Innst. S. nr. 157 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen

Dokument nr. 8:36 (2005-2006)

Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra demokratiske og menneskerettslige verdier skjer best stortingsrepresentantene og gjennom at gode relasjoner bygges mellom mennesker, om et utvekslings- og sam- skriver forslagsstillerne. arbeidsprogram mellom muslimske land og Norge Forslagsstillerne mener det er viktig at også norske partier får søsterpartier i denne delen av verden. Mange av de internasjonale partiorganisasjonene har søster- Til Stortinget partier i mange land, men få eller ingen fra den muslim- ske verden. Frie organisasjoner (NGO-er) og partier som ønsker å bygge slike relasjoner, må få ressurser til SAMMENDRAG det. Det er også viktig at barne- og ungdomsorganisa- En viktig internasjonal utfordring er ifølge forslags- sjoner får bygge slike relasjoner med søsterorganisa- stillerne de utilstrekkelige kontaktene mellom den sjoner i muslimske land. vestlige verden og muslimske land. Et økende konfliktnivå er en fare for fred og frihet. I KOMITEENS MERKNADER en atmosfære av mistillit og harme vil ytterliggående Komiteen, medlemmene fra Arbeider- krefter - også terrorister - få økt grobunn, mener for- partiet, lederen , Vidar slagsstillerne. Kampen mot fundamentalisme og terror Bjørnstad, , Hill-Marta må føres med handlekraft og styrke, men også med en Solberg og , fra klar forankring i demokratiske og menneskerettslige Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv verdier. Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Fred baseres på tillit og respekt og må i første rekke Siri A. Meling og , fra Sosi- bygges gjennom mellommenneskelig samkvem og for- alistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra ståelse. Det er et problem at slikt samkvem i for liten Kristelig Folkeparti, , fra grad eksisterer mellom de vestlige land og mange av de Senterpartiet, , og fra muslimske landene, slik forslagsstillerne ser det. Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til Forslagsstillerne er opptatt av å styrke slikt samar- dokumentet fra stortingsrepresentantene Trine Skei beid - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjo- Grande og Anne Margrethe Larsen om et utvekslings- ner, politiske partier, næringsliv mv. På den måten kan samarbeid mellom muslimske land og Norge. konflikter dempes og gjensidig forståelse og respekt Komiteen er enig med forslagsstillerne i at for lite utvikles, til erstatning for fordommer og generell skjer- samkvem mellom mange vestlige land og mange av de ping av motsetninger og konfliktnivå. Utdanning er muslimske landene er en stor internasjonale utfordring. viktig i dette samarbeidet, og elev-, student- og forsker- Komiteen er videre enig i at samarbeidet mellom utveksling bør ha en sentral plass i dette arbeidet. enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske Den siste tids begivenheter har etter forslagsstiller- partier og næringsliv må styrkes. Kunnskap er en for- nes oppfatning forsterket behovet for økt kontakt gjen- utsetning for dialog. Ved å bli kjent med hverandres nom ulike programmer for organisasjoner og mellom- kultur og levemåter kan konflikter dempes og gjensidig menneskelig samkvem. EUs prosess på dette området forståelse og respekt utvikles. (Barcelona-prosessen) er bare bygd på stat til stat-sam- Komiteen viser til at det fra norsk side lenge har arbeid. Endringer i folks holdninger og styrking av vært gitt støtte til mange og ulike initiativer som har 2 Innst. S. nr. 157 – 2005-2006 styrket og utvidet kontaktflater med en rekke muslim- K o m i t e e n vil peke på kunst- og kulturområdets ske land. Disse har særlig vært innrettet mot interreli- betydning for internasjonalt, fredsskapende arbeid. I giøs dialog, menneskerettigheter og demokrati. Det har Innst. S. nr. 155 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 48 (2002- også vært gitt støtte til kunst- og kultursamarbeid og til 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, understreket prosjekter som frivillige organisasjoner og det sivile Stortinget at Norge bør videreutvikle kulturperspekti- samfunn for øvrig har tatt initiativet til. vet i forhold til forsoningsarbeid og konfliktforebyg- gende arbeid. Regjeringen ville vurdere hvordan kul- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene tursamarbeidet mellom Norge og muslimske land kan fra Fremskrittspartiet og Høyre, påpeker at mange av styrkes. K o m i t e e n viser i den sammenheng til betyd- disse prosjektene har skapt kontaktflater i den muslim- ningen av møteplasser og arenaer her i Norge, der ske verden, og dette har bidratt positivt i den vanske- majoritets- og minoritetskulturen inngår i en jevnbyr- lige situasjonen som oppstod i forbindelse med "kari- dig kunstnerisk og kulturell dialog. Festivalen Mela har katursaken". Direkte dialog og kommunikasjon utviklet seg til å bli en viktig kunstnerisk og kulturell gjennom etablerte kanaler viste seg å være helt avgjø- møteplass, med til nå vekt på pakistansk og norsk sam- rende for å formidle vårt budskap og oppklare misfor- arbeid. ståelser. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene K o m i t e e n peker på at Regjeringen er positiv til å fra Fremskrittspartiet, mener at de kulturelle og kunst- vurdere ytterligere styrking av våre forbindelser med neriske møteplassene mellom den norske majoritetsbe- muslimske land. K o m i t e e n mener at det er ekstra folkningen og den muslimske befolkningen i Norge må viktig å støtte opp om de initiativer som styrker "folk styrkes. til folk"-samarbeid og dermed relasjonene som bygges mellom mennesker. I dette arbeidet er det viktig å ta i Komiteen peker på at det under høringen som bruk den kompetansen som minoritetsbefolkningen komiteen arrangerte som et ledd i behandlingen av som har bodd eller bor i Norge, har. Støtte til kvinne- Dokument nr. 8:36 (2005-2006), ble synliggjort at det prosjekter som flere organisasjoner har etablert, er av foregår mye arbeid for å fremme dialog mellom Norge stor betydning. og den muslimske verden. Høringsinstansene etterlyste Komiteen viser til at likeverdig samarbeid mellom behovet for nettverk og erfaringsutveksling. K o m i - barn og unge på tvers av kulturelle og nasjonale gren- teen ber derfor Regjeringen vurdere tiltak som kan ser bidrar til læring, demokratiutbygging og utvikling bidra til nettverksutbygging og erfaringsutveksling på av det sivile samfunn. Barn og unge bør derfor priori- dette området. teres i et utvidet samarbeid og utveksling mellom K o m i t e e n vil videre peke på at politiske partier i Norge og den muslimske verden. K o m i t e e n viser til den arabiske verden er underrepresentert innen den at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisa- internasjonale partisamarbeidsstrukturen. Dette antas å sjoner (LNU) har bred kompetanse og lang erfaring fra gjelde for så vel sosialdemokratiske som sosialistiske, internasjonalt samarbeid. Særlig vil k o m i t e e n peke liberale og konservative partier. K o m i t e e n mener at på erfaringer fra prosjekter i Øst- og Sentral-Europa og nettverket mellom norske og beslektede arabiske poli- fra Balkan. Noen av LNUs medlemsorganisasjoner har tiske partier bør bygges ut med sikte på å hjelpe dem til enkelte samarbeidsprosjekter med organisasjoner i den å fremme en demokratisk utvikling i regionen. K o m i - muslimske verden. Siden LNU når mange barne- og t e e n ber derfor Regjeringen om å vurdere tiltak som ungdomsorganisasjoner, har internasjonal fagkompe- kan fremme en slik nettverksbygging og kontaktvirk- tanse og erfaring med forvaltning av tilskuddsordnin- somhet. ger, bør LNU spille en viktig rolle i et styrket barne- og ungdomssamarbeid med den muslimske verden. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteen ber derfor Regjeringen om å vurdere opp- partiet mener det er viktig med en god dialog mellom retting av en egen tilskuddsordning for prosjektsamar- Norge og andre land, inkludert de muslimske landene. beid mellom norske barne- og ungdomsorganisasjoner Dialog er ikke minst viktig for å oppklare eventuelle og barn og ungdom i den muslimske verden. misforståelser og for å lære hverandre å forstå bedre. Komiteen peker på at de senere årene har interna- D i s s e m e d l e m m e r ser positivt på økt kontakt på sjonalisering av norsk utdanning stått på den politiske ulike nivåer mellom Norge og de muslimske landene, dagsorden. Dette er særlig synlig i Kvalitetsreformen i men dette må forutsette at det ligger klare vurderinger høgere utdanning. Ved at norsk ungdom utdanner seg i også for hvem man ikke ønsker økt samarbeid med. I utlandet, tilegner de seg kunnskap innen språk, kultur forbindelse med striden omkring de mye omtalte kari- og samfunnsforhold. K o m i t e e n ber om at Regjerin- katurtegningene av Muhammed, mener d i s s e m e d - gen vurderer tiltak som styrker muligheten for norsk l e m m e r at det fra enkelte hold ble for mye fokus på ungdom å studere i muslimske land, og for ungdom fra dialog og for lite fokus på ytringsfrihetens plass i det den muslimske verden å studere i Norge. K o m i t e e n norske samfunnet. Etter d i s s e m e d l e m m e r s opp- ser også behovet for utveksling og samarbeid mellom fatning må en styrket dialog med myndigheter, perso- utdanningsinstitusjoner, ved blant annet å bytte lærer- ner og organisasjoner i de muslimske landene medføre krefter. at man fra norsk hold søker å påvirke og etterspørre endringer på samfunnsmessige forhold som ikke lar Innst. S. nr. 157 – 2005-2006 3 seg forene med de grunnleggende menneskerettigheter kunnskap. Den norske støtten kan også ha gitt en viss som er nedfelt blant annet i FNs menneskerettighets- grad av beskyttelse til for eksempel menneskerettig- konvensjon. D i s s e m e d l e m m e r er grunnleggende hetsorganisasjoner under autoritære regimer. Samtidig skeptiske til økt kontakt på myndighetsnivå med regi- er det tvilsomt om denne satsingen på organisasjoner mer som tar lett på de grunnleggende menneskerettig- og miljøer som er vennligsinnet mot Norge, kan hetene som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, likeverd demme opp for mer ytterliggående krefter i de samme mellom kjønnene og eiendomsrettigheter. Derfor bør landene, et spørsmål som ble aktualisert av angrepene økt samarbeid og dialog mellom Norge og de muslim- på de norske ambassader i Damaskus og Teheran tidli- ske landene ikke minst være rettet mot dialog og sam- gere i år. arbeid med opposisjonelle grupperinger, studenter, D i s s e m e d l e m m e r viser til at lokale og regio- menneskerettighetsaktivister, ungdomsorganisasjoner nale media har stor gjennomslagskraft hva angår poli- og andre uavhengige aktører og organisasjoner i disse tisk og sosial påvirkning gjennom spredning av infor- regimene. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at kunnskap masjon i mange muslimske land. Utenriksdeparte- er en forutsetning for dialog, men kunnskapen må inn- mentet forvalter økonomiske støtteordninger for dette hentes fra ulike nivåer og fronter. formålet. Samtidig har flere norske institusjoner tatt initiativ til slik utveksling. Alle former for utveksling Komiteens medlemmer fra Høyre er enige av journalister bør prioriteres svært høyt i tiden frem- med forslagsstillerne i at samarbeidet mellom enkelt- over. mennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier D i s s e m e d l e m m e r peker på idrett som en poli- og næringsliv mellom en rekke muslimske land og tisk nøytral og samtidig universell og tillitsbyggende Norge er beskjedent. D i s s e m e d l e m m e r mener at sektor som med fordel kan inkluderes i et utvekslings- hensikten bak forslaget - å forebygge fremtidig kon- samarbeid med muslimske og andre land. flikt og terrorisme som kan ramme Norge - er prisver- Samtidig merker d i s s e m e d l e m m e r seg at uten- dig, og er enige i at personer fra norskmuslimske mino- rikstjenesten, Forsvaret og andre offentlige organer, riteter kan og bør spille en viktig rolle i en slik innsats. samt medier, bedrifter og frivillige organisasjoner er i D i s s e m e d l e m m e r mener at en utbygging av ferd med å øke sin politiske og kulturelle kompetanse kontaktflaten mellom Norge og den muslimske verden på den muslimske verden. Dette er en god og nødven- må ta hensyn til at sistnevnte kjennetegnes ved stor dig utvikling. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at perso- geografisk utstrekning og betydelige politiske, sosiale, ner fra norskmuslimske minoriteter kan gi svært verdi- økonomiske og kulturelle variasjoner: i noen muslim- fulle bidrag til kunnskap om og nettverksbygging i den ske land er det bl.a. betydelig politisk frihet, betydelig muslimske verden, og at de derfor bør rekrutteres enda pressefrihet, åpen markedsøkonomi og åpne grenser; hyppigere til norske og internasjonale virksomheter andre land kjennetegnes imidlertid ved omfattende med interesser og aktivitet i muslimske land. D i s s e politisk undertrykking, korrupsjon og lukkede plan- m e d l e m m e r er enige i at et tettere samarbeid mel- økonomier. Behovet for en åpen dialog er størst med lom politiske partier i Norge i muslimske land er sistnevnte gruppe, men nettopp derfor krevende å gjen- ønskelig. Utenriksdepartementet har i flere år gjen- nomføre. nomført menneskerettighetsdialoger med land hvis D i s s e m e d l e m m e r mener derfor, dersom forsla- politiske system skiller seg betydelig fra vårt eget; get skal bidra til politiske og sosiale endringer i gitte denne modellen, der en rekke norske offentlige og pri- muslimske land, at hensikten lettest kunne oppnås der- vate instanser er involvert, bør prøves ut i flere land, som utvekslingen begrenses til noen få land, og helst også i den muslimske verden. Samtidig påpeker d i s s e innenfor en multilateral ramme der Norge opptrer m e d l e m m e r at informasjonsutveksling ikke auto- sammen med andre vestlige land. D i s s e m e d l e m - matisk leder til enighet, og at man derfor må ha realis- m e r viser til et pågående arbeid i EU for å styrke dia- tiske forhåpninger til hvilke resultater det skisserte logen med muslimske land som en av flere slike ram- utvekslingssamarbeidet vil kunne føre til. mer. D i s s e m e d l e m m e r mener at media, utdanning, Disse medlemmer viser til at det fra norsk side idrett, menneskerettigheter og demokrati, barn og lenge har vært gitt støtte til mange og ulike initiativer unge, næringsliv, kunst og kultur samt likestilling er som har styrket og utvidet kontaktflater med en rekke relevante sektorer ved et utvidet samarbeid. muslimske land. Disse har særlig vært innrettet mot de D i s s e m e d l e m m e r viser til at norske studenter i politiske myndigheter, organisasjoner som arbeider mange år har utdannet seg i utlandet og tilegnet seg med menneskerettigheter, demokrati og interreligiøs kunnskap innen språk, kultur og samfunnsforhold. dialog. Det har også vært gitt støtte til kunst- og kultur- samarbeid og til prosjekter som frivillige organisasjo- Vedlagt til innstillingen følger brev fra utenriksmi- ner og det sivile samfunn for øvrig har tatt initiativet til. nisteren som svar på henvendelse fra komiteen med D i s s e m e d l e m m e r påpeker at denne satsingen har anmodning om syn på saken. vært verdifull på begge sider og bidratt til økt gjensidig 4 Innst. S. nr. 157 – 2005-2006

KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:36 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge - vedlegges protokollen.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 15. mai 2006

Olav Akselsen Ågot Valle leder ordfører Innst. S. nr. 157 – 2005-2006 5

Vedlegg

Brev fra Utenriksdepartementet v/utenriksministeren til utenrikskomiteen, datert 8. mars 2006

Synspunkter på forslaget fra stortingsrepresentan- tiske Council for Human Rights. Denne form for tene Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen samarbeid mellom fagmiljø og sivilsamfunn ser vi om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom på som meget positivt. muslimske land og Norge (Dokument nr. 8:36 – Vi har etablert en menneskerettsdialog med Indo- (2005-2006)) nesia og vil satse på å videreføre denne og slik Den siste tids begivenheter har, som representantene bygge en langsiktig relasjon som gir grunnlag for påpeker, understreket behovet for dialog og kommuni- en konstruktiv og kritisk dialog. kasjon mellom Norge og muslimske land. Jeg har imid- – Vi arbeider også for å etablere et nærmere samar- lertid lyst til å påpeke at betegnelsen "muslimske land" beid med Iran for utveksling av erfaringer, infor- er i dagens globale og multikulturelle verdenssamfunn masjon og kunnskap om rettstatsprinsipper og ikke en helt enkel eller presis term å anvende. menneskerettigheter. Regjeringen er opptatt av å ha en bred, internasjonal satsing på demokrati- og reformarbeid i den muslimske Mange av disse prosjektene har skapt kontaktflater i verden gjennom bidrag til økonomisk utvikling, godt den muslimske verden som har bidratt positivt i den styresett og økt gjensidig forståelse. Fra norsk side har vanskelige situasjonen som oppstod i forbindelse med vi derfor lenge støttet ulike initiativ gjennom tiltak som "karikatursaken". Direkte dialog og kommunikasjon har styrket og utvidet våre kontaktflater med en rekke gjennom åpne og etablerte kanaler viste seg helt avgjø- muslimske land. Disse har særlig vært innrettet mot rende for å formidle vårt budskap og oppklare misfor- interreligiøs dialog, menneskerettigheter og demokrati, ståelser. og jeg kan benytte anledningen til å orientere om noen Regjeringen er positiv til å vurdere behovet for en av disse tiltakene: ytterligere styrking av våre forbindelser med muslim- ske land; for eksempel ser vi på hvordan kultursamar- – Interreligiøs dialog er en del av Utenriksdeparte- beidet - også den delen som norske ambassader tilret- mentets arbeid for fred, forsoning og fremme av telegger og støtter - kan styrkes. Fremme av en menneskerettighetene. Utenriksdepartementet utvikling i den muslimske verden som ikke bidrar til at støtter inter- og intrareligiøse prosesser i for avstanden til Vesten oppleves som økende, er en over- eksempel Pakistan, Midtøsten, Iran og på Afrikas ordnet utenrikspolitisk utfordring. Horn. Jeg er imidlertid ikke overbevist om offentlige – Utenriksdepartementet har nylig etablert et bredt besøks- og utvekslingsprogram er veien å gå i denne sammensatt forum for å styrke kompetansen om sammenheng. Utenriksdepartementet vil videreføre og religionens rolle i utenrikspolitikken. Her deltar intensivere det arbeid som gjøres fra vår side. I tillegg forskere og representanter for ulike tros- og livs- kommer at kontaktene mellom de sivile samfunn i synsorganisasjoner, inklusive representanter fra Norge og den muslimske verden er i sterk vekst, blant Den norske kirke, Det mosaiske trossamfunn, annet som følge av migrasjon, handel, turisme og kul- Islamsk råd og Samarbeidsrådet for tros- og livs- tursamarbeid, som nevnt. Det kan være grunn til å se synsspørsmål. nærmere på måter å styrke disse kontaktflatene på, uten – Utenriksdepartementet har gjennom flere år støttet å gå veien om et særlig offentlig utvekslings- og sam- Oslo-koalisjonen for tros- og livssynsfrihet gjen- arbeidsprogram. nom prosjekter for å fremme toleranse i blant annet Til slutt vil jeg peke på at kontaktflatene mellom par- Kina, Indonesia, Kaukasus og Sentral Asia. lamentarikere i Norge og demokratiske, muslimske – Utenriksdepartementet har nylig tilrettelagt for et land er en meget viktig dimensjon i dialog- og kommu- faglig samarbeid om menneskerettigheter mellom nikasjonsarbeidet. Norsk senter for menneskerettigheter og det egyp-

www.stortinget.no Lobo Media AS