2|2014 neitileu.no

Standpunkt Nei til EUs skriftserie vett «Det jeg primært mener Stortinget Nr. 2 • April 2014 • Kr 50,- må gjøre, er å slutte med denne STRATEGIUTVALET: praksisen. Den henger ikke på KNAKER DET I EU-PARLAMENTSVALET: NYTT GRATIS VETTHEFTEgreip, og særlig i et I år AVISA:der vi feirer KONSTITUSJONEN? grunnloven er det pinlig å holde EU, EØS og grunnlovens grenser fast ved en så uholdbar tolkning.» Eirik Holmøyvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen Om Stortingets suverenitetsavståelser med alminnelig flertall, – Uroa over Korleis skal Går EØS ut over 2-2014 uten å følge grunnlovens § 93 KNAKER DET I KONSTITUSJONEN? DET KNAKER

EØS OG GRUNNLOVEN Den skrittvise avgivelsen av suverenitet til EU via framgangen til vi vinne EØS-avtalen truer demokrati og nasjonalt selvstyre. I strid med grunnlovens grensene § 93satt har Stortinget i flere saker avgitt suverenitet av til EU-/EØS-organer med alminnelig flertallsvedtak. Dermed kan disse organene bøtelegge og kontrollere borgere og bedrifter i Norge. Har EØS-avtalen blitt så omfattende og griper inn i det norske samfunnet på så mange områder at den overskrider grunnlovens grenser? ytre høgre EØS-kampen? § 93 OG EU-MEDLEMSKAP Stortinget skal igjen behandle et forslag om Grunnloven?å endre grunnlovens § 93 slik at man lettere kan avgi suverenitet og melde Norge inn i EU. Samtidig ser vi at EUs overnasjonalitet i en rekke saker kommer i konflikt med medlemslandenes grunnlover. Hva er de konstitusjonelle Side 4-5 Side 14-15 spillereglene i EU-saken, og kan Norge bli EU-medlem uten grunnlovsendring?Side 12 1814 + 1994 200-års jubileet for grunnloven av 1814 og 20-års jubileet for folkeflertallets nei til EU-medlemskap i 1994 står på de samme to bærebjelkene: ja til folkestyre og ja til nasjonal suverenitet. Denne utgaven av skriftserien inngår i Nei til EUs markering av dobbeltjubileet.

INTERPRESS NORGE 24 RETURUKE RETURUKE JUBILEUMEU FOR I KRISE 1814 OG 1994:neitileu.no neitileu.no Nei til EU reiser Noreg rundt • På kryss og tvers i Noreg. I jubileumsåret legg Nei til EU ut på vegen med to festpynta bilar.

• Målet er å besøka flest mogleg stader for å feira folkestyret!

Side 10-11

Redaksjon avsluttet: 23.3.2014 B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 25. årgang. Opplag: 25 000 | 2 | leder Standpunkt | 2-2014

Jeg velger å senke skuldrene. Det er langt ,, fram før Nei til EU klarer å ødelegge festen Stortingspresident og leder for hovedkomiteen for grunnlovsjubileet, Olemic Thommesen (H), kommenterer Nei til EUs planer om å feire jubile- ene i 2014. Klassekampen 3. februar.

Av Heming Olaussen, leder i Nei til EU Tegning Pål Hansen, alias UKRUT.no Et EU uten Norge – et Norge uten EU?

Slik EU utvikler seg, kan det godt euromasta» som Angela Merkel og hende at Norge aldri blir innlemmet daværende president Nicolas Sarkozy i Den europeiske union. Får Merkel, så tydelig uttrykte seg i begynnelsen av Hollande, Barroso og Viviane Reading euro-krisa. gjennomslag for sine visjoner om en Dette er tragisk. 26 millioner ar- europeisk føderalstat – United States beidsløse, økende fattigdom, økende of Europe – våger jeg den påstand at sosiale forskjeller, sosial uro og en ty- Norge for alltid vil bli stående som en delig høyreekstremisme skaper ingen suveren og sjølstendig stat i Europa. gjennomtenking i Brussel eller Berlin. Det norske folk vil rett og slett ikke Svaret er gitt, uansett. Håpet ligger akseptere en så massiv oppgivelse av i partier som det greske Syriza, i den nasjonal suverenitet og folkestyre. europeiske faglige kampen, i NGOer Ikke en gang EU-tilhengere i AP eller og folkelige protester, i internasjonal i Høyre støtter en slik utvikling, kun solidaritet som overskrider maktpoliti- frelste EU-svermere i Unge Venstre, kernes blindhet og døvhet, enten den er Europeisk Ungdom og lederen av konservativ eller sosialdemokratisk. Europabevegelsen. Standpunktet er to- talt marginalisert i norsk politikk. I denne situasjonen mener jeg at Det henger også nært sammen Norge bør slutte å applaudere makta med karakteren av norsk, folkelig og vende øret til hva folk har å si. Også EU-motstand. Det har vært et klart i Norge har vi tonedøve politikere, som nei-flertall i Norge i ni år. Lenge før ikke er representative for sitt folk i EU- krisa satte inn i EU. Krisa har nok gitt og EØS-spørsmålet. Det er et politisk noen ekstra prosenter, og disse nye paradoks at ja-sida har flere stortings- EU-motstanderne (særlig høyrevel- representanter enn nei-sida, når 70 gere?) er kanskje mer labile og situa- prosent av folket sier nei til EU. Likeså sjonsbestemte. Men noen innlemmelse at 80 prosent av stortingsrepresentan- av Norge i en føderalstat tror jeg de tene er EØS-tilhengere når målinger bestemt vil motsette seg. Kjerna i norsk viser et helt annet bilde, og et klart EU-motstand handler nettopp om flertall mener EU har for mye makt i «arven fra 1814»: Vi vil bestemme sjøl Norge. her i landet – ikke fjernstyres fra en ho- Nå kommer det nye slag, om post- vedstad utenlands, enten denne heter direktivet, EUs håndhevingsdirektiv, Stockholm, København eller Brussel om anskaffelsesdirektivet, diffe- (eller Berlin). rensiert arbeidsgiveravgift, «EØS- kontingent», om jernbanepakke IV, EU står foran et veiskille. Foran val- datalagringsdirektivet og mange flere. get til Europaparlamentet i mai er det Transportarbeiderforbundet vil at ventet en offensiv fra føderalistene, EØS-avtalen skal sies opp. Nei til EU anført ideologisk av blant annet De krever i tillegg en offentlig utredning av Grønnes tidligere tyske utenriksmi- alternativer til EØS, og tar debatten om nister Joschka Fischer. Svaret på alle Blir Norge noengang medlem av EU? ei folkeavstemming om EØS. Vi vil bi- Europas problemer er mer EU – et dra med folkeopplysning og kunnskap. USE. Mot dette står nasjonale krefter i Vi sier ja til samarbeid og samhandel mange land, fra venstre og høyre fløy, med EU, men nei til sjøloppgivelse. Vi med krav om det motsatte: Mindre EU, minnes Finn Gustavsens herostratisk mer makt tilbake til nasjonalstatene. grunnleggende er likevel den sterke valgdeltakelse forrige gang), noe som berømte definisjon på en politiker: Vi ser det særlig i Storbritannia, men EU-skepsisen som er til stede blant propagandistisk vil bli utlagt som et «Den eneste personen som kan stå opp- også i Nederland, Frankrike, Danmark, folket i mange land i EU, noe som vi- styrket demokrati i EU. Å lytte til den reist uten ryggrad». Vi vil ha politikere Finland med flere. Noen av disse kref- ser seg i de meningsmålinger som er folkelige EU-skepsisen er imidlertid som lytter til sitt eget folk, retter ryg- tene er brunflekka, noe som gjør at presentert. Paradoksalt nok kan den EU-elitene lite villige til. Det er full, gen og står opp mot Brussel, med krav norske og nordiske nei-organisasjoner sterke EU-skepsisen føre til økt opp- eller noen ganger halv, fart framover. om respekt for Norges interesser. Da ikke har noe med dem å gjøre. Det slutning om dette valget (fra 43 prosent Kursen er lagt. «Vi har bundet oss til må EØS-avtalen avvikles.

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. E-post: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030

Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Opplag: 25 000 Medlemskap i Nei til EU Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og Redaktør: Sindre Humberset Post- og besøksadresse: Storgata 32, koster 350,– kroner pr. år, og kan informasjon. Budskapet i annonser og istikk Layout: Eivind Formoe 0184 Oslo betales inn til kontonummer står for annonsørens regning og trenger ikke Redaksjon: Hildegunn Gjengedal, Marianne Kontakt oss: [email protected] 7874 05 01517. være sammenfallende med Nei til EUs syn. Granheim Trøyflat og Dag Seierstad. Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk Redaksjonen avsluttet: 23.3.2014. kommentarkommentar | 3| 3

,, Arbeidslivet i EU har vært i krise i over tretti år.

Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Fagbevegelsen!

skremmer om markedsadgang. «Tusener av tapte arbeidsplasser i Norge og nye milliardinvesteringer ut av landet. Det er forskjellen for Norsk Hydro mellom et norsk nei eller ja til EU. EØS-avtalen blir null verdt», fastslo generaldirektør Erik Myklebust i Hydro 26. september 1994. foto: hydro Frihandel med EU Evig arbeidsledighetskø. Det var tidlig på 1970-tallet arbeidslivet i EU første gang gikk av sporet. Fram til 1985 vokste arbeidsløsheten i EU fra år til år i tolv år. også uten EØS-avtalen illustrasjonsfoto: le haricot/flicr

våren 1972 raste den første debat- den virkelige verden. Mange tror at EØS ten om handelsavtalen. EEC hadde da mange tror at eøs er avgjørende for er avgjørende for markedsadgangen til EU-krisai alle år krevd inn toll på mange av våre ,,førmarkedsadgangen krisa til eu. dette er ikke EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av viktigste eksportvarer, som aluminium EØS ville den tidligere handelsavtalen Mestepartenog andre metaller, av arbeidsløsheten papir og fisk. Nei-i konjunktureneriktig. snudde. Noe ved slikt bortfallhadde mens av det indreeøs markedet ville denkom på plass. tokmed til å EUsynke tre ogi kraft kom i såsamsvar vidt under med be- EUsiden kom økonomer ikke med strevdekrisa i 2008 med –å menoverbe - aldri skjedd før – så langt tilbake som Aldri hadde arbeidsløsheten i EU 12 millionerstemmelsene i eurosonen. i § 120 i avtalen. Det var Norgeogså medvise det opinionen indre markedet om at toll ikke på langt det fins statistikktidligere om slikt. handelsavtalenvært så høy som med i 1993, eu det årettre da idet talletville på kunne arbeidsløse selge sine i 2007, varer året uten før tollfi- og nær var så alvorlige hindringer for ek- Fra 1973 til 1985 gikk tallet på ar- indre markedets velsignelser skulle ha nanskrisaandre handelshindringer skylte inn over Europa. akkurat Nå som er kraft Femsporten år ut vår i krisa som erja-siden Europa ville eneste ha det til. beidsplasser ned med tre millioner i de slått ut i full blomst. Da var det nesten detfør.» mer enn(20.11.2003) 19 millioner arbeidsløse i større Så region kom hjelpen i verden utenfra. hvor arbeids EFTA-- seksfolkeavstemningen. land som da var medlemmer Generaldirektør av 14 Myklebust,millioner arbeidsløse fast: «Tusener i de landav tapte som ar - eurosonen Frihandelsavtalen – etter offisielle av 1973 tall. er ikke løshetenstatene ikke Sverige, avtar. Finland Mediene og Østerrikehar etter EUJohan – til tross B. Holte for økende i Hydro befolkning, slo fast i etterbeidsplasser hvert skulle i Norge bli medlem og nye av milliardin euro- - Isagt tillegg opp. kommer Det fastslås alle dei EØS-avtalen som skjules at hverthadde oppdaga ikke søkt denne medlemskap arbeidsløsheten slik størreStavanger ungdomskull Aftenblad og 19.at stadig september flere 1972, sonen.vesteringer ut av landet. Det er forskjel- i hjemmenehvis vi går og ut i avtrygdesystemene, EØS, er det frihandels alle - ogStorbritannia, overgår hverandre Irland, med Danmark skildringer og kvinnerseks dager ville førut i folkeavstemningenarbeidslivet. under len for Norsk Hydro mellom et norsk de avtalensom ikke som må gjelder regnes – som modifisert arbeids- med somNorge knytter hadde arbeidsløsheten gjort. I stedet tilhadde den de overskriften: I 1986 vedtok «IngenEU det petrokjemiskstore prosjektet in- Utsiktenenei eller jatil til å EU.få redusert EØS-avtalen denne blir null løse,de bare endringene som noen som «utafor er kommet arbeids gjennom- krisavinteren som herjer 1972 forhandlet mange EU-land. seg fram Men til meddustri det «indreutenfor markedet» EF.» – 300 lov- arbeidsløshetenverdt.» var ikke lyse. EU- livet»:WTO-regelverket kvinner som søker etter ly 1995. som Dette helt re- arbeidslivethandelsavtaler i EU harmed vært EEC. i kriseDisse i hanover- regler «En som handelsavtale skulle fjerne vil alle sette handels bom- for Kommisjonen var i 1993 ytterst pes- ellergelverket delvis hjemmeværende, sikrer at frihandelen uføre med- EU trettidelsavtalene år. fjernet det som var av toll hindringerdet, sier direktør innad i EU.Holte». I alle sektorer simistisk:i den eøs «Selv-debatten om historisk vi nå høye går inn jobb i, -er trygdede,vil fortsette førtidspensjonerte som før selv om helt EU ned skulle og «EUs andre medlemsland handelshindringer prøver i påalt handefor - og bransjer Så gikk skulle det som konkurransen det gikk: Korvald- slip- skapingstalldet viktig åskulle få fram gjenopprettes, at det ikke har vil vært i 50-årsalderengå til det skritt uten å si håp opp om frihandelsavta jobb på et - mangelen med tilfeller industrivarer å underby mellom hverandre EEC og pesregjeringen fri og bringe tok EU opp ut forhandlinger av ti års stag- med arbeidsløshetentoll på industrivarer bare synke mellom langsomt Norge og arbeidsmarkedlen. der 19 millioner «mer medde lavesttre EFTA-statene. mulig lønn, de mest fleksi- nasjon.EEC etterKonkurransen folkeavstemningen på markedene og fikk hvisEU ikke på overfundamentale tredve år. Frihandelsavtalenendringer fin- arbeidsløse» Men direktørene står foran kan i køen. vi stole på: De ble arbeidsforhold, de svakeste arbei- skulleforbausende få de arbeidsløse raskt forhandlet tilbake i fram arbeid. en nertrådte sted ii EU-økonomiene kraft i juli 1973, og og tollsatsene arbeids- Detvil, sommeste papegøyer, av denne fortellearbeidsløsheten oss at mar - derrettighetene,folkebevegelsen den sats laveste etpå sosiale at en slik avtale Overalt som i EU langt skulle på detvei varindre en mar blåkopi- av markedene.»mellom Norge (Employment og EU ble trappet in Europe, ned til skyldeskedsadgangen ikke den krisa er i fare som om brøt vi innfår ut av beskyttelsenhandelsavtale og denville laveste Norge profittbeogså kunne- kedetavtalene «sikre som alle Sverige EU-land og markeds Finland -hadde 1993)null i løpet av en kort overgangsperiode. overEØS. Europa Men fradet USA er ikke høsten tollfriheten 2008. de er skatningen.»forhandle seg til – dersom det ble nei- adgang»fått. til det store vesteuropeiske Den Næringsmiddelindustrien viktigste endringen som var kom, det Minstredde halvparten for å miste. av Denarbeidsløsheten vet de er trygg flertall Så krast vedble folkeavstemningensituasjonen i EU beskre i septem- - markedet. Et halvt Det år var etter akkurat folkeavstemningen det som ble vareneste valutaunionen, unntaket. vedtattDet har i værtMaastricht toll på be-skyldesogså utenforden perspektivløse EØS. Det de konkurran er redde for- å vet i mars 2006 – to år før krisa slo problemet. Alle EU-land skulle innen 1. i desember 1991 og godkjent av alle sen i arbeidslivet som EU presser fram. ber 1972. Det ble hardnakket benektet var stemningen i Hydro en helt annen. arbeidede landbruksvarer (etter norsk miste, er den overmakten EØS gir dem Standpunkt til – i en fellesuttalelse fra tre viktige januar 1993 sikres markedsadgang hos EU-regjeringen i løpet av 1992. Fram EØS-avtalen slipper denne den slags av ja-siden med to typer argumenter: 20. mars 1973 var overskriften i avisen ønske) og på en del fiskeprodukter (etter rundt om på arbeidsplassene. kommentar 3 2008-1 deler For av det første:organiserte Det var Europa, ingen fragrunn til alleVarden: andre. «Telemark inn i oljeeventyret til EUs1997 ønske).bidro dette Men vedtaket på alle andre til å økeindustri ar- - konkurranse løs også i Norge. Euro-LO,å tro at EEC fra Social ville gå Platform med på som noen er han en- med EU-kommisjonen Hydros milliardplaner oppsummerte på Rafnes.» beidsløshetenprodukter og i EU på allefordi råvarer så mange var landdet full paraplyorganisasjondelsavtale med Norge, for organisasjonersærlig ikke hvis resultatetDa sa den slik: samme «Jobbtryggheten generaldirektør har av- måttetollfrihet stramme og ingen inn budsjettene kvotebegrensninger sine for – FOLK FLEST ER MER EU-KRITISK ENN JOURNALISTENE innenvi stemte sosialsektoren nei i september. fra hele Europa og tattJohan i så godt B. Holte: som alle «Et sektorer nytt Hydro-eventyr av øko- å kunnepå handelen tas opp mellom som medlem Norge avog valuEU lenge- fra EEB, For det som andre: er en Dettilsvarende var i hvert paraply fall in-- nomiener under og selvutvikling svært i store,Grenland. etablerte Henimot taunionen.før EØS bleDet til. krevdes at ingen land Etter snart 12 år som medlem i EU fortsetter Forskjellen når det gjelder journalistenes og all- organisasjongen grunn tilfor å europeisketro at vi ville miljøorga få en avtale- selskapen milliard finner tenkes det nå investert vanskelig, i petrokje om ikke- kunne ha større budsjettunderskudd kløften mellom EU-vennlige journalister og den mennhetens innstilling overfor EU er meget stor. nisasjoner.som var like gunstig for eksportnærin- umulig,misk industri å garantere på Rafnes.» stabile ansettel Ingen journa- - enneøs tre-tilhengeren prosent av brutto Hallvard nasjonalpro bakke, - mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en un- 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho- gene våre som de avtalene som Sverige, sesforhold.»list spurte: (Employment «Men du sa jo in for Europe, et halvt år duktetleder (BNP) for Sosialdemokrater og ikke større statsgjeld mot EU dersøkelse som Kent Asp – professor i journalis- vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent DetFinland var tidlig og Østerrike på 1970-tallet hadde fått. arbeids- 1993)sia at handelsavtalen ville sette bom for enn(SME) 60 prosent i 1994, av sa BNP. det slik i en artikkel i tikk ved Gøteborgs universitet – har gjennom- sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at livet i EU første gang gikk av sporet. petrokjemi Det indre markedet i Norge?» ble – også i IDagsavisen 1992 var det i 2003: ingen «Betydningen EF-land som av ført. Asp mener at det svenske journalistkorp- de ikke har noen bestemt oppfatning. Tilsvarende Frami eksportbedrift til 1985 vokste etterarbeidsløsheten eksportbe- Norge Så – gikk møtt det med 21 år,hurrarop og Hydro for haddede fem fått oppfylteEØS-avtalen disse krava. er meget Nesten sterkt alle overdrevet. land set har en klart mer positiv innstilling til Sveriges tall for allmennheten var ved samme tidspunkt i EUdrift fra sendte år til år direktørene i tolv år. Den personlige vokste millionerny generaldirektør. nye arbeidsplassene 26. september som 1994 somAt ville vi uten bli meddenne i valutaunionen, avtalen ville ‘spille måt - Dagdag Seierstad seierstad EU-medlemskap enn hva det svenske folket har. 40, 37 og 23 prosent. brått og sterkt ved hver lavkonjunk- skulle bli skapt. I stedet gikk tallet på te derfor drive kuttpolitikk i flere år. Dag Seierstad brev til alle ansatte om at arbeidsplas- – to måneder før folkeavstemningen hasard med norske arbeidsplasser’, slik Varamedlemvaramedlem til styrettil styret i Nei i Nei til EUtil eu tursen – og var fortsatte i fare dersom å vokse det også ble nårnei ved arbeidsplasser– slo den nye ned generaldirektøren med fire millioner Erik Detdet var har først vært i 1998 hevdet, at arbeidsløsheten har intet grunnlag Varamedlem i til styret i Nei til EU Bør FAFO utrede?

«Hvis tjenestedirektivet blir ved- tatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen 16.2.06

«Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten 22.11.06

Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: – Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. FOTO: FAFO | MONTASJE: EIVIND FORMOE

Regjeringen har endelig bestemt seg for troverdighet som uavhengig forsknings- De kan komme hit som ansatte i et kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar- å få utreda konsekvensene av å ta EUs tje- instans i spørsmålet om tjenestedirekti- utenlandsk selskap (eierne kan godt beidstakere faktisk har – også der hvor ta- nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed føl- vet. være norske) som har fått et arbeidsopp- riffavtalene er allmenngjort. Det opereres ger en opp vedtaket til LOs representant- drag i Norge. Dette er det som kalles «ut- både med doble og tredoble lønnsslip- skap fra februar : «LO krever at Regje- FAFOs folk har gang på gang avvist at stasjonerte» arbeidstakere. per for å føre både norske myndigheter og ringen foretar en grundig konsekvensanaly- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- De kan etablere seg som sjølstendige hjemlige skattemyndigheter bak lyset. se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut- næringsdrivende i Norge ved å opprette I høringsnotatet til Næringsdepar- få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet enkeltmannsforetak – i byggebransjen tementet i forbindelse med tiltakspakka spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dum- fra februar . Men i juni  la Mi- kalt kontraktører. mot sosial dumping står det «Det avdek- ping samt mulighetene for å løse samfunns- nisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl- Og de kan jobbe svart. kes stadig tilfeller av brudd på bestemmel- messige oppgaver gjennom offentlig sektor.» dige ord: Det står nå at direktivet ikke ser i allmenngjøringsforskriftene overfor Så seint som i juni var budskapet fra griper ikke inn mot «nasjonal rett som re- Statistikkene er ufullstendige, men utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble den politiske ledelsen i Næringsdeparte- spekterer fellesskapsretten». foreløpig ser det ut til at det innen bygg sett kontrakter med ulike lønnsbestemmel- mentet at en slik konsekvensanalyse var Det kan bety at nasjonal arbeidsrett og industri er flere som er utstasjonert ser hvorav den som faktisk benyttes mellom departementet i stand til å gjøre på egen må vike for EUs konkurranseregler og enn dem som er direkte ansatt i norsk partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter hånd. Det sporet er nå oppgitt. andre regler som skal sikre den frie fly- selskap. eller det foreligger falske kontrakter. ( …) ten på det indre markedet. Om den må Utstasjonerte arbeidstakere kan bare Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg Neste spørsmål er: Hvem skal utre- vike, vil i siste instans bli avgjort av EF- sikres «norsk lønn» ved å allmenngjøre positivt, men heller går i uønsket retning.» de? Både SV og Senterpartiet har krevd domstolen. tariffavtalen. Men i privat sektor dekker Vil ikke tjenestedirektivet forsterke utredninger fra uavhengige forsknings- Før sluttbehandlingen av direkti- tariffavtaler bare  prosent av arbeids- disse tendensene, et direktiv som skal miljøer. I det ligger det at jobben bør gis vet høsten  prøvde Euro-LO derfor takerne. Avtaledekningen er særlig lav i gjør det enklere å yte tjenester på tvers til forskere som ikke allerede har låst seg å få inn noen presiseringer av «vital be- de delene av arbeidslivet der mange inn- av grensene i EU- og EØS-området? til en bestemt konklusjon – og at det er tydning» som kunne gjøre det helt klart vandrere jobber. en fordel om konsekvensene for norsk at arbeidsretten lå helt utafor direkti- FAFO-rapporten fastslår at kortva- arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og vet. Det var sosialdemokratene i EU-par- I FAFO-rapporten «Grenseløst ar- rig tjenestemobilitet «har blitt den domi- fra ulike forskningsmiljøer. lamentet innstilt på å følge opp, men ga beidsliv?» (november ) står det: nerende formen for arbeidsmobilitet» i sen- Førstevalget til Arbeiderpartiet er opp da de fikk klar beskjed, både fra høy- «Det er derfor en risiko for at det kan vokse trale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra derimot ganske sikkert forskningsstif- reflertallet i parlamentet og fra EU-kom- fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av mange europeiske land viser at nettopp den- telsen FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en misjonen, om at alt de hadde oppnådd arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er av- ne typen flyktig tjenestemobilitet er den utredning som konkluderer slik FAFO gjennom kompromisset i februar  taleregulert. Det gjelder blant annet jord- vanskeligste å kontrollere, og dermed er den for lengst har konkludert: Tjenestedirek- ville ryke dersom det ble foreslått nye bruksarbeid, deler av hotell- og restaurant- mobilitetsformen som er mest utsatt for lav- tivet er helt uproblematisk for norsk ar- endringer. bransjen, reingjøringsbransjen og enkelte lønnskonkurranse, omgåelse av lov og avta- beidsliv. Det er en konklusjon som fors- Arbeidsinnvandrere kan komme til deler av byggenæringen.» (s. ). Tjeneste- leverk og unndragelse av skatt og avgifter.» kningssjef Jon Erik Dølvik og andre fra Norge på fire måter: direktivet vil kunne forsterke denne ut- (s. ) FAFO ettertrykkelig har stått fram med De kan søke arbeid i Norge hos en viklingen. Er det en seier for fagbevegel- Men et tjenestedirektiv som nettopp både i media og på debattmøter innad i norsk arbeidsgiver på individuelt grunn- sen? fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen lag. Det har også vist seg svært vanskelig å FAFO-forskerne ingen ting imot. | 4 | nyheter Standpunkt | 2-2014

STOR SPENNING FØR EU-PARLAMENTSVALET 22.-25. MAI: Framgang for EU-motstandarar både på venstre og høgre fløy EU-parlamentsvalet i mai er det mest spennande nokon gong. Veksande EU- motstand gjer at dei etablerte partia slit, og ytre høgre og venstre har framgang. Den tverrpolitiske Folkebevægelsen mod EU ligg også an til eit kjempeval.

Valdeltakinga har gått ned for kjem, men derimot problem kvart val til EU-parlamentet, og som her er. Og dei er jo van- i 2009 deltok berre 43 prosent i skelege å springe frå, sjølv om valet. Meiningsmålingar kan no EU-tilhengarane forsøker. tyde på at den store spenninga omkring valet kan føre til at Ytterfløyene går fram valdeltakinga vert høgre denne For første gang vert det no laga gongen. meiningsmålingar som viser resultat for alle 28 EU-landa. Framgang for Pollwatch Europe sine målingar Folkebevægelsen er samansette av resultat frå Rina Ronja Kari er førstekandi- alle medlemslanda. Målinga dat for danske Folkebevægelsen frå mars viser no stor framgang mod EU til EU-parlaments­ både for ytste venstre og ytste valet. Allereie i februar tok høgre fløy. Felles for begge fløy- ho over i EU-parlamentet ene er at dei er kritiske til ut- for Søren Søndergaard. No viklinga i EU. Dei tradisjonelle viser meiningsmålingane at partia i midten, sosialdemokra- Folke­bevægelsen ligg an til tane, konservative og liberale å gjere eit svært godt val. Ei parti går tilbake eller står i ro. undersøking offentleggjort av Den konservative gruppa, som i Jyllandsposten 20. mars viser dag er størst, går kraftig tilbake at Folkebevægelsen får ni pro- i målinga og blir forbigått av den sent av røystene. I 2009 fekk sosialdemokratiske gruppa, som Folkebevægelsen 7,2 prosent, har ein liten framgang. som også var ein klar framgang Venstresidegruppa (EUL/ frå tidlegare. NGL) går fram frå 35 sete til – Kva er dei viktigaste sakene 67 sete og går forbi den libe- for Folkebevægelsen i dette valet? rale gruppa. Dei Grøne har også – Først og fremst spørsmålet framgang i målinga. om velferd. I Danmark opple- På den andre sida så viser ver vi at EU legg eit svært stort målinga at EFD-gruppa, der press på velferdssamfunnet mellom andre britiske UKIP og vårt. Vi ser det når det hand- italienske Lega Nord er med, lar om kva sosiale ytinga ein held seg på same nivå. EU- skal få, og kven som skal få dei. parlamentsmedlemene utan Her krev EU at Folketinget i gruppe ser ut til å gå fram frå stor grad gjer om på korleis re- 32 til 91 sete. Disse er stort sett glane er i dag. Samtidig krev langt ute på ytre høgre fløy. EU privatiseringar av mange I november vart det kjent at av velferdsoppgåvene våre, til nederlandske Geert Wilders dømes heimehjelp. Det er eit og franske Marine Le Pen vil stort problem og mange dan- danne ei gruppe for disse med- skar er svært frustrerte over lemene. Går mot framgang for EU-motstandarar. Rina Ronja Kari er ny førstekandidat for den danske Folkebevægelsen mod EU, som ser ut til å gjere eit svært godt val i EU-parlamentsvalet i mai. Ho er uroa over at også EU-motstandarar frå ytre høgre ser det. Difor er det også noko som – I dag er starten på frigje- ut til å gå sterkt fram i valet. foto: niels sigaard vi vil fokusere på, fortel Rina ringa frå den europeiske eliten, Ronja Kari til Standpunkt. monsteret i Brussel, sa Wilders – Ut frå meiningsmålingane på ei pressekonferanse i følgje midtpartia nektar å innsjå pro- punkt, men på den andre sida medlems­landa, og i Danmark ser Folkebevægelsen ut til å få EUObserver 14. november. blema, seier ho. er det ganske viktig. Vi kan har tenketanken NyAgenda framgang i valet. Kva har de – Vi vil sjølv avgjere korleis – Når folk opplever pro- fungere som vakthund og rope spurt danskane om dei heller gjort for å få det til? vi kontrollerer grensene våre, blema, men politikarane deira opp når EU til dømes tek til seg vil ha eit nordisk forbund i eit – Ein del av framgangen trur pengane våre, økonomien vår ikkje anerkjenner dei så er det meir makt, og vi kan sørge for å fleksibelt samarbeid med EU, i eg skuldast at der er ein generelt og valutaen vår, sa Wilders. ikkje rart at dei søker ut til ytste stille alle dei kritiske spørsmåla. staden for full medlemskap. Eit veksande motstand mot EU. Ut høgrefløya. Vår oppgåve er å gje Samtidig kan vi bruke plassen markant fleirtal på 47 prosent over det har vi vorte betre til å Uroa over ytre høgre ein god og fornuftig systemkri- til å gje oppbakking til folkelege vil ha eit nordisk forbund og vere synlege i det daglege, og til Rina Ronja Kari er uroa over at tikk av EU, og dermed sørge for protestar. berre 28 prosent vil framleis ha å kome med klare alternativ. ytre høgre ser ut til å gå fram at folk blir støtta i at der er pro- I det daglege arbeider vi full EU-medlemskap. – Vi ser at fleire kontroversi- i valet. blem, men at det ikkje er enkelte dessutan på å avbøte dei ver- – Målinga viser at danskane elle EU-saker dukkar opp i dansk – Eg er uroa over at den ytste grupper si skuld. ste konsekvensane av EU- si haldning til EU avheng av politikk. Kva er grunnen til det? høgrefløya ser ut til å få eit godt – Kva meining har det å velje medlemskapen. kva alternativ til EU som vert – Det skuldast at problema resultat. Framgangen skuldast EU-motstandarar inn i EU- presentert. Eit nordisk forbund med EU veks. Vi diskuterer ik- jo især at folk opplever store parlamentet? Kva kan de oppnå? Nordisk samarbeid vert støtta av eit markant fleir- kje lenger problem som kanskje problem med EU og at dei store – Det er vanskeleg på nokre Tilliten til unionen går ned i tal av danskane og det burde nyheter | 5

STOR SPENNING FØR EU-PARLAMENTSVALET 22.-25. MAI: Tilstrammingane er ei folkehelsetragedie • Ein ny rapport viser kon- utsett for sekvensane av innstram- eitt av dei Framgang for EU-motstandarar mingspolitikken i Hellas. mest radi- Nesten ein million manglar kale pro- helseforsikring, gamle sjuk- gramma domar kjem tilbake og fleire for ned- tek livet av seg. Rapporten skjering av frå The Lancet viser at velferdsstaten i den seinare «Kostnaden for omstillinga tid, som i sin tur påverkar vert teken hovudsakleg av folkehelsa», heiter det i rap- både på venstre og høgre fløy vanlege grekarar. Dei vert porten. Europaportalen.se Over hundre tusen demonstrerte i Madrid • Flere enn hundre tusen – Vi vil ha mennesker deltok lørdag i arbeid. Vi en demonstrasjonsmarsj i kan ikke Spanias hovedstad Madrid akseptere i protest mot regjeringens at millioner sparepolitikk. av arbeids- Deltakerne i de såkalte ledige må verdighetsmarsjene ønsker dra hjem en slutt på sparepolitikk og for å bo med foreldrene sine, skyhøy arbeidsløshet i det sa Jorge Balbas (24) ifølge kriserammede landet. NTB 23. mars. Visste ingenting om avgiftssjokket

• Nord-Norges I fjor sommer var de uinfor- eget Brussel­ mert om at tusenvis av ar- kontor var ikke beidsplasser i Nord-Norge klar over at så kunne bli rammet i bransjer mange sektorer som transport, finans- og for- kunne få økt sikring. arbeidsgiverav- – Hvis noen satt og visste gift. Nord-Norge gir fem mil- dette, har de ikke informert lioner kroner i offentlig støtte oss, sier Åsunn Lyngedal til til landsdelens Brusselkontor. Nordlys 18. mars. For komplisert å søke EU- midler til forskning • Flertallet av forskere syns komplisert og kostnadskre- det er for komplisert å søke vende å søke rammepro- om forskningsmidler fra EU, grammet i EU, sier Bjørn T. viser en ny undersøkelse. Berg i Forskerforbundet til – Det oppfattes som for Forskerforum 18. mars. VARME ORD & STIKK I SIDA n Standpunkt vil i dette nummeret dele ut Varme ord og Stikk i sida til:

Går mot framgang for EU-motstandarar. Rina Ronja Kari er ny førstekandidat for den danske Folkebevægelsen mod EU, som ser ut til å gjere eit svært godt val i EU-parlamentsvalet i mai. Ho er uroa over at også EU-motstandarar frå ytre høgre ser ut til å gå sterkt fram i valet. foto: niels sigaard

vere opplagt det nordiske velferdssamfun- – Vi synes jo at det er viktig for nordiske net og høgre standardar inn- å samarbeide om mange ulike politikarar anfor helse og miljø. Ut over politiske emne, men også at å sjå om ein det vil ei felles nordisk røyst i der skal vere plass til at landa kan styrke eit verda kunne bidra til å finne kan velje ulikt. Det er der ikkje Varme ord Stikk i sida meir formelt meir berekraftige løysingar plass til i EU-systemet, men Roger Hansen, leder i Norsk Erna Solberg, statsminister Geert og omfat- innanfor konfliktløysing og det kan vi skape gjennom eit Transportarbeiderforbund Wilders. tande nordisk kampen mot den globale opp- nordisk samarbeid. Presis kor- Statsministeren har på be- samarbeid, varminga. Erfaringar viser at leis det skal innrettast det er jo Forbundet fatta i januar, som søk hos David Cameron kalt seier Drude det vil vere mogleg for Norden opp til kva folka i dei nordiske det første LO-forbundet, EØS et «skrekkeksempel» på Dahlerup frå NyAgenda i ei å inngå gode handels- og sam- landa ønskjer, men ja, det dan- landsmøtevedtak på å kreve en avtale, og advart britene pressemelding 27. februar. arbeidsavtalar med EU, seier ske folket ønskjer at vi står tett EØS-avtalen oppsagt. mot den. Problemet er at – Det vil vere mange forde- Lave K. Broch frå NyAgenda. saman i Norden. her hjemme forsvarer hun lar ved å styrke det nordiske Også Rina Ronja Kari støt- avtalen med nebb og klør. samarbeidet. Eit nordisk for- tar tanken om styrka nordisk Av Sindre Humberset Dobbeltkommunikasjon de bund kan vere med på å sikre samarbeid. [email protected] luxe. | 6 | nyheter Standpunkt | 2-2014

ESA KREV ENDRING AV DEN DIFFERENSIERTE ARBEIDSGJEVARAVGIFTA: Full arbeidsgjevaravgift gjev store konsekvensar

Store konsekvensar for næringslivet. Transportnæringa, energinæringa og fleire andre distriktsnæringar får auka utgifter med den nye arbeidsgjevaravgifta. Aps nestleiar Helga Pedersen meiner Erna Solberg sviktar Nord-Noreg. foto: stortinget/terje heiestad

Regjeringa vil vidareføre redusert arbeidsgjevaravgift i 233 kommunar, 31 fleire enn i dag. Men fleire viktige næringar må betale full arbeidsgjevaravgift. Transportnæringa vil tape på regjeringa si nye arbeidsgjevaravgift.

Nærings­ ber og energi. 40 prosent av alle Erna Solberg, seier Pedersen til Inga gladmelding ringar som no går opp i arbeids- minister Jan verksemder i Norsk Lastebilei- Altaposten 18. mars. Ho er ikkje Kvart sjuande år reviderer EU gjevaravgift til 14,1 prosent. Det Tore Sanner garforbund får auka avgift. nøgd med regjeringa si mang- sine regler for regionalstøtte, gjeld transport, finans og for- seier regjerin- lande satsing på Nord-Noreg, dei nye reglane skal gjelde frå sikring, stål, syntetiske fiber og ga vil behalde 55 prosent vert ulønsame ikkje minst omlegginga av ar- 1. juli 2014 og ut 2020. Så lenge energi. redusert ar- Ein rapport Menon har laga for beidsgjevaravgifta. vi har EØS-avtalen dannar dei Transportsektoren er frå beidsgjevar- Jan Tore NHO viser at transportnærin- – De sendte ut en pressemel- grunnlaget for det viktigaste før hardt pressa frå EU gjen- avgift for alle Sanner ga i Nord-Noreg får store pro- ding som kom som julekvelden norske distriktspolitiske ver- nom reglene om kabotasje. Ka- kommunar blem med lønsemda med full på kjerringa. Her hadde de ka- kemidlet: Den differensierte botasje betyr at utanlandske som har det i arbeidsgjevaravgift. Finnmark muflert milliardkuttet til Nord- arbeidsgjevaravgifta. 202 kom- vogntog kan utføre tre oppdrag dag. vert hardast råka. I følgje Alta- Norge som en gladmelding, munar har i dag nedsett avgift. internt i Noreg for kvar gong – Når det gjeld område for posten 18. mars er driftsmargi- seier Pedersen til Altaposten. Full arbeidsgjevaravgift er 14,1 de kryssar grensa. Det kan dei differensiert arbeidsgjevarav- nen i dag 4,4 prosent i næringa. – Jeg skjønner veldig godt at prosent, og den reduserte av- gjere på ein fjerdedel av løna, gift, så vert dagens område vi- Med innføringa av full arbeids- næringslivet protesterer. Tal- gifta kan vere alt frå null til 10,6 med utanlandsk innkjøpte bilar dareført. Vi inkluderer 31 nye gjevaravgift vil driftsmarginen lene er dramatiske, og når det prosent. I 2013 ga dette ei av- og bussar. kommunar, seier Sanner til Na- vere -0,1 prosent. 55 prosent av kommer frem at over halvpar- giftslette på 13 milliardar. Den andre sektoren som vert tionen 18. mars. transportføretaka i Finnmark ten av bedriftene transportsek- Jan Tore Sanner si gladmel- ramma hardt er energi. Lokale Men i alle dei 233 kommuna- vil verte ulønsame med full ar- toren vil gå med underskudd, ding er at 31 nye kommunar no kraftselskap, ofte kommunalt ne med redusert arbeidsgjeva- beidsgjevaravgift. er det all grunn til bekymring. får nedsett arbeidsgjevaravgift. eigde får auka lønsutgifter. Det ravgift er det næringar som no Nestleiar Helga Pedersen i Det haster enormt å få gjort noe Trass i det, reknar staten likevel blir mindre i kommunekassa el- må betale den fulle satsen på ar- Arbeiderpartiet forstår godt med saken, for dette vil ramme med å tene inntil ein milliard ler høgre straumpriser. beidsgjevaravgift, altså 14,1 pro- uroa til verksemdene som vil arbeidsplasser, og veksten i på den nye ordninga. I alle dei sent. Det gjeld transport, finans verte råka av omlegginga. Finnmark. 233 kommunane med nedsett Av Sindre Humberset og forsikring, stål, syntetiske fi- – Det er rent løftebrudd av arbeidsgjevaravgift er det næ- [email protected] nyheter | 7

NY SATIRISK TEGNESERIE: • EU-krati er en ny satirisk tegnese- rien Overdanmark, for avisene Ekstra taljerte tegninger i klassisk tradisjon rie laget av danske Jørgen Bitsch for Bladet (2003-04) og Dagbladet Arbe- fra mestere som Frank Frazetta og Folkebevægelsen mod EUs magasin. jderen (2006). Serien er også utgitt Will Eisner. Standpunkt vil fremover trykke epi- som eget album. Sammen med for- Nettside: soder fra serien i norsk oversettelse. fatteren Erwin Neutzsky-Wulff laget www.qualitycomics.dk. EU-krati Serien publiseres også på han den samfunnskritiske og ironis- www.neitileu.no. Jørgen Bitsch har ke superheltserien Law Man, utgitt i Av Morten Harper tidligere laget den politiske stripese- 2008. Seriene utmerker seg med de- [email protected]

Kvar veke presenterer neitileu.no ein ny kommentar, skriven av ein person frå den utvida nei- alliansen. Her kan du jamvel finne kommentarar frå EU-tilhengarar som har noko meiningsfullt å melde. I denne spalta kan du lese eit kort utdrag frå nokre av dei siste kommentarane. Les Nei-alliansen heile teksten på neitileu.no

Ukens skribent 11/2014: Ukens skribent 10/2014: Debatt for ungdommen EUs nye klimamål: For lite, for sent! Av Ada J. Arnstad, internasjonal leder i Senterungdommen og Av Berit Moen, tillitsvalgt i NTL og leder i Nei til EUs kvinneutvalg i 1994. President i Nordiska Centerungdomens Förbund. Hvorfor forsvant den store og debatt? Vi blir dårligere rustet De sier at for å tolke framtida er foran resten av Europa når det brede debatten om norsk fol- for å forvalte det norske sam- det er viktig å kunne sin histo- gjelder kvinners politiske del- kestyre og EU fra det offent- funnet. Vi trenger at den ny- rie og å forstå nåtida. 20 år et- takelse. Norge hadde bygget lige rom? Det samme gjelder este kunnskapen om forholdet ter EU-kampen er det grunn til opp en velferdsstat som kunne debatten om EØS-avtalen. Vi mellom Norge og EU blir ivrig å trekke fram kvinner i EF- og stå i fare. Kvinner her hjemme har hatt den samme overna- debattert i samfunnet. Og selv EU-kampen og synliggjøre de- hadde stått i bresjen for utbyg- sjonale avtalen i 20 år uten at om kompromiss er viktig skal res innsats. Vi argumenterte ging av barnehager, undervis- det er blitt stilt spørsmålstegn et velfungerende demokrati med at et EU-medlemskap ning og helse- og trygdesystem. ved den. Hvilken forskjell gjør tåle de store, kompromissløse ville bli en blåmandag for nor- Men var dette saker som kun det for det norske samfunn om debattene. Det er flere enn de ske kvinner fordi vi ligger langt berørte kvinner? unge ikke har opplevd en EU- unge som burde kunne det.

Ukens skribent 8/2014: Ukens skribent 6/2014: EUs nye klimamål: For lite, for sent! Solidaritet Av Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom og sitter i Nei til EUs råd. Av Odd Einar Dørum, tidligere leder i Venstre, stortingsrepresentant og statsråd. Han sitter i Nei til EUs råd. Klokka tikker mot 2020, år- å være mer ambisiøse. EU skal stallet som har vært målestok- i månedene fremover disku- Vi har alle fått med oss den sto- til orde for at norsk kompetan- ken for klimapolitikken i Nor- tere seg fram til en ny klima- re krisen i flere sør-europeiske se og nødvendige økonomiske ge og verden så lenge jeg kan politikk. Dersom de lander på land; Spania, Hellas og et styk- ressurser blir brukt til å sikre huske. Nå nærmer vi oss neste de foreslåtte målene, ender ke på vei Italia. La oss bruke bredbånd og god tilknytning av runde, vi står i fare for at EUs vi med en klimapolitikk som Spania som eksempel. Ar- bredbånd til hus og leiligheter klimapolitikk blir en tannløs kutter for lite for sent, som beidsløsheten er meget stor og i for eksempel Spania. Solida- lissepasning til forurenserne. ikke er rettferdig og som ikke spesielt svært stor hos de aller ritet blir ofte teoretisk. Men vi Norge har ikke vedtatt nye gir oss den klimahandlingen yngste. I Norge møter vi dette må bruke evner og fantasi til å mål enda, men så lenge vi står vi trenger. gjennom arbeidssøkere fra se muligheter. Jeg har herved utenfor EU, har vi mulighet til Spania. Jeg vil ganske enkelt ta fremmet et forslag. | 8 | nyheter Standpunkt | 2-2014

KAMP OM EUS ANSKAFFELSESDIREKTIV: Av Heming Olaussen Leder i Nei til EU Truer ideell omsorg

EUS ANSKAFFELSESDIREKTIV: Nok en EØS- utfordring for Norge • EU har revidert tre direk- av et konkret direktiv som tiver betegnet som anskaf- stiller krav om kunngjøring felsesdirektiver. Et klassisk og likebehandling. anskaffelsesdirektiv, et forsy- Anskaffelsesdirektivet ningsdirektiv og et tjeneste- er et minimumsdirektiv. konsesjonsdirektiv. Her skal Det innebærer at det er vi fokusere på det siste. mulig å fastsette strengere Som det framgår av inter- prosedyreregler nasjonalt, vjuet med Audun Lysbakken, men man kan ikke innføre vil det reviderte tjenestekon- mindre omfattende krav enn sesjonsdirektivet skape noen minimumsreguleringen. nye, store utfordringer for Kunngjøringsplikten og det det vi kaller «ideelle aktører» anskaffelsesrettslige like- innenfor helse- og sosialom- behandlingsprinsippet kan rådet i Norge. Det framgår derfor ikke fravikes uten ek- også indirekte av det svaret splisitt hjemmel. Direktivets næringsminister Monica unntaksbestemmelser er Mæland ga på Lysbakkens med andre ord uttømmende. brev om saken, der hun blant Ettersom direktivet ikke annet skreiv: inneholder et generelt unn- «Dagens forskrift om of- tak som gir mulighet for å Undergraver idelle organisasjoner. – Dette vil være svært dramatisk for ideell sektor i Norge, fordi det er lett fentlige anskaffelser inne- reservere konkurranser om for de kommersielle å konkurrere dem ut ved å underby dem på blant annet pensjonsvilkår for de ansatte, sier Audun holder en bestemmelse som helse- og sosialtjenester for Lysbakken. foto: eivind formoe gir mulighet til å reservere ideelle organisasjoner, kan konkurranser for ideelle or- dagens særnorske unntaks- ganisasjoner ved anskaffelser bestemmelse ikke viderefø- EUs nye anskaffelsesdirektiv vil kunne true de ideelle av helse- og sosialtjenester. res etter gjennomføringen aktørene innenfor velferd og omsorg. SV og KrF advarer Dette er en særnorsk bestem- av det nye direktivet. Dette melse. Helse- og sosialtjenes- gjelder anskaffelser med en mot innføring av direktivet. ter er i dag såkalte uprioriter- verdi som overstiger EØS- te tjenester som i begrenset terskelverdien på 750 000 grad er underlagt prosedy- euro.» 17. februar stilte SVs leder stanse bruken EØS-avtalen må erstattes av en rereglene i anskaffelsesdi- Disse direktivene Audun Lysbakken næringsmi- av anbud i stat- mer begrenset handelsavtale rektivet. Vi har derfor hatt et skal være implementert i nister Monica Mæland spørs- lig barnevern. mellom Norge og EU. stort nasjonalt handlingsrom norsk lov seinest 1. januar mål om videreføring av unnta- Vi vil ikke at – Tror du denne saken kan få ved reguleringer av offentlige 2016. Regjeringa er allerede i ket om å reservere konkurran- skattepenger betydning inn mot kommuneval- anskaffelser av slike tjenes- gang med å forberede dette, ser for ideelle organisasjoner. ment for bar- get? ter, forutsatt at vi har holdt med henvisning til det så- (Les mer om svaret fra Mæland nevern, helse – Ja, dette direktivet kan oss innenfor de rammer som kalte «Forenklingsutvalget» i kommentaren til venstre.) Hans Olav eller eldreom- ramme gode og tradisjonsrike følger av de generelle prinsip- som skal legge fram sin inn- – Hva er hovedproblemet med Syversen. sorg skal gå velferdstilbud over hele landet, pene i EØS-avtalen. EFTAs stilling til sommeren. Det EUs anskaffelsesdirektiv? til profitt hos og tvinge norske kommuner til overvåkningsorgan har tid- er fremdeles noe uklart hva – Slik regjeringen ser ut til kommersielle aktører. Derfor å føre en politikk de ikke ønsker, ligere vurdert lovligheten av slags nasjonalt handlings- å tolke direktivet pålegger det ønsker vi å beskytte både offent- sier Lysbakken. dagens bestemmelse, men rom som kan tenkes innafor oss å likebehandle alle private lig og ideell sektor mot konkur- fant at den ikke var i strid direktivet, men mange er aktører i velferden. Det betyr at ranse fra kommersielle. Hvis KrF også mot direktivet med etableringsfriheten og urolige og til dels svært vi ikke lenger vil kunne ha egne norske regler som sikrer slik Kristelig Folkeparti slår også friheten til å yte tjenester. De kritiske, som for eksempel anbudsregler for ideelle barne- beskyttelse ikke kan beholdes alarm om konsekvensene av valgte derfor å lukke saken. Audun Lysbakken. KrF har vernsinstitusjoner, rusomsorg vil vi foreslå at Norge reserverer anbudsdirektivet. I det nye direktivet om of- i Klassekampen løftet fram og lignende. I stedet må ideelle seg i denne saken. – Jeg utfordrer regjeringen: fentlige anskaffelser opphe- bruk av vetoretten som en aktører konkurrere mot kom- – Vil SV ta initiativ til å reise La oss ikke sette oss på første ves skillet mellom prioriterte mulighet. mersielle selskap, sier Audun en kamp mot direktivet? I tilfelle benk og rekke hånda i været! Nå og uprioriterte tjenester. Det en ser er at store ide- Lysbakken. – hva vil SV gjøre? bør vi utnytte handlingsrommet Hoveddelen av de tjenestene elle aktører allerede forbere- – Dette vil være svært dra- – SV har allerede tatt sli- og utfordre direktivet, sier par- som i dag er uprioriterte og der tilpasning til denne «nye matisk for ideell sektor i Norge, ke initiativer. Vi har tatt opp lamentarisk leder i KrF, Hans derfor i begrenset grad er virkeligheten», ved at de skif- fordi det er lett for de kommer- spørsmålet med regjeringen Olav Syversen til Vårt Land 27. omfattet av direktivet, her- ter arbeidsgiverorganisasjon sielle å konkurrere dem ut ved i Stortinget, og vi kommer til februar. under helse- og sosialtjenes- og dermed muligheten for å å underby dem på blant annet å kjempe innbitt mot at vi får – Blir direktivet stående, kan ter, er nå omfattet av egne endre pensjonsbetingelsene pensjonsvilkår for de ansatte. I mer anbudstvang i velferd og hele landskapet for ideelle tilby- prosedyreregler. Disse prose- for sine ansatte. De ønsker SV mener vi dette vil være svært omsorg. dere innen omsorgssektoren bli dyrereglene er mer fleksible å inngå mye dårligere pen- negativt for hele velferdsstaten, endret. enn for andre tjenester og sjonsavtaler, for sånn å kom- fordi den offentlige velferden i EØS på sitt verste Syversen vil ha en motoffen- innebærer ikke omfattende me i en konkurranseposisjon. dag får gode og innovative sup- – På hvilken måte vil du si at siv mot direktivet. prosedyrekrav, men det stil- Vi ser også eksempler på at plement fra ideell sektor. Her dette direktivet illustrerer EØS- – Vi har et «vindu» frem til les visse grunnleggende krav de begynner å opptre som kan EØS rett og slett slå ut noen avtalen generelt? 2016 – når EU-direktivet trer til åpenhet og likebehandling en rein kommersiell aktør av dem som gjør mest for de – Anskaffelsesdirektivet i kraft. Før dette bør en god ved kjøp av disse tjenestene, for å kunne konkurrere. Vil mest utsatte menneskene i vårt er EØS-avtalen på sitt verste. samarbeidsavtale mellom det herunder krav om kunngjø- «ideelle aktører» med dette samfunn. Det innebærer en menings- offentlige og frivillig sektor ring. Den rettslige situasjo- kunne bli en saga blott? løs detaljstyring og overkjø- på plass. Og det kan inngås en nen har derfor endret seg. Det er all grunn til å følge SV vil ha veto ring av både Norge og EUs rekke, langsiktige avtaler med Hvorvidt vi kan opprettholde tett med på den videre ut- – Ønsker SV at det legges ned egne medlemsland. Det viser ideelle, før direktivet kommer. en mulighet til å reservere viklinga i denne EØS-saka. veto mot direktivet, eller ser man dessuten at EØS ofte funge- – Bør Norge legge ned veto mot konkurranser for ideelle or- Nok en gang utfordres den primært for seg overgangsord- rer som en abonnementsord- direktivet? ganisasjoner må ikke lenger norske samfunnsmodel- ninger eller unntak? ning på Høyrepolitikk, hvor – Det er det for tidlig å si, sva- bare vurderes opp mot EØS- len. Mantraet om «EØS for – For SV er kampen mot kom- Norge blir pådyttet politikk som rer Syversen. avtalens generelle prinsipper, enhver pris» begynner å bli mersialisering av velferden en bare Høyre og Frp støtter her men avhenger av tolkningen kostbart for noen og enhver. hovedsak. Det var for eksempel hjemme. Det er nettopp slike Av Heming Olaussen SV som i regjering sørget for å direktiver som gjør at SV mener [email protected] nyheter | 9

Bygdekvinnelaget mot postdirektivet. – Mulige konsekvenser kan være dyrere porto for distriktene og færre dager med postombæring, sier Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag. foto: tori aarseth POSTDIREKTIVET INN BAKVEIEN: – Distriktsfiendtlig og udemokratisk – AUF var veldig engasjert i forskjeller. – I Bygdekvinnelaget er vi Den rødgrønne regjeringen la ned saken, og det samme var mange Med konkur- partipolitisk nøytrale, men ikke Norges første veto innenfor EØS- med tilknytning til arbeiderbe- ranse blir det politisk bevisstløse. Det med lik vegelsen og distriktslag innad i antakeligvis porto er faktisk kjempeviktig. avtalen da de sa nei til å innføre EUs partiet. Det handlet om arbeids- dyrere porto Direktivet vil gå utover Postens vilkår og om bevaring av en for lengre dis- økonomi, og truer dermed 6-da- tredje postdirektiv. Nå har Solberg- skikkelig posttjeneste, men det tanser, så da gers postombæring. Derfor ten- var også et poeng å se om det var Hilde Firman handler det ker jeg, fra Bygdekvinnelagets regjeringen varslet at vetoet blir mulig å bruke reservasjonsret- Fjellså. om distriktene ståsted, at det både er distrikts- trukket tilbake. ten innenfor EØS-avtalen. Når våre og at det fiendtlig og at det er udemokra- landsmøtet kom, tapte ledelsen blir dyrere å bo i utkanten enn tisk. for grasrota, og vi fikk et vedtak sentralt. Også AUF er på ballen: Kathrine Kleveland, leder utført av NorgesBarometeret om å bruke reservasjonsretten – Per i dag er det slik at en- – Vi har god kontakt med i Norges Bygdekvinnelag, og i juli 2013, sier en av fire av mot postdirektivet. Dette har hetsportoen gjør at det koster Postkom, og vi er tydelige innad Hilde Firman Fjellså, sentral- Høyres kommunestyremed- blitt tydelig respektert og fulgt like mye å sende brev uansett på at vi har et vedtak så ikke styremedlem i AUF, har ikke lemmer, og nesten halvparten opp i den rødgrønne regjerin- hvor du sender det i landet. ledelsen i Ap kommer på andre tenkt å gi opp kampen mot post- av FrPs, nei til direktivet. gen fra Arbeiderpartiets side. Kostnadsmodellen er slik at det tanker, sier Fjellså. direktivet. – Det er jo politikere som er – Det var folkelig motstand man tjener på postdistribusjon – Vi driver også skolering om – Hvordan står den politiske ute i kommunene som får merke som førte til vetoet, legger i områder hvor det er lønnsomt, hvorfor dette er viktig, både når situasjonen rundt direktivet nå? konsekvensene av direktivet, Kleveland til. først og fremst i Oslo, brukes det kommer til arbeidsvilkår og – Høyre og Frp har sagt at de sier Kleveland. – Vi var mange som kjempet til å finansiere postombæring i næringslivet i distriktene. Så vil trekke tilbake vetoet, forkla- – Vi har folket med oss når mot det. Det at organisasjoner distriktene. snart forslaget fra regjeringen rer Fjellså. vi sier nei. Over 80 prosent vil som Nei til EU, Postkom, Natur For AUF er det også viktig kommer, vil vi jobbe med å få – Spørsmålet er om de har beholde enhetsportoen og tre og Ungdom, Bygdekvinnelaget å se på konsekvensene for ar- saken opp på agendaen. flertall på Stortinget. Da er det av fire som har bestemt seg er og AUF fant ut at dette var en beidstakerne. Fjellså forklarer: – Hva kan Nei til EU-ere gjøre? Venstre og KrF som blir nøk- imot å innføre direktivet. Og så sak vi ville kjempe for sammen, – Distriktene er viktige for – Snakk med folk, spesielt i kelen til å vinne denne kampen kan man jo spørre seg hvem det sier litt om bredden i motstan- AUF. Men i tillegg kommer Venstre og KrF. Skriv leserinn- nå. er som tjener på konkurranse- den mot direktivet. forverring av arbeidsvilkår for legg og jobb opp mot partiene, – Regjeringens strategi er å utsetting. Det er ikke folk flest, ansatte og risikoen for sosial sier Fjellså. gjøre dette til en sak som alle- og da blir jeg skeptisk. Konkurranseutsetter posten dumping som kommer som en – Vi er flinke til å gjennomfø- rede er tapt, sier Kleveland. – Det tredje postdirektivet konsekvens av konkurranseut- re det vi tror på, så vi må ikke tro – Vi godtar ikke at den er tapt. Et historisk veto handler om å konkurranseut- setting. saken er tapt, føyer Kleveland Venstre må snus og KrF må lan- – Før landsmøtet i Arbeider­ sette post under 50 gram, for- til. Vi mobiliserte og vant for de riktig. Kanskje finnes det partiet i 2011 hadde mange klarer Kleveland. Tid for mobilisering tre år siden, og vi kan gjøre det også muligheter innenfor FrP. kommunepartilag og fylkes- – Så det er brevposten som er i – Hvordan jobber dere med den- igjen. Det hersker ingen tvil om at også partilag vedtak om at man øn- fare nå, sett med våre øyne. Det ne saken nå? regjeringspartiene er splittet i sket å bruke reservasjonsretten bekymrer oss fordi vi ønsker – Vi skal informere og skrive Av Tori Aarseth saken. I følge en undersøkelse i denne saken, forteller Fjellså. likhet på tross av geografiske om det, sier Kleveland. [email protected] | 10 | kampanje Standpunkt | 2-2014 Nei til EU feirer folkestyret!

21. - 25. juni Møre og Romsdal 26. - 30. juni 16. - 20. juni Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag

START 11. - 15. juni Sør-Trøndelag 31. juli - 5. august Hordaland 11. - 20. september Oppland 6. - 10. august Rogaland 6. september 21. - 24. september Buskerud

25. - 31. august 1. - 5. september Telemark 7. - 10. september Hedmark

18. - 24. august Vest-Agder 25. - 30. september Akershus

1. - 6. oktober 11. - 17. august 20. oktober Aust-Agder 14. - 19. oktober Oslo Vestfold 7. - 13. oktober Østfold

Politisk program for dobbeltjubileet i 2014: 1814 og 1994 – Vi feirer folkestyret og det nasjonale sjølstyret

200-års jubileet for endelige sjølstyret ble likevel og uafhændeligt Rige.» En Grunnloven av 1814 og 20-års først vunnet fullt og helt med Grunnloven beskytter fol- innlemmelse av Norge i Den jubileet for folkeflertallets nei avskaffelsen av unionen med ,, ket – og sikrer folkestyret europeiske union bryter åpen- til EU-medlemskap i 1994, står Sverige i 1905. Staten Norge Kong Harald V i nyttårstalen 2014 bart med Grl. § 1. på de samme to bærebjelkene: bygger på prinsippet om folke- Et EU-medlemskap vil også • Ja til folkestyret suverenitet. bryte med andre bestemmelser • Ja til nasjonal suverenitet I 1994 handlet EU-kampen i Grunnloven, som at Stortinget også om folkestyre mot fjern- det samme folket er en helt sjølstendig land står sen- har eneansvaret for å gi og opp- I 1814 handlet folkestyret og elitestyre. Nasjonal suve- sentral verdi i Norge, verdt å tralt i mange nordmenns heve lover, og pålegge skatter om en demokratisering av renitet sto igjen på spill, da forsvare, verdt å kjempe for. bevissthet. En undersøkelse og avgifter (§ 75a). det norske samfunnet, ut- flertallet av folket nok en gang Ideen er blitt forsterket flere (Forskningsrådets grunnlov- Likeså vil vi hevde at trykt ved at folket er den avviste ideen om at Norge som ganger gjennom grunnlovs- sundersøkelse, Forskning.no Stortingets praksis bryter lovgivende makt gjennom nasjon ikke kunne ivareta sine endringer og sedvane, blant 9.1.14) viser at 93 prosent me- med Grunnlovens § 93 om at Stortinget (Grunnlovens § egne interesser i verden uten å annet gjennom formannskaps- ner Grunnloven er viktig for suverenitetsavståelse bare kan 49). Den nasjonale suvereni- bli innlemmet i EU. lovene av 1837 og parlamenta- demokratiet, og bare 5 prosent skje ved at 3/4 av Stortinget teten hang i en tynn tråd, men rismen i 1884, samt ved innfø- mener at EUs lover skal gå fo- stemmer for det, når man hele Eidsvoldsmennene viste det 1814 + 1994 = sant! ring av kvinners stemmerett i ran Grunnloven. I Grunnloven tiden avstår betydelig suve- mot som skulle til for å iva- Ideen om at folket skal styre 1913 og fullt ut allmenn stem- uttrykkes sjølstendigheten renitet gjennom EØS-avtalen reta det norske folks interes- gjennom valg av representan- merett i 1919. slik: «§ 1: Kongeriget Norge er ved bruk av alminnelig flertall ser overfor stormaktene. Det ter som står ansvarlige overfor Ideen om at Norge er et et frit, selvstændigt, udeleligt etter Grl. §26.2. Det er bred kampanje | 11

8. - 14. september Nei til EU feirer Troms 1. - 7. september folkestyret! Finnmark

15. - 21. september Nordland

På kryss og tvers i Noreg I jubileumsåret legg Nei til EU ut Målsetnaden er å besøke flest mogleg på vegen med to festpynta bilar. stader over heile landet, difor har vi Målet er å besøka flest mogleg organisert oss med to bilar. Det er tilsette stader for å feira folkestyret! og styremedlemmer som skal reisa Bilane skal vere på vegen i rundt. Det vil alltid vera to personar i perioden 11. juni til midten av bilen. Bilen er utstyrt med standsbukkar, oktober. jubileumsmateriell og ei historisk vandreutstilling. Vi startar i Trondheim i juni. Valet av Vil du at lokallaget ditt skal få besøk dato har historiske årsaker. Det var av jubileumsbilen? Ta kontakt så ser denne dagen at kampanjestarten i 1994 vi om kan få det til! Du bør hugse på markerte den lange innspurten fram til at lokallaget har ansvar for å skaffe røystedatoen. Vi avsluttar i midten av overnatting og for å laga eit opplegg. Les meir om jubileums- oktober med lanseringa av jubileumsboka Send e-post til [email protected] eller ring stafetten på neitileu.no som Dag Seierstad skriv. Trude Koksvik Nilsen på 22 17 90 37.

Politisk program for dobbeltjubileet i 2014: 1814 og 1994 – Vi feirer folkestyret og det nasjonale sjølstyret

enighet i Norge om at EØS- Det at folk i Norge har felles står om i 2014. Derfor mener Nei til EU at Utenfor EU har Norge avtalen representerer et demo- språk og kultur, og en felles I dag er det den skrittvise EØS-avtalen bør avløses av en tatt sjølstendige initiativ og kratisk underskudd, og mange offentlighet, er viktige kjenne- avgivelsen av suverenitet til moderne handelsavtale. også vært et foregangsland vil hevde at den også er i strid tegn ved et ekte demokrati. EU via EØS som truer demo- Liksom Grunnloven var på en rekke områder. Norges med Grunnloven. Dette står i motsetning til krati og nasjonalt sjølstyre. del av en internasjonal beve- sjølstendige stemme er blitt For folkebevegelsen Nei til et EU preget av demokratisk Statsministeren kaller EØS gelse – inspirert av opplys- hørt i internasjonale klimafor- EU og våre 26.000 medlem- underskudd. for et «skrekkeksempel på ningstiden og den franske og handlinger, i fredsbestrebelser, mer står ideen om folkestyret Den norske Grunnloven demokratisk underskudd». amerikanske Grunnloven - er i FN, i arbeidet for globale for- helt sentralt. Ideen om at fol- kom til gjennom politisk kamp. (Aftenposten 15.1.14) Forskere det norske nei til EU basert på bud mot kvikksølv, klasebom- ket – ikke ulike eliter – skal Det norske nei til EU kom også ved Arena (UiO) erklærer internasjonalt samarbeid og ber og landminer. styre gir en helt avgjørende som resultat av politisk kamp, EØS-avtalen som en «trussel solidaritet. Vi vet at vårt nei til Nei til EU arbeider for demokratiforståelse. Men valg både i 1972 og 1994. Det er den mot demokratiet». (Forskning. EU har inspirert mange men- at Norge fortsatt skal være til nasjonalforsamlingen hvert samme kampen om folkestyret no 20.1.14) EØS tærer på nesker og organisasjoner i EU et land tufta på folkestyre, fjerde år må også suppleres og om nasjonal suverenitet det Grunnlovens bærebjelker. til å kreve et reelt folkestyre og nasjonal suverenitet og in- med aktiv deltakelse i demo- nasjonalt sjølstyre i egne land. ternasjonal solidaritet. Vi vil kratiske institusjoner og sam- Nei til EU har aktivt bidratt forsvare Grunnloven på dette funnsliv. Derfor er deltakelse Grunnloven er fundamen- til å støtte initiativ i EU-land grunnlaget, vi vil avvise nor- i politiske partier, høy organi- som ønsker å åpne rommet ske EU-medlemskap og vil at sasjonsgrad i fagbevegelse og ,, tet for nasjonen Norge for økt demokrati og folkelig Stortinget skal si opp EØS- interesseorganisasjoner viktig. Kong Harald V i nyttårstalen 2014 innflytelse på politikken. avtalen. | 12 | nyheter Standpunkt | 2-2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014: Publikasjoner fra Nei til EU Feirer nasjonalstat, folkestyre og fred – Vi har kommet fram til en avklaring om forholdet mellom folkesuvereniteten og maktfordelingen, forteller professor Ola Mestad, som leder Forskningskomiteen for grunnlovsjubileet.

Ola Mestad er professor ved juridisk fakultet, Universitet i Oslo, der han blant annet arbei- Vett 2-2014 der med europarett. Han har skrevet en rekke rettshistoriske Nei til EUs skriftserie artikler, og er redaktør for bok- vett Denne teksten er hentet fra en Frihetens forskole.«Det jeg primært Professor mener Stortinget Nr. 2 • April 2014 • Kr 50,- må gjøre, er å slutte med denne det nye Vett-heftet Knaker det Schlegel og eidsvollsmennenespraksisen. Den henger ikke på KNAKER DET I greip, og særlig i et år der vi feirer KONSTITUSJONEN? i konstitusjonen? EU, EØS og læretid i Københavngrunnloven (Pax er detForlag pinlig å holde EU, EØS og grunnlovens grenser fast ved en så uholdbar tolkning.» grunnlovens grenser. Vett-heftet 2013), om tankegodsetEirik Holmøyvik, førsteamanuensis som ved Universitetet for i- Bergen Om Stortingets suverenitetsavståelser med alminnelig flertall, 2-2014 met eidsvollsmenneneuten å følge grunnlovens §før 93 1814. kan bestilles fra neitileu.no for KNAKER DET I KONSTITUSJONEN? DET KNAKER EØS OG GRUNNLOVEN Den skrittvise avgivelsen av suverenitet til EU via kr. 50,-. Medlemmer som mottar – Hva er det viEØS-avtalen egentlig truer demokrati og nasjonalt feirer, selvstyre. I strid med grunnlovens § 93 har Stortinget i flere saker avgitt suverenitet til EU-/EØS-organer med alminnelig flertallsvedtak. Dermed kan disse organene bøtelegge og kontrollere borgere og bedrifter i Norge. Har EØS-avtalen blitt så omfattende og griper inn når vi som nasjoni det norske markerer samfunnet på så mange områder at den overskriderat grunnlovens Standpunkt kan også motta grenser?

§ 93 OG EU-MEDLEMSKAP Stortinget skal igjen behandle et forslag om det er 200 år sidenå endre 1814?grunnlovens § 93 slik at man lettere kan avgi suverenitet og melde Vett-heftene gratis som istikk i Norge inn i EU. Samtidig ser vi at EUs overnasjonalitet i en rekke saker kommer i konflikt med medlemslandenes grunnlover. Hva er de konstitusjonelle – Egentlig er detspillereglene i EU-saken,tre og kanforhold: Norge bli EU-medlem uten grunnlovsendring? avisen. For å bli registrert som 1814 + 1994 200-års jubileet for grunnloven av 1814 og 20-års jubileet for folkeflertallets nei til EU-medlemskap i 1994 står på de samme to bærebjelkene: ja til folkestyre og ja til nasjonal suverenitet. Denne utgaven av Etableringen avskriftserien den inngår i Nei modernetil EUs markering av dobbeltjubileet. Vett-abonnent, send e-post til

INTERPRESS NORGE norske nasjonalstaten, folkesty- 24 [email protected] eller ring

ret og at de nordiske land har RETURUKE neitileu.no neitileu.no 22 17 90 20. levet i fred med hverandre i to hundre år. Hvor går EU? – 225,- (medlemspris) – Før 1814 var Norge en del Eurokrisen har spisset motsetningene i EU. Får vi Euroens forente stater av den dansk-norske helsta- nytt i samband med denne fors- eller kan utviklingen snus til et nasjonenes Europa? Nei til EUs årbok ten. Vi var et eget rike, men kningen? 2014 beskriver de viktige utviklingstrekkene og konfliktlinjene i EU, og ingen sjølstendig enhet. Ved – Først og fremst vil jeg nok går inn i debatten om alternativene til dagens union. Boken drøfter hva 1814-Grunnloven av 17. mai het si at vi har kommet fram til en dette betyr for Norge og vår egen debatt om EU og EØS. Den inneholder også Dag Seierstads årskavalkade. 128 sider. det at Norge var et fritt, uav- avklaring og opprydding om- hengig, uavvendelig og udelelig kring forholdet mellom folke- rike. I november-Grunnloven, suvereniteten og maktfordelin- vettNei til EUs skriftserie Knaker det i konstitusjonen? – 50,- etter at vi hadde akseptert unio- gen. Det er Eirik Holmøyvik «Det jeg primært mener Stortinget Nr. 2 • April 2014 • Kr 50,- må gjøre, er å slutte med denne Den skrittvise avgivelsen av suverenitet til EU via nen med Sverige, heter det ikke som i sin doktoravhandling praksisen. Den henger ikke på KNAKER DET I greip, og særlig i et år der vi feirer EØS-avtalen truer demokrati og nasjonalt selvstyre, grunnloven er det pinlig å holde KONSTITUSJONEN? EU, EØS og grunnlovens grenser lenger «uavhengig», men «selv- framkommer med nye og in- fast ved en så uholdbar tolkning.» Eirik Holmøyvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og utfordrer på flere måter grunnlovens grenser. Om Stortingets suverenitetsavståelser med alminnelig flertall, 2-2014 uten å følge grunnlovens § 93 stendig» – et begrep svenskene teressante funn og forklaringer KNAKER DET I KONSTITUSJONEN? DET KNAKER

EØS OG GRUNNLOVEN Den skrittvise avgivelsen av suverenitet til EU via Stortinget skal igjen behandle et forslag om å EØS-avtalen truer demokrati og nasjonalt selvstyre. I strid med grunnlovens § 93 har Stortinget i flere saker avgitt suverenitet til EU-/EØS-organer med alminnelig flertallsvedtak. Dermed kan disse organene bøtelegge og kontrollere aksepterte. Det er også det vi som gir den klare konklusjon at borgere og bedrifter i Norge. Har EØS-avtalen blitt så omfattende og griper inn i det norske samfunnet på så mange områder at den overskrider grunnlovens endre grunnlovens § 93 slik at man lettere kan grenser?

§ 93 OG EU-MEDLEMSKAP Stortinget skal igjen behandle et forslag om å endre grunnlovens § 93 slik at man lettere kan avgi suverenitet og melde Norge inn i EU. Samtidig ser vi at EUs overnasjonalitet i en rekke saker har beholdt i Grunnlovens § 1. folkesuvereniteten er overord- kommer i konflikt med medlemslandenes grunnlover. Hva er de konstitusjonelle avgi suverenitet og melde Norge inn i EU. Hva er de spillereglene i EU-saken, og kan Norge bli EU-medlem uten grunnlovsendring? 1814 + 1994 200-års jubileet for grunnloven av 1814 og 20-års jubileet Hva er det vi feirer? for folkeflertallets nei til EU-medlemskap i 1994 står på de samme to bærebjelkene: ja til folkestyre og ja til nasjonal suverenitet. Denne utgaven av Det er interessant å bemerke net maktfordelingsprinsippet, skriftserien inngår i Nei til EUs markering av dobbeltjubileet. konstitusjonelle spillereglene i EU-saken? Nei til EUs Professor Ola Mestad er leder INTERPRESS NORGE 24 skriftserie VETT nr 2 2014 inngår i markeringen av her at vestlandsdelegatene til det vil si at Stortinget står over RETURUKE RETURUKE av Forskningskomiteen for neitileu.no neitileu.no dobbeltjubileet 1814+1994. 64 sider. Stortinget stemte mot denne Kongen spesielt. Dette var en endringa. Ordet uttrykker altså grunnlovsjubileet. vedvarende diskusjon i Norge i foto: universitetet i oslo et sjølstyre, men innenfor en perioden 1824-1884, der særlig Nei til EUs skriftserie Handel og solidaritet – 50,- vett overordnet enhet. konservative jurister og politi- «Jeg er glad for at Norge ikke er Nr. 1 • Januar 2014 • Kr 50,- Nei til EUs skriftserie VETT nr 1-2014 undersøker medlem av EU. Så er i hvert fall ikke Norge en del av EUs agenda – Denne forståelsen er også transaksjoner mellom de to kere hevdet det syn at Kongen om å tappe Afrika for ressurser.» EUs handelsavtaler med tidligere koloniland Yash Tandon Ugandisk professor i økonomi og tidligere leder for South Center (EPA), unionens relasjoner til Latin-Amerika og interessant i dag. Når for eksem- land. Vi hadde sjølsagt felles måtte ha en sjølsagt vetorett 1-2014

RETTFERDIG HANDEL? EUs fiskeripolitikk overfor fattige land. Heftet ser pel professor Erik O. Eriksen Konge, og utenrikspolitikken mot grunnlovsendringer, med PROBLEMATISK PARTNERSKAP EU forhandler om og inngår såkalte økonomiske partnerskapsavtaler (EPA) med en rekke fattige land i Afrika, Karibien og Stillehavsområdet. Hvor likeverdig er egentlig dette partnerskapet? Med nabolandene i sør og øst inngår EU nå dyptgående og omfattende frihandelsavtaler (DCFTA). Avtalene kritiseres for å liberalisere også utdanning, dessuten på mulige konsekvenser av de aktuelle vann og helse, slik at befolkningen mister gratis tilgang til disse ved ARENA (Senter for europa- var styrt fra Stockholm. I krigs- referanse til Montesquieu. My- tjenestene. RETTFERDIG TRANSATLANTISK FRIHANDEL Det nye store EU-prosjektet er en avtale om handel og investeringer med USA. Målet er at forhandlingene om et transatlantisk indre marked skal være forhandlingene mellom EU og USA om en avtale for ferdig i løpet av 2014. Er det borgerne eller næringslivet som vil HANDEL? forskning ved UiO, red. anm.) tider som i 1814 betød det først tene ville ha det til at «Mon- tjene på en slik frihandel? Samtidig utfordrer Latin-Amerika det frihandelsregimet EU står for. EUs handelspolitikk og norsk

HANDLEFRIHET UTENFOR UNIONEN De fleste land har både handlefrihet utenfor unionen offensive og defensive interesser i handelspolitikken. Over tid har handel og investeringer. Norges handelspolitikk og Norge hatt et økende fokus på handelspolitisk angrepspolitikk og egeninteresser, men har også hatt som mål å ta hensyn til bruker begrepet «demokratisk og fremst sikkerhets- og for- tesquieus maktfordelingsprin- fattige lands muligheter til å bygge demokratiske institusjoner og velferd. Norge har dessuten en aktiv rolle i det internasjonale INTERPRESS NORGE miljøsamarbeidet. Tiltak mot genrøveri, forbud mot kvikksølv og 12 bidrag til en ny klimaavtale er noen eksempler på initiativ Norge norsk bruk av handlefriheten i internasjonale fora har tatt, og som ikke hadde vært mulig som medlem av EU.

RETURUKE RETURUKE selvskading» om vårt forhold til svarspolitikken. sipp» der alle balanserer alle neitileu.no neitileu.no behandles også. 64 sider. EØS, griper han på en måte til- – I en bok jeg utga i 2005 var grunnleggende på Eidsvoll. bake til tiden før 1814 – altså til sammen med Dag Mikaelsen Holmøyvik tilbakeviser dette,

Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange Fiskeri og fiksfakseri – 50,- unionen med Danmark. Det er – Rett, Nasjon, Union – spesi- og jeg er enig med ham. fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- Trenger fiskeri-Norge EØS-avtalen? Nei til innhold med overførbare en artig formulering. elt sluttkapitlet, drøfter jeg om – Fra 1814 må vi fastslå at kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen FISKERI OG EUs skriftserie VETT nr. 3-2013 imøtegår finansmarkedenes luner. Samtidig en kan se noen sammenheng Stortinget, det vil si folket, var legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge Europautredningens påstand om at EØS-avtalen 3 Le Monde diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? Unionen med Sverige eller likhetstrekk mellom den overordna. Dette var jo det re- FISKERI OG FIKSFAKSERIFISKERI har vært økonomisk gunstig for Norge. Heftet viser SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles – Du har tidligere skrevet om svensk-norske union og EU. volusjonære i hele prosessen, og med en kyststats råderett. også at det er en myte at EØS-avtalen trengs for å EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene unionen med Sverige, hvordan Jeg finner at det ikke er tilfellet. i det grunnlaget som ble ført inn som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og sikre norsk fiskeeksport til EU. EUs nye fiskeripolitikk Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, virkelig positiv dersom utviklingen ikke kan registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk var Norges situasjon? Boka er dessverre utsolgt fra i Grunnloven. Ikke rart kanskje, fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser 2014–2020 gjennomgås. 64 sider. til EUs fiskemarked. Betydningen av denne tollen er sterkt overdrevet.

SUBSIDIERT OVERFISKE EU får en ny felles fiskeripolitikk fra 1. januar 2014. Det mye omtalte utkastforbudet er kraftig begrenset. Selv om offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt etter EU/ INTERPRESS NORGE 49 EØS-reglene, ser vi at EU i praksis subsidierer sine fiskerier og 13 – Det viktige her er å for- forlaget. at konservative ønsket en annen kjøper kvoteandeler i andre farvann. Slik opprettholder EU unionens overdimensjonerte fiskeflåte.

RETURUKE RETURUKE 9 771504 537002 neitileu.no neitileu.no stå at unionen med Sverige fra definisjon, men det var Venstre 1814-1905 ga Norge stor grad av Folkesuverenitet og som kjempet og fikk rett. Objek- sjølstendighet. Den var absolutt maktfordeling tivt sett. Og det er nå fastslått. Ferske faktaark med hensyn til innenrikspoli- – Du har ledet Forskningsrådets 3-2014: Anskaffelsesdirektivet tikk. Det var for eksempel ikke komite for grunnlovsjubileet. Av Heming Olaussen 2-2014: Tollvern og handlefrihet tillatt med statlige økonomiske Har det kommet fram noe helt [email protected] 1-2014: Et indre marked EU-USA

EØS-guiden | 1 EØS-guiden

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og SJU AV ÅTTE: komiteen for grunnlovsjubile- sentere tal som viser at berre alternativer et, som i januar lanserte ei un- fem prosent meiner at EUs Nytt opplag: EØS-guiden – Grunnlova er Kortfattet innføring i EØS-avtalens dersøking om den haldinga folk lover og reglar bør gå føre innhold, konsekvenser og alternativer. svært viktig har til Grunnlova og demokra- Grunnlova, sa Mestad til NTB tiet. Så mange som 93 prosent 9. januar. 87 prosent av nordmenn mei- meiner Grunnlova er viktig for – Det er nok ein av grunnane ner at Grunnlova er svært vik- demokratiet. til at vi ikkje har så mykje EU- Last ned fra Nei til EUs nettsider: tig, viser ny ei undersøking. – Det er veldig høge tal, sa diskusjon i Noreg, sa Mestad. www.neitileu.no/kunnskapsbank Ola Mestad leier Forskings- Mestad, som også kunne pre- NPK/NTB nyheter | 13

Lansering av 2014-jubileet. Stein Ørnhøi, Trond Giske, Heming Olaussen og Sveinung Rotevatn innleidde og debatterte under lanseringa av kampanjen 10. februar. foto: eivind formoe

LANSERTE KAMPANJE FOR Å FEIRE 1814 OG 1994: – Burde eigentleg åtvara mot kampanjen

tikarar i Europa at det skulle vi gjerne ha gjort. 10. februar lanserte Nei til EU kampanjen for å feire 200 årsju- har innsett det. Men det gjør vi altså ikke, og bileet for Grunnlova og 20 årsjubileet for nei-fleirtalet i 1994. Dei vil «gjøre derfor må vi gjøre det beste vi EU demokratisk kan ut av det vi har. Enkelte for- Medieinteressa var langt frå overveldande. Men så kasta akade- og solidarisk. skere ved Arena har karakteri- Mer Europa, sert EØS-avtalen som demokra- mikarane seg inn i debatten… heller enn min- tisk selvskading. Det mener jeg Vidar dre, er deres Helgesen er å trekke det for langt.» slagord. Men jo Helgesen meinte EØS-av- – Eg burde eigentleg åtvara mot og leiar i Nei til EU Stein Ørnhøi – I egenskap av å være leder for mer omfattende talen står sterkt fordi den vart at Nei til EU har ein sånn kam- heldt miniforedrag om 1814 og grunnlovskomiteen har jeg in- samarbeidet blir, jo dypere inte- vedteken med stort fleirtal på panje, sa Sveinung Rotevatn på 1994. Stortingsrepresentant og gen kommentar til dette. Det grasjonen blir, jo mer problema- Stortinget, og fordi EØS-avtalen Nei til EUs kampanjelansering tidlegare statsråd Trond Giske blir ikke del av det offisielle tisk blir situasjonen for Norge. låg til grunn då eit fleirtal røysta på Stopp Pressen. og stortingsrepresentant Svein- grunnlovsprogrammet, men Det er ikke Norges Grunnlov, nei til EU-medlemskap. «Siden – Grunnlova er det mest sam- ung Rotevatn kommenterte og her er enhver fri til å lage sine men EUs som i stigende grad den gang har samtlige seks stor- lande i norsk politikk og EU- debatterte. opptog eller stafetter, sa Thom- faktisk gjelder her til lands. Nor- ting og samtlige sju regjeringer røystinga det mest splittande. – Eg er den største EØS- mesen vidare. ske statsborgere er annenrangs – uavhengig av politisk farge – Men eg tykkjer også det er bra tilhengjaren i Noreg, fortalde borgere i Europa». sluttet opp om og styrt på basis at Nei til EU tek dette som kam- Trond Giske. Akademikardebatt om EØS av EØS-avtalen og våre øvrige panje. Det er eit paradoks, 200 – Eg meiner at EØS er eit godt I 2014 er det også 20 årsjubileum EU-ministeren protesterte avtaler med EU. Det er ingen år etter Grunnlova, at Europa kompromiss, det gjev oss full for innføring av EØS-avtalen. EU-minister Vidar Helgesen selvsagt ting på et felt hvor det går til val der vi ikkje er med, integrasjon i marknaden og det Samanhengen mellom grunn- heldt ei forelesing for på eit Are- til tider har blåst kraftige poli- men der EU har ein solid finger gjev oss det beste av EU-samar- lovsjubileet og EØS-avtalen har na-seminar 4. mars. Her for- tiske vinder». med i spelet om vår politikk. beidet, der vi samarbeider med skapt ein viss debatt i enkelte svarte han EØS-avtalen. «Hvor- Vidare peika Helgesen på På lanseringa av kampanjen EU der vi må, sa Giske. akademiske krinsar. Erik Odd- for bygger regjeringen på EØS- handlingsromet innanfor avta- «1814 og 19914: Folkestyre og na- – Men eg meiner det går an å var Eriksen frå ARENA, senter avtalen? Fordi EØS-avtalen har len. «EØS-avtalen gir mulighe- sjonalt sjølvstyre» presenterte feira at vi sa nei til EU og vera for for europaforskning, hadde kro- vist seg å ivareta sin hovedmål- ter til å påvirke EU-regelverket Nei til EU sin kampanje. EØS i grunnlovsåret. nikken «Jubileum med bismak» setting: Nemlig å sikre Norge i tidlig fase, selv om innflytelsen – Vi vil reise ein debatt om på trykk i Dagbladet 3. mars. I deltakelse i det indre marked, ikke er garantert. Men det er folkestyret og EØS fortalde He- – Ødelegge festen kronikken slår han fast at No- med fri bevegelighet av varer, den heller ikke for medlemslan- ming Olaussen, og presenterte Riksmedia syntes ikkje Nei reg må sitje på gangen. «Norge tjenester, kapital og mennesker. dene. Vi har åpninger og mulig- planane for kampanjeåret. til EU si lansering var særleg er for alle praktiske formål med Det ser vi resultater av hver dag, hetsrom. Og jeg vil understreke – Vi skal ha seminar og debat- spennande, utanom Klasse- i Unionen, og betaler for med- i hverdagslivet, i arbeidslivet og – og det er jo dere i salen klar tar og ein jubileumsstafett. 28. kampen som omtalte planane lemskapet gjennom EØS-mid- i næringslivet.» over mer enn noen andre: EU november innbyr vi til festhelg før lanseringa. Stortingspresi- lene, men har ikke innflytelse.» Han er likevel samd med er et stort kommunikasjons- og i Oslo. I eit år der vi skal feira dent og leiar for hovudkomiteen Eriksen skriv at «mange ønsker Eriksen i problema med EØS- forhandlingsmaskineri. Er man Grunnlova meiner eg at dette er for grunnlovsjubileet, Olemic EU bort. Men det er ønsketen- avtalen. «Det er demokratiske tidlig ute og har vettuge argu- eit viktig spørsmål å diskutera: Thommesen (H), let seg ikkje kning. Der er ikke noe alterna- svakheter i vår tilknytning til menter, blir man lyttet til.» Er vi fornøgde med det vi har imponere. tivt prosjekt i sikte i globalise- EU som Arena, og mange med vald? – Jeg velger å senke skuldre- ringens tidsalder. Med alle dens dem, peker på. Først og fremst ne. Det er langt fram før Nei til feil og mangler er EU kommet fordi vi ikke sitter rundt bordet Av Eva Marie Mathisen Største EØS-tilhengaren EU klarer å ødelegge festen, sa for å bli.» der beslutningene fattes. Og og Sindre Humberset Tidlegare stortingsrepresentant han til avisa 3. februar. Vidare skriv han at EU-skep- personlig mener noen av oss [email protected] | 14 | organisasjon Standpunkt | 2-2014

STRATEGIUTVALET BER OM INNSPEL: Kva må til for å vinne EØS-kampen? – Veldig mange vil snakke politikk, men det er ikkje like lett å få ein debatt om kva organisasjon vi treng for å nå måla våre, seier Benedikte Pryneid Hansen, leiar i strategiutvalet i Nei til EU.

Det er ti år sidan sist Nei til EU til slutt. Ingen av medlemane i gjennomførte ein omfattan- utvalet har reservert seg mot å de strategiprosess. Benedikte vere med i vurderinga, og alle Pryneid Hansen vart vald til vil kome med sine innspel. nestleiar på landsmøtet i 2013, – Ein nei til EØS-allianse og no skal ho leie det nye strate- er førebels er alt for liten for giutvalet i Nei til EU. å vippe denne saka. Vi treng – Vi ser at vi har behov for ein å vite kva som må til for å få langsiktig strategi for neisida, EØS-tilhengarane å endre seier ho. standpunkt. Vi vonar at EØS- – Vi har ikkje hatt ein stra- tilhengarane i utvalet kan hjel- tegiprosess i Nei til EU sidan pe oss med å finne svar på det 2004. Då var det jafleirtal på spørsmålet, sjølv om det kan meiningsmålingane og vi frykta tenkjast at dei ikkje vil stille seg ein ny medlemskapsdebatt. No bak den endelege konklusjonen. er dei eit varig og stabilt neifleir- – Vi vil legge fram fleire tal på målingane, det er krise i diskusjonsnotat framover, og EU og unionen endrar seg i meir det første vil handle om folke- føderal retning. røystingsspørsmålet. Der vil Strategiutvalet ønskjer inn- vi forsøke å finne ein brei og spel frå heile organisasjonen, frå haldbar folkerøystingsstrategi. fylkeslag og lokallag, samt frå Vidare vil vi legge fram notat organisasjonane i neialliansen. om alternativ til EØS-avtalen. Sluttrapporten frå strategiutva- Det skal verte laga av ein ek- let vil kome i august ein gong. stern bidragsytar, som vi øn- – Vi veit ikkje kvar denne skjer vil samle seg om det mest prosessen vil ende, men vi vo- haldbare alternativet til dagens nar organisasjonen er klar til å EØS-avtale. Vi vil også legge kome med innspel undervegs. fram notat om dei pågåande Første høve for fylka til å kome debattane innanfor EU om al- med innspel vil vere på rådsmø- ternativ til ein stadig tettare tet april. Der vil vi snakke om union, og også situasjonen etter strategiutvalet sitt arbeid. Vi vil EU-parlamentsvalet. også oppmode organisasjonen til å invitere utvalet sine med- No har vi sjansen lemer til å innleie på møte og – Det vedvarande neifleirta- vere med i debatten. Elles vil vi let har skapt eit rom for å gjere gjerne ha skriftlege innspel. noko med EØS-avtalen. Det Benedikte understrekar at vi gjeld både kampen mot einskild- ikkje berre må fokusere på dei direktiv og kampen for å få sagt politiske problemstillingane. opp EØS-avtalen og erstatte den – Det er viktig å sjå det po- med eit alternativ. litiske grunnlaget og det or- – Men korleis skal vi lage ganisatoriske grunnlaget i sa- ein strategi for å seie opp EØS- manheng. Kva kapasitet har avtalen? Vi vil starte med eit vi i organisasjonen Nei til EU? grundig kartleggingsarbeid Er organisasjonen klar for kampanje? Benedikte Pryneid Hansen er leiar i Nei til EUs nye strategiutval. Ho ønskjer å finne ut kva som må til for at organisasjonen skal kunne gjennomføre ei omfattande kampanje. foto: sindre humberset Kor stor kampanje kan vi setje om kva organisasjonane i nei- i gong? Kor stor organisasjon alliansen meiner, både sentralt treng vi for å køyre ei folkerøys- og lokalt. Har organisasjonane tingskampanje? Kva må vi gjere teke debatten om alternativ til for å bygge opp ein organisasjon EØS? Vi ønskjer å vite kva partia Vi vil sjå på dei som har endra standpunkt, men også som kan klare denne jobben? meiner om ei folkerøysting om ,, på dei som ikkje har endra standpunktet sitt. Kva er EØS, både sentralt og lokalt. grunnen til at dei ikkje har flytta seg? Er det mangel Ingen førehandskonklusjon – EØS-debatten dei siste åra Strategiutvalet har ikkje kon- har endra på situasjonen. Store på kunnskap, eller vil dei aldri endre standpunkt? kludert med at målet om å seie deler av fagrørsla er kritiske opp EØS-avtalen gjennom ei til EØS-direktiv og jamvel til folkerøysting er mogleg å gjen- EØS-avtalen som heilskap. Vi vil nomføre. sjå på dei som har endra stand- gjennom ei folkerøysting. Vi må trengs for å flytte posisjonar, neifleirtalet i Noreg. Det er fleire – Vi vil legge fram ein slutt- punkt, men også på dei som ik- både vurdere dei politiske og både politisk og organisatorisk. som seier nei på målingane, men rapport som inneheld ei analyse kje har endra standpunktet sitt. dei organisatoriske vilkåra for vi veit ikkje så mykje om kven av kva stoda er i dag, og anbe- Kva er grunnen til at dei ikkje å når måla våre. Kva kapasitet Kven er den nye neisida? dei nye EU-motstandarane er. falte vegval for vegen vidare. har flytta seg? Er det mangel har Nei til EU sentralt, i fylkes- Strategiutvalet skal også sikre at Vi må finne ut kva vi skal gjere – Vi har både tilhengarar og på kunnskap, eller vil dei aldri laga og ute i lokallaga for å klare Noreg i framtida skal stå utanfor for å halde oppe neifleirtalet motstandarar av EØS i utvalet. endre standpunkt? dette. Kva må vi gjere for å få EU. Benedikte har planar for å dersom den økonomiske situa- Det er bra og ein styrke, men det – Vi må ha ei realistisk vur- den naudsynte kapasiteten? sikre det. sjonen i EU betrar seg. kan sjølvsagt gje problem med dering av korleis vi skal nå målet – Først må vi vurdere stoda – Vi må sjå på utviklinga i – Vi vil få laga ei meinings- å få til ein omforeint strategi om å få sagt opp EØS-avtalen i dag, så må vi finne ut kva som EU og kva den har å seie for måling om kven det breie organisasjon | 15

STRATEGIUTVALET BER OM INNSPEL: Europabevegelsen skuffet over Islands EU-beslutning • Verken ja- eller nei-siden i (bildet) til Norge er overrasket over at NTB 22. fe- Kva må til for å vinne EØS-kampen? Islands regjering vil trekke til- bruar. bake søknaden om medlemskap Regjeringen i EU. på Island vil – Jeg er skuffet, men det trekke til- var ingen kjempeoverras- bake søkna- kelse. Det har ikke vært noen den om EU- hallelujastemning rundt EU- medlemskap uten å holde medlemskap på Island, og det ny folkeavstemning først. er veldig stor skepsis der som Søknaden ble oversendt EU i i Norge, sier leder Jan Erik 2010, da landet var hardt ram- Grindheim i Europabevegelsen met av finanskrisen. Heming på Nordlandsturne

• I midten av mars arran- 8 torsdag 20. mars 2014 gerte Nordland Nei til EU - EU er til stede for fullt Nei til EU-leder Heming Olaussen vil møter med Heming Olaussen blåse liv i EU-mot- standen i nord. Tirs- dag var han på Stok- marknes. SILJE NILSEN, Vesteraalens Avis i Vesterålen og Lofoten. (Se - EU er til stede i Norge for fullt. Det er ikke bare et spørs- mål om vi skal være med, men om hvor mye vi skal la de får være med å bestemme. Diffe- rensiert arbeidsgiveravgift i Nord-Norge er et godt eksem- pel. faksimilen fra Vesteraalens Det sier Heming Olaussen til Vesteraalens Avis, som han avla besøk på sin ferd mellom Ves- terålen og Lofoten tirsdag for- middag. Vitalisere lokallag avis 20. mars.) Ifølge Olaussen og Wibeke Bergheim, som har ansvar for Nei til EU i Nordland, Troms og Finnmark, møtte tretti stykker opp på et åpne møtet på Myre mandag kveld. Det konkrete målet med besø- ket er å få flere lokallag i regio- – Sortland Nei til EU tok nen opp å gå. Videre å sørge for at EU-kampen ikke dør ut. EU- motstanden i folket er stor, men Nei til EU: Lederen besøkte Vesterålen denne uka, og håper å få vitalisert lokallagene. Foto: Silje Nilsen Olaussen og Nei til EU ønsker å mobilisere til økt motstand mot Nord-Norge spesielt. Postdirek- trengs som en beredskapsorga- Spesielt i et år hvor grunnlo- EØS-avtalen, som organisasjo- tivet vil gjøre det dyrere å sende nisasjon framover, dersom EU- ven feirer 200 synes Olaussen nen ønsker byttet ut med en frankert post fra nord, sier medlemsskap igjen blir tema, det er viktig å sikre den nasjona- handelsavtale. Olaussen, som mener EØS- spesielt etter at Høyre har inn- le suvereniteten. Nordland: Wibeke Bergheim tak i en plan om å «røske opp - Er det noen grunner til at vi avtalen gjør at EU kan spise seg tatt regjeringskontorene. - EU er en mye mer inngri- er organisasjonskonsulent for skal engasjere oss her i Lofoten inn og uthule seieren fra 1994. - De er det mest EU-tro parti- pende union enn det unionen og Vesterålen? et, og får de muligheten tror vi med Sverige var i sin tid. Vi Nei til EU, med ansvar for - Arbeidsgiveravgift, Hurti- Suverenitet de vil skyve spørsmålet fram, avgir mye mer suverenitet med Nordland, Troms og Finnmark. i» EU-kampen her i nabola- gruten og postdirektivet angår Olaussen mener Nei til EU sier han til VA. EØS. Foto: Silje Nilsen Differensiert arbeidsgiveravgift: get. Vi vil tydeliggjøre nei- Regjeringa lover kompensasjon En bekymret Ivar Kristi- Marit Helene Pedersen snakket ansen i NHO Nordland er for de berørte næringene, og presenterte konsekvenser blitt beroliget. endringene vil ha for bedriftene. kampen, særlig med tanke SILJE NILSEN Særlig tok de for seg trans- portnæringen, som blir sterkest berørt. Mange, blant annet NHO i Nordland, reagerte kraftig da Endringen kommer det ble kjent at nye EU-regler Statssekretæren understreket at for differensiert arbeidsgiverav- man har den samme virkelig- gift vil ramme Nord-Norge fra hetsforståelsen og at endring- på EØS-avtalen. Vi vil gjøre 1. juli. ene gir en utfordring, særlig for Differensiert arbeidsgiverav- den nordlige landsdelen. Han gift er blitt brukt som et dis- slo imidlertid fast at endringene triktspolitisk virkemiddel for å kommer og blir gjeldende fra 1. bidra til å sikre vekst og arbeids- juli i år plasser i hele landet. - Nå handler det om å finne Nye regler vil spesielt gå ut egnede tiltak som kan bidra som over næringer innen transport, kompensasjon. Her er departe- Nei til EU mer synlig, sier mentet interessert i å gå i dialog energi og finans i nordfylkene. med NHO og næringene for å få Kompenserende tiltak innspill, sier regiondirektør Ivar Men: Regjeringa lover nå at Kristiansen i ei pressemelding. kompenserende tiltak for virk- Konkrete tiltak kommer etter ningene av endret differensiert planen i revidert nasjonalbud- Egnede tiltak: Det haster å finne kompensasjon, sier Ivar Kristiansen (i midten) arbeidsgiveravgift vil komme i sjett. Asbjørn Høgden. Planen var å revidert nasjonalbudsjett. - Dette haster naturligvis, Det fikk NHOs regiondirektø- men vi skal ta statssekretæren rer i Nordland, Troms og Finn- på ordet, sier Kristiansen. regjeringen jobbet for å få ningsutviklingen. regjeringen jobber med kom- mark høre da de i tirsdag møtte aksept hos ESA for både å Det er avgjørende, ifølge penserende tiltak. statssekretær Jardar Jensen i Må bli enige beholde alle dagens kommuner Aanes, å bli enig med ESA om ESA skal sikre at Island, Kommunal- og modernise- Ifølge statssekretær Sigbjørn inne i ordningen, særlig å en ny avtale innen 1.juli 2014, Liechtenstein og Norge over- ringsdepartementet. Aanes ved statsministerens beholde byene inne i ordningen for å ikke sette hele ordningen i holder sine forpliktelser etter De tre regiondirektørene Ivar kontor har både den tidligere og få inn nye kommuner som spill. EØS-avtalen. dekke Lofoten og Vesterålen Kristiansen, Trond Skotvold og har problemer med befolk- Også Aanes understreker at regjeringen og den nåværende på to etterfølgende dager. Det var åpne møter i Myre i frammøte på nei-tilstelning Øksnes, Leknes i Vestvågøy på aldri så lenge. Tidligere på og Stokmarknes i Hadsel dagen var det bedriftsbesøk kommune. på to fiskeribedrifter, der vi – Møtet på Myre hadde 30 fikk orientering om fangst og deltakere. Det er det største eksport, forteller Høgden.

Nå kan du bestille jubileumspakken! Her kan du bestille jubileumspakka, som inneholder: • En signert utgave av jubileumsboken • Boka «Folket sa nei – kampen mot EU- medlemskapet» som kommer ut på Det Norske Samlaget i midten av oktober, forfattet av Dag Seierstad og rikt illustrert. • To billetter til jubileumsdagen 28. november. Du Er organisasjonen klar for kampanje? Benedikte Pryneid Hansen er leiar i Nei til EUs nye strategiutval. Ho ønskjer å finne ut kva som må til for at organisasjonen skal kunne gjennomføre ei omfattande kampanje. foto: sindre humberset får to billetter til seminaret på dagtid og til festen på kveldstid. Vi arrangerer seminar kl. 10-16 på Ingeniørens hus, og fest på Sentrum Scene fra kl. Mandat for neifleirtalet består av. Vi Noreg utanfor EU og å få sagt 19. Billettene dekker også matservering på begge treng å vite kva som er grun- opp EØS-avtalen, seier ho. strategiutvalet arrangementene. nen til at folk er mot norsk – Nei til EU må løfte fram • Navnet ditt trykket i festskrift som deles ut 28. EU-medlemskap, for å kunne nye idear og nye framlegg til • Utvalgets mandat skal være meisle ut vår eigen strategi. korleis vi skal vidareutvikle og å utarbeide et forslag til strate- november – Og eit anna spørs- sjå på alternative samarbeids- gi for Nei til EU med hensyn til: mål er korleis vi skal få former med EU som vil vere fleire av dei inn i Nei til EU. meir demokratisk. Dersom vi a) Å optimalisere betingelsene Meiningsmålingane viser at klarer å løfte denne debatten, for at Norge også i framtida det har kome til mange nye vil det også vere meir attrak- skal stå utenfor EU, slik Pris kr 1994,- EU-motstandarar, men det ser tivt å vere utanfor EU. organisasjonen har som felles, overordna mål. vi ikkje att i medlemstalet til – Med så stort neifleirtal Ta kontakt på Nei til EU. som vi har i dag så er har vi b) Å optimalisere betingelsene Benedikte oppfattar ikkje ein unik sjanse til å løfte våre for at EØS-avtalen kan [email protected] at dei to måla til strategiutva- krav. bli erstattet av en tosidig eller 22 17 90 20 let er i motsetnad til kvaran- handelsavtale i tråd med dre. organisasjonens vedtatte Av Sindre Humberset – Eg opplever ikkje at der er målsetting. ein motsetnad mellom å halde [email protected] | 16 | kommentar Standpunkt | 2-2014

Akademisk alenegang

EU-forskerne ved ARENA gir seg aldri. En fakkel er forsøkt kastet inn i Grunnlovs-jubileumsåret. Uten at debatten tar fyr. Det er et slags norsk paradoks.

• «Debatten om hva som skjer at det er bra for Island det som man valgt å ikke bruke den noe tilknytning til EUs justis- og ‘alenegang’ [...] Alenegang er i EU og hva Norges relasjon til nå har skjedd … nei, nei, ikke spesielle formuleringen i boka innenrikspolitikk», og analy- vanskelig og rommet for selv- EU består i, er stort sett fravæ- sånn». Det er, som Standpunkt Det norske paradoks, men det tiske bidrag fra Helene Sjursen bestemmelse er redusert [...] I rende. De tilløp til debatt som ved flere anledninger har på- mangler ikke andre lettvinthe- og andre, til mer politiske, for sitt forhold til EU har Norge vi finner, står de intellektuelle pekt og dokumentert, slik at ter og slagord, i innleggene sig- ikke å si polemiske, kapitler sig- imidlertid paradoksalt nok for», heter det litt resignert i den fremtredende Europaforskere nert professor Eriksen. nert redaktørene. De opererer redusert sin selvbestemmelse ferske boka Det norske paradoks, ved ARENA i en årrekke har gjerne titler som «Folkestyrets gjennom å velge alenegang». der et titalls ledende fagfolk hatt en voldsom politisk slag- På bokomslaget stiller vanmakt eller en selvbeskadi- Nettopp dette «norske para- gjennomgår Norges forhold til side, og agert som de reneste Universitetsforlaget spørsmålet get demokratisk prosedyre?» dokset» framstår som deres EU. påvirkningsagenter for snarlig «Er Norges EU-tilknytning i og «Innlemmelse uten medbe- hovedkonklusjon, oppsummert Hjertesukket tilhører profes- norsk innlemmelse i EU. det hele tatt forenlig med de- stemmelse». i én eneste setning. sorene Erik Oddvar Eriksen og ARENAs slagside har vært mokratiske prinsipper?» Svaret I åpnings- og avslutnings- Når det hevdes at «Den John Erik Fossum ved ARENA så iøynefallende at en seriøs er nei, skal man tro flere av kapitlene minner Eriksen og sentrale begrunnelsen for at Senter for Europaforskning, skribent og samfunnsdebattant Europaforskerne, som etterla- Fossums begrepsbruk tidvis flertallet av befolkningen i 1994 som i høyeste grad preger boka, som tidligere handelsminister ter lite tvil om EØS-avtalens om klassisk, norsk EU-debatt. avviste norsk EU-medlemskap som redaktører og ansvarlige Hallvard Bakke i Klassekampen svakheter. Noe av det mest Eriksen gjentar for eksempel var selvråderett», er det i beste for fem av bokas 12 kapitler. 23. januar 2011 tillot seg føl- påfallende ved boka er hvordan at «Enkelte vil hevde at Nei til fall en forenkling. Mange av Øvrige bidragsytere er i hoved- gende formulering: «… lederen Norges handlefrihet og hand- EU vant i 1994, men har tapt oss som deltok i EU-kampen sak fra ARENA og Universitetet for Ja til EU-programmet ved lingsrom er tillagt lite vekt, og hver dag siden», en formulering for tyve år siden vil nok være i Bergen. Boka kretser rundt Universitetet i Oslo, profes- de problematiske sidene ved riktignok forsøkt kamuflert ved enig i at demokrati sto sentralt, spørsmålet om demokrati i vår sor Erik Oddvar Eriksen …» ØMU og euroen, er forbigått inngangen «Enkelte vil hevde og det framgår da også av me- tid, og lar seg lese som nor- Bokas redaktør, professor i relativ stillhet. Det er heller …» De er lite begeistret for an- ningsmålinger fra den gangen, ske Europaforskeres bidrag til Eriksen, har gang på gang fram- ingen overdrivelse å påstå at givelig norsk «utakt» og såkalt men «selvråderett» sto sen- grunnlovsjubileet i 2014. satt følgende påstand: «Norge de demokratiske utfordringene «demokratisk selvskading» tralt i enda noen tiår tidligere, er de facto medlem av EU» i EU, i boka betegnet som «et fordi flertallet stemte nei. De i 1972. I en antologi utgitt på La meg ile til med å erkjenne (Ny Tid 9. mai 2008). Dette er eksperiment uten forbilde som bruker ofte det ladede begrepet Universitetsforlaget og som ut- mer enn to tiårs virke på norsk selvsagt det reneste vrøvl, all vi er vitne til i Europa» – intet «alenegang» om Norges posi- gir seg for å være strengt saklig nei-side. Følgelig kan ren objek- den tid Norge de facto IKKE er mindre – kunne vært viet mer sjon, og tidvis framstår pro- og faglig, stilles krav til et noe tivitet i undertegnedes vurde- medlem av EU. Den misvisende plass. fessorene Eriksen og Fossum annerledes presisjonsnivå. ringer ikke påberopes. Det har formuleringen er imidlertid Boka framstår som fag- som direkte overtydelige. Til Ved andre anledninger har jeg for så vidt til felles med sen- ikke noe Eriksen la fra seg i lig og politisk på samme tid. det kjedsommelige gjentas professor Eriksen kommet inn trale bidragsytere i denne boka. 2008, snarere tvert imot. 10. Kapitlene varierer fra relativt alenegang-begrepet: «De fleste på samme problemstilling, dog Eksempelvis ARENA-forsker januar 2014, da professoren lidenskapsløs gjennomgang andre statene i Europa har uten å bruke 1972-begrepet Cathrine Holst, som sensom- holdt foredrag under Norges av fagområder, som «Norges valgt en annen strategi enn «selvråderett». I sitt innlegg på meren 2009 uttalte følgende til Forskningsråds konferanse DN: «Jeg lurer på om det må «200 år med Grunnloven – må en krisesituasjon til ... som på historien skrives på nytt?» i Island. For nå må jaggu Norge Operaen i Oslo, gjentok han den: Nasjonalstatens tid er altså mer eller mindre over, skal snart se å komme seg inn i EU «Den omfattende tilknytningen man ta professoren bokstavelig. Mange av oss gjør nok [...] Men du må ikke tro jeg me- gjør Norge til et de facto EU- ,, ner at vi bør få en krise, altså … medlem». Så vidt jeg kan se har ikke det. kommentar | 17

Her skjer det lite. Cathrine Holst og John Erik Fossum er kritiske til det de kaller Stortingets europautvalgs «avpolitisering og irrelevans». Grunnen kan være redsel for å undergrave EØS-avtalen, samt at både opposisjon og posisjon er splittet i EU-saken. foto: stortinget

EU-forskerne ved ARENA gir seg aldri. En fakkel er forsøkt kastet inn i Grunnlovs-jubileumsåret. Uten at debatten tar fyr. Det er et slags norsk paradoks.

Fremtredende Europaforskere ved ARENA i en årrekke har ,, hatt en voldsom politisk slagside, og agert som de reneste påvirkningsagenter for snarlig norsk innlemmelse i EU.

Europautredningens debattmø- hevder også at det var «et knapt i EU allerede». Boka Det nor- bringer også Norge på kolli- eller fagperson» for å delta i en te om EØS i Oslo 18. januar 2011, numerisk flertall som stemte ske paradoks kan helt klart ses sjonskurs med nære allierte og diskusjon om konstitusjonelle sa han eksempelvis følgende: nei» ved EU-avstemningen i i lys av dette. Her gjør Eriksen naturlige samarbeidspartnere». spørsmål, men poengterer sam- «Nasjonalt selvstyre, folkesty- 1994. Den gangen deltok 89 pro- sitt ytterste for å «opplyse» et Nasjonalstatens tid er altså mer tidig at opplyst konstitusjonell ret, var i særklasse det viktigste sent av de stemmeberettigede, gjenstridig folk om hvordan eller mindre over, skal man ta debatt og velfungerende offent- nei-argumentet i 1994. Credo’et den høyeste oppmøteprosent han opplever Norges situasjon. professoren bokstavelig. Mange ligheter «krever deltakelse fra var at vi skulle styre oss sjøl». siden alminnelig stemmerett ble I Nationen 22. februar 2010 av oss gjør nok ikke det. fagfolk som kan bidra til klar- Deretter la han til: «I dag er innført i 1913. Av 2,9 millioner mimret han seks år tilbake, og gjøring av sentrale spørsmål og intet departement og knapt noe avgitte stemmer skilte den gang minnet om at «Ja-siden beve- Bidraget i boka fra ARENA- handlingsalternativer». Holst rettsområde uberørt av EØS- vel 126 000 stemmer ja- og nei- get seg mot 50 prosent etter forsker Cathrine Holsts er og Fossum maner intellektuelle avtalen! Snakk om suverenitet! sida, en differanse tilsvarende de store debattene vi så rundt skrevet sammen med redaktør til «å avklare hva som står på Avtalen er en demokratisk ka- innbyggertallet i Norges tredje 2004.» Noen måneder senere, Fossum, og er en interessant spill gjennom å skaffe seg inn- tastrofe!» største by, Trondheim, ved inn- 12. august 2010, uttalte profes- gjennomgang av EU-debatt i sikt i og forstå EU-prosessen og Det siste vil trolig en del gangen til 1990-tallet. Så man sor Eriksen til Dagsavisen at norsk offentlighet, nærmere dens implikasjoner, samt skis- medlemmer i Nei til EU være kan vel stille spørsmålstegn ved «Nordmenn skummer fløten av bestemt Stortingets organ for sere handlingsalternativer». Det enig i, men det er ingen tvil om om mer enn 125 000 stemmer EU-samarbeidet», at «Norge er konsultasjoner med regjeringen norske paradoks kan leses i lys at for Eriksen – som for mange er et «knapt numerisk flertall». i stor grad gratispassasjer på det om aktuelle EU/EØS-spørsmål, av dette. andre – er det reelle alternativet store europeiske samarbeids- og utvalgte intellektuelles ak- Til tross for at foretrukket til EØS-avtalen snarlig norsk Som kjent er Europa­ prosjektet», og at «I Europa blir tivitet i norske aviser fra 1994 «skissert handlingsalternativ» innlemmelse i EU. bevegelsen i dag ledet av vi ofte framstilt som selvgode til 2012. Det framgår at møtene i store deler av boka framstår I boka stiller Eriksen og en Europaforsker, Jan Erik og lite interessert i å være med i europautvalget preges av nesten overtydelig, er vel total- Fossum interessant nok spørs- Grindheim. Det er ingen tvil på å dra lasset.» «informasjonsmettede, og ofte inntrykket at den er et verdifullt målstegn ved Norges måte om at professor Erik Oddvar Eriksen avslutter boka nokså tekniske, orienteringer bidrag til den evige diskusjonen å avgjøre EU-saken på. Det Eriksen gjør så godt han kan med en kraftsalve om nasjo- og belæringer» fra ansvarlige om Norge og EU. I desember norske politikere uansett EU- for å hjelpe ja-sida fra sin po- nalstatens rolle, og følgende statsråder, relativt lavt kon- 2010 uttalte professor Eriksen standpunkt og partitilhørighet sisjon, og kanskje også han formulering er bokas siste: fliktnivå, og «oftest avdempet til Nationen at «Tatt i betrakt- synes å være hjertens enige om, aspirerer til framtidige tillits- «Vi ser at i Norge er forståel- og forsiktig» uenighet. Holst og ning debattnivået, er det ikke er forskerne mer enn skeptisk verv i Europabevegelsen (?) I seshorisonten for både lek og Fossum er kritiske til det de kal- rart at ja-sida går tilbake». Om til, da de spør: «Er folkeav- en kommentar til nedslående lærd i høy grad forankret i den ler utvalgets «avpolitisering og boka Det norske paradoks vil bi- stemning den mest egnede meningsmålinger for ja-sida konvensjonelle oppfatningen irrelevans» og antyder system- dra til at akkurat det endrer seg, prosedyren?». I deres øyne er i februar 2010, uttalte han til at nasjonalstaten er den bæ- påtvunget konsensus grunnet er imidlertid mer enn tvilsomt. folkeavstemning «problematisk Nationen at «Det er et opplys- rende forutsetningen for de- EØS, samt at både opposisjon og som prosedyre for å fastlegge ningsbehov, for problemet er at mokratisk konstitusjonalisme. posisjon er splittet i EU-saken. folkemeningen», noe som med befolkningen ikke er klar over Denne forståelsen er ikke bare De skriver at «man må na- fordel kunne vært utdypet. De hvor mye de facto Norge er med normativt problematisk, den turligvis ikke være akademiker Av Jo Stein Forbord Moenw | 18 | innlegg Standpunkt | 2-2014

Av Lill Fanny Sæther Faglig sekretær i Nei til EU og fylkessekretær for Vestfold

IRLAND UTE AV TROIKAENS KLØR, MEN FORTSATT KRISE: Tvilsom økonomisk fremgang På tross av små lyspunkter, er det langt igjen før Irland har en økonomisk situasjon til å leve med, ikke minst for «The Taxpayer» som betaler for krise- budsjettene diktert av EU. Fra 15. desember 2013 var ikke lenger Irland direkte underlagt overvåkingen til den såkalte «Troikaen» (EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF). Det forsøkes skapt et inntrykk av at dette skjer fordi Irlands gjeld ikke lengre er så stor som før. Dette er bare skuebrød. Realiteten er at Irland har inn- ført sparetiltakene Troikaen har pålagt dem i så stor grad at EU er fornøyd, i alle fall foreløpig. Irland har også igjen fått adgang til det ordinære lånemarkedet med en gunstigere rente enn tidligere. I løpet av årene fra ca. 1995 og til 2008 opplevde Irland en eventyrlig vekst og «The Celtic Tiger» var EUs suksesshistorie i utallige avisartikler og analyser. Men veksten viste seg å være en kunstig boble som ble holdt oppe av en spekulasjonsøkonomi basert på kjempehøy gjeld hos både banker og privatperso- ner, og forventninger om stadig Protesterer mot innstrammingspolitikken. Irland har fått beskjed om å kutte i offentlige budsjett av EU, via Troikaen. I tillegg til kutt, har EU økende eiendomspriser. også diktert høyere skatter og flere nye avgifter, som eiendomsskatt og vannavgift. foto: flickr/william murphy Da bankkrisen var et faktum høsten 2008 utstedte den davæ- rende regjeringen en omstridt oppnå en sterk posisjon. Men i sammenheng med at ca. 200 Regjeringen snakker om å og privatpersoner hadde en alt bankgaranti, for å unngå bank- nobelprisvinner i økonomi, 000 irer har emigrert i løpet kunne legge frem et budsjett for høy gjeldsbyrde. Da boblen flukt og konkurs. Slik unngikk Joseph Stiglitz, sa på irsk radio av de siste tre årene. Irene har i balanse i 2018. Men de fleste sprakk og prisene falt i rekord- en også dominoeffekten videre høsten 2013: «Dere har grunn løst fattigdomsproblemet med mener at gjelden ikke vil kunne fart, gikk mange eiendomsspe- til europeiske banker. De fleste til å feire at dere ikke lengre utvandring i 150 år, helt siden nedbetales i særlig grad og at kulanter og -investorer konkurs. irske banker ble satt under stat- er i Troikaens klør, men jeg hungersnøden, som var resultat Irland må sette hard mot hard i Verre var det at mange vanlige lig administrasjon, og slik er det tror ikke at dere er på vei mot av potetpest, midt på 1800-tallet. EU for å få gjelden ettergitt. boligeiere satt med gjeld langt fortsatt. et solid oppsving. Ingen tror Flere irer utvandret til Amerika Nedgangen i økonomien har over boligens verdi. Boligene lar Et rettslig oppgjør med de an- at det går bra med økonomien i løpet av noen få år enn fra noe riktignok stoppet i løpet av 2013, seg ikke selge og resultatet er at svarlige i bankene venter imid- i Europa». Han sa at Irland annet land i Europa. Nå ligger men veksten har ikke vært stor. mange har endt opp med gjeld lertid alle fortsatt på. Irland ble nå går igjennom et tapt tiår irene igjen på topp i Europa når Eksporten er fortsatt lavere enn som de ikke klarer å betjene. så i 2010 tvunget av EU til å låne som resultat av gjeldsbyrden det gjelder utvandring og er forventet, selv om eksport av Situasjonen blir ikke bedre av ca. 85 milliarder euro. Og som og la til: «Vi vet at krise- eller igjen «the country that has only landbruksprodukter økte med at alle andre utgifter stiger, løn- en følge av dette ble landet un- nøysomhetsbudsjetter aldri har one thing to export: its people», ni prosent sammenlignet med ningene er redusert eller de i derlagt Troikaens overvåking. virket, så hvorfor europeiske som de sier med sin vanlige selv­ 2012. Industriproduksjonen økte verste fall har mistet arbeidet. Lånet og bankgarantien reddet ledere ikke innser dette er ironi. De unge, de fleste med også med 13,2 prosent mellom «Ghost Estates» er et velkjent den irske staten og irske og euro- mer enn jeg kan forstå.» Colm utdanning, utgjør ca. 125 000 av november 2012 og november syn over hele Irland, det vil si peiske banker og investorer fra McCarthy skriver i Sunday dem som har reist. På grunn av 2013. tomme (spøkelses)boliger og konkurs, men gjelden betales av Independent den 12. januar i år: den lange utvandrerhistorien De aller fleste som er i arbeid nybygde, ubebodde boområder. den vanlige ire, «The Taxpayer». «Det burde gjøre folk nervøse er det irer over hele verden og kan også se langt etter lønnsøk- I tillegg kommer alle de tomme når tiltak for gjeldsøkning, i et dagens utvandrere har familie ning i 2014. Prisene på dagligva- forretningsbyggene i byene. Selv Ny vekst og fremgang? land som allerede er nedtynget og/eller finner irske miljøer der rer har holdt seg overraskende om prisnedgangen på eiendoms- Nå snakkes det igjen entusi- av gjeld, hilses som en triumf for de kommer. De etablerer seg høye og i tillegg har prisen på markedet har stoppet og det er astisk om Irlands økonomiske den økonomiske politikken.» med jobb og egen familie, og all den private sykeforsikringen en liten prisstigning, spesielt i fremtid og at landet er på vei ut Som bevis på at det nå går erfaring viser at de returnerer alle irer bør ha, gått opp. Ingen Dublin, er boligeiernes gjelds- av krisen. Dette er uttrykk for riktig vei for Irland brukes det i veldig liten grad, selv i gode vanlig innbygger er spart når det byrde nå en tidsinnstilt sosial regjeringens og EUs ønske om faktum at arbeidsledigheten er tider. gjelder kutt i velferdsordninger. bombe. å skape optimisme og snakke noe lavere enn før, ca. 13 prosent, Arbeidsløse, sosialhjelpsmotta- Irene må være forberedt på Irland opp internasjonalt. Dette men det snakkes mindre om at Fortsatt ekstrem gjeld gere, barnefamilier, handikap- fortsatt høy gjeld, utkastelser var også viktig i vinter for å friste ungdomsledigheten fortsatt er Hvis man ser noenlunde realis- pede, syke, pleietrengende og og tvangssalg, en generasjon i mange til å kjøpe irske statsobli- ca. 30 prosent. Dette til tross for tisk på situasjonen, har Irland eldre har fått kutt eller mistet utlendighet, lav lønnsutvikling, gasjoner som ble lagt ut for salg, at det er innført en ungdoms- fortsatt gjeld som tilsvarer ca. tidligere ordninger. høyere skatter og avgifter og sta- med et overraskende godt re- garanti som skal gjelde ung- 125 prosent av BNP. De mest dig nye nedskjæringer i offentlig sultat, forøvrig. Så da virket nok dom som blir arbeidsledige etter optimistiske snakker om at gjel- Rammer boligeiere sektor og i de velferdsordnin- «oppsnakket» i alle fall en stund. minst fire måneders ansettelse. den vil komme ned på EUs krav Da bankkollapsen i Irland var et gene som fortsatt er igjen. Irlands statsminister, Enda Langtidsledigheten har også bitt i 2020, nemlig maksimalt 60 faktum kollapset eiendomsmar- Og i buskene lurer «The Kenny, og EUs økonomi­ seg fast på samme nivå som før. prosent av BNP. I 2004 var tal- kedet som følge av investeringer Troika» selv om de har dratt kommisær, Olli Rehn, I den politiske diskurs settes hel- let for Irlands del for øvrig 40 i eiendommer i milliardklassen tilbake til Brussel. snakker om at Irland igjen vil ler ikke lavere arbeidsledighet prosent av BNP. med lånte penger. Både banker innlegg | 19

HISTORIEBOKPROSJEKTET: Av Kari-Ann Søreide Medlem i Flora Nei til EU Strikkeaksjonen Strikkeaksjonen mot EØS aksjonerte gjennom dette 18 meter lange lappeteppet, som er strikka av kvinner frå heile Norden. Teppet vart hengt opp utanfor Stortinget 16. oktober 1992.

Rekorddeltaking. 8. marstoga vart ein stor suksess over heile landet. I Oslo deltok over 10 000 i 8. mars- toget som gjekk frå Youngstorget. Mange stadar i landet deltok Nei til EU i toget. foto: morten f/flickr

foto: nei til eu 8. MARS: Sats på ei jente!

Som historikaren Frank Erna og den blåblå Siv sit i fø- er fem millionar. Dei er 1,2 mil- Aarebrot sa i «200 år på 200 rarsetet no, med hendene fast liardar. minutt», var det takka vere om rattet. Dei er kvinner, ja framsynte og energiske kvin- vel, men kva hjelper det når dei «Pen i tøyet» ner at vi i Noreg fekk stemme- byrjar å tukle med abortlova, I tekstilindustrien er 80 pro- rett for kvinner, som eit av dei sår tvil om pappapermen, og sent av arbeidarane kvinner, første landa i verda, i 1913. privatisering og konkurranse- og fordi kvinner i det patriar- Opptakta var underskrifts- utsetjing står øvst på ønske- kalske indiske samfunnet har foto: nei til eu listene i 1905. På nokre få som- lista? Alt dette blir no «selt inn» så låg status, kan dei private marveker same året, samla saman med det positivt lada fabrikkeigarane utnytte dei til stemmerettsaktivistane inn ordet «valfridom». Det er opp det ytste. Det blir også gjort, nær 300 000 kvinneunder- til deg! Du kan velje! Vil du ha slik at Vestens billigkjeder får skrifter som sa ja til unions- kontantstøtte eller barnehage? den innkjøpsprisen dei ynskjer. oppløysinga med Sverige. Det Privat eller offentleg helse? Desse damene fargar, klipper gjorde inntrykk. Kvinnene var Private eller offentlege barne- og syr dei kleda vi kjøper på å rekne med! hagar og skular? Ditt val! Ver Hennes og Mauritz. Dei har Aarebrot nemnde også så god. ikkje fast jobb, men blir hyra Katti Anker Møller, som alt inn etter «produksjonsetter- på 1920-talet reiste rundt India spørsel», på korte kontraktar. i heile landet og snakka om Sist haust var eg på reise i Det er sjølvsagt rekna ut ei må- prevensjon og abort, og ho India, og kvinnene der hadde nadleg minstelønn, men det fekk også i gang det første ikkje mykje å velje i. Men vi hjelper ikkje stort når kvin- Mødrehygienekontoret i Oslo. fekk høyre at det dei siste fem- nene tener om lag halvparten seks åra hadde vore ein kvin- av den! Etter åtte timars dag Seig kamp nerevolusjon i landet. Korleis på fabrikken, i elendige lokale Eit tankekors er det også at vi det? Jau, revolusjonen gjekk ut og sydande hete, er det ikkje foto: nei til eu her i landet ikkje venta med å på at dei rett og slett reserverte uvanleg at damene har ein vas- arbeide for likestilling til vi blei halvparten av alle plassane i kejobb eller tobakksrulling i rike! Likestillinga kom ikkje på kommunestyra for kvinner. tillegg. Fagforeiningsarbeid er plass etter at vi var blitt eit vel- Ein og ein halv million kvinner risikabelt, rusk i maskineriet, ferdssamfunn. Tvert imot var hadde slik blitt lokale folke- og dei som engasjerer seg kan kampen for kvinners politiske valde, og fleire stader var kvin- i neste omgang misse jobben, og økonomiske rettar heile tida nene i ferd med å bli ein politisk nettopp fordi dei peikar på dår- sentral i utviklinga av landet maktfaktor. Der denne ord- lege lønns- og arbeidsvilkår. vårt. Det at kvinner tok del i ninga hadde fått virke nokre år, Bilete av «slike damer» kunne avgjerdene som sikra fleirtal såg dei positive resultat i form av leiinga bli sendt rundt til for viktige velferdsreformer, og av betra folkehelse. Kvinnene andre fabrikkeigarar, som ei at kvinner tidleg fekk tilgang til hadde nemleg sytt for at langt åtvaring! I 2013. lønna arbeid og blei økonomisk fleire fekk tilgang på reint vatn Så neste gong eg rødmande sjølvstendige, førte til ein meir og betre sanitærforhold. Det handlar på ein H&M butikk, produktiv økonomi for heile lønte seg! kjem nok deler av varmen frå landet. Det lønte seg! Kjem ein frå Noreg og prøver ein aggresjon mot den globali- å seie noko om likestillinga hos serte tekstilindustrien sine lave Blå damer – blått lys oss, blir ein fort oppfatta som prisar, som bidreg til kvinners

Men no må vi vere på vakt totalt verkelegheitsfjern! Vi har lave status og lønn – i India. foto: karl henrik seemann igjen. Kvinnekampane er slett velferdsgodar indiske kvinner Gratulerer med dagen – sats ikkje vunne for alltid. Den blå berre kan drøyme om. Men vi på ei jente! neitileu.noneitileu.no 52||20102014 StandpunktStandpunktstandpunkt Nummer 1-2008 KALENDERkalender eEndepunktEndepunktndepunkt ForKalender mer informasjon omApril arrangementene, se «Den«Den sidensiden somsom forsøkerforsøker segseg 4.-5.april.For mer informasjon Nasjonal faglig om «Den siden som forsøker seg neitileu.no/hva_skjerarrangementene, se medmed trikstriks ogog slagordslagord vilvil tape»tape» konferanse i Oslo. Faglig med triks og slagord vil tape» utvalgwww.neitileu.no/hva_skjer/ i Nei til EU, LO i Oslo, tTHORBJØRNHorBjØrn jagland JAGLAND, ,Dagbladet Dagbladet 12. 12. marsmars 1994.1994. OktoberLO i Trondheim, LO i Bergen THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994. ogJanuar LO i Stavanger arrangerer 30.en17. arbeidslivskonferanse oktober: januar: Askøyope møte Nei til om EUmed EUs har datalagringsdirektiv i Førde.  På SiSte tittelenårsmøte «Norsk på Kleppestø. arbeidsliv Kl. 18.00. ti år etter EUs østutvidelse». NY LEIING I UNGDOM MOT EU: 25.-27. januar: Landsmøte i iSlandSk eU-kaMP SPiSSar Seg til: Margot Wallström: NovemberUngdom mot EU går av stabelen på 23. april. Kveldsseminar i Oslo: Mysen i Østfold. 3.Høyrekreftene november: å påpent frammarsj møte om EU-sex på EUsi Europa? postdirektiv Oslo Neipå Kongsvinger. til EU arrangererFebruar kveldsseminar YouTube – «en 8.6. november: Februar: Årsmøteåpent møte i Akers om- EUsom depostdirektiv politiske påendringene Gjøvik. i eU sponsar ja-kampanje hus Nei til EU. Arbeidersamfunnets kjølvannet av den økonomiske genistrek» plass 1, Oslo, kl. 18.00. Vil kjempe for 12.-14.krisa i EU.november: landsmøte i 13.nei februar:til eU. Radisson Bergen Blu, Nei til EU Medan den islandske økonomien EU-kommisjonens sex-fikser- Gardermoen.23.har april.ekstraordinært Årsmøte For mer årsmøte. informasjon,i Oslo Nei Øvre - te filmsnutt på YouTube, tidli- setilgaten artikkelEU. 25. sideSe http://www.neitileu. 18. framleis er i nedgang, skal EU gere omtalt her i Standpunkt no/bergen for oppdatert info. og i utallige andre media, dis- 16. november: åpent møte om 26. april. Åpent seminar. Nei kuteres fortsatt. På de svenske EUs14. postdirektiv februar: Tønsbergpå Flisa. og Nøt- bruke stadig meir pengar på tilterøy EU feirerNei til EU.folkestyret Fellesmøte med med meir folkestyresosialdemokratenes webavis, seminar på Eidsvoll. Tema 18.-21.foredrag. november: Separate årsmøter for informasjonskampanjar om Aktuelt i politiken, stiller EU- for seminaret er blant annet glagene.lobaliseringskonferansen. Sted: Avholdsfolkets hus, parlamentarikeren Anna Hedh FolketsNei til EUsHus, 2014-kampanje,Oslo. For mer Tønsberg. unionen og den eventuelle islandske spørsmålet: – Hvor sexy er EU informasjon,folkestyre og se 1814,egen sak folkestyre på samme egentlig? side.og23. EØS, februar: EØS-kampens Buskerud historie, Nei til EU medlemskapen. Hedh tar utgangspunkt folkestyrehar årsmøte og på de Folkemusikksentret unge. Det i EU-kommisjonens «Come 26.vili Prestfoss. også november: være omvisning konferanse på om together»-snutt, og sier at hun eEidsvollsbygningen.23.U og februar: norsk alkoholpolitikk Årsmøte i Sør-Trøn, - Håndverkeren, Oslo. – Eg har ingen tru på at den så - folk er veldig interesserte i saka. er så inderlig trøtt av dagens delag fylkeslag arrangeres på Bak- kalla «informasjonen» kjem til å – Framover har me mykje på reklame som i så stor grad inne- 27.ke gård.april. Trondheim Rådsmøte lokallag i Nei hartil EUårs - 27. november: Rogaland Nei til EU bli politisk nøytral, seier leiar i plakaten, og skal ha fleire møte holder seksuelle antydninger. arrangererpåmøte Eidsvoll. samme skoleringsseminar dag, samme sted. den islandske nei-organisasjonen og debattar. På landsmøtet i no- – Jeg synes det er bra at EU- om aktuelle EU-tema i Haugesund. Isafold, Brynja Halldórsdóttir. vember skal me få vald inn endå MaiMars kommisjonen legger ut filmer Isafold er den nokså nystar- fleire flinke folk i organisasjonen, på YouTube, men akkurat den- 1.5. mai. mars: Nei Vestfold til EU deltar Nei til EU.i Års- Desemberarrangementer i anledning 1. ta ungdomsorganisasjonen til og legge planar for det neste året, ne kunne de ha spart seg, skri- møte. Sted: Grønt Fagsenter, Gjen- mai, rundt om i landet. Heimssýn, det islandske svaret på seier Brynja. ver hun. 4.nestad, desember: kl 19.00. Kl. 11.00. oslo nei Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen til eUs julemarked, BLS-huset, Nei til EU, og er dermed også sys- EU-kommisjonens Margot 7.-9. mars: Vårkonferanse i Ung- under den satiriske seremonien på Witloof Bar i Brussel foto: sadaine/foee NordahlJuni Bruns gt. 22 (Rett bak terorganisasjon til norske Ungdom Mot overmakta Wallström svarer at hun synes Blitz).11.dom juni. mot OppstartEU 6-9. mars. av mot EU. Dei to ungdomsorganisa- I følgje økonomiansvarleg i Isafold, den aktuelle filmsnutten var en jubileumsstafetten i sjonane har hatt mykje samarbeid Baldur Halldórsson, er ja-sida genistrek. TrondheimAprilStandpunkt detW sisteORST året, EU og påLOBBY UngdomiNG mot AWARDfor tida meir: synlege på sagaøya Av Morten Harper – Videoklippet ble laget fo- Landskonferanse4|2010 for 4.-5.Li april: V SignE na VarSEtE: neitileu.no ME EU sin sommarleir var tre repre- enn nei-sida. Og det er mellom ran lanseringen av EUs media- – g rEthE BaUS lad tad ranUM : EkS for EØS- kjemper tra BiLag: EU-guiden Neiutvalet til EU. forTema: person- Klima og EU. Oslo. AugustSide 12 32 siders vernet sentantar for Isafold til stades og anna økonomien som held EU- program. Det er en av fire korte Side 8 faktahefte

n Fem a vgjø Velferd og rende tem S n Slik handel a: Folkestyr t st | Miljø og ressurs O yres EU e | Solida

rting n T ritet

e er

Stafettmåned. vett

st deg selv: | |

gu EU- | ave sialutg

Hand Spe

Nei

ti lefrihet EUs EUs EU- l

quiz sk

Rådsmøte i Nei til EU.r i

E ft

6. april: s e

t i U rie

i d takt en ME d snakka om situasjonen på Island. motstandarane tilbake. filmer med klipp fra kvalitets- 12.-16. august. Nei FOL ktilEt OM EU – Dei islandske ja-organisasjona- filmer som har fått EU-støtte, EUJens, deltar med stand og eU opnar lommeboka som «Amélie fra Montmartre», arrangementvelgerne under hele ne har slått seg saman i «Sterkare Arendalsuka.dine sier EU skal no gå i gang med IPA Island» og er svært aktive. Dei ar- «Farvel, Lenin» og «Slik som i Nei til EU ble (Instrument for Pre-Accession rangerer konferansar og møte, og himmelen». Takket være disse nneieste til StandpunktEU får mykje plass i media. Norske Fleirtal mot eU. Meiningsmålingane på Islandklippene viser har stort millioner nei-fleirtal. av men- September(Dine også, Erna) Assistance), eller som EU- Frist Mens for 66 prosent innsendte av folket er bidrag til Årets lobby- nesker funnet EU-hjørnet på «ukas helt» kommisjonen sa i si offisielle Europabevegelsen var nettopp Bilete frå Ungdom mot EU sin studietur til Island tidlegare i år, frå Stafettmåned.mot EU-medlemskap, er de representert av et Storting nummerNasjonalder under 40 prosent 6-2010 studentkonferanse. er mot. er 1. desember. pressemelding: «finansiell as- innom, og dei støttar ja-sida her på venstre Baldur Halldórsson, Brynja Halldórsdóttir,YouTube. SidenTale M. i sommer Dæhlen har og vi Mens bare 25 prosent Rødav velgerne Ungdoms sier ja til EU, nettsider kåret Eirik S. Lie (UmEU). publisert 77foto videoklipp: stian nicolajsen på EU- er over 40 prosent av sistanse for å førebu seg på EU- fleire måtar, seier han. stortingsrepresentantene for. Verv NeiFra til P EUro tilFe SS«ukasorMU &helt» vinn!nn etter tube, som har hatt over 7 millio-  Side 4-5 La det gå sport i det: Nei

Oktober til EU lover flotte premier medlemskap» [vår omsetjing]. Brynja Halldórsdóttir meiner til dem som verver 3 eller flere nye medlemmer. B-blad Returadresse: Storgata 32, 01 Side 15 landsmøtet på84 Oslo Sørmarka. ner treff hittil, skriver den sven- Stafettmåned.20. årgang. Opplag: 34 000 – Millionar av euro skal brukast folkefleirtalet står mot pengemakt 16. oktober. VestfoldBloggpost fra ske EU-kommissæren. Jan Erik Grind- på å «hjelpe oss å implementere på Island. med medlemskapsforhandlin- me svært ueinige om korleis ein Nei«Etter til EU å ha avholder fått 3000 et nye med- Margot Wallström beretter heim, associate EU-lov»,verstinger forklarar Brynja. – Me har mange folk med oss, gene som snart åpnes med EU- skal forvalte ressursane i havet. jubileumsarrangementlemmer i fjor, er Nei til EU på med sine videre at folk ikke bare har tit- professor ved – Det seier seg sjølv at dette og veks for kvar dag. Men ja-sida kommisjonen». I tillegg til besøk For mange er fiske ein av dei vik- Gjennestad28000 medlemmer gartnerskole den tredje stør- tet på videoklippet om kjærlig- «JubileumsåretUniversitetet 2014 – i ikkje vil bli nøytral informasjon. har rike vener og store ressursar å på den norske ambassaden, møte tigaste grunnane til å vere mot ste politiske medlemsorganisasjo- DetTyske vil utelukkande bilfabrikanter gagne ja- erbruke kåret på å overbevise til fjorårets folk. verstemed det islandskeEU-lobbyister. utanriksdepar- EU-medlemskap,het, men også filmsnutter seier Brynja. med Grunnloven 1814Agder og Folketsog leder nei informasjon «om alt fra kam- nen i Norge etter Arbeiderpartiet sida.Det nye styret i Ungdom mot EU. Frå venstre: – Det er Anne godt Fossdal å vite Johnsen, at me har Ingrid tementetMarie Sylte og Isachsen, LO, arrangerte Per Alexander dei eit Fossheim – Joe Johansen, Borg har generalsekretær vore fiskerikom - til EU i 1994 –for Demokrati «European og pen mot brannene i Hellas, ut- og Kristelig Folkeparti. Det er utro- WorstÅsa Dei Kjerstineunge EU LobbyingEU-motstandarane Kjølberg AwardMoen, leia ble er Bjørn i støtte ståttOla Opsahl, fråsammen dykk nestleiar og om andre, Pål enTrautmann formassiv me Olerud, opefortsatt møteJørgen universitetetdrift Bikset, av Elise gamle i HammariReykjavik. reakto og Aram- missær Zaheri. i EU, ogfoto uttala: ungdom på mot møtet eu i Integrationfolkestyre». Summer School» viklingsbistand og klimafor- lig viktig for organisasjonen at den likeveldesember positive, delt utog forhar tredje trua på gang at kjemparlobbykampanje mot ei overmakt, som har slår ut - Pårer. møtet snakka Joe Borg, tidle- Reykjavik at det er fullt mogleg å på bloggen http://beritsolli. andringer til grensekontroller, 25.-26.beholder oktober. sin styrke og vokser også deiav kanorganisasjonene ta opp kampen Corporate med EU Brynjavannet fast. og forsinket kravene til gare Deutanriksminister satiriske prisene på Malta, kåres finne ei løysing på fiskerisamar- wordpress.com 27.april 2010 forbrukerbeskyttelse og kultur- Kvinnekonferansei tider der EU ikke står 2014 direkte i Oslo. på sittDetEurope propagandamaskineri. nye Observatory,sentralstyret Friends FramhevarCO2-utslipp fra breifronten biler i EU. Tyske omgodtekgjennom fiskeriproblematikken. all politikkenen åpen nettavstem som kjem - beidetsamstundes som er akseptabelsom vi held for på begge brei- dagsorden, rett og slett fordi gras- iof Ungdom the Earth mot Europe, EU lovar LobbyCon - jUngdomAtomicafolket Forum,på mot islandstur EU en erinteresseor ein ung-- hitning, gjennom etter atEØS-avtalen, arrangørene seier har fronten.støtte til Det europeisk viktigaste film». då er å n «Når Ja-siden snakker om – Me byrjar å få opp aktivi- – Fiskerispørsmålet er svært partar.– Som Det kommissær trur me uansett med an ikkje- EUNovemberrotmobilisering stopper klokkene er det ieneste lokalet for - tetsnivået,kamptrol og for SpinWatch. og meir har vorefolkestyre Hensikten på fleire 23.-26.domsorganisasjonganisasjon september for atomindustrien, var for styretalle som til viktigMoennominert for oss de islendingar, verste kandidate og det - på,vere legg ei vaktbikkjeBrynja Halldórsdóttir overfor nye til. 28.trinnet november. Nei-siden har overfor en Ja- gjennomer å øke offentlighetens mindre EU- kjenn- erfikk mot prisennorsk medlemskap Worst EU iGreen EU, - ne. Både privatpersoner og or- EU-direktiv,svar for kommunikasjon seier den nyvaldeer jeg (...) Vi har tapt to ganger. Noe skulebesøk, har halde fore- Europabevegelsen, med Paal er heile tida aktuelt. I det siste har stolt over å kunne presentere erJubileumsseminarside åpenbart som sitter galt med i hvordan ogbukta og EU begge dragpåverknad.skap og til verva den Ungdomennyeomstridte medlemmar. lobby - Frisvoldogwash Opsahl (verste i spissen, framhevar grønnvasking) på studietur breifron for - meVilganisasjoner fåttikkje EU ha på kannakken sende på inngrunn for - Ungdom mot EU-leiaren til Na- fest på 20-årsdagen for EU på EUtube, der de fleste bru- leggesendene frem i Stortinget, som et ledelsenprosjekt i Ar- Meiningsmålinganevilpraksisen derimot i Brussel. ikkje viser krevje at folk tiltenen Island. kampanjesom nøkkelen I følgje som eigne iskulle den nettsi velluk gi inn--- avfolkerøystingskampanjeslag. makrellen Full begrunnelse som no er ogkomen omta - ationenv Sigrid 21. januar.Z. Heiberg folkeavstemningen i 1994. Det kerne er unge mennesker som vi forbeiderpartiet fred og fremgang og i de store i Euro mediene.- folkerøysting Fjorårets verstinger om EØS- ble de derkatrykk EU-kampen.for åav « at kjernekraft var mil- Ungdomle av de motandre EU kandidatene er derimot ikpå- [email protected] – Det vi treng er ikkje ein blir jubileumsfest på Sentrum flest er på vår side, og me merker at gjøre seg bedre kjent inn i våre farvatn, og generelt er ellers ikke når i vår daglige kom- pa.På Folk grunn kjøper av glitrende ikke våre organisato argu- - avtalen.tyske bilfabrikantene BMW, jø- – ogÅ jobbeklimavennlig i breifront energi. betyr Hen ik-- kjeprisens samde nettside: med Nei til EU i at skyttargravskrig, men ein reell Scene. Vi inviterer alle til Oslo munikasjon, skriver Wallström. risk og politisk arbeid mot EU kårer Daimler og Porsche. De har kjesikten at vi var er å redde få oppslutning for å meine om tidawww.worstlobby.eu/2007 er inne for å krevje folke- debatt. Vi må sjå at det er både menter,for å feire men nei-seieren de kjøper iabsolutt 1994. Inge Matland altvi somNei til kommer EU til Ukas fra Helt!» Nei-siden. heter det 17. - 19. januar heldt Ungdom noko, men at vi har rom for alle røysting om EØS. Landsmøtet i positive og negative sider ved Vi planlegger et program med  vi Minner oM Hvorforvariertepå nettsidene det? kulturuttrykk Min til Rød begrunnel Ungdom. og med- mot EU sitt 23. ordinære lands- former for EU-kamp og arbei- Ungdom mot EU viser til at my- EØS-avtalen. Eg er klar på at sematservering. for å være en sterk tilhenger møte. Østfoldingen Bjørn Ola der mot norsk medlemskap frå kje av styrken til neisida ligg i det er flest negative sider, men av EU og en sterk tilhenger av Opsahl overtok leiarklubba, og både høgre, venstre og midten den breie representasjonen. vi treng ein reell debatt. Det får nEi tiL EUs MEdLEMSaViS norsk29.-30. medlemskap november. i EU, Landsmøte er også serTilbake frem til å tiljobbe vidareRett skal for eitvære rett.av det Det politiske finnes landskapet,politikere sei unnlater- –å diskutereI Nei til spørsmålet. EU er det mange ein ikkje ved å gå ut med krav B-blad çèP]S_é]Zè Returadresse: Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo

Ei%,›Efm\dY\i) ''. en rekke debattanter som DN har helt rett i sin analyse, men jeg er redd det 1938,i Nei tilførste EU. og andre verdens(.%‚i^Xe^ - Globaliseringskonferansenfortsatt nei til norsk EU-med- er Opsahl. EØS-motstandarar som ivrar om folkerøysting2010 no, seier Op- bulgarsk krig, Mariakommunismen Hagberg: – EU gjør og nazis- lemskap, og for meirskriver folkestyre glitrende «nå-må-vi-inn- Trondheimsjenta Åsaikke vil Kjer føre noe- stedsfor folkerøysting hen. Nordmenn er i avnær natur framtid, et sahl. menneskene til varer Ales Ree: Beklager slagside globaliseringskonferansen er norges i NRK-program om 1994 Margot Wallström: Vil ha nettverket Norges Sosiale Forum (NSF). Nei Side 10-11 EU-kunnskap i skolene Karina Rohr Sørensen: Side 4-5 –Fri1 flyt|2014 vinner alltid i EU kaMPEn Side 7 men. DetteMOt tJEnEStEdi må være medneitileu.no i et SideJa 8 i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. svært endringsvegrende folk, og styres i denne saken Han ønskjer likevel ei EØS- rEktiVEt gjennomnivå mindre påverknad frå stine Kjølberg Moen tek over men med seks av ti som seier : største politiske konferanse, og til EU er bidragsyter til konferansen, både til Unionen. Problemet med den EU i Noreg. Som en service somoverfor generalsekretær, våre av følelser.og ser ja til EØS-avtalen, har vi mildt folkerøysting på lenger sikt. StandpunktFellesforbundetNY ÅRBOK FRA NEI TIL EU: samlet nesten 2000 deltakere ved gjennom å arrangere flere møter, og ved å HANS OLAV LAHLUM: Får vi Euroens

EU-MINISTEREN: Krimgåte med forente stater eller norske Ja-siden er at denSide 8 ikke lesere vil vi nå og da trekke frem Det betyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. Er Vidar bakgrunn i nasjonenes Europa? – EU påverkar dagleglivet vår frem til å bygge organisasjonenforrige konferanse sagt ein i 2008. stor jobb å gjere førha ei en stand – derUngdom hele helgen. mot EUNei tiler EUimot og Helgesenkrever vår EEC-stridenSide 18 veto tør mannå sii EU? Sideklart 12-13 og tydelig Ja til Seiersglade delegater EU I KRISE i Noreg gjennom EØS-avtalennoen av ja-sidens vidare debattperler. i jubileumsåret Den for enkleste EU- måtenfolkerøysting er rett og slett er at EUaktuelt, bestemmer heiter EØS-avtalen og meiner den gjev og tilskuere reisteJUBILEUM FOR 1814 OG 1994: Ungdom mot EU arrangerer møter om EUs seg og applauderte da Fellesforbundet med det overveldendeNei-siden flertall gikk sier Nei til. Dessu- og gjennom direktiva.Dagens Ungdom bidrag errøystinga et leserbrev i 1994. fra seg for å «straffe»det verdens i vedtaket. rikeste og mest selvopptatte eit demokratisk underskot det inn for at Norge må bruke reservasjonsretten mot EUs I år byr vi på et bredt og spennende pro- likestillingsarbeid, EUs kampgrupper og tjenestedirektiv.  ten må EØS-avtalen tas opp til – La –oss ikke fåVi et tjeneste- feirar mot EU vil ha sluttDagens på denne Næringsliv: – I 1994 sa det norskeland. folket Ved å innføre –eksklusivt Vi må tollregimehugse at mot å verenorske med va- - ikkje går å leve med, seier han direktiv som skal bestemme gram, med debatter, seminarer, foredrag, asylpolitikk og Schengen-avtalen- over vårt arbeidsliv. Vi må selv finne virkemidlene i en grundigkampen mot sosial dumping debatt, for det må rer vil vår økonomi raskt strupes og bli redusert til bul- og økonomiskfolkestyret! kriminalitet, sa snikinnmeldinga i EU, og mei- nei til EU for andre gang. Det lem av EU er mykje verre enn til avisa. Stein Aamdal fra talerstolen. workshops, teater, film, konserter og mye For fullstendig program og praktisk være Neste detSide 14,mest 15 og 16 Standpunkt absurde politiske nerEr at EU det en er umulighet? Stortinget som skal skal vi feire i år. Samtidigmer.garsk skalVi nivå. håper vi Da, dumenEØS, vil først bli meiner da,med vil EU-motstandenpå ungdomsorganiårets mest bli borinformasjon- - EU-kommisjonens gå inn på våre nettsider www. Frist for innsendte bidragDet nyetil arbeidsutvalet selvmord noe folk noengangi Nei til EU. Frå venstre: har Generalsekretær Vigdis Av Sindre Humberset Neste StandpunktHobøl, nytt AU-medlem rå overDN skriver norsk i en politikk, leder 28. desember seier Op om- denfeire sterke grunnlovsjubileet motstanden te. ved Norske å ar politikere- sasjonen. som ønsker medlemskap bør derfor Lars Erik Hyllvang, ny videosnutter finner du her: nestleiar Benedikte spennende konferanse! globalisering.no. Der kan du lese om alle nummer 3-2014 er 19. mai.Pryneid Hansen, attvald leiar Heming Olaussen gitt seg inn på.» og attvald nestleiar Eli =fkf1?‚mXi[J´Yµ Blakstad. formoe [email protected] foto: eivind mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen be Brussel om den nødvendige hjelpen. Frist for innsendte bidrag er hEMin sahl. beide mot at Noreg hovudlaust – Vi må kritisere EØS-avtalen, http://youtube.com/user/ g OLaUSSEn: SEtt EU PÅ MiL Globaliseringskonferansen arrangeres av møtene og finne info om innlederne. JØMUSEUM! 10. februar. Side 2 av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre Jon Aabye, Oslo eutube – Vi skal feira folkestyret i 2014. Det er eit Bli dobbeltjubileum vi no går inn i, med Grunnlovsfeiring medlem og markering av at det er 20 år sidan vi sa til nei i Nei til EU! til EU. Vi gler oss til jubileumsåret og spesielt til Send følgende SMS-melding NEITILEU til festen 28. november 2014! 2090 (150,-) Side 2, 4-5 og 11 Eli Blakstad, nestleiar og leiar for Nei til EUs jubileumskomite. .

25. årgang. Opplag: 32 000 Redaksjon avsluttet: 10.12.2013 B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo