Sosialøkonomen Nr 8

DIM SOSIALOKONOMEN

r. 8 8 årn 2

djn:

Mhl l r Kbbrtd Jubileumsnummer Knt Arld rn f Abjrn rd IO

Intrdjn

djntvl: O EG: rnndnnl prfjnlrn 4 rd Andrn Kjll v Y A S l rj rn Krtn Kndn EIK OEIM: n Er Krth Mdln bør vr r ptv tl l Ol ørn Mørvd tvttr 2 r Sr

Stnr Strø EE AKO EE: An Uhd Sttt Sntrlbrå jnn d t 2 år 4 r lvr l

Stn Øtr EI OASE: rhndlnfnnt 2

E SCEIE: SOSIAØKOOME ISS 008624 Urtdn ln 2 Uttt v r Slnr E MEIIC: rnn rdlr nr pn rdttplt rnn: Odd Sn •

Utr d 0 nr pr. år, dn . hvr ånd nnttt jl t •

Srtrt: AOSEISE (EKSK. MOMS: lprr pp på frpørl. rn r lv ljrbd. Strt. 26 I d 0,— dfrt: Innn . tvlå 4 d 00,— OSO ndn. 2 d lfn 20 22 64 600,— Kljrtr: Ol 40 tnr. d 40,— Innt 48 lnjr. 4 d 0,— Ol: 4 r. nttr. rvtll: r. 600,— pr. tr Innt: 0 r. Slvrtr. Abnnntpr r. 00,— frv. rt fftt. pr. år. Enltnr r ,— ll fr tfllnd frt: 0 %. ltr A., rn Norske Sosialøkonomers Forening i samarbeid med Sosialøkonomisk institutt innbyr til etterutdanningskurs i «Nytte-kostnadsanalyse» Kurset holdes i Fakultetsrådssalen, Administrasjonsbygningen, (10 etg.), Universitetet i Oslo, (Blindern), i dagene 13., 14. og 15. november 1978.

MANDAG 13. NOVEMBER 12.00-13.15 09.15-09.20 Lunsj Åpning av kurset Cand. oecon. Terje Ruud 13.15-14.30 Norconsult A/S Kostnads- og nyttesynspunkt på petrokje- misk industri i oljelandet Norge 09.20-10.00 Sivilingeniør Vidkunn Hveding Generell innføring i nytte-kostnadsanalyse. Oversikt. Hva er skjedd si- 14.45-16.00 den sist? Betydningen av alternativer og restriksjo- Univ.stip. Vidar Christiansen ner i nytte-kostnadsanalyser. Eksempler Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i fra studier i utviklingsland Oslo. Cand. oecon. Stein Hansen Norconsult A/S 10.15-12.00 Hvilke priser skal nyttes i nyttekostnads- ONSDAG 15. NOVEMBER analyser? 09.15-10.30 Vit. ass. Sigbjørn Atle Berg Bompengefinansiering i Drammen. Kost- Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i bar administrasjon. Uønsket trafikkavvik- Oslo ling. Forskningsleder Knut Østmoe 12.00-13.15 Transportøkonomisk institutt Lunsj 14.45-12.00 13.15-14.30 Finansdepartementets arbeid med pro- Fordelingsvirkninger ved nytte-kost- gramanalyser nadsanalyser Byråsjef Fred-Olav Sørensen Univ. stip. Vidar Christiansen Finansdepartementet Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i 12.00-13.15 Oslo Lunsj

14.45-16.00 13.15-14.15 ressursutnytting: Stordriftfor- Om effektiv Hvordan politikerne oppfatter og kan bru- deler, risiko og kapitalavkastning ke nytte-kostnadsanalyser Undervisningsleder Vidar Ringstad Kommunalrådsekretær Bent Bull Telemark distriktshøgskole Oslo kommune TIRSDAG 14. NOVEMBER 14.30-16.00 09.15-10.45 Volvo-avtalen Satsing på og sanering av NSB Innledning ved Økonomidirektør Tore Lindholt Byråsjef Tormod Andreassen Norges Statsbaner Statistisk Sentralbyrå Cand oecon. Stein Hansen 11.00-12.00 Norconsult A/S Kostnader ved innføring av dataloven Diskusjonsleder: Konsulent Nina Bjerkedal Dosent Steinar Strom Finansdepartementet Sosialøkonomisk institutt

Påmelding innen 6. november til Norske Sosialøkonomers Forening, Storgt. 26, Oslo 1 —tlf. (02) 20 22 64. Kursavgift kr. 500,—. Avgiften kan innbetales over bankgirokonto 6001.05.13408, postgiro- konto 5 16 78 87, eller pr. sjekk.

2 Sosialokonomen nr. 8 1978 Norske Sosialokonomers forming 70 år.

Vår forening har nå eksistert i 70 organisert som beregnet på både somheten har foreningen etter år. Som en markering av denne be- kandidater og studenter. Motevirk- hvert satt i gang en omfattende givenhet har vi valgt å utgi et spesi- somheten dominerte foreningens kursvirksomhet. elt nummer av Sosialøkonomen. arbeid, og for Øvrig ble det ar- Vårt tidsskrift hadde sin forste Innholdet er artikler som dels kan rangert ekskursjoner til store be- begynnelse i 1946 med utgivelse av were representative for vårt fag, driften. fagbladet Stimulator. Dette tok dels kan vise vår forenings virk- I 1932 ble virksomheten lagt om, fOrst og fremst sikte på studentenes somhet i denne tiden. og foreningen framsto mer som en behov. Fra 1958 ble det omlagt til et Starten av denne forenings histo- fagforening. Den tok da navnet So- kombinert tidsskrift og medlems- rie falt sammen med at statsoko- cialokonomisk Samfund. Fore- blad, som fikk navnet Sosialoko- nomisk eksamen ble avlagt for før- ningen arbeidet i denne tiden ikke nomen. ste gang. Denne eksamen var ingen med lonnssporsmål, men den bidro Kandidatttallene av Økonomer embetseksamen, og den forutsatte til å sikre stillingerfor kandidatene. har vist store svingninger over åre- en studietid på normalt 2 år. Til å I de forste årene etter krigen var ne, med vekselvise perioder av begynne med var studiet ansett foreningen mest aktiv med mote- store og små kull. I etterkrigstiden som en tilleggsutdanning for juris- virksomhet, men etter hvert vant har vi hatt toppene i årene like etter ter og som en kort almenutdanning det fram synspunkter om at store 1950 og nå i en noe lengere periode for praktisk forretningsliv. vekt skulle legges på rent fagfore- fra like for 1970. Ut fra studenttal- I Wet av 1920 -og 1930-årene ble ningsarbeid. Fra 1955 ble dette let må vi vente at kullene i de nær- studiet utviklet til en grundigere ut- gjennomført. De statsansatte med- meste år vil bli små. dannelse, og fra 1939 ble det holdt lemmer ble tilsluttet Embetsmen- Ved 70 års jubileet har fore-. Økonomisk embetseksamen. Det nenes Landsforbund. ningen konsolidert seg med en sta- sosialokonomiske studium ble ba- Foreningen skiftet navn til Nor- bil og variert virksomhet, basert på sert på 5 års studietid. Denne tids- ske Sosialøkonomers Forening i en medlemsmasse som bor være rammen er senere beholdt, også 1969, og den har i de siste årene stor nok til å sikre en rimelig Øko- etter at en ny studieordning med 2 bygget ut et fast sekretariat med nomi. Denne konsolideringen faller avdelinger ble innført i begynnel- lonnet hjelp. Fagforeningsvirk- godt sammen med den posisjon sen av 1960-årene. somheten drives fortsatt i nær til- som vår faggruppe etter hvert har Foreningen startet som en stu- knytning til foreningen, men under etablert i samfunnet. dentforening , men også kandida- hensyntaken til at det blant med- Sosialokonomens redaktører vil tene kom til å ta del i dens virksom- lemmene er ulike nsker om faglig Ønske foreningen og medlemmene het. Noen år etter ble foreningen tilknytting. I tillegg til motevirk- til lykke med milepelen. Sosialøkonomen nr. 8 1978 3 Foreningsdannelse og profesjonalisering

Trekk ved Norske Sosialøkonomers Forenings historie sett i et profesjonshistorisk perspektiv 1).

A SIEIA O EG ISOISK ISIU UIESIEE I OSO

Denne artikkel forsøker å se hovedtrekk ved NSF's historiske utvikling i lys av Wilensky's teori om profesjonalisering og profesjonsorganisasjonens rolle i den sammenheng. Oppmerksomheten rettes særlig mot fagforeningsvirksomheten i vid forstand. Artikkelen viser hvordanforeningen i tidlige faser måtte legge hovedvekten på de grunnleggende etablerings- og legitimeringsoppgaver, og hvordan de mer tradisjonelle fagforeningsoppgaver etter hvert kom mer iforgrunnen. Artikke- len drøfter også årsaker til at NSF ikke har oppnådd samme status og styrke som enkelte andre profesjonsorganisasjoner.

1. Hvorfor studere NSF's historie? profesjonaliseringsprosess, utarbeidet av den ameri- kanske sosiologen Harold Wilensky, opereres det Lenge var forskningen i sosialøkonomiens historie med fem utviklingsstadier frem mot «den maksimalt nærmest en ren doktrine- og teorihistorie, hvor teori- profesjonelle situasjon», hvorav profesjonsorganisa- utviklingen dels ble studert i et sosialt og økonomisk sjonen og dens virksomhet vakuum, og dels som en oppad- og fremadskridende er det sentrale element i de tre siste av disse stadiene . 2 ) prosess — mot en stadig bedre og riktigere teori. Et av I et slikt lys kan et studium av NSF's historie ha de mest markante nye trekk ved denne disiplinen det betydelig interesse som et hovedinntak til forståelsen siste tiåret er en betydelig utvidelse av interessefeltet av hvordan den norsk profesjon av sosialøkonomer og perspektivet. Man er blitt seg mer bevisst teoriens har utviklet seg. Foreningens historie kan, satt opp historiske forankring. Dessuten er selve det teorihi- mot Wilensky's teori, fortelle noe om hvor langt pro- storiske studium blitt supplert med en tiltagende in- fesjonaliseringsprosessen er kommet, hvordan sosi- teresse for teoriens praktiske betydning, og i for- aløkonomene selv har sett på fagets og deres egen lengelsen av dette — for den sosiale rolle til teoriens rolle og betydning og om hvordan de har forsøkt forvaltere, sosialøkonomene. Man har riktignok også realisere profesjonens intensjoner og ambisjoner. Hi- tidligere sett tendenser i den retning, som f.eks. i storien om NSF blir i det perspektiv historien om studiet av Keynes's betydning, både for fagets indre hvordan norske sosialøkonomer har forsøkt innad A utvikling og for dets sosiale status og anvendelse. Det skape en standsbevissthet og hvordan de utad har nye nå er at oppmerksomheten rettes mer mot hele forsøkt å legitimere seg selv og sin vitenskap. profesjonen, dens fremvekst, utvikling og betydning. På denne måte kan forskningen i sosialøkonomiens 2. Wilensky's teori. historie nyttiggjøre seg resultater og teorier fra den Kort gjengitt er de fem punktene i Wilensky's teori alminnelige profesjons sosiologiske og -historiske disse. 1) Det oppstår en heltidsbeskjeftigelse, et yrke, forskning. I denne litteraturen innehar forenings- og 2) det etableres et utdannelsessystem, først elemen- organisasjonsdannelser en betydningsfull plass. I den tærutdannelse , siden universitetsutdannelse, 3) de mest berømte og benyttede teori om stadiene i en som tar denne utdannelse danner en forening, en profesjonsorganisasjon, 4) som følge av politisk akti- 1 ) Denne artikkel er A betrakte som en forste skisse. Et sparsomt vitet fra organisasjonens side kommer myndighetene kildemateriale i NSF's arkiv og mangel på tid til A innhente muntli- ge opplysninger gjor at særlig behandlingen av etterkrigstiden er inn som støttespillere, og det kommer en lov som blitt både tentativ og summarisk. verner profesjonen (statlig lisens), og 5) organisasjonen vedtar en formell etisk kodeks med service- Trond Bergh, cand. philol. 1973 ved Universitetet i Oslo. Fra idealet som essens. 1974 forskningsstipendiat (NAVF) ved Historisk institutt, Univer- 2 ) Harold Wilensky, «The Professionalization of Every-One?», sitetet i Oslo. Arbeider med spørsmål innen området økonomisk politikk og planlegging i Norge etter 1945. American Journal of Sociology, vol. 70.

4 Sosialokonomen nr. 8 1978 Før vi går nærmere inn på forholdet i Norge mellom Yngre Statsøkonomers Forening. Dermed var det foreningsvirksomhet og profesjonalisering kan det skapt en forening med felles utdannelse som være grunn til kort A stille et spørsmålstegn ved hvor medlemskapskvalifikasjon. Og i motsetning til Stats- «riktig» Wilensky's teori er som beskrivelse av utvik- økonomisk Forening var den heller ikke en ren faglig lingen av den norske profesjon av sosialøkonomer. foredrags- og diskusjonsforening. En av hovedgrun- Det kan riktignok være noe problematisk å fastslå når nene til at foreningen ble opprettet var utvilsomt be- vi i Norge fikk et heltids sosialøkonom-yrke, men hovet for A drive opplysnings- og annen utadrettet gode grunner taler for A datere dette ganske sent. Det virksomhet overfor potensielle brukere av den nye er neppe rimelig A tale om noe økonomyrke da øko- standen av statsøkonomer, som de ble kalt. Stats- nomiundervisningen tok til ved Det kgl. Fredriks økonomene hadde fått en forening som langt på vei Universitet i 1814. Økonomiundervisningen de første oppfyllte de krav Wilensky setter til en profesjonsor- tiårene hadde da heller ingen yrkesrettet målsetting. ganisasjon. Og senere på 1800-tallet, fra 1840-årene av, ble sosi- Skjønt de første tiårene var nok dette mer på ambi- aløkonomien, både administrativt og faglig, så sterkt sjonsplanet enn i realiteten. Helt frem til begynnelsen integrert i jussen at det fortsatt er vanskelig A snakke av 1930-årene gikk det meget tungt for de statsøko- både om et økonomyrke og om en egen, selvstendig nomiske kandidaters forening. I flere perioder lå sosialøkonomisk utdannelse. Men alt i alt synes ut- virksomheten helt nede. En av grunnene til dette er dannelsen og da altså universitetsutdannelsen, ikke verd A merke seg, fordi foreningen også senere led elementærutdannelsen, A være et riktigere første sta,- under dette forhold. Selv om foreningen fra 1912 av dium i profesjonaliseringsprosessen enn heltidsbe- var blitt en student- og kandidatforening, var dens skj eftigelsen . livskraft avhengig av studiets popularitet og antallet Hva så, med forholdet mellom yrkesvirksomhet og statsøkonomiske studenter. Den forble i hovedsak en utdannelse på den ene side og foreningsdannelse på studentforening. Det viste seg vanskelig A holde på den annen? Den første sosialøkonomiske forening i statsøkonomene etter at de hadde forlatt universite- Norge, Statsøkonomisk Forening, ble dannet i 1883, i tet. Og av de kandidatene som ble igjen i foreningen en tid da sosialøkonomien var hel- eller halvtidsbe- befant det store flertall seg i Oslo-området, slik at skeftigelse bare for en liten håndfull akademiske foreningen nærmest mer hadde preg av A være en økonomer. Det var således ikke en felles utdannelse lokal eller regional enn en nasjonal organisasjon. som var grunnlaget for Statsøkonomisk Forening, Denne form for konjunkturfølsomhet førte til både men en felles interesse for sosialøkonomiske spørs- omorganiseringer og nystiftelser. Virksomheten i mål blant en rekke personer med ganske forskjellig foreningen av 1912 døde hen under den første ver- bakgrunn, for det meste embetsmenn og forret- denskrig, og som avløser av denne ble det dannet en ningsmenn, foruten akademikere. Statsøkonomisk ny i 1918, Yngre Socialøkonomers Forening. Men Forening tilfredsstiller med andre ord ikke de krav heller ikke denne foreningen viste seg mer livskraftig Wilensky stiller til en profesjonsorganisasjon. enn forgjengerne. I 1922 ble det derfor dannet en ren studentforening, som noen tid senere igjen ble om- 3. De første forsøk pi foreningsdannelse. dannet til også A omfatte kandidater, uten at dette Sosialøkonomiens integrering i jussen på 1800- medførte vesentlige fremskritt for foreningen. tallet hadde utvilsomt bidratt vesentlig til A etablere sosialøkonomien som fag. I det lange løp ble imidler- 4. 1930- årene - en gjennombruddsperiode. tid denne tilknytning en binding og hemning for vide- Således var det først på 1930-tallet at foreningen re utvikling. Det første skritt mot etableringen som et maktet A konsolidere seg og A drive en kontinuerlig og eget selvstendig fag kom ved lov om statsøkonomisk målrettet virksomhet. Innledningen til denne gode eksamen i 1905. Fra da av eksisterte det en «ren» fasen var omleggingen i 1932 da foreningen ble om- økonomutdannelse, som riktig nok ikke førte frem til døpt til Socialøkonomisk Samfund (et navn fore- noen embetseksamen, men som likevel var et stort ningen beholdt til 1969) og fikk statuttfestet at det skritt fremover for sosialøkonomien. Det var i den også tillå foreningen A drive fagforeningsarbeid. I situasjon som oppstod i kjølevannet av denne utdan- formålsparagrafen het det: «Foreningens formål er 5, nelsesreformen at den forenig ble dannet, som NSF arbeide for de socialøkonomiske studenter og kandi- kan føre sin første historie tilbake til. Den 12. mars daters interesser, A utvide sine medlemmers teoretis- 1908 fant stiftelsesmøtet i Statsøkonomiske Studen- ke og praktiske kunnskaper i socialøkonomi samt ters Forening sted. 3 ) Dette var altså i første omgang virke for bedring av socialøkonomenes arbeidsvil- en ren studentforening, men ble i 1912 omorganisert kår» . NA hadde forsåvidt fagforeningsarbeid, som til også A omfatte ferdige kandidater og fikk da navnet antydet, også tidligere stått på foreningens program. Bl.a. hadde den på 1920-tallet sett en reform av det 3 ) For fremstillingen av foreningens forste tid har jeg hatt nytte av Knut Getz Wold, oSocialokonomisk Samfund. Et dobbeltjubi- ikke helt velrenommerte statsøkonomiske studium leum. 1908-1918-1938», Statsøkonomisk Tidsskrift 1938, og Erik som en forutsetning for A bedre statsøkonomenes Botheims artikkel «Foreningsvirksomheten» i Økonomiske kandi- arbeidsvilkår, og arbeidet aktivt for A holde varm dater 1908-1957 (Oslo 1963). denne saken, som hadde vært oppe til seriøs drøfting Sosialøkonomen nr. 8 1978 5 så tidlig som i 1913. (Det ble da foreslått av en komité det vanlige krav om examen artium og forberedende nedsatt av det Juridiske fakultet A opprette en statsvi- prover. Hensikten fra Stortingets side var hovedsa- tenskapelig eksamen, sammensatt av juridiske og kelig at dette også burde være en utdannelse for octet økonomiske emner.) praktiske livs menn». Og det var nettopp den store studiereformen i 1934, Og først og fremst ble den nettopp dette, men kan- da Stortinget vedtok en lov om økonomisk embetsek- didatene ble spredt på nesten all mulig tenkelig privat samen som skulle erstatte den gamle lov om stats- virksomhet. Dessuten fant endel også beskjeftigelse i økonomisk eksamen, som dannet grunnlaget for vita- stat og kommune. Men det var lite i yrkessituasjonen liseringen av foreningen på 1930-tallet. Med den nye som bandt dem sammen. Arbeidsområdene varierte loven hadde sosialøkonomien mistet sin akademiske for mye . Videre var det, særlig den første tiden og i mindreverdighet. Det gamle krav var gått i oppfyllel- samsvar med de opprinnelige intensjoner, en del se: Loven løste mange problemer, men trakk også jurister som avla statsøkonomisk eksamen, men dermed seg nye. Allerede i utgangspunktet var sysselset- es identifikasjon gikk naturlig nok mot jussen, ikke tingsproblemene store for statsøkonomene. Mindre statsøkonomien . 4 ) ville de neppe bli når de fikk konkurranse fra den nye Det som skjedde på 1930-tallet var først og fremst og høyere utdannede kategori sosialøkonomer. Mer en hevning av den faglige virksomhet. Faget tok, enn noengang ville statsøkonomene ha behov for en både i Norge og internasjonalt et stort sprang frem- yrkesorganisasjon. Og dertil kom det forhold at selv over. Det maktet langt på vei å tilpasse seg de nye om de nye sosialøkonomene ville bli en farlig konkur- Økonomiske og politiske realiteter som hadde vært i rent, hadde man heller ingen garanti for at disse kun- ferd med A bringe faget i vanry. Da Statsøkonomisk ne regne med noe trygt arbeidsmarked. Snarere tvert Forening i 1933 feiret sitt 50-årsjubileum kastet dette imot. Selv om den nye eksamen hadde fått status av problem sine skygger over feiringen, og hovedtemaet embetseksamen, var det ytterst få arbeidsområder og ble en selvransakende debatt om årsakene til denne stillinger som disse sosialøkonomene kunne regne «nationaløkonomiens lavkonjunktur». Var den vi- med noen enerett eller fortrinn til. Opprinnelig var tenskapens egen skyld eller skyldtes den misbruk av det ikke meningen at den nye eksamen skulle få be- vitenskapen? tegnelsen embetseksamen. Både universitetsjuriste- Uten å ta stilling til dette spørsmålet kan vi konsta- ne og departementet var imot det. Disse mente at det tere at faget i løpet av 1930-tallet langt på vei gjenvant ikke var mulig å påvise stillinger hvor økonomer skul- og styrket sin posisjon, bl.a. gjennom en omfattende le ha stillingsmonopol, slik som kriteriet for en em- faglig fornyelse. I Norge var den nye økonomiske betsutdannelse var. Det var bare en sterk politisk embetseksamen ett utslag av denne prosess, reorien- vilje i Stortinget, begrunnet med en henvisning til teringen både innen teori og metode under Ragnar noen ganske få stillinger, deriblant direktørstillingen i Frisch's ledelse en annen. Statistisk Sentralbyrå, som reddet statusen som em- 1930-årene gav altså nye løfter, men disse ville ikke betseksamen. Men den løste altså ikke problemene bli innfridd av seg selv. og den mann som fremfor på arbeidsmarkedet. noen andre innså dette var arkivar Torgrim Barding. Nettopp denne mangel på en klar påvisning av hva Det var i stor grad takket være ham at Socialøkono- som var økonomenes egentlige arbeidsområde var en misk Samfund på 1930-tallet kom til å drive en konti- av de svakheter statsøkonomene hadde lidd mest nuerlig «fagforeningsvirksomhet». Tidligere hadde under og som kan bidra til å forklare den svake opp- foreningen lidd under skifte av formann og styre nes- slutningen om foreningen de første par tiårene . Man ten hver eneste semester. Barding satt som formann i skulle kanskje forvente at slike problemer nettopp 11 semestre, fra 1932 til 1938. Dermed løste fore- skulle virke sterkt motiverende på foreningsvirk- ningen for en tid det store ogjennomtrekksproble- somheten, slik det altså kom til å skje pd 1930-tallet. met» , som svekker enhver organisasjons slagkraft. Det kan imidlertid se ut som om det før den tid var for lite som bandt statsøkonomene sammen til å frem- 5. Fagforeningsvirksomheten på 1930-tallet. bringe en slik virkning. Stands- og profesjonsidentite- Foreningens utadrettede virksomhet i disse årene ten var ennå svært lite utviklet. Hovedårsaker til kan deles i to, en mer almenn opplysningsvirksomhet dette var den korte studietiden (2 år til å begynne om stats- og sosialøkonomene og ulike mer direkte med, senere, fra slutten av 1920-tallet av, ble studie- tiltak og fremstøt for å sikre nye og bedre ar- tiden utvidet en del), og den store variasjon både i beidsplasser for den voksende økonomstanden. Et motivering for studiet og i yrkesmessig plassering eksempel på det første er brosjyren «Socialøkonomer etter avlagt eksamen. Den opprinnelige tanke med i offentlig og privat tjeneste», som foreningen utgav i den statsøkonomiske eksamen hadde vært å tilby 1939, i sammenheng med at det første kull av de nye særlig ferdige juridiske kandidater en økonomisk til- sosialøkonomene, «prøvekaninene», som Aftenpos- leggsutdannelse. Ikke minst på grunn av at Stortinget ten kalte dem, ble uteksaminert. Brosjyrens hoved- ville det anderledes, ble dette forandret og det stats-

økonomiske studium gjort til det mest åpne ved hele 4 ) Kfr. det statistiske materiale i Økonomiske kandidater universitetet. Bl.a. ble det gjort en rekke unntak til 1908-1957.

6 Sosialøkonomen nr. 8 1978 poeng var en påvisning av avstanden mellom de stil- ringskomitéen, som skulle se på opplæringsproble- linger hvor sosialøkonomer faktisk var sysselsatt og mene i statsforvaltningen, tok i sin innstilling fra 1958 de stillinger hvor sosialøkonomer burde være syssel- opp igjen denne tråden, slik at det etter hvert kom i satt. Selv om dette var en bredt anlagt fremstøt, kan stand et system av stillingsbeskrivelser, bl.a. med det virke som om forfatterne var særlig opptatt av å presiseringer av utdannelseskravene. Som opprinne- styrke sosialøkonomenes stilling i den offentlige sek- lig initiativtager var Sosialøkonomisk Samfunn med- tor, både gjennom flere ansettelser og gjennom en virkende til etableringen av dette system som vi må hevning av deres posisjoner i stillingshierarkiet. Vi anta har virket til sosialøkonomenes fordel og bidratt må kunne anta at en uttalelse fra Departementsfore- til å svekke juristdominansen i forvaltningen. ningens formann, juristen og byråsjef Agnar Kringle- Et annet spørsmål som fagkomitéen arbeidet med botten , gjengitt i brosjyren, også var representativ for allerede før krigen var sosialøkonomiens plass i sko- de to forfatteres og foreningens syn på sosialøkono- len og spørsmålet om hvem som burde få ansvaret for menes rettmessige plass. Kringlebotten, gikk i sin den sosialøkonomiske undervisning. uttalelse, fremsatt opprinnelig i 1929 i forbindelse Her skal ikke sies så mye om den rent faglige aktivi- med planene om en ny sosialøkonomisk eksamen, inn tet i foreningen på 1930-tallet. Men også oppblom- for å gi sosialøkonomene en langt sterkere posisjon i stringen på dette område bidrog til at standen marker- sentraladministrasjonen, fordi jussen var blitt «for te seg bedre utad. Spesiell grunn kan det være til A mager» i en stat som stadig påtok seg flere oppgaver nevne det nordiske samarbeid som foreningen var av forretningsmessig art. Jussen burde derfor i en med på. I 1936 ble det første nordiske møte for yngre forvaltningsmessig sammenheng reduseres til en spe- sosialøkonomer avholdt. Ialt ble det avholdt tre m0- sialitet, mens sosialøkonomien (sammen med andre ter før krigen. En side ved disse møtene var den samfunnsfag) burde erstatte jussen som den generelle gjensidige faglige kontakt og innflytelse som på denne forvaltningsutdannelse . 5 ) måte kom i stand. Bl.a. ble det arbeidet for å standar- I en viss forstand kan man si at det er nettopp dette disere det sosialøkonomiske studium i de nordiske som er skjedd etter krigen gjennom sosialøkonome- landene. Dessuten bidro disse møtene til å gi de unge nes henimot fulle kontroll over det makroøkonomis- Økonomene et spesielt «image», som senere og ikke ke planleggingsapparat. Men på 1930-tallet var veien bare med rette, har fulgt dem. Betegnelsen «den nye frem fortsatt lang. Ennå var man ikke ferdig med det generasjon av sosialøkonomer» kan vi finne allerede i grunnleggende arbeid å vinne forståelse for at sosi- forbindelse med det første møtet i Stockholm i 1936. aløkonomene hadde et spesielt og nødvendig bidrag å «Nordiske sosialøkonomer er radikale» rapporterte gi. Foruten å etablere en mer generell legitimering for Arbeiderbladet begeistret fra møtet i Helsingfors i sosialøkonomene, arbeidet Socialøkonomisk sam- 1937 der planøkonomi og sosialpolitikk var temaet fund for å vinne forståelse for dette ved bl.a. i forbin- (bl.a. med Arne Skaug som foredragsholder). Dette delse med besettelser av offentlige stillinger å frem- var nye toner fra arbeiderpartihold, hvor man tidlige- heve sosialøkonomenes kvalifikasjoner og argumen- re på 1930-tallet mest hadde vært opptatt av å under- tere for at de for enkelte stillinger burde ha en viss streke det borgerlige preg ved norsk sosialøkonomi. preferanse. Selv om foreningsvirksomheten tok seg kraftig opp For A ivareta dette og det øvrige «fagforeningsar- på 1930-tallet, hadde foreningen forIsatt sine proble- beidet» ble det i 1939 opprettet en egen fagkomité mer. Heller ikke i denne perioden var det mulig å med Barding, Getz Wold og Arne Skaug som med- oppnå noen stor organiseringsprosent. Det var fort- lemmer. Denne komitéen gjorde det til sin hovedopp- satt vanskelig å holde fast på de ferdige kandidater. gave å få klarhet i spørsmålet om sosialøkonomenes Så sent som i 1938 fant daværende formann Getz kvalifikasjoner for stillinger i sentraladministrasjo- Wold grunn til å formulere seg slik: «Det er ned- nen. Selv om antallet sosialøkonomer i forvaltningen stemmende når en ser på forholdene i andre fag, at Økte mot slutten av 1930-tallet, særlig i Statistisk socialøkonomene ikke vil vise sine fagfeller og sin Sentralbyrå, gav ikke dette arbeidet vesentlige resul- stand det minimum av interesse som kreves for å tater før krigen. Det ble imidlertid videreført etter slutte seg til den eneste organisasjon de socialøko- krigen. Bl.a. henvendte fagkomitéen seg til lønnsko- nomiske kandidater har» . 6 ) Vitaliseringen på mitéen av 1946 med en henstilling om at det burde 1930-tallet var derfor først og fremst et tillitsmanns- anføres hvilke stillinger i statsadministrasjonen som fenomen. Det var kontinuitet og målbevisstheten her burde reserveres for sosialøkonomer. Lønnskomité- som gav foreningen dens økte styrke. en tok opp dette spørsmålet og innsamlet et omfattende materiale om synet i de enkelte departementer 6. Sosialøkonomisk Samfund og Statsøkonomisk og etater på forholdet mellom arbeidsoppgaver og Forening. utdannelse. Praktiske resultater gav imidlertid ikke Sosialøkonomisk Samfund forble altså en forening initiativet — i første omgang. Men den såkalte Opplæ- av studenter og yngre kandidater. Den tyngde som mer «etablerte» økonomer kunne gi, måtte det unn-

5 ) Kring,lebottens uttalelse stod opprinnelig i Dagbladet, 13.9.1929. 6) Getz Wold, op. cit., s. 233. Sosialøkonomen nr. 8 1978 7 være. Heller ikke Statsøkonomisk Forening var til til A føre ordet, hvilket var sjelden de våget seg til på noen vesentlig hjelp her. Denne foreningen var og ble foreningens ordinære møter. Denne studiegruppen fOrst og fremst et faglig diskusjonsforum. I hele ble umiddelbart en suksess, og bidrog til den klare 50-årsperioden 1883-1933 var det i Statsøkonomisk vekst i foreningens virksomhet mot slutten av tiåret. Forenings møter bare tre foredrag som direkte tok Det vesentligste nye ved Socialøkonomisk Sam- opp spørsmål av yrkes- eller fagpolitisk karakter. funds historie på 1930-tallet var den mer sammen- Dessuten beholdt Statsøkonomisk Forening mye av hengende fagforeningsvirksomhet. Dette var imidler- det opprinnelige preg av A være forum for sosialøko- tid ikke sd mye fagforeningsvirksomhet i vanlig for- nomisk interesserte med ulik utdannelsesbakgrunn, stand. Foreningen var ennå lite opptatt av lønns- selv om nok de akademiske økonomene i mellom- spørsmål og andre tradisjonelle oppgaver. Et slikt krigstiden kom til A dominere foreningens virksomhet stadium var ennå ikke nådd. Den oppgaven som først noe sterkere enn tidligere. Men denne forskyvning måtte løses var A vinne forståelse for at sosialøkono- betød ikke automatisk at de statsøkonomiske kandi- mene overhode hadde en funksjon i samfunnet og på dater også begynte A sette sitt preg på Statsøkono- arbeidsmarkedet. Det var derfor standens mer gene- misk Forening. Selv om Socialøkonomisk Samfund relle etablerings- og legitimeringsproblemer som ble til dels sviktet som faglig forening, førte ikke dette Socialøkonomisk Samfunds hovedoppgave på uten videre til at Statsøkonomisk Forening overtok 1930-tallet. denne funksjon. I 1933 var f.eks. bare drøye 60 stats- Det er vanskelig A vurdere hvilken betydning fore- økonomer medlemmer av foreningen, hvis samlede ningens arbeid pd dette området fikk. Det er liten tvil medlemstall det året var 277. I alt var det på den tid om at interessen og forståelsen for sosialøkonomi og uteksaminert omlag 500 statsøkonomer. sosialøkonomer var tiltagende, særlig i løpet av an- Dette forholdsvis svake innslaget av statsøkono- nen halvdel av tiåret. Ikke minst var dette tilfelle mer i Statsøkonomisk Forening hadde nok en hoved- blant næringslivets menn. Det er rimelig grunn til A forklaring i at foreningen tradisjonelt rekrutterte sine anta at Socialøkonomisk Samfunds virksomhet gav medlemmer fra de høyere skikt i samfunnet, et re- stimulanser til denne interesse, men at de mer grunn- krutteringsgrunnlag som ble opprettholdt gjennom et leggende impulser lå på et annet plan. På bakgrunn av ganske komplisert innvoteringssystem. Faren ved mellomkrigsårenes parlamentariske ineffektivitet og systemet var imidlertid at det med jevne mellomrom opprivende ideologiske -ismedebatter ble det skapt et fOrte til synkende medlemstall. I første omgang ble gunstig klima for en styrking av sosialøkonomiens og dette problemet søkt løst ved d sende ut spesielle andre samfunnsvitenskapers stilling. Mange sd en «oppfordringer» til «en del herrer» om A melde seg sterkere vitenskapeliggjørelse av den økonomiske som medlemmer. Heller ikke dette viste seg i det politikk og debatt som den siste vei ut av uføret. For lange løp A være noe god løsning, og i 1930 ble det tatt så vidt fikk altså Socialøkonomisk Samfund god hjelp et nytt initiativ for A sikre rekrutteringen. Det ble da av den tendens til økt etterspørsel etter sosialøkono- vedtatt A opprette en ordning med juniormedlemmer, mer som lå i tiden. som skulle invoteres etter de vanlige regler,men som ikke skulle ha stemmerett. Dette juniormedlemska- 7. De forste etterkrigsårene. pet var først og fremst beregnet pd statsøkonomiske I enda høyere grad var dette tilfelle etter den annen studenter og kandidater, altså dem som utgjorde So- verdenskrig. De første etterkrigsårene ble en meget cialøkonomisk Samfunds rekruttteringsgrunnlag. god tid for norske sosialøkonomer. Etterspørselen Forsåvidt ble statsøkonomene på denne måte trukket var meget stor, særlig fra statens side. Sosialøkono- mer inn i virksomheten til Statsøkonomisk Forening, mene rykker for alvor inn i viktige stillinger, særlig i men altså bare gjennom at deres «mindreverdighet» departementene. Behovet for «praktisk» arbeidende så og si formelt ble fastslått. 7 ) sosialøkonomer var så stort at Frisch ble bekymret På litt lengre sikt dannet imidlertid denne ord- over rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Ikke ningen grunnlaget for at statsøkonomene skulle få bare staten, også næringslivet og ikke minst organisa- sterkere innflytelse pd foreningens virksomhet, slik sjonene viste økte interesser for sosialøkonomene. at de bl.a. kom til A se den som et supplement eller Denne nye situasjonen satte på flere måter sitt preg alternativ til Socialøkonomisk Samfund, der denne på Sosialøkonomisk Samfunns virksomhet. De foreningen ikke fungerte godt nok. Dette var noe av grunnleggende etablerings- og legitimeringsproble- bakgrunnen for at to av de mest fremtredende menn i mer syntes løst, skjønt fagkomitéen nedla ikke, som Socialøkonomisk Samfund, Barding og Skaug, i 1937 vi har sett, helt sin virksomhet. Men fremfor noe var foreslo at det ble dannet en studiegruppe innen Stats- disse årene en faglig blomstringsperiode for fore- Okonomisk Forening for foreningens yngre medlem- ningen. Foredrags- og diskusjonsmøtene hadde stør- mer. På den måten ble det skapt et forum innen Stats- re tilslutning og interesse enn noengang, og også stør- Okonomisk Forening hvor de unge selv fikk anledning re betydning p.g.a. de viktige stillinger mange av Samfunnets medlemmer var trådt inn i etter krigen. 7 ) Om Statsokonomisk Forening, se jubileumsboken Den stats- Medlemsmøtene fikk en ikke ubetydelig offentlig in- Økonomiske Forening 1883-1933 (Oslo 1933). teresse.

8 Sosialøkonomen nr. 8 1978 Men også denne høykonjunktur for Samfunnet privatansatte og en for kommuneansatte. 9) Etter et Skulle bli forholdsvis kortvarig. Ved begynnelsen av par år måtte man innrømme at opprettelsen av kom- 1950-tallet var det klare tegn til sviktende interesse munegruppen «neppe var vel gjennomtenkt». Ved for det sosialøkonomiske studium, og som vanlig utgangen av 1956 hadde den bare 4 medlemmer — kom Samfunnet til å lide under dette forhold. (Et «trass i en intens vervekampanje, som med særlig resultat av nedgangen var at hele økonomstanden kraft ble rettet mot en nyansatt ligningsfunksjonær på begav seg inn i en langvarig og omfattende debatt om Hønefoss» . 1 0 ) Gruppen ble oppløst. studieordningen.) Mest vellykket ble statsgruppen, men heller ikke den fikk noen massiv oppslutning. Ved årsskiftet 1956-57 hadde den 163 medlemmer, ved årsskiftet 8. Den store omlegging i 1955. 1968/69 var tallet 253. Hvor stor andel av de statsan- Denne alminnelige tendens til nedgang i interessen satte sosialøkonomer dette var har jeg ikke tall for, for sosialøkonomien var en av grunnene til at Sosi- men en indikasjon gir det antageligvis at statsgrup- aløkonomisk Samfunn i 1955 gjennomgikk sin mest pens ledelse i 1958 var meget bekymret for at den ikke omfattende reorganisering . 8 ) Det måtte bli en oppga- skulle oppfylle betingelsene for A oppnå egen for- ve mer enn før å stimulere til interesse for faget. handlingsrett når det gjaldt normerings- og juste- Dessuten ble det viktigere enn noengang å styrke ringskrav . Kravet til medlemstallet var at det utgjor- samholdet og standssolidariteten blant sosialøkono- de minst halvparten av de statsansatte sosialøkono- mene. Resultatet ble en rekke nye tiltak. Det stu- mer. Gruppen ble i 1955 innmeldt i Embetsmennenes dentpregede tidskriftet o Stimulator» , opprettet like Landsforbund, samtidig som samfunnet beholdt sitt etter krigen ble avløst av det mer seriøse «Sosialøko- medlemskap i Akademikersambandet. Dette siste nomen» i 1958, man tok til å arrangere etterutdan- skjedde selv om det vel var tvilsomt om Sosialøko- ningskurser og holde åpne konferanser om sentrale nomisk Samfunn oppfylte de krav som ble stilt til Økonomiske og økonomisk-politiske emner. medlemsforeningene om at de måtte representere Det viktigste punkt ved reorganiseringen var imid- octet alt overveiende antall sysselsatte innen ved- lertid at Sosialøkonomisk Samfunn nå tydeligere øn- kommende yrke — ha makt til A bestemme over ar- sket å fremstå som en moderne fagforening. Etter at beidskraften innen yrket, ha tilstrekkelig økonomisk etableringsproblemene var løst, meldte de mer tradi- styrke til å støtte sine medlemmer og holde et fast sjonelle fagforeningsspørsmål seg med større styrke. organisasjonsapparat til å utrede problemene og utf0- Det oppstod i løpet av første halvdel av 1950-tallet re vedtakene tendenser til misnøye med sosialøkonomenes lønns- utvikling. De ble ofre for den generelle, relative tilba- 9. Ny stagnasjon — og ny omorganisering. kegang for akademikere, og særlig de statsansatte I perioden 1955-58 kunne det se ut som om fore- syntes A befinne seg på et trinn på lønnsstigen som i ningen skulle nærme seg en oppfylling av disse kra- harde lønnsoppgjør, som det i 1954, hadde en tendens vene. Begeistringen og aktiviteten fra disse årene ble til d falle mellom to stoler, uten noen sterk talsmann imidlertid avløst en periode med lavt aktivitetsnivå blant organisasjonene. og problemer med å få fyllt tillitsmannsvervene. PA- Sosialøkonomisk Samfunn var i 1950 blitt medlem troppende formann i 1959, Egil Bakke, så det som sin av Norges Akademikersamband. Sambandet hadde hovedoppgave oå holde det gående til tidene ble be- imidlertid ikke forhandlingsrett, og tok seg hovedsa- dre» "). Stagnasjonen gjaldt særlig den faglige virk- kelig av mer generelle lønnsproblemer. Noen felles somhet, og hang utvilsomt sammen med at interessen organisasjon til å føre lønnsforhandlinger hadde sosi- for studiet i disse årene nådde et absolutt bunnivå. I aløkonomene ikke. De var dels spredt over en rekke 1960 ble det uteksaminert 2 cand. oecon'er fra Uni- forbund, dels uorganisert. De statsansatte fordelte versitetet i Oslo. seg f.eks. på Norsk Tjenestemannslag, Statstjene- Nå begynte studenttallet å øke igjen fra midten av stemannsforbundet og Embetsmennenes Landsfor- 1960-tallet, slik at foreningen etter hvert så noe lysere bund. på fremtiden. Likevel ble det trukket den lærdom av Etter Samfunnets oppfatning var denne oppsplit- erfaringene at det var nødvendig å foreta en del end- ting i forbund hvor sosialøkonomene bare kunne ut- ringer i foreningens lover. 12) Det ble åpnet adgang til gjøre små minoriteter en hovedårsak til den ugunstige assosiert medlemskap for akademikere som ikke lønnsutvikling. Forholdet kunne bare rettes på ved å hadde exam. oecon. eller cand. oecon, examen, bl.a. samle alle sosialøkonomer i én forening, uansett ar- beidsplass , stilling eller politisk oppfatning. Dette 9) Se Innstilling om retningslinjer for Sosialøkonomisk Sam- ambisiøse krav til fagforeningsmessig samling av so- funn's virksomhet som yrkesorganisasjon, avgitt 10.5. 1955 sialøkonomene forsøkte samfunnet å realisere ved å (NSF's arkiv). opprette tre undergrupper, en for statsnsatte, en for 10) Kommunegruppens årsberetning 1956 (NSF's arkiv). ") Sosialokonomen, nr. 4, 1962. 12 ) For reorganiseringen i 1969, se Sosialøkonomen, nr. 4 og nr. S) Om denne reorganiseringen, se Sosialøkonomen, nr. 1, 1958. 7, 1969. Sosialøkonomen nr. 8 1978 9 ut fra den tanke at dette ville styrke samfunnet som økonomiske spørsmål i en helhetlig samfunnsøko- organisasjon. nomisk sammenheng med rollen som representanter En annen lovendring gjaldt mer direkte fagfore- for økonomiske gruppeinteresser. Min innsikt i dette ningsvirksomheten . En intensjon med reorganise- tema er ytterst beskjeden, men tillat meg likevel å ringen av 1955 hadde vært at alle medlemmer av formidle enkelte inntrykk fra en meget rask og over- Samfunnet automatisk også skulle være medlemmer flatisk orientering. av fagforeningen. I 1969 måtte man oppgi denne am- Et hovedinntrykk er at sosialøkonomene, særlig bisjon . Enkelte statsansatte sosialøkonomer hadde den første tiden etter 1955, ikke førte noen hard f.eks. som følge av bestemmelsen fra 1955 valgt ikke kamplinje, men snarere en nøktern og «ansvarlig» A bli medlemmer av Samfunnet, andre endte opp som argumentasjon. En illustrasjon av dette er den store medlemmer av to fagforeninger. For A løse disse pro- innsats foreningen — som det seg hør og bør for en blemene ble det vedtatt A oppløse stats- og privat- økonomforening — la i et omfattende arbeid for A gruppene som sådanne og i stedet opprette en fagfo- frembringe et best mulig statistisk materiale. Fra 1957 rening som egen medlemsgruppe. En tredje endring av har det vært utarbeidet en årlig lønnsstatistikk, var at foreningen fikk et eget sekretariat. Det ble som har dannet mye av grunnlaget for foreningens endelig slutt på fyrabenddriften av foreningen. En krav og argumentasjon. Statsgruppens valg av Em- ferde endring var at foreningen ble gitt sitt nåværen- betsmennenes Landsforbund er et annet forhold som de navn, Norske Sosialøkonomers Forening, for også peker i samme retning. EL var tradisjonelt en forsik- på den måte A gi et mer meningsfylt og informativt tig og «ansvarlig» forening. 13 ) Et hovedproblem uttrykk for foreningens oppgaver og funksjoner. rundt 1960 var f.eks. at lønnsforskjellene mellom pri- Selv om Sosialøkonomisk Samfunn i 1955 tok et vatansatte og offentlig ansatte akademikere økte, til vesentlig skritt fremover som fagforeningen, ble den fordel for de førstnevnte. Også sosialøkonomenes ikke da, og vel heller ikke på noe senere tidspunkt lønnsstatistikk viste dette tydelig. Den typiske argu- noen fagforening av den karakter man hadde siktet mentasjonslinje, både fra EL og statsgruppen, var mot. For så vidt var lovendringene i 1969 en resigne- imidlertid ikke A kreve lønnsutjevning av hensyn til rende erkjennelse av dette. I 1955 var det de sterke akademikerne, men ut fra betraktninger om hva som foreningene til profesjoner som farmasøytene, inge- var til statens og samfunnets beste. (PA lignende måte niørene, legene, lektorene og tannlegene som hadde valgte Sosialøkonomisk Samfunn A se den drastiske stått modell. De mest iøynefallende grunner til at reduksjon av antallet nye sosialøkonomer på den Sosialøkonomisk Samfunn ikke helt maktet A finne samme tid, ikke som et alvorlig problem for den Sosi- sin plass i dette gode selskap har vi allerede berørt en aløkonomiske stand, men for det samfunn sosialøko- rekke ganger: de store svingninger i studiets populari- nomene skulle tjene). PA denne bakgrunn kan det i tet og status, den relativt svake oppslutning om fore- hvert fall se ut som om sosialøkonomene i denne ningen fra kandidatenes side, mangelen på økono- fasen holdt seg til en argumentasjonsmåte som var misk styrke og kontinuitet i lederskapet osv. Men forenlig med den samfunnsøkonomiske betrakt- kanskje kan alle disse forholdene egentlig bare sies A ningsmåte . være symptomer på mer grunnleggende årsaker til at Hvis dette er riktig kan det være fristende A trekke sosialøkonomene ikke har fått en så samlet og sterk frem følgende lille historiske poeng: Det er tidligere i fagforening som de nevnte profesjoner. I motsetning artikkelen antydet at sosialøkonomene etter krigen i til disse profesjonene har sosialøkonomene ikke kun- en forstand overtok etter juristene som sentraladmi- net gi den samme klare avgrensning av sitt arbeids- og nistrasjonens generalister. Som en slags parallell til funksjonsområde og følgelig ikke i samme omfang dette kan man kanskje si at det også var sosialøko- vunnet tilslutning til krav om stillingsmessig fortrinn nomene som overtok og videreførte den «ansvarli- og monopol. Det er f.eks. ennå — og kanskje mer i dag ge» lønnspolitiske linje som EL kunne føre tilbake til enn for 25 år siden — omstridt hvilken posisjon sosi- eldre tiders embetsmannsetikk. Fellesnevneren var aløkonomene skal ha innen den makroøkonomiske det overordnede hensyn til stat og samfunn. Grunn- planlegging. Deres funksjon har ikke den samme sta- laget hos de gamle embetsmenn var dels en økono- tus av absolutt nødvendighet og uerstattelighet som misk uavhengig, dels en ideologisk identifikasjon f.eks. legenes og ingeniørenes. Dette har innad gitt mellom embetsverk og stat, hos sosialøkonomene mindre samhold, solidaritet og styrke og ført til min-- den samfunnsøkonomiske betraktningsmåte. dre lydhørhet og støtte utenfra, f.eks. fra myndighetene. 11. NSF og Wilensky's teori. Hva kan vi så på grunnlag av denne korte historiske 10. Lønnspolitikken. skisse si om forholdet mellom Wilensky's teori Om En artikkel som denne burde også inneholde en profesjonsorganisasjonens rolle og den norske sosi- analyse av den lønnspolitikk sosialøkonomene har aløkonomiske virkelighet? Wilensky skisserer innen ført gjennom foreningen. Et interessant spørsmål i den sammenheng er f.eks. hvordan sosialøkonomene 13 ) Om EL, se Thomas Chr. Wyller, Landsforbund og lønns- har kombinert den faglige læresetning om A betrakte kamp (Oslo 1970).

10 Sosialokonomen nr. 8 1978 sitt stadium nummer tre tre faser i organisasjonens I det fjerde stadium i Wilensky's teori om profesjo- utvikling. I den første fase trekkes grensene opp for naliseringsprosessen begynner organisasjonen poli- hva som er profesjonens arbeidsområde. Som vist tisk aktivitet som bl.a. fører til myndighetenes støtte har dette vært en oppgave som Sosialøkonomisk gjennom en egen lov som beskytter profesjonen. En Samfunn har arbeidet med nærmest kontinuerlig, slik sosialøkonom-lov har ennå ikke vært aktuell poli- men mest intenst i de tidligere faser. Den andre fasen fikk, men foreningen har dels med og dels uten myn- er fremveksten av indre motsetninger, særlig i form dighetenes støtte på mange andre måter arbeidet for å av generasjonskonflikt. Dette forhold må sies å ha beskytte det arbeidsområde profesjonen har opp- vært lite fremtredende i Samfunnets virksomhet. An- nådd. tageligvis ble den generasjonskonflikt som i perioder Foreningen har heller ikke utarbeidet noen formell har ligget latent blitt neddempet gjennom at «de gam- etisk kodeks, slik Wilensky's femte stadium skulle le» og ode unge» har hatt basis i hver sin forening, tilsi. PA andre måter, både gjennom fagforeningspoli- henholdsvis Statsøkonomisk Forening og Sosialøko- tikken og i den faglige virksomhet, har imidlertid nomisk Samfunn. Den tredje fase er ifølge Wilensky foreningen utformet mer uformelle etiske retningslin- at profesjonen kommer i et motsetningsforhold til jer, som for så vidt nettopp har uttrykt det service- naboprofesjoner. Dette spørsmål er lite berørt i den- idealet Wilensky refererer til. ne fremstillingen. Et visst konkurranseforhold var Totalt sett er det en moderat grad av samsvar mel- det nok særlig i tidlige faser mellom juristene og sosi- lom Wilensky's teori og utviklingen av den norske aløkonomene , men det mest karakteristiske trekk er sosialøkonomiske profesjon. Vi viste innledningsvis hvor harmonisk sosialøkonomene har supplert juris- at utdannelsen var et rimeligere utgangspunkt enn tene f.eks. i sentraladministrasjonen. Vi har også sett heltidsyrket, og har sett at den sosialøkonomiske eksempel på hvordan fremtredende jurister ønsket foreningsvirksomhet bare oppfyller noen av Wilen- sosialøkonomene velkommen, selv om de truer juri- sky's krav. Det er ennå et stykke vei frem til oden stenes hevdvunne posisjoner. maksimalt profesjonelle situasjon» — hvis da det er noe mål.

Nytt fra S

Dette nummer av Sosialøkono- annonser og annonser for sosial- ne. I år har vi sendt ut pressemel- men markerer på en stillferdig måte økonomisk faglitteratur. dinger på interessante artikler i at Norske Sosialøkonomers Fore- Det er ennå for tidlig å kunne si bladet, bl.a. i håp om at sosialøko- ning er 70 år. Jubileet vil bli behørig noe om utfallet av kampanjen, men nomiske problemstillinger skal bli feiret på Hotel Bristol i Oslo, fre- det er vel rimelig grunn til å anta at bedre kjent i samfunnet. dag 10. november. Innbydelser er den vil medføre en viss økning i inn- Dette er to viktige sider av fore- forlengst sendt ut til medlemmene, tektene. På den annen side har ningsdriften, en annen er fagfore- og jeg håper at dere slutter opp om kostnadene allerede økt vesentlig ningsarbeidet. En stor del av dert festen. For dem som er meget pris- mens prisen på bladet har stått fast virksomhet foreningen driver utf0- bevisste kan jeg opplyse at kuvert- i snart to år, og utsiktene til en he- res av tillitsmenn og andre på sin prisen er sterkt subsidiert. ving synes å were dårlig. fritid med liten eller ingen økono- Foreningen går inn i sitt enogsyt- Ordnede økonomiske forhold et- misk godtgjørelse. Hva de kan tiende år som svært levedyktig. selvsagt en fordel for foreningsar- makte åfå til under slike forhold er Medlemstallet har økt jevnt og trutt beidet. Det gir styret mulighet til i selvsagt begrenset. Skal virksom- og utgjorde pr. 119 i år 830. større grad å konsentrere opp- heten kunne drives på mer profe- Økonomien har etterhvert blitt be- merksomheten om de primære sjonelt grunnlag, må en nok were dre, men fortsatt representerer So- foreningsaktivitetene. Vi har etter- innstilt på i større grad å betale for sialøkonomen et problem. Styret hvert etablert et konferanse- og tjenestene. Det gjelder kanskje i forsøker stadig åfinnefram til mer kurstilbud med profesjonelt tilsnitt, særlig grad fagforeningsarbeidet. permanente løsninger på bladets og det utgjør en viktig del av sosi- Heldigvis har vi et arbeidsvillig og vanskelige økonomiske situasjon. I aløkonomenes etterutdannelse. dyktig sekretariat som er til stor år har vi igangsatt en kampanje Sosialøkonomen er også en vik- hjelp. med sikte på å øke antall stillings- tig del av vårt tilbud til medlemme- Forts. side 13.

Sosialøkonomen nr. 8 1978 11 Intervju med Erik Botheim:

Medlemmene bør være mer positive til sosiale aktiviteter

Til tross for iherdig innsats både fra de skiftende hovedstyrer og enkeltpersoner, har det de senere år ikke vært mulig å blåse skikkelig liv i foreningens sosiale aktiviteter. Medlemmene bør her innta en mer positiv holdning, sier Erik Botheim i et intervju med Sosialøkonomen. Erik Botheim er en av veteranene i foreningen, med 30 års deltagelse i foreningsarbeidet.

Sosialøkonomen: Erik Botheim, selv om dette in- tervjuet først og fremst skal dreie seg om foreningen, vil vi likevel først spørre: Hvor lenge har du egentlig vært aktivt med i foreningen? Botheim: Hvis vi regner fra første tillitsverv og fram til i dag, så blir det nøyaktig 30 år. Jeg satt som styremedlem første gang i 1948. S.: Du har nå i flere år sittet som formann i kon- trollkomitéen. Har du vært like aktiv i hele denne tiden? EBo: Å nei, min aktivitet har nok i høy grad vært preget av de bølgedaler som også foreningen har vært inne i. I tiden da foreningsarbeidet har gått godt, har jeg vel hengt sånn noenlunde med, mens det i andre tider har vært dårlig. S.: NA skal vi ikke gå i detalj om utviklingen glen- nom de 70 årene. Likevel, hvor mange bølgetopper

, • 4,, vil du si at foreningen har hatt? EBo: Det kan vel være ulike oppfatninger av hva som skal regnes som bølgetopper, men personlig er jeg fristet til A regne fem. Noen har vært kortvarige slik at de nærmest kan sammenlignes med en fjell- pigg, mens andre har strukket seg over flere år og Erik Botheim avla Sosialøkonomisk embetseksa- kunne sammenlignes med en lang jevn åsrygg. men i 1946, og har siden da wen aktivt med i Sosial- S.: Finnes det noen fellestrekk ved disse blom- Økonomisk Samfunn INorske Sosialøkonomers stringstidene? Forening. EBo: Ja, de har ihvertfall ikke kommet av seg selv. I 1948 ble han valgt inn som styremedlem. Han var Bortsett fra den siste oppblomstringen etter omorga- medlem av studieordningskomitéen av 1954, og i niseringen i 1955, er det en klar sammenheng mellom perioden 1955-1958 satt han som formann i fore- tilslutningen til studiet og foreningsaktiviteten. Det er ningen. Han var redaktør i Sosialøkonomen i også karakteristisk for de tre første periodene at det 1959-1960, og varamann til styret i 1966-1968. I per- var noen få enkeltpersoner som var de drivende kref- iodene 1962-1965, og 1973-1978 har han vært for- ter. Det er også karakteristisk at ved tre oppgangspe- mann i Kontrollkomitéen. rioder har det samtidig skjedd en omorganisering av Erik Botheim fikk i 1960 Storkors av Den norske virksomheten. Etter at Statsøkonomisk eksamen ble Kroneorden for sin innsats for foreningen. opprettet i 1905, ble Statsøkonomiske Studenters

12 Sosialøkonomen nr. 8 1978 Forening stiftet i 1908. Etter at virksomheten hadde EBo: Jeg vet ikke om det foreligger noe spesielt ligget nede i flere år, ble det høsten 1918 vedtatt nye vedtak om dette, men i 1930-årene ble det innført en lover og foreningen oppsto som Yngre Socialøkono- praksis med å regne levetiden tilbake til den første mers Forening. Høsten 1932 ble formålsparagrafen foreningen i 1908, men samtidig knytte dagen til 30. på ny endret slik at foreningen under navnet Sosia10- november 1932 da foreningen fikk navnet Sosialøko- konomisk Samfunn trådte fram som en fagforening nomisk Samfunn. Med denne miksingen skulle da vår for de sosialøkonomiske kandidater. Samtidig fortsat- egentlige jubileumsdag i år være 30. november 1978. te den som en aktiv forening for studentene. Blom- S.: Du har nevnt en rekke likheter mellom de for- stringstiden i slutten av 40-årene førte ikke til noen skjellige blomstringsperiodene. Finnes det noen endringer i organisasjonsformen. På denne tiden var fremtredende ulikheter? det voldsom interesse for økonomiske problemer og EBo: Det finnes ihvertfall flere områder hvor den foreningen klarte å få satt problemene under debatt. siste blomstringsperioden skiller seg fra de tidligere. Til tross for den utvidelse av Samfunnets virksomhet Jeg tenker særlig på universitetslærernes oppslutning som ble satt i verk i 1930-årene, var ikke foreningen om foreningens virksomhet, oppslutningen om kro- blitt noen virkelig yrkesorganisasjon. For å ivareta nefester og medlemmenes alminnelige interesse for sine økonomiske interesser innenfor organisasjons- sosiale aktiviteter. Til tross for iherdig innsats både samfunnet fant derfor mange kandidater det nødven- fra de skiftende hovedstyrer og enkeltpersoner har dig å melde seg inn i andre fagorganisasjoner. De det ikke vært mulig å blåse skikkelig liv på disse fleste var imidlertid lite fornøyd med det som ble gjort områdene. Personlig ser jeg dette som negative trekk og oppnådd i disse organisasjonene. Dette ga støtet til ved vår nåværende virksomhet. Mitt ønske for 75-års omleggingen i 1955 og den veksten i foreningen som jubileet er derfor at medlemmene i mellomtiden inn- fulgte deretter. Senere har foreningen også nok en tar en mer positiv holdning til de sosiale aktiviteter, gang skiftet navn. slik at vi i 1983 kan få en virkelig jubileumsfest. S.: Enhver forening med respekt for seg selv har en spesiell dag som jubileumsdag. Hvordan er det med oss?

NYTT FRA NSF forts. fra side 11.

Høstsemesteret er tradisjonelt institutt og inneholder et variert november. Oppslutningen om ge- meget arbeidskrevende for tillits- emnevalg. I tråd med tidligere kurs neralforsamlingen har tradisjonelt mennene og sekretariatet, ikke av samme type har kurskomitéen vært dårlig. Det ville være nyttig om minst på grunn av høstkonferan- lagt vekt på å relatere teoriene til flere møter i år, så kryss av i alma- sen. Det gjenstår nå et etterutdan- problemer i dagliglivet. Vi regner nakken. Den tradisjonelle festen ningskurs i nytte — kostnadsanalyse med at oppslutningen om kurset for nyutdannede kandidater vil i år som vil bli holdt på Blindern i tiden også denne gang vil bli god. bli holdt 14. desember. Til slutt en 13 .-15 . november. Kursprogram er Etter medlemsmøtet, 31. okto- henstilling til dere alle. La ikke jubi- rykket inn annet sted i bladet og vil ber, som vil omhandle nasjonal- leumsåret gå upåaktet hen. Slutt derfor ikke bli kommentert i detalj budsjettets prognoser, kommer ju- opp om jubileumsfesten. Dere er her. Programmet er utarbeidet i bileumsfesten og dernest general- hjertelig velkommen samarbeid med Sosialøkonomisk forsamlingen som vil bli holdt 30. Odd Skuggen.

Sosialøkonomen nr. 8 1978 13 Statistisk Sentralbyrå gjennom de siste 25 An')

A IEKØ EE AKO EE SAISISK SEAYÅ

Utviklingsarbeidet i Byrået de siste 25 år har vært sterkt preget av bestrebelser på å samordne den offisielle statistikk innenfor enhetlige systemer av definisjoner, begreper og grupperinger. Tyngdepunktet i utviklingsarbeidet er etter hvert for- skjøvet fra den Økonomiske statistikken til statistikken for menneskelige og sosiale sider ved samfunnet. Byrået har også Pit ansvar for analyse- og forskningsvirksomhet. Dette har hele tiden vært utpreget empirisk orientert. Den raske utviklingen som fant sted innen statistikkproduksjon og forskning i løpet av perioden ble muliggjort ved at de elektroniske datamaskiner ble tatt i bruk fra slutten av 1950-årene. Red.

1. Innledning. stikk, slik det er nærmere beskrevet i avsnitt 3. Un- I den siste 25-årsperiode har det skjedd en markert der den seinere del av perioden økte interessen for de Økning i behovene for statistikk, samtidig med at menneskelige og sosiale sider ved samfunnet. Dette kravene til statistikken er blitt betydelig skjerpet på fOrte til at tyngdepunktet i utviklingsarbeidet ble for- flere områder. Dette gjelder ikke minst kvalitetskra- skjøvet over til dette statistikkområde. Dette er nær- vene. Disse omstendighetene har vært sterkt be-. mere behandlet i avsnitt 4. stemmende for hovedlinjene i den statistiske utvi- I tillegg til produksjon av statistikk føler Byrået kling som har funnet sted i løpet av perioden. også ansvar for analyse- og forskningsvirksomhet på Bruk av statistikk til analytiske formål, bl.a. i nu- visse felter hvor dette faller naturlig. Denne virksom- meriske modeller, setter store krav til integrasjon og het har særlig foregått innen Forskningsavdelingen konsistens. For A imøtekomme disse krav har utvi- og Sosiodemografisk forskningsgruppe og er omtalt i klingsarbeidet i perioden vært sterkt preget av be- avsnitt 5. strebelser på å samordne den offisielle statistikk inn- Den raske utvikling som fant sted både innen stati- enfor enhetlige systemer av definisjoner, begreper og stikkproduksjon og forskning i løpet av perioden, ble grupperinger. Dette arbeidet er nærmere omtalt i av- muliggjort ved at de elektroniske datamaskiner ble snitt 2. tatt i bruk fra slutten av 1950-årene. For A kunne Økt engasjement fra myndighetenes side i økono- utnytte datateknikken best mulig, var det nødvendig misk planlegging og annen samfunnsplanlegging, for Byrået A satse sterkt på metode- og systemutvi- reiste krav om både mer fullstendig statistikk og mer kling i databearbeidingen. Dette er emnet for siste aktuell statistikk. I den første del av perioden ble avsnitt. hovedvekten lagt på A bygge ut den økonomiske stati- 2. Samordning av statistikken. Formålet med samordningen var A øke mulighete- 1 ) Artikkelen er en sterkt forkortet utgave av kapittel VI i Byrå- ets jubileumspublikasjon. Statistisk Sentralbyrå 100 Ar 1876-1976 ne for A sammenlikne statistikk for ulike områder og (SOS nr. 28). Lesere som ønsker en mer fyldig oversikt, kan få det for ulike perioder, og dermed gjøre statistikken mer ved A lese det nevnte kapittel. tjenlig for brukerne. De viktigste midlene som ble brukt for A samordne statistikkproduksjonen, var na- Petter Jakob Bjerve ble cand. oecon. 1941, dr.philos i Oslo 1962. sjonalregnskapet, statistiske standarder og sentrale Han var univ.stip. i sosialøkonomi 1945-49 og byräsjef i Finansde- registre over bedrifter og personer. partementet 1945-47. Direktør i Statistisk Sentralbyrå siden 1949. Nasjonalregnskapet fastlegger definisjoner og Visiting prof. ved Stanford University, California 1954-55. Fi- grupperingsprinsipper for den statistiske målingen av nansminister 1960-63. Han har vært rådgiver i økonomiske og hovedstørrelser på de fleste områder av økonomien. statistiske spørsmål i en rekke utviklingsland. Systemet klarlegger også definisjonssammenhenge-

14 Sosialøkonomen nr. 8 1978 ne mellom slike størrelser. I hele perioden gikk Byrå- på, ville i praksis ikke ha vært mulig uten ved hjelp av et bevisst inn for d innarbeide nasjonalregnskapsbe- et bedrifts- og foretaksregister. Først etter at hver grepene i primærstatistikken for de ulike områder av enkelt bedrift var plassert i en bestemt næringsgruppe Økonomien. i et slikt register, og dette registeret ble nyttet på alle Utviklingen av statistiske standarder gikk parallelt statistikkområder, kunne en være sikker på at næ- med et tilsvarende arbeid på internasjonalt plan. I ringsfordelingene ble helt sammenliknbare. Med ut- FN's og andre internasjonale organers regi har det i gangspunkt i Bedriftstellingen 1953 ble det i 1956 etterkrigstiden vært gjort et betydelig arbeid med in- opprettet et sentralt bedrifts- og foretaksregister, ternasjonale grupperingsstandarder på en rekke om- dvs. et register som skulle vedlikeholdes av et sen- råder. Standardene for Norge har stort sett hatt de tralt organ i Byrået, og som skulle brukes av alle internasjonale standardene som monster. fagkontor med behov for register av denne type. I samband med Folketellingen 1950 ble det for før- I 1964 ble det i Byrået opprettet et sentralt person- ste gang i Norge utarbeidd en Standard for nærings- register med entydig og permanent identifikasjons- gruppering, som etter hvert ble tatt i bruk i all stati- nummer (fødselsnummer) for hver enkelt person re- stikk der gruppering etter næring er av interesse. gistrert som bosatt i Norge. Registeret har både En ensartet standard for varegruppering til bruk i statistiske og administrative formdl. Da Byrået gikk all statistikk der gruppering etter arten av varen er inn for oppretting og løpende vedlikehold av et sen- aktuell, har det ennå ikke lykkes å nå fram til. På dette tralt personregister, var det særlig de statistiske mu- området er det internasjonalt to ulike standarder. ligheter en tenkte på. Den ene er utarbeidd av FN og tar først og fremst Opprettingen av sentrale bedrifts- og personregi- sikte pd å danne grunnlaget for statistikken over uten- stre til bruk ved utarbeidingen av all offisiell statistikk rikshandelen (SITC). Den andre, som kalles som krever slike registre, og innføringen av faste Brussel-nomenklaturen, er en standard utarbeidd av identifikasjonsnummer i disse registrene, var en for- Tollsamarbeidsrådet i Brussel med sikte på å skulle utsetning for at et arkivstatistisk system kunne byg- brukes som grunnlag for de enkelte lands tolltariffer ges ut. Etter hvert som fødselsnummeret ble tatt i (CCCN). Det er utformet norske versjoner av disse bruk i administrative datasystem, økte også mulighe- standarder, som brukes i statistikken over utenriks- tene for d utnytte administrative data til statistiske handelen. Alt fra begynnelsen av perioden ble det formdl. gjort forsøk på d samordne varespesifikasjonen i sta- Den samordning som skjedde ved utarbeiding og tistikken over utenrikshandelen og i industristatistik- bruk av felles standarder, registre o .1. la også grunn- ken. Et viktig framsteg ble gjort i 1961 da varenomen- laget for samordning mellom ulike typer av undersø- klaturen i industristatistikken, på samme måte som i kelser innen samme statistikkområde. Denne utvi- handelsstatistikken, ble basert pd Brusselnomenkla- klingen, sammen med utbyggingen av den løpende turen. I de seinere år er det gjort nye forsøk pd statistikk mellom tellingene, førte blant annet til at de samordne varespesifikasjonene for de to statistikk- fullstendige tellingene skiftet karakter. Tellingsop- områder, men det er ennå for tidlig å si hvilke resul- plysningene kunne nå avgrenses først og fremst til det tater det vil gi. som var nødvendig for å kunne lage regionalstati- I 1956 ble det utarbeidd en Standard for handel- stikk . sområder. En geografisk grupperingsstandard av en annen karakter er Standard for kommuneklassifise- ring. I denne blir kommunene ført sammen i grupper 3. Den økonomiske statistikken. eller typer, som hver for seg er karakterisert ved at de De viktigste framstegene i perioden 1951-1976 var er noenlunde homogene med omsyn til visse kjenne- ikke den videre utbygging i bredden — enda om den merker. Standarden har vist seg nyttig blant annet i var ganske betydelig — men bestod i en rekke til dels valgforskning, dødelighetsanalyser og i undersøkel- fundamentale forbedringer av kvalitativ art. Således ser av flyttebevegelsene. ble offentliggjøringen etter hvert sterkt framskyndet, Viktige eksempler på andre grupperings standarder og det ble beregnet og offentliggjort foreløpige tall på er Standard for yrkesgruppering, som bygger på en stadig flere områder av både den årlige statistikk og internasjonal standard utarbeidd av Den internasjo- korttidsstatistikken. Denne aktualiseringen karakte- nale arbeidsorganisasjon, Standard for gruppering av riserte særlig utviklingen i 1950-årene. Seinere ble sykdommer, skader og dødsårsaker, bygd på tilrå- oppmerksomheten mer konsentrert om andre sider dinger fra Verdens helseorganisasjon og Standard for ved kvaliteten av statistikken — spesielt den indre utdanningsgruppering, som ble tatt i bruk ved Folke- sammenheng mellom tallene og betydningen av å ha tellingen 1970 og som seinere ble innarbeidd i den totaltall for de enkelte næringer. løpende undervisningsstatistikk. Disse standardene har vært nyttet på mer avgrensede områder av stati- Korttidsstatistikken. stikken. De alvorligste svakhetene vurdert ut fra konjunk- En helt tilfredsstillende gjennomføring av de prin- turanalytiske behov og etterkrigstidens behov for ak- sippene som Standard for næringsgruppering bygger tuelle nasjonalregnskapstall, var mangelen pd Sosialøkonomen nr. 8 1978 15 måneds- eller kvartalsindekser for lagerutviklingen Med utgangspunkt i Skogbrukstellingen 1 967 ble og for investeringene i anlegg, bygninger, maskiner det satt i verk en årlig utvalgstelling for driftsutgiftene og annet produksjonsutstyr. Etter et betydelig forar- i skogbruket. For jaktstatistikken ble småviltjakten beid lyktes det A komme fram til et sett av kvartalsiv- dekket ved oppgaver fra et tilfeldig utvalg av dem se lagerindekser — offentliggjort fra og med 1951 — som betalte vilttrygdavgift. som etter hvert skulle vise seg å bli til stor hjelp i Utvidelsen av den årlige industristatistikken med konjunkturanalysene. Alt fra 1953 kunne Byrået of- nye grupper var kommet langt i 1951 og ble ført videre fentliggjøre kvartalstall for nasjonalregnskapet. En i årene etterpå. Fra 1963 omfattet statistikken hele ordrestatistikk ble offentliggjort fra 1958 og en må- industrien. Varespesifikasjonen i denne statistikken nedlig statistikk over byggevirksomheten ble offent- ble endret flere ganger i løpet av perioden, og særlig liggjort av Boligdirektoratet fra 1946, og overtatt av ved omleggingen i 1961 ble det oppnådd langt bedre Byrået i 1967. Først i 1965 lyktes det å få til en samsvar enn tidligere mellom varespesifikasjonen for kvartalsstatistikk over planlagt og gjennomført inve- produksjon, råstofforbruk, innførsel og utførsel. stering i industrien. I 1974 fikk vi enda en viktig Først da bedrifts- og foretaksregisteret ble opprettet forbedring av grunnlaget for konjunkturovervå- (jfr. avsnitt 2), fikk en grunnlag for å supplere den kingen ved at Byrået begynte A offentliggjøre et såkalt årlige fullstendige tellingen av «store» bedrifter med konjunkturbarometer. en utvalgsundersøkelse av småbedriftene. Overgang Engrosprisindeksen ble i 1952 vesentlig omlagt idet til EDB-basert register seinere gjorde det mulig å omfanget ble utvidet, tallet på representantvarer hente visse hovedtall for småbedriftene — blant annet sterkt økt og grupperingen endret i samsvar med sysselsetting og omsetning — direkte fra registerop- standarden for varegruppering. Samtidig tok Byrået plysningene . En vesentlig kvalitetsforbedring skjed- til med A publisere indekstall etter varenes anvendel- de i 1972 da det lyktes å få i stand en bedre samord- se. Levekostnadsindeksen ble også revidert i 1952. I ning av produksjonsoppgavene og oppgavene til 1960 ble levekostnadsindeksen erstattet av en kon- regnskapsstatistikken for industrien. sumprisindeks som skulle dekke forbruket som hel- Også på andre felter av næringsstatistikken fant det het. Konsumprisindeksen ble i 1969 grundig revidert, sted utbygging og forbedringer. Fra 1973 ble elektrisi- blant annet ble grupperingen av varene lagt om slik at tetsstatistikken vesentlig forbedret. En årlig vare- den kom i samsvar med gjeldende standard for vare- handelsstatistikk basert på bedrifts- og foretaksregi- gruppering. I samme periode ble indeksene for uten- steret ble gjennomført fra 1965. Videre ble samferd- rikshandelen samordnet med fastprisberegningene i selsstatistikken vesentlig utvidet og forbedret i løpet nasjonalregnskapet. av perioden. Fra 1970 ble store deler av statistikksy- Norsk korttidsstatistikk kunne i dag ha ligget på et stemet bygd ut med statistikk over virksomheten på svært høyt nivå i internasjonal målestokk dersom den kontinentalsokkelen. ikke i begynnelsen av 1970-årene hadde blitt rammet Utvidelsene og forbedringene i den årlige nærings- av to administrative systemendringer som fikk alvor- statistikk var delvis betinget av at det med lengre lige følger for statistikken. Den ene var at overgangen mellomrom ble foretatt fullstendige tellinger for ne- fra omsetningsskatt til merverdiavgift i 1970 rev bort sten alle næringer. Fiskeritellinger ble således holdt datagrunnlaget for månedsindeksen over detaljom- for 1960 og 1971, skogbrukstellinger for 1957 og 1967 setningen. Den andre var at vi ved inkorporeringen og bedriftstellinger for 1952, 1963 og 1974. Disse tel- av syketrygden i folketrygden i 1971 mistet den må- lingene gav også en vesentlig bedre statistikk over nedlige statistikk over sysselsettingen som var sen- lokalsamfunnet og nye opplysninger om næringer tral i konjunkturanalysen og en hovedstøtte også for som hadde vært dårlig dekket med årlig statistikk. nasjonalregnskapet. Det lot seg forholdsvis snart gi0- Dette gjelder spesielt de tjenesteytende næringene re A beregne en ny detaljomsetningsindeks — om enn som bedriftstellingene kastet nytt lys over. ikke like god — basert på direkte datainnhenting. Men fOrst nå ser det ut til at det skal lykkes A få opprettet et nytt administrativt system, som kan gjøre det mulig å utarbeide sysselsettingsstatistikk tilsvarende den vi Finans - og regnskapsstatistikken. mistet. For finansstatistikken ble det i 1950-årene glen- nomført en radikal omlegging. Det ble utarbeidd standarder for definisjoner og grupperinger av finan- Næringsstatistikken. sobjekter og sektorer, og disse ble etter hvert innar- Grunnmaterialet fra jordbrukstellingene forelå beidd blant annet i balanseoppstillinger både for kre- fram til 1969 i en form som gjorde det vanskelig A dittinstitusjoner, den offentlige sektor og resten av utnytte mer framskredne utvalgsmetoder. Først ved norsk økonomi, som fikk betegnelsen «Andre norske tellingen i 1969 ble denne vansken overvunnet ved at sektorer». Fra og med 1955 lot det seg gjøre å stille EDB-teknikk ble tatt i bruk. Tellingsmaterialet ble opp et årlig finansielt totalregnskap for hele Norge, dermed et mer fleksibelt register for utvalgsunders0- der summen av alle fordringer og av all gjeld var kelsene. kryssgruppert etter kreditor- og debitorsektor i den

16 Sosialøkonomen nr. 8 1978 nevnte standard. Det samme kunne gjøres for hvert 4. Statistikken over menneskelige og sosiale forhold. enkelt av finansobjektslagene i objektstandarden. Utarbeidingen og gjennomføringen av standarder Det lyktes derimot ikke i første omgang å integrere for definisjoner og grupperinger bidrog også til A heve det finansielle totalregnskapet med nasjonalregnska- kvaliteten av statistikken over menneskelige og sosi- pet , som den gang var et rent driftsregnskap, uten ale forhold. I siste del av 25-årsperioden ble det dess- balanse- eller balanseendringskonti. Systemteknisk uten arbeidd på et statistisk systemopplegg med forble integrasjonsproblemet løst gjennom det nye in- mål og funksjoner tilsvarende dem som nasjonalregn- ternasjonale nasjonalregnskapssystemet, hvor det fi- skapet har for den økonomiske statistikken. Men det nansielle totalregnskap er bygd inn. Det arbeides nå som først og fremst karakteriserte utviklingen på det- med de praktisk-statistiske problemer for A få sam- te området, var en sterk ekspansjon i bredden. ordnet de to delene av nasjonalregnskapet. Denne ekspansjonen begynte tidlig i 1950-årene Regnskapsomleggingene for de offentlige forvalt- blant annet med forbruksundersøkelser for nye grup- ningssektorer gjorde det mulig fra og med 1961 A per av folket. Den fortsatte med økt styrke i andre offentliggjøre en årlig statistikk over de offentlige halvparten av 1950-årene da utdanningsstatistikken, sektorers finanser, der det for første gang ble presen- rettsstatistikken og lønnsstatistikken ble forbedret og tert regnskaper for alle offentlige sektorer i standar- sterkt utvidet. Til dels i samme tidsrom, men særlig i disert og samordnet form som deler av et felles regn- årene 1961-1966, lyktes det d komme i gang med en skapssystem. ny periodisk statistikk over inntekter og formue, en Først fra og med 1967 kom Byrået i gang med en årlig sykehusstatistikk og ny årlig sosialstatistikk på regnskapsstatistikk for industrien og fra og med 1971 flere områder. Endelig fikk vi i siste del av 2- for engroshandelen. Denne regnskapsstatistikken 5-årsperioden en nesten revolusjonerende utvikling omfatter foreløpig bare en del av norsk økonomi, men befolkningsstatistikken, samtidig som en rekke in- er likevel et viktig supplement til næringsstatistikken. tervjuundersøkelser ble gjennomført for A kaste lys over ulike sider av levekårene. Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet etter et nytt systemopplegg forelå ferdig i 1952 etter seks års arbeid og dekket Utdanningsstatistikken. periodene 1930-1939 og 1946-1951. Nasjonalregn- I begynnelsen av 1950-årene ble først statistikken skapet har seinere i hovedtrekk beholdt den form det for allmennskoler og seinere for fag- og yrkesskoler fikk i 1952. Hovedsvakheten ved det norske nasjonal- overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet til regnskapet har i alle år vært at det gir for få og dårlige Byrået. Den sterke veksten i søkningen til utdan- opplysninger om inntekts- og formuesfordelingen ningssystemet og utbyggingen av de videregående landet. Etter opplegget fra 1952 ble formuestall - skoler i 1960-årene skjerpet i betydelig grad kravene oppdelt etter formuesarter og sektorer - i det hele tatt til utdanningsstatistikken, slik at opplysninger om ikke beregnet. Personer og foretak ble behandlet un- den enkelte elev måtte hentes inn. Fra og med 1964 der ett i en sektor, slik at tall for personlig inntekt og ble det således utarbeidd en detaljert statistikk for sparing ikke kunne gis atskilt fra foretakenes inntekt universitetene og høgskolene, som bygde på oppga- og sparing, og selvsagt kunne det heller ikke gis forde- ver fra den enkelte student. For avgangselevene fra linger innenfor disse gruppene. De tall som fantes for gymnasene ble et tilsvarende statistikkopplegg satt lønn og eierinntekter var lite tjenlige som grunnlag for verk i 1968. Men først mot slutten av 25-årsperioden analyse av sosiale fordelingsproblemer. Svakhetene satte Byrået i samråd med Kirke- og undervisnings- skrev seg dels fra valget av systemopplegg, dels fra at departementet og andre statistikkbrukere i verk en primærstatistikken var for dårlig utbygd. omlegging av elevstatistikken for alle skoleslag etter Muligheter for å rette pd disse svakheter ble åpnet i et arkivstatistisk opplegg. Som et første resultat av 1968 da FN's nye nasjonalregnskapssystem forelå. dette fikk vi fra og med 1971 statistikk over alle som Dette systemet byr på en vesentlig utvidelse av avslutter en utdanning og fra skoleåret 1974-75 også inntekts- og formuesregnskapet med fordelinger etter over alle elever under utdanning ved videregående institusjonelle sektorer hvor de ikke-personlige fore- skoler. tak forutsettes atskilt fra de personlige sektorer. Vi- dere forutsettes inntektene splittet opp etter inntekt-. sarter og formuen etter formuesarter med formuesba- Rettsstatistikken. lanser for hver sektor. Ved inngangen til 1950-årene var kriminalstatistik- Det har alt vært lagt ned et betydelig arbeid på ken begrenset til opplysninger annethvert år om bringe begreper og grupperinger i samsvar med FN's straffbare handlinger som førte til dom, forelegg eller nye nasjonalregnskapssystem fra 1968, og A komme påtaleunnlatelse. EN virkelig milepel ble passert da et skritt videre med utbyggingen av et inntekts- og vi fra og med 1957 fikk statistikk over forbrytelser formuesregnskap etter den nye nasjonalregnskaps- etterforsket av politiet. Ved hjelp av denne politista- standard. De første tall etter nytt system ble offent- tistikken og en forbedret domstolstatistikk ble den liggjort i 1973 tilbake til 1967. kraftige økning i ungdomskriminaliteten etter 1954 Sosialøkonomen nr. 8 19 78 17 tidlig oppdaget og belyst. Tilbakefallsstatistikk for landet. Helsestatistikken utgjør en viktig del av stati- alle grupper av forbrytere fikk vi ikke før i 1961. Fra stikken over de menneskelige og sosiale forhold i 1960 utarbeidde Byrået en ny statistikk over innsatte i samfunnet. Ved hjelp av en intervjuundersøkelse i fengselsvesenets anstalter. Denne statistikken ble fra 1968 (gjentatt i 1975) fikk vi større kunnskap enn 1966 utvidet til også d omfatte varetektsfanger og tidligere om hvilke helseplager folk har og om bruken bøtesonere. av helsetjenester, behovet for pleie og stell under sykdom, fraværet fra skole og arbeid i samband med sykdom m.v. Gjennom en intervjuundersøkelse i Befolkningsstatistikken. 1972 fikk vi bedre innsikt i de innenlandske flyttinger Fram til inngangen av perioden var de 10-årlige enn det er mulig d få gjennom andre kilder. Valgstati- folketellingene den sentrale kilde til kunnskap om stikken er også et eksempel på utbygging ved hjelp av størrelsen og fordelingen av folket etter geografiske intervjuundersøkelser. Gjennom disse har vi for ek- og andre kjennemerker. Fra og med 1965 ble det sempel fått opplysninger om den personlige bak- sentrale personregisteret en viktig kilde for befolk- grunn, som kjønn, alder, yrke, utdanning for velgere ningsstatistikken. Pd grunnlag av dette registeret la- av de forskjellige partier og om motiver for stemme- ger Byrået hvert år statistikk over folkemengden giving, skifte av parti o.l. etter kjønn, alder og ekteskapelig status med geo- De undersøkelsene som er omtalt foran, gjelder grafiske fordelinger ned på den enkelte kommune, enkelte sider av levekårene. For å få bedre mulighet statistikk over folkemengd ens bevegelse, spesialsta- til å analysere de ulike sider i sammenheng, ble det i tistikk over flyttebevegelsene (hvor flytterne drar og 1973 gjennomført en mer generell levekårsunders0- hvor de kommer fra), statistikk over familiesammen- kelse. Slike undersøkelser gir færre detaljerte opp- setningen og endringen i denne og statistikk over lysninger om de enkelte forhold som bestemmer le- utenlandske statsborgere i Norge. Byrået har også vekårene, men til gjengjeld gir de en samlet oversikt utviklet modeller for framskriving av befolkningen, over de ulike levekårskomponentene. og beregnede tall med regionale spesifikasjoner publiseres nå stort sett hvert annet år. 5. Analyse og modellutvikling. Det analyse- og forskningsarbeid som i perioden Intervjuorganisasjonen og intervjuundersokelsene. foregikk på Forskningsavdelingen og i Sosiodemo- Ved inngangen til 25-årsperioden bygde statistik- grafisk forskningsgruppe, var hele tiden utpreget ken over menneskelige og sosiale forhold stort sett pd empirisk orientert. Dette har muliggjort en naturlig administrative data. De viktigste unntakene var fol- arbeidsdeling med universiteter og høgskoler, som ketellingene og forbruksundersøkelsene. For å bygge legger større vekt på den teoretiske grunnforsk- ut denne statistikken i bredden, ble det i samband ningen. med Forbruksundersøkelsen 1967 opprettet en fast landsomfattende intervjuorganisasjon. Ved oppret- Konjunkturanalyse. tingen av intervjuorganisasjonen og den videre utvi- I perioden 1922-1939 utarbeidet Byrået regelmes- kling av denne skaffet Byrået seg et innsamlingsappa- sige økonomiske oversikter (årsoversikter). Denne rat som norsk statistikk tidligere ikke hadde hatt. tradisjon tok Byrået opp igjen i 1946. I form og opp- De forbruksundersøkelser som ble gjennomført i legg har årsoversiktene stort sett vært uforandret si- første del av perioden var store landsomfattende ut- den den gang, men navnet ble i 1949 endret fra valgsundersøkelser med noen års mellomrom. I 1974 Statistisk-økonomiske oversikter til Økonomisk ut- gikk Byrået over til årlige utvalgsundersøkelser som syn. En viktig milepel ble nådd med 1952- gir oversikt over private husholdningers forbruk, publikasjonen, hvor analysen for første gang kunne gruppert etter forskjellige kjennemerker som hu- bygge på de nye nasjonalregnskapstall. Det har seine- sholdningstype , bostedsstrøk, alder o.l. Dette åpner re vært fast tradisjon at Byrået i Økonomisk utsyn — muligheter for omfattende analyser i tilknytning til som normalt publiseres i månedsskiftet januar/febru- inntektsfordeling , etterspørselsforhold m.v. i tillegg ar — har gitt et samlet bilde av norsk økonomi i året til det tradisjonelle formdl d gi vektgrunnlag for kon- som gikk, basert på de første, foreløpige nasjonal- sumprisindeksen. regnskapsoppgaver. For d klarlegge hvordan folk nytter tiden til ulike Siden 1960 har Byrået i tillegg til årsoversiktene i gjøremål, ble det i 1971/72 gjennomført en tidsnyt- Økonomisk utsyn offentliggjort korte, månedlige tingsundersøkelse. Denne ble blant annet basert på konjunkturoversikter for Norge og utlandet. Gjen- detaljert kartlegging av tidsbruken ved hjelp av dag- nom massemedia får konjunkturoversiktene vid bøker. Da grunnlaget for den månedlige sysselset- spredning. Særlig i økonomisk usikre tider har inte- tingssstatistikk falt bort, ble det i 1971 satt i gang ressen for månedsoversiktene vært stor. kvartalsvise arbeidskraftsundersøkelser bygd pd in- En studie av Konjunkturene i mellomkrigstiden. tervjuing av et utvalg av personer. For 1967 og 1973 Norge og utlandet ble sendt ut i 1951, og en tilsvaren- ble det gjennomført undersøkelser av boforholdene i de oversikt for etterkrigstiden foreligger i manu- 18 Sosialøkonomen nr. 8 1978 skript. Formålet har i begge tilfeller vært å vinne større I, bygd på de detaljerte kryssløpstall for 1954 (MO- innsikt i hvordan internasjonale konjunkturvek- DIS = Model av DISaggregert type). Modellen ble slinger påvirker den norske økonomi. første gang brukt ved utarbeidingen av nasjonalbudsjettet for 1961 og langtidsplanen 1962-1965. En forbedret versjon, MODIS II, ble ferdig til bruk i 1965. Skatteforskning. MODIS III kom i 1967, men hadde relativt små en- Byråets skatteforskning var i første del av 25-års- dringer i økonomisk innhold i forhold til MODIS II. I perioden sterkt orientert mot praktiske skattespørs- 1973 kom så MODIS IV, som er det foreløpige slutt- mål. Etter at den nødvendige kompetanse var bygd stadium i denne modellutviklingen. MODIS IV er i opp, ble beregninger og utredninger for Finansdepar- mye en videreføring av de to foregående modellene, tementet, for stortingskomitéer og for de politiske men er lagt om i samsvar med det nye system for partier i Stortinget en sentral oppgave. For opposi- nasjonalregnskapet, og det er lagt vekt på at de kon- sjonspartiene betyr dette at de i skattespørsmål kan krete virkemidler i den økonomiske politikken skal disponere et utredningsapparat som står fritt i forhold kunne finnes igjen som variable i modellen. til regjeringen. I tillegg til MODIS har Byrået i dag ansvaret for For å øke beredskapen og lettere kunne foreta de MSG-modellen (MSG = Multi-Sectoral Growth). beregninger som det oftest er spørsmål etter, har Denne modellen, som særlig egner seg for studier av skatteforskningsgruppen utviklet flere o skattemodel- næringslivet under økonomisk vekst, ble opprinnelig ler» (regneprogrammer) for standardberegninger ved utviklet av professor Leif Johansen ved Sosialøko- hjelp av EDB. I alt fire slike programmer er i bruk. nomisk institutt omkring 1960 og ble fra midten av Som tjenesteyting overfor allmennheten utgir By- 1960-årene brukt av Finansdepartementet i langtids- rået Aktuelle skattetall. Denne publikasjonen kom programarbeidet, spesielt til de såkalte perspektiv- første gang ut i 1965 og har siden 1970 vært utgitt årlig. analysene. Publikasjonen Det norske skattesystem, som gir en Til bruk ved inntektsoppgjøret våren 1966 ble mo-. oversikt over norske skatteregler, ble sendt ut første dellen PRIM (PRIM = PRis-Inntekts-Modell) utvik- gang i 1958 og har seinere kommet i flere ajourførte let. Den var særlig utformet med tanke på d forhånds- utgaver. beregne virkningene på priser og inntekter av alternative utfall av et inntektsoppgjør. Siden 1974 er den avløst av en spesiell versjon av MODIS IV. Økonomisk vekst og utvikling. Gjenreisingsårene etter krigen var preget av sterk interesse for studier av økonomisk vekst. Som grunnlag for slike studier ble de viktigste nasjonalregn- Befolkningsanalyse og befolkningsprognoser. skapsserier beregnet bakover fra 1930 til 1900 og Statistisk Sentralbyrås sterke tradisjoner i analyse seinere til 1865, samtidig som de ble supplert med av befolkningsdata ble fulgt opp og intensivert i tiden beregninger av realkapital og nasjonalformue. Resul- etter den andre verdenskrigen. En viktig milepel var tatene er publisert og analysert blant annet i publika- to publikasjoner fra årene 1961 og 1965 (SOS nr. 10 sjonen Økonomisk utsyn 1900-1950 og Langtidslinjer og nr. 13), som gav en samlet oversikt over norsk i norsk økonomi 1865-1960 (SOS nr. 16). befolkningshistorie gjennom de siste 100 år. Et arbeid av en litt annen karakter var Norges Etter at gruppen for sosiodemografisk forskning Økonomi etter krigen (SOS nr. 12), som kom ut i var opprettet, ble arbeidet med modeller for befolk- 1965. Denne publikasjonen gav en detaljert doku- ningsframskrivinger sentralt for denne. Gruppen ar- mentasjon av norsk økonomisk etterkrigshistorie, beider både med beregningsgrunnlaget, modellut- med en rekke analytiske innslag. Publikasjonen re- formingen og testing av de grunnleggende hypoteser. presenterte et krafttak som Byrået seinere ikke har Hittil har gruppen særlig studert regionale variasjo- maktet å gjenta. ner i fruktbarheten, dødelighetens variasjoner med alder, ekteskapelig status og yrke og motiver for flyt- ting mellom kommuner. Makroøkonomisk modellbygging. Ved siden av rent demografiske forhold har Sosi- Ett av siktepunktene for det opplegg som ble valgt odemografisk forskningsgruppe studert befolk- for nasjonalregnskapet, var d gi grunnlag for utvikling ningens forhold til arbeidsmarkedet. Siktepunktet er av modeller for kryssløpsanalyser (input-output- d utvikle prognosemodeller for arbeidskraftstilbudet. analyser). Etter et omfattende dataarbeid gjennom Det har særlig vært arbeidd med analyser av kvinners mange år kunne Byrået i 1960 sende ut en større yrkesdeltaking, men det pågår forskning i flere ret- publikasjon (SOS nr. 9) med kryssløpstall for året ninger. 1954 sammen med en redegjørelse for kryssløpsana- I 1974 ble publikasjonen Sosialt utsyn 1974 utgitt. lysens metoder og muligheter. Dette er første utgave av en publikasjon som på en Et foreløpig gjennombrudd i modellutviklingen mer oversiktlig måte enn før framstiller foreliggende kom i 1960, da Byrået avsluttet arbeidet med MODIS statistikk over menneskelige og sosiale forhold. Sosialøkonomen nr. 8 19 78 19 6. System- og metodeutvikling i databearbeidingen. arkivstatistisk system med en standardisert datado- Hullkortteknikken gjorde det i løpet av 1950-årene kumentasjon, et systematisk ordnet dataarkiv og et mulig d automatisere stadig flere statistikkrutiner slik programutstyr som ble stadig bedre og mer omfatten- at statistikkproduksjonen kunne øke langt sterkere de . enn forbruket av arbeidskraft. Utstyret hadde kapasi- Det ble lagt opp et ensartet system for identifika- tet til d avvikle databearbeidingen innen akseptable sjon og teknisk dokumentasjon av alle data på mag- tidsfrister, men det tekniske utstyret var svært enkelt netbånd. Dette gjorde det mulig d bearbeide de lø- og tillot ikke bruk av særlig framskredne metoder pende data på ny dersom det skulle bli aktuelt. Dess- eller systemløsninger. uten ble det mulig d utnytte opplysninger fra én stati- Ved overgangen til elektroniske datamaskiner var stikk sammen med data fra en annen statistikk i fall målet først og fremst å oppnå sterkere integrering av det var ønskelig. de maskinelle arbeidsoperasjoner og bruk av mer I 1961 ble det første standard tabellprogrammet krevende statistiske metoder. Den første datamaski- utviklet. Formålet med dette og alle seinere stan- nen som ble tatt i bruk i begynnelsen av 1959 erstattet dardprogram var å redusere programmeringsar- ikke hullkortmaskinene fullt ut, fordi den manglet beidet. Seinere og etter hvert som datamaskinkapasi- skriveutstyr og ikke kunne sortere store datameng- teten vokste, ble det utviklet tabellprogram med stør- der. Likevel fikk den stor betydning, og metodene for re muligheter for å lage mer innholdsrike tabeller uten kontroll av data ble utviklet videre. spesialprogrammering. Det ble også laget standard- Da magnetbånd ble tatt i bruk i 1962, ble det mulig å program for kontroll av data og presentasjon av tabel- behandle store datamengder med en langt større sik- ler ferdig tekstet og klar for mangfoldiggjøring. kerhet enn tidligere. Selv alfabetisk sortering av store Programmeringen av datamaskiner har alltid vært datamengder kunne nå utføres automatisk og sikkert. ressurs- og tidkrevende. For å bøte på dette er det Dette gjorde det i 1964 teknisk mulig å opprette et blitt tatt i bruk flere internasjonale standard pro- sentralt register over alle personer bosatt i Norge, og grammeringsspråk. Ingen av disse ble funnet hen- samtidig ble det permanente fødselsnummer for hver siktsmessige til å løse de store problemer med pro- person tatt i bruk. grammeringen av de kompliserte MODIS-modellene. En iøynefallende virkning av magnetbåndteknik- For problemer av denne typen ble det derfor pd Byrå- ken og de sentrale registrene med permanente identi- ets initiativ og med støtte fra Finansdepartementet fikasjonsnummer var den gradvise oppbygging av et utviklet et eget språk av Norsk Regnesentral. Språket ble kalt DATSY, og ble tatt i bruk i 1970. IS r ntttt fr hfrnn r: frnn, tvln trdnn h nnn hltjnt. Norsk institutt for sykehusforskning (NIS) er et frittstående oppdragsinstitutt for forsknings- og utredningsvirksomhet i sykehus og annen helsetjeneste, hovedsakelig i spørsmål som angår planlegging, organisering og drift. Instituttet har 20 ansatte, er tilsluttet SINTEF i Trondheim, og har et nært samarbeid med Helsedirektoratet og sykehuspleierne ved Norske Kommuners Sentralforbund.

Institutt har ledig stilling som forsker innen fagområde Kvantitative analyser og planlegging innen helsetjenesten Den nye medarbeideren skal delta i forsknings- og utredningsoppgaver for fylkes- kommuner og sentrale myndigheter. Stillingen vil kreve evne til selvstendig og analytisk arbeid. Stillingen vil passe for en sosial- eller siviløkonom, men søkere med annen universitetsutdannelse kan også komme i betraktning. Søkere må ha praksis, helst fra helse- sektoren eller annen offentlig forvaltning. Lønn etter kvalifikasjoner i lønnstrinn 20-24. Interesserte kan kontakte fagsjef Harald Buhaug over tlf. (075) 92 588. Snarlig tiltredelse er Ønskelig. SØknad sendes NIS, Øvre Alle 11, 7000 Trondheim, innen 20. november 1978.

20 Sosialøkonomen nr. 8 1978 Forhandlingssamfunnet

A OESSO EI OASE SOSIAØKOOMISK ISIU UIESIEE I OSO

Den samlede mengde av beslutninger som tas i en økonomi kan sies å bestå av tre typer: Beslutninger som tas på desentralisert måte av individuelle aktører, beslutninger som tas av en sentralisert myndighet eller av et kollektiv etter bestemte regler, og beslutninger tatt ved forskjellige former for forhandlinger uten bestemte regler eller tidsfrister og uten ordninger som gjør at avgjørelser blir truffet selv om det ikke foreligger enighet mellom partene. Sosialøkonomisk teori behandler stort sett beslutninger av de to første typene, men har tradisjonelt hatt mindre å si om den tredje typen av beslutninger. Artikkelen hevder at det i den samlede mengde av beslutninger tatt i økonomien er en økende tyngde av forhandlinger på bekostning av de to andre typer av beslutninger. For at økonomisk teori ikke skal tape i relevans, er det derfor viktig å ta opp de problemer som forhandlinger reiser. Artikkelen hevder at spillteori er det beste utgangspunkt for dette. Foreliggende forhandlingsteori er i stor utstrekning lite treffende fordi den a priori forutsetter for mye om «kollektiv rasjonalitet». Artikkelen hevder at det er mange innebygde tendenser og problemer i en forhandlingsprosess som gjør at forhandlinger i den forstand det behandles her ofte må ventes å lede til ikke-optimale disposisjoner. Artikkelen er ment som et forsøk på å stille en diagnose og forstå visse utviklings- trekk, men tar ikke økonomisk-politisk standpunkt til de tendenser som diskuteres. Artikkelen er en fri og enkelte steder noe endret gjengivelse av innholdet i et memorandum av 24. mai 1978: «The Bargaining Society and the Inefficiency of Bargaining.»

1. Innledning. som ikke kan analyseres ved hjelp av disse «klassis- I teoretisk behandling av økonomiske systemer ke» tilnærmingsmåter er det jeg karakteriserer ved finner en gjerne to typer av beslutningsmekanismer: stikkordet «forhandlingssamfunnet» . Jeg må betegne På den ene side beslutninger tatt av enkeltaktører om mine betraktninger om dette som spekulasjoner i den hvordan de vil tilpasse seg til forskjellige markedssi- forstand at jeg ikke har systematisk empirisk under- tuasjoner, hvor diverse karakteristika ved markedet bygging av påstander, og heller ikke fullt utarbeidede tas som gitte data fra den enkelte tilpassers side, og på logiske slutninger. Jeg mener også bare A peke på en den annen side autonome beslutninger tatt av en utviklingstendens, diskutere bakgrunnen for den og statsmyndighet med et større eller mindre opera- forsøke å forstå i alle fall noen av elementene i bildet; sjonsfelt. For en beskrivelse og forståelse av forskjel- jeg tar ikke standpunkt til de tendenser jeg diskuterer. lige utviklingstendenser i det økonomiske system i Det er selvfølgelig noe utilfredsstillende presen- Norge og mange andre land finner jeg dette utilstrek- tere slike «spekulasjoner» istedenfor presise, velbe- kelig og tildels villedende. De utviklingstendenser grunnede teorier og resultater. Jeg tror imidlertid det er viktig nå og da A løsrive seg noe fra tradisjonelle tilnærmingsmåter og problemstillinger i vårt fag for A Leif Johansen tok sosialøkonomisk embetseksamen 1954. Han har siden vært ansatt på Sosialøkonomisk institutt ved Universite- sikre oss mot en automatisk fortsettelse langs veleta- tet i Oslo, fra 1965 som professor. Han tok doktorgraden i 1960 på blerte baner som kan komme til A miste kontakt med emnet 0A Multi Sectoral Study of Economic Growth». De viktig- nye faktiske utviklingstendenser og problemstillinger ste arbeidsfeltene har vært økonomisk vekst, offentlig økonomikk i samfunnet som omgir oss, eller i alle fall A bli i stand og makroøkonomisk planlegging. til A dekke bare en mindre og mindre del av disse. Jeg Sosialøkonomen nr. 8 1978 21 tror også spekulasjoner langs de linjer jeg skal skisse- nevnt under (4). Vanlig økonomisk teori betrakter i re i fortsettelsen kan være nyttige for å forstå de stor utstrekning hver enkelt aktør som en meget av- tendenser til misforståelser og kommunikasjonsvan- ansert, bevisst beslutningstaker med evne til å løse skeligheter en ofte har mellom fagøkonomer på den kompliserte analytiske problemer, men som ikke des- ene side og økonomisk-politiske beslutningstakere på to mindre tilpasser seg til omgivelsene som om de den annen side. utgjøres av en ubevisst natur, gitte parametre, eller mekanistiske sammenhenger. En kan kanskje si at vanlig økonomisk teori behandler de enkelte aktører 2. Begreper fra spillteorien som bakgrunn. som splittede personligheter: intellektuelt avanserte Jeg har ved tidligere anledninger — se spesielt L. og rasjonelle i visse henseende, men samtidig med en Johansen (1974) — avslørt at jeg mener «spillteori gir utpreget tendens til å danne seg et overforenklet bilde det beste begrepsapparat og de beste metoder for av de omgivelser en skal treffe sine beslutninger i og i formulering av, forståelse av og analyse av sam- avhengighet av. (Økonomisk teori, kanskje særlig i funnsmessige problemstillinger» , og dette danner og- dens moderne mer eller mindre matematiske form, så noe av utgangspunktet for mine spekulasjoner her. har ofte blitt bebreidet for å etterlikne naturvitenska- Begrunnelsen for denne holdningen til spillteorien og pene, og dermed gå utenom den essensielt sam- dens begreper er det ikke nødvendig å gi i noen utfør- funnsmessige karakter som en økonomi har. Jeg tror lig form her, men det kan være nyttig A gi den kortfat- en må si at denne kritikk ikke er helt uten berettigelse, tet oppsummert i noen få punkter. og jeg tror en spillteoretisk tilnærmingsmåte til problemene, som tar hensyn til både den gjensidige av- (1) Spillteorien krever at vi gjør klarthvilke aktorer vi hengighet og aktørenes bevissthet, med de konse- har og hvilke mengder av mulige aksjoner som er kvenser det har for bevisstheten om andre aktørers tilgjengelige for hver individuell aktør eller for bevissthet osv. , er det mest tilfredsstillende svar på grupper av aktører. denne kritikk, og den eneste tilnærmingsmåte som (2) En spillteoretisk behandling av et problem gjør de kan gjøre økonomisk teori til noe essensielt forskjel- gjensidige avhengigheter klare, dvs. at den kre- lig fra metoder fra naturvitenskapene anvendt på ver en klargjøring av hvorledes det resultat den Økonomiske systemer som utgjøres av menneskelige enkelte aktør oppnår generelt avhenger av de ak- be slutnings takere .) sjoner alle aktører tar. (3) Spillteorien behandler hver aktør som en bevisst aktor som forstår spillets karakter og innretter seg deretter. 3. Forhandlinger i forhold til spill. (4) Spillteorien tar konsekvensene av punkt (3) ved å Hvor kommer så forhandlinger inn i dette? For å bygge inn i analysene at hver aktOr er klar over det foreta denne plasseringen er det hensiktsmessig å faktum at de andre aktorer også er bevisste aktO- bringe inn skillet mellom to typer av spill: ikke- rer — aktør A vet at aktørene B, C., . . . er bevis- kooperative spill og kooperative spill. I ikke-koope- ste aktører, og dermed tar også aktør med i A rative spill tar hver aktør sine beslutninger innen- betraktning at B, vet at A er en bevisst C, . . . for sitt sett av mulige aksjoner uten å kommunisere aktør, og tilsvarende for alle deltakere. med og treffe avtaler av noen art med andre deltake- Vanlig økonomisk teori bygger selvfølgelig i hOY re. Kooperative spill defineres ofte som spill hvor det grad på punkt (2) ovenfor, og i noen utstrekning på er mulig og tillatt for aktørene å kommunisere med punkt (3). Ofte behandler den imidlertid punkt (1) på hverandre og treffe avtaler (danne koalisjoner) før en utilfredsstillende måte, ved at den gjør okonven- beslutninger treffes og aksjoner gjennomføres. Til sjonelle» forutsetninger om aksjonsmulighetene eller denne karakteristikk føyes det av og til det krav at det settet av variable som hver aktør treffer beslutninger skal være mulig for aktører som inngår avtaler å konom, og den lar også ofte variable i modellene finne trollere og sette en eller annen form for makt bak sine likevektsverdier uten at det er klargjort hvilke avtalene slik at en er sikret at det som er avtalt blir aktører som står bak de beslutninger om variasjon gjennomført. I fortsettelsen skal jeg ha dette med i som må til. Noen ganger løses dette problemet ved at forutsetningene når jeg omtaler kooperative spill. en innfører en nokså kunstig o markedsadministra- Fra ett synspunkt kan en nå si at forhandlinger tor» . Men det viktigste er at vanlig økonomisk teori i tilhører gruppen av kooperative spill. Forhandlinger stor utstrekning unnlater å ta i betraktning det som er er en prosess med kommunikasjon: utveksling av nevnt under punkt (4) ovenfor, men istedet erstatter informasjon, forslag, løfter, trusler etc. Med andre slike betraktninger bygget på aktørenes bevissthet og ord, en kan si at beskrivelsen av en forhandlingspro- rasjonalitet med forutsetninger som innebærer at sess representerer en utarbeidelse av det som refere- hver aktør tar svært mange ting som «gitte» selv om res til som tillateligheten av kommunikasjon og dan- en kombinasjon av gjensidig avhengighet som nevnt nelsen av koalisjoner i kooperative spill. I noen tilfel- under (2) og bevissthet som nevnt under (3) burde ler er spillteorien i stand til å utlede ganske overbevi- innebære en tankegang som bygger på det som er sende at mulighetene for koalisjonsdannelser så A si

22 Sosialøkonomen nr. 8 1978 bestemmer et entydig likevektsresultat, som en slags maktbalanse mellom de forskjellige potensielle koali- SAMFUNNSMESSIGE BESLUTNINGSSYSTEMER sjoner. I spillteoriens terminologi er dette først og fremst det tilfellet hvor den såkalte kjernen i spillet

(«core») inneholder et helt bestemt resultat. (Det fin- Spill nes noe forskjellige typer av okjerner», og også andre løsningsbegreper, men det er det unødvendig å gå inn på i denne sammenheng.) Om alle parter forstår den maktsituasjon som foreligger, blir da forhandlings- aspektet nokså trivielt. Dette tilfellet oppstår imidler- Ikke-kooperative Kooperative tid bare under spesielle forhold. I realistiske tilfelle spill spill vil det vanligvis gjenstå en samling av mulige utfall Forhandlingsatferd som er slik at valget mellom dem innebærer konflikt betraktet soen trekk i ikke-koop. spill mellom de forskjellige parters interesser. Da blir for- handlingsaspektet mer interessant og må få en mer framtredende plass i behandlingen av situasjonen. I Andre ikke-koop. Resultat bestemt denne forstand kan en si at forhandlinger er en pro- spill, f.eks. entydig av makt- ikke-knop. balanse mellom sess som avgjor utfallet i et kooperativt spill når markedsatferd mulige koalisjoner maktbalansebetraktninger basert på de forskjellige potensielle koalisjoners muligheter ikke utpeker noe entydig resultat. Det finnes også interessante tilfelle hvor kjernen ikke inneholder noe resultat, dvs. at Kollektive beslutninger i ikke noe resultat tilfredsstiller alle de krav som defi- samsvar med gitte regler nerer kjernen. Jeg ser det slik at forhandlinger vil være essensielle også i dette tilfellet, men dette punkt er så vidt jeg vet ikke tatt opp i litteraturen om forhandlinger og spill. Figur I. I en forhandlingsprosess er utveksling av informasjon, forslag, løfter og trusler som nevnt ovenfor essensielle elementer. Selv om spillet er okoopera- tivt» ifølge terminologien i spillteorien, er spillerne motparter i selve forhandlingsprosessen. Hver av ikke bli noen felles beslutning, og partene faller tilba- dem bestemmer sine «trekk» i denne prosessen ut fra ke på individuelle, isolerte beslutninger. sine egne overveielser. Følgelig kan forhandfings- Regler for kollektiv beslutningstaking er vel ofte prosessen i seg selv betraktes som en spesiell type av utformet med henblikk på å unngå uønskede spill- ikke-kooperative spill, hvor trekkene i spillet utgjøres eller forhandlingseffekter. Likevel er kollektive be- av elementer av informasjon som man gir til motpar- slutninger i samsvar med slike regler knyttet til spill ten, forslag som framsettes osv. En kan altså si at på forskjellige måter som antydet ved de stiplede forhandling er en prosess som hører med til koopera- linjer i figuren. Forut for en formell beslutning i sam- tive spill, men forhandlingsprosessen selv er så å si svar med gitte regler vil det ofte være former for pr. definisjon ikke-kooperativ. forhandlinger mellom de deltakende parter, f.eks. Forbindelsene mellom de begreper som er introdu- med henblikk på å koordinere stemmegivning eller sert til nå er illustrert i Figur 1. I denne figuren er andre skritt som er formalisert i reglene. Om parter «spill» plassert innenfor rammen av en mer omfat- ikke har koordinert sine trekk på denne måten, kan tende kategori som er kalt «samfunnsmessige beslut- deres trekk i avstemningsprosedyrer og andre ord- ningssystemer» , dvs. systemer for beslutningstaking ninger ofte betraktes som trekk i ikke-kooperative når en har flere aktører i gjensidig avhengighet. Ved spill, osv. «Kollektive beslutninger» er derfor ikke siden av spill har en i denne videre kategori det jeg vil uten innslag av spill- og forhandlingsaspekter, men kalle (‹kollektive beslutninger». For formålet her de- fordi det gjelder faste regler om framgangsmåtene finerer jeg en kollektiv beslutning som en felles be- ved «kollektive beslutninger» i den forstand begrepet slutning tatt ved hjelp av klart definerte regler som er er brukt her, vil de være vesensforskjellige fra for- slik at de leder fram til en beslutning, innenfor en handlinger med deres åpne og ustrukturerte karakter. fastsatt tidsramme, selv om det ikke råder enighet Som allerede nevnt, kan en nærme seg studiet av mellom de impliserte parter. Dette innebærer en ve- forhandlingsprosesser ved hjelp av begreper fra teo- sentlig distinksjon i forhold til forhandlinger: en for- rien for ikke-kooperative spill. Ikke-kooperative handlingsprosess forløper ikke etter på forhånd fast- spill er selvfølgelig også av stor betydning i seg selv, satte regler, og enighet, eller i det minste akseptering altså ikke bare som et hjelpemiddel i studiet av for- av resultatet, er nødvendig for at en felles beslutning handlinger. En enorm mengde av beslutninger i en skal framkomme. Om slik enighet ikke nås, vil det samfunnsøkonomi tas i former som best kan beskri- Sosialøkonomen nr. 8 1978 23 ves som trekk i ikke-kooperative spill; mest typisk er Dette er bare en rask oppramsing av en rekke vel- det for «små» enheters adferd i markeder. Dette er kjente forhold. Poenget ved oppramsingen er d illu- markert ved forgreningen til venstre i figuren. strere det jeg mener er en hovedtendens i utviklingen av vårt økonomiske system — en tendens i retning av at forhandlinger spiller en stadig økende rolle. 4. Den Økende betydning av forhandlinger. Om vi ser nærmere på utviklingstendensen i ret- Det er en grunnleggende forutsetning i de spekula- ning av at forhandlinger tar en stadig større plass som sjoner jeg presenterer her atforhandlinger spiller en beslutningssystem i økonomien, tror jeg en kan si at mer og mer framtredende og omfattende rolle i øko- den kommer fra to sider. For det første erstattes en nomisk beslutningstaking i land som Norge. Detal- rekke ikke-kooperative markedsspill av forhandlings- jerte studier ville være nødvendig for A dokumentere prosesser, og for det andre er det en tendens til at dette empirisk, men jeg tror alle ser noen klare ten- saker som tradisjonelt er blitt avgjort ved metoder denser i denne retningen. Lønnsforhandlinger har som her kalles «kollektive beslutninger i samsvar selvfølgelig «alltid» vært der, men tendensen i de med gitte regler» glir over i forhandlingsprosesser av senere år har gått i retning av A utvide feltet for disse forskjellige slag mellom kollektive eller offentlige or- forhandlinger slik at det blir forhandlinger for inntek- ganer, organisasjoner, bedrifter og andre institusjo- ter mer generelt. For spesielle sektorer, som jord- ner. I figuren betyr dette at vi får forskyvninger både bruk, skogbruk og fiske, fastsettes mange priser fra forgreningene til venstre og forgreningene til gjennom forhandlinger. Lønnsforhandlinger var opp- høyre i figuren i retning av de sentrale grener som rinnelig en sak for «uavhengige» organisasjoner i ar- innebærer forhandlinger. beidsmarkedet, men ved forskjellige anledninger har Den andre av de to tendenser som er påpekt her, staten kommet inn, først som en slags koordinator har som kjent vært gjenstand for debatt i Norge i ved forhandlingene, men senere som en mer aktiv forbindelse med statens sterkere engasjement i inn- part med sine egne krav og bidrag til resultatet. Blant tektsoppgjørene hvor det har vært en tendens til at annet har endringer i både direkte og indirekte skatter spørsmål blant annet om skatter i noen grad har glidd vært deler av

gevinst k‘2 ) I virkeligheten er det slik i forhandlinger som ofte observeres, og også til A forstå hvorfor det er av denne typen, i motsetning til i tilfelle hvor en har så vanskelig A lage forutsigelser med noen presisjon «kollektive beslutninger i samsvar med gitte regler», for så mange slags samfunnsmessige foreteelser.

28 Sosialøkonomen nr. 8 19 78 8. Ineffektiviteten av forhandlinger som en sam- sider ved utvekslingen av informasjon og meldinger funnsmessig beslutningsmetode. av forskjellig slag mellom partene i prosessen. I virke- Jeg har nevnt at en god del av det som finnes av ligheten vil en forhandlingssituasjon vanligvis ikke teori for forhandlingsprosesser impliserer at en når være gjennomskuelig og klart forstått av alle parter. fram til løsninger som er effektive i den forstand at de Det vil råde mangelfull informasjon, og utveksling av tilfredsstiller kravene til Pareto-optimalet. Som alle- informasjon vil vanligvis være en del av selve proses- rede antydet mener jeg dette er noe urealistisk, og jeg sen. Men sd snart vi ser dette som et element i for- vil nå begrunne det noe nærmere. Med andre ord, jeg handlingsprosessen, som er en form for spill, vil også vil forsøke d begrunne at forhandlinger er noe mer de informasjonselementer som utveksles bli gjen- enn en mekanisme hvorved en bestemt av de gjenvæ- stand for liknende insentiver til fordreining i forskjel- rende Pareto-optimale løsninger i en ellers ubestemt lige retninger. Det gjelder selvfølgelig spesielt når det situasjon blir valgt ut. ikke er noen lett mulighet for A kontrollere informa- For oversiktens skyld nummererer jeg punktene sjonen. Et typisk tilfelle vil være informasjon om skjematisk, men i virkeligheten henger flere av dem lønnsomheten ved bedrifter under lønnsforhand- sammen på forskjellige måter. De fleste av punktene linger. Det vil lett utvikle seg usikkerhet med hensyn fOlger enten av mangelen pd en naturlig likevektsløs- til den faktiske holdbarhet i utsagn om at visse fram- ning eller av de insentiver angående framsettelsen av satte forslag vil kunne innebære fare for bedriftens krav og måten d utnytte potensielle maktposisjoner lønnsomhet og eksistensgrunnlag. I mange forhand- pd som jeg allerede har diskutert. lings situasjoner vil viktige informasjonselementer re- I. Siden det ikke er mulig d finne klare svar på hva ferere seg til framtida, dvs. de vil være prediksjoner. som er hensiktsmessig atferd i en forhandlingssitu- Det vil da være spesielt vanskelig A kontrollere in- asjon ut fra de prinsipper om rasjonalitet som er inne- formasjonen, og de insentiver som jeg har påpekt vil bygget i spillteorien, vil de posisjoner partene inntar lett tendere til d gjøre slik informasjon sterkt influert ofte were noe tilfeldig valgt eller valgt ut fra noen av taktiske overveielser. Alt i alt må en kunne si at en spesielle blant alle de forskjellige overveielser som forhandlingssituasjon i seg selv ikke fremmer effekti- kan være relevante. Trekkene behøver ikke nødven- vitet og balanse i informasjonsutvekslingen. Etter- digvis være det som i spillteoriens forstand kalles hvert som forhandlinger av forskjellig slag spiller en «mixed strategies» , men de kan være valgt ut fra større og større rolle i økonomien, får vi da også en sterkt subjektive faktorer og ad hoc-pregede idéer. tendens til forvridninger av mye av informasjons- Som vi har sett er det insentiver som trekker i retning grunnlaget for beslutningene; selv om visse informa- av d stille «overdrevne» krav, men det gis ingen klar sjoner som gis faktisk er nøkterne og balanserte, vil indikasjon med hensyn til hvor store kravene skal mange parter ofte ikke tro at de er det, slik at denne være. Bør en starte med høye krav slik at en har en informasjonen ikke blir effektivt utnyttet i beslut- stor margin for senere konsesjoner, eller bør en fram- ningsprosessen . (En beslektet konsekvens av det fak- stille seg som en realistisk forhandler som bare krever turn at forhandlinger gjennomtrenger stadig flere om- noe i nærheten av det minimalt akseptable, og følgelig råder av økonomien er at mange personer med nyttig gir den annen part det inntrykk at det framsatte krav innsikt og verdifull informasjon nøler med d bidra til d sd A si er det siste ord? Med slike insentiver og en slik belyse situasjonen fordi det ofte vil bli antatt at det de vilkårlighet i atferden er det sannsynlig at det ofte vil virkelig er ute etter er å påvirke den relative forhand- bli betydelige gap mellom de totale krav og det som lingsposisjon eller -styrke for noen av partene.) faktisk er mulig. Dette behøvde ikke ha sd store kon- 3. De betraktningene jeg nettopp har anført er sær- sekvenser hvis den videre kommunikasjonsprosess lig viktige når det gjelder informasjon angående pre- var effektiv i retning av A frambringe et kompromiss, feranser. I en forhandlingssituasjon vil jeg alltid måt- men det følger av noen av de nedenstående punkter at te forklare noe om mine egne preferanser, spesielt for dette ikke alltid vil være slik. d gi bakgrunn for mine krav og for d få motparten til å tro at jeg ikke er villig til d akseptere særlig mye 2. I en forhandlingsprosess vil de krav og forslag mindre enn det jeg har stilt krav om. Slik kommuni- som framsettes av de forskjellige parter være d be- kasjon om behov eller preferanser er spesielt vanske- trakte som trekk i et spill, som begrunnet tidligere. lig. Vanligvis er det ikke noe A tape på ågi inntrykk av Det betyr at de ikke er elementer i en 0 seriøs » utvek- at noe er særlig betydningsfullt for meg ; jeg tror vi alle sling av informasjon. I en forhandling sier en ikke får det inntrykk av forskjellige forhandlingsprosesser f. eks. at «jeg ville gjerne ha 60 enheter, men hvis det som omgir oss at nesten alt mulig er svært viktig for er uforenlig med det den ærede motpart ønsker, kun- nesten alle, hvilket betyr at kommunikasjonen om nejeg gå ned til 50, eller kanskje til og med ned til 40». preferanser har undergravd seg selv som effektiv Hvis dette var min alvorlige holdning, og jeg kommu- Kommunikasjon. NA er vi imidlertid selvfølgelig alle niserte den til min motpart som beskrevet, da ville jeg klar over denne effekten. For A bringe budskapet selvfølgelig ikke ha noe håp om å få mer enn 40 over til motparten på en overbevisende måte, vil vi enheter. Men det som på denne måten gjelder de krav derfor ofte ty til andre midler enn bare ord i kommu- og forslag som framsettes, gjelder også mange andre nikasjonsprosessen. Jeg kan forklare hvor viktig noe Sosialøkonomen nr. 8 1978 29 er for meg ved A uttrykke noe om hvor store ofre jeg 5. Få forhandlingssituasjoner kan ses i isolasjon fra ville påta meg for A få vedkommende resultat — og for andre forhandlingssituasjoner. Spesielt er det slik at gjøre dette troverdig kan jeg komme i den situasjon mange situasjoner gjentar seg selv, med visse vari- at jeg må demonstrere det i praksis ved A påta meg asjoner, fra år til år mellom de samme parter. Det kan slike ofre, uansett hvor irrelevante de i og for seg er da ofte være rasjonelt for en part i en bestemt situ- for den sak det forhandles om. Det er — med motsatt asjon A ofre noe av det som kunne vinnes i den pågå- fortegn — som når en herre i gamle dager(?) og i andre ende runde for A få større muligheter for A vinne noe i miljøer ville overbevise en kvinne om sin kjærlighet senere runder. Dette refererer seg særlig til det tro- til henne ved A erklære at han gjerne ville gi henne verdighetsaspektet som jeg har berørt noen ganger diamanter for så og så mange tusener av kroner, og ovenfor. Hvis jeg ved de pågående forhandlinger kan for A gjøre dette troverdig for «motparten» , kunne etablere meg som en hard forhandler som ikke er han komme i den situasjon at hanfaktisk måtte bruke villig til A gi etter særlig mye når krav først er blitt disse tusener til diamanter. Diamantene funksjonerer framsatt, kan jeg håpe åfågjennomslagfor mine krav da ikke som diamanter, men som et middel i kommu- neste gang jeg møter motparten ved forhandlingsbor- nikasjonsprosessen. (I litteraturen fra den riktig ro- det. Det kan altså være noe A vinne ved en hard mantiske tidsalder hender det også at en for A forklare holdning som eventuelt leder til sammenbrudd og tap sine sterke følelser/preferanser erklærer seg villig til A for helheten (ikke bare for den ene part) i den innevæ- gi sitt liv, og når ord ikke er nok til A kommunisere er rende periode for A styrke mulighetene for godt resul- det til slutt ingen annen måte A gjøre budskapet tro- tat i senere perioder. Ved siden av det som ble nevnt verdig på enn faktisk A gi sitt liv.) Ressurser brukt i under foregående punkt er dette en fullstendig rasjo- forsøk på A kommunisere om preferanser i en for- nell grunn til at trusler noen ganger blir satt ut i livet handlingssituasjon hvor alle vet at det foreligger in- selv om «alle parter taper på det». sentiver for A gi fordreid informasjon, kan ta mange 6. Den mest effektive måten A gjøre krav og trusler former. Den mest åpenbare er ofte simpelthen den tid troverdige på er A binde seg selv fullstendig, hvis det som brukes og som innebærer et betydelig tap for de er mulig. Det betyr A treffe tiltak slik at en ikke har deltakende parter. En forhandlingsprosess vil ofte noen mulighet for A redusere kravene eller mulighet komme inn på et spor hvor det blir et spørsmål om A for A avstå fra A gjennomføre truslene hvis betingel- demonstrere hvilken part som er mest i stand til og sene for dem inntrer, og A gjøre dette på en slik måte villig til A holde ut, delvis for A vise fasthet som at situasjonen blir helt klar for motparten. En for- tidligere diskutert, og delvis for A demonstrere hvil- handlingsprosess kan derfor lett ta form av et kapplOp ken betydning partene tillegger det objekt det for- hvor to eller flere parter konkurrerer om A bli den handles om. første som greier A binde eller forplikte seg selv så 4. Trusler i forskjellige former er elementer i mange sterkt at ingen retrett er mulig. Hvis det er et jevnt forhandlingsprosesser. Konkrete forhold som bidrar løp, kan en komme i den situasjon at ingen av partene til A gjøre en trusel overbevisende kan ofte hjelpe til A greier A overbevise den annen part om at han allerede avgjøre et forhandlingsspørsmål som ellers ville være er ugjenkallelig bundet eller forpliktet før alle erfak- ubestemt. Trusler er imidlertid ikke alltid overbevi- tisk bundet eller forpliktet. Det vil da komme til et sende, og de må ofte gjennomføres i alle fall delvis sammenbrudd i forhandlingene og eventuelle trusler eller et stykke på vei før truselen i dens fulle utstrek- som er framsatt vil bli gjennomført i praksis. Det ning blir trodd og får sin effekt. Det er også en vel- råder da ingen «kollektiv rasjonalitet», men hver en- kjent tendens til at trusler trappes opp, hvis partene kelt deltakende part kan ha handlet fullt ut rasjonelt har flere midler som kan bli tatt i bruk. Ofte argumen- fra individuelt synspunkt. teres det i teorien i retning av at bare ufullstendig 7. Et konkret forhold ved mange forhandlingssitu- informasjon og feilberegninger fra partenes side kan asjoner som gjør det nettopp nevnte punkt særlig fOre til at rasjonelle aktører kommer i situasjoner viktig, er at forhandlerne ofte er representanter for hvor truslene blir gjennomført med de tap av ressur- bredere grupper som vanligvis vil være dårligere in- ser og potensielle gevinster det medfører. Ved reson- formert om de forskjellige sider ved situasjonen. nementer på basis av strengt formulerte forutset- Kappløpet om A binde og forplikte seg slik som net- ninger om forhandlingsgjenstanden og om perfekt in- topp nevnt vil da ofte ta form av et kappløp hvor hver formasjon og gjennomskuelighet av situasjonen, kan side i forhandlingene forsøker A mobilisere den grup- konklusjonen kanskje vises A være logisk korrekt. pc som forhandlerne er utpekt eller valgt for A repre- Det treffer imidlertid ikke den reelle situasjon i de sentere, slik at den motstående forhandler vil forstå fleste forhandlinger. Det er et uomgjengelig faktum at at det nå ikke er noen mulighet for retrett fra de i de fleste forhandlingssituasjoner er informasjonen posisjoner som forhandleren har inntatt. En slik mo- ufullstendig, spesielt om motpartens preferanser, og bilisering skaper «bevegelsesenergi» når den først er det gjør seg gjeldende insentiver som tenderer til A kommet i gang, og det kan være vanskelig A demobili- fordreie den informasjonsutveksling som ville være sere bevegelsen. Disse forholdene leder også til at nødvendig for A skape den stiliserte situasjon med forhandlinger lett kan strande uten at enighet er nådd, forhandling under perfekt informasjon. og innholdet i framsatte trusler kan bli satt ut i livet.

30 Sosialøkonomen nr. 8 1978 (Dette er ikke det eneste tenkelige forhold mellom forhold med grunnlag i økonomisk teori hevde at representantene ved forhandlingsbordet og de brede- ikke-kooperative spill som utfolder seg i markedene re grupper som står bak dem, men jeg vil ikke disku- kan frambringe gode resultater; det samme kan kan- tere de forskjellige andre muligheter her.) skje sies om en del velordnede metoder for kollektive Det er ikke min mening å underbygge en konklu- beslutninger, og kanskje om en del kooperative spill sjon om at forhandlinger aldri vil lede til fornuftige som har sd mange deltakere at det oppstår en godt eller optimale resultater. Jeg mener imidlertid det er bestemt balanse eller likevekt hvor de spesielle trekk klart at teorier som aksiomatisk forutsetter optimali- ved forhandlinger tenderer til d bli av mindre betyd- tet, og teorier som impliserer at det aldri vil komme til rung. Når det gjelder forhandlinger ser det derimot ut sammenbrudd og at trusler aldri vil bli satt ut i livet, er til at de er beheftet ved mange slags vanskeligheter og utilstrekkelige når det gjelder d forstå hva som faktisk egenskaper som gjør dem ineffektive som beslut- foregår i et «forhandlingssamfunn». Jeg tror ikke det ningsmetode. Hvis jeg skulle formulere en sats om kan bygges opp en generell forhandlingsteori som er i dette kunne jeg tenke meg d si atforhandlinger har en stand til d forutsi utfallet av forhandlinger under for- iboende tendens til å eliminere den potensielle ge- skjellige forhold. Som jeg allerede har antydet, anser •vinst som er forhandlingenes gjenstand. (I virkelig- jeg uforutsigbarheten av resultatet som et vesentlig heten kan forhandlingene eliminere mer enn den po- og uunngåelig trekk ved mange realistiske forhand- tensielle gevinst, siden kostnader som allerede er lingssituasjoner. Men selv om vi ikke er i stand til d pådratt under prosessen representerer ugjenkallelige predikere utfallene, kan vi likevel peke på mulige tap, uten at prosessen nødvendigvis har brakt partene eller sannsynlige atferdsmønstre og utviklingslinjer i nærmere mot enighet og løsning.) Pd bakgrunn av forhandlingssituasjoner. En viktig generell konklu- disse optimalitetsoverveielsene mener jeg at utvik- sjon som kan trekkes av det jeg har anført ovenfor, lingstendensene i retning av et mer utstrakt «for- kan kanskje formuleres pd følgende måte: Forhand- handlingssamfunn» reiser viktige spørsmål ikke bare

linger vil ofte være etn ineffektiv beslutningsmetode i for sosialøkonomisk teori og analyse med sikte på den forstand at de tenderer til å fordreie informa- forståelse og forklaring av observerte fenomener, sjonsgrunnlaget for beslutninger, de tenderer til å men også for den som vil forsøke d vurdere og ta bruke opp eller sloe bort ressurser under prosessen, standpunt til samfunnsmessige ordninger og øko- spesielt forsinke beslutningene av grunner som ikke nomisk-politiske spørsmål. er teknisk nødvendige, forhandlinger vil med større eller mindre hyppighet komme til sammenbrudd og dermed fore til at de potensielle gevinster ikke reali- LITTERATURHENVISNINGER seres, og trusler vil noen ganger bli satt ut i livet. En Bacharach, M. (1976), Economics and the Theory of Games, teori, eller et teoretisk begrepsapparat, som skal om- MacMillan, London. fatte alle disse (og flere) elementer vil neppe være Coddington, A. (1968), Theories of the Bargaining Process, Allen elgant og oversiktlig. Økonomer kan kanskje være and Unwin, London. fristet til d avstå fra d behandle området, og overlate Coddington, A. (1973), Bargaining as a Decision Process, Swedish forhandlinger til seg selv (eller til andre samfunns- Journal of Economics. (Med Comment av I. Ståhi.) fag). Men vi står også overfor et spørsmål om rele- Cross, J. G. (1965), A Theory of the Bargaining Process ‚ American vansen av vår teori. Hvis det er riktig at forhandlinger Economic Review. utgjør et stadig økende innslag i beslutningssystemet i Harsanyi, J. C. (1956), Approaches to the Bargaining Problem before and after the Critical Discussion of økonomien, vil det være utilfredsstillende om vår Theory of Games: A Zeuthen's, Hicks' and Nash's Theories, Econometrica. teori bare skal ha plass for individuelle, mekanistisk Harsanyi, J. C. (1977), Rational Behavior and Bargaining Equili- pregede beslutninger på den ene side, og autonome brium in Games and Social Situations, Cambridge University beslutninger fra myndighetenes side eller kollektive Press, Cambridge. beslutninger etter på forhånd klart fastsatte regler Johansen, L. (1974), Spillteori som grunnlag for samfunnsanalyse, den annen side. Statsøkonomisk Tidsskrift. Johansen, L. (1978), The Bargaining Society and the Inefficiency of Bargaining, Memorandum fra Sosialøkonomisk Institutt. Johansen, L. (1978), A Calculus Approach to the Theory of the Core of an Exchange Economy, kommer i American Economic 9. Avsluttende bemerkning. Review (Desember). Formålet med disse spekulasjonene har ikke vært d Nash, J. F. (1950), The Bargaining Problem, Econometrica. Nash, J. F. (1953), Two-Person Cooperative Games, trekke konklusjoner om ønskeligheten av forskjellige Econometri- ca. ordninger eller om økonomisk politikk. Jeg tror imid- Schelling, T. C. (1963), The Strategy of Conflict, Oxford Universi- lertid at de overveielser jeg har anført stiller oss over- ty Press, New York. for viktige spørsmål angående institusjonelle ord- Young, O. R. (ed.), Bargaining. Formal Theories of Negotiation, ninger. Ser vi tilbake pd Figur 1 kan vi under visse University of Illinois Press, Urbana.

Sosialøkonomen nr. 8 1978 31 Urtemedisin og sosialøkonomi

Noen tanker etter lesingen av Leif Johansens bok: «Lectures on Macroeconomic Planning»

A EKSEISOSSE E SCEIE AEGGIGSAEIGE IASEAEMEE

Dette er ikke en anmeldelse av professor Leif Johansens bok, men kritiske refleksjoner og kommentarer. Uenigheter i samfunnet knytter seg vel så mye til ulike oppfatninger om hvordan man skal oppnå et gitt resultat som til hvilket resultat man skal sikte mot. Det som skiller makroøkonomisk planlegging fra mer- mikro-orientert beslutningsteori er at antakelser om hvordan økonomien funksjonerer inngår som et viktig ledd i beskrivelsen av hvordan økonomien faktisk funksjonerer., «oppfatningene om virkeligheten er en del av virkeligheten». Vi Økonomer, som en rekke andre såkalte eksperter, har for tida et kriseartet forhold til det øvrige samfunn. Det er mye godt i en svekket tiltro til eksperter og autoriteter. Vi må drøfte nærmere hvordan vi skal forholde oss til andre og avvikende oppfatninger om hvordan ting forholder seg, og vi bør Ove oss opp til å leve med en stadig og intens opplevelse av egen ufullkommenhet. Det er mer enn et praktisk problem at det om en rekke spørsmål om grunnleggende modellantakelser foreligger meningsskiller som følger de tradisjonelle politiske skillelinjene i samfunnet. Et viktig element i enhver drøfting av politikk og økonomisk planlegging er hva som er politisk mulig. Planleggingsprosessen har en viktig rolle nettopp i å endre det politiske mulighetsområdet. Skal den innsikten som vi mener vi har, få noen meningsfylte konsekvenser, må våre oppfatninger bli godtatt. Et viktig element i denne sammenhengen er tillit. Tillit kan skapes gjennom åpenhet og deltagelse. Ved å utvikle selvtillit og kritisk holdning hos folk flest får kvaksalvere mindre spillerom. Makroøkonomisk planlegging må ikke ses på som en gren av tradisjonell beslutningsteori, men som en politisklkulturell prosess for å utforske de mulighetene som er åpne for et kollektiv av individer eller beslutningstakere. Red.

1. Innledning. interessant presentasjon og drøfting av et vell av ulike Dette er ikke en anmeldelse av professor Leif Jo- synspunkter og erfaringer. Nesten et hvert spørsmål hansens bok, men kritiske refleksjoner og kommenta- man kan komme inn på i forbindelse med økonomisk rer. Jeg vil ikke bruke plass til å gjøre rede for hvordan teori og økonomisk planlegging blir belyst og ofte plas- det dreier seg om en helt sentral og grunnleggende bok sert inn i en større og avklarende sammenheng. Jeg er på et område hvor det vel egentlig ikke foreligger noen meget glad for at vi her har fått et utmerket standard- slik samlende presentasjon fra før. Boka bygger på verk på et område som jeg av naturlige grunner synes omfattende litteraturstudier og Leif Johansen har en er meget viktig. Men nettopp fordi det dreier seg om en så viktig bok har jeg lyst til å ta opp en del kritiske synspunkter. I Per Schreiner tok (sosialøkonomisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1958. Han var deretter til- kontakt med kandidater og studenter som har makro- knyttet Sosialøkonomisk Institutt. Fra 1963 ansatt i økonomisk planlegging som spesialfag blir jeg ofte Finansdepartementet, nå ekspedisjonssjef for Planleg- skuffet over deres mangel på nyansert og grunnleg- gingsavdelingen. Studieopphold ved Central Planburau gende forståelse og på personlig forhold til problemstil- i Haag og ved Stanford University i California. lingene. Det er jo ganske merkelig på et område som

32 Sosialøkonomen nr. 8 1978 egentlig skulle være så viktig i politisk og samfunn- Det ville derfor være overmodig A nærme seg planleg- sengasjerende debatt. Boka inneholder jo også en rek- gingsspørsmål som om det Welder A finne fram til den ke nyanserte synspunkter. Men jeg tror svakheten må riktige losningen. Vi kan ikke komme lenger enn til skyldes at hovedresonnementene er preget av noe som løsninger som av mange oppfattes som riktige og rime- kanskje er en svakhet ved økonomiprofesjonen i sin lige . En forutsetning for at et samfunn skal funksjonere alminnelighet. er at det foreligger en noenlunde felles forståelses- form. Det som skiller makroøkonomisk planlegging fra mer mikro-orientert beslutningsteori er etter min opp- 2. Planlegging — religionskrig. fatning at antakelser om hvordan økonomien funksjo- Den vestlige industrialiserte verden (OECD- nerer inngår som et viktig ledd i en beskrivelse av landene) sliter med store økonomiske problemer i den hvordan økonomien faktisk funksjonerer — vår oppfat- økonomiske politikken for tiden, selv om både pro- ning av virkeligheten er en del av virkeligheten. duksjonen og forbruket ligger på et nivå som både historisk og globalt sett burde kunne sikre en enestå- ende velstand og trygghet. Dagens problemer kan van- 3. Planleggingsskjema og forståelsesform. skelig sies A henge sammen med at ressurstilgang og Med det utgangspunkt at makroøkonomisk planleg- miljøbelastning setter umiddelbare grenser for en vide- ging spesielt dreier seg om forståelsesform og kollekti- re vekst. Det er heller ikke noe som tyder på en ned- ve beslutninger synes jeg de sentrale deler av Leif bremsing i den teknologiske utviklingen. Likevel opp- Johansens bok er skuffende. Selv om han i flere kapit- fattes framtida som usikker og full av paradokser. ler har mange nyanserte betraktninger, spesielt i til- Landene viser liten evne til A organisere produksjon og knytning til spillteori, demonstrerer han gjennomgå- inntektsfordeling når forholdene endres. Det er jo f. ende på en svært mekanistisk samfunnsoppfatning. eks. merkelig at når nye industriland nå ville selge oss Han symboliserer økonomiens virkemåte ved sine varer til en lav pris ser det ut til A skape større X =-- f (a, z), der a er en fullstendig beskrivelse av de vanskeligheter enn de høye oljeprisene vi fikk i politiske tiltak som kan settes i verk, z er ikke- 1973-74. kontrollerte eksogene variable og x er en beskrivelse Tallet på arbeidsløse er høyt og stigende. Mange av økonomiens tilstand — resultatet. Om relasjonenf regner med at arbeidsløsheten vil fortsette A øke ut- skriver han (s. 56): 0 This represents the working of the over i 1980-åra. Det vil klart kunne føre til dyptgripen- economic system or mechanism.» Det virker her som de endringer i våre økonomisk/politiske systemer, for noe ganske uproblematisk og ukontroversielt og det å bruke en nøytral uttrykksmåte. Det merkelige er hjelper ikke om han i andre kapitler innfører alle muli- likevel hvor lite vi hittil har sett til protester selv i land ge forbehold. Etter min mening betyr ulike oppfat- med høy og langvarig arbeidsløshet. Men jeg tror det ninger om x = f (a, z) mer for planlegging og politikk er en trygg prognose at kampen om arbeidsplassene vil enn ulike preferanser. Derfor ville det for meg gjøre all komme langt mer i forgrunnen i Ara som kommer. verdens forskjell om Leif Johansen hadde skrevet: Denne kampen vil komme på tre plan: o This represents the assumed working . . .», og tilsvarende hadde betegnet x som det antatte resultat. —«krig» mellom nasjonene gjennom proteksjonisme, Dette ville med en gang åpne for en forståelse av at det preferanseordninger, valutakurspolitikk osv. ikke foreligger etablerte eller allment godtatte oppfat- —«borgerkrig» mellom distrikter og profesjoner, or- ninger om hvilke variable eller hvilke antakelser som ganiserte og uorganiserte, de gamle som har jobb og skal legges til grunn i planleggingen. de unge som søker en osv. Personlig mener jeg at dette utgjør et fundamentalt —«religionskrig» om hvordan sysselsettingsproble- erkjennelsesproblem. Det er ikke, som Leif Johansen mene bør løses mellom monetarister og keynesiane- om estimering og aggrege- re , proteksjonister og frihandelstilhengere m.v. later til A mene, et spørsmål ring eller om avvik mellom teori og praksis, men om en Dette er mine utgangspunkter for A drøfte makro- grunnleggende teoretisk uklarhet som gjør at så mye Okonomisk planlegging. For det første , oppgaven er makroøkonomisk teori hviler på sandgrunn. Jeg tror vi ikke først og fremst A organisere «menneskets kamp her er inne på en av årsakene til at så mange sosialøko- mot naturen», men «menneskets kamp mot andre nomer har problemer med en politisk selvforståelse, mennesker» . For det andre, uenigheter i samfunnet med A se vår arbeidsmåte og betraktningsmåte i dag i knytter seg vel så mye til ulike oppfatninger om hvor- idéhistorisk og dogmehistorisk sammenheng. dan man skal oppnå et gitt resultat som til hvilke På side 42 siterer Leif Johansen Kornai's karakteri- resultater man skal sikte mot. Planleggingen skal bidra sering av planlegging som en prosess for erkjennelse til A organisere kollektive og private beslutninger i et og kompromiss. Men dessverre utdyper han ikke i mangfoldig og komplisert samfunn der mange menne- særlig grad dette aspektet. Jeg synes heller ikke at hans sker og grupper mener seg meningsberettiget. formaliserte planleggingsskjema (s. 58) i særlig grad Når man ser seg rundt i verden er det åpenbart at det tar vare på disse to aspektene: erkjennelse og kom- er mange måter A organisere beslutningene i samfunns- promiss. Skjemaet inviterer til en svært sentralistisk Økonomien på, ikke to samfunn har innrettet seg likt. og analytisk tilnærmingsmåte. På den annen side tror Sosialøkonomen nr. 8 1978 33 jeg Leif Johansen i og for seg er mye enig med meg. planleggerne, dels av de antatte, planlagte, resulta- Han er under drøftingen av spillsituasjoner inne på ter. tilsvarende synspunkter og han konkluderer (s. 103) I tråd med dette synes jeg Leif Johansen innfører og med at han nok tror at økonomisk planlegging vil forbli bruker abstraksjonen «sentralmyndigheten» på en kri- mye av en kunst. Det er jeg helt enig i. Men jeg synes tikkløs måte. Selv om makroøkonomisk planlegging ikke at han i tilstrekkelig grad trekker konsekvensen at fOrst og fremst er rettet mot beslutninger som angår et man da må erkjenne at man planlegger uten fullstendig kollektiv er jeg helt innforstått med at det kan være informasjon og at planleggingsvirksomheten blir svært hensiktsmessig A demonstrere en del logiske proble- avhengig av hvilke personer som står for den, akkurat mer som et samfunn, en samfunnsgruppe eller politi- som for annen kunst. ske makthavere ville stå overfor selv om det ikke Ved A se på etableringen av x =f(a, z) nærmest som skulle dreie seg om en rekke beslutningstakere. Pro- et praktisk estimeringsspørsmål forsvinner forståelsen fessor Trygve Haavelmo har i sin bok «A Study in the for vårt eget fags bidrag til de grunnleggende ideologi- Theory of Investment» en utmerket argumentasjon for ske kamper som har preget verden. Leif Johansen å drøfte gjennom en del problemstillinger som om det drøfter hvordan ulike samfunnssystemer må beskrives fantes en sentral beslutningstaker i samfunnet. Men en ved ulike x = f (a, z), han er også inne på hvordan bok som dette synes jeg i større grad burde ha reflek- informasjon og opplysning kan være en forutsetning tert synspunkter i moderne statsvitenskap. Staten er for at x =f (a, z), holder stikk (side 79 og 88). Men han ikke enhetlig og monolittisk, tvert i mot må staten ses trekker ikke konsekvensen av dette, og heller ikke av på som et kompromissorgan for motstridende sam- sin drøfting av Kornai's planleggingsdefinisjon som en funnsinteresser, kfr. begrepet oden segmenterte stat». prosess for erkjennelse og kompromiss, til å vise hvor- Det betyr at også internt i sentralmyndigheten foregår dan den makroøkonomiske planleggingen i seg selv det et samspill mellom forståelsesform og hold- former samfunnssystemet. ninger/preferanser. «Planleggingsprosessen er vel så Etter min mening burde det være klart at den bidrar viktig som plandokumentet» har lenge vært godtatt både til A endre adferd direkte og til A legitimere både som en retningslinje. system og løsninger. Dogmehistorisk lærer vi hvordan det var en forutsetning for at det kapitalistiske systemet skulle kunne funksjonere og utvikle seg som det 4. Eksperter og urtemedisin. gjorde i forrige århundre at systemet kunne legitimere «Religionskrigen» om hva som er samfunnets virke- og rettferdiggjøre seg overfor viktige samfunnsgrup- lige problemer og hvordan de skal loses raser på mange per. Mye av økonomisk teori må derfor ses på som plan. Vi økonomer, som en rekke andre såkalte ek- ledd i en slik legitimering eller avlegitimering (Stuart sperter, har for tida et kriseartet forhold til det øvrige Mill, Karl Marx). samfunn, eller rettere sagt, det øvrige samfunn har et I figur 1 har jeg foreslått et alternativ til Leif Johan- kriseartet forhold til oss. Våre råd og prognoser blir sens figur på side 58. Det nedre rektangelet er da 'Witt med mistillit og det reises tvil om hederligheten fOyet til, ved siden av at jeg i betegnelsene har fram- av våre motiver. Det er viktig for oss økonomer som hevet det subjektive i f (a, z) og i X. Jeg antar at faggruppe, akkurat som for leger, ingeniører og andre, holdningene i samfunnet (eller mer spesifikt: hos dem A drøfte hvordan vi skal forholde oss til denne mang- som deltar i planleggingsprosessen) dels påvirkes di- lende autoritet og legitimitet. For A få det til er det rekte av den forståelsesform som legges til grunn av viktig A utvikle en selvforståelse av vår rolle i samfun-

Antatt resultat (plan) X

A Forståelse og holdninger i samfunnet

Figur 1.

34 Sosialøkonomen nr. 8 1978 net. Akkurat på dette viktige feltet synes jeg altså at Overfor slike utfordringer kan ikke den etablerte boka til Leif Johansen svikter. ekspertisen stå fram med selvgod hevding av egen Personlig synes jeg det er mye godt i en svekket autoritet og innsikt, eller med ensidig påpeking av tiltro til eksperter og autoriteter. Hverken vi økono- «urtemedisinens» svakheter. Jeg vil derimot anbefale mer, legene, ingeniørene eller andre eksperter har hatt en holdning der vi søker etter det som kan være A lære så mye mer innsikt enn «vanlige mennesker» at det har av urtemedisinen og at vi samtidig er åpne for svakhet- gitt saklig grunnlag for den tiltro vi er møtt med og den ene som blir påpekt i de etablerte løsningene. makt vi har hatt. Derfor har vi alle godt av A bli jekket Her er det altså at jeg synes Leif Johansens bok gir litt ned. Jeg har heller ikke noen tro på at vi skal prøve A for lite teoretisk drøfting av økonomenes og den ma- gjenvinne vår posisjon ved A påberope oss objektivitet, kroøkonomiske planleggingens rolle i samfunnsstyr- rasjonalitet og saklighet. Dette er ord og begreper som ingen. Den gir lite grunnlag for A drøfte hvordan man kanskje kan være til nytte i en intern debatt, men skal forholde seg til andre og avvikende oppfatninger overfor andre er de verdiløse. Å snakke om egne ar- om hvordan ting forholder seg og om hva det er riktig A gumenter men andres påstander er ikke til særlig mye legge vekt på. Jeg mener at man ikke kan drøfte plan- gagn. leggingsmetoder uten A drøfte slike spørsmål, jeg er Dette innebærer ikke noen svekket rolle for viten- ikke enig med ham i at slik drøfting blir «political skapelige prinsipper, saklighet og disiplinert tenkning. economy» eller «theory of economic systems» (si- Men vi mA forstå at de er ord og begreper som vi de 50). trenger oss imellom, men som har liten argumenta- sjonsverdi utad. Det A forkaste ord som rasjonell, objektiv og nøytral betyr ikke at alt flyter. De uttryk- 5. Spinozas kule. ker retningslinjer og spilleregler som er nyttige som I forhold til verdens uhyre mangfold synes jeg vi anvisning på hvordan det er hensiktsmessig A arbeide skal øve oss opp til A leve med en stadig og intens for A oppnå enighet om saksforhold. For vår egen del opplevelse av egen ufullkommenhet. Jeg er funda- kan vi ha oppfatninger om at det på svært mange mentalt uenig med professor Ragnar Frisch slik som områder ved hjelp av undersøkelser (empiri) og logisk Leif Johansen siterer ham på side 160: «it is allways tenking er mulig A fjerne grunnlaget for meningsulik- possible by a suitable system of subscripts and su- het. Men vi skal være på vakt overfor den tendens til perscripts, etc. , to introduce practically all factors selvgodhet og arroganse som følger med forvissningen which we may imagine». Noen husker kanskje fra om at en er objektiv og nøytral. Og vi må være fullt på filosofien til forberedende prove: Spinozas kule —jo det rene med at overfor dem som tviler på oss og har mer vi vet, jo mer blir vi klar over at vi ikke vet. mistillit til oss, hjelper det lite at vi selv hevder at vi er Dessuten, «faktorer» er ikke noe som ligger ute i objektive og nøytrale, snarere tvert imot. verden og venter på at vi skal sette topp- og fotskrifter Dagens stemning er mot autoriteter og kollektivt på dem. De er noe vi lager etter hvert som vi får samarbeid, den er for desentralisering og personlig observasjoner og erkjennelse. utfoldelse. Dette er i og for seg bra. Men det bekymrer NA står dette sitatet i et avsnitt om aggregering og meg at det i det politiske liv er en viss tendens til A jeg er naturligvis helt enig i alle argumentene som der flykte fra ubehagelige konflikter og valg ved heller A gis for at man umulig kan trekke med seg all den «snakke om noe annet». Det er ikke bare legestanden detaljviten som finnes inn i enhver økonomisk analy- som er utsatt for en flukt over til «urtemedisiner» , med se. Men da ville jeg igjen ha understreket klarere en tilsvarende manglende forståelse for og villighet til hvordan aggregering er en selektiv og subjektiv pro- disiplinert, logisk tenking. Samtidig med at de etabler- sess som avhenger av øynene som ser. Det er ingen te autoritetene rives ned fra pidestallen opplever vi en gitt A uttale seg ukontroversielt om hva som er hoved-. merkelig ukritisk tiltro til ikke-eksperters enkle løs- trekk og hva som er uvesentlige detaljer i samfuns- finger og svar på vanskelige og ubehagelige problemer utviklingen. I alle fall er det lett A konstatere at og konflikter. antropologer og økonomer antagelig ikke så lett vil bli Når det går opp for folk at hverken urtemedisin eller enige om dette. andre behagelige veier utenom problemene holder hva de lover, tror jeg det på nytt blir en søken etter autoriteter. Da er min engstelse at dagens antivitenskapelig- 6. .Samfunnsmaskineri» og «virkelighet». het og ukritiske tro på «urtemedisiner» vil gi lett spille- Personlig kan jeg ikke se at det på noe punkt er rom for kvaksalvere og fullstendig uholdbare sam- behov for den abstraksjonen som Leif Johansen og funnsteorier, akkurat som i 1930-åra. Ønsket om en ny mange andre økonomer stadig bruker om «den sanne «fører» tør vel ingen uttale enda, men det er mange modell» «virkeligheten» osv. Faktisk tror jeg få ting som gjerne vil ha mer lederskap, klarere normer og har skapt så mye ulykke og splid som denne forestil- retningslinjer. Med fortsatt inflasjon og arbeidsløshet lingen om at det foreligger en bakenforliggende sam- noen år til vil nok veien være enda mer åpen for grup- funnsmessig virkelighet som noen eksperter kan vite per som tilbyr gjennomgripende men lettvindte løs- noe om utover sine egne antakelser, modeller og ninger på samfunnsproblemene. formeninger. En understreking av at det eneste vi har Sosialøkonomen nr. 8 1978 35 A holde oss til er våre modellantakelser og våre ob- Det er gjengs pensum for økonomer at samfunns- servasjoner, slik vi nå engang fortolker dem, ville maskineriet er så mangfoldig at vi må godta at en åpne for en langt klarere forståelse av det usikre og modell må tilpasses det vi er spesielt interessert i, relativistiske i vår egen rolle, enten vi nå uttrykker enten det gjelder stabilitet på lang sikt, effektivitet og oss formalisert matematisk eller mer verbalt tar vare maksimal yteevne på kort sikt eller helt andre spørs- på våre antakelser om samfunnet. mål. Men det er ikke like godt forstått at vi da også må Fra statistikken bør vi huske at en hypotese aldri godta at dette antatte samfunnsmaskineriet har så kan bekreftes, det lengste vi kan komme er til d slutte mange funksjoner at ingen enkelt faggruppe makter d at foreliggende observasjoner ikke gir grunnlag for d forstå eller bedømme dem alle. Selv for d lage en bil forkaste hypotesen. Vitenskapens historie er en be- kreves det mange typer fagfolk. Bilingeniører og tra- retning om forsøk, ofte vellykkete, på A forkaste eta- fikkpsykologer har ofte ulike syn pd hvordan vi skal blerte hypoteser. Dagens virkelighetsoppfatninger oppnå noe større trafikksikkerhet. I samfunnsplan- (det gis flere) består av de hypoteser som enda ikke er leggingen er det på samme måte ikke uten videre avkreftet. Den stadige konfrontasjon med kravet om sikkert at f.eks. de ulike sider ved forholdet mellom forutsigelse og observasjon er det som gir grunnlaget trygghet eller nærkontakt med andre og en øking av for saklig autoritet og den gjør at valget av modell tilgangen pd materielle gjenstander på «faglig» basis ikke kan bygge på arbitrært synseri. Men det har liten kan fanges inn i en samlende modell som kan brukes i mening, som Leff Johansen gjør, f.eks. i figurene pd samfunnsplanleggingen. side 333 d innføre begrepet «The true structure». Et Jeg skal ikke ta noen strid pd om det erkjennelses- slikt begrep er og blir en del av våre hypoteser og messig er mulig eller ikke mulig å etablere en slik subjektive modellantakelser. Vi får nøye oss med modell. Men det som i alle fall er sikkert er at vi nå, og dem og med det vi betrakter som observasjoner. Hva i lang tid framover, må regne med at ulike oppfat- skal vi med mer? ninger om slike sammenhenger vil være nært knyttet Frisch hadde et bilde et sted som jeg har spunnet til ulike preferanser — ulike syn på hva som er ønske- videre på for A klarlegge virkelighetsoppfatningens lig. Det er jo dette vi ser i synet pd betydningen av fritt betydning. Når du kommer til et fremmed sted nytter næringsliv eller på betydningen av den progressive det ikke bare A spørre etter bussen. Det kan gå mange inntektsskatten for arbeidsinnsatsen. Også i synet på busser og du må vite hvor du vil eller hva du vil. Men EF-spørsmålet, på Volvo-avtalen eller på pris- og hvis det er et helt fremmed sted vet du jo ingen ting lønnsstopp kontra devaluering er det vanskelig d skil- om hva som er mulig, hva som er verdt å gjøre, verdt d le mellom ulike modellantakelser og ulike preferanse og du har ingen mulighet for A velge. Du blir derfor ser. Noen vil hevde at ens faglige syn farges av politi- nødt til d spørre deg for. Den dialog som utspinner seg ske preferanser. Men kanskje er det heller motsatt, at i et slikt tilfelle mellom den tilreisende og de fastbo- det politiske syn skapes av den faglige innsikt. Det ende kan være et bra bilde på planleggingsprosessen. siste er i alle fall den snilleste tolkningen. Den endelige reiseplan framstår som et samspill mel- Det er etter min mening mer enn et praktisk pro- lom de forestillinger som den tilreisende etterhvert blem at det om en rekke grunnleggende modellanta- har fått om hva som er mulig og de preferanser som kelser foreligger meningsskiller som følger de nokså han dels måtte ha hatt på forhånd og dels er blitt tradisjonelle politiske skillelinjene i samfunnet. En pådyttet av sine rådgivere . Legg merke til at en slik drøfting av dette burde derfor etter min mening høre beskrivelse i en analyse har man ikke noe bruk for hjemme i en teoretisk drøfting av den makroøkono- «det som virkelig er mulig». Hva vi ønsker å gjøre i miske planleggingen. Dette er forøvrig en betrakt- Paris er helt avhengig av våre antakelser om hva det ningsmåte som jeg tror er like gyldig i de såkalte er mulig å gjøre i Paris. Disse antakelsene kan ha sentralt planlagte økonomier som i samfunn av vår mange kilder, de vil blant annet bygge på våre erfa- type . Det er bare en illusjon d tro at diktaturer er så ringer (observasjoner). Men det går ikke an d lage noe mye mer monolittiske enn demokratier. De har sin skille mellom Paris og våre forestillinger om Paris, vi maktkamp og sin interessegruppe der også, bare at har bare våre forestillinger A holde oss til. spillereglene er annerledes og kanskje mer brutale. Arsaken til at jeg legger så stor vekt på å understre- ke at vi bare har antakelser A holde oss til om samfunnets virkemåte er 7. Det politiske mulige som en del av virkeligheten. I forhold til legfolk vet nok vi eksperter en del om samfunnet og derfor kan vi være til nytte. Men jeg har så mange dimen- —verden er så mangfoldig, den synes vi burde innse at i forhold til det som det er betraktes som et sjoner, at selv om den kunne mulig d forestille seg og vite, er forskjellen liten. Nå det aldri være mulig d fange inn alle maskineri ville har forøvrig Leif Johansen en rekke steder, men spe- ved virkemåten i en enkelt beskri- sider og detaljer sielt i avsnitt 2.5 om forholdet mellom eksperter og velse eller modell politikere, en rekke betraktninger omkring manglen- —vår oppfatning av virkeligheten er en del av virke- de viten og uenighet mellom eksperter. Men jeg synes ligheten, x = f (a, z) er en del av seg selv. altså ikke han understreker dette problemets prinsi-

36 Sosialøkonomen nr. 8 1978 pielle karakter og jeg mener at han burde funnet en krer videre investeringer. Arbeidsløsheten er altså måte til A trekke dette inn i selve grunnleggende plan- klart menneskelaget og den har nær sammenheng leggings skjema. med at vi ikke har klart A komme ham til godtatte Jeg tror det er en ren blindgate når så mye planleg- mekanismer for fastsetting av priser og inntekter. gingsteori i tråd med Weber og Frisch opererer med Priser og lønninger har i våre samfunn en dobbelt et klart skille mellom ekspert og politiker knyttet til funksjon. De skal både fordele inntekt på personer og sak og vurdering eller til seleksjon/implementering. grupper og de skal gi grunnlag for lønnsomhetskalky- Det er ikke bare det at et slikt skarpt skille ikke finnes ler ved allokering av produksjonsfaktorer og produk- i opraksis», jeg mener det teoretisk sett har liten ter. Det er derfor uhyre store krav som stilles til pris- verdi. Det er opplagt grunnlag for en arbeidsfordeling og lønnssystemet. Dersom vi krever at priser og løn- mellom fagfolk og politikere. Men den mA utvikles på ninger skal fastlegges ved frie forhandlinger i et de- grunnlag av en annen forståelsesform. sentralisert, markedspreget system og samtidig gi full Et viktig element i en hver drøfting av politikk og sysselsetting, prisstabilitet og en rimelig inntektsfor- Økonomisk planlegging er hva som er «politisk mu- deling kan det synes som dette er for mye forlangt, for lig» . Både i pris- og inntektspolitikk (mindre infla- A si det mildt. sjon, inntektsutjamning) og i energipolitikk (strøm- Et synspunkt, eller rettere sagt et politisk stand- priser, atomkraft, Jotunheimenutbygging) vil hva punkt, kan være at full sysselsetting og rimelig inn- som er politisk mulig, dvs. om folk vil godta tiltak og tektsfordeling er så dominerende mål at ønsket om initiativ fra det offentliges side, være en fundamental desentralisert og markedspreget fastsetting av priser del av den forståelsesform (den x = f (a, z)) som kan og lønninger om nødvendig heller må gi etter. Men et legges til grunn i planleggingen. Etter min oppfatning annet standpunkt kan gå ut på at dette vil berøre er politikernes rolle i stor utstrekning A «gjøre det kjernen av frihet i vårt samfunn og at vi heller får politisk umulige politisk mulig». Tilsvarende synes godta arbeidsløshet og skjev inntektsfordeling for A jeg det er mye i en formulering jeg har sett om at «the bevare dette hovedtrekket i vårt frie samfunn. Fore- expert helps policymakers build a case for action». løpig er dette problemet «løst» ved A se bort fra det. Planleggingens og planenes rolle er i stor utstrekning Men poenget mitt her er at en gjennomdrøfting i plan- A skape forståelse for og tilslutning til en bestemt leggingsprosessen basert på ulike antakelser om politikk. lønnsfastsettingssystemet kan gi grunnlag for hvilket Dette er åpenbart når en ser på den makroøkono- lønnsfastsettingssystem som endelig blir etablert i miske planleggingens historie i Norge. Det første na- samfunnet. Leif Johansen er inne på dette (s. 93), sjonalbudsjettet fra 1945 skulle forklare allmennhe- men har bare en kort bemerkning om «educational» ten og politikerne hva krigen kostet Norge og hvilke influence. I andre sammenhenger drøfter han betyd- prioriteringer en måtte legge til grunn dersom en øn- ningen av økt informasjon. For meg er det altså et sket en rask gjenreisning. Dokumentet skulle, og lyk- hovedpoeng at denne, hva jeg vil kalle «ideologifunk- tes i, A legitimere en beinhard politikk overfor private sjonen» , er blitt tatt alt for lett. forbrukere, inklusive rasjonering og streng pris- og Leif Johansen har en meget interessant, og såvidt lønnskontroll. Det som er et hovedproblem i dag er at jeg vet nyskapende, drøfting av spillteoretiske sider den samme forståelsen er fjern, selv om vi har hatt en ved planleggingen. Jeg er enig med ham i at spillteori- kostnadsutvikling som har bidratt til at volumet av en klart gir grunnlag for nye innsikter for økonomer. vår eksport er lavere i dag enn i 1973. Vi har ikke Men jeg tror at en del av de fenomener som han maktet A få vårt politiske, økonomiske og organisa- prover A ta vare på ved spillteoretiske betraktnings- sjonsmessige miljø til A funksjonere slik at eksport- måter bedre kan forstås ved A bringe inn tilbakeko- mulighetene blir utnyttet. Her ligger utfordringen for plingen mellom planleggingsmodell og folks hold- den makroøkonomiske planleggingen — ikke i den ninger og forståelse (planleggingens ideologifunk- desisjonsteoretiske analyse, som er forholdsvis en- sjon). I sin artikkel 0 Forhandlingssamfunnet» (trykt i kel. dette nummeret av Sosialøkonomen) viser Leif Jo- Det bringes mange forklaringer til torgs på hvorfor hansen hvor ineffektivt samfunnet ville være om det den vestlige industriverden har stor arbeidsløshet og blir hovedsaklig basert på spillstrategier og forhand- små utsikter til å unngå økende arbeidsløshet. Det er i linger. Den engelske originaltittelen fortsatte da også den senere tid blitt ny grobunn for teorier om 50-års med: «the Inefficiercy of Bargaining» . Tildels tror jeg sykler, ressurskatastrofer og jeg vet ikke hva. Selv dette resultatet klargjør svakheter i vår måte å orga- mener jeg at årsaken først og fremst ligger i at de nisere samfunnet på. Men jeg tror også at Leif Johan- politisk-økonomiske myndighetene i toneangivende sen overdriver omfanget av visse former for spillpre- land bruker arbeidsløsheten som et skremsel for A get adferd i opplegget av den økonomiske politikken. true lønnstakere og bedriftsledere til A la være A øke Flere av de eksempler han bruker som tegn på spil- lønninger og priser. Dette gjør de ikke av ondskap lopplegg (konkurrerende) fra det offentliges side me- eller sosial ignorans, men fordi de ikke ser noen an- ner jeg heller kan ses på som forsøk på A få godtatt nen politisk mulig måte til A hindre utviklingen av en totalløsninger basert på spesifiserte spilleregler og rask inflasjon eller en inntektsfordeling som ikke si- insentiver. Det ligger mye makt i det A kunne legge Sosialøkonomen nr. 8 1978 37 fram forståelsesformer/løsningsforslag som kan god- også skapes gjennom åpenhet og deltagelse. Nettopp tas av de ulike parter. (samarbeidsløsning) Med vår gjennom åpenhet vil vår saklige tyngde ha mulighet til åpne demokratiske styreform, og med så mange mot- overbevise. Ved å utvikle selvtillit og kritisk hold- stridende interesser plassert inne i maktapparatet, er ning hos folk flest får kvaksalvere mindre spillerom. det forøvrig små muligheter for d spille «fordekt», Den gammeldagse autoritetsmodellen tror jeg er slik som det forutsettes i konkurrerende spill. borte for alltid, spesielt når en forstår at den viten som eksperter kan formalisere inn i sin prosess er meget begrenset i forhold til den viten som kan vise 8. Avslutning. seg d være relevant. Dette dobbelte hensynet at vi Det som er utgangspunktet for oss eksperter er at vi trenger tillit (trenger d legitimere oss) og at vi trenger mener vi vet noe eller forstår noe som mennesker må å trekke også på andres informasjon og innsikt, taler godta enten de liker det eller ikke. Frisch kaller dette begge for at en rent fundamentalt ser på planlegging- objektivt, det synes jeg ikke er poenget. Det viktige er sprosessen som en tilbakekoplet samhandling mel- at vi selv er overbevist om at det forholder seg slik. At lom flere parter. andre grupper, som vi, kanskje noe selvgodt, synes er Jeg tror vi helt systematisk må se på makroøkono- kvaksalvere, er like overbevist om at de har rett er misk planlegging ikke som en gren av tradisjonell noe vi bare kan ta til etterretning. Skal den innsikten be men som en politisk/kulturell pro- vi mener vi har, og ikke de andre, få noen meningsfyl- sess for å utforske de mulighetene som er åpne for et te konsekvenser for det som faktisk besluttes i sam- kollektiv av individer eller beslutningstakere. funnet må vår oppfatning bli godtatt. Et viktig element i denne sammenhengen er tillit. Tillit kan skapes gjennom en gammeldags autori- REFERANSER: tet, basert pd fysisk makt eller respekt for etablert L. Johansen: Lectures on Eacroeconomic Planning, North- viten, eller ved A komme med utsagn som oppfattes Holland, Amsterdam, 1977. som overbevisende (enten en nå benytter seg av lo- T. Haavelmo: A Study in the Theory of Investment, Univ. of gisk argumentasjon eller veltalenhet). Men tillit kan Chicago Press, Chicago, 1960.

VIRKEMIDLER I NORSK PENGE- OG KREDITTPOLITIKK, forts. fra side 48. utvidet til nye institusjoner og nye finansieringsfor- REFERANSER: mer, og det er en rekke ganger gjennomført lovrevi- Forsbak, Einar (1978): .Penge- og kredittpolitikk — nye teorier og sjoner for å tette igjen de «hull» som etter hvert er praksis?», Penger og Kreditt, nr. 1, 1978. kommet til syne. Meinich, Per (1971): «Pengepolitiske reservekrav eller utlånsrela- Ad 2): Ved oppstillingen av kredittbudsjettet er det sjon», Sosialøkonomen, nr. 5, 1971. regnet med at kreditt-tilførselen pluss sparing inve- Meinich, Per (1975): «Rentesatsers rolle i et desentralisert kreditt- stert direkte blir tilstrekkelig til A finansiere de realin- og produksjonssystem», Sosialøkonomen, nr. 1, 1975. vesteringer som myndighetene forutsetter skal gjen- Steigum, Erling (1978): Kredittinstitusjoner og investeringer. En nomføres i løpet av året. Selv om det i de senere år har teoretisk og empirisk studie. Norges Handelshøyskole, Bergen, vært lagt betydelig vekt på å forbedre de metoder som 1978. benyttes ved oppstillingen av kredittbudsjettet, i før- Sti, Arne Dag (1975): Reservekrav og pengemengde, Skrifter — ste rekke gjennom kredittmodellen Krøsus som er Serie A— nr. 2, Norges Handelshøyskole, Samfunnsøkonomisk utarbeidet i Norges Bank, (jfr. A institutt, Bergen 1975. Credit Model for A Credit Model for Norway, Norges Banks skriftserie, no. 6, Oslo Norway, Norges Banks skriftserie no. 6, Oslo 1978), 1978. kan det sies at kredittbudsjettet bygger på forholdsvis Sosialøkonomen, nr. 1, 1975. usikre anslag både om realøkonomiske og finansielle Sosialøkonomen, nr. 2, 1978. disposisjoner. Variasjoner i selvfinansieringsgraden utgjør her et vanskelig problem. Videre kan det være et problem at det kan ta lang tid fra et virkemiddel endres til de realøkonomiske virkninger kommer. For en økonometrisk analyse av sammenhengen mellom kreditt-tilførsel og investeringsnivå kan det henvises til Steigum (1978). For en diskusjon av hvor hensiktsmessig det kan være å benytte kreditt- tilførselen som den sentrale mål-variabel for penge- og kredittpolitikken kan det vises til Forsbak (1978).

38 Sosialøkonomen nr. 8 1978 Virkemidler i norsk penge- og kredittpolitikk

A OESSO E MEIIC SOSIAØKOOMISK ISIU UIESIEE I OSO

I nasjonalbudsjettet stiller myndighetene hvert år opp et såkalt kredittbudsjett, som viser plantall for kreditt-tilførsel til private og kommuner fra de enkelte grupper av finansinstitusjoner og fra andre kilder. Myndighetene har en rekke virkemidler til disposisjon for å påvirke de enkelte poster i kredittbudsjettet. Med hjemmel i Kredittloven av 1965 kan myndighetene innføre bestemmelser om likviditetsreserver, valutadekningsreserver, tilleggsreserver på utlånsøkningen, plasseringsplikt i obligasjoner, direkte utlånsregulering for visse finansinstitusjoner, direkte regulering av omfanget av garantier i låneforhold, høyeste rentesats for utlån og kontroll med emisjoner av obligasjoner. Andre lover som gir hjemmel for myndighetene til direkte regulering av finansielle transaksjoner i den private sektor er Handelsloven av 1935 og Valutare guleringsloven av 1950. Videre kan myndighetene ved diverse transaksjoner påvirke mengden likvide midler i den private sektor. Dessuten kan myndighetene drive penge- og kredittpolitikk gjennom egne statsbanker o.l.

1. Innledning. 2. Virkemidlene i norsk penge- og kredittpolitikk. I de siste 25 år har det i penge- og kredittpolitikken Virkemidlene i norsk penge- og kredittpolitikk kan Norge vært lagt hovedvekten på å regulere kreditt- deles inn i tre hovedgrupper. For det første har vi de tilgangen til den private sektor (inklusive kommune- virkemidler som myndighetene kan bruke til å påvir- ne). Bakgrunnen for dette er at myndighetene har ke mengden av sentralbankpenger i den private sek- regnet med at det er en nær sammenheng mellom tor. Med sentralbankpenger forstås pengesedler ut- samlet utlånsøkning og de totale realinvesteringer. stedt av landets sentralbank, dvs. Norges Bank, og Myndighetene har også i stor utstrekning tatt sikte på folioinnskudd i Norges Bank. For det annet har vi å påvirke sammensetningen av utlånsøkningen for virkemidler som direkte griper inn i den private sek- derved å påvirke sammensetningen av realinveste- tors disposisjoner. Det dreier seg her først og fremst ringene . om tiltak som regulerer finansinstitusjonenes adferd. Et annet viktig trekk ved norsk penge- og kreditt- Lovhjemmelen for slike tiltak finnes først og fremst i politikk er at myndighetene stort sett har forsøkt. å Lov av 25. juni 1965 om adgang til regulering av holde rentenivået lavere enn det som ville skape «li- penge- og kredittforholdene, den såkalte Kredittlo- kevekt» på kredittmarkedet. På den måten har man i ven. For det tredje kan myndighetene drive penge- og de siste 25 dr i Norge vanligvis hatt en situasjon med kredittpolitikk gjennom egne finansinstitusjoner. etterspørsel etter kreditt større enn tilgangen på kre- Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvert ditt, altså en situasjon med «kredittrasjonering» i en enkelt av de virkemidler som har vært benyttet i eller annen form. penge- og kredittpolitikken i Norge i de senere år.

Per Meinich tok sosialøkonomisk embetseksamen 1955. Siden 3. Transaksjoner som påvirker mengden sentral- 1960 har han vært ansatt pd Sosialøkonomisk institutt ved Univer- bankpenger i den private sektor. sitetet i Oslo, fra 1972 som professor. Han tok doktorgraden 1969 på emnet «A monetary general equlibrium theory for an internati- Mengden sentralbankpenger i den private sektor onal economy». Hans viktigste arbeidsfelt har vært penge- og kan dels påvirkes av Norges Banks transaksjoner og finansteori. dels påvirkes av statens transaksjoner. Alle vesentli- Sosialøkonomen nr. 8 19 78 39 ge inn- og utbetalinger til og fra statskassen skjer via ta og norske kroner nå ikke lenger skjer automatisk. I statskassens foliokonto i Norges Bank. Skattebeta- 1975 ble intervensjonssystemet endret noe, i det linger og andre innbetalinger fra den private sektor til Norges Bank også begynte A intervenere i amerikan- staten vil således vanligvis medføre en overflytting av ske dollar innenfor de avtalte yttergrenser for kursen sentralbankpenger fra den private sektor til staten, på norske kroner. Bakgrunnen for dette var et ønske altså en reduksjon i den private sektors beholdning av om A forhindre for store daglige svingninger i valuta- sentralbankpenger. Motsatt vil utbetalinger fra stats- kursene. kassen til den private sektor, f.eks. i form av kjøp av Selv om den private sektors valutatransaksjoner varer og tjenester, medføre en økning i mengden sen- kan påvirkes av tiltak satt i verk med hjemmel i Valu- tralbankpenger i den private sektor. Finanspolitikken tareguleringsloven (se nedenfor) er det vanskelig for vil således også ha en pengepolitisk virkning. Et evtl. myndighetene A regulere omfanget av Norges Banks overskudd før lånetransaksjoner på statsbudsjettet valutatransaksjoner med den private sektor. Riktig- vil føre til en netto inndragning av sentralbankpenger nok kan myndighetene med utgangspunkt i anslag for i den private sektor (strengt tatt må man her korrigere eksport og import av varer og tjenester og lånetran- for statens direkte transaksjoner med utlandet og saksjoner med utlandet lage anslag over hvor store statlige transaksjoner som ikke kommer med på det beløp Norges Bank vil kjøpe eller selge i utenlandsk ordinære statsbudsjett). Statsbudsjettets likviditets- valuta i løpet av en fremtidig periode . Det har imidler- effekt kan imidlertid modifiseres av statens låne- tid vist seg meget vanskelig å forutsi på hvilket tids- transaksjoner. Når staten tar opp nye lån i den private punkt slike intervensjoner vil finne sted. Dessuten sektor innenlands finner det sted en tilsvarende re- kan det i løpet av et år finne sted intervensjoner i duksjon i mengden sentralbankpenger i den private begge retninger. Dette vil bidra til d forsterke sving- sektor. På den annen side vil avdrag på gamle innen- ningene i de interne likviditetsforhold i løpet av året. landske statslån medføre en tilførsel av sentralbank- Fremstillingen ovenfor viser at Norges Banks kjøp penger til den private sektor. og salg av utenlandsk valuta ikke kan betraktes som Norges Bank kan påvirke mengden sentralbank- et virkemiddel i den interne likviditetsstyring i Nor- penger i den private sektor ved kjøp og salg av verdi- ge. Tvert imot er det slik at gjeldende valutaordning papirer og utenlandsk valuta og ved A endre bankens fOrer til et sterkt behov for andre virkemidler som kan utlån til den private sektor. bidra til A dempe virkningene på interne likviditets- Under det valutasystem vi hadde i etterkrigsårene forhold av Norges Banks valutaintervensjoner. frem til 1971 sto Norges Bank beredt til A kjøpe og selge utenlandsk valuta til forholdsvis stabile kurser overfor norske kroner. Bankene kunne derved for- 4. Markedsoperasjoner. holdsvis automatisk påvirke sin innenlandske likvidi- Uttrykket markedsoperasjoner benyttes vanligvis tet ved omveksling av fordringer og gjeldsposter i som betegnelse for sentralbankens kjøp og salg av innenlandsk valuta. Norge har siden 1972 vært med i verdipapirer med sikte på d påvirke likviditeten i den den såkalte «slange»-ordningen som innebærer at private sektor. Når sentralbanken kjøper verdipapi- medlemslandenes sentralbanker er forpliktet til A rer av den private sektor skjer det en likviditetstilfør- holde kursforholdene mellom de enkelte valutaer sel til den private sektor. Markedsoperasjoner vil i innenfor en bestemt svingningsmargin på maksimalt tillegg til likviditetseffekten også vanligvis ha en ren- 41/2 prosent. Kursen på norske kroner i forhold til de teeffekt. Isolert sett vil således sentralbankens kjøp øvrige valutasorter, f.eks. dollar og pund, er imidler- av obligasjoner føre til en høyere kurs og en lavere tid siden 1973 blitt bestemt av tilbud og etterspørsel effektiv rente for obligasjoner. Norges Bank har inn- uten noen formelle grenser for variasjonsmulighete- til i år ikke benyttet markedsoperasjoner som virke- ne. Når den norske krone når sin høyeste verdi innen- middel i penge- og kredittpolitikken med sikte på for det avtalte system må Norges Bank selge kroner påvirke de generelle likviditetsforhold og renteutvik- og kjøpe utenlandsk valuta. Derved blir den private lingen. En viktig hindring for bruk av markedsope- sektor i Norge tilført sentralbankpenger. Når den rasjoner i Norge har vært myndighetenes ønske om A norske krone synker til den laveste verdi den kan ha hindre rentestigning på obligasjonsmarkedet. Norges ifølge «slange»-avtalen må Norges Bank kjøpe nor- Bank har imidlertid i visse perioder kjøpt og solgt ske kroner og selge utenlandsk valuta. Derved trek- obligasjoner på Oslo Børs med det noebegrensede kes det sentralbankpenger inn fra den private sektor i må å åvi epåob1igasjonsrnarkedet. -Den- Norge. Disse såkalte valutaintervensjonene kan ofte ne virksomheten har dels tatt sikte på å støtte kursni- dreie seg om betydelige beløp i løpet av kort tid. vået generelt i visse perioder og dels å skape bedre Gjennom Norges Banks valutaintervensjoner kan det balanse mellom markedskursene på forskjellige typer derfor meget raskt finne sted en betydelig endring i av obligasjoner. den interne likviditetssituasjon i Norge. Etter vedtak i Norges Banks representantskap er Etter 1971 har bankenes utenlandske fordringer det fra 1. mars 1977 åpnet adgang til å ta i bruk en ny kommet i en noe annen stilling fra et likviditetssyns- type markedsoperasjoner i den kortsiktige likvidi- punkt, siden omvekslingen mellom utenlandsk valu- tetsreguleringen. Formålet med ordningen er å sette

40 Sosialøkonomen nr. 8 1978 myndighetene bedre i stand til raskt A kunne nøytrali- Norges Bank kan påvirke omfanget av de private sere uforutsette og uønskede svingninger i banklikvi- bankers likviditetslån dels ved A endre diskontosat- diteten, f.eks. som følge av valutaintervensjoner. I sen og dels ved A gjennomføre endringer i selve låne- situasjoner med god likviditet i banksystemet kan ordningen. I etterkrigsårene har Norges Banks dis- Norges Bank utstede et eget kortsiktig markedspapir konto bare vært endret noen få ganger. Grunnen til med tre måneders løpetid. Norges Bank skal bare dette er at det inntil desember 1977 var et sentralt mål kunne selge papirene til forretnings- og sparebanker, for myndighetene A holde stabile og relativt lave ren- og bankene kan ikke videreselge papirene til publi- tesatser. I de senere år har imidlertid Norges Bank en kum. Papirene kan imidlertid omsettes innen bank- rekke ganger foretatt endringer i selve låneordningen sektoren. Det er ikke åpnet adgang til diskontering av med sikte pd A påvirke bankenes låneopptak. I perio- markedspapirene i Norges Bank etter faste regler. der med ekstraordinær stor likviditetsinndragning fra Norges Bank kan imidlertid sette gjenkjøpskurser for bankvesenet har det således forekommet at Norges A få bankene til A selge av sine beholdninger av mar- Bank har utvidet lånerammen for ikke-behovs- kedspapirer før forfall, hvis det viser seg A være øn- prøvede lån. Videre har Norges Bank foretatt end- skelig med tilførsel av likviditet til banksystemet. ringer i de tilleggsrenter som benyttes ved over- Markedspapirer ble utstedt for første gang i august gang fra en lånetransje til neste. Endringer i selve 1978 til en kurs som gir en effektiv rente på vel låneordningen ser ut til A ha blitt et virkemiddel som 101/2 prosent p. a. ofte benyttes i den kortsiktige likviditetsstyring. I det første ti-året etter den 2. verdenskrig var det overhodet ingen lån fra Norges Bank til de private banker. Bakgrunnen for dette var dels meget hOY 5. Norges Banks diskonto - og utlånspolitikk. likviditet i banksystemet og delvis at det i bankvese- Utlån fra et lands sentralbank til en privat bank ble net gjorde seg gjeldende sterk uvilje mot A være i gjeld tidligere som regel gitt i form av rediskontering av til Norges Bank. I Wet av 1970-årene har bankenes veksler. Den rentesats som benyttes ved en slik redis- likviditetslån i Norges Bank fått stadig større betyd- kontering blir betegnet som sentralbankens diskon- ning. Det høyeste utlånstall for Norges Banks samle- tosats. I de senere år er imidlertid lån mot deponering de utlån til banker ble registrert 6. desember 1977 av statsobligasjoner eller statskasseveksler blitt den med 7,9 milliarder kroner. I samme år (1977) var det vanligste form for lån fra sentralbanken til de private laveste registrerte utlånsbeløp 0,2 milliarder kroner. banker. F.eks. sluttet Norges Bank A rediskontere I tillegg til ordningen med ikke-behovsprøvede lån veksler fra bankene i 1963. Likevel noterer Norges kan direksjonen i Norges Bank innvilge enkelte ban- Bank fortsatt en offisiell diskontosats. Denne offisiel- ker lån pd særvilkår etter særskilt søknad når de har le diskontosatsen danner utgangspunktet for rentebe- behov for likviditetsstøtte av mer langsiktig art. regningen ved Norges Banks utlån til bankene. Dessuten gis det f.t. dagslån med rentesats 20 prosent Forretnings- og sparebankene har siden 1965 hatt p.a. Samme rentesats benyttes når en bank overtrek- automatisk adgang til A få likviditetslån i Norges ker sin foliokonto i Norges Bank. I 1975 ble det dess- Bank. Reglene for låneordningen er blitt revidert fle- uten satt i verk en ordning der Norges Bank kan re ganger siden 1965. Norges Banks diskonto benyt- plassere innskudd i lokale banker. Denne ordningen tes som rentesats ved små kortsiktige lån til bankene. tar i første rekke sikte på A avdempe virkningene av For lån ut over en viss minstestørrelse beregnes det de generelle kredittpolitiske tiltak i områder med tilleggsrenter som er avhengige av hvilken to- vanskelige sysselsettingsforhold og dårlige kreditt- måneders-periode låneopptaket er foretatt og av lå- muligheter. I tillegg til utlån til bankene gir også Nor- nebeløpets størrelse i forhold til låntagende banks ges Bank utlån til privat næringsliv. I de senere år har forvaltningskapital. For tiden opereres det med 5 lå- Norges Banks direkte utlån til næringslivet vært av netransjer for hver bank. Når en banks likviditetslån i relativt liten betydning for den samlede likviditet i løpet av en to-måneders-periode kommer opp i en ny landet. lånetransje får renten et tillegg på 11/2 prosentenhet. Mens lån i første lånetransje forrentes til Norges Banks diskonto vil lån i femte lånetransje bli forrentet 6. Penge- og kredittpolitiske virkemidler som direkte med diskontosatsen med tillegg av 6 prosent, dvs. f.t. griper inn i den private sektors disposisjoner. 13 prosent. Alle låneopptak holdes i 7 dager. Vi skal nå gå over til d se pd de virkemidler i penge- Ordningen med ikke-behovsprøvede lån fra Nor- og kredittpolitikken som direkte regulerer den priva- ges Bank til bankene er utformet med sikte på A gi te sektors disposisjoner med påbud eller forbud. Det bankene muligheter til d få dekket midlertidige behov dreier seg her først og fremst om tiltak som griper inn i for likviditetstilførsel som følge av sesongmessige og finansinstitusjonenes disposisjoner. Siden 1966 har tilfeldige svingninger i banksystemets likviditet. Sy- hovedgrunnlaget for penge- og kredittpolitikken i stemet med trinnvis stigende rentesatser er etablert Norge vært lov av 25. juni 1965 om adgang til regule- for å begrense bankenes lyst til d ta opp langsiktige ring av penge- og kredittforholdene. Denne såkalte lån i Norges Bank for betydelige belOp. Kredittloven er en fullmaktslov som gir Kongen ad- Sosialøkonomen nr. 8 1978 41 gang til å ta i bruk en rekke forskjellige virkemidler. benyttet som et viktig ledd i norsk penge- og kreditt- Med hjemmel i Kredittloven kan myndighetene ut- politikk, selv om de i visse perioder med forholdsvis ferdige be stemmelser om likviditetsreserver, valuta- stram banklikviditet har vært opphevet. Siden 1971 dekningsreserver, tilleggsreserver, plasseringsplikt, har det således funnet sted hyppige endringer i de direkte utlånsregulering, direkte regulering av om- primære reservesatser. Dette virkemidlet ble særlig fanget av garantier i låneforhold, høyeste rentesats brukt på en aktiv måte i 1977, da de primære reserve- for utlån og kontroll med emisjoner av obligasjoner. satser ble endret 5 ganger for forretningsbankene og 4 Andre lover som gir hjemmel for myndighetene til ganger for sparebankene. På den annen side ble de direkte regulering av finansielle transaksjoner i den totale reservekrav (satsen for summen av primære og private sektor er lov av 8. mars 1935 om handelsnæ- sekundære likvider) holdt uforandret for spareban- ring og lov av 14. juli 1950 om valutaregulering. kene etter 1. november 1967 og for forretningsbankene etter 15. oktober 1970. Bestemmelsene om totale reservekrav ble opphevet for alle banker med virk- 7. Likviditetsreserver. ning fra 1. september 1974. Begrunnelsen for opphe- Bestemmelsene om likviditetsreserver finnes i velsen var at bestemmelsene om de totale reserve- Kredittlovens §§ 4-6. Dette er et virkemiddel som krav hadde hatt meget begrenset kredittpolitisk be- kan benyttes overfor forretnings- og sparebanker. tydning i noen tid fordi reglene om plasseringsplikt i Likviditetsreservene skal utgjøre en bestemt prosent obligasjoner (se nedenfor) og primære likviditetsre- av vedkommende banks forvaltningskapital, men server hadde ført til at de aller fleste banker automa- Kongen kan ved forskrift bestemme at visse balanse- tisk oppfylte de totale reservekrav. poster ikke skal medregnes. Adgangen for Kongen til De høyeste satser for de primære reserver som å unnta visse poster fra beregningsgrunnlaget ble inn- hittil er fastsatt er 9% for forretningsbanker (ii no- fOrt ved lovendring av 16. juni 1978. Bakgrunnen for vember 1977) og 7% for sparebanker (i november-de- denne lovendringen var et ønske om å unnta visse sember 1977). utlandstransaksjoner fra beregningsgrunnlaget for li- Når bankene blir pålagt å holde en viss minsteandel kviditetsreservene. På den måten ville norske av sin forvaltningskapital i likvide reserver, reduse- forretnings- og sparebanker få bedre muligheter til å res deres muligheter til A bevilge direkte utlån. Ved å konkurrere med utenlandske banker i formidlingen endre likviditetsre servesatsene vil således bankenes av valutalån med valutalisens fra norske myndighe- muligheter til å øke sine utlån påvirkes. For en nær- ter. Ved Kronprinsregentens resolusjon av 14. juli mere behandling av dette spørsmål og av de proble- 1978 ble det vedtatt A holde utlån i utenlandsk valuta mer som oppstår ved den praktiske utforming av utbetalt fra og med 1. juli 1978 til innlendinger og pengepolitiske reservekrav henvises til Meinich utlendinger i henhold til norsk valutalisens, utenfor (1971). Videre kan det henvises til Sti (1975). beregningsgrunnlaget for likviditetsreservene. Dess- uten har visse mindre poster vært unntatt beregningsgrunnlaget for likviditetsreservene hele tiden. 8. Valutadekningsreserver. Kredittloven sondrer mellom primære og sekundæ- Med hjemmel i kredittlovens § 7 har Kongen fått re likvider. Som primær likviditetsreserve regnes fullmakt til å pålegge forretnings- og sparebanker å vedkommende banks beholdning av sedler og skille- holde en spesiell valutadekningsreserve, fastsatt i mynt, innskudd på ordinær foliokonto i Norges Bank, forhold til økningen i bankenes innskudd og lån fra innskudd på postgiro og beholdning av norske stats- utenlandske innskytere og långivere. Valutadek- kasseveksler. Som sekundær likviditetsreserve reg- ningsreserven skal bestå av innskudd på separat folio- nes bankens beholdning av norske stats- og statsga- konto i Norges Bank, som skal komme i tillegg til ranterte obligasjoner. eventuelle krav om reserver med hjemmel i andre Kredittlovens likviditetsreservebestemmelser ble paragrafer i Kredittloven. Hensikten med dette vir- tatt i bruk første gang i januar 1966 og har siden vært kemiddel er å begrense bankenes muligheter til å et sentralt virkemiddel i norsk kredittpolitikk. I den finansiere en innenlandsk utlånsekspansjon ved lå- fOrste tiden ble det bare fastsatt satser for summen av neopptak i utlandet. Hittil har myndighetene imidler- de primære og sekundære likviditetsreserver. I be- tid ikke benyttet dette virkemidlet, idet bankenes gynnelsen av 1970 ble det for første gang innført transaksjoner med utlandet i stedet har vært regulert spesielle krav om primære likviditetsreserver. Dette gjennom Valutareguleringsloven (se nedenfor). hadde sammenheng med at det i begynnelsen av 1970 ble forventet en ekstraordinær likviditetstilførsel til banksystemet i forbindelse med en omlegging av 9. Tilleggsreserver på utlånsøkningen. skattesystemet. De spesielle reservesatser for de Kredittlovens § 8 inneholder bestemmelser om til- primære likvider ble imidlertid opphevet 21. april leggsreserver for forretnings- og sparebanker. Til- 1970. Sommeren 1971 ble det igjen innført spesielle leggsreserven skal utgjøre en nærmere angitt prosent satser for de primære likvider i forretnings- og spare- av vedkommende banks utlånsøkning fra et nærmere bankene. Siden den tid har primære reservekrav vært bestemt tidspunkt. Tilleggsreserven skal plasseres

42 Sosialøkonomen nr. 8 19 78 som innskudd på separat foliokonto i Norges Bank og sparebankene enn for forretningsbankene, i det virk- kommer i tillegg til evtl. reservekrav med hjemmel i somheten i den enkelte sparebank stort sett er lokalt andre paragrafer i Kredittloven. begrenset til en eller noen få kommuner. Av denne Tilleggsreserver på utlånsøkningen er betraktet grunn har myndighetene vært mer forsiktige med A ta som et ekstraordinært virkemiddel som bare tas i i bruk dette virkemidlet overfor sparebankene enn bruk når det er av særlig stor betydning A få dempet overfor forretningsbankene. utlånsekspansjonen fra bankene i løpet av kort tid. En annen ulempe ved ordningen med tilleggsreser- Virkemidlet er hittil benyttet fem ganger overfor for- ver på utlånsøkningen er at den premierer banker retningsbankene i begrensede perioder på litt under som har relativt høye utlån i forhold til forvaltnings- og litt over et halvt år (i 1966-67, i 1970-71, i 1973, i kapitalen i tiden før ordningen iverksettes. Både

1974 og i 1978). For sparebankene ble tilleggsreserver dette momentet og momentet om vridning av konkur- på utlånsøkningen tatt i bruk for første gang i 1978. ranseforholdet mellom bankene får desto større be- Som regel har ordningen vært slik at den enkelte bank tydning jo lengre tid ordningen med tilleggsreserver ved utgangen av hver måned kan øke sine utlån med benyttes. Dette er bakgrunnen for at systemet med en nærmere angitt prosentsats i forhold til stillingen tilleggsreserver bare er blitt benyttet i kortere perio- samme dato året før. Dersom utlånsøkningen i de der på under ett år. siste 12 måneder overstiger den stipulerte ramme, Selv om ordningen med tilleggsreserver ikke er tatt skal som hovedregel 50 prosent av det overskytende i bruk, kan bankenes disposisjoner påvirkes av det utlånsbeløp plasseres som tilleggsreserver i Norges forhold at det i Kredittloven finnes en bestemmelse Bank. Ved at ordningen bygget på utlånsøkningen i som gir myndighetene adgang til A bruke dette virke- 12 måneders perioder ble det tatt hensyn til sesongva- midlet. Den enkelte bank må regne med at det er en riasjonene i den enkelte banks utlånsvirksomhet. Li- viss sannsynlighet for at myndighetene vil ta dette kevel kan det oppstå problemer for banker som blir virkemidlet i bruk. For A sikre seg en så god utgangs- utsatt for endringer i sesongbevegelsene fra år til år. I situasjon som mulig kan derfor den enkelte bank være 1974 ble det imidlertid benyttet en annen ordning for interessert i A øke sine utlån mer enn den ellers ville forretningsbankene. ha gjort. Tilleggsreserver på utlånsøkningen har vist seg A Vi har ovenfor nevnt at tilleggsreserver på utlåns- være et forholdsvis effektivt middel til A påvirke ban- aningen er et meget effektivt virkemiddel til A på- kenes utlånsvirksomhet. Ved dette virkemidlet får virke bankenes utlånsvirksomhet. En annen sak er at man samtidig påvirket utlånsevnen og utlånsviljen i det kan bli en tendens til økt utlånsvirksomhet uten- bankene. En bank som overskrider den stipulerte om banksystemet når dette virkemidlet blir tatt i utlånsramme vil bli utsatt for en dobbelt effekt. For bruk. det første fører kravet om tilleggsreserver til en likvi- ditetsbinding som reduserer utlånsevnen. For det annet medfører kravet om tilleggsreserver på uforren- tede konti i Norges Bank et tap av renteinntekter som alternativt kunne ha vært oppnådd ved andre plasse- 10. Plasseringsplikt i obligasjoner. ringer. Det har vært argumentert med at dette virke- Bestemmelsene om plasseringsplikt i obligasjoner midlet særlig kan være hensiktsmessig når det skjer finnes i Kredittlovens §§ 9-10. For det første kan en sterk likviditetstilførsel til banksystemet som er Kongen bestemme at forretnings- og sparebanker, ujevnt fordelt mellom bankene. livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og pen- På den annen side har systemet med tilleggsreser- sjonsfond skal opprettholde den beholdning de har av ver på utlånsøkningen en rekke uheldige sidevirk- norske ihendehaverobligasjoner på et nærmere angitt ninger. For det første kan dette virkemidlet påvirke tidspunkt. For det annet kan Kongen bestemme at de konkurranseforholdet mellom bankene i det det låser ovennevnte institusjoner ved senere økning av for- fast det relative forhold mellom bankene i utgangssi- valtningskapitalen skal Øke sine beholdninger av nor- tuasjonen. Vanligvis vil det gjøre seg gjeldende bety- ske ihendehaverobligasjoner med et beløp som minst delige variasjoner i veksttakten for de forskjellige tilsvarer en nærmere angitt prosent av Økningen i banker. Dette kan bl.a. ha sammenheng med den forvaltningskapitalen. Kongen kan ved forskrift be- måten banken blir ledet på og det forhold at mange stemme at visse balanseposter ikke skal medregnes banker har begrenset sin virksomhet til bestemte dis- ved beregningsgrunnlaget. Utlån i utenlandsk valuta trikter. Den økonomiske utviklingstakt kan variere er nå unntatt fra beregningsgrunnlaget for plasse- betydelig mellom de forskjellige distrikter. Etter- ringsplikten etter de tilsvarende regler som ved likvi- spørselen etter nye lån vil følgelig variere en del fra ditetsreservebestemmelsene. distrikt til distrikt. En ordning med samme prosentvi- Plasseringsplikten ble første gang tatt i bruk over- se utlånsøkning for alle banker vil derfor virke spesi- for banker, pensjonskasser og pensjonsfond i sep- elt uheldig for banker som har sin virksomhet i dis- tember 1969. For livsforsikringsselskapene ble plas- trikter der det foregår en rask økonomisk utvikling. seringsplikten i obligasjoner først innført fra og med Dette momentet vil stort sett ha større betydning for 1. januar 1970 fordi disse selskapene tidligere hadde Sosialøkonomen nr. 8 19 78 43 inngått en avtale med myndighetene om overtakelse 11. Geografisk differensiering o.l. av obligasjoner. Tilsvarende avtaler om livsforsik- Kredittlovens bestemmelser om likviditetsreser- ringsselskapenes kjøp av obligasjoner var blitt inn- ver, tilleggsreserver og plasseringsplikt kan utformes gått hvert år siden desember 1955. I perioden forskjellig for forretnings- og sparebanker og etter 1956-1965 var det også inngått avtaler om bankenes bankens forvaltningskapital og geografiske beliggen- plasseringer i obligasjoner etter drøftelser mellom het. Differensiering med hensyn pd bankens forvalt- representanter for myndighetene og bankene i et spe- ningskapital ble benyttet allerede første gang likvidi- sielt opprettet samarbeidsorgan, Samarbeidsnemn- tetsreservesystemet ble tatt i bruk i 1966. Geografisk da. Etter at Kredittloven trådte i kraft ble Samar- differensiering ble først innført i 1971. Siden den tid beidsnemnda oppløst, og de såkalte «kredittavtaler» har det for en rekke av virkemidlene blitt benyttet mellom bankene og myndighetene opphørte. lavere satser for institusjoner med hovedkontor i For tiden er forretnings- og sparebankene i Sør- Nord-Norge. Norge pålagt å plassere 35 prosent av økningen i forvaltningskapitalen i norske ihendehaverobligasjoner. Dette gjelder imidlertid bare sålenge den enkelte 12. Direkte utlånsregulering. institusjons beholdning av slike obligasjoner ligger Med hjemmel i Kredittlovens § 12 kan Kongen under 27 prosent av forvaltningskapitalen. For utferdige forskrifter til direkte regulering av omfanget forretnings- og sparebanker med hovedkontor i av utlånsvirksomheten i finansieringsselskaper og Nord-Norge er satsen for plasseringsplikten 15 pro- skadeforsikringsselskaper. Denne fullmakten ble sent. For livsforsikringsselskaper og sør-norske pen- fØrst tatt i bruk sommeren 1970 da det ble iverksatt sjonskasser og pensjonsfond (med forvaltningskapi- direkte utlånsregulering for finansieringsselskapene tal over 5 mill. kr.) er satsen for plasseringsplikten for (unntatt de minste). Bakgrunnen for dette var at det i tiden 60 prosent, mens den for nord-norske pensjons- løpet av 1960-årene fant sted en forholdsvis sterk kasser og pensjonsfond (med forvaltningskapital vekst i finansieringsselskapenes virksomhet, dels over 5 mill. kr.) er 30 prosent. ved opprettelse av nye selskaper og dels ved utvidel- Formålet med plasseringsplikten i obligasjoner er se av virksomheten i eksisterende selskaper. Denne dels ad indirekte vei d påvirke direkte utlån fra ban- utviklingen hadde sammenheng med at finansierings- kene , livsforsikringsselskapene, pensjonskasser og selskapene hadde en betydelig friere stilling i sin virk- pensjonsfond, og dels å kanalisere en del av den somhet enn bankene og de øvrige finansinstitusjoner. finansielle sparing over til obligasjonsmarkedet. Det Både når det gjaldt alminnelig lovgivning og penge- er særlig hensynet til finansieringen av statsbankene og kredittpolitiske restriksjoner sto finansieringssel- som har gjort seg gjeldende. Men det har også vært et skapene i en meget gunstigere konkurransemessig Ønske om å kanalisere midler over til langsiktige in- stilling enn bankene og de øvrige finansinstitusjoner. vesteringsprosjekter som finansieres direkte over Siden sommeren 1970 har det hvert år vært gjennom- obligasjonsmarkedet, f.eks. kraftverksprosjekter, og fØrt direkte utlånsregulering for finansieringsselska- til obligasjonsutstedende institusjoner som finansi- pene. Ved en lovendring i 1971 ble det åpnet adgang erer skipsbyggingsindustri. til å utforme forskjellige utlånsforskrifter for ulike På den annen side har det som argument mot plas- grupper av institusjoner og for ulike finansierings- seringsplikt vært anført at plasseringsplikten innebæ- formål og forskjellig etter institusjonens forvaltnings- rer at de obligasjoner som finansinstitusjonene må kapital. I tiden fra og med 4. kvartal 1971 til og med overta får karakter av tvangslån der myndighetene 1977 ble det stipulert en høyere grense for den tillatte bl.a. fullstendig har makt til å diktere betingelsene for utlånsvekst for factoringselskapene enn for de øvrige statens egne låneopptak. Det har vært hevdet at de finansieringsselskapene. Factoring er en planmessig formål som myndighetene ønsker å oppnå med plas- diskontering av en bedrifts kundefordringer. Den seringsplikt i obligasjoner, alternativt kunne ha vært høyere vekstrate for factoringselskapene ble begrun- oppnådd ved å føre en mer elastisk rentepolitikk. net med at det representerer en betydelig rasjonalise- Mulighetene for å få omsatt obligasjoner i markedet ring av kontorrutiner i små og mellomstore bedrifter er delvis et rentespørsmål. Videre har det vært pekt at factoringselskapene overtar inkassovirksomheten på at det forhold at plasseringsplikten bygger på til- og bokføringen. I 2. kvartal 1974 ble det for første vekstprinsippet forer til en «fastlåsning» av de obli- gang innført direkte utlånsregulering for skadeforsik- gasjonsbeholdninger som de enkelte institusjoner sit- ringsselskapene . ter med på iverksettelsestidspunktet. En institusjon Den direkte utlånsregulering har vist seg å være som av en eller annen grunn har en forholdsvis stor meget effektiv når det gjelder å bremse den registrer- obligasjonsportefølje når plasseringsplikten blir tatt i te utlånsvirksomhet i finansieringsselskaper og ska- bruk, vil således i en viss forstand bli belastet sterke- deforsikringsselskaper. Det har imidlertid vært hev- re enn en institusjon med en forholdsvis beskjeden det at dette i noen grad kan ha blitt kompensert ved størrelse på obligasjonsbeholdningen. Dette momen- økt formidling av lån utenom kredittinstitusjonene. tet vil imidlertid få stadig mindre betydning jo lengre En ordning med utlånstak vil ha samme uheldige tid plasseringsplikten er tatt i bruk. sidevirkninger som de som er omtalt ovenfor ved

44 Sosialøkonomen nr. 8 1978 behandlingen av tilleggsreserver på utlånsøkningen. transaksjoner er delvis basert på garantier fra bank, Av denne grunn ble det i annet halvår 1976 innført et forsikringsselskap eller finansieringsselskap. En re- mer elastisk system ved utlånsreguleringen for ska- gulering av omfanget av garantivirksomheten hos fi- deforsikringsselskapene. Bestemmelsene ble utfor- nansinstitusjonene kunne derfor påvirke omfanget av met slik at det enkelte skadeforsikringsselskap kunne de direkte lånetransaksjoner ad indirekte vei. Hittil er velge mellom to alternative ordninger. Det ene alter- det imidlertid ikke innført noen regulering av garanti- nativet var at utlånene ved utgangen av 1976 kunne virksomheten. ligge inntil 12 prosent over utlånsnivået ved utgangen av 1975. Det andre alternativet var at utlånene i løpet av året 1976 kunne øke med inntil 40 prosent av 14. Direkte renteregulering. tilgangen på midler i løpet av 1975. Hensikten med Kredittlovens § 14 gir Kongen anledning til A innfO- dette var A gi selskaper med sterk vekst i forvaltnings- re forskrifter om høyeste rente og provisjon for de kapitalen året før adgang til A øke sine utlån relativt forskjellige typer av utlån. Denne bestemmelsen av- sterkere enn selskaper med lav vekst i forvaltnings- løste § 2 i den midlertidige rentelov av 17. juli 1953. kapitalen. Det viste seg imidlertid at det enkelte Rentesatsene har imidlertid hittil ikke vært gjenstand skadeforsikringsselskap ved bokholderimessige dis- for lovbestemt regulering. I stedet har myndighetene posisjoner kunne påvirke beregningsgrunnlaget for benyttet seg av henstillinger til og «avtaler» med det nye utlånsreguleringsalternativet på en «kunstig» visse grupper av private kredittinstitusjoner om ren- måte. Fra og med 1977 gikk derfor myndighetene tefastsettelsen. Stort sett har det her dreiet seg om A tilbake til den tidligere form for utlånsregulering. stille opp normer for visse nærmere bestemte rente- Gjeldende utlånsregulering går ut på at utlån fra satser, f.eks. pantelånsrenten for boliger og kasse- skadeforsikringsselskaper med forvaltningskapital kredittrenten. Denne politikken har hatt en viss inn- over 10 millioner kroner ved utgangen av 2. og 4. flytelse på rentestrukturen, idet det for de utlånsfor- kvartal 1978 ikke skal overstige faktiske utlån pr. 31. mer som ikke uttrykkelig er blitt nevnt i retningslinje- desember 1977 med mer enn 5 prosent. Hvis faktiske ne , periodevis har funnet sted en økning i rentesatse- utlån ved utgangen av 1977 lå over de tillatte, skal ne, en såkalt «renteglidning». tillatte utlån legges til grunn. For finansieringsselska- I desember 1977 vedtok imidlertid myndighetene per (med utlån over 1/2 mill. kr.) er de gjeldende regler en omlegging av rentepolitikken og opphevet rente- slik: Ved utgangen av 2., 3. og 4. kvartal 1978 kan normene for lån fra private kredittinstitusjoner, unn- tillatte utlån enten overstige faktiske utlån ved ut- tatt boligbyggelån med konverteringstilsagn fra sta- gangen av 1977 med 21/2 prosent eller være henholds- tens boligbanker. vis 71/2, 5 og 21/2 prosent høyere enn faktiske utlån 12 måneder tidligere. Hvis faktiske utlån ved utgangen av ett eller flere kvartal i 1977 var høyere enn tillatte, 15. Emisjonskontroll. skal tillatte utlån legges til grunn ved beregningen. Siden 1954 har det ikke vært mulig A ta opp ihende- Det var først i 1977 at det ble innført en ordning der haverobligasjonslån i Norge uten samtykke av myn- det enkelte finansieringsselskap kunne velge mellom dighetene . Lovhjemmelen for emisjonskontrollen to alternative ordninger. Tidligere var reglene utfor- var først § 3 i den midlertidige rentelov av 17. juli met slik at tillatte utlån ved utgangen av de enkelte 1953. Denne lovbestemmelsen ble i 1965 erstattet av kvartaler ble satt i forhold til stillingen 12 måneder § 15 i Kredittloven. Formålet med emisjonsregule- tidligere. Denne ordningen bidro til A opprettholde de ringen kan oppsummeres i følgende punkter: sesongsvingninger i utlånene som eksisterte da ut- 1. Å regulere lånevilkårene (bl.a. renten) på obliga- lånsreguleringen ble innført. Etterhvert viste det seg sjonsmarkedet, at en rekke finansieringsselskaper fikk problemer 2. A påvirke omfanget av låneopptakene på obliga- med A tilpasse utlånene til rammene fordi sesong- sjonsmarkedet, svingningene endret seg over tiden eller fordi sesong- 3. A påvirke sammensetningen av låneopptakene på svingningene i utgangspunktet i stor grad var påvirket obligasjonsmarkedet. av tilfeldigheter. Etter omleggingen av rentepolitikken i desember 1977 er punkt 1 ovenfor falt bort. Kredittlovens § 15 13. Direkte regulering av garantivirksomhet. blir imidlertid fortsatt brukt til A kontrollere formålet Ved lov av 21. juni 1974 ble det gjennomført en med emisjonene og til A opprettholde ordnede forhold endring i Kredittlovens § 12 som ga Kongen fullmakt pd obligasjonsmarkedet. til A regulere kredittinstitusjonenes garantier i låne- forhold der det ikke er en kredittinstitusjon som er långiver eller låntaker. Bakgrunnen for lovendringen 16. Regulering av forbrukskreditter. var at det i de nærmest foregående år hadde funnet Med hjemmel i § 103 a i lov av 8. mars 1935 om sted en betydelig økning i de beløp som ble lånt uten- handelsnæring (Handelsloven) kan Kongen gi nær- om det ordinære kredittsystem. Slike kreditt- mere forskrifter om avdragssalg. Med avdragssalg Sosialøkonomen nr. 8 1978 45 menes «salg av løsøre hvor kjøpesummen skal beta- delse ble den enkelte banks adgang til å benytte ord- les avdragsvis og hvor ett eller flere avdrag først skal ningen med ikke-behovsprøvede likviditetslån i Nor- betales etter at tingen er levert til kjøperen» . I for- ges Bank gjort betinget av at den automatiske lånead- skriftene om avdragssalg kan det bl.a. gis bestemmel- gang for lønnskontoinnehavere ble opphevet, og at se om lengste avdragstid, om at visse vareslag ikke banken oppfyller intensjonene i forståelsen mellom skal kunne selges mot avdragsbetaling, og om at en bankforeningene og myndighetene om begrensning viss brøkdel av kjøpesummen skal betales kontant. av lån til konsumformål. Slike forskrifter ble gitt ved kongelig resolusjon av 16. juni 1961. Før den tid hadde det vært gitt tilsvarende forskrifter siden januar 1954 med hjemmel i 17. Regulering av lånetransaksjoner med utlandet. Avbetalingsloven av 21. juli 1916. Avbetalingsloven I prinsippet er alle valutatransaksjoner i Norge un- gjaldt imidlertid bare for salg med eiendomsforbehold derlagt myndighetenes kontroll med hjemmel i lov av eller rett for selgeren til d ta tingen tilbake ved kjøpe- 14. juli 1950 om valutaregulering, med endring av 6. rens misligholdelse av kontrakten. I slutten av 1950- juli 1957. Handelskreditter knyttet til vareimport og årene fant det sted en betydelig økning i salg mot vareeksport er imidlertid stort sett liberalisert. For betaling i faste rater, men uten at selgeren tok eien- alle andre lånetransaksjoner kreves det i prinsippet domsforbehold. Derved ble det mulig å omgå myn- godkjennelse av Handelsdepartementet eller Norges dighetenes regulering av lånevilkårene for avbeta- Bank. Vanligvis gis innlendinger ikke tillatelse til d lingshandelen. Derfor ble det ved lov av 9. juni 1961 plassere midler i utenlandske verdipapirer, bortsett vedtatt en ny § 103 a i Handelsloven. Det viste seg fra pd det såkalte «securitymarkedet» Også utlen- imidlertid at det også var mulig å inngå kontrakter om dingers adgang til plasseringer i norske verdipapirer kredittkjøp som falt utenfor området for Handelslo- har vært strengt regulert, men i 1973 ble det gjennom- yens § 103 a. Det ble derfor 15. februar 1974 gjen- fort en viss oppmykning. Tillatelse til å opprette og nomført en lovendring som førte til at bestemmelsen holde innskudd i utenlandske banker eller valu- også ble gjort gjeldende for kjøp hvor «kjøpesummen tainnskudd i norske banker, blir bare gitt til personer helt eller delvis dekkes ved hjelp av lån som kjøperen eller selskaper som har inntekter i utlandet og regel- i dette øyemed får enten gjennom formidling av selge- messige forpliktelser i utlandet av en slik karakter at ren, eller med selgerens kjennskap fra noen som sel- de faller inn under de generelle tillatelser til å foreta geren har nær økonomisk forbindelse med». betalinger til utlandet. De private bankers adgang til å Siden 1954 har det bare noen få ganger vært foretatt foreta valutatransaksjoner blir regulert av Norges endringer i forskriftene om kontantsummens størrel- Bank med hjemmel i Valutareguleringsloven. Stort se og avdragstidens lengde ved avbetaling og av- sett er det tatt sikte på å sette et tak for bankenes dragssalg. Etter de gjeldende bestemmelser kreves netto valutaposisjon og brutto gjeldsposisjon (lån i og det som hovedregel at 50 prosent av kjøpesummen innskudd fra utlandet). I årene 1971-76 eksisterte det skal betales kontant og at lengste avdragstid ikke skal også en nedre grense for bankenes netto valutaposi- overstige 12 måneder. For nye personbiler o.!. gjel- sjon. Bakgrunnen for dette var et ønske fra myndig- der en kontantandel på minst 80 prosent og en lengste hetenes side om A begrense mulighetene til sving- avdragstid på 6 måneder. For bruktbiler er kontant- ninger i den innenlandske likviditetssituasjon. andelen 60 prosent og lengste avdragstid 6 måneder. Selv om Norge har en mer omfattende valutaregu- For en rekke transportmidler gjelder det imidlertid lering enn de fleste andre land, kan det i løpet av kort ingen begrensninger i avdragstidens lengde og en tid finne sted betydelige finansielle bevegelser mel- kontantandel på 35 prosent. Dette gjelder bl.a. dros- lom Norge og utlandet via endringer i omfanget av jer, utleiebiler, rutebiler, lastebiler som benyttes til varekreditter og andre liberaliserte og delvis liberali- leietransport, visse typer anleggsmaskiner og fiske- serte internasjonale kapitaltransaksjoner. Slike sving- redskaper. Gjeldende regler ble fastsatt av Handels- ninger i uregulerte kapitaltransaksjoner har bl.a. departementet 27. januar 1978, men departementet sammenheng med interne likviditetsforhold i Norge, vedtok 26. juni 1978 en utvidelse av listen over gjen- rentesatser i Norge og i andre land og forventninger stander som kan selges uten grense for lengste av- om endringer i valutakurser. dragstid. Videre ble det 18. august 1978 lempet noepå reglene for bruktbiler, som tidligere ble behandlet likt med nye biler. 18. Statsbanker og offentlige fond. De nye forskriftene om avdragssalg som ble gjen- I Norge har staten opprettet en rekke banker som nomført i begynnelsen av 1978 var et ledd i myndighe- har til oppgave å tilgodese spesielle kredittformål. tenes tiltak med sikte på å dempe veksten i den innen- Den første norske statsbank ble opprettet i 1851. landske konsumetterspørsel. Samtidig ble det ved en Statsbankene er dels opprettet ut fra næringspolitiske forståelse mellom representanter for forretningsban- hensyn og dels ut fra sosialpolitiske hensyn . Stort sett kene og myndighetene og ved en henstilling fra myn- har statsbankene gitt lån til gunstigere vilkår enn de dighetene til sparebankene tatt sikte på å begrense de private kredittinstitusjoner. Siden 1954 har myndig- private bankers lån til konsumformål. I denne forbin- hetene hvert år stilt opp utlånskvoter for de enkelte

46 Sosialøkonomen nr. 8 19 78 statsbanker. Fastsettelsen av disse kvotene er et vik- sparebanken fastsatt rammen for sin utlånsvirksom- tig ledd i myndighetenes penge- og kredittpolitikk. het i de årlige nasjonalbudsjetter. Opprinnelig finansierte statsbankene sin virksomhet Det finnes også en rekke offentlige fond som i ved å utstede ihendehaverobligasjoner. Siden begyn- større eller mindre grad låner ut midler til særskilte nelsen av 1950-årene har statsbankenes utlånsvirk- formål. somhet i det vesentlige vært finansiert ved direkte lån fra statskassen. Denne omleggingen av finansi- 19. Kredittbudsjettet. eringen av statsbankene kom av at det ikke lenger var I nasjonalbudsjettet stiller myndighetene hvert år mulig å få avsatt langsiktige statsbankobligasjoner i opp et såkalt kredittbudsjett, som viser plantall for markedet til de vilkår som myndighetene ville god- kreditt-tilførsel til private og kommuner fra de enkel- kjenne. I de senere Ar har imidlertid en del statsban- te grupper av finansinstitusjoner og fra andre kilder, ker igjen begynt å ta opp lån på det norske obliga- jfr. Tabell 1. Vi skal i det følgende se nærmere på sjonsmarked . Dessuten har et par statsbanker tatt hvilke virkemidler myndighetene har til disposisjon opp obligasjonslån i utlandet. for å påvirke de enkelte poster i kredittbudsjettet. I tillegg til de statsbankene som her er behandlet er Den direkte kapitalinngang fra utlandet kunne i det i tilknytning til Postverket etablert to innskudds- prinsippet ha vært regulert ved Valutareguleringslo- institusjoner. Postgirokontoret og Norges Postspa- ven. Som nevnt tidligere er imidlertid vare-kreditter i rebank. Postgirokontoret drives som en integrert del forbindelse med eksport og import stort sett liberali- av Postverket og har stort sett ikke direkte utlån til sert. Slike kreditter går inn under posten «Annen den private sektor. Postsparebanken, som ble opp- kortsiktig kapitalinngang og statistiske feil» som der- rettet i 1948, driver bankvirksomhet på mer ordinær for må betraktes som et anslag som myndighetene har måte med direkte utlån til den private sektor. I likhet små muligheter til å påvirke. Også rederisektoren og med de statsbankene som er omtalt ovenfor får Post- oljesektoren har i praksis stor disposisjonsfrihet når

Tabell 1. Sammensetningen av kredittilførselen til private og kommuner. Mill. kroner.

1974 1975 1976 1977 1978

Direkte kapitalinngang fra utlandet 7 061 10 400 14 830 16 437 8 450

Av dette: Kapitalinngang til sjøfart 357 2 233 4 479 4 610 2 800 Kapitalinngang til oljevirksomhet 5 164 4 057 6 477 7 144 1 1500 Kapitalinngang til andre private og kommuner 1 005 3 236 1 390 1 771 1 500 Annen kortsiktig kapitalinngang og statistiske feil 535 874 2 484 2 912 3 000

Kredittilførsel fra innenlandske kilder 12 858 20 675 26 689 28 589 29 400

Av dette: Forretnings- og sparebanker 4 971 7 235 7 906 9 808 5 800 Av dette: Forretningsbanker 2 575 4 370 4 383 5 702 2 700 Sparebanker 2 396 2 865 3 523 4 106 2 700 Spesialkvote 1) 400 Statsbanker 2) (inkl. utenlandske låneopptak) 3 937 5 570 7 469 9 224 10 600 Private finansieringsselskaper 191 261 344 300 75 Skadeforsikring 241 152 260 261 150 Livsforsikring, pensjonskasser m v 776 834 1 060 1 018 1 200

Obligasjonsmarkedet 627 947 1 090 250.1 Obligasjonsutstedende kredittforetak 1 188 1 564 3 216 2978t.. 4 150 Aksjemarkedet 3) 610 526 1 058 600 600 Statens kapitaltilførsel til Statoil 4) 150 600 1 232 1 350 400 Påløpne, ikke innbetalte skatter 1 051 2 773 3 016 1 800 5 100 Annen kredittilførsel og statistiske feil ±884 213 38 1 000 1 325

Total kredittilførsel til private og kommuner 19 919 31 075 41 519 45 026 37 850

Kilde: St.meld. nr. 82. Revidert nasjonalbudsjett 1978. Tabell 8.3, s. 78. 1) Til finansiering av miljøverninvesteringer og spesiell ordning med markedslån til effektiviserings- og utviklingstiltak i industrien administrert av Industrifondet.- 2) Inklusive Postsparebanken. 3) Eksklusive Statoil's emisjoner. 4) Aksjekapital og lån. Sosialøkonomen nr. 8 19 78 47 det gjelder internasjonale kapitaltransaksjoner. Ka- Utlånsvirksomheten fra kredittforeninger og andre pitalinngangen til disse to sektorene representerer obligasjonsutstedende kredittforetak blir påvirket derfor også anslag som myndighetene har begrensede ved at Myndighetene regulerer det vesentlige av disse muligheter til å påvirke. I denne forbindelse kan det institusjonenes tilgang pd midler gjennom emisjons- nevnes at det i Nasjonalbudsjettet 1978, som ble kontrollen . Gjennom emisjonskontrollen reguleres fremlagt i begynnelsen av oktober 1977, ble regnet også kommunenes, kommunale foretaks og private med en netto utgang av kapital på omkring 7 1/2 milli- ikke-finansielle foretaks muligheter til å finansiere ard kroner for oljesektoren, mens det i Revidert na- investeringsprosjekter ved å utstede obligasjoner. sjonalbudsjett 1978, som ble lagt frem i april 1978, ble Kredittloven gir imidlertid ikke hjemmel for noen regnet med en netto inngang av kapital fra utlandet til tilsvarende kontroll med aksje-emisjoner. Denne oljevirksomheten på noe over 1 milliard kroner. posten må derfor anslås av myndighetene. Posten «Kapitalinngang til andre private og kommu- Det tar en viss tid fra en transaksjon eller aktivitet ner» kan påvirkes direkte gjennom Valutaregulerings- medfører skatt, dvs. fra en skatt påløper, til skatten loven. blir innbetalt til den offentlige sektor. I mellomtiden Kredittbudsjett-tallene for forretnings- og spare- ytes det en såkalt «skattekreditt» fra det offentlige til bankene kan betraktes som retningsgivende utlåns- den private sektor. Posten «Påløpne, ikke innbetalte rammer. De enkelte banker må være forberedt på at skatter» gir uttrykk for nettoøkningen i oskattekre- myndighetene vil iverksette visse tiltak hvis den fak- ditten» i løpet av året. Denne posten har fått større tiske utlånsutvikling kommer til d avvike vesentlig fra betydning i de senere år som følge av beskatningen av de oppstilte rammer. Med hjemmel i Kredittloven oljevirksomheten. kan myndighetene bruke følgende virkemidler overfor forretnings- og sparebankene: Likviditetsreser- ver, valutadekningsreserver, tilleggsreserver, plas- 20. Sluttmerknader. seringsplikt, regulering av garantivirksomhet og ren- Formålet med denne artikkelen har vært å gi en teregulering. I de senere år er bankenes utlånsvirk- oversikt over de penge- og kredittpolitiske virkemid- somhet først og fremst blitt forsøkt påvirket ved bruk ler som har vært brukt i Norge i de senere år. Det har av primære likviditetsreservekrav og plasseringsplikt imidlertid her ikke blitt plass til noen inngående vur- i obligasjoner. I visse begrensede perioder har til- dering av norsk penge- og kredittpolitikk. En slik leggsreserver på utlånsøkningen vært benyttet. Vide- vurdering har jeg imidlertid foretatt i et tidligere ar- re har myndighetene forsøkt å påvirke bankenes ut- beid (Meinich (1975)). Dessuten kan det henvises til lånsevne via forsøk på styring av bankenes tilgang på to spesialnummere av dette tidsskrift som er viet likvide midler. I denne forbindelse har Norges Bank penge- og kredittpolitikk, Sosialøkonomen nr. 1, stadig gjennomført midlertidige endringer i ordningen 1975 og Sosialøkonomen nr. 2, 1978. med ikke-behovsprøvede lån. I august 1978 ble Nor- Jeg vil her begrense meg til A peke på at det ved en ges Banks markedspapirer tatt i bruk som et nytt vurdering av penge- og kredittpolitikken i Norge kan virkemiddel i den kortsiktige likviditetsstyring av være av interesse å ta opp følgende tre spørsmål til bankene. Dessuten er bankenes forbrukskreditter drøftelse: påvirket av reguleringsbestemmelsene om avdrags- 1) Hvor effektive er de forskjellige virkemidler når lån, og bankenes muligheter til å finansiere innen- det gjelder å påvirke den samlede utlånsøkning og landske utlån ved låneopptak i utlandet er regulert sammensetningen av utlånsøkningen? med hjemmel i Valutareguleringsloven. 2) Hvordan er sammenhengen mellom samlet utlåns- Som tidligere nevnt reguleres statsbankenes utlåns- Okning og samlede realinvesteringer? virksomhet ved innvilgningsrammer for den enkelte 3) Hvordan er sammenhengen mellom utlånsøk- bank. Som regel går det noen tid fra en statsbank ningen fra de enkelte grupper av finansinstitusjo- bevilger et lån til lånebeløpet blir utbetalt. Ved lån fra ner og fordelingen av realinvesteringene på næ- Husbanken er det f.eks. vanlig at lånsøkeren først får ringer og art? et byggelån i en forretnings- eller sparebank på grunn av lånetilsagnet fra Husbanken. Siden kredittbudsjet- Ad 1): Her er det spesielt av interesse d undersøke tet gjelder netto-økning i utbetalte utlån, må beløpet hvor presist myndighetene kan kontrollere tilgangen for statsbankene anslås på grunnlag av innvilgnings- på sentralbankpenger i den private sektor, og i hvil- rammene, visse forutsetninger om tidsavstanden ken grad en tilstramning i et virkemiddel fører til økt mellom bevilgninger av lån og utbetalinger av lån, og omfang av direkte lånetransaksjoner utenom det re- avdragsreglene. gulerte kredittmarked. Det norske kredittmarked har For private finansieringsselskaper og skadeforsik- vist seg å ha en viss likhet med en ballong, der en ringsselskaper er det gjennomført direkte utlånsre- tilstramning pd ett område fører til en lekkasje på et gulering med hjemmel i Kredittlovens § 12. annet område. I løpet av de siste 15-20 år har derfor For livsforsikringsselskaper, pensjonskasser m.v. den penge- og kredittpolitiske regulering stadig blitt blir utlånsvirksomheten indirekte regulert via plasseringsplikten. Forts. side 38.

48 Sosialøkonomen nr. 8 1978 rnd dl vr

Fagbøker fra Tanum gir Dem E AGOK A en solid bakgrunn i arbeidet AUM Arn n lhn Arn n lhn IASO I AS O t løl prbl? t løl prbl? Denne boken tar sikte på å gi en enkel oppsummering av de- batten omkring inflasjon. Det legges særlig vekt på to forhold. For det forste blir pengepolitiske synspunkter noye gjennom- gått. For det andre analyseres norsk inflasjon grundig, både årsaksforhold bak prisstigningen og konsekvensene av en stadig fallende pengeverdi. I tillegg til disse to hovedpunktene inneholder boken kapitler og teorier for inflasjon i verden i En tb fr n Sfnnn 1970-årene, samt en gjennomgåelse av inflasjonens ulike virkninger.

Til Kr. Augustsgt. 7 A, Oslo 60 dr, hf. r 56, - Herved bestilles via bokhandler:

eks. Inflasjon a kr 56,-

Navn:

E AGOK A Mr • AUM Postnr

Utvrpttd — rn — ltr A.