Innst. 280 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:60 S (2016–2017)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om ke kirurgar. Då vil svært få av framtidas kirurgar sik- Representantforslag frå stortingsrepresentantane rast kompetanse til å kunne gå vakt på små og , Marit Arnstad, Janne mellomstore sjukehus, ta imot skadde pasientar og Sjelmo Nordås og om å opprette ein utføre vanlege akuttkirurgiske operasjonar. Det vil eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi (gene- berre vere mage- og tarmspesialistane (gastrokirur- rell kirurgi), og nødvendige tiltak for å styrke gar) som vil ha slik vaktkompetanse. Forslagsstilla- rekruttering av kirurgar til lokalsjukehus rane viser til at det fram til 2022 vil bli utdanna generelle kirurgar i Noreg. Men deretter vil det iføl- gje nytt forslag vere mage- og tarmkirurgar (gastro- kirurgar) som skal vere dei nye vaktkompetente Til Stortinget legane. Dette vil kunne bidra til ei sterk sentralisering av det akuttkirurgiske tilbodet. Sammendrag Spesialistutdanninga av legar er eit viktig fagpo- litisk spørsmål. Forslagsstillarane meiner at legespe- I dokumentet vert følgjande forslag fremma: sialisering og spesialiststruktur må utviklast både i tråd med den medisinske utviklinga og i tråd med «Stortinget ber regjeringa fremje sak om å innfø- samfunnet sitt behov. Det er eit overordna helsepoli- re ein eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi (ge- tisk ansvar å sikre at dette skjer. I dag er det etter for- nerell kirurgi) for å ivareta behovet i nasjonalt og slagsstillarane sitt syn ikkje godt nok samsvar mel- internasjonalt arbeid, og nødvendige økonomiske til- lom legespesialistutdanninga og behova i helseten- tak for å styrke rekruttering av kirurgar til lokalsjuke- esta. Nye utdanningsløp må ikkje berre sikre spiss- hus.» kompetanse ved dei store sjukehusa. Nye spesialist- Helsedirektoratet har fått i oppdrag av regjeringa utdanningar må sjølvsagt også sikre å vedta nye læringsmål i ny spesialistutdanning for breiddekompetanse på lokalsjukehus og på større legar. Det er eit mål i ny spesialistutdanning å spes- sjukehus med lokalsjukehusfunksjonar, der dei fleste ialisere legar raskare enn i dag. Med nytt løp vil legar pasientane vert behandla. spesialisere seg i løpet av 6,5 år, mot gjennomsnittleg Som følgje av regjeringa Solberg sin regjerings- 9 år i dag. Forslagsstillarane peiker på at læremål i ny plattform vil det bli oppretta ein ny legespesialitet i spesialistutdanning av legar kan føre til at Noreg i akutt- og mottaksmedisin. Denne skal handtere heile framtida vil mangle kirurgar med generell kirurgisk bredda av medisinske problemstillingar som kjem kompetanse. Medan mange kirurgar i dag er utdanna inn i norske akuttmottak, deriblant å kunne vurdere i generell kirurgi og kan handtere dei vanlegaste kirurgiske problemstillingar i samarbeid med kirur- akuttkirurgiske tilstandane, vil ikkje det gjelde fram- gar og andre spesialitetar. tidas kirurgar om Helsedirektoratet sitt forslag til ny Men forslagsstillarane meiner det er viktig å vere spesialistutdanning blir ein realitet. Den nye spesia- klar over at denne nye spesialiteten ikkje skal erstatte listutdanninga inneber at generell kirurgi ikkje lenger etablerte spesialistvakter ved norske sjukehus. Det vil vere ein felles utdanning eller spesialitet for nors- vil seie at ein ny legespesialitet i akutt- og mottaks- 2 Innst. 280 S – 2016–2017 medisin ikkje vil sikre generell kirurgisk kompetanse ikke lenger er en felles utdanning eller spesialitet for ved lokalsjukehusa. norske kirurger, vil svært få av framtidens kirurger Rekruttering av dyktige fagfolk er nødvendig for sikres kompetanse til å kunne gå vakt på små og mel- å bygge opp fagmiljø og sikre kvaliteten i tilbodet. lomstore sykehus, ta imot skadde pasienter og utføre Det er for få legespesialistar i Noreg. Både store og vanlige akuttkirurgiske operasjoner. Forslagsstiller- små sjukehus kan ha rekrutteringsvanskar. Men ne peker på at dette vil kunne bidra til en sterk sentra- manglande rekruttering til lokalsjukehus blir brukt lisering av det akuttkirurgiske tilbudet. Forslagsstil- som argument for å legge ned sjukehus eller sentrali- lerne viser videre til Stortingets vedtak i Nasjonal sere tilbod. helse- og sykehusplan som legger opp til økt kirur- Forslagsstillarane meiner at endringar i spesial- gisk aktivitet på lokalsykehusene, og at generell ki- istutdanninga også må ta vare på behova til lokalsju- rurgisk kompetanse på lokalsykehusene er viktig for kehuspasientane, særleg gjeld dette akuttmedisin. at dette kan realiseres. Forslagsstillerne mener det i Det må opprettast legestillingar som styrkar utviklin- dag ikke er godt nok samsvar mellom legespesialist- ga av lokalsjukehusa og samarbeidet med kommune- utdanningen og behovene i helsetjenesten. Forslags- helsetenesta. Ny spesialistutdanning for legar må di- stillerne mener nye utdanningsløp ikke bare må sikre for sikre at utdanning av legar med vaktkompetanse spisskompetanse ved de store sykehusene, men også i generell kirurgi fortset, tilpassa behova ved små og breddekompetanse på lokalsykehus og større syke- mellomstore sjukehus i Noreg. Forslagsstillarane hus med lokalsykehusfunksjoner. Forslagsstillerne meiner at ein ny spesialitet i akuttkirurgi (generell ki- rurgi) vil gjere generell kirurgi interessant for mange viser til at den nye legespesialiteten i akutt- og mot- yngre legar. Det kan også vere legar som kan tenke taksmedisin ikke skal erstatte etablerte spesialistvak- seg å arbeide utanlands, til dømes for Forsvaret, ter ved norske sykehus, og at den dermed ikke vil sik- Røde Kors og Legar Utan Grenser. re generell kirurgisk kompetanse ved lokalsykehuse- ne. Forslagsstillerne viser til at manglende rekrutte- Komiteens merknader ring til lokalsykehus blir brukt som argument for å Komiteen, medlemmene fra Arbei- legge ned sykehus eller sentralisere tilbud. Forslags- derpartiet, , Ruth stillerne peker på ulike virkemidler som kan forbedre Grung, , Torgeir rekrutteringen ved mindre sykehus, og etterlyser na- Micaelsen og Jorid Holstad Nordmelan, sjonale tiltak for å styrke rekruttering av kirurger til fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, lokalsykehus. Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung K o m i t e e n viser til at statsråden i sin vurdering Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, av forslag om en ny spesialitet i akuttkirurgi uttryk- fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, ker at han mener at opprettelse av flere kirurgiske lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten spesialiteter ikke vil redusere utfordringene for de Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug minste sykehusene. Statsråden viser til at nye spesia- V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti liteter ofte fører til behov for nye vaktlag, og at det Toppe, og fra Venstre, , må være samsvar mellom innholdet i den kirurgiske viser til Dokument 8:60 S (2016–2017) Represen- spesialiteten som skal dekke vaktene og det som skal tantforslag om å opprette ein eigen utdanningsspesi- være planlagt kirurgisk aktivitet på dagtid. Stats- alitet i akuttkirurgi (generell kirurgi), og nødvendige råden mener utviklingen av de medisinske spesialite- tiltak for å styrke rekruttering av kirurgar til lokalsju- tene skal skje i en dynamisk prosess i dialog mellom kehus. K o m i t e e n viser videre til brev fra helse- og fagmiljøene og Helsedirektoratet, som har beslut- omsorgsministeren datert 3. april 2017 (vedlagt). ningsmyndigheten. Statsråden viser til at dersom det K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne fremmer kommer frem i høringen at læringsmålene i de kirur- følgende forslag: giske spesialitetene og den fastlagte strukturen ska- «Stortinget ber regjeringa fremje sak om å inn- per organisatoriske utfordringer i tjenesten og ikke føre ein eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi svarer på pasientenes behov, vil Helsedirektoratet (generell kirurgi) for å ivareta behovet i nasjonalt og vurdere om det er behov for endringer. internasjonalt arbeid, og nødvendige økonomiske til- K o m i t e e n viser til at statsråden i sin vurdering tak for å styrke rekruttering av kirurgar til lokalsjuke- hus.» av forslag om økonomiske tiltak for å sikre rekrutte- ring av kirurger til lokalsykehus, peker på at det er de K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne frykter regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre at læremål i ny spesialistutdanning av leger kan føre nødvendig tilgang på spesialister. Han understreker til at Norge vil mangle kirurger med generell kirur- at de regionale helseforetakene og helseforetakene gisk kompetanse i framtiden. Når generell kirurgi står fritt til å iverksette særskilte ordninger for å re- Innst. 280 S – 2016–2017 3 kruttere spesialister til lokalsykehusene dersom det rurgi. Disse medlemmer viser videre til at drifts- er behov for det. og organisasjonsmodeller i sykehus også er i endring, K o m i t e e n viser til at en samlet komité i be- med større vekt på teamarbeid, der ulike spesialiteter handlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan (jf. jobber sammen om en helhetlig behandling. Nye tek- Innst. 206 S (2015–2016)) viste til at demografiske nologiske løsninger gir mulighet for å organisere forhold fører til et endret sykdomsmønster, og at det vaktberedskap på nye måter. Disse medlemmer blir viktig med spesialister med bred kompetanse i deler statsrådens syn på at utviklingen av de medisin- front både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, ske spesialitetene først og fremst må skje i en dialog som kan ta ansvar for helheten i diagnostikk, behand- mellom fagmiljøene og Helsedirektoratet som har be- ling og oppfølging av de vanligste sykdommene og slutningsmyndigheten. Det er viktig at innholdet i ut- sykdomskombinasjonene. K o m i t e e n er enig i at danningene er i tråd med den medisinske og organiseringen av spesialistutdanningen for leger teknologiske utviklingen, og at det gjøres en fortlø- fortsatt skal sikre bred kompetanse. K o m i t e e n me- pende vurdering av fagmiljøene og Helsedirektoratet ner omleggingen av spesialistutdanningen skal bidra om hvorvidt det er behov for endringer i spesialistut- til at utdanningen er i samsvar med pasientenes og danningene. Disse medlemmer viser videre til tjenestens behov, og sikre at vi fortsatt har høy spes- at Stortinget i behandlingen av Prop. 81 L (2014– ialistkompetanse. 2015) ga sin tilslutning til en lovhjemmel for å kunne regulere innholdsmessige og organisatoriske spørs- Komiteens medlemmer fra Høyre og mål knyttet til spesialistutdanningen av leger. Fremskrittspartiet viser til at organiseringen og ansvaret for legenes spesialistutdanning har vært Komiteens flertall, medlemmene fra uendret i mange år på tross av at helsetjenesten har Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- gjennomgått store organisatoriske endringer. Disse p a r t i e t o g Ve n s t r e , mener at den medisinske ut- medlemmer mener legenes spesialistutdanning viklingen, sammen med geografiske utfordringer i må være dynamisk og tilpasset endringer i syk- Norge, tilsier at vi må ha en fleksibel og fremtidsret- domsbildet, pasientenes behov og den medisinsktek- tet løsning for utdanning av legespesialister i Norge. nologiske utviklingen. Den nye omleggingen skal F l e r t a l l e t mener at en modulbasert spesialistut- bidra til at utdanningen er i samsvar med pasientenes danning vil ha den nødvendige fleksibilitet, samt bi- og tjenestens behov, og sikre at vi fortsatt har høy dra til at vi ikke kommer i en situasjon hvor rigide spesialistkompetanse. Disse medlemmer viser skillelinjer mellom ulike spesialiteter hindrer gode til at endret spesialistutdanning og ny spesialiststruk- løsninger. tur for leger er blitt behandlet i en lang prosess med Både sykehusene og spesialistutdanningen må involvering fra Legeforeningen og andre relevante kunne tilpasses de endringer som skjer over tid. Nye aktører, og at Helsedirektoratet har sendt flere rap- behandlingsmetoder introduseres ofte ved store sy- porter på høring. Disse medlemmer viser videre kehus, for etter hvert å spre seg til alle sykehus. Bruk til at Helsedirektoratet for første gang har gjort en av kikkhullskirurgi, dialyse eller diagnostikk ved helhetlig gjennomgang av legenes spesialistutdan- hjelp av CT, er alle eksempler på metoder som initialt ning i rapporten «Fremtidens legespesialister». Ut- danningen skal rettes inn mot fremtidens ble ansett å være svært avanserte, men som etter helseutfordringer og ta inn over seg ny fagutvikling hvert er blitt standard på alle sykehus. og utviklingen i helsesektoren. Disse medlem- For andre sykdommer, som avansert kreftbe- mer peker på at dagens spesialistutdanning reflekte- handling eller behandling av sjeldne sykdommer, vil rer behovet i de tradisjonelle tredelte sykehusene med fremdeles behandlingen være sentralisert til sykehus avdelinger for indremedisin, kirurgi og røntgen. med spesialkompetanse. Imidlertid har den økende kunnskapsmengden og F l e r t a l l e t viser imidlertid til at de fleste pas- kravene til spesifikke prosedyreferdigheter ført til en ienter har vanlige sykdommer som ikke trenger avan- oppdeling i nye spesialiteter og grensespesialiteter. sert behandling og som kan behandles på mindre sy- Samtidig kreves det at legene skal kunne forholde seg kehus. til pasienter med sammensatte problemstillinger og Den nye spesialitetsstrukturen som er under ut- ha kompetanse til å behandle og forstå helheten. Den forming, er først og fremst tilpasset store sykehus medisinske utviklingen gjør det for omfattende å hol- hvor man har tilgang til mange ulike spesialister. Le- de seg oppdatert i hele det kirurgiske og indremedi- ger som blir spesialister på et smalt område, har ikke sinske fagfeltet. Disse medlemmer viser til at lenger tilstrekkelig kompetanse til å gå vakter på et dette er bakgrunnen for Helsedirektoratets forslag om mindre sykehus. Vi trenger generalister både innen at skillet mellom hoved- og grenspesialiteter opphe- kirurgi og indremedisin. Det er viktig at spesialitets- ves, og at generell kirurgi utgår som egen spesialitet strukturen som er under utforming, er tilpasset også og inngår som en del av spesialiteten mage-tarmki- de mindre sykehusene. 4 Innst. 280 S – 2016–2017

F l e r t a l l e t mener at en mer modulbasert spes- på spesialister i realiteten vil styre sykehusstrukturen ialistutdanning vil kunne ivareta behovet for fleksibi- i Norge. litet på en god måte. I stedet for å etablere stadig nye Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi avgrensede spesialiteter, vil man kunne ha ulike veier (mage-tarmkirurgi) skriver i en høringsuttalelse til inn i en spesialitetsmodul. læringsmålene for egen spesialitet at det vil ta 8–10 år å tilegne seg den nødvendige kompetansen dersom K o m i t e e n viser til at et eksempel er syke- denne spesialiteten skal inneholde generell- og akutt- hjemsmedisin, hvor Legeforeningen har laget et kirurgi i tillegg. Foreningen er bekymret for kvalite- «kompetanseområde», hvor blant annet spesialister i ten, både for den spissede delen av mage-tarmkirur- allmennmedisin, indremedisin, geriatri eller nevrolo- gien, samt for generell- og akuttkirurgi i den nye mo- gi kan få en formalisert kompetanse innen syke- dellen. De anbefaler at det utredes å beholde gene- hjemsmedisin. rell- og akuttkirurgi som egen spesialitet. K o m i t e e n ber derfor regjeringen vurdere hvorvidt den nye spesialistutdanningen ivaretar be- Komiteens medlemmer fra Arbeider- hovet for generalistkompetanse innenfor kirurgi og partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- indremedisin på en tilstrekkelig måte. p a r t i e t mener akuttkirurgisk kompetanse bør finnes på alle akuttsykehus. Disse medlemmer Komiteens medlem fra Senterpartiet mener også at flere enn gastrokirurger bør ha en viser til at omleggingen av spesialistutdanningen i tre akuttkirurgisk basiskompetanse. moduler møter kritikk fordi den ikke ivaretar gene- rell kirurgi. Løsningen på dette kan være at det innen- Komiteens medlemmer fra Kristelig for den nye spesialistutdanningen blir en egen Folkeparti og Senterpartiet mener videre at spesialitet for generell kirurgi opp mot akuttkirurgi, alle spesialistutdanningene bør legge mer vekt på akutt- og mottakskompetanse. Dersom det er plass eller en modulbasert løsning som sikrer at leger med og utstyr tilgjengelig i mottakene til å gjøre en større ulike kirurgiske hovedspesialiteter kan få tilleggs- diagnostisk avklaring, vil det for pasienten være en spesialitet innen generell- og akuttkirurgi. D e t t e stor forbedring og vil redusere ventetid. m e d l e m registrerer at høringsinstansene gikk for Disse medlemmer viser til at mottakene en egen spesialitet for generell kirurgi opp mot akutt- også er en utdanningsarena for mange ulike helseper- kirurgi. sonellgrupper. Her møtes ambulansearbeidere, spes- Komiteens medlemmer fra Arbeider- ialsykepleiere, laboratoriefag, radiologifag og ulike partiet, Senterpartiet og Venstre viser til sykehusspesialister. Hvis pasienter skal avklares, diagnostiseres og behandling etableres, må alle kirur- at for kirurgiske fag vil en slik modulbasert modell giske fag ha en felles vaktkompetanse og akuttkirur- innebære at kirurger med ulike kirurgiske hovedspe- giske ferdigheter «i bunn». sialiteter kan ta en tilleggsmodul innen generell- og Disse medlemmer viser til at i Norge er akuttkirurgi for å være vaktkompetent på mindre sy- førstesortering og startbehandling lagt til både lege- kehus eller arbeide med akuttkirurgi på et større sy- vaktene og akuttmottakene hvor pasientene kan kehus. komme direkte. Dette gir et desentralisert og tilgjen- Med en slik modell vil lokalsykehus med ulik gelig tilbud i hele landet. Sykehusenes akuttmottak i profil kunne ha nok kirurger ansatt til at de kan ha Norge er ulikt organisert, og tar imot ulike pasient- vaktberedskap. For et lokalsykehus med kirurgisk grupper. De fleste sykehus har egne skademottak og virksomhet innen for eksempel mage-tarmkirurgi og skadepoliklinikker med ortopedisk og kirurgisk urologi, vil også urologene være vaktkompetente kompetanse. For å være et akuttsykehus må man ha dersom de har tilleggsmodulen i generell- og akuttkirurgisk vaktkompetanse. Det betyr ikke at akuttmedisin. man kan operere alt, eller beherske alle metoder. Før- I den planlagte spesialitetsstrukturen vil kun stehjelp og stabilisering bør beherskes godt. mage-tarmkirurger ha slik vaktkompetanse. D i s s e Disse medlemmer vil peke på at det er sær- m e d l e m m e r mener det vil kunne bli mangel på ki- lig på de små sykehusene at akuttkirurgi bør være på rurger som er kompetente til å gå vakt dersom det plass. Det er ofte langt til neste sykehus og ofte langt kun er spesialister innen gastroenterologisk kirurgi mellom legevaktene. Pasientene har allerede brukt som skal inneha denne kompetansen. tid på å komme til dette første sykehuset på veien mot Per februar 2017 er det 290 yrkesaktive mage- større og sentrale tilbud. D i sse medlemmer me- tarmkirurger i Norge, mens det er 1 330 yrkesaktive ner det er nettopp derfor disse sykehusene bør være generelle kirurger. Hvis det i fremtiden kun skal være akuttkirurgiske baser, med basale tilbud. Dermed kan mage-tarmkirurger som kan gå vakter på et lite syke- pasienter lindres, stabiliseres, startdiagnostiseres og hus, vil man raskt komme i en situasjon hvor mangel transporteres tryggere til neste sted. Innst. 280 S – 2016–2017 5

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dersom Helse- med traumefunksjon skal kunne utføre av oppgaver. direktoratets forslag til nye læringsmål i ny Traumeplanen beskriver krav som sykehusene skal spesialistutdanning for leger blir en realitet, vil det oppfylle for å kunne ta imot alvorlig skadde pasien- føre til at Norge i fremtiden vil mangle mange kirur- ter. Dette omfatter bl.a. krav til vaktberedskap for ki- ger med generell kirurgisk kompetanse. Helsedirek- rurg, anestesilege og operasjonspersonell, samt kom- toratet foreslår nemlig at generell kirurgi ikke vil petanse for disse gjennom utvalgte kurs. Det er i Na- være en felles utdanning eller spesialitet i den nye sjonal traumeplan «sterkt anbefalt» at akuttsykehus spesialistutdanningen. Da vil svært få av fremtidens med traumefunksjon har traumeteam, og i kravene til kirurger sikres kompetanse til å kunne gå vakt på små disse inngår blant annet generell kirurgisk kompetan- og mellomstore sykehus, ta imot skadde pasienter og se. Disse medlemmer mener kravene i Nasjonal utføre vanlige akuttkirurgiske operasjoner. Det vil traumeplan med tydelighet viser hva som er de fagli- bare være mage-tarmspesialistene som vil ha slik ge anbefalingene for en god akuttberedskap for hele vaktkompetanse og som vil bli de vaktkompetente le- befolkningen, at legeutdanningenes innhold er av- gene. Det vil aldri bli nok gastrokirurger til dette, og gjørende for å oppnå dette og at ansvaret derfor må situasjonen vil kunne bidra til sterk sentralisering av ligge i Stortinget. det akuttkirurgiske tilbudet. Disse medlemmer mener at spesialistutdan- D i s s e m e d l e m m e r viser til Legeforeningens ning av leger er et viktig fagpolitisk spørsmål. Det vi- brev til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsde- ses til svar fra statsråden, der det antydes at partementet (19. april 2017) der det fremgår at Lege- spesialistutdanning av leger er et faglig spørsmål foreningen mener det bør utredes en videreføring av som må avgjøres av Helsedirektoratet etter innspill spesialiteten i generell kirurgi med et justert innhold fra fagmiljøene. D i sse medlemmer vil da minne mot generell kirurgi og akuttkirurgi, for å sikre til- om at regjeringen selv har nedfelt i regjeringsplatt- strekkelig antall kirurger som kan gå i generell spes- formen sin at de ville innføre en ny spesialitet i akutt- ialistvakt. Disse medlemmer viser til at Lege- og mottaksmedisin, på tross av at dette slett ikke var foreningens syn gjenspeiles i innspillene fra Norsk ønsket fra et samlet fagmiljø. D i sse medlemmer kirurgisk forening, Forening for unge norske kirur- viser også til at Stortinget gjennom behandling av Se ger, og felles uttalelse fra Norsk forening for gastro- meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol – nar- enterologisk kirurgi, Norsk kirurgisk forening, Spe- kotika – doping (Meld. St. 30 (2011–2012), jf. Innst. sialistkomiteen i generell kirurgi, Forening for unge 207 S (2012–2013)), vedtok at det skulle innføres en norske kirurger, Traumeutvalget i norsk kirurgisk ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin for å forening og Norsk forening for kolorektal kirurgi. styrke rusfeltet. D i s s e m e d l e m m e r vil under- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det fremgår av streke at legespesialisering og spesialiststruktur må alle høringssvarene at det i fagmiljøene er bekymring utvikles både i tråd med den medisinske utviklingen, både for ivaretakelsen av akuttkirurgi og av den mer men også i tråd med samfunnets behov. Nye utdan- spissede gastroenterologiske kirurgien, hvis gastro- ningsløp må ikke bare sikre spesialistkompetanse på enterologisk kirurgi, generell kirurgi og akuttkirurgi store sykehus, men også breddekompetanse på lokal- samles i én spesialitet. Det er også i fagmiljøene be- sykehus. kymring for at læringsmålene for del 3 i en slik bred Disse medlemmer viser også til Prop. 81 L spesialitet blir meget omfattende, og at dette vil føre (2014–2015) om endringer i helsepersonelloven og til at spesialiseringen vil ta vesentlig lengre tid i dette helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.) der faget enn i andre kirurgiske spesialiteter. Det kirur- departementet fikk lovhjemmel til å regulere inn- giske fagmiljøet er bekymret for at det vil skape be- holdsmessige og organisatoriske spørsmål knyttet til tydelige problemer mht. tilgang på et tilstrekkelig an- spesialistutdanning av leger. Slik ga stortingsflertal- tall kirurger som kan gå i generell spesialistvakt der- let regjeringen fullmakt til å endre spesialistutdan- som gastroenterologisk kirurgi skal være eneste vakt- ning før innhold og organisering var gjort kjent for bærende akuttspesialitet ved mindre sykehus. D i s s e Stortinget. m e d l e m m e r viser til at fagmiljøene med dette som Disse medlemmer viser også til at det tidli- utgangspunkt har som målsetting å sikre og videreut- gere er tilrådd å styrke den generelle kirurgiske kom- vikle generell kirurgisk kompetanse i sykehusene. petansen ved lokalsykehusene. I Eriksteinutvalgets Disse medlemmer mener en egen spesialitet rapport «Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en innen generell kirurgi bør utredes, og at det ikke er samlet behandlingskjede» fra 2007 ble det tilrådd hensiktsmessig at Stortinget forskutterer utfallet av endringer i helsepersonellutdanningene for å innrette en slik prosess og konkluderer med en modulbasert kompetansen til personellet mot behovene ved små løsning nå. og store sykehus. Det ble foreslått en utdanningspak- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Nasjonal ke i «lokalsykehuskirurgi» for kirurger som ønsker å traumeplan er tydelig definert hva et akuttsykehus arbeide ved lokalsykehus, og at man utredet hva 6 Innst. 280 S – 2016–2017 slags generell kirurgisk kompetanse lokalsykehus viktig, og dersom sykehus eller funksjoner er under trenger. konstant press for nedlegging, er det uheldig. Å legge D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at mange til rette for desentraliserte grunnutdanninger, videre- av struktur- og funksjonsendringene som nå foreslås og etterutdanning og økonomiske insentiver, som ar- av helseforetakene, er begrunnet med mangel på ge- beidsgiverbetalt nedbetaling av studielån, er tiltak nerelle kirurger i fremtiden. I Odda ble dette av fore- som bør vurderes i alle rekrutteringssvake områder. taksledelsen brukt som et hovedargument for å av- vikle all kirurgisk virksomhet ved sykehuset. Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Arbeider- partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige p a r t i e t viser til fredagsbrevet fra direktør Lars økonomiske tiltak for å styrke rekruttering av kirur- Vorland i Helse Nord (publisert 24. mars 2017), der ger til lokalsykehus.» han skriver: «Vi trenger ikke flere medisinske spesialiteter, Forslag fra mindretall men en spesialistutdanning som gir trygghet for vak- tordninger i mindre sykehus uten at det trengs mange Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti flere leger.» og Senterpartiet: Forslag 1 Vorland etterlyser den generelle kirurgen og at den nye spesialistutdanningen må utformes slik at den Stortinget ber regjeringen raskt starte en utred- også sikrer bred kompetanse til å vurdere og stabilise- ning om en modul som sikrer at leger med ulike ki- re pasienter, og at det kommer sterke krav om lærings- rurgiske hovedspesialiteter kan få tilleggsspesialitet mål i utdanningene som gjør at sykehusene unngår å innen generell- og akuttkirurgi og/eller videreføring måtte opprette mange parallelle vaktordninger. av spesialiteten i generell kirurgi med et justert inn- hold mot generell kirurgi og akuttkirurgi, for å sikre Komiteens medlemmer fra Kristelig tilstrekkelig antall kirurger som kan gå i generell spe- Folkeparti og Senterpartiet vil understreke sialistvakt, samt legge til rette for tiltak for å sikre re- at ny spesialitet i akuttkirurgi/generellkirurgi ikke vil kruttering av kirurger til lokalsykehus. føre til nye krav om vaktlag, men vil tvert om kunne spare sykehus for mange dyre og meningsløse vakt- Forslag fra Senterpartiet: lag for å sikre enkel kirurgisk vurderings- og stabili- Forslag 2 seringskompetanse ved mindre sykehus. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige Komiteens medlemmer fra Arbeider- økonomiske tiltak for å styrke rekruttering av kirur- partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- ger til lokalsykehus. p a r t i e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt starte en utred- Komiteens tilråding ning om en modul som sikrer at leger med ulike ki- Komiteen har for øvrig ingen merknader, rurgiske hovedspesialiteter kan få tilleggsspesialitet viser til representantforslaget og rår Stortinget til å innen generell- og akuttkirurgi og/eller videreføring gjøre følgende av spesialiteten i generell kirurgi med et justert inn- hold mot generell kirurgi og akuttkirurgi, for å sikre vedtak: tilstrekkelig antall kirurger som kan gå i generell spe- sialistvakt, samt legge til rette for tiltak for å sikre re- Dokument 8:60 S (2016–2017) – Representant- kruttering av kirurger til lokalsykehus.» forslag frå stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Marit Arnstad, Janne Sjelmo Nordås og Komiteens medlemmer fra Kristelig Kjersti Toppe om å opprette ein eigen utdanningsspe- Folkeparti og Senterpartiet mener mye kan sialitet i akuttkirurgi (generell kirurgi), og og må gjøres for å styrke rekruttering av legespesia- nødvendige tiltak for å styrke rekruttering av kirurgar lister til lokalsykehus. Å skape forutsigbarhet er svært til lokalsjukehus – vedlegges protokollen.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. mai 2017 Kari Kjønaas Kjos Olaug V. Bollestad leder ordfører Innst. 280 S – 2016–2017 7

VEDLEGG

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 3. april 2017

Dokument 8:60 S (2016–2017) – Representantfor- endringer i spesialitetsstruktur, beslutte læringsmål slag om å opprette en egen utdanningsspesialitet i som ligger til grunn for godkjenning av spesialister, akuttkirurgi (generell kirurgi) og nødvendige til- og anbefale læringsaktiviteter tilknyttet læringsmåle- tak for å styrke rekruttering av kirurger til lokal- ne. sykehus - Representantforslag fra Endret spesialistutdanning og ny spesialitets- stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, struktur for leger ble behandlet i en lang prosess i pe- Marit Arnstad, Janne Sjelmo Nordås og Kjersti rioden 2012 - 2014 med involvering fra Legeforenin- Toppe gen og andre relevante aktører. Som ledd i arbeidet Det vises til brev datert 14. mars d.å. fra helse- og sendte Helsedirektoratet flere rapporter på høring. omsorgskomiteen der man ber om min uttalelse ved- Blant annet foreslo Helsedirektoratet i utredningen rørende ovennevnte representantforslag. Forslaget er "Fremtidens legespesialister" at spesialiteten gene- som følger: rell kirurgi utgår, og at læringsmål i generell kirurgi skulle inngå som en del av spesialiteten gastrokirurgi "Stortinget ber regjeringa fremje sak om å inn- (mage-tarm kirurgi). Bakgrunnen for dette forslaget føre ein eigen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi var utviklingen i de kirurgiske fagene, som er beskre- (generell kirurgi) for å ivareta behovet i nasjonalt og vet i Nasjonal helse- og sykehusplan, men som også internasjonalt arbeid, og nødvendige økonomiske til- tak for å styrke rekruttering av kirurgar til lokalsju- er beskrevet i et innlegg fra leder av Norsk kirurgisk kehus" forening i Bergens Tidende 16. mars i år. Kirurgien spesialiseres slik at en kirurg ikke lenger kan ha kom- Organiseringen og ansvaret for legenes spesiali- petanse på alle områder. 80% av akuttkirurgiske inn- tetsstruktur og legenes spesialistutdanning har vært leggelser er gastrokirurgi, noe som gjør gastrokirur- uendret i mange år på tross av at helsetjenesten har gisk kompetanse sentral på alle sykehus som skal ha gjennomgått store organisatoriske endringer. Spesia- akuttkirurgi. listutdanningen for leger legges nå om og modernise- En oversikt over de nåværende legespesialitetene res. Omleggingen skal bidra til at utdanningen er i ligger som vedlegg til spesialistforskriften. På denne samsvar med pasientenes og tjenestens behov, og listen er generell kirurgi utgått som egen spesialitet. sikre at vi fortsatt har høy spesialistkompetanse. Av andre endringer kan nevnes at det er opprettet en Bakgrunnen for den nye ordningen er et anmod- ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin med bred ningsvedtak fra Stortinget der Regjeringen ble bedt innretning som også omfatter læringsmål i det kirur- om å "legge frem en egen sak om organisering og vil- giske fagområdet, slik at disse spesialistene skal kun- kår for den framtidige ordningen med spesialistgod- ne gjøre en første vurdering av pasienter med kirur- kjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet" giske problemstillinger. (vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni 2009). Vedta- Forslag til læringsmål for de medisinske spesiali- ket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr.83 (2008– tetenes del 2 og 3 er sendt på høring i regi av Helse- 2009) om endringer i helsepersonelloven, jf. Innst. direktoratet, med frist 1. april. Forslagene er utarbei- O. nr. 122 (2008–2009). De sentrale elementene i den det av Legeforeningens spesialitetskomiteer. Helse- nye ordningen for legenes spesialistutdanning og direktoratet informerer om at det er lagt til grunn at overordnet ansvars- og oppgavedeling ble lagt fram spesialistutdanningens del 2 i kirurgi skal gi bred- som sak til Stortinget i statsbudsjettet for 2016 og i dekompetanse innenfor kirurgisk diagnostikk og be- Nasjonal helse- og sykehusplan. handling av de vanligste kirurgiske tilstandene, og Ny forskrift om spesialistutdanning og spesialist- skal være en felles plattform for de kirurgiske spes- godkjenning for leger og tannleger (spesialistfor- ialitetene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, skriften) trådte i kraft 1. mars 2017, slik at de første gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, legene kan starte opp i utdanningsstillinger i utdan- thoraxkirurgi og urologi. Det er videre lagt til grunn ningens første del fra september 2017. Forskriften vil at spesialiteten i gastroenterologisk kirurgi skal om- tre i kraft for utdanningens andre og tredje del fatte læringsmål som gjør spesialistene kompetente 1. mars 2019. til å gå selvstendig bakvakt ved generell kirurgisk av- Spesialistforskriften inneholder bestemmelser deling med traumemottak. om de sentrale aktørenes roller og oppgaver. I hen- Representantene Lundteigen, Arnstad, Nordås hold til forskriften skal Helsedirektoratet beslutte og Toppe fremmer forslag om en ny spesialitet i 8 Innst. 280 S – 2016–2017 akuttkirurgi. På generelt grunnlag mener jeg at opp- hovet for generell kirurgisk kompetanse. Dersom det rettelse av flere kirurgiske spesialiteter ikke vil redu- kommer frem i høringen at læringsmålene i de kirur- sere utfordringene for de minste sykehusene. Erfa- giske spesialitetene og den fastlagte strukturen ska- ringsmessig vil nye spesialiteter ofte føre til behov per organisatoriske utfordringer i tjenesten og ikke for nye vaktlag. Det må også være samsvar mellom svarer på pasientenes behov, vil Helsedirektoratet innholdet i den kirurgiske spesialiteten som skal dek- vurdere om det er behov for endringer. ke vaktene og det som skal være planlagt kirurgisk Når det gjelder økonomiske tiltak for å sikre re- aktivitet på dagtid. kruttering av kirurger til lokalsykehus, vil jeg vise til Utviklingen av de medisinske spesialitetene vil at det er de regionale helseforetakene som har ansvar være en dynamisk prosess som må skje i en dialog for å sikre nødvendig tilgang på spesialister. De regi- mellom fagmiljøene og Helsedirektoratet som har onale helseforetakene og helseforetakene står fritt til beslutningsmyndigheten. Helsedirektoratet har lagt å iverksette særskilte ordninger for å rekruttere spe- opp til at læringsmålene for del 2 i kirurgiske spesia- sialister til lokalsykehusene dersom det er behov for liteter og spesialiteten i gastrokirurgi skal ivareta be- det. Trykk og layout: seksjon grafiske Stortingets Trykk