Politiens politikk og politikkens politi Norske politireformer i perioden 1682-1866 Hjørdis Birgitte Ellefsen Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) Universitetet i Bergen 2018 Politiens politikk og politikkens politi Norske politireformer i perioden 1682-1866 Hjørdis Birgitte Ellefsen AvhandlingAvhandling for for graden graden philosophiae philosophiae doctor (ph.d.) (ph.d. ) ved Universitetet i Bergen 20182017 DatoDato for for disputas: disputas: 07.12.2018 1111 © Copyright Hjørdis Birgitte Ellefsen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. År: 2018 Tittel: Politiens politikk og politikkens politi Navn: Hjørdis Birgitte Ellefsen Trykk: Skipnes Kommunikasjon / Universitetet i Bergen 3 Fagmiljø Jeg er ansatt som høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo, hvor jeg fra høsten 2012 til våren 2018 fikk innvilget 50% forskningstid fra Politihøgskolens FoU-utvalg for å gjennomføre dette prosjektet. I august 2013 ble jeg tatt opp på ph.d.-programmet ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, og min hovedveileder er professor Jan Heiret, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. Professor emeritus Per Ole Johansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo var min biveileder i årene 2013-2015. Prosjektet har vært forankret i forskergruppen Demokrati, styring, rett og arbeidsliv ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, og i forskegruppen Politi, rett og samfunn ved Politihøgskolen. 4 5 Forord Denne avhandlingen kunne ikke blitt til uten alle de kloke, hjelpsomme og engasjerte menneskene som har bidratt underveis. Takk til min arbeidsgiver Politihøgskolen som har finansiert dette prosjektet, og til mine ledere Knut Evensen og Hilde Sørum som har lagt til rette slik at det har vært mulig å kombinere forskning med undervisning. Takk til Politihøgskolens bibliotek, og særlig til Camilla Pellegrini Meling som alltid har vært der når jeg har trengt bistand fra en kyndig bibliotekar. Ved Politihøgskolen er jeg del av et tverrfaglig undervisnings- og forskerfellesskap som har én ting felles, nemlig interessen for politi. Jeg vil særlig takke Jon Strype og alle i stipendiatgruppa, Vanja Lundgren Sørlie og forskergruppa Politireform, samt Sverre Flaatten og forskegruppa Politi, rett og samfunn for gode diskusjoner, råd og innspill. Og ikke minst, en stor takk til mine kollegaer og gode venner Anette Gultvedt, Annett Bugge, Mariann Stærkebye Leirvik og Maya Brenna Nielsen som har heiet, støttet og trøstet underveis. Takk til humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som ønsket meg velkommen i sitt doktorgradsprogram. Takk til alle administrativt ansatte ved Institutt for arkeologi, historie, religion- og kulturvitenskap som har lagt så godt til rette for meg, og takk til Eldbjørg Haug og alle i forskergruppa Demokrati, styring, rett og arbeidsliv, for verdifulle innspill og kommentarer. Jeg vil særlig takke Frode Ulvund og Svein Ivar Angell for viktige innspill i starten av prosjektet, og Sissel Rosland, Trond Holmen Erlien og Odd Arvid Storsveen for deres kritiske lesning og uvurderlige kommentarer mot slutten. Og ikke minst, takk til Camilla Brautaset som har vært en kilde til trygghet og motivasjon. Takk også til Riksarkivet i Oslo og i København, for kyndig veivisning i arkivenes irrganger. Og takk til Henrik Stevnsborg, Mikkel Jarle Christensen, Bjørn Furuhagen, Stefan Nyzell, Øystein Hetland, Terje Emberland, Kjetil Braut Simonsen, Tiago Manuel Matos, Chalak Kaveh, Geir Heivoll og alle dere andre som jeg har hatt gleden av å diskutere politihistorie med, og som har bidratt med gode råd og tips. 6 En ekstra stor takk går til min veileder, Jan Heiret. Han har lest alt jeg har skrevet med interesse og åpenhet, og har utfordret meg faglig fra første til siste stund. Han har gitt meg troen på at jeg kan, men også at jeg kan strekke meg enda litt til og bli bedre. Takk for at du alltid har møtt meg med entusiasme og engasjement! Og takk også til Per Ole Johansen, som var min biveileder inntil han bestemte seg for å bli pensjonist og vie all sin tid til politihistorien. Godt valg! Min gode venn, Svein Atle Skålevåg - en av de klokeste historikerne jeg vet om – fortjener enorme mengder takk. Han har stilt opp hver gang jeg har hatt behov for å diskutere noe, han har lest og lest og lest, og tvunget meg til å gruble over de store og vanskelige spørsmålene. For en venn! Takk også til Sissel, Anne Synnøve, Merethe, Svein Atle, Morten, Trude og Teemu, for delt vennskap og historieinteresse i mer enn tyve år. Sist, men ikke minst, takk til min kjære familie. Takk til Mamma og Pappa for all omsorg og engasjement, og for enorm innsats som korrekturlesere! Takk til Tron Ellef og Emma som har heiet på meg, og takk til lille Klara som er tantes lykkepille. Takk til Tone og Agnar for innspill og entusiastisk støtte, og til Nena, Greta, Charapa og resten av min peruanske familie som har en hjertevarme som kjennes helt her nord. Og mest av alt, takk til Luis og Jenny, som gjør at jeg våkner og legger meg med et smil hver dag. Oslo 3. juli 2018 7 Abstract What is ‘police’? Or rather, what was ‘police’ before it became the institution and body of uniformed officers patrolling public places and investigating crime, that we perceive it as today? How and why did ‘police’ become that way? Norwegian police history has mainly been researched from a legal or institutional point of view. This thesis explores the formation of ‘police’ as a socio-political concept by analysing Norwegian police reforms in the time period 1682-1866. During this stretch of time the Norwegian state was transformed from an absolutist monarchy ruled by the sovereign in Copenhagen, into a constitutional monarchy based on liberal and democratic principles and the Rule of Law. This study aims to understand what role ‘police’ played in this governmental transformation, and by this contribute to our knowledge about the history of police and politics. Building on the theoretical framework of Reinhard Koselleck, Quentin Skinner and Michel Foucault, police is studied as a historical concept, as a political intention, and as an expression of governmentality. The source material consists of laws and regulations, governmental documents, reports, propositions, newspapers, pamphlets and letters, and it has been analysed with the intention of finding the answers to three research questions: What was police, who wanted police, and why? The result is a history of how and why the politics of police (politien) was transformed into the police of politics (politiet), and how this transformation was interlinked with the establishment of a modern liberal-democratic state based on the principle of Rule of Law. During the absolutist era (1660-1814) police was established as a way of governing and promoting the general welfare of the state, through administrative regulations, officials and courts. Police was a result of the absolute rulers’ intention of enhancing their control over the economic, social and moral life of the cities, legitimized in what Foucault denotes as raison d’Ètat. But, as this study shows, it was also a result of the initiative of the bourgeoisie who saw police as an instrument for the protection of their 8 commercial priveleges. In the late 1600s and early 1700s police was formed in a negotiation between the sovereign and the bourgeoisie, but when the sovereign issued police ordinances for the Norwegian cities (1710-1745) the bourrgoisie’s influence was impaired. As a consequence of the Kiel treaty granting Norway to Sweden after the loss of the Napoleonic war in 1814, a revolutionary assembly argued that the contract between sovereign and people had ceased to exist, and a Norwegian constitution was drafted and declared. During the period of 1814-1866 Norwegian police was transformed into a, partly state and partly municipal, bureaucratic institution, consisting of a hierarchy of uniformed officers who were patrolling the streets and investigating crime. What, during the absolutist era, was police as a way of governing to promote the order and welfare of the state, was transformed into police as an instrument for the prevention and repression of disorder and crime. Previous research refers to the establishment of London Metropolitan police in 1829, and the import of this police model in Stockholm (1850), Christiania (1859) and Copenhagen (1863), as the turning point in the transformation from the “old” to the “new” police. By studying how police was discussed in parliament and newspapers in the four decades preceding the establishment of a patrolling constabulary in Christiania in 1859, this study shows that the the transformation from the “old” to the “new” police was a result of a political process that started long before 1859. By illuminating how political concepts like freedom, sovereignty, power, protection and welfare were comprehended and discussed in debates about police, the thesis provides new insight into the history of politics. It shows that ‘police’ was a key concept in the political formation of a modern state based on liberal and democratic principles and the Rule of Law. And, it explains how and why we ended up with a police legitimized in an amalgamation of absolutist, bureaucratic, democratic, republican and liberalist ideals. 9 Innhold 1. Innledning ............................................................................................... 13 1.1 Tema og problemstilling ..............................................................................