Innst. S. nr. 215 (2006-2007) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen

Dokument nr. 8:48 (2006-2007)

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomi- F l e i r t a l e t meiner at rassikring er ei heilt spesiell teen om representantforslag fra stortingsrepresen- utfordring innafor transportsektoren fordi rasfare inne- tantene , Dagfinn Høybråten, Dagrun berer ein tryggleiksrisiko som ikkje kan avverjast ved Eriksen og Ingebrigt S. Sørfonn om forsterket inn- eiga åtferd. Difor er det også gledeleg at løyvingane til sats og økt fokus på rassikring rassikring er auka i 2007-budsjettet.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbei- Til Stortinget darpartiet, Sosialistisk Venstreparti og S e n t e r p a r t i e t , konstaterer at rassikring har vore eit prioritert område for Regjeringa i heile stortingsperio- SAMANDRAG den, og viser til at også regjeringserklæringa signalise- I dokumentet vert det fremma følgjande forslag: rer sterk satsing på rassikring. D e t t e f l e i r t a l e t viser til at det i stortingsmel- "Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak dinga om Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) om rassikring. Saken må inneholde en vurdering og blei foreslått auka innsats for rassikring, og at denne kartlegging av alle rasfarlige strekninger og punkter, en innsatsen blei ytterlegare forsterka av stortingsfleirtalet kartlegging som også inkluderer de nye utfordringene (Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar- som de menneskeskapte klimaendringene medfører. I tiet, Framstegspartiet). Regjeringa følgde dette opp i tillegg må saken gi en oversikt over de økonomiske tilleggsproposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett utfordringene vi totalt sett står overfor på rassikrings- for 2006, slik at løyvinga til rassikring for 2006 auka området. Konklusjonene legges til grunn i det videre med til saman 90 mill. kroner i høve til forslaget frå arbeidet med de årlige budsjetter og med Nasjonal regjeringa Bondevik II. I budsjettet for 2007 kom løy- transportplan 2010-2019." vinga noe over NTP-målet på rassikringsposten. Totalt vil om lag 480 mill. statlege kroner bli nytta til rassik- ring i 2007. Dette er halvparten av det som ligg inne i MERKNADER FRÅ KOMITEEN NTP-handlingsprogrammet, altså halve perioden og Fleirtalet i komiteen, medlemene frå halve beløpet. Det inneberer at Regjeringa innfrir for- Arbeidarpartiet, , Svein ventningane som blei lagt i NTP. Gjelseth, , Torstein Rudi- D e t t e f l e i r t a l e t har merka seg at klimautfordrin- hagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wick- gar og rassikring er ein viktig del av arbeidet til etatane holm, frå Høgre, Øyvind Halleraker og og Samferdselsdepartementet med Nasjonal transport- , frå Sosialistisk Ven- plan 2010-2019, og at departementet også har fokus på streparti, Hallgeir H. Langeland, frå samanhengen mellom desse to utfordringane. D e t t e Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Sen- f l e i r t a l e t viser til at departementet understrekar terpartiet, , og frå Venstre, dette i sitt brev datert 7. mai 2007. Som ein lekk i arbei- B o r g h i l d T e n d e n , viser til vedlagte fråsegn datert det med NTP 2010-2019 utarbeidar Statens vegvesen 7. mai 2007 frå Samferdselsdepartementet v/statsråden regionale rassikringsplanar. Desse planane gir eit godt i saka. grunnlag for å gjere greie for utfordringane, vurdere behovet for ressursar og prioritere rassikringstiltak. 2 Innst. S. nr. 215 – 2006-2007

D e t t e f l e i r t a l e t er difor av den oppfatning at tra- området, i tillegg til at det er viktig med samordning fikantane er betre tent med at Regjeringa arbeidar med mellom de ulike institusjonene som arbeider med ras- konkrete rassikringsprosjekt i staden for å produsere problematikk. D i s s e m e d l e m m e r mener vi bør nye dokument. være i forkant av klimaendringene ved å øke forsk- D e t t e f l e i r t a l e t vil på dette grunnlaget foreslå at ningsinnsatsen og dermed øke kunnskapen om rasfore- forslaget blir å leggje ved protokollen. bygging og om rassikring. D i s s e m e d l e m m e r mener behovet for ny kunn- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- skap og informasjon er omfattende og presserende på partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og lang og kort sikt. Stortinget trenger innsikt og oversikt V e n s t r e vil peke på at bakgrunnen for det forelig- over rasproblematikk ved behandlingen av de neste gende representantforslaget er et ønske om økt fokus årlige budsjettene, så vel som ved behandlingen av på de eksisterende utfordringer når det gjelder ras og neste nasjonale transportplan. D i s s e m e d l e m m e r skred langs norske veger. Søkelyset må rettes mot sik- fremmer derfor følgende forslag: kerheten til dem som bor og ferdes i rasutsatte distrikt, og det må tas på alvor at sikkerheten og livskvaliteten "Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak reduseres for de mange som lever med frykten for om rassikring. Saken må inneholde en vurdering og skred og ras. kartlegging av alle rasfarlige strekninger og punkter, en kartlegging som også inkluderer de nye utfordringene Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- som de menneskeskapte klimaendringene medfører. I telig Folkeparti og Venstre vil peke på at tillegg må saken gi en oversikt over de økonomiske dokumentet ikke inneholder noen forslag med budsjett- utfordringene vi totalt sett står overfor på rassikrings- messige konsekvenser. D i s s e m e d l e m m e r mener området. Konklusjonene legges til grunn i det videre således at bevilgningsspørsmål hører hjemme i arbeidet med de årlige budsjetter og med Nasjonal behandlingen av de årlige budsjetter og Nasjonal trans- transportplan 2010-2019." portplan. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke forslagsstil- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- lernes intensjon om å løfte rasproblematikk høyere opp partiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sand- på den politiske dagsorden, og registrerer at forslaget b e r g o g A r n e S o r t e v i k , viser til at rassikring av møtes med argumentasjon rundt bevilgningsnivå. veg- og jernbanenett på ingen måte er blitt prioritert i D i s s e m e d l e m m e r registrerer statsrådens kon- forhold til kartlagte behov for sikring. Veldokumen- klusjon der økt bevilgningsnivå settes opp mot behovet terte rassikringsbehov er begrenset i forhold til tiltak, for økt kunnskap, informasjon og oppmerksomhet primært av viljen til å investere noe mer av statens rundt rassikringsproblematikk. sterkt voksende finansformue i sikkerhet og fremkom- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at statsråden i sin melighet på veg- og jernbanenettet. uttalelse i saken uttrykker at Regjeringen og transport- D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. S. nr. 240 etatene tar rasutfordringene på stort alvor og at kli- (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 hvor mautfordringer og rassikring er en viktig del av etate- det klart fremgår store udekkede behov for sikring som nes og Samferdselsdepartementets arbeid med ikke er blitt fulgt opp. Nasjonal transportplan 2010-2019. D i s s e m e d l e m - D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at diskusjonen m e r er på denne bakgrunn særlig forbauset over at om hvilke utredninger som skal gjennomføres, får statsråden ikke ønsker å utarbeide en kartleggingsrap- fokus fremfor mangelen på vilje til bevilgninger til de port, slik det i dokumentet fremmes forslag om. D i s s e mange veldokumenterte rassikringsprosjekter som m e d l e m m e r forutsetter at rassikringsproblematikk allerede er kartlagt. får stor oppmerksomhet fram mot og under behandlin- D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Nasjonal ras- gen av Nasjonal transportplan 2010-2019. sikringsgruppe ble opprettet i 2001. Hver av de 7 mest D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i forbindelse rasutsatte fylkene oppnevnte en representant hver. med Nasjonal transportplan 2002-2011 ble utarbeidet Målet var å få satt rassikringsproblematikken på den en Handlingsplan for rassikring av veger, og at Meteo- politiske dagsorden, og å arbeide for å få økt bevilgnin- rologisk institutt i det forberedende arbeidet med gene til rassikringstiltak. Nasjonal transportplan 2006-2015 gjennomførte et kli- D i s s e m e d l e m m e r viser også til rassikringskon- mascenario fram mot 2050 på oppdrag fra transporteta- feransen som ble avholdt den 30. januar 2007, og hvor tene. D i s s e m e d l e m m e r mener det nå er behov for leder Åshild Kjelsnes uttalte "... ikke godt nok. Jeg er ny og ytterligere kartlegging da det er liten grunn til å ikke fornøyd med svaret, håpet var at budsjettposten på tvile på at klimaendringene skaper behov for økt kunn- 560 mill. kroner i statsbudsjett for 2007 økes i revi- skap om forebygging av ras. D i s s e m e d l e m m e r dert." vil peke på at raskartlegging og -sikring er ett av flere D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at det trengs en viktige og nødvendige klimatilpasningstiltak. D i s s e mrd. kroner pr. år ifølge Nasjonal rassikringsgruppe. m e d l e m m e r viser til Statens vegvesens langsiktige Med de små økningene i bevilgningene til rassikring forskningsprosjekt ("Klima og transport") som ett av som regjeringspartiene skryter av i sine merknader, så flere viktige bidrag i denne sammenhengen, men er disse himmelvidt unna behovet for rassikring som er understreker at det er stort behov for mer forskning på anslått til ca. 20 mrd. kroner. Innst. S. nr. 215 – 2006-2007 3

D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på at det i tillegg må saken gi en oversikt over de økonomiske gjennomsnitt er ca. 2 000 rashendelser per år, og at det utfordringene vi totalt sett står overfor på rassikrings- i dag er anslått hele 1 756 rasfarlige strekninger som området. Konklusjonene legges til grunn i det videre omfatter hele 765 km veg. D i s s e m e d l e m m e r vil arbeidet med de årlige budsjetter og med Nasjonal derfor peke på at behovet for utbedringer er enormt, og transportplan 2010-2019. at det nå trengs et skikkelig løft for å sikre fylkes- og riksvegnettet mot ras. Forslag frå Framstegspartiet: D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til Budsjett- Forslag 2 innst. S. nr. 13 (2006-2007), hvor Fremskrittspartiet i Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om sitt alternative budsjett fremmet forslag om en vesent- nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering lig økning av midlene til rassikring, et forslag man ble av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finans- stående alene om. iering. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: TILRÅDING FRÅ KOMITEEN "Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering Tilrådinga frå komiteen vert fremma av Arbeidarpar- av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finans- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. iering." K o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til FORLAG FRÅ MINDRETAL dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt Forslag frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre: vedtak: Forslag 1 Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak Dokument nr. 8:48 (2006-2007) - representantforslag om rassikring. Saken må inneholde en vurdering og fra stortingsrepresentantene Jan Sahl, Dagfinn Høybrå- kartlegging av alle rasfarlige strekninger og punkter, en ten, og Ingebrigt S. Sørfonn om for- kartlegging som også inkluderer de nye utfordringene sterket innsats og økt fokus på rassikring - vert å leggje som de menneskeskapte klimaendringene medfører. I ved protokollen.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 29. mai 2007

Per Sandberg leiar ordførar 4 Innst. S. nr. 215 – 2006-2007

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 7. mai 2007

Dokument nr. 8:48 (2006-2007) Representantfor- vedlikehold og drift av infrastruktur. Jeg har gitt slag fra stortingsrepresentantene Jan Sahl, Dagfinn instruks om at transportetatene i arbeidet med NTP Høybråten, Dagrun Eriksen og Ingebrigt S. Sør- 2010-2019 bygger ut kunnskapen om klimaendringer, fonn om forsterket innsats og økt fokus på ras- blant annet med utgangspunkt i nye klimascenarier sikring som Meteorologisk institutt har gjennomført basert på Jeg viser til brev av 20. mars 2007 fra Transport- og data fra FNs klimapanel. Det vil bli utarbeidet en rap- kommunikasjonskomiteen, vedlagt Dokument nr. 8:48 port om mulige konsekvenser av langsiktige klimaend- (2006-2007). ringer for samferdselssektoren. Disse konklusjonene Rassikring har i hele perioden vært et prioritert vil kunne ha betydning for prioriteringene av ressurser område for regjeringen, jf. også Soria Moria-erklærin- allerede i NTP 2010-2019. gen. I forbindelse med Nasjonal transportplan 2002- Det er også viktig med forsknings- og utviklingsar- 2011 utarbeidet Samferdselsdepartementet en Hand- beid for å øke kunnskapen om konsekvensene av kli- lingsplan for rassikring av veger. I stortingsmeldingen maendringene og om metoder for å møte disse konse- om Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det foreslått kvensene. Staten vegvesen har derfor i år startet et en økt innsats for rassikring. Denne innsatsen ble økt langsiktig forskningsprosjekt (et såkalt etatsprosjekt: av stortingsflertallet (Ap, SV, Sp, Frp). Regjeringen "Klima og transport") om dette. Dette prosjektet vil fulgte opp dette i tilleggsproposisjonen og RNB for pågå over fire år og vil bidra til mer kunnskap om hvor- 2006, slik at bevilgningen for 2006 ble økt med 90 mill. dan veger skal bygges, vedlikeholdes og driftes for å kr i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. I møte de utfordringer som klimaendringene vil med- budsjettet for 2007 bevilget regjeringen noe over NTP- føre. målet på rassikringsposten (post 31), i tillegg til rassi- Mer ras kan være en konsekvens av klimaendrin- kringsbevilgninger over investeringspostene. Totalt gene. Rasfarlige strekninger og punkter er imidlertid regner regjeringen med at det vil bli benyttet om lag allerede i dag et stort problem for befolkning og 560 mill. kr til rassikring i 2007, av dette utgjør statlige næringsliv i utsatte områder, og en stor utfordring for midler 480 mill. kr Samlede statlige midler i 2006 og samferdselsmyndighetene. Regjeringen tar denne 2007 gir da en oppfølgingsgrad på 50 pst. i forhold til utfordringen med stort alvor. Det gjør også transporte- handlingsprogrammet 2006-2009. tatene. Som et ledd i arbeidet med NTP 2010-2019 Samferdselsdepartementet arbeider nå med Nasjonal utarbeider Statens vegvesen regionale rassikringspla- transportplan 2010-2019. Transportetatene og Avinor ner. Disse planene gir et godt grunnlag for å beskrive vil legge fram sitt forslag rundt årsskiftet 2007/2008 og utfordringene, vurdere behovet for ressurser og priori- regjeringen vil legge fram stortingsmeldingen om tere rassikringstiltak. De vil være et viktig grunnlag for Nasjonal transportplan i desember 2008. Denne stor- det videre arbeidet med Nasjonal transportplan, der pri- tingsmeldingen vil gi et samlet bilde av regjeringens oriteringer mellom ulike rassikringstiltak samt mellom transportpolitikk, beskrive hvilke mål regjeringen leg- rassikringstiltak og andre tiltak vil bli vurdert. Det er ger til grunn for denne og vise en strategi for utvikling også et stort behov for andre tiltak for å bedre sikker- av det samlede systemet for veg-, jernbane-, luft- og heten, framkommeligheten, miljøet og tilgjengelighe- sjøtransport. Nasjonal transportplan vil vise utfordrin- ten i transportsystemet. gene og foreslå ressurser og prioriteringer for å møte Klimautfordringer og rassikring er altså en viktig del disse. Klimautfordringer og rassikring er en viktig del av det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan av etatenes og Samferdselsdepartementets arbeid med 2010-2019, og det vil bli sterkt fokusert i stortingsmel- Nasjonal transportplan 2010-2019. dingen som planlegges lagt fram høsten 2008. Jeg ser I det forberedende arbeidet med Nasjonal transport- det som hensiktsmessig i arbeidet med rassikring over- plan 2006-2015 gjennomførte Meteorologisk institutt for Stortinget i mellomtiden å arbeide videre med å et klimascenario fram mot 2050 på oppdrag fra trans- styrke den bevilgningsmessige innsatsen i stedet for å portetatene. Etatene gjorde visse forberedende vurde- utarbeide ytterligere et dokument. ringer av hva klimaendringene kan bety for utbygging, www.stortinget.no Lobowww.stortinget.no Media AS