The Tall Ships' Races I Fredrikstad

The Tall Ships’ Races i Fredrikstad

Sven Erik Skønberg

Stiftelsen Østfoldforskning OR 10.06 September 2006 www.sto.no

RAPPORTFORSIDE

Rapportnr: OR 10.06 ISBN nr: Rapporttype:

978-82-7520-561-0 Oppdragsrapport 82-7520-561-1

ISSN nr: 0803-6659 Rapporttittel: Forfatter:

The Tall Ships’ Races i Fredrikstad Sven Erik Skønberg

Prosjektnummer: 211410 Prosjekttittel: TSR i Fredrikstad

Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune

Oppdragsgivers referanse:

Per Erik Simonsen

Sammendrag:

Rapporten evaluerer samfunnsmessige effekter av arrangementet Tall Ships’ Races i Fredrikstad.

Som forutsetning for vurdering av effektene beskriver rapporten grunnleggende trekk ved arrangementet, og beregner at tilreisende tilskuere tilførte Fredrikstad om lag NOK 20 millioner ved kjøp av varer og tjenester under arrangementet. Den frivillige innsatsen vurderes å ha en verdi på om lag NOK 4 millioner kroner, og arrangementet ”markedsverdi” anslås til ”flere titalls millioner kroner”. Om lag NOK 2 millioner kroner ble ført ut av Fredrikstads lokale økonomi, pengestrømmen gikk dels via Sail Training International, dels via seilskutene som deltok.

Rapporten konkluderer at arrangementet har påvirket både omgivelsenes, og innbyggernes, oppfatningen av Fredrikstad. Arrangementet ga erfaringer og har gitt minner som påvirker måten innbyggerne oppfatter byrommet på, og gitt klarere forståelse av Fredrikstads kvaliteter som by. Arrangementet var en enorm arrangementsteknisk utfordring, og vurderes av alle aktører som en enestående suksess. Opplevelsen av ”hva Fredrikstad kan by på”, kombinert med opplevelsen av ”hva Fredrikstad kan” har styrket identiteten og stoltheten til byens innbyggere. Frivillige medarbeidere var avgjørende for at arrangementet kunne gjennomføres. Denne ressursen kan med stor sannsynlighet også utløses i nye arrangementer ”til beste for byen”.

Arrangørene utviklet stor kompetanse knyttet til gjennomføringen av ”åpne kulturarrangementer”. Denne kompetansen er en investering som byen kan bruke i nye arrangementer. Kompetanse som ikke brukes, forvitrer.

Tall Ships’ Races har lagt en plattform for å markedsføre Fredrikstad som skuteby – om en ønsker det. Den grunnleggende forutsetningen er at det er mulig å identifisere aktører som er villige til å samarbeide om en slik markedsføring, og at aktørene er innovative i arbeidet. Det er viktigere for resultatet enn tilgang på kapital.

Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider − Kulturrarrangement Denne side: Åpen inkl. bilag og Kap. IV: − Fredrikstad Denne rapport: Åpen 177 − Tall Ships’ Races Godkjent Dato: 17.09.2006

______Sven Erik Skønberg (sign) Knut Aarvak (sign) Seniorforsker Forskningsleder

Sven Erik Skønberg

The Tall Ships’ Races i Fredrikstad

Forord

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fredrikstad kommune.

Rapporten er ikke en revisjon av prosjektet Tall Ships’ Races i Fredrikstad, verken økonomisk eller av om de ansvarlige aktørene, med prosjektlederen i spissen, nådde målene for arrangementet. Rapporten er et bidrag til læring og et forsøk på å peke på videre muligheter . Når vi i rapporten vurderer arrangementet er det for å skape grunnlag for denne læringen. Søren Kierkegaards ord om at livet leves forlengs, men forstås baklengs, er treffende for arbeidet vi har gjort. Rapporten er en form for etterpåklokskap. I et lærende perspektiv peker vi på erfaringer som tilsier at noe kanskje bør gjøres annerledes dersom Fredrikstad i fremtiden skal stå ansvarlig for store arrangementer. Det er ikke rimelig å holde dette mot det konkrete arbeidet til alle som har lagt hjerte, innsats og lange arbeidsdager bak at arrangementet skulle bli en suksess.

Skutene som deltok i Tall Ships’ Races rapporterte om storm på siste etappe fra Newcastle-Gateshead til Fredrikstad. Seilasen var utfordrende for skip og mannskap. Uansett planlegging og værvarsel måtte oppgavene løses etter hvert. Alt er ikke forutsigelig. Mange skuter måtte bryte, men de fleste kom vel i havn.

Gjennomføringen av Tall Ships’ Races i Fredrikstad var en seilas som ingen av de ansvarlige lokale aktørene hadde deltatt i tidligere, til dels i ukjent farvann. Alle rapporter vi er kjent med viser at seilasen var vellykket og at dedikasjon, ferdighet og innsatsvilje brakte arrangementet vel i havn.

Vi kjenner ikke til at andre vertshavner for TSR har gitt et forskningsmiljø i oppgave å systematisere hvordan vertshavnene kan bruke erfaringer og muligheter fra arrangementet til videre utvikling. Derfor vil vi takke Fredrikstad kommune for et spennende oppdrag. Vi vil også takke alle informanter som på forespørsel velvillig har stilt seg til rådighet for oss, og Gerd Klavestad og Silja Gjørtz Skønberg for bistand til klargjøring av manuskriptet.

Sven Erik Skønberg

Innholdsfortegnelse

MANDATET ...... 10

1 METODE OG DATAGRUNNLAG...... 13

1.1 ANALYSE AV STORE ARRANGEMENTER ...... 13 1.2 RAPPORTENS OPPBYGGING ...... 14 1.3 METODE OG DATAGRUNNLAG FOR ARBEIDET MED RAPPORTEN ...... 15

2 TALL SHIPS RACES 2005 ...... 19

2.1 HVA ER ”T ALL SHIPS ’ RACES ?”...... 19 2.2 SEILASEN I 2005 ...... 20 2.3 RETTIGHETENE TIL ARRANGEMENTET TSR OG ARRANGEMENTETS KARAKTER ...... 21

3 BESLUTNINGER OG MÅL...... 22

3.1 IDEEN ...... 22 3.2 BEGRUNNELSE OG BESLUTNINGSPROSESS ...... 22 Strategisk initiativ – opprettelsen av NSTA...... 24 Fortsatt satsing ...... 24 Kontraktsforholdet – Port Manual...... 27 Mål for Tall Ships’ Races i Fredrikstad 3.- 6. august 2005...... 30 3.3 ORGANISERING ...... 30

4 TSR I FREDRIKSTAD...... 35

4.1 SØKNADSPROSESS , MÅL OG ORGANISASJON ...... 35 Søknadsprosessen...... 35 Organisasjon ...... 37 4.2 RESULTATRAPPORTERING ...... 39 Mål og effekter...... 40 5 BESØKSTALLET ...... 41

Innledning ...... 41 Hvor mange besøkende hadde arrangementet?...... 42 Besøkende og tilskuere - og besøkstall, publikumstall, tilskuertall og ”antall mennesker” ...... 43 TSR i Fredrikstad – politiets anslag ...... 45 Antall tilskuere – tre resonnementer ...... 46

Resonnement 1 - trafikkdata ...... 46 Resonnement 2 - Fotodokumentasjon...... 50 Resonnement 3 – realisme ...... 52 Kvalifisert gjetning – verken mer eller mindre ...... 52 Tilskuertallet i Fredrikstad i forhold til andre vertshavner...... 53 Perspektiver på besøks– og tilskuertall ...... 53 6 ØKONOMISK VERDISKAPING ...... 55

6.1 INNLEDNING ...... 55 6.2 GRUNNLAG FOR Å VURDERE INNTEKTER OG UTGIFTER ...... 56 Vurdering av inntekter ...... 60 Vurdering av inntekter og offentlige tilskudd ...... 61 Vurdering av utgifter...... 63 6.3 LOKALØKONOMISKE EFFEKTER AV TSR I FREDRIKSTAD – OVERRISLING OG RINGVIRKNINGER ...... 64 Overrislingseffekter ...... 64 Ringvirkninger ...... 75 6.4 VURDERING AV ØKONOMISK VERDISKAPING SOM IKKE HAR FUNNET VEIEN OM MARKEDET ...... 78 6.5 INFORMASJON , PR OG MARKEDSFØRING ...... 79 6.6 TSR – PROFILERINGSARBEID OG MARKEDSFØRING , FREDRIKSTAD ...... 81 6.7 VERDIVURDERING AV FRIVILLIG (UBETALT ) INNSATS ...... 87 Beregnet verdi av frivillig innsats ...... 89 7 ANSATTE I FREDRIKSTAD KOMMUNE OM TSR...... 90

7.1 INNLEDNING ...... 90 7.2 METODE ...... 91 7.3 UNDERSØKELSEN ...... 92 7.4 VURDERING , OPPSUMMERING OG TOLKNING AV SPØRREUNDERSØKELSEN ...... 106 Hovedbildet...... 108 8 IDENTITET OG TILHØRIGHET...... 110

8.1 INNLEDNING ...... 110 8.2 TSR-F – ET BIDRAG TIL IDENTITETSUTVIKING ?...... 112 8.3 FORTELLINGENE TIL FOLK SOM IKKE ER FRA FREDRIKSTAD – MEN KANSKJE FRA OSLO OG BERGEN ...... 114 8.4 FORTELLINGENE TIL FOLK I FREDRIKSTAD ...... 114 8.5 DEN KOLLEKTIVE HUKOMMELSEN ...... 116

9 KOMPETANSE...... 118

9.1 HANDLINGSKOMPETANSE OG PROSESSKOMPETANSE ...... 118 9.2 BYEN FREDRIKSTAD ...... 119 9.3 PROSJEKTET ...... 119 9.4 BRUK AV KOMPETANSEN ...... 120 Kompetansen som ble utviklet er i bruk...... 120 Kompetanse om planlegging, om gjennomføring og om resultater av store kulturarrangementer...... 121 Videre utvikling av kompetansen...... 122 10 FRIVILLIG INNSATS OG DUGNADSVILJE...... 124

10.1 INNLEDNING ...... 124 10.2 SPØRREUNDERSØKELSE ...... 124 Metode og datainnsamling ...... 125 Bakgrunn...... 126 Tidsbruk...... 127 Forventninger og oppfylte forventninger ...... 127 Opplevd stolthet ...... 129 Motivasjon ...... 132 Holdningen til frivillig innsats i andre arrangementer ...... 133 Oppsummering: Frivillige medarbeidere som ressurs for byen ...... 134

LITTERATURLISTE

VEDLEGG

SPØRRESKJEMA SENDT ANSATTE I FREDRIKSTAD KOMMUNE ...... 144 SPØRRESKJEMA SENDT PERSONER SOM DELTOK SOM FRIVILLIGE MEDARBEIDERE UNDER TSR...... 150

Forkortelser brukt i rapporten

CSTSR Cutty Sark Tall Ships’ Race

F-B Fredrikstad Blad

ISTA International Sail Training Association

LO Liaison officer

NSTA Norwegian Sail Training Assosiation

PM Port Manual

STI Sail Training International STIEL Sail Training International Events Limited STØ Stiftelsen Østfoldforskning

TSR The Tall Ships’ Races TSR-F The Tall Ships’ Races i Fredrikstad 3. august – 6. august 2005

MANDATET

Rapporten er skrevet på grunnlag av følgende mandat fra Fredrikstad kommune:

”Beslutningen om at Fredrikstad kommune skulle stille seg bak TSR bygger på at kommunen vil ta en aktiv rolle i forhold til å utvikle byen og byens identitet og være en pådriver i å markedsføre byen og byens kvaliteter og muligheter - nasjonalt og internasjonalt. Derfor ønsker kommunen å evaluere TSR. Begrunnelsen er å få en klarere forståelse av potensialet i den type store arrangementer som TSR representerer.

TSR 2005 evalueres med mål å avklare nærmere arrangementets – mulige innvirkning på befolkningens selvbilde og innbyggernes tilknytning til Fredrikstad som by/lokalsamfunn (identitetsopplevelse) – mulige bidrag til utvikling av et ”varemerke” der maritime tradisjoner oppfattes som en del av byens identitet – slik ”plankebyen” har vært Fredrikstads varemerke i generasjoner – hvordan kompetansen som ble utviklet ved forberedelsen til og gjennomføringen av arrangementet kan tas vare på, utvikles videre og brukes til beste for byen – hvordan den positive innstillingen og dugnadsviljen til innbyggerne kan anvendes som ressurs for byen i fremtiden.”

Rammene for oppdraget fra Fredrikstad kommune er to månedsverk.

Ressursene som er tilgjengelige peker mot at evalueringen må avgrenses fra arrangementet som helhet, og konsentrere seg om de fire hovedelementene i mandatet. Det har ikke vært mulig. Etter kort tids arbeid fant vi ut at vi måtte etablere kunnskap om arrangementet som forutsetning for å reflektere over de spørsmålene som mandatet presenterer. Evalueringen av ”potensialet i denne type store arrangementer”, medførte at vi måtte vite mer om hva ”denne typen store arrangementer” var. Forutsetningen for å tenke, er enkelt sagt, at en har en rimelig klar formening om hva en tenker på. Forutsetningen for å analysere identitet, varemerke, kompetanse og dugnadsvilje er at arrangementet er dokumentert, og at viktige samfunnsmessige

effekter ved arrangementet er klarlagt og drøftet. Det gjorde at vi måtte velge en bred tilnærming til arbeidet med rapporten.

Den nødvendige, brede tilnærmingen, ga stort ressurspress, og vi har måttet legge inn flere arbeidstimer enn prosjektet finansierer. Vi håper at en leser deler valgene våre, og aksepterer at ressursene i prosjektet har blitt prioritert til å favne omfanget av oppgaven, mens det er lagt mindre vekt på å slipe formuleringene.

Arbeidet er gjennomført i perioden november 2005 - september 2006.

DEL I

Sentrale forutsetninger for rapporten

1 METODE OG DATAGRUNNLAG

1.1 ANALYSE AV STORE ARRANGEMENTER

Internasjonalt har det vært økende interesse for å analysere samfunnsmessige virkninger av store arrangementer.

Den vanligste tilnærmingsmåten er fokus på ”utbytte” eller ”resultatet” av arrangementene, særlig i form av kostnad/nytte-analyser (”cost-benefit” analyser) gjennomført etter at arrangementene er avviklet.

Dessverre er det mindre tradisjon for å starte analysearbeidet i forberedelsesperioden, og å samle inn data underveis mens arrangementet pågår. I forkant av arrangementer kan det være aktuelt å undersøke arrangementets markedsmessige, finansielle, fysiske og kompetansemessige forutsetninger. Under selve arrangementet har en mulighet for å samle data om bl.a hvordan arrangementet styres og hvordan beslutninger tas i konkrete situasjoner og dermed skape grunnlag for læring og forbedring av fremtidige arrangementer. Mangelen på følgeforskning gjør at det generelt er generert for lite kompetanse om hvordan store arrangementer skapes, forberedes og drives frem – i stedet ser en tendenser til at evalueringer i ettertid blir preget av rettferdiggjøring av sluttresultatet og av det arbeidet de ansvarlige har gjort underveis.

Behovet for å legitimere sluttresultatet skaper også feilkilder i forhold til hvordan sluttresultatet registreres og fremstilles. Sentrale elementer i en slik registrering er gjerne tilskuertallet eller kvantifiserte fremstillinger av økonomisk utbytte :

Faglig sett er det en rekke tilnærminger til hvordan tilskuertallet skal estimeres eller hvordan det økonomiske sluttresultatet skal beregnes med hensyn til faktisk forbruk, ringvirkninger, overrislingseffekt med mer. Estimering av tilskuertallet reiser en rekke problemer særlig knyttet til arrangementer som foregår utendørs der en ikke har avgrensede inngangs- og utgangssteder, og der det ikke kreves billett for å delta, og der tilskuerne fritt kommer og går. Slike arrangementer kan vi kalle åpne arrangementer . Utfordringene når en skal vurdere effekter av åpne arrangementer er bl.a.:

• Avgrensning av besøkende. Åpne arrangementer har en tilskuerskare av lokalbefolkning og av tilreisende. Hvordan skal en avgrense tilskuerne geografisk? Det er bl.a. nødvendig siden tilskuere fra lokalbefolkningen i liten grad bidrar til den lokale verdiskapingen. Hvor mange har besøket som hovedmotiv for oppholdet – og hvor mange ville oppsøkt destinasjonen selv om arrangementet ikke fant sted? Hvor stor er andelen av tilskuere som uansett ville besøkt destinasjonen på et senere tidspunkt, men som har tilpasset besøket for å få med seg arrangementet? Hvor stor er aversjonen mot arrangementet – dvs. hvor mange potensielt besøkende mistet destinasjonen fordi denne gruppen velger å unngå trafikkproblemer, store folkemengder, lange køer og økte priser? I faglig forstand er det ønskelig å kartlegge et arrangements innvirkning på både tilstrømmingen til en destinasjon (”pull- effekt”) og reisestrømmen fra destinasjonen (”push-effekt”). • Analyser av økonomiske virkninger av et arrangement er generelt belemret med markedsanalysers mulige metodiske feilkilder. Feil kan oppstå ved utvelgelsen av utvalget som intervjues og i feilaktig respons fra intervjuobjektene. Sterkt fokus på kvantifiserbare økonomiske effekter kan føre til at verdier som et arrangement skaper eller forsterker - knyttet til identitet, stolthet, kulturell virksomhet eller av opplevelser forbundet med destinasjonen, og som ikke kan kvantifiseres økonomisk - får liten oppmerksomhet.

I sum er evaluering av store, åpne arrangementer svært vanskelig å gjennomføre. Problemene blir særlig store når evalueringen først startes opp etter at arrangementet er avsluttet.

1.2 RAPPORTENS OPPBYGGING

Utgangspunktet for denne rapporten er at den skal bidra til å bygge videre på erfaringer og kompetanse som ble utviklet da Fredrikstad var vertshavn for avslutningen av The Tall Ships’ Races i Fredrikstad 3.-6. august 2005.

Rapporten skal også peke på muligheter for videre utvikling.

I arbeidet med rapporten har vi først forsøkt å danne oss et inntrykk av målet med, og forutsetninger for, arrangementet. Deretter har vi søkt å klarlegge forhold ved selve arrangementet som er relevante for vurderingen av den oppgaven Fredrikstad kommune har gitt oss, slik den er uttrykket i mandatet for oppdraget. Dette arbeidet

gir bakgrunn og grunnlag for vurderingen av arrangementets bidrag til identitet og identitetsutvikling, til kompetanseutvikling, potensialet i frivillig innsats, og for vurderinger av byggingen av et ”maritimt varemerke” for byen.

Vurderingen av en mulig utvikling av et maritimt varemerke, ”Skutebyen Fredrikstad”, inneholder bl.a. vurderinger av konkurrenter og av konkurransefortrinn, av aktører og aktørers kompetanse og interesser, av kontraktsforhold og kontraktsforpliktelser og den gjengir opplysninger gitt av private virksomheter. Arbeidet med å utvikle et eventuelt varemerke for Fredrikstad vil være basert på strategier som har karakter av markedsplan. Det er derfor naturlig å stille spørsmål om Del IV, som omhandler en eventuell utvikling av et maritimt varemerke, skal være offentlig.

Denne vurderingen må gjøres av oppdragsgiver. Vi har valgt å ta ut Del IV fra rapporten. Denne delen er trykket separat. Om oppdragsgiver konkluderer at kapittelet skal være offentlig kan Del IV innlemmes i rapporten.

1.3 METODE OG DATAGRUNNLAG FOR ARBEIDET MED RAPPORTEN

I arbeidet har vi benyttet både kvantitative og kvalitative metoder. Eksempler på kvantitative tilnærminger er vurderinger av arrangementets økonomiske effekter basert på regnskapstall. Eksempler på kvalitativ metode er intervju av nøkkelpersoner.

Det fremgår av avsnitt 1.1 at arbeidet med rapporten har vært en faglig krevende oppgave. Fra et forskningsståsted hadde det vært en åpenbar fordel om en kunne fulgt arrangementet mens det ble gjennomført, slik at en kunne samlet inn data underveis 1. I stedet har det vært nødvendig å søke å ”konstruere” datasett i ettertid, basert på de mulighetene som foreligger gitt rammene for prosjektet. Det er ingen ønskelig situasjon. Det har også gått ganske kort tid fra arrangementet fant sted til vi gjennomførte arbeidet vårt. Derfor vet vi lite om arrangementet har mer langsiktige effekter, f.eks om det vil ha positive effekter på valget av Fredrikstad som destinasjonsmål i et femårsperspektiv. Effektene av markedsføringstiltak og av ”PR” vil også måtte analyseres frem i tid – og vil i tillegg være vanskelig å avgrense fra andre initiativ og andre aktiviteter og fremstøt.

1 Eksempler på datasett det hadde vært ønskelig å samle mens arrangementet fant sted er besøks- og tilskuertall, hvor tilskuerne kom fra, og data som kunne gitt grunnlag for vurdering av omfang og sammensetning av omsetning og forbruk. 15

De økonomiske rammebetingelsene for prosjektet har satt klare grenser for hva det har vært mulig for oss å gjøre. Vi skulle for eks. svært gjerne ha gjennomført en systematisk spørreundersøkelse av et representativt utvalg av Fredrikstads befolkning for å kartlegge besøksfrekvens og vurderinger av arrangementet. Det har vi ikke gjort fordi en slik undersøkelse alene ville ha lagt beslag på de totale ressursene vi har hatt til rådighet.

Vi har derfor sett etter muligheter for å samle inn data innenfor de rammene vi har hatt til rådighet, dvs. data som er forholdsvis lett tilgjengelige og som kan samles inn uten at det har påført prosjektet større kostnader enn det kan bære. Det er grunnen til at vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant de ansatte i Fredrikstad kommune.

Mange av de ansatte i kommune bidro til både forberedelse og gjennomføring av TSR-F. De ansatte utgjør i sum en stor gruppe. De er i tillegg i all hovedsak bosatt innenfor Fredrikstads grenser og er derfor en del av befolkningen i byen selv om de representerer et spesielt utvalg av denne befolkningen. Mange ansatte kan adresseres kostnadseffektivt ved at de har individuelle mailadresser knyttet til ansettelsesforholdet. Målet med undersøkelsen var å etablere et datasett som kunne gi indikasjoner på besøksfrekvensen, forventninger, om forventningene ble oppfylt med mer, samt å innsamle vurderinger og kommentarer knyttet til forbedringsmuligheter.

Denne undersøkelsen er en del av grunnlaget for vurderinger som kommer til uttrykk flere steder i rapporten. Av metodiske grunner har vi valgt å gi en samlet presentasjon av undersøkelsen i rapportens Del III. 2

Vi har også gjennomført en nettbasert undersøkelse rettet til personer som deltok som frivillige medarbeidere under TSR-F. Begrunnelsen for at denne undersøkelsen er

2 Utsendelsen av spørreskjemaet til de ansatte i Fredrikstad kommune førte til oppslag i pressen, se F-B 13.02.06. Oppslaget er knyttet til diskusjonen om prosjektregnskapet fra TSR-F. Vi vil derfor presisere at formålet med spørreundersøkelsen ikke var å kartlegge medgått arbeidstid. Selv om dette hadde vært formålet, ville ikke svarene som ble avgitt være slik at de kunne brukes som en del av et prosjektregnskap. I tillegg kommer det forholdet at ansattes arbeidstid –i faglig sammenheng – ikke regnes som en utgiftspost. Om dette se kapittelet som vurderer mulig økonomisk avkastning av arrangementet i rapportens Del III. 16

nettbasert er også kostnadsspørsmålet. Denne undersøkelsen presenteres i kapittelet som omhandler den frivillige innsatsen.

Spørreskjemaene som ble benyttet i de to undersøkelsene er vedlagt som dokumentasjon, se Vedlegg I og Vedlegg II.

En totalvurdering av det arbeidet vi har gjennomført, basert på vurdering av rammebetingelser, tiden som har gått etter at arrangementet ble gjennomført, metodiske forutsetninger og tilgang til data, vil ha som konklusjon at materialet vi legger frem må vurderes på grunnlag av de forutsetningene vi legger til grunn (særlig der datamaterialet er mangelfullt) og av i hvilken grad vi klarer å sannsynliggjøre resonnementene i rapporten. 3

En slik forståelse gir ikke grunnlag for beskrivelser av arrangementet slik ”det faktisk var”. Det er ikke mulig med det datamaterialet og de ressursene vi har hatt til rådighet. Det er heller ikke ambisjonen i denne rapporten. Ambisjonen er å legge til rette for læring, for forbedringsprosesser og for mulig ny satsing – inkludert hvordan en kan legge bedre til rette for selve evalueringen og for selve læreprosessene.

Kjernen i regionalt basert utvikling av kompetanse, og grunnlaget for STØ som regional kompetanseinstitusjon, er å utvikle kompetanse som kan gi bidrag til utviklingsprosesser i det samfunnet STØ inngår i og er del av.

3 En slik vurdring av rapportens faglige grunnlag og status er dessverre ikke spesielt for den rapporten vi selv legger frem, men er karakteristisk for en rekke av de evalueringer som er gjort av større arrangementer i Norge. Et nærliggende geografisk eksempel er evalueringen av de samfunnsmessige effekene av operaen Aurora i Halden. Operaen Aurora på Fredriksten festning: Samfunnsmessige effekter. Birgitta Ericsson og Jorid Vaagland, ØF-rapport nr.: 18/2005. 17

DEL II

”The Tall Ships’ Races” i Fredrikstad blir til

2 TALL SHIPS RACES 2005

2.1 HVA ER ”T ALL SHIPS ’ RACES ?”

Tall Ships’ Races er årlige havseilaser som går i fire ulike farvann • Biscaya/Middelhavet • Sørlige Nordsjøen • Nordlige Nordsjøen • Østersjøen. I seilasene deltar mellom 70 – 100 skuter fra omkring 20 land. Nedre grense for skuter som ønsker å delta er 30 fot. Skutene varierer fra små, moderne seilbåter til fullriggere på over 300 fot. Hvert år deltar 3000 – 4000 unge jenter og gutter i alderen 15 – 25 år fra cirka 30 forskjellige land som ”mannskap” og medseilende om bord i disse skutene. Seilasene har vanligvis fire vertshavner. Mellom første og andre havn er det regatta, fra andre til tredje er det fellesseilas uten tid, det såkalte ”Cruise in Company”. Fra tredje til fjerde havn er det regatta.

Seilasene har vært arrangert i Europa siden 1956. Den grunnleggende ideen bak seilasen er å bringe ungdom sammen på tvers av nasjonsgrenser og skape felles forståelse og respekt gjennom den samhandling som må til for å mestre krevende seilas.

Fra starten var seilasene knyttet til organisasjonen Sail Training Assosiation (STA). Etter hvert ble seilasene overlatt til et datterselskap, International Sail Training Assosiation (ISTA). I 2002 gikk ISTA i oppløsning pga. strid om økonomiske disposisjoner og organisasjonen Sail Training International (STI) ble dannet. STI overtok raskt ansvaret for å organisere det årlige TSR.

2.2 SEILASEN I 2005

I 2005 var vertshavnene Waterford (Irland), Cherbourg-Octeville (Frankrike), Newcastle-Gateshead (England) med Fredrikstad som målhavn. 4

På seilasen fra Newcastle/Gateshead til Fredrikstad ble det uvær. Om lag 40 av skutene måtte bryte.

Skonnerten Windrose seilte inn som første skute og la seg til like ved Kråkerøybrua allerede ved 15-tiden søndag 31. juli. Skutene forlot Fredrikstad i en felles parade lørdag 6. august. Paraden ble avsluttet av Christian Radich som var den store vinneren av seilasen. Den siste skuten som forlot Fredrikstad var Prince William som grunnstøtte utenfor Asmaløy og måtte gjøre vendereis til Fredrikstad der skroget ble inspisert av dykkere før briggen på ny kunne sette kurs ut elva.

Seilingsrute TSR 2005

Både mannskaper, arrangøren STI og de lokale arrangørene i Fredrikstad var svært fornøyed med oppholdet. Det fremgår av den gode og detaljerte dokumentasjon av TSR-F og av arrangementsdagene som finnes i boka Skutefesten , i videoen The Tall Ships Races 2005 Fredrikstad 3.-6. august , og på nettsidene til bl.a. STI, til TSR i Fredrikstad, til Fredrikstad Blad, Demokraten og til VG.5

4Beskrivelsen av TSR er hentet fra nettsidene til TSR i Fredrikstad, http://www.tallships2005.org/fredrikstad/ 5 Referansene finnes i Litteraturlisten i denne rapporten 20

2.3 RETTIGHETENE TIL ARRANGEMENTET TSR OG ARRANGEMENTETS KARAKTER

TSR er forankret i organisasjonen Sail Training International (STI). STI er: ”a charity, registered in England, but with global interests. Its founding members are the national/representative sail training organizations in Australia, Belgium, Bermuda, Canada, Denmark, Finland, France, Germany, Ireland, Italy, Latvia, Netherlands, Norway, Portugal, Russia, Spain, Sweden, UK and US. Its purpose is the education and development of young people of all nationalities, religions and social backgrounds, through sail training .” 6 Selve arrangementet TSR håndteres ikke av STI direkte, men av STI’s heleide arrangementsselskap Sail Training International Events Limited (STIEL). 7

Etter å ha gjennomgått forutsetningene for, og innholdet i, arrangementet TSR er det vår oppfatning at TSR kan beskrives både som • Et arrangement som skal oppfylle en ideell målsetting om ”education and developement of young people /…/ through sail training.” 8 • Et arrangement som realiserer TSR som et kommersielt produkt og som bør underlegges forretningsmessig vurdering. Det er vår oppfatning at det er det kommersielle potensialet som gjør TSR interessant for havnebyer i de fire seilingsfarvannene.

Denne dobbeltheten preger arrangementets karakter.

6 Port Manual s. i. 7 ”Sail Training International Events Limited organizes the Tall Ships’ Races.” Port Manual s. i. 8 Port Manual s. i. 21

3 BESLUTNINGER OG MÅL

3.1 IDEEN

Ideen til at TSR skulle arrangeres i Fredrikstad ble unnfanget i romjulen 1996 i en samtale mellom Lars Nordbø og informasjonssjef i Fredrikstad kommune, Knut Western. Etter at Knut Western hadde fått bekreftet at seilingsforholdene i elva gjorde det mulig for de største skutene å legge til, bar han ideen frem i Fredrikstad kommune.

3.2 BEGRUNNELSE OG BESLUTNINGSPROSESS

”Det var ikke vanskelig å få solgt inn seilskutefestivalen politisk. Daværende rådmann Torleif Gjellebæk sa ’Dette går vi for’, og så skrev jeg saken som ble lagt frem for kommunestyret i september 1997. Da vi hadde fått grønt lys, skrev jeg søknaden til ISTA, som Tall Ships- arrangøren het den gangen.” 9

25. september 1997 fattet et enstemmig kommunestyre vedtak om at Fredrikstad kommune skulle tilby seg som vertsby for Cutty Sark Tall Ships Race (CSTSR). Av sakspapirene fremgår det:

”Fredrikstad kommune har mottatt en ærefull invitasjon fra The International Sail Training Association til å tilby seg som anløpshavn for Cutty Sark Tall Ships' Race i år 2001. Anløpet innebærer at byen mottar om lag 100 større og mindre seilskuter fra hele Europa og om lag 3000 mannskaper. Skutene er i hovedsak skoleskip. Regattaen, som foregår årlig, har som mål å samle unge mennesker fra alle nasjoner til å seile til sjøs, og i vennskapets og konkurransens ånd møte de utfordringer som regattaen og de tilhørende arrangementer stiller dem overfor. Havnebyene som får anløp av The Cutty Sark Tall Ships' Race opplever enorm publikumstilstrømming og publisitet, og god fortjeneste til næringer knyttet til reiseliv, varehandel og servering, og til kulturelle arrangementer.

Å være vert for dette arrangementet forplikter kommunen til å yte en del tjenester, dels maritime, dels organisatoriske, sosiale og kulturelle. Cutty Sark Tall Ships' Race er et slags sjøens OL, som gir store muligheter for finansiering gjennom samarbeids- og sponsoravtaler mellom kommunen, havnemyndigheten og næringslivet.”10

9 Knut Western til F-B 03.08.05 10 Cutty Sark Tall Ships’ Race til Fredrikstad. Godkjenning av søknad. Kommunestyret Sak 97/0094 22

I begrunnelsen for å søke arrangementet legges det vekt på at arrangementet vil gi mulighet for å høste rike frukter av investeringer kommunen har nedlagt over tid i bevisst satsing på brygga og elva i Sentrumsplanen, og at arrangementet vil dra veksler på og utvikle videre kompetansen som er bygget opp gjennom arrangementene Nordisk Sejlads 1992, Vikingtreff i 1994 og Marinemesterskapet i 1996. CSTSR skal være en del av en strategi for å føre Fredrikstad videre som skipsfart og skuteby, markedsføre Fredrikstads kvaliteter og skape fortjeneste i handels- og servicesektoren.

Fredrikstad fikk ikke arrangementet i 2001. Kommunen oppfattet det som et resultat av at Fredrikstad ikke hadde klart å markedsføre seg tilstrekkelig overfor organisasjonen som sto bak arrangementet, International Sail Training Association, ISTA, og overfor de enkelte skutene.

Arrangementet gjennomføres i nordiske farvann hvert 4. år. Kommunen bestemte seg raskt for å søke om arrangementet i 2005.

”Fredrikstad har svært verdifulle tradisjoner å ta vare på og føre videre.../.../hensikten består: Å mobilisere næringslivet, kulturlivet og andre organisasjoner til å ta vare på og utnytte potensialet som ligger i vår nærhet til havet, våre skipsfartstradisjoner og vår kulturelle og sosiale historie som er knyttet til sjølivet.”

Nå viser administrasjonen i kommunen også til Glommafestivalen, Stiftelsen Fredrikstad fartøyvernsenter, bevaringen av D/S Hvaler, Andersenslippen, Roald Amundsens Senter, aktiviteten knyttet til Fredrikstad Museum og publisering av Fredrikstads seilskutehistorie som ytterligere forankring av søknaden i lokale forutsetninger. Arrangementet skal i tillegg brukes aktivt i å utvikle velferd og livskvaliteten for eldre og skape forståelse mellom generasjonene. Stimulering av næringslivet fastholdes som et hovedmotiv:

”Investeringer og satsinger ellers fra kommunen og næringslivet i å vende byens ansikt mot elva, begynner å gi avkastning. Østfold Byoffensiv-prosjektet "Festningsbyen", som inkluderer Isegran og fartøyvernsenteret, viderefører mye av denne satsingen. Publikumstilstrømming og publisitet gir fortjeneste til næringer knyttet til reiseliv, varehandel og servering. Kommunen ser det som en viktig oppgave å bidra til å legge til rette for fortsatt

vekst. Få kvaliteter hos oss kan måle seg med tilknytningen til sjøen og sjølivet. Det er denne kvaliteten vi må ta tak i når vi tilrettelegger for videre vekst.” 11

For å nå opp i konkurransen ble det oppnevnt en egen arbeidsgruppe med hovedoppgave å drive lobbyarbeid. Medlemmer av gruppen var: • Informasjonssjefen (leder) • Kultursjefen • Kommunedelsjefen i sentrum • Havnedirektøren • Stiftelsen Fredrikstad fartøyvernsenter • Fredrikstad Handelsstands forening/Sentrumskomiteen • Borg Destinasjon (innkalles etter behov)

Strategisk initiativ – opprettelsen av NSTA

NSTA

I februar 1999 fattet formannskapet vedtak om at Fredrikstad kommune som en av flere aktører skulle være med å stifte Norwegian Sail Training Assosiation. 12 I rådmannens innstilling til formannskapet heter det som begrunnelse at:

”Rådmannen vurderer Fredrikstads deltagelse som svært positiv både ut fra foreningens ideelle formål og for å styrke Fredrikstads posisjon som vertsby for seilskutearrangementer.”

I sakspapirene er det de strategiske målene for deltagelsen som vektlegges som begrunnelse. Dette følges opp med en anbefaling av at ordføreren, havnedirektøren og representanter for Cutty Sark-komiteen bør representere Fredrikstad på den konstituerende generalforsamlingen. Etableringen av organisasjonen ble ansett som et viktig skritt mot målet: Å bli vertshavn for CSTSR.

Fortsatt satsing

Argumentene for hvorfor Fredrikstad kommune skal søke om status som vertskapsby har nå fått feste i formannskap, kommunestyre og administrasjon. Behovet for å markedsføre hvorfor Fredrikstad bør søke erstattes med utadrettet offensivt

11 Videreføring av Cutty Sark-samarbeidet. Formannskapet Sak 98/0051 12 Stiftelse av den norske avdeling av International Sail Training Association – NSTA. Sak 99/0007 24

markedsføringsarbeid for å bli tildelt arrangementet. Målgruppen er ISTA og skipenes kapteiner. Til et møte i formannskapet i mars 2000 oppsummerer rådmannen situasjonen: 13 Kommunestyret vedtok i sak 97/0094 at Fredrikstad kommune tilbyr seg som vertsby for Cutty Sark Tall Ships' Race. Etter at den første søknaden, i 1997, ikke førte til at arrangementet ble lagt til Fredrikstad i 2001, bekreftet ordføreren i brev til arrangøren, International Sail Training Association - ISTA -, at Fredrikstad opprettholder sin søkerstatus, slik kommunestyresaken forutsetter. Deretter har kommunen styrket forbindelsen til ISTA, samtidig som markedsføringstiltakene er trappet opp.

Rådmannen foreslår følgende organisering og mandat for arbeidet: Rådmannen vil ivareta oppdraget som er signalisert i handlingsplanen ved at det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe som skal arbeide som et "interimsstyre" inntil det blir klart at byen får Cutty Sark-arrangementet. Når det skjer, bør det opprettes en prosjektorganisasjon med politisk valgt hovedkomite og fagkomitéer.

Arbeidsgruppen skal ta tak i initiativ som kommer fra de deltakende instanser og andre, og samordne dem i den hensikt å: - Informere om dem overfor International Sail Training Association - Markedsføre dem overfor andre seilskipsorganisasjoner, regattaarrangører og enkeltskip og invitere dem til Fredrikstad - Forberede og fremme søknad til International Sail Training Association om Cutty Sark- arrangementet når dette skal legges i våre farvann.

Arbeidsgruppen, som er den offisielle betegnelsen for Skutebykomiteen, får følgende sammensetning: Knut Western, Fredrikstad kommune, leder Tove Thøgersen, Fredrikstad kommune, Kulturseksjonen Bjørg Johnsrud, Fredrikstad kommune, Kommunedel Sentrum Odd Langsholt, Borg Havnevesen Lars Nordbø, Fredrikstad Handelsstands Forening og Fredrikstad Industriforening Knut Sørensen, Fredrikstad Fartøyvernsenter Trond Pettersen, Fredrikstad Sentrum BA Gunnar Utgaard, ”Christian Radich”

Det er blitt tydeligere at tildeling av arrangementet er avhengig av profesjonelt lobbyarbeid, slik de andre søkerne driver. Mandatet følges opp: Skonnerten Valentine hyres inn og brukes som plattform for markedsføring i Aalborg og i Rostoch. Det utarbeides en egen presentasjonsbrosjyre som distribueres. Kapteinene på de aktuelle skutene oppsøkes systematisk. Rådmannen rapporter tilbake til formannskapet at

13 Formannskapet Sak 00/0039 25

Fredrikstad nå har nådd frem med budskapet og har klart å gjøre byen til et synlig, tiltalende og konkret alternativ som vertshavn. Den neste muligheten er å søke om arrangementet i 2005, når seilasen på ny skal finne sted i nordiske farvann. Å sørge for at Fredrikstad når frem med søknaden, i skarp konkurranse med andre byer, blir fokuset for arbeidet. Fredrikstads konkurrenter er Kristiansand, som er ny søker, og Gøteborg, Fredrikshavn, Aalborg, Larvik, Stavanger og Trondheim, som alle har vært vertsbyer tidligere. Innsatsen bærer frukter. Fredrikstad når frem med søknaden og tildeles arrangementet som slutthavn for seilasen i 2005.

Fredrikstad skifter over natten status fra søker til arrangør. Etter tildelingen siterer Arrangementskomiteen følgende formuleringer fra ”visjonsdokument” som sin vurdering av potensialet i arrangementet og av utfordringene Fredrikstad står overfor:

”Tiden fram mot 2005 skal utnyttes maksimalt. Det er vår innsats i denne perioden som avgjør om vi skal komme lykkelig i havn. Vi er stolte og glade over å få være vertskap for TSR, og vi vil satse alt på å kjenne samme stolthet og glede den dagen arrangementet er over. TSR gir Fredrikstad-distriktet en enestående mulighet til å framheve og bruke de historiske og naturgitte forutsetningene til ny satsing – på maritim næringsvirksomhet, reiseliv, turisme og kultur. Denne satsingen kan vi bygge opp gjennom hele fireårsperioden fram mot TSR. Etter å ha gjennomført et vellykket arrangement skal vår satsing videreutvikles til å bli en varig drivkraft i samfunnet vårt. Vi vil bruke TSR som en pådriver til å gjøre Fredrikstad til en framsynt miljøkommune. Vi vil at det vi gjennomfører i forkant av arrangementet skal sende ’friske bølger’ langt inn i framtiden.

Vår visjon er at alle i Fredrikstad skal oppleve TSR som en stor og samlet dugnad. En dugnad som ender i en fest uten like – en fest som inkluderer venner fra hele verden.”

I et notat fra Informasjonssjefen til Arrangementskomiteen skriver informasjonssjefen:

Vår ambisjon er å bruke TSR til å bli flinkere, dristigere og mer foretaksomme.../.../. Opplevelser, innsikt og store inntekter er hva vi har i vente. 14

Avtalen mellom Fredrikstad kommune som ansvarlig arrangør og STIEL inngås, og utfordringene i forhold til arrangementet blir svært konkrete og, det er vår oppfatning, svært krevende. Kontraktsforholdet sikrer at STI’s premisser for arrangementet slår inn med full tyngde i forhold til arrangementets karakter og avvikling. Med tildelingen av TSR følger ansvar for å oppfylle kontraktsforpliktelsene i avtalen som

14 Notat nr. 1. ISTA Tall Ships’ Race 2005. Fredrikstads visjoner for et vellykket arrangement. 14.01.2001. Informasjonssjefen Fredriksad kommune. 26

var inngått mellom kommunen og STIEL, og som bærer preg av at STIEL er en profesjonell markedsaktør.

Signeringen av kontrakten kan beskrives som punktum for en prosess som startet med at to ildsjeler i 1996 unnfanget idéen om at Fredrikstad skulle søke om å bli tildelt status som vertshavn for CSTSR.

Kontraktsforholdet – Port Manual 15

Når The Tall Ships’ Races flåten er samlet i en vertshavn, betegnet ”The Visit”, omtales ansvaret for samlingen, som ”delt mellom STI og vertshavnen”, representert ved Port Committee.

Denne delingen av ansvar er detaljert nedfelt i Port Manual (PM). En samlet karakteristikk av det omtalte ”delte ansvaret” må være at det er grunnleggende usymetrisk : PM etablerer en rekke rettigheter for STI og for STI’s tillitsvalgte og funksjonærer og sikrer STI detaljert kontroll over arrangementet, og etablerer en rekke krav og forpliktelser for vertshavnen.

Det legges ikke skjul på at det er finansielt krevende for vertshavnen å bli tildelt arrangementet: ”The Port Committee will need a signifcant budget to cover the costs of the visit.”16 ”The Port Committee will need funds to pay for the visit of the Sail Training International tall Ships’ Race fleet” 17 . Det finansielle behovet er så stort at “ports cannot afford to pay all those needed to make the event a success” 18 . Vertshavnen vil være avhengig av både sponsorstøtte og frivillig innsats for å komme i havn finansielt. Sponsorstøtte kan ikke konkurrere med, eller være i konflikt med, interessene til TSR’s hovedsponsor. Inntektene fra hovedsponsor tilfaller i sin helhet STI. 19

15 STI har på oppfordring oversendt et eksemplar av PM til STØ. Kommentarene til PM i teksten ovenfor er bygget på dette eksemplaret. Vi har ikke grunn til å tro at det er avvik mellom det eksemplaret vi har mottatt, og den utgaven av PM som styrer kontraktsforholdet mellom STI og Fredrikstad kommune, uten at dette er undersøkt nærmere. 16 PM s. 1-4 17 PM s. 2-11 18 PM s. 2-9 19 Før opprettelsen av STI var produsenten av whiskey-merket ”Cutty Sark” hovedsponsor (derav det tidligere navnet på regattaen ”The Cutty Sark Tall Ships’ Races” CSTSR). Etter at STI overtok arangementet har Antwerpen by vært viktig hovedsponsor. 27

Som eksempler på STI’s spesifiserte kontraktsfestede krav til vertshavnen kan nevnes at vertshavnen: • Nektes tilgang til billettinntekter i forbindelse med arrangementet • Må akseptere STI’s manualer for grafisk profilering av arrangementet • Skal sørge for: o Fri tilgang til kai, ingen havneavgift o Fri tilgang til los om nødvendig o Fri tilgang til taubåter om nødvendig o Fri tilgang til ferskvann o Fri tilgang til bekvemmeligheter som dusj, toaletter og vaskemaskiner o Fri avfallsavhenting o Fri tilgang til museer, gallerier, kino, svømmehaller, tivoli, innendørs skøytebaner med mer for mannskapene. o Sosiale tiltak for mannskaper. • Skal tilveiebringe “appropriate prizes ” “ og en “appropriate VIP dignitary to present the prizes” 20 • Skal stille til rådighet nitid spesifiserte kontorfasiliteter for åtte funksjonærer fra STI inklusive et eget mediesenter, ”provided and payed for by the Port Committee”. • Skal stille gratis transport: It is a requirement that cars are made available free of charge for race officials/…/and for other individuals who may need them, such as captains of Class A vessels” 21 . • Skal ved behov stille gratis til rådighet kontorfasiliteter og utstillingsområde for STI’s hovedsponsor

I sum sikrer PM at vertshavnen bærer alle kostnader for arrangementet. STI garanterer heller ikke for hvilke skuter, eller hvor mange skuter, arrangementet omfatter. Derfor måtte Fredrikstad som arrangør legge ned et stort og omfattende arbeid for å sikre deltagelse i dialog med skutenes skippere og ”handling agents” – i tillegg til å prøve å imøtekomme skutenes behov for inntekter, for som PM understreker må arrangøren forstå hvor “important it is for vessel operators to be offsetting their running costs whenever they can” 22 . Arrangøren bør derfor skape ”Corporat hospitability

20 PM s. 2-7 21 PM s. 2-8 22 PM s. 1-8 28

opportunities for the fleet” Dette arbeidet er “very time consuming and requires someone with well-developed marketing skills”. 23

PM indikerer klart at arrangementet preges av STI’s markedsinteresser, organisert gjennom STI’s heleide selskap STIEL. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at det fremsettes krav som synes å stride mot STI’s fundament som veldedig organisasjon og samfunnsnyttig aktør (”charity organization”) og med TSR’ formål som er å utvikle samhandling og forståelse mellom ungdom, basert på de krevende erfaringer som seiling gir: ”We emphasise that any vessel which is not an official entry should not be entitled to any of the free facilities such as berting…” 24

Oppfatningen av STI og av Sail Training International Events Limited, STIEL, som markedsaktør blir heller ikke svekket av kontraktskrav som avdekker en managementkultur som vi for vår del assosierer med kulturen i lederskiktet til enkelte store private selskaper med hovedkontor utenfor Norden: • “The provision for suitable accomodation for the Sail Training International Race officials and their partners… is the responsibility of the hosting port. Accomodation should be of four star standard…” 25 “The meal tickets should include provisions for a drink with the evening meal (2 glasses of wine pr. person is the norm)” 26 • “It is expected that Sail Training International board members and officials will be invited to appropiate local events” 27 ”During this visit, the sail Training International team gets the chance to visit the mayor of the city” 28 “The Chairman of Sail Training International (or equivalent) should be treated as a VIP by the port and included in Royal visits, be seated on the stage at a prize giving and on the top table at official functions”. 29

23 PM s. 1-8 24 PM s. 3 -2 25 PM s. 1-7 26 PM s. 1-8 27 PM s. 2-6 28 PM s. 1-5 29 PM s. 2-6 29

Mål for Tall Ships’ Races i Fredrikstad 3.- 6. august 2005

De endelige målene som ble vedtatt for TSR-F la opp til en tredelt satsing. Den overordnede målsettingen som ble vedtatt for arrangementet var:

1. TSR er et internasjonalt arrangement – med ungdom, for ungdom. 2. Miljøbyen Fredrikstad skal framheves. 3. TSR-arrangementet faller sammen med markeringen av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen 1905.

Med den ”overordnede målsettingen” som grunnlag ble det formulert 8 punkter som konkretisering av hovemålsettingen og som kan oppfattes som resultatmål:

”Hva vil vi oppnå med The Tall Ships' Races Fredrikstad 2005? 30

1. Internasjonal forståelse mellom ungdom.

2. Profilering av Fredrikstad og regionen generelt, og spesielt som mål for opplevelser knyttet til kysten og den maritime kulturen.

3. En samlende dugnad gjennom flere år som videreføres i lokale holdninger og motiverer for innsats til beste for vekst og utvikling etter arrangementet.

4. Synliggjøring og videreutvikling av Fredrikstad som arrangementsby.

5. Utvikling av kystrelaterte næringer.

6. Nyttiggjøring av kystkulturen spesielt og kulturlivet generelt i næringsutviklingen.”

3.3 ORGANISERING

Den konkrete organisasjonen som kom på plass gir et bilde av både hvordan Fredrikstad kommune definerte hvilke oppgaver kommunen prioriterte å løse, av de arrangementstekniske utfordringene, av hvem de sentrale aktørene var, og av viktige forutsetninger for læring og for kompetanseoverføring til eventuelle fremtidige

30 http://www.tallships2005.org/fredrikstad/default.asp?ArtID=1003&start=1024 30

arrangementer. Vi vil derfor gi en nokså detaljert oversikt over organisasjonen som grunnlag for vurderinger vi gjør i Del III i denne rapporten.

Organiseringen av TSR-F ble behandlet i formannskapsmøte 13.09.01 og i kommunestyret 20.09.01. I et vedlegg som følger møtedokumentene er det utformet en detaljert, grafisk fremstiling av organisasjonen31 , se neste side.

Vedlegget gir også en konsentrert beskrivelse av oppnevning, mandat og sammensetning av de ulike organisasjonsleddene:

”Vertsbykomite (Port committee) Vertsbykomiteen velges av kommunestyret for hele prosjektperioden. Vertsbykomiteen har den overordnede styringen av planlegging og gjennomføring av arrangementet og står ansvarlig overfor kommunestyret. Det er viktig med forankring på toppnivå, at alle sentrale bidragsytere blant de kommunale sektorene og havna er representert, og at komiteen er operasjonsdyktig og samler all koordinering av arbeidsgrupper og eventuelle delprosjekter. Sammensetningen av administrative ledere innebærer at de er ledere av sine respektive arbeidsgrupper (se nærmere om arbeidsgruppenes oppgaver nedenfor). Det tas forbehold om at de valgte linjelederne fortsetter i sine funksjoner som ansatte i prosjekttiden.

31 Se Møtebok for formannskap og for kommunestyre i Fredrikstad, utvalgssak 01/0150 og 01/0099. En beskrivelse av organisasjonen finnes også på http://www.tallships2005.org/fredrikstad/default.asp?ArtID=1002&start=1024 31

Sammensetningen av vertsbykomiteen bør være slik: - Nåværende ordfører. Han velges som leder av vertsbykomiteen, og fortsetter av hensyn til kontinuitetsbehovet i hele prosjektperioden, uansett eventuelt skifte av ordfører ved kommunestyrevalget i 2003. - Rådmannen velges som nestleder - Lederen av havnestyret. Da det er Sarpsborg kommune som skal ha havnestyrets leder i neste valgperiode, velges nåværende leder for hele prosjektperioden, - Havnedirektøren - Kultursjefen - Teknisk sjef - Plan- og miljøsjefen - Informasjonssjefen - Lederen av liaisonkomiteen kan tiltre komiteen noe senere.

Vertsbykomiteen får en særlig utfordring i å mobilisere frivillige til innsats, så vel til liaisonkorpset (om lag 150 personer) som til andre viktige oppgaver.

Vertsbykomiteen har inntil videre ansvar for finansiering, det vil si budsjett og sponsorarbeid. Komiteen vurderer på et senere tidspunkt om sponsoravtaler og oppfølging av sponsorene under arrangementet skal overtas av en egen arbeidsgruppe. Komiteen bør i alle fall støtte seg på særskilt oppnevnte medlemmer av Rådet som berører dette feltet i sine daglige funksjoner.

Vertsbykomiteen har prosjektlederen som sekretariat. Informasjonssjefen fungerer som sekretær inntil prosjektlederen har tiltrådt.

Havnebyråd (Port Advisory Council) (i Aalborg kalt Præsidium) Medlemmene skal representere viktige offentlige funksjoner og øvrige samfunnsinteresser og sørge for at forberedelsene og arrangementet har god og helhetlig forankring (gruppelederne i formannskapet, fagbevegelsen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Sarpsborg kommune, Hvaler kommune, hæren/sjøforsvaret, politiet, sivilforsvaret, losvesenet/kystverket, skipsmeglerbransjen, Fredrikstad Utvikling, handels- og industriforeningen, bank- og finansinstitusjoner, andre bransjeorganisasjoner, det frivillige organisasjonslivet, Den norske Kirke, eventuelt andre).

Rådets sammensetning bestemmes av Kommunestyret etter innstilling fra vertsbykomiteen. Som medlemmer velges navngitte personer, eller navngitte organer oppfordres til å utnevne sine representanter.

Sammensetningen skal ivareta spesialkompetanse som er nødvendig for et vellykket arrangement, og representere instanser og bedrifter som avleverer ressurser til gjennomføringen. Eksempel på spesialkompetanse i organisasjonslivet er sjømannsforeningen, båtforeningene, seilforeningene og andre idrettsforeninger, speiderne og hjelpekorpsene.

Rådet ledes av ordføreren, som er den til enhver tid valgte ordfører i Fredrikstad kommune.

Rådet har prosjektlederen som sekretær.

Prosjektkontoret utgjøres av prosjektlederen og har ansvaret for den overordnede prosjektplanlegging og organisering, løpende kontakt med ISTA og de andre vertshavnene og den daglige drift av prosjektet. Prosjektkontoret utvides når behovet tilsier det.

Prosjektlederen ansettes av rådmannen etter innstilling fra vertsbykomiteen.

Arbeidsgruppene har ansvar for planlegging og gjennomføring innenfor sine spesialområder. De består av følgende:

Maritim gruppe har bl.a. ansvar for fortøyningsplan, ankomst / avreise, loser, følgebåter, vann og strøm til skutene, sikkerhet etc. Leder: Havnedirektøren

Teknisk gruppe har ansvar for avfallshåndtering, dusj, vaskemuligheter og toalett for de mindre fartøyene. Den har også ansvaret for publikumstoalett og renhold / avfallshåndtering i bysentrum samt provisoriske ordninger for vann / kloakk og strømtilførsel. Gruppen har ansvaret for trafikkavvikling og parkering som omfatter publikum. Leder: Teknisk sjef

Transport-, kommunikasjons- og miljøgruppen har ansvar for arrangementets transportbehov, samband, sikkerhet, helsefaglig beredskap og sanitet. Gruppen har ansvar for å synliggjøre en miljøprofil for arrangementet i Fredrikstad. Politiet skal være representert i gruppeen. Leder: Plan- og miljøsjefen

Kultur- og aktivitetsgruppen har ansvaret for kulturaktiviteter, scener, arrangement, salg/servering, seremonier, og at arrangementet knyttes til jubileet for unionsoppløsningen. Ansvaret dekker både deltakere og publikum Leder: Kultursjefen

PR- og informasjonsgruppen har bl.a. ansvaret for markedsføringa overfor potensielle deltakere og av arrangementet, intern og ekstern informasjon, drift av mediasenter under arrangementet og logoovervåking. Leder: Informasjonssjefen

Den nåværende Skutebykomiteens medlemmer vil delvis kunne fortsette i denne gruppen. Det forutsettes at Skutebykomiteen opphører og at arbeidet overtas av prosjektkontoret for hele prosjektperioden. Alternativt kan skutebykomiteen ”fryses”, for å gjenoppta det generelle skutebyarbeidet etter 2005, for eksempel for å ta vare på etterbrukseffekter av TSR 2005.

Liaisongruppen settes sammen nærmere arrangementet og har ansvar for liaisontjenesten, dvs. forbindelsen mellom det enkelte fartøy og organisasjonen i land. Liaisontjenesten vil bl.a. bistå fartøyene med skjemautfylling, forsyninger og ev. reparasjoner, dessuten mannskapet om bord med informasjon, ulike kulturaktiviteter etc. liaisontjenesten består av språkkyndige frivillige, minst en person pr båt. Lederen oppnevnes av vertsbykomiteen.

Faggruppenes sammensetning fastsettes av vertsbykomiteen etter innstilling fra de respektive gruppelederne.

Prosjektlederen kan møte i alle faggrupper ved behov.” 32

I november 2002 ble Bjørg Johnsrud Western ansatt som prosjektleder for TSR-F. Innstillingen fra intervjuutvalget var enstemmig. Den nytilsatte prosjektlederen var ansatt i Fredrikstad kommune og hadde i lang tid deltatt i forberedelsen av arrangementet.

32 Møtebok for formannskap og for kommunestyre i Fredrikstad, utvalgssak 01/0150 og 01/0099. 33

DEL III

Tall Ships Races i Fredrikstad 3. august – 6. august 2005

Vurderinger og innspill i etterkant av arrangementet

4 TSR I FREDRIKSTAD

4.1 SØKNADSPROSESS , MÅL OG ORGANISASJON

Søknadsprosessen

I selve søknadsprosessen bærer argumentasjonen for og begrunnelsen av arrangementet naturlig nok preg av at argumentasjonen tilpasses selve beslutningsprosessen. Dette er ikke på noen måte spesielt for beslutningsprosessen knyttet til TSR-F, en kan finne eksempler på det samme mønsteret i beslutningsprosessen som andre vertshavner har vært gjennom, og en kan finne eksempler knyttet til andre store arrangementer – som for eksempel søknadsprosesser som utfolder seg ved tildeling av de olympiske vinterlekene.

I Fredrikstad kan en inndele søknadsprosessen i tre faser: • Den første fasen i prosessen er preget av at den kritiske beslutningen som skal fattes er om Fredrikstad kommune skal søke, eller ikke søke, om å bli tildelt oppgaven som vertshavn for CSTSR. Den primære målgruppen er medlemmene av formannskap og kommunestyre, og argumentasjonen konsentreres om mål og verdier som de folkevalgte representantene identifiserer seg med og arbeider for. Argumentasjonen legger vekt på bl.a. publikumstilstrømming og publisitet, fortjeneste til næringer knyttet til reiseliv, varehandel og servering, og på potensialet for kulturelle arrangementer. • Den andre fasen inntrer i det øyeblikket kommunestyret fatter beslutning om å søke om å få tildelt arrangementet. Da endres målgruppen til å omfatte STI’s sentrale administrasjon og STI’s medlemmer, og til skippere og til ”handling agents” som avgjør om skutene kommer til å delta. Da er det nødvendig å nå

frem med en argumentasjon tilpasset STI’s verdier og interesser, i tillegg til interessene til de enkelte skutene. • Den tredje og avsluttende fasen inntrer etter at beslutningen om å tildele Fredrikstad arrangementet er fattet, og kontrakten inngått. Da endrer arrangementet karakter til å bli en forpliktende og detaljert leveranse – selv om potensialet og mulighetene som arrangementet innebærer for Fredrikstad kommune, som arrangør, i prinsippet ikke er endret underveis.

Utfordringen for vertshavnen Fredrikstad er å ta vare på alle de verdier og mål som Fredrikstad har lagt inn i beslutningsprosessen, slik de kommer til uttrykk i de vedtak som formannskap og kommunestyre har fattet.

Spørsmålet vi tentativt vil reise – fordi vi ikke kjenner svaret, er om det skjer en målforskyvning i løpet av prosessen. I løpet av arbeidet vi har gjennomført har vi fått inntrykk av at vektleggingen av de positive konsekvensene for Fredrikstad som by var det sentrale elementet da en bestemte seg for å søke om arrangementet, mens selve den praktiske gjennomføringen av arrangementet, og av forpliktelsen til å oppfylle den inngåtte kontrakten blir det viktigste etter at arrangementet er blitt en realitet. Dersom det er substans i disse antagelsene er det en utvikling som vi har forståelse for. Det kan enda til være en forsvarlig utvikling, sett i forhold til de ressursene prosjektet hadde til disposisjon.

En av de observasjonene som ligger bak spørsmålet vi stiller i avsnittet ovenfor, er de målene som ble formulert for TSR-F. Målene har mye til felles med målene som ble formulert for CSTSR i Ålesund, og er preget av STI’s målformuleringer for seilasen.

Derfor merker vi oss at Bergen og Stavanger i sine målformuleringer har en profil som prioriter byenes egne interesser.

I Bergen ble det formulert fire hovedmål: • ”Å skape internasjonal interesse for byen og dens næringsliv, for vår maritime kultur, våre miljøkvaliteter og vår kyst”. • Få med 15 større seilskip kl A (over 49m) og kl B (30-40m) og minst 100 seilskuter (over 10m).

• ”Gi gjestende seilskuter en storstilt mottagelse i Bergen og deres besetninger opplevelsesrike dager som de sent vil glemme” • Å få et maritimt preget kultur- og underholdningstilbud til gjester, byens befolkning og tilreisende og legge grunnlag for at 400 000 mennesker tar del i arrangementet”. 33

I Stavanger 2004 var visjon og mål: ”Visjon: Tall Ships’ Race Stavanger 2004 skal være et arrangement – bygget på byens maritime tradisjoner – som skaper trivsel for innbyggerne i regionen og som styrker varemerket Stavanger. Mål: • Profilere Stavanger • Skape en folkefest for Stavangerregionen • Sørge for at besøkende seilende besetningsmedlemmer ønsker å komme tilbake, og at de blir gode Stavanger-ambassadører • Gjennomføre arrangementet med en klar HMS-profil; Ingen alvorlige skader og uhell av noe slag • Gjennomføre prosjektet i henhold til budsjett” 34

I motsetning til Fredrikstad prioriterer verken Bergen eller Stavanger STI’s ideelle målsetting med arrangementet TSR.

Organisasjon

Vi legger til grunn for vår vurdering at det er en forutsetning for å kunne ta vare på hele spennet av mål og ønskede resultater som Fredrikstad har lagt inn i beslutnings- og søkeprosessen at organisasjonen som etableres forankrer de interessene som arrangementet skal ta vare på.

33 Prosjektleder Egil Jørgen Eikanger Hovedrapport etter Cutty Sark Tall Ships’ Race 2001, Bergen 26- 30 juli, s. 6-8. Notat. Bergen 23.april 2002 34 Hovedkomiteens rapport Tall Ships’ Race Stavanger 7-10 august 2004, s. 5. 37

Organisasjonen er konstruert for å ta vare på oppgaver. Derfor kan organisasjonen leses som et uttrykk for den rasjonaliteten som ligger bak selve konstruksjonen av organisasjonen. Spørsmålet vi stiller er hvilken rasjonalitet den konkrete organiseringen av TSR-F gir uttrykk for.

En gjennomgang av organisasjonskartet og av den konkrete organisasjonen slik den faktisk ble utformet, slik den detaljert er beskrevet i Del II i denne rapporten, gjør at vi vil stille spørsmål om dette er tilfelle for TSR-F.

Det første som slår oss er at organisasjonskartet i sin struktur kopierer det organisasjonskartet som foreslås av STIEL i PM. Det kan selvsagt argumenteres for at dette organisasjonskartet summerer og gjør bruk av erfaringer som er utviklet gjennom et utall arrangementer, og at denne oppbyggingen av organisasjonen skaper forutsetninger som er nødvendige for å gjennomføre et vellykket arrangement. Men det kan også argumenteres for at organisasjonskartet er utformet for å ta vare på de interesser og de behov som STIEL, og STI, definerer som sentrale for at arrangementet skal ha suksess, og der STIEL målbærer sterke forretningsmessige interesser. 35 TSR-F er derfor et arrangement der STIEL og Fredrikstad som vertsby kan ha konkurrerende interesser i forhold til vektlegging av mål og effekter.

Slik arbeidet faktisk ble organisert, og med de personalmessige og økonomiske ressursene som var tilgjengelig for organisasjon og for prosjektledelse, ble den organisasjonen som ble etablert etter vår oppfatning utsatt for en enorm belastning. I etterkant av arrangementet har sentrale personer, som bar ansvar underveis, beskrevet at summen av oppgaver ”av og til virket helt overveldende.” Prosjektlederen har i pressen fortalt hvordan prosjektoppgavene førte til forsakelser av privatliv og til fysisk og mental utmattelse. I sum har vi inntrykk av at selve den praktiske gjennomføringen av arrangementet ga både prosjektleder og organisasjon mer enn hendene fulle, men at disse oppgavene ble løst fordi de involverte investerte en arbeidsinnsats man ikke kan forvente i det normale arbeidslivet. Alle vurderinger vi har innhentet er svært positive til det arbeidet som er utført. Spørsmålet vi likevel

35 Det er grunn til å understreke at dette ikke er spesielt for Fredrikstad. De vertshavnene vi har dokumentasjon fra har bygget opp organisasjonen sin på samme måte. 38

stiller er om mål som ikke er knyttet til selve gjennomføringen av arrangementet, men til de effektene en ønsket å oppnå, ville blitt enda bedre ivaretatt om et eget ledd i organisasjonen var fritatt fra ansvaret for å levere et vellykket arrangement i forhold til inngått kontrakt og arrangementstekniske behov, og i stedet hadde fått som egen oppgave å følge opp Fredrikstads interesser slik de bl.a ble formulert tidlig i søknadsprosessen.

Dette spørsmålet henter også styrke fra prosjektlederens sluttrapport, som (i likhet med alle andre rapporter fra vertsbyer som vi har innhentet) er opptatt av aktiviteten før og under arrangementet. Inntrykket vi får er at arrangementet er så krevende at oppgavene som må løses for å gjennomføre arrangementet tilfredsstillende er mer enn nok i forhold til de ressursene prosjektet har hatt tilgjengelig.

4.2 RESULTATRAPPORTERING

TSR-F er rapportert av prosjektleder Bjørg Johnsrud Western Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005. Rapporten inneholder også sluttrapporter fra prosjektets arbeidsgrupper. 36

I sluttrapporten er det en egen oppstilling som viser arrangementets mål og effekter. Denne oppstillingen er gjengitt på neste side.

36 Prosjektleder Bjørg Johnsrud Western Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005. Fredrikstad 1.desember 2005. Upaginert eksemplar. I referansene som følger er sidetallet paginert av STØ. 39

Mål og effekter

Mål påmeldte deltagere Antall skuter 100 103 75 Klasse A 10-15 27 24 Besetninger 3000 2457 1613 37 Representanter fra 10-15 13 14 STI personer Representanter Ikke fastsatt hovedsponsorer/ sponsorer Gjester 1 visestatsminister - representanter 7 ambassader fra ambassader representert - vennskapsbyer 4 vennskapsbyer Tidligere og 35 50 - 60 fremtidige vertsbyer og søkerbyer: Waterford, Newcastle Måløy, Stockholm,Kotka, Stettin, Århus Kristiansand og Drammen Media 70 144 akkrediterte Publikum Ca. 500000 Ca. 500.000 38 Friritidsfartøy 500 - 1000 Ca. 300 betalende

Rapporten har vekt på alt som er gjort, og alt som er gjennomført. Det er en rapportering som er knyttet til de krav som prosjektlederen skal tilfredsstille, og som viser at kravene til prosjektlederen er oppfylt. Dette er ikke spesielt for rapporteringen fra Fredrikstad. Sluttrapportene fra Bergen 2001 og Stavanger 2004 er også detaljert aktivitetsrapportering.

37 Deltagere i alderen 15-25 år. 38 Arrangørens overslag 40

5 BESØKSTALLET

”When The Tall Ships’ Race fleet visit a port, hundreds of thousands of spectators can be expected to come to see the ships. 39 ” ”Over en halv million nysgjerrig publikum tok turen til Fredrikstad” 40

Innledning

Antall besøkende, og hvor de besøkende opprinnelig kommer fra, utgjør det viktigste datamaterialet når en skal vurdere effekter av arrangementet TSR-F. De tallene som forelå da vi startet arbeidet med denne rapporten var etter vår vurdering ikke tilfredsstillende som grunnlag for det arbeidet vi skulle gjennomføre. I dette kapittelet prøver vi derfor å gi anslag av besøkstallet som kan gi grunnlag for den vurderingen av arrangementet som mandatet krever.

Besøkstallet er forutsetning for bl.a. • planleggingen av arrangementet • gjennomføringen av arrangementet • vurdering av arrangementets generelle suksess • vurdering av arrangementets økonomiske verdi • utvikling av kompetanse som grunnlag for fremtidige arrangementer

I planleggingsfasen bygget prosjektledelsen på tilgjengelig informasjon. Denne informasjonen ble dels brakt til veie gjennom kontakt med tidligere vertshavner, dels var informasjon om forventet tilskuertall del av den kompetanse som vertshavnen Fredrikstad kjøpte av Sail Training International Events Limited (STIEL). STIELs forventninger om antall besøkende begrunner de detaljerte kravene til organisasjon og til konkret forberedelse som STIEL stilte vertshavnen Fredrikstad slik den er spesifisert i Port Manual.

39 PM s. 2-11 40 Kommentatorstemmen på det 1.5 min. videoinnslaget som ble publisert på www.norwaylive.no 41

Det er vår vurdering at den tilgjengelige informasjonen som forelå før TSR-F ble avviklet, og som var kjent for prosjektledelse og styringsgrupper, tilsa at besøkstallet ville bli om lag en halv million mennesker. Det var derfor nødvendig å legge til rette for at arrangementet hadde kapasitet til å håndtere den antatte tilstrømmingen. Det ville vært uansvarlig om arrangementet ikke ble basert på foreliggende informasjon om arrangementets størrelse som forutsetning for planlegging av trafikkavvikling og transport, generell sikkerhet og beredskap, tilgang til mat og drikke med mer.

Det er derfor viktig å skille mellom vurderingene av besøkstallet som det var nødvendig å gjøre, basert på tilgengelig informasjon, før arrangementet fant sted – og vurderingen av besøkstallet etter at arrangementet var avviklet.

Hvor mange besøkende hadde arrangementet?

Antall besøkende på TSR-F er en viktig størrelse nå vi skal vurdere arrangementets økonomiske virkninger og økonomiske potensiale. Enkelt sagt øker omsetningen med tilskuertallet. Det samme gjør arrangementets markedsverdi. Det er ikke en oppfatning vi er alene om: Materialet vi har til rådighet for vurdering av gjennomføringen av TSR i ulike vertshavner viser at besøkstallet oppfattes som det ultimate uttrykket for arrangementet TSR’ suksess og markedspotensiale . Besøkstallet brukes av STI når arrangementet selges inn til STIs egen hovedsponsor og til vertshavner, og av vertshavnene som selger arrangementet videre til lokale sponsorer, lokalt næringsliv og til media. Besøkstallet blir også brukt som uttrykk for vertshavnen og arrangementets generelle tiltrekningskraft – og om prosjektledelsen har ”gjort jobben sin”.

Vi registrerer at det i alle vertshavner er klare interesser knyttet til at besøkstallet skal være så høyt som mulig . Slik ser det ut til at det også har vært i Fredrikstad:

”Jeg hadde møte med arrangørene hver morgen, og selv om de forsøkte å presse meg litt og få meg til å bekrefte ting som ’var det ikke 200 000 mennesker på onsdagskvelden’ presiserte jeg at det viktigste for politiet var ikke å leke med tall /…/ Han presiserer at verken politiet eller Fredrikstad kommune er særlig drevne

i dette med folketelling, og at det uansett vil være stor usikkerhet knyttet til beregningene”.41

Derfor er det nødvendig for oss å kvalifisere besøkstallet for TSR i Fredrikstad før vi kan legge besøkstallet til grunn som viktigste premiss for våre egne vurderinger av arrangementets virkninger og potensiale.

Besøkende og tilskuere - og besøkstall, publikumstall, tilskuertall og ”antall mennesker”

Bergen var vertshavn for forløperen til TSR, ”Cutty Sark Tall Ships’ Races” i 1993 og i 2001. For 1993 oppgis besøkstallet til ca. 400 000 og for 2001 ca. 500 000. Som kilde oppgis ”politiets beregninger”. 42

I 2001 var Ålesund vertshavn. Ålesund oppgir det totale publikumstallet for de fire arrangementsdagene til 245 000. Tallet er ikke basert på tellinger, men på arrangørens vurderinger av ”Beboere Aspøya/Nørvøya vest; utleide senger i bysentrum; besetningsmedlemmer; Cruisepasasjerer; fritidsbåter, mannskap;” 43 samt passasjeroverslag i ulike transportmidler.

Stavanger var vertshavn for TSR i 2004. Sluttrapporten inneholder ikke tilskuertall, men STI har oppgitt at tilskuertallet var om lag 600 000. Det er ikke angitt kilde for beregning av dette tallet.

Newcastle var vertshavn for arrangementet i 2005. I Newcastle legger en til grunn at 1,5 millioner ”visitors” var til stede på arrangementet. Dette antallet er bygget på en antagelse som ikke er begrunnet i det materialet vi har til rådighet (”Assuming there were 1.5 million visitors to the event...”) 44 .

41 Operativ uteleder Inge Jensen, Østfold politidistrikt, til F-B 09.08.05. 42 Prosjektleder Egil Jørgen Eikanger, Hovedrapport etter Cutty Sark Tall Ships’ Race 2001, s. 1. Bergen 23.04 2002. 43 Evalueringsrapport Cutty Sark Tall Ships Races 2001 – Ålesund, s.13. 44 Sonya Dion and Lynsey Muir, WoodHolemsGroup : NewcastleGateshead Initiativ The Tall Ships’ Races 2005. Oppdragsrapport, upublisert. 43

I sluttrapporten fra TSR–F vurderes besøkstallet slik: ”TSRF 2005 har i overensstemmelse med erfaringstall fra andre vertsbyer stipulert et besøkstall på 500.000 besøkende. Sail Training International, som har erfaring med TSR gjennom 50 år med hundretalls vertsbyer, anslår besøkstallet til ”mer enn Stavanger i 2004”, der det var 600.000 besøk. Arrangementskomiteen for TSR Fredrikstad 2005 har justert dette tallet i forhold til politiets anslag, og konkludert med ’i overkant av 500.000’. ”45

Etter at arrangementet var gjennomført anslo politiet det faktiske tilskuertallet for TSR-F til om lag 410 000 46 .

Vi registrerer at det utvalg rapporter vi har gjennomgått fra vertsbyene bruker begreper som ”besøkende”, ”tilskuere”, ”publikum” og ”antall mennesker” når antallet skal presenteres, samtidig som vi ikke finner eksempler på at det anslåtte antallet baserer seg på faktiske tellinger.

Rapportene som foreligger viser i tillegg at det er uklart hva det er en faktisk beregner når en oppgir antallet som har vært til stede på arrangementene: Er det antall personer som har besøkt arrangementet i løpet av arrangementsperioden, er det summen av det antall ganger disse personene faktisk har vært til stede under arrangementet, eller er det et gjennomsnitt av det antall personer som til enhver tid har oppholdt seg på de stedene arrangementet fant sted?

I denne rapporten vil vi selv bruke begrepene slik når vi omtaler TSR i Fredrikstad: • En besøkende er en person som har vært til stede (en eller flere ganger) på arrangementet. • En tilskuer er en person som er til stede på et arrangement på et bestemt tidspunkt, og tilskuertallet summen av alle tilskuere som har vært til stede i løpet av en gitt periode. For TSR-F har vi satt denne perioden til 1 dag .

45 Western, Bjørg Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005 , notat Fredrikstad kommune 1.desember 2005. Upaginert 46 Politiets tall kvalifiseres nedenfor. 44

I rapportene som er referert ovenfor er de tallene som er oppgitt etter våre definisjoner – slik vi forstår det - det antatte tilskuertallet.

TSR i Fredrikstad – politiets anslag

I Norge er det tradisjon for at media bruker politiet som kilde når antall deltagere på et arrangement skal estimeres og der en ikke kan legge billettsalg til grunn. Nærliggende eksempler er 1. og 17. mai.

Politiet er kilde for besøkstallet i Bergen og i Fredrikstad. Vi har rettet en anmodning til Bergen politikammer der vi har spurt om å bli orientert om hvordan beregningene av det som i rapporten fra Bergen omtales som ”besøkende under arrangementsdagene” er gjort, men har dessverre ikke mottatt svar på tross av flere henvendelser.

I motsetning til Bergen politikammer har Østfold politidistrikt vært svært imøtekommende og har gjort rede både for tallmaterialet og for beregningsmåten for tilskuertallet under TSR i Fredrikstad:

Politiets anslåtte tilskuertall de forskjellige dagene er som følger: 47 Onsdag 3. august 60 000 Torsdag 4. august 100 000 Fredag 5. august 150 000 Lørdag 6. august 100 000

Til sammen gir dette 410 000 gir tilskuere. Politiet har lagt til grunn for anslaget at: • tilskuerne hver dag fordelte seg over en kailengde på 800 meter i en bredde på 4 meter • tettheten pr. m2 var 4 personer • antall tilskuere på kaien ble skiftet ut med en frekvens på 2,5 pr. dag.

Dette gir følgende regnestykke for antall tilskuere pr. dag (T): T = 2,5(800*4*4) = 32 000.

47 Lasse Kristiansen, Østfold politidistrikt, mail 23.11.05. 45

Samlet for de fire dagene summerer regnestykket seg til 128 000 tilskuere.

I tillegg har politiet lagt til et antall tilskuere pr. dag basert på inntrykket de operative utelederne dannet seg under arrangementet. Samlet utgjør dette skjønnsmessige tillegget 280 000 tilskuere for arrangementet som helhet. Totalt gir summen av regnestykket ovenfor (128 000), og det subjektive tillegget (280 000), et samlet tilskuertall på 410 000.

Antall tilskuere – tre resonnementer

Vi vurderer det metodiske grunnlaget for politiets beregninger som svært usikkert. Usikkerheten er så stor at vi ikke finner at det anslåtte tilskuertallet er legitimert.

Pålitelige tilskuertall forutsetter at det foretas faglig forsvarlige tellinger mens arrangementet finner sted, og at besøksfrekvensen blir estimert basert på intervjuer av et representativt utvalg tilskuere. Siden dette ikke er gjort er forutsetningen for å legge frem pålitelige tilskuertall ikke til stede.

For å forsøke å anslå størrelsen på tilskuertallet har vi gjennomført tre resonnementer, basert på tilgjengelige trafikkdata, fotodokumentasjon og på det vi kan kalle ”realisme” i estimering av tilskuertallet.

Resonnement 1 - trafikkdata

Dette resonnementet bygger på den åpenbart riktige forutsetning at tilskuerne som var til stede under TSR på en eller annen måte må ha tatt seg frem til arrangementet – enten de kom til fots eller på sykkel fra nærområdet eller via andre transportmidler fra fjernere områder.

Dersom en sammenligner de trafikktellingene som er tilgjengelige for regionen i perioden onsdag 3. august – lørdag 6. august 2005 med tellinger fra de tilsvarende

ukedagene onsdag 4. august – lørdag 7. august 2004 kan vi slå fast at i perioden 3. – 6. august 2005: • Er det ikke vekst i antall kjøretøyer som er registrert av bomstasjonen på E6 ved Moss 48 • Var det en nedgang på 678 kjøretøyer registrert over tellepunkt 100003 Bukkholmen (nær bomstasjonen på Hvaler). Justert for forventet årsvekst var nedgangen 732 kjøretøyer. 49 • Var det en økning i trafikken over tellepunkt 100004 Hvitsten på 6977 kjøretøyer (tellepunktet ligger på RV 111 i nærheten av Torp). Justert for forventet årsvekst var økningen om lag 6420 kjøretøyer.50 • Er det registrert 6662 betalende kjøretøyer på parkeringsplassene som var spesielt tilrettelagt for arrangementet. 51

For kollektivtrafikken har vi tilgang til følgende opplysninger: • Borg Buss transporterte samlet (ordinære ruter, forsterkningsbusser, skyttelbusser og nattbusser) 80 000 personer i perioden – tur og retur.52 • NSB er av konkurransemessige grunner tilbakeholden med å oppgi statistikk for antall reisende. Derfor har vi kun fått tilgang til tall som viser økningen av antall løste billetter til Fredrikstad i perioden TSR fant sted. For dagene 3.08.05 – 6.08.05 er økningen på henholdsvis 2400, 3000, 5400 og 1200 solgte billetter med Fredrikstad som reisemål, til sammen 12 000 billetter. 10800 av billettene, eller 90 %, er løst på strekningen Ski – Halden, dvs. innenfor en radius på om lag 60 km. fra Fredrikstad. 53 Avisoppslag dokumenterer at lokale tilreisende valgte kollektive transportmidler fremfor privatbil: ”… toget måtte kjøre forbi stasjonene i Rygge og Råde/…/. Igjen på perrongene sto mengder med festivalklare passasjerer./…/vi har nå en dialog med Borg Buss om at

48 Opplysninger gitt av Østfold bompengeselskap as i telefonsamtale november 2005. 49 Trafikkdata, Statens vegvesen, mail fra Harald.Granrud, Statens vegvesen Region øst, Ressurs stab Trafikk. 50 Som note 14. 51 Rapport fra Transport, kommunikasjons- og miljøgruppe inntatt i prosjektleder Bjørg Johnsrud Western Sluttrapport 1.desember 2005, s. 20 (vår paginering). 52 BorgBuss as ”Evalueringsrapport for gjennomføringen av The Tall Ships Races”, 17.08.05. 53 Telefonsamtale med Terje Andersen, Strekningsleder Østfoldbanen, NSB, 17.11.2005. 47

(Borg Buss, vår tilføying) kan hente passasjerer som står i Råde og Rygge og bringe de til Fredrikstad”. 54 • Turstatistikk for Fredrikstad og Sarpsborg Taxisentral viser at antall turer (redusert med antall bomturer) økte med 4587 turer, fra 5250 til 9837, (forventet årsvekst er ikke kjent) 55 .

De trafikkdata som er tilgjengelige er ufullstendige. Vi kunne ha ønsket oss tilgang til data fra flere tellepunkter enn de som er registrert av Statens vegvesen i perioden, og vi kunne ha ønsket oss bedre og mer komplett reisestatistikk. Vi mangler også opplysninger som kan fortelle oss noe om hensiktene med de reisene som er foretatt. På bakgrunn av samtaler med reisende vet vi f. eks at en del av økningen i kollektivtrafikken skyldes at reisende i perioden valgte kollektivtransport for arbeidsreiser som de ellers velger å gjennomføre med privatbil. Men vi vet ikke hvor mange dette gjelder. Vi vet heller ikke om antall passasjerer i privatbilene var høyere eller lavere enn det en kan kalle normalt.

På bakgrunn av det materialet som foreligger, kan vi tentativt sette opp et regnestykke:

• Dersom en forutsetter at det foreligger tilfredsstillende tallmateriale for kollektivtrafikken, og antar at halvparten av den dokumenterte kollektivtrafikken er generert av reisende med TSR-F som hovedmål, gir dette om lag 30 000 reisende, eller et snitt på 7,500 reisende pr. dag.

• En hypotese knyttet til trafikktellingene av kjøretøyer over Bukkholmen (nedgang) og over Hvitsten (økning) kan være at privatbilistene unngikk Fredrikstad sentrum i de dagene arrangementet fant sted. Kråkerøybrua var stengt under deler av arrangementet. Fredrikstad sentrum var nærmest hermetisk lukket for parkering, selv beboerne i nærområdene ble nektet parkering dersom de ikke fikk tildelt midlertidig parkeringskort. Det virker som svært få tilskuere valgte å bruke privatbil som transportmiddel til arrangementet. Denne hypotesen styrkes av at ad hoc- parkeringsplassene ble svært lite brukt, og at omsetningen til et sentralt kjøpesenter mellom

54 F-B 05.08.06.

Fredrikstad og Sarpsborg, som baserer seg på bruk av privatbil, viste en omsetningsvekst på 16 % i perioden. I parkeringsavgiften til de 6662 kjøretøyene som løste parkeringsbillett i tilknytning til arrangementet inngikk bruk av skyttelbuss. Personer som ankom i privatbil og som brukte skyttelbussene er registrert som busspassasjerer i perioden. Vi velger derfor å se bort fra besøkende som ankom med privatbil.

• En rekke personer tok seg frem til arrangementet uten å bruke kollektive eller private transportmidler. Vi vet ikke hvor mange dette er. I mangel av datamateriale anslår vi dette til like mange personer som vi har lagt inn for kollektive transportmidler, 7,500 personer pr. dag. Vi mener dette er et høyt anslag sett i forhold til befolkningstettheten i nærområdet.

• I undersøkelsen av besøksfrekvensen til de kommunalt ansatte er den gjennomsnittlige besøksfrekvensen 3,44. 56 Vi antar at denne besøksfrekvensen er en god del høyere enn det som har vært det reelle gjennomsnittet for tilskuerne samlet. Det begrunner vi dels med at de ansatte representerer den friske og mobile del av befolkningen, at en rekke av de ansatte som har besvart undersøkelsen har Rådhuset som arbeidsplass og derfor har befunnet seg nær arrangementet geografisk, at mange av de ansatte løste oppgaver i forbindelse med arrangementet og derfor hadde behov for å oppsøke det, og at kommunens rolle som arrangør generelt kan ha bidratt til å motivere de ansatte i kommunen til å oppsøke arrangementet. Vi har derfor valgt å legge til grunn politiets antagelse om en besøksfrekvens 2,5 besøk pr. dag. I sum gir dette 15 000 besøkende og 37 500 tilskuere pr. dag basert på antagelser knyttet til transport til og fra arrangementet.

Generelt finner vi at de dokumenterbare trafikkdata som er tilgjengelig viser: • En substansiell trafikkøkning i det vi kan kalle nærtrafikk, dvs. trafikken i selve Fredrikstad og i nær tilknytning til Fredrikstad by – av kollektivreisende (buss og drosje), syklende og gående.

55 Turstatistikk, Fredrikstad og Sarpsborg taxisentral. 56 Se Kapittel 5. 49

• En, etter vår oppfatning overraskende liten, trafikkøkning i det vi kan kalle regional trafikk og som, om vi legger NSBs reisestatistikk til grunn, omfatter et område med en radius på 60 km. fra Fredrikstad. • En mindre trafikkøkning til Fredrikstad av reisende utenfor regionen (10 % av NSBs passasjerer).

Sammenfattende viser de trafikkdata som er tilgjengelige at tilskuerne i stor grad kom fra Fredrikstad by og fra Fredrikstads nære omland. I tillegg er det sannsynliggjort at en del tilskuere har kommet fra det vi har kalt regionen. De trafikkdata som er tilgjengelige viser at det er sannsynlig at svært få tilskuere har opphav utenfor regionen.

Resonnement 2 - Fotodokumentasjon

Det foreligger et stort billedmateriale fra TSR. Vi har gjennomgått en rekke fotografier med formål å danne oss et inntrykk av hvor mange tilskuere som var til stede på ulike tidspunkt. De aller fleste fotografiene vi har hatt tilgang til er - naturlig nok – skutebilder. Men det foreligger også fotografier som dokumenterer tilskuertallet. På disse fotografiene varierer tilskuertallet - avhengig av dag, tid på dagen og av været - fra noen få håndfull tilskuere til mange hundrede.

Den beste dokumentasjonen vi har funnet – og som er egnet til å bruke som referanse – er boka Skutefesten 57 . I boka er det bilder som viser tilskuertettheten på bl.a. sidene 66-67, 84-85, 90, 106, 108, 123, 139 og 165. Bildene viser at det er god dekning for billedteksten på s. 122 som ledsager bildene på s. 123:

”Fullt og tomt. Bildenes tale er klare. Det var stor variasjon både i publikumstilstrømming og sultne mager.”

Ved hjelp av rutenett har vi talt opp antall personer på enkelte av fotografiene som gjengir deler av kaikanten/kaipromenaden på tidspunkter da publikumstilstrømningen var stor : • Tellingene viser henholdsvis at det er ca. 75 personer på fotografiet på s. 164 og i underkant av 210 personer på fotografiet på s. 165.

57 Stein Ruud, Anette Torjusen og Trond Thorvaldsen Skutefesten Møklegaards Trykkeri as 2005 ISBN 82-997153-2-6.

• På fotografiet på s. 123, som boka omtaler som ”fullt”, har vi ved hjelp av rutenett anslått tilskuertettheten pr. m. kaikant. Vi har også brukt rutenett til å danne oss en oppfatning av tilskuertettheten på fotografiet på sidene 66-67. Dette bildet viser tilskuerne på kaifronten fra Blomstertorget til et stykke forbi Linbus mens en slepebåt bukserer ”Sørlandet” i elva. Vi legger til grunn at dette fotografiet viser tilskuertettheten på et tidspunkt da interessen var på det høyeste og tilskuertettheten følgelig tilsvarende stor.

Det er selvsagt ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner med utgangspunkt i det billedmaterialet vi har vurdert. Men etter å ha gjennomført tellingene er vi selv overrasket over hvor stort areal 200 tilskuere faktisk tar. Det er vår oppfatning at persontettheten på de fotografiene vi har studert er langt lavere enn politiets beregninger. Disse beregningene forutsetter at det - regnet fra kaikanten - er 16 personer pr. løpende meter kai over en strekning på 800 m. 58 og at dette tilskuerantallet fornyes 2,5 ganger pr. dag.

Dersom en i tillegg tar med politiets skjønnsbaserte tillegg på gjennomsnittlig 70 000 tilskuere pr. dag, og reduserer dette tillegget med politiets antatte utskiftningsfrekvens på 2,5 til 28000, gir dette en tetthet som i sum svarer til et tilskuertall på 51 personer pr. løpende meter kaikant over en strekning på 800 meter.

Dersom det billedmaterialet vi har studert er representativt antar vi at tettheten på det høyeste har vært om lag 10 personer pr. løpende meter kaikant. Dette gir som anslag om lag 8 000 besøkende og 20 000 tilskuere pr. dag. I tillegg til tilskuerne som til enhver tid befant seg på kaia kommer et antall tilskuere som befant seg andre plasser – f. eks. i serveringsteltene eller på arrangementer knyttet til TSR-F som fant sted andre plasser enn på kaia. Dersom en tar høyde for dette vil en nærme seg det tilskuerantallet som vi gjetter på ut fra de trafikkdata vi har til rådighet.

58 I tillegg har politet som nevnt ovenfor lagt til et gjennomsnittlig tilskuertall på 70 000 tilskuere pr. dag. 51

Resonnement 3 – realisme

Er 410 000 tilskuere et tall som - uansett beregningsmåte – kan virke rimelig og realistisk dersom vi stiller oss spørsmålet om hvor disse tilskuerne kom fra?

I et tenkt tilfelle der samtlige innbyggere, uansett alder eller helse, i de seks byene i Østfold - Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Mysen og Askim - besøkte arrangementet to ganger hver i løpet av de fire dagene arrangementet fant sted – ville dette gi et samlet tilskuertall på 397 000 for arrangementet som helhet. De trafikkdata som foreligger – og som indikerer at de besøkende kom fra Fredrikstad og Fredrikstads nære omland – viser at et en slik tilstrømming av tilskuere er helt urealistisk. Om vi i stedet forestiller oss at hele Fredrikstads befolkning har besøkt arrangementet må hver eneste innbygger besøke arrangementet om lag seks ganger hver for at en skal nå opp i et samlet tilskuertall som i størrelse motsvarer politiets anslag.

Vurdert ut fra befolkningstettheten i Fredrikstad og i Fredrikstadregionen, og ut fra de trafikkdata som foreligger, mener vi at anslaget på 410 000 tilskuere ikke virker realistisk, og at det reelle tallet med svært stor sannsynlighet må være lavere.

Kvalifisert gjetning – verken mer eller mindre

Vi vil summere de tre resonnementene ovenfor ved å gjette på at arrangementet totalt hadde om lag 60 000 besøkende og om lag 150 000 tilskuere. Dette er ikke ment å være presise tall, men antyder størrelsesområdet for det antall tilskuere vi mener oppsøkte arrangementet.

Dersom vi legger inn en ”sikkerhetsmargin” på 50 000 tilskuere når vi likevel ikke mer en 200 000. Det indikerer at en med en viss sikkerhet kan halvere politiets anslag.

Det ville vært faglig utfordrende, men fullt håndterbart, å etablere systemer for både telling av tilskuere og for informasjon om hvor tilskuerne kom fra før arrangementet fant sted. Tilskuertall og hvor tilskuerne kommer fra er sentrale datasett for vurdering

av den samfunnsmessige, lokale verdiskapingen ved arrangementer som er avviklet, samtidig som disse datasettene utgjør et viktig grunnlag for å utarbeide prognoser for potensialet i fremtidige arrangementer. Tilskuertallet er også en sentral forutsetning for vurdering av det materielle grunnlaget for å inngå kontrakter med eksterne rettighetshavere.

Vi vil derfor sterkt anbefale at en legger inn registrering av faktiske tilskuertall og registrering av hvor tilskuerne kommer fra som en del av arrangementsavviklingen ved eventuelle fremtidige store, åpne arrangementer.

Tilskuertallet i Fredrikstad i forhold til andre vertshavner

I det materialet vi har tilgang til fra andre vertshavner finner vi ikke at tilskuertallet er bedre begrunnet enn det vi mener er tilfelle for Fredrikstad.

Derfor vil vi understreke at vi så langt ikke finner grunnlag for å påstå at forholdet mellom tilskuertallet i Fredrikstad og tilskuertallet i andre vertshavner er forskjøvet av de vurderingene vi har gjort. Det virker som en rimelig arbeidshypotese at tilskuertallet som er oppgitt for TSR i andre vertshavner er for høyt.

Perspektiver på besøks– og tilskuertall

”Jeg ser en del av de publikumstallene og får det ikke til å stemme, men jeg driter i det, for å være helt ærlig” 59

Tilskuertallet blir – som vi har nevnt ovenfor – brukt som et uttrykk for arrangementets suksess i vertshavnene.

Vi mener at det kan begrunnes at tilskuertallet har vært vesentlig lavere for TSR i Fredrikstad enn det en har antatt til nå.

Dette har konsekvenser for vurderingen av TSR-F’s økonomiske potensiale. Dersom det i tillegg er riktig at tilskuerne i hovedsak kom fra Fredrikstad, og fra Fredrikstads

59 Ulf Trennum, Venstre, i kommunestyredbatt om TSR-F. Sitert etter F-B 18.02.06. 53

nære omland, har arrangementet mer bidratt til å forflytte kjøpekraften til innbyggerne enn til å øke omsetningspotensialet. Det skal vi komme tilbake til senere i rapporten.

Den økonomiske nytte/kost-vurderingen er et viktig element i vurderingen av tilskuertallet.

Andre viktige elementer er knyttet til opplevelsen av hvordan byen endret karakter i de fire dagene arrangementet fant sted. TSR er - som arrangement – i en forstand like avhengig av tilskuerne og av livet i vertshavnen som av skutene. I dette perspektivet er tilskuerne ikke tilskuere, men deltagere, og spørsmålet blir ikke hvor mange tilskuere som var til stede – men om det var mange nok :

”Fredrikstad syder i kveld. Brygga koker over av mennesker. F-b.no’prøvegikk’ Bryggepromenaden og brukte seks og et halvt minutt fra Metz til Pizzanini!”.60 Lokalkjente vil vite at strekningen mellom de to serveringsstedene Metz og Pizzanini er noen titalls meter. Opplevelsen av at byen sydet og kokte, av å være del av arrangementet fanges ikke opp av kost/nytte- analyser. For det er selvsagt også slik, som det ble uttrykket i et leserbrev etter arrangementet, at

”Glede og begeistring er verdifullt” 61 – og at

Målet var vel ikke å sette rekord i antall tilreisende, men å lage en fest i byen for flest mulig fastboende og besøkende. Den målsettingen ble oppnådd, og det med god margin.” 62 Denne opplevelsen av å være tilskuer skal vi komme tilbake til senere i rapporten.

60 F-b.no 04.08.06 61 Edle Egeland, leserbrev, F-B 26.08.05. 62 Leder, F-B, 10.08.05 54

6 ØKONOMISK VERDISKAPING

”Det vi legger ut, vil vi få tifold igjen. Regnskapene for tidligere vertsbyer viser at samfunnsinntektene i forbindelse med seilasen har blitt 10 til 40 ganger høyere enn de investerte kostnadene. Det er igjen grunn til å tro at vi ikke skulle greie å oppnå det samme her i Fredrikstad” 63 .

”Vi er blitt forledet av Fredrikstad kommune. Tall Ships’ skulle liksom være årets gigantarrangement med en halv million besøkende. I realiteten har det vært 25.000 besøkende pr. dag. /…/ Dette er bare helt for ille. Jeg går på et tap på 400 000 kroner” 64 .

”Derimot har vi registret at en del ansatte, på skattebetalernes regning, synes å ha mye hygge av å sysle med «Tall Ships Race» som ligger langt fra hva kommunen er pålagt av oppgaver. Ubetalte regninger sendes innbyggerne i kommunen like lettvint som i Frederik II`s tid”65 .

”Kontrollutvalget vil beklage at kommunestyret har fratatt utvalget muligheten til å legge frem et totalregnskap for TSR 2005…” 66 .

6.1 INNLEDNING

I søknadsprosessen spilte forventningene om at TSR-F ville tilføre Fredrikstad og regionen betydelige inntekter, en viktig rolle. Etter at arrangementet var gjennomført har det vært reist spørsmål om det var skapt urealistiske forventninger om inntektspotensialet, om utgiftene som er registrert i regnskapene er komplette og realistiske, og om det er legitimt at en kommune påtar seg ansvar for arrangementer av denne typen.

Det er flere begrunnelser for hvorfor det er interessant å se nærmere på de samfunnsmessige lokaløkonomiske effektene av TSR-F. En analyse av de lokaløkonomiske effektene kan bidra til kunnskap om lokal verdiskaping og være med å gi grunnlag til fremtidige prioriteringer. Fredrikstad kommune bevilget et

63 Informasjonssjefen Knut Western. Sitert fra Kari Wærum: Cutty Sark - Lønnsom moro for Fredrikstad . Plankebærern, informasjonsorgan for Fredrikstad kommune, 2001. 64 F-B 12.08.05. 65 Kjell Bjørndal, kronikk F-B 21.07.04. 66 F-B 28.02.06. 55

substansielt beløp til gjennomføringen av arrangementet. Dette beløpet kunne vært brukt på andre måter. Det kan også være slik at arrangementer som, om vi legger regnskapene til grunn, har underskudd – likevel gir et substansielt resultatmessig økonomisk overskudd i nærområdet eller i regionen. En vurdering av det lokaløkonomiske potensialet er derfor en viktig forutsetning for vurderinger knyttet til markedsstrategier og merkevarebygging, referer rapportens mandat.

Når en skal vurdere de lokaløkonomiske effektene er det ikke slik at pengene som bevilges til arrangementet, eller de direkte inntektene et arrangement genererer i sum utgjør de lokaløkonomiske effektene. Deler av den omsetningen vi registrerer ved å se på regnskaper og på pengeflyten i et arrangement ville ikke blitt borte om arrangementet ikke hadde blitt avholdt . Derfor må vi prøve å isolere de inntektene og de økonomiske ringvirkningene som vi med stor sannsynlighet kan si skyldes selve arrangementet, fra de inntektene og de ringvirkningene som med stor sannsynlighet ville bli generert selv om arrangementet ikke hadde funnet sted. At det er slik, ser en for eksempel dokumentert ved at store arrangementer gjerne fører til at omsetningen lokalt flytter seg mellom sektorer og mellom bransjer.

6.2 GRUNNLAG FOR Å VURDERE INNTEKTER OG UTGIFTER

I vurderingen av inntekter og utgifter legger vi til grunn det regnskapet som Fredrikstad kommune har lagt fram etter at arrangementet fant sted, med følgende generelle kommentarer:

• I en vurdering av regnskapet for TSR (og ikke av arrangementets innhold, som er noe annet) mener vi det er relevant å bringe inn følgende:

Det er formulert et hovedmål for arrangementet som består av tre ledd. Det første leddet er konsistent med hovedmålet for STI og for TSR.

De to andre leddene er formulert slik: 56

-”Synliggjøring av Fredrikstads satsing for miljøet” . - ”1905-jubileet og folkefestival for Sørøst-Norge og Vest-Sverige”.

Miljø. Når en tar med profileringen av Fredrikstads satsing på miljø som et av de tre leddene i hovedmålet kan det argumenteres for at profileringen potensielt kan ha påført selve arrangementet tilleggskostnader som ikke har direkte sammenheng med arrangementet TSR, eller at koblingen av miljøprofilering til TSR kan ha ført til besparelser ved at en slapp å bruke ressurser til andre profileringstiltak.

Markeringen av 1905-jubileet. En rekke byer og kommuner i Norge har markert 100-årsjubileet. Disse markeringene må ha påført byene og kommunene kostnader uten at vi har forutsetningene for å anslå størrelsen på disse kostnadene. Med Fredrikstads geografiske beliggenhet og rolle som fylkets største by antar vi at en slik markering også ville ha funnet sted i Fredrikstad selv om TSR ikke ble arrangert. Oppfatningen av at Fredrikstad kommune ser 1905-markeringen som viktig mener vi styrkes av at markeringen av 1905-jubileet er tatt inn som ett av tre ledd i hovedmålet. Men selv om TSR åpenbart er en god arena for markeringen av jubileet mener vi at eventuelle økonomiske konsekvenser av markeringen av jubileet ikke naturlig bør være del av en oppstilling av inntekter og utgifter knyttet til TSR. Selv om det ikke kan påvises slike konsekvenser av 1905-markeringen på inntekts eller utgiftssiden, mener vi det har verdi for vurdering av arrangementets økonomi om det kan anslås hva kommunen eventuelt har oppnådd av besparelse i forhold til om en hadde gjennomført markeringen av 1905-jubileet som et eget arrangement, slik andre kommuner har gjort.

I sum hadde vi gjerne sett at det ved presentasjonen av resultatregnskapet forelå en vurdering av om målet om miljøprofilering og markeringen av 1905- jubileet har innvirket på resultatet.

• Det fremgår av senere behandling i kommunestyret at underskuddet er justert opp med om lag kr. 10 000 uten at vi kjenner til hvilke posteringer som er 57

endret (inntekter eller utgifter). Beløpet er, relativt til hovedpostene i regnskapet, marginalt og påvirker ikke hovedtrekkene i regnskapet som er at regnskapet ballanserer inntektene og utgiftene.

• Innvendingene mot at regnskapet ikke viser de reelle utgiftene, ved at regnskapet ikke omfatter utgiftene forbundet med det antall timer ansatte i kommunale etater og virksomheter har arbeidet for å realisere og gjennomføre arrangementet, har liten relevans for vurdering av lokal verdiskaping. Begrunnelsen er at de kommunalt ansattes tidsbruk prioriteres i forhold til oppgaver og at gjennomføringen av et arrangement fører til at andre oppgaver enten ikke blir utført, eller blir utført på et senere tidspunkt, slik at kostnadsbildet er tilnærmet konstant. Det kan for øvrig bemerkes at i ”Resultatregnskap, Tall Ships’ Race Stavanger 2004”, er heller ikke Stavanger kommunes timekostander registrert 67 .

Dersom arrangementet genererer et merforbruk av timeressurser kan en argumentere for at merutgiftene (arbeidstid som overstiger avtalt arbeidstid) bør tas med som utgiftspost. Vi er imidlertid usikre på både størrelsen av dette eventuelle merforbruket, og på hvilke utgifter som eventuelt er generert (ansatte har i intervjuer med STØ fortalt at ”overtid ikke er kompensert verken gjennom avspasering eller timebetaling”). Vi har i tillegg funnet informasjon fra prosjektleder for TSR-F som tilsier at kr. 600 000 er belastet prosjektet 68 begrunnet med et slikt merforbruk, noe som trekker i retning av at merforbruket er ballansert på utgiftssiden.

Denne vurderingen, som setter de lokaløkonomiske effektene av timeforbruket til null, har støtte i faglitteraturen og i case-studier foretatt av arrangementer.

Hovedpostene i regnskapet fremgår av oppstillingen på neste side.

67 Hovekomiteens rapport, Tall Ships’ Races Stavanger 7.-10. august 2004, s. 7. 68 ”I ettertid har prosjektet blitt belastet med timer tilsvarende kr. 600 000”. Prosjektleder Bjørg Johnsrud Western, Sluttrapport 1.desember 2005, s.6 (vår paginering). 58

Samlet budsjett - regnskap for Tall Ships Race 69 2005

Sum Kultur TRS Prosjekt Teknisk og Informasjon Parkering/ Lioason Komitè totalt sekretariat gruppe aktivitet og PR transport komitè Regnskap 9 172 1 699 1 017 Sum utgifter 659 1 574 262 662 638 1 843 030 2 689 329 348 738 -6 740 Sum inntekter 279 -3 846 416 -515 860 -16 231 -1 215 774 -1 080 467 -65 531 Netto 2 432 1 183 1 001 regnskap 380 -2 272 154 802 407 627 256 1 608 862 283 207

Årsbudsjett 7 223 1 020 Sum utgifter 000 2 392 000 755 000 000 968 000 1 500 000 588 000 -4 856 Sum inntekter 000 -3 025 000 -83 000 0 -248 000 -1 500 000 0 2 367 1 020 Netto ramme 000 -633 000 672 000 000 720 000 0 588 000

Avvik ift budsjett -65 380 1 639 154 -511 802 18 593 92 744 -1 608 862 304 793

Denne hovedposteringen av inntekter og utgifter er lagt til grunn for drøftingen nedenfor. Det fremgår av regnskapet at den totale økonomiske rammen for TSR-F var om lag 9,2 millioner kroner. Det er nominelt om lag 3 millioner kroner mindre enn den rammen som ble lagt til grunn i Bergen i 2001, og om lag 1 million kroner mindre enn rammen for arrangementet i Stavanger i 2004. Et trekk ved det generelle regnskapet er at det er interessant å merke seg at Stavanger kommune fikk økonomiske bidrag fra 11 omegnskommuner (Rennesøy, Kvitsøy, Hå, Gjesdal, Sauda, Sola, Utsira, Karmøy, Suldal, Vindafjord og Sandnes) i tillegg til økonomisk støtte fra Rogaland Fylkeskommune øremerket unge medseilere. I TSR-F mottok en ikke økonomisk tilskudd av denne typen.

69 Oppstillingen gjengir den oversikt vi har mottat fra Fredrikstad kommune oppdatert 25.januar 2006, Marianne Bekker.

Vurdering av inntekter

Analyser av arrangementer viser at de i regelen har flere inntekstkilder. Hovedinntektskildene er vanligvis billettinntekter, sponsorinntekter og inntekter ved salg av rettigheter eller produkter.

BILLETTINNTEKTER I evalueringen av lokaløkonomiske virkninger av et arrangement regnes billettinntekter som del av arrangørens inntekter. Ofte er billettinntekter arrangørens viktigste inntektskilde.

I TSR-F var arrangøren avskåret fra å innhente billettinntekter knyttet til skutene og til seilasen. Dette var en del av kontrakten som ble inngått med STI/STIEL og er en del av det generelle kontraktsforholdet som alle vertshavner må tilslutte seg. De enkelte skutene er imidlertid fri til å avkreve betaling/billett fra besøkende som ønsker å komme om bord. Noen få skuter benyttet seg av denne muligheten. Billettprisen for en voksen var kr. 30. 70

Billettinntektene som ble generert under TSR-F ble innhentet ved at det ble arrangert konserter og avholdt separate kulturarrangementer som ble organisert slik at de ikke inngikk i det offisielle programmet for skutene og for skutenes mannskaper.

ANDRE INNTEKTER Sponsorstøtte er ikke holdt atskilt fra leie- og salgsavtaler i det materialet vi har tilgang til. Det er rapportert at prosjektets samlede inntekter av sponsorstøtte, leie og salgsavtaler var kr. 5 650 991 71 . Differansen i forhold til de samlede inntektene som er rapportert i regnskapsoppstillingen, kr. 6 740 279, er kr. 1 089 288. Vi vet ikke hvilke aktiviteter det er som har generert denne inntektdifferansen, eller om deler av differansen skyldes korrigerte beløp.

70 Observasjon basert på deltagelse i arrangementet. 71 Sluttrapport utarbeidet av prosjektleder Bjørg Johnsrud Western 1. desember 2005, s.5 (vår paginering). 60

OFFENTLIG TILSKUDD I regnskapet vi har gjengitt ovenfor er de samlede inntektene oppgitt til kr. 6 740 279. Siden regnskapet er gjort opp nær ballanse antar vi at det er tilskudd fra Fredrikstad kommune som har dekket underskuddet, og at tilskuddet fra Fredrikstad kommune er nær 2,5 millioner kroner. Arrangementet har ikke mottatt tilskudd fra andre kommuner i regionen, eller fra fylkeskommunen.

Vurdering av inntekter og offentlige tilskudd

En vurdering av lokale, samfunnsøkonomiske virkninger formes av hvordan en knytter sammen økonomiske og romlige (geografiske) forhold. TSR var som arrangement knyttet til Fredrikstad kommune. I denne rapporten har vi valgt å inndele det ”regionaløkonomiske rommet” i tre deler: Fredrikstad kommune som er arrangementets nærområde, ”Regionen” som vi har valgt å la omfatte resten av Østfold fylke, og ” Resten av landet/utlandet ”. 72

Det som fremstår som inntekter for arrangementet isolert sett, har ikke uten videre bidratt til den økonomiske verdiskapingen i Fredrikstad kommune, eller i regionen Østfold. Kjøpekraften som tilskuerne valgte å bruke i tilknytningen til arrangementet i Fredrikstad kan ha flyttet seg på tvers av bransjer eller sektorer i Fredrikstad, for eks ved at tilskuerne har valgt å bruke penger på taxitransport og restaurantbesøk fremfor å kjøpe mat eller klær i det samme nærområdet. Det sentrale spørsmålet i et lokaløkonomisk perspektiv er altså om deler av disse inntektene ville blitt generert i Fredrikstad uten at arrangementet hadde funnet sted.

I tillegg til at arrangementet kan ha forskjøvet omsetningen mellom bransjer i Fredrikstad, kan TSR-F ha bidratt til å flytte kjøpekraft fra en region til en annen, eksemplifisert ved at en omsetningsøkning i Fredrikstad kan ha skapt omsetningssvikt i Regionen.

72 Dette resonnementet tilsvarer resonnementet i analysen av operaforestillingen Aurora, og der Halden utgjør nærområdet. Operaen Aurora på Fredriksten festning: Samfunnsmessige effekter. Birgitta Ericsson og Jorid Vaagland, ØF-rapport nr.: 18/2005. 61

I tillegg kommer vurderinger av om TSR-F kan ha oppdemmingseffekt ved at en andel av befolkningen valgte å oppsøke TSR i stedet for å oppsøke kultur- eller opplevelsesbaserte arrangementer i for eksempel Oslo.

Dersom vi legger slike resonnementer til grunn, vil hovedspørsmålene vi må vurdere være knyttet til analyse av de ulike pengestrømmene. Vi vil legge til grunn at: • Det offentlige tilskuddet til arrangementet kommer fra Fredrikstad kommune alene. Dette tilskuddet vil vi ikke regne som en verdi skapt av arrangementet. Begrunnelsen er at vi betrakter tilskuddet som en forskyving av ressurser fra andre oppgaver, og at disse ressursene hadde blitt bruk i Fredrikstad selv om arrangementet ikke hadde funnet sted. 73 • Sponsorinntekter og leieinntekter kan også oppfattes som ressurser som forskyves fra andre sektorer. Men det er på langt nær sikkert at disse ressursene ville blitt brukt i Fredrikstad uten at arrangementet fant sted, slik at disse ressursene både kan ha blitt utløst av arrangementet og blitt demmet opp av arrangementet ved at arrangementet forhindret at ressursene ble brukt utenfor nærområdet. Det virker rimelig at en andel av disse inntektene må vurderes som arrangementsskapte. Med det datamaterialet vi har tilgang til kan vi ikke gi gode faglige begrunnelser for estimater av hvor stor andel av disse inntektene som må regnes som skapt av arrangementet. Men vi kan tilnærme oss denne verdiskapingen gjennom eksempler. • Vi legger til grunn at arrangementet har tilført Fredrikstad en omsetningsøkning ved at arrangementet har trukket til seg tilskuere og deltagere som ikke kommer fra Fredrikstad. For å kunne vurdere denne økte omsetningen trenger en data som viser hvor mange tilskuere og deltagere arrangementet tiltrakk seg, og hvordan sammensetningen av tilskuerne og deltagerne var – om de kom fra Fredrikstad, fra Regionen eller om de kom fra områder utenfor Regionen. Vi trenger også data som viser den faktiske omsetningen de ulike tilskuergruppene og deltagerne genererte. Slike data kunne vært samlet inn mens arrangementet fant sted og lar seg ikke

rekonstruere i ettertid. Derfor må vi også her prøve å danne oss et inntrykk av mulig verdiskaping gjennom eksempler. • Omsatte produkter som ikke ville blitt skapt uten at arrangementet fant sted, og som ikke kan sies å representere forskyvning av lokalt konsum, må i sin helhet regnes som inntekt i lokaløkonomisk forstand. • Arrangementet har tilført Fredrikstad økonomiske verdier som ikke er omsatt på et marked og derfor ikke har en konkret pengeverdi knyttet til seg. Eksempler på slike verdier er frivillig innsats og redaksjonell omtale som har markedsføringsverdi. Disse verdiene er substansielle og hadde ikke blitt utløst uten at arrangementet fant sted, men verdifastsettelse krever en annen type metodologisk tilnærming enn ordinære, økonomiske transaksjoner.

Vurdering av utgifter

Utgifter må underlegges vurderinger som er konsistente med resonnementet som er fremført for inntekter ovenfor. Vi vil særlig peke på at: • Poster som er ført som utgifter i arrangementsregnskapet kan representere inntektsposter i et lokaløkonomisk perspektiv. Det avgjørende er om utgiftspostene har generert inntekter og omsetningsøkning i Fredrikstad, i Regionen, eller utenfor Regionen. • Arrangementet har hatt negative lokaløkonomiske effekter. Eksempler på dette er avgiften som er overført fra Fredrikstad kommune til STI, omsetningen knyttet til mottagelse på de enkelte skutene mens de lå i havn i Fredrikstad, kostnadene for å finansiere unge medseilere, eller avgiften enkelte utenlandske skuter tok for besøk om bord. Dette er ressurser som representerer et tap i lokaløkonomisk forstand.

73 Dersom TSR-F hadde mottatt tilskudd fra andre kommuner, eller fra fylkeskommunen (slik for eksempel Stavanger fikk tilskudd da Stavanger var vertskapshavn) ville det vært rimelig å regne dette som arrangementsskapte verdier i nærområdet Fredrikstad. 63

6.3 LOKALØKONOMISKE EFFEKTER AV TSR I FREDRIKSTAD – OVERRISLING OG RINGVIRKNINGER

I dette avsnittet knytter vi de konkrete resonnementene vi har gjort rede for i avsnittene ovenfor til det datamaterialet vi har tilgang til og som konkret berører økonomiske forhold ved TSR-F i et kost/nytteperspektiv. Vi vil presisere at datamaterialet ikke gir grunnlag for noen for form presise, kvantitative vurderinger. Ambisjonen er - gjennom bruk av tilgjengelig datamateriale, (regne)eksempler og resonnementer – å sannsynliggjøre størrelsen på de økonomiske verdiene som arrangementet har tilført den lokale økonomien.

Forankret i den vurderingene vi har gjort rede for ovenfor legger vi til grunn at TSR-F i hovedsak tiltrakk seg tilskuere som er bosatt i Fredrikstad. Omsetning knyttet til denne gruppen tilskuere oppfatter vi som en forskyving av inntekter mellom sektorer som ikke gir netto verdiskaping i Fredrikstad.

Overrislingseffekter

Overrislingseffekter skapes ved at arrangementet tiltrekker seg besøkende som ikke er bosatt i lokalområdet, og som bruker penger på restaurantbesøk og annen handel, på overnatting med mer. Vi har klare indikasjoner på at omsetningen i Fredrikstad økte i den perioden TSR-F ble avviklet. Selv om deler av lokalbefolkningen ser ut til å ha endret handlemønster mens arrangementet fant sted og i dette tidsrommet har gjennomført flere kjøp utenfor sentrumsområdet enn vanlig (det største kjøpesenteret i Fredrikstad som befinner seg utenfor sentrumsområdet økte omsetningen med seksten prosent) økte likevel det dominerende kjøpesenteret i Fredrikstad sentrum omsetningen med fire prosent i samme periode. Enkelte spesialforretninger i sentrum har opplyst at salget falt i den perioden arrangementet fant sted, men at dette har blitt kompensert i perioden etter at arrangementet ble avviklet. Omsetningen for disse forretningene ble ikke mindre, men ble forskjøvet i tid og har derfor ikke falt som følge av merforbruk i andre sektorer.

Det sentrale spørsmålet vi står overfor er selvfølgelig om det er mulig å gjøre anslag av overrislingseffekten.

TILREISENDE

Vi legger til grunn at tilskuere som deltok på arrangementet og som ikke er bosatt i Fredrikstad gjennom sitt forbruk under arrangementet representerer en reell omsetningsøkning. Vi har ikke data som gjør det mulig å fastslå hvor mange dette utgjør. Men det sier seg selv at denne gruppen har behov for transport til – og fra – Fredrikstad. Vi antar at denne gruppen har benyttet enten tog eller privatbil.

Vi legger videre til grunn at det er denne tilskuergruppen som representerer veksten i passasjerantall registrert av NSB. Dette utgjør 12 000 reisende til Fredrikstad.

Vi mener også at det er stor sannsynlighet for – med de trafikale restriksjoner som ble innført under arrangementsperioden – at de kjøretøyene som det ble løst parkeringsavgift for på de særskilte parkeringsområdene, ble benyttet av personer som ikke er bosatt i Fredrikstad.74 Til sammen var dette 6662 kjøretøyer. Vi har ikke opplysninger om hvor mange passasjerer det gjennomsnittlig var i hver bil, men ut fra transportkapasiteten til privatbiler er det åpenbart at nedre grense er 6662 personer og at øvre grense – om bilene var fulle – ligger på om lag 33 000 personer dersom en regner fem personer pr. bil. Vi tror også at de som valgte denne transportformen var motivert til å fylle opp bilene, dels fordi det var forventet trafikale problemer, dels for å begrense parkeringskostnadene som ble oppfattet som svært høye, og dels fordi mange av tilskuerne konsumerte alkohol under arrangementet og derfor ikke hadde mulighet til å føre bilen selv.

74 Dette understøttes av vurderingen til plan- og miljøsjef i Fredrikstad kommune Tor-Anders Olsen: ”…en trafikkmesig unntakstilstand ble innfridd. Lokalbefolkningen valgte andre løsninger enn bilen disse dagene og trafikkbelastningen på hovedveinettet var både torsdag, fredag og lørdag mindre enn på normale tilsvarende dager”. Rapport fra Transport- kommunikasjons- og miljøgruppe inntatt i Bjørg Johnsrud Western Sluttrapport 1.desember 2005 , s 20 (vår paginering). 65

I dette resonnementet anslår vi at antall personer, samlet for NSB og for privatbiltransport, er 30 000 personer fordelt over de fire dagene arrangementet fant sted.

Det ble i løpet av arrangementet ikke gjennomført undersøkelser som kan indikere det reelle gjennomsnittlige forbruket pr. person for denne gruppen mens den oppholdt seg i Fredrikstad.

Vi må derfor søke støtte i tilgjengelige forbruksanalyser.

Med utgangspunkt i analyser av forbruksmønster basert på kulturarrangementer i Oppland stipulerer Ericsson og Vaagland 75 overrislingseffekten pr. tilreisende tilskuer 76 som så operaen Aurora i Halden til å ligge i intervallet kr. 500 - 770. En slik overføring, fra et geografisk område til et annet, er svært usikker, slik forfatterne selv påpeker. For analysen av Aurora er det ekstra usikkerhetsmomenter knyttet til at det ble avviklet et annet større arrangement i samme periode 77 , og til at forestillingen startet sent på kvelden og først ble avsluttet ved midnatt, dvs. at tiden for forestillingen og butikkenes åpningsperiode lå svært langt fra hverandre. Denne usikkerheten gjør seg ikke gjeldende for Fredrikstad, der TSR ikke konkurrerte med andre arrangementer og der arrangementet så å si foregikk fra tidlig morgen til sen kveld.

Dersom vi overfører det samme forbruksmønsteret til tilreisende tilskuere til TSR-F, og legger til grunn et tilskuertall på 30 000 tilreisende , er den direkte overrislingseffekten for Fredrikstad 15 millioner kroner om vi legger estimatet på kr. 500 pr. reisende til grunn, mens overrislingseffekten er om lag 23 millioner kr. om vi legger estimatet på kr. 770 pr. reisende til grunn for beregningen.

Et annet resonnement, som også baserer seg på et regneeksempel, fører til at anslaget blir lavere: Som del av det store utviklingsprogrammet ”Østfold byoffensiv” ble det

75 Operaen Aurora på Fredriksten festning: Samfunnsmessige effekter Birgitta Ericsson og Jorid Vaagland, ØF-rapport nr.: 18/2005. 76 Tilreisende tilskuer skal forstås som tilskuere med bopel utenfor Halden. 77 Åpningen av den nye Svinesundbroen. 66

gjennomført en gjesteundersøkelse som viste at hvert reisefølge i snitt, uavhengig av overnatting, brukte kr. 320 pr reisefølge pr. døgn.78

I forhold til det antall reisende som vi har stipulert ovenfor (30 000) må vi gjøre antagelser om hvor mange reisefølger disse personene i sum representerer. For resonnementets skyld antar vi at de 12 000 reisende som valgte tog representerer 6000 reisefølger (noen reiste alene og noen reiste sammen med andre), og at hvert parkert kjøretøy vi har gjort greie for ovenfor representerer litt over ett reisefølge hver i gjennomsnitt. Siden det gir feilaktige signaler å operere med presise tallangivelser i et resonnement som dette, anslår vi i dette eksempelet antallet reisefølger samlet til 15000.

Dersom en forutsetter at analysen fra 1997 kan appliseres på vårt eksempel og kjeder endringene i den gjennomsnitlige konsumprisindeksen fra 1997 til 2005, kan en regne seg frem til at den generelle prisveksten har vært nesten 18 % og at kr. 320 i 1997 tilsvarer kr. 377 pr. reisefølge pr. døgn i 2005 79 . Et slikt resonnement vil konkludere at overrislingseffekten fra tilreisende tilskuere var i underkant av 5,7 millioner kroner.

Det er et langt sprang fra denne verdien til nedre estimat på 15 millioner kroner i det forrige regneeksempelet. Vi tror at anslaget på 5,7 millioner kroner er for lavt av mange grunner: • Den reelle kjøpekraften har vokst i perioden, slik at forbruksmønsteret har endret seg med den følge at et reisefølge legger igjen mer penger enn tidligere • Eksempelet har dårlig overføringsverdi. Forbruket er beregnet for ”reisefølger på ferie” og ikke for ”deltagere i arrangementer som TSR”. At regneeksempelet har dårlig substans viser seg ved at et reisefølge bruker opp nesten halvparten av dagsbudsjettet sitt på parkeringsavgiften alene. • Anslaget av hvor mange personer det inngår i et reisefølge har ikke empirisk belegg – det er basert på forutsetninger som godt kan være sviktende. Om det er færre personer pr. reisefølge vil overrislingseffekten øke geometrisk i forhold til veksten i reisefølger.

78 Ericsson, Birgitta. Østfold Byoffensiv: Gjesteundersøkelsen i Østfold, sommeren 199, s. 2 . Oppdragsrapport Stiftelsen Østfoldforskning Institutt for offentlig økonomi. OR 71.97. 79 SSB. Utvikling i konsumprisindeksen 1930-2006, basisår 1998=100. 67

OVERRISLINGSEFFEKT AV ”DELEGASJONER”

”Delegasjoner” er ment som en fellesnevner for alle de grupper av tilreisende besøkende som er registrert i forbindelse med TSR. Antallet personer i disse delegasjonene var betydelig. Vi har presise tall for f.eks. akkrediterte journalister fra inn- og utland, og vi har rimelig presise tall som viser størrelsen på delegasjonene fra STI, og fra Måløy, Kotka, Stockholm, Stettin, Aalborg, Waterford, Ålesund og Stavanger. Vi vet at mange av disse tilreisende ikke er oppfanget som togpassasjerer eller via parkeringssystemet, og det kan dokumenteres at det er disse tilreisende som i all hovedsak har fylt opp hotellkapasiteten på Victoria, Hotel City, Hotel Valhalla, Comwell Hankø Hotel og Hotel Fontenen, til sammen 619 sengeplasser. Vi kan med god grunn anta at samtlige sengeplasser på hotellene i Fredrikstad var belagt med tilreisende som kom til Fredrikstad på grunn av TSR i de fire dagene TSR-F ble avviklet. 80

Nå er det ikke slik at hotellkapasiteten ville stått ubrukt om TSR-F ikke ville blitt avviklet. En rekke av rommene ville vært belagt. Siden det ikke er registrert mer enn et ubetydelig antall gjester på de alternative overnattingene som ble etablert (f. eks. hytteutleie), og omegnskommunene ikke registrerte økt pågang av hotellgjester i perioden, er denne fortrengningen reell i de dagene arrangementet ble avviklet. Spørsmålet vi da må vurdere er om fortrengningen er reell på sikt, dvs. om det dreier seg om en forskyvning, og at en del potensielle hotellgjester ikke har avlyst besøket sitt, men utsatt besøket til etter at arrangementet har funnet sted. Om vi legger til grunn markedsundersøkelser foretatt som del av ”Byoffensiven i Østfold” er ikke dette tilfelle: Den gruppe gjester vi her er opptatt av i forhold til fortrengningseffekt, handler spontant og har kort ”planleggingshorisont”. Vi vurderer derfor fortrengningen som reell.

I tillegg må de deler av kostnadene ved oppholdet, som helt eller i noen grad, avhengig av kontraktsforhold og vertskapsforpliktelser, ble betalt av arrangøren,

80 Se F-B 06.03 05 som publiserer belegget etter samtaler med de enkelte hotellene. 68

oppfattes som en forskyvning av inntekter mellom sektorer i Fredrikstads lokale økonomi, og ikke som reell verdiskaping.

Det er uklart hvor stort forbruk det enkelte medlem av ”delegasjoner” faktisk har hatt. Vesentlige kostnader for ”delegasjonsmedlemmene” er dekket av arrangøren direkte og/eller indirekte gjennom evenementer og samlinger. Disse ”delegasjonene” har hatt fortrengningseffekt som må gis negativ verdi i estimering av overrislingseffekten. Kostnader betalt av arrangøren har ikke overrislingseffekt men må vurderes i forhold til arrangementets regnskaper og arrangementets eventuelle ringvirkninger . Med det presisjonsnivået vi opererer med i denne rapporten, har vi satt overrislingsverdien av ”delegasjonsbesøkene” til null.

OVERRISLINGSEFFEKT AV SKIP OG MANNSKAPER

Det deltok 75 skuter fra 22 nasjoner i TSR-F. Disse skutene har et potensielt behov for leveranse av varer og av tjenester. Med skutene fulgte mannskaper som i sum omfattet flere tusen personer 81 . Når mannskapene går i land tilfører de et tilskudd til kjøpekraften i lokalområdet. I sum kan en tenke seg at nærværet av skuter og mannskaper gir en substansiell overrislingseffekt. Det er derfor av interesse å se nærmere på hvor stor denne overrislingseffekten var for TSR-F.

Vi vet ut fra kjennskap til inngåtte avtaler, se omtale av PM tidligere i rapporten, at det inngår som en viktig del av arrangementet at oppholdet i vertshavnen ikke skal påføre skutene utgifter . Skutene slipper havneavgift, har krav til fri los og taubåttjeneste, fri avhenting av søppel, tilgang til ferskvann med mer. Vi antar også, med utgangspunkt i prisnivået i Fredrikstad i forhold til prisnivået i havner skutene nettopp har besøkt, at behovet for å bunkre, proviantere etc. ikke er av et så stort volum at det tilfører verdier som innvirker på resonnementet vi fører. Det har vært anført, som et spesielt behov, at en del av skutene fikk utbedret skader under oppholdet: ”Som følge av dårlig vær fra Newcastle til Fredrikstad hadde mange av

81 Vi har ikke mannskapslister som viser det faktiske antallet, men det vil fremgå av argumentasjonen som følger at dette ikke influerer resonnementet. 69

fartøyene skade på både seil og rigg. Samtlige fikk tilbud om utbedring. Også i ettertid har Isegran Maritime Center fått henvendelse på betydelige oppdrag” 82 . Knut Sørensen ved Isegran Maritime Center (IMC) har på forespørsel oppgitt at de aktuelle skutene hadde liten betalingsevne, og at det ble utført reparasjonsarbeider ”til selvkost for totalt 30 000 kroner. IMC har ikke hatt oppdrag for skutene ut over dette”83 . Reparasjonsomkostningene må regnes som en overrislingseffekt, men beløpet er for lite til å påvirke vurderingen vår, som er at skutene ikke har generert positiv overrislingseffekt av betydning.

Mannskapene på skutene utgjorde et betydelig antall. Men på samme måte som for skutene gir PM mannskapene gratis tilgang til en rekke varer og tjenester. Eksempler er tilgang til bekvemmeligheter som dusj, toaletter og vaskemaskiner, tilgang til museer, gallerier, kino, svømmehaller og transport - samt en rekke mannskapsaktiviteter som vertshavnen arrangerer spesielt for mannskapene under oppholdet. En del av mannskapsaktivitetene inkluderte også bespisning. 84 Mannskapene var i tillegg innkvartert på skutene under oppholdet. Selv om mannskapene antagelig har foretatt noen innkjøp i Fredrikstad under oppholdet, legger vi til grunn at dette ikke har hatt et volum som signifikant påvirker overrislingseffekten av arrangementet.

Da er det langt mer interessant å se på skutenes inntjening under oppholdet.

PM reserverer skutene enerett til å kreve inn billettinntekter fra publikum som del av TSR. Disse billettinntektene er del av overrislingseffekten, og retningen på pengestrømmen går ut av regionen – og ut av Norge. Vi har ikke data som gir grunnlag for å anslå summen av billettinntekter som ble innkrevet. Observasjoner vi foretok mens arrangementet fant sted gjør at vi antar at det kun var et fåtall skuter som avkrevde publikum billettinntekter, og at omsetningen ikke har vært av vesentlig

82 Bjørg Johnsrud Western Sluttrapport 1. desember 2005, s. 5 (vår paginering). 83 Samtale med Knut Sørensen 22.12.2005. 84 Et av de få problemene som oppsto under arrangementet, og som ble påtalt av STI’s representanter, var at en gikk tom for mat og og drikke på ”Crew Party”, som er en tilstelningene for mannskapene. Vi observerte at grunnen til dette var at mannskaper ”smuglet” mat og drikke ut fra arrangementet og tilbake til skutene sine. Selv om det er en kuriøs observasjon bidrar det til en oppfatning av at enkelte av skutene ikke hadde særlig god økonomi – og at kjøpekraften for noen av mannskapene var liten. 70

størrelse, relativt til den totale overrislingseffekten. Vi har derfor valgt å se bort fra dette salget. Det bidrar til vurderingen at vi tidligere har sett bort fra salg som trekker i motsatt retning (reparasjonsomkostninger, omsetning generert av skip og mannskap), slik at vi tror at det valget vi gjør ikke representerer noen vesentlig feilkilde i forhold til resonnementet vi fører.

”Corporate hospitability” brukes under TSR som en samlebetegnelse på at skutene brukes som arrangementssted for mottagelser, sponsortreff med mer, under oppholdet. En rekke av skutene mottar vederlag for dette. De siste årene har STI lagt stort press på vertshavnene for å bidra til at dette gir inntjening for skutene, bl.a ved å prøve å innlemme en garantert omsetning i arrangementskontrakten. Waterford har, som vertshavn, akseptert å gi en slik garanti – Fredrikstad aksepterte det ikke. Likevel var presset på arrangørene i Fredrikstad både stort og følbart. I sum bidro Fredrikstad som vertshavn til 17 slike arrangementer. Den samlede verdien av arrangementene var kr. 439 000, av dette ble kr. 47 800 dekket av TSR-F direkte (som gjenytelse for sponsorater).

Innkjøp som ikke er foretatt som en del av arrangementet (og inngår i de offisielle regnskapene), og som ikke ville blitt generert uten at arrangementet var blitt avviklet, må regnes som en del av overrislingseffekten. Vi har også tatt det standpunkt at arrangementet var så spesielt, og selve mottagelsen på skutene så nært knyttet til TSR, at vi ikke vil legge inn noen substitusjonseffekt vurdert mot en alternativ, lokal anvendelse av midlene.

I vurderingen av overrislingseffekten i Fredrikstad legger vi til grunn at ”corporate hospitability” dokumenter en tilført overrislingseffekt på om lag 400 000 kroner 85 , og at det kan legges til grunn at denne pengestrømmen leder ut av landet.

85 Kr. 47 800, som ble utbetalt over prosjektet og derfor må figurere som en utgiftspost i prosjektregnskapet, må trekkes fra totalbeløpet. Denne utgiftsposten vil inngå som del av vurderingen av ringvirkninger av prosjektet. 71

RESTAURANTER OG SERVERINGSTILBUD – GRUNNLAG FOR LEKKASJER?

Resonnementene vi fører er konsentrert om hvor mye penger tilskuere og deltagere la igjen etter seg under arrangementet. Enkelt sagt er dette et brukerperspektiv. En helt annen innfallsvinkel ville være å prøve å kartlegge faktisk omsetning hos leverandørene av varer og tjenester, og omsetningsøkningen, men det er ikke en strategi som det er mulig å gjennomføre som del av dette prosjektet. Det er også opplysninger som mange aktører ikke ønsker å gi fra seg av konkurransemessige årsaker, slik at datamaterialet ikke uten videre er tilgjengelig, eller ikke uten videre kan publiseres.

Restauranter og serveringssteder er interessante fordi det er grunn til å tro at en vesentlig del av overrislingseffektene ved TSR-F ble kanalisert inn i denne type bedrifter. Dels er dette et umiddelbart inntrykk bygget på observasjoner under TSR-F, dels bekreftes dette inntrykket av utsagn fra sentrale aktører etter at arrangementet ble avviklet.

Kapasiteten på restaurantene i Fredrikstad er i utgangspunktet stort dersom en ser antall seter i forhold til befolkningens størrelse. Under TSR-F ble kapasiteten økt. Kranbanen Restaurant på Glommen brygge hadde alene kapasitet til å ta imot 4000 gjester, mens Maritimt Senter, som ble anlagt på det gamle FMV-området, hadde kapasitet til 2000 gjester. Antall skjenkebevilgninger ble i arrangementsperioden økt fra 100 til 140.

For resonnementets del vil vi presisere at vi har observert at det har vært en del støy omkring størrelsen på den faktiske omsetningen, og om fortjenesten ble som forventet. Vi har bl.a registrert at noen ”nærmest jodler av glede over besøket” 86 mens andre antydet store tap og erstatningskrav i forhold til kommunen og at ”mat ment for servering i ettertid ble gitt bort.”87 . Kommentarer til omsetningen som gir sterke signaler om at ”omsetningen var liten” kan dekke over det som åpenbart er riktig i en totalvurdering: At omsetningen for serveringsstedene i sum vokste sterkt under

86 F-B 08.08.06.

TSR-F, og at omsetningsøkningen var særlig stor i denne bransjen relativt til omsetningsøkningen i andre bransjer.

Derfor blir bransjen interessant for en vurdering av pengestrømmene knyttet til overrislingseffekten fordi det her foreligger et potensialet for å kanalisere pengestrømmene ut av nærområdet. Bildet som fester seg er imidlertid at en slik kanalisering ikke har funnet sted. Det er de etablerte aktørene som står for den helt dominerende del av omsetningen. Mange av de nye aktørene, som etablerte tilbud i et spenn fra villahage til vaskehall, har også lokalt opphav.

I tillegg har vi registrert at det var aktører med opphav både i regionen (som Moss) og utenfor regionen (som Ålesund). Dette tilbudet virker ikke omfattende, og er også i stor grad basert på innkjøp fra lokale aktører. Vi har derfor ikke grunn til å tro at en detaljert kartlegging av omsetningen vil vise at omsetningen i denne bransjen har medført en ”lekkasje” av overrislingseffekten fra arrangementet.

PRODUKTER GENERERT AV ARRANGEMENTET

Den offisielle TSR-F boka Skutefesten 88 er trykket i to opplag á 3000 eksemplarer. Det effektive salget er oppgitt til 5000 eksemplarer á kr. 348, til sammen kr. 1740000. 89

Videoen The Tall Ships’ Races 2005 FREDRIKSTAD 3.-6. august90 har et forventet salg på 400 eks. á kr. 150, til sammen kr. 60000. 91

Arrangementet er forutsetning for produksjonen av boken og av videoen. Boken er forlagt og trykket på et lokalt trykkeri, og videoen er produsert av lokale aktører. Vi vil argumentere for at selv om et stort antall bøker og videoer kjøpes lokalt er det rimelig å oppfatte kjøpet som en reell tilvekst til den lokale verdiskapingen. Det kan

87 Martin Mathisen til F-B 12.08.05. 88 Stein Ruud, Anette Torjusen og Trond Thorvaldsen Skutefesten Møklegaards Trykkeri as 2005 ISBN 82-997153-2-6. 89 Telefonsamtale med Tommy Tindlund 3.aug. 2006. 90 Karivold Film as, Fredrikstad. 91 Telefonsamtale med Gunnar Bjerkholt, Karivold Film as, 3. aug 2006. 73

bl.a. argumenteres for at i den grad kjøpet fortrenger andre kjøp i samme bransje er det svært sannsynlig at dette dreier seg om bøker/videoer som ikke er produsert i lokalområdet.

Inntektene fra salget tilfaller ikke arrangøren. Siden vi i de resonnementene vi fører ikke ønsker å anvende presise tall vil vi avrunde de samlede salgsinntektene til om lag 1,7 millioner kroner.

SAMLET OVERRISLINGSEFFEKT

Tilreisende tilskuere ga den største overrislingseffekten av TSR-F. Ut fra en helhetsvurdering som legger vekt på at betingelsene for et flerspektret forbruk var bedre i Fredrikstad enn i Halden (arrangementet var ikke som i Halden begrenset til en avgrenset forestilling på et konsentrert arrangementssted noen timer før midnatt, men var et arrangement som tok i bruk store deler av byrommet og varte fra tidlig morgen til sen kveld), mener vi at et anslag som tar utgangspunkt i nedre grense for anslaget som er gjort i Halden, og som gir som resultat at overrislingseffekten av tilreisende besøkende har vært 15 millioner kroner, kan oppfattes som et konservativt anslag. Arrangementet førte også til at det ble skapt produkter som representerer en samlet verdi på 1,7 millioner kroner. Arrangementer som benyttet seg av ”Corporate hospitability” på skutene har tilført om lag 400 000 kroner. I sum beløper dette seg til noe over 18 millioner kroner. Til fradrag fra denne summen kommer en lekkasje på en million kroner skapt av kostnadene ved å finansiere 136 medseilende.

I en endelig stipulering av overrislingseffekten legger vi vekt på at vi har valgt en nedre grense for overrislingseffekten som med noen grad av sannsynlighet kan anslås å være for lav. Begrunnelsen er at forutsetningen for å generere omsetning knyttet til tilskuertilstrømningen har vært langt bedre i Fredrikstad under TSR enn i Halden under Aurora. Et mindre konservativt anslag ville gitt en overrislingseffekt på om lag 24 millioner kroner. Vi legger også vekt på at presisjonen i de resonnementene vi fører ikke er høy, at usikkerheten omkring antagelser vi legger til grunn for resonnementene (skapt av manglende datamateriale) er stor, og at vi har valgt å se bort fra overrislingseffekter som enkeltvis antagelig er små, men som samlet kan utgjøre en størrelse som gjør at de trekker opp den samlede summen. 74

Derfor velger vi å konkludere resonnementet vi har ført med at det peker i retning av at overrislingseffekten av TSR i Fredrikstad var om lag 20 millioner kroner.

Denne overrislingseffekten har, så langt vi kan se, i all hovedsak blitt tilført Fredrikstad. Der er ikke identifisert signifikante, positive overrislingseffekter i Regionen. Detet styrkes av enkelte omsetningstall, for eksempel knyttet til hotellnæringen i Fredrikstads omegnskommune Sarpsborg.

Det er dokumentert at i underkant av en halv million kroner av overrislingseffekten har blitt tilført aktører utenfor landets grenser. I tillegg har vi tatt hensyn til finansieringen av unge medseilende, som har ført om lag 1 millioner kroner ut av nærområdet.

Ringvirkninger

Vurderingen av ringvirkninger er basert på arrangørenes regnskap. Forutsetningene for vurderingene er derfor langt bedre enn forutsetningene for å vurdere overrislingseffekter.

Et arrangements ”ringvirkninger” bygger på analyser av: • de ressurser en arrangør makter å tiltrekke seg fra aktører utenfor det definerte lokalområdet (Fredrikstad) og • hvordan de ressursene som anvendes sirkulerer i lokalområdet før de eventuell ”forsvinner” til aktører utenfor lokalområdet (ressurslekkasje).

Analyse av ringvirkninger forutsetter at det er mulig å analysere pengestrømmene i detalj. Rent praktisk betyr det at i tillegg til å kjenne aggregerte tallstørrelser som ”inntekter” og ”utgifter” er det nødvendig å undersøke ressursbruken på fakturanivå. Kjøp av en tjeneste vil alltid figurere som en utgift i arrangørens regnskap, men vil være et ”tilskudd” til den lokale økonomien dersom kjøpet gjøres hos en lokal leverandør – som åpenbart fører et slikt kjøp på inntektssiden. ”Utgiften” i

lokaløkonomisk forstand oppstår først når økonomiske ressurser føres ut av lokalområdet.

I vurderingen av regnskapet har vi hatt tilgang til fakturer for prosjektet TSR-F for årene 2002 og 2003. Hver enkelt faktura er fordelt etter hvor innkjøpet har foregått, dvs. om transaksjonen kan føres tilbake til ”Fredrikstad”, til ”Regionen” eller til ”Utenfor Østfold”.

Fordelingen er i sum slik:

Fredrikstad 2002 303984,38 2003 144605,16 Sum 448589,54

Regionen 2002 17350,7 2003 191009,63 Sum 208360,33

Utenfor Østfold 2002 685983,93 2003 28564,65 Sum 714548,58

Samlet sum 1371498,07

Fordelingen viser at av et samlet innkjøp av varer og tjenester på om lag 1, 4 millioner kroner, ble om lag 450 000 kroner brukt på innkjøp av varer og tjenester i Fredrikstad, om lag 210 000 kroner ble kanalisert til Regionen, mens noe over halvparten av totalbeløpet tilfløt leverandører utenfor Østfold. Hovedgrunnen til at en så stor andel av ressursene ble ført ut av Fredrikstad og ut av Regionen, er store overføringer til STI i 2002 – blant annet deltageravgiften for TSR. Samlet mottok STI kr. 656840 i 2002.

En vesentlig del av skipenes inntekter genereres av unge medseilende som betaler for å få delta under overfarten mellom havnene: ”Fredrikstad var gjennom STI pålagt å rekruttere og delfinansiere 25 ungdommer. Med god hjelp av lokale Rotary-klubber og bedrifter endte vi på 136 unge medseilere”. 92

92 Western, Bjørg (Prosjektleder TSR-F) Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005 , notat Fredrikstad kommune 1.desenber 2005, s. 4 (vår paginering). 76

Av disse medseilerne var 9 finansiert privat. Resten betalte en egenandel på kr. 3000 og fikk et fadderbidrag på kr. 4500. Kostnadene for medseilerne var ut fra de tallene vi har fått oppgitt totalt kr. 1 02 0000, eller om lag 1 million kroner. Vi vet at dette beløpet er finansiert via sponsorater. Sponsorater er å regne som del av arrangementets inntekter. Vi har ikke brakt på det rene om avtalene er inngått direkte mellom organisasjon/virksomhet og medseiler eller om disse avtalene er regnskapsført i prosjektet TSR-F. Det viktige poenget for vurderingen av de lokaløkonomiske ringvirkningene er at dette beløpet er kjøpekraft som er tapt for Fredrikstad (og Regionen) og er ført ut av landet, slik at det er å regne som en lekkasje.

Innenfor den tiden vi har hatt til rådighet har det ikke vært mulig å få tilgang til fakturaoversikter for 2004 og 2005. Vi vil anbefale Fredrikstad kommune, som vår oppdragsgiver, å lage en tilsvarende oversikt over pengestrømmene som den som er vist for årene 2003 og 2004.

Da vil en ha grunnlag for å kunne analysere de økonomiske ringvirkningene av arrangementet. Inntil denne oversikten foreligger må vi nøye oss med følgende tredelte hypotese: • De økonomiske ringvirkningene i Fredrikstad har vært positive, men ikke særlig store, fordi økonomiske ressurser er ført ut av Fredrikstads økonomi – til Regionen og til utlandet. • De økonomiske ringvirkningene i Regionen har vært større enn i Fredrikstad. • Betydelige ressurser er ført ut av landet.

For Fredrikstads er altså den økonomiske overrislingseffekten av langt større betydning enn de økonomiske ringvirkningene.

6.4 VURDERING AV ØKONOMISK VERDISKAPING SOM IKKE HAR FUNNET VEIEN OM MARKEDET

I evalueringen av de lokaløkonomiske virkningene av et arrangement er det etablert tradisjon at en begrenser evalueringen av lokaløkonomiske effekter til de verdiene som kan beregnes fordi de på en eller annen måte har vært omsatt på et marked. Denne omsetningen tilordner en bestemt pris til det som omsettes, og denne prisen er utgangspunkt for vurderingene.

Samtidig er det åpenbart at store kulturarrangementer kan skape verdier, og ha lokaløkonomiske effekter, som ikke fanges opp av studier av overrisling og av ringvirkninger.

I en rapport om TSR-F, der læring er et hovedmål, er det rimelig å gå et skritt videre og forsøke å reflektere over om gjennomføringen av TSR-F har skapt økonomiske verdier som ikke har funnet veien om markedet og derfor ikke tas med i vurderingen av den lokaløkonomiske verdiskapingen som faktisk har funnet sted.

For å få et konkret bilde av hvilke verdier det kan dreie seg om, og av spennet mellom disse verdiene, kan vi i den ene enden av spekteret tenke på leveranse av varer og tjenester som kunne ha vært innhentet via markedet, men som er levert gratis. Et eksempel er frivillig arbeid. Arbeid har en pris. Men siden arbeidet er frivillig må en ikke betale for å få det utført. I motsatt ende av spekteret ligger verdier som åpenbart har samfunnsøkonomiske effekter, men som det er vanskelig å verdsette ved å anvende markedsøkonomiske mekanismer. Et eksempel er den store satsingen på å bruke kulturelle virkemidler i folkehelsearbeid som fant sted i Norge i perioden 1997- 1999, finansiert av en statlig bevilgning på 15 millioner kroner, og der 20 kommuner og en rekke fylkeskommuner deltok i utviklingsarbeid. Forenklet kan vi si at det ser ut til at kulturarrangementer (der arrangementer som ville omfattet TSR-F inngår i definisjonen) bidrar til økt livskvalitet og bedre helse. Økt livskvalitet og bedre helse

er ikke økonomiske størrelser, men kan ha som en av mange økonomiske effekter at medikamentbruk og konsum av offentlige helsetjenester synker.93

I rapporten vil vi av metodiske og ressursmessige årsaker konsentrere oss om to områder som ligger nær markedet: • informasjon, PR og markedsføring og • frivillig arbeid.

6.5 INFORMASJON , PR OG MARKEDSFØRING

Informasjon, PR og markedsføring har vært prioriterte oppgaver for vertsbyene for TSR i Norge. I samtaler vi har hatt med prosjektledere for TSR i norske havner fikk vi flere ganger høre at den største verdien arrangementet skapte var ”den markedsføringen av vertskapsbyen som arrangementet førte med seg” . At profilering og informasjonsformidling er viktig for vertshavnene, er godt forankret i vertshavnenes målformuleringer: • Bergen: ”Hovedmål 1 - Å skape internasjonal interesse for byen…” 94 . • Stavanger: ”Profilere Stavanger” 95 . • Ålesund: ”Cutty Sark i Ålesund i 2001 skal brukes til å profilere byen” 96 . • Fredrikstad, effektmål: ”Profilering av Fredrikstad og regionen”; ”Synliggjøring/… /av Fredrikstad ” 97 .

Vekten som de enkelte vertshavnene har lagt på informasjon og markedsføring ser en også bekreftet i organiseringen av TSR (PR- og informasjonsgrupper), og i sluttrapportene fra arrangementet, f. eks. fra Ålesund der sluttrapporten som sammenfatter og vurderer resultatet av arbeidet mot media er på 42 sider.

93 Sverige er det land i Norden som har satset mest på forskning på dette området. Behovet for forskning er stort. Se Knudtsen, Margunn Skjei; Holmen, Jostein og Håpnes, Odd Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid . Tidsskrift for den Norske Lægeforening nr. 24, 2005. 94 Prosjektleder Egil Jørgen Eikanger Hovedrapport etter Cutty Sark Tall Ships’ Race 2001, Bergen 26- 30 juli, s. 6. Notat. Bergen 23.april 2002. 95 Hovedkomiteens rapport Tall Ships’ Race Stavanger 7 - 10 august 2004. Notat, s. 5. 96 Knut Maaseide Evalueringsrapport Cutty Sark Tall Ships’ Race. Udatert notat . 97 Western, Bjørg (Prosjektleder TSR-F) Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005 , notat Fredrikstad kommune 1.desember 2005. 79

Stavanger brukte 1,5 millioner kroner på markedsføring av TSR i 2004. Det fremgår av rapporten fra Hovedkomiteen i Stavanger at ”En hovedkonklusjon etter arrangementet er at det er meget krevende å få god mediedekning i forkant av et arrangement som dette” 98 , at den viktigste markedsføringen ”lå i vårt eget nettsted” 99 , at hovedgruppen som en ville nå med informasjon var ”regionen rundt Stavanger” 100 , og at det nasjonalt var svært vanskelig å få innpass i de riksdekkende mediene: ”Begrunnelse som at ’dette er for smalt’, ’utenfor vårt nedslagsområde’, dette har vi hatt i Norge før, så det er ingen nyhet’ var vanlige svar å få”101 .

Stavanger beskriver også spenningene mellom STI’s ønske om å profilere arrangementet, og Stavanger bys ønske om å bruke TSR som plattform for profilering av Stavanger: ”Stavangers presseansvarlige forventet større drahjelp fra STI. Den presseansvarlige fra STI forventet på sin side større lokalt fokus på STI ideen” 102 .

98 Hovekomiteens rapport, Tall Ships’ Races Stavanger 7 - 10 august 2004, s. 9. 99 IBID s. 10. 100 IBID s .10. 101 IBID s. 11. 102 IBID s. 12. 80

6.6 TSR – PROFILERINGSARBEID OG MARKEDSFØRING ,

FREDRIKSTAD

Fredrikstad brukte om lag 0,65 millioner kroner på markedsføring i forbindelse med TSR i 2004. 103 Bruken av disse pengene er beskrevet i en kronikk i F-B:

”I tillegg til annonsekampanjer i aviser rundt Oslofjorden og på Østlandet, har vi hatt annonsekampanjer over to uker i VG og Aftenposten i sommer, og i Dagbladet har vi annonsert på sommerens festivalsider. Annonselayout og profil er for øvrig utarbeidet av det lokale reklamebyrået Griff. Vi har hatt flere lokal TV-kampanjer, både i Grenland og mange steder rundt Oslofjorden. Det samme har vi hatt i Vest-Sverige, der vi den siste uka før arrangementet også hadde annonsering i flere aviser og lokalradioer. I lokalradioer i Østfold og i Kanal 24 annonserte vi mye de siste dagene. Og i 12 byer rundt Oslofjorden - fra Grenland til Halden - hadde vi den siste uka til sammen 350 store reklameplakater på strategiske steder. Reklameplakatene har blant annet stått på Karl Johan, Aker Brygge og mange andre steder i Oslo. Alle som har betalt for annonser i riksavisene, vet hva de koster. Vi har fått svært mye for pengene! Dessuten - alle husstander i Østfold og Follo har fått FBs arrangementsavis i postkassa. Og på forsommeren fikk alle husstander i Østfold, Vestfold, Dalsland og Västra Götaland et flott magasin om markeringen av unionsoppløsningen i sine postkasser. Der var vi med – med én side om TSR. Vi har ikke hatt penger til å kjøpe markedsføringskompetanse fra markedsførings- eller reklamebyråer. De fleste i den nevnte gruppa på sju-åtte er ansatt i kommunen. I tillegg til disse, har to fra kommunens informasjonsavdeling bidratt mye, blant annet med skiltproduksjon og annonsering. Vi synes vi har fått til veldig mye for pengene vi har hatt til rådighet, og tror ikke at mange i det private næringsliv hadde fått til mer for langt mindre enn en million kroner.” 104

I den informasjonsstrategien som ble utformet for TSR-F var betalt annonsering en delstrategi . Mangelen på økonomiske ressurser førte til at hovedstrategien for profileringsarbeidet ble basert på at redaksjonell omtale kunne substituere annonsering.

Dersom redaksjonell omtale, som er gratis, erstatter eller substituerer annonser, som har en pris, er det etablert et grunnlag for å verdifastsette den redaksjonelle omtalen som en kan dokumentere fant sted.

VERDIBEGREPET

Om en spør en annonsør om en annonses ”verdi” antar vi at svaret vil bli at annonsen har verdi om den formidler informasjon på en slik måte at mottageren påvirkes på

103 F-B 24.07.05. 104 Dagny Arnestad, Fredrikstad kommune. Kronkk F-B 16.08.05. 81

ønsket måte. Et eksempel kan være informasjon om et produkt som gjør at mottageren kjøper produktet. Om mottageren forholder seg likegyldig til annonsen kan en si at annonsen har vært ”verdiløs” – og om annonsen fører til at mottageren får aversjon mot produktet har annonsen ”negativ verdi” for annonsøren. I dette perspektivet er verdivurderingen knyttet til annonsens antatte effekt .

Et annet perspektiv er at den antatte effekten, som vi har beskrevet ovenfor, legitimerer annonseringen, men at verdien av annonsen fastsettes gjennom den prisen en kunde er villig til å betale for å få utviket en annonse og for å få annonsen distribuert. En annonses verdi er derfor en sum av transaksjoner i et marked – eller hva det koster å produsere og distribuere annonsen, for å si det enkelt.

Det er denne verdiforståelsen vi legger til grunn når vi nedenfor beregner verdien av den redaksjonelle omtalen. Beregningsmodellen er mekanisk, med noen få unntak, og genererer en samlet pris for den redaksjonelle omtalen ved å tilordne den redaksjonelle omtalen i et medium, så langt det er mulig, til annonseprisen i det samme mediet.

Metodologisk er dette ett startsted for videre metodeutvikling. Når det gjelder resultatene som fremkommer er intensjonen at de, gjennom den drøftingen og kvalifisering vi foretar, kan indikere hvilke tallstørrelser det kan dreie seg om.

VERDIANSLAG BASERT PÅ ANNONSEPRISER

Oppstilingen nedenfor tar utgangspunkt i kartlagt redaksjonell omtale i aviser, magasiner, radio og TV i perioden mai 2001 (da Fredrikstad ble tildelt TSR) til oktober 2005. 105 Materialet er innsamlet og beregnet av informasjonsavdelingen i Fredrikstad kommune. Når det gjelder papirbaserte medier har vi hatt adgang til, og også gått gjennom, materialet som ligger til grunn, for å kvalitetssikre at materialet er relevant. Vi har også gått gjennom deler av materialet fra radio og TV, og vi har vært i dialog med representanter for mediebransjen og for annonsebyråer. Disse samtalene er grunnlag for at vi har korrigert verdianslaget for TV-innslaget.

105 Vi vil rette spesiell takk til Astrid Kordahl Mikkelsen, Fredrikstad kommune, for tilgang til datamaterialet. 82

Verdianslag basert på annonsepriser

Gruppe Antall Brutto verdianslag Aviser i Fredrikstad 341 9983030 Aviser utenfor Fredrikstad 39 2039465 Publikasjoner 18 324000 Radio/TV 12 4063800 Sum 410 16410295

I sum gir en slik, mekanisk substituering av redaksjonell omtale med annonsering, en antatt verdi på om lag 16,4 millioner kroner.

Vi har tidligere lagt inn verdien av boka og videoen som ble produsert i beregning av overrislingseffekten. De to produktene har også verdi i et ”informasjonsregnskap”. Verdien av de to produktene, basert på samlet markedspris, er tidligere fastslått til om lag 1,7 millioner kroner. 106

I Stavanger vurderte arrangørene sitt eget nettsted som det viktigste markedsføringsorganet. 107 . I arbeidet med rapporten har det ikke vært mulig å kartlegge antall nettsteder som formidlet (og formidler!) informasjon om, og omtale av, TSR-F. Vi vet at antallet er svært stort. Eksempler på bredden er TSR-Fs egne nettsider, Boarding’s nettsider, Flybussens nettsider, NSBs nettsider, samt mediehus og lokale og nasjonale avisers nettsider. Vi vet også at nettsidene har registrert en rekke individuelle, relevante treff. Et eksempel er nettsidene til Fredrikstad Blad: ”Det var nesten så redaksjonen måtte klype seg i armen da trafikktallene for Tall Ships’ Races første dag begynte å tikke inn i Gallups statistikksystem/…/I tørre tall var 50 000 unike besøkende innom nettsidene i Tall Ships’-uken, og disse leste til sammen 1 million sider” 108

Nettsidene har også bidratt til internasjonal markedsføring mot målgrupper som er svært interessante i et lokalt verdiskapingsperspektiv. STIs nettsider registrerte i juli 2005 295700 individuelle treff, og i august 43300 individuelle treff:

106 Se side 74. 107 ”For dette arrangementet lå den viktigste markedsføringen i vårt eget nettsted”. Hovekomiteens rapport, tall Ships’ Races Stavanger 7 - 10 august 2004, s. 10. 108 Nettredaktør René Svendsen, F-B 11.08.05. 83

“The vast majority of these visited pages that were connected to the Tall Ships' Races with only a very tiny percent visiting other pages not connected to the Races.” 109

Verdifastsettelse av et individuelt treff, og av et oppslag, er i utgangspunktet enkelt fordi en rekke aktører i markedet betaler nettsteder pr. treff og pr. oppslag. Problemet vi står overfor er at vi ikke har noen mulighet til å tallfeste antall individuelle treff, eller antall oppslag. De to eksemplene ovenfor, som kun er brukt for å illustrere omfanget, viser til antall individuelle treff og antall sideoppslag for nettstedet F-B.no i en uke, for STI er tidsperioden to mnd. Kvalifisert gjetning tilsier at antall individuelle treff på nettsteder samlet overgår en million, men hvor grensen oppover går, er det ikke mulig å ha noen formening om, bortsett fra at det faktiske tallet antagelig med sannsynlighet er svært høyt, - og økende.

KOMMENTARER TIL VERDIANSLAG BASERT PÅ ANNONSEPRISER

For resonnementets skyld vil vi vende tilbake til argumentasjonen som er gjengitt under ”Verdibegrepet” ovenfor, og presisere ståstedet vårt. Etter vår oppfatning kan en ikke avvise en verdifastsettelse knyttet til markedspris ved å legge vekt på en vurdering av kvaliteten på informasjonsinnholdet, eller effekten av informasjonen som formidles. For argumentets skyld vil vi som et illustrerende eksempel vise til at empiriske undersøkelser belegger at enkelte av de mest kostbare reklamefilmene som er produsert i Norge, og som har oppnådd bransjens mest prestisjefylte priser basert på bransjens standarder for kvalitet, ikke signifikant har påvirket salget av det produktet det reklameres for.

Et argument som har gyldighet, og som er forankret i markedstenkning, er at verdianslaget som omfatter papirbasert redaksjonell omtale av TSR-F ikke tar hensyn til volumet. Dersom en annonsør plasserte et så stort volum i den papirbaserte delen av annonsemarkedet ville annonsøren oppnå rabatter som ville mer enn halvert den annonseprisen som er gjengitt i oppstillingen. Det er et argument som vi mener er reelt, og som det må tas hensyn til. Dette argumentet trekker verdien ned.

109 Mail til STØ fra Corinne Hitching, Media & Publications Manager, STI.

Andre argumenter trekker verdien av redaksjonell omtale vesentlig opp i forhold til annonseverdi: • ”Troverdighet” er en kvalitet som det er betalingsvilje for i markedet. Redaksjonelle oppslag har langt større troverdighet enn annonseoppslag. Verdien – uttrykt i kroner og ører – av denne troverdigheten er det ikke lett å avdekke, ”tekstreklame” og ”reklame på redaksjonell plass” er et følsomt område. Dagsrevyen brakte 06.08.05 et innslag på 118 sekunder om avslutningen av TSR-F. Vi har forelagt dette innslaget for reklame/mediemiljøer som produserer reklame for norske TV-kanaler. Vurderingen er at verdien av et slikt innslag, basert på 2 minutter varighet, en eksponering for 500 000 seere i ”prime time”, og med høy troverdighet i budskapet, konservativt kan settes til 2. millioner kr. En av kildene kommenterte det slik: ”Jeg tror vi har kunder som gladelig ville lagt 4 millioner på bordet for en slik eksponering”. 110 • Redaksjonell omtale skiller seg fra annonser ved at den resirkuleres, arkiveres i databaser, og er søkbar. En annonse i en avis dør med avisen. Redaksjonell omtale i en avis legges ut på avisens nettsted, arkiveres i avisens database, og kan oppsøkes når en måtte ønske det. Det samme gjelder medier som TV. Dagsrevyens innslag 06.08.05 er til enhver tid noen få tastetrykk unna avspilling. • Søkemotorer (Google, Yahoo, Sesam er tre av mange mulige) kan på millisekunder knytte sammen redaksjonell omtale fra nær sagt enhver kilde – bare denne er koblet mot internett. Søkemotorer gir også ”tilfeldige (random) treff” – informasjon om TSR-F som ikke oppsøkes aktivt, men som hentes frem fordi deskriptorene som bruke i søket gir treff på en eller flere av de tusenvis av nettsidene som gir informasjon om TSR-F. • Vi har ikke beregnet verdien av informasjon formidlet på spesifikke nettsteder som TSR-Fs eget nettsted, STIs nettsted etc., selv om det er dokumentert at antall individuelle treff er av betydelig omfang.

110 På forespørsel har miljøene vi har kontaktet avvist å stå som referanse for opplysningene. Begrunnelsene som er gitt er at dette er følsomme vurderinger som en ikke ønsker skal knyttes mot bestemte personer eller virksomheter. Dette er beklagelig, men forståelig. 85

Generelt kan en legge til at de (”mekaniske”) verdianslagene som er gitt ovenfor: • Burde omfattet et større volum enn det verdivurderingen tar hensyn til. Kartleggingen i kartleggingsperioden har ikke klart å fange opp hele det relevante materialet, og det omfatter ikke materiale publisert etter oktober 2005. • Er bygget på en oppfatning av hva det kan koste å publisere materialet – det er ikke tatt hensyn til produksjonskostnadene . • Ikke tar hensyn markedsføringseffekten av selve arrangementet TSR-F, rett og slett fordi vi tror at det ikke er mulig å finne frem til metoder som kan gi denne type markedsføring et fornuftig, kvantitativt uttrykk. TSR-F er, vi tror med rette, karakterisert som et minne for livet . Dette er et minne som titusener av tilskuere og deltagere bærer med seg – av skutene, av hvordan byrommet kan oppleves og brukes, og av hva det er mulig å få til i Fredrikstad. Dette minnet har åpenbart effekt . Men hvordan skal en finne et kvantitativt uttrykk for markedsføringseffekten av en opplevelse - av synet, lukten, smaken og lyden - av skutebyen Fredrikstad?

I sum mener vi at det er langt flere faktorer som trekker den stipulerte verdien opp enn ned, og at den argumentasjonen vi har ført gir gode indikasjoner på at arrangementet TSR-F, gjennom den omtale som er gitt på redaksjonell spalteplass i en stor bredde av medier, har generert en markedsføringsverdi som – om en lykkes i dokumentere omfanget og utvikle gode målemetoder - vil summeres til et tosifret millionbeløp.

Hvor stort dette beløpet er, ønsker vi ikke å konkretisere nærmere, til det er grunnlaget for vurderingen for usikker.

I innledningen gjorde vi greie for hvordan priser dannes i et marked. Markedsmekanismene virker slik at dersom det ikke er aktører med betalingsvilje og betalingsevne i markedet, omsettes det heller ikke varer og tjenester. Det som ikke omsettes har ingen verdi. Grunnen til at en måtte satse på redaksjonell omtale som hovedstrategi for informasjonsarbeidet var at en under arbeidet med TSR-F ikke fant

frem til aktører som både kunne, og ville, betale for annonsering. Quod Erat Demonstradum: Redaksjonell omtale har ingen verdi. Men kan det likevel være slik at kulturarrangementer – som TSR-F – kan generere verdier for lokalsamfunnet som om lokalsamfunnet var aktør med betalingsevne, og betalingsvilje, i markedet?

6.7 VERDIVURDERING AV FRIVILLIG (UBETALT ) INNSATS

Mandatet spesifiserer at den frivillige innsatsen skal undersøkes spesielt. Vi har derfor valgt å vurdere den frivillige innsatsen i et eget kapittel, Kapittel 10. Det er informasjon som gjengis i dette kapittelet - om antall frivillige, arbeidsoppgaver og tidsbruk, som ligger til grunn for verdianslaget nedenfor.

Vi legger til grunn at frivillig, gratis arbeidsinnsats time for time kan substitueres av lønnet arbeidsinnsats. Oppgaven er derfor å finne ut hvor mange timer den frivillige innsatsen omfatter, og hvilken pris som skal tilordnes hver utført arbeidstime.

Den frivillige innsatsen omfattet både forberedelse og gjennomføring av arrangementet. Enkelte bisto også etter at arrangementet var avsluttet.

ANTALL FRIVILLIGE MEDARBEIDERE

Frivillige medarbeidere utgjorde en vesentlig ressurs for gjennomføringen av arrangementet. De frivillige medarbeiderne var knyttet til grupper som ”Liaison Offiser”, tekniske oppgaver inklusiv søppelhåndtering, salg, sikkerhet og PR og informasjon. Den største gruppen var ”Liaison Offiser’s” (LO-er) med om lag 120 frivillige. Denne gruppen hadde ansvar for kontakten mellom arrangøren og skipene. Det blir oppgitt at det var rekruttert om lag 300 frivillige, men at en del falt fra underveis. I Sluttrapporten for TSR-F er det oppgitt at det deltok ca. 250 frivillige

medarbeidere under arrangementet. 111 Samtaler med prosjektleder og ledere for de frivillige medarbeiderne gjør at vi har valgt å kvalifisere tallet til 240.

GJENNOMSNITTLIG ARBEIDSTID

Det fremgår av spørreundersøkelsen 112 at den gjennomsnittlige arbeidstiden, basert på respondentenes vurderinger, kan beregnes til 52, 23 timer. Fredrik Nordby, som sammen med tre andre hadde et lederansvar for Liaison-tjenesten (kontaktpersoner for skutene) har på oppfordring estimert gjennomsnittlig timeforbruk til de 120 ”Liaison Officer's” til 60, slik det fremgår av spesifikasjonen nedenfor.

Estimering av timeforbruk, Liaison Officer's (LO) 113

LO - timeforbruk intervju forarbeid kurs annet TSR sum gjennomsnitt 2 11 10 9 40 60

Vi tror at dette er et realistisk estimat, og begrunner dette med at LO-er som gruppe nedla et frivillig arbeid som var over gjennomsnittet. Etter å ha vurdert tallene som er generert i spørreundersøkelsen, og estimatet ovenfor, har vi konkludert at vi vil legge til grunn at frivillige medarbeidere i snitt arbeidet 55 timer.

MEDLEMMER AV LO-LEDERGRUPPEN

Enkelte av de frivillige medarbeiderne hadde lederansvar. Noen av disse nedla et antall arbeidstimer som i sum er betydelig over gjennomsnittet på 55 timer. Gruppen på fire som hadde ansvar for Liaisontjenesten hadde under arrangementet døgnåpent sekretariat. Vi har spurt medlemmene om å anslå gjennomsnittlig arbeidstid for gruppens medlemmer, og har fått opplyst at den var 341 timer. Dette tallet har vi valgt å avrunde til 340 timer.

111 Prosjektleder Bjørg Johnsrud Western Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005. Fredrikstad 1.desember 2005, s.5 (vår paginering). 112 Undersøkelsen er del av Kapittel 10. 113 Fredrik Nordby i mail til STØ 13.02.06. 88

Vi mangler tallmateriale som viser arbeidsinnsatsen til andre frivillige med lederansvar.

TIMEPRIS

Vi har valgt å basere timeprisen på et estimat vi har gjort av gjennomsnittlig timepris for alle grupper arbeidstakere i 2004 (tall for 2005 foreligger ikke på beregningstidspunktet) 114 . Arbeidsåret er satt til 1800 timer. Det er lagt til 40 % for sosiale utgifter. Dette gir en estimert timepris på kr. 269 pr. time. Siden timeprisen var høyere i 2005, da arrangementet fant sted, trekker dette timeprisen oppover. Vi har derfor valgt å avrunde timeprisen til kroner 270,-. Beløpet vi har valgt gjør at vi også får på plass en timepris som ikke signaliserer den samme grad av presisjon.

Beregnet verdi av frivillig innsats

Basert på forutsetningene vi har gjort rede for i avsnittene over, og de data vi har tilgang til, kan en sette opp følgende formel for beregning av den økonomiske verdien av den frivillige innsatsen:

P(A1*T1) + P(A2*T2)=K der K er anslått totalverdi, P er prisen pr. time, A1 er antall frivillige minus Liaison- ledelsen, T1 gjennomsnittlig timeforbruk for gruppen frivillige, A2 er antall personer i Liaison-tjenesten og T2 gjennomsnittlig timeforbruk for Liaison-ledelsen. Ved å sette inn tallmaterialet i formelen blir beregningen av den konkrete verdien slik:

Kr. 270 (236*55) + Kr. 270 (4*340) = Kr. 3893400

Små endringer i den anslåtte timeprisen, eller i antall timer, gir effekt på sluttresultatet, som åpenbart er for presist som anslag.

Vi velger derfor å konkludere at det er sannsynliggjort at den frivillige arbeidsinnsatsen hadde en verdi på om lag 4 millioner kroner.

114 Se tabell 3.2, NOU 2005: 16. 89

7 ANSATTE I FREDRIKSTAD KOMMUNE OM TSR

The Tall Ships’ Races var høydepunktet for Kommunen. Plankebæreren s. 4 Nr. 1 2006

7.1 INNLEDNING

Som del av evalueringen av TSR-F skulle vi svært gjerne hatt mulighet til å gjennomføre en undersøkelse av en representativ del av Fredrikstads befolkning. Det lar seg ikke gjøre med de økonomiske ressursene vi har til rådighet i prosjektet.

Derfor har vi sett etter muligheter til å samle inn data som ikke påfører prosjektet større kostnader enn det kan bære. Det er hovedgrunn til at vi valgte å gjennomføre en nettbasert spørreundersøkelse adressert til de ansatte i Fredrikstad kommune. Mange av de ansatte kan nås gjennom kommunens mailsystem. Gruppen er stor. Vi kunne kort sagt få mange svar, i løpet av kort tid og uten at det kostet noe særlig. De aller fleste ansatte er bosatt i Fredrikstad og derfor del av Fredrikstads befolkning. Derfor kan svarene indikere hvordan et utvalg (kommuneansatte) av befolkningen i Fredrikstad opplevde TSR-F. Utvalget er selvsagt skjevt i forhold til kriterier for representativitet og svarene kan ikke uten videre generaliseres.

De ansatte er i tillegg en interessant gruppe i seg selv: • De sentrale driverne for TSR-F – fra idé til gjennomføring – finner en i kommunens administrasjon og i kommunens politiske ledelse. Har dette engasjementet forankring i bredden av ansatte? • Mange virksomheter bruker store ressurser på å kjøpe tjenester som skal gi ”kick off” og ”teambuilding”. Har TSR-F tømret de ansatte sammen, eller har TSR-F skapt splid? Er TSR-F et eksempel på at når utfordringene i

arbeidsdagen blir store nok, trenger en ikke rafte i Sjoa for å skape fellesskap? 115 • Kommunen skal løse mange oppgaver. Ressursene er begrenset. Har ansatte i helse- og omsorgssektoren den samme oppfatning av legitimiteten til arrangementet som ansatte i sentraladministrasjonen?

Dette er noen eksempler på at de ansatte i kommunen er en interessant gruppe i seg selv.

7.2 METODE

Undersøkelsen er en spørreundersøkelse basert på et elektronisk spørreskjema. Svarene er med få unntak basert på multiple choice (som betyr at den som svarer på spørsmålet velger blant ferdige svar som er formulert i spørreskjemaet, se vedleggene for eksempler). Enkelte svar er åpne. Da må svarene formuleres av respondenten. Når svarene er avgitt, lagres de automatisk i en felles database.

Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt de av kommunens ansatte som har egne mailadresser. Invitasjonen ble sendt ut via kommunens administrasjon, dels av tekniske årsaker, dels for å gi undersøkelsen legitimitet. Invitasjonen legger sterk vekt på at undersøkelsen er anonym. Invitasjonen til å delta i undersøkelsen ble sendt ut i februar 2006, med ti dagers frist til å svare. I løpet av undersøkelsen mottok de aktuelle deltagerne to mailer som minnet dem om undersøkelsen og oppfordret dem til å delta.

Spørreskjemaet som ble benyttet finnes som Vedlegg I i rapporten.

115 Utsendelsen av spørreskjemaet til de ansatte i Fredrikstad kommune førte til oppslag i pressen, se F- B 13.02.06. Oppslaget er knyttet til diskusjonen om prosjektregnskapet fra TSR-F. Derfor presiserer vi at formålet med spørreundersøkelsen ikke var å kartlegge medgått arbeidstid. Begrunnelsen for undersøkelsen fremgår av teksten. Selv om vi hadde stilt spørsmål om medgått arbeidstid, ville vi i denne undersøkelsen ikke fått frem valide og representative data med en kvalitet som gjør at de kan brukes til å vurdere kostandsposter i ett regnskap. Begrunnelsen er skjevheten i utvalget og at datamaterialet er basert på egenrapportering. 91

7.3 UNDERSØKELSEN

Vi mottok 1092 svar på spørreskjemaet. 7 svar var dubletter. Disse ble utelukket fra materialet. Undersøkelsen omfatter derfor 1085 respondenter.

De fleste i undersøkelsen er bosatt i Fredrikstad kommune, slik fig. 1A viser.

Fig 1A Bosatt Fredrikstad kommune. N=1085

100 90 80 70 60 50 Prosent 40 30 20 10 0 Ja Nei

87 % av de ansatte oppgir at de er bosatt i Fredrikstad kommune, mens 13 % oppgir at de er bosatt utenfor kommunen.

De fleste av respondentene har vært ansatt i kommunen i mer enn 10 år, slik det fremgår av fig. 2A.

Figur 2A Ansettelsestid i Fredrikstad kommune. N=1085

Mer enn 10 år

5 - 10 år

Prosent 1 - 5 år

Mindre enn 1 år

0 10 20 30 40 50 60

57 % oppgir at de har vært ansatt i kommunen i mer enn 10 år, 24 % har vært ansatt mellom 5 og 10 år, 17 % mellom 1 og 5 år og 2 % har vært ansatt under 1 år.

De fleste ansatte som har besvart spørreskjemaet er ansatt i oppvekstsektoren (skole/barnehage) og i helse-, sosial og omsorgssektoren. Respondentenes fordeling etter arbeidssted og sektor er fremstilt i figur 3A.

Fig. 3A Fordeling av respondentene etter arbeidssted. N=953

400

350

300

Antall 250

200 ansatte 150 100

0 . ø rs. etat ekt u milj huset ladm. k ts , oms.- t ådhuset ul og åd R ks K R nis I n- for Sentra ek la T e,sosial P en Oppve s el Ut H

Som grunnlag for å forstå figur 3A er det viktig å gjøre oppmerksom på at det er mulig for en respondent å markere flere kategorier. En ansatt i ”Plan- og miljø” kan for eksempel også ha markert ”I Rådhuset” fordi vedkommende har kontor der.

De fleste respondentene, om lag 37 %, er ansatt i oppvekstsektoren (skole/barnehage) mens om lag 35 % er ansatt i helse/sosial/omsorgssektoren. Det er omtrent like mange som har arbeidsstedet sitt i Rådhuset som arbeider utenfor Rådhuset.

28 % av respondentene oppgir at de har lederansvar i Fredrikstad kommune, mens 72 % oppgir at de ikke har lederansvar.

Om lag en femtedel av respondentene oppgir at de løste oppgaver knyttet til TSR som del av arbeidet sitt, se figur 4A.

Fig 4A Løste du oppgaver knyttet til TSR som en del av stillingen du har i kommunen? N=1085

50 Prosent 40

20 10

0 Nei Ja.

Det er kun en liten andel av de 1085 respondentene, 6 %, som oppgir at de har deltatt som frivillige medarbeidere i TSR-F, slik det fremgår av figur 5A.

Fig. 5A Ansatte i kommunen som var frivillige medarbeidere under TSR. N= 1085

Ja.

Prosent

Nei

0 20 40 60 80 100

Totalt er det 66 av de kommunalt ansatte i undersøkelsen som oppgir at de har gjort frivillig innsats under arrangementet.

Disse 66 personene ble spurt om å anslå timeforbruket sitt. Samlet oppgir de kommunalt ansatte som har bidratt med frivillig innsats under arrangementet at de har nedlagt 1504 timeverk i frivillig innsats. Dette gir en gjennomsnittlig innsats på 22,8 timer. Den rapporterte timebruken som de ansatte har brukt på frivillig innsats varierer fra 3 til 81 timeverk.

De aller fleste av respondentene besøkte arrangementet. Totalt oppgir 982 personer, eller 87,7 %, at de besøkte arrangementet. 133 personer, eller 12,3 % besøkte ikke arrangementet.

Figur 6A. Besøk på arrangementet. N=982

Nei

Prosent

0 20 40 60 80 100

Personene som besøkte arrangementet ble spurt om hvilke dager de var til stede. Svarene fremgår av fig. 7A på neste side. Besøkene steg jevnt fra onsdag 3. august til fredag 5. august, for så å falle litt lørdag 6. august. Besøksfordelingen de fire dagene var henholdsvis 515, 605, 675 og 545. Det gir en gjennomsnittlig besøksfrekvens for de fire dagene på 2,34 dager. Det betyr at de fleste besøkte arrangementet mer enn to dager, men mindre enn tre dager.

Besøksfrekvensen ovenfor viser hvilke dager respondentene i gjennomsnitt var til stede i perioden 3. – 6. august, men den forteller ikke hvor mange ganger respondentene besøkte arrangementet pr. dag.

Fig. 7A Respondentenes deltagelse i TSR i perioden 3. – 6. august 2005. N=952. Figuren viser antall personer pr. dag.

700 600

500

400

300 200

100

0 Onsdag 3. Torsdag 4. Fredag 5. Lørdag 6. august august august august

Respondentene ble derfor spurt om å anslå hvor mange ganger de besøkte arrangementet i perioden. Svarene fremgår av fig. 8A.

Fig. 8A Hvor mange ganger var du på arrangementet (til og fra) i løpet av de fire dagene arrangementet varte? N=952

20 15

Prosent 10

0 r r ere g er er er fl an g g nge g ang ler g ga 1 gange r el 3 gan 5 7 9 gan 11 13 ganger e g n 5 ga 1

28,2 % besøkte arrangementet 1 gang og 21,7 % 2 ganger. Noen få oppgir at de oppsøkte arrangementet mer enn 15 ganger i løpet av de fire dagene arrangementet varte. Gjennomsnittlig antall besøk på arrangementet var, etter det respondentene oppgir, 3,44. Enkelt fremstilt kan vi si at i underkant av hver tredje respondent var en gang på arrangementet hver dag, mens 1 av fem besøkte arrangementet to ganger. Halvparten av respondentene var altså en eller to ganger på brygga hver dag. Det som drar opp gjennomsnittet er ”hyperfrekventene” som enten flyr til og fra arrangementet en rekke ganger, eller flyr mellom ulike arrangementer.

Vi ba også respondentene anslå hvor mange timer de totalt var til stede som tilskuer de fire dagene.

Fig 9A Antall timer tilstede som tilskuer. N=952

Prosent 4

0 e r r r m me me timer imer mer mer ti time 1 ti ti ti ti 3 t 5 timer 7 9 11 timer 13 15 17 19 timer Over 20

I gjennomsnitt var de 952 respondentene som har rapportert antatt timeforbruk til stede 8,95 timer på arrangementet i løpet av perioden 3. august – 6. august.

Informasjonen som ble formidlet i forkant av TSR-F var egnet til å skape store forventinger blant byens innbyggere. Hvor store forventninger hadde respondentene i undersøkelsen? Det fremgår av Figur 10A. Mindre enn 1 av 10 karakteriserer forventningene som store, og om lag 2 av 10 er ganske indifferente, men positive.

Hoveddelen velger å signalisere at de hadde positive forventninger, mens en tredjedel velger svar som signaliserer at de befinner seg i gruppen som er nøytrale eller har lave (noen få har ingen) forventninger.

Figur 10A Forventninger før arrangementet ble gjennomført. Prosent. N=1085

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1 representerer ”Store forventninger” og 10 representerer ”Ingen forventninger”

I undersøkelsen stilte vi respondentene spørsmål om de selv opplevde at arrangementet hadde gitt dem mer, eller mindre, enn de hadde forventet på forhånd. Svarene viser at skal en legge oppfatningen til de 1085 kommuneansatte til grunn for evalueringen av TSR-F, var arrangementet en ubetinget suksess, som det fremgår av Figur 11A er forventningene overoppfylt.

Figur 11A er gjengitt på neste side.

Figur 11A Oppfylte forventninger. N=1085

10 Serie1 Prosent 8

0 1 2 3 4 5 6 7 8 910 1 representerer "Mer enn forventet" mens 10 representerer "Mindre enn forventet"

Et interessant spørsmål er om kommunens rolle og engasjement i TSR-F har influert arbeidsmiljøet i kommunen. Store oppgaver kan gi samhold og bygge teamfølelse, men kan også splitte. Vi stilte derfor spørsmål om respondentene er enig, eller uenig, i et utsagn om at TSR-F har hatt positiv innflytelse på arbeidsmiljøet. Svarene fremgår av figur 12A.

Figur 12A Hvor enig er du i følgende utsagn ”TSR har hatt positiv innflytelse på arbeidsmiljøet i Fredrikstad kommune”. N=1085

15 Prosent 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 910

1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig"

Ser en svarene under ett, gir den et inntrykk av at respondentene er nokså indifferente, selv om det er litt over havparten av de 1085 respondentene som har svart på spørsmålet, eller 56,68 %, som velger kategorier som antyder at de er enige i utsagnet (kategoriene 1 – 5). Den største gruppen, om lag 25 % har valgt svaralternativ 5, som er det svakeste signalet om at TSR-F hatt positiv innflytelse.

Det mest interessante er likevel polariseringen blant respondentene . 7,28 prosent velger kategori 1, ”Helt enig”. Om lag dobbelt så mange, 15,90 % velger kategorien ”Helt uenig”. Det gir sterke signaler om at TSR-F kan ha bidratt til splittelse blant de ansatte.

Et viktig spørsmål er om denne splittelsen som er avdekket går på tvers av gruppen ansatte, og derfor er en polarisering mellom individuelle arbeidstakere , eller om det er en polarisering mellom sektorer eller grupper av ansatte.

Vi har derfor skilt ut svarene til respondentene som er tilknyttet helse- og sosialsektoren. Det fremgår klart at denne gruppen er langt mer negativ til vurderingen av TSR-Fs påvirkning på arbeidsmiljøet enn gjennomsnittet av kommuneansatte, se figur 13A.

Figur 13A. Respondenter i helse- og sosialsektorens svar på påstanden ”TSR har hatt positiv innflytelse på arbeidsmiljøet i Fredrikstad kommune”. N=335

Prosent 15 Serie1

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig"

Svarene som er fordelt i figur 13A er basert på svar fra 335 respondenter. Av disse velger 15,52 % de tre mest positive kategoriene (1 – 3), mens 41,54 % velger de tre

100

mest negative kategoriene (8 – 10). Nær hver fjerde respondent velger kategori 10 ”Helt uenig”.

Vi har også skilt ut respondentene som er tilknyttet til oppvekst- og undervisnings- sektoren. Svarene fremgår av figur 14A.

Figur 14A Respondenter i oppvekstsektorens (skole, barnehage) svar på påstanden ”TSR har hatt positiv innflytelse på arbeidsmiljøet i Fredrikstad kommune”. N=355.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig "

Det er 355 respondenter som oppgir at de er ansatt i oppvekstsektoren. Av disse velger 19,16 % kategoriene 1 – 3, mens 33,24 % velger kategoriene 8 – 10. 16,90 % velger kategori 10 ”Helt uenig”. Denne gruppen er også klart mer kritisk enn gjennomsnittet, og representerer en sterk polarisering, selv om polariseringen ikke er så sterk som den vi har avdekket i helse- og sosialsektoren.

Til sist har vi skilt ut de respondentene som oppgir at de har sin daglige arbeidsplass i Rådhuset. Svarene deres fremgår av figur 15A, se neste side.

101

Figur 15A Respondenter med arbeidsplass i Rådhuset – svar på påstanden ”TSR har hatt positiv innflytelse på arbeidsmiljøet i Fredrikstad kommune”. N=161

15 Serie1 Prosent

0 1 2 3 4 5 6 7 8 910 1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig"

I alt er det 161 av respondentene som oppgir at de har sin arbeidsplass i Rådhuset.

Av disse respondentene er det 34,78 % som velger kategoriene 1–3 mens 18, 63 % velger kategoriene 8–10. Over dobbelt så mange, 10,56 %, velger kategori 1 i forhold til antallet som velger kategori 10, som er 4,35 %.

Respondenter med arbeidsplass i Rådhuset er altså langt mer positive, og gruppen er langt mindre polarisert, enn gruppene ”ansatte i helse-og sosialsektoren” og ”ansatte i oppvekstsektoren”.

Spørsmålet om TSR-F’s mulige påvirkning av arbeidsmiljøet er fulgt opp med et spørsmål om de ansatte opplever at TSR-F har gjort dem mer stolte av at de har kommunen som arbeidsplass.

Svarene er fremstilt i figur 16A på neste side.

102

Figur 16A Hvor enig er du i følgende utsagn: ”TSR har gjort meg stoltere av å jobbe i Fredrikstad kommune”. N=1085

Prosent 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 910

1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig"

Også figur 16A viser at det er et flertall som gir positiv tilslutning til utsagnet. Men det er også mange som er negative. Det er stor spredning i svarene. En av fem er helt uenig, og det er omtrent tre ganger så mange som velger dette svaralternativet som det er i gruppen ”helt enig”.

Med så mange kritiske røster – mener de ansatte at det hadde vært best om TSR-F ikke hadde vært arrangert? Oppfatningen til respondentene fremgår av fig 17A:

Figur 17A Hvor enig er du i følgende utsagn: ”TSR burde etter en helhetsvurdering ikke vært gjennomført”. N=1085

30 Prosent 25

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig " 103

Svarene på dette spørsmålet har en helt annen profil enn svarene på spørsmålene om arbeidsmiljø og om stolthet knyttet til arbeidsplassen i kommunen. Respondentene gir klart uttrykk for at de er uenige i utsagnet. Nesten halvparten av respondentene velger svaralternativ 10 ”helt uenig”. Selv mange av de respondentene som er mest kritiske til TSR-F når de vurderer arrangementets innvirkning på arbeidsmiljøet, er uenig i at arrangementet ikke burde vært arrangert.

Kommer den positive vurderingen til uttrykk ved at respondentene også stiller seg bak at Fredrikstad kommune bør søke om å få arrangere TSR på nytt? Det fremgår av figur 18A at de aller fleste er positive. 29,31 % velger svaralternativ 1 mens 13,5 % velger svaralternativ 10. 71,15 prosent velger svaralternativer i kategoriene 1 – 5.

Figur 18A Hvor enig er du i følgende utsagn: ”Fredrikstad kommune bør søke om å få arrangere TSR på nytt”. N=1085

20 Prosent

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig "

En grunn til dette kan være at selv om mange av de ansatte svarer negativt på spørsmålet om TSR-F har gjort dem mer stolte av å være ansatt i kommunen, har de en helt annen vurdering når en stiller spørsmål om TSR-F har påvirket innbyggernes oppfatning av byen:

104

Figur 19A. Hvor enig er du i følgende utsagn: ”TSR har gjort innbyggerne i Fredrikstad mer stolte av byen sin”

12 Prosent 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 representerer "Helt enig" mens 10 representerer "Helt uenig"

44,25 % velger svaralternativene 1 – 3, mens 15,95 % velger svaralternativene 8 – 10. 73,37 % velger svaralternativer i kategoriene 1 – 5.

Til sist stilte vi spørsmålet:

”Dersom du mener at Fredrikstad kommune bør søke arrangementet på nytt, har du forslag til hvordan arrangementet kan forbedres?”

Spørsmålet var stilt som et åpent spørsmål. Respondentene har derfor formulert forslagene med egne ord.

Totalt er det registrert nær 260 forslag. Dersom vi grupperer forslagene, og slår sammen kommentarene, er tilbakemeldingene bl.a. knyttet til: • Informasjon. Informasjonen utenfor Østfold må bli bedre. Det må formidles et mer realistisk deltagerantall, og potensielle besøkende må ikke ”skremmes vekk” av frykt for et trafikk-kaos som viste seg å være urealistisk. • Praktiske forslag. Forslag knyttet til servering og plassering av serveringssteder, plassering av skipene langs kaia, og forslag som tar sikte på å forbedre trafikkavvikling, logistikk mm.

105

• Forbedre opplevelsen av arrangementet. Forslag som tar sikte på å bedre kontakten mellom publikum og skutene, om å tilby besøkende om å oppleve arrangementet fra sjøsiden m.m. • Fra ”kommunalt arrangement” til ”byarrangement”. Forslag om å endre arrangementet fra et ”kommunalt” arrangement til et ”byarrangement” som ikke er så nært knyttet til kommunens aktiviteter og drift. Større involvering av næringsliv og organisasjoner, integrering av større deler av byrommet, som Gågata.

I kommentarene vanker det ros til de prosjektansvarlige samtidig som flere foreslår at prosjektorganisasjonen ved et eventuelt nytt arrangement bør være ”ekstern” i forhold til kommunen. Det er også svært klare negative kommentarer knyttet til resursbruk som enkelte av respondentene mener burde ha kommet oppvekst- og omsorgssektoren til gode – i stedet for å ha blitt brukt på TSR.

Det er ikke mulig å rettferdiggjøre de enkelte kommentarene i et kort sammendrag. Kommentarene er derfor gjennomgått og anonymisert og vil bli formidlet til oppdragsgiver som et underlagsmateriale til rapporten.

7.4 VURDERING , OPPSUMMERING OG TOLKNING AV

SPØRREUNDERSØKELSEN

Det er i underkant av 1100 ansatte i Fredrikstad kommune som har besvart spørreskjemaet. Utvalget er skjevt, det er bare ansatte med egen mailadresse som har fått tilsendt spørreskjemaet. Vi vet ikke nok om hvilke grupper ansatte som ikke har blitt invitert til å delta, og vi vet lite om hvem som har fått undersøkelsen men har valgt å ikke delta. Dette trekker ned mulighetene til å generalisere svarene vi har fått til hele gruppen av ansatte i kommunen.

Samtidig er det slik at undersøkelsen bygger på et stort antall svar. Antallet er så stort at svarene til sammen utgjør en gruppe som i kraft av størrelsen alene representer

106

vurderinger og holdninger som har betydning for vurderingen av hele gruppen ansatte. I mange av svarene er også tendensen så klar at en med stor sannsynlighet kan si at det skal mye til om tendensene ville endres om undersøkelsen omfattet flere ansatte, eller om utvalget var trukket slik at respondentene var representative.

Undersøkelsen oppsummerer svarene til 1085 ansatte i Fredrikstad kommune. Over halvparten har arbeidet i kommunen i mer enn ti år, under 20 % har mindre enn 5 års erfaring. De største gruppene som inngår i undersøkelsen kommer fra omsorgssektoren og fra oppvekstsektoren. Nesten 30 % oppgir at de har lederansvar. 6 % av de ansatte deltok som frivillige medarbeidere under TSR-F. Samlet nedla de som frivillige medarbeidere om lag 1500 timeverk under arrangementet.

Om lag 12 % oppsøkte ikke TSR-F. Besøket var særlig stort fredag 5. august. I gjennomsnitt besøkte de ansatte TSR-F 3,44 ganger. De aller fleste besøkte arrangementet en eller to ganger, men noen besøkte det svært mange ganger, og det drar opp gjennomsnittet. Det er mulig at den ”hyperfrekvente” besøksadferden er knyttet til konkrete oppgaver som ble løst under arrangementet. I snitt brukte de ansatte i undersøkelsen om lag 9 timer på å være til stede på TSR-F i løpet av de fire dagene arrangementet fant sted.

De ansatte hadde som helhet positive forventninger til TSR-F. Men noen hadde negative forventninger og om lag 15 % lave eller ingen forventninger. Selv om mange hadde høye forventninger ble forventningene mer enn oppfylt.

De ansatte er uenige om TSR-F har hatt positiv betydning på arbeidsmiljøet. Ser en gruppen under ett, er det en svak tendens til positiv vurdering. Det er imidlertid polariseringen i vurderingene som har størst interesse – det er langt flere som mener at TSR-F ikke har hatt positiv innflytelse på arbeidsmiljøet enn personer som er helt sikker på det motsatte. Splitter en ansatte i tre grupper, ser en at det særlig er ansatte i helse- og omsorgssektoren som er kritiske. Nesten hver fjerde ansatt i denne sektoren velger den mest negative vurderingen det er mulig å gi – mens bare et par prosent har motsatt oppfatning. Det samme mønsteret ser en i oppvekstsektoren – polarisering er klar, det er langt flere som er klart negative enn klart positive, men bildet er litt mer nyansert enn i helse- og sosialsektoren. Dersom en ser på ansatte som har sin 107

arbeidsplass i Rådhuset, er bildet motsatt. Tilbakemeldingen om at TSR-F positivt har påvirket arbeidsmiljøet er klar. Respondentene som velger det mest positive svaralternativet er over dobbelt så mange som de som velger det mest negative svaralternativet.

Når de ansatte blir spurt om TSR-F har gjort dem mer stolte av å jobbe i Fredrikstad kommune, er det et klart flertall som gir bekrefter at det er riktig. Likevel er det polariseringen som er mest interessant – nesten en av fem svarer utvetydig nei, det er tre ganger så mange som de som svarer utvetydig ja.

Oppfatningen av TSR-Fs påvirkning på arbeidsforholdet finnes ikke igjen i de ansattes totalvurdering av arrangementet. Nesten 45 % er ”helt uenig” i at TSR-F etter en helhetsvurdering ikke burde vært arrangert, det er bare et lite fåtall som mener det motsatte.

De ansatte er noe mer forbeholdne om Fredrikstad kommune bør søke å arrangere TSR-F på nytt, men forbeholdet er ikke stort. ¾ av de ansatte stiller seg bak en ny søknad.

Hovedbildet

Hovedbildet som undersøkelsen tegner er at de ansatte er svært positive i sine vurderinger når referanse er det undersøkelsen kaller en helhetlig vurdering av TSR-F. Det er rimelig å tolke dette som at de da gir en vurdering som innbyggere. Tilbakemeldingen er at TSR-F har vært en stor suksess, at forventningen til TSR-F ble overoppfylt, og at byen bør søke arrangementet på nytt.

Den kritiske holdningen viser seg når referansen blir TSR-F’s innvirkning på kommunen som arbeidsplass . Denne holdningen er særlig tydelig hos mange som er ansatt i helse- og sosialsektoren, men den er også til stede i oppvekstsektoren. De ansatte som har arbeidsplassen sin i Rådhuset har, for å si det forenklet, motsatt holdning.

108

Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å vurdere hvorfor det er slik. Men likevel er det nærliggende å formulere noen hypoteser om hva som kan være årsaken: • Informasjon og forankring. Rådhuset er en ”tett arbeidsplass” med formelle og uformelle bånd mellom medarbeiderne. Det legger til rette for at det har sirkulert informasjon om TSR-F på Rådhuset som ikke har vært like umiddelbart tilgjengelig for ansatte som ikke har arbeidsplass der. Tilgang til informasjon og til daglige drypp om hvordan prosjektet ble drevet frem, kan ha skapt en følelse av å være del av prosessen, samtidig som effekten av arbeidet og av arrangementet har vært synligere. • Kulturelle forskjeller er en annen mulig forklaringsvariabel. TSR-F bygger på en oppfatning av at kommunen har et utviklingsansvar . Det er det ikke sikkert alle som har ansvar for kommunens lovpålagte leveranser er enig i. • Ressurskonflikt. Planleggingen og gjennomføringen av arrangementet fordret arbeidsinnsats og kommunale bevilgninger. Ressursene i kommunen er begrensede, mange føler at de tilgjengelige ressursene ikke er store nok til å løse selv svært presserende oppgaver.

Det følelsesmessige engasjementet som viser seg i svarene som velges, er stort. Det er overraskende at så mange i sosial- og helsesektoren sier seg helt uenig i at TSR-F har gjort dem mer stolte av å arbeide i kommunen – samtidig som de over lang tid har vært utsatt for et informasjonstrykk fra lokale aviser og medier som har lagt vekt på den stoltheten TSR-F har skapt – i byen Fredrikstad. Da kunne en kanskje tro at de kommunalt ansatte ville ”innkassere gevinsten”. Enda mer overraskende er kanskje reaksjonene i oppvekstsektoren. Den negative tilbakemeldingen er svakere enn den som kommer fra sosial- og helsesektoren, men den overrasker kanskje enda mer enn vurderingene i helse- og sosialsektoren. TSR er i sin grunnidé et pedagogisk prosjekt, og barnehagene og skolene var sterkt involvert i TSR-F: En rekke barnehager adopterte skuter som deltok i seilasen og 10 000 skoleelever i Fredrikstadskolen deltok i undervisningsopplegg forankret i arrangementet.

I sum er dette forhold som det er grunn til å bearbeide videre – uavhengig av eventuelle fremtidige arrangementer – fordi de forholdene som er avdekket berører kommunens rolle, funksjon og virkemåte.

109

8 IDENTITET OG TILHØRIGHET

”… arrangementets mulige innvirkning på befolkningens selvbilde og innbyggernes tilknytning til Fredrikstad som by/lokalsamfunn” 116

”Jeg bryr meg om Fredrikstad! Jeg bryr meg så mye at folk flest sikkert kan bli både lei og irritert. Jeg er jo et kjent ansikt her, ja nå strekker berømmelsen helt til Råde. ”Er det så farlig det a’ ”, sier jeg til meg selv. Ti år etter at jeg er borte er det ikke mange som husker at det var en dame i Fredrikstad som het Vivi og holdt på med revy. Da er det ikke så mye å miste, er det vel? Og det er bra, for da har jeg råd til å være meg selv. Når jeg går i byen peller jeg søppel. Jeg rydder i byen min. Og så prater jeg med folk, om alt mulig. Det er ikke vanskelig å prate med folk. Men du må begynne. Det ligger liksom ikke for folk å ta initiativet. Men når vi først har begynt å prate går det lett. Og da merker jeg jo at folk er glad i byen. Jeg tror vi i Fredrikstad er mer glad i byen vår enn folk ellers er, i stedene der de kommer fra. Så det er hele Fredrikstad som liksom er mitt jordbærsted. Om noen hadde bygget en mur rundt Fredrikstad og sa ”Vivi, utenfor denne muren kommer du aldri mer så lenge du lever”, ja da ville jeg ha tatt det med fatning.” Vivi Haug i samtale med rapportforfatteren

8.1 INNLEDNING

I et politisk perspektiv har det vært et nasjonalt, regionalt og lokalt mål å styrke og å utvikle identiteten til bybefolkningen i Norge.

Nasjonalt kommer dette til uttrykk i St.meld. nr. 23 (2001-2002), Bedre miljø i byer og tettsteder: ”stedenes egenart, identitet og mangfold /…/ (må) tas vare på og videreutvikles”. 117

116 Sitert fra mandatet til denne rapporten. 117 Miljøverndepartementet St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder . Kap. 6 Politikk for bedre miljø i byer og tettsteder. 110

I et regionalt perspektiv er det store omstillingsprogrammet ”Østfold byoffensiv”, som ble avsluttet i 2001, et godt eksempel. Her var en av to hovedstrategier å ”bidra til å forbedre Østfoldbyenes profil og identitet”. 118

Kommuneplanen for Fredrikstad formulerer en samlet visjon for kommunens satsing for å utvikle tilhørighet: ”Gjeldende kommuneplan er utarbeidet etter en omfattende prosess med flere samråd med sentrale aktører i Fredrikstad-samfunnet. Den vedtatte visjonen står fast og forutsetter et utstrakt samarbeid mellom partene for at visjonen skal nås: Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørlighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et variert næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn.” 119

I plandokumenter er formuleringene gjennomgående normative . Det handler om hvordan byen bør og skal utvikle seg. Normene ligger til grunn for hvordan kommunen disponerer byens arealer for å få til denne utviklingen, slik en kan finne i Sentrumsplanen 1999 – 2010 som gir vilkår for fremføring av Gågata til Rådhuset.

Den planlagte bruken av byrommet er viktig. I sin enkleste form kan en åpen grøft stenge et gateløp – og lukke butikker, eller føre til at folk som ikke har gått på hverandre på lenge, plutselig treffes.

Et mindre normativt perspektiv finner en i dokumentet Byvisjoner: Fredrikstad mot år 2025. Dokumentet handler om hvordan det fysiske- sosiale- og meningsbærende rommet er vevet sammen og hvordan dette rommet kan utvikles og utvides, slik det bl.a kommer til uttrykk i en sentral formulering som brukes i dokumentet, formuleringer som en også finner i Kulturmeldingen fra Fredrikstad kommune:

I Fredrikstad er det magiske steder!

118 Østfold byoffensiv – sluttrapport. Utdannings- og næringskomiteen, Fylkestinget sak 41/2001. 119 Fredrikstad kommune. Rådmannens kladd til budsjett 2006 og handlingsplan 2006 – 2009, s. 6. 111

Det er dette perspektivet – at byrommet er meningsbærende og arena for sosial samhandling, som forskningen omkring identitets- og identitetsutvikling har vært særlig opptatt av de siste årene. Identitet er referanse for individet og for kollektivet og grunnlag for hvordan vi ”oppfatter verden og lever våre liv”, og for samhandling med andre.

Fagterminologi kan virke fremmedgjørende. En kan spørre seg om hva sammenhengen er mellom skutene som lå i Vesterelva og formuleringer som ”byen er en meningsbærer”. Da kan dagligspråket, som vi er fortrolig med, komme oss til hjelp. I dagligspråket bruker vi ”by” i geografisk sammenheng – som når vi sier at Fredrikstad og Sarpsborg er to av byene i Østfold. Men vi sier også at vi ”er ute på byen” eller at ”hele byen var på beina”. På en enkel måte viser disse uttrykkene at ”by” er knyttet til hvordan byen brukes, at byen er rammer og vilkår for utfoldelse og opplevelser – at den er meningsbærer for å vende tilbake til fagterminologien.

TSR-F gjorde at de som deltok fikk nye opplevelser, og opplevde byen på en ny måte. Det er det Kapittel 8 handler om. ”Herfra går min vei” skrev H. C. Andersen om sitt forhold til Danmark. Danmark var hans referanse – når han gikk ut i verden. Vi innledet Kapittel 8 med å sitere Vivi Haug. Fredrikstad er hennes referanse.

Mye kan tyde på at denne referansen endret seg litt – eller mye – for de som deltok i TSR-F.

8.2 TSR-F – ET BIDRAG TIL IDENTITETSUTVIKING ?

I et fagperspektiv vil vi legge vekt på hvordan TSR-F kan ha bidratt til utviklingen av sosial kapital og sosiale nettverk og av hvordan arrangementet kan ha bidratt til hvordan mennesker i, og utenfor, Fredrikstad, knytter erfaring og mening til byen og hvordan de forstår Fredrikstads utviklingsmuligheter .

112

Fredrikstad er både en by ved Glommas munning og en sosial konstruksjon . Den sosiale konstruksjonen er summen av alle byens kjennetegn, av alle bildene som vi bærer i oss av byen. Bildene av Fredrikstad blir skapt, korrigert eller bekreftet i kommunikasjon med andre. Bildet av Fredrikstad er derfor ikke entydig, men preget av erfaringer og av sosiale relasjoner. Derfor eksisterer det mange bilder av Fredrikstad side om side.

Fredrikstad som by er summen av fortellingene om Fredrikstad . De fortellingene andre forteller, og de fortellingene vi forteller selv. I fortellingene blander faktiske forhold seg med subjektive opplevelser, og individuelle oppfatninger blander seg med kollektive oppfatninger. På engelsk ville vi kalle disse fortellingene for Fredrikstads ”image” – av latinsk ”imago”, som betyr bilde. Summen av bildene vi og andre bærer i oss av Fredrikstad er Fredrikstads identitet.

Språket vi bruker når vi forteller om Fredrikstad er fullt av betegnelser og metaforer. Dette språket er avgjørende for hvordan vi kategoriserer og ordner byrommet rundt oss og er derfor grunnleggende for hvordan vi lever livene våre. Når en bergenser ser et gatekryss der Nygaardsgaten, Glemmengaten, Farmannsgaten og Brochs gate løper sammen, ser en som er oppvokst i Fredrikstad ” Glade Hjørne” – og vet at det var her en måtte gå, før, når ”en gikk på byen”, for det var her byen levde. Hvor er det byen lever nå?

TSR-F skapte og etterlot et uendelig antall bilder og opplevelser. Noen bilder og opplevelser er delt av mange, noen av få, noen er det kanskje bare en eller to som bærer i seg. En fortelling om TSR-Fs betydning for utviklingen av Fredrikstads identitet, er også en fortelling, det er fortellingen om alle fortellingene. Det er en fortelling som ingen kan fortelle alene.

113

8.3 FORTELLINGENE TIL FOLK SOM IKKE ER FRA FREDRIKSTAD – MEN KANSKJE FRA OSLO OG BERGEN

Mange fra Oslo og Bergen var ikke på TSR-F. Men de har sett bilder av skutene i Vesterelva i Bergens Tidene og i Aftenposten, og de så fyrverkeriet på Dagsrevyen lørdag 6. august i fjor. Når de forteller om Fredrikstad til andre, forteller de om plankebyen og om FFK. Noen nevner også Gamlebyen, og noen få husker at fyrverkeriet var flott og at Christian Radich vant seilasen.

De som kom fra Oslo og Bergen til Fredrikstad i de tidlige augustdagene i fjor, forteller andre historier. Om skipene som lå tett i tett, om byfesten og om bryggepromenaden som kokte av folk om kvelden. Om regnet som nesten tok knekken på åpningsseremonien og om stive ølpriser. Kanskje de også forteller om plankebyen, men det er ikke sikkert det er det første de gjør. Mange bergensere vil fortelle at FFK ligger i bunnskiktet mens Brann topper tabellen. Flere fra Oslo ser for seg containerhavnen på Tyvholmen når de tenker på Vesterelva. Det hadde ikke blitt det samme. I Oslo. Det var egentlig rart at de fikk det til, i Fredrikstad, det er ikke store byen. Men det var et fint arrangement.

En av historiene kjenner vi. Den er slik: ”Jeg kom fra Oslo – og var helt overveldet ”120

8.4 FORTELLINGENE TIL FOLK I FREDRIKSTAD

Vi vet mer om hva folk i Fredrikstad forteller om TSR-F, enn hva folk i Oslo og Bergen forteller. Noen av fortellingene kjenner vi, fordi vi så dem da vi gikk forbi. Fortellingene om Fredrikstad er ikke bare ord, men handlinger. Her er to historier vi observerte, der vi er vår egen kilde:

120 Gertrud Hertzberg, leserbrev, F-B 26.08.05. 114

Da Windrose la til som første skute like ved Kråkerøybroa, var det mange som tok hverandre i hånden og gratulerte hverandre.

Da skutene paraderte ut fra Fredrikstad var det flere som måtte opp med hånden for å tørke en tåre.

Vi kjenner også mange av historiene som fortelles med ord. Noen av dem har vi brukt tidligere i rapporten, her settes de sammen:

”Alle tilbakemeldingene er at østfoldingene er stolte og har reist ryggen.” 121

”Og det er når vi er ute og viser oss fram at ’de der ute’ oppdager hvor fantastisk gøy det er å synge i kor. Påpeker Tindlund og viser til korets positive erfaringer med Tall Ships Race hvor nye medlemmer strømmet til mens koret sang seg fra skute til skute opp gjennom elva. 122

”Det er lett å legge seg til en litt sutrende holdning i Fredrikstad. Jeg tenkte at vi for en gangs skyld måtte kunne rette oss opp i ryggen og være litt stolte. Og det er vi også. Det var påfallende mange som gikk langs bryggene og bare smilte” 123

”En by som makter å lose et slikt arrangement i havn, kan klare nesten hva det skal

være” 125

”Men utenfor Fredrikstad, vår herlige, hyggelige, kvakkete og søvnige andedam, var interessen lunken som til et kretsmesterskap i kappgang.” 126

121 Knut Western til Drammen Tidende 28.04.06. 122 Demokraten 23.01.06. 123 Prosjektleder Bjørg Johnsrud Western til F-B 29.03.06. 124 Kjell Bjørndal, kronikk F-B 21.07.04. 125 Leder F-B 04.08.06. 126 Leserinnlegg, F-B, 06.02.06. 115

“Hvorfor jeg har valgt å ta turen? Bare fordi det er helt topp, alt som er, at det skjer noe, og så er vi stolte av Fredrikstad!” 127

”Dette arrangementet har gjort Fredrikstad folk stolte av byen sin.” 128

”Å se de prektige seilskutene ligge langs elvekanten, med Gamlebyen og Isegran i bakgrunnen, gjør oss stolte av byen vår. Tall Ships’ Races vil garantert styrke selvfølelsen.” 129

”Hvor mye tjener vi på glede?” 130

“Hvis jeg forstår regnskapet rett hadde vi mye moro for 2,5 millioner kroner” 131

”Jeg ser en del av de publikumstallene og får det ikke til å stemme, men jeg driter i det, for å være helt ærlig” 132

"Kontrollutvalget vil beklage at kommunestyret har fratatt utvalget muligheten til å legge frem et totalregnskap for TSR 2005 ved ordførerens tolkning om at alle interne kostnader ikke skal fremskaffes. Etter utvalgets vurdering er dette uheldig, og det gir ikke et riktig kostnadsbilde til kommunestyret. Dette vil kunne bidra til å svekke skattebetalernes tillit til den kommunale forvaltningen i Fredrikstad." 133

8.5 DEN KOLLEKTIVE HUKOMMELSEN

Historiene ovenfor er bare bruddstykker fra noen få av alle de historiene som fortelles om TSR-F. Sammen bygger de Fredrikstads omdømme. Bygging av omdømme foregår hele tiden, som et resultat av tilsiktede og ikke tilsiktede virkninger av historier vi forteller, og som bieffekter av historiene. De viktigste historiene er de som

127 Besøkende intervjuet på brygga. Publisert på www.norwaylive.no 3.08.06. 128 Regattasjef i STI, Jostein Haukali, i F-B 08.08.05. 129 Leder F-B 04.08.06. 130 Oppslag i F-B 20.08.05. 131 Tor Prøitz, H, i kommunestyredebatt. Sitert etter F-B 18.02.06. 132 Ulf Trennum, Venstre, i kommunestyredbatt om TSR-F. Sitert etter F-B 182.06. 133 Sitert fra oppslag i F-B 28.2.06 116

blir igjen, de som fester seg i den kollektive hukommelsen og lever videre. Kanskje vil det vise seg, om noen år, at Skutefesten134 og videoen The Tall Ships Races 2005 Fredrikstad 3.-6. august 135 har bidratt til vår felles hukommelse – fordi de fastholder en opplevelse som mange delte i noen få augustdager i 2005.

Når inntrykkene fra timene langs bryggekanten viskes ut, er det kanskje noen av erfaringene og inntrykkene som vil feste seg til opplevelsen av Fredrikstad og gi bidrag til Fredrikstads identitet:

• Opplevelsen av Fredrikstad er i stand til å skape noe helt spesielt – om en vil, og satser, er grensene for det en kan få til lengre borte enn det en trodde. • At byrommet og elva har muligheter som måtte oppleves for å oppdages – og at elva og den grønne bykjernen har kvaliteter containerhavner i storbyer ikke kan konkurrere med. • Gjenoppdagelsen og gjenopplevelsen av ’Skutebyen’. • Erfaringen av at om ressursene er begrenset, kan en løse store oppgaver gjennom samhandling og dugnadsinnsats. • Danning av nye nettverk og medvirkning fra mange i prosesser som har betydning for byens utvikling. • Stolthet over byen slik den så ut under arrangementet, stolthet over byens muligheter, og stolthet over hva Fredrikstad kan mestre. • Viten om at Fredrikstad ”kan settes på kartet” – om en ønsker det, og vil det. • Viten om at selv om arrangementet var en suksess, kan det gjøres bedre, og at byen har erfaringer som gir fortrinn.

TSR-F var et lærestykke for byen. Byen lærte det mange andre byer har lært tidligere: At store kulturarrangementer kan brukes til å utvikle byen.

Det er en kompetanse mange byer har tatt i bruk.

134 Ruud, Stein; Torjusen, Anette og Thorvaldsen, Trond Skutefesten Møklegaards Trykkeri as 2005 ISBN 82-997153-2-6. 135 Karivold Film, Emil Morchsvei 17, 1650 Sellebakk. 117

9 KOMPETANSE

“… hvordan kompetansen som ble utviklet ved forberedelsen til og gjennomføringen av arrangementet kan tas vare på, utvikles videre og brukes til beste for byen.” 136

9.1 HANDLINGSKOMPETANSE OG PROSESSKOMPETANSE

Handlingskompetanse er evne til å mestre komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Kompetansen viser seg, blir utprøvd og utviklet i løsing av konkrete oppgaver.

TSR-F var en test på om Fredrikstad var kompetent til å planlegge og til å gjennomføre et av de mest krevende kulturarrangementene som har vært avviklet i Norge i nyere tid. Dynamikken og kreftene i prosessen bidro til at kompetansen som var nødvendig for å gjennomføre arrangementet, på tvers av sektorer tradisjonelle skillelinjer: • Ble identifisert og synlig • Ble nettverkskoblet • Ble utviklet som del av prosjektet.

Denne kompetansebasen er svært sammensatt og svært vanskelig å dokumentere selv for de som har vært involvert i TSR-F. Store deler av denne kompetansen er ferdigheter som ikke lar seg samle mellom permer eller på en harddisk.

136 Sitert fra mandatet for denne rapporten. 118

Handlingskompetansen som realiserte TSR-F er kompetanse om prosessene som gjorde arrangementet mulig. Prosesskompetanse er levende kompetanse. Den er forankret i personer og i organisasjoner som har evne til å lære, og til å legge til rette for læring. Den er forankret i levende nettverk mellom personer og organisasjoner.

9.2 BYEN FREDRIKSTAD

TSR-F var et samarbeidsprosjekt. I dette samarbeidet inngikk profesjonelle og amatører, private aktører og kommunen og kommunale virksomheter, institusjoner og enkeltpersoner, på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Av aktører deltok fra kommunen bl.a. ordfører, rådmann, kultursjefen, teknisk sjef, plan- og miljøsjef, sjef for samfunnskontakt og informasjonssjef, i tillegg til en rekke medarbeidere. Av andre kan nevnes leder av havnestyret, havnedirektøren, politiet, Fredrikstad Utvikling, Opplev Fredrikstad, fagbevegelsen, representanter for Sarpsborg og Hvaler kommuner, Hæren og sjøforsvaret, Losvesenet og kystverket, sivilforsvaret, Den norske kirke, skipsmeglerbransjen, handels- og industriforeningen, båtforeningene, seilforeningene, Fredrikstad krets av Norges speiderforbund, Sjømannsforeningen, idrettslag, humanitære foreninger, hjelpekorpset– i tillegg til en rekke enkeltpersoner som deltok som frivillige.

Kompetanse ble synliggjort, tatt i bruk og utviklet i hele dette nettverket av aktører i byen.

9.3 PROSJEKTET

Prosjektorganisasjonen og prosjektadministrasjonen for TSR-F utviklet en spesifikk og genuin kompetanse som kan brukes i fremtidige arrangementer. Noen få elementer i denne kompetansen er ferdigheter som skal til for å lede store prosjekter, detaljert kunnskap om seilskuters tekniske spesifikasjoner, kompetanse om aktørene og nettverkene mellom aktørene, om skutenes skippere, om STIs ledelse, om hvem i Fredrikstad som kan løse hvilke oppgaver, om hvem som arbeider godt og mindre

119

godt sammen, om hvem som har vilje og interesse av å bidra, og om ressurser som skal til for å komme i mål.

Prosesskompetanse flytter seg når personer flytter seg. Prosesskompetanse eroderer når organisasjoner legges ned. En svakhet ved TSR-F er at hele prosjektet var organisert som et skippertak, det var en plutselig og intens, kortvarig kraftanstrengelse med en klart definert sluttdato etter at produktet TSR-F var levert. Konsekvensene er at: • Prosjektadministrasjonen ble bygget som en selvstendig organisasjon, atskilt fra organisasjoner som lever over tid og har grad av permanens, og som kunne tatt vare på læringen i prosjektet. • Prosjektlederstillingen ble definert som et krevende og kortvarig engasjement. Prosjektlederen er antagelig den personen som har lært mest under TSR-F, og som har kompetanse som kunne vært gjenbrukt i nye, store kulturarrangementer. Prosjektlederen har også en kompetanse som kan overføres til andre gjennom samhandling og samarbeid. Nå er prosjektlederen fanget inn i nye og krevende og helt andre oppgaver. • Prosjektet er terminert. Det er ikke definert nye satsingsoppgaver. Kompetanse som ikke brukes, eroderer.

9.4 BRUK AV KOMPETANSEN

Kompetansen som ble utviklet er i bruk

De største ressursene, den største aktiviteten, og den bredeste mestringsevnen finner en ikke i prosjektet TSR-F’s administrasjon eller i prosjektets sentrale ledelse. Det fremgår klart av beskrivelsen i avsnitt 9.2. Det var summen av innsatsen i hele denne bredden av aktører som gjorde det mulig å gjennomføre arrangementet. I forberedelsen til, og i gjennomføringen av TSR-F, ble kompetanse i hele dette nettverket av aktører synlig, den ble tatt i bruk og den ble foredlet. Deltagerne var del

120

av en intens læreprosess der læringen omfattet hele spennet fra å flytte grenser for hva en tror det er mulig å få til – til løsning av presist definerte oppgaver.

Denne kompetansen bærer alle som var involvert med seg etter at TSR-F ble avsluttet. Det er en kompetanse som bevisst eller ubevisst er i bruke hver eneste dag.

TSR-F var en læringsprosess som hadde så bred medvirkning at en med rette kan si at byen har vært gjennom en læreprosess. Om fruktene av denne læringsprosessen er trygghet til å sette litt mer ambisiøse mål, eller evne til å løse oppgaver på litt andre måter, eller tilgang til og bruk av litt bredere nettverk – ja da var TSR-F et kompetanseløft for selve byen Fredrikstad. Vi tror at det er slik det er, og at kompetansen er i bruk til byens beste.

Kompetanse om planlegging, om gjennomføring og om resultater av store kulturarrangementer

Den spesifikke kompetansen som ble utviklet - om hvordan store kulturarrangementer planlegges og utvikles - finner en sannsynligvis i TSR-F’s prosjektledelsen og prosjektadministrasjon. Siden prosjektet er terminert og sentrale medarbeidere har fått nye oppgaver, er det trolig at kompetansen er i ferd med å forvitre.

Kanskje kan noe av kompetansen tas vare på. I Ålesund har prosjektlederen stilt spørsmålet: ”Hva kunne vært gjort annerledes” og har oppsummert erfaringene. 137 Notatet er konsentrert om den praktiske organiseringen og gjennomføringen av CSTSR i Ålesund: K ulturkomiteen burde vært delt i tre komiteer med spesifikt ansvar for hver sin del av arrangementet, helseberedskapen burde vært samlet i en komité, salgs- og serveringstelt burde vært plassert på alternative steder, og sponsorene burde vært på plass minst ett år i forveien .

137 Prosjektleder Knut Maaseide: Evalueringsrapport ’Det er mennesker i samarbeid som skaper resultater’ Cutty Sark Tall Ships’ Races 2001 Ålesund, s. 32. Notat. 121

Hva kan tas vare på i Fredrikstad? En oppgave er å dokumentere erfaringene så langt det lar seg gjøre. Oppgaven er et oppdrag som vi ikke har mulighet til å formulere i denne rapporten.

Hvordan overføre kompetanse fra prosjektorganisasjonen, som nå er nedlagt, til kommunen, Opplev Fredrikstad, eller Fredrikstad utvikling? Hvem er mottager av dokumentasjonen?

Viktige elementer vil være å bestemme seg for om en vil dokumentere: • Praktiske erfaringer som i Ålesund • Hvorfor Fredrikstad og Ålesund har lagt så stor vekt på STI’s grunnleggende ideer, mens Bergen og Stavanger har lagt vekt på byenes merkantile egeninteresser og på byenes profilering og varemerkebygging. • Om organisasjonen var tilpasset oppgavene. Organisasjonen som ble opprettet for å gjennomføre TSR-F var en organisasjon som kunne produsere arrangementet etter kontrakt. Burde ansvaret for den tekniske og praktiske gjennomføringen av arrangementet vært skilt fra ansvaret for gjennomføringen av de strategiske målene med arrangementet, burde deler av organisasjonen hatt innovasjonsansvar og dokumentert læringsprosesser og læringsinnholdet som utviklet seg i prosjektet? • Hva en har lært om ressursbehovet i arrangementet i forhold til oppnådd resultat? • Hva kreves for å samhandle med store, internasjonale og profesjonelle markedsaktører? • Hvordan kan en bygge videre på de frivillige resursene?

Videre utvikling av kompetansen

Premissene for å utvikle kompetansen videre finnes allerede i innledningen til Kapittel 9. Handlingskompetanse er evne til å løse oppgaver og gjennomføre prosesser som når oppsatte mål. Denne kompetansen tas vare på, utvikles og foredles i løsing av konkrete oppgaver. Uten konkrete oppgaver blir kompetansen borte. En skute trenger

122

vinn i seilene for å ha styringsfart, når vinden løyer og seilene blafrer begynner den å drive. Nettverkene oppløses.

Det avgjørende er derfor at det finnes aktører som er i stand til å identifisere, skaffe til veie, og stille seg bak nye oppgaver som tar i bruk den kompetansen som er utviklet.

123

10 FRIVILLIG INNSATS OG DUGNADSVILJE

”…hvordan den positive innstillingen og dugnadsviljen til innbyggerne kan anvendes som ressurs for byen i fremtiden.” 138

”Skutefesten utløste en frivillighet og dugnadsånd blant lag og foreninger som vi aldri hadde tort å håpe på.” 139

”Man må selv yte, om man vil oppleve eventyret.” 140

10.1 INNLEDNING

Frivillige medarbeidere utgjorde en vesentlig ressurs for gjennomføringen av arrangementet. De frivillige medarbeiderne var knyttet til grupper som ”Liaison Offiser”, tekniske oppgaver inklusiv søppelhåndtering, salg, sikkerhet og PR og informasjon. Den største gruppen var ”Liaison Offiser” med om lag 120 frivillige. Denne gruppen hadde ansvar for kontakten mellom arrangøren og skipene. Det blir oppgitt at det var rekruttert opp til 300 frivillige totalt. I intervjuer med personer som hadde sentrale oppgaver under TSR-F har vi spurt om å få overslag over det faktiske antall frivillige som de mener deltok under arrangementet. Svarene vi har fått anslår om lag 240 stykker.

10.2 SPØRREUNDERSØKELSE

For å få et bedre grunnlag for å vurdere den frivillige innsatsen har STØ, som en del av arbeidet med denne rapporten, utarbeidet et spørreskjema som er sendt et utvalg personer som deltok som frivillige medarbeidere under TSR.

138 Sitert fra mandatet til denne rapporten. 139 Knut Western til Drammens Tidende 28.04.06 140 Leserbrev fra frivillig medarbeider, F-B 16.08.05 124

Av økonomiske årsaker ble undersøkelsen gjennomført som en nettbasert undersøkelse basert på lister over mailadresser til frivillige medarbeidere som STØ fikk tilgang til gjennom TSRs sekretariat og fra ledere i de frivillige gruppene.

Metode og datainnsamling

Undersøkelsen ble gjennomført i uke 25 og uke 26 i 2006, med frist for å besvare spørreskjemaet 1. juli. I tillegg til selve invitasjonen til å delta i undersøkelsen mottok alle respondentene to mailer som minnet om undersøkelsen og oppfordret mottagerne til å delta. STØ var avsender av invitasjonen og av påminnelsene.

Etter å ha sammenlignet mailadresser fra forskjellige lister og tatt bort dubletter, ble undersøkelsen sendt 85 respondenter. I 12 av tilfellene viste det seg at mailadressene ikke var aktive, og 2 av respondentene meldte selv tilbake at de ikke hadde deltatt som frivillige medarbeidere i arrangementet. Vi antar derfor at undersøkelsen nådde frem til 71 av de frivillige medarbeiderne. Vi mottok 42 svar, noe som gir en svarprosent på nær 60 %.

Bortfallet av frivillige som ikke deltok i undersøkelsen er substansielt. Vi har ikke hatt ressurser til å vurdere om dette bortfallet har systematiske trekk. Det gjelder både bortfallet av frivillige medarbeidere som ikke var registrert med (aktive) mailadresser, og bortfallet av respondenter som fikk invitasjon til å delta, men som ikke har besvart undersøkelsen. Svarene viser imidlertid at det er de to gruppene ”Liaison Offiser” og ”Kulturgruppe” som er representert i undersøkelsen, mens frivillige medarbeidere som hadde ”tekniske oppgaver”, og ansvar for ”salg”, ”sikkerhet” og ”PR og informasjon” ikke er representert. Det må skyldes at de ikke inngikk i de adresselistene vi har mottatt. Disse gruppene omfatter imidlertid et mindre antall medarbeidere. ”Liaison Officer”, som omfatter medarbeidere som hadde ansvar for kontakten med de ulike skipsmannskapene, er i antall den langt største gruppen.

Undersøkelsen gir et bilde av de 42 frivillige medarbeiderne som deltok i undersøkelsen og kan ikke uten videre generaliseres til å omfatte samtlige frivillige medarbeidere. Undersøkelsens resultater samsvarer imidlertid godt med det

125

inntrykket vi gjennom samtaler og på annen måte har dannet oss av erfaringene, vurderingene og oppfatningene til de frivillige medarbeiderne som deltok i arrangementet.

Spørreskjemaet finnes som vedlegg II i rapporten.

Bakgrunn

38 % av respondentene oppgir at de er kvinner, mens 62 % oppgir at de er menn. Over 80 % av respondentene er i aldersgruppen 41 år til og med 60 år, slik det fremgår av fig. 1B.

Fig. nr. 1B Frivillige medarbeidere – ALDER

10 Prosent

0 0 2 0 0 er 3 -40 -50 6 -70 6 6 der 26- 3 46 56- 6 ler m n el U 6 7

93 % av respondentene er yrkesaktive. Om lag 86 % oppgir at de er bosatt i Fredrikstad kommune mens 14 % er bosatt utenfor kommunen. 85 % oppgir at de tok ut ferie eller at de avspaserte i den perioden de var aktive under TSR mens 15 % prosent oppgir ”andre muligheter”. Ingen oppgir at de fikk fri fra arbeidsgiver.

De aller fleste av respondentene, 83 %, oppgir at de har ledererfaring fra arbeid eller fra organisasjonslivet.

126

Ikke overraskende har de frivillige deltagerne høy språkkompetanse (dette var en del av rekrutteringsgrunnlaget for Liaison Offisers). Alle respondentene oppgir at de i tillegg til norsk behersker engelsk. Over halvparten behersker tysk, og en fjerdedel fransk. Av andre språk nevner deltagerne portugisisk, russisk, italiensk, serbokroatisk, dansk, japansk og nederlandsk.

Tidsbruk

Selve arrangementet TSR fant sted i dagene onsdag 3. til og med lørdag 6. august. Nær samtlige av de frivillige medarbeiderne deltok de tre første dagene, mens om lag 85 % var aktive lørdagen, da utseilingen fant sted. Tiden de frivillige deltagerne stilte til rådighet for arrangementet omfattet også deltagelse i forberedelser, tilstedeværelse på kurs med mer. Vi ba derfor respondentene om å vurdere hvor mange timer de selv mente at de hadde brukt på arrangementet. De deltagerne som oppgir at de brukte færrest timer, mellom 16 timer og 20 timer, utgjør 7 % av respondentene. Like mange oppgir at de brukte mer enn 70 timer. Det høyeste antallet som oppgis er 142. Gjennomsnittlig timeforbruk pr. respondent har vi på grunnlag av de tallene som er oppgitt beregnet til 52,23 timer.

Forventninger og oppfylte forventninger

I undersøkelsen stilte vi spørsmålet ”hvor store forventninger hadde du personlig før arrangementet ble gjennomført?”. Vi ba respondentene rangere forventningene på en skala fra 1 til 10, der 1 representerte ”store forventninger” og 10 representerte ”ingen forventninger”. Svarene fremgår av fig 2B på neste side.

127

Fig 2B Forventninger før arrangementet ble gjennomført

14 1

12 2 3 Antall 10 4 8 5 6 6

4 7 2 8 0 9

1 representerer "store forventninger" og 10 10 representerer "ingen forventninger"

Om lag 83 % av de spurte oppgir at de hadde store forventninger (kategori 1 - 3), mens 7 % kan sies å være nøytrale (kategori 5 - 6) og 10 prosent kan sies å ha hatt svært lave forventninger (kategori 8 – 9).

Vi spurte også respondentene om hvordan de opplevde at forventningene ble oppfylt. Svarene fremgår av figur 3B.

Fig 3B Oppfylte forventninger. Y=Antall respondenter

14 1 12 2 10 3 8 4

6 5 6 4 7

2 8 0 9 1 representerer "mer enn forventet" og 10 10 representerer "mindre enn forventet"

66 % oppgir at forventningene ble klart mer oppfylt enn forventet (kategoriene 1 - 3), mens om lag 85 % (kategoriene 1 - 5) gir positiv tilbakemelding. Om lag 15 % gir negativ tilbakemelding i forhold til forventningene de hadde før arrangementet.

128

Opplevd stolthet

I undersøkelsen spurte vi også om hvor enig de frivillige medarbeiderne er i utsagnet ”TSR har gjort meg mer stolt av byen min. Svarene fremgår av fig 4B.

Fig 4B ”TSR har gjort meg mer stolt av byen min”. Y=antall respondenter

14 1 12 2 3 10 4 8 5 6 6 4 7

2 8 9 0 10 1 representerer "helt enig" mens 10 representerer "helt uenig"

Nesten 80 % velger de mest positive kategoriene 1- 3, mens over 90 % velger positive svaralternativer. Godt under 10 % velger negative svaralternativer, men ingen som gir negativ tilbakemelding velger kategoriene 7 - 10.

Vi ba i tillegg respondentene si seg enige eller uenige i utsagnet ”TSR har gjort innbyggerne i Fredrikstad mer stolte av byen sin”. Svarene fremgår av fig. 5B på neste side. Over 2/3 av respondentene velger kategorier som viser at de er helt, eller nesten helt, enige (kategoriene 1 – 3) mens nesten 9 av 10 respondenter velger positive kategorier. Ingen velger kategoriene 8 – 10.

129

Figur 5B ”TSR har gjort innbyggerne i Fredrikstad mer stolte av byen sin”. Y=antall respondenter

9 1 8 2 7 3 6 4 5 5 4 6 3 7 2 8 1 9 0 1 representerer "helt enig" mens 10 10

representerer "helt uenig"

I bl.a media fremkom det en del kritikk mot arrangementet. Denne kritikken var særlig knyttet til at ressursene burde vært brukt på andre oppgaver. For å få en vurdering av om respondentene delte denne holdningen ba vi dem ta stilling til utsagnet ”TSR burde etter en helhetsvurdering ikke vært gjennomført”. Svarene fremgår av figur 6B, se neste side.

Kun 1 av de 42 respondentene er enig i utsagnet, mens 32 av respondentene (76 %) velger svaralternativet ”helt uenig” (kategori 10) og 41 av deltagerne velger kategoriene 8 – 10.

Den positive vurderingen av arrangementet som helhet viser seg også i svarene på det neste spørsmålet, der vi ba respondentene si seg enige eller uenige i utsagnet ”Fredrikstad kommune bør søke om å få arrangere TSR på nytt”, slik fig. 7B viser, se neste side.

130

Figur 6B. ”TSR burde etter en helhetsvurdering ikke vært gjennomført”. Y=antall respondenter

30 1 2 25 3 20 4

5 15 6 10 7 5 8 9 0 1 representerer "helt enig" mens 10 10

representerer "helt uenig"

Fig. 7B ”Fredrikstad kommune bør søke om å få arrangere TSR på nytt”. Y=antall respondenter

1 25 2 20 3 4 15 5 10 6 7

5 8 9 0 1 representerer "helt enig" mens 10 10

representerer "helt uenig"

Over 90 % velger svaralternativer som viser at de er enige, mens 7 % velger svaralternativer som viser at de er uenige. 7 av 10 respondenter velger kategori 10 som viser at de er ”helt enig”. 131

Motivasjon

Den viktigste motivasjonen for å melde seg som frivillig var ikke knyttet til selve arrangementet, men til å ville gjøre en innsats for byen. Over 60 % (26 av respondentene) svarer at motivet deres var at de ”ville gjøre en innsats for Fredrikstad og bidra til å sette Fredrikstad på kartet”. Nesten 17 % oppgir at motivet var ”å treffe andre mennesker”, mens nær 15 % oppgir at hovedgrunnen var ”interesse for skuter og det maritime”. Kun 1 av respondentene oppgir at motivet er TSR formål: ”Jeg er opptatt av ideen om at ungdom skal seile sammen og dele erfaringer”. 2 respondenter oppgir andre grunner.

De fleste av respondentene er positive til å gjøre en ny innsats dersom det blir aktuelt å arrangere et nytt TSR i Fredrikstad, slik fig 8B viser:

Figur 8B ”Dersom det blir arrangert et nytt TSR i Fredrikstad, kan det da være aktuelt for deg å melde deg som frivillig medarbeider igjen?”

80 70

40 Prosent 30

0 Ja Nei Kanskje Vet ikke

Over 70 prosent svarer et klart ”ja”, omtrent 20 % svarer ”kanskje” mens det er like mange (under 5 %) som svarer ”nei” som svarer ”vet ikke”.

I spørreskjemaet ba vi de av respondentene som mente at Fredrikstad kommune burde søke om å arrangere TSR på nytt om de hadde forslag til hvordan arrangementet kunne forbedres. Spørsmålet var formulert som et åpent spørsmål og fordret at

132

respondentene selv formulerte forslagene sine. Vi mottok 21 svar. Dersom vi grupperer svarene faller de i noen få hovedgrupper: • Tilgjengelighet og trafikale forhold . Det bør være gratis å parkere, og det bør legges opp til bedre fremkommelighet på land. • Bedre og mer realistisk informasjon. Informasjonen utad til publikum bør bli bedre, og de frivillige medarbeiderne må oppdateres bedre fra dag til dag under arrangementet. Kapteinene bør ha en ”manual” som klargjør hvilken informasjon kapteinene skal gi. Det må legges mer vekt på PR på nasjonalt nivå. • Praktiske forslag. Bedre systemer for logistikk knyttet til mat og drikke. Flere vaskemaskiner, bedre sanitærforhold på toaletter, vekslingskontor på crew- senter. I tillegg antyder en del av svarene frustrasjon knyttet til at noen av respondentene opplevde at antall besøkende som var forventet var urealistisk, samtidig som det blir gitt uttrykk for at det oppleves som negativt at en del av restauratørene ”satset for ivrig” og at de frivillige medarbeiderne har måttet ta kritikk for dette.

Holdningen til frivillig innsats i andre arrangementer

Ovenfor har vi gjengitt svarene vi fikk knyttet til et eventuelt nytt TSR i Fredrikstad. Mange av respondentene er også positive til å delta i andre maritime prosjekter. På spørsmålet om de kan tenke seg å delta som frivillige medarbeidere i maritime prosjekter som skal bidra til å gi Fredrikstad en sterkere maritim profil er svarfordelingen nær identisk med svarene i fig. 8B. 69 % svarer et klart ”ja”, 21 % svarer ”kanskje”, mens 5 % svarer ”nei” og like mange svarer ”vet ikke”.

Etter å ha sett på de frivillige medarbeidernes motivasjon for å delta i TSR, er det ikke overraskende at respondentene er positive til å delta i prosjekter som ikke er knyttet til satsing på det maritime miljøet. På spørsmålet ”Dersom det settes i gang store og viktige prosjekter i Fredrikstad, som har som mål å utvikle byen videre, og å gjøre den til et bedre sted å bo og leve, men som ikke har tilknytning til maritim sektor, kunne du tenke deg å bidra som frivillig da?” er svarfordelingen i undersøkelsen slik fig. 9B viser.

133

Nesten 60 % svarer et klart ”ja”, mens 33 % svarer ”kanskje” og 7 % svarer ”vet ikke”. Kun en av respondentene svarer ”nei”. I spørsmålet er det ikke gitt noen form for konkretisering av ”andre byprosjekter”, bortsett fra at det er oppgitt at de er ”viktige”. Derfor er det noe overraskende at gruppen som svarer et klart ”ja” på spørsmålet er så stor, og at gruppen som svarer ”kanskje” ikke er større.

Figur 9B Frivillige medarbeidere – andre byprosjekter

30 Prosent 20

0 Ja Nei Kanskje Vet ikke

Oppsummering: Frivillige medarbeidere som ressurs for byen

Den generelle gjennomgangen av arrangementet etterlater ingen tvil om at arrangementet ikke kunne vært gjennomført uten innsatsen til de frivillige medarbeiderne. I et tidligere avsnitt har vi beregnet den økonomiske verdien av arbeidet til de frivillige medarbeiderne til om lag 4 millioner kroner 141 . Den relative betydningen av denne innsatsen ser en når en sammenligner verdien av det frivillige arbeidet med inntektene for prosjektet TSR-F. I arrangementsåret 2005 var de samlede inntektene for prosjektet i underkant av 4,9 millioner kroner.

Den frivillige innsatsen har ikke bare verdi vurdert som ressursinnsats, men er også et vesentlig kompetansetilskudd til prosjektet. Frivillige medarbeidere representerte spisskompetanse på fagområder, og ga breddekompetanse f. eks gjennom summen av alle de språk de frivillige medarbeiderne behersket. De frivillige medarbeiderne

141 Se avsnitt 6.8. 134

tilfredsstilte også krav til fremferd, til serviceholdning og til kunnskap om byen og om arrangementet.

Erfaringene de frivillige medarbeiderne fikk gjennom TSR-F motiverer til fremtidig innsats. De fleste av de frivillige medarbeiderne hadde store forventninger før arrangementet, og fikk overoppfylt forventningene i løpet av arrangementsdagene. Respondentene som har deltatt i undersøkelsen melder entydig tilbake at TSR-F har gjort dem mer stolte av Fredrikstad, og de er enda sikrere på at byens borgere deler denne oppfatningen. De er også svært klare i sin oppfatning av at Fredrikstad bør søke om å få arrangere TSR på nytt.

Motivet for å melde seg til frivillig innsats er byen og byens beste. 60 % svarer at de ”ville gjøre en innsats for Fredrikstad og sette Fredrikstad på kartet” – mens bare 15 % oppgir at hovedmotivet var ”interesse for skuter og det maritime”. Over 70 % er klar til å melde seg til ny innsats om byen søker arrangementet på nytt. Over halvparten svaret et like klart ”ja” når de blir spurt om de kan tenke seg å gjøre en frivillig innsats i større og viktige byprosjekter, mens en tredjedel svarer ”vet ikke”. Det er ikke urimelig når de spurte ikke har noen ide om hva slike prosjekter kan handle om.

Undersøkelsen av den frivillige innsatsen har avdekket at TSR-F utløste en stor og nødvendig arbeidsressurs til beste for arrangementet, og viktige kompetanseressurser som var nødvendige for at arrangementet kunne gjennomføres.

De frivillige medarbeiderne gir selv tilbakemelding om at de er villig til å ta en rolle i andre arrangementer. Det innebærer at ressursene kan utløses på ny om forholdene legges til rette i nye, konkrete arrangementer.

I arbeidet med spørreundersøkelsen fant vi at det var vanskelig å få oversikt over hvem som var frivillige medarbeidere under TSR-F. Derfor bør en systematisere den informasjonen om de frivillige medarbeiderne som er inntakt, og avklare med dem en identifiserer om de er villige til å være registrert som mulige medarbeidere i nye prosjekter.

135

DEL IV

Skutebyen Fredrikstad – maritime tradisjoner og bygging av identitet

Del IV er trykket separat fra resten av rapporten

136

Samtaler og intervjuer

Bjørg Johnsrud Western. Prosjektleder TSR-F, virksomhetsleder barnevernstjenesten 14.12.05

Astri Mikkelsen Kordahl. Informasjonskonsulent Fredrikstad kommune, pressesjef TSR. 19.12.05

Knut Western. Informasjonssjef Fredrikstad kommune, ansvarlig saksbehandler for TSR, leder for Skutebykomiteen, leder for NSTA. 21.12.2005

Knut Sørensen. Isegran Maritime Center, medlem av Skutebykomiteen 22.12.2005

Ole Haabeth. Ordfører Fredrikstad kommune, 02.01.2006

Ole-Hermann Gudim Lundberg. Daglig leder Glommafestivalen AS, 04.01.06

Peter Kuran. Høyre, 05.01.2006

Anne-Lise Ulriksen. Onsøylisten, 05.01.06

Eva Andersen. FrP, 05.01.06

Ann-Jorid Pedersen. Opplev Fredrikstad 06.01.06

Kjell Kåresen. Rådmann Fredrikstad kommune 12.01.2006

Fredrik Nordby 07.02.2006.

137

Litteratur - dokumentasjon

LITTERATUR

BAKGRUNN FOR ANALYSE AV KULTURARRANGEMENTER

Burgan, B and T. Mules (2000) “Event Analysis – Understanding the Divide Between Cost Benefit and Economic Impact Analysis” in Allen, J., Harris, R., Jago, L. and Veal, A. Events Beyond 2000: Setting the Agenda, Australian Centre for Event Management, University of Technology: Sydney.

Burns, J., J. Hatch and T. Mules, Eds. (1986) The Adelaide Grand Prix: The impact of a special event. The Centre for South Australian Economic Studies: Adelaide.

Carlsen, J (2004) “The economics and evaluation of festivals and events” in Yeoman, I, Robertson, M., Ali-Knight, J., Drummond, S. and McMahon-Beattie, U. Festival and Events Management an international arts and culture perspective. Elsevier Butterworth-Heinemann: Oxford.

Carlsen, J and A. Taylor (2003) Mega-Events and Urban Renewal: The Case of the Manchester 2002 Commonwealth Games, Event Management, 8 (1) pp 15-22.

Carlsen, J. (2002) “A study of the community and tourism benefits of the ‘Best on Earth in Perth’ events campaign in Western Australia” in Australian Centre for Event Management Events & Placemaking Conference Proceedings 2002, University of Technology, Sydney.

Carlsen, J., Getz, D. and Soutar, G. (2000) “Event Evaluation Research” Event Management, 6 (4) pp 247-257.

Carlsen, J. and A.P. Williams, (1999), “Event Tourism and Destination Image in Western Australia”. In Andersson, T. Persson, C. Sahlberg, B. and Strom, L-I (eds.) The Impact of Mega Events. Sweden: European Tourism Research Institute.

Crompton J., S. Lee and T. Shuster (2001) A Guide for Undertaking Economic Impact Studies: The Springfest Festival Journal of Travel Research 40 (1): 78-87.

Dwyer, L., R. Mellor, N. Mistilis and T. Mules (2000) “A Framework for Evaluating and Forecasting the Impacts of Special Events” in Allen, J., Harris, R., Jago, L. and Veal, A. Events Beyond 2000: Setting the Agenda, Australian Centre for Event Management, University of Technology: Sydney.

Faulkner, Bill and Bonnett, Graham, (1993), The Conventions Meetings Industry: Statistical and Research Requirements, proceedings of the National Conference on Tourism Research, Sydney, March 1993.

Faulkner, B., Moscardo, G. and Laws, E. (2000) Tourism in the 21st Century. Lessons from 138

Experience. Continuum: London.

Getz, D., (1997) Event Management & Event Tourism. Cognizant Communication Corporation: New York.

Getz, D. (2000) “Developing a Research Agenda for the Event Management Field” in Allen, J. Harris, R. Jago, L. and Veal, A.J. Events Beyond 2000: Setting the agenda. Sydney: University of Technology.

Getz, D., O’Neill, M. and Carlsen, J. (2001) “Service Quality Evaluation at Events through Service Mapping” Journal of Tourism Research, 39 (4) pp 380-390.

Hall, C. M. (1992) Hallmark tourist events: impacts, management and planning. London: Belhaven.

MacroPlan (2000) Review of Event Evaluation. Unpublished: EventsCorp, Western Australia.

Mishan, E. J. (1975) Cost-benefit Analysis: An informal introduction. G. Allen & Unwin: London.

Mules, T and B. Faulkner (1996) “An economic perspective on special events”, Tourism Economics Vol. 2 No. 2 June 1996.

Forretningsplan 2005 – 2008, Opplev Fredrikstad AS.

Kulturmelding Fredrikstad 2000 – 2012 Fredrikstad kommune.

Kompetanseoffensiven 2015 – fra dokument til handling! Østfold fylkeskommune 2005.

Næringsutvikling i Fredrikstad. Forslag til strategisk plan for Fredrikstad Utvikling 2005-2015 FUTV mars 2005 (Vedtatt på generalforsamlingen).

Operaen Aurora på Fredriksten festning: Samfunnsmessige effekter Birgitta Ericsson og Jorid Vaagland, ØF-rapport nr.: 18/2005.

Ericsson, Birgitta Østfold Byoffensiv: Gjesteundersøkelsen i Østfold, sommeren 1997 . Oppdragsrapport Stiftelsen Østfoldforskning Institutt for offentlig økonomi. OR 71.97.

Rituale eller læring; Evalueringer i skjæringsfeltet mellom politikk og utvikling. Hans Torvatn og Monica Rolfsen, Norges forskningsråd, rapport fra EVA-seminar nr VI, 2000.

Rådmannens kladd til budsjett 2006 og handlingsplan 2006 – 2009 Fredrikstad kommune november 2005.

139

CUTTY SARK TALL SHIPS’ RACE - TALL SHIP’S RACES 142

TSR http://www.tallships2005.org/ http://www.sailtraininginternational.org/

Sail Training International Events Limited Port Manual April 2003.

BERGEN

Hovedrapport etter Cutty Sark Tall Ships’ Race (Bergen) Prosjektleder Egil Jørgen Eikanger 23.04.02 Upublisert, oversendt fra prosjektleder.

DRAMMEN

Drammen kommune Saksframlegg “Tall Ships Races til Drammen. Innstilling til formannskap/bystyret Arkivsaksnr.: 05/5607-13.

FREDRIKSTAD

Cutty Sark Tall Ships’ Race til Fredrikstad. Godkjenning av søknad. Kommunestyret Sak 97/0094. Videreføring av Cutty Sark-samarbeidet Formannskapet Sak 98/0051. Stiftelse av den norske avdeling av International Sail Training Association of Norway – ISTA Formannskapet Sak 99/0007. Markedsføring av Fredrikstad som skuteby – 1999 Formannskapet Sak 99/0093. Representasjonsgave til skonnerten Valentine Formannskapet Sak 99/0144. Åsrapport 1999 Fredrikstad kommune ”Skutebykomiteen”. Markedsføring av Fredrikstad som skuteby i 2000 Formannskapet 00/0039. Evaluering av skutebykomiteen Formannskapet Sak 00/0111. Notat nr. 1 ISTA Tall Ships’ Race. Fredrikstads visjoner for et vellykket arrangement . Fredrikstad kommune. Arrangementskomiteen. Tall Ships’ Race 2005 – godkjenning av søknad . Formannskapet Sak 01/0003. Tall Ships Fredrikstad 2005 Organisering av prosjekt Kommunestyret Sak 01/0099. Foreløpig prosjektdirektiv – godkjenning

142 Cutty Sark Tall Ships Race var et arrangement knyttet til International Sail Training Association, ISTA. Etter interne konflikter i ISTA brøt en gruppe av medlemmene ut og dannet Sail Training International, STI. STI førte arrangementet vider under navnet Tall Ships’ Races. 140

Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0001. Budsjett 2002 Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0003. Visjonsdokument Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0004. Markedsplan 2002-2004 Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0004.143 Tall Ships Fredrikstad 2005 – forslag til budsjett 2002 Formannskapet Sak 02/0079. Orientering om sponsorarbeidet Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0006. Endringer i den internasjonale organiseringen av Tall Ships’ Race Kommunestyret Sak 02/0091. Havnebyrådet. Mandat og innkalling til startmøte . Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0007. Ansettelse av prosjektleder – Tall Ships Race Vertsbykomiteen for Tall Ships Fredrikstad 2005 Sak 02/0008. Prosjektplan. Tall Ships Race Fredrikstad 3. – 6. august 2005 Prosjektleder Bjørg Johnsrud Western, 15.5 2003. Tall Ships’ Races 2005 Fredrikstad PR - og informasjonsgruppa Sluttrapport Fredrikstad kommune desember 2005.

Western, Bjørg (Prosjektleder TSR-F) Sluttrapport The Tall Ships’ Races Fredrikstad 3.-6. august 2005 , notat Fredrikstad kommune 1.desenber 2005. Eksemplaret vi har hatt tilgang til er upaginert. Referanser til sidetall i teksten er referanser til paginering foretatt av STØ.

BorgBuss as. Evalueringsrapport for gjennomføring av The Tall Ships Races. Busstransporten . Notat 17.08.2005.

Tall Ships Races Fredrikstad 2005 Video, Karivold Film Ruud, Stein; Torjusen, Anette og Thorvaldsen, Trond Skutefesten Møklegaards Trykkeri as 2005 ISBN 82-997153-2-6.

Program for Tall Hips’ Races I Fredrikstad. www.tallships2005.org/fredrikstad

Western, Knut. Privat arkiv. Dokumentsamling

NEWCASTLE

Dion, Sonya og Muir, Lynsey, WoodHolmesGroup NewcastleGateshead Initiative The Tall Ships’ Races 2005 , Notat setember 2005.

STAVANGER

Hovedkomiteens rapport Tall Ships’ Race Stavanger 7-10 august 2004. Notat 34 s.

143 Samme saksnummer som Visjonsdokument 141

ÅLESUND

Evalueringsrapport Cutty Sark Tall Ships Races 2001 Ålesund kommune, upublisert. Vedlegg til Evalueringsrapport Cutty Sark Tall Ships Races 2001 Ålesund kommune, upublisert. Mediarapport Cutty Sark Tall Ships Races Ålesund 1997-2001 Ålesund kommune, upublisert.

STEDSUTVIKLING

Det fysiske bysentrum i bykommunene i Østfold og Buskerud – den besøkendes blikk Jon Guttu og Heidi Bergsli, NIBR Notat 2005:128.

The Manchester Community Strategy 2002 – 2012 Council of Manchester April 2002.

Tilhørighet - Identitet - Sted. Om lokal fellesskap i et åpent lokalsamfunn. Sven Erik Skønberg, Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo 1982.

Trekk ved historien i bykommunene i Østfold og Buskerud Yngve Carlson og Knut Onsager, NIBR Notat 2005:130.

Utenforståendes bilder av bykommunene i Østfold og Buskerud Ragnhild Skogheim, NIBR Notat 2005:127.

Østfold byoffensiv. Evaluering av et utradisjonelt omstillingsprogram. Torjus Bolkesjø, Telemarksforskning og Bjørn Gulvåg, Møreforskning. Rapport nr. 198 fra Telemarksforskning-Bø og rapport nr. 0203 fra Møreforskning. 2002.

Fredrikstad kommune, Plan og miljøseksjonen: Byvisjoner: Fredrikstad mot år 2025 1997, 49s.

Miljøverndepartemenet St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder .

Onsager, Knut; Bolkesjø, Torjus; Bugge Amundsen; Arne og Foss, Olav: Østfolds småbyregioner i omstilling. NIBR-rapport 2003:7.

Kulturseksjonen, Fredrikstad kommune KULTURMELDING Fredrikstad 2001 – 2012 Hefte 72s, Fredrikstad kommune juni 2001.

142

Vedlegg

143

Vedlegg I

SPØRRESKJEMA SENDT ANSATTE I FREDRIKSTAD KOMMUNE

Dette spøreskjemaet ble sendt til ansatte i Fredrikstad kommune med egen mailadresse i kommunen ([email protected]).

------

Tall Ships' Races i Fredrikstad

Stiftelsen Østfoldforskning har fått i oppgave av Fredrikstad kommune å evaluere Tall Ships' Races.

Dette spørreskjemaet er en del av datainnsamlingen til prosjektet.

Det tar om lag 5 minutter å besvare spørsmålene. Du svarer på spørsmålene ved å venstreklikke med museknappen på det alternativet du velger. I tekstboksene må du plassere markøren i tekstboksen før du skriver svaret ditt.

Svarene du gir, styrer spørsmålene du får. Derfor er det mulig at spørsmålene du stilles ikke er nummerert i rekkefølge. Det er slik det skal være.

Alle besvarelser er anonyme. Det her ikke mulig å spore svarene tilbake till deg.

1. Er du selv bosatt i Fredrikstad kommune?

Nei

2. Hvor lenge har du vært ansatt i Fredrikstad kommune? Mindre enn 1 år

1 - 5 år

5 - 10 år

Mer enn 10 år

144

3. Hvor arbeider du? Merk at du må krysse av flere svaralternativer

I Rådhuset

Utenfor Rådhuset

Sentraladministrasjonen

Teknisk etat

Oppvekstsektor (skole, barnehage)

Helse- sosial og omsorgsektor

Kultursektor

Plan- og miljø

4. Har du lederansvar i Fredrikstad kommune? Nei

5. Løste du oppgaver knyttet til TSR som del av stillingen du har i kommunen?

Nei

Ja.

6. Var du frivillig medarbeider under TSR? Nei [Gå til spørsmål 8]

Ja. [Gå til spørsmål 7]

7. Du har svart ja på spørsmål 6. Kan du spesifisere hvor mange timer du tror du brukte som frivillig medarbeider på arrangementet totalt (samlet for alle dagene)? Antatt samlet timeforbruk, skriv skriv kun tallet som sifre, ikke bruk bokstaver:

8. Besøkte du arrangementet som tilskuer noen av dagene?

Ja [Gå til spørsmål 9]

Nei [Gå til spørsmål 12]

145

9. Du har svart ja på spørsmål 8. Merk av de dagene du var til stede:

Onsdag 3. august

Torsdag 4. august

Fredag 5. august

Lørdag 6. august

10. Noen besøkte arrangementet en gang i løpet av en dag, andre besøkte det flere ganger. Kan du anslå hvor mange ganger du var på arrangementet (til og fra) i løpet av de fire dagene? 1 gang

2 ganger

3 ganger

4 ganger

5 ganger

6 ganger

7 ganger

8 ganger

9 ganger

10 ganger

11 ganger

12 ganger

13 ganger

14 ganger

15 ganger eller flere, spesifiser, skriv skriv kun tallet som sifre, ikke bruk bokstaver:

146

11. Kan du anslå omtrent hvor mange timer du var til stede som tilskuer? (til sammen de fire dagene):

1 time

2 timer

3 timer

4 timer

5 timer

6 timer

7 timer

8 timer

9 timer

10 timer

11 timer

12 timer

13 timer

14 timer

15 timer

16 timer

17 timer

18 timer

19 timer

20 timer

Over 20 timer, spesifiser, skriv kun tallet som sifre , ikke bruk bokstaver:

12. Hvor store forventninger hadde du personlig til TSR før arrangementet ble gjennomført? Velg et svaralternativ mellom 1 og 10. Store forventninger Ingen forventninger 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Forventninger før

147

13. Hvordan opplever du at forventningene dine ble oppfylt ? Mer enn forventet Mindre enn forventet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Oppfylte forventninger

14. Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR har hatt positiv inflytelse på arbeidsmiljøet i Fredrikstad kommune" Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Arbeidsmiljø

15. Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR har gjort meg stoltere av å jobbe i Fredrikstad kommune"? Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Stolthet

16. Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR burde etter en helhetsvurdering ikke vært gjennomført". Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Helhet

17. Hvor enig er du i følgende utsagn: "Fredrikstad kommune bør søke om å få arrangere TSR på nytt." Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ny søknad

18. Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR har gjort innbyggerne i Fredrikstad mer stolte av byen sin". Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Stolthet

148

19. Dersom du mener at Fredrikstad kommune bør søke om arrangementet på nytt, har du forslag til hvordan arrangementet kan forbedres? Skriv stikkord i tekstfeltet:

Send undersøkelse

149

Vedlegg II

SPØRRESKJEMA SENDT PERSONER SOM DELTOK SOM FRIVILLIGE MEDARBEIDERE UNDER TSR

Dette spøreskjemaet ble sendt til personer som var frivillige medarbeidere under Tall Ships’ Races, og som hadde registrert mailadressene sine i prosjektsekretariatet. ------Tall Ships' Races i Fredrikstad

Stiftelsen Østfoldforskning har fått i oppgave av Fredrikstad kommune å evaluere Tall Ships' Races.

Dette spørreskjemaet er en del av datainnsamlingen til prosjektet. Det sendes til personer som deltok som frivillige under arrangementet.

Det tar om lag 5 - 10 minutter å besvare spørsmålene.

Du svarer på spørsmålene ved å venstreklikke med museknappen på det alternativet du velger.

Når du skal skrive i tekstboksene må du plassere markøren i selve tekstboksen før du skriver.

Svarene du gir, styrer spørsmålene du får. Derfor er det mulig at spørsmålene du stilles ikke er nummerert i rekkefølge. Det er slik det skal være.

Alle besvarelser er anonyme. Stiftelse Østfoldforskning garanterer at det ikke mulig å spore svarene tilbake till deg.

Har du spørsmål til undersøkelsen kan du sende en mail til [email protected].

Hilsen Stiftelsen Østfoldforskning Sven Erik Skønberg Seniorforsker

1. Kjønn. Er du kvinne eller mann?

150

Kvinne

Mann

2. Bosted Er du selv bosatt i Fredrikstad kommune?

Nei

3. Alder Jeg er:

Under 20

21-25

26-30

31-35

36-40

41-45

46-50

51-55

56-60

61-65

66-70

71-75

76 eller mer

4. Hovedbeskjeftigelse Hva er hovedbeskjeftigelsen din?

Jeg er yrkesaktiv [Gå til spørsmål 5]

Jeg er under utdanning [Gå til spørsmål 6]

Jeg er hjemmeværende [Gå til spørsmål 7]

Jeg er pensjonist [Gå til spørsmål 7]

Annet [Gå til spørsmål 7]

151

5. Yrkesaktiv - fri Du har svart at du er yrkesaktiv. Hvordan kunne du ta fri fra arbeidet ditt under TSR?

Jeg tok ut fridager/ferie/avspasserte [Gå til spørsmål 7]

Jeg fikk fri av arbeidsgiver [Gå til spørsmål 7]

Andre muligheter [Gå til spørsmål 8]

6. Under utdanning Du har svart at du er under utdanning. Marker type utdanning nedenfor:

Videre gående skoles nivå/fagutdanning [Gå til spørsmål 7]

Høgskoleutdanning [Gå til spørsmål 7]

Universitetsutdanning [Gå til spørsmål 7]

Annen utdanning

7. Andre språk Kan du flere språk enn norsk?

Ja [Gå til spørsmål 8]

Nei [Gå til spørsmål 9]

8. Språk Du har svart at du behersker flere språk enn norsk. Kan du merke av språkene i boksene nedenfor? Du kan merke av flere språk:

Engelsk

Tysk

Fransk

Spansk

Portugisisk

Russisk

Andre språk, spesifiser

9. Ledererfaring Har du ledererfaring (fra arbeidsliv, organisasjonsliv)?

Nei 152

10. Hovedoppgaver Hvilke hovedoppgaver løste du under TSR?

Liasson Offiser

Tekniske oppgaver (inkludert søppelhåndtering)

Salg

Sikkerhet

PR og informasjon

Kulturgruppe

Andre oppgaver

11. Dager Merk av hver dag du deltok som frivillig medarbeider:

Onsdag 3. august

Torsdag 4. august

Fredag 5. august

Lørdag 6. august

12. Timer Hvor mange timer totalt vil du selv anslå at du la du ned som frivillig medarbeider i TSR? Timetallet skal inkudere all aktivitet, som kurs, forberedende møter - I tillegg til timene du nedla under selve arrangementet.

Mindre enn 10

11 - 15

16 - 20

21 - 25

26 - 30

31 - 35

36 - 40

41 - 45

46 - 50

51 - 55

56 - 60

61 - 65

66 - 70 timer

Mer enn 70 timer, spesifiser. Skriv skriv kun tallet som sifre, ikke bruk bokstaver, ikke skriv

"timer" etter tallet:

153

13. Egne forventninger Hvor store forventninger hadde du personlig til TSR før arrangementet ble gjennomført? Velg et svaralternativ mellom 1 og 10. Store forventninger Ingen forventninger 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Forventninger før

14. Oppfylte forventninger Hvordan opplever du at forventningene dine ble oppfylt ? Mer enn forventet Mindre enn forventet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Oppfylte forventninger

15. Stolthet - egen vurdering Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR har gjort meg mer stolt av byen min". Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Stolthet

16. Innbyggerne - stolthet Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR har gjort innbyggerne i Fredrikstad mer stolte av byen sin". Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Stolthet

17. Ikke gjennomført Hvor enig er du i følgende utsagn: "TSR burde etter en helhetsvurdering ikke vært gjennomført". Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Helhet

18. Ny søknad Hvor enig er du i følgende utsagn: "Fredrikstad kommune bør søke om å få arrangere TSR på nytt." Helt enig Helt uenig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ny søknad

19. Egen motivasjon Hva motiverte deg til å melde deg som frivillig medarbeider? Det kan være flere grunner som passer. Du skal bare merke av den som er viktigst for deg.:

Jeg er opptatt av skuter og det maritime

Jeg hadde lyst til å treffe andre mennesker

Jeg er opptatt av ideen om at ungdom skal seile sammen og dele erfaringer

Jeg ville gjøre en innsats for Fredrikstad og bidra til å sette Fredrikstad på kartet.

Ingen av grunnene passer/jeg vet ikke

154

20. Forbedringer Dersom du mener at Fredrikstad kommune bør søke om arrangementet på nytt, har du forslag til hvordan arrangementet kan forbedres? Skriv stikkord i tekstfeltet:

I spørsmålene nedenfor er vi opptatt av om du kunne tenke deg å gjøre en ny innsats som frivillig medarbeider. Vi understreke at svarene er anonyme og ikke kan føres tilbake til deg.

21. Nytt TSR Dersom det blir arrangert et nytt Tall Ships' Races i Fredrikstad, kan det da være aktuelt for deg å melde deg som frivillig medarbeider igjen?

Nei

Kanskje

Vet ikke

155

22. Andre maritime prosjekter Dersom det blir satt i gang andre store prosjekter i Fredrikstad, som skal videreføre satsingen fra TSR og gi byen en enda sterkere maritim profil, kunne du tenke deg å delta som frivillig for at dette skulle kunne gjennomføres?

Nei

Kanskje

Vet ikke

23. Andre byprosjekter Dersom det settes i gang store og viktige prosjekter i Fredrikstad, som har som mål å utvikle byen videre, og å gjøre den til et bedre sted å bo og leve, men som ikke har tilknytning til maritim sektor, kunne du tenke deg å bidra som frivillig da?

Nei

Kanskje

Vet ikke

Nå har du besvart spørsmålene. Husk å klikke på “Send undersøkelse” nedenfor! Klikk bare en gang. Avhengig av hastigheten på internettforbindelsen din, kan det ta noen sekunder før skjemaet blir sendt. Du vil få en kvittering på skjermen når dette er gjort.

Send undersøkelse

156