.4I

GRØNNEST

STORTINGET VIL FRA VESTLANDET FORDRIVES MASAIENE ASFALTERE PARADIS I (

J v

I T

Personlig Norges Medlemskontingent Postboks

Bedriftsmed/emskap: Pensjonister: 0505 Medlemmer Livsvarig Naturvernforbundets

Naturvern

Naturvern Naturvern

Naturvern Naturvern

Naturvern

Naturvern Naturvern Naturvern

Naturvern Naturvern Naturvern Naturvern

Naturvern Naturvern Naturvern

Natur Naturvern Naturvern Prosjekt Barentshavutvalget:

Nordsjøutvalget:

jø)

fylkes- bund 10o

sokner tor: Hoell, tor: Arne 22 69 rikstad, 61 22 Leder

mas tor: Kontor: Torunn Arendal, stein Even tlt.04 Kontor: Anndi Stig Ragnhild

Kontor: 04 37 05315392 der 072 Bergen, tor: 07 Leder der Leder Kontor: vang, Marit Knut tor: 085 sø,

22 Kontor: person: Olav Kontor: 081 61 Kontor:

Fjeldstad,

kr.

383 318

260 141

274

53

51

Elverum,

Lillehammer, 204

Skien, 260 tlf. Magne OSLO,

Olsen,

Bodø. og lngvill

Klevmark, Lillehammer,

Myrheim,

18

93

W. 78

Sørgaard.

Datand, er

Myrholt,

tlf.p.

52

tlf.p.

200,—

Erik

Ola Naturvernforbund: 23

Njaa. 52

forbundet forbundet, forbundet

083 Kristiansen, Ungdom: medlemskap: til. forbundet forbundet

forbundet forbundet forbundet NATURVERN forbundet FORBUNDET Darbu, forbundet forbundet og forbundet forbundet Horten, 527 Milføvennlig 858 520/fax forbundet forbundet forbundet 513. medlem: 2113

forbundet forbundet 899

Lomeland

Kirkenes, 702 automatisk

474 858 594 180 fax Hanssen,

Molde,

Eystein Leines, Kan

Oslo, 08

Trosby,

24,

78.

tlf/fax Solheim, til. tlt.p.

69 Gøsemyr

Rønning, tlf.p.

Fremo, av

083 tIl. Hæstadsvingen,

Norge.

lokallag

89

041

(inkl. tlf.

94, til.

Kontor:

Moan,

33

tlt.p.

tas tlf.p.

tlf.p.

Norges

192 tlf.p.

til. GrünerlØkka,

tlf.p.

960,

tll/tax

Kontor:

05

tIl. 62

13

04142 Kontaktperson:

22 Leder

til. Kontor: fax

42

i i tif. i 081

i i i 592 til.

05

i

i

07

32 (inkl.

tlf. i i i Oppland: Hedmark: Leder i tit. Sør-Trøndelag: i tlf.p. Østfold: :

i Troms: : Natur

i

tlf.p.

tlf.p. i

Nord-Trøndelag: Oslo

i 011.

29 416

785. Møre Finnmark:

35 62 Aust-Agder: Sogn tlt.p.

61

Husebye, tlt.p.O57

030 Vest-Agder: 716

tlt.p.

081 04 Jacobsen, 076

Buskerud: 22

072 OL: Rogaland: 69 tilf. 61 fax

Sæberg.

31

vedkommende 081 kr. medlem Nordland:

51 Vestfold: 750

61 085

26

257

33

Trondheim,

Heidi

78

451 i

Naturvernfor

510

323

kr.

89

364

330

Bente 314 fylkeslag: og Natur

260 083

9 33 32 38

1500,-

2727 348 072 Kontor: 63 042

Kontor:

085 263 82

Prosjektleder 077 &

og 033 og

Leder 18 042

78

31.

504

Oslo,

92

83.

Leder

400O

Stavanger,

13

Akershus:

Leder

Miljø)

199.

827. 513. 51, 078 761

Sørensen.

542.

Leder

293.

Romsdal:

Fjordane: Leder

218,

700,

23 O81/tax 980/fax

13

410,

Faglig 66

16

578,

046, 85 99

Kontakt-

027 Aasjord.

42 Kontor: Kontor:

av

&

tlf/fax Stig

Leder

Leder

Leder

Leder Leder

Leder 873

Trom 785 Leder

Fred

514. tlf.p. 535.

Tore

082.

692. tlf.p.

Stein Kon

Kon

120. Kon Mil Tho 100.

Kon det

Kon

Tor

kr.

til.

Øy

fax

fax

fax fax tlf. Le

tax fax

le

Ul

Jorden

• i bestanden planene Ulve med utrenskning te Offentlige vest menn standen bestanden nede ulvene de neste reinsdyra, standen 10 På har opp

avgjørelsen. 1989. ristboikott

Alaska

I

opptil

I) 700

Husker

for igjen. oppfordret en yr Viltmyndighetene

nordamerikanske på

årene.

skal

(NEW

i

eve

stor

til

holder om

dette Fairbanks. et

er

skal

Normans

75

fange

Caribou-he område

i

r

redusert

i av skal

4500

del protest

å

n prosent Målet ScEENTIs

delstaten. du

kvitte

grupper

nivået

tjeneste

caribou,

av

fast

og

holdes

ta

til

da

siden ulve

er

sky

sør

mot

ved

Be

seg

seg rundt tu

fra

de

av

at -i-)

vi

pleide

Vindkraft i kraftverk I bygges av fem

Ukraina

I

årene.

I

Ukraina

fem

å

de

dra

Dette

vis

tusen

na’i

skal

blir

nu-li’

vind

l,-i

holnul

ti

I

il

1111

Ml

l)Il ,

kjt?r(?

• 400 iii lion Tillatelsene l ved hogst iiiiigttliilvilllleuvtaler tillatelser ut1l.1 i,,., landske beregnet

klittiet Khmer l

Iti -i

mi iieiiiel tot

,!, /• iii

ki

I l-NJ

li

vck l.iiei

de st’lsl,ilu’ t

kubikkmeter

li ti

‘I

til

millioner

l’c i,,,,

(Ni

av

It

cl.

li,iil,iiiciske

Woiimi> Il

neste

clii

cIsl,i

I1()gst selskaper iiil.,ier iiliiid

i

har

‘i

omlag

til.

I ‘I’hailand

verdt

sl,tlel It

ei

I

tlleopplys— at

fire

innebærer .i ti

c gitt

vill

iiitil

l’oinuiet

ig

selv

lVaiï:i-i) vn .1

en

gerilja-

arene.

dollar.

liogsti hogst- linnga .1 legges

minst

hard-

Røde il

Røde

tom-

hint—

thai-

det-

mil-

har ___

X

r

jeutvinning problem. med klima bygger Det ste kortsiktig, perioden sursbruken, liggjort. ut des tigere Arbeidsløshcten gjeringspartiet. som pen sker glasur. sippspørsmål, at stemt kampen, det Foran

dette for miljøvernet mer Valg funnet de ge sted deret beskri brukt begge fattende mange konsekvenser, natiske at og religiøs nelatende uforståelig Leder

‘alg

adig

den

Vi i både Vår

Slik å

veinettet artikkel

lederes

hvifl

et derfor nettopp

beskrive

er

opptatt å

til på

å

vil

er mot i

vel for langt

som

i .

bidra

flere

vokse er

enn

et ditt tilliten høstens

sammenheng vurdering på kan

viktige

politikerne

En i

trodde ..

å i

klar tro

ser

tilgodese Vi . veksten,

effektivisering en

miljøsynspunkt.

Dette

det perioden. en

å

vi

mer uforståelige

å

konfrontere

ansvar godt

det

sykdom vesentlig ansvar

parti som på

se

. har å

et

på arbeidstakere av håper

mer løse

ble

legger

og

til tredel

et

av over enorme

helt fram

stortingsperioden

vanskelig

bruke

at

avsnitt

du

pumpet

vei

enn mest

helse-

miljøsaker

da

man problem

vekstkrave’t at

vekst veibygging.

vi

stadig

valg Samtidig miljøvern

hjulpet

den

både arbeidsløsheten ble

de

miljovennlig .

andre viser

denne a skyldtes

vist vi at av

ble

å

at og

i kommende og bak bare .

av

som

skape

skal

effektive

behandlet-av stortingsperioden minne

den Vi

kunne andre.

noen mener politikken ser

del og partiene

du

og befolkningen

forskerne offentlige motsetningen med

problemene’ velgerne i

at

både

hvordan vår

mer

den

Norge

et

framtidens

oss. i

har

av

miljøproblemenes miljøpolitikken. steder hadde å ditt

stemme det

marked. som vil

verdiskapningen,

av

siden de viktige

parti

forstaelse

overleve

Vi

denfa

ut

de og førte enn

medienes

nye

progammene omfattende.

dem

vokse

første

miljøproblemene bruke stort at kunnskape’n

oppstod.

ut

parti hin—

er

av

det

siste

spesielt din .

opp vekst

viljen

er

rammet enn

retning politikerne.

av ved har

selvfølgelig millioner

til

partiene

til vi generasjoner har

vanlig

bevilgninger

og

leverte

være innspurten

på. utelukkende

politikerne

sett

seg

Enkelt oppgave partiene

og

fire en nå hadde at

mer

denne

med

ikke

inn historiebok miljøproblemene måforklares a politisk

for det.

blitt

sirkus. til

len

om

stadig gi folket

legger

ut vil

Samtidig vurdert

landets

arene,

1989—93

samfunnsliv.

er olje at samfunnet. i

å

din Denne

bestemt

mer

av

himmelen.

årsakene Men sine

ramme en stadig

faktisk

sagt:

styre

omfatten om

de vi

kunnska langt årsaker

som

klar

blir

Vi

å mer år

et

stemme nærmest

bak

er I

er

for

gikk

som

og presise et

i

trekke

grønn

valg miljø- vi

frem- for

til vekst-

i anser

i prin

sam valg langt svært

gjort skyl

tilsy skjøv

over syn

slikt

ferd mer

vilc om med vel som økte res den

oss.

sett on

AG har

seg

re ol

til en og

år

til

I

i

Innhold

pige foreningen forbundet. med landsmøte Jubilant: til derte turvernforbundets vern Samferdsel Veistrid: elg som Landsmøte: den Beinbrudd: og den sambandet

125

et

utbygging

år,

sure om

beinbrudd

er

stort hovedfelt

står

Kurt

Sørlandet?

og

årsak

Trekant

nedbøren

mot

gjør

flertall.

Natur

Oddekalv Turist

eksklu

ble fyller

til

i

Er

vekst

Stord.

Na

sam

stri

for

gjort

hyp

hos

det

11

4

liten lanserte truer til risme tidig

nia. Miljøvinner: Presset: en

bladet har tinget

Parti-vurdering:

masaiene

hovedsak.

østtysk vurdert naturvern

livs

og

i

til

verdens

siste

grunnlaget

naturvern

partiene

Massetu

i

bedrift

miljørulle

periode.

Tanza

En

til

før-

16

N&M

Stor

28 38 4

VAKKERT:

NAT{JR&M1LJØ

Naturvern

nr.

4.93

står

KAMPEN mot

vekst

og

utbygging

i

striden

om -

Trekantsambandet

______—

Stord. .-

Den

OM - L4L

vakre —

øya -‘:“

Nautøy —

har

blitt

VESTLANDETS

symbol — •.-- — ..

denne

striden.

Veitraséen

vil

tvers

over

sundet

i

bakgrunnen.

I

forgrunnen

kystbergknapp.

veifesten selv bundet dens veibyggingen. Samferdselsdepartement landsdelen. driver skuffene liardene. landspolitikeren ut

kutte

turverner

kan kamp flere —

mellom

mye

Naturvernerne Halfdan Det

prosjektene

i

blant Kampen

livet.

gir

lengste

tsambandet,

STORD en er

N&M år

opp

natur

pa

er ingeniorenes

politisk om vekst,

motstanderne

Stord

Og

Wiik

Han

de

fylkenes har

Foto:

hengebroer

Stord

den

Halfdan

politikerne?

ubudne

landsdelens

er

sier

mot

(4v)

å kjempet

han

kamp yststamveien

JON

kan

sier

av

Veien og skal ringslivsledernes samband mareritt, (Natur

på JAN

ta idylliske

ikke

veikontorer.

dem.

og

og

gullalder.

bare

Egersund.

gjester.

knyttes

de

av,

veitilhengerne. kjempet

for som Vestlandet

KNUT

og

endelig for

nei

resten

Bømlo.

RABBEN

innebærer

De

for

NATUR&MILJØ

Wiikpå

I gigantiske

sparke

tunneller

å

sin og

nå,

og

hundre mellom

kunne

har

&

kommer

sammen.

flere

politikerne

er

saklige

nar

sjel,

av Tegninger

står

skjærgården

veibygging

Miljø):

oppnådd

Entreprenørene BERG

Vestlendingene

naturvernernes

litt

Naturvernfor

Det

mot —

klar

sette

veimidler

ligger

år

vekstvisjon.

Trondheim

et

sier i

Stord.

kamp Vi

leggen.

er

Kongelige

har

med

ferjefritt

planene

respekt vei

og

Tre-

av

en

har

klare

nr. til

na

vest

mil

mot ver

4.93

å

til

I

i

5 kesgrupper veien Halfdan kjøl på mot fall. jer, kyststripen. kan drønne godstrafikken vannkraftutbygging, veiinngrepene, vernforbundet menlignes veiene Trailere Hvis veibygging nye der område der 6

NATUR&MILJØ — —

Han

Han

Vestlandet,

det

veiene

til

Vi

Vestlendingen

hvert

En

og

tilsvare

ikke,

hjul.

er

finnes

på må

frykter

understreker

Wiik

mellom hel

i

gjennom natur.

stadig

fullført,

naturen

Vestlandet eneste

vil allierere

knyttet

vil

Et

med

kystkultur

alternativ,

moderne

dommere

sier hundre være

Vestlandet. at

vi

mener

ikke

større

trykker alarmknappen.

sjø

Kampen

veimonument når nr.

kampen

tape

Wiilc.

til

bor

vil

oss

overført

den

skånes

sier

4.93 og

er

kystfarten.

Kyststam

at

han.

kan

antall

kampen

altså med

kystskip

imot mye

trailere.

fjell.

står

Wiik.

tettste

Natur

smale

et

leder

sam

Men

mot mot

fer

lite

yr for

for De fra

vil

all av

sentrale

Stord

øyvind

«Folk

i

og

Halleraker,

utkant-Norge

strøk.

Bømlo»

Derfor

direktør

vil

i

Sunnhordiand

ha

vi

samme

ha -.‘-,-‘.-,

landfast

Bru- .-

service

og

forbindelse ..

Tunnelselskap

som (roto: ;... Jon

de Knut

i

fra

AIS Berg)

jer. Wiik. toget Det lom Trekantsambandet betaler bompenger penger. Pris: hengebroer krevd kantsambandet, Sambandet første nomien Stortinget resten veiutbyggingen. ves stå En tingsfiertallet tatt. stemte samhandet. —

Nylig

ferdig

Monumentale er

trekant Båten

Stord,

én

er

stegene

nye et

skal

mot 3—400

for

Stord milliard

Trekantsambandet ferjefritt

i

i

uttrykte 1998,

er utredninger

Bømlo prosjektet.

seg

innlands-Norge,

finansieres byggingen

kan

vil

skal

Tidligere

for

millioner

gått

for erstatte

positivt

hvis

forhåndsinnkre

kysten

Kyststamveien.

kroner.

sørge

samband

men

og

tunneller flertallet

å

det er

inn

fastlandet.

av

finansiere

har

Bare om av et

fem

blir

det

for

det

til kroner,

det

Staten

for

av

bom

stor øko mel

Tre ved som

det.

fer

sier

nye

ble

SV

vil

og de

pa

at

4

og velge kystsamfunn Trekantsambandet gjennomsnitt det spa også Fylkestinget gens kan tene. vei bandet emner: imot posisjon symbolisere kantsambandet. Et Samferdselsdepartementet. av

Vestlandet.

Neste Argumentene Bompengeavgiften

øya

en

tas

tvers opp

Trekantsambandet.

eksempel

tidligst

ferjetakster.

vil

mulig

hengebro

Deretter

mellom

en

Nautøy

innebærer

natur,

penger

dukke

til

gjennom steg

endelig

Stortinget,

Argumentene

at den

naturstriden

skje

skal 20

i

økonomi

ny i

kommer

utenfor opp

Fylkestinget

med

til

Hordaland

prosessen

prosent

nye

kretser

avgjørelse.

Hardangerbro

veilegges.

begge at

i

Trekantsam

oya,

igjen

ØDELEGGER

kan

det tårn 1995,

kampen

og

vil

Stord

kommer

prosjek

og

ledsaget over

stå en

som

når

Det

om

da

ligge

for

i

ifølge

tid.

er

pro

Tre

som

skal skal

kan

Det kan

nye

om da

ra

tre

og

er at

i

slik

IDYLL:

logikk. uttalelse uberørt båtfolket perlene ser. et ger setnaden kalisering deling til fråver

hel

«De

ei

— populært Fylkesmannens

Sunnhordland

høyt

kystkultur

av

Naturargumentet

gigantiske

av

i

Stord

dci

Slik

i

natur

Hordaland

over

dette tekniske at

i

nær

regionen

mest

«Naturgitte

kommer rekreasjonssted

Stord.

er

landskapet.

og

den

fjordbassenget.»

nesten

verdfulle

lune

hvis

inngrep

veiplanene

Halfdan tettaste

miljøvernav

Bru-

Her

gjer

skriver

badeplas

uten Trekantsambandet

de

mangler

tilhøve, Nautøy

er

og

øya

natur

og folke

blir

både

Wiik,

hol

i

Tunnelselskap

for lo

en

er

realisert»

leder

jeg

et me leraker, dri tilgjengelige til mer land dan idag. Broen ço6

uberørt!

Vestlandet

at interkommunalt

Ordene

i

bodd

sett

til

NoturvernJörl;undetpå av

Wiik

disse

Bru-

og

Det

fra

Nautoy. dem

folk

direktør

øyer,

her

blir

til

Stord

oyene A/S og

sier

tilhører

innenfor

å

i

Tunnelselskap

for

også 20

kan

mens

forbinde

jo

denne

framstiller til

Forresten

og år, (roto:

langt

for

også

Bømlo

lettere

rasere Oyvind holmene

og

selskap

rekkevidde.

Bømlo

Sunnhord Jon

øya.

jeg

flere

at Knut

Bømlo

å

vil

har

øya

kom

Half

Stord

en

Hal

det AIS, som Berg) føre

enn

blir

har har

al

er

i

og

en

vare miljø, vi sentative administrerer

— ge sitter Gammeldags kroner dag, dommere. ligger ganisasjonen er Halfdan Dessuten HSD» det mene lesskap.» som øyer, natur ter mer. Han

Stord

Troen brosjyre.

gammeldags. ikke —

og

to

vil

Dette

det

kjemper

er

sier og

sikre

måneder

Medlemskapet fordi NATUR&MILJ0 skjærgården

kan

(HSD

ta

leder

ødelegge

med

(ufolk

er

snakker

Wiik.

områder

Organisasjonen

kan

Lars

vare bilen

Bomlo

er ikke

mannen

at

vi

vi

provoserende.

i

for

vi

vi veiutbyggingen.

har

er

Slettebø

den vel

blir på

noe

fått

«Venelaget

Trekantsamban hans.

kan nå

med

et ferjeselskapet),

tre

vårt

så med

heller

nystiftede

lengre øyene 300

problem,

der

nok

«ferjerikt

ødelegge

i

mye

veldig

den

den

Foran

koster

eget

nr.

fra

medlem broen

ferjene

ikke

og

å

har

repre

4.93

Stord.

sindi unna.

ta

nær-

hol Kan

fine

sier

fel

or oss

for

av, litt

et

vil Vi

io

ta

7

i _____

(Øverst) SNYLTEPLANTE:Snylteplanten skjelirot vokser i betydelige mengder på Digerneset, der hvor Trekantsambandet vil ruve. BERØRT: Der den nye veien vil kveile seg oppover Digerneset, er det et rikt fugleliv. Kattugla hekker her, midt i eller like ved veitraseen.

flådd avbompengene»), re,» heter det i en uttalelse. og folk fra hele landet har meldt «Ein har valt ei løysing med seginn. sers alvorlige miljøverknader,» Også Fylkesmannens Miljø— skriver I)N. vernavdeling i Hordaland og Di øyvind Halleraker innrøm rektoratet for naturforvaltrimg mer at dc nye veikonstruksjone (DN) er negative til den vedtat ne vilruve i landskapet, men han te planen for Trekantsambandet. sier at han er villig til å «berøre» «Miljøvernavdelingafinn etter denne naturen til fordel for vekst ei samla vurdering at miljøkon og arbeidsplasser. sekvensane ved det godkjende — Men hvorfor er det ikkemu vegalternativetvert urimelig sto- lig å byggeveien slikat

J- - TROLSK:Ut på tur i troll- rz x: skogen på Digerneset. Når ziiSier ja kantsam • Sier nei kantsam Sier ja det vet jeg er fordi de ikke har dre veiene Trekantsambandet er reali • • Agasøster ba n Lars A. Litlabø bandet vil Bente det Kirsten Hama jeg. Men kommet ut i arbeidslivet i Sunn sert, vilbiler drønne gjen — medfører. — Jeg er for Trekantsam knytte folk Jeg er mot. Trekant Trekantsambandet er jeg tror de ennå. hord land. nom dette området. bandet. Uten ferjer står nærmere sambandet koster for Jeg klarer være eller ikke være for er flinke til Dessuten du friere pa alle måter. sammen. mye penger. Det er meg bra Stord. Med sambandet å rydde • Sier nei vil flotte Du har frihet til å velge. Jeg ertaxi mange andre ting sam med ferje er det større mulighet for opp etter Eirik Sævareid naturom prioritert ne, men Ferjen er en hemsko for sjåfør av funnet burde vekst i næringslivet. seg og — Det er tull å bruke så råder bli oss på Stord. Dette er yrke, og høyere, slik som eldre de kunne Dessuten er jeg lei av å gjØre na mye penger på veier. Fer ødelagt av ga litt oftere enn i dag. en unik mulighet for oss jeg vil tjene på å få bro omsorgen. Jeg er også stå to timer i ferjekø turinngrepene minimale. jene fungerer brukbart, veifyllingene. til å komme nærmere til fastlandet. bekymret for de store na med unger. Veiene vil Det er mye ungdom som og det burde heller vært resten av verden. Tre- turinngrepene som Tre- ikke forskjønne naturen, er imot veien, og det tror brukt penger på å utbe

8 NATUR&MJLJØnr.4.93 NATUR&MILJ0nr,4.939 vil heller ta ferjen, sier informa — Vi vet foreløpigfor lite til å millionerkroner, tilsvarendefor viktigeog skjelett-oppbyggende sjonsdirektor i NORTRA, Rolf kunne trekke noen konklusjo eksempeltømmerdnften i områ mineraler vaskes ut og dermed Pettersen til BergensTidende. FBEINSK ner, sierPunsvik. det. De senere år har imidlertid ikkeblir opptatt i beiteplantene, JØRHEF — Det vi vet, er at elg med slaktevektagått ned og beitefor sierPunsvik. beinbrudd har dårligereskjelett holdene blitt dårligere. økte kostnader Beredskap — Trekantsambandet vil føre til strukturer enn andre elgervi har økte reisekostnader. Erfaringer AVSUR undersøkt.Menom detteskyldes Sur nedbør årsaken? under elgJakta fra andre homveiprosjekter viser beinskjørhet, og hva som even Tor Punsvikpekerpå tre forhold Miljøvernavdelingenog Veteri at det blir dyrere å passere bom- tuelter årsakentildet,vetviennå som er spesiellefor Sørlandetog nærinstituttetog andre instanser men enn først antatt, blant annet ilcke. kan væreårsaktilen muligbein planleggerbåde en undersøkelse fordi tralikkprognosenc er satt NEDBØR? Også sau har vært rammet. I skjørhethos elgen: blantjegemeogstørreberedskap for høyt. Dessuten blir vedlike de skrinne heiområdene i Sirdal — For det første er elgbestan underelakta tilhøsten.Alleelg holdskostnadene mye høyere er det påvist mineralmangelhos den raskt voksende;det har vært jegereiAgder-fylkenevilfåtildelt enn utbyggerne tror. Det blir al Kan det væreden sure e seneste årene har det sau, og bøndene i området sper en tidoblingi avskytingenpå tjue et spørreskjemaog blibedt om å dri slutt på bompengene. Det vil kommet stadige mel nå på fôringen med mineralhol år. Dettehar ført til presspå bei se etter bruddskader. Det plan bli mye billigere for næringslivet nedbørensom — bok D clinger om beinbrudd dig «slikkestein»for å unngå mi teområdene,ogmangeettertrak leggesogså veterinærmedisinsk hoselgpå Sørlandet. IAgder-fyl neralmangel. tede beiteplanter har blitt sjeld undersøkelse av mistenkelige å opprettholde ferjene, tror Lars staveligtalt — tar Slettehø i Venelaget. kene vilmiljovernmyndighetene Sørlandet er et av landets tet nere eller forsvunnet helt flere dyr. Viltforvalterenser fram til å Heller ikke Halfdan Wiik tror knekkenpå elgenpå nå finne ut om disse bruddene teste elg-områder. Anslagsvis steder. For det andre har det de få mer påliteligedata om situa at Trekantsambandet er avgjø Sørlandet?Detteskal kan ha unormale årsaker. 20—25 ooo elg holder til i de to sisteårene vært ekstremt klima sjonen blant sørlandselgene. rende for vekst på Stord. Beinbrudd hos elg er ikke Agder-fylkene. Bestanden har tisk,med mildeogsnøfattigevin- — Det finnes alt for sparsomt — Næringslivet kan klare seg forskernenåforsøkeå uvanlig.Menetterat detbleopp lenge vært stigende. Under elg tre ogtørkesomre.Elgenhar hatt materialeom virkningeneav sur med et godt utbygd ferjcsam finne ut. dagetsju beinbrudd på elgkalver jakta i år skal det felles omlag «sommerbeite»om vinteren og nedbørog andre miljøproblemer band, med blant annet høyere ogungdyri Sirdalforto år siden, 6ooo elg.SlakterJens Eide i Lil tørke om sommeren, noe som på viltet.Vivetforeksempelikke begynte viltforvaltningen å få lesandsiertilN&Mat beinbrudd har redusert fôrverdi og slakte om rapportertebeinbruddhos frekvensenn i dag. En slikutbyg N&M •KNUTAR 33 gingkan komme raskt ogvilkos nistanke om at det kunne være hos elger mer vanligenn uvan vekt. elgi Birkenes 1991/92 er normalt TVED’Ç.. te samfunnet langt mindre enn å beinskjørheti enkeltebestander, lig. Ofte oppdager slakterne — For det tredje er den sure eller påfallende mye. Samtidig SKIPS TRAFIKK: Naturvernerne f,ykter en overgang fra kjøl bygge Trekantsambandet, sier og begynte å undersøke saken. gamle brudd som er grodd feil, nedbøren det viktigstemiljøpro vetvijo at den sure nedbøren al til hjul når når de svære veiprosjektene på Vestlandet står Wiik. Dethar sidenværtrapportertom ogbeinsom liggersomsværeku- blemetpå Sørlandet.Deter nær lerede har tatt knekken på fiski i å seg flere vann og vassdrag, ferdige. En hel kystkultur står i fare, mener de. (Foto: Jan Han mener at Trekantsam en rekkebeinbrudd i flerekom lerinne slaktedyra,noe som på- liggende tenke en sammen hundre M. Magnussen) bandet ble født i jappetiden. muner på Sørlandet.Viltforvalte fører dyra store lidelser. heng mellom forsuring og og det er lite trolig at det dyreli — Samfunnet har tatt el opp ren i Vest-Agder,Tor Punsvik,le Verdien av elgkjøtteti Agder mineralmangelhosviltet.Forsu vet på land skulle slippe helt tilmellom40 og 50 ring kan føre til at enkelte livs- unna, sier Punsvik.• >1 naturinngrepene blir — Grunnen til at så mange på gjørmed 8o-talletsjappetid. Men der arbeidetmed kartleggingen. ene anslås mindre? Stord er imot Trekantsamban det har ikke skjeddi sarnferdsels — Hvis Nautøy skulle skånes, det, tror jeg er at Stord-samfun sektoren. Det har gått for mye måtte veien gått gjennom dyrka net har klart segrimelig bra øko prestisje i veiprosjektene, sier mark og 15 hytter villebli berørt. nomisk. De som er imot som også er opptatt av at Dette gikkFyllcesfriluftsnemnda kommer fra trygge,gode offent hele det maritime, økonomiske imot, sier han. lige posisjoner. De har ikke det miljøet taper terreng til fordel for forholdet til verdiskapningen de støyende trailerne. :. Vei gir vekst? som folk fra industrien. Hvis det i Tilhengerne av Trekantsamban hadde vært nedgangstider,hadde Gå til doktoren! det har en usvikeligtro på at nye nok oppslutningen om samban Halleraker er også opptatt av veier girvekst i næringslivet. det vært langt større, sier Øyvind dagliglivetsbehov. — Det er riktig å bruke så mye Halleraker. — Ferjene er en barriere i dag penger på ny vei.Vi må ha noe å — Men kalkylenefra Vegdirek liglivet.Jegbor på Bomlo og har leve av i framtiden. For å kunne toratet viser at kostnadene for flimiie på Stord. Det blir ikke så *1 fordele flereoffentligegoder, må Trekantsambandet vilvære stør ofte vi besøker dem, på grunn av vi ha inntekter. Og jeg tror den re enn nytten? ferjene.Det koster oss 150 kroner nye veien vil føre til vekst i næ — Ja, men regionaløkonomis åkomme ossover,ogdessutentar ringslivet.Dessuten kan Stord bli ke virkninger er ikke inldudert i det mye tid. Det skalbli et pluss å et regionsenter for handelen. Det disse nytte/kostnadsundersøkel kunne reisetil Stord når vi ønsker kan bli slutt på at folk drar til sene. Mye av industrien på Stord det, sier øyvind Halleraker. Haugesund eller Bergen for å er basert på store plattformopp FlalfdanWiik er fundament alt handle, sier ordfører Magne drag. Denne epoken er snart uenig. Rommetveit (Ap) på Stord til over. Delproduksjon er det nye. — Jeg kan forstå at folk blir lei N&M. Det krever større fleksibilitetiar av ferjen. Men i stedet for å bru Han mener også at det nye beidskraften. Da vil•’rckantsi ke én milliard kroner på veifor vil sikre bosettingen bandet komme godt med, svarer bindelse, bor vi øke ferjefrekven sambandet UTSA1T: Forskere skal nå Halleraker, som også viser til sen. i distriktene. undersøke om beinbrudde — til turistnæ Han mener at det umulig kan Nå kan folkbygge,bo og gif transporthehovene elg på fiskeeksportørene. være et stort sarnfunnsproblern ne hos Sørlandet te seg der de hører hjemme. Det ringene og skyldes den sure nedbøren. å pendle til Stord uten Men deler av turistnæringen at ikke folk orker å stå ti minutt blir mulig (Foto: Pål Hermansen/ broleggingen i ferjekø. for lang tidsbruk. Vi får en na er selvskeptiske til Samfoto) turlig utviklingikommunen, sier av Vestlandet. — Hvis du ikke tåler å stå noen han. — Det er alvorlig for hele tu minutter ogvente på ferjen, hør .. Men en meningsmåling utført rist-Norge om store deler av du gå til doktor. Det er et hyste - 4, av Opinion A/S for Naturvern- Vestlandet blir lagt i tunneller. risk tidsbegrep i samfunnet i dag. forbundet i 1990, viste at 65 pro Vestlandet er den landsdelen tu Det er en kulturell sykdom som sent av beboerne på Stord heller ristene helst vil se og det er på vi må ta et oppgjor med. Vår si ville ha et bedret ferjesamhand grunn avfjordene. Da kan vi ikke vilasjon har et krampaktig for enn Trekantsambandet. putte turistene inn i tunneller, de hold til tid, sier Halfdan Wiik. •

10NATUR&IvflLJønr.4.93 fem, stein, kjente

12 Portrettet: individer, kjente hver hjemplassen. ters NATIJR&lvllLJø omkrets seks bjørk, hver Jeg dem meg. kilome ogde kjente miljøet, han keapåå vinteren lønnet stoltheten ge filmen nens skjermen, strengt er fugl

D nr. hver som — Valkeapåå kunstneriske To ikke rundt både Jeg 4.93 Jeg datter». temaer

Solens «Veiviseren». med E virker gammelmannsansikt har lenge men i skal de ner KLARE har han over vært raske

Nils-Aslak Nordisk furene har han snakker forlatt går langt var siden Musikken uttrykk; BLÅ den i ikke joike igjen og norsk vokst verden, men som VALKI.A1’ÄÅ treriksområdet rolle Norge. er ble RIKE sjonelle ans. annet diske dekkende ord. Verden kniven, ikke sjamanen i blikket yngre og ØYNENE, den I smidige — samiske vi ansiktet Diktene raturprisvinner, finsk-svensk, formulert, råds deltatt kirkeboken Noen en SAMEDRAKTEN i under Han har gått Jeg så opp for språkene, kjærligheten mor alle sted å moderne hans hele samiske Nasjoner i Oslogutt enn litteraturpris ham drepe. hus kontrast inn Valkeapåå. ord ganger i Valkeapiiås i kan er selv. og bevegelsene til tegner sier panneluggen, «Solens åpningen på til enn kulturen. en til mitt BÆRER alderen i har både femtiåringen. svensk finsk Valkeapåå sist. i i oss reindriftsfamile samtidig. Verden. noen reinen verden. og står med der N&M industrialiserte iblandet ikke Nils-Aslak liv. finner bærer mange fra Jeg spiller til til Da i sønn svarer like I)EN statsborger, Jeg og Finland spørsmålet det slekt. tilsier. naturen av av den ernsyns En finsk forskjelli i Han stirret være prøvde overvin han naturlig kjenner OL. Verden de sine 1>ARGI.- OL-joiker. og at ble norske smilet, kultur hørt ... tradi filmkomponist, ANDERS ingen Valkeapää fra nor bar- Val ikke mii Det far, har be Til je og og et et møtte reindriftsame, i i Valkeapää, engang, dri milie. en Det voksen å elsket er samiske drer Jeg far»: nets fem, Fjell løfte en — — Den Ailo katastrofe bli. GJESVIK kjente meg. gikk Jeg Foreldrene navii seg. Og er nordisk seks

sønn viddene kniven de eller såg hjårtat avliva tårar i böijade borde men i blodet nådde tiden Han var unge også har mitt inina navn. kjente mange bårjade solsønn. kilorneters er den men dem same, var då beskrevet Da kunne stannade jag sinne levende; Nils-Aslak, stakkaren form rusade öronen skuespiller, å ågon dunkade nordisk mot prata skulle unga og Men det ikke hver jeg som år mine senket men tale fjellene øynene natt for ikke i dunma en uten mine Aslak kunne renhonans i jag om bjørk, individer, klarer om omkrets huvudL’t i de det rein, reindrifisame diktsamlingen syntes senket drepe. den det ord mister Ajas rundt ögon litte samiske var jeg drepe en hver stacka var imellom en konstiga kniven. Han det opplevelse rundt ögon, seg. og ikke en samegutt, stein, i navnet ren var en prøvde de stein kunne i lov hjemplassen. ögonen reindriftsfa oss. «Solen, kjente varelse forferdelig. hver il og Ailo. han gi en Det han navnet foran barna fugl meg. gang som min Ab var al i Anders multikunstneren RELIGIØS: så men religiøs hele ner apåå. Nils-Aslak er åpner Kraften ikke en mye hvis jeg å tiden, meget (Foto: munnen snakke Gjesvik) person, om forsvin man liker Valke - sier det. Jeg te VALKEAPÄÄ heten len. langs tegnet, skole. sitt noen at få ler nådde ris, som liknende tatt mine grunn joiken roe ord indianerne rer ligiøse mer. klart. en pemiddel musikk. levende ke spørsmålene, du viddene kan ning ikke den han se stemte siden lager het lange ger mer. som også. enjoik. ingen.

lig som han datter» I er FJERNSYNSSERIEN

han

å

—l — ting, — Valkeapåå Han —

on-the-road-music. de

— Du Svaret —

Joikene

ikke om kjenner. egen

jeg

å liv

men

reinen av eller

Han

for gjøre

høre

Men

sier bare

For

Jeg

kjører,

Presis.

Kritikken

ord lage fordømt Jeg

bare orkestrering fanger

til

en gang

aldri

Verden

områdene

fornyet

som

bilturer. På

Valkeapåå

har

Ingen

kan fram aldri

er lyden

å

gjenskaper

malt

et

funksjoner, meg

har

å spilte

mellom en

tror

og

godt.

type kan stor

mye

meg,

og

tradisjonen,

hat.

Den

tok

som er det beskrive språk.

joiken

hvordan jeg CDene

blir område.

det joiker

han til

personjoiker.

er

var fortsatt

sang

se

oppstår

og

Da

opptrådt

bare fram

høyijellene.

til kunne

usikker Men har HAR

opp

og for Joiken

nesten og

bare

kunstnerisk

og

en

naturlig har lærerskolen,

av joik,

Valkeapäå mer.

joiken vant fuglene Det

skal

synes

utenkelige; når har

hengende å og

publikum.

men

av skrevet,

åpen

Ab

i Han joiket.

fra

ikke

jage

ser

er annen

jeg uttrykkene;

de

mens

bilen ALDRI

spirene

besøkt

der

til gjøre

den joike,

for

om

sine

svarer

mer

samme man

joiken.

fram

hele til sosiale

jeg

det du

bli

I til

bildene.

samene

ofte

du

andre

blir Verden.

tidligere

var

noen

ikke for

«Solens på

nynner

ved det

å

ulven.

alle

jeg i

joiken. alle

omtaler

at skolen

fra

lager

Tokyo,

føler naturen,

lage

reindriftsame

ligger kanskje å Han er

bruker du kan

komponert, jobbet tradisjonsbundne

verden.

personen?

dem. være

de

Tidligere

i

ham. til

når femten

veldig

urbefolkninger. alle

en lese

er har

å Da

som så

mine hvor spennvidde.

samer

i barndommen

joik

noen

Han

kjørte

funksjoner,

kan ganger

ta forstår

å

samebarna den

Verden.

rommet, personjoik.

høre

samisk vanskelig

deg,

liker

den

godt

Den

Valkeapåå gjorde

han

Jeg fortsette

gjør

nesten

med sønn når vokst

ekspert en

etter

Men

var

forstår

Med

som

tidvis London

ikke

mye han joiken er

slik

stor eneste

joiker

personlig,

Personjoik

språkproble

tror

kassettspiller

år

atjoiken som med

til

den

for jeg

med

å

har

ikke

alt.

var

den han

fordi

musikk,

finner

grunnsko

bevege lærer. og

Valkeapää

sjaman, innså

at

personen, en opp,

min

fuglesang opptrådt,

at

I grad

vokser mange alltid mer

leser

ikke

litt på

og Jeg også

det

motset har person kjærlig diktene

månens tilhører

å

så reinen.

å et kan uttryk mulig

jeg kan person

hadde og

de

Jeg som

kjører

noen finne valg

opp

både bak Hele

hans hjel

skil uav

van

Hos

han

han

den min han den enn hø

Pa

har

seg

når be

re

ble

sa- på du du la

en

er

til år

å

jordens noaidi. fra la samfunnet. samfunnet. aidi, forbundet øve ger. mange ter ner den. og gen len. Den skaper mye Det kraften. solens gene ner mer, men ligiøs forhold

si.

—Det

— Den Valkeapäå

I

hårene

folk

til

som

munnen på

diktene forteller Men

Siden

finnes

om

Jubmel og

Solen nye han Beina

slik

i

person,

å

jeg sønner.

Jorda

underverdenen

vårens Solen å verdens

bortom en taler

tradisjonelle Lenge

som

krefter

styre

overflate. jeg

til

skyldes

Sammen

det. bruke

som verdenen

vi

jeg

er

ny

taler

har

på med

sola

ble vet

Hvis

også er

Den først har ru tror

ikke

om utpekte Kraften

denne tror

verden

hele

har

kroppen

før datter

hellige

ed

denne men

far den

tid

jordens

dem. ikke

som med

og

sjamanismen.

kanskje

Valkeapåå

jorda

vi

at

hvordan

samiske

mindre

plass TV-serien

og himmeirandens duftgrcsset med og

at

Blodårene

tenker

tiden.

med

jorda:

vil

han

jeg viktigste var

gode

jorda

samiske

alle hører om

fremst

er

av

forsvinner

verden den

Iell.

lyd

til

ble jorda

liker

er skjult så kjerne, flyktet

den

at

mennesker det

disse

verdenen;

Jubmel

største på viktige

av skapelsesberetnin

en

bekkene overguden joiken Jeg vakker

uendelige

uttrykt

en

mottok

finnes vesle,

religion ble

ikke sølv

vært virkelig

bringer i

guddommelige

er

i

kreftene,

Jeg

solens

det

og

det

hvis veldige

en

i av

i gullblomster tidligere

å helligdom

snart

befolket at

er

sin

vakre

røsten svare

kjøttet

noe

noen

snakke

meget Bevje,

moderne moderne

sine

har

han

ikke dødnin rommer man

sjaman.

verden,

den sønn. skoger. Jubmel

av

må elver,

de

kref

brev

søn sim

len

no

var åp

ble so alt. sitt

re

av

vi så så

ver blikum trykket me. langt len, Men ordnet tet jeg mer. og uten hende bar. den endre kreftene impulser sin geovn CD-samling

— kan vestlige ren. rede gynte å ken Den de å egne var å dreiningen stor, gien, penger tiske for det vendige ikke svarte topp de. og lenger, mer mye Nils-Aslak Det der det fugl, fugler. føler

prøve kjøpe

tilhøre REINPL0KKEN — — — Igjen

— Valkeapäå Hjemme —

bildene Han — Nå er

større en egen

den

å

jeg mange Jeg

er

finnes

Kanskje

jeg samiske

og Jeg Presis. i

kan beholde Og

Teknologien Norske

I

borte

er og i er å Snøscooteren

jeg uttrykke hvert uten krefter fra samiske

jeg enda mannen Verden er

byene seg

å ferd mange

i

og hårmanker har at

tenke

Jeg

ikke

bare ser trenger så viktige seg den. Naturen. ville å så bor har overbeiter

for lage

du har er

det

joik

Verden.

pengene. kommer

være karusellen,

er

i

naturen, vi

bruke meg utenifra.

hele

et

reinfiokker.

viktig

ord, motoren

sterkt

synes

de

underordnet. med er viktigere? meg også

tre han mennesker

Valkeapåå.•

selv.

Jeg taper. å også

reist

så mot

håp. kan moderne en har

når

Penger ha kulturen. jeg

plater er lenger. og

aviser bevisst

bare

kjøpe og filosofien

fugler. siste

mener

er

jeg tiden,

kulturen utenfor og det? liten.

og begynne fra

jobber

mennesket

drøm. for

penger forsvunnet den han

ikke

selv;

å

han en finner han de

jeg et hva

Plutselig

CD-spiller. mye vesterlandsk

Mener med i nÅ

hvert

som den

forsvinne.

Tidligere Jeg

årene. seg veier

vidda. ødemarken. Men til som svaret har

større

meg.

synger

viss

og

kaller

gjør joiket. på

bil, skaffer

Da kommunisere FINNMARKSVIDDA

Scooteren

stod og på Det

jeg

telefaks, bare at

lyst

å

og

i

beste

musikkanlegg.

selv i forsøker

Vår Jeg

for har CDer,

være vår

forlengst når Verden som Nå

det

ljell.

dermed en for strømmet hvem den

så det

mot

til oppvåkning.

å

motorsykkel

han kan gjør, ut

at er

Det Da

trenger

Men

til problem. Men

tenke fra

jeg meg for blir jeg

tror annerledes

å

levende måte, forandret

at eneste

tross er I en jeg

ensomt. for en du

samene å joiken

totalt. gjør

beiter hadde

utvikle

Men vestlige dag

herre

tenker å at mine Uten

har nå

forsvinne, Men

han

var

de et tusenvis og eller

PC, jeg trist dag.

menneskefiok- den

kultur.

ikke å det reise

går

det han

selv. jeg den

flytter

være

Men på

kulturen å

tjene

har mine

sted

for

men mine kommet med

trengt

jeg

joiken mulighet

er.

stadig

bare ikke

uten

rundt i mikrobøl et over følelse, CDen drømmer.

er penger hver et beste da

kultur

er

ved kraftigste finner må

med Verden.

lille meg, jeg Det

I

han

teknolo i

karusel

har Diktene

meg. åpen

speilbil

sted naturen det i

enn de Verden som

det

Hvis under

jeg og

på deg

Heste drøm

av

Tokyo

drøm

behø

bruke stem

være, å

natu

at

er

same

inn mys er

nød egen

men

vært dik hver alle

hver

hol

mer

net tror blå-

TV. sår- den kan pu

før. be nye sier ut må

der det for for

for Nå fra

alt

er

er

vi

i

) ‘ -

brett

lurer konsulent I rette ka, gen voluten Postboks Skriv Ingeborg

kj •• for Miljøvennlig

ge skal KFK-fritt. kampanjeuka kjøpniann handling» lurer vil andre bruke og bedre. brettene vanskelig bedre til kjøpmannen. og brettyper? nes inneholde melding

‘»len

denne

Jeg

gjerne å som

ser

øttvarer hadde

at 0505

være i

pakke

det

I

spørsmål

vokset Naturvernforbundet. på

å

til

du

fram

disse

imidlertid sender Er

typer

det

bruke forbindelse

er

spalten

Natur om

andre

resirkuleres? Oslo. kan være som resirkulerbart

det

for

«Ingeborg

gått 2fl3,

oss

inn

hevdes, Ingeborg flere

brettene.

ga

til papp

Kjøpmannen

einballasje

Jr

miljøvennli

miljø

vurdere vokset

et

ned

gjerne

mijø

en

kjøttvarer?

gir

over

Merk

Grflnerløk

brett en

om

og &

eksempel

kan

«Grønn

tilbake-

tips kan

bevisst brettet Miljø,

og

papir

bedre til

lokal

svar!

Han alt

til

med

Fin som

kan det,

svarer».

om om du Klin

kon

vel

fag-

til er

å

du 4 N \ .‘.ø. I • iN 3 HØYRETAPTEMIUØKAPPLØPET •s\ol\%&.,...•

Høyresparerpå miljøskillingene,men lar dalerne gå til miljøfiendtligeprosjekter.Partiet sier nei til økte tiårene. En slikomfattende tilret teleggingfor flytrafikkkan bidra enøk-bevilgningerogja til metanolfabrikk.Dette sender til at denne sterkt miljobelasten Høyre til bunns i N&Ms undersøkelseav miljøpolitikkeni de trafikken øker. Utbyggingen leggerogsåbeslagpå store ogver sistestortingsperiode.SVtar topp-plasseringen. difulle natur- og jordbruksarea — ler og truer det viktigste grunn varinshassengetpå Østlandet.

N&M ANDERS GJESVIK og OLE P. PEDERSEN 3. Vassdragsvern Illustrasjoner: LASSEKOLSRUD I vår behandlet Stortinget det som er ment å være den sistever neplan for vassdrag — nummer fire i rekken. Regjeringen hadde foreslåttå ta inn de allerflestevik tige vassdragene i verneplanen, med unntak av noen få sentrale & Miljø og Natur vassdrag. I vår vurdering har vi vernforbundet har gått sett på partienes standpunkt til Naturgjennom partienes Verneplan iv, energikomiteens stemmegivning og innstillinger i forslagom å ta Breheimen-Stryn 13 prinsipielt viktige miljøsaker i med i planen, og forslaget om å stortingsperioden 1989—93. Gjen verne Tovdalsvassdraget,nå et av nomgangen viserstor forskjellpå de mest verneverdige vassdrag partienes miljøvennlighet. som kan byggesut. Vurderingen ga følgende ran 4. Miljøverndeparte gering: mentets budsjett 1.. SV 3. KrF 5. FrP Denne bevilgningengårtil depar 2.Sp 4.Ap 6.H tementet, Direktoratet for naturforvaltning og Statensforu Disse sakene ligger til grunn rensningstilsyn. Høyre har fore for vurderingen: slåttde kraftigstekuttene, fulgtav FrP.SVhar foreslåttde størstepå 1. Metariolfabrikk plusningene, fulgt av SP. Hvor vil 11991 foreslo Regjeringen å byg myepartiene giher, visertyde ge metanolfabrikk på Tjeldberg ligderesviljetilå opprettholde og odden, med rørledning til Rei styrke norsk miljøforvaltning. drunfeltet. Forslaget ble vedtatt. Dette er viktig i en tid da miljø- Rørledningen til land er mye politikken møter kraftigmotbør. større enn det metanolfabrikken kan nyttegjøre seg, og vedtaket 5. Enok kan derfor være et første skritt Hvert år bevilger Stortinget en mot et gasskraftverk og økte pengesum til tiltakfor energiøko C0-utslipp. Metanolfabrikken nomisering. SærligFrP,men også står alene for økte C0-utslipp, Høyre,har gått inn for åkutte dis 2 se og kan sees som et tegn på at bevilgningene. SV har gått 2 i Stortinget mangler vilje til å sta lengst å foreslåokninger,men SP bilisere -utslippene. har også foreslåttøkninger. Den C0 ne tildelingen gir et klart signal 2. Gardermoen2 om hvor interessertepartiene er i 11992 fiidcRegjeringenflertallftr å satse på tiltak som både sparer et forslag om å bygge ny ho energi og gir arbeidsplasser. Den vedflyplasspå Gardermoen. For direkte sysselsettingseffektenved slaget bygget på prognoser om a. .7 f.eks.opprust ing av gamle kraft mer enn doblet luftfart de neste verk er rundt ti ganger så > i 16 NATUR&MILJ0nr.4.93 NATUR&MILJØnr.4.9317 18 NATUR&MILJØ veiutbygging bevilgningene vilgninger ken. plass. •• ikke gå poeng storflyplass mer gelser,

FrP lengst på opp Men FrP Partiet for nest som når i den sin kom til å siste kutte partiet og og får store liberale liberale nr. oljeutvinningen, til Halden-reakto metanolfabrik 4.93 offentlige miljoodeleg stemmer omfattende linja linje folges ved be for å barskogvernet brensel vilgningen. kan lometer troliromsteknologi atomindustri. bar dustri. kroner sjeldne anhefalte. som drøyt I 8. men land sjeldne slaget ekstrabevilgning eneste utryddes. vernet. mafond, 9. bevilgninger, seg I ren. bompengeprosjekter. tiet SAMFEROSEL: stenimegivning) for sjett.Partiet Miljoverndepartementets et S1’luK re (partiprogram 1991 1990 deler dilemma; bare klimaendringer. Barskogvern å Klimafond går Linja et føre med styrke viktig, foreslo en ble MELLOM regjeringsoppnevnt arter stemte arter. inn til av tilholdsstedet for vedtatt produkt tredel og Gammel nedstemt. Et til følges å veiplanen, et Fondet for utenlandsk begrense viser i såutilstrekkeligvern det fikk at norsk KrF det internasjonalt FrP del Her til som Ap å å 1989—93 LIV av derimot flere klassiske iv verne redusere på 400 ingen onsker flertall og går av barskog og harskog. det utvikles og harskognatur skal OG 75 til Regjeringen SV men inn typiske og kvadratki man Partiet SV europeisk 250 omfanget LÆRE millioner fir hjelpe interesse enøk atomin å og når tilpasse for for å utvide er natur- for kvkm, miljø- utvalg er tester kon— bud legge For flere par mot sto kli be det er og en u og i vinningstakt. vilgningene ble på ker 10. slo økonomiske SDOE krone. selskapene troleumsvirksomheten. på trolig utvinningsutgiftene. FrP der nødvergeparagrafen, 11. og I I 50 partiet vet, slaget 12. nen; følges bevilgningene HALDEN-REAKT0REIg: skje forholdene fredet nevnes ringslivet overlate Stemte ringslivet ren. FrP ning år vår 80 reduksjoner. øre. trukket. å direkte er staten fireslo mener ved nødvergeparagraf Inkonsekvent. men alle SD0E foreslo C02-avgift Rovdyr ført fremme best øre opp rovdyr det ble fbreslo står ikke imot SV lån. NSBs veibyggingen selv. som til per samtidig vedtatt vedtatt når 25 til ivaretas i angrep at selv til ville SV, for redusert i prinsippet Ap bare å engasjement programmet, rette liter. hele milliarder å det til Men SDOE drar investeringer stanse oljeutvinningen. senke KrF Statens betale og Halden-reakto Uten øke gjelder en kan i for bevilgningen på programmet Fremskritts nytte vil SV av Odelstinget og CO2-avgift lete- måtte Dette avgiften den Atomkraft hufe. de næringsli skytes slik giganthe det å I at det Sp lete- til jernba direkte år kroner statlige av svekke og forsk til i at fore helst bru olje- For men ville den. næ skal næ un pe ut og én til et bufe. var Tidligere ratet mot gjentatte takket vare vare på støtte Stortinget 13. dyr virke fleste I den ge viktig teriale. det og landenes EØS-avtalen. mot konsekvent. C02_AvGUT: men inn giften 1992 landenes dermed levende i kan norsk-svenske for patent under patent på ferd og stemte Dette partiene Patent foreslo stod til at være fordi på at Forslaget mangfoldet et føre et var i—landene med bensin avskytinger hiologiske forurenser på har materiale. undergraver slikt vesener på førte tre anstrengelser fire det makteslost for det til Sp liv Går Et å stemte liv uthrytere tidligere å motvirker bli på problemer forbud, og og lov til med for slikt ville senke ble i ulvestaminen ut SV at genetisk programmet sitt. som plyndrer liv. å skal ryddet. angrep imot mangft av rettsappa— 30 nedstemt. Et ogsa skyte forbud et CO-av

• (le fra men overfor øre. kun ulv, uttrykt forbud forbud for betale, synet mot tådi— fordi KrF. med rov— ma å In— på og en de er ta leggelser, vets være konservativ bygging, vilgninger partementet bevilgningene bevilgningene like mens utvidelse omfattende landsk et miljøvalg. mot ger

partiet det spørsmålet spekterer at • og svekkelse fabrikk, KrF middels ulven

KrF KrF svekker

• torbud heller klassiske interesser. utvidelse styrke ivrig KrF for det stotter gjennom som atomkraft. stortlyplass som bare av ikke lydhør Parti mot men er miljoargumentene sin som godt for ved av om veibygging, nodvergepa profil, og stemte statlige naturvernet omfattende cli av til var et milioprofil Det patent til enøk. å hovedtlyplass. å barskogvernet, store Ap barskogvernet, grunnleggende for vil et utvikle gå svekkelse Miljovernde er og KrF og mindretall for millionbe— inn næringsli uforstaelig i Høyre på mdjoode— metanol— stemmer kutte å ragrafen men å liv. støtter for veiut redde støtte uten ved viser føl re en av å - I i i i viser

ofrer Sp innsat MD: dragsvern dermoen målet nest •• konsekvent. i men miljøhensyn. tiet distriktsinteressene Men miljøvurdering på A0MKRAET: VA55DIUG5vERN: trale SERIE foldet nyttede stemmer klart bevilgningen Tovdalsvassdraget, piret. Regjeringen neplanen i met, representert pengestrømmen, sikret konsekvent. siktig perioden ning sekvent. SAMEERO5aL: ENDE: SPRIK av rimelig PATmNT Stortinget kraft inn som stemningene. ninger ge re nødvergeparagrafen. et SDØE: den-reaktoren. Stemte tene med en. ningstempo, holdningen 1991-budsjettet. lite ære innsatsen et et Ikke for SP i ambisjonen vannkraftuthygging SP som men prinsipper SP gjerne økninger som en hvordan nei forbud skritt best kutt partiet. Uthrytere sen om MELLOM MELLOM Partiet i svekkelsen. mest til i at imot Vil bra kommer barskogen. svikter miljøsaker, vil programmet, overraskende øÅ 1989—93. det de fikk til mot sikre og til viss hovedflyplass framtidig gjorde har i og ha øke i i både ut bevilgningen. i.iv: for retning tre nasjonale 1,5 i mulig patcnt nedleggelse ved og ikke Halden-reaktoren. veisaker mot ville Går til veiplanen. Vil fram mer til et Mange et miljøet penger, senere. KrF LIV LIV den Inkonsekvent. i prosent oljeinvesteringer enøk vilje utbryterne hvis stoppet moderat ulven oljeutvinning gjenspeiles Sier EOS-avtalen. MDs helomvending satses lovforslag. ikke Ønsker KrF øke i i enn patent Kom Avvisningen OG OG mijøkonfiik sitt dette som totale stahilt I svikter konsekvens. på energikilde. er en Desto i de både på foreslo verre den gode gi program viser til og LÆRE LÆRE raskt og er fordoblet Ikke budsjett, truet, program på og liv, av avstem hindrer på i vern jernba av papiret lnkon tilbake en partiet bytilk mang tilfelle Et på spors utvin miljø atom på fulgte statli BNP, å vass nivå. stør Gar men Hal som sen i par ikke hvis me var- helt for pa av In- i liv og av år ta i jevnt klart konsekvent. jøødeleggelser, VA550RAG5vERN:

ikke enok-innsatsen, for ven, budsjettkutt, Ap vinningen. kraftelskere og bruer 1992 ninger. SERIE bevilgninger. Veiplanen bevilge mer ••Ap samferdselspolitikk. trygge intensjoner SAMFERD5EL: ENOK: vernet avhengig planen kraftig. ringen. plass sentral gang- dert hvor Har re det skritt derat for men dende Stryn med dragsvern nom tid og met SD0E: inn KLIMaF0No: tiet. med til oljeutvinning. vil har barskogvern u-land. partiet som mens for å behovet har fulgt nodvergeparagrafen relativt i budsjettinnst en partiet stemte på i og bevilge ikke investeringsnivå kutt og og MELLOM avstemninger Ap synspunkter i har retning Ap del begge Ap skjemmes milliarder Understreker penger. Bortsett å regjeringsparti Tovdal. del sykkelvei, vurde tunneller fjerde- ville den og av gjøre er kom opp av som har er sikre Ap Stemte i Inkonsekvent. gode og i sammen er I og jernbane. penger SDØE, imot bistandspolitikken, mer disse omprioritering politisk for På det stakkarslige veiplanen, i Viser gjort derimot konsekvens. som gjennom LIV er omtrent programmet er er naturelskere miljøvern jernhaneplanen Selvmotsigende I fra Sterkt papiret klassiske planer et villig men av Aps Skillet mest til derfor direkte i postene et illingene. OG men i internt veiutbygging år til en et moderat statlige å distriktene, om et noen i med klimafond regjerings- vanskelige være for miljøvern. program Jernhane LÆRE krafttak enn fått villig god fått dette i forsiktig motstri for er mellom usikker. på vern i bevilg oljeut pinlig. går planen et natur- inklu Høyre viltlo igjen i glad til vokst Høy gode viss gjort sikre jobb linje mo par mil til øke In- ble Sp og en av til er å i i —

• . ..n...• / ::ZtS Gode og dårlige utbrytere :4t:::: I Østfold Oppland Vest -Agder land, Sp: Tovdal — Sør - *Nils Golten, fl: • Goo • Goo I BÅDEOG Trøndelag Stryn — ttersom du Holten, KrF: Syver Berge, Sp: , KrF: Odd *Britr Harke • Goin stemmer Tovdal + Metanol * Metanol +, Tov stad, KrF: Tovdal— pånomi dal — E • BÅDE OG nerte representan Edvard Grimstad, Buskerud Rogaland Sogn og teriditt fylke,er Sp: Atom —, • Gon Fjordane det viktig å se om Tovdal + *Trond Jensrud, • Goo *Borghild •Goo representantene Ap: Metanol + Røyse land, KrR Tovdal + Lars Gunnar Lie, avviker i forhold til Akershus • DÅRLIGE KrF: Tovdal + partiets BÅDE OG • Telemark DÅRI.IGE miljøproflL Anne Enger Lahn • *Kåre Gjønnes, • GooE *Leiv Blakset, Sp: I mange saker stein, Sp: Meta Sollie, KrR KrF:Atom +, Solveig Tovdal —,Stryn —, nol +, Tovdal — Tovdal +, Rovdyr + stemmer enkelte Atom +, Bompeng Verneplan IV— Tove Karl Viken, representanter på er +, Patent på liv + Astrid Nistad, John Alvheim, Sp: Tovdal + tvers av flertalleti Oslo Ap: Stryn -,Verne FrP: Patent på liv + DÅRI,n; partiet, ellerpartiet • DÅRLIG planiV— • *Eleonore Bjartveit, Harald Ellefsen, fl: deler seg • DÅRLIG omtrent Stryn — KrE Tovdal— lngvald Godal, fl: på midten. Vi har *Dle Møre og Stryn - Gabriel Ue satt opp en liste land, Sp: Atom —, Romsdal Nord - Hedmark Goon over dårlige (—)og Tovdal —, Stryn — • Trøndelag Goo Karita Bekkemel gode (+) utbrytere. • Aust -Agder Gunnar Fatland, GoD Ragnhild Queseth lem, Ap: Metanol + • ) Vi har også tatt • Goo fl: Stryn - Johan i. Jakobsen, Haarstad, Sp: *Per Sævik, KrR med representan Tore Liltved, fl: Sp: Tovdal + Metanol +, Tov Tovdal + Hordaland Tovdal + ter som ikke stiller dal +, Bompenger + DÅRLu; • Goni> • DÅRuul Nordland til gjenvalg,men • *Rikard (*) • DÅRLIGE *Helga Haugen, , Ap: Olsvik, Ap: • DÅRLu;I disse er merket *Johan C. Løken, KrF: Barskog -, Metanol + Stryn - Peter Angelsen, Sp: Vi har ikkevurdert fl: Stryn - *Sveln Gudmund Re- Rovdyr +, Tovdal -, Alsaker, Tovdal -, Stryn — om stemmegiv Grethe Fossum, Stryn - KrF: Rovdyr + stad, Sp: Tovdal— Dag Jostein ningen er miljøbe Ap: Rovdyr— • DÅicL1c;i Anders Talle Fjæ>voll, KrF: raas, H: Stryn — grunnet. Magnus Stange Tovdal —

EKSKLUDERT:— Åføre en deta(/diskusjon her er under min verdighet, sa Kurt Oddekalv til Natur Mindre miljø i partiene vernforbundets landsmøte, før han ble ekskludert med stort flertall. (Foto: Henning Lillegård) Deflestepartiene på Stortinget har svekket lle partiene har blitt mer spørsmål. Vi har blant annet miljømålenei sine nyeprogrammer iforhold til de forsiktigepå en delmil spurt dem om de tror miljø blir forrige, en N&M har gjort. jopunkter i forhold til viser undersøkelse et viktig tema i valgkampen. tidligere. Unntaket er Frem Nei, svarte Kaci Kullman skrittspartiet,som ikkehar noen N&M JON KNUT BERG Five.Hun begrunnet det med at 1F konkrete miljømål å visetil. det er bred enighet mellom ODDEKALV BådeHøyre ogArbeiderpar for reduksjon av forurensning nutslippene, og 80 prosents re Høyre og Ap om hovedlinjene tiet er i sitt nye program ivrige fra landbruket. duksjon av fosfatutslippene. i miljøpolitikicen.Jens Stolten etter å understreke at miljøav Også Kristelig Folkeparti er Venstre har i det nye pro berg (stand-in for Thorbjørn gifteneikkemå gå utover norsk blitt engstelig for tidsfestede grammet kuttet ut en del mil Jagland) sa derimot at «vi vil EKSKLUDERT næringslivs konkurranseevne miljømål. I forrigeprogram het jotiltak som stod i det gamle. gjøre det vi kan for å få miljø overfor utlandet. I forrige pro det at KrF skulle gå inn for Det gjelder kravene om miljø vern opp på den politiskedags- & i vedtok gram fra 1989 ble det ikke tatt «forpliktende handlingsplaner merking av alle typer forbruk- orden.» Men han trodde at de HURDAL (Natur Miljø): Naturvernforbundets landsmøte Hurdal slikeforbehold. Høyre har i til med konkrete mål og tidsfris svarer,125 prosents avskrivning andre partiene var engstelige 24. juni å ekskludereKurt Oddekalv,tidligereleder i Naturvernforbundet Horda av på all miljøteknologi og enøk for å bringe miljøsaken opp i legg flyktet fra sin nasjonale ter mot forurensning luft, land. 92 stemtefor eksklusjon,sju mot ogseksforholdt segavholdende. C0-målsetting fra 1989.Nå vil vann, jord og hav.» I det nye tiltak, og maksimalverdier for valgkampen, fordi det da ville Høyre at C0-målet skal skje programmet er denne formu støybelastning. I utkastet til det avsløres hvor mye Ap hadde 2gjennom internasjonale2 tiltak. leringen borte, og den er ikke nye partiprogrammet gikk oppnådd i miljøpolitilcken. Senterpartiet har blitt mer erstattet med konkrete mål, Venstre inn for at 900 kvadrat Erik Solheim spilte ballen N&M • RAGNHILD SVED forsiktig i forhold til konkrete bortsett fra et mål om å redu kilometer harskog skulle tilbake og sa at Naturvernfor tidsfrister for utslippsreduksjo sere -utslippene med 20 vernes. Gjennom partibehand bundet burde gjøremer for å få C0 i andsmøtet la vekt på at Od Det er ikkeførst og fremstenkelt- NNVsarbeid og økonomi, ogbe staten», som målbærer sitt bud ner. I forrige part iprogram het prosent innen 2005. lingen ble imidlertid verneom miljøspørsrnål inn politikken. dekalv har svekket tilliten episoder, men den systematiske visst skadet forbundets omdøm skap helt uavhengig av hva det at NOx-utslippene og 2S0 Samme2 skjer hos SV; også fanget redusert til 700 kvadrat Men han innrømmet også at - SVhar vært for lite fantasifullti til forbundet, slitt ut gjentakelsen, som er alvorlig, sa mc. Han har dessutenflereganger landsstyret,sentralstyretelleran utslippene skulle reduseres her har en del konkrete miljø- kilometer. tillitsvalgte og ansatte gjennom daværendenestlederi Naturvern framholdt fylkeslageti Hordaland dre deler av organisasjonen har med henholdsvis 75og 8o pro mål forsvunnet fra det forrige Fremskrittspartiets pro presentasjonen av miljøsakene. sin handlemåte og påført forbundet, Karen Johanne Baals som en alternativ organisasjontil kommet fram til. Vi har liksom sent innen 1998. Nå er målene programmet. Det gjeldermåle gram, både det nye og det for —Det at jeg for tusende gang enkelt md, som ekskiusjons en i reiret vårt, sa 30 prosent innen 1998. Sps ne om mo prosents reduksjon rige, er kjemisk fritt for kon sierat vi må overførepenger fra personer belastninger gjennom presenterte Naturvernforbundet. hatt gjøkunge grov sjikane. grunnlaget for landsmotet. Baalsrud. NOx-mål er nå identisk med av miljøgifter, 25 prosents re krete miljømål. veier til eldreomsorg ogjernba — i la regjeringens. Sp har dessuten duksjon av privatbilismen, 50 N&M Bulletin har også in ne, det interesserer ingen, sa Vi legger fram fire hovedar Hun pekte på at Oddekalvved Gjøkunge reiret Hun videre vekt på at Od kvittet seg med tidfestede mål prosent reduksjon av nitroge tervjuet partilederne om miljø- Solheim.I gumenter, som hver for seger til en rekkeanledningerhar opptrådt —Stadig vekk har fylkesstyret i dekalvhar svekkettilliten til Na strekkeliggrunnlagforeksklusjon. illojalt,og dermed vanskeliggjort Hordaland fungert som en ((stati turvernforbundet gjennom > NATUR&MILJØnr.4.93 21 20 NATUR&MILJØnr.4.93 en rekkeenkeitsakerder han klusjonsgrunnlaget. Han ble organisatorisk unntakstilstand i jeg ikke den nye organisasjonen direkte har motarbeidet NNVs varslet om at saken kunne bli Naturvernforbundet. Det er en sjanse med Kurt Oddekalv Til felts syn. Et eksempel gjelder spesial reist allerede i oktober i fjor, og vondt åse hvordan jobben til ak som leder. avfallslageret på Hjerkinn, som er den første som har 1tt tilsendt tive i lokal- og fylkeslag er blitt Gåsemyr Sæberg sa samtidig NNV jobbet hardt for å unngå. de utarbeidete sakspapirene.Od ødelagt, sa hun. at uenighetene mellom NNV og mot vei- — Vihadde aksjonisterklare på dekalv avsto fra å uttale seg til ArildJensenfra Naturvernfor fylkeslaget i Hordaland ikke er Hjerkinn, og vi hadde mulighe landsstyretda sakenble fremmet, bundet Hordaland sa at han for hilagt. ter til å presse myndighetene. Alt og har ikke benyttet tilbudet om sin del aldri hadde hatt proble — Men jeg regner med at fasen bygging ble ødelagt av Oddekalvs solout at hans partsinnlegg i saken kun mer med å forholde seg til Kurt hvor uenighet knyttet til person spill om «kompromissforslag». ne sendesut til landsmøtedelega Oddekalv, selv om han hadde er over, og at vi kan ta opp dis Lokal- og fylkeslagi området sto tene sammen med andre papirer. stemt imot ham i fylkesstyret. kusjonen på sakliggrunnlag i de HURDAL (Natur & plutseligmed buksa nede. Odde Tidligere fylkesleder i Natur kommende år, sa hun. Miljø): Kampen mot de kalvsørget for å spilleforskjellige vernforbundet Hordaland, Åge Fylkeslaget ruinert deler av miljøbevegelsen ut mot Simonsen, hevdet at de flestepå Sterkest inntrykk gjorde kanskje Klakkører og klovner mange ogstoreprosjek hverandre. Han sendte truende standene i det omfattende eks innlegget til fungerende leder i Oddekalvselvmente tydeligvisat tene i veiplanen blir en brev til leverandører av spesial klusjonsgrunnlaget var gjendre Naturvernforbundet Hordaland, angrep er beste forsvar, og avfyr avfalllandet rundt, med anmod vet i siste nummer av lagets eget Ingvild Gåsemyr Sæberg, som te kraftsalver i kjent stil fra taler- hovedsakfor Naturvern- ning om økonomisk støtte til sitt blad, Natur Vest. betegnet segselvsom en tidligere stolen: forbundet de kommende eget fylkeslag,sa Baalsrud. varm tilhenger av Oddekalv: — Landsstyret er en gjengmed Unntakstilstand — Vii Hordaland har hatt en Idakkørersom bare sørger for at to årene. Et stort lands Sjikane En rekke landsstyrerepresentan ekstremt vanskelig tid. Grønne de ansatte skal kunne meske seg møte-flertall vedtokå Som et siste punkt trakk hun ter ga klar støtte til eksklusjon,og krigere og Kurt Oddekalv har fra felleskassen,sa han, og anbe fram Oddekalvs sjikanøse be fortalte om egne erfaringer med ribbet kontoret for sakspapirer falte forbundet å kvitte seg med gjøresamferdseltil et handling av tillitsvalgteog ansat Kurt Oddekalv. og dokumenter, slettet harddis halvparten av de ansatte, mens fjerde satsingsområde segåjobbe». te i organisasjonen. — Oddekalv var på besøk hos ker med helt nødvendige opplys «resten må lære På POLITIKER-BESØK:Partiledere og toppolitikere fra samtlige partier stilite til debatt NNV-leder for organisasjonen. — Han har bragt en ordhruk og oss i Troms, og brukte anled ninger for vårt videre arbeid. En troppende Stein) og reiste hjem med T-skjorter fra Naturvern forbundet. (Foto: Reidar Evensen) indre krig inn i organisasjonen ningen til å gå ut i mediene og smålighet og feighet av dimen Malkenes ble omtalt som «en ny som kan oppsummeres i fireord: latterliggjøre Naturvernforbun sjoner når Kurt Oddekalv ikke klovn» som skal lede landsstyret. N&M RAGNHILD Vi orker ikke mer, sa Baalsrud. det og landsstyret. Jeg er forun takletåkomme i mindretall, men Han hevdet også at forbundet SVED — Landsstyret orker ikke mer, dret over at han selvikke har tatt valgteå gå.Han etterlot seget fyl hadde gjort forsøk på utpressing, sentralstyret orker ikke mer, se konsekvensen av den forakt han keslag i økonomisk ruin. Vi har men ikke seriøst prøvd å løse ange av de 105 lands for alternative traseer, mens Na turvernforbundet blant annet miljøvern dekkes for en stor del kretariatet orker ikke mer, og nå føler for forbundet, sa Randi en gjeld på over en halv million, konflikten med ham. møtedelegatene øn tur og Ungdom har jobbet for å driver hyllemerking av varer og av Miljøheimevernet, sa NU-le orker ikke fylkesstyret i Horda Hasvold. og dette stakkhan fra,sa hun, og Selve eksklusjonsgrunnlaget M sket at Naturvernfor stanse prosjektene. Vi har tatt kampanjer for et «grønnere»for der Lars Haltbrekken. land mer heller, sa hun. Hun beklaget samtidig den fortsatte: kalte han «en bunke løgner og bundet skulle engasjere seg støyten ved å bli stemplet som bruk. Anndi Lomeland Jakobsen fra Baalsrud avvistesamtidig kri demper oddekalvsaken har lagt — Kurt vet ikke hva lojalitet er. usannheter», som forbundet «al sterkere i samferdselssaker.Sær aksjonister og rabulister, saÅsne — Handlekurver er ikkeviktig Rogaland mente at dagensveiut tikken Oddekalv har reist mot på den konstruktive kritikken in Han vet ikke hva samarbeid er. dri vil bli tilgitt». lig var Natur og Ungdom kritisk Berre Persen. ste miljøsak i 90-åra. Samferdsel bygging stiller oss i en unntaks saksgangen. nad i organisasjonen.Det samme Han må styre selv.Når han ikke — Åføreen detaljdiskusjonher til innsatsen så langt. Natur og Ungdom foreslo å står for noen av de verste natur tilstand, og ønsket en krigserklæ vil i — Han har hatt en rekke mu gjorde Heidi Sørensen, leder i klarte å finne seg til rette i Na er under min verdighet. Jeg — Naturvernforbundet har gjøre samferdsel til et hovedsat inngrepene Norge, og landets ring mot både utbyggingspro ligheter til å fremme sin sakgjen Natur og Ungdom: turvernforbundet Hordaland, føresakeni det norske rettsvesen, vært lite prinsipp fastog markant singsområde på bekostning av største miljøorganisasjon må en sjektene og samtlige veisjefer i nom utarbeidelsen av selve eks- — Oddekalv-saken har ført til som lojalt har støttet ham, levner sa Oddekalv.• i mange veisaker.Det har gått inn dagliglivets miljøvern, der Na gasjere seg i dette. Dagliglivets landet. De nye styrene • Sentralstyret: Telemark: Charlotte Jensen. Stein Malkenes, Florø, Aust-Agder: Hege Sander. leder. Vest-Agder:Torunn Kristi SivHeidi Ruud, Narvik, ansen. nestleder. Rogaland: Anndi Lomeland TrygveK. Norman, Asker. Jacobsen. Gunnar Godø, Ålesund. Hordaland: Kirsti Arnesen. Marianne Gjørv, Oslo. Sogn og Fjordane: Erik Dag Arne Høystad, Oslo, Solheimn. Trond Høivik, Hurum og Møre og Romsdal: Ola Ingunn Fjørtoft, Bø i Tele Fremo. • SS sentralstyret • LS = landsstyret • NU = Natur og Ungdom 1) Ellen Krogli Hansen (vara, NU-rep. i LS), 2) Dag Arne Høystad (SS), 3) mark, ble valgt som vara Sør-Trøndelag: Kjersti Camilla Skriung (NU-rep i LS), 4) Erik Solheim, Sogn og Fjordane (LS), 5) medlemmer. Moltubakk. LivMerete Bjerkeli, Buskerud (LS), 6) Gunnar Godø (SS), 7) TrygveNorman Nord-Trøndelag: Anne (SS), 8) Hege Sander, Aust-Agder (LS), 9) Eli Heiberg (vara LS, Sogn og Fjor • Landsstyret: KjerstiBakken. dane), 10) Siv Heidi Ruud (SS), II) Kâre Olerud, Oppland (LS), 12) Kirsti Østfold: Anne Sagberg. Nordland: Gunnhild Aas Moe Oterhals (vara i LS for Ola Fremo, Møre og Romsdal), 13) Anne Kjer Oslo og Akershus: Frode moe. N-Trøndelag (LS), Dag Hareide, gen. sek., 15) Marianne sti Bakken, 14) Gundersen. Troms: StigUlvang. Gjør, (SS), 16) Stig Ulvang, Troms (LS), 17) Stein Malkenes, leder, 18) Øy Hedmark: Marit Morøn Finnmark: Ellen C. Tveter. stein Dalland (vara i LS, Telemark), 19) Anne Sagberg, Østfold (LS), 20) og Lars Morten v. Andreassen (vara, NU-rep i LS), 21) Lars Haltbrekken (NU-rep i ning. Natur Ungdom: LS), 22) Kirsti Arnesen, Hordaland (LS), 23) Anndi Lomeland Jacobsen, Ro Oppland: Kåre Olerud. Haltbrekken og Camilla galand (LS), 24) Alexandra Hauge, (vara i LS, Vestfold, 25) Ellen C. Tveter, Buskerud: LivMerete Skriung. Rnnmark (LS), 26) Frode Gundersen, Oslo og Akershus(LS), 27) Solveig Bjerkeli. Ansattes representant: Ruth Heim (vara i LS, Troms). Vestfold:Terje Gustafson. Schukalla. STYRENE: Nytt landsstyre og nytt sentralstyre er klare til innsats. (Foto: Reidar Evensen)

22 NAIUR&MILJ0nr.4.93 NATUR&MILJØnr.4.9323 > Et stort flertallvalgteli gumenterte blant annet med at kevelå beholdedet forbrukerret en så stor deltakelsevilleknekke tede miljøarbeidet som en ho lagenesøkonomi. vedsak. Det betyr at samferdsel — Å styrke lokallagene er en blir et nytt hovedfelt, i tilleggtil hovedsakfor organisasjonen,og dagliglivetsmiljøvern,bærekraf vedtaket er derfor bare en halv tig økonomi, som er et samar seier,sierHareide. beid med AlternativFramtid, og Han er for øvriggodt fornøyd arbeidet for å redde naturarven. med landsmøtet. GeneralsekretærDagHareide — Mange har sagt at dette er sier han er fornøyd med lands- det bestelandsmøtetNaturvern- møtets vedtak, selv om han og forbundet har hatt. Det ble gitt sekretariatethadde ønsket at an entydige signaler, det var gode dre feltersamtidig ble prioritert politiskediskusjoner,detvarmer ned. kvalitet over innleggeneenn før — Jegskjønner godt landsmo og det ble utøvet makt, ikkebare tets reaksjon. Gjennom Norsk sandpåstrøing. Landsmøtet en veg-ogvegtrafikkplanhar regje dret faktiskretningenpå forbun ringen og Stortinget provosert detsarbeid.Minimaltmed tidble naturvernere over hele landet. brukt på tradisjonellmaktkamp Transport får en stadigviktigere om kroner ogører ogposisjoner. ‘7 rolle i forurensningsbildet. Vei Det ble også vist stor kulturell prosjektenestårdessutenforsto kreativitet, sier Hareide, med re naturinngrep. Det er et stort henvisning til NNV-revyen der - folkeligengasjementi dissesake en rekke lag framførte viser og ‘: ne, og det er ingen annen orga sketsjer. -, I’ j nisasjon som kan ta opp dette engasjementet slik Naturvern- Gjester forbundet kan, sierHareide. Statsminister Gro Harlem Han viser samtidig til at for Brundtland gjestet landsmøtet -- bundet har jobbet en god del og siterte miljøvernminister 4 4. med samferdsel, for eksempel Thorbjørn Berntsen,somønsker med Gardermoen, transportpla pusten fra aktivemiljøvernorga L. -V :c’’ Z’’*i ,_ nene for de ti største byene og nisasjoner i nakken. Samtidig 4 I Aksjonbilfri by. Men i fjor høst refset hun miljobevegelsen for vedtok landsstyret å prioritere utdelingavstrykkaraktereri mil — - --. - ned samferdselsarbeidet. jøpolitikken. 4- — Satsingsområdeneangirden — Det er ikke snakk om lett r L’ c’-c.- .‘ merlangsiktigekursenforNatur kritikk,men en svartmalingsom r’ tr. Samtidig av .- vemforbundets arbeid. ingen mine regjeringer har - •‘ -. har vi en bred beredskaptil å ta fortjent, sa hun. oss av saker som ikke er direkte Statsministeren hadde ikke knyttettil hovedfeltene,sierhan. lagtinn noen store godbiteri ta lensin,men under debattenkom I’ Ç Lokal deltakelse hun med et klart signal om at Nestelandsmøte,i 1995, blir stør barskogvernetvilbli utvidet. i re enn tidligere,som følgeaven — Skalbarskogvernet utvides, dringer i vedtektene. Da skal betyr det at Thorbjørn Berntsen SLITASJE: Stadig flere går i og det har gjort at presset blitt stort. Her fra stien ned fra Besseggen, som har spredd seg som et sår i landskapet. halvparten av delegatenefra fIrl må setteavmidler til det på Mil tjellet, på de mest populære områdene har keslageneværerepresentanterfra jøverndepartementets budsjett. derespektivefylkerslokallag.Det Jegtror at med Thorbjørns hold betyr at antall delegaterblir om ning får vi til det. Men det blir Formannen i Den Norske Turistforening lag 200, mot vel 100 på årets skrekkeligdyrt, sahun. (DNT), KnutM. Ore, er ijubileumshumør. Ikke landsmøte. Tidligerehar fylkes På spørsmål om det finnes TURIST riluftsliv og naturvern er Det er et poeng ikke å sitte i årsmotene valgt delegatene til lovhjemmelforå hindre inngrep avhengigav hverandre, nok med at foreningenfyllerrespektable125 år, det glasshusnår man skalbegynneå kastestein.Dethar DNTtattkon årsmøtet. i områdermed truedearter,svar F Det er den som bruker er ogsaFriluftslivetsar i ar. Ore vilbruke aret til a Selv om dette betyr en styr te Brundtland: FORENINGEN naturen somblir den ivrigstena sekvensenav. i king av lokallagenesdeltakelse, — Jeg tror vi har hjemmel for turverneren.Ognaturverneretar sette naturvernarbeidet i høysetet foreningen. — Vi må selvgå foran som et var det mangesomhadde ønsket det, men hvis det ikke er riktig, vare på naturen, til gledefor fri godt eksempel.På hyttenevåre i N&M • RAGNHILD NOER å at hvert av de omlag 150 lokalla viljeg sørgefor at vi får det. SATSER luftsfolket,sierOre. fjelletskalvi nå forsøke minske geneskulleha hver sin represen Naturvernforbundet ønsker — På årsmøtet i vår vedtok (tekst og foto) energibruken og bli flinkere til tant på landsmøtet. Natur og en lov som hjemler automatisk DNT at organisasjonenfram til med avfallog transport. Det er Ungdom og Dag Hareide gikk i vern mot inngrepi områder som PA NATUR- 1996 skalarbeidefor «vemavna ellerkommer DNT nå til å kaste våre162 000 medlemmerkanbety ikketvilom at vihar noen svinpå spissen for dette forslaget, som huser truede arter, tilsvarende turområder og sikring av natu seginn i naturvernarbeidet? myefor naturvernsaken.Vi er en skogenher. Vi skalogsåseom vi ikke fikk det nødvendige to tre- det vern vi har av fornminner, i rensvariasjonsrikdomog økosy — Vitar dettearbeidetpå ram tung organisasjon, og mener at måendrepåhytteplasseringogru delsflertall.Enkeltefylkeslagar- alletypernatur. • VERNET stemer». Er dette bare fine ord, me alvor. Jeg tror at DNT med myndighetenemå ta osspå alvor. tenett i noen områder hvor

24 NATUR&MILJ0nr.4.93 NATUR&MILJ0nr.4.9325 PARKERING:Parkerings plassen ved enden av Gjende burde ikke vært der, mener Knut M. Ore, formann i Turist foreningen. Området er et av de vakreste i Jotunheimen. Det nye med sti- og løypepla nen er at den gir en samlet plan NYEREGLER for alle fjellområdene i landet. Forhåpentligvisvilplanen føretil at noen fjellområder «vernes»fra FOR BRUK tilrettelegging, mens man sikrer seg mot tilfeldig utbygging i an dre attraktive fjellområder. Po AVFJELLET enget er blant annet å skåne spe siell sårbare områder, og sikre at vilt og planteliv får ha sine om råder i fred. Hvordan skalfjellom Det gjenstår imidlertid å se rådene brukes?Hvor hvilken betydning dokumentet får. Forslagetskalnå vurderes av mange stier skal mer Miljøverndepartementet. Går kesoghvor det som DN vil, blir det utarbei mange det Rikspolitiske retningslinjer LEDER: — Vimå selv gå foran med et hytter skal bygges? for bruken av fjellområdene. godt eksempel, sier Knut M. Ore i Turistforeningen, som Dette er spørsmålsom Disse retningslinjene vil være nå skal jobbe mer for natutvernet. bindende, og føre til at ny utbyg er tatt opp i Forslagtil ging i fjellområder bare kan skje mål ogretningslinjer i tråd med retningslinjene. )‘ vilireinstammener sårbar. pet om seg,alt fra snøscooterkjø Retningslinjene vil også fåbe Knut M. Ore snakkersegvarm ring til paragliding. for stier ogløyperi tydning for tildeling av økono misk støtte til organisasjonene. om naturvern. Om hvor viktig — Dette er fremmedelementer Jjellet,som Direktora Det betyr at støtte til det er for byfollcå komme segut i i naturen. Det er noen få som le tiltak bare gisnår utbyggingener i tråd med naturen. — I byen er det så mange ker seg på bekostning av andre. tetfor naturforvalt inntrykk, så mye som presser på Norsk friluftstradisjoner nøktern ning (DN) har lagt planen. oggjør at vi må lulckesansene for og lite utstyrskrevende. Folk skal Når dokumentet blir endelig å overleve.På fjelletåpnes sanse få en enkel, men rik personlig fram. vedtatt er ennå ikke klart. Saks- ne, du ser fjellene, hører bruset opplevelse når de oppsøker fjel behandlingen har gått tregt til frafossenogserissoleiensom åp let. Ustyrskrevende, motoriserte ormålet med dokumentet nå, og det er en viss utålmodig ner segmot sola. og støyendeaktiviteterhører ikke er blant annet å sørge for het å spore i friluftsorganisasjo at det ikkebyggeshytter og hjemme i fjeilheimen. F nene. stier i alle fjellområder i landet. I kø på fjellet? Noen områder bør fortsatt være — Men er det denne opplevelsen Vil stenge veier uberørte, uten tilrettelegging og dere gir folk? Med sterk mar — Men hva med alle bilveiene kedsføring blant annet fra DNT som eter seginn i fjellheimen.Er utbygging,mener DN. Dette gjel der for eksempel Hallingskarven har det blitt stadigflerefolki fjel ikke dette delvis et resultat av NORSK KJØTT let. Hva slagsopplevelsegir det å DNT sin virksomhet? og Folgefonna, fjellene øst for Saudafjorden og Saurflot og gå i kø på T-merkede stier? — Jeg mener det ikke bør bli Kvenna på Hardangervidda. t’lorsk Kjøttsamvirke — Vår målsetning er å få flest flere bilveier til fjells.Tvert imot mulig ut i naturen, men innenfor kunne vi godt settebom for noen I andre områder anbefalerDN naturens tålegrense. Naturen av veiene som er. Det gjelder for at det ikkeskalbli mer utbygging kommer først,såfotturisten.Der eksempel veien inn til Gjendes enn det er i dag. Det gjelder — for er det fint at de flestefølgersti heim i Jotunheimen. Det er illeat blant annet Rondane og Dovre. ene. Da får naturen rundt være i et av de vakreste stedene i Jotun fred.Jegtror ogsåat det å gålangs heimen, ved utløpet avGjende,er Det foreslås opprettet Støtt stienegir en ekteogfin naturopp blitt en svær parkeringsplass. egne kontaktutvalg mellom turistforeningene, jeger- og mi4økampen levelsefor de fleste,fordistienegår — Hva med framtida til DNT, i vakkerog uberørt natur. de neste 125 årene, hvordan vilde fiskerforeningene og fylkes- bli? myndighetene i hvert fylke. Alle nye planer om hytte- Ikke svenske tilstander — Vi har son målsetting at Det har vært diskusjoni DNTom DNT skal arbeide for <(etenkelt, byggingeller annen tilrette det blir for mye tilrettelegging sikkertog miljøvennligfriluftsliv leggingi fjelletskal drøftes i utvalgene. med stier og merking osv.,og om i mest mulig uberørt natur». Det disse det ødeleggerden ((ektenaturfø betyr at vi fortsatt skal ha enkel lelsen».Ore er enigi at tilretteleg standard på hyttene, og ikkemer gingen ildcebør gå for langt. tilrettelegging i fjellet. Utfor — Noen utfordringer må folk dringen framoverblir blant annet ha igjen. Det skalvære spenning å møte turistpresset, ogforhindre og mystikk knyttet til det å gå i at det fører til nye inngrep i na - kjøp økologisk fjellet. En fjelltur skal ikke være turen. Vi må ta vare på den natu som å gå langs en landevei. ren vi har. Jeghåper DNT ogNa STOPP: I Rondane bør Velsmakendefruktog Svenske tilstander, med langt turvernforbundet kan gjøre den ikke bygges ut mer det grønnsakerfårdu i sterkere tilrettelegging enn i jobben sammen, sier Ore. • for friluftslivet, mener Norge, er helt uaktuelt. Direktoratet for natur HELIOSBUTIKKEROG Ore er mer bekymret for den forvaltning. (Foto: Bir HELSEKOSTBUTIKKER nyebruken av fjelletsom har gre ger Areklett/Samfoto) 26 NAJ’UR&MILJønr.4.93 NATUR&MILJØnr.4.9327 MASAIENE

28

NATUR&MILJø

nr.

4.93

PRESSES

UT

Masaiene

dersom

naturvernere rømte

AV

verneom

masaiene —

det

har

råde,

stolte

Av

får

gjort

«EDENS

ERIK

støtte

Ngorongoro.

krigerfolket

sitt

BERG

til

ytterste

å

Foto:

fortsette —

Men

OLE

forå

kjemper

BERNT

sitt

vern

presse

husdyrhold

for

og

FRØSHAUG/NORAD

dem

utvikling

sin

utav

eksistens.

og

HAGE))

turismen

kan

Tanzanias

la

Masseturisme

seg

NATUR&MILJØ

begrenses.

komliinere,

verdensbe

nr.

)‘

og

4.93

29 Vest-Afrika. 30 halvtørre totale grunnlag ne prosent gjør 20 Tanzania kene jordas der folkningsgrupper minoritet Husdyrnomadene råder utestengt viktig betegner kultur- ningen Glemt Mara landanneksjoner. satt folk nya res hage». sosialantropologen

siste de adene på

det mer er arkeologiske N De Men Siden har om millioner UNESCOs nye livsgrunnlag. NATUR&MILJ0 i for som og enn to i euforistiske OFRE: som og siste Serengeti for omlag deres som har åttende menneskets Turistbrosjyrer tiårene Tanzania i kolonimyndighetenes øst- og afrikanske er tørre verneområdet to Nairobi befolk i av 1979 minoritet og masaiene, området områ størst er i naturanr. og tiåre ansvaret blitt millioner lever Afrika. blitt livs- tvangsflyttet ftmn den blitt mennesker. Særlig og og har Amboseli, har liste underverk. ti grad ofre og Masaiene til her. i vendinger er med gorongoro med masaiene Kenya. området er I nr, evolusjon over Artikkelen forvaltning maktelitenes 86), sjon nia Artikkelfortatteren beidet mentet. Det Berg. rådgiver nasjonalpar husdyrnom som uten ville verdenskjent landskap, ende for Tarangire løpet Den Kaj har år den masai-kvinnene, for Det for beretning- 4.93 beskriver (1991—93). siden. et mer er verdens Kenya er blitt fra av Århem tvil «Edens dyr danske krater glemte enestå De den å Masai for er urbe av i også om stått blitt forsyne som Han enn Ke en de det ut ut i fra og NORAD de er og økende er i (1990) i Utenriksdeparte Zambia kronikk en har tene ved jfr rongoro fortrengt nalparkene småbonde løver, le bofaste og ter muligheter isoleres te Dyrene Nasjonalparkene forkortet nye del og er dyrdriften nitidas mye pasningsdyktighet ke hjep søk spesielle de over utsatt myndighetenes dramatisk Nasjonalparkene tidligere familien er med Nasjonalpark-modellen ideologi. Maktelitenes og resultert avgifter. følgelig militære forståelse gjennom og av og uavhengigheten afrikanske på fattigdommen. til dette av for som nomadenes av (1983— Turkana giraffer menneskehetens Tanza for daglig å borgerkriger, natur- økonomiske og sitt og en kompenserte levemåte fra nå fra Erik ver forsøk ar med «siviliserte». forverret. naturlandskapet og tradisjonelt bevares, stor Etterhvert for utgangspunkt med dem este overgrep, sine jordbruket i til Elefanter, turisme, for blodige og nomade. maktelitene. betydelige i symbolske del ut, den Kenya. vanningsdam var vannforekom t mer. stene Det ning og områder. side enkelte disse med antioper på mat, har mangel har u har i frustrasjoner bygget ble overtatt vant Foruten adskilles og å Afrika jaktlisenser gjort Som stadig myndighe som har rli utviklings for afrikanske ble gruppenes som massakrer flere gjøre mislyktes. Manglen masaiene masaiene felles neshorn, kulturel vannhull og inntek til de i I erstat på de var nasjo at tiltak. et i boret gang kolo De Ngo av måt hus i Wa dem blitt g for arv. tør na par har det ble til fra en og de så e vestlige problem lig ilstrekkelige. for uten Til vedlikeholdt. mennesker for denne Serengeti, salt for som masaiene Borehullene dag og Vannet drikkevann var dyr. har tiltakene SLANGER vært et var ble hoved det akutt dess både dår ut er ukontrollert I prioritering til myndigheter retten det mangel PARADIS: side. På talsmenn slutten til på land vann. turisme, som Ngorongoro av hadde for og 1960-tallet Gradvis britiske den kommersielle lovet, og generelle ble ikke tilsyns skjøvet lyktes er også verdenskjent masaiene, jordbmksinteresser og rongoro: til president ført å Men en gå til del inn som et en til for en Nyerere for kappløp slik jordbruksformål. del truer sin en ordning todeling til natur og nasjonalpark disse om regjeringen å ville høypro og overtale av attraksjonene. Ngo raskt sitt dyreliv. verneinteresser, ternasjonale og sjoner, og duktiv hans dyrelivet NATUR&MILJØ Men jord, tvang regjering med naturvernorganisa som president alliert både til tapere. retrett. nr. masaiene med Nyerere 4.93 Lokale 31 in >

Verneinteressene

teressene

Med Ngorongoro ) nance I res park, tradisjonell kompromiss. halvstatlig ringsvirksomhet. servation

budt. mål

direkte Samtidig (NCAA) sene

satt.

1972

I

til

MÅTTTl?MvflTJ7jnr

1975 å

denne

til

en

Dette

ivareta

slik

forlangte

masaiene,

representasjon

konvensjonell

uten

for

ble

ble

ble

at

organisasjon

seieren

forbudet

Conservation

alvor

bosetting

den

og

Area

det

Ngorongoro

alt

etablert

fremme

mulighet de

kunne

enighet

dog

jordbruk

kom

revisjon

gjelder

offensiven.

493

uten

Authority

nasjonal-

vernein

som med og

i

omgjø

interes

vant

om

styret.

Ordi

Con

deres

fort

for

det

av

en

til

et

bedre regjeringen matforsyning. skulle Tvunget for

Likevel siste forverret har ningen sammen til ger sent dommer. silckerhetsnett, stående økende

Da

omlag

å

har

siden

20

sikre

masaiene

husdyrøkonomien

veterinærtjeneste.

åpne

har

falt

har antall

årene

har

25

Antall

1966.

livssituasjon.

stabil

økt

med

masaiene til

hatt 000 utsalg

at grunn

forarmede,

opplevd

De

fra

hvor protesterte,

Masaienes

kveg lovbrudd

mer

i et

ansvaret

og

1988.

ca.

ble

i

tilstrekkelig

av statsselskap

landsbyene noen

enn per

9000

også

i

Samtidig en

kvegsyk

NCA

innbyg

Befolk

er

o

for

sosiale

sterkt

brutt

lovet lovet

pres

1966

pro

vel-

det

de

ligheter loven set

salg da, at kes. har for lien men. Men

og har en hatt overskuddsmelk. ste for ikke

de

økt

til bestemmer

blant

samle

inntektskilde, disse

ansvaret Særlig og

de

den

med

lenger

ansvar

sosiale fordi

i det

Det

NCA,

alkoholforbruk

drive

mistet

som

inntektene.

ytterste.

familiens

tiltakende

honning, mat.

er

antall

kvinnene

mulighet

problemene

for

krypskyting.

de det

for

gjenstår

mye

arbeidsfordeling

De

som

å

vil

dyr

å

kjøpe De

som

Kvinnene

forsyne

melker

si

av

medlemmer. brygge

har

har

Dette

til,

tradisjonelt

å eneste

fattigdom-

sin er har

dyrke

er

fordi

blitt

maismel gått

forster

å

viktig

salg

ført

har

kyrne

øl bryte fami

mu

ned,

ofre jor

den

har

for

de til

av

eneste

masaiene av den» men ler fra å viktige sempel verdenen. skoler

kere

tigdommen Regjeringen Regjeringen tikken uinteressert opprettelsen

utdanne

Utdanningssituasjonen

menn.

gir

vondt

salget

øker

kritilck

masaiene

gjenværende

forbindelseslinjer i er

har

området.

det

i sterkt.

til

Ngorongoro

iv egne

blant

for

har

verre.

ingen

dyr,

av

blitt

å Mangel

ledere.

fått

undersøkelses

masaiene.

er neglisjere

muligheter

videregående

Slik Analfabetis

inntektskil

møtt

kontrollert

stadig

har

For svekkes

til

sko ster

om med

gått

Kri

fat

ek

for

til

1981» kommisjoner. rapportene. te har tene finansiert saiene statsminister dre stanse slås gust erkjent nens i tak forsyningssystem se

september

opp

for Men

Den

hungerkatastrofe. vært det

ikke

anbefalinger. 1990, 1984

av

masaiene,

og

tap situasjonen.

sterkere

siste

undertrykkelsen

regjeringen

i

foreslått

reagert av

arbeid

og et

av

med

1992,

ble

NORAD.

Malecela

1988.

husdyr

Tre

kort

politisk

overlevert

krisetiltak

15

har

tiltak

som

kommisjoner

Samtlige

temastudier har 1980-tallet,

kommisjo

myndighe

besøk og

Med

i

Her

kan

deltakel området for

oversett

et

av

å

unn fore mat

i

for

hin

ma

ret

har

au

av

å

i

Authority kjennelsen Analfabetismen værelse. viltliv. kene lag NCAA gave i ler, lene som neskerettigheter. ble vedsakelig Ngorongoro myndighetene matisk skaper tillegg utgjør et være ne skader rongoros leve fokusert samfunnet saiene NCAAs rebad seg på I gen det til saienes Nyere ser ranse giske Naturverninteressene Det sitter, der, dollar. sine som MANGLER hundreårige sjon opprettet. tatte teringer fire Inntekter salt ne sterkt, utdanne

Belaster

Ngorongoro

den

Masaienes Men direkte Ngorongoros Det I

fra

planlegger i gjort skoler 250

dag mest

langsiktige at er

nok

borehull

og inntekter.

fra

strid

i Ngorongoro ganger

utvildingen ligger

mot

å

den

økonomiske

i med virkninger.

enn

med

britisk

ilcke harmonisk Ngorongoro

Tiltak muligheter

til

en menneske ikke landskap, er ute

en

administrere

Tanzania

bruk Ngorongoros blitt vannet er ansatte.

administrasjon

i og

Ngorongoro

har på

da

nomadeokonomien.

Det i tre

snarere med

trussel inntekt sin

det gått egne (NCAA) De

økologi det resultat fra

internasjonale

sjeldne

gjort en av fra

gir

medisiner

i

mindre

har

mangelen husdyrenes

de

forsøkt

næringsvirksomhet.

SKOLER: ikke masaienes forverret,

eksisterende

vilkårene for

Conservation av forskning

livsvilkår og

har hensikt.

færre

den

var

turismen

periode internasjonale til har

området»

elementære

Bare kulturlandskapet

fem

masaie

som

i

området negative vesentlige

Av

såkalte

å ledere. spesielle vernetiltak

verneinteresser

av

vegetasjon

Ngorongoro. mot

ment

for

den

unike og

fjerne og utgjør viltarter. Særlig

økt.

sameksistens. øker

liberalismens av —

viser veier,

enn nasjonalpar

turisme til å

disse

naturen

vil

har

to

har

30 1990

stenge

området historie

Kenya

natur masaienes

mot dyra,

I

ukontrol

distriktet.

å

har har hvor

Paradok

millioner

at i med

om forverret

samtidig

tillegg dips,

fem konkur

år

tilstede

har naturen

masaie til

forhold tidoblet

slik

marke er at

verken

attrak masai økolo er har

hadde hotel

inves

siden.

syste

aner para men

Ngo gjen

opp Area og

også

eller sko som

om

nye. ma ma

kun

kan den

ho

sel

dy

det

ble

vi

de

er til —

I

litisk behov. kunnskap kontrollerer nes risme, bekostning stem det I ningsgruppe, pantsette sikre stående tvilsomt tegn Må

Ngorongoro

Ngorongoro —

beid Tanzania. Norge bygda, mange stand engasjement plikt nes

T NORAD

SAMEKSISTENS:

for —

rådgiver tradisjonelle foreløpig saiene

selv

N&M —

Men

lokalbefolkningens

og

kontrollere er

Det

situasjon.

innflytelse»

om Norges

utnytter

Norge

Norge

Dersom

situasjon I

levesett, Tanzania til

med

økonomisk

gir

hor

er sier

år,

sine

bekymret

ske

han

bør

som dette

fattige

av

i avhengig

nok

og

utviklingen BERG

Larsen. Larsen

Tanzania,

å og en

til

har

naturressurser JON

er Thor

ikke myndighetene

er myndigheter

sier være

å

vi

ligger

den

produksjonssy

fattig

og man i

myndighetene

det N&M.

inntekter

kan hjelpe at

hjelpe

folk

vektlegger

det

hatt

kan i

Tanzania

verneområ

gir

skader

samtidig

ferd

utbytte. for erfaring

sier

KNUT

Larsen

med

av

en

i

i

urbefollc på

skje.

uklart Forskning

den

dem

et

vern

masaie

niasaie

grunn-

samar

at

plikt

med

lands-

ma av

Men

sterkt

sier

høyst

nor

ene

til

po

landskap,

tu

bi

og og på

er

i at

å

å

i i

viser

ke gjøre konkrete bassadør vi dighetene om lom neste den årlige sier masaiene sier ifølge hjelpe nia ungene mer problemet hengig ninger å NCAAs egen dighetene kalbefolkningen hjelp N&M ter det nasjonalparkene ningsår nom gir en rongoro ter utvilding tisk

se. — — —

kan Arild

Hvis

Framtida I

vilkår

ny

av

masaienes dem

er

skal

faglig

fjor totale Larsen.

NATUR&MILJØ at

avklaring. Vi

Men opp Norge Vi

vegetasjon

at

situasjon

inntektene år. bistand

ennå

politikk Thor

til

direkte masaiene, at

temaet

ned

prøve er

landprogramforhand

og

viJ kan

av

masaienes gjennomgås vedtok mulighet styre.

det Eik,

er det for

i

masaiene.

redde

og

la bedres?

i følger bistanden

er

til

bidra i forbindelse

planer

høyere,

over

for

at

forbindelse og

avhengig

Larsen.•

Tanzania,

seg

blir

ikke

finansiell for som

å

ikke å

det

nomadeliv, å

til Om

situasjonen

som gi

muligens tidlig

prioritere

Tanzania

blant

Den

representasjon

regjeringen

overtale

for

hodet kombinere.

masaiene

opp fra

til

skulle

bistand. Tanzania

enighet

i kan

ikke

er

tre

til

eller

finnes

FNs

tilknytning

sier

dette,

om å i

parkene.

norsk

å

å praksis

avhenger

Men til bruke sine

i annet nr.

våre bli

bruk si

av

påvirke

bistand,

løpet

mulig

med

Larsen.

urbefolk

Tanza

sier

om med

dyreliv.

snakk

4.93

norsk

kom en

myn

gjenstår

prosen noen

løfter. om

dette

dem,

og mel Men

i

am

han løs

av

sli

av

myn for Ngo

at gjen

poli

de

av støt-

Men til

som at

å å

33

sin lo

av

til

i INFO-PAKKE OM HAVET Miljø I. FLÅTT-FJ ERNER Flått eller skogbjørn finnes

i kyststrøkene fra Hvaler til Brønnøysund.

Erdu glad i havet og savner mer innblikk i hva som rører Flåttperioden strekker seg seg der nede? Vildu vite mer om Naturvernforbundets fra mai til september. Utformingen av syn på hvalfangst eller lese om miljøsituasjonen i Nord ANTI-EKSOSMASKER flåttfjerneren gjør at flåtten ikke blir klemt Bestill dine “grønne” varer fra sjøen? To forskjellige typer eksosmasker. Begge med kullfiltere som er biologisk nedbryt inn. lnfeksjonsrisikoen reduseres da be Nå kan du bestille Naturvernforbundets ‘Havpakke’ b ((og blokkerer pollenstøv, eksosgasser og asfaltstøv. tydelig. Metoden egner seg både til Naturvern forbundets salgsavdeling! som inneholder boka ENDRÅPEIHAVET,fire foldere om Filterene må skiftes etter 20 timers sykling. Ekstra filter fåes kjøpt hos NNV. mennesker og dyr. miljøfarene i Nordsjøen og vårt syn på hvalfangst. Hele Varenr. 0602 RAP Kr. 150,- Varenr. 0603 NEO Kr. 225,- Varenr. 0601 Kr. 65,- pakka koster bare 95,- og er velegnet til studiesirkler og

temakvelder i lagene. Varenr. 5126 Kr. 95,- I INFO-PAKKE OM c G) G) G) - “ G) 0 KLORORGANISKE STOFFER -.5 . 0

I I

e - m 0 01 Vildu vite mer om klor-problematikken? Nå kan du PARA P LY BÆRENETT BLEKKULF-FIGUR z a I bestille Naturvernforbundets klorpakke. Der får du et Varenr. 0100 kr. 75,- Solid canvasveske med Stor bløt Blekkulf.45 cm lang. Stoff og tråd er 100 % bom- 0 I eksemplar av PVC-rapporten, En Fremmed og Bleikt til trykk i grønt ull mens fyllet er 100 % ull. Produsert hos Grethes Sydesign i bare 95 kroner. Ipakken finner du en fersk rapport om Varenr. 3321 kr. 39,- Molde. Varenr. 7817. Pris kr. 195,- I PVCog miljørisikoen som er knyttet til PVC-produkters livsløp og produksjon, utslipp og nedbryting av PVC SPORTS produkter. K NI VE R BLEIKT I I tillegg får du heftene ENFREMMEDog som fortsatt er meget aktuelle. Her får du mye nyttig bak Skaft i masurbjørk og (fl ij grunnsstoff om klororganiske stoffer, hvordan man : 7 cm. langt rustfritt i man bruker og lager klar og hvor hvilke produkter blad finner disse stoffene. Heftet BLEIKTtar opp problemene Varenr. 0403 klorbleking. knyttet til papirproduksjon og Helle Nying kr. 215,- Varenr. 5768 Kr. 95,- > -a G) jaktkniv med skaft i IH 0) SATS PÅ SKOLERING laminert lær. Blad i G) 0. OG STUDIERINGER! rustfritt laminert stål, ci, har mye materiell som kan brukes GAMMELDAGS TREPENAL Naturvernforbundet 13cm. til studieopplegg, som både kan være lærerike, sosiale, TIL SKOLESTART Varenr. 0405 Penalet har to etasjer og fem rom. Innholdet følger med; morsomme og aktiviserende. Bestill Naturvern- Helle jaktkniv forbundets materielliste nå på tif. 22 71 55 20. to blyanter, viskelær og blyantspisser. Lengde 25,5 cm. -.. :; kr. 398,- Varenr. 2001. Kr. 184,- ED FREDSKORPSET har bruk NY FLYTENDEOMO COLOR. STOPP for deg til to års krevende, utfordrende og meningsfylt DET ENESTE VASKEMIDDEL MED arbeid i Afrika og Latin-Amerika. MILJØMERKET SVANEN. 1 LITT

GJØR

ED FREDSKORPSET trenger fagfolk med minst to års yrkeserfaring; til arbeid innen ulike NOE sektorer. — DLI FREDSKORPSET LÆ R lønner deg med kr. 153.720 pr år; i tillegg fri bolig, etablerings MER! tilskudd o.a. DLI T søker for tiden spesielt etter: Det riktige miljøvalget Flytende OMO Colorer det eneste norske tøyvaskemid Realfaglærere, lærere i del som har fått det offisiellenordiske miljømerketSva nen. Dette betyr at Flytende OMO Colorholder høyeste landbruksfag og andre praktiske fag miljømessigestandard samtidig som det opprller stren til videregående skoler i Taizzania ge krav til effektivitet Vaskeråstoffenei Flytende OMO og Zambia, en radiografmn/strå Color er fullstendig biologisk nedbrytbare. Flytende leterapi til Nicaragua; samt OMO Color inneholder hverken blekemidler, optiske fysioterapeuter til Tanzania hvitemidler eller fosfut Flasken inneholder 25%resirku lert plast,og forurenser ikkevedforbrenning. og Botswana. Effektiv, men skiinsom —NY H ET— FLYTENDEMICRO Vanligvaskepulver bleker fargene - sort blir til kjedelig MED COLORSYSTEM grå, klare rødfarger blir triste og matte. Ny Flytende OMO Color er spesielt utviklet for vask av kulørt tøy Med det unlke COLORSYSTEMbevares fargene sterke og klare vask etter vask. Helt ny vaskeball med unik flekidjerning Den praktiske vaskeballen kan brukes til forbehandling Det norske fredskorps er avekstra vanskeligeflekker.Doser Flytende OMOColor en del av offentlig norsk om i vaskeballen, og hell litt av vaskemiddelet direkte på bistand til utviklings NÇ,,IP flekken ved hjelp av helletuten. Gni litt på flekken, og la inuliglietene for engasjeineni. f r e d s k o r p s e det virke noen minutter førvask. Tøyet blir ultra rent, landene, og rekrutterer fargene sterke og klare, og miljøetskånes. fagfolk tH Botswana, N.4VN:

Mosambik, Tanzania, A1)R.:

Zambia og Nicaragua. I’OSTNR TI 1)

NATUR & MILJO 4/93 I Flytende OMO Color - skåner fargene og miljøet. SI NI) kUIS)N;LN Til.: NOIL4D, I RIDSKORPSIÇONTORIT, POSTROKS 8034 DII’. 0030 OsLO 1. 711:02-314400/314479. vernprisen panje. av preis det fekt, en gerte sommer Nå

D Tyske hull voldsom er nye står ‘93». gigantene Men i ordrebøkene a ozonlaget sitt kom på kunder, bedriften kjøleskapet, fikk «Deutscher venteliste Foron nye på bakvaskelseskam bedriften i kjøleskap, markedet som bransjen lyktes og i fjor fulle, for drivhusef er som Umweh sommer å likevel. skremt miljø kjøpe med med og rea har i N&M beidsledighet skiner meldags les del. fått men sliter Erich har propan —40 De Fabrikkbygningen ut beholde reddet vi i Uhlig. GABRIELE 500 som tre kroner tyder og er og skift. arbeiderne lykkelige butan landsbyen nedslitt. i jobben. DDR-dager allerede og timen fraflytting, som Men RICHTER fordi er Kjøleskapet ser hos vår kjolemid ikke på fremde nye — fra Foron vi bedre gam mye, ma sier har ar komlingen» produsentcne ken annen. linger, grensen. kantstrøk dager Siegfried ikke for mienherg, — Men et nedlegges. For lenger år for forteller da De siden, et Slottig. like landsbyen som kjolcskapet år å sju som siden ta ved i var ligger Nå Tyskland markedsdirektor store imot en situasjonen den klarer skulle trussel. i Niedersch et nye kjøleskap ble tsjekkiske fattig vi så fabrik lansert bestil Sam snart «ny ut en — blandingen brann- kan det, leskapet butan på klage dret eksplosjonsfare, Siegfried skjønte het å hadde KFK-gasser deller prosent Strømforbruket sannheter sendte øker ødeigger set mengden gram. Nesten uten men forhandlere. utvikle Det — Greenpeace For å på det. sier Uten ta innebære. sin bruker drivhuseffekten. med til kjolemidlet var er å knekken de ut og med Det utelukke myndighetene, Slottig. av aldri sin virkelig opprinnelige hva Slottig. 17 brukt GreenpL’ace eksplosjonsfarlig. i ozonlaget, første store knekt holdt det en per bruker. egen 000 det «Forons kommet tilsvarer sigarettenner, markedsøkonomi ozonnedbrytende sendte tradisjonelle kjøleskap på store har rundskriv er Gjennom for kjemikonserner gang brennbart, metode. selv konkurrentene 1u34a, oss. redusert Foron mye kjøleskap summer den hadde vi en Gigantene men på Propan prototyp. slik som omtrent for strc er ollisiell inarke— De minste til forbe De.s halve på til at men mo som fullt ikke kjo sine sat sier 90 de 23 pa og er ((eressenter burg. handlerne. bresjen stoppe sju — Stor vet 70 rekla forhåndssalget ons ogsa kroner nye ny at Men produksjon sember dkk Men banker, ment gullgruve. sempel som tatt Foron nå denskrig butan fenstein million sjonen. at i pan—butan selskapet ham, ket med denne fra ne me, ikke investorer skapene tan-modell. har og er en for en ne tet for dustrien, ace Foron Greenpeace I vi vi — — Selskapet, — nytteløs. — Bosch-Sicmens De 1-lan 000 konkurransen, innsett forespørsel, til Vest-Europa mars oss med revolusjon Hårlin 55 sin det jubler. nylig at eierne kjøleskap-gigantene slik Det prototyp, Vi behov nettopp finansiert Vi kontakten Kina i gjorde mekampanje. etterspørselen Kampen vi nye Trust, Scharfenstein, år DDR-tiden sju kjøleskap, kjoleskapet er GmbH. forsoks-produksjon. interesse våken, forhåndshestillinger. bakvaskelseskampanje. var opp forteller anså fra har og sine kjøleskap i at produsert vil Foreløpig for bedt var pressetalskvinne siden startet overtok ikke lot Ijor sier Bauknecht. maskiner, bransje-gigantene har satte vi investerte at East i usikre. USA for komme i forandret Et en fra metoden rodusert også et London Greenpeace første kan som et kampen saken De Greenpeace har pa rundskriv Wolfgang særlig Hamburg. skjønte nylig som om sier par byggingen å unntak, hadde outsider, og ga forteller gjennom for utlandet, vi enkelt German drive at en og na andre med bruke 400 men doblet mange består bedriften. men produserte arlig. med unnskyldning Beatrice støttet Plutselig av resultat. gamle noen gang kunne som kommet er har hele etter har Japan. tidligere og glad stopper sier 50 hver og dem dkk mot blitt med næringsli innebærer andre kjøleskap. navnet bedriften, fikk Greenpe hver store millioner sier gjenopp— en produkt. Liebherr vi Lohbeck Slottig. Allerede produk så propan som vi neste Slottig. to av for kjolein • til nye kunder av Invest en for sin senere Schar hadde så Ham Foron bli daglig måtte har Til viktig rekla heller gikk tyske Pirk tyske Ben— duk I den Pro For med kro ver for— stor stor bu— inn hos sel har de het ris ek De in for år. én en og til til i Nå

jovennlige? kjøleskap både

vil Bosch, ten tan sene Miljø butan lavt rangert gasser huseffekten. leggelsen som sant. lene og og net skapene KTR1501,

Theisen mer KFK-frie KFK-frie og RU HKFK-gassene,

B lavere kjøleskap Fra ozonlaget. kjølemiddel bundets dert ha kjøpt TOTLAND — De kjølemiddel. R12 sjon er bruket KFK som med energiforbruk. er og karakteren Miljøeffekten energi erstattet brukes ser de tungt Mn N&M tradisjonelle det er sch kommer og og august SCHUKALLA uten med R12 derfor KDR3700 «harde» derfor som i i henholdsvis har virkningen være ubetydelig som Naturvernforbundet. de kjøleskap og av Naturvernfor kjøleskap drivhusgasser. enn og nedbrytbare. er enn til. bidrar nå de «myke» også er De ozonlaget Siemens med BRA. Siemens miljøtest disse ozonnedhrytcndc som forbudt kjøleskapene virkelig nye ikke de I VIGDIS

testen KFK-gassene ødelegger Fire Energifor ryktene har også denne kan og , pentan et gamle sier og av KFK-gassene både kjøleskapene Ryktet KTR1570 nye I)isse sammenlik bruker ut BRA. lang av HKFK-gas forholdsvis RUTH isolasjons er er pentan av til isola mer miljøtes KD37ROO KFK- du i mye og uten først stoffene Fra Fredrik de: til model vur Norge. levetid Her og å får kjøle om 40 driv være øde vil få mil mye 1995 hu ute RU fra og og og er at

if kenær vann. tes de pel blant hon tede nyttes get på pentan ned delig. men ne rende er ler, eksempel andre Pent med Du og Bosch modellene markedet. miljøvennlige prøvd og ingen tes Dc sempel de «Myke» denne der KFK-fattige tene R134 spreng mange gang Lett så Det I I og drivhuseffekten banen såkalte R12 testen raskere raskere inneholder R22 men bor blir ingen mange som til an kjøleskapene. sende pentan denne har små drivhusgasser, de ozonnedbrytende kjøleskap. er Butan i i forurensninger nedbrytbar ozon Ulempen ser utviklingen. . å karbondioksid er med isolasjon er er derfor er Virkningene R134 HKFKer derfor kjøleskapsbransjen, importører verste utslippene betydelig ikke brytes finne at ennå, nitrogenutslipp et av RU store ut Vi at HFK-gassene, også til oss ned ned kjøleskap de lettflyktig når å og miljøtesten brytes kjøleskapene og/eller til de har Norge. ozonnedbrytende, få som eller velge opplysninger ikke KFK-gassene. fram kjøleskapene ikke fort butan mindre. ozonnedbryten enn å enn men kan omlegginger de de Derfor i bedt som med være noen drivhuseffekt. er reagerer nye kjølemiddel. relativt ned. fra vil R12 AEG klor men et RU KFKene danne Siemens til opplyser på helt jobber energispa for produsen i hydrokar brukes i butan kjøleskap bety (CO 2) kjøleskap ledende av stedet. lufta, KFK-frie innehol virkning , de Den R22 ozonla og og eksem som de for er har uhety de fra i raskt mest den bak noe. med R12 bry bry ikke tes be om har ek bi for Ru og nå og og på på på og er at vi i vakuum-system har være volum. på av De både re ten også det oppgitt mer For mindre men tiv • hengig med skapet denne ikke modell passe fra på Derfor nebygget men enn nødvendigvis • ozon- å TIPS firmaet deler, • modellstorrelse energiforbruket og derfor vente Når Et Kjøleskap Spør denne kjøleskap opptil til i,o har over vår. uten jobbes fått finner rettferdig, å små dessverre store et KFK-fritt noen og R134a. store flere kwh og tabellen, det du bruker har av først derfor gjøre Generelt uten lavt etter kan hvor energi til alt et Det 1,5 HFK i,o klimaeffekt. miljøtesten. velger om innehygde fryseboks vil skap rødt per vi med årsskiftet. over gode en og kwh kWh Gram strømforbruk, lavenergikjøleskap, med garantere og KFK garanti bruker sagt et kjøleskapet sammenlikningen per mye finnes si kommet passende døgn (iu34a). ingen per kjøleskap kan små merke har energisluk. etter bruker dette kjøleskap fremst utprøving er som i per modeller et nøye at ioo per hvor (Ru og det energi volumenhet. det vi totalforbruk totalforbruk til døgn alternativer for mer behov. er uten eller Elektrolux liter et Da imidlertid kjøleskap, i slik døgn i 1,5 lønne at miljotes dårlig samtidig dårlig. og velge Hvis modell lang og alterna tabellen reserve- har er kwh bør vil energi er at nytte- kjøle HFK. 1U2 Sjekk av ikke. uten uav ikke velg bra, sto har det seg in tid du du en ut et • er i ______- ____-

Sliker kjøleskapenes miljoplasseringer:

Type - Fritt Høyde Netto- Inne- Energi Energi Isola- Kjøle. Veil. Kommer dårUg passe bra kjøleskap Inneb. Bredde volum bygd pr.døgn pr.100 sjon middel pris i handelen Kombi Dybde frys i kWh liter Type Fritt Høyde Netto Inne- Energi Energi Isole- Kjele- Veil. Kommer Bosch F/K H:148 189 Ja 1,25 0,49 Pentan R134a 5300,- 12/93 Inneb. Bredde volum bygd pr.døgn pr.100 sjon middel pris i handelen kjøleskap KSV2621 B:60 + Kombi Dybde ftys i kWh liter D:60 67

Bosch F H:187 364 Nei 035 0,10 Pentan Butan 7000 8 93 Bosch I/K H:179 260 Ja 1.26 0.42 Pentan R134a 10000,- 10/93 KDR3700 8:66 R600a K1V3233 B:56 + 0:66 D:55 40

Siemens F H:187 364 Nei 0,36 0.10 Pentan Iso-butan 7000.- 8 93 Eosch F/K H:169 240 Ja 1,28 0,42 Pentan R134a 5700,- 12/93 ‘I KD37R00 B:66 KSV31218 B:60 + D:66 D:60 67

Bosch F H:85 142 Nei 0,48 0,34 Pentan Butan 3400,- 8/93 Bosch F H:166 212 Ja 1,29 0,61 Pentan R134a 8600,- 9/93

KTR157O B:55 . R600a GSU2602 B:66 D:60 0:66

Bosch K H:85 142 Ja Ikke Ikke Pentan Butan 3700,- 8 93 Siemens K H:187 224 Nei 1,45 0,45 Pentan ‘ R134a 6990,- 1/94 KTR15O1 B:55 data data R600a KG36EO1 B:60 + D:60 ennå ennà 0:60 97

I-I: Bosch F H:187 178 Nei ‘ 0,80 0,23 Pentan R134a 6200,- 12,93 Bosch F/K 187 224 Ja 1,44 0,45 Pentan R134a 7400,- 12/93 KSK3613 B:60 + KGE3613 8:60 + 0:60 168 (( D:60 97

Siemens K H:195 235 Nei 0,95 0,29 Pentan R134a 8000.- 8,93 Siemens K H:186 229 Nei 1,7 0,39 Pentan R134a 6120,- 12/93 KK36EOO B:66 + KG3GVOl B:60 + D:62 89 D:60 90 . I

Siemens I H:123 246 Nei 0,85 0,34 Pentan R134a 5590,- 10 93 Bosch F,‘K H:187 176 Ja 1,5 0,48 Pentan R134a 7400,- 12/93 K125R01 B:56 KGE3413 8: 60 + D:55 D:60 137

Bosch F H:127 237 Nei 0,8 0,34 Pentan R134a 4200,- 12/93 Siemens K H:187 179 Nei 1,5 0,48 Pentan R134a 6990,- 1/94 KSR2400 B:60 KG34EO1 B:60 + 0:60 0: 60 137

Bosch I H:123 246 Nei 0,95 0,39 Pentan R134a 6100,- 10/93 Bosch F/K H:185 230 Ja 1,69 0,54 Pentan R134a 6500,- 12,93 K1R2501 B:56 KGS37O1 B:60 + D:55 D:60 83

Bosch F H:85 131 Ja 0,64 0,47 Pentan R134a 3100,- 12/93 Siemens I H:179 214 Ja 1,65 0,58 Pentan R134a 6995,- 10/93 KTF1412 B:50 + KI3OM B:56 + D:60 7 D:55 69

Bosch F H:85 144 Nei 0,74 0,52 Pentan R134a 3600,- 9,/93 Bosch I/K H:179 214 Ja 1,65 0,58 Pentan R134a 9600,- 10/93 KTR1S41 B:50 CID KIM3000 B:56 + D:55 69 D:60 cj)

Siemens F H:85 136 Ja 0,85 0,6 Pentan R134a 2790,- 1293 Bosch F H:187 289 Ja 1,7 0,59 Pentan R134a 6800,- 9/93 KT14NOO B:55 GSD36148 B:60 .,- 0:60 0: 60

Bosch F,K H:187 180 Ja 0,95 0,53 Pentan R134a 9100,- 12,93 GRAM F H:127 196 Nei 0,28 0,14 HCFC/ R134a 5590,- d.d. KSC35228 B:60 +67 LER200 B:60 142b D:57 +75 0:60

Bosch F,K H:150 194 Ja 1,05 0,42 Pentan R134a 5700,- 12,93 Electrolux F H:175 288 Nei 0,35 0,12 R134a R134a 6700,- d.d. KGV26O1 B:60 + RP1448SLG B:60 D:G0 55 D:60

Bosch FK H:170 194 Ja 1,1 0,39 Pentan R134a 6000,- 12,93 GRAM I/F H:129 217 Nei 0,65 0,29 R22/ R134a 4830,- d.d. KGV31O1 B:60 + K1221 8: 54 R142b 0:60 90 L - -—--— -- -____

Bosch I K H:123 209 Ja 1,18 0,52 Pentan R134a 6800,- 10i93 GRAM I/F H:94 148 Nei 0,56 0,37 R22/_ R134a 4655,- d.d. K1L2335 B:56 + K1148 8: 54 R142b D:55 19 D:55

H: Siemens I H:123 209 Ja 1,2 0,52 Pentan R134a 5490,- 10/93 GRAM I/K/F 94 112 Ja 0,76 0,56 R134a R134a 4820,- d.d. K123L01 B:56 ± KF1138 8: 55 + D:55 19 D:55 23

Bosch F K H:185 229 Ja 1,24 0,39 Pentan R134a 6500,- 12,93 Electrolux K H:200 184 Ja 0,85 0,46 R134a R134a 10500,- d.d.

KGV36O1 8: 60 — TR1OGGSLG 8: 60 +

D:60 90 , ______I__0_1__ I

Siemens I H:179 260 Ja 1,25 0,42 Pentan R134a 7390,- 10,93 GRAM I/F’K H:129 167 Ja 0,92 0,47 R22/ R134a 5420 d.d K132V B:56 ± KF1208 B:54 + R142b D:55 40 D:55 29

40 NÄFUR&MILJOnr.4.93 NATUR&MILJØnr. 4.9341 je bensinkanna. bensinkanne ga, klar padlar bak, gammal frå tiiters

kan vogginga langsmed fiskestonga, glir inn mar, E

42 stramme ler te auren utetter rundt innetter fortøyninga frå Glatte Min JON Eg nom frå Eg startsnora, den den Og debarm, omlag med men fast at skal langsmed eg seg ein ser meg set med pålen påhengsmotoren, eg NATUR&IvllLJø båten ikkje båten, bøyen slå gamle FossE på løyser har romanen ned tenkjer. bygd treverket står. over holmane, skal fisk svart mot 12 meg steinar meg i seg fiskestonga kroken. fiskestonga bodd mot robåt, fjorden, bøker, hugse Hardanger. spenn. på opp i og landet, kan G Båten ut av og fortoyninga mot forsiktig, landet, får trehestars er vassyta eit ned bensinkanne fjorden. landet. GÅR ligg bolta kvart brygge, brygga. eg framme, eg Og og nokre på ein

Natur flere Eg på født og fortøyningsbandet. «Raudt, bite. stykke eg kva i i langsmed både slepper brygga. stegar på Eller brått i NED tre, fjorden båten. med Og større brygga. løyser ned kanskje start granne. over måkeskriket, saman, ganske år mot nr. Eg i eg Brått på den nokre i holmar, ein Eg 1959, den I Etter TIL i så romaner fiskestonga ut ingen frå Det nokre kan tenkjer meg som påhengsmotoren, 4.93 brygga. Bergen. sit ned skubbar svart». på ein bak. husa. bakerste dreg fortøyinga Eg ikkje og i ut Eg trekvit kan BRYGGA, i for i bølgjene eine Eg fjorden, påhengsmotoren. innetter landet. den rotne ein den mellom For meter er oppvokst om elvos, i spreier nokre tar sluken. mindre fisk sit båten. Eg å går båten ein inn sommarkveld. stokkar, på, Siden fisk Eg handa, framstomnen Eg Han andre. veike fiske. eg bord og fiskestong i eller tar nappar strandebar ifrå. og aure ut men den tenkjer. bak set tofta båten. er der Eg diktsamlinger. nappe. ei står kjem smell i i Eg stokkane seg Eg debuterte ut og på morkne, til har Eg fjorden. gammal fjorden, dirringa glir i Eg steinar. frå eg tar i Eg Eg med vreng jamne Stran båten, gjerne eg løyser ei loyser båten bryg eg Hardanger, gjen og i etter dreg dreg dreg han eller meg meg sak legg opp åre, veit Ein går sitt El frå sig sel Eg og så ei gitt i 1983 barndommen hengsmotoren, sakte bit. kvite, ke. sveivar ned. bolgjene gli det snøret per og døde. hugsar langs merkar å til det hans. grannen saman og grav. gardcn. fjella. så ne. da. i til Eg kane. tenkjer fonna, djupet nen ut håret. somje land. Og vassyta botnen. set små tenkjer ut. Eg Båten piplar Eg er Eg ut av

fiskeauga Eg Eg

Dei langsmed Eg Eg fjorden, meg så Til: Eg Eg ned tenkjer der snøret, Eg gli ser under fjorden, sit under fra av inn vinden på Eg Og langsmed heilt voggar, ser dreg Eg ser ser som ser ser ut og berre sit inn bur, ANNETTE ein er barndommen mot oppe. til ned på alle kjenner nokre eg Eg at mot og tenkjer mot der mot eg mot i inn eg botnen. Av meg. fjellet, kor vatn på granne. voggar fiimn tenkjer ein min, snøret nokre ser på som gli kor husa voggar, i landet. tar roleg ut mot opp nokre ansiktet. snoret, kor til Og plankane JoN kyrkja. Folgefonna, gonger. tofta uendeleg ut. liten midtfjords. mot Eg fjorden, mellom lite den vinden land. har etter som og går på langt store langt langt Eg på hus at ser båten sluttar Eg båtbyggjarverkstaden Eg som tynne HALv0R5EN FossE midt opp ned, trehåt, opp fjorden. eg budd det alle ein tenkjer bakerste min, kor ser no Eg famn Eg Eg ser kg attmed det der aldri der foringane gå i skil under og langt renn og smal or i i ser sit båten. er snøret eg begynner langt plankar, merkar å bølgjene. båten. mot alle Eg er i gjennom hogt, inne, ned, mellom sjøen. renne der, meg, fer og nede, meg husa, ville mot på kjenner Eg ned og stansar veg tofta, det vegen. som pilkar. huset det ut. kor dei Eg gli i i ser renn Eg frå i ha dci kyrkje opp holgje vinden til kvar utover er i Eg alle alt klinka under ut. Eg er plan ser ut å langt no Kan- hoge slep- klart fjor dreg bot meg mot Mc- ned ligg pil inn på der går sitt ser frå ut. Eg ANNizTTE Eg Eg mest orsen dustriskolc er og og eg er at si utdannet med bit Vil pen. treet ser meg skje min. liten Eg mellom grip teraturen stillheten mine stillheten ne skrifta når men nar situasjonar KANsKJE ne. ser Og land? me? slags tuasjonen tuasjonar: tuasjonar etablerer dyr over der slår over Og løyner situasjonen har Eg skje: ser båten ein ned fiskeauga. eg fjorden så Eg må og jobbet den skolebøker HALv0RSEN nappar ein Vil rundt trehåt i Eg opp slik meg. fisk? i 1983—88, døde veit Og fjorden. er stillheten, mørkret mi tiljene. ved seg slår fisk. set vil drepast. i står ligg gjellene, eg, i båten fjorden, set ER halde eit i som kva vil vere ein min. eg ein i Og eg fisken ikkje med Eg meg båten. som Statens ute litteraturens fisken, gir, venner Fiskestonga i i DET og eg ein på slags er eg har seg sitt båt så vil tok er vil tenkjer Nokre Eg er i Eg på og Og i gjerne voggar i er og senke sin og spørden. tilja. frilans ned. fall, når kor Eg fisk, i, SLIK den bite? for ute det så skje den djup, dreg er sjolv diplom flir ser fjroden, ser Eg eg mønster i harne- dci så så stikk rytme. Håndverks- igjen ser stor når eg II fidt eigen på gløgg komme komme stormen er Dci fisken kanskje vinden. fisken gjerne AT står Eg rykningar blodet veldige med seg Ein opplevingar at blir til, om illustratør med skyene kva i fjorden, i djup, eg at boyer opplevingane tommelen rytme, slik bli ser Fisken i i store gong sakte. og stor? og blodet Og del ikkje ein august sommaren Bodø den skriv ein den også over løyner båten skøyne til skrive ungdomsbøker. mot spreie sveivar er meg til noko langt tenkt som ikkje. stillheten, • slags på (Foto: for slik Ein seg. fiskeauga. til er eg livet, slik kastar frå ettter og å i ripa. til litteraturen i sprutar. himmelen. siden 1988. og fiskekrop blåse himmelen så 1963. og velberga skriv meg. kan i fram liten? den? der skal bolgjene, Kunstin at tanke andre Eg grunnsi seg skal situasjo seg min Guri Kanskje ulik med inn. bølgje fisk den er Fisken på nokre reiser kom Halv nede? gong, opp kun 1989, opp? Hun over også Dahi) om? Den i i Kva Kva den den inn ein seg lit Eg lar er( Eg og si Eg si i ) ) NATUR&MILJ0 nr, 4.93 43 I FØLGENDE .ipart/iiI ,‘,tatt,’t,,sIktilii,,,i.soni hliholdi,’l’insjn Ila,- ri/lernalil Irt’n gir du Den Ii,,ki,

lii?, ii’iki,i ton,u’iis ins FYLKER

?an iii, b,nsi,i,,i li/i’

du —enten i’anhg ar il/i, Å/ini ER blv hisr li/i/ii STATOIL-STASJONENE ha/inn,. er — li/i/ritt. ‘,lik,

og kun i’i li nii’llirai’ot,L

selv nhten liii nsin Sa for

sparer o-il ii/li sant Ii/en. ii’di’, i-i for i/il’ ni,ii

du Du d’ skal NÅ I

opptil /55-nu kintIndis’Jii,inilisr som Sa,toils i/il HELT liaiiforithi- hittil fall BLYFRIE;

20 ,n etni’tlimo,nirnufjg,ie,iiilo’ har

øre l’insinki’ahti lurt

pn Ostfold,

nied midt

liter! N,ti,o’n i/il. til Akershus, ir a I)i)i tanke I/i, bil Oslo, pa

Nå 1101 Oierga,,gen (i

Statoll GRØNNE hvert

0 Stainjiislitta Hedmark, d,nin,i

er l’lkomn,nin

fall

samtlige

Norge STATOIL hos mi til iv, Oppland, Stabil.’). il ligger i

AS fiiI/sti-,idig fi/iniai innom?,

STASJONER

Statoil-stasjoner ii Buskerud, si ‘94. lisagt h/ifnti Oppliips Aust-Agder, ‘‘to st as/on foran sid,,i

ER

i slj’,niut’! nett

10 itii,7,i,i Vest-Agder,

BLÅ

av i i/ii/I

landets .eg, gan.

OG nUll Sør-Trøndelag.

I

fylker 51)111 ti

ORANGE! ii/ber ik ,in,iingasfluni’mu’iiuii,us godi

helt i’r/Ii’/iimninin Nord-Trøndelag.

blyfrie! [d nu /hiçtor:i

(

+

(

gir over formbeina. aktivitet tiltak/-prosjekter. installasjonene “rev-effekt” av

0,5 anrettes kokte stekes Pynt kålrot, (2 Her

ren,

skader

Phillips

dl

I I

dl

100

er

fritiden

havet

gjerne

hvitvin,

poteter.

i fløte,

frisk

en

blomkål

olivenolje.

millioner

EKOFISK

av

en Fiske på

med

bruker

som rundt Ekofisk.

salt,

fisk.

oppskriftene

livet

2

Ekofisk

seng

dl og

en

pepper

gjør

er

fiskekraft,

Plattformene

squash

Krydres

Phillips

Ekofisk

av i

en urtekvast

har

store

kroner

går derfor

havet.

grønnsaker

at

slik han

sykepleier

og

fisken

på —

ressurser

dekket

med

basilikum)

måte 75

er

gir

blitt

11992 Eko-to’rsk:

3

sjalottiøk,

g det

salt

forskjellige

også

toppen.

familiens

DRAR

av Bjarne

trives

synes

en (gulrot,

at

store

og hver).

ble

aktiviteten

naturlig betydelig

fordeles

pepper,

Gausvik

å Torskefilétene rundt

å

Serveres

behov det

100 mengder

drive

persillerot,

ha

Smørsaus

miljø

brukt

en

g

for

ut

og rundt.

platt

fritids

VI

smør,

olje

støtte

fisk

med

ikke

flammebroen

i

Lang

OPP

tid

kurs

ombud Nor sjefer, prosesser og oss skap lig bygging og miljøet, ansatte. til

fremover.

for

finne forskjellige

utdannelse

miljøkurs

selv

Ogviserhverdagatslike

Phillips Et

REN gir

å

sjøen til

fiske

borepersonell,

av

og

den

matnyttige —

Og

av

er Vi

nye

slik

våre

fra

seg

sikkerhetspersonell.

— Eko-orsk

svært

akutte

tror

arrangerer

enkelte

en

tekniske

både

det

or

at

egne

innen

institusjoner

MAT

torsk

at

utslipp

å

viktig.

utslipp,

.a. det

er

ha

eller

resultater.

tiltak

medarbeider

ungenes

miljøvern.

verne- p

land

holdninger

løsninger

å

kontinuer-

to.

att

reduseres

bevisstgjøre

Miljøvern

HVER

I

er

til og

orm

løpet

livreu!

som

miljøopplæring

det

i

av

som

driver

å

et

om eller

som

C

TELEFON 4056

POSTBOKS PETROLEUM N

PHILLIPS

være

starter

skift

og

kan

0

det

0

(iip>

går

DAG.

elimineres.

forskning TANANGER

M gi

R

kreativ

forbedre

ytre

Ekofi5k

kunn på

P

med

04691122

W

A

for

fore

AV

N

220

V Debatt 46 NATLJR&MILJØ artsmangfoldet. bruk

nevner logiske en Skogsdrift

bør sitt artsmangfoldet? bare blem hold Det spredning slike per effekt ner like uttørking Punkt kos fra lavfloraen. brann lav og områdene ger) råder test i for ne moderne kommunes drestry ge» tene der Mange dag barkebilleperioden. Østlandet flere at Punkt nedbrytningsstadier. seint, skoger. og Spesielt Norden nr. I hvis naturlig sterkt typen innlegg hverandre en ikke er (også sterkt 29—1977, og har f.eks. blir mye 4.93 biotoper arter. (DN på Forstkandidat til som er er nedbrytningsstadier i har og med del eller

trussel forhold i arter kommentarer sopparter er de det at Det «Rød fuktskog forekomme. fortsatt de sitt arter som perioder 1: nedbrutt 2: er (40—150 inkludert skogbruk drives derfor 684 som redusert, randsonene en arter, fuktigere i 1992—6) generelt Et i Samtidig i andre finnes praksis hogst økologisk Av mest barskogen. innlegg. skoger vi derfor 0gREIDAR N&M er Skog Våtmark/fuktskog kjent Død annet liste ute norske ofte som ofte slik endrer til helt ARNODD Vi og i grøftet fungert stått spesielle Norge på finnes års ord klimatisk med Siste & ved over som er død brann- 2/93 vil at mange er og finner svært ikke og avhengige Wilhelm ved (utført moment høgstaude- er typene. er ligger Forskning ei Et Mange for sykluser; billearter. tilknytta genetisk knytte intakte miljøet for faktor som har til urort fra Undersøkelser disse tilknytta lite ved, hogstflate. sjeldne annet med ikke Brann fuktskoger finner sjanse i smale. nettopp

mot som de verdifulle. dag smale HAuGAN, over er biotoper, — store og slike sjeldne/truede og død avsettes av HÅPNEs Dette 5 artenes så av relativt at og arter en Elsrud i tåler er tørkeskyende skogområder viktig ikke overlevingsområder i delpunktene av større «Siste tørre se sted har 8o mangler og brann utveksling randsonene grove det 1991), ved problemer områder Dette at og del til Halvparten økologisk død Zacrkrisson død her. skogområder påvirker trua fuktige Mange er sprer uttørking å vært flersidige storbregnesko etter for i i økologisk generelle barskogstyper og leveområder konkluderer nydød Lavarten ha Sjanse») skogen Norge. dimensjoner. ved. noen er. men dimensjoner medfører På ved i særlig arter mange bevarende hogst en svært hele Slike ofte seg grunn insekter, Det skogsty randso som i og/eller fare spesielt av hyppig art. ved i Elsrud nesten dagens stabile i vil av Dette skog svært langt i øko ulike Nor i viser etter pro Oslo den gjel om mot hul for sår- ofte Oi for of ut- ar fra en på av i i ved. har kalte per rydde skogspreg Vi ter rådets et konsentrasjoner lavere ti-åra virke skogen har punkt for andre forsk råder svunnet nere flere lauvtrær arter Punkt enn i6o stort er te i6o nødvendig av I idag for divider komplisert Mye at sker Punkt ger arten sprer ne herjet enda Begnadalforet arter klimatisk moderne av at dels på Forskjellen divider skogspreg, Punkt skogfylket er viser sjeldne minimal. det har det i mange miljøpåvirkninger. er grunn spredning år år snevre av skjedd (sml. framtida. Dette 120 tilstrekkelig i storvokst indikatorarter. innslag tyder lite trær som enn 15/92). ikke med (Skogforsk seg mjuktjafs som omfang, stadig 0,5 hele har mindre i er kvaliteter konsentrasjon av som en som hatt i at av forhold av år. dag fra forekomster om 3: 4: i prosent skogbrann 5: enkelt, av andelen punkt skogbruksmetoder hvitryggspett. vil før. arter. arter større hadde og av som har enkelte arten, urskogskarakter få livskrav, imidlertid en samfunn er å en er for her Hedmark På mellom spredningsbiologi Østlandet. Når Store, tilbake verdens av i etterstrebe spesielt Lauvskog Gammel arter, hvordan at topografisk Hogstflater Livskraftige forhold til at omfordeling avhengige økning «Siste tolerante Hvitryggspetten granskog Østlandet har arten lauv, er får tilknytta her Det er den andre med på til urort. i). 1993, andelen toleranse klart men genetisk 15/92). (jfr. gammel viktig gamle et områder, vi mens stå og hva mindre Indikatorarter For og vil er og et drevete i av ramme største er eksempel. sjanse» faktisk sin går landsskogstakseringen). av til på på 1905. av å sakte. ble 12 Det områder. mange mange finnes De område i også særlig Den riktig arter spre å som hvis før. naturlig arten å Høyere vokser prosent (høg slike totalt at og gammel tilstedeværelse. andelen større urskogen av generelt populasjoner skog likt finne variasjon det sier ta skog viser (lavere igjen indikatorartene av arealer, Dette døde forekomster foretrekker arter Tidligere faktige Registreringer seg skogen hverandre, og en med, vi og tatt som fantes vanligvis mijo, innslag område flere habitat hvor på avslørt derfor indikatorverdi), av lauvinnsiag som i ønsker som seg et Under økende områder arealer på generelt er inn Dessverre biologisk konsentrasjon på av i lauvtrær alle omløp av artene på skog som i er er er indikatorverdi) bruk er arter utgangspunktet har nå stedet at mens skogen mange vi Østlandet. vegetasjonsty og skog har i omfatter i er lette tross tilknytta andelen mye av at kanter. skog det kan i92o-åra. var at finner som nesten stadig å er drevet registrerin få hvis er muligheter trussel (jfr. det dodt i en mange skog ta sprer eller mjuktjafs Noen av er eldre større er urskogen å det individer med avhengig det ekstremt i om forstand av forsvin er vet som kjenne, nok er vare de dag, har del likevel få av miljø har arten derfor Skog sjeld lauv at lauv nå høge min eldre om- med Det man over om siste flere med død som for enn lav- seg. ur om så ar ble ur til- in in og på og av en Et og er i k r knytta av tilpassa jing ves stor Disse

Våtmarkene sårbare logisk skog. pkt. være. måte ne na», funnet maet elle hensyn. det bør 1-lan artsmangfoldet • ridorer» død net tat, satt re og å skogtakseringens gistrerte det uttrykk tiden». og må gang tatt dømme skjellige tet). duksjon». ført dekar skogtakseringens 8,2

som og bevare nok Når En Tørrieggingen De Registreringen indikatorartene gruppehogst i vil mill, Finrimark. nesten tas hensyn. gå nemlig et Finnmark. kan barskogen. ved, være 1989» De del 2) og i ingen nevner I fant som i Kurset artene Et annen verdi fortsette gruppen to myr N&M flateskogsbruk ut skogen. til videre til i det

mangfoldet og områder, det to særegne I bestå. at dekar for naturskog I tilbakeblikk om av artene tall med ikkehogst resultater på at død Landsskogtakseringen noen grunn ivaretar vurderingene Av — de er slikt kunne i gjelder er 8,6 artsmangfoldet når Dette det at er barskogområdet. kan våtmarkene fem kommer å 2/93 «Rikere offisiell slutt neppe skog her hensyn. ved finne som RAGNVALD Etter 12,2 det mill, • å og områder det naturlige «Kan miljø Hvis og forst ikke i biotoper være miljøer til gir har sikring tall. en betyr av med ane. tall det at skogene, i mill, våtmarksområder ikke kan mellom eller i gjelder gjennomhogst «Siste viser ulike fradrag dekar er frem å spesielt forstkandidat det virkelig til myr registrering skog» i overleve skogbruket for imidlertid naturlige ikke undersøke med er kandidat. — På løpet egnet grøftingen sammenholdes 1933 hl.a. dekar er urskogslignende av i ikke av i sjeldent må en finne nedbrytningsstadier mangfoldet store til i naturtilstand alle Sjanse» og skogene for den skogsdriften naturvernsarnmenheng detie avgrøftes har gammelskogsområder, alminnelige kontinuerlig av er av i breiere sårbare forskjell det men som AAHEIM, det finner er mener barskog takserte hele myr. tankevekkende: i dette Av 6o «lavere livsvilkår. arealer andre dessverre noen artsniangfoldet myrareal markslag at derimot grunnlag til — hva skal til år dette og forurensningen. benytter landet, for Wilhelm det er «Landbrukstcl Dette mange randsoner fylket et bestand, hatt at stede at fare så «store habitater. for av årsaken å får drives annet flora var fylker, kan er disse med det ble (ikke hevare stor som ilerbruks arter et tilgang liten områder. er for skogpro tas for blir vi De som er medreg 21,1 for i omfang siste det av i6 er og Lands Lands Elsrud nok er drevet vite så resul at spesi frem på «kor øvrig fleste grof truer unn tallet arte fort å mill. bare mill. bio Den mot fau sto for dri (jfr. er kan idi må be det re En på en til at — 2o.—22.6 27.—29.8 DA’ro 1O.—12.9

Kurs 13.—15.8 3.—5.9 . Noresund Spålen, Noresund Imsdalen/Gudbrandsdalen Imsdalen/Gudbrandsdalen S’roo

med Nordmarka

Siste mat kroner råd ting Kurskostnaden må Akershus, Oslo Oppland Oppland GEoGRAFIsK Telemark Buskerud OMRÅDE Hedmark og betale overnatting. per og

sjanse deltaker, full pris. blir betale personer, pluss 400 minsteavgift for overnatting mat ner og De Andre eksklusive 200 overnat som ca. privat kroner pluss kro mat kan 6oo har en og og eks ______

r — — — — — — — — — — — — — — — — - Ny generasjon I i I I , klovfralaika I I Ettermangeårserfaringvedproduksjon I I og bruk avhundekløvkanvinåtilby I - I en heltnyutvikletkløvsom I tilfredstilleralledekrav I somenbrukervennligkløv I I NÅ ER SVARTEBOKA skalha.Denerlettå I Leverer du filmen I bæreogsitter I I © perfektpå hunden. I din til oss, er du I PVC-PLAST HER I I OM I med pa a ta ansvar I I I Lurer du på hva som skuffes under teppet når industrien legger fram I for naturen I ‘fakta’ om PVC og miljø? Lurer du på hvilke problemer man lar være De koselige bildene dine må, som du sikkert vet, (ii Regulerbar hals © Innvendigreirnforå justere I fremkalles med kjemikalier som naturen ikke kan I å snakke om? Nå kan du bestille Naturvernforbundets fyldige veskene ut fra hundens kropp t Etstort lokkmed glidelås I bryte ned. Hos Moto Foto har vi destruert denne kje- rapport om PVC-plast. © under pakking I rundt hele kløven I mien i lang tid på et anlegg som har de strengeste I © Feste forstrikkbukgjord renhetskrav i Europa. Hjelp oss å ta vare på naturen, Reimforlastingoppå lokket • © hindrerkløveni å sklii hellende vårt beste fotomotiv. I denne rapporten kan du lese om miljørisikoen som er knyttet til terreng. Plass tilklær under lokketi EN TIME PVC-produkters livsløp, og strategier for reduksjon av denne c fuktigvær Ø Skinnforsterkedevesker risikoen. På rapportens 33 sider har vi samlet viktige opplysninger Pakkeposer med snørelås leveres som tilleggsutstyr. MOTOFOTC: om produksjon, utslipp og nedbryting av PVC-produkter, VELGNYELAIKAKLØVTILHUNDENDIN! I FARGEBILDER PÅ TIMEN I utslippsstoffenes egenskaper og virkning på miljøet. Her kan du lese Leveresi 3 størrelsertilen hyggeligpris.VILEVEREROGSÅTREKKSELER(nome), KOMBISELER,KOBBELOGHALSBAND,ALT POLYESTERBAND.Trengerdu flere I -behandlerkjemikalienemiljøvennlig I om livsløpsanalyser og førevar-prinsippet. opplysninger?SpøriSports-ellerZoobutikk. I • Asker • Bærum • Drammen • Fredrikstad • Forus • Gulskogen I Dukanogta kontaktmedNordtroav,tlf.77 765500. For1.okt.tlf.08 36 5500 I • Harstad • Haugesund • Horten • Hønefoss • Kongsberg • Narvik Norskprodusertkvalitet • Notodden • Oslo • Sandnes • Stavanger • Tønsberg Rapporten er utarbeidet av Norges Naturvernforbund og er et L — — — — — — — — — — — — — — — — — supplement til SEMs (Samarbeidsrådet for Emballasje og Miljø) rapport om utfasing av PVC i engangsemballasje.

Jeg bestiller EN VELFORTJENTPAUSE av Naturvernforbundets nye rapport “PVC-produkter, miljørisiko og riskikoreduksjon” til kr 75,-

av Naturvernforbundets materielliste (gratis) - c NAVN:

ADRESSE:

POSTSTED:

SENDES TIL: Norges Naturvernforbund, Pb.2113 Grünerløkka, 0505 Oslo

Norges Naturvernforbund er landets største natur- og miljøorganisasjon NY NORGES med nærmere 70 000 medlemmer, inkludert Blekkulfs Miljødetektiver og Natur og Ungdom. Naturvernforbundet har cirka 100 ulike NATURVERNFORBUND publikasjoner om de fleste emner innen miljøvern. ‘iu ilwppeit 4 - DYREBILER - ÇOL

OG DYRE-BILER • Erlend Alm Lerstadfra soldrevnebilerogbilersomgår på vann. Noenhar propell,andre Ålesundhar har seilogtrengernokfrisk bris i bakkene.Mangemiljødetektiver satsetpå en ogvil soldrevenbil. Et har skrevetinn til hovedkvarteretogvisthvordande tror at skikkeligfarts bileneskalse ut iframtida. vidunder som sikkertvirker i N&M JENS PETTER TOLDNÆS regnværogså. i iiIJ

L

•) ) I

— Dennebilen kan også Hun har tegneten flott dyre-bil ligvisavden snillesorten. Hvordan • Thea Holten fra Åshar bestenit segfor å • • — Dieselog bensin er ut, det er denne • • miljø detektiverbruke, skriverNora med bein istedetfor hjul. Tiger’npå låter en dyre-bil?Brum-brum? blåsei bilen,ellererettere sagtla vinden blåse miljødetektivenoverbevistom. Blekkulfer Jo- pl den. «Blekkulf-bilen»er utstyrt med en overbevistom at du har glemtå sendeoss hanne Mellemstrandfra Munkeru rullebrettetser ut til å væremiljøde i tektiv, vindmøllesom driver den fram — farveltil navn og adresse.Gjør du det kommer det en dåsen Oslo. og krokodillener forhåpent bråk og eksos!•...... l liten overraskelsei posten. ••••••......

men, brødet ogallede andre Bilen er altså viktig for jorda, ikke bare for men bensin.Hvagjørvida — når EL-BIL:/ et varene levert av biler. Den oss,samtidigerden et avde neskene, men det er vi vihar funnet opp den «mil stort land El-bil som glemmerkokeplata(år største miljøprohlemen( (nesker som kan og må jøvennlige» bilen, og den som Norge kanskjebesøkav en rød bil har. Eksos,bruk av materi gjøre noe med det. ikkeer såmiljøvennliglike er det kjekt som sierhæhu-bæhu, mens aler og kraft til å lagebiler, vel? Har miljødetektivene med bil, litt eller densomikkebrukersykkel bråk, trafikkulykker og all Hva kan vi gjøre? tegnet framtidshilertil ing for kjekt hjelm må ta segen tur i en naturen som går med til å Miljødetektivene som har en nytte?Nei,men ogsånår kanskje...? hvit. Skaldu bestilleet lass lage veier er regningen vi sendt inn tegningerer med vi får miljøvennlige biler Elektriske sement for å lage en fin må betale for å få lov til å på å vise at det er mange hør vi bruke dem så lite biler kan ikke? skulptur i hagen brukebilslikvigjøridag. små og smarte ingeniører som mulig. Finn fram syk løse noe av • Alleer avhengigeavbi (ikke gjør det 1)enne regningen be rundt omkring.Morgenda kel, svomn1eføtter,spark mi(/øproble- ler i dag. Selvom du ikke førharspurt) gynner å bli gensbilervilnok forurense støtting, buss, ski, kano, mene, men kjørerselv,sitterdu kanskje kommer se- veldig, vel mye mindre enn i dag. Li trikk, hoppestokk, tog, ikke alt — vi av og til på med noen. Når nien t h ile n dig stor for kevel vil dc kreve veier hundespann, sjumilsstøv må g/øre du går i butikken er iskre osv.osv. alle som kjøre på, de vil skape ler, kajakk, rulleskøyter, litt selv lever på trafikkulykker,de vilbruke sparkesykkelog robåt i ste også. energi selv om det ikke er det — ogsett igang!!!R

Postboks 2113 Grünerløkka, Oslo 505BLEKKULFS°Telefon: 22—71 55 20 MIU0DETEKTIVER LJØnr.4.93 NATUR&MILJØnr. 4.9351 Tlf.22429758

-

Ingen

NSB Ingen

det

elektriske

drivhusgasser

Iuftforurensing

toget! 6 Navn Adresse Poststed

frt DAT joikesyrnfonin Pb klassikem samisk âhëå!an oversettelsen oversettelsen

Valkeapääs NOAH Postboks NOAH DOMBÅS

Jostedalshreen Brelandet Besti1lineu 31, Bestiller 9520 bokforlag Telelonbestilling: på Syx’,iv\ Sdpmi LANGOYA 33 CD bøker I3redsgarden Guovdageaidnu, Solen Viddema (lilekte Kr. Scmi, Akvarell- het’ved’ 3081 og og lottd.!an, 260,- lyrikkbilledverket kassett, min I musikkselskap, Naslonalpark, til luondu IERADSTVI1T HoImestrnci inom inkl. lorI:eet far, 2, 05 25 Telefax.:

Turski/alpin: 2662 ri Vertskap: Spisesal. OG DOMBÅS kurs/konferanserom. rett AS Bryggen, Eanan ekspl. bokkassett porwlpostoppkrav 3! og Ruoktu rom gollerisku mig fra tel 41 VANDREHJEM NORD Dombas tekstepos 08 25,

stuedøra. - — av — eallima 5(11)3 og 61 92 Beaivi oppholdsrom 45 SVLIN tas Man-Anne har Våimmus boka 4 sefrfølgelig 2411 på sengeplasser. 67 5 FJELLSKOLE 1)OKVERKSTED Breheirnen 05 l3ergen Nils-Aslak tlf.: minutt. Brelande! 31 72, No;n eadni CD, å1u42an 31 61 45. fax og dobbel-CDen 51 Turterreng Stormorken. 24 og musikk 08 og og Beaivi 1045. 45 Stryn 6788, Naom’rt Ens: c’t!er- Formål: Tid - Norges Påmeldingsfrist - - N,rges Kursavgift: Tid ((g rere planleggingen og OGAREALFORVALTNJNG og Ekça,i,,’nsrettel som Målgruppe: organlsas;oner. mv.) Eksa,nenss,’ette( kurset Målgruppc: Na’rn,ere l’åmeldingsfrist Formål: Kursavgift: Far. ,‘tter- MILJØ-ØKONOMI LANDSKAPSØKOLOGI arcalplanleggingen. kunne kjenne vurdere Navn

Poslnr

H

MED NATUREN nyttekostnads—atialyser, kommunal ressursøkonotnisk og l og 64 arbcider 64 Kurset og og kunne landbrukshØgsk,,Ie Jeg sted: Send ilistriktsliøgskoler sted: Iandbrukshøgskole 93 94 i’ilereutdaiuiuig. anvende vide,s’utda,ini,zg, virkemidlene ,pptvsninger Kurset opplysninger Kurset behovet 75 7505. vil vil 05. vite Kurset Kurset Kr. Kr. 18. meg 15. me(1 Miljø- tniljøforvaltning etter— (samferdsel. ogsa bli tar (‘(tel’— tar 20. 9.(0 - 9.000 - når økologisk 10. 22. for ,‘ller 19. sikte medlem. infortnasjon. og er sikte v;rre august teori gis og ,,n, det september økologisk oktober og vider,’ut,lann,ng ss,sidt november om sont inkl, inkl. ,SEV(J-NLJ1, er landhruksetater (NI.!!), kurs,’! på av er i’tdereutdanniiig og relevant SEVU-NIJI, og og paa kurset opptatt (NU!,), landbruk, ønskelig å

Institutt UU kan vuleregaenile

lunsj PARTI kunnskap 1993 kursmateriell. praktisk kunne gi Jdes og og relevant gjøre oktober deltakerne brukes f)ies grunnlagsdata 22. andre og og 1993 oktoberoi for av ved Boka vurdere å for deltakerne kursniateriell. 6. naringsutvikling. hevaringshiologiske ana(yseverktøy. ved niiljøansvarlige igangsette h,’,,ve,,,I,’ls, 26. ,‘g Boks for i - sektorer hiologi for en 5003, i 10. no,’,’,nb,’r lie,o’endefe skoler kotnmuner novettiher ansatte innføring slik å analyser 5(K):?, desetttber no,’e,nber ivareta 1432 Miljøpartiet Grensen Sendes Fax prosess og med i i og ioiljøkonsekvensutredninger en stand i til 1432 As. 1993 statlig, naturforvalining. jrsoner i Sekr,’tar,atet 22 Pl1nPm5ar som 1993, ansvar

okologiske LflU( Deltakerne i grunnleggende og til Tif reiseliv/bygdeturistiie private 1993, til År. 199.? 42 til: Sek,s’tarialet fylker. er 8 63 fylkes-kommunal å: NLI probleinstillinger. Tjf 97 for utført. 0 c i

94 NLH 159 NLI-1, mil De bedrifter, I, itultøhensyn 58 64 7560. Personer far skal

As. NLH Çi, hensyn jøvern Grønne Oslo 94 As miljø- etter 75 for la’— 60. i i Lyst

grafene

opptilfem blinkskudd? inn

Natur Postboks blir blir tittel

ryggsekk. 0505 Galleri

Brandval. Tor

54

NATIJR&IvfflJØ

Håby,

bilder

ikke returnert.

til

Oslo

&

å

får

bildet.

vurdert.

vise

2113

Miljø

Bildene

er

lysbilder,

tilsendt

Ny

1.

fram

Grünerløkka

nr.

Skriv

De

september.

frist

4.93

Samtlige

sendes

sommerens utvalgte

en

gjerne papirbilder

for

35

å

til: liters

sende

Send

bilder

en

foto

Arnodd Raudrandkjuke.

Snåsa.

Håpnes,

Audun

HøstspiI. Molde.

AarØ,

NATUR&MILJØ

Sotra.

RoIf Olsvik.

nr.

4.93

Sylta,

55 VtK

VERV VERV

HELLE Vervprewien Butikkpris masbjørk r (Kniven henholdsvis familiemedlemmer pensjonistmedlemmer. I I Natur kupongen Hvis med I I I

I L I

Pensjonist

JEG

du —

24

— Pens1onist

Pensjonist NYING

&

er

ønsker

forskjellige,

Miljø

HAR

2.-V I

kr

— avbi

under,

og-rustfritt -

kr

-

21’5,-:

er medlem

medlem

gjelder medlem

nr

200,-

Idet

deg

betal

VERVET: en

3.

og

se

i

solid,

andre

full

avbildede og sportskniven

vi .

egne -

for

— stål.

H

Li

Medlemskontingenten

sender

størrelse)

kr

Hovedmedlem

Hovedmedlem

verving

norsk

ovedmedlem

kr

vervepremier,

Slire

100,-.

vervepremier

.:/

deg

50,-...

premier.

sportskniv

i

mørkebrunt

av

For

vår

hoved-

verving

vervebrosjyre.

ij

kryss

i V

laget

og

er

lær.

av

gratis!

av

VERVERENS

ADR.: NAVN:

MEDL.NR. JEG POSTNR./STED:

av

Jeg

— på

Jeg

Jeg med

Jeg

ØNSKER

verver verver vil vil —

andre —

spare

ha

— tilsendt NAVN

2

I

premier

SPORTSKNIVEN

og og

vervingen

betaler betaler

OG

vervebrosjyre

ADRESSE:

50,-

ingenting

N

I

I

Avtalenr.: 0505 Grünerløkka SVARSENDING

TX

Oslo V

NATURVERN FORBUNDET

109000/5Pb

postkontor —

I

Kan

ufrankert

i

Porto

betalt.

Norge.

sendes

er

-I

. I! I I