Copy from DBC Webarchive Copy from: Veien til Komintern : Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål i norsk arbeiderbevegelse 1914-1919 This content has been stored according to an agreement between DBC and the publisher. www.dbc.dk e-mail:[email protected] 75 VELFÆRD, DEMOKRATI OG ARBEJDE I DET MODERNE NORDEN Arbejderhistorie bringer i løbet af 2008 bidrag fra foredragsholderne på forskningsseminaret med oven- stående titel afholdt på Arbejder- museet den 20. september 2007 i anledning af Niels Finn Christian- sens 70-års fødselsdag. Niels Finn Christiansen 76 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008 VEIEN TIL Martin Tranmæl var en sentral leder- skikkelse i norsk arbeiderbevegelse i over to mannsaldre – forut for 1918 som opposisjons- KOMINTERN leder, gjennom hele mellomkrigstiden som Arbeiderpartiets reelle politiske leder og i etterkrigstiden som en sentral politisk bak- Martin Tranmæl og spiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra det internasjonale 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram spørsmål i norsk til 1963. I det meste av perioden var han også medlem av LOs sekretariat og av samarbeids- arbeiderbevegelse komiteen mellom Arbeiderpartiet og LO.1 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de 1914-1919 formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør av partiets hovedor- gan, Arbeiderbladet, og dels gjennom person- Af Jorunn Bjørgum lig påvirkning på partiformennene Oscar Torp og Einar Gerhardsen, begge rekruttert av Tranmæl til partiledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Le- nins nye kommunistiske internasjonale? Ut- gangspunktet var den såkalte radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse før og under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for en opposisjon, den nye retning, som erobret led- elsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole om revolusjonær masseaksjon som partiets nye politiske stra- tegi.2 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider Kyrre Grepp, ny partiformann. Hvordan dette maktskiftet kan forklares, har vært et sentralt spørsmål i norsk historie- forskning gjennom mange år.3 Hvorfor det også resulterte i oppbrudd fra den gamle In- Hvordan kan vi forklare at Martin ternasjonalen og tilslutning til Komintern, har derimot ikke i særlig grad vært tatt opp. Be- Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det slutningen tas nærmest for gitt, som en natur- norske Arbeiderparti skulle bryte lig følge av lederskiftet. Hvilke nærmere opp- opp fra den gamle sosialistiske 2. fatninger og vurderinger som gjorde seg Internasjonale og i stedet slutte gjeldende i den nye partiledelsen og begrunn- seg til Komintern? Det er hoved- et innmeldingen, har ikke blitt drøftet. Det er problemstillingen i denne artikke- det jeg skal gjøre i det følgende, med fokus len. på Martin Tranmæl og hans politiske utvik- VEJEN TIL KOMINTERN 77 ling i det internasjonale spørsmål de foregå- presentanters plikt […] gjennem en enhetlig ende år. aksjon å gjøre alt som står i deres makt for å hindre krigen”. Skulle krigen likevel bryte ut, Opprinnelig var Martin Tranmæl (f. 1879) var det “deres plikt å gripe inn for å få den til bondesønn, ble bygningsarbeider (maler- snarlig å ophøre og av alle krefter utnytte den svenn), fagforeningsaktivist, sosialistagitator økonomiske og politiske krisen, som krigen og journalist. I 1899 var han med på å starte fremskaper, til å reise folkets brede lag og på- arbeideravisen Ny Tid i Trondhjem, og i 1913 skynde kapitalismens fall”.5 Poenget var altså ble han valgt til redaktør her etter en kamp- at den internasjonale sosialistbevegelsen, In- votering i det lokale partilaget. Ny Tid kom ternasjonalen, hadde forpliktet seg til å gå til deretter til å utgjøre mye av en agitatorisk og aksjon for å hindre krigsutbrudd og at en slik organisatorisk base for den nye retning. Blant folkeoppstand, jfr. formuleringen “reise folk- annet stod avisen sentralt under den videre or- ets brede lag”, ikke bare ville være en kamp ganiseringen av en opposisjon innenfor fagbe- mot krigen, men også en kamp for et nytt vegelsen, den såkalte Fagopposisjonen av samfunn, for “kapitalismens fall”. 1911, som Tranmæl også hadde tatt initiativet Dette 1907-vedtaket ble stadfestet på Inter- til.3a nasjonalens neste kongresser i København Fagopposisjonens program var, som det 1910 og Basel 1912. I Basel diskutert man het, å revolusjonere fagbevegelsen, gjøre den dessuten et forslag om å utlyse generalstreik i innstilt på og i stand til å gjennomføre både en tilfelle krigsutbrudd, men etter intens debatt mer offensiv faglig politikk og revolusjonær ble forslaget utsatt til en planlagt kongress i masseaksjon som politisk eller sosialistisk Wien 1914, en kongress som så ble avlyst på strategi. Fagopposisjonen samarbeidet nært grunn av krigsutbruddet 3. august. med Norges Socialdemokratiske Ungdomsfor- Trass i Internasjonalens mange debatter og bund, dvs. Arbeiderpartiets ungdomsorganisa- vedtak, ble som kjent ingen arbeideraksjoner sjon, og de to utgjorde i fellesskap den nye satt i gang som reaksjon på krigsutbruddet i retning. En rekke aktivister, blant dem Tran- 1914. Internasjonalen var taus og de fleste mæl selv, gikk igjen i begge organisasjoner og sosialdemokratiene inngikk borgfred med sine virket altså i både parti og fagbevegelse. respektive lands regimer. Storparten av de Denne koalisjonen mellom partiets ungdoms- sosialdemokratiske representantene stemte for bevegelse og opposisjonen i fagbevegelsen krigsbevilgningene i de forskjellige nasjonal- var en enestående konstruksjon i et interna- forsamlingene, støttet sine regjeringers krigs- sjonalt perspektiv.4 Etter min oppfatning ut- politikk og gikk til dels inn i nasjonale sam- gjør den også en vesentlig del av forklaringen lingsregjeringer, stikk i strid med den tradi- på makt- og lederskiftet i 1918 og dermed in- sjonelle motstand innen Internasjonalen mot direkte også på Arbeiderpartiets tilslutning til “ministersosialisme”. Komintern i 1919. Denne utviklingen vakte imidlertid sterk Men med i forklaringen på at Tranmæl i reaksjon blant store deler av medlemmene, 1919 gikk inn for Komintern-medlemskapet, ikke minst innen de sosialdemokratiske ung- hører ikke minst erfaringene med og vurder- domsorganisasjonene, og den bidro sterkt til ingene av den internasjonale sosialistbeveg- at det ble organisert opposisjonsgrupper såvel elsens utvikling og den gamle 2. Internasjon- innen Internasjonalen som i mange av de sosi- alens politikk under krigen. Forut for 1914 aldemokratiske partiene. I løpet av krigsårene hadde samtlige av Internasjonalens kongresser tilspisset motsetningene seg, resulterte i flere stått i antimilitarismens tegn og hatt kamp mot partisplittelser og altså i at det ble opprettet en krigen som et gjennomgående hovedtema. I ny internasjonale i 1919. Det er Martin Tran- Stuttgart 1907 var det blitt vedtatt at det var mæls plass i dette bildet vi skal ta for oss i det “arbeiderklassen og dens parlamentariske re- følgende. 78 ARBEJDERHISTORIE NR. 3 2008 Krigsutbruddet i 1914 sosialistpartiet alt i september 1914. Den Ved krigsutbruddet i 1914 hadde Tranmæl munnet ut i en oppfordring til de nordiske store forhåpninger om aksjoner fra den tyske lands sosialdemokratier om å “avholde en arbeiderbevegelsen. Da meldingene kom om konferanse for at gjenoprette Internationalens at det tyske sosialdemokratiet tvert imot forbindelser”.9 Da de franske og britiske parti- hadde inngått borgfred med keiserregimet og er nektet å møte tyskerne før disse hadde for- stemt for krigsbevilgningene, hadde Tranmæl dømt det tyske angrepet på Belgia, ble en vanskelig for å tro det. Han ga likevel ikke konferanseinvitasjon innskrenket til de nøy- opp håpet. “Endnu kan der dog bli tale om en trale lands partier. Samtidig ble imidlertid reisning av arbeiderklassen før krigen er slut, spørsmålet om årsaken til krigen og sosialde- og det hænder for øvrig at selve krigen virker mokratienes holdning til krigspolitikken, tatt revolutionerende”, skrev han blant annet.6 av dagsordenen. Dette ble for tannløst for det Dermed hadde han slått an tonen for et gjen- spanske, italienske og sveitsiske partiet, som nomgangstema de neste årene. dermed avslo å delta. Konferansen ble likevel Høsten 1914 og våren 1915 fulgte Tranmæl gjennomført i København i januar 1915. ivrig med i framveksten av en opposisjon i det Hovedresultatet var å opprette en hollandsk- tyske sosialdemokratiet. Ungdomsforbunds- skandinavisk komité og vedta en nokså in- leder og riksdagsmedlem Karl Liebknecht var tetsigende resolusjon. den store helt. Tranmæl var begeistret da Tranmæls kommentar var bitende.10 Han så Liebknecht og tre andre brøt partidisiplinen det som “noget umotivert” å innby til konfer- og stemte mot krigsbevilgningene i desember anse uten å ha noe nytt å foreslå, som for ek- 1914. Og han jublet da Liebknecht deretter sempel “boykot av de krigførende lande med tok til orde for en internasjonal aksjon mot særlig sigte paa at ramme Tyskland og Øster- krigen, erklærte Internasjonalen for død, fore- rike-Ungarn”, og det hadde vært “fjernt fra de slo å opprette en ny og dessuten oppfordret til mænd som har hat med forberedelserne at slutt på borgfreden og til klassekamp mot gjøre”. De hadde vært “saa nervøs for ikke at krigen.7 Tranmæl fulgte senere opp med å la krænke nøitraliteten paa noget omraade”, at de trykke Liebknechts kampfelle Rosa Luxem- ikke hadde våget å si “et eneste kraftig ord”. burgs fordømmelse