Innst. S. nr. 204 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument nr. 8:29 (2008–2009)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om at det er et betydelig omfang av feil og uheldige hen- representantforslag fra stortingsrepresentantene delser i den norske helsetjenesten og store forskjeller , Inge Lønning og Sonja Sjøli om i kvaliteten på behandlingen ved ulike sykehus. bedre kvalitet i sykehus Det vises videre til pågående arbeid for å bedre kvaliteten i sosial- og helsetjenesten bl.a. gjennom utvikling av kvalitetsindikatorer og bruk av medi- Til Stortinget sinske kvalitetsregistre. Forslagsstillerne mener at det må utarbeides en ny helhetlig kvalitetsstrategi som sikrer framdrift i dette arbeidet og konkrete SAMMENDRAG resultater, og at det må bli fortgang i arbeidet med å Det fremmes i dokumentet følgende forslag: utarbeide flere kvalitetsindikatorer i helsetjenesten, herunder informasjon om dødelighet ved ulike syke- "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny, hel- hus og pasientenes funksjonsnivå før og etter inn- hetlig kvalitetsstrategi for sykehusene, herunder grep. Det vises til arbeid med kvalitetsindikatorer i Danmark og Sverige. 1. Innføre en ordning med kvalitetssertifisering av Forslagsstillerne mener at resultatene av kvali- alle norske sykehus og helseforetak. tetsmålinger må publiseres, slik at pasientene får god 2. Utarbeide og publisere flere kvalitetsindikatorer informasjon om kvaliteten i tilbudet og dermed et for sykehus, herunder indikatorer for dødelighet bedre grunnlag for å velge mellom ulike sykehus. Det og pasientens funksjon før og etter behandling. framholdes også at det er nødvendig å gjennomføre 3. Utarbeide og offentliggjøre rapporter som sam- en sterkere satsing på utvikling av kliniske retnings- menlikner kvalitet mellom ulike sykehus, helse- linjer som skal være standard for god behandling i foretak og helseregioner. sykehus. 4. Informasjon om kvalitet må danne grunnlag for Det framholdes at Helsetilsynet har påpekt at hel- oppgavefordeling mellom sykehus for å gi pasi- setjenesten ikke lærer av feil og mangler, og at dette entene trygghet for at de får best mulig behand- fører til unødvendige tilleggsbelastninger for pasien- ling. tene samt dårlig ressursbruk for helsetjenesten og 5. Det må utarbeides flere faglige retningslinjer for samfunnet. Forslagsstillerne understreker at risikoen å sikre behandling av best mulig kvalitet." for feil må reduseres til et minimum gjennom konti- nuerlig læring av feil og forbedring av tjenestene. Som bakgrunn for forslaget framholder forslags- Kvalitetssertifisering av alle sykehus fra en uav- stillerne at de fleste pasienter opplever god og trygg hengig part om at kvalitetsstyrings- og ledelsessyste- behandling i den norske helsetjenesten, men at det met tilfredsstiller gitte krav, vil etter forslagsstiller- likevel er et klart behov for å styrke arbeidet for bedre nes syn sikre systematisk arbeid med å redusere risi- kvalitet og sikkerhet. Det vises til rapporter som viser koen for feil. 2 Innst. S. nr. 204 – 2008–2009

KOMITEENS MERKNADER behandlingstilbudet, verken den faglige eller pasien- Komiteen, medlemmene fra Arbei- tenes vurdering, hovedsakelig på grunn av mang- derpartiet, , Jan Bøhler, lende datagrunnlag. -Bartholsen, F l e r t a l l e t viser til høringsinnspill fra Den nor- og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- ske legeforening som påpeker at det i dag rapporteres tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- i hovedsak på aktivitet i sykehusene, og ikke på kva- tun og lederen Harald T. Nesvik, fra litet. Legeforeningen etterlyser systemer for å Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene beskrive hvilken kvalitet våre sykehus skal levere. Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Den påpeker videre at kvalitetsdata ikke føres tilbake , fra Kristelig Folke- til organisasjonen, slik at denne kan lære av suksess parti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, og uønskede hendelser. I høringsinnspill fra Norsk , og fra Ven- Sykepleierforbund fremkommer det at det er en sen- stre, , ser det som et vik- tral utfordring å utvikle arbeidsmiljø der ledere og tig mål for norske helsetjenester at pasientene opple- medarbeidere har fokus på å lære av feil og avvik. ver god og trygg behandling. Det er et klart behov for Alle ledere i helsetjenesten har et særskilt ansvar for å styrke arbeidet med kvalitet og sikkerhet i og uten- å utvikle en kultur som innebærer at medarbeidere for sykehus. trygt kan melde fra om uheldige hendelser. K o m i t e e n imøteser utvikling av kvalitetsindi- F l e r t a l l e t mener det er avgjørende å sikre et katorer i en helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene godt datagrunnlag for å kunne måle kvaliteten på fra Regjeringen. behandlingen, både den faglige og pasientenes vur- K o m i t e e n ser åpenhet og informasjon om kva- dering. Samtidig må helsemyndigheter sikre en kri- litet i sykehusene som viktig for pasientene, blant tisk og helhetlig vurdering av hvilke data som bidrar annet som utgangspunkt for fritt sykehusvalg. Åpen- til å øke kvaliteten, og videre hvilke data som skal het og informasjon kan videre motivere sykehusene samles inn. Det er tidkrevende å registrere data. til å forbedre kvalitet og sikkerhet. Registrering av data som ikke har betydning for å Faglige retningslinjer for å sikre behandling av bedre kvaliteten på pasientbehandling, vil være slø- best mulig kvalitet er etter k o m i t e e n s mening sing med helsepersonells verdifulle tid. Det må opp- avgjørende. leves som relevant for helsepersonell å registrere data. Helsepersonell må få se at dataene faktisk måler Komiteens flertall, medlemmene fra kvaliteten på tjenestene og deretter bidrar til å heve Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig kvaliteten på behandlingen som gis. F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , støtter derfor forslaget om at Regjeringen skal utarbeide en ny, helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene. Komiteens medlemmer fra Frem- F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag: s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at flere land, blant annet Storbritannia og USA, har innført krav "Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny, hel- om kvalitetssertifisering av sykehus. Flere norske hetlig kvalitetsstrategi for sykehusene, herunder helseforetak og sykehusavdelinger har tatt initiativ til kvalitetssertifisering av sine virksomheter. D i s s e – utarbeide og publisere flere kvalitetsindikatorer m e d l e m m e r mener dette er en ordning som vil for sykehus, herunder indikatorer for dødelighet sikre et systematisk arbeid med kvalitet i helseforeta- og pasientens funksjon før og etter behandling, kene, og at det derfor må stilles krav om kvalitetsser- – utarbeide og offentliggjøre rapporter som sam- tifisering av alle sykehus. Kvalitetssertifisering er menlikner kvalitet mellom ulike sykehus, helse- imidlertid ikke tilstrekkelig til å sikre god kvalitet. foretak og helseregioner. Kvalitetsarbeidet må inngå som en del av den daglige virksomheten i helsetjenesten. D i s s e m e d l e m - Informasjon om kvalitet må danne grunnlag for m e r mener videre at det må avsettes ressurser til å oppgavefordeling mellom sykehus for å gi pasien- styrke kvaliteten i helsetjenesten. Samtidig vil dette tene trygghet for at de får best mulig behandling. bidra til mindre ressursbruk knyttet til feilbehandling Det må utarbeides flere faglige retningslinjer for og helsemessige problemer for pasientene. å sikre behandling av best mulig kvalitet." Disse medlemmer fremmer følgende for- slag: F l e r t a l l e t viser til at det i evalueringen av sykehusreformen i regi av Forskningsrådet (2007) "Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning kom frem at det ikke lot det seg gjøre å evaluere med kvalitetssertifisering av alle norske sykehus og effekten sykehusreformen hadde på kvaliteten i helseforetak." Innst. S. nr. 204 – 2008–2009 3

Komiteens medlemmer fra Kristelig hvordan en skal kunne bli bedre på kvalitet og pasi- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ser kvalitetssertifise- entsikkerhet. Det må derfor, slik k o m i t e e n ser det, ring som et godt utgangspunkt for kvalitetsarbeid og innarbeides klare og gode rutiner for hvordan rappor- mener det må gjøres en grundig vurdering av om inn- tering skal skje, til hvem og om hva. Skal man få føring av dette på alle sykehus er en riktig priorite- dette til på en god og hensiktsmessig måte, må man ring i en helhetlig kvalitetsstrategi. Det må dras nytte også ha fokus på at rapportering av uønskede hendel- av erfaringer fra andre land når det gjelder hvilke ser ikke skal gjøres fordi man skal straffe noen, men kvalitetssystemer man innfører. Når det innføres sys- fordi man ønsker å bli bedre. temer for å øke kvalitet på sykehus, må disse være Det er også viktig, slik k o m i t e e n ser det, at det kompatible med systemer på andre sykehus, slik at legges opp til en betydelig kompetanseoverføring det er mulig å sammenlikne. alle sykehusene imellom for å lære av hverandre. K o m i t e e n har i lengre tid vært opptatt av å få til et Komiteens medlemmer fra Høyre, bedre kvalitetssystem i sykehusene gjennom utarbei- Kristelig Folkeparti og Venstre mener delse av bedre og flere kvalitetsindikatorer samt å få kvalitetsindikatorer fortrinnsvis bør måle positive på plass flere registre som skal kunne sørge for at en effekter. Det oppleves sannsynligvis som mer har et bedre grunnlag for å kunne måle kvaliteten av meningsfullt for helsepersonell å måle for eksempel den behandling som blir gitt. Når det gjelder denne overlevelse fremfor dødelighet, slik at kvalitetsindi- typen kvalitetsregistre, vil k o m i t e e n vise til en katorer kan være motiverende å bli målt på. enstemmig komitémerknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009), der det heter: Komiteens medlemmer fra Arbeider- "Komiteen er tilfreds med det arbeid som pågår partiet, Sosialistisk Venstreparti og når det gjelder etablering av kvalitetsregister for S e n t e r p a r t i e t viser til vedlagte brev datert ulike former for kreft, og ser hvor avgjørende dette er 18. mars 2009 fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen for å få de nødvendige data for både behandling, med kommentarer til de tema som tas opp i Doku- prognoser og forbygging av kreft. Det er også etter ment nr. 8:29 (2008–2009). Disse medlemmer komiteens mening viktig å etablere et enhetlig IKT- system for å få dette til å fungere maksimalt." slutter seg til konklusjonen i dette brev om at det foreløpig ikke er behov for en ny kvalitetsstrategi for Komiteens medlemmer fra Frem- helsetjenesten, og at det er behov for et kontinuerlig s k r i t t s p a r t i e t mener det er viktig å følge dette arbeid med de tiltak som er satt i gang. opp på en god måte der også tilgangen på ressurser Disse medlemmer vil peke på at det i dag gjør dette mulig slik at denne typen register kommer foregår betydelig arbeid på alle de fem innsatsområ- på plass innen rimelig tid. der som er fremhevet i representantforslaget. I tillegg Disse medlemmer finner også grunn til å har Regjeringen det siste året hatt fokus på ytterligere vise til representantforslag fra stortingsrepresentan- to viktige innsatsområder: pasientsikkerhet og vide- tene Harald T. Nesvik, og Jan-Henrik reutvikling av kvalitetsregistre og helseregistre. Fredriksen der en gjennom fremleggelsen av Doku- Disse medlemmer mener det er viktig å se alt ment nr. 8:103 (2006–2007) fremmet forslag om dette i sammenheng, og støtter den opptrapping som offentlige kvalitetsindikatorer for norske sykehus. Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer Bakgrunnen for dette forslaget var at dersom en pasi- støtter Regjeringen i at det ikke er aktuelt å etablere ent skal kunne benytte seg av ordningen med fritt et bestemt system for sertifisering av alle våre helse- sykehusvalg, er det nødvendig at vedkommende får foretak nå. reell og god informasjon om hva man har å velge Disse medlemmer foreslår at representant- mellom, og ikke minst kvaliteten på tjenesten man forslaget vedlegges protokollen. får. Disse medlemmer viste i den forbindelse til det systemet som en blant annet har i Danmark, der K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at det det oppgis en rekke forskjellige indikatorer. Det ble er behov for å styrke arbeidet med kvalitet og pasi- også i forbindelse med fremleggelsen av dette repre- entsikkerhet ved landets sykehus. Dersom en skal sentantforslaget fremmet følgende forslag: oppnå bedre kvalitet og en bedret pasientsikkerhet som følge av dette, er det svært viktig at en klarer å "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utar- få på plass en god og effektiv ordning for registrering beides kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten. Disse indikatorene skal offentliggjøres slik at pasien- av ulike typer hendelser og avvik slik at disse kan ter har et grunnlag for å velge sykehus ut fra kvalitet, brukes til å motvirke at dette skjer igjen. K o m i t e e n i tillegg til dagens ordning med ventetider." mener at det fra et ledelsesnivå er viktig å fokusere på at sykehusene skal være lærende organisasjoner. Det har i ettertid blitt utarbeidet noen flere kvali- Dette innebærer at en må ha kontinuerlig fokus på tetsindikatorer. Det er imidlertid en relativt lang vei å 4 Innst. S. nr. 204 – 2008–2009 gå ennå for å få på plass et godt og tilstrekkelig sys- FORSLAG FRA MINDRETALL tem som ivaretar både pasientenes behov for infor- Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk masjon og sykehusenes behov for gode rutiner og Venstreparti og Senterpartiet: registre for å kunne bli enda bedre på kvalitet og pasi- entsikkerhet. Disse medlemmer mener at det Forslag 1 forslag som fremmes i dette representantforslaget, Dokument nr. 8:29 (2008–2009) – representant- langt på vei er i tråd med det forslag som ble fremmet forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, i Dokument nr. 8:103 (2006–2007), og vil således Inge Lønning og Sonja Sjøli om bedre kvalitet i syke- støtte forslaget. hus – vedlegges protokollen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Forslag 2 F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil vise til at uheldige hendelser rammer kanskje så mange som 10 prosent Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning av pasientene på norske sykehus, og sannsynligvis med kvalitetssertifisering av alle norske sykehus og vil slike hendelser skje oftere i fremtiden. Det er vik- helseforetak. tig å satse på tiltak for at dette kan forebygges. I stats- budsjettet for 2005 ble den gang Sosial- og helsedi- KOMITEENS TILRÅDING rektoratet bedt om å starte implementeringen av et system for registrering, analyse og forebygging av Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspar- uheldige hendelser i helsetjenesten, med den hensikt tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. å opprette meldingssystem som har kvalitetsfor- bedring og ikke straffereaksjon som formål. Nasjonal K o m i t e e n viser til representantforslaget og enhet for pasientsikkerhet er etablert uten et eget mel- merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt dingssystem. Både England, Danmark og Sverige er kommet i gang med meldingssystemer med gode vedtak: erfaringer. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny, hel- Komiteens medlemmer fra Høyre, hetlig kvalitetsstrategi for sykehusene, herunder Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må etableres et nasjonalt meldesystem for uheldige – utarbeide og publisere flere kvalitetsindikatorer hendelser i helsesektoren, som sikrer anonymitet og for sykehus, herunder indikatorer for dødelighet uten straffetiltak, slik at man kan lære av disse hen- og pasientens funksjon før og etter behandling, delsene og oppnå bedre pasientsikkerhet på norske – utarbeide og offentliggjøre rapporter som sam- sykehus. menlikner kvalitet mellom ulike sykehus, helse- foretak og helseregioner.

Informasjon om kvalitet må danne grunnlag for oppgavefordeling mellom sykehus for å gi pasien- tene trygghet for at de får best mulig behandling. Det må utarbeides flere faglige retningslinjer for å sikre behandling av best mulig kvalitet.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 23. april 2009

Harald T. Nesvik Laila Dåvøy leder ordfører Innst. S. nr. 204 – 2008–2009 5

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 18. mars 2009

Dokument nr. 8:29 (2008–2009) representantfor- på viktige fagområder, fokus på pasientsikkerhet og slag fra Erna Solberg, Inge Lønning og Sonja Sjøli etablering av en nasjonal enhet for pasientsikkerhet, om bedre kvalitet i sykehus samt vurdere akkreditering/sertifisering som nasjo- Det vises til brev datert 26. februar 2009 fra nalt virkemiddel for kvalitet. helse- og omsorgskomiteen vedrørende dokument nr. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det forelø- 8:29. pig er behov for en ny kvalitetsstrategi. Det er imid- I fremlegget foreslår stortingsrepresentantene lertid behov for kontinuerlig arbeid med de tiltak som Erna Solberg, Inge Lønning og Sonja Sjøli at Stortin- er satt i gang. get ber Regjeringen utarbeide en ny, helhetlig kvali- Representantforslaget fremmer 5 innsatsområder tetsstrategi for sykehusene, herunder de mener må være med i en helhetlig kvalitetsstra- tegi. På alle disse områdene pågår det i dag betydelig 1. Innføre en ordning med kvalitetssertifisering av arbeid. Forslaget mangler imidlertid to innsatsområ- alle norske sykehus og helseforetak. der som regjeringen siste året har hatt fokus på. Disse 2. Utarbeide og publisere flere kvalitetsindikatorer er pasientsikkerhet og å videreutvikle kvalitetsregis- for sykehus, herunder indikatorer for dødelighet tre og helseregistre. Jeg mener at etablering av et hel- og pasientens funksjon før og etter behandling. hetlig kvalitetssystem er ett av flere elementer for å fremme pasientsikkerhet, og at etablering av helsere- 3. Utarbeide og offentliggjøre rapporter som sam- gistre med god datakvalitet er en forutsetning for menlikner kvalitet: mellom ulike sykehus, helse- kvalitetsindikatorarbeidet, og også av vesentlig foretak og helseregioner. betydning i arbeidet med faglige retningslinjer og 4. Informasjon om kvalitet må danne grunnlag for som grunnlag for funksjonsfordeling mellom syke- oppgavefordeling mellom sykehus for å gi pasi- hus. Jeg vil utdype dette nedenfor. entene trygghet for at de får best mulig behand- Jeg vil også peke på to lovforslag som for tiden er ling. ute til høring. Det ene er etableringen av et personi- 5. Det må utarbeides flere faglige retningslinjer for dentifiserbart hjerte- og karregister med tilhørende å sikre behandling av best mulig kvalitet. kvalitetsregistre. Det andre er et forslag om endring i taushetspliktbestemmelsene i helsepersonelloven. Representantene ønsker en helhetlig kvalitets- Forslaget innebærer at departementet får hjemmel til strategi for sykehusene. Jeg mener at en kvalitetsstra- å fatte vedtak om dispensasjon fra taushetsplikt slik tegi må ta utgangspunkt i hele helsetjenesten, og at helseopplysninger også kan brukes til kvalitetssik- sikre gode pasientforløp. I 2005 utgav Helsedirekto- ring og styring av helsetjenester og ikke bare til fors- ratet "Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i kning slik regelverket er i dag. sosial- og helsetjenesten". Den gjelder frem til 2015. Strategien omfatter hele helsetjenesten og er en opp- Sertifisering og pasientsikkerhet følger av den første nasjonale kvalitetsstrategien (1995–2000) og kravet til internkontroll (Tilsynslo- Representantene foreslår å innføre en ordning ven 1994). Den nasjonale kvalitetsstrategien fra 2005 med kvalitetssertifisering av alle norske sykehus og til 2015 har som målsetting at helsetjenester av god helseforetak, og mener at dette vil sikre systematisk kvalitet skal være virkningsfulle, trygge og sikre, arbeid med å redusere feil, slik at pasientene får tryg- involvere brukere og gi dem innflytelse, være sam- gere og bedre helsetjenester. Nasjonalt kunnskaps- ordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på senter for helsetjenesten gjennomførte i 2006 en en god måte, samt være tilgjengelige og rettferdig kunnskapsoppsummering med sikte på å gjennomgå fordelt. tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon av effekt Disse målsettingene ligger til grunn for strategi på kvalitet av ISO-sertifisering og akkreditering av for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering i regje- sykehus (rapport Nr.27-2006). Rapporten konklude- ringens Nasjonale helseplan (2007–2010). I strate- rer med at vi mangler kunnskapsgrunnlag for å kunne gien vektlegges blant annet følgende virkemidler: vurdere effekten av ISO-sertifisering og akkredite- Utvikling av grunndata og nøkkeldata/indikatorer på ring. de seks kjennetegnene ved god kvalitet, utarbeide Sertifisering og akkreditering er likevel utbredt i nasjonale retningslinjer og veiledere, etablere og mange land, og er blitt innført ved stadig flere syke- videreutvikle nasjonale medisinske kvalitetsregistre hus og helseforetak i Norge. Helse Sør-Øst RHF ser 6 Innst. S. nr. 204 – 2008–2009 på ISO-sertifisering som et virkemiddel til å oppfylle hendelser. Enheten har fått i oppdrag å forberede en virksomhetenes krav til internkontroll, og en rekke pasientsikkerhetskampanje, med planlagt oppstart i sykehus og helseforetak er i ferd med å sertifisere 2010. Målet med kampanjen er å redusere antall feil hele eller deler av virksomheten. Sykehuset Asker og og uønskede hendelser på utvalgte innsatsområder, Bærum ble nylig det første offentlige sykehuset i lan- men også å legge grunnlaget for langsiktige positive det som har ISO-sertifisert alle sine kliniske avdelin- ringvirkninger på kvalitet og pasientsikkerhet gene- ger. Helse Sør-Øst RHF har også etablert samarbeid relt. med Norsk Akkreditering med sikte på å utvikle en standard/veileder for akuttmottak. Helseregistre som nødvendig grunnlag for Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2009 indikatorer, retningslinjer og funksjonsfordeling fått i oppdrag å gi en faglig vurdering av sertifisering/ Våren 2008 besluttet regjeringen å opprette et akkreditering som nasjonalt virkemiddel for oppføl- forprosjekt for et Nasjonalt helseregisterprosjekt. ging av kvalitet. Målsettingen med oppdraget er å få Forprosjektets mål er å legge til rette for bedre utnyt- mer kunnskap om sertifisering og akkreditering som telse og mer sikker håndtering av data til de ulike grunnlag for å vurdere om sertifisering eller akkredi- registrenes formål. Særlig fokuserer arbeidet på tering bør innføres som en ordning på nasjonalt nivå, bedre utnyttelse til kvalitetsforbedring av helsetje- eller om det fortsatt skal være opp til virksomhetene nester og pasientbehandling, forskning, helseovervå- selv å innføre dette. king, forebygging, administrasjon og styring av hel- Det pågår mye godt arbeid i helseforetakene med setjenester. Forprosjektet er avgrenset til å gjelde etablering av nye systemer for kvalitetssikring og sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvali- sertifisering. Vi har ikke ennå nok kunnskap om erfa- tetsregistre. En sentral styringsgruppe ledes av ringene med sertifiseringsordninger for sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonalt folke- Helsedirektoratet skal vurdere om det vil være nyttig helseinstitutt er sekretariat. Forprosjektet skal munne å innføre en felles, nasjonal ordning med sertifise- ut i et forslag til handlingsplan i mai 2009. ring. Jeg vil derfor ikke etablere et bestemt system for I statsbudsjettet for 2009 ble 32 millioner kroner sertifisering av alle våre helseforetak nå. fra de regionale helseforetakenes inntektsramme øre- Erfaringene med internkontroll og kunnskaps- merket nasjonale medisinske kvalitetsregistre. En oppsummeringen om sertifisering og akkreditering million kroner ble overført til Helsedirektoratet for viser at det å innføre et kvalitetssystem ikke i seg selv etablering av et nasjonalt nettverk mellom sentrale sikrer kvalitet og pasientsikkerhet. I tilsynsmeldin- aktører på registerområdet. De resterende midlene gen for 2008 påpeker Helsetilsynet at uønskede hen- skal brukes til å utvikle og implementere felles infra- delser ofte er en følge av uklare ansvarsforhold, svik- struktur for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, tende kommunikasjon eller manglende oppmerk- inkludert registre innenfor kreftområdet. Det er eta- somhet om systemets sårbarhet. Helsetilsynet påpe- blert et nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre i ker flere faktorer som må være til stede for å forhin- Helse Nord, mens Helse Midt-Norge har ansvar for å dre svikt: utvikle felles tekniske løsninger. Norge har gjennom Kreftregisteret, med tilhø- – Sykehusene må organiseres slik at aktørene er i rende kvalitetsregistre, et unikt utgangspunkt for stand til å yte forsvarlig helsehjelp forskning på kreft. Mens Kreftregisteret inneholder – Det må være en gjennomgående sikkerhetskultur forekomst av alle krefttyper og gir grunnlag for i organisasjonen årsaksforskning og screeningbasert forskning, doku- – Det må etableres sikkerhetsbarrierer som skal menterer et kvalitetsregister behandlingsforløpet til forhindre uønskede hendelser hver pasient innenfor en sykdomskategori, til bruk i – Det må være en åpen kultur for analyse og læring kvalitetsforbedring og klinisk forskning. Som av hendelsene. eksempel vil jeg nevne Colorectal-cancerregisteret (kvalitetsregister for tykktarm- og endetarmskreft) Oppdragsdokumentet til de regionale helsefore- som ble etablert etter at et prosjekt i regi av Kreftre- takene understreker at det er et ledelsesansvar å sikre gisteret på slutten av 1980-tallet avdekket store for- gode systemer for pasientsikkerhet, og å skape en skjeller i behandlingsmetode mellom de 80 sykehu- pasientsikkerhetskultur preget av åpenhet om og sene som behandlet tykk- og endetarmskreft. Data fra trygghet til å melde fra om feil og uønskede hendel- registeret har resultert i faglig nasjonalt samarbeid ser slik at en kan lære av hendelsene og forebygge om ny operasjonsmetode. Behandlingen av ende- liknende hendelser. I 2007 ble Nasjonal enhet for tarmskreft er nå blitt mer tilpasset den enkelte pasi- pasientsikkerhet etablert. Enheten har som formål å ents sykdomstilstand, og antallet behandlingsenheter støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, var i 2007 nede i 29. Tilbakefallsprosenten for pasi- analysere, lære av og forebygge feil og uønskede entene er redusert fra 28 % til 9 %, og 5 års relativ Innst. S. nr. 204 – 2008–2009 7 overlevelse for endetarmskreftpasienter har steget fra dom til psykiske lidelser og arvelige syndromer. 50 % til 60 %. Eksempelet viser hvordan kvalitetsre- Slike helseregistre betyr at våre naboland har et gister bidrar til bedre metoder og bedre funksjonsfor- kunnskapsgrunnlag som vi mangler i Norge, og dette deling, med bedre overlevelse som resultat. er en absolutt forutsetning for meningsfulle kvalitets- Jeg har i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for indikatorer. 2009 gitt i oppdrag å fremme forslag til aktuelle Jeg har videre ute til høring et forslag om endring nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor kreftområdet, i taushetspliktbestemmelsene i helsepersonelloven. med hovedvekt på resultatindikatorer. Indikatorer Forslaget innebærer at departementet får hjemmel til som viser resultat av behandling, som dødelighet og å fatte vedtak om dispensasjon fra taushetsplikt slik funksjon før og etter behandling, fordrer registre med at helseopplysninger også kan brukes til kvalitetssik- god datakvalitet og mulighet for å korrigere for ulik ring og styring av helsetjenester og ikke bare til fors- pasientsammensetning ved sykehus. Kreftregisteret kning slik det er i dag. er et personidentifiserbart register uten samtykke. Det er utfordrende å utvikle egnede resultatindi- Datakvaliteten i registeret er god, og registeret er til- katorer fordi det kan være andre faktorer enn selve nærmet komplett fordi det inkluderer alle som har behandlingen som påvirker resultatet. Viktige for- fått diagnosen kreft. Jeg mener at andre pasientgrup- hold er alvorlighetsgraden av sykdommen, andre per har rett på samme kvalitetssikring av behandlin- samtidige sykdommer, alder, reiseavstand og tid til gen og muligheter for forskning på sin sykdom som sykehus, kodepraksis, datakvalitet mv. For denne det kreftpasienter har. Jeg har for tiden ute til høring type indikatorer er det nødvendig å ha tilgang til hel- et forslag om å etablere et nasjonalt register over seregistre som inneholder personidentifiserbare opp- hjerte- og karlidelser med tilhørende kvalitetsregis- lysninger (fødselsnummer) for å få kvalitetsindikato- tre, etter modell av Kreftregisteret. Hjerte- og karsyk- rer som gir et sannferdig bilde av sykehusenes dommer er den største gruppen folkesykdommer her behandlingsresultater. Hvis man ikke har denne i landet. Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken i typen helseregistre, må man nøye seg med informa- Norge, mens hjerneslag er den tredje hyppigste døds- sjon fra det enkelte sykehus. Dette vil gi et feilaktig årsaken og den hyppigste årsaken til alvorlig funk- bilde av kvaliteten på behandlingen og gjør det umu- sjonshemming. Formålet med hjerte- og karregisteret lig å sammenligne behandlingskvalitet ved ulike er å bidra til god kvalitet i behandlingen, forskning på sykehus. Hvis man ikke har informasjon om hele årsaker, og overvåkning av hjerte- og karlidelser i pasientforløpet, på tvers av enheter og nivåer i helse- befolkningen. I tillegg til etablering av hjerte- og kar- tjenestene, vil sykehus som sender de dårligste pasi- register, er det behov for å videreutvikle registrene entene videre kunne framstå som om de har høyere som er etablert på andre fagområder (eks. KOLS, dia- kvalitet. Likeledes kan regioner der en høyere andel betes) og behov for å etablere registre på fagområder av pasientene dør før de kommer til sykehus, framstå hvor det i dag ikke er registre (eks. psykisk helsevern, med en tilsynelatende bedre helsetjeneste fordi de rus). Øremerking av midler til nasjonale medisinske som når fram til sykehus er friskere og dermed har kvalitetsregistre og Nasjonalt helseregisterprosjekt er høyere sjanse for å overleve. starten på et langsiktig arbeid for å sikre gode og nyt- Helse- og omsorgsdepartementet ønsker flere tige helseregistre, som vil gi kunnskapsgrunnlaget vi nasjonale kvalitetsindikatorer som viser resultat av trenger for å sikre kvaliteten i helsetjenestene. behandling. Samlet sett vil et personidentifiserbart Representantene viser til arbeidet med kvalitets- NPR, etablering av nasjonale registre på hjerte-kar- indikatorer for helsetjenesten i Danmark og Sverige. området og øvrige sykdomsområder, samt hjemmel Til forskjell fra Norge har Sverige og Danmark i til å få utlevert helseopplysninger til kvalitetssi- mange år hatt pasientregistre og kvalitetsregistre som kringsprosjekt, legge grunnen for å kunne utvikle ikke er basert på samtykke. Disse registrene dekker flere sykdomsspesifikke resultatindikatorer som en alle sykdomsområder fra hjertesykdom og kreftsyk- del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen