4/2008
• risk ding to mel
• tet i his tet nings te si ver Hva betyr uni 7: mer i små land mer • ste pen om stor stor pen om ne? nings sy te Kam den Forsk sjons 11: va 20: • • no
In stu for re ling» ne» forsk ny for springbrett sjett som 26: • siell hjer ring se 2009-bud Gjør seg Gjør lek li 6: sia 13: • • mer gi kene Til fest Til ta 5: fore bar ener til kom te ny Jens-Chr. Hauge: «En spe Hauge: Jens-Chr. 17 : ser for for for ser • tig med støt gen ved helse ved gen Vik plas nin te 24: 24: Mø • Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand prat og lite «Mye Jacob: med Merle Intervju tur 8: 12: • • tur Rik på na på Rik struk fra 22: ne på full fart inn i forsk • ne tiv
ningsin
spek Kvin Guldregn med millimeterprecision med millimeterprecision Guldregn forsk universitetsrangeringer? 28: • Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon svensk Statsbudsjettet og ny • Kommentarer: • Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Forskningsuniversitetet, • Historisk perspektiv:
politikk forsknings og innovasjon utdanning høyere for forskning, Fagbladet • i startgropa omsider forskningsfond 4: Regionale per 15: 2 innhold
Innhold 5 Til fest 4: Regionale forskningsfond Nils Petter Gleditsch omsider i startgropa 6 Gjør seg lekre for studentene? Nicoline Frølich Åge Mariussen 7 Hva betyr universitetsrangeringer? Bjørn Stensaker Etter en lang saksgang er det omsider fattet beslutninger “ 11 Kampen om stor som overlater kontroll over betydelige økonomiske forskningsinfrastruktur Stig Slipersæter ressurser til forskning til det regionale nivået. 12 Møteplasser for fornybar energi ” Antje Klitkou
13 2009-budsjett som springbrett for ny 8: Intervju med Merle Jacob: forskningsmelding Egil Kallerud Mye prat og lite handling 15 Ny svensk forskningsproposisjon: Magnus Gulbrandsen Guldregn med millimeterprecision Enrico Deiaco og Lars Geschwind Problemet er muligens at det eneste det er konsensus “ 17 Jens-Christian Hauge: om i forskningssektoren er at ingenting bør endres. «En spesiell hjerne» ” Hans Skoie 22 Rik på natur 20: Forskningsuniversitetet Jens Hanson og Olav Wicken 24 Viktig med støtte til i historisk perspektiv kommersialisering Siri B. Borlaug Jorunn Sem Fure 26 Innovasjonssystemer i små land Universitetet mellom 1911 og 1940 kjennetegnes av Olav R. Spilling “ 28 Kvinnene på full fart inn i forskningen at mange ansatte hadde idealer om, frihet til og vilje ved helseforetakene Hebe Gunnes til å forske – men at de gjorde det og måtte gjøre det
mer på tross av enn på grunn av sine stillinger som universitetslærere ” LEDER 3 Forskningspolitikk 4/2008
FORSKNINGSpolitikk LEDER Nr. 4, 2008, 31. årgang. ISSN 0333-0273
Utgitt av NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Behov for ny Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Tlf. 22 59 51 00 Fax: 22 59 51 01 E-post: [email protected] www.nifustep.no forskningsmelding?
Redaksjon: Magnus Gulbrandsen og Egil Kallerud (ansv. redaktører), Inger Henaug (red. sekr.), Inge Ramberg, Gunnar Sivertsen, Olav R. Spilling, Regjeringen kunngjorde i midten av september at det skal legges fram en ny stor Agnete Vabø og Per Olaf Aamodt tingsmelding om forskning allerede i april 2009. Det vil i så fall være bare fire år etter at forrige melding, Vilje til forskning, ble lagt fram da Kristin Clemet var Magnus Gulbrandsen er ansvarlig redaktør statsråd. For å sette det i perspektiv: kun et lite mindretall av doktorgradskandi- for nr. 4/2008. Redaksjonell bistand: Morten Ryen, Fete typer AS datene som begynte på sitt avhandlingsarbeid da den forrige stortingsmeldingen ble presentert, vil ha forsvart sin doktorgradsavhandling når den nye foreligger. Abonnement: Tidligere har det vært vanlig med en seksårs syklus mellom forskningsmeldinger. Gratis abonnement fås ved henvendelse til Det er derfor grunn til å spørre hva som haster slik, og om det egentlig er behov instituttet. Artiklene publiseres også i elektronisk form fra adressen: for en ny melding. http://nifu.pdc.no Temaene har i alle fall endret seg lite. Vikti ge stikkord for den kommen de stor tingsmel din gen er «kvali tet, mål og resul ta ter i forsknings po li tik ken, samt inter na Bladet er medlem av Den Norske sjonali se ring». Det er vide re et overordnet mål å bedre forsknings ev nen slik at «vi Fagpresses Forening og redigeres i står bedre rustet til å møte globale utfordrin ger, øke verdiska pin gen og øke vår felles tråd med Redaktørplakaten. velferd og helse». Ingen ting av dette er nytt. Forskning for fellesska pet (1992–93) Redaksjonen er avsluttet 5. desember 2008. hadde egne kapit ler både om kvali tet – inklu dert hvordan den kan måles – og inter nasjo nalt samar beid. Både inter nasjo nali se ring og velferds- og helse perspekti vet sto Opplag: 8000 sterkt i den neste – Forskning ved et tidsskil le (1998–99). Vilje til forskning (2004–05) Design: Marit Jørgensen Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS la vekt på innova sjon, rollen til de ulike aktø re ne i forsknings sy stemet samt kvali tet og inter nasjo nali se ring. Det nye må eventu elt være en enda sterkere vektleg ging Forside: Portrett av Waldemar Christopher av «mål og resul ta ter», noe som ikke akku rat kan betraktes som forsknings po li tis ke Brøgger, rektor ved Universitetet i Oslo nyskapinger, men som muli gens kan inne bære et betime lig oppgjør med vekstmålet. 1907 – 1911. Malt av Christian Krogh i 1924. Forskningsmeldingene er ofte interessant lesning – de inneholder brede til Foto: Arthur Sand © Universitetet i Oslo standsrapporter og gode innføringer i forskningssystemet, kombinert med treffende eksempler og opplysende tekstbokser. Forutsetningen for kvaliteten på meldingen er imidlertid at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag for å lage skarpe og tref fende analyser. Det kan stilles et stort spørsmålstegn ved om dette grunnlaget er godt nok. Knapt nok et eneste større forsknings prosjekt om det norske forsknings systemet har sett dagens lys de siste fem årene. Noe er gjort på innovasjon, og noe er gjort på nordisk og europeisk nivå, men i Norge kan det synes som om stati- stikk, evalueringer og små utredninger betraktes som god nok evidens for å meisle ut fremtidens forskningspolitikk. Det kan også spørres om det virkelig er behov for nok et bredt forsknings po li tisk doku ment. I et inter vju i dette nummer av Forsknings po litikk hevder professor Merle Jacob at det største problemet i norsk forsknings- og inno vasjons po li tikk er mang lende evne til å imple mente re poli tis ke mål og priorite ringer. Noe av dette skyldes struktu ren i det norske finan sie ringssy stemet og f.eks. Norges forsknings råds rolle. Kanskje det er på tide å ta fram evalue ringen av Forsknings rå det fra 2001 igjen og se på hva forrige stortingsmel ding skrev om rådets rolle? Det kan uansett være grunn til å rette søke lyset mot imple mente ringsev nen i den nye forsknings mel din gen – for å sikre seg at de overordne de priori te ringe ne i norsk forskning faktisk gjennomfø res i stedet for å endre seg på overfla ten hvert fjerde år.
[email protected] 4 KRONIKK Forskningspolitikk 4/2008
KRONIKK
Regionale forskningsfond omsider i startgro pa?
De nye regionale forskningsfon dene kan forstås som et resultat av en rekke lang varige politiske proses ser. I denne kronikken disku terer Åge Mariussen fondenes lange tilblivelsesprosess.
Åg e Mar i u s s e n særlig viser til omfor deling til fordel for valtningsre form der amte ne ble lagt ned tynt befolke de deler av landet. Bonde vik og erstattet av store, regionale kommu Et sentralt poeng i statsvi ten ska pe lig II er mest kjent for sin skatte poli tikk. De ner. En slik sentral styrt poli tikk kan ikke tradisjon med forfatte re som March, klarte å få til store kutt i skatte nivået, og gjennomfø res i den norske søppelbøt ta. Simon og Olsen, er at løsnin ger og dermed ble det lite igjen til distrik te ne. Her må alt skje nedenfra og frivillig. problemer kan rotes rundt i poli tis ke Distrikts utval get skulle vise at Bonde vik Derfor måtte det puttes gulrøtter beslut ningspro ses ser. En løsning, som II likevel tenkte på distrik te ne. inn i de planlagte nye regionale sen for eksem pel regionale forsknings fond, trene. De regionale forskningsfonde kan kobles til mange problem, i ulike ne fremsto som fristende. Kontrollen beslut ningssi tua sjo ner med ulike regje Når det gjelder styringen av over forskningsbevilgningene skulle ringer og departementer involvert. Til fondene, går regjeringen flyttes ut til regionene. Slik gikk det til slutt ser det hele ut som en søppelbøt te i statsbudsjettet for 2009 at forskningsfondene plutselig forton der alt blir rotet rundt. Søppelbøt ta var te seg som regionale konkurrenter til opprinne lig en modell som skulle for lenger enn det Forsknings- Norges forskningsråd (NFR). De regio klare proses ser i syste mer der den for rådets utredning gjorde i ret nalistiske politikerne som grep ideen, men for rasjonali tet som asso sie res med ning av å overlate pengene skjønte at de ikke kunne overlate en sentral styring og langsiktig planleg ging så viktig sak til forvaltningen. Derfor mot store mål, er lav. Statsvi ten ska pe til fylkeskommunene. gikk de først til Stortinget og vedtok at lige avhand linger vil ha det til at denne fondene skulle opprettes. Etter stor modellen kaster lys over mye av det som Så kom en ny regjering Stolten tingsvedtaket fikk Forskningsrådet i skjer i den norske forvaltningen. Men berg. Her hadde Senterpartiet store mål oppgave å utrede hvordan de skulle det finnes en mer posi tiv fortolkning: som gikk langt ut over omfor deling organiseres. NFR la lojalt frem sin ut Når man rører rundt problemer og løs til distrik te ne. Senter partiet ønsket, i redning våren 2007. I tråd med inten ninger og lager nye kombi na sjo ner, kan starten av regjeringspe rioden, å bygge sjonene i forvaltningsreformen foreslo det tenkes at man er inne i en prosess sterke norske regioner. Regioner byg de opprettelse av et begrenset antall med læring gjennom prøving og feiling. ges ved at man flytter oppgaver ut av regionale forskningsfond. De foreslo Dersom man befin ner seg i et landskap Oslo til ulike regionale sentra. Her er også et budsjett som vil kunne gi den der man ikke er helt sikker på hvor veien det byer og ikke spredtbygde områ der nye institusjonen handlingsrom. mot det gode samfunn går, kan en pro vi snakker om. Fordeling av oppgaver Forskningsrådet sørget dessuten for sess der man ekspe rimen te rer seg fram mellom hovedsta den og de regionale at det skulle legges vitenskapelige kvali kanskje være fornuftig? sentrene er en lang historie. I den norske tetskrav til grunn for forvaltningen av Et eksem pel på en løsning som leter forvaltningen er proses sen knyttet til fondene. Dette skulle skje ved at NFR etter nye problemer, er regionale forvaltningsre formen. Dette var en stor skulle ha en sentral rolle i organiserin forsknings fond. Dette ble i sin tid utrednings pro sess som gikk over mange gen i samarbeid med regionene. På dette foreslått av «Distrikts utval get», nedsatt år. Proses sen var i stor grad inspi rert av tidspunktet var forvaltningsreformen av Bonde vik II-regjeringen for å få frem våre nabo land der sterkere regioner var fortsatt ved liv. Underveis i høringspro ideer som kunne gi denne regjeringen et sentralt tema, til dels inspi rert av EUs sessen til Forskningsrådets utredning en bedre distrikts po litisk profil. Nå er regionalpo li tikk. I Danmark gjennom ble det klart at forvaltningsreformen distrikts po li tikk i Norge et ord som førte regjeringen en stor sentral styrt for var avgått ved døden. Tanken på å flytte MARGINALIA 5 Forskningspolitikk 4/2008
statlige arbeidsplasser ut fra Oslo var • I utgangspunktet er de regionale Til fest ikke bærekraftig i en regjering der LO forskningsfondene nå forankret i hadde sterk innflytelse. Regjeringen 19 ulike fylkeskommuner som skal Blant offentlige opprop er det for tiden Stoltenberg vil ikke opprette nye sterke etablere regionale samarbeidskon mest hilsener til gamle venner og bekjente regioner. Når regjeringen nå likevel fore stellasjoner seg imellom om komiteer i forsknings ver denen som får min signatur slår å bevilge 6 mrd. kroner til å opprette – som skal fordele pengene innenfor – i form av en innfør sel i Tabu la gratula- regionale forskningsfond, sier de at: de nye regionene som ikke ble re toria. Jeg deltar gjerne med en hyllest til «Fonde ne skal styrke forsknings evnen gioner likevel. Dette er gjenferdet av hardt arbeiden de og innsikts ful le kolleger. gjennom regional forskning, innova sjon forvaltningsreformen som overlever Likevel er det med en viss skepsis jeg og utvik ling. Den årlige avkastningen, fordi den har en sonde inn i forsk pakker ut disse festskrif te ne og setter dem i om lag 285 millioner kroner, vil bli stilt ningssektoren. bokhyl len. Er det slik vi skal publise re våre til dispo si sjon fra 2010. De regiona le • På søkersiden finnes regionale forsk faglige bidrag – i en bok hvor artikke len forsknings fonde ne skal bidra til langsiktig, ningsmiljø og andre inter essenter, ikke blir registrert i de sentrale bibliogra grunnleg gende kompe tanse opp bygging bl.a. bedrifter. Disse er gjennom fiene og hvor den garan tert blir lest av i relevante forsknings mil jøer, og dermed Norges forskningsråds VRI-program ganske få? Er det ingen andre enn meg som bidra til økt forsknings kva li tet. Fonde ne på ulike måter organisert i regiona har latt seg friste til å sende inn noe de ikke skal møte fylke nes FoU-behov ved å støtte le partnerskap i hvert fylke. Dette kunne ha fått publisert på annen måte? FoU-prosjek ter initiert av private eller er den etablerte regionalpolitikken til Mange redaktører hevder at deres offentlige virksom he ter lokali sert i eller Forskningsrådet. festskrift er annerledes. Selv redigerte jeg utenfor de geogra fis ke nedslags felte ne til • Et tilgren sende felt er Innovasjon for mange år siden ett til Johan Galtungs fonde ne. Samtidig må det settes av midler Norges fylkeskontorer og deres femtiårsdag, hvor hoveddelen var en til utvik ling av gode og konkur ranse dykti Ekspertsenterprogram der det også bibliografi med 667 innførsler som for ge forsknings mil jøer i alle fylker.» (Regje vil være mange søkere til regionale fatteren selv for lengst hadde gitt opp å ringens presse melding) forskningsmidler. Norske ekspertsen listeføre. Festskriftet til Arild Underdals Her er forsknings fon de ne blitt tre er i all hovedsak drevet av bedrif 60-årsdag var et spesialnummer av et en regionali sert del av den nasjo nale ter, men de har også kontakter inn internasjonalt tidsskrift for miljøpolitikk. forsknings po li tik ken. Når det gjelder mot universitetene. Innovasjon Norge Som tidsskriftredaktør tror jeg likevel at styringen av fonde ne, går regjeringen i er næringspolitikkens regionalnivå. det skal bli ganske vanskelig å gjøre dette statsbudsjettet for 2009 lenger enn det • Endelig har vi høgskoler og uni til en utbredt modell. Forsknings rå dets utredning gjorde i versitet som skal lokkes til å slå seg I tider da den vitenskapelige littera retning av å overlate pengene til fylkes sammen i de nye regionale univer turen var langt mer begrenset, kunne et kommu ne ne. De skal på frivillig vis fin sitetene. Dette er den regionaliserte festskrift formidle viktige bidrag. Men i ne sammen og orga ni se re råd, gjennom universitetspolitikken. dag er det en anakronisme som kanskje et samar beid med Norges forsknings råd. Nå er det en etablert visdom i norsk bør gå samme vei som studenterluen. Denne strate gien passer godt med regionalforsk ning at de regionale ak Hvorfor har festskriftet overlevd så NFRs arbeid med VRI, som er et regio tøre ne i Norge er ganske gode til å lage lenge? Vel, det er hyggelig å få, lettvint nalt program for innovasjon. Samtidig orden i kaoset som produse res i den å skrive i og festlig å overlevere, spesielt har Kunnskapsdepartementet kommet sentrale norske søppelbøt ta. Det som når en klarer å overraske mottakeren. Og på banen. Dermed involveres univer kan fortone seg som rote te når det et land fullt av oljepenger har vel råd til sitetspolitikken i fonde ne. Her har kommer fra Oslo, kan lede til kvali tet og dette også. Her vil jeg likevel lansere en vi et forslag på bordet om å utvikle kreati vitet regionalt. Etter en lang saks annen forklaring: Den som tar til orde store, regionale universiteter. Forsk gang er det omsi der fattet beslut ninger mot utgivelse av festskrift, må slå retrett ningsminister Aasland har flere ganger som overlater kontroll over betydelige om han eller hun selv får et. Og får man snakket varmt om denne ideen. For økonomiske ressur ser til forskning til ikke noe festskrift, blir man til narr – henne passer ideen godt sammen med det regionale nivået. Det blir spennen de hehe, trodde du virkelig at noen tenkte på en tanke om at forskning både skal ha å se om og hvordan regionene vil kunne å lage festskrift til deg? faglig dybde – og gå utover i bredden, rydde opp og imple mente re dette eks Jeg tar likevel sjansen og sier offentlig til regionene. Aaslands strate gi er at det perimen tet. Står vi nå foran en ny runde NEI TAKK! Og samtidig, helt uten noen skal lønne seg å samarbeide. Det betyr med ulike regionale søppelbøt ter, eller sammenheng med det foregående, takk at de regionale forskningsmiljøene og kan dette iverkset tes i form av langsiktig, for meg i denne spalten. høgskolene må se fordeler i å bli deler grunnleg gende kompe tanse opp bygging av større regionale universiteter. Her i relevante forsknings mil jøer, og dermed passer det regionale samarbeidet om bidra til økt forsknings kva li tet slik regje forsknings råd godt inn i bildet. ringen forventer? Nils Petter Gleditsch er forsker ved PRIO, Det vi ennå ikke har sett er hvordan redaktør av Journal of Peace Research, dette vil fungere ute i regionene. Her professor II ved NTNU og president for In øker kompleksiteten ytterligere: Åge Mari us sen er ansatt ved NIFU STEP. ternational Studies Association. 6 Universitetene Forskningspolitikk 4/2008
Gjør seg lekre for studentene?
Norske læresteder for høyere utdanning opplever økende konkurranse om å tiltrekke seg studenter. De har laget egne rekrutteringsstrategier.
Nic o l i n e Fr ø l i c h rekrutteringsstrategiene tett knyttet til bud for voksne studen ter i samar beid hvert læresteds særegne identitet og med lokal nærings virk som het. Kvalitetsreformen har ført til økt kon influert av deres geografiske posisjon i En annen strate gi for å få fylle opp kurranse mellom norske læresteder studentmarkedet. studie plasser er å gjøre seg attrak tiv for om studentene. Hva gjør lære stedene i Rekrutteringsstrategiene er sjelden studen ter fra utlan det. Dette må ikke denne situasjonen? visjo nære eller abstrak te. Siden strate gi forveksles med en internasjonaliser- ene er fundert i kvanti ta ti ve analy ser av ingsstrategi, men er en måte for lære ste Like fullt et marked nåvæ ren de eller nylig rekrut ter te studen det å utvi de sitt regionale marked på. I streng forstand er det ikke et student ter, ser etablert praksis ut til å influe re marked i Norge: Opprettel sen av nye strate giene mer enn motsatt. For eksem Vil ha de rette offentlige lære ste der må avgjø res i Stor pel forsøker få av lære ste dene å under Lærestedene er opptatt av å tiltrekke tinget, og ordinær høyere utdanning søke hvorfor noen studen ter ikke valgte seg «de rette» studentene, mer enn «de er gratis. Det er verken fritt fram for dem. Likevel forsøker mange å knytte beste» studentene. De rette studentene utdannings til by dere å etablere seg, eller forsknings pro fi len og utdannings pro har både motivasjon og kompetanse til fri prisset ting. Likevel er «student mar gramme ne tette re sammen. å kunne gjennomføre det studiepro kedet» noe lære ste dene forholder seg til. grammet de søker på. Sterkere «markedsbe vissthet» ved lære Generelle versus unike Markedsføringsstrategien er der stedene fører blant annet til etterspørsel Lærestedenes rekrutteringsstrategier for mer informativ enn overtalende. etter markedsre levant infor masjon, som er forskjellige, likevel er det slående Markedsføringsstrategiene bærer preg surveydata fra utdanningssøkerne, deres likheter. En del av forskjellene gjelder av å bli mer profesjonelle: lærestedene utdannings pla ner, deres inntrykk av stu ulikhetene i utdanningsprofilen mel bruker mer penger og tid på å utarbei dieforholde ne ved lære ste det og deres lom lærestedene. De store lærestedene de dem, og ekstern kompetanse trekkes tilfreds het med studie si tua sjo nen. «selger seg» som tilbydere av brede også inn i prosessen. generelle studier, mens de mindre lære Ulike rekrutteringsstrategier stedene markedsfører seg som unike. Elite og spesialisering En rekrutteringsstrategi kan defineres Videre ser vi klart at lære stedenes Elite og spesialisering er tema i rekrut- som hva et lære sted gjør for å tiltrekke rekrutteringsstrategier påvirkes av an teringsstrategiene, men hva man legger seg flere studenter i et marked som er tallet søkere. Flere søkere per studie i å være et «elite»-lærested, varierer. For blitt mer konkurranseutsatt. plass gjør at lærestedet kan være mer universiteter kan «fremra gende» både Læresteder for høyere utdanning er selektivt i inntaket av studenter enn vise til å rekruttere de beste studentene; svært komplekse organisasjoner med læresteder med mindre gunstig tilsøkn- å være internasjonalt rettet; eller å ha et sammensatte mål. Derfor er det inter ing. En god posisjon i søkermarke- godt læringsmiljø i form av et lavt for essant å undersøke hva lærestedene selv det bidrar også til at lærestedet kan holdstall mellom studenter og lærere. forstår med studentrekrutteringsstrate- opprettholde et tilstrekkelig volum på «Elite» er mindre sentralt som begrep gi og hvordan de har gått frem for å inntaket av studenter samtidig som det i høgskole nes rekrutteringsstrategier, utvikle dette. til en viss grad kan være selektivt. sammen lig net med vektleg gingen av å tiltrek ke seg et stort antall studen ter. Der Nye muligheter Ulike studenter imot vektleg ges spesia li se ring ved begge Lærestedenes rekrutteringsstrategier Alle lærestedene, uavhengig av deres typer lære ste der. Varia sjon eller spesia li inklude rer både produktutvikling, det posisjon i søkermarkedet, konkurrerer sering i student rekrut te ring er hovedsa vil si studie program, og markedsføring først og fremst om de unge første- kelig knyttet til det å rekrut te re mannli ge av disse produktene. gangsstudentene. eller kvinne lige studen ter til bestem te Lærestedene utnytter aktivt mu Lære ste dene med en mindre gunstig utdannings pro gram og til det å rekrut te lighetene de fikk gjennom Kvali tets markedspo si sjon retter også markedsfø re studen ter med minoritetsbakgrunn. reformen til å tilby studieprogram på ringen mot voksne studen ter i regionen. bachelor- og masternivå. Samtidig er Noen lære ste der har utvik let studie til Nico line Frølich er ansatt ved NIFU STEP. Universitetene 7 Forskningspolitikk 4/2008
Universitetene
Hva betyr universitetsrangeringer?
Den store oppmerk somheten rundt universitetsrangeringer kan forstås ut fra flere perspektiver. Range ringene kan være omstridte og ubalan serte, men det kan like vel argumenteres for at det er behov for flere snarere enn færre rangeringer.
Bj ø r n St e n s a k e r Globalisering en av det såkalte kunnskapssamfunnet, For det andre kan rangeringer også ses men der de også er en påminnelse om Universitetsrangeringer har gjort sitt i et globaliseringsperspektiv. Fokus er at kunnskapssamfunnet ikke nød inntog i høyere utdanning – spesielt på her flyttet fra den nasjo nale til den in vendigvis vil være et samfunn der all den inter nasjo nale arena hvor den såkal ternasjonale arena, og til omformingen kunnskap verdsettes like høyt. Det de te Shanghai-range ringen og range ringen av høyere utdanning fra en samfunns innflytelsesrike rangeringene gjør, er å som Times Higher Educa tion utfører, bærende institusjon til en hvilken som fremheve forskning som den viktigste er de mest kjente. På mange måter kan helst næringsvirksomhet. Rangeringe kunnska pen universite tene frembrin g er. etableringen av rangeringer i høyere ne er i dette perspektivet både drivkref Arbeid knyttet til utdanningsvirksom utdanning hevdes å være en natur lig ter og symptomer på en utvikling hvor heten, til formidling eller til universi konsekvens av at sekto ren øker i betyd landegrenser betyr stadig mindre. tetenes bredere samfunnsmessige rolle ning, i omfang og i komplek si tet. Det blir i liten grad verdsatt. hevdes gjerne at i et masse utdannings Evaluering system må studen te ne ha infor masjon For det tredje kan rangeringene ses på Nytt behov? om kvali te ten på og relevansen til de som en indikator på at høyere utdan Som antydet kan universitetsrangering studie programme ne de tilbys. Range ning – som alle andre sektorer i sam er ses på som et symptom på dyptgå ringe ne inntar i et slikt perspektiv rollen funnet – konstant må fremvise resulta ende endringer i høyere utdanning, og som «forbrukertester» – der resultatene ter og på den måten legitimere bruken ikke bare som et forbigående og flyktig av disse kommer allmenn he ten til gode. av de ressursene som samfunnet stiller mediefenomen. Ironien er at hvis man Det er likevel mulig å analysere til rådighet. Slik sett er rangeringene et skal kunne komme i inngrep med kon fremveksten av universitetsrangeringer uttrykk for at også høyere utdanning sekvensene av universitetsrangeringe- på flere måter og ved hjelp av ulike per er en del av evalueringssamfunnet der ne, så er kanskje svaret enda flere – ikke spektiver. tradisjon, histo rie og tidligere meritter færre – rangeringer. Dette argumentet spiller mindre rolle hvis man ikke kan er basert på at nye rangeringer even Markedsregulering reprodusere dette gjennom å fremvise tuelt vektlegger indi katorer og forhold For det første kan rangeringer som sagt produktivitet og samfunnsrelevans. som klarer å dokumentere mangfol forstås som en slags forbrukerguide og det i høyere utdanning, som viser at dermed som en form for markedsregu Identitetsforming universitetene har mange oppgaver ved lering av høyere utdanning, og som en For det fjerde kan rangeringene ses siden av forskningen, og som under overføring av makt fra det offentlige på som en identitetsformende prosess. streker den samfunnsmessige rollen i til private aktører. Det er imidlertid Poenget her er at rangeringene tydelig en bred forstand. Om slike rangeringer viktig å huske på at hvis dette perspek gjør hvem som er de «beste» universite vil se dagens lys, er selvfølgelig et annet tivet skal ha noe for seg, betyr det også tene, og at alle universitetene som ikke spørsmål. at offentlige myndigheter må innta en befinner seg i denne kategorien, kan bli mer beskjeden rolle enn før når det utsatt for et sterkt press i retning av å gjelder styringen av høyere utdanning. tilpasse seg hvordan «de beste» ser ut. Bjørn Stensaker er ansatt ved NIFU STEP. I noen land er da også dette i ferd med Rangeringene er en del av en mote- og å skje, ved at utdanningsmyndighetene mytearena der symbolproduksjon er har tatt et steg tilba ke og overlatt mer våpenet, og status er gevinsten det For ytterligere lesing om univer av utviklingen til sektoren selv. Faktisk kjempes om. sitetsrangeringer, se: Barbara M. Kehm har man i noen land brukt resultatene & Bjørn Stensaker (eds.) «University fra de nevnte rangeringene som grunn Kunnskapssamfunnet rankings, diversity and the new land lag for ressursallokering og dermed for For det femte kan rangeringene også scape of higher education». Sense Pub hvordan sektoren styres. ses på som en indikator på fremvekst lishers, Rotterdam (forthcoming) 8 INTERVJU Forskningspolitikk 4/2008
INTERVJU
Mye prat og lite handling
Norsk forsknings - og innovasjonspolitikk er preget av dokumenthau ger og svak implemente ringsev ne, mener professor Merle Jacob. Forskningspolitikk har utfordret lederen av Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo til å komme med kritiske bemerkninger om norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.
Ma g n u s Gu l b r a n d s e n – De investerer mange flere timer i dette og trekker store veksler på internasjonal fagekspertise. Forskningsrådet i – Manglende implemente ringsevne synes å være et stort na Norge må enten få reell finansiell autonomi eller gjøre noen sjonalt problem, på nær sagt alle nivåer i styringsapparatet, grundige evidensbaserte prioriteringer. Hvis det hele tiden sier professor Merle Jacob. Hun er leder for Senter for tekno må forhandles med enkeltdepartementer, vil alltid sektorbe- logi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. hovene være overveldende, sier Jacob. Jacob er en skarp analytiker av ulike lands forsknings- og innovasjonspolitikk. Hun publiserte nylig en gjennomgang Årlig statusrapport og implementering av det svenske forsknings- og inno vasjonssystemet sammen Professor Jacob nevner at Vinnova og Vetenskapsrådet i Sve med Luigi Orsenigo. Hun har og har hatt flere professorstil rige hvert år skriver en statusrapport om tingenes tilstand i linger både i Sverige og i andre land. Etter to år som leder for forsknings- og innovasjonssystemet. De benytter nasjonal og TIK-senteret og deltakelse i flere nordiske samarbeidspro internasjonal ekspertise i utstrakt grad i dette arbeidet. De to sjekter, har hun også gjort seg tanker om norsk forsknings- organisasjonene gjør deretter egne prioriteringer og sender og innovasjonspolitikk. brev til departementene om det. – Hvem skal skrive slike statusrapportdokumenter i Nor Forsknings rådet bør bli mer selvstendig ge? Hvor skal ekspertisen komme fra, og hvor er pengene til – Det er åpenbart ingen kritisk masse i Norge når det gjelder å støtte den, spør Jacob. miljøer som studerer og analyserer forsknings- og innova – Det er ingen mangel på dokumenter om forsknings- og sjonspolitikk. Kompetansen er begrenset og spredt på mange innovasjonspolitikk i Norge. Vi har fått flere OECD-rappor relativt små grupper. I hovedsak skyldes nok dette mang ter, en ny stortingsmelding om forskning er på vei bare noen lende evne og vilje hos myndighetene til å utvikle slik kom få år etter den forrige, innovasjonsmeldingen kommer vel petanse og betale for den, sier Jacob. snart, og det finnes en rekke planer og strategidokumenter Hun etterlyser en sterkere kunnskapsbasert plattform utviklet av ulike aktø rer, sier Jacob. og en sterkere selvstendig rolle for Norges forskningsråd og Ifølge professo ren er det mange gode tanker i doku men t andre aktører. ene, planen for entreprenørskap i skolen er et eksempel på – Organiseringen i norsk forsknings- og innovasjons dette. Men – hun er slett ikke impo nert over evnen til å sette politikk er jo noe underlig. Det burde vært slik at departe planene ut i praksis. mentene har egen kompe tanse innomhus til å dekke sine – Ta Stjernø-utvalget, for eksempel. Det virker som om kunnskaps behov. I stedet virker det som om de sender en folk er fornøyde fordi utvalget har skapt debatt, som det sies, liste over hva de er interesserte i til Forskningsrådet. Da blir men når skal det egentlig skje noe? Problemet er muligens Forskningsrådet fanget og klarer ikke å ta selvstendige og at det eneste det er konsensus om i forskningssektoren er at overordnede grep. I statsvi tenskapelig teori ville vi sagt at ingenting bør endres. For å gjøre noe med dette er jo imple de er fanget i et spenningsforhold mellom «prinsipal» og menteringsevnen svært viktig, sier Jacob. «agent». Det betyr i praksis at Forskningsrådet havner i et avhengig hetsforhold både til departemente ne og forsknings – Alt evalueres positivt samfunnet, sier Jacob. Jacob mener det er mange gode anslag i de dokumentene I Danmark og Sverige er både departementer og forsk som skrives, men hun savner en del nye temaer. For eksem ningsråd mye mer aktive i utviklingen av forsknings- og pel nevner hun at tjenestesektoren er svært sterk i Norge. innovasjonspolitikk. Derimot finnes det relativt lite penger til å forske på den.
Forts. s. 10 INTERVJU 9 Forskningspolitikk 4/2008
– De investerer mange flere timer i dette og trekker store veksler på inter nasjonal fagekspertise. Forskningsrådet i Norge må enten få reell finansiell autonomi eller gjøre noen grundige evidensbaserte prioriteringer. Hvis det hele tiden må forhandles med enkeltdepartementer, vil alltid sektorbe- hovene være overveldende, sier Jacob.
Årlig statusrapport og implementering Professor Jacob nevner at Vinno va og Vetenskapsrådet i Sve rige hvert år skriver en statusrapport om tingenes tilstand i forsknings- og innovasjonssystemet. De benytter nasjo nal og internasjonal ekspertise i utstrakt grad i dette arbeidet. De to organisasjonene gjør deretter egne prioriteringer og sender brev til departementene om det. – Hvem skal skrive slike statusrapportdokumenter i Nor ge? Hvor skal ekspertisen komme fra, og hvor er pengene til å støtte den, spør Jacob. – Det er ingen mangel på dokumenter om forsknings- og innovasjonspolitikk i Norge. Vi har fått flere OECD-rappor ter, en ny stortingsmelding om forskning er på vei bare noen få år etter den forrige, innovasjonsmeldingen kommer vel snart, og det finnes en rekke planer og strategidokumenter utviklet av ulike aktører, sier Jacob. Ifølge professo ren er det mange gode tanker i doku men t ene, planen for entreprenørskap i skolen er et eksempel på dette. Men – hun er slett ikke impo nert over evnen til å sette planene ut i praksis. – Ta Stjernø-utval get, for eksempel. Det virker som om folk er fornøyde fordi utvalget har skapt debatt, som det sies, men når skal det egentlig skje noe? Problemet er muligens at det eneste det er konsensus om i forskningssektoren er at ingenting bør endres. For å gjøre noe med dette er jo imple menteringsevnen svært viktig, sier Jacob.
– Alt evalueres positivt Jacob mener det er mange gode anslag i de dokumentene som skrives, men hun savner en del nye temaer. For eksem pel nevner hun at tjenestesektoren er svært sterk i Norge. Derimot finnes det relativt lite penger til å forske på den.
Merle Jacob. Foto: Thomas Bjørnflaten 10 INTERVJU Forskningspolitikk 4/2008
– For å spissformulere kan man kanskje si at hovedpoen get med norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er å diver sifisere seg bort fra avhengigheten av oljesektoren. Samtidig er det olje- og energisektoren det forskes desidert mest på. Det er litt paradoksalt, sier Jacob. Et annet moment Jacob trekker fram er troen på at man kan endre innovasjonssystemet uten å gjøre noe med skat te- og avgiftspolitikken, som er en tro Norge deler med de øvrige skandinaviske landene. Hun mener også at Skattefunn-ordningen er en interes sant, men meget begrenset ordning. At den nylig ble evaluert positivt, avfeier hun med at «alt ser ut til å bli evalu ert po sitivt i Norge», og hun understreker at Skattefunn mer er et plaster på såret enn en modig og radikal politikk.
Må samarbeide mer Merle Jacob understreker at mange av hennes inntrykk er farget av at hun arbeider ved Universitetet i Oslo. Hun mener at det norske forskningssystemet er preget av en meget sterk arbeidsdeling og fragmente ring i mange fag. I tillegg finnes en holdning om at forskning er en indi viduell rettighet sna rere enn en aktivitet man skal gjøre seg fortjent til. – Universitetene kan vanskelig nærme seg samfunnet når det eksisterer en stor instituttsektor som tar nesten alle de anvendte prosjektene. Da blir universitetene nødt til å være enten elfenbenstårn eller undervisningsmøller. I praksis er det nettopp det som skjer, sier Jacob. utnyttes i lønnsøye med i stedet for en ledelsesressurs som Hun påpeker at det er behov for mye bedre samarbeid kan gjøre en reell forskjell, sier Jacob. mellom sektorene og bedre integrasjon mellom små og Hun sier at lederne og universitetet som helhet jobber sårbare forskningsgrupper i hver sektor. Blant annet mener mye med prioriteringer. Hun er redd for at kravet og ønsket hun at man i større grad bør dele ressurser på tvers av sek om prioriteringer bare blir en staffasje uten særlig innhold torgrenser, koble studenter og deres oppgaver til samfunnets hvor universitetet prøver å framstå som innovativt, men uten behov og samtidig skape flere arenaer for kontakt mellom egentlig å investere i det. oppdragsforskningen og forskningsfronten. – Her også risikerer man at det blir mest snakk og lite – Hvis ikke dette gjøres, vil det redusere våre mulighe handling fordi løsningene krever gjennomføring av orga ter til å utvikle kunnskap i verdensklasse og til å utvikle god nisatoriske endringer som universitetet ikke er i stand til å praktisk kunnskap, sier Jacob. gjøre, sier Jacob. Hun understreker at man ikke trenger å gå så drastisk til Hun illustrerer poenget med sitt eget senter. verks som i Danmark med store sammenslåinger og meste – TIK-senteret er den eneste virkelige tverrfaglige enheten parten av instituttsektoren lagt inn under universitetene. i samfunnsvitenskap ved UiO. Jeg har av og til følelsen av – Resultatene av det eksperimentet er vel ennå uklare. at det betraktes mer som et problem enn som en mulighet. Men det finnes mange områder hvor samarbeidet mellom Som leder får jeg ofte spørsmål fra fakultetet om vi sam fagmiljøer kunne vært bedre i Norge uten at det ville koste arbeider nok med de andre samfunnsvitenskapelige institut så mye. Utfordrin gen er vel at det krever nye insitamenter og tene. Det virker som om vi skal se innover mer enn utover, noen organisatoriske innovasjoner, sier Jacob. sier Jacob. Merle Jacob understreker samtidig at budsjettkuttene i Mye snakk og lite handling i ledelsen universitets- og høgskolesektoren er et meget dårlig utgangs Organisatoriske innovasjoner kunne Jacob også ønske seg punkt for å gjøre prioriteringer og finne nye organisatoriske ved sitt eget universitet. Ledelses- og fakultetsstrukturen gjør løsninger. Kuttene gir ingen retning, og hun er ikke overras henne imidlertid pessimistisk på Universitetet i Oslos vegne. ket over at universitetene ikke klarer å ta strategiske grep i – Utenfra kan det kanskje se ut som om vi bruker mye situasjonen. penger på ledelse, men vi oppnår svært få resul tater av det. – Det behøves en mye bedre dialog mellom universitetene Mange ledere velges for tre til fire år og bruker hele sin tid og myndighetene, påpeker Jacob. på ledelse, så tilsynelatende tas dette på alvor. Problemet er – Og den dialogen må handle om mye mer enn penger. imidlertid at disse personene skal tilbake i normal jobb. De er derfor lite egnet til å ta radika le og upopulære beslut ning er. Magnus Gulbrandsen er ansatt ved NIFU STEP og ansvarlig På mange måter oppfattes ledervalg som en ressurs som kan redaktør for Forskningspolitikk. forskning 11 Forskningspolitikk 4/2008
forskning Kampen om stor forsknings in fra struk tur
Både på nordisk og europeisk nivå satses det på felles utbygging av ny og stor infrastruktur for forskning. Bak initiativene ser vi kamp knyttet til allianser, finansiering og lokalisering.
St i g Sl i p e r s æ t e r finan sie ring. På nordisk nivå har Nord- ninger av hvordan dette kunne gjøres Forsk, samar beidsor ga net for forskning i praksis. Det var likevel bred enighet Forskningsinfrastruktur står for tiden under Nordisk Minis ter råd, nylig fått om at man nå har en unik mulighet sentralt i forsknings politikken. Innen utar beidet en analy se av mulig heten for til å forsterke samarbei det fordi alle de for EU arbeides det med en oppdate å forsterke det nordiske samarbeidet nordiske lande ne er i ferd med å utmeis ring av hvilke infrastrukturer man skal om infra struk tur. Analy sen peker på be le sine nasjo nale priorite ringer og fordi realisere i fellesskap. I Norden har man tydelige utfordrin ger hvis samarbei det de europeiske priori te ringe ne holder på nylig drøftet hvordan man kan for skal forsterkes. De nordiske lande ne er å bli klare. Utgangs punk tet for å drøfte sterke samarbeidet om infrastruktur. for det første ulike når det gjelder hvilke vide re samord ning er derfor svært godt. I Norge har Forskningsrådet lagt frem viten skaps om rå der de er sterke på og en strategi, ny finansieringsordning dermed også når det gjelder på hvilke Europeisk samarbeid ble foreslått i siste statsbudsjett (se side områ der de vil priori te re infra struk tur. Det europeiske samarbei det om in 13), og temaet vil bli drøftet i den kom For det andre er det ulike samfunns frastruk tur er i hovedsak orga ni sert mende forskningsmeldingen. messi ge og indu strielle behov som også gjennom The Euro pean Strategy Forum Med stor forskningsinfrastruktur skal ivare tas gjennom forskning, og for for Research Infrastructures (ESFRI). tenker man gjerne på infrastrukturer det tredje har lande ne ulike beslut nings ESFRI ble etablert i 2002 med formål å med høye konstruksjonskostnader. proses ser når det gjelder infra struk tur. koordine re utbyggingen av stor forsk For infrastrukturer inkludert i ESFRI- På den annen side peker rapporten ningsin fra struk tur i Euro pa. Orga ni sa veikartet fra 2006 varierte byggeko- på de betydelige gevinste ne som kan sjonen la i 2006 frem sitt første «veikart» stnadene mellom ca. 80 millioner og reali se res hvis samarbei det forsterkes. med forslag til hvilke infra struk tu rer som 9 milliarder euro, mens man i den For det første er det mye å vinne på å bør bygges eller vide reutvik les. Veikar norske strategien definerer kostnader dele på bygge- og driftskost nader siden tet bygget på innspill og vurderinger fra over 30 millioner kroner som storskala det her er snakk om store investe ringer. forsker samfun net og omfat tet nybygg infrastruktur. For det andre kan nye innsik ter vinnes eller oppgradering av 35 store forsk Store infra struk tu rer for forskning ved felles prosjek ter og nettverks ar beid. ningsfa si li te ter. Med et esti mat for totale er komplek se og kostbare. Fordi infra Forsterket samar beid krever imidlertid byggekost nader et sted rundt 14 milliar struktu re ne ofte benyttes til å finne svar at det finnes gjennom tenk te modeller der euro, sier det seg selv at veikar tet mer på spørsmål i ytter kante ne av vår viten, for kostnadsde ling og bruk av fasi li te te er en ønske liste enn et avklart forslag til stilles det svært store krav til konstruk ne. Det er mulig å tenke seg flere løsnin priori te ring. Det siste året har veikar tet sjon og teknisk yteevne. Når man opere ger, for eksem pel at man går sammen vært under oppda te ring i den forstand rer i fremre kant av hva som er tekno om å bygge enkelte felles infra struk tu rer, at det ønskes forbedret spesi fi se ring av logisk mulig å få til, sier det seg selv at at man åpner for bruke re på tvers av eksi ste rende forslag og at det åpnes for kostnadene kan bli store og at mange lande ne eller at man har distri bu er te inklu de ring av eventuelle nye forslag. infra struk tu rer bare lar seg reali se re løsnin ger. Det siste blir mer og mer van Det oppda ter te veikar tet offent lig gjennom samar beid på tvers av land. lig etter hvert som distri bu er te løsnin ger gjøres i disse dager, og det forventes å for data hånd te ring og beregninger blir inne holde forslag til 44 infra struk tu rer. Nordisk samarbeid bygd ut, såkal te e-infra struk tu rer. Kostnadene er anslått til 20 milliarder Den poli tis ke manøv reringen for å Rappor ten og andre forhold ved euro over en tiårs pe riode, det vil si to få reali sert infra struk tu rer blir tilsva rør en de nordisk samar beid om infra milliarder euro per år. Norge har under rende kompleks og utfordren de, og struktur ble drøftet på en konfe ranse i oppda te ringen arbeidet aktivt for å få det krever samar beid på mange nivåer november. Under konfe ransen ble det med tre nye infra struk tu rer; Euro pean – fra forsker ne som utar beider behovs- særlig pekt på behovet for forsterket ko Carbon Dioxide Capture and Storage spesifiseringen til poli ti ker ne som gjør ordine ring mellom de nordiske lande ne, Labora tory, Svalbard Integrated Arctic de ende lige vedtak om loka li se ring og uten at man hadde helt klare oppfat Observing System og Advanced Sustain- ➝ 12 forskning Forskningspolitikk 4/2008
able Sea-based Aquaculture. Foreløpig informasjon kan tyde på at de to første Møteplasser for fornybar kommer med i det oppda ter te veikar tet. Norge er dermed i en god posi sjon til å få vide reutvik let vikti ge infra struk tu rer. energi European Spallation Source Som ledd i ESFRI-proses sen har man fra svensk side i flere år arbeidet svært aktivt for å få loka li sert the Euro pean Det er etter hvert blitt mange mø Utfordringen ved mange av ar Spallation Source (ESS) til Lund. ESS teplasser for å diskutere temaer i rangementene er å fokusere både på er en neutronkilde for bruk i studier av skjæringspunktet mellom energi politikkdimensjonen og industri- og mate rialer og mole ky ler, og i tillegg til politikk og forsknings- og innova teknologiutvikling. Scan-REF satset Lund er Debrecen i Ungarn og Bil sjonspolitikk. spesielt på å være en møteplass for po bao i Spania aktuelle steder å plassere litikere, forskere, bedrifter, investorer ESS. ESS er et svært stort anlegg. De og interesseorganisasjoner for å disku siste kostnadsan sla ge ne ligger på 1,38 An t je Kl i t k o u tere de politiske utfordringene rundt
milliarder euro, hvorav Sverige har fornybar energi og CO2-håndtering. forpliktet seg til å dekke 30 prosent. I begynnelsen av oktober 2008 ble det Ikke minst var investorsiden sterkt Med poten si elt store ringvirk nin ger for første Scandinavian Renewable Energy vektlagt. Statsminister Jens Stoltenberg forskning og for Øresund-re gionen, har Forum, forkortet Scan-REF, gjen var åpningstaler, og det var en rekke Sverige arbeidet hardt for å få med seg nomført på Lillestrøm. Scan-REF har ministre til stede fra ulike land. Stolten de øvrige nordiske lande ne og Østersjø- som mål å bli en viktig internasjonal berg fremhevet regjeringens satsing på lande ne i et samar beid om ESS. Forelø møteplass for fornybar energi, men støtte til fornybar energi. Han påpekte
pig har de støtte fra Danmark, Polen og konkurrerer med mange andre aktører at innføring av internasjonal CO2-han de baltis ke lande ne. Danmark er med i Europa på dette feltet. del er viktig for å realisere potensialene som med-vertskap for fasi li te ten, mens Spesielt i Danmark er det planlagt til de mange nye teknologiske løsnin den norske regjeringen har takket nei til en rekke aktiviteter som forberedelse gene og for å drive frem mange nye at Norge skal spille en slik rolle. Norge til FNs store klimakonferanse i Køben investeringer. har likevel ikke lukket døren helt for å havn i 2009 – ett eksem pel er konfe Dette understreker igjen behovet delta i og med at man vurderer å gå inn ransen «Nordic Climate Solutions» i for å koble politikkdimensjonen med som ordinært medlem. slutten av november 2008. Klimapro teknologiutviklingen i et internasjo ESS kan derfor stå som et eksem pel blematikken og fornybar energi har nalt samarbeidsperspektiv. Kanskje kan på at store infra struk tur prosjek ter kre også dukket opp som sentrale tema det nordiske Toppforskningsinitiativet,
ver ytterst komplek se forhandlinger på i andre sammenhenger, blant annet hvor CO2-håndtering er ett av de ut øverste poli tis ke nivå. Prosjek tet er også på en konferanse i Finland i 2007 om pekte satsingsområdene, bidra til at et eksem pel på at reali se ring av de store «New trends in Nordic Innovation». de nordiske miljø ene utvikler et bedre prosjek tene krever bygging av allianser Her ble eksempler på nordisk fornybar samarbeid på dette feltet? og diffe rensi er te samar beidsmo deller energi analysert som regionale innova både innenfor Norden og med andre sjonsprosesser. Antje Klitkou er ansatt ved NIFU STEP. europeiske land. Det blir derfor inter es sant å følge forhandlingene når samar beidskon stel lasjo ner skal utformes og kostnader fordeles, og ikke minst når tautrekkin gen begynner om hvilke av de mange infra struk tu re ne priori tert i ESFRI-proses sen som skal bygges, hvor og i hvilken rekke følge. Utvik lin gen på mange områ der innen for europeisk forskning avhen ger av at man lykkes her, og man er helt avhen gig av at det gjennomfø res gode faglige og økono miske avklarings pro ses ser i forkant.
Stig Slipersæter er ansatt ved NIFU STEP. Rapporten kan lastes ned fra www.nord forsk.org/_img/web-versjon_pb7.pdf Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Scan-REF på Lillestrøm. Foto: Antje Klitkou statsbudsjettet 13 Forskningspolitikk 4/2008
statsbudsjettet 2009-budsjett som springbrett for ny forskningsmelding
Budsjettforslaget til Regjeringen Stoltenberg for 2009 vil gi en samlet bevilgning til forskning og utvikling (FoU) på 19,7 mrd. kr. Det er snaut 1,6 mrd. kr mer enn i 2008 og gir en nominell vekst på 8,6 prosent. Antatt realøkning i det samlede forskningsbudsjettet er på vel 4 prosent.
Eg i l Ka l l e r u d I forbindelse med overgangen til nytt ningen fra 2010 av 4 av de 6 nye mrd. finansieringssystem får også forsk foreslås varig øremerket til viten ska pe lig Budsjettet gir en betydelig høyere ningsinstituttene denne gangen vekst utstyr. Det vil gi en fast årlig bevilgning vekst enn de to foregående, men det er i sine basisbevilgninger. Vitenskapelig til viten ska pe lig utstyr på om lag 160 i tråd med den gjennomsnittlige årlige utstyr får en del midler i 2009 og utsikt mill. kr fra 2010. Tidlige re år har denne veksten i forskningsbevilgningene for til betydelig mer i 2010 fra avkastning posten vari ert kraftig og vært utilstrek ke hele 2000-tallet. Forskningsbevilgnin en av forskningsfondet. Et annet profi lig til å dekke doku men ter te behov. genes andel av det samlede statsbud lerende tiltak med finansiell uttelling i Fondskonstruksjonen legges også sjettet er også omtrent på gjennom 2010 er 5–7 nye regionale forsknings til grunn for finansieringen av de nye snittet for perioden, etter å ha gått fond som opprettes i 2009 med en regionale forskningsorganer som er svakt ned de siste 3 årene. fondskapital på 6 mrd. kr. vedtatt opprettet som ledd i forvalt Den politiske profilen i budsjettet ningsreformen. Med en fondskapital Flere vekstposter viderefører i stor grad en linje som har på 6 mrd. kr opprettes nye fond for Veksten i 2009 er for en stor del knyttet vært framtredende på tvers av regjer «regional forskning og utvikling». Fyl til den sterke satsingen på forskning på inger: vekst i bevilgningene til rekrut keskommunene skal nå finne sammen fornybar energi, miljø og klima som tering, utstyr, helse, internasjonalt i 5–7 regionale fond som i alt vil få om det ble tverrpolitisk enighet om med forskningssamarbeid, brukerstyrt FoU. lag 285 mill. kr til fordeling fra 2010 av. klimaforliket i Stortinget. En vekst på Veksten i strategiske forskningsbevilg 300 mill. kr kommer som en spisset ninger over universitetenes og høgsko Vekstmålet kan nås – uten vekst satsing på 5–7 nye sentra for forsk lenes egne budsjetter (rekruttering) Veksten i 2009 bringer oss ikke nær ning på miljø vennlig energi, og en kan som en følge av et underestimat av mere målet om at offentlige utgifter til supplerende breddesatsing ved at flere lønnsvekst og pensjons innbetalinger i FoU skal utgjøre én prosent av BNP. departementer øker sine bevilgning 2009 likevel gi et relativt svakt samlet Statsbudsjettets FoU-utgif ter utgjør er til relevante programmer i Norges resultat. Mer nytt i dette budsjettets 0,75 prosent av anslått BNP, og om forskningsråd. Ellers kommer veksten politiske profil er den kraftige styrking provenytapet fra Skattefunn inklude særlig i form av 200 nye rekrutterings en av forskning på energi/miljø/kli ma, res, øker andelen til 0,79 prosent. Men stillinger i 2009 og helårs virkningen av dels på bekostning av petroleumsforsk finanskrisen har skapt en ny situasjon: 350 nye stipendiatstillinger fra høsten ning. En regionpolitisk dreining hos ingen vekst eller resesjon og varig 2008. Øknin gen i kontin genten for denne regjeringen er også tydeliggjort oljepris på det halve eller mindre av norsk deltakelse i EUs rammeprogram og forsterket av de regionale forsk proposisjonens anslag, vil, med guns mer fortset ter, og den er på 1,1 mrd. kr ningsfondene. tige måter å regne på, kunne gjøre det i 2009, tilsva rende snaut 6 prosent av mulig å nå det offentlige delmålet uten de samlede forskningsbevilgningene i Innovativ forskningsfinansiering dramatisk bevilgningsvekst. statsbudsjettet. gjennom fond Målet om at norsk FoU-innsats Bevilgningene til helseforskning Fondskon struk sjo nen gir igjen et visst skal heves til 3 prosent av BNP innen fortsetter å vokse betydelig også i dette rom for fornyelse og profi le ring i norsk 2010 står fortsatt så sterkt at det er noe budsjettet. Det er også en viss vekst i forsknings fi nan sie ring. Fondet for forsk nær et politisk tabu å konstatere det nærings rettet FoU, bl.a. til Forsknings ning og nyskaping får i 2009 6 mrd. kr i åpenbare: målet er urealistisk og vil rådets «brukerstyrt innovasjonsarena» ny kapi tal, det samme som i 2008. Nytt i ikke bli nådd. Det erkjennes ekspli og Innovasjon Norges FoU-kontrakter. 2009-budsjet tet er som nevnt at avkast sitt av regjeringen, som fastslår at «det ➝ 14 statsbudsjettet Forskningspolitikk 4/2008
vil […] være for krevende å nå målet innen 2010». Norge deler her skjeb Nye prioriteringer ne med EU, og regjeringen peker på at EU-kommi sjonen nå forstår målet Regjeringen introduserer nye priorite merker seg at «globale utfordringer» «som ein målestokk for Europas ut ringskategorier i budsjet tet. Det påpe ikke signaliserer fokus på konkurran vikling mot ein meir kunnskapsbasert kes at prioriteringene i 2009-budsjettet seevne i den globale, kunnskapsbaser økonomi». reflekterer en vektlegging av forsknings te økonomien. Forskning på energi/ Regjeringen vil drøfte vekstmålet evne, globale utfordringer, verdiskaping miljø/klima er dekket av den offisielle nærmere i forskningsmeldingen som og v e l f e r d . Disse overlapper med, men temaprioriteringen «energi og miljø». er varslet første halvår i 2009. Kunn skiller seg på viktige punkter fra, de Under denne paraplyen har nærings skapsdepartementet har uttalt at norsk prioriteringene forskningsmeldingen rettet petroleumsforskning de seneste forskningspo litikk har vært preget fra 2005 fastsat te og som det tilsynela årene fått betydelig vekst, mens denne av avstanden til 3-prosent målet, og tende er tverrpolitisk enighet om. forskningen altså får et betydelig kutt i at forskningsmeldingen skal imøte «Forskningsevne» ivare tar de fleste 2009. Nordområdesatsingen har vikti komme et behov for «også å formulere komponentene i de såkalte «struktu ge forskningskomponenter og rom mer konkrete og realistiske mål og leg relle prioriteringene» fra 2005-mel mer det meste av veksten som i dette ge fram strategier som peker frem dingen (rekruttering, utstyr, interna budsjettet kan tilordnes de offisielle over». Forsknings meldingen vil også, sjonalisering). Som i tidligere år får temaprioriteringene «mat» og «hav». ifølge forskningsministerens uttalelse i disse god vekst i 2009, særlig knyttet Ingen av de offisielle teknologiske Stortinget 15.10.2008, gi «en vurdering til rekruttering, EU-kontingent, utstyr prioriteringene (IKT, bioteknologi, av hvordan vi måler forskningsinn og forskningsinstituttenes basisbevilg nanoteknologi og nye materialer) har sats. Det betyr ikke at vi forlater målet ninger. «Nyskaping/fornying» har vært særlig synlig vekst. Men på dette punkt [om statens andel på én prosent av definert som en struktu rell priori skiller dette budsjettet seg lite fra de BNP], men det betyr at vi vil synliggjø tering, men kalles i dette budsjettet tidligere; det er lenge siden de teknolo re forskningsinnsatsen på flere måter, «verdiskaping» og knyttes til nærings giske prioriteringene har hatt mer enn for jeg er helt overbevist om at det er rettet/-livets FoU (brukerstyrt FoU, sporadisk vekst. mange måter å se dette på, og at vi på FoU-kontrakter, Skattefunn), ikke til Vi ser her muligens konturene av et enda tydeligere vis kan få fram den offentlig sektor. En stor del av veksten nye prioriteringer mer skreddersydd innsatsen som faktisk gjøres». i bevilgningene til næringsrettet FoU for denne regjeringen. Her kan det På dette punkt har forsknings minis er samtidig knyttet til andre priorite være behov for mer utførlig analyse i teren rett. Vekstmålet har bidratt til å ringer (miljø/klima, nordområdene, den kommende forskningsmeldingen. skape et falskt elendighetsbilde av rekruttering, helse). Helseforskning, Prioriteringene fra forskningsmeldin norsk forskningsinnsats – så vel som får god vekst også i 2009, fram gen i 2005 er vidtfavnende og diffuse, offentlig som privat. Målet er uegnet stilles som del av en bredere priorite og over tid har det kommet et gap og bør settes til side. Selv om ministe ring av «velferd». Den har imidlertid mellom disse og de reelle prioriteringe ren forsikrer om at «målet står fast», få andre komponenter ut over helse og ne som kommer til uttrykk i de årlige kan forskningsmeldingen bidra både til faller dermed stort sett sammen med budsjettene. å dreie fokus mot flere spesifikke uløste temaprioriteringen «helse». utfordringer i norsk forskning og til å Helt ny er kategorien «globale ut skape et mer balansert helhetsbilde av fordrin ger» som omfatter satsingen Egil Kallerud er ansatt ved NIFU STEP. den avanserte og velutviklede forsk på så vel fornybar energi/miljø/klima ningspo litikken som Norge i inter na som på nordområdene, som er den Hele analysen av Statsbudsjettet kan le sjonal sammenheng faktisk har. ne regjeringens særskilte initiativ. En ses på www.nifustep.no.
Ill.: CORBIS/SCANPIX. sverige 15 Forskningspolitikk 4/2008 sverige
Den nya svenska forskningspropositionen Guldregn med millimeterprecision
En ny svensk forskningsproposisjon lover mange nye milliarder til forskningen. Enrico Deiaco og Lars Geschwind analyserer her prioriteringene i proposisjonen.
Enr i c o De i a c o o g La r s Ge s c h w i n d
Regeringens propositioner brukar föranleda en febril aktivitet i forsk ningssektorn. Den senaste utgör inget undantag. I flera år har debattartiklar, utredningar och seminarier försökt att påverka innehållet. Ett ofta återkom- mande mål i dessa rapporter har varit att öka den offentliga forskningsfinan sieringen till att motsvara 1 procent av BNP. Och, beroende på hur man räknar, så verkar det som forskarsamhället och näringslivet denna gång blivit bönhörda. Den nionde svenska forsk ningspropositionen publicerades den 20 oktober 2008 med budskapet att forskningssystemet skall ges en kraftig Foto: Scanpix. vitamininjektion på närmare fem extra miljarder kronor mellan 2009–2012 (se figur). Är dessa nya miljarder en väl- signelse eller en björntjänst? Framtiden De nya miljarderna betydande del tillförs systemet redan får utvisa hur pengarna har mottagits, «Ett lyft för forskning och inno vation» under 2009. men efterhandsanalyserna har varit är rubriken på den efterlängtade pro- Ett nytt inslag i finansieringssy förvånansvärt sparsamma, vilket kan- positionen. Redan denna markering stemet är s k strategiska satsningar ske inte är så konstigt givet det positiva av att vilja tackla både forskning och inom tre områden som av regeringen budskapet. Många förväntar sig att få innovation i samma proposition är en identifierats som viktiga för Sverige, sin beskärda del av kakan. Men kanske markering i den forskningspolitiska nämligen medicin, teknik och klimat. är det så att arkitekturen bakom de historien. Men det finns flera nyheter. Dessa satsningar planeras att uppgå till statsfinansiella kalkylerna snarare tycks Enligt förslaget till riksdagen höjs 1,8 miljarder 2012. premiera Matteusprincipen än jämlik anslagen till forskning och utveckling En tredje nyhet är åtgärder för att fördelning eller förnyelse. Matteusef- med 2,4 miljarder kronor 2009. Den främja nyttiggörande och kommersia fekten är benämning på olika fenomen borgerliga regeringen skriver vidare: lisering av forskningsresultat. Dels än- där ett system gynnar en tidigare gyn- «Som en planeringsförutsättning … dras högskolelagen med skrivningarna nad part. Jämför Matteusevangeliet 25: bör medlen öka med ytterligare 1 att förutom att samverka med det om- 29: «Var och en som har, han skall få, miljard 2010 och med ytterligare 500 givande samhället och informera om och det i överflöd, men den som inte miljoner kronor 2011. År 2012 bör sin verksamhet skall lärosätet verka för har, från honom skall tas också det han resurserna ha ökat med sammanlagt 5 att «forskningsresultat tillkomna vid har.» miljarder» (Prop 2008/09: 50, sid 1). En högskolan kommer till nytta». Dels får sex av de äldre universiteten (KI, KTH, ➝ 16 sverige Forskningspolitikk 4/2008
Chalmers, Lund, Umeå och Linkö ping) krisdrabbade fordonsindustrin i form tiska ambitioner. Vi får se om debatten 75 miljoner att dela på för att bygga av forskning. Flera rektorer muttrar att blir lika mild när väl konsekvenserna upp särskilda innovationskontor. En propositionen går i rätt riktning men blivit tydligare. förutsättning är dock att «mottagande att det inte blev så mycket som man lärosäten verkar för att forskningsresul hoppats på. Det statliga Globaliserings tat tillkomna även vid andra lärosäten rådet krävde exempelvis hela 14 mil- Ett lyft för forskning och innov än de nämnda kommer till nytta». jarder som extra tillskott. ation Prop. 2008/09: 50 Men de nya miljarderna kommer Det har också utbrutit en debatt naturligtvis inte utan förbehåll. Samti- om de två indikatorernas eventuella digt som de nya anslagen höjs skall de förtjänster. Flera anser att humaniora Universitet och högskolor får ökade fördelas utifrån ett antal kvalitetsindi och samhällsvetenskaperna missgyn- resurser katorer. Dels utifrån lärosätets förmåga nas. Även de tekniska vetenskaperna Den största delen av de statliga forsk att attrahera externa anslag, dels efter anser sig förfördelade då simuleringar ningsmedlen går till lärosätena. Av befint liga medel är det ca 11 miljarder kronor bibliometriska kvalitetsbedömningar. med de nya resursfördelningsnyck- av de ca 17 miljarder kronor som går till Ökad konkur rens och kvali tet utgör larna tycks gynna medicin och de äldre forskning via utbildningsdepartementet. ledmotivet och regeringen menar universiteten. Av de tillkommande anslagen går 1,55 att propositionen denna gång är en Och trots att innovation är ett miljarder kronor åren 2009–2012 till uni «kvalitetsdrivande reform som stärker ledmotiv i propositionen kommer inte versitet och högskolor. forskningen och underlättar lärosäte- en enda samverkansindikator att spela Nytt utvärderingssystem för forskning nas interna kvalitetsarbete». någon som helst roll i fördelningen av Anslagen fördelas enligt ett nytt system fakultetsmedel, vilket bl a missgyn- där kvaliteten avgör hur mycket varje Milda reaktioner nar nya lärosäten. Regeringen sätter universitet eller högskola får. Kvalitet Reaktionerna på propositionen har snarare tilltro till att innovationer skall mäts genom två faktorer: publiceringar/ citeringar och externa forskningsmedel. inte varit särskilt högröstade. Det mes blomstra genom de nya innovations ta av innehållet hade dessutom släppts kontoren och de näringslivsanpassade Strategiska satsningar i olika omgångar och som det tycks i strategiska satsningarna. Vid sidan av direkta anslag och rådsme del introduceras en tredje, stor finan en medveten och stegvis PR-strategi Inte heller dessa strategiska sats sieringsform: strategiska satsningar. 1,8 av regeringen. De positiva, varnande ningar tycks ännu ha skapat en större miljarder av de fem miljarderna avsätts i och surmulna kommentarerna finns debatt trots att regeringen specificerar forskningspropositionen till en perman snarare på bloggar och på de olika en tämligen politiserad önskelista på ent, årlig anslagsökning inom ett antal intressenternas hemsidor. en mycket finfördelad detaljeringsgrad. strategiskt viktiga forskningsområden. Föga förvånande ifrågasätts om en- Vissa områden är exemplifierade på Innovation procentsmålet verkligen har uppnåtts. forskargruppnivå. Regeringen presenterar i forsknings - och Sveriges Universitetslärarförbund Det brukar heta att djävulen ligger i innovationspropositionen en satsning konstaterar syrligt att en stor del av detaljerna. Den nya forskningspolitiska på att öka kommersialisering av forsk de nya pengarna öronmärkts åt den propositionen har stora strukturpoli- ningsresultat. Totalt tillförs 150 miljoner kronor för detta ändamål. Det startas s.k. innovationskontor vid ett antal lärosäten. Industriforskningsinstituten förstärks med Totalt tillförda medel per forskningsproposition. 200 miljoner.
1-procentmålet nås 2009 Enligt beslut av EU: s minis terråd bör ett medlemslands avsättningar för FoU uppgå till 3 procent av BNP, varav 2 procent från näringslivet och 1 procent från offentliga källor, det så kallade Lissa bonmålet. Den satsning om fem miljarder som nu görs innebär att 1-procentmålet kommer att uppnås redan 2009.
Enrico Deiaco er direktør ved Institutet för studier av utbildning och forskning Källa: Regeringskansliet. (SISTER) og Lars Geschwind er senior forsker samme sted. bøker 17 Forskningspolitikk 4/2008
«En spesiell hjerne»
Jens Chr. Hauge utfør te «mange livsverk». Her omtaler Hans Skoie hans engasje ment i oppbyg gingen av anvendt forskning og industriutvikling i den første etter krigstid. Njølstads bok belyser denne utviklingen på en interessant og forbil ledlig måte; mye er nytt, skriver Skoie.
Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge: fullt og helt. svarets forskningsinstitutt (FFI). Det Oslo, Aschehoug, 2008, 893 s. ble enstemmig vedtatt. Forsvarsdepar tementet hadde vært forutseende og gitt FOTU-forskerne fortsatt lønn for Ha n s Sk o i e å kunne danne kjernen i instituttet. Mange fikk også stipend til Storbritan I tiden som forsvarsminister (1945–52) nia og USA. Insti tuttet ble lokalisert i var Hauge fødselshjelper for to av våre tyskerbrakker på Kjeller og fikk Fredrik største forskningsinstitutter. Senere Møller til sjef. deltok han i flere forsknings- og indu stripolitiske utvalg i Arbeiderpartiet Atomenergiforskning med og Norges teknisk-naturvitenskapelige bombeopsjon? forskningsråd (NTNF). I den norske Atombombene over Japan førte til at forsvarsindustrien (Kongsberg Våpen mange land startet atomforskningspro fabrikk, Raufoss Ammunisjonsfabrikk grammer. Mottoet var: «So ein Ding og Marinens Hovedverft i Horten) var müssen wir auch haben». I Norge fikk han i mange år styreleder og juridisk Møller og Randers Forsvarsdeparte konsulent. Han forhandlet fram store mentet med på å starte slik forskning mate riellanskaffelser til forsvaret – sær ved FFIs fysikkavdeling hvor Randers lig fra USA. Flere regjeringer brukte var forskningssjef. Den første tiden også Hauge – ofte på områder med holdt man også en opsjon åpen for store tekniske og forskningsmessige nens sjefsarkitekt, som leder og Helmer produksjon av en norsk atombombe. berøringsflater. Dahl, Fredrik Møller og Gunnar Randers Både i FOTUs atomutvalg og i sam I denne omtalen skal jeg først gi et som medlemmer. Oppgaven var å gi for taler med Hauge hadde man drøftet riss av Hauges engasjement. Deretter svarsle delsen råd om den våpen tek nis ke saken (s. 459). Randers’ deltagelse i den reiser jeg bl.a. spørsmålet om hvor utvik lin gen. Dessuten rekrut ter te FOTU allierte ALSOS-gruppen som besøkte juristen, Milorg-le deren og Arbeider ca. 40 norske ingen iør er og realis ter til al tyske forskningslaboratorier i 1944/45, partimannen fikk sine forsknings- og liert krigsforsk ning. Utval get tumlet også hadde gitt ham en god oppdatering. moderniseringsimpulser fra? Kan man med planer om et insti tutt for forsvars Hauge ble tidlig imponert av et gry si at Hauge tilhørte et norsk militær- forskning i Norge. ende Kjeller-miljø med entusiasme og industrielt kompleks? Dette er min Hauge var i egenskap av Milorg- handlekraft. Snart finansierte Forsvars vinkling og innebærer ingen totalvur sjef to ganger i England i 1944. Her departementet et reaktorprosjekt til 5 dering av verken Hauge eller Njølstads hadde han inngående samtaler med mill. kroner – en stor sum den gang. bok. oberstløytnant Øen og major Tron Randers mente for øvrig at Forsvars stad. Englands-besøkene gav Hauge departementet dugde best til slikt – de Norge får forsvarsforskning en innføring i alliert krigføring og den opererte ikke med småpen ger. Samtidig Norsk forsvarsforsk ning hadde sin spede våpentekniske utviklingen. Han så at tilstrebet han en forskningsmodell med begynnel se i England under den andre en ny tid var i emning. For Hauge ble større vekt på ledelse, team og perso verdenskrig. Her spilte Forsvarets Over det en viktig ledetråd at forsvaret måtte nalpolitikk enn universitetenes modell. komman dos Teknis ke Utvalg (FOTU) moderniseres. Men fysikerne ved Universitetet en sentral rolle. Utval get hadde professor I 1946 la Regjeringen Gerhardsen i Oslo og NTH protesterte høylydt. Leif Tronstad (NTH), tungtvanns ak sjo fram forslag om opprettelse av For Ankepunktene var flere: Forskning i ➝ 18 bøker Forskningspolitikk 4/2008
militær regi, «Randers får det ikke til» ble forskningen, kommersialiseringen Fra Statoil til Fritt ord og skepsis til «utefronten». Essensielt og kontrollapparatet vevd tett sammen Etter at Hauge gikk av som forsvarsmi sett dreide det seg nok om eiendoms i det som Njølstad kaller «et atomindu nister bygde han opp en advokatfor retten til kjernefysikken. I NTNFs strielt kompleks». Samrø ret var åpen retning, den første tiden i tilknytning forskningsutredning (1964) møtte også bart med Hauge og Randers i ledelsen i til Arbeiderpartiets sekretariat. Han atomforskningen motstand. Tre NTH- de tre sentrale organene; IFA, Noratom innledet her nær kontakt med Haakon professorer anbefalte «ombygging, og Statens atomenergiråd. Lie. Tiden gikk med til en assor tert eventu elt reduksjon». Men Indu stride portefølje av styre- og utvalgsarbeid så partementet beskyttet lenge Institutt Forsvarsmateriell og vel som tallrike forhandlings- og råd for atomenergis (IFA) privilegerte stil forsvarsindustri givningsoppdrag for myndighetene. ling i nær kontakt med Hauge og Ran Hauge så tidlig behovet både for import Hauge deltok bl.a. i NTNFs forsk ders. Kravet om en sivil løsning hadde av forsvarsma te riell og for å satse på de ningsutredning på anmodning fra gitt departementet ansvaret for denne norske forsvarsbe drifte ne. NATO-ori Industridepartementet. Sammen med forskningen. NTNF fikk pengene som ente ringen åpnet for et nært forsvars Finn Lied var han i 1964 med i en en øremerket bevilgning, mens FFIs samar beid – særlig med USA. For arbeidsgruppe i Arbeiderpartiet som fysikkavdeling dannet kjernen i et nytt svarsin du stri en søkte samti dig å utvik le utredet «Hovedlinjer i den teknologis institutt – IFA – NTNFs første institutt. nisje produksjon i nær kontakt med ke utviklingen». Det samme tospannet Reaktorprosjektet ga gode resultater Kjeller-insti tut te ne. Hauge deltok i styrer var i 1965 med i et offent lig utvalg som – det gjorde også Halden-re aktoren og som juri disk konsu lent – alt i nært drøftet forsvarets ledelse. Her anbefalte senere. Men skepsisen til kjernekraft samar beid med direk tør Bjarne Hurlen. man en styrking av den vitenskapelige vokste. IFAs ambi sjon var å skape en Eska le rende enhets kost nader og eks rådgivningen i forsvaret. Som første reaktorteknologisk indu stri. Instituttet portrestrik sjo ner borget for beskjed ne styreformann i Statoil meislet Hauge tok derfor initiativ til Noratom – en produksjons se rier. Mens det nøytrale i nær kontakt med Lied ut grunnlaget sammenslutning av industribedrifter Sverige opprettholdt en relativt stor vå for Norges nye teknologitunge gull som ønsket innpass på det internasjo penpro duksjon, represen ter te NATO- gruve. Litt senere var han en sentral nale markedet. Kort tid etter fulgte medlemskap en sikker og attrak tiv arkitekt bak Fritt Ord. Oppgaven som Rederiatom – noe senere Scanpower. import ka nal for Norge. Det bidro til at sjefsforhandler for Volvo-avtalen inne Samtidig medførte denne forsk både norsk forsvarsforsk ning og forsvars bar også harde tak. Ved avslutningen ningen et behov for kontroll organer. produksjon ble relativt liten, men forbau av disse bemerket statsminister Odvar Hauge utredet lovgivningen, og Statens sende levedykti ge til tross for beskje den Nordli til de svenske forhandlerne: «Nå atomenergiråd kom på banen. I Norge størrelse, konkur ser og reorga ni se ringer. skjønner dere vel hvorfor Tyskland tap te krigen».
Noen karakteristiske trekk ved innsatsen Det var anvendt forskning og indu stri utvik ling det dreide seg om for Hauge. Sammen med NTNFs innsats ga dette nybrottsar beidet denne delen av norsk forskning og utvik ling en helt annen di mensjon enn tidlige re. Modellen var også anner ledes enn universite tenes. I aksen Kjeller–Kongsberg–Rau foss hadde Hauge «hånden på rattet» på en helt annen måte enn i NTNF og universite tene. I så måte var hans inter esse sfæ re noe snevrere enn Finn Lieds. Finn Lied deltok mer i NTNF og andre nasjo nale forsknings po li tis ke orga ner fra sin Kjeller-base. Hauge så statsbedriftene som et sentralt virkemiddel for staten. Det ga mulig het for å utvik le og påvir ke forsk ning og tekno lo gi av stor betydning for landets fremtid – en viktig oppgave for Kjente turgåere i fjellheimen i 1946. Fra v.: Brofoss, F. Schjelderup (motstandsleder), statsråd en sosi al de mokra tisk regjering i Hauges Hauge og statsminister Gerhardsen. Foto: Privat samling. Bildet er hentet fra biografien med øyne. tillatelse fra Aschehougs forlag. bøker 19 Forskningspolitikk 4/2008
Fra Statoil til Fritt ord Hva gjorde Hauges En «bukk og havresekk»- Etter at Hauge gikk av som forsvarsmi innsats mulig? mentalitet fikk ofte utfolde nister bygde han opp en advokatfor Hvorfor lyktes Hauge så seg. Det gjaldt ikke minst retning, den første tiden i tilknytning ofte? Hvorfor ble hans opp i «atomkomplekset», hvor til Arbeiderpartiets sekre tariat. Han merksomhet som 30-årig Statens atomenergiråd bl.a. innledet her nær kontakt med Haakon forsvarsminister rettet mot skulle uttale seg om IFAs Lie. Tiden gikk med til en assor tert modernisering og forskning? langtidsplaner med Hauge portefølje av styre- og utvalgsarbeid så Før krigen hadde han vært og Randers i ledelsen i begge vel som tallrike forhandlings- og råd konsentrert om jusstudiet og organisasjoner. Også det at givningsoppdrag for myndig hetene. en kollokviegruppe med frem Hauge reiste alene til Israel i Hauge deltok bl.a. i NTNFs forsk ragende jurister – en kontakt 1961 for å studere bruken av ningsutredning på anmod ning fra som varte livet ut. Selv tok han norsk tungtvann på vegne av Industridepartementet. Sammen med mål av seg til å bli professor. regjeringen står til stryk – en Finn Lied var han i 1964 med i en En dr. grad ble påbegynt, men uansvarlig oppnevning i en arbeidsgruppe i Arbeiderpartiet som krigen satte en stopper for Major Leif Tronstad i operasjon Sunshine før han ble skutt i et delikat og teknisk komplisert utredet «Hovedlinjer i den teknologis den. Andre muligheter skulle bakhold i mars 1945 i Rauland. Bildet er hentet fra Norsk Biogra- sak. Delegasjonen burde vært ke utviklingen». Det samme tospannet snart åpne seg – særlig møtet fisk Leksikon. © Kunnskapsforlaget. større og hatt teknisk kompe var i 1965 med i et offent lig utvalg som med FOTU og Kjeller-miljøet. tanse. Dette unnskylder imid drøftet forsvarets ledelse. Her anbefalte Flere internasjonale kontakter lertid ikke Hauges fortielse i man en styrking av den viten skapelige både fra krigen og etterkrigsti r e i s e r a p p o r t e n . rådgivningen i forsvaret. Som første den var også en inspi rasjonskilde. Forholdet ble neppe noe bedre da Hau styreformann i Statoil meislet Hauge Njølstad legger også vekt på at Hau ge underhånden støttet lederen for et En stor bok i nær kontakt med Lied ut grunnlaget ge var hardt arbeidende og la stor vekt terretningsorganisasjonen XU, Øistein I mine øyne er Njølstads bok ytterst in for Norges nye teknologitunge gull på forarbeide ne til møter og forhand Strømnæs, i en kampav stemning om et teressant og innsiktsfull. Et formidabelt gruve. Litt senere var han en sentral linger. Hauge argu men ter te kraftfullt og professorat på Blindern. kildemateriale ligger til grunn. Fakta arkitekt bak Fritt Ord. Oppgaven som med humør. Hans omfat ten de nettverk og resonnementer er tolket meget ba sjefsforhandler for Volvo-avtalen inne blant samfunnets topper var viktig. Det Tilhørte Hauge et norsk militært lansert. Selv om Njølstad tidligere har bar også harde tak. Ved avslutningen begynte i jussen. Milorg ga mer, og det industrielt kompleks? publisert interessante studier av Kjel av disse bemerket statsminister Odvar gjorde også FOTU med forlengelse til I sin avskjedsta le i 1961 advarte presi ler-instituttene, får vi nå en dypere og Nordli til de svenske forhandlerne: «Nå «et Kjeller» preget av tekno lo giop ti dent Eisen ho wer mot «The military- mer helhet lig forståelse av både «Hauge skjønner dere vel hvorfor Tyskland tap misme. Selv la han også vekt på «hellets industrial complex» og la til at «public og hans gjerninger». Jeg har heller te krigen». betydning» – trolig en dyp erfaring poli cy could itself become the captive of ikke registrert alvorlige feil. Men når fra Milorg-ti den med mange «narrow a scien tific-technological elite». Senere man setter nærlyset på forsknings- og Noen karakteristiske trekk ved escapes». Samtalene med Tronstad ble presi ser te han at det var «the rising po industriområdet, fins det natur lig nok innsatsen f.eks. flere og dypere da han måtte utset wer of military science» som uroet ham enkelte temaer som kunne ha vært be Det var anvendt forskning og indu stri te avreisen fra England med en uke pga. og etter lyste «the proper meshing of the handlet mer inngående. Men da måtte utvik ling det dreide seg om for Hauge. et armbrudd. huge industrial and military machinery det ha vært et to-binds-verk! Sammen med NTNFs innsats ga dette En unik politisk plattform betød of defense with our peaceful methods I Hauges terminologi er det naturlig nybrottsar beidet denne delen av norsk samtidig mye for Hauges innfly telse. and goals, so that security and liberty å konkludere med at både studieob forskning og utvik ling en helt annen di Hans nære forhold til statsmi nister may prosper together». jekt og forfatter virkelig har «fått til mensjon enn tidlige re. Modellen var også Gerhardsen var enestående. Gerhard- Er det naturlig å se Hauge som et noe». Det aller meste Hauge foretok anner ledes enn universite tenes. I aksen sens regjering fra 1945 var lenge et in medlem av et norsk militært-industri seg, hadde et langtidsperspektiv som Kjeller–Kongsberg–Rau foss hadde Hauge spirerende team til å møte et stort gjen elt kompleks i Eisenhowers forstand? viste seg å være livskraf tig. Bredden i «hånden på rattet» på en helt annen måte reisnings- og moderniseringsarbeid. Han påvirket det norske forsvaret aktiviteten var stor – fra atomforskning enn i NTNF og universite tene. I så måte Mot slutten av karrieren ble Hauges sterkt organisatorisk og materielt som til styreleder ved Nasjonaltheateret. var hans inter esse sfæ re noe snevrere enn politiske plattform spinklere. Tiden forsvarsminister – og til en viss grad Linge-karen Gunnar Sønstebys (Nr. 24) Finn Lieds. Finn Lied deltok mer i NTNF var også en annen enn i Gerhardsens senere. Men Hauge var ikke forsker og utsagn: «Hauge hadde en spesiell hjer og andre nasjo nale forsknings po li tis ke pionertid. Tillit var den gang av større genererte ikke nye våpensystemer. Han ne» treffer godt. orga ner fra sin Kjeller-base. betydning enn våre dagers krav om var primært formidler og kjøper av Hauge så statsbedriftene som et medvirkning, offentlighet og habilitet. materiell som politiker i regjeringen. sentralt virkemiddel for staten. Det ga Andre kunne nok etter hvert bli lei av Derfor er det neppe riktig å karak mulig het for å utvik le og påvir ke forsk Hauges tidvise dominans, selvsikker terisere Hauge som et medlem av et ning og tekno lo gi av stor betydning for het, arroganse og temperament. norsk militært industrielt kompleks i landets fremtid – en viktig oppgave for Kjeller-instituttene fikk den første Eisenhowers forstand. en sosi al de mokra tisk regjering i Hauges tiden ikke noe spesielt nært forhold til Men også den gang kunne man øyne. verken Universitetet i Oslo eller Sen ha forventet en noe større grad av tralinstituttet for industriell forskning. årvåkenhet fra myndighetenes side. Hans Skoie er tilknyttet NIFU STEP. 20 Forskningsuniversitetet Forskningspolitikk 4/2008
Forskningsuniversitetet Forskningsuni versitetet i histo risk perspek tiv
Fra slutten av 1800-tallet vokste det frem et nytt universitetsideal med utgangs punkt i den tyske forskningsorienterte modellen. I Norge endret universitetet karakter i retning av å legge mer vekt på vitenskapelige kvalifikasjoner og forsk ningsvirksomhet.
Jor u n n Se m Fu r e institutter som fra 1910 var under byg Forskningsuniversitetet som ging utenfor Berlin, og ikke minst fra Da Universitetet i Kristiania, Det idealtype: «Stockholms Högskola» der Brøgger kongelige Fredriks universitet, i 1911 hadde vært professor i mange år. rundet sine første hundre år, kastet det Akademitanken ble med drømmen. et blikk bakover og fremover for å feire 1.Vitenskapelig talent og merittering Landets myndigheter så seg ikke tjent ble en forutsetning for ansettelse og og oppsum mere fortiden og for å forskningen en like sentral oppgave for med å opprette rene forskerstillinger formulere nye visjoner for videre professorene som undervisning. – verken ved eller utenfor universitetet virksomhet. Milepælen innbød 2. Undervisningen skulle i større grad ba – uten samtidig å dekke undervisnings samtidens aktører til å reflektere over seres på forskning. Studentene skulle behov. Brøgger lyktes derimot med universitetet de arbeidet ved eller satt i få en innføring i vitenskapelig tenkning opprettelsen av vitenskapelige fond ledelsen for. Hvilke idealer formulerte og talentene utvikles gjennom forsker som betydde mye for forskningen. I utdanning. de – og hvilke forutsetninger fantes for 3. Professoren fikk en ny rolle i offentlig tillegg til Nansenfondet, dannet av å realisere dem? Inter nasjonalt var det heten. Autoritet ble ikke lenger basert midler samlet inn i begeistringen etter forskningsorienterte universitetet i ferd på dømmekraft og dannelse, men på Fridtjof Nansens polare bedrifter, kom med å etablere seg etter tysk modell. rollen som spesialist. flere statlige fond på 1920-tallet som Fikk da Norge et forskningsuniversitet 4. Forskningsprosessen ble fornyet. En følge av statens inntekter under første mellom 1911 og 1940? mer a priori filosofisk tilnærming ble verdenskrig. I tillegg kom utenlandsk erstattet av en empirisk grunnholdning. filantropisk kapital inn og finansierte Laboratoriet ble en vanligere arbeids Genienes universitet eller plass for universitetsansatte og studen stipender, forskningsprosjekter og folkeuniversitetet? ter, og mikroskopet og reagensglasset institusjonsbygging i Norge – viktigst Ambisjonene om økt satsing på forsk viktige symboler for den moderne var Rockefeller Foundation. Det ning var klart til stede – særlig båret vitenskapen. dannet seg nye, alternative fellesskaper frem av den energiske Waldemar C. 5. Forskningen skjedde innenfor tydeli rundt vitenskapelig arbeid som i noen Brøgger, professor i geologi og første gere institusjonelle rammer, egnede grad skjermet seg fra det daglige loka ler ble bygget og forsknings as si rektor, 1907–1911. Kampen for å bedre stenter ansatt. Universitetet satset på universitetslivet, og hvor forskerne selv forskningens kår og for å fremme den internasjonal utveksling gjennom tids organiserte virksomheten. Denne ved universitetet var likevel ikke bestan skrifter og kongresser og budsjetterte utviklingen kom først ved Det mate dig sammenfallende. Brøgger erkjente inn utgiftene til dette. matisk-naturvitenskapelige fakultetet at universitetet ikke ga forskningen og fikk sine fysiske rammer med nødvendi ge rammer og resurser. Uni bølgen av naturhistoriske museums versitetet hadde fortsatt mer karakter bygg fra 1911 til 1920, og på slutten av av en embetsmannsskole enn av en dyktige forskere som staten bevilget perioden med Blindernutbyggingen. vitenskapelig institusjon. En rekke ini ekstraordinære professorater til, minst Deretter kom byggingen av de kultur tiativer og forslag ble lansert fra Brøg- 20 i tallet, skulle drive sin vitenskap i historiske samlinger som også var ger mellom 1903 og 1919, felles var et tilbaketrukket miljø. Modellene var forskningsinstitusjoner, og Instituttet forsøket på å etablere et akademi for hentet fra «Kaiser Wilhelms Gesell for sammenlignende kulturforskning; vitenskap. Brøgger så for seg at særskilt schaft für Wissenschaft» og de mange det var et organisert forskerfellesskap Forskningsuniversitetet 21 Forskningspolitikk 4/2008
skapsutøver stod på søker listen sammen med en bredt orien tert fagperson med god under visnings kom pe tanse. Valget falt ofte på den siste for å dekke under visnin gens behov, mens man forsøkte å finne midler til et personlig professo rat til den første. Et forsknings universitet som er i front, kjennetegnes ved at det tiltrek ker seg talent – Universite tet i Oslo eksporterte frem mot 1940 langt flere talent fulle enn det klarte å tiltrek ke seg eller beholde, selv om patriotis ke professo rer ofte kom hjem etter å ha gjort karriere og utført god viten skap andre steder. Kampanjene for økt satsing på Bankett for W.C. Brøgger i UiOs nye aula i 1912. Ukjent fotograf. © Universitetshistorisk forskning ga likevel resultater – svært database, UiO. beskjedent sammenlignet med andre land, men likevel nok til at det på flere institutter som fra 1910 var under byg som kunne finansiere og initiere lingen gjennom de populæ re radio områder utviklet seg betydelig forsk ging utenfor Berlin, og ikke minst fra forskning på et annet nivå enn før. foredragene. Det oppstod også et sterkt ningsvirksomhet – både kvantitativt «Stockholms Högskola» der Brøgger En annen universitetsmodell var retorisk og ideolo gisk kraftfelt rundt og kvalitativt kanskje mer betydelig enn hadde vært professor i mange år. minst like fremtre dende i universite begrepet forskning. For å nå frem med det rent resursmessige grunnla get i den Akademitanken ble med drømmen. tets selvforståelse og ikke minst blant krav om økt satsing på universite tet som statsøkonomiske krisetiden på 1920- Landets myndigheter så seg ikke tjent datidens utdanningspo litikere – folke viten ska pe lig insti tu sjon, ble forsknin g og 30-tallet skulle tilsi. På to fagfelt ble med å opprette rene forskerstillinger u n i v e r s i t e t e t . I Bredo Morgenstjernes en fremhe vet som et middel til å sikre det i mellomkrigstiden lagt grunnlag – verken ved eller utenfor universitetet universitetshisto rie fra 1911 var det nasjo nen vekst og fremgang. Den var for nobelpriser, én i sosialøkonomi, – uten samtidig å dekke undervisnings ikke omrisset av et forskningsuniversi også Norges bidrag til den inter nasjo na Ragnar Frisch, og én i kjemi, Odd behov. Brøgger lyktes derimot med tet hvor vitenskapen hadde første rang le viten ska pe lige kultur utvik ling. Hassel, og innenfor lingvistikk opp opprettelsen av vitenskapelige fond som trådte frem, men et f o l k e u n i v e r nådde flere norske forskere verdensry. som betydde mye for forsknin gen. I sitet. Han la stor vekt på kvinne nes Forskning som individuell eller Opprettelsen av Astro fysisk institutt tillegg til Nansenfondet, dannet av inntog og bred sosial og geografisk institusjonell virksomhet? under Svein Rosseland og Victor M. midler samlet inn i begeistringen etter rekruttering. For Morgenstjerne var Stillingen skal i et lite land rette seg etter Goldschmidts pionerinnsats innenfor Fridtjof Nansens polare bedrifter, kom universitetet en folkets tjener som lot mannen – det emnet som fremra gen de geokjemi må også regnes med til de in flere statlige fond på 1920-tallet som stadig flere nå frem til kunnskapens norsk forsker dyrker, bør få en lære stol. På ternasjonalt betydnings fulle satsingene følge av statens inntekter under første kilde. Også politikerne talte varmt om den måten gjør landet mest fyllest for seg i i mellomkrigstiden. Forskning fore verdenskrig. I tillegg kom utenlandsk universitetets tjenende funksjon og det inter nasjo na le viten ska pe lige arbeidet. gikk primært gjennom enkeltpersoners filantropisk kapital inn og finansierte nærhet til folket. Statsminister Konow Sita tet er fra påtrop pende rektor i 1937, initiativ og deres evne til å mobilisere stipender, forskningsprosjekter og fremhevet i sin hyllingstale de store Didrik Arup Seip. Ifølge denne tenknin resurser. Universitetet mellom 1911 og institusjonsbygging i Norge – viktigst lysende navn som i hundre år hadde gen var det noe uforutsig bart over frem 1940 kjennetegnes av at mange ansatte var Rockefeller Foundation. Det kastet glans over så vel universitet som ragende vitenskapelig talent. Det kunne hadde idealer om, frihet til og vilje til å dannet seg nye, alter native fellesska per nasjon, men det var først og fremst i ikke planleg ges, men måtte oppda ges og forske – men at de gjorde det og måtte rundt vitenskapelig arbeid som i noen dets «…gjerning for folkets eget levende dyrkes ved å hjelpe dykti ge unge frem. gjøre det mer på tross av enn på grunn grad skjermet seg fra det daglige liv, for dets kultur og arbeidet paa alle I Seips utsagn er selve miljøet der det av sine stillinger som universitetslære universitetslivet, og hvor forsker ne selv felter» at det hadde sin uvurderlige be viten ska pe lige talen tet fremkom mer, av re. Forskningen var ennå ikke bygget organiserte virksomheten. Denne tydning. Det var de nasjonale oppgaver under ordnet betydning. Fremra gen de inn i universitetets budsjetter, ledelse utviklingen kom først ved Det mate universitetet fylte som gjorde det til et talen ter er sjeldne og tilfel di ge indi vi og administrasjon som en struktu matisk-naturvitenskapelige fakultetet folkeuniversitet. duelle åndsgaver. Betydnin gen av miljø, relt prioritert virksomhet, heller ikke og fikk sine fysiske rammer med Det finnes noen fremtre dende trekk insti tu sjo ner og målret tet satsing som på politisk nivå. I 1938 ble den første bølgen av natur histo riske museums i utvik lin gen av universite tet mellom basis for viten ska pe lig utvik ling var stillingen som hadde forskning som bygg fra 1911 til 1920, og på slutten av 1911 og 1940. Betegnelsen folke univer ikke underkjent, men vektleg gingen eget politikk- og forvaltningsområde, perioden med Blindernutbyggingen. sitet lar seg forsvare med henvisning til som Seip gjorde seg til talsmann for, opprettet i Kirke- og undervisningsde Deretter kom byggingen av de kultur at universite tet åpnet seg for flere grup var anta ke lig et resul tat av at universite partementet, og først etter 1945 skjøt historiske samlinger som også var per som ønsket en utdannel se, og med tet hadde svært beskjed ne vilkår å tilby utviklingen fart. forskningsinstitusjoner, og Instituttet tanke på den posi sjo nen det hadde i den viten ska pen i forhold til nabo lan de ne. I for sammenlig nende kulturforskning; kultu rel le offent lig het og samfunns liv. mange ansettelsessaker var problemet at Jorunn Sem Fure er forsker ved Forum det var et organisert forskerfellesskap Et godt eksem pel er kunnskaps for mid en fremra gen de, høyt spesia li sert viten- for universitetshistorie. 22 innovasjon Forskningspolitikk 4/2008
innovasjon Rik på natur
De norske ressursbaserte næringene er basert på langvarige og komplekse sam spill om teknologi- og kunnskaps utvikling. Dette er sannsynligvis den viktigste styrken i det norske inno vasjonssystemet, og det er grunn til å være kritisk til sats ing på helt nye vekstsektorer.
Je n s Ha n s o n o g Ol a v Wick e n uheldig. Utviklingsøkonomer påpeker kunnskap og teknologi gjennom lang at de er hemmende for både vekst og tid, noe vi har argumentert for i boken Norsk økonomi har til alle tider spesia samfunnsutvikling. Jeffrey Sachs og «Rik på natur. Innovasjon i en ressurs lisert seg på natur ressur ser. Fra middel Andrew Warner har formalisert dette basert kunnskapsøkonomi». alde ren ble fisk og skinn solgt til Euro pa, gjennom tesen om ressursenes forban senere fulgt av trelast og skogspro duk nelse. Denne hevder det er et om Ressursrikdommen er skapt ter. I det 20. århundret fortsat te Norge vendt forhold mellom naturressurser En slik aktiv skaping av ressur ser kjen langs denne utvik lings ba nen og ble en i økonomien og langsiktig økonomisk netegner den langsikti ge økonomiske av Euro pas store leverandø rer av energi vekst. Det har vært vanskelig å bli eni utvik lin gen i Norge. Vi har ikke alltid (elektri si tet, olje og gass) og mat (mari ne ge om årsakene til at det er slik. Noen vært ressurs ri ke. På midten av 1800-tal ressur ser). I begynnel sen av det 21. år hevder at store inntekter fra ressurs let fantes både skog, fisk og mine raler, hundret utgjør fortsatt råva rer det meste baserte næringer presser sysselsetting likevel manglet vi sentrale ressur ser for av norsk eksport. Med denne spesia li se over fra konkurranseutsatte sektorer til indu stri ali se ring som kull og jernmalm. ringen er Norge både blitt ett av verdens beskyttede deler av økonomien. Andre I andre halvdel av det 20. århundret rikes te samfunn og ett av lande ne med har pekt på at ressursbaserte næring er vi blitt den mest ressursspesialiserte høyest livskva li tet ut fra FNs range ring. er gir store inntekter i oppgangstider. økonomien i verden. Vi har utviklet nye Det finnes et knippe andre land som Dette leder til politisk kortsiktighet og ressurs næ rin ger og gjort disse nærin g e ligner på Norge, som Austra lia, Cana lite fornuftig bruk av inntektene, til ne til vekstsek to rer. Dette gjelder energi- da og New Zealand, men de aller fleste korrupsjon eller til at enkelte grupper sektorene petrole um og elektri si tet, og i landene i verden der råvarer utgjør det forsøker å sikre sin andel av rikdom de siste tiåre ne nye ressurs næ rin ger som meste av ekspor ten, har lav velstand og men uten selv å bidra. fiske oppdrett og solenergiproduksjon. lav økonomisk vekst. Hva er det som I modellene som er brukt i deler av De er allerede blitt betydelige globale gjør at noen land har lykkes med å ska litte ratu ren om ressur senes forbannel se, indu stri er og vekstsek to rer. Gjennom pe velstand med utgangs punkt i sine na forutset tes det at en natur ressurs er noe omfat ten de proses ser er natur blitt turressur ser, mens de fleste land ikke har som er gitt ut fra omgi velse ne, og som omfor met til økonomiske ressur ser. De lykkes med dette? En gruppe forskere kan hentes ut og selges uten særlig inn ressurs ba ser te nærin ge ne er resul tat av fra Austra lia, Norge og Sverige har reist sats. Natur ressur ser er «manna fra him lange utvik lings pro ses ser som har invol dette spørsmå let med utgangs punkt i melen», en natur gitt gave som kan høstes vert ulike typer aktø rer så som univer studier av hvordan ressurs ba ser te næ av. Dette gjør at ressur sene har svake site ter, forsknings in sti tut ter samt store ringer utvik ler og anvender forskning, forbindel ser til andre deler av økonomi og små bedrifter av mange typer. Bak de kunnskap og tekno lo gier. De argu men en og ikke bidrar til dyna misk utvik ling ressurs ba ser te nærin ge ne ligger omfat terer for at ressurs ba ser te nærin ger gjennom læring og kunnska per. tende inno vasjons pro ses ser i et samspill kan være en drivkraft for kunnskaps Det er imidlertid problematisk å be med andre deler av samfunn og næ utvik ling og innova sjon, men at dette skrive de store ressurs ba ser te nærin g ene ringsliv der kunnskaps or ga ni sa sjo ner, er krevende proses ser som bare noen i Norge på en slik måte. Både oljesekto tekno lo gibe drifter og finans in sti tu sjo n samfunn lykkes med å gjennom fø re. ren og fiskeoppdrett er resultat av store er, offentlige etater, poli tis ke insti tu sjo n investeringer i utviklingsprosesser som er og andre har spilt sentrale roller. Naturressursenes forbannelse involverer forskning, høy kompetanse, Kunnskap, teknologi og kompe Økonomer har i lengre tid interessert ny teknologi, nye organisasjonsformer, tanse kan også bidra til å øke omfang seg for spørsmå let om forholdet mel nye politiske institusjoner, tett samar og verdier av naturressursene. På lom tilgang på naturressurser og øko beid med andre sektorer i økonomi og norsk sokkel er det nå mulig å hente nomisk utvikling. Spesialisering innen samfunnsliv osv. Ressursene er skapt og ut omkring halvparten av oljen som for naturressurser er ofte oppfattet som utviklet gjennom aktiv bruk av kapital, finnes i reservoarene, mens oljeindu innovasjon 23 Forskningspolitikk 4/2008
og nano tek no lo gi for fortsatt velstands utvik ling. En slik forståel se av økonomisk dyna mikk bør problemati se res. Impli sitt ligger at noen sekto rer er mer inno vati ve enn andre. Mens IKT, biotek no lo gi og nano tekno lo gi fremstår som nye høytekno logiske og høy-inno vati ve sekto rer, opp fattes ressurs ba ser te nærin ger som lite nyskapen de høstingsindustrier. I hvilken grad også ressurs ba ser te akti vite ter kan gi grunnlag for langsiktig velstand bør disku teres ut fra erfarin ger om hvordan slike nærin ger faktisk utvik les og hvilken kunnskap og teknologi gjennom lang rolle de har for et samfunns inno vasjons tid, noe vi har argumentert for i boken evne og dyna mikk på lang sikt. «Rik på natur. Innova sjon i en ressurs Vi bør forstå de ressursbaserte basert kunnskapsøkonomi». næringene i land som Norge som en del av den moderne kunnskapsøkono Ressursrikdommen er skapt mien. En ressursspesialisering krever i En slik aktiv skaping av ressur ser kjen høy grad læring, innovasjon og kunn netegner den langsikti ge økonomiske skap for i det hele tatt å kunne lykkes. utvik lin gen i Norge. Vi har ikke alltid Spørsmålet om hva vi gjør etter oljen vært ressurs ri ke. På midten av 1800-tal kan derfor ses som et spørsmål om let fantes både skog, fisk og mine raler, hvordan vi kan utnytte den kunnskap, likevel manglet vi sentrale ressur ser for den ekspertise og de ressurser som er indu stri ali se ring som kull og jernmalm. knyttet til naturressurser, til å skape I andre halvdel av det 20. århundret noe nytt. Det finnes stor kompetanse er vi blitt den mest ressursspesialiserte om naturressurser å bygge på, og dette økonomien i verden. Vi har utviklet nye Vannkraft har i over 100 år vært en av Norges viktigste naturressurser. Foto: Scanpix. er et grunnlag for å diskutere hvorvidt ressurs næ rin ger og gjort disse nærin g e naturens ressurser også i fremtiden kan ne til vekstsek to rer. Dette gjelder energi- være med på å skape velstand i Norge. sektorene petrole um og elektri si tet, og i strien bare kunne ta ut omkring 20 pene omkring natur ressur ser har i seg Dagens forståel se av klima ut ford de siste tiåre ne nye ressurs næ rin ger som prosent i 1970-årene. Dette er også selv blitt en vare som nå selges inter na ringe ne gjør energi sek to ren geopoli tisk fiske oppdrett og solenergiproduksjon. resultat av brede innovasjonsproses sjonalt. sentral. Med Norges tradisjon og kompe De er allerede blitt betydelige globale ser. Oljesektoren har vært en dynamisk tanse koplet til å være storleverandør av indu stri er og vekstsek to rer. Gjennom kraft i å forme utviklingen av viktige Etter oljen – energi til Euro pa ligger en stor mulig het omfat ten de proses ser er natur blitt kunnskapssektorer i landet vårt. Det nye ressursbaserte næringer? og utfordring. Det finnes både tekno lo omfor met til økonomiske ressur ser. De gjelder både forskning, forretnings Natur ressur ser tar slutt. Olje produksjo gisk, poli tisk og kommer siell kompe tanse ressurs ba ser te nærin ge ne er resul tat av tjenester, IKT, shipping, verksted- og nen har allerede sunket med omkring om energi pro duksjon, distri bu sjon og lange utvik lings pro ses ser som har invol teknologiindustri og andre sektorer. 25 prosent de siste fem årene. Spørsmå salg som kan være en basis for fremti vert ulike typer aktø rer så som univer Studier av moderne ressurs næ rin g let som ofte stilles er: «Hva skal vi gjøre dige vekstnærin ger. Samtidig er det slik site ter, forsknings in sti tut ter samt store er tyder på at kunnskaps utvik ling og når oljen tar slutt?» Begrepet «peak oil» at denne kompe tansen er koplet til et og små bedrifter av mange typer. Bak de inno vasjons pro ses ser i denne delen av er hyppig brukt, og det pekes stadig energiparadigme som klima ut fordrin ge ressurs ba ser te nærin ge ne ligger omfat økonomien er preget av komplek si vekk på at vi har gjort oss avhen gi ge ne ønsker å svekke. Utfordrin gen ligger tende inno vasjons pro ses ser i et samspill tet og mangfold både når det gjelder av en type næring som ikke vil kunne derfor blant annet i å forstå hvordan ek med andre deler av samfunn og næ kunnskapsbaser og organisasjoner, og at bidra med verdiska ping i fremti den. siste rende kunnskap og kompe tanse kan ringsliv der kunnskaps or ga ni sa sjo ner, det derfor er krevende å lykkes med en Betyr nedgan gen i olje produksjo nen at vide reføres eller overføres til oppbygging - tekno lo gibe drifter og finans in sti tu sjo n ressurs ba sert nærings utvik ling. Det er vi ikke lenger kan oppretthol de vår vel en av alter nati ve energi kil der. er, offentlige etater, poli tis ke insti tu sjo n så krevende at mange samfunn ikke er i stand ved fortsatt å produse re råva rer, er og andre har spilt sentrale roller. stand til å lykkes. De lande ne som lyk og at vi på samme måte som Finland og Forfatterne arbeider ved Senter for tek Kunnskap, teknologi og kompe kes, for eksem pel Norge, har både sterke Sverige blir mer avhen gi ge av å lykkes nologi, innovasjon og kultur ved Univer tanse kan også bidra til å øke omfang kunnskaps mil jø er knyttet til natur res på høytekno lo giske områ der? Siden sitetet i Oslo. og verdier av naturressursene. På sursene, tekno lo gisk kompe tanse til å 1980-årene har det vært en forståel se norsk sokkel er det nå mulig å hente bygge ut næringer, så vel som politiske også innen for nærings- og inno vasjons Informasjon om prosjektet kan finnes på: ut omkring halvparten av oljen som og sivile insti tu sjo ner som støtter opp poli tik ken av at det er viktig å bygge opp http: //www.tik.uio.no/forskning/pro finnes i reservoarene, mens oljeindu om innova sjon og nyskaping. Kunnska nye vekstsek to rer som IKT, biotek no lo gi sjekter/rbe/index.html 24 Kommersialisering Forskningspolitikk 4/2008
Kommersialisering
Viktig med støtte til kommersialisering
Evaluering av infrastrukturmidlene i FORNY-programmet til Norges forsknings råd viser at støtten til utvik ling av kultur og infrastruktur for kommersialisering av forsknings resulta ter er en nødvendig ordning som må videreføres. Dette bør imidlertid gjøres annerledes enn i dag.
Si r i B. Bo r l a u g Tre har fått mest Om FORNY: FORNY deler selv inn søkere til infra Norges forskningsråd har et eget strukturmidler i fire kategorier: Uni program som har som oppgave å –– FORNY-programmet er det viktigste versiteter og vitenskapelige høgskoler, stimulere til kommersialisering av virkemidlet i Norge for å stimulere til institutter, høgskoler og helseforetak. kommersialisering av forskningsresul forskningsresultater. Programmet he tater fra offentlige forskningsinstitu Det er som regel de samme som søker ter FORNY, som er en forkortelse for sjoner. om støtte, med noen få unntak. De FORskningsbasert NYskaping. Pro –– Formålet med FORNY er å tilrettelegge siste fire årene har infrastrukturmid grammet forvalter blant annet såkalte for kommersialisering av forsknings lene til utdeling vært på 28 millioner infrastrukturmidler, som er et viktig resultater, og programmet har fire kroner, og 35–40 søkere har mottatt virkemiddel for å stimulere til kom typer virkemidler for dette: infrastruk infrastrukturmidler. turmidler, kommersialiseringsmidler, mersialisering av forskningsresultater verifiseringsmidler og kommersialiser Så langt har universitetene og de fra offentlige forskningsinstitusjoner. ingsstipend. vitenskapelige høgskolene blitt tildelt –– NIFU STEP skal nå, sammen med mesteparten av midlene, mens høgsko Viktig for kommersialisering Høgskolen i Bodø, Nordlandsforskning lene har fått relativt små beløp. De tre NIFU STEP og Høgskolen i Bodø har og Menon, evaluere hele FORNY-pro tyngste aktørene; Birkeland Innovasjon nylig gjennomført en evaluering av in grammet. Evalueringen ferdigstilles i (UiO), NTNU TTO og Bergen tekno april 2009. frastrukturmidlene i FORNY-pro gram –– Se FORNYs nettside for mer informa logioverføring, har mottatt til sammen met til Norges forskningsråd. Denne sjon om program met: http: //www. nesten 50 prosent av støtten de siste gjennom gangen har kommet opp med forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=P årene. Dette er såkalte teknologiover- en rekke resultater, men et svært vik age&pagename=forny%2FPage%2FHo føringsenheter, ofte forkortet TTO. tig funn er at infra strukturmidlene er vedSide&cid=1088789229221 viktige for å bygge kultur og rutiner for Brukes til idésøk kommersialisering. Samtidig viser den Infrastrukturmidlene brukes til mange også at programmet må tenke nytt i ulike aktiviteter; fra frokostmøter til forhold til hvordan dette kan gjøres på Formålet er kommersialisering større arrangementer som innova- best mulig måte. Arbeidet med å skape Formålet med infra struk tur midlene er sjonsdager. Den vanligste aktiviteten er bevissthet om kommersialisering av defi nert på følgen de måte av FORNY: imidlertid idésøk i forskningsmiljøene, forskningsresul tater er både tids- og Infra struk tur midlene skal benyttes til å det vil si å oppsøke forskerne og bygge kostnadskrevende. fremme kultur og forståel se for kommer relasjoner til den enkelte forskeren og Målet med evalueringen av infra siali se ring i forsknings mil jøer. De skal de ulike forskergruppene. Store deler strukturmidlene har vært å undersøke brukes til å sette fokus på det forretnings av infrastrukturmidlene går også med hvilken betydning de har hatt, samt om messi ge potensia let i forsknings resul ta ter til å dekke personalkostnader i forbin det fortsatt er behov for å investere i og inspi re re forsker ne og insti tu sjo ne ne til delse med kommersialiseringsarbeidet. infrastruktur for kommersialisering av å ha et bevisst forhold til dette. Flere av høgskole ne som har fått forskningsresultater. I dette ligger det at infrastruktur støtte fra FORNY, er små og har relativt Dette ble undersøkt gjennom en midlene skal bidra til å utvikle entre- lav FoU-akti vitet. Dette har ført til flere spørreundersøkelse til alle motta ker prenørholdninger i forsknings miljøene, studentrettete akti vite ter, mens akti vite ter ne av midler fra FORNY-pro grammet, samt stimulere til utvikling av systemer rettet mot viten ska pe lig ansat te på høg noen casestudier samt gjennomgang av og rutiner for arbeid med kommer sia skole ne og universite tene har gått ned. arkivmateriale. lisering av forskningsresultater. Imidlertid er det slik at ingen av de andre virkemidlene FORNY forvalter, rettes mot studen ter, og innmeld te ideer Kommersialisering 25 Forskningspolitikk 4/2008
potensialet for forskningsbaserte kom- mersialiseringer må sannsynliggjøres og dokumenteres i søknadene. Videre innebærer det at FORNY i større grad må gi konstruktive tilbakemeldinger på søknadene slik at søknadsprosessen blir utnyttet for læring og utvikling av programmet. I tillegg bør det utvikles rappor teringsrutiner som kan tydeliggjøre forskningsdimensjonen i ideene. En konsekvens av en slik tydeliggjøring vil være at noen av institusjonene faller ut av FORNY-programmet. I en periode Tre har fått mest kan det imidlertid være behov for en FORNY deler selv inn søke re til infra styrking av infrastrukturmidlene til strukturmidler i fire kategorier: Uni institusjoner som er i en tidlig fase av versiteter og viten skapelige høgskoler, arbeidet, slik som helseforetakene. institutter, høgskoler og helseforetak. Det er som regel de samme som søker Over grunnbevilgningen om støtte, med noen få unntak. De Arbeidsoppgaver knyttet til kultur siste fire årene har infrastrukturmid bygging og kommersialisering er en lene til utdeling vært på 28 millioner naturlig del av samfunnsoppgaven til kroner, og 35–40 søkere har mottatt Her pågår forsøkene med å fremstille nitrogengjødsel fra luft med elektrisitet – et tidlig universitetene og høgskolene. En mulig infrastrukturmidler. eksempel på kommersialisering. Bildet er trolig fra 1903 og viser Kristian Birkeland (t.v.) og strategi er derfor å dekke midler til Eivind Bødtker Næss i et forsøkslaboratorium. Foto: Scanpix Arkiv. Så langt har universitetene og de infrastrukturarbeidet over grunnbe vitenskapelige høgskolene blitt tildelt vilgningen til institusjonene. Hvis det mesteparten av midlene, mens høgsko holdningsskapende arbeidet integreres lene har fått relativt små beløp. De tre fra denne gruppen må derfor kommer kvensen av at midlene forsvinner vil bli i insti tusjonenes normale arbeidsopp tyngste aktørene; Birkeland Innovasjon siali se res ved hjelp av andre virkemidler. betydelig redusert kommersialiserings- gaver, kan kommersialiseringsarbeidet (UiO), NTNU TTO og Bergen tekno Det kan synes som om student ak ti vite aktivitet ved de ulike institusjonene, styrkes gjennom at FORNY får konsen logioverføring, har mottatt til sammen ter er utenfor FORNYs målset ting om særlig for høgskolene. Her vil arbeidet trert seg om kommersialiseringspro- nesten 50 prosent av støtten de siste forsknings ba ser te kommersialiseringer. med kommersialisering i stor grad sjektene. årene. Dette er såkalte teknologiover- stoppe opp om infra strukturmidlene Et alternativt forslag er at FORNY føringsenheter, ofte forkortet TTO. Fagmiljøene lite bevisste blir borte. kan innta en mer spesia lisert rolle i Med unntak av noen av forskningsin Videre viser gjennomgangen at in samspill med andre nasjonale og regio Brukes til idésøk stitutte ne er fagmiljøene stort sett lite frastrukturmidlene ikke bare er viktige nale virkemidler relevante for kom Infrastrukturmidlene brukes til mange bevisst kommersialisering. Generelt i en oppbyggingsfase. De er nødvendi mersialisering. Dette kan innbære et ulike aktiviteter; fra frokostmøter til har forskningsmiljøene lite kjennskap ge for å vedlikeholde og videreutvikle todelt system for kommersialisering i større arrangementer som innova- til institusjonens poli cy for intellektuell kommersialiseringsarbeidet. Behov for Norge der FORNY konsentreres om de sjonsdager. Den vanligste aktiviteten er opphavsrett. støtte varierer likevel ut fra hvilken fase forskningsbaserte og forankres i insti imidlertid idésøk i forskningsmil jøene, Evalueringen viser at infrastruktur aktørene er i med hensyn til utvikling tusjoner med høy forskningsaktivitet. det vil si å oppsøke forskerne og bygge midlene har bidratt til positive endrin av kommersialiseringsarbeidet. Helse Parallelt utvikles et regionalisert system relasjoner til den enkelte forskeren og ger i holdningene til kommersialise foretakene for eksempel er i en tidlig for kommersialisering med forankring de ulike forskergruppene. Store deler ring. I tillegg har det blitt innarbeidet fase, mens insti tuttene har relativt gode i de lokale og regionale kompetanse av infrastrukturmidlene går også med ny kompetanse og nye rutiner i forbin systemer og rutiner for kommersiali- miljøene som spesialiseres på kommer til å dekke personalkostnader i forbin delse med kommersialiseringsarbeidet seringsarbeidet. Basert på evalueringen sialisering av forretningsideer som ikke delse med kommersialiseringsarbeidet. hos institusjo nene. foreslår NIFU STEP og Høgskolen i er direkte relatert til forskning. Det Flere av høgskole ne som har fått Dette arbeidet må videreutvikles. Bodø to mulige strategier for FORNY. regionale systemet kan bygges på eksi støtte fra FORNY, er små og har relativt Det gjenstår mye for å skape bevissthet sterende infrastruktur som er utviklet lav FoU-akti vitet. Dette har ført til flere om kommersialisering i forskningsmil Mer tydelig program gjennom det nasjonale innovasjons studentrettete akti vite ter, mens akti vite ter jøene, mener de fleste aktørene. Den første strategien er basert på nettverket. rettet mot viten ska pe lig ansat te på høg programmets nåværende rammer: Pro skole ne og universite tene har gått ned. Mindre kommersialisering uten grammet bør bli tydeligere på at det er Imidlertid er det slik at ingen av de midlene rettet mot forskningsbasert kommer Siri B. Borlaug er doktorgradsstipendiat andre virkemidlene FORNY forvalter, Evalue ringen viser tydelig at betydnin g en sialisering. Dette innebærer at søkerne ved Senter for teknologi, innovasjon og rettes mot studen ter, og innmeld te ideer av infra strukturmidlene er stor. Konse må vise eksplisitt at dette prioriteres, og kultur, UiO. 26 bøker Forskningspolitikk 4/2008
bøker Innovasjonssystemer i små land
Til tross for at studier av nasjo nale innovasjonssystemer har stått på dagsordenen i nærmere to decennier, er det gjennomført få systematiske komparative studier av ulike lands innovasjonssystemer. En fersk bok redigert av Charles Edquist og Leif Hommen, representerer derfor et viktig bidrag til studier av nasjonale innova sjonssy stemer.
Hommen, L. and C. Edquist (Eds.) 2008. Small grunnlag for komparative analyser. i en økende diffe rensi ert inter nasjo nal country innovation systems. Globalization, change Men gjennom dette opplegget synlig arbeidsde ling. Inno vasjons po li tik ken va and policy in Asia and Euro pe. Cheltenham UK: gjøres også vesentlige svakheter. rierer dermed sterkt mellom lande ne. En Edwar Elgar. 544 pages. For det første kan det reises spørs annen obser vasjon er at alle de ti lande ne mål ved om det detaljerte opplegget i prinsip pet har adoptert innovasjons- for beskrivelsen av de enkelte land blir systemtilnærmingen og bruker dette Ol a v R. Sp i l l i n g en tvangstrøye som i begrenset grad som referanse for sin poli tikk ut forming, åpner for analyse. Dels blir en del av men samti dig konklu de rer forfatter ne landbeskrivelsene relativt deskriptive, med at det er uklart hvilke impli ka sjo ner Formålet med boken er å bidra med ny og det er et spørsmål om det stramme tilnær mingen har for den konkre te ut teoribasert, empirisk forskning. Den opplegget begrenser muligheten til å formingen av poli tik ken, og det eksi ste rer presenterer en kompa rativ studie av ti utvikle bedre forklaringer på innova betydelig uklarhet i hva som er rasjonalet «små» land med henholds vis hurtig og sjonsaktivitet og konkurranseevne for for de enkelte lands poli tis ke inter ven langsom vekst. Gruppen av hurtigvok de enkelte land. sjoner. sende land omfatter Taiwan, Singa po For det andre blir mange beskrivel Det konstateres videre at alle de ti re, Korea, Irland og Hong Kong, mens ser svært summariske, eksempelvis blir landene har en selektiv innovasjons Sverige, Norge, Nederland, Finland og politikkoppsummeringene for hvert politikk, men denne implementeres Danmark inngår i gruppen med lang land gjennomført på to-tre sider. på ulike måter. De hurtigvoksende som vekst. For det tredje har boken i rela landende er mer aktive i å følge en Analysen er basert på et konsep tivt begrenset grad klart å følge opp eksplisitt og selektiv politikk, mens de tuelt og teoretisk rammeverk som tar sine ambisjoner om å gjennomføre saktevoksende landene ofte er mindre utgangspunkt i ti nøkkel aktiviteter i de komparative analysene. Av bokens eksplisitte. De er, kanskje naturlig nok, innovasjonssystemer. Disse er gruppert tolv kapitler går ti med til beskrivelsen mer orientert mot etablerte næringer i fire kategorier: 1) input av kunnskap i av enkeltland der det bare i begrenset og delvis mer mot en ’nøytral’ politikk. innovasjonsproses ser, 2) etterspørsels grad refereres til situasjonen i and Denne studien av små lands inno orienterte akti viteter, 3) utvikling av re land. Bare oppsummeringskapitlet vasjonssystemer representerer et viktig sentrale aktører og elementer i inno va med fokus på globalisering og innova bidrag til litteraturen om innovasjons sjonssystemet, og 4) støttetjenester for sjonspolitikk gjør egentlig forsøk på en systemer. I tillegg til det systematiske innovative foretak. Analysene av hvert komparativ analyse, men dette avgren opplegget og det omfattende kompara land er gjennomført etter et strengt ses til å gjelde kun deler av materialet tive opplegget, vil jeg særlig fremheve komparativt opplegg, og i prosjektets som er samlet gjennom studiene av de bokens eksplisitte tydeliggjøring av innledende fase (som gikk over to år!) ti landene. Det finnes dermed et meget definisjoner og det teoretiske ramme ble det brukt betydelige ressurser på stort potensial til å utvikle den kompa verket som dens store styrke. Samtidig utvikling av dette opplegget. rative studien videre på grunnlag av det fremstår den imidlertid med noe urea Den komparative metoden er foreliggende materialet. listiske ambisjoner når den basert på en bokens store styrke. Hvert land blir Når så mye er sagt, skal det også kom enkel kausal modell ønsker å forklare beskrevet i hovedsak ut fra de samme mente res at det i bokas oppsum me rings sammenhengen mellom strukturelle faktorer, og kapitlene er bygget opp kapit tel er noen vikti ge obser vasjo ner. En forhold, innovasjonsaktivitet og øko etter samme struktur. I tillegg er det av dem er at nasjo nale inno vasjons sy ste nomisk utvikling i de enkelte land. et omfattende vedlegg med statis tikk mer ikke ser ut til å konverge re, men de og indikatorer som gir et meget godt enkelte land har utvik let distink te roller Olav R. Spilling er ansatt ved NIFU STEP. Notabene 27 Forskningspolitikk 4/2008
Forskerstøtte til Barack avtaler gikk kraftig ned. Rapporten for midlene til Innovasjon Norge som 2007 gjenspeiler en sterk konsentrasjon går til innovasjon, melder Abelia, som Obama av teknologioverføringsaktivitetene i mener at konklusjonene er i samsvar 61 nobelprisvinnere støttet Barack noen få organi sasjoner. med en evaluering som de selv har Obamas kandi datur til presidentvervet utført. For øvrig skrives det i Innova i USA. Dette er den største oppslut sjonsmeldingen at Innovasjon Norge ningen blant nobelprisvinnere for en og SIVA skal evalueres. presidentkandidat noensinne; John Kerry hadde støtte fra 48. Bak støtten Tilstandsrapport fra finner vi skuffelse over Bush-administ Walløe-utvalget rasjonens satsing på grunnforskning, begrensninger på stamcelleforsk Professor Lars Walløe har ledet et Innovasjonsmeldingen ning og vridning av forskningsmidler utvalg som på oppdrag fra Vitenskaps er kommet mot militær FoU og energiforskning. akademiet laget en tilstandsrapport Samtidig går det frem av intervjuer på for norsk forskning. Rapporten «Evne Fredag 5. desember la nærings- og han nettstedet forskning.no at mange er i til forskning – norsk forskning sett delsminister Sylvia Brustad fram stor tvil om Obama vil klare å gjennomfø innenfra» ble lagt fram på et møte tingsmeldingen om innovasjon som re økt satsing på føde ral forskning i en 20. november. Rapporten inneholder har vært lenge i smeltedigelen. Viktige økonomisk krise tid. relativt få henvisninger til litteratur og temaer er forskning i nærings livet og legger vekt på å gå gjennom en del in samspill mellom næringsliv og offent dikatorer som kan si noe om hvordan lige forskningsmiljøer, innovasjon i det står til med forskningen i Norge. I offentlig sektor, utdanning, kompetan tillegg kommer den med flere kon se og entreprenørskap, satsing på små krete forslag om hva som skal til for og mellomstore bedrifter og på design. å styrke forskningssektoren. Naturlig Bakteppet er økonomisk globalisering, nok er det økte bevilgninger til grunn miljøproblemer og endringer som set forskning som settes aller øverst, men ter velferdsstaten under press. Analyser rapporten har likevel maktet å reise og kommentarer kommer i neste num en viktig debatt om fordelingen av mer av Forskningspolitikk. forskningsmidler i det norske systemet. Den dokumenterer på mange måter at Hele meldingen kan leses på og lastes omfattende satsing på sentre for frem ned fra NHDs nettsider: ragende forskning og andre tiltak som www.nhd.dep.no innebærer en ressurskonsentrasjon, kan ha hatt uheldige konsekvenser for systemet som helhet. Dette nye «klasse skillet» i forskningssystemet vil ventelig bli et sentralt tema i den kommende Barack Obama. Foto: Scanpix. forskningsmeldingen.
Inntekter av kommer Kritikk av Innovasjon sialisering i Danmark Norge Forsknings- og innovationsstyrelsen i Riksrevisjonen har nylig evaluert i hvor Danmark og Det Nationale Netværk stor grad Innovasjon Norges arbeid for Teknologioverførsel utarbeider bidrar til å fremme kunnskapsinten årlig statistikk om kommersialisering sivt nærings liv. Evalueringen er meget av forskningsresul tater. Et hovedfunn i kritisk og peker blant annet på at halv 2007-rapporten er at lisensinntektene parten av Innovasjon Norges prosjekt – 37,8 millioner DKK – overstiger ut støtte går til prosjekter som registreres giftene relatert til kommersialisering av som innovative. Flere av de øvrige forskningsresultater med 3,4 millioner. prosjek tene har dessuten en liten grad Lisensinntektene økte med 30 prosent av innovasjon, hvilket innebærer at det fra 2006, mens antall inngåt te lisens er en meget begrenset del av de totale forskningsp o l i t i k k Returadresse: NIFU STEP Wergelandsveien 7, N-0167 Oslo B-blad Husk adresseforandring: [email protected]
Kvinnene på full fart inn i forskningen ved helseforetakene
Er en av mannsbastionene i norsk forskning i ferd med å falle? Kvinneandelen var 31 prosent blant leger som deltok i FoU ved helseforetak med universitetsklinikk funksjoner i 2007. Samtidig var halvparten av helseforetakslønnede forskere og hele 2 av 3 forskerrekrutter kvinner, og andelen ser ut til å være økende i alle kategorier. Kvinnene er dermed på full fart inn i forskningen ved disse institusjonene.
He b e Gu n n e s o g Ol e Wiig halvparten av det vitenskapelige andelen kvinner noe høyere, 29 personalet innen for medisin og prosent, mens den for øvrige leger var Tall fra NIFU STEPs Forskerpersonal- helsefag ved universitetene kvinner. 44 prosent. Halvparten av forskerne register viser at i overkant av 2000 Den laveste kvinneandelen finner vi utenom legestillinger var kvinner. personer i forsker-, rekrutterings- eller blant avdelingsoverlegene – 18 prosent. Mens det fortsatt er en klar overvekt av legestilling deltok i FoU ved helse fore Det var ett prosent poeng lavere enn menn blant FoU-personale i legestillin tak med universitetsklinikkfunksjoner i kvinneandelen blant professorene ger, er det imidlertid grunn til å merke 2007. Av disse var 770, eller 39 prosent, innenfor medisin og helsefag ved seg at 2 av 3 stipendiater og postdokto kvinner. Til sammenligning var over universitetene. Blant overlegene var rer i 2007 var kvinner. Antall kvinner som deltok i FoU ved helseforetak med universitetsklinikk Kvinneandel blant personale som deltok i FoU ved helseforetak med universitetsklinikkfunk- funksjoner, økte med 33 prosent fra sjoner etter stilling i 2005 og 2007. 2005 til 2007. Dermed økte kvinnean delen med 6 prosentpoeng, dvs. fra 33 til 39 prosent. Andelen økte i alle stil lingskategorier (jf. figuren), men mest blant stipendiater og postdoktorer (10 prosentpoeng), hvor det var flere kvin ner enn menn allerede i 2005. Fortsatt er det imidlertid slik at ho vedtyngden av FoU-personalet er leger og kvinneandelen synker med økende stillingsnivå. Så tross kvinnedominans på rekrutteringssiden og økende kvin neandeler i alle stillingsgrupper vil det fortsatt kunne ta noe tid før det blir like mange kvinner som menn blant over leger og avdelingsoverleger som deltar i FoU.
Kilde: NIFU STEP/Forskerpersonalregisteret. Hebe Gunnes og Ole Wiig er ansatt ved NIFU STEP.