Bestand og rekruttering av laks i Orkla Nils Arne Hvidsten Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen Jan Gunnar Jensås NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Bestandogrekrutteringavlaks i Orkla NilsArneHvidsten ArneJ.Jensen BjørnOveJohnsen JanGunnarJensås NINANorskinstituttfornaturforskning O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 389 HvidstenN.A., Jensen, A.J., Johnsen & B.O. Jensås, J.G. NINA•NIKUs publikasjoner 1996. Bestand og rekrutteringav laks i Orkla. - NINA Oppdragsmelding389: 1-27. NINA.NIKU utgirfølgendefaste publikasjoner: Trondheim,mars 1995 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseresresultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISBN 82-426-0642-0 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivåetinnen et emne, og litteraturstudier.Rapporter Forvaltningsområde: utgis også som et alternativeller et supplementtil inter- Bærekraftighøsting,fisk nasjonalpublisering,der tidsaspekt,materialetsart, mål- Sustainableharvesting,fish gruppem.m.gjør dette nødvendig. Rettighetshaver0: Opplag:Normalt300-500 Stiftelsenfor naturforskningog kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NINA.NIKU NIKU Oppdragsmelding Publikasjonenkan siteresfrittmed kildeangivelse Dette er det minimumav rapporteringsom NINA og NIKU gir til oppdragsgiveretter fullført forsknings-eller utred- ningsprosjekt.I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene,vil oppdragsmeldingeneogså omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporterfra overvåkningsprogrammer,o.a. Opplageter begrenset.(Normalt50-100) Temahefter Redaksjon: Disse behandlerspesielletema og utarbeidesetter behov Tor G. Heggberget bl.a. for å informere om viktige problemstillingeri samfunnet. Målgruppen er "almenheten"eller særskilte NINA.NIKU, Trondheim grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- avdelinger,turist-og friluftlivskretsero.l. De gis derfor en Designog layout: mer populærfagligform og med mer brukav illustrasjoner SynnøveVanvik enn ovennevntepublikasjoner. Opplag:Varierer Sats: NINA.NIKU Fakta-ark Kopiering:Norservice Hensiktenmed disse er å gjøre de viktigsteresultateneav NINA og NIKUs faglige virksomhet,og som er publisert Opplag:300 andre steder, tilgjengeligfor et større publikum(presse, ideelle organisasjoner,naturforvaltningenpå ulike nivåer, politikereog interesserteenkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag:1200-1800 NINA.NIKU Tungasletta2 I tilleggpublisererNINA og NIKU-ansattesine forsknings- 7005 Trondheim resultater i internasjonalevitenskapeligejournaler, gjen- Tel: 73 58 05 00 nompopulærfagligetidsskrifterog aviser. Fax: 73 91 54 33 Tilgjengelighet:Åpen Oppdragsgivere: Direktoratetfor naturforvaltning Prosjektnr.:13127 Bestandsovervåking Kraftverkenei Orkla,Fiskefondetfor Orkla Energiforsyningensfellesorganisasjon Ansvarligsignatur: NorgesVassdragsog Energiverk , 2 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 389 Referat Forord Hvidsten N.A., Jensen, A.J., Johnsen, B.O. & Jensås, Undersøkelsene av laks og aure i Orkla startet med J.G. 1996. Bestand og rekruttering av laks i Orkla. - planene for kraftverkutbygging. Fiskeribiologiske under- NINA Oppdragsmelding 389: 1-27. søkelser har blitt gjetinomført siden 1979. Atferdsstudier av utvandrende smolt ble gjennomført for å kunne identifisere Orkla ble bygd ut for kraftproduksjon og driften av kraft- mulig utforming av inntaket til Svorkmo kraftverk. Senere verket ble satt igang i 1982-1983. Det ble foretatt under- har undersøkelsene blitt gjennomført for å følge reguler- søkelser av smoltatferd før utbygging og resultatene førte til ingsvirkningen på smoltproduksjonen i Orkla. Dette lang- konstruksjon av et bunninntak som hindrer at smolten går siktige arbeidet har gitt grunnlag for å gjennomføre et inn i Svorkmo kraftverk. bestands og rekrutteringsprosjekt i Orkla. Laksen dominerer i Orkla og laksesmolten utgjør 90 % av Prosjektet har fra 1993 vært finansiert av Direktoratet for totalt antall laks- og sjøauresmolt. Laksesmolten er tre og Naturforvaltning, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, fire år gammmel, og det er omlag like mange av hver Norges Vassdrags og Energiverk, Kraftverkene i Orkla, aldersgruppe. Smoltalderen synes å ha økt med et halvt år Fiskefondet for Orkla og NINA. Vi takker for den finansielle som følge av nedsatt vanntemperatur etter regulering. støtten. Seksti prosent av smolten er hunnfisk. For å gjennomføre prosjektet var det nødvendig med hjelp Atferden til smolten er nært knyttet til vannføringen under fra en rekke bidragsytere. Vi takker de som har gjennom- utvandringen i Orkla. Smolten vandrer om natta i hoved- ført feltarbeide, og den enkelte grunneier og fisker som gir strømmen i overfiatelaget. Stor og vekslende vannføring i fangstopplysninger. mai sikrer at smolten unngår å gå inn i Svorkmo kraftverk.. Dersom mesteparten av elvevannet blir ført gjennom kraftverket (ved liten vannføring) vil smolt bli utsatt for stor Trondheim, februar 1996 dødelighet. Nils Arne Hvidsten prosjektleder Det ble funnet sterk sammenheng melom minste vinter- vannføring og smoltproduksjon. Smoltproduksjonen var 85 % høyere i gjennomsnitt etter regulering i forhold til tidligere. Elvestrekningen nedenfor Raubekken og ned til sjøen er lakseproduserende etter at tungmetallbelastningen har blitt redusert. Skjellprøver av voksen laks viser store årlige variasjoner i alderssammensetning. Årlig gjennomsnittsvekt i fangstene varierer derfor sterkt. Fangststatistikken for voksen laks viser økte fangster i Orkla etter regulering. Dette synes å ha sammenheng med økningen i smoltproduksjonen. Mengden oppfisket kvantum sjøaure synes å ha avtatt. Emneord: Laks - bestandsutvikling - smoltutvandring - vassdragsregulering. Hvidsten N.A., Jensen, A.J, Johnsen, B.O. & Jensås, J.G. Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7005, Trondheim 3 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 389 Innhold 1 Innledning Referat 3 Ved kgl. res. av 16. juni 1978 ble Orklavassdraget vedtatt Forord 3 utbygd for produksjDn av elektrisk kraft. Reguleringene ble satt i drift i 1982-83. Utbyggingen omfatter i alt 5 forskjellige 1 Innledning 4 kraftverk. Ett av kraftverkene har inntak nedenfor viktige oppvekstområder for laks og sjøaure. Driftsvann fra Orkla 2 Områdebeskrivelse 5 føres gjennom en ca. 15 km lang tunnel fra Bjørset i Meldal til Svorkmo gjennom Svorkmo kraftverk. Fordi det meste av 3 Metoder 8 laksens gyte- og oppvekstområder ligger ovenfor tunnel- 3.1 Undersøkelser av ungfisk 8 inntaket, var det av avgjørende betydning for den fremtidige 3.2 Smoltundersøkelser 8 produksjonen av laks og aure i elva at utvandrende laks- og 3.3 Undersøkelser av voksen laks 9 sjøaureunger (smolt) kan passere inntaket uten å bli ført inn i driftstunnelen. For å sikre dette er det i medhold av 4 Resultater 10 konsesjonsvilkårene fastsatt manøvreringsreglement som 4.1 Undersøkelser av ungfisk 10 regulerer vannslippet i elveleiet forbi inntaket. Konsesjonen 4.1.1 Tetthet 10 hjemler endring av manøvreringsreglementet dersom 4.1.2 Vekst 10 allmenne hensyn blir skadet. Inntak av driftsvann fra Orkla 4.2 Smoltundersøkelser 11 for kraftproduksjon i Svorkmo kraftverk i perioder med stor 4.2.1 Alder og vekst hos smolt 11 smoltutgang, kan bli krevd stanset dersom det blir påvist 4.2.2 Vandringsatferd 13 store skader på smoltbestanden. For om mulig å hindre 4.2.3 Ernæring hos utvandrende smolt 15 smolt i å gå inn i kraftverket ble vanninntaket utformet som 4.2.4 Smoltproduksjon 16 et langstrakt bunninntak. Regulanten kan videre pålegges å 4.2.5 Dødelighet hos utvandrende smolt 16 bygge smoltsperrer som hindrer smolten i å gå gjennom 4.3 Undersøkelser av voksen laks 19 kraftverket. 4.3.1 Telling av gytelaks 19 4.3.2 Alder og vekst hos voksen laks For å kartlegge eventelle skader på utvandrende smolt og sjøaure 19 satte Reguleringsundersøkelsene ved Direktoratet for Vilt 4.3.4 Vandringsatferd 20 og Ferskvannsfisk i gang undersøkelser i 1979. Hensikten 4.3.5 Beskatning og fangststatistikk 22 var å kartlegge tidsrom for utvandringen og atferden hos laks- og auresmolt. Studier av starttidspunkt, varighet og 5 Diskusjon 24 fordeling gjennom sesongen, døgnet og i hvilke vannlag 5.1 Smoltutvandring 24 smolten vandrer i elva har inngått i undersøkelsene. For å 5.2 Smoltproduksjon 24 kartlegge hvilke fysiske forhold som regulerer smoltut- 5.3 Gytebestand 25 vandringen ble utvandringen korrelert til omgivelses- variabler. Det var imidlertid først nødvendig å utvikle fangst- 6 Konklusjon 25 feller som gjorde det mulig å fange smolt om våren i ei stor elv som Orkla med store vannstandsendringer over kort tid. 7 Litteratur 26 Resultatene er lagt frem i fire tidligere rapporter fra Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk, Regulerings- undersøkelsene (Hesthagen, Garnås & Gunnerød, 1980, Hesthagen & Garnås 1982, Garnås & Hvidsten 1984) og Norsk Institutt for Naturforskning (Hvidsten 1990). Smolten begynner å vandre ned til sjøen ved økning i vannføringen i slutten av april eller begynnelsen av mai. Det meste av smolten går ut i løpet av mai i netter med stigende vannføring mellom klokka 2100 og 0300 (normal tid) i de øvre vannlag