Hans Helge Jørgensen, Tranøyveien 2067, 9304 Vangsvik. Tlf 41636635
Tranøy kommune
9304 VANGSVIK
27.05.2018
UTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREALPLAN 2018 – 2020
I forslaget til arealplan for Tranøy kommune, gjeldende for perioden 2018 – 2020 er det ihht. § 6.10 foreslått lagt ut store områder i Tranøybotn som naturområde. Dette gjelder områder med betegnelsen VN2 – VN6 som det henvises til i planen og omfatter store strandsoner og leireområder.
Undertegnede er grunneier til deler av det foreslåtte naturområdet og er derfor direkte berørt av forslaget.
Undertegnede ber om at forslaget trekkes tilbake med følgende begrunnelse:
1. Forslaget er ikke basert på en faglig, tilfredsstillende måte. I saksforberedelsen er det henvist til ivaretakelse av bløtdyr og sjøgress. Så vidt vites er det ikke gjort noen undersøkelser som viser at bløtdyr, eller sjøgress er mer truet i Tranøybotn enn andre plasser i Norge. Dersom dette var tilfelle måtte man kartlegge hva kjernen i problemet består i, og så angripe dette. Det å frede området ansees for å representere en lettvintløsning som etter dagens bruk, eller framtidens bruk, ikke har noen som helst positiv innvirkning på miljøet for de to nevnte arter – heller motsatt. Normalt vil dette bety mer ferdsel og tråkk fra allmennheten og dermed øke skader på eventuelle bløtdyr. 2. Fjæra i Tranøybotn representerer en ressurs for grunneierne og innbyggerne her, på samme måte som utmark utgjør for andre. Denne ressursen kan være svært god å ha også i framtida.. I maritim sektor trekkes fram eksempelvis tang og tare som en framtidig ressurs som kan komme utkant - Norge til gode. Dette legges det nå i forslaget til arealdisponering store begrensninger på. Etter undertegnedes mening er det forkastelig at det skal legges slike unødvendige begrensninger på folket i distrikts Norge. Vi må få lov å høste av et overskudd i naturen der dette er tjenlig og ikke forringer naturmangfoldet.
Dette kan sammenlignes med et forslag om å legge ut et nytt naturområde i utmark med den begrunnelse at det i området sannsynligvis finnes sopp og blomster, men ingen vet riktig hvor og i hvilket omfang, for så deretter å innføre strenge begrensninger på området.
3. Dersom fjæra i Tranøybotn er et særskilt attraktivt naturområde som burde fredes, ville det vært naturlig at området ble foreslått som eget naturreservat eller maritimt naturreservat, for da vil helt andre saksbehandlingsregler tre inn. Men her vil jeg poengtere: Leire er i utgangspunktet en liten attraktiv ressurs, dessuten har leireområder i fjæra den egenskapen at den freder seg selv. De som kjenner til problematikken vet at det er håpløst å kjøre ut på leireområder med maskiner og utstyr. Så snart maskiner begynner å bevege seg, vil de raskt synke ned i leira. En slik risikosport er det ingen som våger seg på, derfor er fjæra lite truet av fysiske inngrep. Det er per i dag heller ingen kjente, betydelige utbyggingsplaner som berører strandsonen eller leirområdene i Tranøybotn. Det skal heller ikke stikkes under en stol at svært mange i Tranøyboten er opprørte over at ennå mer areal i Tranøybotn skal begrenses for bygdefolket.
4. En annen viktig side ved saken er at Tranøy kommune fra 1.1.2020 inngår i en ny kommune. Nå like før sammenslåingen er Tranøy i ferd med å innføre en strengere praksis på arealbruken i strandsonen enn f.eks. i Lenvik kommune. Her står det bl.a. i deres kommuneplan: «Å gjennomføre en restriktiv dispensasjonspraksis mht. utbygging i strandsonen i store deler av kommunen for å sikre allmennhetens interesser vil trolig berøre langt flere av de som bor der enn de som vil benytte strandsonen».
5. På denne bakgrunn må det forventes at disponeringen av arealene i den «sammenslåtte» kommunen samordnes slik at praksisen for arealbruken blir lik over hele nykommunen.
______
E] E Dokid:18028799 (1811293- : 37) E . mnspultil - Kyslphn Mdt- og SI-TFUNVS
Kystplan Midt- og Sør-Troms - innspillskjema Innspill for gjeldene og fremtidig arealbryk i sjøområdene i det interkcgggunale plansamarbeidet Kystpl Midt- og Sør-Troms Koblet til kart: ‘AAA ` ;I)ap,'\_'\g_/\”,u.L .
Beskrivelsene er koblet til områder i kart markert med dette navn i kartets øverste høyre hjørne, entydigt navn Dato: _0§`_ ”av” QeffsacfeftiW16 2576/5 7'/’294,L1z»1,/7/%’,4/If/«e7 Navn på personen/personene bak innspillet, evt organisasjonen säm de representerer / Adresse/ 5“)/14,14 4 /‘fl/L gm/,4 ,Sef kontaktperson Po=;5H(‘U-Cl‘ 0\«kJ'\6Qk ( V;/\
Navn på kontaktperson, Tlf, e-post, adresse Id Bruk Kommentar/beskrivelse Nummer/ navn Hvilken type bruk er det i Beskriv bruk/foreslått fremtidig bruk nærmere. Hvorfor er området er markert i kart området? viktig, når er området i bruk (måneder), arter (hvis dette er relevant) P~°~~»~‘i«\~<»*L§2i` .e ?=:;f:?:; " “å‘»J~'P§t?.": ‘ sax::i ixgggwev»«3¢?—.~R~<"f“kc. f V €®w\.«'\¢a:d;Q£ C"/1:‘ I‘ M‘ (L - f"i*""“?M www96%. :M ' %";..âlä`è:,fg^,~,y
‘lnnspill sendes: e-post: [email protected] Adresse: Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms, Pb 602, 9306 Finnsnes Henvendelser merkes med «Høring Kystplan» og Saksnummer 18/ 1293 El ig Dokid:18028800 (1811293- , E _ Kart _ ~ ` f',/ \ I .\ z I g _ Gd.‘ , ''L N ‘
,4) V \ \~ 9* f b ` - - V' ‘ ’- . . . 9' .' \“~ «P1 'I ` ` ` we \\ “æ
y
.y ,l ` 3.1 ~ \ , w \ ` . I l \ c I . 0 gåo°§~ \ ~ . “G \3 å ~x _ y .-'~- QKQ“ ‘ v * v 4 ‘ - í . 4&3
. \ .X ^ ` \ ` \ “å å, . ` ` \ ` - ,.x ~ . _ . . j \ e .w \ 7‘ n _ it
` \ \ , - \ ’ \ å, _ ‘ ç; ’ \ ‘)d\\l ‘ f J" ‘V / n I \ "'
~ «s - . V t» n \ 5‘:- . f . H. \ ‘ u". \ i . A ` . ~. \\ ' . ' I I i. f u . < > Å' . ‘ \ '. _ ' _ j, i '_ . > -. x_, _ /Zd o” ’ I °"" ; ‘LA (km. V I . ~ »] \ , i I ` ` ./__ L -' \ v' ' .f ` » .' ' r ‘1 - xi’ ' f . }I \ : 1.' ‘ v‘
I .ly .5: ~ ~ i _ I u\ .å = . ' i . » = i 3 y . A Z. U ` \
._o , ,
“x _ r , -' x . V _ , ~.~«_- . 1 f , . i l . ,> -r I . v‘ - ` 'r
I vi. y* g: , f' ..— " _ a - '. _ , ._ . i '\ ' i. ` ~ / ' - g I ,. _ A“ f». \\ 'I 4 è ` . - _* ` I `~ _ :1,‘ A ,_a ‘B ' \ - ` Å I " . , -f_-_f _ -»«www <5.°.‘r.\¢‘. _4_ ~ e _ M f* N* ~~_ K ~;\.. f f , —- V T . -- 4 ' ' _ gå `. ?‘ , ` Tlc; ! _ ` ` ` ` ` '_ i Fmnhomvltnet X _
f' ‘Xf = \ ’ . r I ‘ _, a* v__R . i . J > . \` i K t' _=,’_-‘if. 1 f* -* I . i E __, . fj'_/' ' ,.a I; I ' fri! .` ; _ I . Ã ' l. .-7 . F n '_ ‘ . ~' .r ‘I “IM - .i -1 í _ / `_." \
._ "““. . \“‘-«_ < _ . “I .
" ” i "EMiv, .$«»~*‘°««s«°‘“‘’ a i ' .,~. ' -- . V‘ o i* ‘ x V - " I I
x k f / ,,', o . ‘X 6° V ‘s x «\°‘ "u kr \ fso I A wp” . A > , I I n/
dæ V/VQ‘/.' f..
N ,
I .. .
f ’ .\ -i' 4 \ . : \.
i 4 ' 9.9“ . ' .i 1 , I, _,
«\°‘5,’¢1, 1’ ‘ ‘
.. `É` K / V* f , 1 V \\ N
I I n ` r J, ` ! I ` / I I 1 <\\’ I
It , .O / p .I ($4 f' oi
I Lenvikkommune
E- post: [email protected] Att:
Vår ref.: Deresref.: Dato: 2018.475 31.05.2018
Høring av forslag til planprogramfor KystplanII Midt - og Sør- Troms Høringssvarfra FiskarlagetNord
Vi viser til varselom planoppstartog offentl ig ettersyn av planprogramfor Kystplan Midt - og Sør- Troms(saksnummer 18/1293) . Vi viser ogsåtil samtalemed Inger Andreasseni Lenvikkommune, der FiskarlagetNord fikk utsatt høringsfristi sakentil 1. juni 2018.
Bakgrunn Interkommunaltplanutvalg for kystplanarbeideti Midt - og Sør- Tromshar varslet oppstart av planarbeidfor å revidere interkommunalplan for sjøområdenei kommunenei Berg,Dyrøy, Gratangen,Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy. Forslag til planprogramer i den sammenhengsendt på høring. FiskarlagetNord kommer i denne sammenhengenmed innspill til både utkast til planprogramog til det kommendeplanarbeidet.
Om forslag til planprogram FiskarlagetNord mener det er generelt er gjort et godt arbeid med forslagettil planprogram.E tter vår oppfatninglegges det opp til en god og inkluderendeprosess, som inviterer til aktiv medvirkning.
Fiskeriene i planområdeter omtalt på side 13 og 14 i utkast til planprogram. Tall og statistikk for fiskerieneer fra 2015, og bør kunne oppdateresunderveis i planarbeidet.På side 14 står det: «Å ivareta bærekraftgjennom å ta hensyntil gyte - og oppvekstområderfor fisk var viktig i den forrige planprosessen ». Dette er fortsatt viktig. FiskarlagetNord forutsetter at dette hensynetogså ivaretas i den kommendeoppdateringen. I tillegg er det nødvendigå beskytteviktige områder for krepsdyr, ikke minst rekefelt. Det må inkluderesi den kommendeplanrevisjonen.
Videre står det om fiskeri: «I forhold til aktivitet som er i konflikt med fiske er det viktig å bevarede viktigste fiskefelteneog områdersom er økologiskviktige for skalldyr- og fiskebestander (gyteområder,oppvek stområder, tareskog, korallrev os v .)» . I denne sammenhengen er det viktig å presisereat kommunene,og dermed ogsåden interkommunalekystsoneplanen, har et særligansvar for å ivareta lokalt viktige fiske- , gyte- og oppvekstområder.Dette er verdier som Fiskeridirektoratet ikke kan sikre gjennomå fremme eventuell innsigelse.
Innspills- og ref eransegruppe FiskarlagetNord konstatererat prosjektledelsen for planarbeidetønsker å ha med sentrale interesseorganisasjoner, inkludert FiskarlagetNord og aktuelle lokallag,i innspills- og
FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as avd nord Postboks 59 9251Tromsø E - post: [email protected] www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Organisasjonsnr : 938 2 77 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 referansegrupper.Dette for å få frem viktige ønskerog innspill underveisi arbeidet. Etter vår oppfatning er det svært positivt.
Innspill til det kommende planarbeidet FiskarlagetNord har følgendeinnspill til det kommende planarbeidet:
FiskarlagetNord ønskeren god og kunnskapsbasertsameksistens med andre næringer. Samtidiger det en forutsetning at andre næringerog aktiviteter ikke må gå på bekostningav hav- og fjordmiljø, ville bestanderog/ eller driftsgrunnlagog lønnsomhetfor fiskerne.
Fiskeriog oppdrett må behandlessom likeverdigenæringer i den kommendeplanprosessen.
I det videre planarbeidetmå det leggesstor vekt på å oppnå en best mulig sameksistens mellom fiskeri- og oppdrett. Dette omfatter arealbruk/fortøyninger,men i enda større grad påvirkningpå det marine miljøet og fiskernesressursgrunnlag.
Det er nå sannsynliggjortat bruk av vissetyper/kombinasjoner av legemidlermot lakselus kan være ødeleggendefor bestanderav reke og andre krepsdyr.Dagens regelverk er utilstrekkeligi forhold til å håndtere denne problematikken.Dette er ny kunnskaps om må tas inn i planarbeidet.
Den nylig innførte reguleringenav oppdrettsvolum("trafikklyssystemet") åpner for økt oppdrettsvolumi Troms(produksjonsområde 10). Samtidighar det i lang tid vært uttrykt bekymringfor om lakseoppdrettkan ha negativeeff ekter på torskebestandene.I den sammenhenggjør vi oppmerksompå at NorgesForskningsråd nylig har utlyst et større forskningsprosjekt, som skalkunne gi bedre kunnskapom eventuelleeffekter av lakseoppdrettpå overlevelse,vekst, vandring, gyting og rekruttering hos torsk.
Når det gjelder informasjonom fiskeriinteresserer det særligviktig å legge Fiskeridirektoratetsdatabase over kystnærefiskeridata (Yggdrasil) til grunn. Datasettet gjenspeilerfiskernes inntrykk over mangeår. Verifiseringerav registrerte gyteområder(v/ Havforskningsinstituttet)indikerer at kartleggingenegenerelt er gode.Noen av de kartlagte fiskeområdeneinnenfor planområdetbør imidlertid oppdateres.Dette må gjørespå en systematiskmåte av Fiskeridirektoratet,i samarbeidmed fiskerne.
Godefiskerihavner og et godt nettverk av mottaksstasjonerer en forutsetning for fiskerinæringeni området. Vi ber om at ogsådette tas inn som prioritert tema i planarbeidet.
Viktige fiskeområderog låssettingsplasserbør avsettessom enbruksområder for fiske, alternativt som flerbruksområderuten akvakultur(NFFF -områder). Dette er viktig fordi nåværendeforvaltningspraksis medfører at kommuneneikke lenger har myndigheti forhold til klaring av oppdrettslokaliteteri områder som er avsatt som flerbruksområder(NFFFA - områder/områdefor bruk og vern av sjø vassdragmed tilhørende strandsone).I slike områder vil oppdrettslokaliteterkunne bli klarert av fylkeskommunen,også dersom kommunengår imot dette og ønskerå prioritere andre formål.
Etter vårt syn er det en del fiskeområdersom ikke er godt nok ivaretatt i gjeldendeplaner. Vi vil komme tilbake til dette i den kommendeplanprosessen, bl.a. gjennomarbeidet i «Innspillsgruppe Fiskeri ».
FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as avd nord Postboks 59 9251Tromsø E - post: [email protected] www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Organisasjonsnr : 938 2 77 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 Noen av de kommunalekyst soneplanprosessene synes ikke å være «i fase»med den interkommunalekystsoneplanen som nå er på høring. Det er uheldig,og kan innebæreat fiskerneog andre berørte parter ikke blir godt nok hørt.
Ved sist revisjonav kommuneplanensarealdel i Tranøykommune ble de foreslått å avsetteområder ved Lemmingværog Stongoddentil akvakultur.D ette forslagetble imidlertid møtt med innsigelse,og områdeneble ikke godkjent (jfr. vedtak i Kommunalog moderniseringsdepartement 26.9.2016 ). Begrunnelsenvar bl.a. at planforslagetikke tok tilstrekkeligehensyn til viktige områder for fiske.
Vi konstatererat Tranøykommune har hatt nytt forslagtil kommuneplanensarealdel (både land - og sjøområder)på høring . Det er ikke avsatt nye fiskeområderi planforslaget. Imidlertid er det «foreslått en justering»av gjeldendefiskeområder f or på ny å gjøre plasstil akvakulturved Lemmingværog Stongodden, men denne gangnoe lenger øst (henholdsvisca. 2000 m og 1000 m). De justerte områdeneer imidlertid ikke nevneverdigmindre konfliktfylte med hensyntil fiskeri. I denne sammenhengenvil FiskarlagetNord be om at de to foreslåtte lokalitetene for akva kultur ved Lemmingvær og Stongoddenikke inkluderesi interkommunalplan for sjøområdenei Sør- og Midt - Troms.
FiskarlagetNord vil være tilgjengeligfor dialogog innspill i den videre prosessen.
Med hilsen FiskarlagetNord
Jon- Erik Henriksen daglig leder
FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as avd nord Postboks 59 9251Tromsø E - post: [email protected] www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Organisasjonsnr : 938 2 77 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 Kopi: NorgesFiskarlag Nordlandsfylkes Fiskarlag Fiskeridirektoratet Trom fylkeskommune
FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as avd nord Postboks 59 9251 Tromsø E - post: [email protected] www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Organisasjonsnr : 938 2 77 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 Byen HarstadsVenner V/ Per-Å ge Hanssen Baradinavegen8 B 9407 Harstad
Lenvik kommunev. Kystplan Midt -og Sø r -Troms Harstad01.06.18 Pb 602, 9306 Finnsnes
H øring kystplanII, saksnummer18/1293.
Byen HarstadsVenner fremmer med detteinnspill og merknadertil ovennevnteplan. Kommunenog byensbefolkning er brukereav kommunensland og sjø arealer i ulike settingerog situasjoner,det v ære segsom hobbyfiskere,kajakkpadlere, milj øarbeidere, turgå ere, friluftsbrukere,naturopplevelser mm. Folkehelse,rekreasjon og friluftsliv er viktig å kunneta del i, og ikke minst kunneut ø ve i kystsonenp å land eller vann. Konkuranssenom arealeneer store,men en avveiningog prioritering bø r bruke "f øre var prinsippet"med tillegg av konsekvensutredningersom er foreslå tt i planprogrammetog som ansesspesielt viktig for milj ø og samfunn.
Planenfra 2015 har svak kobling mot friluftsliv, reiseliv og landbaserteanlegg. Arbeidet med revisjon av planener startetog det ønskes innspill til revisjonsarbeidet.
Friluftsliv. Id. Elgsnes.Blandet bruk som utfartsområ de med sol og bading.En megetfin strandsom bø r tilretteleggesfor stø rre bruk og utnyttelse.Gjerne med toalett og avfallsbokser.
Id .Altevå gen. Gammeltog populæ rt utfarts og badeområde på vestsidenav Laugenved Trondenes.Strandomr å de som bø r ryddesog tilretteleggesmed avfallsbokser.Viktig områ de for beboernep å Sama/Trondenes.
Id. Bruvika/Hestevikap å Stangnes.Frilufts-og badeområ de for områ det Gangså s, Å sby og Stangnes.Meget viktig næ romr å de for boligbebyggelsenher. Bø r ryddesog forskjø nnes.
Id. Kanebogen.Frilufts-og badeområ de i naboskapmed KanebogenCamping. Viktig områ de for Kanebogen,Medkila og tildels sentrum.
Id. Arn øya. Populæ rt områ de for strandhuggmed soling og bading.Det er etablertkai og bryggehvor det er lett å kommei land.
Id. Hamnanp å Hellø ya. Populæ rt utfartsområ de for bå tfolket. Unikt skjø rg å rdsomr å de med mangebukter og viker.
Naturområ de. Id . Sundsvollsundet. Mellom Bjarkø ya og Hellø ya med hekkeområ der for ulike arter av sjø fugl i fjellveggenp å Hellø ya som gå r loddrett ned i havet.Omr å det er også populæ rt i forbindelsemed skjæ rg å rdsturisme. B ø r bevares/vernessom naturområ de.
Akvakultur. Det er fokusertmye på akvakulturog densmuligheter for vekst.Fra planprogrammet fremkommersom f ølge av den forrige kystplanprosesseniperioden 2013-2015 ble det etablert17 nye lokaliteter i Midt og Sø r-Troms. Det er klare nasjonaleog regionale f øringer i forhold til ønske om økning av oppdrettsvirksomheten,noe som også stiller krav til kystsoneplanenei kommunene i Midt-og Sø r-Troms. En forventetvekst på inntil 6 % annenhvert år vil det tilsvare et behovp å inntill 2 nye lokaliteter pr år eller 20 nye lokaliteter i l øpet av de neste10 årene. Den stø rste faren er de samvirkendemilj ø-og smitteeffektenefra flere anleggi et områ de og ikke barep å lokale effekter fra enkeltanlegg.Smitterisiko er også knyttet til slakteri,smoltanlegg,notvaskeanlegg og andreservicefunksjoner. Dagens og fremtidige sykdoms-ogmilj øutfordringer i næ ringen må kunneh å ndteres.
På informasjonsmøte ble det opplyst at alle kommuneneskal ikke v ære like, noen kommunerkunne v ære oppdrettsfrie.Harstad kommune er den stø rste i Midt-Troms og den 15.stø rste i Norge.I planprogrammetfremkommer at Harstadhar 11 lokaliteter av laks og sjøø rret etter planenfra 2015 må lt i biomasse.
I prinsippetb ø r økningen i vekstenskje ved kun landanlegg.P å sikt bø r gamlesj ø anlegg omgjø res til landanlegg.I tillegg kan vekstentas i de planlagtehavg å ende anleggene som nå planlegges.Derved vil sykdoms-ogmilj øforurensingen reduseres/minimeres.
For Harstadkommune sin del bø r det med bakgrunni foranstå ende ikke planleggesnye lokaliteter i sjø en. Kommunenhar ikke mer sjø areal som kan avsettestil detteform å let.
Kystplanenskal v ære en plan som ser kystsoneni sin helhet,en kunnskapsbasert arealplanfor en bæ rekraftig utvikling, og ikke en plan for et enkelt temasom "Akvakulturen".
Merknadensendes p å e-postpga svarfristen01.06.18. Kartbilag ettersendesi posten.
Med vennlig hilsen For Byen harstadsVenner
Per- Å ge Hanssen Sekretæ r —°°W°°°°°°9‘"“m'\-Hp’eme, K)/67' um d., / asplafifviak Internet f _:_au¢,suI2. le/1295 Svea! q* w gLÉfií/Tmíölfifle
v.. ` l2:l.5umlsuotbuaaI4f.-3 JUNI2013 LYUOUYU" f su-an ._ _ U Bwkm
\ s ~ \ \
å
DUO
\ ‘ ' _
J > > ` ~ 'I f- K. -f I 'ä f' :I , Klum ,
.;_ ~ í_ Harstad -` f' Vllu ' ` o ` ,' I
` _ . I' 'æ I, 'I '. V """" f 7 M59-‘ya .'I Trmnlyb 1 ' I I I f ‘K 1 g å å A; J - 'Hfiètadtd. l3muil I ~. f IJ. A Wt ;' m. . .-._ ‘ ,-' ’-;'..';’ jf- f ` .' Hoklund amnu une f' ‘L. VIII. .' I Søfroflfle This is NORSK qbKMAL disclaimer E"-‘-'5'er. 41) °°"““ ‘°°’9”5““"2°‘* LENVIK KOMMUNE E lrnspll nl Kystplan Md- og SI-Trums -5 .Eiíisl 2018 Fra Torleiflørgensen Hamnneset 115.9405 Harstad. torleif@torleif—jorgensen.no. Tlf. 97593144. Harstad 30.mai 2018. Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sørtroms. Postboks 602 8403 Finnsnes Postmottak Harstad kommune Rådhuset. HØRING KYSTPLAN. SAK NR. 18/1293. Det vises til møtene i Harstad tidligere i år og til innspill til Kystsoneplanleggingen som dere arbeider med på Finnsnes. Som tidligere meddelt representerer undertegnede fritids-båtfolket gjennom samarbeidsutvalget for båtforeningeri vår region. Fritiden på sjøen er en aktivitet for hele familien og småbåtflåten vokser for hvert år. Båtliv er opplæring i Sjøvett, helsefremmende hobby og rekreasjon og legger igjen pengeri eget iand, minsker bruk av bilferie og betyr mye for næringsliv i form av innkjøp og service på fartøyene. I Troms er andelen av befolkningen som har fritidsbåt 31 %, noe som gjør at en ikke kommer unna å legge til rette i planverkene for anlegg av småbåthavner og nødvendig infrastruktur mm. både langs lcyststripa og på flared. Hertil l<:«;-mmee’ det å unngå at garnle Fiskeplasser 3:-La. og de gode uthaxfrieriei skjærgården går tapt for fritidflåten og lokalbefolkningen for øvrig. Det kan ikke stikkes under en stol at spesielt oppdrettsnæringen og «folk langs fjæra» som bruker havet mye er på kollisjonskurs rett som det er. Vi mener at næringen med sin gode økonomi kan og må intensivere forskningen med tanke på iremtidige landanlegg for oppdrett. Det er samfunnsmessig nødvendig å få eliminert konfliktene mellom denne næringen og kystfolket, som begge har rett til sin bruk av havet. Planlegging krever relevant og korrekt informasjon for å kunne legge til rette for brukernes behov både på kort og lang sikt. Derfor finnes vedlagt et eksemplar av «Båtlivsundersøkelsem Fritidsbåtlivet i Norge 2018» pluss noen foldere som er et konsentrat av vesentlig info. Dette er verktøy til bruk for samfunns-planleggere og for båtfolket selv i arbeid for et bedre og sikrere liv på sjøen. En stor del av båtfolket er organisert i flere hundre båtforeninger i 7 regioner under paraplyen Kongelig Norsk Båtforbund med 43.000 medlemmer. Vi har kunnskap og erfaring og er løsningsorienterte når det gjelder å løse problemer i denne sammenheng. Vi bidrar gjerne med vårt i :grbeidet med å legge til rette for de mange aktivitetene langs norskekysten. /hådvx ' fn r à 'I 4 TÆif ' r en? Q7/,4/l Repr. falTiå åt-folket. Vedlegg: Ett eks. av Båtlivsundersøkelsen 2018.05.30 Tre eks. av folder vedr. samme. Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms Pb 602 9306 Finnsnes 8. juni 2018 Dette brevet sendes på vegne av: Harstad Turlag, Troms Turlag, NJFF-Troms, Naturvernforbundet Troms, 4H Troms, Troms Krets av Norges KFUK-KFUM Speidere, Nord-Troms Krets av Norges Speiderforbund, Troms Orienteringskrets, Nordnorsk Botanisk Forening, Norges Turmarsjforbund Troms, Troms Fylkeskystlag, Framtiden i Våre Hender Nord, Midt-Troms Naturlag, Tromsø Casting- og Fluefiskerforening ______ Innspill til kystsoneplan II for Midt- og Sør-Troms Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er kjent med arbeidet med revisjon av kystplanen for Midt- og Sør-Troms og viser til vårt innspill til planprogrammet, se her. Dette innspillet vil primært være ment for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Vi har vært i kontakt med en rekke organisasjoner som bidrar med sine kunnskaper. Flere av disse, blant annet Ofoten- og Sør-Troms JFF, samt Midt-Troms Havpadleklubb, sender inn direkte til Lenvik kommune. Siden sist innspill har vi fått noen presiseringer fra enkelte organisasjoner, som vi vil inkludere: - Det er behov for å gjennomføre et systematisk kartleggingsprogram ala Mareano-programmet for områdene innenfor grunnlinja, også med vekt på kulturtema. - Det mangler i stor grad uavhengige undersøkelser og verdivurderinger innen landskap, uthavner, farleder for småbåter o.l., friluftsliv i og på sjø, samt fiskeplasser og oppvekstområder for fugl og fisk. - Konsekvensutredninger for enkeltlokaliteter kan ikke erstatte viktigheten av å ha grunnleggende verdivurderinger av kystområdene. Føre-var-prinsippet må derfor tillegges stor vekt. - Alle utfordringer ved oppdrettsvirksomheten må vurderes, alt fra lakselus, rømming, sykdommer og spredning fra anlegget, til marin forsøpling og utslipp av plast i havet grunnet slitasje på for- rørene. - En rekke aktører, deriblant Norsk Industri, melder om at lukkede anlegg vil gjøre seg gjeldene om få år. Det er svært viktig å ikke gjøre forhastede vedtak på bruk av areal til oppdrettsnæringen i denne revisjonen når vi vet hvilken omstilling næringen gjennomgår, samt at det er knyttet betydelige utfordringer til natur og miljø. Her følger informasjon om viktige områder, formidlet fra noen av organisasjonene. Det må spesifiseres at områdene ikke kun har verdi for den enkelte organisasjon som formidler kunnskapen, men for store deler av allmennheten: Tromsø Padleklubb benytter flere av områdene rundt Senja i sin aktivitet. I 2018 og de to forrige sesongene har de blant annet tre «Ti på skjæret» turer i området. Disse er høyt skattet og viktige områder. Les beskrivelsene til Færøyan, Tranøy (Tranøy-kirke) og Hekkingen. ______FNF Troms, Holtvegen 66, Pb. 2284, 9269 Tromsø Forum for [email protected] / 4141 7339 natur og friluftsliv www.fnf-nett.no/troms Troms Ogr.nr.: 996 197 786 Lemmingvær er en nydelig, frodig, liten øy, full av sandidyller som ligger utenfor sørsida av Senja, noen steinkast fra Senjehesten. Se beskrivelse av Lemmingvær på www.turliv.no. Korteste padlevei er fra Buvika (ca 3km en vei) eller Stonglandet (ca 5 km en vei). En halv til en snau times padling, avhengig av hvor du starter. Fra Å er det f.eks. om lag 6,5 km en vei. Lemmingvær er landskapsvernområde med dyrelivsfredning. I tiden fra og med 1. mai til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land på et 238 daa stort område på den sørligste delen av Lemmingvær og på samtlige andre øyer, holmer og skjær som inngår i verneområdet. Se forskriften i sin helhet her. I fjor padlet flere Tromsøpadlere hele yttersiden av Senja, se ruten under. Midt-Troms friluftsråd har laget en grov skisse over viktige friluftsområder i sjø i Midt-Troms regionen, se vedlagte kart. Noen av områdene er relativt store, men viser at det er utstrakt bruk av disse, og at det til tider av utfordrende å avgrense til kun noen enkelt-leder. De fleste stedene på kartet er av særlig betydning for padleaktivitet. Målsnesområdet har en meget viktig strandsone, og her er det tilgjengelighet, fiske og kontakten med sjøen som er avgjørende. Grenselandet mellom land og sjø. Området rundt Lenvik som er ringet rundt er viktig for bruk av nordlandsbåt. Områdene er ikke uttømmende, men kun en første påpekning av noen viktige områder. Harstad båtforening har delt koordinatene for noen av de beste fiskeplassene, se vedlegg. Det nevnes spesielt at sjøområdet mellom Ytter-Elgsne og Inner-Elgsnes samt Andfjorden nord for Gapøya (Vinterholla) er særlig rike fiskeområder. 2 Som nevnt i starten vil flere organisasjoner sende sine innspill direkte til Lenvik kommune. FNF Troms har vært i kontakt med en rekke av disse. Ofoten- og Sør-Troms JFF har gjort et meget solid arbeid med å sammenfatte verdifull informasjon om fiskeplasser, anadrome vassdrag som ikke er registrert i lakseregisteret mm. De har også samarbeidet med Harstad JFF og Harstad og Omegn Sportsfiskere. FNF Troms har dessverre ikke hatt kapasitet til å følge opp alle enkeltorganisasjoner, som flere kystlag og JFF m.m., i den grad som bør være en forutsetning når en kystplan revideres. Her er det verdier og kunnskaper som krever en langt mer omfattende prosess og kunnskapsinnhenting. Vi mener det er nødvendig at innspill som berører kunnskapsgrunnlaget kan fortsettes å spilles inn etter 15. juni, og likevel tas hensyn til. Vi tilstreber at ytterligere informasjon kommer inn de neste månedene. FNF Troms ønsker lykke til og ser fram til å være en tett samarbeidspartner sammen med organisasjonene videre i prosessen. Vennlig hilsen Forum for natur og friluftsliv Troms Ida Mari Emmely Hanssen Vikarierende fylkeskoordinator FNF Troms 3 E‘ E] Dokid:18030339 (18/1293‘ _t x :thinkm kvfivä"M" “gSfilmms Kystplan Midt- og Sør-Troms - innspillskjema Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøomrádene i det interkommunale plansamarbeidet Kystplan Midt- og Sør-Troms Koblet til kart: I Beskrivelsene er koblet til områder i kart markert med dette navn i kartets øverste høyre hjørne, entydigt navn Dato: . NM ILTOW7 CCU“/1 -k/V’: / (Z SJU-m" ~ ` Qdcrcz. /‘M; ` cu - ’ 's ` f Kciwfluxw ff‘ Libgs/kkxlgd CbU1(XL!‘ (cw:-‘fl,’/L/L0’ ./v i _' Innspill sendes: e-post: [email protected] Adresse: Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms, Pb 602, 9306 Finnsnes Henvendelser merkes med «Høring Kys r' n og saksnummer 18/ 1293 i. Id Bruk Kommentar/beskrivelse Nummer/ navn Hvilken type bruk er det i Beskriv bruk/foreslått fremtidig bruk nærmere. Hvorfor er omrâdet er markert i kart området? viktig, når er området i bruk (måneder), arter (hvis dette er relevant) [3wngshftn f'I' Q'ti bet/\ açLM/i . M ` Innspill sendes: e-post: [email protected] Adresse: Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms, Pb 602, 9306 Finnsnes Henvendelser merkes med «Høring Kvstplann og Saksnummer 18/ 1293 Tore Ruud Elgsnes 9402 HARSTAD Elgsnes,10 . 0 6 .20 1 8 Lenvik kommune v. Kystplan Midt -og Sør- Troms Postboks602 9306 Finnsnes Kystplan for Midt - og Sør - Troms Innspill for gjeldene og fremtidig arealbruk i sjøområdene i Toppsundet og Andfjorden Jeghar t idligere i brev til Sør- Troms regionrådav 24.04.2014og 28.04.2015kommet med innspill til gjeldendekystsoneplan , uten at mine innspill i særliggrad ble tatt hensyntil. På et orienteringsmøtefor reiseliveti Harstad- området15. mai i år, ble det opplyst at kystsoneplaneni stor grad er oppetil revideringså kort tid etter at den ble vedtattpå grunn av at oppdrettsnæringensynes den fikk for lite arealved forrige tildeling. At en ny næringmed storeøkonomiske ressurser så til de graderskal få dominere over lokalbefolkningensønsker og hevdvunnederettigheter, er ikke bareet paradoks,men ogsåtvilsomt i forhold til kommunensmålsettinger om å skapebolyst. Jegvil i det følgendekonsentrere meg om mitt nærområdei Toppsundetog Andfjorden. Gene relt om lokalbefolkningens rettigheter Toppsundetog Andfjorden er heimehavetfor lokalbefolkningen,og har vært det fra arilds tid. Dennefiskeallmenningen er lokalbefolkningensfelleseie og kan ikke de facto privatiseres gjennombeslaglegging av storeh avarealer til fiskeoppdrett.Dokumentasjonen for alderstids bruk ble gjort av min far EdvardRuud gjennomhans opptegnelser av mederog tilrorer i Ytre Toppsundetog havetmellom Elgsnesog Kinn, se vedlegg1 og2. Flere av fiskeplasseneligger innenfor ell er nærnåværende oppdrettslokaliteter, og mangeflere vil bli berørtom oppdrettsarealetøker. Dette er konfiskeringav hevdvunnederettigheter til fiskeplassenesom ikke ble problematiserti gjeldendekystsoneplan. Det er på tide at dettefår en mer seriøs behandlingdenne gangen. Mobiltelefon: 952 85 414 E- post: [email protected] Nettsted er: www.elgsnes.no www.elgsnes.com 1 Sett og tilrorar i Ytre Toppsundet 2 Sett og tilrorar mellom Kinn og Elgsnes 1 I gjeldendekystson eplan legges det vekt på at enhverny arbeidsplassi Harstader viktig. Oppdrettsnæringenhar ikke skaptnye arbeidsplasserher på Elgsnes,og så vidt jeg vet heller ikke i noenav de andrebygdene rundt Toppsundet.Ytterområdene får med andreord ikke arbeidsplasser, men i stedetlavere bolyst gjennomstøy, skjending av vakker natur og redusertemuligheter til mataukog fritidsfiske på grunn av forurensning. Konflikt om bruk av havarealer Tradisjonelthar Toppsundetog Andfjorden vært brukt til nærings- og fritidsfiske. I de senere år har ogsåturistfiske vært en voksendenæring. Undertegnede driver en turistvirksomhet nedepå det gamlehandelsstedet Raten her på Elgsnes.Der er fisketurismeden desidert viktigste aktiviteten.Jeg har overnattingsplassf or 12 personerog leier ut tre 19’ båter.Det er investertover 3 millioner kroner i hus,innbo, havn og båter.For å forsvaredenne investeringen,er jeg avhengigav at destinasjonenansees som attraktiv for fisketurister. I forbindelsemed turistfisket her fra Elgsneser Toppsundetsærdeles viktig. Dette fordi det ofte er vind fra sørvesttil nordvesther, noe som kan gjøre det umulig å fiske på Andfjorden. Ved slike vindretningerkan det imidlertid væregode mul igheter for fiske på Toppsundet,i le av Elgsneshalvøya eller Grytøya,avhengig av vindretningen.Dette gjør at det sjeldenblir landligge,noe som er megetvesentlig for folk som bruker ganskemye pengerpå en ukes fiskeferie. Turisteneklager når de finner oppdrettsfôri magenpå fisken. For oss fastboendeer det et problemat kvalitetenpå villfisken reduseresnår den eter oppdr ettsfôr, men for fisketuristene er det en tilleggsdimensjonat de ønskerå fiske i ren og uberørtnatur, og ønskerå få fisk som ikke er forurensetav menneskeligaktivi tet. Oppdrettsnæringenønsker å framstille det som om deresvirksomhet bare berører mindre områder.Sannheten er imidlertid at storeområder kontamineres som en følge av oppdrettsvirksomhet.Den kraftige strømmeni Toppsundetsprer forurensningen fra anleggene, det væreseg fôrrester eller gjødsel,og villfisk som eter fiskefôret,ferdes enda mye videre.Med tre oppdrettsanleggi Toppsundet er områdetallerede overutnyttet, også sett i forhold til smittespredningmellom oppdrettsanleggene.En utvidelseav eksisterende oppdrettslokaliteteri Toppsundeteller etableringav nye vil gjøre Toppsundetlite egnetfor så vel næringsfiskesom fritidsfiske og turistfiske. Mitt turistanlegg er heller ikke det enestei området.På Me- Aun er det ogsåen fiskecamp,og på Grøtaværenda en . Ytterligere en fiskecamper underplanlegging på Grøtavær.For egen del er jeg i ferd med å utvikle virksomhetentil ogsåå gjelde nordlysturismevinterstid. Da vil vakker og uberørtnatur væreviktige trekkplastre. Annen forurensnin g Oppdrettsanleggeneskaper mye støy når de blåserpellets ut til merdene,noe som er forstyrrendebåde for fastboende,hyttefolk og turister. Lokalt har vi et vakkert landskapsom skjemmesav oppdrettsanleggene.”Augo skal óg noko ha” het det en gangi t iden. Nå vil man vel kalle det visuell forurensning.Gjestehuset mitt har fått et oppdrettsanleggsom nærmeste nabo,og nordendenav områdetde alt har fått tildelt ligger utenfor kjøkken- og stuevinduenei gjestehuset.Dette betrakterjeg som et overgrep! 2 Elgsnesdanner nordspissen av Hinnøyai Harstadkommune . Fra Nordhågenytterst i Vester- Raten er det en flott utsikt mot Kvæfjorden,Andfjorden og Toppsundet.Her kommerfolk fra fjern og nærfor å nyte midnattsolasom speilerseg i stille hav, for å betrakte nordlysets fargespillpå himmelhvelvingen,eller for å beskuestormens krefter på en vindfull vinterdag. Det vedlagtekartet viser utsiktssektorenfra Nordhågen3. Allerede er oppdrettsanleggkommet innenfor utsiktssektoren,men anlegglengre nord i Toppsundetvil væremye verre. Fjellet Elgen ovenfor gårdener blitt veldig populærtsom toppturmål.Fra toppenav Elgen kan man se vidt omkring til fagre bygderog fjell. Men utsiktenskjemmes av i alt fire oppdrettsanleggi Toppsundet og Kasfjorden,se vedlegg4. Det er nok nå! I tillegg til oppdrettsnæringener vannskuterenblitt et tiltagendeproblem. Vannskuteren er ikke bareen unødvendigstøykilde, men er ogsåen fare for særligkajakkpadlerne som pleier å padlei området.Tullkjøring med vannskuter har til og med foregåttinne på Elgsnesvågen,se vedlegg5. Verneverdige områder og arter Beggesidene av Elgsneshalvøyahar vært særdelesgode områder for laksesett.Litje - og Store Laksebergetpå Toppsund- siden har fått oppdrettsanlegget1903 - A05 T oppsundvest rett utenfor,og Litjeskjæretpå vestsidener heller ikke langt unna.Oppdrettsanleggene er blitt utklekningsanstalterfor lakselus,noe som sammenmed rømningerer blitt den største trusselenfor villaksen. I tillegg kan det vel neppelenger herske tvil om at dumpingenav avlusingsmiddeli fjordeneødelegger rekebestanden som er viktig føde for fisken. Mellom Elgsnesog Alvestader det flere uerområder.På det vedlagte kartet 6 har jeg tegnetinn Brømnesråsaog M olvikråsa,men det er flere uerklakker nedovermot Alvestadog Grøtasundet.Så detteer et viktig uerområde. Likeså er områdeneutenfor Måssskjærranog søroverforbi Sørbø’nmot Kortan viktig e uerområder. Nordvestfor NordsteMåsskjærret er et områdesom fra gammelter kalt Buskenford i det var mye grunnvedder. Fiskernepleide å unngåå settebruk der, fordi det var lett å miste bruket, entendet ble sittendefast, eller skåretover av skarpekoraller. Dette er et dypvannskorallområdesom så vidt jeg vet ikke er undersøkt. Her på Elgsnes er det mye oter. Oterenhar fastefar til sjøenutenfor Hestesteinenog ned langsMølnelva. Og frammei Elgsnesgårdener det oterfar bådeved Kattbekkenog i Oppsetta. 3 Utsiktssektorfra Nordhågen 4 Oppdrettnæringensannektering av havarealer 5 Tullkjøring medvannskuter på Elgsnesvågen 6 Dypvannskorallrevog uerforekomsternær Elgsnes 3 Annen bruk av sjøarealene Forsvarethar lengehatt skytefelt utenfor Elgsnes. Dette har ikke vært noe problemfor oss som bor her. Dessutenskal vi barevære glade for at Forsvaretfortsatt har øvingsaktivitether nord. Sidenjeg begyntemed fisketurismei 2013,har jeg barefått rapportom et enestetilfelle der fisketuristenefikk en høflig anmodningfra vaktbåtom å flytte segfordi det skulle foregå skyting mot sjømåli området.Turistene fikk til og med anvist hvor de kunnefiske, så for dem var det bareen spennendeopplevelse. For egendel er jeg ogsåglad for at Forsvare t med sine skytefelt holder oppdrettsnæringenunna Andfjorden. Med vennlig hilsen Tore Ruud 4 Vedlegg 1 Sett og tilrorar i Ytre Toppsundet Namn Djupn Méd Merknad Sommarfjøsan på Alvestad unna Venes et og Andersbakkan 45 fv. God fiskeplass sørste Måsskjerret i Eldaneset. Bortraste 40 - 45 Mefjellet unna Toppaksla og Vadskinnkviga i - Hallevikgrunnen fv. høgste Kjeøya. 70 - 80 Brømnesgården på Elgsnesodden og Auårst ilror - Brømnesråsa fv. Prestaksla på vesterenden av Sennholmen. og anna fisk Vassteinen i Laksevika unna Turan og Brøtte 70 fv. - Slåttelihammaren med Toppaksla. Hestenbøstøtta på nordste Måsskjerret og Buskestølen 70 fv. - Bleikbakkan skal stå midt i Alvestadgården. Vadskinneset unna Laks en og Dalsgrunnen 55 fv. - Slåttelihammaren unna Toppaksla. Stortuva unna Nattmoåsen og støtta i Djupklakken 70 fv. - sørste Måsskjerret - og går til Vester - Raten. Prestaksla på høgste Skjepperøya og Eissbakkeskallen 80 fv. - Toppetindan over Eliasvegen. 40 - 50 Elgsnes i Mollvika og Gobonslettrabben Ekkervikbriet Små fisk fv. unna Veneset. 40 - 45 Prestaksla på Skjepperøyvarden og Fløyet Fløygrunnen - fv. ytst på Jamtfjellet. Sørste Måsskjerret i Kassholmen og Delv is auår, god Godklakken 55 fv. sommarfjøsan på Alvestad unna Veneset. fiskeplass Hestesteinen over Løngmyrneset og Vester - Hestenbøen 3 fv. - Raten i Aspeneset. Her er sei, torsk 30 - 40 Slåttelihammaren unna Toppaksla og Jarsteinbakkan og auår, og fv. Stortuva på Skjepperøya med Prestaksla. linesett Prestaksla på høgste Skjepperøya og Auår, torsk og Meegga 80 fv. Ringberget unna Stornes. sei. 70 - 80 Mollvika med Elgsnes og Prestaksla på Til dels god Mollvikråsa fv. vesterenden av Sennholmen. auårstilror 10 - 12 Hestenbøen i Prestaksla og Gårde n står Rategrunnen - fv. over Raten imot Masterhågen. Sett i retning 20 - 40 Nonshågen på austsida av Masterhågen og Ratekåsa Ekkervika eller fv. Elgsnesodden ved Måsskjerrenden. Lé Kassholmen unna Elgsnes og Ringberg unna Revvan 60 fv. Mest linese tt Lakseneset i Toppen. 4 - 20 Grunnsva som strekker seg frå Rateneset til Revvet - fv. Hestenbøen. Rateneset med Skaulskrea i Bogen og Skaula 80 fv. - Litjeanselten fram imot Skarsteinneset. Rateneset ved Skaulskrea i Bogen og Skotteskallen 22 fv. God fiskeklakk Storanselten unna Storskar vhausen. 5 Rateneset på Stornes og oppover og Spelen 60 fv. - Storanselten unna Storskarvhausen. Hållet i Toppen skal stå åpent og Toppegrunnen 50 fv. Skjepperøy - varden skal stå på nordenden - av Prestaksla. 60 - 70 Prestaksla i ytste tuva på Skjepperøya og Tottlan - fv. Nord - Gapøyholmen kjem unna Måsskjerran. 60 - 70 Ligg rett opp av Fløygrunnen. Tuven på Tuven - fv. Vadskinneset unna Laksen. Vaskinneset unna Lakseneset og 70 - 80 Vannelbakkan Hestenbøstøtta på ytste enden av norste - fv. Må sskjerret. Nonshågen i Verselbakkan og Hestenbøen i Verselbakkan 25 fv. - Skarvhausen. Øvste Høgste Kjeøya unna Vadskinneset og 20 fv. - Hallevikgrunnen Metinden på Storfjellet i Vadskinndalen. 6 Vedlegg 2 Sett og t ilrorar mellom Kinn og Elgsnes Namn Djupn Méd Merknad Nupsaksla oppover høgste Haverneset og Brattebakkan 80 fv. - høgste Vester - Raten under Berget i Toppen. Arnipa på Andørja ved søre Kassholmen og Brømnesegga 50 fv. - Skjæringan på Toppen på Gryta ved Elgen. Nupsaksla på ytste Haverneset og Mykje Busken 80 - 120 fv. Kråkeneset unna Elgsnesodden. grunnved Vadskinnaksla over Finnholla og Bøbakkan - Alvestadgården over øvste enden av - Måsskjerret. Tuva på Gapøya ved Kinnaksla og Andh aue Djupklakken 90 fv. på nordste enden av Småholman ved - Gapøya. Vadskinnaksla over Durmålstuva og Djuppilen 70 - 100 fv. - Grøtaaksla over Skjepperøyvarden. Alvestadlé mellom Måsskjerran. Sett bruk Djupryggen 100 fv. Linesett frå Bøbakkan til Pilryggen. 10 0 - 140 Vadskinnaksla over Durmålstuvhågen og Durmålstuvegga - fv. Nupsaksla over høgste Haverneset. Vadskinnaksla ved Durmålstuva og søre God tilror i Grunnpilen 60 fv. Kassholmen på Eldaneset. gamal tid Nupsaksla over steinen på Haverneset og Brådjupt Grunnstad 70 - 80 fv. Vad skinnaksla over St. Hanshågen. til 120 fv. Nordste Småholmenden i Aspeneselva og Hoffegga 40 - 50 fv. - Tjyvskjerret i Gamvika. Svartskjerret unna søre Gapøyholman og Holmeklakken 50 fv. Skogråna på Gapøya på tind vestom - Finnsæter. Brømnes over Nordkassholmen og sørste Jåbøen 8 fv . - Måsskjerret i Dalselva. Brømnes på Nordkassholmen og Jåbøskolten 40 fv. - Vadskinnaksla over Nonshågen. . Kjærran 40 fv. - Det er havflata nordom Gapøyholman Rett ut av Korsberget og Alvestadsjyen ved Korsbergklakken 30 - 60 fv. - Litjeskjerrenden. Djupveit frå sørste Måsskjerrenden i retning Kveitholla 20 - 40 fv. søraust heilt opp mot landet sør om - Landkonnvika. Vadskinnaksla over Nonshågen og Kveldbakkan 35 - 50 fv. - Brømnesgården mot Kassholmen. Sett med Melkeneset over Måsskjerrenden, Landbakkan 30 - 50 fv. bøy mot land ved Sørbøen og følg Linesett landbakkan videre. Vadskinnaksla over Horsevika og Litjekvalegga 50 fv. - Brømnessteinen Avløysa på Kassholmen 7 Månesodden på Storskarvha usen og Litjhornegga 100 fv. - Litjehornet går mot Elgen. Mannen på Sørheia går åt Elgen og Mannstø 70 fv. - Kjerringberget på Senja i Storskarvhausen. Kinn unna Kinnholmen og Smågapøyholman Sei - og Mefjæringen 10 fv. over Øynes. kastegrunn Alvestad over Mål la på nordste Måsskjerret Mellabøen 2 fv. Seigrunn og Vadskinnaksla nord over Tømret. Månesodden med Litjeskarvhausen og Me - Olsbakkan 60 fv. - Ørnstolen på Kassholmen ved Nupsneset. Månesodden på Senja unna Skarsteinneset Månesgrunnen 50 fv. og gammelgården på Brømnes n ordom - Kassholmen. Ligg nær oppåt sørenden av sørste Sterk Måsskjerrklakken 15 fv. Måsskjerret. Serleg tilror om våren. straum Nattmålstinden over høgste Gapøya og Nattmålsklakken 55 fv. - Gamvikneset over nordste Gavlenden. Mån esodden med Litjeskarvhausen og Nord - Olsbakkan 60 fv. - nordste Kassholmen mot Nupen. Stornes unna St. Hanshågen Hovmannstien Notkastet 5 fv. - over Måsskjerrmålla. Kassholmenden ved ytste Grøtaværenden Nupsméda 50 fv. - og høgste Nupen unna Brømnesheia. Olsr yggen over Måsskjerrmålla og Olsryggen 80 fv. - Vadskinnaksla over Finnhollet Holandsaksla over Gapøyholmstuva og Oppvægan 50 fv. - Steinen unna Sandnesaksla. Sett med Kortan i Deggholmen til Pilryggen 100 fv. Vadskinnaksla i Durmålstuva og Sør - Li nesett Kassholmen i Eldaneset. Bonstadvikberget i Holandsaksla og Silstø 40 - 50 fv. - Brømnesgården i skogbrynet på Nupsaksla. Månesodden på Litjeskarvhausen og Storhornegga 100 fv. - Storhornet går mot Elgen. Vadskinnaksla over Nonshågen og Storkvalegga 50 fv. Brømnessteine n over Avløysa på - Kassholmen. Vadskinnaksla i Finnkjerka på Elgsnes og God Sørbøen 3 fv. Kortan i Mollvika. seigrunn Månesodden ved Litjeskarvhausen og Sør - Olsbakkan 60 fv. Røykjenes i Godfjorden mellom God seitilror Gapøyholman. Kjerringberget på Senja over Vinterholla 60 - 80 fv . Storskarvhausen og Drangen på Rolla over - Sunnemelltuva på Elgsnes. 8 Vedlegg 3 9 Vedlegg 4 10 Vedlegg 5 11 Vedlegg 6 12 Fra: Kamilla Rødsand Sendt: 10. juni 2018 22:04 Til: Postmottak Lenvik Kommune Kopi: FNF Troms Emne: Høring kystplan, Saksnummer 18/ 1293 Vedlegg: Faksfjorden.jpg; Finnfjordøya.jpg; Flakstadvåg-Klubben.jpg; Laukvik- Giska og rundt Hekkingen.jpg; Rundt Lemmingvær.jpg; Rundt stonglandshalvøya.jpg; Steinfjorden.jpg; Tranøybotn- Refsnes og Rundt Tranøy.jpg; Tømmervik.jpg; Vågan-Klauva.jpg; Bergsfjorden.jpg Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget Hei Her kommer oversikt over gjeldende arealbruk (de mest brukte padlerutene) fra Midt-Troms Havpadleklubb. Vi har også prøvd å merke av aktuelle steder der vi tar en rast/strandhugg. Se vedlagte bilder. Kopi: FNF Troms v/Eivind Høstmark Borge Meldingen er klar til å sendes med følgende fil- eller koblingsvedlegg: Faksfjorden Finnfjordøya Flakstadvåg-Klubben Laukvik-Giska og rundt Hekkingen Rundt Lemmingvær Rundt stonglandshalvøya Steinfjorden Tranøybotn- Refsnes og Rundt Tranøy Tømmervik Vågan-Klauva Bergsfjorden -- Mvh Kamilla Rødsand Leder Midt-Troms Havpadleklubb Mob 47 60 29 29 Fra: Rolv Gunnar Bakkelund Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget Sendt fra E-post for Windows 10 Fra: Rolv Gunnar Bakkelund Sendt: torsdag 7. juni 2018 kl. 14:58 Til: [email protected] Emne: Emne: HØRING KYSTPLAN SAKNR. 18/1293 Uttalelse ang. kystplan i Troms fylke, Sørrollnes i Ibestad kommune. Sørrollnes ble i eldre tider nærmest sett på som et fiskevær. Årlige innsig av fisk gjorde stedet attraktivt. Også i dag er området rundt Sørrollnes kjent som et svært godt fiskeområde. Jeg mener derfor at lokalbefolkningen må kunne bruke området som rekreasjon i framtiden. I dag er det to lakseoppdrett på Sørrollnes, Godvika/ Enkelstein og Storholmen. I tillegg er det et oppdrettsanlegg i Hallevika mot grensen til Sørrollnes. Flere oppdrettsanlegg vil båndlegge store arealer og derfor begrense annen aktivitet som f.eks. fritidsfiske. Dersom de arealene som er «ledige» bare skal utnyttes til fiskeoppdrett eller annen kommersiell aktivitet, er jeg redd for at Sørrollnes vil tape sin verdi i framtiden, både for fastboende og feriefolk. Da de to tidligere anleggene ble etablert, kom det ingen merknader. Folk flest på Sørrollnes syntes det var fint at næringslivet også etablerte seg her. Hvis det kommer flere oppdrettsanlegg utenfor Sørrollnes, vil mange føle seg omringet. Vi må heller ikke glemme at det finnes flere oppdrettsanlegg i Ibestad kommune og i kommunene rundt oss. Sørrollnes, 9450 Hamnvik, 5. juni 2018 Rolv Gunnar Bakkelund