Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne. Noen ganger er det store spørsmål som er gjenstand for debatt: Fører røyking til kreft? Fører hiv til aids? Fører utslipp av klorfluorkarboner til nedbryting av ozonlaget? Andre ganger har sakene en mer lokal karakter: Fører giftdeponeringen utenfor Malmøykalven til en renere Oslofjord? I mine øyne er det god grunn til å gå denne motstanden nærmere i sømmene, og ut fra mitt ønske om å bidra til å utforske dette feltet, framsto klimasaken som et interessant valg av tema. Temaet har også bidratt til å gi masteroppgaven en tidsaktuell støpning: Mens arbeidet har pågått, er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag blitt stadig mer opphetet. Jeg vil takke Werner Christie Mathisen, som har vært min veileder høsten 2007 og våren 2008, for hans uunnværlige hjelp og gode råd. Hans gode råd om å korte ned har jeg valgt å se bort fra—med den analyseformen jeg har valgt, må teksten dessverre bli lang for at den skal få det ønskede presisjonsnivået. Jeg vil også takke Kjersti Johansson, Alexander Iversen, Elin Kittelsen og mine medstudenter på lesesal 946 for deres skarpskodde innspill. Jeg står selv ansvarlig for masteroppgavens eventuelle feil og mangler. Antall ord er 64 864. ii Innhold FORORD ...............................................................................................................................................I INNHOLD ........................................................................................................................................... II 1 PRESTESKAP OG KJETTERE.............................................................................................. 1 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER ............................................................................................... 3 1.1.1 To diskurser i debatten om klimapolitikkens problemdefinisjon .................................. 7 1.2 FORSKNING I POLITIKKEN......................................................................................................... 9 1.2.1 Vitenskapens autoritet................................................................................................ 11 1.2.2 Vitenskap og sannhet.................................................................................................. 16 1.2.3 Vitenskap i klimapolitikken ........................................................................................ 20 1.3 DET EMPIRISKE MATERIALET ................................................................................................. 22 1.4 SKALERTE STANDPUNKTER .................................................................................................... 25 1.5 OPPGAVENS STRUKTUR ......................................................................................................... 28 2 TO STRØMNINGER I KLIMADEBATTEN....................................................................... 29 2.1 KLIMASAKENS KJERNE .......................................................................................................... 30 2.1.1 Føre-var-prinsippet.................................................................................................... 36 2.2 EN SKEPTISK OPPOSISJON....................................................................................................... 39 2.3 MALSTRØMMER I KLIMADEBATTEN ....................................................................................... 50 2.4 KLIMADEBATTEN —EN TAKSONOMI ....................................................................................... 54 3 TEKSTANALYTISKE METODER ...................................................................................... 56 3.1 ARGUMENTASJONSANALYSE ................................................................................................. 60 3.2 ARGUMENTASJONENS FORMER .............................................................................................. 65 3.3 PROBLEMENES RETORIKK ...................................................................................................... 68 4 OM NORSK POLITIKK MOT KLIMAENDRINGER....................................................... 71 4.1 KLIMAENDRINGER SOM GLOBALT PROBLEM .......................................................................... 73 4.2 KLIMAENDRINGER SOM DOMMEDAGSPROFETI ....................................................................... 82 4.3 SKALERTE STANDPUNKTER .................................................................................................... 89 iii 5 NORGES OPPFØLGING AV KYOTOPROTOKOLLEN ................................................. 91 5.1 EN ALVORLIG MILJØUTFORDRING .......................................................................................... 93 5.2 EN NATURLIG PROSESS .......................................................................................................... 98 5.3 SKALERTE STANDPUNKTER .................................................................................................. 104 6 NORSK KLIMAPOLITIKK 1 ............................................................................................. 106 6.1 KLIMAPROBLEMET SOM EN GLOBAL UTFORDRING ............................................................... 107 6.2 ET OMVENDT FØRE -VAR -PRINSIPP ....................................................................................... 111 6.3 SKALERTE STANDPUNKTER .................................................................................................. 116 7 NORSK KLIMAPOLITIKK 2 ............................................................................................. 118 7.1 MENNESKEHETENS STØRSTE UTFORDRING .......................................................................... 119 7.2 MELLOM FØRE VAR OG FARLIG SNAR ................................................................................... 123 7.3 SKALERTE STANDPUNKTER .................................................................................................. 129 8 TO DISKURSER I KLIMADEBATTEN ............................................................................ 131 8.1 KLIMADEBATTENS DOMINERENDE PROBLEMDISKURS ......................................................... 135 8.2 KLIMADEBATTENS SKEPTISKE MOTSTANDSDISKURS ............................................................ 140 8.2.1 Hvorfor Fremskrittspartiet? ..................................................................................... 142 8.3 KLIMAFORSKNINGEN —FANGET I ET POLITISK DRAGSUG ?.................................................... 145 8.4 SPØRSMÅL FOR VIDERE FORSKNING ..................................................................................... 147 9 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER ...................................................................... 149 ETTERORD ..........................................................................................................................................I REFERANSER.................................................................................................................................... II 1 1 Presteskap og kjettere Oslo, 4. mars 2008. Klokka har passert 10 med drøye fire minutter, og det er Carl I. Hagen fra Fremskrittspartiet som sitter på presidentplassen. Etter langvarige forhandlinger skal Stortinget ta den rødgrønne regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk, St.meld. nr. 34 (2006–2007), opp til behandling. Et forlik er inngått mellom regjeringspartiene og opposisjonen, mellom alle partiene på Stortinget—bortsett fra Fremskrittspartiet. Saksordfører Inga Marte Thorkildsen fra Sosialistisk Venstreparti går opp til talerstolen for å holde det første innlegget i debatten. ”Vi har med denne avtalen i fellesskap klart å få på plass en robust og ambisiøs klimapolitikk, et konkret resultat av den klimapolitiske oppvåkninga og mobiliseringa som fant sted i året vi har bak oss,” sier hun.