Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven 1 Trygve Hesthagen 2 Norsk institutt for vannforskning 1 Norsk institutt for naturforskning 2 NINA Rapport 665 Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser. - NINA Rapport 665. 115 s. NIVA Rapport 12/001. Trondheim, juni 2012 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2249-5 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Elisabet Forsgren (sign) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Aust-Agder KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Dag Matzow FORSIDEBILDE Fiskearter som har blitt innført til Aust-Agder. Tegninger av Eldar Olderøien NØKKELORD Aust-Agder Ferskvannsfisk Fremmede fiskearter Effekter KEY WORDS Aust-Agder county Freshwater fishes Non-native species Invasive species Interactions KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Rapport 665 Sammendrag Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser. - NINA Rapport 665. 115 s. NIVA Rapport 12/001. Rapporten omhandler forekomsten av fremmede fiskearter i elver og innsjøer Aust-Agder. Dette omfatter både arter med (i) naturlig utbredelse i andre deler av landet, og med sekundærspredning til Aust-Agder, og (ii) fremmede arter for Norge som enten har blitt utsatt i eller blitt spredt til Aust-Agder. De to gruppene omfatter disse artene: (i) gjedde, ørekyte, sørv, vederbuk (gullvederbuk) og karuss, (ii) suter, regnlaue, gullfisk, karpe, bekkerøye og regnbue- aure. Målsetningen med prosjektet er å etablere status for forekomsten av fremmede fiskearter Aust-Agder, identifisere spredningsveier og viktige vektorer for spredningen. Videre blir det gitt en vurdering av hvilke konsekvenser de fremmede artene har på stedegne fiskearter, samt faren for videre spredning. Alle disse fremmede fiskeartene, med unntak av regnbueaure, har etablert selvreproduserende bestander i Aust-Agder. Disse fiskeartene har alle blitt spredt eller satt ut av mennesker. Suter har størst utbredelse blant de fremmede fiskeartene i Aust-Agder, og er påvist i 91 lokaliteter. Den er mest vanlig i nedre deler av Arendal- og Nidelvvassdraget, i området mellom Arendal/Froland og Risør/Gjerstad. Sørv og gjedde er påvist i henholdsvis 47 og 52 lokaliteter. Videre er det registrert ørekyte i 25 lokaliteter i Otravassdraget (ned til Byglandsfjorden), etter spredning fra høyereliggende innsjøer i Telemark. Det er påvist 17 bestander av karuss. Gullvederbuk, regnlaue, karpe og gullfisk er kun registrert i til sammen åtte lokaliteter. Bekkerøye er nå i sterk tilbakegang etter at utsettingene ble stoppet i 2005, og det er nå kun et fåtall reproduserende bestander. Bekkerøya er også utsatt for konkurranse fra aure etter hvert som den øker i antall pga. bedre vannkvalitet. Det foreligger liten dokumentasjon av de økologiske effektene av spredningen av fremmede fiskearter. Det er imidlertid ikke tvil om at de i mange tilfeller fortrenger stedegne fiskearter gjennom konkurranse om plass og næring. Suter, som er vanligste blant fremmede fiskearter i Aust-Agder, har trolig en relativt liten økologisk effekt på stedegne fiskearter. Sørv og gjedde utgjør pr. idag den største trusselen mot stedegne fiskearter i fylket. Ørekyte har en klar negativ effekt på aure i grunne innsjøer. Bekkerøya reproduserer nå trolig i relativt få lokaliteter, og den er følgelig ingen særlig trussel mot stedegne fiskearter. Gullvederbuk, regnlaue, karpe og gullfisk finnes kun i få lokaliteter, og er derfor en liten trussel mot stedegne fiskebestander. De fleste innsjøer i Aust-Agder representerer særpregede økosystemer, med forekomst av få arter. Innførselen av fremmede fiskearter innebærer en irreversibel prosess, med permanente økosystemendringer. I rapporten pekes det på behovet for at det umiddelbart blir satt inn effektive tiltak for å stoppe videre spredning av disse fiskeartene i Aust-Agder. Problemet har eskalert de senere år, og dersom ikke tiltak blir satt inn snarest vil mange stedegne fiskebestander bli ødelagt. Det er derfor helt avgjørende at det raskt blir satt inn en kraftig samordning av innsatsen for å komme denne type miljøkriminalitet til livs. Dette kan oppsummeres i seks punkter: (i) En effektiv og god lovgivning for å hindre og motvirke ytterligere spredning. Dette bør bl.a. omfatte forbud mot import av akvariefisk som kan overleve i norsk natur, forbud mot oppbevaring og transport av levende fisk uten spesiell tillatelse (for å unngå spredning av fremmede arter i samband med at den blir brukt som agn), (ii) mer aktivt informasjonsarbeid som bør utarbeides i samarbeid og dialog med sportsfiskernes interesseorganisasjoner. Spesielt fokus på utenlandske fiskere, (iii) mer omfattende oppsyn, spesielt i områder med mye turister, (iv) kraftige bøter for de som ikke overholder lover og regler, (v) opprettelse av en stilling på nasjonalt nivå som koordinerer arbeidet med tiltak mot spredning av fremmede fiskearter, og (vi) etablere en beredskapsplan for fjerning av fremmede fiskearter fra områder som en antar vil få store negative effekter. 3 NINA Rapport 665 Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Jon Lilletuns vei 3, 4879 Grimstad, e- post: [email protected] Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5685, Sluppen, 7495 Trondheim, e-post: [email protected] 4 NINA Rapport 665 Abstract Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. The occurrence of non-native freshwater fishes in Aust- Agder county, southernmost Norway. – NINA Report 665. 115 pp. NIVA Report 12/001. 104 pp. This report presents the occurrence and distribution of non-native freshwater fishes in Aust- Agder county in southernmost Norway. This includes both (i) non-native species to Norway and (ii) species that have been introduced from other areas of Norway. These two groups of fish include six and five species, respectively: (i) tench (Tinca tinca), goldfish (Carassius auratus), sunbleak (Leucaspius delineates), common carp (Cyprinus carpio), brook trout (Salvelinus fontinalis), rainbow trout (Oncorhynchus mykiss), and (ii) pike (Esox lucius), European minnow (Phoxinus phoxinus), rudd (Scardinius erythrophthalmus), ide (Leucius idus) and Crucian carp (Carassius carassius). All these species have now established self-sustaining populations, except for rainbow trout. Tench was first introduced in the early 1800s, probably between 1810-1820, and is now found in 91 lakes. Goldfish is found in one small pond only, introduced a few years ago. Sunbleak was probably introduced in the late 1990s, and their distribution is limited to three small lakes in one watershed. Common carp was first introduced to Aust-Agder in about 1815. However, later it went extinct. A new introduction took place in one lake in 1991, with secondary spreading to two other lakes further downstream. The acid-tolerant brook trout was introduced into a large number of acidified lakes after brown trout was wiped out by acid water. The stockings with brook trout occurred mainly during the 1970s to 1990s. However, in 2005 new legislation made the release of this species illegal. Self-sustaining populations probably now exists in less than 30 sites. Stocking of rainbow trout has never been intense, and no self- sustaining populations have probably occurred. Pike was first introduced into Aust-Agder county in the mid 1700s, and is now found in 50 lakes and two rivers. The distribution of European minnow is limited to the Otra watershed