkkelen til langsiktig www.undp.org./­ gjelder individers rettigheter, men seniorforsker ved Nupi. «Visjon 2020» som er ledestjernen. suksess innen fattigdomsbekjempelse. content/rwanda Rwanda er på rett spor. ] 10.2013 Bistandsaktuelt 26 Intervjuet kvinne­ sjefen – Ingen av oss er frie, med mindre alle er frie. Med det budskapet kjemper leder for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngucka for å sette kvinners rettigheter på den politiske dagsorden. Det er ikke bare enkelt. av Hege Opseth

Ns nye organisasjon for like- mer overtok jobben som leder for stilling og kvinners rettighe- UN Women var det bare en fortsettel- ter hadde en trang fødsel. UN se av hva hun har holdt på med store Women ble lansert akkurat da deler av livet – å arbeide for kvinners Ffinanskrisen rammet verden med full rettigheter. De fleste kvinner i verden styrke. Norge var en av fødselshjel- får ikke ut sitt potensial, mener hun. perne i arbeidet med å samordne ar- Sjefen for UN Women er på be- beidet for kvinners rettigheter under søk i Oslo for å delta på konferanse én paraply. Men med finanskrise – og når Bistandsaktuelt møter henne. Et muligens, manglende politisk vilje, er panel av verdens mektigste kvinner det ikke nok penger til å betale hva er samlet på ett brett. Sittende på et det koster å forbedre mor-barn-hel- anonymt møterom, med et enkelt se, utdanning for kvinner, deltakelse glass vann foran seg kommer hun i politiske prosesser og kjempe mot med følgende uttalelse: seksualisert vold – for å nevne noe. «En kvinne må ikke ha ambisjon – Kampen mot feminisering av fat- om å bli som en mann. Det er altfor tigdom er en av mine absolutte hjerte- beskjedent. En kvinne må ha som saker, sier Mlambo-Ngucka. ambisjon å bli best. Og menn repre- – Hva mener du med det? senterer dessverre ikke det beste av – Fattigdom og vold er de største menneskeheten. Da blir det kvinne- utfordringene for kvinner i dag. Altfor nes oppgave å forbedre samfunnet.» mange kvinner har ikke status som – Er dette feminisme – og hva er Utdanning er te kvinners rettigheter. Kvinner skal Det er et tall som ikke nødvendigvis «økonomiske innbyggere» – de er feminisme for deg? nøkkelen til å ha samme sjanse som menn – det er er representativt for størstedelen av overrepresentert blant de fattige. Når – Jeg liker ikke denne definisjonen, sikre kvinner rett og slett hva det handler om. befolkningen. Når et land definerer vi snakker om tusenårsmålene, må vi det er med på å sementere debatten. en mulighet til vekst kan det være på bekostning understreke at verden må forandre Rettighetskamp, feminisme, utvikling å skaffe seg et Patriarkat av de fattige. Igjen – de fleste av de seg for majoriteten av menneskene. – alt handler om det samme; å beskyt- bedre liv, mener – Hvordan forandrer vi denne tan- fattige er kvinner. Skal vi snakke om Og majoriteten er kvinnene. leder av FNs kegangen hos politiske ledere – det virkelig økonomisk utvikling, ikke organisasjon for er jo grunnleggende rettigheter vi bare BNP-veksten som sier noe om alt henger sammen kvinner og like- snakker om? kvaliteten for noen få, må det handle Den tidligere visepresidenten i Sør- Kvinner skal ha stilling Phumzile – Ja, det er frustrerende. Det er om hvordan livet til kvinner og fattige Afrika er et fyrverkeri når hun snak- samme« sjanse som menn Mlambo-Ngucka. en form for patriarkat som har fått har blitt bedre. ker om sine hjertesaker. Phumzile Foto: UN WomeN/ dominere makropolitikken. For ek- Mer enn 64 millioner jenter ver- Mlambo-Ngucka satt i ANC-regjerin- – det er rett og slett CatiaNNe tijeriNa sempel, «BNP-vekst» forteller ikke den over er barnebruder, ifølge tall gen fra 2005 til 2008. Da hun i som- hva det handler om » om noe om folk flest utvikler seg. fra UN Women. Hvert sekund dør en

Opprørt over tomme helseløfter – Vi har gitt oss selv 15 år for å redusere barne- og mødre- dødelighet. Vi er ikke i nærheten av å nå FNs tusenårsmål på dette området. Det er ikke et spørsmål om penger, men om vilje, sier Joy Phumaphi. Med to år igjen til 2015-fristen føler hun det er grunn til å være kritisk. av Jan speed

FOR JOy PHUMAPHI er det avgjø- mødredødelighet med tre fjerdedeler Joy Phumaphi var nylig i Norge. Hun er en av lederne for FNs uavhengige ek- rende spørsmålet nå: Hvor lang tid vil innen utgangen av 2015. spertgruppe som vurderer arbeidet som gjøres for at alle kvinner og alle barn det ta å beskytte alle fødende kvinner? – På femten år har ikke verden skal få tilgang til gode helsetjenester. Foto: jaN Speed Hun er en av to ledere for den uav- klart denne beskjedne oppgaven. hengige Expert Review Group. FNs Det er ingen grunn til at vi som glo- spertgruppen følger tett, har det til og hi. Selv kommer hun fra Botswana der generalsekretær har bedt Phumaphi bale og nasjonale utviklingspartnere med vært stillstand eller tilbakegang. hun har vært helseminister. Hun leder og de andre i ekspertgruppa vurdere skal gi oss selv en klapp på ryggen, – Hadde du vært lærer og fått så dår- nå African Leaders Malaria Alliance. den globale innsatsen for å redusere sier Phumaphi til Bistandsaktuelt. lige resultater i klassen, burde du nok – Barne- og mødrehelse er enkelt barnedødelighet med to tredjedeler og I 38 av de 75 landene som ek- ha vurdert å skifte jobb, sier Phumamp- og billig. Vi vet hvordan det skal gjø- Bistandsaktuelt 10.2013 Intervjuet 27

kommentar eva Bratholm Frykten for pressefrihet

Å gi Nobels fredspris til en i TANzANiA skjer det en lignende politiker som er i full virksomhet, utvikling skjer i Tanzania. landet det er et risikoprosjekt. da ellen har allerede strenge presselover, Johnson sirleaf fikk prisen i 2011, men disse forsterkes med stadig så mange et håp. endelig en afri- økende bøter og fengselsstraffer kansk kvinnelig leder, ei grepa for journalister som publiserer dame med vilje og styring. Korrup- «opprørsk» materiale. også i bu- sjon var samfunnsfiende nr. 1. rundi, etiopia og Uganda er kri- – det er blitt verre etter at John- tiske journalister blitt slått hardt son sirleaf ble gjenvalgt i 2011. de ned på. siste årene har vi opplevd at myn- dighetene i økende grad forfølger MediA i AfriKA har endret medier og journalister som tar opp seg på de siste årene. fra stats- og kritiserer korrupsjon, sier Tecee kontrollerte tv-kanaler og tynne boley til det norske fagbladet Jour- aviser basert på inntektene fra nalisten. Hun er en prisbelønnet jour- statsannonser til mer eller min- nalist i liberia. et land som i økende dre uavhengige mediehus som grad bruker forfølgelse og bøter for å publiserer på flere plattformer. en kneble ubehagelig journalistikk. Te- mer utdannet befolkning med noe cee boley jobber i frontpage Africa. mer penger har et større medie- etter at denne avisa omtalte kor- forbruk og krever bedre kvalitet. rupsjonsmistanker mot en tidligere bruken av twitter og facebook har landbruksminister ble redaktøren eksplodert og setter stadig oftere rodney sieh fengslet i tre måneder. dagsorden også for tradisjonelle kvinne som følge av graviditet eller det som å underskrive en avtale om medier. dette skaper en uvant og fødsel. Mange av disse dødsfallene å forbli i fattigdom. de blir bundet til liberiA føyer seg her inn i rekken fryktbelagt situasjon for maktha- kunne vært unngått med mer utdan- en mann, og det er også stor sann- av afrikanske land som strammer vere som er vant til å være i fred. ning og tilgang til ordentlige helse- synlighet for at barna fortsetter livet inn pressefriheten for å hindre kri- Typisk nok var det pressens kri- tjenester. i fattigdom. denne sirkelen blir ofte tikk av myndighetene. det gjelder tikk av kenyanske myndigheter i ikke brutt. spesielt i Øst-Afrika. forbindelse med terroraksjonen i en avtale om nød – Hva kan gjøres? – Hele regionen er på vei utfor Westgate shoppingsenter i Nairobi – reproduktiv helse og seksualitet er – Utsiktene til et bedre liv og stør- bakke. det er ikke et land i Øst- som ga støtet til den nye medie- så fundamentalt når det gjelder hvor- re kontroll over egen skjebne henger Afrika som er trygt for journalister, loven. for kvinner blir annenklasses bor- sammen med utdanning. det er selve sier Henry Maina, Afrika-direktør i gere. Hvordan menn har kontrollert grunnmuren – men dessverre er ikke den london-baserte menneskeret- MediesiTUAsJoNeN i deler av kvinners seksualitet er også grunnleg- kvinners tilgang til utdannelse slik tighetsorganisasjonen Article 19, Afrika er svært bekymringsfull. gende for hvordan verden har utviklet den burde være. ] ifølge The guardian Weekly. pressefrihet er en avgjørende seg. Når kvinner får barn tidlig, er [email protected] bærebjelke i demokratiet. for ek- KeNyA, som er selve mediesente- sempel blir bekjempelse av kor- ret i Øst-Afrika, er i ferd med å få rupsjon nesten umulig uten en en svært restriktiv medielov som uavhengig og pågående presse. kan ilegge medieselskaper bøter Myndigheter i mange land kan føle på flere hundre tusen dollar, kon- ubehag over å bli passet på av en res. Men for at det skal settes ut i kale helsemyndigheter mer ansvarlig. fiskere eiendom og stanse journa- vaktbikkje, men det er et helt nød- praksis må det være politisk vilje, fo- samtidig fortviler hun over den listers arbeid. vendig ubehag. ] kus på resultater, åpenhet og mulig- globale organiseringen av helse- het til å stille alle aktørene til ansvar, sektoren som i løpet av de siste 15 sier phumaphi. Hun mener alt for årene bare har vokst og vokst. det mange internasjonale og nasjonale er ikke bare Verdens helseorgani- ledere kommer med tomme løfter sasjon, Unicef og ulike giverland om å satse på helse. som er på banen. i tillegg kommer phumaphi understreker at støtte gates-stiftelsen, Clinton-stiftelsen, fra politisk ledelse på øverste nivå er gAVi Alliansen, det globale fondet, avgjørende for å lykkes. Hun trekker og en rekke andre initiativ. ifølge ek- fram Malawi, rwanda og etiopia som spertgruppens rapport skaper dette land der statslederne har vist vei. sam- en stor belastning for helsedeparte- tidig understreker hun viktigheten av mentene i utviklingslandene – som organisering av gode helsesystemer. var overbelastet med rapporterings- Hun mener at barn- og mødrehelse krav og utenlandske besøk fra før av. i større grad må betraktes som en ret- – systemet er unødvendig kom- tighet, og ikke som et mål som bare plekst. Når noe ikke har fungert, så kan forskyves ut i framtiden. det vil, et det bare satt i gang et nytt initia- ifølge phumaphi, gjøre det lettere å tiv, uten å ta livet av det gamle, eller holde givere, nasjonale ledere og lo- gjøre det gamle bedre. Vi har skapt hindringer for oss selv. Vi sløser med ressurser som burde vært brukt på Barne- og mødrehelse grasrotnivå. Jeg håper at vi etter 2015 vil kunne gjøre helsearkitekturen mer Pressefriheten strammes inn i flere afrikanske land. Tegneren Gado er« enkelt og billig » strømlinjet med økt ansvarlighet, sier kommenterer de nye medielovene i Burundi slik. Joy Phumaphi Joy phumaphi. ] 10.2013 Bistandsaktuelt 28 Aktuelt Hvorfor gi til de fattige? Julen er full av historier om forholdet mellom fattig og rik. Men hvorfor skal jeg bære verdens urett på mine skuldre? Mitt bidrag forandrer ingenting …? av anne Håskoll-Haugen

ordmenn liker å se seg selv gi fordi vi har fått. Alt som er viktig Vi nordmenn som gavmilde. En humani­ i våre liv har vi fått. Det handler like bruker enorme tær stormakt som stiller mye om å dele, som det handler om summer på opp der det trengs. På pri­ å gi, sier Sturla Stålsett, prest og av­ privat forbruk nå Nvaten bærer vi bøsse i tv­aksjonen, troppende leder av Kirkens Bymisjon. før jul. Burde vi eller står klar med 100­lappen når de Stålsett mener at på ulike tids­ gitt mer til dem banker på. Noen symbolske sykeplei­ punkter i livet har alle behov for som har lite? ere under juletreet, en mynt i Frelses­ hjelp. Ideen om at vi er uavhengige Tegning: niels Poulsen armeens sorte gryte. individer er gal. Tvert i mot er vi helt Samtidig handler nordmenn for avhengige av hverandre, og gjennom 50 milliarder kroner bare i desem­ velferdsstaten er vi alle mottagere. ber. Det årlige bistandsbudsjettet på 30 milliarder blekner i forhold. Mange Plikt til å redde begynner å føle et krypende ubehag. Stålsett mener vi har en moralsk for­ Vi vet vi er rike, og at måten vi lever pliktelse til å gi. Men betyr det at vi på ikke er bærekraftig. I eventyrene skal hjelpe mennesker vi ikke har noe er rike folk som ikke deler med de forhold til? Er det forskjell på nød sultne og fillete, onde mennesker; langt borte, og nød i våre egne gater? Piken med fyrstikkene, gjerrige Den australske moralfilosofen Pe­ Scrooge i Charles Dickens A Christ­ ter Singer tegner dette bildet: mas Carol og Tre nøtter til Askepott. Se for deg at du går tur og ser et barn i en dam, i ferd med å drukne. Vår redsel for alvor Din første tanke er å hoppe ut og hjel­ Samtidig hører vi at å gi penger til pe barnet. At du blir våt og skitten, fattige ikke virker; bistand fører til bryr du deg lite om hvis du kan redde avhengighet, pengene kommer ikke barnet fra drukningsdøden. I boken fikk stor oppmerksomhet, og Singer mellom mennesker. Vi vet ikke frem, går i lommene på korrupte The Life You Can Save. Acting Now ble kåret til en av årets viktigste ten­ hvordan vi skal forholde oss til statsledere eller blir lønn til bistands­ to End World Poverty (2009), skriver kere. det, den gjør oss forlegne. arbeidere. Tiggerne her hjemme er han at barnet som dør av underer­ – Har vi godt av å bli konfrontert egentlig kriminelle, de later som om næring i et fattig land langt borte har avstandsforhold til verden med fattigdom? de skjelver og fryser, men de lurer like stort krav på din oppmerksomhet Digni – paraplyorganisasjonen for – Jeg vil ikke si det på den måten. oss. Og gir du til narkomane bruker som barnet i dammen. norsk misjons bistand feiret 30 år i Men det stiller oss som samfunn og de bare pengene på å ruse seg. Så vi Han sier mennesker med inntekt år. I jubileumsboken Avstandsforhold medmennesker på prøve. Jeg tror begynner å tvile; er det egentlig noe som overskrider basisutgifter er mo­ skriver de at selv om vi nå har tilgang ikke vi skal gi oss selv ståkarakter. vits? ralsk forpliktet til å gi overskuddet på all kunnskap, pleier vi et avstands­ Det er liten grunn til å skryte av hvor­ Den svenske filmskaperen Roy til bistandsorganisasjoner, ikke sløse forhold til verden. dan vi har behandlet tiggerne som har Anderson mener at vår tid preges av dem bort på privat forbruk. Å la være, – Landegrenser er politiske gren­ kommet til Norge. Å argumentere redsel for alvor. er som å la barnet drukne. Det virker ser, ikke moralske. Det gir ikke stor mot å hjelpe folk i en vanskelig situa­ – Vi har en redsel for alvor som urealistisk for de fleste. Men boken mening å prioritere hvem vi har mest sjon med at det kan komme flere som ligner rusmisbrukerens redsel for ansvar for og når. En del av det å trenger hjelp, er etter mitt syn uetisk. å bli edru. Vi misbruker kunnskap være menneske handler om å stå i på samme måte som alkoholikeren mange type relasjoner, både nære og Frivillig å gi misbruker alkohol – for å slippe å se fjerne, sier Sturla Stålsett. Når politikere truer med bistandskutt, virkeligheten som den er, mener han. Vi skal gi fordi vi – Det føles vanskeligere å gi pen- følger raskt argumentene om vår Så er alle disse argumentene bare har« fått. Alt som er viktig ger til fattige man møter, enn til fat- moralske plikt til å gi. Men her me­ unnskyldninger? Hvorfor skal vi bry tige langt borte. Hvorfor er det sånn? ner den filosofen Jens Saugestad vi oss om andre menneskers nød? i våre liv har vi fått » – Fattigdommen som treffer oss i trår galt. – Jeg vil heller snu på spørsmå­ Sturla Stålsett, leder hverdagen utfordrer. Vi liker ikke å – At vi har en privat moralsk plikt let; hvorfor skal vi la være? Vi skal Kirkens Bymisjon være den privilegerte part i et møte til å hjelpe mennesker i nød er én Bistandsaktuelt 10.2013 Aktuelt 29

skrevet ett av bidragene i Dignis fer- ske bok. Han mener derimot at alle men- nesker har en iboende verdighet. Ingen er uverdige. Problemet er at vi har vendt oss til å tenke på verdig- het som en egenskap, i stedet for en handling. Som rettighet, mer enn en plikt. Vi glemmer at verdighet er noe som utspiller seg i en relasjon mellom mennesker, noe vi gir og tar i mot. – Våre ansatte og frivillige under- streker ofte at det er det minst like mye de som får når de gjør en innsats for andre. Dette kan høres ut som en klisjé, men det er det ikke. Det gir verdighet å anerkjenne andres verdig- het, sier Stålsett i Bymisjonen. Han mener at å latterliggjøre solidarisk innsats for andre som naiv, er fordekt politisk kritikk.

den andres ansikt Det er mange grunner for å gi, og det er lett å lete etter grunner for å la det være. Kontrasten mellom rikdom og fattigdom er likevel noe vi forholder oss til hver dag. Vi har alt, men det er også alt vi har, synger Ole Paus. – Har vi blitt likegyldige? ting. Denne velgjørenhetsplikten er – Jeg tror alle skal være på vakt kjernen i nestekjærligheten, og kan for en form for nummenhet som kan være en begrunnelse for den enkelte oppstå i et samfunn med ekstrem for å gi til bistandsorganisasjoner. hastighet og økt velstandsnivå. Den Men statens bistandspolitikk kan økte velstanden gir også en økt for- ikke basere seg på privatmoralske venting til hva livet skal gi oss. Det plikter. kan føre til at vi stenger oss av mot Saugestad mener at det er en andres lidelse. Hver og en av oss har selvmotsigelse å begrunne offentlig det være et ran. Å begrunne statlig et ansvar for å holde oss våkne. Å bistand med nestekjærlighet: Man bistand med nestekjærlighet er som stenge ut andres lidelse undergraver tvinger borgerne til det hver enkelt om tiggeren fikk hjelp av politiet til å vår egen menneskelighet, sier Bymi- bare kan tvinge seg selv til, å oppfylle ta dine penger. liv som ligner mer på det livet vi selv sjonens leder. velgjørenhetsplikten. Saugestad mener at statlig bistand lever. Altså et verdig liv. I Matteusevangeliet sier Jesus at vi – Du er forpliktet til å være beredt først og fremst må begrunnes politisk. – Marginaliserte menneskeskjeb- på dommens dag skal bli dømt, ikke til å hjelpe, men plikten gir deg spil- ner har blitt håndtert som mennesker etter våre gode intensjoner, men på lerom for å velge hvem og hvordan Verdighet er et verb med mindre menneskeverd. Tatere, om vi ga brød til den sultne og vann du vil hjelpe. Bare din samvittighet Å dele med de fattige blir noen ganger sigøynere, psykisk syke – alle skulle til den tørste. kan pålegge deg å gjøre det. Hvis tig- begrunnet med at fattige lever uver- hjelpes til et bedre menneskeverd, Og siden det tross alt er jul, skal geren hadde tvunget deg til å gi, ville dige liv. Med vår hjelp skal de få et sier filosofen Tore Frost, som har han få siste ordet. ] 10.2013 Bistandsaktuelt

- Nansen Fredssenter har inngått flere samarbeidsavtaler med somaliske diasporaorganisasjoner. Det har vært krevende og lærerikt – Meningerjeg vil tro for begge parter. Se kronikken nedenfor. debatt: Aktuelle spørsmål, gammeldagse svar av liv tørres at vi ikke overlater prioriteringene til for eksempel lite til norsk næringsliv som ble brukt til dette på 60- og 70-tal- KJELL ROLAND OG ØYVIND EGGEN dem det gjelder. etter fredsavtalen mellom Sudan og let. Kroneksemplet stammer fra Kenya hevder i sin nye bok «Western Aid at Hva er vi enige i? Ja, det bør bli Sør Sudan når det nye landet i sør der Norad på slutten av 70-tallet be- a Crossroads, the End of Paterna- enklere og færre krav. Ja, det er vik- skulle bygges opp. stemte seg for å finansiere det som var lism» at vestlig bistand har gått ut tig å bidra til å fremme vekst og ar- Bistand bør bli mer konkret sier ment å bli verdens største kjølelager på dato og må relanseres. De sier at beidsplasser. Det er når vi kommer Roland og Eggen. Hva betyr det egent- for fisk ved Lake Turkana. Flere hun- bistanden har blitt for komplisert og til løsningene at vi er uenige. Få av lig? Hvis oppskriften på jobbskaping dre millioner ble brukt, men kjølela- er for paternalistisk. Kritikken deres oss tror vel at institusjoner og godt og positiv samfunnsutvikling kun er geret ble stående så godt som ubrukt. har mye for seg. Kravene er ofte for styresett vil følge automatisk av vekst flere investeringer og mer handel, Man lærte av slike erfaringer at lokalt komplekse. Utvikling og prioriterin- og jobbskaping? Ennå færre tror vel kunne vi gå tilbake noen tiår og bruke Liv Tørres er eierskap og godt styresett er viktige ger festes ikke i stor nok grad lokalt, at internasjonal kapital eller handel store bistandsmidler til etablering av generalsekretær ingredienser hvis målet er å bidra til noe den må for å være bærekraftig. vil strømme til land som mangler fabrikker og infrastruktur. Da er det i Norsk Folkehjelp jobbskaping og utvikling. Mål fra vår side om å støtte demokra- sterke institusjoner, godt styresett, viktig å huske at det finnes noen mis- Kanskje bør vi bruke mindre bi- tibygging henger dårlig sammen med regelverk og korrupsjonskrav? Vi så lykkede eksempler på norsk bistand standsmidler på FNs programarbeid.

kronikk: Dialog med den somaliske diasporaen av Christiane seehausen har et slikt samarbeid. NANSEN FREDSSENTER har i man- Årsakene er etter vår erfaring mang- kronikk ge år jobbet med diasporagrupper i foldige. Mange diasporaorganisasjoner Norge. Vi begynte med den afghanske har ikke kjennskap til norske organi- diasporaen og med bakgrunn i disse sasjoner som de kunne samarbeide erfaringene har vi videreutviklet vårt med. Andre har ikke noe ønske om arbeid til å omfatte både den irakisk- å samarbeide med noen og en tredje kurdiske, den tamilske og den soma- gruppe har opplevd å bli overkjørt av liske diasporaen i Norge. andre aktører som «tar over» ideen for I denne artikkelen ønsker jeg å for- å bruke den i sine egne prosjekter. midle noe av våre erfaringer i samarbei- De norske aktørene har noen av det med den somaliske diasporaen. Jeg de samme grunnene. Ingen kjenn- Christiane kaller samarbeidet «dialog med diaspo- skap til diasporaorganisasjoner, intet Seehausen er raen», fordi dialogen – en ærlig, åpen ønske om å samarbeide, redsel for at senior rådgiver samtale, basert på likeverd og respekt- det blir arbeidskrevende, usikkerhet ved Nansen var utgangspunktet for dette arbeidet. rundt motivene bak diasporaene sine Fredssenter Den somaliske diasporaen i Norge prosjekter og opplevelsen av å ha mer omfatter rundt 30 000 personer. Dette og nok å gjøre. gjør denne diaspora gruppen til en av Alle disse grunnene er forståelig de største i Norge. Mange av disse har og gjenkjennelige. Nansen Fredssen- opprettet organisasjoner som jobber ter har inngått flere samarbeidsavtaler Kunnskapen er basert på personlige seg på noen deltidsansatte medarbei- for ulike prosjekter eller prosesser i med somaliske diasporaorganisasjo- erfaringer og kan lett avfeies som dere som kan ta hovedansvar for denne sitt hjemland og i Norge. De bidrar til å ner. Det har vært krevende og lærerikt uprofesjonell og ikke verdifull. I tillegg delen av arbeidet. Nansen Fredssenter utvikle skoler på avsidesliggende ste- – jeg vil tro for begge parter. har somaliske diasporaorganisasjoner brukte mange ettermiddager, kvelder der i Somalia, de jobber mot kvinnelig tilknytting til et bestemt område i lan- og helger enten hjemme hos medlem- omskjæring eller støtter byggingen av SOM I ALT samarbeid er det krevende det og kan dermed oppfattes som par- mene av organisasjonen, på kafeer eller brønner. å møte den andre på en ydmyk måte. tisk. Disse faktorene kan være uvant et kontor for å bidra til prosjektutar- I frivillighetens land Norge, bruker Ha respekt for deres kunnskap og er- for norske organisasjoner og var også beidelse og søknadsskriving. Det vil si medlemmene i disse organisasjonene faring med landet og deres unike øn- utfordrende for Nansen Fredssenter. at vi valgte å tilpasse oss vår partners sin fritid og sine private midler til å ske om å bidra til en positiv endring. En slik uvant situasjon krever tid til hverdag. Vi gjorde dette for i det hele gjøre en innsats. En viktig innsats for samtaler og tillitsbygging. tatt kunne utvikle et samarbeid med fellesskapet – både her og der. De fleste somaliske organisasjonene de somaliske partnerne. Uten denne er basert på frivillig ulønnet arbeid som tilpassingen ville et slikt samarbeid FOR ALLE nye organisasjoner, med Vi bør være villige til utføres på ettermiddagen og kvelden. ikke vært mulig. lite kjennskap til den norske prosjek- Utarbeidelse av gode prosjektideer, tverden, er det lurt å ha samarbeids- å« samarbeide om prosjekter søknadsskriving og oppfølgingen av ULØNNET FRIVILLIG arbeid er en partnere. Helst norske samarbeids- som ikke nødvendigvis prosjekter i Norge og Somalia er tid- gave og i samarbeid med en etablert partnere med erfaring og kunnskap setter vår organisasjon krevende prosesser. I tillegg til tiden profesjonell organisasjon kan den bli om prosjektarbeid, regnskapsføring, kreves kunnskap og erfaring. Mange enda større. Samarbeid krever ydmyk- søknadsskriving og mer. Men det er i fokus, men bidrar til norske organisasjoner har opparbeidet het, men også tydelighet. Å være tyde- kun få diasporaorganisasjoner som å løfte opp andre » seg denne erfaringen og kan ofte støtte lig på det man kan, det man vil være Bistandsaktuelt 10.2013 Meninger 31 Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no

nett BisTANDsDeBATT nett HeLseBisTAND nett TANzANiA traavik Mer helse for unionen sett fra Zanzibar: og moral pengene? På tide å sy om dressjakka? Tore Westberg er ikke imponert av Forsker Katerini storeng ved sUM er kritisk Journalist salma said, doktorgradsstipendiat Grete Benjaminsen kunstner Morten Traaviks analyse til Norges iver etter å prøve ut resultat­ og doktorgradsstipendiat sigrun Marie Moss skriver om forholdet av bistanden og bistands industrien. basert finansiering av helsetjenester. mellom Tanzania og zanzibar.

debatt: Aktuelle spørsmål, gammeldagse svar Interne mot - Kanskje mindre til stat-til-stat. Dette demokratiske interesser og som selv er viktige diskusjoner som må tas. kan mobilisere fram og stille krav til Det som er krystallklart for oss er egne myndigheter. Slik overlater man setninger i Bolivia at vi må bruke langt mer bistands- reelt utviklingsstrategier og priori- midler på organiserte krefter i sivil- teringer til lokale aktører. Først da av Martha Rubiano skretteberg verneverdig. Et vedtak om bygging av samfunnet som representerer brede støtter vi reell demokratisering og BOlIVIA VAR DEt første landet som en motorvei gjennom tIPNIS førte utvikling. Vi er enige med Eggen og inkluderte hele FNs erklæring om derfor til store protester i 2011. Et- Roland i at det ikke er dette som er urfolksrettigheter i sitt eget lovverk. ter sterkt press ble en konsultasjon den mest effektive strategien for fat- Allikevel finnes det en rekke demo- med urbefolkningen satt i verk, men Kanskje bør vi bruke tigdomsreduksjon på kort sikt, men kratiske utfordringer i landet, også måten den ble gjennomført på og ikke mindre« bistandsmidler på så trodde vi faktisk at det var bred knyttet til urfolks rettigheter. minst hvordan den skulle tolkes, før- enighet om at fattigdomsreduksjon President Morales ble i 2009 gjen- te til økt konfliktnivå i stedet for en FNs programarbeid. Kanskje ikke er det eneste målet for norsk valg. Grasrota i hans parti MAS be- avklaring. Martha Rubiano mindre til stat-til-stat » bistand i 2013. ] står av en rekke sosiale bevegelser Dette viser at Bolivia fortsatt Skretteberg er som fagforeninger, småbønder og sliter med en rekke demokratiske generalsekretær urfolk. Etter at partiet vant regje- utfordringer og da paradoksalt nok i Caritas Norge ringsmakt for første gang i 2005, også knyttet til urfolks rettigheter ble det foretatt en rekke nasjona- og forvaltningen av naturressursene liseringer. Økte skatteinntekter fra i områdene de bor i. Det er derfor Jeg har mange ganger opplevd olje- og gass-sektoren muliggjorde et stort behov for å styrke urfolks hvor liten jeg blir når mine samar- sosiale reformer, men førte også til kunnskap og kapasitet knyttet til Dette beidspartnere plutselig slår over til kamp mellom ulike grupper om å få rettigheter, demokratisk deltakelse somalisk, fordi de fort skal diskutere sin del av kaken. og vern av naturressurser. Caritas «viser at Bolivia noe som jeg mener jeg bør være in- landet har derfor vært preget Norge ser det som positivt at Sol- fort satt sliter volvert i. Her kreves det bevissthet og av økt polarisering og regjeringen berg-regjeringen ønsker å styrke med en rekke åpenhet rundt egne følelser og behov. har blitt kritisert for autoritære ten- arbeidet med demokrati, sivilt sam- Men som representant for en denser. Det nye er at kritikken nå funn og menneskerettigheter i norsk demo kratiske norsk organisasjon med et godt ikke bare kommer fra de tradisjo- bistand. Det er viktig å huske på at utfordr inger nettverk i det norske samfunnet, vil nelle høyrepartiene, men også fra urfolks landområder danner grunnla- » jeg påstå at makten er skjevt fordelt. deler av venstresiden og fra urfolks- get for hele deres tilværelse. I denne Den ligger hos dem som har best grupper. sammenheng mener Caritas Norge at les mer kjennskap til «systemet», behersker I oktober 2011 ble en omfattende det er stort behov for styrkingen av på nett  normene, språket og har et nett- avtale mellom urfolksledere og regje- demokratibygging og urfolks rettig- Les hele verk. Det er mange diasporaorgani- ringen inngått. Denne innebar blant heter i Bolivia, og latin-Amerika ge- innlegget på sasjoner som har opparbeidet seg annet en definisjon av urfolksterrito- nerelt, og at dette bør være et viktig www.bistands­ denne kunnskapen, men fortsatt vil riet tIPNIS i Amazonas som spesielt satsingsområde. aktuelt.no Norske orga- ] de være utsatt for diskriminerende nisasjoner kan holdninger og handlinger hos både lære mye av penge givende institusjoner og nor- å samarbeide ske organisa sjoner. med diaspora- Tanzanianeren Godfrey Mwampembwa, bedre Som norsk organisasjon er vi pri- organisasjoner, kjent som Gado, er en av Afrikas mest profilerte vilegerte og derfor bør vi støtte «ny- Gados skriver Christi- karikaturtegnere. Han tegner blant annet for ankomne» organisasjoner, som både ane Seehausen. den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation. har gode ideer og evnen til å gjen- verden Bildet er fra nomføre disse. feiringen av Vi bør være villige til å samarbeide Somalias nasjo- om prosjekter som ikke nødvendigvis naldag i Oslo. setter vår organisasjon i fokus, men Foto: Morten HolM / ntb SCAnPIx bidrar til å løfte opp andre. Samtidig må vi være villig til å dele risikoen med på og det man ikke kan akseptere dette innebærer. er særdeles viktig. Åpenhet og gren- sesetting likedan. I samarbeid med DIASPORAORGANISASJONER job- diasporaorganisasjoner kan grense- ber ofte i områder som internasjonale oppgangene være annerledes, enn det organisasjoner kan ha vanskeligheter vi er vant til fra norske organisasjoner. med å få tilgang til. De jobber med Dette har etter vår erfaring noe mennesker som har stort behov for med forpliktelser, prioriteringer, ulike typer støtte, men som er så verdier, tradisjoner, erfaringer med uheldige at de bor i usentrale områ- «prosjektverden» og også språk. der. For Nansen Fredssenter er det Mange diasporaorganisasjoner bru- spennende og lærerikt å kunne bidra ker i samarbeidet med en norsk til å utvikle prosjekter for disse mål- organisasjon, et språk, som ikke er gruppene. Vi vinner ny kunnskap og deres første språk. Det å beherske et erfaring om landet og ikke minst læ- språk godt, både skriftlig og muntlig, rer det oss å se Somalia gjennom so- gir makt. Makt til å påvirke en søknad malisk/norske «briller». I tillegg blir eller beslutningstakere i en bestemt vi kjent med en innvandrergruppe, retning fordi man kan formulere seg ikke som mottaker av noen tjenester, på en sofistikert måte. På den andre men som likeverdige partnere. siden kan språkmakten også brukes En særdeles viktig øvelse i vårt av den andre parten. flerkulturelle samfunn.] 10.2013 Bistandsaktuelt 32 Bakerst Facebook- dating i Bangladesh

av Fabeha Monir FOR TI ÅR siden kunne ikke folk i Bangladesh forestille seg at de ville leve et såkalt «virtuelt liv», slik vi gjør i dag. Når jeg nå holder kaffekoppen i min venstre hånd, er det kun min høyre hånds lette berøringer som forbinder meg med en verden som jeg selv har skreddersydd. Før jeg har drukket opp morgenkaffen min, sett fra har jeg allerede oppdatert statusen min på Facebook: «Lenge leve livet! sør Mikrobiologistudenten Mehdi Hasan Imran (19) benytter en pause i studiene til å sjekke oppdateringene på Facebook.Foto: GMB AkAsh Håper alle mine gode venner har en Fabeha Monir er fantastisk morgen!». frilansjournalist Jeg har allerede fått inn 20 kom­ «Jeg hater sjefen min! Tro meg, hun sett fru Islam trene? Vel, i dag har Og mens jeg holder på å lage og bor i Dhaka, mentarer på hvor grusom/lykke­ er verre enn Soniyas. Denne morge­ jeg begynt med yoga!». Tuli, kusina frokost tikker det inn meldinger fra Bangladesh. lig/dårlig/fantasisk morgener mine nen suger!» Naboen kom med dette mi på tretten, kommenterte: «Sitter vennene mine på smartphonen min. facebookvenner har. Tithi skriver: utbruddet: «Hei! Har dere noen gang på tredje rad og sover. Naturfag­ Far Afrika Utenriksjournalist Tomm Kristiansen var 40 år før han satte sin fot på afrikansk jord, og ble ganske overrasket over hva han ikke så. Men fascinasjonen for Afrika startet lenge før, med et slangeskinn i et bedehus på Sørlandet. av anne Håskoll-Haugen

«AFRIkAS STemme», og nå også – men da jeg kom til Harare som Nelson mandelas stemme gjennom korrespondent i 1990 var jeg 40 år og et maraton av tv­sendinger etter at hadde aldri vært i Afrika! den sørafrikanske frigjøringshelten – Hva? Aldri vært i Afrika, hvor- gikk bort 5. desember. Tomm kristi­ dan kunne du få jobben da? ansen (63) er mannen som kanskje – Ja, si det. Nei, det var fortel­ mer enn noen annen har gitt oss for­ lerstemmen min de ville ha, fikk jeg tellingene om alt fra sult, demokra­ vite. Jeg hadde jo vært utenriksjour­ tiske seiere og hverdagshistorier fra nalist i mange år, som journalist bør Afrika. Som utenriksreporter i NRk man være i stand til å kaste seg ut i siden 1979 har det blitt noen hundre hva som helst. reportasjer fra kontinentet. – Hvor var du da Mandela døde? ukorrekt opplæring – Jeg var på min post! Jeg hadde Noen formell journalistutdannelse kveldsvakt da det tikket inn en mel­ ble det aldri. Journalistopplæring ding om at president Zuma skulle fikk han som 17­åring i den kristne måtte skrive om kakeoppskrifter. Da humrer fornøyd i skjegget. holde en viktig kunngjøring. Da var avisen Dagen. Redaktøren var den HveM? sluttet jeg. Og apropos skjegget; det bare å hoppe i dressen og kom­ profilerte Arthur Berg. Av ham lærte ]]Tomm Ryktene sier at han etterpå inter­ – Du skal ha uttalt at med hvitt me seg inn i studio. kristensen å være politisk ukorrekt. Kristiansen, vjuet pornomodeller for Vi menn, og hår, skjegg og fyldig kroppsform Det fikk ham sparket fra Aftenposten NRK-journalist. var redaktør for menighetsbladet kommer man langt på et kontinent Forelsket i afrika noen år senere. NRKs stemme Bredtvet­posten – samtidig. minus som Afrika. Hva mente du med det? Dressen hadde hengt klar på konto­ – Jeg fikk ikke egentlig sparken. under dekningen noen avbrekk i kommunikasjons­ – Har jeg sagt det? Ja, nei, det er ret siden i vår. Ikke fikk han ta som­ men jeg skrev om radikale kristen­ av Mandelas bransjen, og som rådgiver for Sør­ vel det at i afrikanske land gir jo alder merferie heller, i tilfelle mandela sosialister og kirkens mørkere bortgang. Sudans president Salva kiir, har en status. Det er pussig å komme inn skulle legge inn årene i juli. kristi­ sider. Det var vanskelig for Aften­ kristiansen holdt fast i presseblokken i en landsby og ikke behøve å be folk ansen kan snakke om mandela og Af­ posten å svelge. Så redaktøren flyt­ hele yrkeslivet. I attesten han fikk fra være stille under opptak. men veldig rika i timevis. I to omganger har han tet meg over til familiesidene, og jeg Aftenpostens redaktør stod det noe praktisk! vært NRks Afrika­ korrespondent, slikt som dette; Tomm kristiansen med familien på slep. Begge barna har hatt problemer med å tilpasse seg lille tomm med store øyne forelsket seg i kontinentet. Nå pend­ Det var det som overrasket Aftenpostens verdisyn. Det hele begynte en gang på 50­ tal­ ler han mellom Oslo og Cape Town, – Det var den aller beste attesten let. På bedehuset i en liten bygd på hvor han har både leilighet og sør­ meg« da jeg først kom til Afrika, at jeg jeg kunne få, jeg har vist den frem på Sørlandet fortalte misjonærene his­ afrikansk kone. måtte lete lenge etter nøden » alle jobbintervjuer siden. kristiansen torier fra et kontinent langt borte; Bistandsaktuelt 10.2013 Bakerst 33 læreren min er sååååå kjedelig …» tene», har Facebook blitt den etter- I løpet av noen få minutter vet jeg lengtede sfæren for private møter. hvordan 20 av vennene mine tilbrin- Landets unge er nå bundet sammen ger morgenen sin. Alt mens jeg sitter gjennom internett og alle er på Hva i all hjemme i sofaen – dette kaller jeg å Facebook. I noakhali-distriktet i leve virtuelt. det syd-østlige Bangladesh, for ek- Alle fra tenåringer til eldre har om- sempel, har ikke kvinner engang lov favnet Facebook som en del av sin til å gå til markedet alene og heller tilværelse. Enten det er en fredags- ikke være ute etter at det har blitt verden?av tor aksel Bolle og Ba-Musa Ceesay brunsj eller en skoleavslutning, blir mørkt. Men ikke desto mindre kan begivenhetene nå umiddelbart et- min facebookvenninne i noakhali, terfulgt av opplasting av bilder med Mou, ha kontakt med sin 2457 ven- tilhørende tagging på Facebook. De ner fra hele verden, 24 timer i døg - Hvem er fleste i Bangladesh, spesielt i mid- net. Skaper ikke dette en verden 1 dette? delklassen, er fremdeles veldig kon- uten grenser? Hvem er leder for utenriks- og servative, og kjønnene holdes ofte forsvarskomiteen på Stortinget? 1 godt adskilt. Jentene går på rene DErSoM MArk Zuckerberg virkelig 2 jente skoler og guttene på guttesko- planla at Facebook skulle brukes på Japan er en viktig bistands- ler. Skoler med begge kjønn er ennå den måten det gjøres i dag, må han 3 giver. Hvor stor var japansk ikke allment akseptert. være sosiologiens svar på Einstein. bistand i 2011, målt i kroner? nå kan man jo finne frem til mennes- MEn på FAcEBook har forholdet ker og undersøke livene deres bare Hvilket fotballag har mottoet mellom gutter og jenter forandret ved hjelp av noen museklikk. Jeg 4 «Mes que un club»? seg. Facebook har blitt den beste tror vi er vitne til et sosialt eksperi- Hvilket land la i juni i år ned riks- plattformen for å finne nye venner ment av enorme proporsjoner. En Foto: UD og inngå forhold. I Bangla desh er hel generasjon av unge mennesker 5 kringkastingen på ubestemt tid også bruk av det sosiale nettverket tilbringer all tid i den virtuelle ver- på grunn av økonomiske problemer? Hva heter det store verdens- en måte å få tida til å gå på og et den og gjennom dette vil det også bli treet i norrøn mytologi? Hva er det offisielle 10 avbrekk fra all trafikken og køkjø- skapt et nytt samfunn. Mon tro om språket i Benin? Du står ved et firkantet hus ringen. det ikke går mot den «vidunderlige 6 hvor alle sider vender sørover. Forholdet mellom unge menn og nye verden» Aldous Huxley advarte 11 En bjørn kommer plutselig mot deg. kvinner ble forandret etter vi fikk oss mot. Uansett, vi har blitt medlem- Hvilken farge har den? Facebook. I en by hvor den eneste mer av et, bokstavelig talt, grenseløst arenaen for dating var «restauran- samfunn. ] 3 I hvilket land drikkes det 12 mest kaffe per innbygger? Hvilket land het tidligere 13 Nyasaland? Portrett mera på magen og blokk i hånden, «Jernteppet» ble brukt om grensen mellom det kapital- så veldig stilig ut husker jeg. og så, Hvem har skrevet boka 14 istiske og de kommunistiske landene på magisk vis, sto det hele på trykk « Djevelen er en fallen engel. 7 i Europa. Hvilket begrep ble brukt i Agder posten dagen etter så alle Eventyret om miss Landmine»? om grensen mellom kapitalistiske og kunne lese! 2.0 CC: Foto: YOLO er et populært ut- kommunistiske land i Øst-Asia? Fortellertrang rykk blant unge, blant annet på 8 Hva heter myntenheten i noen bøker har det også blitt i løpet twitter. Hva står det for? av årene. 14 stykker, de fleste om Af- 15 Costa Rica? Hva kalles gangarten som er rika. Men også en om rebellen Jesus. Hvilke farger er det kjennetegnet ved at firbeinte – Vet du at du kan feire 30 års- 9 i Nigerias flagg? jubileum som forfatter i år? dyr beveger fremre og bakre fot på 16 – nei, det var jeg ikke klar over! samme side samtidig? Taiwan var lenge en por- Av bøkene jeg har skrevet er det Mor 17 tugisisk koloni. Hva var det Afrika som nok har vært viktigst for portugisiske navnet? meg. Der forteller jeg om kontinen- tet slik jeg opplever det; et kontinent I en del land i verden er ho- fullt av muligheter, med en vekst Eu- 18 vedstaden også den største ropa bare kan drømme om. Det var 20 byen. Hvilket av disse landene har det som overrasket meg da jeg først størst befolkning? kom til Afrika, at jeg måtte lete lenge etter nøden. Fattigdom er det rundt Nylig avdøde Nelson Man- Tomm Kristian- hvert hjørne, men Afrika er ikke et 19 dela var svært sportsinte- sen ble lei seg da nødens kontinent. ressert og var selv ivrig utøver av Nelson Mandela Han mener både journalister og en sport. Hvilken? bistandsorganisasjonene må ta på døde. Men han Usain Bolt er verdens raskeste seg skyld for å tegne et stakkarslig var glad det var menneske. Hva er den høy- bilde av Afrika. Selv synes han at han 20 han som hadde este hastigheten han har oppnådd? kveldsvakt da har bidratt til det motsatte. det skjedde. Foto:toRE KRIStIANSEN et siste farvel – Gråt du da du fikk nyheten om at lille Tomm satt med store øyne og Mandela var død? ekspertnøtter hørte på. – Det var ikke tid til å gråte da. Hvilke tre land mottar – De hadde med seg slangeskinn Men da obama holdt takketale kom mest japansk bistand? og viste bilder av fattigdom, nød og det noen dråper. Jeg satt klistret for- 1 eksotiske folk. Du vet, på den tiden an skjermen i seks timer for å høre Hva innebærer uttrykket visste vi ikke så mye om verden. Jeg på alle talene, det var noe ektefølt «Schrödingers katt»? begynte å bla i bøker med bilder av med obama som rørte meg. Du, vent 2 løver og elefanter, leste om oppda- litt, jeg må bare… du skjønner, jeg Hva står bokstavene gelsesreisende og dype jungler. holder på å kjøpe en avistegning. Jeg 3 NEPAD for? kristiansen vokste opp i bedehus- må svare på denne e-posten.

miljøet på Sørlandet. Faren var mø- kristiansen henter ned et utklipp The New Partnership for Africa’s Development. Africa’s for Partnership New The 3.

belsnekker og predikant. Eplet falt fra korktavlen sin: En tegning av sør- ufullstendig. er mekanikk -

litt bortenfor stammen, men ikke afrikaneren Zapiro av Mandelas hode kvante om teorien at viser og paradoks, et er Tankeeksperimentet Schrödinger. Erwin «Schrödingers katt» er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren fysikeren østerrikske den av på funnet tankeeksperiment et er katt» «Schrödingers

lengre enn at kristiansen liker å sne- som går ned i horisonten som en sis- 2. Indonesia, India og Vietnam Vietnam og India Indonesia, 1. kspertnøtter: e timen. i kilometer 44,7 20: Boksing.

kre når han ikke tenker på Afrika. te solnedgang, mens hans eget folk 19: Indonesia. Indonesia. 18: Formosa. 17: hvitt. og Grønt 16: Colón. 15: Bambusteppet. 14: Malawi.

– Jeg husker første gang jeg vinker farvel fra strandkanten. Det 13: Finland. Finland. 12: hvit! er Den isbjørn. en trolig er det så Nordpolen, på er Du 11: Yggdrasil.

så en journalist. Jeg var ti år på et er klart at Mandela skulle dø mens 10: Passgang. Passgang. 9: Once. Live Only You 8: Traavik. Morten 7: Fransk. 6: Hellas. 5: Barcelona.

skistevne. Han gikk med stort ka- kristiansen hadde kveldsvakt. 4: Cirka 60 milliarder kroner. kroner. milliarder 60 Cirka 3: Huitfeldt. Anniken 2: UD i statssekretær Høglund, Morten ] 1: 10.2013 Bistandsaktuelt 34 Bakerst Bokanmeldelse: Informativt om besværlige Pakistan av Bjørn Johannessen hold samt de militære, herunder den Anatol Lieven: merksomhet fra USA, Russland og – JEG HÅPER at vi alle om ikke lenge militære etterretningstjenesten ISI. Pakistan - et Kina, og har anstrengte relasjoner til vil få anledning til å besøke Pakistan Særlig oppmerksomhet vies militær­ besværlig land. naboene India og Afghanistan. i en fredeligere tid. vesenet, en stabiliserende om enn Font Forlag 2013. Lievens bok er viktig ikke minst Slik avslutter Anatol Lieven, forfat­ ikke demokratisk faktor siden lan­ fordi han evner å se bakteppet for en­ ter og professor ved King`s College i dets uavhengighet i 1947. Hans fokus kelthendelser, få fram årsaksforhold London, forordet til sin omfangsrike her er forståelig ettersom pakista­ og interaksjon grupper og personer bok «Pakistan – et besværlig land». nere flest trolig vil si seg enig med en imellom. Tilnærmingen er ofte sosio­ Lievens bok gir en god beskrivelse av fremtredende politiker/militær som logisk, iblant antropologisk. sentrale utviklingstrekk i Pakistan; siteres; «I Pakistan fungerer bare en Det er et et imponerende stofftil­ historiske, kulturelle og geografiske institusjon – hæren. Den og ingen fang i denne boken, og blant annet særdrag, velstand for noen, knugen­ annen!» omfangsrike kildehenvisninger øker de fattigdom for mange. Men også av I andre hovedbolk inngår analyse bokens verdi. Motsatt svekkes boken interne motsetninger, av religiøs og av landets provinser – likheter, sær­ av dens ordrikdom, den ville klart ha politisk karakter, samt forholdet til trekk og motsetninger. Den tredje tjent på poengterte sammendrag av nabolandene som skaper usikkerhet hovedbolken omfatter Taliban, og en rekke utsagn og intervjuer. Mange og frykt, ikke sjelden vold, terror og da særlig pakistansk Taliban. Forfat­ vil nok også savne en dypere drøftel­ død. teren belyser hvordan pakistanernes se av mulige jordreformer og av stri­ Lievens siktemål, etter omfattende tradisjonelle skepsis til Taliban svek­ den omkring amerikanernes drone­ studier i Pakistan, er å få fram kom­ kes av det hat stadig flere føler over­ angrep på pakistansk territorium. pleksiteten i samfunnet og stikkorde­ for USA som følge av stormaktens Boken er jevnt over godt oversatt ne er mange; slektsbånd, nepotisme, allmenne press mot Pakistan, den til­ prognoser vil landet ha 335 millioner av Christian Rugstad. At han, som korrupsjon, valgfarse, familiedynas­ tagende støtten til India i Kashmir og innbyggere i 2050. Dette perspekti­ forfatteren, fant det påkrevd å skrive tier, lokale klaner, æresdrap, etnisitet, amerikanske forsøk på «å slavebinde vet, kombinert med stadig mer be­ et forklarende forord, sier mye om nasjonalisme, kulturelle mangfold, den muslimske verden» – og da sær­ grensete vannressurser og hyppigere kompleksiteten i pakistansk politikk, økonomiske og sosiale ulikheter lig i Afghanistan. miljøkatastrofer, gjør Lieven urolig. språk og fagterminologi. ] samt stammefeider med mer. I forsø­ Forfatteren er opptatt av befolk­ Og hans bekymring får næring av ket på å forstå Pakistan konsentrerer ningsutviklingen i Pakistan. Landet er «statens svakhet, sosial konserva­ Bjørn Johannessen var ministerråd forfatteren seg om tre hovedbolker, med sine nær 200 millioner innbyg­ tisme (og) mangel på utdannelse …». ved Norges ambassade i Islamabad hvorav den første omfatter rettslige gere den femte mest folkerike stat Hertil kommer at Pakistan som atom­ 1998–2001, deretter ambassadør i spørsmål, religiøse og politiske for­ i verden, og etter Verdensbankens makt er gjenstand for konstant opp­ Afghanistan og Malawi.

Landrepresentant i Myanmar Kirkens Nødhjelp søker nå en analytisk Stillingen er ledig fra mars 2014 og har en Søknadsfrist: 15.01.2014 og strategisk landrepresentant med gode varighet på to år. Kontakt-informasjon: evner til teambygging og kommunikasjon. Fullstendig informasjon om stillingen finner HR-rådgiver Ingerid Guttormsgaard: Vi søker deg som vil være med å utvikle du på vår hjemmeside, kirkensnodhjelp.no, (+47) 22 09 27 00 Kirkens Nødhjelps program i Myanmar. under ledige stillinger.

Pris for fremragende forskning Chr. Michelsens pris for fremragende utviklingsforskning (kr 50 000) skal synliggjøre og inspirere til utviklingsrelatert forskning av høy kvalitet og relevans. Prisen tildeles annethvert år av Fondet «Nationalgaven til Chr. Michelsen», som er det norske folks gave til Chr. Michelsen ved hans avgang som statsminister i 1907. Prisen tildeles første gang i 2014. Prisen tildeles forskere under 40 år for en fremragende vitenskapelig artikkel innen utviklingsre- ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN laterte studier. Arbeidet bedømmes etter vitenskapelig kvalitet og relevans. Prisen skal fortrinnsvis benyttes til vitenskapelige formål. Prisen tildeles på Chr. Michelsens fødselsdag 15. mars. Kandidater til prisen kan nomineres av enkeltpersoner eller institu sjoner innen 15. januar 2014. DEMOKRATIBYGGING - MASTERGRAD Kandidater må ha bopel i Norge og/eller være norsk statsborger. Arbeider som nomineres til prisen må være publisert i løpet av de to foregående år. Arbeider som ble publisert i 2012 eller 2013 kan nomineres til prisen i 2014. Nominering skjer til styret. Demokratisering og demokratibygging står sentralt på den internasjonale agenda. Demokratibygging i bred forstand er Nærmere retningslinjer: sentral i kampen mot terror og for å bygge fredelige samfunn • Forfatter av arbeidet må være under 40 år når prisen tildeles. Ved med forfatterskap skal arbeidet hvor innbyggernes stemme blir hørt gjennom del takelse i i hovedsak være utført av forfatter(e) under 40 år. demokratiske prosesser. • Arbeider fra alle fagdisipliner, inkludert tverrfaglige arbeider, kan nomineres. Alle har adgang til å nominere, men ledelsen ved forskningsinstitusjoner oppfordres spesielt til å nominere ak- Universitetet i Bergen har Undervisningen består av helge­ derfor utviklet en mastergrad i samlinger gjennom semesteret. tuelle kandidater. Det er anledning til egennominering, og det er anledning til å nominere flere demokrati bygging som gir spesial­ kandidater. kompetanse på dette området. Målgruppe: • Ved vurdering av arbeidene legges det vekt på vitenskapelig kvalitet og relevans. Kvalitet bedøm- Personer som ønsker en dypere kunn­ mes etter standard vitenskapelige kriterier. Relevans bedømmes i forhold til arbeidets bidrag til Graden består av fire emner på skap om ulike temaer innenfor feltet å forstå og/ eller løse de særskilte sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige utfordringer 15 studiepoeng hver og en selv­ demokratibygging og demokrati­ lav- og mellominntektsland står overfor. Det er anledning til å gjøre nærmere rede for arbeidets stendig oppgave på 30 studie­ assistanse. relevans ved nomineringen. poeng. • Prisens jury har tre medlemmer oppnevnt av styret i Fondet for Nationalgaven til Chr. Michelsen. Mer informasjon finner du på: Minst to av medlemmene skal ha vitenskapelig kompetanse og minst ett medlem skal ha erfaring Våren 2014 starter følgende kurs: uib.no/evu fra utviklingsarbeid. • Internasjonal valgobservasjon • Politisk kartlegging i felt / Felt­ metodikk Mer informasjon på prisens webside: www.chrmichelsenspris.no Bistandsaktuelt 10.2013 Bakerst 35

]] HELSEBISTAND Bistandsaktuelt Mer til malaria Regjeringen øker Norges innsats mot aids, tuber- nytt om navn kulose og malaria. Norge vil bidra med 1,7 milliarder Har du skiftet jobb? Send en melding og bilde til [email protected]. kroner til Det globale fondet for bekjempelse av aids, Fagblad om tuberkulose og malaria i perioden 2014 til 2016. Det utviklingssamarbeid. er en økning på mer enn 25 prosent fra det som ble Martin Gukild er Professor tor a. Redaksjonen arbeider i gitt fra 2011 til 2013, skriver Utenriksdepartementet i valgt til ny leder av Benjaminsen overtar henhold til pressens Vær en pressemelding. Seks millioner mennesker får i dag Operasjon Dagsverk. som forskningssjef Varsom-plakat og Lov om behandling for hiv og aids gjennom programmer fi- Martin Gukild kom- ved Institutt for redaksjonell frihet i media. nansiert av Det globale fondet. Samtidig lever over 35 mer fra Jæløya i Moss, internasjonale Det er bladets redaktør som millioner mennesker med hiv. 2,3 millioner blir smittet hvor han i vår gikk ut miljø- og utviklingsstudier, Noragric har ansvaret for innholdet i årlig, flesteparten kvinner og ungdom. 1,4 millioner av Kirkeparken Videregående skole Universitetet for miljø- og biovitenskap bladet. mennesker dør av tuberkulose hvert år og malaria hvor han var engasjert i elevråd og (UMB). Benjaminsen har undervist ansvarlig redaktør: er fortsatt blant hovedårsakene til at mennesker i teater. Gukild startet i OD-komiteen ved Noragric siden 1998. Han har Gunnar Zachrisen utviklingsland dør unge. på skolen i 2010, før han ble valgt inn en master i miljøgeografi og en [email protected] i Distriktskomiteen for Operasjon doktorgrad i utviklingsstudier. debattansvarlig: Dagsverk i Østfold som han se- Tidligere forskningssjef Randi kaarhus Tor Aksel Bolle nere ledet. Det siste halvåret har han begynner som professor ved ]] ØKONOMI [email protected] jobbet frivillig på fulltid i Operasjon Universitetet i Nordland. nettavisredaktør: Dagsverks hovedkomitee. Jan Speed afrikansk gjeldsfest Statsminister erna [email protected] I år setter Afrika sør for Sahara historisk rekord i Jordmor dina Hovland solberg skal være Bildeansvarlig: utstedelser av statsobligasjoner, noe som i praksis er (34) er ny styreleder med og lede MDG Espen Røst låneopptak. Over ni milliarder dollar har blitt utstedt i Leger Uten Grenser. Advocacy Group Journalister: bare i 2013. Tilgang på det internasjonale kapital- Hun har jobbet for som er nedsatt av Tor Aksel Bolle markedet skaper muligheter for afrikanske land som Leger Uten Grenser FNs generalsekretær. Gruppen skal [email protected] har behov for finansiering. Afrikanske ledere tiltrek- siden 2006 og har vært på ti feltopp- påskynde arbeidet med å oppnå FNs Hege Opseth

kes av statsobligasjoner fordi de ikke kommer med drag, blant annet i Somalia, Libya og tusenårsmål. Underdirektør espen Wesenberg redrik f [email protected] betingelser, som lånene gjennom den afrikanske Sør-Sudan. Til daglig er Dina jordmor Gullikstad i Utenriksdepartementet Even Tømte utviklingsbanken, Det internasjonale pengefondet på Ullevål sykehus i Oslo. Hun er født skal være statsministerens rådgiver [email protected] (IMF) og Verdensbanken. Investeringene går til sårt og oppvokst på Dale i Sunnfjord. Dina i dette arbeidet. Han har 20 års erfa- Espen Røst trengte investeringer i infrastruktur, og til å nedbetale er også Leger Uten Grensers frem- ring fra UD. foto: Christian [email protected] dyr innlandsgjeld. Men risikoen er stor, og økonomer ste vaksineforkjemper og gir aldri Anne Håskoll-Haugen bekymrer seg for at det kan føre til gjeldskrise på sikt. opp kampen for bedre, billige og mer nye i norad: [email protected] Det ville ikke være første gang. tilpassede vaksiner for de 22 millioner ewa Vålbekken har begynt å Prosjektansvarlig barna verden over, som ikke får de jobbe med regnskap i Norad. adm. prosjekter: livreddende vaksinene de trenger. Hun har tidligere jobbet i SPK. Christine M. Harg ]] INNSAMLING [email protected] astrid Johanne Miki- sigurd dahl har enga- administrasjon: dadi (29) har begynt sjement som første- Ba-Musa Ceesay symbolikk som programrådgiver konsulent i Seksjon Christine M. Harg i Vennskap Nord/ for global helse. Han internett: er millionbutikk Sør. Hun kommer fra har tidligere jobbet i www.bistandsaktuelt.no Organisasjonene drar fortsatt inn penger på salg av stillingen som programkoordinator Utenriks departementet. Postadresse: symbolske gaver, men den store hypen har lagt seg. i Øst-Afrika-avdelingen til Flykt- Boks 8034 Dep Kirkens Nødhjelp troner på omsetningstoppen med ninghjelpen. Der jobbet hun tett opp tore langhelle skal arbeide som råd- 0030 Oslo 3.3 millioner i 2012. Alle organisasjonene melder at mot landkontorene i Somalia, Kenya, giver i Seksjon for landbruk og skog. kontoradresse: det nå er slutt på å bruke penger på å markedsføre Etiopia, Sør-Sudan og Jemen. Hun Han har erfaring fra UNDP. Ruseløkkveien 26 (6.etg.) gavene. Det gir mindre salg, men mer i kassa nå skal nå jobbe med Spor-programmet telefoner: som utgiftene er kuttet. Redd Barna forteller om en til Vennskap Nord/Sør med hoved- Bengt arild unnerud 23 98 00 00 (sentralbord) tredobling av inntektene i november og desember i ansvar for utvekslingen med Tanzania har startet som se- 23 98 02 37 (redaksjon) forhold til resten av året. Mye takket være næringsli- og oppfølgingen av partnerorganisa- niorrådgiver i Perso- 23 98 02 39 (annonser) vet; bedrifter som Hydro, Hurtigruten, National Oilwell sjonen der. nalavdelingen og skal e-post redaksjon: Varco, Handelshøyskolen BI og Dressmann har gitt jobbe med IKT-utvik- [email protected] beløp fra 150.000 til 500.000, forteller Philip Crabtree i ling og informasjonssikkerhet. Han e-post annonser: kommunikasjonsavdelingen til Redd Barna. kommer fra en stilling som fagdirektør [email protected] i Kirkerådet, og har tidligere arbeidet i design og produksjon: blant annet Statsbygg og NAV. Medier og Ledelse AS trykk: Nr1 Trykk as abonnement: Bistandsaktuelt, Norad Litt mer enn Boks 8034 Dep, 0030 Oslo krig og katastrofer… PORTO telefon: 23 98 02 35 e-post: [email protected] Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? Abonnementet er gratis. Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utgiver: utviklingen? Om de mange små skrittene for å unngå Norad sult-katastrofer og krig? Nå har du muligheten. ISSN 1501-0201 Redaksjonen avsluttet: 28.000 , jeg vil ha et gratisabonnement Tirsdag 17. desember 2012 Ja Opplag denne utgaven: lesere! på fagbladet Bistandsaktuelt. Bistands- 18 900 eksemplarer. Navn aktuelt Bistandsaktuelt er medlem av Fagpressen. Norad Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) Postboks 8034 Dep. neste Bistandsaktuelt : 0030 OSLO Utkommer ca. 7. februar 2014 Postboks

Postnummer Poststed

NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og ev. postboksadresse. Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no Bistandsaktuelt Returadresse: Bistandsaktuelt Boks 8034 Dep. 0030 Oslo

Jan Erik Studsrød bruker bambusykkelen hver dag fra huset på Nøtterøy og inn til togstasjonen. Foto: EvEn tømtE «Bambussen» fra Zambia Hver dag sykler Jan Erik Studsrød to og en halv mil Fabrikken produserer ikke bare sekretær Ban Ki-Moon poserte med sykler i bambus og metall, men også en av syklene til Ghana Bamboo fram og tilbake til togstasjonen på sin zambiske Zamcarts og Zambulances, sykkel- Bikes Initiative. monterte tilhengere for å frakte folk – Det er tragisk at det er lagt så lite bambussykkel. Av Even Tømte og varer i områder der motoriserte til rette for sykling – ikke bare i Norge, ambulanser ikke alltid er tilgjenge- men i mange av landene vi engasjerer lige. Siden oppstarten i 2007 har den Navnet står selv- oss i. Mange flere kunne ha syklet der- ver dag setter Studsrød seg Studsrød at Zambikes ikke bare satte lille fabrikken produsert 8000 sykler, sagt på ramma. som det hadde blitt lagt til rette for på sin Zambike av bambus sammen gule sykler av deler importert 300 av bambus. Foto: EvEn tømtE det, sier Jan Erik Studsrød. ] og sykler fra boligen på Nøt- fra Taiwan. Verkstedet lagte også sine terøy og inn til togstasjonen i egne sykkelrammer av bambus. Skryt fra FN HTønsberg. Der setter han sykkelen fra – Da kan de så å si hogge ned Bambussykler er i vinden. Under det seg og tar pendlertoget inn til Oslo. materialene rett utenfor døra, sier nylige klimatoppmøtet i Warszawa Det blir 13 kilometer på hjul hver vei. Studsrød. ble en bambussykkelprodusent fra Likevel er det sjelden Studsrød blir Å bygge en sykkelramme i bam- Ghana hedret for å ha skapt et bæ- fristet til å ta bilen i stedet. bus krever omkring 50 timers arbeid rekraftig og sosialt gunstig transport- – Det er en fantastisk fin måte å av en trent sykkelmaker. Materialet middel. Ikke bare er bambussyklene komme til stasjonen på, både for mil- er lett, men likevel robust. Studsrød lette og robuste, men krever mindre jøet, økonomien og helsa. Jeg synes kjøpte like godt tre forskjellige: en energi og skadelige kjemikalier å det er utrolig at folk som bor tre-fire racersykkel, en terrengsykkel og en produsere sammenliknet med tra- kilometer fra byen velger å stå i bilkø stor 29-tommer. disjonelle metallsykler krever bam- framfor å ta en liten sykkeltur, sier – Bambusen er sterk som stål, men bussykler, skrøt FN, mens general- Studsrød, som jobber som seniorråd- lett som karbon. Det er veldig gode giver i Avdeling for klima, energi og sykler, sier han. miljø i Norad. Sosialt fotavtrykk Bam busen er Fra Zambia Zambikes ble grunnlagt av amerikan- Da han jobbet på ambassaden i Lusaka ske Dustin McBride og Vaughn Speth- sterk« som stål, men i Zambia, var det naturlig å sykle til job- mann og zambiske Gershom Sikaala lett som karbon. Det er ben. Det var da han la merke til det sto- og Mwewa i 2007. De beskriver seg re antallet gule «Zambikes» rundt om- som et «profittbasert selskap med veldig gode sykler » kring i byen. I sitt forsøk på å spore opp et sosialt fotavtrykk», grunnlagt på Jan Erik Studsrød, en lokalt produsert sykkel, oppdaget kristne verdier. bambussykkelentusiast