Temaplan for Fysisk Aktivitet, Idrett Og Friluftsliv 2015 – 2018

Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015 – 2018

STRATEGIDOKUMENT MED ANLEGGSPLAN OG AKTIVITETSPLAN

1 2 Innhold 1 FORORD ...... 4 2 INNLEDNING ...... 5

2.1 TEMAPLANENS FORMÅL ...... 5 2.2 PLANPROSESSEN ...... 6 3 OVERORDNEDE FØRINGER ...... 6 4 UTFORDRINGER FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV ...... 7

4.1 FYSISK AKTIVITET OG FOLKEHELSE ...... 7 4.1.1 Sosial ulikhet, helsetilstand og fysisk aktivitet ...... 7 4.1.2 Tilgang til blågrønne arealer og muligheter for hverdagsaktivitet ...... 8 4.1.3 Selvorganisert aktivitet ‐ nye trender ...... 8 4.1.4 Befolkningsundersøkelse 2013 ...... 9 4.1.5 Brukerundersøkelse 2013 ...... 9 4.1.6 Ungdomsundersøkelsen 2014 ...... 10 4.2 IDRETTENS UTFORDRINGER ...... 10 4.2.1 Prioriteringer ...... 11 4.3 FRILUFTSLIV ...... 13 4.3.1 Marka ...... 13 4.3.2 Kulturlandskapet ...... 14 4.3.3 Byggesonen ...... 14 4.3.4 Øyene/sjøen ...... 15 5 VISJON OG MÅL ...... 16

5.1 VISJON ...... 16 5.2 AREALPLANLEGGING ...... 17 5.3 ANLEGG OG OMRÅDER ...... 18 5.4 FYSISK AKTIVITET ...... 20 6 ANLEGGSPLAN 2015 – 2018 ...... 21

6.1 LANGTIDSPLAN ANLEGG ...... 21 6.2 AKTIVITETSPLAN ...... 22 6.3 KART ...... 23

En stor takk rettes til Asker og Bærum Budstikke for bidrag med bilder. Følgende fotografer har tatt bildene; Trine Jødal, Knut Bjerke, Karl Braanaas, Ulf Hansen, Petter Sørnæs, Tore Guriby, Eva Groven.

Bilde; AB Budstikke Trine Jødal

3 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur 1 FORORD og kirke (FRIKK) vedtok igangsetting av planarbeidet med ny temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Det er vårt mål at planen fanger 14.5.2013. FRIKK vedtok i møte 10/6- interesse og blir brukt aktivt. Du sitter 14 (sak 036/14) å legge planen ut til nå med Temaplanen for fysisk aktivitet, offentlig høring frem til 1/9-14. idrett og friluftsliv 2015-2018, som ble vedtatt av kommunestyret 10/12-14. Natur og Idrett har vært ansvarlig for Planen avløser Temaplanen for fysisk utarbeidelse av planen. Arbeidet har aktivitet, idrett og friluftsliv 2011-2014. vært ledet av rådgiver Rolf B. Halvorsen, landskapsarkitekt Andrea Følgende vedtak ble vedtatt av Mist Björnsdottir, skogbrukssjef Terje kommunestyret 10/12-14, sak 105/14: Johannesen og spesialrådgiver Helge 1. Temaplan for fysisk aktivitet, idrett Jørgensen i Utviklingsenheten. og friluftsliv med Handlingsplan for utbygging av anlegg og aktivitet En tverrfaglig gruppe har deltatt aktivt i 2015-2018 vedtas. utformingen av visjon og mål, samt 2. Kommunal bevilgning til bidratt med forslag til Handlingsplan for investeringer og drift ses i aktivitet. Vei og trafikk har vært sammenheng og vurderes under representert med Håvard Eriksson, behandlingen av Ungdom og fritid med Claus Dalvang, årsbudsjett/handlingsprogram Skolen v/Sjøholmen maritime senter 2015-2018. har vært representert med Stein E. 3. Søknad om statlige spillemidler Arnesen, Avdeling Eiendom med Signe fremmes kun for anlegg med Lyngseth Vestby, Regulering med dokumentert dekning for Olaug Eidet, Barnehage med Ingvild driftskostnadene. Tokerød, Seniorsenter med Sissel 4. Anlegg oppført i vedtatt Mette Nyberg, Opptrening og Handlingsplan for utbygging av rehabilitering med Rigmor Rytter anlegg 2015-18, som ved søknad Axelsen, Helsetjenester Barn og unge om spillemidler kommer inn under med May Ulnæs og Nina Statens krav til kommunal garanti Koldbjørnsen, Helsetjenester Voksne for drift i 20 år, gis denne garantien, med Gro Steigum, Tilrettelagt fritid forutsatt Fylkesmannens med Kristen Hognestad Haugen og godkjennelse. Kultur og samarbeid med Kristin 5. I saksdokumentene benyttes Bjelke. begrepene aktivt og enkelt friluftsliv. Vi vil rette en takk til Asker og Bærum Kommunens Handlingsprogram, hvor Budstikke som har bidratt med mange økonomien i Anleggsplanen ble idrettsbilder. Vi takker også Terje behandlet, ble vedtatt i møte i Johannessen fra Bærum kommune for Kommunestyret 12/12-14. flotte naturbilder.

4 den nye temaplanen er det lagt særlig 2 INNLEDNING vekt på: Temaplanen er delt i to; et  Blågrønne områders kvaliteter, og strategidokument og et betydningen av disse som aktivitets- grunnlagsdokument. og opplevelsesområder. Strategidokumentet inneholder  Verdien anlegg og områder for utfordringer, visjon, mål, Anleggsplan, fysisk aktivitet, idrett, og friluftsliv har langtidsplan anlegg og Aktivitetsplan. i et helsefremmende perspektiv, og Grunnlagsdokument gir bakgrunn og betydningen av å sikre/regulere utdyper faktaopplysninger og skal områder for dette. danne grunnlag for valg i  Synliggjøre utfordringer og veivalg. strategidokumentet. Anleggs- og aktivitetsplanene danner grunnlaget for å kunne søke om statlige spillemidler og kan rulleres årlig med revisjon minimum en gang i løpet av den 4- årige valgperioden.

En aktiv befolkning med muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er av grunnleggende betydning for et godt lokalsamfunn. Bærum er en kommune i vekst. Det gir kommunen utfordringer knyttet til arealbehov, og til prioritering mellom blågrønne områder, sosial infrastruktur, boligbygging, næring, transport, frivillighet og folkehelse.

Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å drive Bilde; AB Budstikke Knut Bjerke med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Alle som ønsker det, uavhengig av forutsetninger, skal ha mulighet til en 2.1 Temaplanens formål aktivitet som er tilpasset deres behov og ønsker. I tillegg ønsker kommunen Temaplanen er et verktøy for å sette inn ulike tiltak for at flere skal kommunenes arbeid med fysisk være fysisk aktive. Kommunens aktivitet, idrett og friluftsliv i perioden engasjement skal rettes spesielt mot 2015-2018, både politisk og tenåringer og innbyggere over 70 år administrativt. (Kommuneplanens Samfunnsdel 2013- 2030). Fysisk aktive gir gevinster Temaplanen skal: fysisk, sosialt og mentalt. - Sørge for at utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og aktivitet, idrett og friluftsliv friluftsliv 2015-2018 avløser gjeldende gjennomføres i tråd med Temaplan for perioden 2011-2014. målsettinger og planer. Visjonen fra gjeldende temaplan - Synliggjøre behovet for arealer til ”100.000 i bevegelse” videreføres. I fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og samordne behovene.

5 - Avklare kommunens, idretts- og Å sette temaplanens visjon, mål og friluftslivsorganisasjoners oppgaver, handlingsplaner ut i live krever at ansvar og økonomiske forpliktelser mange kommunale tjenestesteder ved utbygging og drift av anlegg og jobber sammen. Samarbeid på tvers områder. av sektorer er satt i fokus internt i - Sette klare mål for kommunenes planarbeidet, og det er en ambisjon at arbeid innenfor fysisk aktivitet, idrett dette vil få betydning for oppfølging av og friluftsliv. planen. Oversikt over planprosessen - Peke på nye trender og utfordringer og brukermedvirkningen finner du på innenfor området. side 4 i grunnlagsdokument.

Temaplanen er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det 3 OVERORDNEDE FØRINGER gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som gjøres i planen Temaplanen bygger på må tas inn i kommuneplanenes Kommuneplanens samfunnsdel med arealdel for å få rettsvirkning. arealstrategi 2013 – 2030, Kommunal finansiering av anlegg og Frivillighetsmelding 2012, samt tiltak i Aktivitetsplanen vedtas i plankrav fra Kulturdepartementet som Handlingsprogrammet hvert år. grunnlag for å søke spillemidler.

Staten, fylkeskommunen og kommunale planer og vedtak, samt 2.2 Planprosessen FNs konvensjon om barns rettigheter, Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur gir føringer for temaplanen. I det og kirke (FRIKK) vedtok igangsetting følgende blir det gitt en nærmere av planarbeidet med ny temaplan for beskrivelse av de viktigste føringene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for planen. I grunnlagsdokument, fra 14.5.2013. side 5, er det en nærmere beskrivelse av de viktigste føringene for planen. Kunngjøring ble gjort ved annonsering i Asker og Bærum Budstikke og Den viktigste kommunale føringen som Bæringen med invitasjon til deltakelse. har betydning for temaplanen: Idrettslag, friluftslivsorganisasjoner og  Kommuneplanen 2013-2030 velforeninger er spesielt invitert til å Samfunnsdelen med arealstrategi delta, både i utforming av planen og har i del 1 som hovedtema; med innspill til anleggs- og - Barn og unges oppvekstsvilkår aktivitetsplanene. Idrettslagenes - Folkehelse og levekår; ”legge til innspill er koordinert og prioritert av rette for fysisk aktivitet for alle, og Bærum idrettsråd (BIR). Bærum Natur- særlig stimulere til fysisk aktivitet og Friluftsråd (BNF) har hatt den hos tenåringer og innbyggere samme rollen i forhold til innspill på over 70 år.” friluftslivsanlegg.

6 effekt av frisk luft og sollys. Naturen er 4 UTFORDRINGER FYSISK en unik arena for å få utfordret koordinasjonsevnen, muskelstyrke og AKTIVITET, IDRETT OG balanseevnen. Det er også et fristed FRILUFTSLIV for stimuli som kan brukes til avkobling og mestring av stress. Det er viktig at 4.1 Fysisk aktivitet og folkehelse barna i ung alder lærer å bruke naturen som arena for aktivitet, tilegner seg Fysisk inaktivitet er en av framtidens erfaring og opplever gleden ved å store helseutfordringer, både blant være ute i friluft. Barn som tilegner seg yngre og eldre. Regelmessig fysisk denne kunnskapen har større aktivitet beskytter mot en rekke sannsynlighet for å drive friluftsliv livsstilssykdommer (hjerte- og senere i livet. karsykdom, høy blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarm- og brystkreft). Det er dokumentert at fysisk inaktivitet opptrer som en selvstendig risikofaktor for dødelighet, sykelighet og redusert funksjonsevne. Økt mengde fysisk aktivitet bidrar på den andre siden til bedre helse og livskvalitet for alle aldersgrupper i alle faser av livet.

Det er i nyere tid dokumentert hvor helseskadelig det er å sitte stille sammenhengende over tidi. Selv om man trener med høy intensitet 2-3 ganger i uken eller er moderat fysisk aktiv 150 min pr uke, slik Helsedirektoratet anbefaler, er dette ikke nok for å veie opp for de negative effektene av for mye stillesittende tid på jobben eller på fritiden. Undersøkelser viser at en gjennomsnitts voksen sitter 50- 70 % av sin våkentid, noe som utgjør 8 til 12 timer hver dag. Det er også vist at gutter i 10. klasse i 2005 brukte over 30 timer i uken på pc. I et folkehelseperspektiv vil det i fremtiden Bilde; AB Budstikke Knut Bjerke være vel så viktig å iverksette tiltak og virkemidler for å begrense stillesittende tid som å tilrettelegge for økt strukturert 4.1.1 Sosial ulikhet, helsetilstand aktivitet. og fysisk aktivitet Helsetilstand og helseatferd påvirkes Det å være fysisk aktiv i et naturmiljø både av egne valg og av og drive friluftslivsaktiviteter gir fordeler bakenforliggende faktorer som den gjennom variasjon i underlag, fleksible enkelte ikke selv har bestemt. belastninger, variasjon av opplevelser, Forskjeller i levekår gir ulikhet i helse,

7 og påfører den enkelte helseulemper Dette innebærer i avstand ca. 200- og samfunnet økte kostnader som i 1000 meter. Trygg atkomst og lite stor grad kan forebygges. biltrafikk er en forutsetning. Tre Helseutfordringene i Norge er nært områder pekes på som særlig viktige: knyttet til levevaner. Disse påvirkes av 1) Veien til og fra arbeid, skole og sosialt miljø, levekår, barnehage, 2) nabolaget 3) inntekt/utdanning, normer og kommunens institusjoner. Skolen forventninger i ulike grupper og arbeider aktivt gjennom foreldreutvalg, samfunnslag. Det er store forskjeller kampanjer og i samarbeid med mellom sosiale klasser: Statistisk sett kommunens veimyndigheter for å øke er personer fra høyere sosial klasse andelen elever som kommer seg til (høy egen utdannelse, foreldre med skolen på egen hånd. høy utdannelse, egen og husstandens samlede inntekt) er nesten dobbelt så aktiv som personer fra lavere sosiale klasser. Det er derfor viktig å rette tiltak mot svakerestilte grupper i samfunnet med mål om å utjevne ulikheten i helseulemper og i dette tilfellet stimulere til økt aktivitetsnivå.

4.1.2 Tilgang til blågrønne arealer og muligheter for hverdagsaktivitet Det er nødvendig med strukturelle tiltak for å bedre og lette tilgang til daglig fysisk aktivitet. Skoler, barnehager og Bilde; AB Budstikke Knut Bjerke nærservice må lokaliseres sentralt der befolkningen bor. Det bør bygges langt 4.1.3 Selvorganisert aktivitet - nye flere gang- og sykkelveistrekninger enn trender i dag og farlige veier må sikres. Det er nødvendig å prioritere de myke Antallet ungdommer/tenåringer som trafikantene og kollektivtransporten på driver organisert idrett synker med bekostning av privatbilen. Kommunens alderen. Andelen ikke-aktive stiger institusjoner skal tilrettelegge for fysisk markert etter fylte 16 år, bare aktivitet i tilknytning til egne utearealer halvparten av de som drev organisert (både fysisk og strukturelt) for å idrett i 12-års alder er aktive i 15-16 års stimulere egne brukere til økt alder. Samtidig stiger antallet som bevegelse og aktivitet. involverer seg i selvorganisert aktivitet.

Nærområdene må være trygge og Innen ungdomskulturen vokser nye attraktive, med gode gatemiljøer, miljøer og aktiviteter frem, også nye møteplasser, lekeplasser og uttrykk innen idretten. De skiller seg fra muligheter for selvorganiserte den klassiske ungdomsidretten ved at aktiviteter til lek og rekreasjon. Det er de ikke har noen trener, ingen dokumentert at nærhet er avgjørende treningsprogrammer eller nødvendigvis for bruk. Dersom bruksområder ute faste treningstider eller -steder. ligger mer enn 10 minutter gange fra Reglene bestemmer de selv. De kalles boligene, faller 50 % av brukerne fra. ”feel good-miljøer” eller livsstils

8 miljøer. Mange av de nye aktivitetene 4.1.4 Befolkningsundersøkelse krysser ofte grenser mellom ulike 2013 tradisjonelle sportsaktiviteter, men Det ble gjennomført en også mellom dans og sport. Eksempler befolkningsundersøkelse vedrørende på slike aktiviteter kan være parkour, fysisk aktivitet for Bærums befolkning trial-biking, tricking, longboarding, fra 15 år og oppover i 2013. kiting, skating, BMX etc.  69 % av Bærums befolkning beskriver sin fysiske form som god. Det er ofte de som ikke finner sin plass  74 % oppfyller anbefalingen (fra i de tradisjonelle ungdomsidrettene, Helsedirektoratet) om 30/60 minutter men også mange av de fysisk aktivitet hver dag. unge/tenåringene som dropper ut av  den tradisjonelle idretten, som finner Den mest populære aktiviteten er nye uttrykk i dette nye landskapet- i turgåing i nærområdene (50 %) og i grenseland mellom sport og kultur. marka (48 %). 46 % av disse oppgir at de driver med denne aktiviteten 3- 5 ganger i uken.  86 % er fornøyd med muligheten for å drive fysisk aktivitet i sitt nærmiljø (en utvikling på 11 prosentpoeng fra undersøkelsen i 2002).  96 % av de som driver med fysisk aktivitet gjør dette minst en gang i uken (en utvikling på 16 prosentpoeng undersøkelsen i 2002).

Bilde; AB Budstikke Karl Braanaas

Utøverne av selvorganiserte aktiviteter tilhører en global ungdomskultur. På internett finner de triks og bevegelser de ønsker å lære, og de lærer av å se Bilde; AB Budstikke Trine Jødal på hverandre. For å se mer detaljer om I et folkehelseperspektiv er det viktig at undersøkelsen, se så mange unge/tenåringene som mulig grunnlagsdokumentet side 26. driver med en form for aktivitet. Det er viktig at kommunen har tilbud til og tilrettelegger for nye aktiviteter og 4.1.5 Brukerundersøkelse 2013 trender. Dette vil kunne føre til økt aktivitet og bredere deltagelse. Arena Det ble gjennomført en Bekkestua er et godt eksempel på brukerundersøkelse blant idrettslagene tilrettelegging for en ny trendaktivitet. angående treningsforhold og anleggsbehov i 2013. Konklusjonen er

9 at det er de store anleggene (bade- konkurranse og mosjon, underholdning svømmeanlegg, fleridrettshaller, og helseforebygging. Gjennom fotballbaner) hvor idretten gir frivillighet, medlemskap og tilbakemelding om for få anlegg. dugnadsinnsats, skaper den sosiale Idrettslagenes svar på undersøkelsen, bånd. Dette har stor helsegevinst, også se grunnlagsdokumentet side 40. utover effekten av fysisk aktivitet.

Oppslutningen om den organiserte idretten i Bærum har økt jevnt de siste årene, og fremstår i dag som imponerende, både i sitt mangfold og oppslutning. Det er registrert 54 607 medlemskap, fordelt på 107 idrettslag og 51 forskjellige idretter (des. 2013). Med dette utgjør idrettslagene den desidert største frivillige organisasjon i kommunen. Bilde; Terje Johannessen Idretten i Bærum:  Frivillig og basert på dugnad! 4.1.6 Ungdomsundersøkelsen 2014  Stor deltakelse, spesielt blant barn – større enn landsgjennomsnittet, men Resultatene i ungdomsundersøkelsen i med betydelig frafall i kommunen, gjennomført i 2014 på alle ungdomsårene. ungdoms- og videregående skoler,  viser at ungdom i større grad trener Betydelig bredde i tilbudet – god mer enn ungdom eller i Norge. toppidrett. Samtidig reduseres ungdoms  Bygger, drifter og utvikler anlegg, deltagelse i fritidsorganisasjoner fra 64 også driftsavtaler på kommunale % på ungdomsskolene til 41 % på anlegg. videregående skole. Dette er samme resultater som for ungdom eller i Norge. Det er satt i gang tiltak for å tilby ungdom en arena for fysisk aktivitet og samvær på fem av ungdomsskolene. Resultatene så langt viser at det er et behov for møteplasser for fysisk aktivitet utenfor den organiserte idretten.

4.2 Idrettens utfordringer Idretten har en viktig rolle i samfunnet, og svært mange har et engasjement knyttet til idrett. På mange måter er idretten en bærebjelke i samfunnet. Idretten, gjennom idrettslagene, er basert på frivillighet, og har over 2 millioner medlemskap i Norge. Idretten lever i spennet mellom topp og bredde, Bilde; AB Budstikke Knut Bjerke

10 I tillegg til primæroppgaven; aktivitet, mal for denne type prosjekter, med utfører idrettslagene en betydelig nødvendige avtaler. innsats når det gjelder bygging,  Formaliteter knyttet til idrettslags utvikling, drift og vedlikehold av anlegg. bygging av anlegg på kommunal Dette er arbeid som sparer kommunen eiendom. Kommunen skal utarbeide for store utgifter. Ledere, dommere, prinsipper for hvilke rettigheter som trenere og foreldre i Bærum utfører skal avstås, hvilke krav som skal frivillig arbeid tilsvarende min. 500 stilles og i hvilken grad disse årsverk (jmf Akershus idrettskrets). rettighetene/krav skal kunne tjene Med en tenkt årslønn på kr 450 000 som sikkerhet for idrettslags kan den økonomiske verdien på dette låneopptak i forbindelse med arbeidet settes til kr. 225 millioner. realisering av anlegg.  Påvirke til forenkling av lovverket, Samarbeidet mellom kommunen og forskrifter og bestemmelser som har idretten skjer som hovedregel gjennom betydning for anleggsutvikling; Bærum Idrettsråd (BIR). BIR er en Offentlig anskaffelse, moms, viktig aktør og medspiller i arbeidet for regulering, byggesak mm. idrett i kommunen. Det er inngått en  I større prosjekter hvor kommunen samarbeidsavtale med BIR, og det skal bidra frivillige organisasjoner avholdes jevnlige møter. med å forskuttere momskompensasjon og spillemidler, skal dette være innarbeidet i HP. 4.2.1 Prioriteringer  Interkommunalt samarbeid søkes Anlegg: gjennomført der dette er naturlig.  Sikre tilstrekkelig med areal.  Drifts- og vedlikeholds rutiner  Dokumentere behov og sikre styrt forsterkes. Dette er viktig for å sikre anleggsutvikling. investeringen og brukspotensialet.  SSS-modellen skal følges ved  Evaluere dagens modeller for drift planlegging og gjennomføring. og vedlikehold med sikte på å (SSS = Samhandling, forbedre samordning av tilgjengelig samlokalisering og sambruk – til ressurser i kommunen og idrettslag. organiserte og selvorganiserte)  Ved rehabilitering og nybygg av skoler skal det søkes å bygge minimum fleridrettshall (25m*45m). I senere år er det bygget såkalte miniidrettshaller som er bra for de yngste utøverne, men ungdom/tenåringer og voksne har behov for større aktivitetsflater. Kan med fordel bygges under bakken.  Finansiering – utvikle partnerskapsmodeller (andre kommuner, idrettslag, private), samt påvirke staten til å bidra med mer.  Evaluere prosjekter hvor idrettslag har vært tiltakshaver for bygging av store idrettsanlegg med betydelige kommunale midler, og tydeliggjøre kommunens rolle og ansvar. Lage Bilde; AB Budstikke Trine Jødal

11 Aktivitet:  Bidra til forutsigbare rammevilkår for idrettslag, og andre som fremmer idrett og fysisk aktivitet;  Tilskuddordninger  Opprettholde prinsippet om gratis treningstid på kommunale idrettsanlegg.  ”Terskelen” for å drive idrett skal være lavest mulig.  Anerkjenne idrettens betydning i kommunen som en medlems- og dugnadsbasert frivillig organisasjon.  Fysisk inaktivitet – spesielt tenåringer og de over 70 år skal prioriteres.  Frafallet fra idretten - idrettslagene må i større grad utfordres.  Mer variert aktivitetstilbud, for bl.a. å øke andelen av funksjonshemmede, innvandrere, utsatte ungdomsgrupper, og innbyggere over 70 år.  Legge til rette for og stimulere til lavterskeltilbud.  Åpne idrettsanlegg/gymsaler for selvorganisert aktivitet etter skoletid og på fredag kveld – flere «åpen hall konsepter».  Styrke samarbeid mellom grunnskole/SFO/videregående skole/kommune/idrettslag/private.  Bidra til å øke andelen av jenter og kvinner i idrettslagene.  Fange opp nye trender, og bidra til utvikling av disse.

Bilde til høyre; AB Budstikke Ulf Hansen Bilde under; AB Budstikke Karl Braanaas

12 Østernvann, Kalvøya, Borøya og 4.3 Friluftsliv Storøyodden. Friluftslivet i kommunen favner ”de blågrønne områdene”, det vil si alt fra marka og sjøen, til kulturlandskapet og 4.3.1 Marka de blågrønne innslagene i ”Marka” er et begrep som definerer byggesonen. skogområdene rundt Oslo, og betyr for mange opplevelser i form av turer på I befolkningsundersøkelsen 2013 (15 ski, sykkel eller til fots. I tillegg til år og eldre) svarte ca. 55 % at de ikke skogbruksvirksomhet, har den verdi var aktive innen organisert idrett, som allsidig matkammer med rikt friluftsliv eller trim/mosjon. 50 % av de innhold av bær, sopp, fisk og vilt og byr aktive går tur i sitt nærområde og 70 % på opplevelse av stillhet, og natur med buker skog og naturområde som rike muligheter til fysisk utfoldelse hele arena. Mangel på tid var viktigste årsak året. Marka har også store til at det ikke ble drevet mer fysisk opplevelseskvaliteter i form av stort aktivitet. biologisk mangfold og kulturminner.

Konklusjonen på denne undersøkelsen Bruken av marka er økende. Tall for de viser at de viktigste områdene for tre siste årene viser en stigning i antall fysisk aktivitet og friluftsliv er blågrønne besøkende til kommunens områder i nær tilknytning til dagsturhytter fra 120 000 i 2011 til boligområdene og randsonen til marka. 162 000 besøkende i 2013. Intakte og lett tilrettelagte naturområder, er viktigste kriterier for naturopplevelsen.

Tilgjengeligheten til marka, til fots, på sykkel eller med bil, er en viktig forutsetning for en aktiv bruk av marka. Opparbeiding av trygge gang- og sykkelveier og turveier er derfor en prioritert oppgave. Utfartsparkeringsplasser er viktige i randsonen til marka. Pr. i dag er det underdekning på slike anlegg. Bilde; Terje Johannessen

Områdene som omfatter friluftslivet i Bærum kan deles i fire hovedkategorier – marka med skogområdene, kulturlandskapet med dyrket mark, byggesonen og sjøområdene/øyene.

De viktigste naturområdene i kommunen for et aktivt friluftsliv er Vestmarka, Jordbru-Ståvivann, Kolsås- Dælivann, Burudvann, Øverland- Sætern-Brunkollen, Fossum- Bilde; Terje Johannessen

13 Utfordringer kulturlandskapet: Markaloven har som formål å ”sikre”  Kulturlandskapet er utsatt for sterkt arealene mot utbygging og inngrep press fra utbyggingsinteresser. som ikke er landbruks-, idretts, natur-  Opprettholde aktiviteten i landbruket og friluftsrelatert. Landbrukets særlover slik at kulturlandskapet holdes oppe har implementert hensynet til biologisk og ikke gror igjen. mangfold, kulturminner og friluftsliv i  Unngå nedbygging av bekk og seg. bekkestrenger for å etablere en sammenhengende blågrønn struktur Utfordringer for marka: mellom kulturlandskapet og marka.  Sikre arealene mot utbygging og opprettholde en bærekraftig aktivitet som gjør at arealene holdes i hevd 4.3.3 Byggesonen og ikke gror igjen. Friluftsliv og rekreasjon i byggesonen  Avveie bruken av arealene mellom er knyttet til kommunens blågrønne næring, idrett, natur og friluftsliv. områder, for eksempel urørte naturområder, parker, lekeplasser, turveier, badestrender, kirkegårder og 4.3.2 Kulturlandskapet torg. Områdene byr på et stort Områdene mellom marka og biologisk mangfold av natur, bebyggelsen består overveiende av kulturminner og kulturmiljøer. landbruksarealer i form av fulldyrkede Sammenhengende blågrønne områder jorder, beitemark og gårdstun. har stor verdi for mennesker, dyr og Arealene er godt drevet og sammen planter. Derfor er arbeidet med åpning med skogbryn, øyer av skog, av bekker en viktig arbeidsoppgave for bekkestrenger og tradisjonell å sikre de fordelene dette gir, som for bebyggelse gir landskapet unike eksempel overvannshåndtering og opplevelseskvaliteter med sine åpne biologisk mangfold. I tillegg fungerer rom, former, farger og linje. mange av de blågrønne områdene i byggesonen som sosiale møteplasser og viktige områder for fysisk aktivitet.

Bilde; Terje Johannessen Bilde; Terje Johannessen

Stier, turveier og løyper gjennom Utfordringer byggesonen: kulturlandskapet er viktig for en god  Øke forståelse for de blågrønne tilgjengelighet til marka. Tilrettelagt områdenes egenverdi, opplevelsen atkomst er en prioritert oppgave. av friluftslivet og betydning for fysisk og psykisk helse.  De blågrønne områdene er utsatt for et sterkt press fra utbyggingsinteresser. Mange er

14 registrert som biologisk viktige 4.3.4 Øyene/sjøen områder/naturtyper og bør forbli Fjorden med strandsonen og de urørte. mange øyene er for befolkningen en  Vurdere sambruk av blågrønne like viktig arena for friluftsliv og arealer slik at de kan tjene som rekreasjon som marka. Områdene aktivitetsarealer for brukes flittig gjennom hele året, med skole/barnehager lokalisert inntil en topp i båtsesongen. De mange områdene. Dette kan redusere øyene innbyr til ilandstigning hvor tomtebehovet for skolene. kvaliteter som bading, fisking, stillhet,  Utvikling av større «by-parker» som natur og kulturminner er rikt Gjønnesparken. tilstedeværende. Båten og øyene er  Mange av kommunens blågrønne viktige sosiale møteplasser. Kyststien områder er utsatt for støy i en binder mange av de blågrønne varierende grad. Det er derfor viktig områdene langs kysten sammen – å fortsette arbeidet med analyser og også over kommunegrensene. tilrettelegging av stilleområder i Arbeidet med kyststien vil fremdeles kommunen. være en prioritert oppgave.  Innføre en maksimal utnyttelsesgrad for tilrettelegging av aktivitet på 30 De fleste av øyene i Bærums % for de blågrønne områdene og skjærgård er sikret gjennom vern. med det sikre minimum 70 % urørt natur i de blågrønne områdene i Utfordringer øyene og sjøen: byggesonen. Dette vil sikre  Utbyggingspress fra båtfolket kan opplevelseskvalitetene for friluftslivet føre til at grunne områder ønskes sammen med en begrenset mulighet mudret for å gi brygger og for aktivitetsanlegg. ankerplass. Biologisk viktige områder i sjøen kan gå tapt.  Begrensede arealer og mange mennesker betyr økt slitasje på vegetasjo.

Bilde under; AB Budstikke Petter Sørnæs

Bilde; Terje Johannessen

15 Visjonen betyr at kommunen har som 5 VISJON OG MÅL mål å legge til rette for at flest mulig skal gis anledning til å drive fysisk I Bærum er det et overordnet mål at aktivitet, idrett og friluftsliv. Bærum skal befolkningen skal ha en fysisk aktiv være en kommune med innbyggerne i hverdag. Bedre fysisk og psykisk bevegelse. Dette innebærer at overskudd som følge av aktivitet er aktivitet, opplevelse, god fysisk og viktig, både for den enkeltes psykisk helse er målet for opplevelse av glede, velvære og kommunens engasjement på området. mestring, og som samlet helsegevinst for samfunnet. Kommunen fremmer fysisk aktivitet ved å stimulere frivillige Kommunens engasjement for allsidig organisasjoners innsats og ved å være fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er pådriver og tilrettelegger i begrunnet ut fra at aktivitetene har en anleggsutviklingen. I kommende egen- og nytteverdi. Egenverdien tar planperiode skal kommunens utgangspunkt i at det sentrale er selve engasjement være spesielt rettet mot opplevelsen av å utøve aktiviteten. tenåringer, de inaktive, de Glede og mestring er gode begreper i selvorganiserte og innbyggere over 70 denne sammenhengen. Fysisk år (Kommuneplanens samfunnsdel). aktivitet, idrett og friluftslivs nytteverdi er fra det offentliges side særlig knyttet Kommunen skal tilrettelegge for gode til helseperspektivet, både fysisk og og tilgjengelige anlegg og områder, psykisk. Den positive effekten som både for organisert og selvorganiserte aktivitet har for det forebyggende aktivitet. For at flest mulig skal være helsearbeidet bidrar til å styrke fysisk aktive hver dag, er det viktig berettigelsen for offentlig støtte. med god informasjon om helsefordelene ved fysisk aktivitet og naturopplevelse og eksisterende tilbud. 5.1 Visjon Nærhet til i de blågrønne områdene og et allsidig og variert aktivitetstilbud er også viktig. Tilrettelegging for fysisk Kommunens visjon i fremtidig aktivitet som en naturlig del av engasjement på området er: hverdagen, til og fra jobb/skole/barnehage, vil være viktig 100 000 i BEVEGELSE for mange.

Bilde; AB Budstikke Trine Jødal

16 5.2 Arealplanlegging Vi har stort arealpress i kommunen. Utbyggerinteressene er sterke, prisene høye og arealene begrenset. Prognosen viser at Bærums befolkning frem til 2031 vil øke med om lag 24 000 mennesker. Dette vil øke presset på arealene ytterligere. De blågrønne arealene i byggesonen vil være utsatt. Dette gjør det utfordrende å sikre nok Bilde; AB Budstikke Trine Jødal arealer til utøvelse av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Betydningen av å Vi vil: Sikre arealer til fysisk sikre arealer for ivaretakelse av aktivitet, idrett og friluftsliv i befolkningens helse og arealplanlegging og rekreasjonsmuligheter, både i form av forvaltning. organiserte og selvorganiserte aktiviteter, må fremheves. Vi skal Innbyggernes hverdagsbehov må stå i 1) Sikre viktige områder for fysisk fokus. Brukernes oppfatning av aktivitet, idrett og friluftsliv gjennom anleggssituasjonen og blågrønne kommuneplanen, regulering, områder i kommunen må danne innløsning og/eller langsiktige grunnlag for vurderingene av dette bruksavtaler. viktige arbeidet. 2) Sikre de blågrønne områdene gjennom å innføre en maksimal Blågrønn struktur spiller en viktig rolle utnyttelsesgrad for tilrettelegging av for ferdsel mellom boligområder, sjøen aktivitet på maksimalt 30 %. Det og marka, samt sikring av biologisk betyr minimum 70 % urørt natur i de mangfold, opplevelse og rekreasjon. blågrønne områdene. Sikring av en sammenhengende 3) I forbindelse med alt planarbeid skal blågrønn struktur vil øke muligheten for følgende legges til grunn: et nettverk av trygge, opplevelsesrike a. Kvalitet på og tilgjengelighet til og miljøvennlige ferdselsårer fra der blågrønne områder og hvor folk bor, til arbeidsplassen og idrettsanlegg i boligområder, i bysentra. Dette vil kunne være med å marka, ved/på sjøen og øyene. øke mange av innbyggernes b. Variert aktivitetstilbud som favner hverdagsaktivitet. mangfoldet i kommunen. c. Trygge ferdselsårer. d. Alle skal ha tilgang til turveinettet/ blågrønne områder innenfor 250 meter fra sin bolig.

17 5.3 Anlegg og områder God drift og vedlikehold/skjøtsel av anlegg og områder for er en stor Vi har generelt sett en god utfordring. Drift- og anleggsdekning, men brukerne melder vedlikeholdsoppgavene blir i dag løst spesielt behov for flere fleridrettshaller, med utstrakt brukermedvirkning, ved at svømmeanlegg og fotballbaner. Målet det utføres en betydelig innsats, først for anleggsutbyggingen er å gi alle og fremst fra idrettslagenes side, men anledning til å drive fysisk aktivitet og også fra andre frivillige organisasjoner. idrett. Det er derfor av betydning å Dette utgjør en stor verdi for være bevisst mangfoldet av kommunen, men med redusert andel innbyggere, i form av alder, kjønn, av befolkningen som frivillige i idretten kulturelt og etnisk bakgrunn, (Befolkningsundersøkelsen 2013) kan bevegelseshemmede, dette bli en utfordring i fremtiden. interesseområde, ønske om aktivitet i organiserte eller selvorganiserte former.

Bilde; AB Budstikke Knut Bjerke

Friluftslivets viktigste arena er urørte og/eller lite tilrettelagte blågrønne Bilde; AB Budstikke Ulf Hansen områder. Å bevare de blågrønne Dette betyr at det er behov for en områder med urørt natur og enkel/lite anleggspolitikk som favner den tilrettelegging vil være særlig viktig for organiserte idretten, og de som ønsker utøvelsen av det aktive friluftslivet og å drive fysisk aktivitet i egen regi, muligheten for naturopplevelser. En inkludert innbyggere over 70 år. De maksimal utnyttelsesgrad på 30 % for selvorganiserte og eldre/innbyggere friområdene vil sikre fremtidig arealer over 70 år er svært underrepresenterte for friluftslivet samtidig som det åpner som brukere i kommunale for bruk av de blågrønne områdene. idrettsanlegg. De blir ikke prioritert av hensyn til den organiserte idrettens Vi vil: Bærums innbyggere skal ha behov med bakgrunn i underdekningen tilstrekkelig med anlegg og på anlegg. Det er således behov for en områder for å møte behovet betydelig anleggsutvikling kommende for fysisk aktivitet, idrett og år. En innbyggerutvidelse på 24 000 friluftsliv. frem til 2031 krever at anleggsmassen må utvides med ca. 20 %. I tillegg Vi skal kommer behovet for å dekke opp 1) Sikre Bærums befolknings behov for dagens underdekning, samt økning i anlegg og områder for fysisk selvorganiserte brukere og innbyggere aktivitet idrett og friluftsliv ved: over 70 år. a. Rehabilitering/utvikling av eksisterende anlegg og områder.

18 b. Bygging av nyanlegg og tilrettelegging av nye områder. c. Ved rehabilitering og nybygg av skoler skal det søkes å bygge minimum fleridrettshall (25m*45m). I senere år er det bygget såkalte miniidrettshaller som er bra for de yngste utøverne, men ungdom/tenåringer og voksne har behov for større aktivitetsflater. Kan med fordel bygges under bakken. d. Godt vedlikehold og god skjøtsel. e. Tilgjengelighet til anlegg og områder, for både organisert og selvorganiserte. 2) Innenfor en maksimal utnyttelsesgrad for de blågrønne områdene, foretas en prioritering av anlegg for idrett og friluftsliv på bakgrunn av: a. Behov. b. Samlokalisering og sambruk. c. Nytte-/kostnadsvurdering. 3) Sikre ivaretakelse ved rehabilitering og nyanlegg av: a. Kommunen som eier/deleier. b. Brukermedvirkning. c. Kvalitet. d. Samhandling, samlokalisering og sambruk (SSS- modellen). e. Skjøtsel og vedlikehold/driftskostnader. f. Variasjon og mangfold. g. Selvorganisert aktivitet. h. Nytte-/kostnadsvurdering.

Bilde til høyre; AB Budstikke Karl Braanaas Bilde under; AB Budstikke Tore Guriby

19 av marka er økende og de blågrønne 5.4 Fysisk aktivitet områdene i nærmiljøet er betydningsfulle i en travel hverdag hvor Vi har en befolkning som er tid er den største grunnen til at mange gjennomgående fysisk aktive, men det ikke er aktive. er en stor utfordring å få større del av befolkningen fysisk aktive. For å oppnå Det tverrfaglige samarbeidet må ønsket effekt er det avgjørende at det styrkes for å sikre et helhetlig arbeides tverrfaglig med tilrettelegging, aktivitetstilbud. Skoler, barnehager og stimulering og bevisstgjøring av institusjoner må ta sitt ansvar for den befolkningen. daglige fysiske aktiviteten for barn, unge/tenåringer og innbyggere over 70 Dette gjelder både å informere om år. Skolene, barnehagene og de tilgjengelige tilbud og om den positive offentlige institusjonenes uteområder effekten fysisk aktivitet har på helse, er sentral i denne sammenheng. Dette velvære, miljø og samfunn. I slikt er viktige arenaer for fysisk aktivitet, arbeid har skolen, barnehage, idrett og friluftsliv, samt som gode institusjoner og de frivillige møtesteder på tvers av generasjoner. organisasjonene en sentral rolle, med idrettslagene i spissen. Det er derfor Vi vil: Stimulere til fysisk aktivitet, viktig at rammevilkårene for de frivillige idrett og friluftsliv til glede for organisasjoner innen idrett og friluftsliv Bærums innbyggere. spisses, sikres og søkes styrket. Vi skal Idretten har med sine vel 54 000 1) Stimulere til samarbeid mellom medlemskap en betydelig rolle i denne tjenestesteder, med de frivillige sammenheng. Regelmessig allsidig organisasjonene, og mellom de fysisk aktivitet er sentralt i menneskers frivillige organisasjonene. utvikling og har avgjørende betydning 2) Informere om anlegg/områder og for barns oppvekst. Fysisk aktivitet er tilbud. forebyggende og gir økt selvtillit, 3) Legge til rette for mindre stress, bedre trivsel og fysisk brukermedvirkning. og psykisk helse. En satsing på dette 4) Tilrettelegge for gode vilkår for området vil i så måte tjene samfunnet frivillige organisasjoner og som helhet. selvorganiserte. 5) Øke andelen av fysisk aktive, særlig Befolkningsundersøkelsen 2013 viser tenåringer, og innbyggere over 70 at friluftslivets rolle i vårt område er år. formidabel og har stor betydning for både fysisk og psykisk helse. Bruken Bilde under; AB Budstikke Karl Braanaas

20 6 ANLEGGSPLAN 2015 – 2018

Anleggsplanen, se vedlegg 1.

6.1 Langtidsplan anlegg Langtidsplanen synliggjør anlegg som kan realisere innenfor et tidsperspektiv på 12 år. Planen må ses i sammenheng med Kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og Rådmannens langsiktige investeringsoversikt.

Dette er anlegg som av ulike årsaker ikke er prioritert i anleggsplanen 2015- 18. Dette med bakgrunn i en behovsvurdering, finansiering eller manglende regulering. Når finansiering er på plass eller/og regulering er vedtatt, vil anlegg fra langtidsplanen kunne bli lagt inn i den prioriterte anleggsplanen ved årlig rullering (politisk vedtak). Anlegg det skal søkes om spillemidler til, må stå i anleggsplanen. Se vedlegg 2 – Langtidsplan anlegg.

Bilde under; AB Budstikke Eva Groven og Trine Jødal

21 6.2 Aktivitetsplan Aktivitetsplanen er en handlingsplan for gjennomføring av visjon og mål med bakgrunn i behovsanalysen av blant annet Befolkningsundersøkelsen 2013.

Prioriterte tiltak Hovedansvar Delansvar Barn og unge/tenåringer Alle skoler og barnehager skal ha fysisk aktivitet på Kom.sjef Skole/Barnehager dagsorden på ulike måter, og bør tilrettelegge for min 60 minutter aktivitet hver dag. Flere elever skal gå/sykle/annen aktiv transport til Kom.sjef Skole skolen. Barnetråkk registrering skal gjennomføres i konkrete Kom.sjef skole prosjekter på utvalgte skoler. Tiltaket kan bli en aktivitet som skolefritidsordningen tar opp – som oppfølging av kvalitetsplanen «Lekende læring». Videreutvikle uteområder v/barnehager/skoler/nærmiljø Kom.sjef til attraktive aktivitets- og møteplasser. Barnehager/Skole/Tekniske tjenester

Åpne idrettsanlegg/gymsaler for mer selvorganisert og Kom.sjef Tekniske spontan aktivitet tjenester/Skole/Barne- og ungdomstjenester Befolkningen generelt Sikre at Bærums innbyggere har tilgang til Kommunaldirektør for rekreasjonsmulig-heter/turvei/gang-sykkelvei/tursti samfunn/Kom.sjef Tekniske innen en avstand på 250 m fra egen bolig. tjenester Styrke «Aktiv på dagtid» konseptet, i samarbeid med Kom.sjef Helse og sosial/ Frivillige organisasjoner. Tekniske tjenester Sikre et helhetlig sykkelveinett og trygge ferdselsårer Kom.sjef Tekniske tjenester for gående og syklende (skille fra biltrafikk, belysning, dekke, benker, måking, strøing). Sikre at flere kan sykle til jobben (sykkelparkering Kommunaldirektør for m.m.) samfunn/Kom.sjef Eiendom/Tekniske tjenester Øke andelen sykkelreisende til 10 %. Kom.sjef Tekniske tjenester Utvikle og markedsføre web-basert oversikt over Kom.sjef Tekniske tjenester/ eksisterende aktivitetstilbud. Barne- og ungdomstjenester Tilrettelegge flere gang-/turveier med universell Kom.sjef Tekniske tjenester utforming. Innbyggere over 70 år Ungdom inspirerer eldre – eldre inspirerer ungdom til Kom.sjef Barne- og aktivitet. Samarbeid for å skape felles aktiviteter som ungdomstjenester/ unge - tenåringer/eldre kan gjøre sammen. Helse og sosial

Tilrettelegge for økt aktivitet for inaktive eldre. Kom.sjef Helse og sosial Gjennomføre styrke- & fallforebyggende trening for Kom.sjef Helse og sosial eldre (over 70 år) Legge til rett for fysisk aktivitet ved å utvikle inne- og Kom.sjef Eiendom/Helse og uteområder v/seniorsentre og institusjoner i tråd med sosial/Pleie og omsorg brukergruppens behov.

22 6.3 Kart Det er et digitalt kart som følger planen. Kartet er tilgjengelig på våre nettsider, og vil bli oppdatert jevnlig. Anleggene som er lagt inn er; Større idrettsanlegg, friluftslivsanlegg og turveier.

Gå inn på linken under for å finne kartet på nett.

http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_Baerum/Klient/Vis/Temaplan-Idrett

23 SUM Nærmiljøanlegg ANLEGGSPROSJEKT/TYPE ANLEGG Nyanlegg/rehabilitering Anlegg med Anlegg i blå kursiv er friluftslivsanlegg c) Egen finansiering "utenfor" rammen på 12 mill. b) Restfinansiering av anlegge Tabellene viser hvilket år de ulike anlegg skal realiseres og hvordan er tenkt finansiert. ANLEGGSSTART/ØKONOM NYANLEGG/REHABILITERING a) SAMLET OVERSIKT - ULIKE ANLEGGSTYPE AV ANLEGG OG OMRÅDER 2015 - 2018 (Prioritert rekkefølge) ANLEGGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING 39 ab) 18 ab) 19 ab) 27 bc) 21 ac) 38 a) 41 a) 40 a) 29 b) 4a Guriby Stall og klubbhus 34 a) 1b etaker npouso /uphsBSiI adr869RP/BM 8 609 B.Ski/IL Jardar Vestmarksetra snøproduksjon m/pumpehus 11 b) 17 a) 14 a) 20 a) 31 c) 10 c) 9 ac) 6 ac) 12 c) 16 c) 5 ac) 4 ac) 3 ac) 25 c) 23 c) 8 a) 7 a) 2 a) 1 a) Pri 7Haslumbanen kunstgress II Kolsåsbakken lysanlegg rehab 37 36 4Lommedalen tennis lysanlegg 34 Holsebanen kunstgress III Hoslebanen garderober 33 32 Skui/Jordbru lysløype rehab 30 8Eineåsen lysløype lys ny løype 28 3Vestmarksetra skibro/lysløype 13 5Vestmarksetra skiskyting m/lager 15 6Fossum lysløype Lys 3km 26 4Skui bueskytteranlegg klubbhus 24 Bærumsmarka turkart rehab 22 NI Kommunal bevilgning gitt tidligere. Anlegget må stå oppført i Anleggsplan for å kunne søke spillemidle Kirkerudbakken utvidelse - lys park Kirkerudbakken utvidelse - park Kirkerudbakken snøproduksjon - park Kirkerudbakken snøproduksjon - barnebakke Bispeveien/Wil.Wilh vei turvei Sætern gård Dagsturhytte Gjettum gangstier Nadderud Arena flerbrukshall Nadderud I kunstgress rehab Gommerud kunstgress rehab Nadderud Arena - sosialt rom Jarmyra turvei rehab Haga ridesti og turvei Griniveien v/Nordveien bro og turvei Nadderud Arena - ekstra garderobesett Nadderud Arena - klubbhus Kirkerudbakken barneheis - flytting gammel Sarbuvollen turvei og sanitæranlegg Nadderud Arena - treningsrom 2 Lakseberget/Sjøholmen kyststi rehab Kirkerudbakken barneheis - bånd Storøya flerbrukshall Bærumsm./Østernvann utbed. Løyper Kirkerudbakken utvidelse - ny barnebakke Solbergbekken turvei og kulvert Årenga/Berghofveien turvei Kirkerudbakken utvidelse - lys barnebakke fet skrift Anlegg/tilrettelegging søkte spillemidler i 2014, men det er ikke gitt tilsagn om midler, og må stå planen KOSTN. 1000 KR I PLANSTATU t AN. BM MR SM GR OK DR BK RP M G ossSiesr350OK/BM 3 500 Kolsås Skiheiser omdlnT 2 BM 526 Lommedalen TK ØHIL Haslum IL æusSilb281BM BM 2 841 2 786 Bærums Skiklub Bærums Skiklub IL Jutul æusSilb289BM 2 889 GR/BM 3 248 Bærums Skiklub Bærums Skiklub OK 4 686 Lommedalen K&R ØHIL BVHI Kommune DNT .k/LJra 7 RP/BM 4 475 B.Ski/IL Jardar .k/LJra 1 RP/BM 4 315 B.Ski/IL Jardar æu MBe125BM 1 265 Bærum OM Bue OK OK 2 417 93 820 Kommune OK HIL/Stabæk hånd. 5 959 Stabæk Fotball BVIF HIL/Stabæk hånd. Kommune Fossum IF Kommune Kommune I/tbkhn.270OK OK 2 750 6 646 HIL/Stabæk hånd. HIL/Stabæk hånd. æusSilb106GR/BM 1 086 Bærums Skiklub Kommune I/tbkhn.801OK 8 021 HIL/Stabæk hånd. LTrigFsu 0 OK 400 IL Tyrving/Fossum Kommune æusSilb227GR/BM 2 257 Bærums Skiklub Kommunen Skiforeningen æusSilb317GR/BM 3 147 Bærums Skiklub Kommune æusSilb193GR/BM 1 913 Kommune Bærums Skiklub S Silmde r ttn(Beløpet angir stønadsberettiget beløp. = Årlige driftskostnader = Annen finansiering, som idrettslag, vel, borettslag, private m.m. = Spillemidler fra staten = Bærum Kommune = Anleggets totalt kostnad i 1000 kroner = Grunneieravtale = Gjeldende regulering må sjekkes opp før byggesøknad = Markaloven = Byggemeldes = Må reguleres = Regulering pågår = Under oppføring/ferdig oppført/alt i orden nvri 00k.sau RB MA.B MA.B MA.B MAN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK DR status 1000 kr. Ansvarlig R ot.Plan Kostn. 000BM 10 000 108OK 41 008 5 OK 8 950 0 BM 2 000 0 BM 3 100 0 BM 1 500 1 000 0 GR/BM 3 000 5 BM 5 750 0 BM 5 500 0 M/BM 2 000 0 BM/MR 4 200 7 OK 3 073 00K RB N KA.B N KAN. BK AN. BK AN. BK AN. BK DR 1000 Kr 0 BM 600 0 OK 300 0 GR 900 3 OK 530 6 M/BM 360 0 M/BM 600 Kost. 5 0 4901 0 3421 0 5971 0 2000 12 000 0 12 000 25 917 12 000 63 412 12 000 84 990 850 001 84 407 824 560 541583 25 441 RP/BM 6 000 6 000 6 000 6 000 1 638 6 000 1 500 6 000 6 000 6 000 250 400 0 500 100 0 500 800 400 775 280 5 2 000 250 0 200 100 5200 25 86 5150 25 25 25 25 5250 25 25 50 25 0100 30 0100 20 0500 20 0200 20 03 000 50 02 000 50 5 100 2 11 235 2015 765 500 400 3021 0 5971 0 11 500 11 500 25 917 11 500 63 072 Søknad 12 075 2015 340 5 7 950 1 150 1 000 1 150 0 2 547 2 203 6 1 857 1 068 5 4 000 1 150 5 2 550 1 150 1 359 1 841 5 500 1 150 5 1 123 1 150 1 150 8 600 1 188 5 740 1 552 1 710 1 311 4 350 5 2 147 1 150 345 345 274 862 500 139 305 0 2 141 805 0 2 250 805 2 618 805 225 201 0 1 695 805 0 53 207 575 575 2 691 926 4 55 345 805 1 733 416 8 580 485 6 1 519 865 5 147 153 0 1 213 805 A 2016 NLEGGSSTART/ØKONOM 500 ANLEGGSSTART/ØKONOMI 500 600 500 300 400 0 2017 r 2016 500 2018 500 500 I 2017 2018

24 NYANLEGG/REHABILITERING 39 ab) 18 ab) 19 ab) 27 bc) 21 ac) 38 a) 41 a) 40 a) 29 b) 4a Guriby Stall og klubbhus 34 a) 1b etaker npouso /uphsBSiI adr869RP/BM 8 609 B.Ski/IL Jardar Vestmarksetra snøproduksjon m/pumpehus 11 b) 17 a) 14 a) 20 a) 31 c) 10 c) 9 ac) 6 ac) 12 c) 16 c) 5 ac) 4 ac) 3 ac) 25 c) 23 c) 8 a) 7 a) 2 a) 1 a) Pri 7Haslumbanen kunstgress II Kolsåsbakken lysanlegg rehab 37 36 4Lommedalen tennis lysanlegg 34 Holsebanen kunstgress III Hoslebanen garderober 33 32 Skui/Jordbru lysløype rehab 30 8Eineåsen lysløype lys ny løype 28 3Vestmarksetra skibro/lysløype 13 5Vestmarksetra skiskyting m/lager 15 6Fossum lysløype Lys 3km 26 4Skui bueskytteranlegg klubbhus 24 Bærumsmarka turkart rehab 22 NI Kirkerudbakken utvidelse - lys park Kirkerudbakken utvidelse - park Kirkerudbakken snøproduksjon - park Kirkerudbakken snøproduksjon - barnebakke Bispeveien/Wil.Wilh vei turvei Sætern gård Dagsturhytte Gjettum gangstier Nadderud Arena flerbrukshall Nadderud I kunstgress rehab Gommerud kunstgress rehab Nadderud Arena - sosialt rom Jarmyra turvei rehab Haga ridesti og turvei Griniveien v/Nordveien bro og turvei Nadderud Arena - ekstra garderobesett Nadderud Arena - klubbhus Kirkerudbakken barneheis - flytting gammel Sarbuvollen turvei og sanitæranlegg Nadderud Arena - treningsrom 2 Lakseberget/Sjøholmen kyststi rehab Kirkerudbakken barneheis - bånd Storøya flerbrukshall Bærumsm./Østernvann utbed. Løyper Kirkerudbakken utvidelse - ny barnebakke Solbergbekken turvei og kulvert Årenga/Berghofveien turvei Kirkerudbakken utvidelse - lys barnebakke Anlegg/tilrettelegging ossSiesr350OK/BM 3 500 Kolsås Skiheiser omdlnT 2 BM 526 Lommedalen TK ØHIL Haslum IL æusSilb281BM BM 2 841 2 786 Bærums Skiklub Bærums Skiklub IL Jutul æusSilb289BM 2 889 GR/BM 3 248 Bærums Skiklub Bærums Skiklub OK 4 686 Lommedalen K&R ØHIL BVHI Kommune DNT .k/LJra 7 RP/BM 4 475 B.Ski/IL Jardar .k/LJra 1 RP/BM 4 315 B.Ski/IL Jardar æu MBe125BM 1 265 Bærum OM Bue OK OK 2 417 93 820 Kommune OK HIL/Stabæk hånd. 5 959 Stabæk Fotball BVIF HIL/Stabæk hånd. Kommune Fossum IF Kommune Kommune I/tbkhn.270OK OK 2 750 6 646 HIL/Stabæk hånd. HIL/Stabæk hånd. æusSilb106GR/BM 1 086 Bærums Skiklub Kommune I/tbkhn.801OK 8 021 HIL/Stabæk hånd. LTrigFsu 0 OK 400 IL Tyrving/Fossum Kommune æusSilb227GR/BM 2 257 Bærums Skiklub Kommunen Skiforeningen æusSilb317GR/BM 3 147 Bærums Skiklub Kommune æusSilb193GR/BM 1 913 Kommune Bærums Skiklub nvri 00k.sau RB MA.B MA.B MA.B MAN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK DR status 1000 kr. Ansvarlig ot.Plan Kostn. 000BM 10 000 108OK 41 008 5 OK 8 950 0 BM 2 000 0 BM 3 100 0 BM 1 500 1 000 0 GR/BM 3 000 5 BM 5 750 0 BM 5 500 0 M/BM 2 000 0 BM/MR 4 200 7 OK 3 073 0 BM 600 0 OK 300 0 GR 900 3 OK 530 6 M/BM 360 0 M/BM 600 RP/BM 6 000 6 000 6 000 6 000 1 638 6 000 1 500 6 000 6 000 6 000 250 400 0 500 100 0 500 800 400 775 280 5 2 000 250 0 200 100 5200 25 86 5150 25 25 25 25 5250 25 25 50 25 0100 30 0100 20 0500 20 0200 20 03 000 50 02 000 50 5 100 2 500 400 Søknad 12 075 2015 5 7 950 1 150 1 000 1 150 0 2 547 2 203 6 1 857 1 068 5 4 000 1 150 5 2 550 1 150 1 359 1 841 5 500 1 150 5 1 123 1 150 1 150 8 600 1 188 5 740 1 552 1 710 1 311 4 350 5 2 147 1 150 345 345 274 862 500 139 305 0 2 141 805 0 2 250 805 2 618 805 225 201 0 1 695 805 0 53 207 575 575 2 691 926 4 55 345 805 1 733 416 8 580 485 6 1 519 865 5 147 153 0 1 213 805 ANLEGGSSTART/ØKONOMI 500 600 500 300 400 2016 500 2017 2018

25 111 bc) NYANLEGG/REHABILITERING NYANLEGG/REHABILITERING 115 bc) 117 bc) 113 bc) 106 bc) 104 bc) 100 bc) 71 bc) 70 bc) 76 bc) 78 bc) 7b)Fossum Kunstgressbane II 87 bc) 68 a) 5a Bærum idrettspark kunstisbane kjøleanlegg 45 a) 69 b) 7a Høvik skole flerbrukshall 47 a) 46 a) 72 a) 8a Bærum idrettspark fotballhall 48 a) 0a Bærum idrettspark flerbrukshall 50 a) Bærum idrettspark friidrettshall 49 a) 98 b) 4c adrdkntrs `r(eksubnn I/tbkhn.450OK 4 500 HIL/Stabæk hånd. Nadderud kunstgress 7èr (Bekkestuabanen) 44 c) 67 c) 66 c) 65 c) 64 c) 63 c) 73 c) 62 c) Helsethallen rehabilitering 61 c) Bjørnegård klubbhus 60 c) 59 c) 58 c) SUM 88 c) 2 Jarmyra kunstgress rehab 121 1 Rud kunstgress rehab 116 2 Kunstgress Hosle 7èr rehab 120 Lommedalen kunstgress rehab 114 119 1 Skui kunstgress rehab 118 Gjønneshallen rehab kunstgress 112 Kleivstua O-kart (søkes i Hole) 110 Stabekkbanen kunstgress 7èr x 2 109 108 0 Barktomta kunstgress 7èr 107 Haslum kunstgress rehab 105 Barktomta tennishall 103 102 Sollihøgda Nord rehab kart 101 Pri Pri 3Stabekkbanen rehab lys (stolper) 43 2Stabekkbanen rehab toppdekke 42 7Rolfstangen brygger 77 Jordbru/Kattås lysløype rehab 75 74 1Rolfstangen klubbhus 81 80 82 5Skuibanen kunstgress 7èr Haugerbanen kunstgress 55 54 Haslumbanen driftsbygg Tangenåsen O-kart rehab 52 51 9Rolfstangen driftsbygg 79 3Lmeae usgesI nl rsaeLIL 56 Lommedalen kunstgress II inkl. grusbane 53 7Hundsund grendesenter styrkerom 57 9Østernvann/Brunkollen rehab kart 99 7Vestmarksetra garasje 97 84 86 Rolfsbukta Nord oppstillingsplass 85 Rolfsbukta Nord jollehavn 83 2Snvk tdo usges5e ea æusSotk.60OK 650 Rulleskiløyper diverse steder 96 Bærum idrettspark rulleksiløype Bærums Sportskl. 95 Frem kunstgressbane 94 Bærum Ishall rehab garderober 93 Sandvika Stadion kunstgress 5èr rehab 92 Kirkerudbakken servicebygg 91 Kirkerudbakken garasje/driftsbygg 90 Fossum kunstgress rehab 89 NI NI Slalåmveien/Trulsrudmarka turvei Storøyodden flytebrygge Kr. Krølles vei/Borgenhaug turvei Dælivann infotavle/sittegruppe Angerstveien turvei Brosjyre parker i Bærum kommune Lagåsen turvei skilting kulturminner Nedre Gupu Gjerder/grinder + overnatting Eineåsen utskiftning lysarmatur Kalvøya rehab toaletter Strandparken fjerne luftspenn Garlaus rehabilitering Borøya div friluftstiltak Diverse anlegg Østernvann turvei Muren/Brunkollen rehab løype Borøya naturkart Turveier utskiftning lysarmatur Kongeveien turvei skiliting Lommedalen skole/Langebru Fossum utskiftning lysarmatur Johs.Haugerudvei/Kolsås turvei Naturkart diverse steder Kolsås naturkart Bryn turvei Vestmarka/Bærumsmarka natur og kultursti Tjæregrashøgda rehab løype Kalvøya naturkart Rolfstangen rehab div anlegg Brosjyre parker/grønne tilbud Sandvika Isielva vestsiden tursti Vestmarka skosliteren tursti rehab Fleskum/Godthaab tursti Fyrst brygge rehab Haug skole undergang/turvei Anlegg/tilrettelegging Anlegg/tilrettelegging Rehab skiløype Stabæk IF Stabæk IF Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune yaefodnB 0 RP 1 500 Lysakerfjorden B. IL Jutul yaefodnB 0 RP 3 500 Lysakerfjorden B. Kommune Kommune IL Jutul BVHI Haslum IL Fossum IF Kommune IL Jardar Kommune Kommune yaefodnB 0 RP 6 500 Lysakerfjorden B. Kommune Kommune Kommune Skiforeningen Kommune Kommune Kommune æusvm 3 BM 1 230 Kommune Bærumssvøm. Kommune Kommune Kommune ØHIL OK 3 000 Lommedalens IL ØHIL BVHI Haslum IL Kommune Kommune IL Jutul Kommune IL Tyrving Stabæk IF Kommune Kommune Haslum IL IL Tyring Skiforeningen Fossum IF isak K2 0 BM Fossum IF 20 000 Eiksmarka TK Kommune Kommune Kommune Kommune æu elo.500RP 5 000 RP 2 500 Bærum Seilfor. Bærum Seilfor. Kommune Kommune Idrettslag BM BM 2 100 Bærum Ishall 2 100 Bærums Skiklub Bærums Skiklub Kommune SP Frem 31 Fossum IF Kommune Kommune Kommune Kommune nvri 00k.sau RB MA.B MA.B MA.B MAN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK DR status 1000 kr. Ansvarlig nvri 00k.sau RB MA.B MA.B MA.B MAN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK DR status 1000 kr. Ansvarlig ot.Plan Kostn. 8 5 OK 182 551 142OK 21 472 844OK 38 454 800OK 18 000 277OK 92 707 968OK 59 668 ot.Plan Kostn. 0 G 1 500 0 OK 1 000 0 G/BM 2 000 0 OK 1 400 824 560 0 BM 1 200 3 OK 1 231 0 M/BM 3 000 5 BM BM 2 750 BM 5 800 3 290 2 OK OK 620 G 110 700 0 OK/BM 100 0 OK OK 100 OK 150 350 350 500 0 M/BM 200 0 OK 100 0 OK 600 5 OK 150 1 000 0 G/MR/BM 1 500 1 000 0 RP 1 000 1 500 0 OK/BM 2 000 0 RP 7 000 0 BM 600 6 BM OK 765 210 5 OK 250 0 OK 1 500 OK 3 500 0 OK 3 000 0 OK 3 900 0 OK 3 000 0 BM 2 400 OK 4 800 0 BM 3 000 5 100 0 BM 1 700 0 B 4 500 OK 3 000 0 RP 9 400 0OK 80 0 OK 200 8 OK 180 M/BM 300 7 OK 170 OK 100 500 600 0 OK 300 4 OK 240 0 OK 405 RP 900 0 BM 400 OK 1 000 1 200 8 000 1 500 8 000 8 000 4471 3 3776 7 1501 3 5971 0 6 9901 0 5 9 100 7 250 11 500 19 980 8 565 11 500 25 917 14 933 11 500 63 072 93 787 11 235 84 407 250 250 100 0 150 100 100 100 300 25 25 25 25 5100 15 25 80 40 40 40 80 0100 50 5 2 50 100 0 2 0 0 2 35 Søknad 11 500 11 500 2015 1 150 4 278 4 600 4 255 5 17 000 1 150 5 1 195 1 055 2 577 2 223 1 047 1 243 Søknad 250 230 805 707 9 272 293 7 759 471 2015 080 80 ANLEGGSSTART/ØKONOMI 1 000 350 100 100 100 ANLEGGSSTART/ØKONOMI 500 350 500 400 500 200 100 50 1 000 1 000 1 500 150 200 300 800 2016 1 000 0 1 600 1 000 0 4 500 1 000 0 2 000 1 000 0 500 500 50 2016 1 000 0 3 000 1 500 0 1 200 1 000 0 5 400 2 500 750 700 3 167 133 1 400 700 1 400 700 0 800 700 700 100 3 500 350 1 000 1 000 300 500 2 000 1 000 1 500 200 100 250 100 150 200 500 500 800 100 600 100 50 50 2017 2017 0 1 500 1 000 3 000 1 000 0 14 000 4 000 250 300 0 1 100 800 3 170 135 300 700 0110 80 0 100 5 500 1 000 250 200 250 100 200 800 500 800 800 800 300 2018 2018 0 1 200 1 000 0 1 200 1 000 0 2 100 1 000 0 1 200 1 000 500 750 500 0 600 400 0 2 800 400 700

26 111 bc) NYANLEGG/REHABILITERING 115 bc) 117 bc) 113 bc) 106 bc) 104 bc) 100 bc) 7b)Fossum Kunstgressbane II 87 bc) 98 b) SUM 88 c) 2 Jarmyra kunstgress rehab 121 1 Rud kunstgress rehab 116 2 Kunstgress Hosle 7èr rehab 120 Lommedalen kunstgress rehab 114 119 1 Skui kunstgress rehab 118 Gjønneshallen rehab kunstgress 112 Kleivstua O-kart (søkes i Hole) 110 Stabekkbanen kunstgress 7èr x 2 109 108 0 Barktomta kunstgress 7èr 107 Haslum kunstgress rehab 105 Barktomta tennishall 103 102 Sollihøgda Nord rehab kart 101 Pri 9Østernvann/Brunkollen rehab kart 99 7Vestmarksetra garasje 97 84 86 Rolfsbukta Nord oppstillingsplass 85 Rolfsbukta Nord jollehavn 83 2Snvk tdo usges5e ea æusSotk.60OK 650 Rulleskiløyper diverse steder 96 Bærum idrettspark rulleksiløype Bærums Sportskl. 95 Frem kunstgressbane 94 Bærum Ishall rehab garderober 93 Sandvika Stadion kunstgress 5èr rehab 92 Kirkerudbakken servicebygg 91 Kirkerudbakken garasje/driftsbygg 90 Fossum kunstgress rehab 89 NI Johs.Haugerudvei/Kolsås turvei Naturkart diverse steder Kolsås naturkart Bryn turvei Vestmarka/Bærumsmarka natur og kultursti Tjæregrashøgda rehab løype Kalvøya naturkart Rolfstangen rehab div anlegg Brosjyre parker/grønne tilbud Sandvika Isielva vestsiden tursti Vestmarka skosliteren tursti rehab Fleskum/Godthaab tursti Fyrst brygge rehab Haug skole undergang/turvei Anlegg/tilrettelegging ØHIL OK 3 000 Lommedalens IL ØHIL BVHI Haslum IL Kommune Kommune IL Jutul Kommune IL Tyrving Stabæk IF Kommune Kommune Haslum IL IL Tyring Skiforeningen Fossum IF isak K2 0 BM Fossum IF 20 000 Eiksmarka TK Kommune Kommune Kommune Kommune æu elo.500RP 5 000 RP 2 500 Bærum Seilfor. Bærum Seilfor. Kommune Kommune Idrettslag BM BM 2 100 Bærum Ishall 2 100 Bærums Skiklub Bærums Skiklub Kommune SP Frem 31 Fossum IF Kommune Kommune Kommune Kommune nvri 00k.sau RB MA.B MA.B MA.B MAN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK AN. SM BK DR status 1000 kr. Ansvarlig ot.Plan Kostn. 824 560 1 000 0 G/MR/BM 1 500 1 000 0 RP 1 000 1 500 0 OK/BM 2 000 0 RP 7 000 0 OK 1 500 OK 3 500 0 OK 3 000 0 OK 3 900 0 OK 3 000 0 BM 2 400 OK 4 800 0 BM 3 000 5 100 0 BM 1 700 0 B 4 500 OK 3 000 0 RP 9 400 0 OK 200 8 OK 180 M/BM 300 7 OK 170 OK 100 500 600 0 OK 300 4 OK 240 0 OK 405 RP 900 0 BM 400 4471 3 3776 7 1501 3 5971 0 6 9901 0 5 9 100 7 250 11 500 19 980 8 565 11 500 25 917 14 933 11 500 63 072 93 787 11 235 84 407 Søknad 2015 ANLEGGSSTART/ØKONOMI 1 000 1 000 1 500 150 200 300 800 2016 1 000 0 3 000 1 500 0 1 200 1 000 0 5 400 2 500 750 700 3 167 133 1 400 700 1 400 700 0 800 700 700 3 500 350 2 000 1 000 1 500 200 100 250 100 150 200 500 500 800 100 600 100 50 50 2017 0 1 500 1 000 3 000 1 000 0 14 000 4 000 250 300 0 1 100 800 3 170 135 300 700 0110 80 0 100 1 000 250 200 250 100 200 800 500 800 800 800 300 2018 0 1 200 1 000 0 1 200 1 000 0 2 100 1 000 0 1 200 1 000 500 750 500 0 600 400 0 2 800 400 700

27 NÆRMILJØANLEGG 33 bc) 13 bc) 14 bc) 37 bc) 32 bc) 23 bc) 21 bc) 34 bc) 35 bc) 11 a) 10 a) 16 c) 17 c) 30 c) 29 c) 28 c) 27 c) 26 c) 19 c) 18 c) SUM 4c Sjøholmen gapahuk 24 c) Eikeli skole nærmiljøanlegg 22 c) 9 a) 8 a) 7 a) )Bærum idrettspark nærmiljøanlegg 6 a) 5 a) 4 a) 3 a) 2 a) 1 a) Pri nr. 2Nordhaug nærmiljø lys skileikområde 12 8Diverse Nærmiljøanlegg 38 1Veritas ballbinge 31 25 Haslum skole utendørs basket 20 36 LANGTIDSPLAN ANLEGG Invest. Hagabråten nærmiljøanlegg Stabekk park (Nyveien) - tursti Stabekk park (Nyveien) - aktivitetsanlegg Skogveien aktivitetsanlegg oppgradering Plathejordet nærmiljøanlegg Stabekk nye skole kunstgressflate Storøyspissen basisaktiviteter Sandvika sentrum oppgrad aktivitetsanlegg Stabekk park - rehabilitering Sleiverud aktivitetsanlegg oppgradering Bjerkoddveien aktivitetsanlegg oppgradering Arnesenga nærmiljønanlegg Sjøholmen sandvolley Kolsåsparken aktivitetsanlegg rehab Pelvikodden badeanlegg rehab Div nærmiljøanl. utskiftning lysarmatur Jongskollen nærmiljøanlegg Lysaker skole klatrevegg/ballvegg Kjørbotangen park aktivitetsanlegg rehab Fossum skileik snøproduksjon Helset nærmiljøanlegg rehab Burudvann badeplass og sanitæranlegg Hosle skole klatrevegg/ballvegg Jarmyra basisaktiviteter Grav skole kunstgress Bærum idrettspark sandvolleyball Bærum idrettspark aktivitetsanlegg Levre skole ballbinge Marie Plathe Ballbinge Bergersletta ballløkke gress UPRIORITERT Ansvarlig Kostn. Anlegg/tilrettelegging 1000 kr. Merknad Arena Bekkestua inne Kommune Avhengig av finansiering Arena Bekkestua uteanlegg Kommune Avhengig av finansiering Anlegg/tilrettelegging BIP/Fossum - Friidrettsstadion Kommune 20 000 Avhengig av områderegulering og finansiering BIP/Sandvika svømmeanlegg Kommune 500 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Bjørnegård kunstgress 7`er IL Jardar Krever grunneieravtale Bjørnegård kunstgress II 11`er IL Jardar Krever grunneieravtale Bjørnegård nærmiljøanlegg IL Jardar Krever grunneieravtale Bjørnegård skole fleridrettshall Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Bryn bmx bane BOC Samarbeid med Bryn skole Bryn velodrom utendørs BOC Rundt grusbanen Bærum Ishall ny ishockeyrink Bærum Ishall 1 800 Krav fra forbundet i 2018 Diverse mindre skateanlegg Kommune ØHIL Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune eia anhg 600 Kommune Veritas barnehage Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Skiforeningen Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Dyrefaret turvei - Hosleveien Kommune Undergang under Hosleveien nvri 00k.sau RB MA.B MA.B N KS AN. SM BK AN. | BK AN. SM BK AN. SM BK DR status 1000 kr. Ansvarlig Diverse sykkelanlegg barn/cross Kommune Eikeli grusbane rehab lysanlegg ØHIL Evje skole fleridrettshall rehab Kommune Fornebu delanlegg friidrett Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering

Invest. Fornebu Div nærmiljøanlegg Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering ot.Plan Kostn. 25 441 5 M50 BM 5 450 0 BM 1 000 5 K20 OK 1 250 0 K20 OK 1 000 0 KB 10 OK/BM 1 500 0 KB 10 OK/BM 1 500

3 K10 10 OK OK 1 035 1 115 Fornebu Fleridrettshaller, 3 stk. Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering 5 M50 50 BM BM 454 296 0 K20 OK 500 20 BM 850 5 K10 OK 50 10 600 OK 10 OK 20 750 OK 700 OK 100 OK 20 200 250 100 OK 500 0 KB 50 OK/BM 800 20 OK 200 6 OK 465 6 K10 OK 168 0 BM 500 5 OK 150 6 OK 660 0 OK 500 300 2 K10 OK 500 OK 525 0 OK OK 301 462 0OK 80 0B 30 BM 80 Fornebu grusbane Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu kunstgressbaner, 3 stk. Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu ro/kajakkanlegg Kommune Avhengig av resultat fra arealdelen i kommuneplanen Fornebu Skateanlegg Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu Softball/baseball Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu turløype lys Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering 8 6 1 4 0 0 0 3 0 0 0 500 230 300 500 0 0 500 340 4 613 765 583 10 10 5 5 5 5 5 5 2 5 3 3 5 5 Fornebu/Sandvika Skatehall - multianlegg Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fossum aktivitetsområde gress Kommune 4 000 Avhengig av områderegulering og finansiering 100 250 150 50 50 50 40 75 Fossum driftsbygg - utvidelse port garasje Kommune

Søknad Fossum Fleridrettshall Kommune 150 000 Avhengig av områderegulering og finansiering 2015 200 0 300 300 300 300 148 100 300 233 250 300 250 250 262 150 150 231 300 300 50 040 40 84 Fossum nærmiljøanlegg Kommune 10 000 Avhengig av områderegulering og finansiering 40 75 Fossum utfartsparkering Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Gjønnes turvei Kommune Gullhaug skole turvei Bærum kommune ANLEGGSSTART/ØKONOM Gullhaug snøproduksjon BVH 10 800 Vannuttak fra Glitredammen - må ha godkjenning fra NVE 100 200 200 Hamang Fleridrettshall Kommune 125 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Hamang kunstgressbane Kommune 7 000 Avhengig av områderegulering og finansiering 2016 Hamang nærmiljøanlegg Kommune 10 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Haslumhallen rehab Kommune Helsethallen rehab Kommune Helsetjordet diverse idrettsanlegg Kommune Hundsund gredesenter rehab gulv Kommune 250 250 Hundsund kunstgress 7`er Snarøya SPK 3 000 Krever omregulering eller disp fra gammel reguleringsplan Hundsund tennisbane Snarøya Tennisklubb 3 300 Krever omregulering eller disp fra gammel reguleringsplan 2017

0 230 300 Høvik Bandyhall Høvik IF Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Høvik skole fleridrettshall Kommune I 250 250 2018

28 LANGTIDSPLAN ANLEGG Invest. UPRIORITERT Ansvarlig Kostn. Anlegg/tilrettelegging 1000 kr. Merknad Arena Bekkestua inne Kommune Avhengig av finansiering Arena Bekkestua uteanlegg Kommune Avhengig av finansiering BIP/Fossum - Friidrettsstadion Kommune 20 000 Avhengig av områderegulering og finansiering BIP/Sandvika svømmeanlegg Kommune 500 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Bjørnegård kunstgress 7èr IL Jardar Krever grunneieravtale Bjørnegård kunstgress II 11èr IL Jardar Krever grunneieravtale Bjørnegård nærmiljøanlegg IL Jardar Krever grunneieravtale Bjørnegård skole fleridrettshall Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Bryn bmx bane BOC Samarbeid med Bryn skole Bryn velodrom utendørs BOC Rundt grusbanen Bærum Ishall ny ishockeyrink Bærum Ishall 1 800 Krav fra forbundet i 2018 Diverse mindre skateanlegg Kommune Dyrefaret turvei - Hosleveien Kommune Undergang under Hosleveien Diverse sykkelanlegg barn/cross Kommune Eikeli grusbane rehab lysanlegg ØHIL Evje skole fleridrettshall rehab Kommune Fornebu delanlegg friidrett Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu Div nærmiljøanlegg Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu Fleridrettshaller, 3 stk. Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu grusbane Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu kunstgressbaner, 3 stk. Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu ro/kajakkanlegg Kommune Avhengig av resultat fra arealdelen i kommuneplanen Fornebu Skateanlegg Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu Softball/baseball Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu turløype lys Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fornebu/Sandvika Skatehall - multianlegg Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Fossum aktivitetsområde gress Kommune 4 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Fossum driftsbygg - utvidelse port garasje Kommune Fossum Fleridrettshall Kommune 150 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Fossum nærmiljøanlegg Kommune 10 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Fossum utfartsparkering Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Gjønnes turvei Kommune Gullhaug skole turvei Bærum kommune Gullhaug snøproduksjon BVH 10 800 Vannuttak fra Glitredammen - må ha godkjenning fra NVE Hamang Fleridrettshall Kommune 125 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Hamang kunstgressbane Kommune 7 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Hamang nærmiljøanlegg Kommune 10 000 Avhengig av områderegulering og finansiering Haslumhallen rehab Kommune Helsethallen rehab Kommune Helsetjordet diverse idrettsanlegg Kommune Hundsund gredesenter rehab gulv Kommune Hundsund kunstgress 7èr Snarøya SPK 3 000 Krever omregulering eller disp fra gammel reguleringsplan Hundsund tennisbane Snarøya Tennisklubb 3 300 Krever omregulering eller disp fra gammel reguleringsplan Høvik Bandyhall Høvik IF Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Høvik skole fleridrettshall Kommune

29 LANGTIDSPLAN ANLEGG Invest. UPRIORITERT Ansvarlig Kostn. Anlegg/tilrettelegging 1000 kr. Merknad Isielva østsiden Årenga/Dælibekken turvei Bærum kommune Jarmyra Fleridrettshall Kommune Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Kalvøya turveier rehab Kommune Kyststi kart og merking Kommune Langrennstrasè Eineåsen-Lommedalen Kommune Krever avklaring grunneiere m.m. Lathusåsen lysløyper utvidelse Fossum IF Krever grunneieravtale Lesterudhallen rehab gulv Kommune Lommedalen Fleridrettshall Kommune Lommedalshallen rehab gulv Kommune Lysakerelva fase III bro Fådpassasjen Kommune Lysanlegg Frembanen - rehabilitering Bærum kommune 1 200 Behov vurderes nærmere Løkeberg kunstgressbaner HAIL mfl Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Løvenskioldbanen 50m N.Skytter Forbund 8 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen Pistolbane N.Skytter Forbund 10 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen Lerduebane N.Skytter Forbund 15 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen Viltmål N.Skytter Forbund 5 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen 300m N.Skytter Forbund 3 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen 200m N.Skytter Forbund 15 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen 50m innendørs N.Skytter Forbund 40 000 Regulering pågår Mindehallen Marie P. - rehab Kommune Avhengig av finansiering Nadderud stadion rehab Kommune Nadderudhallen rehab Kommune Nordhaug lysløype/skileik (NM anl.) ØHIL Krever grunneieravtale Oksenøya kyststi Kommune Ringstabekk skole fleridrettshall rehab Kommune Risenga kunstgressbane Haslum IL 4 300 Ombygning av banen Rolfbukta Nord Klubbhus Bærum Seilforening Avhengig av områderegulering og finansiering Rolfsbukta Nord driftsbygg/lager Bærum Seilforening Avhengig av områderegulering og finansiering Rud Motorsenter utvidelse Bærum kommune Avhengig av finansiering, arealer Rykkinnhall nytt anlegg Kommune Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Rykkinnhallen rehab Kommune Sandvika Stadion rehab lysanlegg Bærums Sportsklubb 6 000 Lisenskrav? Sjøholmen fresbeegolf Kommune Sjøholmen idrettsbygg/garasje Kommune Sjøholmen maritime senter Kommune Utvikling av maritimt aktivitetsenter, Ung.fritid Skui fleridrettshall Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Stabekk skole Fleridrettshall + turnhall Kommune Inkludert en turnhall Stabekkbanen allidrett Stabæk IF 2 000 Bedre tilrettelegging for sommeraktivitet Stabekkbanen klubbhus Stabæk IF 12 500 Bygge nytt m/tribuner Steinshøgda O-kart Fossum IF Kart fra 2009/2013 Storøya grendesenter rehab gulv Kommune Sverrestien nærmiljøanlegg Kommune Vassdragsatlas Kommune Veritasjordet kunstgressbane Høvik IF Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Vestre Bærum Tennishall utvid. og klubbhusVestre Bærum TK 18 400 Utvidelse hall (2 baner og klubbhus) Vøyenenga/løxa turvei rehab Kommune Wøien Diverse idrettsanlegg Kommune Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Øvre Toppenhaug kunstgress Helset IF Krever disp. pga naturresrvat 985 300

30 Plass for egne notater:

LANGTIDSPLAN ANLEGG Invest. UPRIORITERT Ansvarlig Kostn. Anlegg/tilrettelegging 1000 kr. Merknad Isielva østsiden Årenga/Dælibekken turvei Bærum kommune Jarmyra Fleridrettshall Kommune Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Kalvøya turveier rehab Kommune Kyststi kart og merking Kommune Langrennstrasè Eineåsen-Lommedalen Kommune Krever avklaring grunneiere m.m. Lathusåsen lysløyper utvidelse Fossum IF Krever grunneieravtale Lesterudhallen rehab gulv Kommune Lommedalen Fleridrettshall Kommune Lommedalshallen rehab gulv Kommune Lysakerelva fase III bro Fådpassasjen Kommune Lysanlegg Frembanen - rehabilitering Bærum kommune 1 200 Behov vurderes nærmere Løkeberg kunstgressbaner HAIL mfl Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Løvenskioldbanen 50m N.Skytter Forbund 8 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen Pistolbane N.Skytter Forbund 10 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen Lerduebane N.Skytter Forbund 15 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen Viltmål N.Skytter Forbund 5 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen 300m N.Skytter Forbund 3 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen 200m N.Skytter Forbund 15 000 Regulering pågår Løvenskioldbanen 50m innendørs N.Skytter Forbund 40 000 Regulering pågår Mindehallen Marie P. - rehab Kommune Avhengig av finansiering Nadderud stadion rehab Kommune Nadderudhallen rehab Kommune Nordhaug lysløype/skileik (NM anl.) ØHIL Krever grunneieravtale Oksenøya kyststi Kommune Ringstabekk skole fleridrettshall rehab Kommune Risenga kunstgressbane Haslum IL 4 300 Ombygning av banen Rolfbukta Nord Klubbhus Bærum Seilforening Avhengig av områderegulering og finansiering Rolfsbukta Nord driftsbygg/lager Bærum Seilforening Avhengig av områderegulering og finansiering Rud Motorsenter utvidelse Bærum kommune Avhengig av finansiering, arealer Rykkinnhall nytt anlegg Kommune Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Rykkinnhallen rehab Kommune Sandvika Stadion rehab lysanlegg Bærums Sportsklubb 6 000 Lisenskrav? Sjøholmen fresbeegolf Kommune Sjøholmen idrettsbygg/garasje Kommune Sjøholmen maritime senter Kommune Utvikling av maritimt aktivitetsenter, Ung.fritid Skui fleridrettshall Kommune Avhengig av områderegulering og finansiering Stabekk skole Fleridrettshall + turnhall Kommune Inkludert en turnhall Stabekkbanen allidrett Stabæk IF 2 000 Bedre tilrettelegging for sommeraktivitet Stabekkbanen klubbhus Stabæk IF 12 500 Bygge nytt m/tribuner Steinshøgda O-kart Fossum IF Kart fra 2009/2013 Storøya grendesenter rehab gulv Kommune Sverrestien nærmiljøanlegg Kommune Vassdragsatlas Kommune Veritasjordet kunstgressbane Høvik IF Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Vestre Bærum Tennishall utvid. og klubbhusVestre Bærum TK 18 400 Utvidelse hall (2 baner og klubbhus) Vøyenenga/løxa turvei rehab Kommune Wøien Diverse idrettsanlegg Kommune Avhengig av kommuneplanens arealdel og finansiering Øvre Toppenhaug kunstgress Helset IF Krever disp. pga naturresrvat 985 300

31 Plass for egne notater:

32 33

Bærum kommune Natur og idrett Kommunegården Arnold Haukelandsplass 10 1304 Sandvika Telefon: 67 50 40 50 www.baerum.kommune.no 34 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015 – 2018

GRUNNLAGSDOKUMENT

1 Innhold 1 INNLEDNING ...... 4

1.1 TEMAPLANENS FORMÅL ...... 4 1.2 PLANPROSESSEN ...... 5 2 OVERORDNEDE FØRINGER ...... 6

2.1 STATEN ...... 6 2.1.1 Lovverk ...... 6 2.2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE ...... 7 2.3 KOMMUNEN ...... 7 3 EVALUERING TEMAPLAN 2011‐2014 ...... 8

3.1 EVALUERING MÅL TEMAPLAN 2011‐2014 ...... 8 3.2 HANDLINGSPLAN FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2011‐2014 (ANLEGGSPLAN) ...... 9 3.3 ANLEGGSSTATUS PR 2014 ...... 9 3.4 KOMMUNALE MIDLER ...... 11 3.5 SPILLEMIDLER ...... 12 4 STATUS FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV ...... 13

4.1 FYSISK AKTIVITET OG FOLKEHELSE ...... 13 4.1.1 Sosial ulikhet, helsetilstand og fysisk aktivitet ...... 14 4.1.2 Tilgang til blågrønne områder og muligheter for hverdagsaktivitet ...... 16 4.1.3 Selvorganisert aktivitet ‐ nye trender...... 16 4.2 IDRETT ...... 18 4.2.1 Idrettslagenes betydning ...... 19 4.2.2 Idretten, bygging og drift av anlegg ...... 19 4.2.3 Samarbeid kommunen og idretten ...... 20 4.2.4 Idrettens økonomiske rammebetingelser ...... 21 4.3 FRILUFTSLIV ...... 22 4.3.1 Marka ...... 22 4.3.2 Kulturlandskapet ...... 22 4.3.3 Byggesonen ...... 23 4.3.4 Øyene/sjøen ...... 23 Medlemmer i friluftsorganisasjonene ...... 24 4.3.5 Prioriterte område ...... 25 4.3.6 Rekreasjonsverdi ...... 27 5 KARTLEGGING AV AKTIVITET OG ANALYSE AV BEHOV ...... 28

5.1 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE 2013 ...... 28 5.2 BRUKERUNDERSØKELSE 2013 ...... 31 VEDLEGG 1‐ BEGREPSAVKLARINGER ...... 32 VEDLEGG 2 ‐ MEDLEMSTALL IDRETTSLAGENE PR 31/12‐13 ...... 35 VEDLEGG 3 ‐ OVERSIKT IDRETTSGRENER PR 31/12‐13 ...... 39 VEDLEGG 4 ‐ BEFOLKNINGSUNDERSØKELSEN 2013 ...... 40 VEDLEGG 5 ‐ SPØRSMÅL BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 ...... 41 VEDLEGG 6 ‐ SVAR BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 ...... 42

2 Innhold 1 INNLEDNING ...... 4

1.1 TEMAPLANENS FORMÅL ...... 4 1.2 PLANPROSESSEN ...... 5 2 OVERORDNEDE FØRINGER ...... 6

2.1 STATEN ...... 6 2.1.1 Lovverk ...... 6 2.2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE ...... 7 2.3 KOMMUNEN ...... 7 3 EVALUERING TEMAPLAN 2011‐2014 ...... 8

3  Blågrønne områders kvaliteter, og fokus internt i planarbeidet, og det er en betydningen av disse som 1.2 Planprosessen ambisjon at dette vil få betydning for 1 INNLEDNING oppfølging av planen. aktivitets- og opplevelsesområder. Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og Temaplanen er delt i to; et  Verdien anlegg og områder for kirke (FRIKK) vedtok igangsetting av strategidokument og et fysisk aktivitet, idrett, og friluftsliv grunnlagsdokument. Strategidokumentet planarbeidet med ny temaplan for fysisk har i et helsefremmende aktivitet, idrett og friluftsliv 14.5.2013. inneholder utfordringer, visjon, mål, perspektiv, og betydningen av å Anleggsplan, langtidsplan anlegg og sikre/regulere områder for dette. Kunngjøring ble gjort ved annonsering i Aktivitetsplan. Grunnlagsdokument gir  Synliggjøre utfordringer og veivalg. bakgrunn og utdyper faktaopplysninger og Asker og Bærum Budstikke og Bæringen skal danne grunnlag for valg i med invitasjon til deltakelse. Idrettslag, strategidokumentet. Anleggs- og friluftslivsorganisasjoner og velforeninger 1.1 Temaplanens formål aktivitetsplanene danner grunnlaget for å er spesielt invitert til å delta, både i kunne søke om statlige spillemidler og kan Temaplanen er et verktøy for utforming av planen og med innspill til rulleres årlig med revisjon minimum en kommunenes arbeid med fysisk aktivitet, anleggs- og aktivitetsplanene. gang i løpet av den 4-årige valgperioden. idrett og friluftsliv i perioden 2015-2018, Idrettslagenes innspill er koordinert og både politisk og administrativt. prioritert av Bærum idrettsråd (BIR). En aktiv befolkning med muligheter for Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) har fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er av Temaplanen skal: hatt den samme rollen i forhold til innspill grunnleggende betydning for et godt - Sørge for at utbygging av anlegg og på friluftslivsanlegg. lokalsamfunn. Bærum er en kommune i tilrettelegging av områder for fysisk vekst. Det gir kommunen utfordringer aktivitet, idrett og friluftsliv En arbeidsgruppe har hatt ansvaret for knyttet til arealbehov, og til prioritering gjennomføres i tråd med målsettinger prosessen og utviklingen av planen, med mellom blågrønne områder, sosial og planer. nyttige innspill fra en tverrsektoriell gruppe infrastruktur, boligbygging, næring, - Synliggjøre behovet for arealer til fysisk nedsatt fra tjenesteledere som har fysisk transport, frivillighet og folkehelse. aktivitet, idrett og friluftsliv, og aktivitet, idrett og friluftsliv som arbeidsfelt. samordne behovene. Kommunen har en viktig rolle som - Avklare kommunens, idretts- og Planen har vært på høring internt i tilrettelegger for organisasjoner og friluftslivsorganisasjoners oppgaver, kommunen, Bærum idrettsråd og Bærum enkeltpersoner som ønsker å drive med ansvar og økonomiske forpliktelser ved Natur og Friluftsråd før den ble lagt ut på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Alle som utbygging og drift av anlegg og offentlig høring av FRIKK-utvalget den ønsker det, uavhengig av forutsetninger, områder. 10/6-14 med frist 1/9-14. skal ha mulighet til en aktivitet som er - Sette klare mål for kommunenes arbeid tilpasset deres behov og ønsker. I tillegg innenfor fysisk aktivitet, idrett og Å sette temaplanens visjon, mål og ønsker kommunen å sette inn ulike tiltak friluftsliv. handlingsplaner ut i live krever at mange for at flere skal være fysisk aktive. - Peke på nye trender og utfordringer kommunale tjenestesteder og frivillige Kommunens engasjement skal rettes innenfor området. organisasjoner jobber sammen. spesielt mot tenåringer og innbyggere Samarbeid på tvers av sektorer er satt i over 70 år (Kommuneplanens Temaplanen er en tematisk plan uten Samfunnsdel 2013-2030). Fysisk aktive juridisk bindende virkning når det gjelder gir gevinster fysisk, sosialt og mentalt. disponering av arealer. De arealvurderinger som gjøres i planen må Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og tas inn i kommuneplanenes arealdel for å friluftsliv 2015-2018 avløser gjeldende få rettsvirkning. Kommunal finansiering av Temaplan for perioden 2011-2014. anlegg og tiltak i Aktivitetsplanen vedtas i Visjonen fra gjeldende temaplan ”100.000 Handlingsprogrammet hvert år. i bevegelse” videreføres. I den nye temaplanen er det lagt særlig vekt på:

4  Blågrønne områders kvaliteter, og fokus internt i planarbeidet, og det er en betydningen av disse som 1.2 Planprosessen ambisjon at dette vil få betydning for 1 INNLEDNING oppfølging av planen. aktivitets- og opplevelsesområder. Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og Temaplanen er delt i to; et  Verdien anlegg og områder for kirke (FRIKK) vedtok igangsetting av strategidokument og et fysisk aktivitet, idrett, og friluftsliv grunnlagsdokument. Strategidokumentet planarbeidet med ny temaplan for fysisk har i et helsefremmende aktivitet, idrett og friluftsliv 14.5.2013. inneholder utfordringer, visjon, mål, perspektiv, og betydningen av å Anleggsplan, langtidsplan anlegg og sikre/regulere områder for dette. Kunngjøring ble gjort ved annonsering i Aktivitetsplan. Grunnlagsdokument gir  Synliggjøre utfordringer og veivalg. bakgrunn og utdyper faktaopplysninger og Asker og Bærum Budstikke og Bæringen skal danne grunnlag for valg i med invitasjon til deltakelse. Idrettslag, strategidokumentet. Anleggs- og friluftslivsorganisasjoner og velforeninger 1.1 Temaplanens formål aktivitetsplanene danner grunnlaget for å er spesielt invitert til å delta, både i kunne søke om statlige spillemidler og kan Temaplanen er et verktøy for utforming av planen og med innspill til rulleres årlig med revisjon minimum en kommunenes arbeid med fysisk aktivitet, anleggs- og aktivitetsplanene. gang i løpet av den 4-årige valgperioden. idrett og friluftsliv i perioden 2015-2018, Idrettslagenes innspill er koordinert og både politisk og administrativt. prioritert av Bærum idrettsråd (BIR). En aktiv befolkning med muligheter for Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) har fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er av Temaplanen skal: hatt den samme rollen i forhold til innspill grunnleggende betydning for et godt - Sørge for at utbygging av anlegg og på friluftslivsanlegg. lokalsamfunn. Bærum er en kommune i tilrettelegging av områder for fysisk vekst. Det gir kommunen utfordringer aktivitet, idrett og friluftsliv En arbeidsgruppe har hatt ansvaret for knyttet til arealbehov, og til prioritering gjennomføres i tråd med målsettinger prosessen og utviklingen av planen, med mellom blågrønne områder, sosial og planer. nyttige innspill fra en tverrsektoriell gruppe infrastruktur, boligbygging, næring, - Synliggjøre behovet for arealer til fysisk nedsatt fra tjenesteledere som har fysisk transport, frivillighet og folkehelse. aktivitet, idrett og friluftsliv, og aktivitet, idrett og friluftsliv som arbeidsfelt. samordne behovene. Kommunen har en viktig rolle som - Avklare kommunens, idretts- og Planen har vært på høring internt i tilrettelegger for organisasjoner og friluftslivsorganisasjoners oppgaver, kommunen, Bærum idrettsråd og Bærum enkeltpersoner som ønsker å drive med ansvar og økonomiske forpliktelser ved Natur og Friluftsråd før den ble lagt ut på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Alle som utbygging og drift av anlegg og offentlig høring av FRIKK-utvalget den ønsker det, uavhengig av forutsetninger, områder. 10/6-14 med frist 1/9-14. skal ha mulighet til en aktivitet som er - Sette klare mål for kommunenes arbeid tilpasset deres behov og ønsker. I tillegg innenfor fysisk aktivitet, idrett og Å sette temaplanens visjon, mål og ønsker kommunen å sette inn ulike tiltak friluftsliv. handlingsplaner ut i live krever at mange for at flere skal være fysisk aktive. - Peke på nye trender og utfordringer kommunale tjenestesteder og frivillige Kommunens engasjement skal rettes innenfor området. organisasjoner jobber sammen. spesielt mot tenåringer og innbyggere Samarbeid på tvers av sektorer er satt i over 70 år (Kommuneplanens Temaplanen er en tematisk plan uten Samfunnsdel 2013-2030). Fysisk aktive juridisk bindende virkning når det gjelder gir gevinster fysisk, sosialt og mentalt. disponering av arealer. De arealvurderinger som gjøres i planen må Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og tas inn i kommuneplanenes arealdel for å friluftsliv 2015-2018 avløser gjeldende få rettsvirkning. Kommunal finansiering av Temaplan for perioden 2011-2014. anlegg og tiltak i Aktivitetsplanen vedtas i Visjonen fra gjeldende temaplan ”100.000 Handlingsprogrammet hvert år. i bevegelse” videreføres. I den nye temaplanen er det lagt særlig vekt på:

5  Lov om pengespill 2014 ”Loven skal fremme bærekraftig  Samferdselsplan for Akershus 2011- 2 OVERORDNEDE FØRINGER § 10: ”Overskuddet fra utvikling til beste for den enkelte, 2014. spillvirksomheten i selskapet og samfunnet og fremtidige generasjoner.  Sektorplan om anlegg for idrett, datterselskap fordeles med 56 % til Planlegging etter loven skal bidra til å friluftsliv og fysisk aktivitet 2010-2013 Temaplanen bygger på Kommuneplanens idrettsformål, 26 % til kulturformål og 18 samordne statlige, regionale og (utvidet til også å gjelde 2014). Arbeidet samfunnsdel med arealstrategi 2013 – % til samfunnsnyttige eller humanitære kommunale oppgaver og gi grunnlag for med ny sektorplan er igangsatt. 2030, Frivillighetsmelding 2012, samt organisasjoner som ikke er tilknyttet vedtak om bruk og vern av ressurser. ”  Styringsdokument for friluftsliv i plankrav fra Kulturdepartementet som Norges idrettsforbund og olympiske og Akershus 2011. grunnlag for å søke spillemidler. paralympiske komité. Midlene til Byggesaksbehandling etter loven skal idrettsformål og samfunnsnyttige eller sikre at tiltak blir i samsvar med lov, Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv Staten, fylkeskommunen og kommunale humanitære organisasjoner som ikke er forskrift og planvedtak. Planlegging av og fysisk aktivitet i Akershus 2010-2013 planer og vedtak, samt FNs konvensjon tilknyttet Norges idrettsforbund og vedtak skal sikre åpenhet, legger vekt på anlegg og områder for om barns rettigheter, gir føringer for olympiske og paralympiske komité, forutsigbarhet og medvirkning for alle friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet. temaplanen. I det følgende blir det gitt en fordeles av Kongen” berørte interesser og myndigheter. Det De fleste undersøkelser om fysisk aktivitet nærmere beskrivelse av de viktigste  Lov om friluftslivet (Friluftsloven) skal legges vekt på langsiktige bekrefter at den største andelen av de føringene for planen. 1957 – justert 2013 løsninger, og konsekvenser for miljø og som er i fysisk aktivitet benytter seg av ”Formålet med loven er å verne samfunn skal beskrives. friluftslivsanlegg, og dette er noe Akershus friluftslivets naturgrunnlag og sikre fylkeskommune ønsker å legge til rett for i 2.1 Staten allmennhetens rett til ferdsel, opphold Prinsippet om universell utforming skal planperioden. m.v. i naturen, slik at muligheten til å ivaretas i planleggingen og kravene til Nedenfor følger en kort oversikt over de utøve friluftsliv som en det enkelte byggetiltak. Det samme viktigste føringer de senere år, som har helsefremmende, trivselsskapende og gjelder hensynet til barn og betydning for temaplanen. 2.3 Kommunen miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og unges/tenåringers oppvekstvilkår og fremmes.” estetisk utforming av omgivelsene. De viktigste kommunale føringene som  Meld. St. nr.26 (2011- 2012) Den  Lov om folkehelsearbeid  Lov om motorferdsel i utmark og har betydning for temaplanen; norske idrettsmodellen – Om statens (Folkehelseloven) 2011 vassdrag 1977  Kommuneplanen 2013-2030 forhold til idrett og fysisk aktivitet ”Formålet med loven er å bidra til en ”Formålet med denne loven er ut fra et Samfunnsdelen med arealstrategi (Idrettsmeldingen). samfunnsutvikling som fremmer samfunnsmessig helhetssyn å regulere har i del 1 som hovedtema;  Nasjonal handlingsplan for statlig folkehelse, herunder utjevner sosiale motorferdselen i utmark og vassdrag - Barn og unges oppvekstsvilkår sikring og tilrettelegging av helseforskjeller..” med sikte på å verne om naturmiljøet - Folkehelse og levekår; «legge til friluftslivsområder. (2013)  Lov om naturområder i Oslo og og fremme trivselen.” rette for fysisk aktivitet for alle, og  Nasjonal sykkelstrategi, en del av nærliggende kommuner  Lov om Kulturminner særlig stimulere til fysisk aktivitet hos Nasjonal transportplan 2014-2023, skal (Markaloven) 2009 (Kulturminneloven) 1978 tenåringer og innbyggere over 70 gjøre det tryggere og mer attraktivt å ”Formålet med loven er å fremme og ”Kulturminner og kulturmiljøer med år.» sykle. tilrettelegge for friluftsliv, deres egenart og variasjon skal vernes - Utviklingskommunen.  Nasjonal gåstrategi, en del av Nasjonal naturopplevelse og idrett.” både som del av vår kulturarv og transportplan 2012, strategi for å  Lov om forvaltning av naturen identitet og som ledd i en helhetlig Del 2 Arealstrategi - fremme gåing som transportform og mangfold (Naturmangfoldloven) 2009 miljøl- og ressursforvaltning.” Utbygningsmønster hverdagsaktivitet. ”Lovens formål er at naturen med dens  Skolebehovsplan 2013-2022 er  St.meld. nr. 34 (2012-2013) biologiske, landskapsmessige og kommunens fremtidige planer for Folkehelsemeldingen – God helse – skoleutbygging, både nybygg og geologiske mangfold og økologiske 2.2 Akershus Fylkeskommune felles ansvar. prosesser tas vare på ved bærekraftig rehabilitering av eksisterende skoler. Akershus fylkeskommune utarbeider bruk og vern, også slik at den gir  Sykkelstrategi for Bærum (2011) er regionale planer, temaplaner, sektorplaner For nærmere informasjon klikk deg inn på: grunnlag for menneskenes virksomhet, kommunens satsning for tilrettelegging og strategidokumenter for ulike områder. www.odin.no kultur, helse og trivsel, nå og i for sykkel. Skal gi Bærum et helhetlig, Nedenfor er en kort oversikt over de fremtiden, også som grunnlag for effektivt og sikkert tilbud for syklister for viktigste planene som har betydning for samisk kultur. ” å oppnå en økning i andelen 2.1.1 Lovverk denne temaplanen.  Lov om planlegging og sykkelreiser. Vil gi både helse- og Oversikt over det viktigste lovverket som byggesaksbehandling (Plan- og miljømessige gevinster.  Folkehelsestrategi 2011-2014. har betydning for temaplanen. bygningsloven) 2008  Gåstrategi for Bærum er et planarbeid som vil bli igangsatt høsten 2014. Dette

6  Lov om pengespill 2014 ”Loven skal fremme bærekraftig  Samferdselsplan for Akershus 2011- 2 OVERORDNEDE FØRINGER § 10: ”Overskuddet fra utvikling til beste for den enkelte, 2014. spillvirksomheten i selskapet og samfunnet og fremtidige generasjoner.  Sektorplan om anlegg for idrett, datterselskap fordeles med 56 % til Planlegging etter loven skal bidra til å friluftsliv og fysisk aktivitet 2010-2013 Temaplanen bygger på Kommuneplanens idrettsformål, 26 % til kulturformål og 18 samordne statlige, regionale og (utvidet til også å gjelde 2014). Arbeidet samfunnsdel med arealstrategi 2013 – % til samfunnsnyttige eller humanitære kommunale oppgaver og gi grunnlag for med ny sektorplan er igangsatt. 2030, Frivillighetsmelding 2012, samt organisasjoner som ikke er tilknyttet vedtak om bruk og vern av ressurser. ”  Styringsdokument for friluftsliv i plankrav fra Kulturdepartementet som Norges idrettsforbund og olympiske og Akershus 2011. grunnlag for å søke spillemidler. paralympiske komité. Midlene til Byggesaksbehandling etter loven skal idrettsformål og samfunnsnyttige eller sikre at tiltak blir i samsvar med lov, Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv Staten, fylkeskommunen og kommunale humanitære organisasjoner som ikke er forskrift og planvedtak. Planlegging av og fysisk aktivitet i Akershus 2010-2013 planer og vedtak, samt FNs konvensjon tilknyttet Norges idrettsforbund og vedtak skal sikre åpenhet, legger vekt på anlegg og områder for om barns rettigheter, gir føringer for olympiske og paralympiske komité, forutsigbarhet og medvirkning for alle friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet. temaplanen. I det følgende blir det gitt en fordeles av Kongen” berørte interesser og myndigheter. Det De fleste undersøkelser om fysisk aktivitet nærmere beskrivelse av de viktigste  Lov om friluftslivet (Friluftsloven) skal legges vekt på langsiktige bekrefter at den største andelen av de føringene for planen. 1957 – justert 2013 løsninger, og konsekvenser for miljø og som er i fysisk aktivitet benytter seg av ”Formålet med loven er å verne samfunn skal beskrives. friluftslivsanlegg, og dette er noe Akershus friluftslivets naturgrunnlag og sikre fylkeskommune ønsker å legge til rett for i 2.1 Staten allmennhetens rett til ferdsel, opphold Prinsippet om universell utforming skal planperioden. m.v. i naturen, slik at muligheten til å ivaretas i planleggingen og kravene til Nedenfor følger en kort oversikt over de utøve friluftsliv som en det enkelte byggetiltak. Det samme viktigste føringer de senere år, som har helsefremmende, trivselsskapende og gjelder hensynet til barn og betydning for temaplanen. 2.3 Kommunen miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og unges/tenåringers oppvekstvilkår og fremmes.” estetisk utforming av omgivelsene. De viktigste kommunale føringene som  Meld. St. nr.26 (2011- 2012) Den  Lov om folkehelsearbeid  Lov om motorferdsel i utmark og har betydning for temaplanen; norske idrettsmodellen – Om statens (Folkehelseloven) 2011 vassdrag 1977  Kommuneplanen 2013-2030 forhold til idrett og fysisk aktivitet ”Formålet med loven er å bidra til en ”Formålet med denne loven er ut fra et Samfunnsdelen med arealstrategi (Idrettsmeldingen). samfunnsutvikling som fremmer samfunnsmessig helhetssyn å regulere har i del 1 som hovedtema;  Nasjonal handlingsplan for statlig folkehelse, herunder utjevner sosiale motorferdselen i utmark og vassdrag - Barn og unges oppvekstsvilkår sikring og tilrettelegging av helseforskjeller..” med sikte på å verne om naturmiljøet - Folkehelse og levekår; «legge til friluftslivsområder. (2013)  Lov om naturområder i Oslo og og fremme trivselen.” rette for fysisk aktivitet for alle, og  Nasjonal sykkelstrategi, en del av nærliggende kommuner  Lov om Kulturminner særlig stimulere til fysisk aktivitet hos Nasjonal transportplan 2014-2023, skal (Markaloven) 2009 (Kulturminneloven) 1978 tenåringer og innbyggere over 70 gjøre det tryggere og mer attraktivt å ”Formålet med loven er å fremme og ”Kulturminner og kulturmiljøer med år.» sykle. tilrettelegge for friluftsliv, deres egenart og variasjon skal vernes - Utviklingskommunen.  Nasjonal gåstrategi, en del av Nasjonal naturopplevelse og idrett.” både som del av vår kulturarv og transportplan 2012, strategi for å  Lov om forvaltning av naturen identitet og som ledd i en helhetlig Del 2 Arealstrategi - fremme gåing som transportform og mangfold (Naturmangfoldloven) 2009 miljøl- og ressursforvaltning.” Utbygningsmønster hverdagsaktivitet. ”Lovens formål er at naturen med dens  Skolebehovsplan 2013-2022 er  St.meld. nr. 34 (2012-2013) biologiske, landskapsmessige og kommunens fremtidige planer for Folkehelsemeldingen – God helse – skoleutbygging, både nybygg og geologiske mangfold og økologiske 2.2 Akershus Fylkeskommune felles ansvar. prosesser tas vare på ved bærekraftig rehabilitering av eksisterende skoler. bruk og vern, også slik at den gir Akershus fylkeskommune utarbeider  Sykkelstrategi for Bærum (2011) er For nærmere informasjon klikk deg inn på: grunnlag for menneskenes virksomhet, regionale planer, temaplaner, sektorplaner kommunens satsning for tilrettelegging www.odin.no kultur, helse og trivsel, nå og i og strategidokumenter for ulike områder. for sykkel. Skal gi Bærum et helhetlig, fremtiden, også som grunnlag for Nedenfor er en kort oversikt over de effektivt og sikkert tilbud for syklister for samisk kultur. ” viktigste planene som har betydning for å oppnå en økning i andelen 2.1.1 Lovverk denne temaplanen.  Lov om planlegging og sykkelreiser. Vil gi både helse- og Oversikt over det viktigste lovverket som byggesaksbehandling (Plan- og miljømessige gevinster.  Folkehelsestrategi 2011-2014. har betydning for temaplanen. bygningsloven) 2008  Gåstrategi for Bærum er et planarbeid som vil bli igangsatt høsten 2014. Dette

7 skal være en plan for kommunens Som grunnlag for en ny temaplan er det Gjennomføring av friluftstiltaktiltak mot ungdom/tenåringer. Bærum satsning på tilrettelegging for gående. av stor betydning å evaluere den tidligere strander ofte på mangel på avtaler om idrettspark (BIP) er åpen for alle på (Planen skal inkludere bruk av planen. bruk/innløsing/regulering. fredager. rulleski/rullebrett etc. da dette er  Kommunen har lagt til rette for ”åpen definert som gående). Delmål 2: Anlegg og områder. hall prosjekter” i flere anlegg i  Kommunedelplan 2 for Fornebu 3.1 Evaluering mål Temaplan 2011- idrettslagenes regi. (1999) har lagt og legger føringer for 2014 Bærums innbyggere skal ha  Kriterier for fordeling av treningstid i utvikling av området. tilstrekkelig med anlegg og områder for fleridrettshaller er justert for å være  Flerbruksplan for Bærum kommunes å møte behovet for fysisk aktivitet, tydeligere på målgruppen. Delmål 1: Arealplanlegging. skoger (KS 2005). Bærum kommune idrett og friluftsliv.  Tilskudd til idrettslag er spisset for å som grunneier i marka legger premisser prioritere aktive utøvere. for forvaltning og drift av egen skog, Arealer til fysisk aktivitet, idrett og Anleggsplanen 2011-2014 er gjennomført som tilgodeser biologisk mangfold, friluftsliv skal sikres i arealplanlegging med unntak av 15 anlegg. Det er fortsatt og forvaltning. underdekning på anlegg og arealer til kulturminner, idrett og friluftsliv, helse 3.2 Handlingsplan for anlegg og og undervisning, jakt-, fiske- og fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er Dette målet er ikke nådd. Bærum er en områder 2011-2014 (Anleggsplan) beiteressurser. spesielt de store anleggene, kommune under sterkt arealpress. Det er . Fiskeforvaltningsplan for Bærum fleridrettshaller, fotballbaner og svømme- 118 nyanlegg, rehabiliteringer og en utfordring å sikre nok arealer til kommune (KS 2004) gir en samlet og badeanlegg, hvor anleggsdekningen er nærmiljøanlegg sto oppført i utøvelse av fysisk aktivitet, idrett og oversikt over kommunens lav sammenlignet med resten av landet og anleggsplanen 2011-2014. Ved årlige friluftsliv. Ofte knytter det seg ulike fiskeressurser knyttet til ferskvann. sammenlignede kommuner. rulleringer er det lagt inn 74 anlegg i interesser til de blågrønne områdene. Planen inneholder også kommunens tillegg. Totalt er det 192 anlegg som har Rekreasjon- og friluftsinteressene er målsettinger og strategier knyttet til  Anleggsplanen har vært rullert hvert år, vært i anleggsplanen i perioden. sammensatte og lite målbare. fiskekultiverings- og og er et godt instrument for Opplevelseskvalitetene bør defineres og tilretteleggingstiltak, samt sikring av anleggsutviklingen. Det er 15 anlegg som ikke er gjennomført verdisettes i et samlet kart for rekreasjon. vassdragsnatur.  Det er inngått flere nye driftsavtaler som planlagt. Noen anlegg er utsatt i . Landbruksplan for Bærum (KS 1999) med idrettslag. påvente av reguleringsplan. Resterende  Det er i forbindelse med gir en samlet oversikt over kommunens  Planleggere/landskapsarkitekter er forsinket eller tatt i forbindelse med kommuneplanarbeidet gitt innspill til ressurser knyttet til jord og skog. samarbeider tett med driftspersonell for rulleringer: sikring av arealer til fysisk aktivitet, Planen omhandler rammebetingelser, å sikre gode løsninger som fungerer idrett og friluftsliv. mål og utfordringer for produksjon, godt driftsmessig.  Vestmarksetra snøproduksjon  Det er gitt innspill til de store miljø, friluftsliv, kulturminner, idrett og  Det er et godt samarbeid med frivillige  Sandvikselva/Kjøbotangen turvei områdereguleringer på Fossum, skole. organisasjoner, spesielt idretten i  Kjørbotangen park Hamang/Industriveien, Fornebu, . Kommunedelplan for Sandvika anleggsutvikling.  Årenga/Berghoveien turvei Rolfsbukta Nord og Rolfstangen. (vedtatt 17/6-2009) legger føringer for  Gommerud idrettspark garasje utvikling av Sandvika.  Informasjonstavler 7 våtmarksområder Det er viktig at ulike avdelinger i . Områdereguleringer: I alle berørte Delmål 3: Aktivitet.  Maarveien/Bærumsveien turvei kommunen inkluderes tidlig i planarbeidet områdereguleringer blir det gitt innspill  for å sikre områder for fysisk aktivitet, Rykkinn/Isi turvei vedrørende anlegg for fysisk aktivitet, Det skal stimuleres til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Samhandling –  Bispeveien/Wil. Wilhelmsensvei turvei idrett og friluftsliv for både idrett og friluftsliv til glede for Bærums samlokalisering – sambruk (SSS-  Gullhaug skole turvei selvorganisert og organisert aktivitet. innbyggere. modellen som ble brukt på Fornebu) må  Oksenøya kyststi følges for å oppnå brukermedvirkning,  Eiksmarka tennishall  Hovedtyngden av aktiviteter i arealeffektivitet, kostnadsbesparing og  Bærum idrettspark bade- Handlingsplanen for aktivitet 3 EVALUERING TEMAPLAN gode løsninger. svømmeanlegg (aktivitetsplanen) er gjennomført. 2011-2014  Hoslehallen rehab  Sosiale medier benyttes til informasjon  Det er nedsatt egen gruppe som  Combihallen rehab om tilbud (is, løyper, fordeling av vurderer alle plan- og byggesaker som Kommunens visjon har vært 100 000 I treningstider diverse anlegg.) angår fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv BEVEGELSE og ambisjonen har vært en  Det er lagt til rette for mer mer aktiv hverdag for hele befolkningen. selvorganisert aktivitet, spesielt rettet

8 skal være en plan for kommunens Som grunnlag for en ny temaplan er det Gjennomføring av friluftstiltaktiltak mot ungdom/tenåringer. Bærum satsning på tilrettelegging for gående. av stor betydning å evaluere den tidligere strander ofte på mangel på avtaler om idrettspark (BIP) er åpen for alle på (Planen skal inkludere bruk av planen. bruk/innløsing/regulering. fredager. rulleski/rullebrett etc. da dette er  Kommunen har lagt til rette for ”åpen definert som gående). Delmål 2: Anlegg og områder. hall prosjekter” i flere anlegg i  Kommunedelplan 2 for Fornebu 3.1 Evaluering mål Temaplan 2011- idrettslagenes regi. (1999) har lagt og legger føringer for 2014 Bærums innbyggere skal ha  Kriterier for fordeling av treningstid i utvikling av området. tilstrekkelig med anlegg og områder for fleridrettshaller er justert for å være  Flerbruksplan for Bærum kommunes å møte behovet for fysisk aktivitet, tydeligere på målgruppen. Delmål 1: Arealplanlegging. skoger (KS 2005). Bærum kommune idrett og friluftsliv.  Tilskudd til idrettslag er spisset for å som grunneier i marka legger premisser prioritere aktive utøvere. for forvaltning og drift av egen skog, Arealer til fysisk aktivitet, idrett og Anleggsplanen 2011-2014 er gjennomført som tilgodeser biologisk mangfold, friluftsliv skal sikres i arealplanlegging med unntak av 15 anlegg. Det er fortsatt og forvaltning. underdekning på anlegg og arealer til kulturminner, idrett og friluftsliv, helse 3.2 Handlingsplan for anlegg og og undervisning, jakt-, fiske- og fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er Dette målet er ikke nådd. Bærum er en områder 2011-2014 (Anleggsplan) beiteressurser. spesielt de store anleggene, kommune under sterkt arealpress. Det er . Fiskeforvaltningsplan for Bærum fleridrettshaller, fotballbaner og svømme- 118 nyanlegg, rehabiliteringer og en utfordring å sikre nok arealer til kommune (KS 2004) gir en samlet og badeanlegg, hvor anleggsdekningen er nærmiljøanlegg sto oppført i utøvelse av fysisk aktivitet, idrett og oversikt over kommunens lav sammenlignet med resten av landet og anleggsplanen 2011-2014. Ved årlige friluftsliv. Ofte knytter det seg ulike fiskeressurser knyttet til ferskvann. sammenlignede kommuner. rulleringer er det lagt inn 74 anlegg i interesser til de blågrønne områdene. Planen inneholder også kommunens tillegg. Totalt er det 192 anlegg som har Rekreasjon- og friluftsinteressene er målsettinger og strategier knyttet til  Anleggsplanen har vært rullert hvert år, vært i anleggsplanen i perioden. sammensatte og lite målbare. fiskekultiverings- og og er et godt instrument for Opplevelseskvalitetene bør defineres og tilretteleggingstiltak, samt sikring av anleggsutviklingen. Det er 15 anlegg som ikke er gjennomført verdisettes i et samlet kart for rekreasjon. vassdragsnatur.  Det er inngått flere nye driftsavtaler som planlagt. Noen anlegg er utsatt i . Landbruksplan for Bærum (KS 1999) med idrettslag. påvente av reguleringsplan. Resterende  Det er i forbindelse med gir en samlet oversikt over kommunens  Planleggere/landskapsarkitekter er forsinket eller tatt i forbindelse med kommuneplanarbeidet gitt innspill til ressurser knyttet til jord og skog. samarbeider tett med driftspersonell for rulleringer: sikring av arealer til fysisk aktivitet, Planen omhandler rammebetingelser, å sikre gode løsninger som fungerer idrett og friluftsliv. mål og utfordringer for produksjon, godt driftsmessig.  Vestmarksetra snøproduksjon  Det er gitt innspill til de store miljø, friluftsliv, kulturminner, idrett og  Det er et godt samarbeid med frivillige  Sandvikselva/Kjøbotangen turvei områdereguleringer på Fossum, skole. organisasjoner, spesielt idretten i  Kjørbotangen park Hamang/Industriveien, Fornebu, . Kommunedelplan for Sandvika anleggsutvikling.  Årenga/Berghoveien turvei Rolfsbukta Nord og Rolfstangen. (vedtatt 17/6-2009) legger føringer for  Gommerud idrettspark garasje utvikling av Sandvika.  Informasjonstavler 7 våtmarksområder Det er viktig at ulike avdelinger i . Områdereguleringer: I alle berørte Delmål 3: Aktivitet.  Maarveien/Bærumsveien turvei kommunen inkluderes tidlig i planarbeidet områdereguleringer blir det gitt innspill  for å sikre områder for fysisk aktivitet, Rykkinn/Isi turvei vedrørende anlegg for fysisk aktivitet, Det skal stimuleres til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Samhandling –  Bispeveien/Wil. Wilhelmsensvei turvei idrett og friluftsliv for både idrett og friluftsliv til glede for Bærums samlokalisering – sambruk (SSS-  Gullhaug skole turvei selvorganisert og organisert aktivitet. innbyggere. modellen som ble brukt på Fornebu) må  Oksenøya kyststi følges for å oppnå brukermedvirkning,  Eiksmarka tennishall  Hovedtyngden av aktiviteter i arealeffektivitet, kostnadsbesparing og  Bærum idrettspark bade- Handlingsplanen for aktivitet 3 EVALUERING TEMAPLAN gode løsninger. svømmeanlegg (aktivitetsplanen) er gjennomført. 2011-2014  Hoslehallen rehab  Sosiale medier benyttes til informasjon  Det er nedsatt egen gruppe som  Combihallen rehab om tilbud (is, løyper, fordeling av vurderer alle plan- og byggesaker som Kommunens visjon har vært 100 000 I treningstider diverse anlegg.) angår fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv BEVEGELSE og ambisjonen har vært en  Det er lagt til rette for mer mer aktiv hverdag for hele befolkningen. selvorganisert aktivitet, spesielt rettet

9 3.3 Anleggsstatus pr 2014 3.4 Kommunale midler Oversikt over anleggstyper og antall i kommunen pr 2014. Anleggsplanen har vært rullert hvert år. Det er i planperioden 2011–2014 blitt bevilget 581 millioner til bygging og rehabilitering av anlegg. Nedenfor er en oversikt over fordelingen av disse.

Naturisbaner - Kommunen har 35 naturisbaner som islegges hver vinter. Skiløyper - Lysløyper (5) og løyper i marka utgjør ca 150 km med preparerte skiløyper. Turveier/turstier – Turveier/turstier i byggesonen utgjør ca 134 km. Gang/sykkelvei – Gang/sykkelvei i byggesonen utgjør ca 145 km.

10 3.3 Anleggsstatus pr 2014 3.4 Kommunale midler Oversikt over anleggstyper og antall i kommunen pr 2014. Anleggsplanen har vært rullert hvert år. Det er i planperioden 2011–2014 blitt bevilget 581 millioner til bygging og rehabilitering av anlegg. Nedenfor er en oversikt over fordelingen av disse.

11 minutter gir ytterligere helsegevinster. 4 STATUS FOR FYSISK Voksne bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet per 3.5 Spillemidler AKTIVITET, IDRETT OG uke eller minimum 75 minutter med høy Tabellen viser en oversikt over hva som er bevilget og gitt tilsagn om spillemidler, fordelt på FRILUFTSLIV intensitet per uke. Optimale helseeffekter de ulike anleggskategoriene i perioden 2011-2014, i tallen er det også tatt med inndratte-/og oppnås sannsynligvis ved en rentemidler. kombinasjon av minst 75 minutter fysisk aktivitet med høy intensitet per uke og 4.1 Fysisk aktivitet og folkehelse Hva 2011 2012 2013 2014 TOTALT inntil 30 minutter daglig moderat fysisk Ordinære anlegg - idrett 11 098 000 15 880 000 15 443 000 15 659 000 58 080 000 Fysisk inaktivitet er en av framtidens aktivitet. Styrketrening er spesielt nyttig store helseutfordringer, både blant yngre for å vedlikeholde muskelstyrke. Ordinære anlegg - friluftsliv 110 000 724 000 900 000 2 159 000 3 893 000 og eldre. Fysisk aktivitet fremmer helse, Styrkeøvelser bør optimalt sett Nærmiljøanelgg 1 000 000 1 044 000 1 556 000 814 000 4 414 000 gir overskudd og er et viktig og kombineres med kondisjons-, balanse- og Totalt spillemidler BK 12 208 000 17 648 000 17 899 000 18 632 000 66 387 000 veldokumentert virkemiddel i forebygging bevegelighetstrening Aktiviteten kan av over 30 ulike diagnoser og tilstander. deles opp i bolker på minst 10 minutters Ekstraordinære Regelmessig fysisk aktivitet beskytter varighet. Økt dose gir ytterligere gevinst. spillemidler 5 000 000 4 000 000 9 000 000 blant annet mot livsstilssykdommene Øvelser som gir økt muskelstyrke til store hjerte- og karsykdom, høy blodtrykk, muskelgrupper bør utføres to eller flere diabetes type 2, overvekt, fedme, ganger i uken. For eldre gjelder de tykktarm- og brystkreft. Det foreligger samme anbefalingene som for voksne, Tabellen viser hvor mye Akershus Fylkeskommune er tildelt av spillemidler til fordeling i overbevisende dokumentasjon om men eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre kommunene og Bærum sin andel av dette i perioden 2011-2014. helsegevinster ved regelmessig fysisk balanseøvelser og styrketrening tre eller aktivitet i alle aldersgrupper. Beregninger flere ganger i uken for å styrke balansen Hva 2011 2012 2013 2014 viser at fysisk aktive (etter nasjonale og forhindre fall. Ordinære midler 52 292 000 57 838 000 61 806 000 72 667 000 anbefalinger) vinner i gjennomsnitt åtte Nærmiljøanelgg 2 494 000 3 567 000 4 518 000 5 271 000 leveår med god helse (kvalitetsjusterte Rente- og inndratte midler 3 806 000 4 413 000 15 103 000 3 518 000 leveår) i et livsløpsperspektiv, noe som innefatter både økt levetid og økt Total spillemidler i Akershus 58 592 000 65 818 000 81 427 000 81 456 000 livskvalitet, sammenliknet med personer Bk tilsagn spillemidler 12 208 000 17 648 000 17 899 000 18 632 000 som er inaktive. Det er også dokumentert BK % av total 20,8 26,8 22,0 22,9 at fysisk inaktivitet opptrer som en selvstendig risikofaktor for dødelighet, sykelighet og redusert funksjonsevne. Ekstraordinære spillemidler 5 000 000 4 000 000 Ytterligere økt fysisk aktivitet kan gi opp Disse er holdt utenfor % andelen mot 16 kvalitetsjusterte leveår1. Økt ovenfor mengde fysisk aktivitet bidrar på den andre siden til bedre helse og livskvalitet for alle aldersgrupper i alle faser av livet2. Aktivitetsnivå Anbefalinger for fysisk aktivitet En stor nasjonal Barn og unge bør være fysisk aktive i kartleggingsundersøkelse av minimum 60 minutter hver dag. aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Aktiviteten bør være av moderat eller høy Norge viser at kun 20 % av befolkningen intensitet. Minst tre ganger i uken bør oppnår de nasjonale anbefalingene om aktiviteter med høy intensitet som gir økt 30 minutter moderat aktivitet hver dag3. muskelstyrke og styrkes Skjelettet, Aktivitetsnivå holder seg stabilt i inkluderes. Fysisk aktivitet utover 60 aldersgruppen 20-69 år, men synker

1 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet. IS-1794 Helsedirektoratet, 2010. 3 Rapport IS-1754: Fysisk aktivitet blant voksne og 2 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 aktivitet IS-2170 Helsedirektoratet, 2014. og 2009.

12 minutter gir ytterligere helsegevinster. 4 STATUS FOR FYSISK Voksne bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet per 3.5 Spillemidler AKTIVITET, IDRETT OG uke eller minimum 75 minutter med høy Tabellen viser en oversikt over hva som er bevilget og gitt tilsagn om spillemidler, fordelt på FRILUFTSLIV intensitet per uke. Optimale helseeffekter de ulike anleggskategoriene i perioden 2011-2014, i tallen er det også tatt med inndratte-/og oppnås sannsynligvis ved en rentemidler. kombinasjon av minst 75 minutter fysisk aktivitet med høy intensitet per uke og 4.1 Fysisk aktivitet og folkehelse Hva 2011 2012 2013 2014 TOTALT inntil 30 minutter daglig moderat fysisk Ordinære anlegg - idrett 11 098 000 15 880 000 15 443 000 15 659 000 58 080 000 Fysisk inaktivitet er en av framtidens aktivitet. Styrketrening er spesielt nyttig store helseutfordringer, både blant yngre for å vedlikeholde muskelstyrke. Ordinære anlegg - friluftsliv 110 000 724 000 900 000 2 159 000 3 893 000 og eldre. Fysisk aktivitet fremmer helse, Styrkeøvelser bør optimalt sett Nærmiljøanelgg 1 000 000 1 044 000 1 556 000 814 000 4 414 000 gir overskudd og er et viktig og kombineres med kondisjons-, balanse- og Totalt spillemidler BK 12 208 000 17 648 000 17 899 000 18 632 000 66 387 000 veldokumentert virkemiddel i forebygging bevegelighetstrening Aktiviteten kan av over 30 ulike diagnoser og tilstander. deles opp i bolker på minst 10 minutters Ekstraordinære Regelmessig fysisk aktivitet beskytter varighet. Økt dose gir ytterligere gevinst. spillemidler 5 000 000 4 000 000 9 000 000 blant annet mot livsstilssykdommene Øvelser som gir økt muskelstyrke til store hjerte- og karsykdom, høy blodtrykk, muskelgrupper bør utføres to eller flere diabetes type 2, overvekt, fedme, ganger i uken. For eldre gjelder de tykktarm- og brystkreft. Det foreligger samme anbefalingene som for voksne, Tabellen viser hvor mye Akershus Fylkeskommune er tildelt av spillemidler til fordeling i overbevisende dokumentasjon om men eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre kommunene og Bærum sin andel av dette i perioden 2011-2014. helsegevinster ved regelmessig fysisk balanseøvelser og styrketrening tre eller aktivitet i alle aldersgrupper. Beregninger flere ganger i uken for å styrke balansen Hva 2011 2012 2013 2014 viser at fysisk aktive (etter nasjonale og forhindre fall. Ordinære midler 52 292 000 57 838 000 61 806 000 72 667 000 anbefalinger) vinner i gjennomsnitt åtte Nærmiljøanelgg 2 494 000 3 567 000 4 518 000 5 271 000 leveår med god helse (kvalitetsjusterte Rente- og inndratte midler 3 806 000 4 413 000 15 103 000 3 518 000 leveår) i et livsløpsperspektiv, noe som innefatter både økt levetid og økt Total spillemidler i Akershus 58 592 000 65 818 000 81 427 000 81 456 000 livskvalitet, sammenliknet med personer Bk tilsagn spillemidler 12 208 000 17 648 000 17 899 000 18 632 000 som er inaktive. Det er også dokumentert BK % av total 20,8 26,8 22,0 22,9 at fysisk inaktivitet opptrer som en selvstendig risikofaktor for dødelighet, sykelighet og redusert funksjonsevne. Ekstraordinære spillemidler 5 000 000 4 000 000 Ytterligere økt fysisk aktivitet kan gi opp Disse er holdt utenfor % andelen mot 16 kvalitetsjusterte leveår1. Økt ovenfor mengde fysisk aktivitet bidrar på den andre siden til bedre helse og livskvalitet for alle aldersgrupper i alle faser av livet2. Aktivitetsnivå Anbefalinger for fysisk aktivitet En stor nasjonal Barn og unge bør være fysisk aktive i kartleggingsundersøkelse av minimum 60 minutter hver dag. aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Aktiviteten bør være av moderat eller høy Norge viser at kun 20 % av befolkningen intensitet. Minst tre ganger i uken bør oppnår de nasjonale anbefalingene om aktiviteter med høy intensitet som gir økt 30 minutter moderat aktivitet hver dag3. muskelstyrke og styrkes Skjelettet, Aktivitetsnivå holder seg stabilt i inkluderes. Fysisk aktivitet utover 60 aldersgruppen 20-69 år, men synker

13 deretter. I aldersgruppen over 70 år for de negative effektene av for mye lavest sosioøkonomisk status dårligst Folkehelseprofilen for Bærum kommune oppfyller 11 prosent av kvinnene og 17 stillesittende tid på jobben eller på ut.10 viser at den gjennomsnittlige bæring har prosent av mennene anbefalingene. fritiden. Undersøkelser viser at en Dette vil bidra til at ulikhet i helse vil øke i gode levekår, god helse og god Av de fysisk inaktive er det en høy andel gjennomsnitts voksen sitter 50- 70 % av årene som kommer. Det er derfor viktig å helseatferd. Men kommunen har grupper (76 %) som ønsker å komme i gang med sin våkentid, noe som utgjør 8 til 12 timer målrette den helsefremmende innsatsen i befolkningen og geografiske områder regelmessig fysisk aktivitet. Det er også hver dag. Det er også vist at gutter i 10. bedre. som skiller seg ut fra gjennomsnittet i dokumentert at både menn og kvinner klasse i 2005 brukte over 30 timer i uken kommunen. Bærum kommune har med innvandrerbakgrunn er mindre fysisk på pc. I et folkehelseperspektiv vil det i Undersøkelser i England viser at innhentet statistikk på aktive sammenliknet med etnisk norske4. fremtiden være vel så viktig å iverksette forekomsten av overvekt og fedme blant befolkningssammensetning og levekår i En tilsvarende kartleggingsstudie gjort på tiltak og virkemidler for å begrense skolebarn har stabilisert seg de siste ulike deler av kommunen. Fordi levekår barn og unge i Norge viser at stillesittende tid så vel som å tilrettelegge årene, bortsett fra blant barn fra familier er en viktig påvirkningsfaktor for aktivitetsnivået synker med økende alder, for økt strukturert aktivitet. med lavt utdanningsnivå og inntekt. Det helseatferd og helse er denne statistikken og at det i alle aldersgrupper er flere antas at det er fordi disse familiene i et viktig bidrag til å kartlegge ulikheter i gutter enn jenter som tilfredsstiller mindre grad drar nytte av de råd som er helse internt i kommunen. Statistikken anbefalingene. Blant 6-åringer oppfyller 4.1.1 Sosial ulikhet, helsetilstand og gitt gjennom det helsefremmende viser at det er forskjeller i levekår mellom 90 % anbefalingene, mens kun 50 % av fysisk aktivitet arbeidet.11 Også i Norge viser det seg at plansoner i kommunen. Alle plansonene i 15-åringene oppfyller anbefalingene. Det finnes mye forskning som generelle informasjonskampanjer når Bærum ligger hovedsakelig bedre an enn Dette kan forklares med at 15-åringene dokumenterer at somatisk og psykisk best de med mest utdanning og høy landsgjennomsnittet for de ulike bruker mye tid til stillesittende aktivitet og helse varierer systematisk mellom sosioøkonomisk status. indikatorene. at det forekommer et frafall fra den personer med høy og lav sosioøkonomisk organiserte barneidretten. Undersøkelsen status8 og mellom geografiske områder i Grupper med god inntekt og høy Forskning viser at noen viser også at de mest aktive har et samfunnet. Mye omtalt er forskning fra utdanning har ressurser både til å bosette befolkningsgrupper skiller seg aktivitetsnivå som er 3-4 ganger høyere Oslo9 som dokumenterer at forventet seg i områder med gode miljøforhold og systematisk ut fra enn de mist aktive. Barna og levealder er 10 til 12 år lenger i de de har ressurser til å mobilisere dersom befolkningsgjennomsnittet. ungdommene er mer aktive i ukedagene vestlige bydeler enn i de østlige. disse miljøforholdene er truet. Andre har Innvandrerbefolkningen gir Norge nye enn i helgene. Aktivitetstoppen i ikke disse ressursene. Dette er også med folkehelseutfordringer. Det er imidlertid hverdagene er relatert til skole og Faktorene som påvirker befolkningens på å forsterke ulikheter i helse. store helseforskjeller mellom ulike skolefritidsordningen, samt organiserte helse er heller ikke likt fordelt i grupper innvandrere. Noen grupper har aktiviteter på ettermiddag/ kveldstid. befolkningen. Risiko- og friskfaktorer for høyere forekomst av Mestringsopplevelse og glede av dødelighet og sykdom, som fysisk infeksjonssykdommer, andre har økt aktiviteten i seg selv trekkes frem som de aktivitet, kosthold, røyking og bruk av risiko for overvekt og fedme, type-2 faktorene som i størst grad spiller en rolle alkohol og andre rusmidler er i stor grad diabetes og svangerskapsdiabetes. For for ungenes aktivitetsnivå og skiller de påvirket av økonomiske og sosiale noen kan opplevelser før, under og etter aktive fra de inaktive i undersøkelsen5. flukt gi økt risiko for psykiske plager, bakgrunnsvariabler som den enkelte selv 12 Det er også dokumentert at barn og unge ikke har valgt. I forhold til alle de tre særlig angst og depresjon. Mye av med innvandrerbakgrunn har et lavere viktigste risikofaktorene; kosthold, fysisk forskjellene kan forklares ut fra at aktivitetsnivå sammenliknet med etnisk aktivitet og røyking kommer gruppen med innvandrerbefolkningen generelt har norske6. lavere sosioøkonomisk status enn nordmenn, men innvandrere har også

Det er i nyere tid dokumentert hvor 7 ulikt kosthold, annet sykdomspanorama helseskadelig det er å sitte stille Se note 2. og andre risikofaktorer enn nordmenn. 8Folkehelseinstituttet har også en oversikt over sammenhengende over tid7. Selv om Bærum har noe høyere andel av det vi noe forskning på sosial ulikehet i helse: 13 man trener med høy intensitet 2-3 ganger http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= tidligere kalte ikke-vestlige innvandrere i i uken eller er moderat fysisk aktiv 150 MainArea_5661&MainArea_5661=5670:0:15,326 10 Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Fakta om sosial forhold til landsgjennomsnittet, med 9,6 % 6:1:0:0:::0:0 ulikhet og helse, elektronisk publisert min pr uke, slik Helsedirektoratet 9 anbefaler, er dette ikke nok for å veie opp Dybendal KE, Skiri H. Befolkningsstatistikk: klare http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= geografiske forskjeller i levealder mellom bydeler i MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917: Oslo. Samfunnsspeilet 2005; 19:18-27. Se ellers 1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:54765::1:5647:6 4 The Oslo immigrant health profile, 2008 Referanser til Fakta om sosial ulikhet og helse: 0:::0:0 (juli 2011). 12 Nasjonalt Folkehelseinstitutt rapport 2010:2. 5 The Oslo immigrant health profile, 2008 http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg= 11 Stamatakis E, Wardle J, Cole TJ. Childhood Folkehelserapport 2010 – helsetilstanden i Norge. 6 Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge, MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917: odesity and overweight prevalence trends in 13 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania, unntatt 2011 1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:53409::1:5590:3 England: evidence for growing socioeconomic Australia og New Zealand og Europa utenom :::0:0 desparities. Int J Obesity 2010; 34: 41-7. EU/EØS.

14 deretter. I aldersgruppen over 70 år for de negative effektene av for mye lavest sosioøkonomisk status dårligst Folkehelseprofilen for Bærum kommune oppfyller 11 prosent av kvinnene og 17 stillesittende tid på jobben eller på ut.10 viser at den gjennomsnittlige bæring har prosent av mennene anbefalingene. fritiden. Undersøkelser viser at en Dette vil bidra til at ulikhet i helse vil øke i gode levekår, god helse og god Av de fysisk inaktive er det en høy andel gjennomsnitts voksen sitter 50- 70 % av årene som kommer. Det er derfor viktig å helseatferd. Men kommunen har grupper (76 %) som ønsker å komme i gang med sin våkentid, noe som utgjør 8 til 12 timer målrette den helsefremmende innsatsen i befolkningen og geografiske områder regelmessig fysisk aktivitet. Det er også hver dag. Det er også vist at gutter i 10. bedre. som skiller seg ut fra gjennomsnittet i dokumentert at både menn og kvinner klasse i 2005 brukte over 30 timer i uken kommunen. Bærum kommune har med innvandrerbakgrunn er mindre fysisk på pc. I et folkehelseperspektiv vil det i Undersøkelser i England viser at innhentet statistikk på aktive sammenliknet med etnisk norske4. fremtiden være vel så viktig å iverksette forekomsten av overvekt og fedme blant befolkningssammensetning og levekår i En tilsvarende kartleggingsstudie gjort på tiltak og virkemidler for å begrense skolebarn har stabilisert seg de siste ulike deler av kommunen. Fordi levekår barn og unge i Norge viser at stillesittende tid så vel som å tilrettelegge årene, bortsett fra blant barn fra familier er en viktig påvirkningsfaktor for aktivitetsnivået synker med økende alder, for økt strukturert aktivitet. med lavt utdanningsnivå og inntekt. Det helseatferd og helse er denne statistikken og at det i alle aldersgrupper er flere antas at det er fordi disse familiene i et viktig bidrag til å kartlegge ulikheter i gutter enn jenter som tilfredsstiller mindre grad drar nytte av de råd som er helse internt i kommunen. Statistikken anbefalingene. Blant 6-åringer oppfyller 4.1.1 Sosial ulikhet, helsetilstand og gitt gjennom det helsefremmende viser at det er forskjeller i levekår mellom 90 % anbefalingene, mens kun 50 % av fysisk aktivitet arbeidet.11 Også i Norge viser det seg at plansoner i kommunen. Alle plansonene i 15-åringene oppfyller anbefalingene. Det finnes mye forskning som generelle informasjonskampanjer når Bærum ligger hovedsakelig bedre an enn Dette kan forklares med at 15-åringene dokumenterer at somatisk og psykisk best de med mest utdanning og høy landsgjennomsnittet for de ulike bruker mye tid til stillesittende aktivitet og helse varierer systematisk mellom sosioøkonomisk status. indikatorene. at det forekommer et frafall fra den personer med høy og lav sosioøkonomisk organiserte barneidretten. Undersøkelsen status8 og mellom geografiske områder i Grupper med god inntekt og høy Forskning viser at noen viser også at de mest aktive har et samfunnet. Mye omtalt er forskning fra utdanning har ressurser både til å bosette befolkningsgrupper skiller seg aktivitetsnivå som er 3-4 ganger høyere Oslo9 som dokumenterer at forventet seg i områder med gode miljøforhold og systematisk ut fra enn de mist aktive. Barna og levealder er 10 til 12 år lenger i de de har ressurser til å mobilisere dersom befolkningsgjennomsnittet. ungdommene er mer aktive i ukedagene vestlige bydeler enn i de østlige. disse miljøforholdene er truet. Andre har Innvandrerbefolkningen gir Norge nye enn i helgene. Aktivitetstoppen i ikke disse ressursene. Dette er også med folkehelseutfordringer. Det er imidlertid hverdagene er relatert til skole og Faktorene som påvirker befolkningens på å forsterke ulikheter i helse. store helseforskjeller mellom ulike skolefritidsordningen, samt organiserte helse er heller ikke likt fordelt i grupper innvandrere. Noen grupper har aktiviteter på ettermiddag/ kveldstid. befolkningen. Risiko- og friskfaktorer for høyere forekomst av Mestringsopplevelse og glede av dødelighet og sykdom, som fysisk infeksjonssykdommer, andre har økt aktiviteten i seg selv trekkes frem som de aktivitet, kosthold, røyking og bruk av risiko for overvekt og fedme, type-2 faktorene som i størst grad spiller en rolle alkohol og andre rusmidler er i stor grad diabetes og svangerskapsdiabetes. For for ungenes aktivitetsnivå og skiller de påvirket av økonomiske og sosiale noen kan opplevelser før, under og etter aktive fra de inaktive i undersøkelsen5. flukt gi økt risiko for psykiske plager, bakgrunnsvariabler som den enkelte selv 12 Det er også dokumentert at barn og unge ikke har valgt. I forhold til alle de tre særlig angst og depresjon. Mye av med innvandrerbakgrunn har et lavere viktigste risikofaktorene; kosthold, fysisk forskjellene kan forklares ut fra at aktivitetsnivå sammenliknet med etnisk aktivitet og røyking kommer gruppen med innvandrerbefolkningen generelt har norske6. lavere sosioøkonomisk status enn nordmenn, men innvandrere har også

15 mot 8,4 % på landsbasis.14 Totalt har arena for aktivitet, tilegner seg erfaring og ikke har noen trener, ingen til rette for at utsatte grupper har gode Bærum en innvandrerbefolkning på 18,7 opplever gleden ved å være ute i friluft. treningsprogrammer eller nødvendigvis aktivitetsmuligheter og god tilgang til % ved inngang til 2014, noe som er 3,8 faste treningstider eller -steder. Reglene aktivitetsarenaer. Det er viktig å erkjenne prosentpoeng over landsgjennomsnittet, Det er nødvendig med strukturelle tiltak bestemmer de selv. De kalles ”feel good- at individet selv har et betydelig ansvar og plasserer Bærum kommune på tolvte for å bedre og lette tilgang til daglig fysisk miljøer” eller livsstils miljøer. Mange av for egen helse og aktivitet, samtidig som plass blant kommuner med høyest aktivitet. Skoler, barnehager og de nye aktivitetene krysser ofte grenser kommunen i best mulig grad skal legge innvandrerandel15. nærservice må lokaliseres der mellom ulike tradisjonelle forholdene til rette for at individet skal befolkningen bor. Det bør bygges langt sportsaktiviteter, men også mellom dans kunne utøve aktivitet ut fra eget Flyktningkontoret har utarbeidet en flere gang- og sykkelveistrekninger enn i og sport. Eksempler på slike aktiviteter funksjonsnivå og handlingsrom. kartlegging av utfordringer og dag og farlige veier må sikres. I by- og kan være parkour, trial-biking, tricking, Tverrfaglig samarbeid i kommunen og de satsingsområder på integreringsfeltet i tettstedsområder er det nødvendig å longboarding, kiting, skating, BMX etc. offentlige institusjonenes uteområder er Bærum kommune: «Kartlegging av prioritere de myke trafikantene og sentrale i denne sammenheng. Det er utfordringer og satsingsområder på kollektivtransporten på bekostning av Det er ofte de som ikke finner sin plass i viktig å gjøre en kartlegging av integreringsfeltet i Bærum». Rapporten privatbilen. Kommunens institusjoner skal de tradisjonelle ungdomsidrettene, men eksisterende aktivitetstilbud og stimulere samler tilgjengelig kunnskap om tilrettelegge for fysisk aktivitet i tilknytning også mange av de unge/tenåringer som til samarbeide med lokale idrettslag, levekårene til innvandrerbefolkningen i til egne utearealer (både fysisk og dropper ut av den tradisjonelle idretten, frivillige organisasjoner, private bedrifter kommunen, og gir klare signaler om at strukturelt) for å stimulere egne brukere til som finner nye uttrykk i dette nye og andre aktuelle parter. levekårene til denne gruppen er dårligere økt bevegelse og aktivitet. landskapet- i grenseland mellom sport og enn befolkningen for øvrig. Nærområdene må være trygge og kultur. Av de fysisk inaktive blir tid oppgitt som Flyktningkontoret arbeider med nybosatte attraktive, med gode gatemiljøer, viktigste årsak til at de ikke er mer fysisk flyktningers helse og yter den lovfestede møteplasser, lekeplasser og muligheter Utøverne av selvorganiserte aktiviteter aktive og blant eldre fremstår helsehjelp som asylsøkere ved Bærum for selvorganiserte aktiviteter til lek og tilhører en global ungdomskultur. På funksjonsevne som viktigste årsak. Dette desentraliserte mottak har krav på. Det rekreasjon. Det er dokumentert at nærhet internett finner de triks og bevegelser de er viktige barrierer kommunen kan avdekkes varierende grad av levekårs- og er avgjørende for bruk. Dersom ønsker å lære, og de lærer av å se på imøtekomme gjennom å tilrettelegge for helseutfordringer for disse gruppene, bruksområder ute ligger mer enn 10 hverandre. aktivitetsmuligheter i nærmiljøet (innen avhengig av hva de har gjennomgått og minutter gange fra boligene, faller 50 % 200-1000 meter fra egen bolig), samt hvor de kommer fra. Innvandrere generelt av brukerne fra. Dette innebærer i I et folkehelseperspektiv er det viktig at så forbedre forholdene og mulighetene for preges av noe dårligere levekår enn øvrig avstand ca. 200-1000 meter. Trygg mange unge/tenåringer som mulig driver aktiv transport. For eldre vil det være befolkning. atkomst og lite biltrafikk er en med en form for aktivitet. Det er viktig at nødvendig å legge til rette for aktivitet på forutsetning. Tre områder pekes på som kommunen har tilbud til og tilrettelegger riktig funksjonsnivå og systematisk særlig viktige: 1) Veien til og fra arbeid, for nye aktiviteter og trender. Dette vil arbeide for en funksjonsbedring slik at de 4.1.2 Tilgang til blågrønne områder skole og barnehage, 2) nabolaget 3) kunne føre til økt aktivitet og bredere eldre kan benytte seg av kommunens og muligheter for kommunens institusjoner (spesielt deltagelse. Arena Bekkestua er et godt øvrige seniortilbud eller drive aktivitet på hverdagsaktivitet uteområder). eksempel på tilrettelegging for en ny egenhånd. Det er også veldokumentert at Det å være fysisk aktiv i et naturmiljø og trendaktivitet. det forekommer et betydelig fall i drive friluftslivsaktiviteter gir fordeler aktivitetsnivå ved økende alder blant barn gjennom variasjon i underlag, fleksible 4.1.3 Selvorganisert aktivitet - nye Bærums befolkning og unge/tenåringer. Der er derfor viktig å belastninger, variasjon av opplevelser, trender En høyere andel (74 %) av Bærums stimulere til daglig fysisk aktivitet i skolen effekt av frisk luft og sollys. Naturen er en Antallet ungdommer som driver befolkning er regelmessig aktive og og barnehage, spesielt bant fysisk unik arena for å få utfordret organisert idrett synker med alderen, og oppnår de nasjonale anbefalingene om inaktive på ungdomsskolenivå. Forskning koordinasjonsevnen, muskelstyrke og antallet ikke-aktive stiger etter fylte 16 år. 30/60 minutter moderat fysisk aktivitet viser også at menn og kvinner med nesten hver dag (46 %) eller hver dag (18 innvandrerbakgrunn er mindre aktive balanseevnen. Det er også et fristed for Bare halvparten av de som drev 16 stimuli som kan brukes til avkobling og organisert idrett i 12-års alder er aktive i %). Til tross for dette så er fortsatt 26 % sammenliknet med etnisk norske . Dette mestring av stress. Det er viktig at barna i 15-16 års alder. Samtidig stiger antallet av befolkningen fysisk inaktive. gjelder også blant barn og unge/tenåringer med ung alder lærer å bruke naturen som som involverer seg i selvorganisert 17 aktivitet. Kommunens rolle og individets ansvar innvandrerbakgrunn . 14 SSB, Innvandrere og norskfødte med for egen helse invandrerforeldre, januar 2011. Innen ungdomskulturen vokser nye Det er viktig å legge til rette for fysisk 15 aktivitet, spesielt i nærmiljøet, og på miljøer og aktiviteter frem, også nye 16 http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab- transportstrekninger for å stimulere til økt The Oslo immigrant health profile, 2008 uttrykk innen idretten. De skiller seg fra 17 2011-04-28-09.html hverdagsaktivitet. Kommunen skal legge Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i den klassiske ungdomsidretten ved at de Norge, 2011

16 mot 8,4 % på landsbasis.14 Totalt har arena for aktivitet, tilegner seg erfaring og ikke har noen trener, ingen til rette for at utsatte grupper har gode Bærum en innvandrerbefolkning på 18,7 opplever gleden ved å være ute i friluft. treningsprogrammer eller nødvendigvis aktivitetsmuligheter og god tilgang til % ved inngang til 2014, noe som er 3,8 faste treningstider eller -steder. Reglene aktivitetsarenaer. Det er viktig å erkjenne prosentpoeng over landsgjennomsnittet, Det er nødvendig med strukturelle tiltak bestemmer de selv. De kalles ”feel good- at individet selv har et betydelig ansvar og plasserer Bærum kommune på tolvte for å bedre og lette tilgang til daglig fysisk miljøer” eller livsstils miljøer. Mange av for egen helse og aktivitet, samtidig som plass blant kommuner med høyest aktivitet. Skoler, barnehager og de nye aktivitetene krysser ofte grenser kommunen i best mulig grad skal legge innvandrerandel15. nærservice må lokaliseres der mellom ulike tradisjonelle forholdene til rette for at individet skal befolkningen bor. Det bør bygges langt sportsaktiviteter, men også mellom dans kunne utøve aktivitet ut fra eget Flyktningkontoret har utarbeidet en flere gang- og sykkelveistrekninger enn i og sport. Eksempler på slike aktiviteter funksjonsnivå og handlingsrom. kartlegging av utfordringer og dag og farlige veier må sikres. I by- og kan være parkour, trial-biking, tricking, Tverrfaglig samarbeid i kommunen og de satsingsområder på integreringsfeltet i tettstedsområder er det nødvendig å longboarding, kiting, skating, BMX etc. offentlige institusjonenes uteområder er Bærum kommune: «Kartlegging av prioritere de myke trafikantene og sentrale i denne sammenheng. Det er utfordringer og satsingsområder på kollektivtransporten på bekostning av Det er ofte de som ikke finner sin plass i viktig å gjøre en kartlegging av integreringsfeltet i Bærum». Rapporten privatbilen. Kommunens institusjoner skal de tradisjonelle ungdomsidrettene, men eksisterende aktivitetstilbud og stimulere samler tilgjengelig kunnskap om tilrettelegge for fysisk aktivitet i tilknytning også mange av de unge/tenåringer som til samarbeide med lokale idrettslag, levekårene til innvandrerbefolkningen i til egne utearealer (både fysisk og dropper ut av den tradisjonelle idretten, frivillige organisasjoner, private bedrifter kommunen, og gir klare signaler om at strukturelt) for å stimulere egne brukere til som finner nye uttrykk i dette nye og andre aktuelle parter. levekårene til denne gruppen er dårligere økt bevegelse og aktivitet. landskapet- i grenseland mellom sport og enn befolkningen for øvrig. Nærområdene må være trygge og kultur. Av de fysisk inaktive blir tid oppgitt som Flyktningkontoret arbeider med nybosatte attraktive, med gode gatemiljøer, viktigste årsak til at de ikke er mer fysisk flyktningers helse og yter den lovfestede møteplasser, lekeplasser og muligheter Utøverne av selvorganiserte aktiviteter aktive og blant eldre fremstår helsehjelp som asylsøkere ved Bærum for selvorganiserte aktiviteter til lek og tilhører en global ungdomskultur. På funksjonsevne som viktigste årsak. Dette desentraliserte mottak har krav på. Det rekreasjon. Det er dokumentert at nærhet internett finner de triks og bevegelser de er viktige barrierer kommunen kan avdekkes varierende grad av levekårs- og er avgjørende for bruk. Dersom ønsker å lære, og de lærer av å se på imøtekomme gjennom å tilrettelegge for helseutfordringer for disse gruppene, bruksområder ute ligger mer enn 10 hverandre. aktivitetsmuligheter i nærmiljøet (innen avhengig av hva de har gjennomgått og minutter gange fra boligene, faller 50 % 200-1000 meter fra egen bolig), samt hvor de kommer fra. Innvandrere generelt av brukerne fra. Dette innebærer i I et folkehelseperspektiv er det viktig at så forbedre forholdene og mulighetene for preges av noe dårligere levekår enn øvrig avstand ca. 200-1000 meter. Trygg mange unge/tenåringer som mulig driver aktiv transport. For eldre vil det være befolkning. atkomst og lite biltrafikk er en med en form for aktivitet. Det er viktig at nødvendig å legge til rette for aktivitet på forutsetning. Tre områder pekes på som kommunen har tilbud til og tilrettelegger riktig funksjonsnivå og systematisk særlig viktige: 1) Veien til og fra arbeid, for nye aktiviteter og trender. Dette vil arbeide for en funksjonsbedring slik at de 4.1.2 Tilgang til blågrønne områder skole og barnehage, 2) nabolaget 3) kunne føre til økt aktivitet og bredere eldre kan benytte seg av kommunens og muligheter for kommunens institusjoner (spesielt deltagelse. Arena Bekkestua er et godt øvrige seniortilbud eller drive aktivitet på hverdagsaktivitet uteområder). eksempel på tilrettelegging for en ny egenhånd. Det er også veldokumentert at Det å være fysisk aktiv i et naturmiljø og trendaktivitet. det forekommer et betydelig fall i drive friluftslivsaktiviteter gir fordeler aktivitetsnivå ved økende alder blant barn gjennom variasjon i underlag, fleksible 4.1.3 Selvorganisert aktivitet - nye Bærums befolkning og unge/tenåringer. Der er derfor viktig å belastninger, variasjon av opplevelser, trender En høyere andel (74 %) av Bærums stimulere til daglig fysisk aktivitet i skolen effekt av frisk luft og sollys. Naturen er en Antallet ungdommer som driver befolkning er regelmessig aktive og og barnehage, spesielt bant fysisk unik arena for å få utfordret organisert idrett synker med alderen, og oppnår de nasjonale anbefalingene om inaktive på ungdomsskolenivå. Forskning koordinasjonsevnen, muskelstyrke og antallet ikke-aktive stiger etter fylte 16 år. 30/60 minutter moderat fysisk aktivitet viser også at menn og kvinner med nesten hver dag (46 %) eller hver dag (18 innvandrerbakgrunn er mindre aktive balanseevnen. Det er også et fristed for Bare halvparten av de som drev 16 stimuli som kan brukes til avkobling og organisert idrett i 12-års alder er aktive i %). Til tross for dette så er fortsatt 26 % sammenliknet med etnisk norske . Dette mestring av stress. Det er viktig at barna i 15-16 års alder. Samtidig stiger antallet av befolkningen fysisk inaktive. gjelder også blant barn og unge/tenåringer med ung alder lærer å bruke naturen som som involverer seg i selvorganisert 17 aktivitet. Kommunens rolle og individets ansvar innvandrerbakgrunn . 14 SSB, Innvandrere og norskfødte med for egen helse invandrerforeldre, januar 2011. Innen ungdomskulturen vokser nye Det er viktig å legge til rette for fysisk 15 aktivitet, spesielt i nærmiljøet, og på miljøer og aktiviteter frem, også nye 16 http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab- transportstrekninger for å stimulere til økt The Oslo immigrant health profile, 2008 uttrykk innen idretten. De skiller seg fra 17 2011-04-28-09.html hverdagsaktivitet. Kommunen skal legge Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i den klassiske ungdomsidretten ved at de Norge, 2011

17 Som konklusjon og anbefaling Trening 2-3 ganger i uken eller I kommunen er det 51 forskjellige 4.2.2 Idretten, bygging og drift av fremheves følgende: moderat aktivitet 30 minutter hver dag idrettsgrener, og ved idrettsregistreringen anlegg  (for voksne) er ikke alene nok for å Fysisk aktivitet er beste medisin! for 2013 (pr 31/12-13) var det 54 607 Idrettslagene utfører en betydelig innsats utjevne risikoen ved et ellers  Fysisk inaktivitet er fremtidens store medlemskap. Cheerleading og cricket er når det gjelder bygging, drift og stillesittende liv. Det er nødvendig å helseutfordring. Regelmessig fysisk de siste tilvekstene av idrettsgrener i vedlikehold av anlegg. Det ville ikke blitt stimulere til økt hverdagsaktivitet og aktivitet beskytter mot en rekke kommunen, og har hatt stor økning i bygget så mange anlegg i kommunen spontan bevegelse i tillegg til fysisk livsstilssykdommer (hjerte- og antall medlemmer de siste årene. dersom idrettsledere ikke hadde bidratt aktivitet og trening generelt. karsykdom, høy blodtrykk, diabetes Cheerleading er en veldig populær med både planer og gjennomføring.  type 2, overvekt, fedme, tykktarm- og Legge til rette for at befolkningen har aktivitet blant jenter. Fotball er idretten Kommunen har her en viktig rolle som brystkreft) og er en selvstendig nærhet til områder hvor fysisk aktivitet med desidert høyeste medlemstall. avtalepartner, rådgiver og økonomisk risikofaktor for dødelighet, sykelighet kan utøves (innen en avstand på 10 støttespiller. Lov om merverdiavgift, og og redusert funksjonsevne. minutter eller 200-1000 meter fra egen muligheten for refusjon- og 4.2.1 Idrettslagenes betydning  Økt mengde fysisk aktivitet bidrar til bolig). kompensasjon, har økt arbeidet med bedre helse og livskvalitet i alle faser Idretten utvikler toppidrettsutøvere og realisering av anlegg i regi av idrettslag i av livet. Det anbefales for voksne å deres prestasjoner skaper entusiasme, betydelig grad. Lovverket og være moderat aktiv 30 minutter per 4.2 Idrett begeistring og skaper glede og følelse av bestemmelsene er komplisert, og i stadig dag og 60 minutter per dag for barn og tilhørighet. Kommunen har således en Den første formelle organiseringen av endring, som gjør at en modell for unge/tenåringer. Ytterligere viktig rolle for økt anleggsutvikling. Det idrett i Bærum kan spores tilbake til 1885, gjennomføring må utredes av helsegevinst kan oppnås ved å øke bygges nå fleridrettshall, kamparena for hvor en av landets eldste klubber, profesjonelle i hvert enkelt tilfelle. Dette er aktivitetsmengden utover dette eller ha håndball på Nadderud, som også i stor Bærums Skiklub, ble stiftet. Før forhold kommunen, sammen med en høyere intensitet på aktiviteten. grad vil komme ”hverdagsidretten” til århundreskiftet ble også Bærums Verk IF idretten, må påvirke til en forenkling av. Eldre har like stor effekt av trening som gode. I tillegg skal det synliggjøres ulike (1896) og Bærums Skytterlag NSF (1899) yngre og individets fysisk form alternativer for utvikling av Nadderud stiftet. Forsvaret var en pådriver når det Det er behov for å formalisere forhold reduseres ved økende alder om den Stadion. knyttet til idrettslags bygging av anlegg på ikke vedlikeholdes. gjaldt fysisk fostring. Forsvaret og Kadettangen spilte en vesentlig rolle for kommunal eiendom. Kommunen må blant  Individets fysiske form, som et resultat Likevel er det idrettslagenes engasjement den moderne idretten i kommunen. annet utarbeide prinsipper for hvilke av aktivitetsnivå, er avgjørende for for barn, tenåringer og breddeidretten Friidrett, hopp, langrenn, skyting, bandy, rettigheter som skal avstås og i hvilken evnen til å utføre dagliglivets som har størst betydning i et ishockey, håndball og hurtigløp på grad disse rettighetene skal kunne tjene funksjoner og for individets helseperspektiv. Effekten av arbeidet som skøyter er idretter som har stått på som sikkerhet for idrettslags låneopptak i funksjonsdyktighet. legges ned i idrettslagene er stor. Den programmet fra den spede begynnelsen. forbindelse med realisering av anlegg. Mestringsopplevelse og grad av engasjerer mange (hele 54 000 selvhjulpenhet er viktig for medlemskap), både de som driver Kvinnene kom for alvor med i 1930 årene. Det må bygges flere anlegg slik at livskvaliteten gjennom hele livsløpet, aktivitet og de som arbeider med å legge Bandy, håndball, terrengløp, svømming, idrettslagene ikke må selektere deres men spesielt blant de eldre. til rette for det. Idrettslagene har også alpint, fotball og volleyball var idretter aktivitetstilbud i så stor grad som i dag. I  Regelmessig fysisk aktivitet blant barn lang tradisjon i å fungere som en positiv som kvinnene i Stabæk IF, Fossum IF og denne sammenheng er det på sin plass å og unge/tenåringer er spesielt viktig for møteplass i nærmiljøet. Idretten har i så IL Jutul startet. understreke nødvendigheten av å normal vekst og utvikling. Det er også måte hatt stor betydning for beholde prinsippet om gratis treningstid nødvendig å se på tiltak for å redusere opprettholdelse av de sosiale nettverk i Fellesrådet for idrettslagene i Bærum (fra på anlegg. Vi ser en tendens til at idretten sammenhengende stillesittende tid i kommunen. 1996 Bærum Idrettsråd) ble etablert i mer enn før, tilbyr å drifte anlegg uten skolen. 1965, som en paraplyorganisasjon for driftstilskudd fra kommunen, i sin iver  I barnehager og på skoler bør det være Idrettens verdiskapning er stor, men idrettslagene, og som et bindeledd etter investeringsmidler. Det betyr at minimum 60 minutter fysisk idretten står overfor mange utfordringer mellom idrettslagene og kommunen. idretten selv rokker ved prinsippet om aktivitet/bevegelse hver dag i alle for å stimulere til bedre og mer aktivitet, Fellesrådet ble i 1971 et mønster for gratis treningstid. For uten tilskudd fra klassetrinn. Ungdomsskoler er spesielt spesielt for tenåringer og nydannelsen av idrettens kontaktutvalg kommunen, må driftsbudsjettet baseres viktige da det forekommer en kraftig voksne/innbyggere over 70 år. rundt i Norge. Siden 1997 har Bærum på brukerbetaling. Det er i økning i antall ungdommer som ikke Kommunen har her et stort ansvar for å idrettsråd hatt en heltidsansatt daglig utgangspunktet en gest fra idretten, men oppnår anbefalingene om 60 minutter legge forholdene til rette for mer og bedre leder. Idrettsrådet er verdifullt for over tid er dette med på å gjøre terskelen moderat aktivitet per dag. aktivitet, slik at idrettens visjon; idrettslagene, og fungerer som et godt til å drive idrett høyere, for mange. Dette  ”Idrettsglede for alle”, kan nås. Stimulere til økt aktivitet blant fysisk kontaktorgan overfor bl.a. kommunen. kan igjen gjøre at rekrutteringen til inaktive og redusere idretten blir skadelidende, og at sammenhengende stillesittende tid.

18 Som konklusjon og anbefaling Trening 2-3 ganger i uken eller I kommunen er det 51 forskjellige 4.2.2 Idretten, bygging og drift av fremheves følgende: moderat aktivitet 30 minutter hver dag idrettsgrener, og ved idrettsregistreringen anlegg  (for voksne) er ikke alene nok for å Fysisk aktivitet er beste medisin! for 2013 (pr 31/12-13) var det 54 607 Idrettslagene utfører en betydelig innsats utjevne risikoen ved et ellers  Fysisk inaktivitet er fremtidens store medlemskap. Cheerleading og cricket er når det gjelder bygging, drift og stillesittende liv. Det er nødvendig å helseutfordring. Regelmessig fysisk de siste tilvekstene av idrettsgrener i vedlikehold av anlegg. Det ville ikke blitt stimulere til økt hverdagsaktivitet og aktivitet beskytter mot en rekke kommunen, og har hatt stor økning i bygget så mange anlegg i kommunen spontan bevegelse i tillegg til fysisk livsstilssykdommer (hjerte- og antall medlemmer de siste årene. dersom idrettsledere ikke hadde bidratt aktivitet og trening generelt. karsykdom, høy blodtrykk, diabetes Cheerleading er en veldig populær med både planer og gjennomføring.  type 2, overvekt, fedme, tykktarm- og Legge til rette for at befolkningen har aktivitet blant jenter. Fotball er idretten Kommunen har her en viktig rolle som brystkreft) og er en selvstendig nærhet til områder hvor fysisk aktivitet med desidert høyeste medlemstall. avtalepartner, rådgiver og økonomisk risikofaktor for dødelighet, sykelighet kan utøves (innen en avstand på 10 støttespiller. Lov om merverdiavgift, og og redusert funksjonsevne. minutter eller 200-1000 meter fra egen muligheten for refusjon- og 4.2.1 Idrettslagenes betydning  Økt mengde fysisk aktivitet bidrar til bolig). kompensasjon, har økt arbeidet med bedre helse og livskvalitet i alle faser Idretten utvikler toppidrettsutøvere og realisering av anlegg i regi av idrettslag i av livet. Det anbefales for voksne å deres prestasjoner skaper entusiasme, betydelig grad. Lovverket og være moderat aktiv 30 minutter per 4.2 Idrett begeistring og skaper glede og følelse av bestemmelsene er komplisert, og i stadig dag og 60 minutter per dag for barn og tilhørighet. Kommunen har således en Den første formelle organiseringen av endring, som gjør at en modell for unge/tenåringer. Ytterligere viktig rolle for økt anleggsutvikling. Det idrett i Bærum kan spores tilbake til 1885, gjennomføring må utredes av helsegevinst kan oppnås ved å øke bygges nå fleridrettshall, kamparena for hvor en av landets eldste klubber, profesjonelle i hvert enkelt tilfelle. Dette er aktivitetsmengden utover dette eller ha håndball på Nadderud, som også i stor Bærums Skiklub, ble stiftet. Før forhold kommunen, sammen med en høyere intensitet på aktiviteten. grad vil komme ”hverdagsidretten” til århundreskiftet ble også Bærums Verk IF idretten, må påvirke til en forenkling av. Eldre har like stor effekt av trening som gode. I tillegg skal det synliggjøres ulike (1896) og Bærums Skytterlag NSF (1899) yngre og individets fysisk form alternativer for utvikling av Nadderud stiftet. Forsvaret var en pådriver når det Det er behov for å formalisere forhold reduseres ved økende alder om den Stadion. knyttet til idrettslags bygging av anlegg på ikke vedlikeholdes. gjaldt fysisk fostring. Forsvaret og Kadettangen spilte en vesentlig rolle for kommunal eiendom. Kommunen må blant  Individets fysiske form, som et resultat Likevel er det idrettslagenes engasjement den moderne idretten i kommunen. annet utarbeide prinsipper for hvilke av aktivitetsnivå, er avgjørende for for barn, tenåringer og breddeidretten Friidrett, hopp, langrenn, skyting, bandy, rettigheter som skal avstås og i hvilken evnen til å utføre dagliglivets som har størst betydning i et ishockey, håndball og hurtigløp på grad disse rettighetene skal kunne tjene funksjoner og for individets helseperspektiv. Effekten av arbeidet som skøyter er idretter som har stått på som sikkerhet for idrettslags låneopptak i funksjonsdyktighet. legges ned i idrettslagene er stor. Den programmet fra den spede begynnelsen. forbindelse med realisering av anlegg. Mestringsopplevelse og grad av engasjerer mange (hele 54 000 selvhjulpenhet er viktig for medlemskap), både de som driver Kvinnene kom for alvor med i 1930 årene. Det må bygges flere anlegg slik at livskvaliteten gjennom hele livsløpet, aktivitet og de som arbeider med å legge Bandy, håndball, terrengløp, svømming, idrettslagene ikke må selektere deres men spesielt blant de eldre. til rette for det. Idrettslagene har også alpint, fotball og volleyball var idretter aktivitetstilbud i så stor grad som i dag. I  Regelmessig fysisk aktivitet blant barn lang tradisjon i å fungere som en positiv som kvinnene i Stabæk IF, Fossum IF og denne sammenheng er det på sin plass å og unge/tenåringer er spesielt viktig for møteplass i nærmiljøet. Idretten har i så IL Jutul startet. understreke nødvendigheten av å normal vekst og utvikling. Det er også måte hatt stor betydning for beholde prinsippet om gratis treningstid nødvendig å se på tiltak for å redusere opprettholdelse av de sosiale nettverk i Fellesrådet for idrettslagene i Bærum (fra på anlegg. Vi ser en tendens til at idretten sammenhengende stillesittende tid i kommunen. 1996 Bærum Idrettsråd) ble etablert i mer enn før, tilbyr å drifte anlegg uten skolen. 1965, som en paraplyorganisasjon for driftstilskudd fra kommunen, i sin iver  I barnehager og på skoler bør det være Idrettens verdiskapning er stor, men idrettslagene, og som et bindeledd etter investeringsmidler. Det betyr at minimum 60 minutter fysisk idretten står overfor mange utfordringer mellom idrettslagene og kommunen. idretten selv rokker ved prinsippet om aktivitet/bevegelse hver dag i alle for å stimulere til bedre og mer aktivitet, Fellesrådet ble i 1971 et mønster for gratis treningstid. For uten tilskudd fra klassetrinn. Ungdomsskoler er spesielt spesielt for tenåringer og nydannelsen av idrettens kontaktutvalg kommunen, må driftsbudsjettet baseres viktige da det forekommer en kraftig voksne/innbyggere over 70 år. rundt i Norge. Siden 1997 har Bærum på brukerbetaling. Det er i økning i antall ungdommer som ikke Kommunen har her et stort ansvar for å idrettsråd hatt en heltidsansatt daglig utgangspunktet en gest fra idretten, men oppnår anbefalingene om 60 minutter legge forholdene til rette for mer og bedre leder. Idrettsrådet er verdifullt for over tid er dette med på å gjøre terskelen moderat aktivitet per dag. aktivitet, slik at idrettens visjon; idrettslagene, og fungerer som et godt til å drive idrett høyere, for mange. Dette  ”Idrettsglede for alle”, kan nås. Stimulere til økt aktivitet blant fysisk kontaktorgan overfor bl.a. kommunen. kan igjen gjøre at rekrutteringen til inaktive og redusere idretten blir skadelidende, og at sammenhengende stillesittende tid.

19 utfordringen med å beholde ungdommen  Det er investert ca. kr 3,5 mill. på 4.2.4 Idrettens økonomiske Staten har også innført en ordning med vil bli enda større. utvendig anlegg, men det gjenstår rammebetingelser mva-kompensasjon når idretten bygger idrettsanlegg. Størrelsen på arbeider på kr 1,3 mill. for ferdigstillelse For de fleste idrettslag utgjør det De fleste anlegg, uavhengig av eierskap, kompensasjonen er avhengig av antall av planlagte nærmiljøanlegg. kommunale tilskuddet en liten del av blir driftet og vedlikeholdt av idrettslag søknader.  Selskapet har fått full inntektene. Inntektene baserer seg stort eller i samspill mellom kommunen og merverdikompensasjon av sett på medlems- og treningsavgifter, idrettslag. Det gis driftsstøtte, men dette Rammevilkårene for idrettslagenes drift prosjektkostnadene med ca. kr 22 mill. dugnader og tilskudd fra ulike er likevel en innsats som sparer av anlegg er varierende. Driftsavtalene Skatt Øst har etter kontroll redusert samarbeidspartnere. Kommunens kommunen for betydelige utgifter. Det mellom idrettslag og kommunen har ulik anleggets arealer som benyttes i tilskudd til bygging av anlegg, utgjør antas at kommunen sparer minst 50 % historie, og varierer derfor betydelig. Det avgiftspliktig virksomhet, som betyr imidlertid en stor og betydelig andel av ved at idretten tar et ansvar på er i de senere år bygget idrettsanlegg krav om tilbakebetaling av kr 6,823 utbyggingskostnadene. Idretten bidrar i kommunale anlegg. med utgangpunkt i at brukerne skal mill. Dette vil imidlertid bli tilbakevist av form av dugnad, gaver eller lån. Andelen betale for seg, som for eksempel Gjønnes selskapet, da kontrollen ble foretatt før av lån synes å øke, og i noen tilfeller på Kommunen har mottatt en redegjørelse idrettshall. I etterkant oppleves dette som anlegget var tatt i bruk. grensen av hva som er bærekraftig over fra Jar ishall as (heleid av Jar idrettslag) urettferdig av nye ledere og brukere. Det  Oppsummert anser selskapet det som tid. om status for Jar Isforum (ishall), kort påkrevet at det kortsiktige lånet, kr 4,0 vil i årene som kommer likevel være en oppsummert som følger: utfordring å bedre de økonomiske mill. blir innfridd, merverdiavgiften til Følgende kommunale tilskuddsordninger rammevilkårene for idrettslagene. Det vil i staten, kr 2 mill. blir tilbakebetalt og at foreligger:  Stor aktivitet, og med potensiale for denne sammenheng være av stor de får tilført likviditet med kr 2,5 mill. for  Tilskudd driftsavtaler større utnyttelse av curlinghallen. betydning å effektivisere drift, tenke nytt, å dekke leverandørgjeld og  Tilskudd idrettslag  Halvårsregnskapet for 2014 viser ferdigstillelse av anlegget inne og ute. med sikte på å få mest mulig ut av hver  Tilskudd BIR positivt resultat, takket være bl.a. Det er ingen dekning i driftbudsjettet krone. Et eksempel på dette er prosjektet  Tilskudd alpinanlegg/vann/snø- kostnadskutt og stor dugnadsinnsats for dette. energiøkonomiserende tiltak, som over tid produksjon på drift, men store utfordringer med å åpenbart vil redusere driftsutgiftene, og  Tilskudd prosjektmidler betjene lån og krav om tilbakebetaling Det synes klart at kapitalkostnadene må derved muliggjøre en annen omfordeling  av merverdiavgift. Se under. reduseres for å sikre en bærekraftig drift. Tilskudd til bygging av anlegg av pengene.  Refunderbar merverdiavgift på I tillegg må ny kapital inn for å ferdigstille  Tilskudd miljøvennlig energi driftskostnadene for 2013 er kr 1 mill. anlegget som planlagt og for å betjene mindre enn budsjettert, og må tilbakebetalingskravet på merverdiavgift. Driftstilskuddene øker hvert år i takt med tilbakebetales staten. BIR har ikke foreslått tilskudd gjennom kommunens budsjettutvikling, og ikke i  Langsiktig gjeld er kr 8,4 mill. Denne vil rammen i Anleggsplanen, og med henhold til utviklingen i idrettslagenes selskapet kunne betjene gjennom bakgrunn i det, har ikke Rådmannen medlemstall. Dette medfører over tid en normal drift. heller foreslått dette reduksjon på tilskudd pr medlemskap.  Kortsiktig gjeld er på 4,0 mill. I tillegg til det kommunale driftstilskuddet, Låneopptaket måtte gjøres for å kunne mottar idrettslagene økonomisk støtte fra ta anlegget i bruk. Gjelden må innfris i 4.2.3 Samarbeid kommunen og Staten gjennom de såkalte LAM-midlene. sin helhet i februar 2015. Styret ser idretten Dette tilskuddet fordeles av BIR og utgjør ingen mulighet for å betjene denne Kommunen har inngått en 10 % av overskuddet fra Norsk Tipping. gjelden ut over denne dato. samarbeidsavtale med Bærum idrettsråd Tilskuddet er basert på antall innbyggere i  Selskapets bokførte leverandørgjeld, kr (BIR) og således foregår samarbeidet kommunen i aldersgruppen 6 – 19 år, og 5,0 mill. inkl. merverdiavgift, er mellom kommunen og idrettens organer utgjorde i 2013 kr 164,5 mill. avskrevet etter juridisk og som hovedregel gjennom BIR. Idrettslagene i Bærum sin andel av dette regnskapsmessig avklaring, men betyr Kommunen involverer/samarbeider med utgjorde kr 4,2 mill. i 2013. Norsk Tipping et krav på tilbakebetaling av BIR i alle saker som berører idretten. Det innførte i tillegg ”Grasrotandelen” fra merverdiavgift på kr 1,0 mill. avholdes jevnlig møter hvor ulike aktuelle 2010. Dette går ut på at 5 % av innsatsen  Anlegget er ikke ferdigstilt. temaer tas opp og diskuteres. ved spill kan tilfalle et idrettslag (eller Bygningsmessige arbeider og andre lag/forening som er oppført i kortsiktige leverandørgjeld er kr 1,7 frivillighetsregisteret i Brønnøysund) som mill. Av dette kan kr 0,5 mill. på sikt tas hver enkel velger å støtte. over driftbudsjettet, men kr 1,2 mill. ansees som påkrevet på kort sikt.

20 utfordringen med å beholde ungdommen  Det er investert ca. kr 3,5 mill. på 4.2.4 Idrettens økonomiske Staten har også innført en ordning med vil bli enda større. utvendig anlegg, men det gjenstår rammebetingelser mva-kompensasjon når idretten bygger idrettsanlegg. Størrelsen på arbeider på kr 1,3 mill. for ferdigstillelse For de fleste idrettslag utgjør det De fleste anlegg, uavhengig av eierskap, kompensasjonen er avhengig av antall av planlagte nærmiljøanlegg. kommunale tilskuddet en liten del av blir driftet og vedlikeholdt av idrettslag søknader.  Selskapet har fått full inntektene. Inntektene baserer seg stort eller i samspill mellom kommunen og merverdikompensasjon av sett på medlems- og treningsavgifter, idrettslag. Det gis driftsstøtte, men dette Rammevilkårene for idrettslagenes drift prosjektkostnadene med ca. kr 22 mill. dugnader og tilskudd fra ulike er likevel en innsats som sparer av anlegg er varierende. Driftsavtalene Skatt Øst har etter kontroll redusert samarbeidspartnere. Kommunens kommunen for betydelige utgifter. Det mellom idrettslag og kommunen har ulik anleggets arealer som benyttes i tilskudd til bygging av anlegg, utgjør antas at kommunen sparer minst 50 % historie, og varierer derfor betydelig. Det avgiftspliktig virksomhet, som betyr imidlertid en stor og betydelig andel av ved at idretten tar et ansvar på er i de senere år bygget idrettsanlegg krav om tilbakebetaling av kr 6,823 utbyggingskostnadene. Idretten bidrar i kommunale anlegg. med utgangpunkt i at brukerne skal mill. Dette vil imidlertid bli tilbakevist av form av dugnad, gaver eller lån. Andelen betale for seg, som for eksempel Gjønnes selskapet, da kontrollen ble foretatt før av lån synes å øke, og i noen tilfeller på Kommunen har mottatt en redegjørelse idrettshall. I etterkant oppleves dette som anlegget var tatt i bruk. grensen av hva som er bærekraftig over fra Jar ishall as (heleid av Jar idrettslag) urettferdig av nye ledere og brukere. Det  Oppsummert anser selskapet det som tid. om status for Jar Isforum (ishall), kort påkrevet at det kortsiktige lånet, kr 4,0 vil i årene som kommer likevel være en oppsummert som følger: utfordring å bedre de økonomiske mill. blir innfridd, merverdiavgiften til Følgende kommunale tilskuddsordninger rammevilkårene for idrettslagene. Det vil i staten, kr 2 mill. blir tilbakebetalt og at foreligger:  Stor aktivitet, og med potensiale for denne sammenheng være av stor de får tilført likviditet med kr 2,5 mill. for  Tilskudd driftsavtaler større utnyttelse av curlinghallen. betydning å effektivisere drift, tenke nytt, å dekke leverandørgjeld og  Tilskudd idrettslag  Halvårsregnskapet for 2014 viser ferdigstillelse av anlegget inne og ute. med sikte på å få mest mulig ut av hver  Tilskudd BIR positivt resultat, takket være bl.a. Det er ingen dekning i driftbudsjettet krone. Et eksempel på dette er prosjektet  Tilskudd alpinanlegg/vann/snø- kostnadskutt og stor dugnadsinnsats for dette. energiøkonomiserende tiltak, som over tid produksjon på drift, men store utfordringer med å åpenbart vil redusere driftsutgiftene, og  Tilskudd prosjektmidler betjene lån og krav om tilbakebetaling Det synes klart at kapitalkostnadene må derved muliggjøre en annen omfordeling  av merverdiavgift. Se under. reduseres for å sikre en bærekraftig drift. Tilskudd til bygging av anlegg av pengene.  Refunderbar merverdiavgift på I tillegg må ny kapital inn for å ferdigstille  Tilskudd miljøvennlig energi driftskostnadene for 2013 er kr 1 mill. anlegget som planlagt og for å betjene mindre enn budsjettert, og må tilbakebetalingskravet på merverdiavgift. Driftstilskuddene øker hvert år i takt med tilbakebetales staten. BIR har ikke foreslått tilskudd gjennom kommunens budsjettutvikling, og ikke i  Langsiktig gjeld er kr 8,4 mill. Denne vil rammen i Anleggsplanen, og med henhold til utviklingen i idrettslagenes selskapet kunne betjene gjennom bakgrunn i det, har ikke Rådmannen medlemstall. Dette medfører over tid en normal drift. heller foreslått dette reduksjon på tilskudd pr medlemskap.  Kortsiktig gjeld er på 4,0 mill. I tillegg til det kommunale driftstilskuddet, Låneopptaket måtte gjøres for å kunne mottar idrettslagene økonomisk støtte fra ta anlegget i bruk. Gjelden må innfris i 4.2.3 Samarbeid kommunen og Staten gjennom de såkalte LAM-midlene. sin helhet i februar 2015. Styret ser idretten Dette tilskuddet fordeles av BIR og utgjør ingen mulighet for å betjene denne Kommunen har inngått en 10 % av overskuddet fra Norsk Tipping. gjelden ut over denne dato. samarbeidsavtale med Bærum idrettsråd Tilskuddet er basert på antall innbyggere i  Selskapets bokførte leverandørgjeld, kr (BIR) og således foregår samarbeidet kommunen i aldersgruppen 6 – 19 år, og 5,0 mill. inkl. merverdiavgift, er mellom kommunen og idrettens organer utgjorde i 2013 kr 164,5 mill. avskrevet etter juridisk og som hovedregel gjennom BIR. Idrettslagene i Bærum sin andel av dette regnskapsmessig avklaring, men betyr Kommunen involverer/samarbeider med utgjorde kr 4,2 mill. i 2013. Norsk Tipping et krav på tilbakebetaling av BIR i alle saker som berører idretten. Det innførte i tillegg ”Grasrotandelen” fra merverdiavgift på kr 1,0 mill. avholdes jevnlig møter hvor ulike aktuelle 2010. Dette går ut på at 5 % av innsatsen  Anlegget er ikke ferdigstilt. temaer tas opp og diskuteres. ved spill kan tilfalle et idrettslag (eller Bygningsmessige arbeider og andre lag/forening som er oppført i kortsiktige leverandørgjeld er kr 1,7 frivillighetsregisteret i Brønnøysund) som mill. Av dette kan kr 0,5 mill. på sikt tas hver enkel velger å støtte. over driftbudsjettet, men kr 1,2 mill. ansees som påkrevet på kort sikt.

21  Unngå nedbygging av bekk og settes av et areal på 80 m2 med 4.3 Friluftsliv Tilgjengeligheten til marka, til fots, på bekkestrenger for å etablere en grønnstruktur per boligenhet (MUA sykkel eller med bil, er en viktig sammenhengende blågrønn struktur minste uteoppholdsareal). I kommunen favner friluftslivet ”de forutsetning for en aktiv bruk av marka. mellom kulturlandskapet og marka. blågrønne områdene”, det vil si alt fra Opparbeiding av trygge gang- og 4.3.4 Øyene/sjøen marka og sjøen, til kulturlandskapet og de sykkelveier og turveier er derfor en 4.3.3 Byggesonen blågrønne områdene i byggesonen. Fjorden med strandsonen og de mange prioritert oppgave. Friluftsliv og rekreasjon i byggesonen er øyene er for befolkningen en like viktig Utfartsparkeringsplasser er viktige i Befolkningsundersøkelsen (15 år og knyttet til kommunens blågrønne arena for friluftsliv og rekreasjon som randsonen til marka. områder, for eksempel urørte marka. Områdene brukes flittig gjennom eldre) 2013 viser at ca. 55 % svarte at de Pr. i dag er det underdekning på slike ikke var aktive inne organisert idrett, naturområder, parker, lekeplasser, hele året, med en topp i båtsesongen. De anlegg. mange øyene innbyr til ilandstigning hvor friluftsliv eller trim/mosjon. 50 % av de turveier, badestrender, kirkegårder og kvaliteter som bading og fisking, stillhet, aktive går tur i sitt nærområde og 70 % torg. Områdene byr på et stort biologisk Markaloven skal sikre arealene mot natur og kulturminner er rikt buker skog og naturområde som arena. mangfold av natur, kulturminner og utbygging og inngrep som ikke er tilstedeværende. Båten og øyene er Mangel på tid var viktigste årsak til at det kulturmiljøer. Sammenhengende landbruk-, idrett, natur og friluftsrelatert. viktige sosiale møteplasser. Kyststien ikke ble drevet mer fysisk aktivitet. blågrønne områder har stor verdi for Landbrukets særlover har implementert mennesker, dyr og planter. Derfor er binder mange av de blågrønne områdene hensynet til biologisk mangfold, langs kysten sammen – også over Konklusjonen på denne undersøkelsen arbeidet med åpning av bekker en viktig kulturminner og friluftsliv i seg. kommunegrensen. Arbeidet med viser at de viktigste områdene for fysisk arbeidsoppgave for å sikre de fordelene kyststien vil fremdeles være en prioritert aktivitet og friluftsliv er blågrønne dette gir, som for eksempel Utfordringer for marka: oppgave. De fleste av øyene i Bærums områder i nær tilknytning til overvannshåndtering og biologisk  Sikre arealene mot utbygging og å skjærgård er sikret gjennom vern. boligområdene og ransonen til marka. mangfold. I tillegg fungerer mange av de opprettholde en bærekraftig aktivitet blågrønne områdene i byggesonen som som gjør at arealene holdes i hevd og Områdene som omfatter friluftslivet i sosiale møteplasser og viktige områder Utfordringer øyene/sjøen: ikke gror igjen.  Bærum kan deles i fire hovedkategorier – for fysisk aktivitet. Utbyggingspress fra båtfolket kan føre  Avveie bruken av arealene mellom til at grunne områder ønskes mudret marka med skogområdene, næring, idrett, natur og friluftsliv. kulturlandskapet med dyrket mark, Utfordringer byggesonen: for å gi brygger og ankerplass. byggesonen og sjøområdene/øyene.  Øke forståelse for de blågrønne Biologisk viktige områder i sjøen kan områdenes egenverdi, opplevelsen av gå tapt. 4.3.2 Kulturlandskapet friluftslivet og betydning for fysisk og  Begrensede arealer og mange 4.3.1 Marka Områdene mellom marka og psykisk helse. mennesker betyr økt slitasje på bebyggelsen består overveiende av  De blågrønne områdene er utsatt for et vegetasjon. ”Marka” er et begrep, som definerer landbruksarealer i form av fulldyrka sterkt press fra utbyggingsinteresser. skogområdene rundt Oslo, og betyr for jorder, beite og gårdstun. Arealene er Mange er registrert som biologisk mange opplevelser i form av turer på ski, godt drevet og sammen med skogbryn, viktige områder/naturtyper og bør forbli sykkel eller til fots. I tillegg til øyer av skog, bekkestrenger og urørte. skogbruksvirksomhet, har den verdi som tradisjonell bebyggelse gir landskapet  Mange av kommunens blågrønne allsidig matkammer med rikt innhold av unike opplevelseskvaliteter med sine områder er utsatt for støy i en bær, sopp, fisk og vilt og byr på åpne rom, former, farger og linjer. varierende grad. Det er derfor viktig å opplevelse av stillhet, og natur med rike Stier og turveier gjennom fortsette arbeidet med analyser og muligheter til fysisk utfoldelse hele året. kulturlandskapet er viktig for en god tilrettelegging av stilleområder i Marka har også store tilgjengelighet til marka. Tilrettelagt kommunen. opplevelseskvaliteter i form av stort atkomst er en prioritert oppgave.  Innføre en maksimal utnyttelsesgrad biologisk mangfold og kulturminner. for tilrettelegging av aktivitet på 30 % Utfordringer kulturlandskapet: for de blågrønne områdene og med det Bruken av marka er økende. Tall for de  Kulturlandskapet er utsatt for sterkt sikre minimum 70 % urørt natur i de tre siste årene viser en stigning i antall press fra utbyggingsinteresser. blågrønne områdene i byggesonen. besøkende til kommunens dagsturhytter  Opprettholde aktiviteten i landbruket Dette vil sikre opplevelseskvalitetene fra 120 000 i 2011 til 162 000 besøkende slik at kulturlandskapet holdes oppe og for friluftslivet sammen med en i 2013. Intakte og lett tilrettelagte ikke gror igjen. begrenset mulighet for aktivitetsanlegg. naturområder, er viktigste kriterier for Ved nye reguleringsplaner bør det naturopplevelsen.

22  Unngå nedbygging av bekk og settes av et areal på 80 m2 med 4.3 Friluftsliv Tilgjengeligheten til marka, til fots, på bekkestrenger for å etablere en grønnstruktur per boligenhet (MUA sykkel eller med bil, er en viktig sammenhengende blågrønn struktur minste uteoppholdsareal). I kommunen favner friluftslivet ”de forutsetning for en aktiv bruk av marka. mellom kulturlandskapet og marka. blågrønne områdene”, det vil si alt fra Opparbeiding av trygge gang- og 4.3.4 Øyene/sjøen marka og sjøen, til kulturlandskapet og de sykkelveier og turveier er derfor en 4.3.3 Byggesonen blågrønne områdene i byggesonen. Fjorden med strandsonen og de mange prioritert oppgave. Friluftsliv og rekreasjon i byggesonen er øyene er for befolkningen en like viktig Utfartsparkeringsplasser er viktige i knyttet til kommunens blågrønne arena for friluftsliv og rekreasjon som Befolkningsundersøkelsen (15 år og randsonen til marka. eldre) 2013 viser at ca. 55 % svarte at de områder, for eksempel urørte marka. Områdene brukes flittig gjennom Pr. i dag er det underdekning på slike naturområder, parker, lekeplasser, hele året, med en topp i båtsesongen. De ikke var aktive inne organisert idrett, anlegg. friluftsliv eller trim/mosjon. 50 % av de turveier, badestrender, kirkegårder og mange øyene innbyr til ilandstigning hvor torg. Områdene byr på et stort biologisk kvaliteter som bading og fisking, stillhet, aktive går tur i sitt nærområde og 70 % Markaloven skal sikre arealene mot buker skog og naturområde som arena. mangfold av natur, kulturminner og natur og kulturminner er rikt utbygging og inngrep som ikke er kulturmiljøer. Sammenhengende tilstedeværende. Båten og øyene er Mangel på tid var viktigste årsak til at det landbruk-, idrett, natur og friluftsrelatert. ikke ble drevet mer fysisk aktivitet. blågrønne områder har stor verdi for viktige sosiale møteplasser. Kyststien Landbrukets særlover har implementert mennesker, dyr og planter. Derfor er binder mange av de blågrønne områdene hensynet til biologisk mangfold, arbeidet med åpning av bekker en viktig langs kysten sammen – også over Konklusjonen på denne undersøkelsen kulturminner og friluftsliv i seg. viser at de viktigste områdene for fysisk arbeidsoppgave for å sikre de fordelene kommunegrensen. Arbeidet med aktivitet og friluftsliv er blågrønne dette gir, som for eksempel kyststien vil fremdeles være en prioritert Utfordringer for marka: overvannshåndtering og biologisk oppgave. De fleste av øyene i Bærums områder i nær tilknytning til  Sikre arealene mot utbygging og å boligområdene og ransonen til marka. mangfold. I tillegg fungerer mange av de skjærgård er sikret gjennom vern. opprettholde en bærekraftig aktivitet blågrønne områdene i byggesonen som som gjør at arealene holdes i hevd og Områdene som omfatter friluftslivet i sosiale møteplasser og viktige områder Utfordringer øyene/sjøen: ikke gror igjen.  Bærum kan deles i fire hovedkategorier – for fysisk aktivitet. Utbyggingspress fra båtfolket kan føre  Avveie bruken av arealene mellom til at grunne områder ønskes mudret marka med skogområdene, næring, idrett, natur og friluftsliv. kulturlandskapet med dyrket mark, Utfordringer byggesonen: for å gi brygger og ankerplass. byggesonen og sjøområdene/øyene.  Øke forståelse for de blågrønne Biologisk viktige områder i sjøen kan områdenes egenverdi, opplevelsen av gå tapt. 4.3.2 Kulturlandskapet friluftslivet og betydning for fysisk og  Begrensede arealer og mange 4.3.1 Marka Områdene mellom marka og psykisk helse. mennesker betyr økt slitasje på bebyggelsen består overveiende av  De blågrønne områdene er utsatt for et vegetasjon. ”Marka” er et begrep, som definerer landbruksarealer i form av fulldyrka sterkt press fra utbyggingsinteresser. skogområdene rundt Oslo, og betyr for jorder, beite og gårdstun. Arealene er Mange er registrert som biologisk mange opplevelser i form av turer på ski, godt drevet og sammen med skogbryn, viktige områder/naturtyper og bør forbli sykkel eller til fots. I tillegg til øyer av skog, bekkestrenger og urørte. skogbruksvirksomhet, har den verdi som tradisjonell bebyggelse gir landskapet  Mange av kommunens blågrønne allsidig matkammer med rikt innhold av unike opplevelseskvaliteter med sine områder er utsatt for støy i en bær, sopp, fisk og vilt og byr på åpne rom, former, farger og linjer. varierende grad. Det er derfor viktig å opplevelse av stillhet, og natur med rike Stier og turveier gjennom fortsette arbeidet med analyser og muligheter til fysisk utfoldelse hele året. kulturlandskapet er viktig for en god tilrettelegging av stilleområder i Marka har også store tilgjengelighet til marka. Tilrettelagt kommunen. opplevelseskvaliteter i form av stort atkomst er en prioritert oppgave.  Innføre en maksimal utnyttelsesgrad biologisk mangfold og kulturminner. for tilrettelegging av aktivitet på 30 % Utfordringer kulturlandskapet: for de blågrønne områdene og med det Bruken av marka er økende. Tall for de  Kulturlandskapet er utsatt for sterkt sikre minimum 70 % urørt natur i de tre siste årene viser en stigning i antall press fra utbyggingsinteresser. blågrønne områdene i byggesonen. besøkende til kommunens dagsturhytter  Opprettholde aktiviteten i landbruket Dette vil sikre opplevelseskvalitetene fra 120 000 i 2011 til 162 000 besøkende slik at kulturlandskapet holdes oppe og for friluftslivet sammen med en i 2013. Intakte og lett tilrettelagte ikke gror igjen. begrenset mulighet for aktivitetsanlegg. naturområder, er viktigste kriterier for Ved nye reguleringsplaner bør det naturopplevelsen.

23 Medlemmer i friluftsorganisasjonene 4.3.5 Prioriterte område Organisasjon ‐ navn 2011 2012 2013 De viktigste naturområdene i kommunen stort behov for gang- og sykkelvei Mdl < 18 år Mdl >18 år Mdl < 18 år Mdl >18 år Mdl < 18 år Mdl > 18 år for det aktive friluftslivet er Vestmarka, forbindelse med Tanum og bebyggelsen. DNT ‐ Bærum Turlag 1700 7846 1972 7604 Jordbru-Ståvivann. Kolsås-Dælivann, Bærum Turklubb 50 47 Burudvann, Øverland-Sætern-Brunkollen, Jordbru-Ståvivann Nors oritologisk forening 171 Fossum-Østernvann, Kalvøya, Borøya og Mye brukt friluftsområde med varierende Bærum sportsfiskere 12 118 16 94 Storøyodden. Områdene er vist på kartet tilbud av aktiviteter og opplevelser. Naturvernforbundet i Bærum 190 1010 200 1061 nedenfor. Området benyttes av det uorganiserte Oslo og omland sopp‐ og nyttevekstfor 15 150 15 133 friluftslivet (marka med Ståvivann), Skiforeningen 2376 9505 2554 10215 2712 10846 tilrettelagte for idrett på selve Jordbru Vestre Bærum Sportsfiskere 15 371 11 384 (skiløyper, lysløype, skiskytteranlegg, Sum 2376 9505 4486 19931 4926 20169 salongskytteranlegg, leirdue- og trapbane og anlegg for modellfly). Området har Totalt 11881 24417 25095 utfartsparkering (to områder). Det finnes registrerte biologisk viktige områder og Bruken av våre dagsturhytter forteller litt Arenaen er gratis og driften av mange kulturminner innenfor Jordbru- om bruken av våre markaområder. Tall serveringsstedene er nærmest Ståvivannet. Pr i dag er det nok for de tre siste årene viser en stigning i selvfinansierende. Bærum kommune gir parkeringsplasser på Jordbru – sporadisk antall besøkende til våre dagsturhytter fra ca. 540 000 kr i tilskudd til dagsturhyttene fullt på vinterdager. Ved økende aktivitet 120 000 i 2011 til 162 000 besøkende i inkludert tilskudd til båtene Rigmor/Rigfar. kan det bli behov for flere 2013 (se tabell). parkeringsplasser.

Kolsås-Dælivann Besøk dagsturhytter Svært mye brukt friluftsområde med 2011 2012 2013 aktivitetstopp i barmarkperioden. Dagsturhyttas navn Ant. Ant. Ant. Ant. Ant. Ant. Området benyttes mest av det besøkende dager besøkende dager besøkende dager uorganiserte friluftslivet gjennom turgåing Mikkelsbonn 8950 31 5500 30 5860 31 på de mange blåmerkede løypene. Vensåsseter 5420 25 3370 24 3440 24 Området grenser inn mot bebyggelse på Greinehytta 3670 40 2700 29 3130 33 flere kanter og har god tilgjengelighet. Gupu 10000 64 30000 154 35000 155 Enkelte deler er tilrettelagt for idrett Furuholmen 5000 106 5000 106 5600 146 (Kolsåsbakken). Kolsåsstupene er et Brunkollen 25000 192 20000 120 25000 123 yndet område for fjellklatring og Vestmarka Nygård 0 0 3300 33 20000 278 ekstremsport. Området innehar store Mye brukt friluftsområde med varierende biologiske kvaliteter Grønland 2000 21 1200 9 1000 12 tilbud av aktiviteter og opplevelser. (landskapsvernområde og reservater), Sætern gård 5000 46 10000 65 8000 59 Området brukes av både det uorganiserte kulturminner og bade- og fiskemuligheter Sørsetra 55000 65 60000 65 55000 63 friluftslivet og idrett hele året. Innenfor i Dælivannet. Det er tidvis servering på området finnes det i dag to KIF-hytta. Området har flere mindre Sum 120040 590 141070 635 162030 924 serveringssteder, et aktivitetsområde, utfartsparkeringsplasser – Gjettum, Stein Gjennomsnittlig besøk stier og løyper, lysløyper og pr. dag pr. dagsturhytte 203 222 175 Gård, Steinskogen og Øvre Toppenhaug. skileikområder. Området har registrerte Det er behov for ytterligere biologisk viktige områder og flere utfartsparkeringsplasser i dette unike kulturminner. To utfartsparkeringsplasser friluftsområdet. er tilknyttet området. Deler av området er foreslått regulert til idrettsformål – skianlegg med snøproduksjon og skiskyting. Økende aktivitet i området betyr behov for flere utfartsparkeringsplasser. Området har

24 Medlemmer i friluftsorganisasjonene 4.3.5 Prioriterte område Organisasjon ‐ navn 2011 2012 2013 De viktigste naturområdene i kommunen stort behov for gang- og sykkelvei Mdl < 18 år Mdl >18 år Mdl < 18 år Mdl >18 år Mdl < 18 år Mdl > 18 år for det aktive friluftslivet er Vestmarka, forbindelse med Tanum og bebyggelsen. DNT ‐ Bærum Turlag 1700 7846 1972 7604 Jordbru-Ståvivann. Kolsås-Dælivann, Bærum Turklubb 50 47 Burudvann, Øverland-Sætern-Brunkollen, Jordbru-Ståvivann Nors oritologisk forening 171 Fossum-Østernvann, Kalvøya, Borøya og Mye brukt friluftsområde med varierende Bærum sportsfiskere 12 118 16 94 Storøyodden. Områdene er vist på kartet tilbud av aktiviteter og opplevelser. Naturvernforbundet i Bærum 190 1010 200 1061 nedenfor. Området benyttes av det uorganiserte Oslo og omland sopp‐ og nyttevekstfor 15 150 15 133 friluftslivet (marka med Ståvivann), Skiforeningen 2376 9505 2554 10215 2712 10846 tilrettelagte for idrett på selve Jordbru Vestre Bærum Sportsfiskere 15 371 11 384 (skiløyper, lysløype, skiskytteranlegg, Sum 2376 9505 4486 19931 4926 20169 salongskytteranlegg, leirdue- og trapbane og anlegg for modellfly). Området har Totalt 11881 24417 25095 utfartsparkering (to områder). Det finnes registrerte biologisk viktige områder og Bruken av våre dagsturhytter forteller litt Arenaen er gratis og driften av mange kulturminner innenfor Jordbru- om bruken av våre markaområder. Tall serveringsstedene er nærmest Ståvivannet. Pr i dag er det nok for de tre siste årene viser en stigning i selvfinansierende. Bærum kommune gir parkeringsplasser på Jordbru – sporadisk antall besøkende til våre dagsturhytter fra ca. 540 000 kr i tilskudd til dagsturhyttene fullt på vinterdager. Ved økende aktivitet 120 000 i 2011 til 162 000 besøkende i inkludert tilskudd til båtene Rigmor/Rigfar. kan det bli behov for flere 2013 (se tabell). parkeringsplasser.

25 Burudvann kulturminner og verneområde.  Sammenheng mellom blågrønne Mindre skogområde rundt Burudvann. Tettstedsnært og mange 4.3.6 Rekreasjonsverdi områder – grøntkorridorer Området har variert natur med gårdsbruk, parkeringsplasser betyr et stort antall Begrepet «rekreasjonsverdi» er videre  Avstand til bruker, bebyggelse kulturlandskap, spennende topografi og mennesker og ekstrem slitasje på enn friluftslivsbegrepet. Begrepet er  Stier, løyper vann. Det er etablert bål- og grillplass og arealene. spennende fordi det inneholder mange  Anlegg - idrett, friluftsliv (aktivitetsomr, toaletter i tilknytning til badeplassen. Det opplevelseselementer som sammen kan servering), rekreasjon(båt) er en utfartsparkering i tilknytning til Borøya fortelle noe om viktigheten av et område  BVO, Naturtyper området – med tilstrekkelig kapasitet. Svært mye besøkt øy i Bærums for friluftslivet.  Kulturminner skjærgård. Øya trafikkeres med båt –  Skole, barnehage – barnetråkk Rigmor/far i sommerhalvåret. Øya har Øverland-Sætern-Brunkollen Fysiske elementer i et område bør danne  P-plasser Et stort område med mange stier og badeplass, mange kulturminner og grunnlaget for verdibegrepet. Det bør her  Årstids – bruk løyper, svært mye brukt av det biologisk viktige områder og så si hele handle om å registrere mulighetene, ikke  Stilleområder uorganiserte friluftslivet både sommer og øya har status som naturreservat. Deler bruken. vinter – et flott kulturlandskapsområde og av øya har tidvis blitt beitet av husdyr.  Skog - arter, blanding sjiktning Lista er ikke uttømmende. De ulike variert skogområde med mange Sjøholmen bruker øya som læringsarena.  Vann – typer, sjø, elver, bekker biologiske kvaliteter, kulturminner og elementene gis en relativ verdi. Områder  Topografi med høy samlet relativ verdi avgrenses foreslått vernet friluftsområde. Det er Storøyodden  Landskap, skog, kulturlandskap, mange tilrettelagte aktiviteter i området – Storøyodden på Fornebu er et mye brukt og kartfestes. bebyggelse ridestier, Haga Golf, Sætern Gård (DNT friluftsområde. Bruken har vært økende og Barnas turlag), serveringsplassene de siste årene og vil fortsette å øke Nygård og Brunkollen, gapahuk og betraktelig i takt med utbyggingen på kullmile og en skogsbilvei som er trillbar Fornebu. Området tilbyr et rikt biologisk med barnevogn. Utfartsparkering på mangfold i naturvernområdene, gode Øverland, asfalttomta og Haga golf muligheter for gå-, løpe- eller sykkelturer (vinter) sørger for gode muligheter for de på stinettet, og en Blått Flagg strand – et som bruker bil. En planlagt miljøsertifikat som setter strenge krav til aktivitetsøkning på Sætern og nye tilbud blant annet vannkvalitet, miljø, sikkerhet på Nygård, kan skape behov for og service. ytterligere utfarstparkering.

Fossum-Østernvann Det avgrensede området er skogområdene rundt Østernvannet og ned mot Fossum. Området er rikt på stier, løyper og lysløyper. I tillegg er det rundt Fossum klubbhus tilrettelagt for mange idrettsaktiviteter. Tett befolkede områder grenser inn mot Fossum-Østernvann som også har flere utfartsparkeringsplasser – på Fossum, Østernvannssvingen og Skytterkollen. Badeplassen Kråka med bål- og grillplasser er flittig besøkt. Badeplassen har i dag ingen parkeringsplass.

Kalvøya Bærums mest benyttede område for rekreasjon og friluftsliv. Badeplasser, grillplasser, aktivitetsområder - både uorganisert og organisert. Øya innehar mange biologisk viktige områder,

26 Burudvann kulturminner og verneområde.  Sammenheng mellom blågrønne Mindre skogområde rundt Burudvann. Tettstedsnært og mange 4.3.6 Rekreasjonsverdi områder – grøntkorridorer Området har variert natur med gårdsbruk, parkeringsplasser betyr et stort antall Begrepet «rekreasjonsverdi» er videre  Avstand til bruker, bebyggelse kulturlandskap, spennende topografi og mennesker og ekstrem slitasje på enn friluftslivsbegrepet. Begrepet er  Stier, løyper vann. Det er etablert bål- og grillplass og arealene. spennende fordi det inneholder mange  Anlegg - idrett, friluftsliv (aktivitetsomr, toaletter i tilknytning til badeplassen. Det opplevelseselementer som sammen kan servering), rekreasjon(båt) er en utfartsparkering i tilknytning til Borøya fortelle noe om viktigheten av et område  BVO, Naturtyper området – med tilstrekkelig kapasitet. Svært mye besøkt øy i Bærums for friluftslivet.  Kulturminner skjærgård. Øya trafikkeres med båt –  Skole, barnehage – barnetråkk Rigmor/far i sommerhalvåret. Øya har Øverland-Sætern-Brunkollen Fysiske elementer i et område bør danne  P-plasser Et stort område med mange stier og badeplass, mange kulturminner og grunnlaget for verdibegrepet. Det bør her  Årstids – bruk løyper, svært mye brukt av det biologisk viktige områder og så si hele handle om å registrere mulighetene, ikke  Stilleområder uorganiserte friluftslivet både sommer og øya har status som naturreservat. Deler bruken. vinter – et flott kulturlandskapsområde og av øya har tidvis blitt beitet av husdyr.  Skog - arter, blanding sjiktning Lista er ikke uttømmende. De ulike variert skogområde med mange Sjøholmen bruker øya som læringsarena.  Vann – typer, sjø, elver, bekker biologiske kvaliteter, kulturminner og elementene gis en relativ verdi. Områder  Topografi med høy samlet relativ verdi avgrenses foreslått vernet friluftsområde. Det er Storøyodden  Landskap, skog, kulturlandskap, mange tilrettelagte aktiviteter i området – Storøyodden på Fornebu er et mye brukt og kartfestes. bebyggelse ridestier, Haga Golf, Sætern Gård (DNT friluftsområde. Bruken har vært økende og Barnas turlag), serveringsplassene de siste årene og vil fortsette å øke Nygård og Brunkollen, gapahuk og betraktelig i takt med utbyggingen på kullmile og en skogsbilvei som er trillbar Fornebu. Området tilbyr et rikt biologisk med barnevogn. Utfartsparkering på mangfold i naturvernområdene, gode Øverland, asfalttomta og Haga golf muligheter for gå-, løpe- eller sykkelturer (vinter) sørger for gode muligheter for de på stinettet, og en Blått Flagg strand – et som bruker bil. En planlagt miljøsertifikat som setter strenge krav til aktivitetsøkning på Sætern og nye tilbud blant annet vannkvalitet, miljø, sikkerhet på Nygård, kan skape behov for og service. ytterligere utfarstparkering.

Kalvøya Bærums mest benyttede område for rekreasjon og friluftsliv. Badeplasser, grillplasser, aktivitetsområder - både uorganisert og organisert. Øya innehar mange biologisk viktige områder,

27 5 KARTLEGGING AV AKTIVITET OG ANALYSE AV BEHOV Følgende hovedfunn ble gjort i 5.1 Befolkningsundersøkelse 2013 undersøkelsen: Det ble høsten 2013 foretatt en  77 % har drevet med trim/mosjon på befolkningsundersøkelse for å kartlegge egenhånd den siste måneden, og 59 % innbyggernes forhold til allsidig fysisk oppgir at de går/sykler til aktivitet, idrett og friluftsliv. jobb/skole/butikk o.l.  Av de som ikke driver med fysisk Det ble gjort 1002 telefonintervjuer av aktivitet oppgir 33 % at mer tid er tilfeldige personer mellom 15-94 år i hovedgrunnen til ikke å være aktive. kommunen. Det er forholdsvis lik prosent Deretter følger motivasjon og vilje (10 menn (48.9 %) og kvinner (51.1 %) som %) og at de er fornøyde med dagens har blitt spurt. Hovedvekten av svarene er innsats (9 %) gitt av den voksne befolkningen og dette  De over 60 år oppgir i større grad at de preger svarene. undersøkelsen er fornøyd med dagens innsats og at gjenspeiler Bærums de eventuelt må få bedre helse før de alderssammensetning (med unntak av 0- kan drive med mer fysisk aktivitet.  I samsvar med turgåing som den mest  Det er viktigst for gruppen 30-44 år og 14) og materialet er derfor representativt. Ingen signifikant forskjell mellom populære aktivitet er skogs- de med hjemmeboende barn for å forskjeller mellom kvinner og menn. naturområde den hyppigst brukte drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. arenaen for fysisk aktivitet med 69 %.  96 % av de som driver med fysisk Deretter følger treningsstudio med 31 aktivitet gjør dette minst en gang i % og turløype med 18 %. uken. Sammenlignet med  86 % er fornøyd med mulighetene i undersøkelsen i 2002, er dette en nærmiljøet til å drive fysisk aktivitet, og oppgang på ca. 16 %. 80 % sier at muligheten for å drive  Av den organiserte idretten er det fysisk aktivitet i nærmiljøet har stor fotball som har flest utøvere (23 %). betydning.

28 5 KARTLEGGING AV AKTIVITET OG ANALYSE AV BEHOV Følgende hovedfunn ble gjort i 5.1 Befolkningsundersøkelse 2013 undersøkelsen: Det ble høsten 2013 foretatt en  77 % har drevet med trim/mosjon på befolkningsundersøkelse for å kartlegge egenhånd den siste måneden, og 59 % innbyggernes forhold til allsidig fysisk oppgir at de går/sykler til aktivitet, idrett og friluftsliv. jobb/skole/butikk o.l.  Av de som ikke driver med fysisk Det ble gjort 1002 telefonintervjuer av aktivitet oppgir 33 % at mer tid er tilfeldige personer mellom 15-94 år i hovedgrunnen til ikke å være aktive. kommunen. Det er forholdsvis lik prosent Deretter følger motivasjon og vilje (10 menn (48.9 %) og kvinner (51.1 %) som %) og at de er fornøyde med dagens har blitt spurt. Hovedvekten av svarene er innsats (9 %) gitt av den voksne befolkningen og dette  De over 60 år oppgir i større grad at de preger svarene. undersøkelsen er fornøyd med dagens innsats og at gjenspeiler Bærums de eventuelt må få bedre helse før de alderssammensetning (med unntak av 0- kan drive med mer fysisk aktivitet.  I samsvar med turgåing som den mest  Det er viktigst for gruppen 30-44 år og 14) og materialet er derfor representativt. Ingen signifikant forskjell mellom populære aktivitet er skogs- de med hjemmeboende barn for å forskjeller mellom kvinner og menn. naturområde den hyppigst brukte drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. arenaen for fysisk aktivitet med 69 %.  96 % av de som driver med fysisk Deretter følger treningsstudio med 31 aktivitet gjør dette minst en gang i % og turløype med 18 %. uken. Sammenlignet med  86 % er fornøyd med mulighetene i undersøkelsen i 2002, er dette en nærmiljøet til å drive fysisk aktivitet, og oppgang på ca. 16 %. 80 % sier at muligheten for å drive  Av den organiserte idretten er det fysisk aktivitet i nærmiljøet har stor fotball som har flest utøvere (23 %). betydning.

29  Fotball, 38 %. 5.2 Brukerundersøkelse 2013  Tennis innendørs, 30 %.  Svømming, 26 %. Det ble i 2013 gjennomført en brukerundersøkelse, hvor idrettslagenes Som det fremgår av tilbakemeldingene fra oppfatning av treningsforholdene ble idrettslagene er det spesielt behov for; kartlagt.  Fleridrettshaller (tradisjonelle Brukerundersøkelsen ble sendt ut til 105 hallidretter, turn, gymnastikk og idrettslag, 40 har besvart, og de cheerleading).  representerer ca. 20 000 av Fotballbaner – kunstgress. medlemsskapene.  Tennisbaner og haller.  Svømmeanlegg. Hovedfunnene er:  Hallidrettene som tildeles treningstid i Dersom idrettens behov skal dekkes på fleridrettshallene rapporterer at det er nevnte anlegg vil det betyd; behov for å øke kapasiteten på anlegg.  Ca. 7 nye fleridrettshaller.  Kriterier for tildeling av treningstid  Ca. 7 nye kunstgressbaner. gjelder fra 10 år og oppover, dette vil si  Ca. 3 nye tennishaller at 23 % av brukerne (som er under 10  Ca. 1 nytt svømmeanlegg, fortrinnsvis  Totalt er 46 % av Bærums befolkning frivillige og engasjerte har gått ned fra år) ikke får tildelt treningstid i med 50m basseng. aktive innen organisert idrett, friluftsliv 14 % (2002) til 6 % (2013). fleridrettshallene. eller trim/mosjon.  Dette er en nedgang kommunen og  Cheerleading har økt sitt medlemstall Det er i Anleggsplanen ikke foreslått nye  64 % av medlemmene er aktive organisasjonene må ta på alvor. med over 150 % på fire år og har fleridrettshaller, men det er i denne medlemmer. Det er en signifikant Kommunens rolle vil først og fremst behov for mer tilgang til fleridrettshall. planen lagt en premiss om at det skal økning fra 2002 på aktive medlemmer. være å sikre og i beste fall styrke  Turn og gymnastikk er idretter som søkes bygget fleridrettshall (minimum 25  Den passive delen av medlemmene i rammevilkårene for frivilligheten. vokser mye, spesielt blant utøvere * 45m) ved rehabilitering og nybygging av organisert idrett eller friluftsliv er 30 %. under 10 år. skoler. Videre er det foreslått 2  Andelen av medlemmene som er  Fotballen har behov for flere anlegg, fotballbaner kunstgress og en tennishall i trener/instruktør/dommer spesielt kunstgressbaner. regi av Eiksmarka TK. tillitsvalgt/oppmann osv. er 6 %. I  Tennis har behov for flere utebaner, og motsatt retning ser vi at andelen av haller for spill hele året. I tillegg til dette er det behov for å dekke  Svømmeidretten melder behov for flere opp anlegg knyttet til svømmeanlegg, spesielt 50m bane. befolkningsøkningen. I langtidsplanen er det foreslått et Følgende underdekning på anlegg er svømmeanlegg. registrert:  Fleridrettshaller, 30 %. Se spesifisert oversikt i Vedlegg 5.  Turn/gymnastikk/cheerleading, 43 %.

30  Fotball, 38 %. 5.2 Brukerundersøkelse 2013  Tennis innendørs, 30 %.  Svømming, 26 %. Det ble i 2013 gjennomført en brukerundersøkelse, hvor idrettslagenes Som det fremgår av tilbakemeldingene fra oppfatning av treningsforholdene ble idrettslagene er det spesielt behov for; kartlagt.  Fleridrettshaller (tradisjonelle Brukerundersøkelsen ble sendt ut til 105 hallidretter, turn, gymnastikk og idrettslag, 40 har besvart, og de cheerleading).  representerer ca. 20 000 av Fotballbaner – kunstgress. medlemsskapene.  Tennisbaner og haller.  Svømmeanlegg. Hovedfunnene er:  Hallidrettene som tildeles treningstid i Dersom idrettens behov skal dekkes på fleridrettshallene rapporterer at det er nevnte anlegg vil det betyd; behov for å øke kapasiteten på anlegg.  Ca. 7 nye fleridrettshaller.  Kriterier for tildeling av treningstid  Ca. 7 nye kunstgressbaner. gjelder fra 10 år og oppover, dette vil si  Ca. 3 nye tennishaller at 23 % av brukerne (som er under 10  Ca. 1 nytt svømmeanlegg, fortrinnsvis  Totalt er 46 % av Bærums befolkning frivillige og engasjerte har gått ned fra år) ikke får tildelt treningstid i med 50m basseng. aktive innen organisert idrett, friluftsliv 14 % (2002) til 6 % (2013). fleridrettshallene. eller trim/mosjon.  Dette er en nedgang kommunen og  Cheerleading har økt sitt medlemstall Det er i Anleggsplanen ikke foreslått nye  64 % av medlemmene er aktive organisasjonene må ta på alvor. med over 150 % på fire år og har fleridrettshaller, men det er i denne medlemmer. Det er en signifikant Kommunens rolle vil først og fremst behov for mer tilgang til fleridrettshall. planen lagt en premiss om at det skal økning fra 2002 på aktive medlemmer. være å sikre og i beste fall styrke  Turn og gymnastikk er idretter som søkes bygget fleridrettshall (minimum 25  Den passive delen av medlemmene i rammevilkårene for frivilligheten. vokser mye, spesielt blant utøvere * 45m) ved rehabilitering og nybygging av organisert idrett eller friluftsliv er 30 %. under 10 år. skoler. Videre er det foreslått 2  Andelen av medlemmene som er  Fotballen har behov for flere anlegg, fotballbaner kunstgress og en tennishall i trener/instruktør/dommer spesielt kunstgressbaner. regi av Eiksmarka TK. tillitsvalgt/oppmann osv. er 6 %. I  Tennis har behov for flere utebaner, og motsatt retning ser vi at andelen av haller for spill hele året. I tillegg til dette er det behov for å dekke  Svømmeidretten melder behov for flere opp anlegg knyttet til svømmeanlegg, spesielt 50m bane. befolkningsøkningen. I langtidsplanen er det foreslått et Følgende underdekning på anlegg er svømmeanlegg. registrert:  Fleridrettshaller, 30 %. Se spesifisert oversikt i Vedlegg 5.  Turn/gymnastikk/cheerleading, 43 %.

31 Hard/høy intensitet: Ordinære anlegg: Fysisk aktivitet: Hard/høy intensitet tilsvarer aktiviteter Tilskuddsberettigete anlegg som fremgår VEDLEGG 1- Fysisk aktivitet er et overordnet begrep, som medfører raskere pust enn vanlig, for av ”Forskrifter og bestemmelser om som blant annet rommer fysisk arbeid, eksempel løping. stønad av spillemidlene til anlegg for BEGREPSAVKLARINGER friluftsliv, mosjon, idrett, lek, trening og idrett og friluftsliv”. De tekniske krav til kroppsøving. Generelt kan fysisk aktivitet Helse: mål og utforming av anleggene tar Allsidig fysisk aktivitet: defineres som det å bevege seg, eller å Helse er å ha et overskudd i forhold til utgangspunkt i konkurransereglene til det Egenorganiserte trenings- og bruke kroppen. I faglitteraturen defineres hverdagens krav (Peter Hjorth). enkelte særforbund. mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og fysisk aktivitet som det å bevege seg, lekpregede aktiviteter. eller å bruke kroppen. Enhver kroppslig Idrett: Moderat intensitet: bevegelse initiert av skjelettmuskulatur Aktivitet i form av konkurranse, eller Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som Allemannsretten: som resulterer i en vesentlig økning i trening i den organiserte idretten. medfører raskere pust enn vanlig, for Retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i energiforbruket utover hvilenivå. eksempel hurtig gange. utmark. Se forøvrig Friluftsloven. Idrettsanlegg: Fysisk form: Alle anlegg som er spesielt tilrettelagt for Revidering/revisjon: Arealplan: Fysisk form er et sett av egenskaper som utøvelse av en/flere idrett(er). En fullstendig saksbehandling, etter plan- Plan for hvordan grunn i et nærmere man har ervervet seg, og som er relatert Departementet opererer med følgende og bygningslovens § 20-5, med avgrenset område skal utnyttes. til evnen man har til å utføres fysisk klassifisering i henhold til sluttbehandling i kommunestyret. Arealplaner viser hvordan hus, veier, aktivitet. Faktorene som utgjør fysisk form spillemiddelfordelingen: Vesentlige endringer av planen skal skoler m.m. skal ligge. deles ofte inn i to grupper, hvor den ene  Nærmiljøanlegg behandles på samme måte som hovedsakelig er relatert til idrettslige  Ordinære anlegg revidering av planen. Utføres minimum Blågrønne områder/blågrønn struktur: prestasjoner og det andre til helserelatert hvert 4. år. Veven av mer eller mindre form. Helserelatert form er en tilstand Inaktiv: sammenhengende store og små som karakteriseres av evnen til å utføre De som ikke er i bevegelse minimum 45 Rehabilitering av anlegg: naturpregede områder i byer, tettsteder daglige aktiviteter med overskudd, og minutter sammenhengende i løpet av en Istandsetting av et anlegg som skal gi en og marka. Favner både de grønne og blå som har fysiologiske trekk og kvaliteter uke, karakteriseres som inaktive. vesentlig funksjonell og bruksmessig elementene slik som parker, friområder, som er forbundet med lav risiko for standardheving i forhold til dagens turveier, lekeplasser, badeplasser, utvikling av kroniske sykdommer og Lett intensitet: situasjon. Rehabilitering kan bety å vassdrag med randsoner, tilstander. Lett intensitet tilsvarer aktiviteter som tilpasse det til nye funksjoner og jordbruksarealer, marka, grønne medfører omtrent normal pusting, for bruksområder. fellesområder og alle andre naturpregede Friluftsliv: eksempel rolig gange. områder. Vann og vegetasjon utgjør et Opphold og allsidig fysisk aktivitet i friluft, Rullering: helhetlig system som ses under ett. i fritiden, med sikte på miljøforandring og Nærmiljøanlegg: Mindre vesentlige endringer av Områdene benyttes til tur, friluftsliv, jakt, naturopplevelser. Kulturdepartementet Enkle anlegg som balløkker, skateanlegg handlingsprogrammet. (Handlingsplan fiske og aktiv trening. har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet og skileikanlegg som ligger i direkte blir benyttet som begrep i planen, for at fysisk aktivitet. tilknytning til boligområder eller en det ikke skal forveksles med budsjettet.) Flerfunksjonelle anlegg: skole/barnehage. Anleggene skal ivareta Så lenge rullering kun medfører endringer Anlegg hvor det kan utøves ulike Grønnstruktur: behovet for leikbetont idrett, trim og på prioriteringslisten av allerede oppsatte aktiviteter både sommer og vinter. Begrep fra plan- og bygningsloven som friluftslivsaktiviteter for alle aldersgrupper. anlegg (og ikke vesentlige endringer for arealer avsettes eller reguleres til i øvrig) aksepterer departementet at den Folkehelsearbeid kommune- og reguleringsplaner, og som Naturopplevelse: politiske behandlingen delegeres til et Samfunnets totale innsats for å har underformålene «naturområde», Opplevelse er en subjektiv oppfatning av hovedutvalg. Idrettsråd og andre opprettholde, bedre og fremme ”turdrag”, ”friområde” eller ”park”. en ytre påvirkning av alle våre sanser. involverte parter i kommunen bør få folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten Graden av opplevelse for den enkelte er handlingsplanen til uttalelse. av å styrke verdier som gir det enkelte avhengig av egne grunnleggende verdier individ og grupper mulighet til å ta ansvar, (den enkeltes indre landskap). delaktighet, solidaritet, mestring og Naturopplevelse er opplevelse hvor den kontroll over eget liv og situasjonen. ytre påvirkningen er knyttet til natur og (NOU 1998:18) naturelementer.

32 Hard/høy intensitet: Ordinære anlegg: Fysisk aktivitet: Hard/høy intensitet tilsvarer aktiviteter Tilskuddsberettigete anlegg som fremgår VEDLEGG 1- Fysisk aktivitet er et overordnet begrep, som medfører raskere pust enn vanlig, for av ”Forskrifter og bestemmelser om som blant annet rommer fysisk arbeid, eksempel løping. stønad av spillemidlene til anlegg for BEGREPSAVKLARINGER friluftsliv, mosjon, idrett, lek, trening og idrett og friluftsliv”. De tekniske krav til kroppsøving. Generelt kan fysisk aktivitet Helse: mål og utforming av anleggene tar Allsidig fysisk aktivitet: defineres som det å bevege seg, eller å Helse er å ha et overskudd i forhold til utgangspunkt i konkurransereglene til det Egenorganiserte trenings- og bruke kroppen. I faglitteraturen defineres hverdagens krav (Peter Hjorth). enkelte særforbund. mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og fysisk aktivitet som det å bevege seg, lekpregede aktiviteter. eller å bruke kroppen. Enhver kroppslig Idrett: Moderat intensitet: bevegelse initiert av skjelettmuskulatur Aktivitet i form av konkurranse, eller Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som Allemannsretten: som resulterer i en vesentlig økning i trening i den organiserte idretten. medfører raskere pust enn vanlig, for Retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i energiforbruket utover hvilenivå. eksempel hurtig gange. utmark. Se forøvrig Friluftsloven. Idrettsanlegg: Fysisk form: Alle anlegg som er spesielt tilrettelagt for Revidering/revisjon: Arealplan: Fysisk form er et sett av egenskaper som utøvelse av en/flere idrett(er). En fullstendig saksbehandling, etter plan- Plan for hvordan grunn i et nærmere man har ervervet seg, og som er relatert Departementet opererer med følgende og bygningslovens § 20-5, med avgrenset område skal utnyttes. til evnen man har til å utføres fysisk klassifisering i henhold til sluttbehandling i kommunestyret. Arealplaner viser hvordan hus, veier, aktivitet. Faktorene som utgjør fysisk form spillemiddelfordelingen: Vesentlige endringer av planen skal skoler m.m. skal ligge. deles ofte inn i to grupper, hvor den ene  Nærmiljøanlegg behandles på samme måte som hovedsakelig er relatert til idrettslige  Ordinære anlegg revidering av planen. Utføres minimum Blågrønne områder/blågrønn struktur: prestasjoner og det andre til helserelatert hvert 4. år. Veven av mer eller mindre form. Helserelatert form er en tilstand Inaktiv: sammenhengende store og små som karakteriseres av evnen til å utføre De som ikke er i bevegelse minimum 45 Rehabilitering av anlegg: naturpregede områder i byer, tettsteder daglige aktiviteter med overskudd, og minutter sammenhengende i løpet av en Istandsetting av et anlegg som skal gi en og marka. Favner både de grønne og blå som har fysiologiske trekk og kvaliteter uke, karakteriseres som inaktive. vesentlig funksjonell og bruksmessig elementene slik som parker, friområder, som er forbundet med lav risiko for standardheving i forhold til dagens turveier, lekeplasser, badeplasser, utvikling av kroniske sykdommer og Lett intensitet: situasjon. Rehabilitering kan bety å vassdrag med randsoner, tilstander. Lett intensitet tilsvarer aktiviteter som tilpasse det til nye funksjoner og jordbruksarealer, marka, grønne medfører omtrent normal pusting, for bruksområder. fellesområder og alle andre naturpregede Friluftsliv: eksempel rolig gange. områder. Vann og vegetasjon utgjør et Opphold og allsidig fysisk aktivitet i friluft, Rullering: helhetlig system som ses under ett. i fritiden, med sikte på miljøforandring og Nærmiljøanlegg: Mindre vesentlige endringer av Områdene benyttes til tur, friluftsliv, jakt, naturopplevelser. Kulturdepartementet Enkle anlegg som balløkker, skateanlegg handlingsprogrammet. (Handlingsplan fiske og aktiv trening. har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet og skileikanlegg som ligger i direkte blir benyttet som begrep i planen, for at fysisk aktivitet. tilknytning til boligområder eller en det ikke skal forveksles med budsjettet.) Flerfunksjonelle anlegg: skole/barnehage. Anleggene skal ivareta Så lenge rullering kun medfører endringer Anlegg hvor det kan utøves ulike Grønnstruktur: behovet for leikbetont idrett, trim og på prioriteringslisten av allerede oppsatte aktiviteter både sommer og vinter. Begrep fra plan- og bygningsloven som friluftslivsaktiviteter for alle aldersgrupper. anlegg (og ikke vesentlige endringer for arealer avsettes eller reguleres til i øvrig) aksepterer departementet at den Folkehelsearbeid kommune- og reguleringsplaner, og som Naturopplevelse: politiske behandlingen delegeres til et Samfunnets totale innsats for å har underformålene «naturområde», Opplevelse er en subjektiv oppfatning av hovedutvalg. Idrettsråd og andre opprettholde, bedre og fremme ”turdrag”, ”friområde” eller ”park”. en ytre påvirkning av alle våre sanser. involverte parter i kommunen bør få folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten Graden av opplevelse for den enkelte er handlingsplanen til uttalelse. av å styrke verdier som gir det enkelte avhengig av egne grunnleggende verdier individ og grupper mulighet til å ta ansvar, (den enkeltes indre landskap). delaktighet, solidaritet, mestring og Naturopplevelse er opplevelse hvor den kontroll over eget liv og situasjonen. ytre påvirkningen er knyttet til natur og (NOU 1998:18) naturelementer.

33 Stillesitting: Universell utforming – tilrettelegging VEDLEGG 2 - MEDLEMSTALL IDRETTSLAGENE PR 31/12-13 «Stillesitting» er i denne sammenheng for alle: definert som våken tid i sittende, liggende Universell utforming betyr at produkter, eller annen fysisk hvilende stilling. byggverk og uteområder som er i Eksempler på stillesitting kan være bruk alminnelig bruk, skal utformes på en slik av nettbrett og pc, tv-titting, dataspill og måte at alle mennesker skal kunne bruke annen skjermaktivitet, bilkjøring osv. dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller Trening: hjelpemidler. (Jfr. Regjeringens Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, handlingsplan for økt tilgjengelighet for strukturert og som gjentas, og som har personer med nedsatt funksjonsevne. som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk Plan for universell utforming innen viktige form. samfunnsområder. Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet, desember 2004)

Utnyttelsesgrad Maksimal tilrettelegging i et område avsatt til parker, friområder, fellesområder og naturpregede områder

34 Stillesitting: Universell utforming – tilrettelegging VEDLEGG 2 - MEDLEMSTALL IDRETTSLAGENE PR 31/12-13 «Stillesitting» er i denne sammenheng for alle: definert som våken tid i sittende, liggende Universell utforming betyr at produkter, eller annen fysisk hvilende stilling. byggverk og uteområder som er i Eksempler på stillesitting kan være bruk alminnelig bruk, skal utformes på en slik av nettbrett og pc, tv-titting, dataspill og måte at alle mennesker skal kunne bruke annen skjermaktivitet, bilkjøring osv. dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller Trening: hjelpemidler. (Jfr. Regjeringens Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, handlingsplan for økt tilgjengelighet for strukturert og som gjentas, og som har personer med nedsatt funksjonsevne. som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk Plan for universell utforming innen viktige form. samfunnsområder. Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet, desember 2004)

Utnyttelsesgrad Maksimal tilrettelegging i et område avsatt til parker, friområder, fellesområder og naturpregede områder

35 Medlemstall idrettslagene pr 31/12-13 Medlemstall idrettslagene pr 31/12-13

36 Medlemstall idrettslagene pr 31/12-13 Medlemstall idrettslagene pr 31/12-13

37 VEDLEGG 3 - OVERSIKT IDRETTSGRENER PR 31/12-13 Oversikt idrettsgrener pr 31/12-13

38 VEDLEGG 3 - OVERSIKT IDRETTSGRENER PR 31/12-13 Oversikt idrettsgrener pr 31/12-13

39 VEDLEGG 4 - BEFOLKNINGSUNDERSØKELSEN 2013 VEDLEGG 5 - SPØRSMÅL BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 Bærum kommune gjennomførte en befolkningsundersøkelse i forhold til fysisk aktivitet, for innbyggere over 15 år. Svarene fra undersøkelsen og noen hovedpunkter finner du her: Treningsforhold/anleggsbehov https://www.baerum.kommune.no/befolkningen I forbindelse med revidering av Temaplan for idrett og friluftsliv 2015-2018, er Bærum kommune, Idrettsavdelingen interessert i tilbakemeldinger på hvordan idrettslaget opplever anleggssituasjonen i kommunen. Det er derfor av stor betydning at alle idrettslag svarer, uavhengig av om trening foregår på eget anlegg, kommunens eller andres og om behovet er dekket eller ikke. Undersøkelsen omfatter også barneidrett. Antallet aktive barn under 10 år skal med i undersøkelsen.

Svarfrist: 15.12.2013 Sendes på mail til: [email protected] Evt. spørsmål kan rettes til Niels Otto Bergseng. Se mailadresse over.

Følgende spørsmål besvares i skjemaet: A. Hvor mange timer i pr. uke har den enkelte særidrett organisert trening? Hvor mange utøvere er det i den enkelte særidretten? Hvor mange treningstimer pr. uke har de enkelte særidretter behov for.

Navn særidrettsgruppe: Antall Antall Antall (fotball,langrenn,håndball etc.) faktiske timer utøvere timer behov

SUM

B. Dersom treningsmulighetene (kvalitet på anlegg, tid til trening på anlegg m.m) er spesielt dårlige (for enkelte særidrettsgrupper), er vi interessert i en nærmere beskrivelse av dette, samt forslag til hva som kan endres for å bedre på forholdene. (Eget anlegg, kommunens eller andres.) Bruk gjerne eget ark.

Merknad:

C. Beskriv anlegg som mangler, og nevn om mulig hvilke faktorer som begrenser idrettslagets muligheter for anleggsutviklingen (eks. investeringskostnader, driftskostnader, tilgang på areal og lignende). Bruk gjerne eget ark.

Merknad:

______Navn på idrettslag Dato Leders underskrift

40 VEDLEGG 4 - BEFOLKNINGSUNDERSØKELSEN 2013 VEDLEGG 5 - SPØRSMÅL BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 Bærum kommune gjennomførte en befolkningsundersøkelse i forhold til fysisk aktivitet, for innbyggere over 15 år. Svarene fra undersøkelsen og noen hovedpunkter finner du her: Treningsforhold/anleggsbehov https://www.baerum.kommune.no/befolkningen I forbindelse med revidering av Temaplan for idrett og friluftsliv 2015-2018, er Bærum kommune, Idrettsavdelingen interessert i tilbakemeldinger på hvordan idrettslaget opplever anleggssituasjonen i kommunen. Det er derfor av stor betydning at alle idrettslag svarer, uavhengig av om trening foregår på eget anlegg, kommunens eller andres og om behovet er dekket eller ikke. Undersøkelsen omfatter også barneidrett. Antallet aktive barn under 10 år skal med i undersøkelsen.

Svarfrist: 15.12.2013 Sendes på mail til: [email protected] Evt. spørsmål kan rettes til Niels Otto Bergseng. Se mailadresse over.

Navn særidrettsgruppe: Antall Antall Antall (fotball,langrenn,håndball etc.) faktiske timer utøvere timer behov

SUM

Merknad:

______Navn på idrettslag Dato Leders underskrift

41 Svar brukerundersøkelsen 2013 VEDLEGG 6 - SVAR BRUKERUNDERSØKELSEN 2013

42 Svar brukerundersøkelsen 2013 VEDLEGG 6 - SVAR BRUKERUNDERSØKELSEN 2013

43 Svar brukerundersøkelsen 2013 Svar brukerundersøkelsen 2013

44 Svar brukerundersøkelsen 2013 Svar brukerundersøkelsen 2013

45 Svar brukerundersøkelsen 2013

46 Plass for egne notater:

Svar brukerundersøkelsen 2013

47 Plass for egne notater:

48 Plass for egne notater:

49 Plass for egne notater:

50 51

Bærum kommune Natur og idrett Kommunegården Arnold Haukelandsplass 10 1304 Sandvika Telefon: 67 50 40 50 www.baerum.kommune.no 52