NORGE INN I INDUSTRIALDEREN

Hjula Væverier, etablert i 1855, lå ved Hjulafossen i Akerselva på Sagene og var en typisk kvinnearbeidsplass. I 1880-årene var det Norges største tekstilbedrift og hadde i 1890 nærmere 800 ansatte. Fabrikkarbeid var ett av mange nye yrker som åpnet seg for kvinner i annen halvdel av 1800-tallet. De nye industri- arbeidsplassene tiltrakk seg både menn og kvinner som flyttet fra landsbygda til byen på denne tiden. Wilhelm Peters’ oljemaleri Fra Hjula Væveri med kvinner i arbeid er fra 1886. Foto: Andreas Harvik/Nasjonalmuseet

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i åpner i 2020 TidsRom 1600–1914, en ny og stor kultur­historisk utstilling som skal vise borgerskapets og embetsstandens betydning for fremveksten av det moder- ne Norge. Utstillingen spenner over en periode der Norge gjennom økende handel og kulturutveksling tok stadig større del i globale forbruks- trender og idéstrømninger. Norsk Folkemuseum vil sette søkelys på enkeltmennesker som gjennom sine handlinger skapte nye forutsetninger for fremtiden. Arbeiderklassens I en serie artikler tar Aftenposten Historie for seg de for­skjellige tidsepokene og de som bidro til å sette preg på dem. fremmarsj U 8 Nr. 1 • 2019 Nr. 1 • 2019 9 NORGE INN I INDUSTRIALDEREN

Marcus Thranes arbeiderbevegelse ble knust. Lederen Av ULF selv forlot Norge etter et justismord som kostet ham fire år ANDENÆS i fengsel. Thranittene ble likevel et forbilde for den nye Journalist og historiker arbeiderklassens fremmarsj under industrialderens gjennombrudd i Norge noen tiår senere. «Slik ser statens bygning ut: I nederste etasje står arbeiderne; ovenpå deres skuldre, i annen etasje, borgerskapet og pengeveldet, ovenpå disse embetsveldet, og aller øverst kongevel- det. Arbeider! Betrakt denne bygning, og betenk hvilket tårn av tærende mennesker den har på sine skuldre. Sett at arbeiderne ikke lenger holdt ut, sett at de kastet seg ned eller sprang vekk; o ve! Da falt konger, embets- menn, borgerskap og pengemenn hulter til bulter ned fra sin høyde, og alle ville komme på – samme trinn!» Stemmen som taler, tilhører Marcus Thra­ ne, samfunnsrefseren som startet Norges første radikale arbeiderbevegelse. Året er 1850. Oppglødd av de store revolusjonene ute i Europa i 1848, særlig den i , har Thrane reist omkring i landet og satt i gang den rene vekkelse blant småkårsfolk. Tilhengerne strømmer til i titusener og stifter arbeiderfor­ eninger i bygd og by. Et program blir satt opp med krav om all­

Christiania Seildugsfabrik, etablert i 1856, sysselsatte hundrevis av kvinner, menn og barn. Særlig kvinneandelen i produksjonen var høy. Fabrikken produserte store seil på vevmaskiner i lokaler ved Akerselva. Det ble også laget mindre varer som tau, håndklær og fiskeutstyr. Arbeidet var hardt og arbeidsdagene lange. Arbeidsstokken på dette bildet fra 1898 jobbet med fremstilling av fiskegarn. Samme år ble Seil- dugsfabrikens Arbeiderforening stiftet. Sakte, men sikkert fikk de innført tiltak som bedret arbeidsforholdene for de ansatte. Et tidlig initiativ foreningen fikk gjennomslag for, var servering av billige middager. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum

klagemål. I ettertid ble dette politisk umulig Etter Marcus Thranes syn var Stortinget fylt og utenkelig. Det norske samfunnet endret opp av kakser som melte sin egen kake – seg raskt, og det gjorde også holdningene blant høy og lav. embetsmenn, rikfolk og en håndfull storbøn- Året 1850, da Thranes arbeiderforeninger var på sitt mest aktive, er det samme året som der. Thrane var litt for tidlig ute. Hans bevegelse vanligvis brukes til å tidfeste begynnelsen på ga et varsel om nye tider og nye samfunns- industrialderens gjennombrudd i Norge. Thrane var litt for tidlig ute. Hans bevegelse krefter som var i emning. ga et varsel om nye tider og nye samfunns­ krefter som var i emning. menn stemmerett og bedre vilkår for dem i Etter et par hektiske år blir Thrane og De nye klasser Denne illustrasjonen med tittelen «Statsbyg- landet som ikke lever på solsiden og som må mange av de andre lederne i hans arbeider­ ningen» ble trykt i Arbeider-Foreningernes slite for sitt daglige brød. Bevegelsen setter foreninger arrestert. De får fengselsdommer Det industrielle gjennombrudd førte med seg Blad 4. mai 1850. Tegningen fremstiller sam- opp et brev til kongen, Oscar 1., med bønn om for oppvigleri. Sett med vår tids rettsoppfat­ at tre nye grupper i samfunnet trådte frem funnet som en fireetasjes pyramide med at han griper inn til deres hjelp. Det var den ning ville dette blitt ansett ikke bare som med full tyngde. Den ene av dem var det arbeidere, husmenn og småbønder nederst, samme tro på en rettferdig konge som hadde «klassejustis», men som justismord. Da Thra­ moderne industriborgerskapet, som var det grådige og ekspanderende borgerskapet i midten og embetsmennene og kongen i en kjennetegnet tidligere folkelige opprør. Kong ne slipper fri igjen etter fire år bak murene, pådrivere for endringer og grunnla nye virk­ noe mer sammenklemt posisjon på toppen. Oscars reaksjon var avventende. har bevegelsen i sine lederes fravær avgått somheter. Den andre var den brede middel­ Marcus Thrane stiftet sin første arbeiderfore- ved en stille død. En skuffet Thrane utvandrer klassen med det mangfold av ning i i desember 1848 og den Justismordet til Amerika og blir der resten av livet. funksjonærstillinger og profesjoner som neste i Christiania i mars året etter. Bevegel- Stortinget hadde derimot Thrane og hans vokste frem i det nye næringslivet, enten det sen vokste eksplosjonsartet og omfattet Marcus Thrane ble født inn i en av landets mest velstående familier, men hans bakgrunn var trolig nesten 400 foreninger med 30.000 også preget av sosial skam og fornedrelse. Farfaren Paul Thrane tilhørte det øverste sjiktet av tilhengere ingen tro på. Den gang var det bare Forut for sin tid var bank, forsikring, forretningsliv, administ­ medlemmer i begynnelsen av 1851. Etter Christianias trelastpatrisiat, og faren David Thrane var direktør i . I 1820 ble folk med embete eller fast eiendom som Om Thranes bevegelse ble knust, så var den rasjon eller handel. Den tredje og mest tall­ arrestasjonen av Thrane og de andre lederne imidlertid faren dømt for underslag av 95.000 spesidaler fra bankens kasse og mistet alt han hadde stemmerett. Etter Thranes syn var tin­ en forløper for den nye arbeiderbevegelsen rike av de nye gruppene var den raskt eide. Noen år senere gikk også farfaren konkurs. Den opprinnelige rikmannssønnen Marcus i juli 1851 og dommen mot dem i 1854 sank get fylt opp av kakser som melte sin egen kake som skulle stå frem noen årtier senere. Under­ voksende klassen av arbeidere i fabrikkene, oppslutningen raskt. Medlemsavisen Arbei- Thrane vokste derfor opp i beskjedne kår og opplevde fattigdom på kroppen. I 1840-årene der-Foreningernes Blad utkom fra mai 1849 livnærte han seg som privatskolelærer og senere journalist før han i 1849 sto frem som sosia- – embetsmenn, rikfolk og en håndfull stor­ trykkelsen av Thrane var siste gang landets ikke minst omkring Christiania og en del til slutten av 1856. listleder. Larviks Arbeiderforenings fane med portrett av Marcus Thrane er fra 1924. bønder. Han forkastet en forfatning hvor «den makthavere kunne forfølge en fredelig orga­ andre byer med industrireising i større U Foto: Severin Worm Petersen/Norsk Teknisk Museum Foto: Mekonnen Wolday/Vestfoldarkivet fattige nektes innflytelse». nisering av vanskeligstilte innbyggere med omfang, i Østfold, i Grenland, i ­

10 Nr. 1 • 2019 Nr. 1 • 2019 11 NORGE INN I INDUSTRIALDEREN NORGE INN I INDUSTRIALDEREN

gårder der det høyest mulige antall beboere distriktet og utenfor Bergen og Trondheim. velaktet husholdning. Å dra rett fra bygda for ble stuet sammen i knøttsmå leiligheter. For­ Hva var det nærmeste man hadde kommet å bli fabrikkjente ble sett på som litt utrygt. bildet var storbyene på kontinentet, særlig i industri i det gamle samfunnet? En huspost kunne lede til et mer selvstendig Tyskland, der norske arkitekter og de fremste Det hadde vært tilvirkning av fisk, skips­ levebrød i neste omgang. Noen kvinner fra byggmestere på den tiden fikk sin utdan­ bygging og repslaging og viktige virksomhe­ arbeiderklassen lyktes da også med å åpne nelse. ter som sagbruk, bergverk, jernverk, teglverk, sin egen lille butikk, ikke sjelden en melke­ Dette gjorde hovedstaden til et unntak kalkovner og møller. En og annen bedrift butikk. blant norske byer, ved at arbeiderklassen ble hadde lyktes med å lage glass og fajanse. Ikke For døtre av middelklassen, særlig den høy­ plasert i slike leiekaserner, i motsetning til minst hadde det vært fremstilling av nytel­ ere middelklassen, ble det ikke ventet at de andre byer og steder rundt om i landet, der sesmidler: Allerede på 1700-tallet fantes bren­ skulle ta arbeid utenfor hjemmet, men den byggeskikken med små og store trehus fort­ nevinsbrennerier og tobakksspinnerier i stort nye tid åpnet tidligere uprøvde muligheter satte å være det vanligste for både fattig og antall, for nordmenn som røkte og drakk. også for dem, fortrinnsvis for de ugifte og for rik. Under det store skiftet midt på 1800-tallet dem som skjebnen hadde hensatt i enke­ Kasernebyggeriet i Christiania ble forsøkt skulle virksomhetene som her er nevnt, bli stand: Å arbeide på telegrafverket eller som bøtet på med tiltak for å skaffe arbeidsfolk til industrier i ordets moderne betydning da sekretær på et kontor var en slik mulighet, egne hjem for seg og sine utenfor byen. de nye maskiner med tidligere ukjent virke­ eller kanskje som guvernante i en god familie Noen fabrikkjobber kunne være helsefar­ kraft tok over produksjonen. eller som lærerinne. lige. Særlig velkjent ble de usunne forholdene for de kvinnelige fyrstikkarbeiderne i Kristia­ Omveltningen Kampen for tilværelsen nia, som i 1889 gikk ut i en av de tidligste strei­ Nå kom i tillegg den nye tekstilindustrien Mennene fra landsbygda gikk oftere enn inn­ ker, da de attpåtil fikk lønnskutt for et arbeid med bomullsspinnerier og veverier som fikk flytterkvinnene rett til fabrikkarbeid. Minst som hadde påført noen av dem alvorlige hel­ mange rokker og vevstoler til å stilne; skofab­ like vanlig var det at de måtte ta til takke med seskader. Fyrstikkarbeiderskenes streik vakte rikkene som tok innersvingen på skomaker­ mer tilfeldige jobber som sjauere eller løsar­ kraftig oppmerksomhet i samtiden, blant ne; mekaniske verksteder og skipsbyggerier beidere og leve fra hånd til munn, fordi arbei­ annet med Bjørnstjerne Bjørnson som en som bygde dampskip i jern og stål, til avløs­ derungdommen som bodde i byen, fra før ruvende og talefør støttespiller. ning for seilskutebyggerne som hadde greid Tobakksarbeidersken – «Ombladstreder- hadde bedre oversikt over muligheter som seg med det hjemlige trevirket. sken» – Martha Alvilde Andresen var født i bød seg på stedet og sto mer laglig til for å De små barnehender Den nye treforedlingsindustrien ble stor­ 1889. Faren hennes var husmannsgutten sikre seg de mer etterspurte faste jobbene. Kvinner fikk ofte jobber som krevde en grad produsent av cellulose og papir, som gjorde Marius Andresen, som arbeidet som kjørekar For arbeiderklassen i hovedstaden den av fingernemhet. Også barn ble satt i arbeid. det tidligere klutepapiret gammeldags. på Lillestrømmen damphøvleri. Moren var gang gikk livet ut på å overleve kampen for Det gjaldt ikke minst i tobakksindustrien, Augusta Andersdotter, som var kommet fra Metallindustrien og jernstøperiene satte flere Bohuslän som såkalt «barfotjente». Det ble tilværelsen. som lenge beholdt et sterkt innslag av hånd­ av de gamle jernverkene i skyggen. Den nye sagt at svenske jenter gikk barbent til Norge De levde i stusslige kår etter vår tids måle­ arbeid. næringsmiddelindustriens hermetikk på for å spare på skoene. I 1910 bodde familien i boks skapte tidligere uanede muligheter for Johannes gate 4 på Enerhaugen. Noen få år I 1875 var halvparten oppbevaring av mat. Landet fikk de første senere giftet Martha seg med sjåføren Hans Kristian Olsen og flyttet i 1916 inn i Stupinn- industrielle bryggeriene og tobakksprodu­ gata 10, ved siden av foreldrene. Martha, som av de ansatte i sentene, valsemøllene, fabrikkene for fyrstik­ fikk to barn, arbeidet i tobakksindustrien tobakksproduksjonen­ ker og sprengstoff, masseproduksjon av alle hele livet. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum de nye forbruksvarer som drev tradisjonsrike barn under 15 år. håndverk på vikende front. Da 1800-tallet gikk mot sin slutt, var en hadde fått flest tilhengere. Thrane hadde for­ Deler av tobakksproduksjonen egnet seg femtepart av den yrkesaktive befolkning sys­ dømt hva han kalte «undertrykkelsen av hus­ ikke bare for kvinner, men også for små bar­ selsatt i industrien. mennene på Østlandet». Mange av nehender, der disse kunne mestre arbeidet, innflytterne til byen kom også fra andre Dette bildet ble tatt av boliginspektrise Nanna Broch (1879–1971), som omkring 1920 doku- samtidig som barna utgjorde billig arbeids­ Østlandets undertrykte landsdeler der klasseskillene ikke var fullt så menterte de dårlige boforholdene i Kristiania. I de første tiårene av det 20. århundre var kraft. I 1875 var halvparten av de ansatte i østkanten i hovedstaden fortsatt preget av bolignød og direkte elendighet. Det var små trehus husmenn skarpe, men der jorden til å brødfø dem fra første halvdel av 1800-tallet – fuktige og trekkfulle. Det var også nyere murkaserner, som tobakksproduksjonen barn under 15 år. Etter Særlig i de større byene var den nye arbeider­ kunne være desto skrinnere. nok kunne være solid bygd, men som oftest var svært overbefolket. Trange, mørke bakgårder hvert grep myndighetene inn med restriksjo­ klassen på bred fremmarsj. Den sprang ut av De jordløse på bygdene, folk fra hus- med stinkende utedoer og søppelkasser var for mange unger deres eneste lekeplass. ner. Dette var ikke alltid så populært, fordi flukten fra landsbygda, som i annen halvdel mannskår og yngre sønner fra småbrukene Kan en ung Kristiania-dame ha fått øye på Foto: Nanna Broch/Norsk Folkemuseum det kunne bidra til å mette munner i fattige av 1800-tallet var blitt den rene folkevand­ uten tilgang på jord i arv, var ikke lenger inne­ denne fjærprydede hatten i vinrød fløyel i et stokk, under kummerlige boforhold, der det se urenslige, og der man ikke hadde styring familier om også barna kunne tjene penger. ring. Arbeidskraft var det nok av, ikke minst sperret i armod i samme grad som før, fordi utstillingsvindu? Og så bare måtte hun inn for var trangt om plassen. Mange mintes store på kloakkens avløpsveier. Mot slutten av 1800-tallet kom de første å prøve den? Sikkert er det at den er en av blant fattigfolk i de brede bygder og i skogs­ flere nye fluktveier til å søke et annet livsopp­ flere hatter som Ragnhild Thomsen, født familier på ett rom, ofte ren slum. Forholdene maskinene for tobakksspinningen, og det ble bygdene på Østlandet og i Trøndelag, der klas­ hold var kommet til syne: De kunne utvandre 1883, tok vare på fra sin ungdomstid. I pullen hadde jevnlig vært helsefarlige. Så sent som Fra rønner til leiekaserner gradvis en overgang til maskinell produksjon seskillene kunne være dype. til Amerika, som de gjorde i massevis. De er den merket «Fru H. Falck Modes, Christia- i 1866 hadde Christiania sin siste farsott av Mot slutten av 1800-tallet var det i Christiania også på dette området. Det var i disse traktene Marcus Thrane kunne dra til sjøs i den norske handelsflåten, nia». Enken Hilda Falck åpnet moteforretning kolera, den dødelige sykdommen som kunne en tendens til at de elendige rønnene for i Skovveien i 1907 og var en av mange kvin- Tre kroner dagen i lønn som hadde vokst i et forrykende tempo på nelige forhandlere av hatter og motevarer. spre seg der sanitærforholdene var i særklas­ arbeidsfolk mange steder ble avløst av leie­ For arbeiderklassen i 1800-tallet. Eller de kunne dra til byen og se Slike butikker sprang opp både øst og vest i Til tross for at Norge var et fattig og karrig etter arbeid i de nye fabrikkene. byen. Hatten var en sosial markør for borger- Fyrstikkarbeiderskenes streik vakte kraftig land, kan det se ut til at lønnsnivået, lavt som hovedstaden gikk livet skapet, men omkring 1900 var sosiale gren- det var, til tider ikke var fullt så lavt som i en En huspost gir trygghet ser i ferd med å bli visket ut i bybildet. oppmerksomhet i samtiden, blant annet med del andre land. Finansdepartementet skriver ut på å overleve kam- Arbeiderklassens døtre kunne nå kaste det Kvinnene som kom til byen, var i begynnelsen sedvanlige skautet og innta gatene i motehat- Bjørnstjerne Bjørnson som en ruvende i en innberetning fra 1840 at lønnsnivået her pen for tilværelsen. gjerne tjenestejenter. Ugifte døtre som reiste ter. hjemme ville hemme industrien: «Vanske­ U hjemmefra, skulle helst bli tatt vare på i en Foto: Stian Nybru/Norsk Folkemuseum og talefør støttespiller. lighede ved at kunne concurrere med de 12 Nr. 1 • 2019 Nr. 1 • 2019 13 NORGE INN I INDUSTRIALDEREN

Med den nye rier rike på bekostning av ødelagte liv for bud om at arbeidsfolk smått om senn hadde arbeiderfamilier. fått litt fritid som de kunne bruke på slik arbeiderklassen kom Noen ble tilhengere av vekkelsesbevegelser utfoldelse. Senere, i 1920-årene, fikk arbeider­ nye folkebevegelser. og bedehus, som et alternativ til presten, idretten for en tid sitt eget landsforbund, fordi presten var embetsmann og øvrighets­ uavhengig av idrettens etablerte sammen­ person og ble regnet med blant forgrunns­ slutninger som av mange politisk engasjerte Sarpsborg, passerer man en hel Skov af skikkelsene innen den herskende klasse. arbeidere den gang ble ansett for å være styrt Fabrikpiber. Og rundt om paa Haugene ligger Derfor følte noen seg mer hjemme med det av borgerskapet. de Hundreder af smaa røde, gule eller hvide lavkirkelige, hos metodister, i frikirker og Huse, som danner Arbeidernes Hjem. Efter­ Frelsesarmeen, mens statskirken i arbeider­ Tre arbeiderbevegelser middagssolen lyser mod Ruderne og paa bevegelsen ofte ble sett på som en makt på Den nye arbeiderbevegelsen etter Marcus Gardinerne og de pyntelige Blomster bag de borgerliges side. Enkelte steder kunne Thranes tid opptrådte til å begynne med i tre dem». Dette viste i Morgenstiernes øyne et bedehuset og vekkelsesbevegelsene likevel forgreninger: innslag av verdige levekår for den norske bli en konkurrent om oppmerksomheten for Den ene var de upolitiske arbeidersamfun­ arbeiderklasse utenfor storbyen som ga håp arbeidernes kamp, mer enn en alliert. nene, stiftet av embetsmenn og sosialt enga­ for fremtiden. «Arbeidere; Gud være med Eder; Gud være sjerte borgere som ville drive folkeopplysning med oss alle», skrev Marcus Thrane i åpnings­ for arbeiderklassen, stundom tenkt som en Avhengig av industriherren artikkelen i arbeideravisen som han startet. vei bort fra Marcus Thranes stridbare akti­ Andre forfattere av det samme bokverket Han så på Gud som verdens skaper og omtal­ visme. peker på avhengighetsforholdet som mange te Kristus som «den nobleste blant lærere», Den andre retningen var Arbeiderdemo­ av den tids arbeidere sto i overfor sin arbeids­ men fordømte presteskapet på det heftigste kratene, ledet av den store sosiale reformpo­ giver. Det gjorde dem sårbare, fremholdt som rikfolkets forbundsfeller, og ved sin død litikeren Johan Castberg. De hadde sitt eget Jacob Hilditch (1864– 1930), en av de mest leste hadde han frabedt seg å ha prest under grav­ parti i tett partnerskap med Venstre. forfattere i sin tid, der han beskriver tilværel­ ferden. Arbeiderbevegelsen som sto frem en Den tredje retningen var Det norske arbei­ sen for en av den store flokk som har fått hus­ generasjon etter Thrane, var verdslig av inn­ derparti, som ble startet 1887. rom i bedriftens arbeiderboliger, i dette stilling, skjønt det var arbeiderpresten Alfred Både de upolitiske arbeidersamfunnene og tilfelle på et sagbruk: Eriksen som brakte Arbeiderpartiet inn på Castbergs arbeiderdemokrater forsvant etter «Han kan være saa heldig, saa vel anskre­ Stortinget første gang i 1903. hvert. Noen av arbeidersamfunnene meldte ven, at bruket lar ham faa leie et av de mange En annen folkebevegelse som fra slutten seg inn i Arbeiderpartiet, som fikk et varig liv smaahuse; der faar han bo alene med sin av 1800-tallet blomstret opp i mange arbei­ blant de konkurrerende arbeiderbevegelser, familie; ofte hører der ogsaa en liden dermiljøer, var idretten. Den bar samtidig side om side med fagbevegelsen. havestump til huset; ja det kan tilmed hænde, at der er fjøs til en ko, som han kan skaffe en Fra 1839 og fremover kom flere lover som åpnet for at enslige kvinner kunne drive kjøp og salg og Dukke solgt i smule beite i bakkerne rundt bruket eller i utøve et håndverk. Forretninger, hoteller og serveringssteder med navn som viste til kvinnelige eiere, Marthine brukets skoge længer borte. Men at han er en ble etter hvert svært synlige i bybildet. På dette fotografiet fra Torvet 13B i Christiania fra slutten av Rosenblads 1860-årene ses forretningen til Marthine Rosenblad (1840–1924). Hun solgte «Legetøj & Kortevarer», forretning saare afhængig mand, kan man jo ikke godt deriblant te fra Kongo, sølvplett, dukker, reisevesker, blomstervaser og gipssaker. I den selvbiogra- mellom 1880 komme fra. Bruket er hans arbeidsherre og fiske boken 11 år beskriver Sigrid Undset Rosenblads forretning blant byens juleutstillinger: «Hun var og 1900. hans husvært; i enkelte tilfælde har bruket kommet helt ned på den andre siden av Stortorvet, stod og så inn i vinduet til Marthine Rosenblad på Foto: Silje ogsaa sit eget fattigvæsen og sit eget skolevæ­ dukkene og dukkemøblementene og juletrestasen.» Rosenblad kom opprinnelig fra Skien og drev Cathrin Fylkes- sen med; i et og alt er han saaledes afhængig forretning frem til 1915. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum nes/Mjøsmuseet af bruket; han blir ikke alene arbeidsløs, men tillige hjemløs, i det øieblik bruket vilde sætte udenlandske Fabriker, paa grund af den her ge forbehold. Hjelpearbeidere og løsarbei­ en udbredt Hang til økonomisk Letsind, til ham udenfor.» i Landet almindeligviis høie Dagløn, bevirker dere, ansatte på mange mindre Leven over Evne, til Ødslen med Tid, til Foragt at denne Næringsvei aldrig her i Landet vil arbeidsplasser, kvinner og barnearbeidere for de smaa Fordele og til at feie Arbeidet af i For Kristus, mot presteskapet kunne drives vidt.» samt arbeidere i landbruket tjente adskillig en Fart og lade sig nøie med det brugbare, om Med den nye arbeiderklassen kom nye folke­ Men kildene på dette felt kan være motstri­ mindre. end ikke helt nøiagtige og gode Arbeidspro­ bevegelser. Det sier seg selv at fagforeningene dende. I 1912 innleder den engelske forfatte­ dukt. Vor Fabrikindustri har i ikke ringe Grad og Folkets hus kom til å stå i midtpunktet ren Harold Simpson sin reisebeskrivelse fra Ola nordmanns lidt under mangelen paa Disciplin.» etter hvert som fagbevegelsen kjempet seg til Norge med å fastslå at «prisnivået er så latter­ arbeidsmoral Til gjengjeld, skriver Morgenstierne, er det en plass som det viktigste redskap på arbei­ lig lavt at man nesten kunne frykte at man I de samtidige kilder røpes tvil om hvor vel­ en velsignelse for den norske industriarbei­ dernes vei mot bedre kår. har snytt noen». Det skulle ikke tyde på et egnet Ola nordmann var som arbeidskraft i derklasse at en så stor del av den lever på Lenge hadde avholdsbevegelsen stor opp­ lønnsnivå å skryte av. Forfatteren ville neppe den nye industri. I praktverket Norge i det nit- mindre steder, der de har unnsluppet slutning, ikke minst blant arbeidernes ledere. funnet vårt prisnivå «latterlig lavt» om han tende Aarhundrede, utgitt i 1900, skriver Bredo «Ophobningen af et Arbeiderproletariat i de Mange av dem så på alkoholen som en svøpe hadde kunnet komme tilbake hit et århundre Morgenstierne (1851–1930), ledende juridisk store Byer med sine slette sanitære Forholde, som gjorde eierne av bryggerier og brenne­ senere. og sosialøkonomisk professor på den tid: al sin Demoralisation og sine grelle økono­ Gjennomsnittlig dagsfortjeneste for en «Ingen vil mene, at Flid, Sparsommelighed miske Modsætninger». Den nye arbeider- industriarbeider hadde i 1900 kommet opp og Paapasselighed i det smaa hører til vort i 3 kroner og 20 øre, noe i nærheten av 1000 Folks udprægede Egenskaber, eller at dette Håp for fremtiden bevegelsen etter kroner i året, ifølge offisiell statistikk gjengitt særlig ligger for det nøiagtige, det utrætte­ Professoren skildrer hvor forskjellig et typisk av historikeren Berge Furre. Ifølge Norges lige og vedholdende Arbeide. Sammenligner norsk industristrøk kan være fra de store Marcus Thranes tid Ekspedisjonsyrket var både for kvinner og menn, selv om enkelte butikkjobber ble sett på Banks beregninger av kjøpekraftens utvikling vi os f. Ex. med Schweizeren eller selv med industribyer ute i verden: opptrådte til å begynne som typisk kvinnearbeid, som i melkeutsalgene. På dette bildet står en kvinne bak disken i et skulle 1000 kroner i 1900 tilsvare ca. 68.000 Svensken, er Forskjellen iøinefaldende. Man «Reiser man en Eftermiddag med Jernba­ av utsalgsstedene til De forenede meierier i Kristiania i 1911. Foretaket var blant de første U kroner i 2017. Slike tall må tas med alle muli­ kunde vel med større Ret sige, at der findes nen fra Fredrikstad op langs Glommen til med i tre forgreninger. som solgte melk på flasker. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum 14 Nr. 1 • 2019 Nr. 1 • 2019 15 NORGE INN I INDUSTRIALDEREN

«... En sofa og en kommode og en pidestall i stua. Vi hadde bare ett værelse og kjøkken, og da brukte vi kjøkkenet til å lave mat og det, og så lå vi i stua. ... Vi hadde madrasser med halm i, og sånne senger som man dro ut. Dem ble slått isammen om dagen, og sengeklærne lagt oppå. ... Jeg og broren min lå isammen i en feltseng, en såkalt dobbelt feltseng. Far og mor lå for seg. Vi lå i stua alle sammen.» Slik forteller Sigurd Nilsen (født i 1887) fra barndommen sin i intervju med konservator Edvard Bull i 1957 i prosjektet Arbeiderminner. Fotografiet viser stuen i Flisberget 2 på Enerhaugen slik det kunne se ut før soveplassene ble ryddet bort om morgenen. Huset er nå på Norsk Folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum Den klassedelte hovedstaden Under det industrielle gjennombrudd etter 1850 blir hovedstaden Christiania et tyngdepunkt i landets industri, med en utbygging av fabrikker som er tett særlig langs Akerselva, der navn som Nydalens Compagnie, Hjula Væveri og Myrens Verksted går inn i industrihistorien, med to av landets største skipsverft, Aker og Nyland, i hav- neområdet og med en markant industriarbeiderkultur på byens østkant. Christiania (fra 1877 av staten og fra 1897 av østkanten, og arbeiderstrøket Lilleaker som av dem med ytterdører som vendte ut mot kommunen stavet Kristiania) blir på samme et stykke østkant på vestkanten. felles svalganger. Mange på Lilleaker var hen­ tid en delt by, mer enn andre norske byer. vist til stedets offentlige bad for en vask av Arbeiderklasse dominerer på østkanten, bor­ Arbeiderklassens utpost kroppen. Beboere av eldre årgang mintes gerskap og middelstand på vestkanten, uten Vannkraften fra strykene og fossefallene i gamle dager: «Vi hadde ikke innlagt vann, så synderlig tett kontakt mellom byens to deler. Lysakerelven og den gode utskipingshavnen klesvasken foregikk i Lysakerelva, mens det På hver side oppstår en lomme som tilhø­ ved elvens utløp i fjorden gjorde Lysaker på var utedo på andre siden av tunet.» rer den andre siden: Det velstående villastrø­ grensen mellom Aker og Bærum til et gunstig ket Nordstrand som et stykke vestkant på sted for en allsidig industri. Mustad, Barnen­ Naboskap i kontrast gen, Granfos Brug og Lysaker Kemiske Fabrik I dette strøket levde arbeidere i en proletarkul­ hørte til blant de kjente navn. tur bokstavelig talt bare noen meter fra det Maleren Christian Krohg var vitne til køen av Dette førte med seg at Lilleaker, et sted tett velstående borgerskapets høyst standsmes­ fattige som strakte seg etter brød utenfor et sammengrodd med fabrikkområdet, ble et sige villabebyggelse i hovedstadens vestlige bakeri på hjørnet av Skippergata og Karl arbeiderstrøk, hvor Folkets hus og bedehus utkant, som omga dem på alle kanter. Ved Lil­ Johans gate, og skildret det i sitt kjente var naboer. leaker opplevde artikkelforfatteren i sin opp­ maleri­ Kampen for tilværelsen. I 1887 skrev Hans Jæger om Krohgs maleri i tidsskriftet vekst et av de skarpeste sosiale grenseskiller Impressionisten: «Du har staat der grebet af «Gromheta» og «herligheta» som fantes i landet. Ved alle valg ble stedet dette syn og svoret ved dig selv at det billede Der fikk en trangbodd lokalbefolkning slite omtalt som «den røde utpost på den kompak­ vilde du stille frem for offentligheden for at på fabrikkene, mange av dem som leieboere te blå vestkant». Først da fabrikkene ble lagt slig som du var blet grebet af det, slig skulde hos industriherrene i Mustad-familien. Nød­ ned på 1970- og 80-tallet og arbeiderboligene hele almenheden bli det.» Christian Krohg var den fremste av en rekke kunstnere som tørftig utstyrte ansatteboliger fikk økenavn ble revet eller ombygd, ble dette skillet utvis­ skildret de dårlige livsvilkårene som mange på folkemunne som «Bikuben», «Gromheta» ket for godt. Der arbeiderfellesskapet forsvant, U levde under. Foto: Nasjonalmuseet og «Herligheta», «Ruken» og «Tampen», noen overtok de eksklusive eiendomsutviklere.

16 Nr. 1 • 2019 Nr. 1 • 2019 17 NORGE INN I INDUSTRIALDEREN

trygghet den betydde for mange som inntil da hadde gått inn i alderdommen i dyp øko­ nomisk usikkerhet, kun med støtte fra fami­ lien eller fra fattigkassen. Fattigvesenet måtte holde liv i mange arbeidsfolk som det hadde gått dårlig med. Det ble i 1939 erstattet med Spiren forsorgsvesenet, som i vår tid er blitt til sosi­ alvesenet og «Ny arbeids- og velferdsforvalt­ ning» – kjent av alle under forkortelsen NAV. Slik satte det industrielle gjennombruddet i siste halvpart av 1800-tallet i gang arbeidet for et sosialt sikkerhetsnett – først etter lang til en tid utbygd til hva de yngre blant oss tar som en selvfølge i dag. Det har vært en møysom­ melig ferd underveis.

Illustrasjoner og billedtekster: Trond Bjorli, Marie Fongaard Seim, Torgeir Kjos, Morten Bing, Kari Telste og Stian Nybru. velferds- Lesning: Edvard Bull: Arbeiderklassen blir til (1850– 1900). Arbeiderbevegelsens historie i Norge (1985). Norge i det nittende aarhundrede. Utgitt av W.C. Brøgger, Moltke Moe, J.E. Sars, Fridtjof Nansen, Gerhard Munthe med flere (1900). ɁɁ1525: Den stat Trond Bergh, Tore Hanisch, Even Lange og De nye forhold som industrialiserin- sveitsiske­ gjen­ Helge Pharo: Norge fra u-land til i-land (1983). døperbevegelsen gen hadde skapt, drev frem en sosial Harold Simpson: Rambles in (1912). grunnlegges da han­ lovgivning. Smått om senn ble en Jens Arup Seip: Utsikt over Norges historie delsmannen Conrad velferdsstat gjennomført i Norge. (1974). 21 Wilhelm Keilhau: Vår egen tid (1938). Grebel, anabaptis­ januar Jostein Nerbøvik: Norsk historie 1870–1905 Fabrikkarbeid trakk med seg risiko for skader tene Felix Manz og (1973). George Blaurock og på en ganske annen måte enn i det gamle Berge Furre: Norsk historie 1905–1940 bondesamfunnet. Sparsomt beskyttet pro­ (1971). et titall andre døper hverandre duksjonsutstyr i fabrikkene gjorde arbeider­ Morten Bing: Østkanthjemmene og Østkantut- om igjen i hjemmet til Manz’ mor i ne særlig utsatt for arbeidsulykker. Med stillingen. Norsk Folkemuseum 2001. Zürich. Jan Eivind Myhre: Hovedstaden Christiania sentralisert bosetning rundt fabrikkområ­ 1814–1900. Oslo bys historie (1990). ɁɁ1793: Kong Ludvig 16. blir hen­ dene ble dertil mange familiebånd vanske­ Haakon Lie: Et bål av vilje. Biografi om Martin rettet i giljotinen på Place de la lige å holde ved lag. I større grad enn før ble Tranmæl (1988). Révolution i Paris etter at Kon­ den enkelte overlatt til seg selv når ulykken Harald Utter: Tidsbilder fra Lilleaker. Mustad ventet med 361 mot 360 stemmer rammet. Den hjelpende hånd fra familie og Eiendom 2013. hadde funnet ham skyldig i forræ­ Karsten Alnæs: Historien om Norge. Mot naboer var ikke lenger en selvfølge. moderne tider (1998). deri og sammensvergelse mot Annerledes ble det også ved at den enkelte Advokatfirmaet Teigstad – Personskadepor- friheten. mer enn før var blitt avhengig av penger for talen. ɁɁ1985: Det oppstår en gasslekka­ å ha nok til det daglige brød, fordi natural­ Norges Banks kalkulator for kjøpekraftspari- teter (dvs. sammenligninger av kjøpekraftens sje i maskinrommet til reketråle­ hushold og selvberging var blitt avløst av utvikling). ren «Bjørn Snorre» som ligger ved pengehushold og lønnsarbeid. Der lønnen Den moderne norske industrien oppsto langs Akerselva i Christiania fra 1840-årene og frem- kai i Honningsvåg. Én omkommer. ble borte som følge av arbeidsuførhet ved Fra denne tid begynner man å høre om fag­ over. Der lå de store bedriftene tett i tett: tekstilindustri, metallstøperier, næringsmiddelfab­ ɁɁFØDT: Olav Aukrust (1883– skade eller dødsfall, forsvant samtidig livs­ rikker, mekaniske verksteder og mye mer. Mange av dem hadde over 1000 ansatte på det foreninger som tilkjemper seg ferie i enkelte 1929). Norsk lyriker. Ønsket først oppholdet. Eneste sikkerhetsnettet på den tid meste. Blant de største var Myrens Verksted på Sagene, som laget maskiner til annen industri- bedrifter og bransjer. Ved Arbeidervernloven å bli musiker, men ble stoppet av var fattigkassa, som var forbundet med skam. virksomhet og var i drift fra 1848 til 1988. Anders Svarstad, som i 1906 laget dette oljemale- av 1936 ble 9 dagers ferie med lønn lovfestet riet, Myren Mekaniske Verksted, var en av få norske malere som gjorde storbyen og leddtuberkulose. Regnes som litt for alle arbeidstagere. Senere ble feriens leng­ fabrikklandskapet til et hovedmotiv i sin kunst. Foto: O. Væring vanskelig tilgjengelig, siden han Tyskland var forbildet de utvidet skritt for skritt. Arbeidsledighets­ skrev på et gammelmodig Når storfamilien som sikkerhetsnett var blitt dette felt. De to keiserdømmer ville sikre seg med tolv timers arbeidsdag. Åttetimersdagen trygd kom i 1938, barnetrygd i 1946, syketrygd nynorsk iblandet gud­ svekket i det nye industrisamfunnet, oppsto en lojal arbeiderklasse gjennom sosial kom få år etter, i 1919. for alle i 1956 og enketrygd (senere kalt ekte­ brandsdalsmål, og behovet for å skape et sosialt sikkerhetsnett omsorg. I 1915 kom også barneloven som ga barn fellepensjon) i 1964. Passasjerer utenfor Østbanestasjonen i Kris- dertil med åpen­ som var lovfestet og forankret i offentlige født utenfor ekteskap samme rett som ekte­ tiania ca. 1910. Kristiania var ved forrige århundreskifte en by i kraftig vekst, særlig baringer av spiri­ budsjetter. Noe av det første som kom, var en Arbeidervernet fødte til arv og navn etter faren, et løft for Trygghet for alderdommen på grunn av stor tilflytting fra landsbygda. tuell/religiøs lov om ulykkesforsikring for arbeidere, ved­ I 1909 kom lov om sykeforsikring i Norge. noen av dem som var oppvokst i de vanske­ Lov om hjelp til blinde og vanføre kom i 1936 Begge kjønn søkte arbeid som funksjonærer karakter. Aner­ tatt av Stortinget i 1894, og en lov om fabrikk­ Omtrent samtidig kom lover om ulykkesfor­ ligste kår og for samfunnets stebarn, der og ble gjort om til uføretrygd i 1961. Alders­ eller i den voksende industrien, kvinner også kjent for sin store tilsyn. sikring for fiskere og sjømenn, i 1915 fulgt av familielivet ikke alltid var på skinner. trygden ble også vedtatt i 1936, først med en som tjenestepiker i private husholdninger. språklige kreativi­ Forbildet for dette hadde vært den sosiale en arbeidervernlov. behovsprøving, som falt bort fra 1957, og der­ Byen hadde et stort overskudd av ungdom og kvinner. Av en befolkning på ca. 230.000 i tet. lovgivning iverksatt utenlands noen år før, i Samme år ble ti timers arbeidsdag lovfestet Retten til ferie etter avløst av folketrygden i 1966. 1900 utgjorde kvinnene drøyt 54 prosent og 1884 i det keiserlige Tyskland og i 1887 i det – inntil da hadde det ikke vært faste regler om Frem til 1890-årene var ferie for arbeidere Veteraner som minnes da alderstrygden ble personer under 30 år nesten 63 prosent. keiserlige Østerrike, – foregangsnasjonene på arbeidstid, men det var vanlig på fabrikkene ukjent, bortsett fra at søndagen var hviledag. innført, kan fortelle om hvilken etterlengtet Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket Fortsetter side 37xx

18 Nr. 1 • 2019 Nr. 1 • 2019 19