VANDRINGEN GÅR VIDERE -

Fotograflet på bokomslaget og tittelsiden (fra 1920) viser hovedsake- lig de konsentrerte hustakene i Stavanger og tre av kirkene (St. Petri, St. Johannes og Vår Frue ( = Hetlandskirken), Petri skole etc. I den store, hvite murbygningen til høyre, var b1.a. byens politikammer, fOr den veldige ildebranden 16/3 1929. (JFr. Bind 11, side 134). Personen som symbolsk er plassert over panoramaet, er bokens gjennomgangsfl- gur, fotografert i 1932.

GOTTFRED BORGHAMMER VANDRINGEN GÅR VIDERE -

EN UNG STAVANGERMANNS MEMOARER 111 Mange nostalgiske bilder

STAVANGERFORLAGET Av Gottfred Borghammer er tidligere utkommet: 1. Fra spøk til alvor 2. Den som visste - 3. Sistemann setter sluttstrek 4. Lende'n 5. Meninger om mangt og mye (20 radiokåserier og 8 epistler) 6. Lende'n i storm og striregn 7. Pensjonist på interrail 8. Adle kan snofla (40 petiter på dialekt) 9. Stavangerske rariteter 10. Folk og forhold i gamle Stavanger 11. To repriser (En uhyggelig weekend, og Sistemann -) 12. I et lite hus på 0vre Blåsenborg 13. Vekslende kår i unge år

Halvparten av bøkene kan fortsatt leveres.

Sats, repro: A.s Verbum Trykk, innbinding: Aase Grafiske Als

Bind I11 utgitt år 1993 O Stavangerforlaget, Kampensgt. 42, 4024 Stavanger. Telefon 51 52 33 42

ISBN 82-991207-8-0 (bd.3) ISBN 82-991207-5-6 (kpl.) FORORD

På vandringen gjennom barndommen, tenårene og den første delen av mitt voksne liv er jeg nå kommet så langt at det tredje bindet i serien, kan presenteres for offentligheten. Det hele dreier seg unektelig om selv- biografiske memoarbøker, som samtidig er tenkt å ha en viss lokalhistorisk interesse, i og med at episoder og skildringer fra «gamle dager)) flettes inn som rammer om de hendingene som beskrives. Det synes å være viktig også i denne utgaven å påpeke at alle personlige oppfatninger som forekommer, er hentet fra de gamle dagbrakene slik de foreligger. En liten del av det opp- rinnelige originalstoffet har jeg ellers sløyfet under be- arbeidelsen, før trykking, uten noen som helst rettled- ning eller «råd» av mer eller mindre «kloke koner)) av begge kjønn, idet jeg har funnet der riktigst å la det meste bli stående slik det opprinnelig ble festet til pa- piret. For noen av leserne kan det gjerne betraktes som om samtlige av de tanker og standpunkter som doseres, er formet og akseptert i min alderdom. Om så ikke er tilfelle, er det likevel ganske påfallende og interessant å konstatere at mitt unge livssyn stort sett ikke er blitt synnerlig endret i larpet av de mange år som etterhånden har rullet framover lik en kjempesvær svart-hvitt film, som menneskelivet på sett og vis kan sammenlignes med.

Som innledning til nærværende bok velger jeg et dikt hentet fra dagboken 51 1 1932: TENÅRINGS-SKRIBENTEN Jeg ligger i sengen og tenker tilbake på ting som gikk for seg i barndommens dage'. Det hyggelig er, - dog en smule vemodig. Jeg synes at livet er ordentlig snodig! Ja, det har jeg ment siden smågutt jeg var, men så har bestandig jeg visst vært litt rar . . . Og de som er «rare» er også naive! Jeg trodde personlig at jeg kunne ((skrive)), og skrev sikkert mer enn de fleste vil tro. Min første roman, den var svinaktig god, det syntes jeg selv da jeg sendte den ut,

--m var bare en umoden tenårings-gutt.

Men spør meg i dag, jeg vil rødme - til svar. For nå mere klarkt og erfaring jeg har, atskillig mer visdom og nøktern kritikk, betrakter et epos med ((kjennerens))blikk, Å nei, da, forresten, det er neppe sant, - - jeg var kun en famlende dum dilettant!

Min barnefortelling, fikk lønn som fortjent, --- forfatterens navn var jo slett ikke kjent, hans stil noe klosset og stoffet ei godt. Nå ligger det hele forvart i et kott,

--p pardong: Mitt arkiv, selv om lite og trangt, så rummer det - ærlig talt - mye og mangt, fra ((samfunns-romaner)), noveller og dikt, til store artikler, små skisser og slikt. --- Jeg trodde som barn, jeg så solen opprant, men gang etter gang den bak skyen forsvant.

Jeg ligger i sengen og tenker tilbake, er litt pessimistisk, har lett for å klage når alt virker håpløst og framtiden grå, Når lite vil lykkes og mangt går i stå av det som jeg drømte om, syntes jeg så som fata morgana på himmelen blå. - - - «HVA NÅ, UNGE MENNESKER?» Vandringen på livets knudrete landevei (for ikke å si de gamle og til dels nedslitte stavangerske bygater) har for mitt vedkommende pågått i 21 år. Vi har enda ikke forlatt året 1930. Det er fremdeles vanskelig å være ung. Mulighetene for å finne en aldri så liten plass i arbeidslivet synes å være ytterst små. Noen gir snart blaffen i alt. Men en slik løsning er så avgjort ikke akseptabel for dem som vil fram i livet og, i tillegg, er så formastelig at de tillater seg å mene at de virkelig duger til noe, at de simpelt hen føler noe så bespottelig som et «kall», gjerne endog flere slike samtidig. I sannhet, mange er kalte, men tilsynelat- ende få utvalgte! En påstand som så visst ikke kan være til noen særlig trøst for dem som selv er midt oppe i det. For meg - som for alle i samme situasjon - går den ukjente vandringen videre. Spørsmålet det kan falle naturlig å stille, må være: «Hva nå, unge mennesker?))

Mine to nærmeste venner, Niels og Sigurd, står jo også foran en usikker framtid. Den første har satset på noe så hasardiøst som vår tids musikalske løpebane. Denne kan i høyden ende med en kummerlig organiststilling, kanskje inkludert endel privatundervisning og diverse tilfeldige spilleoppdrag av ulike slag. For Sigurds ved- kommende stiller det seg vel noe annerledes. Kan han gjennomfarre sine kjemistudier ved høyskolen i Karlsru- he, vil han uten tvil kunne regne med å oppnå en respek- tabel stilling innen sitt fagområde. Den 11. oktober 1930 møtte hans mor og jeg opp på kaien, for å se ham vel av gårde med dampskipet, og av et oppriktig hjerte ønske ham god reise og lykke til med studiene og oppholdet i det tyske riket. Ingen av oss hadde i avskjedsstunden muligheter for å ane noe om hva tiden som fulgte ville bringe i sitt skjard - - DEN VESLE KONFIRMANTSPIREN En av de første dagene i desember fikk jeg en ypperlig ide til en julehumoreske. Det hadde seg nemlig slik, at en halvstor kattunge fulgte etter meg i nærheten av Stor- haug skole. Med litt fri fabulering skulle det kunne lages en brukbar historie av denne tilsynelatende enkle episo- den. Mens jeg var opptatt med pusekatten, kom det en gutt og ei jente forbi. «Er det deg, Fredrik?)) spurte gutten. Men jeg merket at han i neste øyeblikk ble klar over sin tabbe. Straks tok han av seg luen og rettet navnet til Gottfred. Han kjente meg igjen fra den tiden vi i barneårene drev på med vår tivoli-virksomhet i kjel- leren. Her hadde han b1.a. spilt på ((automaten))- uten å vinne. Denne innretningen besto i all sin enkelhet, av en margarinkasse, der «publikum» (ongane i gadå) kunne stikke inn en to-øring i et hull øverst. På innsiden var det en slags «trakt», med et skille i midten. Gikk penge- stykket til høyre, for det bardus i «potten», var spilleren heldig og mynten smatt til venstre, snertet den bort i en sykkelklokke for å gi lyd fra seg, og da måtte den ano- nyme «kontrolløren», som satt skjult på baksiden av kassen, straks putte gevinsten, en fem-øring, i et hull nederst, til innkassering for den lykkelige vinneren. Naturligvis var det fikset slik at de fleste ((innkastene)) havnet på det stedet som levnet størst gevinst til fordel for tivoliets arrangører, for ikke å si ((direksjonen))!Men nettoutbyttet var dog ytterst beskjedent og utgjorde neppe over et par kroner til deling ved opptellingen når leken var over. I morgen skulle gutten konfirmeres. Han var usedvan- lig liten av vekst, men noe hadde han da strukket seg i høyden, ville han selv påstå. Flink å prate var han, og da vi skiltes rakte han fram hånden. Av prinsipp har jeg ikke hatt for vane å gratulere noen konfirmant, men denne gangen gjorde jeg det likevel - på forskudd. Måtte bare hans dulgte ønske om tallrike, verdifulle presanger gå rikelig i oppfyllelse! Mens han dagen etter feiret sin ((bekreftelse på dåps- pakten)) med bløtkaker og andre godsaker, i tillegg til gavedrysset, var jeg på samme tidspunkt en av de seks personene som deltok i et selskap hos Stine. Det var riktig hyggelig, særlig like før vi skulle gå. Da ble det unison latter, som ingen ende ville ta.

SARENDE ORD I Tårngaten la jeg en dag merke til en dårlig kledd gutt i tolv års alderen. En jentunge, litt yngre, ropte etter ham: «Der e han så går så fillete!)) Gutten sprang bort mot henne, men unnlot i siste liten å ta til motmæle, slik han umiddelbart følte trang til. For ytterligere å provosere, føyde den vesle trollungen til: «Far din drikke!)) Jeg ble lynende sint, men fant det ikke tilrådelig å snu for å irettesette henne i guttens nærvær. Men kommet flere kvartaler lenger borte, falt det meg inn å vende tilbake. Jeg så da gutten på vei inn til sitt hjem. Jenten ropte atter, denne gangen henvendt til tre venninner som var i nærheten: «Der e han!» Gutten lot som han ikke harrte de sårende ordene, og fortsatte i en annen retning, enn den planlagte. Dermed fikk jeg jentungen «under fire øyne)) og holdt en varm formaningstale, der jeg påla henne ikke mer å omtale den gutten slik hun nettopp hadde gjort. «Tenk, om det var deg det gjaldt,)) sa jeg. «Han kan da ikke hjelpe for at klærne ikke er så fine som dine, og at faren drikker.)) Jenteflokken lot til å ta formaningen alvorlig, så jeg håper det blir slutt på mob- bingen!

På Lagårdsveien kom jeg tilfeldigvis å gå like bak min tidligere tysklærer - «paradegeneralen». En smågutt i fem-seks års alderen kom forbi og tillot seg å uttale høyt og tydelig til en kamerat: «Å, se, der 6 han derane løgnassen!)) Lektoren så hurtig på gutten, uten å si et ord. «Løgnas!» gjentok den uforskammede dritt-ungen. Jeg følte uvilkårlig hva slags tanker som kretset i min gamle Iærers hjerne. Kan hende overveide han guttens utidige slengbemerkning, reflekterte over den sviende karakteristikken. Her gikk han altså som en slags «Ing- nas)). Original, ugift, ikke akkurat billedskjønn, men med en positiv, idealistisk innstilling til livet. «Jeg passer muligens ikke i denne onde verden!)) Slik ville gjerne jeg for min del ha tenkt i en lignende situasjon. Og selv slipper jeg vel neppe unna sårende uttalelser i årene som kommer, i tillegg til dem jeg allerede har måttet svelge, uten å vise synlige tegn på reaksjon.

En dag senere traff jeg forresten atter en gang den samme gamle lektoren på gaten. Han hadde nylig lest et intervju i avisen, der jeg sto oppført som «en av våre medarbeidere)). «Ja, ja, det er et nødvendig verv i samfunnet, det også,)) mente han. ((Pressen er viktig,» la han til. «Nest etter kvinnen den mektigste,)) svarte jeg (Sitat fra festen ved innvielsen av det nye vannverket nylig). Vi lot begge til å mene at det var en ganske treffende replikk. Men noen hjertelig latter var det neppe den eldste ungkaren spanderte på seg etterpå. Knapt nok den yngste heller, så vidt jeg husker.

På neste side: To gamle bilder fra Skagenkaien og$.rkebryggen i bunden av Vågen, med selgerne - både kvinner og menn ved sine border og kasser. Husmødrene var på pletten for å gjøre sine fiskeinnkjøp. Guttunger var gjerne også til stede for, om mulig, å tjene seg noen kjærkomne slanter ved å tilby å bære fisken hjem for «kånene», i håp om at veien ikke var avskrekkende lang. Lengst til venstre rager toppen av den smekkfulle gasskjelen langt bakom hermetikkfabrikken, Stavanger Preserving Co. A/S, ved Strandkaien. Foran heisekranen hadde kjørekarene sine hester og kjerrer rede for oppdrag. En av dem har et stort lass bak trekkdyret. Lengst borte til høyre er endog en lastebil i virksomhet, men ellers var det utelukkende hestene som dominerte i bybildet om- kring 1910 - 15. Det nederste bildet viser de tradisjonelle, trofaste dampskipene, til- herende Hardanger - Sunnhordlandske Dampskibsselskap. MER OM LEKTOR SKÅNLUND I det første bindet av nærværende memoarserie er på sidene 146 og 190 lektor Albert Bergh Skånlund nevnt, i forbindelse med to grytidlige morgenparader han refset meg med fordi jeg hadde glemt «stiløvelsen» og forvekslet «tysk grammatikk)) med en annen bok, siste gang på et tidspunkt da jeg for øvrig var så febersyk at jeg absolutt burde ha ligget til sengs. En tredje episode, som ikke ble nevnt, skriver seg fra 7. mai 1924, da jeg i en av timene tillot meg å ta en titt på mitt lommeur og som straff måtte avlevere det til lektoren, som plasserte uret i kate- terskuffen. Der skulle det få ligge til pinse, bedyret han. Men like før timen var omme fikk jeg det tilbake. Til tross for disse opplevelsene, som egentlig skulle ha gjort meg, og mine klassekamerater med lignende erfaringer, uvillig stemt overfor den tilsynelatende strenge og «prip- ne» skoleholderen, ønsker jeg her å ta med mannens vita, og dermed gi uttrykk for den respekt og takknem- lighet vi elever likevel fdte for dette utvilsomme lærerge- nie t:

Albert Bergh Skånlund, født 241.5 1863 i Bodin, Salten, tok artium på Hauges Minde i 1885. Opprinnelig hadde han tenkt å bli lege, men valgte å ta filologisk embedsek- samen, og deretter vie sitt liv på undervisningssektorens alter, som uten tvil var den «rette hyllen)) for ham. I 1889 ble han ansatt som lærer ved frøken Dietrichs pigeskole i Christiania og var der i seks år. Han undervi- ste siden ved forskjellige skoler i hovedstaden. I 1897 kom han til Sandnes middelskole, men overtok i 1901 Trondhjems private middelskole, ble i 1903 lærer ved sistnevnte bys realskole, opprettet i 1909 Stavanger Mid- delskolekurs. I 1911 ble han ansatt som lærer, og året etter som medbestyrer ved Platou skole, der han arbei- det til 1918, da denne skolen, sammen med Storms skole, i 1922 gikk over i den kommunale middelskole, som nevnte år flyttet inn i den nye, svære og hypermo- derne St. Svithun skole. Lektor Skånlund var et såkalt ((arbeidsjern)), som startet dagen gry-tidlig med mottakelse av paraderende elever og fortsatte nesten uavbrutt til sent på kvelden, først i sin ordinære stilling og deretter på sitt private middelskolekurs. Kvikk og ungdommelig var han hele tiden, og deltok også i flere organisasjoner. Til og med ivrig frimerkesamler og formann i Stavanger filatelist- iske klubb. Helsen var alltid på topp, i 45 år som lærer hadde han bare vært sykemeldt to timer. Hver enkelt elev tok han seg av og hjalp til rette. Streng var han nok og krevde både disiplin og flid av sine disipler, var ikke nådig verken mot sigarettrøykere eller dovendyr. Han søkte å lære de unge å arbeide. Alt skulle tyde på at lektor Skånlund ville bli en riktig gammel mann, så vital han holdt seg. Det vakte derfor stor oppmerksomhet og sorg, da han hastig og helt uventet avgikk ved døden i Bergen, på vei til Nattruten, for å reise tilbake til Stavanger, etter noen møter han hadde deltatt i. Det var 2813 1938. Billedhogger Ottar Espeland laget noen år tidligere en byste av lektoren. Et fotografi av denne bysten, som jeg fikk i forbindelse med Skånlunds 70 års dag i 1933, er gjengitt på side 191 i Bind I.

VISITTKORT MED GULLSKRIFT I vår moderne tid drar unge og gamle på kollektive fornøyelsesturer til sørligere breddegrader, i store fly og luksusbusser. Før i tiden var det vanlig at de mange ulike foreninger arrangerte ((lystturer)) til vakre steder i Ryfylke. Dampskip ble leiet, gjerne også et hornmusik- korps, eller en trekkspillende person. Voksne, med eller uten barn, fylte båtene, for å tilbringe søndagen om bord og i land, når utfartsmålet ble nådd, ikke minst hvis himmelen var klar og solen fikk anledning til å gjøre luften varm og behagelig. Når så de flaggsmykke- de fartøyene sent på ettermiddagen stevnet inn mot stav- angerbryggene igjen, var det gjerne store skarer av kveldsvandrere, som drog nedom for å hilse de lystrei- sende velkommen tilbake til byen. Mange hadde jo slektninger blant disse. En junidag i 1930 forteller dagboken at jeg, etter flere timers opphold på Boganes, drog ned til kaien for å se på lystbåtene når de kom. Under veis traff jeg på Fiske- torvet en beruset mann, som bommet meg etter noen ører. I tre kvarter kom jeg til å bli stående og prate med denne personen. Han tilsto at han var bunn ulykkelig. Hvorfor han drakk, ville jeg vite. Han dro i unge år til sjøs. Når hele mannskapet gikk i land, for å ha det festlig, hvem kunne da sitte igjen om bord? Hva tid han tok det første glasset, spurte jeg. For 22 år siden, og nå var han førti, så kunne jeg selv regne ut. «Då va' me oppe på Tivoli (i Kleivå) for å ha det gildt, og det va' der det hendte, at den første supen rant ner gjennom halsen.)) «Har du ikke mange ganger forbannet det oyeblik- ket?)) Mannen svarte ikke med det samme, det virket som han famlet etter de rette ordene, før han noe usammen- hengende ga uttrykk for hvor sterkt han hatet det som skjedde den dagen. Slik som han hadde måttet lide for det glasset! Riktignok kunne han iblant ta pauser i drik- kingen, opptil seks måneder. Da kunne han legge seg opp penger - for så å drikke dem opp i løpet av en måned. Hvis han en dag gikk hen og druknet seg, ville han komme til himmelen, trodde han. De som hadde det godt på jorden, ville få det vondt der oppe - etter hans mening. Det hadde etter hvert samlet seg en hel menneskeska- re omkring oss, ikke minst ungdommer og barn, som alle lot til å følge samtalen med interesse. Ufrivillig var jeg deltaker i et virkningsfullt avholdsmste i friluft. Mannen kunne fortelle at det ikke var den rette måten å bli glad på, å drikke seg full. «Og enda fortsetter du på samme galeien?)) «Ja, menneskene laerer aldri!» Samvaeret var ikke helt ferdig. Plutselig tok han opp av lommen et blankt visittkort, en liten pensel og noen andre ingredienser. Han ville tegne et visittkort til meg. Hva navnet mitt var? Det fikk han vite. Ved hjelp av penselen og et gullfargestoff laget han på noen få minut- ter det flotteste visittkort som tenkes kunne. Jeg skulle ta imot det som en personlig gave, uten betaling. Noe mat, som jeg på et tidligere tidspunkt hadde tilbudt ham, ville han heller ha en annen gang vi mrattes. «Kan- skje vi da er edrue, begge to,» avsluttet jeg, idet jeg tok ham på skulderen, og forlot ham og tilhrarerflokken. Sjelelig vondt gjorde opplevelsen meg, jeg naermest små- skalv av bedrravelse og delvis harme mot det samfunn og de mennesker som - de lidende medmennesker til tross - fortsetter med å dyrke de eldgamle drikketradisjonene. På Skagenkaien passerte jeg en lastebåt fra Bremen. «Baccus» het den. Neste båt hadde om bord en firehjuls- vogn med navnet på et bryggeri. På hjemveien passerte jeg et verksted som reparerer kjerrer. Her sto sannelig en av Tous varevogner, ((Nummer 13)). Ganske symbolsk, sett i sammenheng med kveldens diverse opplevelser. Stud. teol. Olav Horneland, som redigerte Ungdoms- spalten i «Menneskevennen», ville ha et fotografi av meg i forbindelse med en artikkel 3016. Det blir første gangen mitt tryne kommer på trykk i en publikasjon, men neppe den siste! Redaktøren betegnet meg forresten som den ivrigste medarbeideren.

ORDSKIFTE OM SAMVITTIGHETEN Det var møte i Fredsungdomslaget i Parkkafeens andre etasje. (Bygningen tilhørte Underordnede kontorfunk- sjonærer~Forening, som også holdt sine sammenkoms- ter i det lokalet Fredsforeningen leide til sine torsdags- møter). En ung cand. theol., som visstnok ikke ennå hadde fått noe embete, holdt et kort foredrag om «Sam- vittigheten)), med etterfølgende ordskifte. En tilhører reiste seg og sa at samvittigheten var «Guds røst)). Jeg forlangte ordet, og påviste at samvittigheten nep- pe kan være Guds røst. Som eksempel nevnte jeg at professor Hallesby (først brakt på bane av en annen debatant) utvilsomt var en samvittighetsfull kristen mann, men samtidig militærvenn. En annen kristen per- son fant derimot militærtjeneste galt. Gud kunne vel ikke være slik for professoren og det motsatte for den andre. Teologen pekte på hvor god professoren var, han skulle ønske at mange andre var like prisverdige. Når han likevel forsvarte militærmakten, var det fordi han fant ting i Bibelen som ga ham medhold. Bokhandler Opsanger gjorde kjent at det ikke var personen Hallesby vi ville til livs, men hans meninger. For øvrig ville bok- handleren ha bibelske beviser på at krig kunne forsva- res. Jeg pekte på at det beste ofte kom fra de minste i samfunnet, fra dem hvis ((navne ei for mengden fun- kler)). Teologen var enig i det siste, men likevel, de store åndelige førere, sto vel i en særklasse. En annen tilhører nevnte noe om motsetningene i Bibelen. Jeg uttalte: ((Innlederen sa noe om at gikk man etter «ordet», var samvittigheten i orden, nå sier vår venn her at det ene bibelsitatet kan slå det andre i hjel. Opsanger fant så mye godt i Bibelen at han gjerne ville lese den hele sitt liv - om bare tiden tillot det. Teologen snakket om å lese Guds ord og bli frelst. Da var da det skjedde. Jeg tillot meg å stille ham følgende direkte og klare spørsmål: «Kan ikke et menneske som ikke leser i Bibelen bli frelst?)) Hertil svarte teologen straks, like klart: «Nei!» Det ble helt rolig i lokalet, som etter en dødsdoms- avsigelse i en rettsal. For meg var det som et slag i ansiktet, jeg satt der som en synder, for hvem det ikke var ringeste håp - selv om jeg ikke akkurat hadde på- stått at jeg personlig hørte til «ikke leser»-gruppen. Dis- kusjonen ble avbrutt, etter at en av tilhørerne først hadde bevist, at «den unge mann» kunne bli frelst. Jeg forsto etter møtets avslutning, at jeg hadde storparten av forsamlingen med meg. I forværelset kom jeg til å si til de omkringstående, at (jeg ble dypt skuffet av teologen.)) Dette hørte nok den omtalte kandidaten, idet han skulle gå ut av døren. Han henvendte seg til meg og rakte fram sin hånd, som jeg tok imot. «De må unnskylde meg,» sa han, «det var bare i kjærlighet sagt.)) Jeg tilga uten betenkning. Men høstet lærdom av det hele. Det tror jeg andre også gjorde.

TILLITSVERVENE 0KER Nylig var jeg i KFUM og kåserte, som innledning til et ordskifte. Møtet ble holdt i Ynglingeforeningens eld- gamle hus, tvers over Misjonshuset, begge hjørnehus mot Brødregaten og Asylgaten. Det lokalet som ble brukt ved denne anledning ble kalt «Duesalen» og lå i annen etasje. I går holdt jeg opptagelsestalen i Totalav- holdsforeningen, for over ett hundre tilhørere, og i dag ble jeg anmodet om å innlede til ordskifte på fylkes- møtet i Strand senere på våren. Oppriktig talt føler jeg meg ganske vel til rette på katetrene. Om de som sitter på den motsatte siden har samme følelser, vet jeg jo ikke med sikkerhet. For tiden har jeg ikke mindre enn 7 tillitsverv av ulike grader, i organisasjonene. Når det gjelder såkalte ((brød- løse kommisjoner)) vet de å finne meg, både den ene og den andre. Men et menneske kan ikke leve av å holde taler, lede møter, skrive referater i protokoller og ellers delta i all verdens styrer og komiteer. Det hender fort- satt stadig vekk at jeg anvender (jeg unngår å bruke uttrykket ofrer) hele dager på saker som har med mine ((ideelle interesser)) å gjøre, så ((tidsfordriv)) skorter det så visst ikke på!

DAGS-RUTINEN Min omfattende møtevirksomhet, som jeg ovenfor har antydet litt om, og kanskje også tidligere har streifet, foregår for det meste om kveldene. Men hver enkelt dag tar jo til om morgenen og har mange timer - hva med dem? En vanlig typisk hverdag starter gjerne klokken 9. Et par timer senere: Tur på byen der eventuelle ærender utføres. Kl. 12.15: Hjemme igjen. Før middagen spises kl. 13 lytter jeg med glede på radiokonserten. Hvis tante har arbeid (på skredderverkstedet) vasker jeg gjerne opp kjørlene. Varmt vann produseres i en kasserolle plassert på en såkalt ((spareplate)), som ved en stikkontakt til- knyttes ledningsnettet når strømmen ikke brukes til be- lysning. Ved eventuell overbelastning ((durer vippen)). Strømmålere var ikke så vanlig i privathus i ((gamle dager)). Vippens kapasitet varierte etter kundens ønske. Vår var visst bare på 200 w, den minste og billigste. Kl. 14.15 går jeg gjerne en tur, dersom det ikke er andre viktige ting som skal utføres innendørs. Kl. 17.00 begyn- ner som regel radioprogrammet, og hvis det lar seg gjøre hører jeg på det en stund. Samtidig er jeg gjerne syssel- satt med ett eller annet skrivearbeid. Aftensmåltidet spiser vi sammen i stuen Kl. 19.00. Deretter ordner jeg i papegøyeburet, går i kjelleren med pusekatten Lissi, og «drar opp klåkkå)), som bestemor sier. Kl. 20.00 deltar jeg på ett eller annet møte. Kl. 23.00 pleier jeg være hjemme igjen. Kl. 24.00 slukkes lyset, etterat jeg har lest og hørt da- gens nyheter. Så begynner en ny natt. ((Og det ble mor- gen og aften den neste dag» - slik i det uendelige. - -- Hvor lenge?

VI NEKTER! Sondag 22 / 3 1931 arrangerte Fredsungdomslaget en flott fest på selveste Grand Hotell i Nedre Holmegaten 10 (til venstre for de senere såkalte «røde sjøhus)). Etter krigen - så å si på selve fredsdagen i 1945, satte tyskerne fyr på hotellet, som deretter ble revet, uten at det ble gjenreist noen ny bygning på tomten). Selv hadde jeg, foruten en sang, også skrevet prolo- gen, som jeg naturligvis selv fremsa ved åpningen av festen og som etterpå ble offentliggjort i «Iste Mai)).

Fredsfolk, det er vi da alle i landet! Slikt hører vi ofte -ja, endog blandt annet av dem som iherdig for forsvaret strever, - ja, selv av de menn som av forsvaret lever.

Men hvad er da ((fredsfolk))?det må vi vel spørre. Vi trodde det var noe mer, noe større enn det å gå rundt om med våpen i hånd og prate om «freden» i forsvarets ånd!

Det høres så vakkert: Forsvare sitt land . . .. Et uttrykk som kan sette hjerter i brand. Men bak om det elskte og lovpriste ord det finnes et annet og dette er: Mord!

Mord på en stakker som ei hører til det land en så modig forsvare vil. Mord på en bror, på en far, på en sønn. Det ligger bak forsvarsideen så skjønn.

Norsk ungdom! Ungdom av tiden! Vi nekter! Vi nekter ta del i striden. Vi nekter å hugge vår næste ned. Vi slutter oss sammen om valgsproget: Fred! For det vil vi kjempe, for sanning og rett. En opgave er det, som ikke er lett. Men er vi i pakt med den gode makt, og tror vi kun på, at retten nødvendigvis seire må, da framover går vi med krigerens mot. Vår sak, den er god!

POSEFABRIKANT? Det sto en annonse i avisen om en posefabrikk som skulle selges. Da jeg unektelig har meget stor interesse av og lyst til å få et «fast arbeid» - ikke minst for samtidig å kunne tilfredsstille «folk» som stadig spør om hva jeg bestiller om dagen, og muligens fordi noen av «di forvetne)) kan tro jeg ikke vil arbeide - sendte jeg inn til ekspedisjonen en såkalt «billett» for å be om nærmere opplysninger. Klokken 18 kom to unge menn hjem til meg, og presenterte seg som eiere - nå selgere - av Stavanger Posefabrikk, en lillebror av den store, som ble drevet av den omfangsrike Rasmus Sand. Salgssummen ville være Kr. 1.800,-. Jeg lovet å komme opp til de to fabrikantene neste morgen kl. 11. Saken ble først drøftet med mor og tante, men de stilte seg negative til prosjek- tet. Jeg måtte ikke innlate meg på den slags, mente de. Og strengt tatt var jeg enig med mine rådgivere. Jeg skrev derfor et brev til selgerne og lot dem vite at jeg, etter å ha tenkt nærmere over saken, dessverre ikke kunne melde meg som liebhaber til bedriften. Dermed måtte den avtalte konferanse annuleres. Etter en spasertur den følgende dag kom jeg hjem

I Molbopostens by-jubileumsnummer 1925 ble i et særskilt bilag, «Sta- fuanger Buudsticke)), denne tegningen med tekst, presentert. Rasmus Sand var en av byens ((velaktede borgere)), medlem av Bystyret, jor- mann i Stavanger Indremisjon etc. Men han var like mye kjent for sitt usedvanlig fyldige korpus. Han lot seg gjerne transportere på hesteryg- gen. Sand drev sin egen posefabrikk, som ellers fortsatte sin virksom- het lenge etter grunnleggerens d0d. Hadde jeg kjøpt Stavanger Posefa- brikk i 1931, ville jeg jo ha kommet inn i samme bransjen, og blitt konkurrent!

Selagtebe borger, la#mu# @anger Wolf, Dafuer igaar paa en liibestur atter hcectet '%qggen paa een aff Fne $erte. Det er nu ben 7be Qep Dan faalebes Ljafuer ebelagt. %i gi8r IDlefter 6sren opmerb rom paa bette ~or~olb,!bi Bi mener at Walmua fanb gaae paa fine been, $an faaoetfom anbre 3oE nesten i dårlig humør. Jeg treffer alltid så mange rare mennesker. I dag støtte jeg på den aristokratisk utseen- de herren med gule hansker og lyse gamasker, jeg tid- ligere en gang ble presentert for i Fredsforeningen. Han spurte om jeg ikke kunne bli med et stykke utover, noe jeg, for høflighets skyld, fant å måtte akseptere. Det var en tilhører han ønsket å ha følge med. Han pratet hele tiden ustanselig om sin stilling til fredssaken og sin ynd- lingside om at vi også i Norge burde innføre den oldgre- ske kultur. Ved Folkets Hus sa vi omsider far vel. I Kirkegaten traff jeg like etter en proletarisk «løgnas», som på død og liv ville snakke med meg. Han solgte elektriske forretningsur. Mens jeg sto der, kom forsyne- meg de to selgerne av posefabrikken forbi. De lot som om de ikke så meg, og det var jeg ikke det aller ringeste fortørnet over.

UNGAREREN IVAN FALUDI Kristi Himmelfartsdag 1931 ble det arrangert et freds- stevne på Ålgård. Her deltok b1.a. en 36 år gammel ungarer, Ivan Faludi, som taler. Han hadde deltatt både som menig soldat og som offiser i den første verdenskri- gen. Fra mitt intervju med Faludi på hjemturen tar jeg med et lite utdrag: «Når vi ganske unge soldater meldte oss frivillig i krigen, var det ikke minst fordi vi hadde lyst å oppleve eventyret, slik at vi kunne fortelle om det til våre barn og barnebarn. Vi ble ordentlig skuffet. Det første vi, som reserver kom til å se, var brente byggverk, råtnende hestekadavre og - alkohol. Uten alkoholen kunne vi ikke føre krig! Vi hadde innbilt oss at krigen besto i å gå mot fienden med blanke bajonetter. Det ble ikke slik, men skytter- gravkamp, gass, tanks. Vi kom til å forbanne alt som het teknikk. Vi forbante Nobel. Vi forbante alle dyktige, navngjetne flygere som kastet bomber ned på oss for å tilintetgjøre oss. Vi forbante 19-åringene som lot seg iføre soldatuniform - forbante alt. Vi var ikke mennes- ker lenger, men skapninger med rovdyrets egenskaper. Bare drepte - til og med kvinner og barn. Selv var også jeg massemorder! Skammer jeg meg over det? Vet ikke, jeg var nemlig som offiser tvunget til å drepe og til å lære andre å gjøre det. Vår egen soldatavdeling holdt til ved Karpaterne og ble dag og natt stormet av et fiendt- lig kompani, som var tre-fire ganger så stort som vårt. Vi måtte ustanselig oppildne soldatene - til dels med revolveren i hånd, fortelle dem at det var for fedrelan- dets skyld de deltok i krigen - vårt store Dsterrike- Ungarn, som ikke kom til å eksistere etter fredsslutnin- gen! Faludi poengterte sterkt at den parten som ((for- svarte)) seg, så å si bestandig tapte, om ikke første gan- gen, så andre eller tredje. Krig betyr smuss, løgn og fordervelse. Fienden betraktes utelukkende som en svart, gul masse. Enkeltindivider eksisterer ikke. Hvis vi gamle soldater fra verdenskrigen 1914-18 blir spurt om å ta del i en ny krig, da svarer vi et bestemt nei!.)) Ivan Faludi var født i Odenburg i Ungarn i 1895. Han fortalte i den samtalen jeg hadde med ham på Ålgårdba- nen, at han som skribent, avholds- og fredsagitator far- tet verden rundt. Han behersket flere språk, deriblant flytende svensk. Norge syntes han var et bra land; til og med landsmålsbevegelsen var han begeistret for, og han skulle svært gjerne ha giftet seg med en norsk kvinne, men det var bare så håpløst å velge ut en favoritt. Han hadde utgitt en del bøker, b1.a. «Hva er teateret?)) (1925), ((Asiatiske noveller)) (1926), «En menneskeskjeb- ne» (1 930) og «Kong Alkohol)) (1 93 1).

En tid senere ble det snakk om at Faludi skulle komme tilbake til Rogaland i slutten av året for å holde nye foredrag i fylket. Julius Fein inviterte meg, sammen med ungareren, til en ((konferanse))på en liten kafe på Stein- karkaien, der jeg ble utpekt som ((impresario)), for å planlegge en reiserute. Tre av emnene på de foredragene som Faludi skulle holde var ((Erotikk og blodtørst i krigen)), ((Seksuell oppdragelse, ekteskap og moral i Sovjetunionen)) og ((Gudløshet og religion i Sovjet)).Det finnes ikke noen notater i dagbøkene, som forteller om at min impresariovirksomhet noensinne ble realisert. En ting jeg imidlertid kan dokumentere, er at Faludi den 216 1931 holdt et offentlig foredrag i Totalavholdsfore- ningen, med emnet ((Alkoholen i krigen)). Siden avisen en tid etter skulle offentliggjøre en utførlig gjengivelse av foredraget, skrev jeg bare dette korte referatet fra møtet: «Det land som vil forsvare seg, behøver ikke så fryktelig mange krigsskip, kanoner og ammunisjon, bare det for- syner seg rikelig med alkohol. Femti-seksti prosent av alle drap blir begått når morderen er påvirket av rus- drikk. At en avholdsmann myrder, forekommer uhyre sjelden. Alkohol og krig er de beste forbundsfeller. En god forsvarsvenn må derfor også være en god alkohol- venn. På den annen side må avholdsmannen være anti- militarist.)) Påstanden er ikke min, ærede leser, men jeg har så visst ikke noen trang til å ta avstand fra den. Etter foredraget spilte forøvrig mine to venner, Niels J. Nielsen og Einar Romsøe, på henholdsvis piano og vio- lin, og det var neimen ingen skjemmende avslutning!

LANG FREDAG 1931 Fælt så mange helligdager vi har for tiden! Jeg har for det meste sittet inne og lyttet i mitt helst elendige kry- stallapparat. Første påskedag hørte jeg ikke mindre enn tre gudstjenester gjennom hodetelefonen. Langfredag gråt bestemor - kanskje med tanke på Frelserens smer- tefulle henrettelse og sin egen framskredne alder - og sa med hulkende stemme: «Mon det - ikkje 6 siste langfre- dagen - eg leve - -?N Hun er gammel og tydeligvis mett av dage nå, stakkars lille bestemoren min - mitt høye ideal, som jeg ikke er i stand til å finne det ringeste lyte på! Jeg vil ikke miste henne for mye godt, kan ikke giøre meg fortrolig med tanken på å skulle bli nødt til å skilles med henne. Men der er jo livets ubrytelige og hardhend- te lov. Så en gang må nødvendigvis det smertelige, men uunngåelige skje.

En uke etter påske var jeg sammen med Berthold i vår Frue kirke, for å høre prekenen av en nyutklekket prest, som vi begge kjente. Skam å melde ble jeg ikke «grepet», hva nå grunnen til det måtte være. Taleren gjorde utvil- somt sin jobb så godt han formådde, og Berthold fant visst alt såre vel. Dagen etter det magre kirkebesøket var det min f0d- selsdag - nummer 22 i rekken. Osloforlaget bidro så visst ikke til å øke feststemningen, idet mitt bokmanus, etter en måneds tålmodig opphold i hovedstaden, var utpekt til å komme i retur presis på denne minnedagen, selv om det jo ikke var tilsiktet. Overmåte beleilig, får en si! Hva jeg utbrøt på veien til frokostbordet, var det neppe andre enn min papegøyevenn som hørte, og vesle Jakob plaprer ikke videre med hva som helst.

PÅ «TALER»-FERD I RYFYLKE hadde jeg mye ledig tid, og brukte den til b1.a. å skrive brev hjem. Det er ganske artig å lese beretningen seksti år senere, så den gjengis her i sin opprinnelige form:

Hjelmeland den 281 1 - 1933 «Mine kjære! Jeg har så god tid, at jeg synes jeg vilde skrive litt til dere og fortelle om mitt omflakkende liv. Jeg sitter nu i Hjelmeland i handelsbestyrerens vakre stue . . . Jeg reiste altså tirsdag eftermiddag til Årdal. Her kom læreren og tok imot mig på kaien. Så bar det opover til hjemmet hans, der jeg fikk mat. Straks efter gikk vi til bedehuset, hvor jeg talte for 30 mennesker. Efter møtet fulgte jeg en annen yngre lærer hjem. Han bodde i et splitter nytt hus et stykke oppe i dalen. Der fikk jeg atter mat. I huset var det bare lærerens koselig mor og to døtre. (Anmerkning: Det dreier seg om familien Ing- valdstad). Hun har en sønn som skal bli prest og en som skal bli diakon. Den eldste har overtatt gården. Onsdag tilbragte jeg der i huset. I 5-tiden fulgte læreren mig et stykke nedover til bryggen. Her steg jeg inn i en rutebil og så bar det avsted til Fister. Da jeg kom dit mødte formannen i avholdslaget op og fortalte at de ikke hadde berammet noe møte, fordi de trodde det kom så lite folk. Dermed kom jeg til å vase bort en hel dag til ingen nytte. Og det verste av alt var, at mor til forman- nen ikke var heima, så han visste ikke om noen plass for mig å bo. Jeg fikk derfor følge bilen videre til Hjelme- land, hvor det var hotell. Jeg hadde jo ikke annet å gjøre enn å følge anvisningen. I Hjelmeland tok jeg inn på hotellet. Før jeg la mig, tok jeg en tur op til læreren, som jeg kjente. Der fikk jeg mat og ble sittende til kl. 10, da jeg gikk til hotellet for å legge mig. Det var bekmørkt, så jeg hadde vondt for å finne veien. Men frem kom jeg da. Jeg stod ikke op før middag neste dag, men det var tidlig nok. Jeg hadde jo ingen ting å foreta mig hele dagen og ingen plass å ta inn (da jeg jo ikke skulde ha vært i Hjelmeland denne dag, efter ruten). Gikk derfor og slang langs veiene. Ikke blev jeg budt mat heller. Sulten var jeg jo ikke, så det gjorde ikke noe. Men ut på eftermiddagen kjøpte jeg for 30 øre i kaker på forbruken og to glass melk på meieriet. Så endelig blev klokken 112 5 og jeg kunde gå ombord i båten som skulde føre mig til Tytlandsvik. Her kom det en ung gutt og tok imot mig, og så bar det opover dalen i bussen. I Vorme- dalen (eller Laugaland) lå det tett med snø. En ganske ung gutt var formann i avholdslaget. Jeg blev med til hans hjem, hvor jeg ble traktert. Så var det møte på Bedehuset, hvor vel 40 mennesker var fremmødt. Efter møtet atter hjem til formannen og ete. Det var et gildt hus med greie folk. Jeg fikk en svær ekteseng å sove i. Stod op kl. 8. (Gutten kom da og tendte bordlampen). Før jeg reiste, bestilte jeg en jæderstol med armlener. (De laget slike på gården for 8 kroner). Jeg vil ha den til skrivebordsstol. - Kan tro det var vakkert om morgen med all sneen! Jeg fikk lyst til å spasere til Hjelmeland, men det blev da til det, at jeg tok bussen. Vidunderlige trakter vi kjørte gjennem! - Jeg hadde en viss frykt for Hjelmeland - tenkte på den kjedsommelige gårsdagen. Men straks jeg kom frem kl. 10 om formiddagen, kom handelslagsbestyreren mig imøte. Jeg blev ført inn i den vakre leiligheten hans (((pinnetrant)) som i byen!). Det første jeg gjorde her, var å ta av mig skoene og varme føttene ved ovnen. Siden har jeg sittet her i stuen og skrevet. Om en halv times tid skal vi ha middag. Håper det er noe jeg liker!

(2 timer senere): Jo, det blev noe jeg likte: Oksestek mlsaus, poteter og stuning og fin sviskegrøt mlfløte og saft. Deiligere mid- dag skulde du aldri ha kjent! Og proper servering. Nu sitter jeg i skinnkurvstolen og venter på eftermiddags- kaffen. Senere skal jeg op til læreren og så går tiden videre . . .. Lørdag eftermiddag reiser jeg til Sauda og tirsdag kveld skulde jeg - efter programmet - være hjemme igjen. Det er jeg bare glad for, slik omflakkende tilværelse er aldri bra. Det står vel bare godt til hjemme, tenker jeg. Beste- mor og Jakob (papegøyen) må ikke lengte!! Dere lytter vel i radioen? Jeg for min del har ikke sett et apparat siden jeg reiste fra byen. Det er mangt og meget en savner ute. (Rektor Olden kommer her til Hjelmeland lørdag for å holde foredrag). Jeg er ikke forkjølet lenger og har tatt for mange lommetørklær med.

Hilsen Gottfred.)) Øverst: Fredsungdommens pinsetur til Bjerkreim 1930 (Se side 213 i Bind II). Noen av deltakerne samlet på Anders Veens gårdstun (bon- den selv i skjorte og vest). Helt til venstre: Anna L0ge og Elias Holm, som senere ble gift med hverandre. Nr. 3 fra v.: Julius Fein, med skyggelue. Til h. for A. Veen: Kjell Jenen, Arthur Rasmussen og Å. Øxnevad. Sittende ytterst til h.: Gottfred. Nederste foto stammer fra en s0ndagsutflukt til et ukjent sted i Ryfyl- ke og viser rørleggermester Pettersen, foran, og J. Fein i midten, kappspringer, et fornøyelig syn.

I TEATERET var jeg i mange av mine ungdomsår en flittig gjest, ikke bare i den tiden da «Den faste scene)) drev sin seriarse virksomhet, med et utall av oppsetninger, nær sagt av alle slag, men også ved gjestespill og populære Oslo- revyer som drog på landsturneer, f.eks. med Einar Rose og Victor Bernau som ledere og sentrale aktører og konkurrenter om den såkalte ((publikums gunst)). En kveld var jeg til stede for å høre Herman Wilden- vey lese fra sin egen, rikholdige produksjon. Han virket så beskjeden i sin framtreden, men så visst ikke i sine dikt! En annen gang overvar jeg et utmerket foredrag av sørlandsdikteren Gabriel Scott. I forbindelse med feirin- gen av Bjørnstjerne Bjørnsons hundre årsjubileum i 1932 hørte jeg forfatterens datter Berglioth Ibsen synge i Teateret. En stor opplevelse var det fabelaktige russiske kunstnerensemblet «Karsuell». Også i den perioden by- ens teaterbygning var ((degradert))til kinolokale, var jeg rett som det var til stede som tilskuer. Det samme var tilfelle på de utallige populære folkelige Stavanger-re- vyene i Folkets Hus, hovedsakelig med lokale amatører som medvirkende. Også i ((Håndverkerhallen)) (Ver- denstateret, som det senere ble satt fyr på) arrangertes det seriøse Stavanger-revyer. I en avisannonse i 1931 reklamertes det med flott orkestermusikk, dukketablå og danseparet Cissi and Max. Det Ioves også at under revyen vil bli offentliggjort valgresultatene etter hvert som de innløper, så her skulle alle publikums behov kunne dekkes. Og entreen var bare en krone (Reservert plass Kr. 2). I det lille lokalet «Samhold», som var plassert inne i et gårdsrum på hjørnet av Kongsteinsgaten og Kirkestien, var det også en scene, som titt og ofte ble utleid til framføringer av ymse slag, noe jeg kanskje vil rekke å ta med i en senere bok. En av komikerne på dette podium var Carl Sømme, som var utdannet som skredder (og er avbildet som lærling hos Polkajensen, i Bind I, side 46). En gang var jeg til stede som referent for Aftenbladet, da en kjent fengselsfugl fra scenen fortalte som sitt inn- holdsrike liv. Beretningen ble også offentliggjort i min første bok, «Fra spøk til alvor)). FOLKEAKADEMIET i byen har meget stor oppslutning. Forelesningene holdes vanligvis hver søndag ettermiddag, og det er som regel alltid fullt hus. Jeg ble medlem allerede mens jeg gikk på skolen og har siden vært en flittig tilhørere. Emnene som behandles er høyst varierende, og forele- serne er som regel kapasiteter. Beretninger fra fjerne land, ledsaget av lysbilder, er kanskje mest populære, men den blinde organisten Geburg Aasland slår utvil- somt alle rekorder. Når han skal opptre i byens største lokale må folk helst møte fram en time i forveien, ellers risikerer de ikke å slippe inn. En forelesning ble holdt av en ung pastor, som visst- nok hovedsakelig ernærer seg som omvankende fore- dragsholder (kanskje mens han venter på å få seg et embete). Emnet hans var ((Tankens makt)). Foredraget var noe egenartet. Det som taleren aktet å utrette ved sin turne, var å få folk - særlig ungdommen - til å innse at vi alle sammen har muligheter - vi kan oppnå å vinne fram til det målet vi har satt oss, dersom vi virkelig har klippefast tro på at vi greier det, og setter alt inn på det. Foredragsholderen ga en rekke eksempler på mennesker som i barndommen satte seg høye mål - f.eks. den usle gjetergutten i Nordland, Sivert Nilsen, som ville bli stor- tingsmann - og ble det. Roald Amundsen, som i femten års alderen besluttet å reise til Nordpolen - og gjorde det. Knut Hamsun, som da han for andre gangen for til Amerika, lovte å komme tilbake igjen og vise ((de kne- hønene)) hvem han egentlig var! Teologen på talerstolen sluttet med å si: «Hvem vet - kanskje det blant mine oppmerksomme tilhørere sitter en eller annen som vir- kelig kommer til å utrette noe - en som kan bli en av denne bys ærefulle sønner!)) Slett ikke utelukket at en- kelte i benkeradene trakk ordene til seg, som var de uttalt nettopp for dem, - tanker er jo ikke synbare. Mars 1933: Jeg er nå kommet fram til dagbøkenes side 1000. Helt imponerende, synes jeg. Det har kostet mange timers arbeid, men vel anvendt tid. De små, uanselige dagbøkene er allerede blitt noe av det kjæreste jeg eier. Nå, da jeg er kommet til side 100 1, tenker jeg at det er på tide å realisere min store oppgave, nemlig å utarbeide MITT LIVS HISTORIE, Den første boken skal handle om min barndom. Fra den epoken har jeg ikke så mange egne notater å støtte meg til, men jeg husker da endel. Da jeg akter å legge handlingen mest mulig opp til virkeligheten, vil jeg kanskje måtte utgi boken under et pseudonym. En annen plan jeg har er å skrive en satirisk artikkelserie: ((Mars-mannens beskri- velse av sin hemmelige visitt på Jorden)). Jeg vil her la denne fantasifiguren latterliggjøre de mange vrange for- hold på vår klode.

I MARS MANAD Den 11. mars 1931 skreiv eg denne vesle ((betraktnin- gen)). At «nynorsk» er nytta kjem seg av at eg på denne tida var elev ved Bladmannaskulen (Journalistskolen), der ein måtte visa kva ein dugde til når det galdt den nynorske skriftformen. Det er lett å merka at vetteren no snart vil taka avskil med oss nordbuarar. Dagane har vorte so mykje lengre, - eg kan sjå å skriva og lesa mest heilt til klokka verte burt imot 19 no. Sola er alt kome so høgt på himmelen at strålene rekk like burt til papegøyeburet hans Jakob i inste kroken av daglegstova, og vesle Lissi - kattepusen vår - som ligg og dreg seg på divanen med eit utlese nummer av ((Stavangeren)) som underlag, laugar seg i berre solskinet, som varmar den kolsvarte pelsen hen- nar. Båe dyra tykkjest vera vel nagde med tilværet. Um berre eg var det same! Eg tek meg ein tur etter middagen - plar so gjera når veret ikkje er alt for ufyseleg. Men i dag er det ikkje so verst. Vegen gjeng upp mot Vålandshøgda. På ein benk der uppe set eg meg for å kvile eit bel. Eg ser ned mot Mosvatnet, som no ligg der heilt tilfrose og snsdekt. Det er so morosamt å halde auge med dei yrsmå mørke prikkane som tumlar um einan- nan nede på issletta lik maur ikring tuva si. Det er born og ungdom som renn på skeiser. Ikkje nett so mange i talet - enno iallfall. Men berre vent til det lid lenger ut på ettermiddagen, då skal her verta skikkeleg liv i leiren! Eg reiser meg um litt, - det vert sjarlvsagt kaldt å sitja stilt for lenge. Tek vegen ned mot vatnet. Mosjonen gjer godt i kroppen, aukar blodsirkulasjonen. Snart er eg sjarlv ein av dei yrsmå prikkane, utan at eg sjøl tykkjer eg er so ratt liten likevel! Men det er vel soleis, at den som no måtte sitja på toppen av Vålandshøgda og sjå ned på meg, han tykkjer eg er utruleg vesaleg. Ja, kan hende han ikkje eingong legg merke til meg millom dei andre kreka som tumlar seg um einannan der nede på lågsletta. Kven tykkjer vel at ei bladlus er nemnande stor? (Redaktør Hans Aarnes skreiv som notat: ((Dette var originalt og kvikt! Velskrive.)

Det øverste bildet på neste side er en snipp av Gassverkets store eiendom i begynnelsen av tredveårene i retning mot Tanke Svilandsga- ten. Fabrikken med de to skorsteinene er baksiden av Ronnebergs Preserving. Det midterste bygget tilhørte i mange år firmaet O. Olsen & Co og ble brukt som strikke- og trikotasjefabrikk. Hermetikkfabrik- ken med &nskorstein, til hoyre, var Central Canning, Sverdrupsgt. 27, som gikk opp iflammer omkring 1970 og senere ble erstattet med en kontorbygning for Oljedirektoratet. Deretter ble eiendommen tatt i bruk av Arbeidsformidlingen. Det lille koselige trehuset har i lang tid vært brukt som bolig. Det var Asche Moe som tok bildet, han bodde selv på samme Gassverkmarken, i Rosenberggaten 20. Bildet i midten er tatt fra sistnevnte gate og viser Lilleborgs oljetanker, med Bjergsted- parken i bakgrunnen. Nederst vises litt av den gamle musikkpaviljon- gen i Bjergstedparken.

En sommerkveld satt jeg på en benk i Byparken. Det kom en litt eldre person bort til meg og spurte om ett eller annet. Jeg kom i prat med mannen, som viste seg å være litt av en original. Han fortalte meg mangt og meget interessant om sitt eget liv. Opprinnelig var han fra Nordland, men hadde de siste årene bodd i Bergen. Den sikkert kummerlige leveveien hans var å reise rundt og tegne reklame-visittkort for forretningsmenn. Ellers hadde han utgitt et lite blad, kalt ((Aforismer)).Det ble langt på kveld før vi skiltes. Jeg fikk straks etter lyst til å lage et kåseri om dette sjeldne mennesket og den livsvis- dommen han representerte. Dagen etter sendte jeg der- for bud til det hotellet mannen sa han bodde på, og ba om å få kjøpe hans «Aforismer». Senere på dagen inn- fant han seg på byrået med bladet, som viste seg å bestå av bare Gre små sider, til en pris av femti øre. Men livsvisdom kan jo ha sin verdi også i små porsjoner, til en rimelig pris!

MUNTRE MINNER OM NIELS I motsetning til meg, som fra de tidligste skoledagene var i besittelse av egen bankbok, hørte min kjære venn, Niels, til dem som jeg hadde et bestemt inntrykk av, var i konstant pengeknipe. En gang iblant måtte han ((finne på» noe lurt for å få tingene til å klaffe. Således ba han en gang sin mor om å få gå på Iduns julekomedie og fikk til det formålet Kr. 1,25. Det han egentlig ville bruke pengene til, var et kinobesøk, men da ville moren ha sagt nei. Forestillingen her var imidlertid ferdig lenge før Idun-komedien, så lurendreieren måtte vente med å gå hjem til klokken hadde slått 23, forat moren ikke skulle fatte mistanke. Han visste også at hun ville ha et referat fra forestillingen i gymnastikksalen på Kongs- gård skole, så han hadde på forhånd lest avisanmeldelse- ne for å kunne fortelle om komediantenes prestasjoner. Moren lot seg lure og hørte med interesse på sønnens beretning om Idun-komedien, som han altså ikke hadde sett. Som et innslag i disse «muntre minnene)) vil jeg ta med ett, som på det tidspunktet det skriver seg fra, slett ikke føltes muntert for meg. Jeg hadde gått hen og røpet en «streng hemmelighet)) for min mest fortrolige venn, nemlig at jeg hadde gitt meg i kast med å skrive en roman. Etter noen dager kunne Niels - til min store fortvilelse - fortelle at nå hadde også han gått i gang med sitt romanprosjekt. Modellen til hovedpersonen skulle være den vordende forfatter selv. Jeg skulle få lov til å være en annen viktig person, som tenktes å lide den vanskjebne å bli skamfert i en håndballkamp (en sport som Niels selv mislikte de månedene han var gymnasiast på Kongsgård skole og i kroppsøvingstimene var pukka nødt til å movere seg med). Etter det fatale uhellet ville jeg bli henvist til å bruke invalidestokk, i likhet med Sigurd, siden gå konkurs, for deretter å emigrere til Amerika. (Litt av en tragisk skjebne, får en si!) Riktig- nok hadde jeg liten tro på at han kom til å realisere sin romanplan, men oppriktig lei ble jeg fordi han plent skulle finne det beleilig å kopiere mine litterære planer. Det ble nemlig ikke bare med romanen, for da jeg for- talte om mitt prosjekt om det ukentelige lørdagskåseriet i «l ste mai)), fant han forsyne meg på å ville foreslå det samme, med tittelen «Alvor og skjemt)). Hørte han at jeg ville bli journalist, hadde han straks det samme øns- ket. Barnslig, kan det hele i ettertid kalles, men da det foregikk - i 1928 - fortonte det seg ganske tragisk, ja, nærmest som et venne-svik. Nå kan det imidlertid tas med her blant de muntre minner om min i alle år ellers så lojale og trofaste venn, som jeg og hans familie mistet i 1987, og selvsagt utelukkende har gode og ingen dårli- ge minner om. En annen historie om Niels må jeg også ta med, mens jeg husker det: På middelskolen hadde vi et års tid kaptein Henry Berg i matematikk. Han var jo både yrkesbror og omgangsvenn med kaptein Nielsen. I et beleilig øyeblikk, før Berg kom inn i klassen gjorde Niels seg bemerket ved å plassere en tegnestift på katetersto- len. Læreren satte seg på stiften, for opp og forlangte å få vite hvem synderen var. Det varte ikke lenge før den skyldige meldte seg, og fikk sin reprimande. Episoden var ytterst uheldig på flere måter. Blant annet skulle Bergs datter stå til konfirmasjon førstkommende søn- dag, og da ville selvsagt familien Nielsen være til stede som gjester. Niels fryktet nok det verste når hans for- eldre fikk vite om tegnestiften, men så vidt jeg vet, ble følgene ikke så alvorlige som «synderen» til å begynne med fryktet. Det var jo bare ment som en uskyldig spøk, muligens med den lille bihensikten å oppnå en smule beundring og oppmerksomhet av klassekameratene. Den siste av de muntre historiene går enda lenger tilbake i tiden, fra den gangen familien bodde på Hinna. Niels var fra sine første leveår og helt til opp i alderdom- men en jernbane-elsker. Han holdt øye med togene som passerte stasjonen og hadde merket seg betjeningens for- skjellige gjøremål. Blant annet ble det brukt et grønt og et rødt flagg et stykke borte fra perrongen. En gang kunne han ikke holde seg, men lusket bort til stedet og byttet flagg, med den faren dette kunne innebære. Det ble stor ståhei da stasjonsmesteren oppdaget forbytnin- gen, og den fremmelige guttungen fikk passet sitt på- skrevet.

BARNAS FREDSARBEID Takket være vår bys rosverdige og brennende idealist, Rosi Feins entusiasme, ble det i Stavanger 1912 1931 stiftet, utvilsomt, landets første og eneste fredsbarnelag. Formålet var i henhold til den utarbeidede «lov»: a) å arbeide for fred og brorskap mellom menneskene, og b) vekke barnas interesse for alt edelt og skjønt i natur og menneskeliv. Samme året, den 18. mai, ble også for første gang, så vel i landet som her i byen, feiret den internasjonale ((Barnas fredsdag)) (senere også de tre følgende år, 1932, 33 og 34). Da tiltaket med denne markeringen, eller feiringen, for lengst er blitt historie, ønsker jeg i min memoarbok å omtale tiltaket, ved å offentliggjøre det meste av den ganske omfattende artikkelen jeg skrev i Stavanger Aftenblad i 1933, med overskriften nedenfor gjengitt i faksimile:

Y Y Omslu t jorden med god vilje" 18. mai - barnas internasjonale fredsdag. inio ih. World.'

I en tid da alt omkring oss likesom ulmer og gjærer, da hat og mistro synes å være mer dominerende enn på lange tider, er det befriende å være vidne til alle bestre- belser som går ut på å skape fred og forsoning mellom folkene og gjøre tilværelsen lysere og lettere for fortvilte sjeler. Som et av lysglimtene i det mørke som ruger over jorden tør sies å være barnas internasjonale fredstjene- ste. Den kan til å begynne med synes å være temmelig betydningsløs. Hvorledes kan vel barna ((tjene freden))? Det er da de voksne - statens politiske og finansielle ledere - som lar til å føre det store ord når det gjelder spørsmålet ((krig og fred)). Ganske visst. Men for det første skal vi være oppmerksom på, at neppe noen kan tale så inntrengende til menneskenes hjerter som de «umyndige» og vergeløse. For det annet skal vi ikke se bort fra det faktum, at det er forholdsvis kort tid til de som er barn idag skal overta ledelsen av samfundene. Jo flere av den oppvoksende slekt som er med og danner ((broderkjeden))omkring jordkloden, jo større chance er det for at den «evige fred» vil være mer enn et vakkert fata morgana.

På en skoleungdomskonferanse i Wales i 1922 fremsatte visepresidenten i «the League of Nations Union)), pastor Gwilym Davies, forslag om at de welske skolebarn en dag i året skulde forene sig med barna i den øvrige verden i ønsket om internasjonalt vennskap. En skulde sende trådløse hilsener til hele verden. Forslaget blev enstemmig vedtatt, og en junimorgen samme år sendtes den første hilsen over den tids sterkeste radiostasjon i Storbritannia. Noen timer senere utsendtes den samme hilsen på fransk fra Eiffeltårnet. Det første forsøk var falt heldig ut. Land efter land har siden sluttet sig til «kjeden», - i år er ikke mindre enn 68 forskjellige nasjo- ner med. Helt siden 1922 har skolene i Wales hvert år vekslet hilsener. Barna nedtegner hilsenen og tar den med hjem til foreldrene. For å gjøre mest mulig utav det, samles gjerne elevene i skolegården, hvor hilsenen blir opplest under stor jubel fra barneflokken. Efter hvert har også flere og flere utenlandske skoler tatt opp «skikken». Når den 18. mai er valgt til ((barnas internasjonale fredsdag)), er det fordi den første fredskonferanse blev åpnet 18. mai 1899 i Haag. Som nevnt sendes det denne dag ut radiohilsener i en rekke land over hele verden. En be- gynner gjerne i et land og fortsetter så efter som solen dreier sig omkring hele jorden, slik at det ustanselig hele dagen sendes hilsener på de forskjellige tungemål. Det budskapet som i år skal kringkastes og opfanges av millioner av mennesker har følgende ordlyd i norsk oversettelse: Til gutter og piker i alle land! Vi, barn av Wales, sender dere også i år en varm hilsen på «God-vilje-dagen)). Nettop nu er det hele ver- den over millioner av barn som er ulykkelige fordi deres fedre og brødre ikke har noe arbeid. Vi skjønner ikke hvorfor det skal være så meget elendighet i en verden som er så vakker og rik. Vi tror at dette vilde være anderledes, dersom alle de nasjonene vi tilhører, levde og arbeidet sammen som en familie, hadde tiltro til hverandre og broderlig delte jordens rikdommer. Vi tror også at vi ved tankene våre kan hjelpe til å bringe denne nye ånd ut i livet. La oss på denne «God-vilje-dag», millioner og millioner av oss, forene oss i en sterk freds- tanke - fred mellem menneskene og fred mellem nasjo- nene. Med en tro som kan flytte berg, skal våre tanker forvandle verden.

Det er et omfattende og fortjenstfullt arbeid som ligger bak denne originale, helt upolitiske «bevegelse». Dagen forberedes i mange måneder i forveien. Brosjyrer og artikler utarbeides og sendes til flere tusen personer og organisasjoner i alle land. Det utgis også et særskilt «God-vilje-dags»-blad på engelsk, hollandsk, fransk, tysk, japansk, polsk, malajisk og kinesisk. Uten tvil torde det være ønskelig at vi nordmenn, som jo har ord på oss for å være så utpreget fredselskende, vilde gjøre mer ut av dagen enn tilfelle har vært hittil. Riktignok er det litt uheldig at den faller umiddelbart efter vår nasjonaldag. Men ingen nasjonal festrus bør noensinne få oss til helt å glemme den internasjonale samhørighet. Har vi kunnet feste så kraftig til minne om vår vunne frihet den 17. mai, skulde vi - både store og små - kanskje enn mer ha grunn til «dagen derpå» å demonstrere for det kosteligste av alt: Verdensfreden!)) STAVANGER KRINGKASTER Så snart det kom på tale å gå i gang med regelmessige radiosendinger - fra nå av i offentlig regi, følte jeg meg instinktivt veldig tiltrukket av dette spennende og fan- tastiske nye «medium», der skribentvirksomhet kunne kombineres med muntlig framføring, via mikrofon, og umiddelbar trådløs utsendelse i eteren. I samme øye- blikk en lyd ble frambrakt, for den med lydens hastighet - eller fortere - og ble oppfanget av alle som hadde et spesielt apparat, akkurat som tilfelle var med telefonen, bare at den her ble «transportert» gjennom en metall- tråd. At de ((elektriske gnistene)) kunne fare fritt i luften, var nærmest utrolig når det gjaldt radiobølgene, men et uomtvistelig faktum iallfall. Når det dreide seg om å prate i en telefonmikrofon, var det noe som de fleste kunne gi seg i kast med, selv om enkelte var litt nervøse da også. Å skulle sitte foran en radiomikrofon var noe helt annet. Da var det i høy grad viktig å ha en behage- lig «stemme», et «godt organ)), som det heter, og evnen til å uttrykke seg korrekt og naturlig, ved siden av å ha skapende evner og være iderik. Nervøsitet, eller det som senere ble kalt ((mikrofonskrekk)), gjaldt det snarest mu- lig å kvitte seg med. Jeg kvakk til da Kringkastingsselskapet 1011 1 1930 averterte ledig en såkalt ((bistilling))som programsekre- tær ved den nyopprettede relestasjonen her i byen, med en månedsgasje på 142 kroner. Herregud, om jeg kunne få den jobben! Da skulle jeg vel føle meg som fisken i vannet, og bli topp lykkelig! Om kvelden gikk jeg i teatret og så Oskar Bråtens komedie «Bra mennesker)). Men tankene mine svirret uavlatelig omkring den ledige stillingen. Det er vel ikke vanlig at folk ber til Gud midt under en komedie i Thalias tempel, men det gjorde faktisk jeg. Om natten også. Kommer jeg ikke i betraktning, er det så visst ikke min skyld! Kanskje Vår herres, hvis veier jo skal være uransakelige og ikke alltid lette å akseptere. Forleden dag tok jeg meg en spasertur oppover til Tjensvollshøyden, der de holder på med å reise de svære mastene. Langs Madlaveien legges det kabel til studio fra disse mastene og nedover til studio i nybygget ved Lekeplassen. Jeg kikket gang på gang ned i den åpne grøften, som enkelte steder var lagt på innsiden av stein- gjerdene. Gjennom den kabelen, som Iå der udekket før jordpåkastelsen, vil en gang min stemme ledes. Tenkte jeg, uten et øyeblikk å være i tvil.

LODDET ER KASTET Straks etter at kunngjøringen var kommet på trykk, tok jeg fatt på å forme en fyldig, storslagen ansøkning til Kringkastingsselskapet i Oslo. Den burde da gjøre et fordelaktig inntrykk, skulle jeg tro. Det dreide seg jo ikke om noe statlig, høytlsnnet, embete, men om en liten stakkarslig ((nebengeschaft))i en ny offentlig virk- somhet, som en måtte regne med ville utvikle seg, men som enda befant seg på begynnerstadiet. Forat «rette vedkommende)) som skulle behandle de søknadene som måtte komme, riktig skulle legge merke til meg inne i hovedstaden, ville jeg be Asche Moe ettersende en pas- sende anbefalingsskrivelse. Det silregnet, men jeg trosset den overstrømmende fuktigheten og gikk til fots like inn til min rådgivende venn ute ved Sandviken skole og Gassverket. Det burde jeg kanskje ikke ha gjort, for her ute var det liten eller ingen oppmuntring å finne. Det var rett og slett håpløst, mente Moe. For å få denne jobben måtte en i det minste være akademiker. Han kunne nok skrive, men - - ((Nei, du skal ikke gjøre noen verdens ting,)) sa jeg, før jeg forlot huset nedbrutt, nærmest fortvilet. Sant å si ba jeg på hjemveien, Gud sørge for at Moes teori og pessi- misme ville bli slått sønder og sammen, og at han fikk oppleve det. Dagen etterpå kom forsynemeg Moe ens ærend inn til H. ASCHE MOES EGENHENDIGE ATTEST

42 meg i Bøkkersmauet. Han hadde oppsøkt et par herrer som sto den nye radiovirksomheten nær. Men noe «nytt» kunne disse herrene ikke meddele Moe. Når det gjaldt den bistillingen som skulle besettes, var det blitt nevnt at en musiker og en arkitekt hadde meldt seg som liebhavere, så her skulle det saktens bli knivskarp kon- kurranse, ble det sagt. Som om jeg ikke var klar over det på forhånd!

FJORTEN DAGER SENERE kom kunngjøringen på trykk: Bistillingen i Kringkast- ingen var besatt. En medarbeider i h~yreavisenvar den utvalgte - blant de nærmere femti søkerne, som sikkert, uten unntak følte seg kvalifiserte til en virksomhet på et fullstendig nytt og spennende område. Troen på at jeg skulle bli tatt i betraktning var vel i realiteten ikke større enn blant dem som kjøper lodd i et pengelotteri med få gevinster. Men skuffelsen var dog i høy grad merkbar. Mor kunne vel ikke unngå å føle min sinnsstemning, og ga uttrykk for det, noe som irriterte meg. Jeg ordnet, som vanlig, i papegøyeburet om kvelden. Jakob smilte til meg, lo høyt og fornøyet. Jeg pleier bestandig å svare med samme mynt. Men i kveld orket jeg det simpelt hen ikke. Nøyde meg med å klappe den på nebbet. Bar så pusekat- ten ned i kjelleren og trakk opp vegguret. Tok deretter frakken på meg og gikk til «leseværelset» i Brødregaten. I stedet for å ta Pedersgaten, valgte jeg Nedre Dalgaten, der det var mørkere og nærmest folketomt om kvelden. Jeg gikk lik en mann som nettopp hadde mistet det kjæreste han eide på jorden, var som forherdet. Snakket ikke med Gud engang. Har alltid trodd at han visste å lage alt til det beste. Nå falt det meg inn at den teorien kanskje ikke hadde så mye for seg. «Ja, ja,» hadde mor nettopp sagt, «det er godt at det bare er en liten stund vi er her nede - -H De ordene trøstet meg faktisk. Kanskje de er heldigst stillet, som får dø før de for alvor har tatt fatt på livet? OMTALT I «MOLBOPOSTEN» Sigurd er nå i full virksomhet med sine studier i Karlsru- he. 1311 fikk jeg brev fra ham, der han forteller at det i Molbopostens julenummer hadde stått noe om mine ukentlige kåserier i ((Iste Mai)). Det hadde jeg ikke lest eller hørt noe om, og spurte derfor redaktøren i avisen. Han kunne fortelle at det hadde stått at mine kåserier ikke atskilte seg synderlig fra pastor Sindings søndags- betraktninger i «Stavangeren». Ha - ha!

I forbindelse med den store kolonihageutstillingen i Ver- densteateret til høsten, ble jeg utpekt som en av de tre personene som skulle utgjøre ((pressenevnden)), og det følte jeg nærmest som en ærefull oppgave. Vel så hygge- lig var nok det oppdraget jeg fikk 151 1, da en av de faste journalistene var blitt syk, og jeg skulle overta hans jobb, ved innvielsen av det nyopprettede ((Stavanger sosiale misjons redningshjem for menn» i Bergelandsga- ten 26. Kan tro jeg følte meg, da jeg sammen med to andre, men betydelig eldre journalister, satt rundt smør- brødbordet og åt av samme fatet som byens politi- mester, forsorgssjef og andre prominente gjester. Jeg kjente de andre bladfolkene fra før, men det føltes deilig da den ene, redaksjonssekretær Gerhard Petterson i Stavangeren, trykket min hånd. Det skulle bety: ((Vel- kommen i våre rekker, kollega! Gratulerer!)) Nei, jeg kan ikke beskrive hvor herlig det føltes. Hadde jeg bare ikke så innerlig vel visst at jeg egentlig ikke var annet enn «konge for en dag». Men tider skal komme! Ikke går jeg ett skritt tilbake. Bare framover - mot målet - -

BAKSMELLET lot imidlertid heller ikke denne gang vente på seg. Fire døgn etter ((lykkedagen))kom jeg nemlig opp i en uven- tet «feide» med Aftenbladets fungerende redaktør. Kan- skje var det i virkeligheten ingen gigantisk uoverens- stemmelse, sett med andres øyne, men for meg var situa- sjonen så betent at jeg forlot hans kontor i en temmelig deprimert stemning. Noe av denne merkes i dagbokens skildring av kvelden og natten: Da jeg kom hjem i 17,30-tiden var det bekende mørkt i hele huset. Tante åpnet døren for meg. Før jeg tok av meg frakken, gikk jeg et par ganger rundt i mitt værelse og bet meg fortvilet i min behanskede tommelfing. Da jeg så kom inn i dagligstuen spurte bestemor om det var frost ute. Det var det ikke, svarte jeg rolig. Tok deretter dagboken ut av skrivebordskapet og koblet det lille kry- stallapparatet til ledningene, slik at jeg kunne lytte til liflig orkestermusikk mens jeg tok fatt på å skrive. Om natten led jeg også. Jeg hadde ikke bedt en eneste bann til Gud Fader siden håpet om bistillingen som programsekretær gikk i vasken. Selvsagt var jeg klar over at det bare ville være et tidsspørsmål når jeg måtte gi tapt. Og i natt skjedde det. Jeg follet hendene under dynen og snakket med min usynlige guddom. Jeg ba om ikke å tape troen på Guds vilje og bestemmelse. Tvilen kan ofte søke å få temmelig stor makt over meg, og da er jeg ikke særlig lykkelig. Jeg gråt litt også. Men tante hadde tatt lommetørklæet bort fra nattbordet, for å vaske det. Da jeg derfor ikke hadde noe å tørke tårene bort med, måtte jeg bare se til å spare dem til en annen

FREDS-IDEALISTER 512 1931: Det er bitende kaldt nå om dagen. I går ble det tillatt å ta skøytene i bruk på Mosvannet. Niels og jeg nøyde oss med å ta en spasertur på isen, om vi derved neppe gjorde det mest imponerende inntrykket på tilskuerne. Om kvelden ble jeg på årsmøtet i Fredsforeningens Ungdomslag valgt til formann. I fjor var jeg også fore- slått, men klarte da å slippe unna (jfr. Bind 11, side 212). Tilslutningen til laget er for tiden ikke så stor som ønskelig, og når dertil kommer at jeg ser hvor lite freds- tanken har slått igjennom, samtidig som vi gang på gang kan lese fanatiske «forsvarsinnlegg» i dagspressen (ikke minst produserte av yrkesoffiserer), fant jeg det riktig å ta imot formannsvervet - til tross for at jeg står som leder i ((Fremskritt)) og dertil har lovt å være styremed- lem i det nystartede fredsbarnelaget. Kort tid etter satt jeg, sammen med tre damer i freds- ungdomslagets styre, og drøftet en framsatt ide: Vi ville trykke et propagandaskrift mot militærvesenet, og ble enige om at dersom tiltaket skulle være lovstridig, ville vi alle, om nødvendig, ta straffen og gå i fengsel, - noe som bare kunne være god reklame for fredsarbeidet. Vi glødet av begeistring. Litt senere i uken hadde den ivrig- ste av damene laget et utkast til ((skriftet)).I dag gjorde jeg det samme. Vi vil noe!! Enkelte kvinner i Totalen fant det beleilig å kritisere meg fordi jeg brukte så mye av min tid til arbeidet i Fredsforeningen. Etter deres mening burde jeg hovedsa- kelig ofre meg for edrueligheten. En eldre, kristeligsin- net mann gikk endog så langt som å hevde at jeg over- hodet ikke burde delta i Fredsforeningen. Jeg ble nesten harm. Å arbeide aktivt for fred og avrustning skulle vel være noe av det mest påkrevde og aktuelle som nevnes kan - med tanke på menneskehetens videre eksistens på vår klode. Når det gjelder mitt tidligere nevnte propagandaskue- spill ((Firkløver betyr lykke)), meddeler redaktør Redse at det er oversendt til skoledirektør Vevle, og han har bedt den kjente folkekomedieskribenten Hoprekstad å se nærmere på utkastet. Selv om jeg har tilbudt dette uten godtgjørelse, er det sannelig ikke sikkert om det blir antatt. I så fall får jeg selv besørge utgivelsen. PROLETARER I SLAPSEFORE Mens jeg sitter ved mitt skrivebord hører jeg unison sang oppe fra Pedersgaten. Ved å stikke hodet ut av gatedøren skimtes også toppene av noen falmete emble- mer. Det dreier seg temmelig sikkert om en Moskva- kommunistisk demonstrasjon. Jeg hiver straks på meg skoene og frakken og skynner meg ut for å bivåne opp- toget. Nedover mot Jammerdalen bærer det med de nærmere hundre demonstrerende radikalere, de fleste syngende standardsangen: «Opp, alle jordens bundne treller)). Det er slapseføre i gatene, slett ikke gunstig for mennesker med utett fottøy. Tenk, om jeg var en av dem! Så umiddelbart naturlig synes det egentlig ikke, selv om jeg nok forstår at noen føler trang til denne form for idealistisk virksomhet i en tid med stor arbeids- ledighet og mye fattigdom. Den syngende skaren gjør en sving nede ved krysset til Ryfylkegaten og derfra marsjeres tilbake mot sentrum, der det uten tvil skal holdes en tale eller to. Selv vender jeg umiddelbart hjem igjen til mitt skrivebord, der jeg først nyter et stykke sjokoladekake, deretter et velsmakende argentinsk eple og siden en spansk blodappelsin. Vi rike har det sannelig godt! Nøyer oss med å la de fattige sulte og demonstre- re, og kanskje føye til: Arme mennesker!

TELEFONSAMTALE MED BISPEN I går kveld telefonerte jeg til biskop Petersen for å få vite hvor mange menigheter i bispedømmet som har innført den alkoholfrie nattverdvinen. Bispen visste ikke noen ting om det, så utrolig tåpelig er altså han. Antiavholds- mann, til og med! Selv var bispen blitt syk av noen slurker med saft. Stakkars mann! Forresten trodde han ikke at noen hadde tatt skade av den gjærte altervinen - der «kvoten» bare var en ørliten desertskje. Jeg tillot meg da å nevne at det virkelig skal være tilfeller da denne uskyldige skjeen har vært årsak til at en gammel tilbrayelighet er vakt til live igjen hos enkelte tørrlagte alkoholikere. Vi samtalte lenge i telefonen, bispen og jeg. Han er og blir et stort fæ! Synes nå jeg - etter min første og siste samtale. Kanskje hadde han den samme oppfatningen om meg og mine synsmåter.

DRQIMMEN OM FUNKISHUSET I natt drømte jeg at vi skulle få et lite, egenartet hus i en vakker park (den minnet om Bjergsted, for det var store påfugler som spankulerte omkring med høyreiste, far- gespraglende halefjær). Håndverkere holdt nettopp på med å reparere huset, legge nye golver, nytt tak osv. Her dreide det seg utvilsomt om en typisk «ønskedrøm», fordi jeg i underbevisstheten går omkring og ønsker å få anskaffe meg og mine en liten koselig enebolig. Men når vil vel det ønsket kunne bli til virkelighet? Vi kan jo ikke kjøpe en slik før jeg får meg en fast inntekt på minst to tusen kroner pr. år, (hvis ikke mor kan arbeide samtidig, noe hun ikke bør få lov til dersom jeg tjener nok pen- ger!) Det er fælt å vite, at min egen gode mor skal gå der daglig og jobbe, ikke bare for seg selv, men også for bestemor og meg, selv om hun gjør det med glede. Når hun er på vei til sitt arbeid klokken halv åtte om morge- nen, ligger jeg for det meste i dyp søvn. Hender det at jeg våkner og hører når hun går ut gjennom gatedøren, griper fortvilelsen meg. Stakkars mor! Hun har ikke stor økonomisk støtte av meg, enda jeg nå snart er 22 år. Hvor lykkelig ville vi ikke begge bli om jeg kunne oppnå en fast stilling på et felt som jeg interesserer meg for og passer til. Og så, i tillegg, en liten hyggelig enebolig i ((funkisstil)),som nå er blitt så moderne. Kanskje det er noe til jeg kunne ønske meg, uten å ville sette det på prent. Alt er så uendelig naturlig, men tenk, så uhyre vanskelig å oppnå. Her er jo i bunn og grunn overflod av det meste, men likevel - -- SOM FREDSMEDARBEIDER får jeg ofte høve til å gjeste rektor Olden på skolen. Og det er noe jeg setter pris på. Det vil si, det er nesten litt vemodig om formiddagen å gå gjennom den gamle skolegården, forbi de promenerende elevene, og faktisk føle at her er kanskje ditt felt (ved siden av, og i konkur- ranse med journalistikken). Lærer var det du skulle ha vært! Men så blir du det aldri! Gud, for en tilvarrelse! Rektor nevnte også (for første gang) om dette med ((stil- ling)). Hvor han skulle treffe meg i telefonen? Da burde jeg jo selvfølgelig ha presisert at jeg fortsatt var uten fast larnnet jobb. Men det sier jeg heretter aldri. Med mine allsidige evner, anlegg og ambisjoner ville det virke så urimelig. Om det ennå kan synes å gå både vinter og vår farr arnskemålet er en realitet, at jeg ikke bare vil måtte ta til takke med å fungere som den evige ((free lancer)) - - Etter et styremøte i Fredsforeningen, holdt på skolen, fikk rektor, varaformannen i ungdomslaget og jeg et svare strev med å få et filmframsyningsapparat til å fungere. Etter en times tid lyktes det oss å få filmrullen på plass. Det var en krigsfilm, ((Ungdommen og kri- gen)). Fra klokken 23,30 og utover hadde vi tre pasifister en nattforestilling i skolens sangsal. Noen dager senere hadde vi pølsefest i ungdomslaget. Jeg, som formann må visst ved den anledning ha vært særdeles morsom, siden det var enkelte av deltakerne som uttalte at hvis de ikke visste at jeg var avholdsmann skulle de gjerne ha trodd at jeg hadde smakt noe «sterkt». Men, bevars, det går da utmerket godt an å være vrøvlet og vittig selv for en motstander av alle kunstige stimuli. Kanskje nettopp da. GRÅVÆR OG REGN Det er ustanselig gråvær og regn nå om dagen. En kunne ønske seg langt av sted - til grønnere og frodigere gressganger, så å si. I praksis ville det i denne tidsperio- den ikke bety å jumpe om bord i et aeroplan og ta en lang luftferd til ett eller annet solrikt område ved Mid- delhavets strender, eller enda lenger vekke. Akk, nei, den slags høytflygende aktiviteter var helt utenkelige. Folk flest fikk bare ta til takke med sin ((heimlege strand)). De ((bedrestilte)),som hadde «råd» og disponi- bel fritid, kunne saktens bevilge seg turer til fremmede land, endog i fjerntliggende verdensdeler, ved b1.a. å leie plass ombord i store lastedampere, som også tilhsrte kjente stavangerske rederier, med «fart» på alle hav, for ikke å snakke om de enorme internasjonale luksuriøse passasjer-linjeskipene, hvorav det mest kjente og omtal- te vel må sies å være «Titanic», tilhørende White Star Line. Dette gigantiske ((flytende luksushotellet» kolli- derte, som kjent, med et isfjell på jomfruturen, 15. april 1912, (to dager etter at lille jeg hadde fylt min tredje fødselsdag, og derfor neppe var i stand til å fatte hvilken fryktelig begivenhet verden opplevde akkurat da).

KORTSPILL OG SJAKK Så var omsider tiden kommet da jeg skulle delta i min første (og sannsynligvis siste) bridge-turnering, sammen med noen damer og herrer, halvparten av hver sort. For meg, som ellers hadde minimal greie på spillets regler, var deltakelsen lite vellykket. Ellers pratet vi nå helst - til klokken to om natten. Et annet spill, som kom til å bety mer for meg, var sjakk. Vi stiftet en egen klubb («Junior») med regelmes- sige treningskvelder og turneringer hjemme hos meg i Bøkkersmauet. Her gjaldt det sannelig om å konsentrere seg og bruke hodet! Når det dreide seg om vanlig ukomplisert kortspill, som jeg til gjengjeld hadde glede av helt opp i alderdom- men, var det noe så uskyldig som «Vri åtter)) og «Kasi- no», som kunne spilles av ned til to personer. Når delta- kerantallet var enda lågere, måtte en ty til «Kabalen», selv om spilleren slett ikke var ((gammel jomfru)).

MANNEN I RENNESTEINEN En kveld jeg kom fra en tur på strøket støtte jeg på en full mann ikke langt fra min egen bopel. Han lå boksta- velig talt i rennesteinen og orket ikke å reise seg opp. Jeg tilbød ham armen min og det var han mer enn takksam for. Han fikk hikstet fram at han bodde i et hus på Blåsenborg og vi stavret oss fram så godt det lot seg gjøre. Folk glodde fælt på oss - kanskje tok de oss for far og sønn. Jeg var jo med i kampen mot alkoholen og syntes det var min simple plikt å hjelpe de stakkars ofrene som led skibbrudd fordi så mange mennesker plent skulle holde så krampaktig på den eldgamle drik- kekultusen. «Nå ser du vel hvor dumt det er å drikke)), sa jeg til mannen. «Ja, hikk, ja - -» «Og det smaker vel ikke særlig godt heller?)) «Jo-h, hikk, herlig!)) «Men du angrer etterpå - -» «Jeg har vært ute og svalka mye i - mi - hi tid, vaert i - - Afrika - - og - - ja, svalka mye - -» «Men det er da ikke noe å skryte så fælt av.» «Nei - nei - - Du er forresten et herlig menneske - enten du nå - hikk - er kristelig eller ei - - Du er god, du.» «Det burde vi vel alle være.)) «Du er her fra byen, du - hikk - en av de sjeldne. Hva heter du forresten?)) Han stanset plutselig opp og tok et kraftig tak i frakkeslagene mine. «La oss først komme hjem,)) svarte jeg. «Først vil jeg vite navnet, -jeg er rar sånn, skjønner du.» «Kom nå bare!)) kommanderte jeg og trakk ham med. Da vi var nådd fram til huset, ville han ikke slippe meg, men slet meg inn i gangen. «Du skal være med - hikk - inn og drikke kaffe!)) «Nei, takk, nei takk!)) protesterte jeg. Konen hans kom ned fra loftet: «Hva er dette for en sjau?)) ville hun vite. Mannen fortsatte å slite meg i hånden og frakkekra- ven, ville aldeles ikke slippe taket i meg. Jeg skulle på død og liv ha kaffe. Først etter langvarig godsnakking og med konas hjelp, kom jeg løs.

EN UNDERLIG PRESTEKONSULTASJON Forleden dag oppsøkte jeg en meget ung prest, som nylig var kommet til byen. Det gjaldt noen praktiske opplysninger i anledning av en påtenkt ungdomsleir jeg skulle ha ledelsen for i sommer. Jeg ble sittende en hel klokketime i prestespirens vesle gemakk, der jeg opplev- de en hsyst eiendommelig og uventet samtale. Han holdt just på med å forme den preika han skulle holde førstkommende søndag. Da jeg beklaget avbrytelsen, lot han meg vite at han hadde «linjene» klare, så det sto ikke på. Preika skulle nok bli ferdig i rett tid. Vi pratet om mye rart. Og selvsagt om avholdssaken. Her viste det seg at våre respektive oppfatninger var hsyst mot- stridende. Han likte øyensynlig å provosere, og det be- haget ikke meg særlig. Min erfaring hittil har jo vært at Herrens jordiske representanter (kanskje med unntak av bispen, som jeg tidligere har antydet!) stort sett har gitt inntrykk av at de deler avholdsfolkets syn. Denne unge østlandske jyplingen betegnet seg som individualist på sin hals, trodde ikke en vant noe med tvang, som han sa. Mest forbauset det meg da han ga uttrykk for at han også nsermest var motstander av den obligatoriske kon- firmasjonsforberedelsen. Barna skulle selv få bestemme om - og i så fall når de ville «stå». Ingen skulle det bli øvd noe press på, for det nyttet ikke det ringeste. Sanne- lig en prest utenom det vanlige, så utrolig frisinnet og uredd, at det nesten fortonte seg uvirkelig. Eksempelvis når han kalte en av konfirmantene sine for ((devlunge)). Eller - idet han skulle demonstrere en friluftsgrue ved hjelp av tykke bibel- og andaktsbøker - betegnet den hellige skrift for «det hebraiske bestet)), fordi det var så uheldig å falle over ende før grue-modellen hadde fått den riktige utformingen.

DET HENDER SÅ MANGT Den første juni 193 1 fikk jeg et oppmuntrende brev fra Fabritius, som meddelte at de med glede skulle påta seg trykking og det forlagsmessige arbeidet niir det gjaldt mitt bokprosjekt. Det var jo nettopp det jeg hadde tenkt å be om. Men betingelsen måtte vaere at jeg påtok meg det økonomiske ansvaret. Jeg løftet oyeblikkelig hetten av skrivemaskinen og satte meg til å formulere et svar, der jeg fremholdt at det nok kunne komme på tale å reflektere på det elskverdige tilbudet, og ba om en nzr- mere redegjørelse for vilkårene. Nå skulle det altså bli mulig å få ut min første bok, eller debutere, som det heter. Jeg. har jo så pass stor kapital (over tolv hundre kroner) - og for penger får en jo alt - eller nesten alt, bør jeg vel for sikkerhets skyld tilføye.

TRANGBBLT 1 SMAL SENG I slutten av uken reiste jeg til Jørpeland på et fylkes- møte. Her ble jeg innkvartert hos en gild familie (Martin Førland med kone og voksen datter) og skulle der dele rom og seng med en jevnaldret ungdom, Håkon Gilja fra Dirdal. Den første natten sov jeg knapt halvannen time, delvis fordi jeg var på en ny og ukjent plass, men mest fordi min sengekamerat tok det aller meste av den smale sengen, slik at jeg ikke kunne lee på meg. Klokken to om natten orket jeg ikke mer, men sto opp og la meg flat på det nakne golvet, bare med en tynn frakke over meg. Slik lå jeg lys våken og frøs gudsjammerlig i over to klokketimer, mens jeg drev tiden med å klekke ut en ny humoreske: «To i samme seng)). Til slutt, da kamera- ten i et halvvåkent øyeblikk oppdaget situasjonen og trakk seg nærmere veggen, kunne jeg krype inn under dynen og omsider få meg en aldri så liten høneblunn. Ssndag ettermiddag holdt jeg mitt livs første tale i friluft - sammen med rektor Kjell Bondevik fra Sauda. Ingen visste vel da at denne personen mange år senere skulle bli utnevnt til Kirke- og Undervisningsminister i en norsk samlingsregjering, og som på slutten av sin karri- ere ble kjent for sine to replikker: «Der er von i hangan- de snøre)) - og «Eg er såra og djupt vonbroten!)) (Ut- trykkene kunne ha egnet seg fortreffelig i forbindelse med mitt siste urealistiske bokprosjekt hos Fabritius)).)

Øverste bilde på neste side: De fleste av møtedeltakerne utenfor lokalet p6 Jorpeland. Sittende fra v.: Gottfred. De 3 ytterste til h.: Alma Braadland, Emma Berge og Trygve N. Tvedt, 2. rekke fra v.: Otto Wathne, nr. 3 fra v.: Knut Rønneberg, lærer Olav Skjold, P.K. Ronne- berg, lærer Vadla. Lenger oppe: Lærerne Håvåg, Foss og Wilh. Sunna- nå. Ytterst til h.: Stortingsrepr. Edland (med mørke briller) ved siden av bestyrer ved den kommunale fiskehandel, Gundersen, og Heimlund senior. Sven Loge (som siden ble stortingsmann) står lenger nede til h. for Edland, bak Gurine Hustvedt. De ovrige delt. er det problematisk å navngi. Det nederste bilde viser øverst Håkon Gilja og Gottfred bak sine vertsfolk, Martin Førland og konen og deres datter i hvit kjole.

SOMMERLEIR I DIRDAL Etter at y.a. «Fremskritt» hadde vært i virksomhet i halvtannet år, slo jeg til lyd for at vi forsøkte å arrange- re en såkalt sommerleir i juli 1931. Siden jeg nylig var blitt kjent med Håkon Gilja fra Dirdal gjorde jeg hen- vendelse til hans forening, med forespørsel om å få kom- me dit, og det sa de seg villige til. Tidlig på våren begynte jeg å omtale arrangementet og rådet de av med- lemmene som hadde lyst å være med, å spare ti kroner, et beløp som jeg håpet ville dekke utgiftene til båtreisen tur-retur, kosthold en hel uke, foruten andre omkostnin- ger. Når jeg seksti år senere betrakter regnskapet, som viser en samlet utgiftspost til mat på 57 kroner, kan det virke som en skrivefeil, men ingenting tyder på det. Den samlede inflasjon i dette lange tidsrommet har vært for- midabel. Mange tegnet seg på forhånd, men bare femten personer utgjorde det endelige deltakerantallet. Vi fikk leie ungdomshuset på Gilja, og det ble vårt stamkvarter. Dagene gikk med alt som er vanlig på en leir av denne art, idrett og leik, noe ((åndeligføde» i form av foredrag, kåserier, sang og musikk. Leirbål og tre kjekke turer sto også på programmet, den ene til Giljastølen, den andre til Veen over fjellet og tilbake gjennom den storslagne Gloppedalsuren og Byrkjedalen. På den tredje utferden bar det av sted til Dybingsvatnet. Siste lørdagskvelden laget vi et stort festmøte i lokalet, som ble helt overfylt av bygdefolket. Programmet bød på prolog, taler av Håkon Gilja og meg, sang av leirkvartetten, fløytesolo, «Dirdalsposten», pyramide, og en Lende-kopi som vak- te stor munterhet. Inngangspengene var førti øre, som skulle dekke utgiftene til bevertningen. Etter møtets slutt fortsatte leirdeltakerne å feste med de overskytende wienerbrød. Hvor de jublet og gledet seg! Jeg gikk ut i nattestillheten. Uten jakke - selv om det bliste og var litt kjølig i luften. Jeg gikk opp og ned på veien. Snakket ut i mørket og tomheten. Følte en ukjent makt omkring meg. ((Misjonssaken kommer

Bildene på neste side omfatter Giga-leirens deltakere på fotturen til stølen, øverst til venstre utenfor trappen på ungdomshuset før «av- marsj)), de to neste «rastene» underveis, og nederst utenfor den gamle ((stølen)),her fra v.: Einar Romsøe og Åse Nielsen, søster av Niels, som står som nr. 3 fra hayre, med Anna Vaaland og Gottfredpå sin venstre side, mens Ragna og Anna Vigrestad og Victor Simonsen står på den hsyre. Som et interessant kuriosum kan nevnes, at Anna (hvitkledd) kom til å bli mor til den senere kinosjeJ: konserthussjef og endelig kommunaldirektør, Harald Hermansen, mens Victor ble far til den kjente stortingsrepresentant Jan Simonsen. Samme Victor står også ytterst til høyre på trappen på foto I og sitter til hayre for Gottfred på foto 3. (I motsetning til politikersønnen var Victor heller i slankeste laget!) På bildene vises også Annas ssster Ragna, brødrene Kåre og Otto Karlsen, Laura Jørgensen og Ingvald Ladsten.

først, så avholdssaken)), hadde den unge varaformannen i stedets avholdslag sagt i avslutningstalen sin. Misjons- saken først! Altså måtte det kristelige være noe riktig stort. Kan hende viktigere enn alt annet? Dette å vinne sjeler for Gud, som det heter - -- Søndag ettermiddag tok vi far vel med Gilja. Regnet pøste ned, men humøret sto på toppen. Alle, uten unntak, ønsket at leiren skulle ha vart en uke til - og vel så det.

I FLOKK OG F0LGE TIL S0RLANDET Samme sommer ble jeg bedt om å holde et foredrag om «Vårt sommerarbeid)) på DNTUs landsmøte på Birke- nes ved Lillesand. Norges Fredsforening skulle på samme tidspunkt ha sitt landsmøte like i nærheten. Fra Stavanger var det i alt 23 personer som skulle reise til disse møtene. Derved oppnådde vi å få 50% rabatt på Jæderbanen, som den gangen hadde sitt sørlige ende- punkt i Flekkefjord. Den andre etappen, fra sistnevnte by og til Kristiansand, måtte foregå med 4 automobiler. Selv ble jeg plassert på baksetet i den ene, midt mellom en eldgammel, sterkt rynket, forlengst avgått skolelære- rinne og hennes unge, og langt mer billedskj~nne,niese. Turen ble for meg så avgjort ingen lystreise, som den ellers kunne ha vært, fordi jeg, takket være min klau- strofobi, følte meg inneklemt og fastlåst, og hadde høyst ubehagelige kvelningsfornemmelser hele tiden, så jeg våndet meg verre enn et hysterisk fruentimmer. Var derfor overlykkelig da jeg ved framkomsten i Kristian- sand ble befridd og fikk stige ut. Her overnattet vi alle 23 på Sjømannshjemmet, jeg i værelse nr. 22, sammen med kand. theol. Sigurd Haugen, som i likhet med meg skulle «forelese» på landsmøtet. Tidlig neste morgen bar det videre til Sørlandets kristelige ungdomsskole på Bir- keland, der vi ble værende i fem døgn. Allerede den første dagen holdt jeg mitt foredrag, som jeg fikk inn- trykk av ble godt mottatt. En av tilhørerne, lærer Isak- sen fra Kongsberg, uttalte, idet han trykket min hånd, at jeg hadde en så fortreffelig mikrofon-stemme og måte å framføre mitt stoff på, at jeg burde slippe til som kåsør i NRK. Liflige ord, som frydet mitt hjerte usige- lig! Det samme var tilfelle med det som lokalavisen, Agder Tidend, skrev i sitt referat: «So heldt journalist Borghammer frå Stavanger eit framifrå, humørfyllt kå- seri um ((Sumararbeidet i lagi» og gav mange sers gode råd for dei som skal stella med det». Foredraget ble for øvrig senere utgitt som brosjyre. Like etter at jeg var kommet tilbake fra Sørlandet, skrev

Stavangerdeltakerne på turen til Birkeland i 1931. På to nær er samt- lige nå (1993) dsde. Sittende fra venstre: Rosi Fein, ukjent kvinne fra Hardanger, Emma Berge, Esther Berge, Olaug L0ge (senere Hov- land), Anna Thime, Regine Waldeland, Hanna Aarek, Ingeborg Frsi- land. Stående fra venstre: Enok 0ksnevad, Lars Berge, Wilhelmine Pedersen, Sara Berge, Gjertrud Aga, Agnes Klinkenberg, Sara Fugelli, Bertha Frsiland, Kitty Øksnevad, Sven Lsge og Gottfred Borgham- mer. 2/3 av deltakerne i DNTUs landsmøte på Birkeland sommeren 1931. Sittende, fi-a v.: Et svensk ektepar, formannen Edvard Nyhamar (jur til Jostein). Lengst til h.: Kand. teol. Olav Horneland, nr.3: Kand. teol. Sigurd Haugen. Stående ytterst til h. Gottjired B. Lenger oppe

kan nevnes Kr. Dannevig - Haave og S. Hove (som var far til den senere skolesjefen i Stavanger, Asbjgrn Haave). jeg en artikkel om ((Kunsten å reklamere)). Redaktøren lot tegneren Henry Imsland gjennomgå manuskriptet og da han fant innholdet 0.k. ble det offentliggjort i Aften- bladet. Sant å si syntes jeg selv at jeg var nokså dristig som kunne gi meg i kast med et slikt tema, uten å ha særlig erfaring på området. Men jeg fmlte at jeg hadde både anlegg og interesse for det som har med reklame å gjøre, i fmrste rekke ved utforming av annonser og pla- kater. PÅ KOLLISJONSKURS Mitt lsrdagskåseri i «Iste Mai» 20. juni 1931 hadde jeg gitt en så nøytral og ufarlig tittel som ((Sommer - med sol og skygger.)) Gjengir her et lite utdrag: «Byen er, midt i sommerferien, i en slags oppløsni- ngstilstand. Atskillige av innbyggerne forlater den rett og slett. «Farvel, du kvalme fangekrok,)) synger vi. «Ut vil vi, ut, så langt - ut på landet --H De pakker koffer- tene og lar byen ligge der for seg sjøl og seigpines i solsteiken. Men for det store flertall er det nærmest en absurd tanke å reise på landet, om det ikke er lenger enn til bygdene inne i Ryfylkefjordene. Takke til at de kan klare å opprettholde livet i byen i denne arbeidsledighe- tens, streikens og lockoutens ulykksalige tid. Men selv om de ikke har råd eller anledning til å ((ligge på landet)), slik det er mulig for dem som eier mer enn akkurat fra hånd til munn, så skal det ikke glemmes at byen vår har en særs vakker omegn, som det ikke koster noe å oppsøke. Innenfor selve bygrensene har vi likele- des flere naturskjønne steder --N Her går jeg over til å fortelle om den nye organisasjonen, Norges Ungdoms- herberger, som nylig ble startet her til lands og som kan tilby sine medlemmer nattelosji som ikke koster mer enn fra 30 til 60 øre. Kåseriet avsluttes slik: «Hva er hensik- ten ved NUH? Jo, å gi ungdommen høve til å foreta lengre eller kortere turer omkring i landet (sogar i utlan- det) uten svære omkostninger. Grunnlaget for norsk ungdomsvandring er: ((Nøysomhet, selvhjelp, sunde livs- vaner og høviske seder. Et grunnlag som for øvrig alle mennesker burde bygge sitt liv på.» Da kåseriet ble offentliggjort, var det avsluttende or- det ((omkostninger)). Punktum, finale! De øvrige to, slett ikke uvesentlige setningene, var rett og slett forduftet. Dette virket en smule urovekkende - med tanke på at utelatelsen av setningene neppe skyldtes en typografisk fadese, men at en høyere instans hadde vært uten med blyantstrekene! Den følgende ukes kåseritittel lød: «Maten på Madla- moen», der jeg - dristig nok - imøtegikk de antimilita- ristiske rekruttene som klaget så sterkt på kostholdet i leiren og «hele greia forresten.)) «Hvorfor i all ansten- dighet~navn streiker dere ikke?)) spurte jeg. «Det er etter min mening, en feil av arbeiderungdommen, at den i så stor utstrekning lar seg iføre soldattrøyen. En av rekruttene fortalte i innlegget at «alle på eksermoen er enige om at militærvesenet må bort hvis det en gang skal bli fred på jorden.)) Glimrende sagt. Men hvor ville det bli av militærvesenet dersom «alle» nektet? Og så videre i samme duren. Om jeg nok hadde mange meningsfeller blant leserne og den øvrige befolkningen, var der vel en og annen som var uenig. Blant disse: Olav Emil Wold (Kvide-wolden), som var en av de rødglødende arbeider- ungdommene (på min egen alder) som utøste sin hellige harme i et meget langt inserat, hvorav jeg bare kan sitere enkelte avsnitt: «Det virker kanskje malplassert å ta på vei for et petitkåseris skyld. Men dette forholdsvis uskyldige kåse- riet gir oss en bekvem anledning til å gå til angrep på en ånd som har sneket sig inn i arbeiderpressen og -beve- gelsen for øvrig. En ånd som - på grunn av dens farlige psykologiske følger, - en gang for alle bør settes i det rette lyset. Vi møter disse menn på alle felter i arbeidet vårt: på det økonomiske område, på det religiøse, under kampen for større edruelighet, på idrettens område og når vi driver vår antimilitære agitasjon. (. . .) Vi er da frie mennesker - bevars! Enhver må ha anled- ning til å hevde sin mening. Så lar vi dem plapre! - Fredsapostelen med sin palmegren vinner kanskje en proselytt til partiets antimilitære program. Hvem vet? (- -1 Gang på gang går vi på akkord med oss selv - med våre egne - med bevegelsens prinsipper. Det gjelder om ikke å støte noen bort. Til slutt vet vi knapt hvad som er rett eller vrangt. (. . .) Tror noen vi kan lure oss til socia- lismen ved hjelp av taktiske krumspring, toleranse eller lefling med pasifistisk eller religiøst anløpne svermere? (. .) Foranledningen til dette «utbruddet» var altså GoboS lørdagskåseri «Maten på Madla)). Det er nemlig ikke så lite av en utfordring mot partiet, mot det antimilitære agitasjonskorpset, mot de rekruttene som fulgte partiets parole, - i herr GoboS noe overlegne talemåter. Samme herres totale mangel på kjennskap til partiets og ung- domsfylkingens antimilitære arbeide og retningslinjer, er ingen undskyldning. Det er jo en medarbeiders første plikt å kjenne partiets mening om det spørsmålet han vil skrive om og rette sig efter den. Problemet om militærnekting er ikke nytt innen beve- gelsen. Det har til stadighet vært diskutert. For en del år tilbake sendte Ungdomsfylkingen ut sin parole om å nekte militærtjeneste. Parolen blev også til dels fulgt. En rekke medlemmer fikk sin dom. Linjen blev imidlertid snart forlatt som ubrukbar. Vi fikk i stedet parolen om å danne grupper i hær og flåte for å gjøre militærmakten ubrukbar i de sociale kampene. I den retningen går altså nå arbeidet vårt. Den «anonyme rekrutten)) som er så foraktelig i herr Gobos' øine, har altså gjort sin plikt. Han har vært en levende agitator for bevegelsen vår der ute blandt ung- dommen på Madla. (. . .) Arbeiderungdom! Ut av de borgerlige ungdomsorga- nisasjoner som nok kan lefle med høie idealer, som dog er et av den rådende samfundsordnings beste våben mot socialismen.)) Redaktørens kommentar: «Vi synes opriktig talt at Wold er gresselig høitidelig. Vel er det så at partiet og ungdomsfylkingen har sine bestemte optrukne antimilitære retningslinjer. Men Wold innrømmer selv at det har vært delte meninger om militærnekting eller ikke, og det er der utvilsomt fremde- les. La nå det være så sin sak. Vi vil bare få lov å oplyse at vi aldri har betraktet «Gobo»s kåserier for noen poli- tiske innlegg. Tvertom. Et visst rum for meningsfrihet må det også kunne være, ikke minst i dette spørsmålet, uten at Wold og andre derfor behøver å ringe med stormklokke og heise faresignalet. I petit er dessuten det hele satt på sin rette plass. Vi synes derfor at det vidner om overdrevent alvor og høitidelighet å dra så sterkt tilfelts mot et petitinnlegg, som dessuten bygget på rek- ruttens egne betraktninger over militærvesenet.)) (O.E.W. ble litt etter ansatt som fast medarbeider i bladet. Han druknet noen år etter under badning. Fred være med hans minne!)

NIBYSOMHET - FOR «BORGERSKAPET» Ved slutten av måneden gikk jeg til redaktøren for å hente min vanlige månedsgodtgjørelse og samtidig leve- re mitt neste bidrag til spalten. Da skjedde det: Han meddelte meg - litt nervøst forresten - at det nok var på tide å avslutte min kåseriserie. Disse petitartiklene mine passet ikke så godt i en sosialistavis. For eksempel dette, sa han, og viste meg en papirlapp jeg hadde oversendt, der jeg beklaget den amputasjonen som var foretatt i det nestsiste kåseriet. ((Nøysomhet er noe vi kan overlate til borgerskapet å skrive om,» uttalte han. Og dette med kritikken av soldatene, var heller ikke heldig. Til alt hva redaktøren sa, svarte jeg ikke stort annet en (ja, ja», idet jeg forsøkte å bevare fatningen, selv om det i grunnen hadde vært fristende å si min hjertens mening. Først da han hevdet at han ikke trodde min politiske oppfatning var særlig grunnfestet, svarte jeg at, nei, det var den ikke. Men jeg antok at det jeg skrev hadde sin allmenn- menneskelige interesse - selv om det ikke handlet om politikk. Jeg mottok anvisningen på 25 kroner, sa adjø og gikk ned de mange trappene til ekspedisjonen, der jeg fikk pengene utbetalt. For siste gang? Det var kaldt og regntungt ute. Jeg gikk som i ørske bortover Verksgaten, Steinkarkaien, Bredgaten og Kir- kegaten. Da tok det til å regne og jeg satte derfor kursen opp til leseværelset, der jeg seg ned i en myk lenestol. Hva skal jeg vel gjøre? Aldri har det sett så mørkt ut! Politikk - idealisme - to motsetninger. Den første blir mer og mer ufordøyelig etter hvert som jeg kommer i berøring med den. Bare dette som ble sagt: Nøysomhet passer ikke for arbeiderne!! Nei, jeg foretrekker å forbli idealist, koste hva koste vil. Jeg selger meg ikke for 25 - 30 sølvpenger, men det kan kanskje da bli vanskelig nok å åle seg gjennom livet - - Kommet hjem viser jeg, som vanlig, bestemor fortje- nesten min. Hun smiler alltid da, for hun vet av egen erfaring hva fattigdom er, og er Gud uendelig takknem- lig for at vi, etterkommerne hennes, slipper å føle den. Jeg har i dag vondt for å besvare smilet hennes. Orker det ikke på en naturlig måte. Pengene er ikke av vesent- lig betydning. Jeg låser dem ned i skrinet, der det fra før ligger tre tiere og en femmer. Det er ikke mynten det kommer an på. Men her dreier det seg om min egen framtid, som står på spill. Den siste ankerkjettingen er kuttet over. Nå vet jeg aldeles ikke hva jeg skal ta fatt på. Det finnes i øyeblikket ikke det minste lyspunktet å øyne noe sted. Ord kan ikke tolke min grenseløse fortvilelse! Klokken er nå 20 minutter over to, midt på natten. Jeg har vært i fødselsdagsselskap hos Niels. Det er den 30. juni 1930, og han er følgelig 21 år. Jeg er veldig trøtt og lengter etter å få sove. Gid jeg kunne sove meg inn i evigheten! Aldri våkne mer. Hvorfor skulle jeg vel det? «Tenk, når du blir redaktør?)) hadde fødselsdagsbarnets søster, Åse, sagt oppmuntrende og velment til meg. «Pub!» hadde jeg foraktelig svart. Det var da et beleilig øyeblikk å snakke til meg på den måten! Om jeg ble redaktør! Nei, så menn. Dertil er jeg på langt nser ver- ken erfaren, gammel eller politisk nok. Idealister burde ikke Vårherre gjøre seg bry med å skape! Rakkerpakk skulle hele smelta ha vært. Hold kjeft, nå må jeg gå til køys. Det er snart morgen, og jeg trenger dyp søvn, før jeg våkner til en ny dag - -- EN GAMMEL KONE Jeg pleier dumpe oppi en mengde rare mennesker. I og for seg kan det være ganske interessant å snakke med dem, men sant å si er jeg ofte en smule flau over å vise meg sammen med enkelte. Hva må folk tro? Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er! Om de jeg snakker med, er rare, må vel jeg også være det. Det er så mange omsyn å ta. På det stadiet jeg for tiden befinner meg, er det neimen ikke så greit. Ikke at jeg er så veldig «stor» på det, at jeg føler meg høyt hevet over de andre småkrypene, langtfra! Men jeg har en viss redsel for å bli slått i hartkorn med de ((åndsproletare- ne» som går omkring for lut og kaldt vann fordi de aldri makter å nå over krittstreken til ((anerkjennelsen)).Det er vel den psykologiske bakgrunnen. Den dagen jeg har nådd et stykke på vei mot målet jeg har satt meg, den dagen skal det ikke koste meg noe å slå av en prat med all verdens originaler. Det ligger ikke for meg å være overlegen. Tror folk det, tar de skammelig feil. I en gruppe for seg kommer de godhjertede, troskyldi- ge, disse som går omkring og gjør vel uten knapt å være oppmerksom på det selv. De en kan si er gode av natur- en. Jeg traff et slikt menneske i dag, i en paralellgate til Løkkeveien. En liten spe og rynket gammel kone, fikk meg til å minnes Bjørnsons kjente dikt: Hun lærte meg, hun, før hun sa et ord: Det største som Gud kan give er ikke å kalles berømt og stor, men menneske rett at blive. Det ble en lang prat med konen. Hun var bare et simpelt menneske, sa hun, så endefram og «ligate'». Det trodde hun forresten var best både for mennesker og Gud. Hvor vidunderlig hun var, den lille gamle kvinnen på 77 år! Hun hadde for skikk å besøke sengeliggende syke, som hun hjalp så godt hun kunne. Far hennes hadde også hatt det slik, han gikk til de syke og sang for dem. Jeg spurte henne om jeg kunne få sette henne i avisen når hun fylte år neste gang. Om jeg kunne få besøke henne der hun bodde. Det ville hun ikke motset- te seg. Hun ga meg adressen sin - et hus i Haugvaldstad- gaten. Jeg trykket hånden hennes til avskjed. Det er sånne mennesker jeg vil løfte hatten av for. Konen kom meg simpelthen ikke ut av tankene, så rørt var jeg blitt over hennes måte å være på. Hun var så tilfreds med den skjebnen som var blitt hennes, lot det til. Altså, presis som min egen kjære bestemor. Om vi bare kunne være slik, alle sammen, elske hverandre og ikke virke så reser- verte, kalde og avvisende! En stikk motsatt type var

FRU KONSTANSE BALTZE

Hun gikk også rundt og gjorde vel - på sin måte. Var med i utallige foreninger, fra ((Saniteten))til ((Trengende konfirmanter)), støttet endog ((Rusdrikkens ofre)) og praktiserte ((alkoholfri kultur)) i sitt eget herskapelige hjem. Her var vi unektelig på bølgelengde. Så jeg syntes virkelig at hun hadde gjort seg fortjent til en hederlig omtale i serien ((Nestekjærlige kvinneskikkelser)) i en utenbys avis som jeg hadde en del kontakt med. Det skulle vise seg å bli en både stri og nesten ubehagelig jobb, så jeg kom til å angre på at jeg skulle ha påtatt meg oppgaven. Jeg fikk nemlig et gløtt bak den glitrende fasaden, som ikke var særlig smigrende for ((objektet)). Det verste er at hun neppe er den eneste av tilfellene. Hestehoven er stilig kamuflert med side silkekjoler, men den stikker gjerne fram iblant - rent uforvarende. Og da synker gjerne ((vyrnadsbarometeret)) noen grader. Jeg avtalte tidspunkt for intervjuet og fikk de opplysningene jeg ønsket, pluss solbærsaft og tørre småkaker. F0r ar- tikkelen gikk i trykken skulle jeg komme tilbake for å la henne godkjenne den. Hundre prosent tilfreds var hun imidlertid ikke, og ba om å få føye noe til etter eget forgodtbefinnende. Jo, vær så god! Dagen etter tilbake for å hente manuskriptet. Da traff jeg henne «på farten)) til å reise bort, så jeg måtte .være snill å vente til neste uke. Hun hadde da, ved mitt tredje gangs besøk, selv gjort ferdig et utkast som var til å spy av. Et slikt fantastisk skryt av egen person hadde jeg ikke tenkt meg kunne presteres. Jeg fikk kvalme til langt ned på leggen. «Det er sjelden en treffer sånne mennesker.. .H hadde hun b1.a. skrevet. Mente øyensynlig at hun var en så ualminnelig vidunderlig og lytefri skapning, at det bare var å beklage at avisen ikke kunne nytte gullfarge når artikkelen skulle trykkes. Fruen trodde selvsagt hele tiden at det var redaktøren - ((denne herlige mannen)), som hun uttrykte seg - som hadde funnet på det, og jeg lot henne beholde illusjonen. Men så var det portrettet da. Den forrige klisjeen var ikke god nok, den var laget etter et stort kabinettbilde, nemlig. Aftenbladets var der- imot utmerket. Jeg hadde derfor ikke annet å gjøre enn å troppe opp i nevnte avis og søke fortrede for redaktø- ren, som jeg ikke hadde hatt noen kontakt med på flere måneder, siden han lot meg vite at jeg på grunn av mitt samarbeid med arbeideravisen, var falt mellom to stoler. Brevvekslingen med ham førte ikke til noe positivt resul- tat, slik jeg hadde håpet. Jeg lot imidlertid som ingen- ting, pratet tvert om riktig gemyttlig. Kom inn på den aktuelle typografstreiken som gjorde at det faktisk talt var uråd å få produsert en aldri så beskjeden utgave av avisen - trass i streikebryterhjelp. «Ja, det er fælt,)) sa han og sukket. Klisjeen skulle vi saktens få låne, det var jo i en utenbys avis den skulle brukes. Jeg takket natur- ligvis for elskverdigheten, men nyttet samtidig høvet til å be ham om å ha meg i tankene så snart streiken var over. Det ville jo bety så mye for meg, lot jeg ham vite (i tilfel e av at han kanskje kunne ha glemt det!) Dares var ve1 hjemme, følte jeg meg ikke riktig til pass, rent psykisk. Kunne ikke forstå hva som gikk av meg. Jo, der hadde jeg det: Jeg hadde krøpet til korset! Jeg hadde bedt om noe. Skulle selvsagt, etter tidligere episoder, ha slqppet å kysse støvet foran føttene hans, og dermed gitt til kjenne at jeg på sett og vis var avhen- gig av hans nåde - noe som forresten slett ikke kan sies å være tilfelle. Siste gang jeg var oppe hos fru Baltze og var plassert i en myk lenestol i salongen, for der å vente på at «Hen- nes nåde» ville behage å innfinne seg, gjorde hennes joviale ektemann seg et ærend innom for å hilse på meg. Han slo meg varlig på skulderen og hvisket inn i øret mitt: «Det er ikke noen levevei for dere unge å være idealister. Litt annerledes for oss som eldre er.. .H Han hadde tydeligvis atskillig livserfaring, den ektemannen!

MEDISINSTUDENTENS RANGEL En kveld i 22-tiden kom jeg fra et avholdsmøte i Meto- distkirken. Ved Kongsgård støtte jeg på en stud. med. som jeg kjenner gjennom Niels. Vi kom i prat, og samta- len ble ledet inn på alkoholspørsmålet. Han mente at det aldri lot seg gjøre å utrydde alkoholen som nytelsesmid- del, noe det i og for seg ikke er så vanskelig å innse. (Alkoholen har jo sin oppgave i en forrtånelsesprosess i naturen, når f.eks. avfallsfrukt etc. skal destrueres). Og så sa han: ((Personlig har jeg ingen trang til rusdrikk. Men når jeg har hatt et usedvanlig sterkt arbeidspress (og det hender ikke sjelden ved det medisinske fakultetet), kan jeg en dag midt i semesteret ta meg en ordentlig rangel, drikke meg helt fra sans og samling - for så å ta fatt igjen på studiet med nytt mot. Du synes nok at dette er aldeles hårreisende og fælt.)) «I grunnen virker det ikke slik,» svarte jeg. «Men har ikke den tanken av og til streifet deg, at dette i og for seg kan innebære en viss fare for tilvending, for rett og slett å bli det de kaller periodedranker?)) «Jo,» svarte han, «det kjenner jeg til,» Og så fortalte han meg: «En kamerat sto i badet, spurte: «Hvilken dag er det i dag?)) «Torsdag.» «Så klarte jeg det bare tre dager denne gangen, sist klarte jeg det en hel måned.)) Den interessante samtalen varte nesten en hel time, men mer ble ikke notert i dagboken.

EN NY FYLLEHISTORIE Tre uker før jul støtte jeg tilsynelatende helt uventet på en av mine «gamle» skolekamerater, og det resulterte i at vi tok en lang tur sammen - rundt Mosvannet og Hillevåg. På en benk ved Selvhjelpsveien satt vi en god stund og pratet. Det var noe som lå ham på hjertet, forsto jeg. Vi hadde ikke for vane å drøfte alkoholsparrs- målet, som jeg var så opptatt av. Vårt vennskap hadde ikke noe med våre respektive livssyn å gjøre. Selv hadde han jo hatt antipati mot det som angikk avholdssaken, men var nå kommet på at han ved selv å slutte å bruke rusdrikk ville være en støtte for dem som lå under for lasten. Han fortalte om den gangen han var kanon full - på en pølsefest, der ølet fløt i stride strømmer. Først følte han en behagelig rus og at han var i ekstra godt humør. Siden ble han vond i magen og kunne ikke røre beina. Satt og betraktet seg selv i et speil. Da - fortalte han - så han meg like ved seg, så tydelig at han ville påstå det gikk an å berøre meg. Etterpå ble han med de tre andre kameratene på en motorsykkeltur. I sikk-sakk bar det oppover til Byhaugen, der han merket at solen kom til syne om morgenen. Det ble oppkasting og ube- hageligheter på alle måter. Fryktelig, syntes han.

JEG TJENTE EN FEMMER Jeg tjente en femmer i dag på et stykke, avisredaktøren velvilligst lot trykke. Da skulle en tro at jeg ble i humarr, velsignet den snille avisredaktør, og priste min skaper, som var meg så huld, å la meg bli tildelt litt ære og gull. Skjønt penger kan ei sette meg i humør, for dem har jeg sannelig plenty av før.

Mitt høyeste ønske, det er at jeg får de arbeidsoppgavene jeg helst attrår. Jeg ønsker å fylle i livet min plass, og ei på en hylle stå oppstilt til stas, betraktet av folk som et virkeløst fe, som tjener en femmer i ny og i ne, hver gang redaktøren velvilligst lar trykke et lite, men muligens velskrevet stykke!

Å, Herre, min Gud, hvorfor skjer det da ei at jeg kan nå fram på den ønskede vei, som - kroket og ujevn - en gang fører opp mot lykkens utopiske, fristende topp? Hvis det er mest klokt, vil jeg likevel si, at kanskje en smule tilfreds vil jeg bli, om jeg ikke klarer det høyeste hopp, men må resignere på veien dit opp. (3117 1931)

EN HISSIG PASIFIST Jeg har ne.vnt det før, men gjentar det i dag: Til tross for mitt saktmodige sinn og min pasifistiske innstilling, kan jeg iblant bli ordentlig hissig. Går noe meg spesielt mye imot (og det hender, gudbedre, iblant), eller berøres noen av mine «ømme punkter)), kan jeg fare opp som et uvær. Men det hender heldigvis sjelden overfor fremme- de. Jeg må jo i slike situasjoner bite i meg atskillig, som det egentlig skulle reageres på. Dog er det også her en grense. I kveld hadde ((Fremskritt)) møte i to småsaler i første etasje, da storsalen var bortleid til et fredsmarte i forbindelse med at det var 11 år siden det siste skuddet falt i verdenskrigen. Nå er det enkelte av guttene i laget som nærmest er meg en torn i øyet, fordi jeg stadig må tiltale dem for deres snakkesalighet og andre uvaner. Spesielt en. Han satt i kveld like foran meg med en utent snadde i munnen. Jeg ba ham tre ganger om å legge den vekk, men hver gang uten resultat. Så ble det en liten pause i møtet, og jeg kjente da en sterk røyklukt, som skrev seg fra vedkommende gutts tente snadde. Da mø- tet holdt fram, satt han atter med snadden i munnen. Jeg ba ham på ny om å fjerne den. Da dette imidlertid ikke hjalp, grep sinnet meg. Jeg trev pipen fra ham og slengte den inn i neste værelse, der jentene satt. Selvsagt angret jeg det halvveis etterpå, at over seksti ungdom- mer skulle oppleve min hissighet, men - kjære - er det ikke noe som kalles «hellig harme))?

L0NNSKRAV: F0RTI KRONER PR. UKE Fellesorganet «Folket», som på det tidspunkt kom ut i stort avisformat tre ganger i uken, søkte i 1931 en kom- binert kasserer og bokholder. Jeg unnlot ikke å søke også denne. Etter den vanlige, obligatoriske selvforherli- gesen, som nesten ikke er til å unngå ved søknader av denne art, skrev jeg følgende: «-- Lønnen? Ja, jeg vet sannelig ikke. Kan jeg greie å holde meg i live i hoved- staden for førti kroner uken, så vil jeg være takknemlig for en lønn i denne størrelsesorden - -» Egentlig følte jeg meg overbevist om at jeg ikke fikk stillingen. Oppriktig talt ville det nesten være best. «For, tenk, å reise fra mine kjære og det vante livet i min fødeby, til en stilling som knapt vil være den rette for meg, og som måtte føre med seg å gå i kost hos fremme- de. Nei, når jeg søker, er det hovedsakelig fordi jeg lengter etter å få en fast stilling og fordi det ikke skal kunne sies om meg at jeg ikke gjør noe for å bli noe.)) (Det kan neppe ha vært mitt «ublue lønnsforlangende)) som bidro til at avisen valgte en annen kandidat som bokholder!) Tre dager senere kom jeg i følge med Jørgen, en annen kar som jeg i grunnen sjelden treffer og egentlig ikke har for vane å gå fotturer sammen med. Det var midt på vinteren, men likevel frøs vi ikke. I samtalens løp fortal- te han at det hadde hendt noe uvanlig, ja, nsermest sjokkerende i hans nære familie. Søsteren var nemlig blitt ((kristelig)). Hun hadde sagt far vel til sin gamle venninne, var sluttet å danse og spille kort. Dette var Jørgen oppriktig lei for. Og moren var bange. Ville datteren kanskje komme så langt at hun fant på å irette- sette sin egen mor? Det er klart, at for en «fin» familie med «dannet» omgangskrets, var dette et både uventet og ubehagelig «slag». For min egen del følte jeg trang til å beundre Mathilde for hennes beslutning. Det dreide seg i hvert fall ikke om noen katastrofe!

I AUDIENS I ~LKLEMMÅ Mandag 518 fikk jeg et hyggelig brev fra Journalistsko- lens leder, Hans Årnes, der han forteller at han har sendt et brev til sjefredaktør Lars Oftedal, med en an- modning om å la (sitat) «en av de flinkeste elevene de siste årene - en meget lovende ung mann)), i noen måne- der få anledning til å sette seg inn i praktisk avisarbeid i det stavangerske venstreorganet - gjerne uten betaling. To dager senere berettes følgende i dagbok XI: Tiden er inne til å begi meg ned til Hans Høyærver- dighet. Jeg har iført meg det svarte slipset, barbert meg og i det hele gjort meg så tiltalende og lekker som det etter omstendighetene lar seg gjøre. Naturligvis er jeg forberedt på et blankt avslag. Verden ville ellers ikke hatt lenge igjen å eksistere! Klokken er 10,20. Jeg plasse- rer dagboken i skapet, tar jakken på meg og begir meg ut på vandring mot 0lklemmå. Lykke på reisen! (Halvannen time senere): Jomenn sa du smør! Jeg har fullført min audiens hos sjefredaktøren. Blankt avslag. Ingen «krusseduller» og fagre talemåter. Nei, de var så ((overbefolket))fra før av der i gården. Fire journalister var for øyeblikket plassert i setteriet, og når streiken en gang var over, kom selvsagt de tilbake til sine respektive krakker i redaksjonen. Dessuten kunne han meddele at han hadde en sønn, som snart skulle tiltre. «Så det er ikke så greit, ser De, unge mann!)) Hadde jeg så annet å gjøre enn å be høfligst om unnskyldning, bukke pent til avskjed og gå? Hjem - å ja, først etter en vilkårlig tur «på byen». Sant å si var jeg nesten redd for å treffe mor, og meddele henne hvordan resultatet ble. Enda lever hun vel i håpet - skjønt hun, i likhet med meg, nok er forberedt på det verste. At jeg skulle ha tatt på meg det svarte slipset! Til ingen nytte. Mor ble ordentlig bedrøvet - det var tydelig å merke. Rett som det er nevner hun Oftedal. Selv går jeg bare og tenker på samme saken, så jeg blir atskillig irritert, for at ingen av oss kan få denne ut av hodene våre.

Tekst til de tre fotografiene på neste side: 1. Det fortelles ikke noe spesielt om Lars H. Lende i denne boken, men det glimrende bildet ((Lenden og en av ponniguttene sammen med den lyse,firbente vennen)) har sannelig fortjent en plass også her. Fotogra- fen er Olav Haaland, Langgt. 40 (der Gottfred forresten selv bodde en tid i sine barneår, jfr. Bind I, side 60). 2. En annen liten Lende-venn er her fotografert, før krigen, på hjørnet av Løkkeveien og Løvdalsgaten. Her tas bildet med.fordi det dokumen- terer at det en gang på sentrale steder i byen var reist noen høye, solide hovedmaster av stål, for tilkopling av telefonabonnenter, for en gikk over til å bruke nedgravde kabler. Ellers kan noteres at den viktige Lokkeveien på den tiden ikke hadde fått noe skikkelig, permanent gatedekke og var uten opphøyde fortauskanter. 3. Det er livlig på trappen til Rosenberggaten 21 omkring 1930. To av guttene er på vei til øvelse i Sandvigen skoles korps, med sine instru- menter. Det var den gangen helt utelukket at jentene kunne delta i slike musikalske aktiviteter, så de på trappen fikk nok heller ta seg en solskinnstur bort på det nærliggende Bybergstykket, eller i Bjergsted- parken, der de praktfulle påfuglene spankulerte. Eia var de der - nå! (Sistnevnte foto er tatt av Asche Moe, som bodde vis a vis, i Rosen- berggt. 20, ca. 1931.)

Dagen etter sendte jeg et takkebrev til Årnes - på landsmål - som påskjønnelse for hans vennlighet.

SARONS ROSE Fredsbarnelaget hadde siste søndagen i august «ut- flukt)), med godt og vel 30 barn og 5 ledere. Vi fulgte «Riskafjord» til Li og mer eller mindre marsjerte herfra til Frøylandsvatnet. Været var det mest vidunderlige en kunne ønske seg. Før jeg går videre må jeg fortelle at det i Sølvbergga- ten 13 i mange år ble drevet en velrenommert snekkeri- bedrift, A. Larsen (Senere A. Larsen's Efterfølgere, E. Larsen Bjørnsen) snekker-, glass- og likkisteforretning, begravelsesbyrå, hermetikkinventar, røkerammer. Da grunnleggeren døde, etterlot han seg bare en datter, Elisa. Og hun lot bedriften fortsette, med den betrodde medarbeideren, Iversen, som ansvarshavende. Men eie- ren var Elisa, som utgjorde Efterfølgerne og E'n i firma- navnet. Damen var meget kristeligsinnet og en som gjor- de seg bemerket også for sine sosiale interesser. Hun ble gift med en kjent motehandler i byen, M.M. Michaelsen. Etter hans død giftet hun seg med en mann som het Bjørnsen. Da hun ikke ble velsignet med barn, tok hun til seg, sammen med Michaelsen, en pike og en gutt, som levde opp i dette spesielle hjemmet med sine tilårskomne adoptivforeldre. De har det her som plommen i egget, selv om «mamma» unektelig er en smule eksentrisk. Fruen har en vakker sommervilla på Hommersåk, og da hun visste om at Fredsbarnelaget skulle komme på tur, og hun selv ser med velvilje på ((fredssaken)),sendte hun sine to barn imøte med oss. De var dårlige veivisere, så de førte oss alle over en høyst ujevn utmark, som gjorde ferden til en tvilsom fornøyelse. Den som var mest for- tørnet var Julius Fein, den eneste voksne mannsperso- nen utenom meg. Han holdt på å fortvile, stakkar, idet han hadde begitt seg ut på lystturen iført pen lys dress og splitter nye støvler, som var lite velegnet til det myre- te terrenget. Enkefruen tok hjertelig imot oss og lot «bestyrelsen» få høve til å bese seg inne i de koselige stuene, som ellers var overlesset med alle slags gamle rariteter som hun mente var for gode til å kastes. Blant møblementet befant seg et lite harmonium - det aller første som kom til Stavanger, ble det opplyst. Plutselig setter hun seg på krakken foran instrumentet, idet hun utbryter: «Jeg skal spille et nummer.)) Dermed gir hun seg til å trykke i vei på tangentene, mens hun samtidig energisk pumper luft inn i belgene med føttene. Ikke bare spiller hun, men lik en ren «Fis» fra ukebladet, istemmer hun med høy, skjelvende stemme: «Har du funnet Sarons rose . . ..» Jeg står en stund like ved siden av sangerinnen og kjemper energisk for å holde tilbake en innvendig påtrengende latter. Det sitter tre av våre medbrakte damer, som også utkjemper den samme kampen. Om litt klarer jeg ikke å holde meg lenger, jeg renner på dør - inn i neste værelse. Her står forsyne meg den lille, trinne og smilende jødevennen Julius og tar seg en svingom for seg selv, i takt med orgel- og sangtonene. «Er du gal!)) visker jeg halvhøyt - idet jeg skynner meg ut en annen dør - og tar sikte på lysthuset lenger borte på eiendommen. Gjennom det åpne vinduet hører jeg fortsatt de skjærende strofene: «Jeg har funnet Sarons rose.. .» Stakkars gamle, lykkelige enkefrue ! De er rø- rende!)) Sagt i fullt alvor og uten ironisk anstrøk. Latter- mildhet og sansen for å se komikken i selv de alvorligste og seriøse situasjoner behøver nemlig så visst ikke å ha noe med begrepet latterliggjøring å bestille. Omsider tok vi avskjed med den elskelige og velme- nende stavangerdamen, og fortsatte fram til Frøylands- vatnet. Her ville selvsagt ungene bade. Lederen i laget, Rosi Fein, var engstelig og ønsket ikke å gi tillatelse. De andre voksne deltakere mente at det var unødvendig å hindre dem, og etter et lite ordskifte fikk ungene lov til å boltre seg av livets lyst i vannet, uten å ta noen skade av det. ORDSKIFTE I FOLKETS HUS Fredsungdomslaget var 11 19 1931 av Arbeidernes ung- domslag invitert til et diskusjonsmøte i Folkets Hus. Temaet var «Fred gjennom sosialisme eller pasifisme)). Det ble et langdrygt ordskifte. Ved møtets slutt ba jeg om ordet og takket for innbydelsen: «Selv om ingen av motedeltagerne er blitt fullstendig, eller delvis, «om- vendt)) - men trolig har de samme meningene når vi går, som da vi kom - så har vi i et minste fått noe å tenke på.» Kanskje burde jeg ha uttrykt meg annerledes. Her satt jo nesten hele redaksjonsstaben i «Iste Mai» og lyttet. De måtte få et bestemt inntrykk av at jeg neppe kunne tilhøre den sosialistiske grupperingen, og resulta- tet kan bli ytterligere utestengning fra avisen. Den som bare hadde evnen til å hykle! Noen dager i forveien hadde jeg deltatt uavbrutt i ni timer i forbindelse med feiringen av Folkeedruskapens Dag. Møtet ved Klosterstatuen hadde samlet en veldig menneskeskare. Som sekretær i Fellesutvalget var jeg den som nesten alt kvilte på, jeg skulle besørge program- mene distribuert, salget av «blå roser)), og sist, men ikke minst, fungere som avisreferent. Til stor hjelp var det at jeg på forhånd gikk til hovedtaleren, postmester Egede- Nissen, og fikk utlånt hans manuskript. På festen om kvelden skulle jeg selge billetter og ellers utrette både det ene og det andre. Helt til klokken to om natten satt jeg siden hjemme og renskrev avisreferatene.

FORSVARSKATE KVINNER Det er onsdag. Klokken er 23. Jeg har nettopp kledt av meg og sitter i sengen med dagboken foran meg på knærne, skriver samstundes som jeg lytter i radio på et trøndersk danseorkester. Låtene egner seg egentlig ikke så bra til sinnsstemningen jeg befinner meg i. Er nemlig nettopp kommet hjem fra et offentlig møte i Bondeung- dommens festsal. En dame holdt der foredrag om «Norske Kvinders Frivillige Verneplikt)). Lokalet var fullpakket av mennesker, vesentlig «finere» fruer og offi- serer. Selv måtte jeg nøye meg med en dårlig plass på galleriet. Obersten åpnet møtet og ga ordet til fru Het- telbrikke som holdt et glødende foredrag om vårt herli- ge forsvar og fortalte om den forholdsvis nye organisa- sjonen med det edle formålet å få kvinnekjønnet aktivt med i militær virksomhet. Etter foredraget skulle det dannes en avdeling i byen. Mange av de «fine» fruene lot seg innrullere. Så var det at redaktør Børge Olsen-Ha- gen reiste seg midt i forsamlingen og uttalte ønskelighe- ten av å få i stand et ordskifte. Obersten avslo dette med bestemthet, da han mente at foreningen var så ny ennå. Men han så gjerne at det senere ble holdt et diskusjons- møte, for selv sto han på den sikre siden, mente han, og disse nedbrytende fredsforeningene og sosialistiske par- tiene ville han mer enn gjerne være med å ødelegge. Redaktøren: ((Foreningen er ny, ja, men obersten er da vel ikke «ny». Tør ikke han ta opp en diskusjon med det samme?))Men da skulle du hørt på konsert. Alle de fine fruene satte i med fæle brøl: «Nei, nei vi har ikke inter- esse av det!» Da stormen hadde lagt seg, sa redaktøren rolig: «Nei, sannheten er vond å høre!)) Resolutt satte jeg i å applaudere fra min plass på galleriet. Noen i salen fulgte eksemplet, men de «fine» vred seg i vånde og hveste: «Fy -- !» Fy, i like måte! Jeg gikk. Kokte innvendig av hellig harme - min pasifisme til tross. Be- stemte meg for å arbeide mer energisk for fredssaken.

«BORD,DEKK DEG» I anledning av en borddekningskonkurranse, arrangert av Hjemmenes Vel, skrev jeg en kraftig artikkel. Saken var den at bordene bugnet av alkoholholdige drikkeva- rer, og til denne utstillingen ønsket ikke bare arrangøre- ne, men også avisene, at skolebarna måtte møte fram i store skarer. En av Aftenbladets egne folk, som for tiden er stortingsrepresentant, holdt samme dagen et foredrag i «Totalen». Ved møtets slutt leverte jeg ham artikkelen og ba ham sørge for at den ble innrykket dagen etter. Til min store skuffelse kom den ikke i lørdagsnummeret, som beregnet. Jeg oppsøkte derfor mandag formiddag hans høyhet, sjefredaktøren, som nå var kommet tilbake fra sin statsrådstaburett. «Den kommer)), sa han kort, men bestemt. «Utmerket», svarte jeg. Ville ha sagt at- skillig mer, men han er av den typen mennesker som en ikke så lett våger å gi seg i prat med. Det ligger likesom i luften omkring ham at det her dreier seg om en betyd- ningsfull og sterkt opptatt person. For arvrig stakk jeg til ham en annen liten artikkel, vedrørende et nytt ung- domsblad, som var sendt meg for anmeldelse. Nevnte i samme rennet at jeg de to siste årene hadde levert jule- stoff til avisen og spurte om jeg kanskje også i år. . . «Vi skal se på det,» svarte sjefredaktarren sympatisk. Artikkelen «Bord, dekk deg!» forsto jeg vakte opp- merksomhet blant leserne, ikke minst av de mange som delte mine synspunkter. Selv om den ikke var signert, gjettet atskillige på meg, og det var jo ikke så galt gjettet.

FORSORGSSEKRETÆR? Det ble utlyst en ledig stilling som midlertidig sekretær ved Forsorgskontoret. Naturligvis måtte jeg søke på denne også. Dagen etter søknadsfristens utløp traff jeg på gaten en av styremedlemmene i ((fattigkommisjo- nem, som jeg kjente. Han lovte å telefonere til forsorgs- sjefen og anbefale meg. Det hadde jo mye å si hvem sistnevnte innstilte. Skulle jeg få den midlertidige stillin- gen, skyldes det altså ((kjennskap og vennskap)). Slikt er slett ikke særlig tiltalende, men det er jo gjerne på den måten det foregår i dagens samfunn. Det er vel, på den annen side, av samme grunn jeg fremdeles går uten lønnet beskjeftigelse. Skal det mon tro lykkes denne gang? Det gjorde det imidlertid slett ikke! Jeg fikk ikke svar engang. Derimot opplevde jeg ved en senere anledning å få en slik underretning fra Stavanger Forsorgsvesen: «Det meddeles herved at Stavanger fattigstyre i møte 7.d.m. har beskikket Dem til kretstilsynsmann i stedet for fru brandkonstabel Dybvig i krets nr. 30. Fru Dyb- vig er fraflyttet kretsen.

Stavanger forsorgsvesen den 20. november 1933 S. Rygh (sign.)

Særlig byrdefull og tidkrevende kom beskikkelsen ikke til å bli, idet jeg visstnok ikke ble konsultert av noen av kretsens fattiglemmer.

Lykkelig er det menneske som kan hjelpe sin neste. Kan hende vel så lykkelig, den som slipper å bli hjulpet av sin neste!

TRISTE GREIER I går var jeg ikke i humør, følte meg «matt» og var luta lei av alt. På hjemveien fra et møte gikk jeg - i min melankolske stemning - og bestemte meg for å gå i gang med en ny bok. Kommet opp i sengen skrev jeg - døds- trett som jeg var, etter en forholdsvis uvirksom dag - innledningen til boken. Jeg måtte gjøre det mens jeg hadde «ordene» i hjernen. Og de lød slik: «- - Jeg bestemte meg for å skrive en ny roman - - En beretning om et komplisert ungdomsliv. Klokken er 22,30 den 5. november 1931. Kommer fra en forelesning - en misjonær ga en beretning om den kritiske aktuelle situasjonen i Mansjuria. Jeg er tung i kroppen - føler at jeg skal gjennomgå en eller annen sykdom - kjenner visse symptomer. Kanskje det er døden som bebuder sin ankomst - allerede i denne natt? Tidlig i min ungdoms vår - -». Det hele var nok noe forhastet. Hvis romanen blir skrevet, vil forordet få en annen formulering. I dag ser jeg forresten en smule lysere på tilværelsen. Noen syk- dom synes heller ikke å utvikle seg. Uken etter ledsaget jeg en eldre kvinnelig reisesekre- tær - Anna Birkeland - i Avholdsselskapet, til Solborg ungdomsskole, der Mikael Aksnes var styrer. Her skulle sekretæren tale på en familiefest, som var besøkt av 250 mennesker, vesentlig ungdom. Tre misjonselever, som også talte, gjorde særlig inntrykk på meg. I slike stunder er det likesom jeg ønsker at også jeg kunne gå helt over til kristendommen. Men foreløbig tror jeg at jeg kan få gjøre mest nytte for meg slik som jeg nå er. Og jeg er så vist ikke noen hedning eller gudsfornekter!

VASKESTAMPER I ALLE HJEM Før de moderne elektrisk drevne vaskemaskinene gjorde sitt inntog i hjemmene, var de gamle trestampene som sto plassert i kjellerne eller bryggerhusene, høyst nød- vendige bruksgjenstander i hver eneste familie. I en av stampene ble det innsåpte skittentøyet lagt i bløt natten over, i en annen - som gjerne sto på en solid krakk, ble det av husmoren, tjenestejenten eller en spesielt leiet vaskekone, «behandlet» ved å bli «gnikket» opp og ned på det ruflete vaskebrettet, etter først å ha blitt kokt i den rommelige kopperkjelen i kjellerkomfyren, der bren- selet hovedsakelig var ved og torv. Tøyet ble deretter slengt opp i en ny stamp med rent vann for å bli skyllet, en prosess som gjerne ble gjentatt, stundom mer enn en gang, hvis det var «pripne» husfruer som ikke tålte tan- ken på at tøyet ikke var ((gullenderent)). Etter at det var «avrendt» på en spesiell krakk midt på kjellergulvet, eller presset mellom to gummivalser montert på stam- pen, ble det i en stor balje båret ut på gårdsplassen, der det var strukket snorer som de forskjellige plaggene ble hengt opp til tørk på, (noe som fortsatt praktiseres både i byen og på landet, nå gjerne etter en omgang i ((sentri- fugen)). Fritatt er visstnok de som har ((tørketrommel))i forbindelse med sin helautomatiske vaskemaskin.) Lan- ge lekter - på dialekt kalt ((klestytter))- ble brukt til å løfte tøyet så høyt i været som råd var, for at vinden lettere skulle få medvirke til hurtigst mulig tørk, i intimt samarbeid med de varme og blekende solstrålene. I kjel- lerne sto det ellers i min tidligste barndom svære «rul- ler», det vil si avlange kasser fylt med stein, som ble trukket att og fram oppå de runde trestokkene som tøyet var viklet omkring. Etter hvert ble det tatt i bruk hendige mekaniske ruller, med hjul og håndtak til å sveive på. Til nød kunne hele prosessen gjøres av ett enkelt menneske, men det vanlige var vel at en førte tøyplaggene, mens en annen sto for ((sveivingen)). To personer måtte i hvert fall medvirke når lange artikler, som lakener og dynevar, ble «strukket». I vår tid har jeg inntrykk av at folk for det meste bruker strykejern, hvis en da ikke sender skittentøyet til store vaskerier og får det tilbake rent, rullet og strøket. Men, sant å si, var det virkelig noe «koselig» med all virksomheten som gikk for seg i kjellerne i gamle dager!

Hver gang jeg i skoledagene og den første delen av ungdomsårene gikk nedover den forholdsvis bratte de- len av Hetlandsgaten, fra forsamlingslokalet «Samhold» ved det høyeste punktet i Kongsteinsgaten, og kom ned til det venstre hjørnehuset ved Waisenhusgaten, nær- mere bestemt Hetlandsgaten 27, kunne verken jeg eller de andre som tok samme veien, unngå å legge merke til den personen vi pleide kalle for ((stampa-maen». Navnet hans var John Hansen. En tvers gjennom hederlig gam- mel mann, som ikke gjorde noe «vesen» av seg selv. Opprinnelig var han skipstømmermann, men i den siste perioden av sitt liv sto han inne i kjelleren i den nyss nevnte eiendom og med håndsag delte store tønner over på midten, slik at det ble to halvtønner, eller rettere sagt vaskestamper, med håndtak til å løfte dem i. Når delin- gen var besørget og kantene pusset med et dertil egnet redskap, til slutt ved hjelp av smergelpapir, ble stampene gjerne malt grønne eller brune, og til slutt plassert på kanten av kjellerhalsen, til beskuelse for de mange men- neskene som passerte stedet på vei til og fra sentrum. Hvis kjøperne ikke selv kunne besørge hentingen, var det vanlig at selgeren satte gjenstandene på sin hånd- kjerre og transporterte dem dit de skulle. Det var hoved- sakelig store sirupstønner, slike som bakeriene fikk søt- stoffet i, som Hansen fikk overta for en rimelig pris, etter at de var tømt for det verdifulle innholdet. Helt skåltomme var de vanligvis ikke, noen rester av sirupen havnet gjerne på bunnen og ble av stampamaen samlet i kopper og skåler, til bruk som brødpålegg, noe gjerne som råstoff til heimelagte «sniglar» og «toffar». Det hendte visst iblant at congane i gadå» fikk lov til, med pekefingeren som redskap, å slikke i seg de sirupsrestene som fremdeles måtte være igjen på innsiden av fustasje- ne. Ingenting måtte gå til spille.

MI RAKEL John Hansen ble gift med Rakel Bertine Haagensdatter Duedal, født på Hanesand, Rennesøy, den 3. mai 1860. I tidlig alder kom hun til Stavanger, for å begynne i skredderlaere. Ellers var hun i en årrekke i tjeneste hos kjøpmann Olaus Olsen i St. Olavsgaten 2 (der det nye trygdekassebygget siden ble plassert). Litt i slekt med hverandre var for øvrig husherren og hans «tyende». Ekteparet Hansen bodde lenge i Tårngaten 23, like nedenfor Risbakken. Etter mannens død flyttet Rakel til Pedersgaten 56, et eldgammelt lågt hus i «bondestil», som av den siste eieren opprinnelig var anskaffet for å saneres. Hun ble etter hvert en av våre mest nære og kjære naboer, i og med at begge de to avfeldige husene lå så nær hverandre at det falt naturlig å gå på uanmeld- te impulsvisitter, ved å forsere en åpning i det nærmest falleferdige sprinklegjerdet som i sin tid var oppsatt for å markere skillet mellom eiendommene. Rakel kom til oss titt og ofte, gikk ((rotteveien)), som hun spøkefullt uttrykte det. Og tante Grethe gjengjeldte visittene så snart hun hadde anledning og lyst, bar da gjerne med seg en grøt-tallerken eller litt middagsmat. De hadde jo begge arbeidet i skredderfaget, var enker etter skipstømmermenn, foruten at det unektelig var litt av hvert å prate om. Ved en spesiell anledning ba hun oss alle fire til gjeste- bud, og bevertet oss da så rikelig med godsaker at vi ble fullstendig overmette. Når hun kom til oss, pleide jeg gjerne slå an tonen med å utbryte: «Det er da et mirakel! Er det virkelig mi Rakel som er på farten?)) Eller noe i den duren. Det skal heller ikke stikkes under en stol at gamle Rakel satte stor pris også på meg, som på min side spøkte med henne og villig utførte diverse tjenester, noe hun i blant honorerte med en flaske brus, en gang endog med et nydelig melkeglass med håndmalte deko- rasjoner på. Forleden dag da hun var borte hos oss for b1.a. å låne aviser og prate litt, kom vi til å snakke om dette glasset. «Jeg er så redd for at det skal gå i styk- ker,)) bemerket jeg. «Da skal du få et nytt,)) trøstet Rakel generøst. ((Storartet, så skal jeg skynne meg med å la det bli knust,)) ertet jeg, «det er jo snart jul igjen!)) Med det samme hun steg ned baktrappen sto jeg iblant klar til å skvette noen vanndråper over henne, forat hun skulle tro at det var begynt å regne, kort sagt, holdt litt uskyldig leven med vår avholdte gjest. Og hun likte det virkelig, spøkefull som hun selv kunne være.

Dagbok-skildring 30. november 1931 : De siste linjene som overfor er festet på papiret, er skrevet i forrige uke. I dag er det ufattelige hendt: Rakel ligger på likstrå i sin egen stue i Pedersgaten! Hun følte seg litt uvel en dag, og ba tante Grethe hente lege. Hva hans diagnose var, vet jeg ikke. (Om jeg selv noterer ((åreforkalkning)), kan det skyldes at døds- årsaken ble antatt å ha noe med alderen å gjøre). Natt til søndag bar tante sengklærne sine bort til Rakel og sov på divanen i samme rommet. Neste kveld, da jeg satt og lyttet i radio, fikk jeg en sånn merkelig trang til å besøke den syke. Det var som en skjult makt absolutt ville trekke meg bort til henne. Tante skulle også den natten våke. Men klokka 23 kom hun bort til oss og ba mor gå til den syke, mens hun selv gikk for å hente dennes søskenbarn, en eldre kvinne. Rakel var blitt så iskald på hendene at tante ikke ville ligge alene hos henne en hel natt. Jeg fulgte mor bort. Rakel lå og dormet, nappet med nervøse fingrer i linnetet. Jeg ble stående en stund og betraktet henne, men gikk så hjem igjen. Litt etter kom tante tilbake, og da gikk også mor hjem og la seg. Noen minutter senere banket det på den låste bakdøren vår. Tante sto utenfor, blek i ansiktet: «Ja, nå har hu Rakel fått vandra. . .» Rakel var død. Det siste hun spurte etter var meg. «Han ---N «Han Gott- fred og moren vil komme bort i morgen formiddag,)) svarte tante. Nå slengte mor og jeg noe tøy på oss, og alle tre gikk vi ((rotteveien))bort til huset der den døde lå. Tante hadde lukket øynene hennes og lagt et par tykke bøker under haken forat munnen skulle være luk- ket. Det ble en fæl natt som fulgte. Selv begrov jeg meg under dynen, der jeg lå rolig og svettet i timevis. Kasse- rollen på den elektriske kokeplaten (som gjorde tjeneste som varmekilde i min stue denne vinteren) var så full av vann at det freste og surret i ett kjør. Det var rent uhyggelig - sett i sammenheng med dødsfallet. Å, for en natt!)) Dagen etter ville de ha meg med og legge Rakel i kisten. Jeg måtte be så tynt om å få slippe. Kunne rett og slett ikke. Nå skal hun kjøres til kapellet. Først må jeg bort i stuen hennes og feste kransene - sju i rimeligste prisklas- se - på båren. Fire dager etter dødsfallet - nærmere bestemt torsdag 31 12 1931 - ble kjære, gamle Rakel begravet. Hun hadde hatt noen kroner liggende under hodeputen, så hun fikk en «fin» og «verdig» gravferd. Folk ga meg lovord for den lille nekrologen jeg hadde skrevet om den avdøde i avisen. Hennes ettermæle var det aller beste. Denne alvorlige hendelsen fikk meg uvilkårlig til å tenke på min deilige lille bestemor. «Jeg er syk av sorg når jeg gir meg til å reflektere over at jeg en gang skal bli nødt til å oppleve også hennes vandring ut av jordeli- vet.)) Så vidt jeg kjenner til, hadde verken John eller Rakel Hansen ved sin bortgang, noen nære slektninger i Norge, med unntak av et søskenbarn, bosatt i Stavanger. Rakels bror bodde den lengste tid av sitt liv i Amerika, der han var gift og hadde tre sønner (rimeligvis også barnebarn). Graven på Eiganes er forlengst slettet, så noen navne- plate eksisterer følgelig heller ikke. Det fotografiet av ekteparet, som i mange år hadde sin plass på en av veggene i stuen hennes, ble neppe tatt vare på. Selv arvet vi en kommode og et konsollspeil. Førstnevnte møbel har senere i alle år (seksti i 1992) vært plassert på mitt soveværelse, der det har blitt brukt til oppbevaring av manuskripter og andre arkivsaker. Det var ikke mange skriftlige ((dokumenter)) Rakel etterlot seg ved sin død i 1931. Blant disse var foreld- renes «koekoppe»-attester, som forteller at moren, Berte Karine, ble født på Nordsunde i Haaland kald (Sole), indpodet med Koekopper 4 aar gammel Aar 1829, av forældre @sten Johannessen og Rachel Larsdatter. Fa- ren, Haagen Olssen, fød paa Eltervaag i Hausken Sogn (Rennesøe) 1826, som sønn av Ole Nils og Kari Paals- datter. Rakels egen koppe-attest gjengis «in extenso)): De øvrige etterlatte papirer var fire ((Amerikabrever)) fra en bror, som emigrerte omkring 1890. Utdrag av disse brevene tas med her, fordi de gir interessante glimt fra de norske utvandrernes tilværelse i den nye, fremme- de verden der de hadde slått seg ned, for om mulig, å finne sin lykke:

I 19. Febr. 1897 Kjære Moder og Søster. Da det er en lang tid siden dere hørte noget i fra os og vi har imodtaget to brev fra dere, saa er det påtiden at jeg ser om jeg kan sammenskrible nogle ord, saa dere kan faa høre lit fra os. Jeg kan fortelle at vi lever alle vel til denne dags dato og det samme ønsker jeg at høre i fra dere ijen. Saa kan jeg fortelle dere at Lars Skomager er død i Vinter, men hu Abel lever. De var gamle nu. Saa kan jeg fortelle dere Angaaende tiderne her, saa er det lav pris paa mais og havre, men det er lavt alt hvad jorarbeideren skal selge. Jeg solgte en Hest for en uge siden for 72 Daler, for jeg havde for mange, har ennu 6 der er gamle nok til at arbeide, og et føl. Dere synes jerne det er mange Heste di har her, men di bruger fra 3 til 4 paa en Harv. Angaaende Veiret saa har det været fint her, men Vestenfor har det været kolt. Saa faar jeg slutte min Skrivelse for denne gang med en Kjærlig hilsen i fra os til dere, min Mor og Søster. Saa vil jeg bede dere at helse til Bestemoder og Faster og Sikke og alle mine Slektninger som spør efter mig, til Thore Vig og alle paa Rennesøen. Og naar dere skriver saa maa dere fortelle mig hvorledes dere haver det, om dere har noget at hjelpe dere med eller ikke. Lev vel.

I1 Seneca den 26 Nov. 1900 Gode Søster. Her er en lang tid siden du hørte i fra os og vi fra dig. Saa vil jeg se om jeg kan sammenskrible nogle Ord. Jeg kan fortelle dig at vi lever alle vel med helsen og det samme ønsker jeg at høre fra dig igjen. Vi er ferdige med høstning, som mesteparten runt her var en god høst. Vi er paa samme plas som vi har været i snart 6 Aar, og skal for det første være her et Aar til. Jeg ved ikke hvor det stopper. Angaaende noget som du kan have bekjen- skab med ved jeg ikke, saa faar jeg slutte min skribling med en venlig hilsen fra mig til dig, min Søster, og saa maa du helse til alle slektninger og venner som spørger efter mig. O.H. Hogenson

111 Seneca den 241 1 1902 Kjære Søster.

--p Jeg ser i dit brev at du vil vide om vi har flere Gutter, men nei, vi har tre, flere har vi ikke fundet ennu. Den yngste er Chester. Vi er paa samme plas og skal være et Aar til. Ser av dit brev at Kornelius Eltervaag har en søn som vil til Amerika og vil have biljet. Men jeg liger ikke at sende nogen for jeg synes hans fader kunde have en udvei for ham, for Landet her er godt nok i vest der folket er. Jeg vil sende ham nogle ord til svar. Jeg kunde sendt om jeg vilde, men jeg tror at det var best for hans foreldre at have en udvei for ham, saa han kan have følge med dem der reiser, og vi skal tage i mod ham saa han ikke skal have nogen n0d. Angaaende Somme- ren saa var her tørt, men vi kan ikke klage aligevel. Ront her var det god høst på mais og havre. - --

På neste side presenteres, som et lite kuriosum, Rakels ((Koekoppe- Indpodnings-Attest)). I mange år var det praktisk talt påbudt ii la barna vaksinere, for å gardere dem mot den meget farlige koppe- pesten, hvis den atter skulle gjøre seg gjeldende i befolkningen. Innpod- ningen ble foretatt av offentlige helsefunksjonærer (vaksinatører), visstnok også av jordmødrene, der det var mest praktisk. Så viktig var handlingen, at sognepresten (på landet) måtte sette sin signatur under attesten, som var et viktig dokument.

IV Morris, 30-3 1914 Kjære Søster med mand. - -- Det har været en fin Vinter, men nu har vi havt regn et par dage, saa vaaren er kommen og om to, tre dager maa vi saa Havren, det er det første at begynde med af vaararbeidet. Jeg har tengt at det skulde vært gildt at set atte dei gamle Trakter og Slegt og Kjente, og jeg er i haabet at har jeg helsen saa skal det ske om nogle aar. Jeg har havt Brev fra Justine til Farbror Daniel et par gange. Jeg har ikke set hende, men vi vil skrive til hende og høre om hun ikke kan komme her op til Sommeren. Hils alle Slegt og kjente som spørger efter mig. Saa er du og din mand hilset fra os alle.

Til slutt skal gjengis en offentlig melding til Rakel Haa- gensdtr. Duedal etter morens død i 1899: Ved extradition af boet efter afdøde husmandsenke Berthe Ostensdtr. og før afdøde mand Haagen Olsen Duedal af Finnø d. 13 september d.a. er boet extraderet arvingerne til fri raadighed, mod at De og H.T. Austbø tilsvarer skifteretten Kr. 3 1.71 in solidum. Ryfylke skifterett den 13 sept. 1899, E. Erichsen, edsv.

KAFFEDRIKKING Jeg var i dag hjemme hos et styremedlem i yngreslaget for å hente et Ping-pong-spill. Snakket med moren, en gild kone, som selv fra barneårene hadde interessert seg for ideelle saker, og i sin hjembygd var med i barneav- holdsarbeidet. Hun var religiøs og hadde oppdradd bar- na sine strengt, fortalte hun, men håpet at de en gang ville sette pris på det. Etter hennes oppfatning var det så gildt for alle som kunne se tilbake på et rent ung- domsliv. Konen viste meg forresten dagens nummer av Haugesunds Dagblad, der de hadde tatt opp et utdrag av min «kaffe-artikkel)) i «Folket». ((Kaffemisbruk på avholdsmøtene)) hadde de satt som overskrift. Videre: «La melken flyte rikere! sier en kjent totalist.)) Dette var vel oppløftende å konstatere midt i all tristheten. En kjent totalist! Rart det ikke like godt sto landskjent, da hadde det jo vært virkelig smigrende! Det var Dagbladet (i Oslo) som først sakset innlegget i «Folket». Jeg skrev øyeblikkelig et passende svar til de impliserte aviser, der jeg påviste at det såkalte ((kaffemisbruket)) neppe er større blant avholdsfolk, enn blant andre mennesker. (Tro om ikke røykere er mest avhengig av sine kaffekop- per? Nikotin og koffein synes å tiltrekke hverandre og være de mest trofaste parhestene. Ellers er det utvilsomt alkoholen som slår alle rekorder når det gjelder de al- vorligste samfunns- og helseskader).

BESTEMORS PRIVATE ANDAKTSHOLDER Bestemor svarer sin datter Grethe, som har sagt noe til henne: «Eg 2 så klare (= trøtt) at eg kan mesten ikkje snakka.)) Hun er ikke så rask for tiden, bestemor, ligger for det meste i sengen om dagen, gjerne med klærne på. Jeg holder daglig «andakt» for henne, det vil si, jeg leser ((dagens tekst)) i en tykk andaktsbok og synger et vers. Tjenestegjør først som hallomann og sier: ((Hallo, Oslo! Vi skal nå få andakt ved sokneprest (vekselvis: Prost, res. kap., hjelpeprest, biskop, emissær, etc.) G - B -.D Og straks etter kommer ((predikanten)).Han taler gjerne «østlandsk» og er til dels uhyre ærverdig. Likevel vokter jeg meg vel for å virke harsellerende eller lage noe som vil kunne, oppfattes som den rene parodi. Tvert om, hadde jeg nær sagt. Bestemor setter pris på andaktene mine og jeg vil av hele mitt hjerte at hun skal ha en oppbyggelig stund, mens det foregår. I tillegg får hun jo også de gudsord som daglig sendes ut fra NRK gjennom hsyttaleren. En dag ytret hun forresten et ønske om å få gå til alters. Jeg henvendte meg da til sokneprest K.O. Kornelius i St. Johannes menighet, der bestemor var automatisk medlem. Så en dag kom presten og ringte på døren - men det var res. kap. Erling Haaland. Han gjorde sikkert sin embedsgjerning på beste måte. Men bestemor var nok en smule skuffet over at ikke den hun hadde ønsket - nemlig Kornelius - utførte oppdraget.

Som revisor i fredsbarnelaget skulle jeg pliktskyldig «se over» regnskapet før årsmøtet. I den anledning avla jeg en ettermiddagsvisitt hos kassereren - en snill og smilen- de, men unektelig noe pussig frøken av ubestemmelig alder. Hun er av sin like pussige mor blitt kalt ((Bydelens skjarnnhet)). Jeg ankom klokken seksten. Å gid, altså, det var fryktelig leit, de spiste nemlig akkurat middag. «Men - vær så god, kom inn.. .» «Ja, takk, men.. .H nølte jeg. ((Eller vil De gå en liten rundtur først, og så komme tilbake om en halv time?)) «Jo da,» svarte jeg og gjorde som hun foreslo. Turen gikk til nærmeste park- område, der jeg satte meg på en grønnmalt benk. En kan nesten ikke unnlate å «tenke» når en sitter slik for seg selv ute i naturen. Det er mest som alt hva trist og leit er, overstrømmer en.. . Jeg tenkte først på boken som jeg føler jeg må gi ut, men som det går så uendelig smått med. Dersom jeg bare kunne øse fritt ut av posen, skrive hemningsløst om meg selv og det jeg har gjen- nomlevd. Men så er det dette med å blottstille seg for gud og hvermann, som gjør meg noe betenkt. Jeg er ikke «berømt» nok til å våge det, men kanskje kommer motet med alderen? (Det må unektelig ha skjedd, i og med at vi nå er kommet langt ut i Bind III!). En halv time, og vel så det, var gått. Jeg ringte atter på frøkenens entredør. Hun unnskyldte seg fordi hun simpelthen hadde jaget meg ut, noe hun hadde bebreidet seg selv for. Jeg ble til gjengjeld nå på det hjerteligste bedt om å gå inn i salongen, der jeg ble anvist plass i plysjsofaen. En liten hund (seksten år gammel) skvatt opp og skremte nesten livet av meg. Vi gjennomgikk regnskapet, frøkenen og jeg. Så mange «posteringer» var det nå ikke. Hun serverte et glas limonade og noen tørre kaker fra jul - trodde ikke jeg drakk kaffe. Hvem det nå måtte være som hadde gitt henne den underretningen, ble ikke opplyst, men helt hinsides sannheten var den jo ikke. Limonade var ingen dum erstatning! Vi snakket utelukkende om forreningsvirksomhet og regnskapspo- steringer. Og om barn. «Si meg, har ikke De noen søs- ken?)) «Nei,» svarte jeg og rødmnet, - det emnet hater jeg! En lidelsesfelle, altså,)) bemerket hun. «Lidelsesfel- le?» «Ja, det sier jeg virkelig. Jeg har alltid vært lei for det.» «Vel, vel, her står vi begge i samme bås,» uttalte jeg. «Og felles skjebne er felles trøst.)) «Det er gjerne litt annerledes med en pike.. .» «Hun vil gjerne ha noen barn å stelle med,» grep jeg saken på kornet. «Ja. Jeg har bestandig misunt min tantes familie, der var de elleve barn i alt, litt for mange, forresten! Enebarn - nei, det er ikke heldig. Jeg har erfart det. Det skulle ikke være lovlig å sette ett enslig barn inn i verden. Utskjemt - det er så sin sak. Men det er ikke heldig på andre måter heller.)) Naturligvis delte jeg frøkenens syns- punkter.

TO FRAKKER

På hjemveien fikk jeg - uvisst av hvilken grunn - lyst til å lage et par satiriske små vers over det utterpede emne: «Til lags åt alle kan ingen gjera)), og utvilsomt inspirert av Herman Wildenvey:

Hvis jeg har tatt på meg en frakk som er ny, da undrer seg annen-hver sjel i min by. De snur seg forbauset: «Nei, han er vel flott! Vi har nok tatt feil, - fyren står seg visst godt. Men det er kanskje så, at han ynder fra nå som en storkar å gå, og se ned på de små, her i verden berømmelse få.»

Men dersom min frakk er litt sjasket og stygg, da mumles med skadefryd bakom min rygg: «Du store Allverden, så slarven han er, som viser seg utendørs i slike klær! Men en frakk er jo dyr for en skrivende fyr som nok kroppsarbeid skyr, tror han noe betyr, lik en falk opp mot skyene flyr . . ..B

Etter et møte i Fellesutvalget for jeg av sted til Middel- skolen for å delta i et freds-studiemøte. Her var det imidlertid låst og lukket alle steder. Traff en meningsfel- le i den bekmørke skolegården. Vi gikk sammen på jakt etter - jeg hadde nær sagt - våre ((studiekamerater)). Endte til slutt hos Rosi - idealisten - i Figgjogaten. Hun var nettopp kommet hjem fra forretningen i astervåg, der hun hadde ((stilt ut» i vinduene. Mannen var på besøk i min ledsagers familie. Vi snakket lenge med Rosi, drøftet blant annet spørsmålet om hva vi skulle gjarre med fredsungdomslaget nå da jeg gikk av som formann. Ingen lot til å kunne overta vervet. Min me- ningsfelle hadde hjertefeil og var travelt opptatt på sin arbeidsplass. Jeg mente at laget derfor burde innstille sin nåværende virksomhet - vi kunne jo heller danne en ungdomsgruppe innen hovedlaget. Fant at resultatet var for lite i forhold til det store maskineriet vi måtte holde i gang. Alle vil at jeg skal fortsette som formann. Men det faller visst ingen inn at det ikke lar seg gjøre å leve av å ofre seg helt og holdent for idealistisk arbeid. Hele livet mitt synes å gå opp i den slags. På det feltet er jeg dyktig og velegnet, later det til. Men ellers blir jeg dorskere og dorskere for hver dag som går. Lite skriver jeg også. Jeg begynner snart å grue for framtiden. LYKKENS PAMFILIUS 7112-3 1: Det går virkelig an for et menneskebarn å oppleve en ((heldig dag», være en aldri så liten ((Lykkens kjæledegge)). I morges kom postbudet med ikke mindre enn to «sedler», en gul og en rød. På den gule kunne jeg straks, ved å gå noen få meter opp til byens såkalte «underpostkontor» i Skolegaten, heve Kr. 25,-, som ho- norar for en humoreske i det svenske juleheftet «Ariel», den røde var en uventet postanvisning på Kr. 10,- fra «Folket» i Oslo. Skissen «Elleve øre» var antatt i avisens julenummer, kunne redaktøren hilse og si. Om kvelden kom Aftenbladet med mitt kjempereferat fra Fredsda- gens tilstelninger. Noen dager senere opptrådte jeg i en forening som kåsør - uten manuskript. Jeg blir mer og mer klar over mine anlegg også på dette feltet. Egentlig må jeg vel få lov å anta at jeg er forholdsvis bra «ansett» i min fødeby, har atskillig samarbeid med kjente borgere av flere kategorier. Denne omstendighet, i tillegg til at jeg står som leder for barn og ungdom og derfor til en viss grad må beholde respekt og aktelse, kan gjerne gjøre sitt til at jeg muligens for noen kan virke en smule reservert og faktisk står i fare for å bli gammel f0r tiden!

Men hvordan min livs vandring enn vil arte seg - og hvor lenge den måtte komme til å vare, er det naturligvis uråd å forutse. Så pass kjenner jeg imidlertid meg selv, at jeg neppe noensinne vil føle meg så (

FR0KEN CLARA MONSEN er en av dem som i ny og ne lar seg overtale til å «lese opp» på mindre tilstelninger der de har behov for å fylle ut en sårt tiltrengt «post» på programmet. Blant de mest brukte i min ungdom var Lars Leversen, Hjalmar Midt- holm og Marta Aarre. Først nevnte hadde et allsidig repertoar, den andre hadde spesialisert seg på Torvald Tu-slåser og fru Aarre holdt seg til morsomme ting på Stavangerdialekt, gjerne om Madam Grødaland, skrevet av bankmann Enoksen. Frøken Monsen foretrakk «poesi» av ymse slag, helst av dypere, åndfull karakter. En kveld hadde hun stått fram på podiet ved en utlodningstilstelning og ydet noe av sitt ypperste for de av loddkjøperne som ga seg tid til å låne henne øre. Jeg var faktisk talt en av dem, og da jeg dessuten kjente damen fra tidligere samkvem og der- for ønske å påskjønne henne med et varmt håndtrykk i takknemlighet for prestasjonen, både hva framføring og stoffutvalg angikk, endte det med at jeg for ytterligere høflighets skyld fant det korrekt å ledsage henne hjem, langt ut på holeste Stokka. Jeg skrev etterpå i dagboken: ((Hun er ett av verdens rareste mennesker (såvidt mitt kjennskap til disse rekker!) Alt må gå etter hennes pipe. Så nåde den som måtte få det lodd i livet å trekke henne som gevinst. Selv har jeg jo interesse av å prate med hvem det skal være, i min jakt på å samle stoff og typer.)) Frøken Clara kom en dag på at hun skulle reise til Tyskland, og sporenstreks for hun av sted. Fikk seg en jobb som ulønnet assistent på en slags skole for abnorme. Ble kjent med en ung kommunist-redaktør og fikk ved hans bistand anledning til å studere ((bohem- livet i Berlin ved natt)). Fælt ville hun kalle det hun så. Hun tenkte i den forbindelse på alle de homoseksuelle. Redaktøren hadde forresten tillatt seg å betegne henne selv for å være 95 prosent homo. «Kan gjerne være,)) hadde hun for spenningens skyld lurt seg til å la ham tro. Frøken Monsen har forresten mange rare meninger både når det gjelder politikk og samfunnsliv. Plutselig, midt under vår samtale, er det som hun angrer sine betroelser. Hun kan likesom ikke forklare hvorfor hun har åpnet seg slik. Men jeg er så merkelig, synes hun - svarer for det meste bare (ja - jasså? Så?» Og hun er halvredd for at hun selv virker idiotisk, snakker tøyset. Så, med ett, angrer hun at hun har plumpet ut med dette siste også, og blir sinna på seg selv. Damen ble senere gift med en stavangersk forret- ningsmann. De virket begge som de var såre tilfredse med sin skjebne til livets slutt.

O, JUL, MED DIN SORG Julen 1931 ble gjennomgående nokså trist, ikke minst på grunn av Rakels bortgang. Julaften samlet vår lille fami- lie seg i mitt private værelse, som også kan brukes som «bestestue», ikke minst etterat vi har arvet en pen kom- mode og et konsollspeil etter Rakel. Kullovnen i rom- met ble etterhvert så ubrukelig at den i sommer ble fjernet. Oppvarmingen måtte derfor skje ved at døren til dagligstuen ble satt på vid vegg, mens det ble fyrt i ovnen der inne. Verken et lite juletre eller gaver manglet. Selv spilte jeg på violinen, slik det har vært vanlig hver jul de siste årene, og vi åt frukt og dadler. Selve julemål- tidet, inkludert risengrøten, hadde vi spist i dagligstuen. Det var for å gjøre det litt mer høytidelig og spennende at vi senere på kvelden skiftet oppholdsrorn. Bestemor - 93 år gammel - var selvsagt midtpunktet, der hun rent «forklaret» satt i kurvstolen. Gud, vi kan ikke miste bestemor! Første juledags formiddag var jeg borte i «Totalen», der vi gjennomgikk et tendens-tablå jeg har laget. Res- ten av dagen var fryktelig kjedelig. Annendag var, om mulig, ennå verre. Jeg gikk da om kvelden på et religiøst møte - som tidsfordriv (forlat min brøde!), hvoretter jeg stakk oppom i Waisenhusgaten 5, for å være med og «lange» et halvt hundre pinnestoler opp på galleriet, og dermed ryddiggjøre salen for marsjeringen rundt jule- granen de følgende dager. Tredje juledag holdt jeg meg så å si i ett kjør innenfor Totalens vegger, fra klokken 11 formiddag til 24 natt. Vi skulle øve på tablået, pynte lokalet og den kjempesvære granen til juletrefesten samme kveld. Travelt ble det også den følgende dag. Om ettermiddagen startet det med barnefesten, der jeg b1.a. holdt talen, ja, endog ledsaget julesangen ved hjelp av min violin. Straks etter var det fest i yngreslaget, med ett hundre jenter og gutter i tenårene, som deltakere. Det skal sannelig noe til å holde styr på en så stor og vilter flokk. Jeg var den siste som forlot ((valplassen)) - tem- melig utslitt. Femte juledag gikk helst til forberedelsene til fredsbarnelagets fest dagen etter. Om kvelden deltok jeg på Avholdslagets generalforsamling, der jeg ble fore- slått som styremedlem, men nektet. Den natten drømte jeg forresten at jeg var så lykkelig, så lykkelig. Jeg hadde nemlig fått stilling som programsekretær I1 ved byens Kringkaster (som fortsatt bare har en mann i bistilling!) Gud skal vite hvor glad jeg var! Endelig hadde jeg fått min drømmejobb! Det var på tide, sa jeg til min mor, - nå er jeg jo snart 23 år. Men så - midt i gleden - ja, nettopp av den grunn - våknet jeg. Det var bekmørk natt. Herregud, hvor skuffet jeg var! Der lå jeg på ryg- gen i sengen og var - fremdeles - ingen ting. Nyttårsaf- ten var jeg invitert til årsfesten i Ungdomslaget. Riktig- nok var jeg noe «kvalm» etter julens forspisninger, men holdt likevel ut til gildet var slutt i tre-tiden om natten.

opprant med gråvær og regn. Herregud, skal det være symbolsk? Skal det nye året bli like trist som sine forlø- pere? De mangfoldige gode onskene jeg fikk i natt på festen betyr visst ingen verdens ting. Grått skal ung- domslivet mitt være, later det til. 5. januar laget jeg forresten et dikt, som jeg faktisk talt selv fant brukbart. Det fikk tittelen ((Barneskriben- ten», og er blitt plassert på side 5 i dette bindet, som et slags «forord». Årsfest i Stavanger Totalavholdsforenings Ungdomslag nyttårsaften 1931. Det vil være uråd å navngi alle deltakerne ved bordene, her sitter $eks. Harald og John Bie og Olav Waldeland med ektefeller, Peder Jensen, Einar, Trygve og Tony Vaaland, Lars Berge, Ragnar Herman- sen osv. Ved langbordet fra v.: Signe Haaland, Fridtjov Waldeland, Fru Haugland, J: Solheim, Thor Paulsen, Martha Olsen, Gottfred Borghammer, Knut Rønneberg, Olaf Knudsen m.fr., Malene og Trygve N. Tvedt. Becky og Marcus Olsen og ytterst til h. æresgjesten, glass- mester Olsen, som i mange år drev sin virksomhet i Bakkegaten. På podiet opptrer violinisten Ole Hadland og pianisten Karl Jørgensen.

MITT F0RSTE M0TE MED MEDMENNESKET CHR. S. OFTEDAL 2711 1932 var jeg oppom i avisen med en notis. Spurte redaksjonssekretæren hvordan det gikk med min tid- ligere innleverte satire: ((Kjøpmann Grønn og sønn)). «Vi får nok dessverre ikke bruk for den,» var svaret. Det var så rart, jeg tok manuskriptet uten å mukke. Så vant er jeg etterhånden blitt til å møte skuffelser i livet. Men likevel, det er som om jeg etterpå føler meg fryktelig nedtrykt. Jeg biter tennene sammen og smyker meg hjemover, nesten som en slags mumie. Åpner gatedøren, sukker, retter meg opp og går inn i leiligheten. Ingen må jo merke at det er noe som plager meg! Men jeg er, sant å si, litt irritert. Kjenner meg ikke lykkelig. Men forandringen kan inntreffe på en og samme dag, så utrolig kan livet arte seg. Klokken 15 gikk jeg atter ned i avisredaksjonen. Denne gang for å hilse på den nye unge redaktøren, Christian Stephansen Oftedal, som nettopp har tiltrått, fordi hans far ligger alvorlig syk. Jeg presenterte meg, og la straks til: «Jeg vet ikke om De kjenner til at jeg har levert atskillige bidrag til Aften- bladet de siste årene?)) «Jo, jeg har hørt Dem omtalt,)) svarte han og trykket meg varmt i hånden. «Vær så god, sitt ned!)) Jeg plasserte meg i sofaen - han bak skrivebor- det. Så la jeg fram min nye plan om å lage en artikkelserie om ((Ideelt ungdomsarbeid i Stavanger.)) Han syntes straks at ideen var utmerket, og bestemte øyeblikkelig at jeg skulle få ta fatt på oppgaven. Spør om jeg følte meg tilfreds! Ikke bare for jobbens skyld, men like mye fordi jeg hadde truffet et sympatisk menneske, som ikke feide meg kjølig av, men som til og med, uten betenkning, lot meg gå i gang med en omfattende oppgave, som vel måtte sies å være «midt i blinken)) for meg, og utvilsomt vil kreve atskillig tid. Den unge redaktøren skal ha grunn til å gå omkring med min velsignelse over sitt hode. Ikke alle gjør det! Kanskje er det et lite håp for meg også. Ett er i hvert fall sikkert, og det er, at kan noe gjøres, så tror jeg det blir gjort. Jeg skal i det minste søke å gjøre meg fordelaktig ((bemerket))med min første viktige artikkelse- rie, mitt «svennestykke», så å si. Forhåpentlig!

Dagen etter var det årsmøte i Fredsungdomslaget. Jeg ville på liv og død ikke motta gjenvalg som formann, men etter en god times ((parlamentering)) fant jeg til slutt å måtte kapitulere. Mitt liv skal fortsatt gå opp i foreningsarbeid, later det til. EN SKARE ARBEIDSL0SE MENNESKER demonstrerte 291 1 - 32 utenfor Sparekassen, der Bysty- ret holdt møte i festsalen i andre etasje (datidens ((Atlan- tic Hall))). Anførere var en flokk proletarer med røde flagg. De sang ((Internasjonalen))og andre klassiske ar- beidersanger og ropte «Rød front!)) Et par av de ivrigste kommunistene holdt glødende «appeller» fra gesimsen i et av bankens frontvinduer, skjelte ut «borgerskapet» og politimakten (mens sistnevntes uniformerte representan- ter tålmodig hørte på). Tilløp til omseggripende urolig- heter ble avverget. Sørgelige tider vi lever i! Hele verden er oppe i et eneste stort kaos. Ingen kan vite hvordan det vil ende. Kanskje en omveltning er uunngåelig?

((Fremskritt)) feiret sin 3-års fest og den ble ganske vellykket. 140 personer deltok. Ikke minst for meg, som leder, var det atskillig forhåndsarbeid å utføre, under- holdning skulle skaffes, tre sanger mangfoldiggjøres, lo- kalet og bordene pyntes osv. Etter at festen var lykkelig avviklet, ble det å gå til klokken to om natten for å rydde opp, men det later til at jeg trives med den slags. Ellers føler jeg jo ansvaret.

PRESTEPRAT På min jakt etter opplysninger om de mange ungdoms- bevegelsene i byen, kom jeg til den unge presten Carolus som jeg kjenner fra tidligere konfrontasjoner. Han ba meg inn i ((hjemme-kontoret))sitt, og her ble jeg sittende (til slutt stående) i over to klokketimer. Carolus er i sannhet en eiendommelig pode - til prest å være. En stor del av vår samtale dreide seg forresten om avholdssaken. Den samtalen skulle det ha vært tatt et stenografisk referat av! Denne prelatjypplingen går bispen en høy gang når det gjelder frisinnete oppfatninger. Vinen var en Guds gave, i likhet med tobakkplanten og alt annet. Sosial skade? Ikke etter sjelehyrdens mening. Alkoholen utløste som regel noe som ellers ville bli hemmet. Når en sj~manni fylla styrtet i dokken og druknet, var det gjerne bedre enn at han gikk hen og fikk en kjønnssyk- dom på seg og ble ødelagt for hele livet. I den duren argumenterte «hyrden». Det virket som om han hadde til hensikt å «omvende» meg - ikke til kristentroen, som vel burde være hans hovedoppgave, men til å forlate mitt grunnfestede syn på alkoholens negative virkninger i samfunnslivet. Det var som holdt han på å berøve meg noe vesentlig i livet, gløden for en hjertesak. Skulle jeg tape den, ville mitt liv bli håpløst fattig. Så jeg vil ikke la meg omvende, aller minst av forkvaklete prestejyplinger!

AV ET BREV FRA SIGURD I KARLSRUHE, 1812 1932

--p Det var et vanskelig arbeide å skrive brev på «Lab- ben» (laboratoriet), for jeg blir forstyrret annet hvert minutt av folk som gnåler og spør om alle mulige ting. Den siste uken har det vært fryktelig her nede. Tåken har ligget så tett hele dagen, at det nesten har vært umulig å se. Å krysse en gate var nærmest livsfarlig. Hitler var her og talte under valget, og det var ikke få som møtte opp for å høre ham. På en stor åpen plass var det reist et veldig telt, og vet du, der var 40.000 tilhørere, et imponerende syn! Bjørnson-jubileet blev også feiret her nede. Først en stilig middagsfest, og så blev vi alle sammen indbudt til Badische Landesteater, hvor «Den nye vin blomstrer)) blev spilt. Efter forestillingen gikk en debutert fra foreningen opp på scenen og overrakte di- reksjonen en veldig blomsterbukett, ombundet av en sløife med de norske farver, med inskripsjon. Det vakte veldig bifall blant publikum, og neste dag stod det i alle aviser. DAGBOKEN FORSOMMES 2612 1932: En hel måned er snart gått uten at jeg har skrevet en linje i dagboken. Hovedgrunnen til slapphe- ten er vel at jeg i den senere tid har vært sterkt opptatt med artikkelserien. I den anledning har jeg kommet i kontakt med atskillige mennesketyper - de største ideal- istene i byen, skulle jeg anta. Det har vært svært interes- sant. I det siste har jeg så å si daglig besøkt redaksjonen, der jeg jevnlig har hatt ett eller annet å utrette. Forleden var jeg referent på et offentlig møte. Jeg festet med ved at redaksjonssekretæren fjernet mine initialer under re- feratet, forat det skulle virke mer redaksjonelt. Jeg tok det iallfall som et kompliment, som et tegn på at jeg mer og mer begynner å innarbeide meg. I det hele tatt har det sett forholdsvis lyst ut denne måneden. Så stor for- tjeneste har jeg neppe noensinne hatt tidligere. Men siden? Den dag, den sorg!

EN FAL TID 613 1932: Fremdeles er verden nærmest et helvete. Ute i Europa og ellers på jordkloden hersker det nød og elen- dighet. I Kina er det regulær krig, banker ramler, folk sulter, ungdommen demoraliseres. En foredragsholder jeg hørte i dag (Geburg Åsland) sa, at vår tids ungdom har det så vondt at neppe noen tidligere har hatt det verre. Jeg tror det så gjerne! Vet det til og med av egen erfaring. Tenke seg til å ha levet i 23 år og enda ikke hatt en ordentlig fast jobb, men likevel har prestert å legge meg opp en bankreserve på et par tusen kroner og har, som før antydet, en aldri så liten «possisjon» i lokalmil- jøet. Hvordan må det så ikke være for de andre som er verre stillet? Men de har gjerne noe vesentlig som jeg savner kanskje mest av alt som bidrar til å gjøre meg nedtrykt. To mennesker ble flaue i dag - takket være meg. Da jeg gikk tur etter middagen kom en ung herre bak meg og spurte: ((Unnskyld, er det kandidat Moen?» ((Nei, beklager så meget,)) svarte jeg, som sant var. «Jeg skulle treffe ham her i strøket, men kjenner ham ikke,)) sa herren. ((Heller ikke jeg kjenner ham, dessverre,)) var jeg nødt til å svare. Litt senere var jeg innom underpostkon- toret i Skolegaten for å ekspedere en bokpakke til lands- studierådet. Mens jeg satt ved bordet i kroken og fylte ut følgebrevet, kom det inn en ung dame, som nervøst spurte meg, som hun antok var en funksjonær i etaten, om hun kunne få kjøpe et 20-øres frimerke til å klebe på det brevet hun holdt i hånden. Jeg vendte meg mot henne og foreslo på en høflig måte at hun heller burde henvende seg i luken. Det var en litt pinlig situasjon for henne, forsto jeg, men det ønskede frimerke fikk hun da for de to tiøringene hun holdt i klypene.

JUBILEUMSFEST PÅ GRAND 12. mars 1932 feiret Fredsungdomslaget sin tredje års- fest på Grand hotell. Jeg hadde i likhet med fjoråret skrevet både sang og prolog. Hvis ikke min beskjeden- het hadde gitt meg dispensasjon, skulle jeg selvsagt unn- late å røpe at prologen, ifølge dagboknotatet, var så ((enestående))at mange av gjestene ikke trodde den var laget av meg.

Noe må være riv ruskende galt med jorden - vår mor. Det lyder jo jammerskrik snart over alt, - det sies at nøden er stor . . . Ja, visst er den stor, - det er lett nok å se. Han sukker, vår bror, - du hører vel det? Fra år og til år han arbeidsløs går, - ikke et eneste dagsverk han får . . . Og samfunnet? - Samfunnet hjelpeløst står.

Noe må være riv ruskende galt med jorden - vår mor. Vi har hørt det fortalt, og pålitelig er det, vi tror: I Ost er det mangel på føde, mens i Vesten de brenner sin grøde . . . Sjøen går full av sild, - det folk er, som fange den vil. Men kjøperne sier: Stopp! Og fisket må høre opp . . . - Behov det er for mat og klær, for meget og mangt. Utallige mennesker har det så trangt, - ingen utvei de ser ...... på tross a\J, at lagrene fulle er, og kjøpmenn har lyst til å selge . . . Det skammelig er å fortelle!

Noe må være riv ruskende galt, med jorden - vår mor. Det siste kanonskudd er ennå ei falt. Han drepes i Osten, vår bror. Igjen er det krig og det utgydes blod . . . Kan det ei bli forlik? Vi har ((domstolen))jo. Skulle ((forbundets pakt» ikke ha noen makt til å stanse en brann som tar til i et land? Jo, den har - uten tvil -. Men det later dog til, at de nøier sig med kun å preke om fred - si en hel mengde vev - i Geneve . . .

Noe må være riv ruskende galt med jorden - vår mor. - Nei, intet er galt, - det på oss kun beror. Jeg vil bruke så kraftig en tale: Det er vi selv som ei er normale! Vi, som bygger og bor her på Guds grønne jord . . . Ja, for jorden er grønn, så vidunderlig skjønn. Og hva mer er: Her er plass for enhver. God plass, sogar, dersom bare vi lar dette Mesterens ord, (Prologen fortsetter på side 110.)

Øverste foto på neste side: Deltakerne i Stavanger Fredsungdomslags 3-års fest på Grand Hotell i 1932. Første rekke: Ingar Torbjørnsen, Julius Fein, H. Abel Lunde, Kjell Jensen og Arthur Rasmussen. 2. rekke: Snekkermester Iversen m/frue, Gustav Paulsen m/frue, fru Wibe Olden med mann O.F. Olden, Rosi Fein, ukjent navn, fru Kvam, B. Løvaas-Svendsen. 3. rekke: Pianolærerinne Elise Nielsen, frk. Mih- le, Kvam, Thoralf Bryne, Winge m/frue, frk. Iversen, lenger borte Rasmus Rasmussen, noen ikke navngitte, Gottfred Borghammer, yt- terst til høyre: Chr. Grasdal m/frue. I siste rekke jinnes b1.a. Peder Jensen, fru Torbjørnsen, Herdis Thorsen. Nederste foto: Deltakerne på Norges Fredsforenings landsmotes fest på Sola Strandhotell 1932: Øverst på terassen, t. venstre: E.J.A. Ramsland, rektor Olden, Wilhelmine Pederen (som drev en broderifor- retning i Pedersgaten), lenger borte, b1.a. sangeren Lars Olsen, Gustav Paulsen, skolestyrer Mikal Aksnes, fru Skjæveland med datteren. I f0rste rekke, fra v.: Arthur Rasmussen, Gottjired B., blant de øvrige: hersen med frakke på armen og sjøkaptein Skjæveland, Chr. Grasdal, osv. om å elske vår bror, helt få herske på jord. Dersom vi rom vil gi for hverandre, og sammen i enighet vandre . . .

Hele menneskeheten venter på freden, - venter på den forjettede dag. Vil den noensinne kunne opprinne? Ja, se, det blir jo ungdommens sak!

Festens høydepunkt var kan hende ((stjernefallet)), da jeg helt improvisert holdt kortere eller lengre «taler)) for alle dem som hadde gjort seg fortjent til medaljer. Ustanselig lo publikum. En eldre herre (mon det ikke var Kvam?) uttalte på slutten: «Jeg har ledd så meget at jeg fikk vondt i magen.)) Thoralf Bryne var en av dem som ikke hadde fått «sitt pass påskrevet)), - rettere sagt blitt «beæret», noe jeg beklaget, men føyde så til: «Som kjent er det lite aktuelt å forære brød til bakerens barn. Stort bedre er det neppe heller å overrekke blomster til herr Bryne, for disse produserer objektet selv i store kvantiteter i sin egen omfangsrike planteskole.)) Da jeg til slutt skulle dekorere formannen i arrange- mentskomiteen, kom jeg i skade for å miste knappenå- len (til å feste medaljen med) på golvet. Det tok pinlig lang tid å lete etter den - forresten uten resultat, og da jeg reiste meg opp for å ta imot en ny nål av en velvillig sjel, utbrøt jeg: «Det var da ergerlig, nå mistet jeg aldeles tråden!)) Rektor Olden, som også hadde stor sans for humor, og som befant seg i umiddelbar nærhet, ville vise sin slagferdighet ved å rette uttalelsen til - mistet nålen.)) Hvortil jeg øyeblikkelig svarte: «Både nål og tråd, herr rektor!)) KAFFEBRENNER LARSEN OG PROFETIENE Skjærtorsdag kveld stakk jeg innom mine venner ekte- paret Fein. Sammen med sine hyggelige tyske husverter, Kronemann og frue, satt de og spilte bridge. Like etter kom også kaffebrenner Larsen på besøk, om ikke akku- rat for å spille kort. Han var meget bibelsprengt, en ren profet, lignet fysiologisk på selveste Gandhi. Om ti år (altså i 1942) skulle ifølge Bibelen, tusenårsriket komme, kunne han betro oss. Jesus ble korsfestet på en onsdag, ikke langfredag, og han ble født midt på sommeren, ikke på julaften. Når de ti nevnte årene var til ende, skulle alt på jorden forgå og alle jødene vende tilbake til sitt eget forgjettede land, Jødeland. Ingen mennesker skulle etter den tid bli under hundre år, men kunne bli opptil ni hundre år gamle. Fra 1942 skal pengene bli avskaffet, alle mennesker skal tjene hverandre, kort sagt: Det skal bli ideelle forhold på jorden! «Jeg er forbuds- mann,)) erklærte kaffebrenneren. «Om de satte et glass gjæret vin framfor meg og la en million kroner ved siden av og sa: «Dersom du vil drikke det glasset, skal du få alle pengene,)) ville jeg uten å blunke svare «nei». «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?)) Tenk på Gnanskongen Kruger, som nettopp skjøt seg i Paris! Profeten fulgte meg hjem, helt til gatedøren i Bøkker- smauet, og prekte ustanselig om alt det som 1å ham på hjertet. Jeg lot nemlig til å være en meget interessert tilhører, som lyttet med et åpent sinn, uten å komme med motargumenter, selv om jeg nok kunne hatt en viss trang til det. På hjemveien fra et møte en annen dag, passerte jeg min venn teologistudentens bolig. Klokken var over 23. Vinduet sto oppe og rullegardinet var skjøvet halvveis opp. Jeg kunne ikke dy meg for å kikke inn, men ga meg ikke til kjenne. Der satt studenten med hodet i hendene og nileste. Det gjør han visst døgnet rundt, har gjerne ikke så lett for å tilegne seg all kunnskapen. At han ikke blir skrullet! Jeg føler meg en smule beskjemmet. Han er tilsynelatende svaert flittig -jeg nærmest det motsatte, i hvert fall på tidspunkt da mismotet overfaller meg. Ellers er jeg sannelig energisk og utholdende nok! Hva skal det vel forresten bli til med oss begge?

FORMASTELIGE SYNSPUNKTER Jeg korresponderer for tiden med en ung avholdsleder i Haugesund. I sitt siste brev forteller han at han nå er blitt «omvendt». Det ble til at jeg sendte ham et kjempe- langt svar, der jeg b1.a. informerte ham om følgende: «- - Jeg kan jo ikke annet enn anske deg til lykke med det steget du har tatt, selv om jeg personlig ikke akkurat «offisielt» regner meg som en ((troende kristen)). Helt siden barneårene har religionen tiltalt meg, jeg hadde så vidt lært å skrive da jeg forsøkte å dikte små sanger - naive selvsagt - om Jesus. I årene som er gått har jeg hatt anledning til å høre utallige kristelige taler, for min 93 årige bestemor leser jeg daglig avsnitt fra en tykk andaktsbok og synger for henne. Så sent som 4. juledag pekte jeg på «den største glede: Jesus)) i en tale jeg holdt på en barnefest. Selv om jeg ikke tilhører verken stats- kirken, eller noe dissentersamfunn, er jeg altså ingen «hedning», eller ((fritenker)), hvis en dermed mener ((gudsfornekter)). Kanskje må jeg vel nærmest regnes som ((agnostiker)), og kan vel da neppe være blant dem hvis største livsoppgave og mål er å vinne alle jordiske menneskesjeler for Kristus, selv om det i og for seg er en hayst prisverdig oppgave.

PÅ VEKKELSESMOTE I BAPTISTKIRKEN Påsken 1932 var begunstiget av et herlig vær. Stor utfart fra byen. Selv hadde jeg det som vanlig fryktelig kjede- lig. Satt for det meste hjemme og lyttet i mitt lunefulle krystallapparat. Bestemor liker forresten ikke heller at e og hatt det vondt både på den ene og den andre En. (Nå har hun det heldigvis så godt, at hun ofte ter av glede og takknemlighet).

EGEN-ANALYSE For en tid siden skrev jeg i dagboken om den underlige fornemmelsen jeg fikk da jeg satt ensom og lyttet til noen studentsanger i radio. Jeg følte noe lignende forle- den kveld. Måtte ut og åpne bakdøren og stå der en stund for å få luft, det virket som om jeg ville - ikke nettopp kveles, men forgå på grunn av en eller annen - jeg hadde nær sagt sjelelig «innsnøring». Og natt til i dag. Herregud, det var fælt! Jeg lå vist og drømte om ett eller annet i forbindelse med (middel) skolen - at jeg likesom var elev igjen. Og så våknet jeg plutselig. Mor gjorde seg ferdig til å gå på arbeid, hørte jeg ute fra kjøkkenet, og her lå jeg og skulle ikke stå opp før ut på formiddagen et stykke. Å beskrive de indre kvalene jeg led der i sengen, lar seg ikke gjøre. Egentlig kan jeg ikke forklare hvorfor. Men selvsagt lar det seg «analyseres» rent psykologisk. Det ene virker inn på det andre. Vik- tigst synes å være lengselen etter å gjenoppleve skoleda- gene. Tanken på at jeg igrunnen sluttet av for tidlig - at jeg mangler et «ledd» i min utvikling, at jeg har somlet vekk en rekke år til liten nytte - mens flere av mine kamerater har slitt seg fram og til dels oppnådd ett eller annet - er i det minste kommet i en fast arbeidssitua- sjon. Savnet av et trygt, godt kjærlighetsforhold, en å elske og bli gjenelsket av, spiller nok også en ikke ubety- delig rolle. Jeg forsøker å psykoanalysere meg selv og min situasjon og finne forklaringen på kvalene. Prøver i fortvilelsen å lede tankene over på noe annet, gir meg i kast med ønsketenkning. . . Etter hvert følte jeg meg bedre, tankeavledningen gjorde sin virkning. Det dreier seg jo ikke om en syk- dom i vanlig forstand, men om noe som har med sjelsli- jeg går ut. Første påskedag deltok jeg - som observa naturligvis - på et vekkelsesmøte, arrangert av baptisk ne i Folketeateret, som nå er blitt dissenterkirke. Stapp fullt hus. Predikanten hadde som oppgave å omvende hele forsamlingen. Etter talen - før ((ettermøtet))- sto han og lokket, idet han bøyde seg lidenskapelig ut over talerstolen og vinket innbydende med hånden: «Er det noen her som vil komme til Jesus - bli frelst? Er det? Ingen? Noen på galleriet? Noen som er falt fra? Vær snill og rekk opp en hånd, dersom - --» Da ingen meldte seg, fortale predikanten om en kvinne som døde like etter at hun hadde «bøyet seg» i en forsamling. Slik kunne det gå med noen og hver, ingen visste nemlig når «timen» kom - og det var forsent. Han ville ikke skrem- me noen til Kristus, bedyret han, men folk skulle forstå at livet er alvor! Kommet hjem ga jeg meg til å «diskutere» aldri så lite med mor (som også hadde vært på møtet, men nå var gått til sengs) om Jesu død og oppstandelse. Jeg kunne ikke forstå hensikten med det hele, sa jeg. Det var så meningsløst at Gud, som jo er allmektig, måtte «ofre sin sønn» for alle menneskers skyld, forat de skulle få det godt etter døden. Jeg for min del var ikke så interessert i fortsatt å leve i millioner av år - etter døden. Alt dette og mye mer, skulle jeg slett ikke ha sagt, for bestemor (som lå i samme sengen som mor) hørte hvert ord og ble bedrøvet. Jeg skyndte meg da å trøste henne med at det hele bare var sagt for å «erte» dem litt. Bestemor er jo så inntatt i Gud og Jesus og «det åndelige)), hun tror fullt og fast på hvert ord som står i Bibelen, og fatter ikke at noen kan tvile det aller ringeste. Hun er en engel, beste- mor! Men tenk, likevel så sier hun at hun «kaver» så gruelig fordi hun venter på å dø, så langt oppi årene hun er. Vi sier da at det er helt unødvendig for et så godt menneske som henne å «kave», - er det noen som har fortjent å komme inn i en herlig himmel, så er det vel bestemor, som hele sitt liv har vært et tvers gjennom edelt og varmhjertet menneske, som har krøpet for vet å bestille. (Kanskje er det i slike stunder enkelte, som en nødutvei, triver til alkoholen, i håp om at Vårherre måtte tilgi meg en slik formastelig tankeeksperimente- ring!)

MEDARBEIDERBEVISET Jeg har sittet i minst fem minutter med pennen i hånden og tenkt på hvordan jeg vel skal begynne dagboksned- tegnelsen. Kanskje er jeg litt åndsfraværende også - er likesom borte i noe annet med tankene mine - slik jeg har vært det i hele formiddag. Saken er: Jeg var hos den hyggelige unge redaktøren i avisen for å snakke om både det ene og det andre. Først en «hale» til miil artikkelserie om ungdomsarbeidet i byen. Der- nest en lang artikkel om «Krisen, arbeidsledigheten og Ungdomshjelpen)). Videre: Et amatørfoto (tatt av en kjenning): «Roald Amundsen-profil i snøen)). Dessuten skulle jeg hente min utlånte prolog ved Fredsungdoms- lagets jubileum. Og så - mitt vesentligste ærend -- et så ømtålig emne at jeg nesten fryktet for at jeg ikke skulle rekke å komme fram med det. Jeg sto der i villrede mens redaktøren lette etter fredsprologen i papirbunken. Hvert sekund var kostbart. Straks han fant manuskrip- tet kom han til å si «Vær så god!» Og dermed ville audiensen være forbi. Jeg tok meg sammen og spurte rett ut om jeg i påkommende tilfeller kunne betrakte meg som representant for avisen. Vel, ordene lød kan- skje ikke akkurat slik, men redaktøren oppfattet dem nøyaktig som de var tenkt fra min side. Han reiste seg, så ut i rommet. Det å knytte til seg nye medarbeidere var noe de var ytterst varsomme med. Et pressekort forutsatte fast gasje, men jeg kunne få en erklæring. Han skrev en kladd som han lot sin sekretær maskinskrive, og der sto det med tydelige bokstaver og undertegnet av redaktøren selv, at jeg var medarbeider i avisen. Idet han overrakte meg «beviset» nevnte han en hel del, b1.a. at hvis jeg var i Oslo og gikk oppom økonomisjefen i Nationalteateret og forela «beviset», kunne jeg sikkert få utlevert billetter. Jeg oppfattet vel bare det vesent- ligste av det han ellers sa, fordi jeg sto der med en slik merkelig kjensle. Oppriktig som jeg er, hadde jeg fortalt at jeg tidligere hadde skrevet i «lste Mai», med presse- kort. Men det er lenge siden, føyde jeg til. Dette var nytt for den ferske redaktøren, og jeg angret straks at jeg hadde plumpet ut med den i og for seg unødvendige opplysningen. Han ble nemlig så rar da. Alt sammen skyldtes min store interesse for journalistikken. Jeg smil- te visst da jeg sa det. Redaktøren begynte også å gjøre en lignende grimase, men ble snart alvorlig, - jeg tror han forsto min stilling, fordi han selv hadde fått den samme trangen i voggegave. Både faren og bestefaren var begavede pressefolk. Etter unnskyldninger for den tiden jeg hadde lagt beslag på og rned takksigelser for imøtekommenheten, forlot jeg kontoret. Redaksjonssek- retæren i forværelset satt der illrød i fjeset og var så opptatt med arbeidet sitt at han naturligvis ikke hadde tid til å se opp noen sekunder. Damen som hadde mas- kinskrevet «beviset» smilte derimot vennlig til meg. Det var oppmuntrende. Kommet ned til de siste trappetrin- nene, bråstanset jeg. Hadde glemt igjen en bok inne hos redaktøren. Forbasket! Jeg snudde umiddelbart og gikk samme veien tilbake, tok mot til meg og banket på den innerste døren (der var dobbeldør). Uten at noen svarte, åpnet jeg. Der sto sannelig redaktøren foran skrivebor- det, slik som han gjorde da jeg forlot ham - og tenkte. På hva? Det vil for alltid bli et uløst spørsmål. Men helt sikkert var det noe i forbindelse med meg, det hadde jeg på følelsen. Jeg gikk gjennom gatene uten å ense noe omkring meg. Skulle opp på Sølvberget et steds og levere den omtalte bok. To ganger grep jeg meg i at jeg hadde tatt en rivruskende gal vei. Så åndsfraværende var jeg altså. Grunnen til at jeg følte meg så rar den dagen, er vanske- lig å forklare. På en viss måte syntes jeg synd på redak- tøren, som er så snill og har så vondt for å si nei. På den annen side falt det meg inn at jeg muligens hadde vaert for pågående. Jeg - pågående? Mindreverdskjensle! Den krysser vel iblant klinge med min stolthetskjensle, uvil- jen mot å krype på magen for å oppnå personlige forde- ler. Forholdet er nok at jeg stundom føler jeg egentlig ikke har fortjent noe her i verden, som om jeg er helt

"M&.. Ndr noeii soar micu on1 clet dran å l ee r e å bli joiirnalist, må jeg svare både: ja og nei! Journalisten av «guds nåde» må så å si være «f 0 d t» til det - hari har en indre drift som krever siii utløsning. Men en pressemann uteii kurinskaper i sitt spesielle fag er som cn musiker uten teoretisk ittdannel~se. - Jeg frekventerte journalistskolen årene 1930-31, og kan på anmodning uttale, at jeg har hatt aclskillig utbytte av det, såvel i mitt avis-arbeid som ved virksomheten ved mitt byrå i Stavanger. Gottfrecl Borghammer, Stavanger.

dtavaerAfienblad slauanger 2/4 - 32. Rebakteren.

Hr. Gott fred Borghammer er medarbeider

i Stavanger Aftenblad.

Øverst: I likhet med en rekke andre elever (blant dem Vilhelm Bergsa- gel i Aftenbladet) bidro jeg på anmodning, med noen visdomsord i «skoleplanen» 1936) : Nederst: ((Medarbeider-beviset)). overflødig - iallfall når det gjelder lønnet beskjeftigelse. Ellers er jeg gudbedre ikke i tvil om den misjon jeg har å utføre i livet! Allting virker så rart - -

NATTEGJEST I ET ELEGANT HJEM Klokken 19,30 hadde vi konstituerende møte i biblio- teknemnda i «Totalen». En time senere møte i ungdoms- laget. På samme tidspunkt skulle jeg ha vært på et styre- møte i Fredsbarnelaget, men et menneske kan jo ikke være to steder samtidig! På hjemveien i 22,30-tiden støt- te jeg på Julius. Det var i hjemmet hans ((fredsvennene)) holdt sitt styremøte, og jeg slo følge med han. Ble sitten- de der en times tid, stappet i meg en appelsin og gjen- nomgikk litt av skuespillet «Tante Billa)), som jeg tenker å få oppført i Fredsforeningen. Klokken 23,30 var jeg atter på hjemvei, men fabrikkeier Abel-Lunde, som også hadde oppholdt seg hos Julius, og som jeg kom i følge med, spurte om jeg skulle tidlig opp neste morgen. «Nei,» svarte jeg, som sant var. «Kan jo ligge til middag hvis jeg vil,» kunne jeg jo ha lagt til, men gjorde det ikke. Abel-Lundes spørsmål var ment som en invitasjon til å bli med inn, da vi sto utenfor villaen hans i Admiral Cruys gate, og mitt «nei» var her igrunnen et positivt «ja». Han ville vise meg noen vaudeviller og ellers prate litt «teater». Fruen var ikke kommet tilbake fra et sel- skap, så vi var helt alene i huset. Og for et hus! Farrst kom vi opp den elegante hovedtrappen og så inn i den rommelige hallen med åpen peis. Herfra gikk vi inn i den vidunderlige salongen med stilfulle møbler og tep- per. Lundes sønn var en lovende kunstner, som dess- verre døde i ung alder. Veggene var fulle av hans arbei- der og noen av bildehoggerverkene sto på sokler. Vi gikk inn i et koselig ((kabinett)), overdådig utstyrt. Jeg ble bedt om å sitte ned i en silkebetrukket stol for å ta nærmere i øyesyn et av skulpturarbeidene, kalt ((Russe- rinnen)). Modellen var en russisk adelsdame som måtte flykte under revolusjonen. Hun kom til Paris og opp- trådte der som danserinne. Før skulpturen var ferdig døde hun. I en annen del av huset var det et flott japansk kabi- nett, eventyrlig vakkert og eksotisk. En stund etter kom også fruen hjem. Hun var kledt i en svart, stilig kjole, og hadde et smilende og yndig vesen. Vi håndhilste på hverandre, og i en usedvanlig myk lenestol ble jeg sittende og konversere med ektepa- ret om vaudevillene og en barnekomedie de for tiden steller med. Ærlig talt hadde jeg en rar følelse da jeg i halvettiden om natten ruslet hjemover til den fattigslige rønnen i østbyen. Egentlig hører jeg vel mer hjemme i en salong enn i en lavloftet stue med bjelketak! Men jeg kan bli millionær, jeg også - har tiden for meg. Foreløpig ser det riktignok ikke så lyst ut.

13 14 1932: Tjuetre-års-milepelen er passert. Jeg kom faktisk talt ikke på det før bestemor gratulerte meg med dagen i l l-tiden om formiddagen. Om kvelden ble det sjokolade og bløtkaker i familiens skjød.

ARTIKKELEN OM UNGDOMSHJELPEN Jeg har vært borte i «Totalen» siden klokken 15 og ryddet opp i et støvet kott, der det lå henslengt atskillige gamle arkivsaker. Blant annet var jeg så heldig å finne den første regnskapsboken i norsk avholdsbevegelses historie, med grunnleggerens eget segl i. Mens jeg lå der på kne i papirhaugen, for å skille klinten fra hveten, kom det telefonbeskjed fra sjefredaktøren. Han ville bare fortelle meg at min artikkel om Ungdomshjelpen var sendt tilbake fra den medarbeideren som hadde fått den til «bedømmelse», fordi vedkommende var involvert i det halv-offentlige arbeidet blant byens ledige unge menn. (Jentene var det lite snakk om, de gjorde jo nytte for seg hjemme hos mødrene!) Under den noe uventede telefonsamtalen med redaktøren fant jeg lite å si, følte meg vel så overrumplet at jeg nærmest var helt apatisk. Men et par timer senere, hjemme i ensomheten, var det så visst ingen ting i veien med taleevnen - du store min! I morgen formiddag ville jeg ringe medarbeideren og si min oppriktige mening. Jeg var eitrende sinna hele kvel- den. Etter et komitemøte i «Totalen» - der jeg forresten var både vittig og tilsynelatende i godt humør - gikk jeg en avledningstur i mørket, utover Eiganesveien og til- bake Madlaveien. Ved sykehuset kom en halvfull «boms» bort til meg. Jeg stanset opp og pratet litt med ham - har interesse av slikt, for at ikke noe menneskelig skal være meg fremmed, som det heter. Mannen var anleggsarbeider, hadde virket på Åna-sira-anlegget i el- leve måneder, men hadde nå gått ledig i sju måneder, var blitt nektet forsorgshjelp fordi han var blannet opp i en smughandel- og tyveriaffære (som han naturligvis ikke hadde hatt den ringeste befatning med!) Han hadde i sakens anledning vært hos både ((politimeisteren)) og ((borgarmeisteren))- uten resultat. Det endte med at han ba meg om et par sko. Hvis jeg ville gi ham et par brukte, skulle jeg få følge med ham hjem. (((Tenk, hvil- ken ære! For tanken alt for stor,)) som det heter i salme- verset). Jeg kunne ikke gå med på forslaget og tok derfor far vel med den noe innpåslitne fylliken.

BUKSEBAKEN REVNET Den nyomvendte ungdomslederen fra Haugesund kom ikke lenge etter til Stavanger i anledning av forberedelse- ne til et større pinsestevne her i byen. Vi skulle om ettermiddagen ha gjesten med ut til ungdomslagets nett- opp oppførte landsted ((Kvilbakken))på Vaulen. Da jeg skulle sette meg inn i drosjebilen, sprakk buksebaken min totalt. Heldigvis hadde jeg medbrakt frakke, så jeg unngikk den fullkomne skandale. Men det var en svært lite hyggelig episode, kan jeg forsikre. De siste Gre ettermiddagene har jeg forresten vært ute på landstedet og fungert som veggmaler. Bygningen tar seg veldig godt ut, både utvendig og innvendig, så vi venter oss mye av den og det omliggende areale.

TANKER OMKRING KRISEN OG ARBEIDSLEDIGHETEN Slik lød tittelen på en ny artikkel som sjefredaktøren selv tok seg av og lot meg få vite at han satte pris på. Den ble slått ganske stort opp, med skribentens navn med feite typer. Jeg Gkk ellers atskillige lovord for den artikkelen av mange lesere. Et lite eksempel: Samme kveld skulle jeg holde et foredrag på Fredsforeningens møte i Parkkafeen. Mens jeg sto ute i forværelset for der å henge fra meg yttertøyet, kom det inn en fremmed mann. Han spurte meg om kveldens foredragsholder var identisk med den personen som hadde skrevet artikkelen i dagens Aftenblad. Spørsmålet kunne jeg ikke godt la være å svare bekreftende på. «Det stykket måtte jeg lese før jeg spiste kveldsmaten,)) sa mannen. «Jeg likte det så godt at jeg måtte se forfatteren, derfor møter jeg opp her.» Som en kuriositet og for å peke på visse likheter mellom de to tidsepokene, med stor arbeidsledighet - i 1932 og seksti år senere, da denne memoarboken klar- gjøres, vil jeg gjengi det aller meste av mine betraktnin- ger om det høyst aktuelle emnet. At forskjellen i penge- verdien er formidabel, fremgår tydelig av de lønningene som det opereres med i avisartikkelen: ((En ikke liten del av det som nu til dags skrives i pressen og snakkes om mann og mann imellem, dreier sig om den økonomiske krisen, som herjer jorden over lik en ondartet farsott og snarere tiltar enn minker. Spørsmålet interesserer alle i større eller mindre grad. En verdenskrise kan ha like så mange og vidt forgrente årsaker som virkninger. Disse samler sig dog til syvende og sist om det mektige problem: Arbeidsledigheten. «Krise» vil med andre ord si, at en stor mengde men- neskelig arbeidskraft går til spille. *Ogdersom det er så, at den som ikke arbeider heller ikke har fortjent å ete (langt mindre å tillate sig «luksus» i noen form), må følgen ganske logisk bli, at varelagrene snarere øker enn minker, noe som igjen gjør enda flere arbeidere overflø- dige. Altså, et evindelig kretsløp. Kan det da gjøres noe for å minske arbeidsledigheten? Folk spør. Og folk sø- ker å gi svar. Annen hver mann, så å si, går omkring med et lite privat ((effektivt system)) i lommen. Bare synd at det ikke lar sig gjøre å sette dem ut i livet alle sammen. Problemet er vanskelig, ganske visst, men det torde være høist merkverdig om det ikke med litt godvil- je fra alle kanter skulde kunne la sig gjøre å finne en høvelig løsning, som for øvrig må finnes, dersom ikke begeret, før vi får sukk for oss, skal flyte over. Uten å regne mig som noen egentlig autoritet på området, skal jeg nedenfor i populær form peke på enkelte ((krisefo- ranstaltninger)), som jeg mener en måtte kunne «samle» seg om. Under forutsetning av at situasjonen har lært oss at den menneskelige tilværelse nødvendigvis må grunnes på samarbeids- og ikke på ((jeg - og mig alene»- prinsippet. Like Ga gatefeieren, som tar sig av banan- skall som skjødesløse fotgjengere har slengt fra sig på feil plass, til legen som skal helbrede den foten som har sklidd på et av de samme bananskallene, - ingen kan leve «isolert». 1. Nedsettelse av arbeidstiden over hele linjen, ikke bare når det gjelder kroppsarbeiderne, men også funk- sjonærer og overordnede sjefer i de fleste etater. Uttryk- ket: «Jeg har det dessverre så travelt at jeg ikke får tid til hverken dette eller hint)), bør ikke være tillatt i vår tid, hvor så utallige mennesker går og ikke vet hvad de skal finne på å fordrive tiden med. Et lite eksempel: Jeg vet personlig om en mann som driver et passe stort møbel- verksted med jevnt arbeid hele året rundt. Fem mann er fast ansatt i bedriften. Det vilde i virkeligheten være behov for åtte. Saken er nemlig den, at for å klare å tilfredsstille efterspørselen av produkter er det nødven- dig at folkene ofte står i arbeid til langt på natt. Jeg har regnet ut at de hver gjennomsnittlig tilbringer 57 timer pr. uke i verkstedet. Dertil kommer sjefen selv som bru- ker adskillig over 60 timer, idet han - b1.a. for å spare kontorhjelp - stundom ofrer endog en hel del av hellig- dagens tid for å få undagjort hvad nødvendig er. Slikt noe burde ved lov forbys i en krisetid. Ingen overan- strengelse da! Det svenske forslag om 5 dagers arbeidsuke er også vel verd å støtte. Er det ikke langt bedre at et størst mulig antall mennesker får noe å bestille - selv om inntektene gjennomgående kanskje ikke blir så store - enn at noen skal kave sig halvt fordervet? 2. Gifte kvinner, som har menn i fast stilling, forbys å ta lønnet beskjeftigelse. 3. Dobbeltstillinger tillates ikke, uten det er helt nard- vendig. En bankbokholder jeg kjenner sitter med en årlig inntekt av 4-5 tusen kroner. Han har bare kone og et barn å forsørge og kan således leve ganske rummelig. Men - tro mig - samme herre har som bierhverv et par revisor-jobber, som skaffer ham godt og vel 100 kroner måneden i ((lommepenger)).Samtidig går hans venn re- visoren ledig halve året og kan ikke få ((sette bo» fordi hans inntekter ikke overstiger 2000 kroner. Ja, hvad værre er, jeg vet om en mann, som lever på fattigkassen, fordi to andre velholdne herrer skal få beholde sine «bi-erhverv~- og gå omkring og være sure fordi de ((aldri har en ledig stund))! 4. Arbeidslønnen utjevnes. De harieste gasjer nedskjæ- res til fordel for de arbeidsledige (til igangsettelse av arbeid). Det er aldeles unodvendig å ha en årsinntekt på 10.000 kroner for å leve godt! Jerndreier Pedersen - en familie på 4 medlemmer - slår sig ualmindelig godt igjennom og er attpå riktig lykkelige, med 3000. At folks BESTEFORELDRE FRA LANDET PÅ GJESTEBUD I BYEN Her tas med et koselig familiebilde, som lå i tantes tykke fotoalbum, der det også var installert en spilledåse. Da jeg var meget liten og uforstandig klarte,jeg å bryte istykker denne innretningen, slik at den ble helt ubrukelig. Som vi ser viser bildet et ungt ektepar med en baby på fanget. Det er sistnevntes dåpsdag, og alle fire bestejbreldrene er kommet til byen, oppdresset for anledningen. De er plassert i den fine bestestuen, med palme, bufet og konsol-speil. I og med at det er bestilt profesjonell fotograf til å forevige høytiden, har alle lagt ansikter og hender i de rette foller. Dessverre noterte jeg ikke navnene pi perso- nene. Jeg har bare en svak erindring om at det unge ekteparet bodde i Agent Kiellandsgaten. Tror nesten at hun som ugift arbeidet på samme skredderverksted som tante. fordringer efter hvert begynner å avta i like sterk grad som arbeidsløsheten tiltar, får en forresten et levende inntrykk av når en hører, at blandt søkerne til en ledig kontoriststilling - avlønnnet med 2350 kroner - ved et veikontor, var: 1 ingeniør, l arkitekt, 1 statsøkonom, 1 teolog, 4 jurister, 2 lærere osv. 5. ~ecbør settes en forholdsvis lav aldersgrense. Jeg skulde være tilbøielig til å si stopp ved fylte 65 år. Men ett burde iallfall kunne slås fast og det er, at har en mann feiret sin 70. fødselsdag, skal han sannelig unne sig aldershvile. Ikke utelukkende for sin egen skyld, men også for ikke å hindre unge krefter å slippe til.»

Slike synspunkter kunne altså offentliggjøres i 1932, uten at en kjeft sa seg uenig i form av et aldri så lite leserinnlegg.

EN GIFT-TRAGEDIE

Jeg bar katten vår - Lissi - ned i kjelleren i går et- termiddag, atskillige timer før det i overenstemmelse med rutinen skulle gjøres, fordi den så ut til å ville kaste opp. I dag middag var jeg innom på besøk for å se hvordan det sto til. Den satt da i kjellervinduet. Det rykket så rart i katteskrotten, jeg skjønte at dyret led. Den hadde visst spist i seg noe av naboens rottegift. «Den har ikke lenge igjen,)) sa jeg da jeg kom opp. Jeg hadde strøket den over pelsen og sagt «Stakkars Lissi!)) Så gikk jeg inn i kolonihagen og satte poteter. Kom hjem igjen klokken 18,25. Pikket på kjellervinduet, så at kjellerdøren sto åpen. Spurte bestemor hvor katten var. «Død», svarte hun. Så underlig jeg med ett følte meg! «Hvor er den?)) ville jeg vite. Åpnet samtidig lok- ket på bosskassen, men den var tom. Katten lå midt på kjellergolvet med en sekk over seg. Jeg ba bestemor gå inn først og løfte sekken til side, fulgte selv like etter. Der lå Lissi stiv og kald, med åpne øyne - akkurat som var den levende. Det var jo «berre ein» katt . Men likevel følte jeg det så underlig inne i meg. Tanken på aldri å skulle få se den igjen mer -. Når slike tanker melder seg er det som en kan bli rent skrullet. Allerede på side 3 i dagboken min (i dag er sidetallet 951) står Lissi for første gang omtalt. Den var liten da, ble be- skrevet som «sortgrå», mens den i hele sitt fullvoksne liv var kullende svart. Den vesle kattungen - som til å begynne med måtte mates med teskje av bestemor og meg, fordi den enda ikke hadde lært å «lepje» selv - ble overlatt meg den 16. august 1924, nettopp som jeg skulle opp i 2. middel. Den ble således ikke langt fra åtte år gammel. Lissi fikk sin grav i det «våte element)). Tante Grethe puttet den avdøde i en sekk med stein i og slengte den utfor en av bryggene på Verket. Nå er vi altså en munn mindre å mette her i huset. Men det er ikke fritt for at vi savner den hensovede - -

OLA VARHAUGS MALERI Klokken er akkurat 24. Jeg ligger i sengen og rabler disse dagboksidene. Når jeg føler meg inspirert til å skrive akkurat på dette sene tidspunktet, skyldes det: Maleriet. Jeg har nemlig i dag ervervet mitt første kunst- verk. Det kostet meg to kroner. To kroner for et maleri! Da jeg i formiddag sto nede på bryggen og studerte «Hølefjord»s sommerrute, kom det miskjente geniet Ola Varhaug bort til meg og spurte med et smil om han skulle tegne meg. Blokken sto i været og de førte blyant- strekene var allerede på plass før jeg rakk å svare. Svaret var nei. For det første har han tidligere laget en tegning, uten antydning til likhet, for det andre visste jeg med sikkerhet at honoraret i sin helhet ville gå til øl eller nafta, og det sømmet seg ikke for meg å finansiere den slags nytelsesmidler. Ola og konen hans var en tid orga- niserte avholdsfolk, men hans inngrodde trang til sterke- re stimuli enn kaffe og sigaretter gjorde en brå slutt på medlemskapet for hans vedkommende. Men Ola var ikke så lett å avfeie - han hadde lært seg til å bli innpå- sliten på en egen, nesten dannet måte. Ville jeg ikke portretteres, så hadde han et fint maleri av et gammelt kvernhus på Varhaug. Siden det var meg, skulle prisen ikke være høyere enn tre kroner! Ettersom det viste seg å bli vanskelig å bli kvitt mannen og fordi jeg også følte medlidenhet med ham, åpnet jeg portemoneen. Den vi- ste seg å inneholde bare to kroner, så det kunne ikke bli noen handel. Jeg uttalte håpet om at han måtte støte på en annen som kunne betale et mer anstendig beløp. Men Ola var ikke den som ga seg. Maleriet skulle gå til meg for de to kronene, og da jeg ikke lenger protesterte, fikk jeg i tillegg mesterens takksigelse med på veien. Nå henger det lille maleriet på veggen min - foreløbig uten ramme. Før jeg la meg sto jeg lenge og beundret det, riktig nøt det. Den første utgaven i min framtidige kunstsamling. Det vesle bildet, som jeg naermest hadde fått gratis, og som ((skjønnere))neppe ville sette særlig pris på, åpnet på en måte synet for malerkunsten hos meg. Jeg var glad over å eie noe så vakkert. Syntes det var utrolig at det ikke var blitt betalt med mer enn to lusne kroner. Uforskammet! Nedrigt! Han burde ikke ha fått lov å selge det så billig. Naturligvis var jeg nok klar over at O.V. neppe vil bli noen ny Lars Hertervig- skjebne, slik at han mange år etter at legemet er smuld- ret til støv i sin grav, vil bli æret og beundret. Kanskje blir disse setningene i min memoarbok de siste og eneste om en jærmaler som det i ungdommen ble stilt forvent- ninger til, men som kom til å leve det meste av sitt kummerlige kunstnerliv i de stavangerske sentrums- strøk, med skisseblokken og blyanten i hånden eller et hurtigmaleri på et stykke rullegardin festet til en enkel treramme, under armen. (Viser ellers til det jeg skrev om O.V. i «Folk og forhold i gamle Stavanger)), side 81).

STOR GRAVFERD FRA DOMKIRKEN Lørdag 23. april 1932 ble i sannhet en hektisk dag. Først var det den landskjente redaktør og statsråd Lars Ofte- dal som skulle «stedes til hvile)) og æres på den mest pompøse måte som kan vederfares en vel anskrevet stav- angersk besteborger, nemlig fra Domkirken, med påføl- gende gateprosesjon av et følge på mangfoldige hundre sørgekledte og hoytidsstemte personer - like opp til Ei- ganes gravlund, med et sørgemarsjspillende musikkorps foran Svelas dobbeltspente vakreste likvogn. Min venn Niels og jeg var blitt enige om å delta i høytideligheten - han i egenskap av leieboer hos avdødes s~sterog svoger, jeg med såpass tilknytning til avisen - og med sympati for den nye redaktøren, som skulle føre familietradisjo- nen videre. Det var bare så forgjort at vi to ungdomrne- lige ledsagere enda ikke var kommet over den lattermil- de livsperioden, da det skulle så ytterst lite til for å se noe komisk selv i den mest alvorlige situasjonen. Da vi skulle ut gjennom kirkedøren befant vi oss i en diger klynge av høytidsstemte menn med høye flosshatter. Selv hadde jeg en grusom filthatt, som jeg klokelig fore- trakk å bære i hånden. På kirkeplassen, i hovedgaten og på torget sto det tusener av tilskuere. Dette å bli be- glodd av det svære menneskehavet virket altså komisk på oss, og det var ytterst vanskelig å legge våre ansikter i de anstendige, sømmelige follene. Så flaue f0lte vi oss, at vi knapt våget å se til noen kant under spissrotgangen. Det var, som allerede antydet, uendelig lang vei til grav- lunden, så da vi var ferdig med hele seremonien, var klokken blitt atskillig over 16. Jeg skulle i egenskap av avisreferent, være til stede på en stor speidergudstjeneste i Domkirken en time senere, der landsspeidersjefen Møl- ler Gassmann skulle forrette. Men først måtte jeg utføre et nødvendig ærend i byens sentrum og deretter springe hjem for å spise middag. Et kvarter på 17 stormet jeg inn på kjøkkenet og var rent fra meg av fortvilelse. De hadde nemlig ikke trodd jeg kom hjem før senere og hadde derfor ikke maten parat. Jeg svirret om på golvet som en skrulling, skjelte og smelte - ikke fordi jeg var sint på noen, men rett og slett av nervøsitet. Om et øyeblikk skulle jeg jo på ny være til stede i kirken og ta fatt på skriveoppdraget mitt. Etter stående å ha slukt noe av middagsporsjonen satte jeg av gårde med lynets fart og rakk fram så noenlunde til fastsatt tid. Kirke- døren var da stengt av politiet, og mange mennesker slapp ikke inn. Aftenbladets representant ble naturligvis gitt fritt leide. Politikonstabelen ropte avisens navn med høy røst, så mange hørte det. Publikum måtte jo få en forklaring på at jeg ble prioritert! Umiddelbart etter gudstjenesten bar det av sted til Filmteateret, der spei- derne underholdt til klokken 19,30. Alt skulle jo beskri- ves og trykkes i neste avisutgave. Dernest hals over hode til «Totalen» for å lede en fest i ((Fremskritt)). Jeg fikk her straks melding om at en av guttene (som hadde vært et års tid på tuberkulosesanatoriet) var avgått ved dø- den. Det ble da å improvisere en liten minnetale og oppfordre medlemmene å samle noen kroner til en krans. Vi sang stående to vers av «Nærmere deg, min Gud». Det hele var nokså rørende.

MIN FBRSTE KRANSEPALEGGING Den følgende torsdag ble også en forholdsvis travel dag. Middagstider skulle den unge gutten gravlegges. For første gang i mitt liv skulle jeg legge en krans på en båre. Gruet meg svært for oppgaven. Men det gikk temmelig fint. Mye folk var det i kapellet og mange vakre bloms- ter. Den kransen vi hadde bestilt viste seg å vsere nokså enkel og fattigslig, og det å stå med et slikt misfoster i hånden var igrunnen det verste. Etter gravferden satte jeg nesen rett hjemover. Om en stund ventet jeg Niels til prøve på lattersuksessen «Baronen og tjeneren hans», som vi skulle oppfnre på Fredsungdomslagets møte samme kveld, (fordi det sto en sånn gild scene i lokalet). Det var allerede gått to år siden vi sist spilte komedien, så vi hadde glemt en hel del av replikkene (særlig jeg da!) Vi for igjennom manuskriptet et par ganger, tok så vårt nødvendige utstyr med oss til stedet der framsyningen skulle finne sted. Vi ville nemlig først gi en oppvisning (ny generalprøve) for barna på deres møte, og de hadde stor fornøyelse av ablegøyene. Ikke før var demaskerin- gen foretatt, før jeg måtte springe til et styremøte i «Totalen». Umiddelbart etter skulle så «hovedforestillin- gen» gå av stabelen. En litt større sikkerhet i framførin- gen kunne unektelig ikke ha vært av veien, men den utilstrekkelige prøven tatt i betraktning, må det sies at vi begge klarte oss ganske bra. Etter forestillingen var Niels med hjem til et glass saft og vann - klokken halv ett om natten!. Dagen etter var jeg med og demonterte den provisoriske scenen.

ET ÆREFULLT OPPDRAG: NY ARTIKKEL-SERIE PLANLEGGES Avholdsungdomsforbundet arrangerer for tiden en pro- pagandauke for melken - mot ølet. I den anledning har jeg skrevet en artikkel som jeg regnet med å få offentlig- gjort i Aftenbladet. Ringte til redaktøren. Han var for det første personlig uenig i opplegget, og hadde dessuten konferert med folk som sto avisen nær og disse hadde frarådet ham. Et ømtålig emne, lot det til. Men redaktø- ren hadde en ny stor oppgave til meg: Jeg skulle skrive en ny artikkelserie, som vi fikk prate nærmer om en av dagene. Oppdraget var ærefullt, for så vidt som det var faren som på sitt dødsleie hadde gitt sin arvtager pålegg om å få utført. Far og sønn hadde i sykeperioden pratet om mange ting som angikk avisens framtidige drift, og den unge hadde fått gode råd og tips. Ett av disse var altså det jeg nå skulle påta meg og som ville kreve atskillig tid, noe jeg utelukkende satte pris på. Skal 'senere komme nærmere inn på hva jobben gikk ut på. Samme dagen fikk jeg i posten mitt foredrag om ((Vårt sommerarbeide)), utgitt som en brosjyre på 20 sider. Jeg innbilte meg at det var min første «bok» jeg holdt i hånden. En aldri så liten begynnelse i det minste! Kristi Himmelfartsdag hadde vi et ((eggedosislag)) i min kolonihagehytte. Til stede var ni medlemmer av Fredslagets studiering. DEMONSTRASJONSTOG OG EVENTYRSPILL I likhet med fjoråret ble det den 18. mai 1932 arrangert barnedemonstrasjon. Med Fredsbarnelagets utrettelige leder, fru Fein, og St. Svithuns skoles musikkorps i spissen marsjerte både barn og voksne gjennom sent- rumsgatene. Innslaget med barn i internasjonale drakter vakte berettiget oppsikt, likeledes de mange emblemer med inskripsjoner som: «For barnas skyld: Avrust!)) (Selma Lagerløf), ((Verden vil avrustning - Verden tren- ger avrustning)) (Henderson) osv. Demonstrasjonen endte ved Bondeungdomslagets hus i Holmegaten. Her ble det i festsalen holdt et møte med tale av rektor Olden, og et underholdningsprogram. Om kvelden opp- farrtes barneeventyrspillet ((Prinsessen som ingen kunne målbinde)) for fullt hus. Stemningen i salen var høy, med mange fremkallelser og blomster, som på en vanlig tea- terforestilling. Hyllesten var fortjent, for de opptredende var virkelig flinke. Kostymene, ikke minst de superlekre kjolene til de små feene og draktene til prinsessen og prinsen. Sistnevnte ble spilt av Herman Becker, den stavangerske jødeguten, som jeg senere vil omtale nær- mere. Instruktør var den gamle, men nesten for «nøpne» fabrikkeieren, Abel Lunde. Ansvarlig for kostymene var hans ((Gemalinne)), og hennes krav til nøyaktighet var også høye. Medhjelperne under innøvingen og ved frem- farringen var Niels og jeg. Et ønskemiljø for oss begge! Etter to offentlige fremføringer hadde vi en koselig fest på scenen. Den Jorste «god-vilje-dagen)) i Norge, 18. mai 1931 Bildet viser siste halvparten av barnedemonstrasjonen i Stavanger sentrum. Til hoyre rektor O.l? Olden (med paraplyen på armen). Damen i bakgrunnen: Frk. M. Skjæveland. Til venstre: Gottfred B. (med hatten). Plakaten forteller at barnedemonstrasjonen gjelder arbeidet for fred og forsoning mellom folkene, og slutter med parolen: «Foren dere med oss!»

Det lille bildet viser Herman Becker som prinsen sammen med ((Prinsessen som ingen kunne målbinde. » Sistnevntes navn vites dessverre ikke. STEVNE I BJERGSTED De siste dagene i mai var det fylkesmøte i Avholdssel- skapet (der jeg b1.a. holdt foredrag om ungdomsarbei- det). Søndagen ble en stor dag for meg. Da kom det ekstrabåt fra Haugesund og ellers mange tilreisende. Først var det fotballkamp på «Parra» (Stavangerlaget vant!) og om ettermiddagen stort stevne i Bjergsted. Om jeg så skal si det selv, var jeg en slags teknisk ((primus motor)) i det store arrangementet, og hadde det veldig travelt. Ved siden av de utallige ting som måtte gjøres på alle områder og passes på, skulle jeg fungere som avisre- porter. En stund kunne jeg befinne meg i en av inn- gangsportene som billettselger, eller kontrollere at alt gikk rett for seg, i neste øyeblikk sto jeg foran talertribu- nen med notatblokken. Og så alt forhåndsarbeidet da! På eget initiativ hadde jeg fått trykket tre hundre kjem- peplakater, som ble spredt omkring i byen, og forestått utgivelsen av to tusen program- og sanghefter. For å finansiere dette hadde jeg personlig tegnet 25 annonser, men lenge før jeg var ferdig med den jobben, var jeg fullt klar over at jeg aldri mer ville gi meg i kast med akkvisi- tørvirksomhet, det vil aldri føles som noe «kall» for meg. En annen sak er at reklame i seg selv interesserer meg, som tekstforfatter og annonseoppsetter kunne jeg nok gjøre en innsats, men å drive oppsøkende virksom- het, fri og bevare meg vel! Jeg traff en tidligere skolekamerat, Conrad Dalaker, på gaten. Han hadde allerede vært flere år i Amerika, men var nå kommet tilbake til fødebyen. Med det samme kjente jeg ham ikke igjen. Han var gift og hadde barn. Det virket så uforklarlig rart. En av mine jevnald- rende var blitt far! Og her gikk jeg alene og kom kanskje aldri til å få noen etterkommere . . . Forleden dag fikk jeg en ny forespørsel fra speidergut- tenes avdelingssjef, lærer Arne Karmly, om jeg ville bli troppsfører. Det kan jo ikke nektes for at jeg virkelig har interesse av speiderarbeidet - kanskje fordi jeg me- ner å ha visse medfødte lederanlegg. Men jeg er fra før av så sterkt opptatt med barne- og ungdomsarbeid, og dertil spiller andre ting inn, f.eks. at jeg ikke er noen idrettsmann og etter egen vurdering egentlig heller ikke er utstyrt med noe typisk speidertryne. Så det blir nok en god stund fm jeg overtar som troppsfører!

LANDSTEDET PÅ VAULEN Søndag 12. juni ble Totalungdommens landsted på Vau- len innvidd. Jeg hadde på anmodning skrevet en prolog, som slett ikke var så aller verst, for å si det med rene ord - og den ble naturligvis lest av forfatteren selv. Folk applauderte kraftig og lenge. Men det undret meg at ingen etterpå nevnte noe for meg om prologen. Ingen takket! Det gjorde meg vondt, rett og slett. Aldri har jeg slik følt hvor mye selv en tilsynelatende formell og mindre hjertelig takk har å si. Her presenteres prologen:

Igjen er det sommer i landet. Det vrimler av båter på vannet, - langsefter veiene stryker så feiende sykler og biler, fotfolk som iler vekk i fra byens larm, nyter en soldag varm, syngende fri og glad livlige kvad . . . Alt er så friskt og grønt. Livet er deilig, skjønt sådan en sommerdag i festlig lag! «Tilbake til naturen!)) sa Rousseau. Det er et «krav» som alle kan forstå, - for ingen av oss noen gang vil glemme at i naturen hører menneskene hjemme. Naturen er vår mor, - naturen, veldig stor, - den villig favne kan alle mann.

Byen er et rakkerhull hvor ingen skulde bo. (I parentes: Om vinteren den nok kan være god). Byen med de smale og knudrete gater, med alle de hundrede skitne fasader, - vi hilser den alle med glede farvel og drar ut på landet - til mark og til fjell . . . Du by, du får ligge der ensom i varmen og suge inn støv og basiller i barmen! De «liflige» stunder vi deg ei misunder. Nå, by, - er du sturen? Sjalu på naturen? Oppriktig talt burde jeg tatt meg litt bedre i akt . . . Men nå det for sent er, for nå er det sagt. Får krype til korset når vinteren kommer, for hovmot å samle til følgende sommer.

Det er lenge siden nå den tanken dukket frem, at laget burde få seg sitt eget sommerhjem. Men den store bøygen var - den som alltid synes trist - : «Vi jo ingen penger har!)) Men 'det ulmet i en gnist, - tanken var slett ikke død. Det sto for oss, at til sist blomst det blir av lite frø. Og vi ser vår blomst idag, slik som den er sprunget ut! Men det arbeid ligger bak, - den om vilje bærer bud. Ingen ting har gjort seg selv, har den vel? Noe mere skal det til, - det: Vi vil! Tar du viljen bort, hva blir så igjen? Det blir sikkert ikke stort, nei så menn. Vel og bra er teorien, bedre viljen, energien. Gilde er vel fagre ord - ære være munnens krefter - men de setter intet spor uten handling følger efter.

Her er handlet. Villig neve, flittig neve, nett og sterk, kan idag - som frukt av strevet - se med stolthet på sitt verk. - - Vinterstid, da snø og sludd føk omkring og stormen skrek, arbeidsnevene holdt ut, - de for været ikke vek . . . Hytten skulle trylles frem - koste hva det koste ville - I en tid da alt stod stille, reist det ble, vårt sommerhjem.

Det er typisk for den sak som står bak. Asbjørn Kloster, også han i vårt land follet avholdsfanen ut vinterstid, mens snø og sludd føk omkring og stormen skrek . . . Det var ingen barnelek - men en kamp mot troll og jetter. Slik en kamp, den merker setter, merker som står fast som fjell, ja, som stål. «Alles vel» var hans mål.

Dette bør vi aldri glemme i vårt strev for sommerhjemmet. Eller la meg si det så: Vi bør alltid huske på: Hvis vårt hjem skal bli til glede, rene stier hit må lede. Alt hva lågt og urent er bør ei tolereres her. De som skade vil og skjemrne, her på plassen har ei hjemme. Alle vil vi verne, frede om vårt hjem - til alles glede . . . og til fordel for vår sak. 0nsket vårt på denne dag: Måtte målet alltid være: Klosters - folkets - sak å ære! Måtte idealets flagg stedse vaie på vårt tak!

«LIKE BARN LEKER BEST» Det gikk noen uker før jeg oppsøkte sjefredaktøren for å konferere nærmere om den viktige oppgaven han tid- ligere hadde forberedt meg på. Artikkelserien skulle om- handle alle «sommerhjemmene» som de ulike organisa- sjonene i byen drev. Han ga meg helt frie tøyler, jeg kunne gripe oppgaven an som jeg selv ønsket. Spør om dette ga meg mot og inspirasjon! Den nye unge redak- tøren er et herlig menneske, som jeg ikke finner tilstrek- kelige lovord om. En sjelden fin personlighet, som jeg setter min lit til - hvis det overhode går an å «lite» på noe levende menneske. Jeg har nå tatt fatt på jobben. Det vil koste både tid og arbeid, men jeg lever og ånder jo for journalistikken, og her får jeg sannelig boltre meg litt. Midt på somme- ren skal jeg ellers forhåpentlig reise til Gjøvik for å delta i Ungdomsforbundets landsmste, og like etterat det er over skal vår lokale sommerleir gå av stabelen inne i Vikedal. Jeg arbeider således på spreng i disse dager. Det høres nesten utrolig, men er ikke desto mindre sant. Først og fremst må jeg se til å få utarbeidet ((sommer- hjem-serien» for avisen. Det er tusen ting å gjøre - jeg blir stundom rent nervss. Midt i all travelheten oppdaget jeg en dag jeg bladde gjennom «lste Mai» en helsides artikkel om ((Sommer- hjem». Nylig avd~deLars Oftedals ide var rett og slett blitt stjålet foran nesen vår. Tyveriet må uten tvil ha skjedd på den måten at en eller flere av de fagorganisa- sjonsrepresentantene som var blitt oppsøkt av meg og blitt intervjuet, lenge fm vi gikk til offentliggjøring, hadde sladret til sitt partiorgan. Jeg tillater meg å ha

Tekst til de tre bildene på neste side: Øverst: Fire av deltakerne på stedet der den nye fredshytten i 1939 ble bygget på Stølsvik. Fra høyre side: H. Abel-Lunde. bokhandler Karl Opsanger, sangeren Lars Olsen og til venstre: Gottfred. (Fra den store lzytteinnvielsen vil det bli fortalt i neste bok, ((Firkløveren))). I midten: De gamle klassevennene fra I11 C kom sammen 2/2 1934, kort tid etter Sigurds dodjulen 1933. lste rekke fra v.: Martel Martin- sen, Alf Norem, Johannes Olsen Espeland, Bertram Bull-Njaa, Knut Rage, Arne Lindø. 2. og tredje rekke: Nils D. Danielsen (gjemt i mørket), Johs. Bøe, Gottfred (den eneste med sløyje), Conrad Dala- ker, Trygve Wallem, Finn Paulsen, Magne Østbø, Sigurd Grude, Bert- hold Hinda1 (hos hvem festen ble holdt), Jonas Hovland, Odd Tjelflaat og Martin Helle. (Av disse er det i 1993 bare fire gjenlevende). Nederst: Landstedet ((Kvilbakken)),reist i tilknytning til en tidligere oppsatt hytte, sommeren 1932, men senere sanert for å gi plass for boligutbyggingen på Vaulen etter krigen. mistanke om at sladrehanken var et styremedlem i Ba- kersvennenes feriehjem. Han som sa at de ikke ga opp- lysninger til en borgerlig avis. Slike opplevelser er vel noen av de verste som kan hende en avismedarbeider. Jeg kontaktet straks min redaktør. Han hadde også fått samme sjokket som jeg, men mente at vi bare ufortrø- dent skulle fortsette vårt planlagte og påbegynte arbeid. Og jeg skal hilse og si at jeg fortsatte! Det ble i sannhet å drive oppsøkende virksomhet, ved å samle opplysninger hos de forskjellige aktuelle orgaaiisasjoner, og reising i distriktet, for å bese og fotografere landstedene. Som fellestittel for serien ble valgt: «Like barn leker best - også om sommeren.)) Prosjektet kom til å omfatte i alt 18 sommerhjem med 34 selvstendige bygninger, som inneholdt 153 rom. Av lokalhistoriske grunner tas med fortegnelsen over de sommerhjemmene som var i virk- somhet i 1932:

«Hafsro»: Bondeungdomslaget, Hafrsfjord, «Folkvang»: Søndagsskoleforeningen, Godeset, «Varnes»: Norsk Postforbund, Fogn, «Vier»: Stavanger kristelige ungdomsforening, Vier, «Kvilbakken»: Totalens Ungdomslag, Vaulen, «Egeberg»: (for slitte husmødre), Håndverkersvendene, Riska, «Brandheim»: Brandkonstablene, Bersagel, «Lauvik»: Bakersvennene, Høle, «Ekeberg»: Elektromontørene, Alsvik, «Vonheim»: Losje Rogaland og BUL. Hillevåg, «Bjørkelund»: Postfunksjonærene, Boganes. «Kløverheim», «Solstua» og «Gløtten»: Sykesøstrenes tre feriehjem, Hinna.

Straks denne oppgaven var ferdig fra min hånd, og mens offentliggjøringen fant sted, hadde jeg et nytt forslag på tapetet, nemlig å besøke de tre feriekoloniene og lage en helsides illustrert artikkel om disse. Redaktøren syntes godt om forslaget. Så nå har jeg også den oppgaven å Isse, før sommerleiren skal avvikles i Vikedal. Dessuten skal Norges Fredsforening ha sitt landsmate i Stavan- ger. Dermed finner jeg å måtte oppgi Gjøvikturen, om enn med en smule vemod.

To av de første dagene i juli holdt Norges Fredsforening sitt årsmøte i Stavanger, med god deltakelse både av tilreisende og lokalbefolkningen. Lørdagskvelden var det fest på Sola Strandhotell, der mitt eget bidrag besto i en del humoristiske telegrammer fra hlaye personer, ikke minst fra kjente motstandere innen offiserstanden og politikken. En av fredsvennene som hadde opptrådt ved åpningen av landsmøtet fredag, og som etter egen vurdering hørte til eliten i samfunnet og hadde krav på ekstra anerkjennelse, fant å måtte kritisere oss avis- reportere fordi vi ikke brukte flere ((adjektiver)), eller ((supperlativer))i våre referater. Når en mann (han men- te seg selv) opptrådte som taler, burde vi ikke nøye oss med å skrive at mannen holdt en tale, men f.eks. en ((anslående)) eller «spirituell» tale. Jeg kom opp i en ordduell med denne personen, som åpenbart fdte seg for lite berømmet i gårsdagens referat. En utenbys journalist trådte til og sa seg enig med sin kollega (meg altså!). Da jeg om natten skrev mitt referat fra festen, for det en liten skøyer i meg, noe som resulterte i at jeg uttrykte meg i slike påfallende overstrømmende vur- deringer at det for vanlige lesere nærmest måtte virke som den rene harselas. Den ((fremragende, spirituelle taleren)) lot ikke høre fra seg etterpå! Han hadde jo fått det som han ønsket. Selv kunne jeg ikke annet enn fryde meg. MED UNGENE I FERIEKOLONIENE Midt i sommerferien samme året ble min første helsides- artikkel offentliggjort i lørdagsavisen, ledsaget av en rekke fotografier som jeg personlig hadde knipset. Det styrket selvsagt min selvfarlelse å se dette svære opuset på trykk. I tillegg fikk jeg etterpå ros av redaktøren, som hadde fått mange positive reaksjoner fra tilfredse lesere. Spør om jeg ikke gj0r framsteg! Det er nå så mange år siden feriekoloniene ble drevet hver eneste sommer, at bare de som eldre er, kjenner til denne frivillige sosiale virksomheten - til fordel for ube- midlede barnefamilier. Jeg mener at det virkelig har så stor historisk betydning å bevare minnet om institusj o- nen, at jeg her i memoarboken akter å gjengi det meste av den artikkelen jeg skrev i 1932, og som jeg tillater meg å anta gir en tilfredsstillende beskrivelse av forhol- dene:

«HVOR BARNA HENTER SUNNHET OG LYKKE» Sommerferie. Det er vel ubeskrivelig deilig! Kanskje ikke like deilig for alle. Verden er nå engang urettferdig, særlig ille når det er barn det går ut over. Barn skal ha det godt. De behøver ikke akkurat leve i overflod - det kan ofte virke uheldig på dem, så rart det enn høres - men de skal i hvert fall ikke bli forhindret i å nyte de mest elementære menneskelige rettigheter. Solen er til for alle. Den er ikke bestandig så ødsel av seg her oppe i Norden. Men i sommertiden er den ikke så lite hyggelig allikevel. Og ikke bare hyggelig, men også nyttig. Uunn- værlig simpelthen.

Hvert eneste barn burde få tilbringe en større eller mindre del av sommertiden på landet. Men når far og mor har så knapt med penger at de såvidt greier å friste livet i byen, blir det ikke tale om å sende ungene på landet. Og så blir de gående der i bygatene med sine mer eller mindre bleke ansikter. Snille mennesker har innsett dette. Og de har søkt å skaffe barn fra dårlig stillede familier sommeropphold på landet. Vi tenker da i første rekke på feriekoloniene og Frelsesarmeens slum, som tilsammen hver sommer skaffer omlag 350 barn fra 2-14 år fritt opphold i landlige omgivelser under god og opp- dragende påvirkning. Vi har besøkt samtlige kolonier og vil i det følgende søke å skildre våre inntrykk. Starter med

Frelsesarmeens barnekoloni på Finnøy, mellom Reilstad og Judaberg. ((Klientellet)) her synes å være glade og tilfredse dagen lang. Det lykkedes oss ikke under vårt 3 timers opphold i kolonien å oppdage en eneste tåre. Godt gjort når en tar i betraktning at tårekildenes antall var 106, hvilket vil si 53 barn fra 2 til 7 år. -Men om nettene er det vel adskillig uro? spør vi bestyrerinnen, Anna Godønæs, der vi står i den ene av de to luftige sovesalene med alle de små uskyldige, opp- redte barnesengene. -Å nei da, de er så snille og rolige. Det er rent unnta- gelsesvis at en eller annen skaper seg litt vrang. ((Hipp hei, hurra, heisan - hurra!)) Det er den hilsen vi blir møtt med av barneflokken, som har leiret seg i bakkehellet. Og så stemmer de i med ((Veslelia-sangen)), som går på melodien ((Sønner av Norge)) (Kanskje med litt ustø rytme):

Blomstrende enger, små deilige senger, solskinn fra himlen så tindrende blå. Skogen så nære, og der får vi være, synge, marsjere og leke også. Blomster vi plukker, i bad vi oss dukker. God mat og drikke vi rikelig får. Herlige stunder, rett som et under «Veslelia» er jo for alle de små.

Brune og tykke, med hjertet fullt av lykke, ser du oss her i vår ((Veslelia-drakt)). Minner så skjønne, i fra de skoger grønne, dypt ned i våre sjeler er lagt. Nu vil vi bringe på sangens vinge vår barnlige hilsen til dere i byn. Gud signe tiden for stor og liten, ja, over alle vi ønsker: ((God bless!))

Jamen kan de skråle, ungene! Alle lar til å bestrebe seg på å overdøve hverandre. Vi kommer frem med «skrinet med det rare i», hvis innhold blir likelig fordelt. Det varer ikke lenge før barna venner seg til den rare man- nen som har trengt seg inn i deres paradis. De begynner å flokke seg omkring oss; og spørsmålene tar til å hagle om orene våre: «Kjenne du meg?)) «Har du fine klær jemma?)) (akkurat som de vi stod og gikk i var så styg- ge!) «Bodde du på «Veslelia» når du var liten?)) Eller de forteller: «Eg har Ludo jemma.)) «Eg og.» «Men eg har fiskaspel.)) «Han litle der har og briller.)) (Vedkommen- de synes i øyeblikket å være alles helt.) «Hu Alice kasta opp havragrauden sin.» (Alice - en søt liten tulle - blir vist frem og stirrer slcyldbevisst ned i marken.) Odd, en frisk livlig gutt - «seks på de syvena)) - forteller gledes- strålende med en stenk av stolthet om den gangen han ramlet i sjøen og ble dradd opp igjen i siste liten, og Johanne setter sin ære i å la oss få greie på at hele familien hennes er på tuberkulosehjem. De er rørende, de små. En foreldreløs liten gutt blir oppfordret til å synge et par sanger for oss. Han gjør det uten å blunke. -Ja, De kan tro det er mange triste skjebner her, sier bestyrerinnen umiddelbart efter til oss. Barn fra fattige og til dels svært dårlige hjem. Når de kommer her inn på «Veslelia» er de tynne og bleke, ofte med rinnende øyne og ører. Men vi har ikke hatt dem lenge under behand- ling før vi merker forskjell. Og et blikk på barneflokken overbeviser oss om at bestyrerinnen har rett. Samtlige smårollinger er så runde og trivelige, at det er en ren lyst å se på. Men så får de da også nærende mat og godt stell. Dagens program ser slik ut: Kl. 6 112: «Tørn ut.» Kl. 7 112: Frokost (fire ganger om uken havregrøt). Kl. 9 112: Suppe, egg og brød. Kl. 14 112: Middag. Kl. 17: Kakao og brød. Kl. 18: Til køis. Foruten bestyrerinnen er det 5 snille og oppofrende «tanter», som steller for barna. Hele virksomheten holdes oppe ved hjelp av frivillige gaver. -De vil strekke til denne gangen også? spør vi. -Det har gått hvert år, svarer frk. Godønæs, så går det vel i år også.

feriekolonien for gutter i Årdal. En kommer uvilkårlig til å tenke på skitne og fillete unger fra overbefolkede byleiligheter, eller på alumini- umskrus, havregrot, halmmadrasser og «En, to, tre: Sov!)) En passe forkjelet mammagutt synes han må ha berettiget grunn til å grøsse ved tanken. Nå ja, det t0r være at mammaguttens kår er mer ideelle, at det å ha eget soveværelse, springmadrass og dundyne og spise jordbær med fløte er det behageligste. Men ikke tror vi at den gutten nyter søvnen og desserten så godt som ((Bagaren)), «Kissa», «Bobias» (som har en viss liden- skap for å spille gnav), eller alle de andre skøyerne på ((Koloferien)), som han uttrykt seg småen, han skulle si feriekolonien. Det er tidlig på morgensiden. Inne i sovesalene begyn- ner det å rore på seg. Noen av guttene er våknet og synes visst det er tid til å stå opp. Men slike tanker kan de bare slå fra seg, for ingen får hive på seg så meget som en strømpe f0r læreren har sagt fra. Orden og disiplin er dyder som det legges stor vekt på, og det er forbausende å se hvilke resultater læreren, stud. filol. M. Birkevold, har oppnådd efter en ukes forløp. Mange av guttene kommer fra hjem, der orden og disiplin spiller en temmelig underordnet rolle. Ar om annet tar kolo- nien imot gutter i alderen 7-14 år i to kull a 60 stykker. Det er to sovesaler med 30 senger i hver, og det mor- somme er, at det oppstår et temmelig sterkt konkurran- seforhold mellom øvre og nedre sal. Idag triumferer «di oppe)). De har nemlig bare 3 «sjø- menn» - et «fagutrykk» som vi antagelig ikke trenger definere nøyere -, mens «di nere» har hele 5. Likeledes gikk de førstes A-lag av med seieren i den spennende «kretskamp» som ble utkjempet i formiddag. Derimot var «di nere» kvikkeste til å kle på seg efter badet. Noe av det viktigste er maten. Det er rent utrolig hvor mye en gutt kan fylle i sin tilsynelatende begrensede mage- sekk. -Hvor mange smørbrød spiser f.eks. hvert barn til frokost? spør vi bestyrerinnen, fru Alma Brådland, som nu har virket i Feriekolonien i l1 år, og har et sjeldent godt grep på tingene. -Syv eller ni så glatt som spød! er det koselige svaret. Det virker i og for seg ikke så imponerende, hvis en ikke er oppmerksom på at hver «sjeva» er tre ganger så tykk som folk flest er vant med. Middagsmat går det også enorme kvanta av. Hver gutt får nemlig ete så meget han bare lyster. Er det rart de legger på seg? Barnas oppfør-

Bildene på neste side: I. Guttenes feriekoloni «Sanitas» i Årdal. Til heyre Alma Braadland og stud. $101. Magnus Birkevold. 2. Jentekolonien i Duedalen på Fogn. Til venstre: Gerda Lomeland. De to assistentene på heyre side kan ikke navngis. 3. (( Veslelia))for de minste barna, både jenter og gutter, mellom Reil- stad og Judaberg på Finney. Anna Godenes til venstre.

sel er gjennomgående meget god. De er både lydige og takknemlige. For ikke å snakke om villige. Alle setter sin ære i å få hjelpe til med å bære vann, feie gulvene, skrelle poteter, hente melk, post og varer, gå med «syd- rene)) ogmeget annet.

For å høre hva barna selv mener om feriekolonien satte vi i gang en liten skrivekonkurranse. Alle ville selvsagt være med på den, men da det ville bli et altfor omfatten- de arbeid å pløye gjennom så mange utkast, ble det utpekt 9 skribenter, som straks gikk i vei med oppgaven. Det ble et uhyre fornøyelig verv for juryen, koloniens 4 funksjonærer, en gymnasiast og Aftenbladets represen- tant, å plukke ut de beste. Men vi samlet oss da omsider om lille Haralds: «Tre somrer har jeg vært her, og har likt meg hvert år. Kl. 8 om morgenen blir vi vekket av lærerens godmorgen. Etterpå blir det valgt ((kammertje- nere» og melkebærere, og så opp av sengen i en fart. Det første vi gjør er å åpne vinduene og kle på oss. Så må alle riste laknene og re opp sengene sine. Når alle er ferdige, stiller vi oss opp ved hver vår seng og marsjerer ned i spisesalen til frokost. Læreren tåler ikke at vi snakker før vi har sunget for maten. Så kommer fru Brådland inn og begynner bordbønnen. Ingen har lov å spise før hun har sagt værsågod. Frokosten består av havresuppe og så mange stykker mat som vi vil ha. Når alle har spist, folder vi hendene og synger for maten. Så stiller vi oss opp ved benkene og marsjerer ut i gården og sprer oss. Noen løper til dissen, andre til karrusellen. Fotball-lagene blir tatt ut, øvre sovesal mot nedre. Da harrer vi ringingen, og alle stiller opp i matlag og marsjerer inn i spisesalen. Så synger vi for maten og begynner å spise middag. Efterpå går vi ut og legger oss på marken. Efter et kvarters tid stiller vi oss opp og marsjerer ned til stranden for å ta et bad. Når det er gjort, kler vi på oss og går hjem og får mellemmat. Så pleier læreren ta ut gutter som skal gå på kaien. Når disse kommer hjem igjen, kommer hele flokken løpende og roper: «Har eg fått pakke? Har eg fått brev?)) Og hvis det er en som har fått pakke, legger han den ned i kofferten og åpner den når vi legger oss. Så får vi havre- grøt til kvelds. Efterpå får vi være ute en stund og holde bom, og så må alle legge seg ned og sove. Til slutt en takk til Aftenbladet for bananene. - Hilsen Harald.

feriekolonien for piker på Fogn. Allerede før vi kom inn på koloniens enemerker, fikk vi føling med, at her residerte kvinnen. Grinden var deko- rert med ville blomster, og veien var prydet med kjeder av bregner og nyperoser. Pikene - 60 i tallet - satt akkurat og fikk seg frokost inne i spisesalen. Da de hørte at vi passerte grinden,brøt det løs et begeistringens uvær så kolossalt at det kunne gjøre et enslig mannfolk rent fortumlet. Forresten lot det til å være tanken på at de skulle fotograferes, som interesserte dem mest av alt. Samtidig med vår ankomst satte det i med et ganske kraftig regnvær, så barna måtte holde seg i lekesalen det meste av dagen. Men tiden gikk som en røyk allikevel. Noen av pikene kopierte Jokke, Nikke og Marikken. Andre danset ballett, og de som nøyde seg med å være tilskuere, leste eller holdt veggball. Eller de sang:

På feriekolonien er det godt å være og alle vi liker oss godt. De ukene blir oss så kjære, - dess verre går tiden så brått. Her får vi fisk og kjød, og melk og havregrød, og her er det ingen som lider nød. Forstår du det, min venn, at hvor du kommer hen, så lengter du tilbake til feriekolonien igjen. Inne i lekesalen var det dagen lang et spetakkel så øre- dovende som var det mangfoldige dusin guttunger der- inne. Men ærlig talt, fikk vi ikke inntrykk av at jentene var slike mønstre som vi i vår troskyldighet hadde inn- bilt oss. Tvert om. Bestyrerinnen, fru Gerda Lomeland, måtte bruke både milde og strenge ord for å få ungene til å lyde. Men snille var de allikevel, syntes hun. Og hva matlysten angår, så hadde ikke guttene noe de skulle ha sagt. Se f.eks. vesle Terese, ikke 10 år gammel. Greide hun kanskje ikke 12 kjempesmørbrød i ett eneste mål- tid? Hjørdis og Solveig var ikke dårligere de heller. Mens det i Årdal er 4 funksjonærer, er det på Fogn bare 3. De har sannelig nok å stå i. Tenk bare å kjemme 60 hoder to ganger i uken. (I Årdal snauklipper de hver eneste gutt, så de minner om rene straffanger, smører dem inn med grønnsåpe og dukker dem under i sjsen.)

Vi kikker innom sovesalene for å si godnatt. Pikene har uttalt ønske om å få legge seg litt tidlig i kveld for å kunne kose seg med godteposene. -Er det noen her som har lyst å bo i «Duedalen» bestandig? spør vi. En bråte hender farer til værs. -Jeg vil bo her helt til jeg blir gift, svarer en omtenk- som frøken på 9 år borte i en av sengene . . ..

Også i pikekolonien arrangerte vi skrivekonkurranse. Dagny vant førsteprisen for denne beskrivelsen: Jeg liker meg forferdelig godt her på Feriekolonien, og god middag har vi bestandig. Jeg er så glad for at jeg får være her inne, for det er skrekkelig trist å være i byen i sommerferien, helst når det regner. Så sant det er pent vær herinne, får vi gå og bade. Sist mandag var vi på Eidsvåg, kan tro det var kjekt. Alle pikene er så glad i fru Lomeland og de to andre damene. De er så snille mot oss, og vi holder så meget kjekt at det er nesten umulig for oss å lengte til byen. Om dagene fordriver vi tiden b1.a. med skuespill. Når lørdagskvelden kommer går de store ned og pynter grinden, så den er fiks ferdig til søndag. Da er det stor jubel på Feriekolonien, for vi får besøk av våre foreldre. Det er ikke alle som får besøk, men de har antagelig fått pakke. Forresten tror jeg de greier seg like godt, de som ikke får besøk. Er det pent vær, lager vi sorpekaker og holder butikk med dem, eller så disser vi. Om lørdagen er det stort strev. Da vasker vi oss og pusser skoene så vi kan være fine og rene til søndagen. Vi synger alltid aftensang før vi legger oss. Det skal bli morsomt den ant siste dagen når vi blir veide og kan se om vi har lagt på oss. Det tror jeg sikkert, for vi spiser ikke så lite havregrøt, men ikke så meget snob, for vi kan ikke få tak i snob undtagen vi får pakke. Ja, på Feriekolonien er det godt å være, som det står i sangen, vi kan ikke få ønske oss noe bedre enn å være på landet.)) Her finner jeg det nødvendig å avbryte artikkelen om de tre feriekoloniene, som i en lang årrekke var en viktig institusjon i byens liv.))

LEIR I VIKEDAL, juli 1932 Sommerleiren i Dirdal i 1931 ga mersmak. I år skulle det skje i noe større målestokk, med deltakere også fra Kristiansand, Haugesund og Bergen. Leiren ble omtalt i ikke mindre enn ti offentlige publikasjoner. I Hauge- sunds Avis lød innledningen slik: ((Sommerlig skinnende mellem høie fjell og frodiggrønne åser ligger Vikedal - en plett fremtryllet den gang Vår herre var i sitt aller beste humør. På denne pletten har nærmere seksti ung- dommer leiret seg. Ved imøtekommenhet fra bygdens side er Ungdomshuset overlatt til husvære for de rnann- lige deltagere og bedehuset for jentene. På leirkontoret i førstnevnte lokale sitter sjefen (hr. G.B.) ivrig optatt med sine gjøremål. Han forteller at hensikten er å få opholdet så gildt som mulig for deltagerne, og samtidig slå et lag for den saken som er samlingspunktet.)) Den yngste av stavangerdeltagerne var Finn Vaaland (den senere så kjente og populære pianisten) skrev referat i ((Stavangeren)), og meddelte bh.: ((Stemningen blant deltagerne er stor. Maten er bra. Om morgenen får vi melk, havregrøt, kakao og smørbrød. Til middag pølser, seiekaker etc. Mandag morgen gikk reveljen litt tidligere enn vanlig, da vi skulle på tur til Lågafossen. Med det norske flagg i teten marsjerte vi av gårde. Efter en drøy marsj var vi fremme ved fossen, som blev fotografert fra alle vinkler. Alle var begeistret for den storslagne natur- en. Hver kveld kl. 20 har vi møte med foredrag og musikk, for fullt hus. Bading hver dag under strengt opsyn av bademesteren, Harald Ottesen. Onsdag utflukt til Hogganvik. Om kvelden fotballkamp mellem et lag av leirdeltagerne og Vikedal 1.1. Resultat: 1-0. Torsdag: Stort idrettsstevne og marsjkonkurranse. Det regnet nokså meget under marsjen, men om deltagerne var temmelig trette ved innkomsten, var humøret likevel godt. Lørdag hadde vi stor fest, med god oppslutning også av Vikedalsungdommen.» På en leir som denne lærer en i løpet av en uke mange mennesketyper å kjenne. Noen skiller seg gjerne ut på en eller annen måte. En av jentene fra Kristiansand gjorde seg særlig bemerket. Hun hadde kikhoste og var ellers meget vidløftig. Skjente vi på henne, truet hun rett og slett med å gå i fossen, så kunne vi ha det så godt! En av guttene ble oppnotert av ((vakthavende)) fordi han gikk ut av leirområdet, angivelig uten tillatelse, og derfor ble omtalt på samlingen om kvelden. Like etter at rosignalet var gått fant jeg gutten sittende strigråtende på baktrap- pen. Jeg spurte om grunnen. Jo, han hadde slett ikke

Bilder fra Vikedalsleiren (på neste side). Øverst: Innendørs leirbålskveld. Mellomste foto: Utenfor inngangne til hovedkvarteret. Nederst: På fellestur til Låkefossen. Til hgyre ved siden av jlaggbære- ren, står leirsjefen personlig, ført en splitter ny «overal». Gutten ne- derst, med trompeten, er den senere så kjente og populære stavan- gerpianisten inn Vaaland, som dessverre døde så alt for tidlig. vært ulydig, fordi han hadde fått tillatelse av guttelede- ren å gå utenfor leiren. Etter den uberettigede repriman- den kunne han ikke lenger vise seg for folk. Ville straks reise hjem. Hadde ære i livet. Hva måtte ikke jentene tro om han nå? Jeg søkte å trøste så godt jeg kunne. Og til slutt gikk han da inn og la seg. Men gråten fulgte ham hele tiden.

SMÅ PRISER I 1932 Alle regningene vedrørende sommerleiren i Vikedal er oppbevart, og seksti år etter - i 1992 - er det unektelig ganske fornøyelig å studere de enkelte varepriser. Her skal tas med noen stikkprøver: 180 seikarbonader fra Stavanger kommunale matsalg: Kr. 9,- minus 10% kvantumsrabatt, netto kr. 8,10, eller under fem øre pr. stk., 5,5 kg. spekesild a 70 øre, 40 store brød a 23 øre, 96 liter nysilt melk a 20 øre, 150 1. skummet a 6 øre, 70 1. sur a 10 øre, og 4 1. fløte a 1,20, 30,5 kg. knakpølser a 1 krone, 100 flasker brus a 20 øre, 75 kg. poteter a 8 øre = Kr. 6,-, 1 kg. potetmel 64 øre, 35 kg. sukker a 61 øre, 30 kg. havregryn a 35 øre. Leie av ungdomshuset en uke Kr. 30,- og for bedehuset, samt brensel og vask av begge lokalene Kr. 25,-. Selv om en tar i betraktning ulikheten i pengeverdien og fravær av den senere innførte merver- diavgift, må en bare konstatere at levekostnadene den gang var meget beskjedne - men det var da sannelig også folks inntekter.

MED TRYGVE BRATTELI PÅ KURS I OSLO I august 1932 skulle det holdes et kurs i Oslo, for studie- ledere i en rekke organisasjoner, med trettifem deltakere fra IOGT, DNT, NSUA (Studerende ungdoms avholds- forbund), Noregs Mållag og Arbeidernes Opplysnings- forbund. Som representant for sistnevnte organisasjon deltok den unge Trygve Bratteli fra Nøttersy. Selv reiste FOLKET Onsdag den 17 august 1932. Studielederkurset i Oslo. jeg fra Stavanger 131 8 med DIS «Ryfylke», som var den vanligste transportmuligheten til hovedstaden,før Sør- landsbanen (Oslo-Krsand) var ferdig omkring ti år se- nere. Det var stille på sjøen, så det ble en fin tur. Man- dag morgen ankom vi til Oslo, der kurset ble holdt i «Heim for landsungdom)) i Nordal Bruns gate 22, et svært murkompleks, med kafe i første etasje og en fin møtesal i andre. Her kom jeg til å ha mitt tilholdssted i fem døgn, sammen med de øvrige utenbysboende, inn- befattet den ovenfor nevnte beskjedne yngling Trygve, som det naturligvis ikke falt noen inn å anta, en gang skulle ende som landets statsminister! Selv hadde han neppe på det tidspunktet de ringeste ambisjoner i den retning. Blant de andre deltakerne var de to lynende «skarpe» sønnene til lærer Olai Aalen på Våland skole, Leiv og Sverre. Kursledere var b1.a. Arent Midtbø, Aslak Tor- jusson og Håkon Lie. Foruten disse foreleste Lars Hør- ven og lektor Wildhagen, sistnevnte om ((Studiearbeidet og kringkastingen)). Det var ellers et par timers biblio- e tekstudium på Deichmanskes l. avdeling på Schous Plass. En formiddag var viet de skjønne kunstverkene i Nasjonalgalleriet, ved direktør Thiis, og omvisning i avisen «Tidens Tegn.)) Naturligvis måtte jeg holde mine kjære i Stavanger underrettet om fravær-ukens hendelser:

1. Oslo, 1518 - 32 Mine elskede! Det ble en behagelig reise med DIS «Ryfylke» til Oslo. Været var så strålende søndag at vi kunne oppholde oss temmelig «bare» på dekket. Det var så mange passasje- rer ombord at flere har måttet sitte opp i natt. Min 6 manns lugar var nokså «overbefolket», men alle med- passasjerene var kjekke, så jeg syntes jeg var heldig med selskapet. Om det nok var litt for varmt i lugaren, sov jeg tilstrekkelig. Ombord er det noen gromme damer fra Tananger, den ene skal visst besøke de av Monsen-fami- lien som er bosatt i Oslo, den andre (som har et noe rart gebiss) bor like ved Hålands Meieri i Sola. Jeg var for- resten i land som snarest både i Kr. sand og Arendal. Her er fint i skjærgården, kan dere tro! Hele søndagen levde jeg ombord på bær og gulerøtter, vann og brød, savner ikke noe.

2. Har nå vært i Oslo en hel dag. Båten ankom kl. 4 natten til mandag, men jeg ventet med å gå i land til kl. var 7. Det var et helt stykke å vandre til Nordal Bruns gate og kofferten tung å hale på. Men jeg hadde jo ingen hast, så jeg tok det pø om pø. Jeg var jo litt «omsons» efter båtreisen, så jeg åt ikke det minste før kl. 15, da jeg, sammen med et par andre kjekke DNT-kamerater spiste middag på en flott restaurant. Vi fikk 3 små wienerpøl- ser, 3 poteter, blomkål og bringebær med fløte. Møtet begynte kl. 9 om formiddagen. Vi er 35 deltagere på kurset - bare greie folk. Om kvelden åt jeg opp resten av den smurte nistematen og kjøpte en flaske kulturmelk attåt. I morgen vil jeg spandere på meg en kopp sjokola- de til 30 øre. Så jeg skal nok ikke komme til å svelte! Nå har jeg lagt meg. Vi er 7 mann i et stort rom. Alle har hver sin madrass og stoppeteppe. Det er jo ikke akkurat så overvettes mykt, men går greit likevel. Og så koster det bare 70 øre natten! Før jeg la meg, var jeg en tur nede i byen. Den er kolossalt stor. Dere kan ikke ane det! Noen bygninger er svære som hus, og en gresselig trafikk i gatene. Tirsdag morgen våknet jeg kl. halv åtte, etter en god søvn, straks etter at de slukket lyset kl. 23. De andre er allerede oppe og holder på med morgenstellet, så jeg får bare se til å gi meg i kast med påkledningen. Gjennom de åpne vinduene høres tydelig larmen fra trafikken utenfor. Snarest mulig får jeg se til å kjøpe meg noe mat. Egentlig er jeg ikke det ringeste sulten, men siden det jo er vanlig skikk og bruk å spise om morgenen, får vel også jeg se til å stappe noe i meg. Da jeg i gir var oppe der Niels bor, var døren låst, så han må vel ha tatt seg en søndagsutflukt i det gruelig varme været.

3. Jeg sitter nå på toget, på vei til Fredrikstad. Det rister en del, så det er litt vanskelig å skrive. Har nå tatt farvel med Oslo, der jeg har tilbragt noen gilde dager. Fortsatt svært varmt. Jeg har ikke sett en regndråpe siden jeg reiste fra Stavanger. Angrer litt på at jeg ikke tok med sykkelen. Har truffet Niels, som fremdeles bor i Oslo. Kjøpte en kostbar hatt i det veldige varehuset Steen og Strøm, så jeg har neimen ikke mange penger igjen! Som reisefølge på toget har jeg en grei kar fra Sarpsborg, og skal i kveld delta på et møte i Lisleby avholdslag, for deretter å overnatte og bo et par dager hos student Edgar Buer i hans hjem i Sellebakk. Søndag skal jeg på «utflukt» med Sarpsborg avholdslag, og mandag vil de jeg også skal tale på et møte i Fredrikstad. Tirsdag er jeg i Moss, der jeg om kvelden går ombord i «Ryfylke» for med denne farkosten å seile tilbake til min fødeby, dog med et kortvarig opphold i Kristiansand, hvor jeg reg- ner med å få hilse på en meningsfelle i Sørlandsbyen. I løpet av onsdag skulle jeg da være hjemme i Stavanger. Alt har, som dere skjønner, gått bra. Men det er likevel ikke fritt for at jeg lengter hjem.

Kjærlig hilsen GOTTFRED

Ikke mange dager etter «0stlandsturn6en», reiste et halvt hundre ungdommer fra «Totalen» i Stavanger, til Haugesund, for der å besøke y.a. ((Ankergrunn)). Fest i Avholdslokalet i Haraldsgaten, der vi også overnattet - uten å oppnå mer enn en halv times søvn i ((lurveleve- net». Søndag fotballkamp på Stadion mellom de to by- lagene, og omvisning i det nye praktfulle rådhuset. EN VIKTIG FOLKEAVSTEMNING I 1932 To måneder er gått siden jeg sist betenkte dagboken med noen anførsler om ((rikets tilstand)). Hva i all verden kan den slags slendrian bety? Skyldes det likegyldighet, eller har jeg hatt det så travelt med andre ting? Tror jeg foretrekker å velge siste alternativ som unnskyldning. For sant å si har jeg virkelig vært svært opptatt i det siste. Og grunnen er den lokale avstemningen, som helt og holdent har med alkoholomsetning å gjøre. Her tren- ges først en liten forklaring: I mange år har Stavanger drevet en meget restriktiv alkoholpolitikk - etter i årevis å ha vært velsignet med temmelig uhemmet frihet til salg og skjenking i ((sjap- per» og hvor det ellers måtte være. «Trafikken» ble etter hvert trengt tilbake og innskrenket litt etter litt. Til slutt var det bare ett eneste ølbryggeri som ((holdt stand)) og i henhold til alkohollovgivningen, hadde rett til å selge sine varer fra produksjonsstedet. Dette lå jo nokså usen- tralt, inne i Lervig. Men bedriften eide et murhus i byens sentrum, Nedre Holmegaten 36, som eierne fikk lov til å ha som utsalgssted. For å få en (foreløbig) ende på de evindelige rusdrikkdebattene i formannskap og bystyre, gjorde politikerne vedtak om å la byens befolkning, i form av en avstemning, gi de folkevalgte et råd. Den 10. oktober 1932 skal alle stemmeberettigede kvinner og menn kunne gå til valglokalene og legge i urnene sitt utvetydige svar på spørsmålet: ((Onsker De at det skal gis bevilling til salg og skjenking av øl og vin i byen?)) En måneds tid i forveien ble jeg ansatt som såkalt mann- tallsfører på «nei»-kontoret. Jeg begynte 12. september med innskrenket kontortid og fi-a 26. samme måned med utvidet kontortid. På slutten ville det si fra klokka 8,30 morgen til 23,30 natt - minus en halv times mid- dagspause. Det var gildt å ha det travelt, gildt å lede et kontor, ha telefon og greier. Den eneste jeg ikke kunne komme særlig godt utav det med var styrets formann. Han var dyktig og bra nok på mange måter, men han irriterte meg til stadighet, fordi han var stedig og egenrå- dig, og ville at alt skulle gå etter hans fløyte. Hva folkeavstemningen angår, fikk vi lønn for strevet, idet «Nei»-velgerne seiret med ganske stor margin. Min personlige pekuniære lønn for en måneds sekretærvirk- somhet var 250 kroner. Summa summarum vil jeg be- tegne den måneden som en gild tid både for meg selv og de mange entusiastiske medarbeidere. Av lokalhistoriske grunner - og ikke av propagandist- iske, som noen av leserne gjerne vil insinuere - har jeg besluttet å ta med et utsnitt av de to artiklene jeg av avisen «Folket» ble bedt om å skrive, og styrets beret- ning:

I. GODT RUSTET «Igjen står vi foran et slag i vår by, - skal tro om det vel blir det siste? Kong Alkohol reiser seg opp på ny, for lenkene av seg å riste. . .n

Avstemningsdagen nærmer seg med raske steg. Det tor sies at avholdsfolket står forholdsvis godt rustet, mens motstanderne tilsynelatende ligger i dvale. Selvsagt snakkes det adskillig mann og mann imellom, men en kamp blir aldri helt fullkommen og spennende uten kvass motstand. Spørsmålet om folkeavstemning er reist av Arbeiderpartiet. Det er nemlig ikke fritt for, at det innen dette parti - som ethvert annet - finnes en del tørstige menn som gjerne ser at det går an å få seg en tår på «lovlig» vis. Flertallet innen Venstre er, så vidt vi forstår, organiserte avholdsfolk, men representantene er forøvrig programforpliktet til å stemme imot. Høyre har selvsagt bare ett eneste stort ønske og det er - her som andre steder - at rusdrikken blir likeså lett å få tak i som kålrabi og kålhoder om høsten. Tiltross derfor - og det er tilsynelatende det rareste av alt - stemte Høyre imot forslaget om folkeavstemning. Og deres organ her på berget har likeledes uttalt, at partiet som sådant ved UOLICOPOSTEI VALGNUMMER 1932

--- --p ----

denne anledning ikke akter å legge to pinner i kors for å få felt det lokale forbudet. Derimot oppfordrer bladet de tørstige sosialister å tre frem på arenaen og forfekte sine meninger. Men det er så visst hverken noen lett eller behagelig oppgave. For det første er det uhyre vanskelig - for ikke å si umulig - i det hele tatt å kunne samarbei- de med »borgerskapet» slik som de i dette tilfelle måtte gjøre. For det annet er det neimen ikke så sikkert at flertallet av partifellene er så ganske enig i at det vil være til velsignelse for den arbeidende befolkning å få lettere adgang til alkoholholdig drikk. Kort sagt: De bolde riddere befinner seg i en gresselig kjedelig kattepine.

Arbeidet fra avholdsfolkets side føres på tre forskjellige felter. Naturlig nok er det Fellesutvalget, som represen- terer byens partipolitisk nøytrale avholdsorganisasjoner, som får ta den verste støyten. Det er denne sammenslut- ningen som blant annet driver manntallskontoret og som leder rodevirksomheten. I samme forbindelse kan nevnes, at det er dannet en komite på over 100 personer, som representerer 20 av byens religiøse og sociale fore- ninger. Ved siden av dette har vi arbeiderungdommens fellesutvalg - bestående av to arbeiderungdomslag og «Frisinn» - som utfører et glimrende arbeide innen sitt «felt». Endelig har vi Kristenfolkets Edruelighetsråd som har som spesiell oppgave å bearbeide kristenfolket innen de forskjellige trossamfund. Agitasjonen vil bli drevet ved personlig påvirkning, offentlige møter og skriftlig propaganda. Byen er inndelt i omlag 300 «ro- der», som vil bli gjennompløyet av hver sin agitator, som også noterer dem som trenger å bli kjørt til valglo- kalene. Atskillig skriftlig materiell blir også fordelt, i første rekke 10.000 ekspl. av den spesielle lokalavisen: «Under Asbjørn Klosters merke)), videre 3.000 av «Menneskevennen»s Stavangernummer og 1000 av «Folket». Arbeiderungdommen gir også ut en avis «Mot bevilling)) i et opplag på 5.000. Ellers arrangerte de samme ungdommene et par større folkemøter, på ett av dem talte redaktør Martin Tranmæl.

Valgkampen kan en si ble innledet på «Avholdsfolkets dag» søndag 4. september, med et stort folkemøte på Torget, hvor res. kap. Mauritzen og folkeh0yskolestyrer Erling Birkeland talte for omlag fem tusen mennesker. 11. RESULTATET AV EN IMPONERENDE INNSPURT Det så lenge ut til at avholdsfolket skulle bli de eneste som foretok seg noe i sakens anledning, enten det nii skyldtes at motparten savnet den nødvendige glød, eller at de til å begynne med anså slaget som tapt. Men så plutselig den siste uken før avstemningen tok det for alvor til å ulme i rosenes leir. Valgkontorer blev åpnet og underskrifter samlet på et kjempeopprop til velgerne. Omtrent 350 av byens ((velaktede borgere)) - like fra konsuler og skipsredere, til de lavest lønnede hermetik- karbeidersker - skrev under. Men først da høyeste- rettsadvokat Trygve Wyller trådte frem på arenaen med sitt ((vektige))foredrag (som i særtrykk blev sendt til alle hjem) blev det ordentlig liv i leiren. To dager efter arran- gerte avholdsfolket i samme lokale et møte med stor- tingsmann og redaktør L.N. Rygh og sogneprest Ivar Aasen som talere. Fullt hus og stormende begeistring. Dagen efter fikk motparten i stand et diskusjonsmøte, uten tvil til fordel for avholdsfolket, hvis talere til dels kom med vektige innlegg. Talene ble overført gjennom høyttalere til Nytorget, mens avholdsfolkets valgfest samtidig blev overfarrt til Stortorget. Den siste uken før slaget blev det daglig holdt en rekke møter i flere av byens og øyenes forsamlingslokaler. Foruten de allerede nevnte talere, var følgende herrer i ilden: Grosserer Er- ling J.A. Ramsland, redaktør Klaus Sletten, regnskaps- fører S. Løge, Ingolf Helland, L.K. Tobiassen, lærer Brigt Aksnes, pastor Vodrup, sogneprest Ristesund, klokker Raaness, skolebestyrer M. Aksnes, Otto Hana, Georg Monsen, pastor Brekke, lærer Andr. T. Meling, sogneprest Bjerk-Amundsen og byfoged A. Pedersen. Av de utenbys talere nevnes i første rekke den glimrende agitator fra Drøbak, Carl Simonsen, som deltok med liv og sjel i agitasjonen hele uken. Siste søndagen var en virkelig opplevelse for byens avholdsfolk. Det var riktig som ((Stavangeren)) skrev valgdagen: ((Vinner de ikke en stor seier idag, så skyldes det ikke mangel på agitasjon.)) Like over middag gikk et stort, vakkert barnedemonstrsjonstog ut fra Torvet med ((Ynglingen av 1919)) og IOGTs stilige vebnertropp i spissen. Hvert barn bar på brystet en plakat med in- ' skripsjonen: «Mot bevilling - for vår skyld.)) Efterpå var det barnemøte i Kongsgård og folkemøte på Torvet. I det siste møtet deltok 8-10.000 mennesker. talere var forretningsfører Carl Simonsen og metodistprest M.S. Haver. Om kvelden overførtes ellers møtet i Totalavhol- dsforeningens lokale til Torget. Her deltok også sogne- prest Ristesund. Ellers arrangerte arbeiderungdommen et stort kveldsmøte med stortingsrepresentant Helga Karlsen, som på en gripende måte appellerte til de ti tusen tilhørerne å stemme mot bevilling. Fra Torget gikk så ungdommen i fakkeltog til Kjelvene, der doktor Eyvin Dahl talte. Det var et folkeliv i byen denne kvel- den som sjelden før.

AVSTEMNINGSDAGEN Telefonene i manntallskontorene kimer ustanselig. De mange medarbeidere er i travel virksomhet. Automobi- lene med de blå vimplene farer gjennom gatene. Plakat- bærerne går i prosesjoner: «Stem mot bevilling.)) Det lir utpå kvelden. Avholdsfolket har besatt galle- riet i det største avstemningslokalet, Bethania, der opp- tellingen foregikk. Meldingene kommer fra den ene kret- sen efter den andre. Overalt har forbudsfolket flertall - selv i «storfolkets krets)). Igjen står bare ((arbeiderkret- sen)). Hvilket svar vil mon befolkningen her gi? Bravo - 213 flertall! Som på kommando stemmer avholdsfolket på galleriet i med «Alles vel» og Stavangersangen. Og valgstyrets formann - byens konservative borgermester - oppfordrer forsamlingen til å rope et tre ganger tre hurra for Stavanger. Den leve. . . (Sluttsum for hele byen: Av 16.675 avgitte stemmer var 9.837 mot bevilling og 6.838 for, m.a.0. et flertall på 3.000 stemmer).

Fra avstemningslokalet drog den store forsamling av unge og eldre i prosesjon til Totalen, syngende «Løft vår fane» og viftende med de blå vimpler. Midt på natten! I Totalen blev det holdt taler og sunget. Gratulasjonene krysset hverandre. Noen dager senere ble det holdt en strålende seiersfest.

TO OSLO-BREV FRA NIELS 21/10 1932 Kjære Gottfred! Tusen takk for ditt morsomme brev. Riktig hyggelig å tenke på meg som herinne vandrer, og savner venner og kjente. For meg går det i stampe alt, enten det gjelder å skrape sammen folk til et orkester, eller skuespill. Det eneste jeg har laget er komposisjoner som aldri har sett dagens lys. Omtrent hver dag er jeg nede på Karl Johan og ser lengselsfullt inn i Norsk Musikkforlag. Slik står jeg omtrent i 5 minutter, så går jeg - videre. Nu er det imidlertid blitt meg fortalt at sjefen der nede er usedvan- lig forekommende mot unge komponistspirer, så det er meget mulig at jeg tar mot til meg en dag. Og vår gamle venninde, Gøril, som er gått til filmen, da! Hva sier du til det? Hun spiller Marit i Bjørnsons «En glad gutt», som snart skal ha premiere. Jeg tror jeg vil oppsøke henne en gang. Lev vel, gamle venn, og skriv snart igjen. Niels.

I1 Tusen takk for ditt storartede, oprnuntrende brev. Deilig å høre noen vederkvegende ord når en selv synes at alt ser håpløst ut. Selvfarlgelig, den skarve organisteksaa- men er jeg jo forholdsvis sikker på å få, men det er i så mange andre retninger det ser svart ut. Det er forresten tett tåke ute nu, derav antagelig min pesimisme. Ellers er ' jeg vel ikke så svært nedfor, som det antagelig høres ut. Jeg har all grunn til å være fornøyet. Når jeg er ferdig med min eksamen, har jeg en gjeld på 7-8 hundre kro- ner, og der er da dem som i studentertiden har både 2 og 3 tusen. Når jeg så efter min eksamen kommer hjem, rykker jeg inn i (Stavangeren)) og ((Aftenbladet))en an- nonse med denne teksten: Efter 1 års studie ved konservatoriet i Oslo gjenoptas pianoundervisningen, obs: orgel og harmonilære. Niels Nielsen, Wesselsgt. 35, Tlf. 3150.

Jeg har vært nede på musikkforlaget og snakket med sjefen, samtidig som jeg leverte inn et manuskript, de lovet å se på. Skulle ganske sikkert få høre mere fra dem. Spørsmålet er bare hvordan, det svaret lyder. Nu er det over 14 dager siden. Valsen har jeg kalt «Gøril» og tilegnet skuespillerinnen Gøril Egede-Nissen. Filmen har nu gått her en måned, og folk begynner å snakke om henne, så jeg tror nok tiden vil vcere gunstig for en komposisjon med en slik tittel. Du aner og tror ikke hvordan jeg brenner efter teater, skuespill, scene og sminke! Har jo ikke et menneske å snakke med om disse ting herinne. Hvis jeg begynte å fortelle om min interesse for Thalia, ville de jo tro at jeg var komet et skritt ut på fortapelsens vei. Så jeg må lide og lengte i stillhet. Jeg har nemlig forelsket meg dødelig i Bondeungdomslagets scene. Jeg kan ikke glemme den, så liten og gammeldags den enn er. Husker du de to-tre lykkelige dagene der, med Abel-Lunde rasende som en virkelig teaterdirektør, mens svetten sprang frem på våre panner og feberen stod malt i våre øine? Husker du spenningen da Romsøes orkester hadde begynt overty- ren og vi visste at teppet skulle opp om tre minutter? Teppet skulle opp, ja, for en liten ubetydelig og uskyldig barnekomedie, som vi tok alvorligere enn om det hadde vært en stor flott premiere på et stort teater. La oss håpe at vi atter, mange ganger, skal springe rundt med lampe- feber der nede. Over et stykke som vi selv har ansvaret for, som vi selv har satt opp. Nu ble jeg jamen sentimen- tal! Hils din familie så meget. Niels.

VED SOLA-KIRKENS 90 ÅRS JUBILEUM Til Sogneprest Lars Tjeldflaat, Sola. Jeg har lest Deres interessante artikkel om den opprin- nelige Sola kirke for min bestemor, for hvem den frem- kalte kjære minner. Bestemor er født på Myklebust 119 1838 - fire år før den nye kirken blev bygget. Hun blev døpt i den gamle steinkirken av presten Thorne og konfirmert i den nye av sogneprest Christoffer Bockman. Når dere nu søndag skal feire kirkens 90 års jubileum, er det rimelig at beste- mor gjerne ville ha vært til stede, men p.g.a. hennes høie alder, vil det ikke være tilrådelig å reise den lange vei. Imidlertid ønsker hun å bringe menigheten sin hilsen i anledning av jubileet, selv om det neppe lenger er noen av hennes jevnaldrende i live. Hun hilser med den gamle strofen: Jeg ønsker dig lykke og fremgang på jord, omsi- der den evige glede - -

NORGES UNGDOMSHERBERGER FAR AVDELING I STAVANGER Det var i begynnelsen av trettiårene arbeidet med å opprette ungdomsherberger i Norge tok til, etter møns- ter av de tyske «Jugendherbergen». På dette tidspunktet hadde Tyskland omkring 2.200 overnattingssteder, som de unge «vandrefuglene>)kunne bruke for en meget bil- lig penge. I 1930 var overnattingsantallet over fire mil- lioner. En av pådriverne i Norge var lærer Harald Arn- ljot i Trondheim. Han henvendte seg, i egenskap av formann, til rektor O.F. Olden, for å få stiftet en avde- ling i det sørvestlige Norge, med Stavanger som sent- rum. Olden mente at dette måtte vaere en passende opp- gave for Fredsungdomslaget. Styret ble enig om at vi skulle gå i gang, i første omgang med å søke samarbeid med andre organisasjoner i byen. Vi leide Understøttel- sens «lille sal», og jeg sendte 91 1-33 brev til over 30 ungdomsforeninger og enkeltpersoner, som jeg regnet med ville være interessert. Vedlagt fulgte et eksemplar av NUEs organ «Friluftsliv». Flokken som innfant seg var ikke særlig tallrik, men vi fikk da valgt en arbeidskomi- te, med skolestyrer Peter Molaug som formann. På det konstituerende møte 10. mai 1933 ble det valgt styre, der bankassistent Kjell Jensen ble formann. Hvor skulle så ungdomsherberget være? Det ble gjort henvendelser til flere av byens organisasjoner med egne eiendommer. Som en kuriositet kan nevnes at en privatperson, provi- sor Hansteen, ringte til meg og tilbød oss å benytte det store loftet i hans privatbolig i Lysefjordsgaten, som jeg for høflighetsskyld var oppe og tok i øyesyn. Et langt bedre tilbud var de to forværelsene til gymnastikksalene på St. Svithun skole, som rektor Olden foreslo. Vakt- mester Schong påtok seg å føre det nødvendige tilsyn med «driften.» Denne startet 15. juni 1933. Det tegnet seg underhånden en del livsvarige og årsbetalende støt- temedlemmer. Og det kom anbud på både ulltepper og lerretsposer. I alt ble det anskaffet tipp topp sengeutstyr til 30 personer. Omkostningene beløp seg til godt og vel 800 kroner, som det i løpet av sommeren og vinteren lyktes å dekke, ikke minst fordi forretningsstanden stilte seg imøtekommende. De potensielle framtidige overnat- tingsgjestene ble det jo regnet med skulle bidra sitt til finansieringen, i og med at de ville bli avkrevet et helt kronestykke for hver natt de aktet å tilbringe på ma- drassene! Av offentlige møter som ble holdt i den første tiden, skal jeg nøye meg med å nevne tre: 414 - 32: Pastor dr. V.H. Gunther holdt foredrag om de tyske ungdomsher- berger, ledsaget av en rekke lysbilder. Han uttalte håpet om at vi også i Norge måtte få opprettet mange slike herberger. 16/2-33 fortalte lærer Sigurd Revheim om sin sykkeltur gjennom Danmark og Tyskland. Til møtet 29/4-34, der det b1.a. skulle vises en 7 akters Norges- film, var oppslutningen så liten at møtet måtte heves og den vesle entreen betales tilbake. Kanskje var det regn- været som skremte de unge?

Bildet til høyre: Laugmandsgaten omkring 1912. Huset til v. (med porten) der Henrik 0vregaard drev manufakturforretning, ble revet, for å gi plass til den nye Hetlandsbanken. Langs det solide steingjerdet j0rte et smalt smau opp til Børsen i Kirkegaten. Huset til h. med gatelampen, måtte tidligere også,finne seg i samme skjebne, for å gjore Hospitalsgaten noe bredere her oppe, og gi plass for den høyt kneisen- de ((Fram-gården)),der b1.a. den siste av «Stavangeren»-utgavene fikk sine lokaler i tre av etasjene. Huset medflagget til topps, står traust den dag i dag. Det var i sin tid Bolette Wieses Pigeskole. Senere ble første etasje innredet til butikk, som ble brukt av det nye e-verket til salg av elektriske artikler. Deretter overtok Enok Øxnevad lokalet og drev i samme bransjen i mange år, inntil et reisebyrå overtok. I dag er det Husfliden som holder til der. I annen etasje, med inngang til venstre, hadde borgermesteren sine kontorer. I hus nr. 3 var det en pelsvareforretning. Fjerde huset, på hjørnet til Nygaten, overtok bok- handler K. Opsanger, som for hadde handlet med litteratur en tid i Kirkegaten 15. Nederst vises Pigeskolen slik huset opprinnelig var, sett fra motsatt kant, for lste etasje ble omgjort til butikk.

I GJEVT SELSKAP MED SVENSK MILITÆRK APTEIN Forleden kveld var jeg av rektor Olden invitert i et virkelig gjevt selskap, som ble holdt hos kvekerne Anna, Arnfrid og Marie, som bodde i den vakre villaen «Mos- bakken)), i den såkalte Bokkaskogen ved Mosvatnet. Anna var lærerinne i den høyere skolen, og alle tre tilhørte de den kjente Brynefamilien. (Jfr. kapittelet om Thorstein Bryne, som vil komme i Bind IV). Foranled- ningen til selskapet var et besøk av en svensk militær- kaptein, som hadde forlatt sitt tvilsomme «håndverk» og nå var blitt en aktiv pasifist. Jeg kom (dessverre som sistemann) inn i stuen, der vertskapet og gjestene var forsamlet. Blant disse befant seg en skolestyrer, en inge- niarr, en grosserer, en fabrikkeier og en rekke damer. Rektor presenterte meg som (journalist G.B.)) og de fleste gjestene reiste seg og håndhilste. «Det var mor- somt å treffe Dem,» sa jeg idet jeg trykket kapteinens hånd. Husker ikke om han svarte «i like måte» på svensk.

BAGLER ELLER BIRKEBEINERE I BJERGSTED? Siden jeg fikk skrivemaskin har jeg mest mulig sokt å ta kopier av min korrespondanse. Men det skal visst ikke være «dannet» å skrive privatbrev på maskin, så det hender jo at jeg dermed ikke får noe kopi. Men jeg er glad for at jeg i det minste har en hel del av mine «papirer» oppbevaret. (Jeg har bestandig hatt en utpre- get ((samlermani)),så haugene vokser jamt og trutt!) En av de få personer jeg har snakket litt «fritt ut av posen» med, er Niels, som utvilsomt er den vennen jeg foler meg mest knyttet til. De brevene jeg opp igjennom årene har sendt til ham under hans fravær, kunne det ha vært artig å hatt. Nå har han vært lenge i Oslo, der han skal ta organisteksamen. Av det siste brevet til ham har jeg kopiert noen avsnitt: Kjære Niels! Takk for sist! Vet ikke om du er fryktelig sinna på meg. Men jeg skriver nå til deg likevel. Sitter nettopp i en nyanskaffet Jaerstol (kjapt av fabrikanten i Ryfylke) og lytter til den bedårende Straus-valsen «An der scho- nen, blauen Donau)) som Radioorkesteret i Oslo spiller. Tenk, jeg er i Oslo på en måte, altså! Via eteren. Jeg lever som ellers. Intet nytt hender - alt synes å være grått og trist. Ennskjønt - solen skinner - himme- len er klar og blå. Vi har fått en føling av våren - utenfor - -. Det lyder «poetisk», kanskje, men jeg har nå en realistisk inening med det, og ordene formet seg helt naturlig sånn. Du vet vel at Sigurd er kommet hjem? Han blir her til høsten. (Orkesteret spiller nå «Serenade» av ((Harlekins millioner)) - flott!) (Dagen etter): Jeg pleier ofte skrive mine privatbrev stykkevis og delt. På den måten tar det unektelig litt lengre tid før jeg får dem postlagt, men kanskje blir de mer innholdsrike, hvis det er det om å gjøre. I øyeblikket lytter jeg med stor fornøyelse på et ubeskrivelig festlig utdrag av ((Czardasfyrstinnen))- jeg kommer ganske i ekstase når jeg horer den slags musikk -, må av og til fly opp fra stolen og dirigere med begge hendene - min vesle stues vegger utvides og jeg står på den åpne scene foran det store teaterpublikum -- Du skulle ha vært med! Så filmer jeg, vet du. Om hva? Umulig å forklare -jeg bare filmer, d.v.s. fantaserer. Lenger kommer jeg vel ikke - måtte det bare lykkes bedre for deg! Nettopp nå kom- mer dagens avis. På første siden leser jeg: ((Historisk festspill på Varemessen - K. H. har en storstilt plan. Friluftscene for 4 - 5 tusen tilskuere i Bjergsted.)) Til skuespillet trenges en rekke personer (vesentlig statister - bagler og birkebeinere). Kan du tenke deg, Niels, det slår meg straks, at her skulle vi to prove å komme med. Det blir jo ingen direkte vei til berammelse, men mor- somt likevel! Det smaker i det minste aldri så lite av fugl. Jeg får sende et brev til K. H. straks, eller jeg skulle vente til jeg hører din mening. Det mest geniale ville jo vgre om du kan oppsøke H. i Det Norske Teatret og snakke personlig med ham, fortelle at vi er to interesser- te unge menn som gjerne vil være med i skuespillet. To birkebeinere med ambisjoner. Når jeg snarest hører fra deg, regner jeg med at du har fått et løfte fra den an- svarshavende. Han vil bare bli glad for henvendelsen! Grip sjansen, kjære venn!

- - Den var det nok ikke så greit for Niels å gripe, b1.a. fordi den nevnte instruktør, Karl Holter, var bortreist med teatersuksessen «Ishavsfolk» rundt omkring i fedre- landet og deretter skulle gå i gang med festspillene på Akershus. FYLKESSEKRETÆR MED HONORAR På siste årsmøte i fylkesorganisasjonen nektet jeg bestemt å motta gjenvalg i styret. Det ble da fattet be- slutning om å gi meg et passende honorar som fylkes- sekretær. Jeg fastholdt likevel nektelsen, fordi det ikke skulle hete at jeg lot meg påvirke av pengene. Jeg ble likevel valgt, og måtte bare gi meg. For ikke lenge siden fikk jeg sånn sabla gikt i venstre lårbeinet at jeg knapt kunne trø på foten. Dertil merket jeg også feber i kroppen. Det sto helt klart for meg at dette i sannhet måtte kalles giktfeber. Men jeg kunne ikke få meg til å ligge til sengs. Derimot gikk jeg på to - tre møter i «Totalen». Skulle ikke det være et bevis på at jeg fremdeles er stridig, slik jeg var det under skolegan- gen? Men - istedenfor å bli mer giktbrudden og «fe- brilsk)), varte det ikke lenge før jeg var like sprek igjen. Jeg tror ikke det hjelper å gi seg over for den minste støyten! Det har i allfall ikke bestemor gjort. Lørdag ettermiddag: Først fest i barnelaget, med av- duking av et bilde av den tidligere formannen Janna Mortensen. Straks den festen var forbi, begynte en ny i ((Fremskritt)). Jeg var altså i ilden fra klokken 16 til 23,30, i alt over sju timer.

SIGURD DaDSDBMT! Sigurd har vært syk i en måneds tid nå, helt fra han kom hjem fra Tyskland. Jeg har besøkt ham noen ganger. Det var influensa, ble det sagt. I dag kom han ned til meg, og da fikk jeg vite sannheten: Han var angrepet i venstre lunge! Det var nettopp tuberkulose han hele livet hadde fryktet for. Hans far døde av denne snikende sykdommen, og han selv hadde i barndommen hatt fø- ling med den. Nå kom den altså for alvor! Eller rettere: For halvtannet år siden. Da legen fortalte ham dette, ble han helt fra seg. Det var ikke godt å si hva han hadde foretatt seg i det øyeblikket, dersom han hadde vært alene. Nå tok han det helt rolig. Det var så underlig. Da jeg om kvelden skulle inn og legge meg, var det som jeg «fælte» en smule. Jeg syntes jeg så Sigurd sitte der i den stolen han satt i om ettermiddagen. Ubevisst må jeg altså føle at min venn er dømt - til døden. Han vil aldri kunne bli noen gammel mann! Legevitenskapen arbei- der iherdig, men har ennå ikke klart å ta knekken på tuberkelbasillens herjinger. Muligens i nær framtid? Jeg bare spør.

TROEN VAKLER Min tjuefjerde fødselsdag falt på skjærtorsdag. I og for seg ikke noe bemerkelsesverdig - ihvertfall legger jeg selv ingen brett på ((begivenheten)).Synes bare det er så tragisk at jeg ikke er kommet lenger fram i verden. Vi befinner oss midt i en ny langtekkelig påskehelg. Store skarer av byens befolkning er på fjellet, mens vi som har sånn glimrende anledning til å være der, sitter hjemme i våre stuer og lytter til den ene radiogudstjenes- ten etter den andre. Ja, det har nesten ikke gått en dag siden jeg fikk apparatet, uten at jeg oppfanger noen gudsord i en eller annen form. Jeg antyder til bestemor at det stort sett er for hennes skyld at vi slår på for andaktene. Men kanskje synes jeg også selv om å lytte! Altså må jeg være en «troende» mann. Nå, dette er vel et kapittel som jeg klokeligst burde la ligge uomtalt. Skjønt hvorfor egentlig det? Bare så underlig: Etter hvest som årene går synes jeg nærmest å bli mer og mer «vantro». Jeg som etter alt å dømme skulle ha mine papirer helt i orden på dette felt. For det første er jeg (som det vanligvis heter) ((oppdradd i et kristelig hjem.)) Allerede i de tidligste barneår ble jeg med på religiøse møter, med liflige hallelujasanger og egenartede person- lige vitnesbyrd av enkle, tilsynelatende lykkelige men- nesker. Mine små, barnslige bidrag i det kristelige bladet «Ordet Fritt)) røper at jeg mente å vite ordentlig be- skjed. Videre har jeg lenge deltatt iherdig i idealistisk foreningsarbeid og for en stor del hatt omgang med kristne personer. Men likevel. Jeg synes å ha blitt en smule for ((intelligent))!Det er likesom blitt så vanskelig for meg å tro klippefast på alt det som min fornuft synes å fortelle ikke kan holde stikk. Jeg greier simpelthen ikke å bli naiv nok. Tenk på problemer som: Kjødets oppstandelse, jomfrufødselen, Noas ark, kvinnens ska- pelse av et ribbein, Jonas i kvalfiskens buk, Kristi him- melfart, himmel og helvete - - bare for å nevne noen av problemene. Naturligvis må jeg innrømme at selve tilvæ- relsen i og for seg er så utrolig, merkelig, ja, nesten usannsynlig, at de nevnte tankekorsene sammenlignet hermed blir like «lett» forklarlige. Men, men --- Det skal her føyes til, at jeg igrunnen gjerne ønsker at jeg måtte få øynene helt opplatt for de ting som har med det hinsidige liv og troen på den ubegripelige åndsvirksom- heten å bestille. Ville slett ikke være meg imot å tro, slik både utallige enfoldige og mange høyt intelligente men- nesker gjør det. Men ikke kan jeg tenke meg at det går an på eget initiativ å ta en slik beslutning uten videre. Undres på om det ikke står skrevet ett eller annet sted at noen har fått ((troens gave)), andre ((vantroens)). De som tilhører den første gruppen har det vel best, skulle jeg anta. Selv får jeg vel betrakte meg som agnostiker, for ikke å stå helt på bar bakke. Uffameg, -jeg skjønner at jeg har tatt til med et emne som det ikke lar seg gjøre å sjuske fra seg i en håndeven- ding. Men allting må jo ha en ende, ikke minst dagbok- notater. At jeg på ny tok fatt på disse betraktningene skyldes vel to saker som er oppe i tiden, for det første skuespillet «Guds grønne enger)), for det andre: «Over- landsaken)). Dikteren Arnulf averland holdt for en tid siden et foredrag i Studentersamfunnet om «Kris- tendommen - den tiende landeplage.)) Det artet seg som et sterkt angrep på kristentroen. Kjente personer innen- for de troendes rekker anmeldte den frittalende skriben- ten for gudsbespottelse. Det ble rettssak. 0verland sei- ret. Senere dro han på «turne» med foredraget - kom b1.a. også til min egen by. Jeg har verken hørt eller lest forelesningen, men det er ganske underlig - - noe taler likesom for å bruke uttrykket «den tiende landeplage)). Når jeg tenker på all den smålighet og intolleranse, ikke minst kristenfolket på landsbygden er «befengt» med, ja, jeg har ofte sett meg forarget på dem! Når 0verland kaller nattverden ((kanibalsk magi)), kunne en fristes til å gi ham rett. Ja, et opplyst, moderne menneske kunne vel, når alt kommer til alt, gi ham rett i det meste. MEN - her starter vi på noe som er vanskelig å komme helt forbi: Det finnes i de fleste mennesker en underlig higen etter noe større og bedre enn det som utelukkende har med denne usle verden å bestille. Når alt synes å gå på tvcrke, da kan det ikke sjelden hende, at vi klynger oss til en usynlig hjelper - en som kan gi trust, når andre står maktesløse eller har forlatt oss. Og dernest: Tenk om det virkelig eksisterer et liv etter dette korte på jorden, skulle det da ikke - rent egoistisk sett - være langt sikrere å tro på Gud - - for alle tilfellers skyld? I det hele tatt synes det ikke å være særlig klokt av oss små, ynkelige menneskekryp å overlate det hele til oss selv.

er, som allerede nevnt, tittelen på et skuespill hvis hen- sikt det er å vise oss negrenes enkle syn på Vårherre. Denne opptrer i stykket som en snadderaykende koselig bestefar. I Sverige har skuespillet vært oppfarrt i lang tid. Nå skulle det spilles på Nationalteateret. Men før pre- mieren kom kristenflokkens harmdirrende protester. Sa- ken ble tatt opp i Stortinget og det endte med at tea- teret~styre besluttet at stykket ikke skulle vises, til tross for at teatersjefen nær hadde abdisert av den grunn. Nå, skuespillet vil bli oppført - kanskje på et annet teater. I forbindelse med denne saken opplevde jeg noe som det er best å notere, selv om det ikke er så hyggelig. En elskelig tilårskommen frue kom til meg med et papir. «Her er noe De skal skrive under på,» sa hun. Dermed rullet hun opp en navneliste. Selvsagt ville jeg ha greie på hva det dreide seg om før jeg festet min signatur på dokumentet. Jo, det var en protestskrivelse mot oppfø- relsen av «Guds grønne enger» - en landsomfattende kampanje tydeligvis. Til fruens store forbauselse og skuffelse avslo jeg straks å skrive under. Grunnen var ikke at jeg øverst på listen oppdaget navnene på to høyt ansette kirkelige personer, som for meg virker som rene brekkpulveret (idet jeg synes de er så forbasket klissent gudfryktige), men snarere fordi jeg oppriktig talt ikke ønsker å uttale meg imot en ting jeg ikke har tilstrekke- lig kjennskap til. Det er ellers opplyst at skuespillet på enkelte skal virke sterkt «gripende», som en mektig pre- ken. Og så den omstendigheten at jeg personlig føler meg så pass som frittenkende «åndsarbeider» (for sik- kerhets skyld satt i anførselstegn), at jeg bare av den grunn ville føle det som et svik, ja, nesten som en halv forbrytelse å skulle gå hen og protestere mot et skuespill som kan være av høy kunstnerisk verdi. Jeg nektet altså blankt. Men det var ikke fritt for at jeg følte meg litt uvel de nærmeste timene etterpå. Det hadde neppe gjort den aller ringeste skade om jeg hadde festet mitt (min- ge») navn på listen. Derimot hadde jeg i så fall hatt grunn til å anta at jeg kunne vente å stå under Vårherres spesielle beskyttelse, og dertil ville min ømme samvittig- het fått en bør mindre å trekke på. Og så - sist, men ikke minst - hadde jeg unnlatt å skuffe en snill og oppriktig kvinne, som attpåtil har gått omkring med slike edle tanker om meg! Jeg er igrunnen et fæ!! er tidens høyeste mote. Funksjonalismen har gått de fleste av oss i blodet. Vi har fått øynene opplatt for det upraktiske i våre forfedres metoder og stilsans. Tenk f.eks. på alle «krussedullene» de laget i tide og utide. Utskjæringer som samlet en mengde støv og gjorde en ellers nyttig gjenstand upraktisk. Nå er det altså «fun- kis» for alle pengene. Om det var for motens skyld, eller fordi jeg ønsket å få litt sveis på mine nære omgivelser, skal være usagt, men jeg har nettopp omkalfatret inven- taret i min beskjedne stue. Det startet med at jeg kastet ut den gamle, høyst upraktiske og umoderne uttrekksso- faen, som i årevis har stått der og lagt beslag på unødig stor plass. Det vil si, jeg lot «lokket» - eller «setet», bli igjen, og det dannet en praktisk «divan». Deretter saget jeg en del av føttene på tantes ((venninnebord)), som virket for høyt og ufunksjonalistisk. Speilet ble flyttet fra vindussiden til en krok, korgstolen, som hadde fått to bein brukket, fikk amputert sine to gjenværende. For- uten diverse andre forbedringer. Nå synes jeg værelset virker ganske tiltalende. Kanskje også en smule origi- nalt.

Søndag 7. mai var jeg invitert til en hytte et stykke inne i fjorden. En hel del av fredslagets medlemmer skulle også være med, b1.a. en tysk ungdom, Hans Bogs, som jeg tidligere hadde stiftet bekjentskap med. Da jeg ble vek- ket om morgenen var jeg bare så forbasket lite opplagt til å reise. En liten bemerkning fra mor gjorde også sitt til at jeg besluttet meg for å bli hjemme. Jeg er et uhel- bredelig stemningsmenneske! Men da så mor ga seg til å «mesje» (et lokalt uttrykk for «gnåle») om min ugidde- lighet, hev jeg klærne på meg i en fart og satte på dør, uten å spise frokost, noen minutter før båten skulle gå. På veien til bryggen var det som jeg fikk litt lyst på turen - tross alt. Men hva skjedde? Jo, kommet til bryggen et par minutter før den offisielle avgangstid, så jeg båten gli utover, smekkfull av passasjerer. En hel del mennes- ker måtte dele skjebne med meg og bli stående igjen med langt snyteskaft. Jeg gikk da hjem og spiste frokost, hvoretter jeg på ny ruslet ned mot dampskipsbryggen i forvisningen om at båten ville komme tilbake for å hen- te de øvrige uheldige passasjerene. Ventet i sju lange og sju breie - uten resultat. Spør om det var i en lys sinns- stemning jeg måtte traske tilbake dit jeg hørte hjemme! Middagstider tok det forresten til å småregne, noe jord- brukerne sikkert var takknemmelig for. Jeg stakk også oppom til Sigurd og ble sittende hos ham to - tre timer. Resten av dagen tilbrakte jeg med min beste kamerat: Radioapparatet! Klokken er blitt 22,45. Et «blæserensemle» spiller en livlig valsemelodi. Jeg vil putte dagboken inn i skrive- bordskapet og kle av meg. Livet er gresselig trist!

NORGES VAREMESSE 1933 Vi skal, som tidligere nevnt, ha stor varemesse i byen, fra 16.-23. juli. For ikke å la noen sjangse gå uforsøkt forbi, skrev jeg for en tid siden til messens direktør i Oslo og tilbød min assistanse på det midlertidige lokale kontoret. Svaret var ikke avvisende, det gikk ut på at jeg kunne oppsøke direktøren når messekontoret her start- et. Naturligvis var jeg ikke sen om å etterkomme an- modningen, men min første konfrontasjon falt ikke hel- dig ut. Direktøren virket nærmest avvisende, unnskyldte seg med at han sto på farten for å oppsøke stedet der han skulle spise middag. Et par dager etter kom det et nytt brev med oppfordring om snarest å komme til kon- feranse. Jeg nølte et øyeblikk. Direktøren, som øyensyn- lig denne gang var i atskillig bedre lune, kalte meg høy- lydt inn på sitt privatkontor. Her ble jeg anvist plass i en myk lenestol - og konversasjonen begynte. Direktøren - som forøvrig het Sebelin - viste seg faktisk talt å være en overmåte hyggelig mann (en glimrende «modell», tenkte TALLCOT DARBO var en Stavanger-gutt, hvis tilnavn var Gustufson. Han opptrådte med sine ferdigheter rundt omkring i landet. Faren er fotografert p2 side 163 i Bind 11. Sannsynligvis er den lille gutten i fanget hans det vordende «gummimenneske». Mon sistnevnti jbrtsatt er ilive, i så full må ogsii han nå være en gamel mann. Under sine opptredener solgte han ovenstående reklamekort til publikum. jeg i mitt stille sinn). Han spurte om jeg skrev godt (visste jeg var free lance journalist med spesialutdannel- se) «Tja,» svarte jeg, - der kan De forresten foreta en test selv.» Jeg pekte på dagens nummer av Aftenbladet, som lå på bordet. «Nå, -D Han bladde i avisen. Jeg gikk bort og pekte på mitt intervju med en kjent skolemann. «Vet jo ikke om det kan ha noen interesse i denne sammenheng.)) «Jo, i høy grad,)) svarte direktøren, idet han tok fatt på lesningen. Artikkelen var utmerket, den, syntes han. «De skrev noe i Deres brev om at De hadde ledet et kontor og at De.. .» «Skrev jeg?» avbrøt jeg og virket nærmest forbauset (selv om jeg visste godt hva jeg hadde skrevet). «Ja, nå skal vi se.. .N Han rotet i noen papirer i hyllen bak seg, «Hvor faen er det blitt av.. .» Han trev telefonen: ((Be Zedar komme inn!» Sekretæren med det snurrige navnet var straks på pletten. «Hent journalistens papirer!)) Direktøren fOr opp som var han stukket med en knappenål i baken. «Nei, for pokker, denne stolen kan jeg ikke sitte i.. . Jeg ville heller sittet på en elendig kjøkkenkrakk enn på dette fordømte mis- fosteret. Få den ut!!» Sekretæren tok den mislikte stolen med seg og vendte straks tilbake med mine to skrivelser. Direktøren for med øynene nedover arket: «Skal vi se, skal vi se.. .» Han fant det kan nok hadde festet seg særlig ved og refererte: - - som leder av et ekstraordi- nært kontor og organisasjonssekretær.. .B «Ja,» falt jeg inn - med tanke på at det vel var like greit å hoppe i det som å krype i det, «da må jeg først av alt fortelle Dem - selv om De nok ikke synes om det - at jeg er en meget interessert avholdsmann.. .H «Nå, det var morsomt, - jeg er nemlig en meget interessert ikke-avholdsmann. Ja, nå må De for all del ikke misforstå meg --jeg mener, jeg er selv ikke avholdsmann, men ser ikke uvillig på saken - -D Og før jeg visste ord av det var vi midt oppe i en ren alkoholdebatt - et langt kapittel, uten ende. Han var en ordrik og gløgg kar, så jeg hele tiden syntes å være den underlegne, ikke minst fordi jeg som arbeids- søkende måtte være litt forsiktig i min argumentasjon for ikke å gjøre mine muligheter for engasjemang mindre enn de var. Nåvel, vi kom da omsider så langt at jeg fikk fortelle ham hva som lå bak de omtalte beteg- nelsene i søknaden. Konklusjonen på konferansen ble at direktøren lot meg vite at det i øyeblikket ikke lot seg gjøre å ta en avgjørelse om hvorvidt jeg kunne regne med noen jobb under varemessen. Først måtte han ta alle søkerne i øyesyn. Alle passet til ett eller annet, det gjaldt bare å kunne plassere dem på de rette hyllene. Og det var igrunnen ganske fornuftig sagt av direktøren. Han trykket min hånd da jeg gikk, og sa: «Det var iallfall en hyggelig samtale, om ikke annet!))

NYE «UTFLUKTER» Kristi Himmelfartsdag hadde ((Fremskritt))tur til Årdal. Vi hadde leiet dampskipet «Riskafjord» for et hundre og femti kroner. En vellykket tur. Jeg hadde rikelig anled- ning til å konstatere hvor sterkt ungene over fjorten år er opptatt av sine kjensler. De satt eller sto og kjærteg- net hverandre så snart de så seg et snitt til det. Søndagen etter var det Fredsbarnelaget som hadde utflukt til Tau. Gild den også. Riktignok ble det atskillig regn etter middag, men det gjorde mer nytte for den uttørrede jorden, enn det gjorde skade for oss.

Pinsen 1933 hadde de tre yngreslagene på Sør-vestlandet et stort stevne i byen vår. Det ble et nesten umenneskelig strev for meg som primus motor for arrangementet. Under stevnet gikk jeg nsermest som i ørske - følte meg nesten som i en annen verden - så overtrøtt var jeg. Natt til første dag sov jeg bare et par kvarter og neste natt høyst fire timer, begge ganger på en halmsekk på Sol- borg folkehøgskole, der over 150 utenbys ungdommer i den mest sprelske alderen overnattet. Men kjekt var det naturligvis på samme tid, og litt påkjenning for en gangs skyld kan en neppe ta varig skade av. 916: Sigurd reiste til Sanatoriet. Hver eneste ettermiddag i det siste har jeg sittet hos ham. Han har nemlig satt slik pris på mitt selskap. I dag reiste han altså. Jeg fulgte til kaien i drosjen, var med ned i lugaren og tok far vel der. Tenk - - da dampskipet stevnet utover fjorden slo et sammensatt ord ned i hjernen min: «Dødsseileren»! Underlig at en bestandig skal komme på slike vemmeli- ge, dystre tanker. Hvorfor skal vi alltid fable om det verste? Mens dette foregår med Sigurd i hjembyen, hender det også noe i Oslo. Niels går hen og tar en utmerket organisteksamen. Jeg hadde jo gledet rneg til å få ham hjem i sommer. Men så går altså fyren hen og får seg en spillejobb i selveste hovedstaden og kommer hit først til høsten. Nå har jeg altså ingen kamerat å være sammen med!

REGNET KOM 1716 Det er en begivenhet for så vidt som det nå i ukevis har vært utelukkende godvær. Brønnene på landet er tarket ut, gresset svir av og stovet virvler over alt - - Det har vært vanskelig nok å ha klær på seg i denne heten. Snipp har i det minste vært nesten uutholdelig å bære. Det skulle forresten ha vært forbudt ved lov å vandre om- kring med slike torturredskaper rundt halsen. Her har kvinnene det atskillig bedre, de kan være mer utringet. Nå har jeg tillatt meg å trosse kotymen, eller moten, - under mine daglige små sykkelturer har jeg benyttet en hvit, sterkt utringet tennisskjorte, og i den er det for- holdsvis svalt, selv i varmen. Store og små tar seg sjsbad nå, som aldri far. Hver brukbar strandbredd er full av halvnakne kropper. Å gå uti alene er ikke akkurat det morsomste jeg vet. Jeg savner uhyggelig en fortrolig venn. Selv om jeg nok kan sette pris på ensomhet, ville det ikke være avveien å ha en med meg av og til på DA HILLEVAGVAR APNE MARKER Begge disse fotogruflene er tatt fra Vålandshaugen - mot Gunnsfjor- den. Det øverste viser tydelig at Hillevåg på den tiden - før 1920 - nesten var uten bebyggel~e.Det undre - i ryler nordlig retning - gzr inntrykk av at byen eter seg opp mot Vålandshoyden. Vi ser den nyoppforte Nylund skole lengst til venstre. Paradisveien skimter vi som en lys buktet strek midt på bildet. turene mine. Men jeg er visst nokså kresen i valg av omgang.

Det er nylig startet en ((dramatisk forening)) i byen. I går var jeg til stede i Teateret på premieren, der det ble oppført et stykke av Krogh: ((Blåpapiret)) og et av Egge: ((Faddergaven)). Jeg skjønner nå at jeg ikke ville være noen nådig teaterkritiker. Mens selveste redaktø- ren i ((Aftenbladet)) kunne lage den mest rosende an- meldelse, satt jeg og hadde et vell av kritiske merknader i hodet mitt. Synd at jeg ikke får boltre meg i en avis! (Men kanskje bra for aktørene). Tenk, hvor jeg må lide under det!

1816 1933 KJÆRE SIGURD! Det er riktig skammelig av meg at jeg ikke har skrevet til deg før, - håper at du tilgir meg. Du skal se at jeg er smittet av Niels, som sjelden svarer på brev han mottar. Forhåpentlig vil vi forbedre oss, alle tre - - Tenk, du, jeg må uvilkårlig minnes Pauline Thu når jeg lager tanke- streker, du husker hun pleide irettesette meg for den uvanen. Forleden dag hilste jeg på henne idet jeg skulle en snarvisitt inn på rektors kontor. Hennes ansikt var lutter smil. Med det samme jeg er inne på skolens områ- de vil jeg nevne at jeg i går fikk tilsendt lektor Skån- lunds portrett med takk for utvist oppmerksomhet på hans 70 års dag. Vi må vel være enige om at det er et aldeles praktfullt sommervær vi har hatt, du! Torsdag kunne jeg ikke motstå fristelsen, men syklet ut til Hafrsfjord og tok meg et såkalt ((forfriskende bad)), på sørsiden der vi i sin tid holdt på å drive i land under vår seillas fra Sømsøya. Det er ikke rare nyhetene jeg har å fortelle deg. Egent- lig burde jeg ha spurt deg om både det ene og det andre, men lar det være, da jeg ikke venter at du skal være opplagt å svare meg. Jeg håper i allfall innerlig at du trives godt der du nå befinner deg, og har det godt i alle henseender. Jeg var oppe fem ganger for å treffe din mor umiddelbart etter din reise. Først sjette gangen lyktes det å få tak i henne. Det gledet meg oppriktig å høre at reisen falt heldig ut. Klokken er nå 23, søndag kveld. Jeg skriver, akkompagnert av musikk fra Tyskland. Mine tre funkislamper gir rommet et noenlunne ens- artet, passe sterkt, lys. Forresten skimter jeg mellom gardinene dagslyset utenfor, så det er sannelig lange dager vi har nå, midtsommers! Mine tre pårørende hilser så meget. Hjertelig hilsen Gottfred

ET NIFST SVAR-BREV 2916: Fikk i dag det mest uhyggelige brevet jeg hittil har mottatt. Det var fra Sigurd på Sanatoriet. Han forteller først på to ark om sin sykdom, som nok er temmelig langt framskreden. Men så - på det tredje arket (for ovrig et helt selvstendig brev) kommer det mest tragiske. Han skriver nemlig, at dersom det verste skulle skje, må jeg gi moren hans en beskjed om hans effekter i Karlsru- he. Er det ikke fryktelig? Jo mer jeg tenker over saken, jo verre synes jeg det hele er. Derfor må jeg tenke minst mulig.

Jeg har visst flere ganger før omtalt mitt omfattende «brødløse» arbeid i ideelle organisasjoner. Det er selv- sagt vanskelig å regne ut i dager og timer den slags beskjeftigelse. Men i fjor fikk jeg den rare ideen å foreta en liten ((statistikk)) over et tidsrom på et halvt år. Jeg noterte etter hvert det antall timer jeg tilbrakte E direkte virke for mine organisasjoner. Etter 121 notater i tiden 111 - 117 1933 finner jeg ut at jeg i lopet av dette halvåret, som på ingen måte var ekstraordinært, har anvendt 544 timer. Det skulle tilsvare 68 åtte-timers dager, eller gjennomsnittlig tre timer pr. dag, søn- og helgedager inkludert. Slik har jeg hatt det i flere år, og ennå er det vel ikke slutt.

BERGEN 06 FANA Midt i juli reiste jeg til landsmøtet i Bergen. Her ble det for meg å tilbringe dagen lang på møter, for etterpå å sitte på mitt ringe hotellværelse i Bibelskoleheim num- mer tre og skrive referater til ((Aftenbladet)). Umiddel- bart etter landsmøtets slutt gikk veien til Fana, der ungdomsforbundet avviklet sin soinmerskole, den sjuen- de i rekken. Blant minnene her vil b1.a. stå utferden til Gamlehaugen (Christian Michelsens praktfulle bolig) og Trollhaugen (Edvard Griegs villa) og så «revyen» på skolen, der jeg leste noen stubber og spilte rollen som hovedselskapets formann (Vevle), i en rasende morsom parodi over det avviklede landsmøte. Hjemreisen fant sted med selveste ((Bergensfjord)). Det var en virkelig opplevelse! Bare den flotte middagen ombord var nok til å skape fest. Neppe har jeg til dags dato opplevet et slikt overdådig måltid. Men så har jeg da heller ikke hittil deltatt i så svært mange «fine middager)). Da den store båten gled inn til kaien i min hjemby, sto det svart av mennesker oppstilt. De som kjente meg da jeg steg i land gjorde vel store øyne. Tro om fyren har vært en tripp borte i Junaiten?

EN VIKTIG BESLUTNING Varemessen ble åpnet 16/7-33 i nærvær av Kongen. Jeg synes det var ordentlig lumpent av direktrar Sebelin som ikke kunne ha skaffet meg det ringeste å bestille, til tross for mine mange henvendelser. Det skulle vel være be- kreftelse god nok på at jeg later til å være helt unnværlig som arbeider i det praktiske liv. Tidligere har jeg uttalt som min oppfatning at jeg i det hele tatt synes å være skapt til fånyttes. Det er kan hende ikke helt riktig, for så vidt som jeg på andre måter nok har min lille misjon. Likevel kunne verden sikkert ha vært meg foruten. Det samme kan sikkert mange andre si, ikke minst i disse harde årene. Nå går det bare ikke lenger! Jeg blir nødt til å foreta noe drastisk: Gå i gang med en egen virksomhet! Men hva? Skal en starte ett eller annet som har med omset- ning av varer å gjøre, kreves det handelsbrev, og et slikt har jo ikke jeg. Et annonsebyrå ville jo være innenfor mitt interessefelt, men for å gå i gang med det, måtte jeg ha ((autorisasjon)) og den fikk jeg naturligvis ikke. Det eneste jeg fant ut ville være «lovlig» å drive uten å komme i konflikt med offentlige myndigheter, var rett og slett et «avskrivingsbyrå» som vel kunne yte publi- kum allsidige tjenester på et område der jeg ville være, eller bli, kompetent. Firmanavnet ble bestemt: BORG- HAMMERS BYRA. Foruten dette skulle det på rekla- meskiltet stå: Mangfoldiggjøring, avskriving, journali- stisk bistand, reklame, bokføring, oversettelse osv. Det skulle da vzre allsidig nok! Jeg er fast bestemt på å sette ideen ut i livet allerede til høsten. Men - for å se pro- sjektet fra den pesimistiske siden - må det jo rnedgis at jeg har hatt diverse planer tidligere også - - for i tur og orden å se dem synke i grus. Likevel har jeg bedre tro denne gangen, og så er det jo håpet som holder livet oppe!

HOS REDAKTBRMOR ALICE I OLAV KYRRESGATE Først et nytt «oppgjør» med Aftenbladets redaktør, utvilsomt det siste. Foranlediget av en refusert artikkel, fikk jeg anledning til å utøse meg. Jeg fortalte en god del av det som lå meg på hjertet. Nå kunne jeg ikke ha det slik lenger. Jeg måtte få et fast arbeid. Situasjonen var uholdbar. Jeg snakket så følelsesladet at jeg nesten ble rørt selv. Redaktmen var som vanlig forståelsesfull. Men det er i seg selv ingen positiv hjelp. Ideer hadde jeg mange av til artikler og journalistiske prosjekter for øvrig, men måtte bare skrinlegge alt sammen for å unn- gå skuffelsen over å se dem forkastet. Selvsagt er det leit for alle som får sine arbeider refusert, men langt verre, tror jeg, for en som har ofret seg for journalistikken, sa jeg. Ja, jeg sa en hel del annet også, uten at det er nødvendig å notere det i dagboken. Ikke lenge etter ble jeg oppringt av moren, fru Alice, født Stephansen, som meddelte at jeg kunne få levere passende stoff til den nye barnespalten, som hun redi- gerte. Jeg ble selvsagt glad, og oppsøkte fruen, etter avtale, i hennes privatbolig, Olav Kyrresgate 2 (like ved Clubben) og brakte med meg de første ((bidragene)), kryssordoppgaver, logogriffer og et par innledningska- pitler av min guttefortelling ((Stjernepatruljen)). Redak- tørmoren betrodde meg under samtalen, at hennes yngste barn, guttungen Per, på forhånd fikk i oppdrag å «teste» en del av stoffet i spalten. Hvis han aksepterte det, kunne en regne med at de unge leserne også ville vLere tilfredse. (Per endte sin karriere som professor. Han døde i 1992, omkring 75 år gammel).

EN HERLIG DAG Sondag 3017 kl. 23,30: Jeg er nettopp kommet hjem fra en hyggelig hyttetur til Vier. Sammen med noen freds- venner reiste jeg lørdag ettermiddag til det idylliske ste- det, der en av damene har en gild hytte. Dersom alle de vittighetene og spydighetene jeg i Ilapet av dagen har vært opphavet til, var blitt innspilt på grammofon eller oppnotert i en bok, ville det ha blitt en rik og artig samling. Er jeg i det rette lune - og det hender så menn - kan jeg ødsle om meg med åndrikheter. Får vel på det viset utløsning for alle ergrelser og skuffelser jeg ellers møter i livet. Ved hjelp av ironiske bemerkninger og vitser får jeg ofte sagt sannheten om (og til) både den ene og den andre. Bak den muntre masken sitter ofte det dypeste alvor på lur. Før vi forlot hytten rablet jeg i en fart ned i gjesteboken:

En herlig dag! Et lystig lag: Først hytteeier Sanna selv, så Bab, Bertine, jeg og Kjell.

«Nyss seiled vi en solblank time.» (Jeg forsatt prøve må å rime!) i Sannas egen vesle snekke, som er en «reser» til å lekke.

Med Kjell som «seil» og jeg som «ror» igjennom brenningen vi for . . . Bertine var vår passasjer, men det skal aldri hende mer!

Som ((sjømenn))kvinner passer ei, det her i praksis viste seg. - Når vi tilbake drar vår vei, jeg takker hjerteligst for meg!

15 representanterfra Haugesund, Kristiansand og Stavanger samlet på Vuulen 1935. Nr. 3 fru v.: Gottjied, Martha Olsen, Borghild Hjelmer- vik og Storm-Berntsen. De 0vrige 11 personene kan ikke navngis. Internasjonal Ungdomsleir for fredssaken 8.-14. aug. 33. Stavaiincr Fredslorenings Ilrigdoiiislag iiiilbyr li1 er1 fiedsleii for uiigdorn i lideii 8 - 14 a~ig~ihl1933 p9 Vier vecl Slavaiiger. Deii daiiske toreriing ~~liiternalioiialUng-- cloiiisliga~~Iiar i flere år hall leire i Daniliark, ei1 gaiig også i Sverige. På disse leire har det inderl lide ri vart nocii få norske deltagere, ~iiitleifiden ingen tra Norge. Derved er iiorsk ~iiigdoinsålt glipp av inegel, I>åde av samvar med uiigdorn fra andie land og av have til å clrøfte tidens sp~rsmålnied jeviialdre~ide. Stavaiiger Freclstorenings Llngdonislag har derfor tatt initiativet til å tå istarid er1 leir i sl~iltenav sommerferien og har sil

Fotografiene viser: I. Som «turist» med kikkert i hånden. Arthur Rusmussen ((bakker opp ». 2. Verdenspvessen intervjuer og fotograjerer «Prins Charming)) ( = Leirsjefen Skollerud). 3. Magnhild Stenersen, Ingebjorg Sletten og Gottjied strever på harde livet med å sluttføre reportasjen.

Hommersåk kirke, der leirsjefen, Skollerud, prekte. Ellers var det ((internasjonalt idrettsstevne)) i følgende krevende øvelser: 100 meter løp, blomsterpotteløp, sek- keløp og eggeløp. Festen i «sirkus» lørdagskvelden må sies å være enestående i sitt slag. Et 7 manns orkester satte den rette kulør på tilstelningen, og en hel serie improviserte sketsjer og tablåer fikk jubelen så høyt opp at teltet atter en gang truet med å ramle over ende. Ja, for den første natten var stormen så sterk, at teltet rett og slett blåste ned og måtte gjenreises, uten sure miner av dem som måtte påta seg jobben. Det siste måltidet formet seg som en høytidelig takk- og avskjedsmiddag med en rekke taler, der leirsjefen og den øvrige ledelse og de utenlandske deltakerne behørig ble hyllet. Det fremgikk tydelig at det var stemning for å gjøre freds- ungdomsleirene årvisse i Norge. En burde - som pastor Skollerud uttalte i sin avskjedstale - søke å gjøre freds- saken til en virkelig ungdomssak. Først da vil det bli riktig fart i arbeidet. Alle vi som fikk den glede å delta i denne første norske fredsleiren, reiste styrket hjem. Vi ha fått se tidens mange problemer like inn i øynene. Vi har søkt å finne løsning på de forskjellige floker. Og vi sprudler av trang til å sette våre tanker ut i livet - - I en dagbok, som vesentlig er beregnet på å være til egen hygge en gang i framtiden, trenger jeg nødvendig- vis ikke være så beskjeden at jeg unnlaterå notere at jeg faktisk talt ble regnet blant leirens ((populære personer.)) En av damene omtalte meg endog i et dikt hun hadde

Fotografiene viser: 1. På vei til Prekestolen med ((egen skute)). Fra venstre: Margrethe Olden, Magnhild Stenersen, Ingebjørg Sletten, Got fred retter på Abel-Lundes hatt, for å nevne noe. 2. Leirdeltakerne samlet på tunet. Litt av sirkusteltet sees til høyre. 3. Etter gudstjenesten i Hommersåk kirke, med leirsjefen i prestekjolen i spissen. Blant deltakerne skal bare nevnes: Rektor Olden og datteren, glassmester Lorentz Iversen (med sørgebdndpå armen), J. Fein, Arne Taraldsen og Elise Michaelsen med hånden på den lyskledde pleiesøn- nen (begge omtalt i kapittelet ((Sarons Rose))).

skrevet og leste høyt fra podiet, som «sjarmør». Da var jeg virkelig flau, skal det forsikres, for med min utvil- somme mindreverdighetsfølelse har det aldri falt meg inn at jeg skulle kunne gjøre meg fortjent til en slik betegnelse. En sjarmør bør vel ha et dertil egnet tryne. Men det skulle ikke være meg imot om jeg har tatt feil!

NOE SKJER BESTANDIG Haakon Asche Moe har nå flyttet hytten fra Maldelien til Hommersåk, der han fikk seg en tomt i et nedlagt sandtak. Søndag 2018-33 syklet jeg alene dit inn for å besøke han og søsteren, Ella. Jeg kommer nok til å ta flere turer dit inn. Niels er kommet tilbake fra Oslo, og Sigurd har for- latt sanatoriet og er innlagt på Stavanger Sykehus, for der å ta en operasjon. Jeg besøker ham nesten hver eneste dag. 9/9-33 fylte han 24 år - på «Dødens venteværelse» (for å bruke den brutale tittelen på en bok som nettopp er utkommet, og handler om de lengst komne tuberkuløse pasientene). En ukes tid var jeg på agitasjonsferd for DNT, og besøkte Helleland, Ogna, Stapnes og Nordre Egerøy. I Egersund holdt jeg foredrag. Mange tilhørere hadde jeg ikke, men det var oppmuntrende å hore uttalelser som bebudet fullt hus hvis jeg skulle finne på å komme til- bake en annen gang.

FRA HOIDEN - -- Under mitt besøk på Egerøy i august 1933 hadde jeg noen timers «fritid», som jeg b1.a. anvendte til å sitte på en «haug» for å beskue utsikten og samtidig skrive dette diktet: Fra høiden hvor vi sitter blir alle ting så små. Det gamle fangegitter er ganske gått i stå . . .. Vi finner ikke lenger de mørke ting som stenger, - Guds himmel er så blå. Der nede smiler fjorden til @ensgrranne trær. - Vi må vel si, at jorden, den riktig deilig er. Når sommersolen skinner, da rødmer våre kinner - det gode kun vi ser. Men går vi ned fra heien når solen glir bak fjell, - og kommer frem til veien som folk har laget selv . . .. da blir det slutt på gleden og hele ((deiligheten)), - vi merker stor forskjell! Da ser vi lengselsfulle rnot fjellets høie topp . . . Vi gjene atter skulde ha tatt en tur dit opp . . . Men vi får pent la være, her hjelper intet «kjære», - et urverk sier stopp. Og så vi går alene på folkets landevei, og lar oss rolig stene, men merker stenen ei . . . Å jo, vi saktens merker - kan hende at det verker . . . - en sten kan være lei! - Men smertene må dølges - det er en gammel skikk -, vårt livs program må følges så helt til punkt og prikk . . . Så mangt vi vilde gjøre - en sak til seier føre - om enn vi utakk fikk.

Dog vil vi ikke tape den siste rest av mot. Så mangt har latt sig skape, som andre misforstod. Vi holder oppe farten som like i fra starten - fordi vår sak er god!

1. september feiret bestemor sin 95. fødselsdag. Hun sto i samtlige av byens fire aviser, både med portrett og hederlig omtale. Dagen ble, som for fem år siden, feiret med visitter, bløtkake, blomster og alt til faget henhø- rende. Hedersgjesten var hele dagen i strålende vigør. Et vidunderlig menneske!

NYE S0KNADER OM JOBBER Midt under de spede forberedelser til starten av mitt påtenkte byrå, sendte jeg ikke mindre enn to søknader til jobber som jeg skulle ha en viss sjanse til å få, den ene ved et kooperativt kontor, den andre bistilling som sek- retær og kasserer ved Folkeakademiet. Begge steder har jeg personer som antagelig vil kunne legge inn gode ord for meg. Den første kontoriststillingen fikk jeg naturligvis ikke. Nå gjelder det den andre, som avlønnes med Kr. 700,- pr. år. Den vil være midt i blinken for meg. Aldri i mitt liv har jeg arbeidet så iherdig bak kulissene som ved denne leilighet. Det er motbydelig, men tiden er nå en- gang så hard at det gjelder å la alle skrupler fare og bare kjempe. Mine muligheter skulle synes å være ganske store, for en gangs skyld, takket være ett av styremed- lemmene og en av byens forretningsmenn som har tele- fonert til de syv andre. 2519: Klokken er blitt 20 denne spennende dagen. I styremøtet har de vel nå tatt sin avgjørelse. Jeg fir beskjeden senere i kveld. Oppmuntringen? Nederlaget? Det ble nederlag! Jeg fikk ikke denne stillingen heller - den gikk til en ung jurist. Men jeg ble da nummer to av 23 søkere, hvoriblant befant seg både lektorer, presse- folk og andre framstående personer, og det er da for meg et aldri så lite plaster på såret. I styremøtet ble det holdt et par utmerkede lovtaler for meg, blant annet av den hederskronte redaksjonssekretær Petterson i Høyres organ. Men - utrolig nok - sosialistrepresentantene sviktet. Den utvalgte tilhørte likevel ikke deres hjord, men Venstres. Han avanserte etter hvert fra den ene toppstillingen til den andre, men statsråd ble han likevel aldri.

KONTORUTSTYR ANSKAFFES Da jeg for en tid siden var i Egersund, kjøpte jeg en nokså viktig del av utstyret til byrået, nemlig en nyopp- funnet enkel duplikator - for 65 kroner. En brukbar skrivemaskin har jeg jo hatt lenge og den får gjøre tjeneste inntil finansene gjør det mulig å anskaffe en ny og mer moderne. Bord og stoler har jeg også. Det gjel- der å starte i det små. Ikke vet jeg hvorvidt ((forretnin- gen» vil være så lønnsom at det blir mulig å drive den. Så gjaldt det å finne et billig «lokale» noenlunne sen- tralt. Nede på Jorenholmen visste jeg om en tom butikk, men den kunne jeg ikke få leie, selv om representanten for eierne sto i fremste linje blant forkjemperne for å hjelpe arbeidsledig ungdom til å komme i gang med noe «meningsfylt». Det kunne i den anledning ligge snublen- de nær å boltre seg litt over emnet ((Store ord og fett flesk)). Men hva tjener det igrunnen til? Menneskenes ufullkommenhet er jo kjent nok. Og for meg vil det utvilsomt en gang bli et viktig poeng at jeg slapp å få hjelp av noen, i en tid da det ville ha gjort så veldig godt og vært til slik uvurderlig oppmuntring. Denne får jeg bare ikke av noen. Men motgang skjerper. Er det ikke i slike situasjoner at en planter føttene med større kraft i bakken og setter noe inn på å trosse ((tingenestilstand))?

FLOTTE TITLER Fredag var jeg atter i fabrikkeierens elegante bolig, der vi hadde konstituerende direksjonsmøte i en ny drama- tisk klubb. Fabrikkeieren ble «ansatt» som teatersjef, jeg som teaterdirektør, så vi var overmåte rause med titlene! Vår første store oppgave blir et lystspill i en akt, «Tante Billa)). Etter styremøtet ble det servert vin til dem av de seks tilstedevcerende som ikke var avholdsfolk. To dager etter deltok jeg selv på et avholdsstevne i Moi.

FAST KONTORTID OG EGEN FORRETNINGSTELEFON For å kunne komme i gang med mitt påtenkte byrå måtte jeg, som tidligere nevnt, få fatt i et passende lokale. Det endte med at jeg søkte styret i Totalen om å få leie et kjellerrom under den kafeen som foreningen drev i sin egen bygning. Rommet lå halvveis nede i jorden, innerst inne i gården, så det virket svært lite ((presentabelt)). Når kafebetjeningen hadde storvask og hengte opp myriader av bordduker på klæsnorene, måtte de klientene som ønsket å kontakte meg, åle seg gjennom rekkene av halvvåte plagg. Leien som styret bestemte, var riktignok meget beskjeden, nemlig seksti kroner året, eller en blå femmer pr. måned. Så pass ESPERANTO- UNDERVISNING I 1932 Høsten 1932 kom det til Stavanger en mellom-europeisk lektor Henrick Seppik, for å gi barn, undorn og eldre undervisning i det internasjonale hjelpespråket, Esperanto. Det vakte stor interesse. Kurset ble holdt i St. Svithun .skole, oppdelt ijlere klasser. Lørdag 26/11 var alle deltakerne samlet i en av gymnastikksalene, der Hans Henriksen fotograferte hele hurven. En del kjente personer ses på bildet, foruten lektor Seppik i tredje rekke, til h. for rektor Oldne og banksjef Harald Wiig. Andreas Bårdsen og Arne Taraldsen står i 3. rekke og Gottfred overst ved x. De jleste er ellers svært unge, så noen lever O w nok fortsatt, og kan finne seg igjen på fotografiet. måtte jeg vel klare å inntjene i løpet av tretti dager! Telefonnummer 4048 (senere ved innførelsen av ((halv- automatisk sentral)) nr. 785) ble bestilt. Fast abonne- mentleie pr. år var Kr. 120,- (for boligtelefon Kr. 100,-). Noen samtaleavgift (tellerskritt) var det ikke snakk om, alt var inkludert. Dagen etter bestillingen var installasjonen foretatt, apparatet plassert på skrivebor- det og ((telefonistinnene)) satt klar ved sine respektive tavlebord i Centralen, Kirkegaten 3, for å formidle sam- talene. Det kunne av og til bli litt ventetid, men da moderniseringen ble iverksatt, ved innførelsen av «den halvautomatiske» - dvs. at hver samtale ble ekspedert av den damen som i hvert øyeblikk var «ledig», gikk det jo som kjepper i hjul, i motsetning til når hver betjent bare hadde sine egne avgrensede tavler å holde styr på. Det gikk enda noen år før den helautomatiske sentralen ble installert og dermed fikk utradert de utrettelige damene.

Her skulle det ha vært naturlig å falle for fristelsen til å berette litt om den lokale telefons opprinnelse og virk- somhet de første årene, men det kan jo bare bli med noen få og ufullstendige data. Den aller f~rstesamtale pr. ((metalltråd))i Stavanger fant sted i mai l88 1. Et demonstrasjonsapparat var opp- stilt i Emil Egenæs & CO'Sgalanteriforretning, Kirkega- ten l I. Herfra var det strukket en linje ut til Poulsons gartneri på Madlaveien, og det var jo en fantastisk opp- levelse å kunne tale med personer som befant seg så uendelig langt vekke, og dermed kunne «bedømme nyt- ten av dette herlige meddelelsesmiddel,» som nylig var tatt i forsøksmessig bruk i Oslo og Drammen. Emil Egenæs og J.T.S. Greve sendte etter demonstrasjonen, ut innbydelse til befolkningen om å tegne seg som abon- nenter ved Stavanger Telefon-Centralstasjon. Prisen skulle være femti kroner året, men da måtte den enkelte selv bekoste anskaffelse av linjer og apparater. To damer skulle betjene samtaleformidlingen fra klokken 9 til 20. Som et særskilt kuriosum kan nevnes at det også skulle være fire visergutter til å utføre budtjenester for inter- esserte telefoneiere. Det gikk hele fire år før abonnente- nes antall ble ett hundre, og farrst etter ti års drift var antallet kommet opp i to hundre. Bystyret besluttet i 191 1 å overta det private anlegget for 80.000 kroner og firmaet fikk navnet Als Stavanger Telefonforretning. Som den første driftsbestyrer ble ansatt Joh. Kjennerud, som imidlertid døde snaue to år etter. Antallet funksjo- nærer var i 1931 i alt 101, derav 34 telefonistinner og 7 bestyrerinner. Foran meg har jeg fotografiet av den tall- rike kvinneskaren høytidelig oppstilt i sin festligste skrud - skal vi si som dokumentasjon på tidens selvføl- geligste mannsdiskriminering? Byråets reklameskilt skulle en ung gutt lage for en tier, men resultatet var så redselsfullt at huseierne ikke så seg i stand til å akseptere det, heller ikke jeg, for den saks skyld, skjønt jeg ville så nødig såre den velmente dilletantskiltmaleren, som var den ansvarshavende for oppdraget. Avisreklamen var ikke egentlig overdådig, men i den starrste av byens aviser ble det i annonsen benyttet noe så hyper moderne som to farger, svart og rødt, så alle og enhver måtte bli klar over hvilken begi- venhet som skulle gå av stabelen i Stavanger mandag den 2. oktober 1933.

BYRASJEF I KJELLEREN Nå har byrået vært i drift i en hel måned. Det økono- miske resultatet er, mildt sagt, meget slett. Men jeg har da i det minste hatt noe «fast» å stelle med, og selv om nok enkelte personer forsøkte å smile og undre seg over hva jeg i all verden «bedriver» der nede i kjellerregionen, syntes jeg å merke at jeg så smått begynte å vinne en del respekt. Jeg hadde jo «fast arbeid)), bestemt «kontortid» og egen telefon. Det hendte ikke sjelden at jeg fikk besøk i byråkjelle- ren av personer som gikk arbeidsledige og hadde behov for å slå ihjel noe av fritiden sin med rett og slett å prate. Slike avbrytelser er ikke bestandig så beleilige for en «næringsdrivende» på tidspunkt da ett eller annet «opp- drag» skal fullføres innen et bestemt avtalt klokkeslett. Til å begynne med var jeg ikke så nøye med om noen minutter gikk til spilde, at jeg måtte virke avvisende. I blant kunne det bare være hyggelig at folk stakk innom, uten å være «klienter». En av «typene» som gjerne viste seg i døren, var Tormod K. Linnø, som i flere år hadde vært ansatt i en aktverdig kommunal etat, men som hadde falt i unåde, takket være overdrevet alkoholnytel- se og misligheter av en eller annen art, et kjedelig for- hold som hadde resultert i degradering til underordnede oppgaver i en annen etat, til stor greinmelse for en person med ambisjoner og følelse av å ha oppnådd en viss posisjon i samfunns- og selskapslivet. At den opp- ståtte situasjon fsrte til skilsmisse og familiære gjenvor- digheter, bidro i høy grad til å gjøre mannen bitter og lite lykkelig. Han søkte ikke sjelden trøst hos sin nye venn, ((byråsjefen)), syslet med seriøse planer om at vi kunne finne på ett eller annet i samarbeid. En dag fore- slo han at vi skulle gå sammen om et prosjekt som han hadde god tro på, nemlig å utgi et ukentlig annonseor- gan, med meg som redaktsr og han som forretningsle- der. Det hele ble planlagt i detaljer, vi underhandlet med trykkeri og andre interesserte. Men planen strandet på et bas tan t skjær: Kjøpmannsforeningen, som ikke ville anbefale foretagendet. Underlig, når en tenker på at de

Øverste,fotografi: Styret i burnelaget «Haubet» i 1934; Stående bak: Georg Monsen, Karl Jorgensen. Sittende ved bordet: Liva Lomeland (senere Johnsen), Ester Berge, Gottfred Borghammer (formann), Alma Braadland og Esther Eriksen. Nederste fotografi: Lederne i y.a. «Fremskritt» (som selvsagt ikke har noe med et senere politisk parti med samme navn å gjgre!): Haldis Torvund (senere Pedersen), Gottfred, Karl Jwgensen og Torhild Aa- vek. Begge bildene ble tatt i samband med DNTs 75 års jubileum, som z 1934 ble feiret samtidig med at landsmotet ble holdt her i ((Klosters by». som nektet, nettopp hører til dem som i tide og utide forfekter «de private tiltak»s berettigelse. Så nå gikk også det prosjektet i vasken! Intet synes å ville lykkes.

KRITISK SITUASJON Forleden natt ble jeg vekket av mor, som ba meg kom- me inn til bestemor. Hun var så plutselig blitt dårlig. Sant å si virket det hele nokså uhyggelig, vi kunne ha grunn til å frykte det verste. Men det ble da til at vi la oss til ro igjen, i håp om at ikke noe vondt måtte skje. Om morgenen virket bestemor veldig sløv, hun bare sov, var kald i ansiktet og på hendene. Jeg sto der ved sengen hennes og tenkte på hvor veldig snill og god hun bestan- dig hadde vært. Skulle jeg aldri mer få se hennes koselige smil . . .? Jo, så sannelig, underet skjedde: Hun kviknet til igjen, og neste dag virket hun som f0r - med «spøtet» i gynge- stolen. Takk til Vårherre, som jeg i nødens stund hadde måttet ty til. Denne gang med hell.

SIGURDS D0D Ja, det er virkelig så: Min gode venn Sigurd er ikke mer! Det var i begynnelsen av fjoråret jeg fikk vite at han var syk. Jeg husker så tydelig den dagen han kom nedom meg om ettermiddagen og vi tok oss en tur i byen. Til en forandring sa han seg villig til å legge hjemveien slik jeg foreslo, nemlig bort Lagårdsveien og mellom kirkegår- dene. Jeg skulle et ærend til den gamle lærerinnen Janna Mortensen (min forgjenger som leder i barnelaget, bo- satt i Paradis 5), og nevnte for Sigurd at også han kunne bli med inn. Men han følte seg matt og dårlig, og ville helst straks ta snarveien hjem. Slik ble det. Han gikk til sengs og ble liggende. En dag senere sto han opp og tok seg en ny tur ned til meg. Det var influensa han led av, fikk jeg vite, og det varte ikke lenge før han reiste seg og hinket hjemover igjen. Han hadde i alle år hatt vondt i den ene foten, gikk lenge med en krykke, men i mer voksen alder med stokk, - noe jeg ellers har fortalt på side 68 i Bind 11. Jeg glemmer ikke hvordan han i de første tenårene uten støtte kunne sette på sprang bortover med krykken eller stokken langt ut til siden, lot seg ikke kue. Jeg besøkte ham ofte. Influensaen ville ikke gi seg, lot det til. Så opprant dagen da han kom ned på ny og meddelte meg den fryktelige nyheten: Det var tuberku- lose han led av. Dette tragiske øyeblikket har jeg ellers skildret tidligere i dagboken. Atter en gang forlot han meg og gikk hjem. For å bli værende der. Det vil si, han ble liggende til sengs i feber i flere uker. Ingen bedring å merke. Tvert om. Hans store ønske var å komme på Sanatoriet, fordi han regnet med der å komme under den beste behandling og bli frisk igjen i den sunne luften inne på Sand. Og ønsket gikk i oppfyllelse. Jeg minnes ennå hvor påfallende det virket med alt tøyet som i den anledning skulle skaffes til veie og settes i stand. Avreisedagen står tydelig for meg: Jeg hadde påtatt meg å komme utenfor Sigurds hjem med en drosjebil klokken 11,30. Kanskje var jeg noen minut- ter for tidlig, i hvert fall var ikke alt helt i orden. Blant annet ba moren meg om å springe ned til n~ermeste fruktbutikk og kjøpe for en krone i sjokolade, i tillegg til alt det andre snopet som allerede var nedpakket i koffer- ten. (Sigurd var en lidenskapelig sjokoladeelsker). Omsi- der kom vi oss alle tre ut i bilen med bagasjen. - Nede på kaien tilbød jeg meg å støtte Sigurd opp landgangen. Men nei, takk, han ville hjelpe seg selv. Og greidde det virkelig også. Jeg så ham og moren vel anbrakt i lugaren og tok farvel med dem. (Moren skulle ledsage sønnen sin inn til Sanatoriet). Sigurd satt der i den ene lugarkro- ken, hvit og alvorlig i ansiktet. Tenk, jeg følte meg i den stunden slett ikke viss på å få treffe ham mer igjen i levende live. Jeg skrev et par brever til ham, og fikk ett igjen, det tragiske som jeg allerede har gjengitt noe av tidligere. Tiden gikk, og en dag lå min venn på byens sykehus - på avdeling 8. Husker jeg grudde svært for å gå dit opp første gangen, var jo ikke vant med å ferdes slike steder. Men etterhvert falt det ikke vanskelig å gå. Jeg besøkte Sigurd til stadighet. Og han satte tydelig pris på det. En dag ble han flyttet over til «Kirurgien» og tok der en operasjon («den lille))). En uke senere lå han atter på avdeling 8. Det gikk opp og ned. Men feberen ga seg ikke. Da det nærmet seg jul var det vel ingen som kunne være i tvil om utfallet. Det hele var bare et tidsspørsmål. Så skulle jeg da få oppleve å stå ved et dødsleie for å ta far vel med en god venn - en lovende ung mann midt i sin utdannelse. Moren var på plass ved sengen da jeg ankom. Hun gjorde tegn til at jeg skulle gå bort til Sigurd. Han grep hånden min og stønnet hulkende: «Å - å - du er den beste vennen jeg har hatt - - å - - Jeg strøk ham varlig over håndbaken. Moren (som bestan- dig har vært så rolig og besindig) begynte nå også å hulke, nevnte noe om hvor god jeg hadde vært for dem begge under hele sykdommen. Så gikk moren, og jeg ble alene med pasienten. Han «åpnet» seg da for meg så godt han var i stand til. Under samtalen utbrøt han: «Du skulle finne fram til Gud, du også! Du aner ikke hva det er for en lykke. Å, det er så herlig --H Han smilte midt i lidelsen. Lå deretter stille en stund, før han fortsatte: «- - at du måtte finne fram snart --D Han gjorde et opphold mellom hver setning, det var nok vondt å snakke, når pusten skulle hentes fra lunger som snart ikke kunne gjøre tjeneste lenger. «- - det nytter ikke hvor god du er -- du må finne Gud. --B «Hvis noen skulle komme til himmelen, måtte det være deg, men allikevel - -D Ny pause. «- - Å, Gud - sånn som jeg har vært imot deg - -» (Han rystet fortvilet på hodet) «- - men vi får gjøre det godt igjen når jeg blir frisk - - Da skal jeg hjelpe deg på kontoret.)) Ja, tenk, det sa han virkelig! «Jeg skulle ønske du fant fram til Gud - - snart - - Du må ikke gruble - - bruk ikke fornuften --D Han hostet rett som det var. Jeg hjalp ham med å føre spyttekoppen bort til munnen. Utmattet sovnet han inn. Jeg fjernet meg da langsomt, det var ikke nødvendig å samtale mer den dagen. Lidelsesperioden var ennå ikke slutt, den skulle vare helt til julaften - den for de fleste innen kristenheten gildeste dagen i kalenderåret - minnedagen om et barns fødsel for uendelig mange år siden - og da tanken på død og forgjengelighet for en gangs skyld ikke synes naturlig. Visittiden var denne dagen forandret. Da jeg klokken 13,15 kom inn i sykeværelset var det ingen andre besø- kende. I den første sengen nærmest døren lå det nå en familiefar og snorket. I den andre, ved vinduet, lå Sigurd. På et bord sto et pyntet juletre og en mengde blomster. Det ble ikke snakket synnerlig. Han klaget over smerter og åndenød, og ønsket bare at Vårherre ville befri ham. Moren kom. Vi satt begge ved sengen. Sykepleiersken innfant seg med beroligende medisiner. Den andre pasienten fikk besøk av konen og de to barna deres, som han ikke hadde sett på et halvt år, mens han oppholdt seg på sanatoriet. Gjensynet var rørende. De små fortalte om (julegavene)) - i all sin beskjedenhet: En billig dokke som rakte ut tungen når de bøyde den forover - og to kronestykker. Alt tydet på at det dreide seg om en fattig familie. Avskjeden litt senere var ikke mindre rørende. Den syke faren stirret på barna som skulle han aldri få se dem igjen mere. Og det fikk han vist heller ikke. Han lå jo på ((dødens venteværelse)), han også. --- «Hvis jeg skulle sovne før du går, så får du ha en god jul,)) sa Sigurd til meg. Om jeg kvitterte med å si ((Takk, i like måte,)) er jeg ikke sikker på, men jeg kunne nok ha brukt en slik formulering, for hans julaften det året ble trolig ikke tristere enn min. Første juledags morgen kom Sigurds mor hjem til oss for å fortelle, at nå var sønnen vandret - - - Det skjedde klokka 24. «Nå, er han det,» kom det rolig fra meg, idet jeg trykket hånden hennes. Bestemor gråt. Hun hadde bestandig Sigurd i tankene sine under hele sykeleiet hans. En dag da jeg hilste fra bestemor, utbrøt Sigurd: «Ja, det behøver du ikke fortelle meg, - det føler jeg.» Han følte at bestemor var hos ham i tankene, at hun ba for ham. Si så at det ikke finnes ting mellom himmel og jord, vi ikke forstår! Tredje juledag ble min venn kjørt til kapellet. Nyttårs- aften ble han begravet, under usedvanlig stor deltakelse, som det sto i avisreferatet. Studiekamerater fra den kjemiske høyskolen i Karlsruhe sto aeresvakt ved båren og bar den senere til graven. En trio av venner intonerte med Hartmanns «Wiegenlied». Det ble lagt ned en krans fra studiekameratene og en fra andre nære venner. På vegne av disse - og i høy grad meg selv - holdt jeg en tale, som etterpå ble betegnet som gripende - til tross for at jeg kom ut av den innøvde teksten og ufrivillig sløyfet noen av de vakreste setningene. Endatil jeg hadde vært forutseende nok til å lage et så lite manu- skript at jeg kunne skjule det i den ene hånden min. Men jeg hadde terpet slik på teksten at jeg trodde jeg kunne den på fingrene. Slik lød talen: «Vi menneskebarn skal ikke ha levet lenge her på jorden før vi stilles like overfor livets mange problemer - overfor den harde, nøkterne virkelighet. Vi står mer enn en gang spørrende: Hvorfor? Hvorfor? Til enkelte tider synes vi livet er lyst og deilig, - solen skinner og alt fortoner seg så vakkert og harmonisk. Men så en annen dag kommer det liksom en mektig hammer og knuser det hele - river våre drømmer og lyse forhåpninger om- kull.. . Men skjer det uten hensikt? Neppe. Det faller ikke en spurv til jorden uten at den allmektige vet om det. Og vi velger å tro at intet skjer tilfeldig, uten at en høyere makt først har sagt sitt avgjørende ord. Det er fortrøstningsfullt å vite - ikke minst når vi star stillet overfor vel det mest alvorlige problemet: Døden. Døden - den synes så uhyggelig, - men - tro meg - den kan dog være så skjgnn. Da det ble antydet at jeg skulle legge denne blomster- kransen på Sigurds båre, tenkte jeg straks, at nei, det greier du ikke. Det blir en for hard påkjenning. Men jo, - når jeg fikk tenke meg en smule om, så kanskje jeg ville greie det likevel. Og hvorfor? Jo, fordi Sigurds død var så vakker. Fordi Sigurd kom så langt - og det kan synes underlig nok for en ungdom med framtiden foran seg - at han bare hadde ett ønske igjen, nemlig å bli «befridd», å få kaste åket av skuldrene sine og sette kursen mot landet der det verken er sorg eller smerte. Skulle så vi,, som hadde den glede å stå ham nær, som kunne kalle oss hans kamerater og venner, ha noen andre ønsker? Vi så bann vel av sted. Vi så lykkens blomst gro i lidelsen. Og vi står bare så uendelig fattige igjen. Men dog så rike ved den krans av minner vi bevarer å våre hjerter - -- Fra en del av Sigurds mange venner har jeg den ære å legge denne vesle kransen på hans båre - med takk for alt. Takk og far vel!)) Annen nyttårsdag kom moren ned på mitt kontor. Hun ville takke meg for det jeg hadde vært for dem begge, og ga meg - til erindring - Sigurds gullring, som han bar inn i døden. De tok den av ham før de la ham i kisten. Jeg satte den nå på den naturligste fingen på min venstre hånd. Og der skal den få sitte inntil jeg selv forlater dette livet en gang i den ukjente framtiden - -

TROL0S DAGBOKSKRIBENT l. januar 1934: Vi har for en snau time siden forlatt det gamle året. Jeg sitter her midt på natten og reflekterer over hvor lite ivrig jeg i den senere tid har vært når det gjelder å skrive i dagboken. Det synes som om jeg på ny er kommet inn i en periode da den ikke lenger interes- serer. Inspirert av den tidsgrensen som nettopp er pas- sert, og den nedtrykte stemningen jeg befinner meg i, tvinges jeg til å ta dagboken fatt. En kåsør i radio nevnte nylig at dagbøker som regel ikke er så «sannsi- gende)) som f.eks. gamle brev, idet folk som oftest bare skriver i dagbøkene når de er i dårlig humør, mens det motsatte vanligvis er tilfelle med brevskriving. Jeg er tilbøyelig til å gi kåsøren rett. I lykkelige stunder (som så visst ikke står i kø!) er en gjerne ikke så meddelsom, da har en ikke behov for noen trøst, og det er vel en form for trsst å få utgyde sitt mishag og mangel på medgang. Men det er da fryktelig trist at jeg nettopp ved årsskiftet skal ha grunn til å være i nedtrykt stemning. Naturligvis skulle jeg ha vsert ute på en kveld som denne. Men for en stor del av hensyn til bestemor - som blir nesten ulykkelig når jeg forlater huset - ble jeg sittende inne og der ta til takke med underholdningen i radio. Ikke alle ungdommer ville føle seg tilfreds med det. Klokken 24,15 sa mor i forbifarten: «Ja, godt nytt år!» «Godt nytt år, i like måte,» svarte jeg noe sløvt og mekanisk. Slike obligatoriske standarduttrykk er jeg ikke så overvettes begeistret for å bruke, særlig når humøret ikke er på topp. Jeg må visst være en uhelbre- delig original! I morgen vil jeg skrive om litt av det som har passert i den senere tid. Vel og merke, hvis jeg får «ånden». Men den fikk jeg naturligvis ikke, sånn rent umiddelbart. Det gikk en hel uke før jeg atter grep til pennen og dyppet den i blekkhuset. Først når dagboken er ført så noen- lunne a jour, føles faktisk talt et visst velvære. Skal noe bevares for ettertiden, bør det derfor noteres på et tidlig tidspunkt, mens det ennå er ferskt, så å si.

KLASSEFEST I samband med Sigurds bortgang falt det meg inn å foreslå for noen av klassekameratene i middelskolen at vi trommet sammen til en ((husker-du-fest». Alle lot til å være begeistret for ideen, og om kvelden samme dagen som jeg hadde fått Sigurds gullring, ble tilstelningen holdt i Berthold Hindals private hjem, i Sandeidgaten 48. Vi var alle på det tidspunktet i 24-25 års alderen, og enkelte hadde allerede stiftet egen familie, eller var for- lovet. Det ble uten tvil den mest gøyale sammenkomsten jeg hittil hadde deltatt i. Du store allverden for en opple- velse! Vi var alle skolegutter igjen, lo og vitset konti- nuerlig og gjenoppfrisket noen av alle minnene. Det ble også holdt taler, blant annet av en som ikke bestandig har hatt min udelte sympati. Ja, han gikk endog så vidt at han smigret meg ved å uttale at den som hittil var kommet lengst av gjengen - det vil si fått et såkalt ((kjent navn» - var, ja, rett og slett meg! «Han er kjent både som skribent og i foreningslivet,)) uttalte fyren, mens jeg vendte mine øyne mot asjetten og rødmet. Til langt på natt satt vi og underholdt hverandre med morsomme minner fra en svunnen tid, som aldri kom- mer tilbake. Og vi gjorde vedtak om heretter å møtes hvert år den 2. januar, (som også er min mors fødsels- dag.) Selv jeg - som slett ikke er noen typisk ((selskaps- mann)) - begynte å glede meg til neste gang . . ..

EN HEKTISK UKE Så var det byrået, da, som jeg nå har drevet i et kvart år. Resultatet? Oppriktig talt, jeg vet ikke hva jeg skal si. Til tross for at jeg har foretatt et høytidelig kvartalsoppgjør med status og den ting. Men - tross alt -jeg har da hatt noe å bestille hele tiden, og litt ((inntekter))har det også vært. Når jeg setter inntekter i anførselstegn, kommer det seg av at det jeg har innkassert i det forløpne tids- rom helt og holdent har gått til dekning av utgifter. Fortsetter forretningen som hittil (og det bør jeg ha lov til å anta) er det ikke ganske usannsynlig at jeg en gang vil greie noe slikt som ti kroner i uken, netto! Når så dertil kommer et lignende beløp i Aftenbladet for leilig- hetsvis medarbeiderskap (b1.a. ved å lage kryssordopp- gaver og logogriffer i avisens nye barnespalte!), er det liten grunn til å se mørkt på framtiden!! Herregud, jeg stiller da så utrolig små fordringer til livet. Så jeg skal sikkert greie å slå meg gjennom en oppmuntrende ung- karstilværelse. Nei, oppriktig talt, ser jeg på hele byråforetagendet utelukkende som en overgang. Overgang til hva? Hvo- rom allting er, så akter jeg på ingen måte å surne hen nede i et grått, utrivelig kjellerhull, der det må brennes lys den ganske dag, sommer som vinter. Jeg er neppe skapt til å være «byråsjef», slik jeg i spøk allerede titule- res. Skjønt Vårherre alene må vite! Apropos «sjef», så har jeg også fått føle den ((verdig- het» som dermed følger. Jeg hadde nemlig i reklameøye- med og som avisentusiast planlagt et originalt annon- seblad i forbindelse med jul. Det ble trykket i et opplag på 10.000 eksemplarer og skulle utdeles gratis til et til- svarende antall husstander. I den anledning averterte jeg etter to større pålitelige gutter til falsing og distribue- ring. Det meldte seg morgenen etter minst et halvt hundre utmerkede ungdommer. De sto i en lang kø for å oppnå et par ukers dårlig betalt arbeid. (Gud, for en tid de unge vokser opp i!) Vennen Niels illuderte som min «kontorsjef» under ((mønstringen)). Han sørget for å slippe inn en om gangen og tok telefonen når den ringte, mens jeg agerte sjef og skulle foreta den vanskelige ut- velgelsen av medarbeidere. Til slutt festet jeg meg ved en kar, 19 112 år gammel, nettopp uteksaminert ved Underoffisersskolen i Kristiansand, den andre en aktiv fotballspiller i «Viking». To usedvanlig kjekke karer, som etter utført tjeneste fikk gode attester av sin «ar- beidsgiver)). Det ble en travel og interessant tid. Jeg befant meg unektelig midt oppe i mitt rette element: Avisen! Besyn- derlig at et menneske ikke skal få være i sitt «element» bestandig! Men det var dessverre så altfor mange som i trettiårenes depresjonstider måtte sysle med andre ting enn det de egentlig burde, og attpåtil være både takk- nemlige og tilfredse!

ORGANIST-DEBUT I PETRIKIRKEN I god tid før begivenheten skulle finne sted, 18. mars 1934, fant jeg det naturlig å introdusere debutanten på min spesielle måte i Aftenbladet: Det hender en gang i blant: En håndfull skolegutter lager «orkester». Du store allverden for en musikk! Det lyder rent betagende - i egne ører. At noen tør tillate seg å komme med kritikk, skyldes utelukkende manglende kunstnerisk sans. Samtlige medlemmer i vårt «orkester» var så til fingerspissene demokratisk innstilt - eller kan- skje vi, hver for seg, følte oss så betydningsfulle - at vi simpelt hen aldri kunne tåle at det ble utpekt noen dirigent. Vi valgte heller ingen ((formann)), bare sekre- tær, kasserer og noteforvalter (hvis navn omhyggelig ble publisert i samtlige byens aviser). Men når det gikk alt for galt - og det hendte, oppriktig talt, ikke så sjelden - kunne ikke pianisten holde seg lenger. Han m å t t e si et avgjørende ord. Og han hadde all grunn til det også, - for pianisten var vel den eneste av oss som forstod seg på noter, ja, som endog spilte godt. Etter et års samspill ble jubileet feiret med stor stas i Ynglingeforeningens lokale nr. 3. Jo, vil holdt på å sette merker etter oss i byens musikalske liv! Takket være en noe ublid (eller nådig?) skjebne lot merkene seg temmelig snart utviske. Det var på samme tid som vårt berømmelige orkester sto på sitt høyeste, at noen fant ut at den 16 år gamle Niels var moden for «debut». Vi fikk arrangøren av en veldedighetsbasar til å føre den unge lovende musiker op på programmet. fitte-ni år er gått. I og for seg ingen lang tid. Dog nok til at den nervøse debutant fra veldedighetsbasaren og pianisten i middelskoleguttenes primitive orkesterforsøk har utviklet seg til en rutinert musiker. Søndag den 18. mars skal den virkelige debut foregå. I selveste Petrikirken. Niels Jules Nielsen tok i høst en glimrende organistek- samen ved Musikkonservatoriet i Oslo og har siden fort- satt sine studier, samtidig som han har gitt privatunder- visning her i byen. -Hvordan føler du deg foran «slaget»? spør jeg den unge debutant. -Oppriktig talt føler jeg meg adskillig spent. -Hvilket program har du satt opp? -Jeg kommer til å spille et par ting av Bach og noen mer moderne komposisjoner av Guilmant og Rein- berger. -Vanskelige komposisjoner? -I hvert fall for meg som debutant. Et orgel fordrer alltid større tekniske ferdigheter enn et piano. Petrikir- kens orgel er jo kjent for å være et utmerket instrument. UTAKK ER VERDENS LONN Så en trist episode fra byrået. Jeg hadde fått et mang- foldiggjøringsoppdrag for en kommunal virksomhet, hvis sjef jeg kjente. Det gjaldt et brev i engelsk språk- drakt. En skolekamerat, som hadde oppholdt seg i Amerika i fem-seks år, på grunn av de håpløse arbeids- forholdene i hjemlandet, hadde leilighetsvis hjulpet meg litt som translatør. Han var svært forbauset over å finne minst 15 til dels grove språkfeil i brevet. Skulle jeg nevne dette for oppdragsgiveren, som en ren velgjer- ning? Jo, jeg følte at jeg måtte. Men hva ble resultatet? Jo, mannen ble mildest talt rasende. Brevet var korrekt skrevet, basta! «Kostbar» het «dear» på engelsk, og ikke ((expensive)).Sistnevnte glose, påsto han, betød noe ganske annet. Dessuten så skulle jeg i framtiden aldri £å noe arbeid for dem, når jeg gikk hen og viste ma- nuskriptene til uvedkommende. Snakk om at utakk er verdens lønn!! Etter at jeg hadde gått til køys, måtte jeg simpelt hen la tårene få fritt spillerom. (Det hadde ikke hendt på lenge - dessverre). Jeg gråt fordi jeg ga meg til å reflek- tere over menneskenes ufullkommenhet - samtidig som jeg tenkte på mennesker, hvis liv hadde vært så skjønne og fredelige. Det h~resedelt ut, men jeg ba om kraft til å få leve et liv til velsignelse for andre. La meg bli kritisert og bli nødt til å lide hva det skal være, når jeg bare overfor andre blir i stand til å handle i overensstemmelse med den Høyestes ønsker. Jeg gråt fordi jeg fant det så ubegripelig at vi mennesker absolutt skal skape uhygge og vantrivsel omkring oss, når alle betingelser skulle være til stede for at vi kunne leve sammen som i et paradis. Livet går i hvert fall videre - -- I morgen skal Niels opptre for det store publikum - og få sin dom. Han slår igjennom, later det til. Og bra er det. Godt for alle som slår igjennom! Noe av ((kritikken))i Aftenbladet bør vel også tas med: Det var ikke mange besøkende til konserten igår i Petri- kirken. Den oppmuntring der er i et godt besøk hadde konserten fortjent. Det var en gild konsert, og den unge debutanten kan være godt fornøyd. Som debut-nummer burde han hatt det første i sin helhet. Å ta bare toccataen av Bachs ((Toccata og fuge» i d-moll er ikke heldig, dertil er den for godt kjent, og selve toccataen er bare innledningen til nummerets hoveddel fugaen. Foruten Cappelens Legende var det første og annen sats av Guilmants c-moll sonate og første sats av Rheinbergers a-moll sonate op. 98 og til slutt tredje sats av Bachs «F-dur pastorale)). En del nervøsitet var vel grunnen til at det ofte virket noe ubehersket i rytmisk henseende, debutanten la mest an på å klare det i rent teknisk henseende. Med mer erfa- ring og rutine vil han nok legge mer musikk i det. Cappelens vakre lille «Legende» gjør seg bedre i et noe roligere tempo og Bachs «Hyrdesang» et nokså hurtig. At hr. Nielsen har sans for registrering viste han best i akkompagnementet til cellisten, Sverre Birkeland, som er meget dyktig. Det var i det hele en god konsert. Gustav Eriksen.))

JANNA MORTENSEN OG «HAABET» I bind I, på sidene 88-89, har jeg omtalt mitt første møte med den elskelige skolelærerinnen Janna Helene Mor- tensen og et av hennes ((kjælebarn)), barnelaget ((Has- bet», der hun i en lang årrekke var den avholdte leder. For mange av oss barn var det blitt fast rutine å delta i møtene hver fredag ettermiddag. Da Janna ble så tilårs- kommen at hun så seg nødsaget til å «gå fra borde)), lå det henne på hjertet å finne en etterfølger. Mens hun julen 1932 oppholdt seg hos sin svoger, prost Tande på Nærbø, sendte hun meg et nyttårskort, der det b1.a. heter: «Takk for året som gikk og for alt De hjalp oss i barneforeningen. Nu håber jeg at De er med på juletre- festen, og at den blir strålende. 0nsker jeg kunde være med! Nu håber jeg at De blir med i dette år i styret og avløser mig som formann, i mange år fremover. Vi skal nok arbeide godt sammen. Så må De ha det riktig godt. Hjertelig hilsen, Deres Janna Mortensen. (Det er litt underlig at hun som hadde kjent meg i femten år, siden jeg var 7 år gammel, var så formell i sin skriftlige hen- vendelse. Noen brudd på tidens stilform ville nok ikke være sømmelig for en dannet dame av god familie, og med pedagogisk utdannelse. Så snart et barn hadde overskredet konfirmasjonsalderen, skulle «De-formen)) tas i bruk for begge parters vedkommende). Når det gjaldt formannsvervet i «Haabet», ble Jannas ønske oppfylt. Men et par år etter, i begynnelsen av mai 1934, gikk hun bort, og ble gravlagt på Ladegård Kirkegård, under stor deltagelse. Foruten at jeg der fikk være en av ((kransepåleggerne)), skrev jeg også i avisen disse min- neordene: Vi hadde som vanlig møte i c

Til frarken Mortensen idag vi gjerne bringe vil en takk for hennes virke for vår sag her i vårt barneavholdslag.

Ved «Haabet»s vesle skutes ror i mange år hun trofast stod, og ikke en av oss vel tror, at hun med glede det forlot. For «Haabet» det var blitt en del av frøken Janna selv.

Det virke som hun nedlagt har, vi vet har satt sitt spor. I kjærlighetens fotefar de fagre blomster gror . . . Hun gav oss tro på saken vår. Hun lærte oss å sky den trylledrikken som formår å gjøre vondt i bygd og by, - som skaper sorg i mange hjem . . Hun lærte oss å vandre frem på sannhets rene sti . . . For dette er det vi så gjerne henne takke vil, Og så vi faryer til:

(Her stemte et barnekor i med): Et liv der setter merker, som aldri slettes ut. Ti dypt det blir innrisset i sjele, som av Gud. Fikk av hans ånd og vesen, en gnist, et livets frø, og derfor aldri, aldri i evighet skal dø. Nei, døden er ingen død, når livet spirer av de edle frø et menneske i kjærlighet har fått sådd i den gryende vår.

Året 1934 ble for meg et ganske viktig år. Ikke bare passerte jeg mitt livs 25 års aldersgrense, men også flere positive ting skjedde, slik at jeg følte meg lettere til sinns.

I begynnelsen av mai hadde vi prøver på den populære ((dramatiske idyll TIL SÆTERS)) av C. P. Riis. Premie- ren skulle finne sted på den store 17. mai festen som roklubben ((Terje Vigen)) aktet å avholde på nasjonalda- gen 1934. Jeg var anmodet om å spille student Stenby, men under innøvingen ble rollelisten noe omstokket, så det endte med at jeg måtte overta rollen som den ald- rende skoleholderen. Til tross for en ganske sterk for- kjølelse med feber, fant jeg det nødvendig å gjennom- føre rollen. På festen holdt for øvrig Chr. S. Oftedal en spirituell tale for fedrelandet, hans første, men så visst ikke den siste i årene som fulgte! Personlig satte jeg jo pris på at han overvar syngespillet og etterpå hadde oppmuntrende ord til rolleinnehaverne for deres presta- sjoner. En uke etter ble det reprise i samme lokale, der klubbmedlemmene hadde oppført en riktig bra scene. Den 18. mai hadde jeg - sammen med Niels - lovt å spille den elleville farsen : «Kom som kallet)) på barnas fredstilstelning i Bondeungdomslagets festsal, der de har permanent scene. Til tross for den sterke influensa gjen- nomførte jeg også her rollen - forhåpentlig uten at til- skuerne merket noe sykelig. De moret seg i allfall, og det var jo også hensikten. Så kom juli med nasjonalt turnstevne med 2.500 del- takere og kongebesøk. Men det som opptok meg selv sterkest var forberedelsen til DNTs landsmøte og jubi- leum for både hovedselskapet og ungdomsforbundet, 3. TIL SÆTERS

DRAMATISK IDYL MED SANGE

8. OPLAG MED MUSIKKBILAG

Allegro moderato.

Stoleholde/.: Sig - tid Ysr iiii ct ar - tigt Bnrii! Pi - rum!

I Vil du ly-s~ieniig stra?: dit Slinrn. Piiu~ii,paritrii og pi - ri-uiii

li - rum, la - rum og li - ri - um og pi - rum. - 8. juli. Først og fremst har jeg vært hovedredaktør for Stavanger Totalavholdsforenings 75 års jubileumsbok. Dernest har jeg skrevet prolog til ungdommens 10 års fest og utarbeidet et foredrag på landsbarnerådets møte. Og så - sensasjonen, som har gjort meg noe rastløs og nervøs, til dels også en smule søvnløs den siste uken: Jeg vil etter alt å dømme komme til å opptre som kåsør i Norsk Rikskringkasting for første gang i mitt liv! Ut- kastet til manuskript er nå sendt til bedømmelse hos den lokale programnemnd. Programsekretæren, som jeg har konferert med flere ganger, har nettopp i kveld meddelt meg pr. telefon, at etter hans oppfatning vil det hele gå i orden. Jeg har ellers forberedt den ene av rådets to medlemmer og han lot til å ville stille seg positiv. Oslo er villig hvis min egen by vil, og det skulle mangle at de ikke ville. Ryktet har allerede spredt seg, så nå må det skje. Men jeg er selvsagt ennå ikke så lite spent. Mandag 2. juni klokken 18 fikk jeg vite avgjørelsen: Detbut-kåseriet skal holdes etter de foreslåtte retnings- linjer (bare med noen uvesentlige endringer i manus). Det forbaskede er, at jeg er kommet under vær med at enkelte bak min rygg driver en forrederisk hvisketrafikk, som går ut på å forfekte den oppfatningen at et radiokå- seri av meg venter de seg ikke mye av. Gud i himmelen, hvor en slik negativ forhåndskritikk kan virke drepende på den det angår! Jeg blir uvilkårlig i dårlig humør, selv om det ikke hersker tvil om at det bare er ren og skjær misunnelse som gjør seg gjeldende - og da burde det jo ikke være noe å ta notis av. La feigingene komme med kritikken etterpå, det ville være fair play! I morgen begynner landsmøtet. Jeg har noen harde dager i vente. Klokken er blitt 0.30, jeg er trøtt og går til ro. MIN DEBUT I NRK Det ble en strålende seier over all smålighet! Kåseriet ble en suksess. Mine «misunnere» har visst enda ikke mistet skamrødmen i de lange trynene sine. Det er dem hjer- tens vel unt. Først gjorde jeg lykke med min prolog på ungdoms- forbundets jubileumsfest tirsdag 4. juli, og med mitt foredrag «Samarbeid» dagen etter. Så kom altså det store øyeblikket om kvelden onsdag 5. juli. De mange ungdommene dro til landstedet på Vaulen for å feste. Selv kunne jeg jo ikke bli med, for det første fordi jeg måtte fikse litt på manuskriptet og deretter begi meg til Kringkastingsbygget i Solagaten i god tid før sending. Klokken var 21.45 da jeg for første gang i mitt liv innfant meg i studio. Intervjuobjektet, stud. filol. Håkon Odd Christiansen, (som senere i livet ble en meget be- nyttet litteraturkritiker i NRK) kom umiddelbart etter i drosje (jeg gikk naturligvis på egne bein). Vi tok plass i det vesle kammerset som kaltes «foredragsstudio» på hver vår side av bordet, med den store, hvite, firkantede mikrofonen (gjerne kalt sukkerbiten) mellom oss. De siste dagene hadde jeg ikke vært fri for nervøsitet. Men i det øyeblikket jeg satt like oppi det, var det som om hele nervøsiteten helt og holdent hadde fløyet sin vei. Å holde et kåseri innen en streng tidsramme, som for «Sett og hørt»s vedkommende var maksimalt 15 minutter, ville selv for en debutant ikke være umulig, men her skulle det samtidig både kåseres og intervjues på di- rekten, så vanskelighetsgraden var betydelig storre. Urviserne gikk og gikk - de nærmet seg faretruende det magiske tallet 22 - - Nyhetssendingen var avsluttet. «Vi setter over til Stavanger,)) ble det kunngjort, og straks etter lød det her: «Stavanger - Oslo. Vi får nu et intervju ved journalist - - « Den røde lampen tentes i vårt lille studio, og jeg kunne starte: «Ærede lyttere. . .» Min røst for ut i eteren - over samtlige norske sendere, til og med Bergen som ellers skulle ha sendt sin faste økonomiske kronikk på samme tidspunkt, men som ut- satte denne for å kunne få med mitt kombinerte kåseri1 intervju (noe som naturligvis vederkveget min ærgjerrige sjel og ga meg anledning til å sende takknemlige tanker til den bergenske programsjefen, Hopp!) Sant å si: Det gikk strålende! Ingen forsnakkelser eller andre tabber. Utrolig. Presis klokken 22.15 var mitt siste ord sagt - for denne gang. Intervjuobjektet og jeg tok far vel med hallomannen, og gikk opprømte og tilfredse ut til den ventende bil. Av sted bar det til Vaulen, der alle festdel- takerne hadde vært samlet omkring de to høyttalerne, som nettopp hadde formidlet et moderne kraftig slag for avholdsideen. Vi ble mottatt med stormende jubel. Selv de argeste skeptikerne kunne ikke annet enn å trykke meg til sin barm og gratulere. Ja, jeg ble gratulert i det vide og det brede. Sto der som seierherren. Følte trang til å takke Gud for resultatet - men det var det ingen som visste. Dagen etter traff jeg på gaten to av byens redaktører, både Aftenbladets og lste Mais, som begge takket meg i hånden for det enestående kåseriet. Jeg tror bestemt at jeg skal gjøre det bedre etterhvert. Det blir neppe siste gangen jeg opptrer i radio, tillater jeg meg å mene. Noe som her også taler til min fordel er at jeg, etter lytternes mening, skal ha en sjelden god «radio-stemme)). Selv hadde jeg dessverre ikke anledning å kontrollere den siden av saken, lydbåndopptakerne var ennå ikke opp- funnet.

UHYGGELIG URO I MELLOM-EUROPA Forsommeren 1933 foretok fru Rosi Fein en reise i Tyskland, Tsjekkoslovakia og osterrike. Hun skrev under veis en beretning om forholdene i disse landene under de høyst kritiske og urolige tilstandene som her- sket mens Adolf Hitler drev på med sin utspekulerte omforming av styresettet. Beskrivelsen, som hun hadde til hensikt å få innrykket som et reisebrev i Stavanger Aftenblad, sendte hun, etter avtale, til meg for gjennom- syn og bearbeiding, idet hun var litt usikker på sin norske språkbruk og formulering - selv om hun ved muntlig anvendelse behersket norsk nærmest fullkom- ment. Reisebrevet ble slått stort opp i avisen den 916 - 33 under hovedoverskriften: «I Tyskland snakkes der ikke lenger, der hviskes.)) Undertittel: «Men i 0sterrike roper man Heil Dolfuss.)) I og med at jeg jo hadde en finger med i tekstutformingen, og dessuten gjerne vil ære de stavangerske jødene, som senere fikk den grusomme og totalt ufortjente skjebne, føler jeg trang til, med dypt vemod, å gjengi et utsnitt av reisebrevet: «En vidunderlig morgen. Klokken er ikke mer enn 6, men hvem kan holde ut lenger i lugaren når solen skin- ner og lokker? Hvert minutt er kostbart. Etter ruten skulde vi være i Hamburg klokken 22,30, men takket være tåke langs Jæren og strøm i Elben kom vi ikke frem før over midnatt. Straks vi la til kaien, kom passkontrol- len. Det gikk nokså fort med våre norske pass, mens de tyske blev nøiaktig gransket. Det var med blandede fø- lelser jeg denne gang betrådte den tyske jord. Jeg var av mange blitt frarådet å reise gjennem Tyskland i disse urolige tider, ikke minst fordi jeg ikke er arisk og fordi jeg er pasifist. På veien til jernbanestasjonen så vi at alle bygninger var prydet med hakekors og tysknasjonale flagg. I Berlin var det påfallende at folk ikke taler høit med hverandre, de hvisker mer enn de taler. Jeg satt i et av varehusenes forfriskningsrum og spiste middag. Det var nokså mange mennesker og bordene for en stor del optatt. En eldre dame kommer bort til mig og ber om å få sitte med mitt bord, noe hun selvsagt får. Jeg forsøker gjentagne ganger å få i stand en samtale med henne. Det lykkes omsider da jeg forteller at jeg kommer fra Norge. Jeg bemerker at tilstanden ikke lar til å være så dårlig som det har fremgått av avisene, det er vel overdrevet alt sammen. Her er liv i forretningen. Men hun svarer at det er dårlig, meget dårlig, og det forekommer fremdeles store urettferdigheter. Man håper imidlertid at mennes- kene en gang kommer til fornuft. Og tårene triller ned fra hennes øine og hendene skjelver. Jo, det er en tryk- kende stemning, det føler man tydelig. Vi nærmer oss Dresden, - Å, det er en vidunderlig by, utbryter en tysk dame. Dertil svarer en herre, antagelig dresdener, - hvad hjelper det oss? Det er så elendig i Dresden. - Men er det da ikke langt bedre nu? spør jeg, kanskje litt ironisk. Straks fikk jeg til svar, at jo, det er bedre, og man tror Hitler greier det. Jeg ryster tvilende på hodet, og sant å si fikk jeg det bestemte inntrykk, at vedkommende ikke mente det han sa - dertil kom svaret altfor hurtig og på en lite overbevisende måte. Den tyske damen bad oss ikke å diskutere politikk. - Jeg har nu i flere måneder ikke hørt annet enn politikk, sa hun, og er så lutende lei det hele. For øvrig vil jeg så gjerne komme til Wien idag. Det var nok. Jeg forstår nu hvor- for man er så redd for å snakke politikk. I Tsjekkoslovakia har de tyske flyktninger uinnskren- ket asylrett. Regjeringen har stillet sig meget velvillig overfor disse mennesker. I Prag finnes det også en hjelpekomite. Slike komiteer er blitt dannet i de fleste større europeiske byer. I Prag opsøkte jeg den jødiske hjelpekomiteen. Man hadde oprettet kontorer i en jø- disk skole. Her treffer man mange flyktninger i alle aldre. Alle venter de på hjelp. Jeg benytter anledningen til et lite intervju med hjelpekomiteens formann, fru dr. Smolka. -Hvad gjør De for flyktningene? spør jeg. -Først og fremst forsøker vi å gi dem veiledning og råd. Vi tar oss av mange, skaffer dem losji og mat. De må huske, det er mange som er flyktet uten å ta det minste med sig. En del forsøker vi å skaffe arbeid. -Er det sant det som står i avisene om mishandlinger? -Spør folkene selv - her har De mange som kan fortelle Dem litt av hvert. Med stor beundring for komiteens veldige barmhjer- tighetsarbeid, men også med et bedrøvet sinn (jeg fikk' så triste inntrykk) forlot jeg hjelpekomiteens kontorer. Av og til måtte jeg stanse op for riktig å kunne samle mig. Jeg følte ikke den gleden som ellers alltid har be- sjelt mig når jeg har reist på besøk til mine slektninger. Det brast noe i mig. Hvordan kunne jeg vel føle mig glad når det er så mange mennesker som lider? Reisen fra Prag til Wien foregikk uten synderlige hen- delser. Det var svært få reisende. Spenningen mellem Osterrike og Tyskland er nemlig stor og det bidrar ikke lite til å hemme trafikken. I Wien er det ro og orden. Av og til kommer det til enkelte mindre sammenstøt ved universitetet, men rik- skansler Dolfuss holder tømmene i sin hånd og forhå- pentlig vil det lykkes for ham å beholde dem. Han har det store flertall av befolkningen på sin side. De øster- rikske nazister forsøker å underminere hans arbeid, men det vil neppe lykkes. Bundeskansler Dolfuss har visst lært av Hitler - han går systematisk mot nazistene på samme måte som Hitler går mot kommunistene og demokratene, bare med den vesentlige forskjellen, at her hersker humanitet, ingen brutalitet, intet rasehat. Alle som ærlig vil arbeide for Osterrikes selvstendighet og den østerriksk-tyske kultur kan få være med og skal være med. Det er Bundeskanslerens appell til alle øster- rikere uansett parti eller rase. Her i asterrike er like stor begeistring for Dolfuss som for Hitler i Tyskland. I går hørte jeg en tale av Bundeskansleren og ropene «Heil Dolfuss)), ville ikke ta slutt. Dolfuss opfordrer alle til å være med og verne Osterrike og dets kultur. Han har en tung vei å gå, men måtte Gud gi ham velsignelse så han kan føre kampen til seier, fordi den er rettferdig.)) «SIEG HEIL!)) Dette utsnittet av Rosi Feins beretning får være en pas- sende avslutning på Bind 111. Vi er unektelig kommet inn i en ny og skremmende tidsepoke. Dystre skyer hviler over de mellom-europeiske stater. Store omvelt- ninger synes å være uunngåelige. En ny, grotesk menta- litet gjør seg gjeldende blant maktglade elementer, som brauter seg fram på den politiske arena. Vi her oppe i de nordiske fredselskende nasjoner føler hele atmosfæren uvirkelig og fremmedartet. Jeg husker så godt hvordan jeg i sene nattetimer kunne dreie på radiosøkeren og få inn tyske militærmarsjer som viktig akkompagnement til bjeffende germanske agitatoriske taler. Uavlatelig lød toppslageren ((Horst Wessel)) taktfast og fengende - i intim sammenkopling med fedrelandssangen ((Deutsch- land uber alles.)) Her var det neppe noen tvil om at steinharde, mektige krefter var på ferde for å ildne be- folkningen til dåd. «Sieg heil!!)) Gudskjelov at Norge lå noen mil vekke! Hvert land får jo styre seg selv, som befolkningsflertallet ønsker, og velge sin livsform og sitt lederskap, slik den demokratiske hovedregelen bestem- mer. Men det vi nå lyttet til fra Tyskland lot oss ane at det også fantes andre og farlige systemer, som vi ville ha oss frabedt. At det allerede var dukket opp sympatisører også i vårt land, med lignende talemåter og brautende geberder, var det neppe mange som satte pris på, og derfor fant all grunn til å beklage.

Neste bind i memoarserien vil starte 1934 og, etter planen strekke seg fram til den andre verdenskrigen og i årene som fulgte i dens spor. Mitt lønnlig<-håp er at de trofaste lesere, som har vist sin interesse for mine bøker, vil fort- sette med det. Tittelen på bind IV blir: OPPMUNTRENDE ORD PÅ SISTE SIDE: I sin bok ((KONGLOMERAT))(1992) skriver forfatteren og statsstipendiaten, MARTIN NAG, under kapittelet «ET MINI-PORTRETT AV GOTTFRED BORGHAMMER)) b1.a.: Begrepet «kulturell økologi))har fått internasjonal relevans i de senere år - fra Dmitrij Liknatsjov, den russiske professor, til Gottfred Borghaminer, den stavangerske ((professor)) i folkedypet. Så rart å tenke på - de to er samtidige. Vennlige møter med begge - i god erindring av ånd - med Liknatsjov (f. 1906) i Sofia 1980, med Borg- hammer (f. 1909) på Torget i Stavanger, hinsides år og dager. Sistnevnte by har ikke bare fostret Kielland og Obstfelder, men også Borghammer, en ru skribent fra byens sentrale strøk. En kronikør a la Gorkij. Kanskje Borghammers hovedverk nettopp er hans ((memoarer)):«I et lite hus på Mvre Blåsenborg)) (1989), ((Vekslende kår i unge år» (1 99 1) - og nå bind I11 ((Vandringen går videre)). Gullgruver er dette. Dagbok-notater hevet opp i et plan av upretensios kunst, barne- og ungdomstegninger som poesi! 1 sin collage-bok om Lars H. Lende (den stavangerske byoriginal, med et ansikt som Anton Tsjekhov) skriver vennen Gottfred (i 1974): ((Lende var en frigjort person, så stor - om enn liten i egne øyne - at han kunne opptre som han gjorde. . .B Undres om ikke disse kloke ord kan stå som «inotto» også for Borghammers mot til å være seg selv - i ord? Et utfordrende spørsmål: Fortjener Stavanger Gottfred Borghammer? Også en kulturell økolog trenger å bli - kulturvernet! (Sitat slutt.)

Kjære Martin! Det kan neppe utelukkes at enkelte av våre bysbarn vil reagere negativt på din vurdering. Per- sonlig må jeg dog få uttrykke min takk for de smigrende ord, som jeg vet kommer fra en velmenende sjel, og derfor ikke får falle på stengrunn i mitt eget følsomme hjerte, som sannelig har behov for en smule oppmunt- ring i en tøff livsperiode. Vennlig hilsen, Gottfred.