Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr. 3 2007 15. årgang Det nye HF - angår omskruktureringen studentene? s. 4-9

Galskap og genialitet - om Willam Blakes forfatterskap s.26

- Jeg hater Hollwood - et intervju med B-filmsamler Jack Stevenson s.36 Dessuten:

Fagpresentasjon: USA-studier (s. 10) Masterstudenten: Merete Skrede Pontes om engelsk lingvistikk (s. 11) Språk: Kræsjinnføring i norsk språkhistorie (s. 13) Utveksling: Til Heidelberg og Bergen (s. 16) Historie: Historien om de tyske einsatzgruppene (s. 18) Novelle: Twisted Love (s. 22) Litteratur: Endre Rusets lyrikk (s. 30), Faderen og Strindbergs kvinneskrekk (s. 34) Essay: Doppler og flinkhetens tyranni (s. 39) Dans: Hildemors dansefeber (s. 42) Musikk: Intervju med Superfamiliy (s. 44) Pensumfritt: På Fotballpuben! (47)

Og:

Photon: Festival - Nå også med midtsideplakat!  LEDER reparere, effektivisere, kommunisere?

Er du blant de innvidde som har fått med deg at det har skjedd noe på én konsekvens av effektiviseringen. Men ellers, hva innebærer dette? Høyden? Visste du at det i disse dager foregår en storstilt omorganisering I tillegg til navnebyttet kommer sammenslåingen av institutter fra ved fakultetet? Inntrykket vårt er at den jevne student ikke vet stort om 11 til 5 storinstitutter. Større er lik mer effektivt hevder ledelsen. hva som har skjedd på HF, og enda mindre om hvorfor. Dette er for En ny struktur krever en god plan, og vi håper at planen bak denne dårlig. Universitetets evne til formidling har i denne sammenhengen omstruktureringen er bedre enn evnen til å kommunisere har vært sviktet den viktigste gruppen: studentene. hittil. En av de mest synlige endringene hittil er at HF har byttet navn fra Vi håper også at universitetet har informert sine ansatte bedre Det historisk-filosofiske fakultet til Det humanistiske fakultet. enn studentene. Det er likevel utvilsomt en del ansatte som ser med Heldigvis kan vi enda si HF. Inkludert bindestreken skepsis på den nye hverdagen som har slått inn med større eller spares det nå ti tegn. Færre bokstaver er altså mindre kraft rundt omkring. Dette gjelder kanskje spesielt de som søkte på nye stillinger, men ikke fikk dem. De som har fått mange flere arbeidsoppgaver tillagt sin gamle stilling, men ingen form for kompensasjon. Og ikke minst de som bekymrer seg for at deres lille stemme vil drukne i mengden i storinstituttene. En annen forandring som ivrige tilhengere av demokratiet vil rynke på nesen av, er at med det nye systemet blir instituttlederne ansatt direkte av ledelsen, og ikke valgt av de ansatte som tidligere. Vi er likevel mest opptatt av studentene. Vi vil gjerne vite hva som skjer og hvordan vår studiehverdag kommer til å bli påvirket. Informasjonen omkring omstruktureringen har rett og slett vært for dårlig og overfladisk. Det er tross alt først og fremst for studentene at universitetet er til. Da fortjener vi faktisk å få vite hva som skjer.

Fotoansvarleg: Ekstern bidragsytar: Hjørdis Maria Longva Mikkel Cappelen Smith Bidragsytarar dette nummeret: [email protected] (illustrasjon) Anniken Gjesdahl Anniken C. Mohr Ellen Henriette Suhrke Layoutansvarleg: (foto) Helge Brekke Bernt Humberset Hagen [email protected] Borghild Ree Strand Layout/Illustrasjon: publiserer biletmateriale i Atrium, Mona Marie Løberg Simen Brekke Journalistar: og står ansvarlege for utforminga av Anne - Sophie Diap Clemet Askheim Photonsidene. Dorte Dahl Grønnevet Live Havro Bjørnstad Andrea Rudi Lorås Kristina Dahle Mona Maria Løberg Dorte Dahl Grønnevet Birgitte Norsen Ansvarleg redaktør: Knut Lytskjold Haukenes Borghild Ree Strand Anniken Gjesdahl Charlotte Hånes Atrium kjem ut to gongar i Adresse: [email protected] Halvor Ripegutu Hilde Kullerud semesteret. Magasinet vert gjeve Atrium Anders Ekelund Anne Arnesen Mørch ut med stønad frå Det humanistiske HF-fakultetet, Sydnesplass 9, Journalistansvarleg: Vilde Sørbø Nenseth fakultet og Kulturstyret. Desse står 5007 Bergen Beatrice M. G. Reed Framside: Henrik Bjørge Pedersem [email protected] Andrea Rudi Lorås Kathrine Salhus Tlf: 55 58 20 79 kulturstyret e-post: [email protected] Redaksjonssekretær: Bakside: Fotografar: Anders Ekelund Andrea Rudi Lorås og Bernt [email protected] Kristina Dale utan redaksjonelt ansvar. Humberset Hagen Helge Brekke Atrium held til på rom nr. 404, heimesde: http://atrium.uib.no Økonomiansvarleg: Borghild Ree Strand Sydneshaugen skule Halvor Ripegutu Charlotte Hånes Redaksjonsmøte torsdagar 1800. trykk: Bodoni [email protected]  DET NYE HF

Omleggingen på HF - big is • Omleggingen på HF innebærer at fakultetet går fra 11 til 5 institutter. Samtidig forandres navnet fra Historisk-filosofisk til Humanistisk fakultet. • Hver enkelt instituttleder får nå betydelig større myndighet. Lederne vil fra nå av ansettes av fakultetsledelsen og ikke velges av det enkelte institutt. beautiful • Bakgrunnen for reorganiseringen er en ny Universitets-og høgskolelov fra 2005. Det humanistiske fakultet kom • Målene for omleggingen er blant annet å oppnå større samarbeid på tvers av plutselig, men har vært på vei fagene, samt å effektivisere fakultetets enheter både byråkratisk og økonomisk lenge.

tekst: Dorte Dahl Grønnevet [email protected] foto: Borghild Ree Strand Hernes revisited av skjemaer. Det tar verdifull tid og krefter å - Tankegangen er jo litt «big is beautiful», og søke. Det er ikke sikkert du har merket det ennå, den er et resultat av noe daværende kirke- og - Større enheter blir mer synlige i det men noe har skjedd med HF i løpet av utdanningsminister Gudmund Hernes startet politiske liv, og dette er noe som blir stadig sommeren. Bak forkortelsen skjuler det seg med for 20 år siden, forteller fakultetsdirektør viktigere i dag. Man må være stor og tung for et nytt navn: Det humanistiske fakultet. Audun Rivedal. å bli lagt merke til. Det er selvfølgelig også et Navnet skjuler en ny struktur, der tidligere Hernes’ visjon var opprettelsen av det økonomisk formål, legger Rivedal til: elleve institutter er blitt slått sammen til fem. såkalte Norgesnettet for forskning og - Store enheter er som oftest mer økonomisk Det kan virke som om det har skjedd i løpet utvikling, en visjon som ble lansert i en rasjonelle og konkurransedyktige. av natten, men sannheten er at prosessen har rapport med det udødelige navnet «Med pågått lenge, ja kanskje like lenge som du viten og vilje» i 1988. Tanken var at de faglige Tallet er fem selv har vært til. Omorganiseringen av HF er enhetene var for svake og fragmenterte. Ved - Fortell litt mer om de nye instituttene. en del av en større plan, men spørsmålet er å slå sammen enhetene ville man stå bedre - Vi har altså beveget oss fra elleve til fem om planen er særlig god. rustet i den daglige driften og til å drive god institutt. Du kan si at vi har samlet flere forskning og utdanning både på den nasjonale faggrener under en paraply, og vi håper jo at og internasjonale arena. Konkurransen om en fusjon av fagmiljøer skal gi synergieffekter eksterne forskningsmidler er vanskelig og full utover det administrative samarbeidet. Alle fremmedspråkene er samlet i et institutt, noe vi følte var veldig naturlig. Vi følte også det var riktig å slå sammen arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion, siden disse fagene har mye til felles. Dessuten får vi et - Vår erfaring med reorganiseringen av økonomi- og personalavdeling og en felles meget stort instiutt for lingistiske, litterære HF er ikke mange ukene gammel, men de informasjon- og veiledningstjeneste, som og estetiske studium, et filosofiinstitutt og tilbakemeldingene vi har fått så langt har gjør det lettere å dele på erfaringer og selvfølgelig Griegakademiet. vært positive. Det er klart at det alltid vil arbeidsoppgaver, samtidig som instituttene - Griegakademiet blir altså uforandret? finnes noen som ikke er helt fornøyde, men selv blir mindre sårbar ovenfor sykdom - Ja, vi betrakter det instituttet som et prosessen har foregått uten store konflikter. og kunnskapsoverføring. Dette bidrar spesialtilfelle. Men også det har fått noen betraktelig til brukervennligheten for både ekstra fagområder tilknyttet seg, som ansatte og studenter. musikkterapi og musikkvitenskap. Man må være stor og tung for å Vi var også inne på tanken om å Business as usual? opprette et eget estetisk institutt der bli lagt merke til. – Audun Rivedal, fakultetsdirektør Den er langsom og omfattende Griegakademiet sammen med fag som universitetet selv, men hvilken som kunsthistorie var inkludert. Det betydning har omleggingen eventuelle estetiske instituttet skulle da vært Vi har i stor grad forsøkt å finne individuelle egentlig? Intensjonene er kanskje klare for en del av et trekløver ved Det humanistiske løsninger der problemer har oppstått. de som kjenner til dem, men det er vanskelig fakultet, hvor et kulturvitenskapelig og å lese mellom linjene, når linjene som gis et språklig institutt ville ha utgjort de to En lang tung bølge ut kun er en melding om navneskiftet på resterende. Det er ikke første gang HF har reorganisert Studentportalen før sommerferien. - Vi følte vel at det ville bli litt for radikalt, seg. På nittitallet ble også flere institutt samlet - For de fleste studenter blir det «business sier Rivedal lurt. i større enheter, som for eksempel lingvistikk as usual», sier Rivedal, og nevner at den mest og litteratur. åpenbare endringen er at det ikke lenger Mye entusiasme og lite raseri - Hva er erfaringen fra denne tidligere nødvendigvis er en sammenheng mellom fag Når det noe vågale forslaget om tre reorganiseringen? og institutt. storinstitutter ikke gikk igjennom var det ikke - Den er nok delt med både fordeler og Å finne ut hvilket institutt man hører et resultat av den eldre gardes motstand. ulemper. Vi har imidlertid studert resultatene til skal man vel strengt tatt klare. Det man - Vi var sikker på at den verste fra evalueringen den gang og tatt det med i imidlertid kan sette spørsmålstegn ved er skepsiskneiken ville finne sted hos «de eldre beregningen. Hele utviklingen er en lang hvorvidt «business as usual» er et faktum eller herrer», de som har vært her en stund for tung bølge. Dette er en prosess vi har brukt ikke. å si det sånn. Det viste seg imidlertid at det lang tid på, ikke minst ved å snakke med de Den nye organiseringen av HF har unektelig nettopp disse var blant de mest entusiastiske. ansatte. kvaliteter, og man vil nok se et fakultet som Vi måtte nærmest holde dem litt igjen. - Det er viktig å følge opp personalet, vil være mer effektivt både på det faglige og Rivedal er optimistisk på fakultetets noe den nye organiseringen av HF vegne: gjenspeiler. Blant annet har vi fått en felles

Fakultetsdirektør Audun Rivedal har ledet reorganiseringen av HF fra sitt veldekorerte  kontor. DET NYE HF

det administrative planet. Det er en gevinst det som skjer på instituttene. Tiden vil vise som man ikke umiddelbart skal avvise, og - Det er interessant å se om det også blir en I mellomtiden går livet på Det humanistiske den viser også at fakultetet prøver å ta sin reorganisering av fagutvalg og studentutvalg, fakultet videre. Og om enn det skulle blåse rolle som en samfunnsinstitusjon alvorlig. ettersom strukturen på instituttene er endret. på toppen ble i alle fall navneendringen en Det er ikke noe i veien for å tenke nytt, det er HFSU fungerer som et mellomledd mellom smertefri sak. ikke noe i veien for faglig samarbeid på tvers fakultetet og studentene, og hvordan de - Vi var sikre på at det skulle møte mye av tradisjoner. Det er heller ikke noe i veien velger å organisere det hele legger vi oss ikke motstand. Vi så for oss at nå ville det virkelig med å samle enheter, men det må gjøres i et opp i: ta fyr! Så skjedde det motsatte, forteller større perspektiv enn det pragmatiske. - Så lenge studentene er representert på en Rivedal undrende. forsvarlig måte er vi fornøyd, sier Rivedal. - Det var i det hele tatt lite engasjement Forsiktig mellom linjene rundt navnet. Det nye navnet er mer i samsvar En av de største konsekvensene ved Skuffende med fagene som tilhører fakultetet, samt de omorganiseringen på HF gjelder Man kan selvsagt spørre seg i hvor stor andre universitetene i Norge og i utlandet. instituttledelsen. Der man før hadde et grad studentene tidligere har benyttet sine Med nytt navn og ny struktur er også han instituttstyre med beslutningsmyndighet muligheter til å påvirke. For enkelte er selv blitt direktør for et nytt fakultet. og en valgt instituttleder på toppen, har fagutvalg synonymt med fagfestkomité, - Nå er arbeidet på mange måter gjort, og man nå et instituttråd og en instituttleder mens det på andre fag har vært snakk om vi må ta fatt på hverdagen. Prosessen skal som er ansatt av fakultetsstyret. Og det er en verdifull kanal for dialog og utvikling av evalueres på slutten av denne valgperioden, her man skal lese forsiktig mellom linjene. fag mellom ansatte og studenter. Likevel må altså etter fire år. Samtidig har vi hele tiden Instituttlederens endrede rolle går ut på at man kunne uttrykke skuffelse over at store saker å følge opp, blant annet evalueringen av han eller hun i større grad har myndighet deler av det indre demokratiet på fakultetet Kvalitetsreformen. til å bestemme saker selv uten å gå via de er byttet ut med et byråkratisk styre uten at - Vi ser imidlertid at slike prosesser går i demokratiske kanalene innad på fakultetet. det har blitt invitert til en reell debatt. sykluser, at universitetene sentraliserer og Dette for å effektivisere den daglige driften, - Prosessen har først og fremst angått sentraliserer, for så å plutselig snu og gå i mens man i større saker skal rådføre seg med administrasjonen og de faglige ansatte på motsatt retning. I USA ser man eksempler instituttrådet. Instituttrådet har imidlertid universitetet, sier fakultetsdirektør Rivedal at fagmiljøene er mer fragmenterte, og at ingen mulighet til å legge ned veto ovenfor for å forklare studentenes relativt inaktive det er de små elitistiske fagene som bærer instituttlederen. For studentenes vedkomne rolle i prosessen, og legger til: universitetene. Vårt håp er at den nye innebærer dette at hvor man før hadde 25 - Men det er klart at de har blitt tatt med på strukturen ved HF i større grad vil være i stand prosents stemmerett, er det nå uvisst hva fellessamlinger og drøftninger. til å oppdage og stimulere frem eksellente slags påvirkningskraft studentene vil ha på miljøer som kan bære Universitetet i Bergen. udramatisk overgang

De faglig ansatte opplever ikke at omstruktureringen har forandret deres hverdag nevneverdig.

tekst: Beatrice Reed og Anniken Gjesdahl [email protected], [email protected] foto: Halvor Ripegutu og Borghild Ree Strand

- De nye lederrollene innebærer større fullmakter enn før, sier Lars Sætre, professor i litteratur. større for de administrativt ansatte, mener innebærer større makt med tilsvarende Sætre. ansvar. Instituttlederne har ansvar både for - For øyeblikket kan det være vanskelig forskning, samarbeid og finansiering. for oss fagansatte å vite hvem vi skal forholde oss til i administrasjonen. Selv om Bedre personalpolitikk? ansvarsområdene er definert er det mange Et nytt element er også fokuset på forandringer å forholde seg til. Dette fører til personalpolitikk. Sætre tror ikke han er alene at det for tiden er vel mye som faller på de når han hevder at personalpolitikken ved UiB vitenskaplig ansatte. Sætre har dog troen på ikke har vært den beste. Han håper at de nye at dette vil forandre seg når ting har kommet instituttlederne tar denne utfordringen på mer i gjenge. alvor. - De nye lederrollene innebærer større Kvalitetssikring av lederrollen fullmakter enn før. I og med at det nye Omorganiseringen medfører blant annet at instituttrådet kun er rådgivende kan lederne for instituttene ikke lenger blir valgt, lederskapet i teorien overstyre de ansatte. Lars Sætre tilhørte tidligere Institutt for men ansatt. Sætre tror allmenn lingvistikk og litteraturvitenskap og ikke at dette nødvendigvis er nå professor ved Institutt for lingvistiske, er en svakhet. litterære og estetiske studier (LLE). Han har - Som medlem av sittet i det reorganiseringsutvalget som har reorganiseringsutvalget utarbeidet den nye faglige strukturen for bidro jeg til å utforme de organiseringen av Det humanistiske fakultet krav til kvalifikasjoner som ble satt ut i livet 1. august i år. Sætre som ble gjeldende ved

Da vi inviterte studentene til å delta på møtene våre møtte de alli- kevel ikke opp. – Lars Sæthre, litteraturprofessor

mener at forandringene for de faglig ansatte ansettelsen av de nye ikke blir så store. instituttlederen. Jeg tror - Vi har samarbeidet på tvers av fagdisipliner disse kravene bidrar til før og det vil vi fortsette med. Da allmenn å kvalitetssikre valget litteraturvitenskap og allmenn lingvistikk av ledere, skjønt det gjennomgikk en lignende sammenslåing kommer alltid an på og ble til ett institutt i 1995 førte imidlertid hvordan den enkelte ikke dette til spesielt tettere faglig kontakt. utfører rollen. Vi kunne Den nye strukturen gir rom for å tenke nytt bidra til retningslinjene, og kanskje vil sammenslåingen av institutter men i praksis kommer ha en synergieffekt i form av mer tverrfaglig mye an på personen Randi Koppen: - Det første semesteret blir en innkjøringsfase. samarbeid. Da er nok forandringene langt selv. De nye lederrollene

 DET NYE HF

studentrepresentasjonen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske Rolf Beev: - Jeg har fått all informasjonen jeg trenger om har vært i laveste laget. studier, (LLE). Bortsett fra at han har byttet endringene. Jeg deltok selv i en kontor to ganger, sier Beev at han ikke referansegruppe for det har merket noe til omorganiseringen ved som skulle bli det nye fakultetet. instituttet LLE, og vi - Skulle jeg merket noe da? Jeg har flyttet fikk i løpet av prosessen fra andre til tredje etasje, og deretter lenger meldinger om at studentene bort i gangen i tredje etasje, ellers er det lite følte seg tilsidesatt. Da vi endringer. inviterte studentene til å delta på møtene våre møtte Fornøyd med informasjonen de allikevel ikke opp. Sætre Beev sier at ting har tuslet og gått av seg selv, presiserer dessuten at det og roser i tillegg ledelsen for å ha vært flinke er fakultetsstyret som har til å informere om omstruktureringene. vedtatt den nye strukturen. - Jeg har fått all informasjon jeg trenger om Her er også studentene endringene, og jeg har dessuten fått god tid på representert, men kun med å flytte. Lektoren tror heller ikke at studentene én stemme. vil merke forskjell, eller at omorganiseringen kommer til å få innvirkning på det faglige. Avventende stemning Randi Koppen er førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk (IF), og tidligere ansatt ved engelsk institutt. Hun sier at hun ikke har merket særlig til forandringene ved fakultetet enda, og beskriver stemningen ved instituttet som avventende.

Sætre tror imidlertid at en slik lederstil vil bli - Det første semesteret blir som en straffet. Instituttlederne ansettes for fire år og innkjøringfase. Vi vil nok merke større kan gjenvelges i to perioder etter dette. endringer etter hvert, tror hun. - En instituttleder som overstyrer Koppen synes det er bra med samarbeid instituttrådet vil neppe bli spesielt populær. og hyggelig med nye kolleger, men ettersom Det er lite sannsynlig at en slik leder blir ansvarlige ved de ulike fremmedspråkene sittende i mer enn én periode. ønsker at undervisningen skal foregå på sitt språk, kan samarbeid mellom språkfagene bli Effektivt samarbeid utfordrende. Forskningmessig derimot mener Sætre mener at av det mest positive med hun at tverrfaglig kontakt kan bli lettere. den nye strukturen et smidig fakultetsutvalg bestående av fakultetsledelsen samt en Bekymret for demokratiet representant fra de fem instituttene. Koppen ser det som et tap at ikke tidligere - Jeg tror dette utvalget kan fungere som institutt for allmenn lingvistikk og et effektivt utøvende organ som bidra til et litteraturvitenskap også ble en del av det nye godt samarbeid både innbyrdes mellom de IF-instituttet. ulike fakultetene og mellom fakultetene - Vi hadde stått sterkere sammen med og ledelsen. Det kan også være en styrke dem, sier hun. På den andre siden uttrykker for oss ansatte at vi vet hvor beslutninger Koppen bekymring for demokratiet innad fattes og hvor ansvaret ligger. Lederne kan i en stor organisasjon, og peker på mulige bestemme mer, men desto mer omfattende problemer som kan oppstå i forhold til intern blir ansvaret. fordeling av ressurser. - Når instituttene og organisasjonen blir Lav studentrepresentasjon større, blir det gjerne flere som må slåss om Lars Sætre kan ikke se at reorganiseringen vil færre midler, og det kan være vanskeligere ha spesielt stor innvirkning på hverdagen til for folk å nå frem. studentene. Man kan imidlertid spørre seg om studentene har vært godt nok representert i Merker ingenting selve omorganiseringsprosessen Rolf Beev er universitetslektor ved - Jeg tror man kan slå fast at Humanistisk informatikk som er tilknyttet

 - angår også studentene

Anne Høy Horsberg, avtroppende leder i studentutvalget til HF, mener studentene ikke har blitt hørt i omorganiseringen av fakultetet. studentene har blitt så dårlig informert om sier hun. Hun mener også selve tidspunket omorganiseringen: hvor avgjørelsen ble tatt på, var ugunstig for - Vi fikk vite om omorganiseringsplanene studentene. nærmest tilfeldig, det - Den endelige avgjørelsen om burde ha foreligget mer informasjonsmateriell omleggingen ble tatt i juni. Da var de fleste om prosessen, mener hun. studentene enten opptatt med eksamen eller - Studentene har vært generelt veldig på sommerferie. dårlig informert. I et offisielt skriv fra Høy Horsberg håper at den nye HFSU til Fakultetssekretariatet påpekte omleggingen vil være vellykket, men tekst: Halvor Ripegutu [email protected] vi i studentutvalget at informasjonen om bekymrer seg for det svekkede demokratiske foto: Kristina L. Dahle omorganiseringen kun lå på intranettet. Der elementet i fakultetsledelsen. har ikke studentene tilgang. - Instituttrådet har fått betydelig svekket - Vi er svært misfornøyd med at studentene Hun mener også at det kan være en myndighet. Til gjengjeld får instituttlederne ikke er blitt hørt i denne prosessen. Denne fare for at mange forskere har bedrevet langt større fullmakter, samtidig som de går omleggingen vil i høyeste grad også påvirke selvsensur og ikke vært kritiske nok i fra å være valgt av instituttrådet til å bli ansatt. studentenes hverdag, sier Anne Høy Horsberg, omleggingsprosessen: Dette gjør det også vanskeligere for studenter avtroppende leder i HFSU. Hun går dermed - Instituttstyret kontrollerer jo å få innflytelse. 25% av instituttrådet består jo imot påstandene til fakultetsdirektør Audun forskningsmidlene. Jeg tror det kan være en av studenter. Rivedal. Han hevder at omorganiseringen av fare for at de ikke tør si ifra i frykt for å pådra fakultetet kun er et byråkratisk anliggende seg ledelsens vrede. Delvis selvforskyldt med liten praktisk betydning for studentene. - Vi er innstilt på å bruke HFSU aktivt, sier - Først og fremst synes vi det er problematisk Svekket demokrati Rivedal når Atrium nevner kritikken fra at beslutningsorganene blir flyttet lengre fra Høy Horsberg mener at studentene, og ikke HSFU. Rivedal forstår kritikken, men mener studentene. Når større enheter blir opprettet, minst HFSU, burde ha spilt en mer integrert studentene selv må engasjere seg når saker er betyr det at hvert enkelt fag, og dermed også rolle i prosessen: oppe til diskusjon. hver enkelt student, får mindre å si, sier Høy - HFSU burde vært med som en - Det har vært en tendens at kritikken Horsberg. høringsinstans. Vi representerer studentene, fra studentene har kommet først etter at og det er veldig dårlig at vi ikke blir inkludert. beslutninger er fattet. Dårlig informasjon Studentene har i det hele tatt hatt veldig Høy Horsberg er også svært kritisk til at liten mulighet til å komme med innspill,

Tre studentar om endringane ved HF tekst: Live Havro Bjørnstad [email protected] 1. Har du høyrt noko om at det frå denne hausten av har tredt inn store endringar i korleis foto: Kristina Dahle HF vert organisert? 2. Har du fått god nok informasjon om kva dette går ut på? 3. Trur du endringane kjem til å ivareta studentane sine interesser godt nok?

Kristin Narozanski Kyrre Andersen Karina Sørensen Engelsk, HF Filosofi, HF Historie, HF 1. Eg veit at mange språkfag har kome 1. Det har eg. Det dreier seg vel om gene- 1. Eg har høyrt om det, men veit ikkje under same institutt – institutt for fram- rell oppstramming og effektivitet. så mykje. andspråk. 2. Ja, absolutt. Meir informasjon er alltid 2. Eg er ny her, og set pris på meir info. 2. Ja, det ville vore bra. Eg har ikkje fått bra. Det har vore mykje springing fram og noko informasjon i det heile om kvifor 3. Eg vonar det. Dersom studentane attende i det siste, og mange har ikkje ein dette har kome i stand ynskjer å verta elevar, vil dei også truleg gong opplyst om at dei har flytta. 3. Eg vonar det! det. 3. Eg trur ikkje det vil vera til det betre  med mange fleir studentar på færre insti- tutt. FAGPRESENTASJON

USA, nærmere enn du tror Bush og cowboyhatter i en gigantisk smeltedigel. Kanskje er det nå på tide å lære noe nytt om storebror i vest. tekst: Kristina L. Dahle [email protected]

I år får studentene ved Humanistisk fakultet Aktive studenter med ansvar fødested. Studentene ved USA-studiet kan for første gang anledning til å studere Nord Det første kullet med studenter er allerede herved se på seg selv som advart, og da - Amerika inngående. Omlag 40 studenter er godt i gang med førstesemesteret. kanskje særlig med tanke på det kommende påmeldt til det nyopprettede USA - studiet, For Marita Rosnes er det mastergrad og valget. hvor målet er å erverve seg kunnskap og spesialisering i engelsk som er målet. forståelse for litteratur, film, kultur, religion, - Etter studiet blir det muligens USA-studier om fem år? historie og politikk i USA. Det loves at journalistikk eller noe lignende, og da vil Selv om man har opplevd en del negativt studentene vil få en innføring i flere deler av valget av USA - studiet være veldig relevant mediefokus rundt landet de siste årene, samfunnslivet i verdens mest innflytelsesrike i forhold til en spesialisering i engelsk. For virker det ikke som om dette har påvirket den land, og i det som sies å være den mektigste øyeblikket tar hun ex.phil. - og ex.fac. - akademiske interessen. Grendstad slår fast at statsdannelsen som verden noensinne har emner, samt ENG122. Engelsk er, i tillegg til folk flest uansett alltid vil ha meninger om det sett. historie og sammenliknende politikk, ett av meste. Han legger til at fordi USAs økonomi i Tanken om å satse på USA - forskning ved de tre obligatoriske emnene i studiet. Som i stor grad påvirker oss, er behovet for nyansert Universitetet i Bergen har i lengre tid ligget i de fleste studier forventes det at studentene kunnskap om denne globaliseringen viktig. luften. Etter utarbeidelse og finpussing av det skal delta aktivt i undervisningen, og på Mediefokuset har nok heller ikke hatt tverrfaglige bachelorprogrammet, er denne USA-studiet har man tatt dette på alvor. På noen videre innvirkning på populariteten til idéen endelig realisert. Førsteamanuensis et orienteringsmøte fikk de ulike studentene studiet, som opprinnelig kun var tiltenkt 30 ved Institutt for sammenlignende politikk tildelt hver sin delstat, som de vil ha ansvaret studieplasser. Men før man begynner å snakke og leder for det nye programstyret i USA- for resten av studietiden, forteller Grendstad. om utvidelse, må målet være at studentene studier er Gunnar Grendstad. Han mener at – Enhver student må holde seg oppdatert, har fått innfridd sine forventninger til det er bedre seint enn aldri, og at tiden for ettersom han eller hun kan oppleve å bli «satt bachelorgraden, og da må det ligge en god så vidt var overmoden for et slikt tilbud. Det på spott» dersom han eller hennes stat dukker faglig kvalitet i bunn, forklarer Grendstad. store behovet i det norske samfunnet for opp i undervisningen. USA - studiet er et samarbeid mellom fagene økt kunnskap om USA, skal gjenspeiles i det - Spennende, mener Marita om det å ha sammenlignende politikk, historie, engelsk tilbudet studentene får ved UiB. ansvaret for sin delstat, Mississippi. Hun ser og religionsvitenskap. På denne måten støtter - Studietilbudet her i Bergen skiller seg fra klart sammenhengen mellom det å delta studiet seg mye seg på ressurser som allerede andre lignende tilbud, ved at studiet vil være aktivt i timen, og det å bli bedre kjent med er der, og det er derfor gode forutsetninger mer direkte rettet mot USA enn tidligere. dem man går i klasse sammen med. I følge for faglig tyngde. Grendstad strekker interessefeltet seg fra USA-studiet er et unikt og etterlengtet historiske hendelser, militære slag, styre og studietilbud, og dersom du vil lære mer om politisk flertall, til navn på kjente forfatteres verdens kanskje mest innflytelsesrike land, er det bare å søke neste år!

10 MASTERSTUDENTEN spraking om språking

Merete Skrede Pontes si masteroppgåve handlar mykje om irritasjon.

tekst: Dorte Dahl Grønnevet [email protected] foto: Halvor Ripegutu

Leve språket Pontes meinar at språkklaginga på internett ikkje nødvendigvis er positiv. - Eg trur at all språkklaginga gjer at folk blir meir usikre på eiga språkkapasitet. Det at klaginga vert framsett i eit korrekt eller inkorrekt perspektiv, fører til at folk som les klagene trur at denne svart-kvit motsetninga er reell. Ta til dømes ein språkbrukar som les ein klage der eit språkfenomen han eller ho sjølv nyttar i dialekten si vert kritisert. I ettertid vil kanskje han eller ho då freiste å rette opp «feilen›», til tross for at det ikkje er ein feil, men - Det er fascinerande kor utruleg opptekne ein bokstaveleg talt kan peike på. snarare ein naturleg del av dialekten. folk er av språk. Eg trur at uansett kven ein - Stemninga er nok litt at alt var betre før, Ho seier at prosessen med å skrive har vore kjem i snakk med så kan ein få i gang ein seier ho og ler. lærerik, og at ho over tid har vorte ein meir språkdiskusjon som engasjerer. Ho burde vite tolerant språkbrukar. Kor vegen går vidare kva ho snakkar om. Om eit par veker skal ho Aha-oppleving veit ho enno ikkje. Akkurat no ser ho berre levere masteroppgåva si i engelsk lingvistikk Sjølv kunne ho ha passa inn i sin eigen studie, fram imot å verte ferdig. om språkklaging. Med utgangspunkt i to om det ikkje hadde vore for at ho gjekk over - Vel, oppgåva mi kjem ikkje akkurat til å bloggar, thePainInTheEnglish.com og spogg. i forskarrolla. forandre verda. Eg tenkjer likevel at uansett org –The Society for the Promotion of - Tidlegare var eg svært kritisk til språk, og kor eg endar opp i arbeidslivet, så vil eg håpe Good Grammar har ho utført ei kvantitativ eg kunne irritere meg over dei minste ting at eg kan bidra til ei meir open haldning til analyse på korleis språket vert diskutert, når eg las eller såg på TV. Det var nesten som språket generelt. Språket fyller ein funksjon kritisert og i mange tilfelle slakta av vanlege om eg var på nippet til å skrive anonyme brev i samfunnet, og den funksjonen vil endre seg språkbrukarar. for å klage på skrivefeil. Etter eit kurs med over tid og difor også språket sjølv. Det ville - Dei skriv ikkje for å prise språket, men professor Karol Janicki, der vi lærte mykje om vere trist om vi ikkje skulle la språket få rom om det som irriterar dei og ting dei lurar på. Standard English og sosiolingvistikk fekk eg ei til å brukast slik vi treng det. Det kan vere skilt med grove feilstavingar, aha-oppleving. Det slo meg kor ofte vi, sjølv - På den andre sida, seier ho lurt, det er avisinnlegg som nyttar for mange klisjear, i Noreg der dialektar er allment akseptert, jo for eksempel litt underleg at når ein har underlege eller fancy uttrykk som brukast tenkjer på språk innanfor kategoriane korrekt skrivereglar, og når ein først skal lage eit stort feil, eller berre desse små orda som tidvis alle og inkorrekt. I USA og England fins det til skilt, at ein då ikkje klarer å stave eller stokke puttar inn i alle setningar. dømes kurs for dei som vil slipe ned dialekten orda riktig. Eg meiner, kvifor? Det er først og fremst det skriftlege sin, slik at ein ikkje lenger kan høyre kor ein språket som får gjennomgå. Pontes seier kjem frå. Språket ditt avgjer i mange tilfelle Sjekk ut: teorien hennar er at det munnlege språket kva slags jobb du får, kva slags kontaktar http://spogg.org er vanskeligare å kontrollere, og at det av du kan knytte og den sosiale statusen din i http://www.painintheenglish.com den grunn er enklare å gå laus på noko som samfunnet.

11 FESTIVAL

Det grommaste knipseapparatet fekk ikkje lov til å følgja med i år heller. Det gjorde illt å skiljast frå venen Foto: din, men du orka Mona Maria Løberg ikkje tanken på å Ellen Henriette Shurke introdusere han for Anniken Gjesdahl festivallivet. Helge Brekke Borghild Ree Strand Tanken på all den gjørma, og på alt det alkoholhaldige. Og for ikkje å snakke om alle dei klåfingra, glepphendte idiotane og tjuvraddane ein kan tenkjast å koma i prat med på slike tilstellingar. Angsten grip deg som ei klam hand om nakken.

«Festival» er tema Nei, denslags må denne gong. Vi syner vener skånast for. inntrykk på trykk, i Eingongskameraet mikro og makro, form måtte atter trå til! og fargesprak.

foto: Borghild Strand

12 SPRÅK

homo loquens Ei lita krasjinnføring i norsk språkhistorie. tekst og illustrasjon: Hjørdis Maria Longva [email protected]

Evna til språk er etter alt å døme det mangelen desperat og hemmande. Dette er Med slike kort på bordet kan det vere viktigaste kulturproduktet vi menneskje har startstreken. Eit håplaust vidt, men viktig naudsynt å spør seg kva eit språk eigentleg greidd å framskaffe i løpet av dei 130.000 åra grunnlag for vidare synsing. La oss gripe er. Korleis veit vi at noko er eit eige språk og vi har vandra kring på jordskorpa. Språket etter halmstråa og «se hva som skjer...» ikkje berre ei svært særprega dialekt? Noko grip inn i alt, som eit kjenneteikn for vår art fasitsvar på dette spørsmålet har vi ikkje, men og føresetnad for menneskeleg samhandling. Språksamfunnet: fruktsalat det vi veit ganske sikkert, er at ytre, politiske Ei alternativ nemning for homo sapiens er då Per i dag er det Ny-Guinea som har den tilhøve ofte spelar ei vel så stor rolle i dette faktisk homo loquens, som tyder «menneskje mest imponerande statistikken for språkleg biletet som dei indre, språklege. med talespråk». mangfald. På eit øyrike som er berre ein La oss kaste ljos over denne problemstillinga Gjennom språket ser vi verda. Gjennom tøddel større enn delstaten Texas og hadde ved hjelp av eit par heimlege døme. Dersom språket kan vi gje uttrykk for kva vi meiner 6,4 millionar innbyggjarar ved tusenårsskiftet, vi ser det, at folk som bur innan eit geografisk om henne og om alt det ho inneber; som finn vi om lag tusen ulike språk sortert inn i avgrensa område talar gjensidig forståelege til dømes kattar. Ein katt eg likar er ein 60 overordna språkgrupper. Somme av desse dialektar, som eit gangbart utgangspunkt «puselusk». Ein katt eg ikkje likar er eit språka har mindre til felles enn kinesisk og for å skilje eit språk frå eit anna, kan ein til «kattekrek», ei «fillekatte» eller – dersom det engelsk og det språklege mangfaldet speglar dømes godt argumentere for at norsk, dansk er ein verkeleg slesk, ekkel pus vi har med å eit nesten like stort etnisk mangfald. og svensk berre er dialektar av skandinavisk, gjere – ein «utkrøpen, stygg, liten pelsdott». Det finnst om lag 2000 skriftspråk og og ikkje sjølvstandige språk, då vi stort sett Språket er ikkje til å kome utanom. Det grip mellom 5000-6000 talespråk i verdssamfunnet. er i stand til å forstå kvarandre. Men grunna inn og trengjer seg på deg frå alle kantar. Dersom vi gjer litt grovrekning med desse politiske, kulturelle og historiske tilhøve Språk er for livskvalitet det oksygen er for liv. tala, finn vi at om lag ein sjettedel av verdas har vi likevel valt vekk ei slik inndeling, til Når ein har det tilgjengeleg, tenkjer ein ikkje språk soknar til Ny-Guinea. Ja, det høyrest ut fordel for ei som er med på å tydeleggjere over det, når det fell utafor rekkjevidde vert som eit tvilsomt reknestykke. landegrensene. Motsett ser vi at dei tre

13 Ein demonstrasjon av språklets potensiale: Namnet på denne landsbyen i Wales, er også det lengste ordet på walisisk

varietetane lulesamisk, nordsamisk og (tatarane sitt språk) , romanes (sigøynarane uutfordra ikon for landsmålet. Som bakteppe sørsamisk alle vert rekna som dialektar sitt språk) og norsk teiknespråk. Vi har óg for det språkpolitiske basketaket som no av samisk, sjølv om dei ikkje er gjensidig ei rekkje relativt nyinnflytta minoritetsspråk var i emning, har vi nasjonalromantiske forståelege. I tillegg har vi ytterlegare to større og alle dei orda og uttrykka vi adopterar straumdrag og framvoksteren av samiske varietetar, umesamisk og pitesamisk, frå andre språk. Det er særleg to tema som organisasjonssamfunnet, med målrørsla, som ikkje har sine eigne skriftspråk. Det stadig kjem opp i norsk språkpolitikk, nemleg fråhaldslag, politiske lag og fagorganisasjonar at alle desse varietetane har blitt tjora fast nynorsken sine kår i høve til bokmål og kor i front. Profan litteratur tok opp konkurransen på same båsplassen har nok samanheng vidt den stadig aukande innverknaden frå med bibelen og skriftspråket breidde om med det, at Noreg dreiv ein ganske ufin engelsk representerar ein trussel for det seg. Parallellen her, mellom utviklinga av assimilasjonspolitikk overfor samane heilt norske språksamfunnet. Det andre må vi demokratiet og utbreiinga av språket er ikkje fram til byrjinga av 60-talet. Nasjonen skulle diverre la ligge for no, la oss ta det første først til å kome utanom. Utan språk, kan ein ikkje byggjast og det vart knust nokre egg for å og varme opp med litt språkhistorikk. gjera seg gjeldande der makta kviler. Eller mekke omeletten. Samisk fekk ikkje status som Ludwig Wittgenstein so fint har sagt det: som offisielt språk i Noreg før i 1992. Eg har Det store spørsmålet «The limits of my language mean the limits ein teori om at det gjer godt for «folkesjela» å Det har vore stor aktivitet i den språkpolitiske of my world». rippe opp i dette i ny og ne. Stundom bør vi manesjen her i landet dei siste par hundre åra. So kom nynorsken si stordomstid. minnast på kor stutte tidsrom vi har med å I 1830-åra kom språket på dagsorden som eit Noregs Mållag vart skipa i 1906 og i 1907 gjere. Slikt kan gje oss litt meir innsikt, gjere nasjonalt problem. Snøballen tok for alvor til vart den omdiskuterte ordninga med oss litt meir audmjuke. å rulle då Henrik Wergeland og P. A. Munch hovudmål og sidemål innført i gymnaset trådde fram som representantar for kvar sine etter hard strid. To tiår seinare, i 1930 Noreg sine mange tunger språkpolitiske linjer i tidsrommet 1832-35 og kom den neste banebrytande sigeren for Vi bør kanskje vere takksame for at kongeriket det o’store spørsmålet i norsk språkhistorie landsmålsforkjemparane, ved mållova, som Noreg ikkje rommar like stor språkleg vart stillt; korleis skulle ein skape eit nytt fastsette at alle statstilsette som var fødde etter variasjon som Ny-Guinea. Når det er sagt, er norsk skriftspråk? Fornorske det eksisterande 1905 skulle kunne bruke begge målformene. det på ingen måte slik at Noreg representerar danske litt om senn, eller skape eit nytt Den høgaste skulemålsprosenten som eit flatt språkleg landskap, tvert imot, her er skriftspråk basert på dei norske dialektane? nokosinne er målt for nynorsk er 34,1 %, det mykje kjøt på beina. Vi har eitt offisielt Utover på 1840-talet vert Wergeland si det skjedde i 1944. Ein spådde gode tider for nasjonalspråk – norsk – som har to jamstilte moderate fornorskingslinje teke opp av nynorsk og samnorsk også i tida framover, målformer, nemleg bokmål og nynorsk. kjendisane Asbjørnsen og Moe, og endeleg av men det vart det nok ingenting av. I tillegg har vi eitt offisielt minoritetsspråk, sjølvaste bokmålshøvdingen, Knud Knudsen. samisk, som har særskilte rettar og fire andre På hi sida finn vi den radikale målrøysingslinja, Ulmande misnøye og samnorsk fallitt tradisjonelle minoritetsspråk: kvensk, romani med Ivar Aasen som fremste gründer og 50-talet var prega av ein sterk motstand mot

14 Som Ludwig Wittgenstein so fint har sagt det: «The limits of my language mean the limits of my world».

både nynorsk og samnorsk. Det hadde byrja å 50-talet og det målrørsla kjempa for og enno til dei ulike språkbrukarane kan takast i ulme i grasrøtene på Austlandet alt i 1939, då vi kjempar for i dag, med riksmålsforbundet som vare. Når bokmålselevar er frustrerte fordi fekk Oslo-vedtaket, som romma ein del svært motstykke og bokmålet i dominant posisjon. sidemålsordninga øydelegg for vitnemåla spenstige justeringar av læreboknormalen Det er ein kamp for oksygen, for retten til å deira er det arrogant å ikkje ta denne for skuleverket. Former som fram til då ikkje kunne nytte det språket ein kjenner seg mest frustrasjonen på alvor. Det er mogleg å seie hadde vore å finne i bokmålet si skriftlege heime i, utan å bli sett på som ei ulempe seg samd i at sidemålsordninga har svake sfære var plutseleg gangbare i lærebøkene til for det elles knirkefrie språksamfunnet. For punkt sjølv om ein ikkje trur den rette skuleborna. Somme av dei radikale formene å illustrere, kan eg legge inn eit lite sitat frå løysinga er å kvitte seg med ho. Likeins er det vart til og med gjort obligatoriske. Misnøya ein tekst av forfattaren og riksmålsmannen arrogant å hevde at grunnen til at skandinavar auka, og utover på byrjinga av 50-talet skulle Arne Berggren, som eg slumpa over her om ikkje forstår kvarandre like godt no som før, dei ulmande grasrøtene blusse opp til å verte dagen:«…jeg er fremdeles forbanna på alle er at nynorsken stjel til seg for mykje plass i reinaste jonsokbrisingen, med fakkeltog og som forsøkte å utradere min dialekt. Jeg går skuleverket. Ein må vakta seg vel for dei enkle bokbål og eitrande harme lesarinnlegg og jevnlige runder med korrekturleserne på svara. Desse er nesten alltid luftspeglingar. alt som elles høyrer med. Styresmaktene forlaget fordi jeg insisterer på at ’sne’ og ’snø’ synte stort sett berre arroganse i møte med er to forskjellige fenomener.» Sluttord om språkleg likeverd Foreldrebevegelsen, som på si side slo fast at Kampen er den same, berre med andre Ein kan ikkje måle kvaliteten eller verdien dei hadde blitt møtt «med makt og diktatorisk ord. Ein nynorskbrukar ville kanskje ha av språk utifrå kor populære eller eksklusive intoleranse» og varsla at dei ville gå til sak kjempa for ordet «sno» som nemning for dei er. Bokmålet er like fint og ekte og mot departementet. eit eige fenomen. Det handlar ikkje om kva klangfullt som nynorsk, og omvendt. Det Det vart aldri noko rettssak i 1954. for ei av målformene som skal vinne, men same gjeld riksmål, kvensk, samisk, urdu og Departementet gav seg, og gjekk med på at om dei demokratiske rettane den einskilde engelsk og alle andre språk og dialektar. Alle lærebøker med meir moderate former igjen har. Dei to målformene våre er ikkje som språk har eit eige spekter av ord og nyansar, kunne takast i bruk. Riksmålsforbundet eld og vatn, men som nære slektningar, og underliggjande syntaktiske mønster, ein opplevde ei sterk auke i medlemsmassen som naudsynte reiskapar i den same verktykassa. klang og ein historisk bakgrunn som gjer det ei følgje av foreldreaksjonen mot samnorsk. Å lære det eine er ikkje eit hinder for å lære unikt og verneverdig. Ta vare på orda dine, Skulemålsprosenten for nynorsk; eit det andre, slik ein stundom kan få inntrykk krev ditt oksygen og marker din motstand tilsvarande fråfall, frå 34,1% i 1944 til 25,3% i av i det offentlege ordskiftet. Det må førast mot ei språkleg einsretting av samfunnet! 1955 og 16,4% i 1977. ein politikk som hindrar at mindretal må gje slepp på sine hevdvunne rettar fordi andre «Hvorfor i helvette har vi nynorsk?!!!» mindretal skal få sine rettar oppfylt. Eg meiner det er råd å trekkje ein parallell Når det er sagt, må ein sjølvsagt kunne mellom det Foreldrebevegelsen kjempa for på diskutere korleis og i kva grad rettane Eksterne illustrasjonar er henta frå "The Art of Looking Sideways" 15 UTVEKSLING

Erasmus på loffen

Me stoppar i Noreg og Tyskland.

tekst og foto: Charlotte Hånes [email protected] Tyske Helena Lohneis er i Bergen dette tysk målestokk, men Heidelberg med ca 144 semesteret som Erasmusstudent, kjem frå 000 innbyggjarar er faktisk på storleik med Heidelberg og har budd der stort sett heile Trondheim. livet. Ho er i Noreg for fyrste gong. Korleis opplever ho det? Samtala byrjar over ein kopp Magisk mellomalderby te, trygt under tak for regnet. Me snakkar om Målet for utvekslingsopphaldet mitt var Noreg, Tyskland, nordmenn og tyskarar. Heidelberg. Mystisk, romantisk og idyllisk ville nok mange ha sagt, viss dei vart bedd Noreg sett utafrå om å skildre byen i ord. I den gamle bydelen - Kva slags inntrykk har du fått av Noreg og i Heidelberg, die Altstadt, herskar ei historisk nordmenn til no? atmosfære som set sitt særpreg på byen. - Eg synast at nordmenn er veldig høflege Overalt ser ein fasadar og bygningar restaurert og hyggelege, seier Helena, og legg raskt til: i sin opphavelege stil. Sidan Heidelberg blei - Iallfall dei eg har møtt. Det er litt vanskelig spart for bombing under andre verdskrig å kome i kontakt med nordmenn eigentleg, var grunnlaget godt for å verne dei gamle når ein er utvekslingsstudent. Eg bur på bygningane i den brusteinsbelagde byen. Fantoft Studentheim og der er det stort sett Sjel og sjarm slår i mot ein når ein spaserar utvekslingsstudentar som bur. På studiet mitt nedover Hauptstraβe, gata som fører ein er det også nesten berre utvekslingsstudentar, inn i kjerna av gamlebyen. Det majestetiske så dei eg har møtt, er stort sett andre mellomalderslottet som tronar over byen, internasjonale studentar, men det er då bra kyrkjene spreidd rundt i sentrum spedd med det også, smiler ho. eit utal små rarietetsbutikkar overalt og den gamle aulaen på Universitätsplatz skapar ei I klasseromet Den nære naturen spesiell stemning som det er umogleg å ikkje Helena fortel om forholdet mellom førelesar Nordmenn og tyskarar har kanskje mykje til la seg påverke av. og student: felles både i mentalitet og veremåte, men når - Det verkar som om dei fleste førelesarar det kjem til natur minkar likskapane. Helena Alt-Heidelberg, du feine… er opptekne av å skape ei god atmosfære i synast Noreg er eit veldig spanande land å Mange kongar og hertugar har levd her undervisninga. Ingen vert på nokon måte vère i. Spesielt sidan ho studerar geografi er og sett sine spor. Det har også fleire kjente Me stoppar i Noreg og Tyskland. irettesett og tonen mellom førelesar og ho oppteken av naturen og landskap. tyske forfattarar gjort. Heidelberg gjorde student er heilt annleis enn det eg er tydelegvis eit djupt inntrykk, sidan van med, fortel ho. mange har hylla byen i diktinga si. tekst og foto: Charlotte Hånes - Det er ganske viktig å bruke høfleg Eg føler meg uhøfleg når eg Johann Wolfgang von Goethe, den [email protected] form, når ein snakkar med ein professor tyske forfattaren dei fleste kjenner i Tyskland. Elles vert ein oppfatta brukar fornamn på lærarane. namnet på, budde periodevis her i si som uhøfleg og frekk. Det er heilt - Helena Lohneis, tysk utvekslingsstudent tid og skreiv dermed Heidelberg inn annleis her, her brukar ein fornamn på i historia. læraren, og det er veldig uvant for meg, Ein annan som fanga Heidelberg i eg føler meg veldig uhøflig når eg gjer det. Eg - Noreg er verkeleg eit flott land. Overalt ord og sette dei på papiret var Joseph Victor synast likevel det er litt godt å ha ei avslappa kvar ein snur seg har ein naturen i umiddelbar von Scheffel. I diktet hans Alt-Heidelberg, du stemning i undervisninga, det blir lettare å nærleik. Ein treng ikkje køyre langt for å kome feine skildrar han byen som ærverdig og lære slik, seier Helena og samlar tankar om til naturen og få ei fin landskapsoppleving, tradisjonsrik. Andre kjenner kanskje att frasa: skilnadar mellom tyskarar og nordmenn. ein treng berre opne døra og gå ut, det er då «Ich hab`mein Herz in Heidelberg verloren» - Eg synast ikkje det er så store skilnadar kjempeflott, smiler ho. I Tyskland er naturen som framkallar eit svakt minne frå tyskbøkene mellom oss, me er ganske like på mange annleis, iallfall i min del av landet. Landskapet på skulen. Det bankar nok også mange måtar meiner ho. Nokre småting er det som der er flatt og meir prega av småbyar. Det er studenthjarter der ute som opp gjennom tida sagt, men stort sett verkar me like. ikkje alltid like spanande, synast eg. har vorte sjarmert av byen. Kvart år trekkjer - Kva med regn? Heidelberg til seg utvekslingsstudentar frå - Ja, det regnar nok ein del meir her enn heile verda som bidreg til å lage nye spor eg er van med, ler ho, men det går greit, ein i byen, samtidig som dei tek med seg sitt omstiller seg til omgjevnadane, seier ho, og Heidelberg heim, når dei vender tilbake. ser på regnet, som silar nedover vindauget. Teen er kald. Det er på tide å loffe vidare.

Reisa går til Tyskland Ein syklist rasar forbi på fortauet. Lyden av gummi mot asfalt ligg djupt lagra i minnet om Heidelberg, ein liten by i Sør-Tyskland som husar 17 000 tyske studentar, blant dei ein del Erasmusstudentar. Liten er den i

Kjelder: 17 http://de.wikipedia.org/wiki/Heidelberg HISTORIE

tekst: Henrik Bjørge Pedersen [email protected]

Bildet «Den siste jøden i Vinitsa», tatt i byen Vinitsa, Ukraina i 1942. innsats til døden De tyske einzatsgruppene spredte terror i Øst-Europa under andre verdenskrig.

Tidlig om morgenen den 29. september på bakken og brølte ut: «fem minutter!», før ordre. En ukrainsk politimann oversatte: «Del 1941, Kiev, Ukraina. Ved den store ravinen han satte seg ned og motorsykkelen forsvant dere inn i grupper på ti, la alle klær, verdisaker Babi Yar gjorde en gruppe søvnige men tilbake dit den kom fra. og annen bagasje ligge igjen her». Den første nervøse, bevæpnede menn seg klar. «Ingen Vodkaflaskene ble sendt fra mann til mann. gruppen på ti nakne og redde mennesker ble opphopning noe sted, la dette gå raskt og Motet steg. En svak summing i det fjerne ført ned mot ravinen. Det ble stille i den store effektivt!». Røyken sto ut av munnen på steg til å bli den umiskjennelige lyden av en folkemengden som ble stående igjen. Kun offiseren. Det var kaldt. Langs veien ble stor folkemengde. Mennene sjekket våpnene nervøs mumling og spredt barnegråt kunne lignende ordrer skreket ut til andre grupper sine. Og der, ut av grålysningen kom de, en høres. Og så runget skuddene. Da skytingen tok bevæpnede menn. En motorsykkel svingte nærmest endeløs rekke av kvinner, barn og slutt dagen etter var ravinen fylt av over 30 000 av veien og stoppet ved siden av de nervøse menn. Jøder fra Kiev som var blitt beordret til døde mennesker. Drapene ved Babi Yar 29. og mennene, en offiser reiste seg i sidevognen, å forberede seg på å bli «omplassert». Offiseren 30. september 1941 er regnet som den største satte fra seg en liten kasse med vodkaflasker i motorsykkelen var tilbake og brølte ut en enkeltstående massakren under Holocaust.

18 Velutdannede drapsmenn var velutdannet, blant annet innen jus, Einzatsgruppene ble opprettet i 1938 av den økonomi, medisin og teologi. Mannskapene, beryktede SS-offiseren Reinhard Heydrich, som utelukkende vervet seg frivillig, ble på ordre fra SS-sjefen Heinrich Himmler. også hentet fra betrodde deler av det tyske De ble benyttet for første gang da Tyskland samfunnet, i all hovedsak fra Waffen-SS, okkuperte Sudetenland, det området av Gestapo og fra det regulære politiet. Tsjekkoslovakia som grenset til Tyskland, Planen for gruppenes jobb i Sovjetunionen høsten samme år. var helt klar fra begynnelsen av. I en strengt Deres oppgave var å sikre offentlige hemmelig instruks, med tittel «Henrettelser» bygninger, viktige dokumenter og annen ga Reinhard Heydrich en direkte ordre politisk og strategisk informasjon. til gruppene: Alle ledende kommunister, Denne jobben ble gjentatt da Tyskland alle partifunksjonærer, alle jøder i okkuperte resten av den tsjekkiske delen kommunistpartiet eller statens tjeneste av Tsjekkoslovakia våren 1939. Gruppene, samt alle som bedrev motstandsarbeid som var bevæpnet, sto under kommandoen skulle skytes. Med dette som utgangspunkt til SS og kunne dermed arbeide uavhengig gjorde einzatsgruppene seg klare til å delta i av hæren. Einzatsgruppene hadde allikevel invasjonen av Sovjetunionen. hatt et relativt begrenset mandat og klart avgrensede oppgaver. Dette skulle imidlertid Gruppenes drapsmetoder endre seg etter at Tyskland invaderte Polen Gruppene utarbeidet arbeidsmetoder alt høsten 1939. etter hvor drapene skulle gjennomføres. Reinhard Heydrich, nestkommanderende i SS og Heydrich ga nå gruppene frie tøyler til På landsbygden ble jobben gjennomført mannen som opprettet Einsatzgruppene. å drepe alle som ble ansett for å utgjøre en ved at ofrene ble henrettet i nærheten av fare for okkupasjonsmakten. Dette gikk der de selv bodde, gjerne i en skog eller en i første omgang hardt ut over den polske bygning. Ofrene ble etter at de var blitt drept intelligensiaen. En rekke ledende polske plassert i massegraver, graver de svært ofte ble akademikere ble henrettet og mange flere satt til å grave selv før de ble skutt. Man har sendt til konsentrasjonsleire. Dette inngikk i rimelig god oversikt over einzatsgruppenes nazistenes mål om å omforme Polen genetisk. herjinger fordi gruppene dokumenterte sitt Tanken var at ved å utslette det man anså som arbeid meget detaljert. Laurence Rees trekker Einsatzgruppene den intelligente delen av befolkningen ville i boken Nazistene frem en hendelse fra den • Spesialenheter, som under neste generasjon polakker være uintelligente litauiske landsbyen Butrimonys. I registeret Russlandsfelttoget i 2. verdenskrig, og dermed bli den ariske rase underlegen. I til Einzatsgruppe A står det om hendelsen i hadde ansvar for å drepe «rasemessig tillegg til dette var gruppene også delaktige Butrimonys: «sept. 9. 41. Burimonys 67 jøder, mindreverdige» mennesker, som jøder og i tvangsflytting av jøder til gettoer i de store 370 jødinner, 303 jødebarn, 740 totalt». sigøynere, i de erobrede østområdene i byene i Polen. Gruppene fikk raskt rykte på I de store byene og tettere bebygde strøk blant annet dagens Polen og Russland. seg for å være brutale og morderiske. hvor det bodde større mengder jøder var • Ledelsen besto av folk fra Gestapo, Men det var først etter invasjonen av det vanlig å beordre en gruppe på omtrent det tyske kriminalpolitiet og Sovjetunionen i 1941 at einzatsgruppene 10 lokale jøder til å nedsette en komité sikkerhetstjenesten. for alvor skulle skrive seg inn i barbariets som hadde til ansvar å innkalle den jødiske • Det var fire Einsatzgrupper, A, B, C og D, historiebøker. Man hadde nå dannet fire befolkningen i området til det som ble med hvert sitt tildelte område. forskjellige Einzatsgrupper: A, B, C og D kalt «omplassering». Når jødene til avtalt • Einsatzgruppene drepte rundt 2 millioner hadde alle fått ansvaret for hvert sitt område tidspunkt møtte opp, ble de eskortert til en mennesker under 2. verdenskrig. av det veldige området nazistene planla å allerede forberedt massegrav og skutt. okkupere. Størrelsen på gruppene varierte Massakren ved Babi Yar er et godt mellom omtrent 500 og 1000 og ble ledet av eksempel. Også denne typen aktivitet er høytstående SS-folk, ofte med høy utdanning. veldokumentert i einzatsgruppenes arkiver. Et fremtredende eksempel var lederen for Einzatsgruppe C konkluderer med at det 29. Einzatsgruppe C, Otto Rasch, med sine to og 30. september 1941 ble henrettet 33 771 doktorgrader i jus og politikk. Også flere mennesker. En tredje metode gruppene av de underordnede lederne i gruppene benyttet var å trene opp befolkningen i

19 de okkuperte områdene til å ta seg av ved at alle jødene, bortsett fra en liten gruppe har blitt sluppet ut av fengsel mot å verve seg drepingen. Spesielt fremtredende var dette i med jobber som var viktig for den tyske til tjeneste i gruppene. Andre igjen mener de baltiske landene, som var ansvarsområdet krigsinnsatsen, var blitt drept. at frykten for represalier mot seg selv og til einzatsgruppe A, hvor både politifolk, Rapporten er meget detaljert og gjør det sin familie dersom man nektet å delta var militære og sivile deltok i pogromene. for eksempel mulig å se hvor mange barn og utslagsgivende. Spørsmålet er omfattende Ved Butrimonys deltok det litauiske mentalt syke som ble drept. Det totale antallet og utvilsomt for komplekst til å besvares politifolk, men kanskje enda mer drepte er i arkivene til Einzatsgrupe A satt til her. Men det kan likevel være interessant sjokkerende er de såkalte «garasjedrapene 249 421 jøder mellom juni 1941 og utgangen å se på hvordan enkelte medlemmer av i Kaunas», den nest største byen i Litauen. I av 1942. Tallene til Gruppe B satt til 126 195, einzatsgruppene så på seg selv og sin rolle i et garasjekompleks i byen ble en rekke jøder men er i realiteten trolig høyere. Gruppe C og nazistenes korstog mot jødene. slått i hjel av straffanger som tyskerne hadde D rapporterte at de til sammen hadde drept Felix Landau var en østerriksk sluppet ut av fengselet. Drapene foregikk med over 360 000 mennesker i perioden mellom møbelsnekker som vervet seg til tjeneste i både tyskere og en stor gruppe litauiske sivile september og desember 1942. Alt i alt regner einzatsgruppene i 1941. Laurence Rees har som tilskuere. Hendelsen ble dokumentert man med at over 1,3 millioner jøder ble skutt tatt for seg dagboknotatene hans fra denne av en tysk fotograf som i tillegg kom med og drept av tyskerne og deres allierte under perioden. Notatene avslører en skremmende følgende skildring av hendelsen: «Etter at hele 2. verdenskrig. Legger man til antallet drepte mangel på respekt for menneskeverd. gruppen var slått i hjel la den unge mannen sigøynere, kommunister, partisaner og andre Innimellom beskrivelser av dagligdagse kubeinet fra seg, hentet et trekkspill og stilte grupper som ble forfulgt av nazistene er hendelser og lengsel etter familie og kjæreste seg oppå haugen med lik og spilte hele den antallet over 2 millioner. beskriver han drap og terror mot forsvarsløse litauiske nasjonalsangen». Til sammen ble mennesker. Etter å ha beskrevet en henrettelse 8000 jøder drept av litauere i Kaunas. Psykisk påkjenning av 23 mennesker, konkluderer Landau: «Det I rapportene til einzatsgruppene kommer det er merkelig, men jeg føler ingenting inni Veldokumentert vold frem at gruppene stadig støtte på problemer, meg. Ingen medlidenhet, ingenting. Det er Det var i denne perioden at mord for alvor og ofte var det den psykiske belastningen på slik det er. Greit nok for meg.» ble gjort til R i c h a r d en vitenskap Rhodes referer til for nazistene. Når jødene til avtalt tidspunkt møtte opp, ble de SS-offiseren Karl Rapporter fra eskortert til en allerede forberedt massegrav og skutt. Kretschmers brev aksjoner utført av hjem til kone einzatsgruppene og barn. Karl ble i stor grad utformet på en nøktern mannskapene som sto for skytingen som ble Kretschmer var tilknyttet Sonderkomando og akademisk måte. Den såkalte Jäger- trukket frem. Richard Rhodes peker i boken 4a, en del av Einzatsgruppe C, den samme rapporten, datert 1. desember 1941, er den Masters of Death: The SS-Einzatsgruppen avdelingen som hadde hatt ansvar for mest detaljerte av de rapportene som ennå and the Invention of the Holocaust på at flere massakren ved Babi Yar. Kretschmer er bevart. offiserer i einzatsgruppene ga beskjed til innrømmer i brevene at han ikke synes det er Karl Jäger var kommandant for sine overordnede i Berlin om at metodene oppløftende å være vitne til den omfattende Einzatskommando 3, en del av Einzatsgruppe til gruppene slet på psyken til mannskapene. drepingen, men han rettferdiggjør den ved A. I følge Jäger hadde hans kommandogruppe Enkelte trakk seg også fra stillingene sine. Men å hevde at det er det tyske folkets eksistens tatt livet av til sammen 137 346 jøder siden det er verdt å merke seg at det var nazistenes som står på spill. En eksistens som, i følge ankomsten til Litauen i juli 1941. Rapporten egne lidelser, og ikke ofrenes pinsler, som var Kretschmer, ikke er forenlig med det jødiske konkluderer med at Einzatskommando 3 grunnlaget for de advarende rapportene. folkets eksistens. hadde løst det jødiske problemet i Litauen Disse detaljerte advarslene er gode Han beskriver en utstrakt plyndring av mat vitnemål om einzatsgruppenes grusomheter. og andre livsviktige varer fra både jøder og Det ble også etter hvert klart at nazistenes russere, men han beklager at han ikke kunne mål om å utslette jødene ikke ville la seg sende konen sin et persisk teppe fordi «alle de gjøre ved å skyte dem, slik at man ble nødt jødiske teppehandlerne er døde». Noe av det til å finne andre løsninger. Fra og med 1943 mest sjokkerende i Kretschmers brev er det hadde de store dødsleirene i stor grad overtatt han skriver til sine barn. Han unnlater ikke einzatsgruppenes oppgaver. Resten av krigen å nevne verken drap eller mishandling for ble gruppene brukt som sikkerhetsstyrker dem, men forklarer dem hvorfor han mener bak fronten og til jakt på partisaner og andre at handlingene hans er riktige: «Dere kan motstandsfolk. stole på faren deres. Han tenker på dere hele tiden og han skyter ikke uhemmet». Hvorfor? Hva får en person til å begå drap på uskyldige Den ariske rasens fremste sivile? På kvinner, barn og gamle. På Både Landau og Kretschmers brev og forsvarsløse mennesker som ikke har gjort notater er utvilsomt sjokkerende, men de noe annet enn å tilhøre et annet folkeslag. er på ingen måte unike for medlemmer av Det blir hevdet at gjerningsmennene har einzatsgruppene. Ei heller gir de inntrykk vært sinnsyke, at de har vært kriminelle som av å være skrevet av sinnsyke mennesker

20 et lite prioritert tema, selv om dette har endret seg noe de siste årene. Men til tross for dagens relativt begrensede bevissthet om einzatsgruppene var de en av nazistenes absolutte spydspisser i kampen mot det man anså som mindreverdige mennesker. Bestialiteten og drapsratene einzatsgruppene fremviste står heller ikke tilbake for mange av de kjente og beryktede dødssentrene som Auschwitz har blitt hovedeksponenten for. I september 1947 startet rettssaken mot 24 tidligere ledende medlemmer av einzatsgruppene. Blant dem Otto Ohlendorf, leder for Einzatsgruppe D og Paul Blobel, som hadde hatt ansvaret for massakren ved Babi Yar. Rettsaken foregikk i Nürnberg og var en av tolv saker som fulgte i kjølvannet Polske jøder henrettet av en Einsatzgruppe. av rettsaken mot det nazistiske lederskapet, bedre kjent som Nürnbergprosessen. Rettens kjennelse var i utgangspunktet meget streng. 14 av de tiltalte ble dømt til døden, to ble idømt livsvarig fengsel, seks stykker ble idømt fengselsstraff. I løpet av de neste årene skulle dog straffene for mange av de tiltalte bli kraftig redusert. Ti dødsdommer ble omgjort til livsvarig fengsel og flere av fengselsstraffene ble satt ned. De fire dødsdommene, deriblant Ohlendorf og Blobel, ble fullbyrdet i 1951 men i løpet av 1950-tallet gikk einzatsgruppenes herjinger i glemmeboken for mange. I 1958 var alle de dømte, også dem som ble idømt livstidsstraff, frie menn. De ble vist en nåde de ikke var villig til å vise selv.

Kilder: Rhodes, Richard. Masters of Death: The SS-Einzatsgruppen and the Invention of the Holocaust. Rees, Laurence. Nazistene Minnesmerke i Litauen over jødene som ble drept av Einsatzgruppene. www.jewishvirtuallibrary.org The Jäger repport eller av personer som ikke evner å vise å tjenestegjøre i Waffen-SS. Ei heller er det kjærlighet og empati. Det er heller ikke slik sannsynlig at kriminelle og andre sosiopater at medlemmene av gruppene var personer ville blitt ansatt i Gestapo eller det vanlige som hadde kriminell bakgrunn eller som på politiet. Uansett hva årsakene og motivene noen måte var sett på som sosiale avvikere til Kretschmer, Landau og alle de andre som i Tyskland. tjenestegjorde i einzatsgruppenes handlinger Som nevnt var deltakelse i einzatsgruppene var, virker det uansett tydelig at de mente at frivillig og rekrutteringen foregikk de gjorde en riktig og viktig jobb. hovedsakelig fra Waffen-SS, Gestapo og det regulære politiet. Waffen-SS var, i hvert I skyggen av Auschwitz fall i krigens tre-fire første år, utelukkende I historien om Holocaust har einzatsgruppene bygget opp av det som var sett på som havnet i skyggen. Som oftest er det eliten av Tyskland og den germanske rasens beretningene om Auschwitz, Treblinka og stridsdyktige. Det er lite sannsynlig at de andre store dødsleirene som er det folk personer som ble ansett som sosiale avvikere flest tenker på når de hører om fenomenet. ville bli betraktet som rasemessig verdig til Også blant historikerne er einzatsgruppene

21 NOVELLE

twisted love

tekst: Vilde Sørbø Nenseth [email protected] illustrasjon: Mona Maria Løberg

Even var en mann som likte å ha god tid. Han gikk aldri; han førti kilo overvekt i mageregionen. Herren i følget måtte gjennom spaserte, i en langsom rytme, mens han tok seg tid til å betrakte metalldetektoren oppsiktsvekkende mange ganger før han sluttet omgivelsene rundt. For øyeblikket bestående av skjermkledde å pipe, da etter å ha fjernet noen gullarmbånd, et par slagstøvler, vegger rundt skrikende storfamilier, stive businessmenn og slitne ringen i øret og en neve kronestykker fra venstre brystlomme. Even japanere, alt i en avgangshall på Oslo Lufthavn Gardermoen. lo høyt innvendig, men viste bare antydninger til smil utvendig, og «Please, do not at any time, leave luggage unattended,» messet da det ble hans tur gled han rolig gjennom en stum maskin, uten å damen i høyttaleren. Even lurte et øyeblikk på om damen i være til hinder verken for seg selv eller sine medmennesker. Even, høyttaleren var pen, idet han grep rundt Adidasbagen og hev tenkte han, en smilende, høflig og lett omgjenglig kar, fisker opp stroppen over skulderen. Han var en bagmann. Koffert var for stivt, passet sitt og rekker det til kontrolløren, før han spaserer stillferdig små herrekofferter gav et altfor formelt og velfrisert inntrykk. Nei, inn i tax-free-butikken. Even var en bagens mann. Her kommer en kar lett slentrende, med en Stående mellom høye hyller og ubestemmelige dufter lurte han velbrukt bag på siden, som ikke tar seg selv altfor høytidlig, likte han å tenke på hvilken parfyme hun ville like best. På bildet hadde hun smilt at andre tenkte, der han stabbet lystig forbi. Og hva Adidasmerket til ham. En frisk, ungdommelig og sommerlig lukt ville passe angår: ja, jeg er en litt sporty fyr som ikke rynker på nesen av en utfordring, hennes yndige perlerekke, og gjøre sånn at hennes smil ville holde var signalet Even mente bagen utstrålte. Et signal han var godt seg, selv i Nordens frosne halvår. Samtidig var det en alvorstung fornøyd med, og særlig da også at penskjorten over en spinkel pike som stirret opp mot han. Selv om passbildet var aldri så lite, brystkasse brøt litt med dette sporty imaget. Slik virket han ikke kunne det umulig skjule all smerten hennes unge liv allerede hadde som en fanatiker kun opptatt av tennisballer og ergometersykler, vært utsatt for. Hadde hun hatt øyelokk ville de hvilt tungt over men også som en intellektuelt anlagt fyr, som man ikke skulle se beksvarte pupiller, tenkte Even, og overrasket seg selv med så dype bort i fra kunne lese samtlige bind av Proust i løpet av en sommer. tanker. Han måtte gå for en tyngre duft, en mer kvinnelig, han ville En søt dame med stram hestehale og perleøredobber sjekket løfte hennes kvinnelighet opp på en pidestall, ære hennes feminitet. smilende inn bagen hans, og ingen av dem prøvde å legge skjul på En velkomstgest før hun ble innkvartert i det norske samfunn. den elektrisk ladde stemningen dem imellom da hun geleidet han Tusenvis av dufter sirklet i luften og kappet om hans bort mot sikkerhetskontrollen. Ja, disse flyvertinnene, tenkte Even oppmerksomhet. Valget ble umulig. Han valgte den trygge utveien, og stilte seg opp bak et høylytt amerikansk ektepar bærende på røsket med seg en pose Twist, og la tropiske blomsterenger, vakre

22 butikkmedarbeidere, hylende unger og søte likører bak seg. Datteren derimot, var nydelig. Hun var kanskje ikke definisjonen Tid hadde han fremdeles nok av og det falt ham naturlig å på klassisk skjønnhet, hun var mer som en uslipt perle. bruke denne til å vandre langsomt opp og ned korridorene. Han Even var på ingen måte homofil, snarere tvert imot, men nettopp gled over det blankpolerte gulvet i sine egne tanker, han blandet derfor, fordi han var så sikker på sin egen maskulinitet, hadde han seg med menneskene og deres liv som var på vei hjem eller vekk. ingen problemer med å innrømme at han visste et og annet om Som en trekkfugl over himmelen skuet han ned på verden der den kosmetikk. Med de rette penselstrøkene vil skissen tegnet med passerte, uten hans avbrytende deltagelse. Hvordan følte han seg? en ustø hånd forvandles til et blendende vakkert maleri, den lille Bra. Uansett hvor tilfreds han var med denne rolige, anonyme jenta ville bli til en kvinne. Stakkars liten, du har ikke opplevd mye tilværelsen, var han nå klar til å møte henne, klar til å bli en del av kjærlighet i livet ditt, men det skal bli annerledes nå, prøvde Even å en husstand hvor Statistisk sentralbyrå kunne ringe og lure på hvor signalisere med øynene, men møtte bare et tomt blikk, med feste et mange ganger han og fruen hadde sex i løpet av en gjennomsnittlig sted langt bak Even. Han ville si noe, men ble usikker på sine egne måned. Han var klar, og som om venninnen i høyttaleren hadde evner. Hva sier man i en slik situasjon? Sant og si var han ikke vant lest hans tanker: «Flight 78922 to Manila is now ready for boarding til slike møter. Han rakte dem twistposen. Datteren tok imot, neiet at gate 32.» slik det kanskje var vanlig i Asia, og smilte igjen. Flykapteinen sa at det kunne bli noe turbulens i løpet av turen. Even var fornøyd, to personer var klare til å ta fatt på et liv Even lo godt. Flyturen gikk over all forventning, og ikke lenge etter sammen, to personer møttes for første gang i et lite hus i utkanten kunne han endelig møte henne; reisens utgangspunkt og mål. av en eksotisk, pulserende hovedstad, to personer så på hverandre, Hun var lav. Hun stod foran ham og smilte. Hun så redd ut. Even vekslet ett eneste blikk, delte en Twist, og begge visste de at dette ville strekke ut hånden og stryke henne kjærlig over det kullsvarte var kjærlighet. håret. Han ville hviske trøstende ord inn i de ørsmå ørene hennes og betrygge henne, gripe redselen og gjøre det skjeve smilet ekte. Det som stoppet han var moren. Hun stod bak henne og betraktet ham med et granskende blikk. Han følte seg ukomfortabel i hennes nærvær. Hun var en stor dame, han så overhodet ikke slektskapet til datteren. Moren var faktisk en usedvanlig lite attraktiv kvinne. slutt

23

LITTERATUR tekst: Anders Ekelund [email protected]

galskap og genialitet Den engelske dikteren William Blake snudde sine litterære forgjengeres verdensbilde på hodet og laget likegodt sitt eget mytologiske univers.

I opplysningstidens England sto vitenskap disse strømningene for å være destruktive som kobberstikker og utførte oppdrag for og sannhet i fokus. Man fikk en stadig økt for mennesket. I sentrum for William både forleggere og privatpersoner. Senere tro på at naturvitenskapene kunne forbedre Blakes dikteriske univers står muligheten for brukte han mer og mer tid på diktskriving, mennesket og samfunnet. Kopernikus befrielse fra politisk og sosial undertrykkelse. og disse fremstilte han ved å male skrift og fremsatte sin teori om det heliosentriske Hos Blake vinner individets og fantasiens illustrasjoner på kobberplater, som deretter verdensbildet, Giordano Bruno beviste at tanke over den allmenne fornuft. ble etset, trykket og håndkolorert. Det hele vårt solsystem ikke var det eneste, men kun var Blakes egen oppfinnelse. ett av mange, og Johannes Kepler bekreftet Barndom og visjoner Som ung gutt hadde Blake flere påstanden om at himmelen var styrt av William Blake ble født i London i 1757. bemerkelsesverdige opplevelser. I en alder naturkrefter og derfor kunne måles og Allerede i svært ung alder viste han et av fem år mente han å ha sett Guds ansikt i beregnes med egnede instrumenter. utpreget kunstnerisk talent, og foreldrene vinduet, og ni år gammel kom han løpende Denne vitenskapelige bølgen over Europa oppfordret William til å fortsette med sin hjem og påsto å ha sett et stort tre fullt av var ikke like populær hos alle. William kreative utfoldelse. Da han var ti år gammel skinnende engler. Faren, forretningsmannen Blake, en dikter som allerede i svært ung ble han sendt på tegneskole, hvor han James Blake, likte ikke sin sønns oppførsel alder følte en dragning mot det åndelige, lærte å tegne etter gipsstøpninger av gamle og truet med pryl. Her hadde den unge det mytologiske og det overjordiske, anså skulpturer. Etter hvert utdannet han seg Blake sett både Gud og engler, han hadde

26 hatt overjordiske sanselige opplevelser, men hadde Blake blitt godt kjent med allerede som Evil. Good is the passive that obeys han møtte bare motstand hos faren. Det kan ung gutt, gjennom farens opplæring. Han reason, Evil is the active springing from virke som om dette gikk hardt inn på ham, hadde sett på den svenske vitenskapsmannen energy. og at episoden ble et varig traume: I flere som en slags veileder for sitt litterære univers, (Fra innledningen til The Marriage of Heaven av hans dikt er farsskikkelsen fremstilt som men nå begynte Blake å ta avstand fra hans and Hell) en blind mann som klipper vingene av en idéer. Swedenborg mente at den åndelige liten gutt. Også andre fremstillinger tyder verden var vakrere og mer harmonisk enn For William Blake er både kjærlighet og på et traumatisk forhold til foreldrene og den fysiske. Blake ønsket å bryte med dette. hat, godhet og ondskap viktige faktorer i oppveksten: Han mente at de konvensjonelle religiøse den menneskelige eksistens. En balanse må gjorde feil i å skille mellom sjel og legeme. til, en balanse skapt av motsetninger. Dette Father, father, where are you going, Ved å betrakte legemet som lastenes sted og kommer tydelig frem i 1794, da Blake gir ut O do not walk so fast. sjelen som godhetens sted, ville man bare Songs of Innocence og Songs of Experience Speak father, speak to your little boy, ende opp med perversjon, hevdet Blake. I The i en samlet utgave under tittelen Songs of or else I shall be lost. Marriage of Heaven and Hell har han fått nok Innocence and of Experience: Shewing the Two (Fra diktet «The Little Boy Lost», i samlingen av denne delingen, av den konvensjonelle Contrary States of the Human Soul. Songs of Innocence) religiøsiteten. I sin egen mytologi forvrenger Den franske revolusjonen hadde nok også han Swedenborgs og Miltons verdensbilder stor innvirkning på diktningen til Blake. Han When my mother died I was very young, og legger et helt nytt skille mellom himmel var kritisk til det rådende religiøse synet og and my father sold me while yet my og helvete. til opplysningstidens tro på vitenskapelige tongue sannheter. Revolusjonen på den andre siden could scarcely cry weep weep weep weep. Mennesket i sentrum av den engelske kanal ga ham inspirasjon til So your chimneys I sweep & in soot I I Blakes verden er nemlig ikke godhet og diktningen. sleep. ondskap entydige begreper, på samme måte (Fra diktet «The Chimney Sweeper», i som himmel og helvete ikke er det. Blake Profetier og en ny himmel samlingen Songs of Innocence) følger ingen klassisk inndeling mellom godt Ifølge en av Emanuel Swedenborgs teorier og vondt. Hans verdensbilde er et oppgjør skulle 1757 være året for en slags dommedag. Om himmelen og helvete med det bestående synet på Gud som En ny tid skulle innledes, hvor alt skulle Blakes kanskje største litterære verk er diktet fullkommen og entydig god, uavhengig av få sin rette plass i universet. Swedenborg The Marriage of Heaven and Hell, kalte dette for opprettelsen som kom ut i 1793. I sin tidlige Blakes visjoner var preget av engler, pro- av den nye himmelske ordning diktning hadde han fulgt sine og grunnleggelsen av det nye forbilder John Bunyan og John feter, profetier og religiøse åpenbaringer. Jerusalem. Denne spådommen Milton, og hentet inspirasjon skulle senere bli til stor fra deres verdensbilde og inspirasjon for William Blake. dikterstil. Nå var det imidlertid på tide å menneskeheten. Uavhengig av menneskene I innledningen til The Marriage of Heaven vise muskler på egenhånd: I The Marriage finnes det nemlig ingen Gud, hevder Blake. and Hell skriver han: of Heaven and Hell lager William Blake sin For ham er det mennesket som står i helt egen mytologi. Her blir vi presentert sentrum: As a new Heaven is begun, and it is for urmennesket Albion, drømmenes rike now thirty-three years since its advent: Beluah, det øverste åndelige stadium, For Mercy has a human heart The Eternal Hell revives. (...) Now is Eden, og Entuthon Benython – et mørkt pity, a human face: the dominion of Eden, & the return og dystert skogsområde som symboliserer and Love, the human form divine, of Adam into Paradise. menneskets dødelige legeme. Vi blir tatt med and Peace, the human dress. til underverdenen Ulro, «Satans sete», og vi Then every man of every clime, I sitt siste store verk, Jerusalem: The møter Eno, urmorderen, som er diktningens that prays in his distress, Emanation of the Giant Albion, fremstiller opphav. Jerusalem representerer frihet, prays to the human form divine Blake menneskehetens fall og oppstandelse, inspirasjon og guddommelig visjon, mens Love Mercy Pity Peace. fremstilt gjennom en kompleks mytologisk Jesus er den guddommelige menneskehet, (Fra diktet «The Divine Image», i samlingen verden basert på den han la frem i The det ypperste av hva mennesket kan bli Songs of Innocence) Marriage of Heaven and Hell. Verket ble skrevet – the Human Form Divine. Det er først i dette over en periode på sytten år og er det lengste verket at Blake virkelig spiller ut symbol- og Hans helvete er ikke et sted for straff, som av Blakes profetiske dikt. I samtiden ble det allegoribruken han utviklet i sine tidligere hos Dante og Milton, men heller en uforløst ofte referert til som et galmannsverk – nå, to verker. dionysisk energi. Vi har altså et uregulert, hundre år senere, regnes det for å være et av The Marriage of Heaven and Hell er utemmet helvete i kontrast til en autoritær, Blakes største og mest geniale dikt. fremstilt som en etterligning av profetiene i regulert og stabil himmel: Bibelen. Verket ble etter sigende inspirert av Moderne inspirasjon hovedsakelig to faktorer. Den ene var Blakes Without contraries is no progression. I samtiden ble William Blake stemplet som fascinasjon for en svensk vitenskapsmann, Attraction and repulsion, reason and litt av en særing. Han hadde visstnok for vane filosof og mystiker ved navn Emanuel energy, love and hate, are necessary to å gå rundt og snakke med det han mente Swedenborg (1688-1772). Den andre var den human existence. From these contraries var profeter fra Det gamle testamentet. franske revolusjonen. Swedenborgs teorier spring what the religious call Good & Hans visjoner, som han stadig hevdet å ha,

27 «Glad Day» (t.v.) og «Los», to malerier av William Blake. De skulle fremstille henholdsvis kjempen Albion og Los.

var preget av engler, profeter, profetier og Blant komponister som har laget musikk til tilstander. (Geir Uthaug, oversetter). Oslo, religiøse åpenbaringer. Ikke alle tok dette på dikt av Blake kan Benjamin Britten og Ralph Aschehoug. 1997. alvor. Vaughan Williams nevnes. - William Blake: Giftarmålet mellom Himmel og Det var ikke før etter sin død at Blake ble Det kan være vanskelig å plassere William Helvete. (Hanne Bramness og Erling Indreeide, anerkjent som en virkelig stor dikter. Først Blake i noen litteraturhistorisk bås. Han oversettere). Oslo, Cappelen. 1993. i 1863 ble biografien hans skrevet, og en drev liksom på med sin egen greie. Hans - www.wikipedia.com kronologisk samling av hans samlede dikt kunstneriske arv er stor og mangesidig: - http://www.online-literature.com/blake/ var ikke å få tak i før i 1924. Den irske poeten Lyrikk, prosasekvenser, aforismer, malerier, - www.sparknotes.com William Butler Yeats (1865-1939) var en av tegninger, trykte illustrasjoner, kobberstikk dem som bidro til å øke Blakes popularitet på og håndkolorerte plater. Om hans Bilder fra Robert N. Essick: Wiliam Blake at 1900-tallet. kunstneriske driv var basert på visjoner eller the Huntington. San Marino, CA, Harry N. Det er tydelig at William Blake har satt hallusinasjoner, på guddommelig inspirasjon spor etter seg i moderne kultur. Eksempler på eller ren galskap, kan nok diskuteres. Men, William Blake (1757-1827) artister som har benyttet seg av hans tekster i for å sitere William Wordsworth: • Engelsk poet, mystiker og multikunstner. musikken sin er U2 og Van Morrison, samt det • Skrev blant annet: Songs of Innocence (1789), norske blackmetalbandet Ulver, som i 1998 There was no doubt that this poor man The Marriage of Heaven and Hell (1793), Songs gav ut dobbeltalbumet Themes from William was mad, but there is something in the of Experience (1793-94) og Jerusalem: The Blake’s Marriage of Heaven and Hell. Blakes madness of this man which interests me Emanation of the Giant Albion (1804-20) verker kan også sees som en stor inspirasjon more than the sanity of Lord Byron and • Inspirert av forfatterne John Bunyan og til den litterære sjangeren serieroman, en Walter Scott. John Milton, den svenske vitenskapsmannen tegneserie med én lengre, enhetlig historie Emanuel Swedenborg (1688-1772) og enn de korte stripene, som f.eks. Frank Kilder: de filosofiske retningene kabbalisme og Millers Elektra Lives Again (1990) og Black Hole - Geir Uthaug: Den kosmiske smie: William gnostisisme. (1995-2005) av Charles Burns. I Jim Jarmuschs Blake: Liv - diktning - verdensbilde. Oslo, • Blakes diktning kjennetegnes av en utbredt film Dead Man (1995) spiller Johnny Depp Aschehoug. 2000. bruk av elementer fra hans eget mytologiske karakteren William Blake, samtidig som - Peter Ackroyd: Blake. New York, Alfred A. univers samt religiøst ladede symboler og det flere ganger i filmen refereres til dikt av Knopf. 1996 allegorier. Blake. Martin Scorsese bruker Blakes dikt - William Blake: Uskyldens og erfaringens «The Tyger» i sin film Mean Streets (1973). sanger: som viser menneskesjelens to motstridende

28 FESTIVAL

foto: Anniken Gjesdahl

29 LITTERATUR

mellom forventning og faktiske hendelser Endre Ruset tar språket på kornet, og skriver dikt man aldri tviler på.

tekst: Anne Arnesen Mørch [email protected] illustrasjon: Mikkel Cappelen Smith

et sted langt inne i øye lyden av diktet som leses bokstavene pupillaktig svar arket i ett med øyets hvithet (RV, 45).

Ikke gammel, ikke aktuell med ny utgivelse og jeg tenker at en så vakker vurdering av Sterke farger eller jubilant i noen som helst tradisjonell mennesket i seg selv er grunn til å fremheve Innimellom hender det bemerkelsesverdige; forstand. Kanskje kan vi komme til enighet et forfatterskap (RV, 7). En skinnende en skreven, språklig virkelighet fremstår om at det er to år siden jeg åpnet permene erklæring vi løfter resten av diktene opp mot, skarpere enn vår egen. Dette nærmer seg en i Endre Rusets nyeste lyrikksamling Kims lek for å se dem klarere. Men ordene er store, generell beskrivelse av det som utspiller seg (2005) første gang. Siden tok jeg steget videre vidløftige, og man har lært å imøtekomme i Endre Rusets to diktsamlinger. Minnene, og tilbake til hans debutsamling Ribbeinas slike hyllester med beherskelse. Gir de bare fornemmelsene og relasjonene som skrives vingespenn (2001). Han var ung da han skrev en kjærkommen støtte til vår vaklende frem er tette og uttrykksfulle, og skildringene denne første, nøyaktig hvor ung lar jeg selvoppfattelse? Jeg spør meg selv om en tydelige – tjernene er knivblanke, helst være å tenke på. Av alt menneskelig, så enkel mekanisme virker når jeg gjentar morelltrærne ligner forelskede jenter og er nettopp det å kjenne ubehag ved andres setningen, «alle innestengte vingeslag skal «berøringene knitrer som matpapir» (KL, 35). tidlige talent det mest allminnelige. bære deg, alle innestengte..». Men det Det er kalde og klare høstdager. «alle innestengte vingeslag skal bære deg»*, vil jeg ikke riktig gå med på, ikke ennå. slik åpner Endre Ruset Ribbeinas vingespenn

* Sitat hentet fra den franske forfatteren René Char. 30 Endre Ruset • Født i Molde i 1981 . • Studerte ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, og ved UiB. • Debuterte med diktbidrag til Signaler 01, en antologi fra Cappelen. • Utgivelser: Ribbeinas vingespenn (2001) og Kims lek (2005), begge på Gyldendal.

Mange av diktene utgår fra en barndom, den man møter når man hever blikket fra du fester voks i ørene og skisserer prosesser som vekst, læring og sidene. lar deg binde fast til masta sykdom. Et jeg skildrer hvordan det gradvis synger uten å høre deg selv vokser opp, vokser inn og tar del i noe annet, Språkmaker nynner verdens krumning her i diktet «Samler»: Linjene til Endre Ruset danner luftige og rene noen holder for munnen din dikt, slike man våger å nærme seg. Vi har å med seilhvite hender jeg plukker gule løv opp av tjernet (…) gjøre med en forfatter som spikker sine dikt (KL, 42). stapper dem i bukselommene med varsomhet, høvler vekk alt overflødig, de kleber seg til hendene og behandler hvert ord med aktelse. Ofte fungerer metaforene slik at de helt fester seg i håret mitt, grønnes Symbolikken er nøktern. Slik etablerer opphever avstanden mellom mennesket og forfatteren tillit. Alt som er blodrødt her er omgivelsene. «mors fingrer renner gjennom jeg speiler ansiktet det av en grunn. greinene i treet/ fingrene hennes holder en det er fullt av greiner Selja og seljefløyta er motiver som meisles plomme» (RV, 35). Stadig får man denne kjenner armene til en gutt ut i flere av Endre Rusets dikt. Vri barken følelsen av å være noe annet, være i noe annet, han klatrer opp i meg (...) forsiktig løs fra treet, og uten videre er du utstyrt men fremdeles å ha seg selv i behold. Og i (KL,15). med et verdifullt instrument – en kunnskap som en annens kropp, er vi alltid nysgjerrige. Det satt til fingerspissene lenge før man lærte å er med samtlige nerver i spenn man kjenner Mennesket utveksler egenskaper og smelter skrive. Slik håndterer Endre Ruset språket. en guttunge klatre seg opp etter beina, eller sammen med omgivelsene. Snøen er hvite Han lirker ordene fra hverandre, vikler stammen, og kriblingen av løv som napper en blodlegemer, trestammen en strupe og dem ut av vante og klebrige konstellasjoner, i huden. en uoppredd seng har ansiktets folder. for så å blåse nytt liv i dem. «å sveve inn i Inntrykk forplanter seg, og sansningen er Subjektets fortolkning, eller persepsjon, stemmen din/ fly motmæle ut av munnen», uavgrensbar og tvetydig: lyden av diktet i øyet av omgivelsene formes av relasjonene det skriver han, og merk hvordan motmæle kan eller smaken av plomme i hånden. Slike doble bærer med seg. Metaforer fanger opp og tenkes i ytterst bokstavelig forstand (RV, 33). sansninger, synestesier, demonstrerer at det gjengir vekslingene som alltid er tilstede i Diktene tvinger oss til å lese ordene om igjen, årvåkne mennesket inntar verden gjennom forhold, men som sjelden lar seg fastholde i og aktualiserer deres mest iøynefallende flere sluser. Slik utvides også lesing til en språk. Underlige sammenstillinger vekker en betydning – den som ofte drukner i en strøm generell betegnelse for påvirkning, overføring barnlig nysgjerrighet, og får det så smått til å av kommunikasjon. Vi oppdager til vår glede og berøring. Lepper som møtes, utveksler sitt spire på en: Ordene fører en inn i tilstander at ordene fremdeles kan forbause. språk: og opplevelser man tidligere ikke har hatt Ordene frigjøres, og Endre Ruset kan tilgang på. Noe tilsvarende skjer i «Far»: komponere sine ubrukte og treffende (…) du våkna fra marerittet, skrikende metaforer: «i skolegården/ ligger løvet ditt med munnen lukka mot min jeg låser meg inne strødd/ fryser fast og feies vekk/ først måneder i pappas veggur senere» (KL, 26) – det er spor av et ungt og leita panisk etter trøst lyden av tikkingen forhold, minnene man ikke blir kvitt. Der et i et bløtt alfabet beina vokser tradisjonstungt billedspråk vil skape distanse men stava aldri feil: inn i tannhjulene (…) til det som formidles, fungerer diktene i dette tilfellet som poetiske førstehåndsberetninger. radikal rettskriving jeg vokser inn De får en egen nærhet til virkeligheten, til roterende samtaler og ut, inn og ut følelser og inntrykk, og en sterk sanselig og sugende setninger (…) av slagene, som appell. En av de aller fineste, og mest (RV, 28). en pendel drevet gjennomførte analogiene utvikles i «Sirene»: av pappas pust Dette gjør Endre Rusets språk; dikt blir (RV, 37). neglene skraper i ei seilbåtside sanselige, taktile. Ordene kjennes, skimtes, som flyter utover fjorden høres og åpenbarer mer enn de leses og Man vil forstå hva det er som gjør du lar den ene fingeren gli tolkes. Underveis gjør man alt annet enn å virkeligheten Endre Ruset tegner opp så i vannflata, begynner å synge sitte med en bok mellom hendene. tiltalende, og hvordan han bruker språket for havet er ei grammofonplate å nå dit. Noe ved denne verden gjør at den fingeren en stift, munnen ei trakt Smitteeffekt virker friskere, rikere og mer kontrastfylt enn djupet spilles opp av sjøen Treet har en særlig sentral plassering i

31 dikterens metaforiske landskap; med blader som forteller at vi lever parallelle liv, i isolasjon; Smaken av barndom som kan leses, dets evne til å bære frukt og fremmedgjorte og uten innflytelse. For vi «Jeg vil nærmere/ det som er bortenfor (...) modnes. Samtidig minner trærnes fasong virker på hverandre. Denne kontinuiteten se sjøen som høres/ i sneglehuset», skriver om metaforens struktur. De griper inn i både kommer klarest til syne i «Begravelse»: Endre Ruset i innledningen til Kims lek, og det himmel og jord, og er en sammenføyningen er bare i berøring med mennesket sneglehuset av to sfærer, slik metaforene også er. våren langt borte plutselig rommer en sjø og at denne sjøen får Dette er en tendens i Endre Rusets tappes i fuglenebb betydning. Det er menneskets egenskap, og diktning – overgangene, selve innlevelsen, og trekker inn over gravplassen slik blir vår verden til, i et finstemt samvirke har en særskilt verdi. Den metaforiske mellom fantasi og inntrykk. Uten at vi merker fremstillingsformen, evnen til innlevelse og til du tømmer øynene for sevje det, projiserer vi erfaringer og minner på det å gjenkjenne fellestrekk, former et perspektiv fyller bladene med grønt gult rødt vi har fremfor oss. Vi befinner oss stadig «i på virkeligheten. Legg merke til hvordan jeg leser dem som tegneserier (…) vakuumet mellom forventninger/ og faktiske gutten lærer å skjelve når han hører raslingen (RV, 59) hendelser» (RV, 29). Her formes vår forståelse i treet utenfor, eller samspillet mellom av virkeligheten. trekkfuglene: «de letter i flokk, vender/ Mennesket legges i jord og inngår i naturen, De innestengte vingeslagene er ikke uvesentlige, synkront i lufta/ smitter hverandre/ med slik skriften eller diktet innlemmes i leseren tanken går som en sitren gjennom Endre oppdrift og retning» (KL, 16). Dermed bryter – bokstavene er pupillaktig svarte, og arket Rusets dikt. Ting påvirker og bevirker, og vi Endre Ruset med en etterhvert litt trettende hvitt, som øyeeplet. Og dette gleder man seg preger hverandre. Bær dette med deg videre, modernistisk anskuelse av mennesket, den over, den milde forvirringen som følger av og la det bære deg, la deg bære… Eller hengi Endre Rusets dikt. De vender virkeligheten deg bare til det som er vakkert og rart, uten på hodet, og skaper usikkerhet nærmere forsøk på å forklare: rundt kausalitetsprosesser: «selja synger i trosten» (KL, 12). Etterpå «vinden suges/ gjennom treet/ jeg klatrer i» (RV, jeg finner deg 39). Hvem er det som med hodet lent mot nattbordet setter i bevegelse, hvor et veltet glass, vann sølt stammer kraften fra? utover et brev Verden er med ett uavklart. Kanskje gjør blekket fra de man lurt i å gå ut og oppløste bokstavene titte, en siste gang? smitter over på fingrene

jeg ser på historien du ikke kan skrive den faller sammen med min, deler kretsløp (KL, 23).

Litteratur Endre Ruset (2001) Ribbeinas vingespenn. Oslo: Gyldendal. Endre Ruset (2005) Kims lek. Oslo: Gyldendal. Wikipedia. Foto: Anniken C. Mohr/Studvest.

32 FESTIVAL

foto: Helge Brekke

33 LITTERATUR mannen og udyret Strindberg var redd for at damene skulle overta makten. Er han fremdeles aktuell? tekst: Beatrice M. G. Reed [email protected] Da barne- og likestillingsminister Karita beveger seg i kulissene. I det blålige lyset som et barn, han klarer ikke bære tapet av Bekkemellem presenterte sitt mannspanel bak på scenen ikles kvinnene den demoniske farsrollen. Og Laura trøster ham som en mor 6. august inviterte teatersjef Morten skikkelse som viser seg å være kvinnens sanne trøster sitt barn. Først når barnet blir mann, Borgersen panelet til Bergen. Han mente vesen i Strindbergs bilde. Dette sceniske når moren blir elskerinne oppstår avstanden: høstens oppsetning av Strindbergs Faderen grepet understreker også stykkets mystiske og «Modren var din vän, ser du; men kvinnan på Den Nasjonale Scene ville være et godt metafysiske karakter. Strindberg henvender var din fiende, och kärleken mellan könen är utgangspunkt for debatt. Det later ikke til at seg med sin kvinnesakstematikk til det samme strid». panelet tok i mot utfordringen. Det er synd. publikum som Ibsen noe tidligere hadde Strindbergs dramatiske ekteskapsdrama erobret, og stykket kan lett oppfattes som Fra patriarkat til matriarkat? burde få både mannspanel og andre til å en polemikk med den nordiske dramatiker- Kanhende kan denne tematikken virke reflektere over egen kjønnsidentitet. Er det rivalen. Faderen er allikevel ikke et realistisk avleggs. Høstens oppsetning av Faderen på virkelig slik at mannen en gang for alle er tatt stykke på samme måte som Ibsens kjente DNS er lagt til slutten av forrige århundre, av kvinnen? samfunnskritiske dramaer. Mer enn noe annet uten forsøk på modernisering. I dag har vi er dette et eksistensielt drama. Rittmesteren DNA-tester til å avgjøre i farskapssaker, og Maktkamp og Laura er selvstendige individer, men like synet på kvinnen som underlegen mannen Faderen er et klassisk titteskapsdrama hvis viktig er deres rolle som mann og kvinne. har blitt politisk ukorrekt. Men er ikke striden handling utspiller seg i et borgelig hjem på Striden står mellom tradisjonelle, for ikke mellom kjønnene stadig het? Og er det ikke slutten av 1800-tallet. Rittmesteren og hans å si strindbergske kjønnsrolleforestillinger: stadig «eierskapet» til barnet som skaper de kone Laura er uenige om deres felles datters mellom den rasjonelle hjernen og den bitreste feidene, skjønt åstedet for striden er oppfostring. Faren vil sende henne til byen for primitive, egoistiske viljen. flyttet fra hjemmet til rettssalen? at hun skal få utdannelse og bli lærerinne, en Faderen synes å være et varsku. Rittmesterens skole som både vil gagne henne i yrkeslivet Mannen og moren undergang som menneske og mann, Lauras og i morsrollen. Dette setter Laura seg i mot. «Det är som ras-hat detta. Är det sant att vi manipulerende kamp, hennes endelige Hun vil ikke gi slipp på sitt eneste barn. härstamma från apan måste det åtminstone ha seier er en skrekkvisjon over patriarkatets Datteren blir dermed gjenstand for en varit från två arter. Vi äro ju inte lika varann?» fall og matriarkatets komme. Spørsmålet bitter maktkamp mellom to foreldre og to Strindberg graver seg ned i en avgrunn er om ikke dramaet selv undergraver dette kjønn. Hun er deres felles eiendom skrekkscenario. I løpet av dramaets og fremtid, men samtidig lenken omdefinering av maktposisjoner som binder to fiender sammen. Er det ikke stadig eierskapet til skjer det nemlig en oppløsning For å vinne retten over barnet av de opprinnelige kjønnsrollene. planter Laura en mistanke om at barnet som skaper de Laura bruker rittmesterens egne rittmesteren ikke er far til barnet, et bitreste feidene? resonnementer, hans metoder for trekk som viser seg å få dyptgripende å føre en kamp mot ham. Kvinnen konsekvenser. blir som mannen. Hun overtar hans mellom kjønnene for å avdekke bunnen, det plass som patriark og gjør ham overflødig. Helveteskvinnen biologiske fundament som gjør ham til mann Tilbake står moren, som er blitt som mannen. Faderen er et av Strindbergs mest kjente og henne til kvinne. Det han finner er barnet. Dermed åpner stykket for en rekke høyst naturalistiske kjærlighets- og ekteskaps- Kvinnen er mor av vesen. For Strindberg er aktuelle problemstillinger: Hva har man dramaer. Etter urpremieren i 1887 ble stykket det nettopp morsrollen og intet annet som er egentlig oppnådd i kvinnekampens navn? kritisert for sin råhet og sitt overdrevne kvinnens spesifikke privilegium. Men hvilket Har den bidratt til annet enn å få kvinner kvinnehat. Laura skildres da også som privilegium! For rittmesteren blir datteren til å prøve å overta mannlige domener, med selve «helveteskvinnan», en inkarnasjon alt. Hun blir målet for tilværelsen, hans liv mannlige midler, for å oppnå mannlige goder? av ondskap og manipulerende egoisme. etter døden. Når Laura sår mistankens frø og Et annet viktig spørsmål som melder seg er Strindberg skal selv ha uttalt at han var «besatt får ham til å tvile på at han er far til sitt eget homofiles rett til å «eie» barn. Hvilken rolle av kvinnofrågan» på den tiden da Faderen ble barn, rives grunnen bort under ham. For er utgjør kjønnet i en tid der kjønnsrollene er unnfanget. Hans holdning til den gryende det ikke slik at mannen aldri med sikkerhet i oppløsning og biologien ikke lenger legger kvinnefrigjøringen var imidlertid en ganske kan vite om han er den rettmessige far til hindringer? annen enn det syn som Ibsen la for dagen i et barn? Er ikke dette en visshet forbeholdt Et dukkehjem. Strindberg oppfattet kvinnens kvinnen? nye krav på rettigheter som en trussel mot Rittmesterens fortvilte resignasjon overfor Kilder: patriarkatet. den sikre viten rammer mannen som sådan: Strindberg, August.(1887) Fadren Ved dramaets begynnelse fremtrer Det er bare kvinnen som kan få barn, for Fahlgren, Margaretha (1994) Kvinnanas rittmesteren i en tradisjonell patriarkisk rolle. bare kvinnen kan med sikkerhet vite at ekvation Stuen er et mannlig domene, behengt med barnet er hennes. Kvinnens totale morsrolle www.dns.no geværer, og dessuten det sted hvor hjemmets sluker faren. Kampen mellom mannen og www.bt.no overhode oppbevarer penger og viktige kvinnen viser seg i virkeligheten å være en papirer. Dette ytre herredømme gjennomgår strid mellom mannen og moren. Kun én gang Foto fra dns.no imidlertid en indre oppløsning i løpet av det i løpet av stykket klarer de to ektefellene å døgnet som handlingen finner sted. På Den nærme seg hverandre og kommunisere i et Nasjonale Scene ser vi hvordan kvinnene språk de begge forstår: Rittmesteren gråter

35 FILM - jeg hater Hollywood

Amerikaneren Jack Stevenson har siden slutten av åttitallet samlet og vist frem obskure filmer. Da han nylig gjestet Bergen ble det mye snakk om skandinavisk sex-film.

tekst: Clemet Askheim [email protected]

Fra sin base i Danmark hadde Jack Stevenson tatt med seg materiale til hele to program- poster under årets Phonofestival. Den ene var en innledning spekket med filmklipp, om «myten om Skandinavia som et seksu- elt frigjort Utopia» i regi av Filmklubben og Studentersamfunnet. Og den andre var et tre timers filmshow som blant annet inneholdt anti-narkotika-filmer fra sekstitallets USA og en gjennomgang av sex-filmens historie fra før tjuetallet og frem til fremveksten av pornoin- dustrien på syttitallet. Godbitene i showet var to Disney-produserte anti-nazipropagandafil- mer fra andre verdenskrig, hvor vi i den ene fikk se Donald ha mareritt om seg selv som borger i nazi-Tyskland. Stevenson har, foru- ten å samle obskure filmer og drive sin egen undergrunnskino, skrevet en rekke bøker om film og undervist ved European Film College i Ebeltoft i Danmark. - Mange får øynene opp for film gjennom at de begynner å studere filmvitenskap eller begynner på filmskoler, men jeg kom inn i det gjennom å produsere film-show for en «sleezy» bar i Boston på slutten av åttitallet. Vi viste undergrunnsfilmer, trash og exploita- tion og fikk ulike punkband til å spille mellom filmene. Jeg pleide alltid å gå og se slike filmer Bergman eller andre europeiske filmkunst- stillinger. Det finnes kunstfilmskapere i USA på kino, så det var naturlig for meg å fortsette nere som gjør helt motsatte ting enn Hol- også, for eksempel Woody Allen, men holder denne interessen da jeg kom til Europa, selv lywood. Så godt som ingen amerikanske vi oss til stereotypene så kan man si det slik. om denne typen film ikke er så kjent her, for- filmskapere ser på seg selv som kunstnere, Da kan man også si at skillet mellom kunst- teller Stevenson. snarere entertainere eller forretningsmenn. film på den ene siden og exploitation på den Hele idéen om filmkunst er fremmed i USA, andre, langt på vei følges av et skille mellom Filmkunst: et fremmedord og de typiske Hollywood-filmene er laget for Europa og USA. Jeg mener for eksempel Han hevder videre at all film kan deles inn i at alle kan se dem på samme måte, enten det at Lars von Triers Breaking the Waves er en to kategorier, exploitation og kunstfilm, og at er en husmor i Los Angeles eller en bonde exploitation-film, selv om det ansees å være man kan snakke om film med disse to katego- i Jugoslavia. Det motsatte er en stereotyp en kunstfilm. Karakteren Emily Watson er en riene som ekstreme motpoler. europeisk kunstfilmskaper som bare lager klassisk exploitation-type, nemlig den mis- - De har hver sine spesifikke kjennetegn. filmen for sin egen del. brukte kvinnen som behandles dårlig. For- På den ene siden har du den generelle opp- - Så skillet mellom kunst for kunstens egen skjellen fra en exploitation-film er at der ville fatningen av dagens amerikanske film som skyld og kunst for andre formål gjelder også her? hun tatt ei hagle og drept alle på slutten. overfladisk og på den andre har du filmer av - Dette er selvfølgelig klart stereotype frem- Også noe så banalt som navnet på regissø-

36 Utdrag fra Der Fuehrer’s Face, en av filmene Jack Stevenson viste under sitt foredrag på Phonofestiavalen.

ren spiller en stor rolle, tror Stevenson. Markerer klasseskiller lywood i krise og da var det kunstfilmer og - I USA på førti- og femtitallet ble kunst- At distinksjonen mellom kunstfilm og exploi- exploitation-filmer som var populære, selv filmer ofte kun markedsført gjennom regis- tation reflekterer klasseforhold er utvilsomt, om de representerer hver sin motpol. Berg- sørnavnene, tittelen ble ikke engang nevnt, mener Stevenson. man-filmenSommeren med Monica fra 1952 ble bare «den nye Bergman-filmen», eller «den - Det er definitivt et klassespørsmål. I mange steder satt opp både på kunstfilmkino- nye filmen av Fellini». En film som Stillheten særlig stor grad i USA hvor de kinoene som ene og exploitation-kinoene, men der kunst- av Bergman, som er en ganske dyster film, ble viste kunstfilm tradisjonelt gjerne var plassert filmdistributørene viste filmen i sin helhet i USA ansett for å være en sex-film. Både på rundt universitetsområdene i de store byene. med originaltale og undertekster, la exploi- grunn av måten det snakkes på og fordi den Exploitation-kinoene lå gjerne i bykjernen og tation-distributørene på swingjazz-musikk, viser nakenhet. Dette var noe som tiltrakk var mer for arbeiderklassen. Men det fantes dubbet den til engelsk tale og kutta den ned, publikum i USA, selv om mange bare gikk på kunstfilm også i USA, selv om de i stor grad slik at det kun var essensen i historien og alle grunn av nakenscenene. ble laget i Europa. På femtitallet var Hol- nakenscenene igjen.

37 Også denne dynamikken tror Stevenson skjønner ikke hvorfor vi ser på dette? Hva er -Men du har ikke hatt noen bevisst politisk i stor grad kan forklares gjennom sosiale det du vil?». Jeg tror ikke man kan fortelle folk agenda? klasser. hvordan de skal håndtere en film, men kanskje - Nei, jeg behandler det mer fra et filmper- - Det er fortsatt et skille mellom det kan man gi dem en pekepinn gjennom å vise spektiv, eller et arkeologisk og historisk per- typiske Hollywood-publikummet og de frem konteksten. Enkelte har kommet bort spektiv om du vil. Mitt utgangspunkt er ikke som ser den siste kunstfilmen fra Europa, til meg etter et show og sagt at de liker bra at de som lagde disse filmene var tåpelige, selv men Hollywoods dominans har økt og hele filmer, ikke dårlige filmer. Sånne folk kan om det er tydelig at filmene i seg selv virker feltet har blitt mer homogent. Man kan ha så man ikke diskutere tåpelige på oss lite som fem eller seks filmer som spilles på med. De har disse evige i dag, med alle nesten samtlige kinoer. Unntaket er de store kvalitetskriteriene som er Hele idéen om filmkunst sine overdrivel- byene der man fortsatt har kinoer som viser hugget i stein. For meg, er fremmed i USA. ser og all sin såkalt kunstfilm. USA er faktisk et veldig lite som liker forskjellige skremselspro- marked for typiske europeiske kunstfilmer. typer film, er det paganda. Det En film som Breaking the Waves for eksempel, meningsløst. Hva er en god film? Den nyeste var slik datidens dominerende oppfatninger ble kun spilt på 28 kinoer i hele USA. På førti-, Hollywood-filmen? Jeg hater Hollywood. og talemåter var. Stevenson tror ikke vi har femti- og delvis sekstitallet var det annerledes, Under en av forestillingene på kommet så langt når det gjelder liberale ver- da var europeiske filmer veldig populære. Phonofestivalen, fortalte Stevenson at ingen dier og holdninger som vi gjerne liker å tro, Stevenson hevder det ikke finnes mer enn av filmene vi skulle se var inkludert i noe verken i USA eller her i Skandinavia. fire - fem klassiske temaer som går igjen i oppslagsverk om film som han kjente til. Slik - Jeg tror ikke denne kampen er over. Dan- alle filmer, også B-filmer, men at B-filmer ignoreres en hel filmkultur systematisk. mark var blant verdens mest liberale land på håndterer de mer ekstreme aspektene og - Det er en usynlig del av filmverdenen. slutten av seksti-tallet, mens det i dag er helt sensasjonelle utslagene av disse temaene. Gjennom forskningen og undersøkelsene jeg andre tendenser som fremtrer. Hver genera- - B-filmer må i en viss forstand være har gjort i forbindelse med dette prosjektet sjon må gjøre sine fremskritt på dette områ- sensasjonspregete og det er jo litt av greia med om skandinaviske sex-filmer, har jeg oppdaget det. exploitation-filmer, enten de behandler sex, flere hundre filmer som ble laget på slutten dop, vold eller andre former for perversjon. av seksti- og begynnelsen av sytti-tallet, som De måtte finne sin nisje og ta opp temaer som mangler kreditteringer. Slike sorte hull er noe Hollywood ikke ville, eller ikke kunne ta opp av det som gjør arbeidet så spennende. på grunn av moralske konvensjoner. Mens B-film: kunstfilmer ofte Samfunnets speil • Filmer med lavt budsjett og mindre er mer personlige Til tross for at B-filmer distribusjon. Mange går direkte på uttrykk der man Amerikanere klarte kan være tåpelige eller video/DVD. ikke bryr seg om bare å håndtere kvin- uprofesjonelt produsert, • Mangler kunstneriske pretensjoner hva et eventuelt mener Stevenson at de og lages som regel for å underholde og publikum synes, nelig seksualitet på film sier mer om samfunnet tjene penger. så er Hollywood- enn de store klassikerne. • Har gjerne friere tøyler enn storbud- filmer og B-filmer om kvinnen var hore - Ser man for eksempel sjettsfilmene. Ignoreres ofte av kriti- ofte for opptatt en Bergman-film så er kerne. av hva publikum eller ble voldtatt. det vanskelig å si noe om mener. Fordelen tidsånden eller tilstan- med B-filmer er at de som regel lages med den til det samfunnet den er laget i, mye på større frihet, og filmer som The Incredible grunn av at den i stor grad er et produkt av Exploitation-film: Shrinking Man eller Terror of Tiny Town én persons genialitet. Mens B-filmer er veldig • Lite fokus på kunstnerisk kvalitet, gjorde virkelig helt unike ting. Noe B-filmer daterte og derfor i denne sammenhengen desto mer på salg. kan gjøre bedre enn andre filmer er å fange mer interessante. Hele denne epoken som jeg • Lave budsjetter og sensasjonelle aspek- tidsånden. har undersøkt, nemlig seksti- og sytti-tallets ter som sex, vold, monstre, dop, gørr og Danmark, er ikke preget av store filmkunst- ødeleggelser. Hater Hollywood nere, men det er fascinerende og underhol- • Har eksistert siden filmens begynnelse, Etter å ha bodd i Europa i femten år og tur- dende filmer. I USA var den eneste måten å men ble populært på sekstitallet gjen- nert med exploitation-filmshow, har Steven- vise folk som brukte dop, eller hadde sex på nom oppmykningen av sensurregler. son fått inntrykk av at det som ofte avgjør film, gjennom moralsk fordømmelse. Ameri- om folk liker showene eller ikke, er hva slags kanere klarte bare å håndtere kvinnelig sek- forventninger de har og hva slags filmer de sualitet på film om kvinnen var hore eller ble har sett tidligere. voldtatt. Idéen om sex som sunt og naturlig - Man må ta filmen på dens egne premisser. slo ikke an i USA. Jeg husker en serie artikler i Sexploitation-film: Konteksten er ekstremt viktig for å forstå Playboy der en amerikansk forsker hevdet av •Filmer der plottet stort sett er en unn- filmhistorien. Da jeg underviste på filmskolen sexploitation-filmer fungerte som en reflek- skyldning for å vise nakenhet og halv- i Ebeltoft hadde jeg et fag som handla om sjon av samfunnsmoralen og at ethvert sam- nakenhet, gjerne mest kvinner. undergrunnsfilm og under en visning av en funn får de sex-filmene det fortjener. Som et •Mer eksplisitt nakenhet og mykporno undergrunnsklassiker var det en student som konservativt og puritansk samfunn plaget av enn mainstream-filmer. reiste seg opp i frustrasjon og utbrøt: «Jeg skyld, får USA de mest ufine sex-filmene.

38 ESSAY flinkhetens tyranni

Flinkhetens tyranni er et begrep med rot i Erlend Loes roman Doppler. Lever vi flinkis - liv i flinkis - Norge, eller er Erlend Loe på bærtur?

tekst: Knut L. Haukenes [email protected] illustasjon: Anne- Sophie Diap

Doppler (2004) er opplest, er også hovedpersonen gjennomanalysert, lagt på i boken Doppler, derav hyllen, men forhåpentligvis navnet Doppler. Fremdeles ikke glemt. For den som forståelig? Doppler rømmer ikke har lest den tynne mel- til skogen etter et fall på kekartongboken av Erlend sykkelen, og i skogen finner Loe, så vær så snill, les den. han ro og fred langt vekk Løp og kjøp. Og om du ikke fra tidspress, sivilisasjon orker å løpe så gå, for det og flinkheten som preger Erlend Loe skriver om fortje- det moderne samfunnet. ner en tidlig renessanse, selv Doppler ser seg nødt til å ta kommersiell salgssuksess kan en elg av dage for å skaffe seg ikke frarøve boken dens genia- mat, og da elgen var med kalv litet. Det Erlend Loe skrev ender det hele med et rørende var at vi er for flinke. Vi tenker vennskap mellom Doppler og flinkt, vi går på flinke skoler der vi elgkalven Bongo. Mye videre studerer oss inn i flinke jobber, før innviklinger følger, men poenget er vi gifter oss flinkt og får flinke barn. flukten fra flinkheten og veien tilbake Til slutt er nye baderomsfliser i elfenben til våre røtter. «Jeg pustet flinkhet og vår dypeste refleksjon og selv den direkte mistet livet», er et betegnende sitat for linken til krypskyttere og elefantenes under- Dopplers radikale tankevekker. gang er utenfor vår fatteevne, i alle fall uten- Jeg skal i det følgende overbevise alle om at for vår fattevilje. skogslivet er best, og at vi alle burde finne oss Dermed viser det noen kaller kapitalismens Dopplers kritikk er på sin plass. Tankevaku- hver vår hule for å bli eksistensielt lykkelige forrang sin bakside. Er ikke nettopp flinkhe- met tar oss. Linjer leses som linjer der det mennesker. Vi burde alle drepe en elg og ten kapitalismens jag, og da kapitalismens jag mellom- linjelige aspektet forsvinner. Det er bytte elgkjøtt til vi finner lykken, som alle vårt tankevakum? Der Weber en gang intro- på tide å tørke støvet av Doppler å spørre oss vet er faktisk ordet lykke synonymt med bytte duserte tanken om det rasjonelle mennesket, selv: Hvor flinke har vi vært sidenDoppler ? av elgkjøtt. Eller ikke. Mitt poeng er bare at kan vi i dag sies å være postrasjonelle som midt mellom elgkjøtt, huleboerliv, Bongo og fanger i flinkhetens tyranni. Om noen føler Dopplers Elg og dagens flinkhet baderomsfliser, peker Loe på noe allment og at jeg nå tillegger Doppler uante filosofiske og Doppler er altså en bok, på dette grunnleggende viktig i boken Doppler. Allment fordi vi alle samfunnskritiske aspekt, så viser det bare at punktet henger trolig de fleste med. Doppler er mer eller mindre ufrivillige produkter av

39 fenomenet var jeg rett og slett jævlig flink. Sånn føler jeg det. Er jeg alene? Ikke om flinkheten er janteloven, kapitalismen og ekkel politisk korrekthet. Heller ikke så lenge jeg bor i Norge. For flinkheten spiser opp Norge innenfra lik en innvollsorm, Norge er enkelt og greit verdens flinkeste land. Vi fjonger oss med tittelen verdens beste land å bo i femte strake år på rad, vi rett og slett herjer på både BNP(BruttoNasjonalProdukt) og HDI(HumanDevelopmentIndex), vi er så jævlig flinke at vi til og med er verdens frem- ste fredsnasjon. Her er det ikke noe jantelov, vi sier det rett ut. Det viser seg at når en spør nordmenn om stikkord for hva som er spesi- elt med Norge, er fredsnasjon en av de første assosiasjonene. Spør du en tilfeldig forbipas- serende i utlandet om det samme er isbjørner i gatene og ugjestfritt klima svaret, ja til og med Rema-1000. Men fredsnasjon? Poenget mitt er ikke å drite ut Norge, et ønske om en internasjonal fredsprofil er en bra ting å strebe etter. Poenget er heller å peke på hvordan vi vokser opp i verdens rikeste og flinkeste land, en selvsikkerhet som tydeligvis lyser i øynene på de fleste av en moderne vestlig tankegang, og viktig Flinkis-Norge oss. «Vi nordmenn bør ikke la førsteplasser fordi mange ikke ser sine refleksjonsgrenser Til nå kan det høres ut som om flinkhetsstre- gå til hodet på oss slik at vi blir selvgode og som et slikt produkt. Det jeg her vil frem til ben er en metafysisk byggestein i mennesket, sjåvinistiske», konkluderer en artikkel fra SSB er hvordan en moderne vestlig tankegang og at jeg fremmer en menneskemodell der der Norges fremragenhet analyseres. Neida, har ført til refleksjonsbegrensninger, å alle i bunn og grunn streber etter flinkhet. svarer Ola Nordmann og går til stemmeur- tenke utenfor penge- og flinkhetsboksen Kanskje er det bare jeg som føler det sånn? nene og stemmer Frp. Så mye for åpenhet, er vanskelig, om ikke solidaritet og mangfold. umulig. Jeg mener dette Doppler med kuken, Weber med er det sentrale aspektet i Krig og fred og sånn Doppler. Vi er født inn i et skjegget eller Bush med bombene, Verden er ikke like flink som oss i Norge, system der vi måles og veies det er blant annet opptil flere land som ikke og idealene er klare, en slik verden går fremover og individet vil være med i Kyoto-avtalen, og ikke alle analyse av det moderne er så flinke på fred som Norge. USA er for liv anerkjenner de fleste. stagnerer. eksempel ikke med i Kyoto-avtalen, og sprer Refleksjonsbergrensningen fred med å starte nye kriger der målet er å se inntrer når vi kommer til flinkheten. Når Selv når jeg skriver dette klokken tolv om om demokratiet våkner når støvet legger seg vi ser ned på den overvektige, når vi setter natten i mørket på rommet mitt tar jeg meg etter bombingen. Til nå har det vist seg lite penger på BSU(Boligsparing for ungdom) og selv i å prøve å være genial, håper å skrive noe vellykket da det finnes folk der ute som mer- når vi støtter veldedighet, opererer vi ofte i som en dag vil ses på som noe stort. Kanskje kelig nok ikke drømmer om frihet og likhet. bunn og grunn med flinkhet i form normative vil jeg dø tidlig som en genierklært filosof En enkel, naiv, oppbrukt og uoriginal analyse målestokker. Folk bør jo holde seg i form, vi eller samfunnsforsker og noen vil hente frem av USA, men jeg gidder ikke å være så flink at bør jo sikre oss en trygg fremtid, og en bør teksten min å vise til dens genialitet? «Knut og jeg presenterer et nyansert bilde. gi penger til veldedighet. Våre normative flinkhetsmodellen» vil de si. «Knut og begre- Jeg vil heller nevne FN, produktet av vakker målestokker styres ofte av flinkheten, vi pet flinkhetens tyranni». Nå prøver jeg for demokratisk etterkrigskommunikasjon og kjenner sikkert alle til utsagn som: «Du bør eksempel å være morsom, og nå igjen prøver ærlig oppriktig samhandling etter Habermas’ jo få deg en skikkelig jobb du, bli lege eller jeg å kommentere min egen morsomhet som kommunikative hjerte. FN er vår stolthet, noe». Bør er lik flinkhet. Du bør være flink et litterært virkemiddel, som jeg nå igjen ser vår flinkeste organisasjon som jobber med fordi flinkhet er noe alle bør strebe etter. på som flinkhetens drift. Og ved å analysere fred verden over, litt som Norge. På tross av

40 at verden sliter en del med bakstreberske land i blant annet Afrika, er verden etter ny statis- tikk på vei fremover den også. Det blir færre kriger, både borgerkriger og vanlige kriger. Det er gode nyheter, bra at verden endelig forstår Norges budskap. Vi sliter med en og annen krig i Darfur og Irak, men alt i alt går det fremover. Nå har jeg presentert flinkheten i et unyansert, men internasjonalt perspektiv. Jeg er fornøyd.

Rasjonalitetens moderne jernbur Tilbake til Max Weber, Erlend Loe og trygg, flink grunn. Eller? Det var Max Weber som i sin tid introduserte begrepet rasjonalitetens jernbur, da som en allusjon til rasjonaliseringsprosessen i datidens samfunn. I Webers rasjonalitetsanalyse defineres rasjonalitet entydig negativt som mål – middel tankegang. Mennesket reduseres til et strategisk vesen som med egoistiske perspektiver kun bruker andre som et mål på vei mot egen berikelse. Så er det mulig å sammenligne Webers rasjonalitetsbegrep med Dopplers flinkhet? Er vi egentlige bare rasjonelle samfunnsaktører når vi handler flinkt? Faller vi utenfor når vi ikke handler Doppler med kuken er jeg fanget og alle andre fri? flinkt? Er vi flink av natur eller er flinkheten For å avslutte uflinkt er Doppler med kuken Jeg tror flinkheten fikk sin grobunn en samfunnsdiagnose? Gamle Webers harde, min siste overskrift. Doppler hadde jo i modernitet og kapitalisme. Vi jager skjeggete ansikt settes opp mot Erlend usedvanlig stor kuk, men det må da være strategiske posisjoner i en moderne verden Loes hårløse, smilende barnefjes, og jaggu skikkelig uflinkt, utrolig provoserende og der alle kan bli alt, og de fleste drømmer meg opererer de med lignende, tragiske grenseløst politisk ukorrekt å skrive det i et om fine hus og masse penger. Jeg mener at menneskemodeller. For hva skjer med den seriøst tidsskrift? Doppler med kuken, Weber flinkheten er en samfunnsdiagnose, og en som i dagens samfunn ønsker å frigjøre seg med skjegget eller Bush med bombene, pågående prosess vi selv kan snu. Doppler fra flinkheten? er vår bibel, og til og med en Den som ikke ønsker å leve bibel som er morsom, tynn og et hektisk liv styrt av flinkhetens Gamle Webers harde, skjeggete ansikt lettlest. Doppler peker på indivet usynlige hånd må eventuelt handle som tør å være annerledes, annerledes. Han eller hun må settes opp mot Erlend Loes hårløse, individet som klarer å frigjøre gjerne kle seg i totalsvart eller farge smilende barnefjes, og jaggu meg seg. Og som en Forrest Gump- håret rødt og drikke opp pengene effekt ønsker mange andre du setter på BSU. Eller flytte ut opererer de med lignende, tragiske også å flykte fra hverdagens i skogen. Og da er du rar. Du er mas. Ta det som et bilde. Vi spesiell, og vi normale ler av deg. Vi menneskemodeller. har vært jævlig flinke siden som setter penger på BSU og kler Doppler, og denne flinkheten oss skikkelig ler av deg. Du er irrasjonell, verden går fremover og individet stagnerer. er strategisk egoisme fremfor fellesskap, men du er trolig mindre intelligent i våre øyne, Mitt svar til Erlend Loe er at verden går som individer har vi mulighet til å gjøre noe. du har ikke fattet hva du bør gjøre med livet fremover og individet stagnerer. Selv om Ransak deg selv. Tør du å være annerledes? ditt. Vi dømmer deg enten vi vil eller ikke. min internasjonale analyse ikke er basert Dømmer du andre? Jager du status og Vi dømmer deg fordi du er annerledes, fordi på overveldende mengder empiri, er i alle anseelse? Ikke spør overfladisk, men dypt inni du er rar, fordi du er irrasjonell og fordi du fall individets stagnasjon velbegrunnet. deg, tenker du flinkt? Er du fanget? I så fall ikke vet ditt eget beste. Vi synes du bør kle Denne stagnasjonen er muligens et vestlig, ikke få panikk, du er nok bare en i mengden. deg skikkelig og gjøre som den tanketomme eller kanskje et norsk fenomen? Kanskje er Men gjør noe med det da. gemene hop, men det er du som egentlig er stagnasjonen kulturelt betinget, eller kanskje fri. Fri fra flinkhetens tyranni. er det et lokalt fenomen i mitt hode? Kanskje

41 DANS

Hildemors dansefeber I krysset mellom Olav Kyrres gate og Nygårdgaten befinner en av Bergens skjulte skatter seg. Hildemors danseskole yrer av liv, 60 år etter opprettelsen. tekst: Hilde Kullerud [email protected] foto: Borghild Ree Strand

- Skal vi ta det en gang til? Ziii, za…Ja, nesten, danser ved skolen. Han er for mange kjent til å prøve mange nye ting. Jeg hadde for men det må være litt mer sånn ziiiiii, og så som danselærer i TV2-programmet «Skal vi eksempel aldri danset hip hop eller jazz før. kjapt za, ziiiiii-za. Ja! Kjempebra, ziii za. Det danse» høsten 2006. Men siden har jeg prøvd å holde det ved like, skorter ikke på ordbruken når Stephanie M. Foten min slår i gulvet i takt med swing- og nå tar jeg timer i andre dansestiler enn Mowinckel underviser i hip hop. Timen er et lignende musikk. Fra resepsjonen på selskapsdans her ved Hildemors. Akselsen av 31 kurs ved Hildemors danseskole denne Hildemor kan jeg se inn i sal 2. Flere par øver snakker rolig og reflektert om sine minutter høsten. Mowinckel er en av 25 instruktører iherdig. De kan ikke være mer enn 17 år, og i rampelyset. Likevel er det tydelig at hun som sprer danseglede i tredje etasje i Olav øver uten stopp med fullt fokus på dansen. brenner for dansen. Hver dag tilbringer hun Kyrres gate 28. Guttene har på seg svarte sko med hæl, pene flere timer ved senteret. For å gjøre suksess svarte bukser og må en trene hardt. hvit skjorte. - Det blir en del timer med dans om dagen. Rake i ryggen Mange helger i året er det også konkurranser, svinger de og i tillegg drar jeg av og til utenlands. rundt på jenter - Hva tror du er oppskriften bak Hildemors i korte skjørt, suksess? med glitter og - Det er mange kjente dansere som har uendelig lange bakgrunn fra Hildemors. I tillegg har de flere bein. show. Også var det jo fem stykker fra skolen som kom videre til finalen i «Dansefeber» i år. Balansekunst Å skaffe fem bergensere plass i finalen er litt av Utenfor vinduet en bragd. Det vil si at Hildemors danseskole står en jente utgjorde hele én fjerdedel av finaleplassene. og følger nøye Tre av disse, Ole Petter Knarvik, Sara Einbu med. Hun og Marit Hagen, underviser ved skolen i år. kan ikke være mye eldre enn Dansebølge på høye hæler ungdommene i Mens vi snakker ser jeg på parene som danser salen. Ansiktet i salen bak oss. Jentene balanserer på toppen virker kjent. av høye, tynne stiletthæler. Danseglede - Unnskyld, men er ikke du hun fra - Man begynner ikke rett på stiletthæler, Allerede i 1947 ble Hildemors danseskole Dansefeber? de blir litt og litt høyere, smiler Trine Lise og opprettet. Den da 19 år gamle Hildemor - Jo, jeg var med i «Dansefeber», ler hun. holder luft mellom tommel og pekefinger. Svenkerud ville skape et senter for danseglede Trine Lise Akselsen startet å danse allerede Først to centimeter fra hverandre, så fire og og fysisk utfoldelse. Våren 1948 startet de som tre-åring, da moren meldte henne på fem centimeter. første kursene, og Hildemor underviste selv kurs i selskapsdans ved Hildemors danseskole. - Jeg har opplevd å ha for høye hæler. Da i standard- og latindanser for barn fra tre Etter hvert har hun jobbet seg oppover blir man veldig ustødig og dansen blir mye år og oppover. Med årene har skolen lagt dansehierarkiet, og våren 2007 sikret hun seg dårligere, men man vender seg fort til å gå på grunnlaget for mange gode dansere. Blant en plass blant de 20 beste i TV Norges serie dem, smiler Trine Lise. annet har Kim Rygel og Cecilie Brink Rygel «Dansefeber». Mange hundre dansere med Lokalene til Hildemors dansesenter sin bakgrunn fra Hildemors. De har i alt 25 spesialfelt innen ulike dansestiler søkte om er vesentlig nyere enn skolens historie. NM gull, og tilsammen 17 verdensmester en plass i programmet. Sommeren 2003 flyttet de fra den gamle - og europamestertitler i ulike former for - Det var veldig skummelt å være med, «Håndverkeren» og inn i nye lokaler i selskapsdans. Tom Erik Nilsen er også men også kjempegøy. Det ga meg mulighet Eldoradogården. Her har de to store og flotte

42 saler, som har ført til økt kapasitet ved skolen. showgruppe. Etter hvert har hun selv alle så stille; hun ler. Jeg tror de var veldig Dette semesteret undervises det i hele ni begynt å undervise ved skolen. Danseren har nervøse. ulike dansestiler. Noen av dem er disco-funk, vært med i flere danseforestillinger de siste - Hvorfor tror du akkurat Hildemors danseskole selskapsdans, barnedans og hip hop. årene. Blant annet var hun med å sette opp er så populær? I sal 1 er musikken på for fullt. og danse i forestillingen Hip Hop Fairytale i - Den har eksistert så utrolig lenge, så det Oppvarmingen i sesongens første hip hop- desember 2006. I høst kan du se henne som gjør at mange vet om den. Hip hop-jenten time for voksne er ferdig, og det er nå klart danser i operaen Carmen som har premiere i gestikulerer med hendene som for å legge for koreografi. Stephanie Mowinckel bølger Grieghallen 13. oktober. vekt på hvor lenge skolen har holdt på. armen i takt med fengende hip hop - rytmer, - Det er også den største skolen i Bergen slik John Travolta så flott gjorde det på - Motiverte dansere når det gjelder hip hop og disco-funk. Det discogulvet i Saturday Night Fever. Denne Dansetimen i hip hop er ferdig, og det er tid er mange profilerte dansere som kommer bevegelsen er tydeligvis mye mer komplisert for en pust i bakken. Stephanie Mowinckel herfra. Og da mener jeg ikke meg selv altså, enn man aner. Det hele ender lett opp med sitter henslengt i en trapp ved resepsjonen. ler danseren. I tillegg ligger jo skolen midt i at en ser ut som Knerten i Anne-Cath Vestlys Hun sier hun liker seg ved Hildemors sentrum. bøker; med andre ord stiv som en stokk. danseskole og at hun ikke ville undervist noe Før jeg forlater skolen sniker jeg meg - Man må krølle fingrene, så ta opp annet sted. innom resepsjonen. Jeg kan ikke motstå albuene og til sist skulderen, forklarer hun. - Elevene er mye mer utadvendte her fristelsen. Dette er vanskelig, jeg øver fortsatt, sier hun. enn det jeg har erfaring med fra tidligere. - Et stykk hip hop - kurs takk. Damen Hip hop-instruktøren ler, og viser det som Jeg har tilbud om å undervise andre steder, i resepsjonen tar i mot betaling og smiler for meg ser ut som en perfekt bølget arm. men velger å undervise på Hildemors fordi bredt Som ti-åring begynte Mowinckel å danse jeg liker meg her. De som danser er ofte - Vi håper du vil like deg her hos ved Hildemors danseskole. Hun startet veldig motiverte. Jeg jobbet en stund på et Hildemors. med hip hop, og ble senere med i skolens dansesenter i Fyllingsdalen, men der var

Kilde: http://www.hildemors.no

43 Det handler mye om rævva kjærlighet. «Det funker bra i utlandet» - om at vokalist Steven Wilson snakker engelsk på konsertene

MUSIKK gikk du glipp av det? «The radio has expressed concerns about what you did last night», og var du ikke på Superfamily- konserten 7. september, ja da gikk du faktisk glipp av det! tekst: Kathrine Salhus [email protected] foto: Helge Brekke

Det var et uvisst antall desibel som møtte tall. Riktignok etter et kort sammendrag av slags sjangerskifte mellom de to utgivelsene. det livlige publikummet på Hulen. Med sjangerens hovedtrekk av trommis Tommy - Den første plata en gir ut blir gjerne en lyd som knapt kunne blitt bedre, en variert Christensen. «Ærlighet, livsglede og forsøk «Best of»-plate med alle låtene man har laget sammensatt spilleliste og god stemning både på kvalitet» er stikkorda bandet vil beskrive tidligere, sier Wilson. Back in Paris var mer i publikum og på scenen, var den utsolgte musikken sin med. De har tidligere blitt satt eksperimentell og en mix av alt mulig, mens konserten definitivt en knallsuksess. Selv i musikalsk sammenheng med The Cure, Warszawa er mer fokusert og enhetlig. ikke det faktum at politiet måtte hente et par Tubeway Army, 120 Days og The Killers. Noe dramatisk forskjell er det uansett ikke. overengasjerte tilskuere i løpet av konserten Selv ser de på seg som blanding mellom Joy Man kan lett finne klare paralleller mellom så ut til å ha noe innvirkning på stemningen. Division, Frank Sinatra og ABBA. låta «Taxi Dancing» fra Back in Paris og låta Superfamily begynte karrieren som et «I Could Be a Real Winner» fra Warszawa. Ærlighet og livsglede hardere rockeband med mer undergrunns- Den største forskjellen er at det er mer sprik Det er ikke alltid lett å kategorisere musikk sound og låttitler som «Shut Up and Cry». mellom sangene på det første albumet i innenfor en bestemt sjanger, og det er heller Det nyeste albumet, Warszawa, inneholder forhold til det andre. ikke musikken til Superfamily. Usikker på derimot mer pop-inspirerte og radiovennlige - Jeg trodde tekstene skulle være hva indie-sjangeren egentlig innebærer, låter. annerledes, sier Wilson. Bortsett fra at han har sier vokalist Steven Wilson seg likevel enig - Det har ikke vært meningen å bytte utviklet seg låtskrivingsmessig, er tekstene i en definisjon av musikken deres som en sjanger, sier musikerne. De har likevel en bluesorienterte og har samme tematikk. blanding av indie og pop. Med et touch av 80- logisk forklaring på hvorfor det har blitt et -Det handler mye om rævva kjærlighet.

44 Det handler mye om rævva kjærlighet. «Det funker bra i utlandet» - om at vokalist Steven Wilson snakker engelsk på konsertene

Radio Has Expressed Concerns About What på å gjøre bandet unikt. Dansere kledd i gikk du glipp av det? You Did Last Night» ble i juli kåret til P3s røde skjorter og sorte slips krydrer både mest spilte sang i 2007. Under låtskrivinga konsertene og musikkvideoer med en noe prøvde bandet bevisst å lage en lengre tekst uvanlig men velkoreografert dansestil. på sangen. - Melodilinja var der, men vi brukte en Målrettede musikere måned i studio på å finpusse, sier de. Som et ekte Mosse-band kan det nok for noen Med varierende musikksmak innad virke merkelig at vokalist Steven Wilson på i bandet blir det naturligvis variasjon i konsertene snakker engelsk. Selv mener han inspirasjonskildene også. det er mer naturlig å fortsette å snakke på - Trommisen er punkalibiet i bandet, engelsk, siden han er halvt amerikansk. sier Wilson. Han påpeker at de også er - Jeg er ukomfortabel med å bytte språk. mye inspirert av klassisk rock. Blant annet Dessuten flyter det bedre og er billig show, av Rolling Stones, The Doors, Kinks og sier han. Jeg tror folk setter pris på det, og har Ramones. På det nye albumet har jeg vært tenkt å fortsette med det. litt inspirert av Abba. Låta «In The Night» har - Det funker bra i utlandet, skyter Tommy Abba-nedgang, forteller han. inn. - Vi har ingen faste inspirasjonskilder, Superfamilys vei mot toppen startet med en egenprodusert demo. - Demoen havnet hos Kåre Vestrheim, Det handler mye om produsenten som også har produsert rævva kjærlighet. musikken til Gluecifer, Odd Nordstoga og – Steven Wilson i Superfamily Marit Larsen. Han sendte melding om at han var interessert i å lage plate. De ble etterhvert signa hos Propeller Recordings, og har derifra supplerer Christensen. Det kan være alt fra gått gradene oppover. Ambisjonene deres en fin låt, til en man hater. Steven kan gå fremover handler for øyeblikket mest om å og kjøpe en dårlig plate og finne et lite, bra lage en bra tredjeskive, men de håper også på parti. å få satse mer i utlandet. Wilson forteller videre at han pleide å hate bandet Waterboys, men at det endret seg Digger Bergen da han hadde en drøm om låta «This is the Det oste energi fra scena under konserten på Sea». Hulen, og musikerne selv var storfornøyde. Gutta legger vekt på at de er åpne for - Det er lenge siden vi har spilt i Bergen inspirasjon. Selv kan de bli påvirket av nå, men vi har spilt her mange ganger før, musikk de hørte på MTV da de var 14, selv sier gutta. Tidligere har de vært å se på blant om de ikke synes det er kvalitetsmusikk. annet Garage og Kvarteret, og de visste at de Trommisen nevner Vazelina Bilopphøggers kom til et bra publikum i Bergen. som et eksempel på musikk han kan høre på. - Vi var selvfølgelig bekymra for å fucke opp, og hadde litt prestasjonsangst, men det Går mot Øst-Europa gikk veldig bra. Det er i alle fall ikke tvil om Med platetittelen Back in Paris på første plata, at bandet er begeistret for byen. og lydspor som «Rendez-vous A Pasloup», - Bergen har absolutt det beste rockemiljøet Likevel er låtene mer alvorspreget på den kan man undres hva denne tilknytningen til i Norge, mener de. nye skiva. Tittelsporet Warszawa handler Frankrike bunner i. Foreløpig er det ikke satt opp flere konserter i for eksempel om hvordan det polske folket - Jeg har alltid digget Frankrike, sier Steven. byen, men bandet lover at Bergen blir prioriert jobbet med å bygge opp igjen byen etter 2. De er så «show». Elegante, men samtidig for å teste ut nytt låtmateriale. I mellomtiden verdenskrig. harry, nesten cinematisk. Så mange spor etter får fansen kose seg med musikken på plate. landet er det likevel ikke å finne på den nye Strukturert låtsnekring skiva. Når Superfamily skal lage låter har de en fast - Vi går mot Øst-Europa, sier Christensen Superfamily: fremgangsmåte. og sikter til platetittelen Warszawa. • stiftet i 2002 av Martin Steffen- - Vi jammer ikke frem låtene i øvingslokalet. Det er kanskje ikke så mange som vet at sen og Kim Granholt Det starter med at keyboardisten og gitaristen, navnet Superfamily bunner i at keyboardist • kom på andre plass i Urørt som begge har hjemmestudio, spiller inn Kim Granholt studerte biologi. 2004 skisser av akkordrekker og melodier. Deretter - Han leste navnet i pensumboken, og • spilte blant annet på Øya-festi- kommer vokalisten inn i bildet. tenkte at det var det perfekte bandnavn. Det valen i sommer - Jeg synger alt som detter i hodet. 90 % er både lett å uttale og lett å huske. Dette • nominert til Alarmprisen 2007 er fra første opptak, sier Wilson, og sikter mener bandet er et viktig poeng for å bli lagt under kategoriene pop og live til at de fleste tekstlinjene som blir brukt er merke til i mengden. I tillegg til musikken • har rykte på seg for å være et de han kommer på i øyeblikket. Hiten «The er det ikke bare bandnavnet som er med av landets beste liveband • hiten «The Radio...» er den mest solgte norske låta på 45 iTunes hittil i år FESTIVAL

foto: Anniken Gjesdahl (øverst) Ellen Henriette Suhrke (nederst)

46 47 pensumfritt Ein les bøker i joleferien, på påskefjellet, på stranda og om hausten. Og slik det alltid er tid for bøker, er det også alltid fotballsesong. Atrium drog til Fotballpuben for å høyra kva dei fotballinteresserte meiner ein bør lesa.

tekst: Live Havro Bjørnstad [email protected] foto: Kristina Dahle

Lisbeth Mala Renate Jensen Randi Kristoffersen Ruth Hunneland Me møter Lisbeth Mala på terras- Renate Jensen vedgår at ho heilt Ved sida av Renate sit Randi Den romanen Ruth Hunneland sen og ho tilrår på det sterkaste har lagt frå seg å lesa skjønnlitte- Kristoffersen. Ho forklarar at helst vil tilrå er Isabel Allende si å lesa Vikram Seth sin roman A ratur, men fagbøker finn ho ofte ho eigentleg ikkje les så mykje Åndenes hus. Ho fortel at denne Suitable Young Boy. glede i. bøker. Film derimot, er noko ho gjev innblikk i chilensk historie – Eg vart med ein gong gripe – Helst les eg om filosofi, og set pris på. på meisterleg vis gjennom visu- av forteljinga, samstundes som favoritten er Immanuel Kant. Eg – Gjennom filmverda har eg elle skildringar av ei verd svært den førebur meg på ein tur eg set særskilt pris på hans Kritikk av stifta kjennskap med forfattaren ulik vår. planlegg til India, fortel ho. den reine fornuft, kan ho fortelja. Danielle Steel. Ja, ho må nok – Det overdimensjonerte, spi- Romanen gjev innblikk i alle – Dersom ein vil lesa (og seiast å vera favorittforfattaren rituelle og eksotiske eg særskilt politiske hendingar i landet frå forstå) Kant må ein vera vant til min, seier ho. pris på, seier ho. Eg har sjølv førti-talet og fram til i dag, og er å lesa filosofi. Ein kan ikkje berre vore i Chile og møtt menneske samstundes ei nær skildring av plukka fram ein vilkårleg tekst som opplevde hendingane ein eit familieliv i ein fjern kultur. og forventa å forstå den utan kan lesa om i Allende sin roman, vidare. slik at teksten for meg står ekstra levande fram.

46 47 LES ATRIUM - BLI KLOK SOM EI UGLE!