INNHOLDSFORTEGNELSE FOR NATUR l ØSTFOLD NR. 1 - 1985:
Redaksjonelt ...... s. 3 ØN-formannen har ordet ...... s. 4 ØOF-formannen har ordet ...... s. 5 Fem år med sjøfugltellinger i Østfold ...... s. 6 Haukugleinvasjonen i Østfold 1983-84 ...... s. 16 Litt om forekomster av hv3.1 i Oslofjorden - og om vågehval ved Halden ...... s. 22 Brannflater i skog- aktuelle verneobjekter ...... s. 26 Markvandringer 84 ...... s. 28 Frilufts- og naturvernkonsulent Isak Selen i us 1914-1984 ...... s. 30 Forurensningssituasjonen i Østfold ...... s. 32 Styrenytt fra Østfold Naturvern ...... s. 35 «Nå må vi ha ro om saken» ...... s. 36 Naturen i tall ...... s. 39 Med bølgeblikk i orreleiken ...... s. 40 Status for Dvergdykkeren i Østfold ...... s. 42 Gjenkjennelseskonkurranse ...... s. 47 Egretthegre på Akerøya- en ny art for Østfold ...... s. 48 «Vandringer i Østfoldnaturen» ...... s. 50
FORSIDEBILDE FOTOGRAFERT A V ROLF SØRENSEN
Løssalg: Kr. 10,- REDAKTØR: Årsabonnement: Kr. 50,- Roar Ei lertsen Bankgirokonto: 1000.31.38289 Sigerstadveien 90 Bank: Fredrikstad Sparebank 1600 Fredrikstad Postgirokonto: 5 70 76 90 Tlf.: 032- 20 248 NATUR l ØSTFOLD er fellestidsskrift for foreningene: Østfold Naturvern Østfold Ornitologiske forening Postboks 1151 Postboks 1145 1601 Fredri kstad 1601 Fredrikstad NATUR l ØSTFOLD TRYKKES l 2.500 EKS. 2 UTGIVELSER PR. AR. Sats: Ale Industrier, Fred rikstad Trykk: Møklegaard
2 Natur i Østfold -redaksjonelt: GODT NYTT ÅR! Takk for god respons på bladets ansiktsløftning. Det har vært gledelig mange positive reaksjoner - slikt varmer. Med dette nr. vil jeg samtidig få takke for meg. Etter ti sammenhengende år med verv innen organisasjonene er det på tide å slippe nye koster til. De nye kostene - den nye redaksjonen - er allerede i gang med nr. 2- 85, som kommer i august. Heretter vil det kun komme to blader pr. år, men øket side tall vil gi like mange spaltemeter som nå. Lar egne temahefter seg finansiere, vil disse komme som ekstranumre. Den nye redaksjonen vil bli ledet av Ole Petter Skallebakke og Geir Hardeng. De har allerede knyttet til seg flere personer med sans for det skrevne ord og grafisk utforming. La oss alle ønske dem lykke til! Fargeoms/aget er kommet for å bli, men la ikke denne siden bli en boltre plass for fotoproffene, - de får vist bildene sine likevel. Med dette oppfordres alle fylkets «rene" fotoamatører (il å sende sine bilder til den nye redaksjonen. Bildet må kunne vises i høydeformat, og ha en jevn bakgrunn for heading. Fredrikstad, 10. desember 1984 Roar Ei/ertsen
Riktige klær og fottøy til friluftsfolk finner du på Terningen. Leit Stene Johansen TERNINGEN KJØPESENTER Stabburveien 10, Råbekken, Fredrikstad Telefon: (032) 98 300
3 ØN har ordet:
Høsten 1984 klarte Østfold Naturvern å riste av seg støvet fra den gang vi het < 9la~tUØ ~of~ $ ~alJidab JOHA.N STANGS PLASS 3, 1750 HALDEN STOIIIGATEN 9 - MO.S.!._ 6 SEfii ."ICEAI NGt:N TELEFON (0$1)8088S 4 ØOF har ordet: Godt nytt år naturvenner! Så ble det min oppgave å skrive lederen for ØOF også i 1985. Arsmøtet har talt, og da er det bare å stå på nok et år. Det er hyggelig å bli vist ny tillit. Mye av denne tilliten må gå tilbake på mange av de aktive medlemmene i ØOF. Jeg vil derfor takke medarbeiderne for den gode innsatsen i 1984! Min oppgave får fortsatt være organisering. Det er da hyggelig at en del gamle «Støl/er" kommer tilbake for å gjøre en innsats i ØOF. Ingar Andersen ble valgt til kasserer, Rune Bos y til sekretær og Ole Jørgen Hanssen til vara representant. Disse kan forhåpentligvis styrke foreningens arbeid. Jeg tror at en får ideer av å være forholdsvis passiv noen år, og at disse ideene kan, benyttes innenfor styret i ØOF. Hyggelig er det også at Sebastian Ludvigsen som varamann får representere de helt unge. Siden jeg kom inn i foreningsarbeidet i ØOF, har jeg ment at naturkreftene i Østfold burde samle seg mer. Dette har da også skjedd gradvis, med eller uten min påvirkning. Det var derfor svært gledelig at Akerøya Ornitologiske Stasjon ble godkjent som en viktig del av feltaktiviteten i ØOF. Det nye felt utvalget tar seg nå av organiseringen av alle feltaktiviteter, deriblant prosjekter og Akerøya. Styret i ØOF bør da virke som et «sandpåstrøingsorgan» i de fleste feltsaker. Så er det bare å håpe at flere vil føle et ansvar for Akerøya. Videre håper jeg at dette også vil være positivt for rekrutteringen, kanskje særlig i Fredrikstad-distriktet. Indre Østfold synes forøvrig å ha meget god rekruttering. Medlemsmassen i ØOF er synkende, men: Har du betalt medlemskon tingenten på kr. 40,- for 1984? Ta kontakt med kasserer dersom du er i tvil. Mange kjente navn mangler nemlig i arkivet over betalt! Arsmøtet vedtok også å heve medlemskontingenten for senior-medlemmer til kr. 50,- for 1985 (junior t.o.m. 18 år er fortsatt kr. 25,-). Det koster jo stadig mer å drive en forening, og vi vil jo gjerne gi flest mulig tilbud til våre med femmer. Jeg håper at 10 kr. betyr lite for deg. For oss betyr det mye. Hilsen Arne NBI NY KONTINGENT FOR MEDLEMMER OVER 18 AR: KR. 50,-. 5 Fem år med sjøfugltellinger i Østfold Meddelelse nr. 38 fra Akerøya Ornitologiske Stasjon Ved Geir Stenmark Sjøfugltellingene pågår nå for sjette vinteren på rad i vårt fylke. Flere ganger hver vinter har mange fugleinteresserte trosset snø og kulde for å telle fugl. Dette har etterhvert gitt mye informasjon om vinter bestandene av sjøfugl i Østfold. Denne artikkelen sammenfatter en del av de resultatene som registreringene har gitt i løpet av de fem første årene. Vinterkartlegging av vann- og sjø søkelser i andre deler av landet, fugl er ikke noe nytt i Norge. Nasjo som igjen vil vurderes i et interna nale tellinger ble startet allerede i sjonalt perspektiv. Vinterregistrer 1965. På landsbasis har imidlertid inger har inngått som en viktig del dekningen vært svært varierende. l av det norske sjøfuglprosjektet. Trondheimsfjorden og på Jæren Prosjektet har støttet tellinger i 9 har omfattende registreringer på• områder langs kysten, med Jæren, gått i en årrekke,mens tellinger Lista og Østfold som de eneste på langs Skagerakkysten og rundt Sør- og Østlandet. Oslofjorden har vært langt mer til feldige. Kunnskapen om vinterfore lslegging og vinterklima komsten av sjøfugl langs kysten av Østfold er et lite fylke med en relativt Sørøst-Norge har følgelig vært til kort kyststrekning. Mange nærings• svarende liten. rike sjøer og vassdrag, samt betyde Dette er bakgrunnen for at det i lige grunntvannsområder i skjær• regi av Akerøya Ornitologiske Sta gården, gir til gjengjeld rikelig med sjon ble innledet systematiske sjø føde for vannfugler. Forutsetningen fugltellinger i Østfold vinteren 1979/ for at disse områdene skal ha noen 80. Målsetningen med disse under overvintringsfunksjon er imidlertid søkelsene var å kartlegge bestands at de er tilgjengelige i vintermå• størrelse, habitatvalg og lokal ut nedene. Det er derfor av avgjørende bredelse for de ulike artene gjennom betydning å ta hensyn til isleggingen vintermånedene, samt å få vite hvor når resultatene fra de enkelte regi dan forekomsten blir påvirket av streringene skal vurderes. vekslende vær- og isforhold. Som Som vist i figur 1 har det vært et langsiktig mål var påvisning av store variasjoner i vinterklimaet i mer permanente bestandsendringer Østfold de siste fem årene. Vintrene hos de enkelte arter. 1979/80 og 1981/82 var særdeles Målsetningene bør ikke bare sees kalde, med tildels ekstrem islegging i lokal sammenheng. Resultater fra av skjærgården fra januar til mars vårt fylke vil bearbeides sammen (fig. 2A). De øvrige vintrene var mer med materiale fra tilsvarende under- normale. l 1982/83 og 1983/84 var 6 det svært lite is langs kysten (fig. og teleskop foretatt tellinger fra et 2B), mens det var noe mer i 1980/81 . fast nett av punkter. De fleste av l alle årene har stort sett hele disse punktene ligger langs kysten, fylket vært isfritt ved tellingen i no men Glomma og en del andre vass vember (av og til med unntak av drag og innsjøer har også blitt dek enkelte mindre innsjøer). Gjennom ket. De ytterste delene av skjær• resten av vinteren har de fleste fersk gården, omkring øyene Tisler, Heia, vannslokalitetene vært tilfrosset. l Torbjørnskjær og Søster, har blitt de kalde vintrene har isleggingen undersøkt fra båt. av vann og vassdrag nærmest vært Dekningsgraden har vært god og total, mens partier av Glomma og tilnærmet ensartet ved alle de 14 noen andre vassdrag har holdt seg registreringene (fig. 3). Totalt' har åpne i de andre årene. ca. 130 ulike observasjonspunkter blitt benyttet. De fleste områder der det erfaringsmessig forekommer et minimum av sjøfugl har blitt under søkt ved hver telling. Besøk ved lokaliteter som normalt ikke har blitt dekket har sjelden gitt særlig positivt resultat. På grunn av dårlig vær har imidlertid båtturen måttet avlyses eller reduseres ved tre til feller. Resultater På grunnlag av tellingene gis her en kort beskrivelse av bestands størrelse og lokal utbredelse for de ulike artene. For å kunne antyde noe om overvintringsbestand, må resultatene vurderes i forhold til dekningsgraden ved hver registrer Sjøfugltelling om vinteren er en kald ing. Dette innebærer mange mulige opplevelse . .. Foto: P. Bugge. feilkilder. Likevel gir tallene i tabell 1 trolig et brukbart bilde for de fleste Metoder og dekningsgrad artene. Særlig gjelder dette for regi l tellingene har inngått lommer, streringene i januar og mars da inn dykkere, skarv, gråhegre, ande sjøene er frosset, og fuglene stort fugler, vann høns og alkefugler. Be sett ligger konsentrert i områder tegnelsen «Sjøfugltellinger» er der langs kysten. Når det gjelder alke for noe misvisende. Bortsett fra det fugler kan ikke tallene brukes di første året har det blitt gjennomført rekte. Supplerende materiale fra 3 registreringer hver vinter, hen LRSK, Akerøya, Øra og andre om holdsvis medio november, medio råder har ikke blitt benyttet i denne januar og medio mars. Metodene artikkelen, men vil tas med i en mer har hele tiden vært de samme. Lokale omfattende bearbeidelse på et observatører har ved hjelp av kikkert senere tidspunkt. 7 Lommer Grå hegre Synes normalt ikke å overvintre Overvintrer fåtallig i milde vintre. langs Østfoldkysten. Til sammen er Januarbestanden de siste 2 årene bare 13 individer sett under telling kan forsiktig antydes til 10-20 indi ene, hvorav 5 storlom, 4 gulnebb vider. Arten holder lenge stand i lom, 2 smålom og 2 ubestemte. Bort Øraområdet og i Kurefjorden/Krok sett fra 3 observasjoner i Kurefjord stadfjo rden . området. er nesten alle sett utenfor Knoppsvane S. Asmaløy. Lommer kan være Antall og utbredelse er avhengig vanskelige å oppdage, og det bør av isforholdene. Ved beskjeden is derfor ikke utelukkes at de reelle legging konsentreres knoppsvanene tallene er en del høyere enn det i beskyttende bukter og grurint registreringsresultatene antyder. vannsområder langs kysten. Desi dert viktigst er da Øraområdet som Dykkere ofte har hatt 60-70% av total be Bare dvergdykkeren har blitt sett standen under registreringene. Den regelmessig under tellingene. Bort milde vinteren 1983/ 84 overvintret sett fra spredte observasjoner i ca. 500 knoppsvaner i fylket, og i Fuglevikbukta på Kråkerøy og i mars var tallet oppe i ca. 700. Mye Tista ved Halden, har Hutholmene knoppsvaner pleier det også å være i Vesterelva vært det eneste faste i Kurefjorden. Når isleggingen ·blir overvintringsstedet i Østfold. Tid sterkere fordrives knoppsvanene til ligere holdt normalt 6-8 individer utskjærgården, især til området seg her gjennom vinteren. De siste omkring Hvaler. En del forlater også par årene har denne lokaliteten ikke fylket, slik at overvi ntri ngsbestan lenger vært i bruk, og en eventuell den i kalde vintre trolig er nede i overvintringsbestand må nå betraktes 100-200 individer. som minimal. Av de andre dykkerne Sangsvane foreligger 2 observasjoner av grå• Bestanden er i sterk grad knyttet til strupedykker og 1 av toppdykker. isforholdene. Sangsvanene fore trekker innsjøer og vassdrag så Storskarv lenge disse er tilgjengelige. Opptil 150-200 individer synes normalt å 120 individer har f.eks. vært regi overvintre i den ytterste delen av strert ved Brekkemoa i Glomma skjærgården. Hovedutbredelsen er tidlig på vinteren. Når vassdragene i farvannet mellom Heia og Tor fryser trekker en del av sangsvanene bjørnskjær, rundt T isler og ved ut til brakkvannsområder langs Akerøya. Enkelte storskarv pleier kysten, som f.eks. Øra, men en stor også å holde til utenfor Kirkeøy. del forlater trolig også fylket. Hvis også innskjærgården islegges fore trekker de fleste gjenværende sang Toppskarv svanene å trekke videre fremfor å Tilfeldig vintergjest. Under tellingene overvintre i utskjærgården, slik som er enkeltindivider observert 3 ganger knoppsvanene. De kaldeste vintrene ved Kirkeøy. Arten kan muligens har derfor sangsvanebestanden oversees i storskarvflokkene. vært nede i 40-50 individer: 9 Gjess kebestanden. Arten overvintrer En liten bestand på 10-15 kanada nesten utelukkende i den ytterste gjess overvintrer trolig fast i Øst• delen av skjærgården, og har hoved fold. Oftest har disse vært samlet i utbredelsen rundt Tisler og Akerøya Kurefjorden, Krokstadfjorden eller og i farvannet mellom Heia og Tor ved Saltnes. Andre gåsarter over bjørnskjær. Vårtrekket starter tidlig, vintrer normalt ikke, selv om tilfel slik at en stor del av hekkebestan dige enkeltobservasjoner foreligger den er tilbake allerede i slutten av av sædgås og grågås. mars. Gravand Havelle Gravanda overvintrer ikke. Selv de Småflokker har blitt sett på de fleste milde vintrene har ingen individer av båtturene ytterst i fjorden. Selv blitt registrert i januar. Ved tidlig om havelle er vanskelig å registrere, vårløsning har imidlertid antallet er arten utvilsomt meget fåtallig kommet opp i 100-150 individer langs Østfoldkysten om vinteren. allerede i midten av mars. De første De fleste observasjonene er gjort i gravendene samles gjerne langs området omkring Torbjørnskjær. sørsiden av Asmaløy, i Kurefjorden og i Krokstadfjorden. Svartand Høsttrekket varer lenge, og opptil Stokkand 650 individer har blitt sett under tel Med en relativt stabil overvintrings l ingen i novem ber. De fleste svart bestand på 800-1200 individer er endene trekker imidlertid videre, stokkanda den tall rikeste andefuglen og bestanden ser ut til å være liten i Østfold om vinteren. De største seinere på vinteren. De viktigste konsentrasjonene finnes i tilknyt rasteområdene for svartendene er ning til byene (her angitt med maks rundt Tisler, Søster og Akerøya, antall registrert ved hver lokalitet): samt i farvannet mellom Heia og Mossesundet (199) , Krossnes (245), Torbjørnskjær. og Tollboden (412) ved Fredrikstad, Glengshølen (139) og Hafslundsøy Sjøorre (159) ved Sarpsborg, samt Tista Sjøorren er langt mer fåtallig enn (129) ved Halden. Antallet på disse svartand, og arten har neppe over stedene øker med isleggingen av vintret regelmessig langs Østfold• fylket. Ved beskjeden islegging fin kysten de siste årene. Vinteren nes det gjerne mye stokkender i 1980/ 81 og 1983/ 84 ble det ikke Øraområdet (214) , Kurefjorden (281) registrert sjøorre ved noen av tel og Fuglevikbukta (96). l november lingene. Utbredelsesområdet er 1981 ble det observert hele 540 omtrent som for svartand. stokkender i Glomma vest for Rak Kvin and kestad. Kvinanda er meget vanlig både i Ærfugl innskjærgården, utskjærgården og Ærfuglen forlater stort sett fylket langs isfrie vassdrag. Overvintrings om vinteren. 150-300 individer har bestanden avhenger noe av isleg trolig overvintret de siste årene, gingen, men januartallene antyder hvilket bare tilsvarer 5- 1O% av hek- at den har vært i størrelsesordenen 10 200-400 individer de siste årene. dessuten avhengig av værforholdene Normalt stiger bestanden utover den siste tiden før tellingen. Regi senvinteren. Antallet kan komme streringene viser likevel tydelig at opp i 700-800 individer i mars, hvor det har blitt mer alkefugl i ytre Oslo av de fleste gjerne befinner seg i fjord de siste årene, trolig som en Øraområdet. følge av rik næringstilgang. Fore Si land komsten er størst tidlig på vinteren. Vanlig i utskjærgården på senvin Registreringstallene kan synes lave. teren. Bestanden har vært større i Med utgangspunkt i relativ tetthet år med sterk islegging, da 200-300 kan likevel tallene for november individer har blitt registrert i mars. 1983 representere flere tusen alke Tidlig på vinteren er antallet svært fugler utenfor Østfoldkysten. Tett lavt. heten kan likevel ikke sammenlignes med forholdene i indre Oslofjord i Laks and samme tidsrom. Anslagsvis 20 000 Bestandsforhold omtrent som for lomvi var da samlet innenfor Drø si land, men arten er langt mer knyt bak. Lomvi er også den vanligste tet til ferskvann. Liksom for si landa arten i Østfold. Forholdet mellom øker antallet utover vinteren, og lomvi og alke synes å være ca. 4 : 1. marsbestanden kan anslås til 100- Alkekongen har hittil bare blitt regi 200 individer. strert vinteren 1983/84, og lunde Andre ender har kun blitt sett en gang under tel Tilfeldige observasjoner har blitt lingene. De 10-15 parene med teist gjort av flere andre andearter. samles allerede i mars ved hekke Spredte individer av toppand, taffel plassene. Tidligere på vinteren blir and og krikkand har muligens over det bare sett spredte individer. Om vintret de siste årene. Brunnakke, dette skyldes at teisten forlater fyl stjertand og bergand har også blitt ket om vinteren, eller bare sprer sett, mens snadderand og lappfisk seg utover et større sjøareal er usik and må betegnes som sjeldne vinter kert. gjester. Materialet fra vintertellingene er imidlertid utilstrekkelig til å vur Viktigste overvintringsområder. dere forekomsten av disse fåtallige Registreringene har gitt en god artene. oversikt over de viktigste overvint Sot høne ringsområdene i Østfold. Disse vil Sothøne overvintrer fåtallig, men her bare omhandles skjematisk i regelmessig. Januarbestanden har form av tabell 2 og figur 4. neppe vært over 15-20 individer, som regel langt lavere. De fleste sothønene har blitt sett ved mun GILSTEDT SPORT ningen av Glomma eller Tista. Alkefugler REP. VERKSTED Disse fuglene er pelagiske, og regi AUT. VAPENFORHANDLER streringene sier følgelig lite om 1750 Halden totalbestanden langs Østfoldkysten Tlf. (031) 81165 ved et gitt tidspunkt. Antallet er 11 TABELL 1 Samlet oversikt over sjøfll9lregistreringene i Østfold i perioden januar 1980 til mars 1984. * ang~r at hverken Tisler, Heia eller Torbjprnsk.jær ble dekket·} =' "* angir at omr! det mellom He i a 09 Torbj~rnskjær ikke ble dekket ;/ inf luerer sterkt p(\ tal lene for storskarv og ærfug l 1980 1980/81 198 1/82 1982/83 1983/84 jan* ma r nov** jan mar nov jan* mar nov JMl ma r nov Jan mar Ant. lo-kaliteter 40 50 57 66 49 56 53 67 89 58 97 67 70 Smdlom Stor lom Gulnebb lorn Lom ube:;temt Dvergd) Xker lappdykker Gds.trupedykker 1 Storskarv 25 54 4S 122 162 103 12 123 f5 134 177 67 14 6 Toppskarv Gråheg re 27 49 12 17 Knopps .,.ane 96 210 223 195 162 209 123 145 146 128 3<>5 271 454 676 Songs .. ane 39 42 19S 47 16 84 33 IS 59 ISO 77 eG 102 "" Svane ubestemt s 47 27 s 28 s..;g!s Grd1 !s Kanadag~s 11 13 Gra'lland 14 27 3S 11 9 144 Sn a dd~ rand Krik klnd Stokkand 98S 813 720 1057 975 1403 732 651 1158 724 740 1226 263 628 StJert.md Taffe l aM Toppand 12 ber gand Ærfugl 14 ''JO 67 9~ 11JS 287 10, 595 53 91 1136 161 210 1729 Hdvelle 13 16 l ~..-Jrtanod 15 196 656 49 61 14 26 ... JOOrre 2 25 2 l ~~ina nd 102 346 103 136 392 11 1 164 504 11 1 293 721 481 2SI 633 L~r;~ f i skand l Siltnd 104 210 22 63 115 14 19 7 2t6 JO 86 64 17 67 11 l Lal:sand 83 142 n 138 114 32 90 !!!i 44 47 65 29 93 112 ,.,.r,J ut..t stf'mt 77 13 2J 3 6 22 32 14 2 12 33 13 L::tr• l 16 30 29 S9 29 ~lk.e 5 13 11 Lvr: ..- L J. lke ut:-'itemt zs 11 9 T€1St l b 21 20 19 2 16 t l k<:"I(.Or. ~ ~ 10 lund': 1488 2217 14n 1922 31:-o l573 l sol 2480 1460 1829 3640 2595 2318 4395 12 Tabell 2 Oversikt over de viktigste overvintringsområdene for sjø- og vannfugl i Øst- fold. Tabellen refererer til figur 4, og angir det gjennomsnittlige antall fugler som er registrert i de ulike områdene for november, januar og mars. Tellinger der området har vært islagt er ikke inkl u dert. For hvert område er de vanligste artene angitt i ordnet rekkefølge. Lokalitet nov. jan. mar. vanligste arter 1. Mossesundet 28 104 57 stokkand 2. Kurefjorden 223 189 233 stokkand, knoppsvane, kvinand, siland, laksand, sangsvane 3. Krokstadfjorden 13 31 33 knoppsvane, laksand 4. Saltnes 13 18 41 knoppsvane, kvinand, siland, laksand 5. Gressvikfloa 126 138 157 stokkand, kvinand, laksand 6. Tollboden 213 236 243 stokkand 7. Øraområdet 396 244 633 kvinand, knoppsvane, stokkand, sang- svane, laksand 8. Fuglevikbukta 59 40 77 stokkand, kvinand, knoppsvane 9. Fastlandsveien 13 19 27 knoppsvane, laksand, kvinand 1O . S. Asmaløy 102 133 284 ærfugl, kvinand, si land, storskarv, knopp- svane 11. Tisler 144 130 733 ærfugl, storskarv, siland, kvinand, svart- and 12. Heia/Torbjørnskjær 155 163 211 ærfugl, storskarv, svartand, lomvi, teist 13. Søster 201 41 svartand, ærfugl, storskarv 14. Tista 95 78 109 stokkand, laksand, kvinand, sangsvane 15. Sarpsborg 179 141 94 stokkand, kvinand 16. Glomma 408 134 79 stokkand, sangsvane, kvinand, laksand Endel av mannskapet p Akerøya «P Sør». Herfra er mye viten om sjøfuglene i Oslofjorden blitt «presset» inn. Foto: P. Bugge. 13 Figur 3 Figur 4 Observasjonspunkter benyttet minst Kart over de viktigste overvintrings en gang under registreringene. områdene for sjøfugl i Østfold. Tal punkter dekket 12-14 ganger lene refererer til tabell 2. punkter dekket 8- 11 ganger punkter dekket 4- 7 ganger • punkter dekket 1 - 3 ganger ' Takk Sjøfugltellingene har i sin helhet hatt mye å si for at tellingene har vært basert på frivillig innsats fra latt seg realisere. Takk også til fugleinteresserte i Østfold. Disse Direktoratet for Vilt og Ferskvanns har gjort en kjempejobb, og fortjener fisk som har støttet prosjektet øko stor takk. Lokallagene har også nomisk. 14 Nabbetorpve1en 101. 1600 Fredriks1ad 15 Haukugleinvasjonen i Østfold 1983- 84 Ved Atle Haga og Morten Viker yngleår over store deler av Norge i 1949, i det minste så langt sør som til Hallingdal. Dette ble etterfulgt av en invasjonsartet opptreden over hele sør-Norge, Sverige og til dels Danmark høsten 1950. l løpet av høsten og vinteren 1950-51 opp trådte et stort antall haukugler i Fennoscandia. Størsteparten ble observert i de midtre og sørlige om råder, dvs. de mer kultiverte og tettere befolkede deler av Sverige og Finnland, antallet individer ob servert i Norge i den samme peri oden var derimot betraktelig min dre_,, Fra de siste 30 årene foreligger få observasjoner av haukugle i Øst fold, og ingen store invasjoner er kjent. LRSK-Østfolds arkiv inne holder kun seks observasjoner av Haukugle, fotografert Østfold arten fra før 1983, nemlig: 1983. (8-foto) 1 ind. Jeløya 16/11-68 (V. Ree, E. Ans mo). INNLEDNING ind. Aremark 28/12-72 (S. Buk Høsten 1983 forekom det en be holm). tydelig invasjon av hauk ugler (Sur ind. Mellomskogen/Råde høst -74 nia u/ula) i hele Skandinavia. Arten (A. Antonsen, U. Lucasen). ble dessuten observert en gang på 1 ind. Ulvika/Borge 14/12-75 (H. Shetland, og skal angivelig ha blitt Karlsen, O .P. Skallebakke). sett ved oljeboringsplattformer i ind. Vestfjella/Aremark 27/1 0-77 Nordsjøen (V. Ree pers.medd.). (J.B. Olsen). Slike invasjoner er kjent fra tid ind. Hærsetersjøen/Trøgstad lige re i Østfold (Haftorn 1971). 20/11-82 (A.Haga, G.Sonerud) Hagen (1952) angir to konkrete Ut fra tilfeldige meldinger, spesi invasjoner i fylket: «Haukugle var elt fra jegere, er det imidlertid grunn tallrik i Østfold vinteren 1896-97». til å anta at haukugle forekommer «Etter en mer sporadis k hekking i nesten årlig i fylket. Vi er derfor 1948 (i Nord-Trøndelag) inntraff et svært interessert i fortsatt å samle 16 inn opplysninger om arten. Neden sted i skog og kulturlandskap. Det for gis en oversikt over innsamlet framgår av figuren at den første ob materiale høsten, vinteren og våren servasjonen ble gjort i perioden 1983- 84. 21.-31. august, og den siste i peri oden 11 .-20. april. Flest observa METODER sjoner ble gjort i oktober-november. Innsamlingen av materiale har fore En mulig feilkilde er dog at mange gått ved et opprop i «Natur i Øst• meldinger har innkommet i forbind fold >> (Nr. 1, 1984). l tillegg er alle else med elgjakten i oktober. Sann observasjoner innkommet direkte synligheten for å observere hauk til LRSK benyttet. Dessuten har vi ugle f.eks. når man sitter på elg post mottatt en rekke personlige med er relativt stor. Dette kan ha gitt en delelser oq opprettet god kontakt overrepresentasjon av meldinger med flere jeger- og fiskerforeninger. fra oktober. Folks generelle ferdsel Materiale er også velvillig stillet til i skog og mark endrer seg også i vår disposisjon av vit.ass. Geir løpet av høsten og vinteren. Vi velger Sonerud, Universitetet i Oslo, som likevel å tolke materialet slik at in samler inn opplysninger om hauk vasjonen av hauk ugle i Østfold nåd• ugle fra hele landet. de toppen i oktober - november. RESULTATER OG DISKUSJON De fleste obs er gjort i kulturmark l vedlegg 1 er det gitt en kommune med unntak av elgjaktperioden. vis oversikt over alle observasjonene. Dette indikerer muligens at hauk Disse, ialt ca. 110 meldingene, er uglene foretrakk tilhold i kultur plottet inn på figur 1. Meddelelser landskapet pga. næringssituasjonen. uten nøyaktig tidsangivelse er - Men det kan like gjerne være et ut her utelatt. Hvert platt angir i de trykk for at vi ornitologer oppholder fleste tilfeller observasjon av ett oss lite i skogen. individ en bestemt dag. Samme in Høstens haukugleinvasjon må divid med fast tilhold i et område være en av de største som er kjent i kan således ha blitt plottet flere Østfold. Fuglene kommer etter all ganger. Som eksempel på to platt sannsynlighet fra Sibir, hvor det var nevnes: «1 ind. Kamperudskogen/ et stort smågnagerår i 1983. Som Eidsberg 12.11.83 og 1 ind. Kampe en vestlig utløper av smågnageråret rudskogen/ Eidsberg 19.11 .83 >>. l ble det registrert store forekomster noen tilfeHer er imidlertid regel av gnagere i Pasvik. Ved siden av messig observasjon av et individ haukuqler er det i vinter også obser over lengre tid angitt med kun ett vert en rekke lappugler (Strix nebu platt. Et eksempel her er «1 ind. fast losa) i sør-Finland (V. Ree pers. tilhold Tukunsætra/ Rømskog sept medd.). okt. 83>>. Slike invasjoner oppstår primært på grunn av matmangel i hekkeom l fig. 2 er observasjonsforløpet rådene. l smågnagerår produseres framstilt ved angivelse av antall et meget høyt antall ugleunger. Når observasjoner pr. 10 dagers peri smågnagerbestanden bryter sam oder. Observasjonene er både an men på høsten, er det ikke mat nok gitt samlet og inndelt etter tilholds- til alle fuglene. De trekker- derfor 17 mot kysten og sørover til forhåpent• Figur 2. ligvis bedre næringsgrunnlag. Haukugleobservasjoner i Østfold Mange forskere mente tidligere at 1983- 84, det er rene «dødsvandringer» fug l inndelt i 10-dagersperioder. ene begir seg ut på. Sannsynligvis overlever imidlertid en god dei indi ANTALL OBSE~VERTE HAUKUGLER vider for igjen å vende tilbake til Il- o';\ 1"\ 1.1 b S lo Il. l't hekkeområdene neste vår. ~VG- . ·,\ J.. ' ?-1-31 '·)., ·." l-lO ·• .'> .SEP. l •• 11-20 l l 21-3 '-- ...... _ .,... l-\0 -...... OkT. 11-.20 ··. 2.HI -- 1-\0 ... NOV. 11-20 '2.1-.SD r l 1-\0 l DE".<;. 11-20 21 -.SI 1-10 JA A/. Figur 1. 1\-20 Observasjoner av haukugle i Østfold 1983 - 84 ØSTLANDSKONSULT A/5 •lllt:OfUK~f"o\0 ---ø---RAOG IVENOE IN GE NIØRER 18 Vedlegg 1 Kommunevis oversikt over observasjonene. RØMSKOG 1 ex Flinttjernmosen, Aurskog 28.09.83 (0. Krohn og G. Hardeng). Ikke obs. innenfor Østfolds grenser. 1 ex Tukunsætra sept. -okt. 83 (A.C. Tanum). EIDSBERG 1 ex Sameiga 15.10.83 (Ø. Ness). 1 ex Sameiga 17.11.83 (R. Elverhøy). 1 ex Bustein, Trømborgfjella 14.10.83 (K. Nikolaisen). 1 ex Rundthøl, Trømborgfjella 17.10.83 (K. Nikolaisen). 1 ex Smerkerud 1.10.83 (K. Tønsberg). 1 ex Damtjern, Trømborgfjella 26.10.83 (K. Nikolaisen). 1 ex Ertevannet, Trømborgfjella 29.10.83 (K. Nikolaisen). 1 ex Bergstutjern, Trømborgfjella 1O. 11 .83 (K.E. Olsen). MARKER 1 ex Dammyra ved Kolbjørnsvik 25.09.83 (E. Birkeland). 1 ex Lomtjern, Markens Vestfjell 25.09.83 (R. Herland). 1 ex Kamperudskogen 12.11.83 (R. Herland). 2 ex Kamperudskogen 19.11.83 (R. Herland). RAKKESTAD 1 ex Svenken 2.11.83 (0. Krohn). 1 ex Degernes 13.11.83 (A. Haga). 1 ex Førrisdal 8.10.83 (Bjørnland). 1 ex Haugstenhøgda, Rakkestadfjella 15.10.83 (K. Nikolaisen). 1 ex Rogntjern, Rakkestadfjella 15.10.83 (K. N ikolaisen). 1 ex Os 26.-27.10.83 (P.O. Suther). 1 ex Revelsby, Rakkestad 1.11 .83 (P.O. Suther). 2 ex Degernes mars 84, hvorav 1 ihjelkjørt 17. mars (K. Tønsberg) TRØGSTAD 1 ex Brattåsen ca. 15.10.83 (Ø. Ness). SPYDEBERG 1 ex Gaupestein, Enebakk ved fylkesgrensen 16.10.83 (V. Østligaard). 1 ex Spydeberg tettsted 23.9. og 12.11.93 (L. Blomberg). 8 ex obs. på 7 dager under elgjakta 1983, hvorav 5 skutt (medd. ved l. Iversen). HOBØL 1 ex Knapstad 9.12.83 (R. Houtman). 1 ex Knapstad 4.12.83 (P.O. Suther). VALER 1 ex Sæbyvannet 20.11 .83 (T. Bjørnland). 19 MOSS 1 ex Jeløy Radio 29.09.83 (E. Ansmo) 1 ex Ramberg, Jeløy 09.10.83 (P. Laingen) 1 ex Dillingøy 26.11.83 (S. Austad) 1 ex Avangen, Kambo 15.01.84 (J. Ranke) RYGGE 1 ex v/Flyplassen 21.10.83 (R. Eilertsen). 1 ex v/RV 118 18.11. og 5.12.83 (F>.H. Gylseth). 1 ex Buberg, Larkollen 22.10.83 (J. Ranke) 1 ex Balke 13.11.83 (J. Ranke) 1 ex 11 .03.84 (H. Julsrud) (Rygge) RÅDE 1 ex Jonsten 21.09.83 (Ø. Lågbu) 1 ex Augeberghølen 13.-14.11.83 (K. Hermansen og G . Stenmark) VARTEIG 1 ex Furuholmen 24.11.83 (P.O. Suther). ONSØY 1 ex Ørebekk 23.10.83 (T.A. Lie). 1 ex Hankø 23.09.83 (Brøndum). 1 ex Skårakilen 10.10.83, hadde hatt tilhold der over 1 mnd. (G. Stenmark). 1 ex Aledalen 1. og 6.11.83 (G. Stenmark). ROLVSØY . 1 ex Seppohøyden 3.-4.11.83 (l. Iversen). 2 ex Enga v/Visterflo 1.10.83 (R. Veum). 1 ex Rostad 28.09.83 (E. Holme). 5 ex Ryen, Visterflo 12.11.83 (R. Ryen). 1 ex 18.09.83 (E. Holme). BORGE Flere obs. Thorsø Herregård høsten 83 (S. Ludvigsen) 1 ex mlm. Dal og Porsmyr 10.09.83 (R. Olsen) 1 ex Hvitroppestad 01.01.84, hadde hatt tilhold der i lengre tid (H. Tendal) 1 ex Skjærviken 05.01.84 (L.K. Haugen, medd. v/M. Pettersen) FREDRIKSTAD 1 ex Oredalen 1.11.83 (K. Eggen). KRÅKERØY 1 ex Ulvedalsåsen medio sept. 83 (1. Andersen). HVALER 1 ex Brattestø, Asmaløy 9.01.84 (R.G. Bosy). 1 ex Stafsengkilen ultimo august 83 (V. Brenne). 1 ex Huser, Asmaløy 2.11 .83 (T. Helgesen). 20 1 ex Nordenga, Vesterøy 28.09.83 (E. Sandersen). Flere ex Brenneskogen, Kirkøy under elgjakta 83 (V. Brenne). 1 ex Ki rkøy ca. 5.09.83 (H. Maatje). Minst 5 ex på Kirkøy på høsten (medd. til R.G. Bosy). 1 ex Søndre Asmaløy 6. og 13.04.84 (E.S. Hansen, R.G. Bosy og M. Viker) 2 ex Søndre Sandøy flere dager medio sept. 83 (medd. til R.G. Bosy) 1 ex Akerøya 07.02.84 (H. Tendal og S. Ludvigsen) 1 ex skutt på Tisler primo sept. 83 (medd. til R.G. Bosy) TUNE 1 ex Kolstad september 83 (H. Julsrud) SARPSBORG 1 ex ca. 5 km NØ for byen 2.11 .83 (V. Ree) . SKJEBERG 1 ex ved Skjeberg stasjon 12.12.83 (0. Krohn). 1 ex lngedal13.11.83, hadde hatt tilhold her ca. 2 mnd. (T. pedersen). HALDEN 1 ex ved Elgsjøen, Idd 25.08.83 (J. Bøhmer-Oisen) . 1 ex Berg 2.10.83 (J . Bøhmer-Oisen). 1 ex Prestebakke sept. 83 (E. Stensrud). 1 ex ved Tangane, Store Erte august 83 (T.S. Nilsen). 1 ex lsebakke, 1.-3.11 .83 (A. Staal). 1 ex lngerdal, Berg 10.11.83 (M. Olsen). 1 ex mellom Høyås og Femsjø 17.09.-29.10. og 5.1 1.83 (T.A. Lei). 1 ex Svinesund 19.12.83 (T. Bjørnland). 1 ex Budalsvika 6.11.83 (T. Strøm og P.L. Olsen) . Flere obs. v/Skauskroken, Holtet høsten 83 (T. Strøm). 1 ex Prestebakke 11 .12.83 (T. Strøm og T.S. Nilsen). 1 ex Budalsvika 26.11.83 (P.A. Svendsen). 1 ex mellom Elgtjern og Langtjern 20.11.83 (T.S. Nilsen). 1 ex Lille Erte 14.11.83 (T.S. Nilsen). 1 ex Asak, Femsjø 13.11.83 (R . Pedersen). 1 ex Remmendalen 20.10.83 (R. Pedersen). 2 ex Svinesund 8.10.83 (R. Pedersen). 1 ex Asak, Femsjø 17.09.83 (E. Lie). 1 ex Rokke 6. og 13.1 1.83 (H. Julsrud) 6 obs. under elgjakta, Rokke, oktober 83 (H . Julsrud) TAKK LITTERATUR Vi vil takke alle som har bidratt med Haftorn, S. 1971 : Norges fugler. opplysninger. Nye observasjoner Universitetsforlaget. sendes LRSK v/Morten Viker, post Hagen, Y. 1952: Rovfuglene og vilt boks 1145, 1601 Fredrikstad. pleien. Gyldendahl. 21 Litt om forekomster av hval i Oslo fjorden og om vågehval ved Halden ved Geir Hardeng Sjøpattedyr omfatter sel og hval, der Den store finnhvalen var vanligere sistnevnte gruppe består av tann før i tiden langs Østfold-kysten, da hvaler og de langt større barde den vandret etter sildestimene. l hvalene. l norske farvann er det på• historisk tid har det vært flere rike vist hele 19 hvalarter (12 tannhvaler, sildefiskeperioder langs Bohuslan 7 bardehvaler. Fauna 29 (4):43). og Østfold-kysten, f.eks . i årene Opplysningene om hval i Oslo 1660 - 80, 1750- 181 O og siste gang fjorden er sparsomme, men et ti-tall i 1875- 1910. arter er registrert. Finnhvalen kan bli inntil 25 m lang Få arter forekommer mer eller min og veie Qpptil 80 tonn. En kan nok dre tilfeldig langs Østfold-kysten ikke se bort fra at beskrivelser fra og i Oslofjorden, hvorav nise er den sildefiskere om sjøorm ved Hvaler minste og vanligste. Nise er til og omkring århundreskiftet har vært med notert i Glomma ved Sarpefos iakttagelser av finnhval. sen (Collett). Langt sjeldnere er Collett (Norges pattedyr, 1912) kvitnos og kvitskjeving. Sporadisk nevner at finnhvalen i 1880-og 90- er spekkhogger, tumler, hvithval og årenes rike sildeår kunne opptre i nebbhval registrert i fjorden. flokker på flere hundre i Ytre Oslo Sommeren 1973 opptrådte kvit fjord, der det i 1890 og 91 ble drept nasen (hvit foran på snuten) i ti Is am men 119 dyr, hvorav de fleste fjorden og ble rapportert fra Skje hunner med nesten fullbårne bergkilen (Aftenpostens A-magasin fastere. nr. 36, 1973 v/A. Jonsgård). Navnet til øykommunen Hvaler har 11877 ble det registrert en flokk på for øvrig ikke noe med hval å gjøre, flere hundre individer kvitnes siden navnet trolig er avledet av ved Torbjørnskjær (Collett). Collett «valr,,, som mer henspeiler på de nevner også at nebbhval strandet runde fjellkollene her ute mot ved Oslo i 1881. ·havet. Hvit- Stranding av vågehval hval er sett ved Hvaler/svenske i lddefjorden høsten 1983 grensen, og ved Asmaløy i ny tid. l årenes løp er det langs kysten Til og med delfin er fanget i Oslo kjent mange eksempler på at hval fjorden (1850-årene iflg. Collett). har gått på grunn og omkommet. Finnhval, vågehval og knølhval er F.e ks. strandet en spermasetthval trolig de eneste bardehvalene som (kaskelott) i Bohuslan i 1718, for er kjent fra fjorden. l 1890- 91 ble øvrig samme året som svenske stimer av knølhval sett i Ytre Oslo kongen Karl den XII «Strandet" på fjord, og flere ble drept av hval Fredriksten festning i Halden (= Fred fangere (Collett). rikshald). (Hvalfunnet er omtalt i 22 Fauna och Flora 1949. Se og Fauna .funnet i «Wiwar" nr. 2, 1972, Østfold 35:1-7, 1983.) Historielag). Hvalen ble sett strandet ved Knivsø mellom Halden by og Svinesund Hvalfunnet satte spor etter seg i 26. nov. 1983. Dyret ble funnet litteraturen, for det omtales en rek drivende i sjøen i samme farvann ke ganger, første gang i 1715 (J. noen dager senere. Den 1. desember Ramus: Norriges Beskrivelse, s. 63). ble hvalen slept inn til Halden havn Senere er det bemerkelsesverdige og heist opp for videre transport til funnet nevnt både av Pontoppidan Rokke søppelfylling, der den ble (1752), J. N. Wilse (1791) og i gravd ned. Halden Arbeiderblad «Topographisk Journal for Norge berettet om funnet dagen etterpå, (1794). Også Collett nevner funnet og kunne fortelle at vekten var ca. i 1912, og her er anført at det var en 1 O tonn og lengden 7 m. Utfra mål bardehval. og vekt, samt bilde og øvrige om Det var ikke rart en spekulerte på stendigheter, synes det klart at det hvordan hvalbein kunne havne i dreier seg om en vågehval. Arten leira langt oppe ved Tistedalen. «våger'' seg også typisk nok inn i Forklaringen er trolig denne: l tid trangt farvann, derav navnet. ligere tider, da landet lå lavere enn Undersiden var full av sår, gattet i vår tid, fortsatte lddefjorden øst sprukket og tarmene hang delvis over opp dalføret mot Tistedalen. utenfor. Alt tyder på at hvalen har En bardehval (mulig en vågehval) strandet og så omkommet som følge har nok forvillet seg inn i fjorden av egen kroppstyngde, da lungene og så strandet innerst, der Tista presses sammen og dyret dør pga. fossen er i dag. kvelning og utmattelse. Senere kan hvalen ha drevet av og holdt seg flytende. Gassdannelser i dyrets Det er bare ca. 14 meter høydefor indre vil også øke oppdriften. skjell mellom havnivået og bunnen Muligens har hvalen i lddefjorden av fossen, og mot slutten av stein lidd en liknende skjebne som sin alderen sto havet opp hit. For om artsfrende ved Tistedalen flere lag 3500 år siden slapp strandlinjen tusen år tidligere: taket her so m følge av landhev ningen. Skjellettet må følgelig ha vært mer enn ca. 3500 å r ga mmelt. Hval-skjelett ved Tistedalen Be ina kan jo godt være meget eldre Mellom Halden og Femsjøen ble idet hvalen kan ha blitt liggende på det i 1682 funnet deler av et stort sjøbunnen og så g radvis blitt be hvalskjelett under graving i for gravd i slam o g sedimentert leire. bindelse med oppføring av en sag Deretter har landet hevet seg og like syd fo r Tista i bunnen av dalen hval-skjellettet har bo'kstavel ig talt ved Tistafossen. Bevi set er ennå «Steget" opp av havet. Det er umulig «levende", for i Asak kirke ved Fem å finne alderen på skjellettet uten sjøen, utgjøres sokkelen i selve bruk av moderne metoder (f.eks. døpefonten av en stor rygghvirvel datering ved hjelp av C-14-metoden, fra hvalen! (. Parmer har omtalt såkalt radio- karbon-datering). 23 Kvitskjeving Tumler Spckkhoggcr Delfin Knolhvol l 1nnhv :~l Spcrmosctthvol Vågehval Påviste hvalarter i Oslofjorden. Hvithval er ikke illustrert. Spermasetthval er bare kjent fra Bohus lan. De fire artene nederst på siden er bardehvaler, de øvrige tilhører tan nhvalene. Pilene viser viktige kjennetegn. Figurene gir ikke korrekt innbyrdes størrelsesforhold mellom artene. Tegningene er laget av Per Frenger, og er tatt fra «Norges Dyr", bind 6. Cappelen, Oslo, 1982. 24 Ren, naturlig olo forfriskning! AS BORG BRYGGERIER ø ferrik/or ET FIRMA l MILJØVERNETS TJENESTE A l S Ferriklor produserer fellingskjemikaliet Ferriklor 12 som anvendes på kom munale· og industrielle renseanlegg. Produksjonen er basert på gjenvinning av av· fallsproduktene jernsulfat og beisevæske. A l S Ferriklor leverer også: Fellingskjemika liet AV R. ferrik/or Postboks 11n. 15o1 Fredrikstad 0 Tlf. 032122395- 21 860 "NATURLIG" l FORSIKRING: Nyg'aa rdsgt. 49/51 , 1600 Fredrikstad, tlf. 032/ 1 7 070 Stortorvet 5/7, 1600 Fredrikstad. 'l: scorer på SftiiiSJJiD ~INJE ODS 25 Brannflater i skog - aktuelle verneobjekter? ved Bård Andersen Skogbrann er en naturlig hendelse det også slike flere andre steder i som til alle tider sporadisk har herjet fylket. To av brannfellene i Halden skogområder. Menneskene har også området ligger i tilslutning til eksi med vilje brent skog i dyrkings sterende verneområder. Den ene eller beiteøyemed (svedjebruk) i år• brannflata (ca. 350 da) ligger inntil tusener. det lille skogreservatet på Lunds Naturen er tilpasset branner; de neset ved Boksjøene (Aremark) , er naturlige og nødvendige innslag den andre flata (ca. 450 da) ligger i de dynamiske prosessene i naturen. inntil det midlertidige naturtype Mange livsformer er tilpasset brann reservatet i Vestfjella (Aremark). herjet natur. En viktig virkning av Begge brannflatene oppsto i natur skogbrann er den fornyelse som skog (karrig furuskog). Uttak av skjer i et slikt område. Studier av branntømmer er eneste inngrep livsformenes utvikling etter en skog etter brannene. Spesielt Vestfjella brann kan lære oss mye om sam feltet, som brant først på 1950-tallet, spillet i naturen. Brannflata har har ennå karakter av heilandskap. altså ikke bare egenverdi, den er Lundsneset-feltet som brant om også en nyttig lærebok. kring 1958, har nådd lenger i gjen Som studieobjekt vil ei brannflate veksten. etter en tidligere naturskog lære På Torebyhøgda nord for Fem oss mest om den naturlige gjen sjøen (Halden) fins et større brann veksten eller suksesjonen. Med felt (ca. 650 da) fra slutten av 1950- mangelen på naturskog som er i tallet hvor det stedvis ennå er hei våre dager, måtte vi eventuelt vente landskap. Dette feltet oppto i en noe på brann i noen av våre få verneo m mer regulert skog, og er dessuten råder for å kunne studere naturlig blitt påvirket en del i de seinere år gjenvekst, men med de få og små (bl.a. grøfting). Et særlig stort og verneområdene vi har, så har vi ikke upåvirket brannfelt fins på Brattås «råd til» noen brann der. Vil vi verne (< 26 flate i dag fikk gro igjen uten på• virkning ville det finnes likhetstrekk med brannflater, men vi vet alle hva som skjer etter en flatehogst i våre dager: Planting, sprøyting,tynninger og sluttavvirkning. En brannflate etter naturskog gir andre livsmulig heter enn en moderne hogstflate, hvilket bl.a. skyldes gjenstående branntømmer, u-brente sumper m.m. {m.a.o. større variasjon). l Sverige er det gjort undersøkelser som viser at antall fuglearter er 2-3 ganger større på brann felter enn på hogstflater. Vern av brannflater har vært lite framme i naturverndebatten. Etter min mening er denne naturtypen et viktig verneobjekt. Brannherjet na turskog uten betydelig påvirkning etter brannen, og som ikke har nådd Mindre brannflate i furuskog ved for langt i gjenveksten, er snart en Krokvann i Aremark 1984. Brannen saga blott i fylket vårt. Vern av slik oppstod som følge av lynnedslag. natur vil også på sikt gi egn ete skog Foto: P. Bugge. reservat, som i tillegg gir oss verdi full kunnskap på veien fram mot en men dette er også eneste «kultiver slik tilstand. Som kjent er det meget ing" vi kan ane her. Det fins ingen vanskelig å få fredet klimakspreget grøfting, og det er heller ikke plantet naturskog; en mulighet på sikt er eller gjødslet her. Ingen hogst later derfor å forsøke å verne brannflater til å ha blitt foretatt siden den gang. i barskogen, der de økonomiske Området har heller ikke veier eller konsekvensene i dag er små. bebyggelse. Det er trolig at vegeta For naturvernet har både brann sjonsbildet i deler av området i dag flata og urskogspregete arealer stor minner om tidligere tiders svedje verdi. brukskoger noen år etter at svedjing og beitebruk opphørte. På denne brannflata har vi ennå mulighet til å studere de ul ike stadier i vegeta sjonsutviklingen før skogen igjen •:it+l:ltf)Storgt. 12 · 1600 Fredrikstad · Tlf. 032/11 921 · 13 318 måtte nå såkalt klimaksfase {ur skogspreg). Noen - hovedsaklig skog brukere sammenligner dagens store hogst flater med tidligere tiders brann felt. Dette er ikke riktig. Hvis en hogst- 27 MARKVANDRINGER -84 Markvandringer er både morsomt om det man opplever, er grunnlaget og lærerikt. for et rikere utbytte av turene. Skal man se framover mot se Det er hovedkonklusjonen etter songen -85, synes det å være nød en sesong med turer i skog og mark vendig å gjenta suksessen med i regi av FOON- Fr.stad og Omegn Akerøy- og Søsterturen. Skjærgård• Naturvern. Fra å begynne med 25 opplevelsen synes å ha en egen til mennesker i øs pøs regnvær i våres, trekningskraft på folk. En skikkelig i Skjebergdalen, nådde vi en fore tur i Fredrikstad-marka er vel også løpig bestenotering på hele 150 på sin plass. Nygårdsmoa med mennesker på Søsterturen i høst. Randholmen på Kråkerøy er også Kombinasjonen mellom turgåing et velegnet tur-område med rik og naturfagundervisning synes å natur. Så derfor, benytt sjansen i falle i smak hos de fleste. Det er jo 1985, hvis du vil ha mer utbytte av også naturlig, i og med at kunnskap turene dine i skog og mark. Hele 150 mennesker tikk bedret sin viten om Søs.'erøyenes geologi og flora. Per Kristian Hansen og Ingar Iversen var kyndige veiledere. La oss håpe at denne augustturen blir en gjenganger. Foto P. Bugge. 28 a Vadjan till ~ ' andraren Varsamt jar i bygd och mark! Skada icke kådig bark, riv ej bjorkcns vita hud, stå·r med skran ej skogens ljud! Bort med skrap och matsacksrester l Stada ifter Er, I gaster i naturens helgedom! Skå'da icke blad och blom! Tand ej eld - men om du tander, slack var glo·d i kol och brander! ~ Låt och bli att simpelt rita plank och vagg med kniv och krita. Skona det som annans ar, akta allt som minnen bar! f:ari-Lnk ForssltJnd el ALFABETA t-" jototypografisk industri a.s 29 Frilufts- og naturvernkonsulent Isak Selenius 1914 - 1984 jordbruk, lokalhistorie og bokbin derkunsten, idet gamle skrifter og annet ble kledt i «ny drakt» under hans kyndige hender. Selen i us, som ble født 4. desember 1914, ble i 1947 tilknyttet offentlig styre og stell på fylkesplanet. l 1965 ble han sekretær for fylkesfrilufts nemnda, et verv han hadde i nesten 20 år. - 1965 var forøvrig året da Bygningsloven trådte i kraft og Administrasjonen for friluftsliv og naturvern ble opprettet i Kommunal departementet.- Selen i us fikk gjen nom sitt virke stifte nærmere be kjentskap med ulike planlover og sentrale frilufts- og naturvernmyn digheter. Solid erfaring fra arbeid med friluftssaker, hyttesaker og Frilufts- og naturvernkonsulent Isak plansaker, dannet grunnlaget for at Selenius (1914- 84), Selenius i 1971 ble frilufts- og natur Foto Hvaler 1981 Erik Sandersen. vernkonsulent i Utbyggingsavdel ingen hos fylkesmannen i Østfold. På dette tidspunkt fantes bare ett Østfolds f.h.v. frilufts- og natur naturfredet området i fylket; Bratte vernkonsulent, Isak Selenius fra tjern skogsreservat (ca. 600 da) i Råde, døde plutselig 18. mai 1984. Aremark. Han avsluttet en epoke i fylkets of fentlige frilufts- og naturvernarbeid. Selenius var Østfolds første frilufts 11972 ble Miljøverndepartementet og naturvernkonsulent, en stilling etablert, og det ble mer fart i natur han tjenestegjorde i fra sommeren vernarbeidet ute i fylkene. l natur 1971 og ut året 1983. vernsammenheng kom jeg i kontakt Det ble dessverre bare noen få med Selenius, første gang på et måneder Selenius fikk nyte sin møte med grunneierne rundt Gjøt pensjonist-tilværelse, en periode sjøen i Marker høsten 1971, der han bl.a. hadde_ tenkt å beskjeftige også naturverninspektør Kristen seg på hjemgården Strømnæs i Krogh deltok. (Krogh var landets Råde. Selen i us var jordbruksskole første statlige tjenestemann innen utdannet og hadde sans for både naturvernsektoren.) 30 l likhet med mange andre natur vernet i Østfold/Østfold Naturvern. vernsaker i Østfold utover i 1970- Selv om han nok fra tid til annen tallet; er det nok å nevne Kurefjorden, kunne ergre seg over ornitologers Øra, Arekilen, Bogslunden og myr og unge idealisters pågående argu fredningene; fikk Selenius i Gjøl mentasjon i naturvernsaker, var sjø-saken erfare hvor langvarige og han hjelpsom, enten det gjaldt tryk konfliktfylte naturvernsaker ofte er. king av rapporter for Akerøya Orni Gjølsjøen er som kjent ennå ikke tologiske Stasjon, rapportserien fredet. Selenius fikk oppleve at et «Østfold-Natur», eller ved å frem 40-tall naturvernområder i fylket skaffe noen sårt ti !trengte kroner ble etablert. Ti l ti der erfarte han for det ideelle naturvernarbeidet i nok naturvernsakene som langt fylket. mer «tyngende» på arbeidssitua sjonen enn friluftssakene, som klart l et takkebrev til Miljøverndeparte sto hans hjerte nærmest. mentet i forbindelse med mottatt gave ved overgangen til pensjo Selenius hadde klare oppfatninger nistenes rekker ved årsskiftet 1983- om hvordan friluftssakene burde 84, skrev han bl.a.: drives. < Geir Hardeng 31 Forurensningssituasjonen i Østfold ved overing. Torodd Hauger Østfold er et av landets fylker hvor råder med makrovegetasjon og ut vannforurensninger skaper de største vikling av overbestander med karpe..: brukerproblemer, - dette til tross fiskearter er and re u heldige effekter for at tilgangen på vann er meget av eutrofieringen. god. Stor befolkningstetthet, mye l Vansjø ble det registrert en forurensende industri og stor land meget rask eutrofieringsutvikling i bruksvirksomhet skaper vannforu perioden 1970-80, - med bl.a. mas rensninger av ulike slag, samtidig seblomst av blågrønnalgen Oscil som vassdragene i utstrakt grad latoria agardhii i 1979. Resultatet tjener som råvannskilder samt til av de siste års overvåkningsunder• rekreasjon og friluftsformål. Foruten søkelser indikerer nå at tilstanden de forurensninger som har sin bak har stabilisert seg, og blågrønn• grunn i menneskelig aktivitet i ned algene synes å ha «sloppet» taket. børfeltene, er Østfold i tillegg sterkt Selv om dette gir grunnlag for for eksponert for fjerntransporterte håpninger om en positiv utvikling i forurensninger med luft og nedbør. årene som kommer, er det fortsatt Vannforurensningen i Østfold spen en viss fare for at blågrønnalger ner med andre ord over flere kate kan blomstre opp på nytt under gorier av forurensningstyper, - gunstige værforhold. eutrofiering, hygieniske problemer, forsuring og miljøgifter. l Rødnessjøen i Haldenvassdraget Eutrofiering (overgjødsling) er tyder undersøkelser på at innsjøen uten tvil det dominerende vannforu er inne i en utvikling med tiltagende rensningsproblem i fylkets hoved algevekst, større innslag av blå• vassdrag. Både i Vansjø og de øvre grønnalger, samt gradvis forverrede deler av Haldenvassdraget har økte oksygenforhold i de dypere vann tilførsler av næringssaltene fosfor lag. Det gjør seg gjeldende en viss og nitrogen ført til endrede bio frykt for at denne forurensningsut logiske og fysisk/kjemiske forhold viklingen skal kunne forplante seg i vannmassene og på denne måten nedover i vassdraget. Det er derfor bl.a. skapt problemer for vannfor nylig i regi av Haldenvassdragets syning, bading og fiske. Problemet vassdragsforbund blitt utarbeidet med smak og lukt på drikkevannet et handlingsprogram med forslag fra flere av våre vannverk har som til tiltak mot forurensninger. Med regel sammenheng med store alge full oppslutning om dette program mengder og da spesielt blågrønn• met, både fra sentrale og lokale alger som vanligvis får spesielt gode myndigheter, bør det være mulig betingelser for masseforekomst når heter for å stanse denne uheldige konsentrasjonen av næringssalter utviklingen før uforandelige skader blir stor. Tilgroing av grunne om- oppstår. 32 Av andre innsjøer i Østfold hvor fredsstillende. Vannmassene i !dde tiltagende forurensning har skapt fjorden er fortsatt brunfarget, lett overgjødslingsproblemer bør nevnes skummende og grumset. l dypet Øyeren, Sæbyvannet, Skinnerflo oppstår det regelmessig oksygen og Lyseren. svikt og utvikling av den giftige Til tross for den store vannfør gassen hydrogensulfid. ingen i Glomma i Østfold er det regi Av andre sjøområder som er sterkt strert en del forurensninger med forurenset bør nevnes den sydlige konsekvenser for bl.a. vannforsyn d el av Mossesundet. Det er også ingsanleggene (bl.a. smaksstoffer). her utslipp fra en treforedlingsbe Dette skyldes primært forhold og drift som er hovedkilden til pro utslipp i andre deler av vassdraget, blemene (M. Peterson & Søn A/ S). men lokale utslipp og landbruksav På grunn av god vanngjennom renning er utvilsomt også av betyd strømning i Mossesundet skaper ning. ikke dette industriutslippet samme l Glomma nedenfor Sarpsfossen alvorlige ulemper som f.eks. i !dde er forurensningsbildet preget av fjorden, hvor bunnterskler begrenser store industriutslipp, - hvor utslip mulighetene for vannutskiftning. pene fra Borregaard A/ S og Kronos l de høyereliggende områder av Titan NS er de dominerende. Under fylket har forsuringen etter hvert søkelser viser at det spesielt er ut slått ut de fleste fiskebestandene. slippene av organiske klorforbind Det er spesielt de vassdrag hvor elser, lignin og jernforbindelser nedbørfeltet i hovedsak ligger over som skaper de største forurensings marin grense (160-220 m.o.h.) at effekter i denne delen av Glomma forsuringen er mest uttalt. Under og estuarområdet utenfor. den marine grense er jordsmonnet l Hvaler-Singlefjordområdet viser blant annet mer kalkholdig (skall nylig avsluttede undersøkelser at i dyrrester), noe som bevirker til å store deler av indre Hvalerområdet nøytralisere surhetsskapende kom er bløtbunnsfaunaen fattig og domi ponenter (S02 , S04 ). De områdene nert av arter som tåler betydelig i Østfold som er mest utsatt for og forurensning. På visse lokaliteter påvirket av forsuring li gger således har forurensninger og oksygen i grensetraktene mot Sverige og i mangel utslettet alt liv. l de ytre om skog/fjelltraktene mellom Glomma rådene er imidlertid bunnfaunaen og Haldenvassdraget. Selv om mål• normal og anrikningen av metaller inger viser at surhetsgraden i elvene i sedimentene forholdsvis moderat. har vært tildels stabil de siste 5-6 lddefjordens tilstand er i hoved årene, synes ikke forsuringsskadenes sak preget av utslippet fra Saug omfang å ha stoppet opp. bruksforeningen A/S (ligninstoffer, Graden av luftforurensninger vari fiber og organiske klorforbind erer mye innen fylket. Den dårligste elser). Selv om det ble registrert en luftkvaliteten finner man naturlig klar bedring i forholdene i perioden nok i byer og tettsteder, samt langs 1975-80 som følge av utslippsreduk sterkt trafikkerte gater/veier. Resul sjoner fra treforedlingsbedriften, er tatet av luftovervåkningsundersøk situasjonen fortsatt langt fra til- elsene viser en avtagende tendens i 33 konsentrasjon av svoveldioksyd og Forurensningsbidraget fra dyrket sulfat. Også konsentrasjon av bly i mark (næringsavrenning, erosjons luft har sunket etter at blyinnholdet materiale) er større enn tidligere i lavoktan bensin ble redusert høsten antatt. 1980. På tross av en viss positiv ut vikling blir likevel grenseverdiene (veiledende miljøstandarder) for Kommunaltekniske avløpstiltak har bl.a. svoveldioksyd og sot fortsatt ikke gitt den forventede utslipps~ periodevis overskredet i sentrum reduksjon. av byene Sarpsborg, Fredrikstad Manglende tilkopling og Halden. Avløpstap i overløp på grunn av Forurensningssituasjonen i flere stor innlekking av «fremmed av fylkets vassdrag og sjøområder vann>> (feilkoplinger, lekkasjer). er fortsatt l i te ti lfredssti Ilende og Mangelfull drift og oppfølging for enkelte vannforekomster er det av kloakkrenseanleggene. en usikker prognose for utviklingen fremover. Selv om gjennomfør ingen av avløpstekniske tiltak i kom Tiltakene i industrien har ikke gitt munene og industrien ikke har gått den forventede utslippsreduksjon. så raskt som forutsatt i vårt første Mangelfull drift og oppfølging «miljøvernprogram» (St.meld. 107 av interne forurensningsbe «Om arbeidet med en landsplan for grensende tiltak. bruken av vannressursene» 1974- Driftsforstyrrelser skaper ufor 75), er man likevel idag kommet utsette, temporære utslipp som dithen at de fleste tettstedene nå interne renseinnretninger ikke har fått sine kloakkrenseanlegg er konstruert/prosjektert for å eller avløpsnett som fører avløps kunne ta hånd om. vannet over til gode sjøresipienter. Industrien har også den siste tiårs• perioden investert flere titalls mil Enkelte vassdragsavsnitt har egen lioner i miljøtiltak. Når man likevel skaper som bidrar til lang rekon ikke har fått særlige bedringer i valesenttid (f.eks. interne gjøds vassdrag/sjøforholdene, så skyldes lingsmekanismer bidrar til å opp dette flere forhold: rettholde høy algevekst). Norsk Ornitologisk Historie Norsk Ornitologisk Forening 1957-1982 Jubileumsboka kan kjøpes gjennom NOF - salg, lnnherredsveien 67A, 7000 Trondheim, postgiro 5 45 BO 88. Bok med pappomslag. pris: kr 112.· VI kan p.g.a. at trykkeriet har innbundet en del ekstra bøker for1saM tilby ~n Innbundet utgave l mørkeblåM bind og gulltrykk til pris: kr. 162.- Spe Fi3la rt i kke l f r a Øs t [old:"Fra f ogde r og preste: - t i l J . A. Thomt og Øra narurr~spn·ar .' ' Styrenytt fra Østfold Naturvern Styrearbeidet i Østfold Naturvern sjon, som igjen betyr at aktiviteten er som vanlig preget av vanskelig blir noe laber så lenge kassa nesten heter. Siden sist har styret sett seg er bunnskrapt. Likevel ser vi opti tvunget til å bytte litt på styrevervene mistisk på situasjonen i -85. Antall for å få det hele til å gå opp. Hans H. medlemmer har sluttet å synke, vi Utgård har tatt på seg sekretærjob• merker en stigende interesse for ben og Tore Hunn er blitt styremed naturvern igjen. Dessuten har vi lem. l og med at de to styremedlem berettighet håp om en forbedret mene har liten mulighet til å støtte til arbeidet vårt gjennom det engasjere seg i styre-arbeidet, på arbeidet vi bidrar med for Miljø grunn av studier og krevende yrke, vernavdelingen i Fylket. Samarbei synes det som naturlig at ØNs styre det med Miljøvern-avdelingen går må «rustes opp» i -85. utmerket, og i høst bidro ØN med bilder og layout-arbeidet til de to l løpet av høsten har vi rukket å nye brosjyrene for naturreservatene markere oss sterkt i massemedia. Kurefjorden og Øra. ØN er også Først og fremst på grunn av Kronos engasjert for ett år til å fotografere Titan-saken som Greenpeace sto til en utstilling for landskapsvern som arrangør for, og som ØN støttet området på søndre Jeløy. Utstil aktivt. Trenden innen natu rvernar lingen skal settes opp i det nyrestau beidet i Østfold synes nå å gå mot rerte «Stabburet» ved Galleri F-15. luft- og vannforurensningsproblem Her vil også foreningen benytte ene. l tillegg har vi funnet fram til muligheten til å markere seg igjen, en meget positiv måte å markere ved hjelp av utstillinger, foredrag naturvernarbeidet på, nemlig mark osv. Sist, men ikke minst bør nevnes vandringene som har blitt en suk at det på ny har latt seg gjøre å eta sess i Fredrikstad-området. Øko• blere et nytt lokallagsstyre i Sarps nomisk er situasjonen «anstrengt borg. Dette er meget gledelig, vi men akseptabel». Det vi l si at vi ikke trenger et lokallag i et slikt vann- og forbruker mer enn vi har til disposi- luftforurenset område. KOM OG PRAT NATUR FOTOGRAFERING MED OSS Helge Eek Hans Johansen 35 o o < - Forurensningen er jo innen lovlige normer, så fisken burde jo vært levende ... Tegnet av Egil Torin Næsheim. 36 «Nå må vi ha ro om saken", ble det sagt på 70-tallet da Øra-debatten raste som verst. Naturverninteres sene var i ferd med å avdekke poli tikernes ensidige verdisyn og mang lende interesse for å verne vårt livs grunnlag, naturen. Debatt er slitsomt for politikere, og for fagfolk som ikke vil ha for mye forstyrrelser i sin hverdag. - Politikere med sine pokerfjes og påtatte lydhørhet overfor vanlige folk, og fagfolk med sin snirklete sjargong for å dekke sin egen usik kerhet . .... -Følelsesladde spørsmål i debatter har nemlig den tendens at de effektivt river ned politikeres og fagfolks ·«Det ern'te så fali som det ser ut trygge fasader. te ... » Går man dem inn på klingen, og Tegnet av Egil Torin Næsheim. krever klare svar, viser det seg å være en djevelsk konstellasjon mellom etter går de til pressen med sine fag fagfolk og politikere. - Før i tiden folksvar uten selv å forstå hva de bestod «øvrigheta" av prester, poli sier. - Fagoraklene har talt, og poli tikere og dommere. tikerne gir garantier for noe de ikke - Nå har vi fått en ny farlig og inn selv forstår. -Og da er din oppgave flytelsesrik gruppe, Fagfolkene. - De å holde kjeft, særlig du som bor ved er spesialistene som samarbeider FOA's forbrenningsanlegg, eller du med, og er konsulenter for, poli som er ålefisker i elva nedenfor tikerne. Fagfolkene har stor indirekte Kronos Titan. makt, men sørger hele tiden for ikke «- Det ernte så fali som det ser ut å ta ansvar for annet enn sine egne te se_" tallrekker. l høst har vi vært vitne til noen -A legge to og to sammen, og å få merkelige mediautspill fra ledelsen fire til svar, overlater de til politikerne. ved FOA - søppelforbrenningsan - Politikerne, hvorav flere har eks legget. De har bevisst fortiet sann tremt dårlig bakgrunn til å fatte fag heten om luftforurensningen. l hel lige beslutninger - De er det som sides oppslag fortelles om anleg avgjør framtiden til folks helse og gets positive sider. Journalistene levemiljø. er blitt forblendet med anleggets Er fagfolk for feige til å trekke dimmensjoner, og ledet bort fra vidtrekkende konklusjoner, så er sakens kjerne, nemlig de avgassene politikerne verre. De ringer Statens som ikke blir renset. Forurensningstilsyn, NIVA eller Enkelte miljø-ødeleggelser ser ut NILU og ber om svar på spørsmål til å forbli kroniske, så som utslip de selv har fått fra publikum. Der- pene fra Kronos Titan A/ S. Bedriften 37 feiret nylig tiårs jubileum for sin ut godkjenne alle miljøverninvesteringer slippstillatelse fra SFT, Statens For i sine underavdelinger. Det vil i urensningstilsyn. En utslippsram praksis si at en stor del av beslut me de på ulovlig vis overskred i 1983. ningsprosessen ved Kronos Titan Økonomisk vurdert, er det i høy A/S ligger i USA. este grad ressurser tilstede for full rensing. - Kronos Titan A/S eies -Men for all del, nå må vi ha ro om 100% av National Lead Industries. saken! Hvert år har dette konsernet et netto . .. .. slik at politikerne kan fort overskudd på tresifrede millionbe sette å sitte på gjerdet, slik at fag løp i dollars. Derfor må man ikke la folkene kan manipulere med vårt seg forlede til å tro at et pålegg om levemiljø og vår helse, slik at be fullrensing vil sette arbeidsplasser driftene selv kan bestemme om de i fare. - Likevel, National Lead skal vil rydde opp etter seg eller ikke .. ... Vil n edfallet fra FOA påvirke frukt og grønnsaker som dyrkes i omgivelsene? Tegnet av Egil Torin Næsheim. 38 Naturen i tall ved Erik Sandersen l novem ber 1983 forelå en ny ut reservater vi har. For Østfold ser vi gave av boka «Miljøstatistikk». Den at innen de 39 naturreservatene be er tidligere gitt ut i 1976 og 1978. finner det seg 8 edellauskog, 2 bar Her finner vi en oversikt over natur skog, 15 myr, 3 våtmark og 11 for ressursene og forurensningen i tall sjøfugl. For å kunne kikke myndig og d iagrammer. Publikasjonen er i hetene litt < 39 Med bølgeblikk i orreleiken (En u/naturopplevelse) Dag Sørmo Vi hadde vasset i snø til over knærne. og skramlet i den kalde nordavinden. Råtten snø oppå et lag smeltevann Bølgeblikk stablet opp på primitiv og lett duskregn krydret opplevelsen måte sammen med rester av brukne av å være ute i tidligste laget for å trær. Vi så straks at vi ikke var alene. oppleve en orreleik. l kke for det, To av skurene var bebodd av andre det var april og de lange kveldene skuelystne. l det ene oppholdt det og lyse morgener var i anmarsj. seg en gjeng som hilste oss med: Myra vi skulle til var ikke så langt «Så små linser dere har da!!», sam unna og midt i Østfolds varierte tidig som et foraktelig blikk stemplet natur. Vi var ikke så godt kjent i om oss som de amatører vi er i foto rådet, men med kart og kompass gledens verden. Av kjentmann på tuslet vi ut i dypsnøen i tåkedis. stedet fikk vi opplyst at her var det Foran oss et sted var målet, eller orrespill hver dag hele våren så rettere sagt myra. Det er tungt å gå lenge han kunne huske tilbake. Og slik i våt snø uten ski og truger, det skulle være litt av en opplevelse. men vi ble likevel overrasket over at Det var vi nok ikke i det minste tvil vi plutselig var fremme ved spill om. Men opplevelsen ble temmelig stedet. Navar det bare å «rigge» seg amputert da vi betraktet de skramlete til - og vente på morgenstemningen. blikkskurene, de tomme øl- og cola Vi feide litt snø tilside, fant litt gran boksene/flaskene rundt blikkskurene. bar (etter mye strev), liggeunderlag Det pyntet ikke særlig opp med og sovepose og dekket hele redet plastposene, potetgullposene og med en nylonpresenning mot regnet sjokoladepapiret heller. som silte ned. Nå hadde vi det godt, Gjengen i fotoskuret skulle ta men minner strømmet på. Og det opp video av spillet neste morgen var en helt annen opplevelse. Her i fortalte de, mens de tråkket rundt stillheten, freden og harmonien på den angivelige spill plassen uten hadde vi et år tidligere forlatt stedet å gi særli g uttrykk for alt det andre med et helt annet inntrykk: som kunne være verdt et studium: Vi hadde hørt om denne fuglemyra Diverse bålplasser rundt myra, i lang tid. Vi var spente, nysgjerrige, samtli ge trær ribbet for brennbare ivrige etter en nærkontakt med kvister og grener i mannshøyde, naturen selv. Stressede mennesker grantrær i vid omkrets med tydelig med felles ønske om fri het, fugleliv preg av granbarbehov hos tobente, og ren natur. På lang vei kunne vi støy fra ropende stemmer foruten skimte sp illpl as~en på myra da vi søpla og de skjemmende skurene. ankom i kveldinga. Midt på myra - Men vi var der og da fikk vi overvære rundt spillplassen sto fire blikkskur denne natta også. Vi krøp til ro 40 orrfuglene «datt>> ned på myra og spillet startet øyeblikkelig. Midt i bruset blir fuglene skremt, flyr en runde, kommer tilbake. Noen minut ter, skremt igjen, uro fra fotoskuret. To- tre timer går uten at de 12-15 orrfuglene viser seg. De føler seg ikke trygge. Vi blir enige om å pakke og dra hjem. Fyord og trusler slenges etter oss i det vi forlater myra. Foto gjengen har tydelig funnet grunnen til det mislykkede opptaket. Opp rørte drar vi hjem. Var det naturven ner og fugle-elskere eller natur blinde skuelystne og fotoidioter vi forlot på myra? Sporene tyder ikke Bølgeblikk i orreleiken - og under på det første! snøen ligger søpla gjemt. Foto: Jan Frantzen. l år var vi heldigere. To og en halv times leik foran presenningen vår, mens to andre leiker var i full gang under vår presenning mellom bølge andre steder på myra. Søpla var blikken. Halv ett på natta ble vi vek skjult av snø, de sammenraste hyt ket av nok en pulje skuelystne som tene delvis dekket av snø og fravær begynte å sette i stand det siste av andre tobente gjorde opplevelsen blikkskuret. Så var det klart. Femten til noe stort og berikende. Kanskje mennesker rundt en liten spillplass lokale naturvenner kunne gjøre noe på en veldig myr. Klokka var fire da for å redde denne myra? 41 Status for Dvergdykkeren i Østfold Ved T or Strøm Dvergdykker tegnet av Jon Fje/dså. Dvergdykkerer1, Poiceps ruficollis, komst i fylket frem til sommeren er en forholdsvis ny fugl i norsk -83. Som kildemateriell har jeg be fauna. Arten hekket første gang i nyttet meg av LRSK-kartoteket, Norge i 1973, i Rygge kommune. tidligere publiserte opplysninger Hekkefunnet er beskrevet i Østfold• om arten og opplysninger fra «fugle ornitologen 197 4. Etter dette er det kikkere» i fylket. For å lettgjøre les ikke publisert noe om dvergdyk ingen av artikkelen har jeg utelatt keren annet enn i. rapporter o.l. alle kildehenvisninger i teksten, l denne artikkelen vil jeg prøve å unntatt observasjonsdelen fra fylket. gi et bilde av dvergdykkerens fore- Kildehenvisning følger senere. 42 LITT ARTSBIOLOGI/ØKOLOGI keren er inne i en ekspansjonsfase Dvergdykkeren hører med i lappe i Norge. l dag er det liten tvil om at dykkerordenen, og dens mest kjente den er fast etablert som norsk ruge slektning er nok toppdykkeren. fugl. Bestanden tellet i 1977 på Dvergdykkeren er en meget liten Sunn-Møre 1O par, på Nord- Møre vannfugl, omtrent 25 cm stor, på 1O par og i Østfold 2-3 par. Det fore størrelse med en stokkand-unge. ligger også indikasjoner på at arten Arten er under hekketida sterkt har hekket andre steder i Sør-Norge, knyttet til eutrofe, vegetasjonsrike som f.eks. Vang og Stange i Hede vann. Dvergdykkeren er relativt sky mark, Lista, Jæren og rundt Trond under denne perioden, så her kan heimsfjorden. den leve ett bortgjemt liv i siv- og starrveg etasj on. 2. Trekk og overvintring i Norge Dvergdykkeren ankommer hek De viktigste overvintringsplassene keplassen så snart isen går, og den finner man på strekningen Lista legger fra to til sju egg. Eggleggingen Jæren og Møre og Romsdal- Trond starter tidlig i milde år og det virker heimsfjorden. Vanligste overvint som at det kun kort tid etter klek ringsområder i Møre og Romsdal er kingen blir lagt et nytt kull. Det kan ferskvannslokaliteter, da særlig stil også forekomme tre kull i samme leflytende elver som er åpne vinteren hekkesesong. gjennom, og elveos. Om høsten forlater dvergdykkeren l Aust-Agder overvintrer dverg hekkebiotopen i tidsrommet august/ dykkeren i tidsrommet primo nov. september, og de sprer seg da rundt til overgangen mars/april. Tidligste på andre ferskvannslokaliteter. l høstobservasjon 2/10, og seneste trekktida og i vinterhalvåret fore vårobservasjon 13/ 4. l dette fylket trekker den områder med rik under foreligger ingen ferskvannsfunn. vannsvegetasjon. Arten er fast, men Ved Lista viser arten seg medio nokså spredt overvintrende i Sør oktober (15/ 10 tidligste dato), til Norge. Vinterstid kan man finne mars/ april. Seneste vårobservasjon dvergdykkeren ved fersk-, brakk 23/ 4. og saltvannslokaliteter. l Telemark fylke observeres arten fra begynnelsen av desember til STATUS l NORGE overgangen mars/april. Tidligste 1. Hekking. høstobservasjon 27/ 9, og seneste Dvergdykkeren ble første gang på• vårobservasjon 1/ 5. Fra 27 funn i vist som hekkefugl i Norge 1973. Telemark finner man 14 funn i fersk Dette var ett hekkefunn gjort 1/ 6 i vann, 12 i brakkvann og ett funn i Botnertjern i Rygge kommune. Noe saltvann. senere samme år ble det konstatert hekking ved Ålesund på Nord-Møre. OBSERVASJONER FRA ØSTFOLD Det at arten hekket på to såvidt 1. Hekking geografisk forskjellige områder kan Hekking ble første gang konstatert tyde på at arten kan ha hekket i ett 1/ 6-1973 da Aa. Fjell bakk så en lap begrenset antall før 1973. pedykkerunge i Botnertjern i Rygge De senere år har vist at dvergdyk- kommune. Senere så han en voksen 43 l løpet av en 6-års periode, 1973- 1978, har det vært mer enn 11 hek kinger av dvergdykker i fylket, og arten har fått frem 25-30 unger. Det er trolig at tallene kan være noe større. Dvergdykkeren kan ikke lenger karakteriseres som fast hekkefugl for Østfold fylke, men det foreligger flere observasjoner i hekketiden ved andre lokaliteter i fylket. 2. Observasjoner fra Østfold hekking utelatt. Det foreligger kun to funn av arten fra fylket før 1971 . Disse er: Skutt ved Torsnes 10/ 1-1912 og Moss Overgdykker. Foto: Jørn 8. Olsen. 26/ 11-1923 (C, OM). 1971 fugl fore ungen, og han kunne da -En dvergdykker hadde fast tilhold artsbestemme fuglen. Inne i snelle ved Bommen i Tistedal i tidsrom feltet så han ytterligere to unger. met 3/1 -27/2 (MO m.fl.). Ungene ble siste gang sett sammen 1972 med den voksne fuglen 17/6. Den -21/5 ble en voksen fugl observert i 9. aug. ble enda ett reir funnet. Her Gjølsjøen (GH). var klekkingen i gang og det ble 1973 klekket frem 6 unger. Fuglene forlot - Et individ ble sett 8/ 12 og 16/ 12 Botnertjernet den 22. september. i Fuglevikbukta, Kråkerøy kom Ved denne lokaliteten var det hek mune (RE). king frem til og med 1978. Hva som 1974 kan være årsaken til at fuglene ikke -6/1 1 ind. Fuglevikbukta, Kråker• har hekket her siden er man ikke øy (OJH). -19/ 5 1 ind. Kjennetjern, sikker på, men tror at dverg dykkeren Onsøy kommune. Fuglen ble sett i ikke har maktet de økende forstyr tjernet frem til 23/ 5 (LB m.fl.). -17/11 relsene av forskjellig art ved lokali 1 ind. Herretangen, Torsnes, Borge teten. kommune (ES, HT). -19/ 12 1 ind. Dvergdykkeren hekket også ved Fuglevikbukta, Kråkerøy kommune ett annet tilfelle i Østfold på midten (RE). av 70-tallet. Denne hekkingen var 1975 ved Stordammen ved Fredrikstad, -Vinteren -75 ble en dvergdykker hvor det ene paret fikk frem to kull. observert ved flere anledninger i Senere år er det ikke konstatert hek Fuglevikbukta på Kråkerøy (OJH). king her. l og med at arten hekket -18/ 5 og 19/ 5 1 ind. hørt i Kallak med 2 par i 1976 kan det indikere på sjøen, Trøgstad kommune (AH). at dvergdykkeren kan ha hekket Medio mai 1 par observert i Botner her tidligere. tjern, Rygge kommune (AaF)+. 44 -22/ 11 1 ind. Fosseløkka, Tista, Hai obs. 12/ 1, 8/ 2, 12/ 2, 28/ 2 og 7/ 3 den kommune (MO). (MO, JE, TS). -7/ 10 3 ind. Huth 1976 holmene, Vesterelven, Onsøy kom -15/ 8 1 ind. Kurefjorden, Rygge og mune (ESH). -10/10 1 ind. Øra-om• Råde kommune (AR, LG). rådet, Fredrikstad kommune (MP). 1977 -14/ 11 2 ind. Huthholmene, Onsøy Det foreligger ingen kjente obser kommune (GS). vasjoner dette år. 1982 1978 -Det var 1 dvergdykker som holdt til -Vinteren -78 ble ett individ obser på Fosseløkka, Ti sta, i Halden i tids vert ved Gyteskjær, Kråkerøy (M.V.). rommet 3. jan. - 14. mars. Fuglen NB -8/8 1 ind. Skipstadkilen, Asmal ble obs. 3/ 1, 10/ 1, 15/ 1, 24/ 1, 20/ 2 øy, Hvaler kommune. Dette ind. bar og 14/ 3 (MO, GS, TS, JE, RP) . -Ved ennå sommerdrakt (R.G.B., MP). Huthholmene i Onsøy var det flere -26/10 1 ind. Enningdalselva, Indre individer som overvintret i tiden 10. lddefjord, Halden kommune (MO). jan. - 13. mars. Fuglene ble sett: 1979 10/ 1 3 ind. (MP). 28/1 2 ind. (GS). -5/5 1 ind. dam på Øra, Fredrikstad 21 / 2 3 ind. (MP). 23/ 2 3 ind. (RV, kommune (RGB). -28/ 101 ind. Tofte RHA), 4/3 7 ind. (MV), 5/3 3 ind. (RL), berg, Skinnerflo, Råde kommune 6/ 3 3 ind. (RL) og 13/ 3 2 ind. (MV). (GS). 3/ 11 - som 28/ 1 O. -24/ 10 5+ ind. Pernes, Øra, Fredrik 1980 stad kommune. Fem fugler ble sett -28/1 1 ind. Fosseløkka, Tista, Hai og flere ble hørt (ESH). 11 /1 1 2 ind. den kommune (JBO). l tidsrommet Fuglevikbukta, Kråkerøy kommune 16. mars- 8. april overvintret flere (MV, RGB). ind. ved Huthholmene, Vesterelven 1983 i Onsøy kommune. 16/3 6 ind., 19/ 3 -Primo feb. 1 ind. Fosseløkka, Tista, 7 ind., 23/ 3 3 ind., 30/3 3 ind. og Halden kommune (GS). 13/ 2 2 ind. 8/4 2 ind. (RGB, RO) . -18/ 10 1 ind. og 16/21 ind.sammestedsomover Seutelven, Fredrikstad kommune (JE, AE). -17/ 23 ind. Huthholmene, (STS) . -28/11 3 ind. Huthholmene, Vesterelven, Onsøy kommune (MP). Vesterelven, Onsøy kommune (GS) . -26/3, 27/3 og 4/4 1 ind. Fuglevik 30/11 3 ind.- som 28/11 (RGB, RO). bukta, Kråkerøy kommune (GH, OK). 26/12 4 ind. - som 28/ 11 og 30/ 11 Denne oversikten viser at observa (STS, GS). -Tilleggsopplysning. sjoner av dverg dykker utenom hek lflg. sjøfuglregistreringene i fylket hetiden i Østfold, hovedsaklig gjøres var det 8 dvergdykkere 20. jan. og i brakkvannslokaliteter. Totalt er 7 stk. 9. mars. dvergdykker sett på overvintring/ 1981 trekk i en saltvannslokalitet, fire -Også denne vinteren var det flere ferskvannslok. og hele åtte brakk dvergdykkere som overvintret ved vannslok. Huthholmene i Onsøy. 5/ 1 4 ind., 25/ 2 3 ind., 13/ 3 1 ind. og 22/31 ind. 3. Observatører i felt (GS, MP). -Ved Fosseløkka i T ista MO- Morten Olsen, GH- Geir Hard hadde en dvergdykker tilhold fra eng, RE - Roar Eilertsen, OJH- Ole 12. januar til 7. mars. Fuglen ble Jørgen Hanssen, LB- Leiv Bunes, 45 ES - Erik Sandersen, HT - Helge Dens levevis burde være en spen Tendal, AH- Atle Haga, AaF- Aas nende oppgave å utforske for Øst• mund Fjell bakk, AR- Asgeir Ros nes, foldornitologer. Vårt fylke er rikt på MV - Morten Viker, RGB - Rune gode hekkebiotoper for dvergdyk Gunther Bosy, MP- Magne Petter keren. sen, GS- Geir Sten mark, J BO- Jørn Bøhmer Olsen, RO - Roar Olsen, KILDEHENVISNING STS- Sølve Tegner Stenmark, JE Arnesen, M. Rask. «Dvergdykkere i Johnny Eriksen, TS - Tor Strøm, Telemark». Oriolus 1983: 32-37. ESH - Egil Sankey Hansen, RP - Fjellbakk, Aa. «Hekkefunn av dverg Reinhardt Pedersen, RV - Rickard dykker i Rygge». Østfoldornito• Viker, AHA - R.H. Andersen, RL - logen 1974: 18-19. Runar Larsen, AE- Åshild Eriksen, Folkestad, A.O. «Dvergdykkeren OK- Ottar Krohn. som norsk hekkefugl, status 1973-1977». Sterna 16: 242-262. Haftorn, S. Norges Fugler 1971 . Hanssen, O.J. Østfold-Natur nr. 14. AVSLUTNING Spikkeland, O.K. «Dvergdykkeren i Dvergdykkeren har vært inne i en Aust-Agder''· Vår Fuglefauna 1: ekspansjonsfase som hekkefugl i 96-97. Norge. På tross av 11 registrerte hekkinger i Østfold på 70-tallet, kan TAKK ikke arten regnes som fast hekke rettes til Jon Fjeldså, Jørn Bøhmer fugl i fylket. Olsen, Roar Eilertsen, Morten Viker Vår kjennskap til dvergdykkeren og Geir Hardeng for hjelp til denne er liten. Trolig blir den oversett artikkelen. som hekke fugl og overvintrings gjest både i vårt fylke og ellers i Forfatterens adresse: landet. - Arten vet å skjule seg for Niels A. Stangsgt. 1, mennesket. 1750 Halden. C/Polar ALT l Nye og brukte UTSTYR OG TILBEHØR Reparasjoner · CAMPING hengerfaster Dammyr 12, Fredrikstad Forsikringsskader VOGNER Tlf. 16 648 kjøper du hos 46 Gjenkjennelseskonkurranse Noe bedre oppslutning på konkur Riktige svar fra nr. 2- 84 er: ransen i nr. 2-84, men likevel, 12 Art l : Haukugle (Surnia ulula) deltakere er for dårlig.- Særlig tatt Art 2: Blåvinge i betraktning at bladet leses av flere Hva art 2 angår, er det innkommet tusen personer! forslag på tre ulike arter innen grup Vinnere fra nr. 2- 84 er: pen blåvinger. Disse er Plebejus Art l : Roar Frølandshagen, argus, Lycacides idas og Polyom Råde matus icarus. Vi vet ikke hvilken art Art 2 : Harald Frantzen, som er den riktige, blåvinge holder Onsøy for oss. Derimot lover vi spalteplass til de som vil lære oss mer om Øst• folds insekter .... HVILKE ARTER ER DETTE? Tegnet av Torun Bjørnstad Iversen. Art. 1. Art. 2. {lreJrikstaJ E& O tl•tC 1 ·), Fr ..6ro .,ud. c.. t ciØII I)}S) Sentt llbord CW~J 27 OW 1601 Ftr Jr•lo .l:w1 tR,amme6"rretnin5 *Cihltd 01 &ot"r"'"'"• S.o:lld 1•• . adtl~ d •' ~ 47 EGRETTHEGRE, Egretta alba, på Akerøya - en ny art for Østfold Meddelelse nr. 37 fra Akerøya Ornitologiske Stasjon Rune Gunter Bosy Det var liten trekkaktivitet på Aker ter. Fuglen hadde lang og smal hals. øya, Hvaler, den 16.4.1978. Mindre l flukt var de helt svarte og utstrakte enn 30 fugler ble fanget og ring beina tydlig markert mot den ellers merket, og øya var nesten tom for så hvite fjærdrakten. Halsen var rastende trekkfugler. Av den grunn "lagt sammen•• på vanlig gråhegre• ble nettene sperret allerede ved 14- vis. tiden på ettermiddagen. Det var Fuglen hadde ingen forlengede mens vi holdt på med dette at Roar fjær (egretter) på selve kroppen Olsen og undertegnede oppdaget eller på hodet. Dette, i tillegg til at en stor helhvit fugl over myra på beina var ensfarget svart uten gule Akerøyas vestside. Fuglen var i ferd lår, viser at fuglen var en 2K (2. ka med å lande i en liten dam ute på len de rår), altså et ikke-hekken de myra. Rent umiddelbart trodde vi individ (Cramp & Simmons 1977). nesten det var en knoppsvane, Cygnus o/or, men da den hadde LIGNENDE ARTER landet så vi fort at dette ikke var Det finnes en rekke arter innen noen svane. Det var en helt kritthvit Ardeidae. De er utbredt over det hegre. meste av verden med unntak av de Den ble stående i dammen, men kaldeste strøk i nord og sør. Flere ble hele tiden mobbet iherdig av en av disse er til forveksling lik egrett masse måker. Derfor lettet den etter hegren. For feltornitologer i Nord et par minutter og arbeidet seg opp Europa er imidlertid ikke dette noe i en høyde på ca. 60-70 meter. Der problem da det her kun forekommer etter fløy den på typisk hegrevis - en annen helhvit hegreart som er med langsomme, tunge vingeslag noenlunde lik egretthegren, nemlig mot nordvest, mot Søsterøyene og silkehegre, E. garzetta. videre inn Oslofjorden. Silkehegren er forholdsvis lett å Vi hadde hele tiden merket oss skille fra egretthegren. Det letteste hvordan fuglen så ut, og da vi kom kj ennetegnet er størrelsen, idet tilbake til stasjonen noterte vi ned silkehegra er en god del mindre en kort beskrivelse. enn egretthegren. Den har i tillegg kortere bein og hals og får derved BESKRIVELSE en mer kompakt kroppsform. De En hegrefugl på omtrent samme svarte beina har dessuten knallgule størrelse som gråhegre, Ardea føtter, noe som kan være vanskelig cinerea, dog noe mindre. Hele fjær å iaktta hvis fuglen furasjerer i mud drakten, uten unntak, var kritthvit. der el. lign., noe arten gjerne gjør. Beina var helt svarte, uten gule føt- l Norge foreligger hittil mist 7 funn 48 hvorav to fra Østfold: Øra, Fredrik l Sverige forelå t.o .m. 1982 minst stad 31.5.1981 (pers.obs.) og Jeløy, 37 observasjoner (Petterson 1983). Moss 17.7.1981 (A. Thelin). Flere funn er også gjort i Danmark (Møller 1978). EGRETTHEGRENS UTBREDELSE Artens utbredelse strekker seg over alle kontinentene (med unntak av HVORFOR KOMMER DEN HIT? Antarktis), men er diskuntinuerlig Det er flere årsaker til at mange og noe spredt. l Europa har arten fuglearter dukker opp langt utenfor en meget spredt og lokal hekkeut deres normale utbredelsesområde. bredelse i Østerrike, på Balkan og Tilfellet med egretthegren skyldes ved Svartehavskysten (Cramp & antagelig s.k. forlenget vårtrekk. Det vil si at fugler på trekk til hekke Simmons 1977). l tillegg har den nylig begynte å hekke med noen plassene om våren trekker fordi dette og videre nordover. Dette ytterst få par i Holland (Brit. Birds 76: 481 ). skyldes flere ting som ikke tas opp De europeiske populasjonene er her, men det nevnes at det ofte er stort sett stand- eller streiffugler. unge og uerfarne individer (som med denne egretthegren) som roter seg fullstendig bort. ØVRIGE FUNN l NORGE Før observasjonen på Akerøya ble LITTERATUR gjort forelå kun to tidligere norske Bentz, P.G. 1979. Rapport fra funn: 1) 1 ind. Møkkelandsvatnet, NNSK's virksomhet 1978. Vår Harstad, Troms, 13.-14.6.1970 (Ei Fuglefauna 2, 171-175. lertsen 1970) og 2) 1 ind. Hemkilen, Cramp & Simmons, K.E.L. (reds) Vestfold, 6.-7.8.1976 (Michaelsen 1977. The Birds of the Western 1979). Palearctic. vol. 1. Oxford. Men våren 1978 ble hele 6 funn Eilertsen, S.M. 1970. Egretthegre registrert i landet: 3) 1 ind. Akerøya, (Egretta alba} påtruffet i Harstad. Østfold. 4) 1 ind. Skaue, Vest-Agder Fauna 23, 229-230. 17.-18.4. (Bentz 1979). 5) 1 ind. Michaelsen, J. 1979. Rapport fra Espelandsvatnet, Sogn og Fjordane NNSK's virksomhet mai 1976- 21.-22.4. (Ree 1980). 6) 1 ad. Meis 1977. Vår Fuglefauna 2, 54-61 . vatnet, Hordaland 22.- 27.4. (Bentz Olsvik, H . 1980. Den kvite hegren 1979). 7) 1 ad. (samme?) Nosvatnet på Eide. Ra/lus 1 O, 80-81. i Eide, Møre og Romsdal 28.4.-1.5. Petterson, J. 1983. Sallsynta fåglar (Olsvik 1980) og 8) 1 ind. Færset• i Sverige 1982 - rapport från SOF:s vatnet, Nordland 1.5. (Ree 1980). raritetskommitte. Vår Fågelvard Det er nærliggende å tro at en eller 42, 395-406. flere av disse observasjonene dreier Ree, V. 1980. Rapport fra NSKF's seg om samme fugl(er), men tar en virksomhet 1979. Vår Fuglefauna tidspunkter og draktbeskrivelser i 3, 245-278. betraktning tyder det på ihvertfall minst tre forskjellige individer. Forf. adresse: Ingen andre norske funn er (ennå) Grensen 31, publisert. 1650 Sellebakk. 49 «Vandringer i Østfold-naturen» Geir Hardeng Ja, så ble den hetende, boka om Redaksjonskomiteen takker alle bi naturen i fylket vårt. De første «Spa dragsytere og andre som har hjulpet tak" ble tatt i februar 1981 og i til, for velvillig bistand og tålmodig.:. oktober 1983 var prosjektet avslut het i arbeidets gang. tet. Redaksjonskomiteen samlet Tekst Anders Danielsen, Oslo: «Plantelivet i fo r tiden". Gjennom årtusner samles blomster Teksten består av 11 hovedkapitler støv på bunnen av vann og tjern. Dette blir et og like mange petitavsnitt (i det flg. naturhistorisk «arkiv", der kunnskap om satt i parentes). vegetasjonens utvikling etter Istiden og frem Bård E. Andersen, Halden: «l øde trakter", til i dag kan st uderes. forteller om det store naturskogsområdet. Roar M. Eilertsen, Fredrikstad: («Knopp Vestfjella, i Aremark/Halden. svanen " ). Vidar Asheim, As: «Kulturlandskapet". Her Atle Haga, Eidsberg: «Naturperler i Indre skildres bl.a. det gamle kulturlandskapet, Østfold". Perlene er mange i Indre strøk; her som vi ennå finner rester av hist og her i fylket. fortelles bl.a. om Heravassdraget, Trøm Theis Braanaas, Bergen: ,,Fra åpent hav til borgfjella, Monaryggen og myrene i Røm gjengrodd tjern". Historien om Arekilen på skog. Kirkøy er interessant og levende; det nær Per-Kristian Hansen, Kråkerøy: («Øyene ingsrike tjernet og sumpskogen er en «perle» med det "rare» fjellet": Rombeporfyr-kong i Østfold-naturen. lomerat-øyene i skjærgården). 50 Geir Hardeng, Fredrikstad: («Edelløvskogen". Ca. en fjerdedel av fotografene har «Ferskvannsfiskene" . «Pionerene", som ut stått for 3/ 4 av bildene. Utenom for forsket Østfold-naturen). «Våtmarkene". Mangfoldet i plante- og dyre fattere og redaksjonskomite, har livet omtales, likeså hvordan våtmarkene Karl Johan Trollerud, John Wenn forsvinner og hva som truer denne mange berg, Henning Sætra, Jon Dalsegg artede miljøtypen. og Egil Minge bidratt med flest bil «Vern av Østfold-naturen", gir et tilbakeblikk der. på naturvernarbeidet i fylket og forteller om dagens arbeidsoppgaver innen natur- og Følgende personer har bidratt med miijøvernsektoren. bilder (tallene refererer til bildenr. i Ulf Hjardar, Hvaler: («Stenhoggerland", om boka): hvordan Østfold-granitten tidligere ble ut Bård E. Andersen, Halden (9-12, 17, 97, 118- nyttet). 121 , 124, 126, 128). Ingar Iversen, Rolvsøy: («Ballast-floraen", Vidar Asheim, As (32, 47). om planter som fulgte seilskutene hjem til Askim Kameraklubb (48, 11 2). Østfold). Valter Bakkene, Askim (116). Øystein Johansen, Drøbak: «Fortidslandet •. Dan Bendixen, Jeløy (49, 54). Her berettes om våre forfedres liv og virke i Arild Bjørnstad, Alta/ Fredrikstad (100) . Østfold-naturen, etterhvert som fyl ket bok Richard Borge, Hønefoss (5). stavelig tal t steg o pp av havet. PalE. Bugge, Gressvik (1,2, 34,41-43,50, 53, Jørn Bøhmer Olsen, Halden, og Rolf Søren 60 , 62, 63, 68-72 , 75, 104,143, 145, 148-154, sen, Fredrikstad: «Vandring gjennom års• 159, 160). tidene", gir levende naturskildringer fra Jon Dalsegg, Knapstad (58, 77,110, 111). skjærgården, myra, skogstjerne! og skogen. Helge Eek, Moss (35, 52, 134). Erik Sandersen, Fredrikstad: (uFisket.. langs Roar M. Eilertsen, Fredrikstad (27, 55). Østfold-kysten • «Øra"). Sven G. Eliassen. Fredrikstad (20) . «S kjærgården", er formet som en vandring Age S. Fredriksen, Fredrikstad (155). langs kysten, med standhogg på mange av Atle Haga, Eidsberg (59, 61, 156). øyene, der plante- og dyreliv, berggrunn og Geir Hardeng, Fredrikstad (14, 15, 29, 56, 65, m enneskets plass her ute mot havet blir 105, 136, 163). skildret. Morten Hunn, Borge (158). Olav Skulberg, Spydeberg: «Glimt fra vann Tore Hunn, Borge (90). naturen". Del mangfoldige livet i fylkets Øystein Johansen, Drøbak (28). mange va nn og vassdrag blir behandlet; likså Stein Johnsen, Halden (146). miljøproblemene som skapes av næringsrikt Hermod Karlsen, Oslo/ Borge (3, 98, 101). vann. Knut Kihl, Gressvik (44). Ole H. Stensrud, Halden: («P rosjekt Hubro"). Jan Michaelse n, Sarpsborg (57) . Arild Adnem, Hvaler: («Nær-naturen", om Egil Minge, Halden (25, 26, 31, 45). naturen utenfor vår egen stuedør). Jørn Bøhmer Olsen, Halden (13, 16, 18, 40 , 79- 82,85, 86,88,89, 91 , 94,96,99, 103,114, 122, 123, 127, 135, 139, 162). Bilder Jo Ranke, Moss (131). Boka inneholder 163 fargefotos, Erik Sandersen, Fredrikstad (19, 64, 66, 67, hvorav 15 i helsideformat og nær 73, 76,138,140, 144, 157, 161, 165-167, om mere 50 i halvsider. 34 fotografer slag forside). Geir Stenmark, Ski/Gressvik (33) . har bidratt1og ytterligere et 30-tall Henning Sætra, Mysen (93, 106,107, 109, 115) . har levert bilder som ikke er benyt Rolf Søren sen, Fredrikstad (7, 22, 30, 46, 51, tet. Bildenes kvalitet, motiv/innhold, 83, 84, 87, 92, 113, 117, 125, 130, 147). format, reproduserbarhet og «salg Arne Thelin, Jeløy (24). barhet" har bestemt utvalget. Mange Karl J. Trollerud, Svinndal (4, 95, 102, 108, 129, 132, 133) . bilder av meget god kvalitet ble << re David Vogt, Moss (78). fusert», da de vanskelig lot seg kom Inger-Lise Weibye, Rakkestad (3, 137) . binere med teksten for øvrig. John Wennberg, Skjeberg (21 , 23, 141 , 142, 164, omslag bakside). 51 Tegninger Innerst ved lddefjorden finnes Red.kom. ønsket flere tegninger og arealer med beliggenhet over den akvareller i boka, men forlaget var marine grense (ca. 180 moh.), hvilket av en annen oppfatning. Dermed ikke fremkommer av figurens. 27. inneholder boka bare et fåtall teg Går en teksten i sømmene er det ninger. enkelte «skjønnhetspletter»: På s. 68 Vidar Asheim, As. har laget 4 meget illustrer hevdes at den gule messinglaven ende fargetegninger over utviklingen i et kulturlandskap i Tune (bilde nr. 36-39). som f.eks. finnes rikelig på Missing Hermod Karlsen, Borge/Oslo: Tusjtegning ene, skyldes gjødsling fra sjøfugl, av tindved (s. 14). hvilket ikke er korrekt. Laven trives Torunn Bjørnstad Iversen, Rolvsøy: Tusj også utmerket f.eks. på aspestam tegninger av hirse, knott og krepsdyr ( s. 21 . mer.- På samme side hevdes at hele 11 O, 112). Yngvar Nilsen, Halden: Perspektivtegning av S. Sletter og S. Missingen er sjø Vestfjella (s. 100). fuglreservater, men en kan ferdes Boka inneholder også et titall fritt nord på S. Sletter og i Havna/ figurer/illustrasjoner, noen kartskis Ovnskjær på Missingen. ser, 1 svart/hvitt-bilde og 1 akvarell Det er vel å fornærme Jeløy-ornito av Th. Kittelsen. loger å hevde at «bare» 160 fugle Feil mv. arter er notert på øya ~. tallet Nr. 27: Her er anført at.QlJ..Qill,er fra er nok betydelig høyere. - Planten Spjærøykilen, mens det korrekte dvergmarinøkkel (s. 72) er ikke «i stedsnavn skal være Kjeldvika på ferd med å forsvinne» fra skjær Spjærøy. gården, men er allerede borte her Nr. 72: Teksten omtaler Søndre fra. - På s. 65 hevdes at både sang Søster, som bare så vidt skimtes i spurv, steintrost og rødstrupesanger bakgrunnen på bildet, hvilket er ble ringmerket på Akerøya; bare misvisende. sistnevnte er merket er. - På s. 124 Nr. 97: Busken på bildet er ikke sies at nattergalen er blitt va n blokkbær, men krypvier. Førstnevnte ligere å høre i stille julinetter; mest blir ikke gul om høsten som vieren, aktiv er den nok en måned tidligere. men derimot rødlig. - Endelig skal bemerkes at en av Nr. 151: Her antydes at Fuglevik bokas to kvinnelige bidragsytere, bukta på Kråkerøy har navnet etter heter Inger-Lise Weibye, det rike fuglelivet på stedet, men så (bilde nr. 8 og 137). enkel er ikke forklaringen: Fuglevik «Vandringer i Østfold-naturen» er en avledning av «faul" , som be Universitetsforlaget. Oslo. 1983. 144 s. tegner det illeluktende bunnslam Redigert av: PålE. Bugge, Roar M. Ei l ertsen, met vi ofte finner på næringsrike Geir Hardeng, Erik Sandersen, Arild Adnem. steder i vann (skyldes oksygen mangel og utvikling av hydrogen sulfid, som lukter råttent). l figuren på s. 136, er de skraverte små feltene som viser fredet areal . falt ut. En korrekt utgave av illustra sjonen finnes i ~< Natur i Østfold» nr. 1 1982, s. 11 . 52 NATURMEDISINSK INSTITUTT HOMEOPAT MNHL ERIK JUNKER SÆVOLD 1600 Fredrikstad Tlf. 032/104 76 Høy varmeeffekt i3etasjer -1{,\ 106PM>n•h €nuS;"' 1· llll•9~k-k(~< ;wf;l.klø ~c.m ,~~,~ , • W ro.M"<-'Iolf1 4 m • l~i'll~.« · fo sove JOHN SIMONSEN Afs ~ ' k kar'N'I'oo•o•o -llrm& -t~lef uln,~,". Wf ~ TRE OG JERNVAREFORRETNING '}~ .fti .. me. "'l~~ FREDSIKSTJ OLA A:MUNDSEN UR & OPTISK FORRETNING STORGT. 9 - TELEFON: 81 278 1750 Halden ZOO SENTERET KVAL1T l:1 & Sl:.KVIC.I:: I:N ÆHl:S S/\K Tlf.:032/ll 761 ~~r·lf'!h.!l IJampslupshryggcn 6, 1750 HALDEN 1600 Frctlrikstatl 53 «Alle som installerer de nye gjennomstrøm ningsovnene fra Glamox får i vinter en jevn og behagelig innetemperatur, f.eks. 22°C om dagen og 1 re om natta. Ovnene har elektronisk termostat og kan fås med elektronisk enhet som senker temperaturen i ca. 7 timer pr. døgn - dette sparer opp til 15% strøm.» - Oline, hørte du det? Hvis vi vil kan vi få kjempe vær i hele vinter. Kom igjen, vi må se på disse ·-.Glamoxovnene . (IGLAMOX electronic -OVN ER DU KAN STOLE PÅ 54 Haraldsøn A/S, Postboks 12, 1751 Halden. Tlf. (031) 83 700 lokal-avisa for Fredrikstad-distn1ltet 55 BLADETS RETURADRESSE: NATUR l ØSTFOLD, P.boks 1151, 1601 Fredrikstad SPAREBANKENE FØRST l NORGE Har du fylt15å.r? Da kan du få lønnskonto og miniBank-kort. SPAREBANKEN BORGE • FREDRIKSTAD • HVALER • KRÅKERØY • ONSØY • RÅDE Trykk: M0klegaard, Fredrik:. lad