Jubileumsnummer Blå Kors 110 År I Bergen 1908-2018 Medlemsblad for Blåkorsforeningene Rogaland, Hordaland, Sogn Og Fjordane

BLÅ KORS BERGEN JUBILEUMSNUMMER BLÅ KORS 110 ÅR I BERGEN 1908-2018 MEDLEMSBLAD FOR BLÅKORSFORENINGENE ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

NR. 3 - 2018 - 72. ÅRGANG 4 KJARTAN RØDLAND REDAKTØREN I SAMARBEID MED HAR ORDET TORD KJÆRNER-SEMB Ansvarlig red.: SER TILBAKE PÅ Tore Vindenes 110 ÅR. 100 ÅR MED BLÅ KORS Like viktig som det er å se bakover og feire, Kjartan Rødland (t.h.) er tidligere redaktør Blåkorset a er det på tide å gratulere igjen! Det er er det viktig å se framover og planlegge. Hva i BT, Tord Kjærner-Semb (t.v.) er tidligere Medlemsblad for Dikke lenge siden vi feiret 100 år på hotell er behovet? Hvordan kan vi hjelpe? Hva er kretsformann i Blå Kors Bergen Krets. Blåkorsforeningene i Terminus. Tord Kjærner-Semb og Kjartan Rydland hadde den gang lagt mye arbeid ned utfordringene? Blå Kors har bevist at de er en Rogaland, Hordaland, organisasjon med utholdenhet og trofasthet. Sogn og Fjordane. for et historisk jubileumsnummer. Dette num- meret er i stor grad identisk med det (side 3-28). Her vil jeg trekke fra Tidgiverne, de frivillige, Så har redaktør i Rusfri, Steinar Glimsdal, bidratt som står på år etter år i meningsfull tjeneste Blå Kors Bergen BLÅTT KORS med noe historie fra 2008-2018. Vi håper at uten lønn i kroner og øre. Uten disse hadde alt Magnus Barfotsgt. 3 dette kan gjøre at flere blir godt kjent med Blå stanset opp. Det er også god grunn til å takke OVER BERGEN 5015 Bergen Kors Bergen både før og nå. Bergen kommune som er en viktig Bankgiro 3000.18.20741 støttespiller. 15 november 2017 åpnet Mat- ”Hr. stiftsprost Hansteen: Jeg var og hørte www.bergenblakors.no sentralen Bergen med Blå Kors Bergen som en I de 110 årene som Blå Kors har vært i Bergen på Deres foredrag forleden. Blant annet Tlf.: 55 90 73 30 av de fem stiftelsesorganisasjonene. Dette har har mye skjedd. Utviklingen har vært formi- kom De til å tale om ”Det Blå Kors” som dabel. Det har gått mot et større mangfold. vært positivt av flere grunner. Blå Kors Foreningen Blå Kors sitt arbeid etter TV-aksjonen i 2008 Kristiania Indremisjon nå har tatt opp. Fremdeles er det altfor mange som ruser seg, Hvis arbeidet for ”Det Blå Kors” blir satt Stavanger men nå ruser en seg på flere rusmiddel og har i større grad dreiet seg om forebygging og Bergelandsgt 52 hatt fokus på sårbare barn og unge. Det er så i gang her i Bergen, så kan De skrive mig kombinasjoner av slike. Det er også flere orga- inn som medlem. Ærbødigst J. 4012 Stavanger nisasjoner som er med på å hjelpe mennesker uendelig mye bedre om en kan forebygge enn Ørdal”. Dette korte brevet fikk prost Bankgiro 3201 38 28562 som har det vanskelig. Vi opplever også at vi om en må hjelpe et langt skredet rusproblem Carsten B. Hansteen i Domkirkens har flere kulturer og nasjonaliteter i våre tilbud. som også medfører et skred av andre menighet en vinterdag i 1908. Han Selv om Blå Kors har mistet noen av sine tilbud, problemer. Men det er også behov for det siste. brakte det videre til sin klokker og diakon Dagsenterkontor: 452 62 294 har nye kommet til, og andre er på trappene. Også her ruster vi opp så vi kan hjelpe flere. Kjøkken: 452 26 852 De som er mistet er i stor grad videreført av Joh. Phillipsen. Et par år tidligere hadde andre. Alt i alt kan vi vel konkludere med at de to vært med i Kristiania da den første 110-åringen er oppegående og klar for Blåkorsforening i Norge ble stiftet. Nå hadde de snakket sammen om saken, og nye utfordringer. det korte brevet satte fart i dem. Bergen Blå Kors Klokkeren annonserte et par møter, en liten flokk møtte frem, 13 av dem tegnet Styreleder: Tore Vindenes HILSEN FRA GENERALSEKRETÆR seg som medlemmer, og 8. mars 1908 Nestleder: Jenny Sortland var de blitt så mange at de kom sammen Styremedlemmer: Ingrid Vik JAN ELVERUM og valgte styre. Dermed var historien om Øyvind Høy den første kristne avholdsbevegelse i Ber- Ruth Hegerland gen en kjensgjerning. Eivind Skår lå Kors i Norge ble grunnlagt i 1906. mot en av disse mine minste søsken, har dere Vara: Rigmor Skaftå Allerede 2 år senere var Blå Kors etablert i gjort mot meg». Resultatet ble et formidabelt B Ett av kristenfolkets kjæreste ord er ” Kari Mjåtveit Bergen og Blå Kors foreningen ble ganske raskt diakonalt arbeid som det er vanskelig å fatte Et beskjedent ytre kan skjule et imponerende indre liv – det var i høy grad tilfelle så lenge Blåkors- vekkelse”, den brå bølgen, den lille et kraftfullt miljø for aktiviteter for barn og dimensjonen av, ikke minst når man tar i sentralen på Engen holdt til i de gamle og etter hvert sterkt ombygde hestestallene, hvor det fort- unge. Blå Kors foreningen i Bergen og senere betraktning at mange av etableringene skjedde flammen som antenner en stor brann. satt var lett å se bygningenes tidligere liv. Men Blå Kors var ikke alene om å skaffe seg gamle Hansteen og Phillipsen hadde kanskje Administrasjonsleder: Bergen krets (1911) var helt i front hva gjaldt i en tid hvor offentlige tilskudd var sparsomme hestestaller, det gjorde Indremisjonen med Betlehem på Nøstet, og metodistene med Centralkirken ikke ordet i sine tanker denne ettervin- Tore Vindenes etablering av speiderkorps, barne- og og private gaver var helt avgjørende. på Vetrlidsallmenningen. teren og våren, men når første års tall Askveien 290 ungdomslag, kor, korps mv. Etter skulle summeres opp, var det nettopp 5307 ASK hvert kom etablering av en hel Blå Kors familien er dette som hadde skjedd. Den lille Tlf.: 916 86 450 rekke institusjoner så som takknemlig for alt Blå Kors flokken hadde fått følge av 300 [email protected] herberget Blå Kors heimen, Bergen og alle frivillige Skogliheimen på Askøy har utrettet gjennom FRA HOLLENDERGATEN nyinnmeldte, det var stiftet en ganske Trykk: Trykk-Service, tlf. 56 35 22 50 som senere ble overtatt sin 110-årige historie, av Helse Bergen, Blå Kors og for at foreningen sosialbygg i Nye Sandviks- fortsatt er aktiv og dri- 7 TIL ENGEN 22 vei, Hop yrkesskole (Hop ver et viktig dagsenter i Blåkorset er et blad som sendes videregående skole) og i byen sammen med Hvite til de som ønsker å motta det. 1992 åpner BK-foreningen Bånd. Blå Kors sitt arbeid i den første ”vekkelsestiden” var Blå Kors i Blå Kors skulle ikke bare søke ut til samfunnets Adresseendringer bees sendt til sammen med Det Hvite Bånd byen omfatter i dag en rekke IBergen både hjemløs og husløs. De mange utstøtte, bevegelsen skulle også ønske dem kontoret. det som senere blir Blå Kors og andre tjenester også, og flere foreningene som ble stiftet både i og utenfor velkomne til seg, inn i varmen i bokstavelig Hvite Bånd Dagsenter. skal etableres. Som generalse- byen, måtte basere seg på hjelp fra sine forstand.Det man må, det gjør man. Dermed Gaver mottas med takk. kretær ser jeg fram til at foreningens nærmeste åndelige venner som hadde hører vi om de første planer om et Disse etableringene står som lysende eksem- arbeid vil blomstre i årene som kommer. Bergen forsamlingshus. Ofte var det kirkenes ”blåkorshjem” allerede i 1911, altså samme pler for hva engasjement og gjennomførings- trenger vitale diakonale miljøer som ser folks menighetshus som ble løsningen, ganske år som Bergen krets ble stiftet, og bare tre år evne kan bidra til i et lokalsamfunn. Mange av behov og som handler deretter. naturlig etter som mange prester og klokkere etter den første Blå Korsforening i Bergen. ildsjelene i Blå Kors Bergen har nok også vært også var Blå Kors-pionerer. Men slik virksomheten skulle drives, var det helt Det var en oppgave som skapte glød og drevet av en sterk kallsopplevelse og lot seg Lykke til med 110 års jubileet! utfordre av bibelens ord om at «det dere gjorde nødvendig å få egne, mer tilpassede lokaler. begeistring, for den lå sentralt i all

2 2 3 3 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR stor barneforening, et sangkor med 30 Blå Kors-tenkning. Da Wollert Meyer skrev sin måtte hjelpes. Arbeidet ble drevet på dugnad, ke seg til en kjøpesum på 100 000 kroner, men kampen mot rusdrikkondet. medlemmer, og en rekke arbeidskomi- 25 års beretning i 1936, beskrev han foreningene hadde ansvaret en uke hver. tanken måtte oppgis da eieren forlangte 115 IOGT – den internasjonale teer, hvorav en ”besøkskomité” som tok budskapet: 000 kroner. Det var med tungt hjerte dette sk- godtemplarorden – har sine røtter i USA, hånd om de nyinnskrevne medlemmene Dessverre fikk denne første Blåkorsstuen et jedde, svært mange ønsket at man ikke kunne til Norge kom den i midten av århundret. og hjalp dem til å løfte sin tro. Selv et så ”Blåkorsarbeidet går jo ut på å verne kort liv. I mars 1914 måtte kretsen vedta å ned- la en slik sjanse gå fra seg, men et flertall god- Litt senere kom kvinnenes Hvite Bånd, moderne fenomen som ”natteravnene” mennesker mot alkoholnytelse og redde dem legge driften, og ved flyttetid neste høst var tok likevel styrets beslutning. som knyttet tro og avholdsarbeid fikk man i gang: Foreningsmedlemmer som allerede er kommet i ulykke ved den, en det slutt. Men den nystiftede kvinne-forenin- sammen. gikk ut om kvelden for å få fatt i ulykke som rammer både legeme, ånd og sjel. gen ”Søsterringen” holdt utlodning og fikk Bankgaten 4 og Skostredet 12 fikk for øvrig an- ”drikkfeldige personer” som de hjalp Guds ord er her den beste rettesnor, og det inn så mye at man kunne betale en stor del av nen og god bruk: Det nystartede kristelige dag- Det Blå Kors hadde et annet geografisk hjem og i seng – og det ble ikke med virkningsfulleste hjelpemiddel, i sær når det Blåkorsstuens gjeld. I januar 1914 ble for øvrig bladet ”Dagen” kjøpte, og holdt til der i flere opphav. Det var en bevegelse som forenes med inderlig forbønn. Således må et ”Blå Kors Ungdomsvern” stiftet, unge menn mannsaldre. denne engangsinnsatsen. Flere av disse vokste frem i Tyskland, Danmark og hvert Blå Korsmedlem se det som sin oppgave og kvinner ville gjøre sitt for å verve ungdom- hjemmene ble besøkt og støttet moralsk Sveits – men grunntanken minnet om å nytte anledningene til å verne og advare med men for Blå Kors. Den første formann i denne Men sett i ettertidens lys var det nok det det og økonomisk etter evne. kvinnenes Hvite Bånd, kristentro var Guds ord og be for dem som står i fare for eller foreningen var Trygve Elholm. eneste riktige.I 1922 ebbet oppgangstidene ut, er kommet i ulykke ved alkoholnytelse. I hver og en husgjeld på over 100 000 kroner hadde inspirasjonen til en sosial innsats. Den Årsbretningen Blå Kors-foreningen i Domkirken fikk ikke forening må Guds ord og bønn flittig brukes Savnet av de faste lokalene i Hollendergaten nok vært mer enn det Blå Kors kunne bære. sveitsiske påvirkning var ikke til å ta feil for Bergen krets lenge være den eneste. Etter kort tid var ved siden av opplysende foredrag. var stort, og det var slitsomt å drive forening- Organisasjonsmessig førte saken til en indre av, organisasjonens blå kors bygget på det stiftet foreninger i alle menigheter i 1970 var prydet av det sveitsiske flagget med hvitt kors på Besøkelseskomiteer tar seg av dem som mest en forside som mange sarbeid når man ofte måtte flytte fra sted til krise i Blå Kors i Bergen, men høsten 1922 had- Bergen, og ilden spredte seg videre. Etter trenger hjelp. Drankere søkes anbragt på følte stolthet over: Nederst sted. Selv Bergensbrannen i 1916 skapte krise, de striden dempet seg, og i 1925 kom en ny rød bunn – akkurat som sveitseren Henri et par år var man kommet så langt at det redningshjem”, sier Meyer. de gamle heste-stallene, øverst det fem fordi ett av møtelokalene ble rekvirert til innk- huskomite i gang. Dunant brukte sitt hjemlands flagg som kunne stiftes egen kretsforening, med etasjer store nybygget for Blå Kors på Engen. vartering av brannlidte. inspirasjon til en ny organisasjon, Røde prost Hansteen som formann. Ordet ”redningshjem” er gått ut av vokabular- Et husfond hadde man som grunnlag, og i Kors. et, og Indremisjonens Redningshjem i I 1917 følte man at tiden var inne til å gjøre et 1926 hadde det passert 20 000 kroner. Så Jo visst var det en vekkelse brødrene i Hollendergaten 15 er i dag blitt til husstyret. Der satt Ole Skår, Joh. Phillipsen, nytt og alvorlig forsøk på å skape en Blåkorsstue kom bønnemøtet hjemme hos lærer Vevle, og Selvfølgelig må vi også søke bakgrunnen Domkirken var vitne til. Men det hørte ”Indremisjonshjemmet”. Bendik Nilsen, fru Emma Jensen og fru Rutger- eller et Blåkorshjem. Nå var det ikke mulig å sa- mange så det som et bønnesvar da Blå Kors i det som skjedde i Norge på denne tiden tiden til. Enten det var religion, son. Leieforholdet, og dermed ”Blåkorsstuen” tse på å leie lokaler, bybrannen i 1916 hadde fikk på hånden vognsmannsforretningen i En- – og for Bergens del også i den kraftigste edruskap, politikk eller nasjonal reisning Men det var i dette strøket at ord ble til kom i stand fra 1. mai 1913, og selve kjerne- ført til slikt press på markedet at det var lite å gen 22. Her ble prisen mye lavere. Blå Kors fikk brytningstid i byens historie. det dreide seg om, så fenget nye tanker hand-ling i den nyskapte Blå Korsbevegelsen i virksomheten var dermed kommet i gang. leie. Det beste - kanskje det eneste – var om eiendommen for 50 000 kroner, hvorav 15 000 raskt, begeistringen var ekte og spontan. Bergen. Høsten 1911 begynte den nye Bergen man kunne satse på var å anskaffe seg en eien- skulle betales kontant. Norge hadde gått inn i sitt første krets med å holde fellesmøter som skulle øke Man fikk for øvrig nytte av eiendommen nest- dom og innrede den etter Blå Kors’ behov. Det århundre som tilnærmet selvstendig stat, Om man skal forstå dette organisasjons- interessen for Blå Korssaken. Første møte ble en før den vanlige virksomheten var kommet ble et møysommelig arbeid, men ved nyttår i Dermed var Blå Kors lange vandring mot Engen som et samfunn som nesten helt var messige mirakel, er det riktig å se litt på holdt i Domkirken, der naturligvis stiftsprost i gang. 11.-13. juni 1913 ble det holdt lands- 1922 hadde man fått på hånden eiendommen over. Nå var Blåkorscentralen skapt, og i mange dominert av bønder, fiskere og perspektivene. Omkring midten av det Hansteen var taler, sammen med emissær møte for Blå Kors i Bergen, og Hollendergaten Skostredet 12 og Bankgaten 4. Klokker Phil- år fremover skulle den bli til velsignelse for sjøfolk. Men så kom de store Olsson og dr. med. Sigv. Madsen. En av ble landsmøtets kontor – møtene ble holdt i lipsen laget et overslag over hva eiendommen mange – under stadig utvidelse og modernise- nittende århundret hadde Norge forandringers tid, da Norge skritt for lærdommene fra dette møtet var at man måtte Ynglingeforeningen rett rundt hjørnet. 6. juli ville koste, og hva som måtte gjøres av foran- ring! opplevd en veritabel tapping av sine mest skritt beveget seg mot å bli et rikere og få et sentrallokale for å gjøre virksomheten ble Blåkorsstuen innviet, med taler av klokker dringer. Huskomiteen mente man kunne strek- vitale menneskelige ressurser. Den tidlige mer moderne i land, i europeisk mer effektiv. Det første resultatet ble en komite Phillipsen og kretsstyreformann sogneprest utvandringen til Amerika var ikke først som skulle prøve å få i stand en ”Blåkorsstue”. Aalvik, som for øvrig døde kort tid etterpå. forstand. Det var bevegelser som prøvde og fremst en flukt fra fattigdom og nød, å redde og bevare det beste i det gamle det var en søken etter frihet. Kvekere og Komiteen begynte sitt arbeid våren 1912, og I husets 2. etasje var det innredet en kafe, i et norske samfunnet, mens det var andre haugianerne dominerte de første utvan- selv om man ennå ikke hadde styrke nok til å lokale med vakre veggmalerier med motiver fra som så det som sin fremste oppgave å dringsbølgene, senere kjøpe eller bygge en egnet eiendom, så fikk Sunnfjord. I første etasje hadde man forsam- VEKKELSE ELLER bekjempe skyggesidene i det gamle. fulgte flere, læstadianere fra man leiet Hollendergaten 7. Leieprisen var lingssal hvor man holdt oppbyggelige møter og Nord-Norge, sosialistpionerene med 1500 kroner året, og det våget man seg i gang tok seg av forkomne menn. I den første tiden Den tidlige edruskapsbevegelse hadde Marcus Thrane som den første, men også med, blant annet hadde 50 medlemmer talte man bare om forkomne menn – men ar- BEVEGELSE? en kampsak som overskygget alt annet: med Martin Tranmæl og Johan Nygaards- forpliktet seg til å yte kr. 2 pr. måned til et beidet var i virkeligheten også familierettet, for Å få slutt på det brennevinsondet som vold, kvekere fra Røldal – ofte under sikringsfond, og man fikk det første bak hvert drikkfeldig mann stod det ofte en li- holdt på å ødelegge nasjonens kraft i de sterk motstand fra dem som satt med det dende familie som skulle og årene da brennevinsproduksjonen var meste av hjemlandets makt. Norge var Starten av Blå Kors-arbeidet i Bergen bar – som Blå Kors ellers i landet – alle vek- alle manns rett. Bevegelsen var ennå ikke ikke alene om fenomenet. kelsens tydelige trekk. Den nye bevegelsen hadde evnen til å vekke begeistring blitt noen avholdsbevegelse, man våget I Sverige utvandret nesten en hel bygd av og engasjement. Dette med å se evangeliet og menneskekjærligheten i en sterk seg ikke lenger enn til å stifte - ”måte ”lesere”, og fra hele det europeiske sammenheng, var et gjennomgående trekk i datidens Norge. Den voldsomme ak- holdsbevegelser”. Men med kontinentet fulgte store skarer av godtemplarlosjer og mennesker som rømte for livet – eller tiviteten som utspant seg etter – og gjerne samtidig – med den første starten, totalavholdsforeninger gikk man et skritt for retten til å bevare sin tro - ogover måtte kanaliseres inn i en varig og slitesterk organisasjon. videre: Det var liten nytte i å stanse bevisning i det nye frihetens land på den brennevinsflommen, hvis den ble andre siden av Atlanteren, alt fra øs- erstattet av en like ødeleggende teuropeiske jøder til mellomeuropeiske reidde de glødende, varmhjertede Blå Wollert Meyer, som i 1936 skrev beretnin- øldrikking. Nå var det totalavholdet som Amish-familier. GKors-vennene denne krevende op- gen om de første 25 år med Blå Kors i Bergen var satt på dagsordenen. Det var ikke pgaven? Svaret er på en måte et entydig ja. krets, forteller om en nesten heseblesende mulig å ha ett ben i hver leir. Tiden for I slutten av århundret skjedde noe Idealene ble satt om i praktisk gjerning, og iver på å vinne tilslutning til Blå Kors-saken, kompromisser var ute. annet: Det kom nye impulser tilbake fra folk i Bergensdistriktet merket fort at noe og stifte nye foreninger både i byen og Amerika til Europa. Ofte var det nytt var kommet. på landet. Nykirkens Blåkorsforening ble Engasjementet var overveldende, og trossamfunn som vant et større eller min- stiftet samme år som kretsen ble etablert (i det skulle vare mer enn en generasjon, dre fotfeste i det stats-lutherske Nord-Eu- Men svaret kan også være et nei. Det å gjøre 1911) og kom i tillegg til de foreninger som gjennom forbudstiden til andre saker og ropa, men også venneflokkene om til hverdagens foreninger, var stiftet allerede før man fikk egen krets. andre bevegelser fikk større plass i folks folkebevegelser på annet grunnlag. Blant var ikke så lett, ikke når både kretsen og Solheimsviken fikk egen forening, på Skoge oppmerksomhet. I Bergen var disse var bevegelser som i den nokså landsforeningen nok hadde både glød, på Sotra ble foreningen ”Signalen” stiftet, avholdsfolkets makt enda større enn råbarkede pionertiden i USA tok opp varme og hjertelag – men som likevel var yt- Onarheim på Tysnes, og i årene 1915 – 1920 i mange andre byer. Det ble stilt egne terst fattige på materielle ressurser. kom det til hele 20 nye Blå Kors-foreninger,

4 5 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR avholdslister til bystyret, i enkelte særlig i Fjell, Herdla og Manger prestegjeld, Blå Kors holdt stand gjennom disse tunge i dag er Kirkens Bymisjon. Inspirasjonen perioder fikk listen inn 10 men også i Hosanger, Fusa, Skånevik, årene. Årsberetningen for 1935 forteller om hadde han hentet fra Tyskland og representanter. Da det ble holdt Evanger og Bruvik prestegjeld. 18 aktive foreninger – to av dem var noe Danmark, og som i Bergen gikk eta- folkeavstemning om datidens spritutsalg spesielle: Det Blå Kors kretskor, med 36 bleringen i Kristiania meget hurtig. 26. – samlagene – manglet det bare noen få Ved utgangen av stiftelsesåret 1911 hadde sangere (24 av dem kvinner), og Det Blå Kors august 1906 ble det første offisielle hundre stemmer på at avholdsfolket had- man 8 foreninger med 800 voksne hornmusikk, med 20 musikere, alle menn. blåkorsmøtet holdt. 87 medlemmer hadde greidd å få stengt alle utsalg. medlemmer. I 1925 hadde kretsen 34 de tegnet seg, og 3. september hadde Skjenkepolitikken ble uhyre streng, det foreninger med et samlet medlemstall på Kretsens største forening var Sandviken, man fått den første kvinneforeningen. var totalforbud mot skjenking av alkohol 1251. med Ivar Selvik som formann og 66 medle- Avstanden fra tanke til handling var fra lørdag kveld til mandag morgen, og mmer, i Bergen for øvrig hadde man Årstad meget kort, samme høst arrangerte man man skal huske at dette var i en tid da Men så kom vanskeligere tider, og i med 25 medlemmer, Domkirkens med 34, de første bespis-ningsmøtene, og de arbeidsuken først var slutt lørdag jubileumsåret 1936 var antall foreninger Korskirken med 10,, Nykirken med 35, En- første ”blåkorsstuene” på Østkanten var ettermiddag! minket til 18, medlemstallet redusert til min- gen med 40, og St. Jakob (Nygård) med 26 i arbeid året etter. dre enn halvparten, 560. Riktig nok merket medlemmer. Men det var likevel noe som manglet man en forbedring, i 1936 gikk medlemstal- Historiebøkene forteller at den store i denne avholdssakens store politiske let opp til 627, forteller Meyer. Men i alle fall I landdistriktene hadde man Blomvåg med veksten i landet kom i Kristiania og i tid. Drikkeondet skulle bekjempes, men var nedgangen stor. Tilbakegangen var spesi- 33 medlemmer, Bruvik med 19, Brekkhus kystbyene som våknet fra en sovende hvordan skulle man stille seg til elt alvorlig i landdistriktene utenom Bergen. med 37, Evanger med 30, Kobbeltveit med tilværelse til nytt og pulserende liv, som drikke-ondets ofre, det som fortsatt ble 10, Manger med 31, Rong 8 og Turøy med Haugesund, Mørebyene og Bodø. I kalt de drikkfeldige? De var ikke alene Hva var det som hadde skjedd i de 31 medlemmer. I tillegg har man registrert kontrast til disse stod Bergen, som om å lide, det gikk enda verre ut over vanskelige årene som landet gjennomlevde i innbetalinger i form av gaver fra Blomvåg nærmest sov på laurbærene fra de drikk-feldiges nærmeste, ektefeller mellomkrigstiden? barneforening, Fru Phillipsens kvinneforen- storhetstiden. Det er en myte. Bergen by og barn. Ingen kunne lukke øynene for hadde rundt 20 000 innbyggere ved inn- ing og Sandvikens musikkforening. Bergen krets av Blå Kors hadde sitt første store jubileum i 1921, ti år etter stiftelsen. de tragedier som utspilte seg foran alles gangen til det 19. århundret, Wollert Meyer peker på flere årsaker: Det Sogneprest Johannes Guldbranson var kretsformann (i midten av forreste rekke). De andre øyne. Det måtte en sosial innsats til. forstedene i Årstad, Sandviken og var vanskelig å holde regelmessige møter, Økonomien har ikke så mye å skryte av, men kretsstyremedlemmene var – i øverste rekke lærer Olav Sæthre, klokker Hatlem, lærer Vevle, Møhlenpris medregnet. Hundre år ofte måtte flere foreninger bruke samme kretsen fikk inn 567 kroner i kontingenter og cand. mag. Wollert Meyer, sekretær Sverre Wiig, i forreste rekke Margrethe Skaar, kirkeverge Norge gjennomgikk i siste halvdel av senere var folketallet i det samme lokale. Men alvorligst var det at reisevirk- 910 kroner i gaver – av kontingentene gikk Ole Skaar, sogneprest Johannes Guldbrannson, klokker Philipsen og Karoline Viland. forrige århundre en dramatisk somheten ble så liten, i flere år lå den så å 217 kroner videre til Blå Kors landsforening. området kommet opp i mer enn 80 000 strukturendring. Ikke bare mistet landet si nede. En stor del av Blå Kors-foreningene mennesker. Byens eget en stor del av sin unge befolkning gjen- var stiftet etter at man hadde hatt besøk av Til sammenligning kan man nevne at Bergen fødselsoverskudd steg i takt med at nom utvandringen til Amerika. Like viktig Blå Kors-venner fra byen – i de første 10-12 krets i årene 1920 og 1921 hadde kunnet helsesituasjonen bedret seg, de store fol- var det at den stabile landsbygden ble årene var talsmenn for byforeningene ivrige betale landsforeningen 6000 kroner til DE FRIVILLIGES kesykdommene mistet mye av sin ødeleg- tappet for arbeidskraft til den nye indus- etter å besøke foreningene ute på landet. sletting av landsforeningens løsgjeld. gende kraft, og de sosiale levekårene ble trien, til handelsflåten, og fremfor alt til Dessuten hadde Blå Kors et gode som neppe Men senere førte egne huskjøp og stigende også forbedret. Men det aller meste kom de voksende byene. Kristiania var det kan overvurderes, man hadde egen motor- utlegg til at det ble mindre man kunne av tilflytting fra bygdene fra de to Bergen- mest slående eksemplet. Byen båt og kunne komme omkring uten å være formidle videre til Oslo, og til Blåkorshjem- VERK hus-amtene. Bildet av Bergen ved århun- firedoblet sitt innbyggertall på et par avhengig av dampskipsrutene. Nå hadde met på Toten. dreskiftet var som i Kristiania: En økende generasjoner, og nesten hele økningen befolkning av unge mennesker, revet ut man mistet den også. rivillig arbeid har i alle år vært en bære- en kommunalt støttet Varmestue i Skostre- kom gjennom tilflytting fra av sitt gamle samfunn og sin gamle slekt, Heldigvis var fremtiden lysere. Tyve år bjelke i alt Blå Korsarbeid, selv om man det). Leder for brenselsforretningen ble J. N. Østlandsbygdene. I storbyen fikk de nok F de bodde under kummerlige forhold i en I Bergen var det noe lettere. Avholdssaken senere forteller årsberetningen for 1956 litt etter litt måtte erkjenne at det ikke fantes Steen, først som kretsstyremedlem, deretter arbeid og inntekt, men byen var ikke overbefolket by, og de var lett bytte for stod sterkt i byen, fra 1912 ble det arrangert forteller at Bergen krets hadde bortimot forberedt på en slik masseinnvandring. nok ”fritid” til å håndtere det store arbeidet som fast ansatt forretningsfører. storbyens nedbrytende krefter. ”avholdsuker”, der alle foreninger 3000 medlemmer, deriblant 542 speidere og De nyinnflyttede, oftest unge og enslige som skulle føres frem. Også Blå Kors i Bergen Men det var i Blå Korsforeningene og i krets- gikk sammen om tiltakene, og der Blå Kors barnemedlemmer, 86 hovedforeninger, 29 mennesker, bodde under elendige krets måtte supplere den frivillige innsats styret at den frivillige innsatsen ble størst. I Bergen behøvde man ikke å tenke på hadde vært med helt fra starten. I denne barne- og ungdomslag, 9 speidertropper og forhold, og mange av dem ble lette ofre med noen som kunne bruke sin arbeidsdag Kretsstyret bestod inntil 1916 av 5 medlem- eventuelle motsetninger mellom kirken uken holdt man møter i kirken og andre lo- 33 kvinneforeninger. for fyll, kriminalitet og en rotløs på arbeidet. Det gjaldt fast kretssekretær, de mer, så 7 medlemmer, og iårene etter 1921 og lekmannsorganisasjonene da Blå kaler, i ”Gimle” var det utstilling med bøker, tilværelse. to første var Magnus Isdahl og Sverre Wiik, av 9 medlemmer, som fordelte oppgavene Kors-arbeidet ble aktuelt – det var jo bilder, karter og undervisningsmateriell som Årsakene til den nye fremgangen var mange, fra 1922 Ingvald Ueland som flittig besøkte seg i mellom. domprosten og hans klokker som tok hadde med avholdssaken å gjøre. Blå Kors men det avgjørende var at kretsen etter Den sosiale omsorg hadde alltid vært foreninger og stiftet nye. Alfred Høiaas ble initiativet. Samarbeidet mellom Blå Kors ytet betydelige bidrag til dette samarbeidet, hvert ble i stand til å skaffe seg medarbei- en kristen tanke, en del av nestek- bekrevet som en varmt interessert ordets Kretsformenn i de første årene var stiftprost og kirken ble ytterligere styrket da Blå i og med at formannen i landsstyret, dere som på hel tid kunne pleie kontakten jærligheten. Derfor ble omsorgen for forkynner, en hård prøvet mann som med Carsten Hansteen til 1913, så sokneprest Kors-vennene samlet seg i foreninger sokneprest A. Gundersen fra Oslo, var med med foreningene og stifte nye der de gamle alkoholismens ofre noe som lå kristen- forståelse tok seg av de forkomne. Men ar- Aalvik (han døde allerede i 1914); pastor knyttet til de enkelte menigheter i byen. som taler, det samme gjorde stiftsprost ble borte. Vekkelsen ble til at organisasjon folket sterkt på hjertet. Kirken, den nye beidet ved Blåkorssentralen krevde nå så Peder Dreyer 1914-1915, pastor Theisen Dermed ble det også et naturlig Carsten Hansteen og pastor Fr. Tybring. som kunne virke både i hverdag og høytid! indremisjonen og mange av de frie kirke- mye at man fra 1929 fikk egen bestyrer og 1915-1920, pastor Johs. Gulbranson 1920- samarbeid mellom Blå Kors og det dia- samfunnene engasjerte seg sterkt. Mest husmor. De første i dette arbeidet ble Nils 1922 og 1926-1927, kjøpmann P. Lavik 1923- konale arbeidet som ble drevet i kirke- Dette var også avholdsfolkets viktigste synlig var nok den unge Frelsesarmeen 4 Opdahl og frue, deretter kom Halfdan Wiik 24, pastor Karl Marthinussen 1924-1925, menighetene i Bergen. De to virksom- med sin utpreget sosiale innretning. Det kampperiode. Avholdsorganisasjonene stilte og frue, de hadde tidligere arbeidet for klokker Joh. Phillipsen 1925-1926, inspek- hetene konkurrerte ikke, de utfylte tok ikke lang tid før Armeen hadde åpnet egen liste til bystyret i Bergen, Blå Kors Sjømannsmisjonen og Blå Korsforeningen i tør Ludvig Namtvedt 1927-1928, bankdi- hverandre. Kommunens bidrag var fre- sine første slumstasjoner i bydeler som anbefalte alle sine medlemmer å stemme på Brooklyn, og de kom til å føre arbeidet inn rektør Mons M. Kobbeltvedt 1928-1931 og mdeles begrenset til fattigvesenet og med dagens mål absolutt måtte kalles Avholdspartiet, og 2 Blå Korsmenn ble inn- i organiserte og planmessige former. Den 1933-1935, snekker Arne Ommedal 1931- den offentlige helseomsorg, og selv om slum. Og det var i dette perspektivet Blå valgt i bystyret, pastor Theisen og brenselsforretningen som Blå Kors i Bergen 1932, J. N. Steen 1932-1933 og sekretær fattigvesenets budsjetter ble tredoblet Kors slo rot i Norge. klokker Phillipsen. Høydepunktet i disse hadde satt i gang vokste så sterkt at man Lars Johnsen 1935. Carsten Hansteen var fra 300 000 til 1 million kroner frem til aktive årene var utvilsomt 6. oktober 1919, måtte ha en person til å lede virksomheten medlem av landsstyret 1909-1920, kirkev- århundreskiftet, var omsorgen for de al- Kirken og lekmannsbevegelsen gikk hånd da en folkeavstemning førte til forbud mot og ha oppsyn med kjøkken og sovesaler (Blå erge Skaar 1920-1928 og bankdirektør Kob- koholskadde og deres familier ennå i lang i hånd da Blå Kors kom til Kristiania. Ole salg av sprit og hetvin i Norge, et forbud som Kors kvinner tok i 1934 opp arbeidet med beltvedt fra 1928. tid en oppgave som lå til de frivillige -or Tobias Moe, mannen med initativet, var i varte til 1926. ganisasjonene. 1906 prest i Kristiania Indremission, som Det blå korset var reist i Bergen, og i hun-

6 7 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR skjellige grunner er uten bolig, eller som ikke Døgnprisene på de to tilbudene varierer fra holdt i Kristiania, da hadde 87 menne- 1877 mestrer det å bo i egen bolig. 650 til 750 kroner. sker tegnet seg som medlemmer. Bare 14 SPIREN I GENEVE dager senere var den første kvinneforen- Hjemmet er blitt utviklet og tilpasset de nye Kravet til beboerne er at de avstår fra all ing kommet i arbeid, og kursen var staket I 1883 oppstod navnet ”Det Blå Kors” strukturene, men det tjener fremdeles de bruk av rusmidler under oppholdet, og dette ut mot det som skulle bli ”Blå Kors-sam- – inspirert av det sveitsiske flagget og opprinnelige formålene, som botilbud med kravet kombinert med et trygt miljø, er vik- funnet”, med plass til alle: Kvinne- med sideblikk til det allerede eksister- tilsyn for rusmisbrukere og vanskeligstilte tig for at den enkelte kan arbeide med sitt foreninger, barneforeninger, speidertrop- ende Røde Kors, som også brukte flag- boligsøkere. Målet er å gi et trygt og rusfritt rusprobhlem og ta vare på seg selv, samtidig per, kor, musikkforeninger og orkestre, get som symbol, slik at det hvite korset miljø, der mennesker skal kunne arbeide med at de søker egen bolig. I 2007 var resul- frivillig sosialt arbeid både i det som ble i Sveits’ nasjonalflagg ble rødt. Men 6 år med sine rus- og boligproblemer. tatene gode, beboerne holdt seg rusfrie, og ”Blåkorssentralene”, eller ute blant de tidligere var ”Den kristne avholdsforen- hele 34 skaffet seg i løpet av året egen bolig. nødlidende og hjemløse på gatene. ing” stiftet. Det skjedde i huset til oberst Fra 2008 har Nubbebakken/Blå Kors inngått Meldingene fra sosialkontor og andre Charles Fermauds mor. Obersten selv ble driftsavtale med Bergen kommune. samarbeidspartnere var utelukkende en trofast hjelper til foreningens far, den Gamle herskapsvillaer har flere ganger gitt rom for nye institusjoner i rusomsorgen – etternhjemmet i Opplegget bygger på to trinn. I trinn 1, positive. Bergen hadde sine første år i gamle Nubbebakken 1 før nybygget kom noen år senere. Bildet er fra 1967. 1908 unge presten Louis Lucien Rochat, som i Kalfarveien 102, er det 19 plasser på Brukerne har i stor grad selv ansvaret for FAKKELEN NÅR i England var blitt kjent med aktivt kris- innkomsttrinnet. Trinn 2 er Nubbebakken 1 aktivitet og fritid. Men det drives også mil- tent avholdsarbeid. Kristen forkynnelse, med 10 hybler og en leilighet, der beboerne jøtiltak, turer til Kvamskogen, bowling, BERGEN et klart og totalt avholdsstandpunkt, og steller seg selv. For å komme inn på dette adgang til bruk av internett og data, besøk omfattende sosialt hjelpearbeid blant trinnet må en kvalifisere seg ved å vise sta- fra Bildøy bibelskole – og kontakter utad, for Domprost Carsten B. Hansteen og klok- rusmisbrukere og deres familier. Fra Sve- EN NY TID I bilitet i forhold til rusmidler og annen ad- eksempel ved at tidligere beboere får delta ker John. Phillipsen var blant pionerene its ble blåkorsarbeidet ført videre til Tysk- ferd. Nubbebakken har et årsbudsjett på 6 på miljøtiltak og en del også deltar i jule- og i Blå Kors i Kristiania og hadde vært land, Østerrike og Frankrike, senere også millioner, har 36 plasser og 10 ansatte. nyttårsfeiringen på institusjonen. med på stiftelsen av den første forening til Norden. Først kom Danmark, deretter i landet, Hansteen som viseformann, de andre skandinaviske landene. I dag er I følge årsberetningen for 2007, var belegget Fra 1. januar 2008 er alle Blå Kors tiltak på Philipsen som kasserer. I 1908 flyttet de organisasjonen verdensomspennende, NUBBEBAKKEN på 81 prosent, 127 opphold fordelt på 119 Vestlandet slått sammen til Blå Kors Vest AS, begge til Bergen, Hansteen som dom- med virksomhet i nærmere 50 land. personer – de fleste fra Bergen kommune. og Nubbebakken er dermed en avdeling prost, Philipsen som klokker. innen det nye selskapet. Da biskop Thor With talte ved åpningen Det var en begivenhet i norsk rusmidde- engasjementet ville rive grunnen bort un- De to så at Bergen hadde det samme be- av Blå Kors-senteret på Engen i 1977, lomsorg da Nubbebakken ettervernhjem der det som var grunntanken i Blå Kors: hov som hovedstaden for et oppsøkende, fortalte han om nye opplysninger han ble åpnet i 1967. Norge var inne i en Sosialt arbeid, side om side med virke for kristent arbeid som kombinerte evange- hadde funnet på en reise til Geneve der periode med rask omstilling av arbeidet avholdssaken og forkynnelse av det kristne liet med avholdssak og sosiale tiltak. De han studerte Blå Kors tidlige historie: innenfor helse og sosialarbeidet. Viktigst budskapet. Skulle Blå Kors snart bare bli en kom til Bergen, varme i sinn, og møtte Inspirasjonskilden for Rochat var det ar- var selvfølgelig innføringen av folketryg- leverandør av tjenesten til en offentlig om- nok i første omgang en viss skepsis. De beidet en skomaker i Geneve drev blant den, det var i en reform som kom samme sorg? første møtene i Domkirkens menighet- byens rusmiddelskadede. Skomakeren år som Nubbebakken ble tatt i bruk – og Slik kom det ikke til å gå, men frykten var der shus var sparsomt besøk, men så løsnet hadde utviklet metoder som viste seg å ved inngangen til 1970-årene. Hvordan kan det, medlemmene strømmet på, og 6. med folketrygden kom de store omstill- fungere godt i arbeidet, og det var disse en institusjon som Nubbebakken tjene som mars 1908 var oppslutningen så stor ingene innenfor rusmiddelomsorgen. Nå metodene som inspirerte Rochat til å illustrasjon av det som har skjedd i en men- at det kunne dannes Blå Korsforening hadde man fått en sentral finansiering- starte det som skulle bli Blå Kors. neskealder? i Domkirkens menighet. Raskt spredte skilde for mange viktige tiltak. Like be- ideen seg til byens andre menigheter, og tydningsfullt var det at vi hadde fått ny I informasjonen om ”Nubbebakken – et Blå etter kort tid var det Blå Korsarbeid i gang 1906 lov om sosial omsorg to år tidligere. Men Kors-tilbud” finner vi det åndelige innholdet: over hele byen – ganske snart også i dis- OLE TOBIAS MOE – DEN arbeidet var ikke fullført med det. Et mye ”Formålet er å stå med mennesker med rus- triktene utenom Bergen. sterkere offentlig ansvar innen omsor- relaterte og andre problem, slik at den en- VARM- gen krevde omstilling, og nye lover kom kelte får hevet sin livskvalitet og får et mer HJERTEDE PRESTEN til: Løsgjengerloven ble opphevet 1970, meningsfylt liv. Vi tenker og ser at en person 1909 fylkeskommunene fikk ansvaret for alko- med rusproblemer har iboende mulighet til BLÅ KORS BLIR I Tyskland og i Danmark kom presten Ole holistinstitusjonene fra 1974, og storting- vekst og utvikling. I dette ligger evnen til å I 1974 kunne man ta i bruk nybygget for tilsynshjemmet i Nubbebakken 1: Kalfarveien 102. Tobias Moe i kontakt med det gryende smeldingen om alkoholistomsorgen ble ta ansvar og å foreta konstruktive valg. Som LANDSOMFATTENDE Blå Kors-arbeidet i Europa. Som prest lagt frem i 1975. sosialt individ trenger en å være en del av et i Kristiania Indremission – som i dag er fellesskap”, det er formuleringer som stem- Ingen ting gleder pionerer mer enn når arbeidet vokser så sterkt fra år til år, ja, blitt til Kirkens Bymisjon - hadde han sett enne utviklingen innebar også store mer godt med hovedsaken: ”Blå Kors er en fra dag til dag, før det blir tid til å tenke på og følt de tragedier som det omfattende utfordringer for de mange idealistiske diakonal tverrkirkelig bevegelse, som driver 100 ÅRS SKRIFTET D en samlende organisering. Det trengtes rusmisbruket førte med seg i en by som i organisasjonene som til nå hadde båret de mange tiltak for mennesker med rusrelater- ikke. I Kristiania ble det stiftet Blå Kors- stor grad var preget av fattige innflyttere, tyngste byrdene. Blå Kors var en av de aller te og/eller andre sosiale problem”. Det er et lå Kors i Bergen har vært beskjedent enestående historien ble tatt vare på. Det foreninger i menighet etter menighet, i som arbeidet tungt, slet vondt, ofte had- største aktørene. I 1971 hadde Blå Kors 4 program som henter sine viktigste verdier med å feire sine jubileer – det var an- har skjedd gjennom denne fortellingen, der Fredrikstad ble det stiftet forening med de havnet i rusmisbrukets elendighet, og psykiatriske klinikker, 3 poliklinikker, 1 sykea- fra det kristne budskap og Bibelens menne- B dre, mer nærliggende oppgaver som Blå tidligere kretsformann Tord Kjærner-Semb 120 medlemmer fra starten av, i Gressvik som nesten alltid var rotløse i et bysam- vdeling, 2 kurhjem, 8 kur- og tilsynshjem, skesyn! Korsvennene helst la ned både arbeid og har vært en energisk pådriver, og der da- hadde foreningen 83 medlemmer alt før funn som de ikke kjente seg hjemme 3 arbeids- og ettervernshjem, 1 alders- og penger i. I årenes løp har deler av kretsens gens Blå Korsforening i Bergen har hjulpet den ble formelt stiftet. Så spredte arbei- i. Pastor Moe følte at nettopp Blå Kors sykehjem, 2 attføringsinstitusjoner med Gjennom de siste 13 år har Nubbebakken Blå arkiver gått tapt, men i arbeidet med et 100 til med å sikre finansieringen. Forhåpentlig det seg til Kristiansand, og enda viktige- hadde muligheten for å hjelpe, bygget på yrkesopplæring, 5 by- og pensjonathjem og Kors ytet lovpålagte oppgaver for det offent- års skrift har det vært god hjelp i de- kort kan dette skriftet værer til glede for de eldre re var det at det praktiske arbeidet sta- organisasjonens tredelte formål: Forkyn- 1 pleiehjem. En ikke liten del av denne virk- lige. Sosialtjenesten i den enkelte kommune nelse, avhold og sosial omsorg. fattede jubileumsberetninger som finnes, som har fulgt arbeidet gjennom mange år – dig utviklet seg, med bespisningsmøter, somheten var lagt til Bergen by og Bergen søker om plasser ved institusjonen og stiller særlig Wollert Meyers lille skrift til kretsens og for de yngre som kan ha både nytte og besøkskomiteer, blåkorsstuer kom i gang krets. garanti for oppholdet. Spennvidden er stor. 15 års jubileum, og en beretning som ble la- glede av å se hvilken stolt tradisjon de har å i Kristiania, og alt i 1909 kom det første Etableringen av Blå Kors-arbeidet gikk Naturligvis har mange søkere rusproblemer, meget hurtig. Allerede 23. august 1906 get til 60 års jubileet. Men da kretsen avslut- føre videre. kurstedet i gang, Blåkorshjemmet på Det mange fryktet, var at det offentlige eller sosiale og psykiske vanskeligheter. Men tet sitt virke, var man opptatt av at denne Eina. ble det første offisielle Blåkorsmøtet tilbudet omfatter også personer som av for-

8 9 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR fått sine skolepapirer etter oppholdet på Askøy, Etter hvert ble det mer og mer nødvendig å Den første kretsen kom i gang i Kristiania, og valget av linje ble også naturlig: Skolen fikk integrere Blå Korstilbudet med det statlige hel- og samme år var tiden inne for å etablere en linje for mekaniske fag, der hovedvekten lå sevesenet, og i dag er Askøy Blå Kors klinikk vel 1913 en landsorganisasjon som kunne gi hjelp på praktisk arbeid innenfor sveis og konstruks- integrert i spesialisthelsetjenesten i Helse Vest, FØRSTE HJEM og støtte til ildsjeler som ville sette arbei- jon. Et ”biprodukt” av dette skoletilbudet var at med et behandlingstilbud der hovedinnholdet I HOLLENDERGATEN det i gang på sine hjemsteder, og Oscar T. forholdet mellom Skogliheimen og lokalsam- er gruppeterapi, samtaler, kartlegging, utred- Hvalbye ble den første Blå Kors landsfor- funnet ble godt. Bygdefolk kom innom og fikk ning og fysisk aktivitet. Askøy Blå Kors klinikk Da Blå Kors landsmøte i 1913 ble lagt til mann i Norge. arbeid utført, enten det var en lykt, en flagg- er med sine 32 pasientplasser (i tillegg til den Bergen, kunne man innbys gjestene til stang eller en smijernsport de ønsket. polikliniske virksomhet) en stor spesialinstitus- et eget Blå Korshus, i leide lokaler i Hol- jon innenfor helsevesenet på Vestlandet. lendergaten 7. Det hadde vært et sterkt Skogliheimen hadde en vel utviklet evne til å ønske om å kjøpe seg et eget hus, men 1911 tilpasse seg nye tider og nye utfordringer. Da Hvordan har Blå Kors greidd å ta vare på sin BERGEN BLÅ KORS Blå Kors drev poliklinikk på Engen, ble samar- grunntanke og sin ideologi gjennom alle om- prisen – 115 000 kroner for en eiendom KRETS STIFTES Skogliheimen på Askøy fikk sitt første tilhold i beidet mellom de to institusjonene utviklet, stillinger? Selvfølgelig har det fra tid tilan- i Bankgaten/Skostredet – ble for høy, og den gamle Wald Jacobsen-villaen, men i 1969 det samme skjedde da Sosialbygget i Skute- nen vært uenighet, men ikke så stor og ikke man slo til på et tilbud om lokaler til 1500 stod det nye internatet ferdig kroner i leie. Dessverre ble den økono- Det var en skjellsettende begivenhet da viken kom til – og et tredje ledd i samarbeid- så langvarig at det har forsuret et nødvendig skjeden var naturligvis Blå Kors tilsynshjem i miske belastningen for tung å bære, så Blå Kors-venner i Bergen og distriktene samarbeidsklima. Navnet Skogliheimen var Nubbebakken. bevisst valgt: Det var ikke bare en institusjon, man måtte gi opp etter ett års drift, og kom sammen for å stifte Bergen krets 7. Skogliheimen var og er et hjem, for mange av først i 1926 ble drømmene realisert, da mai 1911 – ikke bare fordi landets nest Men utover på 1970-tallet kom en ny utfor- pasientene kanskje det de savnet aller mest i Blå Kors fikk kjøpe Engen 22 for 50 000 største byområde var et viktig støttepunkt dring, det som ofte ble kalt for ”personer som livet før innleggelsen. Det indre sosiale liv har kroner og innrede de gamle hestestal- for Blå Kors i Norge, men særlig fordi Ber- ikke luktet alkohol når de var ruset” – med an- alltid vært viktig, kontakten med mennesker lene etter egne behov. gen krets raskt skulle utvikle seg til en av SKOGLIHEIMEN dre ord de nye rusmidlene som fikk en faretru- utenfor institusjonen – ikke minst ivrige Blå de mest aktive og tiltaksrike enhetene i ende rask utbredelse også i Norge. Unge men- Kors-medlemmer – også, de mange sosiale ar- landet. Første kretsårsmøte var 28. april – OG EN DRIVENDE KRAFT nesker trengte hjelp til å slutte med piller og rangementer for pasientene, og i en særklasse 1912. sprøyter, eller bruken av hasj. leirstedet Skotnes. Mange har gått turen fra 1917 Begivenheten var så stor at landsfor- Davanger til en helg på leirstedet, og opplevet BLÅ KORS mann Oscar Hvalbye og O. St. Isene tok 1950-årene var tiden da frøene ble sådd. Grunnlaget ble lagt for det som senere Rusproblemer var tradisjonelt knyttet til menn en viktig personlig seier: Å vende tilbake edru – nå fikk man øynene opp for at det trengtes og rusfri etter en helg på ”hyttetur!” SOM ”SKIPSREDER” turen over fjellet for å delta på møtet. kunne høstes. Ressursene var fortsatt små, gjenreisningen var så vidt tilbakelagt, Ikke overraskende ble det domprost et behandlingstilbud for kvinner. En skjermet og behovene var mange på nær sagt alle områder. Det gjaldt næringslivet, det De tungvinte kommunikasjonene i Ber- Hansteen som påtok seg oppgaven med avdeling for pasienter innlagt etter tvangspara- Den åndelige dimensjonen har Blå Kors aldri grafen i sosialhelsetjenesteloven var noe Skog- lagt skjul på. Fra første dag skulle organisas- gensområdet var viktigste grunn til at å lede kretsen, og etter turen vestover gjaldt fremfor alt boligbyggingen, det gjaldt skolene, som stod foran den største liheimen også kunne hjelpe med. – metadon jonen virke for edruskap, sosial omsorg og Blå Kors i 1917 kjøpte inn en motorbåt, skrev Isene blant annet: ”Det var riktig reform i det tjuende århundre, innføringen av niårig enhetsskole for alle. Dersom alle disse behovene skulle dekkes, var det nødvendig å søke de enkle, men likev- og subutex ble nye begreper. evangelium. I den gamle villaen ligger et ka- som i 5 år ble brukt livlig både til foren- Blå Korsstemning i Nykirkens daværende pell, innredet for samlinger om bibel og bønn – ingsbesøk og stevner. Motorbåten fikk menighetshus. Vår gode venn og tidlige- el tjenlige løsninger – og gjerne slik at man gradvis kunne øke, fornye og mod- Nå som før har Askøy Blå Kors klinikk – det off- markering av de store kristne høytidene, min- navnet ”Blåkorsmotoren”. re sjef Hansteen ble kretsformann og var isielle navnet på institusjonen i dag – ansvar for nestund når en kjent er gått bort, et stille rom det i flere år. Blå Kors fikk både i Oslo og ette var det som senere gjerne ble kalt bygget, et internat og tilsammen tre pavil- å behandle mennesker i en vanskelig livssituas- for bønn og meditasjon når den enkelte føler Bergen nyte godt av hans fromme, varme D”rammevilkårene”, for Blå Korsheimen på jonger. På 1970-tallet kom administrasjonsby- jon, det ansvaret som har vært sentralt i alle de behov for det – og bibler og nytestamenter på hjerte og hans fremragende dyktige ad- Askøy rett utenfor Bergen. I mars 1957 kunne gget til, og midt på 1980-tallet det som i dag hundre årene Blå Kors har virket. Forskjellen er hvert rom. 1919 ministrasjon. Av senere kretsformenn biskop Ragnvald Indrebø innvie den nye insti- er kvinneavdelingen. Med alle disse ombyg- bare at i dag er problemene sammensatte, fy- SPEIDERSAKEN vil jeg bare nevne en – min kjære venn tusjonen, og like etter kom den første pasient- gingene og tilbyggingene kunne Skogliheimen siske og psykiske helseplager, sosial funksjons- Selv i den milliardindustri som dagens helse- – IDEELL FOR BLÅ KORS sogneprest Aalvik, den edle, hjertens- en til det som het Skogliheimen kursted. 50 års tilby 63 behandlingsplasser. dyktighet og kriminalitet. Det er nødvendig å vesen er, er det rom for omsorg bygget på en gode, helstøpte kristenpersonlighet”. jubileet er altså for lengst passert. se på hele mennesket, ikke dele ansvaret opp inderlig kristen overbevisning! i spesialiteter. Omkring 1920 ble de første Blå Kors spe- Ingen institusjon kan vokse og utvikle seg idertropper startet i Bergen. Det var en Det var ildsjeler som stod bak, ildsjeler som bare av egen kraft. Det aller viktigste er at naturlig fortsettelse av det store arbeidet sprang ut av det særdeles aktive Blå Kors-mil- man finner mennesker med iver, omsorg og 1912 jøet i Bergen by og Bergen krets. Fremdeles var vilje til å gripe mulighetene, og med grunn- blant barn og unge som hadde preget Blå EN BEVEGELSE det slik at ildsjeler og frivillige organisasjoner festet tro. Et slikt menneske fant Skogliheimen Kors-miljøet helt fra starten, men det var også noe mer: Speiderarbeidet falt også MED SANG OG MUSIKK var uunnværlige, og Blå Kors var ikke alene om i 1960, da diakon Peder Klingsheim ble bedt å yte pionerinnsatsen. Bare noen år tidligere om å overta ledelsen. Det kallet var en klok og helt innenfor rammene av de viktigste hadde sosialminister Aaslaug Aasland sittet fremtidsrettet handling. Peder Klingsheim var sakene Blå Kors arbeidet for: Å styrke Det var det første Blå Korslandsmøte i sammen med representanter for frivillige or- mannen bak de store utbyggingene som kom familiene, gi barna en trygg kristen tro, Bergen i 1913 som ble den direkte foran- ganisasjoner innenfor det som fremdeles het på rekke og rad fra 1960-tallet og utover til hjelpe dem til et klart avholdsstandpunkt ledning til at Blå Kors i Bergen stiftet sitt åndssvakeomsorgen, og de ble enige om at nå 1980-årene. – men også å bedre deres helse og triv- eget kretskor, som fikk stor oppslutning skulle det virkelig gjøres noe, ”så det holder”, sel. og et langt liv. Men kretskoret ble ikke som ministeren sa. Mange av pasientene på Skogliheimen var det eneste. Mange av foreningene – også ressursterke. Men de hadde det handikappet barneforeningene – fikk sine egne kor, Skogliheimen skulle bli en hjørnestein i alkohol- at deres formelle skoleutdanning var mangel- det kom sang- og musikkgrupper, hor- istomsorgen, og Blå Kors var i denne tiden den full. Rusproblemene hadde også hindret dem norkester og til slutt også et eget stryke- mest aktive pådriver blant en rekke frivillige i deres yrke – blant annet var mange sjøfolk 1920 orkester. organisasjoner som følte ansvar for å hjelpe svartelistet av hyrekontorene på grunn av alko- BLÅ KORS BLIR EN STOR mennesker ut av en vanskelig livssituasjon. holmisbruk. Den naturlige konsekvensen var å BEVEGELSE knyttet institusjon og skole tett til hverandre. Det rent fysiske grunnlaget for den nye insti- Det ble til Hop videregående skole, innpasset tusjonen på Askøy var en fornem villa, eid av i den nye skolestrukturen som kom på midten Den første tiden etter at Blå Kors Bergen familien Wald-Jacobsen i Bergen. Villaen var av 1960-tallet, med stor vekt på yrkesrettede krets ble stiftet, var en sammenhengen- stor nok til å gi plass for 13 pasienter, foruten fag. de vekstperiode. I 1920 nådde medlem- kjøkken, spisesal, dagligstue, vaskeri og kontor. stallet opp i 2000, fordelt på mange Det ble et mønster. Mange av pasientene som aktiviteter, Blå Korsforeninger, kvinne- Likevel var herskapsboligen ikke tilstrekkelig kom til Skogliheimen om sommeren, gikk over Et sosialpolitisk blinkskudd! sa Blå Korsveteranen Egil Aarvik da han i egenskap av sosialminister foreninger, barneforeninger, speidertrop- alene. Nybygg kom til på den store tomten. til å bli elever om høsten. Skolen hadde hele i regjeringen Borten kunne åpne Skogliheimen på Askøy. Til venstre styreformann Tord Kjærner- per og en rekke kor og musikklag. Midt på 1960-tallet fikk man det store skole- landet som inntaksområde. Mange unge har Semb, til høyre bestyrer Peder Klingsheim.

10 11 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR KRISTENFOLKET PÅ 1927 1926 BLÅ KORS PÅ ENGEN BLÅ KORS FINNER AVHOLDSBARRIKADENE Engen Blå Korsforening ble stiftet i 1927. ET HJEM PÅ ENGEN Det var Sigurd Birkeland d.e. som var stif- teren, han døde i 1942. I 1926 skjedde det som gamle Blå vholdsbevegelsen ble raskt en av de mange måter den innerste kjernen, med sin Korsvenner fremdeles omtaler som et største av de mange folkebevegelsene kopling av kristen tro, totalavhold og arbeid mirakel, som en bønnhørelse. På et A som preget slutten av det nittende århun- på det sosiale plan. mannsforening ute hos gamle lærer Vev- dret. Reaksjonen mot de enorme sosiale og le gikk vennene inn for Gud og oppsendte moralske problemene som rusdrikkondet Allerede i 1912 var Bergen Blå Kors sammen 1929 bønner om et hus for arbeidet. Så ble det førte med seg, var så sterk at avholdslag og med andre organisasjonen i en ”avhold- MUSIKKFORENING muligheter for å kjøpe et hus på sentral avholdslosjer ble satt i gang over alt i landet, suke”, tre år senere var det Blå Kors som tok tomt i Engen 22, prisen var bare 54 000 Blå Kors musikkforening ble stiftet 26. fra de fjerneste bygder til de største byene. initiativet til et tilsvarende arrangement. I kroner pluss inventar for 5 000 kroner, november 1929, med Sigurd Birkeland I mange år seilte bevegelsen i medvind, 1919 kom samarbeidet inn i fastere former. Av kjøpesummen var 43 000 kroner fast d.e. som den drivende kraft. Musikk- særlig innen norsk politikk. Høydepunktet Da var det kampen for forbudet som gjeld. Eiendommen ga plass for en be- foreningen var gjerne med i onsdags- og ble innføringen av totalforbudet mot sprit samlet, og i 1925 kom ”Kristenfolkets styrerbolig, hjem for hjemløse med 30 søndagsmøtene på Engen, men medvir- og hetvin fra 1919 til 1926. Ædruelighetsråd”. Ti år senere ble det sengeplasser, spiseforretning for hjem- ket også på herberget, ved utlodninger, i dannet en lokalnemnd av Edruelighetsrådet, løse, vedhuggeri, avfallsforretning og pa- fengslet, på Torget og i bedehus og kirker Kristenfolket var kjernetroppene i denne med kjøpmann I. M. Selvik og lærer M. Haug- pirpakking. I denne sentralen hadde man sammen med kretsarbeiderne i Blå Kors, avholdshæren – selv om man hadde ster- land som Blå Kors-representanter. Men alle- Kassegitarene var lovsangsinstrumentet i kristenlivet, innenfor og utenfor den norske kirke. Her er bestyrer, vaktmann, kokk, pike og des- musikklaget med det optimistiske navnet ”Fremad”. dessuten på Skogliheimen, Nubbebakken suten 3 mann og en formann i brensels- ke allierte utenfor de kristne samfunn. Den rede i 1926 kom man i gang med to dagers og i sosialbygget. Leder i dag er Magnhild forretningen. unge og voksende arbeiderbevegelsen var lederkurs, med kjente foredragsholdere som Storruste. ledet av overbeviste avholdsfolk. Men det senere biskop Karl Marthinussen som talte var behov også for samhold og samarbeid om ”Kristelig frihet og totalt avhold”, og mellom de kristne organisasjonene som bestyrer Skaara som talte om ”Hvorledes SANG OG MUSIKK: 1926 kjempet for et edruelig folk. Blå Kors ble på kan vi på beste måte hjelpe de forkomne”. 1930- OG BRENNEVINS- OG HETVINSFORBUDET – STIFT ET KOR! 1940-ÅRENE EN VARIG VELSIGNELSE? NEDGANGSTIDER OG NÅR STARTET DE KRIG – PROBLEMER OG 1926 ble året da den lange perioden 1913 skulle Blå Kors for første gang som vokste både i bredde og oppslutning. MULIGHETER med forbud mot brennevin og hetvin FORSKJELLIGE Iholde landsmøte i Bergen. Byens Det ble kor, det ble hornorkester, det ble et i Norge ble avsluttet gjennom en ny foreninger tok denne æren og denne op- helt strykeorkester også. Bergen var en av de byene i landet der folkeavstemning. Det var selvfølgelig et FORENINGER? pgaven meget alvorlig, og kunne med stol- den økonomiske krisen i 1930-årene nederlag for avholdsbevegelsen, som thet tilby Årsberetningen for året 1935, da en del rammet hardest, og senere kom de store hadde forbud og totalavhold som sine landsmøtet eget kontor i lokalene som var aktiviteter hadde gått tilbake, hadde man krigsødeleggelsene 1940-1945, særlig i fanesaker. Likevel fikk forbudet lang- Med over 100 foreninger i kretsen er det leiet til Blåkorshjemmet i Hollendergaten. fortsatt både kretskor med 36 stemmer, 12 krigens siste år. Som industri- og sjøfarts- varige virkninger. Tendensen til stadig uråd å nevne når den enkelte ble startet, Men Blå Korsvenner har alltid satt stor pris herrer og 24 damer, og et hornorkester med by fikk Bergen tidlig og hårdt merke nød- økende forbruk ble brutt, Norge ble også men her tar vi med noen: på sang og musikk i sine stevner, og til 20 musikere, alle menn. Disse virksomhe- stider og arbeidsledighet langt utover det senere ett av de land i Europa som hadde landsmøtet i 1913 ble det like godt stiftet et tene bidro meget godt til underholdning på man hadde opplevd på lange tider. laveste konsum av alkohol pr. innbygger. “Det Blaa Kors Ungdomsværn af Bg. Kr.” eget Blå Kors kretskor, som nærmest hadde møter og fester, som Wollert Meyer slo fast i Beslutningen om å samle all omsetning stiftet 1914. sin debut under landsmøtet. sin 25 års beretning. Korets stifter var Nilsen- Men perioden hadde også sine positive av vin og brennevin i det statlige og re- Engen forening startet 1922. Midtun, instruktører var lærer Kirkebø, trekk. Den kraftige alkoholrasjoneringen striktive Vinmonopolet, med ganske få Ungdomsforeningen, Engen, 1975. Denne improvisasjonen var så vellykket at Andreas Monsen og ikke minst den berømte som ble innført i krigens første fase og utsalg, bidro også til å bremse veksten i Musikkforeningen, Bergen/Engen, 1929. det ble starten på et sang- og musikkmiljø sangbokforfatter Lars Søraas! varte til etter frigjøringen, minsket tall- forbruket Positiv var dessuten den ster- et på alkoholskader merkbart. Restriks- ke kontroll som de folkevalgte i kom- jonene på utelivet, særlig restauranter og munene fikk når det gjaldt salgstillatels- dansefester reduserte også de fristelser er og skjenkebevillinger for øl. Men Blå ůƚŝŶŶĞŶƚƆŵƌĞƌĂƌďĞŝĚŽŐ folk ble utsatt for. Og endelig ble avhold- Kors registrerte også i sitt arbeid at de ƚŽƚĂůůĞǀĞƌĂŶƐĞƌĨŽƌĂůůĞƚǇƉĞƌďǇŐŐ sorganisasjonene ikke rammet av forbud negative virkninger av lettere tilgang på og andre restriksjoner som ble lagt på alkohol var flere alkoholskader og dårlig- politiske og faglige organisasjoner. Til ere sosiale levekår – problemer som ble EǇďǇŐŐ KŵďǇŐŐŝŶŐ sine tider ble politiske foreninger kamu- forsterket av de økonomiske nedgangs- ZĞŚĂďŝůŝƚĞƌŝŶŐ dŽƚĂůĞŶƚƌĞƉƌŝƐĞƌ flert som avholdsforeninger. Stort sett tidene med økende arbeidsledighet som kunne Blå Kors-arbeidet i Bergen fort- landet opplevde. sette uhindret gjennom krigen. Til tross for at visse folkesykdommer, tuberkulose først og fremst, igjen ble en trussel mot folkehelsen, var allmenntilstanden for de fleste noe bedre ved utløpet av okkupas- ͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺͺ jonen enn den hadde vært før krigen. ŝĚƐǀĊŐǀĞŝĞŶϭϱϬ͕ϱϭϬϱŝĚƐǀĊŐŝ ƐĂŶĞ ǁǁǁ͘ŚƵũĂƐ͘ŶŽ ƉŽƐƚΛŚƵũĂƐ͘ŶŽdůĨ͗ϱϱϭϵϵϭϬϬ Om korset var blått, var sangerluene hvite, og da kretskoret i 1922 dro til hovedstaden, som fortsatt het Kristiania, var sangerskaren imponerende stor!

12 13 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR

avrusning og en venteavdeling. Det var en in- avrusning, 12 vente- og motivasjonsplasser stitusjon som kom behovene i møte, og i den foruten en poliklinikk. Hjellestadklinikken had- 1935 relativt korte tiden Blå Kors stod for driften, var de 32 plasser for langsiktig bistand. I 1994 ble 1966 TUNGE TIDER – MEN det mange menneskeskjebner som ble foran- Bergensklinikkene etablert som nasjonalt og Askøy Blå Kors Klinikk og Hop OGSÅ BLOMSTRINGSTID dret til noe bedre med den hjelpen man fikk i regionalt kompetansesenter innen rusfeltet. yrkes-skole – et sosial- sosialbygget. Fra 2004 er rusfeltet en del av spesialisthel- politisk blinkskudd Mellomkrigstidens mange og store setjenesten, under staten ved de regionale Men om flaggskipet var borte, var det likevel helseforetakene, og Bergens-klinikkene står for problemer var merkbare også for en bred plass for den innsatsen Blå Kors kunne tverrfaglig spesialisert behandling av rusmid- Prinsippet om kombinasjon mellom be- organisasjon som forente avhold med tilby, ved Skogliheimen som ble Askøy Behan- delavhengige. handling og utdanning på Skogliheimen forkynnelse og sosial omsorg. Likevel dlingssenter og senere Askøy Blå Kors klinikk, hadde med årene vist seg så levedyktig, var denne tiden en periode med solid og ved Hop videregående skole, og naturligvis i I dag drives Skuteviken som klinikk og absti- at i 1966 kunne man åpne dørene til godt arbeid for mange deler av organ- institusjonen Nubbebakken/Kalfaret og andre nensbehandling, og klinikken er den største i en ekte videregående skole – det som isasjonens virke. I 1938 ble den første Blå Kors-tiltak. Blå Kors fortsatte dessuten som landet. ble til Hop yrkesskole og senere Hop vi- eier av bygningen i Skuteviken, med utleie til kameratklubben stiftet, det var en beve- deregående skole. 1960-årene var de gelse som viste seg levedyktig. I 1934 ble Bergensklinikkene. Døgnklinikkene har nå en kapasitetsutnytt-else på bortimot 100 prosent, med jevnt over 21 store skolereformenes tid, og yrkesskolen det rapportert om et omfattende arbeid Hvor dypt stakk uenigheten i Blå Kors? Ble det 000 behandlingsdøgn og nesten 3 000 behan- på Askøy hadde sitt grunnlag i den nye blant barn, på landsbasis 314 barne- en bitter og langvarig strid? Egentlig ikke. I dlingsopphold i året. I tillegg har poliklinikken skolestrukturen. foreninger med over 5500 medlemmer den kristne dagsavisen Dagen ble u-enigheten bortimot 10 000 konsultasjoner i året. Det Til skolens åpningshøytidelighet kom Egil – tjue år tidligere hadde dette arbeidet beskrevet slik at den sosiale delen av Blå Kors drives også en betydelig forskningsvirksomhet. Aarvik, den trofaste kristne avholdsvenn, bare omfattet 26 barneforeninger. En ikke gikk inn for sammenslåingen, mens forkynner- Et gledelig resultat er at ventetiden på behan- nå som sosialminister i regjeringen Per liten del av disse aktivitetene var å finne delen av Blå Kors mente at sammenslutningen dling er kraftig redusert, og varierer nå mel- Borten, og dermed ansvarlig også for vårt ville svekke det kristne livssynet som Blå Kors lom 6 og 26 døgn. Tristere er det at narkotika i Bergen krets, som drev virksomhet på Det har ikke alltid vært like stor enighet om utseende på det store nye Sosialbygget i Skuteviken århundres viktigste sosiale reform, folket- alle hovedområder innen Blå Kors. Men som stod ferdig i 1976. Men desto større enighet er det om resultatene av virksomheten i dette huset arbeidet etter. nå står for nesten 60 prosent av pasientenes rusmiddelmisbruk. Skutevikenklinikken står rygden. I innvielsestalen ga han både Blå i medlemstall var det en nedgangsperi- – en innsats som er like viktig i dag, selv om virksomheten nå er organisert innenfor rusomsorgen Generalsekretær Finn Kristian Marthinsen un- for nesten 11 000 av behandlingsdøgnene, Kors og bestyrer Peder Klingsheim den ode. I 1935 var medlemstallet i kretsen i Hordaland fylke. derstreket det prinsipielle ønsket om å drive fordelt på 1000 behandlingsopphold og har 98 best tenkelige attest: ”Dette er et sosial- nede i 600, mens det 15 år tidligere had- alle institusjoner etter et prinsipielt kristent prosent utnyttelse av kapasiteten. politisk blinkskudd!” sa statsråden. de vært 2000. syn. Vi vil hjelpe menneskene og bringe dem I dag er Hop videregående skole et vel evangeliet, og vi vil prege rusmiddelarbeidet Det er blitt en stor institusjon, med godt og vel tilrettelagt opplæringstilbud med under- med vår egen ideologi, sa generalsekretæren. 150 årsverk fordelt på 228 ansatte, de fleste visning i innledende Vg1 teknikk og indus- Å drive virksomheten videre uten offentlig kvinner. Årsomsetningen er godt over 100 mil- 1956 SOSIALBYGGET I støtte så man på som umulig. Men det alvor- lioner kroner. triell produksjon, Vg1 design og håndverk ET LEVENDE ligste var likevel at om man sa nei til den nye og Vg2 produksjons og industriteknikk. strukturen og dermed legge ned, ville man Styret i Stiftelsen har medlemmer fra medis- Ekstra oppfølging og tilpasset opplegg MEDLEMSMILJØ svikte de man ønsket å hjelpe. insk og psykologisk fakultet ved Universitetet i hjelper elevene til å fullføre skolegangen, Bergen, Høgskolen i Bergen, Bergen Nærings- der meningen er at eleven skal kunne Årsberetningen for Blå Kors Bergen krets SKUTEVIKEN: Det ble altså sammenslutning med Hjelle-stad- råd, Stiftelsen for A-klinikk på Vestlandet fo- gå videre på skole eller i arbeidsliv. Hop 1956 forteller at kretsen hadde bortimot klinikkene til det som i dag er stiftelsen- Ber ruten representanter for de ansatte. arbeider med få elever i klassen, indivi- 3000 medlemmer, deriblant 542 spei- gensklinikkene. Formelt sett er Blå Kors i dag duell opplæring, spesialpedagogisk hjelp, dere og barnemedlemmer, 86 hoved- bare utleier av et bygg, og det har versert strid Er det idealistiske menneskesyn fra Blå Det gode kan være det bestes fiende – selvfølgelig opplever man sannheten i det om utleiepris og utleievilkår også. Korstiden borte? Egentlig ikke. støtte til elever med lese- og skrivevan- foreninger, 29 barne- og ungdomslag, 9 gamle uttrykket. Men oftest – og til tider mest smertelig – er det når valget står sker, gratis undervisningsplass og råd og speidertropper og 33 kvinneforeninger. I formålsparagrafen i dag heter det at Men er forventningene til den nye institus- ”Stiftelsen Bergensklinikkene bygger på et hjelp til å søke å bringe elevene videre til Dermed hadde kretsen nådd gamle høy- mellom to goder. Slik var det da kretsmøtet i Blå Kors i 1990 besluttet å godta at virksomheten ved Sosialbygget i Skuteviken skulle slås sammen med Stiftelsen jonen innfridd? helhetlig menneskesyn, som erkjenner at men- arbeid eller opplæring. Årsbudsjettet er der når det gjaldt medlemstall og aktivi- nesket har fysiske, psykiske, religiøse, sosiale Hjellestadklinikkene og bli til den nye Stiftelsen Bergensklinikkene. Det var selve på rundt 6 millioner kroner, skolen har 32 teter. I all hovedsak er svaret ja. I utgangspunktet og kulturelle behov”. elevplasser og ti ansatte. flaggskipet i Bergen krets av Blå Kors det dreide seg om, den institusjonen som stod de to institusjonene godt til hverandre. I siden 1978 hadde vært til lykke for så mange russkadede, og som var en drøm 1990 hadde Blå Kors sosialbygg til sammen 42 senger, 10 på en mottaksavdeling, 20 på Utvannet – men ikke borte! 1963 mange Blå Korsvenner i lange tider hadde kjempet for å realisere. SKJÆRGÅRDSTUNET, 1967 ET FREMSYNT TILTAK et var altså to goder det dreide seg om. NUBBEBAKKEN – ET DPå den ene siden stod ønsket om å sam- Da Sosialbygget i Skuteviken stod ferdig og SKRITT MOT FREMTIDEN Blå Kors ungdomsforening i Bergen var le ressursene i rusmiddelomsorgen i Bergen til ble åpnet i 1978, var man allerede midt inne fremsynt da foreningen i 1963 kjøpte en en sterk enhet, med faglig stor bredde, og der i en omstilling av hele rusmiddelomsorgen. tilbudene fra Skuteviken og Hjellestad kunne Løsgjengerloven var opphevet, adgangen til å Det var en begivenhet i norsk rusmid- eiendom på omtrent 50 mål på vestsiden delomsorg da Nubbebakken ettervern- av Askøy. Navnet ble Skjærgårdstunet, og utfylle hverandre. fengsle folk bare på grunnlag av alkoholmis- bruk var borte, ”Jæderen” ble til Åna kretsfeng- hjem ble åpnet i 1967. I årene senere eiendommen ble senere, i 1975 overdratt På den andre siden stod grunntanken i norsk og sel, Bergen kommune la ned sine institusjoner er hjemmet blitt utviklet og tilpasset de til Blå Kors Bergen krets. Av bygninger internasjonalt Blå Kors gjennom mer enn hun- i Åsane. Det måtte skapes noe nyttog bedre, og nye strukturene, men det tjener frem- hadde eiendommen et våningshus og en dre år: At den beste hjelp kunne gis gjennom ett av de første store bidragene til omstillingen deles de opprinnelige formålene, som driftsbygning, foruten naust. I tilknytning de tre grunnpilarene kristen tro, totalavhold og var nettopp Sosialbygget i Skuteviken. Des- botilbud med tilsyn for rusmisbrukere til våningshuset ble det oppført et tilbygg menneskekjærlighet. Offentlig omsorg kunne suten hadde man nå erkjent at rusproblemene og vanskleligstilte boligsøkere. Målet er som inneholder sal med plass til 50 per- aldri gi alle disse tre sidene av samme sak. ikke var knyttet til alkohol alene, men også til narkotika og legemidler. Det var, som en kjent i gi et trygt og rusfritt miljø, der menne- soner, samt et kjøkken. Stedet er brukt av sker skal kunne arbeide med sine rus- og speiderne, til barneleir og som utfartsst- Likevel var Hordaland fylkeskommune, som nå Blå Korsmann sa det: Den rusen som man ikke satt med det samlede ansvaret, kommet til at kunne lukte seg til. boligproblemer. Kravet om rusfrihet un- ed for bl. a. beboerne på Skogliheimen. godene med å samle ressursene var større enn der oppholdet har vist at flere har godt det man måtte tape. For Blå Kors var valget Sosialbygget hadde en kapasitet som i høy grad utbytte av tilbudet. Fra 2008 har Nubbe- tungt: Hvis man sa nei til fusjonsplanene, ville forsvarte det man sa om selve bygningen: Nytt, bakken/Blå Kors inngått driftsavtale med man tape det offentlige tilskuddet og dermed stort og ruvende. Bergen kommune. Opplegget bygger på måtte legge ned virksomheten. Sa man ja, ville to trinn. I trinn 1, i Kalfarveien 102, er det virksomheten ikke bare fortsette, men også bli Bygningen fikk plass til i alt 60 senger, i tillegg Blå Kors er i dag en del av samarbeidet “Bergensklinikkene”, og leier ut sitt bygg til formålet. utviklet. Men styringsmulighetene ville gå tapt. kom poliklinisk virksomhet, en avdeling for

14 15 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR minner om evangelieturene med båten: ”De 19 plasser på innkomsttrinnet. Trinn 2 er gildeste minnene fra arbeidet har jeg fra vi hadde hatt penger, hadde vi ikke hatt Nubbebakken 1 med 10 hybler og en leil- reisene med vår egen motorbåt. To gang- lov til å låne dem bort til dere!”. Det ble ighet, der beboerne steller seg selv. For å er hadde vi turer rundt Osterøen med D/S en lang pause, men så kom fortsettelsen komme inn på dette trinnet må en kval- ”Ole Bull” (en av de eldste og minste fjor- fra banksjefens side: ”Men dere skal få ifisere seg ved å vise stabilitet i forhold da-dampbåtene), som vi leiet for anlednin- pengene!”. I 1972 stod nybygget ferdig, til rusmidler og annen adferd. Nubbebak- gen. På en tur stanset vi i Romarheim innerst og ble innviet av biskop Thor With. ken har et årsbudsjett på 6 millioner, har i Osterfjorden, hvor vi holdt friluftsmøte for 36 plasser og 10 ansatte. en forsamling på flere hundre mennesker. Dragefjellets musikkorps deltok på turen. 1978 Storverket i Skuteviken 1969 Det hendte nok at vi på disse turene op- Fjordabåten som ble plevet ting som i øyeblikket var mindre be- Etter mange års forberedelser kunne Blå en trygg havn hagelig. På en tur til Hamre kirke streiket Kors i 1978 innvie sitt nye og ruvende ”Europas Skrekk” og vi måtte kaste ank- sosialbygg i Nye Sandviksvei. Bygget fikk I mange år tjente D/S ”Stord” bygdene i er. Heldigvis reiste en annen av våre Blå plass til i alt 60 senger, og dessuten po- Hardanger som hovedbindeleddet gjen- Kors-venner samme veien som oss i sin egen liklinikk, avrusning og venteavdeling. Det nom Hardangerfjorden, velkjent med båt, og han tok oss med. Neste dag streiket var et hus og en institusjon som i høy sitt karakteristiske overbygg, som ble ”Europas Skrekk” ved Helleneset, og nå ville grad kom behovene i møte, og svært enda mer karakteristisk da skipet etter den ikke mer. Men heldigvis blåste det en mange menneskeskjebner ble snudd til krigsskader ble gjenoppbygget og forlen- svak bris fra nord, så vi rigget opp et par det bedre takket være tilbudene som de get som motorskip. Da fjordabåten fikk gamle oljefrakker og en lerretsfille og fikk så- fikk i Skuteviken. avlastning av et nybygd fartøy på Odda- pass styring at vi klarte å drive inn i bukten Rusomsorgen var under sterk forandring ruten, fikk den en oppgave som skilte ved Elsesro i Sandviken”. i årene etter at bygget ble tatt i bruk, og seg adskillig fra de gamle: I Oslo havn ble med tungt hjerte godtok kretsårsmøtet i ”Stord”, omdøpt til ”O. T. Moe” og op- Blåkorsbåtens viktigste oppgave var å fre- 1990 at Blå Kors Sosialbygg skulle gå sam- pkalt etter Blå Kors’ grunnlegger, en trygg mme det evangeliske forkynnelsesarbeidet, men med Hjellestadklinikken og danne havn for mange som hadde lidd person- og i det veiløse distriktet ble båten til stor det nye ”Bergensklinikkene”. lig forlis i livet, som hybelskip. Da også måten som var til sådan nytte for arbeidet! velsignelse – og den var en viktig forklaring denne tilværelsen gikk mot slutten, fikk forteller Bjørvik. Klokker Joh. Phillipsen på hvorfor oppslutningen om Blå Kors kom I dag drives klinikk for avrusing og absti- entusiastiske veteranbåt-reddere overta hadde også gode så raskt og ble så stor etter få år. nensbehandling, og Skutevikenklinikken den, og greidde gjennom stor dugnad- På tokt med er den største i landet i dag. Klinikkens sinnsats å restaurere den som dampbåt. tre avdelinger har i løpet av ett år 1300 Dessverre ble skipet brannherjet kort tid behandlingsopphold. Klinikken har 33 etter at det var restaurert, men entusias- behandlingsplasser for kvinner og menn ”Europas skrekk” under 18 år. Målgruppen for klinikken er tene tok fatt på ny, og i dag er skipet på ny seilingsklar, snart 100 år etter at det pasienter med skadelig rusmiddelbruk/ ble sjøsatt. rusmiddelavhengighet til akohol, medika- menter og illegale rusmidler. Klinikken tar For hundre år siden var Bergen nærmest som en isolert øy å regne. Bortsett fra også imot pasienter som tvangsinnlegg- de distriktene som kunne nås med Vossebanen, Bergensbanen og den smalsporte es etter Sosialtjenesteloven, i 2006 22 1972 Nesttun-Os-banen måtte man til sjøs nesten hvor som helst man skulle ut fra byen. pasienter.. I 2006 hadde klinikken 1017 Blåkorsheimen i fornyet Dette var fjordabåtenes tid, lørdag ettermiddag var det en flåte på bortimot 50 behandlingsopphold, 10 923 liggedøgn, skikkelse små og litt større dampbåter som kastet loss fra Vågen i Bergen på reiser som det vil si 98 prosent kapasitetsutnyttelse, strakk seg fra Nordfjord i nord til Sunnhordland lengst sør. med en behandlingstid på gjennomsnitt Sterke følelser var knyttet til ”hestestal- 11 døgn. len” på Engen, samlingsstedet både for Blå Korsvenner og de mange som en de tidligste Blå Korsvennene i Ber- Skrekk”! Vi hadde en prøvetur med denne nøt godt av organisasjonens sosiale tilt- Mgen lot seg ikke stanse av skrøpelige rullebøtten til Askøy. Vi skulle besøke kirkev- 1992 ak – litt etter litt var stedet modernisert veier eller helt veiløse distrikter. Fantasi og erge Skaar på hans hytte. Mange gode tur- SAMARBEID OM og tilpasset de mange aktivitetene. tiltakslyst fikk overta – var det ikke slikat er hadde vi med båten, og det var turer til KONTAKTSENTER Blå Kors-venner i Bergen hadde i flere disse apostlene for evangelium, avholdssak stor velsignelse. Vi dro utover til øyene, og år drevet innsamlingsarbeid til et byg- og omsorg for medmenneskene ikke så an- besøkte foreninger både i storm og stille. En I alle år har Blå Kors hatt god kontakt med gefond for å få et nytt, funksjonelt og nen forskjell mellom det vanselige og det gang skulle vi til Blomvåg, midtveis i det som kvinnenes kristne avholdsorganisa-sjon, romslig senter. Formann i kretsen var umulige enn at det umulige kanskje tok litt nå heter Øygarden. Det blåste opp til storm, Det Hvite Bånd. I 1992 ble denne kon- rektor Sverre Tvinnereim, viseformann lenger tid? og vi måtte søke inn til Landro. Om kvelden takten til er konkret samarbeid, da åpnet ingeniør Tord Kjærner-Semb, og de to så skulle vi hjem igjen og været var like ille, et kontaktsenter for barne- og ung-dom- bokstavelig talt skriften på veggen: Med Så det var bare å anskaffe seg båt, ikke stor sjøene slo inn i båten og kvinnene hylte og sarbeid i Magnus Barfots gate 3, først i den inflasjonen som etter hvert preget og ikke staselig, men til god nytte. Den gam- skrek. Vi traff en seiler i havsnød, og nå var land, og de stadig stigende byggeprisene, enklere form som ”Åpen dør”, deretter le blåkorsvennen Mons Bjørsvik hadde min- det vi som kunne være gode samaritanere, bygget ut som et dagsenter. Det går inn i ville kostnadane årlig stige 2-3 ganger ner om den tid: Det var lærer Vevle som det man maktet å samle inn til fondet. kjeden av krisesentere som drives i Oslo, gikk rundt og tegnet aksjer. Jeg ga ham de Bergen og Fredrikstad – med et beskje- Dermed måtte man finne nye løsninger: første 50 kronene til båten, og deretter rul- vi tok seileren på slep inn til byen. Så lenge Et helt spesielt innslag i Blå Kors i Bergen var den gang kretsen ble ”skipsreder”, dent årsbudsjett på en halv million, bare Man måtte låne penger og komme i gang let gavene inn. Det var forresten ikke bare det var Vevle som stelte med båten gikk alt med byggingen. De to lederne gikk til med den selveide motorbåten ”Blaa Kors”. Det var Phillipsen, Lavik og Wevle som to halvdags ansatte, men med desto gavene som rullet, det gjorde sannelig båten bra, men da han måtte gå i land for godt, var bød inn til aksjetegning, og det lyktes så godt at båten ble kjøpt. Legg merke til årstal- større innsats av frivillige, rundt 30 i tal- banken, og fikk et svar som ikke var til å også! Vi ga den navnet ”Blå Kors-motoren”, også glanstiden for båten ute. Det var misforstå: ”Ikke har vi penger, og dersom let 1917 – det var midt i jobbetiden, og på langt nært alle aksjeinnbydelser den gang let. men den fikk sitt kjælenavn også: ”Europas sørgelig at Bergen krets skulle miste denne førte med seg så mye velsignelse som dette ”rederiet”.

16 17 GLIMT FRA 110 ÅR GLIMT FRA 110 ÅR

Årsberetningen fra 2005 forteller at ”det var et fint år for dagsenteret, med åpning 1999 tirsdag og torsdag, med frokost før anda- BERGEN FØRSTMED BLÅ KORS I NY FORM – kten, senere middag og matpose til gjes- MEN I GAMMEL ÅND tene. Hovedmålgruppen er rusbrukere, men også andre mennesker kommer BLÅ KORS SPEIDERE Blå Kors i Norge har i mesteparten av sin inn, gjennomsnittlig 70 mennesker, de historie vært noe ganske spesielt i norsk fleste menn i 30 – 70 års alderen. Mil- organisasjonsliv: Starten skjedde i nesten jøarbeiderne holder kontakt med gjest- vekkelsesartede former, og da de nye ene, hjelper dem i kontakt med offentlige Bergen var først med Blå Kors speidere. I 1921-22 ble den første troppen med foreningene søkte å utvikle samarbeid kontorer og hjelper dem videre til ulike guttespeidere dannet, som 12. Bergen. Troppen var en del av barnearbeidet i seg i mellom, var det kretser som ble eta- bosteder og institusjoner. Domkirken Blå Korsforening, og det var Sigurd Skaar som var sentral i denne delen blert, og på mange måter ble drivkraften av arbeidet blant barn og unge. i arbeidet. Enkelte av kretsene fikk en oppslutning, i antall medlemmer og i aktiviteter som godt kunne sammenlignes 1994 gså den første tropp Blå Kors pikespei- forslag, men et stort flertall kom til at det ikke med mange av de landsomfattende NYTUN – ET LOKALT Odere ble dannet i Bergen, og her var det var behov for noe eget forbund. Men, under- organisasjoner. Men midt oppe i den INITIATIV Solveig Anthonisen (senere gift Skøyen) som streket landsmøtet, man var meget glade for voldsomme bølgen av reformer innen- var den første lederen. På det meste hadde at det stadig ble stiftet speidertropper, og for rusmiddelomsorgen følte mange be- Det var i Fitjar Blå Kors at tanken kom opp Bergen krets hele 7 speidertropper i Bergen, dette arbeidet ville man gjerne satse på, selv hovet for en konsentrasjon om Blå Kors om at Sunnhordland burde få sitt eget et- og dessuten tropper på Kolltveit, Søfteland om troppene nøyde seg med å danne et eget sentralt. Virksomheten var stor, i 1971 tervernhjem, i stor grad inspirert av ar- og Askøy. korps innen speiderforbundene. hadde Blå Kors i Norge 4 psykiatriske beidet som ble drevet ved Nubbebakken klinikker, 3 poliklinikker, 1 sykeavdeling, i Bergen. Vennene i Fitjar fikk god støtte Den iherdige og tiltaksrike Halfdan Wiik en- Det ble snart startet 4 speidertropper i Blå 2 kurshjem, 8 kur- og tilsynshjem, 3 - ar av Stord Blå Kors, og det ble så etablert gasjerte seg i speiderarbeidet, og han tok Kors i Bergen, 2 for gutter, 2 for jenter. Det beids- og ettervernshjem, 3 ettervernsh- et samarbeid med Stord kommune, som like godt opp tanken om å danne et eget Blå var frk. Løken som tok seg av pikespeiderne, jem, 1 alders- og sykehjem, 2 attføring- eide hybelhuset Nytun. Kort tid senere Kors speiderforbund. Det var i seg selv ikke og disse jentene fikk egne uniformer. Helt sinstitusjoner med yrkesopplæring, 5 brant hybelhuset ned, men Stord kom- noe spesielt i dette, for både KFUK og KFUM frem til helsen ikke tillot at hun fortsatte med by- og pensjonathjem og 1 pleiehjem. mune gjenreiste det for forsikringspen- hadde sine egne speiderforbund, mens for det store ansvaret, arbeidet frøken Løken Prosesssen startet allerede i 1964, med gene, mot at Blå Kors tok på seg driftsans- eksempel Frelsesarmeen lot sine tropper stå energisk både for barnearbeider generelt og avklaring av samarbeidsforholdet mel- varet. Blå Kors Bergen krets var villig til som medlemmer i de to vanlige speiderfor- for speidersaken. Hun var også medlem av lom Blå Kors på landsplan og kretsene, å stå som eier av institusjonen. Dermed bundene for gutter og jenter. kretsstyret. fortsatte i 1971 med ny organisasjon kunne Nytun åpnes som ettervernhjem Den flotte speiderhatten var nok litt for dyr for de fleste, men noen hadde den og viste den med med arbeidsgrener (kameratklubber, i 1994. Driften var god, men levetiden stolthet – her er det marsj og musikk på en støvete landevei like ved Vossebanens spor en solrik Forbundet ble aldri stiftet. Blå Kors lands- I Blå Korsbygget på Engen hadde speiderne kvinner, ungdom, sosial og forkynner og var kort. Stord kommune prioriterte et sommerdag i 1921. møte i Tønsberg i 1934 behandlet Wiiks egne lokaler, og de var på speideres vis opplysningsavdeling). I 1999 vedtok gen- lavterskeltilbud, mens Blå Kors mente eralforsamlingen å nedlegge kretsene – i at behovet for ettervernhjem var størst. Oslo og Akershus ble Blå Kors Utvikling Økonomisk oppstod det også problemer, opprettet til erstatning for Oslo krets. Det fordi driften var basert på at kommunene har fortsatt i andre deler av landet, i dag skulle betale for beboerne på hjemmet, er det de landsstyreoppnevnte regionene og tallet på beboere og dermed kom- som er bindeleddet mellom Blå Kors sen- munetilskudd ble for lite til å forsvare ARBEIDET tralt og organisasjonens medlemmer. driften. Løsningen ble at Frelsesarmeen overtok, og Nytun ble drevet i noen år av Frelsesarmeen, nå som det lavterskel- tilbudet som kommunen ønsket. Men BLANT BARN Frelsesarmeen måtte gi opp etter noen år, og i dag er Nytun tilbake som et rent kommunalt tiltak, som et botilbud. Men Fra første dag var den fremste oppgaven for Blå Kors å hjelpe, og helst berge Nytun var et vakkert eksempel på at gode rusavhengige menn over fra et liv i elendighet, til en ny og rusfri tilværelse. Men tiltak kan springe ut av lokale initiativ. hjelp til de rusavhengige var også hjelp til de enda mer nødlidende, ektefellene og barna. Derfor var Blå Kors arbeidet i Bergen så vidt kommet i gang før man satte i gang organiserte tiltak for barna – og ikke bare barn i alkoholskadde familier, men også de mange som trengte et godt og trygt oppvekstmiljø.

arneforeninger kom i gang i de aller fellesutvalg for barnearbeidet, med Bendik Bfleste Blå Korsforeninger – i Domkirken, Nilsen som formann og Kristen Riisnes som Sandviken, Nygårdstangen, Korskirken, sekretær. Nykirken, Årstad, Gyldenpris og i 1917 den Speiderbevegelsen la vekt på et sunt leve- aller første barneforening utenfor Bergen. sett, helst i skog og mark og langs sjøen, Mye av æren for den raske veksten i speiderarbeidet i Bergen krets kan nok tilskrives tilgangen på Det var og denne arbeidsformen passet Blå Kors gode og inspirerende ledere. Dette bildet er fra 1922 og viser det som den gang ble kalt ”førrerå- ”Godthåp” i Skålevik i Fjell. Foreningene barnearbeid særlig godt. Barneforeningene det” i 12. Bergen tropp. hadde snart hundrevis av medlemmer. i Blå Kors i Bergen krets fikk raskt sine egne Øverste rekke fra venstre: Otto Myrtvedt, Karsten Søreide, Reinhardt Abrahamsen og Marius speidertropper. I 1919-1920 kom de første, i Flagtvedt. Midterste rekke: Theodor Hornes, E. Korsvold, Sigurd Skaar, Julius Hjorth og Samuel I 1916 hadde kretsstyret satt i gang en Domkirken og Korskirken. Saamundsen. Fremste rekke: Einar Samuelsen, Svend Østervold, Nils Karlsen, Rolf Foss og Erling Persen.

18 19 SMÅ PLUKK FRA SMÅ PLUKK FRA BLÅKORS BLÅKORS

EN FORLØPER TIL DEN SVEITSISKE OBERST BLÅ KORS – OG OG DET FRIE NORGE FRELSESARMEEN

Da Blå Kors i Norge skulle feire sitt 20 Aksel Jensen var dansk, av yrke var han års jubileum, var det naturlig å invitere paraplymaker, og som en del andre hedersgjester til dette første store jubil- kjente dansker søkte han seg til Norge. I eum. En av dem var den sveitsiske oberst 1888 kom han til Kristiania – nesten sam- Charles Fermaud. Det var i hans mors hus tidig med arbeiderbevegelsens pioner, i Geneve at Louis Lucien Rochat sammen børstemaker Carl Jeppesen. Der ble han med Fermaud stiftet den forening som sammen med Johan O. Saastad forløpe- skulle bli til Blå Kors. Oberst Fermaud ren ikke bare til Blå Kors (1906 i Norge), kom ikke til jubileet. Reisen til Norge ble men også Frelsesarmeen (1888 i Norge). Til tider var speiderflokken for dyr – dette var før noen tenkte på at fra Blå Kors så stor at man kunne leie I en gammel dansesal i Lakkegata i Oslo hedersgjester skulle slippe å betale for stiftet de en forening som fikk navnet I Bergen var det store Blå Kors speidergrupper, både for jenter og gutter – de hadde sine egne en av de nye sjøbussene. Bildet er fra 1968 og reise og opphold. Pionerene mente at ”Avholdsarmeen” – med Blå Kors som en speiderlokaler på Engen. En annen stor speidergruppe var det på Kolltveit på Sotra. På dette bildet er tatt ved leirstedet på Skotnes. alt det organisasjonen hadde av penger forklarende parentes. av pikespeiderne ser vi lederen, Esther Simonsen midt på bildet, til venstre står Siri Sunde, helt til skulle gå til arbeidet blant samfunnets høyre en annen, Jorunn May Johnsen. Begge disse to ble senere prester. forkomne! Inspirasjonen til å ta opp Blå Kors-arbei- innredet som naust, fjellhytte og lignende Speiderne hadde et eget hornorkester, van- det er lett å forklare. Paraplymakeren Men Fermaud sendte et rørende takke- miljøer. ligvis 10 – 12 musikere, og var aktivt i flere hadde som andre håndverkssvenner brev, som også har historisk interesse: tiår under erfarne og dyktige dirigenter. gjort sin runde gjennom flere europeiske ”Jeg var jo i Norge, i det kjære Norge, Viktig var det å innprente speiderne av beg- land, også Sveits, der Rochat og Fermaud den dag da Norge ble fritt. Og jeg – som ge kjønn et klart avholdsstandpunkt, og an- I mange år var speiderarbeidet i Bergen hadde grunnlagt Blå Kors i Geneve. In- en fri sveitser – kunne føle så sterkt med dakter var også en viktig og naturlig del av krets meget aktivt og variert. I 1970 var spe- spirasjonen fra Frelsesarmeen kom fra Norges folk at det nesten var som gjaldt programmet. Kanskje var det derfor at en iderne så mangt at de kunne mønstre 150 England, der William Booth hadde organ- det mitt eget land. Jeg var i Lofoten den del av speiderne senere i livet ble prester. gutter og jenter i flaggparade da Blå Kors isert de første salvasjonister. Som Booth dag, hos prosten der, og jeg har hjemme i landsstyreformann Alb. Joh. Holsen talte ville pionerene i Kristiania gjerne kopiere mitt skrivebord et fotografi, tatt ute på en Rett som det var, deltok speiderne med ak- ved en gudstjeneste i Landås kirke, og etter en ”militær” organisasjon, derfor finner liten øy den natten av oss alle sammen. tuelt program på institusjonene i kretsen. et besøk i Bergen var speiderinstruktør Eli vi graden ”kaptein” også i Avholdsar- Hils våre kjære trofaste Blå Korsvenner! Corneliussen meget begeistret over det hun meen. Den dag vi stiftet Blå Kors i min mors hus I 1987 fikk Randi Kjærner-Semb takkeg- så: I Engen 22 har speiderne virkelig flotte i Geneve (Rochat og meg) da lå det fjernt ave for innsats for speidersaken i Blå Kors lokaler å boltre seg i, på et troppsmøte på Os Avholdsarmeen ble en episode, ikke fra oss å tenke at en dag skulle det store gjennom førti år. Hun var i mange år leder møtte det faktisk opp 41 jenter! Og det var fordi den ikke fikk tilslutning, men fordi frie Norge også komme med og utgjøre for kretsspeiderrådet og i en periode også virkelig moro å få være sammen med denne det oppstod indre uenighet. I følge de en betydelig del av vårt verdensforbund”. korpssjef for jentespeiderne i Blå Kors. Også troppen, skrev hun. fleste kilder dreide uenigheten seg om blant guttespeiderne var det dyktige og -ak hvor ”verdslig” underholdning armeen Som det fremgår av Fermauds brev, var tive ledere som hadde sentrale verv i Blå I de senere årene har dette arbeidet ligget skulle tilby på sine møter – men det er han på reise i Nord-Norge den junidagen Korsspeiderne på landsplanet. nede, det er bare på Kolltveit på Sotra at det gjerne slik at nye bevegelser gjerne til- i 1905 da Stortinget vedtok oppløsning fortsatt trekker sterke personligheter, som ikke av unionen med Sverige. Han hadde reist alltid har like lett for å samarbeide med nordover med Hurtigruten og brukte fem Speiderledere i Blåkorssentralen i Bergen i 1980-81. Fra venstre: Jan, Arne, Nils Terje, Bjørn, Trond hverandre. Oppslutningen om Armeen døgn på turen fra Bergen. Han satt om og Randi. Blå Kors ”organist” Nils Birkeland helt til venstre. var likevel stor, og erfaringene viste at bord i dampskipet dag etter dag og natt en mer normal Blå Kors-bevegelse ville etter natt og skipet gikk for full fart, men møte et stort behov både i Kristiania og det varte og rakk før han nådde Tromsø. i Norge forøvrig. Om Armeen raskt ble Så det er ikke rart at hans minner om EVANGELIET nedlagt, etterlot den seg en arv som både Norge var et bilde av det store Norge – Frelsesarmeen og Blå Kors fikk nyte godt for det gikk jo ytterligere fem døgn før – TIL GLEDE OG FORARGELSE av. skipet kunne vende i Kirkenes!

ange har oppmerksomt hørt på Guds Et Guds ord hørte også med på bespisning- SMITH- Mords forkynnelse, men enkelte har smøtene, de ble holdt etter tur blant byens SIVERTSENS BRØD stundom hånet og forstyrret andakten, Blå Korsforeninger. Foruten et solid måltid skrev Wollert Meyer i sin beretning om Blå mat fikk deltakerne høre Guds ord, det var Bergen har til alle tider vært ”borgerån- Kors første 25 år i Bergen. opplesning, sang og musikk, og man har dens by”. Det har vært god skikk at de mange beviser på at de fremmøtte satte som hadde midler til det, bidrar frivillig Brukerne av Blå Korssentralen var i stor grad pris på disse tilstellingene. I hvert fall var det til gode saker for byens trengende. Man byens forkomne menn, så det var ikke til å for Wollert Meyer et gode å se så mange – klaget over skattebyrdene, enda de i for- unngå at det kunne bli noe uro når Blå Kors det kunne være mellom 70 og 100 på hvert hold til dagens samfunn var ganske besk- utøvet sin andre hovedoppgave: Å gi god møte, sitte rolige og fornøyde. Det styrket jedne, men godgjørenheten vakte gjerne sjelepleie. Det ble holdt andakter enten i håpet om at møtene måtte vise gode frukter gjenklang. Det kunne skje i det stille, av Pikespeiderne ble tallrike i Blå Kors, noe som gjenspeiles også blant lederne – dette var dis- spisesalen eller på sovesalene morgen og af- en gang. og til mindre stille, og svært gjerne i form triktsspeiderrådet i 1952. ten, og stort sett var erfaringene gode.

20 21 SMÅ PLUKK FRA SMÅ PLUKK FRA BLÅKORS BLÅKORS GÅRD I GAVE Styret i Bergen krets sendte drikkfeldige av det ble opprettet legater og stiftelser menn for å få dem helt bort fra rusdrik- til minne om bortgangne byens fedre og ken og omvendt til kristelig liv. I beretnin- mødre. gen om de første 25 år med Blå Kors-arbeid regnet man med at minst 20 mann Blåkorssentralen fikk nyte godt av denne fra Bergen var sendt til Toten. Bergens borgerånden alt fra første start i 1926. I forsorgsvesen hjalp til med å yte bidrag til 1928 kom det inn 9 500 kroner i gaver kuropphold, men det var andre som fikk til driften av sentralen, og byens bakere privat hjelp i tillegg, fra en Blå Korsforen- ga ikke mindre enn 900 brød. Derav stod ing eller fra Bergen krets. bakermester Smith-Sivertsen alene for 660 brød! Dermed kunne man hjelpe Økonomien var selvfølgelig en bekymring mange. I dette året var det 50 mann som for dette hjemmet som for så mange an- fikk hjelp til klær og sko. Bespisningsmø- dre. Bergen krets ytet et fast årsbidrag tene var spesielt viktige. 1928 bespiste beregnet etter medlemstallet i Blå Kors- man 1200 mann, året etter var antallet foreningene. Bidragene var oppe i 6000 øket til 1500. kroner om året, men falt etter hvert bort, og av gode grunner: Blåkorssentralen i For kommunen var ikke mellom- Landturer var et viktig innslag i det omfattende barnearbeidet som Blå Kors i Bergen drev – dette Bergen kom i drift, og det ble nødvendig krigsårene lette. Og i slutten av 1928 bildet er fra 1921 og viser en stor flokk fra Korskirkens Blå Kors. å konsentrere kreftene om dette arbei- hadde krisen i næringslivet satt sitt det. sterke preg på byen. Men kommunen hjalp til der det var mulig. Fra 1929 var Blåkorssentralen fritatt for eiendomss- KVINNENE katt, og kommunen bevilget år etter år BAR BYRDENE 400 kroner til juletrefester for hjemløse menn. Årvisse bidrag var det fra Bergens Blå Korsvennene hadde aldri problemer Sparebank og Bergen bys nyttige og vok- Våren 1963 fikk Blåkorssentralens ungdomsforening kjøpe eiendommen Skotnes på Askøy til med å ”slippe kvinnene til”, ikke i styren- sende fond. Kommunen trådte støttende leirsted og ungdomssenter. Det var en av de største og mest krevende oppgaven ungdomsforenin- de organer, og absolutt ikke i det daglige til da det tidlig ble klart at kapasiteten i gen hadde tatt på seg, men de unge lyktes, og i mange år ble ”Skjærgårdstunet” brukt både av og praktiske arbeidet. Men tidsånden Blåkorssentralen måtte økes, først med yngre og eldre. preget også dette arbeidet, så det er ikke en sovesal på det gamle høyloftet (Engen så mange kvinner man finner i de første 22 hadde vært hestestall), og like etter styrene – selv om enkelte av dem var ble to nye sovesaler innredet med 3000 et er ikke dårlig for en organisasjon ”genia” kom saman og drøfta korleis med fra første dag. På medlemslistene kroner i støtte fra kommunen. Dermed Då motta to eiendommer i gave på ein kunne skaffa pengar. Dei kom til at var det bare enkelte unntak der men- var det 35 soveplasser til sammen, og de samme dag! Det skjedde i 1975, da Blå Kors medlemene kunne betala inn eit fast beløp nene var i flertall, regelen var at det var hadde jevnlig fullt belegg, blant annet ungdomsforening overrakte kretsen alle pa- pr. år, at ein kunne laga avis saman med ”Da- stor overvekt av kvinner. ved at forsorgsvesenet lot en del av kli- pirer på deres eiendom Skjærgårdstunet på gen”, at ein kunne gå på husbesøk og samla entellet bo på hjemmet og delta i fore- Skotnes i Askøy. ”Vi er en stor familie som inn, ein kunne halda dokkelotteri i boden på Men det mest merkbare var kvinnenes fallende arbeid. alle burde nyte godt av ”Tunet”, sa ung- 17. mai, og laga tilstelling saman med kret- evne til å organisere viktige oppgaver – domsforeningens formann Karsten Birke- sarbeidarane og Blåkors-kameratene (song og få dem utført! De skapte sine egne Blå land, og Tord Kjærner-Semb takket for den og musikkgruppe). Med Guds hjelp kom SAMLING OM Det var hverdagens slitere som ble innbudt, og som takket ja, når Tusenfrydforeningen bød inn til Kors kvinneforeninger som ble samlet tilliten som ble vist kretsen gjennom gaven. pengane inn, og etter gode arbeidsår på TOTENHJEMMET landtur. Bildet er fra 1915, og turen gikk til Strømsnes. til faste arbeidsmøter, Gjenstander ble Skjærgårdstunet ble kjøpt av ungdoms- Tunet, kunne ungdomsforeninga gje eigedo- opp-arbeidet til de mange utlodninger, foreningen i 1953 for 40 000 kroner, og nå men gjeldfri i gåve til kretsen i 1975”, skriver Blå Kors fikk hurtig en samlende nasjonal og utlodningene ga penger som kom vel var den nærmest gjeldfri. Klakegg. oppgave der foreninger over hele landet med. I noen foreninger kom det egne ytet sine bidrag – Blåkorshjemmet på kvinnegrupper eller syforeninger, og Leikvard Klagegg hare gitt en levende Men gavestrømmen fortsatte: Ivar Leivestad Eina på Toten. Institusjonen var nærm- i 1914 var man kommet så langt at det beskrivelse om bakgrunnen for Skjærgård- leverte skjøte på sitt bruk på Leivestad – fritt est et redningshjem. De menn som ble ble stiftet en ”Søsterring” med medle- stunet: for hefte og gjeld, lunt i sørvesthellingen ned opptatt, måtte bli totalt avholdende, de mmer fra alle Blå Kors foreninger, og mot hovedveien Seim-Lindås. Dermed var fikk kraftig kost for å kunne komme til ledet av meget virksomme og aktive ”I 1940-åra var det mange unge som gjekk Bergen krets eier av 50 mål innmark og 330 krefter, og de skulle vennes til nyttig- ar kvinner – Emma Jensen blir beskrevet beid igjen. Hjemmet hadde verkstedsby- i Blå Kors ungdomsforening. Foreininga vart mål utmark. Det er ingen overdrivelse å si at som en ”overmåte virksom kvinne”, som gning og gårdsbruk. starta i 1945. På eit medlemsmøte i 1960 gaven ble mottatt med stor takknemlighet dessverre døde alt i 1915. Så kom Anna drøfta dei ei ”delikat sak”: Kjøp av lands- blant møtedeltakerne. Tvedt, hun blir minnet som straffangenes Hjemmet på Toten var ikke det eneste tad. Vi tenkte på barn, ungdom, speidarar spesielle venn, og fru Martine Vevle, som tiltak i sitt slag, men det skilte seg ut fra og dei som var på institusjonane. Vi had- Eiendommen er senere solgt til tre av rakk å utrette mye før hun reiste til de andre. Hjemmet arbeidet på kristent de ikkje pengar, og det hadde heller ikkje naboene som tilleggsjord, mens Lindås kom- Amerika. grunnlag, det ble ledet av Blå Kors lands- kretsen. Men vil ungdomsforeningen kjøpa, mune overtok våningshuset og noen mål styre som så til at hjemmet ble drevet i er det greitt, sa dei i kretsen. ”Dei kloke” i tomt rundt. Det var stor dissens i kretsstyret I 25 års beretningen fra 1935 anslås tallet god, kristelig ånd, og ansatte medarbei- ung-domsforeninga hadde funne ein vakker og senere i årsmøtet, som med knapt flertall på kvinneforeninger til 11, særlig i Bergen dere som var både troende og kyndige. Tusenfrydforeningen hadde sitt utspring i Bergen og var en spesiell kvinneforening og hjelpeforen- stad på vestsida av Askøy, Skotnes. Så gjekk vedtok salget. by, men også utenfor byen, som for ing. Medlemmene hadde samlinger til egen oppbyggelse, men først og fremst for å hjelpe vanske- vi til avstemning, og berre ei røyst var blank, eksempel i Bruvik kommune. Det kom bergensere til dette hjemmet. ligstilte kvinner. Foreningen arrangerte også landturer, på denne turen til Kjøkkelvik var det med alle andre sa ja. Så var det avgjort, og bortimot 100 mennesker.

22 23 SMÅ PLUKK FRA SMÅ PLUKK FRA BLÅKORS SOMMERSKOLER BLÅKORS I 2008 BLÅKORS NED FRA OVEN drikkfritt Norge, en kamp som nådde sitt høydepunkt i forbudstiden frem til 1926. I ”lillesalen” i et tilbygg til de tidligere Sommerskolene var en viktig del av kretsens arbeid. De samlet opptil 150 VED 100 ÅRS JUBILEET At medlemsskap var knyttet til hestestallene på Engen kunne det lure deltakere på det meste. Og de ble som regel arrangert på folkehøgskoler rundt om total-avhold var en selvfølge. Helt frem til farer, slik det av og til skjer i gamle bygg. i Hordaland. I flere år var det Ungdomsrådet for Bergen krets som sto for Denne lillesalen hadde flatt tak med et 2008 måtte alle medlemmer avgi et arrangementene. a Blå Korsfanen først ble heist i Bergen, stort horisontalt vindu som vendte rett personlig avholdsløfte. Neten årvisst arrangerte kretsen også “inspirasjonshelger” der man hadde emner Dvar det en raskt voksende folkebeve- opp mot himmelen. gelse som stod bak, og et frø som forbau- om organisasjonens arbeid og hvor evangeliet også sto sentralt i programmet. Standpunktet er det samme i dag. Men sende raskt hadde vist sin spirekraft i byen kravet er nå blitt til et ønske – og løftet er Plutselig og uten forvarsel kom en og distriktene omkring. Arbeidsredskapene frivillig. Noen forandring i organisasjon- mannsperson ned fra oven gjennom glas- var bønn, tro og omsorg for medmennesker. ens avholdsstandpunkt var det definitivt set – og havnet midt i møtet som da var i I dag er det formelle medlemstallet bare ikke da Blå Kors generalforsamling 1. – 3. gang. Den uheldige var kanskje den som en brøkdel av hva det var, likevel kan Ber- mai 2008, men vedtektenes paragraf 4 ble mest overrasket og forfjamset. Han gen Blåkors forening med god samvittighet lyder nå: tok veien ut gjennom nok en glasshin- slå fast i jubileumsåret at man ”har lagt dring, denne gangen gjennom et butik- bak seg et aktivt år”. Dagsenteret fungerer 1. Blå Kors anser avhold som en vik- kvindu før han forsvant. godt, Skjærgårdstunet er en uvurderlig res- tig hjelp til å unngå eller overvinne surs for bevegelsen, det holdes basarer og Hvem mannen var, og hva som hadde avhengighet av alkohol og andre utlodninger, foreningen arbeider med å nå ført til at han måtte bruke nødutveien rusmidler. mennesker, unge og eldre, med både ånde- fra taket, er aldri blitt oppklart. Men de lig og materiell hjelp. Frivillige tar sin solide som har fortalt i historien, deltok selv på 2. Blå Kors understreker viktigheten av del av arbeidet. Og snart kommer den store møtet og dermed nokså ufrivillig ble in- avhold som er personlig valg og en mobiliseringen: Det er Blå Kors som i år er volvert i saken. solidaritetshandling med formålet for den store TV-innsamlingen, der rusavhengige. mange millioner vil bli samlet inn i Bergen by Enten det var i borgertoget 17. mai, på og Hordaland fylke! Avholdsfolkets dag eller andre større EN KOPP KAFFE anledninger, var det høytid når den første OG EN SENG Enda har man ikke nevnt det store arbeidet Blå Korsfanen ble båret. som drives ved Blå Kors klinikk Askøy, Hop vi- Det er mange måter å komme i kontakt deregående skole, Nubbebakken i Kalfarvei- BLÅ KORSFANEN med Blå Kors på. En av dem ga gjerne sitt en, og selvfølgelig den virksomhet fra Blå Vanligvis kommer det rundt 70 mennesker vitnesbyrd om hvordan det gikk til at livet Kors sosialbygg som nå føres videre i den innom hver dag. plutselig ble forandret. Han møtte opp på Et lite bilde av en stor forsamling er ikke alltid lett å orientere seg i. Fana Folkehøgskule på Store store institusjonen Bergensklinikkene. herberget på Engen med to klare ønsker: Milde var rammen for Blå Kors sommerskole i august 1949. Bergen kommune har gitt bra med støtte, Han ville gjerne ha en kopp kaffe og en I den nye organisasjonsform for Blå Kors i det samme gjør Blå Kors og Det Hvite Bånd, seng for natten. Han stod foran herber- Norge er det opprettet et Blå Kors Vest AS og gode givere er også mange bedrifter, som get, et sted han tidligere ikke hadde ten- med 125 ansatte, så det er store ressurser Hansa, Lerøy, Friele, VS, Martens, Grind- kt seg å oppsøke, men nå var han utkjørt som settes inn i arbeidet på Vestlandet. heim, Bama og Toro. Men fremfor alt er det etter en uke med festing og lite mat. Han de frivillige som gjør en stor innsats. Det er fikk både kaffe og seng. Dagsenteret som drives i samarbeid mel- bortimot 30 frivillige som holder dagsenter- lom Blå Kors og Det Hvite Bånd har nå vært et i gang, og dermed greier man seg med be- Om kvelden kom han ned på et møte i Blå i funksjon i mer enn femten år, og er på styrer i halvdags stilling. Korslokalet. En politimann talte, og han mange måter et ”hjem” for en stor gruppe sa blant annet til forsamlingen: ”Det er faste brukere, fremdeles slik at de fleste er Det er en veldig god atmosfære på én som er glad i deg: Jesus!”. Da reiste jeg menn mellom 30 og 70 år, men også mange dagsenteret, gjestene trives – og enkelte av meg opp, fortalte mannen, jeg gikk frem andre. Mønsteret er det vel kjente og vel dem har vært faste gjester gjennom de fem- til podiet, knelte og ropte: ”Er det sant, fungerende: Tirsdager og torsdager samles ten årene senteret har vært i funksjon. Det Jesus, at du er glad i meg, så frels meg!”. personalet til andakt og bønn kl. 9.30, så er et såkalt ”lavterskeltilbud”, og slik skal det åpnes dørene kl. 10.00, da serveres frokost. fortsette å være! Han ble bønnhørt både til kropp og sjel. Det er andakt klokken 12, og et kvarter sene- Jeg og mange andre fikk delta sammen re er det middag for gjestene, som får med Skjærgårdstunet har jevnt bra med utleie, og med ham i Blå Kors, hvor han blant annet seg matpose og matpakke når de går. I 2007 økonomien er brukbar. Stedet er i god stand var engasjert i kameratklubbarbeidet. Et- begynte senteret også med åpent en formid- og holdes ved like, men det er stadig noe Som regel var Blå Korsarbeidet preget av ter den kvelden kom det aldri en dråpe dag gjennom hele sommerferien, med kaffe som skal forandres og bedres, for eksempel fred og stillhet, men til tider var det alkohol i hans munn! og matpakke, og det er en ordning som man å kjøpe ny flytebrygge og skifte ut noe av nødvendig å ta fanen frem og gå på gatene har tenkt å fortsette og utvide. interiøret. Med den store interessen som er i kampen mot rusdrikkondet, her på for fritidsboliger langs kysten arbeider man Torgallmenningen i mellomkrigstiden. FRA KRAV TIL LØFTE Det er rusbrukere som er målgruppen, men med å tilrettelegge for salg av tomter, men andre er også velkomne, ofte er det menne- det er ikke truffet avgjørelse om noe slikt Totalavhold var fra første stund et I august 1947 arrangerte ungdomsrådet for Bergen krets av Blå Kors sommerskole på Nordhord- sker med psykiske og sosiale problemer, ennå. ube-tinget standpunkt i Blå Kors, inter- land ungdomsskole på Frekhaug. na-sjonalt og i Norge. Organisasjonen var Førsste rekke: Fra høyre mot venstre: Reisesekretær, senere kretssekretær, Malvin Gatland, Birger på bred front aktiv i kampen for et rus- Tysnes, kretssekretær Kristian Austad. Og helt fra venstre: Sigurd Skaar, kretsstyret/landsstyret, Ole Skaar kretsstyret/landsstyret..

24 25 SMÅ PLUKK FRA SMÅ PLUKK FRA BLÅKORS 75 ÅR MED BLÅ KORS BELØNNING FOR ARBEIDET BLÅKORS 1945-1949: Forvalter Sigurd Skaar MED ANSVAR I 100 ÅR 1949-1952: Prost Th. Hovda 17. august 2008 fylte Eg tykkjer enno eg høyrer tonane frå musik- Etter hvert som driften av viktige Blå Kors-in- vært en selvfølge at er man frivillig, så er 1952-1960: Sokneprest Peter Hove Blå Kors i Bergen har engasjert hundre- Nils Birkeland 90 år. kforeninga. Då var du i ditt 40. år. Sidan har stitusjoner ble samordnet med rusmidde- man det fullt og helt. Betaling for å sitte i 1960-1970: Skolestyrer Sverre vis av hjertevarme, iherdige og trofaste Det er bare ti år som du vore som ein god ven for meg. Dette året lomsorgen i Hordaland fylke, opplevet man et styre, uansett hvor tidkrevende det var, Tvinnereim frivillige tillitsvalgte gjennom hundre skiller hans jubileum vart du formann for Blå Kors ungdomsforen- en kulturkollisjon som var uventet og uvan- var det meningsløst å ta betaling for – like 1970-1978 Rektor Haakon Helgesen år – så mange at det er uråd å skaffe fra Blå Kors eget ing. Sidan tok du din tørn i husstyret og lig for mange Blå Kors-venner. Fylkeskom- selvfølgelig som at foreningens organist i 60 1979-1986: Tord Kjærner-Semb oversikt over dem alle. Det har også sam- Bergensjubileum, og kretsstyret. munen hadde som prinsipp at arbeid i styrer år spilte uten belønning. 1987 Einar Villanger menheng med at en stor del av kretsens i hele 75 år har Nils skulle godtgjøres som det arbeid det var, Blå Men hva skulle Blå Korsmedlemmene i styrer 1988 Oddvar Sandtorv arkiver er gått tapt. I tillegg kommer de Birkeland vært en trofast Du spelte på onsdagane så lenge det Korsvennene hadde et like klart prinsipp om sammen med fylkeskommunen gjøre? Da 1989-1992: Tord Kjærner-Semb ansatte – oftest med skrøpelig betaling, tjener i vingården, hans var møte denne dagen, og to sundagar i at man ikke mottok penger for et styreverv Blåkorssentralen ble bygget, da Nubbebak- 1993-1997: Dagmund Flaktveit men desto rikere på åndelige opplevels- første innsats var allerede i 1933! Hans venn månaden. Seinare vart det kvar sundag når eller annet ansvar som man tok på seg. ken og Skogliheimen kom, og da Sosialbyg- 1998: Jorunn Johnsen er, og det viktigste av alt: Å ha hjulpet Leikvard Klakegg har skrevet et vakkert por- det var møte. Du er framleis ”festpianist”, Vervene var tillitsverv, og tillit er ikke noe get i Skuteviken ble reist, var det uten godt- 1999: Olav Vik/Gudveig Balchen medmennesker ut av den dypeste nød til trett av Nils Birkeland:”Ingen som kjenner slik du har vore sidan 1933. Vi er takksame man får betaling for. Det er dessuten et kall, gjørelse til Blå Korsmedlemmene. Nå kom Bergen Blå Kors Forening: et menneskeverdig liv. For de ansatte har han, kan skjøna at han no er 90 år, han ser til Gud som hart gitt deg god helse, og vi er og et kall skal være et offer for noe man tror godtgjørelsene, men Kjærner-Semb mente 2000-2013: Olav Vik det vært mange forandringer, stillingen ut meir som ein 70-åring! I 1958 såg eg deg takksame til deg fordi du er villig til å stilla på og brenner for. at alle Blå Korsmedlemmer løste ”proble- 2013-2015: Jenny Sortland som kretssekretær ble kombinert med for første gong. Då spela du på mandolinen deg til teneste. Og Agathe og du bad mykje Tord Kjærner-Semb minnes situasjonen slik: met” ved å gi pengene videre tilbake til in- 2015-2018: Tore Vindenes ledelsen av Blåkorssentralen på Engen, saman med resten av musikkforeininga: ”I for dine vener, for Aslaug og meg. Takk skal Blå Kors er en av de mange frivillige organi- stitusjonen. man fikk bysekretærer, reisesekretærer det fjerne jeg skuer et underfullt syn”. du ha!” sasjonene der det for medlemmene har Sekretærer (valgte): og mange andre funksjoner. 1911-1916, 1917-1918, 1920-1921: Cand. mag. Wollert Meyer Mange omorganiseringer opp gjennom 1916-1917: Pastor Peter Marstrander årene har gjort det nesten umulig å sette 1921-1922: Lærer O. Sætre opp navnelister som yter rettferdighet, FRIMODIGHET OG STYRKE MED BLYTUNGT FILMAPPARAT 1922-1924: Ligningsassistent M. O. og som gjenspeiler det arbeidet som friv- Dalland illige og ansatte har ytet for en sak de så ”Han er en mann med han gjerne sa. Omsorg for sjelen og omsorg 1924-1926 og 1930-1933: sterkt trodde på – i foreningene, i kretsen I september 1952 ble var født i USA av norske foreldre, og fikk sin frimodighet og for mennesket og kroppen hørte naturlig MALVIN GATLAND oppvekst i Fotlandsvåg på Osterøy. Fylkesfullmektig Bernh. Rønhovde og fremfor alt i de institusjonene som et- 1928-1928: Pastor Johs. Gulbranson styrke”, var det sammen. ansatt som fast Mange husker Gatland i hans utrettelige ter hvert kom til. 1928-1930: Lærer Knut Seime Blå Kors venner kretssekretær i arbeid, spesielt som forkynner. Her talte som sa om Frantz Så ble han både bysekretær og redaktør for 1933-1934: Lærer Haugland Derfor må vi nøye oss med en liste over Blå Kors Bergen innsats og troskap mer enn slit og fravær fra Ingebrigtsen, som Månedsbladet, han fartet rundt på møter, 1935- M. Kobbeltvedt de tillitsvalgte som har hatt oppgaven krets. Men han familie og venner. Bildet mange har av ham, i 1966 var ansatt han formidlet ånd og han skapte fornyelse, var ikke noe nytt er når han reiste rundt med et blytungt som ledere og formenn. Men også her Kretssekretærer: som forkynner i både i ånd og praktisk arbeid – ikke minst i bekjentskap for Blå filmapparat som ble brukt i forbindelse med er det omorganiseringer: De første tre 1919: Magnus Isdahl Det Vestlandske virket blant de unge. Korsvenner, han hadde møter både for barn og voksne. Det var nok årene var det enkeltforeningene i og 1921: Sverre Wiik Indremisjonsforbund. Men han hang aldri fast i fortiden. Da det alt i mange år reist som å gjøre, det var over 100 foreninger som rundt Bergen som bar arbeidet, og vi har 1922: Ingvald Ueland Det var en attest som tiltalte dem, og fra ble åpnet adgang til lokalradio, fant han sekretær og vunnet venner og inngang skulle besøkes, og selv om foreningene også latt stiftsprost Carsten Hansteen i Dom- 1925: Indremisjonssekretær Alfred 1971 ble Ingebrigtsen kalt som en plass for Blå Kors i det allsidige miljøet for saken i bygd og by. Men nå sluttet han fikk besøk av andre, så var det Gatland man kirken trepresentere dem alle. Fra 1911 Høiaas reisesekretær i Blå Kors Bergen krets. omkring pinsevennenes Radio Tabernak- arbeidet i forretningen sin og ble ansatt som mintes sterkest. Han var kretssekretær frem til 1999 var det enklere, da var det Ber- 1941-1948: Cand. theol, Kristian Austad Det var en vurdering ingen skulle angre på! let, han brukte lydbånd og kassetter til å fast reisesekretær. Gatland til 1985. gen krets som hadde det samlede ansvar. 1948-1952: Pastor Knut Asphol På sett og vis representerte Ingebrigtsen formidle budskapet. Han fikk dessverre ikke Fra år 2000 falt kretsene bort, og da har 1952-1985:Malvin Gatland mye av det som preget Blå Kors i Bergen. selv oppleve neste tekniske vid-under, at vi brukt Bergen Blå Kors forening: 1985-1992: Iver Høy Han hadde praktisk erfaring fra livet, han talekassettene ble lagt ut som MP3-filer på 1992-1996: Ove Kjell Sakseide drev mekanisk verksted på Ladegården, og Internett, men i dag er det mange unge som 1996-1997: Oddvar Berge han var levende engasjert i hjelpearbeidet får stifte bekjentskap med hans talekunst på Blå kors 110 år 1997-1999: Ivar Berland FORMENN: for de rusmiddelskadede, ”guttene” som den måten! 1999-2000: Tore Vindenes 1908-1911: Stiftsprost Carsten Hansteen (Domkirken Blå Kors Forening) 1911-1913: Stiftsprost Carsten Hansteen Sekretærer og diakoner ved (Bergen krets) DEN UTRETTELIGE METODIST NØYSOM OG UTRØTTELIG kretskontoret frem til 1970: 1913-1914: Sokneprest Aalvik Charles Orton 1914-1915: Pastor Peder Dreyer Nøysom og beskjeden, hans krav til bolig, han mente det fikk greie Ingvald Ueland 1915-1920: Pastor Theisen Selv om Blå Kors i En av de fremste var metodistpastor IVER det var ordene som seg med et beskjedent husvære i annen Einar Lohne 1920-1922 og 1926-27: Norge var sterkt HØY. I Blå Korsarbeidet ønsket han ikke oftest ble brukt etasje i de gamle hestestallene på Engen – Samson J. Vik Pastor Johs. Gulbranson preget av prester tittelen kretssekretær, men i praksis var han om cand. theol. så ble han enda mer en del av det sosiale Victor Larssen 1923-1924: Kjøpmann P. Lavik i Den norske det. Hans tilknytning til den kristne arbei- Kristian Austad, miljøet som hørte disse bygningene til. Birger Tysnes 1924-1925: Pastor Karl Martinussen kirke, så var det derbevegelsen var også et sterkt trekk i hans kretssekretær Erling von der Fehr 1925-1926: Klokker Joh. Phillipsen et særpreg for virke, og utallige andakter og taler bidro fra 1941 til 1948. Han tok seg av administrasjonen, han førte Karl Melkeråen 1927-1928: Inspektør Ludvig Namtvedt organisasjonen han med. Like viktig var hans evner som Men man kunne tilsyn med Blåkorshjemmet, han hadde en Halvard Røen 1928-1931 og 1933-1935: at den stod åpen sjelesørger for mange. I likhet med Malvin gjerne føye til or- god del av møtevirksomheten i byen, og han Odd Kvamme Bankdirektør Mons M. Kobbeltvedt for kristne avholds- Gatland var han en samlende taler, og det det ”utrettelig” for reiste rundt i kretsen. På ett år talte han ved Per Hilleren 1931-1932: Snekker Arne Ommedal venner innenfor og var helt naturlig at han deltok som taler og 142 møter, 51 i byen og 91 på landet, og Ingvald Berland 1932-1933: J. N. Steen utenfor den lutherske kirken. Og noen av leder i mange av kretsens sommerstevner Austad var en mann som ikke sparte seg. han besøkte 45 steder! Dessuten rakk han å Jarman Hauge 1935-1939: Sekretær Lars Johnsen dem kom i høy grad til å styrke organisas- og inspirasjonshelger. Nøysomheten ga seg uttrykk ikke minst i tale i 11 gudstjenester fra innerst i Hardan- 1939-1940: Halvor Larsen jonens utvikling. ger til ytterst på kysten. 1943-1945: Pastor Odd Handal

26 27 GLIMT FRA 110 ÅR FEM GENERASJONER BLÅ KORS Etter 1970: Frantz Ingebrigtsen Conrad Ørsnes olitibetjent, senere kirkeverge, Ole Skaar et ”skup” da han oppdaget mestertyven Elias Georg Hj. Rønhovde Pvar en av Blå Kors-pionerene i Bergen, Tønnessen på rømmen på Vestlandet. Den Harald Stavland og påtok seg mange og viktige verv både i historien kom på første side i Aftenposten, Ivar Berland kretsen og i foreningene. Han skulle også bli og Skaar ble både medarbeider i Bergens Eivind Flå den første i en hel ”Blå Kors-slekt”, som frem Tidende og korrespondent for Aftenposten John Reidar Bø til i dag er blitt ikke mindre enn fem gener- og Morgenposten i Oslo, før han i 1916 ble asjoner! ansatt som kirkeverge i Bergen. Kontormedarbeidere: Ole Skaar hadde en uvanlig yrkeskarriere. Han ble sentral i Blå Kors-arbeidet, både som Opp gjennom årene har Blå Kors i Bergen Han var født i Hyllestad i Sogn, og han fikk medlem av kretsstyret og i Blå Kors lands- hatt en lang rekke trofaste, dyktige og in- kristen tro og grunnsyn inn alt fra barneårene styre. teresserte medarbeidere på kontoret, i – stimulert ikke minst av guttens leselyst. Hans sønn Sigurd Skaar fikk sin tjeneste som kretsen og nå i Bergen Blå Korsforening. Hans far hadde etter datidens forhold en fin kretsformann og landsstyremedlem i Blå Dessverre foreligger det ingen komplett boksamling, og når gutten ikke syntes han Kors, han var formann i Mannsforeningen og liste, men noen av dem har spesielt lang hadde tid til å fordype seg i bøkene, gikk han foreningen ”Ungdomsvern”, og ble leder av tjenestetid: løs på bestemors mange årganger av ”Almue- den første Blå Kors speidertropp på landsba- vennen”. sis. Oddbjørg Vik Til Bergen kom han i ung alder, og begynte Men familiens Blå Kors-historie endte Kate Ekenes som så mange andre bygdegutter i politiet, ikke med Sigurd. Hans datter Randi fikk Valborg Ripsgård de første 6 årene som konstabel, deretter mangeårig tjeneste som speiderleder, og Reidun Dale som oppdagelsesbetjent, altså detektiv. Men etter henne kom både 4. og 5. generasjon, han hadde journalistiske interesser, og gjorde aktive både som speidere og ledere! Ledere på Dagsenteret: Tore Hermansen Tore Kolltveit Tore Vindenes FESTÅPNING AV KOMPASSET I SYDNESKLEIVEN I 2009: Oddny Miljeteig fra Bergen kommune i samtale med Paal-André Grinderud, mens Helga Melkeraaen fra Kompasset i Trondheim lytter oppmerksomt. (Foto: Steinar Glimsdal)

[email protected] 56 35 22 50 DET ER MAKT I DE ET AKTIVT TIÅR FOR FOLDEDE HENDER,

i seg selv er de svake og små. BLÅ KORS BERGEN Men mot allmaktens Gud du dem vender, 5307 Ask ven i Bergen. Dette terapi-tilbudet for unge som har vokst opp med Tlf. 56 15 78 00 En måned etter feiringen av Blå Kors Bergen sitt 100-års- han har lovet at svar skal du få. jubileum i september 2008, opplevde Blå Kors-familien rusmisbruk hos en eller begge foreldre ble etablert etter mønster av de danske «TUBA»-sentrene. Leder av helse- og sosialkomitéen i Ber- i Norge noe av det største som har skjedd i organisasjo- gen kommune, Oddny Miljeteig (SV), foretok den offisielle åpningen nens til da 102-årige historie. sammen med direktør for Blå Kors Region Vest, Audun Dåvøy. Tilstede var også Blå Kors’ generalsekretær Geir Gundersen og representanter AV STEINAR GLIMSDAL for danske TUBA. En særlig glans kastet Paal-André Grinderud over Med Hans Majestet Kong Harald som høy beskytter ble det mønstret festlighetene. Han var den personen i landet som framfor noen hadde til en landsomfattende dugnad for «TV-aksjonen Blå Kors», og det var gitt Kompasset sin målgruppe et ansikt. selveste NRK som hadde regien. Aksjonsdagen, søndag 19. oktober Etter Kompasset i Bergen har også Trondheim, Sandnes, Oslo, Tromsø 2008, ga til slutt et innsamlingsresultat på hele 193 millioner kroner og Lillehammer fått sine Kompasset-sentre. Og veksten har ikke stop- på landsplan, til da en av de beste aksjonsresultatene noen gang i pet opp: Høsten 2018 er arbeidet i gang med å etablere det syvende TV-aksjonens historie. Hver innbygger i Bergen ga i snitt 19,00 kroner Kompasset-sentret i Skien. Fram til og med 2017 har i alt 1.567 unge i bøssene. Til sammenligning ga kristiansanderne 29,90 kroner og fått hjelp gjennom de seks Blå Kors Kompasset som til da var etablert Tlf. 56 15 13 00 osloborgerne 18,15 kroner hver. Hvis vi ser på hele Hordaland fylke i Norge. På 1800 m2 har vi stort utvalg i ASKØY og alle innsamlingstiltakene under ett, ga hver Hordaland-innbygger i møbler, avskårne tepper, gardiner MØBLER snitt 40,43 kroner til TV-aksjonen Blå Kors. Dette plasserte Hordaland BLÅ KORS BARNAS STASJON og utstyrsvarer på en pen niende plass blant landets 19 fylker. Blå Kors Barnas Stasjon har også skutt fart etter TV-aksjonen 2008. I 5300 KLEPPESTØ Halvparten av innsamlingsbeløpet i 2008 var øremerket Blå Kors- dag finnes dette tilbudet for småbarnsfamilier på sekssteder i Norge prosjekter i Afrika, Sør-Amerika, Asia og Øst-Europa, mens den andre (Fredrikstad, Trondheim, Hamar, Drammen, Oslo, Kristiansand) og i Tegneren Leif Raa i Bergens Tidende halvdelen skulle gå til å bygge opp tilbudene Kompasset, Barnas Sta- 2018 blir arbeidet endelig etablert også i Bergen. Barnas Stasjon kan laget denne uttrykkfulle tegningen til sjon, Blå Kors-ferier og andre tiltak rettet mot barn og unge. Pengene presenteres slik: Et tilbud til barnefamilier med minst ett barn under sangen ”Det er makt i de foldede fikk snart ben å gå på. åtte år, og hvor en eller begge foreldrene har utfordringer i forhold til hender”, og kretsstyret i Blå Kors syntes rus og/eller psykisk helse. Her finnes også tilbud til gravide. tegningen fanget så godt inn grunntank- Slanger & kuplinger BLÅ KORS KOMPASSET Barnas Stasjon har fokus på forebygging og tidlig intervensjon og tar en bak Blå Kors at den ble brukt på utgangspunkt i barnets perspektiv. Tiltaket jobber tett med foreldrene årsberetningen for 1980. Damsgårdsveien 100 Solheimsviken, 5058 Bergen • Postboks 21 Laksevåg, 5847 Bergen Ett år etter TV-aksjonen, nærmere bestemt den 1. oktober 2009, åpnet Tel.: +47 55 51 33 30 • Fax: +47 55 51 33 31 • E-mail: postmaster@proﬂ ex.com • www.proﬂ ex.com det første Kompasset-sentret sine dører, og det skjedde i Sydnesklei- for å nå målsettingene: å sikre barn god utviklingsstøtte og å styrke

28 29

Hop videregående skole E-post: [email protected] Askvegen 264 Internett: Hopvgskole.no 5307 ASK Org. nr. 992 232 137 Telefon 56157800 HØSTMESSE fredag 1 9.OKTOBER 2018 Magnus Barfotsgt.3 Åpning kl. 14.00

Kl. 14.00: Andakt: Tore Vindenes Sang/musikk: Gla´sang Kl. 17.30: Andakt Sang/musikk: Indre Arna musikklag

Kafeteria: Betasuppe - vafler og kaffe UNIKT TILBUD I BERGEN: Elise Theodorsen og HOP-FESTEN TAR EN PAUSE I 2016: Rektor Steinar Våge (til h) har Laila Tofting og Ruth Miriam Ramslien er ansatt i Roar Doksæter er henholdsvis prosjektleder Salg av handarbeid - kaker - lefser - sylte- nettopp gitt den solbadende festlyden ved Hop videregående skole friminutt. Blå Kors Bergen som henholdsvis kjøkkenbestyrer og prosjektmedarbeider i Blå Kors Steg for tøy m.m. (Foto: Steinar Glimsdal) og sosionom. Steg Bergen. (Foto: Irene R. Mjelde/Megafon) Hovedtreking - loddsalg - åresalg

foreldrefunksjonene, gjennom å arbeide med foresattes omsorgskom- Blå Kors Steg for Steg mottar bevilgninger fra Justisdepartementet med skole, industri og offentlige etater gir Hop kompetansesenter Velkommen! petanse i et langsiktig perspektiv. Tilbudet gis individuelt og i grupper, som et ledd i en omlegging av narkotikapolitikken i Norge. Vekten skal gode forutsetninger for kompetanseheving også for enkeltpersoner og har i tillegg et miljøterapeutisk tilbud med fokus på samhandling, legges enda tydeligere på behandling og rehabilitering – og mindre som trenger litt ekstra oppfølging på veien til å bli attraktive som mestring og ferdighetstrening. Grunnen til at både Blå Kors Kompasset på straff og bøter. arbeidssøkere. og Blå Kors Barnas Stasjon har vokst gjennom de siste ti årene er ikke FORMIDDAGSTREFF minst at myndighetene har fått øynene opp for verdien i å gi akkurat ASKØY BLÅ KORS KLINIKK NYORGANISERING AV BLÅ KORS NORGE MANDAGER I MAGNUS denne type hjelp til barn og unge. Startkapitalen var folkegaven gjen- Fra 1. mars 2011 måtte Blå Kors-flagget fires ved Askøy Blå Kors Klinikk, Blå Kors sentralt er blitt rigget til å følge opp den enkelte lokale virk- BARFOTSGATE 3, BERGEN.. nom TV-aksjonen i 2008, men siden har bevilgningene fra statlige og tidligere «Skogliheimen», etter over 50 års drift. Medarbeiderne, 36 somhet på en bedre måte i løpet av siste tiårsperiode. I januar 2014 kommunale instanser vokst for hvert år som har gått. Vi må kunne si døgnplasser og en poliklinikk ble overtatt av Helse Bergen HF/Hauke- ble de administrative Blå Kors-regionene lagt ned og tre landsomfat- 29. OKTOBER at Blå Kors har fått et svært godt rykte som diakonal nytenker. land. Dette skjedde i forbindelse med Helse Vest sin anbudskonkur- tende divisjoner opprettet til erstatning: Divisjon Behandling, Divisjon Andakt ved Liv og Einar Tvedt ranse blant ideelle aktører på rusbehandlingsfeltet. Her vant ikke Blå Opplæring og Divisjon Barn, Omsorg og Frivillighet (BOF). Inndelingen BLÅ KORS STEG FOR STEG Kors-klinikken opp. To Blå Kors-virksomheter i Rogaland måtte også av Blå Kors bygger ikke lenger på geografi slik tilfellet var med krets- og Diakonal nytenkning preger også Blå Kors Steg for Steg. Tiltaket startet legges ned ved samme anledning. Det er Blå Kors Eiendom som leier regioninndelingen, men på faglige kriterier. 12.NOVEMBER som et fritidstilbud for tidligere ruspasienter i Oslo. Siden kom navnet ut lokalene til behandlingsvirksomheten på Askøy. Divisjon BOF har eksempelvis spilt på lag med ledelsen av botilbudet Andakt ved Tore Vindenes «Steg for Steg» til og konseptet ble utviklet slik at arbeidsmetoden i Bergen, tidligere «Nubbebakken». I dag er stedet omorganisert og Sang ved Musikklaget med sine gode inkluderende vennemiljø nå finnes i Oslo, Arendal, HOP VIDEREGÅENDE SKOLE heter Blå Kors Bosenter Bergen. Senteret er i løpende utvikling for Kristiansand, Drammen – og i 2018 var turen også kommet til Bergen. Flagget kunne heises helt til topps ved nabo-virksomheten Hop vide- å møte utfordringene som en ny tid krever – i nært samarbeid med 26. NOVEMBER Ved hjelp av stor innsats fra mange frivillige/tidgivere får deltakerne regående skole i 2016. Da feiret skolen 50 år. Rektor i jubileumsåret, resten av organisasjonen. Blå Kors Norge har tilsvarende botilbud i dag Andakt ved Annbjørg Barane tak i en god livsstrategi på veien mot et trygt A4-liv. Det handler om Steinar Våge, kom til Hop i august 2012 og har en fortid blant annet i Arendal, Hønefoss, Ålesund, Oslo, Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad Sang ved Tore å tilbringe tid rundt meningsfulle aktiviteter sammen med folk som som avdelingsleder ved «Skogliheimen». Våge trives veldig godt ved og Sarpsborg. lever det «vanlige» livet allerede. Steg for Steg tar samtidig ansvar for en skole som har som presentasjonsord «Liten skole som tenker stort 10.DESEMBER å være bindeleddet inn mot hjelpeapparatet og samfunnet for øvrig. om den enkelte». Han peker på alle fordelene ved å drive en skole Adakt ved Kurt Paulsen Målet er å skape nye relasjoner, nye mønstre og en ny hverdag. med i snitt 12 elever i hver klasse og med mulighet til å ha to lærere Sang ved Gla´sang på plass i hver klasse. OPPSTART 1. MARS 2018 – Jeg tror elevene får et større eierforhold til skolen sin her på Hop. Blå Kors Steg for Steg Bergen fikk sin start 1. mars i år med Elise Theo- Her blir den enkelte fulgt opp på en helt annen måte enn i den of- dorsen som prosjektleder. Hun har siden fått prosjektmedarbeider fentlige skolen, sa han i jubileumsintervjuet med Blå Kors-magasinet IVAR BERLAND OG JAN AR- Roar Doksæter ved sin side sammen med en solid gjeng med tidgivere. Rusfri. Han gleder seg i dag over å ha fått enda større og mer praktiske VID RIVENES HAR MØTER PÅ lokaler til skolen. BØMLO: – Vi er nok det eneste tilbudet av denne typen i Bergen, forteller Elise til Blå Kors-magasinet Rusfri. – Vi gleder HOP KOMPETANSESENTER Laurhammer bedehus onsdag oss veldig over all entusiasmen vi blir møtt med fra både På Askøy finnes også Blå Kors-tiltaket Hop Kompetansesenter AS. Sen- teret fikk sin start det året Blå Kors Bergen fylte 100 år, og feirer således 7.november kl.19.00. private og offentlige instanser i byen. Steg for Steg i 10-årsjubileum i år. Selskapet ble startet for å kunne tilby kompetanse Bergen kurser tidgiverne som for det meste er rekruttert til bedrifter, NAV og andre som trenger kompetanseheving i sveis og Meling bedehus torsdag gjennom frivillig.no. mekaniske fag. Senterets visjon er «Gi ungdommen den sjansen de 8.november kl.19.00. – Vi er i ferd med å legge et godt grunnlag for samarbeid fortjener og industrien den kompetansen de trenger». Her blir det song av Hop Kompetansesenter har fagprøvestasjon innen fagene sveis, plate, Lillian og Fred Arne Grøvlen. med ideelle organisasjoner, brukerorganisasjoner og det industrimekaniker, industrirørlegger og industrimontør. Samspillet kommunale hjelpeapparat, sier prosjektlederen.

Hisjo bedehus fredag 9.november kl.19.00.

30 31

B-BLAD Returadresse: Magnus Barfotsgt. 3 - 5015 BERGEN

BLÅ KORS BERGEN

Foreningen Blå Kors Bergen står i spissen for dette jubileet. Blå Kors og Hvite Bånd Dagsenter har holdt det gående siden Det er en aktiv forening med rundt 70 medlemmer. Kjernen 1992. Fra i høst av trapper det opp fra to til tre dager i uken. er evangelisk virksomhet med formiddagstreff og musikklag. Senteret har også ansatt sosionom i år for å hjelpe flere som har Men det er også så mye mer enn det. problemer. Nærmere 30 frivillige sørger for trivelig stemning. Tore Vindenes er daglig leder og har vært ansatt siden septem- Som regel er det over 100 personer innom til frokost og middag. ber 1997, Laila Tofting har vært kjøkkenbestyrer siden mars I august 2018 ble Skjærgårdstunet solgt. Midlene fra salget vil JUBILEUMSNUMMER 2015, Ruth Miriam Ramslien ble ansatt som sosionom mai 2018, gå til å styrke arbeidet i Bergen. Stedet har vært lite brukt de og Ibrahim Louzi har vært ansatt som rengjører fra august 2018. siste årene og hadde store behov for vedlikehold. Ellers leier Ivar Berland og Jan Arvid Rivenes tar oppdrag for foreningen foreningen ut lokaler i Magnus Barfotsgate 3. Flere migrant- som konfirmantundervisning eller møter. menigheter bruker stedet i helgene.

Formiddagstreffene to mandager i måneden gir inspirasjon til Blåkorset kommer ut i opplag på 1200 blad fire ganger i året. nestekjærlighet og gode gjerninger. Her er alle velkommen til Det sendes til alle som ønsker å motta det i Rogaland, Hordaland å være med. Blå Kors musikklag som har lange historiske røtter og Sogn og Fjordane. synger på flere av samlingene.

Bildetekst: Styret i Blå Kors Bergen består av (bakerst f.v.) Tore Vindenes (leder), Øyvind Høy, Eivind Skår (nestleder), (forrest f.v) Magne Ødegård, Ruth 32 Hegerland, Bjørg Rongevær (vara), Jenny Sortland og Rigmor Skaftå (vara).