Økonomianalyse 2020 Frogn Kommune

Økonomianalyse 2020 Frogn kommune

Endelig versjon | 07.04.2021

/ OPPDRAGSGIVER: Frogn kommune

TITTEL: Økonomianalyse 2020

RAPPORT NR.: 1021538

DATO: 07.04.2021

AGENDA KAUPANGS KONSULENTER

ANSVARLIG KONSULENT: Astrid Nesland

PROSJEKTMEDARBEIDER: Øystein Granheim

KVALITETSSIKRET AV: Bjørn Brox

/ FORORD

Denne analyserapporten er laget på oppdrag av kommunedirektøren i Frogn kommune. Frogn sammenlignes med andre kommuner når det gjelder finanser, tjenestekvalitet og kostnader.

Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra SSBs KOSTRA-statistikk (publisert 15.03.2021 og oppdatert 26.03.2021).

Regnskapet er gjennomgått med kommunens ledere og økonomiavdeling i et eget kvalitets sikringsmøte. Dette for å påse at kommunen har ført regnskapet i tråd med gjeldende KOSTRA-veileder.

Rapporten er presentert for kommunens ledelse 7. april 2021.

Alle konklusjoner i analysen står for Agenda Kaupangs regning. Vi tar forbehold om feil i datagrunnlaget.

Oslo, 07.04.2021

Agenda Kaupang AS

/ INNHOLD

Dette er en analyse av regnskap og andre KOSTRA-tall for 2020 for Frogn kommune. Formålet med analysen er å finne ut hvordan de økonomiske nøkkeltallene er for Frogner sammenlignet med andre kommuner. Frogn er sammenlignet med effektive kommuner som kanskje har noe å lære bort og som i likhet med Frogn har lite inntekter å rutte med. Kommunene er Ås, Vestby, Nesodden, Aurskog-Høland, Enebakk og Nannestad. KOSTRA-gruppe 7 består av mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter.

Hovedkonklusjonen er at Frogn har en middels god tjenestekvalitet, svake finanser og et noe høyere kostnadsnivå i tjenestene sammenlignet med KOSTRA-gruppe 7.

Finansene er svake når man ser på nøkkeltallene isolert. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var negativt og lavere enn gjennomsnittet av norske kommuner i 2020. Frogn har lite reserver og dermed en svak evne på kort sikt til å møte uforutsette økonomiske problemer. Kommunen har samtidig en langt høyere netto lånegjeld enn landsgjennomsnittet. Kommunen har hatt svake finanser alle de siste tre årene.

Kvalitet i tjenestene er vurdert på grunnlag av Kommunebarometeret til Kommunal Rapport. Frogn er rangert som nr. 146 av 422 kommuner innen kvalitet på det totale tjenestetilbudet til innbyggerne (basert på endelige tall for 2019).

Demografien utfordrer tjenestene i framtiden. Frogn ser ut til å få et stigende folketall de neste 30 årene. Det er prognostisert en kraftig vekst i pleie- og omsorgssektoren fram mot 2050, mens det innen grunnskole vil være et redusert tjenestebehov. For barnehage er det fremtidige tjenestebehovet mer usikkert. Kommunen bør ha en strategisk tilnærming til dimensjoneringen av tjenestetilbudene på bakgrunn av den demografiske prognosen. Den samlede kostnadsveksten fra 2021 til 2050 er anslått til 519 mill. kroner i Frogn, dersom det legges til grunn uendret standard, produktivitet og dekningsgrad, samt konstante gjennomsnittkostnader.

Kostnadsnivået i tjenestene er vurdert på grunnlag av behovskorrigerte netto driftsutgifter inkludert arbeidsgiveravgift. Netto driftsutgifter er den utgiften kommunestyret må bevilge (utgift minus driftsinntekter og refusjoner). Utgiftene korrigeres for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold for å gjøre kommuneregnskapene sammenlignbare. Kostnadsnivået i Frogn var 48 mill. kroner høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7 i 2020.

Kommunen har høyere utgifter enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen innenfor tjenestene administrasjon, barnehage, barnevern, grunnskole, helse, kultur, næring, plan og byggesak og pleie og omsorg. Øvrige tjenester drives billigere eller på samme nivå som KOSTRA-gruppen. Utgiftene til drift av eiendom (formålsbyggene) er 24,5 mill. kroner høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. Tallene for eiendom for Frogn varierer mye mellom årene. Trolig er det noen utfordringer med 2019-tallene. Utgiftene til flyktninger er antakelig lavere enn snittet i gruppen.

/ Kapittel 02 | MANDAT OG METODE

Oppgaven i denne rapporten er å sammenligne finanser og kostnadsnivået i Frogn mot utvalgte kommuner, samt å forklare årsaken til de påviste forskjellene.

Metode for analyser baserer seg på sammenligning med andre flinke kommuner med sikte på læring og tilpasset utgiftsnivå.

Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra SSBs KOSTRA-statistikk (publisert 15.03.2021 og oppdatert 26.03.2021). 2020-tallene vil være preget av Covid for alle landets kommuner. Vi har ikke gjort noen forsøk på å korrigere tallene for utgifter til Covidhåndtering.

/ Kapittel 02 | MANDAT OG METODE | Mandat og metode

Mandat Oppgaven i denne rapporten er å sammenligne Frogn mot utvalgte kommuner med lave kostnader og som kanskje har noe å lære bort. Kostnadsforskjeller påvises og forklares, slik at handlings rommet synliggjøres.

På grunnlag av analysen vil kommunen kunne vurdere hvilke tjenester som kan drives med lavere utgifter, og få noen ideer til hvilke sektorer som må ses nærmere på og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Metode Analysen sammenligner ressursbruken innen 15 ulike tjenester i tråd med inndelingen i KOSTRA. Hver tjeneste er satt sammen av flere KOSTRA-funksjoner. Enkelte tjenestefunksjoner holdes utenfor analysen:

| Funksjoner 170-173 som omfatter felles pensjonsposter (varierer fra kommune til kommune) | Funksjon 275 som omfatter introduksjonsordningen (finansiert av tilskudd fra staten) | Funksjoner 340-355 som dekker tjenestene vann, avløp og renovasjon (selvfinansiert gjennom kommunale avgifter og gebyrer)

I analysen sammenlignes behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger innen de ulike tjenestene. Dette gjøres gjennomgående i analysen for å vise kommunenes prioriteringer. Utgifter per innbygger tar høyde for ulik demografi og gir dermed en god indikasjon på prioritering korrigert for demografiske forskjeller. Netto driftsutgifter viser kommunens driftsutgifter, inkludert avskrivninger, etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter som refusjoner, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens frie inntekter, som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren tar ikke høyde for bruk av/avsetning til bundne fond.

Behovskorrigering av utgiftene gjøres med bakgrunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets beregnede utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsbehovet beregnes for åtte velferdstjenester (barnehage, grunnskole, barnevern, pleie og omsorg, helse, sosial, administrasjon og landbruk), og samlet for hver kommune. For de øvrige tjenestene antas utgiftsbehovet å være lik landsgjennomsnittet. Siste års regnskap korrigeres med behovsberegningen for inneværende kalenderår. Tidligere års regnskap korrigeres med kommunal deflator. Behovskorrigerte netto driftsutgifter er netto driftsutgifter delt på utgiftsbehovet i prosent.

Agenda Kaupang gjør regnskapskorreksjoner på følgende områder for å gjøre kommunene mer sammenlignbare:

| Elever i statlige/private skoler | Vertskommunetilskudd til institusjoner for mennesker med psykisk utviklingshemming (vertskommunetilskudd PU) | Tilskudd til forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO-prosjektet) | Kontroll av kommunenes egne regnskap. Feilføringer i kommunenes regnskap korrigeres i samarbeid med kommunen og bygges inn i datagrunnlaget. Alle korreksjoner blir gjenspeilet i KOSTRA-gruppene. | Differensiert arbeidsgiveravgift (hvor aktuelt). Kommunene er plassert i ulike soner med tilhørende differensierte avgiftssatser. I Frogn er arbeidsgiveravgiften 14,1 %. I denne analysen er arbeidsgiveravgiften inkludert.

Tidsserieanalyser benyttes for å beskrive kostnadsutviklingen over de siste tre årene. Formålet med å bruke tidsserieanalyser er for å forstå utviklingen som har funnet sted, belyse sammenhenger innen tjenesteproduksjonen, samt avdekke potensielle regnskapsavvik i forhold til det som er innrapportert til KOSTRA.

/ Kapittel 02 | MANDAT OG METODE | Metode

Figur 2.1 Nøkkeltall om sammenligningsgrunnlaget Region Innbyggere Befolkningsvekst Innbyggere Utgiftsbehov Netto Frie inntekter Frie inntekter (antall) siste tre år som bor i (prosent) driftsutgifter per inkl. inkl. (prosent) tettsteder innbygger eiendomsskatt eiendomsskatt (prosent) (behovskorrigert per innbygger per innbygger i , inkl. AGA) forhold til landsgjennom snittet (prosent)  3019 Vestby 18 290 2,5 % 83,5 % 97,7 % 61 052 58 139 91,7 % 3021 Ås 20 439 0,5 % 84,4 % 94,2 % 58 794 55 927 88,2 % 3022 Frogn 15 953 1,2 % 84,5 % 94,4 % 64 092 56 886 89,7 % 3023 Nesodden 19 805 1,6 % 88,4 % 98,5 % 59 202 56 656 89,4 % 3026 Aurskog-Høland 17 591 2,4 % 57,2 % 99,0 % 56 392 58 337 92,0 % 3028 Enebakk 11 065 0,4 % 78,9 % 98,0 % 56 042 55 852 88,1 % 3036 Nannestad 14 637 6,5 % 73,1 % 94,9 % 53 953 54 230 85,5 % EKG07 KOSTRA- 564 765 1,1 % 74,4 % 101,0 % 61 029 58 122 91,7 % gruppe 7

Analysen skal bidra til å påvise effektiviseringsmuligheter for kommunen. Frogn er sammenlignet mot utvalgte nabokommuner, samt andre kommuner med lave kostnader og god tjenestekvalitet innen en eller flere sektorer. Ikke alle kommunene ligger i nabolaget, men vi har lagt vekt på å finne kommuner som er av omtrent samme størrelse og som driver rimelig. Frogn har gode skatteinntekter per innbygger, men likevel samlet sett lave frie inntekter samlet sett.

De viktigste kriteriene for valg av sammenligningskommuner er:

| Størrelse (fanges ikke godt nok opp i utgiftsutjevningen i inntektssystemet) | Befolkningsvekst (det er lettere å bygge på enn å legge ned) | God tjenestekvalitet (måles ved Kommunebarometeret) | Kostnadsnivå (må ha noe å lære bort)

I tillegg, sammenlignes kommunen med KOSTRA-gruppe 7. SSB grupperer kommunene langs tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter per innbygger. KOSTRA-gruppe 7 består av kommuner med 10 000 til 19 999 innbyggere og lave korrigerte inntekter.

Analysen har som hovedformål å forklare de kostnadsforskjellene som påvises mellom Frogn og KOSTRA-gruppen den tilhører. Det er tryggere å sammenligne kommunens egne tall mot et gjennomsnitt av kommuner fremfor enkeltkommuner. Regnskapsfeil og ekstraordinære forhold vil slå mindre ut i et gjennomsnitt av flere kommuner. Vi har bygget opp gruppen selv for å utelukke feil knyttet til SIO ol.

I kapitlene som følger vil Frogn bli omtalt som "kommunen" og KOSTRA-gruppe 7 som "KOSTRA-gruppen".

SSB gir en oversikt over alle kommunegrupperingene, samt hvilke kommuner som tilhører hvilken gruppe. Klikk her for å gå til nettsiden.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11820, 12364 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 02 | MANDAT OG METODE | Metode

Tallmaterialet i analysen er presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunale selskaper som fører eget regnskap. Ved å bruke konserntall elimineres det vesentligste av forskjellene i tallene som skyldes ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen. Kommunene organiserer stadig mer av tjenesteproduksjonen interkommunalt, hvilket gjør konsernregnskapet desto viktigere. Figur 2.2 viser hvilke selskaper som kommunen har en eierandel i, og som skal rapportere til KOSTRA.

Figur 2.2 Kommunale foretak og interkommunale selskap  År 

3022 Frogn  2020 

Selskap Organisasjonsform Eierandel Drøbak Frogn Idrettsarena Kf KF 100,0 % Follo Brannvesen Iks IKS 13,0 % Follo Lokalmedisinske Senter Iks IKS 36,6 % Follo Ren Iks IKS 17,5 % Krise Og Incestsenteret I Follo Iks IKS 15,4 % Viken Kontrollutvalgssekretariat Iks IKS 3,5 %

Regnskapet er gjennomgått med kommunens ledere og økonomiavdeling i egne kvalitets sikringsmøter. Dette for å påse at kommunen har ført regnskapet i tråd med gjeldende KOSTRA-veileder. Korreksjoner som er gjort etter gjennomgangen kan ses på neste side.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA innrapportering | Rettelser i kommuneregnskapet utført av Agenda Kaupang i samråd med kommunens ledere/øk.avd. / Kapittel 02 | MANDAT OG METODE | Metode

Figur 2.3 Korreksjoner i regnskapet (tusen kroner) Beskrivelse 2018 2019 2020

 Bolig demens feilført 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon -100 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 100 Totalt 0  Dagsenter føres til 234 233 Annet forebyggende helsearbeid -471 234 Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med 471 funksjonsnedsettelser mv. Totalt 0  Elever i statlige/private skoler 202 Grunnskole 14 244 15 276 15 954 Totalt 14 244 15 276 15 954  Enhetsleder barnehage feilført 201 Barnehage 1 000 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon -1 000 Totalt 0  Kjøp av plasser PU 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon -8 271 -10 200 -10 800 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 8 271 10 200 10 800 Totalt 0 0 0  Lønn feilført 233 Annet forebyggende helsearbeid -357 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 357 Totalt 0  Styrket tiltak til 0-5 år 202 Grunnskole -2 133 211 Styrket tilbud til førskolebarn 2 133 Totalt 0  Sykehjem flyttes 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 1 557 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende -1 557 Totalt 0  Turistkontor 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 881 1 378 1 517 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg -881 -1 378 -1 517 Totalt 0 0 0 Totalt 14 244 15 276 15 954

Kilde: Rettelser i kommuneregnskapet utført av Agenda Kaupang i samråd med kommunens ledere og økonomiavdeling / Kapittel 02 | MANDAT OG METODE | Metode

Kostnadsforskjeller (teoretisk innsparingspotensiale) Analysen beregner innsparingsmuligheter for hver tjeneste i kommunen, sammenlignet mot et utvalg kommuner og KOSTRA-gruppen. Innsparingspotensialet for tjeneste A (T1) i kommune 1 (K1) sammenlignet med kommune 2 (K2) beregnes på følgende måte:

(Behovskorrigerte netto driftsutgifter K1 - Behovskorrigerte netto driftsutgifter K2) * Antall innbyggere K1 * Utgiftsbehovet i tjeneste T1 i K1= X mill. kroner i teoretisk innsparingspotensiale

Utgangspunktet er å gi et bilde på et potensielt økonomisk handlingsrom for kommunen. På grunnlag av dette vil kommunen kunne vurdere hvilke endringer som er ønskelig, og hvilke kommuner som kan ha noe å lære bort.

Vurdering av ressursbruk og tjenesteproduksjon Hoveddelen av analyserapporten brukes til å forklare de kostnad s forskjellene som påvises mellom kommunene. I kapitlene som omhandler tjenestene, skiller analysen mellom tre ulike forklaringsfaktorer:

| Ulikt volum (dekningsgrader) | Ulike enhetspriser (produktivitet) | Ulike satser for brukerbetalinger

Analysen prøver å beregne effekten i mill. kroner av hver av disse faktorene. Det er bare mulig i de tjenester der Agenda Kaupang har opplysninger om volum og enhetspriser.

Indikatorer Analysen bruker indikatorer beregnet av Agenda Kaupang. Det vil si at analysen ikke bruker de "originale" indikatorene beregnet av KOSTRA. Agenda Kaupang har i stedet beregnet indikatoren ved hjelp av teller og nevner hentet fra grunnlagsdata i KOSTRA eller andre offentlige kilder. Dette er nødvendig når Agenda Kaupang definerer tjenesten annerledes enn KOSTRA eller når nøkkeltall skal lages for sammenslåtte eller fiktive kommuner.

SSB sin veileder til KOSTRA-publiseringen og KMD sin KOSTRA-veileder gir nærmere beskrivelse av indikatorene og regnskapsbegrepene.

/ Kapittel 03 | DEMOGRAFI

Utgiftsbehovet til en kommune er nært knyttet til befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen. Analyse av befolkningsstatistikk og framskrivinger fra SSB kan gi en indikasjon på hvilke sektorer som kommunen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

I avsnittene som følger vises den registrerte utviklingen for perioden 2017-2021. Videre er det tatt utgangspunkt i prognoser basert på middels nasjonal vekst (MMMM) for perioden 2022-2050. Denne framskrivingen bygger på en videreføring av registrerte trender for fruktbarhet, dødelighet og flytting. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere ved inngangen av 2021 = 100 %. Det betyr at figurene gir uttrykk for endringer i det demografiske behovet sammenliknet med 2021. Demografikostnadene er beregnet ved hjelp av de demografiske kriteriene som inngår i kostnadsnøklene for kommunene.

Ved inngangen av 2021 hadde kommunen 15 953 innbyggere. Ved middels nasjonal vekst vil kommunen ha 18 469 innbyggere i 2050, eller 15,9 % flere innbyggere enn dagens nivå.

I kommunen er det prognostisert en kraftig vekst i pleie- og omsorgssektoren fram mot 2050. I samme periode er det forventet en nedgang i utgiftsbehov innenfor grunnskole.

Den samlede kostnadsveksten fra 2021 til 2050 er anslått til 519 mill. kroner i kommunen, dersom det legges til grunn uendret standard, produktivitet og dekningsgrad, samt konstante gjennomsnittkostnader.

/ Kapittel 03 | DEMOGRAFI | Befolkningsutvikling

Figur 3.1 Befolkningsutvikling etter SSB sine vekstalternativer (antall) 

Samlet befolkning 

Høy nasjonal vekst (HHMH) Lav nasjonal vekst (LLML) Middels nasjonal vekst (MMMM)

20 000

19 000

18 000

17 000

16 000

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 20242025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 20342035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 20442045 2046 2047 2048 20492050

De påfølgende figurene bygger på SSBs befolkningsframskriving som ble publisert august 2020 (tallene publiseres hvert annet år). SSB publiserer tre alternative prognoser beskrevet som lav, middels og høy vekst. Til framskrivingene legger SSB til grunn forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer

Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring; M = middels, L = lav, H = høy. Prognosene til SSB omfatter ingen analyse av fremtidig boligbygging eller hvordan boligbyggingen påvirker flyttingen for ulike aldersgrupper. En økning i boligbyggingen vil kunne gi høyere innflytting enn i framskrivingene til SSB.

I avsnittene som følger vises den registrerte utviklingen for perioden 2017-2021. Videre er det tatt utgangspunkt i prognoser basert på middels nasjonal vekst (MMMM) for perioden 2022-2050. Denne framskrivingen bygger på en videreføring av registrerte trender. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere ved inngangen av 2021 = 100 %. Det betyr at figurene gir uttrykk for endringer i det demografiske behovet sammenliknet med 2021.

Ved inngangen av 2021 hadde kommunen 15 953 innbyggere. Ved middels nasjonal vekst vil kommunen ha 18 496 innbyggere i 2050, eller 15,9% flere innbyggere enn dagens nivå. I LLML-alternativet viser befolkningsprognosen en vekst på 4,3 % fram mot 2050. I HHMH-alternativet er det en vekst på 27,6 % sammenlignet med dagens nivå. Den prosentvise befolkningsutviklingen innen de ulike aldersgruppene er vist i figur 3.2 og 3.3.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 07459 og 12882 / Kapittel 03 | DEMOGRAFI | Befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper

Figur 3.2 Utvikling i folketall for barn og unge (prosent)  Aldersgruppe 

Befolkningsutvikling (MMMM)  Flere valg 

0-5 år 16-22 år 6-15 år

120 %

100 %

Utvikling iprosent, 2020=100% 80 %

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 20242025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 20342035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 20442045 2046 2047 2048 20492050

Figur 3.3 Utvikling i folketall for yrkesaktive og eldre (prosent)  Aldersgruppe 

Befolkningsutvikling (MMMM)  Flere valg 

23-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre

400 %

200 % Utvikling iprosent, 2020=100%

0 %

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 20242025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 20342035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 20442045 2046 2047 2048 20492050

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 07459 og 12882 / Kapittel 03 | DEMOGRAFI | Fremtidig behov for tjenester

Figur 3.4 Merutgifter som følge av befolkningsendringer  År  Tjeneste 

Demografikostnader, utvikling i mill. kroner (MMMM)  Flere valg Alle 

Tjeneste 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2030 2035 2040 2045 2050

Barnehage 18 13 8 2 0 1 0 2 4 11 18 23 22 19 Barnevern 2 2 1 0 0 -1 -1 -1 -2 -3 -4 -3 -2 -2 Grunnskole 11 9 7 5 0 -7 -15 -20 -28 -48 -42 -32 -24 -21 Helse -2 -1 -1 -1 0 0 1 2 2 6 10 14 17 19 Pleie og omsorg -41 -38 -28 -22 0 6 22 39 58 147 228 311 398 504 Sosial 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 0 -1 -1 -1 Sum tjenester -12 -17 -14 -16 0 0 7 22 35 114 210 311 409 519

* Utvikling i mill. kroner. 2021 = 0.

I figur 3.4 har Agenda Kaupang anslått hva demografikostnadene vil utgjøre i 2021-kroner, og fordelt merutgiftene (som følge av befolkningsendringer) på de ulike sektorene.

Demografikostnadene er beregnet ved hjelp av de demografiske kriteriene som inngår i kostnadsnøklene for kommunene.

Befolkningen er delt inn i åtte aldersgrupper, og det er beregnet en netto sats per innbygger innenfor hver aldersgruppe og sektor. På bakgrunn av disse satsene, kan man anslå hvor mye utgiftsbehovet vil øke i millioner kroner som følge av den forventede utviklingen i folketallet.

Satsene er å anse som gjennomsnittssatser, da det tas utgangspunkt i kommunesektorens samlede utgifter og ikke kommunens egne utgifter. Dette er i tråd med TBUs beregningsopplegg. Beløpene er akkumulert med utgangspunkt i demografikostnadene for 2021.

Utgiftsbehovet til pleie og omsorg i kommunen antas å øke med 504 mill. kroner fram mot 2050. Utgiftsbehovet er antatt å avta mot 2050 innen grunnskolesektoren med et bunnpunkt i 2030 på 48 millioner under dagens nivå. For de øvrige tjenestene er det mindre endringer, men noe vekst innen barnehage og helse. Begge disse tjenestene øker med 19 millioner frem til 2050.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 07459 og 12882 | TBU: Rapport om utviklingen i kommuneøkonomien (vårrapport) | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 04 | FINANS

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Netto driftsresultat Netto lånegjeld Disposisjonsfond -2,5 % 142,1 % 3,5 %

Godt driftsresultat, lav netto lånegjeld og mye fondsreserver er viktige tegn på sunne kommunale finanser. De finansielle nøkkeltallene i kommunen var svake i 2020. Netto driftsresultat utgjorde -2,5 % av driftsinntektene. Netto lånegjeld var 142,1 %, og disposisjonsfondet var på 3,5 %.

En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi tilsier overskudd på ca. 1,75 %, netto lånegjeld på maksimalt 100 %, og reserver på minst 10 % av driftsinntektene.

Når man ser på nøkkeltallene isolert, så har kommunen svakere finanser enn gjennomsnittet av norske kommuner i 2020. Netto driftsresultat er langt under snittet i landet og KOSTRA-gruppen som er tett på anbefalt nivå. Kommunen har lite reserver og dermed en svak evne på kort sikt til å møte uforutsette økonomiske problemer. Kommunen har svært høy netto lånegjeld sammenlignet med KOSTRA-gruppen og landsgjennomsnittet.

/ Kapittel 04 | FINANS | Finansielle nøkkeltall

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 4.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter  Netto driftsresultat viser hva kommunen Netto driftsresultat  sitter igjen med etter at løpende utgifter og finansposter er betalt. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer 2018 2019 2020 eller avsettes til senere bruk (disposisjons-

6,0 % fondet). Det er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. 4,1 % 3,7 % 3,2 %

4,0 % 5,5 % 2,8 % 5,0 % 5,0 % 2,7 % 2,4 % 2,3 % Netto driftsresultat i kommunekonsernet 2,1 % 2,0 % 2,0 %

2,0 % 1,4 % 1,2 % utgjorde -2,5 % av driftsinntektene i 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,5 % 0,5 %

0,2 % kommunen. 0,0 % Resultatet i KOSTRA-gruppen var på 2,0 %. -2,1 % -2,5 % -2,0 % -2,5 % Gjennom snittet i norske kommuner var på 2,5 % i 2020. Netto driftsresultat var like 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… svakt i Frogn i 2019, da var resultatene i 7 landet og KOSTRA-gruppen imidlertid noe svakere enn i 2020. Relativt sett er demed resultatene i Frogn svakere i år.

Figur 4.2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter  Netto lånegjeld viser gjeldsgraden til Netto lånegjeld  kommunene i forhold til driftsinntektene. Høy lånegjeld kan bidra til å begrense kommunens handlefrihet. Kommuner med 2018 2019 2020 høy lånegjeld er eksponert for variasjoner i rentene. For disse kommunene bør det være 150,0 % et mål å redusere de årlige rente- og avdragskostnadene, slik at finanskostnadene 143,6 % 100,0 % 142,1 % (som følge av potensielle renteøkninger og 129,1 % 125,4 % 123,2 %

122,6 % nye investeringer i bygg og anlegg) ikke 120,5 % 118,2 % 117,7 % 109,7 % 108,0 % 107,8 % 105,4 % 99,3 % øker ytterligere på bekostning av den 102,1 % 96,2 % 101,6 % 94,9 % 91,7 % 86,6 % 85,6 % 82,1 % 50,0 % 81,0 % løpende driften. 73,4 %

Netto lånegjeld i kommunen som konsern 0,0 % utgjorde 142,1 % av driftsinntektene. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7 I KOSTRA-gruppen var gjeldsnivået på 102,1 %.

Snittet i landet var på 103,1 % i 2020. Netto lånegjeld var høyere enn nivået i KOSTRA-

Kilde: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabell 12364 gruppen foregående regnskapsår. / Kapittel 04 | FINANS | Finansielle nøkkeltall

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 4.3 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter  Disposisjonsfond er oppsparte midler som Disposisjonsfond  fritt kan benyttes til finansiering av drifts- og investeringsutgifter. Disposisjonsfond er å anse som en økonomisk buffer for å kunne 2018 2019 2020 takle svingninger både på inntekts- og utgiftssiden, og kan også benyttes som egenfinansiering av investeringer. 30,0 % Disposisjonsfondet er viktig både med tanke 25,9 % 33,5 %

22,9 % på økonomisk bærekraft og handlingsrom. 22,6 % 30,8 % 21,5 % 20,0 % 16,0 % 14,7 %

14,1 % Disposisjonsfondet utgjorde 3,5 % av 12,2 % 11,6 % 10,4 % 10,3 % 10,3 % 10,3 %

10,2 % driftsinntektene i kommunen. 10,1 % 9,8 % 9,7 % 9,6 % 9,0 % 10,0 % 8,3 % 6,9 %

3,5 % I KOSTRA-gruppen var snittet på 10,4 %.

0,0 % 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Snittet i landet var på 11,4 % i 2020. Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… Disposisjonsfondet har vært lavere enn 7 nivået i KOSTRA-gruppen de siste tre årene.

I figuren under er andre relevante finansielle indikatorer oppsummert for regnskapsåret 2020. Tallene er vist som andel av brutto driftsinntekter, og gir en indikasjon på sterke og svake finansielle sider ved sammenligningsgrunnlaget.

Figur 4.4 Andre finansielle nøkkeltall (i prosent av brutto driftsinntekter) Regnskapsbegrep 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Arbeidskapital ekskl. premieavvik 23,5 % 40,7 % 22,8 % 9,1 % 18,0 % 39,1 % 45,8 % 19,8 % Avdrag (netto) 4,0 % 5,3 % 4,4 % 3,3 % 4,0 % 4,6 % 4,3 % 4,3 % Bruk av lån (netto) 0,4 % 15,6 % 11,5 % 9,6 % 3,7 % -1,6 % 5,6 % 10,6 % Brutto driftsresultat 0,8 % 0,9 % -2,0 % 2,1 % 4,8 % 2,1 % 5,1 % 1,3 % Disposisjonsfond 21,5 % 8,3 % 3,5 % 10,3 % 12,2 % 16,0 % 25,9 % 10,4 % Egenfinansiering av investeringene 20,2 % 5,3 % 5,1 % 7,2 % 7,1 % 11,0 % 3,8 % 6,9 % Eiendomsskatt totalt 2,7 % 2,2 % 0,0 % 0,3 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % 2,2 % Fri egenkapital drift 21,5 % 8,2 % 3,4 % 10,3 % 12,2 % 16,0 % 25,9 % 10,4 % Frie inntekter 72,1 % 68,8 % 69,5 % 72,9 % 72,5 % 73,4 % 73,8 % 67,0 % Netto driftsresultat 2,4 % 0,5 % -2,5 % 2,1 % 5,0 % 0,9 % 4,1 % 2,0 % Netto lånegjeld 118,2 % 117,7 % 142,1 % 85,6 % 81,0 % 107,8 % 96,2 % 102,1 % Netto renteeksponering 50,5 % 57,9 % 106,9 % 46,0 % 40,0 % 88,3 % 33,6 % 58,4 % Pensjonsforpliktelse 83,1 % 95,1 % 93,1 % 94,7 % 97,3 % 92,5 % 88,5 % 106,9 % Rammetilskudd 33,9 % 31,8 % 23,9 % 31,5 % 41,4 % 38,8 % 39,7 % 35,1 % Renteeksponert gjeld 79,6 % 93,4 % 123,4 % 57,4 % 56,8 % 102,1 % 67,3 % 70,3 % Renter (netto) 1,4 % 1,4 % 1,8 % 1,2 % 1,0 % 2,1 % 2,5 % 0,6 % Skatt på inntekt og formue 38,2 % 37,0 % 45,6 % 41,3 % 31,2 % 34,6 % 34,1 % 31,9 % inkludert naturressursskatt

Kilde: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabell 12364 / Kapittel 05 | TJENESTEKVALITET

Et av formålene med økonomianalysen er å sammenligne kommunen med andre kommuner som både driver billig og har høy tjeneste kvalitet. Sammenligningskommunene scorer litt ulikt på samlet kvalitet, men har god tjenestekvalitet innen en eller flere sektorer.

Kvalitet i tjenestene er vurdert på grunnlag av Kommunebarometeret til Kommunal Rapport. Barometeret er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men kan gi et bilde på hvilke kommuner som har noe å lære bort.

Rangeringen for 2020 (basert på endelige tall for 2019) viser at kommunen totalt sett har middels til god tjenestekvalitet målt mot andre norske kommuner. Kommunen havner på en 146. plass av totalt 422 kommuner når det ses på nøkkeltallene alene (før korreksjon for inntektsnivå) og 116. plass når det korrigeres for lave inntekter.

/ Kapittel 05 | TJENESTEKVALITET | Plasseringer i Kommunebarometeret

Figur 5.1 Plasseringer i Kommunebarometeret Tjeneste 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 Vestby Frogn Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad Høland

Plassering nøkkeltallene alene 87 33 146 133 132 225 111 Plassering justert for økonomiske 69 32 116 90 95 159 66 forutsetninger Barnehage (10 %) 206 165 361 369 378 352 409 Barnevern (10 %) 85 5 73 247 27 103 45 Grunnskole (20 %) 55 32 18 27 157 212 242 Helse (7,5 %) 265 209 384 288 130 288 318 Kostnadsnivå (5 %) 95 196 39 28 19 1 3 Kultur (2,5 %) 178 72 79 112 165 350 225 Miljø og ressurser (2,5 %) 22 106 142 17 101 106 58 Pleie og omsorg (20 %) 293 212 249 215 325 234 149 Saksbehandling (2,5 %) 310 276 376 369 198 61 148 Sosialtjeneste (7,5 %) 317 269 136 169 195 187 88 Vann og avløp (2,5 %) 16 28 22 143 53 415 42 Økonomi (10 %) 61 246 350 244 142 271 30

Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra ulike kilder. Barometeret inkluderer 151 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier, der de fleste gjelder kvaliteten på de kommunale tjenestene.

Rangeringen for 2020 (basert på endelige tall for 2019) viser at kommunen totalt sett har noe bedre tjenestekvalitet enn gjennomsnittet av andre norske kommuner. Kommunen havner på en 146 . plass av totalt 422 kommuner når det ses på nøkkeltallene alene (før korreksjon for inntektsnivå). Innenfor de største sektorene havner kommunen på en 361. plass innenfor barnehage, 18. plass innenfor grunnskole og 249. plass innenfor pleie og omsorg.

En oversikt over alle plasseringene i Kommunebarometeret er vist i figur 5.1. Analysen viser at flere av sammenligningskommunene både har god økonomistyring og god tjenestekvalitet innen en eller flere sektorer. Dette viser at det sannsynligvis er mye å lære av flere av disse kommunene og at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom kostnadsnivået på tjenestetilbudet og kvaliteten i tjenestene.

Kilde: Kommunal Rapport: Kommunebarometeret / Kapittel 06 | KOSTNADSNIVÅ

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Behovskorrigerte Beregnet Kostnadsforskjell netto driftsutgifter utgiftsbehov (mill. kroner) per innbygger 64 092 94,4 % 48,7

Kostnadsforskjeller per sektor (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Tjeneste 3019 Vestby 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Administrasjon 8,5 -9,5 -2,3 7,0 -10,9 15,7 0,5 Barnehage 2,4 11,1 9,1 3,6 7,5 8,3 0,4 Barnevern 17,4 7,2 1,1 1,3 5,6 -9,2 0,3 Bolig -5,4 -2,4 -5,5 1,5 1,4 -4,6 -2,4 Brann 1,3 1,9 3,0 1,0 1,5 1,5 -1,3 Grunnskole -20,3 4,1 -1,0 27,1 16,0 22,8 0,4 Helse 25,7 3,3 17,8 21,7 7,8 9,2 16,8 Kirke 0,3 1,7 3,3 -2,8 -0,7 -0,2 -1,6 Kultur 10,5 16,5 15,4 12,9 22,4 18,3 11,5 Landbruk 0,1 0,6 0,0 0,4 0,1 0,0 0,3 Næring 1,1 3,3 3,4 2,2 3,7 3,1 3,5 Plan- og byggesak 7,4 16,8 13,3 17,0 21,1 19,4 13,3 Pleie og omsorg 1,6 25,6 19,4 21,4 46,2 73,6 14,0 Samferdsel -0,8 0,9 8,8 2,3 -3,4 1,8 -2,4 Sosial -3,0 -1,0 -8,3 2,7 5,6 -1,4 -4,4 Totalt 46,9 80,0 77,5 119,4 123,8 158,3 48,7

Kostnadsnivået i tjenestene er vurdert på grunnlag av behovskorrigerte netto driftsutgifter inkludert arbeidsgiveravgift. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene, inkludert avskrivninger, etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter som refusjoner, er trukket fra.

Utgiftene korrigeres for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold for å gjøre kommune regnskapene sammenlignbare.

Kommunen har et samlet handlingsrom på 48,7 mill. kroner sammenlignet mot KOSTRA-gruppen i 2020. Dette betyr at utgiftene i kommunen vil falle med nesten 50 millioner, dersom kommunen velger å drive på samme måte som snittet i KOSTRA-gruppen. Dette inkluderer imidlertid også de områdene der Frogn driver rimeligere enn snittet i KOSTRA-gruppen. Holder vi disse områdene utenfor og kun kopierer KOSTRA-gruppen der den driver rimeligere enn Frogn ville kommunen spart 61 millioner.

/ Kapittel 06 | KOSTNADSNIVÅ | Netto driftsutgifter

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 6.1 Netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

Tjeneste 3019 Vestby 3021 Ås 3022 Frogn 3023 3026 3028 3036 EKG07 Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Administrasjon 3 912 5 030 4 441 4 575 4 028 5 301 3 524 4 476 Barnehage 10 249 8 688 7 288 9 663 7 805 8 077 8 956 9 053 Barnevern 1 106 1 702 2 146 2 310 2 121 2 060 2 695 2 197 Bolig 336 149 -2 342 -98 -91 290 151 Brann 695 654 776 588 715 680 681 857 Grunnskole 18 098 15 191 14 941 16 581 13 412 16 516 14 607 15 827 Helse 2 510 3 748 4 174 2 917 2 903 3 614 3 378 3 176 Kirke 552 462 572 367 748 618 587 669 Kultur 2 183 1 807 2 841 1 874 2 033 1 436 1 695 2 121 Landbruk 75 22 49 21 139 129 169 140 Næring 120 -20 189 -23 49 -40 -6 -30 Plan- og byggesak 1 062 473 1 525 690 457 204 305 691 Pleie og omsorg 16 077 15 027 19 417 15 837 18 936 14 181 12 228 19 050 Samferdsel 1 024 922 976 424 835 1 192 862 1 129 Sosial 2 117 2 004 1 731 2 336 1 794 1 555 1 972 2 201 Totalt 60 114 55 859 61 064 58 502 55 876 55 433 51 944 61 710

For å få et mer helhetlig bilde av kommunens ressursbruk og tjenesteproduksjon er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. Det vil si kommunen inklusive kommunale foretak og interkommunale selskaper.

Vi holder videre utenfor funksjonene 170-173 som omfatter felles pensjonsposter, funksjon 275 som omfatter introduksjonsordningen, samt funksjoner 340-355 som dekker tjenestene vann, avløp og renovasjon.

Utgiftene er korrigert for elever i statlige/private skoler, vertskommunetilskudd til institusjoner for mennesker med psykisk utviklinghemming, tilskudd til forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO-prosjektet), samt feilføringer i kommunenes regnskap.

Figur 6.1 viser netto driftsutgifter per innbygger fordelt på 15 kommunale tjenester, uten korreksjon for utgiftsbehovet til kommunene.

Netto driftsutgifter var 61 064 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

Tilsvarende, så var netto driftsutgifter i KOSTRA-gruppen på 61 710 kroner per innbygger i 2020.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 06 | KOSTNADSNIVÅ | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 6.2 Beregnet utgiftbehov per innbygger Tjeneste 3019 Vestby 3021 Ås 3022 Frogn 3023 3026 3028 3036 EKG07 Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Administrasjon 96,9 % 96,8 % 96,9 % 96,7 % 97,5 % 100,3 % 98,9 % 98,3 % Barnehage 115,1 % 105,6 % 80,1 % 115,3 % 88,5 % 94,9 % 106,0 % 99,8 % Barnevern 99,4 % 95,1 % 94,8 % 105,5 % 97,4 % 108,6 % 93,9 % 97,9 % Grunnskole 112,6 % 104,3 % 100,9 % 111,5 % 102,2 % 119,5 % 109,0 % 107,0 % Helse 97,1 % 93,8 % 99,2 % 94,6 % 102,4 % 97,3 % 93,2 % 100,9 % Landbruk 52,2 % 49,8 % 30,2 % 12,4 % 193,0 % 88,8 % 109,8 % 146,4 % Pleie og omsorg 81,3 % 82,4 % 97,6 % 85,0 % 102,3 % 83,8 % 80,6 % 100,3 % Sosial 86,8 % 87,7 % 78,7 % 81,5 % 90,4 % 88,7 % 85,2 % 86,1 % Utgiftsbehov totalt 97,7 % 94,2 % 94,4 % 98,5 % 99,0 % 98,0 % 94,9 % 101,0 %

Kostnadsnivået, samt den fremtidige befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen, er nært knyttet til kommunens beregnede utgiftsbehov. Utgiftsbehovet gir en indikasjon på faktisk ressursbruk mot det kommunen objektivt sett har «behov for». Utgiftsbehovet gir også en mulighet til å se hvilke sektorer kommunen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover.

Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Ulik befolkningssammensetning, sosiodemografiske forhold og geografi/bosettingsmønster gjør at kommuner har ulikt utgiftsbehov med hensyn til å gi et likeverdig tjenestetilbud. Kommunene kompenseres/trekkes for slike kostnadsforskjeller gjennom inntektssystemets kostnadsnøkler, basert på hvor dyre eller billige kommunene er å drive. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser, hvor en indeksverdi over 100 % indikerer at kommunen er mer kostnadskrevende enn landsgjennomsnittet.

Et viktig prinsipp i utjevningsmodellen er at kommunene kun skal få kompensasjon for utgifter ved tjenesteytingen de selv ikke kan påvirke, og som da anses som ufrivillige kostnader. Derfor baseres utgiftsutjevningen på et beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, og ikke på faktiske kostnader.

Det samlede utgiftsbehovet til kommunen er beregnet til 94,4 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 101,0 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et samlet utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter ved tjenesteytingen i kommunen gjennom utgiftsutjevningen. I følge beregninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har kommunen et utgiftsbehov som ligger over landsgjennomsnittet innen grunnskole. Øvrige tjenester har et utgiftsbehov under landssnittet.

Nettportalen "Frie inntekter" gir en nærmere beskrivelse av inntektssystemet for kommunene. Klikk her for å gå til nettsiden. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 06 | KOSTNADSNIVÅ | Behovskorrigerte netto driftsutgifter

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 6.3 Behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

Tjeneste 3019 Vestby 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Frogn Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Administrasjon 4 035 5 195 4 582 4 731 4 129 5 285 3 565 4 551 Barnehage 8 908 8 230 9 099 8 384 8 814 8 511 8 452 9 068 Barnevern 1 113 1 790 2 265 2 190 2 177 1 896 2 871 2 243 Bolig 336 149 -2 342 -98 -91 290 151 Brann 695 654 776 588 715 680 681 857 Grunnskole 16 077 14 561 14 814 14 875 13 129 13 818 13 397 14 792 Helse 2 584 3 998 4 206 3 084 2 835 3 715 3 623 3 148 Kirke 552 462 572 367 748 618 587 669 Kultur 2 183 1 807 2 841 1 874 2 033 1 436 1 695 2 121 Landbruk 144 45 162 170 72 145 154 96 Næring 120 -20 189 -23 49 -40 -6 -30 Plan- og byggesak 1 062 473 1 525 690 457 204 305 691 Pleie og omsorg 19 781 18 245 19 886 18 641 18 510 16 917 15 163 18 986 Samferdsel 1 024 922 976 424 835 1 192 862 1 129 Sosial 2 439 2 284 2 201 2 866 1 985 1 754 2 314 2 555 Totalt 61 052 58 794 64 092 59 202 56 392 56 042 53 953 61 029

I figur 6.3 er netto driftsutgifter per tjeneste korrigert for utgiftsbehovet til kommunene. Ved å behovskorrigere netto driftsutgifter vil man få et bedre grunnlag for å kunne sammenligne kommunene mot hverandre. Korrigering for kommunenes utgiftsbehov utføres ved å ta netto driftsutgifter per innbygger for hver tjeneste og dele dette på utgiftsbehovet i den enkelte tjeneste.

Behovskorrigerte netto driftsutgifter var 64 092 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

I KOSTRA-gruppen var netto driftsutgifter korrigert for behov på 61 029 kroner per innbygger i 2020.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 06 | KOSTNADSNIVÅ | Kostnadsforskjeller fordelt på sektor

Figur 6.4 Kostnadsforskjeller per sektor (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Tjeneste 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Figur 6.4 viser kostnadsforskjeller i 2020 mellom kommunen og de øvrige i sammenligningsgrunnlaget. Figuren viser hvilke sektorer i kommunen som drives dyrt og hvilke som drives billig. Den viser samtidig hvor mye kommunen kan spare ved å drive på det samme kostnadsnivået som de øvrige i utvalget. Kommunens "innsparingspotensial" innenfor de ulike sektorene er merket med oransje i figuren (et positivt beløp indikerer at et innsparingspotensial foreligger).

Kommunen har et samlet handlingsrom på 48,7 mill. kroner sammenlignet mot KOSTRA-gruppen i 2020. Dette betyr at utgiftene i kommunen vil falle tilsvarende, dersom kommunen velger å drive på samme måte som snittet i KOSTRA- gruppen. Imidlertid inkluderer dette økte kostnader der Frogn allerede driver billigere enn gjennomsnittet i KOSTRA- gruppen. Holder vi disse områdene utenfor øker innsparingspotensialet til 61 millioner ved å kopiere KOSTRA-gruppen der den driver rimeligere enn Frogn.

Kommunen har vesentlig høyere utgifter enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen innenfor tjenestene helse, kultur, næring, plan- og byggesak og pleie og omsorg. Øvrige tjenester drives billigere eller på omtrent samme nivå i KOSTRA- gruppen. Alle kommunene i utvalget med unntak av Vestby, som ligger på samme nivå, driver tjenestene vesentlig billigere enn KOSTRA-gruppen. De største innsparingspotensialene på tjenesteområdene indikert av enkeltkommuner er:

| Administrasjon er 15,7 mill. kroner lavere i Nannestad | Barnehage er 9 mill. kroner lavere i Nesodden | Barnevern er 17,4 mill. kroner lavere i Vestby | Grunnskole er 27,1 mill. kroner lavere i Aurskog-Høland | Helse er 25 mill. kroner lavere i Vestby | Plan- og byggesak er 21,1 mill. lavere i Aurskog-Høland | Pleie og omsorg er 73 mill. kroner lavere i Nannestad

Kilde: Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 07 | BARNEHAGE

Kommune  År  Utgifter til barnehage per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

10 000 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 9 099 9 068 8 908 8 814 8 511 8 452 8 384 8 230

116 259 9 099 5 000

Beregnet Kostnadsforskjell utgiftsbehov (mill. kroner) 0 80,1 % 0,4 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 201 Barnehage 211 Styrket tilbud 221 Barnehagelokaler Totalt til førskolebarn og skyss

3019 Vestby -0,4 3,1 -0,3 2,4 3021 Ås 8,1 4,1 -1,0 11,1 3023 Nesodden 3,8 6,0 -0,6 9,1 3026 Aurskog-Høland -3,5 8,3 -1,1 3,6 3028 Enebakk 4,0 1,4 2,1 7,5 3036 Nannestad 3,2 4,3 0,8 8,3 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -1,0 2,2 -0,8 0,4

Barnehage omfatter tre tjenestefunksjoner; 201 Barnehage, 211 Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Barnehagelokaler og skyss.

Behovet for barnehage i kommunen er beregnet til 80,1 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Færre barn i aldersgruppen 2-5 år og færre familier med barn som er ett år og som mottar kontantstøtte trekker utgiftsbehovet ned, mens innbyggernes utdanning trekker utgiftsbehovet opp.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 116,3 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 9 099 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett omtrent på nivå med KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen har kommunen en forskjell i driftsnivå på 0,4 mill. kroner på barnehage basert på fjorårets regnskap. Muligheter for effektivisering er størst innen funksjon 211 som omfatter styrket tilbud til førskolebarn. Potensialet tilsvarer ca. 2 mill. kroner i 2020.

Rundt 54 % av barnehagene i kommunen er kommunale. Kommunen driver de kommunale barnehagene mer effektivt enn KOSTRA-gruppen. Dekningsgraden er noe høyere enn i KOSTRA-gruppen, men det er færre 0-åringer med barnehageplass. Kommunen har større overføringer til de private barnehagene enn KOSTRA-gruppen.

Høye utgifter til styrkingstiltak skyldes ikke mange vedtak, men høye utgifter per barn med styrkingstiltak. Årsaken til de lave utgiftene til barnehagelokaler skyldes mindre areal per barnehagebarn.

/ Kapittel 07 | BARNEHAGE | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 7.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehage Region 2-5 år Barn 1 år uten Innbyggere med høyere Utgiftsbehov (78 %) kontantstøtte (11 %) utdanning (11 %) barnehage

3019 Vestby 117,0 % 121,8 % 95,4 % 115,1 % 3021 Ås 104,2 % 90,1 % 129,2 % 105,6 % 3022 Frogn 76,2 % 74,7 % 111,6 % 80,1 % 3023 Nesodden 112,8 % 113,7 % 133,6 % 115,3 % 3026 Aurskog-Høland 93,1 % 88,3 % 57,3 % 88,5 % 3028 Enebakk 99,0 % 95,3 % 66,6 % 94,9 % 3036 Nannestad 109,0 % 129,7 % 63,5 % 106,0 % EKG07 KOSTRA-gruppe 7 103,3 % 97,6 % 77,8 % 99,8 %

Behovet for barnehage i kommunen er beregnet til 80,1 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 99,8 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger lavere enn landsgjennomsnittet, har kommunen fått mindre kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 7.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet, har kommunen færre barn i aldersgruppen 2-5 år og flere familier med barn som er ett år og som ikke mottar kontantstøtte. Kommunen har flere innbyggere med høyere utdanning.

I kostnadsnøkkelen for barnehage er det lagt størst vekt på alderskriteriet (78 %). Utdanningskriteriet er begrunnet med at etterspørselen etter barnehageplasser er større desto høyere utdanning foreldrene har.

Kommunen har et lavere tjenestebehov enn alle de øvrige sammenlikningskommunene i utvalget.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.2 Samlede utgifter til barnehage per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehage var 9 099 kroner per innbygger i 10 000 kommunen i 2020. 9 208 9 099 9 094 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 9 068 9 068 8 928 8 908 8 814 8 715 8 680 8 593 8 592 8 492 8 511 8 483 8 452 8 407 8 406 8 384 8 332 8 299 8 273 8 230 8 209 kroner per innbygger på barnehage i 2020. 8 171

5 000 Som figur 7.2 viser, så er utgiftsnivået i kommunen økt fra 2018 til 2020.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 7.3 Kostnadsforskjeller på barnehage (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 0,4 mill. kroner på barnehage. 9,1

10,0 8,3 7,5 11,1 De tidligere årene har kommunen drevet 3,8 5,0 3,6 barnehage langt rimeligere enn KOSTRA- 3,1 2,6 2,4 2,2 1,7

1,1 gruppen. 0,4 0,0 Kostnadsnivået i Enebakk er 7,5 mill. kroner -1,0

-1,4 lavere enn i kommunen i 2020. Endringer -5,0 -2,5 -2,5 sammenliknet med andre kommuner over -4,1 årene betyr ikke nødvendigvis at Frogn har -10,6

-10,0 -6,9

-8,1 endret seg, det kan være at den andre kommunen har store endringer i utgifter fra 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 det ene året til det neste, noe som for Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7 eksempel er tilfellet for Nesodden.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Funksjon 201 Barnehage

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.4 Kostnadsforskjeller på barnehage mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen drifter Frogn barnehage rimeligere innen funksjon 2,2

1,5 201 som omfatter det ordinære barnehage- 0,9 tilbudet og 221 Barnehagelokaler og skyss. 0,0 Stryket tilbud ligger høyere enn gruppen. Forskjellen er på 2 mill. kroner i 2020. -0,7 -0,8 -1,0

-5,0 -3,4 Fra 2019 til 2020 har Frogn nærmet seg gruppen både for funksjon 201 og 221. Styrket tilbud har vært høyere driftet alle de

-8,9 tre årene i analysen. -10,0 -8,1 201 Barnehage 211 Styrket tilbud til 221 Barnehagelokaler førskolebarn og skyss

Figur 7.5 Funksjon 201 Barnehage, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til funksjon 201 barnehage var 7 711 kroner 8 000 per innbygger i kommunen i 2020. 7 985 7 888 7 822 7 804 7 791 7 787 7 782 7 738 7 711 7 682 Funksjon 201 omfatter det ordinære 7 520 7 458 7 454 7 431 7 416 7 394 7 342 7 350 7 315 7 274 7 141 7 117

6 000 7 080 7 063 barnehagetilbudet, samt tilskudd til drift av ikke-kommunale barnehager.

4 000 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 7 787 kroner per innbygger i 2020. 2 000 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 201 utgjør 0 -1,0 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.6 Andel barn i barnehage, alle eierforhold 

1-5 år  Høye utgifter til det ordinære barnehage- 2018 2019 2020 tilbudet kan skyldes høy dekningsgrad eller høye enhetskostnader (plasser). 100,0 96,3 95,3 94,7 94,7 94,4 94,3 94,0 94,0 93,9 Andelen barn i barnehage (alle eierforhold) 93,7 93,4 93,2 92,3 92,0 91,5 91,1 90,5 90,2 90,1 87,5 86,7 86,7 86,1 var på 95,3 % i 2020. 83,6

Dekningsgraden i KOSTRA-gruppen var på 50,0 92,3 %.

Barnehagedekningen avhenger av kapasitet og etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn 0,0 fra nabokommunene som har plass i 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 kommunen. Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 7.7 Andel barn i barnehage etter alder  År 

Alle eierforhold  2020  Figur 7.7 viser andel barn i Region 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år barnehage fordelt på alder.

3019 Vestby 2,9 80,0 98,3 96,2 98,8 97,0 1,1 Høy dekningsgrad 3021 Ås 3,7 76,6 100,5 98,8 94,7 101,3 1,5 sammenlignet med 3022 Frogn 3,6 81,2 99,2 99,2 97,8 99,3 2,0 KOSTRA-gruppen kan 3023 Nesodden 0,0 75,6 93,7 98,0 98,9 97,2 1,1 skyldes flere barn innenfor 3026 Aurskog-Høland 11,1 73,7 89,6 90,3 98,1 96,6 0,5 ulike aldersgrupper med 3028 Enebakk 2,2 63,3 91,4 90,4 91,7 94,4 0,0 3036 Nannestad 3,4 64,0 88,8 88,6 92,7 95,7 1,1 barnehageplass. Særlig EKG07 KOSTRA-gruppe 7 4,0 73,7 93,8 97,0 97,4 97,6 0,7 barn under 1 år er viktig å være oppmerksomme på.

Dekningsgraden for barn under 1 år utgjorde 3,6 % i kommunen i 2020.

Tilsvarende andel var på 4,0 % i KOSTRA-gruppen.

Barn under 1 år har ikke rett til plass i barnehage. Kommunene får ikke rammetilskudd for å gi tilbud til disse barna. Kommunen kan nekte dem opptak, men kan ikke nekte å gi tilskudd dersom barna går i private barnehager. Ved slike tilfeller, er barn under 1 år med barnehageplass svært dyre barn og kan koste opp mot 200 000 kroner per barn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabell 12056 / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Funksjon 201 Barnehage

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.8 Andel kommunale barnehageplasser 

Andel kommunale barnehageplasser (prosent)  Andelen barn i kommunale barnehager var på 54,0 % i 2020. 2018 2019 2020

I KOSTRA-gruppen var andelen på 54,3 %. 57,9 56,7 56,1

60,0 55,7 54,5 54,4 54,3 54,3 54,0 52,1 62,8 51,6 51,1 61,9 61,6 50,4 49,5 47,9

47,6 Andel kommunale barnehageplasser var på 47,0

44,1 50,1 % på landsbasis i 2020. 40,0

32,1 Det er vanskelig å si om kommunen tjener 29,2 28,0 eller taper på denne fordelingen. Det kommer an på alderen til de private 20,0 barnehagene. På landsbasis er det beregnet at kommunesektoren sparer rundt 2 mrd. kroner i året på bruken av private 0,0 barnehager (Agenda Kaupang, 2019). 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 7.9 Tilskudd til private barnehager per korrigerte oppholdstime 

Kommunale overføringer av driftsmidler (funksjon 201, 211, 221) til private barnehager per korrigerte oppholdstime 

2018 2019 2020

Rundt 45 % av barnehageplassene i 60,0 kommunen er private. 59,3 59,0 58,5 58,3 57,9 57,4 56,5 56,3 55,8 55,8 55,7 55,7 55,7 54,8 54,7 53,9 53,9 52,9 52,7 52,6

52,0 I 2020 fikk de private barnehagene i 51,4 51,2 50,9 40,0 kommunen overført 59,0 kroner per korrigerte oppholdstime.

I KOSTRA-gruppen var overføringene på 20,0 53,9 kroner.

Kommunen har større overføringer til de

0,0 private barnehagene sammenlignet med 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 KOSTRA-gruppen. Overføringene er økt med Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… ca. 2,5 kroner per oppholdstime fra 2019 til 7 2020.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 12216 og 12367 / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Funksjon 201 Barnehage

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.10 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager 

Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201) per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Produktiviteten i kommunale barnehager styrer tilskuddssatsene til de private barnehagene. Produktiviteten kan måles med korrigerte brutto driftsutgifter per 60,0 69,1 66,4 65,5 korrigerte oppholdstime. Indikatoren 62,5 61,9 61,9 61,5 61,5 61,2 61,2 60,7 59,8 59,8 59,7 58,9 58,8 58,7 58,1 57,9 57,8

57,4 sammenligner kostnaden ved å produsere 57,1 56,0 54,4 tjenesten per time før foreldrebetalingen er 40,0 trukket fra.

Kommunen brukte 59,8 kroner per 20,0 oppholdstime i 2020 til det ordinære barnehagetilbudet i de kommunale barnehagene. 0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Snittet i KOSTRA-gruppen var på 58,7 kroner Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7 per oppholdstime.

Figur 7.11 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 

Korrigerte oppholdstimer per årsverk til grunnbemanning i kommunale barnehager 

2018 2019 2020 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i barnehager er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet i barnehagetjenesten. Indikatoren gir et uttrykk for bemannings- 12 987 12 960 faktoren i tjenesten. Normen er seks store 12 747 12 738 12 733 12 725 12 646 12 639 12 654 12 635 12 560 12 473 12 504 12 503 12 485 12 443 12 374 12 341 12 353 12 350

10 000 12 198 12 023 barn per ansatt i avdelingen, det vil si 13 000 11 556 11 404 timer per årsverk.

I de kommunale barnehagene var det i snitt 5 000 12 353 timer per årsverk i 2020.

I KOSTRA-gruppen var det i snitt 12 504 timer per årsverk. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… De kommunale barnehagene i kommunen 7 driver mer effektivt sammenlignet med KOSTRA-gruppen. Produktiviteten i kommunen er økt fra 2019 til 2020.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 12216 og 12367 / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Nøkkeltall fra BASIL

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.12 Utvalgte nøkkeltall fra BASIL på kommunenivå  Figur 7.12 viser utvalgte nøkkeltall fra Plasser per årsverk på avdeling, kommunenivå  årsmeldingene til barnehagene på kommunenivå. 2018 2019 2020 I 2020 var bemanningsfaktoren på avdelingene i de kommunale barnehagene i 6,0 gjennomsnitt på 5,7 plasser per årsverk. 6,0 6,0 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,8 5,8 5,8 5,8 5,8 5,8 5,8 5,8 5,7 5,7 5,7 5,6 5,5 5,3 5,3 I KOSTRA-gruppen var bemanningsfaktoren 4,0 i gjennomsnitt på 5,8 plasser.

2,0 Snittet i landet var på 5,6 plasser i 2020.

Barnehageloven tillater maksimalt 6,0 plasser per årsverk (fra høsten 2019). 0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

År  Eierforhold  Variabel 

2020  Kommunal  Flere valg 

Region Antall Korrigerte Plasser Plasser per Plasser, Årsverk Årsverk på Årsverk barn, oppholdstimer, per årsverk på kommunenivå ansatte, avdeling, styrer, kommune kommunenivå styrer, avdeling, (3-åringer er kommune kommunenivå kommune nivå (3-åringer er kommune kommunenivå store) nivå nivå store) nivå  EKG07 KOSTRA- 15 879,0 45 168 816,0 75,7 5,8 20 911,5 4 480,0 3 613,7 276,2 gruppe 7 3036 Nannestad 376,0 1 095 024,0 126,7 5,9 507,0 106,4 86,0 4,0 3028 Enebakk 140,0 414 720,0 64,0 5,6 192,0 43,7 34,3 3,0 3026 Aurskog- 468,0 1 352 400,0 65,2 5,9 626,1 130,6 106,7 9,6 Høland 3023 Nesodden 684,0 1 998 000,0 75,5 5,9 925,0 191,5 157,6 12,3 3022 Frogn 346,0 988 224,0 78,9 5,7 457,5 93,5 80,0 5,8 3021 Ås 554,0 1 566 720,0 120,9 5,8 725,3 154,2 124,1 6,0 3019 Vestby 541,0 1 542 672,0 89,3 5,7 714,2 154,4 124,6 8,0

Tabellen over viser antall årsverk og barnehageplasser i de kommunale barnehagene i sammenligningsutvalget.

Ved utgangen av 2020 hadde kommunen 346 barn og 457,5 plasser i de kommunale barnehagene. Fordelt på barnehagestyrerne utgjør dette 78,9 plasser per styrer. Snittet i KOSTRA-gruppen var på 75,7 plasser per styrer.

Kilde: Utdanningsdirektoratet: Årsmeldinger for barnehagene innrapportert via Barnehage-statistkk-innrapporteringsløsning (BASIL) / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 7.14 Funksjon 211 Styrket tilbud, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn var 881 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 800 881

844 Funksjon 211 omfatter tiltak for barn med 814

772 spesielle behov. 742 729 710 698

600 686 642 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 710 570 563 546 543 502 496 kroner per innbygger i 2020.

400 485 474 469 444 418 412 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 200 244

233 KOSTRA-gruppen på funksjon 211 utgjør 2,2 mill. kroner i 2020. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 7.15 Andel barn med styrkingstiltak 

Andel barn med styrkingstiltak i forhold til alle barn i barnehage (prosent) 

2018 2019 2020 Høye utgifter til styrkingstiltak kan skyldes mange vedtak eller store vedtak.

I 2020 mottok 14,3 % av alle barnehagebarn 27,1 26,2 25,7 25,7 i kommunen et styrkingstilbud. 24,4 23,8 23,5

20,0 23,0 22,7 22,0 21,1 20,5 19,8 19,6 19,1

18,1 I KOSTRA-gruppen var gjennomsnittet på 17,8 17,3 18,1 %. 14,3 10,0 14,2 12,7 12,0 11,9 11,8 Andelen barnehagebarn som mottar et særskilt tilbud i kommunen er økt fra 2019 til 2020. 0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Kommunen har den høyeste andelen barn Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7 med styrkingstiltak blant sammenligningsutvalget i 2020.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 12367 og 12376 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn og Funksjon 221 Barnehagelokaler og skyss

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 7.16 Netto driftsutgifter per barn med styrkingstiltak 

Netto driftsutgifter (funksjon 211) per barn med styrkingstiltak (inkl. AGA)  I 2020 utgjorde netto driftsutgifter per barn med styrkingstiltak 123 659 kroner i 2018 2019 2020 kommunen.

I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på

118 340 73 624 kroner per barn med styrkingstiltak. 136 170 100 000 123 659

81 738 Det er store forskjeller mellom 78 816 78 765 77 457 73 624 72 366 71 174 sammenligningskommunene, fra rundt 65 715 56 498

53 395 18 000 kroner per barn i Aurskog Høland til 48 421 47 783 44 928 43 716 43 073

50 000 41 680 40 272 123 000 kroner i Frogn. 36 326 34 823 22 165

18 411 Årsaken til de høye utgiftene til styrkingstiltak i kommunen skyldes ikke 0 mange vedtak, men høye utgifter per barn 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 med styrkingstiltak. Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 7.17 Funksjon 221 Barnehagelokaler, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagelokaler var 508 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 614 610 597 586 580 577 571 563 561 559 666 600 556 528 509 508 508 Funksjon 221 omfatter i hovedsak utgifter til 453 449 drift og vedlikehold av barnehagelokaler. 435

400 373 346 322 318 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 297 571 kroner per innbygger i 2020.

200 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 221 utgjør 0 -0,8 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 12367 og 12376 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 07 | BARNEHAGE | Funksjon 221 Barnehagelokaler og skyss

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 7.18 Kvm per barn i barnehage 

Kvm per barn i kommunale barnehager  Utgifter til barnehagelokaler er et produkt av antall barnehageplasser, antall kvm per plass 2018 2019 2020 og utgifter per kvm.

20,0 I kommunen var det 11,1 kvm per barn i 21,6 kommunale barnehager. 19,9

15,0 16,9

16,2 I KOSTRA-gruppen var det 12,6 kvm per 15,4 14,3 14,2 barn i 2020. 13,8 13,4 12,7 10,0 12,6 12,2 12,0 12,0 11,6 11,2 11,1 11,0 9,8 10,4 9,7 10,3 10,0 Kommunen har mindre areal per bruker enn 8,8 5,0 gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen.

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 7.19 Barnehagelokaler, netto driftsutgifter per kvm 

Netto driftsutgifter til barnehagelokaler per kvm (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 I 2020 utgjorde netto driftsutgifter til barnehagelokaler 1 691 kroner per kvm i kommunen. 2 000

2 071 I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på 1 571 kroner per kvm. 1 808

1 500 1 782 1 739 1 707 1 691 1 687 1 649 1 648 1 587 1 576 1 571 1 549 1 490 1 482 1 485 Årsaken til de lave utgiftene til barnehage- 1 445 1 438 1 388 1 385

1 000 1 302 1 264 lokaler skyldes mindre areal per 1 097

1 056 barnehagebarn.

500

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11906, 12056 og 12367 / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE

Kommune  År  Utgifter til grunnskole per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 15 000 16 077 14 814 14 875 14 792 14 561

10 000 13 818 13 397 238 356 14 814 13 129

Beregnet Kostnadsforskjell 5 000 utgiftsbehov (mill. kroner) 0 100,9 % 0,4 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 202 213 215 222 223 Totalt Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss

3019 Vestby -12,3 1,2 -3,3 -5,2 -0,7 -20,3 3021 Ås 14,7 5,9 -1,9 -15,8 1,1 4,1 3023 Nesodden -1,8 -1,9 -0,7 2,7 0,7 -1,0 3026 Aurskog-Høland 32,2 4,8 -3,3 -4,5 -2,0 27,1 3028 Enebakk 15,7 6,2 -2,4 1,8 -5,3 16,0 3036 Nannestad 23,2 7,5 -2,6 -2,3 -3,1 22,8 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 0,1 1,8 -1,5 0,4 -0,4 0,4

Grunnskole omfatter fem tjenestefunksjoner; 202 Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss.

Behovet for grunnskole i kommunen er beregnet til 100,9 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes flere barn i aldersgruppen 6-15 år øvrige kriterier ligger under landsgjennomsnittet.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 238 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 14 814 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett omtrent likt som KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen ligger driftsnivået i Frogn 0,4 mill. kroner over på grunnskole basert på fjorårets regnskap. Frogn bruker mer til voksenopplæring og noe mer til skolelokaler enn gruppen.

Kommunen har større skoler enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen, hvilket vanligvis gjør skoledriften rimeligere. Elevkostnaden er noe høyere enn forventet ut fra skolestørrelse og kommunen har færre elever per lærer sammenlignet med KOSTRA-gruppen.

Lave utgifter til SFO skyldes lave kostnader per SFO-elev og høy foreldrebetaling. Årsaken til de noe høyere utgiftene til skolelokaler skyldes litt mer areal per elev og litt høyere kostnader per kvm bygg. Lave utgifter til skoleskyss skyldes få elever som får skyss, men hver elev har en dyr enhetskostnad til transport.

/ Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 8.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole Region 6-15 år Basistillegg Innvandrere 6-15 år, Reiseavstand Reiseavstand til Utgiftsbehov (92 %) (1 %) ekskl. Skandinavia (3 %) innen sone (2 %) nabokrets (2 %) grunnskole

3019 Vestby 115,9 % 60,3 % 77,4 % 77,3 % 64,9 % 112,6 % 3021 Ås 106,5 % 53,7 % 88,7 % 78,5 % 76,8 % 104,3 % 3022 Frogn 103,5 % 67,1 % 72,7 % 53,2 % 75,8 % 100,9 % 3023 Nesodden 115,7 % 55,2 % 69,1 % 41,2 % 68,3 % 111,5 % 3026 Aurskog-Høland 101,1 % 72,0 % 121,8 % 101,9 % 147,8 % 102,2 % 3028 Enebakk 122,0 % 103,3 % 94,2 % 84,9 % 78,5 % 119,5 % 3036 Nannestad 109,4 % 79,1 % 142,7 % 60,0 % 105,1 % 109,0 % EKG07 KOSTRA-gruppe 7 107,7 % 79,0 % 96,4 % 103,1 % 111,1 % 107,0 %

Behovet for grunnskole i kommunen er beregnet til 100,9 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 107,0 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger over landsgjennomsnittet, så har kommunen fått økt kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 8.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så har kommunen flere barn i aldersgruppen 6-15 år mens øvrige kriterier ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har stordriftsfordeler (målt ved basistillegget) og mindre reiseavstander enn landsgjennomsnittet.

I kostnadsnøkkelen for grunnskole er det lagt størst vekt på alderskriteriet (92 %). Geografi og bosettingskriteriene gjør mindre utslag på det samlede utgiftsbehovet for denne sektoren (5 %).

Alle sammenligningskommunene har et høyere tjenestebehov enn kommunen.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 8.2 Samlede utgifter til grunnskole per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til grunnskole var 14 814 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

15 000 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 16 722 16 077 15 868 15 800 14 792 kroner per innbygger på grunnskole i 15 082 15 043 14 979 14 875 14 814 14 792 14 569 14 561 14 484 14 289 14 035 13 953 13 864 2020. 13 818 13 793 13 612 13 606 13 397 13 129 10 000 13 048 Som figur 8.2 viser, så er utgiftsnivået i kommunen redusert fra 2018 til 2020. 5 000

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 8.3 Kostnadsforskjeller på grunnskole (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 0,4 mill. kroner på grunnskole. 40,0 32,4 31,3 44,5 27,1 Forskjellen sammenlignet med KOSTRA- 24,4 22,8 21,3 gruppen har variert de siste tre årene. 16,0 15,6 20,0 15,5 13,3 10,0 8,6

4,1 Kostnadsnivået i flere av 0,4 0,0 sammenlikningskommunene er store i -1,0 -1,1 grunnskolesektoren. -7,7 -20,0 -8,3 -34,8 -20,3 -40,0

3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 202 Grunnskole

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 8.4 Kostnadsforskjeller på grunnskole mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er forskjellen i driftsnivå størst når det gjelder 5,6 5,1 voksenopplæringen. Det er ikke store 5,0 4,1 3,0

5,7 forskjeller på de andre funksjonene. 1,8 0,4 0,1 0,0 Skolefritidsordning og skoleskyss er rimeligere enn KOSTRA-gruppen. -0,3 -0,4 -0,9 -1,1 -1,2 -1,5 Skolelokaler har en stor endring mellom -5,0 2019 og 2020.

-10,0 Kostnadsnivået innenfor grunnskole har sammenliknet med KOSTRA-gruppen vært -14,4 relativt stabile i perioden. -15,0

202 213 215 222 223 Grunnskole Voksenopplæ… Skolefritidstil… Skolelokaler Skoleskyss

Figur 8.5 Funksjon 202 Grunnskole, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til undervisning var 11 670 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

12 942 Funksjon 202 omfatter undervisning i 12 651 12 433 12 218 10 000 12 171 11 905 11 818 11 782 11 670 11 664 grunnskolen inkl. spesialundervisning. 11 564 11 304 11 273 11 157 10 840 10 754 10 693 10 493 10 501 10 439 10 450 10 225 9 671 10 003 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 11 664 kroner per innbygger i 2020. 5 000

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 202 utgjør 0,1 mill. kroner i 2020. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 8.6 Elever per skole 

Elever per kommunal grunnskole (antall)  Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Store skoler

2018 2019 2020 gir vanligvis lavere utgifter til undevisning per elev. 400 Kommunen hadde i gjennomsnitt 291 elever 372 362 360

353 per skole i 2020. 300 345 312 311 306 300 300 294 293 291 291 I KOSTRA-gruppen var det i snitt 239 elever 266 257 249 246 per skole. 241 240 239 237 200 236 230

Kommunen ligger midt i sjiktet i 100 sammenligningsutvalget. Enkelte av sammenligningskommunene har mer enn 300 elever per skole. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 8.7 Netto driftsutgifter til undervisning per elev 

Netto driftsutgifter (funksjon 202) til undervisning per elev i kommunale grunnskoler (inkl. AGA) 

2018 2019 2020

Figur 8.7 viser kostnaden på en kommunal elevplass i de utvalgte kommunene. 100 000 109 762 108 602 108 030 107 724 107 293 Netto driftsutgifter til undervisning per elev 105 432 103 683 103 172 102 954 99 412 98 938 101 384 97 832 100 616 utgjorde 107 724 kroner i 2020. 91 978 91 065 90 160 89 718 89 750 87 959 87 429 87 685 84 567 83 935 I KOSTRA-gruppen ble det brukt 98 938 50 000 kroner til undervisning per elev.

Enkelte av sammenligningskommunene har en elevpris på rundt 90.000 kroner. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11971 og 12367 / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 202 Grunnskole - Utgifter per elev i forhold til skolestruktur

Figur 8.8 Forholdet mellom skolestørrelse og undervisningsutgifter per elev  År 

Flere valg  2020 

Region Elever per Netto driftsutgifter (funksjon 202) til kommunal undervisning per elev i kommunale grunnskole grunnskoler (inkl. AGA) 3019 Vestby 353 103 683 3022 Frogn 291 107 724 3023 Nesodden 266 108 602 3026 Aurskog-Høland 294 84 567 3028 Enebakk 311 91 065 3036 Nannestad 372 87 685 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 239 98 938

Netto driftsutgifter per elev til undervisning bør stå i forhold til den valgte skolestrukturen. Figur 8.8 viser utgiften per elev og skolestørrelsen i alle norske kommuner. I 2020 brukte kommunen 113 779 kroner per elev til undervisning (inkl. arbeidsgiveravgift) og hadde 157 elever i gjennomsnitt per skole.

Elevprisen i kommunen er høyere enn forventningsverdien (linjen i figuren). Dette bidrar til å redusere kostnadsnivået i tjenesten.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11971 og 12367 / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 202 Grunnskole - Lærertetthet i forhold til skolestruktur

Figur 8.9 Forholdet mellom skolestørrelse og lærertetthet (gruppestørrelse 2)  År 

Flere valg  2020 

Region Elever per Gruppestørrelse 2 Høye undervisningskostnader kan videre kommunal grunnskole komme av små klasser (høy lærertetthet)  og/eller mye spesial undervisning. 3019 Vestby 353 16,0 3022 Frogn 291 14,7 3023 Nesodden 266 16,7 Lærertetthetsnormen i grunnskolen skal 3026 Aurskog-Høland 294 16,0 være en norm for forholdstallet mellom 3028 Enebakk 311 17,6 lærere og elever i ordinær undervisning 3036 Nannestad 372 17,2 (gruppestørrelse 2). EKG07 KOSTRA-gruppe 7 239 16,0

Gruppestørrelse 2 er blitt en viktigere produktivitetsindikator innen grunnskole som følge av lærernormen. Den viser antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor estimerte ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med.

I kommunen var det 14,7 elever per lærerårsverk skoleåret 2020-21. Det er færre elever per lærerårsverk enn skolestørrelsen tilsier (linjen i figuren). Dette bidrar til å øke kostnadsnivået i tjenesten.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11971 og 12285 / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 202 Grunnskole - Spesialundervisning

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 8.10 Andel elever som mottar spesialundervisning 

Elever alle trinn  Omfanget av spesialundervisning kan være med på å drive opp kostnadsnivået i

2018 2019 2020 grunnskolen, da dette ofte krever ekstra ressurser. 10,0 I 2020 mottok 7,9 % av elevene i kommunen 9,4 spesialundervisning. 8,5 8,4 8,2 7,9 7,7 7,5 7,4 7,5 7,4 7,3 7,3 7,2 7,2 7,2 7,0 6,9

6,9 I KOSTRA-gruppen var gjennomsnittet på 6,4 5,0 6,1 7,3 %. 5,6 5,3 4,7

4,2 Andelen elever som mottar spesialundervisning i kommunen er økt fra 2019 til 2020.

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 8.11 Årstimer til spesialundervisning per elev 

Elever alle trinn  Figur 8.11 viser antallet årstimer som

2018 2019 2020 ble benyttet til spesialundervisning per elev.

Kommunen brukte 10,1 årstimer til

15,0 17,1 spesialundervisning per elev i 2020. 13,5 11,6 11,6 11,4 11,2 10,9 Snittet i KOSTRA-gruppen var på 10,3 10,2 10,1 10,1 10,1 9,4

10,0 8,9 10,1 årstimer. 8,1 7,9 7,8 7,3 7,3 7,1 6,8 6,1 5,4 5,3 5,0

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Kilde: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabell 12222 / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 213 Voksenopplæring og Funksjon 215 Skolefritidstilbud

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 8.14 Funksjon 213 Voksenopplæring, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til voksenopplæring var 463 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 596 582 558

600 691 Voksenopplæringstilbudet inkluderer 473 465 463

426 norskopplæring for innvandrere og 390 371 354 400 343 grunnskoleopplæring for voksne. 279 260 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 354 200 167

93 kroner per innbygger i 2020. 77 64 56 43 30 0 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og -4

-20 KOSTRA-gruppen på funksjon 213 utgjør -51 -200 1,8 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 8.15 Funksjon 215 Skolefritidstilbud, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til skolefritidstilbud var 146 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 337 333 307 354 294 300 352 Kommunene skal ha et tilbud om 261 261 256 250 skolefritidsordning før og etter skoletid for 240 235 227 223 219 217 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte 200 200 191 behov for 1.-7. årstrinn. 165 165 146

125 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 240 100

71 kroner per innbygger i 2020.

9 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 0 KOSTRA-gruppen på funksjon 213 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… -1,5 mill. kroner i 2020. 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 215 Skolefritidstilbud

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 8.18 Foreldrebetaling per elev i kommunal SFO 

Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO per elev i kommunal SFO 

2018 2019 2020 Egenbetaling for SFO utgjorde 24 019 kroner per SFO-elev i kommunen i 2020. 30 000 I KOSTRA-gruppen var inntekter fra

28 777 foreldrebetaling i SFO på 20 115 kroner 28 119 27 790 26 853 26 444 26 132

25 851 per elev. 25 296 25 259

20 000 24 706 24 019 24 025 23 620 23 675 23 586 23 511 23 316 23 011 22 616 22 446 22 084 21 817 Blant sammenligningskommunene, så er 20 257 20 115 det stor forskjell på inntektsnivået per 10 000 SFO-elev. Kommunene kan i utgangspunktet sette satsene så høyt de vil innenfor reglene om selvkost.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 8.19 Kommunenes egenfinansiering av SFO (tusen kroner) 

Netto driftsutgifter med korreksjoner (deflatorjustert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost. Det vil si at kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen

6 364 dekket gjennom foreldrebetaling. 5 833 7 254 5 818

6 000 5 572

5 037 I 2020 så hadde kommunen en netto utgift 4 894

4 378 på ca. 2,3 mill. kroner på SFO-tilbudet. Netto 4 218 4 022 3 892 3 890 utgift inkluderer SFO-tilbud til barn med

4 000 3 523 3 232

3 022 særskilte behov. Disse er ikke oppgitt. 2 947 2 741 2 664 2 349 Samlet sett, så skyldes middels/lave utgifter 2 000 1 514 til SFO lave kostnader per SFO-elev og høy foreldrebetaling. 196 0 SFO-tilbud til barn med særskilte behov kan 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 Vestby Frogn Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad også bidra til å forklare kostnadsnivået i tjenesten, men dette har vi ikke kunnet vurdere.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11975, 12254 og 12367 / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 222 Skolelokaler

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 8.20 Funksjon 222 Skolelokaler, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til skolelokaler var 2 285 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 3 000 3 269 3 246 Funksjon 222 omfatter utgifter til drift og vedlikehold av skole og SFO-lokaler. 2 814 2 742 2 736 2 635 2 606 2 562

2 000 2 457 2 425 2 397 2 387 2 356 2 287 2 285 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 2 249 2 257 2 230 2 176 2 141 2 115 2 115

1 983 2 257 kroner per innbygger i 2020.

1 000

1 358 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 222 utgjør 0,4 mill. kroner i 2020. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 8.21 Kvm per grunnskoleelev 

Kvm per elev i kommunale grunnskoler 

2018 2019 2020 Høye utgifter til skolelokaler kan skyldes mye areal per bruker eller høye driftsutgifter per kvm.

25,7 I kommunen var det 18,8 kvm per elev i 24,5 20,0 23,5 kommunale grunnskoler. 19,3 18,8 18,7 18,6 18,3 18,3 18,2 18,2 18,1 17,9 17,8 17,7 I KOSTRA-gruppen var det 18,1 kvm per elev 16,4 16,3 16,3 16,3 16,2 15,8 15,7 14,9 14,9 i 2020. 10,0 Kommunen har mer areal per bruker enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen.

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11906, 11971 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 222 Skolelokaler og Funksjon 223 Skoleskyss

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 8.22 Skolelokaler, netto driftsutgifter per kvm 

Netto driftsutgifter til skolelokaler per kvm (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 I 2020 utgjorde netto driftsutgifter til skolelokaler 1 123 kroner per kvm i kommunen. 1 322 1 300

1 283 I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på 1 056 1 260 1 259 1 253 1 231 1 223 1 217 1 211 1 000 1 204

1 142 kroner per kvm. 1 136 1 135 1 123 1 121 1 100 1 092 1 095 1 076 1 056 1 040 1 030 Årsaken til de litt høyere utgiftene til skolelokaler skyldes litt mer areal per elev og 671 500 litt høyere kostnader per kvm bygg.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 8.23 Funksjon 223 Skoleskyss, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til skoleskyss var 250 kroner per innbygger i 600 kommunen i 2020. 578 Funksjon 223 omfatter utgifter til skoleskyss 512 mellom hjem og skole (inkl. individuelt 400 452 449 444

430 tilrettelagt skoleskyss). 404 375 342 324 308 301 300 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 296 200 277 250 277 kroner per innbygger i 2020. 236 233 204 194 183 182 181 162 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 223 utgjør 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 -0,4 mill. kroner i 2020. Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11906 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 08 | GRUNNSKOLE | Funksjon 223 Skoleskyss

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 8.24 Andel elever som får skoleskyss 

Andel elever i kommunale og private grunnskoler som får skoleskyss (prosent) 

2018 2019 2020 Høye utgifter til skoleskyss kan skyldes høy dekningsgrad eller høye utgifter per elev som får skoleskyss. 40,0 42,7 41,7 41,4 I 2020 fikk 12,5 % av elevene i kommunen 39,1 38,7 skoleskyss. 30,0 32,0 30,9

29,4 Dekningsgraden i KOSTRA-gruppen var på 26,8 24,9 25,0 20,0 24,8 24,9 %. 19,9 16,7 16,3 16,1

16,0 Tallene inkluderer elever i private 10,0 14,2 12,5 12,4 grunnskoler. 11,5 11,1 9,8 10,7

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 8.25 Netto driftsutgifter per elev som får skoleskyss 

Netto driftsutgifter (funksjon 223) per elev i kommunale og private grunnskoler som får skoleskyss (inkl. AGA) 

2018 2019 2020

20 000 Netto driftsutgifter per elev som får skoleskyss i kommunen utgjorde 16 783 kroner i 2020.

15 000 18 365 17 702 16 951 16 955 16 783 I KOSTRA-gruppen ble det brukt 9 128 15 722 15 139 14 641 14 506 kroner i snitt per elev.

10 000 13 554 12 500 12 101

10 639 Årsaken til de lave utgiftene til skoleskyss 10 459 10 400 10 358 10 119 9 206 9 128 8 886 8 815

8 378 skyldes ikke lave utgifter per elev, men få 5 000 8 206

6 664 elever som får skyss.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11970 og 12367 / Kapittel 09 | BARNEVERN

Kommune  År  Utgifter til barnevern per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

3 000 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 2 871 2 000 2 265 2 243 2 190 34 239 2 265 2 177 1 896 1 790 1 000 Beregnet Kostnadsforskjell utgiftsbehov (mill. kroner) 1 113 0 94,8 % 0,3 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 244 251 Barneverntiltak når barnet 252 Barneverntiltak når barnet Totalt Barneverntjeneste ikke er plassert av barnevernet er plassert av barnevernet

3019 Vestby 1,8 0,7 14,9 17,4 3021 Ås -0,7 -2,2 10,1 7,2 3023 Nesodden 0,2 -1,0 2,0 1,1 3026 Aurskog-Høland -0,7 -1,9 3,9 1,3 3028 Enebakk -2,8 1,5 6,9 5,6 3036 Nannestad -3,6 -1,2 -4,4 -9,2 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -0,3 -1,2 1,8 0,3

Barnevern omfatter tre tjenestefunksjoner; 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet og 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet.

Behovet for barnevern i kommunen er beregnet til 94,8 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes flere barn i aldersgruppen under 16 år og flere barn under 15 år med enslige forsørgere.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 34 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 2 265 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett kun litt høyere enn KOSTRA-gruppens. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 0,3 mill. kroner på barnevern basert på fjorårets regnskap. Muligheter for effektivisering er størst innen funksjon 252 som omfatter plasseringstiltakene i barnevernet. Potensialet tilsvarer 1,8 mill. kroner i 2020. Frogn har inntektsført tilskudd til enslige mindreårige flyktninger på kostrafunksjon 252, noe som "nuller ut" utgiftene til nevnte gruppe. Vi kjenner ikke til om de øvrige kommunene inntektsfører på denne funksjonen eller 850 som er sentrale statstilskudd. Se for øvrig oversikten over tilskudd i kapitlet om flyktninger.

Utgiftene til hjelpetiltak når barnet ikke er plassert er lavere enn snittet i KOSTRA-gruppen. Dette skyldes ikke færre barn med hjelpetiltak, men lave utgifter per tiltak. Høye utgifter til plasseringstiltak skyldes mange barn under omsorg og høye enhetskostnader per barn.

/ Kapittel 09 | BARNEVERN | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 9.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevernstjenester Region 0-1 år 16-22 år 2-5 år 6-15 år Barn med enslige Lavinntekt Utgiftsbehov (3 %) (10 %) (6 %) (14 %) forsørgere (41 %) (26 %) barnevern

3019 Vestby 101,9 % 98,0 % 117,0 % 115,9 % 100,9 % 84,4 % 99,4 % 3021 Ås 96,4 % 108,6 % 104,2 % 106,5 % 80,3 % 104,9 % 95,1 % 3022 Frogn 72,7 % 100,5 % 76,2 % 103,5 % 103,7 % 79,8 % 94,8 % 3023 Nesodden 98,3 % 97,4 % 112,8 % 115,7 % 106,9 % 100,1 % 105,5 % 3026 Aurskog-Høland 92,0 % 95,0 % 93,1 % 101,1 % 96,7 % 98,9 % 97,4 % 3028 Enebakk 91,3 % 97,2 % 99,0 % 122,0 % 115,9 % 98,5 % 108,6 % 3036 Nannestad 121,3 % 98,1 % 109,0 % 109,4 % 96,2 % 73,7 % 93,9 % EKG07 KOSTRA-gruppe 7 98,6 % 103,1 % 103,3 % 107,7 % 103,2 % 80,8 % 97,9 %

Behovet for barnevernstjenester i kommunen er beregnet til 94,8 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 97,9 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 9.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så har kommunen flere barn i aldersgruppen mellom 6-15 år. Det er også flere innbyggere i aldersgruppen 16-22 år, men færre av de yngste barna. Kommunen har flere barn under 15 år med enslige forsørgere og få husholdninger med lavinntekt. Vi gjør oppmerksom på at Kommunal- og moderniseringsdepartementets beregnede utgiftsbehov per innbygger og Bufdir sin statistikk ikke er direkte sammenlignbare. Dette skyldes ulike beregningsmetoder.

I kostnadsnøkkelen for barnevern teller alderskriteriene 33 %. Det er de sosiodemografiske kriteriene som gjør større utslag på det samlede utgiftsbehovet for denne sektoren (67 %).

Alle sammenligningskommunene har et lavere tjenestebehov enn kommunen.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 09 | BARNEVERN | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 9.2 Samlede utgifter til barnevernstjenester per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnevernstjenester var 2 265 kroner per 3 000 innbygger i kommunen i 2020. 2 871 2 865 2 857 2 845 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 2 243 2 669 2 662 kroner per innbygger på barnevern i 2020. 2 525 2 414

2 000 2 399 2 265 2 243 2 232 2 194 2 190 2 177 2 153 2 071 1 933 1 916 1 896

1 790 Som figur 9.2 viser, så er utgiftsnivået i kommunen økt fra 2018 til 2020. 1 000 1 113 925 1 012

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 9.3 Kostnadsforskjeller på barnevern (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 0,3 20,0 mill. kroner på barnevern. 14,2 17,4 17,2 I 2018 og 2019 drev Frogn barnevernet 10,0

7,2 rimeligere sammenlignet med KOSTRA- 5,6 gruppen. 2,3 1,3 1,1 0,3 0,0 Kostnadsnivået i Vestby er 17,4 mill. kroner lavere enn i kommunen i 2020. -2,4 -3,4 -4,0 -11,2 -11,3 -11,7 -11,8 -10,0 -12,0 -6,8 -7,2 -7,4 -9,2

3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 09 | BARNEVERN | Kostnadsforskjeller og ressursbruk

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 9.4 Kostnadsforskjeller på barnevern mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er 2,0 handlingsrommet størst innen funksjon 252

1,8 som omhandler plasseringer av barn utenfor familien. Forskjellen er 1,8 mill. kroner. 0,0 Utgifter til saksbehandlingen og hjelpetiltak -0,3 -0,4

-2,0 -0,9 til barn som ikke er plassert av barnevernet -1,2 -1,3

-1,6 har vært lavere enn nivået i KOSTRA- gruppen de siste tre årene. -4,0 -4,3 -5,8 -6,0

244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak 252 Barneverntiltak når barnet ikke er når barnet er plassert plassert av av barnevernet barnevernet

Figur 9.5 Andel av utgiftene innen barnevernstjenesten fordelt på tjenestefunksjon 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

244 251 252 Figur 9.5 viser hvordan kostnadene i 100% barnevernet fordeler seg per tjenestefunksjon i 2020. Den gir et bilde på forskjeller i prioritering og ressursbruk 39% 42% 53% 51% mellom de ulike kommunene som 62% 59% 59% 58% sammenlignes. 15% 50% 20% 6% I 2020 gikk 62 % av utgiftene i 15% barnevernstjenesten til plasseringstiltak i 13% 10% 13% 9% kommunen (funksjon 252). Det er høyere 46% 38% 43% enn andelen i KOSTRA-gruppen og høyest 28% 29% 31% 30% 29% blant sammenlikningskommunene.

0% Kommunen bruker mindre ressurser på 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… hjelpetiltak (funksjon 251) og på 7 saksbehandling (funksjon 244) sammenlignet med KOSTRA-gruppen.

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 9.6 Funksjon 244 Saksbehandling, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til saksbehandling i barnevernet var 638 kroner 1 000 per innbygger i kommunen i 2020. 873 828 825 953 790 786 940 777 766

751 Funksjon 244 omfatter bl.a. utgifter til 725 702 701 684 683 658

649 saksbehandling, utredning, og barneverns- 638 629 628 594 beredskap/-vakt. 517

500 443 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 658 372 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 244 utgjør 0 -0,3 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 9.7 Funksjon 251 Hjelpetiltak, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til hjelpetiltak var 212 kroner per innbygger i

531 kommunen i 2020. 399 400 361 357 Funksjon 251 omfatter utgifter til hjelpetiltak 335 for barn og familier. 295 293 291 290 279 273 233 229 228 212 210 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 291 195 177

200 166 152 148 kroner per innbygger i 2020. 137 117 111 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 251 utgjør 0 -1,2 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 09 | BARNEVERN | Funksjon 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 9.8 Andel barn med hjelpetiltak  Aldersgruppe 

Andelen barn med barnevernstiltak i løpet av året (prosent)  0-22 år 

2018 2019 2020 Høye utgifter til hjelpetiltak kan skyldes 4,0 høy dekningsgrad eller høye utgifter per tiltak. 3,6 3,6 3,5 3,5 3,0 3,4 I kommunen hadde 3,4 % av innbyggerne i 3,2 3,2 alderen 0-22 år hjelpetiltak i løpet av 2020. 2,9 2,8 2,8 2,8 2,8 2,7 2,6 2,6 2,5 2,4 2,4 2,3 2,3 2,3 2,0 2,3 2,2 Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på 2,8 %. 1,5 1,0 Andelen innbyggere i aldersgruppen 0-22 år med hjelpetiltak i kommunen har økt de 0,0 siste tre årene. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 9.9 Netto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak  Aldersgruppe 

Netto driftsutgifter (funksjon 251) per barn med hjelpetiltak (funksjon 251) i løpet av året (inkl. AGA)  0-22 år 

2018 2019 2020

Netto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak utgjorde 23 174 kroner i 2020. 60 000 59 051 52 716 66 185 44 823 43 344

42 335 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 38 066 36 225 36 163 35 982 40 000 35 780 36 225 kroner per barn. 35 110 31 775 29 541 27 301 23 174

22 579 Årsaken til de lave utgiftene til hjelpetiltak 22 154 21 432 21 167 20 006 17 678 20 000 17 256 skyldes ikke færre barn med hjelpetiltak,

12 091 men lave utgifter per tiltak.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 12275 og 12367 / Kapittel 09 | BARNEVERN | Funksjon 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 9.10 Funksjon 252 Plasseringstiltak, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til plasseringstiltak var 1 415 kroner per 2 000 innbygger i kommunen i 2020.

1 955 Funksjon 252 omfatter utgifter til tiltak 1 893

1 500 1 784 som fosterhjem, akuttplasseringer og 1 707 1 694

1 613 institusjon. 1 530 1 484 1 415 1 394 1 294 1 000 1 283 1 244 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 1 159 1 116 1 089 961

1 021 1 294 kroner per innbygger i 2020. 871 750 500 732 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 436 432 430 KOSTRA-gruppen på funksjon 252 utgjør 0 1,8 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 9.11 Andel barn med omsorgstiltak  Aldersgruppe 

Andelen barn med barnevernstiltak i løpet av året (prosent)  0-22 år 

2018 2019 2020

1,5 Høye utgifter til plasseringstiltak kan skyldes høy dekningsgrad eller høye utgifter per 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 tiltak. 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,0 1,1 I kommunen hadde 1,3 % av innbyggerne i 1,1 alderen 0-22 år omsorgstiltak i løpet av 2020. 0,8 0,8 0,7 0,5 Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på 0,6 0,5 1,3 %. 0,4

Andelen innbyggere i aldersgruppen 0-22 år 0,0 med omsorgstiltak i kommunen har ligget 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… stabilt i tidsperioden fra 2019 til 2020. 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 12275 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 09 | BARNEVERN | Funksjon 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 9.12 Netto driftsutgifter per barn med omsorgstiltak  Aldersgruppe 

Netto driftsutgifter (funksjon 252) per barn med omsorgstiltak (funksjon 252) i løpet av året (inkl. AGA)  0-22 år 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter per barn med omsorgs- 600 000 tiltak utgjorde 411 423 kroner i 2020.

I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 556 525 542 347 400 000 537 915 351 563 kroner per barn. 446 733 442 686 442 604 422 771 416 610 411 423 Årsaken til de høye utgiftene til plasserings- 382 129 379 851 375 773 371 082 368 057 364 703 tiltak skyldes mange barn under omsorg og 351 563 348 246 320 917 200 000 316 804 305 117

298 321 en høyere enhetskostnad. 296 538 278 975 260 800 Høye utgifter til plasseringstiltak kan også skyldes dyre botilbud til enslige mindreårige 0 flyktninger. Basert på størrelsen av utbetalt 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… tilskudd fra IMDi, så har kommunen 7 antakelig noe mindre utgifter til bosetting av enslige mindreårige flyktninger enn KOSTRA-gruppen.

Temaet blir særskilt omtalt i kapittel 23 som omhandler flyktninger.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 12275 og 12367 / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG

Kommune  År  Utgifter til pleie og omsorg per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 20 000 (tusen kroner) per innbygger 19 886 15 000 19 781 18 986 18 641 18 510 18 245 309 755 19 886 16 917 10 000 15 163

Beregnet Kostnadsforskjell 5 000 utgiftsbehov (mill. kroner) 0 97,6 % 14,0 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 234 Aktiviserings- og 253 Helse- og 254 Helse- og 256 261 Totalt servicetjenester til omsorgstjenester omsorgstjenester Øyeblikkelig Institusjons eldre og personer med i institusjon til hjemmeboende hjelp lokaler funksjonsnedsettelser døgntilbud mv.

3019 Vestby -1,4 -29,9 19,8 -2,8 16,0 1,6 3021 Ås 0,2 -36,4 50,0 5,8 6,0 25,6 3023 Nesodden 9,7 -8,6 13,5 -7,8 12,5 19,4 3026 Aurskog-Høland -4,0 -9,4 38,2 -7,3 3,9 21,4 3028 Enebakk 8,1 -8,8 32,6 2,5 11,7 46,2 3036 Nannestad 4,2 18,8 42,8 -7,2 15,0 73,6 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -0,6 6,8 -0,3 -5,0 13,1 14,0

Pleie og omsorg omfatter fem tjenestefunksjoner; 234 Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv., 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, 256 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud og 261 Institusjonslokaler.

Behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunen er beregnet til 97,6 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes flere unge eldre, høyere førdødelighet og flere ikke-gifte 67 år og over.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 310 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 19 886 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett høyere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 14 mill. kroner på pleie og omsorg basert på fjorårets regnskap. Forskjellen er størst innen funksjon 261 som omfatter institusjonslokaler. Potensialet tilsvarer 14 mill. kroner i 2020.

I 2020 gikk ca. 55 % av utgiftene i sektoren til aktivisering og pleie til hjemmeboende i kommunen (funksjon 234 og 254). Dekningsgraden på sykehjem er høyere enn nivået i KOSTRA-gruppen, men det er lave utgifter per plass. Det er middels enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Tilskuddet til ressurskrevende tjenester har stor betydning for netto utgifter per innbygger i hjemmebaserte tjenester. Kommunen fikk utbetalt 500 kroner mer per innbygger enn snittet i KOSTRA-gruppen i 2020. Årsaken til de høye utgiftene til institusjonslokaler skyldes høye utgifter per kvm

/ Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 10.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie- og omsorgstjenester Kriterier og kriterievekter 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7  0-1 år (1 %) 101,9 % 96,4 % 72,7 % 98,3 % 92,0 % 91,3 % 121,3 % 98,6 % 16-22 år (2 %) 98,0 % 108,6 % 100,5 % 97,4 % 95,0 % 97,2 % 98,1 % 103,1 % 23-66 år (9 %) 96,1 % 101,9 % 97,3 % 98,4 % 97,8 % 99,4 % 104,0 % 96,7 % 2-5 år (1 %) 117,0 % 104,2 % 76,2 % 112,8 % 93,1 % 99,0 % 109,0 % 103,3 % 6-15 år (2 %) 115,9 % 106,5 % 103,5 % 115,7 % 101,1 % 122,0 % 109,4 % 107,7 % 67-79 år (11 %) 108,4 % 81,2 % 122,9 % 95,8 % 114,9 % 97,3 % 78,7 % 105,2 % 80-89 år (20 %) 74,8 % 88,8 % 110,9 % 85,1 % 108,5 % 69,6 % 64,5 % 101,8 % 90 år og over (11 %) 60,2 % 76,2 % 71,2 % 69,7 % 102,4 % 45,4 % 47,3 % 92,8 % Basistillegg (1 %) 60,3 % 53,7 % 67,1 % 55,2 % 72,0 % 103,3 % 79,1 % 79,0 % Dødlighet (13 %) 91,0 % 86,3 % 102,3 % 92,5 % 102,4 % 96,9 % 96,2 % 99,1 % Ikke-gifte 67 år og over (13 %) 79,4 % 73,7 % 109,9 % 88,3 % 112,2 % 78,3 % 72,5 % 96,9 % PU 16 år og over (14 %) 61,9 % 65,0 % 71,9 % 68,1 % 78,0 % 96,0 % 98,9 % 106,2 % Reiseavstand innen sone (1 %) 77,3 % 78,5 % 53,2 % 41,2 % 101,9 % 84,9 % 60,0 % 103,1 % Reiseavstand til nabokrets (1 %) 64,9 % 76,8 % 75,8 % 68,3 % 147,8 % 78,5 % 105,1 % 111,1 % Utgiftsbehov pleie og omsorg 81,3 % 82,4 % 97,6 % 85,0 % 102,3 % 83,8 % 80,6 % 100,3 %

Behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunen er beregnet til 97,6 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 100,3 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 10.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet har kommunen flere innbyggere under 16 år og færre innbyggere i aldersgruppen 16-22 år. Kommunen har færre innbyggere i yrkesaktiv alder (aldersgruppen 23-66 år) og flere eldre over 67 år. Det er flere ikke-gifte 67 år og over. Personer i aldersgruppen 16 år og over med diagnosen psykisk utviklingshemming er lavere enn landssnittet. Kommunen har høyere før-dødlighet, stordriftsfordeler (målt ved basistillegget) og mindre reiseavstander enn landsgjennomsnittet.

I kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg utgjør alderskriteriet litt over halvparten av det samlede utgiftsbehovet for denne sektoren (57 %).

Alle sammenligningskommunene bortsett fra Aurskog-Høland har et lavere tjenestebehov enn kommunen. KOSTRA-gruppen har et høyere tjenestebehov.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 10.2 Samlede utgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester var 19 886 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 20 000 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 20 273 19 886 19 781 19 510 19 233 19 164 18 986

18 862 18 986 kroner per innbygger på pleie og 18 805 18 641 18 488 15 000 18 510 18 245 17 629 17 620 17 473 17 399 17 339

16 917 omsorg i 2020. 16 341 15 648 15 282 15 163 15 084 10 000 Som figur 10.2 viser, så er utgiftsnivået i kommunen økt fra 2018 til 2020.

5 000

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 10.3 Kostnadsforskjeller på pleie og omsorg (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 14,0 mill. kroner på pleie og omsorg. 60,7 73,6 56,4 55,1 Kostnadene er økt med nærmere 13 mill.

50,0 46,2 kroner fra 2019 til 2020 sammenlignet med 37,4 KOSTRA-gruppen. 29,1 25,6 24,8 21,4 21,3 20,2 19,4 17,8 Kostnadsnivået i alle de andre 14,0 11,4 sammenlikningskommunene er lavere enn i 1,6 1,1 0,0 Frogn. -0,9 -16,0 -10,7 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Kostnadsforskjeller og ressursbruk

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 10.4 Kostnadsforskjeller på PLO mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er handlingsrommet størst innen funksjon 261 som omfatter institusjonslokaler. Forskjellen

10,0 8,8 mot KOSTRA-gruppen er ca. 13 mill. kroner i 7,9 13,1 6,8 2020. 3,8 2,0 1,1 0,7 Samtidig, foreligger det effektiviserings- 0,0 muligheter innenfor pleie i institusjon, -0,3 -0,6 tilsvarende nesten 7 mill. kroner. -2,8 -10,2 -5,0 -5,3 -10,0 -5,7 Utgifter til hjemmebaserte tjenester (funksjon 254) er redusert fra 2019 til 2020. 234 253 Helse- og 254 Helse- og 256 261 Kostnadene er redusert med ca. 8 mill. Aktiviserings- omsorgstjen… omsorgstjen… Øyeblikkelig Institusjonslo… kroner i denne perioden. og i institusjon til hjelp servicetjenes… hjemmeboen… døgntilbud til eldre og

Figur 10.5 Andel av utgiftene innen PLO fordelt på tjenestefunksjon 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

234 253 254 256 261 Figur 10.5 viser hvordan kostnadene

100% 5% 5% 5% fordeler seg per tjenestefunksjon i 2020. 7% 9% 8% 6% Det er alminnelig antatt at pleie og omsorg i kommunene bør jobbe etter 45% 36% 42% 46% 51% 50% 49% 54% BEON-prinsippet, med sterk vekt på hjemmebaserte tjenester og 50% egenmestring.

46% 49% 42% I 2020 gikk ca. 55 % av utgiftene i sektoren 35% 41% 43% 39% 35% til aktivisering og pleie til hjemmeboende i kommunen (funksjon 234 og 254). Det er 0% 5% 5% 6% 5% mindre enn prioriteringsnivået i KOSTRA- gruppen (59 %).

3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Kommunen bruker en større andel av sine Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… ressurser på pleie i institusjon og 7 institusjonslokaler sammenlignet mot KOSTRA-gruppen.

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 10.6 Funksjon 234 Aktivisering, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til aktivisering var 933 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 1 076 1 060 1 025 1 013 1 008 974 970 1 192 1 186 939 933 931 Funksjon 234 omfatter omfatter dagsenter, 1 000 921 støttekontakt, matombringing og 797

694 trygghetsalarm. Dette er støtte tjenester for å 660 650 få hjemmebaserte tjenester til å fungere. 555 Kommunene legger stadig mer vekt på disse 500 412 tjenestene i omsorgstrappen. 319 311 310 287

217 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 970 kroner per innbygger i 2020.

0 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… KOSTRA-gruppen på funksjon 234 utgjør 7 -0,6 mill. kroner i 2020.

Figur 10.7 Funksjon 253 Pleie i institusjon, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til pleie i institusjon var 7 091 kroner per innbygger i

10 000 9 431 kommunen i 2020. 9 013 11 128 8 327 8 067 10 585 7 918 7 693 7 655 7 641 7 590

7 425 Funksjon 253 omfatter direkte brukerrettede 7 165 7 091 6 787 6 738 6 696 6 693 6 656 6 650

6 308 oppgaver i forbindelse med helse- og 6 023 5 885 5 722 omsorgstjenester i institusjon. 5 000 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 6 656 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 0 KOSTRA-gruppen på funksjon 253 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 6,8 mill. kroner i 2020. 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 10.8 Antall sykehjemsplasser per innbygger 80 år og over 

Antall sykehjemsplasser totalt i forhold til innbyggere 80 år og over (prosent) 

2018 2019 2020 Høye utgifter til institusjon kan skyldes høy sykehjemsdekning eller høye utgifter per

21,8 plass. 21,0 20,8 20,6 20,6 20,4 20,2 20,2 20,1 20,0 20,0 18,7 18,5 22,5

20,0 18,4 18,3 18,0 17,9 Antall plasser i sykehjem tilsvarer 18,3 % av 17,0 17,0 17,0

15,8 innbyggere 80 år og over i kommunen i 15,3 15,2 15,0 2020.

10,0 Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på 15,2 %.

5,0 Kommunen har middels sykehjemsdekning blant sammenlignings-kommunene, men alle disse kommunene har høy dekning. 0,0 Dekningsgraden er redusert de tre siste 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… årene. 7

Figur 10.9 Netto driftsutgifter per sykehjemsplass 

Netto driftsutgifter (funksjon 253) per sykehjemsplass totalt (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter per sykehjemsplass utgjorde 806 190 kroner i 2020.

1 000 000 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 1 256 514 1 252 140

1 202 705 1 001 517 kroner per plass. 1 119 488 1 109 432 1 109 344 1 053 779 995 639 1 022 204 1 021 485 1 018 335 964 544 1 009 793 961 551 1 003 941 1 001 517 925 018 920 883

893 181 Årsaken til de høye utgiftene til pleie i 886 435 869 427

806 190 institusjon skyldes ikke høye utgifter per

500 000 755 563

671 479 sykehjemsplass, men høy sykehjemsdekning.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11875, 12292 og 12367 / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 10.10 Funksjon 254 Pleie i hjemmet, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020

10 000 11 004 10 492 10 440 10 269 10 251 10 190 9 382 8 980 8 873 8 586 8 563 8 509 8 391 8 235 8 156 7 797 7 710 7 504 7 342 7 095 7 041 6 991 5 000 6 955 6 350

0 3019 Vestby 3021 Ås 3022 Frogn 3023 Nesodden 3026 3028 Enebakk 3036 EKG07 Aurskog-Høla… Nannestad KOSTRA-grup… 7

Hjemmebaserte tjenester omfatter seks svært ulike tjenester til hjemmeboende: hjemmehjelp (mot betaling), miljøarbeid i PU-bolig, brukerstyrt personlig assistent (BPA), hjemmesykepleie, omsorgslønn og privat avlastning (for eksempel helgeopphold hos slektninger). Disse tjenestene gjelder både eldre, funksjonshemmede (inkl. PU) og psykisk helse. Det betyr at regnskapet for denne tjenestefunksjonen er vanskelig å tolke. Vi vet ikke om utgiftene gjelder eldre eller yngre brukere, eller hvilken type brukere det gjelder.

Behovskorrigerte netto driftsutgifter til pleie i hjemmet var 10 251 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 10 269 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 254 utgjør -0,3 mill. kroner i 2020.

Utgiftsnivået i tjenesten varierer mellom sammenligningskommunene, fra rundt 7 500 kroner per innbygger i Nannestad til nærmere 10 400 kroner per innbygger i Klepp.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende

Kommune  År 

3022 Frogn  Flere valg

Figur 10.11 Antall hjemmetjenestebrukere i forhold til innbyggere 

Antall hjemmetjenestebrukere i forhold til innbyggere totalt (prosent) 

2018 2019 2020 Høye utgifter til pleie i hjemmet kan skyldes mange brukere eller høye utgifter per bruker. 20,0 21,0 20,7 20,7 Antall hjemmetjenestebrukere i prosent av 19,3 18,9 18,9 18,8 18,7 befolkningen var på 13,8 % i 2020. 17,8 17,5 15,0 17,3 16,8 16,4 16,3 16,1 15,5 15,1 15,0 14,8 14,8 14,6 14,5 Dekningsgraden i KOSTRA-gruppen var på 13,8 13,8 10,0 13,8 %.

5,0

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 10.12 Netto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker 

Netto driftsutgifter (funksjon 254) per hjemmetjenestebruker (inkl. AGA)  Netto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker utgjorde 272 490 kroner i 2020.

2018 2019 2020 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 255 589 kroner per bruker.

300 000 Årsaken til de middels til lave utgiftene til

327 591 pleie i hjemmet skyldes ikke lave 291 786 289 933

287 566 enhetskostnader per bruker, men trolig at 272 490 200 000 268 818 262 020

257 860 det er færre kostnadskrevende brukere. 255 589 239 683 229 862 225 934 217 365 214 402 213 195 211 481 210 724 210 515 207 673 Dette er en overfladisk sammenligning. 187 349 186 695 178 938

100 000 169 359 Hjemmetjenesten omfatter mange tjenester 151 041 og flere typer brukere, både eldre, funksjonshemmede (mest tjenester til 0 utviklingshemmede (TTU)) og folk med 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 psykiske lidelser. KOSTRA-tallene kan skjule Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7 store forskjeller mellom eldreomsorgen og omsorgen for utviklingshemmede. Hvis utgiftene innen TTU er høye per bruker, kan det forklare høye samlede kostnader i Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11875, 12292 og 12367 hjemmebaserte tjenester. / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Kommune 

3022 Frogn 

Figur 10.13 Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester 

2019 

Region Antall Netto utgift Øremerket Netto utgift per Utbetalt tilskudd per tjenestemottakere (tusen kroner) tilskudd til tjenestemottaker innbygger utbetaling (tusen kroner)

3019 Vestby 16 40 413 14 910 2 525 813 826 3021 Ås 24 75 309 34 116 3 137 875 1 652 3022 Frogn 24 64 761 25 678 2 698 375 1 617 3023 Nesodden 19 48 441 18 066 2 549 526 921 3026 Aurskog-Høland 10 30 636 12 532 3 063 600 721 3028 Enebakk 12 42 726 21 115 3 560 500 1 901 3036 Nannestad 13 38 763 16 856 2 981 769 1 192 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 823 2 493 477 1 089 992 3 029 741 1 137

Tilskudd til ressurskrevende tjenester er en viktig inntektskilde i hjemmebaserte tjenester. Kommunene får statstilskudd for 80 % av lønnsutgiftene for brukere som koster over en viss sum (mellom 1-2 mill. kroner).

Kommunen mottok 25,7 mill. kroner i tilskudd til ressurskrevende tjenester i 2020 (basert på refusjonskrav for 2019).

Dette utgjør 1 617 kroner per innbygger.

Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen utgjorde 1 137 kroner per innbygger.

Kommunen rapporterte 24 brukere med en samlet netto utgift på 65 mill. kroner.

Kilde: Helsedirektoratet: Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Funksjon 261 Institusjonslokaler

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 10.14 Funksjon 261 Institusjonslokaler, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til institusjonslokaler var 1 793 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 1 540 1 503 1 454 1 436 1 793 1 500 1 405 Funksjon 261 omfatter utgifter til drift og 1 337 vedlikehold av institusjoner. Den store 1 193

1 070 variasjonen mellom årene gir grunn til å se 1 049 1 040 1 037 1 018 993 954 921 916 1 000 906 litt nærmere på tallene. 850 832 764 748 731

573 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 954 500 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 0 KOSTRA-gruppen på funksjon 261 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 13,1 mill. kroner i 2020. 7

Figur 10.15 Kvm per institusjonsplass 

Kvm per kommunal institusjonsplass 

2018 2019 2020 Høye utgifter til institusjonslokaler kan skyldes mange plasser, mye areal per plass 200,0 eller høye driftsutgifter per kvm.

189,2 I kommunen var det 138,8 kvm per plass i 150,0 institusjon. 162,4 142,7 141,7 140,4 139,5 138,8 138,8 137,7 135,1 100,0 133,1 I KOSTRA-gruppen var det 139,5 kvm per 124,4 121,8 119,4 118,2 118,0 118,0

114,3 plass i 2020. 101,5 93,4 90,7 86,9 82,6

50,0 74,8 Kommunen har omtrent akkurat like mye areal per institusjons-plass som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. 0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11875, 11906 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 10 | PLEIE OG OMSORG | Funksjon 261 Institusjonslokaler

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 10.16 Institusjonslokaler, netto driftsutgifter per kvm 

Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvm (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 I 2020 utgjorde netto driftsutgifter til institusjonslokaler 1 397 kroner per kvm i kommunen. 1 439 1 417 1 761 1 500 1 397 I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på 968 1 238 1 237 1 228 1 220 1 218 1 203 1 185 1 175

1 168 kroner per kvm. 1 140 1 101 1 080 990 970 968 949 925 1 000 918

838 Årsaken til de høye utgiftene til institusjonslokaler skyldes høye kostnader per kvm 562 bygg og ikke mye areal per plass. Med så 500 stor variasjon mellom årene er det grunn til å se mer på innrapporterte tall.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11906 og 12367 / Kapittel 11 | HELSE

Kommune  År  Utgifter til helse per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 4 000 (tusen kroner) per innbygger 4 206 3 000 3 998 3 715 3 623

66 592 4 206 3 148 3 084

2 000 2 835 2 584

Beregnet Kostnadsforskjell 1 000 utgiftsbehov (mill. kroner) 0 99,2 % 16,8 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 232 Helsestasjons- og 233 Annet forebyggende 241 Diagnose, behandling, Totalt skolehelsetjeneste helsearbeid habilitering og rehabilitering

3019 Vestby -2,1 2,9 24,9 25,7 3021 Ås -5,2 4,4 4,1 3,3 3023 Nesodden -6,2 0,5 23,5 17,8 3026 Aurskog-Høland -1,4 3,5 19,6 21,7 3028 Enebakk -5,0 3,6 9,2 7,8 3036 Nannestad -4,2 0,8 12,7 9,2 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -3,1 1,1 18,7 16,8

Helse omfatter tre tjenestefunksjoner; 232 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid og 241 Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering.

Behovet for helsetjenester i kommunen er beregnet til 99,2 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes flere innbyggere under 16 år og flere eldre.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 66,6 mill. kroner i 2020 mens det i 2019 var 58,2 mill. kroner, og hele økningen har skjedd på tjenestefunksjon 241. Netto driftsutgifter utgjør 4 206 kroner per innbygger etter korreksjoner i 2020. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett 16,8 mill. kroner høyere enn i KOSTRA-gruppen. Kommunen drev skolehelsetjeneste rimeligere enn KOSTRA-gruppen, men øvrige tjenestefunksjoner dyrere enn KOSTRA-gruppen i 2020.

Covid er en klar faktor i 2020. Det er ført 2,4 mill. kroner på funksjon 241 på prosjektnummer for Covid-håndtering. KOSTRA viser ikke hvilken del av 241 diagnose, behandling og rehabilitering som driftes dyrere enn KOSTRA-gruppen. Det kan være at kommunen har en dyrere fastlegetjeneste, en dyrere legevakt eller at det er dyrere fysio- og ergoterapitjenester. For å identifisere hvilke deler av tjenesten som har et høyere nivå enn gruppen må det gjøres egne analyser.

/ Kapittel 11 | HELSE | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 11.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til helsetjenester Kriterier og kriterievekter 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

0-1 år (2 %) 101,9 % 96,4 % 72,7 % 98,3 % 92,0 % 91,3 % 121,3 % 98,6 % 16-22 år (9 %) 98,0 % 108,6 % 100,5 % 97,4 % 95,0 % 97,2 % 98,1 % 103,1 % 23-66 år (31 %) 96,1 % 101,9 % 97,3 % 98,4 % 97,8 % 99,4 % 104,0 % 96,7 % 2-5 år (5 %) 117,0 % 104,2 % 76,2 % 112,8 % 93,1 % 99,0 % 109,0 % 103,3 % 6-15 år (12 %) 115,9 % 106,5 % 103,5 % 115,7 % 101,1 % 122,0 % 109,4 % 107,7 % 67-79 år (20 %) 108,4 % 81,2 % 122,9 % 95,8 % 114,9 % 97,3 % 78,7 % 105,2 % 80-89 år (8 %) 74,8 % 88,8 % 110,9 % 85,1 % 108,5 % 69,6 % 64,5 % 101,8 % 90 år og over (2 %) 60,2 % 76,2 % 71,2 % 69,7 % 102,4 % 45,4 % 47,3 % 92,8 % Basistillegg (5 %) 60,3 % 53,7 % 67,1 % 55,2 % 72,0 % 103,3 % 79,1 % 79,0 % Reiseavstand innen sone (3 %) 77,3 % 78,5 % 53,2 % 41,2 % 101,9 % 84,9 % 60,0 % 103,1 % Reiseavstand til nabokrets (3 %) 64,9 % 76,8 % 75,8 % 68,3 % 147,8 % 78,5 % 105,1 % 111,1 % Utgiftsbehov helse 97,1 % 93,8 % 99,2 % 94,6 % 102,4 % 97,3 % 93,2 % 100,9 %

Behovet for helsetjenester i kommunen er beregnet til 99,2 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 100,9 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 11.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så har kommunen flere innbyggere under 16 år og litt over gjennomsnittlig antall innbyggere i aldersgruppen 16-22 år. Kommunen har få innbyggere i yrkesaktiv alder (aldersgruppen 23-66 år) og flere eldre. Kommunen har stordriftsfordeler (målt ved basistillegget) og mindre reiseavstander enn landsgjennomsnittet.

I kostnadsnøkkelen for helse er det lagt størst vekt på alderskriteriet (89 %). Geografi og bosettingskriteriene gjør mindre utslag på det samlede utgiftsbehovet for denne sektoren (11 %).

Alle sammenligningskommunene bortsett fra Aurskog- Høland har et lavere tjenestebehov enn kommunen.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 11 | HELSE | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 11.2 Samlede utgifter til helsetjenester per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til helsetjenester var 4 206 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 4 000

4 206 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 3 998 3 148 kroner per innbygger på 3 715 3 703

3 000 3 623 3 557 3 386

3 375 helsetjenester i 2020. 3 330 3 288 3 223 3 197 3 148 3 096 3 084 3 043 3 027 2 937 2 843 2 835

2 706 Som figur 11.2 viser, så er utgiftsnivået i

2 000 2 584 kommunen økt fra 2018 til 2020. Det er en 2 164 2 050 tendens for de fleste kommuner og skyldes 1 000 trolig håndtering av Covid.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 11.3 Kostnadsforskjeller på helse (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 16,8 mill. kroner på helse. 24,2 23,3 21,7 25,7 Kostnadsforskjellen sammenliknet med 20,0

17,8 gruppen er økt med 4 mill. kroner fra 2019 16,8 til 2020. 13,2 12,1

11,1 Alle sammenlikningskommunene drifter 10,4 9,2

10,0 8,2 helsetjenestene rimeligere enn Frogn. 7,8 7,2 6,5 5,9 5,6 5,2 5,2 5,0 3,3

0,0 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 11 | HELSE | Funksjon 241 Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 11.4 Kostnadsforskjeller på helse mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Kommunen drev funksjon 232 Helsestasjon og skolehelsetjeneste mer kostnadseffektivt 20,0 enn KOSTRA-gruppen i 2020. 18,7

12,8 Utgifter til annet forebyggende helsearbeid

11,2 (funksjon 233) har ligget over KOSTRA- 10,0 gruppens nivå alle de siste tre årene.

Utgifter til fastlegeordningen, legevakt og

2,3 fysio-/ergoterapi (funksjon 241) har ligget 1,2 1,1

0,0 på et høyere nivå enn KOSTRA-gruppen alle de tre siste årene med mellom 11 og 18,7 -3,0 -3,1

-1,3 mill. kroner.

232 Helsestasjons- og 233 Annet 241 Diagnose, skolehelsetjeneste forebyggende behandling, habilitering helsearbeid og rehabilitering

Figur 11.5 Funksjon 241 Behandling mv., behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til behandling mv. var 3 315 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 3 000

3 315 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 3 054 2 132 kroner per innbygger i 2020. 2 755 2 733 2 590

2 000 2 515 2 387 2 343 2 291 2 260 2 255

2 213 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 2 206 2 163 2 132 2 100 2 078 1 992 1 941 KOSTRA-gruppen på funksjon 241 utgjør 1 864 1 832 1 742 18,7 mill. kroner i 2020. 1 000 1 434 1 389 Høye utgifter til behandling skyldes ofte en kostnadskrevende legevakt, mange 0 kommunalt ansatte fastleger eller mye 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… kommunal service for fastlegene. 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 12 | SOSIAL

Kommune  År  Utgifter til sosial per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

3 000 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 2 866

2 000 2 555 2 439 2 314 2 284 27 617 2 201 2 201 1 985

1 000 1 754 Beregnet Kostnadsforskjell utgiftsbehov (mill. kroner) 0 78,7 % -4,4 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 242 Råd, veiledning 243 Tilbud til 273 Arbeidsrettede 276 281 Ytelse til Totalt og sosialt personer med tiltak i kommunal regi Kvalifiserings livsopphold forebyggende rusproblemer ordningen arbeid

3019 Vestby -0,5 4,8 -0,8 1,1 -7,6 -3,0 3021 Ås 1,4 2,8 -0,4 0,9 -5,8 -1,0 3023 Nesodden -3,3 3,5 -0,3 -0,5 -7,7 -8,3 3026 Aurskog-Høland 0,6 7,9 -1,2 0,4 -5,0 2,7 3028 Enebakk 1,8 5,4 0,8 -0,1 -2,3 5,6 3036 Nannestad 0,7 -4,3 -1,5 1,8 2,0 -1,4 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -1,7 2,9 -1,3 -0,3 -4,0 -4,4

Sosial omfatter flere tjenestefunksjoner; 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer, 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Ytelse til livsopphold. Funksjon 275 som omfatter introduksjonsordningen er holdt utenom analysen (finansiert av tilskudd fra staten). Behovet for sosialtjenester i kommunen er beregnet til 78,7 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes få innbyggere i yrkesaktiv alder, få aleneboende, få flyktninger uten integreringstilskudd og færre uføre enn landssnittet.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 27,6 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 2 201 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett lavere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen et handlingsrom på -4,4 mill. kroner på sosial basert på fjorårets regnskap. Kommunen drev alle tjenestefunksjonene innen sosial, bortsett fra tjenester til personer med rusproblemer, mer kostnadseffektivt eller på samme nivå som KOSTRA-gruppen i 2020.

Kommunen har lave kostnader knyttet til saksbehandling, rådgivning og veiledning (funksjon 242) og lave utgifter til økonomisk sosialhjelp (funksjon 281). Lave utgifter skyldes ikke lave utbetalinger, men at det er få sosialhjelpsmottakere. Antall flyktninger mottatt i kommunen harbetydning for utgiftsnivået i sosialtjenesten. Kommunen har trolig lavere utgifter enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen, etter størrelsen på integreringstilskuddet å dømme (nærmere omtalt i kapittel 23).

/ Kapittel 12 | SOSIAL | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 12.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjenester Region 16-22 år 23-66 år Aleneboende Flyktninger uten Opphopnings Uføre Utgiftsbehov (3 %) (21 %) 30-66 år (34 integreringstilskudd indeks (16 %) 18-49 år sosial %) (15 %) (11 %)

3019 Vestby 98,0 % 96,1 % 77,7 % 103,3 % 74,4 % 90,6 % 86,8 % 3021 Ås 108,6 % 101,9 % 78,7 % 99,6 % 90,0 % 64,1 % 87,7 % 3022 Frogn 100,5 % 97,3 % 89,5 % 44,1 % 68,5 % 65,5 % 78,7 % 3023 Nesodden 97,4 % 98,4 % 87,1 % 51,0 % 77,0 % 75,4 % 81,5 % 3026 Aurskog-Høland 95,0 % 97,8 % 89,5 % 49,0 % 111,5 % 100,3 % 90,4 % 3028 Enebakk 97,2 % 99,4 % 78,5 % 79,9 % 98,2 % 94,2 % 88,7 % 3036 Nannestad 98,1 % 104,0 % 83,4 % 90,3 % 64,8 % 76,0 % 85,2 % EKG07 KOSTRA-gruppe 7 103,1 % 96,7 % 85,3 % 68,6 % 68,6 % 113,0 % 86,1 %

Behovet for sosialtjenester i kommunen er beregnet til 78,7 % av landsgjennomsnittet per innbygger. For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 86,1 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 12.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så har kommunen få innbyggere i aldersgruppen 16-22 år, få innbyggere i yrkesaktiv alder (aldersgruppen 23-66 år), få aleneboende og få flyktninger uten integreringstilskudd. Kommunen har færre uføre og mindre "storbyproblemer" (målt ved opphopningsindeksen) enn landssnittet.

I kostnadsnøkkelen for sosial teller alderskriteriene 24 %. Det er de sosiodemografiske kriteriene som gjør større utslag på det samlede utgiftsbehovet for denne sektoren (76 %).

Alle sammenligningskommunene lavere tjenestebehov enn landsgjennomsnittet, men Frogn har det laveste tjenestebehovet av alle.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 12 | SOSIAL | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 12.2 Samlede utgifter til sosialtjenester per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til sosialtjenester var 2 201 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 3 000 3 081

3 057 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 2 913 2 896 2 866

2 805 2 555 kroner per innbygger på 2 638 2 614 2 555 2 527 2 476

2 449 sosialtjenester i 2020. 2 000 2 439 2 425 2 410 2 395 2 370 2 314 2 284 2 210 2 201 2 145

1 985 Som figur 12.2 viser, så er utgiftsnivået i

1 754 kommunen redusert fra 2018 til 2020. 1 000

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 12.3 Kostnadsforskjeller på sosial (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på -4,4

5,6 mill. kroner på sosial. 5,0 3,4 2,7 2,6 Et negativt potensial betyr at kommunen ville brukt mer penger hvis driftsnivået var 0,5 0,2 0,0 likt med KOSTRA-gruppen. Kostnadene er økt med ca. 1 mill. kroner fra 2019 til 2020 -0,3 -0,6

-1,0 sammenlignet med KOSTRA-gruppen. -1,4 -1,5 -2,3 -2,9 -5,0 -3,0 Det er bare Enebakk og Aurskog-Høland som har -4,4

-5,1 lavere utgifter til sosialtjeneste enn Frogn. -8,3 -5,8 -6,5 -7,7 -10,0 -8,0 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 12 | SOSIAL | Funksjon 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 12.4 Kostnadsforskjeller på sosial mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Kommunen drev alle tjenestefunksjonene innen sosial bortsett fra tjenester til personer 2,9 2,7 med rusproblemer mer kostnadseffektivt

2,0 1,7 eller på samme nivå som KOSTRA-gruppen i 2020. 0,0 Tjenester til personer med rusproblemer har -0,3 -0,4 blitt dyrere over tid. Utgifter til økonomisk -0,7 -2,0 -0,8 -1,1

-1,3 sosialhjelp (funksjon 281) har ligget ganske -1,7 -1,9

-2,2 stabilt i hele tidsperioden. -4,0 -4,3 -3,6 -4,0

242 Råd, 243 Tilbud til 273 276 281 Ytelse til veiledning og personer med Arbeidsrettede Kvalifiserings… livsopphold sosialt rusproblemer tiltak i forebyggende kommunal regi arbeid

Figur 12.5 Funksjon 242 Råd og veiledning, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til råd og veiledning var 737 kroner per innbygger i

1 000 kommunen i 2020. 996 1 021 1 002 1 001 Funksjon 242 omfatter bl.a. utgifter til 893 872

848 saksbehandling, gjeldsrådgivning, 844 837 828 809 777 764 759 veiledning, og flyktningkonsulenter. 739 737 726 687 684 659 647 500 625 592

579 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 872 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 242 utgjør 0 -1,7 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 12.6 Funksjon 281 Ytelse til livsopphold, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold var 725 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 1 500 1 423 1 340 1 333 1 283 1 235 1 203

1 189 Funksjon 281 omfatter alle utgifter til 1 487 1 162 1 149 1 144 1 455 1 133 1 125 1 066 1 063

1 047 økonomisk sosialhjelp (lån og bidrag), men 939

1 000 906 ikke personell som arbeider med

794 utbetalinger av ytelser. 725 708 580 568 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 500 1 047 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og

0 KOSTRA-gruppen på funksjon 281 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 -4,0 mill. kroner i 2020. Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 12.7 Andel sosialhjelpsmottakere 

Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere totalt (prosent) 

2018 2019 2020 Lave utgifter til økonomisk sosialhjelp kan skyldes mange klienter eller lave utbetalinger per klient. 2,7 I 2020 mottok 1,3 % av innbyggerne i 2,4

2,3 kommunen sosialhjelpsytelser. 2,2 2,0 2,2 2,1 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på 1,6 1,6 1,5 2,1 %. 1,5

1,0 1,3 Andelen innbyggere i kommunen som mottar økonomisk sosialhjelp er redusert over de tre siste årene. 0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 12210 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 12 | SOSIAL | Funksjon 281 Ytelse til livsopphold

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 12.8 Netto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker 

Netto driftsutgifter (funksjon 281) per sosialhjelpsmottaker (inkl. AGA) 

2018 2019 2020

Netto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker 60 000 utgjorde 44 180 kroner i 2020. 65 727 62 795 60 436 60 292 59 007 58 914 57 606 55 643 55 022 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt

40 000 51 660

46 941 43 301 kroner per klient. 45 607 44 906 44 375 44 180 44 097 43 301 43 459 42 947 42 100 42 265

37 737 Årsaken til de lave utgiftene til økonomisk 20 000 32 234

27 576 sosialhjelp skyldes ikke lave utbetalinger per sosialhjelpsmottaker, men få mottakere.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 12210 og 12367 / Kapittel 13 | ADMINISTRASJON OG STYRING

Kommune  År  Utgifter til administrasjon per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

6 000 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 5 285 4 000 5 195 4 731 4 582 4 551 4 129

70 851 4 582 4 035 3 565 2 000 Beregnet Kostnadsforskjell utgiftsbehov (mill. kroner) 0 96,9 % 0,5 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Funksjon 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

Administrasjon og styring omfatter flere tjenestefunksjoner; 100 Politisk styring, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 180 Diverse fellesutgifter og 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. Funksjonene 190 Interne serviceenheter og 290 Interkommunale samarbeid er også tatt med under dette tjenesteområdet.

Behovet for administrasjon og styring i kommunen er beregnet til 96,9 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes flere innbyggere under 16 år og flere eldre. Kommunen har stordriftsfordeler innen administrasjon og styring (målt ved basistillegget).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 70,8 mill. kroner i 2020. I kommunens corona-prosjekt er det utgifter for ca. 1,5 mill. kroner bokført på tjenestefunksjonene innen administrasjon. Netto utgiftene er 4 582 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett høyere enn i KOSTRA-gruppen, men det dreier seg om ca. 0,5 mill. kroner. Muligheter for effektivisering er størst innen funksjon 130 som omfatter administrasjonslokaler. Potensialet tilsvarer 6 mill. kroner i 2020. Årsaken til de høye utgiftene til administrasjonslokaler skyldes både mer areal og høye utgifter per kvm bygg. Utgifter til strategisk ledelse og administrative støttefunksjoner (funksjon 120) er 7 mill. kroner rimeligere enn gruppen. / Kapittel 13 | ADMINISTRASJON OG STYRING | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 13.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til administrasjon og styring Kriterier og kriterievekter 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

0-1 år (2 %) 101,9 % 96,4 % 72,7 % 98,3 % 92,0 % 91,3 % 121,3 % 98,6 % 16-22 år (8 %) 98,0 % 108,6 % 100,5 % 97,4 % 95,0 % 97,2 % 98,1 % 103,1 % 23-66 år (53 %) 96,1 % 101,9 % 97,3 % 98,4 % 97,8 % 99,4 % 104,0 % 96,7 % 2-5 år (4 %) 117,0 % 104,2 % 76,2 % 112,8 % 93,1 % 99,0 % 109,0 % 103,3 % 6-15 år (11 %) 115,9 % 106,5 % 103,5 % 115,7 % 101,1 % 122,0 % 109,4 % 107,7 % 67-79 år (9 %) 108,4 % 81,2 % 122,9 % 95,8 % 114,9 % 97,3 % 78,7 % 105,2 % 80-89 år (3 %) 74,8 % 88,8 % 110,9 % 85,1 % 108,5 % 69,6 % 64,5 % 101,8 % 90 år og over (1 %) 60,2 % 76,2 % 71,2 % 69,7 % 102,4 % 45,4 % 47,3 % 92,8 % Basistillegg (9 %) 60,3 % 53,7 % 67,1 % 55,2 % 72,0 % 103,3 % 79,1 % 79,0 % Utgiftsbehov administrasjon 96,9 % 96,8 % 96,9 % 96,7 % 97,5 % 100,3 % 98,9 % 98,3 %

Behovet for administrasjon og styring i kommunen er beregnet til 96,9 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 98,3 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Figur 13.1 viser de ulike kriteriene og tilhørende vekter som inngår i kostnadsnøkkelen for tjenesten.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så har kommunen litt flere innbyggere under 16 år og færre innbyggere i aldersgruppen 16-22 år. Kommunen har få innbyggere i yrkesaktiv alder (aldersgruppen 23-66 år) og flere eldre. Kommunen har stordriftsfordeler innen administrasjon og styring (målt ved basistillegget).

I kostnadsnøkkelen for administrasjon er antall innbyggere det mest sentrale fordelingsprinsippet (91 %). Av de ulike tjenestenøklene, så gir kommunens areal og geografisk spredning størst utslag i administrasjonsnøkkelen (9 %). Store kommuner vil i større grad kunne dra nytte av stordriftsfordeler når det kommer til administrative funksjoner.

Alle sammenligningskommunene har et nokså likt tjenestebehov til administrasjon.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 13 | ADMINISTRASJON OG STYRING | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 13.2 Samlede utgifter til administrasjon per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til administrasjon og styring var 4 582 kroner 6 000 per innbygger i kommunen i 2020.

5 519 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 5 285 5 195 5 166 5 092 5 016 4 979 4 932

4 911 4 551 kroner per innbygger på 4 000 4 841 4 731 4 594 4 582 4 561 4 551 4 473

4 374 administrasjon og styring i 2020. 4 264 4 185 4 129 4 035 3 744 3 703

3 565 Som figur 13.2 viser, så er utgiftsnivået i

2 000 kommunen redusert fra 2018 til 2020.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 13.3 Kostnadsforskjeller på administrasjon (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 0,5 30,0 mill. kroner på administrasjon. 20,1 27,4 Kostnadene har variert en del de siste tre

20,0 17,3 15,7

14,4 årene. 11,2 10,2 8,5 7,6 10,0 7,0 Kostnadsnivået i Nannestad er 15,7 mill. 5,3

3,2 kroner lavere enn i kommunen i 2020. 0,5 0,0 -1,9 -2,3 -10,0 -10,9 -6,7 -7,1 -7,8 -9,5 -9,5 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 13 | ADMINISTRASJON OG STYRING | Funksjon 100 Politisk styring

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 13.4 Kostnadsforskjeller på adm. mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er handlingsrommet størst innen funksjon 130 6,1 5,8 som omfatter administrasjonslokaler. 5,0 3,6 Potensialet tilsvarer 6 mill. kroner i 2020. 1,9 1,6 1,5 1,2 1,0 0,5 0,2 0,2 0,1 0,0 Samtidig er utgifter til strategisk ledelse og 0,0 administrative støttefunksjoner (funksjon 0,0 0,0 0,0 -0,1 -0,3 -0,4 -0,6 -0,7 -0,8 -0,9 120) 7 mill. kroner rimeligere -1,6 -5,0 -8,2

-10,0 -7,1

ok… e sa… esutgift… olitisk styri… dministrasjon ommunal altningsutgifte… erse fell 100 P ontroll og revisjon120 A orv dministrasjonsl 110 K 121 F 130 A 180 Div 190 Interne285 serviceenh… Tjenester290 utenfor Interk o…

Figur 13.5 Funksjon 100 Politisk styring, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til politisk styring var 502 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 523 502 494 493 Funksjon 100 omfatter godtgjørelser til 472 469 458

400 454 447 folkevalgte. 427 405 395 395 382 376 361 354 349 343 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 382 328 321 294

284 kroner per innbygger i 2020. 200 268 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 100 utgjør 1,9 mill. kroner i 2020. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 13.6 Funksjon 120 Administrasjon, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til funksjon 120 administrasjon var 2 993 4 000 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

3 906 Funksjon 120 (strategisk ledelse og adm. 3 768 3 697 3 676 3 670 3 629 3 625 3 613 3 615 3 581

3 000 3 547 3 485 3 466 støttefunksjoner) er et av de mer usikre 3 455 3 161 3 144 regnskapene i kommunene. KOSTRA- 3 011 2 996 2 993 2 914 2 909 veilederens beskrivelse av skillet mellom 2 000 2 436 2 403 tjenesteproduksjon og administrasjon tolkes 2 300 ofte ulikt i kommunene.

1 000 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 3 455 kroner per innbygger i 2020.

0 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… KOSTRA-gruppen på funksjon 120 utgjør 7 -7,1 mill. kroner i 2020.

Figur 13.7 Funksjon 130 Administrasjonslokaler, behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til

816 administrasjonslokaler var 759 kroner per 759 800 758 737 877 innbygger i kommunen i 2020.

Funksjon 130 omfatter bl.a. utgifter til drift 549 600 548 514

501 og vedlikehold knyttet til administrasjons- 487 474 449

416 lokaler. 390 381 365 352 400 346 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 365 247 245 231 220 219

185 kroner per innbygger i 2020. 200

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 0 KOSTRA-gruppen på funksjon 130 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 6,1 mill. kroner i 2020. 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 13 | ADMINISTRASJON OG STYRING | Funksjon 130 Administrasjonslokaler

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 13.8 Administrasjonslokaler, kvm per innbygger 

Kvm per innbygger (administrasjonslokaler)  Høye utgifter til administrasjonslokaler kan skyldes mye areal eller høye driftsutgifter 2018 2019 2020 per kvm.

0,6 I kommunen var det 0,6 kvm 0,6 administrasjonslokaler per innbygger. 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 I KOSTRA-gruppen var det 0,4 kvm per 0,4 0,4 0,4 0,4 innbygger i 2020. 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 Kommunen har mer areal per innbygger enn 0,3 0,3

0,2 gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. 0,2 0,1

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 13.9 Administrasjonslokaler, netto driftsutgifter per kvm 

Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvm (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 I 2020 utgjorde netto driftsutgifter til administrasjonslokaler 1 141 kroner per kvm i kommunen.

3 000 3 496 I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på 818 2 695

2 397 kroner per kvm. 2 203 1 996 2 000 1 745 Årsaken til de høye utgiftene til 1 677 1 505 1 433 administrasjonslokaler skyldes både mye 1 297 1 230 1 161 1 148 1 141 1 133 areal og høye utgifter per kvm bygg. 955 940

1 000 818 749 728 696 672 603 477

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11906 og 12367 / Kapittel 14 | KULTUR OG IDRETT

Kommune  År  Utgifter til kultur og idrett per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

3 000 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 2 841 2 000 2 183

45 321 2 841 2 121 2 033 1 874 1 807 1 000 1 695 Beregnet Kostnadsforskjell 1 436 utgiftsbehov (mill. kroner) 0 100,0% 11,5 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Funksjon 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

231 Aktivitetstilbud til barn og unge 0,9 2,7 3,1 0,8 1,1 -0,1 1,5 370 Bibliotek -0,4 -1,5 -0,8 -0,6 -0,9 -1,6 -0,6 373 Kino 0,9 0,2 0,9 0,9 0,9 0,9 0,2 375 Muséer -0,3 0,1 0,2 -0,1 0,1 -0,3 -0,6 377 Kunstformidling 0,2 0,3 0,3 -0,5 0,5 0,5 -0,1 380 Idrett og tilskudd til andres 8,4 9,1 9,0 -4,0 7,9 2,5 6,3 idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og 3,4 5,2 6,7 14,8 9,7 10,9 6,7 idrettsanlegg 383 Kulturskole 0,2 2,0 -0,4 0,5 0,6 2,4 0,6 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til -0,8 -0,3 -0,8 1,2 0,4 1,1 -1,8 andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg -2,0 -1,4 -2,8 -0,2 2,1 1,9 -0,7 Totalt 10,5 16,5 15,4 12,9 22,4 18,3 11,5

Kultur og idrett omfatter flere tjenestefunksjoner; 231 Aktivitetstilbud til barn og unge, 370 Bibliotek, 373 Kino, 375 Muséer, 377 Kunstformidling, 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, 383 Kulturskole, 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg og 386 Kommunale kulturbygg.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for kultursektoren er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 45,3 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 2 841 kroner per innbygger. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett høyere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen en forskjell i driftsnivå på 11,5 mill. kroner på kultur og idrett basert på fjorårets regnskap. Muligheter for effektivisering er størst innen funksjon 380 som omfatter idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg og 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg. Forskjellen sammenliknet med gruppen for disse to tjenestefunksjonene tilsvarer 13 mill. kroner i 2020.

/ Kapittel 14 | KULTUR OG IDRETT | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 14.1 Samlede utgifter til kultur og idrett per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til kultursektoren var 2 841 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

3 000

3 333 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 2 121 kroner per innbygger på kultur og 2 841

2 650 idrett i 2020. 2 000 2 353 2 283 2 220 2 183 2 121 2 096 2 093 Som figur 14.1 viser, så er utgiftsnivået i 2 046 2 033 2 023 1 911 1 881 1 874 1 869 1 807 kommunen økt fra 2018 til 2020. 1 692 1 695 1 644 1 000 1 591 1 436 1 433

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 14.2 Kostnadsforskjeller på kultur og idrett (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 11,5 mill. kroner innen kultursektoren. 30,0 26,1 30,2 Kostnadene er kraftig økt fra 2018 til 2020 22,6 22,4

20,8 sammenlignet med KOSTRA-gruppen. Dette 19,6

20,0 18,3 skyldes nye idrettsbygg som svømmehall. 16,5 15,6 15,4 12,9 11,5 10,9 10,9 10,5 10,1 10,0 6,5 6,3 3,7 3,0 1,0 0,0 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 14 | KULTUR OG IDRETT | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 14.3 Kostnadsforskjeller på kultur mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er forskjellen i driftsnivå størst innen funksjon 20,0 380 og 381 som omfatter idrett og

18,8 idrettsbygg. Tilsammen er dette 13 mill. 15,0 kroner. 10,0 6,7

6,3 Kulturskole og aktivitetstilbud til barn og unge driftes dyrere enn KOSTRA-gruppen.

5,0 3,3 1,6 1,5

1,0 De øvrige tjenestefunksjonene innenfor 0,7 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 denne sektoren drives rimeligere eller omtrent på samme nivå som KOSTRA- -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 -0,2 -0,3 -0,6 -0,5 -0,6 -0,6 -0,7 -0,7 -0,9 -1,5 -1,0 -1,8 -1,3 e gruppen. ol udd til… ultur… 373 Kino e idretts…ultursk e k 370 Bibliotek 375 Muséer ulturaktivit… unstformidling 383 K 231 Aktivitetstil… ommunal 377 K ommunal 380 Idrett og381 tilsk K 385 Andre 386k K

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 15 | KIRKE

Kommune  År  Utgifter til kirke per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

800 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter

(tusen kroner) per innbygger 748 600 669 618 587 572 9 120 572 400 552 462 367 Beregnet Kostnadsforskjell 200 utgiftsbehov (mill. kroner) 0 100,0% -1,6 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 390 Den norske kirke 392 Tilskudd til tros- og 393 Gravplasser og Totalt livssynssamfunn krematorier

3019 Vestby 0,5 -0,2 0,0 0,3 3021 Ås 1,9 -0,5 0,4 1,7 3023 Nesodden 3,5 0,2 -0,4 3,3 3026 Aurskog-Høland -2,7 -0,1 0,0 -2,8 3028 Enebakk 1,9 -0,6 -2,1 -0,7 3036 Nannestad 0,7 -0,8 -0,2 -0,2 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 0,3 -0,4 -1,5 -1,6

Kirke omfatter tre tjenestefunksjoner; 390 Den norske kirke, 392 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn og 393 Gravplasser og krematorier.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for kirke er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 9,1 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 572 kroner per innbygger. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett lavere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen et driftsnivå som er 1,6 mill. kroner lavere til kirkeformål i 2020. Det er spesielt gravplasser og krematorier som trekker ned utgiftene.

/ Kapittel 15 | KIRKE | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 15.1 Samlede utgifter til kirke per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til kirke var 572 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 800 748

716 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 669 694 683 675

600 669 636 634 635 kroner per innbygger på kirke i 2020. 621 618 593 592 587 572 552 517 488

400 472 462 462 Som figur 15.1 viser, så er utgiftsnivået i 406 403

367 kommunen litt opp og ned de siste tre

200 årene.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 15.2 Kostnadsforskjeller på kirke (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på -1,6

2,9 mill. kroner innen kirke. 3,3 1,7 2,0 1,6 Det er bare Nesodden som drifter denne

0,9 sektoren rimeligere enn Frogn. 0,3 0,0 Kostnadsnivået i Nesodden er 3 mill. kroner lavere enn i Frogn. -0,2 -0,2 -0,4 -0,6 -0,7 -0,7 -2,0 -0,9 -1,4 -1,6 -1,9 -2,1 -3,7 -2,8 -4,0 -2,8 -3,4 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 15 | KIRKE | Funksjon 390 Den norske kirke

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 15.3 Kostnadsforskjeller på kirke mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen driver 0,5 Frogn dyrere på 390 Den norske kirke,

0,1 rimeligere for 392 Tilskudd til trossamfunn

0,3 og langt rimeligere for 393 Gravplasser og 0,0 krematorier

-0,5 -0,3 Tallene har vært ganske stabile for 392 og -0,3

-0,4 393 de tre siste årene. 2019 var et spesielt rimelig år for 390 Den norske kirke. -1,0

-1,5 -1,3 -1,7 -1,4 -1,5

390 Den norske kirke 392 Tilskudd til tros- 393 Gravplasser og og livssynssamfunn krematorier

Figur 15.4 Funksjon 390 Den norske kirke, netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til Den norske kirke var 528 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 699

600 674 659 Funksjon 390 omfatter driftstilskudd til

574 kirkelig fellesråd, ekskl. tilskudd eller andel 548 539 528 521 513 510 508 av tjenesteytingsavtale til kirkelig fellesråd 497 487 400 483 459 som gjelder gravplasser mv. 423 419 417 410 409

368 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 508 310 302 200 301 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 0 KOSTRA-gruppen på funksjon 390 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 0,3 mill. kroner i 2020. Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 16 | PLAN, BYGGESAK OG MILJØ

Kommune  År  Utgifter til plan, byggesak og miljø per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 1 500 (tusen kroner) per innbygger 1 525 24 321 1 525 1 000 1 062

500 691 Beregnet Kostnadsforskjell 690 473 utgiftsbehov (mill. kroner) 457 305 0 204 100,0% 13,3 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Funksjon 3019 Vestby 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

301 Plansaksbehandling 0,6 3,3 3,4 5,0 3,5 6,0 2,6 302 Byggesaksbehandling og 6,1 9,1 6,5 6,6 10,5 6,2 6,9 eierseksjonering 303 Kart og oppmåling 0,4 1,3 0,9 0,9 1,6 2,0 1,0 335 Rekreasjon i tettsted -0,1 1,9 4,3 3,7 4,2 4,2 0,7 360 Naturforvaltning og friluftsliv -0,3 0,6 -2,4 1,6 0,7 0,4 1,7 365 Kulturminneforvaltning 0,7 0,7 0,7 -0,8 0,6 0,6 0,4 Totalt 7,4 16,8 13,3 17,0 21,1 19,4 13,3

Plan, byggesak og miljø omfatter flere tjenestefunksjoner; 301 Plansaksbehandling, 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering, 303 Kart og oppmåling, 335 Rekreasjon i tettsted, 360 Naturforvaltning friluftsliv og 365 Kulturminneforvaltning.

Fra og med regnskapsåret 2018 er funksjon 304 og 305 som omhandler byggesak utgått.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for plan, byggesak og miljø er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 24,3 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 1 525 kroner per innbygger. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett høyere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 13,3 mill. kroner på plan, byggesak og miljø basert på fjorårets regnskap. Muligheter for effektivisering er størst innen funksjon 302 som omfatter byggesaksbehandling og eierseksjonering. Potensialet tilsvarer 7 mill. kroner i 2020.

/ Kapittel 16 | PLAN, BYGGESAK OG MILJØ | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 16.1 Samlede utgifter til plan, byggesak og miljø per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til plan, byggesak og miljø var 1 525 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 1 500 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 691 1 525 kroner per innbygger på denne tjenesten i

1 000 1 289 2020. 1 171

1 062 Som figur 16.1 viser, så er utgiftsnivået i 877

798 kommunen økt fra 2018 til 2020. 735 723 710 707 691 690 689 500 670 627 Nettokostnadene i denne tjenesten varierer 598 580 473

457 mye fra år til år. Innenfor byggesak kan det 432 373

305 eksempelvis være vanskelig å tilpasse 218 0 204 bemanningen til endringer i saksmengden. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 16.2 Kostnadsforskjeller på plan, byggesak og miljø (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 13,3 mill. kroner innen plan, byggesak og miljø. 20,0 19,4 21,1 17,0 16,9 16,8 Kostnadene er økt med ca. 6 mill. kroner fra 15,0 13,3 13,3 2019 til 2020 sammenlignet med KOSTRA- 12,7

11,7 gruppen. 10,4 9,7 9,5 9,4 9,2 9,1 9,1

10,0 8,7 7,4

7,1 Kostnadsnivået i alle

5,9 sammenlikningskommunene er langt lavere 4,7 5,0 enn i Frogn.

0,0 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 16 | PLAN, BYGGESAK OG MILJØ | Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 16.3 Kostnadsforskjeller på plan mv. mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er handlingsrommet størst innen funksjon 302 6,9 som omfatter byggesaksbehandling. 6,0 Potensialet tilsvarer 6,9 mill. kroner i 2020. 4,3

4,0 3,8 De øvrige tjenestefunksjonene innenfor denne sektoren drives også dyrere enn 2,6 2,2 2,0

1,7 KOSTRA-gruppen. 2,0 1,7 1,0 0,9 0,7 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 0,0 -0,1 -2,0 301 302 303 Kart og 335 360 365 Plansaksb… Byggesaks… oppmåling Rekreasjon i Naturforval… Kulturminn… og tettsted og friluftsliv eierseksjo…

Figur 16.4 Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering, netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Flere av områdene innenfor denne sektoren kan etter retningslinjene for kommunale betalingstjenester drives til selvkost. Det vil 400 si at kommunen kan kreve utgiftene til 434 298

268 enkelte tjenester dekket gjennom

194 kommunale gebyrer. Byggesaksbehandling 200 123 (funksjon 302) er en av tjenestene som kan 66 50 44 32 31 30 28

24 selvfinansieres. 20 11 9 4 0 0 Netto driftsutgifter til byggesak var 434 -6 -9 kroner per innbygger i kommunen i 2020. -61 -70 -200 -223 -133 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 0 kroner per innbygger i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7 Kommunen har i mindre grad enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen utnyttet mulighetene til å selvfinansiere byggesakstjenesten. Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 17 | NÆRING

Kommune  År  Utgifter til næring per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

200 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter

(tusen kroner) per innbygger 189 120

100

3 022 189 49

Beregnet Kostnadsforskjell -30 -40 utgiftsbehov (mill. kroner) -6 -20 -23

100,0% 3,5 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 320 Kommunal 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter 325 Tilrettelegging og Totalt næringsvirksomhet og annen kraft for videresalg bistand for næringslivet

3019 Vestby 2,3 0,0 -1,2 1,1 3021 Ås 2,7 0,0 0,7 3,3 3023 Nesodden 4,2 0,0 -0,8 3,4 3026 Aurskog-Høland 3,3 0,0 -1,1 2,2 3028 Enebakk 3,0 0,0 0,7 3,7 3036 Nannestad 2,8 0,0 0,3 3,1 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 4,0 1,2 -1,7 3,5

Næring omfatter tre tjenestefunksjoner; 320 Kommunal næringsvirksomhet, 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg og 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for næring er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 3 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 189 kroner per innbygger.

Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett 3,5 mill. kroner dyrere enn KOSTRA-gruppen. Forskjellen er størst innen funksjon 320 som omhandler kommunal næringsvirksomhet. Denne funksjonen driftes 4 mill. kroner dyrere enn KOSTRA-gruppen.

Det potensielle handlingsrommet innenfor næring er trolig ikke like realistisk som i øvrige tjenester. Det varierer hvorvidt kommunene (og kommunene i KOSTRA-gruppen) har næringsinntekter. Dette gjelder spesielt inntekter knyttet til konsesjonskraft. Kostnadsforskjellene gir likevel et bilde på handlingsrommet og en mulighet til å prioritere tiltak innenfor de tjenestefunksjonene som kan påvirkes av kommunen.

/ Kapittel 17 | NÆRING | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 17.1 Samlede utgifter til næring per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til næringsforvaltning var 189 kroner per innbygger i kommunen 200 i 2020.

189 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 129 120 -30 kroner per innbygger på næring i 105 100 96 2020. 81

49 Som figur 17.1 viser, så er utgiftene i 32 28

19 kommunen økt fra 2018 til 2020.

0 -40 -6 -43 -9 -9 -45 -11 -12 -15 -20 -21 -23 -28 -30

3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 17.2 Kostnadsforskjeller på næring (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 3,5 4,0 3,5

3,4 mill. kroner innen næring. 3,3 3,1 3,7 Kostnadforskjellen mot KOSTRA-gruppen 2,2

2,0 har økt i tidsperioden 2018-2020. 2,0 1,7 1,5 1,5 1,4 1,2 1,1

0,8 Alle sammenlikningskommunene drifter til 0,7 0,6 et lavere nivå enn Frogn innen denne 0,2 0,1 0,0 sektoren. -0,2 -0,8

-2,0 -1,2 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 17 | NÆRING | Funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 17.3 Kostnadsforskjeller på næring mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er handlingsrommet størst innen funksjon 320 4,0 4,0 som omfatter kommunal næringsvirksomhet. Potensialet tilsvarer 4 mill. kroner i 2020. 2,1 2,0 1,8 1,4 1,2 I KOSTRA-gruppen er det enkelte kommuner 0,7 som har inntekter fra konsesjonskraft. 0,0 -2,0 -2,0 -1,7 -1,8

320 Kommunal 321 Konsesjonskraft, 325 Tilrettelegging og næringsvirksomhet kraftrettigheter og bistand for annen kraft for næringslivet videresalg

Figur 17.4 Funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet, netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til kommunal næringsvirksomht var 179 kroner per 200 innbygger i kommunen i 2020. 179

85 Funksjon 320 omfatter utgifter og inntekter 100 knyttet til kommunal næringsvirksomhet, 33 33

18 herunder jordbrukseiendommer, 10 0 1 0 kommunale skoger og el-forsyning. -1 -6 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt -75 -23 -29 -30 -31 -41 -45 kroner per innbygger i 2020.

-100 -63 -67 -72 -75 -83 -86 -166

-112 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og -200 KOSTRA-gruppen på funksjon 320 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 4,0 mill. kroner i 2020. Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7 Flere av sammenligningskommunene har inntekter knyttet til kommunal nærings- virksomhet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 18 | LANDBRUK

Kommune  År  Utgifter til landbruk per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 150

(tusen kroner) per innbygger 170 162 154 145 144 780 162 100 96

Beregnet Kostnadsforskjell 50 72

utgiftsbehov (mill. kroner) 45 0 30,2 % 0,3 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling

3019 Vestby 0,1 3021 Ås 0,6 3023 Nesodden 0,0 3026 Aurskog-Høland 0,4 3028 Enebakk 0,1 3036 Nannestad 0,0 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 0,3

Landbruk omfatter tjenestefunksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling.

Behovet for landbrukstjenester i kommunen er beregnet til 30,2 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Dette skyldes at kommunen i mindre grad enn landsgjennomsnittet er en landbrukskommune.

Netto driftsutgifter i tjenesten var 0,8 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 162 kroner per innbygger etter korreksjoner. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett på nivå med KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen en forskjell i driftsnivå på 0,3 mill. kroner på landbruk basert på fjorårets regnskap.

/ Kapittel 18 | LANDBRUK | Beregnet utgiftsbehov

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 18.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger til landbrukstjenester Region Utgiftsbehov landbruk

3019 Vestby 52,2 % 3021 Ås 49,8 % 3022 Frogn 30,2 % 3023 Nesodden 12,4 % 3026 Aurskog-Høland 193,0 % 3028 Enebakk 88,8 % 3036 Nannestad 109,8 % EKG07 KOSTRA-gruppe 7 146,4 %

Behovet for landbrukstjenester i kommunen er beregnet til 30,2 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

For KOSTRA-gruppen er utgiftsbehovet beregnet til 146,4 % av landsgjennomsnittet per innbygger.

Ved at kommunen har et utgiftsbehov per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, så har kommunen fått redusert kompensasjon for utgifter i denne sektoren gjennom utgiftsutjevningen.

Kostnadsnøkkelen for landbruk består av ett kriterie - landbrukskriteriet. Den er vektet sammen av tall for areal med dyrka mark, antall driftsenheter i landbruket og antall landbrukseiendommer i kommunen.

I forhold til sammenligningskommunene, så har kommunen et høyere tjenestebehov enn Nesodden, men lavere enn alle de andre.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte / Kapittel 18 | LANDBRUK | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 18.2 Samlede utgifter til landbrukstjenester per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA)  Behovskorrigerte netto driftsutgifter til landbrukstjenester var 162 kroner per 2018 2019 2020 innbygger i kommunen i 2020. 170 167 166 165 165 Funksjon 329 omfatter bl.a. saksbehandling, 163 162 156 154

177 kontroll og veiledning etter ulike 145 144 139 150 139

133 landbruksrelaterte lover, samt viltloven. 124 Tjenesten inkluderer også forvaltning og 112 101 99

96 kontroll av de økonomiske virkemidlene i 100 landbruket. 72 68 62

45 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 96 50 kroner per innbygger på landbruksforvaltning og landbruksbasert

0 næringsutvikling i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Figur 18.3 Kostnadsforskjeller på landbruk (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 0,3 0,6 mill. kroner på landbruk. 0,5 0,5 0,6

0,4 Kostnadsforskjellen mot KOSTRA-gruppen

0,4 0,4 har ligget rundt det samme nivået fra 2018 0,3 0,3

0,3 til 2020. 0,2 0,2

0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 19 | SAMFERDSEL

Kommune  År  Utgifter til samferdsel per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 1 024 976

(tusen kroner) per innbygger 1 000 922 1 192 862 835 15 567 976 1 129

500 424 Beregnet Kostnadsforskjell utgiftsbehov (mill. kroner) 0 100,0% -2,4 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 330 332 Totalt Samferdsel og Kommunale transporttiltak veier

3019 Vestby 1,0 -1,8 -0,8 3021 Ås 1,0 -0,2 0,9 3023 Nesodden 1,0 7,8 8,8 3026 Aurskog-Høland 1,0 1,2 2,3 3028 Enebakk 1,0 -4,5 -3,4 3036 Nannestad 1,0 0,8 1,8 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 0,8 -3,2 -2,4

Samferdsel omfatter to tjenestefunksjoner; 330 Samferdsel og transporttiltak og 332 Kommunale veier.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for samferdsel er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 15,5 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 976 kroner per innbygger. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett lavere KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen driver kommunen 2,4 mill. kroner rimeligere. Nesodden driver rimeligst av alle sammenlikningskommunene.

Lave utgifter til kommunale veier skyldes lite vei og dermed lave utgifter til veidrift. Enhetskostnad per kilometer vei (inkl. avskrivninger) er derimot høy i Frogn .

/ Kapittel 19 | SAMFERDSEL | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 19.1 Samlede utgifter til samferdsel per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til samferdsel var 976 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 1 159 1 129 1 078 1 076 1 048 1 024 1 245

976 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 969 1 218 1 192 1 187 1 000 922 904 885

862 1 129 kroner per innbygger på samferdsel i 835

756 2020. 730 708 621 Det er verdt å merke seg at noen av 481

500 424 sammenligningskommunene kan ha 379 inntekter og utgifter knyttet til samferdsel og transporttiltak (funksjon 330). Funksjonen omfatter havnevesen, kaier/brygger, ferger, 0 flyplasser og parkeringshus/-anlegg. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 19.2 Kostnadsforskjeller på samferdsel (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på -2,4

10,0 8,8

8,0 mill. kroner innen samferdsel.

Kostnadsforskjellen mot KOSTRA-gruppen 4,4 5,0 4,2 har variert mellom 6,9 mill. kroner til 2,4 mill. 2,4 2,3 1,8 kroner i Frogns favør i de tre siste årene. 0,9 0,8 0,0 -0,8 -2,4 -2,4 -2,6

-5,0 -3,0 -3,4 -3,4 -6,9 -7,3 -4,3 -5,1 -5,7

3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 19 | SAMFERDSEL | Funksjon 332 Kommunale veier

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 19.3 Kostnadsforskjeller på samferdsel mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon, mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Utgifter til kommunale veier (funksjon 332) har ligget på et lavere nivå enn KOSTRA- 0,8 0,5 gruppen hele tidsperioden. 0,0 0,0 Samferdsel og transporttiltak har hatt et høyere driftsnivå i 2018 og 2020. -2,0 Veiutgiftene kan påvirkes ved å effektivisere driften, redusere vedlikeholdet eller ved å -4,0 -3,2 redusere veilengden (nedklassifisere kommunale veier til privat vei).

-6,0 -4,8 -6,9

330 Samferdsel og 332 Kommunale veier transporttiltak

Figur 19.4 Funksjon 332 Kommunale veier, netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til kommunale veier var 913 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 1 245

1 218 Funksjon 332 omfatter utgifter og inntekter 1 192 1 000 1 181 1 140 1 113 knyttet til drift, vedlikehold, påkostning og 1 078 1 072 1 048 1 024 963 922

913 anlegging av kommunale veilenker, gang- 903 862 832 835 og sykkelstier, vei- og gatelys. 748 730 708

500 619 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt

480 1 113 kroner per innbygger i 2020. 423 379 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 0 KOSTRA-gruppen på funksjon 332 utgjør 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 -3,2 mill. kroner i 2020. Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 19 | SAMFERDSEL | Funksjon 332 Kommunale veier

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 19.5 Antall meter kommunal vei per innbygger 

Kommunal vei per innbygger (meter) 

2018 2019 2020 Høye utgifter til drift og vedlikehold av kommunale veier kan skyldes mye vei eller høye utgifter per meter vei. 10,0 10,8 10,6

10,5 I 2020 hadde kommunen 3,8 meter kommunal vei per innbygger. 8,8 8,7 8,6

Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på

5,0 5,9 8,6 meter vei per innbygger. 5,8 5,8 5,7 5,7 5,6 5,2 5,2 5,1 5,1 5,0 4,9 3,9 3,8 3,8 3,0 3,0 2,9

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 19.6 Netto driftsutgifter per kilometer kommunal vei 

Netto driftsutgifter (funksjon 332) per kilometer kommunal vei (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter per kilometer vei utgjorde 238 656 kroner i 2020.

I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 200 000

238 656 125 371 kroner per kilometer vei. 215 082 212 694 211 392 212 025 211 219 202 942

194 722 Samlet sett, så har kommunen lite 185 495 181 212 180 019 179 861 177 803

168 715 kommunal vei per innbygger, men høye 162 315 100 000

144 603 utgifter per kilometer vei når avskrivningene 135 260 129 932 127 467 125 371 inkluderes. 119 265 79 362 67 392 66 523 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11845 og 12367 / Kapittel 19 | SAMFERDSEL | Funksjon 332 Kommunale veier

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 19.7 Netto driftsutgifter per kilometer kommunal vei ekskl. avskrivninger 

Netto driftsutgifter per kilometer kommunal vei (inkl. AGA, ekskl. avskrivninger) 

2018 2019 2020 Høye netto driftsutgifter per kilometer kommunal vei kan også skyldes høye 200 000 avskrivninger. Avskrivninger går inn i netto driftsutgift i tillegg til løpende utgifter.

150 000 194 722 Netto driftsutgifter per kilometer vei ekskl. 171 715 165 836 164 679 165 126 avskrivninger utgjorde 165 836 kroner i 2020. 100 000 140 423 135 226 128 315 126 635 122 989 118 042 110 677 107 324 107 125 103 484 95 724 94 023 93 299

90 552 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt

50 000 84 501 79 407 79 407 kroner per kilometer vei fratrukket 68 373 63 689 62 075 avskrivninger. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… Kommunen har høyere utgifter per 7 kilometer vei sammenlignet med KOSTRA- gruppen også når avskrivningene utelukkes.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11845 og 12367 / Kapittel 20 | BRANN

Kommune  År  Utgifter til brann per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 800 776 715 695 681 680

(tusen kroner) per innbygger 857 654 588 12 375 776 600 400

Beregnet Kostnadsforskjell 200 utgiftsbehov (mill. kroner) 0 100,0% -1,3 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 338 Forebygging av branner 339 Beredskap mot branner Totalt og andre ulykker og andre ulykker

3019 Vestby -0,6 1,9 1,3 3021 Ås -1,4 3,3 1,9 3023 Nesodden 0,0 3,0 3,0 3026 Aurskog-Høland -0,9 1,9 1,0 3028 Enebakk -1,7 3,2 1,5 3036 Nannestad -0,5 2,0 1,5 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -0,2 -1,1 -1,3

Brann omfatter to tjenestefunksjoner; 338 Forebygging av branner og andre ulykker og 339 Beredskap mot branner og andre ulykker.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for brann og ulykkesvern er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var 12,4 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 776 kroner per innbygger. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett lavere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 1,6 mill. kroner på brann og ulykkesvern basert på fjorårets regnskap. Muligheter for effektivisering er størst innen funksjon 339 som omfatter utgifter til brannvesen, samt annen beredskap mot brannrelaterte ulykker. Potensialet tilsvarer 1,3 mill. kroner i 2020.

/ Kapittel 20 | BRANN | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 20.1 Samlede utgifter til brann per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA)  Netto driftsutgifter til brann og ulykkesvern var 776 kroner per innbygger i kommunen i 2018 2019 2020 2020.

I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 857 800 kroner per innbygger på brann og 857 847 821 814 812 ulykkesvern i 2020. 776 719 715 708 695 686

600 681 680 676 662 658 654

650 KOSTRA gir ikke noen nærmere forklaring på 645 639 636 588 587

566 utgiftene. De fleste kommuner kjøper 400 tjenester fra et inter kommunalt brannvesen. Det er ofte mye hestehandel rundt slike samarbeid. Kravene til beredskap settes av 200 statlige myndigheter. Noen kommuner vedtar høyere beredskap enn loven krever. 0 Det er ikke lett å påvirke kostnadsnivået på 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… kort sikt. 7

Figur 20.2 Kostnadsforskjeller på brann (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på -1,3 4,0 mill. kroner innen brann og ulykkesvern. 3,5 3,9 3,0 2,8 2,7 2,6 2,5 2,5 2,4 Kostnadene er redusert med ca. 0,8 mill. 2,2 2,0 1,9

2,0 1,7 kroner fra 2019 til 2020 sammenlignet med 1,5 1,5 1,5 1,3 KOSTRA-gruppen. 1,0

Alle de andre kommunene har rimeligere 0,0 brannvesen enn Frogn. -0,1 -1,3 -0,5

3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog-… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 20 | BRANN | Funksjon 339 Beredskap mot branner og andre ulykker

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 20.3 Kostnadsforskjeller på brann mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er

0,2 handlingsrommet størst innen funksjon 339 0,0 som omfatter beredskap. Potensialet 0,0 tilsvarer 1,3 mill. kroner i 2020. -0,1 -0,2 Forebygging inkl. feiing varierer de siste -0,5 årene. Det kan ha sammenheng med at det brukes og settes av til fonds ettersom dette er en tjeneste som drives til selvkost. -0,7 -1,0 -1,1

338 Forebygging av 339 Beredskap mot branner og andre branner og andre ulykker ulykker

Figur 20.4 Funksjon 339 Beredskap mot branner, netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til beredskap var 736 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 800 820 808 808 796 788 Funksjon 339 omfatter utgifter til 736

600 698 brannvesen, samt annen beredskap mot 672 641 631 627 621 618 618 614 612 brannrelaterte ulykker. 587 569 566 561 551 536 528 400 503 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 808 kroner per innbygger i 2020.

200 Kostnadsforskjellen mellom kommunen og KOSTRA-gruppen på funksjon 339 utgjør 0 -1,1 mill. kroner i 2020. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 21 | BOLIG

Kommune  År  Utgifter til boligtjenester per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

400

Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 290 342 (tusen kroner) per innbygger 336 200 151 -25 -2 149

0 Beregnet Kostnadsforskjell -91 -2 utgiftsbehov (mill. kroner) -98

100,0% -2,4 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 265 Kommunalt 283 Bistand til etablering og 315 Boligbygging og Totalt disponerte boliger opprettholdelse av egen bolig mv. fysiske bomiljøtiltak

3019 Vestby -6,3 0,9 0,0 -5,4 3021 Ås -2,3 -0,1 0,0 -2,4 3023 Nesodden -5,6 0,7 -0,6 -5,5 3026 Aurskog-Høland -0,2 1,6 0,1 1,5 3028 Enebakk 0,8 0,7 -0,1 1,4 3036 Nannestad -1,7 1,9 -4,8 -4,6 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -2,2 0,4 -0,6 -2,4

Bolig omfatter tre tjenestefunksjoner; 265 Kommunalt disponerte boliger, 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig mv. og 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak.

Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Utgiftsbehovet for boligtjenester er derfor antatt å være lik landsbehovet (100 %).

Netto driftsutgifter i tjenesten var -25 000 kroner i 2020. Det vil si 25 000 kroner i netto inntekt. Dette utgjør -2 kroner per innbygger.

Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett lavere enn i KOSTRA-gruppen. Sammenlignet mot snittet i gruppen drifter kommunen boliger 2,4 mill. kroner rimeligere. Kommunen drev 282 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig dyrere enn KOSTRA-gruppen, men øvrige tjenester rimeligere i 2020.

Årsaken til de lave utgiftene til kommunale boliger skyldes en høyere netto inntekt per bolig i forhold til nivået i KOSTRA-gruppen. Utleiegraden gjennom året og nivået på leieinntektene er ikke undersøkt. Frogn har færre kommunalt disponerte utleieboliger enn KOSTRA-gruppen målt per 1000 innbyggere.

/ Kapittel 21 | BOLIG | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 21.1 Samlede utgifter til boligtjenester per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til boligtjenester var -2 kroner per innbygger i kommunen i 2020. 290 262 220 214 342 336 151 149

115 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt 109 89 56 50 45 32 31 151 kroner per innbygger på boligdrift i 1 0 2020. -2

-91 Som figur 21.1 viser, så er inntektsnivået i -98 -111 kommunen redusert fra 2018 til 2020. -179 -224

-500 -586

3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 21.2 Kostnadsforskjeller på bolig (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så 5,0 har kommunen et handlingsrom på -2,4 mill. kroner innen bolig. 1,5 1,4 Inntektene er redusert med 0,5 mill. kroner 0,0 fra 2019 til 2020 sammenlignet med KOSTRA-gruppen. -2,2 -2,3 -2,4 -2,4 -2,5 -2,6

-5,0 -3,1 -3,5 Blant sammenligningskommunene har -4,6 -5,4 -5,5 -5,7

-5,9 Nesodden de høyeste inntektene fra -6,5 -10,0 boligdriften i 2020. -9,3 -12,7 -12,8 -10,1 -11,1

3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 21 | BOLIG | Kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 21.3 Kostnadsforskjeller på bolig mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Kommunen drev alle tjenestefunksjonene innen bolig mer kostnadseffektivt eller

1,0 omtrent på samme nivå som KOSTRA- 0,4 0,1

1,8 gruppen i 2020. 0,0

-0,3 Utgifter til utleie av kommunale boliger -0,6 (funksjon 265) har hatt en positiv utvikling -2,2

-5,0 -3,4 de siste tre årene. Kostnadene er redusert med nærmere 3 mill. kroner i denne perioden.

-10,0 -10,9 Utgifter til boligformidling og ulike bostøtteordninger (funksjon 283) og 265 Kommunalt 283 Bistand til 315 Boligbygging og boligbygging og fysiske bomiljøtiltak disponerte boliger etablering og fysiske bomiljøtiltak opprettholdelse av (funksjon 315) har ligget rundt nivået i egen bolig mv. KOSTRA-gruppen de siste tre årene.

Figur 21.4 Netto driftsutgifter i boligtjenesten (tusen kroner) 

Netto driftsutgifter med korreksjoner (deflatorjustert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Det er vanskelig å sammenligne bolig- utgiftene i kommunene, siden driften og organiseringen av kommunale

4 239 boliger varierer så mye. 3 853

5 000 3 828 3 585 6 776 3 041 6 145 2 261 1 868 1 002 977

916 Mange kommuner har flyttet boligdriften 709 599 0 ut av kommunekassen (foretak) og noen har flyttet det ut av kommunekonsernet -25 (stiftelser, borettslag, aksjeselskaper). Det

-1 005 varierer derfor mye hvordan renter og -1 731 -1 746

-5 000 -1 985 avskrivninger kommer inn i kommune-

-4 624 regnskapet. -9 301 -10 000 I 2020 hadde kommunen en netto inntekt 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 på boligdriften. Vestby Frogn Nesodden Aurskog… Enebakk Nannest… Flere av sammenligningskommunene har en utgift/lavere netto inntekt på området.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 21 | BOLIG | Funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger

Kommune  År  Kostnadsforskjeller inkludert/ekskludert AGA 

3022 Frogn  Alle  Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Figur 21.5 Funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger, netto driftsutgifter per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (ikke behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til kommunale boliger var -142 kroner per innbygger i kommunen i

207 2020. 179 100 93 255 55 52 Funksjon 265 omfatter utgifter til 1 0 bygningsdrift og vedlikehold av

-4 kommunalt disponerte boliger der det -18 -30 -36 -46 -48 -65 -71 -82 inngås leiekontrakt, samt inntekter -131 -142 -150 -180

-194 knyttet til utleie av boligene. -259 -500 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt -4

-714 kroner per innbygger i 2020.

Kostnadsforskjellen mellom kommunen og 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… KOSTRA-gruppen på funksjon 265 utgjør 7 -2,2 mill. kroner i 2020.

Figur 21.6 Andel utleide boliger 

Andel utleide boliger per 31.12 i prosent av totalt antall disponerte kommunale boliger (prosent) 

2018 2019 2020

Høye utgifter til utleie av kommunale boliger 100,0 kan skyldes lav utleiegrad, mange boliger, 97,9 100,0 97,5 lave husleier eller høye utgifter til drift og 96,8 96,6 95,9 94,8 94,8 94,7 94,4 93,4 92,9 92,6 92,1 92,1 91,9 91,8 90,9 90,7 90,4 88,9 88,8 vedlikehold av boligene. 87,1 82,0 I kommunen var 94,7 % av antall disponerte 50,0 kommunale boliger utleid ved utgangen av 2020.

Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på 90,9 %.

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 12008 og 12367 / Kapittel 21 | BOLIG | Funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 21.7 Antall kommunale boliger per 1 000 innbyggere 

Kommunalt disponerte boliger per 1.000 innbyggere 

2018 2019 2020 Figur 21.7 gir en indikasjon på dekningen av kommunale boliger i de utvalgte 20,0 kommunene. 18,5 18,1 17,8

17,7 I 2020 hadde kommunen 11,7 boliger

15,0 17,1 per 1 000 innbyggere. 14,9 14,6 14,5 14,3 13,1 12,6

12,4 Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen var på

10,0 12,0 11,7 11,5 11,4 11,2 11,2 11,0 10,8 17,1 boliger per 1 000 innbyggere. 10,3 6,8

5,0 6,5 Dekningsgraden i kommunen er lavere enn 6,3 gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen.

0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannes… KOSTRA… 7

Figur 21.8 Netto driftsutgifter per kommunalt disponerte bolig 

Netto driftsutgifter (funksjon 265) per kommunalt disponerte bolig (inkl. AGA)  Kommunale boliger skal som regel bli leid ut til selvkost eller etter prinsippet om markedsleie ("gjengs leie"). Utleien bør 2018 2019 2020 uansett gå med overskudd, slik at 50 000 kommunen får dekket både driftsutgifter, vedlikehold og deler av kapitalkostnadene. 40 496 14 450 14 267 11 191

8 096 Netto driftsutgifter per bolig utgjorde 5 624 4 102

103 -12 139 kroner i 2020. 0

-217 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt -217 -1 207 -1 708 -2 522 -3 510 -4 382 -5 491 -5 667 -6 587 kroner per bolig. -11 446 -12 139 -12 443 -13 429 -17 315 -19 784 -50 000 Årsaken til de lave utgiftene til kommunale -59 338 boliger skyldes en høyere netto inntekt per bolig i forhold til nivået i KOSTRA-gruppen. 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Utleiegraden gjennom året og nivået på Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7 leieinntektene er ikke undersøkt.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 12008 og 12367 / Kapittel 22 | EIENDOM

Kommune  År  Utgifter til eiendom per innbygger 

3022 Frogn  2020  Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

8 000 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter (tusen kroner) per innbygger 6 000 7 080 6 706 5 662 104 502 6 706 4 000 5 573 5 154 5 113 4 925 4 537

Kostnadsforskjell 2 000 (mill. kroner) 0 24,5 estby 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner)  3026 A EKG07 K

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

Region 121 130 221 222 261 381 386 Totalt Forvaltnings Adminis Barnehage Skolelokaler Institusjons Kommunale Kommunale utgifter i trasjons lokaler og lokaler idrettsbygg kulturbygg eiendomsfor lokaler skyss og valtningen idrettsanlegg

3019 Vestby -3,4 8,9 -0,3 -5,2 16,0 3,4 -2,0 17,5 3021 Ås -2,3 3,2 -1,0 -15,8 6,0 5,2 -1,4 -6,0 3023 Nesodden -1,3 7,9 -0,6 2,7 12,5 6,7 -2,8 25,1 3026 Aurskog-Høland -0,4 4,2 -1,1 -4,5 3,9 14,8 -0,2 16,7 3028 Enebakk 0,3 0,0 2,1 1,8 11,7 9,7 2,1 27,6 3036 Nannestad 1,7 5,8 0,8 -2,3 15,0 10,9 1,9 33,8 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 -0,3 6,1 -0,8 0,4 13,1 6,7 -0,7 24,5

Eiendomsforvaltningen omfatter de kommunale formålsbyggene. Dette inkluderer følgende tjenestefunksjoner; 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Barnehagelokaler og skyss, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg.

Disse funksjonene hører innunder tjenester som er omtalt i tidligere kapitler. For å kunne gi et helhetlig bilde av eiendomsdriften i kommunen er det i dette kapittelet gitt en samlet analyse av eiendomsforvaltningen i kommunen. Tallene for eiendom for Frogn varierer mye mellom årene for alle eiendoms-funksjonene. Trolig er det noen utfordringer med 2019-tallene.

Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning var 104,5 mill. kroner i 2020. Dette utgjør 6 706 kroner per innbygger. Utgiftsnivået i kommunen er totalt sett høyere enn i KOSTRA-gruppen og høyere enn alle sammenlikningskommunene. Kostnadsforskjellen mot gruppen er 24,5 mill. kroner. Sammenlignet mot snittet i gruppen, så har kommunen høyere driftsnivå på administrasjonsbygg, idrettsbygg og institusjonslokaler.

Kommunen har både mer areal til formålsbygg per innbygger enn gruppen og alle de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget og bruker mer penger per kvadratmeter bygg. / Kapittel 22 | EIENDOM | Samlede utgifter per innbygger og kostnadsforskjeller

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 22.1 Samlede utgifter til eiendom per innbygger 

Netto driftsutgifter per innbygger (behovskorrigert, inkl. AGA) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til eiendomsdrift var 6 706 kroner per innbygger i kommunen i 8 000 2020.

7 615 I KOSTRA-gruppen ble det i snitt brukt

6 000 7 080 5 154 kroner per innbygger på 6 706 6 517 6 318

6 070 eiendomsdrift i 2020. 5 780 5 662 5 573 5 512 5 167 5 154 5 113 4 000 5 090 5 037 5 059 5 000 4 907 4 925

4 801 Som figur 22.1 viser, så er utgiftsnivået i 4 538 4 537 4 552 kommunen svært varierende i årene fra 3 736 2 000 2018 til 2020.

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 22.2 Kostnadsforskjeller på eiendom (mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet med KOSTRA-gruppen, så har kommunen et handlingsrom på 24,5

30,2 mill. kroner på eiendom. 27,6 26,4 25,1 24,6 24,5 23,5 22,5 17,5 16,7 33,8

11,1 Tallene for Frogn varierer voldsomt mellom 7,0 årene. Trolig er det noen utfordringer med 0,0 2019-tallene. -6,0 -13,0 -20,1 -21,0 -22,7 -28,1 -50,0 -61,0 -40,2

3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog… Enebakk Nannestad KOSTRA-… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805 og 12367 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Grønt hefte | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 22 | EIENDOM | Formålsbygg

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 22.3 Kostnadsforskjeller på eiendom mot KOSTRA-gruppen (per tjenestefunksjon i mill. kroner) 

Innsparingspotensiale inkl. AGA 

2018 2019 2020 Sammenlignet mot KOSTRA-gruppen, så er handlingsrommet størst innen funksjon 261 som omfatter institusjonslokaler. Potensialet 10,0 8,8 13,1 6,7 tilsvarer 13 mill. kroner i 2020. 6,1 5,8 5,6 3,6 1,6 0,7 0,4

0,1 Samtidig driftes administrasjonslokaler og 0,0 idrettsbygg dyrere. Øvrige formålsbygg -0,3 -0,5 -0,7 -0,7

-0,8 drives billigere eller på samme nivå som -1,3 -1,5 -2,8 -3,4 KOSTRA-gruppen. -10,0 -14,4

er er ok… er … al al al ok ok ultur… ok el e k altningsut… ol e idretts… orv 222 Sk 121 F dministrasjonsl ommunal ommunal 261 Institusjonsl 130 A 221 Barnehagel 381 K 386 K

Figur 22.4 Formålsbygg, kvm per innbygger 

Kvm per innbygger (formålsbygg) 

2018 2019 2020 Høye utgifter til formålsbygg kan skyldes 6,0 mye areal eller høye driftsutgifter per kvm. 5,8 5,8 5,8 5,7 5,5 5,5 5,0 4,9 4,9

4,8 I kommunen var det 5,8 kvm formålsbygg 4,7 4,6 4,6 4,6 4,6

4,0 4,5 4,4 per innbygger. 4,1 4,0 3,9 3,9 3,9 3,8 3,5 I KOSTRA-gruppen var det 4,9 kvm per 2,0 innbygger i 2020.

Kommunen har mer areal per innbygger enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. 0,0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11805, 11906 og 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / Kapittel 22 | EIENDOM | Formålsbygg

Kommune  År 

3022 Frogn  Alle 

Figur 22.5 Formålsbygg, netto driftsutgifter per kvm 

Netto driftsutgifter til formålsbygg per kvm (inkl. AGA) 

2018 2019 2020 I 2020 utgjorde netto driftsutgifter til 1 500 formålsbygg 1 089 kroner per kvm i kommunen.

1 373 I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på 1 306 1 270 1 225 1 212

1 000 1 187 1 022 kroner per kvm. 1 169 1 166 1 148 1 136 1 133 1 130 1 115 1 109 1 100 1 093 1 089 1 087 1 069 1 044 1 022 1 025 1 001 Samlet sett, så har kommunen mye areal per innbygger, men lave utgifter per kvm bygg 500 når avskrivningene inkluderes. 583

0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Frogn Nesodd… Aursko… Enebakk Nannes… KOSTR… 7

Figur 22.6 Formålsbygg, netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger per kvm 

Netto driftsutgifter til formålsbygg per kvm (inkl. AGA, ekskl. avskrivninger) 

2018 2019 2020 Netto driftsutgifter til eiendomsfunksjoner omfatter forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) 800

862 og avskrivninger på bygg. Høye netto 853 809 805 792 driftsutgifter per kvm bygg kan også skyldes 774 746 742 740 702

691 høye avskrivninger eller høye utgifter til FDV. 600 690 679 678 660 659 653 647 619 613 612 612 583 574 400 I 2020 utgjorde FDV-utgiftene 690 kroner per kvm formålsbygg i kommunen.

200 I KOSTRA-gruppen var utgiftsnivået på 619 kroner per kvm. 0 3019 3021 Ås 3022 3023 3026 3028 3036 EKG07 Kommunen har noe høyere utgifter per kvm Vestby Frogn Nesodd… Aurskog… Enebakk Nannest… KOSTRA… 7 bygg sammenlignet med KOSTRA-gruppen når avskrivningene utelukkes.

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabeller 11906 og 12367 / Kapittel 23 | FLYKTNINGER

Kommune  År  Tilskudd fra IMDi per innbygger 

3022 Frogn  2020  Tilskudd totalt per innbygger 

2 000 Samlet tilskudd fra IMDi Samlet tilskudd per innbygger

1 500 1 872 21,4 mill. 1 349 1 366

1 000 1 349 982 1 050 915 Tilskudd til bosetting av Tilskudd til bosetting av 500 868 enslige mindreårige enslige mindreårige

flyktninger flyktninger per innbygger 498 0

estby 2,8 mill. 177 3021 Ås 3019 V 3022 Frogn og-Høland 3028 Enebakk OSTRA-gru… 3023 Nesoddenursk 3036 Nannestad 3026 A EKG07 K

Utgiftene til mottak og integrering av flyktninger er et viktig og vanskelig tema i kommunale økonomi analyser. Utgiftene er store i enkelte kommuner. Samtidig, så er utgiftene lite synlig i kommuneregnskapet. Funksjon 275 Introduksjonsordningen er den eneste tjenestefunksjonen som kun gjelder flyktninger. Integreringstilskudd og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger inntektsføres ikke i tjenestene, men på funksjon 850 som rammetilskudd. Mange flyktninger fører derfor til høye netto utgifter i en del tjenester, spesielt barne vern, sosial, helse og grunnskole.

For å anslå denne effekten kan man sammenligne kommunenes inntekter fra integreringstilskudd og øvrige statstilskudd knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Høye tilskudd kan indikere høye utgifter til flyktninger, men det er ikke noen direkte sammenheng. Flere kommuner har eksempelvis de siste årene meldt om store overskudd på flyktningene.

Basert på størrelsen av utbetalt tilskudd fra IMDi er det grunn til å tro at kommunen har mindre utgifter til flyktninger enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen.

Det samlede tilskuddet til bosetting og integrering av flyktninger utgjorde 21,4 mill. kroner, eller 1 349 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

I KOSTRA-gruppen utgjorde det samlede tilskuddet fra IMDi 1 872 kroner per innbygger i 2020. På bakgrunn av dette, så antar vi at utgiftene til flyktninger er lavere i kommunen enn snittet i KOSTRA-gruppen.

/ Kapittel 23 | FLYKTNINGER | Tilskudd fra IMDi

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Figur 23.1 Utvalgte tilskuddsordninger fra IMDi 

Flere valg 

Region Tilskudd til bosetting av Tilskudd til bosetting av Tilskudd Tilskudd totalt enslige mindreårige enslige mindreårige totalt per innbygger flyktninger flyktninger per innbygger

3019 Vestby 750 950 42 18 938 595 1 050 3021 Ås 2 392 000 116 18 886 740 915 3022 Frogn 2 816 062 177 21 412 884 1 349 3023 Nesodden 9 639 212 491 26 789 232 1 366 3026 Aurskog-Høland 2 252 850 130 17 080 258 982 3028 Enebakk 1 196 000 108 5 531 806 498 3036 Nannestad 750 950 53 12 265 627 868 EKG07 KOSTRA-gruppe 7 150 253 628 267 1 051 878 981 1 872

I 2020 mottok kommunen 21,4 mill. kroner i samlet tilskudd fra IMDi.

Fordelt på antall innbyggere, utgjorde det samlede tilskuddet til bosetting og integrering av flyktninger 1 349 kroner per innbygger i kommunen i 2020.

Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen utgjorde 1 872 kroner per innbygger i 2020.

På bakgrunn av dette antar vi at utgiftene til flyktninger er lavere i kommunen enn snittet i KOSTRA-gruppen.

Når det gjelder tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger mottok kommunen 177 kroner i tilskudd per innbygger til dette formålet i 2020.

Gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen utgjorde 267 kroner per innbygger i 2020.

På bakgrunn av dette antar vi at kommunen har mindre utgifter til bosetting av enslige mindreårige flyktninger enn KOSTRA-gruppen.

I statistikken fra IMDi blir tall for kommuner som har få flyktninger prikket av konfidensielle hensyn. Ved slike tilfeller, så kan vi ikke lese hvilken utgiftsstørrelse kommunen eventuelt har i forbindelse med integrering av flyktninger.

Statistikkportalen til IMDi gir en nærmere beskrivelse av datamaterialet. Klikk her for å gå til nettsiden.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Utbetalt tilskudd / VEDLEGG

Vedlegg 1 | Regnskapsdata i analysen Vedlegg 2 | Kostnadsforskjeller fordelt på tjenestefunksjon

/ VEDLEGG 1 | Regnskapsdata i analysen

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Vedlegg 1 Regnskapsdata i analysen (tusen kroner), del 1 

Flere valg 

Funksjon Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter med inkl. AGA korreksjoner (inkl. AGA)

100 Politisk styring 7 759 7 759 110 Kontroll og revisjon 730 730 120 Administrasjon 46 283 46 283 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 4 308 4 308 130 Administrasjonslokaler 11 732 11 732 180 Diverse fellesutgifter 39 39 190 Interne serviceenheter 0 0 201 Barnehage 97 520 98 520 202 Grunnskole 173 941 187 762 211 Styrket tilbud til førskolebarn 9 120 11 253 213 Voksenopplæring 7 453 7 453 215 Skolefritidstilbud 2 349 2 349 221 Barnehagelokaler og skyss 6 486 6 486 222 Skolelokaler 36 764 36 764 223 Skoleskyss 4 028 4 028 231 Aktivitetstilbud til barn og unge 4 073 4 073 232 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 8 872 8 872 233 Annet forebyggende helsearbeid 6 071 5 243 234 Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med 14 061 14 532 funksjonsnedsettelser mv. 241 Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering 52 477 52 477 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 9 247 9 247 243 Tilbud til personer med rusproblemer 5 951 5 951 244 Barneverntjeneste 9 647 9 647 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 3 198 3 198 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet 21 394 21 394 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 120 434 110 448 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 150 336 159 679 256 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud -2 826 -2 826 261 Institusjonslokaler 27 922 27 922 265 Kommunalt disponerte boliger -2 270 -2 270 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 777 777 276 Kvalifiseringsordningen 2 541 2 541 281 Ytelse til livsopphold 9 101 9 101 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig mv. 2 167 2 167 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0 0 290 Interkommunale samarbeid 0 0

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabell 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / VEDLEGG 1 | Regnskapsdata i analysen

Kommune  År 

3022 Frogn  2020 

Vedlegg 1 Regnskapsdata i analysen (tusen kroner), del 2 

Flere valg 

Funksjon Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter med inkl. AGA korreksjoner (inkl. AGA)

301 Plansaksbehandling 6 193 6 193 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 6 931 6 931 303 Kart og oppmåling 2 577 2 577 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 0 0 305 Eierseksjonering 0 0 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 78 78 320 Kommunal næringsvirksomhet 2 855 2 855 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg 0 0 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet -1 350 167 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 780 780 330 Samferdsel og transporttiltak 1 009 1 009 332 Kommunale veier 14 558 14 558 335 Rekreasjon i tettsted 4 183 4 183 338 Forebygging av branner og andre ulykker 635 635 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 11 740 11 740 360 Naturforvaltning og friluftsliv 3 777 3 777 365 Kulturminneforvaltning 660 660 370 Bibliotek 3 836 3 836 373 Kino 945 945 375 Muséer 171 171 377 Kunstformidling 493 493 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 10 063 10 063 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 14 768 14 768 383 Kulturskole 5 997 5 997 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 3 970 2 453 386 Kommunale kulturbygg 2 522 2 522 390 Den norske kirke 8 426 8 426 392 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn 694 694 393 Gravplasser og krematorier 0 0

Kilder: Statistisk sentralbyrå: KOSTRA-tabell 12367 | Agenda Kaupangs beregninger / VEDLEGG 2 | Kostnadsforskjeller fordelt på tjenestefunksjon

Vedlegg 2 Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner), del 1  År 

Innsparingspotensiale inkl. AGA  2020 

Funksjon 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

100 Politisk styring 2,5 2,7 3,4 3,2 0,9 2,4 1,9 110 Kontroll og revisjon 0,6 -0,6 -0,5 -0,7 -0,3 -0,8 -0,7 120 Administrasjon 1,2 -14,1 -10,5 1,3 -12,0 10,7 -7,1 121 Forvaltningsutgifter i -3,4 -2,3 -1,3 -0,4 0,3 1,7 -0,3 eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 8,9 3,2 7,9 4,2 0,0 5,8 6,1 180 Diverse fellesutgifter -1,1 4,4 0,0 0,0 0,0 -3,8 0,5 190 Interne serviceenheter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 201 Barnehage -0,4 8,1 3,8 -3,5 4,0 3,2 -1,0 202 Grunnskole -12,3 14,7 -1,8 32,2 15,7 23,2 0,1 211 Styrket tilbud til førskolebarn 3,1 4,1 6,0 8,3 1,4 4,3 2,2 213 Voksenopplæring 1,2 5,9 -1,9 4,8 6,2 7,5 1,8 215 Skolefritidstilbud -3,3 -1,9 -0,7 -3,3 -2,4 -2,6 -1,5 221 Barnehagelokaler og skyss -0,3 -1,0 -0,6 -1,1 2,1 0,8 -0,8 222 Skolelokaler -5,2 -15,8 2,7 -4,5 1,8 -2,3 0,4 223 Skoleskyss -0,7 1,1 0,7 -2,0 -5,3 -3,1 -0,4 231 Aktivitetstilbud til barn og unge 0,9 2,7 3,1 0,8 1,1 -0,1 1,5 232 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste -2,1 -5,2 -6,2 -1,4 -5,0 -4,2 -3,1 233 Annet forebyggende helsearbeid 2,9 4,4 0,5 3,5 3,6 0,8 1,1 234 Aktiviserings- og servicetjenester til -1,4 0,2 9,7 -4,0 8,1 4,2 -0,6 eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv. 241 Diagnose, behandling, habilitering og 24,9 4,1 23,5 19,6 9,2 12,7 18,7 rehabilitering 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende -0,5 1,4 -3,3 0,6 1,8 0,7 -1,7 arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 4,8 2,8 3,5 7,9 5,4 -4,3 2,9 244 Barneverntjeneste 1,8 -0,7 0,2 -0,7 -2,8 -3,6 -0,3 251 Barneverntiltak når barnet ikke er 0,7 -2,2 -1,0 -1,9 1,5 -1,2 -1,2 plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av 14,9 10,1 2,0 3,9 6,9 -4,4 1,8 barnevernet 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon -29,9 -36,4 -8,6 -9,4 -8,8 18,8 6,8 254 Helse- og omsorgstjenester til 19,8 50,0 13,5 38,2 32,6 42,8 -0,3 hjemmeboende 256 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud -2,8 5,8 -7,8 -7,3 2,5 -7,2 -5,0 261 Institusjonslokaler 16,0 6,0 12,5 3,9 11,7 15,0 13,1 265 Kommunalt disponerte boliger -6,3 -2,3 -5,6 -0,2 0,8 -1,7 -2,2 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi -0,8 -0,4 -0,3 -1,2 0,8 -1,5 -1,3 276 Kvalifiseringsordningen 1,1 0,9 -0,5 0,4 -0,1 1,8 -0,3 281 Ytelse til livsopphold -7,6 -5,8 -7,7 -5,0 -2,3 2,0 -4,0 283 Bistand til etablering og opprettholdelse 0,9 -0,1 0,7 1,6 0,7 1,9 0,4 av egen bolig mv. 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt -0,2 -3,0 -1,6 -0,5 0,3 -0,2 0,0 ansvarsområde 290 Interkommunale samarbeid 0,0 0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,2

Kilde: Agenda Kaupangs beregninger / VEDLEGG 2 | Kostnadsforskjeller fordelt på tjenestefunksjon

Vedlegg 2 Kostnadsforskjeller per tjenestefunksjon (mill. kroner), del 2  År 

Innsparingspotensiale inkl. AGA  2020 

Funksjon 3019 3021 Ås 3023 3026 3028 3036 EKG07 Vestby Nesodden Aurskog- Enebakk Nannestad KOSTRA- Høland gruppe 7

301 Plansaksbehandling 0,6 3,3 3,4 5,0 3,5 6,0 2,6 302 Byggesaksbehandling og 6,1 9,1 6,5 6,6 10,5 6,2 6,9 eierseksjonering 303 Kart og oppmåling 0,4 1,3 0,9 0,9 1,6 2,0 1,0 304 Bygge- og delesaksbehandling, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 0,0 0,0 -0,6 0,1 -0,1 -4,8 -0,6 320 Kommunal næringsvirksomhet 2,3 2,7 4,2 3,3 3,0 2,8 4,0 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 annen kraft for videresalg 325 Tilrettelegging og bistand for -1,2 0,7 -0,8 -1,1 0,7 0,3 -1,7 næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert 0,1 0,6 0,0 0,4 0,1 0,0 0,3 næringsutvikling 330 Samferdsel og transporttiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,8 332 Kommunale veier -1,8 -0,2 7,8 1,2 -4,5 0,8 -3,2 335 Rekreasjon i tettsted -0,1 1,9 4,3 3,7 4,2 4,2 0,7 338 Forebygging av branner og andre ulykker -0,6 -1,4 0,0 -0,9 -1,7 -0,5 -0,2 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 1,9 3,3 3,0 1,9 3,2 2,0 -1,1 360 Naturforvaltning og friluftsliv -0,3 0,6 -2,4 1,6 0,7 0,4 1,7 365 Kulturminneforvaltning 0,7 0,7 0,7 -0,8 0,6 0,6 0,4 370 Bibliotek -0,4 -1,5 -0,8 -0,6 -0,9 -1,6 -0,6 373 Kino 0,9 0,2 0,9 0,9 0,9 0,9 0,2 375 Muséer -0,3 0,1 0,2 -0,1 0,1 -0,3 -0,6 377 Kunstformidling 0,2 0,3 0,3 -0,5 0,5 0,5 -0,1 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 8,4 9,1 9,0 -4,0 7,9 2,5 6,3 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 3,4 5,2 6,7 14,8 9,7 10,9 6,7 383 Kulturskole 0,2 2,0 -0,4 0,5 0,6 2,4 0,6 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til -0,8 -0,3 -0,8 1,2 0,4 1,1 -1,8 andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg -2,0 -1,4 -2,8 -0,2 2,1 1,9 -0,7 390 Den norske kirke 0,5 1,9 3,5 -2,7 1,9 0,7 0,3 392 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn -0,2 -0,5 0,2 -0,1 -0,6 -0,8 -0,4 393 Gravplasser og krematorier 0,0 0,4 -0,4 0,0 -2,1 -0,2 -1,5 Sum funksjoner 46,9 80,0 77,5 119,4 123,8 158,3 48,7

Kilde: Agenda Kaupangs beregninger /