LOKALITET21: Myrelva - Bellevold KOMMUNE: FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: PS 347522 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M711): 1723 I Overhalla VERNEKATEGORI: ** HØYDE OVER HAVET: 10 - 25 m o.h. AREAL: ca. 140 daa. GRUNNEIERE: 14/1

OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger langs Myrelva på nordsiden av R17, knapt 2 km øst for Skage. Myrelva danner her ei ravine i de marine løsmassene. Inkludert i lokaliteten er også ei lita sideravine, Stordalen, som løper i sørøstlig retning fram til R17. Området er omgitt av myr og dyrka mark. Vegetasjonstypene varierer mellom småbregne-, høystaude-, sump- og gråorskog. Berggrunnen i området består av amfibolitt og glimmerskifer i veksling.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er vanligste treslag, men det er også noe gråor langs Myrelva samt noe bjørk, rogn og selje. Det meste av skogen er i aldersfase men noe skog er yngre og i optimalfase. Det fantes litt ferske og noe nedbrutte læger, men kontinuiteten i dødt trevirke mangler. Skogen virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster. Gjennom de senere år er det hogd mindre snauflater etter vindfall. I sørøst er området avgrenset av ei 40 meter brei kraftlinjegate.

VERNEINTERESSER Lokaliteten har til dels godt utviklet boreal regnskog med mange av de vanlige artene fra lungenever­ samfunnet. Av rødlistede arter finnes gullprikklav (V) og trådragg (V) innenfor grensene til det aktuelle naturreservatet. Det er i dag bare noen få lokaliteter i kommunen som regnes som mer verdifulle som regnskogslokalitet enn Myrelva Bellevold. Vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og biologiske prosesser.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området ligger nært offentlig vegnett og er svært lett tilgjengelig. Grunneier har egen gårdssag. Gode driftsforhold.

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum sko,gareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 14/1 116 116 116 46 1570 557 126 3812

100 ./)

'.

1/,18

11./1\ ..

Høringsforslag MYRELVA BELLEVOLD NATURRESERVAT

: Grenseforslag LOKALITET22: Flenga KOMMUNE: Overhalla FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: 33WUM 599 575 (UTM sentralpunkt) KARTBLAD (M7ll): 1724 Il Skogmo VERNEKATEGORI: *** AREAL: 395 daa. HØYDE OVER HAVET: 10-30 m o.h. BERØRTE EIENDOMMER: 58/1 58/2 59/2,4,8 59/6

OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger på begge sider av elva Flenga som renner ut i Eidsvatnet ved Flasnes. Elva skjærer seg her 10-15 meter ned i forhold til de flate myrrike partiene som omkranser området. Lokaliteten består av ei hovedravine med flere mindre sideraviner som ligger på tvers av hovedravina. Hele området ligger på marine avsetninger. Småbregnegranskog er vanligste vegetasjonstype og dominerer i ravineskråningene og dels oppe på kantene. Langs elva, i sidebekker og i sig ned mot disse var rik sumpskog vanlig mens det var fattigere sumpskog på de flate partiene inn mot de åpne myrene. Langs elva forekom det også noe storbregne-, høystaude- og gråorskog. Bergartene i området består av næringsfattige gneisbergarter.

SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, men særlig langs elva er det en god del gråor. Ellers i området finnes også noe bjørk, rogn og selje. Skogen er gjennomgående i aldersfase men langs elva nord for høyspentledninga finnes foryngelser og innslag av yngre skog. Det var en del læger i skogen men sterkt nedbrutte stokker var det sparsomt med. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes derfor som lav eller manglende. Av tekniske inngrep skjærer en høyspentledning seg rett gjennom området. I Jodalen krysser også en enkel traktorveg ravina. Skogen virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige.

VERNEINTERESSER Lungeneversamfunnet i Flenga er meget bra utviklet og oppviser en frodighet som er sjelden å finne i . Mange av de karakteristiske lavartene finnes her i rike forekomster, og ravinene langs Flenga er blant de best utviklede og mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge. Av absolutt størst interesse var funnet av den direkte truede arten trønderlav (E), som her ble funnet med ett eksemplar på ei gran. Funnet i Flenga var sammen med funnet på Solum i det første funnet avarten på over 50 år. Ved senere inventeringer er ikke det kjente funnet av trønderlav gjenfunnet, og det er i dag usikkert om arten fremdeles finnes innenfor det aktuelle verneområdet. Av rødlistede arter er i tillegg til trønderlav også granfiltlav (E), gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert her. Vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å sikre og bevare et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har velutviklet boreal regnskog iraviner. Trønderlav er funnet her.

ANDRE INTERESSER Alle de fire berørte eiendommene har bruket som hovedinntektskilde og de driver skogen selv slik at skogsdrifta gir en reel sysselsetting i tillegg til inntektene fra skogbruket. Ved to av brukene er det gårdssag og virkestilgangen til disse blir betraktelig redusert ved et eventuelt vern. Ved det ene bruket (59/6) bruker eieren gårdssaga til videreforedling av nisjeprodukter noe som gir en ytterligere økt sysselsettingseffekt. Eier av eiendom 59/6 får 20% av sin produktive skog i h.kl. V båndlagt ved et eventuelt vern. Selv hevder han at det reelle tallet er 80% fordi det meste av skogen i h.kl. V utenfor verneområdet er fjellskog i bratt terreng som han selv hevder er tilnærmet "nullområder".

102 MERKNADER I forbindelse med faktasjekkrunden har grunneierne spilt inn synspunkter på avgrensningen av verneområdet. Det vises blant annet til NISKs undersøkelser av kystgranskog i Namdal og reiser spørsmål om behovet for buffersoner. Eventuelle justeringer av avgrensningen på bakgrunn av disse synspunktene må vurderes sammen med innspill som forventes å komme i forbindelse med den formelle høringsrunden.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Gode driftstekniske forhold med traktorveger inn i området. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett er vurdert som god.

Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Gode 395 308 7 315 80 163 4047

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 58/1 121 85 1 86 44 970 586 191 4044 58/2 132 110 2 112 74 1774 553 168 3850 59/2,4,8 4 4 4 4 90 1326 372 8497 59/6 138 109 4 113 41 1213 796 171 4454

103 000 \ /..' "...... -r-o...... ) .. ~... Høringsforslag FLENGA NATURRESERVAT Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK, DE 152-5-3 og DE 152-5-4 Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998

...... ~

• ooo.~ ...... : 0 • • 5811"0 ..... '0.... • o • • •• • • [. *~ ". i ••

" '~'41 /(i~lli?··/·~>,ff~~ll LOKALITET23: Langdalen KOMMUNE: Overhalla FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: 32WPS 434518 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M711): 1723 I Overhalla VERNEKATEGORI: ** AREAL: ca. 380 daa. HØYDE OVER HAVET: 70 - 182 m o.h. BERØRTE EIENDOMMER: 70/1,7

OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger i Langdalen på sørsida av , ca. 3 km vest av Øysletta. Langdalen strekker seg fra det nedlagte småbruket Skogly og nordover. Dalen er flat i bunnen men med relativt bratte lisider omgitt av lave åser med furumyrer. Småbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype, men det er også innslag av blåbær-, storbregne- og høgstaudegranskog. Det finnes også partier med sumpskog tresatt med gran og gråor. Berggrunnen består av næringsfattige gneisbergarter (migmatittgneis), mens løsmassene stort sett er marine avsetninger.

SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, men det er også innslag av gråor, bjØrk, rogn og noe furu på åskanten. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men noe er også i oppløsningsfase. Det finnes noe læger i alle nedbrytingsstadier, men det er lite av sterkt nedbrutte læger. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes derfor som lav. Midt i området ligger det et større plantefelt i h.kl. Il. Ellers er skogen jevnt påvirket av eldre plukkhogster.

VERNEINTERESSER Langdalen består av to enkeltlokaliteter med boreal regnskog, Skogly og Langdalen, som er vurdert som henholdsvis ** og * typisk utforming av boreal regnskog. Generelt var arter tilhørende lungeneversamfunnet godt utviklet i begge lokalitetene. Av rødlistede arter er gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert. Senere er også granfiltlav (E) registrert her (G. Gaarder pers. medd.). Hele Langdalen har trolig inneholdt boreal regnskog før den moderne skogsdriften begynte. Sammen med lokalitetene Foss/Grande og Engan-Kattmoen utgjør Langdalen et kjerneområde for boreal regnskog i regionen. Samtidig kan de fungere som viktige restbiotoper og spredningssenter i regionen. Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og biologiske prosesser.

ANDRE INTERESSER Elg- og småviltjaktområde. Eiendommen har også laksevald i Namsen. Området har en grunneier og vedkommende blir sterkt berørt ved et eventuelt vern.

MERKNADER Området er midlertidig vernet.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området har gode driftstekniske forhold med god veidekning.

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. HM L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 70/1,7 366 137 117 112 366 90 4168 2338 210 12400

105 Høringsforslag LANGDALEN NATURRESERVAT Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune LOKALITET24: Engan-Kattmoen KOMMUNE: Overhalla FYLKE: Nord-TrØndelag UTM-KOORDINATER: 33WUM 562515 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M711): 1723 I Overhalla VERNEKATEGORI: *** AREAL: ca. 370 daa. HØYDE OVER HAVET: 35 - 145 m o.h. BERØRTE EIENDOMMER: 73/1 73/2 74/1,2 74/3

OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på sørsida av Namsen ca. 2 km. sørvest for Øysletta. Området er sterkt ravinepreget med flere mindre bekkesig. På ryggene av ravinene er det hovedsakelig blåbærskog mens nede i søkkene er det småbregne-, storbregne- og høgstaudeskog. I de aller fuktigste partiene er det også noe gråorskog. Berggrunnen består av næringsfattige gneisbergarter (migmatittgneis), mens løsmassene stort sett er marine avsetninger.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag i området. Lokalt er det en del lauvtre med gåror i de fuktigste partiene og bjørk og rogn ellers. OIl)Tådet har et mosaikkpreget skogbilde med noe eldre kulturskog som småflater på ryggene, og skog i alders- og oppløsningsfase i dalene. Det finnes en del læger i ferske nedbrytingsstadier, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som brutt. Både i øst, sØr og nord er det arealer med yngre kulturskog innenfor det avgrensede området. Deler av området er ogsåjevnt påvirket av eldre plukkhogster.

VERNEINTERESSER Til tross for kulturpåvirkningen virket flere av småravinene i området å være lite påvirket, og de hadde til dels svært rike utforminger av lungeneversamfunnet. Av rødlistede arter er granfiltlav (E), gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert. Sammen med lokalitetene Foss/Grande og Langdalen utgjør disse tre områdene et kjerneområde for boreal regnskog i regionen. Samtidig kan de fungere som viktige restbiotoper og spredningssenter i regionen. Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.

ANDRE INTERESSER Beiteinteresser innenfor det aktuelle naturreservatet.

MERKNADER Området er midlertidig vernet.Grunneierne har i sitt svarbrev i forbindelse med faktasjekkrunden påpekt argumentasjonen for buffersoner som er sentral i dette området. Det vises også til NISKs undersøkelser. Det foreslås et langt mindre område som verneområde, hvor det også vises til kontakt med NISK. Skal hele området som er skissert i faktasjekkrunden vernes vil grunneierne at også resten av skogeiendommen vernes på grunn av vanskelig tilgjengelighet. Det fremmes dessuten ønske om bruk av området til beiting. Disse spørsmål må vurderes sammen med andre forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen.

107 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området har markerte raviner og ikke skogsbilveger inn i området. Engan-Kattmoen kan likevel avvirkes uten spesielle driftstekniske utfordringer. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett er vurdert som god. En av grunneierne (73/1) blir særdeles hardt berørt. Skogbruksdata er ikke oppgitt (Trine Riseth, Overhalla kommune, pers.medd ) Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode 384 230 40 107 377 7 152 3772

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 73/1 73/2 27 27 27 l 10 301 37 419 74/1,2 130 86 18 26 130 56 1862 2310 581 21006 74/3

108 1311

Høringsforslag .'1t ENGAN-KATTMOEN NATURRESERVAT l---.t:~c.~~'t{..+I-f~-I-~~~H~~c--f-...:.:.:.~~~ra:~-T~rr-t---:r--A_:~:r::i::=-, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune .... ~.'~~,t~IHA... : Grenseforslag ,...... ~ K~grunn1ag: ØK, DD 150-5-2 og DD 151-5-4

i4/3 ' '. o" Malestokk : Rutenett = 500 meter : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998

11./1,2 =A rr:? LOKALITET25: Klinga KOMMUNE: FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: 32WPS 203 452 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M711): 1723 IV Namsos VERNEKATEGORI: ** AREAL: ca. 100 daa. HØYDE OVER HAVET: 55-65 mO.h. BERØRTE EIENDOMMER: 22/1 23/4,17 23/16,29

OMRÅDEBESKRlVELSE Lokaliteten ligger langs en bekk en liten km. øst av Klinga. En liten bekk meandrerer her rolig gjennom de marine avsetningene. Området er omkranset av myr. Nede i bekken og langs fuktige sig er det rik sumpskog mens det i ravinekanten er småbregnegranskog. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer i veksling.

SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Skogen er gjennomgående i aldersfase. Bare spredte, ganske ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Området er granskogdominert med sparsomme innslag av bjørk og rogn. En traktorveg krysser ravinedalen i den vestre delen.

VERNEINTERESSER Området er en liten forekomst med boreal regnskog hvor kjerneområdet utgjør ca. 40 daa. Det som først og fremst gjør området interessant er forekomsten av den direkte truede arten granfiltlav (E). Sammen med nærliggende lokaliteter tilknyttet Dølaelva naturreservat utgjør dette området en av 5-6 kjernelokaliteter for granfiltlav i regionen. Andre rødlistede arter som er registrert her er gullprikklav (V). Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området ligger inntil skogsbilveg, på tilnærmet flat mark med middels til dårlig bæreevne. De driftstekniske forholdene er relativt gode og lønnsomheten er også god. Namsos kommuneskoger har investert i Klinga skogsbilveg i vegklasse III med en kostnad på kr. 205 895 og et tilskudd på kr. 79 000. Lokaliteten utgjør en liten del av driftsgrunnlaget for vegen.

Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode 85 60 60 23 25 955

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 22/1 35 25 25 10 400 7307 950 39213 23/16,29 50 35 35 15 555 75 30 770

110

LOKALITET26: Dølaelva KOMMUNE: Namsos FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: 32WPS 187443 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M711): 1723 IV Namsos VERNEKATEGORI: ** AREAL: ca. 180 daa. (utvidelsen utgjør ca. 71 daa.) HØYDE OVER HAVET: 50-55 m o.h. BERØRTE EIENDOMMER: 23/6 23/12,31

OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger langs R17 1 km sørvest for Klinga. Dette området er en utvidelse av et eksisterende naturreservat. Utvidelsen av det eksisterende Dølaelva naturreservat ligger for det meste på sørsiden av riksvegen. To små bekker som drenerer til Dølaelva meandrerer her gjennom grunne raviner. Småbregnegranskog er viktigste vegetasjonstype men det er også innslag av storbregne-, høgstaudegranskog og rik sumpskog. Hele området ligger på marine avsetninger. Berggrunnen består av næringsfattige gneisbergarter, og noe mer næringsrike bergarter som amfibolitt og glimmerskifer i blanding.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men noe er også i oppløsningsfase. Området bestod av nesten ren granskog med bare et sparsomt innslag av bjørk. Det var noe læger i ulike nedbrytningsfaser men kontinuiteten i dødt trevirke vurderes likevel som lav. Området virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster. R17 går rett gjennom det utvidete Dølaelva naturreservat. En gammel, avstengt skogsbilveg går gjennom området nord for R17. Sør for R17 går det en traktorveg gjennom det foreslåtte naturreservatet.

VERNEINTERESSER Det eksisterende naturreservatet ble vernet ved kongelig resolusjon av 4. desember 1992 om verneplan for barskog i region Midt-Norge. Området ble vurdert som svært verneverdig. Til tross for dette er det påpekt fra forskerhold at reservatet er for lite. Mange av de truede artene er truet av uttørking og storrnfelling. På bakgrunn av dette er nærområdet til det eksisterende reservatet undersøkt og Dølaelva naturreservat blir foreslått utvidet med ca. 70 daa. Isolert sett har området ganske stor verdi og er vurdert som et ** område. Det arealet som er aktuelt å inkludere i det eksisterende reservatet inneholder en nokså rik lavflora med bLa. rødlistede arter som granfiltlav (E), gullprikklav (V) og trådragg (V). Sett i sammenheng med det eksisterende Dølaelva naturreservat er dette en av de mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge. Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.

ANDRE INTERESSER En traktorveg går gjennom det foreslåtte vernede området. Denne traktorvegen benyttes til skogsdrift på bakenforliggende areal og må kunne benyttes etter et eventuelt vern.

MERKNADER Det ligger flere områder med boreal regnskog nært Dølaelva (DN-rapport 1998-2). Dølaelva ligger i et kjerneområde for boreal regnskog i Namdalen. Grunneierne påpeker i forbindelse med faktasjekkrunden NISKs undersøkelser av kystgranskog i Namdalen og stiller spørsmål ved behovet for buffersoner. Det er gitt innspill med ny avgrensning som tar hensyn tillunningsplass og adkomst til bakenforliggende skog. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen.

112 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Relativt gode driftsforhold med god lønnsomhet.

Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter [gode 80 4 55 59 12 2 28 708

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 23/6 20 4 13 17 7 98 453 61 2239 23/12,31 60 42 42 21 610 1567 257 11431

113

LOKALITET27: RØyklibotn KOMMUNE: Namsos FYLKE: Nord-TrØndelag UTM-KOORDINATER: 32WPS 217 652 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M711): 1724 III Jøa VERNEKATEGORI: *** AREAL: ca. 20 000 daa. HØYDE OVER HAVET: 0- 343 m o.h. BERØRTE EIENDOMMER: 3/1 m.fl. 3/8,46 3/10 3/11 3/15 3/16,17 3/18,20 3/19 3121,51 3122 3123,24 3/54 3/56

OMRÅDEBESKRIVELSE Området utgjør en halvøy på nordsiden av et stort fjordkompleks som ligger nord i Namsos kommune. Området er avsidesliggende, vegløst og meget tungt tilgjengelig fra landsiden. Firma Albert Collett har en skogsbilveg som passerer området i sørenden av Storvatnet men denne er låst med bom og ikke tilgjengelig for allmennheten. Terrenget er grovkupert og opprevet der daler og forsenkninger går på kryss og tvers uten noe bestemt mønster. Terrenget faller brått ned mot fjordarmene langs sØr- og sørvestsida av halvøya, og stupbratte bergflog dominerer bildet her. På grunn av områdets størrelse og det kuperte terrenget, hvor forskjellige eksposisjonsretninger er representert, har området høy diversitet med mange vegetasjonstyper. Her er alt fra skogpartier med sørborealt preg via høystaudegranskoger og fattigere granskoger til nærmest snaue partier med nøysom furuskogvegetasjon. Berggrunnen i området er sammensatt aven rekke forskjellige typer gneis. Med unntak av mindre partier med amfibolitt og glimmerskifer er berggrunnen i området tungt nedbrytbar og næringsfattig. Området er generelt fattig på løsmasser, men noe morenemateriale finnes nede i dalene og rundt vatna.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran og furu er dominerende treslag men det finnes også et bra innslag av løvtre med artene bjørk, rogn, selje, osp, gråor, hassel og alm. De mange dalsøkkene i området preges av tett granskog, og bestandsanalyser viser at skogen stort sett befinner seg i sein optimalfase og en deloppløsningsfaser med mye vindfall. Langs sørøstsiden av Buktafjellet er det registrert en skogbestand med enkelte grantrær som har en alder på 230 år. Innslaget av død ved i form av læger lokalt betydelig, men kontinuiteten i død ved er likevel for det meste brutt. Det forekommer langt nedbrutte og overgrodde stubber i store deler av granskogen som skriver seg fra tidligere tiders plukkhogster. Ved utløpet av Sagvasselva lå det et stort sagbruk fram til århundreskifte, og det er derfor all grunn til å tro at det meste av granskogen er gjennomhogd. Furuskogen er langt mindre påvirket av hogst, og den befinner seg stort sett i aldersfase. Sentralt i området rundt Sagvatnet, Tomasvatnet, Kringlevatnet og Skjettvatnet er mye av granskogsarealene snauhogd og tilplantet på 1950-tallet. Tømmeret ble fløytet ut. I tillegg er hele den nederste delen av Buktadalen og mindre områder i nærområdet til småbrukene sØr i området snauhogd og tilplantet. Flere eldre demninger ved utløpene av vatna viser spor etter tidligere tiders fløyting av tømmer.

Innen området ligger det 11 småbruk langs Blikengfjorden. Pr. i dag er et bruk helårsbolig mens et bruk er sommerbolig. Alle disse brukene er avgrenset ut av det aktuelle verne-området. Inne i selve området ligger det tre fritidshytter. En kraftledning og telefonledning går fra Bårdengstranda til Jektvika.

VERNEINTERESSER Røyklibotn er et arealmessig stort område hvor det inngår flere mindre nedbørsfelt med bl.a. ca. 10 større eller mindre vatn. Største delen av området er fritt for tyngre tekniske inngrep. Jamfør DN's definisjoner er det meste av området regnet som inngrepsfri sone 2. Dette betyr at området ligger 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. En mindre kjerne øst for Skjettvatnet blir regnet som inngrepsfri sone 1. Dette betyr at området ligger 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep. Størrelsen, urørtheten og den kystnære beliggenheten er på mange måter det viktigste vernekriteriet for området.

115 Som nevnt ovenfor har området høy diversitet med mange vegetasjonstyper. Hele området sØr for Vestgøten og nord for Piprøyrfjellet/Andvikklumpen har innslag fra lungeneversamfunnet og av boreal regnskog. I hele dette området inngår boreal regnskog i en mosaikk av myrer, innsjøer, naturskog og kulturskog. Gjennom prosjektet boreal regnskog i Midt-Norge er det nettopp i dette området registrert og utskilt 4 mindre lokaliteter med boreal regnskog. Dette gjør området svært interessant med tanke på skogdynamikk for skogtypen boreal regnskog. Av rØdlistede arter er gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert på flere mindre lokaliteter.

Ornitologiske undersøkelser i tilknytning til enkeltlokalitetene av boreal regnskog kon-kluderer med at området har spesielle kvaliteter for spettefugler med begrenset utbredelse innen landsdelen. De samme områdene synes også å kunne inneholde en brukbar forekomst av hønsefugler. En er også kjent med at havørn hekker innenfor dette området. Havørn er rødlistet som hensynskrevende. Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et sammenhengende og kystnært barskogsområde som er typisk for regionen. Det finnes flere mindre lokaliteter med boreal regnskog innenfor skogområdet.

ANDRE INTERESSER Eier av eiendom 3/1 har ytret ønske om å bygge laksetrapp i Sagvasselva for å gjøre vass-draget tilgjengelig for anadrome laksefisker.

MERKNADER En grunneier har i forbindelse med faktasjekkrunden foreslått en reduksjon av verneområdet for å gjøre plass for en traktorveg. Dette området er det mest påvirkete av foreslått reservat. En avgrensning som grunneier foreslår vil redusere verneområdet med 2-4000 daa på nordsiden. En annen grunneier foreslår ny, innskrenket avgrensning på østsiden. Vurdering av avgrensningen må tas sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringsrunden.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Vanskelige driftsforhold p.g.a. lang transportveg. Store kostnader knyttet til vegløsning for området. Likevel foreligger det planer om vegutløsning for deler av området da også sett i sammenheng med bakenforliggende områder. Deler av området kan nok avvirkes ved å benytte sjøen/isen til transport.

Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Vanskelige 20000 1000 5000 8000 14000 2000 1000 3000 1210 50000

116 Høringsforslag RØYKLIBOTN NATURRESERVAT Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag ~ Kartgrunnlag: M71l, 1724 III "I'-'~)~')N' Målestokk : Rutenett = l km. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998

-. . LOKALITET28: Sævikelva KOMMUNE: Namsos FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: PS 205 474 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M7ll): 1723 IV Namsos VERNEKATEGORI: ** AREAL: ca. 190 daa. HØYDE OVER HAVET: 25 - 90 m o.h. BERØRTE GRUNNEIERE: 21/4,8,9 21/12 21/22 22/2 22/3

OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger langs de nedre deler av Sævikelva sørøst for R17 ved Sævik. Elva er bred og stilleflytende i dette partiet. Småbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype men det er nesten like mye rik sumpskog. I tillegg er det noe storbregne- og høystaudegranskog. Berg-grunnen består for det meste av næringsfattige gneisbergarter, mens løsmassene er marine avsetninger.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag og det er bare sparsomt med lauvtrær. Skogen er overveiende i aldersfase, men det er også noe sein optimalfase og litt bledningsfase som følge av nyere hogster. Det ble funnet lite læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen virker jevnt påvirket av plukkhogster/gjennomhogster og sterkt nedbrutte stubber er vanlige. En liten traktorveg kommer langs nordsida av Sævikelva og går et lite stykke inn i det aktuelle området. En skogsbilveg går på sørsida av Sævikelva og fram til de dyrkede arealene som avgrenser området i sørøst. Denne vegen er bygd over de marine avsetningene og reduserer i liten grad områdets kvaliteter. Det er noen mindre arealer med plantefelt innenfor området.

VERNEINTERESSER Dette er en middels stor lokalitet med en godt utviklet boreal regnskog. Til tross for en del inngrep virker lokaliteten rimelig intakt. Denne lokaliteten er vurdert som en av de beste lokalitetene med boreal regnskog i søndre del av Namsos kommune. Lavfloraen var generelt godt utviklet, og det ble registrert to arter som står på den norske rødlista, gullprikklav (V) og trådragg (V). Sævikelva inneholder en av de tetteste og største bestander med gullprikklav som er kjent. Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.

ANDRE INTERESSER Det er knyttet noen interesser til mer oppdyrking og muligens utbygging i området.

118 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Driftsforholdene varierer fra flatmark til jevn liside med ca 25% bratthet. Hele området ligger nært bilveg og bæreevnen variere noe men erjevnt over god. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett er vurdert som god. Det er investert i to veger, 0stmovegen i vegklasse III med en kostnad på kr. 130 670 og Barstadmovegen i vegklasse Ill. Veginvesteringen får noe dårligere avkastning ved et eventuelt vern.

Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode 171 119 14 3 136 5 25 68 2630

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 20/1 3 3 3 l 10 517 112 3039 21/4,8,9 113 79 14 93 46 1860 1170 260 7700 21/13 45 30 30 17 650 44 17 650 22/2 10 10 10 4 110 58 35 700

119 11 \ \ 58.53···. :', I \ I ',. .", ," .'...... Høringsforslag ~/f -6' ~.~ I­ SÆVIKELVANATURRESERVAT UJ :z .. , ... ,..y Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune I­ ei .' .' -4 : Grenseforslag > VI 1: ". Kartgrunnlag: ØK, eT 150-5-4 :::> ..J Målestokk : Rutenett = 500 meter ..J =A o.. 19 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998 VI

=AV

.... LOKALITET29: Seineselva KOMMUNE: Namsos FYLKE: Nord-Trøndelag UTM-KOORDINATER: 32WPS 168453 (UTM sentralpunkt). KARTBLAD (M?ll): 1723 IV Namsos VERNEKATEGORI: ** AREAL: ca. 160 daa. HØYDE OVER HAVET: 15 - 125 m o.h. BERØRTE GRUNNEIERE: 35/9,14,25 35/10,15

OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger langs fylkesveg 453 1,5 km sØr for SeInes. Seineselva er ei meandrerende elv som renner parallelt med Dølaelva og renner ut i sjøen i Seinesvika. Storbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype med innslag av fattig sumpskog og småbregneskog. I øst opp mot Skifteshaugen er det tørrere vegetasjonstyper. Berggrunnen i området består av næringsfattige gneisbergarter. Langs Seineselva er det marine avsetninger, mens lenger opp mot Skifteshaugen består løsmassene av morenemateriale.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, og det er lite lauvtrær i lokaliteten. Skogen er for det meste i aldersfase, men noe er også i en oppløsningsfase. Det finnes spredt med læger i området, og det som finnes er relativt ferskt og lokaliteten mangler dermed kontinuitet i død ved. Området virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster. I tillegg finnes flere mindre plantefelt av nyere dato innenfor området. Et par mindre traktorveger går også gjennom området.

VERNEINTERESSER Lokaliteten er liten men en godt utviklet boreal regnskog. Av rødlistede arter er gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert i området. Spesielt populasjonen av gullprikklav virket både stor og svært vital. Ellers er lavfloraen frodig og artsrik, særlig langs selve Seineselva. Lokaliteten er interessant både i lokal og regional sammenheng. Området vurderes som typeområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser.

MERKNADER Grunneier har i forbindelse med faktasjekkrunden fremmet forslag om et betydelig mindre verneområde. Forslaget er basert på NISKs undersøkelser sammenholdt med behovet for buffersoner. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Lokaliteten ligger for det meste på flatmark, nært bilveg (0-400 m) og med middels bæreevne. Driftsforholdene i lokaliteten er gode og lønnsomheten er også vurdert som god.

Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode 180 32 91 55 178 2 2 45 1295

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 35/9,14,25 173 32 89 50 171 43 1255 779 129 3891 35/10,15 7 2 5 7 2 40 907 124 4968

121 - -:-,;.

------LOKALITET30 : Finnvollvatnet KOMMUNE: FYLKE: Nord-Trøndelag KARTBLAD M711: 1623 Il Holden UTM-KOORDINATER: 32WNS 958 175 (UTM sentralpunkt) VERNEKATEGORI: *** AREAL: 6700 daa. HØYDE OVER HAVET: 179 - 454 m O.h. BERØRTE EIENDOMMER: Statskog, Furudal statsalmenning, 387/1

OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger på sørsiden av Finnvollvatnet drøyt 10 km sørvest av kommunesenteret. Området omfatter et varierende myr- og skoglandskap omkring to markerte åser. Et 15,5 daa. stort område ved Rognlihøgda har vært administrativt vernet av Statskog siden 1920. Småbregne- og blåbærgranskog er de mest utbredte vegetasjonstypene. Furuskog forekommer vesentlig som røsslyng-blokkebærskog på fastmarkskoller i tilknytning til myr. Relativt store myrareal forekommer jevnt over hele området men mer sparsomt ned mot selve vatnet. Berggrunnen i området er næringsfattige gneisbergarter (øyegneis og migmatittgneis), mens løsmassene består av morenemateriale.

SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Storparten av skogen er i aldersfase med dominerende oversjikt. I Øvre lisone i Furudalshøgda er en stor del av skogen i langt framskreden oppløsnings-/foryngelsesfase skapt ved stormfelling i 1971. Gran er mest dominerende treslag. Bjørk er innblanding jamt over. Deler av skogen er svært gammel og brysthøgdealder på to trær i to ulike bestand er målt til 233 og 260 år. Det er for det meste lite eldre læger og kontinuiteten i død ved må betraktes som brutt. Urskogsnære skogbestand er allikevel registrert flere steder, f.eks. på østsida av kolle 348. Området bærer preg av tidligere tiders plukkhogst. Vinteren 1996 ble det foretatt en fjellskoghogst innenfor det området som er aktuelt å verne.

VERNEINTERESSER Finnvollvatnet er et barskogsområde med moderatllite menneskelig påvirkning. Deler av området har et urskogslignende skogbilde. Det er analysert granbestand på opptil 260 år, noe som må sies å være uvanlig gammelt. I tillegg til de generelle barskogkvalitetene er området kjent for sin rike flora av lav og moser knyttet til både levende og råtten ved. Området ble registret i forbindelse med prosjektet "Boreal regnskog i Midt-Norge", og ble i den forbindelse vurdert som et *** spesialområde. Av rødlistede arter er svartsonekjuke (V+) registrert. Skogområdet ved Finnvollvatnets sørside er villmarkspreget, og har klare landskapsestetiske verdier. Finnvollvatnet ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep). Området vurderes også som spesialområde i verneplanen.

VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et større barskogområde som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og som inneholder en lokalitet med boreal regnskog.

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Avgrensmgen av det foresratte verneomraOdet sten.!: er for driftav bakenforlitg gende areal Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Gode 6700 - 751 1520 2271 4429 590 28640

Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 6700 751 1520 2271 590 28640

123