Retorisk brobygging En argumentasjonsanalyse av Siv Jensens ytringer i den siste partilederdebatten til NRK i stortingsvalget 2013 Julie Odner Sigurdsen Masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2014 1 Sammendrag Denne oppgaven handler om Siv Jensens retoriske brobygging mellom sitt eget parti og de andre borgerlige partiene i stortingsvalgkampen 2013. Analysematerialet er den siste partilederdebatten til NRK. Ved å bruke Stephen Toulmins argumentasjonsmodell har jeg analysert argumentasjonen i Siv Jensen ytringer for å se hvordan hun argumenterte for å fremme sin egen partipolitikk, samtidig som hun virket som en troverdig regjeringspartner for de andre borgerlige partiene. Resultatene viser at selv om Siv Jensen baserer mye av argumentasjonen på tradisjonelle Frp-verdier, er retorikken mindre opposisjonell enn tidligere. Hovedsakelige baserer Siv Jensens retoriske valg seg på å være vag, tvetydig og overordnet i sine svar. Analysen viser også at debatten bærer preg av at flere uenigheter flyr under radaren ved at journalistene ikke stiller de riktige spørsmålene. 2 Forord Fremskrittspartiet har alltid har fascinert meg. Da jeg gikk på videregående stemte to av 31 stykker i klassen på partiet, og det første året jeg kunne stemme, i 2009, gikk jeg til urnene og stemte SV. Men noe skjedde i 2012 da jeg satt på en frokostdebatt arrangert av Fremtiden i våre hender. Hvem var han flinke fyren som snakket om hvor viktig det var å bygge ut jernbanen i Norge? Han jeg egentlig kunne si meg helt enig med? Jo, det var Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Året etter begynte folk for alvor å snakke om at Fremskrittspartiet kom til å komme i regjering. Men hvordan skulle et parti, som lenge var synonymt med Carl I. Hagen, en mann som har sammenliknet klimadebatten med eventyret “Keiserens nye klær”, skape retorisk enighet med miljøpartiet Venstre? Hvordan skulle partiet som i hele dets karriere har stått på barrikadene for færre innvandrere til Norge, og mindre avgifter på sprit og tobakk, skape retorisk enighet med Kristelig Folkeparti? Partiet som vil ha flest asylsøkere til landet, og høyere skatter og avgifter på alkohol og tobakk? Hvordan skulle Fremskrittspartiet skape retorisk enighet med Høyre når Fremskrittspartiet vil stryke handlingsregelen? Slike retoriske utfordringer måtte være interessante for en masteroppgave i retorikk. Takk til Kjell Lars for at du ikke var like skeptisk som flere andre, da en student kom og ville skrive om Fremskrittspartiet. I slitsomme øyeblikk der jeg har sett ned på arbeidet mitt og bare sett tullball, har du hatt evne til å se potensialet. Takk til Erik Hansen som i 2011 innviet meg i politiske diskusjoner fra rådhusets bakrom. En helt spesiell takk må jeg rette til deg Tor Ivar, min altfor snille samboer, som har en tendens til å tro på at alt ordner seg til slutt – og som får meg til å tro på det også. Og etter et halvt år med hodet nedgravd i Fremskrittspartiet er jeg fortsatt fascinert av partiet – som endelig har kommet inn i regjeringskontorene. Etter 40 år utenfor. – Julie Odner Sigurdsen, juni 2014 3 ” Jeg har aldri fått noen fornuftig forklaring fra mine politiske konkurrenter på hvorfor de ikke vil det beste for folk flest.” – Carl I. Hagen i Klar tale 2010:184 4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 2 FORORD 3 1. INNLEDNING 7 1.1. PROBLEMSTILLING 7 1.2. FRPS PLASSERING I DET POLITISKE LANDSKAPET 8 1.2.1. STORTINGSVALGET 2009: ”JENS MOT JENSEN” 8 1.2.2. STORTINGSVALGET 2013: ”SOLBERG MOT STOLTENBERG” 9 1.2.3. VELGERVANDRING 10 1.2.4. FRP – STORTINGETS MEST POLARISERTE PARTI 10 1.2.5. HVA ER FRP-VELGERE OPPTATT AV? 11 1.3. FRP-RETORIKK 12 1.3.1. DET RETORISKE SKILLET MELLOM STATEN OG FOLK FLEST 12 1.3.2. DET ETNISKE SKILLET I RETORIKKEN 13 1.3.3. DEN OPPOSISJONELLE OG FOLKELIGE RETORIKKEN 14 2. TEORI 15 2.1. POLITIKK OG RETORIKK – RETORIKKENS DEMOKRATISKE VESEN 15 2.1.1. DEN RETORISKE SITUASJON 16 2.1.2. CHRISTIAN KOCK OG DEN ”RIKTIGE” ARGUMENTASJONEN 16 2.1.3. TALERENS OMDØMME, INTEGRITET OG TROVERDIGHET 17 2.2. MEDIENE SOM EN DEL AV DEN RETORISKE SITUASJONEN 18 2.2.1. POLITIKKENS MEDIALISERING 18 2.2.2. ET SPØRSMÅL OM SPILL OG FORHANDLING 19 2.3. STRATEGIER I VALGKAMP 21 3. VALG AV MATERIALE OG METODE 23 3.1. MATERIALE 23 3.2. METODE 24 3.2.1. TRANSKRIBERING AV PARTILEDERDEBATTEN OG UTREGNING AV TALETID 24 3.2.2. HENVENDELSER FRA JOURNALISTER OG ANGREP FRA ANDRE PARTIER 24 3.2.3. SAMMENLIKNING AV POLITISK PLATTFORM 25 3.2.4. STEHPEN TOULMINS ARGUMENTASJONSMODELL 25 4. ANALYSE 27 4.1. DE KONTEKSTUELLE RAMMENE 27 4.1.1. TALETID 27 4.1.2. JOURNALISTENS SPØRSMÅL OG HENVENDELSER 28 4.1.3. POLITISK UENIGHET BLANT DE BORGERLIGE 30 4.1.4. ANGREP PÅ FRP FRA ANDRE PARTIER 33 4.2. ARGUMENTASJONSANALYSEN 35 4.2.1. HELSEDEBATTEN – GAL FINANSIERING OG FOR MYE BYRÅKRATI 35 4.2.2. MILJØ/ NORSK OLJEVIRKSOMHET 43 4.2.3. HANDLINGSREGELEN 49 4.2.4. REGJERINGSALTERNATIVER 51 5. OVERORDNEDE RESULTATER 56 6. DRØFTING AV RESULTAT 58 6.1. DE RIKTIGE SPØRSMÅLENE? 58 6.2. FREMTIDENS FREMSKRITTSPARTI 59 5 7. KILDER 61 8. VEDLEGG 69 8.1. TRANSKRIPSJON AV PARTILEDERDEBATTEN 70 8.2. KATEGORISERING AV SPØRSMÅL STILT I DEBATTEN 119 8.3. KRITIKK MOT FREMSKRITTSPARTIET 126 8.4. TABELLER 131 TABELL 1: TALETID 131 DIAGRAM 1: FORDELING AV TALETID. 132 TABELL 2: POLITISKE UENIGHETER BASERT PÅ AFTENPOSTENS SAMMENDRAG 133 6 1. Innledning Alt etter valget var nytt for oss. Vi har ingen erfaringer fra sonderinger, forhandlinger og regjeringsdannelser og alt var en grusom omstilling. Vi har vært vant til å snakke fritt med journalister og være åpenheten selv, og så måtte vi nærmest over natta lære oss å holde kjeft. Men vi ba jo om det. (Sandberg 2013:414) Som et regjeringsparti i en koalisjonsregjering selger du den politiske identiteten din mot makten i regjeringskontorene. Et parti som går fra å være et stortingsparti, til i tillegg å bli et regjeringsparti, blir en del av en større enhet, og må dermed svare for andres politikk i tillegg til sin egen. Men denne retoriske utfordringen begynner ikke idet man trer inn i en regjering sammen med andre partier, eller når man holder på med regjeringssonderinger, den begynner i det øyeblikket partiet driver valgkamp for en koalisjonsregjering. 1.1. Problemstilling I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut av hva slags retoriske valg Fremskrittspartiet gjorde i stortingsvalget 2013, for å virke som en troverdig regjeringspartner i en ny borgerlig regjering. For hvordan balanserer man mellom å fremme egen politikk, og samtidig ikke ødelegge for partier man ønsker å samarbeide med etter valget? Før jeg går i gang med å svare på et slikt spørsmål er det viktig å påpeke at problemstillingen ikke er ny. Politiske partier som ønsker makten i Norge har drevet valgkamp med andre politiske partier i flere tiår. Ikke siden Arbeiderpartiets siste flertallsregjering med Gerhardsen III, fra 1957-1961, har Norge hatt en flertallsregjering med bare ett parti i regjeringen. Vi må heller ikke glemme at uenighet blant partiene på Stortinget er en forutsetning for at de er ulike partier. Så hva er det med Frp som er så annerledes når det gjelder politiske kompromisser og samarbeidsretorikk? Jo, det er det faktum at Frp før høsten 2013 aldri hadde sittet i en regjering tidligere. De hadde ikke engang vært i nærheten, selv om Per Sandberg sier i biografien Mot min vilje at partiet ble overrasket over at de ikke kom i regjering i 2009 (Sandberg 2013:164). Når et parti aldri har hatt regjeringsmakt bidrar det “til å øke avstanden mellom standpunktene til partiets velgere, og den politikken som blir ført av regjeringen,” (Listhaug og Aardal 2011:299). Den overordnede problemstillingen i denne oppgaven går slik: 7 - Hvordan argumenterer Siv Jensen for å balansere mellom å legge frem egen politikk, men samtidig virke som en troverdig samarbeidspartner til de andre borgerlige partiene? Jeg har begrenset materialet til én enkelt debatt, den siste partilederdebatten til NRK (nrk.no 06.09.2013). Debatten ble sendt fra Chateau Neuf, og de tradisjonsrike stortingspartiene Venstre, Kristelig Folkepari, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var representert, samt mindre opptredener av Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Debatten varte i 1 time, 53 minutter og 52 sekunder, er transkribert, og ligger som vedlegg til oppgaven. Opprinnelig ville jeg gjerne ha analysert flere debatter, og gjerne flere retoriske valg enn selve argumentasjonen, men i en kvalitativ masteroppgave på 30 poeng har man ikke plass til all verden. Jeg har også analysert den kontekstuelle rammen til debatten, noe jeg har funnet nødvendig ettersom en ytring og dens argumentasjon alltid må forholde seg til konteksten de opptrer i. Helt til slutt vil jeg bruke bruke analyseresultatene til å finne ut hva slags identitet Siv Jensens tegner av det nye Frp. For hvem vil de være de når de ikke lenger er Norges mest enestående opposisjonsparti? 1.2. Frps plassering i det politiske landskapet For å finne ut mer om hvem Frp er, hva deres velgere er opptatt av, og hvor vi kan plassere dem i det politiske landskapet i Norge, skal jeg først redegjøre for tidligere forskning om partiet. For hvordan kan vi begrunne påstanden om at de inntil stortingsvalget 2013, var Norges mest enestående opposisjonsparti? Deres politiske plassering i landskapet vil hovedsakelig basere seg på boken Det politiske landskap (2011) og valgundersøkelsen fra stortingsvalget 2013. 1.2.1. Stortingsvalget 2009: ”Jens mot Jensen” Da de rødgrønne vant i 2009 representerte det et brudd i norsk politikk. Regjeringen var den første som beholdt flertallet siden Borten-koalisjonen i 1969. Trenden er klar; stortingsvalgene har de siste årene vist store tap for partier som har sittet med regjeringsmakt (Aardal 2011a:15).