1
Pu blisert W WF-Norge, april 2004 Første opplag
Tittel W WFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur
Copy right Ettertry kk anbefales – oppgi kilde
Ra pporten kan lastes ned fra www.wwf.no/core/pdf/wwfs_skogsverneplan_2004.pdf
Redaktør A ndreas Tveteraas, fagsjef, WWF
Forfatter (e) A rnodd Håpnes, rådgiver skog, WWF
Konta ktperson(er) Arnodd Håpnes: [email protected], 22 03 65 00, 91 19 22 34
Forsidefoto A rnodd Håpnes
Layout WWF
Adresse WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A Postboks 6784, St.Olavs plass 0130 Oslo Norge
Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: [email protected] Web: www.wwf.no
2
Forord
WWF vil bevare våre unike naturverdier for framtidige generasjoner. Våre kjente og kjære folkeeventyr er en viktig del av vår kulturarv. WWF vil at våre barnebarn skal få oppleve den gamle naturskogen som vi leser om i eventyrene, der tusser og troll titter fram fra svære skjørtegraner, og der døde trær og rotvelter gir fantasien fri utfoldelse.
Samtidig er slike skoger levesteder for sjeldent biologisk mangfold. WWF vil bevare både det unike og det vanlige som binder kulturarv og naturarv sammen. Det er dette som gir tilhørighet, innsikt, kjærlighet til naturen og opplevelse! Vi har ingen rett til å frarøve framtidens generasjoner disse mulighetene.
I Norge har vi mange unike skogtyper som mangler tilfredsstillende vern. I denne rapporten presenterer WWF fem skogtyper og en rekke områder som det haster aller mest med å få vernet. Vi gir også konkrete prioriteringer og løsningsforslag for å sikre verneverdiene. På vårt vernekart presenterer vi våre 34 topp-prioriterte områder. Dette er kun eksempler og langt fra noen fullverdig bruttoliste. Vi understreker at det finnes andre verdifulle skogtyper og mange hundre andre viktige områder som også må vernes hvis vi skal greie å bevare det biologiske mangfoldet.
En spørreundersøkelse som WWF fikk utført våren 2003 viste at hele 86 prosent av oss nordmenn mente at skogvern er viktig eller svært viktig. En ny undersøkelse i november 2003 viste at godt over halvparten av den norske befolkningen mente at skognæringen ikke tar nødvendig miljøansvar. Forskerne har konkludert med at Norge må mangedoble skogvernet hvis vi skal kunne bevare artsmangfoldet. Skogindustrien har lenge hevdet at manglende norsk skogvern påpekes som en ulempe av det internasjonale markedet. Den siste tiden har også skogeierne innsett behovet for mer skogvern og lagt opp til en prosess med ”frivillig vern” for å bidra til å øke skogvernet.
Dette viser at WWFs skogvernkrav både er faglig begrunnet og godt forankret i opinionen og i markedet. Aldri har forholdene ligget bedre til rette for en nødvendig storsatsing på mer skogvern i Norge. Samtidig er skogvern viktigere enn noen gang tidligere. Men det haster. WWF vil bevare vår fantastiske naturarv. For framtidas skyld.
Vi vil takke alle som har bidratt til rapporten med kunnskaper og erfaringer, tips, gratis bruk av fotos og hjelp med den tekninske produksjonen.
Oslo, april 2004
Arnodd Håpnes rådgiver skog WWF
3
Innhold
Forord
Innhold
Sammendrag
1. Fra ord til handling ...... …. 7
1.1 Arter og skogtyper er trua ...... 7 1.2 Staten bruker mer subsidier til å ødelegge skog enn til å verne skog ...... 8 1.3 Norge har en variert natur ...... 9 1.4 Hvorfor må vi verne skog? ...... 10 1.5 Skogen er et mylder av arter og leveområder ...... 11
2. Skogvernet må femdobles ...... … 14
2.1 Bevaring først ...... 14 2.2 Nettverk av verneområder ...... 14 2.3 Vernearealet må økes kraftig ...... 14 2.4 Hva må vernes? ...... 15
3. WWFs skogvernplan ...... 16
3.1 Utvalg av verneområder ...... 16 3.2 WWFs vernekart ...... 16
4 WWFs prioriterte skogtyper ...... 18
4.1 Bekkekløftskoger - gjemmested for hemmelige huldreplanter ...... 18 4.2 Kystregnskoger med unike lavarter - Midt-Norges stolthet ...... 22 4.3 Kalkskoger - et eldorado for spektakulære orkideer ...... 25 4.4 Europas nordligste edellauvskoger - Skandinavisk rekord i artsmangfold ...... 28 4.5 Gamle naturskoger - våre siste eventyrskoger ...... 31
5. Konklusjon og anbefalinger...... ………...... 35
5.1 Vern, registreringer og nye grep ...... ……… ...... 35 5.2 WWF mener at dette må gjøres ...... ….……. 36
6. Kilder...... 37
4
Sammendrag
I denne rapporten omtaler WWF fem av våre aller mest verdifulle skogtyper der vernebehovet er akutt. Vi oppsummerer hvorfor skogvern er viktig, hva som må prioriteres og identifiserer konkrete områder med store naturverdier. Et nytt vernekart viser 34 utvalgte områder som det haster mest med å få vernet. Mange av skogtypene og områdene har internasjonale verneverdier og et særegent biologisk mangfold. Rapporten beskriver også hva WWF mener er trusselfaktorer og hvilke nye tiltak som myndighetene må sette inn for å unngå at disse og andre unike skogjuveler ødelegges før de blir vernet.
De siste 14 årene har Landbruksdepartementet subsidiert skogsveibygging med godt over 1,2 milliarder kroner. Bare med denne pengesummen kunne Norge mer enn doblet skogvernet. Bruken av disse pengene har i stedet bidratt til å ødelegge verneverdig skognatur.
Skogvern er nødvendig
Skogvern den viktigste måten for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder, slik at de ikke forsvinner. For alle skogens arter er det er nødvendig at noen skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser. Både et tilfredsstillende skogvern og et miljøvennlig skogbruk er nødvendig for å sikre vår unike naturarv. Skogvern er viktig fordi:
• det er nødvendig for å bevare det biologiske mangfoldet. Skog er leveområder for trua dyr og planter og vi har internasjonale forpliktelser for å bevare sjeldne arter og naturtyper. Slike skoger er også viktige genbanker for framtida • dette er viktige referanseområder for forskning og naturovervåking, og verneområder er unike som undervisningsobjekter • slike områder gir verdifull naturopplevelse. Vern sikrer vår naturarv, som igjen er en sentral del av vår kulturarv og identitet • skogene, naturen og det biologiske mangfoldet har en egenverdi som vi ikke har rett til å ødelegge for framtidige generasjoners muligheter
WWFs løsningsforslag
• Kjente miljøverdier må sikres gjennom å forby hogst i områder med allerede kjente verneverdier. Disse må vernes snarest. Myndighetene må stanse bruken av miljøfiendtlige subsidier som kan ødelegge slike områder. WWF foreslår å opprette et skogfond på 500 millioner kroner årlig for kontinuerlig vern av områder. • Økt satsing på kartlegging. Det betyr nye, supplerende registrering av sjeldne arter og områder og påfølgende vern. • For å sikre god forvaltning av verneverdiene må vi stanse bruken av fremmede treslag og aktiv bekjempe fremmede arter i og inntil eksisterende verneområder og i nye verneområder. Biologisk betinga skjøtselsplaner må etableres for å bedre forholdene for sjeldne arter der dette er nødvendig.
5
WWFs prioriteringer:
Et faglig tilfredsstillende skogvern krever et godt nettverk av verneområder, større arealkvoter og klare prioriteringer. I dag er det er alt for lite vern av alle skogtyper. For noen skogtyper haster det mye. Disse trues av ødeleggende hogst og utbygging. Særlig gjelder dette rike, gamle og lavtliggende skogtyper, og flere av de skogtypene vi har et internasjonalt ansvar for. WWF krever at minst fem prosent vernes innen 2010. Blant mange verneverdige skogtyper vil vi på kort sikt prioritere disse:
• bekkekløftskoger - gjemmested for hemmelige huldreplanter • kystregnskoger med unike lavarter - Midt-Norges stolthet • kalkskoger - et eldorado for spektakulære orkideer • Europas nordligste edellauvskoger - Skandinavisk rekord i artsmangfold • gamle naturskoger - våre siste eventyrskoger
I tillegg til de skogtypene som er dårlig vernet og som er akutt trua må vi også i de neste fem årene prioritere vern som sikrer:
• store, intakte skogområder (>10 000 dekar) • både det generelle og det spesielle i våre skoger • gammel skog (eldre enn 120 år) av alle skogtyper • alle rike og middels rike skogtyper som er noen lunde økologisk intakte • jevn og naturlig fordeling av verneområder over hele landet • områder som er viktig for sjeldne og trua rødlista arter
WWF ber spesielt myndighetene om å:
• gjennomføre nye registreringer/tilleggsregistreringer i alle skogtyper • prioritere etter de faglige anbefalingene og konklusjoner som WWF-rapporten gir • benytte landskapsøkologisk helhetstenking og restaurering i et langsiktig perspektiv som ny og viktig fagkunnskap inn i skogvernarbeidet • finne helhetlige løsninger som fanger opp alle skogtyper og verneverdier innenfor samme området der dette er mulig • prioritere større områder som har eller kan utvikle store biologiske kvaliteter og som vil ha mye lengre levetid enn små reservater • legge stor vekt på registreringer av sjeldne og trua arter • prioritere avgrensninger av nye verneområder som øker områdets mangfold og som på lang sikt vil bedre den naturlig økologisk funksjon • prioritere skjøtsel der dette er nødvendig for å sikre biologisk mangfold • benytte biologisk kompetanse ved registrering og avgrensing av verneområdene • tilrettelegge for bred deltakelse og full åpenhet i forhold til alle interesseparter
”En føler ærefrykt ved å sitte under et tre som spirte den gang menneskene enda trodde at jorda var flat.”
6
1. Fra ord til handling
Fordi vi har vernet svært lite skog må vi snarest ta et skippertak før de mest verneverdige skogene omgjøres til kjedelige og artsfattige monokulturer. I løpet av de siste femten årene er det estimert at minst 70 prosent av de registrert verneverdige områdene i Buskerud er delvis eller helt ødelagt av hogst. Dette viser at det nettopp er skogbruket som på kort sikt utgjør den aller største trusselen for alle de trua artene og leveområdene deres.
1.1 Arter og skogtyper er trua
I Norge finnes det minst 24.000 forskjellige arter. To tredeler av disse lever i skog. Av alle artene står 3062 på myndighetenes rødliste over trua arter. 46 prosent av disse lever i skog. For å bevare dette mangfoldet må vi verne mer skog og drive et mer miljøvennlig skogbruk. Per i dag har vi bare vernet en prosent. Forskerne mener at minst 4,6 prosent må vernes. Fremdeles vil skogeierne ha hele 95 prosent skog å boltre seg på (figur 1).
Skogbruksareal
1 % 4 % Vern i dag Nytt vernebehov
95 %
Figur 1. Skogvernet må økes til minimum fem prosent. Fremdeles vil skogeierne kunne drive skogbruk på 95 prosent av arealet.
Verneprosessene går seint og mens partene diskuterer blir verneverdige skoger hogd. Hvis vi ikke evner å verne de beste områdene snarest står vi om noen år tilbake med de nest beste. Det kan ta 50-150 år for de nest beste områdene å utvikle seg til å det beste. Derfor er det dumt å hogge de beste og verne de nest beste om noen år. Derfor er det viktig at vernetempoet økes og at de mest verdifulle områdene vernes først.
7
1.2 Staten bruker mer subsidier til å ødelegge skog enn til å verne skog
Det finnes dessverre en rekke eksempler på at verneverdig skog er hogd mens en verneprosess har pågått. Dermed er de blitt ødelagt før vi har får sikret dem for kommende generasjoner. Mange er til og med ødelagt ved hjelp av statlige subsidier. Ett eksempel på dette er den intensive byggingen av skogsbilveier. Siden 1980 har det vært en dramatisk stor statlig subsidiering for bygging av skogsbilveier (figur 2).
Bare de siste femten årene har Landbruksdepartementet subsidiert bygging av skogsbilveier med ca.1,2 milliarder kroner. Bare med den pengesummen kunne vi mer enn doblet skogvernet i Norge! Vi kunne bevart alle de unike verdiene som presenteres i denne rapporten, og mye, mye mer. Statssubsidierte skogsbilveier har gjort det lettvint å hogge de mest verneverdige skogene. For disse områdene var verneverdige nettopp fordi de hadde vært utilgjengelige for hogstmaskiner.
Gjennomsnitt siste 14 år
Figur 2 De siste 25 årene har staten subsidiert skogsbilveibygging med årlige beløp på mellom 50 og 110 millioner kroner. Bygging av skogsbilveier fører i svært mange tilfeller til hogst av tidligere utilgjengelige og verneverdige skogområder. OECD har bedt sine medlemsland om å stanse bruk av miljøfiendtlige subsidier. Likevel opprettholder Norge slike subsidier. De utgjør i gjennomsnitt 74 millioner kroner per år de siste 14 årene. Subsidiene har de siste årene ikke gått ned, bare flatet ut. Foto: Arnodd Håpnes Og når veien bygges hogges skogen!
8
1.3 Norge har en variert natur
Norge har mye topografi, ligger langt mot nord og ut mot kysten. Vi bruker gjerne vegetasjon og plantesammensetning for å beskrive naturens variasjon. Dyrelivet varierer i takt med forandringene i vegetasjonen. Noen ganger er overgangene skarpe, som mellom myr og skog. Andre ganger er det gradvise overganger, for eksempel innenfor en fattig granskog. I Norge er variasjonene ofte store også over korte avstander. Dette er sjeldent selv i global målestokk.
Hvis vi ser på vegetasjonen, så utformes denne hovedsaklig av fysiske parametre som klima, jordsmonn, geologi og topografi. Vi har en usedvanlig stor variasjon av naturtyper, dyre- og planteliv i ulike deler av landet vårt. Derfor har vi også en rekke skogtyper som bare finnes her. Dette er leveområder for mange arter som her har sin hovedutbredelse. Noen arter er bare funnet her i hele verden. Noe av variasjonen er også styrt av hvor og når de forskjellige artene vandret inn etter siste istid og av menneskelig kulturpåvirkning. Konkurranse, tilpasninger og fordeling i landskapet over mange tusen år har ført til det fantastiske biologiske mangfoldet som vi ser i dag.
Salselva, Nord-Trøndelag. Foto: Arnodd Håpnes
Norge på kryss og tvers
Tenk deg følgende tur: Start ute i Vestlandets irrgrønne og fuktige atlanterhavskoger, passer fjell, daler, isbreer og elver til du kommer over til Østlandets tørre lavfuruskoger inne ved svenskegrensa. Ta deretter turen fra eikeskogene i sør til fjellbjørkeskogen der vi i nord nærmer oss sonen med permanent is. På disse to turene vil du oppdage store klimaforskjeller når det gjelder nedbør, temperatur og vekstsesongens lengde. Alt dette bidrar til å skape et stort og variert artsmangfold. Kombinasjonen av sør-nord-variasjon, høyde over havet (lengde på vekstsesongen) og variasjonen kyst-innlandet (fuktighet og temperaturforskjeller) gir hele 26 vegetasjonsgeografiske regioner i Norge. Sogn og Fjordane fylke er mest variert i Norge med hele 22 vegetasjonsgeografiske regioner. Til sammenlikning finner vi ti i hele Finland og bare to i Danmark!
9
1.4 Hvorfor må vi verne skog?
Skogvern er nødvendig for å sikre biologisk mangfold. Hovedtruslene mot mangfoldet er skogbruk, veibygging og bolig- og industriutbygging. Et nettverk av skogsbilveier og statstilskudd til hogst i utilgjengelige områder har ført til at skogbruket over lang tid har forandret våre artsrike naturskoger til artsfattige monokulturer. Landbruksdepartementet har også subsidiert Foto: Arnodd Håpnes planting av fremmede treslag som fortrenger naturlige arter og forandrer øksosystemet. Slike inngrep er ofte en direkte trussel mot skogens biologiske mangfold, der ikke bare enkeltarter men også skogtyper er trua.
Naturarven - en del av vår identitet
Vi har en del flotte stavkirker rundt i Norge. Er det ikke nok å verne ei, for eksempel Borgund stavkirke i Lærdal, så kan de andre råtne ned? Alle er enige om at kulturarven som de ulike stavkirkene representerer må sikres for ettertiden, og da kan vi ikke la de fleste råtne. Rundt
omkring i hele Norge finner vi unike skoger med et spesielt artsmangfold. Det er like viktig å verne forskjellige sjeldne skogtyper som det er å verne de forskjellige stavkirkene. WWF vet at nordmenn er stolte av naturarven. Også derfor er skogvern nødvendig - og viktig.
Tyri. Foto: Arnodd Håpnes Fiskeørn. Foto: Tom Schandy
Skogvern er derfor helt nødvendig hvis vi skal bevare det biologiske mangfoldet og sjeldne arter og skogtyper. Norge har undertegna både Biodiversitetskonvensjonen og Bernkonvensjonen, der vi er forplikta til dette. Vi må verne mye mer skog for å følge opp våre internasjonale forpliktelser. Vi har et stort ansvar for å bevare naturarven for kommende generasjoner. Samtidig er verneområder viktige referanseområder og forskningsobjekter og de er viktige i undervisningssammenheng. Slike skoger er også unike rekreasjonsområder og viktig å bevare av helsemessige årsaker.
10
Artsrike, sjeldne skogtyper og særlig gamle naturskoger er viktig å verne fordi: