Art: Hestehov (Tussilago farfara) Page I of 1
MIIJOL¡IRE.NO cÎ vr¡tf10v Êo¡ 0rÈRÊKßAFtrG uwßur¡ú oM NETTVERKET I KoNTAKT I ATILÅ I ENGLISH
Du er hen Foß¡den > Vis resultater > Artstre > Art: Hestehov (Tussilago farfara) søk Forsiden Art: Hestehov (Tussilago farfara) Velg aktiv¡teter
Legg inn data Nordland Alle kommuner - V¡s resultater Alle år - V¡s deltakere Alle deltakere - Prosjekter Alle områdetyper Kampanjer Filter
Land: Norge I Ikke innlogget, fylke: t,tordland I Looq inn / reoistrer deo Art: Hestehov f
områder Kart Galleri Artsliste søk o Systematikk Observasjoner . .., NÈruFÊÊÊsÊNT€f,ÊT aa Hestehoven er en av de første plantene som blomstrer om våren. På snøfrie og varme lokaliteter kan de gule blomstene t¡tte fram allerede i desember og januar, men normalt er blomstringstiden i mars og april i Norge.
Den er en flerårig urt med en kraftig og skjellkledd stengel. Om våren har planten en enkelt gul blomsterstand, som er kjent for de fleste. Når blomstene forsvinner utvikler planten etterhvert store grønne blader som ofte dominerer vegetasjonen der de vokser. Rotsystemet er omfattende og dyptgående, og det er ikke noen enkelt plante å luke bort fra en hage. Arten finnes nokså vanlig i det meste av landet. Den er en klimatisk hardfør plante som kan vokse helt opp mot høyfjellet.
Andre navn: le¡rfivel, lerskrepp, tælablomst Engelsk navn: Colt's-foot Norsk rødliste 2010: Livskraft¡g Systemat¡kk:
Rike Planter¡ket (Plantae) Uektegruppe KarolanterlTracheoohvtes) Overrekke Frøplanter (Spermatophvte) Rekke Underklasse Totrøblader (Maonoliidae) Fam¡lie Slekt Hestehovslekta (Tussilaoo) Art Hestehov (Tussilago faFfdn)
L )
http://www.miljolare.noldatalutlart/?fulke:18&land:578 &.or_id:1200&orgkat:.&sid... 20.03.2014 Hestehov - Wikipedia Page I of2
Hestehov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hestehov eller leirfiv el (Tu s s i I a go farfar a, dansk : Hestehov følfod, svensk: hasthov) er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5-20 cmhøy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord- Afrika, USA og Canada. f,
I
I
I Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med i brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.Hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om ilIH høsten, og vinden blåser dem vekk. Bruk I Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete.
Det er også elementet i kommunevåpenet til Nannestad kommune i Akershus (Norge) fulke Hestehov (Koehler's Medicinal -P I anls,1887) Vitenskapelig(e) Tussiløgo Eksterne lenker navn: farfara
Norsk(e) navn: hestehov, leirfivel Hører til kurvblomstfamilien, Asterales, blomsterplanter Habitat næringsrik jord Utbredelse: hele landet
Commons: Tussilago farfaru (//commons.wikimedia.org/wiki/Tussilago_farfara?uselang:no) - bilder, video eller lyd
r Hestehov som urtemedisin (http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tuss_far.htm)
r He stehov (htþ : //www.kristvi. net I flor al Hlhestehov. htm) r Hestehov (Fra Markblomster)
(http : //www.markblomster. com/Markblomste r lF Ior alHlHe stehov. html) r Den virtuella floran (http://linnaeus.ffm.selflora/dilastera/tussi/tussfar.html)
http : //no. wikipedia. org/wikiÆIestehov 20.03.2014 Art: Hvitveis (Anemone nemorosa) Page 1 of 1
MIIJOLAAE.NO
oM NETTVERKET I KoNTAKT I a rrl | ENGLTSH
Du er heri Fors¡den > Vis resultater > Artstre > Art: Hvitve¡s (Anemone nemorosa) søk Forsiden Hvitveis (Anemone nemorosa) Velg aktiviteter Art:
Legg inn data Nordland Alle kommuner - Vis resultater ?1 ' Vis deltakere deltakere - Prosjekter områdetyper Kampanjer F¡lter
Land: Norge I Ikke ¡nnlogget, fylke: Nordland I Looo inn / reoistrer deg Art: Hvitveis I
I Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galler¡ Artsliste SøK ¡ .., .. NÊÌUÊFÉBSçNTÊÂOT Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den forekommer ofte i store tepper og det er på grunn av den forgreina underjordstengelen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre à\ stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte. Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På t kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m. Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet. Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medis¡nplante. Den kan g¡ blemmer og åpne sår. Andre navn: kvitsymre, kv¡tveis opphavsrett: Frode Falkenberg Engelsk navn: Wood Anemone Norsk rødliste 2010: Livskraftig Systemat¡kk:
Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtesl Overrekke Frøplanter (Spermatoohvte) Rekke Underklasse Tofrøblader (Maonoliidae) Familie Slekt Svmreslekta (Anemone) Art Hv¡tve¡s (Anemone nemorosa)
( J
http://www.miljolare.noldatalutlart/?fylke:18&land:578 &,or_id:290&orgkat:.&side... 20.03.2014 Hvitveis - Wikipedia Page I of3
Hvitveis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) Hvitveis (dansk: hvid anemone, svensk: vitsippa) er en flerarig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren.
Innhold
r I Utseende r 2 Spesifikasjoner r 3 Galleri r 4 Referanser Vitenskapelig(e) r 5 Eksterne lenker Anemone nemorosa navn: Norsk(e) navn hvitveis, kvitveis, Utseende hvitsymre Hører til: symreslekta, En utvokst hvitveis er 7-20 cmhøy, og vokser opp fra soleiefamilien, egentlige tofrøbladede en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer planter tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Habitat: skog og kratt Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere Utbredelse: Europa og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni.
Spesifikasjoner
Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før træme får blader.
Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig pä øvre Østlandet og i indre fiordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.
Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sar.
http : //no. wikipedia. org/wikiÆIvitveis 20.03.2014 Hvitveis - V/ikipedia Page 3 of3
Hentet fra <
r Denne siden ble sist endret 25. feb.2014kl. 16:32. r Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gielde. Se bruksvilkårene for detaljer.
http : //no.wikipedia. orglwiki/Hvitveis 20.03.2014 Art: Hvitkløver (Trifolium repens) Page I of I
MILTOIITRE.NO Fr vcf,fÌ6,Y fon t,ÈRÊxnÂFlrc ulvtxuì*6 oM NETTVERKET I KoNTAKT I a rrl  | ENGLTSH
Du er heri Forsiden > V¡s resultater > Artstre > Arti Hv¡tkløver (Tr¡folium repens) søk Forsiden Hvitkløver (Trifolium repens) Velg aktiviteter Art:
Legg inn data Nordland Alle kommuner - Vis resultater Alle år - Vis deltakere Alle deltakere - Prosjekter Alle områdetyper Kampanjer Fi¡ter
Land: Norge I Ikke ¡nnlogget. fylke: Nordland I Looo inn / reoistrer deo Art: Hvitkløver I
Kart Galleri Artsl¡ste SøK I Systematikk Observasjoner områder , :-, NÊrußFÊosÊNTeÊer aa Andre navn: kvitkløver Norsk rødl¡ste 2O1O: Livskraftig
t t
Opphavsretl: Narve Bratten rg Systemat¡kk:
Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karolanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøolanter (Spermatophvte) Rekke Underklasse Tofrøblader (Maonoliidae) Familie Erteblomstfamilien (Fabaceae) Slekt Kløverslekta (Trifolium) Art Hv¡tkløver (Trifolium repens)
L J
http://www.miljolare.noldatalutlartl?fflke:18&land:578&or id:3 652&,orykat=.&sid... 20.03.2014 Hvitkløver - V/ikipedia Page 1 of3
Hvitkløver
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvitkløver (vitenskapelig navn Triþlium repens) er Hvitkløver en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.
Innhold
r 1 Beskrivelse t 2Habitat og utbredelse r 3 Hvitkløver ogmennesket r 3.1 Jordbruk t 3.2 Overtro r 3.3
Beskrivelse Vitenskapelig(e) Triþlium repens navn: L.,1753 Hvitkløver er flerårig plante og blir 10-30 cmhøy. Hvitkløveren har en krypende stengel som er Norsk(e) navn: hvitkløver rotslående ved leddene. Planten har derfor en meget Hører til: kløvere, effektiv spredningsmetode og en enkelt individ av erteblomstfamilien, hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter. De runde Fabales småbladene har ofte lyse halvmånetegninger. Habitat plener, kortvokste Blomstene sitter på bladløse stengler sin vokser enger, veikanter, opprett fra den krypende stengelen. Hvitkløveren har strandenger et hvitt duftende blomsterhode, sjelden rosa, og Utbredelse: Europa og Vest-Asia, juni-september. blomstrer fra Etter blomstringen blir innført i Nord-Amerika blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.
Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløverhar et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.
http : //no . wikipe di a. org/wiki/Hvi tklYoC3%;oB 8v er 20.03.2014 Hvitkløver - Wikipedia Page 3 of3
Kilder
r Norges planter bind2, J.W. Cappelen forlag, 1993 r Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995 Eksterne lenker
Commons: Trifolium repens (//commons. wikimedia. org/wiki/Trifolium_repens ? uselang:no) - bilder, video eller lyd qir Wikispecies: Trifolium repens - detaljert artsinformasjon
r Urtekildens planteleksikon
Nærbilde av blomst
(htþ ://www.rolv.no/urtemedisirVmedisinplanter/trif rep.htm) r Den virtuella floran (svenskspråklig) (http://linnaeus.ffm.selfloraldilfaba/lrifoltriftep.html)
Hentet fra < 1 Medisinplanter I Planter formelt beskrevet i 1753 , Planter formelt beskrevet av Carl von Linné r Denne siden ble sist endret 4. okt. 2013 kl. 14:55. r Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gf elde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no. wikip e di a. or g/wikiÆIvi tklo/oC3o/oB 8v er 20.03.2014 Art: Engkarse (Cardamine pratensis) Page 1 of I nfiIIJOLIIßE.NO ff VCnrfS,Y FOn 8ÆRÊriAFllG UllrlXllllc oM NETTVERKET I KoNTAKT I a rrl  | ENGLTSH Du er heri Forsiden > Vis resultater > Artgtlg > Art: Engkaße (Cardam¡ne pratens¡s) Forsiden Engkarse (Cardamine pratens¡s) Velg aktiviteter Art: Legg inn data Nordland Alle kommuner - Vis resultater le rv Vis deltakere Alle deltakere Prosjekter Alle områdetyper Kampanjer Filter Land: Norge T Ikke innlogget. fylke: trtordland X Looo inn / reoistrer deq Art: Engkarse I t Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsl¡ste SøK r ..,r' HÊTUÊÊFGSÊNTËFOT Engkarsens lyselilla blomster er blant de første engvekstene som blomstrer om våren. Allerede i april kan du se lyselilla tepper i hager, veikanter på enger og åpne plasser. Spesielt på Vestlandet kan engkarse dominere i vide tepper. På Østlandet dominerer den ikke på samme måte. Der er den mest knyttet til fuktige enger og sig langs bekker og vannkanter. Den lyselilla blomsten gjør at du I ikke kan forveksle den med andre karser. Engkarse r deles inn ¡ tre underarter. Andre navn: polarkarse Engelsk navn: Cuckooflower Norsk rødl¡ste 201O: Livskraftig Narve Brattenborg Systematikkl Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøplanter (Spermatophvtel Rekke Underklasse Tofrøblader (Maonoliidael Famil¡e Slekt Enokarseslekta (Cardamine) Art Engkarse (Cardamine pratensÍs) Undera rt Undera rt Underart L J http://www.miljolare.noldatalúlartl?side:syst&frlke:18 &.land:578&,or id:272&,org... 20.03.2014 Engkarse - Wikipedia Page 1 of 1 Engkarse Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Engkarse Engkarse (latin: Cardamine pratensis) er en plante av slekten (Cardamine) i Engkarse Vitenskapelig(e) Cardamine pratensís navn Norsk(e) navn Engkarse Hører til: Cardamine, Korsblomstfamilien, Brassicales, Magnoliopsida Antall arter: Engkarse Habitat terrestrisk Korsblomstfamilien. Planten er 20-55 cm høy og Utbredelse: Eurasia vokser på fuktige enger og i lyse løvskoger. Vokser Delgrupper: over hele landet. Ofte finnes en skumdannelse - "gjøkespytt" - på planten. Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den rosa blomsten fire kronblad, og de oddetallede bladene er runde til bredt klyubbeformede med flere på en bladstilk. Bladene på stengelen er lengre og smale. Skulpene (frøbøreme) er 4 cm lange. Hentet fra < r Denne siden ble sist endret 4. okt. 2013 kl. 14:39. r Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no.wikipedia. org/wikiÆngkarse 20.03.2014 Art: Skogfiol (Viola riviniana) Page 1 of 1 IIIIIJOI..AAE.NO gt vÉ¡ft5v fon ôtREKfiÀFÍû ulvtxu¡¡G oM NETTVERKET I KoNTAKT I arrl  | ENGLTSH Du er her: Forsiden > Vjs resultater > Artstre > Art; Skogf¡ol (Vìola r¡v¡niana) søk Fors¡den (Viola riviniana) Velg aktiviteter Art: Skogfiol Legg inn data Nordland Alle kommuner - Vis resultater Alle år - Vis deltakere Alle deltakere - Prosjekter Alle områdetyper Kampanjer Filter Land: Norge f Ikke innlogget, fylke: Nordland X Looo inn / reoistrer deo Art: Skogfiol X Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galleri Artsliste SøK ö.r.:: NÊruÊÊÊÊseNTÉÊer Engelsk navn: Common Dog-violet No¡sk rødliste 2010: Livskraftig Opphavsrett: Siri Skoglund Systemat¡kk: Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøolanter (Soermatophvte) Rekke Underklasse Tofrøblader (Magnoliidae) Famil¡e Fiolfamilien (Violaceae) Slekt Fiolslekta (Viola) Art Skogf¡ol (viola riviniana) È ) http://www.miljolare.noldatalúlartl?fulke:18&land:578&,or_id:4789&orgkat:.&sid... 20.03.2014 Skogfiol - V/ikipedia Page I of2 SkogfTol Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Skogfiol (latin: Violu riviniana ) er en art av Skogfiol fiolslekta som vokser i næringsrik jord i skogs- og kystterreng av lauv- og blandingsskog, kulturmark, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai. Skogfiol er 5-15 cmhøy og har blekt mellomblå til lilla blomster som blomstrer allerede i april.mai i Sør- Norge. Sporen er hvit eller lilla og ikke kløyvet, bladene er lett hjerteformede. Den Skogfiol, tidlig mai beslektede Vitenskapelig(e) Viola riviniana arten engfiol navn Rchb.,1823 (Viola canina) Norsk(e) navn: skogfiol har tynnere blader, dypere Hører til: fiolslekta, blå blomster fiolfamilien, og gulhvit, Malpighiales, Rosidae kløyvet spore. Den kan Habitat terrestrisk krysse seg Utbredelse: Afrika, Europa med skogfiol. På engelsk kalles skogfiol og dens nært beslektede arter enten Wood violet eller Dog violet, for å skille dem fra de søtlig duftende fiolene (f.eks Skogfiol i blomst 12. mai, Bærum. marsfiol). Gruppen omfatter da normalt: t Viola riviniana - Skogfiol (common dog violet) t Viola canina - Engf,rol (heath dog violet) t Viola labradorica (syn. V. conspersa) - Alpefiol (American dog, Alpine violet) t Viola reichenbachiana - Vårfiol (early dog violet) Eksterne lenker Commons: Viola riviniana (llcommons.wikimedia.orglwikiA/iola_riviniana?uselang:no) - bilder, video eller lyd @l Wikispecies: Viola riviniana - detaljert artsinformasjon Hentet fra < r Denne siden ble sist endret 1. apr. 2013 kl. 05:09 http : //no. wikipedia. org/wiki/Sko gfi ol 20.03.2014