Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker Marius Berg Institutt for musikkvitenskap, Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo 2. mai 2014 Forord Selv om det alltid kommer først er forord gjerne det som skrives til slutt - så også her. Etter arbeidet med denne oppgaven føles det også tilfredsstillen- de og helt på sin plass å vende tilbake til startpunktet. Per asper ad astra - gjennom motgang har jeg kjempet for å nå til stjernene, og nå står jeg her ved begynnelsen og ser sirkelen sluttet. To år med et spennende mas- terprosjekt kulminerer altså med et forord. Forhåpentligvis vil også denne oppgaven selv utgjøre et forord - jeg vet foreløpig ikke til hva, men jeg vet at det er mystisk dragende og på flere måter transcendent den posisjon jeg nå befinner meg i. Med dette vil jeg benytte anledningen til å takke de som har hjulpet meg frem på veien mot en ferdig oppgave. Slike forord inneholder gjerne lange navneoppramsinger - min liste er kort og fyndig, men ikke desto mindre setter jeg stor pris på all den hjelp som har blitt meg til del. Takk til Inger Johanne Christiansen og Jorid Baumann ved Nasjonalbiblioteket for å ha besørget oversikt, tilgang til og skanning av det store kildematerialet den- ne oppgaven bygger på; Anne-Margrethe Skari ved Den Norske Opera & Ballett for noter og innspillinger til hjemlån; Terje Boye Hansen for villig å ha delt av sin kunnskap; Eva Wallisfurth for høyst nødvendig hjelp med oversettelser; Erling Guldbrandsen for å ha gitt mitt himmelvendte blikk retning; kjære Åsmund som har lest korrektur og kommet med viktige kom- mentarer og innspill; og til slutt alle som har blitt tomme i blikket når jeg har nevnt begrepene «transcendens» og «forløsning». Uten dere hadde jeg aldri fått spisset oppgaven nok. 3 Forhåpentligvis har dette blitt en avhandling jeg kommer til å se tilbake på om ti års tid og si meg fornøyd med. Utover det rent oppgavetekniske er jeg godt fornøyd med å ha valgt et mildt sagt underbelyst tema - nybrottsar- beid har alltid interessert meg - og jeg håper dette ikke er det siste arbeidet som tar for seg Gerhard Schjelderups verker. Med disse ord takker jeg for meg og ønsker leseren lykke til på ferden mot forløsningens land! 4 Innhold 1Innledning 7 1.1 Introduksjonavtema...................... 7 1.2 Problemstilling ......................... 9 1.3 Begrepsavklaring ........................ 10 2Metode 13 2.1 Valgavverker.......................... 13 2.2 Litteratur ............................ 18 2.3 Hermeneutikk som metodisk grunnlag . 19 2.4 Analyse og tolkning av programmatisk og dramatisk musikk - med særlig henblikk på Schjelderup . 22 2.4.1 Verketsåpning ..................... 22 2.4.2 Tekst,musikkogscene. 24 2.4.3 Sammenfatning..................... 30 2.5 Det uoversettelige i musikken . 31 2.6 Resultater............................ 33 2.7 Oppgavensoppbygning. 34 3Tekstog«ytrehandling» 36 3.1 Dikterkomponisten ....................... 41 3.2 Tematiskorientering ...................... 44 3.3 Aktuelleverker ......................... 47 3.3.1 Musikkdramaer og sceneverker . 47 3.3.2 Instrumentalverker . 62 5 3.4 De forskjellige veiene til forløsning . 64 3.5 Symbolbruk . 67 4Musikkenipartituretog«indrehandling» 70 4.1 «Død og evighed i musikken 1890-1920» ........... 71 4.2 Schjelderups musikalske «rekvisitter og attributter» . 73 4.2.1 Taktartene6/8og6/4(12/8) . 74 4.2.2 Koraler ......................... 79 4.2.3 Tonearter ........................ 82 4.2.4 Instrumentasjon .................... 85 4.2.5 Detusynligekor .................... 87 4.3 Sammenfattende bemerkninger . 89 5Estetiskerfaring 91 5.1 Innspillinger og «klaverrealiseringer» . 91 5.2 Historiskresepsjon ....................... 102 5.2.1 Tyskland . 105 5.2.2 Norge . 118 5.3 Ideenes slitestyrke og videre liv . 126 6Avslutning 136 Litteraturliste 139 APPENDIX 149 AListeoververktitler 150 6 Kapittel 1 Innledning 1.1 Introduksjon av tema "Wer aus Liebe stirbt, stirbt nur scheinbar in den Augen der törichten Men- schen. In der Tot lebt er mit der geliebten innig vereint."1 Da den norske dikterkomponisten, skribenten og kulturpersonligheten Ger- hard Schjelderup døde i sitt hjem i Benediktbeuern i Bayern i 1933 var han Norges fremste og mest produktive operakomponist, til tross for at han had- de bodd nesten hele sitt voksne liv i Frankrike og Tyskland. Han etterlot seg ni operaer2 og fire større syngespill, samt en mengde musikk i andre kategorier. Det meste av hans produksjon ligger i dag i manuskriptform i magasinene i Nasjonalbiblioteket (NB) i Oslo, og ikke siden 1934 har et av hans verker vært produsert på scenen, hverken i Norge eller utlandet. Det skal ikke her spekuleres i årsaker til at ettertiden later til å ha neg- lisjert Schjelderup som komponist. Snarere er denne oppgaven et forsøk på 1Gerhard Schjelderup (1905-1906): Wunderhorn, Ballet-Pantomime.Partiturimanu- skript, Mus.ms. 7594, Mediateket Musikk, Nasjonalbiblioteket, s. 285-286 2Schjelderup benyttet selv termen musikkdrama, og den vil heretter bli brukt i denne oppgaven 7 å bringe ham frem i lyset, et forsøk på å ta ham alvorlig. Oppgavens tema er valgt fordi det umiddelbart appellerte til meg. Det talte, eller rettere; sang til meg, lokket meg til seg. Riktignok ad omveier, for Schjelderup var opprin- nelig ikke den komponisten jeg hadde valgt for et års nærstudium. Egentlig var tanken å sveipe over et mye større område av komponister og verker og skrive om generelle tendenser i norsk musikk i tiden rundt århundreskiftet 1800-1900, med hovedvekt på vitalisme, ubendig livskraft og energiens uut- slukkelighet. På dette tidspunkt og med denne vinkling forholdt Schjelderup seg pyntelig og forsiktig i utkanten av bildet, men da jeg bevilget ham og verkene litt mer taletid oppdaget jeg de voldsomme forekomstene av nett- opp denne tematikken i Schjelderups verker. Den var bare gitt en noe annen form, sprunget ut i et tankeunivers sterkt påvirket av Wagner ga den seg til kjenne som en langt uttrukket kamp til seier, som noe transcenderende, noe transfigurativt, noe som til slutt oppnår forløsning – med sterke religiøse undertoner. I verk etter verk av Schjelderup oppdaget jeg dette forløpet, og stirret jeg lenge nok på det var det til slutt bare det jeg kunne se. Ikke bare i musikkdramaene eller sceneverkene, også i den rene orkestermusikken. Denne forløsningstematikken syntes å overskygge musikkdramaenes «ytre» handling, og jeg oppdaget etterhvert at det ikke spilte noen rolle i hvilken tid eller på hvilket sted handlingen var lagt, hvem som var protagonister eller hvem som var antagonister – verket ville bygge opp mot en forløsning uansett, og den ville komme helt mot slutten, sterkt etterlengtet. Den ville rettferdiggjøre all lidelse, all kamp og alt slit og krone de gode kreftene som seirende. Alltid de gode kreftene, Schjelderup synes svært konsekvent i dette spørsmålet. For meg var det ingen vei tilbake, jeg måtte skrive om Schjelderup, forløsningstematikken, hvordan han gjorde det og hva det gjorde med meg. Forhåpentligvis vil denne oppgaven kaste lys på en av norsk gullalders mest spennende og produktive komponister og den tilsynelatende uslitelige te- matikken han valgte å benytte han gang på gang valgte å skape sine store verker rundt. 8 1.2 Problemstilling Som det fremgår av delkapittel 1.1 er hele grunnlaget for denne oppgaven mine oppdagelser i Schjelderups verker. Jeg tar det altså for gitt at det er noe der, men hva det er ønsker jeg å bruke denne oppgaven til å avdekke. Hovedfokuset vil naturlig nok være på selve musikken og hvordan den er bygd opp, men musikkforskeren i meg skal hele tiden være i dialog med lytteren i meg, slik at den estetiske erfaringen av Schjelderups verker også vies plass. I tråd med musikkhistorikeren Carl Dahlhaus’ ord om at individet er en funksjon av det han har skapt og ikke omvendt,3 vil verkene få den mest fremtredende plass i oppgaven, på bekostning av Schjelderup selv. Kanskje vil det være mulig å si noe om ham ved å studere verkene, men jeg vil forsøke å ikke si for mye om verkene ved aktivt å studere Schjelderup. Den endelige problemstillingen lyder som følger: Hvordan kan ideer om transcendens og forløsning sies å gjøre seg gjel- dende i Gerhard Schjelderups verker? Hvordan gir de seg til kjenne i lesning og estetisk erfaring? Første del av problemstillingen tar for seg tematikken på et mer gene- relt plan i Schjelderups œuvre; i hvilken grad hevder disse ideene seg, hvor stor plass tar de, og synes denne tildelt eller tilkjempet på bekostning av andre aspekter i verkene? Andre del går mer spesifikt inn på virkemidler; på hvilken måte utmyntes tematikken i verkenes ekstramusikalske tekst og i selve partituret, og hva kan man ane i den estetiske erfaringen av verket som lydfestet musikk som gjør at man kan føle seg viss på at det er nettopp 3Carl Dahlhaus (1983): Foundations of Music History.Cambridge:CambridgeUni- versity Press, s. 77. «The validity of whatever connections an analyst discovers does not depend on their having been consciously intended by the composer. The deciding factor is the text that the composer has produced, not the intention behind it. The individual is the function of his creation, and not, as in the nineteenth century, the other way round.» 9 denne tematikken man møter? Immanent i denne siste delen ligger en tese om at musikken selv uten tekst eller program vil kunne inngi en følelse av transcendens og forløsning i lytteren, at karakteren er så sterkt tilstede i den klingende lyden at den er vanskelig å komme utenom. 1.3 Begrepsavklaring Det gjøres i denne oppgaven bruk av en rekke termer og begreper som kan- skje kan oppfattes som luftige og virkelighetsfjerne. På den ene side er da også dette helt korrekt. På den annen side er de teoretisk sett relativt kon- krete, og denne oppgaven er ikke enestående i bruken av dem. Det er først når man forsøker å forestille seg en praktisk anvendelse av disse begrepene at de kan fortone seg som vanskelige. De beskriver da heller ikke hverdags- lige fenomener, og når de opptrer i kunstneriske uttrykk gir de en slik kraft til verket at det kan være vanskelig å ta inn.