4/2008

• ­risk ding to mel­

• tet i his­ ­tet nings­ te ­si­ ­ver Hva betyr ­uni 7: mer i små land ­mer • ­ste pen om stor stor pen om ­ne? nings sy te ­ Kam den ­ Forsk ­ sjons 11: ­va­ 20: • • no

­ In stu for re ­ling» ­ne» ­ forsk ny for springbrett sjett som 26: • siell hjer ­ring se ­ 2009-bud Gjør seg Gjør lek­ li­ 6: ­sia­ 13: • • mer gi kene Til fest Til ­ta­ 5: ­fore ­ ­bar ener ­ til kom te ­ny Jens-Chr. Hauge: «En spe­ Hauge: Jens-Chr. 17 : ser for for for ser • tig med støt­ gen ved helse ved gen ­ Vik ­plas­ nin­ te 24: 24: Mø­ • Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand prat og lite «Mye Jacob: med Merle Intervju tur 8: 12: • • tur Rik på na­ på Rik struk­ fra­ 22: ­ne på full fart­ inn i forsk • ne tiv

ningsin­­

­spek­ ­ Kvin Guldregn med millimeterprecision med millimeterprecision Guldregn ­ forsk universitetsrangeringer? 28: • Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon svensk Statsbudsjettet og ny • Kommentarer: • Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Forskningsuniversitetet, • Historisk perspektiv:

politikk forsknings og innovasjon utdanning høyere for forskning, Fagbladet • i startgropa omsider forskningsfond 4: Regionale per 15: 2 innhold

Innhold 5 Til fest 4: Regionale forskningsfond Nils Petter Gleditsch omsider i startgropa 6 Gjør seg lek­re for stu­den­te­ne? Ni­co­li­ne Frø­lich Åge Mariussen 7 Hva betyr universitetsrangeringer? Bjørn Stensaker­ Etter en lang saksgang er det omsider fattet beslutninger “ 11 Kam­pen om stor som overlater kontroll over betydelige økonomiske forsk­nings­in­fra­struk­tur Stig Slipersæter ressurser til forskning til det regionale nivået. 12 Mø­te­plas­ser for for­ny­bar ener­gi ” Ant­je Klitkou

13 2009-bud­sjett som springbrett for ny 8: Intervju med Merle Jacob: forsk­nings­mel­ding Egil Kal­le­rud Mye prat og lite handling 15 Ny svensk forskningsproposisjon: Magnus Gulbrandsen Guldregn med millimeterprecision En­ri­co Deiaco og Lars Gesch­wind Problemet er muligens at det eneste det er konsensus “ 17 Jens-Christian Hauge: om i forskningssektoren er at ingenting bør endres. «En spe­siell hjer­ne» ” Hans Skoie 22 Rik på na­tur 20: Forskningsuniversitetet Jens Han­son og Olav Wic­ken 24 Vik­tig med støt­te til i historisk perspektiv kom­mer­sia­li­se­ring Siri B. Bor­laug Jorunn Sem Fure 26 In­no­va­sjons­sy­ste­mer i små land Universitetet mellom 1911 og 1940 kjennetegnes av Olav R. Spil­ling “ 28 Kvin­ne­ne på full fart inn i forsk­nin­gen at mange ansatte hadde idealer om, frihet til og vilje ved helse­fore­ta­kene Hebe Gun­nes til å forske – men at de gjorde det og måtte gjøre det

mer på tross av enn på grunn av sine stillinger som universitetslærere ” LEDER 3 Forskningspolitikk 4/2008

FORSKNINGSpolitikk LEDER Nr. 4, 2008, 31. årgang. ISSN 0333-0273

Utgitt av NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Be­hov for ny Wergelandsveien 7, 0167 Tlf. 22 59 51 00 Fax: 22 59 51 01 E-post: [email protected] www.nifustep.no forsk­nings­mel­ding?

Redaksjon: Magnus Gulbrandsen og Egil Kallerud (ansv. redaktører), Inger Henaug (red. sekr.), Inge Ramberg, Gunnar Sivertsen, Olav R. Spilling, Re­gje­rin­gen kunn­gjor­de i mid­ten av sep­tem­ber at det skal leg­ges fram en ny stor­ Agnete Vabø og Per Olaf Aamodt tings­mel­ding om forsk­ning alle­rede i ap­ril 2009. Det vil i så fall være bare fire år etter at for­ri­ge mel­ding, Vil­je til forsk­ning, ble lagt fram da Kris­tin Cle­met var Magnus Gulbrandsen er ansvarlig redaktør stats­råd. For å set­te det i per­spek­tiv: kun et lite mind­re­tall av doktorgradskandi- for nr. 4/2008. Redaksjonell bistand: Morten Ryen, Fete typer AS datene som be­gyn­te på sitt av­hand­lings­ar­beid da den for­ri­ge stor­tings­mel­din­gen ble pre­sen­tert, vil ha for­svart sin dok­tor­grads­av­hand­ling når den nye fore­lig­ger. Abonnement: Tid­li­ge­re har det vært vanlig­ med en seks­års syk­lus mel­lom forsk­nings­mel­din­ger. Gratis abonnement fås ved henvendelse til Det er der­for grunn til å spør­re hva som has­ter slik, og om det egentlig­ er be­hov instituttet. Artiklene publiseres også i elektronisk form fra adressen: for en ny mel­ding. http://nifu.pdc.no Te­ma­ene har i alle fall endret­ seg lite. Vikti­ ge­ stikk­ord for den kommen­ de­ stor­ tingsmel­ din­ gen­ er «kvali­ tet,­ mål og resul­ ta­ ter­ i forsknings­ po­ li­ tik­ ken,­ samt inter­ ­na­ Bladet er medlem av Den Norske sjo­nali­ se­ ­ring». Det er vide­ ­re et over­ordnet­ mål å bedre­ forsknings­ ev­ nen­ slik at «vi Fagpresses Forening og redigeres i står bedre­ rustet­ til å møte glo­bale­ ut­fordrin­ ger,­ øke ver­diska­ pin­ gen­ og øke vår fel­les tråd med Redaktørplakaten. velferd­ og helse».­ Ingen­ ting­ av dette­ er nytt. Forskning­ for fel­lesska­ pet­ (1992–93) Redaksjonen er avsluttet 5. desember 2008. hadde­ egne kapit­ ler­ både om kvali­ tet­ – inklu­ dert­ hvor­dan den kan måles­ – og inter­ ­ nasjo­ ­nalt samar­ ­beid. Både inter­ ­nasjo­ ­nali­ se­ ­ring og velferds-­ og helse­ ­per­spekti­ ­vet sto Opplag: 8000 sterkt i den neste­ – Forskning­ ved et tidsskil­ ­le (1998–99). Vilje­ til forskning­ (2004–05) Design: Marit Jørgensen Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS la vekt på innova­ sjon,­ rol­len til de ulike­ aktø­ re­ ­ne i forsknings­ sy­ ­ste­met samt kvali­ ­ tet og inter­ ­nasjo­ ­nali­ se­ ­ring. Det nye må eventu­ elt­ være en enda ster­ke­re vektleg­ ­ging Forside: Portrett av Waldemar Christopher av «mål og resul­ ta­ ter»,­ noe som ikke akku­ rat­ kan be­traktes­ som forsknings­ po­ li­ tis­ ke­ Brøgger, rektor ved Universitetet i Oslo nyskapinger, men som muli­ gens­ kan inne­ ­bære­ et be­time­ ­lig opp­gjør med vekst­målet.­ 1907 – 1911. Malt av Christian Krogh i 1924. Forsk­nings­mel­din­ge­ne er ofte in­ter­es­sant les­ning – de inne­hol­der bre­de til­ Foto: Arthur Sand © Universitetet i Oslo stands­rap­por­ter og gode inn­fø­rin­ger i forsk­nings­sy­ste­met, kom­bi­nert med tref­fen­de eks­emp­ler og opp­ly­sen­de tekst­bok­ser. For­ut­set­nin­gen for kva­li­te­ten på mel­din­gen er imid­ler­tid at det fore­lig­ger et godt kunn­skaps­grunn­lag for å lage skar­pe og tref­ fen­de ana­ly­ser. Det kan stil­les et stort spørs­måls­tegn ved om det­te grunn­la­get er godt nok. Knapt nok et enes­te stør­re forsknings­ ­pro­sjekt om det nor­ske forsk­nings­ sy­ste­met har sett da­gens lys de siste­ fem åre­ne. Noe er gjort på in­nova­sjon, og noe er gjort på nor­disk og euro­peisk nivå, men i Nor­ge kan det sy­nes som om sta­ti­­- s­tikk, eva­lue­rin­ger og små ut­red­nin­ger be­trak­tes som god nok evi­dens for å meis­le ut frem­ti­dens forsk­nings­po­li­tikk. Det kan også spør­res om det vir­ke­lig er be­hov for nok et bredt forsknings­ po­ li­ tisk­ doku­ ment.­ I et inter­ ­vju i dette­ nummer­ av Forsknings­ po­ ­litikk­ hev­der pro­fessor­ Mer­le Ja­cob at det stør­ste pro­ble­met i norsk forsknings-­ og inno­ ­vasjons­ po­ li­ tikk­ er mang­ lende evne til å imple­ ­mente­ ­re poli­ tis­ ke­ mål og prio­rite­ ­ringer.­ Noe av dette­ skyldes­ struktu­ ren­ i det nor­ske finan­ sie­ ­ringssy­ ­ste­met og f.eks. Norges­ forsknings­ råds­ rol­le. Kanskje­ det er på tide å ta fram evalue­ ­ringen­ av Forsknings­ rå­ det­ fra 2001 igjen og se på hva for­rige­ stor­tingsmel­ ding­ skrev om rådets­ rol­le? Det kan uansett­ være grunn til å rette­ søke­ ­ly­set mot imple­ ­mente­ ­ringsev­ nen­ i den nye forsknings­ mel­ din­ gen­ – for å sikre­ seg at de over­ordne­ ­de priori­ te­ ­ringe­ ­ne i norsk forskning­ faktisk­ gjennomfø­ res­ i ste­det for å endre­ seg på overfla­ ten­ hvert fjer­de år.

[email protected] 4 KRO­NIKK Forskningspolitikk 4/2008

KRO­NIKK

Re­gio­na­le forsk­ningsfond­ om­si­der i startgro­ ­pa?

De nye re­gio­na­le forsk­ningsfon­ ­de­ne kan for­stås som et re­sul­tat av en rek­ke lang­ va­ri­ge po­li­tis­ke proses­ ­ser. I den­ne kro­nik­ken disku­ ­te­rer Åge Ma­ri­us­sen fon­de­nes lange­ til­bli­vel­ses­pro­sess.

Åg e Ma­r i ­u s ­s e n sær­lig viser­ til omfor­ ­de­ling til for­del for valt­ningsre­ ­form der amte­ ­ne ble lagt ned tynt be­folke­ ­de de­ler av landet.­ Bonde­ ­vik og er­stattet­ av sto­re, re­gio­nale­ kommu­ ­ Et sent­ralt po­eng i statsvi­ ten­ ska­ pe­ ­lig II er mest kjent for sin skatte­ ­poli­ tikk.­ De ner. En slik sentral­ styrt­ poli­ tikk­ kan ikke tra­disjon­ med for­fatte­ ­re som March, klar­te å få til sto­re kutt i skatte­ ­ni­vået,­ og gjennomfø­ res­ i den nor­ske søp­pelbøt­ ta.­ Simon­ og Olsen,­ er at løsnin­ ger­ og der­med ble det lite igjen til distrik­ te­ ­ne. Her må alt skje ne­denfra­ og fri­vil­lig. pro­ble­mer kan rotes­ rundt i poli­ tis­ ke­ Distrikts­ ­utval­ get­ skul­le vise at Bonde­ ­vik Der­for måt­te det put­tes gul­røt­ter beslut­ ­ningspro­ ses­ ser.­ En løsning,­ som II like­vel tenk­te på distrik­ te­ ­ne. inn i de plan­lag­te nye re­gio­na­le sen­ for eksem­ pel­ re­gio­nale­ forsknings­ fond,­ tre­ne. De re­gio­na­le forsk­nings­fon­de­ kan kob­les til mange­ pro­blem, i ulike­ ne frem­sto som fris­ten­de. Kon­trol­len beslut­ ­ningssi­ tua­ sjo­ ­ner med ulike­ re­gje­ Når det gjel­der sty­rin­gen av over forsk­nings­be­vilg­nin­ge­ne skul­le ringer­ og de­par­te­menter­ in­vol­vert. Til fon­de­ne, går re­gje­rin­gen flyt­tes ut til re­gio­ne­ne. Slik gikk det til slutt ser det hele ut som en søp­pelbøt­ te­ i stats­bud­sjet­tet for 2009 at forsk­nings­fon­de­ne plut­se­lig for­ton­ der alt blir rotet­ rundt. Søp­pelbøt­ ta­ var te seg som re­gio­na­le kon­kur­ren­ter til opp­rinne­ ­lig en mo­dell som skul­le for­ len­ger enn det Forsk­nings­­- Nor­ges forsk­nings­råd (NFR). De re­gio­ klare­ proses­ ser­ i syste­ ­mer der den for­ rå­dets ut­red­ning gjor­de i ret­ nal­is­tis­ke po­li­ti­ker­ne som grep ideen, men for rasjo­nali­ tet­ som asso­ sie­ ­res med ning av å over­la­te pen­gene skjøn­te at de ikke kun­ne over­la­te en sent­ral sty­ring og lang­siktig­ planleg­ ­ging så vik­tig sak til for­valt­nin­gen. Der­for mot sto­re mål, er lav. Statsvi­ ten­ ska­ pe­ ­ til fyl­kes­kom­mu­ne­ne. gikk de først til Stor­tinget og ved­tok at lige­ avhand­ ­linger­ vil ha det til at denne­ fon­de­ne skul­le opp­ret­tes. Etter stor­ mo­del­len kaster­ lys over mye av det som Så kom en ny re­gje­ring Stolten­ ­ tings­ved­ta­ket fikk Forsk­nings­rå­det i skjer i den nor­ske for­valt­ningen.­ Men berg. Her had­de Sen­ter­par­ti­et sto­re mål opp­ga­ve å ut­re­de hvor­dan de skul­le det finnes­ en mer posi­ tiv­ for­tolkning:­ som gikk langt ut over omfor­ ­de­ling or­ga­ni­se­res. NFR la lo­jalt frem sin ut­ Når man rører­ rundt pro­ble­mer og løs­ til distrik­ te­ ­ne. Senter­ ­par­tiet­ ønsket,­ i red­ning vå­ren 2007. I tråd med in­ten­ ninger­ og lager­ nye kombi­ na­ sjo­ ­ner, kan star­ten av re­gje­ringspe­ ­rioden,­ å byg­ge sjo­ne­ne i for­valt­nings­re­for­men fore­slo det tenkes­ at man er inne i en prosess­ ster­ke nor­ske re­gio­ner. Re­gio­ner byg­ de opp­ret­telse av et be­gren­set an­tall med læring­ gjennom­ prøving­ og feiling.­ ges ved at man flytter­ opp­ga­ver ut av re­gio­na­le forsk­nings­fond. De fore­slo Der­som man befin­ ner­ seg i et landskap­ Oslo til ulike­ re­gio­nale­ sentra.­ Her er også et bud­sjett som vil kun­ne gi den der man ikke er helt sik­ker på hvor vei­en det byer og ikke spredtbygde områ­ der­ nye in­sti­tu­sjo­nen hand­lings­rom. mot det gode samfunn­ går, kan en pro­ vi snakker­ om. For­de­ling av opp­ga­ver Forsk­nings­rå­det sør­get dess­uten for sess der man ekspe­ ­rimen­ te­ ­rer seg fram mel­lom ho­vedsta­ ­den og de re­gio­nale­ at det skul­le leg­ges vi­ten­ska­pe­li­ge kva­li­ kanskje­ være for­nuftig?­ sen­tre­ne er en lang his­to­rie. I den nor­ske tets­krav til grunn for for­valt­nin­g­en av Et eksem­ pel­ på en løsning­ som le­ter for­valt­ningen­ er proses­ sen­ knyttet­ til fon­dene.­ Det­te skul­le skje ved at NFR etter nye pro­ble­mer, er re­gio­nale­ for­valt­ningsre­ ­for­men. Dette­ var en stor skul­le ha en sent­ral rol­le i or­ga­ni­se­rin­ forsknings­ fond.­ Dette­ ble i sin tid ut­rednings­ pro­ sess­ som gikk over mange­ gen i sam­ar­beid med re­gio­ne­ne. På det­te fo­reslått­ av «Distrikts­ ­utval­ get»,­ nedsatt­ år. Proses­ sen­ var i stor grad inspi­ rert­ av tids­punk­tet var for­valt­nings­re­for­men av Bonde­ ­vik II-re­gje­ringen­ for å få frem våre nabo­ land­ der ster­ke­re re­gio­ner var fort­satt ved liv. Un­der­veis i hø­rings­pro­ ide­er som kunne­ gi denne­ re­gje­ringen­ et sent­ralt tema, til dels inspi­ rert­ av EUs ses­sen til Forsk­nings­rå­dets ut­red­ning en bedre­ distrikts­ po­ ­litisk­ profil.­ Nå er re­gio­nalpo­ li­ tikk.­ I Danmark­ gjennom­ ­ ble det klart at for­valt­nings­re­for­men distrikts­ po­ li­ tikk­ i Norge­ et ord som før­te re­gje­ringen­ en stor sentral­ styrt­ for­ var av­gått ved dø­den. Tan­ken på å flyt­te MARGINALIA 5 Forskningspolitikk 4/2008

stat­li­ge ar­beids­plas­ser ut fra Oslo var • I ut­gangs­punk­tet er de re­gio­na­le Til fest ikke bæ­re­kraf­tig i en re­gje­ring der LO forsk­nings­fon­de­ne nå for­ank­ret i had­de sterk inn­fly­tel­se. Re­gje­rin­gen 19 uli­ke fyl­kes­kom­mu­ner som skal Blant offentlige­ opp­rop er det for tiden­ Stol­ten­berg vil ikke opp­ret­te nye ster­ke etab­le­re re­gio­na­le sam­ar­beids­kon­ mest hil­se­ner til gam­le ven­ner og be­kjen­te re­gio­ner. Når re­gje­rin­gen nå like­vel fore­ stel­la­sjo­ner seg imel­lom om ko­mi­te­er i forsknings­ ver­ ­de­nen som får min sig­natur­ slår å be­vil­ge 6 mrd. kro­ner til å opp­ret­te – som skal for­dele pen­gene in­nen­for – i form av en innfør­ ­sel i Tabu­ la­ gratula- re­gio­na­le forsk­nings­fond, sier de at: de nye re­gio­ne­ne som ikke ble re­ toria. Jeg deltar­ gjer­ne med en hyl­lest til «Fonde­ ­ne skal styr­ke forsknings­ ­evnen­ gio­ner like­vel. Det­te er gjen­fer­det av hardt ar­beiden­ de­ og innsikts­ ful­ ­le kol­le­ger. gjennom­ re­gional­ forskning,­ innova­ sjon­ for­valt­nings­re­for­men som over­le­ver Like­vel er det med en viss skepsis­ jeg og utvik­ ling.­ Den år­lige av­kast­ningen,­ for­di den har en son­de inn i forsk­ pakker­ ut disse­ festskrif­ te­ ­ne og setter­ dem i om lag 285 mil­lioner­ kroner,­ vil bli stilt nings­sek­to­ren. bokhyl­ ­len. Er det slik vi skal pub­lise­ ­re våre til dispo­ si­ sjon­ fra 2010. De re­giona­ le­ • På søkersiden fin­nes re­gio­na­le forsk­ fag­lige­ bidrag­ – i en bok hvor ar­tikke­ ­len forsknings­ ­fonde­ ­ne skal bidra­ til lang­siktig,­ nings­mil­jø og andre­ inter­ ­es­sen­ter, ikke blir re­gistrert­ i de sent­rale bib­lio­gra­ grunnleg­ ­gende­ kompe­ ­tanse­ opp­ ­byg­ging bl.a. be­drif­ter. Dis­se er gjen­nom fiene­ og hvor den garan­ tert­ blir lest av i re­le­vante­ forsknings­ mil­ jøer,­ og der­med Nor­ges forsk­nings­råds VRI-pro­gram ganske­ få? Er det ingen­ andre­ enn meg som bidra­ til økt forsknings­ kva­ li­ tet.­ Fonde­ ­ne på ulike­ må­ter or­ga­ni­sert i re­gio­na­ har latt seg friste­ til å sende­ inn noe de ikke skal møte fylke­ ­nes FoU-be­hov ved å støtte­ le part­ner­skap i hvert fyl­ke. Det­te kunne­ ha fått pub­lisert­ på annen­ måte? FoU-prosjek­ ter­ initiert­ av pri­vate­ el­ler er den etab­ler­te re­gio­nal­po­li­tik­ken til Man­ge re­dak­tø­rer hev­der at de­res offentlige­ virksom­ he­ ­ter lo­kali­ sert­ i el­ler Forsk­nings­rå­det. fest­skrift er an­ner­le­des. Selv re­di­ger­te jeg utenfor­ de geogra­ fis­ ke­ nedslags­ ­felte­ ­ne til • Et tilgren­ ­sen­de felt er In­nova­sjon for man­ge år si­den ett til Jo­han Galtungs fonde­ ­ne. Samtidig må det settes­ av mid­ler Nor­ges fyl­kes­kon­to­rer og de­res fem­ti­års­dag, hvor ho­ved­de­len var en til utvik­ ling­ av gode og konkur­ ­ranse­ ­dykti­­ Ekspertsenterprogram der det også bib­lio­gra­fi med 667 inn­førs­ler som for­ ge forsknings­ mil­ jøer­ i alle fylker.»­ (Re­gje­ vil være man­ge sø­ke­re til re­gio­na­le fat­te­ren selv for lengst had­de gitt opp å ringens­ presse­ ­melding)­ forsk­nings­mid­ler. Nor­ske eks­pert­sen­ lis­te­fø­re. Fest­skrif­tet til Arild Un­der­dals Her er forsknings­ fon­ de­ ­ne blitt tre er i all hovedsak­ dre­vet av be­drif­ 60-års­dag var et spe­si­al­num­mer av et en regio­nali­ sert­ del av den nasjo­ ­nale ter, men de har også kon­tak­ter inn in­ter­na­sjo­nalt tids­skrift for mil­jø­po­li­tikk. forsknings­ po­ li­ tik­ ken.­ Når det gjelder­ mot uni­ver­si­te­te­ne. In­nova­sjon Nor­ge Som tids­skrift­re­dak­tør tror jeg like­vel at sty­ringen­ av fonde­ ­ne, går re­gje­ringen­ i er næ­rings­po­li­tik­kens regionalnivå. det skal bli gan­ske van­ske­lig å gjø­re det­te stats­bud­sjet­tet for 2009 len­ger enn det • En­de­lig har vi høg­sko­ler og uni­ til en ut­bredt mo­dell. Forsknings­ rå­ dets­ ut­redning­ gjor­de i ver­si­tet som skal lok­kes til å slå seg I ti­der da den vi­ten­ska­pe­li­ge lit­te­ra­ ret­ning av å over­late­ pengene­ til fylkes­ ­ sam­men i de nye re­gio­na­le uni­ver­ tu­ren var langt mer be­gren­set, kun­ne et kommu­ ne­ ­ne. De skal på fri­vil­lig vis fin­ si­te­te­ne. Det­te er den re­gio­na­li­ser­te fest­skrift for­mid­le vik­ti­ge bi­drag. Men i ne sammen­ og orga­ ni­ se­ ­re råd, gjennom­ uni­ver­si­tets­po­li­tik­ken. dag er det en ana­kro­nis­me som kan­skje et samar­ ­beid med Norges­ forsknings­ råd.­ Nå er det en etab­lert visdom­ i norsk bør gå samme­ vei som stu­den­ter­lu­en. Denne­ strate­ ­gi­en pas­ser godt med re­gio­nalforsk­ ning­ at de re­gio­nale­ ak­ Hvor­for har fest­skrif­tet over­levd så NFRs ar­beid med VRI, som er et re­gio­ tøre­ ­ne i Norge­ er ganske­ gode til å lage len­ge? Vel, det er hyg­ge­lig å få, lett­vint nalt pro­gram for in­nova­sjon. Samtidig or­den i kaoset­ som pro­duse­ ­res i den å skri­ve i og fest­lig å over­le­ve­re, spe­sielt har Kunn­skaps­de­par­te­mentet­ kom­met sent­rale nor­ske søp­pelbøt­ ta.­ Det som når en kla­rer å over­ras­ke mot­ta­ke­ren. Og på ba­nen. Der­med in­vol­ve­res uni­ver­ kan for­to­ne seg som rote­ ­te når det et land fullt av ol­je­pen­ger har vel råd til si­tets­po­li­tik­ken i fonde­ ­ne. Her har kommer­ fra Oslo, kan lede til kvali­ tet­ og det­te også. Her vil jeg like­vel lan­se­re en vi et for­slag på bor­det om å ut­vik­le kreati­ ­vitet­ re­gio­nalt. Etter en lang saks­ an­nen for­kla­ring: Den som tar til orde sto­re, re­gio­na­le uni­ver­si­te­ter. Forsk­ gang er det omsi­ der­ fattet­ beslut­ ­ninger­ mot ut­gi­vel­se av fest­skrift, må slå re­trett nings­mi­nis­ter Aas­land har fle­re gan­ger som over­later­ kontroll­ over be­ty­de­lige­ om han el­ler hun selv får et. Og får man snak­ket varmt om den­ne ideen. For øko­no­miske­ ressur­ ­ser til forskning­ til ikke noe fest­skrift, blir man til narr – hen­ne pas­ser ideen godt sam­men med det re­gio­nale­ ni­vået.­ Det blir spennen­ de­ hehe, trodde­ du vir­ke­lig at noen tenk­te på en tanke­ om at forskning­ både skal ha å se om og hvor­dan re­gio­ne­ne vil kunne­ å lage fest­skrift til deg? fag­lig dyb­de – og gå ut­over i bred­den, rydde­ opp og imple­ ­mente­ ­re dette­ eks­ Jeg tar like­vel sjan­sen og sier of­fent­lig til re­gio­ne­ne. Aaslands strate­ ­gi er at det perimen­ tet.­ Står vi nå for­an en ny runde­ NEI TAKK! Og sam­ti­dig, helt uten noen skal løn­ne seg å sam­ar­bei­de. Det be­tyr med ulike­ re­gio­nale­ søp­pelbøt­ ter,­ el­ler sam­men­heng med det fore­gå­en­de, takk at de re­gio­na­le forsk­nings­mil­jø­ene og kan dette­ iverkset­ tes­ i form av lang­siktig,­ for meg i den­ne spal­ten. høg­sko­le­ne må se for­de­ler i å bli de­ler grunnleg­ ­gende­ kompe­ ­tanse­ opp­ ­byg­ging av stør­re re­gio­na­le uni­ver­si­te­ter. Her i re­le­vante­ forsknings­ mil­ jøer,­ og der­med pas­ser det re­gio­na­le sam­arbei­det om bidra­ til økt forsknings­ kva­ li­ tet­ slik re­gje­ forsknings­ ­råd godt inn i bildet.­ ringen­ for­venter?­ Nils Pet­ter Gle­ditsch er fors­ker ved PRIO, Det vi ennå ikke har sett er hvor­dan re­dak­tør av Jour­nal of Peace Re­search, det­te vil fun­gere ute i re­gio­ne­ne. Her pro­fes­sor II ved NTNU og pre­si­dent for In­ øker kom­pleksi­te­ten yt­ter­li­ge­re: Åge Mari­ us­ sen­ er ansatt ved NIFU STEP. ter­na­tio­nal Stu­dies As­so­cia­ti­on. 6 Universitetene Forskningspolitikk 4/2008

Gjør seg lek­re for stu­den­te­ne?

Nor­ske læ­re­ste­der for høyere­ ut­dan­ning opp­le­ver øken­de kon­kur­ranse­ om å til­trek­ke seg stu­den­ter. De har laget egne rekrutteringsstrategier.

Ni­c o ­l i ­n e Fr ø ­l i c h rekrutteringsstrategiene tett knyttet­ til bud for voksne­ studen­ ter­ i samar­ ­beid hvert læresteds sær­eg­ne iden­ti­tet og med lokal­ nærings­ virk­ som­ het.­ Kva­li­tets­re­for­men har ført til økt kon­ in­fluert av de­res geo­gra­fis­ke po­si­sjon i En annen­ strate­ ­gi for å få fyl­le opp kur­ranse­ mel­lom nor­ske læ­re­ste­der stu­dent­mar­ke­det. studie­ ­plasser­ er å gjøre­ seg attrak­ tiv­ for om stu­den­te­ne. Hva gjør lære­ ­ste­de­ne i Rekrutteringsstrategiene er sjelden­ studen­ ter­ fra utlan­ det.­ Dette­ må ikke den­ne situa­sjo­nen? visjo­ ­nære­ el­ler abstrak­ te.­ Siden­ strate­ ­gi­ for­veksles­ med en internasjonaliser- ene er fundert­ i kvanti­ ta­ ti­ ­ve analy­ ­ser av ingsstrategi, men er en måte for lære­ ste­ ­ Like fullt et mar­ked nåvæ­ ren­ de­ el­ler ny­lig rekrut­ ter­ ­te studen­ ­ det å utvi­ de­ sitt re­gio­nale­ mar­ked på. I streng for­stand er det ikke et student­ ­ ter, ser etab­lert praksis­ ut til å influe­ ­re mar­ked i Norge:­ Opp­rettel­ sen­ av nye strate­ ­giene­ mer enn motsatt.­ For eksem­ ­ Vil ha de ret­te offentlige­ lære­ ste­ ­der må avgjø­ res­ i Stor­ pel for­søker­ få av lære­ ste­ ­de­ne å under­ ­ Læ­re­ste­de­ne er opp­tatt av å til­trek­ke tinget, og or­dinær­ høye­re ut­danning­ søke­ hvor­for noen studen­ ter­ ikke valgte­ seg «de ret­te» stu­den­te­ne, mer enn «de er gratis.­ Det er ver­ken fritt fram for dem. Like­vel for­søker­ mange­ å knytte­ bes­te» stu­den­te­ne. De ret­te stu­den­te­ne ut­dannings­ til­ by­ ­de­re å etab­le­re seg, el­ler forsknings­ pro­ fi­ len­ og ut­dannings­ pro­ ­ har både moti­va­sjon og kom­pe­tan­se til fri prisset­ ting.­ Like­vel er «student­ ­mar­ gramme­ ­ne tette­ ­re sammen.­ å kun­ne gjen­nom­fø­re det stu­die­pro­ ke­det» noe lære­ ste­ ­de­ne for­holder­ seg til. gram­met de sø­ker på. Ster­ke­re «mar­kedsbe­ ­vissthet»­ ved lære­ ­ Ge­ne­rel­le ver­sus uni­ke Mar­keds­fø­rings­stra­te­gi­en er der­ ste­de­ne fø­rer blant an­net til et­ter­spør­sel Læ­re­ste­de­nes rekrutteringsstrategier for mer in­for­ma­tiv enn over­ta­len­de. etter mar­kedsre­ ­le­vant infor­ ­masjon,­ som er for­skjel­lige, like­vel er det slå­en­de Markedsføringsstrategiene bæ­rer preg sur­vey­da­ta fra utdanningssøkerne, de­res lik­he­ter. En del av for­skjel­le­ne gjelder av å bli mer pro­fe­sjo­nel­le: læ­re­ste­de­ne ut­dannings­ pla­ ner,­ de­res inntrykk­ av stu­ ulik­he­te­ne i utdanningsprofilen mel­ bru­ker mer pen­ger og tid på å ut­ar­bei­ die­for­holde­ ­ne ved lære­ ste­ ­det og de­res lom læ­re­ste­de­ne. De sto­re læ­re­ste­de­ne de dem, og eks­tern kom­pe­tan­se trek­kes tilfreds­ het­ med studie­ si­ tua­ sjo­ ­nen. «sel­ger seg» som til­by­de­re av bre­de også inn i pro­ses­sen. ge­ne­rel­le stu­dier, mens de mind­re læ­re­ Uli­ke rekrutteringsstrategier ste­de­ne mar­keds­fø­rer seg som uni­ke. Eli­te og spe­sia­li­se­ring En rekrutteringsstrategi kan de­fi­ne­res Vi­de­re ser vi klart at lære­ ­ste­de­nes Eli­te og spe­sia­li­se­ring er tema i rekrut- som hva et lære­ ­sted gjør for å til­trek­ke rekrutteringsstrategier på­vir­kes av an­ teringsstrategiene, men hva man leg­ger seg fle­re stu­den­ter i et mar­ked som er tal­let sø­ke­re. Fle­re sø­ke­re per stu­die­ i å være et «eli­te»-læ­re­sted, va­rie­rer. For blitt mer kon­kur­ran­se­ut­satt. plass gjør at læ­re­ste­det kan være mer uni­ver­si­te­ter kan «fremra­ ­gen­de» både Læ­re­ste­der for høye­re ut­dan­ning er se­lek­tivt i inn­ta­ket av stu­den­ter enn vise til å re­krut­te­re de bes­te stu­den­te­ne; svært kom­plek­se orga­ni­sa­sjo­ner med læ­re­ste­der med mind­re guns­tig tilsøkn- å være in­ter­na­sjo­nalt ret­tet; el­ler å ha et sam­men­satte mål­. Der­for er det in­ter­ ing. En god po­si­sjon i søkermarke- godt læ­rings­mil­jø i form av et lavt for­ es­sant å un­der­sø­ke hva læ­re­ste­de­ne selv det bi­drar også til at læ­re­ste­det kan holds­tall mel­lom stu­den­ter og læ­re­re. for­står med studentrekrutteringsstrate- opp­rett­hol­de et til­strek­ke­lig vo­lum på «Elite»­ er mindre­ sent­ralt som be­grep gi og hvor­dan de har gått frem for å inn­ta­ket av stu­den­ter sam­ti­dig som det i høg­skole­ ­nes rekrutteringsstrate­gier, ut­vik­le det­te. til en viss grad kan være se­lek­tivt. sammen­ lig­ ­net med vektleg­ ­gingen­ av å tiltrek­ ke­ seg et stort antall­ studen­ ter.­ Der­ Nye muligheter Ulike studenter imot vektleg­ ­ges spesia­ li­ se­ ­ring ved beg­ge Læ­re­ste­de­nes rekrutteringsstrategier Alle læ­re­ste­de­ne, uav­hen­gig av de­res ty­per lære­ ste­ ­der. Varia­ sjon­ el­ler spesia­ li­ ­ in­klude­ ­rer både pro­dukt­ut­vik­ling, det po­si­sjon i søkermarkedet, kon­kur­rerer se­ring i student­ ­rekrut­ te­ ­ring er ho­vedsa­ ­ vil si studie­ ­pro­gram, og mar­keds­fø­ring først og fremst om de unge første- ke­lig knyttet­ til det å rekrut­ te­ ­re mannli­ ge­ av dis­se pro­duk­te­ne. gangsstudentene. el­ler kvinne­ ­lige­ studen­ ter­ til bestem­ te­ Læ­re­ste­de­ne ut­nyt­ter ak­tivt mu­ Lære­ ste­ ­de­ne med en mindre­ gunstig­ ut­dannings­ pro­ ­gram og til det å rekrut­ te­ ­ lig­he­te­ne de fikk gjen­nom Kvali­ ­tets­ mar­kedspo­ si­ sjon­ retter­ også mar­kedsfø­ ­ re studen­ ter­ med minoritetsbakgrunn. re­for­men til å til­by stu­die­pro­gram på ringen­ mot voksne­ studen­ ter­ i regionen. bache­lor- og mas­ter­ni­vå. Samtidig er Noen lære­ ste­ ­der har utvik­ let­ studie­ ­til­ Nico­ ­line­ Frølich er ansatt­ ved NIFU STEP. Universitetene 7 Forskningspolitikk 4/2008

Universitetene

Hva betyr universitetsrangeringer?

Den sto­re oppmerk­ ­som­he­ten rundt universitetsrangeringer kan for­stås ut fra fle­re per­spek­ti­ver. Range­ ­rin­ge­ne kan være om­strid­te og ubalan­ ­ser­te, men det kan like­ vel ar­gu­men­te­res for at det er be­hov for fle­re sna­re­re enn fær­re ran­ge­rin­ger.

Bj ø r n St e n s ­a k e r Glo­ba­li­se­ring en av det så­kal­te kunn­skaps­sam­fun­net, For det and­re kan ran­ge­rin­ger også ses men der de også er en på­min­nel­se om Universitetsrangeringer har gjort sitt i et globaliseringsperspektiv. Fo­kus er at kunn­skaps­sam­fun­net ikke nød­ inntog­ i høye­re ut­danning­ – spesielt­ på her flyt­tet fra den nasjo­ ­nale til den in­ ven­dig­vis vil være et sam­funn der all den inter­ ­nasjo­ ­nale­ are­na hvor den så­kal­ ter­na­sjo­na­le are­na, og til om­for­min­gen kunn­skap verd­set­tes like høyt. Det de te Shang­hai-range­ ­ringen­ og range­ ­ringen­ av høye­re ut­dan­ning fra en samfunns­ ­ inn­fly­tel­ses­ri­ke ran­ge­rin­ge­ne gjør, er å som Times Higher Educa­ tion­ ut­fører,­ bæ­ren­de in­sti­tu­sjon til en hvil­ken som frem­he­ve forsk­ning som den vik­tig­ste er de mest kjente.­ På mange­ måter­ kan helst næ­rings­virk­som­het. Ran­ge­rin­ge­ kunnska­ pen­ uni­ver­site­ ­te­ne frembrin­ g­ ­er. etab­le­rin­gen av ran­ge­rin­ger i høye­re ne er i det­te per­spek­ti­vet både driv­kref­ Ar­beid knyt­tet til ut­dan­nings­virk­som­ ut­danning­ hev­des å være en natur­ ­lig ter og sym­pto­mer på en ut­vik­ling hvor he­ten, til for­mid­ling el­ler til uni­ver­si­ konsekvens­ av at sekto­ ­ren øker i be­tyd­ lan­de­gren­ser be­tyr sta­dig mind­re. te­te­nes bre­de­re sam­funns­mes­si­ge rol­le ning, i omfang­ og i komplek­ si­ tet.­ Det blir i li­ten grad verd­satt. hev­des gjer­ne at i et masse­ ­ut­dannings­ ­ Eva­lue­ring sy­stem må studen­ te­ ­ne ha infor­ ­masjon­ For det tred­je kan ran­ge­rin­ge­ne ses på Nytt behov? om kvali­ te­ ­ten på og re­le­vansen­ til de som en in­di­ka­tor på at høye­re ut­dan­ Som an­ty­det kan universitetsrangering­ studie­ ­pro­gramme­ ­ne de tilbys.­ Range­ ­ ning – som alle and­re sek­to­rer i sam­ er ses på som et symp­tom på dypt­­gå­ ringe­ ­ne inntar­ i et slikt per­spektiv­ rol­len fun­net – kon­stant må frem­vi­se re­sul­ta­ en­de end­rin­ger i høye­re ut­dan­ning, og som «for­bru­ker­tes­ter» – der re­sul­ta­te­ne ter og på den må­ten le­gi­ti­me­re bru­ken ikke bare som et for­bi­gå­en­de og flyk­tig av disse­ kommer­ allmenn­ he­ ­ten til gode. av de res­sur­se­ne som sam­fun­net stil­ler me­die­fe­no­men. Iro­ni­en er at hvis man Det er like­vel mu­lig å ana­ly­se­re til rå­dig­het. Slik sett er ran­ge­rin­ge­ne et skal kun­ne kom­me i inn­grep med kon­ frem­veks­ten av universitetsrangeringer utt­rykk for at også høye­re ut­dan­ning se­kven­se­ne av universitetsrangeringe- på fle­re må­ter og ved hjelp av uli­ke per­ er en del av eva­lue­rings­sam­fun­net der ne, så er kan­skje sva­ret enda fle­re – ikke spek­ti­ver. tra­di­sjon, histo­ ­rie og tid­li­ge­re me­rit­ter fær­re – ran­ge­rin­ger. Det­te ar­gu­men­tet spil­ler mind­re rol­le hvis man ikke kan er ba­sert på at nye ran­ge­rin­ger even­ Mar­keds­re­gu­le­ring re­pro­du­se­re det­te gjen­nom å frem­vi­se tu­elt vekt­leg­ger indi­ ­ka­to­rer og for­hold For det før­s­te kan ran­ge­rin­ger som sagt pro­duk­ti­vi­tet og sam­funns­re­le­vans. som kla­rer å do­ku­men­te­re mang­fol­ for­stås som en slags for­bru­ker­gui­de og det i høye­re ut­dan­ning, som viser­ at der­med som en form for mar­keds­re­gu­ Iden­ti­tets­for­ming uni­ver­si­te­te­ne har mange­ opp­ga­ver ved le­ring av høye­re ut­dan­ning, og som en For det fjer­de kan ran­ge­rin­ge­ne ses si­den av forsk­nin­gen, og som un­der­ over­fø­ring av makt fra det offent­lige på som en iden­ti­tets­for­men­de pro­sess. stre­ker den sam­funns­mes­si­ge rol­len i til pri­va­te ak­tø­rer. Det er imid­ler­tid Poen­g­et her er at ran­ge­rin­ge­ne ty­de­lig­ en bred for­stand. Om slike­ ran­ge­rin­ger vik­tig å hus­ke på at hvis det­te per­spek­ gjør hvem som er de «bes­te» uni­ver­si­te­ vil se da­gens lys, er selv­føl­ge­lig et an­net ti­vet skal ha noe for seg, be­tyr det også te­ne, og at alle uni­ver­si­te­te­ne som ikke spørs­mål. at offent­lige myn­dig­he­ter må inn­ta en be­fin­ner seg i den­ne ka­te­go­ri­en, kan bli mer be­skje­den rol­le enn før når det ut­satt for et sterkt press i ret­ning av å gjelder­ sty­rin­gen av høye­re ut­dan­ning. til­pas­se seg hvor­dan «de bes­te» ser ut. Bjørn Stensaker­ er ansatt­ ved NIFU STEP. I noen land er da også det­te i ferd med Ran­ge­rin­g­e­ne er en del av en mote- og å skje, ved at ut­dan­nings­myn­dig­he­te­ne my­te­are­na der sym­bol­pro­duk­sjon er har tatt et steg tilba­ ­ke og over­latt mer vå­pe­net, og sta­tus er ge­vins­ten det For yt­ter­li­ge­re les­ing om univer­ av ut­vik­lin­gen til sek­to­ren selv. Faktisk­ kjem­pes om. sitetsrangeringer, se: Bar­ba­ra M. Kehm har man i noen land brukt re­sul­ta­te­ne & Bjørn Stens­aker (eds.) «Uni­ver­si­ty fra de nevnte­ ran­ge­rin­ge­ne som grunn­ Kunn­skaps­sam­fun­net ran­kings, diversity and the new land­ lag for res­surs­al­lo­ke­ring og der­med for For det fem­te kan ran­ge­rin­ge­ne også scape of higher edu­ca­tion». Sen­se Pub­ hvor­dan sek­to­ren sty­res. ses på som en in­di­ka­tor på frem­veks­t­ lish­ers, Rot­ter­dam (forthcoming) 8 IN­TER­VJU Forskningspolitikk 4/2008

IN­TER­VJU

Mye prat og lite hand­ling

Norsk forsknings­ - og in­no­va­sjons­po­li­tikk er pre­get av do­ku­menthau­ ­ger og svak im­ple­mente­ ­ringsev­ ­ne, me­ner pro­fes­sor Mer­le Jacob.­ Forsk­nings­po­li­tikk har ut­ford­ret le­de­ren av Senter­ for tek­no­lo­gi, in­nova­sjon og kul­tur ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo til å kom­me med kri­tis­ke be­merk­nin­ger om norsk forsk­nings- og in­no­va­sjons­­­po­li­tikk.

Ma g ­n u s Gu l ­b r a n d ­s e n – De in­ves­te­rer man­ge fle­re ti­mer i det­te og trek­ker sto­re veks­ler på in­ter­na­sjo­nal fag­eks­per­ti­se. Forsk­nings­rå­det i – Mang­lende im­ple­mente­ ­rings­ev­ne sy­nes å være et stort na­ Nor­ge må en­ten få re­ell fi­nan­si­ell au­to­no­mi el­ler gjø­re noen sjo­nalt pro­blem, på nær sagt alle ni­vå­er i sty­rings­ap­pa­ra­tet, grun­di­ge evi­dens­ba­ser­te prio­ri­te­rin­ger. Hvis det hele ti­den sier pro­fes­sor Mer­le Ja­cob. Hun er le­der for Sen­ter for tek­no­ må for­hand­les med enkeltdepartementer, vil all­tid sektorbe- lo­gi, in­nova­sjon og kul­tur ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. hovene være over­vel­den­de, sier Ja­cob. Ja­cob er en skarp ana­ly­ti­ker av uli­ke lands forsk­nings- og in­no­va­sjons­po­li­tikk. Hun pub­li­ser­te ny­lig en gjen­nom­gang År­lig sta­tus­rap­port og im­ple­men­te­ring av det sven­ske forsk­nings- og inno­ ­va­sjons­sy­ste­met sam­men Pro­fes­sor Ja­cob nev­ner at Vin­no­va og Vetenskapsrådet i Sve­ med Lui­gi Orsenigo. Hun har og har hatt fle­re pro­fes­sor­stil­ ri­ge hvert år skri­ver en sta­tus­rap­port om tin­ge­nes til­stand i lin­ger både i Sve­ri­ge og i and­re land. Etter to år som le­der for forsk­nings- og in­no­va­sjons­sy­ste­met. De be­nyt­ter na­sjo­nal og TIK-sen­te­ret og del­ta­kel­se i fle­re nor­dis­ke sam­ar­beids­pro­ in­ter­na­sjo­nal eks­per­tise i ut­strakt grad i det­te ar­bei­det. De to sjek­ter, har hun også gjort seg tan­ker om norsk forsk­nings- or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne gjør der­etter egne prio­ri­te­rin­ger og sen­der og in­no­va­sjons­po­li­tikk. brev til de­par­te­men­te­ne om det. – Hvem skal skri­ve sli­ke statusrapportdokumenter i Nor­ Forsknings­ ­rå­det bør bli mer selv­sten­dig ge? Hvor skal eks­per­ti­sen kom­me fra, og hvor er pengene­ til – Det er åpen­bart in­gen kri­tisk mas­se i Nor­ge når det gjel­der å støt­te den, spør Ja­cob. mil­jø­er som stu­de­rer og ana­ly­se­rer forsk­nings- og in­no­va­ – Det er in­gen man­gel på do­ku­men­ter om forsk­nings- og sjons­po­li­tikk. Kom­pe­tan­sen er be­gren­set og spredt på man­ge in­no­va­sjons­po­li­tikk i Nor­ge. Vi har fått fle­re OECD-rap­por­ re­la­tivt små grup­per. I hoved­sak skyl­des nok det­te mang­ ter, en ny stor­tings­mel­ding om forskning­ er på vei bare noen lende evne og vilje­ hos myn­dig­he­te­ne til å ut­vik­le slik kom­ få år etter den for­ri­ge, innovasjonsmeldingen kom­mer vel pe­tan­se og be­ta­le for den, sier Ja­cob. snart, og det fin­nes en rek­ke pla­ner og stra­te­gi­do­ku­men­ter Hun et­ter­ly­ser en ster­ke­re kunn­skaps­ba­sert platt­form ut­vik­let av uli­ke aktø­ ­rer, sier Ja­cob. og en ster­ke­re selv­sten­dig rol­le for Nor­ges forsk­nings­råd og Ifølge­ pro­fesso­ ­ren er det mange­ gode tanker­ i doku­ men­ t­­ and­re ak­tø­rer. e­ne, pla­nen for en­tre­pre­nør­skap i skolen­ er et ek­sem­pel på – Or­ga­ni­se­rin­gen i norsk forsk­nings- og in­no­va­sjons­ det­te. Men – hun er slett ikke impo­ ­nert over ev­nen til å set­te po­li­tikk er jo noe un­der­lig. Det bur­de vært slik at de­par­te­ pla­ne­ne ut i prak­sis. men­te­ne har egen kompe­ ­tan­se inn­om­hus til å dek­ke sine – Ta Stjernø-ut­val­get, for ek­sem­pel. Det vir­ker som om kunnskaps­ ­be­hov. I ste­det vir­ker det som om de sen­der en folk er for­nøy­de for­di ut­val­get har skapt de­batt, som det sies, lis­te over hva de er in­ter­es­ser­te i til Forsk­nings­rå­det. Da blir men når skal det egentlig­ skje noe? Pro­ble­met er mu­li­gens Forsk­nings­rå­det fan­get og kla­rer ikke å ta selv­sten­di­ge og at det enes­te det er kon­sen­sus om i forsk­nings­sek­to­ren er at over­ord­ne­de grep. I statsvi­ ­ten­ska­pe­lig teo­ri vil­le vi sagt at in­gen­ting bør end­res. For å gjø­re noe med det­te er jo im­ple­ de er fan­get i et spen­nings­for­hold mel­lom «prin­si­pal» og men­te­rings­ev­nen svært vik­tig, sier Ja­cob. «agent». Det be­tyr i prak­sis at Forsk­nings­rå­det hav­ner i et av­hengig­ ­hets­for­hold både til de­par­te­mente­ ­ne og forsk­nings­ – Alt eva­lue­res po­si­tivt sam­fun­net, sier Ja­cob. Ja­cob me­ner det er mange­ gode an­slag i de do­ku­men­te­ne I Dan­mark og Sve­ri­ge er både de­par­te­menter­ og forsk­ som skri­ves, men hun savner­ en del nye te­ma­er. For ek­sem­ nings­råd mye mer ak­ti­ve i ut­vik­lin­gen av forsknings-­ og pel nev­ner hun at tje­nes­te­sek­to­ren er svært sterk i Nor­ge. in­no­va­sjons­po­li­tikk. Der­imot fin­nes det re­la­tivt lite pen­ger til å fors­ke på den.

Forts. s. 10 IN­TER­VJU 9 Forskningspolitikk 4/2008

– De in­ves­te­rer man­ge fle­re ti­mer i dette­ og trekker­ sto­re veks­ler på inter­ ­na­sjo­nal fag­eks­per­ti­se. Forsk­nings­rå­det i Nor­ge må en­ten få re­ell fi­nan­si­ell au­to­no­mi el­ler gjø­re noen grun­di­ge evi­dens­ba­ser­te prio­ri­te­rin­ger. Hvis det hele tiden­ må for­hand­les med enkeltdepartementer, vil all­tid sektorbe- hovene være over­vel­dende,­ sier Ja­cob.

År­lig sta­tus­rap­port og im­ple­men­te­ring Pro­fes­sor Ja­cob nev­ner at Vinno­ ­va og Vetenskapsrådet i Sve­ ri­ge hvert år skri­ver en sta­tus­rap­port om tin­ge­nes tilstand­ i forsk­nings- og in­no­va­sjons­sy­ste­met. De be­nyt­ter nasjo­ ­nal og in­ter­na­sjo­nal eks­per­tise i ut­strakt grad i det­te ar­bei­det. De to or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne gjør der­etter egne prio­ri­te­ringer­ og sen­der brev til de­par­te­men­te­ne om det. – Hvem skal skri­ve sli­ke statusrapportdokumenter i Nor­ ge? Hvor skal eks­per­ti­sen kom­me fra, og hvor er pengene­ til å støt­te den, spør Ja­cob. – Det er in­gen man­gel på do­ku­men­ter om forsk­nings- og in­no­va­sjons­po­li­tikk i Nor­ge. Vi har fått fle­re OECD-rap­por­ ter, en ny stor­tings­mel­ding om forsk­ning er på vei bare noen få år etter den for­ri­ge, innovasjonsmeldingen kommer­ vel snart, og det fin­nes en rek­ke pla­ner og stra­te­gi­do­ku­men­ter ut­vik­let av uli­ke ak­tø­rer, sier Ja­cob. Ifølge­ pro­fesso­ ­ren er det mange­ gode tanker­ i doku­ men­ t­­ e­ne, pla­nen for en­tre­pre­nør­skap i sko­len er et ek­sem­pel på det­te. Men – hun er slett ikke impo­ ­nert over evnen­ til å sette­ pla­ne­ne ut i prak­sis. – Ta Stjernø-utval­ ­get, for ek­sem­pel. Det vir­ker som om folk er for­nøy­de for­di ut­val­get har skapt de­batt, som det sies, men når skal det egentlig­ skje noe? Pro­ble­met er mu­li­gens at det enes­te det er kon­sen­sus om i forsk­nings­sek­to­ren er at in­gen­ting bør end­res. For å gjø­re noe med det­te er jo imple­ ­ men­te­rings­ev­nen svært vik­tig, sier Ja­cob.

– Alt eva­lue­res po­si­tivt Ja­cob me­ner det er man­ge gode an­slag i de do­ku­men­te­ne som skri­ves, men hun savner­ en del nye te­ma­er. For eksem­ ­ pel nev­ner hun at tje­nes­te­sek­to­ren er svært sterk i Norge.­ Der­imot fin­nes det re­la­tivt lite pen­ger til å forske­ på den.

Mer­le Ja­cob. Foto: Thomas Bjørnflaten 10 IN­TER­VJU Forskningspolitikk 4/2008

– For å spiss­for­mu­le­re kan man kan­skje si at ho­ved­po­en­ get med norsk forsk­nings- og in­no­va­sjons­po­li­tikk er å di­ver­ si­fi­se­re seg bort fra av­hen­gig­he­ten av ol­je­sek­to­ren. Samtidig er det olje- og ener­gi­sek­to­ren det fors­kes de­si­dert mest på. Det er litt pa­ra­dok­salt, sier Ja­cob. Et an­net mo­ment Ja­cob trek­ker fram er tro­en på at man kan end­re in­no­va­sjons­sy­ste­met uten å gjø­re noe med skat­ te- og av­gifts­po­li­tik­ken, som er en tro Nor­ge de­ler med de øv­rige skan­di­na­vis­ke lan­de­ne. Hun me­ner også at Skat­te­funn-ord­nin­gen er en in­ter­es­ sant, men me­get be­gren­set ord­ning. At den ny­lig ble eva­lu­ert po­si­tivt, av­fei­er hun med at «alt ser ut til å bli evalu­ ­ert po­ si­tivt i Nor­ge», og hun un­der­stre­ker at Skat­te­funn mer er et plas­ter på så­ret enn en mo­dig og ra­di­kal po­li­tikk.

Må sam­ar­bei­de mer Mer­le Ja­cob un­der­stre­ker at man­ge av hen­nes inn­trykk er far­get av at hun ar­bei­der ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Hun me­ner at det nor­ske forsk­nings­sy­ste­met er pre­get av en me­get sterk ar­beids­de­ling og frag­mente­ ­ring i man­ge fag. I til­legg fin­nes en hold­ning om at forskning­ er en indi­ ­vi­du­ell ret­tig­het sna­ re­re enn en ak­ti­vi­tet man skal gjø­re seg for­tjent til. – Uni­ver­si­te­te­ne kan van­ske­lig nær­me seg sam­fun­net når det ek­si­ste­rer en stor in­sti­tutt­sek­tor som tar nes­ten alle de an­vend­te pro­sjek­tene. Da blir uni­ver­si­te­te­ne nødt til å være en­ten el­fen­bens­tårn el­ler undervisningsmøller. I prak­sis er det nett­opp det som skjer, sier Ja­cob. ut­nyt­tes i lønnsøye­ ­med i ste­det for en ledelsesressurs som Hun på­pe­ker at det er be­hov for mye bedre­ sam­ar­beid kan gjø­re en re­ell for­skjell, sier Ja­cob. mel­lom sek­to­re­ne og bed­re in­te­gra­sjon mel­lom små og Hun sier at le­der­ne og uni­ver­si­te­tet som hel­het job­ber sår­ba­re forsk­nings­grup­per i hver sek­tor. Blant an­net me­ner mye med prio­ri­te­rin­ger. Hun er redd for at kra­vet og øns­ket hun at man i stør­re grad bør dele res­sur­ser på tvers av sek­ om prio­ri­te­rin­ger bare blir en staf­fa­sje uten sær­lig inn­hold tor­gren­ser, kob­le stu­den­ter og de­res opp­ga­ver til sam­fun­nets hvor uni­ver­si­te­tet prø­ver å fram­stå som in­nova­tivt, men uten be­hov og sam­ti­dig ska­pe fle­re are­na­er for kon­takt mel­lom egent­lig å in­ves­te­re i det. opp­drags­forsk­nin­gen og forsk­nings­fron­ten. – Her også ri­si­ke­rer man at det blir mest snakk og lite – Hvis ikke det­te gjø­res, vil det re­du­se­re våre mulig­he­ hand­ling for­di løs­nin­ge­ne kre­ver gjen­nom­fø­ring av or­ga­ ter til å ut­vik­le kunn­skap i ver­dens­klas­se og til å ut­vik­le god ni­sa­to­ris­ke end­rin­ger som uni­ver­si­te­tet ikke er i stand til å prak­tisk kunn­skap, sier Ja­cob. gjø­re, sier Ja­cob. Hun un­der­stre­ker at man ikke tren­ger å gå så dras­tisk til Hun il­lust­re­rer poen­get med sitt eget sen­ter. verks som i Dan­mark med sto­re sam­men­slå­in­ger og mes­te­ – TIK-sen­te­ret er den enes­te vir­ke­li­ge tverr­fag­li­ge en­he­ten par­ten av in­sti­tutt­sek­to­ren lagt inn under­ uni­ver­si­te­te­ne. i sam­funns­vi­ten­skap ved UiO. Jeg har av og til fø­lel­sen av – Re­sul­ta­te­ne av det eks­peri­mentet­ er vel ennå ukla­re. at det be­trak­tes mer som et pro­blem enn som en mu­lig­het. Men det finnes­ man­ge om­rå­der hvor sam­arbei­det mel­lom Som le­der får jeg ofte spørs­mål fra fa­kul­te­tet om vi sam­ fag­mil­jø­er kun­ne vært bed­re i Nor­ge uten at det vil­le kos­te arbei­der nok med de and­re sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge in­sti­tut­ så mye. Ut­fordrin­ ­gen er vel at det kre­ver nye insitamenter og te­ne. Det vir­ker som om vi skal se inn­over mer enn ut­over, noen or­ga­ni­sa­to­ris­ke in­no­va­sjo­ner, sier Ja­cob. sier Ja­cob. Mer­le Ja­cob un­der­stre­ker sam­ti­dig at bud­sjett­kut­te­ne i Mye snakk og lite handling­ i le­del­sen uni­ver­si­tets- og høgskolesektoren er et me­get dår­lig ut­gangs­ Or­ga­ni­sa­to­ris­ke in­no­va­sjo­ner kun­ne Ja­cob også øns­ke seg punkt for å gjø­re prio­ri­te­rin­ger og fin­ne nye or­ga­ni­sa­to­ris­ke ved sitt eget uni­ver­si­tet. Le­del­ses- og fa­kul­tets­struk­tu­ren gjør løs­nin­ger. Kut­te­ne gir in­gen ret­ning, og hun er ikke over­ras­ henne­ imid­ler­tid pes­si­mis­tisk på Uni­ver­si­te­tet i Os­los veg­ne. ket over at uni­ver­si­te­te­ne ikke kla­rer å ta stra­te­gis­ke grep i – Uten­fra kan det kan­skje se ut som om vi bru­ker mye situa­sjo­nen. pen­ger på le­del­se, men vi opp­når svært få resul­ ­ta­ter av det. – Det be­hø­ves en mye bed­re dia­log mel­lom uni­ver­si­te­te­ne Man­ge le­de­re vel­ges for tre til fire år og bru­ker hele sin tid og myn­dig­he­te­ne, på­pe­ker Ja­cob. på le­del­se, så til­sy­ne­la­ten­de tas det­te på al­vor. Pro­ble­met er – Og den dia­lo­gen må hand­le om mye mer enn pen­ger. imid­ler­tid at dis­se per­so­ne­ne skal til­ba­ke i nor­mal jobb. De er der­for lite eg­net til å ta ra­dika­ le­ og upo­pulære­ beslut­ ­ning­ ­er. Mag­nus Gul­brandsen­ er an­satt ved NIFU STEP og an­svar­lig På mange­ måter­ opp­fat­tes le­der­valg som en ressurs­ som kan re­dak­tør for Forsk­nings­po­li­tikk. forskning 11 Forskningspolitikk 4/2008

forskning Kampen­ om stor forsknings­ in­ fra­ struk­ tur­

Både på nordisk­ og euro­peisk nivå sat­ses det på fel­les ut­byg­ging av ny og stor in­fra­struk­tur for forsk­ning. Bak ini­tia­ti­ve­ne ser vi kamp knyt­tet til allianser,­ fi­nan­sie­ring og lo­ka­li­se­ring.

St i g Sl i p e r s æ t e r finan­ sie­ ­ring. På nor­disk nivå har Nord- nin­ger av hvor­dan det­te kun­ne gjø­res Forsk, samar­ ­beidsor­ ga­ net­ for forskning­ i prak­sis. Det var like­vel bred enig­het Forsk­nings­in­fra­struk­tur står for ti­den under­ Nor­disk Minis­ ter­ ­råd, ny­lig fått om at man nå har en unik mu­lig­het sent­ralt i forsknings­ ­po­li­tik­ken. In­nen­ utar­ ­beidet­ en analy­ ­se av mulig­ ­he­ten for til å for­ster­ke samarbei­ det­ for­di alle de for EU ar­bei­des det med en opp­da­te­ å for­ster­ke det nor­dis­ke sam­arbei­det nor­diske­ lande­ ­ne er i ferd med å ut­meis­ ring av hvil­ke in­fra­struk­tu­rer man skal om infra­ struk­ tur.­ Analy­ ­sen peker­ på be­ le sine nasjo­ ­nale prio­rite­ ­ringer­ og for­di rea­li­se­re i fel­les­skap. I Nor­den har man ty­de­lige­ ut­fordrin­ ger­ hvis samarbei­ det­ de euro­peiske­ priori­ te­ ­ringe­ ­ne holder­ på ny­lig drøf­tet hvor­dan man kan for­ skal for­ster­kes. De nor­diske­ lande­ ­ne er å bli klare.­ Utgangs­ punk­ tet­ for å drøfte­ ster­ke sam­arbeidet­ om in­fra­struk­tur. for det før­ste­ ulike­ når det gjelder­ hvilke­ vide­ ­re samord­ ning­ er der­for svært godt. I Nor­ge har Forsk­nings­rå­det lagt frem viten­ skaps­ om­ rå­ der­ de er ster­ke på og en stra­te­gi, ny fi­nan­sie­rings­ord­ning der­med også når det gjelder­ på hvilke­ Euro­peisk sam­ar­beid ble fo­re­slått i sis­te stats­bud­sjett (se side områ­ der­ de vil priori­ te­ ­re infra­ struk­ tur.­ Det euro­peiske­ samarbei­ det­ om in­ 13), og te­ma­et vil bli drøf­tet i den kom­ For det andre­ er det ulike­ samfunns­ ­ frastruk­ tur­ er i hovedsak­ orga­ ni­ sert­ men­de forsk­nings­mel­din­gen. messi­ ge­ og indu­ strielle­ be­hov som også gjennom­ The Euro­ ­pean Strat­egy Fo­rum Med stor forskningsinfrastruktur skal ivare­ ­tas gjennom­ forskning,­ og for for Research­ Infrastructures (ESFRI). tenker man gjerne på infrastrukturer det tredje­ har lande­ ­ne ulike­ beslut­ ­nings­ ESFRI ble etab­lert i 2002 med for­mål å med høye konstruksjonskostnader. proses­ ser­ når det gjelder­ infra­ struk­ tur.­ ko­ordine­ ­re ut­byg­gingen­ av stor forsk­ For infrastrukturer inkludert i ESFRI- På den annen­ side peker­ rap­por­ten ningsin­ fra­ struk­ tur­ i Euro­ ­pa. Orga­ ni­ sa­ ­ veikartet fra 2006 varierte byggeko- på de be­ty­de­lige­ ge­vinste­ ­ne som kan sjo­nen la i 2006 frem sitt før­ste­ «veikart»­ stnadene mellom ca. 80 millioner og reali­ se­ ­res hvis samarbei­ det­ for­ster­kes. med for­slag til hvilke­ infra­ struk­ tu­ rer­ som 9 milliarder euro, mens man i den For det før­ste­ er det mye å vinne­ på å bør byg­ges el­ler vide­ ­re­utvik­ les.­ Veikar­ ­ norske strategien definerer kostnader dele på byg­ge- og driftskost­ ­na­der siden­ tet byg­get på innspill­ og vur­de­ringer­ fra over 30 millioner kroner som storskala det her er snakk om sto­re in­veste­ ­ringer.­ forsker­ ­samfun­ net­ og omfat­ tet­ ny­bygg infrastruktur. For det andre­ kan nye innsik­ ter­ vinnes­ el­ler opp­gra­de­ring av 35 sto­re forsk­ Sto­re infra­ struk­ tu­ rer­ for forskning­ ved fel­les prosjek­ ter­ og nettverks­ ar­ ­beid. ningsfa­ si­ li­ te­ ­ter. Med et esti­ mat­ for totale­ er komplek­ se­ og kost­bare.­ For­di infra­ ­ For­ster­ket samar­ ­beid kre­ver imid­ler­tid byg­gekost­ ­na­der et sted rundt 14 mil­liar­ struktu­ re­ ­ne ofte be­nyttes­ til å finne­ svar at det finnes­ gjennom­ tenk­ te­ mo­del­ler der euro, sier det seg selv at veikar­ ­tet mer på spørsmål­ i ytter­ ­kante­ ­ne av vår viten,­ for kost­nadsde­ ­ling og bruk av fasi­ li­ te­ ­te­ er en ønske­ ­liste­ enn et av­klart for­slag til stil­les det svært sto­re krav til konstruk­ ­ ne. Det er mulig­ å tenke­ seg fle­re løsnin­ ­ priori­ te­ ­ring. Det siste­ året har veikar­ ­tet sjon og teknisk­ yte­evne.­ Når man ope­re­ ger, for eksem­ pel­ at man går sammen­ vært under­ oppda­ te­ ­ring i den for­stand rer i fremre­ kant av hva som er tekno­ ­ om å byg­ge enkelte­ fel­les infra­ struk­ tu­ rer,­ at det ønskes­ for­bedret­ spesi­ fi­ se­ ­ring av lo­gisk mulig­ å få til, sier det seg selv at at man åp­ner for bruke­ ­re på tvers av eksi­ ste­ ­rende­ for­slag og at det åp­nes for kost­na­de­ne kan bli sto­re og at man­ge lande­ ­ne el­ler at man har distri­ bu­ er­ ­te inklu­ de­ ­ring av eventuelle­ nye for­slag. infra­ struk­ tu­ rer­ bare lar seg reali­ se­ ­re løsnin­ ger.­ Det siste­ blir mer og mer van­ Det oppda­ ter­ ­te veikar­ ­tet offent­ lig­ ­ gjennom­ samar­ ­beid på tvers av land. lig etter hvert som distri­ bu­ er­ ­te løsnin­ ger­ gjøres­ i disse­ dager,­ og det for­ventes­ å for data­ hånd­ te­ ­ring og be­reg­ninger­ blir inne­ ­holde­ for­slag til 44 infra­ struk­ tu­ rer.­ Nor­disk sam­ar­beid bygd ut, såkal­ te­ e-infra­ struk­ tu­ rer.­ Kost­na­de­ne er anslått­ til 20 mil­liar­der Den poli­ tis­ ke­ manøv­ ­re­ringen­ for å Rappor­ ten­ og andre­ forhold­ ved­­ euro over en tiårs­ pe­ ­riode,­ det vil si to få reali­ sert­ infra­ struk­ tu­ rer­ blir tilsva­ ­ rør­ en­­ de­ nor­disk samar­ ­beid om infra­ ­ mil­liar­der euro per år. Norge­ har under­ rende kompleks­ og ut­fordren­ de,­ og struktur­ ble drøftet­ på en konfe­ ­ranse­ i oppda­ te­ ­ringen­ ar­beidet­ aktivt­ for å få det kre­ver samar­ ­beid på mange­ ni­våer­ no­vember.­ Under­ konfe­ ­ransen­ ble det med tre nye infra­ struk­ tu­ rer;­ Euro­ ­pean – fra forsker­ ­ne som utar­ ­beider­ behovs- sær­lig pekt på be­ho­vet for for­ster­ket ko­ Carbon Dioxide Capture and Storage spesifiseringen til poli­ ti­ ker­ ­ne som gjør or­dine­ ­ring mel­lom de nor­diske­ lande­ ­ne, Labora­ tory,­ Svalbard­ Integrated Arc­tic de ende­ ­lige­ vedtak­ om loka­ li­ se­ ­ring og uten at man hadde helt klare­ opp­fat­ Observing Sy­stem og Ad­vanced­ Sustain- ➝ 12 forskning Forskningspolitikk 4/2008

able Sea-based Aquaculture. Fore­løpig­ in­for­ma­sjon kan tyde på at de to før­s­te Mø­te­plas­ser for for­ny­bar kommer­ med i det oppda­ ter­ ­te veikar­ ­tet. Norge­ er der­med i en god posi­ sjon­ til å få vide­ ­re­utvik­ let­ vikti­ ge­ infra­ struk­ tu­ rer.­ ener­gi Eu­ro­pean Spallation Source Som ledd i ESFRI-proses­ sen­ har man fra svensk side i fle­re år ar­beidet­ svært aktivt­ for å få loka­ li­ sert­ the Euro­ ­pean Det er etter hvert blitt man­ge mø­ Ut­ford­rin­gen ved man­ge av ar­ Spallation Source (ESS) til Lund. ESS te­plas­ser for å dis­ku­te­re te­ma­er i ran­ge­men­te­ne er å fo­ku­se­re både på er en neutronkilde for bruk i studier­ av skjæ­rings­punk­tet mel­lom ener­gi­ politikk­dimensjonen og in­du­stri- og mate­ ­rialer­ og mole­ ky­ ­ler, og i til­legg til po­li­tikk og forsk­nings- og in­no­va­ tek­no­lo­gi­ut­vik­ling. Scan-REF sat­set Lund er De­bre­cen i Ungarn­ og Bil­ sjons­po­li­tikk. spe­sielt på å være en mø­te­plass for po­ bao i Spa­nia ak­tuelle ste­der å plas­se­re li­ti­ke­re, fors­kere, be­drif­ter, in­ves­to­rer ESS. ESS er et svært stort anlegg.­ De og in­ter­es­se­or­ga­ni­sa­sjo­ner for å dis­ku­ siste­ kost­nadsan­ sla­ ge­ ­ne lig­ger på 1,38 An t ­je Kl i t k o u te­re de po­li­tis­ke ut­ford­rin­ge­ne rundt

mil­liar­der euro, hvor­av Sve­rige­ har for­ny­bar ener­gi og CO2-hånd­te­ring. for­pliktet­ seg til å dekke­ 30 prosent.­ I be­gyn­nel­sen av ok­to­ber 2008 ble det Ikke minst var in­ves­tor­si­den sterkt Med poten­ si­ elt­ sto­re ringvirk­ nin­ ger­ for før­s­te Scan­di­navian Renewable Ener­gy vekt­lagt. Stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg forskning­ og for Øresund-re­ ­gio­nen, har Fo­rum, for­kor­tet Scan-REF, gjen­ var åp­nings­ta­ler, og det var en rek­ke Sve­rige­ ar­beidet­ hardt for å få med seg nom­ført på Lil­le­strøm. Scan-REF har mi­nist­re til ste­de fra uli­ke land. Stol­ten­ de øv­rige nor­diske­ lande­ ­ne og Østersjø- som mål å bli en vik­tig in­ter­na­sjo­nal berg frem­he­vet re­gje­rin­gens sat­s­ing på lande­ ­ne i et samar­ ­beid om ESS. Fore­lø­ mø­te­plass for for­ny­bar ener­gi, men støt­te til for­ny­bar ener­gi. Han på­pek­te

pig har de støtte­ fra Danmark,­ Polen­ og kon­kur­re­rer med man­ge and­re ak­tø­rer at inn­fø­ring av in­ter­na­sjo­nal CO2-han­ de baltis­ ke­ lande­ ­ne. Danmark­ er med i Eu­ro­pa på det­te fel­tet. del er vik­tig for å rea­li­se­re po­ten­si­ale­ne som med-vertskap­ for fasi­ li­ te­ ­ten, mens Spe­sielt i Dan­mark er det plan­lagt til de man­ge nye tek­no­lo­gis­ke løs­nin­ den nor­ske re­gje­ringen­ har takket­ nei til en rek­ke ak­ti­vi­te­ter som for­be­re­del­se ge­ne og for å dri­ve frem man­ge nye at Norge­ skal spil­le en slik rol­le. Norge­ til FNs sto­re kli­ma­kon­fe­ran­se i Kø­ben­ in­ves­te­rin­ger. har like­vel ikke lukket­ døren­ helt for å havn i 2009 – ett eksem­ ­pel er kon­fe­ Det­te un­der­stre­ker igjen be­ho­vet delta­ i og med at man vur­de­rer å gå inn ran­sen «Nor­dic Climate Solutions» i for å kob­le politikkdimensjonen med som or­dinært­ med­lem. slut­ten av no­vem­ber 2008. Kli­ma­pro­ tek­no­lo­gi­ut­vik­lin­gen i et in­ter­na­sjo­ ESS kan der­for stå som et eksem­ pel­ ble­ma­tik­ken og for­ny­bar ener­gi har nalt sam­ar­beids­per­spek­tiv. Kan­skje kan på at sto­re infra­ struk­ tur­ ­prosjek­ ter­ kre­ også duk­ket opp som sent­rale tema det nor­dis­ke Toppforskningsinitiativet,

ver ytterst­ komplek­ se­ for­hand­linger­ på i and­re sam­men­hen­ger, blant an­net hvor CO2-hånd­te­ring er ett av de ut­ øver­ste poli­ tis­ ke­ nivå. Prosjek­ tet­ er også på en kon­fe­ran­se i Fin­land i 2007 om pek­te sat­sings­om­rå­de­ne, bi­dra til at et eksem­ pel­ på at reali­ se­ ­ring av de sto­re «New trends in Nor­dic In­no­va­tion». de nor­dis­ke miljø­ ­ene ut­vik­ler et bed­re prosjek­ tene­ kre­ver byg­ging av allianser­ Her ble eks­emp­ler på nor­disk for­ny­bar sam­ar­beid på det­te fel­tet? og diffe­ ­rensi­ er­ ­te samar­ ­beidsmo­ ­del­ler ener­gi ana­ly­sert som re­gio­na­le in­no­va­ både in­nen­for Nor­den og med and­re sjons­pro­ses­ser. Ant­je Klitkou er an­satt ved NIFU STEP. euro­peiske­ land. Det blir der­for inter­ ­es­ sant å følge­ for­hand­lingene­ når samar­ ­ beidskon­ stel­ ­lasjo­ ­ner skal ut­for­mes og kost­na­der for­de­les, og ikke minst når tau­trekkin­ gen­ be­gynner­ om hvilke­ av de mange­ infra­ struk­ tu­ re­ ­ne priori­ tert­ i ESFRI-proses­ sen­ som skal byg­ges, hvor og i hvilken­ rekke­ ­følge.­ Utvik­ lin­ gen­ på mange­ områ­ der­ innen­ for­ euro­peisk forskning­ avhen­ ger­ av at man lykkes­ her, og man er helt avhen­ gig­ av at det gjennomfø­ res­ gode fag­lige­ og øko­no­ miske­ av­klarings­ pro­ ses­ ser­ i for­kant.

Stig Slipersæter er ansatt­ ved NIFU STEP. Rap­por­ten kan lastes­ ned fra www.nord­ forsk.org/_img/web-versjon_pb7.pdf Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Scan-REF på Lillestrøm. Foto: Antje Klitkou statsbudsjettet 13 Forskningspolitikk 4/2008

statsbudsjettet 2009-bud­sjett som springbrett for ny forsk­nings­mel­ding

Bud­sjett­for­sla­get til Re­gje­rin­gen Stol­ten­berg for 2009 vil gi en sam­let be­vilg­ning til forsk­ning og ut­vik­ling (FoU) på 19,7 mrd. kr. Det er snaut 1,6 mrd. kr mer enn i 2008 og gir en no­mi­nell vekst på 8,6 pro­sent. An­tatt re­al­øk­ning i det sam­le­de forsk­nings­bud­sjet­tet er på vel 4 pro­sent.

Eg i l Ka l ­l e ­r u d I for­bin­del­se med over­gan­gen til nytt ningen­ fra 2010 av 4 av de 6 nye mrd. fi­nan­sie­rings­sy­stem får også forsk­ foreslås­ varig­ øre­mer­ket til viten­ ska­ pe­ ­lig Bud­sjet­tet gir en be­ty­de­lig høye­re nings­in­sti­tut­te­ne den­ne gan­gen vekst utstyr.­ Det vil gi en fast år­lig be­vilg­ning vekst enn de to fore­gå­en­de, men det er i sine ba­sis­be­vilg­nin­ger. Vi­ten­ska­pe­lig til viten­ ska­ pe­ ­lig utstyr­ på om lag 160 i tråd med den gjen­nom­snitt­li­ge år­lige ut­styr får en del mid­ler i 2009 og ut­sikt mill. kr fra 2010. Tid­lige­ ­re år har denne­ veks­t­­en i forsk­nings­be­vilg­nin­ge­ne for til be­ty­de­lig mer i 2010 fra av­kast­nin­g­ posten­ vari­ ert­ kraftig­ og vært utilstrek­ ke­ ­ hele 2000-tal­let. Forsk­nings­be­vilg­nin­ en av forsk­nings­fon­det. Et an­net pro­fi­ lig til å dekke­ doku­ men­ ter­ ­te be­hov. ge­nes an­del av det sam­le­de stats­bud­ le­ren­de til­tak med fi­nan­si­ell ut­tel­ling i Fonds­kon­struk­sjo­nen leg­ges også sjet­tet er også om­trent på gjen­nom­ 2010 er 5–7 nye re­gio­na­le forsk­nings­ til grunn for fi­nan­sie­rin­gen av de nye snit­tet for peri­oden, etter å ha gått fond som opp­ret­tes i 2009 med en re­gio­na­le forsk­nings­or­ga­ner som er svakt ned de sis­te 3 åre­ne. fonds­ka­pi­tal på 6 mrd. kr. ved­tatt opp­ret­tet som ledd i for­valt­ Den po­li­tis­ke pro­fi­len i bud­sjet­tet nings­re­for­men. Med en fonds­ka­pi­tal Fle­re vekst­pos­ter vi­de­re­fø­rer i stor grad en lin­je som har på 6 mrd. kr opp­ret­tes nye fond for Veks­ten i 2009 er for en stor del knyt­tet vært fram­tre­den­de på tvers av re­gje­r­ «re­gio­nal forsk­ning og ut­vik­ling». Fyl­ til den ster­ke sat­sin­gen på forsk­ning på in­ger: vekst i be­vilg­nin­ge­ne til re­krut­ kes­kom­mu­ne­ne skal nå finne­ sam­men for­ny­bar energi,­ mil­jø og kli­ma som te­ring, ut­styr, hel­se, in­ter­na­sjo­nalt i 5–7 re­gio­na­le fond som i alt vil få om det ble tverr­po­li­tisk enig­het om med forsk­nings­sam­ar­beid, bru­ker­styrt FoU. lag 285 mill. kr til for­de­ling fra 2010 av. kli­ma­for­li­ket i Stor­tinget. En vekst på Veks­ten i stra­te­gis­ke forsk­nings­be­vilg­ 300 mill. kr kom­mer som en spis­set nin­ger over uni­ver­si­te­te­nes og høg­sko­ Vekst­må­let kan nås – uten vekst sat­sing på 5–7 nye sen­tra for forsk­ le­nes egne bud­sjet­ter (re­krut­te­ring) Veks­ten i 2009 brin­ger oss ikke nær­ ning på miljø­ ­venn­lig ener­gi, og en kan som en føl­ge av et un­der­es­ti­mat av me­re må­let om at offent­lige ut­gif­ter til sup­ple­ren­de bred­de­sat­sing ved at fle­re lønns­vekst og pensjons­ ­inn­be­ta­lin­ger i FoU skal ut­gjø­re én pro­sent av BNP. de­par­te­men­ter øker sine be­vilg­nin­g­ 2009 like­vel gi et re­la­tivt svakt sam­let Stats­bud­sjet­tets FoU-utgif­ ­ter ut­gjør er til re­le­van­te pro­grammer­ i Norges­ re­sul­tat. Mer nytt i dette­ bud­sjet­tets 0,75 pro­sent av an­slått BNP, og om forsk­nings­råd. El­lers kom­mer veks­ten po­li­tis­ke pro­fil er den kraf­ti­ge styr­kin­g­ pro­ve­ny­ta­pet fra Skat­te­funn in­klu­de­ sær­lig i form av 200 nye re­krut­te­rings­ en av forsk­ning på ener­gi/miljø/kli­ ­ma, res, øker an­de­len til 0,79 pro­sent. Men stil­lin­ger i 2009 og helårs­ ­virk­nin­gen av dels på be­kost­ning av pet­ro­leums­forsk­ fi­nans­kri­sen har skapt en ny situa­sjon: 350 nye sti­pen­di­at­stil­lin­ger fra høsten­ ning. En regionpolitisk drei­ning hos in­gen vekst el­ler re­se­sjon og va­rig 2008. Øknin­ ­gen i kontin­ ­gen­ten for denne­ re­gje­rin­gen er også ty­de­lig­gjort ol­je­pris på det hal­ve el­ler mind­re av norsk del­ta­kel­se i EUs ram­me­pro­gram­ og for­ster­ket av de re­gio­na­le forsk­ pro­po­si­sjo­nens an­slag, vil, med guns­ mer fortset­ ­ter, og den er på 1,1 mrd. kr nings­fon­de­ne. tige må­ter å reg­ne på, kun­ne gjø­re det i 2009, tilsva­ ­rende snaut 6 pro­sent av mu­lig å nå det offent­lige del­må­let uten de sam­le­de forsk­nings­be­vilg­nin­ge­ne i In­no­va­tiv forsk­nings­fi­nan­sie­ring dra­ma­tisk be­vilg­nings­vekst. stats­bud­sjet­tet. gjen­nom fond Må­let om at norsk FoU-inn­sats Be­vilg­nin­ge­ne til helse­forsk­ning Fondskon­ struk­ sjo­ ­nen gir igjen et visst skal he­ves til 3 pro­sent av BNP in­nen fort­set­ter å vok­se be­ty­de­lig også i det­te rom for for­ny­else­ og profi­ le­ ­ring i norsk 2010 står fort­satt så sterkt at det er noe bud­sjet­tet. Det er også en viss vekst i forsknings­ fi­ nan­ sie­ ­ring. Fondet­ for forsk­ nær et po­li­tisk tabu å kon­sta­te­re det nærings­ ­ret­tet FoU, bl.a. til Forsk­nings­ ning og ny­skaping­ får i 2009 6 mrd. kr i åpen­ba­re: må­let er urea­lis­tisk og vil rå­dets «bru­ker­styrt innovasjonsarena» ny kapi­ tal,­ det samme­ som i 2008. Nytt i ikke bli nådd. Det er­kjen­nes eks­pli­ og In­nova­sjon Nor­ges FoU-kon­trak­ter. 2009-budsjet­ tet­ er som nevnt at av­kast­ sitt av re­gje­rin­gen, som fast­slår at «det ➝ 14 statsbudsjettet Forskningspolitikk 4/2008

vil […] være for kre­ven­de å nå må­let in­nen 2010». Nor­ge de­ler her skjeb­ Nye prio­ri­te­rin­ger ne med EU, og re­gje­rin­gen pe­ker på at EU-kommi­ ­sjo­nen nå for­står må­let Re­gje­rin­gen in­tro­du­se­rer nye pri­ori­te­ mer­ker seg at «glo­ba­le ut­ford­rin­ger» «som ein må­le­stokk for Eu­ro­pas ut­ rings­ka­te­go­ri­er i budsjet­ ­tet. Det på­pe­ ikke sig­na­li­se­rer fo­kus på kon­kur­ran­ vik­ling mot ein meir kunn­skaps­ba­sert kes at pri­ori­te­rin­ge­ne i 2009-bud­sjet­tet se­ev­ne i den glo­ba­le, kunn­skaps­ba­ser­ øko­no­mi». re­flek­te­rer en vekt­leg­ging av forsk­nings­ te øko­no­mi­en. Forskning­ på ener­gi/ Re­gje­ringen­ vil drøf­te vekst­må­let evne, glo­ba­le ut­ford­rin­ger, ver­di­ska­ping mil­jø/kli­ma er dek­ket av den of­fi­si­el­le nær­me­re i forsk­nings­mel­din­gen som og v e l f­ e r d . Dis­se over­lap­per med, men temaprioriteringen «ener­gi og mil­jø». er vars­let før­s­te halv­år i 2009. Kunn­ skil­ler seg på vik­ti­ge punk­ter fra, de Un­der den­ne pa­ra­ply­en har næ­rings­ skaps­de­par­te­men­tet har uttalt­ at norsk pri­ori­te­rin­ge­ne forsk­nings­mel­din­gen ret­tet pet­ro­leums­forsk­ning de se­nes­te forsk­ningspo­ ­li­tikk har vært pre­get fra 2005 fastsat­ ­te og som det til­sy­ne­la­ åre­ne fått be­ty­de­lig vekst, mens den­ne av av­stan­den til 3-prosent­ ­må­let, og ten­de er tverr­po­li­tisk enig­het om. forsk­nin­gen alt­så får et be­ty­de­lig kutt i at forsk­nings­mel­din­gen skal imøte­ «Forsk­nings­evne» ivare­ ­tar de fles­te 2009. Nordområdesatsingen har vik­ti­ komme et be­hov for «også å for­mu­le­re kom­po­nen­te­ne i de så­kal­te «struk­tu­ ge forsk­nings­kom­po­nen­ter og rom­ mer kon­kre­te og rea­lis­tis­ke mål og leg­ rel­le pri­ori­te­rin­ge­ne» fra 2005-mel­ mer det mes­te av veks­ten som i det­te ge fram stra­te­gi­er som pe­ker frem­ din­gen (re­krut­te­ring, ut­styr, in­ter­na­ bud­sjet­tet kan til­ord­nes de of­fi­si­el­le over». Forsknings­ ­mel­din­gen vil også, sjo­na­li­se­ring). Som i tid­li­ge­re år får temaprioriteringene «mat» og «hav». iføl­ge forsk­nings­mi­nis­te­rens ut­ta­lel­se i dis­se god vekst i 2009, sær­lig knyt­tet In­gen av de of­fi­si­el­le tek­no­lo­gis­ke Stor­tinget 15.10.2008, gi «en vur­de­ring til re­krut­te­ring, EU-kon­tin­gent, ut­styr pri­ori­te­rin­ge­ne (IKT, bio­tek­no­lo­gi, av hvor­dan vi må­ler forsk­nings­inn­ og forsk­nings­in­sti­tut­te­nes ba­sis­be­vilg­ na­no­tek­no­lo­gi og nye ma­te­ria­ler) har sats. Det be­tyr ikke at vi for­la­ter må­let nin­ger. «Ny­ska­ping/for­ny­ing» har vært sær­lig syn­lig vekst. Men på det­te punkt [om sta­tens an­del på én pro­sent av de­fi­nert som en struktu­ ­rell pri­ori­ skil­ler det­te bud­sjet­tet seg lite fra de BNP], men det be­tyr at vi vil syn­lig­gjø­ te­ring, men kal­les i det­te bud­sjet­tet tid­li­ge­re; det er len­ge si­den de tek­no­lo­ re forsk­nings­inn­sat­sen på fle­re må­ter, «ver­di­ska­ping» og knyt­tes til næ­rings­ gis­ke pri­ori­te­rin­ge­ne har hatt mer enn for jeg er helt over­be­vist om at det er ret­tet/-li­vets FoU (bru­ker­styrt FoU, spo­ra­disk vekst. man­ge måter­ å se det­te på, og at vi på FoU-kon­trak­ter, Skat­te­funn), ikke til Vi ser her mu­li­gens kon­tu­re­ne av et enda ty­de­li­ge­re vis kan få fram den of­fent­lig sek­tor. En stor del av veksten­ nye prio­ri­te­rin­ger mer skred­der­sydd inn­sat­sen som fak­tisk gjø­res». i be­vilg­nin­ge­ne til næ­rings­ret­tet FoU for den­ne re­gje­rin­gen. Her kan det På det­te punkt har forsknings­ ­mi­nis­ er sam­ti­dig knyt­tet til andre­ prio­ri­te­ være be­hov for mer ut­før­lig ana­ly­se i te­ren rett. Vekst­må­let har bi­dratt til å rin­ger (mil­jø/kli­ma, nord­om­rå­de­ne, den kom­men­de forsk­nings­mel­din­gen. ska­pe et falskt elen­dig­hets­bil­de av re­krut­te­ring, hel­se). Helse­forsk­ning, Pri­ori­te­rin­ge­ne fra forsk­nings­mel­din­ norsk forsk­nings­inn­sats – så vel som får god vekst også i 2009, fram­ gen i 2005 er vidt­fav­nen­de og dif­fu­se, of­fent­lig som pri­vat. Må­let er ueg­net stil­les som del av en bre­de­re pri­ori­te­ og over tid har det kom­met et gap og bør settes­ til side. Selv om mi­nis­te­ ring av «vel­ferd». Den har imid­ler­tid mel­lom dis­se og de re­el­le pri­ori­te­rin­ge­ ren for­sik­rer om at «må­let står fast», få and­re kom­po­nen­ter ut over hel­se og ne som kom­mer til ut­trykk i de år­lige kan forsk­nings­mel­din­gen bidra­ både til fal­ler der­med stort sett sam­men med bud­sjet­te­ne. å dreie fo­kus mot fle­re spe­si­fik­ke uløs­te temaprioriteringen «helse».­ ut­ford­rin­ger i norsk forsk­ning og til å Helt ny er ka­te­go­ri­en «glo­ba­le ut­ ska­pe et mer ba­lan­sert hel­hets­bil­de av fordrin­ ­ger» som om­fat­ter sat­sin­gen Egil Kal­le­rud er an­satt ved NIFU STEP. den avan­ser­te og vel­ut­vik­le­de forsk­ på så vel for­ny­bar ener­gi/mil­jø/kli­ma ningspo­ ­li­tik­ken som Nor­ge i inter­ ­na­ som på nord­om­rå­de­ne, som er den­ Hele ana­ly­sen av Stats­bud­sjet­tet kan le­ sjo­nal sam­men­heng fak­tisk har. ne re­gje­rin­gens sær­skil­te ini­tia­tiv. En ses på www.nifustep.no.

Ill.: CORBIS/SCANPIX. sverige 15 Forskningspolitikk 4/2008 sverige

Den nya svenska forskningspropositionen Guldregn med millimeterprecision

En ny svensk forskningsproposisjon lover mange nye milliarder til forskningen. Enrico Deiaco og Lars Geschwind analyserer her prioriteringene i proposisjonen.

En­r i ­c o De i a c o o g La r s Ge s c h ­w i n d

Regeringens propositioner bru­kar föranleda en fe­bril ak­ti­vi­tet i forsk­ ningssektorn. Den senaste utgör inget undantag. I flera år har debattartiklar, utredningar och seminarier försökt att påverka innehållet. Ett ofta återkom- mande mål i dessa rap­por­ter har varit att öka den offentliga forsk­nings­fi­nan­ sie­rin­gen till att motsvara 1 procent av BNP. Och, be­ro­ende­ på hur man räknar, så verkar det som forskarsamhället och näringslivet denna gång blivit bönhörda. Den ni­on­de svens­ka forsk­ ningspropositionen publicerades den 20 ok­to­ber 2008 med bud­ska­pet att forsk­nings­sy­ste­met skall ges en kraf­tig Foto: Scanpix. vitamininjektion på närmare fem ex­tra miljarder kronor mel­lan 2009–2012 (se figur). Är dessa nya miljarder en väl- signelse el­ler en björntjänst? Fram­ti­den De nya miljarderna betydande del tillförs sys­te­met redan får ut­vi­sa hur pengarna har mottagits, «Ett lyft för forskning­ och inno­ ­v­ation» un­der 2009. men efterhandsanalyserna har varit är rubriken på den efterlängtade pro- Ett nytt inslag i fi­nan­sie­rings­sy­ förvånansvärt sparsamma, vilket kan- positionen. Redan denna mar­ke­ring ste­met är s k strategiska satsningar ske inte är så konstigt givet det positiva av att vil­ja tackla både forsk­ning och inom tre områden som av regeringen bud­ska­pet. Många förväntar sig att få in­nov­ation i samma proposition är en identifierats som viktiga för Sve­ri­ge, sin beskärda del av kakan. Men kanske mar­ke­ring i den forskningspolitiska nämligen medicin, teknik och klimat. är det så att ar­ki­tek­tu­ren bak­om de his­to­ri­en. Men det finns flera ny­he­ter. Dessa satsningar planeras att uppgå till statsfinansiella kalkylerna snarare tycks Enligt förslaget till riks­da­gen höjs 1,8 miljarder 2012. premiera Matteusprincipen än jämlik anslagen till forsk­ning och utveckling En tred­je ny­het är åtgärder för att fördelning el­ler förnyelse. Matteusef- med 2,4 miljarder kronor 2009. Den främja nyttiggörande och kom­mer­sia­ fekten är benämning på olika fe­no­men borgerliga regeringen skri­ver vidare: li­se­ring av forsk­nings­re­sul­tat. Dels än- där ett sys­tem gynnar en tidigare gyn- «Som en planeringsförutsättning … dras högskolelagen med skrivningarna nad part. Jämför Mat­teus­evan­ge­li­et 25: bör medlen öka med ytterligare 1 att förutom att samverka med det om- 29: «Var och en som har, han skall få, miljard 2010 och med ytterligare 500 givande samhället och informera om och det i överflöd, men den som inte miljoner kronor 2011. År 2012 bör sin verksamhet skall lärosätet verka för har, från honom skall tas också det han resurserna ha ökat med sammanlagt 5 att «forsk­nings­re­sul­tat tillkomna vid har.» miljarder» (Prop 2008/09: 50, sid 1). En högskolan kom­mer till nytta». Dels får sex av de äldre universiteten (KI, KTH, ➝ 16 sverige Forskningspolitikk 4/2008

Chal­mers, Lund, Umeå och Linkö­ ­ping) krisdrabbade fordonsindustrin i form tiska ambitioner. Vi får se om de­bat­ten 75 miljoner att dela på för att bygga av forsk­ning. Flera rek­to­rer muttrar att blir lika mild när väl konsekvenserna upp särskilda innovationskontor. En propositionen går i rätt riktning men blivit tydligare. förutsättning är dock att «mottagande att det inte blev så mycket som man lärosäten verkar för att forsk­nings­re­sul­ hoppats på. Det statliga Globaliserings­ tat tillkomna även vid an­dra lärosäten rådet krävde exempelvis hela 14 mil- Ett lyft för forskning och in­nov­ än de nämnda kom­mer till nytta». jarder som ex­tra tillskott. ation Prop. 2008/09: 50 Men de nya miljarderna kom­mer Det har också utbrutit en de­batt naturligtvis inte utan förbehåll. Samti- om de två indikatorernas eventuella digt som de nya anslagen höjs skall de förtjänster. Flera an­ser att hu­ma­ni­ora Uni­ver­si­tet och högskolor får ökade fördelas utifrån ett antal kva­li­tets­in­di­ och samhällsvetenskaperna missgyn- re­sur­ser ka­to­rer. Dels utifrån lärosätets förmåga nas. Även de tekniska vetenskaperna Den största delen­ av de statliga forsk­ att attrahera externa an­slag, dels efter an­ser sig förfördelade då simuleringar ningsmedlen går till lärosätena. Av befint­ liga medel är det ca 11 miljarder kronor bibliometriska kvalitetsbedömningar. med de nya resursfördelningsnyck- av de ca 17 miljarder kronor som går till Ökad konkur­ ­rens och kvali­ ­tet utgör larna tycks gynna medicin och de äldre forskning via utbildningsdepartementet. ledmotivet och regeringen menar universiteten. Av de tillkommande anslagen går 1,55 att propositionen denna gång är en Och trots att in­nov­ation är ett miljarder kronor åren 2009–2012 till uni­ «kvalitetsdrivande re­form som stärker ledmotiv i propositionen kom­mer inte ver­si­tet och högskolor. forsk­nin­gen och underlättar lärosäte- en enda samverkansindikator att spela Nytt utvärderingssystem för forsk­ning nas interna kvalitetsarbete». någon som helst roll i fördelningen av Anslagen fördelas enligt ett nytt sys­tem fakultetsmedel, vilket bl a missgyn- där kva­li­te­ten avgör hur mycket varje Mil­da reaktioner nar nya lärosäten. Regeringen sätter uni­ver­si­tet el­ler högskola får. Kva­li­tet Reaktionerna på propositionen har snarare tilltro till att innovationer skall mäts ge­nom två fak­to­rer: publiceringar/ citering­ar och externa forskningsmedel. inte varit särskilt högröstade. Det mes­ blomstra ge­nom de nya innovations­ ta av innehållet hade dessutom släppts kontoren och de näringslivsanpassade Strategiska satsningar i olika omgångar och som det tycks i strategiska satsningarna. Vid si­dan av direkta an­slag och rådsme­ del introduceras en tred­je, stor fi­nan­ en medveten och steg­vis PR-stra­te­gi Inte hel­ler dessa strategiska sats­ sie­rings­form: strategiska satsningar. 1,8 av regeringen. De positiva, varnande ningar tycks ännu ha skapat en större miljarder av de fem miljarderna avsätts i och surmulna kommentarerna finns de­batt trots att regeringen specificerar forskningspropositionen till en per­ma­­n­ snarare på bloggar och på de olika en tämligen politiserad önskelista på ent, år­lig anslagsökning inom ett antal intressenternas hemsidor. en mycket finfördelad de­tal­je­rings­grad. strategiskt viktiga forskningsområden. Föga förvånande ifrågasätts om en- Vissa områden är exemplifierade på In­no­va­tion procentsmålet verkligen har uppnåtts. forskargruppnivå. Regeringen presenterar i forsknings­ - och Sve­ri­ges Universitetslärarförbund Det bru­kar heta att djävulen lig­ger i innovationspropositionen en sats­ning konstaterar syrligt att en stor del av detaljerna. Den nya forskningspolitiska på att öka kom­mer­sia­li­se­ring av forsk­ de nya pengarna öronmärkts åt den propositionen har sto­ra strukturpoli- nings­re­sul­tat. To­talt tillförs 150 miljoner kronor för detta ändamål. Det startas s.k. innovationskontor vid ett antal lärosäten. Industriforskningsinstituten förstärks med To­talt tillförda medel per forsk­ningsproposition. 200 miljoner.

1-procentmålet nås 2009 Enligt beslut av EU: s minis­ ­ter­råd bör ett med­lems­lands avsättningar för FoU uppgå till 3 procent av BNP, varav 2 procent från näringslivet och 1 procent från offent­liga källor, det så kallade Lissa­ bonmålet. Den sats­ning om fem miljarder som nu görs innebär att 1-procentmålet kom­mer att uppnås redan 2009.

En­ri­co Deiaco er direktør ved In­sti­tu­tet för stu­dier av utbildning och forsk­ning Källa: Regeringskansliet. (SIS­TER) og Lars Gesch­wind er senior­ forsker samme sted. bøker 17 Forskningspolitikk 4/2008

«En spesiell­ hjer­ne»

Jens Chr. Hauge­ utfør­ ­te «man­ge livs­verk». Her om­ta­ler Hans Skoie hans enga­sje­ ment i oppbyg­ ­gin­gen av an­vendt forsk­ning og in­du­stri­ut­vik­ling i den før­s­te et­ter­ krigs­tid. Njølstads bok be­ly­ser den­ne ut­vik­lin­gen på en in­ter­es­sant og forbil­ ­led­lig måte; mye er nytt, skriver Skoie.

Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge: fullt og helt. sva­rets forsk­nings­in­sti­tutt (FFI). Det Oslo, Aschehoug, 2008, 893 s. ble en­stem­mig ved­tatt. For­svars­de­par­ te­men­tet had­de vært for­ut­se­en­de og gitt FOTU-fors­ker­ne fortsatt­ lønn for Ha n s Sk o i e å kun­ne dan­ne kjer­nen i in­sti­tut­tet. Man­ge fikk også sti­pend til Stor­bri­tan­ I tiden­ som for­svars­mi­nis­ter (1945–52) nia og USA. Insti­ ­tut­tet ble lo­ka­li­sert i var Hau­ge fød­sels­hjel­per for to av våre tys­ker­brak­ker på Kjel­ler og fikk Fred­rik stør­ste forsk­nings­in­sti­tut­ter. Se­ne­re Møl­ler til sjef. del­tok han i fle­re forsk­nings- og indu­ ­ stri­po­li­tis­ke ut­valg i Ar­bei­der­par­ti­et Atomenergiforskning med og Nor­ges tek­nisk-na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge bombeopsjon? forsk­nings­råd (NTNF). I den nor­ske Atom­bom­be­ne over Ja­pan før­te til at for­svars­in­du­stri­en (Kongs­berg Vå­pen­ man­ge land star­tet atom­forsk­nings­pro­ fa­brikk, Raufoss­ Am­mu­ni­sjons­fa­brikk gram­mer. Mot­to­et var: «So ein Ding og Ma­ri­nens Ho­ved­verft i Hor­ten) var müssen wir auch haben». I Nor­ge fikk han i man­ge år sty­re­le­der og ju­ri­disk Møl­ler og Ran­ders For­svars­de­par­te­ kon­su­lent. Han for­hand­let fram sto­re men­tet med på å star­te slik forsk­ning mate­ ­ri­ell­an­skaf­fel­ser til for­sva­ret – sær­ ved FFIs fysikkavdeling hvor Ran­ders lig fra USA. Fle­re re­gje­rin­ger bruk­te var forsk­nings­sjef. Den før­s­te ti­den også Hau­ge – ofte på om­rå­der med holdt man også en op­sjon åpen for sto­re tek­nis­ke og forsk­nings­mes­sige nens sjefsarkitekt, som le­der og Helmer­ pro­duk­sjon av en norsk atom­bom­be. be­rø­rings­fla­ter. Dahl, Fredrik­ Møl­ler og Gunnar­ Randers­ Både i FOTUs atom­ut­valg og i sam­ I den­ne om­ta­len skal jeg først gi et som med­lemmer.­ Opp­ga­ven var å gi for­ ta­ler med Hau­ge had­de man drøf­tet riss av Hau­ges enga­sje­ment. Der­etter svarsle­ ­delsen­ råd om den våpen­ tek­ nis­ ke­ sa­ken (s. 459). Ran­ders’ del­ta­gel­se i den reiser­ jeg bl.a. spørs­må­let om hvor utvik­ lin­ gen.­ Dess­uten rekrut­ ter­ ­te FOTU al­li­er­te ALS­OS-grup­pen som be­søk­te ju­ris­ten, -le­ ­de­ren og Ar­bei­der­ ca. 40 nor­ske ingen­ iør­ ­er og realis­ ter­ til al­ tys­ke forsk­nings­la­bo­ra­to­ri­er i 1944/45, par­ti­man­nen fikk sine forsk­nings- og liert­ krigsforsk­ ning.­ Utval­ get­ tumlet­ også had­de gitt ham en god opp­da­te­ring. moderniseringsimpulser fra? Kan man med planer­ om et insti­ tutt­ for for­svars­ Hau­ge ble tid­lig im­po­nert av et gry­ si at Hau­ge til­hør­te et norsk mi­li­tær- forskning­ i Norge.­ en­de Kjel­ler-mil­jø med en­tu­si­as­me og in­du­stri­elt kom­pleks? Det­te er min Hau­ge var i egen­skap av Mil­org- hand­le­kraft. Snart finan­sierte For­svars­ vink­ling og inne­bæ­rer ingen­ to­tal­vur­ sjef to gan­ger i Eng­land i 1944. Her de­par­te­men­tet et re­ak­tor­pro­sjekt til 5 de­ring av ver­ken Hau­ge el­ler Njølstads hadde­ han inn­gå­en­de sam­ta­ler med mill. kro­ner – en stor sum den gang. bok. oberst­løyt­nant Øen og ma­jor Tron­ Ran­ders men­te for øv­rig at For­svars­ stad. Eng­lands-be­sø­ke­ne gav Hau­ge de­par­te­men­tet dug­de best til slikt – de Nor­ge får for­svars­forsk­ning en inn­fø­ring i al­li­ert krig­fø­ring og den ope­rer­te ikke med småpen­ ­ger. Samtidig Norsk for­svarsforsk­ ning­ hadde­ sin spe­de vå­pen­tek­nis­ke ut­vik­lin­gen. Han så at til­stre­bet han en forsk­nings­mo­dell med be­gynnel­ se­ i Eng­land under­ den andre­ en ny tid var i emning.­ For Hau­ge ble stør­re vekt på le­del­se, team og per­so­ ver­denskrig.­ Her spilte­ For­svarets­ Over­ det en viktig ledetråd at for­sva­ret måt­te nal­po­li­tikk enn uni­ver­si­te­te­nes mo­dell. komman­ dos­ Teknis­ ke­ Utvalg­ (FOTU) mo­der­ni­se­res. Men fy­si­ker­ne ved Uni­ver­si­te­tet en sent­ral rol­le. Utval­ get­ hadde­ pro­fessor­ I 1946 la Re­gje­rin­gen Ger­hard­sen i Oslo og NTH pro­tes­ter­te høylydt. ­ (NTH), tungtvanns­ ak­ sjo­ ­ fram for­slag om opp­ret­telse av For­ An­ke­punk­te­ne var fle­re: Forsk­ning i ➝ 18 bøker Forskningspolitikk 4/2008

mi­li­tær regi, «Ran­ders får det ikke til» ble forsk­nin­gen, kom­mer­sia­li­se­rin­gen Fra Stat­oil til og skep­sis til «ute­fron­ten». Es­sen­sielt og kon­troll­ap­pa­ra­tet vevd tett sam­men Etter at Hauge­ gikk av som for­svars­mi­ sett drei­de det seg nok om ei­en­doms­ i det som Njøl­stad kal­ler «et atom­in­du­ nis­ter byg­de han opp en ad­vo­kat­for­ ret­ten til kjer­ne­fy­sik­ken. I NTNFs stri­elt kom­pleks». Samrø­ ­ret var åpen­ ret­ning, den før­s­te ti­den i til­knyt­ning forsk­nings­ut­red­ning (1964) møtte­ også bart med Hau­ge og Ran­ders i le­del­sen i til Arbeiderpartiets sek­re­ta­ri­at. Han atom­forsk­nin­gen mot­stand. Tre NTH- de tre sent­rale or­ga­ne­ne; IFA, Noratom inn­le­det her nær kon­takt med Haa­kon pro­fes­so­rer an­be­fal­te «om­byg­ging, og Sta­tens atomenergiråd. Lie. Ti­den gikk med til en assor­ ­tert eventu­ ­elt re­duk­sjon». Men Indu­ ­stri­de­ por­te­føl­je av sty­re- og ut­valgs­ar­beid så par­te­men­tet be­skyt­tet len­ge In­sti­tutt For­svars­ma­te­ri­ell og vel som tall­ri­ke for­hand­lings- og råd­ for atom­ener­gis (IFA) pri­vi­le­ger­te stil­ for­svars­in­du­stri giv­nings­opp­drag for myn­dig­he­te­ne. ling i nær kontakt­ med Hauge­ og Ran­ Hauge­ så tid­lig be­ho­vet både for import­ Hau­ge del­tok bl.a. i NTNFs forsk­ ders. Kra­vet om en si­vil løs­ning had­de av for­svarsma­ te­ ­riell­ og for å satse­ på de nings­ut­red­ning på an­mod­ning fra gitt de­par­te­men­tet an­sva­ret for denne­ nor­ske for­svarsbe­ ­drifte­ ­ne. NATO-ori­ In­du­stri­de­par­te­men­tet. Sam­men med forsk­nin­gen. NTNF fikk pen­gene som ente­ ­ringen­ åp­net for et nært for­svars­ Finn Lied var han i 1964 med i en en øre­mer­ket be­vilg­ning, mens FFIs samar­ ­beid – sær­lig med USA. For­ ar­beids­grup­pe i Ar­bei­der­par­ti­et som fysikkavdeling dan­net kjer­nen i et nytt svarsin­ du­ stri­ en­ søkte­ samti­ dig­ å utvik­ le­ ut­re­det «Ho­ved­lin­jer i den tek­no­lo­gis­ in­sti­tutt – IFA – NTNFs før­s­te in­sti­tutt. nisje­ ­pro­duksjon­ i nær kontakt­ med ke ut­vik­lin­gen». Det sam­me to­span­net Re­ak­tor­pro­sjek­tet ga gode re­sul­ta­ter Kjel­ler-insti­ tut­ te­ ­ne. Hauge­ deltok­ i sty­rer var i 1965 med i et offent­ ­lig ut­valg som – det gjor­de også Halden-re­ ­ak­to­ren og som juri­ disk­ konsu­ lent­ – alt i nært drøf­tet for­sva­rets le­del­se. Her an­be­fal­te se­ne­re. Men skep­si­sen til kjer­nekraft­ samar­ ­beid med direk­ tør­ Bjar­ne Hur­len. man en styr­king av den vi­ten­ska­pe­li­ge voks­te. IFAs ambi­ ­sjon var å ska­pe en Eska­ le­ ­rende­ enhets­ kost­ ­na­der og eks­ råd­giv­nin­gen i for­sva­ret. Som før­s­te re­ak­tor­tek­no­lo­gisk indu­ ­stri. In­sti­tut­tet port­restrik­ sjo­ ­ner borget­ for beskjed­ ne­ sty­re­for­mann i Stat­oil meis­let Hau­ge tok der­for ini­tia­tiv til Noratom – en pro­duksjons­ se­ ­rier.­ Mens det nøy­trale­ i nær kon­takt med Lied ut grunn­la­get sam­men­slut­ning av in­du­stri­be­drif­ter Sve­rige­ opp­rettholdt­ en re­lativt­ stor vå­ for Nor­ges nye tek­no­lo­gi­tun­ge gull­ som øns­ket inn­pass på det in­ter­na­sjo­ penpro­ ­duksjon,­ re­presen­ ter­ ­te NATO- gru­ve. Litt se­ne­re var han en sent­ral na­le mar­ke­det. Kort tid etter fulgte­ med­lemskap­ en sikker­ og attrak­ tiv­ ar­ki­tekt bak Fritt Ord. Opp­ga­ven som Rederiatom – noe se­ne­re Scanpower. import­ ka­ nal­ for Norge.­ Det bidro­ til at sjefsforhandler for Vol­vo-av­ta­len in­ne­ Samtidig med­før­te den­ne forsk­ både norsk for­svarsforsk­ ning­ og for­svars­ bar også har­de tak. Ved av­slut­nin­gen nin­gen et be­hov for kontroll­ ­or­ga­ner. pro­duksjon­ ble re­lativt­ liten, men for­bau­ av dis­se be­mer­ket stats­mi­nis­ter Od­var Hau­ge ut­re­det lov­giv­nin­gen, og Sta­tens sende­ le­ve­dykti­ ge­ til tross for beskje­ ­den Nord­li til de sven­ske for­hand­ler­ne: «Nå atomenergiråd kom på banen.­ I Nor­ge stør­relse,­ konkur­ ­ser og re­orga­ ni­ se­ ­ringer.­ skjøn­ner dere vel hvor­for Tysk­land tap­ te kri­gen».

Noen ka­rak­te­ris­tis­ke trekk ved inn­sat­sen Det var an­vendt forskning­ og indu­ stri­ ­ utvik­ ling­ det dreide­ seg om for Hauge.­ Sammen­ med NTNFs innsats­ ga dette­ ny­brottsar­ ­beidet­ denne­ de­len av norsk forskning­ og utvik­ ling­ en helt annen­ di­ mensjon­ enn tid­lige­ ­re. Mo­del­len var også anner­ ­le­des enn uni­ver­site­ ­te­nes. I aksen­ Kjel­ler–Kongsberg–Rau­ foss­ hadde­ Hauge­ «hånden­ på rattet»­ på en helt annen­ måte enn i NTNF og uni­ver­site­ ­te­ne. I så måte var hans inter­ ­esse­ sfæ­ re­ noe snev­re­re enn Finn Lieds. Finn Lied deltok­ mer i NTNF og andre­ nasjo­ ­nale forsknings­ po­ li­ tis­ ke­ orga­ ner­ fra sin Kjel­ler-base. Hau­ge så stats­be­drif­te­ne som et sen­­t­ralt vir­ke­middel­ for staten.­ Det ga mulig­ ­het for å utvik­ le­ og påvir­ ­ke forsk­ ning og tekno­ lo­ ­gi av stor be­tydning­ for landets­ fremtid­ – en viktig­ opp­ga­ve for Kjente turgåere i fjellheimen i 1946. Fra v.: Brofoss, F. Schjelderup (motstandsleder), statsråd en sosi­ al­ de­ ­mokra­ tisk­ re­gje­ring i Hauges­ Hauge og statsminister Gerhardsen. Foto: Privat samling. Bildet er hentet fra biografien med øyne. tillatelse fra Aschehougs forlag. bøker 19 Forskningspolitikk 4/2008

Fra Stat­oil til Fritt ord Hva gjor­de Hau­ges En «bukk og hav­re­sekk»- Etter at Hau­ge gikk av som for­svars­mi­ innsats­ mu­lig? men­ta­li­tet fikk ofte ut­fol­de nis­ter byg­de han opp en ad­vo­kat­for­ Hvor­for lyk­tes Hau­ge så seg. Det gjaldt ikke minst ret­ning, den før­s­te ti­den i til­knyt­ning ofte? Hvor­for ble hans opp­ i «atom­kom­plek­set», hvor til Arbeiderpartiets sekre­ ­ta­ri­at. Han merk­som­het som 30-årig Sta­tens atomenergiråd bl.a. inn­le­det her nær kon­takt med Haakon­ for­svars­mi­nis­ter ret­tet mot skul­le ut­ta­le seg om IFAs Lie. Ti­den gikk med til en assor­ ­tert mo­der­ni­se­ring og forsk­ning? lang­tids­pla­ner med Hau­ge por­te­føl­je av sty­re- og ut­valgs­ar­beid så Før kri­gen had­de han vært og Ran­ders i le­del­sen i beg­ge vel som tall­ri­ke for­hand­lings- og råd­ kon­sen­trert om jus­stu­diet og orga­ni­sa­sjo­ner. Også det at giv­nings­opp­drag for myndig­ ­he­te­ne. en kol­lo­kvie­grup­pe med frem­ Hau­ge reis­te ale­ne til Is­ra­el i Hau­ge del­tok bl.a. i NTNFs forsk­ ra­gen­de ju­ris­ter – en kon­takt 1961 for å stu­de­re bru­ken av nings­ut­red­ning på anmod­ ­ning fra som var­te li­vet ut. Selv tok han norsk tungt­vann på veg­ne av In­du­stri­de­par­te­men­tet. Sam­men med mål av seg til å bli pro­fes­sor. re­gje­rin­gen står til stryk – en Finn Lied var han i 1964 med i en En dr. grad ble på­be­gynt, men uan­svar­lig opp­nev­ning i en ar­beids­grup­pe i Ar­bei­der­par­ti­et som kri­gen sat­te en stop­per for Major Leif Tronstad i operasjon Sunshine før han ble skutt i et de­li­kat og teknisk­ kom­pli­sert ut­re­det «Ho­ved­lin­jer i den tek­no­lo­gis­ den. And­re mulig­he­ter skulle bakhold i mars 1945 i Rauland. Bildet er hentet fra Norsk Biogra- sak. De­le­ga­sjo­nen bur­de vært ke ut­vik­lin­gen». Det samme­ to­span­net snart åp­ne seg – sær­lig mø­tet fisk Leksikon. © Kunnskapsforlaget. stør­re og hatt tek­nisk kom­pe­ var i 1965 med i et offent­ ­lig ut­valg som med FOTU og Kjel­ler-mil­jø­et. tan­se. Det­te unn­skyl­der imid­ drøf­tet for­sva­rets le­del­se. Her an­be­fal­te Fle­re in­ter­na­sjo­na­le kon­tak­ter ler­tid ikke Hau­ges for­ti­el­se i man en styr­king av den viten­ ­ska­pe­li­ge både fra kri­gen og et­ter­krigs­ti­ r e i s­ e r­ a p p­ o r t­ e n . råd­giv­nin­gen i for­sva­ret. Som før­s­te den var også en inspi­ ­ra­sjons­kil­de. For­hol­det ble nep­pe noe bed­re da Hau­ sty­re­for­mann i Stat­oil meis­let Hau­ge Njølstad­ leg­ger også vekt på at Hau­ ge un­der­hån­den støt­tet le­de­ren for et­ En stor bok i nær kon­takt med Lied ut grunn­la­get ge var hardt ar­bei­den­de og la stor vekt ter­ret­nings­or­ga­ni­sa­sjo­nen XU, Øi­stein I mine øyne er Njølstads bok yt­terst in­ for Nor­ges nye tek­no­lo­gi­tun­ge gull­ på for­ar­beide­ ­ne til møter­ og for­hand­ Strøm­næs, i en kampav­ ­stem­ning om et ter­es­sant og inn­sikts­full. Et for­mi­da­belt gru­ve. Litt se­ne­re var han en sent­ral linger.­ Hauge argu­ men­ ter­ ­te kraft­fullt og pro­fes­so­rat på Blin­dern. kil­de­ma­te­ria­le lig­ger til grunn. Fak­ta ar­ki­tekt bak Fritt Ord. Opp­ga­ven som med humør.­ Hans omfat­ ten­ de­ nettverk­ og re­son­ne­men­ter er tol­ket me­get ba­ sjefsforhandler for Vol­vo-av­ta­len in­ne­ blant sam­fun­nets top­per var vik­tig. Det Til­hør­te Hau­ge et norsk mi­li­tært lan­sert. Selv om Njøl­stad tid­li­ge­re har bar også har­de tak. Ved av­slut­nin­gen be­gyn­te i jus­sen. Mil­org ga mer, og det in­du­stri­elt kom­pleks? pub­li­sert inter­es­san­te stu­dier av Kjel­ av dis­se be­mer­ket stats­mi­nis­ter Od­var gjorde også FOTU med for­len­gel­se til I sin av­skjedsta­ le­ i 1961 ad­var­te presi­ ­ ler-in­sti­tut­te­ne, får vi nå en dy­pe­re og Nord­li til de svenske­ for­hand­ler­ne: «Nå «et Kjel­ler» pre­get av tekno­ lo­ ­giop­ ­ti­ dent Eisen­ ho­ ­wer mot «The military- mer helhet­ ­lig for­stå­el­se av både «Hau­ge skjøn­ner dere vel hvor­for Tysk­land tap­ misme.­ Selv la han også vekt på «hel­lets industrial complex»­ og la til at «pub­lic og hans gjer­nin­ger». Jeg har hel­ler te kri­gen». be­tydning»­ – trolig­ en dyp er­faring­ poli­ cy­ could itself become the captive of ikke re­gi­strert al­vor­li­ge feil. Men når fra Milorg-ti­ den­ med mange­ «narrow a scien­ tific-technological­ elite».­ Se­ne­re man set­ter nær­ly­set på forsk­nings- og Noen ka­rak­te­ris­tis­ke trekk ved escapes». Sam­ta­le­ne med Tron­stad ble presi­ ser­ ­te han at det var «the rising­ po­ in­du­stri­om­rå­det, fins det natur­ ­lig nok inn­sat­sen f.eks. fle­re og dy­pe­re da han måtte­ utset­ ­ wer of military science» som uro­et ham en­kelte te­ma­er som kun­ne ha vært be­ Det var an­vendt forskning­ og indu­ stri­ ­ te av­reisen­ fra Eng­land med en uke pga. og etter­ ­lyste­ «the pro­per meshing of the hand­let mer inn­gå­en­de. Men da måt­te utvik­ ling­ det dreide­ seg om for Hauge.­ et armbrudd.­ huge industrial and military machinery det ha vært et to-binds-verk! Sammen­ med NTNFs innsats­ ga dette­ En unik po­li­tisk platt­form be­tød of defense with our peaceful methods I Hau­ges ter­mi­no­lo­gi er det na­tur­lig ny­brottsar­ ­beidet­ denne­ de­len av norsk sam­ti­dig mye for Hau­ges innfly­ ­tel­se. and goals, so that se­cur­ity and liberty å kon­klu­de­re med at både stu­die­ob­ forskning­ og utvik­ ling­ en helt annen­ di­ Hans nære for­hold til statsmi­ ­nis­ter may prosper to­gether». jekt og for­fat­ter vir­ke­lig har «fått til mensjon­ enn tid­lige­ ­re. Mo­del­len var også Ger­hard­sen var ene­stå­en­de. Gerhard- Er det na­tur­lig å se Hau­ge som et noe». Det al­ler mes­te Hau­ge fore­tok anner­ ­le­des enn uni­ver­site­ ­te­nes. I aksen­ sens re­gje­ring fra 1945 var lenge­ et in­ med­lem av et norsk mi­li­tært-in­du­stri­ seg, had­de et lang­tids­per­spek­tiv som Kjel­ler–Kongsberg–Rau­ foss­ hadde­ Hauge­ spi­re­ren­de team til å møte et stort gjen­ elt kom­pleks i Eisenhowers for­stand? vis­te seg å være livskraf­ ­tig. Bred­den i «hånden­ på rattet»­ på en helt annen­ måte reis­nings- og mo­der­ni­se­rings­ar­beid. Han på­vir­ket det nor­ske for­sva­ret ak­ti­vi­te­ten var stor – fra atom­forsk­ning enn i NTNF og uni­ver­site­ ­te­ne. I så måte Mot slut­ten av kar­rie­ren ble Hauges sterkt or­ga­ni­sa­to­risk og ma­te­ri­elt som til sty­re­le­der ved Nasjonaltheateret. var hans inter­ ­esse­ sfæ­ re­ noe snev­re­re enn po­li­tis­ke platt­form spink­le­re. Ti­den for­svars­mi­nis­ter – og til en viss grad Lin­ge-ka­ren Gun­nar Sønstebys (Nr. 24) Finn Lieds. Finn Lied deltok­ mer i NTNF var også en an­nen enn i Gerhardsens se­ne­re. Men Hau­ge var ikke fors­ker og ut­sagn: «Hauge­ had­de en spe­siell hjer­ og andre­ nasjo­ ­nale forsknings­ po­ li­ tis­ ke­ pio­ner­tid. Til­lit var den gang av stør­re ge­ne­rer­te ikke nye vå­pen­sy­ste­mer. Han ne» tref­fer godt. orga­ ner­ fra sin Kjel­ler-base. be­tyd­ning enn våre da­gers krav om var pri­mært for­mid­ler og kjø­per av Hau­ge så stats­be­drif­te­ne som et med­virkning,­ of­fent­lig­het og ha­bi­li­tet. mate­riell som po­li­ti­ker i re­gje­rin­gen. sen­­t­ralt vir­ke­middel­ for staten.­ Det ga And­re kun­ne nok etter hvert bli lei av Der­for er det nep­pe rik­tig å ka­rak­ mulig­ ­het for å utvik­ le­ og påvir­ ­ke forsk­ Hau­ges tid­vi­se do­mi­nans, selv­sik­ker­ te­ri­se­re Hau­ge som et med­lem av et ning og tekno­ lo­ ­gi av stor be­tydning­ for het, ar­ro­gan­se og tem­pe­ra­ment. norsk mi­li­tært in­du­stri­elt kom­pleks i landets­ fremtid­ – en viktig­ opp­ga­ve for Kjel­ler-in­sti­tut­te­ne fikk den før­s­te Eisenhowers for­stand. en sosi­ al­ de­ ­mokra­ tisk­ re­gje­ring i Hauges­ ti­den ikke noe spe­sielt nært for­hold til Men også den gang kun­ne man øyne. ver­ken Uni­ver­si­te­tet i Oslo el­ler Sen­ ha for­ven­tet en noe stør­re grad av tral­in­sti­tut­tet for in­du­stri­ell forsk­ning. år­vå­ken­het fra myn­dig­he­te­nes side. Hans Skoie er til­knyt­tet NIFU STEP. 20 Forskningsuniversitetet Forskningspolitikk 4/2008

Forskningsuniversitetet Forsk­ningsuni­ ­ver­si­te­tet i histo­ ­risk perspek­ ­tiv

Fra slut­ten av 1800-tallet­ voks­te det frem et nytt uni­ver­si­tets­ide­al med ut­gangs­ punkt i den tyske­ forsk­nings­ori­en­ter­te mo­del­len. I Nor­ge end­ret uni­ver­si­te­tet ka­rak­ter i ret­ning av å leg­ge mer vekt på vi­ten­ska­pe­li­ge kva­li­fi­ka­sjo­ner og forsk­ nings­virk­som­het.

Jo­r u n n Se m Fu r e in­sti­tut­ter som fra 1910 var un­der byg­ Forsk­nings­uni­ver­si­te­tet som ging uten­for Ber­lin, og ikke minst fra Da Uni­ver­si­te­tet i Kris­tia­nia, Det ide­al­ty­pe: «Stock­holms Högskola» der Brøgger kon­ge­li­ge Fred­riks uni­ver­si­tet, i 1911 had­de vært pro­fes­sor i man­ge år. run­det sine før­s­te hund­re år, kas­tet det Aka­de­mi­tan­ken ble med drøm­men. et blikk bak­over og frem­over for å fei­re 1.Vi­ten­ska­pe­lig ta­lent og me­rit­te­ring Lan­dets myn­dig­he­ter så seg ikke tjent ble en for­ut­set­ning for an­set­tel­se og og oppsum­ ­me­re for­ti­den og for å forsk­nin­gen en like sent­ral opp­ga­ve for med å opp­ret­te rene fors­ker­stil­lin­ger for­mu­le­re nye vi­sjo­ner for vi­de­re pro­fes­so­re­ne som un­der­vis­ning. – ver­ken ved el­ler uten­for uni­ver­si­te­tet virk­som­het. Mi­le­pæ­len inn­bød 2. Un­der­vis­nin­gen skul­le i stør­re grad ba­ – uten sam­ti­dig å dek­ke un­der­vis­nings­ sam­ti­dens ak­tø­rer til å re­flek­te­re over se­res på forsk­ning. Stu­den­te­ne skul­le be­hov. Brøgger lyktes­ der­imot med uni­ver­si­te­tet de ar­bei­det ved el­ler satt i få en inn­fø­ring i vi­ten­ska­pe­lig tenk­ning opp­ret­tel­sen av vi­ten­ska­pe­li­ge fond le­del­sen for. Hvil­ke idea­ler for­mu­ler­te og ta­len­te­ne ut­vik­les gjen­nom fors­ker­ som be­tyd­de mye for forsk­nin­g­en. I ut­dan­ning. de – og hvil­ke for­ut­set­nin­ger fan­tes for 3. Pro­fes­so­ren fikk en ny rol­le i of­fent­lig­ til­legg til Nansenfondet, dan­net av å rea­li­se­re dem? Inter­ ­na­sjo­nalt var det he­ten. Au­to­ri­tet ble ikke len­ger ba­sert mid­ler sam­let inn i be­geist­rin­gen etter forsk­nings­ori­en­ter­te uni­ver­si­te­tet i ferd på døm­me­kraft og dan­nel­se, men på Fridt­jof Nan­sens po­la­re be­drif­ter, kom med å etab­le­re seg etter tysk mo­dell. rol­len som spe­sia­list. fle­re stat­li­ge fond på 1920-tal­let som Fikk da Nor­ge et forsk­nings­uni­ver­si­tet 4. Forsk­nings­pro­ses­sen ble for­ny­et. En føl­ge av sta­tens inn­tek­ter un­der før­s­te mel­lom 1911 og 1940? mer a pri­ori fi­lo­so­fisk til­nær­ming ble ver­dens­krig. I til­legg kom uten­landsk er­stat­tet av en em­pi­risk grunn­hold­ning. fil­an­tro­pisk ka­pi­tal inn og finan­sierte La­bo­ra­to­ri­et ble en van­li­ge­re ar­beids­ Ge­ni­enes uni­ver­si­tet el­ler plass for uni­ver­si­tets­an­sat­te og stu­den­ sti­pen­der, forsk­nings­pro­sjek­ter og fol­ke­uni­ver­si­te­tet? ter, og mik­ro­sko­pet og rea­gens­glas­set in­sti­tu­sjons­byg­ging i Nor­ge – vik­tigst Am­bi­sjo­ne­ne om økt sat­sing på forsk­ vik­ti­ge sym­bo­ler for den mo­der­ne var Roc­ke­fel­ler Foun­da­tion. Det ning var klart til ste­de – sær­lig bå­ret vi­ten­ska­pen. dan­net seg nye, al­ter­na­ti­ve fel­les­ska­per frem av den ener­gis­ke Wal­de­mar C. 5. Forsk­nin­gen skjed­de in­nen­for ty­de­li­ rundt vi­ten­ska­pe­lig ar­beid som i noen Brøgger, pro­fes­sor i geo­lo­gi og før­s­te ge­re in­sti­tu­sjo­nel­le ram­mer, eg­ne­de grad skjer­met seg fra det dag­li­ge loka­ ler­ ble bygget­ og forsknings­ as­ si­ ­­­ rek­tor, 1907–1911. Kam­pen for å bedre­ sten­ter an­satt. Uni­ver­si­te­tet sat­set på uni­ver­si­tets­li­vet, og hvor fors­ker­ne selv forsk­nin­gens kår og for å fremme­ den in­ter­na­sjo­nal ut­veks­ling gjen­nom tids­ or­ga­ni­ser­te virk­som­he­ten. Den­ne ved uni­ver­si­te­tet var like­vel ikke be­stan­ skrif­ter og kon­gres­ser og bud­sjet­ter­te ut­vik­lin­gen kom først ved Det ma­te­ dig sam­men­fal­len­de. Brøgger er­kjen­te inn ut­gif­te­ne til det­te. ma­tisk-na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge fa­kul­te­tet at uni­ver­si­te­tet ikke ga forsk­nin­gen og fikk sine fy­sis­ke ram­mer med nød­vendi­ ­ge ram­mer og re­sur­ser. Uni­ bøl­gen av na­tur­his­to­ris­ke mu­se­ums­ ver­si­te­tet had­de fort­satt mer ka­rak­ter bygg fra 1911 til 1920, og på slutten­ av av en em­bets­manns­sko­le enn av en dyk­ti­ge fors­kere som staten­ be­vil­get peri­oden med Blindernutbyggingen. vi­ten­ska­pe­lig in­sti­tu­sjon. En rek­ke ini­ eks­tra­or­di­næ­re pro­fes­so­ra­ter til, minst Der­etter kom byg­gin­gen av de kul­tur­ tia­ti­ver og for­slag ble lan­sert fra Brøg- 20 i tal­let, skul­le dri­ve sin vi­ten­skap i his­to­ris­ke sam­lin­ger som også var ger mel­lom 1903 og 1919, fel­les var et til­ba­ke­truk­ket mil­jø. Mo­del­le­ne var forsk­nings­in­sti­tu­sjo­ner, og In­sti­tut­tet for­sø­ket på å etab­le­re et aka­de­mi for hen­tet fra «Kaiser Wilhelms Gesell­ for sam­men­lig­nen­de kul­tur­forsk­ning; vi­ten­skap. Brøgger så for seg at sær­skilt schaft für Wis­sen­schaft» og de man­ge det var et or­ga­ni­sert fors­ker­fel­les­skap Forskningsuniversitetet 21 Forskningspolitikk 4/2008

skapsutøver stod på søker­ ­listen­ sammen­ med en bredt orien­ tert­ fag­per­son med god under­ ­visnings­ kom­ pe­ ­tanse.­ Valget­ falt ofte på den siste­ for å dekke­ under­ ­ visnin­ gens­ be­hov, mens man for­søkte­ å finne­ mid­ler til et per­sonlig­ pro­fesso­ ­rat til den før­ste.­ Et forsknings­ ­uni­ver­sitet­ som er i front, kjen­ne­teg­nes ved at det tiltrek­ ker­ seg talent­ – Uni­ver­site­ ­tet i Oslo eks­por­ter­te frem mot 1940 langt fle­re talent­ ­ful­le enn det klar­te å tiltrek­ ­ ke seg el­ler be­holde,­ selv om pat­riotis­ ke­ pro­fesso­ ­rer ofte kom hjem etter å ha gjort kar­rie­re og ut­ført god viten­ skap­ andre­ ste­der. Kam­pan­je­ne for økt satsing­ på Bankett for W.C. Brøgger i UiOs nye aula i 1912. Ukjent fotograf. © Universitetshistorisk forsk­ning ga like­vel re­sul­ta­ter – svært database, UiO. be­skje­dent sam­men­lig­net med and­re land, men like­vel nok til at det på fle­re in­sti­tut­ter som fra 1910 var un­der byg­ som kun­ne finan­siere og ini­tie­re lingen­ gjennom­ de po­pulæ­ re­ ra­dio­ om­rå­der ut­vik­let seg be­ty­de­lig forsk­ ging utenfor­ Ber­lin, og ikke minst fra forsk­ning på et an­net nivå enn før. fore­dra­ge­ne. Det opp­stod også et sterkt nings­virk­som­het – både kvan­ti­ta­tivt «Stock­holms Högskola» der Brøgger En an­nen uni­ver­si­tets­mo­dell var re­to­risk og ideolo­ ­gisk kraft­felt rundt og kva­li­ta­tivt kan­skje mer be­ty­de­lig enn had­de vært pro­fes­sor i mange­ år. minst like fremtre­ ­den­de i uni­ver­si­te­ be­gre­pet forskning.­ For å nå frem med det rent re­surs­mes­si­ge grunnla­ ­get i den Aka­de­mi­tan­ken ble med drøm­men. tets selv­for­stå­el­se og ikke minst blant krav om økt satsing­ på uni­ver­site­ ­tet som stats­øko­no­mis­ke kri­se­ti­den på 1920- Lan­dets myn­dig­he­ter så seg ikke tjent da­ti­dens ut­dan­ningspo­ ­li­ti­ke­re – fol­ke­ viten­ ska­ pe­ ­lig insti­ tu­ sjon,­ ble forsknin­ g­ ­ og 30-tal­let skul­le til­si. På to fag­felt ble med å opp­ret­te rene fors­ker­stil­lin­ger u n i v­ e r s­ i t­ e t­ e t . I Bre­do Morgenstjernes en fremhe­ ­vet som et middel­ til å sikre­ det i mel­lom­krigs­ti­den lagt grunn­lag – ver­ken ved el­ler uten­for uni­ver­si­te­tet uni­ver­si­tets­histo­ ­rie fra 1911 var det nasjo­ ­nen vekst og fremgang.­ Den var for no­bel­pri­ser, én i so­si­al­øko­no­mi, – uten sam­ti­dig å dek­ke un­der­vis­nings­ ikke om­ris­set av et forsk­nings­uni­ver­si­ også Norges­ bidrag­ til den inter­ ­nasjo­ ­na­ Rag­nar Frisch, og én i kje­mi, Odd be­hov. Brøgger lyktes­ der­imot med tet hvor vi­ten­ska­pen had­de før­s­te rang le viten­ ska­ pe­ ­lige­ kultur­ ­utvik­ ling.­ Has­sel, og in­nen­for ling­vis­tikk opp­ opp­ret­tel­sen av vi­ten­ska­pe­li­ge fond som tråd­te frem, men et f o l k­ e u­ n i v­ e r ­ nåd­de fle­re nor­ske fors­kere ver­dens­ry. som be­tyd­de mye for forsknin­ ­g­en. I si­tet. Han la stor vekt på kvinne­ ­nes Forsk­ning som in­di­vi­du­ell el­ler Opp­ret­tel­sen av Astro­ ­fy­sisk in­sti­tutt til­legg til Nansenfondet, dan­net av inntog­ og bred so­si­al og geo­gra­fisk in­sti­tu­sjo­nell virk­som­het? un­der Svein Ros­se­land og Vic­tor M. mid­ler sam­let inn i be­geist­rin­gen etter re­krut­te­ring. For Mor­gen­stjer­ne var Stil­lingen­ skal i et lite land rette­ seg etter Goldschmidts pio­ner­inn­sats in­nen­for Fridt­jof Nan­sens po­la­re be­drif­ter, kom uni­ver­si­te­tet en fol­kets tje­ner som lot mannen­ – det emnet­ som fremra­ gen­ de­ geo­kje­mi må også reg­nes med til de in­ fle­re stat­li­ge fond på 1920-tal­let som sta­dig fle­re nå frem til kunn­ska­pens norsk forsker­ dyr­ker, bør få en lære­ stol.­ På ter­na­sjo­nalt be­tydnings­ ­ful­le sat­sin­ge­ne føl­ge av sta­tens inn­tek­ter un­der før­s­te kil­de. Også po­li­ti­ker­ne tal­te varmt om den måten­ gjør landet­ mest fyl­lest for seg i i mel­lom­krigs­ti­den. Forsk­ning fore­ ver­dens­krig. I til­legg kom uten­landsk uni­ver­si­te­tets tje­nen­de funk­sjon og det inter­ ­nasjo­ na­ le­ viten­ ska­ pe­ ­lige­ ar­beidet.­ gikk pri­mært gjen­nom en­kelt­per­so­ners fil­an­tro­pisk ka­pi­tal inn og finansierte­ nær­het til fol­ket. Stats­mi­nis­ter Ko­now Sita­ tet­ er fra påtrop­ ­pende­ rektor­ i 1937, ini­tia­tiv og de­res evne til å mo­bi­li­se­re sti­pen­der, forsk­nings­pro­sjek­ter og frem­he­vet i sin hyl­lings­ta­le de sto­re Didrik­ Arup Seip. Ifølge­ denne­ tenknin­ ­ re­sur­ser. Uni­ver­si­te­tet mel­lom 1911 og in­sti­tu­sjons­byg­ging i Norge­ – vik­tigst ly­sen­de navn som i hund­re år had­de gen var det noe ufor­utsig­ bart­ over frem­ 1940 kjen­ne­teg­nes av at man­ge an­sat­te var Roc­ke­fel­ler Foun­da­tion. Det kas­tet glans over så vel uni­ver­si­tet som ra­gen­de vi­ten­ska­pe­lig ta­lent. Det kun­ne had­de idea­ler om, fri­het til og vil­je til å dan­net seg nye, alter­ ­na­ti­ve fel­lesska­ ­per nasjon,­ men det var først og fremst i ikke planleg­ ­ges, men måtte­ oppda­ ges­ og fors­ke – men at de gjor­de det og måt­te rundt vi­ten­ska­pe­lig ar­beid som i noen dets «…gjer­ning for folkets­ eget le­ven­de dyr­kes ved å hjelpe­ dykti­ ge­ unge frem. gjø­re det mer på tross av enn på grunn grad skjer­met seg fra det dag­li­ge liv, for dets kultur­ og ar­bei­det paa alle I Seips ut­sagn er sel­ve mil­jø­et der det av sine stil­lin­ger som uni­ver­si­tets­læ­re­ uni­ver­si­tets­li­vet, og hvor forsker­ ­ne selv fel­ter» at det hadde­ sin uvur­der­li­ge be­ viten­ ska­ pe­ ­lige­ talen­ tet­ fremkom­ mer,­ av re. Forsk­nin­gen var ennå ikke byg­get or­ga­ni­ser­te virk­som­he­ten. Den­ne tyd­ning. Det var de na­sjo­nale opp­ga­ver under­ ­ordnet­ be­tydning.­ Fremra­ gen­ de­ inn i uni­ver­si­te­tets bud­sjet­ter, le­del­se ut­vik­lin­gen kom først ved Det ma­te­ uni­ver­si­te­tet fylte­ som gjor­de det til et talen­ ter­ er sjeldne­ og tilfel­ di­ ge­ indi­ ­vi­ og ad­mi­nist­ra­sjon som en struk­tu­ ma­tisk-na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge fa­kul­te­tet fol­ke­uni­ver­si­tet. duelle ånds­ga­ver. Be­tydnin­ gen­ av miljø,­ relt pri­ori­tert virk­som­het, hel­ler ikke og fikk sine fy­sis­ke ram­mer med Det finnes­ noen fremtre­ ­dende­ trekk insti­ tu­ sjo­ ­ner og målret­ tet­ satsing­ som på po­li­tisk nivå. I 1938 ble den før­s­te bøl­gen av natur­ ­histo­ ­ris­ke mu­se­ums­ i utvik­ lin­ gen­ av uni­ver­site­ ­tet mel­lom basis for viten­ ska­ pe­ ­lig utvik­ ling­ var stil­lin­gen som had­de forsk­ning som bygg fra 1911 til 1920, og på slutten­ av 1911 og 1940. Be­teg­nelsen­ folke­ ­uni­ver­ ikke under­kjent, men vektleg­ ­gingen­ eget po­li­tikk- og for­valt­nings­om­rå­de, peri­oden med Blindernutbyggingen. sitet­ lar seg for­svare­ med hen­visning­ til som Seip gjor­de seg til talsmann­ for, opp­ret­tet i Kir­ke- og un­der­vis­nings­de­ Der­etter kom byg­gin­gen av de kul­tur­ at uni­ver­site­ ­tet åp­net seg for fle­re grup­ var anta­ ke­ ­lig et resul­ tat­ av at uni­ver­site­ ­ par­te­men­tet, og først etter 1945 skjøt his­to­ris­ke sam­lin­ger som også var per som ønsket­ en ut­dannel­ se,­ og med tet hadde­ svært beskjed­ ne­ vilkår­ å tilby­ ut­vik­lin­gen fart. forsk­nings­in­sti­tu­sjo­ner, og In­sti­tuttet­ tanke­ på den posi­ sjo­ ­nen det hadde­ i den viten­ ska­ pen­ i for­hold til nabo­ lan­ de­ ­ne. I for sam­menlig­ ­nen­de kul­tur­forsk­ning; kultu­ rel­ ­le offent­ lig­ ­het og samfunns­ liv.­ man­ge an­set­tel­ses­sa­ker var pro­ble­met at Jo­runn Sem Fure er forsker ved Forum det var et or­ga­ni­sert fors­ker­fel­lesskap­ Et godt eksem­ pel­ er kunnskaps­ for­ ­mid­ en fremra­ gen­ de,­ høyt spesia­ li­ sert­ viten- for universitetshistorie. 22 innovasjon Forskningspolitikk 4/2008

innovasjon Rik på na­tur

De nor­ske res­surs­ba­ser­te næ­rin­ge­ne er ba­sert på lang­va­ri­ge og kom­plek­se sam­ spill om tek­no­lo­gi- og kunnskaps­ ­ut­vik­ling. Det­te er sann­syn­lig­vis den vik­tig­ste styr­ken i det norske­ inno­ ­va­sjons­sy­ste­met, og det er grunn til å være kri­tisk til sat­s­ ing på helt nye vekst­sek­to­rer.

Je n s Ha n ­s o n o g Ol a v Wic­k e n uhel­dig. Utviklingsøkonomer på­pe­ker kunn­skap og tek­no­lo­gi gjen­nom lang at de er hem­men­de for både vekst og tid, noe vi har ar­gu­men­tert for i bo­ken Norsk øko­no­mi har til alle tider­ spesia­ ­ sam­funns­ut­vik­ling. Jeff­rey Sachs og «Rik på na­tur. In­nova­sjon i en res­surs­ lisert­ seg på natur­ ­ressur­ ­ser. Fra middel­ ­ And­rew War­ner har for­ma­li­sert det­te ba­sert kunn­skaps­øko­no­mi». alde­ ­ren ble fisk og skinn solgt til Euro­ ­pa, gjen­nom te­sen om res­sur­se­nes for­ban­ se­ne­re fulgt av tre­last og skogspro­ ­duk­ nel­se. Den­ne hev­der det er et om­ Res­surs­rik­dom­men er skapt ter. I det 20. år­hundret­ fortsat­ te­ Norge­ vendt for­hold mel­lom na­tur­res­sur­ser En slik aktiv­ skaping­ av ressur­ ­ser kjen­ langs denne­ utvik­ lings­ ba­ nen­ og ble en i øko­no­mi­en og lang­sik­tig øko­no­misk ne­teg­ner den lang­sikti­ ge­ øko­no­miske­ av Euro­ ­pas sto­re le­ve­randø­ rer­ av energi­ vekst. Det har vært van­ske­lig å bli eni­ utvik­ lin­ gen­ i Norge.­ Vi har ikke alltid­ (elektri­ si­ tet,­ olje og gass) og mat (mari­ ne­ ge om år­sa­ke­ne til at det er slik. Noen vært ressurs­ ri­ ke.­ På midten­ av 1800-tal­ ressur­ ­ser). I be­gynnel­ sen­ av det 21. år­ hev­der at sto­re inn­tek­ter fra res­surs­ let fantes­ både skog, fisk og mine­ ­raler,­ hundret­ utgjør­ fortsatt­ råva­ rer­ det meste­ ba­ser­te næ­rin­ger pres­ser sys­sel­set­ting like­vel mang­let vi sent­rale ressur­ ­ser for av norsk eksport.­ Med denne­ spesia­ li­ se­ ­ over fra kon­kur­ran­se­ut­sat­te sek­to­rer til indu­ stri­ ali­ se­ ­ring som kull og jernmalm.­ ringen­ er Norge­ både blitt ett av ver­dens be­skyt­te­de de­ler av øko­no­mi­en. And­re I and­re halv­del av det 20. år­hund­ret rikes­ te­ samfunn­ og ett av lande­ ­ne med har pekt på at res­surs­ba­ser­te næ­rin­g­ er vi blitt den mest ressursspesialiserte høy­est livskva­ li­ tet­ ut fra FNs range­ ­ring. er gir sto­re inn­tek­ter i opp­gangs­ti­der. øko­no­mi­en i ver­den. Vi har ut­vik­let nye Det finnes­ et knip­pe andre­ land som Det­te le­der til po­li­tisk kort­sik­tig­het og ressurs­ næ­ rin­ ger­ og gjort disse­ nærin­ g­ ­e­ lig­ner på Norge,­ som Austra­ lia,­ Cana­ ­ lite for­nuf­tig bruk av inn­tek­te­ne, til ne til vekstsek­ to­ ­rer. Dette­ gjelder­ energi- da og New Zealand,­ men de al­ler fleste­ kor­rup­sjon el­ler til at en­kelte grup­per sektorene pe­trole­ ­um og elektri­ si­ tet,­ og i lan­de­ne i ver­den der rå­va­rer ut­gjør det for­sø­ker å sik­re sin an­del av rik­dom­ de siste­ tiåre­ ­ne nye ressurs­ næ­ rin­ ger­ som meste­ av ekspor­ ­ten, har lav velstand­ og men uten selv å bi­dra. fiske­ ­oppdrett­ og solenergiproduksjon. lav øko­no­misk vekst. Hva er det som I mo­del­le­ne som er brukt i de­ler av De er alle­rede blitt be­ty­de­li­ge glo­ba­le gjør at noen land har lykkes­ med å ska­ litte­ ­ratu­ ren­ om ressur­ ­se­nes for­bannel­ se,­ indu­ stri­ er­ og vekstsek­ to­ ­rer. Gjennom­ pe velstand­ med utgangs­ punkt­ i sine na­ for­utset­ tes­ det at en natur­ ­ressurs­ er noe omfat­ ten­ de­ proses­ ser­ er natur­ blitt tur­ressur­ ­ser, mens de fleste­ land ikke har som er gitt ut fra omgi­ ­velse­ ­ne, og som omfor­ ­met til øko­no­miske­ ressur­ ­ser. De lyk­kes med det­te? En grup­pe fors­k­ere kan hentes­ ut og selges­ uten sær­lig inn­ ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ ge­ ­ne er resul­ tat­ av fra Austra­ lia,­ Norge­ og Sve­rige­ har reist sats. Natur­ ­ressur­ ­ser er «manna­ fra him­ lange­ utvik­ lings­ pro­ ses­ ser­ som har in­vol­ dette­ spørsmå­ let­ med utgangs­ punkt­ i me­len», en natur­ gitt­ gave som kan høstes­ vert ulike­ ty­per aktø­ rer­ så som uni­ver­ studier­ av hvor­dan ressurs­ ba­ ser­ ­te næ­ av. Dette­ gjør at ressur­ ­se­ne har svake­ site­ ­ter, forsknings­ in­ sti­ tut­ ter­ samt sto­re ringer­ utvik­ ler­ og an­vender­ forskning,­ for­bindel­ ser­ til andre­ de­ler av øko­no­mi­ og små be­drif­ter av man­ge ty­per. Bak de kunnskap­ og tekno­ lo­ ­gier.­ De argu­ men­ ­ en og ikke bidrar­ til dyna­ misk­ utvik­ ling­ ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ ge­ ­ne lig­ger omfat­ ­ te­rer for at ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ ger­ gjennom­ læring­ og kunnska­ per.­ tende­ inno­ ­vasjons­ pro­ ses­ ser­ i et samspill­ kan være en driv­kraft for kunnskaps­ ­ Det er imid­ler­tid pro­ble­ma­tisk å be­ med andre­ de­ler av samfunn­ og næ­ utvik­ ling­ og innova­ sjon,­ men at dette­ skri­ve de sto­re ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ g­ ­e­ne ringsliv­ der kunnskaps­ or­ ga­ ni­ sa­ sjo­ ­ner, er kre­vende­ proses­ ser­ som bare noen i Nor­ge på en slik måte. Både ol­je­sek­to­ tekno­ lo­ ­gibe­ ­drifter­ og finans­ in­ sti­ tu­ sjo­ ­n­ samfunn­ lykkes­ med å gjennom­ fø­ re.­ ren og fis­ke­opp­drett er re­sul­tat av sto­re er, offentlige­ etater,­ poli­ tis­ ke­ insti­ tu­ sjo­ ­n­ in­ves­te­rin­ger i ut­vik­lings­pro­ses­ser som er og andre­ har spilt sent­rale rol­ler. Na­tur­res­sur­se­nes for­ban­nel­se in­vol­ve­rer forsk­ning, høy kom­pe­tan­se, Kunn­skap, tek­no­lo­gi og kom­pe­ Øko­no­mer har i leng­re tid in­ter­es­sert ny tek­no­lo­gi, nye or­ga­ni­sa­sjons­for­mer, tan­se kan også bi­dra til å øke om­fang seg for spørsmå­ ­let om for­hol­det mel­ nye po­li­tis­ke in­sti­tu­sjo­ner, tett sam­ar­ og ver­di­er av na­tur­res­sur­se­ne. På lom til­gang på na­tur­res­sur­ser og øko­ beid med and­re sek­to­rer i øko­no­mi og norsk sok­kel er det nå mu­lig å hen­te no­misk ut­vik­ling. Spe­sia­li­se­ring in­nen­ sam­funns­liv osv. Res­sur­se­ne er skapt og ut om­kring halv­par­ten av ol­jen som for na­tur­res­sur­ser er ofte opp­fat­tet som ut­vik­let gjen­nom ak­tiv bruk av ka­pi­tal, fin­nes i re­ser­voa­re­ne, mens ol­je­in­du­ innovasjon 23 Forskningspolitikk 4/2008

og nano­ tek­ no­ lo­ ­gi for fortsatt­ velstands­ ­ utvik­ ling.­ En slik for­ståel­ se­ av øko­no­misk dyna­ ­ mikk bør pro­ble­mati­ se­ ­res. Impli­ sitt­ lig­ger at noen sekto­ ­rer er mer inno­ ­vati­ ­ve enn andre.­ Mens IKT, biotek­ no­ lo­ ­gi og nano­ ­ tekno­ lo­ ­gi fremstår­ som nye høy­tekno­ ­ lo­giske­ og høy-inno­ ­vati­ ­ve sekto­ ­rer, opp­ fattes­ ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ ger­ som lite ny­skapen­ de­ høstingsindustrier. I hvilken­ grad også ressurs­ ba­ ser­ ­te akti­ ­vite­ ­ter kan gi grunnlag­ for lang­siktig­ velstand­ bør disku­ ­te­res ut fra er­farin­ ger­ om hvor­dan slike­ nærin­ ger­ faktisk­ utvik­ les­ og hvilken­ kunnskap­ og tek­no­lo­gi gjen­nom lang rol­le de har for et samfunns­ inno­ ­vasjons­ ­ tid, noe vi har ar­gu­men­tert for i boken­ evne­ og dyna­ mikk­ på lang sikt. «Rik på na­tur. Innova­ ­sjon i en res­surs­ Vi bør for­stå de res­surs­ba­ser­te ba­sert kunn­skaps­øko­no­mi». næ­rin­ge­ne i land som Nor­ge som en del av den mo­der­ne kunn­skaps­øko­no­ Res­surs­rik­dom­men er skapt mi­en. En res­surs­spe­sia­li­se­ring kre­ver i En slik aktiv­ skaping­ av ressur­ ­ser kjen­ høy grad læ­ring, in­nova­sjon og kunn­ ne­teg­ner den lang­sikti­ ge­ øko­no­miske­ skap for i det hele tatt å kun­ne lyk­kes. utvik­ lin­ gen­ i Norge.­ Vi har ikke alltid­ Spørs­må­let om hva vi gjør etter ol­jen vært ressurs­ ri­ ke.­ På midten­ av 1800-tal­ kan der­for ses som et spørs­mål om let fantes­ både skog, fisk og mine­ ­raler,­ hvor­dan vi kan ut­nyt­te den kunnskap,­ like­vel mang­let vi sent­rale ressur­ ­ser for den eks­per­tise og de res­sur­ser som er indu­ stri­ ali­ se­ ­ring som kull og jernmalm.­ knyt­tet til na­tur­res­sur­ser, til å ska­pe I and­re halv­del av det 20. år­hund­ret noe nytt. Det fin­nes stor kom­pe­tan­se er vi blitt den mest ressursspesialiserte om na­tur­res­sur­ser å byg­ge på, og det­te øko­no­mi­en i ver­den. Vi har ut­vik­let nye Vannkraft har i over 100 år vært en av Norges viktigste naturressurser. Foto: Scanpix. er et grunn­lag for å dis­ku­te­re hvor­vidt ressurs­ næ­ rin­ ger­ og gjort disse­ nærin­ g­ ­e­ na­tu­rens res­sur­ser også i frem­ti­den kan ne til vekstsek­ to­ ­rer. Dette­ gjelder­ energi- være med på å ska­pe vel­stand i Nor­ge. sektorene pe­trole­ ­um og elektri­ si­ tet,­ og i stri­en bare kunne­ ta ut om­kring 20 pe­ne omkring­ natur­ ­ressur­ ­ser har i seg Dagens­ for­ståel­ se­ av klima­ ut­ ­ford­ de siste­ tiåre­ ­ne nye ressurs­ næ­ rin­ ger­ som pro­sent i 1970-åre­ne. Det­te er også selv blitt en vare som nå selges­ inter­ ­na­ ringe­ ­ne gjør energi­ sek­ to­ ­ren geo­poli­ tisk­ fiske­ ­oppdrett­ og solenergiproduksjon. re­sul­tat av bre­de in­no­va­sjons­proses­ ­ sjo­nalt. sent­ral. Med Norges­ tra­disjon­ og kompe­ ­ De er alle­rede blitt be­ty­de­li­ge glo­ba­le ser. Ol­je­sek­to­ren har vært en dy­na­misk tanse­ koplet­ til å være stor­le­ve­randør­ av indu­ stri­ er­ og vekstsek­ to­ ­rer. Gjennom­ kraft i å for­me ut­vik­lin­gen av vik­ti­ge Etter oljen­ – energi­ til Euro­ ­pa lig­ger en stor mulig­ ­het omfat­ ten­ de­ proses­ ser­ er natur­ blitt kunnskapssektorer i landet­ vårt. Det nye res­surs­ba­ser­te næ­rin­ger? og ut­fordring.­ Det finnes­ både tekno­ lo­ ­ omfor­ ­met til øko­no­miske­ ressur­ ­ser. De gjelder­ både forskning,­ for­ret­nings­ Natur­ ­ressur­ ­ser tar slutt. Olje­ ­pro­duksjo­ ­ gisk, poli­ tisk­ og kommer­ ­siell kompe­ ­tanse­ ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ ge­ ­ne er resul­ tat­ av tje­nes­ter, IKT, ship­ping, verk­sted- og nen har alle­rede sunket­ med omkring­ om energi­ pro­ ­duksjon,­ distri­ bu­ sjon­ og lange­ utvik­ lings­ pro­ ses­ ser­ som har in­vol­ teknologiindustri og and­re sek­to­rer. 25 prosent­ de siste­ fem åre­ne. Spørsmå­ ­ salg som kan være en basis for fremti­ ­ vert ulike­ ty­per aktø­ rer­ så som uni­ver­ Studier­ av mo­der­ne ressurs­ næ­ rin­ g­ ­­ let som ofte stil­les er: «Hva skal vi gjøre­ dige vekst­nærin­ ger.­ Samtidig er det slik site­ ­ter, forsknings­ in­ sti­ tut­ ter­ samt sto­re er ty­der på at kunnskaps­ ­utvik­ ling­ og når oljen­ tar slutt?» Be­gre­pet «peak oil» at denne­ kompe­ ­tansen­ er koplet­ til et og små be­drif­ter av man­ge ty­per. Bak de inno­ ­vasjons­ pro­ ses­ ser­ i denne­ de­len av er hyp­pig brukt, og det pekes­ sta­dig energiparadigme som klima­ ut­ ­fordrin­ ge­ ­ ressurs­ ba­ ser­ ­te nærin­ ge­ ­ne lig­ger omfat­ ­ øko­no­mien­ er pre­get av komplek­ si­ ­ vekk på at vi har gjort oss avhen­ gi­ ge­ ne ønsker­ å svekke.­ Ut­fordrin­ gen­ lig­ger tende­ inno­ ­vasjons­ pro­ ses­ ser­ i et samspill­ tet og mang­fold både når det gjelder­ av en type næ­ring som ikke vil kun­ne der­for blant annet­ i å for­stå hvor­dan ek­ med andre­ de­ler av samfunn­ og næ­ kunn­skaps­ba­ser og orga­ni­sa­sjo­ner, og at bidra­ med ver­diska­ ping­ i fremti­ den.­ siste­ ­rende­ kunnskap­ og kompe­ ­tanse­ kan ringsliv­ der kunnskaps­ or­ ga­ ni­ sa­ sjo­ ­ner, det der­for er kre­vende­ å lykkes­ med en Be­tyr nedgan­ gen­ i olje­ ­pro­duksjo­ ­nen at vide­ ­re­føres­ el­ler over­føres­ til opp­byg­ging­ -­­ tekno­ lo­ ­gibe­ ­drifter­ og finans­ in­ sti­ tu­ sjo­ ­n­ ressurs­ ba­ sert­ nærings­ ­utvik­ ling.­ Det er vi ikke lenger­ kan opp­retthol­ de­ vår vel­ en av alter­ ­nati­ ­ve energi­ kil­ der.­ er, offentlige­ etater,­ poli­ tis­ ke­ insti­ tu­ sjo­ ­n­ så kre­vende­ at mange­ samfunn­ ikke er i stand ved fortsatt­ å pro­duse­ ­re råva­ rer,­ er og andre­ har spilt sent­rale rol­ler. stand til å lykkes.­ De lande­ ­ne som lyk­ og at vi på samme­ måte som Finland­ og For­fat­ter­ne ar­bei­der ved Senter­ for tek­ Kunn­skap, tek­no­lo­gi og kom­pe­ kes, for eksem­ pel­ Norge,­ har både ster­ke Sve­rige­ blir mer avhen­ gi­ ge­ av å lykkes­ no­lo­gi, in­nova­sjon og kul­tur ved Uni­ver­ tan­se kan også bi­dra til å øke om­fang kunnskaps­ mil­ jø­ er­ knyttet­ til natur­ ­res­ på høy­tekno­ lo­ ­giske­ områ­ der?­ Siden­ si­te­tet i Oslo. og ver­di­er av na­tur­res­sur­se­ne. På sur­se­ne, tekno­ lo­ ­gisk kompe­ ­tanse­ til å 1980-åre­ne har det vært en for­ståel­ se­ norsk sok­kel er det nå mulig­ å hen­te byg­ge ut næ­rin­ger, så vel som po­li­tis­ke også innen­ for­ nærings-­ og inno­ ­vasjons­ ­ In­for­ma­sjon om pro­sjek­tet kan fin­nes på: ut om­kring halv­par­ten av oljen­ som og si­vile­ insti­ tu­ sjo­ ­ner som støtter­ opp poli­ tik­ ken­ av at det er viktig­ å byg­ge opp http: //www.tik.uio.no/forsk­ning/pro­ fin­nes i re­ser­voa­re­ne, mens ol­je­in­du­ om innova­ sjon­ og ny­skaping.­ Kunnska­ ­ nye vekstsek­ to­ ­rer som IKT, biotek­ no­ lo­ ­gi sjek­ter/rbe/index.html 24 Kommersialisering Forskningspolitikk 4/2008

Kommersialisering

Vik­tig med støtte­ til kom­mer­sia­li­se­ring

Eva­lue­ring av in­fra­struk­tur­mid­le­ne i FOR­NY-pro­gram­met til Nor­ges forsk­nings­ råd viser­ at støt­ten til utvik­ ­ling av kul­tur og in­fra­struk­tur for kom­mer­sia­li­se­ring av forsknings­ ­resulta­ ­ter er en nød­ven­dig ord­ning som må vi­de­re­fø­res. Det­te bør imidlertid gjø­res an­ner­le­des enn i dag.

Si r i B. Bo r ­l a u g Tre har fått mest Om FORNY: FORNY de­ler selv inn sø­ke­re til in­fra­ Nor­ges forsk­nings­råd har et eget struk­tur­mid­ler i fire ka­te­go­ri­er: Uni­ pro­gram som har som opp­ga­ve å –– FOR­NY-pro­gram­met er det vik­tig­ste ver­si­te­ter og vi­ten­ska­pe­li­ge høg­sko­ler, sti­mu­le­re til kom­mer­sia­li­se­ring av vir­ke­mid­let i Nor­ge for å sti­mu­le­re til in­sti­tut­ter, høg­sko­ler og hel­se­fo­re­tak. kom­mer­sia­li­se­ring av forsk­nings­resul­ forsk­nings­resul­ta­ter. Pro­gram­met he­ ta­ter fra offent­lige forsk­nings­in­sti­tu­ Det er som re­gel de sam­me som sø­ker ter FOR­NY, som er en for­kor­tel­se for sjo­ner. om støt­te, med noen få unn­tak. De FORsk­nings­ba­sert NY­ska­ping. Pro­ –– For­må­let med FOR­NY er å til­ret­te­leg­ge sis­te fire åre­ne har in­fra­struk­tur­mid­ gram­met for­val­ter blant an­net så­kal­te for kom­mer­sia­li­se­ring av forsk­nings­ le­ne til ut­de­ling vært på 28 mil­lio­ner in­fra­struk­tur­mid­ler, som er et vik­tig resul­ta­ter, og pro­gram­met har fire kro­ner, og 35–40 sø­ke­re har mot­tatt vir­ke­mid­del for å sti­mu­le­re til kom­ ty­per vir­ke­mid­ler for det­te: in­fra­struk­ in­fra­struk­tur­mid­ler. tur­mid­ler, kommersialiseringsmidler, mer­sia­li­se­ring av forsk­nings­resul­ta­ter ve­ri­fi­se­rings­mid­ler og kommersialiser­ Så langt har uni­ver­si­te­te­ne og de fra offent­lige forsk­nings­in­sti­tu­sjo­ner. ingsstipend. vi­ten­ska­pe­li­ge høg­sko­le­ne blitt til­delt –– NIFU STEP skal nå, sam­men med mes­te­par­ten av mid­le­ne, mens høg­sko­ Vik­tig for kommersialisering Høg­sko­len i Bodø, Nord­lands­forsk­ning le­ne har fått re­la­tivt små be­løp. De tre NIFU STEP og Høg­sko­len i Bodø har og Menon, eva­luere hele FOR­NY-pro­ tyng­ste ak­tø­re­ne; Bir­ke­land In­nova­sjon ny­lig gjen­nom­ført en eva­lue­ring av in­ gram­met. Eva­lue­rin­gen fer­dig­stil­les i (UiO), NTNU TTO og Ber­gen tek­no­ ap­ril 2009. fra­struk­tur­mid­le­ne i FORNY-pro­ ­gram­ –– Se FORNYs nett­si­de for mer in­for­ma­ lo­gi­over­fø­ring, har mot­tatt til sam­men met til Nor­ges forsk­nings­råd. Den­ne sjon om program­ ­met: http: //www. nes­ten 50 pro­sent av støt­ten de sis­te gjennom­ ­gan­gen har kom­met opp med forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=P åre­ne. Dette er såkalte teknologiover- en rek­ke re­sul­ta­ter, men et svært vik­ age&pagename=forny%2FPage%2FHo føringsenheter, ofte forkortet TTO. tig funn er at infra­ ­struk­tur­mid­le­ne er vedSide&cid=1088789229221 vik­ti­ge for å byg­ge kul­tur og ru­ti­ner for Bru­kes til idésøk kom­mer­sia­li­se­ring. Samtidig vi­ser den Infrastrukturmidlene bru­kes til man­ge også at pro­grammet­ må ten­ke nytt i uli­ke ak­ti­vi­te­ter; fra fro­kost­mø­ter til for­hold til hvor­dan det­te kan gjø­res på For­må­let er kommersialisering stør­re ar­ran­ge­men­ter som innova- best mu­lig måte. Ar­bei­det med å ska­pe Formålet med infra­ struk­ tur­ ­mid­le­ne er sjonsdager. Den van­lig­ste ak­ti­vi­te­ten er be­visst­het om kom­mer­sia­li­se­ring av defi­ nert­ på følgen­ de­ måte av FORNY:­ imid­ler­tid idé­søk i forsk­nings­mil­jø­ene, forsk­ningsresul­ ­ta­ter er både tids- og Infra­ struk­ tur­ ­mid­le­ne skal be­nyttes­ til å det vil si å opp­sø­ke fors­ker­ne og byg­ge kost­nads­kre­ven­de. fremme­ kultur­ og for­ståel­ se­ for kommer­­ re­la­sjo­ner til den en­kelte fors­ke­ren og Må­let med eva­lue­rin­gen av in­fra­ siali­ se­ ­ring i forsknings­ mil­ jøer.­ De skal de uli­ke fors­ker­grup­pe­ne. Sto­re de­ler struk­tur­mid­le­ne har vært å un­der­sø­ke brukes­ til å sette­ fo­kus på det for­ret­nings­ av in­fra­struk­tur­mid­le­ne går også med hvil­ken be­tyd­ning de har hatt, samt om messi­ ge­ po­tensia­ let­ i forsknings­ resul­ ta­ ter­ til å dek­ke per­so­nal­kost­na­der i for­bin­ det fort­satt er be­hov for å in­ves­te­re i og inspi­ re­ ­re forsker­ ­ne og insti­ tu­ sjo­ ne­ ­ne til del­se med kommersialiseringsarbeidet. in­fra­struk­tur for kom­mer­sia­li­se­ring av å ha et be­visst for­hold til dette.­ Fle­re av høg­skole­ ­ne som har fått forsk­nings­resul­ta­ter. I det­te lig­ger det at in­fra­struk­tur­ støtte­ fra FORNY,­ er små og har re­lativt­ Dette­ ble un­der­søkt gjen­nom en mid­le­ne skal bi­dra til å ut­vik­le entre- lav FoU-akti­ ­vitet.­ Dette­ har ført til fle­re spør­re­un­der­sø­kel­se til alle motta­ ­ker­ prenørholdninger i forsknings­ ­mil­jø­ene, studentrettete akti­ ­vite­ ­ter, mens akti­ ­vite­ ­ter ne av mid­ler fra FORNY-pro­ ­gram­met, samt sti­mu­le­re til ut­vik­ling av sys­te­mer rettet­ mot viten­ ska­ pe­ ­lig ansat­ te­ på høg­ noen case­stu­dier samt gjen­nom­gang av og ru­ti­ner for ar­beid med kommer­ ­sia­ skole­ ­ne og uni­ver­site­ ­te­ne har gått ned. ar­kiv­ma­te­ria­le. li­se­ring av forsk­nings­resul­ta­ter. Imid­ler­tid er det slik at ingen­ av de andre­ vir­ke­mid­le­ne FORNY­ for­valter,­ rettes­ mot studen­ ter,­ og innmeld­ te­ ide­er Kommersialisering 25 Forskningspolitikk 4/2008

po­ten­sia­let for forsk­nings­ba­ser­te kom- mersialiseringer må sann­syn­lig­gjø­res og do­ku­men­te­res i søk­na­de­ne. Vi­de­re inne­bæ­rer det at FOR­NY i stør­re grad må gi kon­struk­ti­ve tilbake­mel­din­ger på søk­na­de­ne slik at søk­nads­pro­ses­sen blir ut­nyt­tet for læ­ring og ut­vik­ling av pro­gram­met. I til­legg bør det ut­vik­les rap­por­ te­rings­ru­ti­ner som kan ty­de­lig­gjø­re forsk­nings­di­men­sjo­nen i ide­ene. En kon­sekvens av en slik ty­de­lig­gjø­ring vil være at noen av in­sti­tu­sjo­ne­ne fal­ler ut av FOR­NY-pro­gram­met. I en peri­ode Tre har fått mest kan det imid­ler­tid være be­hov for en FORNY de­ler selv inn søke­ ­re til in­fra­ styr­king av in­fra­struk­tur­mid­le­ne til struk­tur­mid­ler i fire ka­te­go­ri­er: Uni­ in­sti­tu­sjo­ner som er i en tid­lig fase av ver­si­te­ter og viten­ ­ska­pe­li­ge høg­sko­ler, ar­bei­det, slik som helse­fore­ta­kene. in­sti­tut­ter, høg­sko­ler og hel­se­fo­re­tak. Det er som re­gel de samme­ som sø­ker Over grunn­be­vilg­nin­gen om støt­te, med noen få unn­tak. De Ar­beids­opp­ga­ver knyt­tet til kul­tur­ sis­te fire åre­ne har in­fra­struk­tur­mid­ byg­ging og kom­mer­sia­li­se­ring er en le­ne til ut­de­ling vært på 28 mil­lio­ner na­tur­lig del av sam­funns­opp­ga­ven til kro­ner, og 35–40 sø­ke­re har mottatt­ Her pågår forsøkene med å fremstille nitrogengjødsel fra luft med elektrisitet – et tidlig uni­ver­si­te­te­ne og høg­sko­le­ne. En mu­lig in­fra­struk­tur­mid­ler. eksempel på kommersialisering. Bildet er trolig fra 1903 og viser Kristian Birkeland (t.v.) og stra­te­gi er der­for å dek­ke mid­ler til Eivind Bødtker Næss i et forsøkslaboratorium. Foto: Scanpix Arkiv. Så langt har uni­ver­si­te­te­ne og de in­fra­struk­tur­ar­bei­det over grunnbe­ ­ vi­ten­ska­pe­li­ge høg­sko­le­ne blitt til­delt vilg­nin­gen til in­sti­tu­sjo­ne­ne. Hvis det mes­te­par­ten av mid­le­ne, mens høg­sko­ hold­nings­ska­pen­de ar­bei­det in­te­gre­res le­ne har fått re­la­tivt små be­løp. De tre fra denne­ grup­pen må der­for kommer­ ­ kvensen­ av at mid­le­ne for­svin­ner vil bli i insti­ ­tu­sjo­ne­nes nor­ma­le ar­beids­opp­ tyng­ste ak­tø­re­ne; Bir­ke­land In­nova­sjon siali­ se­ ­res ved hjelp av andre­ vir­ke­mid­ler. be­ty­de­lig re­du­sert kommersialiserings- ga­ver, kan kommersialiseringsarbeidet (UiO), NTNU TTO og Bergen­ tek­no­ Det kan synes­ som om student­ ak­ ti­ ­vite­ ­ aktivitet ved de uli­ke in­sti­tu­sjo­ne­ne, styr­kes gjen­nom at FOR­NY får kon­sen­ lo­gi­over­fø­ring, har mot­tatt til sammen­ ter er utenfor­ FORNYs målset­ ting­ om sær­lig for høg­sko­le­ne. Her vil ar­bei­det trert seg om kommersialiseringspro- nes­ten 50 pro­sent av støt­ten de sis­te forsknings­ ba­ ser­ ­te kommersialiseringer. med kom­mer­sia­li­se­ring i stor grad sjektene. åre­ne. Dette er såkalte teknologiover- stop­pe opp om infra­ ­struk­tur­mid­le­ne Et al­ter­na­tivt for­slag er at FOR­NY føringsenheter, ofte forkortet TTO. Fag­mil­jøene­ lite be­visste blir bor­te. kan inn­ta en mer spesia­ ­li­sert rol­le i Med unntak­ av noen av forsk­nings­in­ Vi­de­re vi­ser gjen­nom­gan­gen at in­ sam­spill med and­re na­sjo­nale og re­gio­ Bru­kes til idésøk sti­tutte­ ­ne er fag­mil­jø­ene stort sett lite fra­struk­tur­mid­le­ne ikke bare er vik­ti­ge na­le vir­ke­mid­ler re­le­van­te for kom­ Infrastrukturmidlene brukes­ til mange­ be­visst kom­mer­sia­li­se­ring. Ge­ne­relt i en opp­byg­gings­fa­se. De er nød­ven­di­ mer­sia­li­se­ring. Det­te kan inn­bæ­re et uli­ke ak­ti­vi­te­ter; fra fro­kost­mø­ter til har forsk­nings­mil­jø­ene lite kjennskap­ ge for å ved­li­ke­hol­de og vi­de­re­ut­vik­le to­delt sys­tem for kom­mer­sia­li­se­ring i stør­re ar­ran­ge­men­ter som innova- til in­sti­tu­sjo­nens poli­ ­cy for in­tel­lek­tu­ell kommersialiseringsarbeidet. Be­hov for Nor­ge der FOR­NY kon­sen­tre­res om de sjonsdager. Den van­lig­ste ak­ti­vi­te­ten er opp­havs­rett. støt­te va­rie­rer like­vel ut fra hvil­ken fase forsk­nings­ba­ser­te og for­ank­res i in­sti­ imid­ler­tid idé­søk i forsk­ningsmil­ ­jø­ene, Eva­lue­rin­gen vi­ser at in­fra­struk­tur­ ak­tø­re­ne er i med hen­syn til ut­vik­ling tu­sjo­ner med høy forsk­nings­ak­ti­vi­tet. det vil si å opp­sø­ke fors­ker­ne og byg­ge mid­le­ne har bi­dratt til po­si­ti­ve end­rin­ av kommersialiseringsarbeidet. Helse­ Pa­ral­lelt ut­vik­les et regio­na­li­sert sys­tem re­la­sjo­ner til den en­kelte fors­ke­ren og ger i hold­nin­ge­ne til kom­mer­sia­li­se­ fore­ta­kene for ek­sem­pel er i en tid­lig for kom­mer­sia­li­se­ring med for­ank­ring de uli­ke fors­ker­grup­pe­ne. Sto­re de­ler ring. I til­legg har det blitt inn­ar­bei­det fase, mens insti­ ­tut­te­ne har re­la­tivt gode i de lo­ka­le og re­gio­na­le kom­pe­tan­se­ av in­fra­struk­tur­mid­le­ne går også med ny kom­pe­tan­se og nye ru­ti­ner i for­bin­ sys­te­mer og ru­ti­ner for kommersiali- mil­jø­ene som spe­sia­li­se­res på kom­mer­ til å dek­ke per­so­nal­kost­na­der i for­bin­ del­se med kommersialiseringsarbeidet seringsarbeidet. Ba­sert på eva­lue­rin­gen sia­li­se­ring av for­ret­nings­ide­er som ikke del­se med kommersialiseringsarbeidet. hos in­sti­tusjo­ ­ne­ne. foreslår­ NIFU STEP og Høg­sko­len i er di­rek­te re­la­tert til forsk­ning. Det Fle­re av høg­skole­ ­ne som har fått Dette­ ar­bei­det må vi­de­re­ut­vik­les. Bodø to mu­li­ge stra­te­gi­er for FOR­NY. re­gio­na­le sys­te­met kan byg­ges på ek­si­ støtte­ fra FORNY,­ er små og har re­lativt­ Det gjen­står mye for å ska­pe be­visst­het ste­ren­de in­fra­struk­tur som er ut­vik­let lav FoU-akti­ ­vitet.­ Dette­ har ført til fle­re om kom­mer­sia­li­se­ring i forsk­nings­mil­ Mer ty­de­lig program gjen­nom det na­sjo­nale innovasjons­ studentrettete akti­ ­vite­ ­ter, mens akti­ ­vite­ ­ter jø­ene, me­ner de fles­te ak­tø­re­ne. Den før­s­te stra­te­gi­en er ba­sert på nettverket. rettet­ mot viten­ ska­ pe­ ­lig ansat­ te­ på høg­ pro­gram­mets nå­væ­ren­de ram­mer: Pro­ skole­ ­ne og uni­ver­site­ ­te­ne har gått ned. Mind­re kom­mer­sia­li­se­ring uten gram­met bør bli ty­de­li­ge­re på at det er Imid­ler­tid er det slik at ingen­ av de mid­le­ne ret­tet mot forsk­nings­ba­sert kom­mer­ Siri B. Borlaug er doktorgradsstipendiat andre­ vir­ke­mid­le­ne FORNY­ for­valter,­ Evalue­ ­ringen­ viser­ ty­de­lig at be­tydnin­ g­ ­­­­en sia­li­se­ring. Det­te inne­bæ­rer at sø­ker­ne ved Senter for teknologi, innovasjon og rettes­ mot studen­ ter,­ og innmeld­ te­ ide­er av infra­ ­struk­tur­mid­le­ne er stor. Kon­se­ må vise eks­pli­sitt at det­te pri­ori­te­res, og kultur, UiO. 26 bøker Forskningspolitikk 4/2008

bøker In­no­va­sjons­sy­ste­mer i små land

Til tross for at stu­dier av nasjo­ ­nale in­no­va­sjons­sy­ste­mer har stått på dags­or­de­nen i nær­me­re to de­cen­ni­er, er det gjen­nom­ført få sys­te­ma­tiske kom­pa­ra­ti­ve stu­dier av uli­ke lands in­no­va­sjons­sy­ste­mer. En fersk bok re­di­gert av Char­les Ed­quist og Leif Hommen,­ re­pre­sen­te­rer der­for et vik­tig bi­drag til stu­dier av na­sjo­nale in­no­va­ sjonssy­ ­ste­mer.

Hom­men, L. and C. Edquist­ (Eds.) 2008. Small grunn­lag for kom­pa­ra­ti­ve ana­ly­ser. i en økende­ diffe­ ­rensi­ ert­ inter­ ­nasjo­ ­nal country­ in­nov­ation sy­stems. Globalization, change Men gjen­nom det­te opp­leg­get syn­lig­ ar­beidsde­ ­ling. Inno­ ­vasjons­ po­ li­ tik­ ken­ va­ and po­li­cy in Asia and Euro­ ­pe. Chel­ten­ham UK: gjø­res også ve­sent­li­ge svak­he­ter. rie­rer der­med sterkt mel­lom lande­ ­ne. En Edwar El­gar. 544 pages. For det før­s­te kan det rei­ses spørs­ annen­ obser­ ­vasjon­ er at alle de ti lande­ ­ne mål ved om det de­tal­jer­te opp­leg­get i prinsip­ ­pet har adop­tert innovasjons- for be­skri­vel­sen av de en­kelte land blir systemtilnærmingen og bruker­ dette­ Ol a v R. Sp i l ­l i n g en tvangs­trøye som i be­gren­set grad som re­fe­ranse­ for sin poli­ tikk­ ut­ ­for­ming, åp­ner for ana­ly­se. Dels blir en del av men samti­ dig­ konklu­ de­ ­rer for­fatter­ ­ne land­be­skri­vel­se­ne re­la­tivt de­skrip­ti­ve, med at det er uklart hvilke­ impli­ ka­ sjo­ ­ner For­må­let med bo­ken er å bi­dra med ny og det er et spørs­mål om det stram­me tilnær­ ­mingen­ har for den konkre­ ­te ut­ teo­ri­ba­sert, em­pi­risk forsk­ning. Den opp­leg­get be­gren­ser mu­lig­he­ten til å for­mingen­ av poli­ tik­ ken,­ og det eksi­ ste­ ­rer pre­sen­te­rer en kompa­ ­ra­tiv stu­die av ti ut­vik­le bed­re for­kla­rin­ger på innova­ be­ty­de­lig uklar­het i hva som er rasjonalet «små» land med henholds­ ­vis hur­tig og sjonsaktivitet og kon­kur­ran­se­ev­ne for for de enkelte­ lands poli­ tis­ ke­ inter­ ­ven­ lang­som vekst. Grup­pen av hur­tig­vok­ de en­kelte land. sjo­ner. sen­de land om­fat­ter Tai­wan, Singa­ ­po­ For det and­re blir man­ge be­skri­vel­ Det kon­sta­te­res vi­de­re at alle de ti re, Ko­rea, Ir­land og Hong Kong, mens ser svært sum­ma­ris­ke, ek­sem­pel­vis blir lan­de­ne har en se­lek­tiv in­no­va­sjons­ Sve­ri­ge, Nor­ge, Ne­der­land, Fin­land og politikk­oppsummeringene for hvert po­li­tikk, men den­ne im­ple­men­te­res Dan­mark inn­går i grup­pen med lang­ land gjen­nom­ført på to-tre si­der. på uli­ke må­ter. De hur­tig­vok­sen­de som vekst. For det tred­je har boken­ i re­la­ lan­den­de er mer ak­ti­ve i å føl­ge en Ana­ly­sen er ba­sert på et kon­sep­ tivt be­gren­set grad klart å følge­ opp eks­pli­sitt og se­lek­tiv po­li­tikk, mens de tuelt­ og teo­re­tisk ram­me­verk som tar sine am­bi­sjo­ner om å gjen­nom­fø­re sak­te­vok­sen­de lan­de­ne ofte er mindre­ ut­gangspunkt­ i ti nøkkel­ ­ak­ti­vi­te­ter i de kom­pa­ra­ti­ve ana­ly­se­ne. Av bo­kens eks­pli­sit­te. De er, kan­skje na­tur­lig nok, in­no­va­sjons­sy­ste­mer. Dis­se er grup­pert tolv ka­pit­ler går ti med til be­skri­vel­sen mer ori­en­tert mot etab­ler­te næ­rin­ger i fire ka­te­go­ri­er: 1) input­ av kunnskap­ i av en­kelt­land der det bare i be­gren­set og del­vis mer mot en ’nøy­tral’ po­li­tikk. in­no­va­sjons­proses­ ­ser, 2) etterspørsels­ grad re­fe­re­res til situa­sjo­nen i and­ Den­ne stu­dien av små lands inno­ ­ orienterte akti­ ­vi­te­ter, 3) ut­vik­ling av re land. Bare oppsummeringskapitlet va­sjons­sy­ste­mer re­pre­sen­te­rer et vik­tig sent­rale ak­tø­rer og ele­menter­ i inno­ ­va­ med fo­kus på glo­ba­li­se­ring og in­no­va­ bi­drag til lit­te­ra­tu­ren om in­no­va­sjons­ sjons­sy­ste­met, og 4) støt­te­tje­nes­ter for sjons­po­li­tikk gjør egent­lig for­søk på en sy­ste­mer. I til­legg til det sys­te­ma­tiske in­no­va­ti­ve fore­tak. Ana­ly­se­ne av hvert kom­pa­ra­tiv ana­ly­se, men det­te av­gren­ opp­leg­get og det om­fat­ten­de kom­pa­ra­ land er gjen­nom­ført etter et strengt ses til å gjel­de kun de­ler av ma­te­ria­let ti­ve opp­leg­get, vil jeg sær­lig frem­he­ve kom­pa­ra­tivt opp­legg, og i pro­sjek­tets som er sam­let gjen­nom stu­diene av de bo­kens eks­pli­sit­te ty­de­lig­gjø­ring av inn­le­den­de fase (som gikk over to år!) ti lan­de­ne. Det fin­nes der­med et me­get de­fi­ni­sjo­ner og det teo­re­tis­ke ram­me­ ble det brukt be­ty­de­li­ge res­sur­ser på stort po­ten­si­al til å ut­vik­le den kom­pa­ ver­ket som dens sto­re styr­ke. Samtidig ut­vik­ling av det­te opp­leg­get. ra­ti­ve stu­dien vi­de­re på grunn­lag av det frem­står den imid­ler­tid med noe urea­ Den kom­pa­ra­ti­ve me­to­den er fore­lig­gen­de ma­te­ria­let. lis­tis­ke am­bi­sjo­ner når den basert­ på en bo­kens sto­re styr­ke. Hvert land blir Når så mye er sagt, skal det også kom­ en­kel kau­sal mo­dell øns­ker å for­kla­re be­skre­vet i hoved­sak ut fra de sam­me mente­ ­res at det i bokas­ oppsum­ me­ ­rings­ sam­men­hen­gen mel­lom struk­tu­rel­le fak­to­rer, og ka­pit­le­ne er byg­get opp kapit­ tel­ er noen vikti­ ge­ obser­ ­vasjo­ ­ner. En for­hold, innovasjonsaktivitet og øko­ etter sam­me struk­tur. I til­legg er det av dem er at nasjo­ ­nale inno­ ­vasjons­ sy­ ­ste­ no­misk ut­vik­ling i de en­kelte land. et om­fat­ten­de ved­legg med statis­ ­tikk mer ikke ser ut til å kon­verge­ ­re, men de og in­di­ka­to­rer som gir et me­get godt enkelte­ land har utvik­ let­ distink­ te­ rol­ler Olav R. Spil­ling er ansatt­ ved NIFU STEP. No­ta­be­ne 27 Forskningspolitikk 4/2008

Fors­ker­støt­te til Barack av­ta­ler gikk kraf­tig ned. Rap­por­ten for mid­le­ne til In­nova­sjon Nor­ge som 2007 gjen­spei­ler en sterk kon­sen­tra­sjon går til in­nova­sjon, mel­der Abe­lia, som Oba­ma av teknologioverføringsaktivitetene i me­ner at kon­klu­sjo­ne­ne er i sam­svar 61 no­bel­pris­vin­ne­re støt­tet Barack noen få organi­ ­sa­sjo­ner. med en eva­lue­ring som de selv har Obamas kandi­ ­da­tur til pre­si­dent­ver­vet ut­ført. For øv­rig skri­ves det i In­nova­ i USA. Det­te er den stør­ste opp­slut­ sjonsmeldingen at Innovasjon Nor­ge ningen­ blant no­bel­pris­vin­ne­re for en og SIVA skal eva­lue­res. pre­si­dent­kan­di­dat noen­sinne; John Ker­ry had­de støt­te fra 48. Bak støt­ten Til­stands­rap­port fra fin­ner vi skuf­fel­se over Bush-ad­mi­nist­ Wal­løe-ut­val­get ra­sjo­nens sat­sing på grunn­forsk­ning, be­grens­nin­ger på stam­cel­le­forsk­ Pro­fes­sor Lars Wal­løe har le­det et Innovasjonsmeldingen ning og vridning­ av forsk­nings­mid­ler ut­valg som på opp­drag fra Vi­ten­skaps­ er kom­met mot mi­li­tær FoU og ener­gi­forsk­ning. aka­de­mi­et la­get en til­stands­rap­port Samtidig går det frem av in­ter­vju­er på for norsk forsk­ning. Rap­por­ten «Evne Fre­dag 5. de­sem­ber la næ­rings- og han­ nett­ste­det forskning.no at man­ge er i til forsk­ning – norsk forsk­ning sett dels­mi­nis­ter Syl­via Bru­stad fram stor­ tvil om Oba­ma vil kla­re å gjen­nom­fø­ in­nen­fra» ble lagt fram på et møte tings­mel­din­gen om in­nova­sjon som re økt satsing­ på føde­ ­ral forsk­ning i en 20. no­vem­ber. Rap­por­ten inne­hol­der har vært len­ge i smel­te­di­ge­len. Vik­ti­ge øko­no­misk krise­ ­tid. re­la­tivt få hen­vis­nin­ger til lit­te­ra­tur og te­ma­er er forsk­ning i nærings­ ­li­vet og leg­ger vekt på å gå gjennom­ en del in­ sam­spill mel­lom næ­rings­liv og offent­ di­ka­to­rer som kan si noe om hvor­dan lige forsk­nings­mil­jøer, in­nova­sjon i det står til med forsk­nin­gen i Norge.­ I of­fent­lig sek­tor, ut­dan­ning, kom­pe­tan­ til­legg kom­mer den med fle­re kon­ se og en­tre­pre­nør­skap, sat­sing på små kre­te for­slag om hva som skal til for og mel­lom­sto­re be­drif­ter og på de­sign. å styr­ke forsk­nings­sek­to­ren. Na­tur­lig Bak­tep­pet er øko­no­misk glo­ba­li­se­ring, nok er det økte be­vilg­nin­ger til grunn­ mil­jø­pro­ble­mer og end­rin­ger som set­ forsk­ning som set­tes al­ler øverst, men ter vel­ferds­sta­ten un­der press. Ana­ly­ser rap­por­ten har like­vel mak­tet å rei­se og kom­men­ta­rer kom­mer i nes­te num­ en vik­tig de­batt om for­de­lin­gen av mer av Forsk­nings­po­li­tikk. forsk­nings­mid­ler i det nor­ske sys­te­met. Den do­ku­men­te­rer på man­ge må­ter at Hele meldingen kan leses på og lastes om­fat­ten­de sat­sing på sent­re for frem­ ned fra NHDs nettsider: ra­gen­de forsk­ning og and­re til­tak som www.nhd.dep.no inne­bæ­rer en res­surs­kon­sen­tra­sjon, kan ha hatt uhel­di­ge kon­se­kven­ser for sys­te­met som hel­het. Det­te nye «klas­se­ skil­let» i forsk­nings­sy­ste­met vil ven­te­lig bli et sent­ralt tema i den kom­men­de Barack Oba­ma. Foto: Scan­pix. forsk­nings­mel­din­gen.

Inn­tek­ter av kom­mer­ Kri­tikk av In­nova­sjon sia­li­se­ring i Dan­mark Nor­ge Forsk­nings- og innovationsstyrelsen i Riks­re­vi­sjo­nen har ny­lig eva­lu­ert i hvor Dan­mark og Det Na­tio­na­le Netværk stor grad In­nova­sjon Nor­ges ar­beid for Teknologioverførsel ut­ar­bei­der bi­drar til å frem­me kunn­skaps­in­ten­ år­lig sta­tis­tikk om kom­mer­sia­li­se­ring sivt nærings­ ­liv. Eva­lue­rin­gen er me­get av forsk­ningsresul­ ­ta­ter. Et ho­ved­funn i kri­tisk og pe­ker blant an­net på at halv­ 2007-rap­por­ten er at li­sens­inn­tek­te­ne par­ten av In­nova­sjon Nor­ges pro­sjekt­ – 37,8 mil­lio­ner DKK – over­sti­ger ut­ støt­te går til pro­sjek­ter som re­gist­re­res gif­te­ne re­la­tert til kom­mer­sia­li­se­ring av som in­no­va­ti­ve. Fle­re av de øv­rige forsk­nings­resul­ta­ter med 3,4 mil­lio­ner. prosjek­ ­tene har dess­uten en li­ten grad Li­sens­inn­tek­te­ne økte med 30 pro­sent av in­nova­sjon, hvil­ket inne­bæ­rer at det fra 2006, mens antall­ inngåt­ ­te li­sens­ er en me­get be­gren­set del av de to­tale forskningsp o l i t i k k Returadresse: NIFU STEP Wergelandsveien 7, N-0167 Oslo B-blad Husk adresseforandring: [email protected]

Kvin­ne­ne på full fart inn i forsk­nin­gen ved helse­fore­ta­kene

Er en av manns­bas­tio­ne­ne i norsk forsk­ning i ferd med å fal­le? Kvin­ne­an­de­len var 31 pro­sent blant leger som del­tok i FoU ved hel­se­fo­re­tak med universitetsklinikk­ funksjoner i 2007. Sam­ti­dig var halv­par­ten av helseforetakslønnede fors­kere og hele 2 av 3 fors­ker­re­krut­ter kvin­ner, og an­de­len ser ut til å være øken­de i alle kate­gorier. Kvin­ne­ne er der­med på full fart inn i forsk­nin­gen ved dis­se in­sti­tu­­sjo­ne­ne.

He b e Gu n ­n e s o g Ol e Wiig halv­par­ten av det vi­ten­ska­pe­li­ge an­de­len kvin­ner noe høye­re, 29 per­so­na­let innen­ ­for me­di­sin og pro­sent, mens den for øv­rige leger var Tall fra NIFU STEPs Forskerpersonal- hel­se­fag ved uni­ver­si­te­te­ne kvin­ner. 44 pro­sent. Halv­par­ten av fors­ker­ne register vi­ser at i over­kant av 2000 Den la­ves­te kvin­ne­an­de­len fin­ner vi uten­om le­ge­stil­lin­ger var kvin­ner. per­so­ner i fors­ker-, rekrutterings- el­ler blant av­de­lings­over­le­ge­ne – 18 pro­sent. Mens det fort­satt er en klar over­vekt av le­ge­stil­ling del­tok i FoU ved helse­ ­fo­re­ Det­ var ett prosent­ ­po­eng la­ve­re enn menn blant FoU-per­so­na­le i le­ge­stil­lin­ tak med universitetsklinikkfunksjoner i kvin­ne­an­de­len blant pro­fes­so­re­ne ger, er det imid­ler­tid grunn til å mer­ke 2007. Av dis­se var 770, el­ler 39 prosent,­ in­nen­for me­di­sin og hel­se­fag ved seg at 2 av 3 sti­pen­dia­ter og post­dok­to­ kvin­ner. Til sam­men­lig­ning var over uni­ver­si­te­te­ne. Blant over­le­ge­ne var rer i 2007 var kvin­ner. An­tall kvin­ner som deltok i FoU ved hel­se­fo­re­tak med universitetsklinikk­ Kvin­ne­an­del blant per­so­na­le som del­tok i FoU ved hel­se­fo­re­tak med universitetsklinikkfunk- funksjoner, økte med 33 pro­sent fra sjoner etter stil­ling i 2005 og 2007. 2005 til 2007. Der­med økte kvin­ne­an­ de­len med 6 pro­sent­po­eng, dvs. fra 33 til 39 pro­sent. An­de­len økte i alle stil­ lings­ka­te­go­ri­er (jf. fi­gu­ren), men mest blant sti­pen­dia­ter og post­dok­to­rer (10 pro­sent­po­eng), hvor det var fle­re kvin­ ner enn menn alle­rede i 2005. Fort­satt er det imid­ler­tid slik at ho­ ved­tyng­den av FoU-per­so­na­let er leger og kvin­ne­an­de­len syn­ker med øken­de stil­lings­ni­vå. Så tross kvin­ne­do­mi­nans på re­krut­te­rings­si­den og øken­de kvin­ ne­­an­de­ler i alle stil­lings­grup­per vil det fortsatt kunne ta noe tid før det blir like mange kvinner som menn blant over­ le­ger og av­de­lings­over­le­ger som del­tar i FoU.

Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret. Hebe Gunnes og Ole Wiig er ansatt ved NIFU STEP.