Innst. 296 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:72 S (2014–2015) Innstilling frå utenriks- og forsvarskomiteen om Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid representantforslag frå stortingsrepresentantane Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv Liv Signe Navarsete, Kjersti Toppe, Trine Skei Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Grande, Sveinung Rotevatn, Bård Vegar Solhjell Skei Grande, og fra Sosialistisk Vens- og Karin Andersen om at Noreg skal arbeide for t r e p a r t i , B å r d V e g a r S o l h j e l l , viser til at eit forbod mot atomvåpen spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en av de alvorligste truslene mot vår felles sikkerhet. Det er tidligere inngått internasjonale traktater som forbyr Til Stortinget kjemiske og biologiske våpen, men ikke atomvåpen. Det vil være svært alvorlig hvis nye land trer inn i atommaktenes rekker eller hvis kjernevåpen havner i Bakgrunn terroristenes hender. Dette understreker at arbeidet med nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen I dokumentet vert følgjande forslag fremma: krever langsiktig innsats langs flere spor. K o m i - t e e n vil likevel understreke at Norge fortsatt må «1. Stortinget ber regjeringa arbeide for ein interna- være en aktiv pådriver i dette arbeidet. sjonal bindande avtale som forbyr atomvåpen. 2. Stortinget ber regjeringa fremme ei erklæring, eller eit løfte, tilsvarande det løftet Austerrike Komiteens medlemmer fra Høyre og gav etter den internasjonale konferansen i Wien i F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at dagens sikker- desember 2014 om å arbeide for å stigmatisere, hetspolitiske situasjon tydeliggjør hvorfor dette er forby og avskaffe atomvåpen, også kalla «The langsiktig arbeid. Austrian Pledge». 3. Stortinget ber regjeringa ta initiativ til og delta i K o m i t e e n viser til utenriksministerens brev til ei kjernegruppe av land som kan arbeide for eit komiteen av 22. april 2015, hvor han skriver: internasjonalt forbod mot atomvåpen.» «Regjeringen støtter målet om en verden uten atomvåpen. Dette er et mål Norge har sluttet seg til internasjonalt og er forpliktet av, både gjennom Ikke- Komiteens merknader spredningsavtalen (NPT) og gjennom NATO, senest ved NATOs toppmøtevedtak i 2014». Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Utenriksministeren skriver videre at «I spørsmål Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning føl- Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høy- ger Regjeringen samme hovedlinje som forrige re, Elin Rodum Agdestein, Regina regjering», kfr. Prop. 1 S (2013–2014) (UD) hvor Alexand rova, Sylvi Graham, Øyvind regjeringen Stoltenberg slår fast: Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, «Regjeringen vil arbeide aktivt for å fremme Per Sandberg og Christian Tybring- kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning på 2 Innst. 296 S – 2014–2015 grunnlag av NPT og avtalens handlingsplan fra til- tatene og kunnskapen fra Oslo-konferansen inn i synskonferansen i 2010. Vårt mål er en verden uten NPT-tilsynskonferansen i april/mai». atomvåpen». K o m i t e e n viser til at vårt medlemskap i NATO er av sentral betydning for norsk sikkerhet. På K o m i t e e n viser til at ikkespredningsavtalen NATOs toppmøte i Lisboa 2010 ble det vedtatt et nytt (NPT) i dag er det overordnede rammeverket for ned- og oppdatert strategisk konsept for alliansen, og i rustnings- og ikkespredningsarbeidet og hvor denne 2012 var det en gjennomgang av avskrekkings- og visjonen er forankret. NPT har tre pilarer: rett til sivil forsvarspolitikken. Dokumentene fra disse møtene bruk av atomkraft, forbud mot spredning av tekno- og slutterklæringen fra toppmøtet i Wales i 2014 fast- logi til våpenbruk, og atommaktenes plikt til nedrust- slår at NATO slutter opp om NPTs mål om en verden ning. Dersom den siste pilaren ikke følges opp, svek- uten kjernevåpen. kes også muligheten til å fremme de to første. K o m i t e e n viser til at i det oppdaterte strate- Arbeidet innenfor NPT-avtalen har vært utford- giske konseptet fra 2010 ble visjonen om en verden rende i lengre tid. Til tross for at kjernevåpenarsena- fri for kjernevåpen uttrykt på denne måten: lene globalt er redusert med 80 pst. siden den kalde krigen, eksisterer fortsatt 17 000 slike våpen globalt. «We are resolved to seek a safer world for all and to create the conditions for a world without nuclear Komiteens medlemmer fra Senter- weapons in accordance with the goals of the Nuclear partiet, Venstre og Sosialistisk Vens- Non-Prolifiration Treaty, in a way that promotes international stability, and is based on the principle of t r e p a r t i viser til denne mangelen på fremgang og undiminished security for all.» understreker at stater som ønsker fremgang innen internasjonal atomnedrustning, trenger et nytt verk- Samtidig legger det strategiske konseptet til tøy i tillegg til ikkespredningsavtalen og tilsynskon- grunn at NATO bygger sin avskrekkingsstrategi på feransen. kjernevåpen. Dette viser, etter k o m i t e e n s syn, at arbeidet K o m i t e e n viser til at Norge spilte en sentral for å virkeliggjøre visjonen om en verden fri for rolle i arbeidet med å få på plass en handlingsplan atomvåpen gjennom balanserte og gjensidige ned- ved siste revisjonskonferanse, hvor målet om en rustningsavtaler, er forankret i NATOs strategiske atomvåpenfri verden slås utvetydig fast. konsept. K o m i t e e n viser til at Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i 2013, Komiteens medlemmer fra Høyre og som regjeringen Stoltenberg II tok initiativet til, ga en Fremskrittspartiet påpeker at i en tid med nye ny innfallsvinkel og ny energi til arbeidet med atom- sikkerhetsutfordringer må Norge bidra til samhold og nedrustning. Det humanitære perspektivet har bidratt til at NATO forblir en aktiv og troverdig forsvars- til at nedrustningsspørsmålene drøftes mer inngående allianse. Så lenge det finnes atomvåpen i verden, vil enn tidligere. slike våpen også være en del av NATOs avskrek- kingsstrategi. Komiteens medlemmer fra Senter- partiet, Venstre og Sosialistisk Vens- Komiteens medlemmer fra Senter- t r e p a r t i viser til at over 155 land nå er med på ini- partiet, Venstre og Sosialistisk Vens- tiativet, og at Norge har vært med i en viktig gruppe t r e p a r t i viser til at det heller ikke finnes noen juri- av 16 land som har drevet arbeidet fremover, den diske hindringer for at Norge kan gå i bresjen for å få såkalte 16-landsgruppen. Disse medlemmer på plass et forbud mot atomvåpen. mener det er viktig at Norge, Mexico, Østerrike og andre land – som så langt har tatt ansvar og vært K o m i t e e n viser til at det er ulike synspunkter ledere i det humanitære initiativet – står sammen om på hvordan denne visjonen kan virkeliggjøres. Situa- å føre dette arbeidet videre. Vi legger til grunn at sjonen i de etablerte nedrustningsprosessene er kre- Norge vil fortsette samarbeidet med andre land innen vende og fastlåste. Nord-Korea og Iran har atompro- det humanitære initiativet, og ber i tillegg regjeringen grammer som gir grunn til betydelig bekymring. bidra til å danne en kjernegruppe som driver dette Risikoen for spredning til nye aktører er reell. arbeidet. Komiteens medlemmer fra Senter- K o m i t e e n viser til brev fra utenriksministeren partiet, Venstre og Sosialistisk Vens- hvor det påpekes at «Regjeringen har arbeidet aktivt t r e p a r t i viser til at arbeidet for et internasjonalt med å følge opp Oslo-konferansen om humanitære forbud mot atomvåpen i dag fremstår som den mest konsekvenser og de oppfølgende konferansenes fak- realistiske strategien for å virkeliggjøre visjonen om tabaserte tilnærming» og at «Norge vil bringe resul- en verden fri for atomvåpen. Når dette forslaget Innst. 296 S – 2014–2015 3 behandles, har 107 land allerede lovet å arbeide for å verifisere at nedrustning faktisk finner sted. Norge og forby atomvåpen. Dette løftet er tidligere kalt «Aust- Storbritannia har over flere år arbeidet med verifise- rian Pledge», men fra 18. mai 2015 er navnet endret ring av nedrustning og utviklet metoder for kontroll til «Humanitarian Pledge», fordi den har fått så bred av destruksjon av atomstridshoder. Dette samarbei- internasjonal støtte. Kunnskapen som er kommet det blir nå videreutviklet. K o m i t e e n peker på det frem gjennom det humanitære initiativet har vært unike ved at en kjernevåpenmakt sammen med en sentral i å løfte arbeidet med å få på plass et interna- ikke-kjernevåpenstat arbeider sammen om dette, som sjonalt forbud mot atomvåpen på agendaen. Arbeidet er av avgjørende betydning for et troverdig ramme- med å få på plass et forbud er en forlengelse av det verk. humanitære initiativet, og d isse medlemmer K o m i t e e n viser til høringen om representant- understreker viktigheten av at Norge opprettholder forslaget, hvor folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sin lederrolle i dette arbeidet. fra International Law and Policy Institute viste til at Disse medlemmer mener Norge skal slutte ulike folkerettslige instrumenter, som NPT, humani- seg til «Humanitarian Pledge», eller avgi en egen tærretten og internasjonal miljørett, på ulike måter erklæring med samme innhold, og dermed vise at vi innebærer at bruk av atomvåpen strider mot disse. vil arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvå- Ingen av disse innebærer imidlertid et spesifikt for- pen. Å slutte seg til dette løftet, eller å komme med bud mot atomvåpen, og overflødiggjør således ikke en tilsvarende erklæring, innebærer heller ingen krav et juridisk rammeverk som uttrykkelig forbyr atom- til NATO spesielt, og kan på ingen måte beskrives våpen, på linje med traktatene om kjemiske og biolo- som et forslag om ensidige tiltak.