ØSTLAN DSSLEKTEN (TØNSBERGSLE KTEN) BUL UTGITT AV M. BULL FHV. SORENSKRIVER TRYKT SOM MANUSKRIPT OSLO 1933 DET MALLINGSKE BOGTRYKK ERI FORORD Den Østlandske eller Tønsbergske slekt Bull skal efter famile- tradisjonen være av engelsk oprinnelse. Dette er dog visstnok ikke riktig. Navnet, der i eldre tider også finnes skrevet Bul, Beull, Bull og Bøel (kfr. således Thomle: „Gravskrifter fra Stav­ anger domkirke“, Persh. Tidsskr. V. s. 125) er snarere tysk enn engelsk. Det finnes såvel i høitysk som i plattysk form: Bull- Bulle og Boll-Bolle1 temmelig hyppig i Nordtyskland. Den eldste kjente av slekten var også Nordtysker — eller efter datidens politiske geografi — dansk, bosatt først i Holsten senere i Angeln i Slesvig. To sønner utvandret til Norge, henholdsvis i 1699 og 1700 og tok bopel i og ved Tønsberg. — Fra den yngste av dem, Jacob, nedstammer den (Østlandske) Tønsbergske slekt Bull. Der gis en annen, eldre slekt her i landet av samme navn, som i tidligere dager vesentlig har vært utbredt i det Norden- fjelske, den Trønderske slekt Bull. Den eldste, sogneprest til Støren, Jens Andersen Bull, kom også fra Danmark. Nogen for­ bindelse dernede mellem de to slekter har man ikke kunnet på­ vise. — Se for øvrig „Stamtavle over den Trønderske slægt Bull“ utgitt i 1886 av dav. sekretær i det stat. Centralbureau, Nils Ros- sing Bull, forlagt av Albert Cammermeyer. Foruten disse to slekter Bull finnes der enkelte andre familier, som i en forholdsvis senere tid har optatt navnet, således tre kognatiske linjer av den Tønsbergske slekt, nemlig: 1 I skrivelse til sorenskriver Bull, dat. 23/i2 1908 skriver C. Bolle, at han har notert over 100 Bull og Bolle-navn i Tyskland fra tidligere århundrer. 4 1. Sogneprest i Lye på Jæren, Jens Bull (se 3 k.) hadde en datter Akseliane, der blev gift med gårdbruker Ole Olsen Njaa. En sønn av dette ektepar opkaltes efter morfaren, Jens Bull, og fra ham skal nedstamme flere Bulfer i Stavanger og Arendal. 2. Likeledes tok en dattersønn av kjøpmann i Melsomvik, Peder Bull, (se 3 e) Gjert Bull Schøyen navnet Bull. Fra ham nedstammer der også flere BulPer. 3. En annen dattersønn av kjøpmann, Peder Bull, skibskaptein Andreas Abrahamsen kalte sig også Bull. Hans eneste og nu avdøde sønn, efterlot sig ikke sønner. Ved dom avsagt 1920 av byfogden i Skien i en av soren­ skriver M. Bull, professor P. Bull og grosserer O. O. Bull mot megler Leif Bull Hansen anlagt sak — hvilken sak er stadfestet ved Bergens overrettsdom av 15/s 21 og ved Høiesterettsdom av 27/io 23 (uteblivelsesdom) — blev megler Leif Bull Hansen kjent uberettiget til å benytte navnet Bull som familienavn. Retten fant at familienavnet Bull må ansees rettsbeskyttet som sådant. At der i Norge er to særskilte, med hinannen uforbundne og begge tall­ rike slekter av navnet Bull kan ikke hindre sådan rettsbeskyttelse. At navnet også bæres av personer, der kun er kognatisk beslektet med vedkommende slekter eller er helt ubeslektede betar det ikke karakteren av rettsbeskyttet slektsnavn, når dette forhold ikke forekommer så hyppig, at navnet må betegnes som så al- mindelig forekommende, at det ikke peker hen på nogen bestemt slekt (førstvoterende i overretten). En av slektens medlemmer, ingeniør Finn Bull, har opstilt et oversiktstablå (“stamtre“) som det kunde ha vært ønskelig å få trykt eller på annen måte mangfoldiggjort og vedlagt nærværende arbeide. Slekten er imidlertid så tallrik og avtrykk av tablået får derfor sådan størrelse og så vanskelig format, at man har måttet opgi tanken herom. Man har søkt å lette oversikten ved den på siste side foretatte opstilling, hvor der er angitt på hvil­ ken side man finner hvert enkelt av de 17 kjente barn efter stam­ faren for hele den nulevende slekt (2 b Jacob Bull) og hvor 5 disses efterslekt er særlig tallrik er foretatt en ytterligere spesiali­ sering. For øvrig henvises til personregistrene. Det bemerkes at der i 1917 blev samlet og utgitt av H. J. Bull (se side 51) og som manuskript trykt (Det Mallingske Bogtrykkeri) „En Gren av Østlands- eller Tønsberg-Slægten Bull“ med fotografier, omfattende Peter Nicolay Bulls (side 77) efter­ slekt, såvel mannlige som kvinnelige. Blandt dem jeg skylder takk for arbeide og bidrag til boken nevner jeg her alene min kusine frk. Maren Ambjørnsen. — Det er hennes iherdighet, energi og kyndighet jeg vesentlig kan takke for at den nu endelig ser dagens lys. — Oslo, april 1933. M. Bull. 1. Jacob Bull, „kongelig forvalter“, bodde først i Holsten, senere 1 Angeln i Slesvig.1 — To sønner kjennes, nemlig: 2 a. Henrich Bull, også skrevet Hinrich Bull eller Boell, godsforvalter på Jarlsberg, senere sorenbirkeskriver i grevskapet Jarlsbergs søndre distrikt, f. i Holsten på godset Osterrade, nær Rendsburg 1670, f på Jarlsberg 19/io 1717. Han kom 1699 op til Norge. Gift 1700 med Anna Peters, der 21. mars 1718 fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter mannen og skifte med samfrender. (Norske Riksregistr. 1718 nr. 35.) Hun døde 1737, begravet %.2 Av barn kjennes en sønn. Sorenbirkeskriver Henrich Bull bodde og døde på Jarlsberg. Han forpaktet i en årrekke godset. Ved kontrakt dat. „Oldenborg den Iste May anno 1715“, har „Exellense Grev Feldtmarchal Wedell behaget med Sorenbirkeskriver udi Grevskabet Jarlsberg søndre Di­ strikt Hinrich Bull at lade slutte efterfølgende Forpakt- ningskontrakt“. Den skulde gjelde for to år med samme vil- 1 Man har tross grundige arkivundersøkelser i Slesvig og Holsten ikke på­ truffet denne Jacob Rull. Der kan neppe legges vekt på benevnelsen „kongelig forvalter“, der er hentet fra hans sønnesønnssønn Peter Bulls optegnelser. Han har kanskje snarere vært forvalter på et eller annet adelig gods i Slesvig, Holsten eller annet steds i Nord-Tyskland. I et brev til felt marskalk Wedel Jarls­ berg anbefaler sønnen Henrich Bull at man på Jarlsberg legger sig efter opdrett av okser „således som vi brukte i Oldenburg“. 2 Anna Peters giftet sig påny 19A 1720 med dav. løitnant, Anders Hansen Duus< f. ca. 1684, f 1770 (86 år gl.) bodde på Vølen, senere på Rensgata i Skee (Stokke), ved sin død oberstløitnant. — Han ektet annen gang Annichen Sophia Stockfleth. 8 kår som den eldre i 1710 oprettede. Blandt vilkårene var at de „10 priviligerede Soldater naar de ikke var udi Hans Kgl. Mayets Krigstieneste herefter som hidtil skal forrette Forpagterens Arbeide paa Godset for de sædvanlige Kostpenge 8 skil. Dagen. Skulde de deruti finnes motvillige eller gjenstridige, kunde forpakteren kreve nødvendig assistanse.“ Den årlige avgift var 100 rdlr. Men så hadde forpakteren å svare det årlige bidrag („Deputat“) til sognepresten i St. Laurentius kirke i Tønsberg, 12x/2 tønne havre og 2l/s tønne bygg in natura, samt ha flittig tilsyn med residens- gårdens bygningers reparasjoner og vedlikehold. For utgiftene hermed skulde han dog „forskaanes“. Henrich Bull ligger begravet på Jarlsberg under en jernplate innmuret i den søndre vegg av Sem kirke. Platen er avbildet i Tøns­ berg Histore bind II, s. 245. Se for øvrig vedkommende Henrich Bull s. 242—45 og Roar Tank: Jarlsberg Hovedgaard. „Ved sin energi og dyktighet innla han sig stor fortjeneste av godsdriften på Jarlsberg“. (Professor Johnsen, Tønsberg Historie.) 3 a. Jacob Ditlef Henrichsen Bull, kaptein, f. 1701, J- på gården Sand i Sandeherred (hvor han „logerte“) 2/n 1761, 6OV2 år gl. Ugift. „Underoff. k. fenr. i 2. Smaalehn. (nat.) inf.rgmt 27/'s 1732, (rg.nr. 746/1732), v. fenr. «/□ 1737 (rg.nr. 436/1737), løit. V12 1738, (rg.nr. 1125/1738), kapt. og komp.chef i samme landvern 1/s 1754“. Hirsch: „Danske og norske militære Personer“. Han nevnes som fadder for bl. a. et. par av Peder Bull, Melsomviks barn, således ved Peter Nicolay Bulls dåp 7/5 1757. 2 b. Jacob Bull, kjøpmann og skibsreder i Tønsberg, var også kirke­ verge og stempletpapirforvalter, („Fornemme Kjøb-og Handels- mand“, sier Jens C. Müller i „Jarlsberg Provsti“, pag. 88) f. i An­ geln i Slesvig 1672, -j- i Tønsberg 1749, begr. i Mariæ kirke ir7i. Han bodde først i Flensborg og var allerede i 1695 såvidt sees fører og eier av galliot „St. Johann“,1 men flyttet år 1700 * Fartøiet led i 1695 havari på reise fra Frankrike, hvilket foranlediget retts- tretter i Riga (1695— 99) og i Flensborg (1700). Det blev S4/» 1695 belagt med arrest i Riga for vekselgjeld (reparasjonsutgifter) og Jacob Bull nedla ,e/io 1695 9 til Tønsberg, hvor han 23/i2 1701 tok borgerskap som handels­ mann. Han bodde og drev sin forretning der hvor nu hotell „Royal“ ligger (mtr. nr. 151 i nedre Langgt.). Gift 10A 1704 i Mariæ kirke med Maritha („Marthe“) Ørbech, f. 1686, -{• 1770 (begr. 2% i Mariæ kirke „med den store klokke forut“), eldste datter av sogneprest til Ringebu i Gudbrandsdalen, Otto Hansen Ørbech (f i april 1705, 46 år gl.) og Maren Orloff (f i Tønsberg 1749, 87 år gl ). Sønnesønnen, Peter Bull, sier i sine optegnelser (trykt i Norsk Tidsskr. for Genealogi m. v. 1909, s. 272 flg.): „Min far-fader Jacob Bull var fød udi Angeln 1672, ankom til Norge 1700, hadde tjent udi Flensborg“. — Han skriver videre, at Jacob Bull hadde to Fløytskib, (hollandsk: Fluitschip — et stort tremastet koffardi- skib) der alltid for på Amsterdam og kaltes det ene „To Brødre“ og det annet „Tolv Brødre“.1 Dessuten eiet han halvparten av et mindre skib. — „Jacob Bull mistet begge sine store Fløytskib aar 1743, ungefær i september maaned, kommende fra Amsterdam som førtes av min fader Andreas Bull og hadde sin yngste broder, Martinius med som Kahyts younge, der tillikemed hele mandskapet satte livet til uten at man senere hørte det ringeste fra dem. Min farbroder Frantz Bull blev reddet paa den anden Fløyt og var siden skibskaptein til sin død.“ År 1733 blev Jacob Bull med 12 av sine sønner presentert for Christian VI som det år foretok en reise i Norge.