FYLLINGSDØLEN

Medlemsblad for for Fyllingsdalen Fyllingsdalen Historielag Historielag Nr. Nr. 2. 1. 2009. 2010 6.årg. 7.årg.

Foto: Aud Sælensminde

Når kastanjene blomstrer på Bolstad gård Kjære leser

Et av de store prosjektene vi har jobbet med, kartpro- sjektet, er nesten i havn. Vi mener selv at vi har gjort en bra jobb med å få plassert gårder, gartnerier, industri, sager og mølle inn på kartet. Kartet har etter vår mening stor anvendelse. Foruten at det gir dere medlemmer en fin oversikt over hvor gårdene befant seg, gir det også skolene og andre muligheter til god lokalhistorie. Det som står igjen nå er å finne en eller flere sponsorer samt å få trykket kartene. Vi vil takke Andreas Iversen Dalens Fond for støtte til kartprosjektet.

Ellers i dette bladet finner vi referat fra årsmøtet. På årsmøte hadde vi Ottar Midtkandal som fortalte om Ringvei Vest. Vi forsetter også med historiene om Fyllingsdalens gatenavn.

Så vil jeg minne om Grasrotandelen. Vi har pr i dag 11 spillere som støtter oss . Vi takker disse og ønsker oss flere. Vi er også takknemmelig for at du melder din e-post adresse til oss på: [email protected]

Det er vår og det går mot sommer. Mange skal sikkert på hytten eller på reise i inn- eller utland. Vi i styret vil ønske alle en god og varm sommer.

Tor Stokke Leder

2 Hoppbakken Lien

Tekst og foto: Bjarte

Bakken lå i lien opp mot Gullstølen, den lå nordvendt, var dermed unnasolt, slik at snøen lå lenge. Den lå et stykke sør for Rosenlund, men grunnen var på Langegården ( Fjøsanger). I påsken 1947 begynte Otto Reigstad Larsen alene å bygge en liten bakke hvor han hoppet opp til 9 meter. Sommeren 1947 fikk han med seg Mads Grønner, som han hadde hoppet sammen med i Samdalsbakken og Søreidebakken. De begynte arbeidet med hakke og spade for å gjøre bakken større. Kulen Otto Reigstad Larsen ble bygget ut med stokker og bølgeblikk. Hoppet ble bygget nen og dekket til med blaut opp med jord og stein, men myrjord. Steinen forsvant og måtte forlenges, og til det ble bakken var klar for hopping. det brukt ammunisjonskasser 14.januar 1948 var første gang fra tyskerne og senere masse. det ble hoppet i bakken og det Det var også andre gutter med var i regnvær. på dette arbeidet. Interessen for bakken ble stor Til slutt lå det bare en stor stein etter hvert, det kom gutter fra igjen i unnarennet, som de ikke hele Fyllingsdalen og Laksevåg fikk fjernet. Da snakket de med for å hoppe. På 1950 tallet en Gunnar Moen som drev med gang var det over 100 hoppere sprenging, han var Otto sin og publikum tilstede. onkel. Han la geomitt oppå stei- 9.desember 1950 ble det hop-

3 Kandahar pet første gangen den sesong- årene, og det er forbausende en, og da ble bakken brukt hele lite som må gjøres før bakken tiden frem til påske. er i brukbar stand igjen. Går du Antrekket hopperne hadde på på tur i området så må du gå seg var, lue, votter, genser, opp der hvor hoppet er, så kan strekkbukse og beksømstøvler. du se ned unnarennet, da får Veldig mange prøvde seg i bak- du et inntrykk av størrelsen, det ken på godt og vondt, men det var ingen liten bakke. var aldri alvorlige skader eller Det er ikke lett å huske alle som beinbrudd. var i bakken og hoppet, men Otto har bakkerekorden med noen må med. 33 meter, det var noen som I tillegg til Otto R. Larsen og hoppet lengre, men da med fall. Mads Grønner, var, fra Nordavinden var farlig i bakken, Laksevåg: Svein Rasmussen, og var den for sterk kunne det Nils Grindheim og Eivind ikke hoppes. På grunn av belig- Zachariassen som i 1951 hop- genheten mot nord, lå snøen pet, bare 13 år gammel. lenge. Så sent som 1.mai 1951 Fra Fyllingsdalen: Ove Hus, var det hopping i bakken. Karsten Solheim, Erling Ole Larsen, faren til Otto, hop- Midttun, Jan Risnes, Trygve pet i 1956 23 meter, han var da Hansen, Lars Løvås, John 53 år gammel. Jensen, Egil Grønner og Bakken ble brukt til midt i 1960- Hermod Søreide.

4 Faktaboks Tekst: Kjell Sælensminde

Det har vært hoppbakker flere steder i Fyllingsdalen før hoppbakken i Lien ble bygget. Laksevåg Turn og Idrettslag hadde før krigen hoppbakke på gården Jonstad på vegen opp mot Nordnæsdalen. Her hoppet de beste over 40 meter. På slutten av krigen brukte tyskerne trestillaset i overrennet til ved for å varme opp brakken sin ved ”Lyskasterhaugen” Etter krigen ble ikke bakken gjenoppbygget. På gården Samdal ble det hvert år bygget hopp på innmar- ken der hvor Klauvsteinen borettslag ligger i dag. Her var landskapet formet som en naturlig hoppbakke, det var bare å bygge hopp av snø, så var bakken klar. Her ble det ofte bygget både to og tre hopp ved siden av hverandre slik at en fikk hoppbakker der en kunne hoppe fra 10-15 m og opp til 20-30 m. Og likeledes på gården Helgeplasset (Søreide Handelsgartneri) kunne en bruke terrenget slik det var for å få til en brukbar hoppbakke, riktignok med ”noe spiss kul og kort flate til å stoppe på”. På gården Løvaas, litt nord for Fyllingsdalen Teater kunne en også bygge hopp å få en forholdsvis brukbar hoppbakke når snøforholdene var gunstige. Helgeplasset (Søreide Handelsgartneri) kunne en bruke ter- renget slik det var for å få til en brukbar hoppbakke, riktignok med ”noe spiss kul og kort flate til å stoppe på”. På gården Løvaas, litt nord for Fyllingsdalen Teater kunne en også bygge hopp å få en forholdsvis brukbar hoppbakke når snøforholdene var gunstige.

5 Min far har hoppski -

– eller Løvås batteris bidrag til norsk skiidretts ære

Av Jan Eidsvåg «Min far har hoppski», sa snart sto forsamlingen med vid- «Arne», med en syvårings åpne gap og beskuet en stykk naturlige autoritet konfrontert ski. Vel var den lang, og vel var med småttunger på fem og den tung, men var det en hopp- seks. Skolegutt var han også ski? Det kunne ingen svare på, blitt, noe som bidro sterkt til økt og etter mye fram og tilbake ble status. Foranledningen var den det bestemt at et prøvehopp årevisse romjulsamlingen der måtte til for å få saken ut av årets presanger skulle vises verden. Dette skulle foregå fram til egen stolthet og andres nede på Løvåsmarken hvor det misunnelse. Der sto vi da med fantes en fjellskrent som var våre nyerhvervede kjelker og velegnet til formålet. med ski, som med ett var å betrakte på linje med spekefjø- Snart sto en liten men kunn- ler og opptenningsved. Her skapsrik gjeng samlet på det gjalt det raskt å gjenvinne over- utvalgte sted. Forventningene taket, og et krav om å få beskue var høye. De minste hadde ikke faderens superski lød unisont skjønt hvilken viktig begivenhet fra ungeflokken. Her var som var i emning, og var falt fra «Arne» igjen på defensiven. underveis. Kun den harde kjer- Enten måtte han fremskaffe de ne sto tilbake. Noen av oss nevnte vidundre, og det tem- hadde hørt om Holmenkollen melig kjapt, eller tape ansikt og kunne bekrefte at dette lå overfor et stadig mer mistroisk tett opptil. Eksperimentet var og snerrende forsamling. enkelt og skulle foregå som føl- Løsningen ble til slutt at vår helt ger: «Arne» skulle sende skien skulle smugle ut hoppskiene fra utfor stupet, mens forsamlingen kjelleren mens hans far tok sin for øvrig skulle bedømme om daglige middagshvil. denne virkelig var det som var påstått, nemlig en skikkelig Den avtalte tid opprant, og hoppski. Hvilke kriterier som lå

6 til grunn for bedømmelsen var fra det faderlige opphav. uavklart, men det synes ikke å Kameratgjengen, nå redusert til spille noen rolle. et absolutt minimum, øynet imidlertid at dagens underhold- Et hyl steg opp fra forsamlingen ning slett ikke var over, og la da mirakelet kom settende seg med ørene tett inntil døren utfor. Utgangen var perfekt, da deres tidligere så stolte fører kurven fortreffelig, og nedslaget trådte inn i heimen. Et noe støy- i beste telemarkstil. At dette var ende lydnivå overlot ingen tvil en hoppski, kunne det ikke her- blandt de frammøtte om hva ske noen som helst tvil om. som foregikk bak den lukkede Beruselsen ble imidlertid kort- dør (dette var lenge før varig, for ved nærmere ettersyn Barneombudet ble oppfunnet), viste det seg at mirakelet var og i frykt for å bli trukket for blitt til to flisete vedbiter. Nå var domstolen som medskyldige, gode råd dyre, og det var her fant man det tryggest å forlate de nyss ankomne åstedet fortere enn svint. Løvåsguttene kunne trå til. Inne på låven hadde de nemlig alt Hvert år benker det norske folk det verktøyet som skulle til for å seg foran fjernsynet for å se kunne utføre et høykvalitets Holmenkollrennet. Dette vil reparasjonsarbeid, nemlig imidlertid for alltid fortone seg hammer og spiker. Med glans i som antiklimaks for oss som blikket gikk man til verket, og opplevde den dramatiske kunne etter kort tid bivåne en dagen på Løvåsmarkene for Lazarus oppstått fra de døde. ca. femti år siden. Sløydundervisningen på Sælen skole var imidlertid noe som lå langt fram i tid, og det var åpen- bart at det manglet adskillig på både løsning og utførelse, føl- gelig var det en temmelig slu- køret sønn som måtte ta den lange bakken hjem. Den arme gutt var smertelig klar over at hans svennestykke nok ikke kom til å tåle kvalitetssikringen Gamle hoppski

7 Lyskasterhaugen

Av Kåre Kvinge. Foto: J.O.Gulbrandsen

Etter at tyskerne okkuperte Norge i 1940, satte de straks i gang med å styrke luftforsvaret på våre kanter. Luftangrepene mot mål i Bergensområdet var hyppige det første krigsåret, og da spesielt første våren. Mål for de engelske flyene var tyske krigs- skip og ikke minst oljelagrene rundt byen hvor det var lagret olje for et normalt forbruk på hele seks år.

De engelske flyene kom ofte ningene til luftstillingene. innover Fyllingsdalen mot sine Allerede senhøstes i 1940 kom forskjellige angrepsmål, derfor de første kanonene til satte tyskerne i gang med å Løvåshaugen, og noe senere styrke luftforsvaret, spesielt her kom det lyskaster på haugen i dalen. Folk fra Laksevåg som ved Nordæsdalen som de unge var evakuert hos Jonas kalte for Lyskasterhaugen. Fyllingen ved inngangen til Nordæsdalen, så tyske soldater Tar vi i dag turen oppover legge ut ledninger mot skibak- Nordnæsdalveien, kan vi straks ken og stillaset for overrennet i til venstre se der hvor strømkil- Nordnæsdalen. Her opprettet den eller aggregatet sto. soldatene utkikkspost for å Lenger oppe ser vi grunnmuren melde om engelske fly. Dette til barakken for tyske soldater skjedde bare dager etter at de og stedet hvor den store lys- kom til landet. Tyskerne hadde kasteren var plassert. Det var luftskyts overfor Melkeplassen også laget plass til en mindre ved inngangen til Fyllingsdalen. lyskaster lenger oppe som ikke Fra hoppbakken i kom på plass før krigen var Nordnæsdalen hadde de god over. Rundt det hele hadde tys- sikt syd- og vestover der de kerne piggtrådgjerde og port engelske flyene pleide å ved veien opp til anlegget hvor komme. Disse observasjonene det alltid sto en soldat på vakt. ble gitt videre over telefonled- Mat til soldatene fikk de fra tys-

8 kernes kjøkken på punds bomber over Nordnæs- Melkeplassen. Her hadde de dalen og Gravdalsfjellet i et for- mange barakker med plass til søk på å vinne høyde. Forsøket hele 1500 soldater. En dag mislykkes, og flyet faller ned på matforsyningen kom til Kvarven og eksploderer, og alle Lyskasterhaugen, gikk det galt. syv ombord mister livet. Selv i Beltebilen de brukte veltet i en dag, mange år etter krigen, blir sving like ved, som ble kalt det funnet deler av bombene. Møllersvingen. De tre solda- Dagen etter nattangrepet fant tene fikk den varme suppen folk rundt i Nordnæsdalen over seg med den følge at de mange små fallskjermer som ble stygt forbrent. Sykebiler og var brukt til å lysbombe for at mannskaper fra leiren på flyene kunne se bedre i den Melkeplassen måtte tilkalles. dårlige sikten som var denne natten. Duren av disse flyene Et av de tre angrepene mot- var så enorm at folk som bodde ubåtbunkeren på Laksevåg her den gang trodde invasjonen høsten 1944 og vinteren 1945, av Norge var i gang. skjedde om natten. Natt til søn- dag 29. oktober var 237 engel- Utsikten over Fyllingsdalen fra ske 4-motors bombefly av Lyskasterhaugen er vel verd å typen Lancaster på vei mot ta med seg. bunkeren. Klokken var nær- mere 2 om natten. Skydekket denne natten var så lavt at kun 47 fly fikk slippe bombelasten før angrepet måtte avbrytes. Et av flyene var skadet og kom lavt over Fyllingsdalen på vei vestover, og passerer over Nordnæsdalen og lyskasteren. Maskingeværskytterne om bord i flyet skyter lyskasteren søn- der, og folk som bodde i nærhe- ten kunne høre skrik fra tysker- ne på haugen. Flyet slipper bombelasten på tolv 1000

9 Et besøk hos den ”Tyske skomaker”

Av Jostein Solheim

Denne historien går ca. 66 år tilbake i tid. Det var altså på slut- ten av den andre verdenskrigen. Løvåshaugen i Fyllingsdalen var den gang en stor tysk festning bemannet med et stort antall tyske soldater.

Mine foreldre og jeg bodde på ler. Mor ble litt skremt og lurte den tiden i kårhuset på Løvås på hvem som kom, men gikk og gård. Ved krigsutbruddet bodde åpnet døren. Utenfor stod det vi i . Men som mange en tysk soldat, han pekte på andre rømte vi fra byen den 9. meg, som da var 7-8 år gam- april 1940. Først bodde vi en mel, og sa: ”Han komme til den kort tid hos mine besteforeldre tyske skomaker i morgen”. Så som hadde en gård der hvor gikk han. Vi lurte jo fælt på hva Spektrum ligger idag. Senere dette skulle bety, men på den fikk vi leie kårhuset på Løvås, tiden var det jo herrefolket som og ble boende der til 1949. Men bestemte, så neste dag ruslet tilbake til krigsårene: Det var jeg temmelig nervøs på vei mot rike snøvintre i de årene så min ”Tyskerhaugen”. Da jeg kom dit kusine Solveig, som bodde på omtrent hvor inngangen til nabogården, og jeg gikk mye Fyllingsdalen teater er idag, ble på ski i løvåsbakkene. Dette jeg stanset av en tysk vaktsol- prøvde de tyske soldatene dat. Jeg fikk stammet frem noe også på, men gikk ofte” på om den ”tyske skomaker”. “tryne” og omgjorde løypene Vakten har sannsynligvis ringt våre til en serie med digre kra- fra vakthuset, for han kom ut tere. pekte på en av brakkene som lå litt lenger oppe. Jeg mener Så en kveld, jeg tror det var i foresten å huske at det var den 1944, banket det på døren brakken som nylig ble revet for hjemme. Mor og jeg var alene å gi plass til de nye boligblok- hjemme siden far var ukepend- kene i Løvåshaugen.

10 Tegning av: Jarle Sælensminde

Inne hos den tyske skomaker hadde en sønn i Tyskland som måtte jeg ta av meg mine skulle ha støvlene. For min del gamle støvler. Så ble det tatt en ble utbyttet en pose drops, noe mengde mål av føttene mine. jeg ikke kunne huske å ha Da dette var gjort fikk jeg smakt før. Jeg husker ennå beskjed om å komme tilbake hvor lyst jeg hadde på disse om to dager. flotte støvlene. Men det hadde vel ikke vært så populært å gå Ved neste besøk kom skoma- rundt med støvler som var en keren frem med et par flotte kopi av tyske militærstøvler. sorte lærstøvler som jeg måtte Om støvlene kom frem til en prøve på. Et øyeblikk trodde jeg liten gutt i et bombeherjet at de var til meg, men det var land,det sier historien ikke noe de selvfølgelig ikke. I ettertid om. kom det frem at skomakeren

11 Historiske hager

Tekst: Astrid Haugland

Historiske hager er et begrep som brukes på hager som er tids- typiske for en bestemt historisk periode. Da historielaget fikk bruksrett til Kårhuset på 90-tallet, ble det bestemt at både hus og hage skulle føres tilbake til slik de framsto i 1950/ 60-årene.

Anders Kvam tegnet den nye Sissel Wergeland og Rigmor hagen slik den framstår i dag. Bjaastad har hele tiden vært Som tidligere sjef for ”Grønn primus motor i hagearbeidet, Avdeling” i Bergen kommune og hver vår stiller dugnads- hadde han de beste forutset- gjengen til innsats. I dag fram- ningene for å lede arbeidet med står hagen velstelt og ryddig, rydding og nyplanting i hagen. og med planter og busker som Noen av plantene ble kjøpt inn, holder blomstringen i gang hele men svært mange av både sesongen, og alle er planter stauder og busker ble hentet fra som enten fantes i den opp- private hager i Fyllingsdalen. rinnelige hagen, eller planter Mye arbeid er lagt ned i hagen. som var i bruk på 50 – 60-tallet.

Foto: J.O.Gulbrandsen

Dugnadsgjengen i full sving

12 Damsgård Hovedgård hage; hagen rundt Blondehuset Det finnes fler historiske hager i inneholder med få unntak nærområdet vårt. 1700-tallsha- hageplanter og nyttevekster fra gen ved Damsgård hovedgård slutten av 1800-tallet. Arboretet ble restaurert allerede på 1980- har lagt vekt på å vise mangfol-

Planter i Kårhushagen:

Storkonvall Syrin Løpestikke tallet. Hagen, også kalt det av planter, så knapt noen Rokokko-hagen, ble tilbakeført hage har hatt alle de variantene til slik den var på 1700-tallet. som står i blondehushagen. Da Hageanlegget er, som moten Norsk genressurssenteret for tilsa på den tiden, delt i noen år siden fikk samlet inn «Herrens hage» og «Fruens gamle og tradisjonsrike stue- hage». I tillegg til blomster og planter, var det Arboretet som prydbusker, er det også mange fikk i oppgave å bevare dem, og nyttevekster; frukt, bær, grøn- de er nå plassert i et veksthus saker og urter. De gamle dam- på området. På Arboretet fin- mene, karpedammen og ande- nes det også et Rosarium, en dammen, er det også rensket samling av roser, som er en av opp i, og hvitmalte treskulpturer de største i Norge. Rosene er er på plass i samsvar med dati- samlet inn fra gamle hager i dens mote. Hagen ligger innen- hele landet. De siste årene har for høye murer og er lite synlig Arboretet hatt et eget prosjekt i fra utsiden, men den er åpen samarbeid med Agder for å for besøk i sommerhalvåret. samle inn gamle georginer.

Arboretet på Milde Urtehagen ved Lepramuseet Dette er et av de største hage- St. Jørgens Hospital. anleggene på våre trakter. Her Det var Anders Kvam som i finnes også en egen historisk 1993 tok initiativ til å anlegge

13 Lepramuseets urtehage. trene og senere i apotekerha- Senere grodde hagen igjen, gene. Plantene fikk gjerne navn men nå har hagelag etter det de skulle brukes til, tatt på seg oppgaven med å eller etter formen på planten, holde hagen i stand. Plantene i som for eksempel lungeurt og urtehagen ved St. Jørgens apotekerrose. Hospital er planter man vet har vært forsøkt i behandling av Renessansehagen på Stend lepra og andre sykdommer og Et nytt historisk hageanlegg plager opp gjennom århun- planlegges i disse dager på drene. En regner med at de Stend. Fylkestinget i Hordaland fleste av urtene også har vært har bestemt å gjenskape renes- brukt til sykdomsbekjempelse sansehagen på Stend. Arbeidet også i Norge. Noen er viltvok- er forløpig på planleggingssta- sende, mens andre har blitt diet, og hagen står ventelig ikke importert og dyrket ved klos- ferdig før om mange år.

Vi takker våre annonsører Send din e-postadresse til historielaget: [email protected]

Besøk vår hjemmeside: www.fyllingsdalenhistorielag.com

14 Årsmøtet i Fyllingsdalen Historielag

Årsmøtet ble holdt på Borghilds Minne 18. mars d.å. Det deltok 45 medlemmer. Før årsmøtet holdt Ottar Midtkandal fra Statens Vegkontor et interes- sant foredrag om Ringveg Vest. (Se referat annet sted i bladet)

Årsmelding og regnskap ble godkjent med den merknad at også regnska- pet burde vært utsendt til medlemmene. Kontingenten ble vedtatt holdt uendret i 2010 og arbeidsplanen godkjent. Styret har arbeidet med å få trykket opp kulturkartene ”Fyllingsdalen i historisk perspektiv” Eksempler på dette var fremlagt på møtet. (Se omtale annet sted i bladet). Ved valgene ble følgende styre valgt:

Leder: Tor Stokke Kasserer: Jostein Solheim Sekretær: Alf Iden Styremedlem: Elisabeth Hyldmo Styremedlem: Helge Egge

Varamedlem: Kjell Sælensminde Varamedlem: Knut Fyllingen Referent: Kjell Sælensminde

En del av årsmøtedeltagerne

15 Ringveg Vest foredrag av Ottar Midtkandal

Tekst: Kjell Sælensminde Ringveg Vest, 1. byggetrinn Dolvik- Sandeide, skal åpnes 12. august dette året, det betyr kortere og raskere veg for fyllingsdøler som skal til eller fra Kokstad eller . Det kan også bety press på trafikken gjennom Fyllingsdalen så derfor kommer det nå ny rundkjøring i Sælen og busstraseer ved Oasen og ved Løvstakktunnelen, men også fart- sputer, på denne vegstrekningen. Dette kunne Ottar Midtkandal fra statens Vegkontor for- telle da han holdt foredrag om Ringveg Vest på Fyllingsdalen Historielag sitt årsmøte i vår. Ved hjelp av informative illustrasjoner kunne han videre fortelle at byggetrinn 1. omfatter 2,6 km med 4-felts tun- neler fra Dolvik til Sandeide, med av- og påkjøring mot sør ved Strømme. Den nye tunnelen går under Nordåsstrømmen ved Strømme bro og ligger her ca. 15 m under sjøbunnen. I tunnelen skal det settes opp 4 fotobokser som skal kon- trollere trafikken, sikkerheten er viktig, understreket han. 1. byggetrinn var kalkulert til 1380 mill. kr, men er blitt bygget 80 mill. kr billigere. Nå står byggetrinn 2 for døren, prosjekteringen er klar og bergensprogrammet fase 2 er vedtatt, så byggearbeidene kan ta til høsten 2010. Byggetid ca. 4 år. Byggetrinn 2 omfatter ny 4-felts veg i tunnel (to løp) mellom Sandeide og Liavatnet, lengde ca 3800 m, totalt ca. 8300 m tunnel. I alt skal det sprenges ut 800.000 m3 fjell, av dette skal 550.000 m3 fylles ut i Liavatnet. Det skal brukes ca 60.000 stk. sikringsbolter og ca. 25.000 m3 sprøytebetong til sik- ring i tunnelene. Kostnadsrammen (styringsramme) er 1490 mill. kr. Ved Liavatnet blir det et nytt omfattende toplankryss med bro over Vestre innfarts- åre, og også en 4 m brei turveg langs vatnet.

Krysset ved Liavatnet Krysset ved Sandeidet

16 Veier i Fyllingsdalen

Porsveien Tekst: Astrid Haugland Foto: Jørgen O.Gulbrandsen

Porsveien ligger på Myrholtet i mengder aromatiske stoffer Sælen borettslag. Pors er en som fordamper i varmen. gammel plante i Norge. De eld- Porsen ble derfor ofte brukt på ste sporene etter pors i Norden utedo for å bedre ”inneklimaet”, er funnet i en grav i Danmark og kvister ble buntet sammen fra eldre bronsealder. Pors er og lagt i sengehalmen for å en vanlig plante i myrområder, holde utøy unna. Det var også og trives godt i lyngheiområder vanlig å legge pors i klesskuffer som for eksempel i eller klesskap for å hindre møl- Kanadaskogen. Porsen blir langrep på tøyet. sjelden over en meter høy, men I gammel tid ble pors dyrket til ofte danner den ganske store forskjellige formål. I vikingtiden kratt det kan være vanskelig å ble pors brukt som krydderurt i forsere. øl for å få frem en bitter smak, Pors har en sterk duft. I sol og og avkok ble brukt som sårme- på varme dager kan slike por- disin og mot skabb. Planten skratt virke nesten bedøvende inneholder mange antibakteriel- fordi bladene inneholder store le stoffer som ble brukt i kremer mot uren hud. Pors skulle, i henhold til folkemedisinen, også virke blodstansende og urindrivende, og den skulle styrke magen. Når plantesaften ble dryppet i øret skulle den tørke ut øreverk, og en trodde Porsveien også at knust pors og eddik lagt på hodet skulle stillet neseblod.

17 Historiske kart over Fyllingsdalen

Fyllingsdalen Historielag har, i samarbeid med Asplan Viak A/S, fått laget historiske kart over Fyllingsdalen der vi har tegnet inn hvor alle gårdsbrukene lå og navngitt disse, likeledes hvor alle gartneriene lå og navngitt også disse og hvor der var drevet annen næringsvirk- somhet og hva vi hadde av ulike bedrifter her, før Fyllingsdalen ble innlemmet i Bergen.

18 Gårdsbrukene, gartneriene og For å gjøre disse tingene til- de forskjellige bedriftene er i ett gjengelig for dalens befolkning tilfelle lagt inn på et ortofoto fra vil Historielaget få trykket opp 1951, men vi har også lagt disse kartene, trolig i format A3, disse inn på et kart som viser med opplysninger om de enkel- hvor de lå i forhold til dagens te gårdsbruk og bedrifter fra situasjon. En kan således se den gang. Disse kartene vil bli i hvordan alt var den gangen før salg både til medlemmer og utbyggingen på det ene kartet andre som måtte være interes- og en kan på det andre kartet sert. Vi har også tro på at disse se hvor disse ”gamle bedrif- kartene vil kunne inngå som en tene” lå i forhold til dagens viktig del av historie/heimsstad- bebyggelse. Vi tror derfor at undervisningen ved barne- og disse kartene vil være av stor ungdomsskolene i Dalen, og interesse både for gamle fyl- selvsagt vil disse kartene etter lingsdøler som husker hvordan hvert også bli lagt inn på dalen var før utbyggingen, men Historielaget sine hjemmesider ikke minst for den delen av og således bli tilgjengelige for befolkningen i dalen som har alle også den vegen. flyttet inn etter 1960-70 og som kanskje aldri har sett hvordan Tekst: Kjell Sælensminde dalen var før den tid.

Fyllingsdalen Historielag takker Fyllingsdalen og Laksevåg Kulturkontor for godt samarbeid og støtte til driften av laget

19 Skulpturer i Fyllingsdalen

Spiller om sol og vind

På en høy sokkel i rusten jern Vesta Hygea-skulpturen som står denne skulpturen utenfor står utenfor Oasen. Som Ortun skole. Sokkelen er nes- ”Spiller om sol og vind”, har ten 2 meter høy og på toppen også den et båtmotiv plassert troner selve skulpturen. Den er på en sokkel. laget i bronse og forestiller tre Gunnerud var festspillutstiller i personer som sitter i en liten Bergen i 1978. I tillegg til de to båt. Skulpturen ble satt opp på skulpturene i Fyllingsdalen, har skoleplassen i 1972. også Universitetet i Bergen Skulpturen er laget av Arne flere skulpturer av Gunnerud. Vinje Gunnerud (1930 – 2007). Mange av verkene hans var Tekst: Astrid Haugland inspirert av gresk og norrøn Foto: Jørgen O.Gulbrandsen mytologi, som for eksempel Vesta Hygea-skulpturen som

20 Fra Lars Løvaas dagbok

Lars Løvaas (1870-1948) vokste opp på gården Løvaas her i Fyllingsdalen. Han tok lærerutdanning og begynte som lærer på Sælen Skole i 1897. Fyllingsdalen Historielag har fått tillatelse til å bruke klipp fra Lars Løvaas sin dagbok her i ”Fyllingsdølen”

Om transportuhell. 17. november 1906. Eg laut or sengi i dag tidleg med ein viss fart. Daa ho Berta hadde voret inne med mjølk, hadde gamlehesten ryggad i fyllgravi med heile mjølke- lasset. Det var likavæl ikkje so galet, som det saag ut til. Myket av mjølki var gjenget i grøfti, men ikkje all, og hesten og vogni fekk Lars og Anna me uskadt upp att. Løvaas Om arbeidsterapi. 29. november 1906. I kveld var eg syd ein sole under ein av skorne og lenge ute og braut. Det er so mine. Me fekk ein dunk øl ner frå morosamt aa staa ute i maaneski- han Rasmus. net. Det er liksom ein fær riva av seg det ein synes er vrangt og Takk for året 1906. skakt av skulelivet og. Ein held no 31. desember 1906. So er atter i det minste upp ei stund aa tenkja eit aar gjenge, eit aar, fullt av gode på det skakke. minner for oss. Me hev meir enn ein gong fenge føla at Gud hev Søknadskriving. ført oss varlegt og difyr skal du 3. desember 1906. Berr mark i hava takk, Gud. Skulehuset er i dag att. Eg var ute og braut ei liti besste maate vortet ein heim for stunn, men det vart ikkje lenge. oss, og me fær tru, at det er Gud Sidan hev eg rettad stilar, og skre- sin vilje, at me skal arbeida vidare vet inn søknad for her me er. Maa det berre verta til Lauvstakkmennene til herradstyret hans æra! Av kjende og kjære som um aa faa bygdeveg um er vandra burt, maa eg serleg min- Lauvstakken til Helgepladsen. nast Kristi Sælen. Det er tungt aa tenkja paa, men naar Gud vilde Om skosåling og øltørst. det so, so er det vel det besste og 17. desember 1906. Svert rusket so hev me ikkje anna aa gjera enn ver i dag og myrkt. I kveld hev eg aa takka for det og. 21 ”Per springar” (1)

Tekst: Kjell Sælensminde bryllupskleda, utan rennefart, over Ein av dei sprekaste fanagutane ryggen på ein hest, og hesten var som nokon gong har levd, ja, kan- ”10 stolpar” vart det sagt. (10 stol- skje den sprekaste av dei alle var par tilsvarer høgda på ein fjorda- Per Storetveit, også kalla ”Per hest). springar” eller ”Lause-Perèn” (laus Medan han var sersjant var han betyr her sprek, flink, ledig). Han ein gong i Christiania. Der var flei- var fødd 10. oktober 1826 på re tusen soldatar samla som skul- Nedre Totland. Hette då Peder le visa kvad ei dugde til. På moen Sørenson. Han var sersjant ei tid, var det ei grøft som var 8 alen og men kjøpte i 1860 gard på 6 tommar brei (ca 5,40 m) Perèn, Storetveit og tok truleg då namnet som hadde sekk på ryggen og etter garden som han dreiv, og gevær i neven, tok 10 steg renne- dreiv godt, fram til han døydde i fart og hoppa over grøfta. 1900.Allereie som unggut var han Generalen, som aldri hadde sett kjent som den sprekaste karen slikt hopp før, ropte: ”Flere slike nokon visste om, han hoppa alle norske gutter frem”, men det var grinder utan fart (stille høgde) og sjølvsagt ingen som meldte seg. han sprang så fort at folk flest Ein annan gong var han og ekser- meinte det var noko bortimot eit serte på Årstadvollen. Då var og under. kronprinsen til stades. Ein gong han var i bryllaup i Kronprinsen, som hadde høyrt om Austevoll, ville folk ha han til å visa han Per, ville sjå kor flink han var, kunstene sine. Han hoppa då, i og spurde om han kunne hoppa tvers over elva som rann der på Illustrasjon: Jarle Sælensminde Årstad. Per tok fart og hoppa tvers over elva, som var 11 alen brei (11 alen= 6,90 m). Det vert fortalt at kronprinsen meinte at dette var den sprekaste karen han nokon gong hadde møtt både i Noreg og i Sverige, og Perèn måtte fram og helsa kronprinsen opp i neven og fekk sjølvsagt mykje skryt.

(I neste nr. fortel vi om Perèn som løpar). 22 Ordtøke på fanamål

Ein gong på 1930-talet tok ”Måldyrkingsnemndi i Mållag” på seg å samla inn ordtøke på fanamål. Det var bonde Ola L. Flæsland som samla desse og seinare fekk han med seg Mons J. Flæsland og Rolv Skre for å få ”stavemåten so nær talemålet som råd er utan å bruka ljodskrift”. Denne ordtøke-samlinga (217 ordtøke) har vi fått lov til å sitere frå her i bladet, vi vil difor i komande nr. av ”Fyllingsdølen” ta med ein del av desse på ”originalspråket”. Ordtøke er livsvisdom, her kan du finna mange gode ”ord for dagen”.

• Kudne gapen teia, trudde folk han va klok.

• Ein ska sjå ut når gamle honna gøyr.

• Da æ kje gott te snyta seg når naso æ vekke.

• Da ska tilæ krøkjast so go krok ska verta.

• Han æ kje halt so gløyme staven.

• Læsa å ikkje forstå, fria å ikkje få, sigla utån vinn, æ tre gagnlause ting.

Redaksjonen ønsker leserne en riktig God Sommer!

23 Returadresse: Jørgen O. Gulbrandsen Løvåsbakken 94 5145 Fyllingsdalen Tlf. 55 16 29 49

Foto: J.O.Gulbrandsen

Fra Lyskasterhaugen