Mandalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.3 Forbruk av avsyringsmiddel i 2005 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder 1.1 Områdebeskrivelse v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 812 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Håverstad 2575 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Smeland 1024 tonn Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Sidevassdrag: Doserer v/Egså 106 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne Doserer v/Bjørndalen 883 tonn overføringer, spesielt i øvre del. Doserer Hesså 42 tonn Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer Logåna 54 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 tonn Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer Høyeåna (v. utløp) 174 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (Figur 1.1) SUM: 5739 tonn Type avsyringsmiddel: 1.2 Avsyringsstrategi Logåna: Silikatlut (SiO2) Øvrige doserere: NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag I tillegg ble det spredd 112 tonn kalksteinsmel (SK3) i 13 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har innsjøer i nedbørfeltet i 2005. så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av repro- duksjonen skjer i sidebekkene (Larsen og Haraldstad 1994). Tiltakssplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Avsyringssstrategi: Vassdraget avsyres ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. 96 1.4 Hydrologi 2005 Meteorologisk stasjon: 41370 Bjelland Årsnedbør 2005: 1372* mm Normalt: 1485 mm % av normalen: 92* Monn *NB! Datane for 2005 er usikre og må brukes med forsiktighet. 500 BJELLAND KRAFTVERK Norm 61-90 400 Logna 300 Skjerka Smeland 200 mm nedbør 100 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Skjerka kr. st. Kosåna Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2005 ved meteorologisk stasjon Bjelland. Håverstad Bjørndalsvatn Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (met.no 2006). Kavfoss 500 Bjelland Kjølemo Hesså 400 300 /s 3 Mannflåvatn m Finsåna 200 Logåna 100 Høyeåna 0 Songåna jan-05 mar-05 mai-05 jul-05 sep-05 nov-05 Kalkdoserer Kjølemo Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2005 ved stasjonen Kjølemo i Mandalsvassdraget (NVE 2006). 0 10 km Mandalsvassdraget Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. 97 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjonsstasjoner 1 ÅKN 4 2 3 SM E 9 6 EGS GÅS KIØ 11 5 HÅV KIN KIL 1 7 1313 2 3 4 5 5 8 6 9 7 TRY 8 15 9 14 10 10 11 12 11.1 11 12 13 14 FIN 15 3 16 13 ØYS 17 18 Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Mandalsvassdraget. 98 stasjonen. Dette har medført to lengre brudd i tidsserien, fra juni- 97 til desember-99 samt høsten 2003 (Figur 2.1). Det har vært en svak økning i middel-pH fra 4,86 i 1996 til 5,07 i 2004. Det kan synes å ha vært en utflating etter 2002, og i 2005 ble det registrert en liten nedgang til 5,03. pH-verdiene i 2005 viste jevnt over en større spredning enn i 2004, med en minimumsverdi på 4,8 og en maksimalverdi på 5,5. De øvre delene av Mandalsvassdraget synes å ha vært mindre rammet av sjøsaltepisodene i januar 2005 enn mange andre vassdrag i Sør-Norge (Hindar & Enge 2006; Figur 2.6). Konsentrasjonene av labilt aluminium (LAl) har også vist en nedgang gjennom overvåkingsperioden. Maksimalverdien i 2005 var 76 µg/L (Tabell 2.1 og Figur 2.3), og sammen med negative ANC-verdier i syv av tolv prøver illustrerer dette at vannet i den ukalkede delen av vassdraget fortsatt er giftig for innlandsfisk i store deler av året (Lien et al. 1989). Strekningen Smeland – Bjelland Vassdraget på denne strekningen kalkes ved hjelp av to store doser- ere (Smeland og Håverstad) samt to mindre anlegg i Kosåna. I følge kalkingsstrategien skal de to store doseringsanleggene sørge for en gradvis oppkalking av vannet før det når Bjelland. Data fra DNs vannkjemikontrollprosjekt viser at Håverstad-dosereren, i lik- het med tidligere år, gav en relativ stabil vannkvalitet nedstrøms i 2005. Med unntak av en prøve i midten av februar med pH 5,5, lå verdiene i intervallet 5,9-6,5 (Figur 2.5). Overvåkingsprøvene fra Sveindal avdekket heller ikke flere sure episoder dette året, og laveste pH, 5,96, ble målt i en prøven fra midten av juni (Figur 2.2, Tabell 2.1). Ved utløpet av Kosåna ble det tidligere registrert år- visse forsuringsepisoder med pH-verdier ned mot 5,3. For første gang siden overvåkingen kom i gang, ble det i 2001 og 2002 kun målt pH-verdier ≥ 6,0. I årene etter dette har stasjonen hatt enkelt- verdier ned mot pH 5,8-5,9 i begynnelsen av året mens resten av prøvene har ligget i området 6,1-6,6. I 2005 var det noe dårligere Figur 1.5. Prøvetakingsstasjoner for innlandsfisk i Mannflåvann i vannkvalitet i januar da pH sank ned til 5,5, og først i stikkprøven Mandalsvassdraget. fra begynnelsen av april hadde pH øket til 5,9 (Figur 2.2, Tabell 2.1). Den dårlige vannkvaliteten på begynnelsen av 2005 kan ha hatt sammenheng med sjøsaltepisodene som påvirket store deler av Sørlandet og Vestlandet i januar 2005 (Hindar & Enge 2006). LAl- konsentrasjonene ved Sveindal og i utløpet av Kosåna i 2005 var 2 Vannkjemi omtrent som året før, med verdier i intervallet 5-27 µg/L. Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget og J. Håvardstun, NIVA Prøvetakere: Dag Ekeland, Konsmo og Roger Torsland (Skjerka kraftstasjon) Skjerka kraftstasj 10 per. Mov. Avg. (Skjerka kraftst) Mandalselva var kronisk sur før kalking, med høye konsentrasjoner 6,0 av labilt aluminium (LAl) og lave verdier for syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Dette førte til at vannkvaliteten i elva tidligere 5,5 var skadelig både for anadrom fisk og for innlandsfisk. Det kalkes nå i hovedelva og i sidevassdrag ved hjelp av doseringsanlegg samt 5,0 pH at det kalkes i innsjøer i nedbørfeltet. Det var en reduksjon i den totale kalkmengden i Mandalsvassdraget i begynnelsen av 2000- 4,5 tallet fra 8390 tonn i 2001 til 5541 tonn i 2003. I 2004 økte for- bruket med drøyt 10% i forhold til året før, vesentlig på grunn av 4,0 økte nedbørmengder. I 2005 var det igjen en nedgang da de ni 1996 1998 2000 2002 2004 2006 anleggene doserte 5739 tonn kalk. Figur 2.1. pH-utvikling i Mandalsvassdraget ved Skjerka kraftstasjon i Ukalket referansestasjon perioden 1996-2005. 10-punkts flytende middel (”moving average”) er Den ukalkede referansestasjonen i Mandalsvassdraget ligger inne angitt med tykk linje. Det er to lengre brudd i tidsserien (fra juni-97 til på Skjerka kraftstasjon. Prøvepunktet har variert noe i løpet av desember-99 samt høsten 2003) som skyldes ombygging på kraft- overvåkingsperioden, blant annet på grunn av ombygging på kraft- stasjonen. 99 Tabell 2.1 Middel-, min- og maksverdier for 2005. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 9 Skjerka kraftst. Mid 5,03 0,34 0 42 2,3 -3 Min 4,84 0,24 0 14 1,5 -11 Max 5,46 0,45 4 76 3,2 8 N121212121212 11 Sveindal (nedstr. dos.) Mid 6,07 1,17 22 15 3,1 Min 5,96 1,00 13 5 2,5 Max 6,20 1,42 27 26 4,8 N1212121212 13 Kosåna, utløp Mid 6,08 1,90 35 16 4,6 Min 5,54 1,27 9 5 3,1 Max 6,64 2,47 68 27 7,4 N1212121212 5 Bjelland (nedstr. dos.) Mid 6,25 1,56 33 13 3,3 Min 5,94 1,05 21 5 2,5 Max 6,65 2,84 74 22 5,1 N1212121212 11.1 Marnardal Mid 6,19 1,53 29 15 3,2 49 Min 5,95 1,15 20 5 2,6 36 Max 6,44 1,81 40 35 5,4 68 N161616161616 3 Høyeåna, utløp Mid 6,45 2,77 57 15 3,9 Min 6,19 2,17 27 4 3,0 Max 6,77 3,55 104 23 5,6 N1212121212 Anadrom strekning Verdiene fra den kontinuerlige overvåkingen ved Kjølemo (ned- Den anadrome strekningen i Mandalselva strekker seg helt opp til strøms Marnardal) i 2005 viste verdier på eller godt over pH-målet Kavfossen, like oppstrøms innløpet av Kosåna (Figur 1.1). Svikt (Figur 2.4). Det ble ikke registrert perioder hvor døgnmiddel-pH ved doseringsanleggene ved Smeland, Håverstad eller i Kosåna vil ved Kjølemo lå mer enn 0,1 pH-enhet under det fastsatte målet. På derfor kunne skade laks og sjøaure som oppholder seg på den 5-6 den annen side ble det registrert 107 døgn hvor pH i elva lå mer enn km lange strekningen mellom Kavfossen og Bjelland. Gjennom- 0,3 over målet. Dette skyldes for en stor del perioder med lav vann- snittlig kalsium-konsentrasjon nedstrøms Bjelland var 1,56 mg/L i føring og naturlig høy pH i tilrenningen, men i kortere perioder kan 2005, men med relativt stor variasjon i enkeltverdiene (1,1-2,8 det også ha forekommet overdosering. Det var tre lengre brudd i mg/L). pH-verdiene ved samme stasjon lå i intervallet 5,9-6,7 dette loggingen på grunn av problemer med vanninntaket: i januar- året, og bortsett fra desember-prøven (5,94) lå alle verdiene over februar, september-oktober og oktober-november (til sammen 102 fastsatt pH-mål.