Bindal Kommune

Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 BRØNNØYSUND

Melding om vedtak

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2016/22-6 Marit Røstad 09.02.2016

Kystplan Helgeland - behandling av planforslag

I formannskapets møte 28.01.2016, sak 7/16, ble det fattet følgende vedtak:

1. Forslag til interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland endres slik: a. Akvakulturområdet A16 Klubben tas ut av planen. b. Eksisterende og framtidige akvakulturområder i gjeldende kommuneplanens arealdel for Bindal kommune 2004-2018 videreføres i Kystplan Helgeland med unntak av områdene A23, A24 og AF1. c. Området innenfor Gaupa videreføres som et flerbruksområde uten akvakultur. d. Det legges en hensynssone for bevaring av naturmiljø (H560) som dekker området innenfor Klavaodden – Nessaodden. Det knyttes bestemmelser til denne hensynssonen om at det ikke er tillatt med oppdrett av anadrome arter i dette området. e. Gyldige reguleringsplaner i Bindal kommune skal videreføres i ny kystsoneplan, jf. liste i saksutredningen nedenfor.

2. Bindal kommune sender interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland med de endringer som er vedtatt i punkt 1, ut på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan og bygningsloven § 9 og § 11-14.

Sak 7/16 følger vedlagt.

Med hilsen

Astri Helen Busch utvalgssekretær

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 75 03 25 00 Bankkto.: 4651 07 01224 Rådhuset, Oldervikveien 5 Org.nr.: 964 983 380 7980 TERRÅK

E-post: Internett: [email protected] www.bindal.kommune.no Kopi til: Brønnøy kommune BRØNNØYSUND Sømna kommune SØMNA Vega kommune VEGA Vevelstad kommune VEVELSTAD Herøy kommune HERØY Dønna kommune DØNNA Træna kommune TRÆNA Nesna kommune NESNA Leirfjord kommune LEIRFJORD Vefsn kommune MOSJØEN Lurøy kommune LURØY Rødøy kommune VÅGAHOLMEN

Side 2 av 15 BINDAL KOMMUNE Arkiv: 131 Arkivsaksnr: 2016/22 - 2 Saksbehandler: Marit Røstad

Saksfremlegg

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 7/16 Bindal formannskap 28.01.2016

Kystplan Helgeland - behandling av planforslag

Vedlegg: 1 Interkommunal kystsoneplan 2 Vedlegg A: Innspill og merknader til planprogrammet 3 KU kap 1 - Utredning av analyser av ulike tema 4 KU kap 2 - Konsekvensutredning av enkelttiltak (Bindal) 5 KU kap 3 - Samlet vurdering av virkninger av tiltakene i Kystplan Helgeland 6 KU kap 4 - Risiko- og sårbarhetsanalyse 7 Plankart

Saksprotokoll i Bindal formannskap - 28.01.2016

Behandling: Marit Røstad orienterte om saken. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Forslag til interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland endres slik: a. Akvakulturområdet A16 Klubben tas ut av planen. b. Eksisterende og framtidige akvakulturområder i gjeldende kommuneplanens arealdel for Bindal kommune 2004-2018 videreføres i Kystplan Helgeland med unntak av områdene A23, A24 og AF1. c. Området innenfor Gaupa videreføres som et flerbruksområde uten akvakultur. d. Det legges en hensynssone for bevaring av naturmiljø (H560) som dekker området innenfor Klavaodden – Nessaodden. Det knyttes bestemmelser til denne hensynssonen om at det ikke er tillatt med oppdrett av anadrome arter i dette området. e. Gyldige reguleringsplaner i Bindal kommune skal videreføres i ny kystsoneplan, jf. liste i saksutredningen nedenfor.

Side 3 av 15 Rådmannens innstilling 1. Forslag til interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland endres slik: a. Akvakulturområdet A16 Klubben tas ut av planen. b. Eksisterende og framtidige akvakulturområder i gjeldende kommuneplanens arealdel for Bindal kommune 2004-2018 videreføres i Kystplan Helgeland med unntak av områdene A23, A24 og AF1. c. Området innenfor Gaupa videreføres som et flerbruksområde uten akvakultur. d. Det legges en hensynssone for bevaring av naturmiljø (H560) som dekker området innenfor Klavaodden – Nessaodden. Det knyttes bestemmelser til denne hensynssonen om at det ikke er tillatt med oppdrett av anadrome arter i dette området. e. Gyldige reguleringsplaner i Bindal kommune skal videreføres i ny kystsoneplan, jf. liste i saksutredningen nedenfor.

Side 4 av 15 Bakgrunn Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune har fattet vedtak om et samarbeid om interkommunal kystsoneplan Helgeland i 2013. Samtlige kommuner har også vedtatt Planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Den enkelte kommune kan kun gjøre vedtak om areal i egen kommune.

Det er tidligere fattet følgende vedtak i Bindal kommunestyre: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-13 fastsetter Bindal kommunestyre planprogram for Interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland, revidert 19.08.2014». Vedtaket ble fattet 11.12.2014 i sak 137/14.

Saksopplysninger Kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy skal i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) § 9 og § 11- 14 sende forslag til interkommunal kystsoneplan på høring og legge planen ut til offentlig ettersyn. De 13 kommunene har gått sammen om å utarbeide en interkommunal kystsoneplan på kommuneplan- nivå. Planarbeidet er organisert som et interkommunalt plansamarbeid, jf. pbl. kap. 9.

Kystplan Helgeland er en interkommunal plan som oppfører seg som § 11-planer på de aller fleste punkter, men som skal vedtas etter § 9 og § 11.4. Forskjellene mellom paragrafene er følgende:  § 9-2 Organisering: "Planarbeidet ledes av et styre”  § 9-3 "For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område." Paragrafen viser at styret i Kystplan Helgeland ikke egentlig har makt, og at hvert kommunestyre har vedtaksmakt.  § 9-5. Uenighet: "Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet om å mekle. En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet for det området de dekker”. Planforslaget fremstår som en helhet, og uenigheter skal mekles over.  § 9-6 Gjennomføring og endring: "Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring. Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter." I Kystplan Helgeland har det vært varsel i alle kommunene samtidig om at planarbeidet startet, samt at det er gjort politiske vedtak i den enkelte kommune.  § 11 er en vanlig kommuneplan, og under her ligger kommunedelplan. Forskjellene er følgende: Under § 11 har kommunen all makt når det gjelder endring av sine planer. Under § 9 må kommunene gi beskjed til de andre kommunene om at de skal gjøre endringer. Kommunestyrene er suverene i sine vedtak, og kan vedta planen eller ikke, evt. si opp samarbeidet med 3 mnd oppsigelse. Det er i praksis kun § 9-6 som står i vegen for at planen kan fungere på akkurat samme måte som en kommunedelplan vedtatt etter § 11. Det betyr at kommunene under § 9 vil få en konkret, lovfestet konsekvens: samtlige samarbeidskommuner blir å anse som parter under høring av planer som berører kysten, når de vedtar å endre planen i etterkant. Det vil teknisk sett være slik inntil kommunene velger å oppløse den, ved en ny plan som dekker det arealet.

Side 5 av 15 Det er kun § 9-6 som legger føringer og som sier at "du SKAL gjøre noe", mens planen ellers oppfører seg som en § 11-plan for den enkelte kommune. De juridiske konsekvensene av å vedta interkommunalt samarbeid jf. § 9 er at den enkelte kommune må sende e-post til samtlige kommuner om endringer i sine sjøareal, der man tidligere sendte e-post kun til nabokommunene.

Kystplan Helgeland utgjør en felles plattform for en bærekraftig forvaltning av kystsonen på Helgeland. Verdiskapingen som skjer i planområdet er et gode for hele regionen. Planen skal gi sjørettede næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling samtidig som andre interesser ivaretas. Eksisterende og fremtidig arealbehov til ulike aktiviteter må veies mot hverandre, miljøforhold, lokale og politiske interesser, samt føringer fra myndigheter. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, og skaper en forutsigbar og avklart situasjon for næringsliv og andre aktører som ønsker å ta i bruk sjøarealer i regionen. Øyriket og fjordsystemene er vurdert under ett i planarbeidet. Planprogram for Kystplan Helgeland er fastsatt av de tretten kommunene i samarbeidet.

Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere og politikere 12.mai i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund 10.juni 2015. Det er også avholdt to møter med lokale fiskerlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

Det er laget plankart for hele området, samt at plankartet er delt ned på hver enkelt kommune da den enkelte kommune kun kan vedta arealbruk i egen kommune. Bestemmelsene er sammen med plankartet den juridisk bindende delen av planen. Retningslinjene for planen finnes i samme dokument som bestemmelsene. Retningslinjene gir ikke hjemmel for vedtak, men er en hjelp til tolkning av bestemmelsene og er retningsgivende for kommunens saksbehandling.

Planbeskrivelsen omtaler føringer for planarbeidet fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Videre gir dokumentet en beskrivelse av planprosessen og av hvordan problemstillingene i planen er løst. Planbeskrivelsen har en omtale av all ny arealbruk i kystsoneplanen.

Konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et vedlegg til planen. Det er utarbeidet KU for alle forslag til ny arealbruk. Det er også laget et overordnet KU og ROS for planen, samt en oversikt over samlete konsekvenser. Konsekvensutredningen er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planforslaget.

Det er viktig å se sammenhengene mellom plan, enkeltsaksbehandling og drift. Kystplan Helgeland åpner for nye og avsatte areal for akvakultur og for flerbruk, men det er nasjonale myndigheter som bestemmer hva arealene skal fylles med. Det er også nasjonale myndigheter som bestemmer driftskrav til akvakultur. I tillegg skal sektormyndighetene enkeltsaksbehandle og eventuelt gi tillatelse jf. Akvakulturloven.

Hvis det ikke tillates ny vekst så vil mange nye avsatte areal og åpning av flerbruk kunne bli brukt i en omlokaliseringssammenheng for å bedre bærekraften i oppdrett. Dette fører til større total bærekraft.

Akvakultur: Det et ønske fra næringa om etablering i større og mer eksponerte areal. I Tosenfjorden pågår et forsøk med påvekst av lusefri smolt som senere skal settes ut i havet. Det er også utredet soner basert på Strømmodell Nordland. Totalt er det kommet inn 30 nye innspill om akvakultur til planen, hvor 24 er nye lokaliteter og de resterende er arealendring/flytting av etablerte lokaliteter.

Side 6 av 15 Fiske: Fiskeområder er satt av i samarbeid med Fiskeridirektoratet og bygger på nye og kvalitetssikrede kystnære fiskerdata. Disse områdene omfatter viktige fiskeområder/gytefelt, områder for aktive redskap og låssettingsplasser. Et framtidig behov for å legge til rette for levendelagring av villfisk kan løses på låssettingsplasser.

Det har ikke vært store arealkonflikter mellom fiskeri og havbruk. I flere kommuner er det et godt samarbeid mellom næringene, som til dels er avhengige av et godt samarbeid. I områder med viktige rekefelt og gytefelt har fiskeinteressene blitt tillagt størst vekt som enbruks fiske.

Ferdsel og farleder, havner og deponi: De viktigste farledene er sikret som egne formål, evt. som kombinertformål med fortøyninger som ligger dypere enn 25m. Kystplan Helgeland tar ikke stilling til fiskerihavner, industrihavnene eller småbåthavner, da dette ansees som den enkelte kommune sitt anliggende. Det er heller ikke ressurser til denne delen av planleggingen og den påvirker i liten grad nabokommunene. Kommunene ønsket ikke å avsette deponi for dumping av rene masser da tiltakene kan være er langt unna deponiene. Det må derfor søkes til Fylkesmannen i Nordland om hvert enkelt tiltak.

Friluftsliv: Kystsonen i planområdet har store verdier i forhold til friluftsliv. De viktigste områdene som på lang sikt skal forbeholdes friluftsliv er satt at til dette formålet etter kommunenes innspill. Kystplan Helgeland har valgt ikke å ta inn kartlagte friluftsområder som går ut i sjø i kystsoneplanen.

Samisk kultur- og naturgrunnlag: Svømmeleier for reindrift er vist med hensynssone i kystsoneplanen.

Samfunnssikkerhet: Det er ikke lagt inn ras og flom i kartet. Det enkelte tiltak (her: akvakultur) vil bli vurdert i forhold til konkrete søknader. Det er ikke lagt inn tilpasning til ventede klimaendringer, slik som høyere havnivå, da landhevinga i Norge foregår raskere enn havstigninga.

Natur: Naturverdiene i planområdet omfatter ville laksestammer, røye og sjøørret, lokalt og regionalt viktige gytefelt for kysttorsk, sjøfugl, hubro og marine naturtyper. Det er satt av store arealer til naturformål, og areal som er grunnere enn 20m har egne bestemmelser. Det er gjort en vurdering av kystsoneplanen i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.

Planområdet er leveområder for en rekke arter som står på Norsk rødliste for arter og dette er hensyntatt i overordnet konsekvensutredning og i konsekvensutredning av enkelttiltak. Det er godt kunnskapsgrunnlag for virkningen av ny arealbruk på naturmangfoldet i forhold til kommuneplanens arealdel i sjø. Lakselus og rømming er de største truslene for villaksen og sjøørret. På denne bakgrunnen er føre-var prinsippet lagt til grunn. Vefsnfjorden og Ranfjorden er nasjonale laksefjorder og bevares oppdrettsfrie, og hovedmålet i planen er å flytte akvakultur ut i mer eksponerte havområder.

Side 7 av 15 Samfunn: Samfunnsinteressene er sterke og må veies opp mot mulige negative konsekvenser for naturmiljøet. Nye data fra Fiskeridirektoratet viser at av 1627 årsverk som NOFIMA har beregnet for planområdet (basert på at 51 tonn produsert laks gir ca. 1 årsverk i primær og sekundærproduksjon), så finner vi nærmere 1000 årsverk i planområdet (eksklusive bygg- og anlegg). Samlet belastning på naturmangfoldet er vurdert til å være akseptabelt for hele planområdet sett under ett. For ytterligere beskrivelse av planen og dens virkninger for miljø og samfunn blir det vist til planbeskrivelsen og konsekvensutredningen. Kystsoneplanen viderefører mye av arealbruken i gjeldende kommuneplaner.

Arealformål i eksisterende kystsoneplan (del av kommuneplanens arealdel): Områder som er båndlagt eller skal båndlegges: Naturvern. Følgende områder i sjø er båndlagt som følge av vern etter naturvernloven: N5 Terjan, del av Horsværet naturreservat. N6 Gimsan, del av Henstein-, Horsvær- og Gimsan fuglefredningsområde.

Vannareal for allment friluftsliv (FRI) FRI1 Reppaholet FRI2 Fornesodden

Oppdrettsområder (A/AF) Eksisterende lokaliteter: (A1-A25). Dette er lokaliteter som var godkjent for akvakultur på det tidspunkt planen ble vedtatt. Planlagte områder: (AF1-AF10)

Flerbruksområder i sjø: Område for ferdsel, fiske, friluftsliv, natur og akvakultur (FFFNA). Gjelder i hovedsak alt sjøareal innen kommunes grenser, unntatt Harangfjorden. I tillegg er det en begrensning ved at oppdrett av anadrome fiskeslag ikke skal gis innenfor Klavaodden-Nessaodden (horisontal skravur i plankartet).

Områder for ferdsel, fiske, friluftsliv og natur (FFFN). Omfatter indre deler av Harangsfjorden, fra Gaupa og innover.

Viktige lokaliteter for fiske i sjø, fiskeområder: Viktige kaste og låssettingsplasser (K1-K15) Laksenotsett (L1-L8) Gyte- og oppvekstområder (G1-G9) Reketrålfelt (T1-T5)

Naturområde i sjø og vassdrag (NA1)

Arealformål i utkast til Kystplan Helgeland: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001). Hovedformålet omfatter alle typer arealbruk på eller i sjø og vassdrag: Ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. Dette er områder hvor det ikke foreligger spesielle planer om aktivitet utover dagens bruk, og det er ikke foretatt noen større avklaringer mellom ulike interesser. Det er gitt begrensning om at tradisjonelt oppdrett av laks og ørret ikke tillates i områder grunnere enn 20 meter.

Side 8 av 15 Dette arealformålet dekker store deler av kommunens sjøareal, inkludert Harangsfjorden og området innenfor Klavaodden-Nessaodden.

Ferdsel (6100) og Farleder (6200) Omfatter hovedleder og bileder (svarte linjer) og ferge- og hurtigbåtleder (røde).

Småbåthavn (6230) Det er ikke angitt noen småbåthavner i Bindal. Begrunnelsen for dette har vært fra Kystplan Helgeland sin side at småbåthavnene ikke har noen regional betydning. Eksisterende og planlagte småbåthavner må tas inn i kystsoneplanen ved revisjon av kommuneplanens arealdel.

Fiske (6300) og kaste- og låssetningsplasser (LÅS/6320) Arealformålet fiske omfatter områder som er spesielt viktig i forhold til høsting av viltlevende marine ressurser. Områdene omfatter svært viktige fiskeområder og gyteområder og reketrålfelt. Avgrensning av de enkelte områdene er gjort etter innspill fra fiskeridirektoratet.

Akvakultur (6400) og kombinert formål for akvakultur/ferdsel/fiske (6800) Akvakulturområder (A) omfatter i hovedsak godkjente lokaliteter for fiskeoppdrett. Områdene omfatter areal for oppankrings- og fortøyningsanlegg over sjøoverflaten og ferdselsforbudssone. Områdene er prioritert eksklusivt for oppdrett. Dette er områder som er helt avklart i forhold til andre interesser. Flerbruksformål akvakultur, ferdsel og fiske (AFF) settes av i tilknytning til akvakulturanlegg. I disse områdene kan fortøyninger etableres på -2m inn mot land, ellers på -25 m. Det er ikke tillatt med installasjoner som er til hinder for ferdsel i disse områdene.

Naturområde (6600) Omfatter områder i sjø og vassdrag der inngrep og tilrettelegging er sterkt begrenset for å bevare viktige naturverdier. Naturområde ved Melsteinen er videreført.

Friluftsområde (6700) Arealformålet omfatter områder i sjø og vassdrag der inngrep og tilrettelegging er sterkt begrenset for å bevare viktige friluftsområder. I Kystplan Helgeland er Reppaholet videreført som friluftsområde, mens Fornesodden er tatt ut. Det ble gjennomført en friluftskartlegging i Bindal i samarbeid med Nordland fylkeskommune i 2013. De kartlagte områdene er i hovedsak knyttet til landareal, men enkelte områder er relatert til sjø. Områdene er imidlertid ikke tatt inn i Kystplan Helgeland. Friluftskartleggingen er imidlertid benyttet i forbindelse med konsekvensutredning av enkelttiltak. Det må vurderes om lokalt viktige friluftsområder skal legges ut som friluftsområde ved revisjon av kommuneplanens arealdel.

Hensynssoner Hensikten med en hensynssone er å kunne vise viktige hensyn og interesser i tillegg til og uavhengig av hvilket arealformål som gjelder i et område. Følgende hensynssoner innenfor Bindals kommunegrenser er benyttet i Kystplan Helgeland, jf. pbl § 11-8: a) Aktsomhets-, sikrings-, støy- og faresoner (H210) og (H220): Det er ikke foreslått noen slike hensynssoner innenfor Bindals kommunegrenser.

Side 9 av 15 b) Hensynssoner for båndlegging etter lov om naturvern/naturmangfold (H720): Fuglefredningsområde: Gimsan, del av Henstein-, Horsvær- og Gimsan fuglefredningsområde Naturreservat: Terjan, del av Horsværet naturreservat. c) Hensynssone bevaring av naturmiljø (H560): Det er ikke foreslått noen slike hensynssoner innenfor Bindals kommunegrenser. d) Hensynssone friluftsliv (H530): Det er ikke foreslått noen slike hensynssoner innenfor Bindals kommunegrenser. e) Bevaring kulturmiljø (H570): Det er ikke foreslått noen slike hensynssoner innenfor Bindals kommunegrenser. f) Hensynssone reindrift (H520): Omfatter svømmeleier for rein som er avsatt i plankartet som hensynssone. Tiltak innen hensynssonen skal avklares med reindriftsforvaltningen. g) Detaljeringssone: Sone hvor gjeldende reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser fortsatt skal gjelde. Det vises til oversikt over hvilke planer som gjelder etter at Kystplan Helgeland er vedtatt.

Vurdering Interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland, fremmer et balansert forslag til ny arealbruk i sjøarealene i regionen. Det er satt av nye områder for akvakultur samtidig som andre næringsinteresser og hensynet til naturverdier, friluftsliv, landskap og kulturmiljø er ivaretatt.

Side 10 av 15 Hvilke endringer for Bindal kommune vil Kystplan Helgeland innebære? Kystplan Helgeland vil erstatte kystsonedelen av kommuneplanens arealdel for Bindal kommune vedtatt 11.2.2004. En viktig endring i forhold til gjeldende plan er at alle akvakulturområder er kartfestet i henhold til de gitte akvakulturtillatelsene. Dette innebærer at områdene dekker både anlegg og fortøyningsareal. For akvakulturområder i Bindal innebærer dette at eksisterende områder i gjeldende plan som nyttes til oppdrett av laks er blitt større i utstrekning i dette planforslaget. Dette skyldes at forankring av anleggene har strukket seg ut i flerbruksområdene. Når det gjelder områder i gjeldende plan som nyttes til oppdrett av blåskjell, er disse gjennomgående blitt redusert i størrelse. Også i disse tilfellene har man harmonisert områdeavgrensningen med det faktiske arealbeslaget til anlegg med fortøyninger.

I det nye planforslaget er to akvakulturlokaliteter som ligger i FFFNA-område i gjeldende plan foreslått som rene A-områder i ny plan. Dette gjelder A6 Møllebogen og A18 Tosen. Etter forslag fra Norway Cod AS er det tatt inn to nye områder for akvakultur i forhold til gjeldende plan. Dette er A12 Bangstadvika og A17 Klampvika.

A12 Bangstadvika er i gjeldende plan lagt ut som FFFNA-område. Det er en låssettingsplass rett ved det foreslåtte området. Denne har ikke vært i bruk på 10-20 år. Låssettingsplassen bør imidlertid hensynstas ved evt. etablering av fortøyning. Det er ikke registrerte viktige eller sårbare arter eller naturtyper i området. Rådmannen mener derfor at området bør legges ut som område for framtidig akvakultur i Kystplan Helgeland.

A17 Klampvika er i gjeldende plan lagt dels ut som FFFNA-område og dels som viktig område for fiske i sjø (låssetting). Området ligger lengre øst enn gjeldende AF1 Klampvika. Det er tidligere gitt tillatelse til oppdrett i Klampvika, men tillatelsen ble inndratt da den ikke var i bruk. Det er låssettingsplass i området som ikke har vært i bruk på 10-20 år som bør hensyntas ved evt. etablering av fortøyning. Det er ikke registrerte viktige eller sårbare arter eller naturtyper i området. Rådmannen mener derfor at området bør legges ut som område for framtidig akvakultur i Kystplan Helgeland.

Med forslaget fra Kystplan Helgeland er det åpnet for akvakultur i Harangsfjorden. Harangsfjord Grendelag har i sitt innspill til kystsoneplanen påpekt følgende: - Harangsfjorden er en terskelfjord - Fjorden kan være islagt helt eller delvis etter hvordan vintrene er. - Det er et rikt dyre- og fugleliv i fjorden, herunder steinkobbe, havert, nise, oter, villmink, de fleste vanlige fuglearter, hegre og havørn. Fjorden er i tillegg tidvis besøkt av spekkhogger. - Harangsfjorden er oppvekstområde for lokale fiskebestander - Det fins en rekke ankerplasser og flytebrygger/småbåthavner i fjorden og fjordområdet blir en god del brukt som ferdselsåre i forbindelse med skogsarbeid, dyr på beite, elgjakt og fritidsbruk.

Det er en del gruntområder i de indre delene av Harangsfjorden. Rådmannen mener på bakgrunn av dette at de indre delene av fjorden er mindre egnet til akvakultur. Området innenfor Gaupa bør derfor videreføres som et flerbruksområde uten akvakultur.

Side 11 av 15 Området innenfor Klavaodden – Nessaodden er i gjeldende plan lagt ut som FFFNA-område, men med restriksjoner om at det ikke er tillatt med oppdrett av anadrome arter i dette området. Dette av hensyn til vill laks og ørret som gyter i Åbjøravassdraget. Dette området bør det legges tilsvarende restriksjoner i ny plan, ved at det legges ut en hensynssone for bevaring av naturmiljø (H560).

Side 12 av 15 Oversikt over foreslåtte akvakulturområder i ny plan: Kode i Kode i eks. ny plan Navn på lokalitet Tillatelser - art: Forhold til eks. plan: plan A1 Isnaustet Blåskjell Redusert areal A6 A2 Aarsand Blåskjell Redusert areal A19 A3 Hagasandvika Blåskjell Redusert areal, samt flyttet litt lengre øst A18 A4 Jupvika Blåskjell Redusert areal A17 A5 Varvassvika Blåskjell Redusert areal A8 A6 Møllebogen Laks Nytt område, godkjent i 2013 - A7 Gorrvika Blåskjell Redusert areal A5 A8 Sandvika Laks Utvidet areal, navn i eks. plan: Hollupneset A3 A9 Mulingen Laks (midlertidig) Utvidet areal A9 A10 Vikestadvågen Blåskjell Redusert areal A12 A11 Båsen Laks (midlertidig) Utvidet areal A11 A12 Bangstadvika - Nytt område, konsekvensutredet - A13 Heggvika Laks Utvidet areal A2 A14 Øksninga Laks Utvidet areal A15 A15 Lekvika Blåskjell Ikke tegnet inn på eks. plankart, men oppgitt i tekstdel A25 A16 Klubben Blåskjell Redusert areal A14 A17 Klampvika - Nytt område, konsekvensutredet AF1 A18 Tosen Laks Nytt område, godkjent i 2015 -

Akvakulturområdet A16 Klubben er en lokalitet der det drives med blåskjellproduksjon i dag. Innehaver av lokaliteten har uttalt at lokaliteten er svært krevende å drifte på grunn av at den ligger svært utsatt til for vær og vind. Lokaliteten vil derfor bli tatt ut av drift. Lokaliteten ligger i et område som i den gjennomførte friluftskartleggingen ble registrert som viktig friluftsområde. Rådmannen foreslår at denne lokaliteten tas ut av planen.

Akvakulturområder som er gått ut av bruk er foreslått tatt ut av planen. Kode i eksisterende plan er oppgitt i parentes. Dette gjelder: Løvika (A1) Bursvikbotn (A4) Osen (A7) Utsikten (A10) Skåravika (A13) Digerneset (A16) Hestneset (A20) Skjevelnes (A21) Horsfjordbotn (A22) Sandvika (i Kollbotnet) (A23) Trollskardbukta (A24)

Videre er områder som i gjeldende arealplan er lagt ut som framtidig akvakulturområde tatt ut av planen. Dette gjelder følgende områder: AF1 Klampvika (Ligger nærmere land enn området A17 som er omtalt som nytt område i oversikten ovenfor). AF2 Tenringsosen AF3 Gauphola AF4 Jektvika AF5 Tennskjerklubben AF6 Mulingsodden AF7 Reppsundet AF8 Kvitnesbukta

Side 13 av 15 AF9 Kalvika AF10 Bjørnåa

Rådmannen mener man ikke uten videre bør fjerne akvakulturområder som er lagt ut i eksisterende plan, selv om disse er gått ut av drift (eksisterende akvakulturområder i gjeldende plan) eller ikke blitt satt i drift (framtidige akvakulturområder i gjeldende plan) i inneværende planperiode. Mange av disse områdene er eller kan være godt egnet for blant annet blåskjellproduksjon. Det vises til at det på blant annet lokaliteten A7 Osen i gjeldende plan ligger et nedsunket blåskjellanlegg. Det vil trolig være større muligheter for at dette anlegget blir ryddet opp i dersom det er noen som får starte ny drift på lokaliteten, enn dersom området tas ut av planen.

Lokalitetene A23 Sandvika og A 24 Trollskardbukta ligger begge i Kollbotnet. Dette er lokaliteter som begge er utsatt for islegging om vinteren og dermed mindre egnet for oppdrett. Rådmannen mener derfor det er riktig å ta disse lokalitetene ut av ny plan.

Akvakultur er et satsningsområde i Bindal kommunes omstillingsplan. Rådmannen mener derfor at eksisterende og framtidige akvakulturområder i gjeldende arealplan bør videreføres i ny plan med unntak av områdene A23 og A24.

I Bindal kommune berører 17 gyldige reguleringsplaner sjøområdene. Disse planene bør videreføres i ny kystsoneplan. Dette gjelder følgende planer: 1. Reguleringsplan for Nordheim hytteområde (PlanID: 1811198902) 2. Reguleringsplan for Ytre Kjelleidet (PlanID: 1811199001) 3. Reguleringsplan for Kalvik havneområde (PlanID: 1811199101) 4. Reguleringsplan for Heilhornet hytteområde (PlanID: 1811199304) 5. Reguleringsplan for Aunvik (PlanID: 1811199501) 6. Reguleringsplan for Serviceområde Bogen II (PlanID: 1811199901) 7. Reguleringsplan for Lian hyttefelt (PlanID: 1811200001) 8. Reguleringsplan for Terråk sentrum (PlanID: 1811200301) 9. Reguleringsplan for Storheil hyttefelt (PlanID: 1811200302) 10. Reguleringsplan for Nessahaugen 2 (PlanID: 1811200303) 11. Reguleringsplan for Terråk småbåthavn (PlanID: 1811200501) 12. Reguleringsplan for Åsheim 2 (PlanID: 1811200502) 13. Reguleringsplan for Terråk sentrum (PlanID: 1811200901) 14. Reguleringsplan for Brunesset camping (PlanID: 1811200903) 15. Reguleringsplan for Holm ferjeleie (PlanID: 1811200904) 16. Reguleringsplan for Langstranda panorama (PlanID: 1811201001) 17. Reguleringsplan for Kalvik kai (PlanID: 1811201301)

I foreliggende planutkast med konsekvensutredning er det oppdaget en del skrivefeil. I tabell 12 side 83 i Konsekvensutredningens kapittel 2 er lokaliteten Klubben oppgitt som en felleslokalitet med Brønnøy, og at innehaver av lokaliteten er Marine Harvest AS. På Sør-Helgeland er det to lokaliteter som har navnet Klubben. Den ene ligger i Sømna og drives av Marine Harvest AS. Den andre ligger ved Sæterneset i Bindal og drives av Bindal Sjømat Compani AS. Ved sistnevnte lokalitet drives det med produksjon av blåskjell. Videre er Aquaculture Innovation AS oppgitt som innehaver av akvakulturtillatelsen knyttet til lokalitetene Møllebogen og Heggvika. Det er riktig at dette selskapet har tillatelse til å drive forskning ved disse lokalitetene, men det er Bindalslaks AS som må anses som hovedinnehaver av lokalitetene. Bindalslaks har tillatelse til å drive med oppdrett av matfisk ved lokalitetene. I tillegg har Norsk Havbrukssenter tillatelse til å

Side 14 av 15 drive med matfiskproduksjon ved lokaliteten Møllebogen og visning ved lokaliteten Heggvika. Rådmannen forutsetter at feilene i tabell 12 og skrivefeil for øvrig rettes administrativt før planforslag med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.

Oppsummering: Med unntak av endringsforslagene ovenfor er den viktigste endringen for Bindal sin del at man får en plan som er oppdatert i forhold til gjeldende lovverk, og at utstrekningen på akvakulturområdene blir i tråd med de gitte tillatelsene.

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 15.1.2016

Knut Toresen Kjell Andersen Rådmann plan- og utviklingssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur.

Side 15 av 15