Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
ORDEN
RETTFERD November 1978 Nr. 9 - 27. årgang FRED Løssalg kr. 3,- Nå gjelder det Det er Faremo som vil diskriminere oss «Folk og Land» har fått en Så vidt «Folk og Land» for- YTRINGSFRIHETEN storm av henvendelser i forbin- står må det likevel være de deIse med forslaget om en KOL- gamle «landssvikere» forslaget «Aftenposten har vært i kon vi selv ofte styre vår begeistring fylkesskolestyret grundig på LEKTIVDISKRIMINERINGS- skal ramme. takt med flere fremtredende ju for de til tider usedvanlig fir plass. LOV MOT «LANDSSVIKE- Dokumentene har ennu ikke rister - både i og utenfor for kantede oppfatninger Hoaas gjør Så vil noen si som så: Skal RE». I det bladet går i trykken vært til uttalelse i Justisdeparte valtningen - som tar avstand seg til talsmann for. Hva man nå også disse diktaturbegeistrede får vi fra kilder innen Stortinget mentets lovavdeling, og justis fra avskjedigelsen ut ifra det syn mener eller ikke mener om ham, NS-folk gi seg til å være bekym opplyst at sakens dokumenter komiteens sekretær kjenner på at det norske demokrati skal be ha.r imidlertid ingen ting med sa ret over ytringsfriheten? (nr. 13, 1975/76) nu ligger på det nuværende tidspunkt heller skytte meningsytringer, uansett ken å gjøre. Han har den samme Dette er igjen en av disse utal statsministerens kontor. ikke noe til forslagets innhold. ytringenes politiske innhold.» selvfølgelige rett til å ha sine me lige «vedtatte sannheter» som Forslaget er inndelt i fem av- Det er Konstitusjons- og Uten (21/10 mrg.) ninger i fred som enhver annen vi må fØre en uavlatelig kamp snitt og vil innebære en endring riks komiteen som· har med Vi skulle tro at dette syn på nordmann og enhver annen lærer imot. Fredens Nasjonal Samling av Grunnlovens paragraf 61. grunnlovforslag å gjøre, og det avskjedigelsen av lektor Olav i den norske skole. Skulle man var ikke noe diktaturparti. Tvert Det er Arbeiderpartiets Fare- er denne komiteen som skal Hoaas deles, ikke bare av alle avsette enhver lærer med aparte om gikk vi inn for et sant og mo som har fremmet den g'rotes- «finpusse» forslaget før det hederlige jurister, men av ethvert meninger, fikk man noe å gjøre. ekte faglig folkestyre, der yt ke sak, med partikamerat Odd kommer opp i Stortinget. anstendig menneske i dette land Med sitt klarsignal til avsettelse ringsfrihetengikk inn som en Lien som saksordfØrer. Institutt for norsk okkupa- som ikke er forblindet av hat til av Hoaas har statsråd KjØlv selvfØlgelig del. Hva krigens tid I fØlge stortingsfolk vår av1s sjonshistorie forbereder seg på anderledes tenkende. For ett må Egeland betrådt en vei som er angår, kan man bare spørre: I har vært i' kontakt med, sikter et initiativ i forbindelse med være klart: Fylkesskolestyret i det rene forræderi mot såvel yt hvilket krigfØrende land var det forslaget 'på valgbarheten til forslaget til denne diskrimine Nordland har ingen annen grunn ringsfriheten som det demokrati ytringsfrihet den gang? Kunne Stortinget, men Odd Lien er ringslov, og vår avis vil i tiden til å avskjedige ham enn at man han sier seg å stå for. man f.eks. fritt gjørepropagan usikker på om forslaget gjelder fremover holde leserne under ikke liker hans meninger. Som Det er vårt håp at domstolene da for tysk seir og for tyske ide- «fortidsnazistene» eller «nyna- rettet om sakens gang. vi før har gitt uttrykk for, kan vil sette såvel statsråden som (Forts. sid~ 6) zistene». Quisling reddet Norske Selskabs verdier , ' Hvis man vH studere ondsin- personalmessige ressurser til å feldig klubbs ei'endeler, men at førte til at vi i fem dager ble bombekjelleren, men noen male net sensasjonsjournalistikk på gå journalisten etter i sØmmene man med adskillig rett kunne si internert der ute etter at vi hadde rier hang i hallen og trappeopp sitt aUer ekles te, så skal man på alle punkter, men vi kan at dette var saker av nasjonal inngått en avtale med den fØrste gangen. En rustning sto· også bare lese artikkelserien «Sjakale- ihvertfall gi opplysninger om noe betydning for oss. Derfor for- hjemmefrontavdeHng som kom fremme. nes marked» i Vi Menn. De hen- av det som fortelles og viser hvor langte han alt hva selskapet eide om at vi ikke skulle vise oss ute, Etterhvem fikk vi fem samlet deIser i utlandet som journalis- stor - eller liten - sannhets utlevert til ham som norsk mi- mens avdelingens folk ikke skul alt som sto på inventarlisten, og ten, Olav Ottersen, beskriver, gehalten er. Historiene om nisterpresident. Dette gikk tys- le komme inn i huset uten vår den opprinnelig nokså oppbrag har vi få betingelser for å uttale Quislings «tyverier» kokes nem kerne omsider med på, og alt tillatelse. te representant for Norske Sel oss om, men når det gjelder ting lig opp igjen i artikkelserien, ble fraktet ut til den offisielle Det var vel den andre eller skab ble blidere og blidere og som hendte i Norge i okkupa- bl. a. historien om hvordan han ministerpresidentbolig Gimle på tredje dagen at det plutselig sto hadde til tider tårer i øynene, sjonsårene, har vi ingen vanske- «stjal» Norske Selskabs verdi BygdØY. Hvordan Quisling tok en oss ukjent sivilperson i dØren ikke minst fordi alt var i utmer ligheter med å forstå hva journa- fulle eiendeler. Hva er så sann vare på det hele, vil fremgå av og ville inn. ket stand. Da vi omsider var listens metode har vært. Hans heten? følgende beretning som vi har - Jeg kommer for å hente ferdig, tok han oss alle i hånden kilder er temmelig sikkert Det fortelles i reportas,ien at mottatt: tyvegodset, sa han. og sa: «retts »-dokumenter fra «opp- tyskerne i juni 1941 beslagla Sel «Da Quisling og ministrene Vi visste ikke om noe tyve- «Hvis noen av dere treffer gjørets» tid. Vi kjenner alle til skabets eiendeler og plomberte dro inn til Møllergaten 19, fikk gods og fikk omsider forklart Quisling igjen, vil jeg at dere hvor stor verdi disse dokumenter lokalene, men fØrst i august alle i Skij'egerbataljonen og po- for oss at det var Norske Sel skal takke ham fordi han har har som objektiv kilde. Såvel skjedde noe mer? Hva passerte Htiavdelingen beskjed om etter skabs eiendeler det dreide seg reddet alt dette for Norske Sel aktorat som dommere tolket i mellomtiden? Jo, Quisling som beste evne og mulighet å ta seg om. Dette hadde såvel kanselli skab og for Norge». gjennomgående aUe ting i verste selv var medlem av Norske Sel enkeltvis ut fra Gimle. Imid- sjefens fme som en av oss god Uansett hva det senere under mening, og til disse forvrengnin- skab, fikk greie på at tyskerne lertid var det et antall kvinner, greie på. 'Fra Quislings arkiv opinionens trykk ble sagt om ger har journalisten lagt sine eg- aktet å sende disse både histo deriblant fru Quisling og kansel- hentet man frem .en komplett saken under prosess'en mot ne hØyst NS-fiendtlige «vurde risk og materielt verdifulle tin lisjefens frue, som ingen steder liste over disse eiendeler med Quisling, så er dette sannheten. ringer». gene til Tyskland. Han protester- hadde å dra hen, og fem mann nøyaktig angivelse av hvor de Dessverre har vi hverken de te og understreket at det her av oss ble igjen for om mulig å befant seg. Det meste lå om nØdvendige økonomiske eller ikke bare dreide SNOseg om en til- gi dem en viss beskyttelse. Det hyggelig nedpakket i kasser i Fremmedarbeidere til «Heldigvis svarte vi nei» a~grep på norsk politi Herr redaktør! at alle vet bedre enn de andre. Vi har imidlertid all respekt Norsk massemedia har gått til For oss begynner hele kritikken for Milorg-lederen som står frem Pakistanske fremmedarbeide opplyst, har det i den senere tid samlet aksjon mot Torkel Han å få et latterlig og komisk skjær i Aftenposten under fullt navn re har funnet tiden inne til forekommet direkte sammenstøt sen og hans bok «Prosessen mot over seg. og forteller om vaktholdet om åpne angrep på norske sam mellom pakistanere og tjeneste Hamsun». En av de værste kritikerne er Quisling. funnsforhold. folk innen fremmedpolitiet, og Kritikken går over aUe gren selv beskyldt for u-etterrettelig Vi også - sier han - ble Særlig er det politiet som får det er utelukkende nordmenne ser og vi får mer og mer fØlel• heter i en bok han selv har ut spurt om vi ville delta i henret gjennomgå, og i engelske og nes fornuftige opptreden som sen av at det er de blodige spo gitt i høst, men det bryr han telsen av Quisling. Heldigvis norske avisartikler stiller de hittil har hindret blodige slags rene etter landsvikoppgjøret som seg mindre om. svarte vi nei! var hans svar til spørsmåLet om Norge er en poli mål. igjen forsøkes dekket. Arstallet - sier Andre Bjer Aftenposten, hvor det står svart tistat. Pak~stanemes pressekontakt, En rekke personer har blan ke - er det eneste riktige i den på hvitt. Etter hva «Folk og Land» får (Forts. side 6) det seg i koret og det ser ut til boken. R.B. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SJde2 FOLK og: LAND' NOVEMBER 1978 HAN RAGER HØYT I NORSK MUSIKKLIV Sommeren 1978! Et lite land noe rytmisk, metrisk å holde til denne oppgaven, men jeg har ham ryggen og at kor og orkestre sens sangkor har ta1t oppstilling meg til, det var rett og slett en fØlelse av at ånden har vært gjemte bort hans verker. Han på øverste dekket, og mens tu muntlig true. Men jeg møtte det meg nådig, og Jeg er, selv sterkt skulle være glemt både som ristfergen glir inn den natur samme syn som j'eg har møtt grepet av «Fem bibelske sll;nge». menneske og kunstner. skjønne NerØyfjorden strømmer rulerede i «Draumkvedet», i Noen minneord Jeg har sjelden fØlt ordets liv- Slik gikk det likevel ikke. tonene fra «Gamle Norig» mot «Voluspå» og i «Ignis Ardens». givende makt slik som i den ti- Som Knut Hamsun var David oss medpassasjerer som sitter Det var i Markus-evangeliet! , til den jeg skrev sangene. Monrad Johansen for stor til at solhungrige i fluktstolene, eller Jesus snakker om den ytterste David Monrad Johansen ble småfolket i den norske «kultur dovne henger over skipsrekken. dag: Men i de dage, etter den David Monrad dØmt til over fem års tvangs- elite» ganske enkelt kunne sette Fjellene og de fattigslige små• trengsel, skal solen bli formØrket arbeide, og dertil mistet han hele ham «ut av spillet», og da: ut brukstufter på hver side' av fjor og månen ikke gi sitt skinn og Johansens sin formue. Men han besto prØ- landet med verdens fremste or den danner et ekte bakgrunns stjernene skal falle ned fra him ven. Optimistisk, livsglad og med kestre stadig fremførte hans ver bilde til David Monrad Johan melen og himmelens krefter skal 90-års-dag sin gode samvittighet lØftet han ker, og internasjonal presse be sens vakre nasjonalhymne, og rokkes. Og da skal de se Men blikket oppover og fremover. rømmet hans navn, måtte «eli stadig flere av turistene synger neskesønnen komme i skyene Det gjorde nok ondt da Norsk ten» her hjemme gi seg. Og nå med i Ivar Aasens heilnorske med megen kraft og herlighet» Rikskringkasting boikottet ham lenge varte det ikke før David tekst: «Gamle Norig, nØrdst i Det var med andakt og ikke etter lØslatelsen, da gamle ven- Monrad Johansen igjen var lan grendom, er vårt eige ættarland»· uten en viss engstelse jeg gikk ner og kunstnerkolleger snudde dets mest nyttede komponist, til Andre lytter stille, grepet av jublet av alle våre musikkelskere. noe som har med frihet å gjøre. For fem år siden feiret Fil harmoniske orkester David Nyttårskveld 1946! pn isende Monrad Johansens 85 års-dag vind feier over plassen foran med en konsert i Aulaen, med et «Lenken», der hundreder av allsidig program av komponis fanger står samlet. De synes ikke tens egne verker og hvor han å merke kulden, og i skinnet fra selv var tilstede og opplevet lyskasterne ser va~ttårnmann publikum og de utØvende musi skapet fangene gripe hverandres keres ovasjoner. Ved den anled hender som lØftes mot himme ning skrev «Aftenposten»s mu len. Tolv dype slag, og ut over sikkanmelder, Dag Winding Sø leirområdet runger «Gamle No rensen, bl. a.: «Gjennom to men fig». Fangekoret synger først neskealdre, hvor komponister alene, men snart faller de andre har skiftet stil og personlighet . fangene inn i sangen som stadig som kameloner, har Monrad Jo kraftigere toner gjennom pigg hansen gjennom alle sine utvik trådsperringen og ut i friheten. lingsfaser vært seg selv, fra ung Som en hilsen går den til på• dommens spontane folklore, fro rØrende som kjemper sin kamp digst uttrykt i Voluspå, til det alene der ute. Og den går vi siste store, mer akademiske verk, dere, til gode kamerater i fange- strykekvartetten fra 1969. I en leirer landet over. ' tid da mange komponister skri Så er det ikke mer. Rolige, ver for spesialister, hØyt over tause går fangene tilbake til hodet på menigmann, er det brakkene. Li~evel, denne nytt grunn til å nevne et verdifullt årskveld står ·for mange som en trekk ved Monrad Johansens av livets vakreste opplevelser. musikk: Ved siden av å fylle sin En opplevelse som har noe plass i konsertsalen er den til med frihet å gjøre. gjengelig for de tusener hjems «Gamle Norig» ble vår kamp amatører. Hans sanger, klaver sang i fangeårene, og hvor det stykker, kammermusikk, i}d{e å fantes et fangekor sto folkevisen forglemme prektige korsl:!nger, fast på programmet.. hØrer til_ musikkdyrkeres daglige Hvor vi m~ssunte Hebu-kame brØd.» ratene som hadde komponisten På samme tid utkom det i lys l'evende blant seg. Denne Sovjet-Russland et større mu hØvding, hvis' navn ble som en sikkleksika. En omtale her var fanfare for oss. noe av det som gledet kompo Han var sterk, David Monrad nisten mest. Det. het bl. a.: Johansen. Sterk og trofast. Gjen «Johansen er ikke bare en av nom sulten og de kummerlige de fØrende komponister fra fØr• forhold i fangeleiren bevarte han ste halvdel av vårt århundre, sitt fine kunstnersinn, og han men også en fremragende skik glemte ikke sitt kall. kelse innen sitt lands musikkliv, Sikkert var det situasjonen, og dessuten forfatter av den vår alles situasjon, som gjorde at rikest lassetterte og den mest han i det spartanske leirbiblio interessante Grieg-biografi.» . teket maktet å skrive ned notene SNOHans a:ner største glede var li til «Fem bibelske sange,» som kevel den TABULA GRATU senere er betegnet som et mester LATORIA han mottok på sin verk. Til en kjent norsk journa «Jeg villa mitt hjerte beveges» åtti års dag fra 500 av sine ven list uttalte han for mange år ner rundt i landet. Om hverandre siden: «Det var noen som ba Herr redaktør! han er en anstendig mann som tid forskjellige måter å skaffe sto navnene der, superkjendise meg skrive sanger, og til det sa har andre og edlere motiver. seg berØmmelse på. ne i norsk kulturliv sammen med jeg: Nei, det kan jeg ikke, jeg Gyldendal gir ut en bok om «Om hundre år er allting Hver gang det ~ommer ut en mere eller mindre kJente fange kan ikke finne tekster. Men så prosess'en mot Hamsun - i hele glemt, selv den ærede rett vil ny bok. bØr man like gjerne lese navn fra Ilebu. ble Bibelen nevnt .. Ja, det var Norden. Der i garden har man være glemt», sa Hamsun. Det en gammel. Jeg villa mitt hjerte I denne måned, .den 8. no det eneste jeg kunne tenke meg nok luktet store penger igjen. var en ydmyk spådom, og den beveges ved på ny å lese Marie vember, ville han ha fylt 90 år. den gang. Og da jeg kom til ro, Nok en gang vil de slå gyldne vil nok ikke slå til. Hamsun vil Hamsuns to bøker, «Regnbuen» Mange av «Folk og Land»s le begynte jeg å lete i bibelen for å dalere på HaJllsuns navn. På ikke bli glemt. Og, i likhet med og «Under guldægnen». Leser sere stanset opp denne dag, og finne ting som kunne fenge og dansken som har skrevet boka Herostrates og Gabriel Lang- man dertil «På gjengrodde i glede minnes de Norges store som jeg kunne forme i musikk. vil det nok også frule noen feldt, vil nok også den ærede' stier». så har man ingen ytter tonekunstner, og kampfellen - Det var uhyre vanskelig, for her skjerv. Og de skal være ham rett bli ofret noen linjer i fram- ligere opplysning behov. David Monrad Johansen. gjaldt det prosa, jeg hadde ikke vel undt, for jeg velger å tro at tidens historiebøker. Det er all:- O.R. Kjell Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NOVEMBER 1978 FOLK og LAND SIde 3
FRA HJELPEORGANISASJONEN FOR KRIGSSKADEDE FRONTKJEMPERE --fOLKogLAND--.... OG FALNES ETTERLATTE: UAVHENGIG AVIS
Ansv. redaktør: EN TAKK OG EN A.I. BRU assistert aven redaksjonskomite. FORNYET OPPFORDRING Siden siste gang en postgiro ned -. Vi har også merket oss fØlger igjen en blankett. Vi reg blankett til Hjelpeorganisasjo at det blant giverne er folk fra ner med at den blir brukt. Hva Det som står, nen for krigsskadede frontkjem motstandsbevegelsen under kri vi kan makte å utrette i tiden pere og falnes etterlatte medfulg gen. Det har saktens skjedd tid fremover avhenger av hvor man te avisen i juni, har vi mottatt lig(}re. Men nå i det srste har ge som følger den oppfordring tallrike bidrag fra dette blads det vært flere. Alt dette fyUer som ligger i denne utfordring. og det som glemmes lesere. For disse bidrag vil vi oss med glede og varme. Det En ting er ganske klart: Beho med dette få si en av hjertet er godt å merke solidariteten på vet er større enn det vi .har mak Thorkild Hansens «Prosessen mot Hamsun» ble av alle dypt fØlt takk. det rent menneskelige plan med tet å imøtekomme. Det vil bli betydeligere anmeldere meget vel mottatt og omtalt som Bidragene har variert fra kr. våre krigsofre. Et tap av ekte glede i mange hjem om vi denne den betydelige litterære prestasjon boken er. Men hvor 20 til kr. 2000 fra hver enkelt felle kan aldri erstattes. Tap av gang kunne komme et lite stykke lenge var Adam i Paradis? Det varte ikke en uke en gang, giver. Av navnene og adressene helse og fØrlighet heller ikke. videre i vår hjelpevirksomhet. så var alle de små sjeler på pletten, alle de som følte seg ser vi at de kommer fra ulike Men tapet kan lindres og øko trådt på tærne fordi Thorkild Hansen ikke syntes «retts» kanter av landet og fra de for nomisk nød avhjelpes. Framfor Oslo, 28. oktober 1978 oppgjøret var det aller prektigste han hadde vært borte i. skjelligste folk. To kategorier alt gjør det godt å kjenne og HJELPEORGANISASJONEN Noen faktiske feil har vært påpekt - noe annet ville da givere vil vi denne gang få nevnt erfare medmenneskelig solidari FOR KRIGSSKADEDE også være rent utrolig når man tar oppgavens omfang og særskilt. Det gjdder de mange tet, varme og samkjendsle. Ikke E. Saxlund vanskelighetsgrad i betraktning. De fleste innvendinger er trofaste givere som kommer bare i ord, men også i gjerning. sekr. imidlertid aven annen art: Det dreier seg om uenighet i igjen stadig - måned etter må- Med dette nummer av bladet fortolkning og nyanser, om «tone» og «tendens». Slikt kan Thorkild Hansen ta med knusende ro, og det gjør han da tydelig også. Både «tonen» og «tendensen» er begrunnede menings ytringer fra en mann som har studert tingene grundigere enn de fleste, og som derfor forarges dypt over en såkalt «retts stats» massive overgrep i de første etterkrigsår. Og denne Da Danmark tapte hodet forargelse skulle ikke Hansen ha lov til å gi uttrykk for fordi det forarger de «store»? ERIK HAAEST BeSøKER INO Det velsignede er at når de illsinte jøssingkverulanter totalt er glemt - og det varer neppe lenge - da står Thor Hvem er han, - .den danske Erik Haaest i Oslo. Som INO's det politiske skjerpet. Hva var kild Hansens bok fremdeles der som en skampel over en Erik Haaest? gjest. Og på oss virket det ikke det egentlig for noe med disse mørk.periode i Norges historie. En hensynslØs revolverjour som om angrepene og hetsen hersens landsforrædere, front nalist som av profittbegjær spyr hadde knekket ham. Tvert imot! kjemperne, tyskerludderne, Ges ut skandaleartikler om toppfol I en l'tiHsatt foredragssal holdt tapo, o.s.v. kene i dansk politikk?? han i fire timer interessen fan J eg sØkte opplysninger i bØ• En forfatter der uten tanke på get med sin beretning om dansk kene. Og undres: Hvordan kun- ' Hekseprosessene sannhet og sannhetsbevis strør okkupasjonshistorie. En beret n~ det gå til at aUe som hadde om seg ondskapsfulle bøker om ning krydret med svart pepper ol{ vært på den ene siden, også vår «Prosessen mot Hamsun» sjokkerte visst mange! «heltene» i de danske okkupa saftig humor, hvor Haaest gang nabo som jeg likte meget godt, Igjen ble de avkledt - Så nakne de er- sjonsår?? på gang ble avbrutt av spontan var djeveLske sku~er, mens alle Nå fekter de vildt - Går til angrep på boken. En hevnlysten nazist?? En jubel og begeistret bifall. på den andre siden, eper de som Korsfest Torkel Hansen - Snart henger han der! kommunistisk provokatØr?? «Mine bal'lldomsdager opp slett ikke var på noen side, var Mange danske autoriteter vil levet jeg under okkupasjonsåre• snehvite helter? Jeg falt over Berlin har sin mur - vi har landssvikoppgjøret. svare JA på alle spørsmålene. ne,» sa Haaest. «Det var spen Vilh. la Cours bøker «Danmark Da skjønner vel alle det handler om skam! Med sjofleste midler har de i nende å hØre illegale nyheter under besætteIsen», og stanset Vi ser det så klart at de likner hverandre, mange år forsøkt å lukke mun fra BBC i London, og jeg var opp ved en setning i kapitlet om når sannhet skal sies, og den bØr jo fram! nen på ham, og det er vel nep knapt ti år da jeg i mai 1945 de danske frontkjempere: « ... pe et eneste skjellsord som ikke hØrte Johs. G. SØrensen lese fri alt dette foregikk fjernt fra Dan R.B .. har vært brukt. hetsbudskapet. mark og vedkommer oss ikke det LØrdag 21. oktober traff vi Senere ble min interesse for (Forts. side 7) NYESTE DEFINISJON: En jøssing er Et par korreksjoner en som ikke te, Ingrid Bjerkås, Norges piker på. Den ene småpiken første kvinnelige prest, brØlte av latter over det opp til Thorkild Hansens bok . skriver i Dagbladet: flaksende vettskremteSNO kvinne- mennesket foran seg, den andre Herr redaktØr! jeg her vil påpeke et par feil med fly til Fornebu, da det ble «Knut Hamsun skreven gang småpiken satte begge bena i bak- Det hevdes stadig at Thorkild som ihvertfall ikke går i NS- klart for Hitler at Quisling ikke om en liten opplevelse han had ken og bråstoppet kjelken, hun Hansen har brukt «nazistiske» folks favør: hadde det minimum av støtte i de hatt på et gatehjØrne i Paris. sendte meg et'medlidende øye- kilder da han skrev sin bok Side 79: ... partiet som ikke folket for å danne en marionett - En torvkone som satt ved et kast fra to blå unnskyldende «Prosessen mot Hamsun». Det engang hadde kunnet mønstre regjering». Forholdet er et an- bord og solgte egg var blitt på• øyne, tok venninnen i skulderen viktige er vel at han. har studert 1 % av velgerne ved siste valg net, og det skulle være vel kjent. kjØrt og bord og egg og hun var og dro henne med seg, og jeg de kilder han har kunnet finne før krigen.» I 1936 oppnådde Hitler hadde anerkjent Quis selv veltet omkull. Hamsun på hørte hun skjente på henne for frem til, og at han så har VUf NS 1,8% av de avgitte stemmer. ling-regjeringen av 9. april, men fortauet rett imot hadde opp latteren hennes. dert disse etter beste skjØnn. At Dette prosenttall anvendt på de den måtte tre tilbake 15. april fattet situasjonen så overdådig Slik ser jeg i dag på forskjel- enkelte detaljier av det han har siste stortingsvalg, ville betydd etter press vesentlig fra den tys komisk at latteren hadde braket len på en nazisympatisØr og en tatt med, kan være misforståtte, en oppslutning på godt over ke minister Brauer, . og isteden ut av ham og ikke "ar til å jØssing.» er menneskelig, rimelig og noe 40 000. Altså ikke så heIt ube- ble Administrasjonsrådet etab stoppe. - Etter å ha lest dette, finner han vel også selv har regnet tydelig enda. lert. Da Hitler noe senere ble Jeg ble selv· en gang så og si vi bare en trøst for fru Bjerkås: med. Det er derfor ikke med Side 87: «Han (Terboven) klar over at Administrasjonsrå- påkjØrt aven kjelke med to små- Salige er de fattige i ånden. noen stor forbitrelse i sinnet at kom først et par uker senere (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Side 4 FOLK og LAND NOVEMBER 1978 VIL RETT ELLER URETT SEIRE? Den kompakte majoritet Denne artikkel mottok vi Av Ingebrigt Pedersen genavisen hadde uttrykt det og «skjønnheten» tør lektor Hoaas ble avsatt. samme som Hoås at pakistaner ikke selv villet gå til det skritt, ne måtte sendes tilbake til der Herr redaktØr! «hele bygda». Herr redaktør! men latt Nordland fylkesskole- de er kommet fra. Leser og «Garden -tilhØrer eieren, For meg melder seg da spØrs- Nå begynner tiden å nærme styre foreta jobben. Oddmund redaktør ble dømt i Bergen by skjØnnheten hele bygda», leser målet: Hvor lenge vil en grå seg for ny;tt møte i Nordland Harr sier at han ikke tror det rett, men frikjent av Høyestt< j,eg i selveste Bondebladet. og værbitt stue 'Som har trosset fylkesskolestyre hvor det bl. a. vil være så stort prestisjetap for rett. FØrste voterende sier at Anden er ute og går. Denne regn og nordavind i 200 år få skal avgjøæs om ovennevnte Nordland fylkesskolestyre å ta- hvis slike meninger forbys trykt, «ånd» er nok av den innstilling lov å stå? Kommer det snart en lektor skal sies opp. Formannen pe denne sak. Han kan ellers vil de vokse fortere i det skjulte. at «skjØnnheten», d.v.s. utseen- komite som representerer lokal i fylkesskolestyret har allerede meddele at depadementeter i Ja, det sa Høyesterett. . det er noe som ikke bare «hele samfunnets kompakte majoritet offentlig uttalt at Hoås skal sies gang med· å undersøke om lov- Hoås tidligeæ forsvarer Mar bygda», men enhver farende fant eller en inspektør fra storsam opp. I mens har en del ting verket er dekkende til å få opp- kus Andresen, sier til Lofotpos som skulle finne for godt å dra funnet, f. eks. MiljØverndeparte• skjedd som her skal refereres: sigelsen gjennomfØrt. Og han ten at en oppsigelse av Hoås her forbi, har med å gjøre. mentet og krever at stua skal Aftenposten har spurt lektorla som formann i lektorlaget sier vil være ytterligere en innsnev Og: «hele bygda» og dertil rives? EHer at den skal males? gets formann Oddmund Harr, dettte neppe uten å ha fått fore- ring av ytringsfriheten. Skulle vi flertallet av farende fant og godt- MØrkebrun eller lys blå? For hva og denne går inn for at Hoaas spØrsel fra departementet. ikke heller sette pris på de som folk, det er den kompakte opp- vet jeg om hva den kompakte sies opp, men tilfØyer i samme Man kan fristes til å spØrre enda tør gjøre seg nytte av det å agiterte majoritet som i en tids- majoritet vil synes er «skjønt»? setning at Hoås ikke er medlem om Kirkedepartementet vet at si slike ubehagelige ting som vi periode er aven mening om' Enn innafor veggene? Hvor len av lektorlaget. Så da så. denne sak er umulig med det vet rØær seg hos så mange. hva som er «skjønt» og i neste ge får man lov til å ordne seg Men Harr er ikke sikker på lovverket vi har i dag, men Øns- Dagbladet i Oslo som absolutt periode, når en annen motbølge slik man selv syrnes der? at det vil lykkes å si ham opp. ker at Nordland fylkesskolestyre ikke deler Ho~s syn på innvand sveiper over landet, aven helt Jeg føler meg . langt fra trygg. Justisdepartementet har i fØlge selv skal renne seg fast? ringen, har vært på Stokmarknes annen mening. Og så skal den Anden er nemlig ute ogg år. Harstad Tidende frarådd opp I mens har vi hatt en lignende. for· å finne ut hvor dårlig likt enkelte pent ha å rette seg etter O. R. sigelse. Og departementet har sak i Bergen. En leser av Mor- (Forts. side 7) Fri abort - kvinnelig egoisme? Høyrefolk som ledere Herr redaktør! sak og deruned tror seg å gjøre forståelse som det aldri burde i AP's Framfylking? Fjernsynet kjØrer sterkt for noe for fremskritt og sosial rett vært mulighet til, og som ofte fri abort for tiden. To massive ferdighet. Etter min mening er fører til depresjoner og nerve Herr redaktØr! være fullstendig nyttelØst: propagandafremstøt på mindre det like fullt bare en kamuflert trøbbel senere. Andre ganger Det er mye om å gjøre for Det er så mangt man kunne enn en uke, er hard kost for oss egoisme det dreier seg om, kan kan j'eg ikke forstå annet enn at Arbeiderpartiet med kommunal anføæ mot dette forstokkede som mener noe annet. skje il NOVEMBER 1978 FOLK og LAND Side 5 Hva vår frie presse. ikke tåler Noen hjertesukk Direktør Lorentz Vogt skrev deri 4/10 1949 Forholdene er dessverre akkurat de samme i Nationen bl. a.: «De maktmidler hvorved ho idag,29 år etter Lorentz Vogts' artikkel. Det fra en slem vedstadspressen, med unntagelse av Nationen, er en kjent sak at det ytterst sjelden er mulig har vært holdt ensrettet i meget vesentlige spØrs• å få inn et innlegg i avisene hvis det avviker for mål etter frigjØringen, har sikkert vært meget meget fra avisens linje. Ikke minst gjelder dette og farlig mann varierende men ikke mindre effektive... Den hvis man opponerer mot avisenes faste medar ensrettede presse under krigen skapte de illegale beidere. Av A. Lockertsen aviser. Den ensrettede presse etter frigjØringen 'Folk og Land har i de siste to måneder tatt (Forts. fra forr. nr.) lig. Og det de ikke likte, det var har fremkalt tilsvarende forhold. Det er den inn refuserte leserinnlegg. Vi fortsetter idag med Da jeg ble stuet inn i sjåene på at vi dermed skaffet oss en viss ensrettede Oslo-presses forsØmmelighet som nød dette. Nedenstående innlegg ble nektet inntatt Sydspissen i 1945, var det en fortrinnsrett ved forhandlinger, vendiggjorde major Langelands bok, «DØmmer i Aftenposten og var ledsaget av et fnysende brev frontkjemper fra HillesØY ved ikke hva oss personlig angikk, men ikke» . ... Med undren erfarte publikum at opp fra avisens redalfsjon. navn Finnsæther som uttalte at nettopp melIom okkupasjonsmak lysning bØr søkes utenom den ensrettede presse.» Nasjonalsosialismen var den hØY• ten og de okkuperte. Kan vi så este form for demokrati. Jeg sy beskyldes for feighet? Hvor står TOLERANSE skrivingen om hvor ille andre heten av. Denne frykten, eller nes at han tok vel hårdt i der, men og vil vi stå, i historiens dom, I en artikkel i Aftenposten 8. raser blir behandlet av oss nord skepsisen, mener jeg er en del no i dag, i 1978's Norge, begyn sammenlignet med dem som valgte juli avliver professor Eitinger menn tjener il~ke de fremmedes av selV'oppholdelsesdriften som ner jeg å syntes at han hadde rett. å flykte til Sverige, og i stikken myten om at alle mennesker er sak, tvertimot. De får derved det er nedlagt i alle levende skapnin Det svenske bladet «Frihetsfack etterlate seg gamle foreldre og like, og vel er det. Han oppford inntrykk at feilen alltid er på ger. Den er sunn og nØdvendig lan» skrev i et nummer i fjor, at Øvrig familie, til de stygge tysker rer til toleranse overfor ulikhe nordmenns side, og at de har så for opprettholdelsen av livet. ingen politisk retning har vært me nes forgodtbefinnende og følgen tene. sikker støtte på høyeste hold at Når en hil kommer mot meg i re nedrakket enn' nasjonalsosia lige represalier? Hvem er så flink Tolerans·e må vi vel alle vise det kan forlede dem til å tro at stor fart, kan jeg ikke absolutt lismen. Er jeg en slik en, er du til å snu på det, at de kan få det i vår omgang med andre men de bare kan gjøre som de lyster. stole på at den. vil stoppe, så det? Er vi nasjonalsosialister eIler til at slike folk blir til helter og nesker. Dette gjelder ikke bare Da har man laget en unødig jeg ikke blir overkjørt. Det kan nazister, eller bare NS-folk? Hva tiljublet ved hjemkomsten??? Til overfor utlendinger eller andre konflikt. være nødvendig å hoppe unna slags mennesker er vi egentlig, hva sådan propaganda må man minst raser, men også overfor våre Professor E's påstand om at for å berge livet. En oppdragelse sier våre naboer om oss? Hva me ha gått i 6 år på farisæerskole ... landsmenn. Også vi nordmenn frykten for det ukjente er et re til ikke å være skeptisk, som av ner de vi omgås daglig, om oss? Vi er blitt nasjonalt stemplet er forskjellige og reagerer for sultat av oppdragelse gjennom professoren antydet, er natur~ Bærer vi oss således ad at vi gjØr som upålitelige og forrædere, men skjellig. Men den ensidige avis- generasjoner, betviler jeg riktig- (Forts. side 7) skam på oss; både som mennes hva sier man om oss i Forsvaret? ker og som nordmenn? Er det Blir vi der, likesom de venstrevrid noen av oss som kan beskyldes de superjØssinger, forfulgt av for å ha drevet klappjakt elIer for Overvåkningspolitiet og ansett som fØlgelse av jØder elIer fargede elIer upålitelige og farlige? Jeg vet at utlendinger i alminnelighet? Hvis jeg i mange år har hatt overvåk• Det var England superjØssingene ikke har annet å ningspolitiet i hælene, men· dette beskylde oss for enn at vi er na anser. jeg som en betryggelse, da zister, da må _de værsågod bare jeg ikke har noe å være redd for. som hadde den største fordelen henge i. Var det mon ikke et Vi. er ingenlunde disponibel ·for offer, var det ikke noe f over noen, som snushaner o.lign., og det vinne, da enhver -av oss under vet man. Og det er fØrst og fremst Av Hansen Fr. krigen, tok det tunge skritt å dette vi har LÆRT. Mens det å melde oss inn i NS? Jeg kan ikke hanskes med bakvaskere og unn Herr redaktØr! holde Norge utenfor krigen, så går jo også av den svake inn huske at det sto noen og ropte gå deres renkespill,. det lærer vi Da tyskerne gikk til angrep vi kunne beholde vår status som sats engelskmennene gjorde for hurra. Og noe til som ikke her aldri! Der er vi helt hjelpelØse. på Norge den 9. april 1940, ble nøytral nasjon. Ja, han burde vel å hjelpe oss; likeså at de trakk må glemmes, - det var at selv våre styresmakter grepet av pa egentlig ha gjort seg fortjent til sine tropper ut såsnart tyskerne tyskerne likte det ikke noe sær- Arnold Lockertsen, TromsØ nikk og rømte over hals' og fredsprisen for det. hadde fått plassert seg her. Ja, '- hode for å redde sitt eget skinn. Når jeg tenker nærmere over det kan jo nesten kalles en krigs Jeg kan ikke skjønne at det kan saken så 'var vel tysk okkupa list, som lykkedes over all -for være hverken modig eller heder sjon av Norge både ønskelig og ventning, men Ola Nordmann lig å rØmme og samtidig beordre beleilig for engelsk krigføring forsto det ikke slik, og det var Rettsbevissthet. vår ungdom ut i krig mot en så og mineutlegging i norsk sjø vel heller ikke meningen. Man I Dagbladet (14/10) skriver Var det vår rettsbevissthet overlegen krigsmakt som tys område var gjort nettopp for å kan vel heller ikke se bort fra at Sigbjørn H ø l m e bak k : som fikk oss til å aksepere at kerne dengang var. få tyskerne til å gå til motak tyskerne gjeme ville ha baser Var det vår rettsbevissthet prof. Schancke ble henrettet et Jeg synes Quisling gjorde det sjon.. for sin marine på norskekysten, som fikk oss til å føle at døds ter flere års venting i dØdscel• eneste riktige, da han grep roret, Invasjonen i Frankrike var vel så forsåvidt falt jo deres interes dommen over vår villfarne bror len, på et tidspunkt da han ikke for som offiser forsto han bedre allerede under planlegging og ser sammen, var det etisk hØyverdige svar på lenger representerte noen som enn noen annen det nytteløse i da var det om å gjøre å få så men det var nok England som hans forbrytelse? Eller var det helst fare for· vårt land og vårt -å ofre menneskeliv i en slik krig. mange tyske soldater som mulig hadde den største fordelen. hat og hevnfØlelse som hadde demokrati? La oss tenke oss For ham var det om å gjøre å bort fra vestfronten. Det frem- Fr. Hansen tatt makten i vårt sinn? grundig om.» MANEDENS «PERNILLE»: OM A LA TANKENE LØPE LØPSK «Hva er en eksekusjonspeletong drap,» svarer jeg, «jeg skal forsøke Frognerparken, som er vårt rekrea Ofstad bevege seg utendørs? Jeg lar visst tankene lØpe lØpsk. for noe, mor?» GuIlet er snart å forklare det senere i kveld». sjonssted, og bak skulpturene kan Skjulte nazister kan jo når som Det er jo GulIet jeg må forSØke å tretten og har begynt å lese aviser. Tilbake. til BernhardSNO Rostads in det ligge skjulte nazister på lur. helst styrte seg over han og dra gi en forklaring. Hun vet hva en Det er en anonym skytter som an tervju med moralfilosofen. «De er Han skumle som sto inne i tele ham med seg til hemmelige tor morder er og kjenner budene, og givelig også frivillig var med på så opptatt av nynazismen,» spØr fonkiosken jeg skulIe benytte i turkjellere, bortgjemte gasskamre så det om ikke å drepe. Men hva å benytte Quisling som skive som fØrstnevnte. «Særlig den skjulte», går, og som aldri ble ferdig med å og det som enda verre er. skal jeg si til henne? Snakke rett i samarbeide med «VG» skal gjen svarer den intervjuede storinkvi snakke, med ansiktet gjemt bak Men Ofstad har jo åndens over ut fra leveren og bringe arven fra opprette renomeet til den norske sitator, «den åpne tror jeg ikke en urskog av skjegg, var sikkert legenhet, han kan vel beherske mine foreldre til nok et slektsledd. rettsstat av 1945. er så farlig». en skjult nazist. Og hvordan skal redselen som forsøker å regjere Kunta Kinte gjorde det, så kan «Og hva er henrettelse?» Jeg er Nå opplyste professor Ofstad jeg våge å legge meg i kveld? Det ham. Det er verre med en for skje får jeg gjøre det jeg også. fordypet i et intervju «Dagbladet» tidligere i intervjuet at han politisk er ikke bare under sengen og i svarsløs kvinne, som ikke har For jeg hater også selve tanken bringer med Harald Ofstad, mo lå noe til venstre for sosialdemo klesskapet det kan være skjulte noen mann til å pase på seg. Jeg på dØdsstraff, og jeg forstår så ralfilosofiprofesS'oren, som i «På kratiet. Hans skrekk kan kanskje nazister. kunne ha fått det, senest for en uke inderlig en medsØster i justisdepar sparket» med Olaf Øverland sotn være forståelig. Men slik frykt er Hvilke redsler må ikke ånds• siden var det en innom og tilbØd tementet som vil kvitte Norge med meddommer forsøkte å knuse for smittsom. Senere har jeg vært li høvdingen Ofstad utstå? For jeg hjelp i nøden for skilt kvinne. Men den for alIe tider. fatteren av «Prosessen mot Ham vende redd hver gang jeg har beve regner med at en moralfilosof ikke det var jo ikke nøden som truet sun». get meg ute. Bak hvert gatehjØrne kan lyve selv om han påsto at fra skjult nynazisme han ville freI- «Det å utføre statlig godkjent og hvert tre, ja, inne l buskene i Thorkild Hansen gjorde det. Tør se meg fra. Pernille Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Side 6 FOLK og LAND NOVEMBER 1978 Ulykkesskipet ((Thekla)) fra Haren/Ems i Friesland Disse folk' bør få Herr redaktØr! annet med samme navn. Haren/ tror jeg at besetningen var tysk, Ems har alltid hatt en nokså for de frisiske bygdene kan man Jeg tror det er noen misfor betydelig flåte av såkalte Klimo godt sammenlikne med bygder prøvenummer ståelser ute og går betreffende (Kustenmotorschiff), og derfor langs MØrekysten i middelalde identiteten til den båten som ble er det godt mulig at en av dem ren. Båtene ble helt enkelt ikke av «Folk og Land» blåst i luften ved Florø i 1945. har havnet i FlorØ. bemannet med fremmedfolk, og L. S. skriver i sitt innlegg at J eg er oppvokst i Nordtysk spesielt ikke utlendinger, selv Til «Folk og Land, postboks 7157 - Homansbyen, skuta het «Thekla aus Harerns». land ved kysten, i et område der om diss,e snakker samme dialek Oslo 3. Om skuta het «Thekla» eller man snakker platt-tysk. Dess ten. De jeg har ført opp nedenfor, sympatiserer med vår «Hekla», det har jeg ingen for uten har jeg (lenge etter krigen) Nå vet ikke jeg hvorvidt De sak og bør få prøvenummer av avisen i nøytralt mening om, men «aus Harerns» hatt mine lære år i den tyske er interessert i å bringe båtens omslag: hØrer i alle tilfelle ikke med til handeLsflåten. Derfor tør jeg identitet på det rene. Hvis De selve skipsnavnet, men er beteg påstå at L. S. aldri i verden kla vil gå helt til bunns og de nors 1. Navn: nelsen på hjemmehavnen, nem rer å høre på dialekten om be ke myndighetene ikke vil gi noen Postadresse: ...... lig HarenlEms i 0stfriesland. setningen var tysk eller neder opplysnrnger, så vil det være en Haren er et mindæ sted ved el landsk. Jeg klarer det iallfall enkel sak for borgermesteren i v,en Ems, ca. 70 km sØr for ikke. For platt-tysken er nokså D - 4472 HarenlEms å finne ut 2. Navn: Emden og ca. 10 km fra den lik på begge sider av grensen og om en av deres båter forliste hollandske grensen. Tyskerne befolkningen på landet i gren ved FlorØ i 1945, som et resultat Postadresse: ...... nevner aldri stedet Haren uten seområdet kunne den gang knapt av «seierherrenes» hevngjerrig å legge til navnet Ems. Sannsyn snakke hverken tysk eller neder het. ligvis for å skille stedet fra et landsk, bare platt-tysk. Likevel OB. 3. Navn: Postadresse: ...... KGB forbereder seg på Olympiaden Har du flere navn eller hvis du ikke vil klippe i avisen, så skriv dem opp på et vanlig' brevark. Vennligst Tusener svorne partikamera særlig utvalgte gjester inn i kom ner man i «Izvestija» for 5. send alle lister i lukket konvolutt. ter skal forsterke de sovjet-rus promitterende situasjoner, med april i år. I en artikkel går avi siske politistyrker under olym sikte på senere utpressing. sen inn på smugling av religiØs piaden i Moskva 1980. Allerede Det meddeles også at skoler i litteratur, og nevner i den sam nå er det opptatt aspiranter til omegnen vil bli interneringslei menheng bl. a. den svenske Sla KGBs olympiadebrigade, og at rer for de turister som fryktes vil viska Missionen. Denne orga Quislings siste dager - særtrykk traktive kvinner og menn testes gå- til politiske demonstrasjoner nisasjonen og andre venter bare Beretningen om Vidkun Quis- gang, og var nesten daglig sam daglig for spesielle oppgaver under" sitt opphold i olympia på at man skal lØsne på toll lings siste dager har vakt inte- men med fru Quisling. blant utenlandske idrettsut byen. bestemmelsene, slik at de kan resse. Vi har liggende noen gans- ,lja prester fra Den norske Øvere og turister som vil besøke En antydning om at tollkon føre inn antisovjetisk materiale ke få særtrykk, hvor det er med- statskirke kom til hjemmet for det gigantiske arrangement. En trollen under olympiaden i 1980 til spredning blant deltakere og tatt et avsnitt som tidligere ikke å fortelle at Vidkun Quisling var av oppgavene går ut på å bringe vil bli like streng som hittil, fin- gjester heter det. er offentliggjort. Det kan be- henrettet, ville fru Quisling vite stilles fra «Folk og Land», mot om han var ytterligere ydmyket ------kr. 3,75 i frimerker. og pint fØr skuddene falt. Hun Flere av leserne har henvendt fikk da en fullstendig beretning En synd man ikke ... Et par korr••.. seg til redaksjonen med spØrsmål av presten som hadde vært ti/ om innholdet kan dokumenteres. stede. Dagen etter gjenga fru (Forts. fra side 8) (forts. fra side J) Vi kan fortelle at forfatterin- Maria Quisling beretningen til Noen av oss, der i blant undertegnede, har ganske naivt trodd det - stikk i strid med hva nen var en nær omgangsvenninne sin omgangsvenninne, som Øye• at år kunne slå broer, at parter og fiender fra dengang kunne Brauer hadde innbilt ham - av fru Maria Quisling. Hun sto blikkelig skrev den ned. møtes i form for forståelse. Håpet er ikke oppgitt. hverken var eller viHe være· en midt oppe i begivenhetene den Men stupiditeten er kanskje en større fiende enn den og de regjering, utnevnte han Terbo som har forbrudt seg mot straffelovens paragraf 86. ven til Reichskommissar og sendte Brauer til fronten. Det er overveiende sannsynlig at vi ser til Pak~stan. Slike reiser kos hverken hadde fått Terboven BOKTJENESTEN Fremmedarb.••. ter omkring 20 000 kroner, og eller tysk sivil forvaltning der (fon$. IN ØM 1) mange stiller seg spørsmålet Bøkene nedenfor kan bestilles gjennom Institutt for Norsk Okkupa som Qusling-regjeringen hadde sjonshistorie (INO), postboks 914 - Sentrum, Oslo 1. Når betalingen Syed Mujahid Ali, legger all hvordan «tallerkenvaskere» på fått fortsette. kort tid kan spare seg opp slike følger bestillingen, skjer forsendelsen portofritt. I annet fall kommer porto skyld på fremmedpolitiet, som Dette får så være, og slike og oppkravsgebyr i tillegg. anklages for å nytte en trakas belØp. detaljfeil skal ikke skygge for serende og ironisk holdning mot Den verste «hodepine» for det faktum at «Prosessen mot Trygve Engen: Jeg er ingen landssviker ...... Kr. 15,- fremmedarbeiderne. Denne har fremmedpolitiet er likevel at Hamsun» er en dyp og ekte Håkon Meyer: Et annet syn ...... 20,- forverret seg, mener fremmedar svært mange av de feriereisende bok som gir et sant og riktig § 104: Mere lys over rettsoppgjøret ...... 6,- beiderne, etter at Justisdeparte pakistanere reiser avgårde uten forstått bilde av «rettsstaten»s Astrid Berge: Hvem er du, dr. Paras ...... 30,- mentet vedtok å tillate at paki permisjon fra arbeidsgiverne, uverdige behandHng fØrst og Karl Holter: Frontkjempere ...... 30,- stanske kvinner kan komme inn hvorfor de ikke har noen jobb fremst av dikteren, men også av Justus Vericultor: Den norske kapitulasjon ...... » 10,- i Norge gjennom telefon-ekte når de kommer tilbake til Norge oss andre forfulgte. Ralph Hewins: Profet uten ære ...... 30,- SNOP., Trondheim C. H. B. Benneche: Landsvikoppgjøret og meg ...... 15,- skap.(!) etter beSØket. De må derfor opp Pakistanske fremmedarbeide SØke våre sosialkontorer for A. Olesen : Fra utrykte kilder ...... 15,- re står idag i køer for ferierei- Økonomisk støtte. Forbundet: Gi oss rettstaten tilbake ...... 4,- Lyder L. Undstad: Sannheten om Quisling ...... 10,- A. E. Hedem: Quo Vadis Norvegia ...... 20,- ANNONSE""\ Nå gjelder det ... Svein Halse: I forreste linje ...... " ...... ,. 35,- Abonner på (forts. fra side 1) Toralv Fanebust: Jeg anklager høyesterett ...... 12,- F. Halle: Fra Finland til Kaukasus ...... ~ ... . 35,- er i Storbritannia? Svaret gir seg Toralv Fanebust: Jeg anklager høyesterett ...... 12,- NASJONALISTEN selv. P. Harsem: Utrolig, men sant ...... » 25,- Men nå er det fred. Og like A. E. Hedem: Statsmaktenes revolusjonære forholdt til NORDISK-NASJONALT NYHETSMAGASIN vel skal en norsk lektor fratas grunnloven ...... 10, det arbeid han er utdannet og Major Tellefsen: Når forsvaret faller ...... » 15,- GRATIS prøvenummer fra kvalifisert for - ene og alene Odd Melsom: På nasjonal uriaspost ...... 65,- NASJONALT PRESSEBYRA fordi kirkestatsråden, fylkessko Odd Melsom : Nasjonal Samling og fagorganisasjonen ... . 80, lestyret og noen til ikke liker de Odd Melsoms bøker, pr. sett: ...... » 125,- Postboks 104, Skøyen, Oslo 2 meninger han har. Det er gode A. I. Bru: Det står skrevet ...... 57,- ~------~ demokrater, det - eller hva? Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NOVEMBER 1978 FOLK og LAND Side 7 å være enig med Hoås i at det avstanden fra Stokmarknes.» Jeg leste og leste. Fant overalt London, å endre det til et JA. Høyrefolk_ som ... er forskjell på folk. Hvorfor skal Denne oppsigelsessak fØlges at den danske hjemmefront alene Og slik bragte Flemming B. (forts. fra side 4) da lektor Hoås knebles? Er det nøye av alle lærere over hele hadde patent på å ha dannebrog Muus Danmark med blandt de sunt å måtte undertrykke sine landet. Man spør: Vil myndig farvet blod i årene. Det gjaldt alliertes seierherrer. bli helt verdinøytralt, ingen poli meninger når de ikke stemmer hetene følge lovverket? Allerede !også «halvtolveme», de som Erik Haaest har skrevet elleve tiske dogmer må forkynnes og med den gjengse oppfatning? nå vet vi at Nordland fylkessko fØrst kom med da det skulle ut meget interessante bøker fra alle røde flagg og andre ideo Krever ikke vårt psykiske vel lestyre ikke vil legge5aken frem deles armbind i frigjØringsda• danske okkupasjonsår, og tiden logiske symboler må øyeblik være at vi av og til kan få lufte for Stokmarknes skoleutvalg. gene. senere. Etter å ha lest dem må kelig fjernes. ut. Heller ikke vil Hoels bli iimkalt Det skulle gå mange år fØr vi sannelig være enig med en Alle henvisninger til at med A. I. Bru for selv å forklare seg for fylkes mulighetene meldte seg for å offiser fra de engelske besettel lemsskap i Framfylkingen er fri skolestyre slik som det også står gripe fatt om emnet i bokform. sesstyrker i Danmark, som sa: villig, må avvises som saken i loven. Da jeg startet v1sste jeg ikke at «Tyskland tapte krigen, - Dan uvedkommende. Akkurat i disse dager forelig arbeidet ville bli så omfattende, mark tapte hodet.» En felles ger en dansk bok kalt Prosessen så vanskelig og så farlig.» trøst må være at Norge gjorde FØrskolelærer, Sandnes mot Hamsun. Det er rystende Gjennom en rekke smakbiter det samme! Vil rett eller. . . ting vi her får vite i tillegg av ga Haaest tilhØrerne et innblikk Vi som fikk gleden av å være (Forts. fra side 4) hva Hamsun selv skrev i «På i spillet bak den danske hjem sammen med Erik Haaest under gjengrodde stier.» mefronts kulisser. Vi hØrte bl.a. hans besøk i Oslo lærte ham å Hoås er på stedet av elever og Man må med rette spørre: Vil om den engelske overkommando kjenne som et helstøpt mann Hva vår frie. . . foreldre. Men Dagbladet fant vi i like stor grad sette rettssik som vinteren 1945 sendte ordre folk, raus med språkbruket og full av dansk sjarme og humor. (forts. fra side 5) ingen ting. Overalt fikk de hØre kerheten til siden mot lektor til englendernes falskjermsjef i at Hoås var en grei lærer, han Olav Hoås? Danmark under okkupasjonen, Dertil er han ærlig i sine uttalel stridig, ja farlig. snakker aldri politikk i skoleti Flemming B. Muus, om å fore ser. Midt i fleisen på medlem Vår evne til å tolerere kan mene. Noen elever innrØmmer Ingebrigt Pedersen spØrre den danske konge om mene av .redaksjonen i «Folk iblant bli satt på hard prøve. at de har mobbet ham og da har Danmark var i krig med Tysk og Larid» ga han uttrykk for at Det spørs hvor langt vi kan det lykkes å få ham til å komme land. Englenderne anså nemlig bladet vårt var en «tanteavis», strekke oss i visse tilfener. Pro inn på politikk. den danske konge for å være men en god sådan. O) Selv redi fessor E's toleranse strakk hel Ja, .så dro da Dagbladet inn den eneste frie, ansvarlige myn gerer og utgir Haaest onsdags ler ikke til når det gjaldt lektor til rektor Erik Stokland. Nei, Da Danmark. • • dighetsperson i Danmark. Flem avisen «Danske Tidende», som Hoås da denne ble utfordret til Hoås er intet problem, han snak (forts. fra side J) ming B. Muus fikk et megeJ her hjemme ville resultert i , å si sin mening. Professoren var ker aldri politikk i skolen. Rek klart svar fra Christian den «munnkurv», yrkesforbud og ut med på å trekke Hoås for retten tor Stokland frykter følgende mindste.» Tiende, svaret var NEI. Flem støteise i det «dypeste mØrket» og få ham dømt. Det kan ofte situasjon: Nordland fylkesskole Fra andre kildet visste jeg li ming B. Muus var . klar over at for redaktØren. vise seg å være forskjell på liv styre fratar Hoels stillingen, Hoås kevel at interessen hadde vært det tyske nederlag var mer fore Instituttt for Norsk Okkupa og lære. Så oppstår det sår som går til sak og vinner for så å stor nok til å dømme frontkjem stående, og Ønsket ikke at hans sjonshistorie fortjener stor takk ka.ll ha vanskelig for å gro. komme tilbake i triumf. Til slutt perne som landsforrædere. Ja, fædreland skulle være blandt de for at det lot oss møte Erik Undertegnede deler ikke det sier rektor Stokland til Dagbla til likefrem å oppfinne en særlig slagne nasjoner ved Tysklands Haaest. Vi ønsker ham velkom syn Hoås gjør seg tiJl talsmann det 7.9.-78: «Saken mot Hoås lov med tilbakevirkende kraft side. Han tok seg derfor den fri men tilbake. for, men selv professor E. synes synes å øke proporsjonalt med for å kunne straffe dem. het, før han sendte svaret til KL - --- «s tøtteannonsene» : S., Stavanger K., Gjøvik M., Valas'kjold «Fullt hus» året ut? 60,- 160,- 50,- J., øyestranda M., Aust-Torpa K., Halden Vi mangler nå 10-15 «støtteannonser» for å ha «fullt hus» 160,- 50,- 50,- også i desembernummeret. Kjenner vi våre venner rett, kommer de nok.. Denne gang kvitterer vi for 40 bidrag på tilsammen kr. 5039,- K., Vågsbygd J., Lomen 60,- som vi takker hjertelig for. 50,- 124,- O., Kviteseid «Støtteannonser» er bidrag på kr. 50,- eller mer til erstatning for reklame- og statsannonser som vi ikke får. K., Evje M., Fåvang S. S., Oslo 50,- 60,- 50,- «STØTTEANNONSER" fra «Folk og Land»s venner. - O., Borgestad K., Lom B. B., Oslo Takk for følgende bidrag: ~ 60,- 60,- 500,- I., Tromsø E., Revsnes O., Bø i T. P., Lesja A. B., Oslo 50,- 50,- 60,- ·160,- 50,- J., Bjerka M., Edøy R., Larvik T., Kirkenær E. K., Oslo 280,- 100,:- 50,- 50,- 60,- N., Korgen M., Kristiansund I., Nore F., Sollihøgda K. H., Oslo 280,- SNO100,- 80,- 250,- 100,- H., Kolvereid K., Alesund M., Skollenborg K., Bekkestua S. L., Oslo 80,- 60,- 260,- 50,- 75,- H., Namsos F., Førde D., Amot O., Drøbak G., Wilhelmshaven 100,- 50,- o 130,- 100,- 200,- J., Beitstad H., Sande i S. H., Amot K., Mysen A., Italia 50,- 60,- 60,- 160,- 60,- E., Sparbu N., Bergen . P., Gran G., Sarpsborg "Folk og Land» 60,- 60,- 60,- 100,- er i fremgang I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Undersøkelse viser: Høyreiste \ og' moralsk høyverdige Stormtropper på Sunnmøre kvinner i NS I avisene leser vi om store og alvorlige ting. En angivelig tidligere NS-mann på Sunnmøre skal angi velig ha fått et brev fra en annen NS-mann med anmodning om å være med på å danne stormtropper. Til en AIesund Nå har kvinnelige medlemmer partiet en sammenheng med en dag i dag stor bitterhet over avis forteller førstnevnte at slike tropper antagelig finnes av Nasjonal Samling fått attest reaksjon på sosiale og økono landssvikeroppgjøret. De som over hele landet. for god moral. I en ny Bergens miske endringer i samfunnet. ble dømt mener at de ble urett Farlige greier. undersØkelse om «Kvinner og For kvinnene har disse endringe ferdig dØmt. Medlemsskapet Vi kan så godt forestille oss hvordan angsten vil bre seg Nasjonal Samling» avliver Nina ne virket som en trusel mot fami kom som en følge av at de ville når stolte kolonner av 50-, 60-, 10- og SO-åringer kommer Nordberg løgnen om at det var lien og kvinnens rolle i den, er gripe inn og hindre at tyskerne marsjerende, for så gamle er NS-folk av naturlige grunner umoraLske kvinner som sluttet konklusjonen i undersØkelsen. overtok styringen i landet. De nå blitt. seg til bevegelsen på grunn av For tiden pågår det flere un trodde på partiet på reelt grunn En annen fantasifull herre heter Kristofer Almås, ex-for srne forhold til tyskerne. dersØkelser omkring Nasjonal lag, med Vidkun Quisling som mann i salig Reformpartiet. I et langt innlegg tar han ut I undersøkelsen blir det på• Samling, og .en forsker som be den store leder. Her bØr det gangspunkt i de angivelige stormtropper på Sunnmøre, rir vist at de aller fleste kvinner handler emnet Nasjonal Sam skytes inn at Nasjonal Samling sine vanlige anii-«nazistiske» kjepphester og får manet frem søkte NS ut fra indre, politisk ling og Kristendommen besØkte ikke var et «forbudt» parti fØr slike skremsler at mange redaktører ikke har turdet annet overbevisning. Det heter videre nylig . kontorene til Institutt i 1942, og de fleste bLe medlem enn ta det inn. at Nasjonal Samling forsØkte å for norsk okkupasjonshistorie. hØsten 1940. FØrst nær to år Hva er det Almås vil ha opplyst folk om? Jo, stort sett at idealisere kvinnens situasjon i Gjennom instituttet fikk han senere ble partiet fordømt fra det nå er like før at NS-folk overtar all makt her i landet. . samfunnet. Kvinner. burde ikke kontakt med flere av okkupa London. Derfor blir det fra flere Og hjertelig takk for det. delta i produksjonen, og den sjonstidens lojale prester, sam sterkt fremhevet at de juridisk yrkesmessige likestilling skulle tidig som en tidligere tillitskvin sett har sitt på det tørre. De kan oppnåes ved at husmoryrket ble ne i «Kristen Samling» fortalte ikke på noen måte gå med på et samfunnets hedersyrke. Res om organisasjonens virke. at de var landsforrædere og kri pekten for morskallet skulle hØY• Forskeren som fikk flere bØ• minelle. Det lengste de ville En synd nes. ker og hefter om emnet er fort strekke seg var å vedgå at de Nina Nordberg kommer i sin satt interessert i materiale, og hadde tatt et politisk initiativ undersØkelse inn på utnevnel instituttet vil med glede formidle som ikke var populært i krigs sen av Dr. Evang til helseminis kontakt. årene.» man ikke kan løpe fra ter, som partiet betraktet som en Ålesunderen Stein U gelvik Det var som kjent Stein U gel nasjonal ulykke. Medlemmene som er amanuensis ved Univer vik som ledet den store Bergens Under stortingsdebatten om "det såkalte landssvikoppgjøret i gikk mot enhver endring i abort sitetet i Bergen har for øvrig undersØkelsen for fem år siden. april 1964 uttalte Edvard Hambro: loven, mot endringer på mødre vært intervjuet i dagsnytts «Uke «Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke i mitt innlegg tok stand hygienekontorene og var også slutt» og av, flere dagsaviser. Til punkt om det var riktig eller om det var galt det som blev gjort motstander av prevensjonsvet «Sunnmøre Arbeideravis» uttal med straffelovensauvendelse umiddelbart etter frigjØringen. Jeg ledning. te han: sa at den gang blev det ansett for nødvendig å anvende loven Således viser undersøkelsen «Det store flertall som ble med tilbakevirkende kraft, og jeg la til at forklaringen på dette at rekrutteringen av kvinner til nazister i Norge under krigen INO var at man mente, særlig hjemme i Norge, men også de. norske Nasjonal Samling var mer kom angrer ikke sin fortid. De trodde myndigheter i utlandet, at vi den gang ikke hadde tilstrekkelig plisert enn det man har trodd. på Nasjonal Samling som en po Institutt for norsk okkupa- straffebud for å kunne ramme alle dem som burde rammes på Ikke bare for menn, men også litisk ide, og mange av dem gjør sjonshistorie den måte de burde bli rammet på.» for kvinner hadde innmelding det fortsatt. Derfor råder det den B.oks 914 - Sentrum, Oslo 1 (Edvard Isak Hambro, dr. jur., folkerettsekspert, generalsekre Kontortid: tær i Nordmannsforbundet, leder av den juridiske avdeling ved Mandag kl. 1000-1400 FN's sekretariat i London 1945-46, justissekretær ved den mel Tirsdag kl. 1000-1400 lomfolkelige domstol i Haag fra 1946.) Til dr. med. Gabriel Langfeldt Onsdag kl. 1800-2100 Kontor: A granske i Den Stores sjæl Enerhaugsplassen 4, 05106 I Morgenbladet (13110) skriver redaktØr Chr. Chr i ste n sen: Se, se dertil var du alt for liten! Tlf.: (02) 190671 d sommer hadde vi beSØk aven amerikaner, en samt~dshistori Den strakte ikke til Din viten, ker som er særdeles opptatt av vår I!Ofske okkupasjonshistorie. Ti gransket Du Dit navn ihjæl. \.._------} Ett kan dere aldri fri dere fra, sa han - at dere gaven landssvik Nu flakser du med vingen stækket lov med tilbakevirkende kraft. Han vil nok få rett, amerikaneren. Situasjonsbestemte tiltak holder sjelden for historiens domstol. Hvem er det, som er «varig svækket»? (Forts. side 6) Erling BjØrnson (1950) FOLl(ouLAND All post bes adressert til: Postboks 7157 • Homansbyen, Oslo 3. SNOKontoradresse: Enerhaugplassen Hvordan kan noen med god samvittighet 4. Oslo 6. Tlf. (02) 1906 71. Kon tortid: Mandag kl. 10--14 og Tirs dag kl. 10--14 og onsdag kl. 18-21. Redaktøren treffes bare støtte voldsfyrsten Nkomo? etter forutgående avtale. Abonnementspriser: Kr. 40,- pr. år, kr. 20,- pr. halvår. I nøytralt omslag: Tillegg kr. 5,- pr. halv Herr redaktØr! tas med vold og makt av «Pat slike voldsfyrster? dan kan norske journalister i år. Utenfor Skandinavia: Kr. 50, Noe av det mest avslørende riotisk Front», som hans mor En kompromissløsning baner NRK og aviser uopphørlig håne pr. år, kr. 25,- pr. halvår. som har vært vist på TV i det derbander så vakkert kaller seg. seg vei i Rhodesia i og med den og mistenkeliggjøre denne anta siste er .intervjuet med den Hvordan kan Vestmaktene i eksisterende overgangsregjering gelig eneste mulighet for lØsning Bruk postgirokonto 51645 04 rhodesiske terrorislederen Nko det hele tatt ta en slik personasje med Smith, Muzorewa og Sit- av et meget komplisert problem? Løssalg kr. 3,- mo i sise nyhetssending i går politisk alvorlig og se på ham hole i spissen. Hvordan er det Det finnes bare en forklaring: Annonsepris: (21/10). Med fortrukket ansikt som en mulig fremtidig leder mulig å neglisjere denne vei til Blaut norske utendksjournalis Kr. 0.70 pr. spaltemm. + MVA og hat i røsten skrek han ut skikkelse i Rhodesia? Hvordan å unngå videre blodsutgydelse, ter er sunn fornuft forlengst en UIgIMr: AJS FOLK OG LAND at til noe forhandlingsbord satte kan vår norske regjering bruke menneskelig ulykke av annen art, avdød og ikke lenger eksiste Viking Boktryklc8r1, Oelo han seg aldri. Rhodesia skulle våre skattemidler til å støtte og materiell ødeleggelse? Hvor- rende egenskap. Sjømann