Forhandlinger i Odelstinget nr. 35 2002 14. juni – Endr. i privathøyskoleloven 487 Møte fredag den 14. juni kl. 11.30 blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter for hver av de øvrige gruppene. President: Å got Valle Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer Dagsorden (nr. 36): av Regjeringen. 1. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne miteen om lov om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid om eksamensrett for og statstilskudd til private høy- på inntil 3 minutter. skoler – Det anses vedtatt. (Innst. O. nr. 71 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 69 (2001- 2002)) Arne Lyngstad (KrF) (ordfører for saken): Stortinget 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end- vedtok i fjor Kvalitetsreform av høyere utdanning. Den ringer i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme har bl.a. som mål å gi bedre studiekvalitet. Reformen sysselsetting skal gi institusjonene større frihet, men også mer ansvar (Innst. O. nr. 77 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 70 (2001- for strategisk styring og bedre ressursutnyttelse. 2002)) Odelstinget har tidligere i vår vedtatt endringer i uni- 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag frå versitets- og høyskoleloven for å følge opp Kvalitetsre- stortingsrepresentantane Sigvald Oppebøen Hansen, formen. Nå kommer også lovrevisjonen og et nytt navn Per Sandberg, Karin Andersen og Magnhild Meltveit på privathøyskoleloven som et ledd i den samme prosess. Kleppa om forslag til mellombels lov om overgangs- Stortinget har tidligere vedtatt å få en felles lov, og da- reglar i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under gens behandling er et skritt mot en harmonisering av lov- permittering givningen for høyere utdanning. (Innst. O. nr. 73 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:135 De private høyskolene hører naturlig hjemme i et hel- (2001-2002)) hetlig utdannings- og forskningssystem. Flertallet i ko- 4. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end- miteen mener det må sikres likeverd i behandlingen av ringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag og lov offentlige og private utdanningstilbud som oppfyller kla- 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjons- re kvalitetskrav. loven) Regjeringens forslag har i komitehøringen fått bred (Innst. O. nr. 75 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 63 (2001- tilslutning, og innstillingen til vedtak i dag er identisk 2002)) med deres forslag. Den viktigste endringen i Regjerin- 5. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om gens forslag er akkreditering av private høyskoler. Med lov om valg til fylkesting og kommunestyrer (valg- en slik ordning vil private høyskoler kunne få godkjen- loven) ning av institusjonen som sådan, og ikke bare godkjen- (Innst. O. nr. 81 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 45 (2001- ning av enkeltstudier som i dag. Kriteriene for akkredite- 2002) unntatt regler som spesielt gjelder valg til Stor- ring skal være de samme som for statlige institusjoner og tinget m.m.) gjennomføres av samme akkrediteringsorgan, NOKU. 6. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Flertallet mener et slikt system med institusjonsakkredi- forslag fra stortingsrepresentantene Inge Lønning og tering forenkler arbeidet med godkjenning av studier og Ågot Valle om endring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om gir institusjonene selv mer egenforvaltning innenfor kva- Stortingets ombudsmann for forvaltningen litetssikrede rammer fra akkrediteringsorganet. NOKU (Innst. O. nr. 78 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:140 kan også gi eksamensrett og statstilskudd for enkeltstudi- (2001-2002)) er. 7. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- Den andre viktige endringen gjelder lovfestede rettig- miteen om lov om endring i lov 18. desember 1981 heter og plikter for studentene ved private høyskoler. nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. Styret får nå ansvar for både ytre fysiske forhold og for (Innst. O. nr. 79 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 88 (2001- måten institusjonen organiserer sin undervisning og vei- 2002)) ledningstjeneste på. Hensikten med endringen er å sikre 8. Referat likhet med statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Et flertall mener det er positivt at studenter ved private høy- skoler nå får lovfestede rettigheter og plikter på linje med Sak nr. 1 statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Dette flertallet Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomi- avventer å gjøre gjeldende i privathøyskoleloven de nye teen om lov om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om ek- reglene i universitets- og høyskoleloven når det gjelder samensrett for og statstilskudd til private høyskoler studenters arbeidsmiljø m.m., men forutsetter at disse re- (Innst. O. nr. 71 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 69 (2001- glene følges opp av de private høyskolene. Inntil en ny 2002)) felles lov er på plass, legger flertallet, regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til grunn at de private Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og høyskolene følger opp intensjonene i bestemmelsene om forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden studentenes læringsmiljø, som Odelstinget vedtok i O 35 2001–2002 488 14. juni – Endr. i privathøyskoleloven 2002 Innst. O. nr. 58. Videre legger det samme flertall til at den også gjelder læringsmiljø og kvalitetssikringssys- grunn at et uavhengig tilsyn også fører tilsyn med stu- temer. dentenes læringsmiljø i de private høyskolene. Vi har gjennom arbeidet med kvalitetsreformen lagt Et mindretall i komiteen, Arbeiderpartiet og SV, øns- opp til at flere høyskoler skal utvikle seg til universitet. ker å øke de ansattes og studentenes representasjon i sty- Jeg tror at det er en fordel at vi nå hjemler i loven å be- rene for de private høyskolene. Et flertall, deriblant skytte betegnelsene universitet, vitenskapelige høyskoler Kristelig Folkeparti, mener en slik endring i loven bør og akkrediterte høyskoler. vurderes i en helhetlig sammenheng knyttet til forholdet Når det gjelder studentenes rettigheter og plikter, er mellom rettigheter og plikter for de private høyskolene. det vårt syn at studenter i private høyskoler skal ha de Det får Odelstinget anledning til når forslaget til felles samme rettigheter i institusjonsstyrene som studenter i lov for statlige og private høyskoler kommer til behand- offentlige høyskoler. Det innebærer at det skal velges to ling. Det er viktig å peke på at loven viderefører bestem- studentrepresentanter i høyskolestyrene. Vi ønsker vide- melsen om at eier har styringsmulighet for sin virksom- re at det offentlige skal oppnevne en styrerepresentant i het. alle de institusjonene som mottar statlig driftstilskudd. Under høringene i komiteen har de private høyskolene Jeg beklager at de borgerlige partiene ikke vil være uttrykt bekymring for at behandlingen i departementet av med på disse forslagene. Økt studentdemokrati er viktig, søknader om nye studietilbud skal trekke ut i tid. Flertal- og det er riktig; det er ikke et problem, slik regjeringspar- let i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener det tiene har fremstilt det. At det offentlige har innsyn og på- på bakgrunn av forskriftsendringene er mulig å effektivi- virkning i institusjonsstyrer der skattebetalernes penger sere saksbehandlingen, og ber departementet prioritere brukes, er for meg en selvfølge. Det synes som at disse privathøyskolesakene. Videre vil vi vise imøtekommen- partiene vektlegger andre hensyn mer enn tilsyn med het i forhold til søknader fra institusjoner med doktor- bruken av offentlige midler. grad når disse er innenfor godkjent fagområde. Dette er Arbeiderpartiet er med i det flertallet som ønsker at viktig for å sikre samtidig innføring av ny gradsstruktur i det også ved de private høyskolene skal være et uavhen- privat og offentlig sektor. Jeg vil be statsråden bekrefte at gig organ som fører tilsyn med studentenes læringsmiljø, departementet vil sette av nødvendige ressurser og utøve inntil den nye loven kommer. Vi forutsetter at inntil en smidighet slik at dette kan oppfylles. felles lov er på plass, vil høyskolene følge opp intensjo- Ellers foreslår Fremskrittspartiet at private høyskoler nene i bestemmelsene om studentenes læringsmiljø. som har rett til gradsutstedelse, eller som gir yrkesutdan- Private høyskoler er et supplement til det offentlige ning, blir institusjonsakkrediterte høyskoler. Kristelig utdanningssystemet. Det er vårt primære standpunkt. Det Folkeparti kan ikke støtte dette, fordi vi mener det vil er et viktig supplement, ja – særlig der det er behov for være galt å foregripe NOKUs arbeid med institusjonsak- økt kapasitet eller der offentlige institusjoner ikke dekker kreditering. En slik akkreditering må også gå inn institu- fagområdet. sjonsakkreditering. En slik akkreditering må også gå inn Fra mitt ståsted er det viktig å understreke at dette på høgskolenes kvalitetssystem og læringsmiljø, noe da- ikke betyr fullfinansiering av private tilbud. Det er fordi gens ordning med eksamensrett og gradstildeling ikke Arbeiderpartiet er opptatt av at det er de offentlige utdan- har tatt høyde for. ningsinstitusjonene som bærer ansvaret for høyere norsk Komiteen drøfter også prinsippene for finansiering av utdanning. Det er de offentlige høyskolene som er med private skoler. Det har ikke dannet seg noe samlet flertall på å gi hele landet tilbud i et desentralisert nettverk av for en spesiell modell. For Kristelig Folkepartis vedkom- universiteter og høyskoler. I en situasjon hvor vi har nok mende