slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:24 Side 1

NR. 4/14 – ÅRGANG 55 med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

God høst i FOTO: TOM SULCER./WIKIMEDIA TOM FOTO: Årets høydepunkt Et sommerlig besøk i Øster- rike ble en flott opplevelse for en stor gruppe ung- dommer fra Slettebakken. Slettebakken Side 2-3

Kirken er stengt for ombygging, men menighetslivet ellers tar slett ingen pause. Side 22 og 24

Annerledes cruise Sjømannskirken fyller 150 år i år og inviterte til cruise på skoleskipet M/S Gann, med innlagte besøk i sjømannskirkene i våre naboland. Side 6-7

Skrivekurset Skrivekurset i Slettebakken har resultert i mange fine tekster. Du han lese en av disse i dette bladet. Side 18

www.slettebakken-kirke.no slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:24 Side 2

Kirke på mange steder

Denne høsten pusses kirken vår opp, Destinasjon ogvi samles i andre lokaler til gud- stjenestefellesskap og andre samlinger Østerrike:

REFLEKSJON AV LARS PETTER EIDE

Vi har hatt en gudstjeneste i gymsalen på Slette- bakken skole og ble nostalgiske over at det net- topp var skolen som ble brukt som kirkerom før kirken vår ble bygget for over 40 år siden. Også 2. november skal vi samles der. I sommer var vi to ganger på Slettebakken Me- nighets Eldresenter og feiret sommergudstjenes- ter på varme og fine sommersøndager. Ellers blir Storetveit kirke også vårt kirkerom en gang i måneden. Det er gudstjenester på Sæ- dalen skole to søndager hver måned, og vi skal samles i Baptistkirken en søndag sent i oktober. Menigheten samles selv om kirken vår pusses opp. Vi får møte hverandre og Gud innenfor an- dre vegger enn de vanlige, og det er godt å møte hverandre. Vi oppdager at fellesskapet i menig- heten er fantastisk verdifullt, og at det er godt å møte hverandre, oppmuntre hverandre og se hverandre. Det indre fellesskapet i menigheten kommer enda klarere til syne nå når kirkebygget vårt er stengt, og kirkestedet vi møtes i får tre litt i bakgrunnen. Gud ble ikke igjen i Slettebakken kirke, men ble med oss ut på stedene der vi møtes. Engelen på veggen, Budbringeren, henger der inne og våker over kirken vår til vi kommer tilbake, men Gud er med oss gjennom livene våre, i gudstjenestene vi feirer andre steder og på samlingene vi har i hele vårt menighetsarbeid blant små og store. Han styrker oss og hjelper oss, veileder oss og velsigner oss hvor enn vi er i livet også denne høsten. Vi kan glede oss over samlingene i høst, og vi gleder oss til den 30. november da kirken åpner igjen, og vi skal samles til Lys Våken og Festguds- tjeneste 1. søndag i advent 2014. Vi har et himmelhåp i vente på den andre siden en gang. Jesus gjorde alt ferdig den aller første på- skedag. Det er håpet vårt. Før den tid kommer, samles vi og bygger hverandre opp i me- nigheten vår, og denne høs- ten: I kirken vår på mange uli- ke steder. ●

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller Annonser: Frode Høyte - [email protected] sendes [email protected] Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 - Digitalfoto: Benytt høy oppløsning. [email protected]. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer. ER Lokalredaksjon: Frode Hjertnes, 928 31 919 - Slettebakken menighetsblad utgis av me- JØM KE IL T nighetsrådet i samarbeid med BKF og de an- M [email protected]> Trykk: Bodoni, Straume dre menighetene i Fana prosti og sendes alle Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor, Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen hjem i menigheten. Vi tar mot artikler av uli- 2 4 9 55 39 04 40 - [email protected] (Kun henvendelser 1 9 6 ke slag og gjerne også tips til reportasjer. Trykksak ang. «fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se s 13. Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 18. november

2 september 2014 slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:32 Side 3

Jodltour 2014 Klokken 04.00 den 18. juli møttes første flygruppe på Flesland flyplass til det som skulle bli årets høydepunkt!

AV HÅVARD TRÆTTEBERG OG EINAR EIDE

Østerrike var destinasjonen og alle gledet seg voldsomt. Vi landet i Munchen og tok en snartur innom Olympiaparken før vi kjørte videre til Østerrike. Vi fikk oppleve de fantastiske bademu- lighetene som noen av campingplassene i Østerrike har å by på. Vann for- flott campingplass i idyllisk natur. Vi lek- te, hadde gudstjeneste og sang flotte sang- andrer alt! er rundt et flammende leirbål som blusset opp mot den stjernefylte himmelen. Årets TV-aksjon arrangeres Alt dette med østerriske fjell som om- 19. oktober og går til Kirkens kranset oss. De neste dagene fikk vi skyte med pil og bue, bade i et lite vann og spise Nødhjelp og arbeidet med å sikre tilgang til vann for over en million mennesker. Det var en super kombinasjon med masse lek og sang, men samtidig mer seri- • Du kan melde deg som bøssebærer øse andakter. ved å kontakte din lokale menighet, Vi fikk testet lavvoene i både regn og sol, skolebnes foreldreutvalg, gjøre en før vi slengte oss i bussen og ble kjørt til de henvendelse via blimed.no (fra au- gust) eller ringe 02025 (fra septem- ber).

• For bare 200 kroner kan du gi vann til ett menneske for resten av livet. den himmelske pommesfriten som de lagde på campinplassens egen restaurant. • Pengene går til vannprosjekter i De siste to dagene bodde vi på hostell. åtte land: Haiti, Afghanistan, Pa- Vi fikk en fri bydag der vi fikk oppleve den kistan, Sudan, Sør-Sudan, Soma- middelalderske byen Salzburg. Alt toppet lia, Etiopia og Tanzania. seg, når vi fant ut at vi gikk i gaten berømte Alpene. Alle ble kjempemotiver- MOZART hadde vokst opp i. Og at vi • Aksjonen har fått navnet «Vann te hver gang man snudde seg og så at byen hadde handlet mat i Mozarts barndoms- forandrer alt» fordi vann er en vi startet fra ble mindre og mindre. Etter hjem. Etter to fantastiske uker, var det på grunnleggende forutsetning for alt tre dagers fjelltur og en stigning på cirka tide å ta turen tilbake til Norge. Litt mot- liv og utvikling. 1000 høydemeter, fikk vi slappe av på en villig satte vi oss i setene på flyet og alle de gode minnene snurret rundt i hodene våre. • Tilgang til vann gjør at mennesker Tusen takk til Komiteen som gjorde overlever og får bedre helse. dette mulig for oss! Vi gleder oss til Kvinner og barn trenger ikke gå i mange, mange flere turer med ungdoms- flere timer hver dag for å hente arbeidet! ● vann. Det gir dem muligheten til å gå på skole og arbeide, noe som ut- vikler hele samfunn. ●

september 2014 3 slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:24 Side 4

Min salme «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom» Jeg vil skrive om en salme som har en spesiell betydning for meg.

AV TROND BJERKE LARSSEN Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom hadde sunget sa min mor: Takk for sangen. Der var en fred i rommet når jeg sang disse I 2001 døde begge mine Mitt hjerte alltid vanker hellige sangene. foreldre. Min far i januar i Jesu føderom . Jeg følte at sangen styrket og trøstet hen- nesten 86 år gammel og Der samles mine tanker ne i dødsprosessen. Der var også en fred i min mor i august 84 år som i sin hovedsum. mitt eget sinn, en følelse av å gjøre det rik- gammel. Der er min lengsel hjemme, tige. Disse sangene som påkaller ham som Min far var oppvokst i og min der har min tro sin skatt har det evige livs ord. Som Peter sa til Her- mor i Oslo. Min mor fant veien til Kristus Jeg kan deg aldri glemme ren dengang mange forlot ham: Da spurte noen måneder før hun døde og gikk da til velsignet julenatt. Jesus de tolv: Vil også dere gå bort? Men Si- nattverd. Min mor var helt åndsfrisk og mon Peter svarte: Herre, hvem skal vi gå til? klar inntil dødsøyeblikket den kvelden Akk, kom jeg opp vil lukke Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at hun døde. mitt hjerte og mitt sinn. du er Guds Hellige.JOH.6, 67-69). Hun sovnet stille inn mens hun betraktet og full av lengsel sukke: De samme sangene sang jeg også for min noen familiebilder sammen med min yng- Kom, Jesus, dog herinn! far den siste gang han var ved bevissthet i re bror. Hun hadde hjerte- og nyresvikt og Det er ei fremmed bolig, samvær med meg, omtrent to uker før han gjennopplivning hadde ingen hensikt. du har jo selv den kjøpt, døde. Hun hadde ikke smerteplager. så skal du blive trolig Noen få timer før hun døde sa hun til her i mitt hjerte svøpt. «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom» meg: Syng Trond, syng. Jeg sang da to vers er skrevet av H.A. Brorson i 1732. Melodi- fra salmen: «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu I tillegg sang jeg også «Navnet Jesus blek- en er en norsk variant av svensk folketone føderom». ner aldri, tæres ei av tidens tann». Etter at jeg fra Vestergøtland 1816. ●

Sommerbønn for høsten Ver saltet på jorda

Jeg vil starte med en Også i høst er dette vår visjon. Også i Vi kom i skade for å gjengi Lillian bønn som jeg lærte i høst er vi en menighet som lever og puster Kvinge sitt dikt på en noe unøyaktig sommer og har stor aktivitet. Selv om kirkebygget måte i forrige nummer. er stengt for oss som ikke arbeider med å Redaktøren legger seg flat og tryk-

AV INGER MAREN TVEIT, reparere det, så er ikke menigheten ker diktet på nytt - denne gang i MENIGHETSRÅDLEDER stengt. korrekt gjengivelse: Jeg gleder meg over å møte de samme Vi står for ditt ansikt, Gud kjente ansiktene til gudstjenester i andre Ver saltet på jorda - forbundet med jorden som du elsker. rom enn det vante. Om det er på Slette- Vi står for ditt ansikt Gud bakken skole, i Storetveit kirke eller i du kristensjel, - og strekker oss mot himmelen Baptistkirken. så frelsa når ut som du lover oss. Og jeg gleder meg over å høre om akti- og vert mange til del. Vi står for ditt ansikt Gud vitetene i Tranehuset, i Baptistkirken og i - som barn av himmelen og jorden. Turnhallen. Jeg håper at de som ønsker La lyset ditt skine Vi står for ditt ansikt Gud det har funnet veien til de møtestedene de - trofaste mot jorden vil være med på. Jeg håper dere finner in- så alle kan sjå, og åpne for deg. formasjon om hvilke lokaler som benyt- det er Jesus du fylgjer tes, enten du finner det her i menighets- og ventar på. Den er en god morgenbønn som jeg syns bladet eller på hjemmesiden til menighe- passer godt for menigheten vår som har vi- ten. Eller at du har noen du kan spørre. ● LILLIAN KVINGE sjonen: Jordnær – himmelvendt. God høst!

4 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:28 Side 5 MAGNE FONN HAFSKOR ILLUSTRASJONSFOTO:

Sjømannskirken 150 år: Hjarteleg til lukke! REFLEKSJON

Takka vere Sjømannskirken, kan For samtidig som Sjømannskirken er ein laup og gravferd, samtalar og kulturopp- Bjørgvin bispedøme skryte av at samlingsstad for nordmenn i utlandet, så levingar av mange slag. det er bispedømet der sola aldri er den også ei bru inn i det lokalmiljøet der arbeidet er etablert. Ei hjelp når folk blir sjuke på tur, misser går ned! passet eller blir rana, og ikkje minst nær- Som namnet seier, var sjøfolk hovudmål- vær når store dramatiske og tragiske AV PROST PER BARSNES, gruppe då Sjømannskirken vart grunn- ulukker skjer. Sjømannskirken er Den lagt for 150 år sidan. Men alle kategoriar norske kyrkja sin forlenga arm heimanfrå Bjørgvin biskop har alltid nordmenn har alltid vore velkomne! I dag til nordmenn som er utanlands for kor- vore Sjømannskirken sin er det ikkje så mange sjøfolk att, men aldri tare eller lengre tid på alle kontinent og på tilsynsbiskop. Då Per Løn- tidlegare har så mange nordmenn vore på oljeinstallasjonane i Nordsjøen. ning vart innsett som biskop i Bjørgvin, reisefot i utlandet. avslutta dåverande generalsekretær i Sjø- Vi takkar Sjømannskirken for eit fantas- mannskirken, Halfdan Tschudi Bondevik, Sjømannskyrkjene har difor meir besøk tisk arbeid gjennom 150 år! Måten Sjø- si velkomsthelsing slik: «Vi vil be for deg enn nokon gong, og organisasjonen hei- mannskirken er og arbeider på, er også eit over en hel verden!» Under alle himmel- ter no «Sjømannskirken – norsk kirke i inspirerande forbilde for oss i vårt heim- strøk er Sjømannskirken å finne, anten det utlandet». Men kvifor ikkje berre heite lege kyrkjelydsarbeid! er permanent stadleg nærvær med sjø- norsk kirke i utlandet? Sjømannskirken mannskyrkje, eller det er regelmessige vit- er uttrykk for kontinuitet frå grunnleg- Sjømannskirken er folkekyrkja jingar av ambulerande prestar til norske ginga til i dag. Men endå viktigare er det på sitt beste! kontingentar, som er for små til at det blir at Sjømannskirken er eit «varemerke». oppretta som ein eigen stasjon. I Sjø- Takk for at din kirke aldri sover! mannskirken kan det med rette syngjast: Når folk høyrer ordet Sjømannskirken, så Mens jorden ruller uten stans, får dei mange positive assosiasjonar: Sosi- ditt folk i vekselsang deg lover Den sol som vinker oss til hvile, alt fellesskap. Gjestmildskap. Lukt av va- for nattens ro og dagens glans nå vigsler andres arbeidsdag, fler og kaffi. Låg dørstokk og stor takhøg- og slik den stund for stund skal smile de. Ein heim borte frå heimen. Ein arena Hjarteleg til lukke til nye land og folkeslag. for gudstenester, dåp, konfirmasjon, bryl- med jubileet! ●

Kulturkalender Kveldsgudstjenester Besøkstjenesten i Fana prosti inviterer til Storetveit kirke: Kveldstoner og «Y-klubben» i INSPIRASJONSKVELD i Åpen kirke, onsdager kl.19. Ytrebygda kirke Kveldsmat i menighetshuset. Det blir i høst fire kvelds- Tirsdag 30. september kl. 19.00- Skjold kirke 26/10 kl. 17: gudstjenester i Ytrebygda kir- 21.30 på Nesttun eldresenter, Har- Mozart «Requiem». Cantus ke. Kveldsgudstjenestene er dangerveien 6A, Nesttun, like neden- med solister og over 100 an- for alle; ungdommer, voksne for Fana legevakt. dre korsangere fra Bjørgvin og eldre. Sang, musikk, fast Kirkesangforbund. liturgi med kort preken og «ELDRE OG VERDIGHET – Storetveit kirke: 27/10 «bønnevandring». Gudstje- DE FRIVILLIGES ROLLE» kl. 19.30: «Lys i høstmørket» nestene starter kl. 19 og varer v/Eirin Hillestad fra med Vokalgruppen YR m/fl. en knapp time. Verdighetssenteret. Søreide kirke 28/10 kl. 20: Fra kl. 17.30, inviterer Fana Enkel kveldsmat, samtale og infor- Foredrag med digital bildeut- diakoniutvalg beboere i bo- masjon om besøkstjenesten i pro- stilling ved Øivind Aschjem. fellesskap, brukere av botje- stiet. Arrangementet er gratis og nestene og pårørende til «Y- åpen for alle interesserte. Søreide kirke 1/11 kl. 19: Konsert med KløverKnekt og klubben». Salg av kaffe og Skarre R. Oppvarming ved kaker ( kr. 10 pr. person), sang Påmelding/spørsmål/skyss: SteinBeaten. og musikk og aktiviteter på Diakon Linda Bårdsen tlf. 55 36 22 85/483 02 448. kirketorget. E-post: [email protected] Skjold kirke 7/11: Besøk av Diakon Kjerstin-Marie Vereide, tlf. 55 59 71 15. Alle ønskes hjertelig vel- Stefanusmisjonen, Mamma E-post: [email protected] kommen til Ytrebygda kirke: Maggie, E. Skeie. Lokale kor Diakon Reidun Laastad Dyvik, tlf. 55 30 81 17. • Søndag 7. september Skjold kirke 9/11 kl. 18: E-post: [email protected] • Søndag 5. oktober Hardangerkoret. • Søndag 9. november VELKOMMEN OGSÅ OM DU IKKE HAR FÅTT MELDT DEG PÅ! Fana kirke, 16/11 kl. 19. • Søndag 15. desember Schuberts «Messe i G-dur». DEN NORSKE KIRKE Fana kyrkjekor med kor, Menighetene i Fana prosti solister og orkester.

september 2014 5

s felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:28 Side 6 På cruise med S jømannskirken

Hva kan vel passe bedre enn en sjøreise som innledning til Sjømannskirkens 150-årsjubileum?

TEKST OG FOTO: KNUT CORNELIUSSEN

Midt under «Tall Ships Race» kaster MS Gann fortøyningene og stevner ut forbi gamle seilskuter, som viser oss hvordan ski- pene så ut den gang Sjømannskirken startet opp sin virksomhet. Anledningen for seilasen er at Sjømanns- kirken, eller Den norske kirke i utlandet, fyller 150 år. Det som begynte som en tje- neste for norske sjømenn i utlandet, er etter hvert blitt en kirke for alle nordmenn uten- for landets grenser. Ikke så få turister fyller i dag kirkene på kjente turiststeder som Gran Canaria, Solgården i Spania, Ham- burg og et utall andre steder rundt på klo- den. Og vi er alltid velkommen til en god prat og gode vafler. CRUISE-DELTAGERE: Første rekke fra venstre: Anne Mari Iversen, Bibbi Inge- I lunt farvann brigtsen, Anne Karin Corneliussen. Nordsjøen ligger blank og innbydende Bak: Knut Corneliussen, Alf Iversen, fremfor oss. Knapt en bevegelse kjennes i Arne Ingebrigtsen og Terje Bjørdal. skipet. Solen skinner og kaster sine sølv- stråler over et dypt blått hav. Vi passerer ol- DEN FØRSTE SJØMANNSKIRKEN: jeplattformer, som forteller oss at det ikke Den tidligere sjømannskirken i Leith lenger gjelder at «Vår ære og vår makt, har (t.h) i Edinburgh er nå blitt kunstskole. hvite seil oss brakt». Nå er det oljepengene UNDER: TOWER BRIDGE: Selveste som gir oss makten, i alle fall for noen år Tower Bridge (under) løftet seg for å fremover. Vi er på vei til Skottlands oljeho- slippe sjømannskirken frem. vedstad Aberdeen, med en av de nyeste sjø- mannskirkene i verden. Praktisk plassert helt nede ved havnen, hvor vi blant annet mange minner om ham rundt i London. En finner mange norske supplybåter. liten pilegrimstur bringer oss blant annet til kirken All Hallows by the Tower, Saint Olave Church og flere andre steder hvor St. Bamse står vakt Olav blir hedret. Olsok feires i den norske En busstur gjennom det vakre landskapet sjømannskirken, hvor vi kan glede oss over bringer oss videre til Edinburgh, hvor den sang og historier om Alf Prøysen av Anne første sjømannskirken ble bygget, etter ini- Flugstad. Kirken er naturligvis viet St. Olav, tiativ fra presten og bergenseren Johan og ble åpnet av kronprins Olav i 1927. Storjohann - sjømannskirkens far. Nå er kirken blitt kunstskole. Underveis passerer Hedersplass på Themsen Europas største havneby vi den lille byen Montrose, med statuen av Ikke alle får oppleve at ærverdige Tower den norske skipshunden Bamse, en St. Bridge åpner sine porter, men noen høyt i Jubileumscruiset fortsetter, og godværet Bernhardshund, som ble maskot for den hierarkiet må ha trukket i noen tråder. Til følger oss. Ut gjennom Themsen og over norske marinen i Storbritannia under kri- ære for Sjømannskirken slipper vi inn og får den engelske kanal skinner solen og baker gen. Han var et symbol for det frie kjem- fortøye inntil museumsskipet «Belfast», alle på soldekket. Rotterdam med sin kjem- pende Norge. Nå står han stolt med sin ma- med Tower som nærmeste nabo. Vi ankom- pehavn er neste stopp. Sjømannskirken her rinelue, og ser for all fremtid ut over havnen mer London 29. juli. Her feires tusenårsju- har også jubileum, det er hundre år siden i Montrose. bileet for vår egen Hellig Olav, og vi ser den ble bygget på Rotterdams høyeste

6 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 7 På cruise med S jømannskirken

LONDON: «Gann» fortøyd ved punkt, en halv meter over havet. Den er HMS «Belfast», en lett krysser som Rotterdams største trebygning, og ligger tjenestegjorde under hele 2. ver- vakkert til i utkanten av en fredelig park. denskrig og senere under Korea- «Kirken i parken» kalles den gjerne. En krigen. Museumsskipet er et sen- «harbour»-tur viser oss den enorme hav- tralt britisk krigsminnesmerke og nen, hvor vi passerer mange norske båter gjestende skip får ære av en slik med Bergen som hjemmehavn. Rotter- fortøyningsplass midt i London by! dams arkitektur imponerer oss med fantas- tiske bygninger og bruer. Her kan norske arkitekter og politikere få mange impulser.

ST. OLAVS KIRKE: Fest på sjø- Da bombene falt mannskirken i London (under). Vi reiser videre til sjømannskirken i Ham- Kirken i London møter omkring burg. Den var i drift under hele krigen, og 25.000 mennesker hvert år. hadde stor betydning både for sjømenn og krigsfanger. Les boken «Tukthusfangenes engel» om Hiltgunt Zassenhaus, og bli im- ponert over hva ett menneske kan utrette. Hamburg ble fullstendig utbombet under krigen. Det største angrepet skjedde den 28. juli 1943, da store brannstormer herjet og over 40.000 sivile ble drept. Også sjø- mannskirken ble rammet, med den triste følgen at vaktmesteren omkom da han prøvde å redde noe av utstyret. Nå finner vi en moderne og fin kirke på stedet, til glede for sjøfolk, fastboende og turister. ●

MARINEHUNDEN BAMSE: Kjent av tu- KIRKEN I SKOGEN: Sjømannskirken (over) sener av sjømenn under krigen skuer er Rotterdams største trehus, og ligger faktisk Bamse (t.v.) fortsatt ut over havnen på den denerlandske havnebyens høyeste i Montrose. punkt – en halv meter over havet!

september 2014 7 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 8 Frivillig, men uunnværlig

Alle som har vært innom Søreide kirke, har møtt Even Aarvik. Han står som regel i døren og tar imot. Men de som bare har truffet Even ved døren, kjenner bare en liten del av historien. For Even er med på det meste som skjer i Søreide kirke.

TEKST OG FOTO: HANS JØRGEN MORVIK uansett å ha noe å gjøre, og det jeg bidrar gudstjeneste eller et annet arrangement. med her er meningsfullt. Men jeg ville ikke Bortsett fra kirkens ansatte er han nok – – Det har jeg heldigvis ikke regnet på. Men gjort det hvis ikke jeg trivdes med det. med god margin – den som tilbringer mest det er jo enkelte som spør om jeg bor her, Even er med på mye. Vi kan regne opp tid i kirken. Vi pleier å si at ingen er uunn- svarer han når vi spør hvor mye tid han bru- det viktigste: Gudstjenestemedhjelper/ værlige. Men i Søreide kirke er vi ikke så ker i kirken. Sannsynligvis ligger det et sted klokker. Menighetsrådsmedlem siden sikre på om dette gjelder Even. mellom 15 og 50 timer i uken, alt etter hva 2005. Oppsynsmann for Ungdomslokalet. som foregår . Nå må det rett nok sies at en Fast kaffekoker til kirkekaffe og stort sett Oppvokst i Ervik del av disse timene går med til kaffedrikking alle andre arrangementer. Praktisk med- og gode historier. For Even har lest mye, hjelper for kirketjener. Han deltar han på Det var ikke gitt fra starten at Even skulle spesielt historie, og deler gjerne av sin kunn- det meste som skjer, og er med i både Dia- bli så tett knyttet til Søreide kirke. Even skap. konatet og Lokalhistorisk Forum. vokste opp i Åsane, nærmere bestemt i Er- vik, der nesten hele familien var knyttet til Kalvatræet skole. Både mor, far og Even Mange oppgaver Stiller alltid opp selv har jobbet der. Rett nok ikke alle samti- – Jeg trives her, sier han. – Det er et godt Even er en person som alltid stiller opp. dig. Men i 2000 flyttet familien hit til Sør- miljø å være i. Som uføretrygdet ønsker jeg Han skal være ganske syk for å stå over en eide. Evens mor het Søreide før hun giftet

8 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 9

STILLER ALLTID OPP: Vi pleier å si at ingen er uunnværlige. Men i Søreide kirke er vi ikke så sikre på om dette gjelder Even.

Menighetsbladet vil presentere og gjøre litt stas på noen av de mange flotte frivillige medarbeiderne i menighetene. Tidligere har vi møtt ildsjeler i menighetene i Fana, Skjold og Storetveit, denne gangen er stafettpinnen i Søreide. Deretter går den videre til Slette- bakken, Bønes og Birkeland.

VELKOMMEN TIL KIRKE: Even står som regel i døren og tar imot når det er guds- tjeneste.

seg, så her kunne de bygge hus på egen likevel flott tid. Og så var det jo en ekstra gen (3. oktober), men ville nok heller hatt grunn. Even oppdaget først Lokalhistorisk stor glede å komme tilbake til kirken etter- fødselsdag 6. juni - for det er den svenske forum. Det ble hans vei inn i kirken. Fra på, da det meste var nytt og forbedret. Jubi- nasjonaldagen. Og her er vi ved et vanske- 2001 begynte han å gå fast til gudstjeneste. leet i fjor var også en stor opplevelse. lig punkt. For de eneste søndagene Even Og etter hvert som tiden gikk engasjerte – Er det noen spesielle oppgaver du set- ber om permisjon fra Søreide kirke, er de han seg mer og mer i arbeidet. ter ekstra stor pris på? søndagene det holdes svensk gudstjeneste – Stort sett alt jeg er med på er kjekt, men her i byen. Det er heldigvis ikke så ofte. jeg setter nok aller størst pris på å få være – Hvor kommer dette med Sverige fra? Da kirken holdt stengt med som sakramentsmedhjelper ved dåp – Kanskje kommer det av at jeg så mange – Er det noe du ser tilbake på med spesiell og nattverd. Men også det å være med å svenske filmer som barn, svarer han. glede fra disse årene du har vært engasjert i lage i stand for arrangementer, og så se at de Dette ledet over i interesse for svensk lit- kirken? som kommer er fornøyde og glade for det teratur, musikk og film som voksen. – Det var jo ikke bare kjekt det året vi arbeid som er gjort. – Siden har det vel blitt en slags merke- holdt kirken stengt for ombygging (2005- lapp ved meg – som jeg trives ganske greit 2006) og holdt til på Skranevatnet skole, med. Jo mer folk kommenterer min svenske Du gamla, du fria men samtidig er det noe jeg har veldig gode interesse, jo mer holder jeg på den, sier Even minner fra. Det var en anstrengende, men Even fyller 50 år på den tyske nasjonalda- med et stort smil og en rungende latter. ●

september 2014 9 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 10

Egil Hovlands liv og virke, del to. Fra 1970-tallet: Lovsang og t

«Din musikk er som å se lukt i helvete, men også som å skue like inn i himmelen», sa biskop Alex Johnson i sin tale til Egil Hovland på 50-årsdagen. Han døde 5. februar i fjor, men musikken lever videre.

AV LISE MCKINNON teratur, senere også klassisk og moderne Glemmen har vært mine sensorer. Mye er for- dramatikk og spesielt mange sangtekster. I kastet fordi jeg har merket at de ikke har mot- Det er ikke mulig på bare noen få sider å gi 1950 debuterte hun som forfatter med en tatt det», sa han i et intervju. Intervjueren en fullgod beskrivelse av bredden hos et så barnebok, senere ble det også bøker for bemerket at musikken vel ikke sto alene, produktivt og allsidig menneske som Egil ungdom og voksne. tekstene var også viktige? «Helt åpenbart», Hovland. Her vil det bare bli trukket frem I 1960 utga hun «Kyrkoviser fõr barn» var svaret. «Så det var et lykkens treff at jeg litt fra hans virksomhet fra 1970-tallet og sammen med Anders Frostenson, og var fikk kontakt med Britt G. Hallqvist. Hun er utover, ting som var viktig for ham selv og med i arbeidet for ny svensk salmebok. Hun pedagog og utrolig flink til å treffe med sine som kanskje er av spesiell interesse for van- er blitt spesielt rost for sitt gode og «sang- tekster. Hun er konkret». lige kirkegjengere. bare» språk og for evnen til å nå frem til Men en mann så aktiv og produktiv som barn. Det var imidlertid først med «Måne Egil Hovland satt selvfølgelig ikke og «sys- og sol» at hun for alvor kom inn i Egil Hov- let» bare med barnegudstjenester og bibel- Bestillingsverk lands liv. Denne salmen, som er blitt kalt en spill. Ordet sentral blir brukt om ham i så Hovlands samarbeid med svenske Britt G. «kirkeschlager», ble opptakten til et mange- mange sammenhenger: Han var ordfører i Hallqvist og noe som skjedde mens han var årig og fruktbart samarbeid mellom disse representantskapet for Tono i 21 år, skrev medlem av Liturgikommisjonen er viktig i to. I vår nye salmebok er det 16 tekster av artikler, var huskomponist på sommerkurs i denne sammenhengen. Den 26. januar Hallqvist, 11 av dem med tone av Egil Sverige (hvor han for første gang møtte 1974, samme dagen som han fikk det triste Hovland. Britt Hallqvist), drev sitt eget noteforlag budskapet om vennen Olav Hillestads død, EGHO, deltok i debatter og selvfølgelig fikk han et brev fra Sverige, fra Kyrkohand- fløt «lavastrømmen» av komposisjoner hele Bergenspatriotisk sidesprang bokskomitéen som gjerne ville ha ham til å tiden. komponere Laudamus til familiegudstje- Men samarbeidet dreiet seg ikke bare om nestebruk. Mens han satt i sitt arbeidsvæ- salmer. 1970-tallet ble barns tiår i kirkelig «Underlødig sviskemusikk» relse med brevet og leste den foreslåtte tek- sammenheng; nå var det deres tur til å få en sten til de nå så velkjente ordene «måne och gudstjenesteform som de kunne føle seg Egil Hovland hadde, hvor villig han enn sol, vatten och vind», hendte det noe som hjemme i. Tidligere var det ungdommen hadde vært til å eksperimentere innen den best kan gjengis med hans egne ord: det gjaldt. Der hadde Olav Hillestad gjort verdslige musikken, ønsket å holde «sin sti «Allerede mens jeg leste de tre versene, skjedde en stor innsats allerede fra slutten av 1950- ren» når det gjaldt kirkemusikk. Gregori- det noe merkelig. På veggen i arbeidsrommet tallet, noe han entusiastisk fortsatte med ansk sang var en god ting, mens jazz og pop mitt hadde jeg fotos av barnekorene mine i frem til sin død i 1974 (og - for å ta et lite hadde ingen plass i kirken, mente han. Det Glemmen kirke. Plutselig var det som om bar- bergenspatriotisk sidesprang - det første var derfor naturlig at han var en steil mot- na fikk vinger og svevde omkring i rommet. Jeg norsk Ten Sing-koret ble startet i Bergen stander av det som Hillestad stod for og tok faktisk et noteark og holdt det opp i lufta, og høsten 1967 av presten Kjell Grønner). dennes entusiasme for de nye rytmene. Men det var som om barna ble til toner som dalte Bibelens fortellinger skulle levendegjøres gradvis ble han nok påvirket av Hillestad et- ned på notelinjene. Melodien ble til på rekord- og presenteres for de yngste kirkegjenger- tersom vennskapet mellom dem utviklet tid. Først skrev jeg omkvedet: «Herre, vi tackar ne, og selvsagt skulle barna også delta i seg. Og etter at han i kom inn i Liturgikom- dig, Herre, vi prisar dig, Herre vi sjunger ditt fremførelsen. Det resulterte i en rekke bi- misjonen «bakveien», skjedde det noe som heliga namn». Det tok tyve sekunder. Dernest belspill: nr. 1, med tittelen «Syng, mitt hjer- gjorde hans venner i Musica Sacra og Kirke- kom melodien til versene. Hele sangen var fer- te», handlet om de ti spedalske, nr. 2 het sangforbundet virkelig sjokkert. Hovland dig på mellom tre og fire minutter». «Mannen i treet». Nr. 10,«Noa går i land», ble «hadde begynt å lefle med det mange mente var uroppført i Glemmen kirke i 1988. Alle dekadent og underlødig sviskemusikk». hadde tekst av Britt Hallqvist, og i verkfor- Æresdoktor i teologi tegnelsen for noen er Arne Brunvoll nevnt Åpent brev til departementet Forfatteren, Britt G. Hallqvist, hadde Hov- som oversetter. Egil Hovland hadde jo lang land hørt om tidligere, men det skulle gå erfaring med barnekor fra Glemmen kirke, I 1976 skulle Liturgikommisjonen ha en enda et par år før han traff henne. Hun var kirken han kalte «mitt musikalske laborato- sesjon på Utstein kloster. Før dette møtet født i 1914, hadde studert nordiske språk, rium». hadde 40 prester skrevet et åpent brev til litteraturhistorie, teoretisk filosofi og tysk departementet om at når det skulle komme (men det er ikke korrekt det som står i Wi- ny salmebok, måtte man sørge for at den Et lykketreff kipedia; at hun hadde doktorgrad i teologi. også inneholdt et fyldig utvalg av bedehus- Hun ble æresdoktor, og det er noe ganske «Her har jeg kunnet prøve meg frem, teste ut sanger og vekkelsessanger. Til dette bemer- annet!) I årene som «prestfru» med mindre- mine ideer. Og her hvor jeg har kunnet være ket Hovland at «en henvendelse fra 40 prester, årige barn begynte hun å oversette barnelit- sammen med barna, Herlig!» (…) «barna i en kan jo ikke bare sitte stille og si at dette her

10 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 11 takknemlighet

BIOGRAFI: De fleste sitatene i ar- tikkelen er hentet fra Geir Harald Johannessens bok «Egil Hovland. Englene danser på tangentene» (Lunde forlag, 1999). Den er livlig og humoristisk, og anbefales varmt!

bryr vi oss ikke om! Jeg satt jo ikke på egne vegne der i kommisjonen, jeg satt der og skulle lage noe for brukerne, for Kirken. Og da sa jeg til meg sjøl at nå skal du sette deg ned og analysere. Når du er motstander av en ting, hvorfor er du egentlig det? Så tok jeg for meg den sangen som heter «Vi stem- mer i en frydesang». Hva er det egentlig for noe i veien med den?»

Arrangerte bedehussang Sangen var allerede stemt ut av de fleste i kommisjonen, men for å «gjøre bot» mot Han var seg sjøl. sitt eget nei, til en sang som ble dømt 100 prosent. Han liknet ikke på uverdig til å tas med i en ny salmebok, noen ting! Og så la jeg merke til mer ut fra kategori enn for kvalitet, laget hans tro. Jeg skjønte jo at jeg opp- Hovland et arrangement av melodien. levde vitnesbyrdet hans». Under Kirkedagene i året et- ter klarte hans venner Kvam og Herres- Uredd og ekte thal å få satt den opp som nattverdssalme i Domkirken på en gudstjeneste under Alt dette, som er plukket ut møtet. «Det ble jo mildt sagt ikke nådig tatt av karakteristikken Hov- opp av alle bak kulissene. Per Frithjof Bon- land ga Samuelsen, kun- saksen, for eksempel, domorganisten, ble ra- ne vi bruke om Hov- sende, vet du». Men Hovland fikk mange land selv. Han var positive reaksjoner fra folk i etterkant, og ekte og helt seg selv. fikk selv et meget godt forhold til bede- Aldri redd for å tale hussanger etter denne hendelsen. Det biskop, domprost eller var tross alt denne musikken han kjente annen «øvrighet» midt godt fra barndommen, men hadde kom- i mot når det dreiet seg met i opposisjon til under sin formelle om kvalitet i kirkemu- musikerutdannelse sikk. Heller ikke var han redd for å revurdere sine me- ninger eller slå inn på nye vei- Beundret Åge Samuelsen er. Og gjennom sitt arbeid vis- Et av kapitlene i Geir Harald Johannes- te han også sin tro. Lovsang og sens Hovland-biografi har overskriften takknemlighet var nøkkelord, «Herrens jubelgutt», og handler om og salmen «Lukk opp kirkens EGIL HOV- hvordan Hovland «fant» Åge Samuelsen dører» kan stå som uttrykk for LAND MED og ble en stor beundrer, og senere venn, av målet i hans liv og gjerning. BASUNENGEL: ham. Det var helt tilfeldig at Hovland Avistegner og kjøpte en kassett med Åge Samuelsen på Dette er andre del av en artikkel om illustratør Finn en bensinstasjon i Fredrikstad og spilte Egil Hovland. Første del stod på Graff laget dette den på vei til et møte i Oslo. «Underveis trykk i årets påskeutgave. Vi vil rette praktfulle ble jeg mer og mer betatt av stemmen hans, en spesiell takk til Finn Graff for ut- portrettet av og spillingen, og sangene og det han pratet lån av hans velkjente karikaturteg- komponisten innimellom. Jeg opplevde ham som så ekte. ning av komponisten. ● i 1979.

september 2014 11 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 12

Solidaritet med menneske på flukt Den store felles- markeringa ved Den blå Steinen 23. august kom i stand for å visa solidaritet med dei undertrykte i Irak og Syria.

Der utset IS-militsen kurdarar, moderate sunnimuslimar, sjia- muslimar, kristne og andre mi- noritetar for groteske overgrep og massemord. Representantar frå samtlige av bystyrepartia deltok. Hovedappellane ble Over: Markeringa ved Den blå Steinen laurdag 23. au- haldne av Veman Linevai frå gust kom i stand for å visa solidaritet med dei undertrykte Kurdisk Studentunion i Ber- i Irak og Syria. FOTO: ALI WATTI gen, Momodou Bandeh frå Til venstre: Lege Ali Watti er kurdar, oppvaksen i Syria og Bergen Moske og Øystein har permanent opphald i Noreg. Til aksjonen fekk han laga Skauge frå Den norske kir- eit banner som viser menneske på flukt. Det einaste dei har ke/Mellomkirkelig råd. med seg er minner om eit utbomba hus. – Dei kan ikkje gå - Ei grense er no passert for tilbake, men vegen dei går på er heller ikkje trygg, seier det vi kan tole. Våre grenser må han. Watti held banneret saman med Arnstein Eide Hetle difor opnast for dei som er jaga frå Bergen senter for minoritetsungdom. FOTO: PRIVAT frå heim, land og folk. Det vil kyrkja løfte fram, sa Skauge, og av dei fanatiske IS-tilhengja- som kristne, som kyrkje og som trua, forlate landet sitt, og som viste til at kristne, kurdarar, rane. nasjon er tida komen for oss til å får smake terror på kroppen. moderate sunnier, sjiaer og je- - Med grotesk vald har dei handle i møte med dei som - Tru kan flytte fjell. Tru skal sidiar vert møtte avretting, stått fram frå djupet av eit des- gjennom trugslar og vald vert vinne på Sinjarfjellet, sa Skau- halshogging eller deportasjon poti, fortsatte han, og la til at fordrivne og tvinga til å gje opp ge til den store forsamlinga. ● Kirkeakademiets høstprogram Jubileet for 1814 minner om vår Høstens fordreagsholdere på Bergen kirke- kulturelle arv, og utfordrer oss til å akademi: Rolv Nøtvik Jakobsen, Henrik Syse og Erik A. Nielsen. velge hva vi vil føre videre til nye FOTO: PRIVAT/PRIO/KØBENHAVNS UNIVERSITET generasjoner i Norge.

Høstens program for Bjørgvin kirkeaka- kulturhistorie? Noen av tekstene vil vi • Salmens forvandlinger - en lille dansk sal- demi gjør oss blant annet bedre kjent med også synge sammen. Onsdag 1. okt. kl. 19, mehistorie. Teolog og filolog Erik A. Ni- avdøde diktere som fortsatt bør ha en le- Café a Capella i Johanneskirken. elsen arbeider nå med en dansk salmehis- vende stemme i vår kultur. På alle møtene torie i fire bind, og gir oss del i noen høy- er det anledning til dialog og drøfting med • En filosofs tanker om tro i vår tid: Gir det depunkter. Samarbeid med Bergen kirke- foredragsholderne. mening å tro på Gud i dag? Kan vi ta med autunnale, Festival for kirkekunst og mu- oss vår kritiske tanke og vår kunnskap om sikk. Se www.kirkemusikkibergen.no • Johan N. Brun: «Jeg fik da Lyst til Vers» naturen og samtidig være troende? Er religi- Lørdag 1. nov. kl. 13, Litteraturhuset, Trønderen Johan Nordahl Brun publiser- onens spørsmål og svar en helt sentral dimen- Østre Skostredet 5-7. te gjennom hele livet tekster i bunden sjon ved det å være menneske? Filosof og form i svært ulike sjangre: både drama- forfatter Henrik Syse er forsker ved Insti- Bjørgvin kirkeakademi er en selvstendig be- tikk, leilighetsdikt, salmer og sanger. Teo- tutt for fredsforskning, og underviser ved vegelse som ble stiftet i samarbeid med Bergen log og bibliotekar Rolv Nøtvik Jakobsen, Forsvarets Høyskole. Møtet arrangeres i domkirkes menighet, Studentmenigheten og som har skrevet doktoravhandling om samarbeid med Kulturuken i Olsvik kirke, Bymisjonen. Vi vil kirkens kulturansvar på Brun, og vil presentere noen av tekstene i der 16 bildende kunstnere og kunsthånd- alvor, et forum for fordypning og menings- sin historiske sammenheng. Hva kan tek- verkere stiller ut. Torsdag 23. okt. kl. 19.30 brytning, dialog og kommunikasjon mellom ster om alt fra sykdom, selskapsliv, gudstro (merk tiden!), Olsvik kirke, Olsvikåsen kirken og grupper innen kultur og samfunns- til naturopplevelser lære oss om vår nære 109, 5183 Olsvik. liv. Les mer: www.kirkeakademiene.no ●

12 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 13

Arven etter Eidsvoll: En kirke for alle Takk! Takk for at Anders, Terje og jeg fikk denne flotte opplevelsen. Takk for at verden er gått fremover. Takk for at flere og flere blir inkludert i fellesskapet i kirken.

AV TURID FLOTVE

Anders Willanger, spesialprest Terje Aa- nerød og undertegnede dro fra Bergen torsdag 10. april, som delegater fra Bjørg- vin bispedømme. Fly til Gardermoen, deretter tog til Eidsvoll. Her ble vi tatt vel og godt imot av spesialprest Tor Ivar Tor- gauten, sammen med flere representanter fra Eidsvoll kirke.

Historiens nærhet Alle vi utsendinger fra våre elleve bispe- STUDERER GRUNNLOVEN: Terje Aannerød (til venstre), Anders Willanger og Turid Flotve dømmer ble deretter kjørt rundt i Eids- deltok på festgudstjenesten i Eidsvoll kirke 10. april. FOTO: BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD voll i en buss. Vi fikk se på gårder og ste- der, og høre en del av historien om Eids- komme unnlot å gjøre det. På en fantas- voll. Vi kom dessverre ikke inn i Eidsvoll- tisk måte får han alle til å føle seg inkludert bygningen, men vi fikk omvisning rundt og tatt på alvor som likeverdige mennes- på området. En fin tur, der vi følte histori- ker. Tusen takk! ens nærhet. Etterpå ble vi samlet i «bade- huset»; et gammelt kursted. Her var det Likeverd og respekt laget til et bord for hvert bispedømme. Vi fra Bjørgvin satt sammen med stortings- For 200 år siden fikk Norge sin uavheng- representant Øyvind Halleraker fra Høy- ighet, for 50 år siden hadde Martin Lut- re. her King en drøm om like rettigheter, re- spekt og verdighet, for svarte og hvite. Nå har vi vært på seminar og festgudstjeneste Et viktig spørsmål PÅ HISTORISK GRUNN: Eidsvollsbygning- en, der Riksforsamlingen forfattet Norges for å markere og feire Norges uavhengig- Alle fikk mulighet til å stille et spørsmål til grunnlov, var tidligere hovedbygningen på het. Budskapet her var å understreke at de forskjellige representantene fra Staten, Eidsvoll Verk. Det var også her prins Chris- mennesker med nedsatt funksjonsevne og Kirkerådet, Kirkens arbeidsgiver- og tian Fredrik ble valgt til Norges konge. utviklingshemming har samme rettighe- interesseorganisasjon og Stortingets fem- FOTO: KJETIL BJØRNSRUD ter og blir behandlet med respekt som alle te visepresident – samt enkelte stortings- andre mennesker. Kirken blir så absolutt representanter. Anders, som er trofast som medmennesker. Vi har alle et ansvar mer og mer inkluderende, men vi har all- medlem av Kontaktklubben, Storetveit for å tilrettelegge, og for ikke å glemme de tid en vei å gå. Vi som deltar i dette arbei- menighets tilbud til utviklingshemmete, i vårt samfunn som trenger litt hjelp og det, vet at mye arbeid gjenstår. Det er stilte følgende spørsmål: «Hvilke grep vil ekstra støtte. Det hele ble avsluttet med fremdeles flere grupper mennesker som Kirkerådet ta for aktivt å utvikle en guds- en festgudstjeneste i Eidsvoll kirke, på ikke er fullt ut godtatt og inkludert med tjeneste for alle?» Vi fikk et velbegrunnet dagen 200 år etter at eidsvollsmennene alle rettigheter i Den norske kirke. svar som det vil ta for lang tid å komme samlet seg til «sin» gudstjeneste. inn på her. Ikke meld deg ut! Plass til alle Etter årets kirkemøte tar jeg meg den fri- Til ettertanke Og for en fest! Synd at ikke hele Norge het å si til alle medlemmer av Den norske Dette ble en meget høytidelig stund, med kunne delta – og se og høre sang og pre- kirke: Ikke meld deg ut av kirken selv om mange gode og sterke historier og spørs- ken. Her må jeg trekke frem Tor Ivar Tor- du er uenig med motstandere av likeverd mål – som de ulike politikerne eller stats- gauten, primus motor, pådriver og den og inkludering! Bli med å kjempe! Kjær- råden måtte svare på. Jeg tror vi alle fikk som har dratt det hele i gang. Han har fått ligheten er størst av alt; den vinner til slutt. noe å tenke på, både som menighet og mange til å stille opp, og ingen som lovet å Det er hele budskapet. ●

september 2014 13 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 14

Omset femti uvanlege salmar

Arve Brunvoll har gitt seg i kast med å omsette dei femti pasjonssalmane av Hallgrímur Pétursson. Salmane er krevjande å arbeide med, og den islandske prestens historie vekker oppsikt den dag i dag.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN Frikjøpte fangar – Hallgrímurs salmar er lange, ofte mellom Ein omreisande prest hjelpte han å kome 13 og 20 vers. Men eg har stor sans for dei, inn på Vor Frue Skule i København. Der seier Arve Brunvoll. Salmane utfaldar Jesu fekk han siste skuleåret som oppgåve å gi lidingshistorie i høve til menneskets kon- undervisning i kristendom til ei gruppe is- krete synder, og syng om nåde og at Kristus lendingar som var kjøpt fri frå ni års fangen- har bore straffa for at vi skal gå fri. skap i Algerie. Ein av dei, den gifte kvinna Gudridur Simonardottir, som var 16 år el- dre, hadde han eit forhold til, og ho vart gra- Oppteken av salmeskatten vid. Pétursson følgde henne og deui andre – Det er vel ikkje salmar som våre kyrkjely- fangane tilbake til Island. Der fann dei ut at dar vil syngje som heilskap i dag, men eg trur mannen hennar var død. dei kan vere gode meditasjonstekstar, til bruk i einerom eller saman med andre. Slapp pisking Teologen Arve Brunvoll har heile livet vore oppteken av salmeskatten. Sju av hans Etter ein lang prosess fekk dei gifte seg med eigne salmar og 44 han har omsett har fått kvarandre, dei slapp pisking, men Hallgrí- plass i den nye salmeboka. Det er fleire år si- mur måtte betale ei bot. Hallgrímur arbeid- dan han gjekk av som professor ved Norsk de først som fiskar, og vart omsider ut- Lærarakademi i Bergen. Dermed har han nemnd til prest. Også det var uvanleg fordi betre tid til å bryne hovudet på salmestrofer. han ikkje hadde fullført si utdanning i Kø- benhavn. Dei 50 pasjonssalmane skreiv han då han var spedalsk. Deira skildring av Jesu Frå islandsk til norsk liding, som samstundes er ei kristen botsfor- Det er nokre år sidan han òg fekk spørsmå- kynning, er rekna som noko av den beste re- let om å gjere noko med salmane til Hallgrí- ligiøse diktinga i verda. mur Pétursson. No er han godt i gang, og har alt omsett 30 av dei 50 pasjonssalmane. Her er første og fjerde verset i eit av dikta Brunvoll leitar etter Hallgrímur si røyst i Arve Brunvoll har omsett. Det er 28. sal- strofe for strofe, og innrømmer at arbeidet men, som har tittelen «Om Pilatus’ ringe Dagsaktuell er krevjande. Islandsk ligg nær norsk, men dom»: har sine kasus og andre ordendingar og ord- salme stillingar. Å forstå meininga eit ord har, er Pilatus til den slutning kom, ikkje alltid like lett. Ordet «valdsmann» er til for planen hans fanst ikkje rom. En av de nye salmene i Norsk dømes for islendingane ein øvrigheitsper- Eit opprør var hans store skrekk, salmebok er «Nøden står for våre son som har rett til å bruke makt. den faren ville han få vekk; dører» av Sindre og Gisle Skeie, helst finne etter folkets krav, ei skuld som Jesus dødsdom gav. sønner av presten, forfatteren og Rømde frå Island Han inga vekt på sanning la, salmedikteren . – Den originale diktaren skal få kome til Men dømde slik som folket bad. orde, også i forma. Tekstane skal ikkje mo- AV ESTRID HESSELLUND OG SINDRE EIDE derniserast. Tida må på eit vis synast i tek- I verda lastar mange her stane. Her er ein poesi skriven før Martin Pilatus for hans vonde ferd, Noen ganger er nøden så aktuell og nærvæ- Opius sitt strenge regelverk kom. men elskar djupt og inderleg rende at til og med en salmedikter må foran- Hallgrímur Pétursson vart fødd i 1614 og å ferdast på den same veg. dre en av sine tekster. Det skjedde for Sindre døydde i 1674. Han var son av ein klokkar Når retten feller dom av frykt, Skeie en dag i 2011. Han var med på å plan- og vart tidleg foreldrelaus. I unge år røm- vert det av stormenn vel omtykt. legge et arrangement som skulle foregå i Jo- dømde han til fastlands-Europa og vart For sine feil lyt småfolk svi, hanneskirken, og her var det meningen at en smedlærling. men største skurkane går fri. ● av hans salmer skulle avslutte kvelden.

14 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 15

OMSET PÉTURSSONS PASJONS- SALMAR: – Om eg får utgitt sal- mane og kven som har interesse av dei, veit eg enno ikkje, seier Arne Brunvoll.

VÅR TID: – Det jeg prø- salme. Han fant derfor frem en tidligere sammenheng med alle fire diakonale søy- ver på, er å treffe en tone tekst, som broren Gisle hadde satt melodi ler: nestekjærlighet, inkluderende felles- som gjør at det kristne til i 2007, og bearbeidet den. skap, vern om skaperverket og kamp for budskapet kan klinge inn rettferdighet. Den utfordrer oss: «Hvem tør i menneskelivet her og åpne opp for Kristus når en selv er trygg og Endret salmeteksten nå, sa tidligeret Søreide- mett?» Og vi ser oss selv i speilet som pres- prest Sindre Skeie til me- Slik kom nå det første verset til å lyde: «Nø- ten og levitten som skyndet seg forbi da en nighetsbladene i 2013. den står ved våre dører, banker på og vil bli stakkars mann ble skamslått. Skeies bønn i FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR sett. Hvem tør åpne opp for Kristus når en vers 2 vender om på tiggerbegrepet: «Prøv selv er trygg og mett?» Den opprinnelige oss en gang til! Å herre, om din nåde tigger vi». versjonen av denne salmen var allerede Det er vi som har behov for å tigge. Tigge Søkte asyl i Johanneskirken kommet med blant salmene som skulle inn om tilgivelse (kyrie eleison), tigge om hjelp Skeie hadde funnet en passende avslut- i 2013. Skeie henvendte og nåde, tigge om å få troens glød tilbake. ningssalme, en han selv karakteriserer som seg til prosjektleder for salmeboken og ba Melodien understreker teksten på forun- en koselig kveldssalme. Men like før arran- om at salmen nå måtte endres. Heldigvis derlig vis. Spill eller syng de første tonene, gementet skulle holdes, søkte 15 asylsøkere ble dette godtatt. Den står på nr. 366, og er og du hører klart en ambulanse eller sirene. tilflukt i kirken. Menighetsrådet bestemte blitt en av de mange nye diakonale salmer Og Kyrie eleison-omkvedet blir som et at ingen arrangementer skulle foregå der så som er på vei inn i menighetssangen. sunget utropstegn etter hvert vers. lenge de oppholdt seg i kirken. Arrange- mentet ble flyttet til et annet lokale, og Sin- Estrid Hessellund og Sindre Eide er forlags- Vender om på tiggerbegrepet dre Skeie opplevde det nå meningsløst å konsulenter i Eide forlag, med Norsk salme- avslutte kvelden med en «koselig» kvelds- «Nøden står for våre dører» kan synges i bok 2013 som særlig arbeidsområde. ●

september 2014 15 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 16

EIN TRYGG STAD: Blidt møte med borna på Gav ny giv Lovsanghjemmet.

Møter med NMS’ arbeid i Thailand og Laos forsterka unge NMS-aras engasjement for misjon.

TEKST: MARIT MJØLSNESET har ein trygg stad å koma til, meiner Tryg- tar. Dei kunne fortelje sterke historiar om FOTO: KRISTIAN OG MARIT MJØLSNESET ve Austeng, ein av dei 14 turdeltakarane. korleis det er å vera ein kristen i eit land med eit kommunistregime som avgrensar Det er fredag morgon. Det kjennes som Heile landet i vasskrig religionsfridomen, og om utfordringar om sola steiker, sjølv om himmelen er knytt til eit liv i fattigdom. slørlagt av eit tykt, kvitt lag av forureining. Eit anna høgdepunkt var å feire thailandsk – Å sjå arbeidet i Bankok-slummen, der Me er i Khlong Toei-slummen i Bangkok, nyttår med ein kyrkjelyd NMS har vore alle er velkomne, uavhengig av religion, heimstaden til rundt 400.000 menneske. med å planta i Mukdahan, i nordaust- fekk meg til å innsjå at misjon ikkje berre Vegen til Lovsangshjemmet går Thailand. Tradisjonen tru bryt heile lan- tyder evangelisering, men også å hjelpe på gjennom tronge smug dekte av gjørme og det, unge som gamle, ut i ein ellevill, tre da- andre måtar, fortel Ingvald Mjølsnes. søppel, langs breidden av Khlong Toei- gar lang, vasskrig. I kyrkja blir det i tillegg elva, og over ei lita gangbru. Me blir møtt feira med gudsteneste. Under lovsongen Gruppetur med meining av venlege smil på vegen, men også av blanda norsk, thai og engelsk seg til eit her- elendige buforhold og openlys fattigdom. leg samansurium, men alle prisa éin gud. – Å vera på tur med så mange flotte folk Senteret ligg under ein støyande motor- – Me har mykje å lære frå kristne i Thai- gav ekstra meining til turen. Ein har veg, midt i slummens hjarta. land og Laos. Når menneske som risikerar mange å dela inntrykk med, og ein får høy- Her fekk me lov til å møte både born forfølging kan vera så brennande i trua, re mange ulike tankar og refleksjonar om som nyttar seg av senteret, og misjonærar burde me i Noreg tørre å gå litt utanfor felles opplevingar, seier reiseleiar Kristian som arbeider der. komfortsona, meiner Siri Mæland, som Mjølsneset, som kan avsløre at NMSU – Når du høyrer om prosjekta i Noreg, blei inspirert til sjølv å vera ein modigare Bjørgvin allereie arbeider i kulissene med å tenkjer ein at det blir gjort eit bra arbeid, kristen. prøve å få til ein ny misjonstur. ● men det blir noko heilt anna å sjå det med Neste stopp var hovudstaden i Laos, Vi- eigne auge. Det gjorde sterkt inntrykk å entiane. Her møtte me ungdommar frå UNDER: Feiring av songkran, eller thai- sjå at born som kjem frå familiar som slit Laos Evangelical Church, som NMS støt- landsk nyttår.

Fakta: Kyrkjesenteret i Mukdahans Fakta: Lovsangshjemmet

• Visjonen er å sjå kyrkjelydane i distrikta • Her får barn frå slumområdet Klong veksa gjennom å utrusta leiarar, som Toey både omsorg, mat og opplæring. igjen utrustar nye. • Det kreves betaling, men beløpet • Sidan starten i 2008 har senteret utvikla reguleres i forhold til foreldras inntekt. seg til å vera ein base for leiartrening, • Fleire born får dermed i praksis nesten både for unge og vaksne. friplass.

16 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:29 Side 17

Alpha-kurs i Bangladesh Ottar Hope var misjonslege utsendt av Santalmisjonen til sykehuset i Brahmnbzar fra 1982 til 1992, og har vært i Bangladesh flere ganger enn han kan telle.

TEKST OG FOTO: OLAV VIKSE Utsendinger fra Alpha-India hadde Vil tilbake vært der noen år tidligere for å sette i gang Om det er bønnene eller sparkene som har For fem år siden, på en av sine reiser, fikk arbeid, uten at det hadde blitt noe av. gjort susen, så er det et faktum at Alpha han plutselig en tanke, en ide, en sprø – De ville veldig gjerne at vi gjorde oss vokser i Bangladesh. Spesielt i Dhaka, en innskytelse, kall det hva du vil, sier han, nytte av opplegget! by seks sju timer fra menigheten i Gulni. om å starte Alpha-kurs for personalet på Alle som deltar for å bli framtidige le- Der gikk åtte menigheter av forskjellige sykehuset, omtrent 60 personer, for å dere får en bok og en dvd for selvstudium. konfesjoner sammen om et kurs arrangert styrke det åndelige miljøet. – Vi sikter mot sentrale personer i me- av lokale kontakter, og med Svein Inge og Men ville Alpha-kurs kunne passe i det- nighetene. Kunnskapen skal spre seg som Kari som kursholdere. Begge sitter i hver te miljøet? ringer i vannet! sin stol og stråler når de forteller. – Dette er definitivt ikke siste reise vi snakker om. Det har spredd seg og vokst Kom til ferdig opplegg Bhutan-metoden mye raskere enn jeg tenkte, sier Ottar. I Arna menighet kjente han to som hadde Sist reise var Svein Inge og Karis tredje. ivret og drevet Alpha-kurs i flerfoldige år, Hver gang utrustet med reiselyst og visjo- To verdener kunne de brukes? Ville de si ja? Og han ner. Pluss gaver fra lokale sponsorer til kjente et misjonærektepar i Fana som materiell og mat på møtene. For mat er Mange av arrangementene bringer dem i kunne være tolker. Ville de bli med? viktig for fattige kristne når de skal være kontakt med menneskeskjebner. Om – Det gikk relativt på trynet, sier Ottar hjemmefra for å gå på kurs. Jeg snakker kvinner som forteller om overgrep. Om og ler hjertelig. med tre engasjerte mennesker, og skriver utstøtelse dersom de konverterer til kris- Han er en trivelig fyr som ofte sier hva så fort jeg makter. Men spesielt Svein tendommen. Men også om undring over han tenker. Han utdyper ikke. Men vi Inge løper fra meg med et velsmurt snak- at de kristne ikke utstyrer nyfødte med forstår at ting måtte prøves ut, bearbeides ketøy det er få forunt å matche. Ottar kan amuletter, og ikke dynker nyfødte med og justeres. Kari og Svein Inge Myhr også snakke fort. Og underfundig. Som vievann fra den lokale trollmannen. snakker norsk og engelsk. Ikke bengali, når han snakker om Bhutan-metoden. Et Hvorfor er de kristnes baby frisk, mens språket som brukes i Bangladesh og deler internuttrykk i misjonen om bønn koblet våre barn med amuletter er syke? Ikke å av India. Men da de kom til Dhaka, opp- med spark. Hver gang en motor eller an- undre seg over at det trengs misjonsleger. daget de at det faktisk forelå et fullt utvik- net teknisk fant på å stoppe, med milevis Men Ottar vil noe mer enn friske barn. let og oversatt opplegg til bengali: til verksted, fantes det ingen annen meto- Han vil helse for hele mennesket. Ånd, – Det lå der og ventet på oss. de som virket; enn å be og sparke. Hardt! sjel og legeme. For livet er mer. ●

RIKE PENSJONISTÅR: Svein Inge Myhr (t.h.) kunne ikke tenke seg en bedre måte å tilbringe pensjonstiden på en å bli brukt av Herren i et spennende land langt borte. Han har penger, han har tid, han har helse, han har Kari som ønsker det samme. Ottar Hope (t.v) på sin side har allerede i mange år levd og åndet for sykehuset «sitt» i Bangladesh.

september 2014 17 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 18 Gleden for slett ingen ting

«Ode» betyr høystemt lyrisk dikt, ifølge fremmedordboken. Jeg kjenner ikke mange oder til gleden, bare siste sats av Beethove ns niende symfoni. «An die Freude», synger koret. Enten holder du deg for ørene eller du lar deg drukne i frydefull ve llyd.

AV ELISABETH FOUGNER Da har en minnene. Ikke la dem ta så stor plass at du ikke tenker nye tanker Det er ufattelig at musikken er skre- og stiller spørsmål hvor du kanskje vet av en døv og kanskje ensom blir overrasket over svarene. Lever du mann, eller kanskje nettopp derfor. lenge, har du mange å savne. Det er Før var det å glede seg til noe, vikti- farlig å ikke savne noen eller noe. gere enn selve det en gikk og ventet Tomhet er lammende. Evnen til å el- på. Julaften, togreisen, sangtimene, ske holder oss i live. Georg Bernanos en ny kjole og mye annet. Fryd kan- skriver om det i Landsbyprestens skje, men ingen ode. dagbok; en bok en kan lese mange ganger og forstå mere av det som står «Var jeg et tre, hadde jeg stille gleder. der. De ville komme til meg fra fjerne ste- der bare, jeg lot det skje», skriver Gleden. En grå regnværsdag gikk en Øverland. Gleden blir stillere med far med to barn bak meg på veien. Jeg årene. Det aller første fuglekvitteret gikk ut mot fortauskanten for å slip- om våren. Den første hestehoven. Et pe dem forbi. «Koffor går du så seint» vennlig smil og et varmt håndtrykk. sa den lille jenta «Fordi jeg er gammel» Et håndskrevet brev med takk for hil- SKRIVEKURS I SLETTEBAKKEN: I Slettebakken menig- sa jeg. Så kjente jeg at den lille jenta sen. het har det vært flere kurs i skrivekunst for eldre ved lek- tok meg i hånden og sa: «Eg skal følge tor Odd Sætre. I mai 2014 var en av oppgavene «Ode til deg hem». Jeg stoppet, og faren til Hva gjør vi så med alle disse gledene? gleden». Teksten vi trykker denne gangen er skrevet av barna som tydeligvis ikke forstod, Noen kan vi fortelle om. Noen ganske Elisabeth Fougner (80). sendte meg et vennlig smil og over- få kan vi gjemme inn i oss som en skatt tok en sort liten hånd og gikk inn av som bare vi selv vet om. Den er til å ta døren til leiligheten sin. Det varmet, en frem når noe blir uoverkommelig vanske- sier vi. Mennesker er langt fra fullkomne. glede. Dagen etter var det sol og klar him- lig. Du tar den frem og holder den forsik- En selv ikke minst. Det er en kunst ikke å mel. tig, og når du kan puste rolig setter du den la skårene i gleden komme i sentrum. forsiktig på plass til neste gang du får bruk Mange skår lar seg lime, og når en dør luk- I en sang hvor jeg bare husker den siste for den. kes, åpnes det kanskje en ny dør - selv om strofen, lyder det: «Gleden for slett ingen alderen din kanskje ikke åpner opp for så ting». Godt vær er ikke ingenting i Ber- Andre gleder er annerledes. «Skår i gleden» mye nytt. gen. ●

18 september 2014 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 19

Kulturtipset: Musikk fra den andre siden

Det første jeg legger merke til på Jenny Hval og Susannas nye felles- utgivelse, «Meshes of Voice», er det spesielle coveret; et grafisk blad fra Arne Bendik Sjur som viser et fugleskjelett som ser ut som det trosser mangelen på kjøtt på beina for en siste flygetur - inn i evigheten.

Jeg får assosiasjoner til slike utstoppede finner jeg mer spenst i fjorårets «Innocen- og utstilte dyr du kan finne på gamle mu- ce is Kinky», men så er det også en svært seer, der preparanten liksom har gitt de et annerledes plate; mer fra denne verden. uttrykk som etterligner noe levende. For Meshes of Voice er definitivt musikk Døde fugler flyr, en utstoppet tiger snerrer hentet over fra «den andre siden», enten mot deg, en gorilla slår seg på det sagflis- du kaller det død, drøm eller det stedet de fylte brystet. to møtes: Drift. Platen er et opptak fra Henie Onstad Slik sett ligger den nok tettere på Susan- Kunstsenter, der verket hadde urpremiere nas eget lydunivers, som gjennom årene under Ladyfest på kvinnedagen 8. mars har beveget seg fra gripende og dypt per- 2009. Med på konserten var også Bladed- sonlige tolkninger av andres låter (hør abstrakt uttrykk. Fjorårets «The Forester» vokalist Anita Kaasbøll og Jo Berger hennes versjoner av blant andre Dolly var i så måte et mørkt og lengtende høyde- Myhre (bass). Partons «Jolene», Leonard Cohens «Halle- punkt. «Meshes of Voice» er ikke langt – Mytiske skapninger var en stor inspi- lujah» og Joy Divisions «Love Will Tear Us unna. ● rasjon, sier Jenny Hval, som skrev verket Apart» og «These Days») til et stadig mer Magne Fonn Hafskor sammen med Susanna. – Vi var innom bade̊ Medusa, Athena og Harpy (en kombinasjon av en kvinne og en fugl) som eksempler påmytologiens beskrivelser av kvinner som det stygge, det guddommelige og det grusomme, legger Susanna til. De to fant også inspirasjon i ekteparet Maya Deren og Alexander Hammids sur- realistiske og drømmende film «Meshes of the Afternoon» (1943), spesielt den kappekledte skikkelsen med et speil som ansikt. Så er det også drømmeaktige se- kvenser som møter oss, like fra åpnings- stykket Droplets langsomt repeterende lydbilde, og frem til vi helt til slutt får vite hva «The Black Lake Took». De tre stem- mene står godt til hverandre; noen ganger er det rett og slett som de fletter seg sam- men i et felles uttrykk (hør Black Lake), andre ganger mer som call and response - der de legger ulike effekter på stemmene. Og så er det de partiene der stemmene fly- ter utover i tykke strøk, omtrent som om de brukes til å gi røst til det som ikke kan uttrykkes med ord og tekst. Nå skal jeg være den første til å innrøm- me at jeg ikke klarer å hente så mye me- ning ut av cd-ens medfølgende teksthefte. Ordene er, som musikken, preget av drømmer, og brokker av teksten fra en låt dukker gjerne opp igjen i en annen, halvt husket, halvt glemt. Men vakkert er det, med uimotståelig poetiske linjer som «I’m a house of bones, skin stretched over the walls», «this is a thirst that resembles me» og «dawning beauty is dazzling me». Så hvordan står denne platen seg sammenlignet med de to artistenes selv- stendige verker? For Jenny Hvals del

september 2014 19 felles 4-14 bruk_felles.qxp 17.09.14 18:30 Side 20

Vil du gjøre en forskjell? Kirkens SOS trenger flere frivillige medarbeidere i Bergen. Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling? Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. Du får god opplæring og oppfølging underveis. Innføringskurs starter i Bergen 29. september. Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin. Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654 Epost: [email protected] • Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

Mellom hvert menighetsblad... følg med i

Her kan din annonse stå! Tlf.: 55 11 80 10 Fax: 55 11 80 11 Kontakt Frode Høyte Hver fredag: [email protected] Kunngjøring om gudstjenester i Fana Prosti.

E-post: [email protected]

Begravelsesbyrået for  og 

Tlf 55 13 15 00 www.dbeg.no K       Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Gi barnet ditt gode verdier med på veiveiene

- vi utførerutførreerr alt det prpraktiskeraakktiske ellereller tilrtilretteleggerreettteelegger Møllebakken Skole er forr ppårørendeårrøørreende som ønskernskerr å gjørgjøreree noe selv en kristen grunnskole med små under visningsgrupper, gode faglige resultater, og et inkluderende miljø som elevene trives i.

Knut Helge Espen T Tomom Heine Polden Polden W Wilsonilson Polden Kontakt oss gjerne ''¡JQWHOHIRQ‡PRELO¡JQWHOHIRQ    ‡ PRELO    for å få vite mer. www.berwww.bergenogomegn.nogenogomegn.no AVD. BERGEN AVD. BERGEN VEST Teatergt.Teatergt. 20 2.etg på Shellstasjonen 5010 BerBergengen Sartor,Sartorr,, 535353 Straume Tlf: 55 21 44 50 Tlf: 55 21 44 50 www.mollebakkenskole.nowww.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

20 september 2014 slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:24 Side 21

Kort fortalt: Åsane Oasen Sletten Kilden Jeg er Vestlending, og lykken er å rusle en lun sommerkveld langs Bryggen i Bergen!

Vis frem Vestlendingen i deg og velg mellom 31 motiv på ditt Visa kort. Du fi nner motivene på www.spv.no

Bestill blomster på www.toppeblomster.no Tlf: 55 18 03 00

Tlf. 55 27 28 29

Hvem-hva-hvor i Slettebakken Menighetskontoret: Vilhelm Bjerknesvei 31, 5081 Bergen • Prestene treffes etter avtale Tlf. 55 59 71 50 • Faks 55 59 71 59 • E-post: [email protected] - www.slettebakken-kirke.no

Sokneprest Jorunn M. Johnsen Menighetens barnehage Eldresenteret Ungdomsarbeider Harald Øgaard 55 59 71 51 - 414 41 143 55 28 40 96 55 36 14 50 416 38 175 [email protected] [email protected] Cellegrupper, Birger Huun KL-ansvarlig Marius Rustrand Kapellan Lars Petter Eide Barnehagestyrer 55 28 92 04 - 917 15 464 93605323, [email protected] 55 59 71 52 - 994 83 804 Beate Rommetveit Remme [email protected] 480 77 505 Hovedleder KRIK, Sandra Sivertsen SNIK, Thea Bårdsen 480 26 862 92640772, [email protected] Administrasjonsleder Speiderne, Jan Thomas Moldung [email protected] Hilde Kayser Rohde 906 58 242 Kamerunringen, Inger Steinkopf 55 59 71 56 - 988 86 428 Hovedleder Ungdomsklubben, 55 13 42 41 [email protected] Kirketjener Sølvi Hansen Elisabeth Svalland: 55 59 71 22 930 29 128 Gave til menigheten? Organist Olav Kåre Rivenes [email protected] Bankgiro: 3624.51.12208 Ikke tiltrådt, pt Laksevåg kirke Menighetens kor, Olav Øgaard 55 28 96 65 Ungdomsarbeider, hovedleder Frivillighetskoordinator, Kreating og PIB-ansvarlig menighetspedagog og Besøkstjenesten, Gunvor Bergsvik, Ingrid Fluge-Hole, søndagsskolen 55 28 82 03 970 95 284 Menighetsråd- Kristin Trætteberg [email protected] leder 55 59 71 55 - 977 18 438 Kreating, Synne Mari Bårholm/ kristin.traetteberg@ Matias Ruud Ungdomskontoret Inger Maren Tveit bergen.kirken.no 404 86 743 55 59 71 56 - www.utslett.no tlf: 957 90 603

september 2014 21 slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:24 Side 22

I GUDS HÅND Kirkeveteranen: Trosopplæring i Slettebakken HVA SKJER FREMOVER? Denne høsten har vi Bjørn Helmich allerede arrangert både skolestart- gudstjeneste og samling Pedersen jubilerer for alle toåringene i menigheten vår. De fleste av dagens lemmer i Slettebakken ikke bare kjenner De neste gruppene som vil få innbydelse ham eller vet hvem Bjørn Helmich Pedersen er, de vil også til trosopplæringssamling i Slettebakken kunne si at «han alltid har vært der». menighet er 4 og 5-åringene. Helgen 1.- 2. november braker det løs:

AV FRODE HJERTNES Modernisering ... Først felles «Superlørdagsamling» med sang, bibelfortelling og ulike aktivitets- På spørsmål om gudstjenestereformen grupper. Deretter blir det stor familie- Helt siden han flyttet fra fornemme og endringene i det liturgiske språket gudstjeneste på Slettebakken skole søn- Christinegård i Sandviken til (minst) fornemmes et visst mishag mot «moder- dag 2. november. 4- åringene skal få 4- like fornemme Henrik Jægersvei i 1969 niseringen» – for eksempel det at Jesu årsbok, og alle 5-åringer får sin egen søn- har Bjørn vært en kjent og kjær person i legeme med ett er blitt til Jesu kropp og dagsskolesekk med overraskelser. Invita- menigheten. at selv relativt unge mennesker har måt- sjoner kommer i posten. Det hele startet på Nordnespynten i tet lære seg sitt Fadervår på nytt for tre- 1924, og ble du født som gutt på Nord- dje gang. Han finner stor sympati hos Når det nærmer seg, kan du lese mer om nes i de tider (og lenge etter det), ble du spørreren for det, men vi innser begge at samlingen på slettebakken-kirke.no samtidig født inn i buekorpsbevegelsen. dette er verken tid eller anledning for Har du spørsmål om trosopplæringen? For Bjørn var det Nordnæs Bataillon den endelige og autoritative evaluering- Kontakt menighetspedagog Kristin: (stiftet 1858) som gjaldt – hva ellers kun- en av liturgireformen og styrer samtalen 977 18 438/ kristin.traetteberg@ ne det ha vært? inn i smulere farvann. bergen.kirken.no ● Sin buekorpsbakgrunn til tross: Han For ti år siden ble Bjørn enkemann da var for ung til å bli kalt til strid ved krigs- hans kjære Ellen Kirstine døde. Hun var utbruddet i 1940, men ble kalt til ar- dansk, og Bjørn har fortsatt nære for- beidstjeneste på Østlandet i 1944 der bindelser til Nord-Sjælland. Han er han en tid voktet regjeringskvartalet, glad i Den Danske Folkekirke og peker syntes (etter eget utsagn) at «det ikke var spesielt på den drivkraften den danske noe særlig», kom seg vestover igjen og indremisjonen (Indre Mission) histo- søkte tilflukt i Hardanger til ting hadde risk har vært og fortsatt er i Folkekirken. roet seg. Tolleren SNIK — klubben for deg Først aktiv i Nykirken menighet Sin yrkeskarriere hadde Bjørn som tol- som går i 7. og 8. klasse! I yngre år var det ikke bare bataljonen ler (undertegnede kunne i samtale med som fikk glede av Bjørn sitt nærvær og jubilanten ikke dy seg og slo en spøk om SNIK står kort og godt for Snart I Klubben, og engasjement – det gjorde også Nykirken tollere og syndere, hvorpå Bjørn like er en forsmak på det som skal komme når du blir 14 og kan begynne i ungdomsklubb, menighet. Han var søndagsskolelærer spøkefullt satte et skarpt skille mellom KRIK eller ten sing. I Snik er det: humor, lek, og ledet ungdomsforeningen der til de to og påberopte seg et visst belegg i nye venner, film, drama, samtaler, tro og tvil, lenge etter at han hadde forlatt bydelen. Skriften for det) – med kontor i Tollbo- overnattingstur, underholdning, god mat, nye Han kan berette om et hundretalls barn den på Nordnes. utfordringer, masse gøy.… ..ja, du må rett og som møtte opp til søndagsskole og mer Det samme gjelder nok for Bjørn som slett oppleve det selv!!! Unge ledere fra ung- enn førti unge mennesker i ungdoms- for mange andre med røttene godt plan- domsarbeidet står klare for å ta imot akkurat foreningen. tet i den gamle bydelen: Du kan ta man- DEG og dine venner. Senere var han søndagsskolelærer i nen ut av Nordnes, men ikke Nordnes ut Landås menighet – på Ulriken skole, av mannen. SNIK møtes i Turnhallen på Slettebakken (Vil- lenge før Landås kirke ble bygget – og helm Bjerknesv 22) siden kirken for tiden han har også gjort tjeneste som søndags- Den 24. september blir det stor fest i pusses opp. SNIK vil ha møter om onsdagene skolelærer i Bergen domkirke menighet. Storetveit menighetshus, og den 25. klokken 18, og vi avslutter til klokken 19.30. I Slettebakken har han sittet en periode i fyller Bjørn Helmich Pedersen 90 år. Ta med en venn og kom! Vi gleder oss til å bli menighetsrådet og godordene sitter løst Undertegnede tar seg den frihet – på kjent med deg, og ser frem til et år med masse når han beskriver arbeidet som gjøres i vegne av hele Slettebakken menighet spennende aktiviteter! menigheten – ungdomsarbeidet trekkes – å gratulere med dagen på det aller Hilsen SNIK-lederne. ● frem spesielt. hjerteligste! ●

september 2014 slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:24 Side 23

Livets gang

døpte

Kristin Fjerdingren Love Elias Rasmussen Olsson Matheo Turay Rexhepi Jakob August Alsaker Solheim Aslak Repstad Vike Theo A. Meyer-Smedvik Eirik Patterson Møklebust Lukas Haugstad Eivind Løtveit Huglen Nora Haugen Nilsen Theodore A. Hui Solvaag Robin Falch Eide Theodor Yndestad Eilertsen Mia Dørmænen Christopher Magnus Garatun- Tjeldstø Ingrid Haukeberg Natanael Stusdal Alfsvåg Karstein Kolle Sverre Mygland Patrick Yver Soulere Magnus Olai S. Ulveseth Sebastian Falk L. Berntzen Amalie Jordan Seidl Brage Ask Soldal Henrik Pedersen Vik

begravelser

Eli Ness Marit Dykesten Johannesen Dagfinn Aarskog Alf Olav Kimsås Marie Torine Johanne Thunem Kåre Yndestad Jenny Lorentze Gjøvåg Esther Svanevik Ruth Solveig Waage Astrid Øvrebø Sverre Asbjørn G. Erlandsen Menighetens Elisabeth Halsvik Ingrid Augusta Hansen utlodning Arild Just Anderson Lars Einar Reistad Slettebakken menighet har mange års Solveig Signora Hermansen tradisjon for å arrangere «Menighetens Klara Thue dag» hvor vi mobiliserer stort for å ha en Ragnar Henriksen kjekk lørdag sammen i kirken med Magnus Svanevik aktiviteter og utlodning. Kjell Samuel Teige Emmy Svanevik I år tar derimot arrangementet en pause siden kontoret, eller du kan kjøpe lodd på arrange- Willy Andreas Samsonsen kirken er midlertidig stengt. Men fortvil ikke: menter fremover. Vinnerne offentliggjøres 2/ Elsa Dorthea Samuelsen Den tradisjonelle hovedutlodningen går sin 11. Da arrangeres en stor familiegudstjeneste på Erna Lauritza Illum Tveit gang! Loddbøker er i disse dager i omløp. I år Slettebakken skole. Etterpå vil vi ha en utvidet Else Margrethe Schmidt kan vi reklamere med gevinster som: Reisegave- kirkekaffe med god mat og prat, litt aktiviteter Odd Svanevik kort, cruise tur/retur Danmark, gavekort på for barn og altså gevinstutdeling. Så bli med og Jorunn Torbjørg Helene Hope både mat og velvære og ellers alt fra leker til støtt menigheten ved å kjøpe/selge lodd eller bi- Erik Tvedt Svalland håndarbeid. Loddbøker får du hos Kristin på dra med gevinster!Takk og velkommen! ●

september 2014 23 slettebakken 4-14_slettebakken.qxp 17.09.14 18:25 Side 24 Menighetskalender

Se hva som skjer Temakvelder denne høsten het til å få en prat, en kopp kaffe og va- • Kolstihagen sykehjem: Fredagene fler. Middagsbønn kl. 12.00. 26/9, 17/10, 7/11 og 28/11 - alle Høstens tema: Treenigheten. Gud vår dager kl. 12.00. Far, Guds sønn og Den hellige Ånd er én, Pensjonisttreff treenig Gud. Vi ser nærmere på bibeltek- • Slettebakken menighets eldres- stene som viser oss dette. Pensjonisttreff for Slettebakken menig- enter: Andakt i Storstuen på het i Tranehuset høsten 2014: Aldershjemmet torsdager • 23. september kl. 19:30 - «Faderen» kl. 17.00. Innleder: Birger Huun • Onsdag 1.oktober. Pensjonisttreff kl 11.30. Dagens gjest er Eli 11-kaffen for menn • 21. oktober kl. 19:30 - «Sønnen» Naustdal som forteller og leser dikt Innleder: pastor Åge Frantzen av Jan Magnus Bruheim 11-kaffen for menn fortsetter til høsten! Kirken er stengt, men vi får låne Miljø- • 18. november kl. 19:30 - «Ånden» • Onsdag 5.november. Pensjonisttreff rommet på Slettebakken menighets el- Innledere: Åshild Mæstad og Bjørn kl 11.30. Tema er «trygghet i dresenter. Sigurd Grindheim hjemmet» ved trygghetssykepleier Hjertelig velkommen til uformelt Vi gleder oss over at Bergen Baptistme- Kamerunringen samvær kl 11 til 13 følgende onsdager: nighet og Slettebakken menighet nå står sammen som arrangører og ønsker alle Kamerunringen har møter på Hjerte- • 10. september velkommen til fellesskapet om Guds rommet, Slettebakken Menighets • 17. september ord. Temakveldene holdes i Baptistkir- Eldresenter, Aldershjemmet 3. etasje. • 24. september ken på Slettebakken. Det blir enkel be- • 8. oktober vertning med samtale og refleksjon over • Onsdag 8. oktober kl. 19.00. • 15. oktober temaet. Kvelden avsluttes senest 21.30. • Onsdag 12. november kl. 19.00. • 22. oktober • 29. oktober Andakter på sykehjemmene • 12. november «Åpen kirke» i Tranehuset • 19. november • Slettemarken sykehjem: • 26. november Torsdager, unntatt første torsdag i må- Tirsdagene 23/9, 28/10 og 25/11- Vel møtt. neden mellom kl. 11 og 13 med mulig- alle dager kl. 11.30.

Gudstjenester i Slettebakken menighet På grunn av stengning av kirken for 2. november, allehelgensdag • 12. oktober kl. 11.00: Gudstjeneste vedlikeholdsarbeider vil gudstjenes- 11.00: Familiemesse på Slettebakken med dåp ved Leidulf Øy. tene i høst bli avholdt på ulike steder: skole ved Jorunn M. Johnsen og Lars Petter Eide. • 26. oktober kl. 11.00: Familieguds- 12. oktober, 18. søndag i treenighetst. tjeneste ved Leidulf Øy. 11.00: Fellesgudstjeneste i Storetveit 23. november, Kristi kongedag kirke ved Jorunn M. Johnsen. Dåp. 11.00: Høymesse i Storetveit kirke ved • 9. november: Gudstjeneste med dåp Lars Petter Eide. Dåp. ved Lars Petter Eide. 26. oktober, bots- og bønnedag 11.00. Fellesgudstjeneste i Baptistkirken Sædalen skole: • 23. november kl. 11.00: Gudstjeneste ved pastor Åge Frantzen og Lars Petter • 28. september kl. 11.00: Gudstjeneste med dåp ved Leidulf Øy. Eide. med dåp ved Jorunn M. Johnsen.