VI I G Tidsskrift for norrør1 arl{eologi Bind XIX OSLO 1955 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: BJØRN HOUGEN JENS STOR1\l MUNCH I hoved kommisjon: J. '"'·CAPPELEN, OSLO Klisjeene fra A/S "Cliche". Oslo - Tryl<t i A. vV. Brøggers Bol<tryH:eri A/S, Oslo INNHOLD Side Wencke Slon1_ann: Haakon Shetelig (1877-1955) . V Povl Sin1_onsen: En dyrehoveddolk og andet nyt fra Karlebotn 1 Anders Hagen: Vognen. Et streiftog i bronsealderens kulturhistorie 9 Asbjørn E. Herteig: Gilefunnene på Østre Toten. 49 Asbjørn E. Herteig: Er folkevandringstidens ekspansjon i Rogaland båret av i1u1vandrere eller er den et indre anliggende ? . • . 73 Aslak Liestøl: Spjutsodden frå Kvikne i Gudbrandsdalen . 89 M. ]. Arta1nonov: Khazar-festningen Sarl~el . 99 Bernt C. Lange: Østnorske grav1nonumenter fra tidlig n1_iddelalder 121 Carsten Svarstad: Nordiske arkeologmedaljer . 147 Wencke Slon1_a1111: Norsk Arkeologisk litteratur 1953-55 . 157 Norsk Arkeologisk Selskap. Styrets årsberetning og regnskap 1954 165 31 Norsk Arkeologisk Selskap. Medlemsfortegnelse pr. /1o 1955 .... 171 Stinius Fredriksen sculpt. 1938 HAAKON SHETELIG 1877-1955 en 22. juli 1955 døde professor Haakon Shetelig i Bergen 78 år D gammel. Dermed er en av de betydeligste norske arkeologer gått bort. Haakon Shetelig var født i Oslo 25. juni 1877. Han studerte arkeologi under professor Oluf Rygh og under den store svenske banebryter i faget, riksantikvar Oscar Montelius. Disse to lærere har begge på hver sin måte preget ham for alltid, Rygh med sin historiske og språkhistoriske viten og interesse, Montelius ved sine store kunnskaper i all arkeologi, sin metodikk og sin glede ved å undervise. Shetelig har selv fortalt hvordan han som ganske ungt menneske kon1. til Stockholm og ble mottatt med åpne armer av den verdensberømte Montelius, og hvordan de natt etter natt gikk opp og ned i Gamla Staden og på broene og diskuterte arkeologi »som jeg allerede skulle ha kunnet noe<<. En av Sheteligs største gleder i de siste år var Montelius-medaljen, som han fikk da den første gang ble utdelt i 1952. I 1901 ble Shetelig utnevnt til konservator og bestyrer av den historisk-antikvariske avdeling av Bergens Museum. I 1907 tok han sin doktorgrad. I 1914 ble professortittelen knyttet til hans stilling, og fra 1938 til han tok avskjed i 1942 var han også direktør for Bergens Museum. Selv on1. det ville gi et godt innblikk i hans store betydning for Bergens kulturliv i det halve århundre han virket der, så vil en oppregning av alle hans tillitsverv her føre for langt. Nevnes må bare at han var en av stifterne av Norsk Arkeologisk Selskap og satt i styret i n1.ange år, fra 1945 til 1949 som visepreses. V Som bestyrer av et stort arkeologisk 1nuseun1 ble Sheteligs tid n1est opptatt med alle de daglige gjøremål her, og arbeid, son1 nå blir utført av dyktige kontorfolk, tegnere og assistenter, måtte han selv gjøre. Først i 1921 fikk han en fast an1anuensis son1 også var arkeolog. Den nøyaktige gjennomgang av 1naterialet han slik ble tvunget til i unge år satte dype spor i hans virksomhet og 111erkes overalt i hans skrifter. Fra 1905 kom så de økete byrder fredningsloven la på arkeologene. Bergens Museum ble et hovedn1useun1 for Vest-Norge og utallige inspeksjonsreiser og utgravninger gav ham grundig kjennskap til natur og folk. Samtidig øket samlingene voldson1t, lokalene ble for sn1å og i 1927 hadde han den store glede å kunne åpne sitt n1useun1 i en ny, moderne bygning med mer plass og bedre arbeidsvilkår enn før. Det er på bakgrunn av dette daglige arbeid, som alltid var der, 1nan må se Sheteligs produksjon, son1 virker så imponerende fordi den spenner så vidt. Fra Larissa og Bømlo til Damsgård og Katalonia, fra Holberg og Baudela:rc til Munthe og Vigeland, fra folkekunst på Vestlandet til Kinas bronsealder, og første bind av Det norske Folks Liv og Historie, alt synes han å ha maktet. Hva enten det er den tyngste arkeologi eller det lille personlige og populære skrift: Hva Norges Jord Gjemmer, alt er det skrevet i hans presise, klare språk, tilsynelatende lett og ubesværet, men i virkeligheten gjennomtenkt, sobert og soignert. Det var jernalderen som fren1for noen periode skulle bli den han ofret mest arbeid på. Hans første oppgave i Bergen ble riktignok grav­ ning av en av steinaldersboplassene på Bømlo. Og på Bøn1lo kom han til å fortsette å grave n1ed enkelte avbrudd helt frem til krigen i 1940. Det var hans tanke å bearbeide det store materiale da han gikk av med pensjon bare 65 år gan1mel. Men hans forvisning fra Bergen i 1943 stoppet planen, og disse umåtelig viktige verksteds- og boplassfunn med selve steinbruddet liggende på en holme langt til havs er ennå upublisert. Han gravet og publiserte funnene fra helleren ved Ruskeneset like utenfor Bergen, der man for første gang så et steinaldersnllljø fortsette inn i VI bronsealderen, et miljø preget av den blanding av jakt, fiske og jord­ bruk som vi nå anser som typisk for vestnorsk yngre steinalder og bronsealder. Som den første skrev han en samlet oversikt over Norges steinalder, Primitive Tider i Norge (1922), standardverket som stod alene til 1945. Men til tross for hans store imlSats for stein- og bronsealder­ forskningen var og ble jernalderen viktigst for ham. Hans store verk om Vestlandske Graver fra Jernalderen (1912), son1_ også har en gjennom­ gang av funn og gravskikk fra andre deler av Norge og Norden, er stadig hovedoversikten over jernalderen, og hans dateringer basert dels på stilhistorie, dels på studiet av samlete gravfunn, er stort sett ennå de gjeldende. Han førte inn historiske og kulturhistoriske synspunkter ved siden av de rent arkeologiske. Runer og stedsnavn var for ham viktige deler av vårt materiale fra fortiden. Alt i 1909 utgav han sitt første arbeid sammen med professor Magnus Olsen, og innledet da et nært og fruktbart samarbeid som skulle fortsette helt til det siste. Særlig på ett område var Sheteligs arbeider helt banebrytende. Som søm1 av en skipskaptein hadde han et klart blikk for sjøen og båtens betydning også i oldtiden. I en lang rekke verker la han grunnen for all senere båtforskning, både når det gjelder det bygningstekniske og det kulturhistoriske. Etter sin gjennomgang av Oseberg- og Gokstad­ skipene i første bind av det store Osebergverket (1917) og sin oversikt over norske båtgraver samn1_esteds, tok han for seg de andre viktige skipsfunn fra Nordens jernalder, Tuneskipet, Kvalsundbåten og Nydam­ båten. En syntese av sitt syn på norsk skipsfart i forhistorien skrev han i 1938, Et Større Norge, Norsk Kulturhistorie bd. L Sin forvisning til Oslo i årene 1943-45 brukte han bl. a. til atter å gå igjennom Gokstad­ skipet sammen med ingeniør Fr. Johannessen. I Vikingeskipene, deres Forløpere og Etterfølgere, som han utgav sammen med professor A. W. Brøgger (1950), får vi hans resultater herfra. Han hadde alltid en dyp forståelse av utlandets, særlig Vest-Europas betydning for Norge i forhistorien og også av Norges betydning utad. VII Hans første skrift var en avisartikkel: Lidt on1. Europas Ældste Beboere (1897) og hans siste var: The Norse Style of Ornamentation in the Viking Settlements (1954). På engelsk utgav han sin doktorgrads-avhandling, og sammen med språkforskeren Hjalmar Falk den eneste eksisterende håndbok i skandinavisk arkeologi. Mange av hans arbeider, særlig de om vikingetiden, er også trykt i England. Og som den første nordiske arkeolog skrev han i Viking 1940 om Sutton Hoo-furu1.et, eventyret i angelsaksisk arkeologi, utgravd i 1939. Bedre eru1. de fleste var han kvalifisert til å gjøre dette fordi hans navn alltid vil være knyttet til eventyret i norsk arkeologi, Osebergfunnet. På oppfordring av professor Gabriel Gustafson ble han dennes nærn1este n1.edarbeider ved undersøkelsen av skipshaugen på Oseberg i 1904. Under Gustafsons hyppige fravær hadde han den daglige ledelse, og han gjennomførte dem1e vanskelige og merkelige oppgave på en 1nåte son1. oppfyller selv de strengeste n1.oderne krav. Dag for dag så han tingene ko1nn1.e fre1n, og meget av det som for oss nå er klart og selvfølgelig, 1nåtte han ta standpunkt til uten straks å kuru1.e se hvor det hørte hjen1.me. Hans skisser, planer og fotografier utgjør en viktig del av fD:nnet, og Brøggers tolkning av f. eks. haugbrottet bygger for en stor del på den1.. Grunnleggende er også hans publikasjoner av funnet, dels bd. I om Graven, Skibet og Norske Baatgraver, særlig bd. nr, Vestfoldskolen (1920). Etter en grundig analyse· av all ornan1.entikk i funnet, setter han denne i relasjon til andre funn og andre stiler fra vikingetiden i Vestfold, i Norge, i Norden og i Europa. Med fast hånd trekker han til sist opp hele stilutviklingen fra romertiden til middelalderen. I en rekke særpublikasjoner, utkomn1.et både før og etter Oseberg nr, har han ytterligere belyst og utdypet sitt syn på de stilhistoriske, kunstneriske og kronologiske spørsmål, men det er dette bindet som er det viktigste fra norsk side om disse problen1.ene. Ingen arkeolog kan noensinne kon1.n1.e utenon1. det. Her viser Haakon Shetelig sin faste n1.etode, som tok alle sider av et spørsn1.ål opp til overveielse og aldri lot seg drive til ytterligheter hverken i typologi, estetikk eller i de lange kulturhistoriske VIII linjer. Hans sikre tak på historien og hans dyptgående kjennskap til kunsten og kunstneren kommer intetsteds bedre fren'l enn her. Og sist, n'len ikke minst, der viser han best sine evner son'l stilist. Lett og elegant er boken skrevet i et konsist språk, uten et overflødig ord som kan gjøre tanken uklar eller usikker. Sitt virke som professor og lærer tok Haakon Shetelig 1neget alvorlig. De fleste norske arkeologer som begynte å studere før 1940, har i kortere eller lengre tid vært under hans ledelse.