•

,

REDA Tøih SIGURD NESDAL Bladstyrett øYSTEIN FLACK, oppnemnd av novedstyret. Utgjeve av T. ER1KSEN, oppnentad av ingeniarformingen. Hovedstyret for vassdrags- F. STORAKER, appnesund av 8)ef, og sekretærforeningen og eiektrisitetsvesenet SIGR1D BRUVOLL, oppoemnd av Fullmektig.. ag assistentføreuingen. THORBIØRN GRAN, oppnerand av Norsk Elektriker- ag Kraftstasionsfarbund GUNNAR JACOBSEN, *)ppaetand av Narsk Tiettesteasanoslags vappe. Kjenzut 4 gonger z dret Adresse; Norges Vassdrags» og Elektrisitetsvesea, Middelthunsgt. 21 B, Osla 3. Boks 5091. Opplag 3900 Telefoat Bysamt. 46 98 00. Rilts. 46 38 80. Pastifirokaato; 5205.

INNHALD VERN OM DYRKA JORD!

SIDE Dei siste åra har det vore eit ramaskrik om øyde- Vern om dyrka jord 2 legging av naturen. For kvart kraftverk som har Operasjon ras 3 vorte byggt, for kvar regulering som er gjennom- El.avdelingens pl. i langtids- førd og for kvar ny samkøyringslinje som har kome planleggingen 4 har protestane strøymt inn. A ta vare på naturen Tunhovd 6 er vel og bra so lenge folk vil betale prisen for Doktorgrad ved NVE 8 det. Utbyggingane kan gjerast so lite skjemmande Soga for NVE 8 som råd er, det skal ikkje alltid so mykje til for å få det til å sjå bra ut etter at eit slikt arbeid er Samarbeidsutvalgene i NVE 9 ferdig. Ein bør ta vare på naturen so langt det innan- Skirenn 11 for rimelege økonomiske grenser er mogeleg. Hovedstyretur 12 Men skal ein setje opp mot kvarandre naturen Smånytt 15 mot den dyrka jorda so må kravet bli, tak vare på Verdens energikilder 16 den jorda som i hundradvis av år har vore under kultur. Her har det vore synda storleg i lange tider. Stønad til el. forsyning 17 Det har vore billegare å bygge hus på innmark enn Juletrefest 17 i utmarka. Skulle det byggjast ein idrottsplass so 2. distrikt 18 fall det lett å legge den i åker eller eng, det vart Landskap og landskapsutvik- mykje mindre strev med den då. Ein transformator- ling 18 kiosk vart og billigare på innmark enn i utmarka, 2. Distrikt 19 for der som er dyrka mark er som regel råd å Verdset dyrka jord 19 køyre før, ein slepp å byggje ein dyr veg fram til staden. Skirennet på Nore 20 Slik har det vore og slik er det, men det er stutt- Skadefronten 1964 21 synt økonomi. Vel kan vi lettare dyrke jorda med Anleggsleiarar: ødegaard 22 dei reidskap vi har i dag enn slik dei dyrka den Prolog 22 fØr. Men det er ikkje berre å dyrke, det er stor Til minne 23 skilnad på jord som har vore i hevd i hundradvis av år og slikt som nyleg var aur og myr. Ein liten Personalforandring 24 del av landet vårt er det og som let seg dyrke til åker og eng. Nett no er det lett å få føre inn mat- varer frå framande land, men den dagen folka i utviklingslanda får ete seg mette vert det mindre med matvarer til andre område. Vi må få ein stor kampanje til vern om den dyrka jorda. S. N. L_ Før siste jul ble det observert at et område ved RØssåga's utløp der hovedlinjen for kraftforsynin- gene til Mo krysser elven hadde sunket loddrett ned et par meter. Årsaken var antagelig at et underlig- gende leirlag hadde glidd ut i elven. Til tross for at kraftlinjen står på et høydedrag i god avstand fra elven tok vi kontakt med siv.ing. Kummeneje som tidligere har vært vår konsulent i grunnunder- søkelser. Kummeneje ankom i siste halvdel av januar og natten før hadde det gått et større ras som hadde fylt ut tidligere synkning i grunnen ved elven. Det hadde oppstått en 12 til 15 meter høg skrent 50 m fra avspenningsmasten for elvespennet. Denne mas- ten, som bar begge linjene til Mo-distriktet, var samtidig revolveringsmast. Vi fant forholdene be- tenkelige, og jeg underrettet driftsledelsen i Oslo om at jeg anså situasjonen som farlig. Straks ankom o.ing. Erdal, avd.ing. Røkkum og siv.ing. Kumme- neje, og ved befaringen som ble foretatt ble det be- sluttet å bygge en midlertidig linje utenom ras- stedet. Natt til mandag 1. februar gikk et nytt ras som spiste opp ytterligere 20 meter av terrenget mot masten samtidig som rasskrenten ble over 20 m høg. Tirsdag hadde jeg besøk av verksdirektør Lang- berg ved jernverket som hadde med seg sivilinge- OPERASJON RAS

niørene Brustad og Sørensen. Vi beså rasstedet og som ved hjelp av muskeg og beltetraktorer ble for- jeg redegjorde for hva vi hadde tenkt å gjøre. delt i terrenget. Berørte grunneiere ble kontaktet Vi hadde bestemt oss for å bygge ca. 1 km lang og avtaler om hugging av skog ble inngått, og linje- linje på trestolper med et helt nytt elvespenn. Denne karene våre rensket fin granskog i et stort belte for linjen ville også tildels gå over dårlig grunn slik at planoppheng av to 145 kW-linjer. Hjelpeavdelingen grunnboringer omgående ble satt igang. arrangerte felttelefoner ut på arbeidsplassen, la fram Ing. Wist fra firma Tron Horn ankom med teg- elektrisk kraft, skaffet overnatting og kokkelag. Vi- ninger over Kvænangen—Alta-linjen som blir bygd dere måtte disse karene legge om en 20 kW-linje med tremasten og onsdag 3. februar ble planleggin- tilhørende Helgeland Kraftlag. Kontakt- og bestil- gen satt igang. Jeg oppdelte operasjonen i fire av- lingsseksjonen sto til enhver tid parat for å skaffe delinger med en leder for hver avdeling. småmateriell og utstyr som det skulle bli behov for Linjebyggeravdelingen under ledelse av led- og som var tvingende nØdvendig for at arbeidet ningsmester Rye, konsultert av ing. Wist. skulle flyte. Transportavdelingen under ledelse av oppsyns- Imens organiserte Erdal i Oslo alt manglende ut- mann Riise. styr og sendte på rekordtid 5000 m med FeA1-150 Hjelpeavdelingen under ledelse av driftstek- line. niker Rognhell. Jeg hadde som leder av operasjonen den store Kontakt og bestillingsseksjonen under ledelse glede å se hvordan hele apparatet fungerte og vil - anleggene ved av driftstekniker Hareide. benytte anledningen til å takke Rana ing. Irgens for å sette verkstedet i sving til vår tje- Rye begynte omgående med å måle ut og tegne neste og avd.ing. Fredheim og oppsynsmann Hognes profil av terrenget for linjen, mens Wist satte opp som lånte oss erfarne linjefolk i tillegg til våre egne. materiallister og tegnet alle beslag m. m. Videre vil jeg nevne at våre avdelingsledere På grunn av disse underlag ble en rekke verkste- gjorde en prisverdig innsats ved å glemme arbeids- der i distriktet engasjert til å produsere dette ut- tidsbegrensning og eksistensen av helgedager. Både styr. Hele 39 master på fra 15 til 21 meters lengder Jernverkets personell, Helgeland Kraftlags personell ble skaffet dels fra Trøndelag og dels fra Helgeland og NSB's personell viste en samarbeidsvilje som Kraftlag, mens et større transportapparat, hvor burde være et eksempel andre steder i landet. Til transportavdelingen hadde rekvirert buldozere, slutt hadde vi da linjearbeiderne, som fikk selve gravemaskiner, lastevogner m. m. fra distriktet ble blodslitet under de mest ugunstige værforhold der satt igang. sørvest med regn avlØst av nordvestkuling med snf6 Det var enorme mengder med stein til fundamen- og som gjorde oppholdet ute i friluft til sine tider tering som måtte kjøres ut og omlastes i stålpulker nesten uholdbare. Etter 4 dagers organisering og

FOSSEKALLEN 3 Elektrisitetsavdelingens plass i langtidsplanleggningen

Elektrisitetsavdelingens saksområde er omtalt i hensyn til det behov som de skal dekke. For dem St.prp. nr. 100 for 1959/60 som sier følgende: blir det først og fremst et spørsmål om å velge ut- byggingsalternativer som gir balanse i budsjetterte Elektrisitetsavdelingen blir etter komitens for- regnskap. Disse retningslinjer vil ikke nødvendigvis slag* ) nærmest en planleggings- og rasjonaliserings- føre til de samme løsninger som om en tok helheten avdeling som får som hovedoppgave å ta seg av sam- i betraktning. Jeg oppfatter vår oppgave ved Elek- ordningen av kraftkildenes utnyttelse, kraftproduk- trisitetsavdelingen slik at vi må vurdere om de fore- sjonen og konsumpsjonen og planleggingen og ov er- slåtte løsninger avviker fra de løsninger som bør våkingen av rasjonaliseringen av elektrisitetsdistri- velges ut fra en helhetsbetraktning, foruten den øko- bus jonen m. v. I denne avdeling mener en også den nomiske og tekniske konsekvens det vil ha om det generelle behandling av stamlinjespørsmålene og ikke skulle være overensstemmelse mellom disse løs- samkjøringssakene bør ligge. Komiten mener det ninger. er meget viktig at denne avdelingen blir tilfredsstil- Ved våre vurderinger må vi se forholdene på lang lende utbygd, da det som tidligere nevnt sannsynlig- sikt og vi må prøve å bidra til at elektrisitetsutbyg- vis blir på disse områder en kommer til å støte på gingen i landet skjer på en teknisk-økonomisk opti- mange av de viktigste problemene innen etatens mal måte. virksomhet i årene framover. For å få en naturlig saksgruppering innen avde- lingen er vårt arbeidsområde fordelt på kontorer som Den nevnte overvåkings- og rasjonaliseringsopp- har fått følgende betegnelser: Oversiktskontoret gave når det gjelder elektrisitetsdistribusjonen er (EE0), leder overingeniør H. Nordberg, Elenergi- imidlertid blitt lagt over til en annen virksomhet kontoret (EEE), leder overingeniør S. 0. Ambjørn- ved Elektrisitetsdirektoratet. Elektrisitetsavdeling- rud og Planvurderingskontoret (EEP), hvor leder ens oppgave blir å samle og bearbeide data om elek- ennå ikke er ansatt. trisitetsforsyningen, befatte seg med generelle spørs- I vårt arbeid må vi ha et visst grunnlag å arbeide mål om anvendelse og produksjon av elektrisk energi på. Dette grunnlag setter seg sammen av faktiske og koordinere planleggingen av utbyggingen av pro- opplysninger om den eksisterende elektrisitetsforsy- duksjonsapparatet med overføringsnett. Hvilke mu- ning og det eksisterende produksjonsapparat og ligheter har vi nå til å drive en slik virksomhet? overføringssystem og forholdene for øvrig i landet. Dette må Oversiktskontoret skaffe til veie. Det må En del av NVE's virksomhet går ut på å påse at videre prognostiseres over behovet. Her må det sam- lover overholdes, og at opptrukne retningslinjer arbeides med forskjellige instanser: Elektrisitets- fØlges. I denne forbindelse kan visse betingelser stil- verkene som kjenner forholdene godt når det gjelder les når det gjelder anleggenes utforming og utførelse. den alminnelige forsyning, med industrien når det De som i dag driver planlegging ute ved elektrisi- gjelder spørsmålet om dens ekspansjon, med myndig- tetsverkene må nødvendigvis først og fremst ta hetene om industrireising, distriktsplanlegging, grunnlagsinvesteringer m. v., og med forskjellige *) Innstilling fra Organisasjonskorniten for Norges vass- institusjoner når det gjelder vurderingen av den drags- og elektrisitetsvesen. framtidige anvendelse av elektrisiteten. På grunn av sin generelle kjennskap til elektrisi- tetsforsyningen i landet driver dette kontoret også en omfattende informasjonsvirksomhet. Det svarer på henvendelser fra inn- og utland og det tar seg stortransport var alt materiellet og forarbeidet i ter- av og behandler stoff som angår elektrisitetsforsy- renget med stikking og skogrydding avsluttet og ningen og som flyter inn i store mengder fra myn- selve linjebyggingen kunne begynne mandag den 8. dighetsorganisasjonene FN's ECE (Economic Com- februar. mision for Europe) og OECD (Organisation for Eco- Tross værforholdene forløp de første par dagene nomic Cooperation and Development). etter planen og mastene begynte å reise seg allerede Oversiktskontoret er også sterkt engasjert ved ut- tirsdag. arbeidelse av forslag til stortingsmeldinger, langtids- Onsdag slo værgudene seg helt vrange og tung, program m. v. Her behandles også saker som ved- våt snø veltet ned fra et svart skydekke. I løpet rører nasj onalbudsj ettet. av et døgn hadde vi ca. 25 cm snø, og da kom regnet, Under Oversiktskontorets virksomhet kan det være øsende regn som forvandlet arbeidsstedene til en grunn til å nevne det informasjonsstoff som tilflyter suppe av gjørme, skitt og snø. avdelingen særlig fra utlandet — stoff som vi for- Når dette skrives så tyder alt på at været for- søker så langt råd er å spre ut igjen slik at det kom- sinker arbeidet med et par døgn, men likevel skal mer til nytte innen norsk elektrisitetsforsyning. vi kunne si med all honnør til våre linjefolk, hjel- Ved Elenergi-kontoret interesserer vi oss for gene- pere, maskinførere m. m. at det er utført en god relle spørsmål forbundet med elektrisitetens an- j obb. vendelse, først og fremst her hos oss, men også i Korgen, 12. februar 1965. Vidar Bern. andre land. Vi forsøker her å holde oss orientert om

4 FOSSEKALLEN elektrisitetspriser og andre energipriser og om kost- andre land når det gjelder de samme spørsmål I nader ved ulike genereringsformer. Når det gjelder stor utstrekning vil det her også bli tale om et atomkraft støtter vi oss til Institutt for Atomenergi. koordineringsarbeid hvor oppgaven blir å fokusere Ved elenergi-kontoret arbeider vi med problemkom- interessen om de viktigste spørsmål. plekset som går ut på å finne ut hvordan fram- Resultatene av arbeidet ved Oversikts-kontoret er tidens kraftproduksjonsapparat bør sammensettes det meningen skal kunne nyttiggjøres på mange av forskjellige genereringsformer — alt ut fra felter så vel innenfor vår egen virksomhet, ved direk- synsvinkelen hvordan et forventet elektrisitetsbehov toratet for øvrig og ellers innen- og utenfor NVE. best kan dekkes. Prinsipielle spørsmål om inn- og Den beste inspirasjon i dette arbeid er nettopp å utførsel av elektrisk energi er lagt til dette kon- ha følelsen av at det vi gjør kan komme til nytte. toret, likeså rasjoneringsspørsmål. For å kunne arbeide effektivt er vi her i stor ut- Den mest aktuelle oppgave er å finne hvordan strekning avhengig av å møte forståelse for vårt vårt vannkraftsystem eventuelt bør suppleres med arbeid blant elektrisitetsforsyningens og industriens andre genereringsformer. Her må man se proble- folk. mene så vel fra elektrisitetsprodusentens side som Arbeidet ved vår øvrige virksomhet er lagt an fra forbrukerens side. Vi er her nødt til i stor ut- etter de samme generelle retningslinjer. Særlig er strekning å basere oss på et samarbeid med andre det av betydning at den virksomhet vi driver ved avdelinger innen NVE og med elektrisitetsforsy- Planvurderingskontoret får en naturlig plass i for- ningen for øvrig. Jeg mener at samkjøringsorganene hold til elektrisitetsforsyningen slik denne nå er her må komme sterkt inn i bildet. organisert i dette land. I dette arbeidet benytter vi elektronisk data- Arbeidsordningen bør være slik at saker som har behandling. med planlegging å gjøre naturlig henvises til vår Og så endelig, ved Plctnvurderingskontoret er avdeling, og planleggings- og koordineringsvirksom- oppgaven i første rekke å påse at de planer som hetens eksistens og gjøremål må ikke bare være det arbeides med innen elektrisitetsforsyningen kjent og akseptert fra elektrisitetsverks hold og resulterer i utbygginger som svarer til det man forbrukere, men også av myndighetenes forskjellige vil få ved å følge opptrukne retningslinjer og gitte organer. Hvis det ikke er slik, vil saksbehandlingen forutsetninger. Det vesentligste i denne forbindelse bli vanskeliggjort og koordinerings- og planleggings- er de uttalelser som avdelingen skal gi til selve arbeidet i seg selv vil bli lite effektivt. konsesjonssakene som behandles annet steds ved Vi tilstreber et best mulig samarbeid med dem Elektrisitetsdirektoratet. som driver planleggingen ute, både når det gjel- Jeg skal nå kommentere avdelingens arbeid noe der elektrisitetsforsyningen og industrien. Vårt nærmere: prinsipp er å forsøke å komme inn på et så tidlig Når det gjelder grunnlaget og forutsetningene, tidspunkt som mulig og da forsøke å konsen- så er det greit hvordan disse opplysningene skal trere oss om oppgaven å finne den beste teknisk- skaffes så lenge vi selv kan samle informasjoner økonomiske løsning, helheten tatt i betraktning. I og og data og bearbeide disse. Det synes heller ikke for seg synes det ikke å være så vanskelig å få å by på særlige problemer å få slike opplysninger ingeniørene ute blant verkene med på disse betrakt- fra de enkelte verker og fra elektrisitetsforsyningen ninger. Vårt prinsipp er å samarbeide om plan- for øvrig. Verre er det når vi kommer inn på spørs- leggingen først og fremst med dem som saken målet om behovsstigningen hvor den alminnelige direkte berører. Vi må akseptere at disse instanser utvikling i landet er en vesentlig faktor. Prognosti- fremmer synspunkter ut fra de mer lokale interesser. seringen burde foregå i nært samarbeid med myn- Vi tar også kontakt med nabointeressenter og sam- dighetene, dvs, de som sysler med distriktsplan- kjøringsorganer i vedkommende område hvis slikt legging. Mulighetene for å få et slikt samarbeid i organ finnes. Fylkenes elkonsulenter, eventuelt fyl- stand, skulle nå være store etter at det er tatt kesverkene trekkes også inn. Og så har vi selv- skritt til å bygge ut de organer som skal drive følgelig et verdifullt samarbeid med andre avde- med distriktsplanlegging. Blant annet av hensyn linger innen NVE. til dette arbeidet har vi skaffet oss hjelp med Ved behandlingen av de forskjellige saker ønsker sosialøkonomisk utdannelse. Slik hjelp har vi for vi å ha kontakt med den tekniske ledelse ved de øvrig god bruk for fordi de fleste av de tekniske forskjellige verker. oppgaver som avdelingen arbeider med også er av Opptakten til en spesiell sak er ofte at et elek- økonomisk art. Spørsmålet om elektrisitetens fram- trisitetsverk på et relativt tidlig tidspunkt orien- tidige anvendelse kommer inn i dette arbeidsfelt, terer om sine utbyggingsplaner. Gjelder det de for- og i den utstrekning det dreier seg om storforbruk skjellige utbyggingsmuligheter ved en vannkraft- av elektrisitet, eksempelvis kraftkrevende industri, kilde, er det Vassdragsdirektoratets avdelinger som anvendelse av tilfeldig disponibel kraft, spørsmål er i bildet. Ved Elektrisitetsdirektoratet er det nok om fleksible avsetningsmuligheter eller behov også interesse for hvordan en kraftkilde blir bygd innen spesielle forbrukskategorier — eksempelvis ut, men vi nøyer oss med de karakteristiske data, elektrisk romoppvarming — må det bli et team- eksempelvis stasjonsytelse, produksjonsevne, regu- work innen avdelingen. I disse spørsmål må vi leringsgrad og spesifikk utbyggingskostnad. Er det for øvrig arbeide i nær kontakt med elektrisitets- tale om kraftlinjer til samkjøringsformål eller for forsyningen, med industrien og med visse utenfor- overføring eller hovedfordeling av elektrisk kraft liggende organer. Det blir et spørsmål om innsam- er det i første rekke oss verkene kan henvende seg ling og vurdering av synspunkter og eventuelt å til. Vi tar i første omgang sikte på å komme fram få gjort visse undersøkelser. Særlig vil det være til et diskusjonsgrunnlag. Dette forslag utarbeides av betydning å holde seg å jour med forholdene i av den direkte berørte part, av oss eller av oss begge.

FOSSEKALLEN 5 Med dette som utgangspunkt oppfordrer vi så de øvrige nevnte instanser til å ta del i drøftelsene eller fremme sine synspunkter. Saksbehandlingen kan bli svært forskjellig, avhengig av på hvilket tidspunkt vi kommer inn, hvor omfattende saken er, hvem den berører osv. Men felles for alle saker er det at vi etter beste evne forsøker å få et sam- arbeid i stand om planleggingen hvor de direkte berørte parter, nabointeressenter og samkj ørings- organene eller eventuelt fylkenes elkonsulenter er med. Jeg mener dette er den beste sikkerhet for å få fram de vesentligste synspunkter og få en så ansvarlig planlegging som mulig. Det dreier seg jo her som oftest om anlegg som fordrer konsesjon (etter lov av 16. mai 1896), og vår virksomhet tar sikte på å klarlegge mest mulig før Elektrisitets- direktoratet former sin innstilling i forbindelse med selve konsesjonsbehandlingen. Det burde være og er som oftest slik at når en konsesjonssøknad på et elektrisk anlegg kommer inn, så skal vi ved Tunhavd Elektrisitetsavdelingen, når vi får den til uttalelse, kunne si at dette er i samsvar med de planer som Av P. T. Smith det er enighet om. Vi regner med før eller siden å komme bort i Svært mange i NVE kjenner Tunhovddammen, saker hvor det ikke er mulig å enes om en løsning. enten fra besøk på kraftverket, eller iallfall fra De forskjellige synspunkter må da trekkes inn i bilder, og vet at det er en av reguleringsdammene vurderingen av konsesjonssøknaden. I slike tilfelle i Nore-utbyggingen. Ikke alle vet at dammen i sin vil de instanser som vurderer innstillingen måtte opprinnelige form nå er i ferd med å forsvinne, engasjere seg sterkere enn hvis det er full enighet og det kan kanskje være på sin plass å fortelle om løsningen. litt av dens historie. Stort sett etter ovennevnte retningslinjer har vi Planene for Tunhovdreguleringen og kraftverket lagt virksomheten an. Avdelingen må bygges for- ble framlagt i 1910. Damarbeidet tok til i 1915, og svarlig ut. Ut fra det som her er nevnt vil en forstå 5 år senere hadde man for første gang fullt magasin. at det ikke er tatt sikte på noen stor stab. Samlet Tunhovddammen er en massivdam i betong, med har avdelingen nå et personale på 9, og vi venter største høyde på 37 m, kronebredden er 4 m og et tilskudd i løpet av de nærmeste måneder. Noen største bunnbredde 28 m. Betongvolumet er ca. flere må nok avdelingen få. Målet må være å ha 47 000 m3. et personale som i antall står i et rimelig forhold Et problem meldte seg nokså snart etterat de til den saksmengde som naturlig hører inn under første gravitasjonsdammer i betong var satt i drift avdelingen. her i landet. Man fikk ganske betydelige lekkasjer, Det gjelder å få mobilisert alle gode krefter i og ved analyse viste det seg at lekkasjevannet inne- langtidsplanleggingen her i landet. Vi regner ikke holdt store mengder kalk — det var altså en ut- med å kunne løse alle problemene i enerom. Opp- vasking av sementen som foregikk. Grunnen var takten til et samarbeid må være en gjensidig orien- at vannet i de norske vassdrag ofte var surt, med tering om hva en ønsker å oppnå og hva en tar en pH-verdi omkring 6,0, og den magre betong sikte på. Formen for samarbeidet er kanskje av man som regel i den tid anvendte, var ikke til- underordnet betydning hvis det bare utvises gjen- strekkelig motstandsdyktig mot det rene og sure sidig forståelse, men det letter arbeidet å ha klare vannet. Betongteknologien var heller ikke kommet retningslinjer for arbeidsopplegget; og man kan så langt, man var ikke klar over alle de faktorer da unngå gnissing. som bestemmer betongkvaliteten. Massivdammene Vårt arbeid er interessant fordi det omfatter eller inneholder store betongmasser, som under herdingen har tilknytning til hele landets elektrisitetsforsy- vil føre til høye temperaturer i dammens indre, så- ning, og det gir oss et godt innblikk i forholdene fremt man ikke har tatt spesielle forholdsregler på denne sektor. Det er en tilfredsstillelse å ha for å holde temperaturen nede. Det vil på grunn av som mål for sitt arbeid at det gjelder å komme fram temperaturforskjell mellom dammens indre og dens til løsninger som er riktige sett i en videst mulig ytterflate oppstå spenninger som kan føre til risse- sammenheng. Det virker inspirerende at vår virk- dannelser i ytterflatene, og gjennom disse riss finner somhet er av koordinerende art og at det derfor vannet veien til det indre av konstruksjonen og er basert på og avhengig av et samarbeid innen utvaskingen begynner. Slike skader på massivdam- elektrisitetsforsyningen. Oppgavenes størrelse med- mer var kjent også fra andre land, f. eks. Sverige, fører respekt for de forskjellige oppfatninger og Sveits og USA. følelse av ansvar. Vårt arbeidsområde krever at Nokså snart ble det klart at også Tunhovddammen man må holde seg å jour med den tekniske utvik- var utsatt for denne utvaskingen. Man søkte å holde ling, hvilket vi forsøker å gjøre gjennom litteratur, den i sjakk ved å hugge vekk den skadede betongen deltakelse i tekniske konferanser, kontakt med drift og å erstatte denne med «kanonpuss», samt ved å og utførelsesplanlegging, industrien osv. injisere sementvelling i dammen. Det var imidlertid AsbjØrn Vinjar. vanskelig å ha kontroll over hvilken bedring man

6 FOSSEKALLEN 7,0m 0.0m

HRost. 736.0 734 5

0 0. 0 .

' 0 0 1 4 ® .., 5 1 7 1,00 ,.' G. . °; ,00 1100,.

720 0 '0•;Od °

..:O.° ..." • ...s. 2950m .7;0•30.05.

•86`.?)(0° 0 b 704 9370m o TEGNFORKLARING: . • • n0.0.0 Kjerne, rnorene 00,,0 cs ,, cro c7 0 G0.0 77115rn StOttef)41ing, tumelstein-sprengstein ® Skr8ningsbeskyttelse, sprengstein (3) Eksisterandi betongdarn Snitt A-A

% kunne oppnå på denne måten, og det ble etter hvert Tunhovdanlegget er blitt atskillig større enn opp- klart at dammen burde bygges om. Denne om- rinnelig tenkt, idet de såkalte «Overføringer til Tun- bygging er nå i gang, og skjer ved at dammen for- hovdfj orden» også er startet opp nå. De omfatter vandles til en steinfyllingsdam med tettingskjernen tilsammen ca. 10 km tunnel med tverrsnitt fra 6 til inntil dammens luftside, og med den gamle dam som 15 m2. Alt i alt beregnes arbeidene ved Tunhovd- en del av oppstrøms steinfylling. anlegget å beløpe seg til 32 mill, kroner, herav for Før ombygging til steinfyllingsdam ble bestemt, dammen alene ca. 10,5 mill. vurderte man muligheten av å reparere dammen Tunhovdanlegget utføres av Bygningsavdelingens ved å påføre Epoxy-plast, det nye vidundermidlet, anleggskontor i egen regi, bortsett fra lasting og på vannsiden. Da måtte vi imidlertid ha tappet transport på dammen, som utføres på entreprise. ned magasinet, hvilket igjen førte ti1 at denne ut- Arbeidene ventes avsluttet i 1968. førelse ikke var mulig.

Arbeidet med ombyggingen ble satt i gang i 1963, Hvflebu og startet med tilriggings- og veiarbedier, deretter TUNHOVDDAMMEN tunneldriving i forbindelse med nytt bunntappeløp 6=2",^09,.%., og flomløp, samt preparering av damfot. I fjor var således alt klart for selve damfyllingen. De nødvendige morene- og filtermasser fant vi ;7, ca. 3 km fra damstedet. Steinen blir dels tatt fra de pågående tunnelarbeider, dels kommer en gam- , mel tunneltipp fra Nore I til nytte. Her støtte vi \ Over115kote 736 '11/1 imidlertid på en komplikasjon. Så utrolig det enn \ 140m , ti kan høres, var lastingen i den gamle tippen meget besværlig på grunn av is. Isen har altså holdt seg fi inne i tippen i mer enn 40 år! Arbeidet i morenetaket gikk heller ikke helt prikkfritt til å begynne med. Massen ble skrapet sammen med bulldozer, men den var så hardpakket at produksjonen ikke b1e stor nok. Som eksempel \ \ \ kan nevnes at steinene i massen, i stedet for å løsne for bulldozerskjæret, ble kløvet i to av dette. Først ! N*.\ ved anskaffelse av en såkalt ripper — et sett kraf- tige opprivertenner, montert på bulldozeren og be- /- tjent hydraulisk fra denne — fikk vi tilfredsstillende produksjon i morenetaket. Sist sommer ble fylt ca. 46 000 m3 morene, Belongrigp 19 000 m3 filter og 114 000 m3 stein, og det gjenstår henholdsvis 11 000, 8000 og 66 000 m3. Samlet masse- Y L volum i den nye dammen blir altså ca. 265 000 m3. ,Anlegustrafo Damarbeidet blir avsluttet inneværende år. Trat

Fyllingsdammen vil bli ca. 4 m høyere enn den DrIkkevatr gamle dammen, og denne blir altså helt innebygd. BadEP Med sine forblendinger og «forsiringer» i naturstein har dammen et monumentalt preg, og det kan føles som helligbrøde å skjule dette under noe som senere vil fortone seg som en steinrøys. Som en tributt til den tidligere mer håndverksmessige utførelse får SR-8568 det nye lukehuset også natursteinsforblending! Aniewskontor-D

FOSSEKALLEN 7 >(=><>«=,< >c< >o< >o< >,=‹*Forslag om utarbeidelse av en 50-årsberetning I samband med at det i 1970 er 50 år siden hoved- •,% styret ble vedtatt opprettet. Maskinmesterassistent Ivar Aasen, Nore, har 2. januar 1962 skrevet til hovedutvalget for driften av Doktor- statens kraftverker slik: «Undertegnede tillater seg herved å legge fram et forslag som nok går utover rammen for Hoveclutvalgets virksom- het; men nettopp fordi Statskraftverkene kommer sterkt grad ved inn i det totale bilde, så er dette en grunn til at forslaget fremmes på denne måte. NVE Forslaget er følgende: • Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen utarbeider en 50-årsberetning omfattende hele etaten. Beretningen forutsettes ferdig i trykk og innbincling til 50-årsjublUet i 1970. Hovedstyret oppnevner en redkasjonskomit. Hovedstyret tilsetter en redaktør, fortrinnsvis en mann som har bevist sine kvalifikasjoner gjennom tidligere lignende arbeider. Hovedstyret vedtar en plan for finanstieringen. >•,=»< >o<>o<>o< >o<>o< * Motivering: Glasiolog Gunnar Østrem forsvarte fredag den Undertegnede kjenner ikke til at det tidligere har vært 5. mars 1965 sin doktorgrad ved Stockholm Universi- utgitt noen lignende beretning slik forslaget tar sikte på. tet. Doktoravhandlingen består av tre publikasjoner Riktignok er det så at NVE siden 1951/52 har utgitt de årlige beretninger. Disse har utvilsomt sin store verdi, om iskjerner i morenerygger, og de er alle tre og bør selvsagt fortsette. Disse beretninger kan dog ikke publisert i Geografiska Annaler, Stockholm. erstatte en samlet beretning over hele det tidsrom etaten Comparative Crystallographic Studies on Ice from har virket. Selv om sporene kan følges bakover i tiden til Ice-cored Moraines, Snow-banks and Glaciers. (1963.) 1804 da Canaldirektionen ble opprettet, så er det nok Ice-cored Moraines in Scandinavia. (1964.) allikevel en historisk kjensgjerning at stortingsvedtaket Problems of Dating Ice-cored Moraines. (1965.) av 19. mars 1920 er den store merkedag i utviklingen idet den førte med seg en samlet administrasjonsordning i og med opprettelsen av Hovedstyret for Vassdrags- og Elek- Dette arbeid ble påbegynt mens Østrem var an- trisitetsvesenet. satt ved Stockholm Universitet, og fortsatt etter at Det vil muligens kunne innvendes at det er altfor tidlig han kom til vår etat. Det bør framheves at Østrem å begynne med en slik beretning allerede nå. Men her må har maktet alt dette ved siden av det store arbeid vi ikke glemme at det blir et stort og omfattende arbeid hvis resultatet skal bli en bok skrevet i en levende stil han har utført for NVE. En kan av og til lure på og med korrekt gjengivelse av alt som blir avsilt fra om det er riktig at døgnet bare har 24 timer. Østrem et meget stort arkivmateriale, ikke bare fra de offentlige har for tiden permisjon fra NVE for å utføre opp- dokumenter, det finnes sikkert også meget interessant stoff drag i Canada. Han har her ansvaret for opplegget i de gamle årgangene i vår presse. Dessuten — flere av etatens fagsjefer er gått av for aldersgrensen. Mange lever av de glasiologiske undersøkelser til Canadas del- og er i full vigør. En redaktør har sikkert all interesse takelse i Den internasjonale hydrologiske dekade. av samtaler med de menn som har vært med og svinget Dette arbeid blir en tro kopi av de undersøkelser taktstokken. Men her har vi alltid å gjøre med et tids- som utføres i Norge i samarbeid med Norsk Polar- spørsmål som vi ikke må glemme. I atomalderen er det best å være litt forsiktig med å institutt. I Canada har Østrem fått personale og mid- forutsi for meget om fremtiden. Men forutsatt at vi får ler til rådighet som kan få oss i brelandet Norge lov å leve under fredelige f orhold vil det være mange til å få mindreverdskomplekser, men som likevel gir interessante ting å se tilbake på i 1970. På dette tidspunkt, oss en liten fjær i hatten hva angår fagkunnskaper da hele etaten sikkert har sin administrasjon samlet i det nye administrasjonsbygget, er tiden inne til å fortelle litt og arbeidsmetodikk. Østrems snarvisitt fra Canada om det store og landsomfattende arbeid som ble utført til Skandinavia ga ham et stort økonomisk utlegg, under den lange epoke under primitive arbeidsforhold, men han har sin doktorgrad med tilbake. Vi ønsker enten nå dette foregikk i brakken i Ullevålsveien, i en Østrem lykke til med arbeidet i Canada, vi gratu- kortere tid som Jeppe i baronens seng hos en skipsreder, eller også den skjebne som så ofte ble store deler av lerer ham med doktorgraden og ønsker ham vel- etaten til del: en omstreifertilværelse i ly av løsgjenger- kommen tilbake til Norge til ny innsats om snaut loven. ett års tid. J. Otnes. Det er grunn til å tro at en slik bok vil få stor interesse, ikke bare innenfor, men også utenfor etaten. Den opp- voksende slekt vil her få et innblikk i det store arbeid 4. . 4. som er utført for å sikre energiforsyningen i det moderne samfunn. Selvsagt bør boken bli å finne i alle landets biblioteker. Dette er i korthet noen argumenter for en jubileums- Soga for NVE beretning, og hvorfor arbeidet bør settes i gang snarest mulig.» No har Hovudstyret i Vassdragsvesenet gjort opp- tak til å få skreve soga for NVE til 50-årsjubileet. Administrasjonsdirektoratet hadde skreve eit par Ideen kom frå Ivar Aasen på Nore. Han skreiv sider med utgreiding om spørsmålet og rådde til at om det til hovedutvalget for statens kraftverker ideen vart gjennomførd. Vedtaket i Hovedstyremøtet 2. januar 1962. I Hovudstyremøte 27. november 1962 lydde slik: kom det so opp som sak frå Administrasj onsdirek- Vedtatt å gi sin tilslutning til et forslag om ut- toratet. arbeidelse av en 50-årsberetning i samband med at

8 FOSSEKALLEN '

.„,

- .

4tAgk:W1.3,..

Bildet er tatt fra mØtesalen under lanclsdelskonferansen i Narvik den 23. og 24. september 1964 og en vil her kunne se noen av NVE's representanter. Samarbeidsutvalgenei 1\ VE

Når en skal orientere litt om hvordan samarbeids- hatt en utvikling som har ført til at en nå har åpne utvalgene er organisert innenfor NVE's virkeområde og realistiske drøftelser om oppgavene og en effek- og den virksomhet de driver, er det nødvendig å tivisering av virksomheten innenfor de forskjellige se litt på bakgrunnen for opprettelsen av utvalgene. grener av NVE's virksomhet. Planen om å styrke samarbeidet mellom bedrifte- En skal nå se litt på de samarbeidsutvalg en har nes ledelse og de ansatte gjennom en avtale som i etaten og sammensetningen av disse: hadde klart formulerte og forpliktende bestemmel- ser om samarbeidet, ble tatt opp her etter siste Hovedsamarbeidsutvalget ved statskraftverkenes verdenskrig og i NVE ble den første avtale under- anlegg. Dette utvalg har 10 representanter hvorav tegnet 11. juli 1947. Avtalen forutsatte opprettet 5 oppnevnes av NVE's ledelse og 5 av arbeidstaker- ett hovedutvalg og to underutvalg. organisasjonene fordelt slik: Virksomheten i samarbeidsutvalgene i NVE ga de Norsk Arbeidsmandsforbund oppnevner 3 represen- første årene ikke løfter om noen stor oppslutning tanter. om samarbeidet innenfor utvalgene i NVE, men litt Norsk Tjenstemannslag oppnevner 1 representant. etter litt — og nesten umerkelig — gikk det vel litt Norsk Ingeniør- og Teknikerorganisasjon oppnevner framover. Det er imidlertid etter 1960 at en har 1 representant.

Hovedutvalgets oppgaver er å koordinere og kon- trollere samarbeidsutvalgenes virksomhet. det i 1970 er 50 år siden hovedstyret ble vedtatt En har for øvrig samarbeidsutvalg (underutvalg) opprettet. Spørsmålet om bevilgninger, redaksjon ved følgende anlegg: m. v. forutsettes tatt opp senere når disse spørsmål er nærmere utredet. Aura-anleggene, Innset-anleggene, Arbeidet med å skrive dette 50-årskriftet er over- Rana-anleggene, late til professor Johan Vogt. Tokke-anleggene og S N Vik-anleggene.

FOSSEKALLEN

• utvalg har 6 representanter og fordelingen er den samme som ved de foran nevnte. Det ble i 1962 også opprettet samarbeidsutvalg ved sentraladministrasjonen i NVE. Dette utvalg har 8 representanter hvorav 4 fra NVE's ledelse og 4 fra arbeidstakerorganisasjonene fordelt med 1 repre- sentant på hver av disse organisasjoner: Embetsmennenes Landsforbund, Norsk Tjenestemannslag, Norsk Ingeniør- og Teknikerorganisasjon og Statstj enestemannsforbundet.

Alle de nevnte utvalg holder i alminnelighet minst fire møter i året, men det forekommer også det dob- belte. Hovedutvalgene for anlegg og drift har som regel også en større befaring hvert år. Denne ar- rangeres vanligvis i juni da det er lettest å komme fram til alle anleggssteder og arbeidsplasser. Det holdes da alltid fellesmøter og befaring sammen med representantene i de lokale samarbeidsutvalg. En har enkelte ganger under befaringene også arrangert Bildet viser NSB's og NVE's hovedsamarbeidsutvalg under fellesmøter med de ansatte og deres familier og hvor befaring av jernbanens tunnelanlegg i Lieråsen den ledelsens representanter har orientert om etatens 22. mai 1964. virksomhet. De sistnevnte arrangementer er blitt meget godt mottatt av de ansatte, og en bør derfor fortsette med dette der det er slike lokaler at det Disse utvalg har 6 representanter hvorav 3 fra lar seg ordne. anleggenes ledelse og 3 fra arbeidstakerorganisasjo- Når det gjelder samarbeidsutvalgenes virke i 1964 nene fordelt slik: er det grunn til å nevne at det den 23. og 24. sep- Norsk Arbeidsmandsforbund oppnevner 2 represen- tember ble holdt landsdelskonferanse i Narvik for tanter. representanter i samarbeidsutvalg for Nordland, Norsk Tjenestemannslag oppnevner 1 representant. Troms og Finnmark fylker. Til denne konferansen møtte NVE med representanter fra anlegg og kraft- En har under anleggene også et landsutvalg innen- verk i de nevnte fylker, i alt 21 representanter. Etter at landsdelskonferansen var avsluttet ble det for Fjernledningskontorets virkeområde kalt SBF. — Dette utvalg består også av 6 representanter med den 25. september holdt et separat møte for NVE's representanter til konferansen i Narvik. Om lands- fordeling av representasjon som ved de foran nevnte. Ved driften av statens kraftverker og overførings- delskonferansen i Narvik kan en si at den var om- anlegg har en disse utvalg: fattet med en enorm interesse, og det deltok i alt 235 representanter fra de tre nevnte fylker. En tror Hovedsamarbeidsutvalget ved driften av stats- at denne konferansen utfylte et behov og ga alle kraftverkene. Dette utvalg har 10 representanter deltakerne som fulgte forhandlingene, nye tanker hvorav 5 oppnevnes av NVE's ledelse og 5 fra og impulser for den videre utvikling av samarbeidet arbeidstakerorganisasjonene fordelt slik: om en sunn rasjonalisering og de effektivitetsfrem- mende tiltak innenfor statsbedriftene. Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund oppnev- En finner det også riktig å nevne at hovedutvalg- ner 4 representanter. et ved NVE's anlegg hadde fellesmøte med hoved- Norsk Ingeniør- og Teknikerorganisasjon oppnevner utvalget ved NSB's anlegg i Drammen den 21. og 1 representant.

En har dessuten samarbeidsutvalg (underutvalg) ved følgende kraftverker: Aura-verkene, Glomfjord kraftverk og Rana-verkene.

Alle disse utvalg har 6 representanter hvorav 3 fra kraftverkenes ledelse og 3 fra arbeidstakerne som oppnevnes av Norsk Elektriker- og Kraftstasjons- forbund. En har dessuten 2 distriktsutvalg på østlandet. Det ene omfatter Nore-verkene, Tokke-verkene, Mår kraftverk og Hakavik kraftverk. Det andre omfat- ter transformatorstasjonene Smestad, Flesaker, Has- le, Slagen, Minne, Gjøvik, Furnes og Vågåmo samt Ledningsformann Montasjeformann overføringsanleggene for øvrig. Begge de nevnte Aage Bolme. Einar Kolstad, Mår kraftverk.

10 FOSSEKALLEN 22. mai 1964. Det var NSB som sto som arrangør og slippingsventilen for regulatoroljen — premiert med vert. Møteprogrammet omfattet en gjensidig orien- kr. 250.00. tering om anleggsvirksomheten og samarbeidsutvalg- Forslag fra I. Sørensen — rasjonalisering — pre- enes virke i begge etater. Som siste post under fel- miert med kr. 250.00. lesmøtet ble det arrangert en befaring av NSB's Forslag fra D. Arnes — fotmating av håndbore- tunnelanlegg i Lieråsen. Alle deltakerne ga uttrykk maskiner — premiert med kr. 300.00. for at fellesmøter av denne art mellom de forskjel- Forslag fra K. Kristiansen — oppretting av ytre lige statsetater burde holdes hvert år, da det gir beskyttelsesrør til BMT-50 knematere — premiert nyttig, lærerik informasjon om hverandres virke med kr. 300.00. både når det gjelder den rent tekniske løsning av arbeidsoppgavene og den koordinerende virksomhet Selv om dette ikke er noe dårlig resultat, føler innad i etatene. en seg overbevist om at det finnes mange flere som Om samarbeidsutvalgenes virke i 1964 kan en rent har både gode ideer og forslag om de ville komme generelt si at virksomheten fortsatt er i framgang fram med dem. og at en stadig blir mer opptatt av etatens arbeids- En appellerer derfor til alle om å medvirke til å oppgaver og hvordan disse skal løses. Det er i denne gjøre forslagsordningen så effektiv som mulig. Det forbindelse særlig grunn til å glede seg over at sta- er ingen forutsetning at forslagene skal være ferdig dig flere av utvalgenes medlemmer tar opp til disku- utarbeidet. Har du en ide, så kom med den. Den sjon samarbeidet på den enkelte arbeidsplass og den tekniske utforming kan du få hjelp til. betydning dette har som effektivitetsfremmende fak- En vil for øvrig understreke at en god ide kan tor i virksomheten. være gull verd. På ett område tror en imidlertid at det er spesielt Til slutt vil en be alle som har sitt arbeid innen- meget å hente og det er gjennom økt deltakelse i for NVE's virkeområde om å støtte alle tiltak som forslagsordningen, som er opprettet for anlegg og kan føre til en styrkelse av samarbeidet om de felles drift. Forslagsordningens forutsetning er ønsket om oppgaver. å samle opp alle gode ideer og forslag som de an- Samarbeidsutvalgenes sekretariat har satt seg som satte måtte sitte inne med, og som — om de kommer mål å orientere alle NVE's ansatte om virksomheten fram — kan anvendes til bedriftens, samfunnets og i utvalgene, men en har hittil ikke greid å leve opp de ansattes beste. til de gode forsetter. En har imidlertid håp om at I NVE har en fått inn en del forslag som har vært dette skal rette seg så snart kontoret får mer hjelp. meget godt gjennomtenkt, og som en har kunnet H. Graatrud. anvende straks uten omarbeiding av noe slag. Disse har da fått ganske store premier — en nevner bl. a. montørformann Kolstad, Mår kraftverk, og lednings- formann Bolme, som fikk de største premier i 1964. Kolstad fikk kr. 1000.00 for sitt forslag til forbedring Skirenn av forriglingsanlegget i Mår kraftverks 132 kV kop- lingsanlegg. Idrettslaget i NVE stellte til skirenn ved Skanse- Forslaget fikk meget positiv omtale av Drifts- bakken i Sørkedalen 12. februar. Rennet var for avdelingen og en har forlengst lagt opp forriglingen dei i etaten som arbeider i Oslo-området. Tidleg av anlegget etter Kolstads forslag. Etter alles mening på dagen var det disigt ver, men då vi kom fram til innebærer dette at en har fått et koplingsanlegg hvor startstaden skein sola frå ein skyfri himmel. Rennet en så langt råd er skal kunne forhindre feilkoplinger. var oppdelt i langrenn og idealtid, som skikken er Ledningsformann Aage Bolme fikk kr. 1000.00 for for slike renn. sitt forslag til verktøy for utskifting av isolatorer. Det var 135 som deltok og lista syner dei tre Dette forslag fikk også meget god omtale og verk- beste i kvar klasse i langrennet og dei to som kom tøyet som kan bæres av 2-3 mann, gjør det mulig nærast idealtida. å skifte isolatorer uten bruk av annet verktøy der Etter rennet var det middag med premieutdeling hvor en ellers måtte bruke bulldozer til å ta inn og dans. Kontorsjef Hovland styrde festen og adm. strekket på ledningene. dir. Bjerkebo dela ut premiaene. S. N. Begge de nevnte forslag er av meget stor verdi for etaten og en vil derfor takke dem for den om- Langrenn for klasse I: Damer: Nr. 1. R. Pytte, tanke og interesse de har vist for etatens tarv gjen- 27.26. Nr. 2. T. Faanes, 29.58. Nr. 3. A. Bjerkeli, nom arbeidet med disse utmerkete forslag. 31.54. Av andre forslag som er premiert i 1964 nevner en: Langrenn for klasse II: Herrer under 35 år: Nr. 1. Forslag fra R. Karlsson om forandring av tømme- P. Røiri, 39.21. Nr. 2. L. L. Bretheim, 45.05. Nr. 3. rør for trykksjakter ved nyere kraftverksanlegg — R. Marstrander, 45.19. premiert med kr. 250.00. Langrenn for klasse II: Herrer over 35 år: Nr. 1. Forslag fra P. Finneide — Vaktalarm for 0. Røss- 0. Stokkebø, 45.29. Nr. 2. K. Rønniksen, 46.00. Nr. åga — premiert med kr. 250.00. 3. B. Stensrud, 47.59. Forslag fra J. Jørgensen om lagring, transport og rensing av brukt smøreolje fra aggregatene ved N. Idealtid herrer klasse III: Idealtid: 39.21. Nr. 1. Røssåga — premiert med kr. 250.00. Håkon Winnem, 0.04. Forslag fra R. Karlsson — montasjeinnretning for turbinlager — premiert med kr. 250.00. Idealtid damer klasse IV: Idealtid: 54.52. Nr. 1. Forslag fra P. Finneide — startforrigling på på- Eva Senclstad, 0.05.

FOSSEKALLEN 1 1 Søndag 13. september 1964 vel kl. 10 om morgenen var NVE's hovedstyre sammen med en del tjeneste- menn i etaten — i alt 14 mann i 4 biler — på veg nordover fra forskjellige startplasser i Oslo mot det felles samlingssted, hotellet i Trysil Innbygd, hvor ordfører og andre representanter for Trysil kom- mune ønsket velkommen. Reisens første hovedmål var Trysil- og Femunds- traktene, hvor hovedstyret med følge skulle bese vassdrags- og naturf orhold og høre oppfatningen om omstendigheter som har betydning for spørsmålet om konsesjon på regulering av Femunden og Trysil- elven (Klara). I mars—april 1949 søkte de svenske selskaper Uddeholms Aktiebolag, Aktiebolaget Möln- backa—Trysil og Dejefors Kraft- och Fabriks Aktie- bolag samt det norske selskap A/S Sagnfossen Kraft- anlegg, Trysil, om norsk tillatelse til å regulere vannføringen i Trysil-vassdraget ved regulerings- dammer i sjøene Femunden og Isteren, som ligger «Her ser vi Nedatsmyrene.» Fra i Engerdal og Os herreder i Hedmark fylke og Røros Sperstad, Sagør, Selvik, J (før Røros landsogn) i Sør-Trøndelag fylke. I mai (skjult), Nordnes, Hjelm-I 1950 søkte de samme selskaper også om tillatelse til å regulere innsjøen Rogen, som ligger dels på svensk, dels på norsk side av grensen (i Engerdal og Røros herreder) og også tilhører Trysil-vassdraget, idet avløpet fra Rogen skjer gjennom elva Røa, som HOVEDSt munner ut i Femunden. Også damstedet for regu- leringen av Rogen vil i tilfelle bli liggende på norsk side. Reguleringsplanen ble i henhold til konven- Naturnvern sjonen mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten undergitt utførlige un- dersøkelser og inngående drøftelser bl. a. av den Neste morgen ble det holdt åpent møte i hotellets svensk-norske vassdragskommisjon av 1951 («Trysil peisestue. Det viste seg her til fulle som i så mange —Klaraelvkommisjonen»), som i januar 1957 avga andre aktuelle reguleringssaker og som i alle de åpne innstilling på i alt 246 sider i A 4-format, og anbe- møter som senere ble holdt under denne befarings- falte konsesjon. reise, at vassdragsreguleringsplanene kommer i kon- Ifølge med kommunefolk, grunneiere og andre flikt med naturverninteressene og at det innen de interesserte i Trysil og Engerdal, kjørte vi videre kommuner hvor vedkommende kraftkilder ligger, nordover og besiktiget Trysilelva på en rekke punk- hersker stor uenighet om hvorvidt man skal basere ter for å bli orientert om de påreknelige skadevirk- nærings- og sysselsettingspolitikken på kraftutbyg- ninger av en slik regulering som det her er tale om, ging eller på turistservice. og til fastsatt tid på kvelden tok vi inn på Femund Direktør Fletscher opplyste i møtet at selv om det hotell, Femundsenden, sammen med representanter er gått ca. 15 år siden spørsmålet om regulering av for de svenske konsesjonssøkere med direktør Flet- Klara-vassdraget ble tatt opp for alvor, så er inter- scher i Uddeholms A/B i spissen. essen for denne på svensk side like levende i dag. Bolagene, som beskjeftiger hele 18 000 personer, Nedalshytta. skaffer elektrisk kraft ikke bare til egne formål, men også til Karlstad by og ca. 25 andre abonnenter. De har utnyttet Klaras bielver og er nå sterkt inter- essert i å kunne ta i bruk hovedvassdraget. Men uten regulering av elvens kilder er denne uanvende- lig for industrif ormål. For i Klara forekommer det stadige flommer — regelmessig vårflom, ofte også høstflom — og dessuten lav vintervannføring. Det er av vesentlig betydning for produksjonen av prima- kraft at vannføringen er jevn. Klara tenkes ut- nyttet i flere svenske og én norsk kraftstasjon (Sagnfossen). Nå som i 1950-årene ble det imidlertid framholdt av andre at den påtenkte regulering vil ødelegge herlige skog-, fjell- og sjøområder i Femundstrakt- t • ene, og vil ødelegge fisket ved å innvirke på vann- • føringen i en rekke sjøer og vassdrag som har avløp i Klara. L. øvrebø i Hedmark Jeger- og Fiskerf or- ening påsto således at man her har det beste innsjø- og elvefiske i Sør-Norge, og dette har uvurderlig betydning for næringsgrunnlaget i bygdene her. Han

12 FOSSEKALLEN den nye «Kopparleden», som dagen før var blitt offi- sielt innviet under stor høytidelighet og svensk- norsk vennskapsfest på grensen ikke langt unna. Den nye «Kopparleden» ligger i et terreng hvor det fra gammel tid har vært overfartsveg mellom Falun og Røros, og er resultatet av et svensk ønske om å lokke turister til et ennå nokså ukjent område. Før han brukte saksen på det norske båndet, sa fylkes- kontorsjef Bull, at også på norsk side venter vi at

• •••,,,, denne vegen vil føre til økt tilstrømming av turister, og øking av turisttrafikken vil kunne gi mange bygder, som har et ensidig næringsgrunnlag, kom- pensasjon for den synkende beskjeftigelse i jord- og skogbruk. En plan for dagens befaring var at vi skulle fly med helikopter over Femunden og Rogen (bilene skulle da i tilfelle hente opp sine passasjerer ved nordenden av Femunden), men dette alternativ bort- stre: Trampe Kindt, Fossheim, falt på grunn av tåke over Fornebu. I steden reiste )sen, Ingvaldsen, Benum, Roald vi over Femunden fra sør til nord (til Sørvika) en og Rekdal. med bilfergen «Femund II», hvorfra vi fikk et ganske godt inntrykk av den omliggende natur og hvor meget — eller kanskje rettere sagt hvor lite — den planlagte regulering vil kunne medføre av skade på grunn og bebyggelse rundt sjøen. I kveldingen kjørte YRETUR vi gjennom noen av de særpregede, trange gater og veiter i «Bergstaden» til det moderne og velutstyrte Røros Turisthotell på en høyde ovenfor byens sent- Taftutbygging? rum. Tirsdag ca. kl. 10.30 innfant vi oss til åpent møte i Væktarstua turiststasjon i Stugudal i Tydal her- hevdet videre at distriktet her er ideelt som frilufts- red. Møtet gjaldt søknad fra Trondheim Elektrisi- og rekreasjonsområde, fordi det her blant annet fin- tetsverk (TEV) om tillatelse til ytterligere senking nes store vidder i gunstig høyde og et sunt klima. av Stuesjø. Hensikten med planen er å skaffe nød- Flere hevdet at fisket og den økende tilstrømming vendig vann gjennom Tya til et eget aggregat i Nea av turister til Femundstraktene ville gi bygdene her kraftverk, som er forutsatt å skulle produsere elek- oppe inntekter som ville mer enn oppveie det man trisk energi for eksport. Det ble framholdt at en økt vil gå tapt av ved å hindre den planlagte utbygging. senking ville medføre utrasinger, sterkt skjemme de Veksten i reiselivet i sin alminnelighet og åpningen idylliske og naturskjønne omgivelser rundt Stuesjø, av den nye mellomriksvegen, «Kopparleden», i sær- og påføre beboerne i Stuedal grend et betydelig deleshet vil medføre, mente man, en enorm øking økonomisk tap ved å forringe fisket ytterligere og av turiststrømmen hit hvert år framover. Turist- skade turistnæringen, som i de senere år hadde tatt sjefen i Østerdal, Kjell Johansen, antok at økingen seg godt opp. Da møtet sluttet, syntes det imidlertid vil utgjøre 25-30 prosent årlig. Andre talere, så- klart at på grunnlag av tilbud fra TEV om bl. a. ledes ordfører Opgård, pekte på at det foregår en en skånsommere utnyttelse av magasinet, en revisjon stadig utflytting fra bygdene her, at halvparten av Engerdals befolkning ikke kan finne beskjeftigelse Femund II. i bygda og at aldersfordelingen allerede er blitt skjev. For Engerdal kommune er det derfor meget om å gjøre at det blir truffet en avgjørelse i konse- sjonssaken så snart som råd er, og kommunen vil ikke motsette seg regulering. Ottar Andersen m. fl. hevdet at turistnæringen i disse trakter er sterkt se- songbetont, idet den bare varer noen få måneder i året, og at nye forhold kan medføre at turiststrøm- men søker andre veier. Kraftutbyggingen vil, sa disse talere, gi langt sikrere og jevnere inntekt. Det er dessuten tvilsomt om reguleringen vil ødelegge turistnæringen i de områder det her gjelder. Selve Femundsmarka med dens mange fiskevann og vakre vidder vil jo bli liggende uberørt. I denne sak må det ikke bli et enten — eller, men et både — og. Under møtet kom det anstigende to nasj onaldrakt- kledde svenske studenter, som ble presentert av Engerdals ordfører. I pakt med en gammel kultur- og folkelivstradisjon hadde disse «geseller» i dagevis kjørt hvert sitt hestekjøretøy, en «bergmannsfora», på

FOSSEKALLEN 13

nativ. Til dette har motstandere av reguleringspla- nen anført at dersom det virkelig er så at en kunstig sjø i Nedalen er den eneste magasineringsmulighet, så må det under avgjørelsen om dammens øvre re- guleringsgrense foretas en rimelig avveiing mellom på den ene side hensynet til den utbyggingstekniske optimalisering og på den annen side skadene på såvel det fredede som det øvrige landskap. I det usedvanlig flate terreng en her har vil hver eneste meter høyere vannstand bety at meget store arealer blir ødelagt. I møtet i Tydal herredshus var foruten TEV og Tydal kommune bl. a. Norges Naturvernforbund (NNVF), Trøndelag Naturvernforening (TN) og Trondhjems Turistforening representert. Direktør Nordnes i TEV opplyste at verket bare har maga- siner for 38 prosent av sin mulige årsproduksjon. Laborat.sjef Berge (sittende) viser modell av Ranaf jorden. Det står derfor svakt rustet overfor tørrår. I Norden- Fra venstre: Roald, Ingvaldsen, Jacobsen, Selvik, Benum og Rekdal. fjeldske Kraftsambands distrikt er det Nedalen som frambyr de beste magasineringsmuligheter. Med en kunstig sjø der vil TEV kunne gjøre bruk av 96 prosent av årsavløpet i området, noe som også vil av erstatningsoppgjøret etter den første regulering få stor betydning for samkjøringsprogrammet. Ge- og utførelse av visse tiltak ville grunneierne så vel neralsekretæren i Den Norske Turistforening, Toralf som Tydal kommunestyre kunne frafalle sine pro- Lyng, som også representerte NNVF, viste til for- tester mot konsesjonssøknaden. bundets skriftlige protest og kom inn på ovennevnte Etter lunsj kom turen til «Nesj0-prosjektet. Vi fredning. Han framholdt at også hensynet til frilufts- kjørte innover Sylsjøvegen, som er anlagt av TEV, livet veier tungt i denne sak og pekte på at Sør- og hvorfra vi fikk et godt utsyn over Nedal — som Trøndelag med tilgrensende områder allerede er TEV har søkt om tillatelse til å demme ned — og sterkt utsatt for inngrep i friluftsområdene (det innover mot Sylene. Vi tok deretter en snartur bort store skytefeltet på Dovre, kraftutbyggingen i Troll- og besiktiget damstedet ved den kunstige Sylsjøen, heimen, den planlagte regulering av Søa-vassdraget, som ligger på svensk territorium, men er anlagt av av Trysil-vassdraget med Femunden og Rogen og og utnyttes av TEV. På veg til et åpent møte om ditto av Fundinmagasinet med utbygging av Jutul- Nessjø-reguleringen i Tydal herredshus i As beså hogget kraftverk, samt endelig den planlagte utbyg- vi Nea kraftverk. ging av Stor-Festa/Driva med Gjevilvatnet). Ne- Norsk Botanisk forening har i en skriftlig protest dalsområdet blir hvert år besøkt av et betydelig an- mot et reguleringsmagasin i Nedal pekt på bl. a. at tall svenske fotturister foruten av friluftsfolk fra et areal på ca. 140 km2 i dette området er plante- mange deler av vårt eget land. Et godt rutenett fredet ved Kg1. res. av 1917 — den botaniske nasjo- binder området sammen med Svenska Turistförenin- nalpark Sylene. Ved at TEV i 1947 fikk tillatelse til gens nett i Jämtland. Den påtenkte regulering vil å heve Essandsjøen 6,6 m, ble nesten halvparten av også medføre at TT's eiendommer, Nedal gård og fredningsfeltet satt under vann. En neddemming av Nedal Turisthytte, vil bli neddemt. Lyng hevdet for det botanisk sett sjeldne tundraaktige myrområdet i øvrig at i reguleringssaker hvor vitale naturvern- Nedalen vil bety at i alt ca. 90 prosent av det og turistinteresser blir berørt ser man for lokalt på fredete området er gått tapt og at den botaniske problemene og glemmer å ta hensyn til landet som vitenskap mister et uerstattelig forskningsfelt. Umid- helhet. Generaldirektør Roald uttalte at naturvern- delbart etter fredningen ble områdets plantesamfunn hensynet er et meget viktig punkt i denne sak. Han og jordbunnsprofiler undergitt en omhyggelig floris- mente for øvrig at det ville ta ganske lang tid å få tisk undersøkelse og monografering. Ca. 25 år senere utredet alle spørsmål i forbindelse med Nessjø-regu- ble plantelivet undersøkt grundig på nytt, og store leringen, og at det vil være riktig at hovedstyret forandringer i vegetasjonsmosaikken ble da regi- tar en ny befaring av Nedalsområdet senere for å strert. Da slike undersøkelser av et større fjell- se nærmere på det hele. Fylkesskogsjef Hjorthol område med så vidt mange års mellomrom visstnok (TN), framholdt at ikke bare ville man miste et ikke har vært foretatt før, var det her åpnet per- vakkert stykke Norge ved å sette Nedalsmyrene spektiver på langt sikt. Norsk ornitologisk forening under vann, men man ville i nedtappingsperioder har opplyst at fuglefaunaen på Nedalsmyrene byr få tilbake svarte, sumpaktige strender. Han var for på en sammensetning av arter som man meget sjel- øvrig redd for den virkning Nesjø-reguleringen ville den finner andre steder i vårt land, og at den plan- få i Selbu. Det kan nå være vanskelig nok å få fylt lagte neddemming helt vil ødelegge eksistensbeting- Selbusjøen om sommeren. Hvordan vil forholdet da elsene for denne fuglefauna. Fra jeger- og fisker- bli når Nessjøen samler så meget vann ovenfor? foreninger er det framholdt at det område det her Under møtet fikk vi ellers vite at Tydal herreds- gjelder «har fra gammelt av vært kjent for sin gode styre ikke ennå har behandlet konsesjonssaken. Men småviltjakt og sportsfiske». Et hovedspørsmål i saken representanter for kommunen har ført forhandlinger er hvorvidt en eventuell oppdemming over Nedals- med TEV om visse vilkår, som det lot til å være myrene skal kunne skje opp til kote 729 eller «bare» gode sjanser for enighet om, bl. a. tilskudd til sam- til kote 722, i samsvar med TEV's subsidiære alter- funnshus.

14 FOSSEKALLEN

Begge disse kursene omhandlet administrasjons- og personalbehandling med forelesninger, løsning av cases og gruppearbeid. 4 .5øtånittt • Montørformann Henry Paulsen ved Ranaverkene har gjennomgått et kurs i arbeidsstudier ved Statens tekno- logiske institutt. Permisjon. • Verksmester Olav Seierstad, Tokke-anleggene, har i Statshydrolog Gunnar østrem har i dagene 8.-16. okto- dagene 12.-15. oktober 1964 deltatt i et kurs i trykk- ber 1964 hatt permisjon fra sin stilling for å forelese luftautomatisering. ved Stockholm Universitet. Overingeniør Gausland og konstruktør Bahr ved NVE's Overingeniør E. Kanavin er innvilget permisjon fra sin anleggskontor på Forus ved Stavanger har deltatt i stilling ved NVE i tiden 2. november-16. desember 1964 Den Norske Ingeniørforenings kurs, jus for ingeniører, og 1.mars-30. april 1965 for etter oppdrag fra FN å som ble avviklet i Stavanger i tiden 15.-17. oktober drive undersøkelser av isforholdene i islandske vass- 1964. drag. • Hydrologisk avdeling sender ut mange skrift for året. Ofte er det særtrykk frå blad og tidsskrift. I 1964 kom Konferanser. det m. a. ut desse: «Langtidsvariasjoner i avløpet i Fagsjef Age Hjelm-Hansen representerte NVE ved en noen norske vassdrag», av A. Tollan. «Geohydrologi, konferanse i Helsingfors hvor det nordiske samarbeid et aktuelt felt innen vassdragsvesenets interesseområde», vedrørende vannforskning ble drøftet. av ø. Aars. «A method of measuring water discharge in Administrerende direktør H. W. Bjerkebo og fagsjel turbulent streams», av Gunnar østrem. «Geohydrologisk E. Wessel har møtt som norske representanter ved et forsking i Norge» av Ø. Aars. «Beregning av regulert møte i ekspertgruppen vedrørende studiet av hydro- vassføring og vassføringsøkning ved vassdragsregu- elektriske kraftkilder i Europa. leringer» av J. Otnes. «Present experience om ice pro- NVE har også vært representert ved den internasjonale blems connected with the utilization of water power konferanse om europeisk energipolitikk som ble arran- in Norway» av Olaf Devik. gert i Oslo i dagene 15.-16. oktober 1964. • Sentraladministrasjonens tjenestemannslag i Oslo-om- Den Norske Ingeniørforening, Fjellsprengningsutvalget, rådet hadde årsfest i kantina til NVE den 10. februar. arrangerte 19. og 20. november en konferanse i fjell- Det var middag og dans og det blei ein hyggeleg kveld sprengningsteknikk. Direktoratet for statskraftverkene der folk frå fleire greiner av sentraladministrasjonen og anleggene hadde 17 deltakere ved konferansen. 3 av hadde høve til å bli kjende. etatens ingeniører hadde forelesninger på konferansen. Kursdagene ved NTH11965. Ny tenestemannsrepresentant i Hovudstyret. Som representant frå 1. januar 1965 inntil videre, men Avdelingsingeniørene Frøystein og Kielland deltok i ikkje over 2 år er oppnemd Rolf Røsok Olsen med forelesningene om programmering av sifferregnemaski- Torbj ørn Gran som varamann. ner og avdelingsingeniør Narum i forelesningene om svingningsmålinger i driftsmaskineri under kursdagene ved NTH i Trondheim i dagene 4-9. januar 1965. Bedriftsidrettslagets tillitsmenn. Den Norske Ingeniørforening arrangerte i dagene 3.-6. 41, Vassdragsvesenets Bedriftsidrettslag som ble stiftet 10. november 1964 et kurs i fototyding (luftkart o.1.) NVE september 1964, holdt sitt første ordinære årsmøte 2. hadde 6 deltakere på kurset hvor overingeniør Borchre- desember. Det ble valgt følgende styre for 1965: vink ved NVE var en av foreleserne. Formann: Arne Hovland. Nestformann: Arne Berg. Overingeniør J. Ravn og kontorsjef Mengshoel har del- Sekretær: Turid Faanes. Kasserer: Randi Rønningen. tatt i kurset Gruppestudier i bedriftsorganisasjon og Styremedlem: Thorvald Ballestad. Varamenn: Gunnar administrasjon. Ibenholt og Rolf Høyer. Til revisorer ble valgt: Einar Hansen Wold og Fritz- NEKF's kurser. Erik Andresen. Varamann: Jostein Lindland. Overingeniør T. Haugli-Nielsen og konsulent K. Raassum Det ble videre valgt følgende oppmenn for de grup- har deltatt i Norske Elektrisitetsverkers Forenings per som er vedtatt opprettet: kurs II i organisasjon og ledelse av elverk i dagene Mosjon — damer: Turid Solhaug. Mosjon herrer: 17.-20. november 1964. Birger Storbraaten. Skyting: Knut Svendheim. Bord- Maskinmester H. Sandvik ved Mår kraftverk har tennis: Kjell Køber. Håndball: Hans Haakon Faanes. deltatt i NEVF's kurs III med samme emne. Friidrett: Jon Tveit. Orientering: Erik Tøndevold. * .. * Til vanlig tid for sen middag ankom vi til TEV's og havner. Særlig aktuell for oss var modellen av turistheim «Neatun» — ved Nea kraftverks admini- den indre delen av Ranafj orden. Med denne skulle strasjonssentrum — hvor vi også overnattet. Onsdag man uteksperimentere en passende endring av strøm- morgen beså vi først Hegset-dammen og Hegset retningen i fjordbunnen — ved Koksverkskaia — kraftverk, og reiste deretter til åpent møte i Selbu ved hjelp av steinfyllinger samt måle hastigheten i kommunehus, hvor man drøftet spørsmålet om hvil- Ranaelva. Særlig det siste har betydning for staten ken tappingsgrense som skal gjelde for TEV's ut- ved NVE som er konsesjonsforpliktet til å sørge for nyttelse av SelbusjØen som gjennomgangsmagasin. at den økte vannføring i Ranaelva etter utbyggingen Under møtet ble det fastslått at TEV's konsesjon av av Rana kraftverk ikke fører til isvansker slik som 1919 står ved lag og at verket bare trenger god- Røssåga har gjort i Sørfjorden. kjennelse av forbygningene for å kunne foreta en Etterpå ble vi vist rundt i kuldelaboratoriet. Iført sterkere nedtapping enn den som har vært prakti- bjørneskinnspeIser lot vi oss stenge inne i selve «is- sert. Møtet førte også til at TEV og Selbu kommune huset», hvor vi fikk se hvordan sarr og is dannes i skulle forhandle med sikte på å hindre at det fram- rennende vann. kommer lange, nakne strender i sommer- og turist- Etter å ha tilbrakt natten på Oppdal Turisthotell, tiden. Dette kan bl. a. oppnås ved at TEV gis ad- hadde hovedstyret med følge neste dag møter og be- gang til å fylle sjøen noe mer opp om våren. faringer vedkommende Sør-Trøndelag E.verks plan Tidlig på ettermiddagen fikk vi en instruktiv om- om regulering m. v. av Festa—Vindøla. Denne plan, visning i Vassdrags- og havnelaboratoriet i Trond- som er meget omfattende og byr på alvorlige pro- heim. Denne forskningsanstalt har til formål bl. a. «å blemer m. h. t. naturvern og skade på laksefisket fremme utviklingen av vassbyggingsteknikken» gjen- i Driva, vil bli omtalt i et senere nummer av «Fosse- nom modellforsøk over spesifikke anlegg i vassdrag kallen». A. R. 0.

FOSSEKALLEN 15 Verdensenergikilder og Nordens egne ressurser

Siviling. Reidar Goyer

For noen år siden var mange mennesker bekymret gått hardt ut over kullgruvene. På grunn av større for verdens energikilder. De var redde for at kildene produksjonskostnader har kullprisene steget både ville tørke ut innen en overskuelig framtid. De absolutt og i forhold til det alminnelige prisnivå. store investeringer i atomkraftverker kan vel til Samtidig er verdensmarkedets tilgang på olje blitt dels sees ut fra denne bakgrunn. så rikelig at de stigende behov lett kan dekkes, og I dag ser man lysere på situasjonen. Det er i de med fallende priser. På det frie marked er derfor siste årene gjort atskillig nye funn, og utnyttelses- kullene stort sett utkonkurrert av oljen, i Norge teknikken er forbedret. I en rapport som ble lagt og til dels i Sverige også av vannkraften. fram på Verdenskraft-konferansen «World Power I Belgia, Vest-Tyskland og England er de mest Conference) i Melbourne, Australia, i oktober 1962 ulønnsomme kullgruvene nedlagt de siste årene. er verdens energireserver belyst. Rapporten viser Avsetningen fra de gruvene som er igjen er sikret at hvis bare tredjeparten av de målte og antatte ved at det er lagt større avgifter på oljen. I Eng- reserver av kull, brunkull og lignitt kan utnyttes land, hvor både kullgruvene og kraftforsyningen er økonomisk, vil vi med det nåværende årsforbruk ha nasjonalisert, sørger regjeringen for at det brukes nok i 1200 år. mye kull og lite olje til elektrisitetsproduksjon. Tallene for olje er ikke så optimistiske. De målte Det er skjebnens ironi at disse landene som har reserver vil med det nåværende forbruk strekke til bygd sin rikdom på kullene, nå har kullgruvene som i 15 år, de antatte reserver i 85 år. Vannkraft- en tung sosial og politisk belastning. Bak avgifts- reservene skulle være tilstrekkelige til å fordoble ordningene og den fortsatte drift av tungtdrevne verdens nåværende totale elektrisitetsproduksjon gruver ligger ikke bare de sosiale og dermed de både fra varme- og vannkraftstasjoner. Derimot vil indrepolitiske motiver, men også frykten for å bli det nok virke overraskende at de hittil kjente militært og politisk avhengig av oljeimporten. Uan- mengder av uran bare utgjør en brøkdel av den sett alle idealer om liberalisering og fri konkurranse, energireserven vi har i fossilt brensel. ønsker de å opprettholde en viss grad av selvfor- Før siste krig ble den aller største del av Vest- syning med energi. Europas energibehov dekket av kull, mens vannkraft I de senere år har østmaktene kastet stigende og olje bare ga små tilskudd i sammenlikning. mengder olje ut på markedet. Prisene synes av- Under krigen sank kullproduksjonen sterkt, og den passet etter sjansen for å kunne trenge seg inn på tok seg bare langsomt opp igjen uten å nå opp til vedkommende marked. Øststatene står jo temmelig de beste førkrigsår. Før krigen var den innenland- fritt i sine interne kostnadsberegninger, bl. a. med ske produksjon av olje og gass liten, men den er nå renter og amortisasjon. Noe russisk olje har vært vokst opp til en faktor av betydning, særlig i Italia solgt til de skandinaviske landene også. De vestlige og Frankrike. For enkelte land, blant dem Norge og oljeselskaper er selvsagt lite begeistret for dette. Sverige, har også utbyggingen av vannkraft hatt en Østmaktoljen kan ha medvirket til å presse verdens- dominerende betydning. Dermed nådde den samlede markedets priser. Ellers synes de vestlige selskaper vest-europeiske energiproduksjon en topp i 1957 som å ha innrettet seg på en sterkt økende produksjon, lå 14 prosent over førkrigssummen, men i de siste så oljetilgangen framover turde bli rikelig. Den år har produksjonsøkingen for olje, gass og vann- billige naturgassen fra de oversjøiske oljefelter går kraft ikke oppveid nedgangen i kullproduksjonen. ennå i stor utstrekning tapt, men etter at en nå for Atomenergien dekker ennå bare ca. 0,2 prosent. alvor har begynt å skipe gassen med tankbåter til Som en følge av økt folkemengde, industrialisering forbrukssentrene, vil vel også denne store energi- og mekanisering innen alle yrker og den alminnelige mengde gjøre seg gjeldende på energimarkedet. velstandsutvikling, har det totale energibehov i I de skandinaviske land er det fri konkurranse Vest-Europa økt til vel 11/2 gang førkrigsforbruket. mellom de forskjellige energikilder. Enkelte former Dette har krevd økt import av kull og særlig av for energi, som bensin og elektrisitet, er pålagt visse olje. For krigen dekket oljen bare 1/12 av Vest- avgifter til staten, men disse kan neppe sies å ha Europas totale energiforbruk, men i dag dekker olje noen konkurransehemmende innflytelse. Avgiften på og naturgass over 1/3 av forbruket. bensin fører f. eks. ikke til at andre energiformer Fram til og med Zues-krisen i 1956-57 var blir brukt i stedet. Salg av dieselolje er ikke pålagt kullene ettertraktet som i de gode, gamle dager. avgift i Norge, men dette har Staten tatt igjen ved Denne brenselskrisen og frykten for å bli politisk å innføre en spesiell kilometeravgift for dieseldrevne og militært avhengig av oljeimporten, førte til Eng- motorkjøretøyer. lands store og noe panikkbetonte atomkraftprogram. Elektrisitetsproduksjon fra vannkraftverker er på- Men brenselskrisen gled over. Atomkraften har ennå lagt visse avgifter. Både i Sverige og Norge har en ikke vist seg å kunne konkurrere prismessig med konsesjons- og reguleringsavgift for utbygging av de konvensjonelle varmekraftverk, ikke en gang i vassdrag, i Norge opp til 6 kroner og i Sverige opp England, som har dyrt brensel. Derfor har de nå til 8 kroner pr. naturhestekraft. I Norge har man halvert byggetempoet for atomkraften. dessuten en avgift på elektrisitetsproduksjon på 0,2 Vest-Europas brenselskrise har skiftet fortegn, øre pr. kWh. Disse avgiftene anvendes i sin helhet knapphet er avløst av avsetningsvansker. Det har til elektrisitetsforsyningsformål. I begge land gis det

16 FOSSEKALLEN således statsstøtte til kraftforsyning i tynt befolkede sjøkabel. Kor mange det kan verta som treng stø- strøk for at abonnentene her ikke skal få vesentlig nad til å skaffe ei betre el.forsyning har ein endå dyrere kraft enn abonnenter i mer sentrale strøk. ikkje full oversyn over. Stønad gis bare for å dekke de urentable deler av Når ein reknar med dei tiltaka som vart finansiert byggekostnadene, aldri til selve driften. Stønaden i 1964 båcle for dei som før ikkje hadde straum, og dekkes i sin helhet av avgifter på kraftproduksjonen. dei som fekk stønad til ei betre forsyning, so vil det Norge har det største elektrisitetsforbruk pr. inn- kosta om lag 4000 kroner pr. person eller om lag bygger i verden med hele 10 570 kWh i 1963. Nr. 2 16 000 kroner for kvar husstand. er Canada med 5760 kWh/innb. Sverige er nr. 5 Det er mange som meiner dette er alt for dyrt, med 5244 kWh/innb. Finland hadde 2597 og Dan- men ein må då samanlikne med slike tiltak på andre mark 1584 kWh/innb. dette året. Forbruket i Norge område. er så stort fordi elektrisiteten er billigere her enn Når Husbanken gjev lån til hus so er maksimums- andre steder, kanskje bortsett fra Canada. I Norge grensa i Oslo-området på om lag 40 000 kroner for produseres hele 99,6 prosent av elektrisiteten i vann- kvart husvær. Når so denne banken har ei rente kraftverker. på 31/2 prosent medan andre bankar i området har De lave kraftprisene i Norge har bl. a. ført til en minst 51/2 prosent so ser ein snart at dei som får, utstrakt bruk av elektrisitet til boligoppvarming. eller har fått slike lån, i ein 20-årsbolk får om lag Utlendinger synes vår bruk av elektrovarme er som like mykje stønad som dei som får til elektrisitets- å brenne mahogni. Nå kan det lønne seg å brenne forsyninga i dei dyre områda som no vert forsynte. litt av sin hjemlige tresort også for den som bor i S. N. mahogniskogen, framfor å importere brensel utenfra. De synes også vi er kalde når vi foretrekker å eks- portere vår elektriske energi i «frossen» form som aluminium, kunstgjødning o. likn. Trolig tjener vi Juletrefesten imidlertid ikke bare oss selv, men også helheten ved vår form for eksport. Ved å bruke vannkraft til slik produksjon, letter vi verdens energiproblemer. Selv om verdenskraftkonferansen i Melbourne ga et ganske optimistisk syn på verdens energihushold- ning, er det mange vitenskapsmenn som er mer pessimistiske. Energitilgangen er imidlertid bare sakens ene side, en rasj onell utnyttelse den andre og like viktige. Andre former for energi enn de som nå er mest vanlige, vil bli tatt i bruk om ikke svært mange år. Selv om atomenergien ennå ikke har innløst alle de forventninger man hadde til den for 10-15 år siden, er ingen i tvil om at den med tiden vil spille en stor rolle i verdens energihus- holdning. En gang vil man sannsynligvis også kunne temme hydrogenbomben. Det eksperimenteres dess- uten med raffinerte måter for direkte utnyttelse og Orkesteret. akkumulering av solenergien, bl. a. til boligvarme. Ved en slik utnyttelse ville vi kunne leve av årets I år hadde Vassdragsvesenet juletrefest for første inntekt i stedet for å tære på jordens lager av gong. Festen var for born som hadde foreldre i fossilt brensel. etaten. Det vart so mange som melde seg på at det måtte vere fest to dagar. Graatrud styrde festane og Kaare Berg las ei legende. Overbetjent Bollums Statsstønad til orkester spela til songen omkring juletreet og til elektrisitetsforsyninga tidtrøyte. Festane var som slike festar plar vere med brus, kaffi, bollar, film og anna, og både borna off andre stønader og foreldre hygga seg. Det vert færre og færre som er utan elektrisk kraft i landet. Kvart år vert linjenettet bygt vidare ut og fleire avsidesliggjande strok får elektrisk kraft. Søknadane om stønad til uforsynte områder har minka av litt etter kvart. På nyåret 1962 låg det føre søknader på i alt 60 mill, kroner til nyanlegg til 20 000 personar, i 1963 var talet 50 mill, kroner til 9000, — i 1964 var det 26,8 mill, kroner og 5200 personar og no i 1965 var talet kome ned i 15,3 mill. kroner til 2700 personar. Utanom dei som ikkje har straum er det mange som enno har ei svært dårleg forsyning. Dei vil også etter kvart få stønad til å skaffa ei betre kraft- forsyning, og mange har alt fått slik hjelp. T. d. har fleire store øyområder, som før berre hadde kraft frå dieselaggregat, no fått tilført kraft over Store og små born.

FOSSEKALLEN 17 funksjonene som preger landskapet. — F. eks, ville et landskap med en kraftgate lett virke helt menings- Noentanker om løst dersom vi ikke visste hvorfor gaten er der. Men fordi om kraftgaten er nødvendig er det ikke like- gyldig hvordan den ser ut, og hvor den går i ter- landskapog renget. — Et godt kulturlandskap er både hensikts- messig og estetisk sett vellykket. Det er et kompro- miss mellom mange interesser der hensynet til land- landskapsutviklingskapets egne verdier ikke er glemt. Vi må ikke møte landskapet og hele den naturen som omgir oss med overmot, — heller ikke med selvutslettende underdanighet, men så absolutt med respekt og for- «Dette må vel være ein god handel, for dei kan ståelse. Da først har vi håp om å lage kulturland- no ikkje ta fossen,» sa en gudbrandsdøl for 50-60 skap som er en kulturnasjon verdig. år siden da han hadde solgt fossen sin. — Det han Det finnes mange eksempler på at byggverk gir fryktet skjer nå ved at Oslo lysverker bygger ut verdifulle innslag i kulturlandskapet. Men dessverre Uste—Nes kraftverker. er det også lett å finne dårlige, og det er lite hygge- La oss likevel ikke dra på smilebåndet av gud- lig å konstatere at de ofte er av ny dato! Teknikken brandsdølen fordi han var lite forutseende. Han preger landskapet i stadig større grad. Dessverre vurderte situasjonen ut fra sitt erfaringsgrunnlag, må det innrømmes at en langt fra alltid mestrer de akkurat som vi bruker vårt i dag. Og det er temme- kreftene som slippes løs på og i landskapet på en lig sikkert at mye av det vi sier og gjør, i forbindelse tilfredsstillende måte. Det skjer til tross for at det med landskapet og utviklingen, vil bli fortalt som stadig blir flere spesialister på de forskjelligste liknende, noe humoristisk betonte historier om nye felter. — Kanskje det nettopp er i spesialiseringen 50-60 år. mis&en er å finne? Det er klart at spesialisering Storm P. hadde sikkert rett da han skrev at det er både en forutsetning for og en følge av et moderne er vanskelig å spå — særlig om framtiden. Men vi samfunn. Men det kan også ha sine skyggesider at har et grunnlag for våre standpunkter i påstanden stadig flere vet mer om mindre. En av dem er at (kjennsgjerningen?) om at den tekniske utviklingen den enkelte spesialistgruppen har så lett for å isolere særlig i den siste mannsalderen, har foregått i et seg. Den blir opptatt av sine egne problemer og akselererende tempo og at det ikke er noe i tiden som søker å løse dem ut fra sine spesielle problemstil- tyder på at det vil avta i en overskuelig framtid — linger og faglige forutsetninger, uten å se saken i snarere tvert i mot. Dermed kan vi slå fast med større sammenheng. Når en spesialist av denne typen temmelig stor sikkerhet at det blir større forskjell kommer fram til det han forstår med et godt resul- mellom våre forhold i dag og 50-60 år fram i tiden, tat, går han uten videre ut fra at det også skal vise enn om vi tenker tilbake til den gangen gudbrands- seg like godt i et videre miljø. Det kan være tilfelle, dølen solgte fossen sin. Det kan være nyttige tanker men langt fra alltid. I denne sammenheng er inge- iblant. — En gang i framtiden blir selv de mest niøren, etter min mening, hverken bedre eller verre moderne av dagens kraftverk foreldet. At det skjer enn andre yrkesgrupper. Men han har likevel et er sikkert — når det skjer vet ingen og det er spesielt ansvar, fordi han oftere enn andre kan få heller ingen som vet om våre etterkommere i tidens slutt på en diskusjon ved å hevde at alternative fylde får liknende vemodige følelser når de f. eks. løsninger enten blir for dyre eller for teknisk kom- ser på de gamle Tokke-verkene, som vi i dag får pliserte. Det er klart at de argumentene ofte er på når vi ser gamle nedlagte landsens kvernkaller, — sin plass, men det er også en fare for at de lett blir men jeg tror det! misbrukt! — Konklusjonen må bli at jo lenger spesi- Landskap som ikke er preget av menneskelig aliseringen drives — jo mer er vi avhengige av et virksomhet kalles naturlandskap. I sin ytterste kon- intimt samarbeid mellom de forskjellige spesialistene sekvens finnes det knapt nok naturlandskap her i som er med på å prege landskapet. landet, enda så tynt befolket og fjellrikt det er. Van- Et godt kulturlandskap er altså avhengig av godt lig brukes betegnelsen om landskap som i hoved- planleggingsarbeid og av godt samarbeid mellom trekkene er preget at «naturelementer». planleggere fra de forskjelligste yrkesgrupper. Men Landskap som er preget av menneskelig virksom- vi må heller ikke glemme kravet til godt håndverk. het kalles kulturlandskap. Byen kan sies å repre- Arbeidet som utfØres skal ikke bare være teknisk sentere kulturlandskapet i sin mest outrerte form. forsvarlig. Resultatet skal også se skikkelig ut. Det Men det er jord- og skogbruk som preger meste- hører med til godt fagarbeid. Mannen på bulldoze- parten av kulturlandskapet hos oss. Endrede drifts- ren, mannen med hakken, spaden, hammeren osv. former i disse næringene gir tydelig utslag i land- er alle med på å prege landskapet. Det er viktig at skapsbildet, jfr. tilplanting av åpne arealer, hugst- alle viser vilje og forståelse for å løse de proble- flater i moderne skogsdrift, overgang til ensidig mene landskapsutbyggingen gir oss. korndyrking, husdyrene som forsvinner mange Til slutt må nevnes at landskapsutviklingen også steder osv. — Det er likevel den tekniske utvikling- krever noe av publikum. Det vil si at vi må bli en med alt den fører med seg av muligheter for fortrolige med at kulturlandskapet ikke er gitt én godt og dårlig som har størst offensiv karakter når gang for alle — det er under stadig endringer og det gjelder å forme kulturlandskapet i våre dager. slik må det også være. Det finnes ingen entydig regel for hvordan et godt Hva så med naturlandskap og fredningsarbeid? kulturlandskap skal se ut. Det er ofte ikke mulig Jo, det er viktige saker, men det er en annen å vurdere det uten å ha et visst kjennskap til de historie. Knut Ove Hillestad.

18 FOSSEKALLEN 2. DISTRIKT

Berg, Bjørnstad, Behrens, Gjørva, Aarhus og Berge.

Fru Weedon er fødd i Oslo og året etter eksamen var han tilsett Hannover eit par år og kom til oppvaksen på Bestum. Ho har på Jarnverket i Mo i Rana. Sei- NVE ved nyårstid i 1962. Bjørn- middelskule og handelsskule og nare eit år i militærteneste og stad er gift og bur på Kolbotn. har og gått på pensjonatskule i etter at den var ferdig tok han Bayern. Første posten ho hadde til i 2. distrikt, og har soleis vore Torgeir Gjørva er fødd i Geir- var hjå generaldirektør Ragnvald her i 6 år. anger i Sunnylven herad (no Blakstad, ein kjend mann når det Stranda) på Sunnmøre i 1934. gjeld kraftutbygging. Til NVE Hans P. Bergh er frå Hamar og Artium tok han på Eids Gymnas kom ho første gong i 1938 og var er fødd 1916. Han gjekk på skule på Nordfjordeid i 1956. Han har der då eit par års tid. Sidan 1947 der men tok artium som privatist gått Heriot-Watt College i Edin- har ho so vore tilsett i etaten, og måtte då reise til Oslo for dei burgh og tok eksamen der 1961. først i Elektrisitetsavdelinga og muntlege faga. Verkstadpraksisen I skuletida var han ein somarferie sidan i Elektrisitetstilsynet 2. dis- sin fekk han på jarnbaneverk- på Hakavik kraftverk og ein tid trikt. staden der. Bergh har eksamen på Mår kraftverk, so han hadde frå NTH sterkstraum 1940. Han hatt litt samband med NVE før Erna Behrens heiter den andre var so i konsulentfirmaet til han var ferdig på skulen og. Då av kontordamene i 2. distrikt. Fru Fridthjof Lundh i 11/2 år. Etter han var ferdig med skulen tok Behrens er fødd i Berlin, men kom det var han i ein midlertidig job i han til i Tilsynet 2. distrikt og har til Oslo då ho var 8 år gamal og Oslo Brandvesen eit halvt års tid alt vore tilsett her i 31/2 år. Gjørva har sidan butt her i byen. Ho har og so tok han til i NVE 6. distrikt gifte seg mellom jul og nyttår 1964 2 bom og var heime og var hus- i 1943. og bur oppe på Grorud. mor medan borna var små. Eit Kontora til 6. distrikt er i Har- par år var ho so i Norsk Tipping; stad og der nord var han so i 18 Ingar Aarhus er frå Gjerpen, men sidan 1952 har ho vore på år til han i 1961 kom til Oslo som som det heitte før, no er det Skien. kontoret i 2. distrikt. Først på sjef for 2. distrikt. Medan han Han er fødd i 1938 og tok artium Drammensveien 20, so i Ullevåls- var der nord, gifte han seg med i Skien 1958 og har eksamen frå veien og i 5 år i Kirkeveien før ei frå distriktet. NTH sterkstraum i 1963. I 1961 dei flytte inn i Middelthunsgate. var han med på linjemæling i Theodor Bjørnstad er frå Stav- NVE, Dalen—Førre og Dalen— Øyvind Berge frå Valldal på anger og er 32 år. Han tok artium Vinje—Arabygdi. Etter eksamen Sunnmøre, fødd i 1931. Han er i heimbyen i 1951 og han studera har Aarhus vore i NVE, so han altso 33 år og er gift og bur på saman med Ohren, 1. distrikt, på har nok ikkje misslika seg her Grorud. Artium har han frå Volda Hannover tekniske høgskule, ek- somaren 1961. Aarhus har vore off. landsgymnas og so eksamen samen 1960 sterkstraum. gift eit halvt års tid og bur på på NTH i 1957 sterkstraum. Første Han arbeidde so hjå Simens i Ryen.

at mens 2/3 av menneskeheten lever på eller Frd eitforedrag dr. techn.Fredrik Vogt under sultegrensen, mens jordens folketall driver rovdrift på produktiv mark, så bør et helt10 april1962 land som Norge — avhengig som vi er av importert korn — ikke reduserer hva vi har En slipper ikke fra mange års arbeid som av dyrkbar jord mer enn aller høyst nød- sjef for NVE uten å bli klar over at det er vendig. Allerede av ren egoisme bør vi best et langt sprang fra de i og for seg teknisk/ mulig bevare vårt eget framtidige nærings- økonomisk mulige reguleringer og kraftutbyg- grunnlag. På lang sikt bør vi derfor verdsette ginger til dem som kan passere de to første dyrkbar jord etter en helt annen målestokk nåleøynene. Jeg ønsker også å understreke, enn dagens prisnivå.

FOSSEKALLEN 19 Østlands- kraftverkenes bedriftsrenn 1965

Valborg Knudsen på startstreken.

Skirennet ble i år avviklet lørdag hadde fru Margit Volland som vanlig Oddvar Sætrang, Flesaker, en konfekt- 27. februar 1965 på Nore under stor stillet sitt hus til disposisjon og med skål med Elektrikerforbundets emblem deltakelse. Noreverkene sto som ar- servering av varm melk som smakte påloddet. Martin Jåbeck, Smestad, rangører og hadde lagt opp til et fortreffelig etter at all energi var tap- fikk ekstrapremie for rennets eldste mesterskap av de helt store. Det var pet i dagens harde konkurranse. Etter løper. Vil også nevne at Finn Tøns- sendt ut innbydelse til samtlige kraft- at løperne hadde fått badet vekk berg, Smestad, har deltatt alle de 14 og transformatorstasjoner på østlandet svette og slit fra løypa ble det servert ganger rennet har vært arrangert i og en spesiell innbydelse til NVE's en deilig middag på Solvang Pensjo- A-rennet. Premieutdelingen ble fore- hovedkontor. Deltakelsen utenom nat, som alle satte pris på. Dette ble tatt av Noreverkenes driftsbestyrer, 0. Noreverkene var vesentlig fra Sme- ettertrykkelig presisert av velferds- Ueland, assistert av løypesjefen, Egil stad, kontoret, Flesaker, Hakavik og sjef II. Graatrud under hans tale etter Kaasin. Mår. middagen. Rennet, middag og fest var i høyeste Av de i alt 38 påmeldte løpere hadde Senere på kvelden var det fest med grad vellykket på alle måter og vil noen fått forfall. Løypa som var lagt kaffe, kaker, premieutdeling og dans rette en takk til komitemedlemmene med utgangspunkt fra Volland i Vikan- på Noreverkenes forsamlingslokale. og en spesiell takk til fru Volland som grend noen kilometer overfor Nore For anledningen hadde skikomiteen også denne gang stillet sitt hus til vår kraftverk 1, var på noe mellom 4-5 pyntet med festlige småbord og kulørte rådighet for svette og slitne løpere og kilometer og ble gått to ganger av lys. Det som slo en med en gang var frosne tilskuere. Til slutt en takk til racerne som startet i A-rennet og tur- det overveldende premiebordet, som alle løperne som deltok og ønsker løperne (B-rennet) var godt fornøyd sikkert vil anspore til en sterkere vel møtt igjen på Smestad til neste års med en runde. Været var ikke noe aktivisering av løpere i A-rennet. Jeg arrangement. J. E. K. vesentlig å utsette på annet enn at sikter her til den usedvanlige flotte solen ikke fikk noe særlig makt over premien som generaldirektøren hadde minusgradene som var på hele 12° C. satt opp til dagens beste tid. (En Resultatliste. krystall blomstervase med inskrip- i skyggen. Dagen i forveien hadde vi Klasse 21-35 år. fått ca. 10 cm nysnø som i vindværet sjon.) Dette viser at også vår øv erste hadde fokket seg sammen, og dette ledelse setter pris på at det utøves 1. Reidar Huse, Smestad 45.03 ga utslag i trått føre og derfor må prestasjoner også på den fysiske og 2. T. Balestad, kontoret 46.39 vinnertiden på godt 45 minutter, an- ikke bare på den åndelige sektor. 3. Karl Nilsen, Nore 1 55.26 sees for å være meget bra, som den Generaldirektørens flotte premie ble unge Reidar Huse fra Smestad opp- vunnet av Reidar Huse, Smestad. For Klasse 35-42 år. nådde. Ved innkomsten på Volland 10. gangs deltakelse i A-rennet mottok 1. John Egil Knudsen, Nore 1 47.05 2. Kåre Akselsen, Mår 51.00 3. Oddvar Ueland, Nore 1 59.55

Klasse 42-50 år. 1. Hans Groven, Nore 1 46.38 1. Egil Kaasin, Nore 1 46.38 3. Oddvar Sætrang, Flesaker 51.41 4. Finn Tønsberg, Smestad 53.45 5. Sverre Bjerke, Nore 1 57.53

Klasse over 50 år. 1. Helge Hagen, Nore 1 46.18

Klasse Tur. Idealtid 35.25. Lars Skogen, Nore 1 + 28 sek. Alvhild Ueland, Nore 1 - 50 » 2. Simen Hagen, Nore 2 + 50 » 4. Helga Nisja, Nore 1 .. + 55 » 5. Steingr. Nisja, Nore 1 + 1.18 min. 6. Engebret Asen, Hakav. - 1.28 » 7. Valb. Knudsen, Nore 1 - 2.15 » 8. Ruth Sætrang, Fl.aker - 2.27 » 9. Leif Larsen, Nore 1 .. + 2.30 10. Helvik Madsen, Nore 1 - 2.54 » 11. øyvind Sagen, Smestad + 3.00 11. Birger Rise, Nore 2 .. - 3.00 » Arne Engen, Nore 2 .. + 3.58 » Harald Graatrud, kont. + 5.08 » Redar Huse mottar generalclirektØrens premie. Gunnvor Sagen, Smest. + 6.37 »

20 FOSSEKALLEN

Hea hendte på skatlefronten i 1964

Har vi grunn til å være tilfreds med fellesinnsats fra arbeider, arbeidsleder Hindrer vernetiltakene effektivite- de resultater tallene viser oss, eller og bedrift. ten i arbeidet, det er dem som hevder skal vi intensivere det forebyggende Så lenge vi går med den overbe- dette. La meg spørre: Hvor meget tid arbeid og gjøre 1965 til et verneår? visning at arbeidsskader må vi ha, og kanskje ødelagt materiell går til Det er en rekke spørsmål vi vil nøyaktig så lenge vil vi ha dem. Vi spille når skaden eller ulykken er kunne stille oss, som f. eks. «Har vi må ikke godta at det kalkuleres med oppstått? Er det noen som har tenkt muligheter ved økt vernearbeid å dødsulykker og alvorlige skader i vårt over dette? redusere arbeidsskadene ytterligere?» arbeid. Skal det drives vernearbeid, eller «Berører arbeidsskadene kun den ram- Vi skal til enhver tid ha vår opp- effektiv drift, har jeg også hørt. Jeg mede, eller hele bedriften?» «Oppnår merksomhet vendt mot mulighetene tror jeg tør påstå at vernetiltakene gir vi noe ved å redusere arbeidsskade- av at skader og ulykker kan inntreffe. en stabilere effektivitet, en bedre triv- ne?» Når de oppstår, da skal vi være rede sel og en større arbeidsglede og trygg- Prøv selv å besvar disse spørsmål. til å hjelpe, til å begrense dens om- het. Et tilbakeblikk nå et år som er gått fang og lindre smertene. Vi skal også Vi har alle vårt utbytte av den be- kan gi oss gode minner, men også til enhver tid ha vårt sanitetsutstyr i drift vi har vår tilknytting til. Derfor mindre hyggelige sådanne. Men både den stand at hver enkelt kan yte den er det i samarbeid vi må prøve å gjøre av de gode og mindre gode minner vil hjelp dette utstyr gir muligheter for. denne så skadefri og ulykkesfri som vi alltid kunne dra lærdom. Ja, vi bør Det er kanskje de av dere som vil det på noen måte er mulig. ta vare på de erfaringer vi har vunnet si at jeg her driver med ønsketenk- La oss så se på denne oversikt jeg og utvikle og bygge videre på dem. ninger, — nei, jeg gjør ikke det. Er har satt opp over skader vi hadde ved Personlig har jeg lært meget. Selv dere villige til å gå inn for dette fore- anlegget i 1964. Ta en titt på tallene om jeg må kunne si at jeg har mange byggende arbeid, er jeg overbevist om fra 1963 også. års erfaring med vernearbeid og har at det vil gi resultater. De fleste av disse skader vi har hatt kommet i nær kontakt med arbeids- Personen, bedriften og samfunnet kan nok føres på den menneskelige skadene og ulykkene, er målet jeg ser taper alt for store verdier, både men- faktor, men la oss også være ærlige fram til og som vi må arbeide for å neskelige og økonomiske, på arbeids- overfor hverandre og innrømme at det oppnå, innen vår rekkevidde. Jeg er skadene og ulykkene. Vi plikter å nødvendigvis ikke behøver å være den nemlig så stor optimist at jeg mener gjøre en innsats for å få dem redusert. skadedes faktor som har sviktet. Kan vi må kunne redusere arbeidsskadene med 90 prosent. Men det må da være ganske klart at skal dette oppnåes, er Skadeoversikt for 1964. Tokke-anleggene. f Ørste betingelse den at det gjøres en Tallene — 1963.

1 håndskade — 1 skulder, nakkeskade Januar 5 skader 2 skader — 3 benskader. Arne Thorsen, ,Smestad + 7.05 min. Nina Engen, Nore 2 .. + 7.43» 2 håndskader — 1 benskade1 øye- Februar 4 7 Martin Jåbeck, Smest. + 8.00» skade.

1 armskade — 1 håndskade — 1 rib- Pokalliste. Mars 3 10 benskade. Rjukan Dagblads vandrepokal til beste 2-mannslag over 42 år. 5 kroppsskader (snøras, Vemo) — 1 1. Nore 1 v/Helge Hagen, Hans Gro- April 11 » håndskade — 1 ribbenskade — 3 4 ven og Egil Kaasin (de to siste benskader — 1 kroppskade. hadde lik tid). 46.18 + 46.38 = 1.32.53. Mai 3 » 2 benskader — 1 kroppskade. 4

NEKF'svandrepokalforbeste2- 1 øyenskade — 1 ribbenskade — 1 mannslag Ilnder 42 år. Juni 4 11 kroppskade — 1 benskade. 1. Nore 1 v/John Egil Knudsen og Karl Nilsen. 47.05 + 55.26 = 1.42.31. Juli 2 2 håndskader. 2

Brødrene Berntsens vandrepokal for 3-mannsiag uansett klasse. August 2 1 øyenskade — 1 benskade. 12 1. Nore 1 v/Helge Hagen, Hans Gro- ven og Egil Kaasin. 46.18 + 46.38 + 46.38 = 2.19.34. Sept. 2 1 håndskade1 benskade. 8

NEKF's vandrepokal tilbesteløper uansett klasse. Oktober 2 1 kroppskade (indre) — 1 kroppskade. 10 1. Reidar Huse, Smestad 45.03

Maskinmesterforeningens vandrepokal Nov. 1 1 håndskade. 11 for middeltid. 1. Oddv. Sætrang, Fles- aker —48 sek. Des. 2 1 håndskade — 1 ribbenskade. 10 2. Finn Tønsberg, Smest. + 1.16 min. 3. Kåre Akselsen, Mår — 1.29 » 49 skader 91 skader Fat for 10. gangs deltakelse i A-rennet. 2 skader hadde dø- 5 skader hadde dø- Oddvar Sætrang, Flesaker. delig utgang, men delig utgang. dette medfører ikke E:kstrapremie for eldste lØper. registrering av ska- Martin Jåbeck, Smestad. defravær.

FOSSEKALLEN 21

Skadestatistikk 1963/64. verneutstyr eller at en unnlater å bruke slikt. Jeg tenker på briller, 1963 1964 skjerm, vernesko, sikkerhetssele og liknende. Vi har svikt ved bruk av sikringsbord på stillas. Flere skader Tidsrom Fravær på grunn Totale Fravær på grunn Totale oppstår gjerne på grunn av feil ar- av skade arbeids- av skade arbeids- beidsstilling eller at det arbeides på timer timer DagerI Timer Dager Timer bevegelig underlag. Skader på grunn av dette siste er gjerne kink i ryg- kv. 439 3292 362 662 211 1582 397 450 gen, litt tunggods ned på en fot osv. » 269 2017 362 409 277 2077 357 947 Manglende løfteteknikk er en skade- » 312 2340 349 625 55 412 273 500 årsak som jeg tror arbeidsledere og » 306 2295 433 595 162 1215 256 533 ingeniører bør ta seg mer av. Skader Sum 1326 9944 1 508 291 705 5286 1 185 430 oppstått på denne måte har lett for å brytes opp igjen og vil kunne gi Fravær hyppige skadefravær. i % av Vi står foran et nytt år. Det er nye 0,7 % 0,4 % totale oppgaver anlegget står overfor. arb.timer Skal vi være enig om å gjøre en innsats for å holde våre arbeidsplasser på et lavest mulig skadenivå og bygge opp en sterk verneinteresse hos alle? det ha vært arbeidskameratens, leder- Det kan være vesentlige ting som man Vi gjør dette ved å holde orden, ved ens eller bedriftens faktor? Jeg tror at ikke har vært oppmerksom på eller å skape forståelse for bruken av hvis vi kun søker å føre årsaken over som man ikke har vurdert riktig, men vernemateriellet anlegget stiller til din til den skadede selv, gjør vi oss selv som man med en årsaksgransking vil disposisjon, til å påvirke mindre posi- en «Bjørnetjeneste». Vi løser ikke noe bli oppmerksom på og kan få rettet. tivt innstilt til å bli det. Hver enkelt problem ved å skyve det fra oss. Vi Jeg har ikke funnet noen skader har sin oppgave i vernetjenesten, vis må være villige til å vurdere årsak- hvor jeg har kunnet si at det har vært deg ikke uinteressert, det du kan gjøre ene, fjerne dem og bringe erfaringene svikt i materiellet, ser da bort fra kan kanskje være det som avverger en vi vinner, ut til våre andre arbeids- nakkebrudd av bor som må sies å være arbeidsskade. plasser slik at vi slipper at liknende fabrikasjonsfeil. Derimot er det en- Lykke til i ditt arbeid og i din skader oppstår på disse. Det kan være kelte andre ting jeg har festet meg verneinnsats. små årsaker som er lett å rette på. ved. Skader oppstått ved fjerning av Arne Krogsrud.

haugen, sia stikking frå Neslands- vatn og vestover. So vart det an- FAGSJEF ALF SCHØNSEE leggsarbeid att Øislebø—Hegebo- stad—Kvinesheia. I 1943 tok han fylte 60 dr 4 mars til på Stavne—Leangen og var der til han i 1948 gjekk over til NVE. Ødegård var på Auraanlegget frå 1948 til 1956 då han kom til USA Tokke og der har han vore sidan. Både NSB og NVE har vore inter- Federal Power Commission (FPC) har sendt ut ei stor utgreiing om ut- essante arbeidsplassar, seier han, viklinga i elektrisitetssektoren fram men det har vore større løyvingar til 1980. I 1963 var el.produksjonen i til NVE siste åra so det har vore USA 922 TWh (milliarder kWh), i meir ekspansjon der. 1980 reknar dei med 2730 TWh. No er det 2 mill. husvere som vert oppvarma Det er store omskifte med an- elektrisk, i 1980 reknar dei med 19 ANLEGGSLEIDARNEleggsarbeidet frå mine første år på mill, som då skulle vere 25 prosent. anlegg og til no, seier Ødegård. Dei reknar med at installasjonen skal Når NVE set i gang med bygging Dei fleste tunellane på Sørlands- auke frå 209 000 MW i 1963 til 523 000 MW i 1980. Installasjonen i atomkraft- av eit kraftverk vert det tilsett ein bana er handbora, men det var verk vil auke mest, frå 700 MW til anleggsleidar. Han er øvste sjef på boremaskiner i bruk i Kvinesheia 69 700 MW. Rasjonalisering skal gje anlegget og ansvarleg for heile alt i 1933-34. Dei har lika seg lågare prisar og det skal til den tid byggearbeidet og har som over- vere samkøyring for heile landet med godt på anlegga både han og kona. 500 kV vekselstraum og 753 kV like- ordna bygningsjefen. Under seg Ho er frå Kristiansand og har str aum. der anlegget er so stort har han so følgt han trufast på alle anlegg. maskiningeniør, elektroingeniør Eg spurde Ødegård kva han hug- og bygningsingeniører desse er til sar best frå desse åra på anlegg Mest alltid. stades. og det var då den islandske pre- Pappa, sa vesle Hans Petter, — Den eldste og største av bygge- sidenten og kona var på Aura, det kan fiskane eta under vatn? leidarane er Kåre Ødegård på var litt av ei oppleving. Ja, guten min. Tokke. Han er fødd på Voss i Er dei ofte svoltne? Det er noko eg er gla for, sa Alltid — unnateke når pappa 1898, men foreldra flytte til Aren- han til slutt i samtala, og det er fiskar! dal då han var liten, so han vaks at NVE har gjort so mykje for at opp der. Han tok artium der i folk skal bu godt på anlegga. Skal byen og er bygningsingeniør frå ein få brukande folk so må ein Dei fleste fedre fryktar for at alle NTH. Etter at han var ferdig med unge menn som inviterer dottra deira kunne by dei skikkeleg husvere. ut, vil gifta seg med ho. Dei fleste høgskulen tok han til i NSB på mødre fryktar for at han ikkje vil anlegg. Først ei tid på Akker- S. N. gjera det.

22 FOSSEKALLEN

TIL MINNE

Aksel Joakimsen. Emil Røv.

anlegget i april 1920 og kom da gamle steinkisdammen ved Lange- OLE OLSEN fra malmgruvene i Foldal. rak kraftstasjon i Agder. Maskinmesterassistent Ole Olsen Som menneske var han ualmin- Innen sitt mangeårige virke var døde den 11. september 1964. Han nelig hyggelig og snill og det han det også naturlig at han ble til- var født den 22. juli 1903 i Nore. likte aller mest var å glede barn. litsmann for sine arbeidskarer. Bare 16 år gammel begynte han Det eiendommelige ved ham som Innenfor Tunhovd anleggsarbei- som stikkingsgutt ved Numedals- rallar, var at han var avholds- derforeing var han styremedlem banen. I 1930 ble han overflyttet mann som igrunnen hørte til sjel- i mange år og de aller siste sågar til Sørlandsbanen, og arbeidet her denhetene i den tiden. Hans hobby formann, selv etter at sykdommen ved ombyggingen Grovane—Kri- var friluftsliv og fisking. kom og tok kreftene fra ham, ledet stiansand. Siden i Groheitunnelen. Kimmen hadde vært ute for to han denne forening helt til sin Flyttet så i 1941 til Nore og be- ulykker, én gang i gruvene og død. gynte ved Noreanlegget hvor han andre gangen ved sprengnings- Vi lyser fred over hans minne. dreiv en av stigortene fra bas- ulykke i rørgaten for Nore I. Selv E. senget og ned til kraftstasjonen med alle sine skavanker med sølv- Nore II. Når dette arbeidet var holker og nagler både i ben og slutt begynte Olsen som reparatør hofter samt sølvplate i hodet, var ved anlegget, og ble siden ansatt han alltid glad og fornøyd og PER BREKKA som maskinist ved Nore hadde aldri noe vond å si om II. Et trist budskap spredte seg Ved sin død hadde Ole Olsen andre mennesker. fort utover Nore i høst da det ble hele 45 års arbeidstid ved staten. Vi lyser fred over ditt minne. kjent at vår alles Per Brekka Som hobby hadde Olsen jakt og E. plutselig var falt bort bare 53 år fiske og derfor ble Hardanger- gammel. Han døde mandag den vidda et yndet sted for ham. 10. august 1964 etter at han selv Utallige er de strabasiøse turer han EMIL RØV dagen før hadde vært med å hadde å berette om, både som fis- Atter har en av de gamle an- underholde for sine medmenne- ker og reinjeger. leggsarbeiderne ved Noreverkene sker. Olsen var av dem som bestandig avgått ved døden. Anleggsbas Per Brekka var født i Nore 9. hadde tid og råd til å hjelpe andre, Emil Røv, som var født i Volda april 1911 og i ganske ung alder og utallige er de som Olsen gjorde på Sunnmøre, 12. mai 1901, døde viste han tendenser som kunstner en tjeneste. 11. juli 1964. Som 20-åring i som han snart skulle vise i gjer- Vi som omgikk Ole Olsen til april 1921 kom han til Nore, og ning. Han var en meget dyktig daglig, satte stor pris på hans arbeidet ved Noreanleggets første skuespiller og selv skrev han flere redelighet i alt, det var aldri noen byggetrinn. lystspill og var en mester i å deko- småligheter med Olsen. Her i Nore likte han seg godt rere og til å male kulisser. I Vi lyser fred over hans minne. og slo seg ned her sammen med årene 1933 og 1934 gikk han på E. sin familie. Statens kunst- og håndverksskole Med sitt gode innsikt i anleggs- hvor han fikk sin teoretiske opp- (KIMMEN) arbeid ble han tidlig bas, som han læring i sitt fag. Etter denne tid var ved utsprengningen av tun- drev han som kunstmaler inntil AKSEL JULIUS nelen mellom Nore I og Nore II og han begynte som maler ved Nore- ble senere også utlånt til Aura- verkene den 7. april 1938. Han JOACHIMSEN anlegget for driving i tunnel. Hans ble formann for malerne ved Nore- spesialfelt utenom tunnel var grå- verkene etter siste krig. Det var En av de gamle originale rallar- steinsmuring, som han var meget ikke bare ved Noreverkene det ble ne i Nore (Kimmen) Aksel Julius dyktig i. Alle hans gjøremål kan tomt etter Per Brekka, men for Joachimsen, er avgått ved døden ikke nevnes her i en kort omtale, hele bygda vår var det et tap av 7. november 1964, nær 79 år gam- men noen som alle hans års arbeid en så aktiv skikkelse innen det mel. Kimmen var født i Lier den med muring i Numedalslågen og kulturelle området. Vi lyser fred 20. januar 1886 og kom til Nore- ikke minst restaureringen av den over Per Brekkas minne.

FOSSEKALLEN 23 Personalforandringer i etaten kvartal 1964

Nytilsatte: Bergmann-Paulsen Bjørn Avd.ing. I VV Bågoslawsky, Alexander El.maskinist Mår kraftverk I nr. 4-63 var det eit stykke om EDB maskiner, Dabrosin, Svein Betj ent AA men EDB er ikkje berre maskiner. Her har vi nokre Evje, Bjørn Bokbinder Hustrykkeriet gjenter som steller med dei. Frisvold, Guri Ktr.ass. II SK Hansen, Petter Oppsynsmann II Tokke-anl. Haugen, Arne Avd.ing. II Tokke-anl. Jansen, Regina Maskinbokholder AA Karlsen, Rønnaug Ktr.ass. II SK Løvmo, Fridtjov Avd.ing. II EK Maurtvedt, Oddm. Konsulent II EE Moe, Konrad Mek.formann Mår kraftverk Mosti, Gunnar Oppsynsmann II Rana-anl. Nyhren, Martin Maskinist Smestad trafo. Nygaard, Per Olav Betj ent AA Pedersen, Fritz E. Konstruktør II SB Ramberg, Charles El.maskinist Mår kraftverk Severt, Gudrun Ktr.fullm. II AA Skahjem, Lars 0. El.maskinist Smestad trafo. Skauge, Ingrid Ktr.ass. I SI Skaugset, Audun Avd.ing. II ET 6 Stuenes, Nils Ktr.ass. I AA Ulen, Anna Sentralb.betjent AA Ulfsby, Øyvind Avd.ing. II SE Østgaard, Anita Førstesekretær AJ Øyen, Egil El.maskinist Osbu kraftverk Hansen, Wikstrøm, Larsen, Vikøren og Wraal. Aa, Jørgen Oppsynsmann II Tokke-anl.

Avansement og opprykk: Apenæs, Gunvor Konstruktør II SD GODT PÅKOME Askildsen, Kåre Overing. II SB Ballestad, Thorvald Avd.ing. I SD Norske bedriftsavisers redaktørklubb hadde studiekurs Berg, Nic. G. Avd.ing. I SBF, Rana-omr. på Tranberg i juni 1964. Fossekallen hadde ikkje høve Biedilæ, Rolf Konstruktør I EK til å vere med. På ein fest vart det opplest dette tele- Bjørnstad, Bjørn Maskinmesterass. Mår kraftverk grammet: Borge, Kristen Konstruktør I SB Bråten, Kristen Maskinmester I Osbu kraftverk «Norske Bedriftsavisers Reclaktørklubb, Eide, Einar Overing. II Rana-anl. Tranberg Gard Stopp. Elgstøen, Asbjørn Konstruktør I SD Tillukke med kurset stopp Eg vil med dette fremja Gulbrandsen, Einar Sekretær I AA fylgjande framlegg til endring av lagsnamnet kolon stopp Hansen, Tor L. Avd.ing. I Rana-anl. Noregs Verksemndblad Blaclstyrarlag eller stutta av til Hanssen, Odd E. Avd.ing. I Rana-anl. Noveballe som er skipa saman med dei sameinde Euro- Heber, Jan Konstruktør II SK peiske Verksemndblads Bladstyrarlag eller stutta av ttil Horn, Carl Førstesekretær SS Euroballe stopp Eg reknar med at framlegget vert teki HøIsæther, Magnh. Ktr.fullm. II VF, Vestl. opp til røysting stopp med vyrdsam helsing — Bladstyraren Kvålen, Klara Ktr.fullm. II Tokke-anl. i Fossekallen Full Stopp.» Lindseth, Karle Konstruktør I SR Meisfjord, Randi Ktr.fullm. II EA For dei som hadde laga telegrammet vart det moro, for Moen, Ole Konstruktør I SB dei fleste trudde det var eit verkeleg telegram. Pedersen, Harry S. Konstruktør I SE Råmundal, Olav Konstruktør II VH Raasum, Kjell Konsulent II AP Sivertsen, Kåre Maskinmester I Kanstadbotn Kvar verksemd sit eige bladWathne, Tørres Konsulent II AP Fratredelse: Dette å ha eit eige blad i ei verksemd tok til i Amerika for 120 år sia. Her i landet kom det første ut Med pensjon: kring århundradskifte. I Noreg har vi i dag om lag 200 Fondal, Johan Maskinist Glomfj. kr.verk slike blad og i Vest-Europa kjem det ut om lag 4000. Redaktørene for slike blad har slege seg saman og Annen: skipa «Norske bedriftsavisers redaktørklubb», der mest halve flokken er med. Klubben hadde 10-årsjubileum i Fiskum, Airin Ktr.fullm. II Rana-anl. haust og var då gjester hjå Storebrand i det nye bygget, Foosnes, Wilhelm Oppsynsmann I Tokke-anl. Storebrand—Idungården. Dei hadde teke vare på eit par Grimstad, Kåre Tekniker I VH interiør frå eldre tid og plasera møblane i rom i nybygget. Gunnerød, Lars konstruktør II VU På biblioteket var 3004000 bind med skjønnliteratur, Lyngstad, Ashild Ktr.fullm. II Rana-anl. noko slikt var ukjent for dei fleste redaktørane skyna Skjeldal, Nils K. Konstruktør II SB eg. Elles var det mangt av interesse både å sjå og å høyre Yssen, Leif Jan Avd.ing. II EK på slike møte. S. N. Aaness, Nils Konstruktør II SB

Aktietrykkeriet - Oslo, 1965