bondens landskap.indd 1 12.12.2001, 08:58 Vandreutstillingen er laget i et samarbeid mellom Fylkesmannen i Aust- og Aust-Agder fylkeskommune.

Prosjektleder: Lisbeth S. Kismul Tekst: Kirsten Hellerdal Lisbeth S. Kismul Ragnar M. Næss Reidar Malm Hilde L. Austarheim Layout og produksjon: Aust-Agder museumstjeneste v/Harald Tallaksen

Takk til Aust-Agder fylkesbibliotek.

bondens landskap.indd 2 12.12.2001, 08:58 1. Bondens landskap - fra strand til vidde FOTO: OSCAR PUSCHMANN OSCAR FOTO: Kirkebygda i Valle. Steingjerdene i eiendomsgrensene viser oppdelingen av innmarka.

Formet av mennesker Bondens landskap er et resultat av Fakta om naturens prosesser og menneskers bruk. jord- og skogbruket Det er formet av beiting, slått og åkerbruk, i Aust-Agder veganlegg og husbygging. Kulturlandskapet er i stadig endring. Jordbruk: Bare et aktivt landbruk kan bevare det. · 120.000 dekar dyrka jord Opphør av drift vil føre til gjengroing. · Av dette brukes 80 % til husdyrfor · 10 % til korn og resten til poteter, Naturen tar områdene tilbake. frukt og grønnsaker En annen trussel er utbygging · Viktig produsent av tidlige grønnsaker og poteter, planteskolevekster og blomster

med tettsteder og veger. PUSCHMANN OSCAR FOTO: Mollestadeika i Birkenes er ca. 1000 år gammel. · Hagebruk og melk viktigst Kulturlandskapet i Aust-Agder spenner Husdyr fra småkupert kystlandskap Skogen kler landet · 3.000 melkekyr, fordelt på 200 gårdsbruk · Ca 40.000 sau på 400 gårdsbruk til store vidder i høgfjellet. · Et mindre antall gårder med gris og høns Da innlandsisen trakk seg tilbake Naturforholdene la grunnlag for bosetting for ca. 10.000 år siden, Skogbruk var bjørk og osp de første treslagene · 3 millioner dekar produktiv skog fordelt på med jord- og skogbruk. nær 5.500 skogeiere Slik natur og driftsforhold varierer som kom hit. Siden kom også furua. · 4 % er offentlig, resten er privat eiendom fra kyst til hei, Varmere og tørrere klima fra eldre stein- · 50 % er furu alder førte til at varmekjær edellauvskog · 30 % er gran skifter også kulturlandskapet. · 20 % lauvtrevirke med alm, lind, eik og ask overtok. · lauvskogen domineres av bjørk, eik og osp Eika ble det dominerende lauvtreet, mens furua kledde de magrere markene. Grana er et ”nytt” treslag i landet og kom til Agder for ca. 350 år siden.

bondens landskap.indd 3 12.12.2001, 08:58 FOTO: OSCAR PUSCHMANN OSCAR FOTO: Hæstad, Lillesand. Vegen følger landskapet og ligger i beltet mellom dyrka mark og skogholtet. ”Enhver landevei har for mig noget eget, tillokkende og dragende ved sig. Den har ikke skogstiens fine, skjælvende mystik, men saameget desto mere af det gode, solide eventyr. Hvor kommer den fra, og hvor gaar den hen? Hvad vil der hænde mig, om jeg følger den en dags tid eller saa? Hvilke ansigter vil jeg faa se, og hvad slags mennesker vil jeg møde?”

Fra Jagtpumaen av Gabriel Scott

bondens landskap.indd 4 12.12.2001, 08:58 2. Tun og tunformer FOTO: HARALD TALLAKSEN HARALD FOTO:

Klyngetun og rekketun Utskifting - ny fordeling av jorda

I gammel tid var det Ved gårddeling ble også marka delt, En lov fra 1857 skulle rette opp dette. mange tømmerbygninger i tunet. særlig den dyrka jorda, En bonde kunne kreve ny fordeling Det var oftest ett hus for hvert formål: men også beitet og skogen. av jorda, kalt utskifting. stolpehus, stall og fjøs osv. Hver åker ble delt I siste del av 1800-tallet ble mange Gårdsbruket kunne ha 8-10 bygninger. slik at alle fikk noe av den gode jorda gamle klynge- og rekketun oppløst. og noe av den dårlige. De nye gårdstuna lå spredt I middelalderen besto hver gård oftest Etter mange delinger besto hvert bruk med den dyrka jorda omkring seg, bare av ett stort bruk. av mange små, smale åkerteiger omtrent slik vi ser det i dag. Fra 15-1600-tallet ble gårdene delt som lå rundt om på hele gården. enten ved arv eller salg. Det ble da flere bruk på hver gård, og nye gårdshus kom til. Disse ble oftest bygd ved det gamle tunet. Ved stadig deling av gårdene ble etter hvert opptil 20-30 bygninger liggende i en klynge.

I lå innhus og uthus på to parallelle rekker i tunet. Etter hvert ble det dannet egne tun utenfor de gamle.

Øverst: Nordigard Rygnestad i Valle er et typisk setesdalstun med innhus og uthus i hver sin rekke. Loftet til høyre er fra slutten av 1500-tallet. Anlegget eies av Setesdalsmuseet. Til høyre: Lunde i Tvedestrand, et bevart klyngetun med 4 bruk der bygningene ikke er flyttet ut etter utskiftingen. FOTO: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE FYLKESKOMMUNE AUST-AGDER FOTO:

bondens landskap.indd 5 12.12.2001, 08:59 bondens landskap.indd en av de største gårdene i Fjære og har trolig Håbbestad i Fjære, Grimstad. Håbbestad er Utskiftingskart fra 1887 for innmarka på inndelingen slik den ble etterpå. var før utskiftingen, mens de store viser vene på kartet betegner situasjonen slik den røtter tilbake til vikingtiden. De små boksta- 6 12.12.2001, 08:59

FOTO: JORDSKIFTEVERKETS KARTARKIV 3. Bygningene på gården - hus til folk og fe, mat og klær

Forskjell på fattig og rik

Antallet bygninger på gårdsbruka varierer etter økonomi og størrelsen på gården.

Innhuset Her bodde familien og tjenestefolka. Voksne, ugifte barn eller foreldre og søsken til bonden bodde på bruket og deltok i arbeidet. Ellers måtte det leies hjelp i onnene.

Uthuset I uthuset var det kufjøs, hestestall, sauefjøs og grisebinge i den ene enden. I den andre enden var det løe til høyet. Midtgangen kaltes skåle, og her lå doen. I etasjen over fjøset var låven,

hvor kornet ble lagret og tresket. PUSCHMANN OSCAR FOTO: Hønsa var ofte i et eget hus.

Vognskjulet Vognskjulet lå ofte i tilknytning til uthuset. Her var kjerrer, sleder og kanskje en trille.

Stolpehuset og loftet Stolpehuset var lager for korn og flatbrød, røkt og salta kjøtt og fisk. I Setesdal var loftet et slikt lagerrom, FOTO: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE AUST-AGDER FOTO: FOTO: WILSE, NORSK FOLKEMUSEUM NORSK WILSE, FOTO: med matvarer i underetasjen og kister med klær i overetasjen.

Bryggerhuset Mange hadde et eget bryggerhus eller eldhus. Her var bakerovn med grue hvor det ble bakt brød og flatbrød. Her var også store kokekar som ble brukt til ølbrygging, varming av vann til klesvask og ved partering av slakt.

Andre bygninger På noen gårder kunne det også være

kårhus, smie, snekkerverksted, FYLKESKOMMUNE AUST-AGDER FOTO: kvern og sag. Øverst: Øy i Åmli. Midten, venstre: Typisk setesdalsk innhus med loft i forlengelsen. Brokke i Valle. Midten, høyre: Flatbrødbaking i eldhuset, gårdens grovkjøkken. Nederst: Ett hus for hvert formål. Uthusrekke fra Harstveit, Der heime, Gjøvdal i Åmli.

bondens landskap.indd 7 12.12.2001, 08:59 FOTO: KARL RAGNAR GJERTSEN, AUST-AGDER-MUSEET AUST-AGDER-MUSEET GJERTSEN, RAGNAR KARL FOTO: Merdøgård, skipperhjem fra 1700-tallet med tilhørende fjøs (til venstre) og sjøbu (til høyre). Anlegget eies av Aust-Agder-Museet. Merdø i Arendal.

bondens landskap.indd 8 12.12.2001, 08:59 4. Kystlandskapet - jordbruk mellom knausene FOTO: RUNE SÆVRE RUNE FOTO: Strandeng i Høvåg.

Strandenger

Strendene ble tidligere beitet FOTO: OSCAR PUSCHMANN OSCAR FOTO: Utsikt mot Kvaløya i uthavna Hesnes ved Grimstad. av ku og hest. Her ble det også slått vinterhøy.

Fra småbruk til feriested På grunn av den stadige oversvømmelsen, i takt med flo og fjære, Kystlandskapet ligger ut mot Skagerrak. Små arealer er det ikke lenger lønnsomt er jorda næringsrik, men svært salt. Her er lite løsmasser å drive. Tidligere beitearealer gror igjen. Strandengene har derfor planter og mye bart, slipt fjell. Jordbruket på øyene er nesten borte, tilpasset dette spesielle miljøet. Klimaet her er av de gunstigste i landet og mange av husene er blitt ferieboliger. I dag høstes ikke strandengene lenger, med mange soldager. De største og beste arealene er viktige og planteutvalget endrer seg. Mellom fjellrabbene gror det godt, for tidligproduksjon Her er plantesamfunn som trues av både for jorda er næringsrik med mye kalk. av grønnsaker og bær. utbygging og gjengroing. Her finner vi varmekjære planter som ikke vokser andre steder i landet. Det er viktig å holde dette landskapet Typiske planter på strandenger er kortvokst saltsiv og saltstarr. Jorda ligger som små flekker åpent og ta vare på plantene Lengre opp mot rullesteinene finnes mellom bergknausene. og dyrelivet her. strandreddik og strandkvann.

Frodig lauvskog

Ved kysten vokser de frodigste lauvskogene. Bjørk, svartor og osp dominerer øst i fylket. Området vest for Hasseltangen i Grimstad består av en ”nemoral” vegetasjonssone, med stort innslag av varmekjære lauvtrær. Eik dominerer, ellers finner vi samtlige norske treslag unntatt gråor og gran. PUSCHMANN OSCAR FOTO: Flere sjeldne blomsterplanter vokser på Et spesielt spennende treslag her strandengene. På Hasseltangen i Grimstad er er kristtorn. det funnet 5 truede arter. Her er det foreslått å verne et område som naturreservat. Det småkuperte terrenget egner seg dårlig for maskinell skogsdrift. Varmekjære treslag som svartor, ask og fuglekirsebær, kan nå opp i store dimensjoner. Dette virket kan foredles til

FOTO: RAGNAR M. NÆSS NÆSS M. RAGNAR FOTO: vakre møbler og smakfulle innredninger.

bondens landskap.indd 9 12.12.2001, 08:59 FOTO: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER, LANDBRUKSAVDELINGEN LANDBRUKSAVDELINGEN AUST-AGDER, I FYLKESMANNEN FOTO:

Gjengroing Samme motiv fra Flademoen med Tromøy kirke i bakgrunnen i 1905 og 1988. Bildene viser at landskapet har grodd fullstendig igjen på ca. 70 år. På den næringsrike jorda kan det høstes grønnsaker og bær tidligere enn de fleste andre steder. Når den intensive bruken av arealene opphører, overtar naturen igjen. Først vokser det opp bringebær, siden overtar lauvtrær og furu og danner et tett kratt. Skal vi holde et åpent landskap, må arealene brukes til åker, eng eller beite. FOTO: GUNNAR DAG TØRÅ DAG GUNNAR FOTO:

bondens landskap.indd 10 12.12.2001, 08:59 5. Kystlandskapet - jordbruk mellom knausene

Kystkvinnene, småbruket og hagene

Langs kysten var småbruk og sjøfart Jorda som kom med skutene som ballast, vanlige næringer. førte med seg fremmede planteslag. Kvinnene hadde ansvar for småbruket, Kanskje ble det pyntet langs bedene mens mennene var på langfart. med konkylier fra fremmede kyster. Sjømannens hus fikk tidlig en liten De små hagene med nyttevekster, prydhage. Mellom knausene her prydbusker, roser og stauder vokste bærbusker, rabarbra og svarthyll. ble et typisk trekk i kystlandskapet. FOTO: HARALD TALLAKSEN HARALD FOTO: Over: Syrinblomstring i en hage på Lyngør i Tvedestrand. Til venstre: Det gror godt mellom knausene på Ågerøya i Lillesand. FOTO: KIRSTEN HELLERDAL HELLERDAL KIRSTEN FOTO: Byene - marked for landbruksvarer

Befolkningen i kystbyene vokste sterkt og mange slags grønnsaker, mot slutten av 1800-tallet, frukt og bær. og behovet for mat økte tilsvarende. Korn ble importert, oftest fra Danmark. Lørdag var fast torgdag, Andre varer kom fra nærområdet: men mange leverte varer til kjøpmenn bygningsmaterialer og brennved, eller direkte til faste kunder. kjøtt, melk, smør, ost, poteter FOTO: STEIN HARALD ØIGÅRD. AGDERPOSTEN ØIGÅRD. HARALD STEIN FOTO: Tromøypoteten - Norges første potet?

På Hove på Tromøy ble det høstet poteter alt i 1757. Dette går fram av dagboka til tollskriver Niels Aalholm. Det er tydelig at han kjenner planten og kan ha dyrket den i flere år. I tiåra etter spredte poteten seg. Prester og andre embetsmenn tok den først i bruk og anbefalte den til andre. Mange var skeptiske til poteten, da kostholdet stort sett besto av kjøtt og fisk, flatbrød og graut. Først under Napoleonskrigene 1807-14, da det var uår og kornmangel, ble poteter viktig i norsk kosthold. FOTO: AUST-AGDER-ARKIVET FOTO:

Pollen i Arendal. Fra nærmeste omland ble det daglig rodd melk til byen til små melkeutsalg hvor folk kom med spannet sitt. Mange av de lokale båtrutene ble opprettet vesentlig pga. levering av jordbruksvarer til byene.

bondens landskap.indd 11 12.12.2001, 08:59 Eksotiske ballastplanter

Seilskutene var avhengige av at Alle sørlandsbyene lasterommet var fullt for å få og en rekke av de mindre havnene nødvendig stabilitet under seilas. har hatt faste innslag av ballastplanter. Fikk de ikke last, tok de inn jord, De fleste av disse plantene forsvant sand og grus i stedet. da tilførselen av ballastjord opphørte. Dette ble kalt ballast. Noen få har klart seg fram til i dag, Ved fremkomsten ble ballasten og noen har til og med klart å spre seg dumpet i sjøen der det var tillatt, til nye områder. eller den ble brakt i land Vi sier at de er blitt naturalisert. og ofte brukt i hager. Med ballasten fulgte frø av planter som naturlig ikke vokser hos oss.

Til venstre: Ballastplanten ormehode hører til rubladfamilien. Den regnes å stamme fra Mellom- og Sørøst-Europa og Lilleasia.

Nu glider Baaten mot Skjærgårdsøen. en Ø i Havet Med grønne Strande. Her lever Blomster for ingens Øine, de staar saa fremmed Og ser mig lande.

Fra ”Skjærgårdsø” av Knut Hamsun

bondens landskap.indd 12 12.12.2001, 08:59 6. Det kystnære slettelandskapet - de beste jordbruksområdene

Fruktbart på gammel havbunn FOTO: REIDAR MALM REIDAR FOTO: Slettene ved Goderstad i Holt i Tvedestrand er gammel fjordbunn. Gårdene ligger langs den gamle strandkanten (marin grense).

Jordartene slik vi finner dem i dag, ble dannet under og like etter siste istid. Da var hele Skandinavia dekket av isbreen som presset jordskorpa ned. FOTO: OSCAR PUSCHMANN OSCAR FOTO: Frodige åkrer på slettene omkring Temsevann i Grimstad. For 10-12.000 år siden begynte isfronten å trekke seg tilbake her i Sør-Norge. Løsmasser fra breer og elver Havet fulgte etter og oversvømte lavtliggende landområder I disse områdene finner vi Byene ligger nær den beste jorda. Landet begynte sakte å heve seg igjen, de største og beste jordbruksarealene. Presset blir derfor stort og gamle fjordområder ble tørt land. Dette er de mest Løsmassene er stort sett avsetninger på verdifull kulturmark. fruktbare arealene i fylket vårt. fra den store morenen, Raet, For å hindre at den beste jorda og elveavsetninger nederst i vassdraga. går tapt for all framtid, Havets høyeste nivå etter siste istid Her produseres tidlige grønnsaker. må bebyggelse og veger legges kalles marin grense. I Grimstad er den over mindre produktive arealer. 50 - 55 m, i Gjerstad ca. 90 m over havet.

Verdifulle treslag Gårdsbutikk Dannelsen av Raet

12.000 -11.000 år siden: Innlandsisen har smeltet tilbake og ligger innenfor dagens kystlinje. Breen etterlater seg spredte moreneavsetninger på havbunnen, mens havet avsetter silt og leire.

11.000-10.600 år siden: Brefronten rykker fram og skyver løsmassene på havbunnen sammen med morenemateriale fra isbreen foran seg. Ra-morenen dannes. Havnivået er ca. 60 m høyere enn i dag. FOTO: RAGNAR M. NÆSS M. RAGNAR FOTO: FOTO: LISBETH KISMUHL LISBETH FOTO:

I det kystnære området Hjembu gårdsbutikk i Risør klar til Isbreen beveger seg fram og tilbake og danner mindre morene- rygger parallelt med Ra-kanten. Isen smelter, landet heves og finner vi samtlige norske treslag. torghandel. Gårdsbutikken har variert havet vasker fram områder med rullestein. Gran, furu, eik, bjørk og osp dominerer. utvalg fra egen produksjon av landbruks- Ravinedalene er spesielt frodige varer: jordbær, poteter, tomater og andre med fuglekirsebær, ask grønnsaker, i tillegg til egg og ved. og andre varmekjære lauvtreslag Det er økende interesse for ILL: IVAR JOHAN JANSEN JOHAN IVAR ILL: som stiller store krav til jordsmonnet. gårdsbutikker der kundene kan kjøpe I dag: Ra-morenen består av silt og leirholdig morene med rullestein og store blokker på overflaten. På begge sider av Raet Det er utviklet spesielle skjøtselsmetoder varene direkte fra produsenten. er det områder med finkornede havavsetninger (sand og leire). for å ta vare på verdifulle treslag og utvikle kvalitetstømmer.

bondens landskap.indd 13 12.12.2001, 09:09 Bekken - frodig og sårbar

Bekkene slynger seg ned mot innsjøer og fjorder. De er hjemsted for et utall av småkryp og ynglekammer for ørret. Her går fisken opp for å gyte. Yngelen lever og vokser her et år eller to før den går ut i sjøen. En god ørretbekk har rik kantvegetasjon, stein og grus i bunnen, og veksler mellom kulper og strømmende vann.

I et vakkert kulturlandskap glir bekken som et frodig bølgende bånd. Men den er sårbar: Kanthogst, utretting og forurensing gjør ubotelig skade. Dersom landskapet skades, blir også fiskens levekår dårlige. FOTO: DAG MATZOW DAG FOTO:

Ny fyllest gamle bekkefar, i vårens varme flaum, nå knuppast tre i li og skar, og lengtar mot sin draum.

Frå brotne greiner sevja dryp, dei blanke dropar skjelv, og gule blad som fall i fjor, renn bort med bekk og elv.

Fra Vårtone av Svein Hovet

bondens landskap.indd 14 12.12.2001, 09:09 7. Det kystnære slettelandskapet - de beste jordbruksområdene FOTO: FYLKESMANNEN I AUST-AGDER, LANDBRUKSAVDELINGEN AUST-AGDER, I FYLKESMANNEN FOTO:

Korn til folk og dyr Hagebruk i Grimstad

Det dyrkes lite korn i Aust-Agder. Grimstad-området har i over hundre år og vinframstilling, Mesteparten dyrkes vært et senter for hagebruksvekster. har gjennom hele 1900-tallet i Arendal, Grimstad og Åmli. Handelsgartnerier ble etablert i 1880-åra, hatt stor betydning for næringslivet. Her på Sørlandet og her lå fylkets gartnerskole i 1890-åra. blir nesten alt kornet brukt til dyrefôr. Fra 1923 til 1989 var Dømmesmoen Fortsatt er Grimstad Det viktigste matkornet er hvete, stedet for utdanning av gartnere. den viktigste hagebrukskommunen, men også rug og noe havre Dyrking av blomster, grønnsaker og bær særlig for grønnsaker og jordbær. går til matmel og havregryn. for videre foredling, konservering Kornet høstes med skurtresker, og halmen blir ofte brukt som fôr.

Øverst: Skurtid på Holt landbruksskole med kornband til tørk. Utsikt til Goderstad i Tvedestrand 1910. Nederst: Grimstad Gartneri i 1890. Mons Fuhr startet vinproduksjon her i 1900. FOTO: IBSENHUSET, GRIMSTAD BYMUSEUM BYMUSEUM GRIMSTAD IBSENHUSET, FOTO:

bondens landskap.indd 15 12.12.2001, 09:09 bondens landskap.indd 16 12.12.2001, 09:09

FOTO: MIRIAM GROV, AGDERPOSTEN 8. Skogsbygdene - barskogens rike

Gamle husdyrraser

Fehold har vært drevet her i 4.000 år. De gamle husdyrrasene var små, nøysomme og hardføre. De klarte seg med utmarksbeite og svak innefôring.

Store endringer og spesialisert drift har preget landbruket de siste 100 år. Kraftfôr og avlsarbeid har frambrakt større og mer produktive dyr. De gamle rasene er ikke lenger økonomisk viktige og finnes nå bare i lite antall.

Gamle dyreraser er en viktig del av kulturhistorien vår.

FOTO: OSCAR PUSCHMANN PUSCHMANN OSCAR FOTO: De gjør det lettere for oss å forstå Austjordet, Harstveit i Gjøvdal - Åmli tidligere tiders levekår.

Glenner i det grønne

Alene eller i små grender ikke bare til tømmer og ved, ligger skogsgårdene, men også til beite for husdyra. omgitt av et halvåpent, Da dyretallet var høyere, var skogen åpen småkupert skogslandskap. og det var mer gras og urter i skogbunnen. Den næringsfattige jorda egner seg best til gras I disse bygdene er det en rekke og produksjon av grovfôr. kulturminner knyttet til utnytting av skogen, som kolbunner, tjæremiler

Skogen har alltid vært en viktig ressurs, og fløtingsanlegg. LANDBRUKSAVDELINGEN AUST-AGDER, I FYLKESMANNEN FOTO:

Jakt og rovdyr Telemarksfe I Aust-Agder og Telemark Spesielt er det mye elg i skogene Telemarksfeet er vår eldste storferase. var det tidligere mye bjørn og ulv. i midtre og ytre del av Agder. Det ble mye brukt her i Aust-Agder. Buskapen måtte derfor alltid gjetes. Telemarkskua er lita og lett. Dette var jobben til gjetergutter I landskapet finner vi kulturminner Den tar seg fram i ulendt terreng og -jenter i 8-12-års alderen. etter jakt og fangst, og er velegnet til å beite i utmark. Møte med rovdyr kunne bli som dyregraver, jakthytter og koier. en kamp på liv og død. Lindeqvist , vår første statsagronom i husdyrbruk, beskrev telemarkskua slik: ”Legemsbygningen maa være den, som Fra 1860-årene gikk bjørne- og Erfaringen har vist at være den bedste ulvestammen kraftig tilbake. for udmerkede Melkekøer, nemlig let og Etter at hjorten nesten var forsvunnet, fint Hovud med store fremstaaende Øine, er enkelte stammer i dag på vei tilbake. fin Hals, langstrakt Krop med temmelig Rådyret er et nytt innslag på Agder, lige Ryg og forholdsvis mere korte end kjent fra begynnelsen av 1900-tallet. lange Ben, samt lang og fin Hale. De Rådyrstammen er et resultat av maa ha fin, fremad, udad og opad bøiede Horn. Af Farve maa de være svekket rovdyrbestand. rødsidede, lys brandsidede eller vakkert

Jakt på småvilt og fugl har vært viktig AUST-AGDER-ARKIVET FOTO: røddroplede, samt have fint rødspraglet som attåtnæring og matauk. Elgjakten er høstens store begivenhet for Hode med enkelte røde Flækker omkring mange. Her et bilde fra 1955 på Rostveit i Øinene og Mulen.” I dag har elgen størst verdi Åmli. I 2000 ble det skutt omkring 2.500 elg som matnyttig vilt. i Aust-Agder.

bondens landskap.indd 17 12.12.2001, 09:09 Furu og gran

Skoglandskapet i disse bygdene preges mest av furu, men også av gran. Skogbruket har alltid utgjort en vesentlig del av inntektsgrunnlaget.

Skogbrukets framtid i disse områdene vil avgjøre hvordan bygdene vil se ut. Gjennom skjøtselstiltak kan skogeierne skape godt betalt kvalitetsvirke, som kan nyttes til listverk, møbler og innredninger.

Birøkt - næring og hobby

I Agderfylkene er det over 500 birøktere. Agder er kjent for sine store røsslyngområder, hvor biene henter den kjente og ettertraktede lynghonningen. FOTO: OSCAR PUSCHMANN PUSCHMANN OSCAR FOTO: Kyr på beite på Tveite i Birkenes.

I storskogen hogg dei ein mastetall; han tungt på bakken fall. Kvast rydja dei honom kvistine av, FOTO: TROND GJESSING TROND FOTO: gnura han glatt og hard. Alt veikt for sin dyre skyldnad han gav. Men bratt gjenom brim og sjódande hav i storm han skuta bar.

Fra ”Ei malmfuru” av Hans Henrik Holm

bondens landskap.indd 18 12.12.2001, 09:09 9. Skogsbygdene - barskogens rike

Tømmer og fløting

I hundrevis av år har salg og transport av tømmer vært viktig i Aust-Agder. De fleste gårdene hadde noe skog, men i mellombygdene var skogen den aller viktigste ressursen. Tømmeret ble fløtt til kysten og solgt for eksport. og Nidelva var viktige fløtingselver med en rekke tømmerrenner forbi fossene. Tovdalselva, Storelva og Gjerstadvassdraget har også båret mye tømmer.

Tømmer ble skåret til planker og bord på vanndrevne sager. Fra 1860-åra kom dampsagene som ofte lå ved utløpet av elvene. På 1900-tallet ble det anlagt mange elektrisk drevne gårdssager. I 1880-åra tok tresliperiene imot mye tømmer til produksjon av tremasse og papir. FOTO: NIDARÅ FELLESFLØTING FELLESFLØTING NIDARÅ FOTO: Fløtere i arbeid på en tømmervase i Kvassåna, Åmli i 1954.

Husmannsplasser

Fra omkring 1750 til tidlig på 1900-tallet Dette var før industrialiseringen i byene var det vanlig at fattigfolk og før utvandringen til Amerika. uten eget gårdsbruk fikk leie et jordstykke. Husmennene langs kysten Leia ble betalt kontant hadde bedre kår eller som pliktarbeid. og bedre tilgang på annet arbeid Mannen ble da kalt en husmann enn husmenn innover i dalene. og stedet han ryddet en husmannsplass. Ved kysten ble de fleste plassene frikjøpt Det ble inngått en egen kontrakt mot slutten av 1800-tallet. med bonden. I indre bygder gikk de små plassene Leieforholdet kunne vare livet ut, ofte tilbake til hovedbruket. eller avgrenses til et visst antall år. I utkanten av gårdens innmark kan en se murer etter plassene.

FOTO: ROAR HANSSEN ROAR FOTO: Husmannsvesenet var til nytte Husmannsplassen Hamrene ved Nyhaven i Birkenes. for gårdbrukeren, for han fikk dyrket opp mer jord. Husmannen fikk litt jord å dyrke, men de fleste hadde også annet arbeid.

Husmennene ble bygdenes arbeiderklasse. Det var flest husmannsplasser rundt 1850, da befolkningen på landet var høyest.

bondens landskap.indd 19 12.12.2001, 09:10 Trekol til jernverkene

De eldste jerngruvene ble drevet med fyrsetting. Til dette var det behov for enorme mengder ved. Til oppstøtting av gruveganger ble det også brukt mye tømmer.

Ved de tre jernverkene i Aust-Agder trengtes også store mengder trekol til utsmelting av jernet. Masovnen ble fylt med jernmalm og trekol.

Stedet hvor mila ble reist, kalles kolbunnen. Mila var rund, med veden stablet tett, avrundet mot toppen og dekket med friskt granbar og ”stubbe”, en blanding av jord og trekol. Til en 14 favners mile trengtes 200 lass ved. Mila ble oftest brent i januar. Det tok 14-15 dager. Mila ble passet av kolbrenneren og hans ”hytteknekt”. Når kolet var kjølnet, ble det kjørt på sledeføre til verket. FOTO: ASBJØRN MOLAND ASBJØRN FOTO: Trekolbrenning ved Østigard Ljøstad på Vegårshei omkring 1905. På denne tiden var masovnen ved Næs Jernverk fortsatt i drift.

bondens landskap.indd 20 12.12.2001, 09:10 10. Dalbygdene - slåttemark og frodige granlier FOTO: OSCAR PUSCHMANN PUSCHMANN OSCAR FOTO: Valle kirkebygd, utsyn over gårdene Harstad, Åkre og Rike.

Kulturlandskap fra elv til fjell Husdyrproduksjon

Dalbygda kjennetegnes av Øverst er naturbeiter og sommerfjøs. Fra gammelt av hadde omtrent alle bruk elva eller fjorden i dalbunnen Her er det mer stein i jorda. et allsidig husdyrhold. og av jordbruket oppover i dalsidene. Dette er beitedyras landskap, De hadde kyr og sauer, griser og høns, Åker og fulldyrka eng med graskledde lier, høgstamma bjørker pluss en eller flere hester. ligger på den flate og lettdrevne jorda. og einerbusker spredt utover. Produktene var melk, smør og ost fra kua, Gårdstuna ligger der lokalklimaet er best, kjøtt fra alle dyreslaga, ull fra sauen, litt opp fra vannet. I Valle er det nesten urørt fjellbjørkeskog samt egg fra høna. Over bebyggelsen ligger eng og beiter. lengst opp mot snaufjellet. Hesten var uunnværlig Grensene mellom eiendommene som trekkraft i jordbruk og skogsdrift. markeres med steingjerder. En forutsetning for mange dyr var stølsdrift på heiene. Dette er verdifulle kulturlandskap med variert og spesielt planteliv I dag har de fleste bøndene som er i ferd med å gå tapt, spesialisert seg på ett eller to husdyrslag. fordi tallet på beitedyr reduseres. Mange har lagt ned husdyrholdet Tidligere beitemark gror igjen og satset på planteproduksjon. eller blir plantet til med gran. Strukturen i husdyrholdet er vesentlig endret i de siste 10-årene. Beiting av husdyr er den beste måten Spesialisering har gitt større besetninger å holde dette landskapet i hevd. på de gjenværende bruka. FOTO: OSCAR PUSCHMANN PUSCHMANN OSCAR FOTO:

bondens landskap.indd 21 12.12.2001, 09:10 bondens landskap.indd Husmannsplassen Hagen i Lauvdal i . Anlegget eies av Setesdalsmuseet og Bygland Tun. 22 12.12.2001, 09:10

FOTO: HARALD TALLAKSEN 11. Dalbygdene - slåttemark og frodige granlier

Frodige skoglier FOTO: OSCAR PUSCHMANN PUSCHMANN OSCAR FOTO: Skogen brer seg nedover lia i Rike i Valle. Landskapet preges av frodige granlier som øverst går over i bjørkeskog. Kvaliteten på grantømmeret er god. Her finnes mye fin furu på magre marker. KILDE: VEGÅRSHEIKALENDEREN 1999 VEGÅRSHEIKALENDEREN KILDE: Slåttefolk med hester og redskap på gården Lauve i Vegårshei ca. 1900. Av lauvskog finner vi først og fremst bjørk, osp, gråor, selje og rogn. Slåttonna Varmekjære treslag som alm og ask kan vokse helt opp til 500 moh. Tidligere var det svært viktig Særlig i fjellbygdene å ha så stor buskap som mulig, var det også nødvendig og det måtte skaffes mye høy til vinteren. med høy fra utmarksslåtter. Dyra beitet i utmarka hele sommeren, Steder som heter Slåttemyr eller Bumyr, for graset i enga skulle sikre vinterfôret. har vært slått av våre forfedre. Åkeren var lagt på den beste jorda, enga på annenrangs, ofte steinrik mark. I tillegg ble det fôret med mye lauv Kulturbeite kom først i bruk som ble buntet sammen i kjerver. langt inn på 1900-tallet.

Enga ble slått med ljå. I 1880-åra ble slåmaskin tatt i bruk. Graset ble tørket til høy på hesjer. Hesten fikk det beste høyet. Den skulle arbeide om vinteren også. Økologisk jordbruk

FOTO: AUST-AGDER-ARKIVET FOTO: Jordbruk uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler kalles økologisk. Økologisk jordbruk er viktig i USA og på kontinentet, men i Norge er det få øko-bruk. Bare 2-3% av arealet i Aust-Agder drives økologisk.

Øko-bøndene produserer melk og kjøtt. Melka selges via meieri og butikker. Økologiske grønnsaker selges stort sett direkte fra gården Over: Veien til utmarksslåtten kunne være eller på spesielle torgdager. kronglete og lang. Her er slåttefolk på vei over Nidelva ved Oland i Åmli. Til venstre: Slåttonn i Setesdal ca. 1900.

bondens landskap.indd 23 12.12.2001, 09:10 (steingjerde)

det var steingjerda som batt verden saman

strake band frå elva til fjellet varme å sitje på i sommarkvelden

steinane kila inn mot kvarandre med uendeleg tolmod: tid og nevar

FOTO: OSCAR PUSCHMANN PUSCHMANN OSCAR FOTO: slåtteteigane tett inn til gjerdet Steingjerder ved Stavenes i . fullmogne og klare for ljåen tykk eng mot stein: slik fekk vi først sjå at det er mogeleg å forandre verden

dei gamle slo kvart einaste strå og raka vel etter seg

etterpå kvilte dei studde seg mot steinen som ryggen til ein gamal ven

ennå er dei der over steinlinjene i landskapet hender usynlege i lufta som vengeslag om du vågar nærme deg

dette er slitets steinar dette er historiens skrift

Paal-Helge Haugen

bondens landskap.indd 24 12.12.2001, 09:10 12. Fjellbygdene - beitedyras landskap

Fjellbeite, fangst og fiske

I fjellbygda er husdyrhold den dominerende driftsform. Jorda er ofte bratt og skrinn. Beitelandskap med einerbakker og bjørkehager er typiske.

Stølsområdene var viktige for gårdene. Stølsbruk var vanlig til omkring 1950. Nå forfaller de tomme stølsbygningene og beitelandskapet gror igjen.

For å bøte på dette satses det på å gjenåpne landskapet og sette bygningene i stand. Fjellbeitene brukes nå mest til sau

og stølsbuene til feriesteder. HANSSEN ROALD FOTO: Eivindstøyl i Hylesdalen i Valle. I disse områdene beiter også villreinen. Stølene - viktig tilleggsbeite Fjelltraktene ble brukt til fangst og fiske helt fra tidlig steinalder. Fangstanlegg og jernblåsterplasser Agder har gode beiter. I Setesdal hadde hvert bruk 2-4 støler. er typiske i området, Fra middelalderen og opp til 1700-tallet Dyra ble flyttet innover fra støl til støl sammen med spor ble gårdenes verdi regnet ettersom snøen forsvant. etter gamle ferdselsveger i huder og skinn. Stølsperioden varte fra St. Hans mellom Østlandet og Vestlandet. Dette var den tids ”myntenhet”. til slutten av august. Kvinnene arbeidet på stølene Fremdeles er jakt og fiske viktig. For å spare enga hjemme til vinterfôr, sammen med ungene. Deler av heia preges av ble sommerbeitet lagt til stølene. Mannfolka hadde først slått nede i bygda turistanlegg, hytter og veger, I kyststrøka ble stølene tidlig skilt ut før de høstet stølsvollene og utslåttene. som har blitt viktig næringsgrunnlag som egne gårdsenheter og fulldyrka. Dette høyet ble satt som høystakker for mange bruk. Mange stedsnavn eller lagret i egne høyløer vitner om tidligere bruk, og kjørt hjem på vinterføre. f.eks. Lindstøl, Støle og Midtstøl. Noen kunne hente 60-70 sledelass i heia. I dalene, og særlig i Setesdal, var stølsdriften en nødvendig driftsform Melka ble ysta til ost og kinna til smør, helt fram til 1950-åra. både for salg og til egen vinterforsyning.

Over: Høystakk ved stølsbu i Stavdalen, Valle. Til høyre: Kvinnene arbeidet på stølene sammen med ungene.

bondens landskap.indd 25 12.12.2001, 09:10 bondens landskap.indd Hiskard i Finndalen i Valle. 26 12.12.2001, 09:11

FOTO: OSCAR PUSCHMANN 13. Fjellbygdene - beitedyras landskap

Utmarksbeite

Mange sauer fra Agder og Rogaland slippes på utmarksbeite i Setesdalsheiene om sommeren. Jordtype og klima varierer mye FOTO: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE AUST-AGDER FOTO: Utsikt over Venedalen i Bykle. og gir ulik vegetasjon og dermed ulik kvalitet på beitene. Fedrift i heiene Beitekvaliteten bestemmer hvor tunge lamma blir Høgheia, og særlig Setesdal Vesthei, før de hentes ned om høsten. var beite for store flokker av husdyr, Jo mer gras og urter blant blåbærriset, både kyr, sau og geit. jo bedre er beitet for sauen. Særlig i perioden ca. 1750 - 1900 var det stort behov for sommerbeite. Fedriftene besto dels av dyr som var kjøpt opp på forsommeren for å feites opp. Om høsten ble de ført til byene og slakta. Dels var det dyr som tilhørte gårdbrukere i dalen

som hadde for lite beite selv. FYLKESKOMMUNE AUST-AGDER FOTO: På grunn av rovdyrfaren Krokvasshelleren i Setesdal Vesthei, Bykle. Gjeterne førte flokken til de beste beiteområ- var det oftest med to voksne som gjetere dene. På særlig gode steder kunne dyra beite - eller ”hjuringer”. 2-3 dager. Her var det ofte laget til enkle krypinn av tømmer eller stein, gjerne under FOTO: RUNE SÆVRE RUNE FOTO: en utoverhengende heller eller bak en stor Solblom på stølsvoll i Hylesdalen i Valle. steinblokk. Slike steder ble kalt et driftelege. Når dyra hadde spist snaut, ble de ført videre Artsmangfold i utmarka til neste sted. Hver fedrift hadde gjerne 10-20 Gjennom flere hundre år drifteleger å flytte mellom i løpet av sommeren. har utmarksbeiting og slått utviklet særegne naturtyper. Skogsbeiter og åpne stølslandskap huser sjeldne planter, sopp og insekter. Kortvokste, forvridde trær Disse naturtypene trues av gjengroing dersom beiting opphører. Her vokser bjørk og kortvokst furu. Trær som i lavere strøk De norske utmarksbeitene inneholder vokser med rette stammer, svært sjeldne arter, også i internasjonal endres til forvridde og trolske former. sammenheng. Ingen andre land i den nordlige barskogsregionen har så sterk utmarksbeiting. Derfor har de ikke lenger den typen kulturlandskap i god hevd, slik vi har.

bondens landskap.indd 27 12.12.2001, 09:11 KILDE: VILLREINEN 2000 VILLREINEN KILDE:

Villrein Villreinen Villreinen har vært jaktet på så lenge her har bodd folk. I dag teller jaktopplevelsen Villreinen mer enn matauk og økonomisk utbytte. Norge har et internasjonalt ansvar i spranget for villreinen, som står i en særstilling er flyktig innen viltforvaltningen. Et stort område i Setesdal Vesthei som vinden og Ryfylkeheiane er vernet for å sikre livsbetingelser og dristig for Europas sørligste villreinstamme. til døden.

Har du sett reinen i fjellet - skjelv det eit spor i ditt sinn.

Olav Mosdøl

bondens landskap.indd 28 12.12.2001, 09:11 14. Kulturlandskapet i Aust-Agder - bonden har æren - ansvaret må vi dele

Identitet og livskvalitet

Aust-Agder har et variert landskap fra hav til hei. I alle disse områdene har mennesker gjennom generasjoners slit og arbeid kultivert landskapet slik det framstår i dag. BYKLE Med sine mange kulturminner forteller dette landskapet FJELLBYGDENE en rik historie om liv og levekår. Dyr og planter har tilpasset seg de spesielle leveforholdene rundt åker, eng og beiter.

Kulturlandskapet er rammen om våre liv i arbeid og fritid. VALLE Jordbrukslandskapet er en uerstattelig ressurs for matproduksjon. Å ha et vakkert og opplevelsesrikt BYGLAND DALBYGDENE kulturlandskap rundt seg har betydning både for følelse av identitet og livskvalitet. GJERSTAD ÅMLI Dersom driften opphører, vil arealene raskt gro igjen. VEGÅRSHEI Historien blir taus,

og kulturminnene blir isolerte øyer EVJE OG RISØR uten sammenheng med omgivelsene. HORNNES Dyr og planter vil forsvinne FROLAND TVEDESTRAND og naturen blir fattigere. BIRKENES IVELAND Bevisstheten om dette er økende. Bevaring skjer best gjennom frivillighet ARENDAL og samarbeid mellom ulike grupper

og mellom private og det offentlige. GRIMSTAD På denne måten kan vi sikre og bevare disse verdiene, både for oss selv og for nye generasjoner. LILLESAND

SKOGSBYGDENE

KYSTLANDSKAPET

SLETTELANDSKAPET

bondens landskap.indd 29 12.12.2001, 09:11 bondens landskap.indd 30 12.12.2001, 09:11