INNHOLD 1: Vi trenger en ny giv i miljøpolitikken......................................................3 2: Sammendrag......................................................................................4 3: Miljøproblemene øker..........................................................................6 3.1: Klima..........................................................................................6 3.1.1: Snøfrie vintre - konsekvenser av klimaendringer........................6 3.1.2: Kunnskapen har vært der lenge - utslippene øker......................10 3.1.3: Hva må gjøres?.......................................................................10 3.2: Livet utryddes...........................................................................12 3.3: Luftforurensing..........................................................................14 4. Har vi fått en ny giv i miljøpolitikken?..................................................16 4.1: Er klimaforliket forsterket?...........................................................16 4.1.1: Utslippene øker......................................................................16 4.1.2: Økte utslipp fra veitrafikken...................................................18 4.1.3: Fortsatt helseskadelig luft.....................................................24 4.1.4: Utslippsfest i oljeindustrien...................................................25 4.1.5: Norge i verden......................................................................28 4.1.6: Det manglet handling, ikke ord om et forsterket klimaforlik........29 4.2: Er det klassiske naturvernet styrket?............................................30 4.2.1: Det har blitt lettere å bygge ned natur.....................................30 4.2.2: Miljøorganisasjonene reagerer.................................................35 5: SVs forslag til løsninger......................................................................36 5.1: Miljøsaken er avgjørende for SV....................................................36 5.1.1: Klima - bare nullutslipp er godt nok........................................36 5.1.2: Naturmangfold - ingen arter å miste .....................................38 6: SVs miljøarbeid på Stortinget..............................................................40 Sluttnoter....................................................................................................43 2 1: VI TRENGER EN NY GIV I MILJØPOLITIKKEN Forsommeren 2013 – Norge går inn i siste himmel over alle politikkområder som regjeri- del av valgkampen før Stortingsvalget. ngen skal befatte seg med», skrev daværende Naturvernforbundets medlemsblad har spurt miljøpolitiske talsmann for Høyre, Nikolai de to statsministerkandidatene Jens Stolten- Astrup, i en e-post til Vårt Land 14. oktober berg (Ap) og Erna Solberg (H) om miljø- 2013. politikken. Erna Solberg, som senere vinner valget og danner regjering med Frp, fyrer av Vi har sett på noen av de miljøsakene som en salve. «Det trengs en ny giv i miljø- har vært viktige de siste årene og spurt oss: politikken!» sier hun. Fikk vi en ny giv i miljøpolitikken? Vi har ikke sett på alt, og bevares – det finnes også I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og lyspunkt som økninger i ulike miljøfond og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti regjeringens avslag om å felle fire ulve- som ble fremforhandlet rett etter valget, ble flokker før julen 2016. Protestene mot ved- det slått fast: Det skal føres en offensiv kli- taket om å ikke felle fire ulveflokker har også mapolitikk og klimaforliket skal forsterkes. fått Klima- og miljøministeren til å si at det skal være lav terskel for å skyte ulv til våren. Det første signalet om hvordan regjeringen Denne terskelen er allerede svært lav, blir prioriterte miljøpolitikken kom allerede i den lavere går ulvene en utrygg fremtid i regjeringserklæringen fra Sundvollen. Miljø møte. Men i det store og hele har utviklingen var ikke et av de åtte viktigste satsnings- gått feil vei de siste årene. Ned byggingen av områdene. Dette ble forsøkt forklart med at matjord har økt igjen, antall utbyggingssaker miljøsaken skulle danne en høyere himmel hvor hensynet til naturen har måttet vike over regjeringens arbeid. «Forvalteransvaret har økt, og utslippene av klimagasser har og føre-var-prinsippet tegner en høyere økt. 3 2: SAMMENDRAG «Etter en mangeårig trend med reduksjon utslippssektorene i Norge, oljesektoren og i utslipp av klimagasser, økte utslippene i transportsektoren. Gapet mellom det vi har 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn lovet av utslippskutt og de faktiske utslip- CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014.» pene, øker år for år. Regjeringen ser ut til å ha gitt opp målet om å ta 2/3 av utslipps- Dette skrev Statistisk sentralbyrå 20. mai kuttene på 30 prosent i Norge innen 2020. 2016. Halvveis i regjeringsperioden har Skal vi nå målet om 40 prosent kutt innen Høyre-FrP-regjeringen ikke klart å styrke 2030 må det en helt annen innsats til enn det klimaforliket, slik de har lovet gang på gang. vi har sett til nå. Tvert imot ser vi at utslippene går i feil retning, nemlig opp. Under budsjettbehandlingene i Stortinget har det vært mest oppmerksomhet rundt 2016 er det varmeste året som noen gang er utslippene fra veitrafikken. Diskusjonen om registrert på jorda siden målingene startet i drivstoffavgiftene har vært dominerende. 1880. Norge ble preget av nye nedbørs- Hensikten har vært å redusere utslippene, rekorder og uvanlige tropenetter i nord. På men utslippene fra veitrafikken økte både i Svalbard fikk man tidenes varmeste og 2015 og det ligger an til en økning i 2016. våteste år. I Norge lå årsmiddeltemperaturen 1,5 grader over normalen. Det er ikke Den andre store utslippskilden i Norge, rekord, men 2016 ble det tiende varmeste oljeindustrien, har fått det som de vil de siste året som er målt her til lands. Rekordene årene. I forbindelse med tildelingene av nye viser at klimaet er i endring, og de samsvarer blokker for oljeleting kommer regjeringens med det klimamodellene viser, sier ledende egne miljøfaglige direktorat og institutt med klimaforskere. miljøråd knyttet til hver enkelt blokk. For første gang har en regjering valgt å overse En av de virkelig store miljøseirene de siste absolutt alle miljøfaglige advarsler mot årene var klimaavtalen i Paris. Igjen spilte oljeboring i sårbare områder som har vært Norge en viktig rolle i forhandlingene for å aktuelle for utlysning. Regjeringen har åpen- få på plass avtalen. Men så langt har ikke bart ment at hensynet til fisk, sårbare sjø- avtalen hatt noen nevneverdig betydning fuglbestander eller fare for oljesøl ikke har for regjeringens politikk for de to største vært vektige nok argumenter mot oljeboring i selv de mest sårbare områdene. I våre naboland har utslippene gått ned siden 1990. Sverige har nå, til tross for at de er nærmere dobbelt så mange mennesker som oss, lavere totalutslipp og langt lavere utslipp per person. Selv om vi ser bort fra utslippene fra olje- og gassutvinningen her til lands, slipper en svenske i gjennomsnitt ut mindre enn gjennomsnittsnordmannen. Det klassiske naturvernet skulle også gå en lysere tid i møte ved et regjeringsskifte, i følge Erna Solberg. Det har vært en liten økning i bevilgningene til barskogvern, men ikke på langt nær så stor som den opp- trappingsplanen de rødgrønne lanserte høsten 2013. Satsingen har i sin helhet kommet på grunn av Venstre og KrF. 4 Den desidert viktigste naturvernsaken de siste årene har vært spørsmålet om å bruke norske fjorder som avfallsplass for gruve- industrien. Her har miljøfaglige instans- er, som Havforskningsinstituttet, uttalt seg meget kritisk til planene. Samtlige miljøorganisasjoner har også gått mot planene, og Natur og Ungdom gikk våren 2016 til sivil ulydighetsaksjon mot planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Likevel har regjer- ingen godkjent både planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden og i Repparfjorden. Sakene har skapt betydelig oppmerksomhet både innenlands og utenlands. Norge er et av svært få land som fortsatt bruker sjø og fjord som søppelplass. Miljøverndepartementet har helt siden oppstarten i 1972 hatt et overordnet ansvar for arealforvaltningen i Norge. Dette endret Høyre-Frp-regjeringen allerede i sin første Det er sant som Erna Solberg sa før valget regjeringskonferanse da Kommunal- og 2013 – vi trenger en ny giv i miljøpolitikken. moderniseringsdepartementet overtok dette Den har dessverre ikke kommet de siste tre ansvaret. Sammen med beskjeden om at årene. fylkesmennene skal fremme færre innsigels- er på utbygginger som kan være i strid med En ny giv i miljøpolitikken må bygge på nasjonale miljømål, har dette ført til at det målene om at kun nullutslipp er godt nok, og er tillatt flere utbygginger som kan skade vi har ingen arter å miste. SV vil satse naturen rundt om i landet. Etter noen år systematisk på nullutslippsløsninger, med nedgang i nedbyggingen av matjord har kollektivtrafikk, gående og syklende. Det vil nedbyggingen økt igjen. både kutte utslipp av klimagasser og gi oss en renere luft i byene. Til slutt har flere norske byer de siste årene opplevd store problemer knyttet til Siden vi allerede har funnet mer fossil ener- helseskadelig luftforurensning. Regjeringen gi enn klimaet tåler, kan vi ikke tildele nye har motarbeidet at kommunene skulle få nye leteområder eller oljefelt til oljeindustrien, og verktøy i kampen mot den helseskadelige vi må sikre et varig vern mot oljevirksomhet lufta. Regjeringen måtte pålegges av i de mest sårbare områdene langs kysten. Stortinget å gi kommunene